Skilnad mellom versjonar av «Jamvektsord»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Inkje endringssamandrag |
|||
| Line 5: | Line 5: | ||
Femner [[hannkyn]], merkt med endingi -a; [[hokyn]], merkt med endingi -u eller -o etter [[ljodsamhøve]]; og [[inkjekyn]], merkt med endingi -i. | Femner [[hannkyn]], merkt med endingi -a; [[hokyn]], merkt med endingi -u eller -o etter [[ljodsamhøve]]; og [[inkjekyn]], merkt med endingi -i. | ||
'''aga''' vyrdnad, respekt; eit agasamt verk, agalaus framferd | '''aga''' vyrdnad, respekt; eit agasamt verk, agalaus framferd | ||
'''aku''' ferd, jf. | * '''aku''' ferd, jf. ''oku'' | ||
'''apa''' | * '''apa''' | ||
'''bana''' ''banahogg'' | * '''bana''' ''banahogg'' | ||
'''barnstoro''' barnsunge | * '''barnstoro''' barnsunge | ||
'''bata''' gagn, fyrimun | * '''bata''' gagn, fyrimun | ||
'''berju''' det som skal berjast i eitt skeid | * '''berju''' det som skal berjast i eitt skeid | ||
'''bero''' binne | * '''bero''' binne | ||
'''bìta''' | * '''bìta''' | ||
'''bleso''' glenne, bles, blesand | * '''bleso''' glenne, bles, blesand | ||
'''bloku''' flik, lapp, | * '''bloku''' flik, lapp, forklæde | ||
'''blota''' det at eitkvart er | * '''blota''' det at eitkvart er uppbløytt; regnvêr, teidevêr, bløyte | ||
'''blotu''' blautleik, eitkvart | * '''blotu''' blautleik, eitkvart uppbløytt | ||
'''boda''' skjer i | * '''boda''' skjer i sjøen («bodberar») | ||
'''boga''' | * '''boga''' | ||
'''boku''' bukflesk (jf. eng. | * '''boku''' bukflesk (jf. eng. ''bacon''), feittlag | ||
'''(bolu)''' hevning | * '''(bolu)''' hevning | ||
'''boro''' me hev tvo nasaboror | * '''boro''' me hev tvo nasaboror | ||
'''boso''' | * '''boso''' | ||
'''boto''' i | * '''boto''' i ''homalsboto'' (tidl. stytt *-bóto, eller uekte) | ||
'''breda''' | * '''breda''' ''isbreda'' | ||
'''broko''' kraftigt kvinnfolk | * '''broko''' kraftigt kvinnfolk | ||
'''brona''' (brùne) brand, | * '''brona''' (brùne) brand, brandsår; ''svullbrona'' brandsår på marka etter issvull | ||
'''broso''' stormbyge | * '''broso''' stormbyge | ||
'''brota''' | * '''brota''' | ||
'''broto''' reidskap, til hamp og slikt | * '''broto''' reidskap, til hamp og slikt | ||
'''brydju''' | * '''brydju''' tròg av uthola tre | ||
'''brynju''' | * '''brynju''' | ||
'''brytju''' stòk | * '''brytju''' stòk | ||
'''bynju''' ein grovbygd og tung skapnad, um folk og fe som er storbuna | * '''bynju''' ein grovbygd og tung skapnad, um folk og fe som er storbuna | ||
'''bunu''' bein(pipe) | * '''bunu''' bein(pipe) | ||
'''-daga''' | * '''-daga''' ''spurdaga, bardaga'' | ||
'''digu''' blaut mengd (~ deig) | * '''digu''' blaut mengd (~ deig) | ||
'''dola''' | * '''dola''' sløing | ||
'''dolo''' lite | * '''dolo''' lite søkke (~ dal) | ||
'''dovo''' e-t som er tungt og | * '''dovo''' e-t som er tungt og sløtt (au ein dova?) | ||
'''drevju''' | * '''drevju''' røre (mat) | ||
'''dritu''' magasjau, | * '''dritu''' magasjau, diaré | ||
'''drivu''' stormflagu, onn, | * '''drivu''' stormflagu, onn, røre | ||
'''drogu''' eitkvart som ein dreg, so myki som ein kann dra | * '''drogu''' eitkvart som ein dreg, so myki som ein kann dra | ||
'''dropa''' | * '''dropa''' | ||
'''drosa''' flokk, hop; tryska korn | * '''drosa''' flokk, hop; tryska korn | ||
'''drysju''' drys, haug | * '''drysju''' drys, haug | ||
'''dvelju''' | * '''dvelju''' ''dagdvelju'': tidtrøyte | ||
'''esju''' eimyrju, d.e. oske med | * '''esju''' eimyrju, d.e. oske med glør | ||
'''eto''' mat; eitkvart som ein (husdyr) et ut-ur | * '''eto''' mat; eitkvart som ein (husdyr) et ut-ur | ||
'''evju''' | * '''evju''' ''bakevju'' | ||
'''feno''' blautmyr | * '''feno''' blautmyr | ||
'''fera''' teig | * '''fera''' teig | ||
'''ferju''' | * '''ferju''' ''ferjumann'' | ||
'''fesju''' gysju, | * '''fesju''' gysju, flògfille | ||
'''feta''' feite, feitt | * '''feta''' feite, feitt | ||
'''fetja''' bundil, da-no. «fedd» | * '''fetja''' bundil, da-no. «fedd» | ||
