Norskdansk-høgnorsk ordlista

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

• aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake
• abbor åborr
• abild apal (apall, apald)
• ablegøyer løgje, skjemt, gaman
• adamseple barkeknut, barkekyle
• adferd framferd, åtferd
• adgang tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke
• adlyde lyda
• adkomst åtkjøme, åtkoma
• adressere a– et problem taka tak i ei sak
• adskille skilja (åt)
• adskillelse (åt)skilnad
• adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
• advare åtvara
• advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
• aftenbønn kveldsbøn
• aftenrøde kveldsròde
• aftne kvelda, kveldast
• aksel oksl, herd; aksul (aksling), (hjul)ås
• aksjeselskap n. lutlag n.
• akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
• aktelse vyrdnad, age, undøme
• aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. -het aktsemd, varsemd
• aktsom aktsam; varsam
• aktsomhet aktsemd; varsemd
• aktverdig aktande, vyrdande, skila
• albue olboge
• aldeles heilt, radt, reint
• aldrende aldrug, tilkomen
• alen aln
• alene åleine, einsaman; einast
• alkoholholdig alkoholkjend
• allehånde adj. allslags
• allerede alt
• allesteds allstad, alle stader
• allfarvei ålmannveg
• allikevel likevel
• allmenn ålmenn
• allmennhet ålmenta
• allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. -het i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
• allmisse sælegåva
• allmue ålmuge
• alltid stødt, jamt
• altan utsval
• alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
• alvorlig ålvorsam
• an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
• anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
• anbefalelsesverdig tilrådeleg
• anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
• ambefalingsbrev fyremælingsbrev
• anbetro
• anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til). -lse m.
• angbrystig tungbrjosta
• anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod. -s|betingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?). -s|frist tilbodsfrest. -s|giver tilbodsgjevar. -s|innbydelse. -s|konkurranse
• anbyder
• andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
• andaktsbok bønebok
• andektig gaumsam, høgtidsam
• andel lùt, part, del
• andelsbedrift
• andelsdrift lutdrift
• andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
• andra søkja
• andragende søknad
• andrik stegg
• ane (te). -lse m. fyresviv
• aner pl.
• anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
• anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
• anfall åtak, rid
• anfalle taka på
• anfekte (et) røyna, søkja på. -lse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
• anføre (te) leida.
• anfører (her)førar
• anførsel merknad; herming, hermeteikn. -stegn hermeteikn
• angi (-ga) segja frå, til. -veri n. tysting. -velig
• angrep åtak
• angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna. -r m. åtakar
• angst m. sut, otte, hugverk
• angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. -ende når det gjeld
• anhang
• anheng
• anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
• ankel m. okla, okleled
• anker n. anker, ankar, akker; dregg
• anklage saka, skulda
• anklager
• ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
• ankomst m. tilkoma, framkoma
• anledning høve, tilføre, grunn
• anlegg givnad; bygg. -s|virksomhet byggjeverksemd
• anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
• anlegger
• anliggende n. sak, ærend, målemne
• anløp landing
• anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
• anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
• anmasse (seg) leggja under seg. -lse m. ovmod. -nde ovmodig
• anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). -lse m. (politi)melding; bokmelding
• anmerke merkja
• anmerkning merknad
• anmode beda, spyrja
• anmodning fyrespurnad
• annamme (et) taka i mot
• annerledes onnorleîs
• annonse lysing
• anordne
• anordning m. tilskipnad
• anprise (te) råda til
• anretning m. tilreiding
• anrette
• anrop n. (til)rop; (upp)ringjing -e (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
• ansats
• ansatt tilsett
• anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt. -lig. -lse m. vyrdnad, umdøme
• ansette (-satte) setja inn, til
• ansettelse tilsetjing
• ansiennitet tenestalder
• ansig
• ansikt n. andlit, åsyn, syn. -s|trekk n. andlitsdrag
• anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. -lse m. kjøp, åhending (mots. avhending)
• anskrevet
• anskuelig (å)skodande
• anskueliggjøre
• anskuelse m. syn, tokke
• anslag n. åtak; råd, etling
• anslagsvis um lag
• anspenne
• anspore (et) eggja, støra
• anstalt m. heim, institusjon
• anstand
• anstendig sømeleg
• anstendighet sømd
• anstifte (et) valda. -r valdar
• anstille (te) skapa til, laga
• anstrenge – seg nøyta seg
• anstrengelse krafttak, slit, strev
• anstregende slitsam, mødesam
• anstrengt
• anstrøk svip, dåm
• anstøt
• anstøtelig
• ansvar andsvar. -lig andsvarleg. -lighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). -lighetslov andsvarsskyldnadlov
• ansøke søkja
• ansøkning søknad
• ansøker søkjar
• anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. -lig truleg, likleg. -lse m. gissing; fyresetnad; godtaking
• antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
• antaste
• antegnelse merknad
• antenne tenda, kveikja
• antennelse tending
• antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
• antydning ymt
• anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
• 'anvendelse nytta, bruk. -s|områdebruksumråde
• anvise visa (til), syna
• anvisning tilvising
• arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
• arbeidsfordeling
• arbeidsledig arbeidslaus
• arbeidsløshet arbeidsløysa
• arbeidsom trottug, arbeidsam
• arbeidsomhet arbeidstrott
• arbeidstillatelse arbeidsløyve
• armod n. vesaldom
• arilds tid aralds tid, alders tid
• arne m. åre, gruva
• arr n. ær
• arrig illsinna
• arrighet illska, illsinne
• artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
• arv m. arv m., erve n. -e (et) erva, få i arv. -elig ervelig. -estoff n. erveto. -esynd m. ervesynd
• arve erva – arvestoff erveto
• aske m. oska
• assortert
• attrå m. trå, tilhug
• avbestille avtinga
• avbestilling avtinging
• avbetaling avdrag
• avbilding
• avbud
• avbryte
• avdeling deild
• avdød avliden, dåen
• avfatte
• avfinne (seg) greida seg med
• avfeldig sliten
• avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
• avgjøre gjera av
• avgjørelse avgjerd
• avgrunn ovdjup, botnarløysa
• avhandling
• avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter.
• avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
• avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
• avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
• avholdenhet fråhald
• avkastning avdrått
• avkok
• avkom avkjøme
• avkrefte veikja
• avlegge
• avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
• avlukke kot
• avlyd ljodsprang
• avløp utlaup, avlaup
• avmakt ørmekt f., maktløysa
• avmagres magrast, skrinnast
• avmålt avmælt
• avpasse avmåta
• avreise avreis, avferd
• avriss avrit
• avrunde runda av
• avsats avset.
• avsender sendar
• avsetning avsetnad
• avsette setja av; selja
• avsindig galen, rasande, vitlaus
• avskaffe skipa av
• avskjed avskil
• avskjedige gjeva avskil, segja upp
• avskrekke skræma
• avskrekkende avskræmeleg
• avskygning
• avslutte enda
• avsmak
• avsnitt
• avsondre
• avsperre stengja
• avstand fråstand
• avstedkomme
• avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
• avstemming røysting; (til)-måting osb.
• avstikkende
• avstraffelse refsing, straffing
• avstumpe nuva, styva
• avstøpning avstøyping
• avstå
• avståelese
• avta taka av; minka
• avveie vega mot, måta til
• avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
• avvenne venja av
• avverge hindra
• avveksla skifta, byta
• avvikelse avvik
• avvikle avskipa

