Skilnad mellom versjonar av «Namnord»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(27 mellomliggjande versjonar av 4 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
'''Namnord''' eller ''substantiv'' er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.  
'''Namnord''' eller ''substantiv'' er ei [[ordklassa|klassa av ord]] som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.  


Namnordi vert inndelte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter inndelte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.  
Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.  


Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i ''fall'' (høve, kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er: [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).
Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).


==Bøygjingsformer==
==Bøygjingsformer==


{| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3
=== Yversyn ===
! rowspan="2" | ''kyn''
yver dei vanlegaste formene i [[høgnorsk]].
! rowspan="2" | ''stomn''
{| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0
! rowspan="2" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''kyn''
! rowspan="2" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''stomn''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''eintal''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''eintal''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''mangtal''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''mangtal'' || rowspan="12" |
! colspan="4" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''eigefall'' || rowspan="12" |
! colspan="3" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''sidefall''
|-
|-
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''ubd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''ubd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''bd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''bd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''ubd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''ubd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''bd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''bd.''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''eintal''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''mangtal''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''eintal''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''mangtal''
|-
| ''linnt hannkyn'' ||  ''([[an-stomn|an-st.]])'' || bakk'''e''' || bakk'''en''' || bakk'''ar''' || bakk'''ane''' ||  -'''e''' (-'''a''') || -'''ens''' || rowspan="8" | -'''a''' || rowspan="8" | -'''anne''' ||  -'''e''' (-'''a''') || -'''am''' || rowspan="8" | -'''om'''
|-
| rowspan="2" | ''sterkt hannkyn'' || ''([[a-stomn|a-st.]])'' || hest || hest'''en''' || hest'''ar''' || hest'''ane''' ||  rowspan="2" | -'''s''' || rowspan="2" | -'''sens''' ||  rowspan="2" | -'''e''' || rowspan="2" | -'''em'''  
|-
|-
| ''hannkyn'' || || hest || hest'''en''' || hest'''ar''' || hest'''ane'''
| rowspan="2" | ''([[i/u-stomn|i/u-st.]])'' || kvist || kvist'''en''' || kvist'''er''' || kvist'''ene'''
|-
|-
| || ''([[i/u-stomn]]ar)'' || kvist || kvist'''en''' || kvist'''er''' || kvist'''ene'''
| rowspan="3" | ''sterkt hokyn'' || sol || sol'''i''' || sol'''er''' || sol'''ene''' ||   rowspan="3" | -'''ar''' || rowspan="3" | -'''anne''' ||   rowspan="3" | - || rowspan="3" | -'''enne'''  
|-
|-
| ''sterke hokyn'' || || sol || sol'''i''' || sol'''er''' || sol'''ene'''
|   ''([[ō-stomn|ō-st.]])'' || elv || elv'''i''' || elv'''ar''' || elv'''ane'''
|-
|-
| || ''([[ō-stomn]]ar)'' || elv || elv'''i''' || elv'''ar''' || elv'''ane'''
|   ''([[einstavings-stomn|1-st.]])'' || bok || bok'''i''' || bøk'''er''' || bøk'''ene'''
|-
|-
| || ''([[medljod-stomn]]ar)'' || bok || bok'''i''' || bøk'''er''' || bøk'''ene'''
| ''linnt hokyn'' || ''([[ōn-stomn|ōn-st.]])'' || vis'''a''' || vis'''a''' || vis'''or''' ||vis'''one''' ||  -'''e''' (-'''o''') || -'''onne''' ||   -'''e''' (-'''o''') || -'''onne'''
|-
|-
| ''linne hokyn'' || || vis'''a''' || vis'''a''' || vis'''or''' ||vis'''one'''
| rowspan="2" | ''sterkt inkjekyn'' || rowspan="2" | ''([[a-stomn|a-st.]])'' || land || land'''et''' || land || land'''i''' ||  -'''s''' || -'''sens''' ||   rowspan="2" | -'''e''' || rowspan="2" | -'''in'''  
|-
|-
| ''sterke inkjekyn'' || || land || land'''et''' || land || land'''i'''
| stykk'''e''' || stykk'''et''' || stykk'''e''' || stykk'''i''' ||   -'''es''' || -'''(e)sens''' || -'''ja''' || -'''janne''' ||   -'''jom'''
|-
|-
| ''linne inkjekyn'' || ''([[an-stomn]]ar)'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o'''
| ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' ||  -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' ||  -'''a''' || -'''an''' || -'''om'''
|}
|}
=== Dei einskilde formene ===
Her vert formverket skildra i um lag den fylgdi formene kjem i yversynstavla ovan. Avbrigde vert skildra i <font color=#008000>grønt</font>.
==== [[Nemnefall]] ====
'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].
'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA|[en]}}, {{IPA|[ən]}}, {{IPA|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA|[¹hɛst]}} – {{IPA|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA|[²baçːə]}} – {{IPA|[²baçːən]}} (eller {{IPA|[²bakːə]}} – {{IPA|[²bakːən]}}).
'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.
'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[anə]}} med tvostavingstone.
'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}} med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' {{IPA|[ir]}}.</font>
'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine''''' {{IPA|[inə]}}.</font>
'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}}, {{IPA|[ər]}}, {{IPA|[ær]}} med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.</font>
'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}}, {{IPA|[ənə]}}, {{IPA|[ænə]}} med einstavingstone. <font color=#008000>Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.</font>
'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[i]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' {{IPA|[¹bʷuːkʰ]}} – {{IPA|[¹bʷuːçi]}} (eller {{IPA|[¹bʷuːki]}}), ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA|[¹hʷʉːsi]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} – {{IPA|[²mɛrçi]}}. <font color=#008000>Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.</font>
'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. <font color=#008000>Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form.</font> Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' {{IPA|[ʉ]}}, {{IPA|[u]}} og bundi form '''''-o''''' {{IPA|[u]}}, {{IPA|[ũ]}}.</font><br>
'''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.
'''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: {{IPA|[ur]}}, {{IPA|[or]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ur''''' {{IPA|[ʉr]}}.</font>
'''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[unə]}}, {{IPA|[onə]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-une''''' {{IPA|[ʉnə]}}. </font>
'''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}}. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA|[¹hʷʉːse]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} – {{IPA|[²mɛrçe]}}.
'''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''.
'''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[u]}} med tvostavingstone.
'''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre.
==== [[Eigefall]] ====
==== [[Sidefall]] ====

