Skilnad mellom versjonar av «Norskdansk-høgnorsk ordlista»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
Inkje endringssamandrag
Inkje endringssamandrag
Line 299: Line 299:
*'''bedrift''' verksemd; bragd, gjerning, verk
*'''bedrift''' verksemd; bragd, gjerning, verk
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. '''-lig''' sutleg, syrgjeleg. '''-lse''' m. sut m., sorg f.
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. '''-lig''' sutleg, syrgjeleg. '''-lse''' m. sut m., sorg f.
*'''bedrøvet''' vera leid seg
*'''bedrøvet''' (som er) leid seg
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam
*'''bedrøvelse''' sut, sorg
*'''bedrøvelse''' sut, sorg
Line 2 628: Line 2 628:
*'''redd''' rædd (el. redd).
*'''redd''' rædd (el. redd).
*'''redde''' berga, frelsa
*'''redde''' berga, frelsa
*'''rede''' n reir n.
*'''
*'''redelig'''
*'''reder''' m reidar m.
*'''redning''' mf berging f. '''-s|belte''' n livbelte n. '''-s|båt''' m livbåt m. '''-s|håp''' n berginsvon f.
*'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f.
*'''redskap''' reidskap
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.
*'''regjere''' styra, råda.
*'''regjering''' mf riksstyre n.
*'''regnbyge'''
*'''I. regne''' rekna
*'''II. regne''' regna (vêr)
*'''regning''' mf rekning f.
*'''regnskap''' rekneskap
*'''reir''' n ~.
*'''reise''' mf. reisa, ferd f. '''-erindring''' mf ferdaminne n. '''-godtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.
*'''reiseselskap''' ferdalag
*'''rekkverk'''
*'''renhet''' reinleik
*'''renke'''. '''-spill'''
*'''rense''' reinsa, reinska.
*'''renselse''' m skirsla f.
*'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.
*'''renslig''' reinsleg
*'''renslighet'''
*'''reperbane'''
*'''retning''' mf leid, stemna f.
*'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m.
*'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
*'''III. rett''' (bein) ~.
*'''rette''' (et).
*'''retter-gang''' m rettargang m.
*'''rettersted''' rettarstad
*'''rettesnor'''
*'''rett-ferdig''' rettferdug, rettvis. '''-ferdighet''' m rettferd, rettvisa f.
*'''rett-ighet''' m rett m, rettende n.
*'''rettighetstap''' rettstap
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg
*'''rettsforhandling'''
*'''retts-gyldig''' rettsgild.
*'''rettskaffen''' rettvis
*'''retts-sikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m.
*'''retts-vesen''' n rettsstell n.
*'''rett-vis''' ~. '''-vishet''' m rettvisa f.
*'''revesaks''' reveglefsa
*'''revne''' rivna
*'''ribbe'''
*'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein
*'''ringeakt'''
*'''riktig''' rett.
*'''rippe''' riva upp
*'''roe''' næpa
*'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.
*'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.
*'''rokke''' rikka
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de).
*'''rosenbusk''' klunger
*'''rosenrød'''
*'''rov''' rån
*'''rovdyr''' rædyr
*'''rovfugl'''
*'''ru''' uslett
*'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma
*'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)
*'''rundhåndet''' romhendt
*'''runge'''
*'''ruse''' vidjekorg; teina
*'''rustning''' herbunad
*'''ryggrad''' rygg, ryggbein
*'''rykte''' ord; umdøme
*'''ryktes''' spyrjast
*'''rynke''' m rukka, skrukka f.
*'''ryste''' rista, skaka
*'''rystelse''' skaking
*'''rytter''' ridar, hestkar
*'''rytteri''' hestfolk
*'''røkelse''' m røykjelse n.
*'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.
*'''II. rømme''' (te) røma (de).
*'''røpe'''
*'''rødgloende''' raudglødd
*'''rødme''' raudna
*'''rørelse''' m rørsla f.
*'''rørt'''
*'''røve''' rana ~ ræna, herja
*'''rådføre''' (seg)
*'''rådighet''' m rådvelde n.
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten
*'''rådsforsamling'''
*'''rådslagning''' rådgjerd
*'''rådslå''' halda råd
*'''rådvill''' rådvill, rådlaus
*'''råstoff''' råemne
*'''råtten''' ròten
 
 
=== S ===
*'''sagn''' segn
*'''sakesløs''' saklaus
*'''sakkyndig''' sakkunnig. '''-het''' sakkunna
*'''saks''' saks el. soks
*'''saksbehandler''' sakfyrehavar
*'''saksbehandling''' sakfyrehaving
*'''sakte''' seint
*'''saktens''' fulla
*'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam. '''-het''' spaklynde, tolsemd
*'''salg'''  sal
*'''salighet''' sæla
*'''salgs-betingelse''' salsvilkòr
*'''salig''' sæl, frelst
*'''salt''' salt (til mat); saltemne
*'''saltvann''' havvatn. '''-sfisk''' sjøfisk, havfisk
*'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna
*'''samhørig'''. '''-het'''
*'''samkvem''' samkvæme
*'''samle''' samla, sanka. '''-folk''' sankarfolk
*'''samleie''' samlega, hjåsvæve
*'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit
*'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen.
*'''sammen-fatte''' draga saman. '''-folde''' leggja saman
*'''sammen-holde'''
*'''sammen-lignbar''' jamførande. '''-ligne''' jamføra
*'''sammen-rotte'''
*'''sammen-setning''' mf samansetjing. '''-stille''' setja jamsides. '''sammenstøt'''
*'''sammen-treff'''
*'''samstemme''' samstavast
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.
*'''samtidig''' samstundes.
*'''samtlige''' alle.
*'''samvittighet''' samvit '''-s|løs''' hjartelaus
*'''samvær'''  samvære n., samvera f.
*'''sann''' ~. '''-ferdig'''. '''-het'''  m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. '''-siger''' m spåmann m. '''-synlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. '''synlighet''' m likende n.
*'''sanse''' gå, merka
*'''sansebedrag''' synkverving
*'''sanselig'''
*'''sanseløs''' gålaus
*'''sangstemme''' songrøyst
*'''satt''' sett; spakleg
*'''savn''' n saknad m, sakn n. '''-e''' (et) sakna (a).
*'''skapelse''' m skaping f.
*'''seddel''' m setel m (mt. setlar).
*'''sedelig''' sedug. '''-het''' m sedugskap m.
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).
*'''seier''' m siger m.
*'''seiers-løp''' n sigergang m
*'''seil''' sigl
*'''seile''' sigla (de)
*'''seilas''' sigling
*'''seilferdig''' seglbudd
*'''seilbar''' siglande, fløytt
*'''selge''' selja (sel, selde, selt).
*'''selskap''' n lag n
*'''selskapelig'''
*'''selsom''' underleg.
*'''selv''' sjølv. ''' -angivelse''' m sjølvmelding f. '''-antenne''' (nte). '''-antennelse''' m.
*'''selv-bebreidelse''' n. '''-bedrag''' n. '''-behag''' n. '''-beherskelse''' m. (sjølv)tøyming. '''-bestemmelse''' m sjølvråd f. '''-bestemmelsesrett''' m sjølvråderett m. '''-betjening''' mf sjølvval n.
*'''selv-dekning''' mf. '''-eier''' m sjølveigar m.
*'''selv-erkjennelse''' m. '''-erkjennende''' sannande. '''-ervervende''' m.
*'''selv-forherlighelse''' m sjølvros m. '''-fornektelse''' m. sjølvneitting. '''-fornyelse''' m. '''-forsakelse''' m. '''-forskyldt''' sjølvvalden. '''-følelse''' m. sjølvkjensla
*'''selv-hevdelse''' m. '''-god'''. '''-hjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen '''-høytidlig'''.
*'''selv-iakttagelse''' m sjølvsyn fn.
*'''selv-medlidende''' ynkesam. '''-motsigelse''' m.
*'''selv-oppofrende'''. '''-oppofrelse''' m. '''-oppholdelse''' m. sjølvberging. '''-oppholdelsesdrift''' mf. '''-opptatt'''. '''-opplevd'''. '''-ransakelse''' m.
*'''selv-sagt'''. '''-samme'''. '''-skreven''' sjølvgjeven '''-skudd''' n sjølvskot n. '''-stendig''' sjølvstendug, sjølvråden '''-stendighet''' m sjølvstende, sjølvræde
*'''selv-tekt''' m sjølvtekt f. '''-tilfreds''' sjølvnøgd
*'''selv-utløse'''. '''-utslettelse''' m. '''-tillit''' m.
*'''selv om''' konj. endå, jamvel
*'''sendebud''' sendebòd, utsending m
*'''sendelse''' m sending f.
*'''senge-leie''' n senglega f
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
*'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.
*'''seter''' mf sæter f.
*'''setning''' m ~. '''-ledd''' n setningslekk m
*'''severdighet''' m bisn f
*'''sidestykke''' make
*'''sideværelse''' siderom
*'''sikker''' trygg, viss. '''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet ''sikkerhetskontroll'' tryggjingskontroll
*'''sikre''' tryggja (trygde)
*'''sikring''' mf tryggjing f
*'''sikte''' skulda
*'''siktelse''' m skulding f.
*'''sindig'''
*'''sinke''' seinka
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla
*'''sinnslidelse'''
*'''sinnsstemning'''
*'''sinnssvak'''
*'''sjelden''' sjeldan; fåtidt
*'''sjeldenhet''' sjeldsyn
*'''sjelefred''' sålefred, hjartefred
*'''sjeleglad''' hjarteglad
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod
*'''sjø-pinnsvin''' n kråkebolle m. '''-stjerne''' mf krosstroll n.
*'''sjøuhyre''' sjøtroll
*'''skaffe''' (et) få tak i.
*'''skarlagen''' n skarlak n.
*'''skap''' n (kjøle-) skåp
*'''skapelse''' skaping, skaparverk
*'''skapning''' skapnad
*'''skadeerstatning''' skadebot
*'''skadeforvoldelse''' skadeverk
*'''skadesløs''' skadelaus, uskadd
*'''skaffe''' få tak i, lata få råda
*'''skalte''' (og valte) styra og stella
*'''skammelig''' skamleg
*'''skarpsindig'''
*'''skarpsynt'''
*'''skatte-frihet''' m skattløysa. '''-lettelse''' skattelette m. '''-snyteri''' skattesnyting
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist
*'''skikkelig'''
*'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja
*'''skikket'''
*'''skillevegg''' skilvegg
*'''skillpadde''' mf skjelpadda f.
*'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n
*'''skilt''' mekre, skilt
*'''skiløp''' n skirenn n
*'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg
*'''skinnmager'''
*'''skinndød'''
*'''skingre''' gnella
*'''skingrende''' gnellande
*'''skinnhellig'''
*'''skinngrunn'''
*'''I. skinne'''
*'''II. skinne''' skina (skein)
*'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden
*'''skipsfart'''
*'''skipsverft''' skipsverv
*'''skisse''' avriting
*'''skje''' henda, bera åt/til.
*'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. '''-møte''' n. '''-svanger''' lagnadstung. '''-tro''' m lagnadstru f
*'''skjel''' skil
*'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)
*'''II. skjell''' n (grensa) skil n. '''-settende''' skilsetjande (som set skil)
*'''skjellsord'''
*'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk
*'''skjelne''' skilja, gjera skil på
*'''skjeløyd''' skjegløygd
*'''skjende''' krenkja, gjera herverk
*'''skjendig'''
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
*'''skjul''' n skjol n. '''-e''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). '''-t''' duld, løynd, gøymd
*'''skjulested'''
*'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.
*'''II. skjær''' skir.
*'''skjære''' mf skjor f.
*'''skjærsild''' m skirseld m.
*'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m
*'''skjødesløs''' skøytelaus
*'''skjøge''' skjøkja, hora
*'''skjønn''' væn, fager. '''-het''' m vænleik m
*'''skjønne''' skyna
*'''skjønnlitteratur'''
*'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um
*'''skjør''' skøyr.
*'''I. skjøte''' n skøyta f.
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.
*'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda
*'''skoflikker''' skobøtar
*'''skolevesen''' skulestell
*'''skomaker''' skomakar
*'''skott''' n (i båt) skut n
*'''skotte''' glytta, skoda
*'''skovl'''
*'''skral'''
*'''skranten''' låk
*'''skramme''' mf skråma f
*'''skrent'''
*'''skritt''' n stig n.
*'''skrog''' skrov, skipsbul
*'''I. skue''' (et) skoda (a). '''-brød''' n synebraud (el. -brød) n.
*'''II. skrue''' skruva
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa
*'''skryte''' skrøyta
*'''skrekk'''
*'''skrekkelig'''
*'''skremme''' skræma
*'''skremsel''' skræmsla
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal
*'''skudd''' skot
*'''skuddår''' skotår, laupår
*'''skueplass''' synstad, leite
*'''I. skuffe''' svika
*'''II. skuffe''' mòka
*'''skuffelse''' vonbrot
*'''skuespiller''' skodespelar
*'''skulder''' herd (herdar), oksl
*'''skule'''
*'''skulke''' myta seg
*'''skumme''' skùma
*'''skummel'''
*'''skumple'''
*'''skurk'''
*'''skur'''
*'''sky''' v. halda seg ifrå
*'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot
*'''skyfri''' skylaus
*'''I. skygge''' skugge
*'''II. skygge''' skyggja
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla
*'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
 