B

• bakeri n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.
• bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
• bakkelse bakverk
• baklengs baklenges
• baktale
• ballast barlast
• ballbesittelse ballhald
• bange rædd
• bankavstemming
• bar adj. berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
• barbeint berrføtt
• bare adv. berre
• bark bork
• barmhjertig miskunnsam
• barmhjertighet miskunn
• barsel (lag) barnsøl -seng barnseng
• bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
• bearbeidelse tilemning osb.
• bebo bu på/i
• bebodd busett, folkesett
• beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
• beboelse busetnad, buing
• beboer ibuar, hus-, hybelbuar
• bebreide lasta, klandra
• bebreidelse lastord, klander
• bebude boda, varsla
• bebygge byggja (på)
• bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
• bebyrde tyngja, leggja byrd på
• bedage stilna
• bedaget gamal, til års
• bedageleg makeleg, roleg, treg
• bed (blome)seng, reit f.
• bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med – bedekning
• bedervet skjemd
• bedra svika, dåra, lura, snyta
• bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
• bedrager snytar, skalk
• bedrageri snyting, fals, skalkeferd
• bedragersk sviksam
• bedre betra, bøta
• bedrestillet velhalden
• bedrive gjera, halda på med
• bedrift verksemd; bragd, gjerning, verk
• bedrøve gjera sorg, gjera vondt. -lig sutleg, syrgjeleg. -lse m. sut m., sorg f.
• bedrøvet (som er) leid seg
• bedrøvelig sorgal, sorgsam
• bedrøvelse sut, sorg
• bedyre segja for visst
• bedømme døma (um), verdsetja
• bedømmelse dom, domdage
• bedøve døyva
• bedøvelse døyving, døyveråd
• bedåre dåra
• befale (te) bjoda, setja til noko
• befal førarskap
• befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
• befaring synfaring
• befatte (seg) (et) fåst med, hava med
• befenge (te) fengja, fylla (med)
• befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
• befestning
• befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
• befinnende
• beflitte (seg) stræva, vera trottug
• befolke folksetja
• befolkning folk; folketal; folkesetnad
• befolkningstetthet
• befolkningsvekst folkeauke
• befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa videreb- senda fram
• befordring førsla, sending, skyss videreb- framsending
• befordringsmiddel
• befri frigjera, løysa, fria, frelsa
• befrielse
• befrukte (et) fræva, tidga
• befruktning fræving, frøing
• befrykte (et) ottast, fæla fyre
• befukte (et) væta, råka
• beføle (te) kjenna på, taka i
• beføye (et) hava rett og grunn til. -lse m. grunn, åtkoma, rett
• begavelse givnad
• begavet gåverik
• begegne (et) møtast med, taka imot
• begeistre gjera uppglødd
• begeistring m. eldhug m., uppgløding f.
• beger bìkar, staup
• begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
• begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
• begjær trå
• begjære krevja; trå etter
• begjæring (retts)krav
• begjærlig
• begrave gravleggja, jorda, grava ned. -lse m. gravferd, jordferd, likferd f.
• begredelig grøteleg
• begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare
• begrenset nedsett, låg(are)
• begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
• begripe (begrep) fata, skyn((j)a
• begrunne grunngjeva
• begrunnelse grunngjeving
• begunstige (et) hylla, stydja
• begunstigelse fyremun, serrett
• begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
• begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
• begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
• begå gjera
• behag gleda, liking f., lyst m.
• behage gledja, tekkjast, fegna; lika. -lig god, tekkjeleg, hugleg
• behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
• behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
• behendig
• beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
• beherskelse ro, sjølvstyr
• behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
• behjertet hjarta
• behold i (god) - uskadd, halden
• beholde halda på, taka vara på, få
• beholder kjer,kjerald, være, tank; rom
• beholdning samn
• behov trong, torv, krav; bruk
• behørig naudsynleg; tilhøyrande
• behøve trenga, turva
• beile (et) fria, bêla
• bekike glana på
• bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
• bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
• bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
• bekjennelse vedkjenning
• bekjent kjend, kunnig; kjenning. -gjøre kunngjera lysa. -gjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn

• bekken
• beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
• beklagelse trege; orsaking
• bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
• beklemme knyta
• bekomme vel - vel unt
• bekostning kostnad
• bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv. -lse stadfesting. stadige - på seg selv =
• bekrige (et) strida mot
• bekvem kvæm, god, høveleg, måta. -e. -het m. kvæmleik m., tilhøve n. bekvemmelig'. bekvemmelighet m. bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
• bekymre uroa
• bekymret uroleg
• bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
• belage bu seg på
• belast. -e (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
• belastning tyngsla; påfreistnad
• belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
• belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
• beleilig høveleg, lagleg
• beleire kringsetja
• beleiring kringssetjing
• belemre møda, bry
• beleven tekkjeleg
• beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
• beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
• belte
• belyse byrta
• belysning ljos; upplysing; ljossetjing
• belæring m.
• belønne løna
• belønning m. løn(ing) f.
• beløp sum
• beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
• bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa. bemanning m. mannsetnad, mannskap
• bemektige seg (et) leggja under seg, taka
• bemerke (et) merka; segja noko
• bemerkelse. s|verdig
• bemerket
• bemidlet (vel)halden, rådd
• bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
• benekte (et) neitta, segja nei til
• benevne nemna, kalla
• benevnelse nemne
• benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
• benytte nytta, bruka, nøyta
• benyttelse bruk
• benåde gjeva nåde
• benådning nådemål
• beordre (et) bjoda, gjeva påbod
• beplante (et) setja med tre osb.
• beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. -lse
• berede (et) reida (til), laga
• beredt reidug, tilreidd
• beredskap tiltak
• beredvillig buen, reidug
• beregne (et) rekna ut, på
• beregning utrekning
• beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
• berette fortelja
• berettig rettkomen. -else rett; grunn. -et rettkomen, retthavande være - til hava rett på
• berike (et) rika, gjera rikare
• beriktige (et) setja rett. -lse retting
• berme
• bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
• berope (seg) stydja seg, trøysta seg
• beruselse rus, drukkenskap
• beruset rusa, drukken
• beryktet illgjeten
• berømme (et) rosa. -else ros m., frægd f.
• berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
• berøre røra (ved), snerta, røyva. -lse m.
• berøring vedrøring
• berøve (et) røva (de) (frå), taka frå.. -lse m. rov
• besatt fullsett, teken; galen, forgjord
• bese (-så) skoda, sjå på
• besegle
• beseire (et) sigra, vinna yver
• besette mannsetja
• besettelse
• besetning mannsetnad
• besettelse
• besifring
• besikt(ig)e
• besikt(ig)else
• besindig. -het m.
• besinne (seg) roa seg, taka til vitet
• besinnelse
• besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
• besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
• besjele (et) liva upp, gjeva liv
• besjeling m.
• beskadige (et) skada
• beskaffen skapt, laga. -het lag, skap, skapnad, stand
• beskatte skattleggja
• beskikke (et) setja til noko
• beskjed melding, bod
• beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten. -het m. smålæte
• beskjeftige (et) halda i verk, arbeid. -lse m. sysl, sysla
• beskjemme (et) skjemma, gjera skam
• beskjerme (et) liva, verja
• beskjære ganda, kvista
• beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
• beskrivelse skildring, (ser)teikning
• beskue (et) skoda, sjå vel
• beskylde (te) skulda, sekta
• beskyldning skulding
• beskyte skjota på
• beskytning skotgjeving
• beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
• beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
• beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
• beslutte taka ved, gjera av
• beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
• besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
• beslå
• besmitte fengja, smitta; skjemma
• besmykke
• besnakke
• besnære fanga, lura, dåra
• besove liggja med
• bespise gjeva mat; metta
• bespottelse spotting, spottord
• bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
• bestefar godfar
• bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
• bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
• bestemor godmor
• bestemthet kjenne, binding (mål)
• bestige kliva upp på
• bestikk handbod
• bestikke muta, gjeva mutor. -lig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta. -lse m. muta, muting
• bestille tinga
• bestilling m. tinging; embæte
• bestride
• bestyrelse m.
• bestyrer m. styrar, drivar
• bestyrke (et) styrkja. -lse m. styrkjing
• bestyrtet forstøkt
• bestrebelse m. stræv
• bestøve mjøla, fræva
• bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. -ende
• besudle (et) sulka (til), skjemma
• besvangre (et) barna
• besvare svara på. -lse m. svar, motsvar, løysing
• besverge (et) mana (fram). -lse - frammaning
• besvime (te) svima av. -lse m. avsviming
• besvogret
• besvær n. møda, stræv. -lig mødesam
• besvære møda - seg mødast
• besynderlig sermerkt, underleg
• besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
• besørge syta for, sjå til
• beta taka åt, av
• betakke
• betale svara, leggja
• betaling
• betegne nemna, (kjenne)merkja. betegnelse nemning, kjennemerke, namn
• betenke . betenkelig vågeleg, tvilsam. -het ev, tvil
• betenking memorandum. -stid umråd(ingstid)
• betenksom
• betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
• betimelig tidhøv, i rett tid
• betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
• betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
• betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
• betjening
• betjent tenestemann
• betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
• betrekke
• betro tru seg til
• betroelse trunadsord
• betrygge (et) tryggja
• betryggende trygg, godt å vita
• betvinge
• bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
• betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
• betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
• beundre ovundra.
• beundrer ovundrar
• beundring ovundring
• beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
• bevandret
• bevare vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita
• bevaring vern, vare, vardveitsla
• bevege røra, flytja, røyva; driva
• bevegelig rørleg
• bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang. -s|hemmet
• bevegelsesfrihet
• beveggrunn
• bevendt
• bever bjor
• beverte
• bevertning
• bevilge løyva
• bevilgning løyving
• bevilling løyve
• bevinget vengd, vengja, fløygd
• bevirke (et) verka
• bevis prov; merke
• bevisbyrde provskyldnad
• bevise prova
• beviselig provande, vitne(s)fast
• bevisforspillelse tap av prov
• bevisførsel
• bevisst medviten, vitande; i vit. bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. bevissthet medvit, vit
• bevisstgjøre gjera medviten
• bevitne vitna um
• bevitnelse
• bevokte vakta (på)
• bevæpne væpna
• bevæpning væpning
• bevågen godvilje
• bibehold
• bibeholde fasthalda, halda på
• bibringe
• bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
• bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
• bidragsplikt
• bifall samtykke. -e.
• bihensikt
• biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
• bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
• biland n.
• bilde bilæte
• billett (inngangs)setel
• billig rimeleg. -e
• billighetserstatning skynsvederlag
• binæring attåtnæring
• bisetning undersetning
• bisette
• bisettelse
• bismak keim, snev, svìp, drag
• bismer bismar
• bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
• bister
• bistå hjelpa, gå til handa
• bivirkning sideverknad
• bjelle bjølla
• blank
• blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
• blende
• blendverk
• bli verta; verta verande
• blindhet blindskap, blinda
• blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
• blodsutgytelse blodspille
• blodtørst blodgir
• blomst blome, blom, blomster
• blomstre bløma, blomstra
• blond ljoshærd, -håra
• blott berre, einast
• blotte visa, flekkja, snøyda
• blottet vera utan, vanta
• blotting
• blottstille
• bluferdig sømeleg, bljugsam
• bluferdighet sømd, blygd
• blunde
• blære blemma; bløra; blåsa
• blæst blåster, vind
• I bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
• II bløt blaut; mjuk
• bløtkokt blautkoka
• blålig blåvoren, iblå
• blår stry
• bo bu
• bod bud
• bolig bustad. ta - i festa bu hjå
• boltre (seg) velta (seg)
• bopæl bustad
• bort burt
• bortfalle falla burt
• bosetning busetnad
• bosette busetja
• bosted bustad
• brakk
• brannvesen brandstell
• brask brask og bram drust og dramb
• braute
• bredde bard, breidd
• bredskuldret
• bregne burkne
• brekk brot, innbrot. -e brjota; knekkja. -stang
• brem rand
• brems brims (fluga)
• brett bræde, fjøl, skiva
• brevveksling brevskifte
• bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
• briste bresta, slitna
• bro bru; klopp
• brokete
• brudd brot
• brukbar brukande
• bruke bruka, nøyta
• brunst brund
• brusk brjosk
• bryderi møda, bry
• brygge bryggja
• bryllup brudlaup, bryllaup
• bryn brun
• bryst brjost
• brødmangel braudløysa, brød-
• brøk brotne tal
• brøle
• bud bod. -skap bodskap
• bue boge
• bugne bogna, bøygja seg
• bukke
• bukt vik, våg
• bunn botn. -fall. -løs
• bunt bundel
• butt
• bydel
• byfogd byfut
• byge
• byll
• bytte byta
• bær ber
• bøddel
• bølge bylgja, båra. -gang
• bønn bøn
• bønne baune
• børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
• bøtte bytta
• bøye bøygja, benda
• bøyle bøygel
• bånd band
• båre bår(?), berestol(?)

