Skilnad mellom versjonar av «Uppnorskingsordlista»
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→S) |
Inkje endringssamandrag |
||
| Line 8: | Line 8: | ||
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak | *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak | ||
*'''[[adverb]]''' [[medord]] | *'''[[adverb]]''' [[medord]] | ||
*'''[[affiks]]''' [[åtfeste]] | |||
*'''[[akkusativ]]''' [[underfall]] | *'''[[akkusativ]]''' [[underfall]] | ||
*'''aktiv''' vyrk, verksam – '''aktivere''' slå på | *'''aktiv''' vyrk, verksam – '''aktivere''' slå på | ||
| Line 32: | Line 33: | ||
*'''case''' dømesoga, tilfelle | *'''case''' dømesoga, tilfelle | ||
*'''catering''' matstell(ing) – ''caterer'' matstellar | *'''catering''' matstell(ing) – ''caterer'' matstellar | ||
*'''[[cirkumfiks]]''' [[umfeste]] | |||
=== D === | === D === | ||
| Line 66: | Line 68: | ||
*'''induksjon''' losing, utløysing; ikveikjing; | *'''induksjon''' losing, utløysing; ikveikjing; | ||
*'''indusere''' losa, løysa ut; kveikja i; | *'''indusere''' losa, løysa ut; kveikja i; | ||
*'''[[infiks]]''' [[innfeste]] | |||
*'''[[infinitiv]]''' [[nemneform]] | *'''[[infinitiv]]''' [[nemneform]] | ||
*'''informasjon''' visende, vitring – '''informere''' vitra, gjeva visende; ''verte informert'' vitrast, få visende | *'''informasjon''' visende, vitring – '''informere''' vitra, gjeva visende; ''verte informert'' vitrast, få visende | ||
| Line 73: | Line 76: | ||
*'''integrere''' lema inn, samordna; sameigna (''matematikk'') – '''integrerbar''' sameigen | *'''integrere''' lema inn, samordna; sameigna (''matematikk'') – '''integrerbar''' sameigen | ||
*'''interessant''' forvitneleg – '''interesse''': forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; '''interessert''': forviten, ansug; ''vere interessert'': (au) forvitnast, ansa | *'''interessant''' forvitneleg – '''interesse''': forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; '''interessert''': forviten, ansug; ''vere interessert'': (au) forvitnast, ansa | ||
*'''[[interfiks]]''' [[millomfeste]] | |||
*'''[[interjeksjon]]''' [[ropeord]] | *'''[[interjeksjon]]''' [[ropeord]] | ||
*'''interoperere''' samverka | *'''interoperere''' samverka | ||
| Line 120: | Line 124: | ||
*'''potensial''' moge (ò) – '''potensiell''' mogeleg | *'''potensial''' moge (ò) – '''potensiell''' mogeleg | ||
*'''praktisk''' hendig, lettvinn | *'''praktisk''' hendig, lettvinn | ||
*'''[[prefiks]]''' [[fyrefeste]] | |||
*'''[[preposisjon]]''' [[styreord]]; framlegg | *'''[[preposisjon]]''' [[styreord]]; framlegg | ||
*'''[[presens]]''' [[notid]] | *'''[[presens]]''' [[notid]] | ||
| Line 149: | Line 154: | ||
*'''substans''' to | *'''substans''' to | ||
*'''[[substantiv]]''' [[namnord]] | *'''[[substantiv]]''' [[namnord]] | ||
*'''[[suffiks]]''' [[etterfeste]] | |||
*'''synergi''' samdrag | *'''synergi''' samdrag | ||
*'''[[syntaks]]''' [[setningslæra]], setningsbygnad | *'''[[syntaks]]''' [[setningslæra]], setningsbygnad | ||
Versjonen frå 25. mai 2010 kl. 12:40
Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i høgnorsk, men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Avløysarar eller umsetjingar for norskdanske ord (bokmålsord) finn du i ei eigi norskdansk-høgnorsk ordlista. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi dataordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- adjektiv lagord
- adresse tilskrift; stad
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- adverb medord
- affiks åtfeste
- akkusativ underfall
- aktiv vyrk, verksam – aktivere slå på
- arrangement tilskiping
- arrangere skipa til
- arrangør tilskipar
- artikkel kjenneord; stykke, teig; vara
- assosiativ (tanke)sambindande
- assosiere sambinda, knyta saman/til
- autodidakt sjølvlærd
