Skilnad mellom versjonar av «Stavingslengdutjamning»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
sInkje endringssamandrag
Inkje endringssamandrag
Line 14: Line 14:


Tvostava:
Tvostava:
*VKV > V:KV (el. VKKV) - t.d. gn. ''hani'', ''koma'', ''vera'', ''vika'' > ''hane'', ''koma'', ''vera'', ''vika''.
*VKV > V:KV (el. VKKV) - t.d. gn. ''hani'', ''koma'', ''vera'', ''vika'' > ''hane'' /ha:nə/, ''koma'' /ko:ma/ el. /komma/, ''vera'' /ve:ra/, ''vika''.
*V:KV > V:KV -t.d. ''dœma'', ''máni'', ''stýra'', ''vísa'' > ''døma'' /dø:ma/, ''måne'', ''styra'' /sty:ra/, ''visa'' /vi:sa/.
*V:KV > V:KV - t.d. ''dœma'', ''máni'', ''stýra'', ''vísa'' > ''døma'' /dø:ma/, ''måne'', ''styra'' /sty:ra/, ''visa'' /vi:sa/.
*VKKV > VKKV - t.d. ''angra'', ''baggi'', ''bakki'', ''bolli'', ''fylla'', ''spurði'' (til ''spyrja'') > ''angra'', ''bagge'', ''bakke'', ''bolle'', ''fylla'', ''spurde''.
*VKKV > VKKV - t.d. ''angra'', ''baggi'', ''bakki'', ''bolli'', ''fylla'', ''spurði'' (til ''spyrja'') > ''angra'', ''bagge'', ''bakke'', ''bolle'', ''fylla'', ''spurde''.
*V:KKV > VKKV - t.d. ''dýrka'', ''stýrði'' (til ''stýra'') > ''dyrka'', ''styrde''.
*V:KKV > VKKV - t.d. ''dýrka'', ''stýrði'' (til ''stýra'') > ''dyrka'', ''styrde''.


Merk. Yvergangen frå gn. ''rd'' , ''rð'' og ''rt'' - når ''d'', ''ð'' og ''t'' er bøygjingslekk - frå /rd/, /rð/ og /rt/ til /ɖ/, /ɖ/ og /ʈ/ i mange målføre må ha bore åt anten fyre utjamningi eller medan ho enno var verksam - jf. ymsande framburd av ''styrde'' /styrdə/ el. /sty:ɖə./ < gn. ''stýrði'' (til ''stýra'').


=== Undantak ===
:'''Merk.''' Yvergangen frå gn. ''rd'' , ''rð'' og ''rt'' - når ''d'', ''ð'' og ''t'' var bøygjingslekk - til /ɖ/, /ɖ/ og /ʈ/ i mange målføre må ha bore åt anten fyre utjamningi eller medan ho enno var verksam - jf. ymsande framburd av ''styrde'' /styrdə/ el. /sty:ɖə./ av gn. ''stýrði'' (til ''stýra'').


Sume ord hev uventa utjamning i målføri, ordi tér seg som stavingi var lang i gamalnorsk - jf. inf. ''tak'' for ''taka'' (gn. ''taka'') i målføre med apokope. Det er likt til at den høge frekvensen åt ordet veld dette - jf. den tidlegare framvoksteren gn. ''taka'' for venta *''táka'' (jf. got. inf. ''tēkan'', pret. ''taitōk'').
:'''Undantak.''' Sume ord hev uventa utjamning i målføri, ordi tér seg som stavingi var lang i gamalnorsk - jf. inf. ''tak'' for ''taka'' (gn. ''taka'') i målføre med apokope. Det er likt til at den høge frekvensen åt ordet veld dette - jf. den tidlegare framvoksteren gn. ''taka'' for venta *''táka'' - jf. got. inf. ''tēkan'', pret. ''taitōk'' (der germ. *''ē¹'' > got. ''ē'' og frumn. ''ā'' > gn. ''á'') .
 
