Skilnad mellom versjonar av «Norskdansk-høgnorsk ordlista»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
(A, B, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, R, S, T, U, V, Y, Å)
Line 1: Line 1:
[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].
{{_bokstavrad_}}
=== A ===
=== A ===
*'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}
*'''abbor''' åbor(re), tryta
*'''abild''' apal(d)
*'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman
*'''adamseple''' barkeknut, barkekyle
*'''adferd''' framferd, åtferd
*'''adferdsforstyrrelse'''
*'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
*'''adgangskort''' inngangskort
*'''adlyde''' lyda, lita
*'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak
*'''adskille''' skilja (åt)
*'''adskillelse''' (åt)skilnad
*'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt
*'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
*'''advare''' åtvara
*'''advare''' åtvara
*'''advarsel''' åtvaring;
*'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa
*'''aktsom'''
*'''aftenbønn''' kveldsbøn
*'''aktsomhet'''
*'''aftenrøde''' kveldsròde
*'''allerede''' alt
*'''aftne''' kvelda, kveldast
*'''anbefale''' råda til
*'''I. aksel''' oksl, herd
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding
*'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås
*'''anbetro'''
*'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}
*'''anbringe'''
*'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
*'''anbringelse'''
*'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme
*'''anbud''' tilbod
*'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull*'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd
*'''anbyder'''
*'''aktsom''' aktsam; varsam
*'''andakt''' bønestund
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd
*'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila
*'''albue''' olboge
*'''aldeles''' heilt, radt, reint
*'''aldrende''' aldrug, tilkomen
*'''alen''' aln
*'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast
*'''alkoholholdig''' alkoholkjend
*'''allehånde''' {{adj}} allslags
*'''allerede''' alt, longo
*'''allesteds''' allstad, alle stader
*'''allfarvei''' ålmannveg
*'''allikevel''' like vel, endå, lel
*'''allmenn''' ålmenn
*'''allmennhet''' ålmenta
*'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele
*'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile
*'''allmisse''' sælegåva, olmosa
*'''allmue''' ålmuge, folk
*'''alltid''' stødt, jamt
*'''altan''' utsval
*'''altetende''' ålæt, åleten, urugg
*'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
*'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg
*'''alvorlig''' ålvorsam
*'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg
*'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
*'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
*'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev
*'''anbetro''' fortru
*'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av
*'''anbringelse''' {{k|m}}
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod
*'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)
*'''anbudsfrist''' tilbodsfrest
*'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar
*'''anbudsinnbydelse'''
*'''anbudskonkurranse'''
*'''anbyder''' tilbjodar
*'''andakt''' {{k|m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund
*'''andaktsbok''' bønebok
*'''andaktsbok''' bønebok
*'''andektig'''
*'''andektig''' gaumsam, høgtidsam
*'''andel''' lùt, part, del
*'''andel''' lùt, part, del
*'''andelsbedrift'''
*'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk
*'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
*'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
*'''andra''' søkja
*'''andra''' søkja
*'''andragende''' søknad
*'''andragende''' søknad
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka
*'''andrik''' stegg
*'''anerkjennelse''' godkjenning
*'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje
*'''anfall''' åtak
*'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod
*'''anfalle'''
*'''aner''' pl. forfeder
*'''anfekte'''
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla
*'''anfektelse''' ev, tvil(stanke), samvitsagg
*'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider
*'''anføre'''
*'''anfall''' åtak, rid
*'''anfører''' (her)førar
*'''anfalle''' taka på
*'''anførsel''' herming
*'''anfekte''' (et) røyna, søkja på
*'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg
*'''anføre''' (te) leida
*'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}
*'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn
*'''anførselstegn''' hermeteikn
*'''anførselstegn''' hermeteikn
*'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
*'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
*'''angiveri''' {{k|n}} tysting
*'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at