 
*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd
*'''skylle''' skòla, skylja
*'''skyllevann''' skòl f., skolvatn
*'''skynne''' skunda
*'''skyplett''' skydott
*'''skytsengel''' m verjeengel m
*'''skytshelgen'''
*'''skytsånd''' vord, fylgja
*'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.
*'''Skytten''' Bogemannen.
*'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f
*'''skåne'''
*'''skånsom'''
*'''skår''' n brot n; skard f.
*'''sladre''' (et) slarva (a)
*'''slagferdig'''
*'''slakte''' slåtra, slakta
*'''slange''' m orm m.
*'''slank''' grann, sinut
*'''slanke'''
*'''slapp''' slak; veik
*'''slegge''' mf sleggja f
*'''slekt''' ætt
*'''slekte''' (på) likjast
*'''slektning''' skylding, ætting
*'''slektskap''' skyldskap
*'''slentre''' rusla
*'''slepe'''
*'''slesk'''
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
*'''slibrig'''. '''-het'''.
*'''slimhinne'''
*'''slikke''' sleikja
*'''slokke''' (et)
*'''slu''' sløg. '''-het''' m sløgskap m
*'''sludder'''
*'''sluke''' gløypa
*'''slukke''' sløkka, slokna
*'''slukøret'''
*'''slumre''' dorma
*'''slumpe''' (til) heppa, råka
*'''slunken'''
*'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. '''-e''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
*'''slyngel'''
*'''slyngplante'''
*'''sløse'''
*'''sløseri'''
*'''sløv''' slø
*'''sløyfe'''
*'''smekker'''
*'''smerte''' verk
*'''smertefri''' verklaus
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.
*'''smidig''' ledug, mjuk.
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)
*'''smiske'''
*'''smitte''' fengja
*'''smittsom'''
*'''I. smug''' t smòg n.
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd. '''-le''' (et)
*'''smugle'''
*'''smukk'''
*'''smuss'''
*'''smutt'''
*'''smålighet'''
*'''snakke''' tala, røda
*'''snakketøy'''
*'''snakkesalig''' taletrengd
*'''snaps''' dram
*'''snegl''' n snigel m. '''-e|hus''' n sniglehus n
*'''snekker''' snikkar
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord
*'''snike''' snikja
*'''snitt'''
*'''snuble''' snåva
*'''snylte''' snultra
*'''snyltedyr'''
*'''snylteplante'''
*'''snæver''' snæv, trong
*'''snø''' snjo, snjoa v.
*'''snøvle'''
*'''sogn''' n (kyrkje-) sókn n.
*'''sogne''' (et) sókna (a).
*'''sokkel''' m ~, fotstykke n.
*'''sol''' mf ~ f. '''-brenthet''' m solbrenda f. '''-formørkelse''' m solmyrke n. '''-hverv''' n solkverv n, solvending f. '''-nedgang''' m soleglad n. '''-oppgang''' m solrenning f. *'''-streif''' n solglytt m.
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt
*'''solemerker''' pl.
*'''solsikke''' solvendel
*'''somle''' (et) sumla (a)
*'''sommer''' sùmar
*'''sommerfugl''' fivrelde, marihane
*'''soningsudyktig''' soningsufør
*'''sorgfri''' sutlaus
*'''sort''' slag
*'''spalte''' kløyva
*'''spedalsk''' spillsjuk
*'''spedalskhet''' spillsykja
*'''speide''' (et)
*'''speil''' spegel
*'''speile''' spegla
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) speilegg
*'''speke''' (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). '''-mat''' spekemat (el. spike-) m
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-)
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom
*'''I. spill''' spel n, leik m.
*'''II. spill''' n spille n (til -s). '''-e''' (et) spilla (spilte).
*'''spindelvev'''
*'''spinkel'''
*'''spinneri''' spinnarverk
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)
*'''spisebord''' matbord
*'''spisekammer'''
*'''spiselig''' etande
*'''spiserør''' matrøyr, velende n.
*'''spiseskjed''' matskeid, spon
*'''spisestue''' matstova
*'''spiss''' odd, brodd, tind, agge
*'''spisse''' kvessa
*'''spissfindig'''
*'''splid''' m kløyving, usemja f
*'''splint'''
*'''splintre'''
*'''splittelse''' kløyving, usemja
*'''sprade'''
*'''spraglet'''
*'''sprek''' spræk
*'''springflod'''
*'''springvann''' springvatn
*'''språkbruk'''
*'''språk''' mål, språk
*'''språkvitenskap''' målvitskap
*'''sprudle'''
*'''spurv''' sporv
*'''spyd''' spjot
*'''spydig''' kvass
*'''spøkelse''' n skrymt n.
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). '''-setning''' mf spyrjesetning f.
*'''spørsmål''' n spursmål n. '''-s|tegn''' n spyrjeteikn n
*'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
*'''stable'''
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt
*'''stakket''' stutt
*'''stam-tavle''' mf ættetavla f. '''stam-gjest''' m.
*'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.
*'''II. stamme''' (et) ætta (a).
*'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik
*'''stang''' stong
*'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
*'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. '''-gjeld''' mf statsskuld f.
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.
*'''sted''' stad (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste)
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann
*'''stedvis''' stadomtil
*'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). '''-berettiget''' røystefør. '''-likhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.
*'''II. stemme''' røyst, mål
*'''III. stemme''' stama, stòta
*'''stemning''' mf
*'''stender''' pl. standslag
*'''stengel''' stylk
*'''stenke''' skvette
*'''stevne''' stemna (''jur.'')
*'''stevning''' stemning (''jur.'')
*'''I. sti''' m (veg) stig m.
*'''II. sti''' n (på augeloket) stig n
*'''stifte''' skipa
*'''stiftelse'''
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig
*'''stille''' still.
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet).
*'''stilling''' mf stòda f
*'''stillstand'''
*'''stilltiende''' tegjande
*'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
*'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv
*'''stivelse''' m stive (''in''), stiving
*'''stjele''' stela
*'''stjert''' m stert m
*'''stokkfisk''' turrfisk
*'''stole''' lita, trøysta
*'''stolt''' byrg, kry
*'''stoppenål''' stemmenål
*'''stoppested'''
*'''storhet''' stordom
*'''storlemmet''' storvaksen
*'''storme''' storma, styrma
*'''stor-slagen''' storfelt
*'''straff''' refs, straff
*'''straffe''' refsa, straffa
*'''stram''' rak
*'''stramme''' strekkja, spenna
*'''straks''' radt, med same, samstundes
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).
*'''streif''' n (sol-) glytt m. '''-fugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. '''-lys''' n (ljos)glytt m. '''-skudd''' n strokskot n. '''-sår''' n stroksår n. '''-tog''' n strokferd, lauparferd f. '''-e''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.
*'''strekning''' mf
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). '''-tøy''' n bunding m, spøt n
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta)
*'''stritte'''
*'''stroppe'''
*'''strutte'''
*'''strø''' (dd) strøya (dd)
*'''strøk''' n stròk n
*'''strøm''' straum
*'''strømme''' strøyma
*'''Studentersamfunn''' Studentsamfund
*'''stusse''' styva, kolla; undrast
*'''stump'''
*'''stumpe'''
*'''styrte'''
*'''stær''' m (fugl) stare m
*'''støpe''' (te) støypa (te)
*'''størkne''' (et) storkna (a)
*'''størrelse''' m storleik m, mål n
*'''støt''' støyt
*'''støtt''' støytt, snorten
*'''støtte''' stød, studnad
*'''støy''' ståk
*'''stønne''' stynja
*'''stør''' (fisk) styrja
*'''støv''' dust, dumba '''-suger'''
*'''støvel''' styvel
*'''sul''' suvl(mat)
*'''sult''' m svolt m. '''-en''' svolten
*'''sunn''' helsesam. '''-het''' m helsa f
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. '''-het''' veikskap
*'''svaksynt'''
*'''svanger'''
*'''svangerskap'''
*'''sveise'''
*'''svekke''' (et) veikja (veikte). '''-lse''' m veikjing f
*'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv)
*'''svigerbror''' verbror
*'''svikte''' svika; gjeva etter
*'''svimmel''' svimren, ør.'''-het''' m svimring, ørska f
*'''svinesti''' grisehus
*'''svinn''' n
*'''svinne''' (svant)
*'''svoger''' måg, verbror
*'''svulme''' svella
*'''svekkelse''' veikjing, knekk
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid
*'''sverm''' svarm
*'''sverme''' sverma
*'''svermersk''' drøymsan
*'''svømme''' symja
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott
*'''sykepleier'''
*'''synbar''' synberr
*'''syndflod''' m siflod f
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla
*'''synlighet''' m synlegdom m
*'''synskrets'''
*'''synsmåte'''
*'''sær''' ser. '''-egen''' sermerkt. '''-egenhet''' m sermerke n
*'''særdeles''' sers, umfram
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke
*'''sødme''' søta, søtleik
*'''søle''' søyla
*'''sølje''' mf sylgja f
*'''sølv''' n sylv n
*'''søndag''' [[sundag]]
*'''sønderrive''' riva i sunder
*'''sønna-vind''' m sunnanvind m
*'''sørgmodig''' sorgal
*'''søsken''' sysken
*'''søster''' syster
*'''søvn''' n svevn m
*'''søvndyssende''' svæva, rugga i svevn
*'''sådan''' slik, sovoren
*'''såfremt''' soframt, alt um
*'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv
*'''således''' solei(de)s
*'''så lenge''' so lenge som, medan
*'''sårbar''' sårnæm. '''-het''' m sårnæme
*'''såre''' adv. mykje
*'''så vidt''' so langt
 
=== T ===
*'''taffel''' bord
*'''takk''' takk 
*'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.
*'''takknemlig''' takksam
*'''taktløs'''
*'''talemåte''' ordlag
*'''tall''' tal
*'''tallerken''' tallerk
*'''talløs'''
*'''talsmann''' målsmann
*'''I. tang''' tang n. (i fjøra)
*'''II. tang''' tong (tenger)
*'''tankefull'''
*'''tann''' tonn, tann-
*'''tannpine''' tannverk
*'''tapper''' djerv, herdug
*'''tapperhet''' djervskap, herda
*'''tarv''' torv (mt. tarver), turft
*'''tau''' tòg
*'''taus''' tagal, tyst, still
*'''taushet''' togn, tagnad – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt
*'''tegl''' tigl, murstein
*'''tegn''' teikn; merke
*'''tegne''' teikna
*'''tegning''' teikning
*'''teiebær''' tågebær (el. -ber)
*'''tekkelig''' tekkjeleg
*'''tekkes''' tekkjast
*'''teleselskap'''
*'''telle''' telja (talde)
*'''telt''' tjeld
*'''temme''' (et) temja (tamde)
*'''temmelig''' tolleg
*'''terskel''' treskald, dørstokk
*'''tidsånd''' tid(ar)stemna
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk
*'''tidsfordriv''' tidtrøyte
*'''tidsrom''' bìl, bolk
*'''tie''' tegja
*'''tilbake''' attende, att, atter
*'''tilbakefall''' n.
*'''tilbakeholden'''
*'''tilbakekomst''' atterkoma
*'''tilbakelegge''' leggja attum seg
*'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
*'''tilbakereise''' heimferd
*'''tilbaketog''' attervenda
*'''tilbakevise''' andstemna
*'''tilbede''' dyrka
*'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide
*'''tilberede''' reida til, laga, verka
*'''tilblivelse'''
*'''tilbringe''' føra til; halda til
*'''tilbud''' tilbod
*'''tilby''' bjoda
*'''tilbøyelig'''
*'''tilbøyelighet''' dragnad, hug; tildriv
*'''tilbørlig''' sømeleg
*'''til dels''' i sumt, stykkjomtil
*'''tildele''' etla, gjeva
*'''tildragelse''' hending
*'''tilegne''' eigna (til seg)
*'''tilegnelse'''
*'''til felles''' sams, saman, i hop
*'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump
*'''tilflukt''' mf. '''-fluktsrom''' n
*'''tilforlatelig''' litande, truande
*'''tilfreds''' nøgd
*'''tilfredstilhet''' m nøgje n.
*'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi
*'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.
*'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på
*'''tilføyelse''' m tillegg n
*'''tilgift''' millomlag
*'''tilgivelse''' m
*'''tilgjengelig'''
*'''tilgodese'''
*'''tilgrensende'''
*'''tilhenger'''
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde
*'''tilhøre''' høyra til
*'''tilhører''' m.
*'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f.
*'''tilintetgjøre''' øyda
*'''tilkjenne''' tildøma
*'''tilkjennegi''' vitra, varsla
*'''tilkjennelse''' m.
*'''tilkomme''' falla til
*'''tillate''' løyva, gjeva løyve til
*'''tillatelse''' lov, løyve n.
*'''tillatt'''.
*'''tillegge''' leggja til, leggja på
*'''tilløp''' n.
*'''tilmelde'''
*'''tilnærmelse''' m.
*'''tilregne''' leggja skuld på
*'''tilregnelig'''
*'''tilretteleggelse''' m.
*'''tilrettevisning''' refsing
*'''tilsagn''' n lovnad m.
*'''tilsetning''' mf.
*'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)
*'''tilsikte''' (et)
*'''tilskrive'''
*'''til overs''' att(er)
*'''til pass'''
*'''tilpasse'''
*'''tilpasning'''
*'''tilpasningsdyktig'''
*'''tilskuer''' åskodar
*'''tilskudd''' tilskot
*'''tilskynde''' styra til; støra 
*'''tilskyndelse'''
*'''tilslutning'''
*'''tilslutte'''
*'''tilsnitt''' svip
*'''tilspisse'''
*'''tilstedeværelse''' nærvera
*'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
*'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)
*'''tilståelse''' m vedgåing f.
*'''tilsynelatende''' etter syne, til synar
*'''tilta''' veksa, auka, stiga
*'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak
*'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta
*'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane
*'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna
*'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning
*'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg
*'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag
*'''tiltrekning''' mf.
*'''tilvekst''' (til)vokster
*'''tilværelse''' m.
*'''tinning''' m tunnvange m
*'''tirre''' terra
*'''tirsdag''' [[tysdag]]
*'''tispe''' bikkja, hundetik
*'''titte''' glytta
*'''tjene''' (te) tena
*'''tjener''' m tenar m.
*'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
*'''tjeneste''' m tenesta f
*'''tjenlig''' gagnleg
*'''I. tjære''' tjøra, bråd
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda
*'''tonefall'''
*'''tomme''' m (lengdemål) tume m.
*'''tommelfinger''' m tumarsfinger m.
*'''torden''' m tora f.
*'''tordne''' (et) tora (a)
*'''tort'''
*'''trakte''' trå
*'''tran''' lyse n
*'''tranebær''' traneber
*'''trampe''' trappa
*'''trapp''' tropp
*'''trappetrinn''' troppestig
*'''trede-mølle''' mf trødemylna f.
*'''treenighet''' m trieining f.
*'''treffe''' (traff) råka (a) ''t- beslutning'' gjera vedtak
*'''treffende''' råkande
*'''trefning'''
*'''treffsikker''' råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar
*'''trekkfugl''' flytfugl
*'''trekke''' draga, drassa
*'''trekkvind''' vinddrag
*'''trengende''' trengd
*'''trengsel''' trengsla
*'''trestamme''' stomn
*'''trespaltet''' tribolka
*'''trett''' trøytt
*'''tretthet''' m trøyttleik m
*'''I. trette''' trætta, kjekla
*'''II. trette''' trætta, kiv
*'''trinn''' n stig n
*'''trist''' leid
*'''tristhet''' sorg, tunglynde
*'''tro''' m tru f.
*'''troende''' truande
*'''trofast''' trufast
*'''trofasthet''' truskap
*'''tromme''' trumba
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning
*'''trosforandring''' mf trudomsskifte n.
*'''trosfrihet''' m fri tru f.
*'''tro-skyldig''' godtruen.
*'''tross''' trass el. tråss
*'''true''' (et) truga (a).
*'''trussel''' m trugsmål n.
*'''trygghet''' tryggleik
*'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f.
*'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
*'''trykkende''' trong
*'''trykkeri''' n prenteverk n.
*'''trykkfeil''' m misprenting f
*'''trøst''' trøyst
*'''trøstesløs''' utrøystande
*'''tue''' mf (maur-) tuva f
*'''tukte''' tukta, temja
*'''tungespiss''' tungetipp
*'''tusenbein''' skòlorm
*'''tuskhandel''' varebyte
*'''tussmørke''' skuming
*'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring
*'''tvegget''' tvieggja
*'''tverrsnitt'''
*'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka
*'''tvetydig'''
*'''tvist'''
*'''tvungen''' tvingd, nøydd
*'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f
*'''tykne''' (et) tjukna (a)
*'''tylle''' hella i, slå i
*'''tynnlivet''' grannliva
*'''tyngsel''' tyngsla
*'''tynn''' tunn
*'''tynnhet''' m tunnleik m
*'''tyv''' m tjuv m.
*'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f
*'''I. tømme''' taum
*'''II. tømme''' tøma
*'''tømmer''' timber
*'''tønne''' mf tunna f
*'''tørke''' turka
*'''tørr''' turr
*'''tørst''' tyrst
*'''I. tørste''' m torste m.
*'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)
*'''tørstedrikk''' m torstedrykk m
*'''tøs''' taus; gjentunge
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus
*'''tøyte'''
*'''tål''' n tòl n.
*'''tåle''' (t) tòla (d)
*'''tåle''' tòla
*'''tåpelig'''
*'''tåre''' mf. tår f
 