D

• daddel m. last, lyte
• dadle (et) lasta
• daggry grålysing, dagrenning
• dale (te) siga, ganga ned
• damp m. eim. -e (et) eima -skip eimskip -lok eimlok
• danne skipa; seda. -lse m. skaping, skiping
• dannet velseda
• datter dotter
• deilig ljuv,framifrå
• dekke tekkja, femna
• del deild, lùt
• delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
• dele (te)
• deling m.
• dels stykkjomtil, stundom
• delstat (einskild)stat
• delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
• delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
• dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
• demring
• desslike dilikt
• dessuaktet endå; like fullt
• desto di, di meir
• die søygja, suga, få brjost
• dike greft, veita
• dingle
• disig dim, døkk, skoddut
• dobbel dubbel, tvifeld. -het tvifelda
• dog då, endå; men
• dolk smalkniv, stingarkniv
• domfellelse
• domsavsigelse
• donkraft jekk
• dorsk dauvleg, ukvik, utidig
• doven lat, uidig
• drabelig drjug, svær, storfengd
• drage drake
• drakt klædebunad, drøgje
• dranker drikkar
• drap dråp
• dreie svarva; snu
• dreiebenk svarvestol
• drektig bær
• drektighet
• driftig tiltaksam, freisten, ute um seg
• driftighet tiltak, framtak
• drikk drykk
• dristig vågal (dum-); djerv
• dristighet vågnad (dumd-); djervskap
• drue druva
• dryppe drjupa
• drysse drysja
• drøfte dryfta
• drøy drjug
• drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
• drøm draun
• drøvtygge jorta
• drøvtygger jortardyr
• duft
• dukke dokka
• dum
• dumdristig våen
• dunkel døkk, dim, skum
• dunst
• dvele drygja, tvøra
• dyd dygd. -ig
• dykke. -r
• dyktig dugande
• dyktighet dugleik, tame
• dybde djupn, dypt
• dyp djup
• dyrebeskyttelse dyrevern
• I. dysse
• II. dysse
• dyst
• dø døy
• død daude (namnord), daud (lagord)
• dødelighet døying; døyingstal
• dødsdom daudedom
• dødsfall daude, døying, nå(s)fall
• dølge dylja, løyna
• dølgsmål dulsmål, løynd
• dømme døma – dømmekraft dømegåva
• dømmende dømande d- myndighet domsmakt
• døpe døypa
• døsig
• døv dauv
• døvhet dauvskap
• dåd (ei) dåd, gjerning
• dåp daup
• dårlig sjuk; duglaus, låk

E

• ebbe fjøra
• ed eid.
• edsvoren eidsvoren
• edder eiter
• edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
• edelsten
• ederdun ærdun
• ederfugl
• edru
• edruelig
• egenandel
• egenhet serlag
• egenkjærlig
• egenmektig
• egennavn sernamn
• egennyttig
• egenskap eigenskap, lag, hått
• egentlig i grunn
• egenvekt servekt
• eggeplomme (eggje)gùle
• eggeskall eggjeskurn
• eggehvite (eggje)kvite
• egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
• egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
• ei ei ei alene ikkje berre
• eie eiga
• eiegod
• eiendel eignelut
• eiendom eiga, eigedom
• eiendommelig
• eierbeføyelse
• ekkel fæl, vemleg, ufjelg
• eksempel døme; fyredøme
• ekte gifta seg med
• ektefolk
• ektefelle make
• ektefødt
• ektemann
• ektepar
• ekteskap giftemål, giftarmål
• ekteskapsløfte
• elendig
• elendighet elende
• ellers elles
• elskov elskhug
• endelikt endelykt
• endelse ending
• endog endå, diheller
• enebolig einmannsbustad
• enes semjast
• enfoldig einfeld
• engang eingong
• engstelig ottefull, uroleg
• engstelse otte, uro, angest
• enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
• enhetlig einskapleg, usamansett
• enhver kvar, ein og kvar
• enig samd, samtykt. -het semja, samtykke
• enke ekkja, enkja
• enkel einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
• enkeltstående einstaka, einka
• ensartet av same slag
• ensformig jamlik
• ensidig einsida
• ensom einsam, eismal. -het m. einsemd f., einvera f.
• enstemmig samrøystes
• enøyd einøygd, einsynt
• eplemost eplesaft
• erfare merka, røyna
• erfaren røynd, van(d), kunnig
• erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
• erholde
• erhverve vinna, råda seg til
• erindre minnast, hugsa
• erindring minne, minne
• erkjenne sannkjenna
• erkjenning sannkjenning
• erklære
• erklæring fråsegn legeerklæring helseattest
• ernære føda
• ernæring
• erobre (land)vinna, (her)taka
• erobring hertaking, landvinning
• erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
• erstatning vederlag, (skade)bot
• erts
• erverv
• erverve
• ervervelse
• eske øskja
• etse
• ettergi gjeva etter
• etterhånden etter kvart
• etterkomme fylgja, retta seg etter
• etterlate lata etter, leiva
• etterlatenskap leiva
• etterligning likning, herming
• ettermiddag aftan
• etternøler
• etterprøve
• etterskudd etterskot. -s|vis på etterskot
• etterslekt etterkomarar
• etterspørsel etterspurnad
• etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
• etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
• ettertrykk. -elig
• etterår haust
• evig æveleg, ævug
• evighet æva, ævord
• evne dug, gåva

