Norskdansk-høgnorsk ordlista

From Mållekken
Jump to: navigation, search

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

  • aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake
  • abbor åborr
  • abild apal (apall, apald)
  • ablegøyer løgje, skjemt, gaman
  • adamseple barkeknut, barkekyle
  • adferd framferd, åtferd
  • adgang tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke
  • adlyde lyda
  • adkomst åtkjøme, åtkoma
  • adressere a– et problem taka tak i ei sak
  • adskille skilja (åt)
  • adskillelse (åt)skilnad
  • adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
  • advare åtvara
  • advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
  • aftenbønn kveldsbøn
  • aftenrøde kveldsròde
  • aftne kvelda, kveldast
  • aksel oksl, herd; aksul (aksling), (hjul)ås
  • aksjeselskap n. lutlag n.
  • akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
  • aktelse vyrdnad, age, undøme
  • aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. -het aktsemd, varsemd
  • aktsom aktsam; varsam
  • aktsomhet aktsemd; varsemd
  • aktverdig aktande, vyrdande, skila
  • albue olboge
  • aldeles heilt, radt, reint
  • aldrende aldrug, tilkomen
  • alen aln
  • alene åleine, einsaman; einast
  • alkoholholdig alkoholkjend
  • allehånde adj. allslags
  • allerede alt
  • allesteds allstad, alle stader
  • allfarvei ålmannveg
  • allikevel likevel
  • allmenn ålmenn
  • allmennhet ålmenta
  • allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. -het i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
  • allmisse sælegåva
  • allmue ålmuge
  • alltid stødt, jamt
  • altan utsval
  • alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
  • alvorlig ålvorsam
  • an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
  • anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
  • anbefalelsesverdig tilrådeleg
  • anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
  • anbefalingsbrev fyremælingsbrev
  • anbetro
  • anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til). -lse m.
  • angbrystig tungbrjosta
  • anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod. -s|betingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?). -s|frist tilbodsfrest. -s|giver tilbodsgjevar. -s|innbydelse. -s|konkurranse
  • anbyder
  • andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
  • andaktsbok bønebok
  • andektig gaumsam, høgtidsam
  • andel lùt, part, del
  • andelsbedrift
  • andelsdrift lutdrift
  • andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
  • andra søkja
  • andragende søknad
  • andrik stegg
  • ane (te). -lse m. fyresviv
  • aner pl.
  • anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
  • anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
  • anfall åtak, rid
  • anfalle taka på
  • anfekte (et) røyna, søkja på. -lse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
  • anføre (te) leida.
  • anfører (her)førar
  • anførsel merknad; herming, hermeteikn. -stegn hermeteikn
  • angi (-ga) segja frå, til. -veri n. tysting. -velig
  • angrep åtak
  • angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna. -r m. åtakar
  • angst m. sut, otte, hugverk
  • angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. -ende når det gjeld
  • anhang
  • anheng
  • anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
  • ankel m. okla, okleled
  • anker n. anker, ankar, akker; dregg
  • anklage saka, skulda
  • anklage m. klaga, klagemål, skulding
  • anklager
  • ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
  • ankomst m. tilkoma, framkoma
  • anledning høve, tilføre, grunn
  • anlegg givnad; bygg. -s|virksomhet byggjeverksemd
  • anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
  • anlegger
  • anliggende n. sak, ærend, målemne
  • anløp landing
  • anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
  • anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
  • anmasse (seg) leggja under seg. -lse m. ovmod. -nde ovmodig
  • anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). -lse m. (politi)melding; bokmelding
  • anmerke merkja
  • anmerkning merknad
  • anmode beda, spyrja
  • anmodning fyrespurnad
  • annamme (et) taka i mot
  • annerledes onnorleîs
  • annonse lysing
  • anordne
  • anordning m. tilskipnad
  • anprise (te) råda til
  • anretning m. tilreiding
  • anrette
  • anrop n. (til)rop; (upp)ringjing -e (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
  • ansats
  • ansatt tilsett
  • anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt. -lig. -lse m. vyrdnad, umdøme
  • ansette (-satte) setja inn, til
  • ansettelse tilsetjing
  • ansiennitet tenestalder
  • ansig
  • ansikt n. andlit, åsyn, syn. -s|trekk n. andlitsdrag
  • anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. -lse m. kjøp, åhending (mots. avhending)
  • anskrevet
  • anskuelig (å)skodande
  • anskueliggjøre
  • anskuelse m. syn, tokke
  • anslag n. åtak; råd, etling
  • anslagsvis um lag
  • anspenne
  • anspore (et) eggja, støra
  • anstalt m. heim, institusjon
  • anstand
  • anstendig sømeleg
  • anstendighet sømd
  • anstifte (et) valda. -r valdar
  • anstille (te) skapa til, laga
  • anstrenge – seg nøyta seg
  • anstrengelse krafttak, slit, strev
  • anstregende slitsam, mødesam
  • anstrengt
  • anstrøk svip, dåm
  • anstøt
  • anstøtelig
  • ansvar andsvar. -lig andsvarleg. -lighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). -lighetslov andsvarsskyldnadlov
  • ansøke søkja
  • ansøkning søknad
  • ansøker søkjar
  • anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. -lig truleg, likleg. -lse m. gissing; fyresetnad; godtaking
  • antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
  • antaste
  • antegnelse merknad
  • antenne tenda, kveikja
  • antennelse tending
  • antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
  • antydning ymt
  • anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
  • 'anvendelse nytta, bruk. -s|områdebruksumråde
  • anvise visa (til), syna
  • anvisning tilvising
  • arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
  • arbeidsfordeling
  • arbeidsledig arbeidslaus
  • arbeidsledighetstrygd
  • arbeidsløshet arbeidsløysa
  • arbeidsom trottug, arbeidsam
  • arbeidsomhet arbeidstrott
  • arbeidstillatelse arbeidsløyve
  • armod n. vesaldom
  • arilds tid aralds tid, alders tid
  • arne m. åre, gruva
  • arr n. ær
  • arrig illsinna
  • arrighet illska, illsinne
  • artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
  • arv m. arv m., erve n. -e (et) erva, få i arv. -elig ervelig. -estoff n. erveto. -esynd m. ervesynd
  • arve erva – arvestoff erveto
  • aske m. oska
  • assortert
  • attrå m. trå, tilhug
  • avbestille avtinga
  • avbestilling avtinging
  • avbetaling avdrag
  • avbilding
  • avbud
  • avbryte
  • avdeling deild
  • avdød avliden, dåen
  • avfatte
  • avfinne (seg) greida seg med
  • avfeldig sliten
  • avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
  • avgjøre gjera av
  • avgjørelse avgjerd
  • avgrunn ovdjup, botnarløysa
  • avhandling
  • avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter.
  • avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
  • avhengighetStå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
  • avhjelpeavhjelpende tiltak hjelperåd
  • avholdenhet fråhald
  • avkastning avdrått
  • avkok
  • avkom avkjøme
  • avkrefte veikja
  • avlegge
  • avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
  • avlukke kot
  • avlyd ljodsprang
  • avløp utlaup, avlaup
  • avmakt ørmekt f., maktløysa
  • avmagres magrast, skrinnast
  • avmålt avmælt
  • avpasse avmåta
  • avreise avreis, avferd
  • avriss avrit
  • avrunde runda av
  • avsats avset.
  • avsender sendar
  • avsetning avsetnad
  • avsette setja av; selja
  • avsindig galen, rasande, vitlaus
  • avskaffe skipa av
  • avskjed avskil
  • avskjedige gjeva avskil, segja upp
  • avskrekke skræma
  • avskrekkende avskræmeleg
  • avskygning
  • avslutte enda
  • avsmak
  • avsnitt
  • avsondre
  • avsperre stengja
  • avstand fråstand
  • avstedkomme
  • avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
  • avstemming røysting; (til)-måting osb.
  • avstikkende
  • avstraffelse refsing, straffing
  • avstumpe nuva, styva
  • avstøpning avstøyping
  • avstå
  • avståelese
  • avta taka av; minka
  • avveie vega mot, måta til
  • avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
  • avvenne venja av
  • avverge hindra
  • avveksla skifta, byta
  • avvikelse avvik
  • avvikle avskipa

B

  • bakeri n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.
  • bakglatt attgletten
  • bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
  • bakkelse bakverk
  • baklengs baklenges
  • baktale
  • ballast barlast
  • ballbesittelse ballhald
  • bange rædd
  • bankavstemming
  • bar adj. berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
  • barbeint berrføtt
  • bare adv. berre
  • bark bork
  • barmhjertig miskunnsam
  • barmhjertighet miskunn
  • barsel (lag) barnsøl -seng barnseng
  • bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
  • bearbeidelse tilemning osb.
  • bebo bu på/i
  • bebodd busett, folkesett
  • beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
  • beboelse busetnad, buing
  • beboer ibuar, hus-, hybelbuar
  • bebreide lasta, klandra
  • bebreidelse lastord, klander
  • bebude boda, varsla
  • bebygge byggja (på)
  • bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
  • bebyrde tyngja, leggja byrd på
  • bedage stilna
  • bedaget gamal, til års
  • bedageleg makeleg, roleg, treg
  • bed (blome)seng, reit f.
  • bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med – bedekning
  • bedervet skjemd
  • bedra svika, dåra, lura, snyta
  • bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
  • bedrager snytar, skalk
  • bedrageri snyting, fals, skalkeferd
  • bedragersk sviksam
  • bedre betra, bøta
  • bedrestillet velhalden
  • bedrive gjera, halda på med
  • bedrift verksemd; bragd, gjerning, verk
  • bedrøve gjera sorg, gjera vondt. -lig sutleg, syrgjeleg. -lse m. sut m., sorg f.
  • bedrøvet vera leid seg
  • bedrøvelig sorgal, sorgsam
  • bedrøvelse sut, sorg
  • bedyre segja for visst
  • bedømme døma (um), verdsetja
  • bedømmelse dom, domdage
  • bedøve døyva
  • bedøvelse døyving, døyveråd
  • bedåre dåra
  • befale (te) bjoda, setja til noko
  • befal førarskap
  • befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
  • befaring synfaring
  • befatte (seg) (et) fåst med, hava med
  • befenge (te) fengja, fylla (med)
  • befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
  • befestning
  • befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
  • befinnende
  • beflitte (seg) stræva, vera trottug
  • befolke folksetja
  • befolkning folk; folketal; folkesetnad
  • befolkningstetthet
  • befolkningsvekst folkeauke
  • befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa videreb- senda fram
  • befordring førsla, sending, skyss videreb- framsending
  • befordringsmiddel
  • befri frigjera, løysa, fria, frelsa
  • befrielse
  • befrukte (et) fræva, tidga
  • befruktning fræving, frøing
  • befrykte (et) ottast, fæla fyre
  • befukte (et) væta, råka
  • beføle (te) kjenna på, taka i
  • beføye (et) hava rett og grunn til. -lse m. grunn, åtkoma, rett
  • begavelse givnad
  • begavet gåverik
  • begegne (et) møtast med, taka imot
  • begeistre gjera uppglødd
  • begeistring m. eldhug m., uppgløding f.
  • beger bìkar, staup
  • begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
  • begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
  • begjær trå
  • begjære krevja; trå etter
  • begjæring (retts)krav
  • begjærlig
  • begrave gravleggja, jorda, grava ned. -lse m. gravferd, jordferd, likferd f.
  • begredelig grøteleg
  • begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare
  • begrenset nedsett, låg(are)
  • begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
  • begripe (begrep) fata, skyn((j)a
  • begripelighet
  • begrepsmessig umgripsleg
  • begrunne grunngjeva
  • begrunnelse grunngjeving
  • begunstige (et) hylla, stydja
  • begunstigelse fyremun, serrett
  • begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
  • begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
  • begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
  • begå gjera
  • behag gleda, liking f., lyst m.
  • behage gledja, tekkjast, fegna; lika. -lig god, tekkjeleg, hugleg
  • behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
  • behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
  • behendig
  • beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
  • beherskelse ro, sjølvstyr
  • behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
  • behjertet hjarta
  • behold i (god) - uskadd, halden
  • beholde halda på, taka vara på, få
  • beholder kjer,kjerald, være, tank; rom
  • beholdning samn
  • behov trong, torv, krav; bruk
  • behørig naudsynleg; tilhøyrande
  • behøve trenga, turva
  • beile (et) fria, bêla
  • bekike glana på
  • bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
  • bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
  • bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
  • bekjennelse vedkjenning
  • bekjent kjend, kunnig; kjenning. -gjøre kunngjera lysa. -gjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
  • bekken
  • beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
  • beklagelse trege; orsaking
  • bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
  • beklemme knyta
  • bekomme vel - vel unt
  • bekostning kostnad
  • bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv. -lse stadfesting. stadige - på seg selv =
  • bekrige (et) strida mot
  • bekvem kvæm, god, høveleg, måta. -e. -het m. kvæmleik m., tilhøve n. bekvemmelig'. bekvemmelighet m. bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
  • bekymre uroa
  • bekymret uroleg
  • bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
  • belage bu seg på
  • belast. -e (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
  • belastning tyngsla; påfreistnad
  • belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
  • belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
  • beleilig høveleg, lagleg
  • beleire kringsetja
  • beleiring kringssetjing
  • belemre møda, bry
  • beleven tekkjeleg
  • beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
  • beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
  • belte
  • belyse byrta
  • belysning ljos; upplysing; ljossetjing
  • belæring m.
  • belønne løna
  • belønning m. løn(ing) f.
  • beløp sum
  • beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
  • bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa.
  • bemanning m. mannsetnad, mannskap
  • bemanningsbyrå
  • bemektige seg (et) leggja under seg, taka
  • bemerke (et) merka; segja noko
  • bemerkelse. s|verdig
  • bemerket
  • bemidlet (vel)halden, rådd
  • bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
  • benekte (et) neitta, segja nei til
  • benevne nemna, kalla
  • benevnelse nemne
  • benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
  • benytte nytta, bruka, nøyta
  • benyttelse bruk
  • benåde gjeva nåde
  • benådning nådemål
  • beordre (et) bjoda, gjeva påbod
  • beplante (et) setja med tre osb.
  • beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. -lse
  • berede (et) reida (til), laga
  • beredt reidug, tilreidd
  • beredskap tiltak
  • beredvillig buen, reidug
  • beregne (et) rekna ut, på
  • beregning utrekning
  • beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
  • berette fortelja
  • berettig rettkomen. -else rett; grunn. -et rettkomen, retthavande være - til hava rett på
  • berike (et) rika, gjera rikare
  • beriktige (et) setja rett. -lse retting
  • berme
  • bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
  • berope (seg) stydja seg, trøysta seg
  • beruselse rus, drukkenskap
  • beruset rusa, drukken
  • beryktet illgjeten
  • berømme (et) rosa. -else ros m., frægd f.
  • berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
  • berøre røra (ved), snerta, røyva. -lse m.
  • berøring vedrøring
  • berøve (et) røva (de) (frå), taka frå.. -lse m. rov
  • besatt fullsett, teken; galen, forgjord
  • bese (-så) skoda, sjå på
  • besegle
  • beseire (et) sigra, vinna yver
  • besette mannsetja
  • besettelse
  • besetning mannsetnad
  • besettelse
  • besifring
  • besikt(ig)e
  • besikt(ig)else
  • besindig. -het m.
  • besinne (seg) roa seg, taka til vitet
  • besinnelse
  • besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
  • besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
  • besjele (et) liva upp, gjeva liv
  • besjeling m.
  • beskadige (et) skada
  • beskaffen skapt, laga. -het lag, skap, skapnad, stand
  • beskatte skattleggja
  • beskikke (et) setja til noko
  • beskjed melding, bod
  • beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten. -het m. smålæte
  • beskjeftige (et) halda i verk, arbeid. -lse m. sysl, sysla
  • beskjemme (et) skjemma, gjera skam
  • beskjerme (et) liva, verja
  • beskjære ganda, kvista
  • beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
  • beskrivelse skildring, (ser)teikning
  • beskue (et) skoda, sjå vel
  • beskylde (te) skulda, sekta
  • beskyldning skulding
  • beskyte skjota på
  • beskytning skotgjeving
  • beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
  • beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
  • beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
  • beslutte taka ved, gjera av
  • beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
  • besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
  • beslå
  • besmitte fengja, smitta; skjemma
  • besmykke
  • besnakke
  • besnære fanga, lura, dåra
  • besove liggja med
  • bespise gjeva mat; metta
  • bespottelse spotting, spottord
  • bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
  • bestefar godfar
  • bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
  • bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
  • bestemor godmor
  • bestemthet kjenne, binding (mål)
  • bestige kliva upp på
  • bestikk ambod, handbod
  • bestikke muta, gjeva mutor. -lig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta. -lse m. muta, muting
  • bestille tinga
  • bestilling m. tinging; embæte
  • bestride
  • bestyrelse m.
  • bestyrer m. styrar, drivar
  • bestyrke (et) styrkja. -lse m. styrkjing
  • bestyrtet forstøkt
  • bestrebelse m. stræv
  • bestøve mjøla, fræva
  • bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. -ende
  • besudle (et) sulka (til), skjemma
  • besvangre (et) barna
  • besvare svara på. -lse m. svar, motsvar, løysing
  • besverge (et) mana (fram). -lse - frammaning
  • besvime (te) svima av. -lse m. avsviming
  • besvogret
  • besvær n. møda, stræv. -lig mødesam
  • besvære møda - seg mødast
  • besynderlig sermerkt, underleg
  • besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
  • besørge syta for, sjå til
  • beta taka åt, av
  • betakke
  • betale svara, leggja
  • betaling
  • betegne nemna, (kjenne)merkja. betegnelse nemning, kjennemerke, namn
  • betenke . betenkelig vågeleg, tvilsam. -het ev, tvil
  • betenking memorandum. -stid umråd(ingstid)
  • betenksom
  • betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
  • betimelig tidhøv, i rett tid
  • betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
  • betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
  • betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
  • betjening
  • betjent tenestemann
  • betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
  • betrekke
  • betro tru seg til
  • betroelse trunadsord
  • betrygge (et) tryggja
  • betryggende trygg, godt å vita
  • betvinge
  • bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
  • betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
  • betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
  • beundre ovundra.
  • beundrer ovundrar
  • beundring ovundring
  • beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
  • bevandret
  • bevare vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
  • bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
  • bevege røra, flytja, røyva; driva
  • bevegelig rørleg
  • bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang. -s|hemmet
  • bevegelsesfrihet
  • beveggrunn
  • bevendt
  • bever bjor
  • beverte
  • bevertning
  • bevilge løyva
  • bevilgning løyving
  • bevilling løyve
  • bevinget vengd, vengja, fløygd
  • bevirke (et) verka
  • bevis prov; merke
  • bevisbyrde provskyldnad
  • bevise prova
  • beviselig provande, vitne(s)fast
  • bevisforspillelse tap av prov
  • bevisførsel
  • bevisst medviten, vitande; i vit. bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. bevissthet medvit, vit
  • bevisstgjøre gjera medviten
  • bevitne vitna um
  • bevitnelse
  • bevokte vakta (på)
  • bevæpne væpna
  • bevæpning væpning
  • bevågen godvilje
  • bibehold
  • bibeholde fasthalda, halda på
  • bibringe
  • bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
  • bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
  • bidragsplikt
  • bifall samtykke. -e.
  • bihensikt
  • biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
  • bikube
  • bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
  • biland n.
  • bilde bilæte
  • billett (inngangs)setel
  • billig rimeleg. -e
  • billighetserstatning skynsvederlag
  • binæring attåtnæring
  • bisetning undersetning
  • bisette
  • bisettelse
  • bismak keim, snev, svìp, drag
  • bismer bismar
  • bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
  • bister
  • bistå hjelpa, gå til handa
  • bivirkning sideverknad
  • bjelle bjølla
  • blank
  • blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
  • blende
  • blendverk
  • blest blåster, vind
  • bli verta; verta verande
  • blindhet blindskap, blinda
  • blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
  • blodsutgytelse blodspille
  • blodtørst blodgir
  • blomst blome, blom, blomster
  • blomstre bløma, blomstra
  • blond ljoshærd, -håra
  • blott berre, einast
  • blotte visa, flekkja, snøyda
  • blottet vera utan, vanta
  • blotting
  • blottstille
  • bluferdig sømeleg, bljugsam
  • bluferdighet sømd, blygd
  • blunde
  • blære blemma; bløra; blåsa
  • I bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
  • II bløt blaut; mjuk
  • bløtkokt blautkoka
  • blålig blåvoren, iblå
  • blår stry
  • bo bu
  • bod bud
  • bolig bustad. ta - i festa bu hjå
  • boltre (seg) velta (seg)
  • bopæl bustad
  • bort burt
  • bortfalle falla burt
  • bosetning busetnad
  • bosette busetja
  • bosted bustad
  • brakk
  • brannvesen brandstell
  • brask brask og bram drust og dramb
  • braute
  • bredde bard, breidd
  • bredskuldret
  • bregne burkne
  • brekk brot, innbrot. -e brjota; knekkja. -stang
  • brem rand
  • brems brims (fluga)
  • brett bræde, fjøl, skiva
  • brevveksling brevskifte
  • bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
  • briste bresta, slitna
  • bro bru; klopp
  • brokete
  • brudd brot
  • brukbar brukande
  • bruke bruka, nøyta
  • brunst brund
  • brusk brjosk
  • bryderi møda, bry
  • brygge bryggja
  • bryllup brudlaup, bryllaup
  • bryn brun
  • bryst brjost
  • brødmangel braudløysa, brød-
  • brøk brotne tal
  • brøle
  • bud bod. -skap bodskap
  • bue boge
  • bugne bogna, bøygja seg
  • bukke
  • bukt vik, våg
  • bunn botn. -fall. -løs
  • bunt bundel
  • butt
  • bydel
  • byfogd byfut
  • byge
  • byll
  • bytte byta
  • bær ber
  • bøddel
  • bølge bylgja, båra. -gang
  • bønn bøn
  • bønne bauna
  • børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
  • bøtte bytta
  • bøye bøygja, benda
  • bøyle bøygel
  • bånd band
  • båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~

