Skilnad mellom versjonar av «Namnord»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
Line 8: Line 8:


=== Yversyn ===
=== Yversyn ===
{| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0
{| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0
! rowspan="2" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''kyn''
! rowspan="2" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''kyn''
Line 46: Line 45:
| ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' ||  -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' ||  -'''a''' || -'''an''' || -'''om'''
| ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' ||  -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' ||  -'''a''' || -'''an''' || -'''om'''
|}
|}


=== Dei einskilde formene ===
=== Dei einskilde formene ===
Line 51: Line 51:
==== [[Nemnefall]] ====
==== [[Nemnefall]] ====


'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ñ]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' [<sup>1</sup>hɛst] – [<sup>1</sup>hɛstṇ], ''bakke'' [<sup>2</sup>bakə] – [<sup>2</sup>bakən] (eller [<sup>2</sup>bacçe] – [<sup>2</sup>bacçen]).
'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. [[Uttala]]: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ñ] for [n]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' [<sup><small>1</small></sup>hɛst] – [<sup><small>1</small></sup>hɛstṇ], ''bakke'' [<sup><small>2</small></sup>bakə] – [<sup><small>2</small></sup>bakən] (eller [<sup><small>2</small></sup>bacçe] – [<sup><small>2</small></sup>bacçen]).
 
'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.
 
'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.
 
'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir'''''.</font>
 
'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine'''''.</font>
 
'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: [er], [ər], [ær] med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.</font>
 
'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. <font color=#008000>Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.</font>


'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: [ar] med tvostavings tonelag. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.
'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: [i], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' [<sup><small>1</small></sup>bu:k] – [<sup><small>1</small></sup>bu:ki] (eller [<sup><small>1</small></sup>bu:çi]), ''hus'' [<sup><small>1</small></sup>hʉ:s] – [<sup><small>1</small></sup>hʉ:si], ''merke'' [<sup><small>2</small></sup>mɛrçe] [<sup><small>2</small></sup>mɛrçi]. <font color=#008000>Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.</font>


'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavings tonelag.
'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. <font color=#008000>Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form.</font> Uttala: [a] med tvostavingstone.

Versjonen frå 21. august 2007 kl. 10:48

Namnord eller substantiv er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

Namnordi vert inndelte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter inndelte i ymse stomnar, som anten er sterke eller linne.

Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske fall (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at nemnefallet er nær einerådande. Hine falli er: eigefall (genitiv) og sidefall (dativ).

Bøygjingsformer

Yversyn

kyn stomn eintal mangtal eigefall sidefall
ubd. bd. ubd. bd. eintal mangtal eintal mangtal
linnt hannkyn (an-st.) bakke bakken bakkar bakkane -e (-a) -ens -a -anne -e (-a) -am -om
sterkt hannkyn (a-st.) hest hesten hestar hestane -s -sens -e -em
(i/u-st.) kvist kvisten kvister kvistene
sterkt hokyn sol soli soler solene -ar -anne - -enne
(ō-st.) elv elvi elvar elvane
(1-st.) bok boki bøker bøkene
linnt hokyn (ōn-st.) visa visa visor visone -e (-o) -onne -e (-o) -onne
sterkt inkjekyn (a-st.) land landet land landi -s -sens -e -in
stykke stykket stykke stykki -es -(e)sens -ja -janne -jom
linnt inkjekyn (an-st.) auga augat augo augo -e (-a) -ans -na -nanne -a -an -om


Dei einskilde formene

Nemnefall

-en er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av k, g fyre. Au [ñ] for [n]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hest [1hɛst] – [1hɛstṇ], bakke [2bakə] – [2bakən] (eller [2bacçe] – [2bacçen]).

-ar er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi (a-stomnar og an-stomnar) og ei rad sterke hokynsord (ō-stomnar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form -jar.

-ane er bundi form av -ar (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.

-er (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle i/u-stomnar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av k, g fyre. Etter midlandsnormalen er denne endingi -ir.

-ene (A) er bundi form av -er (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. Mid.: -ine.

-er (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord (einstavings-stomnar). Uttala: [er], [ər], [ær] med einstavingstone; aldri linn uttala av k, g fyre. Etter den klassiske midlandsnormalen er denne endingi -ar.

-ene (B) er bundi form av -er (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. Klassisk mid.: -ane.

-i er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. Uttala: [i], med eller utan linn uttala av k, g fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: bok [1bu:k] – [1bu:ki] (eller [1bu:çi]), hus [1hʉ:s] – [1hʉ:si], merke [2mɛrçe] – [2mɛrçi]. Denne endingi kann au hava formi -a, med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi -ja.

-a er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. Ubundi form kann au vera -e, og -a vert då berre bundi form. Uttala: [a] med tvostavingstone.