F

• fadder
• fakkel kyndel
• fallhøyde fall
• falme blakna, missa liten
• falskhet fals
• famle trivla
• fangst
• farlig fårleg
• fart snøggleik; ferd
• fartøy farkost, farty
• farvann farvatn, leid
• farge lit, farge. -stoff
• fastelavn
• fasthet fastleik
• fatning
• fatte fata, skyna
• favn famn; fang
• favne femna, famna
• favnetak fangtak
• fedme feitleik, feita, feitt, fìte
• feide strid, ufred, ota
• feie sopa
• feiekost sopling, lime
• feig rædd, modlaus
• feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
• feire høgtida, halda heilag
• fekte fikta
• felg hjulring
• felles sams. -betegnelse samnemning. -skap
• felt vang, val. -rop. -tog herferd
• ferdig ferdug, reidug
• ferdighet dug, dugleik, tame
• ferge ferja
• ferniss
• ferskvann vatn
• fest høgtid, helg. -lighet
• fetter
• fiendtlig fiendsleg
• fiffig
• filt felt, tov
• fin fin, grann
• fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
• fingerbøl fingerbjørg
• fingerspiss fingertupp
• finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
• finte
• fiskegjelle gjelle(?), tokn
• fiskevær fiskever
• fjed fet, stig
• fjern fjerr, avliggjande
• fjerne taka burt, hava burt
• fjes
• fjollete
• fjær fjør
• flaggermus skinnvengja
• flagre flagsa
• flanke sida
• flamme loge
• flau
• flekke flekkja, flå av
• flerspråklighet målmangfald
• flertall fleirtal, mangtal (mål)
• flertydig mangtydig
• flertydighet mangtydnad
• flid trótt
• flikke bøta på
• flink
• flittig tróttug
• flom flaum
• flor bløming
• flott flus, gild, stormannsleg
• flue fluga
• flukt røming, flog
• flykte fly, røma, hava seg undan
• flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
• flyktning røming
• flyt fløda, straum
• flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
• flytte flytja
• fløte fløyta
• fløyte fløyta
• fløyten mist, burte
• flåte flote
• fnatt
• fnise knisa
• fnugg grann
• fnyse frøsa, frøyna
• fogd fut, faut
• follekniv fallekniv
• forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
• forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
• foraktfull vanvyrdsleg
• foran fyre, framman
• forandre brigda, brøyta, venda
• forandring brigde, umbrøyte, umskifte
• foranledning
• forargelse
• forbanne banna, forbanna
• forbause undra
• forbauselse undring
• forbedre betra, bøta, vøla
• forbedring betring
• forbehold atterhald
• forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
• forbeholden atterhalden
• forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
• forberedelse fyrebuing, tilbuing
• forbi framum
• forbilde fyredøme
• forbinde binda, knyta (til)
• forbindelse samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
• forbinding sambinding
• forbli verta verande, standa, haldast
• forbløffe kvekkja, støkkja
• forbrenne brenna (upp)
• forbrenning (upp)brenning
• forbruk
• forbruke bruka upp, nøyta ut
• forbruker
• forbryte
• forbrytelse brotsverk, lovbrot
• forbryter brotsmann
• forbrytersk brotsleg
• forbud forbod, bann
• forbund samband
• forbundsfelle sambandsfelage
• forbundsstat sambandsstat
• forby banna
• fordampe eima (burt)
• fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
• fordelaktig batesam
• fordele ætla ut – fordeling utætling
• forderve skjemma
• fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
• fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
• fordømme
• fordra tola [ò]
• fordre krevja
• fordreie
• fordring krav
• fordringshaver kravsmann
• fordrive driva burt
• fordypning søkk, dokk
• fordøye melta (maten)
• fordøyelse matmelting
• forebringe bera upp, føra fram
• forebygge
• forebyggelse
• foredle arbeida til
• foredrag fyredrag
• foregripe fyregripa
• foregå gå fyre seg, henda
• forekomme henda, finnast
• forekomst hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
• foreldelse forfallstid?
• foreldet avaldra; forfallen?
• forelegge
• forelsket hugteken
• foreløpig fyrebìls
• forene sameina
• forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
• forening lag, sameining
• forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
• forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
• foreligge liggja fyre, finnast, vera
• forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
• forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
• fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
• fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
• fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
• forerindring
• foreskrive
• foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
• forespørsel fyrespurnad
• forestille
• forestilling
• foreta
• foretak fyretak, tiltak, tiltøke
• foretakende tiltak
• foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
• forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
• forevise visa (fram), syna
• forfall
• forfalle
• forfalle koma til nedfalls
• forfalskning
• forfatning
• forfatte
• forfatter
• forfekte
• forfengelig fåfengeleg
• forfengelighet fåfengd
• forfinet
• forflytte flytja på
• forfra frammantil; å nyo
• forfremme
• forfremmelse
• forfriske
• forfriskning
• forfølge elta, sitja etter
• forfølgelse
• forføre
• forføye
• forføyning millomsbils avgjerd (jus)
• forgape (seg)
• forgjeldet skuldbunden
• forgjengelig kvervande, ryr
• forgjenger
• forgjeves fånyttes
• forglemme gløyma
• forglemmelse gløyming
• forglemmegei minneblom
• forgrening
• forgripe
• forgripelse
• forgude
• forgylle gylla
• forgå gå under, gå til grunne, kverva
• forhale seinka, drygja
• forhandle tinga
• forhandling tinging
• forhatt hata
• forhekse fjetra, trollbinda
• forhenværende
• forherdelse forherding
• forherlige heidra
• forhindre hindra, bægja
• forhindring hinder, hindring, bægje
• forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
• forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
• forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
• forholdsvis etter måten
• forhutle
• forhør avhøyr
• forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
• forhøye høgna, auka, høgja
• forhøyelse auke, høgjing
• forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
• forhåpning von
• forkalke
• forkalking
• forkaste neitta, vanda
• forkastelig
• forkastning
• forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
• forkjøp
• forkjølelse krimsjuke, krim
• forkjølt krimsjuk
• forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
• forklaring tyding, utreiding, framsegn
• forkleine
• forknyttet
• forkommen
• forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
• forkuet (ned)kuva
• forkullet kolbrend
• forkynne forkynna
• forkynnelse forkynning
• forlag
• forlange krevja
• forlangende krav, ynske
• forlatelse
• forlate
• forlede
• forlegen bljug, hogvar,
• forlegge reida
• forlegger bokreidar
• forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
• forlik semja, sætt. -elig
• forlike semja
• forlise lida skipbrot
• forloren tapt; falsk
• forlove trulova – forlovelse truloving
• forlystelse
• forløsning løysing, avløysing
• forløp gang – forløpe ganga, gå
• forløper
• forløpning lìtgang
• forløse løysa
• forløsning
• formane
• formastelig
• formentlig
• formelig likefram; formande
• formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
• formering auking, øksling
• formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
• formilde
• formildende
• forminske minska – forminskelse minsking
• formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
• formue
• formynder verja
• formynderskap verja
• formørke myrkja
• formørkelse
• formørkning
• formå orka, vinna, mega (må)
• formål fyremål, tanke, méd
• fornavn fyrenamn
• fornedre
• fornekte neitta
• fornem høgsett
• fornemme merka, kjenna. -lse kjensla, tokke
• fornorske norska (upp)
• fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
• fornye nya (upp att), yngja
• fornyelse (uppatt)nying, yngjing
• fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
• fornærmelse krenkjing
• fornøden turveleg. -het
• fornøye moroa, gama
• fornøyelig gaman, hugsam
• fornøyelse nøgje
• fornøyd nøgd
• forordning påbod
• forover frametter
• forpeste
• forplante så, setja; øksla
• forplantning
• forpleie røkta, skøyta, stella
• forplikte
• forpliktelse
• forpliktet bunden, skyldig
• forpurre hindra
• forrige fyrre
• forringe
• forrest fremst
• forresten
• forretning drift, gjerd; butikk
• forrette
• forrykke
• forræder
• forræderi
• forrædersk
• forråd tilfang
• forråde foråda, svika
• forråtnelse
• forsakt
• forsamling samkoma, lyd
• forsake
• forse (seg)
• forseelse mistak; regelbrot, misferd
• forsendelse sending
• forsending sending
• forsett fyreset
• forsettlig viljande?
• forside framsida
• forsikre vissa, tryggja
• forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
• forsikringsbetingelser trygdevilkòr
• forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
• forsikringsfond trygdefond
• forsiktig varsam, varleg
• forsiktighet varsemd
• forsinke seinka, hefta
• forsinket vera (for) sein
• forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
• forske røkja, granska
• forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
• forskjellsbehandle gjera skil på
• forskjellsbehandling det å gjera skil på
• forskjellig ulik, ymis
• forskjønne
• forskrudd
• froskrekkelig skræmeleg
• forskudd forskot
• forskyve
• forskyvning
• forskåne spara, liva
• forslag framlegg, framkast
• forslå
• forsmedelig
• forsmekte
• forsmå
• forsnakke (seg). -else
• forsone
• forsonlig
• forsove seg sovna av
• forspille spilla, skutla burt
• forstand vit
• forstander
• forstandig vitug
• forstandighet vit, skyn
• forstemt ulaga, umølt
• forstemme
• forstenet
• forstening
• forsterke styrkja, sterkna
• forsterkning
• forstoppe
• forstoppelse tilstopping, obstipasjon
• forstrekke
• forstumme tagna
• forstyrre uroa, skjepla
• forstyrrelse uroing, skjepling
• forstørre auka, gjera større
• forstørrelse auking
• forstørrelseglass aukeglas, lupa
• forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
• forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
• forståelsesfull skynsam
• forsvare verja, verna, forsvara
• forsvarlig
• forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
• forsyne
• forsøk friestnad; røyning
• forsøke freista, røyna
• forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
• forsørge
• forsørgelse
• fortape tapa, missa
• fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
• fortelle fortelja
• fortette
• fortetning
• fortie tegja med, tegja i hel
• fortielse iheltegjing
• fortolke tolka
• fortolkning tolking
• fortie
• fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
• fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
• fortjent vera verd
• fortrinn fyremun. -s|rett
• forløpende adv. andfares
• fortolke tolka, tyda, leggja ut
• fortone
• fortreffelig gild
• fortrenge trengja burt
• fortro tru seg til, segja i trumål
• fortrolig i trumål; van
• fortrolighet trumål
• fortrykt
• fortrylle trylla
• fortsatt enno
• fortsette halda fram, halda på
• fortsettelse framhald
• fortvile ørvænast, orvonast. -else ørvæna
• fortykke
• fortykkelse tjukning
• fortære eta upp, tæra upp, øyda
• fortøye festa, landfesta
• fortørnet harm, arg
• forulempe
• forulemping
• forulykkes
• forunderlig underleg
• forundre undra – forundret undren, åsynt
• forundring undring, furda
• forurense ureina
• forurensing ureining
• forurette gjera urett
• forut
• forutfattet
• forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
• forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
• forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
• forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja. -ig|bar framviss, trygg. -ig|barhet framvissa, tryggleik
• forutsigelse spådom; fyresegjing
• forvalte styra, stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
• forvandle umskapa; venda
• forvanske vanska – forvanskning vansking
• forvare gøyma, vardveita
• forvaring
• forvei i f- fyre
• forveksle taka rangt, taka i miss
• forvente vona, venta
• forventning von, venting
• forverre gjera verre
• forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
• forverres versna
• forvikle fløkja (til/saman)
• forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
• forvirre vildra – forvirring vildring
• forvise visa burt – forvisning burtvising
• forvisse
• forvolde valda
• forvrenge rengja – forvrengning rengjing
• forynge yngja
• foryngelse yngjing
• forårsake valda
• fotspor spot, fotefar
• frafallefalla frå; gjeva etter
• frakt
• frakjenne
• fraliste lura frå
• fram- sjå frem-
• franskmann fransmann
• fraråde
• frasi
• frastøtende
• fratrekk
• fravike vika frå; lata fara. -lse
• fredelig fredsam
• fredløs fredlaus, utlæg
• fregner (pl) freknor
• freidig djerv, modug
• frekk
• frekkhet
• frembringe avla, verka, skapa
• frembryte skjota fram
• fremdeles enno
• fremelske
• fremfusende brådlyndt
• fremgå visa seg
• fremkalle kalla fram, vekkja
• fremkommelig
• fremlegge leggja fram, syna fram
• fremme fremja, hjelpa fram
• fremmed framand, ukjend; vitjande
• fremmedfiendtlighet framandhat
• fremragende framifrå, utifrå
• fremsi segja fram, bera upp, lesa
• fremskritt framstig, framgang
• fremskynde skunda på
• fremstille
• fremtidig komande
• fremtre
• fremvise syna fram, visa
• frigjøre gjera fri, løysa
• frihet fridom. -s|berøvelse fridomstap
• frist frest
• friste freista, røyna; lokka
• frita
• fritte fretta, frega
• frivillig friviljug
• frodig
• frokost frukost
• from
• fruentimmer
• frukt alda, frukt
• fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
• fruktsommelig
• fryd
• frykt ótte, rædsla, age. -e óttast, væra rædd. -e|lig fæl, skræmeleg. -som
• frøken
• fråde fròde
• fråtse
• fukte væta
• fuktig rå, råkald; våt. -het m. råme m., ræleik m.; væta f.
• fullbyrde fullføra
• fullbyrdelse fullføring
• fullmakt
• fullstendig heil
• funkle glima, glitra
• fure
• furet(e)
• fusentast
• fyllest. -gjørende fullnøgjeleg
• fyldig diger
• fyrig fjørug, kvik
• fyrtøy eldty
• fyrverkeri fyrverk
• fødsel fødsla
• fødselsdag åremålsdag; fødedag
• fødselssmerter (pl)
• følbar merkande
• føle kjenna
• følehorn veidehorn
• følelse kjensla, tokke. -s|løs kald, kjenslelaus; nomen
• føling (insulin)kjenning
• føll fyl, fole
• følsom (kjensle)var, varnæm
• følsomhet varnæme, varleik
• førlighet
• føye skøyta. -lig
• får saud, fenad

