Skilnad mellom versjonar av «Jamvektsord»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Inkje endringssamandrag |
Inkje endringssamandrag |
||
| (9 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
Lista yver jamvektsord | Lista yver jamvektsord som vert nytta i [[jamvektsmål]]. | ||
== [[Namnord]] == | == [[Namnord]] == | ||
| Line 5: | Line 5: | ||
Femner [[hannkyn]], merkt med endingi -a; [[hokyn]], merkt med endingi -u eller -o etter [[ljodsamhøve]]; og [[inkjekyn]], merkt med endingi -i. | Femner [[hannkyn]], merkt med endingi -a; [[hokyn]], merkt med endingi -u eller -o etter [[ljodsamhøve]]; og [[inkjekyn]], merkt med endingi -i. | ||
'''aga''' vyrdnad, respekt; eit agasamt verk, agalaus framferd | *'''aga''' vyrdnad, respekt; eit agasamt verk, agalaus framferd | ||
'''aku''' ferd, jf. | *'''aku''' ferd, jf. ''oku'' | ||
'''apa''' | *'''apa''' | ||
'''bana''' ''banahogg'' | *'''bana''' ''banahogg'' | ||
'''barnstoro''' barnsunge | *'''barnstoro''' barnsunge | ||
'''bata''' gagn, fyrimun | *'''bata''' gagn, fyrimun | ||
'''berju''' det som skal berjast i eitt skeid | *'''berju''' det som skal berjast i eitt skeid | ||
'''bero''' binne | *'''bero''' binne | ||
'''bìta''' | *'''bìta''' | ||
'''bleso''' glenne, bles, blesand | *'''bleso''' glenne, bles, blesand | ||
'''bloku''' flik, lapp, | *'''bloku''' flik, lapp, forklæde | ||
'''blota''' det at eitkvart er | *'''blota''' det at eitkvart er uppbløytt; regnvêr, teidevêr, bløyte | ||
'''blotu''' blautleik, eitkvart | *'''blotu''' blautleik, eitkvart uppbløytt | ||
'''boda''' skjer i | *'''boda''' skjer i sjøen («bodberar») | ||
'''boga''' | *'''boga''' | ||
'''boku''' bukflesk (jf. eng. | *'''boku''' bukflesk (jf. eng. ''bacon''), feittlag | ||
'''(bolu)''' hevning | *'''(bolu)''' hevning | ||
'''boro''' me hev tvo nasaboror | *'''boro''' me hev tvo nasaboror | ||
'''boso''' | *'''boso''' | ||
'''boto''' i | *'''boto''' i ''homalsboto'' (tidl. stytt *-bóto, eller uekte) | ||
'''breda''' | *'''breda''' ''isbreda'' | ||
'''broko''' kraftigt kvinnfolk | *'''broko''' kraftigt kvinnfolk | ||
'''brona''' (brùne) brand, | *'''brona''' (brùne) brand, brandsår; ''svullbrona'' brandsår på marka etter issvull | ||
'''broso''' stormbyge | *'''broso''' stormbyge | ||
'''brota''' | *'''brota''' | ||
'''broto''' reidskap, til hamp og slikt | *'''broto''' reidskap, til hamp og slikt | ||
'''brydju''' | *'''brydju''' tròg av uthola tre | ||
'''brynju''' | *'''brynju''' | ||
'''brytju''' | *'''brytju''' stòk | ||
'''bynju''' ein grovbygd og tung skapnad, um folk og fe som er storbuna | *'''bynju''' ein grovbygd og tung skapnad, um folk og fe som er storbuna | ||
'''bunu''' bein(pipe) | *'''bunu''' bein(pipe) | ||
'''-daga''' | *'''-daga''' ''spurdaga, bardaga'' | ||
'''digu''' blaut mengd (~ deig) | *'''digu''' blaut mengd (~ deig) | ||
'''dola''' | *'''dola''' sløing | ||
'''dolo''' lite | *'''dolo''' lite søkke (~ dal) | ||
'''dovo''' e-t som er tungt og | *'''dovo''' e-t som er tungt og sløtt (au ein dova?) | ||
'''drevju''' | *'''drevju''' røre (mat) | ||
'''dritu''' magasjau, | *'''dritu''' magasjau, diaré | ||
'''drivu''' stormflagu, onn, | *'''drivu''' stormflagu, onn, røre | ||
'''drogu''' eitkvart som ein dreg, so myki som ein kann dra | *'''drogu''' eitkvart som ein dreg, so myki som ein kann dra | ||
'''dropa''' | *'''dropa''' | ||
'''drosa''' flokk, hop; tryska korn | *'''drosa''' flokk, hop; tryska korn | ||
'''drysju''' drys, haug | *'''drysju''' drys, haug | ||
'''dvelju''' | *'''dvelju''' ''dagdvelju'': tidtrøyte | ||
'''esju''' eimyrju, d.e. oske med | *'''esju''' eimyrju, d.e. oske med glør | ||
'''eto''' mat; eitkvart som ein (husdyr) et ut-ur | *'''eto''' mat; eitkvart som ein (husdyr) et ut-ur | ||
'''evju''' | *'''evju''' ''bakevju'' | ||
'''feno''' blautmyr | *'''feno''' blautmyr | ||
'''fera''' teig | *'''fera''' teig | ||
