Norskdansk-høgnorsk ordlista

Frå Mållekken
Versjonen frå 19. mars 2010 kl. 23:55 av TH (Ordskifte | tilskot) (→‎S)
Hopp til navigering Hopp til søk

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

  • adgang tilgjenge; høve
  • adlyde lyda
  • adressere a– et problem taka tak i ei sak
  • advare åtvara
  • advarsel åtvaring
  • aktsom aktsam; varsam
  • aktsomhet aktsemd; varsemd
  • albue olboge
  • allerede alt
  • allmenn ålmenn
  • allmennhet ålmenta
  • alminnelig ålmenn, vanleg
  • anbefale råda til
  • anbefaling lovord, godord; tilråding
  • anbetro
  • anbringe
  • anbringelse
  • anbud tilbod
  • anbyder
  • andakt bønestund
  • andaktsbok bønebok
  • andektig
  • andel lùt, part, del
  • andelsbedrift
  • andra søkja
  • andragende søknad
  • anerkjenne godkjenna, godtaka
  • anerkjennelse godkjenning
  • anfall åtak, rid
  • anfalle taka på
  • anfekte
  • anfektelse ev, tvil(stanke), samvitsagg
  • anføre
  • anfører (her)førar
  • anførsel merknad; herming, hermeteikn
  • anførselstegn hermeteikn
  • angrep åtak
  • angripe taka på
  • angriper åtakar
  • angå koma ved, gjelda
  • angående når det gjeld
  • anhang
  • anheng
  • anholde setja fast
  • anklage sakgjeva, skulda
  • anledning høve, tilføre, grunn
  • anlegg givnad;
  • anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
  • anlegger
  • anliggende sak
  • anløp landing
  • anløpe koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda
  • anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
  • anmasse
  • anmasselse ovmod
  • anmassende ovmodig
  • anmelde melda
  • anmerke merkja
  • anmerkning merknad
  • anmode beda, spyrja
  • anmodning fyrespurnad
  • anordne
  • anordning
  • anretning
  • anrette
  • anrop rop
  • anrope ropa på
  • ansats
  • anse rekna. ansett (vel-) vyrd, meten, mætt
  • anseelse vyrdnad, umdøme
  • ansette setja til
  • ansig
  • ansikt andlit
  • avsindig vitlaus
  • anskaffe få til vegar
  • anskaffelse
  • anskrevet
  • anskuelig (å)skodande
  • anskueliggjøre
  • anslag åtak
  • anspenne
  • anspore
  • anstalt
  • anstand
  • anstendig sømeleg
  • anstendighet
  • anstifte
  • anstifter
  • anstille
  • anstrenge – seg nøyta seg
  • anstrengelse krafttak, slit, strev
  • anstregende slitsam, mødesam
  • anstrengt
  • anstrøk
  • anstøt
  • anstøtelig
  • ansvar andsvar
  • ansøke søkja
  • ansøkning søknad
  • ansøker søkjar
  • anta(ge) gissa, gjeta på; taka inn
  • antagelse gissing
  • antall tal, talet på -, - tel
  • antaste
  • antegnelse merknad
  • antenne tenda, kveikja
  • antennelse tending
  • antyde ymta um, impra på
  • antydning ymt
  • anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
  • anvendelse nytta, bruk
  • anvise visa (til), syna
  • anvisning tilvising
  • arve erva – arvestoff erveto
  • avgjøre gjera av
  • avgjørelse avgjerd
  • avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spørst, alt etter.
  • avhengig bunden, usjølvstendig. vere - av sjå ovan.
  • avhengighetStå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
  • avholdenhet fråhald
  • avskjedige gjeva avskil, segja upp
  • avskrekkende avskræmeleg
  • avta minka
  • avveie vega mot, måta til
  • avvenne venja av
  • avvikle avskipa