=== U ===
*'''uadskillelig''' uskiljande
*'''uaktsom''' aktlaus.
*'''uaktsomhet''' aktløysa.
*'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande.
*'''uanmeldt''' umeld.
*'''uanselig'''. 
*'''uansett''' same kva, kor, kven osb.
*'''uanstendig''' usømeleg
*'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino.
*'''uavhengig''' ubunden.
*'''ubarmhjertig''' hjartelaus.
*'''ubebodd''' folketom.
*'''ubeboelig'''.
*'''ubefestet'''.
*'''ubeføyet'''.
*'''ubegrenset''' endelaus.
*'''ubegripelig'''.
*'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n.
*'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl.
*'''ubehersket''' styrlaus.
*'''ubehjelpelig''' hjelpelaus.
*'''ubekvem'''.
*'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''.
*'''ubemidlet'''.
*'''ubendig''' ustryleg.
*'''ubekjendt''' ukjend.
*'''ubemerket'''.
*'''uberegnelig'''.
*'''uberrettiget''' utan rett.
*'''uberørt''' urørd, urøyvd
*'''ubeseiret''' utan tap.
*'''ubesatt'''.
*'''ubesindig'''.
*'''ubeskjeden''' ubljug.
*'''ubeskriveleg''' utruleg.
*'''ubeskyttet'''.
*'''ubesluttsom'''.
*'''ubestemmelig'''.
*'''ubestemt''' ubunden; uviss.
*'''ubetenksom''' vitlaus.
*'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus.
*'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn
*'''ubetont''' utyngd.
*'''ubetydelig''' vesal.
*'''ubevegelig''' urørleg, fast.
*'''ubevisst'''.  umedvite
*'''ubevoktet'''.
*'''ublu''' ubljug.
*'''ubrukelig''' ubrukande
*'''udannet''' fåkunnug
*'''udugelig''' duglaus. '''-dødelig''' udøyeleg. '''-dødelighet''' m udøyelegdom m.
*'''uegennyttig'''. '''-endelig''' endelaus.
*'''uenig''' usamd.
*'''uenighet''' usemja f.
*'''uerfaren''' urøynd.
*'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg
*'''uetterrettelig''' ikkje litande
*'''ufarlig'''.
*'''ufattelig'''
*'''ufeilbar'''
*'''uforbeholden'''.
*'''uforbederlig'''.
*'''ufordelaktig''' ugagnleg.
*'''ufordervet''' uskjemd.
*'''ufordragelig'''.
*'''uforenlig''' usemjande.
*'''uforettet''' ugjord.
*'''uforfalsket''' ublanda.
*'''uforferdet'''. 
*'''uforglemmelig''' ugløymande.
*'''uforholdsmessig'''.
*'''uforklarlig'''.
*'''uforlignelig''' makelaus
*'''uformuende'''. 
*'''ufornuftig''' uvitug.
*'''ufornøden''' tarvlaus.
*'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden.
*'''uforskammet''' skamlaus.
*'''uforskyldt'''.
*'''uforsonlig'''.
*'''uforstandig''' uvitug.
*'''uforstyrret'''.
*'''uforståelig''' uskynleg.
*'''uforstått'''.
*'''uforsvarlig'''.
*'''uforsørget'''. 
*'''ufortjent''' uforskyldt .
*'''ufortrøden''' trottug.
*'''uforutsett'''.
*'''ufremkommeleg'''
*'''ufruktbar''' ufræv
*'''ufullstendig'''
*'''ufølsom''' kjenslelaus, hard
*'''ugrunnet''' grunnlaus
*'''ugunst'''
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg
*'''ugyldig''' ugild
*'''uhederlig''' uheiderleg
*'''uhelbredelig''' ulækjande
*'''uheldig''' uheppen, vansæl
*'''uhell''' n uheppa, ulukka f
*'''uhensiktmessig'''
*'''uhildet'''
*'''uholdbar'''
*'''I. uhyre''' troll, skræmsl
*'''II. uhyre''' adv. uhorveleg
*'''uhyrlig''' uhorveleg
*'''uhøflig'''
*'''uigjenkallelig'''
*'''uigjennomtrengelig'''
*'''uimotsigelig'''
*'''uimotståelig'''
*'''uinnskrenket'''
*'''uinntagelig''' utakande
*'''uke''' vika
*'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika
*'''uklar''' uklår
*'''ukunstlet'''
*'''ukvemsord'''
*'''ukysk'''
*'''ukyndig''' ukunnug
*'''ulastelig'''
*'''ulegelig''' ulækjande
*'''ulempe''' ettermun, vanbate
*'''ulvinne''' ylva, ho-ulv
*'''ulydig''' ~.
*'''ulydighet''' m ulydnad m.
*'''ulykke''' mf ulukka f.
*'''ulykksalig''' usæl
*'''umandig''' umannsleg
*'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
*'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
*'''umistelig''' umissande
*'''umoden''' umogen
*'''umåtelig''' uhorveleg
*'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader).
*'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde.
*'''underdanig''' undergjeven.
*'''underflate''' undersida
*'''underfull''' underleg
*'''underfundig''' listig, sløg
*'''undergang'''
*'''undergrave'''
*'''underholde''' fostra
*'''underjordisk'''
*'''underkaste'''
*'''underkjenne''' døma ugild, attra
*'''underkjøpe''' muta
*'''underkue'''
*'''underlegen''' underkomen.
*'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f
*'''underlegge''' leggja under
*'''underliv'''
*'''underordnet'''
*'''underrette''' vitra
*'''underskudd''' underskot
*'''understøtte''' stydja, hjelpe
*'''undersøke''' (t)  røkja (røkte).
*'''undersøkelse''' m røkjing f.
*'''undertegne''' (et) skriva under
*'''undertiden''' stundom
*'''undertrykke''' (et) trælka (a).
*'''undertrykkelse''' trælking f.
*'''undertrykt''' trælka
*'''underveis''' på vegen
*'''Underverden'''
*'''underverk''' under
*'''undervise''' (t) læra (frå seg).
*'''undervisning''' mf upplæring f.
*'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.
*'''undervurdere'''
*'''unektelig''' audsynt
*'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar.
*'''unndragelse''' m.
*'''unnfallen'''.
*'''unnfallenhet''' m.
*'''unnfange'''.
*'''unngjelde''' bøta.
*'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera.
*'''unnlate''' lata vera.
*'''unnlatelse''' m.
*'''unnlatelsessynd''' mf
*'''unnseelig''' bljug, varlåten
*'''unnsetning''' hjelp
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan
*'''unnslå''' (seg)
*'''unntak''' n undantak n.
*'''unntaksvis''' serhøves.
*'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå.
*'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som.
*'''unnvike'''.
*'''unnvære''' vera utan.
*'''unnværlig'''
*'''unyttig'''
*'''unødig'''
*'''unøyaktig'''.
*'''uomstøtelig'''
*'''uomvistelig'''
*'''uoppdragen''' useda.
*'''uoppfordret''' ubeden.
*'''uoppmerksom'''.
*'''uopprettelig''' uboteleg
*'''uorden'''
*'''uoverensstemmelse'''
*'''uoverkommelig'''
*'''uoverskuelig'''
*'''uovervinnelig'''
*'''upartisk'''
*'''upasselig'''
*'''upassende''' uhøveleg
*'''upålitelig'''
*'''ur''' klukka ~ klokka
*'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene
*'''urbefolkning'''
*'''uredelig''' uærleg
*'''uregelmessig'''
*'''urettferdig''' urettvis
*'''urimelig''' urimeleg
*'''urinnvånere'''
*'''urokkeleg''' bergfast
*'''usalig''' usæl
*'''usannsynlig''' ulikleg
*'''usedelig'''
*'''usigelig'''
*'''usikker''' uviss, utrygg
*'''uskikkelig'''
*'''uskyldig''' skuldlaus
*'''usling'''
*'''uspiselig'''
*'''ussel''' vesal, stakkarsleg
*'''ustadig''' ustød
*'''ustanselig'''
*'''usvekket'''
*'''usynlig'''
*'''utad''' utetter
*'''utakknemlig''' utakksam
*'''utallig''' tallaus
*'''utarbeide''' emna til
*'''utbedre''' bøta på, vøla
*'''utbre'''
*'''utbredelse'''
*'''utdannelse''' upplæring, utdaning
*'''ute''' ~. '''-bli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
*'''uteblivelse''' m fråvær n.
*'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)
*'''utekkelig''' utekk
*'''utelate'''
*'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
*'''utelukkelse''' m utestengjing f
*'''utenatt''' utanboks
*'''utestående''' millomverande
*'''utfall''' 
*'''utferdige''' bu
*'''utfolde'''
*'''utfordre''' bjoda ut
*'''utforske''' granska, røkja etter
*'''utførlig'''
*'''utførsel''' utførsla
*'''utidig'''
*'''utilbørlig''' usømeleg
*'''utilfreds''' unøgd, misnøgd
*'''utilgjengelig'''
*'''utillatelig'''
*'''utgangspunkt''' n utstøde n.
*'''utgave''' mf utgåva f.
*'''utgift''' m utlòga f.
*'''utgjøre'''.
*'''utgyte''' hella ut
*'''uthale''' drygja, seinka.
*'''utheve''' merkja ut.
*'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta.
*'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap
*'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
*'''utkåre''' velja
*'''utlede'''.
*'''utledning'''. 
*'''utlendighet''' m utlegd f.
*'''utlevere''' lata frå seg.
*'''utlevering'''
*'''utløpe''' ganga ut
*'''utløpt''' utliden
*'''utmatte''' (et).
*'''utmattelse''' m.
*'''utmerkelse'''
*'''utnevnelse''' utnemning
*'''utpeke''' merkja ut, nemna ut.
*'''utpresse'''
*'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
*'''utredning''' mf utgreiding.
*'''utrette''' gjera, få til.
*'''utruste''' reida til, bu til.
*'''utrydde''' rydja ut.
*'''utrekke'''
*'''utsagn'''.
*'''utseende''' utsjånad.
*'''utsi''' segja fram
*'''utskeielse'''.
*'''utskudd'''.
*'''utslag'''.
*'''utslette'''.
*'''utslett''' utbrot.
*'''utsmykke'''.
*'''utsondre''' skilja ut.
*'''utspring''' uppkoma, upphav.
*'''utstede''' gjeva.
*'''utstrekning''' mf.
*'''utstå''' halda ut, tola.
*'''utstille''' syna fram.
*'''utstoppe''' fylla.
*'''utstyre''' reida
*'''utsvevelse'''.
*'''utsette''' setja ut; drygja.
*'''utsøkt''' framifrå
*'''uttale'''.
*'''uttalelse ''' fråsegn.
*'''uttrykkelig''' tydeleg
*'''uttalelse''' fråsegn
*'''utrettelig''' trottug
*'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram
*'''utrøstelig'''
*'''utuktig''' usedeleg
*'''utvandre''' flytja ut
*'''utvekst''' utvokster
*'''utvendig''' utanpå
*'''utvilsom''' evelaus
*'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna.
*'''utvikling''' (fram)vokster osb.
*'''utvortes''' utvertes
*'''utøse'''
*'''utøve''' øva
*'''utånde''' andast
*'''utålelig''' utolleg
*'''uutførlig'''
*'''uuttømmelig''' utømeleg
*'''uunngåelig''' uavvendeleg
*'''uunnværlig''' umissande
*'''uvennskap''' uvenskap, uvilje
*'''uvitende''' ukunnug
*'''uvitenhet''' unkunna
*'''uvirksom'''
*'''uvisshet''' uvissa
*'''uvurderlig'''
*'''uvesentlig''' uviktig
*'''uærbødig'''
 
=== V ===
*'''vadmel''' vadmål
*'''vaie''' blaka, blakra
*'''vakker''' væn, fager
*'''vakle'''
*'''valfart'''
*'''valg''' n val n.
*'''valgbar''' valfør, veljande.
*'''valgdeltagelse''' m valframmøte n.
*'''valgforsamling''' valmøte.
*'''valgkrets''' valkrins.
*'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val.
*'''valgspråk''' n. valord n.
*'''vallak'''
*'''vann''' vatn
*'''vanndamp''' eim
*'''vandel''' ferd
*'''vannmangel''' vatsløysa
*'''vandre''' fara, flakka
*'''vandringsmann'''
*'''vannskrekk'''
*'''vannstand'''
*'''vanntett''' vatstett
*'''vankelmodig'''
*'''vanmakt'''
*'''vanskjebne'''
*'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta
*'''vansmekte'''
*'''vante''' vott (vetter)
*'''vanvidd''' vitløysa
*'''vanvittig''' vitlaus
*'''vansire''' lyta
*'''varetekt'''
*'''varig''' varande.
*'''varighet''' m varnad m, varing f.
*'''varmt-vannsbeholder''' m. vatsvarmar
*'''varsko''' varsla
*'''varsom''' varsam
*'''varsomhet''' vare, varsemd
*'''varulv'''
*'''vaskeklut''' tvoga
*'''vater(pass)'''
*'''vedbli''' verta verande
*'''vedde''' våga, setja upp, spela
*'''vederfare''' henda
*'''vederheftig'''
*'''vederkvegelse''' m kveik m.
*'''vederlag'''
*'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.
*'''vedrørende''' um, når det gjeld
*'''vedstyggelig'''
*'''vedgå''' ganga ved
*'''vedkjenne'''
*'''vedkomme''' koma ved, høyra til
*'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda
*'''vedlikeholdelse'''
*'''vedrøre''' sviva um
*'''vedta''' taka ved, samtykkja
*'''vedvare''' vara, standa, halda seg
*'''vegre''' bera seg undan
*'''Vegvesenet''' Vegstellet
*'''veie''' (et el. d) vega (vog)
*'''veilede''' rettleida
*'''veiledning''' rettleiding
*'''vekkelse''' vekkjing
*'''veksel''' skifte
*'''vekselvis''' til skiftes, ymist
*'''veksle''' skifta
*'''vekslende''' skiftande, ymis
*'''vekst''' m vokster m.
*'''velbehag''' hugnad.
*'''velbeholden''' velberga.
*'''velbyrdig''' velboren.
*'''veldedig''' velgjerande.
*'''veldedighet''' m. velgjerd.
*'''velferd'''
*'''velklang'''.
*'''velkomst''' velkoma, fagning.
*'''vellyd'''.
*'''vellyst'''.
*'''velment'''.
*'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda.
*'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f.
*'''velsigne''' (vel?)signa.
*'''velsmakende'''.
*'''veltalende''' ordhag.
*'''veltalenhet''' ordhegd.
*'''velvilje''' godvilje
*'''velge''' velja
*'''vemmelig'''
*'''vemod'''
*'''vendekrets''' vendekrins
*'''vendepunkt'''
*'''vennekrets'''
*'''venninne''' ven, vena
*'''vennlig''' vensam, vensamleg. ''Med - hilsen'' med vensam helsing
*'''venstre''' vinstre
*'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi
*'''verdensberømt''' verdskjend
*'''verdig'''.
*'''verdighet''' m vyrdnad m.
*'''verft'''
*'''verge''' verja
*'''verke''' verkja, gjera vondt
*'''versemål''' versmål
*'''vertslig'''
*'''vertshus''' gjestehus
*'''vertskap'''
*'''vesen''' n. skapnad m.; stell ''brannvesenet'' brandstellet
*'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.
*'''Vesten''' Vesterlandi
*'''Vesterled''' vesterveg
*'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg
*'''vever'''
*'''I. videre''' komp. vidare
*'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleis; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting
*'''viderebefordre''' senda fram
*'''viderebefordring''' framsending
*'''viderverdighet'''
*'''vidløftig''' vidfarande
*'''vie''' vigja
*'''vielse''' vigsla
*'''vievann''' vigslevatn
*'''I. vifte'''
*'''II. vifte'''
*'''vikle''' vinda
*'''villfarelse''' villfaring
*'''villnis'''
*'''villede''' vildra
*'''villedende''' vildrande
*'''villelse'''
*'''villrede''' ''i villrede''
*'''vilt''' veideskap, veidn
*'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg
*'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke
*'''vindpust'''
*'''vindu''' vindauga (mt. -augo)
*'''vindusvisker''' vindaugsviskar
*'''vinge''' vengja, veng
*'''vinke'''
*'''vinranke''' vinstokk
*'''vinter''' vetter
*'''virke''' verka
*'''virkedag''' vyrkedag, orkedag
*'''virkelig''' røynleg.
*'''virkelighet''' røynd, røyndom
*'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr
*'''virkekrets''' verkerom
*'''virkemiddel''' åtgjerd
*'''virkning''' verknad
*'''virksomhet''' verksemd
*'''vissen''' visen
*'''visshet''' vissa
*'''viske''' strjuka
*'''visselig''' visst, i vissa
*'''vitebegjærlig''' forviten
*'''viten''' kunne, kunnskap
*'''vitenskap''' m vitskap m.
*'''vitenskapelig''' vitskapleg
*'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.
*'''vitnesbyrd''' vitnemål
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent
*'''vitterlighetsvitne'''
*'''vittig'''
*'''vognspor''' hjulfar, råk
*'''vokse''' veksa
*'''voksen''' vaksen
*'''vokte''' vakta, gjæta
*'''vold''' m. vald m. '''-e''' (te) valda.
*'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). '''-s|nemnd''' skilsdomsnemnd
*'''voldsom''' hard
*'''voldta''' valdtaka
*'''voltekt''' valdtekt
*'''vom''' vomb
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.
*'''vrak'''
*'''vralte'''
*'''vrang''' rang
*'''vrange''' rangsida
*'''vrangstrupe'''
*'''vrede''' vreide
*'''vrikke'''
*'''vrimle''' kry, yrja
*'''vrimmel''' kru, yrja
*'''vrinske''' kneggja
*'''vrenge''' rengja
*'''vrøvel'''
*'''vrøvle'''
*'''vugge''' vogga
*'''værbitt'''
*'''være''' vera
*'''værelse''' rom
*'''væren''' (til)vera, vering
*'''værhane''' vindhane
*'''vågestykke''' vågespel
*'''vås''' vas
*'''våpen''' våpn el. ~ n. '''-dyktig''' -før. '''-hvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.
 