'''ferju''' | *'''ferju''' ''ferjumann'' | ||
'''fesju''' gysju, | *'''fesju''' gysju, flògfille | ||
'''feta''' feite, feitt | *'''feta''' feite, feitt | ||
'''fetja''' bundil, da-no. «fedd» | *'''fetja''' bundil, da-no. «fedd» | ||
'''fili''' | *'''fili''' fjølvegg millom tvo rom | ||
'''fisi''' | *'''fisi''' ''fisisopp'' | ||
''' | *'''fjøru''' ''flo og f-'' | ||
'''flada''' flatmark | *'''flada''' flatmark | ||
'''flaga, flagu, flogu''' | *'''flaga, flagu, flogu''' | ||
'''flaka''' lem, | *'''flaka''' lem, plåte | ||
'''flata''' | *'''flata''' | ||
'''flinu''' rift, | *'''flinu''' rift, sår | ||
'''flipu''' glipe, sprunge | *'''flipa''' flipu, liten (hud)lapp, «fane» ([[dataordlista|datamål]]) | ||
'''flisu''' tunn flis | *'''flipu''' glipe, sprunge | ||
'''floso''' fille, laus skive av e-t, flis | *'''flisu''' tunn flis | ||
'''flota''' | *'''floso''' fille, laus skive av e-t, flis | ||
'''flugu''' | *'''flota''' | ||
'''flutu''' flat mark, flat side | *'''flugu''' | ||
*'''flutu''' flat mark, flat side: ''handflutu, isflutu''; mark som jamleg vert fløymd (ulikt upphav? – gn. ''flǫtu'' og *''flutu'') | |||
'''flysju''' tunn skive | *'''flygi''' skòrdyr (insekt) | ||
'''fola''' | *'''flysju''' tunn skive | ||
'''frasa''' frasing (spraking) | *'''fola''' | ||
'''frodo''' skum | *'''frasa''' frasing (spraking) | ||
'''frosa''' tela | *'''frodo''' skum | ||
'''furu''' | *'''frosa''' tela | ||
'''futu''' lite fat, spann | *'''furu''' | ||
'''fylju''' merrafyl | *'''futu''' lite fat, spann | ||
'''fyri''' stad der det veks furu | *'''fylju''' merrafyl | ||
'''fyru''' turre bakkar i ein elve-/ | *'''fyri''' stad der det veks furu | ||
'''gara''' turr, grovvordin kvist | *'''fyru''' turre bakkar i ein elve-/åbard eller eit elvefar (s. ord s. fjøru) | ||
'''gatu''' gutu | *'''gara''' turr, grovvordin kvist | ||
'''gjevo''' utesling av kort, porsjon | *'''gatu''' gutu | ||
'''glisu''' rift, op som gliser, lyser igjenom | *'''gjevo''' utesling av kort, porsjon | ||
'''glopu''' gap, | *'''glisu''' rift, op som gliser, lyser igjenom | ||
'''gnitu''' lite stykke som hev brotna eller sprotti av; eit lite | *'''glopu''' gap, òp | ||
'''gola''' | *'''gnitu''' lite stykke som hev brotna eller sprotti av; eit lite bròt; smola, grand | ||
'''gosa''' goso | *'''gola''' gùle, eggeplomme | ||
'''goso''' luftdrag | *'''gosa''' goso | ||
'''gota, goto''' e-t som hev smelta (~gyte, gl. tyding): | *'''goso''' luftdrag | ||
'''govo''' | *'''gota, goto''' e-t som hev smelta (~gyte, gl. tyding): ''halvgota'' | ||
'''grìpa''' det (av handi) ein grip med | *'''govo''' gòv, damp | ||
'''gripu''' det ein grip (i handi) | *'''grìpa''' det (av handi) ein grip med | ||
'''grisu''' einkvan staden/flekken som er grisin, holutt | *'''gripu''' det ein grip (i handi) | ||
'''gropo''' renne i lendet; soleîs um bekkjefar, skridulaup o.dl.; hjulfar; lita grop | *'''grisu''' einkvan staden/flekken som er grisin, holutt | ||
'''grovo''' | *'''gropo''' renne i lendet; soleîs um bekkjefar, skridulaup o.dl.; hjulfar; lita grop | ||
'''gulu''' jamn vind, masutt menneskje ( | *'''grovo''' gròv, holo | ||
'''gutu''' gatu | *'''gulu''' jamn vind, masutt menneskje (''andgulu'') | ||
'''gyrju''' gyrme | *'''gutu''' gatu | ||
'''gysju''' skrynju, rykte | *'''gyrju''' gyrme | ||
'''haga''' | *'''gysju''' skrynju, rykte | ||
'''haka''' | *'''haga''' | ||
'''haku''' hoku | *'''haka''' | ||
'''hala''' | *'''haku''' hoku | ||
'''hana''' | *'''hala''' | ||
'''hara, hera''' | *'''hana''' | ||
'''hasa''' | *'''hara, hera''' | ||
'''hava''' hank | *'''hasa''' | ||
'''hesju''' (hesja) | *'''hava''' hank | ||
'''hìta''' | *'''hesju''' (hesja) | ||
'''hitu''' strid, rykk, rid | *'''hìta''' | ||
'''hjasa''' hara | *'''hitu''' strid, rykk, rid | ||
'''hoga''' | *'''hjasa''' hara | ||
'''hoku''' haku | *'''hoga''' ''ihoga'' (hùge) | ||
'''holo''' | *'''hoku''' haku | ||