B

  • bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um
  • bearbeidelse tilemning osb.
  • bebo bu på/i
  • bebodd busett, folkesett
  • beboelig ibuande, påbuande
  • beboelse busetnad
  • beboer ibuar, hus-, hybelbuar
  • bebreide lasta, klandra
  • bebreidelse lastord, klander
  • bebude varsla
  • bebygge byggja (på)
  • bebyggelse busetnad
  • bedage stilna
  • bedageleg roleg
  • bedekke setja på bordet, tekkja; para med – bedekning
  • bedervet skjemd
  • bedra svika
  • bedrag svik. syns- synkverving
  • bedrager snytar, skalk
  • bedrageri snyting, skalkeferd
  • bedragersk sviksam
  • bedrestillet velhalden
  • bedrive gjera, halda på med
  • bedrift verksemd; bragd
  • bedrøvet vera leid seg
  • bedrøvelig
  • bedrøvelse
  • bedyre segja for visst
  • bedømme døma (um), verdsetja
  • bedømmelse dom, domdage
  • bedøve døyva
  • bedøvelse døyving, døyveråd
  • befale bjoda
  • befal førarskap
  • befare synfara, sjå yver
  • befaring synfaring
  • befatte
  • befengt
  • befeste borgfesta
  • befestning
  • befinne seg vera, halda til
  • befinnende
  • befolke folksetja
  • befolkning folk; folketal; folkesetnad
  • befordre
  • befordring
  • befordringsmiddel
  • befri frigjera, løysa, fria, frelsa
  • befrielse
  • befrukte fræva
  • befruktning fræving, frøing
  • beføle kjenna på
  • beføye
  • beføyelse
  • begavelse givnad
  • begavet gåverik
  • begeistre gjera uppglødd
  • begeistring eldhug
  • begi (seg) gjeva seg på
  • begivenhet hending, (stor)hende
  • begjær trå
  • begjære krevja; trå etter
  • begjæring (retts)krav
  • begrave gravleggja, jorda, grava ned
  • begredelig grøteleg
  • begrep umgrip; ha - om hava vit på
  • begripe skyn(j)a
  • begrunne grunngjeva
  • begrunnelse grunngjeving
  • begunstige
  • begunstigelse
  • begynne byrja, taka til, opna
  • begynnelse byrjing; upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
  • begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
  • begå gjera
  • behag gleda
  • behage gledja
  • behagelig god
  • behandle handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. behandle dårlig fara ille med
  • behandling handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd
  • beherske meistra, råda yver, med; - seg styra seg, tyrma seg
  • beherskelse ro, sjølvstyr
  • beholde halda på
  • beholder kjer, tank; rom
  • behov trong, torv, krav; bruk
  • behøve trenga, turva
  • bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
  • bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
  • bekjenne ganga ved; sanna (syndene sine)
  • bekjennelse vedkjenning
  • bekjent kjenning
  • beklage segja seg leid for
  • beklagelse trege; orsaking
  • bekledning klædning
  • bekomme vel - vel unt
  • bekostning kostnad
  • bekrefte stadfesta. - seg selv =
  • bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
  • bekvem god
  • bekvemme
  • bekvemmelighet
  • bekymre uroa
  • bekymret uroleg
  • bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
  • belage bu seg på
  • belast
  • belastning tyngsla; påfreistnad
  • belegg lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
  • belegge
  • beleilig høveleg
  • beleire kringsetja
  • beleiring kringssetjing
  • beleven
  • beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
  • beliggenhet lega
  • belyse byrta
  • belysning ljos; upplysing; ljossetjing
  • belønne løna
  • belønning løn
  • beløp sum
  • beløpe utgiftene beløper seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.
  • bemanne manna – bemanning mannsetnad, mannskap
  • bemerke
  • bemerkelse
  • bemerket
  • bemidlet (vel)halden
  • bemyndige
  • benevne nemna
  • benevnelse nemne
  • benytte nytta, bruka, nøyta
  • benyttelse bruk
  • benåde gjeva nåde
  • benådning nådemål
  • beordre bjoda
  • beramme fastsetja (til ei tid), tidfesta
  • berammelse
  • berede reida (til)
  • beredt reidug, tilreidd
  • beredskap tiltak
  • beregne rekna ut
  • beregnening utrekning
  • beretning forteljing, melding
  • berette fortelja
  • berettig rettkomen
  • berettigelse rett; grunn
  • berettiget rettkomen; være – til hava rett på