=== Y ===
*'''ydmyk''' audmjuk. '''-e'''. '''-else''' m. '''-ende'''. '''-het''' m. audmykt f.
*'''ynde'''. '''-st'''.
*'''yndig'''
*'''yndling'''
*'''ynkelig'''
*'''ypperleg''' framifrå
*'''yppig'''
*'''yte''' yta (ytte). '''-lse''' m. yting f.
*'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom
*'''ytterst''' ytst; høgst
*'''ytterliggående'''
*'''ytterlighet'''
 
=== Æ ===
*'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett
*'''ærbar''' sømeleg.
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. '''-het''' m. vyrdnad, vyrdsemd.'''-st''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.
*'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.
*'''ærlighet''' m. ærlegdom m.
 
=== Ø ===
*'''I. øde'''
*'''II. øde'''
*'''III. øde''' (et) øyda (de).
*'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. '''-lse''' øydeleggjing
*'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).
*'''øgle''' ødla
*'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)
*'''øke''' auka
*'''økenavn''' utnemne
*'''økning''' auke
*'''økt''' mf øykt f.
*'''øm''' sår
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.
*'''I. ønske''' ynske
*'''II. ønske''' ynskja
*'''ørken''' øydk, øydemark
*'''ørret''' aure (aurrid)
*'''I. øse''' ausa
*'''II. øse''' ausa
*'''øst''' aust, auster
*'''Østen''' Austerlandi
*'''Østerrike''' Austerrike.
*'''østers'''
*'''Østersjøen''' Austersjøen.
*'''østlig''' austerlendsk, austleg
*'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)
*'''øyensynlig''' audsynt
*'''øvelse''' m øving f.
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. '''-het''' m.
*'''øye''' n auga (mt. augo) n. '''-blikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. '''-bryn''' n augnebrun f. '''-mål''' n augnemål n. '''-n|synlig'''. '''-vitne'''.
 
=== Å ===
*'''ådsel''' ætsl
*'''åger''' oker (ò) '''-rente'''
*'''åk''' ok (ò)
*'''ånde-drett''' andedrag, andardrag, anding
*'''ånde-nød''' m.
*'''ånds-evne''' hovud
*'''åndsfraværelse'''
*'''ånds-fraværende'''
*'''åndsnærværelse'''
*'''ånds-retning'''
*'''ånds-svak''' åndsveik.
*'''ånds-vek'''
*'''åpen''' open. '''-bar''' audsynt, berrsynt, uduld. '''-bare'''. '''-baring''' m openberring f. '''-het''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. '''-hjertig''' open, framtalande, framburdsam. '''-lys'''.
*'''I åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)
*'''II åre''' år f., pl. -er el. -ar (blod-)
*'''åre-mål''' n årmål n.
*'''år-hundre''' n hundradår n. '''-lig''' årviss. '''-tusen''' n tusundår n. '''-tiende''' n tiår n.
*'''års-beretning''' mf årsmelding f.
*'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug – '''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
*'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden
*'''åstedsundersøkelse'''
*'''åtsel''' ætsl

Versjonen frå 3. juni 2013 kl. 21:48

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

  • aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake
  • abbor åborr
  • abild apal (apall, apald)
  • ablegøyer løgje, skjemt, gaman
  • adamseple barkeknut, barkekyle
  • adferd framferd, åtferd
  • adgang tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke
  • adlyde lyda
  • adkomst åtkjøme, åtkoma
  • adressere a– et problem taka tak i ei sak
  • adskille skilja (åt)
  • adskillelse (åt)skilnad
  • adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
  • advare åtvara
  • advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
  • aftenbønn kveldsbøn
  • aftenrøde kveldsròde
  • aftne kvelda, kveldast
  • aksel oksl, herd; aksul (aksling), (hjul)ås
  • aksjeselskap n. lutlag n.
  • akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
  • aktelse vyrdnad, age, undøme
  • aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. -het aktsemd, varsemd
  • aktsom aktsam; varsam
  • aktsomhet aktsemd; varsemd
  • aktverdig aktande, vyrdande, skila
  • albue olboge
  • aldeles heilt, radt, reint
  • aldrende aldrug, tilkomen
  • alen aln
  • alene åleine, einsaman; einast
  • alkoholholdig alkoholkjend
  • allehånde adj. allslags
  • allerede alt
  • allesteds allstad, alle stader
  • allfarvei ålmannveg
  • allikevel likevel
  • allmenn ålmenn
  • allmennhet ålmenta
  • allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. -het i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
  • allmisse sælegåva
  • allmue ålmuge
  • alltid stødt, jamt
  • altan utsval
  • alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
  • alvorlig ålvorsam
  • an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
  • anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
  • anbefalelsesverdig tilrådeleg
  • anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
  • ambefalingsbrev fyremælingsbrev
  • anbetro
  • anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til). -lse m.
  • angbrystig tungbrjosta
  • anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod. -s|betingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?). -s|frist tilbodsfrest. -s|giver tilbodsgjevar. -s|innbydelse. -s|konkurranse
  • anbyder
  • andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
  • andaktsbok bønebok
  • andektig gaumsam, høgtidsam
  • andel lùt, part, del
  • andelsbedrift
  • andelsdrift lutdrift
  • andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
  • andra søkja
  • andragende søknad
  • andrik stegg
  • ane (te). -lse m. fyresviv
  • aner pl.
  • anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
  • anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
  • anfall åtak, rid
  • anfalle taka på
  • anfekte (et) røyna, søkja på. -lse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
  • anføre (te) leida.
  • anfører (her)førar
  • anførsel merknad; herming, hermeteikn. -stegn hermeteikn
  • angi (-ga) segja frå, til. -veri n. tysting. -velig
  • angrep åtak
  • angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna. -r m. åtakar
  • angst m. sut, otte, hugverk
  • angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. -ende når det gjeld
  • anhang
  • anheng
  • anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
  • ankel m. okla, okleled
  • anker n. anker, ankar, akker; dregg
  • anklage saka, skulda
  • anklager
  • ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
  • ankomst m. tilkoma, framkoma
  • anledning høve, tilføre, grunn
  • anlegg givnad; bygg. -s|virksomhet byggjeverksemd
  • anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
  • anlegger
  • anliggende n. sak, ærend, målemne
  • anløp landing
  • anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
  • anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
  • anmasse (seg) leggja under seg. -lse m. ovmod. -nde ovmodig
  • anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). -lse m. (politi)melding; bokmelding
  • anmerke merkja
  • anmerkning merknad
  • anmode beda, spyrja
  • anmodning fyrespurnad
  • annamme (et) taka i mot
  • annerledes onnorleîs
  • annonse lysing
  • anordne
  • anordning m. tilskipnad
  • anprise (te) råda til
  • anretning m. tilreiding
  • anrette
  • anrop n. (til)rop; (upp)ringjing -e (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
  • ansats
  • ansatt tilsett
  • anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt. -lig. -lse m. vyrdnad, umdøme
  • ansette (-satte) setja inn, til
  • ansettelse tilsetjing
  • ansiennitet tenestalder
  • ansig
  • ansikt n. andlit, åsyn, syn. -s|trekk n. andlitsdrag
  • anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. -lse m. kjøp, åhending (mots. avhending)
  • anskrevet
  • anskuelig (å)skodande
  • anskueliggjøre
  • anskuelse m. syn, tokke
  • anslag n. åtak; råd, etling
  • anslagsvis um lag
  • anspenne
  • anspore (et) eggja, støra
  • anstalt m. heim, institusjon
  • anstand
  • anstendig sømeleg
  • anstendighet sømd
  • anstifte (et) valda. -r valdar
  • anstille (te) skapa til, laga
  • anstrenge – seg nøyta seg
  • anstrengelse krafttak, slit, strev
  • anstregende slitsam, mødesam
  • anstrengt
  • anstrøk svip, dåm
  • anstøt
  • anstøtelig
  • ansvar andsvar. -lig andsvarleg. -lighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). -lighetslov andsvarsskyldnadlov
  • ansøke søkja
  • ansøkning søknad
  • ansøker søkjar
  • anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. -lig truleg, likleg. -lse m. gissing; fyresetnad; godtaking
  • antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
  • antaste
  • antegnelse merknad
  • antenne tenda, kveikja
  • antennelse tending
  • antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
  • antydning ymt
  • anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
  • 'anvendelse nytta, bruk. -s|områdebruksumråde
  • anvise visa (til), syna
  • anvisning tilvising
  • arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
  • arbeidsfordeling
  • arbeidsledig arbeidslaus
  • arbeidsløshet arbeidsløysa
  • arbeidsom trottug, arbeidsam
  • arbeidsomhet arbeidstrott
  • arbeidstillatelse arbeidsløyve
  • armod n. vesaldom
  • arilds tid aralds tid, alders tid
  • arne m. åre, gruva
  • arr n. ær
  • arrig illsinna
  • arrighet illska, illsinne
  • artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
  • arv m. arv m., erve n. -e (et) erva, få i arv. -elig ervelig. -estoff n. erveto. -esynd m. ervesynd
  • arve erva – arvestoff erveto
  • aske m. oska
  • assortert
  • attrå m. trå, tilhug
  • avbestille avtinga
  • avbestilling avtinging
  • avbetaling avdrag
  • avbilding
  • avbud
  • avbryte
  • avdeling deild
  • avdød avliden, dåen
  • avfatte
  • avfinne (seg) greida seg med
  • avfeldig sliten
  • avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
  • avgjøre gjera av
  • avgjørelse avgjerd
  • avgrunn ovdjup, botnarløysa
  • avhandling
  • avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter.
  • avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
  • avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
  • avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
  • avholdenhet fråhald
  • avkastning avdrått
  • avkok
  • avkom avkjøme
  • avkrefte veikja
  • avlegge
  • avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
  • avlukke kot
  • avlyd ljodsprang
  • avløp utlaup, avlaup
  • avmakt ørmekt f., maktløysa
  • avmagres magrast, skrinnast
  • avmålt avmælt
  • avpasse avmåta
  • avreise avreis, avferd
  • avriss avrit
  • avrunde runda av
  • avsats avset.
  • avsender sendar
  • avsetning avsetnad
  • avsette setja av; selja
  • avsindig galen, rasande, vitlaus
  • avskaffe skipa av
  • avskjed avskil
  • avskjedige gjeva avskil, segja upp
  • avskrekke skræma
  • avskrekkende avskræmeleg
  • avskygning
  • avslutte enda
  • avsmak
  • avsnitt
  • avsondre
  • avsperre stengja
  • avstand fråstand
  • avstedkomme
  • avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
  • avstemming røysting; (til)-måting osb.
  • avstikkende
  • avstraffelse refsing, straffing
  • avstumpe nuva, styva
  • avstøpning avstøyping
  • avstå
  • avståelese
  • avta taka av; minka
  • avveie vega mot, måta til
  • avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
  • avvenne venja av
  • avverge hindra
  • avveksla skifta, byta
  • avvikelse avvik
  • avvikle avskipa