Siste versjonen frå 9. mars 2022 kl. 06:26

Namnord eller substantiv er ei klassa av ord som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse stomnar, som anten er sterke eller linne.

Namnordi vert bøygde i tal – eintal og mangtal – og i kjenne – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske fall (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at nemnefallet er nær einerådande. Hine falli er eigefall (genitiv) og sidefall (dativ).

Bøygjingsformer

Yversyn

yver dei vanlegaste formene i høgnorsk.

kyn stomn eintal mangtal eigefall sidefall
ubd. bd. ubd. bd. eintal mangtal eintal mangtal
linnt hannkyn (an-st.) bakke bakken bakkar bakkane -e (-a) -ens -a -anne -e (-a) -am -om
sterkt hannkyn (a-st.) hest hesten hestar hestane -s -sens -e -em
(i/u-st.) kvist kvisten kvister kvistene
sterkt hokyn sol soli soler solene -ar -anne - -enne
(ō-st.) elv elvi elvar elvane
(1-st.) bok boki bøker bøkene
linnt hokyn (ōn-st.) visa visa visor visone -e (-o) -onne -e (-o) -onne
sterkt inkjekyn (a-st.) land landet land landi -s -sens -e -in
stykke stykket stykke stykki -es -(e)sens -ja -janne -jom
linnt inkjekyn (an-st.) auga augat augo augo -e (-a) -ans -na -nanne -a -an -om

Dei einskilde formene

Her vert formverket skildra i um lag den fylgdi formene kjem i yversynstavla ovan. Avbrigde vert skildra i grønt.

Nemnefall

-e (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, med eller utan linn uttala av k, g fyre – ofte linn uttala i vestnorsk, hard i austnorsk.

-en er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av k, g fyre. Au [ɲ] («ñ») for [n]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hest [¹hɛst][¹hɛstṇ], bakke [²baçːə][²baçːən] (eller [²bakːə][²bakːən]).

-ar er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi (a-stomnar og an-stomnar) og ei rad sterke hokynsord (ō-stomnar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form -jar.

-ane er bundi form av -ar (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.

-er (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle i/u-stomnar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av k, g fyre. Etter midlandsnormalen er denne endingi -ir [ir].

-ene (A) er bundi form av -er (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. Mid.: -ine [inə].

-er (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord (einstavings-stomnar). Uttala: [er], [ər], [ær] med einstavingstone; aldri linn uttala av k, g fyre. Etter den klassiske midlandsnormalen er denne endingi -ar.

-ene (B) er bundi form av -er (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. Klassisk mid.: -ane.

-i er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. Uttala: [i], med eller utan linn uttala av k, g fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: bok [¹bʷuːkʰ][¹bʷuːçi] (eller [¹bʷuːki]), hus [¹hʷʉːs][¹hʷʉːsi], merke [²mɛrçe][²mɛrçi]. Denne endingi kann au hava formi -a, med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi -ja.

-a er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. Ubundi form kann au vera -e, og -a vert då berre bundi form. Uttala: [a] med tvostavingstone. Etter midlandsnormalen hev jamvektsord ubundi form -u [ʉ], [u] og bundi form -o [u], [ũ].
-a er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.

-or er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: [ur], [or] med tvostavingstone. Mid.: -ur [ʉr].

-one er bundi form av -or (sjå ovan). Uttala: [unə], [onə] med tvostavingstone. Mid.: -une [ʉnə].

-et er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: hus [¹hʷʉːs][¹hʷʉːse], merke [²mɛrçe][²mɛrçe].

-at er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: [a] med tvostavingstone. Vert au skrive -a.

-o er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: [u] med tvostavingstone.

-e (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av k, g fyre.

Eigefall

Sidefall