G

• gal galen; rang
• gammel gamal, aldra; forn
• gammeldags
• gammen gaman
• gangbar (- mynt) gjeldande
• ganske heller, tolleg; heilt
• garve
• gave gåva
• gavmild gjevmild, raust
• gavmildhet gjevmilda, raustleik
• gavn gagn, bate, nytta
• gebet råderom
• geberde
• geburtsdag fødedag, årmålsdag
• gedigen rein
• gehalt dygd
• gehør øyrelag
• geistlig kyrkjeleg, andeleg. -het prestestand
• geledd
• gemakk kammer
• gemytt lynde
• genierklære
• gesandt sendemann
• geskjeft sysl(a). -ig annsam, onnug
• gestalt skapnad, ham
• gevinst vinning
• gidde idast, orka
• gispe geispa, gapa
• gjeld skuld
• gjemme gøyma, vardveita, løyna
• gjemsel gøymsla
• gjendrive målbinda; andstemna
• gjenferd attergangar
• gjenfinne finna att(er)
• gjenforening samanføring; samkoma
• gjenfødelse atterfødsla
• gjenganger attergangar
• gjengi gjeva att
• gjengivelse attgjeving
• gjengjelde løna; hemna
• gjenkalle kalla att(er), heim
• gjenkjenne kjenna att(er)
• gjenklang atterljom
• gjenkomst atterkoma, heimkoma
• gjenlyde
• gjenløse
• gjenmæle motsvar, motmæle
• gjennom gjenom
• gjennomfart gjenomferd
• gjennomføre fullenda, fullgjera
• gjennomgå ganga igjenom; fara yver
• gjennomsiktig gjenomsynleg
• gjennomsnitt medeltal
• gjennomsyn
• gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
• gjenopprette skipa upp att, laga upp att
• gjenpart
• gjensidig innbyrdes, ymsesidug
• gjenskinn atterskin
• gjenspeile spegla
• gjenstand ting, emne
• gjensyn attersyn
• gjenstridig strid(al)
• gjenta taka upp att
• gjentagelse attupptak
• gjenvalg attval
• gjenvei beinveg, snarveg
• gjenvinne vinna att
• gjenvinning att(er)vinning
• gjenværende attverande; millomverande (økon.)
• gjerrig girug, havekjær. -het girugskap
• gjesteværelse gjesterom
• gjestfri gjestmild
• gjestfrihet gjestmilda
• gjestgiveri gjestegard
• gjette gissa, gjeta
• gjær jester. -e æsa. -ing æsing
• gjø gøy
• glassskår glasbrot
• glatt hål (t.d. is); slett (jamn). -e sletta
• glemsom gløymsk. -het gløymska
• glimrende framifrå, utifrå osb.
• glippe gleppa
• gnist gneiste
• gode n. god ting, bate, gagn
• godhet godleik
• godmodig godlynd, godsleg
• godtroende godtruen
• gold skrinn, turr, naken
• gradvis smått um senn
• gran gran el. gròn
• gremme gremja(st), harma(st)
• gresse beita
• gresshoppe eng(je)spretta
• gresskar
• grisk hæken, grådug
• grotte heller, berghola
• grovhet grovleik; grovord(?)
• gru fælska. -e fæla(st), kvida(st)
• grubla gruvla, grunda
• grundig nøgjen, noggrann, grannsam
• grunn grunn, botn; tuft
• grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
• grønnlig grønleg, igrøn
• grønnes grønka(st)
• grådighet hækna, grådugskap
• gudfryktig
• gudsbespottelse
• gullholdig gullkjend
• gumme gom; tannkjøt
• gunst velvilje; til g- for til bate for
• gunstig god, batesam; velviljug
• gylden gylt
• gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
• gysning
• gåtefull