'''hoso''' | *'''holo''' | ||
'''idu''' ( | *'''hoso''' | ||
'''jasa''' | *'''idu''' (Trø ''odo, udu'') bakevju | ||
'''kaga''' | *'''jasa''' sjå ''hjasa'' | ||
'''kaku''' | *'''kaga''' låg busk, lite tre med mange greiner; au um kruna eller kransen av greiner på store tre | ||
'''kasa''' timberhaug | *'''kaku''' | ||
'''kava''' | *'''kasa''' timberhaug | ||
'''kjaka''' | *'''kava''' ''snøkava'' | ||
'''kjedju''' lekkje | *'''kjaka''' | ||
'''kjeka''' kjaka | *'''kjedju''' lekkje | ||
''' | *'''kjeka''' kjaka | ||
''' | *'''kjødu''' småaure | ||
'''klaka''' tela jord | *'''kjøtu''' kjøtside på skinn eller huder | ||
'''klasa''' | *'''klaka''' tela jord | ||
'''klava''' | *'''klasa''' | ||
'''klova''' | *'''klava''' | ||
'''klovo''' kluft | *'''klova''' | ||
'''knapa''' liten kar, gamalt: | *'''klovo''' kluft | ||
'''knodo''' deigklump knodd einn gong | *'''knapa''' liten kar, gamalt: småadalsmann, væpnar | ||
'''kolo''' lampe | *'''knodo''' deigklump knodd einn gong | ||
'''komo''' | *'''kolo''' lampe | ||
'''kono''' ofte med -a: ei | *'''komo''' | ||
'''kopo''' (arm-, hals-) grop, holo | *'''kono''' ofte med -a: ei ''kona'' | ||
'''koru''' brandkoru = eldreko (e–t ein karar med) | *'''kopo''' (arm-, hals-) grop, holo | ||
'''kosu''' kvost til | *'''koru''' brandkoru = eldreko (e–t ein karar med) | ||
'''koto''' koie, lita forretning i bygard | *'''kosu''' kvost til å kòsa med; stakkarsting til menneskje | ||
'''kova''' | *'''koto''' koie, lita forretning i bygard | ||
'''kraga''' | *'''kova''' | ||
'''kraka''' | *'''kraga''' | ||
'''krevja''' knippe | *'''kraka''' | ||
'''krìka''' | *'''krevja''' knippe | ||
'''kroto''' litegrand, smola | *'''krìka''' ''arm-''; krok, bøyg | ||
'''krytju''' | *'''kroto''' litegrand, smola | ||
'''kvadu''' kvodu | *'''krytju''' sjøfuglen ''Larus tridactylus'' | ||
'''kvatu''' kvetjing, sliping, jf. kvetju | *'''kvadu''' kvodu | ||
'''kveka''' | *'''kvatu''' kvetjing, sliping, jf. kvetju | ||
'''(kveko)''' | *'''kveka''' | ||
'''kvetju''' det | *'''(kveko)''' sjå ''kviku'' | ||
'''kvidu''' dikt, herme | *'''kvetju''' det å kvetja, slipe, jf. kvatu | ||
'''kviku''' | *'''kvidu''' dikt, herme | ||
'''kvisu''' kveise | *'''kviku''' | ||
'''kvodu''' kvadu | *'''kvisu''' kveise | ||
'''kvutu''' kvatu | *'''kvodu''' kvadu | ||
'''laka''' | *'''kvutu''' kvatu | ||
'''lega''' lita flutu millom bratte bakkar/berg | *'''laka''' | ||
'''lego''' | *'''lega''' lita flutu millom bratte bakkar/berg | ||
'''leka''' lek, dropa, | *'''lego''' lægje, staden der e–t ligg | ||
'''lekju''' renne | *'''leka''' lek, dropa, tår | ||
'''lepa''' lippe | *'''lekju''' renne | ||
'''leto''' | *'''lepa''' lippe | ||
'''lilju''' | *'''leto''' ''av-leto, uppleto'' | ||
'''linu''' lindring; upphald, | *'''lilju''' | ||
'''loda''' det at e-t er | *'''linu''' lindring; upphald, lìn | ||
'''lodo''' det | *'''loda''' det at e-t er lòdi, hår | ||
'''loga''' | *'''lodo''' det å lòda (hange fast), e-t som lodar | ||
'''logo''' «bluss», kyndil | *'''loga''' | ||
'''logu''' i samansetjing: eitkvart som ligg | *'''logo''' «bluss», kyndil | ||
'''loko''' skoto, | *'''logu''' i samansetjing: eitkvart som ligg | ||
'''losa''' e-t som skal til | *'''loko''' skoto, slå | ||
'''losu''' stor mengd eller muge, hop som | *'''losa''' e-t som skal til å lòsa | ||
'''lota''' (lùte) | *'''losu''' stor mengd eller muge, hop som strøymer fram, lòsar | ||
'''lyni''' stad der det veks lyn(jatre) | *'''lota''' (lùte) lòt, deild, (hus)høgd, ramme | ||
''' | *'''lyni''' stad der det veks lyn(jatre) | ||
'''maga''' | *'''lødu''' | ||
'''maka''' | *'''maga''' | ||
'''maru''' muru | *'''maka''' | ||
'''meda''' ( | *'''maru''' muru | ||
'''midju''' | *'''meda''' (ì) greide til å merkje med | ||
'''mìga''' kynslem, rer | *'''midju''' | ||
'''mjela''' type jord | *'''mìga''' kynslem, rer | ||
'''moko''' storhending, stort, stygt ervede (~ | *'''mjela''' type jord | ||
