Skilnad mellom versjonar av «Jamvektsmål»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
Inkje endringssamandrag
Line 1: Line 1:
'''Jamvektsmål''' heiter det [[talemål]]et eller [[skriftmål]]et der ord med tvo [[staving]]ar er skifte i tvo ulike bolkar: éin der [[sjølvljod]]et i endingi hev haldi på det fulle laget sitt: <nowiki>[a], [ʉ], [i] osb.</nowiki> – og éin der endingsljodet er avveikt, helst til <nowiki>[ə].</nowiki>
'''Jamvektsmål''' heiter det [[talemål]]et eller [[skriftmål]]et der ord med tvo [[staving]]ar er skifte i tvo ulike bolkar: éin der [[sjølvljod]]et i endingi hev haldi på det fulle laget sitt: <nowiki>[a], [ʉ], [i] osb.</nowiki> – og éin der endingsljodet er avveikt, helst til <nowiki>[ə].</nowiki>


Denne jamvektsregelen tér helst att i [[kløyvd nemneform]]: ''tala'' mot ''kaste'' – og i linne hokynsord: ''viku'' mot ''gjente''. Desse formene er nytta ein del i skrift, med di dei vart knésette i [[midlandsnormalen]]. Men i [[målføri]] hev jamvektsregelen sett far etter seg i mest alle [[ordklassa|ordklassone]].
Denne jamvektsregelen tér helst att i [[kløyvd nemneform]]: ''tala'' mot ''kaste'' – og i linne hokynsord: ''viku'' mot ''gjente''. Desse formene er nytta ein del i skrift, med di dei vart knésette i [[midlandsnormalen]]. Men i [[målføri]] hev jamvektsregelen sett far etter seg i mest alle [[ordklassa|ordklassone]], t.d. [[lagord]]: ei ''lita'' gjente, men ei ''sliti'' gjente.


=== Upphav ===
=== Upphav ===

Versjonen frå 10. februar 2010 kl. 20:21

Jamvektsmål heiter det talemålet eller skriftmålet der ord med tvo stavingar er skifte i tvo ulike bolkar: éin der sjølvljodet i endingi hev haldi på det fulle laget sitt: [a], [ʉ], [i] osb. – og éin der endingsljodet er avveikt, helst til [ə].

Denne jamvektsregelen tér helst att i kløyvd nemneform: tala mot kaste – og i linne hokynsord: viku mot gjente. Desse formene er nytta ein del i skrift, med di dei vart knésette i midlandsnormalen. Men i målføri hev jamvektsregelen sett far etter seg i mest alle ordklassone, t.d. lagord: ei lita gjente, men ei sliti gjente.

Upphav

Upphavet til namnet og ovringi ligg i gamalnorsk tid. I austnorsk fekk då tvostavingsord med stutt rotstaving jamn tyngd (jamvekt) på båe stavingane: ta-la – i motsetnad til ord med lang rotstaving, der hovudtyngdi låg fyrst: kas-ta, -sa. Sidan er denne jamvekti kvorvi flest alle stader, men hev sett merke på sjølvljodet.

Bruk