'''fili''' | * '''fili''' fjølvegg millom tvo rom | ||
'''fisi''' | * '''fisi''' ''fisisopp'' | ||
''' | * '''fjøru''' ''flo og f-'' | ||
'''flada''' flatmark | * '''flada''' flatmark | ||
'''flaga, flagu, flogu''' | * '''flaga, flagu, flogu''' | ||
'''flaka''' lem, | * '''flaka''' lem, plåte | ||
'''flata''' | * '''flata''' | ||
'''flinu''' rift, | * '''flinu''' rift, sår | ||
'''flipa''' flipu, liten (hud)lapp, «fane» ([[dataordlista|datamål]]) | * '''flipa''' flipu, liten (hud)lapp, «fane» ([[dataordlista|datamål]]) | ||
'''flipu''' glipe, sprunge | * '''flipu''' glipe, sprunge | ||
'''flisu''' tunn flis | * '''flisu''' tunn flis | ||
'''floso''' fille, laus skive av e-t, flis | * '''floso''' fille, laus skive av e-t, flis | ||
'''flota''' | * '''flota''' | ||
'''flugu''' | * '''flugu''' | ||
'''flutu''' flat mark, flat side: | * '''flutu''' flat mark, flat side: ''handflutu, isflutu''; mark som jamleg vert fløymd (ulikt upphav? – gn. ''flǫtu'' og *''flutu'') | ||
'''flygi''' | * '''flygi''' skòrdyr (insekt) | ||
'''flysju''' tunn skive | * '''flysju''' tunn skive | ||
'''fola''' | * '''fola''' | ||
'''frasa''' frasing (spraking) | * '''frasa''' frasing (spraking) | ||
'''frodo''' skum | * '''frodo''' skum | ||
'''frosa''' tela | * '''frosa''' tela | ||
'''furu''' | * '''furu''' | ||
'''futu''' lite fat, spann | * '''futu''' lite fat, spann | ||
'''fylju''' merrafyl | * '''fylju''' merrafyl | ||
'''fyri''' stad der det veks furu | * '''fyri''' stad der det veks furu | ||
'''fyru''' turre bakkar i ein elve-/ | * '''fyru''' turre bakkar i ein elve-/åbard eller eit elvefar (s. ord s. fjøru) | ||
'''gara''' turr, grovvordin kvist | * '''gara''' turr, grovvordin kvist | ||
'''gatu''' gutu | * '''gatu''' gutu | ||
'''gjevo''' utesling av kort, porsjon | * '''gjevo''' utesling av kort, porsjon | ||
'''glisu''' rift, op som gliser, lyser igjenom | * '''glisu''' rift, op som gliser, lyser igjenom | ||
'''glopu''' gap, | * '''glopu''' gap, òp | ||
'''gnitu''' lite stykke som hev brotna eller sprotti av; eit lite | * '''gnitu''' lite stykke som hev brotna eller sprotti av; eit lite bròt; smola, grand | ||
'''gola''' | * '''gola''' gùle, eggeplomme | ||
'''gosa''' goso | * '''gosa''' goso | ||
'''goso''' luftdrag | * '''goso''' luftdrag | ||
'''gota, goto''' e-t som hev smelta (~gyte, gl. tyding): | * '''gota, goto''' e-t som hev smelta (~gyte, gl. tyding): ''halvgota'' | ||
'''govo''' | * '''govo''' gòv, damp | ||
'''grìpa''' det (av handi) ein grip med | * '''grìpa''' det (av handi) ein grip med | ||
'''gripu''' det ein grip (i handi) | * '''gripu''' det ein grip (i handi) | ||
'''grisu''' einkvan staden/flekken som er grisin, holutt | * '''grisu''' einkvan staden/flekken som er grisin, holutt | ||
'''gropo''' renne i lendet; soleîs um bekkjefar, skridulaup o.dl.; hjulfar; lita grop | * '''gropo''' renne i lendet; soleîs um bekkjefar, skridulaup o.dl.; hjulfar; lita grop | ||
'''grovo''' | * '''grovo''' gròv, holo | ||
'''gulu''' jamn vind, masutt menneskje ( | * '''gulu''' jamn vind, masutt menneskje (''andgulu'') | ||
'''gutu''' gatu | * '''gutu''' gatu | ||
'''gyrju''' gyrme | * '''gyrju''' gyrme | ||
'''gysju''' skrynju, rykte | * '''gysju''' skrynju, rykte | ||
'''haga''' | * '''haga''' | ||
'''haka''' | * '''haka''' | ||
'''haku''' hoku | * '''haku''' hoku | ||
'''hala''' | * '''hala''' | ||
'''hana''' | * '''hana''' | ||
'''hara, hera''' | * '''hara, hera''' | ||
'''hasa''' | * '''hasa''' | ||
'''hava''' hank | * '''hava''' hank | ||
'''hesju''' (hesja) | * '''hesju''' (hesja) | ||
'''hìta''' | * '''hìta''' | ||
'''hitu''' strid, rykk, rid | * '''hitu''' strid, rykk, rid | ||
'''hjasa''' hara | * '''hjasa''' hara | ||
'''hoga''' | * '''hoga''' ''ihoga'' (hùge) | ||
'''hoku''' haku | * '''hoku''' haku | ||
'''holo''' | * '''holo''' | ||
'''hoso''' | * '''hoso''' | ||