D

  • daddel m. last, lyte
  • dadle (et) lasta
  • daggry grålysing, dagrenning
  • dale (te) siga, ganga ned
  • damp m. eim. -e (et) eima -skip eimskip -lok eimlok
  • danne skipa; seda. -lse m. skaping, skiping
  • dannet velseda
  • datter dotter
  • deilig ljuv,framifrå
  • dekke tekkja, femna
  • del deild, lùt
  • delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
  • dele (te)
  • deling m.
  • dels stykkjomtil, stundom
  • delstat (einskild)stat
  • delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
  • delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
  • dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
  • demring
  • desslike dilikt
  • dessuaktet endå; like fullt
  • desto di, di meir
  • die søygja, suga, få brjost
  • dike greft, veita
  • dingle
  • disig dim, døkk, skoddut
  • dobbel dubbel, tvifeld. -het tvifelda
  • dog då, endå; men
  • dolk smalkniv, stingarkniv
  • domfellelse
  • domsavsigelse
  • donkraft jekk
  • dorsk dauvleg, ukvik, utidig
  • doven lat, uidig
  • drabelig drjug, svær, storfengd
  • drage drake
  • drakt klædebunad, drøgje
  • dranker drikkar
  • drap dråp
  • dreie svarva; snu
  • dreiebenk svarvestol
  • drektig bær
  • drektighet
  • driftig tiltaksam, freisten, ute um seg
  • driftighet tiltak, framtak
  • drikk drykk
  • dristig vågal (dum-); djerv
  • dristighet vågnad (dumd-); djervskap
  • drue druva
  • dryppe drjupa
  • drysse drysja
  • drøfte dryfta
  • drøy drjug
  • drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
  • drøm draun
  • drøvtygge jorta
  • drøvtygger jortardyr
  • duft
  • dukke dokka
  • dum
  • dumdristig våen
  • dunkel døkk, dim, skum
  • dunst
  • dvele drygja, tvøra
  • dyd dygd. -ig
  • dykke. -r
  • dyktig dugande
  • dyktighet dugleik, tame
  • dybde djupn, dypt
  • dyp djup
  • dyrebeskyttelse dyrevern
  • I. dysse
  • II. dysse
  • dyst
  • døy
  • død daude (namnord), daud (lagord)
  • dødelighet døying; døyingstal
  • dødsdom daudedom
  • dødsfall daude, døying, nå(s)fall
  • dølge dylja, løyna
  • dølgsmål dulsmål, løynd
  • dømme døma – dømmekraft dømegåva
  • dømmende dømande d- myndighet domsmakt
  • døpe døypa
  • døsig
  • døsighet
  • døv dauv
  • døvhet dauvskap
  • dåd (ei) dåd, gjerning
  • dåp daup
  • dårlig sjuk; duglaus, låk

E

  • ebbe fjøra
  • ed eid.
  • edsvoren eidsvoren
  • edder eiter
  • edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
  • edelsten
  • ederdun ærdun
  • ederfugl
  • edru
  • edruelig
  • egenandel
  • egenhet serlag
  • egenkjærlig
  • egenmektig
  • egennavn sernamn
  • egennyttig
  • egenskap eigenskap, lag, hått
  • egentlig i grunn
  • egenvekt servekt
  • eggeplomme (eggje)gùle
  • eggeskall eggjeskurn
  • eggehvite (eggje)kvite
  • egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
  • egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
  • ei ei ei alene ikkje berre
  • eie eiga
  • eiegod
  • eiendel eignelut
  • eiendom eiga, eigedom
  • eiendommelig
  • eierbeføyelse
  • ekkel fæl, vemleg, ufjelg
  • eksempel døme; fyredøme
  • ekte gifta seg med
  • ektefolk
  • ektefelle make
  • ektefødt
  • ektemann
  • ektepar
  • ekteskap giftemål, giftarmål
  • ekteskapsløfte
  • elendig
  • elendighet elende
  • ellers elles
  • elskov elskhug
  • endelikt endelykt
  • endelse ending
  • endog endå, diheller
  • enebolig einmannsbustad
  • enes semjast
  • enfoldig einfeld
  • engang eingong
  • engstelig ottefull, uroleg
  • engstelse otte, uro, angest
  • enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
  • enhetlig einskapleg, usamansett
  • enhver kvar, ein og kvar
  • enig samd, samtykt. -het semja, samtykke
  • enke ekkja, enkja
  • enkel einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
  • enkeltstående einstaka, einka
  • ensartet av same slag
  • ensformig jamlik
  • ensidig einsida
  • ensom einsam, eismal. -het m. einsemd f., einvera f.
  • enstemmig samrøystes
  • enøyd einøygd, einsynt
  • eplemost eplesaft
  • erfare merka, røyna
  • erfaren røynd, van(d), kunnig
  • erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
  • erholde
  • erhverve vinna, råda seg til
  • erindre minnast, hugsa
  • erindring minne, minne
  • erkjenne sannkjenna
  • erkjenning sannkjenning
  • erklære
  • erklæring fråsegn legeerklæring helseattest
  • ernære føda
  • ernæring
  • erobre (land)vinna, (her)taka
  • erobring hertaking, landvinning
  • erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
  • erstatning vederlag, (skade)bot
  • erts
  • erverv
  • erverve
  • ervervelse
  • eske øskja
  • etse
  • ettergi gjeva etter
  • etterhånden etter kvart
  • etterkomme fylgja, retta seg etter
  • etterlate lata etter, leiva
  • etterlatenskap leiva
  • etterligning likning, herming
  • ettermiddag aftan
  • etternøler
  • etterprøve
  • etterskudd etterskot. -s|vis på etterskot
  • etterslekt etterkomarar
  • etterspørsel etterspurnad
  • etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
  • etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
  • ettertrykk. -elig
  • etterår haust
  • evig æveleg, ævug
  • evighet æva, ævord
  • evne dug, gåva