== Utjamning av serskilde sjølvljod ==
 
Gn. ''a'' i stutte einstavingsord vert jamt lengd (Aasen 1864: 7) - jf. ''bar'' (til ''bera'') ''dagr'', ''gras'', ''tal'', ''þak'' '(hus)tak' > ''bar'' /ba:r/, ''dag'' /da:g/, ''gras'' /gra:s/, ''tal'' /ta:l/ og ''tak'' /ta:k/. Stutt ''a'' fyre ''m'' i sume målføre - t.d. ''same'' /sa:mə/ el. /sammə/ (gn. ''sami'') - er sekundær - jf. ''koma'' /ko:ma/ el. /komma/ (gn ''koma'').
 
Gn. sjølvljod i stutte einstavingsord vert jamt lengt fyre ''r'' - jf. ''fǫr'', ''skor'', ''spor'' > ''fòr'' /fo:r/, ''skòr'' /sko:r/, ''spor'' /spo:r/.

Versjonen frå 29. mars 2010 kl. 21:41

Gamalnorsk skilde millom stutte, lange og ovlange tyngde stavingar - t.d. (h)not /(h)not/ 'nòt', nót /no:t/ 'nót' og nátt el. nótt /no:tt/ 'nótt'. I millomnorsk vart desse utjamna til lange stavingar - t.d. *nòt /no:t/ el. /nott/, *nót /nu:t/ og *nótt /nutt/. Eit undantak millom norske målføre er nordgudbrandsdalsk.

Medan stavingslengdi kunde skapa minimale par i gamalnorsk, skapar einast sjølvljodshåtten minimale par i millomnorsk og nynorsk. Utjamningi var soleis ein yvergang frå eit skil i lengd (kvantitet) til eit skil i hått (kvalitet).


V = vokal (sjølvljod). K = konsonant (medljod):

Einstava:

  • VK > V:K el. VKK - t.d. lutr, (h)lynr, skot, vit > lut, løn (eldre lỳn), skot, vit. a vert derimot jamt lengd - jf. dagr, gras, tal, þak '(hus)tak'.
  • VKK > VKK - t.d. band > band.
  • V:K > V:K - t.d. bátr, nót > båt, not.
  • V:KK > VKK - t.d. sótt > sótt.

Tvostava:

  • VKV > V:KV (el. VKKV) - t.d. gn. hani, koma, vera, vika > hane /ha:nə/, koma /ko:ma/ el. /komma/, vera /ve:ra/, vika.
  • V:KV > V:KV - t.d. dœma, máni, stýra, vísa > døma /dø:ma/, måne, styra /sty:ra/, visa /vi:sa/.
  • VKKV > VKKV - t.d. angra, baggi, bakki, bolli, fylla, spurði (til spyrja) > angra, bagge, bakke, bolle, fylla, spurde.
  • V:KKV > VKKV - t.d. dýrka, stýrði (til stýra) > dyrka, styrde.


Merk. Yvergangen frå gn. rd , og rt - når d, ð og t var bøygjingslekk - til /ɖ/, /ɖ/ og /ʈ/ i mange målføre må ha bore åt anten fyre utjamningi eller medan ho enno var verksam - jf. ymsande framburd av styrde /styrdə/ el. /sty:ɖə./ av gn. stýrði (til stýra).
Undantak. Sume ord hev uventa utjamning i målføri, ordi tér seg som stavingi var lang i gamalnorsk - jf. inf. tak for taka (gn. taka) i målføre med apokope. Det er likt til at den høge frekvensen åt ordet veld dette - jf. den tidlegare framvoksteren gn. taka for venta *táka - jf. got. inf. tēkan, pret. taitōk (der germ. *ē¹ > got. ē og frumn. ā > gn. á) .

Utjamning av serskilde sjølvljod

Gn. a i stutte einstavingsord vert jamt lengd (Aasen 1864: 7) - jf. bar (til bera) dagr, gras, tal, þak '(hus)tak' > bar /ba:r/, dag /da:g/, gras /gra:s/, tal /ta:l/ og tak /ta:k/. Stutt a fyre m i sume målføre - t.d. same /sa:mə/ el. /sammə/ (gn. sami) - er sekundær - jf. koma /ko:ma/ el. /komma/ (gn koma).

Gn. sjølvljod i stutte einstavingsord vert jamt lengt fyre r - jf. fǫr, skor, spor > fòr /fo:r/, skòr /sko:r/, spor /spo:r/.