  • beruselse rus, drukkenskap
  • beruset rusa, drukken
  • berømme
  • berømmelse frægd
  • berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
  • berøre røra (ved)
  • berørelse, berøring vedrøring
  • berøve røva
  • berøvelse rov
  • besatt forgjord
  • besegle
  • besette mannsetja
  • besettelse
  • besetning mannsetnad
  • besettelse
  • besifring
  • besikt(ig)e
  • besikt(ig)else
  • besinne (seg) roa seg, taka til vitet
  • besinnelse
  • besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
  • besittelse eign, hava, -hav
  • besjele
  • besjeling
  • beskaffenhet stand
  • beskatte skattleggja
  • beskikke
  • beskjed melding, bod
  • beskjeden smålåten, hogvar
  • beskjedenhet smålæte
  • beskjeftige
  • beskjeftigelse sysl, sysla
  • beskjære ganda, kvista
  • beskrive skildra
  • beskrivelse skildring
  • beskylde skulda
  • beskyldning skulding
  • beskyte skjota på
  • beskytning skotgjeving
  • beskytte verja, verna
  • beskyttelse vern, verja
  • beskytter verja
  • beslaglegge kverrsetja
  • beslektet skyld
  • beslutte taka ved, gjera av
  • beslutning vedtak, avgjerd
  • beslutningdyktig vedtaksfør
  • besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
  • beslå
  • besmitte smitta
  • bestand setnad, flokk
  • bestanddel grunndeild
  • bestandig haldsam
  • bestemme gjera av, fastsetja
  • bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
  • bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt.
  • bestige kliva upp på
  • bestikk handbod
  • bestikke muta
  • bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta
  • bestikkelse muta, muting
  • bestille tinga
  • bestilling tinging
  • bestøve mjøla, fræva
  • bestående
  • besudle sulka (til)
  • besvare svara på
  • besvarelse svar, løysing
  • besvergelse frammaning
  • besvime svima av
  • besvimelse avsviming
  • besøk vitjing, innstig, vist
  • besøke vitja, stiga inn, koma innum
  • besørge syta for, sjå til
  • betakke
  • betale svara, leggja
  • betaling
  • betegne nemna, kjennemerkja
  • betegnelse nemning, kjennemerke, namn
  • betenke
  • betenkelig vågeleg, tvilsam
  • betenkelighet ev, tvil
  • betenking
  • betenkningstid umråd(ingstid)
  • betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
  • betimelig
  • betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)
  • betingelse vilkòr, fyresetnad
  • betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
  • betjene
  • betjening
  • betjent tenestemann
  • betro tru seg til
  • betroelse trunadsord
  • bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja
  • betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
  • betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
  • beundre ovundra. beundrer ovundrar. beundring ovundring
  • bevare vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita
  • bevaring vern, vare, vardveitsla
  • bevege røra, flytja, røyva
  • bevegelig rørleg
  • bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang
  • bevegelsesfrihet
  • beveggrunn
  • bevendt
  • bever bjor
  • beverte
  • bevertning
  • bevilgning løyving
  • bevilling løyve
  • bevinget vengd
  • bevirke
  • bevitne vera vitne til
  • bevitnelse
  • bevokte vakta (på)
  • bevis prov
  • bevise prova
  • beviselig vinefast
  • bevisførsel
  • bevisst medviten; i vit
  • bevisstgjøre
  • bevisstløs sanselaus, uvita, i uvit
  • bevisstløshet sanseløysa, uvit
  • bevæpne væpna
  • bevæpning væpning
  • bibehold
  • bibeholde
  • bidra skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
  • bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
  • bidragsplikt
  • biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
  • binæring attåtnæring
  • bisetning undersetning
  • bisette
  • bisettelse
  • bismak keim, snev, svìp, drag
  • bistand hjelp
  • bistå hjelpa, gå til handa
  • bivirkning sideverknad
  • blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
  • blindhet blindskap, blinda
  • blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
  • bluferdig sømeleg, bljugsam
  • bluferdighet sømd, blygd
  • bolig bustad. ta - i festa bu hjå
  • bringe taka med, henta