F

  • fadder
  • fakkel kyndel
  • fallhøyde fall
  • falme blakna, missa liten
  • falskhet fals
  • famle trivla
  • fangst
  • farlig fårleg
  • fart snøggleik; ferd
  • fartøy farkost, farty
  • farvann farvatn, leid
  • farge lit, farge. -stoff
  • fastelavn
  • fasthet fastleik
  • fatning
  • fatte fata, skyna
  • favn famn; fang
  • favne femna, famna
  • favnetak fangtak
  • fedme feitleik, feita, feitt, fìte
  • feide strid, ufred, ota
  • feie sopa
  • feiekost sopling, lime
  • feig rædd, modlaus
  • feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
  • feire høgtida, halda heilag
  • fekte fikta
  • felg hjulring
  • felles sams. -betegnelse samnemning. -skap
  • felt vang, val. -rop. -tog herferd
  • ferdig ferdug, reidug
  • ferdighet dug, dugleik, tame
  • ferge ferja
  • ferniss
  • ferskvann vatn
  • fest høgtid, helg. -lighet
  • fetter frende, systkinbarn
  • fiendtlig fiendsleg
  • fiffig
  • filt felt, tov
  • fin fin, grann
  • fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
  • fingerbøl fingerbjørg
  • fingerspiss fingertupp
  • finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
  • finte
  • fiskegjelle gjelle(?), tokn
  • fiskevær fiskever
  • fjed fet, stig
  • fjern fjerr, avliggjande
  • fjerne taka burt, hava burt
  • fjes
  • fjollete
  • fjær fjør
  • flaggermus skinnvengja
  • flagre flagsa
  • flanke sida
  • flamme loge
  • flau
  • flekke flekkja, flå av
  • flerspråklighet målmangfald
  • flertall fleirtal, mangtal (mål)
  • flertydig mangtydig
  • flertydighet mangtydnad
  • flid trótt
  • flikke bøta på
  • flink
  • flittig tróttug
  • flom flaum
  • flor bløming
  • flott flus, gild, stormannsleg
  • flue fluga
  • flukt røming, flog
  • flykte fly, røma, hava seg undan
  • flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
  • flyktning røming
  • flyt fløda, straum
  • flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
  • flytte flytja
  • fløte fløyta
  • fløyte fløyta
  • fløyten mist, burte
  • flåte flote
  • fnatt
  • fnise knisa
  • fnugg grann
  • fnyse frøsa, frøyna
  • fogd fut, faut
  • follekniv fallekniv
  • forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
  • forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
  • foraktfull vanvyrdsleg
  • foran fyre, framman
  • forandre brigda, brøyta, venda
  • forandring brigde, umbrøyte, umskifte
  • foranledning
  • forargelse
  • forbanne banna, forbanna
  • forbause undra
  • forbauselse undring
  • forbedre betra, bøta, vøla
  • forbedring betring
  • forbehold atterhald
  • forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
  • forbeholden atterhalden
  • forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
  • forberedelse fyrebuing, tilbuing
  • forbi framum
  • forbilde fyredøme
  • forbinde binda, knyta (til)
  • forbindelse samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
  • forbinding sambinding
  • forbli verta verande, standa, haldast
  • forbløffe kvekkja, støkkja
  • forbrenne brenna (upp)
  • forbrenning (upp)brenning
  • forbruk
  • forbruke bruka upp, nøyta ut
  • forbruker
  • forbryte
  • forbrytelse brotsverk, lovbrot
  • forbryter brotsmann
  • forbrytersk brotsleg
  • forbud forbod, bann
  • forbund samband
  • forbundsfelle sambandsfelage
  • forbundsstat sambandsstat
  • forby banna
  • fordampe eima (burt)
  • fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
  • fordelaktig batesam
  • fordele ætla ut – fordeling utætling
  • forderve skjemma
  • fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
  • fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
  • fordømme
  • fordra tola [ò]
  • fordre krevja
  • fordreie
  • fordring krav
  • fordringshaver kravsmann
  • fordrive driva burt
  • fordypning søkk, dokk
  • fordøye melta (maten)
  • fordøyelse matmelting
  • forebringe bera upp, føra fram
  • forebygge
  • forebyggelse
  • foredle arbeida til
  • foredrag fyredrag
  • foregripe fyregripa
  • foregå gå fyre seg, henda
  • forekomme henda, finnast, koma fram
  • forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
  • foreldelse forfallstid?
  • foreldet avaldra; forfallen?
  • forelegge
  • forelsket hugteken
  • foreløpig fyrebìls
  • forene sameina
  • forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
  • forening lag, sameining
  • forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
  • forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
  • foreligge liggja fyre, finnast, vera
  • forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
  • forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
  • fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
  • fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
  • fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
  • forerindring
  • foreskrive
  • foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
  • forespørsel fyrespurnad
  • forestille
  • forestilling
  • foreta
  • foretak fyretak, tiltak, tiltøke
  • foretakende tiltak
  • foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
  • forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
  • forevise visa (fram), syna
  • forfall
  • forfalle
  • forfalle koma til nedfalls
  • forfalskning
  • forfatning
  • forfatte
  • forfatter
  • forfekte
  • forfengelig fåfengeleg
  • forfengelighet fåfengd
  • forfinet
  • forflytte flytja på
  • forfra frammantil; å nyo
  • forfremme
  • forfremmelse
  • forfriske
  • forfriskning
  • forfølge elta, sitja etter
  • forfølgelse
  • forføre
  • forføye
  • forføyning millomsbils avgjerd (jus)
  • forgape (seg)
  • forgjeldet skuldbunden
  • forgjengelig kvervande, ryr
  • forgjenger
  • forgjeves fånyttes
  • forglemme gløyma
  • forglemmelse gløyming
  • forglemmegei minneblom
  • forgrening
  • forgripe
  • forgripelse
  • forgude
  • forgylle gylla
  • forgå gå under, gå til grunne, kverva
  • forhale seinka, drygja
  • forhandle tinga
  • forhandling tinging
  • forhatt hata
  • forhekse fjetra, trollbinda
  • forhenværende
  • forherdelse forherding
  • forherlige heidra
  • forhindre hindra, bægja
  • forhindring hinder, hindring, bægje
  • forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
  • forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
  • forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
  • forholdsvis etter måten
  • forhutle
  • forhør avhøyr
  • forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
  • forhøye høgna, auka, høgja
  • forhøyelse auke, høgjing
  • forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
  • forhåpning von
  • forkalke
  • forkalking
  • forkaste neitta, vanda
  • forkastelig
  • forkastning
  • forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans
  • forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
  • forkjøp
  • forkjølelse krimsjuke, krim
  • forkjølt krimsjuk
  • forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
  • forklaring tyding, utreiding, framsegn
  • forkleine
  • forknyttet
  • forkommen
  • forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
  • forkuet (ned)kuva
  • forkullet kolbrend
  • forkynne forkynna
  • forkynnelse forkynning
  • forlag
  • forlange krevja
  • forlangende krav, ynske
  • forlatelse
  • forlate
  • forlede
  • forlegen bljug, hogvar,
  • forlegge reida
  • forlegger bokreidar
  • forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
  • forlik semja, sætt. -elig
  • forlike semja
  • forlise lida skipbrot
  • forloren tapt; falsk
  • forlove trulova – forlovelse truloving
  • forlystelse
  • forløsning løysing, avløysing
  • forløp gang – forløpe ganga, gå
  • forløper
  • forløpning lìtgang
  • forløse løysa
  • forløsning
  • formane
  • formastelig
  • formentlig
  • formelig likefram; formande
  • formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
  • formering auking, øksling
  • formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
  • formilde
  • formildende
  • forminske minska – forminskelse minsking
  • formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
  • formue
  • formynder verja
  • formynderskap verja
  • formørke myrkja
  • formørkelse
  • formørkning
  • formå orka, vinna, mega (må)
  • formål fyremål, tanke, méd
  • fornavn fyrenamn
  • fornedre
  • fornekte neitta
  • fornem høgsett
  • fornemme merka, kjenna. -lse kjensla, tokke
  • fornorske norska (upp)
  • fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
  • fornye nya (upp att), yngja
  • fornyelse (uppatt)nying, yngjing
  • fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
  • fornærmelse krenkjing
  • fornøden turveleg. -het
  • fornøye moroa, gama
  • fornøyelig gaman, hugsam
  • fornøyelse nøgje
  • fornøyd nøgd
  • forordning påbod
  • forover frametter
  • forpeste
  • forplante så, setja; øksla
  • forplantning
  • forpleie røkta, skøyta, stella
  • forplikte
  • forpliktelse
  • forpliktet bunden, skyldig
  • forpurre hindra
  • forrige fyrre
  • forringe
  • forrest fremst
  • forresten
  • forretning drift, gjerd; butikk
  • forrette
  • forrykke
  • forræder
  • forræderi
  • forrædersk
  • forråd tilfang
  • forråde foråda, svika
  • forråtnelse
  • forsakt
  • forsamling samkoma, lyd
  • forsake
  • forse (seg)
  • forseelse mistak; regelbrot, misferd
  • forsendelse sending
  • forsending sending
  • forsett fyreset
  • forsettlig viljande?
  • forside framsida
  • forsikre vissa, tryggja
  • forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
  • forsikringsbetingelser trygdevilkòr
  • forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
  • forsikringsfond trygdefond
  • forsiktig varsam, varleg
  • forsiktighet varsemd
  • forsinke seinka, hefta
  • forsinket vera (for) sein
  • forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
  • forske røkja, granska
  • forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
  • forskjellsbehandle gjera skil på
  • forskjellsbehandling det å gjera skil på
  • forskjellig ulik, ymis
  • forskjønne
  • forskrudd
  • froskrekkelig skræmeleg
  • forskudd forskot
  • forskyve
  • forskyvning
  • forskåne spara, liva
  • forslag framlegg, framkast
  • forslå
  • forsmedelig
  • forsmekte
  • forsmå
  • forsnakke (seg). -else
  • forsone
  • forsonlig
  • forsove seg sovna av
  • forspille spilla, skutla burt
  • forstand vit
  • forstander
  • forstandig vitug
  • forstandighet vit, skyn
  • forstemt ulaga, umølt
  • forstemme
  • forstenet
  • forstening
  • forsterke styrkja, sterkna
  • forsterkning
  • forstoppe
  • forstoppelse tilstopping, obstipasjon
  • forstrekke
  • forstumme tagna
  • forstyrre uroa, skjepla – ikke forstyrr
  • forstyrrelse uroing, skjepling
  • forstørre auka, gjera større
  • forstørrelse auking
  • forstørrelseglass aukeglas, lupa
  • forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
  • forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
  • forståelsesfull skynsam
  • forsvare verja, verna, forsvara
  • forsvarlig
  • forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
  • forsyne
  • forsøk friestnad; røyning
  • forsøke freista, røyna
  • forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
  • forsørge
  • forsørgelse
  • fortape tapa, missa
  • fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
  • fortelle fortelja
  • fortette
  • fortetning
  • fortie tegja med, tegja i hel
  • fortielse iheltegjing
  • fortolke tolka
  • fortolkning tolking
  • fortie
  • fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
  • fortjenesteDet er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
  • fortjent vera verd
  • fortrinn fyremun. -s|rett
  • forløpende adv. andfares
  • fortolke tolka, tyda, leggja ut
  • fortone
  • fortreffelig gild
  • fortrenge trengja burt
  • fortro tru seg til, segja i trumål
  • fortrolig i trumål; van
  • fortrolighet trumål
  • fortrykt
  • fortrylle trylla
  • fortsatt enno
  • fortsette halda fram, halda på
  • fortsettelse framhald
  • fortvile ørvænast, orvonast. -else ørvæna
  • fortykke
  • fortykkelse tjukning
  • fortære eta upp, tæra upp, øyda
  • fortøye festa, landfesta
  • fortørnet harm, arg
  • forulempe
  • forulemping
  • forulykkes
  • forunderlig underleg
  • forundre undra – forundret undren, åsynt
  • forundring undring, furda
  • forurense ureina
  • forurensing ureining
  • forurette gjera urett
  • forut
  • forutfattet
  • forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
  • forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
  • forutse
  • forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
  • forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja. -ig|bar framviss, trygg. -ig|barhet framvissa, tryggleik
  • forutsigelse spådom; fyresegjing
  • forvalte styra, stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
  • forvandle umskapa; venda
  • forvanske vanska – forvanskning vansking
  • forvare gøyma, vardveita
  • forvaring
  • forvei i f- fyre
  • forveksle taka rangt, taka i miss
  • forvente vona, venta, vønast
  • forventning von, venting
  • forverre gjera verre
  • forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
  • forverres versna
  • forvikle fløkja (til/saman)
  • forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
  • forvirre vildra – forvirring vildring
  • forvise visa burt – forvisning burtvising
  • forvisse
  • forvolde valda
  • forvrenge rengja – forvrengning rengjing
  • forynge yngja
  • foryngelse yngjing
  • forårsake valda
  • fotspor spot, fotefar
  • frafallefalla frå; gjeva etter
  • frakt
  • frakjenne
  • fraliste lura frå
  • fram- sjå frem-
  • franskmann fransmann
  • fraråde
  • frasi
  • frastøtende
  • fratrekk
  • fravike vika frå; lata fara. -lse
  • fredelig fredsam
  • fredløs fredlaus, utlæg
  • fregner (pl) freknor
  • freidig djerv, modug
  • frekk skamdjerv
  • frekkhet
  • frembringe avla, verka, skapa
  • frembryte skjota fram
  • fremdeles enno
  • fremelske
  • fremfusende brådlyndt
  • fremgå visa seg
  • fremkalle kalla fram, vekkja
  • fremkommelig
  • fremlegge leggja fram, syna fram
  • fremme fremja, hjelpa fram
  • fremmed framand, ukjend; vitjande
  • fremmedfiendtlighet framandhat
  • fremragende framifrå, utifrå
  • fremsi segja fram, bera upp, lesa
  • fremskritt framstig, framgang
  • fremskynde skunda på
  • fremstille
  • fremtidig komande
  • fremtre
  • fremvise syna fram, visa
  • frigjøre gjera fri, løysa
  • frihet fridom. -s|berøvelse fridomstap
  • frist frest
  • friste freista, røyna; lokka
  • frita
  • fritte fretta, frega
  • frivillig friviljug
  • frodig
  • frokost frukost
  • from
  • fruentimmer
  • frukt alda, frukt
  • fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
  • fruktsommelig
  • fryd
  • frykt ótte, rædsla, age. -e óttast, væra rædd. -e|lig fæl, skræmeleg. -som
  • frøken
  • fråde fròde
  • fråtse
  • fukte væta
  • fuktig rå, råkald; våt. -het m. råme m., ræleik m.; væta f.
  • fullbyrde fullføra
  • fullbyrdelse fullføring
  • fullmakt
  • fullstendig heil
  • funkle glima, glitra
  • fure
  • furet(e)
  • fusentast
  • fyllest. -gjørende fullnøgjeleg
  • fyldig diger
  • fyrig fjørug, kvik
  • fyrtøy eldty
  • fyrverkeri fyrverk
  • fødsel fødsla
  • fødselsdag åremålsdag; fødedag
  • fødselssmerter (pl)
  • følbar merkande
  • føle kjenna
  • følehorn veidehorn
  • følelse kjensla, tokke. -s|løs kald, kjenslelaus; nomen
  • føling (insulin)kjenning
  • føll fyl, fole
  • følsom (kjensle)var, varnæm
  • følsomhet varnæme, varleik
  • førlighet
  • føye skøyta. -lig
  • får saud, fenad

G

  • gal galen; rang
  • gammel gamal, aldra; forn
  • gammeldags
  • gammen gaman
  • gangbar (- mynt) gjeldande
  • ganske heller, tolleg; heilt
  • garve
  • gave gåva
  • gavmild gjevmild, raust
  • gavmildhet gjevmilda, raustleik
  • gavn gagn, bate, nytta
  • gebet råderom
  • geberde
  • geburtsdag fødedag, årmålsdag
  • gedigen rein
  • gehalt dygd
  • gehør øyrelag
  • geistlig kyrkjeleg, andeleg. -het prestestand
  • geledd
  • gemakk kammer
  • gemytt lynde
  • genierklære
  • gesandt sendemann
  • geskjeft sysl(a). -ig annsam, onnug
  • gestalt skapnad, ham
  • gevinst vinning
  • gidde idast, orka
  • gispe geispa, gapa
  • gjeld skuld
  • gjemme gøyma, vardveita, løyna
  • gjemsel gøymsla
  • gjenbo(er) tver(r)bue, motbue
  • gjendrive målbinda; andstemna
  • gjenferd attergangar
  • gjenfinne finna att(er)
  • gjenforening samanføring; samkoma
  • gjenfødelse atterfødsla
  • gjenganger attergangar
  • gjengi gjeva att
  • gjengivelse attgjeving
  • gjengjelde løna; hemna
  • gjenkalle kalla att(er), heim
  • gjenkjenne kjenna att(er)
  • gjenklang atterljom
  • gjenkomst atterkoma, heimkoma
  • gjenlyde
  • gjenløse
  • gjenmæle motsvar, motmæle
  • gjennom gjenom
  • gjennomfart gjenomferd
  • gjennomføre fullenda, fullgjera
  • gjennomgå ganga igjenom; fara yver
  • gjennomsiktig gjenomsynleg
  • gjennomsnitt medeltal
  • gjennomsyn
  • gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
  • gjenopprette skipa upp att, laga upp att
  • gjenpart
  • gjensidig innbyrdes, ymsesidug
  • gjenskinn atterskin
  • gjenspeile spegla
  • gjenstand ting, emne
  • gjensyn attersyn
  • gjenstridig strid(al)
  • gjenta taka upp att
  • gjentagelse attupptak
  • gjenvalg attval
  • gjenvei beinveg, snarveg
  • gjenvinne vinna att
  • gjenvinning att(er)vinning
  • gjenværende attverande; millomverande (økon.)
  • gjerrig girug, havekjær. -het girugskap
  • gjesteværelse gjesterom
  • gjestfri gjestmild
  • gjestfrihet gjestmilda
  • gjestgiveri gjestegard
  • gjette gissa, gjeta
  • gjær jester. -e æsa. -ing æsing
  • gjø gøy
  • glasskår glasbrot
  • glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt) . -e gj. sletta; n. på ~a på hålken/-a, på gletta
  • glemsom gløymsk. -het gløymska
  • glimrende framifrå, utifrå osb.
  • glippe gleppa
  • gnist gneiste
  • gode n. god ting, bate, gagn
  • godhet godleik
  • godmodig godlynd, godsleg
  • godtroende godtruen
  • gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
  • gradvis smått um senn
  • gran gran el. gròn
  • gremme gremja(st), harma(st)
  • gresse beita
  • gresshoppe eng(je)spretta
  • gresskar
  • grevling svintoks
  • grisk hæken, grådug
  • grotte heller, berghola
  • grovhet grovleik; grovord(?)
  • gru fælska. -e fæla(st), kvida(st)
  • grubla gruvla, grunda
  • grundig nøgjen, noggrann, grannsam
  • grunn grunn, botn; tuft
  • grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
  • grønnlig grønleg, igrøn
  • grønnes grønka(st)
  • grådighet hækna, grådugskap
  • gudfryktig
  • gudsbespottelse
  • gullholdig gullkjend
  • gumme gom; tannkjøt
  • gunst velvilje; til g- for til bate for
  • gunstig god, batesam; velviljug
  • gylden gylt
  • gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
  • gysning
  • gåtefull