H

• habengut n. eign f.
• haglbyge haglskur
• hakkemat pylsemat, mor
• halvårig halvt år gamal
• halvdel helft
• halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
• halvveis halvveges
• handelsplass kaupmannssæte
• handlemåte framferd
• handling gjerd, gjerning; framgang(?)
• hanefjed haneskrev
• hang tilhug, vane
• hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
• hare hare, here, jase
• hareskår hareskard, haremunn
• harmfull harm
• harnisk herklædnad, brynja
• has få h- på
• haspe hespa
• hassel hasl
• hast.
• haste.
• hastig snøgg.
• hastighet snøggleik, flog, renn
• hat hat. -efull hatig. -sk hatsam, fiendsleg
• ha ha(va), eiga, sitja med
• havesyk gjerug, (havekjær?)
• havn hamn. -e hamna, taka land
• hedensk heiden
• hedersbevisning heider
• heftelse hefte
• heftig kvass, strid, vill, ofsen. -het kvassleik, villskap, ofse
• heks trollkjerring, gyger -ekunst trollkunst, galder
• helbred helsa, heilbrigd
• helbrede lækja, heilbrigda
• helbredelse lækjing, helsebot
• heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
• helgen heilagleik, heilagmenne
• helhet heilskap helhetlig heilsleg
• hellig heilag. -brøde helgarbrot. -dag helg, helgdag. -dom heilagdom. -e helga, vigja. -het heilagskap. -holde halda heilag, høgtida. -holdelse heilaghald
• helligtrekongersdag trettandedag
• helskinnet
• hemmelig løynleg, løynd, duld, huld. -het løynd, løyndom. -hetsfull løynsam, dulram
• hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
• hemsko
• henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
• hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
• henfalle gjeva seg (til)
• henføre
• hengiven trufast, godhuga, huga til
• hengivenhet godhug, tilhug
• henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
• henholde seg til halda seg til, stydja seg til
• henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
• henhøre
• henimot fram mot, nærved
• henlegge (- en sak) leggja burt
• henrette avretta
• henrykke
• henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
• hensikt fyremål, mål, meining
• hensiktsmessig tenleg, lagleg
• henspille leika (innpå)
• hensvinne kverva, siga av
• hensyn umsyn, varsemd
• hensynsløs hard, vyrdlaus
• hentyde ymta
• henvende seg venda seg
• henvendelse spurnad; brev
• henvise visa til – henvisning tilvising
• herberge herbyrge, gjestehus
• herkomst' ætt, upphav
• herlig
• herred herad
• herskap
• herske råda
• herskesyk
• hertug hertog
• hes hås
• heseblesende andsloppen
• heslig stygg, fæl
• heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
• hevelse trote (ò); æsing
• hevngjerrig hemnfus
• hete hete, hìte
• higen trå
• hilse helsa
• hilsen helsing
• himmelfart him(m)elferd
• himmelsk
• hinder hinder, bægje
• hingst hest, gradhest
• hinsides
• hisse eggja, øsa
• hissig uppeggja, uppøst, heit
• hitte hitta, finna
• hittebarn funne barn
• hittegods funne gods
• hjelpemiddel (hjelpe)råd
• hjemmel heimel
• hjemreise heimferd
• hjemsøke heimsøkja
• hjerne heile
• hjernerystelse heileskaking
• hjerneskalle
• hjerte hjarta
• hjertelig hjarteleg, hjartans
• hjørneskap kråskåp
• hodepine hovudverk
• hofte mjødm, hoft
• hogg- sjå hugg-
• holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
• holdepunkt stød
• holdig (alkohol-, jern-) kjend
• holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
• hopevis i hopetal
• hos hjå, ihjå
• hovedbygning stovehus, lån
• hovedsakelig mest
• hoven
• hovmod ovmod
• huggorm hoggorm
• huggeblokk hoggstabbe
• hugst hogster
• hukommelse minne, hugs
• hukommelsestap minnetap
• hul hòl
• humleranke humlestylk
• hummer hum(m)ar
• hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
• hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. -het snarleik osb.
• husandakt husbøn
• huse hysa, hava i hus
• husgeråd
• husholder. -erske.
• husholdning hushald
• huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
• husleie husleiga
• husly husvære, husrom
• husstand huslag
• hustru kona, husmo(de)r
• hva kva
• hval kval. -ross ro(s?)smål
• hvalp kvelp
• hvass kvass, skarp, beitt
• hvem hven
• hver kvar
• hverdag kvardag, syknedag
• hvetebrødsdager
• hverv
• hvirvel kvervel. -vind vindkvervel
• hvis dersom, um, erso
• hviske kviskra
• hvitting kviting
• hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
• hvordan korlei(de)s
• hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
• hvorvidt kor mykje, um
• hykle. -ri. -rsk
• hyppig tid, stendig, tidgjengd
• hyre leiga
• hyrde hyrding, gjætar
• hyssing snøre
• høflig ærug
• høy høg
• høyaktet høgvyrd
• høyde høgd
• Høyesterett Høgsteretten
• høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
• høyne høgna; setja høre, lyfta
• høyrøstet høgmælt
• høytid høgtid. -lig
• høyravende
• høyst sers
• høyvann flod
• høyverdig
• hørsel
• høvding hovding
• høvle hyvla. -jern hyvel(s)tonn
• hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad. -e hæda, spotta, spea, svivyrda
• hånd hand el. hond
• hånd(e)vending
• håndfull neve
• håndgemeng
• håndgripelig
• håndheve halda ved lag, hævda
• håndkle handklæde
• håndsrekning hjelp
• håndtere handsama
• håndtverk handverk
• hånlig
• håp von. -e vona. -efull. -løs vonlaus. -løshet vonløysa

I

• iaktta. -gelse
• iblant imillom; stundom, då og då
• ifølge etter
• iføre (seg) fara i, taka på seg
• igjen att(er)
• istapp jøkul
• ild eld. -brann brand, lauseld
• ile hasta, skunda seg, renna til
• ilikemåte like eins, (atter) det same
• imidlertid medan; endå, like vel
• imøtekomme koma til møtes med
• innad
• innadrettet
• innbefatte gjelda; femna, taka i seg
• innberette melda inn
• innbetale svara (ut)
• innbille setja på trui
• innbilling synkverving, hildring
• innbilsk sjølvgod
• innbo
• innbringe gjeva av seg, løna
• innbrudd innbrot
• innbydelse innbjoding
• innbygger innbyggjar
• innbyrdes innbyrdes, seg imillom
• inndele
• inndeling
• innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
• inneslutte kringsetja
• innesperre stengja inne
• innestå
• innfatning
• innfinne seg koma, møta (på staden)
• innflytelse innverknad, påverknad
• innfri løysa
• innfødt
• innførsel innførsla
• inngå gjera, semja(st), samtykkja
• inngyte
• innhegne
• innhente henta (inn); nå att(er)
• innhylle sveipa inn
• innkalle halla inn, stemna
• innlate (seg)
• innlede byrja
• innlemme
• innpass
• innpode
• innrette
• innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
• innse skyna, skilja
• innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
• innsikt kunnskap, skyn
• innsjø vatn, tjørn
• innskjerpe. -lse
• innskrenke avgrensa
• innskyte leggja til. -lse
• innsmigre (seg)
• innstendig
• innstifte
• innstilling tilråding
• innta taka(?)
• inntog
• innrykk
• inntre stiga inn
• inntreffe koma, bera åt
• innvende leggja imot
• innvending
• innvikle
• innvilge løyva
• innvoll
• innvortes innvendes, innvertes
• innøve
• innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
• interessant forvitneleg, merkjeleg
• intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
• islett veft
• istandsettelse vedgjerd
• istemme
• i stykker (i) sund(er)
• især serleg
• ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
• ivaretakelse tryggjing
• iver
• iverksette
• ivre
• ivrig
• iøynefallende

J

• jakt jakt, jaging, veiding
• jammer
• jamre
• jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
• jemtlending jamte (frå Jamtland)
• jernbeslag jarnskoning
• jerntøy jarnfang, jarnsmide
• jerv jarv
• jevn jamn
• jevnbyrdig
• jevnlig jamt
• jomfru møy
• jordrotte vond
• jul jol
• jærtegn jartegn