B

  • bakeri n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.
  • bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
  • bakkelse bakverk
  • baklengs baklenges
  • baktale
  • ballast barlast
  • ballbesittelse ballhald
  • bange rædd
  • bankavstemming
  • bar adj. berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
  • barbeint berrføtt
  • bare adv. berre
  • bark bork
  • barmhjertig miskunnsam
  • barmhjertighet miskunn
  • barsel (lag) barnsøl -seng barnseng
  • bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
  • bearbeidelse tilemning osb.
  • bebo bu på/i
  • bebodd busett, folkesett
  • beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
  • beboelse busetnad, buing
  • beboer ibuar, hus-, hybelbuar
  • bebreide lasta, klandra
  • bebreidelse lastord, klander
  • bebude boda, varsla
  • bebygge byggja (på)
  • bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
  • bebyrde tyngja, leggja byrd på
  • bedage stilna
  • bedaget gamal, til års
  • bedageleg makeleg, roleg, treg
  • bed (blome)seng, reit f.
  • bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med – bedekning
  • bedervet skjemd
  • bedra svika, dåra, lura, snyta
  • bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
  • bedrager snytar, skalk
  • bedrageri snyting, fals, skalkeferd
  • bedragersk sviksam
  • bedre betra, bøta
  • bedrestillet velhalden
  • bedrive gjera, halda på med
  • bedrift verksemd; bragd, gjerning, verk
  • bedrøve gjera sorg, gjera vondt. -lig sutleg, syrgjeleg. -lse m. sut m., sorg f.
  • bedrøvet (som er) leid seg
  • bedrøvelig sorgal, sorgsam
  • bedrøvelse sut, sorg
  • bedyre segja for visst
  • bedømme døma (um), verdsetja
  • bedømmelse dom, domdage
  • bedøve døyva
  • bedøvelse døyving, døyveråd
  • bedåre dåra
  • befale (te) bjoda, setja til noko
  • befal førarskap
  • befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
  • befaring synfaring
  • befatte (seg) (et) fåst med, hava med
  • befenge (te) fengja, fylla (med)
  • befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
  • befestning
  • befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
  • befinnende
  • beflitte (seg) stræva, vera trottug
  • befolke folksetja
  • befolkning folk; folketal; folkesetnad
  • befolkningstetthet
  • befolkningsvekst folkeauke
  • befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa videreb- senda fram
  • befordring førsla, sending, skyss videreb- framsending
  • befordringsmiddel
  • befri frigjera, løysa, fria, frelsa
  • befrielse
  • befrukte (et) fræva, tidga
  • befruktning fræving, frøing
  • befrykte (et) ottast, fæla fyre
  • befukte (et) væta, råka
  • beføle (te) kjenna på, taka i
  • beføye (et) hava rett og grunn til. -lse m. grunn, åtkoma, rett
  • begavelse givnad
  • begavet gåverik
  • begegne (et) møtast med, taka imot
  • begeistre gjera uppglødd
  • begeistring m. eldhug m., uppgløding f.
  • beger bìkar, staup
  • begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
  • begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
  • begjær trå
  • begjære krevja; trå etter
  • begjæring (retts)krav
  • begjærlig
  • begrave gravleggja, jorda, grava ned. -lse m. gravferd, jordferd, likferd f.
  • begredelig grøteleg
  • begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare
  • begrenset nedsett, låg(are)
  • begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
  • begripe (begrep) fata, skyn((j)a
  • begrunne grunngjeva
  • begrunnelse grunngjeving
  • begunstige (et) hylla, stydja
  • begunstigelse fyremun, serrett
  • begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
  • begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
  • begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
  • begå gjera
  • behag gleda, liking f., lyst m.
  • behage gledja, tekkjast, fegna; lika. -lig god, tekkjeleg, hugleg
  • behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
  • behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
  • behendig
  • beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
  • beherskelse ro, sjølvstyr
  • behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
  • behjertet hjarta
  • behold i (god) - uskadd, halden
  • beholde halda på, taka vara på, få
  • beholder kjer,kjerald, være, tank; rom
  • beholdning samn
  • behov trong, torv, krav; bruk
  • behørig naudsynleg; tilhøyrande
  • behøve trenga, turva
  • beile (et) fria, bêla
  • bekike glana på
  • bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
  • bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
  • bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
  • bekjennelse vedkjenning
  • bekjent kjend, kunnig; kjenning. -gjøre kunngjera lysa. -gjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
  • bekken
  • beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
  • beklagelse trege; orsaking
  • bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
  • beklemme knyta
  • bekomme vel - vel unt
  • bekostning kostnad
  • bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv. -lse stadfesting. stadige - på seg selv =
  • bekrige (et) strida mot
  • bekvem kvæm, god, høveleg, måta. -e. -het m. kvæmleik m., tilhøve n. bekvemmelig'. bekvemmelighet m. bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
  • bekymre uroa
  • bekymret uroleg
  • bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
  • belage bu seg på
  • belast. -e (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
  • belastning tyngsla; påfreistnad
  • belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
  • belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
  • beleilig høveleg, lagleg
  • beleire kringsetja
  • beleiring kringssetjing
  • belemre møda, bry
  • beleven tekkjeleg
  • beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
  • beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
  • belte
  • belyse byrta
  • belysning ljos; upplysing; ljossetjing
  • belæring m.
  • belønne løna
  • belønning m. løn(ing) f.
  • beløp sum
  • beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
  • bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa. bemanning m. mannsetnad, mannskap
  • bemektige seg (et) leggja under seg, taka
  • bemerke (et) merka; segja noko
  • bemerkelse. s|verdig
  • bemerket
  • bemidlet (vel)halden, rådd
  • bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
  • benekte (et) neitta, segja nei til
  • benevne nemna, kalla
  • benevnelse nemne
  • benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
  • benytte nytta, bruka, nøyta
  • benyttelse bruk
  • benåde gjeva nåde
  • benådning nådemål
  • beordre (et) bjoda, gjeva påbod
  • beplante (et) setja med tre osb.
  • beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. -lse
  • berede (et) reida (til), laga
  • beredt reidug, tilreidd
  • beredskap tiltak
  • beredvillig buen, reidug
  • beregne (et) rekna ut, på
  • beregning utrekning
  • beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
  • berette fortelja
  • berettig rettkomen. -else rett; grunn. -et rettkomen, retthavande være - til hava rett på
  • berike (et) rika, gjera rikare
  • beriktige (et) setja rett. -lse retting
  • berme
  • bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
  • berope (seg) stydja seg, trøysta seg
  • beruselse rus, drukkenskap
  • beruset rusa, drukken
  • beryktet illgjeten
  • berømme (et) rosa. -else ros m., frægd f.
  • berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
  • berøre røra (ved), snerta, røyva. -lse m.
  • berøring vedrøring
  • berøve (et) røva (de) (frå), taka frå.. -lse m. rov
  • besatt fullsett, teken; galen, forgjord
  • bese (-så) skoda, sjå på
  • besegle
  • beseire (et) sigra, vinna yver
  • besette mannsetja
  • besettelse
  • besetning mannsetnad
  • besettelse
  • besifring
  • besikt(ig)e
  • besikt(ig)else
  • besindig. -het m.
  • besinne (seg) roa seg, taka til vitet
  • besinnelse
  • besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
  • besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
  • besjele (et) liva upp, gjeva liv
  • besjeling m.
  • beskadige (et) skada
  • beskaffen skapt, laga. -het lag, skap, skapnad, stand
  • beskatte skattleggja
  • beskikke (et) setja til noko
  • beskjed melding, bod
  • beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten. -het m. smålæte
  • beskjeftige (et) halda i verk, arbeid. -lse m. sysl, sysla
  • beskjemme (et) skjemma, gjera skam
  • beskjerme (et) liva, verja
  • beskjære ganda, kvista
  • beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
  • beskrivelse skildring, (ser)teikning
  • beskue (et) skoda, sjå vel
  • beskylde (te) skulda, sekta
  • beskyldning skulding
  • beskyte skjota på
  • beskytning skotgjeving
  • beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
  • beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
  • beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
  • beslutte taka ved, gjera av
  • beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
  • besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
  • beslå
  • besmitte fengja, smitta; skjemma
  • besmykke
  • besnakke
  • besnære fanga, lura, dåra
  • besove liggja med
  • bespise gjeva mat; metta
  • bespottelse spotting, spottord
  • bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
  • bestefar godfar
  • bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
  • bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
  • bestemor godmor
  • bestemthet kjenne, binding (mål)
  • bestige kliva upp på
  • bestikk handbod
  • bestikke muta, gjeva mutor. -lig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta. -lse m. muta, muting
  • bestille tinga
  • bestilling m. tinging; embæte
  • bestride
  • bestyrelse m.
  • bestyrer m. styrar, drivar
  • bestyrke (et) styrkja. -lse m. styrkjing
  • bestyrtet forstøkt
  • bestrebelse m. stræv
  • bestøve mjøla, fræva
  • bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. -ende
  • besudle (et) sulka (til), skjemma
  • besvangre (et) barna
  • besvare svara på. -lse m. svar, motsvar, løysing
  • besverge (et) mana (fram). -lse - frammaning
  • besvime (te) svima av. -lse m. avsviming
  • besvogret
  • besvær n. møda, stræv. -lig mødesam
  • besvære møda - seg mødast
  • besynderlig sermerkt, underleg
  • besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
  • besørge syta for, sjå til
  • beta taka åt, av
  • betakke
  • betale svara, leggja
  • betaling
  • betegne nemna, (kjenne)merkja. betegnelse nemning, kjennemerke, namn
  • betenke . betenkelig vågeleg, tvilsam. -het ev, tvil
  • betenking memorandum. -stid umråd(ingstid)
  • betenksom
  • betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
  • betimelig tidhøv, i rett tid
  • betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
  • betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
  • betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
  • betjening
  • betjent tenestemann
  • betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
  • betrekke
  • betro tru seg til
  • betroelse trunadsord
  • betrygge (et) tryggja
  • betryggende trygg, godt å vita
  • betvinge
  • bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
  • betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
  • betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
  • beundre ovundra.
  • beundrer ovundrar
  • beundring ovundring
  • beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
  • bevandret
  • bevare vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita
  • bevaring vern, vare, vardveitsla
  • bevege røra, flytja, røyva; driva
  • bevegelig rørleg
  • bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang. -s|hemmet
  • bevegelsesfrihet
  • beveggrunn
  • bevendt
  • bever bjor
  • beverte
  • bevertning
  • bevilge løyva
  • bevilgning løyving
  • bevilling løyve
  • bevinget vengd, vengja, fløygd
  • bevirke (et) verka
  • bevis prov; merke
  • bevisbyrde provskyldnad
  • bevise prova
  • beviselig provande, vitne(s)fast
  • bevisforspillelse tap av prov
  • bevisførsel
  • bevisst medviten, vitande; i vit. bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. bevissthet medvit, vit
  • bevisstgjøre gjera medviten
  • bevitne vitna um
  • bevitnelse
  • bevokte vakta (på)
  • bevæpne væpna
  • bevæpning væpning
  • bevågen godvilje
  • bibehold
  • bibeholde fasthalda, halda på
  • bibringe
  • bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
  • bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
  • bidragsplikt
  • bifall samtykke. -e.
  • bihensikt
  • biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
  • bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
  • biland n.
  • bilde bilæte
  • billett (inngangs)setel
  • billig rimeleg. -e
  • billighetserstatning skynsvederlag
  • binæring attåtnæring
  • bisetning undersetning
  • bisette
  • bisettelse
  • bismak keim, snev, svìp, drag
  • bismer bismar
  • bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
  • bister
  • bistå hjelpa, gå til handa
  • bivirkning sideverknad
  • bjelle bjølla
  • blank
  • blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
  • blende
  • blendverk
  • bli verta; verta verande
  • blindhet blindskap, blinda
  • blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
  • blodsutgytelse blodspille
  • blodtørst blodgir
  • blomst blome, blom, blomster
  • blomstre bløma, blomstra
  • blond ljoshærd, -håra
  • blott berre, einast
  • blotte visa, flekkja, snøyda
  • blottet vera utan, vanta
  • blotting
  • blottstille
  • bluferdig sømeleg, bljugsam
  • bluferdighet sømd, blygd
  • blunde
  • blære blemma; bløra; blåsa
  • blæst blåster, vind
  • I bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
  • II bløt blaut; mjuk
  • bløtkokt blautkoka
  • blålig blåvoren, iblå
  • blår stry
  • bo bu
  • bod bud
  • bolig bustad. ta - i festa bu hjå
  • boltre (seg) velta (seg)
  • bopæl bustad
  • bort burt
  • bortfalle falla burt
  • bosetning busetnad
  • bosette busetja
  • bosted bustad
  • brakk
  • brannvesen brandstell
  • brask brask og bram drust og dramb
  • braute
  • bredde bard, breidd
  • bredskuldret
  • bregne burkne
  • brekk brot, innbrot. -e brjota; knekkja. -stang
  • brem rand
  • brems brims (fluga)
  • brett bræde, fjøl, skiva
  • brevveksling brevskifte
  • bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
  • briste bresta, slitna
  • bro bru; klopp
  • brokete
  • brudd brot
  • brukbar brukande
  • bruke bruka, nøyta
  • brunst brund
  • brusk brjosk
  • bryderi møda, bry
  • brygge bryggja
  • bryllup brudlaup, bryllaup
  • bryn brun
  • bryst brjost
  • brødmangel braudløysa, brød-
  • brøk brotne tal
  • brøle
  • bud bod. -skap bodskap
  • bue boge
  • bugne bogna, bøygja seg
  • bukke
  • bukt vik, våg
  • bunn botn. -fall. -løs
  • bunt bundel
  • butt
  • bydel
  • byfogd byfut
  • byge
  • byll
  • bytte byta
  • bær ber
  • bøddel
  • bølge bylgja, båra. -gang
  • bønn bøn
  • bønne baune
  • børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
  • bøtte bytta
  • bøye bøygja, benda
  • bøyle bøygel
  • bånd band
  • båre bår(?), berestol(?)

D

  • daddel m. last, lyte
  • dadle (et) lasta
  • daggry grålysing, dagrenning
  • dale (te) siga, ganga ned
  • damp m. eim. -e (et) eima -skip eimskip -lok eimlok
  • danne skipa; seda. -lse m. skaping, skiping
  • dannet velseda
  • datter dotter
  • deilig ljuv,framifrå
  • dekke tekkja, femna
  • del deild, lùt
  • delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
  • dele (te)
  • deling m.
  • dels stykkjomtil, stundom
  • delstat (einskild)stat
  • delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
  • delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
  • dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
  • demring
  • desslike dilikt
  • dessuaktet endå; like fullt
  • desto di, di meir
  • die søygja, suga, få brjost
  • dike greft, veita
  • dingle
  • disig dim, døkk, skoddut
  • dobbel dubbel, tvifeld. -het tvifelda
  • dog då, endå; men
  • dolk smalkniv, stingarkniv
  • domfellelse
  • domsavsigelse
  • donkraft jekk
  • dorsk dauvleg, ukvik, utidig
  • doven lat, uidig
  • drabelig drjug, svær, storfengd
  • drage drake
  • drakt klædebunad, drøgje
  • dranker drikkar
  • drap dråp
  • dreie svarva; snu
  • dreiebenk svarvestol
  • drektig bær
  • drektighet
  • driftig tiltaksam, freisten, ute um seg
  • driftighet tiltak, framtak
  • drikk drykk
  • dristig vågal (dum-); djerv
  • dristighet vågnad (dumd-); djervskap
  • drue druva
  • dryppe drjupa
  • drysse drysja
  • drøfte dryfta
  • drøy drjug
  • drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
  • drøm draun
  • drøvtygge jorta
  • drøvtygger jortardyr
  • duft
  • dukke dokka
  • dum
  • dumdristig våen
  • dunkel døkk, dim, skum
  • dunst
  • dvele drygja, tvøra
  • dyd dygd. -ig
  • dykke. -r
  • dyktig dugande
  • dyktighet dugleik, tame
  • dybde djupn, dypt
  • dyp djup
  • dyrebeskyttelse dyrevern
  • I. dysse
  • II. dysse
  • dyst
  • dø døy
  • død daude (namnord), daud (lagord)
  • dødelighet døying; døyingstal
  • dødsdom daudedom
  • dødsfall daude, døying, nå(s)fall
  • dølge dylja, løyna
  • dølgsmål dulsmål, løynd
  • dømme døma – dømmekraft dømegåva
  • dømmende dømande d- myndighet domsmakt
  • døpe døypa
  • døsig
  • døv dauv
  • døvhet dauvskap
  • dåd (ei) dåd, gjerning
  • dåp daup
  • dårlig sjuk; duglaus, låk

E

  • ebbe fjøra
  • ed eid.
  • edsvoren eidsvoren
  • edder eiter
  • edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
  • edelsten
  • ederdun ærdun
  • ederfugl
  • edru
  • edruelig
  • egenandel
  • egenhet serlag
  • egenkjærlig
  • egenmektig
  • egennavn sernamn
  • egennyttig
  • egenskap eigenskap, lag, hått
  • egentlig i grunn
  • egenvekt servekt
  • eggeplomme (eggje)gùle
  • eggeskall eggjeskurn
  • eggehvite (eggje)kvite
  • egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
  • egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
  • ei ei ei alene ikkje berre
  • eie eiga
  • eiegod
  • eiendel eignelut
  • eiendom eiga, eigedom
  • eiendommelig
  • eierbeføyelse
  • ekkel fæl, vemleg, ufjelg
  • eksempel døme; fyredøme
  • ekte gifta seg med
  • ektefolk
  • ektefelle make
  • ektefødt
  • ektemann
  • ektepar
  • ekteskap giftemål, giftarmål
  • ekteskapsløfte
  • elendig
  • elendighet elende
  • ellers elles
  • elskov elskhug
  • endelikt endelykt
  • endelse ending
  • endog endå, diheller
  • enebolig einmannsbustad
  • enes semjast
  • enfoldig einfeld
  • engang eingong
  • engstelig ottefull, uroleg
  • engstelse otte, uro, angest
  • enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
  • enhetlig einskapleg, usamansett
  • enhver kvar, ein og kvar
  • enig samd, samtykt. -het semja, samtykke
  • enke ekkja, enkja
  • enkel einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
  • enkeltstående einstaka, einka
  • ensartet av same slag
  • ensformig jamlik
  • ensidig einsida
  • ensom einsam, eismal. -het m. einsemd f., einvera f.
  • enstemmig samrøystes
  • enøyd einøygd, einsynt
  • eplemost eplesaft
  • erfare merka, røyna
  • erfaren røynd, van(d), kunnig
  • erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
  • erholde
  • erhverve vinna, råda seg til
  • erindre minnast, hugsa
  • erindring minne, minne
  • erkjenne sannkjenna
  • erkjenning sannkjenning
  • erklære
  • erklæring fråsegn legeerklæring helseattest
  • ernære føda
  • ernæring
  • erobre (land)vinna, (her)taka
  • erobring hertaking, landvinning
  • erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
  • erstatning vederlag, (skade)bot
  • erts
  • erverv
  • erverve
  • ervervelse
  • eske øskja
  • etse
  • ettergi gjeva etter
  • etterhånden etter kvart
  • etterkomme fylgja, retta seg etter
  • etterlate lata etter, leiva
  • etterlatenskap leiva
  • etterligning likning, herming
  • ettermiddag aftan
  • etternøler
  • etterprøve
  • etterskudd etterskot. -s|vis på etterskot
  • etterslekt etterkomarar
  • etterspørsel etterspurnad
  • etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
  • etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
  • ettertrykk. -elig
  • etterår haust
  • evig æveleg, ævug
  • evighet æva, ævord
  • evne dug, gåva