'''idu''' ( | * '''idu''' (Trø ''odo, udu'') bakevju | ||
'''jasa''' | * '''jasa''' sjå ''hjasa'' | ||
'''kaga''' | * '''kaga''' låg busk, lite tre med mange greiner; au um kruna eller kransen av greiner på store tre | ||
'''kaku''' | * '''kaku''' | ||
'''kasa''' timberhaug | * '''kasa''' timberhaug | ||
'''kava''' | * '''kava''' ''snøkava'' | ||
'''kjaka''' | * '''kjaka''' | ||
'''kjedju''' lekkje | * '''kjedju''' lekkje | ||
'''kjeka''' kjaka | * '''kjeka''' kjaka | ||
''' | * '''kjødu''' småaure | ||
''' | * '''kjøtu''' kjøtside på skinn eller huder | ||
'''klaka''' tela jord | * '''klaka''' tela jord | ||
'''klasa''' | * '''klasa''' | ||
'''klava''' | * '''klava''' | ||
'''klova''' | * '''klova''' | ||
'''klovo''' kluft | * '''klovo''' kluft | ||
'''knapa''' liten kar, gamalt: | * '''knapa''' liten kar, gamalt: småadalsmann, væpnar | ||
'''knodo''' deigklump knodd einn gong | * '''knodo''' deigklump knodd einn gong | ||
'''kolo''' lampe | * '''kolo''' lampe | ||
'''komo''' | * '''komo''' | ||
'''kono''' ofte med -a: ei | * '''kono''' ofte med -a: ei ''kona'' | ||
'''kopo''' (arm-, hals-) grop, holo | * '''kopo''' (arm-, hals-) grop, holo | ||
'''koru''' brandkoru = eldreko (e–t ein karar med) | * '''koru''' brandkoru = eldreko (e–t ein karar med) | ||
'''kosu''' kvost til | * '''kosu''' kvost til å kòsa med; stakkarsting til menneskje | ||
'''koto''' koie, lita forretning i bygard | * '''koto''' koie, lita forretning i bygard | ||
'''kova''' | * '''kova''' | ||
'''kraga''' | * '''kraga''' | ||
'''kraka''' | * '''kraka''' | ||
'''krevja''' knippe | * '''krevja''' knippe | ||
'''krìka''' | * '''krìka''' ''arm-''; krok, bøyg | ||
'''kroto''' litegrand, smola | * '''kroto''' litegrand, smola | ||
'''krytju''' | * '''krytju''' sjøfuglen ''Larus tridactylus'' | ||
'''kvadu''' kvodu | * '''kvadu''' kvodu | ||
'''kvatu''' kvetjing, sliping, jf. kvetju | * '''kvatu''' kvetjing, sliping, jf. kvetju | ||
'''kveka''' | * '''kveka''' | ||
'''(kveko)''' | * '''(kveko)''' sjå ''kviku'' | ||
'''kvetju''' det | * '''kvetju''' det å kvetja, slipe, jf. kvatu | ||
'''kvidu''' dikt, herme | * '''kvidu''' dikt, herme | ||
'''kviku''' | * '''kviku''' | ||
'''kvisu''' kveise | * '''kvisu''' kveise | ||
'''kvodu''' kvadu | * '''kvodu''' kvadu | ||
'''kvutu''' kvatu | * '''kvutu''' kvatu | ||
'''laka''' | * '''laka''' | ||
'''lega''' lita flutu millom bratte bakkar/berg | * '''lega''' lita flutu millom bratte bakkar/berg | ||
'''lego''' | * '''lego''' lægje, staden der e–t ligg | ||
'''leka''' lek, dropa, | * '''leka''' lek, dropa, tår | ||
'''lekju''' renne | * '''lekju''' renne | ||
'''lepa''' lippe | * '''lepa''' lippe | ||
'''leto''' | * '''leto''' ''av-leto, uppleto'' | ||
'''lilju''' | * '''lilju''' | ||
'''linu''' lindring; upphald, | * '''linu''' lindring; upphald, lìn | ||
'''loda''' det at e-t er | * '''loda''' det at e-t er lòdi, hår | ||
'''lodo''' det | * '''lodo''' det å lòda (hange fast), e-t som lodar | ||
'''loga''' | * '''loga''' | ||
'''logo''' «bluss», kyndil | * '''logo''' «bluss», kyndil | ||
'''logu''' i samansetjing: eitkvart som ligg | * '''logu''' i samansetjing: eitkvart som ligg | ||
'''loko''' skoto, | * '''loko''' skoto, slå | ||
'''losa''' e-t som skal til | * '''losa''' e-t som skal til å lòsa | ||
'''losu''' stor mengd eller muge, hop som | * '''losu''' stor mengd eller muge, hop som strøymer fram, lòsar | ||
'''lota''' (lùte) | * '''lota''' (lùte) lòt, deild, (hus)høgd, ramme | ||
'''lyni''' stad der det veks lyn(jatre) | * '''lyni''' stad der det veks lyn(jatre) | ||
''' | * '''lødu''' | ||
'''maga''' | * '''maga''' | ||
'''maka''' | * '''maka''' | ||
'''maru''' muru | * '''maru''' muru | ||
'''meda''' ( | * '''meda''' (ì) greide til å merkje med | ||
'''midju''' | * '''midju''' | ||
'''mìga''' kynslem, rer | * '''mìga''' kynslem, rer | ||
'''mjela''' type jord | * '''mjela''' type jord | ||