*'''angrep''' åtak
*'''angrep''' åtak
*'''angripe''' taka på
*'''angrepskrig''' åtakskrig
*'''angriper''' åtakar
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna
*'''angå''' koma ved, gjelda
*'''angriper''' {{k|m}} åtakar
*'''angående'''
*'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk
*'''anhang'''
*'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg
*'''angående''' når det gjeld, um
*'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg
*'''anheng'''
*'''anheng'''
*'''anholde''' setja fast
*'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja
*'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd
*'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg
*'''anklage''' saka, skulda
*'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding
*'''anklager''' klagar
*'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo
*'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn
*'''anlegg''' givnad;  
*'''anlegg''' givnad; bygg
*'''anlegge''' ''anlegge skjegg'' = spara til skjegg
*'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving
*'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg
*'''anlegger'''
*'''anlegger'''
*'''anliggende''' sak
*'''anleggsmaskin''' byggmaskin
*'''anløp''' landing
*'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne
*'''anløpe''' koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda
*'''anløp''' landing, stopp, stogg
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
*'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi
*'''anmasse'''
*'''anmasse''' (seg) leggja under seg
*'''anmasselse''' ovmod
*'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod
*'''anmassende''' ovmodig
*'''anmassende''' ovmodig
*'''anmelde''' melda
*'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)
*'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding
*'''anmerke''' merkja
*'''anmerke''' merkja
*'''anmerkning''' merknad
*'''anmerkning''' merknad
*'''anmode''' beda, spyrja
*'''anmode''' beda, spyrja
*'''anmodning'''
*'''anmodning''' fyrespurnad
*'''anordne'''
*'''annamme''' (et) taka i mot
*'''anordning'''
*'''annerledes''' onnorleîs/-leides
*'''anretning'''
*'''annonse''' lysing
*'''anrette'''
*'''anordne''' skipa til
*'''anrop''' rop
*'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad
*'''anrope'''
*'''anprise''' (te) råda til
*'''anretning''' {{k|m}} tilreiding
*'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
*'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing
*'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
*'''ansats'''
*'''ansats'''
*'''anse'''
*'''ansatt''' tilsett, medarbeidar
*'''ansette''' setja til
*'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt
*'''anseelig'''
*'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til
*'''ansettelse''' tilsetjing
*'''ansiennitet''' tenestalder
*'''ansig'''
*'''ansig'''
*'''ansikt''' andlit
*'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse
*'''anskaffe'''
*'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag
*'''anskaffelse'''
*'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda
*'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
*'''anskrevet'''
*'''anskrevet'''
*'''anskuelig''' (å)skodande
*'''anskuelig''' (å)skodande
*'''anskueliggjøre'''
*'''anskueliggjøre'''
*'''anslag'''
*'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke
*'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling
*'''anslagsvis''' um lag
*'''anspenne'''
*'''anspenne'''
*'''anspore'''
*'''anspore''' (et) eggja, støra
*'''anstalt'''
*'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon
*'''anstand'''
*'''anstand'''
*'''anstendig'''
*'''anstendig''' sømeleg
*'''anstendighet'''
*'''anstendighet''' sømd
*'''anstifte'''
*'''anstifte''' (et) valda
*'''anstifter'''
*'''anstifter''' valdar
*'''anstille'''
*'''anstille''' (te) skapa til, laga
*'''anstrenge'''
*'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg
*'''anstrengelse'''
*'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev
*'''anstregende''' slitsam
*'''anstrengende''' slitsam, mødesam
*'''anstrengt'''
*'''anstrengt'''
*'''anstrøk'''
*'''anstrøk''' svip, dåm
*'''anstøt'''
*'''anstøt''' harm
*'''anstøtelig'''
*'''anstøtelig''' usømeleg, støytande
*'''ansvar''' andsvar
*'''ansvar''' andsvar
*'''ansvarlig''' andsvarleg
*'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)
*'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov
*'''ansøke''' søkja
*'''ansøke''' søkja
*'''ansøkning''' søknad
*'''ansøkning''' søknad
*'''ansøker''' søkjar
*'''ansøker''' søkjar
*'''anta(ge)'''
*'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog
*'''antagelse'''
*'''antagelig''' truleg, likleg
*'''antall''' tal, talet på -, - tel
*'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking
*'''antaste'''
*'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?