H

  • habengut n. eign f.
  • haglbyge haglskur
  • hai
  • hakkemat pylsemat, mor
  • halvårig halvt år gamal
  • halvdel helft
  • halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
  • halvveis halvveges
  • handelsplass kaupmannssæte
  • handlemåte framferd
  • handling gjerd, gjerning; framgang(?)
  • hanefjed haneskrev
  • hang tilhug, vane
  • hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
  • hare hare, here, jase
  • hareskår hareskard, haremunn
  • harmfull harm
  • harnisk herklædnad, brynja
  • has få h- på
  • haspe hespa
  • hassel hasl
  • hast.
  • haste.
  • hastig snøgg.
  • hastighet snøggleik, flog, renn
  • hat hat. -efull hatig. -sk hatsam, fiendsleg
  • ha ha(va), eiga, sitja med
  • havesyk gjerug, (havekjær?)
  • havn hamn. -e hamna, taka land
  • hedensk heiden
  • hedersbevisning heider
  • heftelse hefte
  • heftig kvass, strid, vill, ofsen. -het kvassleik, villskap, ofse
  • heks trollkjerring, gyger -ekunst trollkunst, galder
  • helbred helsa, heilbrigd
  • helbrede lækja, heilbrigda
  • helbredelse lækjing, helsebot
  • heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
  • helgen heilagleik, heilagmenne
  • helhet heilskap helhetlig heilsleg
  • hellig heilag. -brøde helgarbrot. -dag helg, helgdag. -dom heilagdom. -e helga, vigja. -het heilagskap. -holde halda heilag, høgtida. -holdelse heilaghald
  • helligtrekongersdag trettandedag
  • helskinnet
  • hemmelig løynleg, løynd, duld, huld. -het løynd, løyndom. -hetsfull løynsam, dulram
  • hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
  • hemsko
  • henblikkMed henblikk på … Med tanke på …
  • hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
  • henfalle gjeva seg (til)
  • henføre
  • hengiven trufast, godhuga, huga til
  • hengivenhet godhug, tilhug
  • henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
  • henholde seg til halda seg til, stydja seg til
  • henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
  • henhøre
  • henimot fram mot, nærved
  • henlegge (- en sak) leggja burt
  • henrette avretta
  • henrykke
  • henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
  • hensikt fyremål, mål, meining
  • hensiktsmessig tenleg, lagleg
  • henspille leika (innpå)
  • hensvinne kverva, siga av
  • hensyn umsyn, varsemd
  • hensynsløs hard, vyrdlaus
  • hentyde ymta
  • henvende seg venda seg
  • henvendelse spurnad; brev
  • henvise visa til – henvisning tilvising
  • herberge herbyrge, gjestehus
  • herkomst' ætt, upphav
  • herlig
  • herred herad
  • herskap
  • herske råda
  • herskesyk
  • hertug hertog
  • hes hås
  • heseblesende andsloppen
  • heslig stygg, fæl
  • heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
  • hevelse trote (ò); æsing
  • hevngjerrig hemnfus
  • hete hete, hìte
  • higen trå
  • hilse helsa
  • hilsen helsing
  • himmelfart him(m)elferd
  • himmelsk
  • hinder hinder, bægje
  • hingst hest, gradhest
  • hinsides
  • hisse eggja, øsa
  • hissig uppeggja, uppøst, heit
  • hitte hitta, finna
  • hittebarn funne barn
  • hittegods funne gods
  • hjelpemiddel (hjelpe)råd
  • hjemmel heimel
  • hjemreise heimferd
  • hjemsøke heimsøkja
  • hjerne heile
  • hjernerystelse heileskaking
  • hjerneskalle
  • hjerte hjarta
  • hjertelig hjarteleg, hjartans
  • hjørneskap kråskåp
  • hodepine hovudverk
  • hofte mjødm, hoft
  • hogg- sjå hugg-
  • holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
  • holdepunkt stød
  • holdig (alkohol-, jern-) kjend
  • holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
  • hopevis i hopetal
  • hos hjå, ihjå
  • hovedbygning stovehus, lån
  • hovedsakelig mest
  • hoven
  • hovmod ovmod
  • huggorm hoggorm
  • huggeblokk hoggstabbe
  • hugst hogster
  • hukommelse minne, hugs
  • hukommelsestap minnetap
  • hul hòl
  • humleranke humlestylk
  • hummer hum(m)ar
  • hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
  • hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. -het snarleik osb.
  • husandakt husbøn
  • huse hysa, hava i hus
  • husgeråd
  • husholder. -erske.
  • husholdning hushald
  • huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
  • husleie husleiga
  • husly husvære, husrom
  • husstand huslag
  • hustru kona, husmo(de)r
  • hva kva
  • hval kval. -ross ro(s?)smål
  • hvalp kvelp
  • hvass kvass, skarp, beitt
  • hvem hven
  • hver kvar
  • hverdag kvardag, syknedag
  • hvetebrødsdager
  • hverv
  • hvirvel kvervel. -vind vindkvervel
  • hvis dersom, um, erso
  • hviske kviskra
  • hvitting kviting
  • hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
  • hvordan korlei(de)s
  • hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
  • hvorvidt kor mykje, um
  • hykle. -ri. -rsk
  • hyppig tid, stendig, tidgjengd
  • hyre leiga
  • hyrde hyrding, gjætar
  • hyssing snøre
  • høflig ærug
  • høy høg
  • høyaktet høgvyrd
  • høyde høgd
  • Høyesterett Høgsteretten
  • høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
  • høyne høgna; setja høre, lyfta
  • høyrøstet høgmælt
  • høytid høgtid. -lig
  • høyravende
  • høyst sers
  • høyvann flod
  • høyverdig
  • hørsel
  • høvding hovding
  • høvle hyvla. -jern hyvel(s)tonn
  • hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad. -e hæda, spotta, spea, svivyrda
  • hånd hand el. hond
  • hånd(e)vending
  • håndfull neve
  • håndgemeng
  • håndgripelig
  • håndheve halda ved lag, hævda
  • håndkle handklæde
  • håndsrekning hjelp
  • håndtere handsama
  • håndtverk handverk
  • hånlig
  • håp von. -e vona. -efull. -løs vonlaus. -løshet vonløysa

I

  • iaktta. -gelse
  • iblant imillom; stundom, då og då
  • ifølge etter
  • iføre (seg) fara i, taka på seg
  • igjen att(er)
  • istapp jøkul
  • ild eld. -brann brand, lauseld
  • ile hasta, skunda seg, renna til
  • ilikemåte like eins, (atter) det same
  • imidlertid medan; endå, like vel
  • imøtekomme koma til møtes med
  • innad
  • innadrettet
  • innbefatte gjelda; femna, taka i seg
  • innberette melda inn
  • innbetale svara (ut)
  • innbille setja på trui
  • innbilling synkverving, hildring
  • innbilsk sjølvgod
  • innbo
  • innbringe gjeva av seg, løna
  • innbrudd innbrot
  • innbydelse innbjoding
  • innbygger innbyggjar
  • innbyrdes innbyrdes, seg imillom
  • inndele
  • inndeling
  • innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
  • inneslutte kringsetja
  • innesperre stengja inne
  • innestå
  • innfatning
  • innfinne seg koma, møta (på staden)
  • innflytelse innverknad, påverknad
  • innfri løysa
  • innfødt
  • innførsel innførsla
  • inngå gjera, semja(st), samtykkja
  • inngyte
  • innhegne
  • innhente henta (inn); nå att(er)
  • innhylle sveipa inn
  • innkalle halla inn, stemna
  • innlate (seg)
  • innlede byrja
  • innlemme
  • innpass
  • innpode
  • innrette
  • innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
  • innse skyna, skilja
  • innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
  • innsikt kunnskap, skyn
  • innsjø vatn, tjørn
  • innskjerpe. -lse
  • innskrenke avgrensa
  • innskyte leggja til. -lse
  • innsmigre (seg)
  • innstendig
  • innstifte
  • innstilling tilråding
  • innta taka(?)
  • inntog
  • innrykk
  • inntre stiga inn
  • inntreffe koma, bera åt
  • innvende leggja imot
  • innvending
  • innvikle
  • innvilge løyva
  • innvoll
  • innvortes innvendes, innvertes
  • innøve
  • innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
  • interessant forvitneleg, merkjeleg
  • intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
  • islett veft
  • istandsettelse vedgjerd
  • istemme
  • i stykker (i) sund(er)
  • især serleg
  • ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
  • ivaretakelse tryggjing
  • iver
  • iverksette
  • ivre
  • ivrig
  • iøynefallende

J

  • jakt jakt, jaging, veidd, veiding
  • jammer
  • jamre
  • jemte jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)
  • jemtlending jamt(e) (frå Jamtland)
  • jernbeslag jarnskoning
  • jerntøy jarnfang, jarnsmide
  • jerv jarv, erv
  • jevn jamn
  • jevnbyrdig
  • jevnlig jamt
  • jomfru møy
  • jordrotte (mold)vònd
  • jul jol
  • julekrybbe jolekrubba
  • jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
  • jysk jusk (som er frå ~)
  • jærtegn jarte(i)gn

K

  • kaffe kaffi
  • kahytt veng, lyfting(?)
  • kai bryggja
  • kaldblodig
  • kalfatre kalfatra, tetta
  • kalve kalva, kjelva
  • kam kamb
  • kampdyktig stridsfør
  • kampplass slagvoll
  • kane skjotslede, karmslede
  • kanskje kann henda
  • kantre kvelva, velta
  • kapp om kapp i kapp
  • kappe (et)
  • kar kjer, kjerald
  • karrig
  • kassebeholdning kassesum
  • kastevind vindkast
  • keiser keisar
  • kikhoste kikjehoste
  • kikkert kikarglas
  • kilde kjelda
  • kile kita (ì)
  • kilen kital
  • kime tima, klykkja
  • kimse
  • kirke kyrkja
  • kirkeverge kyrkjeverja
  • kirsebær kisseber
  • kjed keid, leid
  • kjede seg
  • kjedelig keidsam
  • kjemme kjemba
  • kjennelse orskurd (jus)
  • kjennemerke merke
  • kjensgjerning (?)
  • kjernemelk saup
  • kjetter
  • kjeve kjake
  • kjæreste kjærast
  • kjærlighet kjærleik
  • kjærtegn
  • kjøkken kjøk. -utstyr kjøksgogn(?)
  • kjøter
  • klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
  • klammeri
  • klarhet klårleik
  • klebe klistra, festa
  • klebrig klistrut
  • klekkelig
  • I. klemme knipa
  • II. klemme klemba, trykkja
  • klippfisk
  • I. klippe berg, nut; skjer
  • II. klippe klyppa
  • klippevegg bergvegg
  • klirre
  • klistre
  • klode klote
  • klossete
  • klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
  • klov klauv
  • klyver stagsegl, framsegl
  • klær klæde
  • kløft kluft, klyft
  • kløver
  • knappenål knappnål
  • kneise
  • knekke knekkja, brjota
  • knele
  • knesette
  • knep
  • knippe
  • knitre spraka
  • knudret(e)
  • knytte knyta
  • kobbel
  • kobber kòpar
  • kople binda i hop, beita, kopla
  • kopper poka, småpoka, bolesott
  • kofte kufta
  • koie
  • kolbe
  • koldbrann kaldbrand
  • koldtbord
  • kongevei kongsveg
  • kornmangel kornløysa
  • korrekt rett, ~. -het rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
  • kors kross. -e krossa, setja kross på. -feste krossfesta
  • kort stutt. -e stytta. -fattet stutt, fåmælt. -het. -varig stutt(varande; ryr
  • kostbar dyr
  • krampe. -trekning
  • kredittverdig svaringsfør, solvent
  • krenge
  • krenke krenkja. -lse
  • kresen kræsen
  • krets krins. -e.
  • kretsløp kringlaup
  • krigserklering stridbod
  • kro
  • krum bogen, bøygd. -me bøygja
  • kruse
  • krusning
  • krybbe krubba
  • krydder krydda, krydd
  • krympe kreppa
  • krypskytter
  • kryss
  • krysning
  • krykke
  • kryste
  • krølle
  • krøpling krypling
  • kuhale kurova
  • kullkaste kollkasta
  • kun berre, einast
  • kunstnerisk kunstnarleg
  • kusk køyresvein
  • kull kuld
  • kullseile kollsigla
  • kumme
  • kummerlig
  • kurv korg
  • kvad kvæde, song
  • kval pinsla, pina
  • kvalm
  • kvast
  • kveg fe
  • kvele kjøva, kvæva
  • kveste meida, såra
  • kvidder kvitring, kvitter
  • kvinnemenneske kvinnfolk
  • kvittere segja kvitt
  • kylling kykling, kjukling
  • kyndig kunnig
  • kysk svein (gut), møy (vækja)
  • kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
  • kyst strandsida, havsida
  • kålorm kålmakk
  • kår
  • kåre kòra, velja
  • kåt kåt. -het kåtskap, kjæta