F

  • fadder
  • fakkel kyndel
  • fallhøyde fall
  • falme blakna, missa liten
  • falskhet fals
  • famle trivla
  • fangst
  • farlig fårleg
  • fart snøggleik; ferd
  • fartøy farkost, farty
  • farvann farvatn, leid
  • farge lit, farge. -stoff
  • fastelavn
  • fasthet fastleik
  • fatning
  • fatte fata, skyna
  • favn famn; fang
  • favne femna, famna
  • favnetak fangtak
  • fedme feitleik, feita, feitt, fìte
  • feide strid, ufred, ota
  • feie sopa
  • feiekost sopling, lime
  • feig rædd, modlaus
  • feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
  • feire høgtida, halda heilag
  • fekte fikta
  • felg hjulring
  • felles sams. -betegnelse samnemning. -skap
  • felt vang, val. -rop. -tog herferd
  • ferdig ferdug, reidug
  • ferdighet dug, dugleik, tame
  • ferge ferja
  • ferniss
  • ferskvann vatn
  • fest høgtid, helg. -lighet
  • fetter
  • fiendtlig fiendsleg
  • fiffig
  • filt felt, tov
  • fin fin, grann
  • fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
  • fingerbøl fingerbjørg
  • fingerspiss fingertupp
  • finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
  • finte
  • fiskegjelle gjelle(?), tokn
  • fiskevær fiskever
  • fjed fet, stig
  • fjern fjerr, avliggjande
  • fjerne taka burt, hava burt
  • fjes
  • fjollete
  • fjær fjør
  • flaggermus skinnvengja
  • flagre flagsa
  • flanke sida
  • flamme loge
  • flau
  • flekke flekkja, flå av
  • flerspråklighet målmangfald
  • flertall fleirtal, mangtal (mål)
  • flertydig mangtydig
  • flertydighet mangtydnad
  • flid trótt
  • flikke bøta på
  • flink
  • flittig tróttug
  • flom flaum
  • flor bløming
  • flott flus, gild, stormannsleg
  • flue fluga
  • flukt røming, flog
  • flykte fly, røma, hava seg undan
  • flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
  • flyktning røming
  • flyt fløda, straum
  • flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
  • flytte flytja
  • fløte fløyta
  • fløyte fløyta
  • fløyten mist, burte
  • flåte flote
  • fnatt
  • fnise knisa
  • fnugg grann
  • fnyse frøsa, frøyna
  • fogd fut, faut
  • follekniv fallekniv
  • forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
  • forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
  • foraktfull vanvyrdsleg
  • foran fyre, framman
  • forandre brigda, brøyta, venda
  • forandring brigde, umbrøyte, umskifte
  • foranledning
  • forargelse
  • forbanne banna, forbanna
  • forbause undra
  • forbauselse undring
  • forbedre betra, bøta, vøla
  • forbedring betring
  • forbehold atterhald
  • forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
  • forbeholden atterhalden
  • forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
  • forberedelse fyrebuing, tilbuing
  • forbi framum
  • forbilde fyredøme
  • forbinde binda, knyta (til)
  • forbindelse samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
  • forbinding sambinding
  • forbli verta verande, standa, haldast
  • forbløffe kvekkja, støkkja
  • forbrenne brenna (upp)
  • forbrenning (upp)brenning
  • forbruk
  • forbruke bruka upp, nøyta ut
  • forbruker
  • forbryte
  • forbrytelse brotsverk, lovbrot
  • forbryter brotsmann
  • forbrytersk brotsleg
  • forbud forbod, bann
  • forbund samband
  • forbundsfelle sambandsfelage
  • forbundsstat sambandsstat
  • forby banna
  • fordampe eima (burt)
  • fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
  • fordelaktig batesam
  • fordele ætla ut – fordeling utætling
  • forderve skjemma
  • fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
  • fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
  • fordømme
  • fordra tola [ò]
  • fordre krevja
  • fordreie
  • fordring krav
  • fordringshaver kravsmann
  • fordrive driva burt
  • fordypning søkk, dokk
  • fordøye melta (maten)
  • fordøyelse matmelting
  • forebringe bera upp, føra fram
  • forebygge
  • forebyggelse
  • foredle arbeida til
  • foredrag fyredrag
  • foregripe fyregripa
  • foregå gå fyre seg, henda
  • forekomme henda, finnast
  • forekomst hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
  • foreldelse forfallstid?
  • foreldet avaldra; forfallen?
  • forelegge
  • forelsket hugteken
  • foreløpig fyrebìls
  • forene sameina
  • forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
  • forening lag, sameining
  • forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
  • forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
  • foreligge liggja fyre, finnast, vera
  • forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
  • forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
  • fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
  • fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
  • fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
  • forerindring
  • foreskrive
  • foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
  • forespørsel fyrespurnad
  • forestille
  • forestilling
  • foreta
  • foretak fyretak, tiltak, tiltøke
  • foretakende tiltak
  • foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
  • forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
  • forevise visa (fram), syna
  • forfall
  • forfalle
  • forfalle koma til nedfalls
  • forfalskning
  • forfatning
  • forfatte
  • forfatter
  • forfekte
  • forfengelig fåfengeleg
  • forfengelighet fåfengd
  • forfinet
  • forflytte flytja på
  • forfra frammantil; å nyo
  • forfremme
  • forfremmelse
  • forfriske
  • forfriskning
  • forfølge elta, sitja etter
  • forfølgelse
  • forføre
  • forføye
  • forføyning millomsbils avgjerd (jus)
  • forgape (seg)
  • forgjeldet skuldbunden
  • forgjengelig kvervande, ryr
  • forgjenger
  • forgjeves fånyttes
  • forglemme gløyma
  • forglemmelse gløyming
  • forglemmegei minneblom
  • forgrening
  • forgripe
  • forgripelse
  • forgude
  • forgylle gylla
  • forgå gå under, gå til grunne, kverva
  • forhale seinka, drygja
  • forhandle tinga
  • forhandling tinging
  • forhatt hata
  • forhekse fjetra, trollbinda
  • forhenværende
  • forherdelse forherding
  • forherlige heidra
  • forhindre hindra, bægja
  • forhindring hinder, hindring, bægje
  • forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
  • forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
  • forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
  • forholdsvis etter måten
  • forhutle
  • forhør avhøyr
  • forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
  • forhøye høgna, auka, høgja
  • forhøyelse auke, høgjing
  • forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
  • forhåpning von
  • forkalke
  • forkalking
  • forkaste neitta, vanda
  • forkastelig
  • forkastning
  • forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
  • forkjøp
  • forkjølelse krimsjuke, krim
  • forkjølt krimsjuk
  • forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
  • forklaring tyding, utreiding, framsegn
  • forkleine
  • forknyttet
  • forkommen
  • forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
  • forkuet (ned)kuva
  • forkullet kolbrend
  • forkynne forkynna
  • forkynnelse forkynning
  • forlag
  • forlange krevja
  • forlangende krav, ynske
  • forlatelse
  • forlate
  • forlede
  • forlegen bljug, hogvar,
  • forlegge reida
  • forlegger bokreidar
  • forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
  • forlik semja, sætt. -elig
  • forlike semja
  • forlise lida skipbrot
  • forloren tapt; falsk
  • forlove trulova – forlovelse truloving
  • forlystelse
  • forløsning løysing, avløysing
  • forløp gang – forløpe ganga, gå
  • forløper
  • forløpning lìtgang
  • forløse løysa
  • forløsning
  • formane
  • formastelig
  • formentlig
  • formelig likefram; formande
  • formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
  • formering auking, øksling
  • formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
  • formilde
  • formildende
  • forminske minska – forminskelse minsking
  • formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
  • formue
  • formynder verja
  • formynderskap verja
  • formørke myrkja
  • formørkelse
  • formørkning
  • formå orka, vinna, mega (må)
  • formål fyremål, tanke, méd
  • fornavn fyrenamn
  • fornedre
  • fornekte neitta
  • fornem høgsett
  • fornemme merka, kjenna. -lse kjensla, tokke
  • fornorske norska (upp)
  • fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
  • fornye nya (upp att), yngja
  • fornyelse (uppatt)nying, yngjing
  • fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
  • fornærmelse krenkjing
  • fornøden turveleg. -het
  • fornøye moroa, gama
  • fornøyelig gaman, hugsam
  • fornøyelse nøgje
  • fornøyd nøgd
  • forordning påbod
  • forover frametter
  • forpeste
  • forplante så, setja; øksla
  • forplantning
  • forpleie røkta, skøyta, stella
  • forplikte
  • forpliktelse
  • forpliktet bunden, skyldig
  • forpurre hindra
  • forrige fyrre
  • forringe
  • forrest fremst
  • forresten
  • forretning drift, gjerd; butikk
  • forrette
  • forrykke
  • forræder
  • forræderi
  • forrædersk
  • forråd tilfang
  • forråde foråda, svika
  • forråtnelse
  • forsakt
  • forsamling samkoma, lyd
  • forsake
  • forse (seg)
  • forseelse mistak; regelbrot, misferd
  • forsendelse sending
  • forsending sending
  • forsett fyreset
  • forsettlig viljande?
  • forside framsida
  • forsikre vissa, tryggja
  • forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
  • forsikringsbetingelser trygdevilkòr
  • forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
  • forsikringsfond trygdefond
  • forsiktig varsam, varleg
  • forsiktighet varsemd
  • forsinke seinka, hefta
  • forsinket vera (for) sein
  • forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
  • forske røkja, granska
  • forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
  • forskjellsbehandle gjera skil på
  • forskjellsbehandling det å gjera skil på
  • forskjellig ulik, ymis
  • forskjønne
  • forskrudd
  • froskrekkelig skræmeleg
  • forskudd forskot
  • forskyve
  • forskyvning
  • forskåne spara, liva
  • forslag framlegg, framkast
  • forslå
  • forsmedelig
  • forsmekte
  • forsmå
  • forsnakke (seg). -else
  • forsone
  • forsonlig
  • forsove seg sovna av
  • forspille spilla, skutla burt
  • forstand vit
  • forstander
  • forstandig vitug
  • forstandighet vit, skyn
  • forstemt ulaga, umølt
  • forstemme
  • forstenet
  • forstening
  • forsterke styrkja, sterkna
  • forsterkning
  • forstoppe
  • forstoppelse tilstopping, obstipasjon
  • forstrekke
  • forstumme tagna
  • forstyrre uroa, skjepla
  • forstyrrelse uroing, skjepling
  • forstørre auka, gjera større
  • forstørrelse auking
  • forstørrelseglass aukeglas, lupa
  • forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
  • forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
  • forståelsesfull skynsam
  • forsvare verja, verna, forsvara
  • forsvarlig
  • forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
  • forsyne
  • forsøk friestnad; røyning
  • forsøke freista, røyna
  • forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
  • forsørge
  • forsørgelse
  • fortape tapa, missa
  • fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
  • fortelle fortelja
  • fortette
  • fortetning
  • fortie tegja med, tegja i hel
  • fortielse iheltegjing
  • fortolke tolka
  • fortolkning tolking
  • fortie
  • fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
  • fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
  • fortjent vera verd
  • fortrinn fyremun. -s|rett
  • forløpende adv. andfares
  • fortolke tolka, tyda, leggja ut
  • fortone
  • fortreffelig gild
  • fortrenge trengja burt
  • fortro tru seg til, segja i trumål
  • fortrolig i trumål; van
  • fortrolighet trumål
  • fortrykt
  • fortrylle trylla
  • fortsatt enno
  • fortsette halda fram, halda på
  • fortsettelse framhald
  • fortvile ørvænast, orvonast. -else ørvæna
  • fortykke
  • fortykkelse tjukning
  • fortære eta upp, tæra upp, øyda
  • fortøye festa, landfesta
  • fortørnet harm, arg
  • forulempe
  • forulemping
  • forulykkes
  • forunderlig underleg
  • forundre undra – forundret undren, åsynt
  • forundring undring, furda
  • forurense ureina
  • forurensing ureining
  • forurette gjera urett
  • forut
  • forutfattet
  • forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
  • forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
  • forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
  • forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja. -ig|bar framviss, trygg. -ig|barhet framvissa, tryggleik
  • forutsigelse spådom; fyresegjing
  • forvalte styra, stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
  • forvandle umskapa; venda
  • forvanske vanska – forvanskning vansking
  • forvare gøyma, vardveita
  • forvaring
  • forvei i f- fyre
  • forveksle taka rangt, taka i miss
  • forvente vona, venta
  • forventning von, venting
  • forverre gjera verre
  • forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
  • forverres versna
  • forvikle fløkja (til/saman)
  • forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
  • forvirre vildra – forvirring vildring
  • forvise visa burt – forvisning burtvising
  • forvisse
  • forvolde valda
  • forvrenge rengja – forvrengning rengjing
  • forynge yngja
  • foryngelse yngjing
  • forårsake valda
  • fotspor spot, fotefar
  • frafallefalla frå; gjeva etter
  • frakt
  • frakjenne
  • fraliste lura frå
  • fram- sjå frem-
  • franskmann fransmann
  • fraråde
  • frasi
  • frastøtende
  • fratrekk
  • fravike vika frå; lata fara. -lse
  • fredelig fredsam
  • fredløs fredlaus, utlæg
  • fregner (pl) freknor
  • freidig djerv, modug
  • frekk
  • frekkhet
  • frembringe avla, verka, skapa
  • frembryte skjota fram
  • fremdeles enno
  • fremelske
  • fremfusende brådlyndt
  • fremgå visa seg
  • fremkalle kalla fram, vekkja
  • fremkommelig
  • fremlegge leggja fram, syna fram
  • fremme fremja, hjelpa fram
  • fremmed framand, ukjend; vitjande
  • fremmedfiendtlighet framandhat
  • fremragende framifrå, utifrå
  • fremsi segja fram, bera upp, lesa
  • fremskritt framstig, framgang
  • fremskynde skunda på
  • fremstille
  • fremtidig komande
  • fremtre
  • fremvise syna fram, visa
  • frigjøre gjera fri, løysa
  • frihet fridom. -s|berøvelse fridomstap
  • frist frest
  • friste freista, røyna; lokka
  • frita
  • fritte fretta, frega
  • frivillig friviljug
  • frodig
  • frokost frukost
  • from
  • fruentimmer
  • frukt alda, frukt
  • fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
  • fruktsommelig
  • fryd
  • frykt ótte, rædsla, age. -e óttast, væra rædd. -e|lig fæl, skræmeleg. -som
  • frøken
  • fråde fròde
  • fråtse
  • fukte væta
  • fuktig rå, råkald; våt. -het m. råme m., ræleik m.; væta f.
  • fullbyrde fullføra
  • fullbyrdelse fullføring
  • fullmakt
  • fullstendig heil
  • funkle glima, glitra
  • fure
  • furet(e)
  • fusentast
  • fyllest. -gjørende fullnøgjeleg
  • fyldig diger
  • fyrig fjørug, kvik
  • fyrtøy eldty
  • fyrverkeri fyrverk
  • fødsel fødsla
  • fødselsdag åremålsdag; fødedag
  • fødselssmerter (pl)
  • følbar merkande
  • føle kjenna
  • følehorn veidehorn
  • følelse kjensla, tokke. -s|løs kald, kjenslelaus; nomen
  • føling (insulin)kjenning
  • føll fyl, fole
  • følsom (kjensle)var, varnæm
  • følsomhet varnæme, varleik
  • førlighet
  • føye skøyta. -lig
  • får saud, fenad