D

  • daggry grålysing, dagrenning
  • danne skipa; seda
  • dannet velseda
  • dekke tekkja, femna
  • delta vera med (på), tevla (med)
  • delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
  • dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
  • die suga, få brjost
  • dreie svarva; snu
  • drektig bær
  • drektighet
  • dristig vågal
  • dristighet vågnad
  • dumdristig våen
  • dyktig dugande
  • dyktighet dugleik, tame
  • dybde djupn, dypt
  • dyrebeskyttelse dyrevern
  • døv dauv
  • døvhet dauvskap

E

  • edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
  • ederdun ærdun
  • egennavn sernamn
  • egenvekt servekt
  • egnet høveleg, tenleg, lagleg
  • ekteskap giftemål, giftarmål
  • elendighet elende
  • endelikt endelykt
  • endelse ending
  • enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
  • enig samd
  • enighet semja
  • enkel einfeld, einskild, endefram, einka
  • ensom einsam, eismal
  • enstemmig samrøystes
  • erfare røyna
  • erfaren røynd, van(d), kunnig
  • erfaring røynsla
  • erindre minnast
  • erindring minne
  • erkjenne sannkjenna
  • erkjenning sannkjenning
  • erobre (land)vinna, (her)taka
  • erobring hertaking, landvinning
  • erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
  • erstatning vederlag, (skade)bot
  • etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
  • erverv
  • erverve
  • ervervelse
  • evig æveleg, ævug
  • evighet æva