'''mola''' bìta, smola | *'''moko''' storhending, stort, stygt ervede (~ å moka) | ||
'''mosa''' | *'''mola''' bìta, smola | ||
'''moto, motu''' | *'''mosa''' | ||
'''muru''' | *'''moto, motu''' ''holamoto:'' halsgropa; ''innmoto:'' eitkvart som er inni eitkvart anna; 1. innfelling (vel falskt, av ''mót'') 2. eting, øyding, av ''mat'' | ||
'''mylju''' | *'''muru''' ''mururitt'' og ''maru'' | ||
'''myrju''' | *'''mylju''' | ||
'''mysu''' | *'''myrju''' | ||
'''nasa''' | *'''mysu''' | ||
'''neto''' nesle, jf. notu | *'''nasa''' | ||
'''neva''' | *'''nesja''' eng ved vatn | ||
'''nitju''' feitthinne | *'''neto''' nesle, jf. notu | ||
'''notu''' nesle, jf. neto | *'''neva''' | ||
'''oka''' tverrtre | *'''nitju''' feitthinne på innvolar | ||
'''oku''' | *'''notu''' nesle, jf. neto | ||
'''olboga''' | *'''oka''' tverrtre på grind / lem | ||
'''olmoso''' | *'''oku''' sledaspòr, jf. ''aku'' | ||
'''olvoru''' | *'''olboga''' | ||
'''oto''' strid, tak | *'''olmoso''' | ||
'''peto''' liten fisk | *'''olvoru''' | ||
'''piru''' laust liv, | *'''oto''' strid, tak | ||
'''plinu''' flinu | *'''peto''' liten fisk | ||
'''plitu''' eit grand | *'''piru''' laust liv, magakøyr | ||
''' | *'''plinu''' flinu | ||
'''posa''' | *'''plitu''' eit grand | ||
'''puku''' | *'''pløsu''' | ||
'''pysju''' | *'''posa''' | ||
'''raka''' rubb og ... | *'''puku''' | ||
'''rapa''' | *'''pysju''' | ||
'''rava''' fille | *'''raka''' rubb og ... | ||
'''reko''' ( | *'''rapa''' dvergbjørk | ||
'''revju''' rev-tik (og | *'''rava''' fille | ||
'''ridu''' | *'''reko''' (''«roko»'') reidskap til å moka med | ||
'''riv(j)u''' rift, rivne | *'''revju''' rev-tik (og ''revo'') | ||
'''rìsa''' kjempe, jutul | *'''ridu''' | ||
'''roda''' raud- | *'''riv(j)u''' rift, rivne | ||
'''roka''' | *'''rìsa''' kjempe, jutul | ||
'''rona''' (rùne) | *'''roda''' raud-lìt | ||
'''roso''' hardt vindkast | *'''roka''' ''roga'' yvirmål, toppmål | ||
'''rota''' | *'''rona''' (rùne) | ||
'''roto''' 1. rotin flekk | *'''roso''' hardt vindkast | ||
'''roto''' 2. skridu | *'''rota''' | ||
'''ruku''' | *'''roto''' 1. rotin flekk | ||
'''ruvu''' | *'''roto''' 2. skridu | ||
'''sava''' sevju | *'''ruku''' | ||
'''sega''' muskel | *'''ruvu''' sårskorpe | ||
'''sela''' | *'''sava''' sevju | ||
'''selju''' silju | *'''sega''' muskel | ||
'''semju''' | *'''sela''' | ||
'''seta''' sess, pall, berghylle; i samansetjing: ein som bur (sit) ein staden, ibue | *'''selju''' silju | ||
'''seto''' det | *'''semju''' | ||
'''sevju''' | *'''seta''' sess, pall, berghylle; i samansetjing: ein som bur (sit) ein staden, ibue | ||
'''sigu''' seinvordin, men trottug menneskje; seiging | *'''seto''' det å sitja | ||
'''silju, sylju''' selju | *'''sevju''' ''sevja'' | ||
'''sinu''' sìn | *'''sigu''' seinvordin, men trottug menneskje; seiging | ||
'''skada''' | *'''silju, sylju''' selju | ||
'''skaga''' nes | *'''sinu''' sìn | ||
'''skara''' | *'''skada''' | ||
'''skata''' topptyri ( | *'''skaga''' nes | ||
'''skatu''' 1. ein slags fisk 2. skjor | *'''skara''' | ||
'''skitu''' | *'''skata''' topptyri (Austf) | ||
'''skivu''' ( | *'''skatu''' 1. ein slags fisk 2. skjor | ||
'''skjeli''' eitkvart som berre skalet er att | *'''skitu''' trøndsk òg ''skjuku'': dritu | ||
'''skjera''' ( | *'''skivu''' (attåt skíve) | ||
'''skjero''' | *'''skjeli''' eitkvart som berre skalet er att på | ||
''' | *'''skjera''' (på plog) | ||
'''skoko''' (-u) skaking | *'''skjero''' sjå ''skjøru'' | ||
'''skoro''' eitkvart som er utskori, hakk, skar | *'''skjøru''' «sigd» | ||
'''skoto''' bom; | *'''skoko''' (-u) skaking | ||
'''skrapu, skropu''' | *'''skoro''' eitkvart som er utskori, hakk, skar | ||
'''skridu''' | *'''skoto''' bom; mjølause; eitkvart som ein «skyt»* med (*: skyv, lyfter) | ||
'''skrynju''' drysju, | *'''skrapu, skropu''' | ||
'''skyru''' | *'''skridu''' ''snøskridu'' | ||