K

• kaffe kaffi
• kahytt veng, lyfting(?)
• kai bryggja
• kaldblodig
• kalfatre kalfatra, tetta
• kalve kalva, kjelva
• kam kamb
• kampdyktig stridsfør
• kampplass slagvoll
• kane skjotslede, karmslede
• kanskje kann henda
• kantre kvelva, velta
• kapp om kapp i kapp
• kappe (et)
• kar kjer, kjerald
• karrig
• kassebeholdning kassesum
• kastevind vindkast
• keiser keisar
• kikhoste kikjehoste
• kikkert kikarglas
• kilde kjelda
• kile kita (ì)
• kilen kital
• kime tima, klykkja
• kimse
• kirke kyrkja
• kirkeverge kyrkjeverja
• kjed keid, leid
• kjede seg
• kjedelig keidsam
• kjemme kjemba
• kjennelse orskurd (jus)
• kjennemerke merke
• kjensgjerning (?)
• kjernemelk saup
• kjeve kjake
• kjæreste kjærast
• kjærlighet kjærleik
• kjærtegn
• kjøkken kjøk. -utstyr kjøksgogn(?)
• kjøter
• klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
• klammeri
• klarhet klårleik
• klebe klistra, festa
• klebrig klistrut
• klekkelig
• I. klemme knipa
• II. klemme klemba, trykkja
• klippfisk
• I. klippe berg, nut; skjer
• II. klippe klyppa
• klippevegg bergvegg
• klirre
• klistre
• klode klote
• klossete
• klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
• klov klauv
• klyver stagsegl, framsegl
• klær klæde
• kløft kluft, klyft
• kløver
• knappenål knappnål
• kneise
• knekke knekkja, brjota
• knele
• knesette
• knep
• knippe
• knitre spraka
• knudret(e)
• knytte knyta
• kobbel
• kobber kòpar
• kople binda i hop, beita, kopla
• kofte kufta
• koie
• kolbe
• koldbrann kaldbrand
• koldtbord
• kongevei kongsveg
• kornmangel kornløysa
• korrekt rett, ~. -het rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
• kors kross. -e krossa, setja kross på. -feste krossfesta
• kort stutt. -e stytta. -fattet stutt, fåmælt. -het. -varig stutt(varande; ryr
• kostbar dyr
• krampe. -trekning
• kredittverdig svaringsfør, solvent
• krenge
• krenke krenkja. -lse
• kresen kræsen
• krets krins. -e.
• kretsløp kringlaup
• krigserklering stridbod
• kro
• krum bogen, bøygd. -me bøygja
• kruse
• krusning
• krybbe krubba
• krympe kreppa
• krypskytter
• kryss
• krysning
• krykke
• kryste
• krølle
• krøpling krypling
• kuhale kurova
• kullkaste kollkasta
• kun berre, einast
• kunstnerisk kunstnarleg
• kusk køyresvein
• kullseile kollsigla
• kumme
• kummerlig
• kurv korg
• kvad kvæde, song
• kval pinsla, pina
• kvalm
• kvast
• kveg fe
• kvele kjøva, kvæva
• kveste meida, såra
• kvidder kvitring, kvitter
• kvinnemenneske kvinnfolk
• kvittere segja kvitt
• kylling kykling, kjukling
• kyndig kunnig
• kysk svein (gut), møy (vækja)
• kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
• kyst strandsida, havsida
• kålorm kålmakk
• kår
• kåre kòra, velja
• kåt kåt. -het kåtskap, kjæta

L

• laber spak.
• ladested ladstad
• lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
• lam n ~.
• lam n lamb n (zoo).
• lamme lemba (få lamb).
• lamme lama (gjera lam).
• lammelse m laming f.
• landeveg m landsveg m.
• landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
• landsforvisning landlysing, utlegd
• langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
• landskap land, lende
• langs adv. langs etter, med
• langsom sein.
• langvarig langdrjug.
• last ~, ladning, farm.
• late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
• latter m lått m.
• laug (handverks)lag
• lav låg
• lavalder m lagalder m (jur.).
• lavtliggende låg(lendt)
• led leid (skips-)
• ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
• ledelse leiding; styring, førarskap.
• leder m leidar, førar m.
• ledig
• ledsage fylgja
• ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
• lege lækjar
• legeme likam
• legemsbeskadigelse likamsskade
• legning
• I. leie (hyre) leiga
• II. leie (føre) leida
• leilighet m husvære n; høve n.
• leirtøy leirvaror, leirty
• lek (~ og lærd) ~.
• lekkerbisken krås f.
• lemfeldig linnferdig.
• lemleste (et) skamslå.
• lengsel m lengt m., lengting f.
• lesbar leseleg, lesande, tydeleg
• leskedrikk m svaldrykk m.
• lettelse m lette m.
• lettsaltet linnsalta (lite salta).
• levetid livstid, dagar (i hans -)
• levnet n liv n, livnad m.
• levnetsmidler pl. føda, matvaror
• levning m leivning m, leivd f.
• lidelse m liding f.
• lidenskap m ofse m. -lig.
• liflig ljuv, gild.
• lignelse likning.
• ligning likning.
• likefrem adv. beint fram
• likegyldig likesæl. -het likesæla
• likeledes like eins, sameleis
• likemann like, jamning
• likesidet jamsida.
• likesinnet samlyndt.
• likestilling jamstelling f.
• likestrøm m likestraum m.
• likeså like eins, sameleis
• likevekt mf jamvekt f.
• likhet m likskap m. i l- med til liks med.
• linning m lining f.
• liv n ~. -ets vann livsens vatn
• livredding mf livberging f.
• lodde mæla med lod; lùta ut
• lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
• logre
• lovbestemt lovfest
• lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
• lumsk
• lungebetennelse lungebrùne, -brand
• lutre skira, reinsa.
• lutter adv. skir
• lydighet lyding, lydnad
• lys n ljos n; - levende livs livande.
• lysne (et) ljosna (a).
• lysrør ljosrøyr
• lysstoffrør ljosrøyr
• I. løfte (et) lyfta (lyfte).
• II. løfte n lovnad m.
• I. lønn mf (pengar) løn f.
• II. lønn m (tre) løn m.
• III. lønn (i sms) løynd f.
• løpebane skeid n.
• løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
• løpsk styrlaus, laus
• løgner ljugar
• lørdag laurdag
• løsaktig
• løsgjenger
• løslate lata laus, løysa, sleppa
• løslatelse lauslating
• løsne løysa, losna
• løsning løysing
• løsrive riva laus, gjera fri
• løsrivelse frigjering
• løsøre lausøyre
• løype løyper m.
• lår lær
• låse læsa, stengja

M

• makker
• maktesløs
• maktpåliggende
• maktspråk n maktord n.
• male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
• man f mòn (el. mån) f, faks n.
• mandag måndag
• mandig karsleg.
• manet mf manneta, gopla f.
• mangesidig mangsidig.
• mangel skort, vant m.
• mangle vanta, skorta (på).
• mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
• mannbar manntøk, giftande
• mannskap
• mangfoldig mangfelt
• mangelfull vantande
• I. marg m (i bok) ~, jar m.
• II. marg m (i bein) merg f.
• marked marknad
• masovn smelteomn
• masse mengd
• medbragt fórn, eigen (t.d. mat)
• meddele melda, vitra
• medfølelse medkjensla
• medgift
• medhold
• medlem lem, lagslem, lagsmann
• medlidenhet medynk, miskunn
• medliden medynksam, miskunnsam
• medtatt sliten
• medvirkning medverknad, hjelp
• megen mykjen, stor
• megle mekla
• meieri mjølkebruk
• melding ~, vitring
• melkevei vetterbraut, stjernebraut
• menge mengja
• menig
• menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
• menighetsråd sokneråd
• menneskehet menneskja, manneætt
• menneskeslekt
• merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
• mesling krægda, krilla
• messing massing
• mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
• midd (dyr) mit
• middel råd; midel
• middelalder millomalder
• middelbar umveges
• Middelhavet Midhavet, Millomhavet
• middelmådig medels
• middeltall medeltal
• middelvei
• midlertidig millombils, fyrebils.
• midsommer midsumar, høgsumar
• midtveis midveges
• mildhet milda, mildskap
• minneverdig minneverd
• misbillige mislika
• misdanne (et) vanskapa (a)
• misforhold mishøve
• misfornøyd misnøgd
• misforståelse mistak, mistyding
• misfoster vanskapnad
• mishandle skamfara, fara ille med
• misligheter pl.
• mislighold
• mislykkes
• mistanke
• mistenkelig
• mistenksom
• mistillit m mistru f.
• misunnelse m ovund f.
• moden mogen.
• morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
• motbydelig
• motløs modlaus, hugfallen
• motsatt
• motsigelse motlegg, motmæle
• motstå standa imot, møta
• motsetning
• motstrebende motviljug
• mulig mogeleg, råd. -het m høve n, utveg m
• munnhell
• munter
• muntlig munnleg.
• mygg (dyr) m my n.
• myndighet m styre(s)makt f, mynd n.
• mynt-enhet m mynteining f. -preg n myntstempel n
• møll mòl
• mølle mylna, kvern
• møller mylnar, malar
• møllestein mylnestein, kvern
• mønster mynster
• mør møyr
• mørke myrker
• mørkeblå myrkblå
• mørkne myrkna, skumast
• måtehold
• måpe
• måteholden
• måle mæla
• måned månad. -lig månadviss, kvar månad