F

  • fasthet fastleik
  • fedme feitleik, feita, feitt
  • feil mistak, veila
  • feiltagelse mistak, mistyding, villfaring
  • feilaktig veilen
  • felles sams
  • ferdighet dug, dugleik, tame
  • fiendtlig fiendsleg
  • flamme loge
  • flerspråklighet målmangfald
  • flertall fleirtal, mangtal (mål)
  • flid trótt
  • flykte fly, røma, hava seg undan
  • forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
  • forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
  • foraktfull vanvyrdsleg
  • forandre brigda
  • forandring brigde
  • forbause undra
  • forbauselse undring
  • forbedre betra
  • forbedring betring
  • forbehold atterhald
  • forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
  • forbeholden atterhalden
  • forberede fyrebu, bu til, reida til, laga
  • forberedelse fyrebuing, tilbuing
  • forbi framum
  • forbilde fyredøme
  • forbinde binda, knyta (til)
  • forbindelse samband, sambinding (kjemisk s–)
  • forbinding sambinding
  • forbli verta verande
  • forbrenne brenna (upp)
  • forbrenning (upp)brenning
  • forbruk
  • forbruke bruka upp, nøyta ut
  • forbruker
  • forbryte
  • forbrytelse brotsverk, lovbrot
  • forbryter brotsmann
  • forbrytersk brotsleg
  • forbud forbod, bann
  • forbund samband
  • forbundsfelle sambandsfelage
  • forbundsstat sambandsstat
  • forby banna
  • fordampe eima (burt)
  • fordel bate, fyremun; frampart
  • fordelaktig batesam
  • fordele esla ut – fordeling utesling
  • fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
  • fordre krevja
  • fordreie
  • fordringshaver kravsmann
  • fordrive driva burt
  • fordypning søkk, dokk
  • fordøye melta (maten)
  • fordøyelse matmelting
  • foregå gå fyre seg, henda
  • forekomme henda, finnast
  • foreldet avaldra
  • forene sameina
  • forenelig
  • forening lag, sameining
  • forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
  • forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
  • forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
  • forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
  • foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
  • forevige gjera udøyeleg
  • forfall
  • forfalle
  • forfalske
  • forfalskning
  • forfatning
  • forfatte
  • forfatter
  • forfekte
  • forfengelig fåfengeleg
  • forfengelighet fåfengd
  • forfremme
  • forfremmelse
  • forfriskning
  • forfølge elta
  • forfølgelse
  • forføre
  • forføye
  • forføyning millomsbils avgjerd (jus)
  • forgjeves fånyttes
  • forglemme gløyma
  • forglemmelse gløyming
  • forglemmegei minneblom
  • forgripe
  • forgripelse
  • forgylle gylla
  • forhandle tinga
  • forhandling tinging
  • forhatt hata
  • forhekse fjetra, trollbinda
  • forhindre hindra, bægja
  • forhindring hinder, hindring, bægje
  • forhold høve, tilhøve, umstende, sak
  • forholde det forholder seg slik det hev seg so
  • forholdsmessig etter måten
  • forholdsvis etter måten
  • forhør avhøyr
  • forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
  • forhøye høgna, auka, høgja
  • forhøyelse auke, høgjing
  • forhåpentligvis vonleg. Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
  • forkalke
  • forkalking
  • forkaste
  • forkastelig
  • forkastning
  • forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
  • forklaring tyding, utreiding, framsegn
  • forknyttet
  • forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
  • forkuet (ned)kuva
  • forkynne forkynna
  • forkynnelse forkynning
  • forlange krevja
  • forlangende krav, ynske
  • forlatelse
  • forlate
  • forlede
  • forlegen bljug, hogvar,
  • forlegge reida
  • forlegger bokreidar
  • forlenge lengja – forlengelse lengjing
  • forlike semja
  • forlove trulova – forlovelse truloving
  • forløp gang – forløpe ganga, gå
  • forløper
  • forløpning lìtgang
  • forløse løysa
  • forløsning
  • formere (seg) fjølga(st), øksla (seg)
  • formering auking, øksling
  • formilde
  • forminske minska – forminskelse minsking
  • formue
  • formynder verja
  • formynderskap verja
  • formørke myrkja
  • formørkning
  • formål
  • fornekte neitta
  • fornem
  • fornorske norska (upp)
  • fornuft vit (ratio), klokskap. -ig vitsam. vitug, skynsam, klok
  • fornye nya (upp att), yngja
  • fornyelse
  • fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
  • fornærmelse krenkjing
  • fornøye moroa, gama
  • fornøyelse
  • forplante
  • forplantning
  • forresten
  • forretning
  • forrette
  • forræder
  • forræderi
  • forrædersk
  • forråde
  • forsending
  • forsett fyreset
  • forsettlig
  • forsikre
  • forsikring trygding - sykeforsikring = sjuketrygding
  • forsikringsbetingelser trygdevilkòr
  • forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
  • forsikringsfond trygdefond
  • forsiktig varsam
  • forsiktighet varsemd
  • forsinket vera (for) sein
  • forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
  • forskjell skilnad
  • forskjellsbehandle gjera skil på
  • forskjellsbehandling det å gjera skil på
  • forskjellig ulik
  • forskyve
  • forskyvning
  • forslag framlegg, framkast
  • forstand vit
  • forstander
  • forstandig vitug
  • forstandighet
  • forstenet
  • forstening
  • forsterke styrkja, sterkna
  • forsterkning
  • forstoppe
  • forstoppelse
  • forstørre auka, gjera større
  • forstørrelse auking
  • forstørrelseglass aukeglas, lupa
  • forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
  • forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
  • forståelsesfull skynsam
  • forstyrre uroa, skjepla
  • forstyrrelse uroing, skjepling
  • forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
  • forsøk friestnad; røyning
  • forsøke freista
  • forsørge
  • forsørgelse
  • fortette
  • fortetning
  • fortie tegja med, tegja i hel
  • fortielse iheltegjing
  • fortolke tolka
  • fortolkning tolking
  • fortjene vera verd, orka
  • fortjenesteDet er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
  • fortjent vera verd
  • fortløpende
  • fortone
  • fortro
  • fortrolig i trumål
  • fortrolighet trumål
  • fortrykt
  • fortrylle trylla
  • fortsette halda fram
  • fortsettelse framhald
  • fortvile ørvænast
  • fortvilelse
  • fortykke
  • fortykkelse tjukning
  • fortære eta upp
  • fortæring
  • forulempe
  • forulemping
  • forunderlig underleg
  • forundre undra
  • forurense ureina
  • forurensing ureining
  • forutinntatt
  • forutinntatthet
  • forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
  • forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja – forutsigelse spådom; fyresegjing
  • forvalte stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
  • forvanske vanska – forvanskning vansking
  • forvente vona
  • forventning von
  • forverres versna
  • forvikle fløkja (til/saman)
  • forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
  • forvirre vildra – forvirring vildring
  • forvise visa burt – forvisning burtvising
  • forvrenge rengja – forvrengning rengjing
  • forynge yngja
  • foryngelse yngjing
  • forårsake valda
  • fremragende framifrå, utifrå
  • frihet fridom
  • fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
  • frykt ótte, rædsla
  • føle kjenna
  • følelse kjensla
  • føling (insulin)kjenning
  • følsom (kjensle)var, varnæm
  • følsomhet varnæme, varleik