'''skytju''' | *'''skrynju''' drysju, skrøyt | ||
'''slaka''' langt karfolk | *'''skyru''' sjå ''skjøru'' | ||
'''sleda''' | *'''skytju''' ''skjuku'' utskòt på låve, jf. skut | ||
'''sledo''' e-n fiskereidskapen | *'''slaka''' langt karfolk | ||
'''slepo''' veg/stroko som ein slepar eitkvart burtetter | *'''sleda''' | ||
'''sleva''' slevo | *'''sledo''' e-n fiskereidskapen | ||
'''slevju''' slevo | *'''slepo''' veg/stroko som ein slepar eitkvart burtetter | ||
'''slevo''' sikl | *'''sleva''' slevo | ||
'''slitu''' | *'''slevju''' slevo | ||
'''slogu''' slegil | *'''slevo''' sikl | ||
'''smala''' saud(eflokk) | *'''slitu''' | ||
'''smidju''' | *'''slogu''' slegil | ||
'''smola''' | *'''smala''' saud(eflokk) | ||
'''smoto''' | *'''smidju''' | ||
'''smugu''' | *'''smola''' | ||
'''smyli''' eit slags fjellgras | *'''smoto''' løyndehòl, smòg | ||
'''smyrju''' | *'''smugu''' smutthòl | ||
'''snepa''' eitkvart spist | *'''smyli''' eit slags fjellgras | ||
'''snoru''' snuru | *'''smyrju''' | ||
'''snota''' snut | *'''snepa''' eitkvart spist | ||
'''snuru''' snoru | *'''snoru''' snuru | ||
'''sogu''' | *'''snota''' snut | ||
'''sopa''' sup, slurk, det som ligg att | *'''snuru''' snoru | ||
'''spada''' | *'''sogu''' | ||
'''speli''' grindverk, rimar | *'''sopa''' sup, slurk, det som ligg att på grytebotnen | ||
'''speka''' tunt islag um hausten, isflekker som vert liggjandes att um | *'''spada''' | ||
'''spena''' | *'''speli''' grindverk, rimar | ||
'''spiki''' | *'''speka''' tunt islag um hausten, isflekker som vert liggjandes att um våren | ||
'''spilu''' tunt og flatt trestykke/bein, spildre (i grindverk eller korg-ervede), spil | *'''spena''' | ||
'''spitu''' spiss ende som stikk fram (au i formi | *'''spiki''' | ||
'''spodu''' spada, eller reidskap som liknar | *'''spilu''' tunt og flatt trestykke/bein, spildre (i grindverk eller korg-ervede), spil | ||
'''spona''' | *'''spitu''' spiss ende som stikk fram (au i formi ''spytu'') | ||
'''spora''' | *'''spodu''' spada, eller reidskap som liknar | ||
'''spraka''' brisk, einer | *'''spona''' | ||
'''sproku''' spruku | *'''spora''' | ||
'''sprota''' | *'''spraka''' brisk, einer | ||
'''spruku''' lita rivju, brest, sprunge | *'''sproku''' spruku | ||
'''stada''' | *'''sprota''' | ||
'''staka''' | *'''spruku''' lita rivju, brest, sprunge | ||
'''stara''' | *'''stada''' | ||
'''stedja''' eng attmed elv | *'''staka''' | ||
'''stega''' | *'''stara''' | ||
'''stodu''' ( | *'''stedja''' eng attmed elv | ||
'''stogo, stugu''' | *'''stega''' | ||
'''stota''' stakkar (upph. ein som stot(r)ar) | *'''stodu''' (stødu) | ||
'''strata''' pigg eller dl. som stikk upp | *'''stogo, stugu''' | ||
'''stroko, struku''' lang strekning, passasje, rad; pryl | *'''stota''' stakkar (upph. ein som stot(r)ar) | ||
'''styrju''' | *'''strata''' pigg eller dl. som stikk upp | ||
''' | *'''stroko, struku''' lang strekning, passasje, rad; pryl | ||
'''svada''' | *'''styrju''' | ||
'''svìda''' kjensle av at det svid | *'''stødu''' (stodu) | ||
'''svidu''' | *'''svada''' | ||
'''svigu''' ( | *'''svìda''' kjensle av at det svid | ||
'''svipu''' pisk | *'''svidu''' | ||
'''svivu''' svivesott ( | *'''svigu''' (Trø ''«svugu»'') | ||
'''svolu, svulu''' | *'''svipu''' pisk | ||
'''tama''' | *'''svivu''' svivesott (ørske) | ||
'''tana''' | *'''svolu, svulu''' ''svulu-reir'' | ||
'''tara''' lite loft, breid hylle | *'''tama''' | ||
'''tasa''' fille, stakkar | *'''tana''' strekkjefjøl til skinn | ||
'''tava''' ein liten guttava | *'''tara''' lite loft, breid hylle | ||
'''tela''' | *'''tasa''' fille, stakkar | ||
'''telju''' datamaskin ([[nyord]]) | *'''tava''' ein liten guttava | ||
'''tero''' Gbd: ei som er lett-terri | *'''tela''' | ||
'''tidu''' olle som ikkje frys til; tidi mark | *'''telju''' datamaskin ([[nyord]]) | ||
'''tili''' golv, scene (spel-tili) | *'''tero''' Gbd: ei som er lett-terri | ||
