Skilnad mellom versjonar av «Stavingslengdutjamning»
sInkje endringssamandrag |
Inkje endringssamandrag |
||
Line 14: | Line 14: | ||
Tvostava: | Tvostava: | ||
*VKV > V:KV (el. VKKV) - t.d. gn. ''hani'', ''koma'', ''vera'', ''vika'' > ''hane'', ''koma'', ''vera'', ''vika''. | *VKV > V:KV (el. VKKV) - t.d. gn. ''hani'', ''koma'', ''vera'', ''vika'' > ''hane'' /ha:nə/, ''koma'' /ko:ma/ el. /komma/, ''vera'' /ve:ra/, ''vika''. | ||
*V:KV > V:KV -t.d. ''dœma'', ''máni'', ''stýra'', ''vísa'' > ''døma'' /dø:ma/, ''måne'', ''styra'' /sty:ra/, ''visa'' /vi:sa/. | *V:KV > V:KV - t.d. ''dœma'', ''máni'', ''stýra'', ''vísa'' > ''døma'' /dø:ma/, ''måne'', ''styra'' /sty:ra/, ''visa'' /vi:sa/. | ||
*VKKV > VKKV - t.d. ''angra'', ''baggi'', ''bakki'', ''bolli'', ''fylla'', ''spurði'' (til ''spyrja'') > ''angra'', ''bagge'', ''bakke'', ''bolle'', ''fylla'', ''spurde''. | *VKKV > VKKV - t.d. ''angra'', ''baggi'', ''bakki'', ''bolli'', ''fylla'', ''spurði'' (til ''spyrja'') > ''angra'', ''bagge'', ''bakke'', ''bolle'', ''fylla'', ''spurde''. | ||
*V:KKV > VKKV - t.d. ''dýrka'', ''stýrði'' (til ''stýra'') > ''dyrka'', ''styrde''. | *V:KKV > VKKV - t.d. ''dýrka'', ''stýrði'' (til ''stýra'') > ''dyrka'', ''styrde''. | ||
:'''Merk.''' Yvergangen frå gn. ''rd'' , ''rð'' og ''rt'' - når ''d'', ''ð'' og ''t'' var bøygjingslekk - til /ɖ/, /ɖ/ og /ʈ/ i mange målføre må ha bore åt anten fyre utjamningi eller medan ho enno var verksam - jf. ymsande framburd av ''styrde'' /styrdə/ el. /sty:ɖə./ av gn. ''stýrði'' (til ''stýra''). | |||
Sume ord hev uventa utjamning i målføri, ordi tér seg som stavingi var lang i gamalnorsk - jf. inf. ''tak'' for ''taka'' (gn. ''taka'') i målføre med apokope. Det er likt til at den høge frekvensen åt ordet veld dette - jf. den tidlegare framvoksteren gn. ''taka'' for venta *''táka'' | :'''Undantak.''' Sume ord hev uventa utjamning i målføri, ordi tér seg som stavingi var lang i gamalnorsk - jf. inf. ''tak'' for ''taka'' (gn. ''taka'') i målføre med apokope. Det er likt til at den høge frekvensen åt ordet veld dette - jf. den tidlegare framvoksteren gn. ''taka'' for venta *''táka'' - jf. got. inf. ''tēkan'', pret. ''taitōk'' (der germ. *''ē¹'' > got. ''ē'' og frumn. ''ā'' > gn. ''á'') . | ||
== Utjamning av serskilde sjølvljod == | |||
Gn. ''a'' i stutte einstavingsord vert jamt lengd (Aasen 1864: 7) - jf. ''bar'' (til ''bera'') ''dagr'', ''gras'', ''tal'', ''þak'' '(hus)tak' > ''bar'' /ba:r/, ''dag'' /da:g/, ''gras'' /gra:s/, ''tal'' /ta:l/ og ''tak'' /ta:k/. Stutt ''a'' fyre ''m'' i sume målføre - t.d. ''same'' /sa:mə/ el. /sammə/ (gn. ''sami'') - er sekundær - jf. ''koma'' /ko:ma/ el. /komma/ (gn ''koma''). | |||
Gn. sjølvljod i stutte einstavingsord vert jamt lengt fyre ''r'' - jf. ''fǫr'', ''skor'', ''spor'' > ''fòr'' /fo:r/, ''skòr'' /sko:r/, ''spor'' /spo:r/. |
Versjonen frå 29. mars 2010 kl. 21:41
Gamalnorsk skilde millom stutte, lange og ovlange tyngde stavingar - t.d. (h)not /(h)not/ 'nòt', nót /no:t/ 'nót' og nátt el. nótt /no:tt/ 'nótt'. I millomnorsk vart desse utjamna til lange stavingar - t.d. *nòt /no:t/ el. /nott/, *nót /nu:t/ og *nótt /nutt/. Eit undantak millom norske målføre er nordgudbrandsdalsk.