'''moko''' storhending, stort, stygt ervede (~ | * '''moko''' storhending, stort, stygt ervede (~ å moka) | ||
'''mola''' bìta, smola | * '''mola''' bìta, smola | ||
'''mosa''' | * '''mosa''' | ||
'''moto, motu''' | * '''moto, motu''' ''holamoto:'' halsgropa; ''innmoto:'' eitkvart som er inni eitkvart anna; 1. innfelling (vel falskt, av ''mót'') 2. eting, øyding, av ''mat'' | ||
'''muru''' | * '''muru''' ''mururitt'' og ''maru'' | ||
'''mylju''' | * '''mylju''' | ||
'''myrju''' | * '''myrju''' | ||
'''mysu''' | * '''mysu''' | ||
'''nasa''' | * '''nasa''' | ||
'''nesja''' eng ved vatn | * '''nesja''' eng ved vatn | ||
'''neto''' nesle, jf. notu | * '''neto''' nesle, jf. notu | ||
'''neva''' | * '''neva''' | ||
'''nitju''' feitthinne | * '''nitju''' feitthinne på innvolar | ||
'''notu''' nesle, jf. neto | * '''notu''' nesle, jf. neto | ||
'''oka''' tverrtre | * '''oka''' tverrtre på grind / lem | ||
'''oku''' | * '''oku''' sledaspòr, jf. ''aku'' | ||
'''olboga''' | * '''olboga''' | ||
'''olmoso''' | * '''olmoso''' | ||
'''olvoru''' | * '''olvoru''' | ||
'''oto''' strid, tak | * '''oto''' strid, tak | ||
'''peto''' liten fisk | * '''peto''' liten fisk | ||
'''piru''' laust liv, | * '''piru''' laust liv, magakøyr | ||
'''plinu''' flinu | * '''plinu''' flinu | ||
'''plitu''' eit grand | * '''plitu''' eit grand | ||
''' | * '''pløsu''' | ||
'''posa''' | * '''posa''' | ||
'''puku''' | * '''puku''' | ||
'''pysju''' | * '''pysju''' | ||
'''raka''' rubb og ... | * '''raka''' rubb og ... | ||
'''rapa''' | * '''rapa''' dvergbjørk | ||
'''rava''' fille | * '''rava''' fille | ||
'''reko''' ( | * '''reko''' (''«roko»'') reidskap til å moka med | ||
'''revju''' rev-tik (og | * '''revju''' rev-tik (og ''revo'') | ||
'''ridu''' | * '''ridu''' | ||
'''riv(j)u''' rift, rivne | * '''riv(j)u''' rift, rivne | ||
'''rìsa''' kjempe, jutul | * '''rìsa''' kjempe, jutul | ||
'''roda''' raud- | * '''roda''' raud-lìt | ||
'''roka''' | * '''roka''' ''roga'' yvirmål, toppmål | ||
'''rona''' (rùne) | * '''rona''' (rùne) | ||
'''roso''' hardt vindkast | * '''roso''' hardt vindkast | ||
'''rota''' | * '''rota''' | ||
'''roto''' 1. rotin flekk | * '''roto''' 1. rotin flekk | ||
'''roto''' 2. skridu | * '''roto''' 2. skridu | ||
'''ruku''' | * '''ruku''' | ||
'''ruvu''' | * '''ruvu''' sårskorpe | ||
'''sava''' sevju | * '''sava''' sevju | ||
'''sega''' muskel | * '''sega''' muskel | ||
'''sela''' | * '''sela''' | ||
'''selju''' silju | * '''selju''' silju | ||
'''semju''' | * '''semju''' | ||
'''seta''' sess, pall, berghylle; i samansetjing: ein som bur (sit) ein staden, ibue | * '''seta''' sess, pall, berghylle; i samansetjing: ein som bur (sit) ein staden, ibue | ||
'''seto''' det | * '''seto''' det å sitja | ||
'''sevju''' | * '''sevju''' ''sevja'' | ||
'''sigu''' seinvordin, men trottug menneskje; seiging | * '''sigu''' seinvordin, men trottug menneskje; seiging | ||
'''silju, sylju''' selju | * '''silju, sylju''' selju | ||
'''sinu''' sìn | * '''sinu''' sìn | ||
'''skada''' | * '''skada''' | ||
'''skaga''' nes | * '''skaga''' nes | ||
'''skara''' | * '''skara''' | ||
'''skata''' topptyri ( | * '''skata''' topptyri (Austf) | ||
'''skatu''' 1. ein slags fisk 2. skjor | * '''skatu''' 1. ein slags fisk 2. skjor | ||
'''skitu''' | * '''skitu''' trøndsk òg ''skjuku'': dritu | ||
'''skivu''' ( | * '''skivu''' (attåt skíve) | ||
'''skjeli''' eitkvart som berre skalet er att | * '''skjeli''' eitkvart som berre skalet er att på | ||
'''skjera''' ( | * '''skjera''' (på plog) | ||
'''skjero''' | * '''skjero''' sjå ''skjøru'' | ||
''' | * '''skjøru''' «sigd» | ||
'''skoko''' (-u) skaking | * '''skoko''' (-u) skaking | ||
'''skoro''' eitkvart som er utskori, hakk, skar | * '''skoro''' eitkvart som er utskori, hakk, skar | ||
'''skoto''' bom; | * '''skoto''' bom; mjølause; eitkvart som ein «skyt»* med (*: skyv, lyfter) | ||
'''skrapu, skropu''' | * '''skrapu, skropu''' | ||
'''skridu''' | * '''skridu''' ''snøskridu'' | ||