'''tilju''' | *'''tidu''' olle som ikkje frys til; tidi mark | ||
''' | *'''tili''' golv, scene (spel-tili) | ||
'''toga''' | *'''tilju''' | ||
'''toko''' skodde | *'''tjøru''' | ||
'''-tolu''' det | *'''toga''' trekkbøyle på harv/plog | ||
''' | *'''toko''' skodde | ||
'''trasa''' fille | *'''-tolu''' det å tala, telja: ''fyritolu'' | ||
'''trega''' anger | *'''tòrala''' e-t som er tòralt, tungt å få til å gro | ||
'''treva''' hop med buntar | *'''trasa''' fille | ||
'''trodu''' | *'''trega''' anger | ||
'''trosu''' trevl | *'''treva''' hop med buntar | ||
'''trota''' trutning | *'''trodu''' trøbrett | ||
'''trunu''' | *'''trosu''' trevl | ||
'''tudu''' tad ( | *'''trota''' trutning | ||
'''tuku''' det | *'''trunu''' ''sporv i trunudans'' | ||
'''tulu''' jf. tolu | *'''tudu''' tad (gjødsl), gjødsla jord | ||
'''tunu''' tana | *'''tuku''' det å taka, tak (i båe tydingar) | ||
'''tvugu''' vaskeklut | *'''tulu''' jf. tolu | ||
'''tvuru''' | *'''tunu''' tana | ||
'''tyri''' | *'''tvugu''' vaskeklut | ||
'''uhemju''' uheppe | *'''tvuru''' | ||
'''u-tvegju''' rangvis, uhjurda menneskje | *'''tyri''' ''Tyrifjorden'' | ||
'''vadu''' (far etter) vading (i gras, | *'''uhemju''' uheppe | ||
'''vaku''' | *'''u-tvegju''' rangvis, uhjurda menneskje | ||
'''vana''' | *'''vadu''' (far etter) vading (i gras, snø osb.) | ||
'''vara''' varsemd, akt; reserve, naudhjelp | *'''vaku''' | ||
'''vasa''' | *'''vana''' | ||
''' | *'''vara''' varsemd, akt; reserve, naudhjelp | ||
'''vekju''' liten bekk, «vassåre» i bakken | *'''vasa''' ''timbervasa'' | ||
'''vera''' bremselarve | *'''vedo''' | ||
'''verju''' | *'''vekju''' liten bekk, «vassåre» i bakken | ||
'''vero''' eitkvart som er, det | *'''vera''' bremselarve | ||
'''veta''' varde | *'''verju''' | ||
'''vidju''' | *'''vero''' eitkvart som er, det å vera; ''tilvero'' | ||
'''viku''' | *'''veta''' varde | ||
'''vilja''' | *'''vidju''' | ||
'''vipu''' | *'''viku''' | ||
'''vitju''' ettersyn, det | *'''vilja''' | ||
'''vitu''' eitkvart som ein veiter (gjev); hjelp, teneste, studnad; lita | *'''vipu''' | ||
'''vodu''' vadu | *'''vitju''' ettersyn, det å vitja | ||
'''vuku''' vaku | *'''vitu''' eitkvart som ein veiter (gjev); hjelp, teneste, studnad; lita gåve | ||
'''voto''' | *'''vodu''' vadu | ||
'''vrìda''' eitkvart samanvridi | *'''vuku''' vaku | ||
'''vritu''' vritar | *'''voto''' rå grasrik eng | ||
'''vuru''' varu (?) | *'''vrìda''' eitkvart samanvridi | ||
'''yrju''' vriml | *'''vritu''' vritar | ||
*'''vuru''' varu (?) | |||
*'''yrju''' vriml | |||
== [[Styreord]] == | |||
*'''fyri''' | |||
*'''ovan''' | |||
*'''yvir''' | |||
Siste versjonen frå 4. desember 2023 kl. 17:34
Lista yver jamvektsord som vert nytta i jamvektsmål.
Namnord
Femner hannkyn, merkt med endingi -a; hokyn, merkt med endingi -u eller -o etter ljodsamhøve; og inkjekyn, merkt med endingi -i.
- aga vyrdnad, respekt; eit agasamt verk, agalaus framferd
- aku ferd, jf. oku
- apa
- bana banahogg
- barnstoro barnsunge
- bata gagn, fyrimun
- berju det som skal berjast i eitt skeid
- bero binne
- bìta
- bleso glenne, bles, blesand
- bloku flik, lapp, forklæde
- blota det at eitkvart er uppbløytt; regnvêr, teidevêr, bløyte
- blotu blautleik, eitkvart uppbløytt
- boda skjer i sjøen («bodberar»)
- boga
- boku bukflesk (jf. eng. bacon), feittlag
- (bolu) hevning
- boro me hev tvo nasaboror
- boso
- boto i homalsboto (tidl. stytt *-bóto, eller uekte)
- breda isbreda
- broko kraftigt kvinnfolk
- brona (brùne) brand, brandsår; svullbrona brandsår på marka etter issvull
- broso stormbyge
- brota
- broto reidskap, til hamp og slikt
- brydju tròg av uthola tre
- brynju
- brytju stòk
- bynju ein grovbygd og tung skapnad, um folk og fe som er storbuna
- bunu bein(pipe)
- -daga spurdaga, bardaga
- digu blaut mengd (~ deig)
- dola sløing
- dolo lite søkke (~ dal)
- dovo e-t som er tungt og sløtt (au ein dova?)