L

  • laber spak.
  • ladested ladstad
  • lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
  • lam n ~.
  • lam n lamb n (zoo).
  • lamme lemba (få lamb).
  • lamme lama (gjera lam).
  • lammelse m laming f.
  • landeveg m landsveg m.
  • landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
  • landsforvisning landlysing, utlegd
  • langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
  • landskap land, lende
  • langs adv. langs etter, med
  • langsom sein.
  • langvarig langdrjug.
  • last ~, ladning, farm.
  • late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
  • latter m lått m.
  • laug (handverks)lag
  • lav låg
  • lavalder m lagalder m (jur.).
  • lavtliggende låg(lendt)
  • led leid (skips-)
  • ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
  • ledelse leiding; styring, førarskap.
  • leder m leidar, førar m.
  • ledig
  • ledsage fylgja
  • ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
  • lege lækjar
  • legeme likam
  • legemsbeskadigelse likamsskade
  • legning
  • I. leie (hyre) leiga
  • II. leie (føre) leida
  • leilighet m husvære n; høve n.
  • leirtøy leirvaror, leirty
  • lek (~ og lærd) ~.
  • lekkerbisken krås f.
  • lemfeldig linnferdig.
  • lemleste (et) skamslå.
  • lengsel m lengt m., lengting f.
  • lesbar leseleg, lesande, tydeleg
  • leskedrikk m svaldrykk m.
  • lettelse m lette m.
  • lettsaltet linnsalta (lite salta).
  • levetid livstid, dagar (i hans -)
  • levnet n liv n, livnad m.
  • levnetsmidler pl. føda, matvaror
  • levning m leivning m, leivd f.
  • lidelse m liding f.
  • lidenskap m ofse m. -lig.
  • liflig ljuv, gild.
  • lignelse likning.
  • ligning likning.
  • likefrem adv. beint fram
  • likegyldig likesæl. -het likesæla
  • likeledes like eins, sameleis
  • likemann like, jamning
  • likesidet jamsida.
  • likesinnet samlyndt.
  • likestilling jamstelling f.
  • likestrøm m likestraum m.
  • likeså like eins, sameleis
  • likevekt mf jamvekt f.
  • likhet m likskap m. i l- med til liks med.
  • linning m lining f.
  • liv n ~. -ets vann livsens vatn
  • livredding mf livberging f.
  • lodde mæla med lod; lùta ut
  • lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
  • logre
  • lovbestemt lovfest
  • lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
  • lumsk
  • lungebetennelse lungebrùne, -brand
  • lutre skira, reinsa.
  • lutter adv. skir
  • lydighet lyding, lydnad
  • lys n ljos n; - levende livs livande.
  • lysne (et) ljosna (a).
  • lysrør ljosrøyr
  • lysstoffrør ljosrøyr
  • I. løfte (et) lyfta (lyfte).
  • II. løfte n lovnad m.
  • I. lønn mf (pengar) løn f.
  • II. lønn m (tre) løn m.
  • III. lønn (i sms) løynd f.
  • løpebane skeid n.
  • løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
  • løpsk styrlaus, laus
  • løgner ljugar
  • lørdag laurdag
  • løsaktig
  • løsgjenger
  • løslate lata laus, løysa, sleppa
  • løslatelse lauslating
  • løsne løysa, losna
  • løsning løysing
  • løsrive riva laus, gjera fri
  • løsrivelse frigjering
  • løsøre lausøyre
  • løype løyper m.
  • lår lær
  • låse læsa, stengja

M

  • makker
  • maktesløs
  • maktpåliggende
  • maktspråk n maktord n.
  • male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
  • man f mòn (el. mån) f, faks n.
  • mandag måndag
  • mandig karsleg.
  • manet mf manneta, gopla f.
  • mangesidig mangsidig.
  • mangel skort, vant m.
  • mangle vanta, skorta (på).
  • mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
  • mannbar manntøk, giftande
  • mannskap
  • mangfoldig mangfelt
  • mangelfull vantande
  • I. marg m (i bok) ~, jar m.
  • II. marg m (i bein) merg f.
  • marked marknad
  • masovn smelteomn
  • masse mengd
  • medbragt fórn, eigen (t.d. mat)
  • meddele melda, vitra
  • medfølelse medkjensla
  • medgift
  • medhold
  • medlem lem, lagslem, lagsmann
  • medlidenhet medynk, miskunn
  • medliden medynksam, miskunnsam
  • medtatt sliten
  • medvirkning medverknad, hjelp
  • megen mykjen, stor
  • megle mekla
  • meieri mjølkebruk
  • melding ~, vitring
  • melkevei vetterbraut, stjernebraut
  • menge mengja
  • menig
  • menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
  • menighetsråd sokneråd
  • menneskehet menneskja, manneætt
  • menneskeslekt
  • merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
  • mesling krægda, krilla
  • messing massing
  • mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
  • midd (dyr) mit
  • middel råd; midel
  • middelalder millomalder
  • middelbar umveges
  • Middelhavet Midhavet, Millomhavet
  • middelmådig medels
  • middeltall medeltal
  • middelvei
  • midlertidig millombils, fyrebils.
  • midsommer midsumar, høgsumar
  • midtveis midveges
  • mildhet milda, mildskap
  • minneverdig minneverd
  • misbillige mislika
  • misdanne (et) vanskapa (a)
  • misforhold mishøve
  • misfornøyd misnøgd
  • misforståelse mistak, mistyding
  • misfoster vanskapnad
  • mishandle skamfara, fara ille med
  • misligheter pl.
  • mislighold
  • mislykkes
  • mistanke
  • mistenkelig
  • mistenksom
  • mistillit m mistru f.
  • misunnelse m ovund f.
  • moden mogen.
  • morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
  • motbydelig
  • motløs modlaus, hugfallen
  • motsatt
  • motsigelse motlegg, motmæle
  • motstå standa imot, møta
  • motsetning motsetnad
  • motstrebende motviljug, traud
  • mulig mogeleg, råd. mulighet høve, utveg, framveg
  • munnhell
  • munter
  • muntlig munnleg
  • mygg (dyr) my
  • myndighet styre(s)makt, mynd
  • myntenhet mynteining myntpreg myntstempel
  • møll mòl
  • mølle mylna, kvern
  • møller mylnar, malar
  • møllestein mylnestein, kvern
  • mønster mynster
  • mør møyr
  • mørke myrker
  • mørkeblå myrkblå
  • mørkne myrkna, skumast
  • måtehold
  • måpe
  • måteholden
  • måle mæla
  • måned månad. -lig månadviss, kvar månad

N

  • nabo granne
  • nabolag grannelag, grend
  • naboskap grendskap
  • nag agg
  • namsmann nåmsmann
  • naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
  • naturlighet einfelda
  • naturligvis som ventande er, må vita
  • navn namn
  • navnetrekk namneskrift, -merke
  • navngi nemna, kalla
  • nedarvet
  • nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
  • nedbør nedburd
  • neddysse stilla av
  • nedkomst
  • nedlate (seg)
  • nedlatende
  • nedlegge leggja ned
  • nedrig låk.
  • nedskrive skriva upp
  • nedstamme hava upphav, ætta på
  • nedsettende svertande
  • nedstemt
  • nedtegne skriva ned, bokføra
  • nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. – nedtrykthet mismod, hugsott
  • nedverdige nedra, skjemma
  • negl nagl (negler).
  • neie nigja
  • nekte neitta
  • nektelse neitting
  • nem (lærenem) næm.
  • nese nòs (pl. naser), nasa
  • nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
  • nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
  • nestformann varaformann
  • nettopp just
  • nevenyttig
  • nevnelse nemning
  • nidkjær ihuga, streng
  • nippe nypa (nyp, naup, nope)
  • no(g)enlunde nokorle(id)es
  • no(g)ensinne
  • no(g)ensteds nokonstad
  • nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
  • nokså nogo
  • nordisk norderlendsk
  • nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
  • nordlys nordlyse
  • nordvest ~, utnord
  • Norge Noreg.
  • ny ~. i ny og ne i ny og near.
  • nyankomne nye
  • nydelig
  • nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
  • nyhetsblad meldingsblad
  • nysgjerrig nyfiken, forviten
  • nysgjerrighet nyfikna
  • nytelse njoting
  • nyttår nyår, nytt år
  • nytte nytta
  • nærbeslektet nærskyld
  • nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
  • næringsdrivande selvstendig -
  • næringsmiddel føda
  • næringsvei fødeveg
  • nærme (seg) koma nærare, nærast
  • nærværende
  • nødertørft naudturft
  • nødshandling
  • nødtvungen nøydd
  • nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
  • nødverge naudverja
  • nøkkel lykel, nykel
  • I. nøste nysta (mt. nysto)
  • II. nøste nysta
  • nøttebrun natebrun
  • nøtteskal nateskurn, -skal
  • nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
  • nøyeregnende nøgjen
  • nøysom. nøysomhet
  • nøle drygja, dvelja
  • no. nå og da då og då

O

  • offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
  • også òg
  • old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
  • oldtid forntid, fornalder
  • oldtidsminne fornalderminne
  • om kull i koll.
  • omarbeide
  • omberamme flytja
  • umbestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs
  • ombudsmann umbodsmann
  • ombord
  • omdanne
  • omegn m umland n.
  • omfang n.
  • omfavne -lse
  • omfatte femna.
  • omgi standa umkring, kringsetja
  • omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
  • omgjøre
  • omgjengelig
  • omgå
  • omgås
  • omhu
  • omhyggelig
  • omkomme
  • omkostning m kostnad m.
  • omkved
  • omlyd ljodbrigde
  • omløp
  • omme ute
  • omriss avrit
  • omsetning mf umsetnad m.
  • omsetting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
  • omsorg umsut
  • omstendelig
  • omstendighet m umstende n.
  • omstøte
  • omsvøp
  • omtrent på lag, um lag.
  • omtvistet
  • ond vond
  • onkel m farbror, morbror m.
  • opparbeide
  • oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
  • oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
  • oppbrakt uppøst.
  • oppbrudd n avferd f.
  • oppbud
  • oppbyggelse
  • oppdage finna, koma på
  • oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
  • oppdragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
  • oppdrive få tak i.
  • oppfarende brådlyndt
  • oppfatte skyna (a).
  • oppfordre moda upp, beda
  • oppfordring mf uppmoding f
  • oppførsel framferd
  • oppgang
  • oppgave m uppgåva, fyrelòga f.
  • oppgi nemna, gjera greide fo
  • oppgjør avrekning
  • opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
  • oppheve avskipa, attra, gjera ugild
  • opphevelse
  • opphisse øsa upp
  • opphold n upphald n
  • oppholde halda uppe; seinka; halda til
  • oppholdssted n tilhelde n
  • oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
  • oppholdsvær
  • opphøye . -lse
  • opphør upphald, ende
  • oppklaring
  • oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
  • opplevelse m røyning, røynsla f.
  • oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
  • oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
  • oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
  • oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
  • oppnåelse m vinning f.
  • opprette (et) skipa (a), laga (a).
  • oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
  • opprinnelig upphavleg.
  • opprinnelse m upphav n.
  • opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
  • oppriktig sann, ærleg, truverdug
  • opprømt
  • opprør
  • oppsigelse
  • oppsikt
  • oppskjørtet
  • oppslutning
  • oppspore
  • oppstå
  • oppstandelse uppstoda
  • oppsyn tilsyn
  • opptegne
  • opptog
  • opptre (på teater) spela.
  • opptrinn
  • oppvakt
  • oppvarte
  • oppvigle -ri
  • oppvise syna fram
  • ord n ~. ta til orde taka til ords.
  • orden m ordning f.
  • ordforråd n ordfang n.
  • ordgyter
  • ordlyd n lyding f.
  • ordrett ordgrann
  • ordspråk ordtak, ordtøke
  • ovenfor ovan(for)
  • overalt allstad(en).
  • overanstrenge (seg). -anstrengelse m.
  • overbefolket yverfolka.
  • overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
  • overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
  • overbevise
  • overblikk yversyn
  • overbringe
  • overbærelse tolmod
  • overdra
  • overdragelse m yverføring f
  • overdrive
  • overdådig
  • overenkomst semja, avtala
  • overensstemmende samstavande.
  • overfalle taka på
  • overfladisk yverflate-; grunn.
  • overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
  • overflod
  • overflødig meir enn nog, tarvlaus
  • overfor andsynes
  • overfølsom ovvar(næm) –
  • overfølsomhet ovvarnæme.
  • over-gå sigra, koma yver, slå
  • over-gi -velse
  • over-hand
  • over-hale
  • over-haling
  • over-hengende trugande
  • over-hode
  • over-holde (regel, frest) halda
  • over-høre
  • over-ilet
  • over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
  • over-legen. -legenhet m.
  • over-leggg n.
  • over-levende m.
  • over-løper m
  • over-mål yvermål
  • over-manne
  • over-mot ovmod
  • over-natte
  • over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa
  • over-raskelse m.
  • over-rekke. -rekkelse m
  • over-rumple koma på brådt på
  • over-se sjå yver; sleppa auga av
  • over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
  • over-settelse m umsetjing f
  • over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
  • over-sjøisk yversjøs
  • over-skudd
  • over-skyet skya
  • over-slag
  • over-stadig
  • over-strømmende.
  • over-svømme fløyma. -svømmelse m
  • over-tale
  • over-tallig.
  • over-tre. -redelse m.
  • over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen
  • over-tyde
  • over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende yvervættes
  • over-velde
  • over-vurdera vyrda for høgt
  • over-være vera til stadar
  • over-øse

P

  • Palatinerhøyden Palatinhøgdi
  • pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
  • passe høva
  • pattebarn sogbarn
  • pattedyr sogdyr
  • pause kvild, upphald
  • peile meda, mæla
  • pengemangel pengeløysa
  • person m ~.
  • personale
  • personlig personleg; sjølv.
  • personlighet karakter, personlegdom
  • pilgrimsled pilgrimsveg
  • pille pilka
  • pinnsvin bustigul
  • pinse mf pins(tid), kvitsunn.
  • pisk svipa
  • pirre
  • plage plåga
  • plaske
  • plaster plåster
  • pleie røkta, sjå til
  • pleiebarn fosterbarn
  • plikt skyldnad, byrd
  • pliktig skyldug, bunden
  • pludre
  • plutselig brådt, uventa.
  • plyndre plundra, ræna, rana, herja
  • pode
  • podning
  • pomp - og prakt drust og dramb.
  • pose m pòse m.
  • Postvesenet Poststellet.
  • prakt dramb pomp og p- drust og dramb. -full
  • praie
  • pram pråm
  • prange
  • prelle spretta
  • prisverdig rosande
  • prippen
  • prise rosa, lova, prisa
  • proppe stappa
  • pruste
  • pryle dengja
  • preg merke
  • prektig drusteleg
  • prøve prøva, freista, røyna
  • prøvelse røyning, tyngsla
  • prøvestykke
  • putevar putever, -vær
  • punktlig
  • purre
  • puste
  • pæl påle, staur
  • pælev. påla
  • pølse korv, pylsa
  • påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
  • påby
  • pådra seg draga på seg
  • påfallende
  • påføre valda, gjera
  • påfunn påfynster
  • pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
  • pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
  • påholden
  • påhør
  • påkalle
  • påkjenning pårøyning, tyngsla
  • pålegg ålag; suvl
  • pålegge
  • pålitelig
  • påpasselig
  • påpeke
  • pårørende
  • påse sjå til, syta for
  • påskjønne
  • påstå hævda, standa på
  • påtale påtala. påtalemyndighet påtalemakt
  • påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
  • påtatt tilgjord
  • påtrengende nærsøken