'''skrynju''' drysju, | * '''skrynju''' drysju, skrøyt | ||
'''skyru''' | * '''skyru''' sjå ''skjøru'' | ||
'''skytju''' | * '''skytju''' ''skjuku'' utskòt på låve, jf. skut | ||
'''slaka''' langt karfolk | * '''slaka''' langt karfolk | ||
'''sleda''' | * '''sleda''' | ||
'''sledo''' e-n fiskereidskapen | * '''sledo''' e-n fiskereidskapen | ||
'''slepo''' veg/stroko som ein slepar eitkvart burtetter | * '''slepo''' veg/stroko som ein slepar eitkvart burtetter | ||
'''sleva''' slevo | * '''sleva''' slevo | ||
'''slevju''' slevo | * '''slevju''' slevo | ||
'''slevo''' sikl | * '''slevo''' sikl | ||
'''slitu''' | * '''slitu''' | ||
'''slogu''' slegil | * '''slogu''' slegil | ||
'''smala''' saud(eflokk) | * '''smala''' saud(eflokk) | ||
'''smidju''' | * '''smidju''' | ||
'''smola''' | * '''smola''' | ||
'''smoto''' | * '''smoto''' løyndehòl, smòg | ||
'''smugu''' | * '''smugu''' smutthòl | ||
'''smyli''' eit slags fjellgras | * '''smyli''' eit slags fjellgras | ||
'''smyrju''' | * '''smyrju''' | ||
'''snepa''' eitkvart spist | * '''snepa''' eitkvart spist | ||
'''snoru''' snuru | * '''snoru''' snuru | ||
'''snota''' snut | * '''snota''' snut | ||
'''snuru''' snoru | * '''snuru''' snoru | ||
'''sogu''' | * '''sogu''' | ||
'''sopa''' sup, slurk, det som ligg att | * '''sopa''' sup, slurk, det som ligg att på grytebotnen | ||
'''spada''' | * '''spada''' | ||
'''speli''' grindverk, rimar | * '''speli''' grindverk, rimar | ||
'''speka''' tunt islag um hausten, isflekker som vert liggjandes att um | * '''speka''' tunt islag um hausten, isflekker som vert liggjandes att um våren | ||
'''spena''' | * '''spena''' | ||
'''spiki''' | * '''spiki''' | ||
'''spilu''' tunt og flatt trestykke/bein, spildre (i grindverk eller korg-ervede), spil | * '''spilu''' tunt og flatt trestykke/bein, spildre (i grindverk eller korg-ervede), spil | ||
'''spitu''' spiss ende som stikk fram (au i formi | * '''spitu''' spiss ende som stikk fram (au i formi ''spytu'') | ||
'''spodu''' spada, eller reidskap som liknar | * '''spodu''' spada, eller reidskap som liknar | ||
'''spona''' | * '''spona''' | ||
'''spora''' | * '''spora''' | ||
'''spraka''' brisk, einer | * '''spraka''' brisk, einer | ||
'''sproku''' spruku | * '''sproku''' spruku | ||
'''sprota''' | * '''sprota''' | ||
'''spruku''' lita rivju, brest, sprunge | * '''spruku''' lita rivju, brest, sprunge | ||
'''stada''' | * '''stada''' | ||
'''staka''' | * '''staka''' | ||
'''stara''' | * '''stara''' | ||
'''stedja''' eng attmed elv | * '''stedja''' eng attmed elv | ||
'''stega''' | * '''stega''' | ||
'''stodu''' ( | * '''stodu''' (stødu) | ||
'''stogo, stugu''' | * '''stogo, stugu''' | ||
'''stota''' stakkar (upph. ein som stot(r)ar) | * '''stota''' stakkar (upph. ein som stot(r)ar) | ||
'''strata''' pigg eller dl. som stikk upp | * '''strata''' pigg eller dl. som stikk upp | ||
'''stroko, struku''' lang strekning, passasje, rad; pryl | * '''stroko, struku''' lang strekning, passasje, rad; pryl | ||
'''styrju''' | * '''styrju''' | ||
''' | * '''stødu''' (stodu) | ||
'''svada''' | * '''svada''' | ||
'''svìda''' kjensle av at det svid | * '''svìda''' kjensle av at det svid | ||
'''svidu''' | * '''svidu''' | ||
'''svigu''' ( | * '''svigu''' (Trø ''«svugu»'') | ||
'''svipu''' pisk | * '''svipu''' pisk | ||
'''svivu''' svivesott ( | * '''svivu''' svivesott (ørske) | ||
'''svolu, svulu''' | * '''svolu, svulu''' ''svulu-reir'' | ||
'''tama''' | * '''tama''' | ||
'''tana''' | * '''tana''' strekkjefjøl til skinn | ||
'''tara''' lite loft, breid hylle | * '''tara''' lite loft, breid hylle | ||
'''tasa''' fille, stakkar | * '''tasa''' fille, stakkar | ||
'''tava''' ein liten guttava | * '''tava''' ein liten guttava | ||
'''tela''' | * '''tela''' | ||
'''telju''' datamaskin ([[nyord]]) | * '''telju''' datamaskin ([[nyord]]) | ||
'''tero''' Gbd: ei som er lett-terri | * '''tero''' Gbd: ei som er lett-terri | ||