Medan stavingslengdi kunde skapa minimale par i gamalnorsk, skapar einast sjølvljodshåtten minimale par i millomnorsk og nynorsk. Utjamningi var soleis ein yvergang frå eit skil i lengd (kvantitet) til eit skil i hått (kvalitet).
V = vokal (sjølvljod).
K = konsonant (medljod):
Einstava:
- VK > V:K el. VKK - t.d. lutr, (h)lynr, skot, vit > lut, løn (eldre lỳn), skot, vit. a vert derimot jamt lengd - jf. dagr, gras, tal, þak '(hus)tak'.
- VKK > VKK - t.d. band > band.
- V:K > V:K - t.d. bátr, nót > båt, not.
- V:KK > VKK - t.d. sótt > sótt.
Tvostava:
- VKV > V:KV (el. VKKV) - t.d. gn. hani, koma, vera, vika > hane /ha:nə/, koma /ko:ma/ el. /komma/, vera /ve:ra/, vika.
- V:KV > V:KV - t.d. dœma, máni, stýra, vísa > døma /dø:ma/, måne, styra /sty:ra/, visa /vi:sa/.
- VKKV > VKKV - t.d. angra, baggi, bakki, bolli, fylla, spurði (til spyrja) > angra, bagge, bakke, bolle, fylla, spurde.
- V:KKV > VKKV - t.d. dýrka, stýrði (til stýra) > dyrka, styrde.
- Merk. Yvergangen frå gn. rd , rð og rt - når d, ð og t var bøygjingslekk - til /ɖ/, /ɖ/ og /ʈ/ i mange målføre må ha bore åt anten fyre utjamningi eller medan ho enno var verksam - jf. ymsande framburd av styrde /styrdə/ el. /sty:ɖə./ av gn. stýrði (til stýra).
- Undantak. Sume ord hev uventa utjamning i målføri, ordi tér seg som stavingi var lang i gamalnorsk - jf. inf. tak for taka (gn. taka) i målføre med apokope. Det er likt til at den høge frekvensen åt ordet veld dette - jf. den tidlegare framvoksteren gn. taka for venta *táka - jf. got. inf. tēkan, pret. taitōk (der germ. *ē¹ > got. ē og frumn. ā > gn. á) .
Utjamning av serskilde sjølvljod
Gn. a i stutte einstavingsord vert jamt lengd (Aasen 1864: 7) - jf. bar (til bera) dagr, gras, tal, þak '(hus)tak' > bar /ba:r/, dag /da:g/, gras /gra:s/, tal /ta:l/ og tak /ta:k/. Stutt a fyre m i sume målføre - t.d. same /sa:mə/ el. /sammə/ (gn. sami) - er sekundær - jf. koma /ko:ma/ el. /komma/ (gn koma).
Gn. sjølvljod i stutte einstavingsord vert jamt lengt fyre r - jf. fǫr, skor, spor > fòr /fo:r/, skòr /sko:r/, spor /spo:r/.