- drevju røre (mat)
- dritu magasjau, diaré
- drivu stormflagu, onn, røre
- drogu eitkvart som ein dreg, so myki som ein kann dra
- dropa
- drosa flokk, hop; tryska korn
- drysju drys, haug
- dvelju dagdvelju: tidtrøyte
- esju eimyrju, d.e. oske med glør
- eto mat; eitkvart som ein (husdyr) et ut-ur
- evju bakevju
- feno blautmyr
- fera teig
- ferju ferjumann
- fesju gysju, flògfille
- feta feite, feitt
- fetja bundil, da-no. «fedd»
- fili fjølvegg millom tvo rom
- fisi fisisopp
- fjøru flo og f-
- flada flatmark
- flaga, flagu, flogu
- flaka lem, plåte
- flata
- flinu rift, sår
- flipa flipu, liten (hud)lapp, «fane» (datamål)
- flipu glipe, sprunge
- flisu tunn flis
- floso fille, laus skive av e-t, flis
- flota
- flugu
- flutu flat mark, flat side: handflutu, isflutu; mark som jamleg vert fløymd (ulikt upphav? – gn. flǫtu og *flutu)
- flygi skòrdyr (insekt)
- flysju tunn skive
- fola
- frasa frasing (spraking)
- frodo skum
- frosa tela
- furu
- futu lite fat, spann
- fylju merrafyl
- fyri stad der det veks furu
- fyru turre bakkar i ein elve-/åbard eller eit elvefar (s. ord s. fjøru)
- gara turr, grovvordin kvist
- gatu gutu
- gjevo utesling av kort, porsjon
- glisu rift, op som gliser, lyser igjenom
- glopu gap, òp
- gnitu lite stykke som hev brotna eller sprotti av; eit lite bròt; smola, grand
- gola gùle, eggeplomme
- gosa goso
- goso luftdrag
- gota, goto e-t som hev smelta (~gyte, gl. tyding): halvgota
- govo gòv, damp
- grìpa det (av handi) ein grip med
- gripu det ein grip (i handi)
- grisu einkvan staden/flekken som er grisin, holutt
- gropo renne i lendet; soleîs um bekkjefar, skridulaup o.dl.; hjulfar; lita grop
- grovo gròv, holo
- gulu jamn vind, masutt menneskje (andgulu)
- gutu gatu
- gyrju gyrme
- gysju skrynju, rykte
- haga
- haka
- haku hoku
- hala
- hana
- hara, hera
- hasa
- hava hank
- hesju (hesja)
- hìta
- hitu strid, rykk, rid
- hjasa hara
- hoga ihoga (hùge)
- hoku haku
- holo
- hoso
- idu (Trø odo, udu) bakevju
- jasa sjå hjasa
- kaga låg busk, lite tre med mange greiner; au um kruna eller kransen av greiner på store tre
- kaku
- kasa timberhaug
- kava snøkava
- kjaka
- kjedju lekkje
- kjeka kjaka
- kjødu småaure
- kjøtu kjøtside på skinn eller huder
- klaka tela jord
- klasa
- klava
- klova
- klovo kluft
- knapa liten kar, gamalt: småadalsmann, væpnar
- knodo deigklump knodd einn gong
- kolo lampe
- komo
- kono ofte med -a: ei kona
- kopo (arm-, hals-) grop, holo
- koru brandkoru = eldreko (e–t ein karar med)
- kosu kvost til å kòsa med; stakkarsting til menneskje
- koto koie, lita forretning i bygard
- kova
- kraga
- kraka
- krevja knippe
- krìka arm-; krok, bøyg
- kroto litegrand, smola
- krytju sjøfuglen Larus tridactylus
- kvadu kvodu
- kvatu kvetjing, sliping, jf. kvetju
- kveka
- (kveko) sjå kviku
- kvetju det å kvetja, slipe, jf. kvatu
- kvidu dikt, herme
- kviku
- kvisu kveise
- kvodu kvadu
- kvutu kvatu
- laka
- lega lita flutu millom bratte bakkar/berg
- lego lægje, staden der e–t ligg
- leka lek, dropa, tår
- lekju renne
- lepa lippe
- leto av-leto, uppleto
- lilju
- linu lindring; upphald, lìn
- loda det at e-t er lòdi, hår
- lodo det å lòda (hange fast), e-t som lodar
- loga
- logo «bluss», kyndil
- logu i samansetjing: eitkvart som ligg
- loko skoto, slå
- losa e-t som skal til å lòsa
- losu stor mengd eller muge, hop som strøymer fram, lòsar
- lota (lùte) lòt, deild, (hus)høgd, ramme
- lyni stad der det veks lyn(jatre)
- lødu
- maga
- maka
- maru muru
- meda (ì) greide til å merkje med
- midju
- mìga kynslem, rer
- mjela type jord
- moko storhending, stort, stygt ervede (~ å moka)
- mola bìta, smola
- mosa
- moto, motu holamoto: halsgropa; innmoto: eitkvart som er inni eitkvart anna; 1. innfelling (vel falskt, av mót) 2. eting, øyding, av mat
- muru mururitt og maru
- mylju
- myrju
- mysu
- nasa
- nesja eng ved vatn
- neto nesle, jf. notu
- neva
- nitju feitthinne på innvolar
- notu nesle, jf. neto
- oka tverrtre på grind / lem
- oku sledaspòr, jf. aku
- olboga
- olmoso
- olvoru
- oto strid, tak
- peto liten fisk
- piru laust liv, magakøyr
- plinu flinu
- plitu eit grand
- pløsu
- posa
- puku
- pysju
- raka rubb og ...