'''tidu''' olle som ikkje frys til; tidi mark | * '''tidu''' olle som ikkje frys til; tidi mark | ||
'''tili''' golv, scene (spel-tili) | * '''tili''' golv, scene (spel-tili) | ||
'''tilju''' | * '''tilju''' | ||
''' | * '''tjøru''' | ||
'''toga''' | * '''toga''' trekkbøyle på harv/plog | ||
'''toko''' skodde | * '''toko''' skodde | ||
'''-tolu''' det | * '''-tolu''' det å tala, telja: ''fyritolu'' | ||
''' | * '''tòrala''' e-t som er tòralt, tungt å få til å gro | ||
'''trasa''' fille | * '''trasa''' fille | ||
'''trega''' anger | * '''trega''' anger | ||
'''treva''' hop med buntar | * '''treva''' hop med buntar | ||
'''trodu''' | * '''trodu''' trøbrett | ||
'''trosu''' trevl | * '''trosu''' trevl | ||
'''trota''' trutning | * '''trota''' trutning | ||
'''trunu''' | * '''trunu''' ''sporv i trunudans'' | ||
'''tudu''' tad ( | * '''tudu''' tad (gjødsl), gjødsla jord | ||
'''tuku''' det | * '''tuku''' det å taka, tak (i båe tydingar) | ||
'''tulu''' jf. tolu | * '''tulu''' jf. tolu | ||
'''tunu''' tana | * '''tunu''' tana | ||
'''tvugu''' vaskeklut | * '''tvugu''' vaskeklut | ||
'''tvuru''' | * '''tvuru''' | ||
'''tyri''' | * '''tyri''' ''Tyrifjorden'' | ||
'''uhemju''' uheppe | * '''uhemju''' uheppe | ||
'''u-tvegju''' rangvis, uhjurda menneskje | * '''u-tvegju''' rangvis, uhjurda menneskje | ||
'''vadu''' (far etter) vading (i gras, | * '''vadu''' (far etter) vading (i gras, snø osb.) | ||
'''vaku''' | * '''vaku''' | ||
'''vana''' | * '''vana''' | ||
'''vara''' varsemd, akt; reserve, naudhjelp | * '''vara''' varsemd, akt; reserve, naudhjelp | ||
'''vasa''' | * '''vasa''' ''timbervasa'' | ||
'''vedo''' | * '''vedo''' | ||
'''vekju''' liten bekk, «vassåre» i bakken | * '''vekju''' liten bekk, «vassåre» i bakken | ||
'''vera''' bremselarve | * '''vera''' bremselarve | ||
'''verju''' | * '''verju''' | ||
'''vero''' eitkvart som er, det | * '''vero''' eitkvart som er, det å vera; ''tilvero'' | ||
'''veta''' varde | * '''veta''' varde | ||
'''vidju''' | * '''vidju''' | ||
'''viku''' | * '''viku''' | ||
'''vilja''' | * '''vilja''' | ||
'''vipu''' | * '''vipu''' | ||
'''vitju''' ettersyn, det | * '''vitju''' ettersyn, det å vitja | ||
'''vitu''' eitkvart som ein veiter (gjev); hjelp, teneste, studnad; lita | * '''vitu''' eitkvart som ein veiter (gjev); hjelp, teneste, studnad; lita gåve | ||
'''vodu''' vadu | * '''vodu''' vadu | ||
'''vuku''' vaku | * '''vuku''' vaku | ||
'''voto''' | * '''voto''' rå grasrik eng | ||
'''vrìda''' eitkvart samanvridi | * '''vrìda''' eitkvart samanvridi | ||
'''vritu''' vritar | * '''vritu''' vritar | ||
'''vuru''' varu (?) | * '''vuru''' varu (?) | ||
'''yrju''' vriml | * '''yrju''' vriml | ||
* | |||
Versjonen frå 4. desember 2023 kl. 17:24
Lista yver jamvektsord som vert nytta i jamvektsmål.
Namnord
Femner hannkyn, merkt med endingi -a; hokyn, merkt med endingi -u eller -o etter ljodsamhøve; og inkjekyn, merkt med endingi -i.
aga vyrdnad, respekt; eit agasamt verk, agalaus framferd
- aku ferd, jf. oku
- apa
- bana banahogg
- barnstoro barnsunge
- bata gagn, fyrimun
- berju det som skal berjast i eitt skeid
- bero binne
- bìta
- bleso glenne, bles, blesand
- bloku flik, lapp, forklæde
- blota det at eitkvart er uppbløytt; regnvêr, teidevêr, bløyte
- blotu blautleik, eitkvart uppbløytt
- boda skjer i sjøen («bodberar»)
- boga
- boku bukflesk (jf. eng. bacon), feittlag
- (bolu) hevning
- boro me hev tvo nasaboror
- boso
- boto i homalsboto (tidl. stytt *-bóto, eller uekte)
- breda isbreda
- broko kraftigt kvinnfolk
- brona (brùne) brand, brandsår; svullbrona brandsår på marka etter issvull
- broso stormbyge
- brota
- broto reidskap, til hamp og slikt
- brydju tròg av uthola tre
- brynju
- brytju stòk
- bynju ein grovbygd og tung skapnad, um folk og fe som er storbuna
- bunu bein(pipe)
- -daga spurdaga, bardaga
- digu blaut mengd (~ deig)
- dola sløing
- dolo lite søkke (~ dal)
- dovo e-t som er tungt og sløtt (au ein dova?)