R

  • radbrekke
  • rakke
  • I. ramme mf råma f.
  • II. ramme (et) råka (a).
  • ran n rån (el. ran) n.
  • rane (et) råna (el. rana) (a).
  • rank rak
  • ranke
  • ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
  • ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
  • rask snøgg, rad, skjot
  • rasle
  • rast kvild
  • rastløs
  • ravn ramn
  • redd rædd (el. redd).
  • redde berga, frelsa
  • rede n reir n.
  • redelig
  • reder m reidar m.
  • redning mf berging f. -s|belte n livbelte n. -s|båt m livbåt m. -s|håp n berginsvon f.
  • redsel m ótte, fælske m, rædsla f.
  • redskap reidskap
  • regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
  • regjere styra, råda.
  • regjering mf riksstyre n.
  • regnbyge
  • I. regne rekna
  • II. regne regna (vêr)
  • regning mf rekning f.
  • regnskap rekneskap
  • reir n ~.
  • reise mf. reisa, ferd f. -erindring mf ferdaminne n. -godtgjørelse m ferdakost(nad) m.
  • reiseselskap ferdalag
  • rekkevidde rekkjevidd
  • rekkverk handrid
  • renhet reinleik
  • renke. -spill
  • rense reinsa, reinska.
  • renselse m skirsla f.
  • rensing mf reinsing, reinsking f.
  • renslig reinsleg
  • renslighet
  • reperbane
  • retning mf leid, stemna f.
  • I. rett m (mat)rett (mt. -er) m.
  • II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
  • III. rett (bein) ~.
  • rette (et).
  • retter-gang m rettargang m.
  • rettersted rettarstad
  • rettesnor
  • rett-ferdig rettferdug, rettvis. -ferdighet m rettferd, rettvisa f.
  • rett-ighet m rett m, rettende n.
  • rettighetstap rettstap
  • rettmessig rett, rettkomen, lovleg
  • rettsforhandling
  • retts-gyldig rettsgild.
  • rettskaffen rettvis
  • retts-sikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m.
  • retts-vesen n rettsstell n.
  • rett-vis ~. -vishet m rettvisa f.
  • revesaks reveglefsa
  • revne rivna
  • ribbe
  • ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
  • ringeakt
  • riktig rett.
  • rippe riva upp
  • roe næpa
  • I. rogn m (tre) raun, ~ m.
  • II. rogn mf (fiske-) rogn f.
  • rokke rikka
  • rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
  • romme (et) roma (a), røma (de).
  • rosenbusk klunger
  • rosenrød
  • rov rån
  • rovdyr rædyr
  • rovfugl
  • ru uslett
  • ruge liggja yver, klekkjam varma
  • rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
  • rundhåndet romhendt
  • runge
  • ruse vidjekorg; teina
  • rustning herbunad
  • ryggrad rygg, ryggbein
  • rykte ord; umdøme
  • ryktes spyrjast
  • rynke m rukka, skrukka f.
  • ryste rista, skaka
  • rystelse skaking
  • rytter ridar, hestkar
  • rytteri hestfolk
  • røkelse m røykjelse n.
  • I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
  • II. rømme (te) røma (de).
  • røpe
  • rødgloende raudglødd
  • rødme raudna
  • rørelse m rørsla f.
  • rørt
  • røve rana ~ ræna, herja
  • rådføre (seg)
  • rådighet m rådvelde n.
  • rådighetsinnskrenkning band på råderetten
  • rådsforsamling
  • rådslagning rådgjerd
  • rådslå halda råd
  • rådvill rådvill, rådlaus
  • råstoff råemne
  • råtten ròten

S

  • sagn segn
  • sakesløs saklaus
  • sakkyndig sakkunnig. -het sakkunna
  • saks saks el. soks
  • saksbehandler sakfyrehavar
  • saksbehandling sakfyrehaving
  • saksforhold
  • sakte seint
  • saktens fulla
  • saktmodig spaklyndt, tolsam. -het spaklynde, tolsemd
  • salg sal
  • salighet sæla
  • salgs-betingelse salsvilkòr
  • salig sæl, frelst
  • salt salt (til mat); saltemne
  • saltvann havvatn. -sfisk sjøfisk, havfisk
  • samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
  • samarbeide samarbeida, samvinna
  • samhørig. -het
  • samkvem samkvæme
  • samle samla, sanka. -folk sankarfolk
  • samleie samlega, hjåsvæve
  • samling samning, hop; stemna, møte; vit
  • sammalt (- rug, - mjøl) sammalen.
  • sammen-fatte draga saman. -folde leggja saman
  • sammen-holde
  • sammen-lignbar jamførande. -ligne jamføra
  • sammen-rotte
  • sammen-setning mf samansetjing. -stille setja jamsides. sammenstøt
  • sammen-treff
  • samstemme samstavast
  • samt og, og so, attåt, dessutan.
  • samtidig samstundes.
  • samtlige alle.
  • samvittighet samvit -s|løs hjartelaus
  • samvær samvære n., samvera f.
  • sann ~.
  • sannferdig
  • sannhet m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst.
  • sannsiger m spåmann m.
  • sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
  • sannsynlighet m likende n.
  • sanse gå, merka
  • sansebedrag synkverving
  • sanselig
  • sanseløs gålaus
  • sangstemme songrøyst
  • satt sett; spakleg
  • savn n saknad m, sakn n. -e (et) sakna (a).
  • skapelse m skaping f.
  • seddel m setel m (mt. setlar).
  • sedelig sedug. -het m sedugskap m.
  • segne (et) siga (sig, seige, sige).
  • seier m siger m.
  • seiers-løp n sigergang m
  • seil sigl
  • seile sigla (de)
  • seilas sigling
  • seilferdig seglbudd
  • seilbar siglande, fløytt
  • selge selja (sel, selde, selt).
  • selskap n lag n
  • selskapelig
  • selsom underleg.
  • selv sjølv. -angivelse m sjølvmelding f. -antenne (nte). -antennelse m.
  • selv-bebreidelse n. -bedrag n. -behag n. -beherskelse m. (sjølv)tøyming. -bestemmelse m sjølvråd f. -bestemmelsesrett m sjølvråderett m. -betjening mf sjølvval n.
  • selv-dekning mf. -eier m sjølveigar m.
  • selv-erkjennelse m. -erkjennende sannande. -ervervende m.
  • selv-forherlighelse m sjølvros m. -fornektelse m. sjølvneitting. -fornyelse m. -forsakelse m. -forskyldt sjølvvalden. -følelse m. sjølvkjensla
  • selv-hevdelse m. -god. -hjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen -høytidlig.
  • selv-iakttagelse m sjølvsyn fn.
  • selv-medlidende ynkesam. -motsigelse m.
  • selv-oppofrende. -oppofrelse m. -oppholdelse m. sjølvberging. -oppholdelsesdrift mf. -opptatt. -opplevd. -ransakelse m.
  • selv-sagt. -samme. -skreven sjølvgjeven -skudd n sjølvskot n. -stendig sjølvstendug, sjølvråden -stendighet m sjølvstende, sjølvræde
  • selv-tekt m sjølvtekt f. -tilfreds sjølvnøgd
  • selv-utløse. -utslettelse m. -tillit m.
  • selv om konj. endå, jamvel
  • sendebud sendebòd, utsending m
  • sendelse m sending f.
  • senge-leie n senglega f
  • sengeliggende sengfast, sengbunden
  • senhet seinleik, tøvring, langdrag
  • senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
  • senking mf søkkjing, lægjing f.
  • seter mf sæter f.
  • setning m ~. -ledd n setningslekk m
  • severdighet m bisn f
  • sidestykke make
  • sideværelse siderom
  • sikker trygg, viss. sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
  • sikre tryggja (trygde)
  • sikring mf tryggjing f
  • sikte skulda
  • siktelse m skulding f.
  • sindig
  • sinke seinka
  • sinnelag huglag, (hug)lynde
  • sinnsbevegelse hugrørsla
  • sinnslidelse
  • sinnsstemning
  • sinnssvak
  • siv sev
  • sjelden sjeldan; fåtidt
  • sjeldenhet sjeldsyn
  • sjelefred sålefred, hjartefred
  • sjeleglad hjarteglad
  • sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
  • sjø-pinnsvin n kråkebolle m. -stjerne mf krosstroll n.
  • sjøuhyre sjøtroll
  • skadeerstatning skadebot
  • skadeforvoldelse skadeverk
  • skadesløs skadelaus, uskadd
  • skaffe få tak i, lata få råda
  • skalte (og valte) styra og stella
  • skammel
  • skammelig skamleg
  • skap n (kjøle-) skåp
  • skapelse skaping, skaparverk
  • skapning skapnad
  • skarlagen n skarlak n.
  • skarpsindig
  • skarpsynt
  • skatte-frihet m skattløysa. -lettelse skattelette m. -snyteri skattesnyting
  • skiftevis til skiftes, ymist
  • skikkelig
  • skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
  • skikket
  • skillevegg skilvegg
  • skillpadde mf skjelpadda f.
  • skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n
  • skilt mekre, skilt
  • skiløp n skirenn n
  • skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
  • skinnmager
  • skinndød
  • skingre gnella
  • skingrende gnellande
  • skinnhellig
  • skinngrunn
  • I. skinne
  • II. skinne skina (skein)
  • skinnsyk svartsjuk, åbryden
  • skipsfart
  • skipsverft skipsverv
  • skisse avriting
  • skje henda, bera åt/til.
  • skjebne m lagnad m, forlòga. -møte n. -svanger lagnadstung. -tro m lagnadstru f
  • skjel skil
  • I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)
  • II. skjell n (grensa) skil n. -settende skilsetjande (som set skil)
  • skjellsord
  • skjellig skilleg, rimeleg, sterk
  • skjelne skilja, gjera skil på
  • skjeløyd skjegløygd
  • skjende krenkja, gjera herverk
  • skjendig
  • skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
  • skjul n skjol n. -e (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). -t duld, løynd, gøymd
  • skjulested
  • I. skjær n (i sjøen) skjer n.
  • II. skjær skir.
  • skjære mf skjor f.
  • skjærsild m skirseld m.
  • skjærtorsdag m skirtorsdag m
  • skjødesløs skøytelaus
  • skjøge skjøkja, hora
  • skjønn væn, fager. -het m vænleik m
  • skjønne skyna
  • skjønnlitteratur
  • skjønt trass i at, endå (um), for di um
  • skjør skøyr.
  • I. skjøte n skøyta f.
  • II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
  • skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
  • skjøtte skøyta, ansa, vyrda
  • skoflikker skobøtar
  • skolevesen skulestell
  • skomaker skomakar
  • skott n (i båt) skut n
  • skotte glytta, skoda
  • skovl
  • skral
  • skranten låk
  • skramme mf skråma f
  • skredderskraddar
  • skrent
  • skritt n stig n.
  • skrog skrov, skipsbul
  • I. skue (et) skoda (a). -brød n synebraud (el. -brød) n.
  • II. skrue skruva
  • skrumpe skrøkka, skreppa
  • skryte skrøyta
  • skrekk
  • skrekkelig
  • skremme skræma
  • skremsel skræmsla
  • skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
  • skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
  • skrøpelig veikleg, vesal
  • skudd skot
  • skuddår skotår, laupår
  • skueplass synstad, leite
  • I. skuffe svika
  • II. skuffe mòka
  • skuffelse vonbrot
  • skuespiller skodespelar
  • skulder herd (herdar), oksl
  • skule
  • skulke myta seg
  • skumme skùma
  • skummel
  • skumple
  • skurk
  • skur
  • sky v. halda seg ifrå
  • skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
  • skyfri skylaus
  • I. skygge skugge
  • II. skygge skyggja
  • skyggeside skuggesida, avsøla
  • skylapp m (på hest) skygglapp m
  • skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
  • skyldfri saklaus, uskuldig
  • skyldighet skyldnad, byrd
  • skylle skòla, skylja
  • skyllevann skòl f., skolvatn
  • skynde skunda
  • skyplett skydott
  • skytsengel m verjeengel m
  • skytshelgen verjehelgen
  • skytsånd vord, fylgja
  • skyttel m (harpun; i vev) skùtel m.
  • Skytten Bogemannen.
  • skøyte mf (renna på -) skeisa f
  • skåne
  • skånsom
  • skår n brot n; skard f.
  • sladre (et) slarva (a)
  • slagferdig
  • slakte slåtra, slakta
  • slange m orm m.
  • slank grann, sinut
  • slanke
  • slapp slak; veik
  • slegge mf sleggja f
  • slekt ætt
  • slekte (på) likjast
  • slektning skylding, ætting
  • slektskap skyldskap
  • slentre rusla
  • slepe draga
  • slesk
  • slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
  • slibrig. -het.
  • slimhinne
  • slikke sleikja
  • slokke (et)
  • slu sløg. -het m sløgskap m
  • sludder
  • sluke gløypa
  • slukke sløkka, slokna
  • slukøret
  • slumre dorma
  • slumpe (til) heppa, råka
  • slunken
  • slutt m ende, endskap m, endelykt f. -e (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
  • slyngel
  • slyngplante
  • sløse
  • sløseri
  • sløv slø
  • sløyfe
  • smekker
  • smerte verk
  • smertefri verklaus
  • smertestillende (namnord) lyv.
  • smidig ledug, mjuk.
  • smigre (et) smeikja (smeikte)
  • smiske
  • smitte fengja
  • smittsom
  • I. smug t smòg n.
  • II. smug i - i løynd. -le (et)
  • smugle
  • smukk
  • smuss
  • smutt
  • smålighet
  • snakke tala, røda
  • snakketøy
  • snakkesalig taletrengd
  • snaps dram
  • snegl n snigel m. -e|hus n sniglehus n
  • snekker snikkar
  • snikmord løyndråp, løynmord
  • snike snikja
  • snitt
  • snuble snåva
  • snylte snultra
  • snyltedyr
  • snylteplante
  • snæver snæv, trong
  • snø snjo, snjoa v.
  • snøvle
  • sogn n (kyrkje-) sókn f.
  • sogne (et) sókna (a).
  • sokkel m ~, fotstykke n.
  • sol mf ~ f. -brenthet m solbrenda f. -formørkelse m solmyrke n. -hverv n solkverv n, solvending f. -nedgang m soleglad n. -oppgang m solrenning f. *-streif n solglytt m.
  • soleklar klår som sol, audsynt
  • solemerker pl.
  • solsikke solvendel
  • somle (et) sumla (a)
  • sommer sùmar
  • sommerfugl fivrelde, marihane
  • soningsudyktig soningsufør
  • sorgfri sutlaus
  • sort slag
  • spalte kløyva
  • spedalsk spillsjuk
  • spedalskhet spillsykja
  • speide (et)
  • speil spegel
  • speile spegla
  • speilegg (ty. Spiegelei) speilegg
  • speke (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). -mat spekemat (el. spike-) m
  • sperre stengja; sperra (tak-)
  • spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
  • I. spill spel n, leik m.
  • II. spill n spille n (til -s). -e (et) spilla (spilte).
  • spindelvev
  • spinkel
  • spinneri spinnarverk
  • spise (te) eta (et, åt, ete)
  • spisebord matbord
  • spisekammer
  • spiselig etande
  • spiserør matrøyr, velende n.
  • spiseskjed matskeid, spon
  • spisestue matstova
  • spiss odd, brodd, tind, agge
  • spisse kvessa
  • spissfindig
  • splid m kløyving, usemja f
  • splint
  • splintre
  • splittelse kløyving, usemja
  • sprade
  • spraglet
  • sprek spræk
  • springflod
  • springvann springvatn
  • språkbruk
  • språk mål, språk
  • språkvitenskap målvitskap
  • sprudle
  • spurv sporv
  • spyd spjot
  • spydig kvass
  • spøkelse n skrymt n.
  • spørre spyrja (spør, spurde, spurt). -setning mf spyrjesetning f.
  • spørsmål n spursmål n. -s|tegn n spyrjeteikn n
  • stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
  • stable
  • stadig stendig, stendug, stødt
  • stakket stutt
  • stam-tavle mf ættetavla f. stam-gjest m.
  • I. stamme m (på tre) stomn m.
  • II. stamme (et) ætta (a).
  • standhaftighet vilje, styrke, stødleik
  • stang stong
  • stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
  • stats-forfatning mf riksskipnad m. -gjeld mf statsskuld f.
  • stebarn stykbarn el. styv- osb.
  • sted stad (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
  • stedfeste heimfesta (-feste)
  • stedfortreder avløysar, varamann
  • stedvis stadomtil
  • I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk). -berettiget røystefør. -likhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
  • II. stemme røyst, mål
  • III. stemme stama, stòta
  • stemmeleie røystelægje, mållægje
  • stemning mf
  • stender pl. standslag
  • stengel stylk
  • stenke skvette
  • stevne stemna (jur.)
  • stevning stemning (jur.)
  • I. sti m (veg) stig m.
  • II. sti n (på augeloket) stig n
  • stifte skipa
  • stiftelse
  • stigbøyle stigbygla, istig
  • stille still.
  • stillhet stilla, blik (på havet).
  • stilling mf stòda f
  • stillstand
  • stilltiende tegjande
  • I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
  • II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
  • stiv styrd, stinn, stiv
  • stivelse m stive (in), stiving
  • stjele stela
  • stjert m stert m
  • stokkfisk turrfisk
  • stole lita, trøysta
  • stolt byrg, kry
  • stoppenål stemmenål
  • stoppested
  • storhet stordom
  • storlemmet storvaksen
  • storme storma, styrma
  • stor-slagen storfelt
  • straff refs, straff
  • straffe refsa, straffa
  • stram rak
  • stramme strekkja, spenna
  • straks radt, med same, samstundes
  • strebe (et) streva (a), slita (sleit).
  • streif n (sol-) glytt m. -fugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m. -lys n (ljos)glytt m. -skudd n strokskot n. -sår n stroksår n. -tog n strokferd, lauparferd f. -e (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
  • strekning mf
  • stridsspørsmål umstridd sak
  • strikke (et) binda (batt), spøta (a). -tøy n bunding m, spøt n
  • strikkepinne spøta (spỳta)
  • stritte
  • stroppe
  • strutte
  • strø (dd) strøya (dd)
  • strøk n stròk n
  • strøm straum
  • strømme strøyma
  • Studentersamfunn Studentsamfund
  • stusse styva, kolla; undrast
  • stump
  • stumpe
  • styrte
  • stær m (fugl) stare m
  • støpe (te) støypa (te)
  • støpsel
  • størkne (et) storkna (a)
  • størrelse m storleik m, mål n
  • støt støyt
  • støtt støytt, snorten
  • støtte stød, studnad
  • støy ståk
  • stønne stynja
  • stør (fisk) styrja
  • støv dust, dumba -suger
  • støvel styvel
  • sul suvl(mat)
  • sult m svolt m. -en svolten
  • sunn helsesam. -het m helsa f
  • svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning. -het veikskap
  • svaksynt
  • svanger
  • svangerskap
  • sveise
  • svekke (et) veikja (veikte). -lse m veikjing f
  • svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a)
  • sveve (et) sviva (sveiv)
  • svigerbror verbror
  • svikte svika; gjeva etter
  • svimmel svimren, ør.-het m svimring, ørska f
  • svinesti grisehus
  • svinn n
  • svinne (svant)
  • svoger måg, verbror
  • svulme svella
  • svekkelse veikjing, knekk
  • sverge sverja, gjera sin eid
  • sverm svarm
  • sverme sverma
  • svermersk drøymsan
  • svømme symja
  • svøpe sveipa
  • sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
  • sykepleier
  • synbar synberr
  • syndflod m siflod f
  • synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
  • synlighet m synlegdom m
  • synskrets
  • synsmåte
  • sær ser. -egen sermerkt. -egenhet m sermerke n
  • særdeles sers, umfram
  • særkjenne kjennemerke, merke
  • sødme søta, søtleik
  • søle søyla
  • sølje mf sylgja f
  • sølv n sylv n
  • søndag sundag
  • sønderrive riva i sunder
  • sønna-vind m sunnanvind m
  • sørgmodig sorgal
  • søsken sysken
  • søster syster
  • søvn n svevn m
  • søvndyssende svæva, rugga i svevn
  • søvnig svevnug, svevntyngd
  • søvnighet
  • sådan slik, sovoren
  • såfremt soframt, alt um
  • sågar jamvel, til og med, sjølv
  • således solei(de)s
  • så lenge so lenge som, medan
  • sårbar sårnæm. -het m sårnæme
  • såre adv. mykje
  • så vidt so langt