G

  • gangbar (- mynt) gjeldande
  • ganske heller, tolleg
  • gavmild gjevmild, raus
  • gavmildhet gjevmilda, rausleik
  • geburtsdag fødedag, årmålsda
  • gehør øyrelag
  • gestalt skapnad
  • gevinst vinning
  • gispe
  • gjeld skuld
  • gjemsel gøymsla
  • gjenferd attergangar
  • gjengi gjeva att
  • gjengivelse attgjeving
  • gjennomsiktig gjenomsynleg
  • gjennomsnitt medeltal
  • gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
  • gjenopprette skipa upp att, laga upp att
  • gjenspeile spegla
  • gjenstand ting, emne
  • gjenta taka upp att
  • gjentagelse attupptak
  • gjenvalg attval
  • gjenvei snarveg
  • gjestfri gjestmild
  • gjestfrihet gjestmilda
  • gjette gissa, gjeta
  • gold skrinn, turr, naken
  • gresse beita
  • grubla gruvla, grunda
  • grundig nøgjen, noggrann, grannsam
  • grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
  • grådighet hækna, grådugskap
  • gunst velvilje; til g- for til bate for
  • gunstig god, batesam; velviljug
  • gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap

H

  • hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
  • hastighet fart, snøggleik
  • heftelse hefte
  • helbred helsa
  • helbrede lækja
  • helbredelse lækjing, helsebot
  • heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
  • helhet heilskap helhetlig heilsleg
  • hemmelig løynd, duld
  • hemmelighet løyndom
  • hemmelighetsfull løynande, dulsam, dulram
  • hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
  • hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
  • henholde seg til halda seg til, stydja seg til
  • henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
  • henlegge (- en sak) leggja burt
  • henrette avretta
  • hensikt fyremål, mål, meining
  • hensiktsmessig tenleg, lagleg
  • hensyn umsyn, varsemd
  • hensynsløs hard, vyrdlaus
  • henvende seg venda seg
  • henvendelse spurnad; brev
  • henvise visa til – henvisning tilvising
  • herkomst' ætt, upphav
  • herske råda
  • hes hås
  • heslig stygg, fæl
  • hevelse trote (ò); æsing
  • higen trå
  • hilse helsa
  • hilsen helsing
  • hjemmel heimel
  • hjerne heile
  • hjernerystelse heileskaking
  • holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
  • holdig (alkohol-, jern-) kjend
  • holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
  • hos hjå, ihjå
  • hukommelse minne, hugs
  • hukommelsestap minnetap
  • hurtig snøgg, kjapp osb.
  • huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
  • hva kva
  • hvem hven
  • hver kvar
  • hvis dersom
  • hvitting kviting
  • hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
  • hvordan korlei(de)s
  • hvorvidt um
  • hyrde hyrding, gjætar
  • høyst sers
  • høyvann flod
  • hån hæding
  • håpløs vonlaus

I

  • ifølge etter
  • ildebrann lauseld
  • innbefatte gjelda, femna
  • innbilling synkverving, hildring
  • innbydelse innbjoding
  • innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
  • innflytelse innverknad, påverknad
  • innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
  • innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
  • innsikt kjennskap
  • innskrenke avgrensa
  • innstilling tilråding
  • innvende leggja imot
  • innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
  • intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.

J

  • jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)
  • jemtlending jamte (frå Jamtland);
  • jærtegn jartegn

K

  • kaffe kaffi
  • kampdyktig stridsfør
  • kassebeholdning kassesum
  • kilde kjelda
  • kile kita (ì)
  • kilen kital
  • kirke kyrkja
  • kjed keid, leid
  • kjedelig keidsam
  • kjennelse orskurd (jus)
  • kjeve kjaka
  • kjæreste kjærast
  • kjærlighet kjærleik
  • klarhet klårleik
  • klebe klistra, festa
  • klebrig klistrut
  • klippe berg, nut; skjer
  • klode klote
  • klær klæde
  • koble kopla
  • krets krins
  • krybbe krubba
  • krympe kreppa
  • kullkaste kollkasta
  • kun berre, einast
  • kunstnerisk kunstnarleg
  • kveg fe
  • kyndig kunnig
  • kysk
  • kyskhet