- drevju røre (mat)
- dritu magasjau, diaré
- drivu stormflagu, onn, røre
- drogu eitkvart som ein dreg, so myki som ein kann dra
- dropa
- drosa flokk, hop; tryska korn
- drysju drys, haug
- dvelju dagdvelju: tidtrøyte
- esju eimyrju, d.e. oske med glør
- eto mat; eitkvart som ein (husdyr) et ut-ur
- evju bakevju
- feno blautmyr
- fera teig
- ferju ferjumann
- fesju gysju, flògfille
- feta feite, feitt
- fetja bundil, da-no. «fedd»
- fili fjølvegg millom tvo rom
- fisi fisisopp
- fjøru flo og f-
- flada flatmark
- flaga, flagu, flogu
- flaka lem, plåte
- flata
- flinu rift, sår
- flipa flipu, liten (hud)lapp, «fane» (datamål)
- flipu glipe, sprunge
- flisu tunn flis
- floso fille, laus skive av e-t, flis
- flota
- flugu
- flutu flat mark, flat side: handflutu, isflutu; mark som jamleg vert fløymd (ulikt upphav? – gn. flǫtu og *flutu)
- flygi skòrdyr (insekt)
- flysju tunn skive
- fola
- frasa frasing (spraking)
- frodo skum
- frosa tela
- furu
- futu lite fat, spann
- fylju merrafyl
- fyri stad der det veks furu
- fyru turre bakkar i ein elve-/åbard eller eit elvefar (s. ord s. fjøru)
- gara turr, grovvordin kvist
- gatu gutu
- gjevo utesling av kort, porsjon
- glisu rift, op som gliser, lyser igjenom
- glopu gap, òp
- gnitu lite stykke som hev brotna eller sprotti av; eit lite bròt; smola, grand
- gola gùle, eggeplomme
- gosa goso
- goso luftdrag
- gota, goto e-t som hev smelta (~gyte, gl. tyding): halvgota
- govo gòv, damp
- grìpa det (av handi) ein grip med
- gripu det ein grip (i handi)
- grisu einkvan staden/flekken som er grisin, holutt
- gropo renne i lendet; soleîs um bekkjefar, skridulaup o.dl.; hjulfar; lita grop
- grovo gròv, holo
- gulu jamn vind, masutt menneskje (andgulu)
- gutu gatu
- gyrju gyrme
- gysju skrynju, rykte
- haga
- haka
- haku hoku
- hala
- hana
- hara, hera
- hasa
- hava hank
- hesju (hesja)
- hìta
- hitu strid, rykk, rid
- hjasa hara
- hoga ihoga (hùge)
- hoku haku
- holo
- hoso
- idu (Trø odo, udu) bakevju
- jasa sjå hjasa
- kaga låg busk, lite tre med mange greiner; au um kruna eller kransen av greiner på store tre
- kaku
- kasa timberhaug
- kava snøkava
- kjaka
- kjedju lekkje
- kjeka kjaka
- kjødu småaure
- kjøtu kjøtside på skinn eller huder
- klaka tela jord
- klasa
- klava
- klova
- klovo kluft
- knapa liten kar, gamalt: småadalsmann, væpnar
- knodo deigklump knodd einn gong
- kolo lampe
- komo
- kono ofte med -a: ei kona
- kopo (arm-, hals-) grop, holo
- koru brandkoru = eldreko (e–t ein karar med)
- kosu kvost til å kòsa med; stakkarsting til menneskje
- koto koie, lita forretning i bygard
- kova
- kraga
- kraka
- krevja knippe
- krìka arm-; krok, bøyg
- kroto litegrand, smola
- krytju sjøfuglen Larus tridactylus
- kvadu kvodu
- kvatu kvetjing, sliping, jf. kvetju
- kveka
- (kveko) sjå kviku
- kvetju det å kvetja, slipe, jf. kvatu
- kvidu dikt, herme
- kviku
- kvisu kveise
- kvodu kvadu
- kvutu kvatu
- laka
- lega lita flutu millom bratte bakkar/berg
- lego lægje, staden der e–t ligg
- leka lek, dropa, tår
- lekju renne
- lepa lippe
- leto av-leto, uppleto
- lilju
- linu lindring; upphald, lìn
- loda det at e-t er lòdi, hår
- lodo det å lòda (hange fast), e-t som lodar
- loga
- logo «bluss», kyndil
- logu i samansetjing: eitkvart som ligg
- loko skoto, slå
- losa e-t som skal til å lòsa
- losu stor mengd eller muge, hop som strøymer fram, lòsar
- lota (lùte) lòt, deild, (hus)høgd, ramme
- lyni stad der det veks lyn(jatre)
- lødu
- maga
- maka
- maru muru
- meda (ì) greide til å merkje med
- midju
- mìga kynslem, rer
- mjela type jord
- moko storhending, stort, stygt ervede (~ å moka)
- mola bìta, smola
- mosa
- moto, motu holamoto: halsgropa; innmoto: eitkvart som er inni eitkvart anna; 1. innfelling (vel falskt, av mót) 2. eting, øyding, av mat
- muru mururitt og maru
- mylju
- myrju
- mysu
- nasa
- nesja eng ved vatn
- neto nesle, jf. notu
- neva
- nitju feitthinne på innvolar
- notu nesle, jf. neto
- oka tverrtre på grind / lem
- oku sledaspòr, jf. aku
- olboga
- olmoso
- olvoru
- oto strid, tak
- peto liten fisk
- piru laust liv, magakøyr
- plinu flinu
- plitu eit grand
- pløsu
- posa
- puku
- pysju
- raka rubb og ...