G

  • gal galen; rang
  • gammel gamal, aldra; forn
  • gammeldags
  • gammen gaman
  • gangbar (- mynt) gjeldande
  • ganske heller, tolleg; heilt
  • garve
  • gave gåva
  • gavmild gjevmild, raust
  • gavmildhet gjevmilda, raustleik
  • gavn gagn, bate, nytta
  • gebet råderom
  • geberde
  • geburtsdag fødedag, årmålsdag
  • gedigen rein
  • gehalt dygd
  • gehør øyrelag
  • geistlig kyrkjeleg, andeleg. -het prestestand
  • geledd
  • gemakk kammer
  • gemytt lynde
  • genierklære
  • gesandt sendemann
  • geskjeft sysl(a). -ig annsam, onnug
  • gestalt skapnad, ham
  • gevinst vinning
  • gidde idast, orka
  • gispe geispa, gapa
  • gjeld skuld
  • gjemme gøyma, vardveita, løyna
  • gjemsel gøymsla
  • gjendrive målbinda; andstemna
  • gjenferd attergangar
  • gjenfinne finna att(er)
  • gjenforening samanføring; samkoma
  • gjenfødelse atterfødsla
  • gjenganger attergangar
  • gjengi gjeva att
  • gjengivelse attgjeving
  • gjengjelde løna; hemna
  • gjenkalle kalla att(er), heim
  • gjenkjenne kjenna att(er)
  • gjenklang atterljom
  • gjenkomst atterkoma, heimkoma
  • gjenlyde
  • gjenløse
  • gjenmæle motsvar, motmæle
  • gjennom gjenom
  • gjennomfart gjenomferd
  • gjennomføre fullenda, fullgjera
  • gjennomgå ganga igjenom; fara yver
  • gjennomsiktig gjenomsynleg
  • gjennomsnitt medeltal
  • gjennomsyn
  • gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
  • gjenopprette skipa upp att, laga upp att
  • gjenpart
  • gjensidig innbyrdes, ymsesidug
  • gjenskinn atterskin
  • gjenspeile spegla
  • gjenstand ting, emne
  • gjensyn attersyn
  • gjenstridig strid(al)
  • gjenta taka upp att
  • gjentagelse attupptak
  • gjenvalg attval
  • gjenvei beinveg, snarveg
  • gjenvinne vinna att
  • gjenvinning att(er)vinning
  • gjenværende attverande; millomverande (økon.)
  • gjerrig girug, havekjær. -het girugskap
  • gjesteværelse gjesterom
  • gjestfri gjestmild
  • gjestfrihet gjestmilda
  • gjestgiveri gjestegard
  • gjette gissa, gjeta
  • gjær jester. -e æsa. -ing æsing
  • gjø gøy
  • glassskår glasbrot
  • glatt hål (t.d. is); slett (jamn). -e sletta
  • glemsom gløymsk. -het gløymska
  • glimrende framifrå, utifrå osb.
  • glippe gleppa
  • gnist gneiste
  • gode n. god ting, bate, gagn
  • godhet godleik
  • godmodig godlynd, godsleg
  • godtroende godtruen
  • gold skrinn, turr, naken
  • gradvis smått um senn
  • gran gran el. gròn
  • gremme gremja(st), harma(st)
  • gresse beita
  • gresshoppe eng(je)spretta
  • gresskar
  • grisk hæken, grådug
  • grotte heller, berghola
  • grovhet grovleik; grovord(?)
  • gru fælska. -e fæla(st), kvida(st)
  • grubla gruvla, grunda
  • grundig nøgjen, noggrann, grannsam
  • grunn grunn, botn; tuft
  • grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
  • grønnlig grønleg, igrøn
  • grønnes grønka(st)
  • grådighet hækna, grådugskap
  • gudfryktig
  • gudsbespottelse
  • gullholdig gullkjend
  • gumme gom; tannkjøt
  • gunst velvilje; til g- for til bate for
  • gunstig god, batesam; velviljug
  • gylden gylt
  • gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
  • gysning
  • gåtefull

H

  • habengut n. eign f.
  • haglbyge haglskur
  • hakkemat pylsemat, mor
  • halvårig halvt år gamal
  • halvdel helft
  • halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
  • halvveis halvveges
  • handelsplass kaupmannssæte
  • handlemåte framferd
  • handling gjerd, gjerning; framgang(?)
  • hanefjed haneskrev
  • hang tilhug, vane
  • hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
  • hare hare, here, jase
  • hareskår hareskard, haremunn
  • harmfull harm
  • harnisk herklædnad, brynja
  • has få h- på
  • haspe hespa
  • hassel hasl
  • hast.
  • haste.
  • hastig snøgg.
  • hastighet snøggleik, flog, renn
  • hat hat. -efull hatig. -sk hatsam, fiendsleg
  • ha ha(va), eiga, sitja med
  • havesyk gjerug, (havekjær?)
  • havn hamn. -e hamna, taka land
  • hedensk heiden
  • hedersbevisning heider
  • heftelse hefte
  • heftig kvass, strid, vill, ofsen. -het kvassleik, villskap, ofse
  • heks trollkjerring, gyger -ekunst trollkunst, galder
  • helbred helsa, heilbrigd
  • helbrede lækja, heilbrigda
  • helbredelse lækjing, helsebot
  • heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
  • helgen heilagleik, heilagmenne
  • helhet heilskap helhetlig heilsleg
  • hellig heilag. -brøde helgarbrot. -dag helg, helgdag. -dom heilagdom. -e helga, vigja. -het heilagskap. -holde halda heilag, høgtida. -holdelse heilaghald
  • helligtrekongersdag trettandedag
  • helskinnet
  • hemmelig løynleg, løynd, duld, huld. -het løynd, løyndom. -hetsfull løynsam, dulram
  • hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
  • hemsko
  • henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
  • hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
  • henfalle gjeva seg (til)
  • henføre
  • hengiven trufast, godhuga, huga til
  • hengivenhet godhug, tilhug
  • henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
  • henholde seg til halda seg til, stydja seg til
  • henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
  • henhøre
  • henimot fram mot, nærved
  • henlegge (- en sak) leggja burt
  • henrette avretta
  • henrykke
  • henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
  • hensikt fyremål, mål, meining
  • hensiktsmessig tenleg, lagleg
  • henspille leika (innpå)
  • hensvinne kverva, siga av
  • hensyn umsyn, varsemd
  • hensynsløs hard, vyrdlaus
  • hentyde ymta
  • henvende seg venda seg
  • henvendelse spurnad; brev
  • henvise visa til – henvisning tilvising
  • herberge herbyrge, gjestehus
  • herkomst' ætt, upphav
  • herlig
  • herred herad
  • herskap
  • herske råda
  • herskesyk
  • hertug hertog
  • hes hås
  • heseblesende andsloppen
  • heslig stygg, fæl
  • heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
  • hevelse trote (ò); æsing
  • hevngjerrig hemnfus
  • hete hete, hìte
  • higen trå
  • hilse helsa
  • hilsen helsing
  • himmelfart him(m)elferd
  • himmelsk
  • hinder hinder, bægje
  • hingst hest, gradhest
  • hinsides
  • hisse eggja, øsa
  • hissig uppeggja, uppøst, heit
  • hitte hitta, finna
  • hittebarn funne barn
  • hittegods funne gods
  • hjelpemiddel (hjelpe)råd
  • hjemmel heimel
  • hjemreise heimferd
  • hjemsøke heimsøkja
  • hjerne heile
  • hjernerystelse heileskaking
  • hjerneskalle
  • hjerte hjarta
  • hjertelig hjarteleg, hjartans
  • hjørneskap kråskåp
  • hodepine hovudverk
  • hofte mjødm, hoft
  • hogg- sjå hugg-
  • holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
  • holdepunkt stød
  • holdig (alkohol-, jern-) kjend
  • holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
  • hopevis i hopetal
  • hos hjå, ihjå
  • hovedbygning stovehus, lån
  • hovedsakelig mest
  • hoven
  • hovmod ovmod
  • huggorm hoggorm
  • huggeblokk hoggstabbe
  • hugst hogster
  • hukommelse minne, hugs
  • hukommelsestap minnetap
  • hul hòl
  • humleranke humlestylk
  • hummer hum(m)ar
  • hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
  • hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. -het snarleik osb.
  • husandakt husbøn
  • huse hysa, hava i hus
  • husgeråd
  • husholder. -erske.
  • husholdning hushald
  • huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
  • husleie husleiga
  • husly husvære, husrom
  • husstand huslag
  • hustru kona, husmo(de)r
  • hva kva
  • hval kval. -ross ro(s?)smål
  • hvalp kvelp
  • hvass kvass, skarp, beitt
  • hvem hven
  • hver kvar
  • hverdag kvardag, syknedag
  • hvetebrødsdager
  • hverv
  • hvirvel kvervel. -vind vindkvervel
  • hvis dersom, um, erso
  • hviske kviskra
  • hvitting kviting
  • hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
  • hvordan korlei(de)s
  • hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
  • hvorvidt kor mykje, um
  • hykle. -ri. -rsk
  • hyppig tid, stendig, tidgjengd
  • hyre leiga
  • hyrde hyrding, gjætar
  • hyssing snøre
  • høflig ærug
  • høy høg
  • høyaktet høgvyrd
  • høyde høgd
  • Høyesterett Høgsteretten
  • høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
  • høyne høgna; setja høre, lyfta
  • høyrøstet høgmælt
  • høytid høgtid. -lig
  • høyravende
  • høyst sers
  • høyvann flod
  • høyverdig
  • hørsel
  • høvding hovding
  • høvle hyvla. -jern hyvel(s)tonn
  • hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad. -e hæda, spotta, spea, svivyrda
  • hånd hand el. hond
  • hånd(e)vending
  • håndfull neve
  • håndgemeng
  • håndgripelig
  • håndheve halda ved lag, hævda
  • håndkle handklæde
  • håndsrekning hjelp
  • håndtere handsama
  • håndtverk handverk
  • hånlig
  • håp von. -e vona. -efull. -løs vonlaus. -løshet vonløysa

I

  • iaktta. -gelse
  • iblant imillom; stundom, då og då
  • ifølge etter
  • iføre (seg) fara i, taka på seg
  • igjen att(er)
  • istapp jøkul
  • ild eld. -brann brand, lauseld
  • ile hasta, skunda seg, renna til
  • ilikemåte like eins, (atter) det same
  • imidlertid medan; endå, like vel
  • imøtekomme koma til møtes med
  • innad
  • innadrettet
  • innbefatte gjelda; femna, taka i seg
  • innberette melda inn
  • innbetale svara (ut)
  • innbille setja på trui
  • innbilling synkverving, hildring
  • innbilsk sjølvgod
  • innbo
  • innbringe gjeva av seg, løna
  • innbrudd innbrot
  • innbydelse innbjoding
  • innbygger innbyggjar
  • innbyrdes innbyrdes, seg imillom
  • inndele
  • inndeling
  • innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
  • inneslutte kringsetja
  • innesperre stengja inne
  • innestå
  • innfatning
  • innfinne seg koma, møta (på staden)
  • innflytelse innverknad, påverknad
  • innfri løysa
  • innfødt
  • innførsel innførsla
  • inngå gjera, semja(st), samtykkja
  • inngyte
  • innhegne
  • innhente henta (inn); nå att(er)
  • innhylle sveipa inn
  • innkalle halla inn, stemna
  • innlate (seg)
  • innlede byrja
  • innlemme
  • innpass
  • innpode
  • innrette
  • innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
  • innse skyna, skilja
  • innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
  • innsikt kunnskap, skyn
  • innsjø vatn, tjørn
  • innskjerpe. -lse
  • innskrenke avgrensa
  • innskyte leggja til. -lse
  • innsmigre (seg)
  • innstendig
  • innstifte
  • innstilling tilråding
  • innta taka(?)
  • inntog
  • innrykk
  • inntre stiga inn
  • inntreffe koma, bera åt
  • innvende leggja imot
  • innvending
  • innvikle
  • innvilge løyva
  • innvoll
  • innvortes innvendes, innvertes
  • innøve
  • innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
  • interessant forvitneleg, merkjeleg
  • intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
  • islett veft
  • istandsettelse vedgjerd
  • istemme
  • i stykker (i) sund(er)
  • især serleg
  • ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
  • ivaretakelse tryggjing
  • iver
  • iverksette
  • ivre
  • ivrig
  • iøynefallende

J

  • jakt jakt, jaging, veiding
  • jammer
  • jamre
  • jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
  • jemtlending jamte (frå Jamtland)
  • jernbeslag jarnskoning
  • jerntøy jarnfang, jarnsmide
  • jerv jarv
  • jevn jamn
  • jevnbyrdig
  • jevnlig jamt
  • jomfru møy
  • jordrotte vond
  • jul jol
  • jærtegn jartegn

K

  • kaffe kaffi
  • kahytt veng, lyfting(?)
  • kai bryggja
  • kaldblodig
  • kalfatre kalfatra, tetta
  • kalve kalva, kjelva
  • kam kamb
  • kampdyktig stridsfør
  • kampplass slagvoll
  • kane skjotslede, karmslede
  • kanskje kann henda
  • kantre kvelva, velta
  • kapp om kapp i kapp
  • kappe (et)
  • kar kjer, kjerald
  • karrig
  • kassebeholdning kassesum
  • kastevind vindkast
  • keiser keisar
  • kikhoste kikjehoste
  • kikkert kikarglas
  • kilde kjelda
  • kile kita (ì)
  • kilen kital
  • kime tima, klykkja
  • kimse
  • kirke kyrkja
  • kirkeverge kyrkjeverja
  • kjed keid, leid
  • kjede seg
  • kjedelig keidsam
  • kjemme kjemba
  • kjennelse orskurd (jus)
  • kjennemerke merke
  • kjensgjerning (?)
  • kjernemelk saup
  • kjeve kjake
  • kjæreste kjærast
  • kjærlighet kjærleik
  • kjærtegn
  • kjøkken kjøk. -utstyr kjøksgogn(?)
  • kjøter
  • klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
  • klammeri
  • klarhet klårleik
  • klebe klistra, festa
  • klebrig klistrut
  • klekkelig
  • I. klemme knipa
  • II. klemme klemba, trykkja
  • klippfisk
  • I. klippe berg, nut; skjer
  • II. klippe klyppa
  • klippevegg bergvegg
  • klirre
  • klistre
  • klode klote
  • klossete
  • klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
  • klov klauv
  • klyver stagsegl, framsegl
  • klær klæde
  • kløft kluft, klyft
  • kløver
  • knappenål knappnål
  • kneise
  • knekke knekkja, brjota
  • knele
  • knesette
  • knep
  • knippe
  • knitre spraka
  • knudret(e)
  • knytte knyta
  • kobbel
  • kobber kòpar
  • kople binda i hop, beita, kopla
  • kofte kufta
  • koie
  • kolbe
  • koldbrann kaldbrand
  • koldtbord
  • kongevei kongsveg
  • kornmangel kornløysa
  • korrekt rett, ~. -het rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
  • kors kross. -e krossa, setja kross på. -feste krossfesta
  • kort stutt. -e stytta. -fattet stutt, fåmælt. -het. -varig stutt(varande; ryr
  • kostbar dyr
  • krampe. -trekning
  • kredittverdig svaringsfør, solvent
  • krenge
  • krenke krenkja. -lse
  • kresen kræsen
  • krets krins. -e.
  • kretsløp kringlaup
  • krigserklering stridbod
  • kro
  • krum bogen, bøygd. -me bøygja
  • kruse
  • krusning
  • krybbe krubba
  • krympe kreppa
  • krypskytter
  • kryss
  • krysning
  • krykke
  • kryste
  • krølle
  • krøpling krypling
  • kuhale kurova
  • kullkaste kollkasta
  • kun berre, einast
  • kunstnerisk kunstnarleg
  • kusk køyresvein
  • kullseile kollsigla
  • kumme
  • kummerlig
  • kurv korg
  • kvad kvæde, song
  • kval pinsla, pina
  • kvalm
  • kvast
  • kveg fe
  • kvele kjøva, kvæva
  • kveste meida, såra
  • kvidder kvitring, kvitter
  • kvinnemenneske kvinnfolk
  • kvittere segja kvitt
  • kylling kykling, kjukling
  • kyndig kunnig
  • kysk svein (gut), møy (vækja)
  • kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
  • kyst strandsida, havsida
  • kålorm kålmakk
  • kår
  • kåre kòra, velja
  • kåt kåt. -het kåtskap, kjæta