L

  • lam ~
  • lam lamb (zoo)
  • lamme lemba (få lamb)
  • lamme lama (gjera lam)
  • lammelse laming
  • langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
  • leilighet husvære; høve
  • leskedrikk svaldrykk
  • lettelse letta
  • lidelse liding
  • lidenskap ofse
  • lidenskaplig
  • lignelse likning
  • ligning likning
  • likhet likskap. i l- med til liks med

M

  • mandig karsleg
  • mangle vanta, skorta (på)
  • mann mann; kar, kall - Snåsamannen Snåsakallen
  • medbragt
  • medlidenhet medynk, miskunn
  • medliden medynksam, miskunnsam
  • menighet lyd, kyrkjelyd
  • menneskehet menneskja, manneætt
  • midlertidig millombils, fyrebils
  • mulig mogeleg, råd - mulig|het høve, utveg
  • myndighet styresmakt, mynd

N

  • nabo granne
  • nedbemanne manna ned – nedbemanning nedmanning
  • nedtrykt mismodig, hugtung – nedtrykthet mismod, hugsott
  • nesten nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot - nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka
  • nyhet (eitkvart) nytt, nyhende; tidende, njosn
  • nærhet nærleik. i n- av = nær
  • nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande
  • nøyaktig nøgje, noggrann
  • nøysom
  • nøysomhet

O

  • offentlig ålmenn. offentlig veg = allfarveg
  • offentilghet ålmenta
  • omsetning umsetnad
  • omsetting umsetning (av mat i kroppen)
  • omstendighet umstende
  • oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb. – oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
  • oppdra seda (upp). Han er veloppdragen. Han er velseda.
  • oppdragelse uppseding
  • oppfordre moda upp
  • oppfordring uppmoding
  • oppgi nemna, gjera greide for
  • oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
  • opplevelse røyning, røynsla
  • oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) = gauma (etter), ansa (på)
  • oppmerksomhet merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd
  • oppmuntre moda upp, øla upp, ødla upp oppmuntring uppmoding, uppøling
  • oppnå få, nå (fram til), greida
  • opprette skipa, laga
  • opprinnelig upphavleg
  • opprinnelse upphav
  • overensstemmende samstavande
  • overfølsom ovvar(næm) – overfølsomhet ovvarnæme
  • overraske undra; koma brådt på – overraskende uventa
  • oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til …
  • oversettelse umsetjing
  • overveie tenkja etter/gjenom, grunda på

P

  • pinse pins(tid), kvitsunn
  • pomp p- og prakt = drust og dramb
  • Postvesenet Poststellet
  • påkjenning pårøyning;
  • påtaleunnlatelse påtalefråfall (jus)

R

  • redsel ótte, fælske, rædsla
  • regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg
  • regjere styra, råda
  • regjering riksstyre
  • regning rekning
  • rense reinsa, reinska
  • renselse skirsla
  • rensing reinsing, reinsking
  • rettferdig rettferdug, rettvis
  • rettferdighet rettferd, rettvisa
  • rettighet rett, rettende
  • rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes)
  • røkelse røykjelse (n)
  • rådighet rådvelde

S

  • samarbeid ~, samvinna
  • samarbeide samarbeida, samvinna
  • samt og, og so, attåt, dessutan
  • sannhet sanning. det er i s- = det er allvisst, sant og visst
  • sannsynlig likleg, vera likt til
  • sannsynlighet likende
  • sikkerhet trygd, tryggleik
  • skapelse skaping
  • skikkelse skapnad, likende, likneskja
  • skilsmisse skilsmål ( i giftemål)
  • skje henda, bera åt/til
  • skjellsettende skilsetjande (som set skil)
  • skjule dylja, løyna, gøyma
  • skjult duld, løynd, gøymd
  • skjønnhet vænleik
  • slank grann, sinut
  • slutt ende, endskap, endelykt
  • slutte enda, luka; slutta (dra ei slutning)
  • smertestillende (namnord) lyv
  • solbrenthet solbrenda
  • spøkelse skrymt
  • stadig stendig, stendug, stødt
  • stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk)
  • stemme røyst, mål
  • stemmeberettiget røystefør
  • stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet = jamrøystes
  • stevne stemna (jus)
  • stevning stemning (jus)
  • stillhet stilla, blik (på havet)
  • stivelse stive (in), stiving
  • størrelse storleik, mål
  • støtte stød, studnad
  • sunn helsesam
  • sunnhet helsa
  • svimmel svimren, ør – svimmelhet svimring, ørska
  • synlighet synlegdom
  • sårbar sårnæm – sårbarhet sårnæme

