Skilnad mellom versjonar av «Namnord»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
sInkje endringssamandrag
 
(5 mellomliggjande versjonar av 3 brukarar er ikkje viste)
Line 3: Line 3:
Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.  
Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.  


Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er: [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).
Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).


==Bøygjingsformer==
==Bøygjingsformer==
Line 52: Line 52:
==== [[Nemnefall]] ====
==== [[Nemnefall]] ====


'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: [e], [ə] med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].  
'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].  


'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ɲ] («ñ») for [n]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' [<sup><small>1</small></sup>hɛst] – [<sup><small>1</small></sup>hɛstṇ], ''bakke'' [<sup><small>2</small></sup>bakə] – [<sup><small>2</small></sup>bakən] (eller [<sup><small>2</small></sup>bacçe] – [<sup><small>2</small></sup>bacçen]).
'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA|[en]}}, {{IPA|[ən]}}, {{IPA|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA|[¹hɛst]}} {{IPA|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA|[²baçːə]}} {{IPA|[²baçːən]}} (eller {{IPA|[²bakːə]}} {{IPA|[²bakːən]}}).


'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.
'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.


'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.
'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[anə]}} med tvostavingstone.


'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' [ir].</font>
'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}} med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' {{IPA|[ir]}}.</font>


'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine''''' [inə].</font>
'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine''''' {{IPA|[inə]}}.</font>


'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: [er], [ər], [ær] med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.</font>
'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}}, {{IPA|[ər]}}, {{IPA|[ær]}} med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.</font>


'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. <font color=#008000>Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.</font>
'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}}, {{IPA|[ənə]}}, {{IPA|[ænə]}} med einstavingstone. <font color=#008000>Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.</font>


'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: [i], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' [<sup><small>1</small></sup>bu:k] – [<sup><small>1</small></sup>bu:ki] (eller [<sup><small>1</small></sup>bu:çi]), ''hus'' [<sup><small>1</small></sup>hʉ:s] – [<sup><small>1</small></sup>hʉ:si], ''merke'' [<sup><small>2</small></sup>mɛrçe] – [<sup><small>2</small></sup>mɛrçi]. <font color=#008000>Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.</font>
'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[i]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' {{IPA|[¹bʷuːkʰ]}} {{IPA|[¹bʷuːçi]}} (eller {{IPA|[¹bʷuːki]}}), ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} {{IPA|[¹hʷʉːsi]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} {{IPA|[²mɛrçi]}}. <font color=#008000>Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.</font>


'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. <font color=#008000>Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form.</font> Uttala: [a] med tvostavingstone. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' [ʉ], [u] og bundi form '''''-o''''' [u], [ũ].</font><br>
'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. <font color=#008000>Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form.</font> Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' {{IPA|[ʉ]}}, {{IPA|[u]}} og bundi form '''''-o''''' {{IPA|[u]}}, {{IPA|[ũ]}}.</font><br>
'''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.
'''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.


'''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: [ur], [or] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ur''''' [ʉr].</font>
'''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: {{IPA|[ur]}}, {{IPA|[or]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ur''''' {{IPA|[ʉr]}}.</font>


'''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: [unə], [onə] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-une''''' [ʉnə]. </font>
'''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[unə]}}, {{IPA|[onə]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-une''''' {{IPA|[ʉnə]}}. </font>


'''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' [<sup><small>1</small></sup>hʉ:s] – [<sup><small>1</small></sup>hʉ:se], ''merke'' [<sup><small>2</small></sup>mɛrçe] – [<sup><small>2</small></sup>mɛrçe].  
'''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}}. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} {{IPA|[¹hʷʉːse]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} {{IPA|[²mɛrçe]}}.  


'''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: [a] med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''.  
'''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''.  


'''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: [u] med tvostavingstone.
'''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[u]}} med tvostavingstone.


'''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre.
'''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre.


==== [[Eigefall]] ====
==== [[Eigefall]] ====


==== [[Sidefall]] ====
==== [[Sidefall]] ====

Siste versjonen frå 9. mars 2022 kl. 06:26

Namnord eller substantiv er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse stomnar, som anten er sterke eller linne.

Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske fall (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at nemnefallet er nær einerådande. Hine falli er eigefall (genitiv) og sidefall (dativ).

Bøygjingsformer

Yversyn

yver dei vanlegaste formene i høgnorsk.

kyn stomn eintal mangtal eigefall sidefall
ubd. bd. ubd. bd. eintal mangtal eintal mangtal
linnt hannkyn (an-st.) bakke bakken bakkar bakkane -e (-a) -ens -a -anne -e (-a) -am -om
sterkt hannkyn (a-st.) hest hesten hestar hestane -s -sens -e -em
(i/u-st.) kvist kvisten kvister kvistene
sterkt hokyn sol soli soler solene -ar -anne - -enne
(ō-st.) elv elvi elvar elvane
(1-st.) bok boki bøker bøkene
linnt hokyn (ōn-st.) visa visa visor visone -e (-o) -onne -e (-o) -onne
sterkt inkjekyn (a-st.) land landet land landi -s -sens -e -in
stykke stykket stykke stykki -es -(e)sens -ja -janne -jom
linnt inkjekyn (an-st.) auga augat augo augo -e (-a) -ans -na -nanne -a -an -om

Dei einskilde formene

Her vert formverket skildra i um lag den fylgdi formene kjem i yversynstavla ovan. Avbrigde vert skildra i grønt.

Nemnefall

-e (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, med eller utan linn uttala av k, g fyre – ofte linn uttala i vestnorsk, hard i austnorsk.

-en er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av k, g fyre. Au [ɲ] («ñ») for [n]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hest [¹hɛst][¹hɛstṇ], bakke [²baçːə][²baçːən] (eller [²bakːə][²bakːən]).

-ar er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi (a-stomnar og an-stomnar) og ei rad sterke hokynsord (ō-stomnar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form -jar.

-ane er bundi form av -ar (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.

-er (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle i/u-stomnar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av k, g fyre. Etter midlandsnormalen er denne endingi -ir [ir].

-ene (A) er bundi form av -er (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. Mid.: -ine [inə].

-er (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord (einstavings-stomnar). Uttala: [er], [ər], [ær] med einstavingstone; aldri linn uttala av k, g fyre. Etter den klassiske midlandsnormalen er denne endingi -ar.

-ene (B) er bundi form av -er (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. Klassisk mid.: -ane.

-i er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. Uttala: [i], med eller utan linn uttala av k, g fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: bok [¹bʷuːkʰ][¹bʷuːçi] (eller [¹bʷuːki]), hus [¹hʷʉːs][¹hʷʉːsi], merke [²mɛrçe][²mɛrçi]. Denne endingi kann au hava formi -a, med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi -ja.

-a er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. Ubundi form kann au vera -e, og -a vert då berre bundi form. Uttala: [a] med tvostavingstone. Etter midlandsnormalen hev jamvektsord ubundi form -u [ʉ], [u] og bundi form -o [u], [ũ].
-a er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.

-or er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: [ur], [or] med tvostavingstone. Mid.: -ur [ʉr].

-one er bundi form av -or (sjå ovan). Uttala: [unə], [onə] med tvostavingstone. Mid.: -une [ʉnə].

-et er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hus [¹hʷʉːs][¹hʷʉːse], merke [²mɛrçe][²mɛrçe].

-at er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: [a] med tvostavingstone. Vert au skrive -a.

-o er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: [u] med tvostavingstone.

-e (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av k, g fyre.

Eigefall

Sidefall