*'''antaste''' klå på
*'''antegnelse''' merknad
*'''antegnelse''' merknad
*'''antenne''' tenna, kveikja
*'''antenne''' tenda, kveikja
*'''antennelse''' tenning
*'''antennelse''' tending
*'''antyde''' ymta um
*'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
*'''antydning''' ymt
*'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
*'''anvende''' nytta, bruka (anvendt vitenskap =)
*'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap
*'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg
*'''anvendelighet''' nyttelegdom
*'''anvendelse''' nytta, bruk
*'''anvendelse''' nytta, bruk
*'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve
*'''anvise''' visa (til), syna
*'''anvise''' visa (til), syna
*'''anvisning''' tilvising
*'''anvisning''' tilvising
*'''avgjøre'''
*'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
*'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør
*'''arbeidsfordeling'''
*'''arbeidsledig''' arbeidslaus
*'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar
*'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa
*'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam
*'''arbeidsomhet''' arbeidstrott
*'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve
*'''armod''' {{k|n}} vesaldom
*'''arilds tid''' aralds tid, alders tid
*'''arne''' {{k|m}} åre, gruva
*'''arr''' {{k|n}} ær
*'''arrdannelse''' ærsetjing
*'''arrig''' arg, illsinna
*'''arrighet''' illska, illsinne
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
*'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}
*'''arve''' (et) erva, få i arv
*'''arvelig''' erveleg
*'''arvestoff''' {{k|n}} erveto
*'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto
*'''aske''' {{k|m}} oska
*'''assortert''' i el. med rikt utval
*'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug
*'''automatsikring'''
*'''avbarke''' berkja, avberkja
*'''avbestille''' avtinga, stogga
*'''avbestilling''' avtinging
*'''avbetale''' svara ned på
*'''avbetaling''' avdrag
*'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor
*'''avbikt''' fyrebøn
*'''avbilding'''
*'''avbud''' atterbod
*'''avbryte''' brjota av
*'''avdeling''' deild
*'''avdød''' avliden, dåen
*'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
*'''avfatte''' skriva, setja upp, stila
*'''avfinne''' (seg) greida seg med
*'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd
*'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
*'''avgjøre''' gjera av
*'''avgjørelse''' avgjerd
*'''avgjørelse''' avgjerd
*'''avhenge'''
*'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa
*'''avhengig'''
*'''avhandling''' utgreiding, uppgåva
*'''avhengighet'''
*'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan
*'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan
*'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til
*'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd
*'''avhold''' fråhald
*'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
*'''avholdenhet''' fråhald
*'''avholdt''' vel umtykt
*'''avkastning''' avdrått
*'''avkok''' sod
*'''avkom''' avkjøme
*'''avkrefte''' veikja; avsanna
*'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
*'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk
*'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)
*'''avlukke''' kot
*'''avlyd''' ljodsprang
*'''avløp''' utlaup, avlaup
*'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa
*'''avmagres''' magrast, skrinnast
*'''avmektig''' maktlaus
*'''avmålt''' avmælt
*'''avpasse''' avmåta
*'''avreise''' avreis, avferd
*'''avriss''' avrìt
*'''avrunde''' runda av
*'''avsats''' avset
*'''avsender''' sendar
*'''avsetning''' avsetnad
*'''avsette''' setja av; selja
*'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus
*'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
*'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp
*'''avskrekke''' skræma
*'''avskrekkende''' avskræmeleg
*'''avskum''' avrak
*'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)
*'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
*'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
*'''avslutte''' enda
*'''avsmak''' mothug
*'''avsnitt''' avskurd, bolk
*'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
*'''avsperre''' stengja
*'''avstand''' fråstand, veglengd
*'''avsted''' stad, av garde
*'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
*'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
*'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.
*'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
*'''avstraffelse''' refsing, straffing
*'''avstumpe''' nuva, styva
*'''avstøpning''' avstøyping
*'''avstå''' halda seg frå; avhenda
*'''avståelese''' avhending
*'''avta''' taka av; minka
*'''avveie''' vega mot, måta til
*'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde
*'''avvenne''' venja av
*'''avverge''' hindra
*'''avveksla''' skifta, byta
*'''avvikelse''' avvik
*'''avvikle''' avskipa


=== B ===
=== B ===
*'''bearbeide'''
*'''badstue''' badstova
*'''bearbeidelse'''
*'''bagler''' begling
*'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}
*'''bakglatt''' attgletten
*'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara
*'''bakkelse''' bakverk
*'''bakkenbart''' kjakeskjegg
*'''baklengs''' attlenges, baklenges
*'''bakst''' bakster
*'''bakstavn''' bakstamn
*'''baktale''' slarva um, baktala
*'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}
*'''baktalersk''' baktalande
*'''bakover''' attyver, bakyver
*'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend
*'''ballast''' barlast
*'''ballbesittelse''' ballhald
*'''bange''' rædd
*'''bankavstemming'''
*'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa
*'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
*'''barbeint''' berrføtt
*'''bare''' {{adv}} berre
*'''bark''' bork
*'''barmhjertig''' miskunnsam
*'''barmhjertighet''' miskunn
*'''barndomsforelskelse'''
*'''barnebidrag''' fostringstilskot
*'''barnehave''' barnehage, dagheim
*'''barneombud'''
*'''barnestemme''' barnemål
*'''barsel''' (lag) barnsøl
*'''barselseng''' barnseng
*'''bauta''' bautastein
*'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
*'''bearbeidelse''' tilemning osb.