T

  • taffel bord
  • takk takk
  • takke (et) takka (a) takket være takk vere.
  • takknemlig takksam
  • taktløs
  • talemåte ordlag
  • tall tal
  • tallerken tallerk
  • talløs
  • talsmann målsmann
  • I. tang tang n. (i fjøra)
  • II. tang tong (tenger)
  • tankefull
  • tann tonn, tann-
  • tannpine tannverk
  • tapper djerv, herdug
  • tapperhet djervskap, herda
  • tarv torv (mt. tarver), turft
  • tau tòg
  • taus tagal, tyst, still
  • taushet togn, tagnad – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
  • tegl tigl, murstein
  • tegn teikn; merke
  • tegne teikna
  • tegning teikning
  • teiebær tågebær (el. -ber)
  • tekkelig tekkjeleg
  • tekkes tekkjast
  • teleselskap
  • telle telja (talde)
  • telt tjeld
  • temme (et) temja (tamde)
  • temmelig tolleg
  • terskel treskald, dørstokk
  • tidsånd tid(ar)stemna
  • tidsalder tid(ar)bolk
  • tidsfordriv tidtrøyte
  • tidsrom bìl, bolk
  • tie tegja
  • tilbake attende, att, atter
  • tilbakefall n.
  • tilbakeholden
  • tilbakekomst atterkoma
  • tilbakelegge leggja attum seg
  • tilbakemelding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
  • tilbakereise heimferd
  • tilbaketog attervenda
  • tilbakevise andstemna
  • tilbede dyrka
  • tilbehør n tilhøyrsla f, reide
  • tilberede reida til, laga, verka
  • tilblivelse
  • tilbringe føra til; halda til
  • tilbud tilbod
  • tilby bjoda
  • tilbøyelig
  • tilbøyelighet dragnad, hug; tildriv
  • tilbørlig sømeleg
  • til dels i sumt, stykkjomtil
  • tildele etla, gjeva
  • tildragelse hending
  • tilegne eigna (til seg)
  • tilegnelse
  • til felles sams, saman, i hop
  • tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
  • tilflukt mf. -fluktsrom n
  • tilforlatelig litande, truande
  • tilfreds nøgd
  • tilfredstilhet m nøgje n.
  • tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
  • tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
  • tilføye (et) leggja til, skøyta på
  • tilføyelse m tillegg n
  • tilgift millomlag
  • tilgivelse m
  • tilgjengelig
  • tilgodese
  • tilgrensende
  • tilhenger
  • tilhold tilhald, tilhelde
  • tilhøre høyra til
  • tilhører m.
  • tilhørighet m tilhøyrsla f.
  • tilintetgjøre øyda
  • tilkjenne tildøma
  • tilkjennegi vitra, varsla
  • tilkjennelse m.
  • tilkomme falla til
  • tillate løyva, gjeva løyve til
  • tillatelse lov, løyve n.
  • tillatt.
  • tillegge leggja til, leggja på
  • tilløp n.
  • tilmelde
  • tilnærmelse m.
  • tilregne leggja skuld på
  • tilregnelig
  • tilretteleggelse m.
  • tilrettevisning refsing
  • tilsagn n lovnad m.
  • tilsetning mf.
  • tilsi tyda på; krevja (kravde)
  • tilsikte (et)
  • tilskrive
  • til overs att(er)
  • til pass
  • tilpasse
  • tilpasning
  • tilpasningsdyktig
  • tilskuer åskodar
  • tilskudd tilskot
  • tilskynde styra til; støra
  • tilskyndelse
  • tilslutning
  • tilslutte
  • tilsnitt svip
  • tilspisse
  • tilstedeværelse nærvera
  • tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
  • tilstå ganga ved (el. gå -)
  • tilståelse m vedgåing f.
  • tilsynelatende etter syne, til synar
  • tilta veksa, auka, stiga
  • tiltalebeslutning tiltalevedtak
  • tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
  • trafikkforseelse brot på trafikkreglane
  • travel annsam, onnug
  • tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
  • tiltredelse m. samtykkjing, godkjenning
  • tiltrekkende lokkande, åtdrøg
  • tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
  • tiltrekning mf.
  • tilvekst (til)vokster
  • tilværelse m.
  • tinning m tunnvange m
  • tirre terra
  • tirsdag tysdag
  • tispe bikkja, hundetik
  • titte glytta
  • tjene (te) tena
  • tjener m tenar m.
  • tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
  • tjeneste m tenesta f
  • tjenlig gagnleg
  • I. tjære tjøra, bråd
  • II. tjøre (tjøre)bræda
  • tonefall
  • tomme m (lengdemål) tume m.
  • tommelfinger m tumarsfinger m.
  • torden m tora f.
  • tordne (et) tora (a)
  • tort
  • trakte trå
  • tran lyse n
  • tranebær traneber
  • trampe trappa
  • trapp tropp
  • trappetrinn troppestig
  • tredemølle mf trødemylna f.
  • treenighet m trieining f.
  • treffe (traff) råka (a) t- beslutning gjera vedtak
  • treffende råkande
  • trefning
  • treffsikker råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
  • trekkfugl flytfugl
  • trekke draga, drassa
  • trekkvind vinddrag
  • trengende trengd
  • trengsel trengsla
  • trestamme stomn
  • trespaltet tribolka
  • trett trøytt
  • tretthet m trøyttleik m
  • I. trette trætta, kjekla
  • II. trette trætta, kiv
  • trinn n stig n
  • trist leid
  • tristhet sorg, tunglynde
  • tro m tru f.
  • troende truande
  • trofast trufast
  • trofasthet truskap
  • tromme trumba
  • trosbekjennelse truvedkjenning
  • trosforandring mf trudomsskifte n.
  • trosfrihet m fri tru f.
  • tro-skyldig godtruen.
  • tross trass el. tråss
  • true (et) truga (a).
  • trussel m trugsmål n.
  • trygghet tryggleik
  • trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f.
  • trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
  • trykkende trong
  • trykkeri n prenteverk n.
  • trykkfeil m misprenting f
  • trøst trøyst
  • trøstesløs utrøystande
  • tue mf (maur-) tuva f
  • tukte tukta, temja
  • tungespiss tungetipp
  • tusenbein skòlorm
  • tuskhandel varebyte
  • tussmørke skuming
  • tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
  • tvegget tvieggja
  • tverrsnitt
  • tvespaltet tvikløyvd, tvibolka
  • tvetydig
  • tvist
  • tvungen tvingd, nøydd
  • tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
  • tykne (et) tjukna (a)
  • tylle hella i, slå i
  • tynnlivet grannliva
  • tyngsel tyngsla
  • tynn tunn
  • tynnhet m tunnleik m
  • tyv m tjuv m.
  • tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
  • I. tømme taum
  • II. tømme tøma
  • tømmer timber
  • tønne mf tunna f
  • tørke turka
  • tørr turr
  • tørst tyrst
  • I. tørste m torste m.
  • II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
  • tørstedrikk m torstedrykk m
  • tøs taus; gjentunge
  • tøylesløs styrlaus, agelaus
  • tøyte
  • tål n tòl n.
  • tåle (t) tòla (d)
  • tåle tòla
  • tåpelig
  • tåre mf. tår f