- automatisk sjølvverkande, ubede, sjølvbede
- autonym sjølvnemne
B
- balanse jamvekt – balansert jamvektig
- basere tyfta
- basis tuft
- bilabial tvilippeljod
- biograf livsskildrar – biografi livsskildring – biografisk livsskildrande
- budsjett fyrelegg
C
- carport bilskur
- case dømesoga, tilfelle
- catering matstell(ing) – caterer matstellar
- cirkumfiks umfeste
D
- dativ sidefall
- definere gjera skilgrein på, skilgreina, avgrensa – definisjon skilgrein, avgrensing
- derivere avleida; skileigna (matematikk) – deriverbar skileigen – derivert (ei) skilått
- detaljert noggrann, grannsam
- direkte beinveges, bein(t)
- doble tviauka – dobling tviauke
E
- effekt verknad
- effektiv fljot; verksam, dugande; røynleg
- eksempel døme
- eksemplar næme (bok-)
- eventuell mogeleg – Siste sak: eventuelt Siste sak: ymist – eventuelt (medord) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld
F
- feedback atterverknad; tiltolor, att(er)tòlor
- fonem skilljod
- funksjon verkende
- funksjonalitet verkan (eit)
G
I
- imperativ bjodemåte
- indikativ forteljemåte
- indikasjon peik, ymt
- indikator visar, mælar, varslar; teikn
- indirekte umveges
- induksjon losing, utløysing; ikveikjing;
- indusere losa, løysa ut; kveikja i;
- infiks innfeste
- infinitiv nemneform
- informasjon visende, vitring – informere vitra, gjeva visende; verte informert vitrast, få visende
- inkludere femna, hava/taka med
- inkonsekvent fylgjerang, ugjenomførd
- integral (ei) samått (matematikk)
- integrere lema inn, samordna; sameigna (matematikk) – integrerbar sameigen
- interessant forvitneleg – interesse: forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; interessert: forviten, ansug; vere interessert: (au) forvitnast, ansa
- interfiks millomfeste
- interjeksjon ropeord
- interoperere samverka
- intervall bìl
- intervju spurdage, utspyrjing – intervjue spyrja ut, spyrjast med
J
- jubilé, jubileum år(e)målsdag, årsdag
- jubilere høgtida
K
- klima vêrlag
- konjunksjon bindeord
- kompatibel samhøv, som høver saman – kompatibilitet samhøve
- konsekvent fylgjerett, gjenomførd
- konsistent fylgjestreng
- konsonant medljod
- koordinere samordna
- kopi avrìt – kopiere rìta (skriva, teikna) av
- korrespondanse brevskifte; samstavnad
L
- litteratur lesnad, lester, bokheim
- litterær bokleg
- logisk tankerett
M
- median midlung
- minaret bønetorn
- modus segjemåte (mål); stoda, verkan, verkemåte; luna
- multi- mang- – multifunksjon(alitet) mangverkan
N
O
- optimisme bjartsyn optimistisk bjartsynt
P
- perfektum ferdug notid
- periode bìl
- perspektiv syn, utsyn, synsleite
- pessimisme svartsyn pessimistisk svartsynt
- pisk svipa
- plakat uppslag
- plante vokster
- potensial moge (ò) – potensiell mogeleg
- praktisk hendig, lettvinn
- prefiks fyrefeste
- preposisjon styreord; framlegg
- presens notid
- presentere leggja fram
- preteritum fyrrtid
- privat sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – mi private bok boki sjølvs-mi – dei fann seg ein privat stad dei fann seg ein stad sjølvs-sin
- proaktiv fyrevyrk
- problem vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – problematisk vand, vanskeleg – uproblematisk vandelaus, uvand
- pronomen varaord
R
- realistisk røyndelik (utsjånad)
- realitet røynd
- redusere minska
- reell røynleg
- referat upprìt
- relevant saksvarande
- resultat fylgja, utkoma
S
- sandhi samlæte
- selektiv utveljande, koraviss, koravand
- sibilant kvisleljod
- signifikant sætande
- situasjon stoda
- skjema fyrerit
- spesiell serleg, viss, serskild, ser-
- spesifikk serskild, sereigen
- substans to
- substantiv namnord
- suffiks etterfeste
- synergi samdrag
- syntaks setningslæra, setningsbygnad
T
- taksere verdsetja
- takst verddage
- tendens tilvik, tildriv; ha ein tendens til = halla mot