*'''bebo''' bu på/i
*'''bebo''' bu på/i
*'''bebodd'''
*'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
*'''beboelig'''
*'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i
*'''beboelse'''
*'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i
*'''beboelseshus''' stovehus, setehus
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar
*'''bebreide''' lasta
*'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla
*'''bebreidelse'''
*'''bebreidelse''' lastord, klander, illord
*'''bebude'''
*'''bebude''' boda, varsla
*'''bebygge'''
*'''bebygge''' byggja (på)
*'''bebyggelse'''
*'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
*'''bedage'''
*'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på
*'''bedageleg'''
*'''bedage''' stilna, spakna
*'''bedekke''' setja på bordet
*'''bedaget''' gamal, til års
*'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
*'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}
*'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –
*'''bedekning'''
*'''bedekning'''
*'''bedervet''' skjemd
*'''bedervet''' skjemd
*'''bedra''' svika
*'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta
*'''bedrag;svik''' syns-  synkverving
*'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving
*'''bedrager'''
*'''bedrager''' snytar, skalk
*'''bedrageri'''
*'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd
*'''bedragersk''' sviksam
*'''bedragersk''' sviksam
*'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta
*'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag
*'''bedres''' {{v}} besna, batna
*'''bedrestillet''' velhalden
*'''bedring''' betring {{k|f}}
*'''bedrive''' gjera, halda på med
*'''bedrive''' gjera, halda på med
*'''bedrift''' verksemd; bragd
*'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
*'''bedrøvet'''
*'''bedriftsråd'''
*'''bedrøvelig'''
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt
*'''bedrøvelse'''
*'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg
*'''bedømme'''
*'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}
*'''bedømmelse'''
*'''bedrøvet''' (som er) leid seg
*'''bedøve''' døyva
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam
*'''bedrøvelse''' sut, sorg
*'''bedyre''' segja for visst
*'''bedømme''' døma (um), verdsetja
*'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming
*'''bedøve''' døyva; lindra; svæva
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd
*'''befale'''
*'''bedåre''' dåra, hugtaka
*'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
*'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver
*'''befal''' førarskap
*'''befal''' førarskap
*'''befare''' synfara
*'''befalingsmann''' styresmann, hovding
*'''befaring''' synfaring
*'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
*'''befatte'''
*'''befaring''' synfaring; yverfaring
*'''befengt'''
*'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera
*'''befeste'''
*'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med
*'''befestning'''
*'''befenge''' (te)  fengja, fylla (med)
*'''befinne'''
*'''befengt''' fengd, full med
*'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla
*'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
*'''befestning''' festningsverk
*'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
*'''befinnende'''
*'''befinnende'''
*'''befolke'''
*'''befippelse'''
*'''befolkning''' folk; folketal
*'''befippet''' ovandotten
*'''befordre'''
*'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
*'''befordring'''
*'''befolke''' folksetja, folka, byggja
*'''befordringsmiddel'''
*'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad
*'''befri''' frigjera, løysa
*'''befolkningstetthet''' folketettleik
*'''befrielse'''
*'''befolkningsvekst''' folkeauke
*'''befrukte'''
*'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram
*'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending
*'''befordringsmiddel''' farkost, skyss
*'''befrakte''' frakta
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa
*'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}
*'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig
*'''befrier''' frigjerar, frelsar
*'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja
*'''befruktning''' fræving, frøing
*'''befruktning''' fræving, frøing
*'''beføle''' kjenna på
*'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre
*'''beføye'''
*'''befukte''' (et) væta, råka
*'''beføyelse'''
*'''beføle''' (te) kjenna på, taka i
*'''begavelse'''
*'''beføye''' (et) hava rett og grunn til
*'''begavet'''
*'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)
*'''begeistre'''
*'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)
*'''begeistring'''
*'''begavelse''' givnad, gåvor
*'''begi (seg)''' gjeva seg på
*'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med
*'''begivenhet;
*'''begegne''' (et) møtast med, taka imot
*'''begjær'''
*'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
*'''begjære''' krevja
*'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen
*'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}
*'''beger''' bìkar, staup
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
*'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}
*'''begjær''' trå, gir, lystnad
*'''begjære''' krevja; trå etter
*'''begjæring''' (retts)krav
*'''begjæring''' (retts)krav
*'''begrep''' umgrip
*'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål
*'''begripe'''
*'''beglo''' {{v}} kopa, glo på
*'''begrunne'''
*'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned
*'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}
*'''begravelsessted''' gravstad