U

  • uadskillelig uskiljande
  • uaktsom aktlaus.
  • uaktsomhet aktløysa.
  • uangripelig urørleg, heilag, upåtakande.
  • uanmeldt umeld.
  • uanselig.
  • uansett same kva, kor, kven osb.
  • uanstendig usømeleg
  • uavbrutt ubroten; i einingi, i eino.
  • uavhengig ubunden.
  • ubarmhjertig hjartelaus.
  • ubebodd folketom.
  • ubeboelig.
  • ubefestet.
  • ubeføyet.
  • ubegrenset endelaus.
  • ubegripelig.
  • ubehag leida, misliking, usæla f, uvære n.
  • ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl.
  • ubehersket styrlaus.
  • ubehjelpelig hjelpelaus.
  • ubekvem.
  • ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt.
  • ubemidlet.
  • ubendig ustryleg.
  • ubekjendt ukjend.
  • ubemerket.
  • uberegnelig.
  • uberrettiget utan rett.
  • uberørt urørd, urøyvd
  • ubeseiret utan tap.
  • ubesatt.
  • ubesindig.
  • ubeskjeden ubljug.
  • ubeskriveleg utruleg.
  • ubeskyttet.
  • ubesluttsom.
  • ubestemmelig.
  • ubestemt ubunden; uviss.
  • ubetenksom vitlaus.
  • ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus.
  • ubetjent umanna, utan tilsyn
  • ubetont utyngd.
  • ubetydelig vesal.
  • ubevegelig urørleg, fast.
  • ubevisst. umedvite
  • ubevoktet.
  • ublu ubljug.
  • ubrukelig ubrukande
  • udannet fåkunnug
  • udugelig duglaus.
  • udødelig udaudeleg – udødelighet udaudleik, udaudelegdom
  • uegennyttig. -endelig endelaus.
  • uenig usamd.
  • uenighet usemja f.
  • uerfaren urøynd.
  • uerstattelig umissande, ubøteleg
  • uetterrettelig ikkje litande
  • ufarlig.
  • ufattelig
  • ufeilbar
  • uforbeholden.
  • uforbederlig.
  • ufordelaktig ugagnleg.
  • ufordervet uskjemd.
  • ufordragelig.
  • uforenlig usemjande.
  • uforettet ugjord.
  • uforfalsket ublanda.
  • uforferdet uredd
  • uforglemmelig ugløymande.
  • uforholdsmessig.
  • uforklarlig.
  • uforlignelig makelaus
  • uformuende.
  • ufornuftig uvitug.
  • ufornøden tarvlaus.
  • uforsiktig varlaus, uvyrden.
  • uforskammet skamlaus.
  • uforskyldt.
  • uforsonlig.
  • uforstandig uvitug.
  • uforstyrret.
  • uforståelig uskynleg.
  • uforstått.
  • uforsvarlig.
  • uforsørget.
  • ufortjent uforskyldt .
  • ufortrøden trottug.
  • uforutsett.
  • ufremkommeleg
  • ufruktbar ufræv
  • ufullstendig
  • ufølsom kjenslelaus, hard
  • ugrunnet grunnlaus
  • ugunst
  • ugunstig ugod, ubateleg
  • ugyldig ugild
  • uhederlig uheiderleg
  • uhelbredelig ulækjande
  • uheldig uheppen, vansæl
  • uhell n uheppa, ulukka f
  • uhensiktmessig
  • uhildet
  • uholdbar
  • I. uhyre troll, skræmsl
  • II. uhyre adv. uhorveleg
  • uhyrlig uhorveleg
  • uhøflig
  • uigjenkallelig
  • uigjennomtrengelig
  • uimotsigelig
  • uimotståelig
  • uinnskrenket
  • uinntagelig utakande
  • uke vika
  • ukentlig vikeviss, kvar vika
  • uklar uklår
  • ukunstlet
  • ukvemsord
  • ukysk
  • ukyndig ukunnug
  • ulastelig
  • ulegelig ulækjande
  • ulempe ettermun, vanbate
  • ulvinne ylva, ho-ulv
  • ulydig ~.
  • ulydighet m ulydnad m.
  • ulykke mf ulukka f.
  • ulykksalig usæl
  • umandig umannsleg
  • umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
  • umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
  • umistelig umissande
  • umoden umogen
  • umåtelig uhorveleg
  • underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader).
  • underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde.
  • underdanig undergjeven.
  • underflate undersida
  • underfull underleg
  • underfundig listig, sløg
  • undergang
  • undergrave
  • underholde fostra
  • underjordisk
  • underkaste
  • underkjenne døma ugild, attra
  • underkjøpe muta
  • underkue
  • underlegen underkomen.
  • underlegenhet m underkomenskap m, understoda f
  • underlegge leggja under
  • underliv
  • underordnet
  • underrette vitra
  • underskudd underskot
  • understøtte stydja, hjelpe
  • undersøke (t) røkja (røkte).
  • undersøkelse m røkjing f.
  • undertegne (et) skriva under
  • undertiden stundom
  • undertrykke (et) trælka (a).
  • undertrykkelse trælking f.
  • undertrykt trælka
  • underveis på vegen
  • Underverden
  • underverk under
  • undervise (t) læra (frå seg).
  • undervisning mf upplæring f.
  • undervisningsspråk n upplæringsmål n.
  • undervurdere
  • unektelig audsynt
  • unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar.
  • unndragelse m.
  • unnfallen.
  • unnfallenhet m.
  • unnfange avla; koma på
  • unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
  • unngjelde bøta.
  • unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera.
  • unnlate lata vera.
  • unnlatelse m.
  • unnlatelsessynd mf
  • unnseelig bljug, varlåten
  • unnsetning hjelp
  • unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
  • unnslå (seg)
  • unntak n undantak n.
  • unntaksvis serhøves.
  • unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå.
  • unntatt undanteke, minder, so nær som.
  • unnvike.
  • unnvære vera utan.
  • unnværlig
  • unyttig
  • unødig
  • unøyaktig.
  • uomstøtelig
  • uomvistelig
  • uoppdragen useda.
  • uoppfordret ubeden.
  • uoppmerksom.
  • uopprettelig uboteleg
  • uorden
  • uoverensstemmelse
  • uoverkommelig
  • uoverskuelig
  • uovervinnelig
  • upartisk
  • upasselig
  • upassende uhøveleg
  • upålitelig
  • ur klukka ~ klokka
  • uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
  • urbefolkning
  • uredelig uærleg
  • uregelmessig
  • urettferdig urettvis
  • urimelig urimeleg
  • urinnvånere
  • urokkeleg bergfast
  • usalig usæl
  • usannsynlig ulikleg
  • usedelig
  • usigelig
  • usikker uviss, utrygg
  • uskikkelig
  • uskyldig skuldlaus
  • usling
  • uspiselig
  • ussel vesal, stakkarsleg
  • ustadig ustød
  • ustanselig
  • usvekket
  • usynlig
  • utad utetter
  • utakknemlig utakksam
  • utallig tallaus
  • utarbeide emna til
  • utbedre bøta på, vøla
  • utbre
  • utbredelse
  • utdannelse upplæring, utdaning
  • ute ~. -bli ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
  • uteblivelse m fråvær n.
  • uteblivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
  • utekkelig utekk
  • utelate
  • utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
  • utelukkelse m utestengjing f
  • utenat utanboks
  • utenriks utanrik(e)s
  • utestående millomverande
  • utfall
  • utferdige bu
  • utfolde
  • utfordre bjoda ut
  • utforske granska, røkja etter
  • utførlig
  • utførsel utførsla
  • utidig
  • utilbørlig usømeleg
  • utilfreds unøgd, misnøgd
  • utilgjengelig
  • utillatelig
  • utgangspunkt n utstøde n.
  • utgave mf utgåva f.
  • utgift m utlòga f.
  • utgjøre.
  • utgyte hella ut
  • uthale drygja, seinka.
  • utheve merkja ut.
  • utholde halda ut, herda, tòla, trøyta.
  • utholdenhet m. trott, herdugskap
  • utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
  • utkåre velja
  • utlede.
  • utledning.
  • utlendighet m utlegd f.
  • utlevere lata frå seg.
  • utlevering
  • utløpe ganga ut
  • utløpt utliden
  • utmatte (et).
  • utmattelse m.
  • utmerkelse
  • utnevnelse utnemning
  • utpeke merkja ut, nemna ut.
  • utpresse
  • utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
  • utredning mf utgreiding.
  • utrette gjera, få til.
  • utruste reida til, bu til.
  • utrydde rydja ut.
  • utrekke
  • utsagn.
  • utseende utsjånad.
  • utsi segja fram
  • utskeielse.
  • utskudd.
  • utslag.
  • utslette.
  • utslett utbrot.
  • utsmykke.
  • utsondre skilja ut.
  • utspring uppkoma, upphav.
  • utstede gjeva.
  • utstrekning mf.
  • utstå halda ut, tola.
  • utstille syna fram.
  • utstoppe fylla.
  • utstyre reida
  • utsvevelse.
  • utsette setja ut; drygja.
  • utsøkt framifrå
  • uttale.
  • uttalelse fråsegn.
  • uttrykkelig tydeleg
  • uttalelse fråsegn
  • utrettelig trottug
  • uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram
  • utrøstelig
  • utuktig usedeleg
  • utvandre flytja ut
  • utvekst utvokster
  • utvendig utanpå
  • utvilsom evelaus
  • utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna.
  • utvikling (fram)vokster osb.
  • utvortes utvertes
  • utøse
  • utøve øva
  • utånde andast
  • utålelig utolleg
  • uutførlig
  • uuttømmelig utømeleg
  • uunngåelig uavvendeleg
  • uunnværlig umissande
  • uvennskap uvenskap, uvilje
  • uvitende ukunnug
  • uvitenhet unkunna
  • uvirksom
  • uvisshet uvissa
  • uvurderlig
  • uvesentlig uviktig
  • uærbødig

V

  • vadmel vadmål
  • vaie blaka, blakra
  • vakker væn, fager
  • vakle
  • valfart
  • valg n val n.
  • valgbar valfør, veljande.
  • valgdeltagelse m valframmøte n.
  • valgforsamling valmøte.
  • valgkrets valkrins.
  • valgmulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val.
  • valgspråk n. valord n.
  • vallak
  • vann vatn
  • vanndamp eim
  • vandel ferd
  • vannmangel vatsløysa
  • vandre fara, flakka
  • vandringsmann
  • vannskrekk
  • vannstand
  • vanntett vatstett
  • vankelmodig
  • vanmakt
  • vanskjebne
  • vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
  • vansmekte
  • vante vott (vetter)
  • vanvidd vitløysa
  • vanvittig vitlaus
  • vansire lyta
  • varetekt
  • varig varande.
  • varighet m varnad m, varing f.
  • varmt-vannsbeholder m. vatsvarmar
  • varsko varsla
  • varsom varsam
  • varsomhet vare, varsemd
  • varulv
  • vaskeklut tvoga
  • vater(pass)
  • vedbli verta verande
  • vedde våga, setja upp, spela
  • vederfare henda
  • vederheftig
  • vederkvegelse m kveik m.
  • vederlag
  • vedkjennelse m vedkjenning f.
  • vedrørende um, når det gjeld
  • vedstyggelig
  • vedgå ganga ved
  • vedkjenne
  • vedkomme koma ved, høyra til
  • vedlikeholde halda ved lag, hævda
  • vedlikeholdelse
  • vedrøre sviva um
  • vedta taka ved, samtykkja
  • vedvare vara, standa, halda seg
  • vegre bera seg undan
  • Vegvesenet Vegstellet
  • veie (et el. d) vega (vog)
  • veilede rettleida
  • veiledning rettleiding
  • vekkelse vekkjing
  • veksel skifte
  • vekselvis til skiftes, ymist
  • veksle skifta
  • vekslende skiftande, ymis
  • vekst m vokster m.
  • velbehag hugnad.
  • velbeholden velberga.
  • velbyrdig velboren.
  • veldedig velgjerande.
  • veldedighet m. velgjerd.
  • velferd
  • velklang.
  • velkomst velkoma, fagning.
  • vellyd.
  • vellyst.
  • velment.
  • veloppdragen velseda, godt (upp)seda.
  • veloppdragenhet m god (upp)seding f.
  • velsigne (vel?)signa.
  • velsmakende.
  • veltalende ordhag.
  • veltalenhet ordhegd.
  • velvilje godvilje
  • velge velja
  • vemmelig
  • vemod
  • vendekrets vendekrins
  • vendepunkt
  • vennekrets
  • venninne ven, vena
  • vennlig vensam, vensamleg. Med - hilsen med vensam helsing
  • vennlighet
  • venstre vinstre
  • verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi
  • verdensberømt verdskjend
  • verdig.
  • verdighet m vyrdnad m.
  • verft
  • verge verja
  • verke verkja, gjera vondt
  • versemål versmål
  • vertslig
  • vertshus gjestehus
  • vertskap
  • vesen n. skapnad m.; stell brannvesenet brandstellet
  • vesensforskjell m grunnskilnad m.
  • vesentlig stor, munaleg, viktug.
  • Vesten Vesterlandi
  • Vesterled vesterveg
  • vestlig vesterlendsk, vestleg
  • vever
  • I. videre komp. vidare
  • II. videre adv. dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleis; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
  • viderebefordre senda fram
  • viderebefordring framsending
  • viderverdighet
  • vidløftig vidfarande
  • vie vigja
  • vielse vigsla
  • vievann vigslevatn
  • I. vifte
  • II. vifte
  • vikle vinda
  • villfarelse villfaring
  • villnis
  • villede vildra
  • villedende vildrande
  • villelse
  • villrede i villrede
  • vilt veideskap, veidn
  • vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
  • vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
  • vindpust
  • vindu vindauga (mt. -augo)
  • vindusvisker vindaugsviskar
  • vinge vengja, veng
  • vinke
  • vinranke vinstokk
  • vinter vetter
  • virke verka
  • virkedag vyrkedag, orkedag
  • virkelig røynleg.
  • virkelighet røynd, røyndom
  • virkelighetsfjern røyndefjerr
  • virkekrets verkerom
  • virkemiddel åtgjerd
  • virkning verknad
  • virksomhet verksemd
  • vissen visen
  • visshet vissa
  • viske strjuka
  • visselig visst, i vissa
  • vitebegjærlig forviten
  • viten kunne, kunnskap
  • vitenskap m vitskap m.
  • vitenskapelig vitskapleg
  • vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
  • vitnesbyrd vitnemål
  • vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
  • vitterlighetsvitne
  • vittig
  • vognspor hjulfar, råk
  • vokse veksa
  • voksen vaksen
  • vokte vakta, gjæta
  • vold m. vald m. -e (te) valda.
  • voldgift m skilsdom m (jur.). -s|nemnd skilsdomsnemnd
  • voldsom hard
  • voldta valdtaka
  • voltekt valdtekt
  • vom vomb
  • vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
  • vrak
  • vralte
  • vrang rang
  • vrange ronga, rangsida
  • vrangstrupe
  • vrede vreide
  • vrikke
  • vrimle kry, yrja
  • vrimmel kru, yrja
  • vrinske kneggja
  • vrenge rengja
  • vrøvel
  • vrøvle
  • vugge vogga
  • værbitt
  • være vera
  • værelse rom
  • væren (til)vera, vering
  • værhane vindhane
  • vågestykke vågespel
  • vås vas
  • våpen våpn el. ~ n. -dyktig -før. -hvile mf våpnkvild el. våpen- f.

Y

  • ydmyk audmjuk. -e. -else m. -ende. -het m. audmykt f.
  • ynde. -st.
  • yndig
  • yndling
  • ynkelig
  • ypperleg framifrå
  • yppig
  • yte yta (ytte). -lse m. yting f.
  • ytringsfrihet m. ytringsfridom
  • ytterst ytst; høgst
  • ytterliggående
  • ytterlighet

Æ

  • ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
  • ærbar sømeleg.
  • ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt. -het m. vyrdnad, vyrdsemd.-st vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
  • ærgjerrig æregirug, æresjuk.
  • ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
  • ærlighet m. ærlegdom m.

Ø

  • I. øde aud, øyden
  • II. øde audn, øyda
  • III. øde (et) øyda (de).
  • ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. -lse øydeleggjing
  • ødsle (et) øyda (upp) (a).
  • øgle ødla
  • øk øyk (ein øyk, mange øyker)
  • øke auka
  • økenavn utnemne
  • økning auke
  • økt mf øykt f.
  • øm sår
  • ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
  • I. ønske ynske
  • II. ønske ynskja
  • ørken øydk, øydemark
  • ørret aure (aurrid)
  • I. øse ausa
  • II. øse ausa
  • øst aust, auster
  • Østen Austerlandi
  • Østerrike Austerrike.
  • østers ostra
  • Østersjøen Austersjøen.
  • østlig austerlendsk, austleg
  • øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
  • øyensynlig audsynt
  • øvelse m øving f.
  • øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles. -het m.
  • øye n auga (mt. augo) n. -blikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no. -bryn n augnebrun f. -mål n augnemål n. -n|synlig. -vitne.

Å

  • ådsel ætsl
  • åger oker (ò) -rente
  • åk ok (ò)
  • ånde-drett andedrag, andardrag, anding
  • ånde-nød m.
  • ånds-evne hovud
  • åndsfraværelse
  • ånds-fraværende
  • åndsnærværelse
  • ånds-retning
  • ånds-svak åndsveik.
  • ånds-vek
  • åpen open. -bar audsynt, berrsynt, uduld. -bare. -baring m openberring f. -het m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. -hjertig open, framtalande, framburdsam. -lys.
  • I åre år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)
  • II åre åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)
  • åre-mål n årmål n.
  • år-hundre n hundradår n. -lig årviss. -tusen n tusundår n. -tiende n tiår n.
  • års-beretning mf årsmelding f.
  • årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug – årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
  • åstedsbefaring synfaring på åstaden
  • åstedsundersøkelse
  • åtsel ætsl