- rapa dvergbjørk
- rava fille
- reko («roko») reidskap til å moka med
- revju rev-tik (og revo)
- ridu
- riv(j)u rift, rivne
- rìsa kjempe, jutul
- roda raud-lìt
- roka roga yvirmål, toppmål
- rona (rùne)
- roso hardt vindkast
- rota
- roto 1. rotin flekk
- roto 2. skridu
- ruku
- ruvu sårskorpe
- sava sevju
- sega muskel
- sela
- selju silju
- semju
- seta sess, pall, berghylle; i samansetjing: ein som bur (sit) ein staden, ibue
- seto det å sitja
- sevju sevja
- sigu seinvordin, men trottug menneskje; seiging
- silju, sylju selju
- sinu sìn
- skada
- skaga nes
- skara
- skata topptyri (Austf)
- skatu 1. ein slags fisk 2. skjor
- skitu trøndsk òg skjuku: dritu
- skivu (attåt skíve)
- skjeli eitkvart som berre skalet er att på
- skjera (på plog)
- skjero sjå skjøru
- skjøru «sigd»
- skoko (-u) skaking
- skoro eitkvart som er utskori, hakk, skar
- skoto bom; mjølause; eitkvart som ein «skyt»* med (*: skyv, lyfter)
- skrapu, skropu
- skridu snøskridu
- skrynju drysju, skrøyt
- skyru sjå skjøru
- skytju skjuku utskòt på låve, jf. skut
- slaka langt karfolk
- sleda
- sledo e-n fiskereidskapen
- slepo veg/stroko som ein slepar eitkvart burtetter
- sleva slevo
- slevju slevo
- slevo sikl
- slitu
- slogu slegil
- smala saud(eflokk)
- smidju
- smola
- smoto løyndehòl, smòg
- smugu smutthòl
- smyli eit slags fjellgras
- smyrju
- snepa eitkvart spist
- snoru snuru
- snota snut
- snuru snoru
- sogu
- sopa sup, slurk, det som ligg att på grytebotnen
- spada
- speli grindverk, rimar
- speka tunt islag um hausten, isflekker som vert liggjandes att um våren
- spena
- spiki
- spilu tunt og flatt trestykke/bein, spildre (i grindverk eller korg-ervede), spil
- spitu spiss ende som stikk fram (au i formi spytu)
- spodu spada, eller reidskap som liknar
- spona
- spora
- spraka brisk, einer
- sproku spruku
- sprota
- spruku lita rivju, brest, sprunge
- stada
- staka
- stara
- stedja eng attmed elv
- stega
- stodu (stødu)
- stogo, stugu
- stota stakkar (upph. ein som stot(r)ar)
- strata pigg eller dl. som stikk upp
- stroko, struku lang strekning, passasje, rad; pryl
- styrju
- stødu (stodu)
- svada
- svìda kjensle av at det svid
- svidu
- svigu (Trø «svugu»)
- svipu pisk
- svivu svivesott (ørske)
- svolu, svulu svulu-reir
- tama
- tana strekkjefjøl til skinn
- tara lite loft, breid hylle
- tasa fille, stakkar
- tava ein liten guttava
- tela
- telju datamaskin (nyord)
- tero Gbd: ei som er lett-terri
- tidu olle som ikkje frys til; tidi mark
- tili golv, scene (spel-tili)
- tilju
- tjøru
- toga trekkbøyle på harv/plog
- toko skodde
- -tolu det å tala, telja: fyritolu
- tòrala e-t som er tòralt, tungt å få til å gro
- trasa fille
- trega anger
- treva hop med buntar
- trodu trøbrett
- trosu trevl
- trota trutning
- trunu sporv i trunudans
- tudu tad (gjødsl), gjødsla jord
- tuku det å taka, tak (i båe tydingar)
- tulu jf. tolu
- tunu tana
- tvugu vaskeklut
- tvuru
- tyri Tyrifjorden
- uhemju uheppe
- u-tvegju rangvis, uhjurda menneskje
- vadu (far etter) vading (i gras, snø osb.)
- vaku
- vana
- vara varsemd, akt; reserve, naudhjelp
- vasa timbervasa
- vedo
- vekju liten bekk, «vassåre» i bakken
- vera bremselarve
- verju
- vero eitkvart som er, det å vera; tilvero
- veta varde
- vidju
- viku
- vilja
- vipu
- vitju ettersyn, det å vitja
- vitu eitkvart som ein veiter (gjev); hjelp, teneste, studnad; lita gåve
- vodu vadu
- vuku vaku
- voto rå grasrik eng
- vrìda eitkvart samanvridi
- vritu vritar
- vuru varu (?)
- yrju vriml