- rapa dvergbjørk
- rava fille
- reko («roko») reidskap til å moka med
- revju rev-tik (og revo)
- ridu
- riv(j)u rift, rivne
- rìsa kjempe, jutul
- roda raud-lìt
- roka roga yvirmål, toppmål
- rona (rùne)
- roso hardt vindkast
- rota
- roto 1. rotin flekk
- roto 2. skridu
- ruku
- ruvu sårskorpe
- sava sevju
- sega muskel
- sela
- selju silju
- semju
- seta sess, pall, berghylle; i samansetjing: ein som bur (sit) ein staden, ibue
- seto det å sitja
- sevju sevja
- sigu seinvordin, men trottug menneskje; seiging
- silju, sylju selju
- sinu sìn
- skada
- skaga nes
- skara
- skata topptyri (Austf)
- skatu 1. ein slags fisk 2. skjor
- skitu trøndsk òg skjuku: dritu
- skivu (attåt skíve)
- skjeli eitkvart som berre skalet er att på
- skjera (på plog)
- skjero sjå skjøru
- skjøru «sigd»
- skoko (-u) skaking
- skoro eitkvart som er utskori, hakk, skar
- skoto bom; mjølause; eitkvart som ein «skyt»* med (*: skyv, lyfter)
- skrapu, skropu
- skridu snøskridu
- skrynju drysju, skrøyt
- skyru sjå skjøru
- skytju skjuku utskòt på låve, jf. skut
- slaka langt karfolk
- sleda
- sledo e-n fiskereidskapen
- slepo veg/stroko som ein slepar eitkvart burtetter
- sleva slevo
- slevju slevo
- slevo sikl
- slitu
- slogu slegil
- smala saud(eflokk)
- smidju
- smola
- smoto løyndehòl, smòg
- smugu smutthòl
- smyli eit slags fjellgras
- smyrju
- snepa eitkvart spist
- snoru snuru
- snota snut
- snuru snoru
- sogu
- sopa sup, slurk, det som ligg att på grytebotnen
- spada
- speli grindverk, rimar
- speka tunt islag um hausten, isflekker som vert liggjandes att um våren
- spena
- spiki
- spilu tunt og flatt trestykke/bein, spildre (i grindverk eller korg-ervede), spil
- spitu spiss ende som stikk fram (au i formi spytu)
- spodu spada, eller reidskap som liknar
- spona
- spora
- spraka brisk, einer
- sproku spruku
- sprota
- spruku lita rivju, brest, sprunge
- stada
- staka
- stara
- stedja eng attmed elv
- stega
- stodu (stødu)
- stogo, stugu
- stota stakkar (upph. ein som stot(r)ar)
- strata pigg eller dl. som stikk upp
- stroko, struku lang strekning, passasje, rad; pryl
- styrju
- stødu (stodu)
- svada
- svìda kjensle av at det svid
- svidu
- svigu (Trø «svugu»)
- svipu pisk
- svivu svivesott (ørske)
- svolu, svulu svulu-reir
- tama
- tana strekkjefjøl til skinn
- tara lite loft, breid hylle
- tasa fille, stakkar
- tava ein liten guttava
- tela
- telju datamaskin (nyord)
- tero Gbd: ei som er lett-terri
- tidu olle som ikkje frys til; tidi mark
- tili golv, scene (spel-tili)
- tilju
- tjøru
- toga trekkbøyle på harv/plog
- toko skodde
- -tolu det å tala, telja: fyritolu
- tòrala e-t som er tòralt, tungt å få til å gro
- trasa fille
- trega anger
- treva hop med buntar
- trodu trøbrett
- trosu trevl
- trota trutning
- trunu sporv i trunudans
- tudu tad (gjødsl), gjødsla jord
- tuku det å taka, tak (i båe tydingar)
- tulu jf. tolu
- tunu tana
- tvugu vaskeklut
- tvuru
- tyri Tyrifjorden
- uhemju uheppe
- u-tvegju rangvis, uhjurda menneskje
- vadu (far etter) vading (i gras, snø osb.)
- vaku
- vana
- vara varsemd, akt; reserve, naudhjelp
- vasa timbervasa
- vedo
- vekju liten bekk, «vassåre» i bakken
- vera bremselarve
- verju
- vero eitkvart som er, det å vera; tilvero
- veta varde
- vidju
- viku
- vilja
- vipu
- vitju ettersyn, det å vitja
- vitu eitkvart som ein veiter (gjev); hjelp, teneste, studnad; lita gåve
- vodu vadu
- vuku vaku
- voto rå grasrik eng
- vrìda eitkvart samanvridi
- vritu vritar
- vuru varu (?)
- yrju vriml
Styreord
- fyri
- ovan
- yvir