T

  • takknemlig takksam
  • taus tagal, tyst, still
  • taushet togn, tystnad
  • taushetsplikt tegjeplikt
  • tegn teikn
  • tegne teikna – tegning teikning
  • tilbakemelding attermelding, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
  • tilbehør tilhøyrsla, reide
  • tilfreds nøgd – tilfredshet nøgje
  • tilfredsstille stetta. To løsninger tilfredsstiller ligningen. Tvo løysingar stetter likningi.
  • tilfredsstillende fullnøgjande, stettande
  • tilhørighet tilhøyrsla
  • tilsi tyda på; krevja
  • tilstrekkelig fullnøgjande, fullnøgjeleg
  • tilsynelatende etter syne
  • tiltrekkende lokkande, åtdrøg
  • tiltrekkelse tillokking, åtdrag
  • tinning tunnvange
  • treenighet trieining
  • true truga
  • trussel trugsmål
  • trykk prent
  • trykke prenta
  • trykkende trong
  • trykkeri prenteverk

U

  • uangripelig urørleg, heilag, upåtakande
  • uansett same kva (/kor/kven osb.)
  • ubehag leida, misliking, usæla, uvære – ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl
  • ugunstig ugod, ubateleg
  • umiddelbart beint, rett
  • underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) – underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
  • underlegen underkomen – underlegenhet underkomenskap, understoda
  • undertrykke trælka – undertrykkelse trælking – undertrykt trælka
  • unndra draga undan. unndra seg ansvar draga seg undan andsvar
  • unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
  • unnlate lata vera
  • unnlatelse -s|synd
  • unntak undantak
  • unntaksvis serhøves
  • unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå – unntatt undanteke, minder, so nær som
  • unnvære vera utan
  • utebli ikkje koma
  • uteblivelse fråvær
  • uteblivelsesdom fråværsdom (jus)
  • utgangspunkt utstøde
  • utgave utgåva
  • utilstrekkelig unøgjande, unøgjeleg
  • utlendighet utlegd
  • utrede greida ut (ei sak, ein pasient). utredning utgreiding
  • utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut – utvikle seg veksa (fram), mogna – utvikling (fram)vokster osb.

V

  • varighet varing, varetid
  • vederkvegelse kveik
  • vedkjennelse vedkjenning
  • Vegvesenet Vegstellet
  • vennlig vensam, vensamleg – Med v- hilsen = med vensam helsing
  • verden verd. Verdens beste … Beste … i verdi.
  • vesenforskjell grunnskilnad
  • vesentlig stor, munaleg, viktug
  • virkelig røynleg
  • virkelighet røynd, røyndom – virkelighetsfjern røyndefjerr
  • virkemiddel åtgjerd
  • virksomhet verksemd
  • vitenskap vitskap
  • vitneforklaring vitneframsegn, vitnemål
  • voldgift skilsdom (jus)
  • vordende komande. Den vordende moren = mori, skal/skulde verta
  • væren (til)vera

Y

  • ydmyk audmjuk
  • ydmykhet audmykt
  • ytringsfrihet

Æ

  • ærgjerrig æregirug, æresjuk
  • ærgjerrighet æregir, æresykja
  • ærlighet ærlegdom

Ø

  • ødsle øyda (upp)
  • ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande
  • Østen Austerland
  • øvelse øving
  • øye auga (mt. augo)
  • øyeblikk augnebìl. i samme - i same stundi, med same; i siste - i siste liten; for -et nett no
  • øyemål augnemål

Å

  • åpenhet openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.
  • årsberetning årsmelding
  • århundre hundradår
  • årlig årviss
  • årtusen tusundår
  • årtiende tiår