N

• nabo granne
• nabolag grannelag, grend
• naboskap grendskap
• nag agg
• namsmann nåmsmann
• naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
• naturlighet einfelda
• naturligvis som ventande er, må vita
• navn namn
• navnetrekk namneskrift, -merke
• navngi nemna, kalla
• nedarvet
• nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
• nedbør nedburd
• neddysse stilla av
• nedkomst
• nedlate (seg)
• nedlatende
• nedlegge leggja ned
• nedrig låk.
• nedskrive skriva upp
• nedstamme hava upphav, ætta på
• nedsettende svertande
• nedstemt
• nedtegne skriva ned, bokføra
• nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. – nedtrykthet mismod, hugsott
• nedverdige nedra, skjemma
• negl nagl (negler).
• neie nigja
• nekte neitta
• nektelse neitting
• nem (lærenem) næm.
• nese nòs (pl. naser), nasa
• nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
• nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
• nestformann varaformann
• nettopp just
• nevenyttig
• nevnelse nemning
• nidkjær ihuga, streng
• nippe nypa (nyp, naup, nope)
• no(g)enlunde nokorle(id)es
• no(g)ensinne
• no(g)ensteds nokonstad
• nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
• nordisk norderlendsk
• nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
• nordlys nordlyse
• nordvest ~, utnord
• Norge Noreg.
• ny ~. i ny og ne i ny og near.
• nyankomne nye
• nydelig
• nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
• nyhetsblad meldingsblad
• nysgjerrig nyfiken, forviten
• nysgjerrighet nyfikna
• nytelse njoting
• nyttår nyår, nytt år
• nytte nytta
• nærbeslektet nærskyld
• nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
• næringsdrivande selvstendig -
• næringsmiddel føda
• næringsvei fødeveg
• nærme (seg) koma nærare, nærast
• nærværende
• nødertørft naudturft
• nødshandling
• nødtvungen nøydd
• nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
• nødverge naudverja
• nøkkel lykel, nykel
• I. nøste nysta (mt. nysto)
• II. nøste nysta
• nøttebrun natebrun
• nøtteskal nateskurn, -skal
• nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
• nøyeregnende nøgjen
• nøysom. nøysomhet
• nøle drygja, dvelja
• nå no. nå og da då og då

O

• offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
• også òg
• old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
• oldtid forntid, fornalder
• oldtidsminne fornalderminne
• om kull i koll.
• omarbeide
• omberamme flytja
• umbestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs
• ombudsmann umbodsmann
• ombord
• omdanne
• omegn m umland n.
• omfang n.
• omfavne -lse
• omfatte femna.
• omgi standa umkring, kringsetja
• omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
• omgjøre
• omgjengelig
• omgå
• omgås
• omhu
• omhyggelig
• omkomme
• omkostning m kostnad m.
• omkved
• omlyd ljodbrigde
• omløp
• omme ute
• omriss avrit
• omsetning mf umsetnad m.
• omsetting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
• omsorg umsut
• omstendelig
• omstendighet m umstende n.
• omstøte
• omsvøp
• omtrent på lag, um lag.
• omtvistet
• ond vond
• onkel m farbror, morbror m.
• opparbeide
• oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
• oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
• oppbrakt uppøst.
• oppbrudd n avferd f.
• oppbud
• oppbyggelse
• oppdage finna, koma på
• oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
• oppdragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
• oppdrive få tak i.
• oppfarende brådlyndt
• oppfatte skyna (a).
• oppfordre moda upp, beda
• oppfordring mf uppmoding f
• oppførsel framferd
• oppgang
• oppgave m uppgåva, fyrelòga f.
• oppgi nemna, gjera greide fo
• oppgjør avrekning
• opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
• oppheve avskipa, attra, gjera ugild
• opphevelse
• opphisse øsa upp
• opphold n upphald n
• oppholde halda uppe; seinka; halda til
• oppholdssted n tilhelde n
• oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
• oppholdsvær
• opphøye . -lse
• opphør upphald, ende
• oppklaring
• oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
• opplevelse m røyning, røynsla f.
• oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
• oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
• oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
• oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
• oppnåelse m vinning f.
• opprette (et) skipa (a), laga (a).
• oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
• opprinnelig upphavleg.
• opprinnelse m upphav n.
• opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
• oppriktig sann, ærleg, truverdug
• opprømt
• opprør
• oppsigelse
• oppsikt
• oppskjørtet
• oppslutning
• oppspore
• oppstå
• oppstandelse uppstoda
• oppsyn tilsyn
• opptegne
• opptog
• opptre (på teater) spela.
• opptrinn
• oppvakt
• oppvarte
• oppvigle -ri
• oppvise syna fram
• ord n ~. ta til orde taka til ords.
• orden m ordning f.
• ordforråd n ordfang n.
• ordgyter
• ordlyd n lyding f.
• ordrett ordgrann
• ordspråk ordtak, ordtøke
• ovenfor ovan(for)
• overalt allstad(en).
• overanstrenge (seg). -anstrengelse m.
• overbefolket yverfolka.
• overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
• overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
• overbevise
• overblikk yversyn
• overbringe
• overbærelse tolmod
• overdra
• overdragelse m yverføring f
• overdrive
• overdådig
• overenkomst semja, avtala
• overensstemmende samstavande.
• overfalle taka på
• overfladisk yverflate-; grunn.
• overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
• overflod
• overflødig meir enn nog, tarvlaus
• overfor andsynes
• overfølsom ovvar(næm) –
• overfølsomhet ovvarnæme.
• over-gå sigra, koma yver, slå
• over-gi -velse
• over-hand
• over-hale
• over-haling
• over-hengende trugande
• over-hode
• over-holde (regel, frest) halda
• over-høre
• over-ilet
• over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
• over-legen. -legenhet m.
• over-leggg n.
• over-levende m.
• over-løper m
• over-mål yvermål
• over-manne
• over-mot ovmod
• over-natte
• over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa
• over-raskelse m.
• over-rekke. -rekkelse m
• over-rumple koma på brådt på
• over-se sjå yver; sleppa auga av
• over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
• over-settelse m umsetjing f
• over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
• over-sjøisk yversjøs
• over-skudd
• over-skyet skya
• over-slag
• over-stadig
• over-strømmende.
• over-svømme fløyma. -svømmelse m
• over-tale
• over-tallig.
• over-tre. -redelse m.
• over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen
• over-tyde
• over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende yvervættes
• over-velde
• over-vurdera vyrda for høgt
• over-være vera til stadar
• over-øse

P

• Palatinerhøyden Palatinhøgdi
• pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
• passe høva
• pattebarn sogbarn
• pattedyr sogdyr
• pause kvild, upphald
• peile meda, mæla
• pengemangel pengeløysa
• person m ~.
• personale
• personlig personleg; sjølv.
• personlighet karakter, personlegdom
• pilgrimsled pilgrimsveg
• pille pilka
• pinnsvin bustigul
• pinse mf pins(tid), kvitsunn.
• pisk svipa
• pirre
• plage plåga
• plaske
• plaster plåster
• pleie røkta, sjå til
• pleiebarn fosterbarn
• plikt skyldnad, byrd
• pliktig skyldug, bunden
• pludre
• plutselig brådt, uventa.
• plyndre plundra, ræna, rana, herja
• pode
• podning
• pomp - og prakt drust og dramb.
• pose m pòse m.
• Postvesenet Poststellet.
• prakt dramb pomp og p- drust og dramb. -full
• praie
• pram pråm
• prange
• prelle spretta
• prisverdig rosande
• prippen
• prise rosa, lova, prisa
• proppe stappa
• pruste
• pryle dengja
• preg merke
• prektig drusteleg
• prøve prøva, freista, røyna
• prøvelse røyning, tyngsla
• prøvestykke
• putevar putever, -vær
• punktlig
• purre
• puste
• pæl påle, staur
• pælev. påla
• pølse korv, pylsa
• påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
• påby
• pådra seg draga på seg
• påfallende
• påføre valda, gjera
• påfunn påfynster
• pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
• pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
• påholden
• påhør
• påkalle
• påkjenning pårøyning, tyngsla
• pålegg ålag; suvl
• pålegge
• pålitelig
• påpasselig
• påpeke
• pårørende
• påse sjå til, syta for
• påskjønne
• påstå hævda, standa på
• påtale påtala. påtalemyndighet påtalemakt
• påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
• påtatt tilgjord
• påtrengende nærsøken

R

• radbrekke
• rakke
• I. ramme mf råma f.
• II. ramme (et) råka (a).
• ran n rån (el. ran) n.
• rane (et) råna (el. rana) (a).
• rank rak
• ranke
• ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
• ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
• rask snøgg, rad, skjot
• rasle
• rast kvild
• rastløs
• ravn ramn
• redd rædd (el. redd).
• redde berga, frelsa