L

  • laber spak.
  • ladested ladstad
  • lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
  • lam n ~.
  • lam n lamb n (zoo).
  • lamme lemba (få lamb).
  • lamme lama (gjera lam).
  • lammelse m laming f.
  • landeveg m landsveg m.
  • landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
  • landsforvisning landlysing, utlegd
  • langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
  • landskap land, lende
  • langs adv. langs etter, med
  • langsom sein.
  • langvarig langdrjug.
  • last ~, ladning, farm.
  • late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
  • latter m lått m.
  • laug (handverks)lag
  • lav låg
  • lavalder m lagalder m (jur.).
  • lavtliggende låg(lendt)
  • led leid (skips-)
  • ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
  • ledelse leiding; styring, førarskap.
  • leder m leidar, førar m.
  • ledig
  • ledsage fylgja
  • ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
  • lege lækjar
  • legeme likam
  • legemsbeskadigelse likamsskade
  • legning
  • I. leie (hyre) leiga
  • II. leie (føre) leida
  • leilighet m husvære n; høve n.
  • leirtøy leirvaror, leirty
  • lek (~ og lærd) ~.
  • lekkerbisken krås f.
  • lemfeldig linnferdig.
  • lemleste (et) skamslå.
  • lengsel m lengt m., lengting f.
  • lesbar leseleg, lesande, tydeleg
  • leskedrikk m svaldrykk m.
  • lettelse m lette m.
  • lettsaltet linnsalta (lite salta).
  • levetid livstid, dagar (i hans -)
  • levnet n liv n, livnad m.
  • levnetsmidler pl. føda, matvaror
  • levning m leivning m, leivd f.
  • lidelse m liding f.
  • lidenskap m ofse m. -lig.
  • liflig ljuv, gild.
  • lignelse likning.
  • ligning likning.
  • likefrem adv. beint fram
  • likegyldig likesæl. -het likesæla
  • likeledes like eins, sameleis
  • likemann like, jamning
  • likesidet jamsida.
  • likesinnet samlyndt.
  • likestilling jamstelling f.
  • likestrøm m likestraum m.
  • likeså like eins, sameleis
  • likevekt mf jamvekt f.
  • likhet m likskap m. i l- med til liks med.
  • linning m lining f.
  • liv n ~. -ets vann livsens vatn
  • livredding mf livberging f.
  • lodde mæla med lod; lùta ut
  • lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
  • logre
  • lovbestemt lovfest
  • lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
  • lumsk
  • lungebetennelse lungebrùne, -brand
  • lutre skira, reinsa.
  • lutter adv. skir
  • lydighet lyding, lydnad
  • lys n ljos n; - levende livs livande.
  • lysne (et) ljosna (a).
  • lysrør ljosrøyr
  • lysstoffrør ljosrøyr
  • I. løfte (et) lyfta (lyfte).
  • II. løfte n lovnad m.
  • I. lønn mf (pengar) løn f.
  • II. lønn m (tre) løn m.
  • III. lønn (i sms) løynd f.
  • løpebane skeid n.
  • løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
  • løpsk styrlaus, laus
  • løgner ljugar
  • lørdag laurdag
  • løsaktig
  • løsgjenger
  • løslate lata laus, løysa, sleppa
  • løslatelse lauslating
  • løsne løysa, losna
  • løsning løysing
  • løsrive riva laus, gjera fri
  • løsrivelse frigjering
  • løsøre lausøyre
  • løype løyper m.
  • lår lær
  • låse læsa, stengja

M

  • makker
  • maktesløs
  • maktpåliggende
  • maktspråk n maktord n.
  • male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
  • man f mòn (el. mån) f, faks n.
  • mandag måndag
  • mandig karsleg.
  • manet mf manneta, gopla f.
  • mangesidig mangsidig.
  • mangel skort, vant m.
  • mangle vanta, skorta (på).
  • mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
  • mannbar manntøk, giftande
  • mannskap
  • mangfoldig mangfelt
  • mangelfull vantande
  • I. marg m (i bok) ~, jar m.
  • II. marg m (i bein) merg f.
  • marked marknad
  • masovn smelteomn
  • masse mengd
  • medbragt fórn, eigen (t.d. mat)
  • meddele melda, vitra
  • medfølelse medkjensla
  • medgift
  • medhold
  • medlem lem, lagslem, lagsmann
  • medlidenhet medynk, miskunn
  • medliden medynksam, miskunnsam
  • medtatt sliten
  • medvirkning medverknad, hjelp
  • megen mykjen, stor
  • megle mekla
  • meieri mjølkebruk
  • melding ~, vitring
  • melkevei vetterbraut, stjernebraut
  • menge mengja
  • menig
  • menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
  • menighetsråd sokneråd
  • menneskehet menneskja, manneætt
  • menneskeslekt
  • merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
  • mesling krægda, krilla
  • messing massing
  • mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
  • midd (dyr) mit
  • middel råd; midel
  • middelalder millomalder
  • middelbar umveges
  • Middelhavet Midhavet, Millomhavet
  • middelmådig medels
  • middeltall medeltal
  • middelvei
  • midlertidig millombils, fyrebils.
  • midsommer midsumar, høgsumar
  • midtveis midveges
  • mildhet milda, mildskap
  • minneverdig minneverd
  • misbillige mislika
  • misdanne (et) vanskapa (a)
  • misforhold mishøve
  • misfornøyd misnøgd
  • misforståelse mistak, mistyding
  • misfoster vanskapnad
  • mishandle skamfara, fara ille med
  • misligheter pl.
  • mislighold
  • mislykkes
  • mistanke
  • mistenkelig
  • mistenksom
  • mistillit m mistru f.
  • misunnelse m ovund f.
  • moden mogen.
  • morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
  • motbydelig
  • motløs modlaus, hugfallen
  • motsatt
  • motsigelse motlegg, motmæle
  • motstå standa imot, møta
  • motsetning
  • motstrebende motviljug
  • mulig mogeleg, råd. -het m høve n, utveg m
  • munnhell
  • munter
  • muntlig munnleg.
  • mygg (dyr) m my n.
  • myndighet m styre(s)makt f, mynd n.
  • mynt-enhet m mynteining f. -preg n myntstempel n
  • møll mòl
  • mølle mylna, kvern
  • møller mylnar, malar
  • møllestein mylnestein, kvern
  • mønster mynster
  • mør møyr
  • mørke myrker
  • mørkeblå myrkblå
  • mørkne myrkna, skumast
  • måtehold
  • måpe
  • måteholden
  • måle mæla
  • måned månad. -lig månadviss, kvar månad

N

  • nabo granne
  • nabolag grannelag, grend
  • naboskap grendskap
  • nag agg
  • namsmann nåmsmann
  • naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
  • naturlighet einfelda
  • naturligvis som ventande er, må vita
  • navn namn
  • navnetrekk namneskrift, -merke
  • navngi nemna, kalla
  • nedarvet
  • nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
  • nedbør nedburd
  • neddysse stilla av
  • nedkomst
  • nedlate (seg)
  • nedlatende
  • nedlegge leggja ned
  • nedrig låk.
  • nedskrive skriva upp
  • nedstamme hava upphav, ætta på
  • nedsettende svertande
  • nedstemt
  • nedtegne skriva ned, bokføra
  • nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. – nedtrykthet mismod, hugsott
  • nedverdige nedra, skjemma
  • negl nagl (negler).
  • neie nigja
  • nekte neitta
  • nektelse neitting
  • nem (lærenem) næm.
  • nese nòs (pl. naser), nasa
  • nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
  • nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
  • nestformann varaformann
  • nettopp just
  • nevenyttig
  • nevnelse nemning
  • nidkjær ihuga, streng
  • nippe nypa (nyp, naup, nope)
  • no(g)enlunde nokorle(id)es
  • no(g)ensinne
  • no(g)ensteds nokonstad
  • nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
  • nordisk norderlendsk
  • nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
  • nordlys nordlyse
  • nordvest ~, utnord
  • Norge Noreg.
  • ny ~. i ny og ne i ny og near.
  • nyankomne nye
  • nydelig
  • nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
  • nyhetsblad meldingsblad
  • nysgjerrig nyfiken, forviten
  • nysgjerrighet nyfikna
  • nytelse njoting
  • nyttår nyår, nytt år
  • nytte nytta
  • nærbeslektet nærskyld
  • nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
  • næringsdrivande selvstendig -
  • næringsmiddel føda
  • næringsvei fødeveg
  • nærme (seg) koma nærare, nærast
  • nærværende
  • nødertørft naudturft
  • nødshandling
  • nødtvungen nøydd
  • nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
  • nødverge naudverja
  • nøkkel lykel, nykel
  • I. nøste nysta (mt. nysto)
  • II. nøste nysta
  • nøttebrun natebrun
  • nøtteskal nateskurn, -skal
  • nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
  • nøyeregnende nøgjen
  • nøysom. nøysomhet
  • nøle drygja, dvelja
  • nå no. nå og da då og då

O

  • offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
  • også òg
  • old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
  • oldtid forntid, fornalder
  • oldtidsminne fornalderminne
  • om kull i koll.
  • omarbeide
  • omberamme flytja
  • umbestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs
  • ombudsmann umbodsmann
  • ombord
  • omdanne
  • omegn m umland n.
  • omfang n.
  • omfavne -lse
  • omfatte femna.
  • omgi standa umkring, kringsetja
  • omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
  • omgjøre
  • omgjengelig
  • omgå
  • omgås
  • omhu
  • omhyggelig
  • omkomme
  • omkostning m kostnad m.
  • omkved
  • omlyd ljodbrigde
  • omløp
  • omme ute
  • omriss avrit
  • omsetning mf umsetnad m.
  • omsetting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
  • omsorg umsut
  • omstendelig
  • omstendighet m umstende n.
  • omstøte
  • omsvøp
  • omtrent på lag, um lag.
  • omtvistet
  • ond vond
  • onkel m farbror, morbror m.
  • opparbeide
  • oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
  • oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
  • oppbrakt uppøst.
  • oppbrudd n avferd f.
  • oppbud
  • oppbyggelse
  • oppdage finna, koma på
  • oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
  • oppdragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
  • oppdrive få tak i.
  • oppfarende brådlyndt
  • oppfatte skyna (a).
  • oppfordre moda upp, beda
  • oppfordring mf uppmoding f
  • oppførsel framferd
  • oppgang
  • oppgave m uppgåva, fyrelòga f.
  • oppgi nemna, gjera greide fo
  • oppgjør avrekning
  • opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
  • oppheve avskipa, attra, gjera ugild
  • opphevelse
  • opphisse øsa upp
  • opphold n upphald n
  • oppholde halda uppe; seinka; halda til
  • oppholdssted n tilhelde n
  • oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
  • oppholdsvær
  • opphøye . -lse
  • opphør upphald, ende
  • oppklaring
  • oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
  • opplevelse m røyning, røynsla f.
  • oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
  • oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
  • oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
  • oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
  • oppnåelse m vinning f.
  • opprette (et) skipa (a), laga (a).
  • oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
  • opprinnelig upphavleg.
  • opprinnelse m upphav n.
  • opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
  • oppriktig sann, ærleg, truverdug
  • opprømt
  • opprør
  • oppsigelse
  • oppsikt
  • oppskjørtet
  • oppslutning
  • oppspore
  • oppstå
  • oppstandelse uppstoda
  • oppsyn tilsyn
  • opptegne
  • opptog
  • opptre (på teater) spela.
  • opptrinn
  • oppvakt
  • oppvarte
  • oppvigle -ri
  • oppvise syna fram
  • ord n ~. ta til orde taka til ords.
  • orden m ordning f.
  • ordforråd n ordfang n.
  • ordgyter
  • ordlyd n lyding f.
  • ordrett ordgrann
  • ordspråk ordtak, ordtøke
  • ovenfor ovan(for)
  • overalt allstad(en).
  • overanstrenge (seg). -anstrengelse m.
  • overbefolket yverfolka.
  • overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
  • overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
  • overbevise
  • overblikk yversyn
  • overbringe
  • overbærelse tolmod
  • overdra
  • overdragelse m yverføring f
  • overdrive
  • overdådig
  • overenkomst semja, avtala
  • overensstemmende samstavande.
  • overfalle taka på
  • overfladisk yverflate-; grunn.
  • overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
  • overflod
  • overflødig meir enn nog, tarvlaus
  • overfor andsynes
  • overfølsom ovvar(næm) –
  • overfølsomhet ovvarnæme.
  • over-gå sigra, koma yver, slå
  • over-gi -velse
  • over-hand
  • over-hale
  • over-haling
  • over-hengende trugande
  • over-hode
  • over-holde (regel, frest) halda
  • over-høre
  • over-ilet
  • over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
  • over-legen. -legenhet m.
  • over-leggg n.
  • over-levende m.
  • over-løper m
  • over-mål yvermål
  • over-manne
  • over-mot ovmod
  • over-natte
  • over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa
  • over-raskelse m.
  • over-rekke. -rekkelse m
  • over-rumple koma på brådt på
  • over-se sjå yver; sleppa auga av
  • over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
  • over-settelse m umsetjing f
  • over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
  • over-sjøisk yversjøs
  • over-skudd
  • over-skyet skya
  • over-slag
  • over-stadig
  • over-strømmende.
  • over-svømme fløyma. -svømmelse m
  • over-tale
  • over-tallig.
  • over-tre. -redelse m.
  • over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen
  • over-tyde
  • over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende yvervættes
  • over-velde
  • over-vurdera vyrda for høgt
  • over-være vera til stadar
  • over-øse

P

  • Palatinerhøyden Palatinhøgdi
  • pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
  • passe høva
  • pattebarn sogbarn
  • pattedyr sogdyr
  • pause kvild, upphald
  • peile meda, mæla
  • pengemangel pengeløysa
  • person m ~.
  • personale
  • personlig personleg; sjølv.
  • personlighet karakter, personlegdom
  • pilgrimsled pilgrimsveg
  • pille pilka
  • pinnsvin bustigul
  • pinse mf pins(tid), kvitsunn.
  • pisk svipa
  • pirre
  • plage plåga
  • plaske
  • plaster plåster
  • pleie røkta, sjå til
  • pleiebarn fosterbarn
  • plikt skyldnad, byrd
  • pliktig skyldug, bunden
  • pludre
  • plutselig brådt, uventa.
  • plyndre plundra, ræna, rana, herja
  • pode
  • podning
  • pomp - og prakt drust og dramb.
  • pose m pòse m.
  • Postvesenet Poststellet.
  • prakt dramb pomp og p- drust og dramb. -full
  • praie
  • pram pråm
  • prange
  • prelle spretta
  • prisverdig rosande
  • prippen
  • prise rosa, lova, prisa
  • proppe stappa
  • pruste
  • pryle dengja
  • preg merke
  • prektig drusteleg
  • prøve prøva, freista, røyna
  • prøvelse røyning, tyngsla
  • prøvestykke
  • putevar putever, -vær
  • punktlig
  • purre
  • puste
  • pæl påle, staur
  • pælev. påla
  • pølse korv, pylsa
  • påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
  • påby
  • pådra seg draga på seg
  • påfallende
  • påføre valda, gjera
  • påfunn påfynster
  • pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
  • pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
  • påholden
  • påhør
  • påkalle
  • påkjenning pårøyning, tyngsla
  • pålegg ålag; suvl
  • pålegge
  • pålitelig
  • påpasselig
  • påpeke
  • pårørende
  • påse sjå til, syta for
  • påskjønne
  • påstå hævda, standa på
  • påtale påtala. påtalemyndighet påtalemakt
  • påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
  • påtatt tilgjord
  • påtrengende nærsøken

R

  • radbrekke
  • rakke
  • I. ramme mf råma f.
  • II. ramme (et) råka (a).
  • ran n rån (el. ran) n.
  • rane (et) råna (el. rana) (a).
  • rank rak
  • ranke
  • ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
  • ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
  • rask snøgg, rad, skjot
  • rasle
  • rast kvild
  • rastløs
  • ravn ramn
  • redd rædd (el. redd).
  • redde berga, frelsa
Henta frå «https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-høgnorsk_ordlista&oldid=4114»