*'''begredelig''' grøteleg
*'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
*'''begrenset''' nedsett, låg(are)
*'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann
*'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a
*'''begripelighet'''
*'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna
*'''begrepsmessig''' umgripsleg
*'''begrodd''' (yver)grodd
*'''begrunne''' grunngjeva
*'''begrunnelse''' grunngjeving
*'''begrunnelse''' grunngjeving
*'''begunstige'''
*'''begråte''' gråta for
*'''begunstigelse'''
*'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
*'''begynne''' byrja, taka til
*'''begunstigelse''' fyremun, serrett
*'''begynnelse''' byrjing; upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
*'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava
*'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst
*'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')
*'''begå''' gjera
*'''begå''' gjera
*'''behag'''
*'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}
*'''behage'''
*'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika
*'''behagelig'''
*'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg
*'''behandle'''
*'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi
*'''behandling'''
*'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen
*'''beherske''' meistra
*'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg
*'''beherskelse
*'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg
*'''beholde''' halda på
*'''beherskelse''' ro, sjølvstyr
*'''beholder'''
*'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande
*'''behov''' trong
*'''behjertet''' hjarta
*'''behøve''' trenga
*'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden
*'''bekjempe'''
*'''beholde''' halda på, taka vara på, få
*'''bekjempelse'''
*'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
*'''bekjenne'''
*'''beholdning''' samn
*'''behornet''' s. '''hornet(e)'''
*'''behorning''' hornskap (n. "Hornenes Skikkelse" (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt
*'''behov''' trong, torv, krav; bruk
*'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande
*'''behøve''' trenga, turva
*'''beile''' (et) fria, bêla
*'''bekike''' glana på
*'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede
*'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn
*'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd
*'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
*'''bekjennelse''' vedkjenning
*'''bekjennelse''' vedkjenning
*'''bekjent'''
*'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning
*'''beklage'''
*'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa
*'''beklagelse'''
*'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
*'''bekledning'''
*'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola
*'''bekrefte''' stadfesta. ''- seg selv'' =
*'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i
*'''beklager!''' leid for det!, orsak!
*'''beklagelse''' trege; orsaking
*'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}
*'''beklemme''' knyta
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt
*'''bekostning''' kostnad
*'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''
*'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =
*'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =
*'''bekvem'''
*'''bekrige''' (et) strida mot
*'''bekvemme'''
*'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta
*'''bekvemmelighet'''
*'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
*'''bekymre'''
*'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}
*'''bekymret'''
*'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg
*'''bekymring'''
*'''bekvemmelighet''' {{k|m}}
*'''belage'''
*'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}}
*'''bekymre''' uroa
*'''bekymret''' uroleg, hugsjuk
*'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut
*'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling
*'''belage''' bu seg på
*'''belast'''
*'''belast'''
*'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad
*'''belegg'''
*'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
*'''belegge'''
*'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt
*'''beleilig'''
*'''beleilig''' høveleg, lagleg
*'''beleire'''
*'''beleire''' kringsetja, umlægra
*'''beleiring'''
*'''beleiring''' kringssetjing
*'''beleven'''
*'''belemre''' møda, bry
*'''beliggende'''
*'''belest''' manglesen
*'''beliggenhet'''
*'''beleven''' tekkjeleg
*'''belyse'''
*'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …
*'''belysning''' ljos; upplysing
*'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}
*'''belønne'''
*'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
*'''belønning'''
*'''belyse''' byrta
*'''beløp'''
*'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing
*'''beløpe'''
*'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
*'''bemanne'''
*'''belønne''' løna
*'''bemanning'''
*'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}
*'''bemerke'''
*'''beløp''' sum
*'''bemerkelse'''
*'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
*'''bemerket'''
*'''belåne''' låna på
*'''bemidlet'''
*'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa
*'''bemyndige'''
*'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap
*'''benevne'''
*'''bemanningsbyrå'''
*'''benevnelse'''
*'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka
*'''benytte'''
*'''bemerke''' (et) merka; segja noko
*'''benyttelse'''
*'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg
*'''benåde'''
*'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd
*'''bemidlet''' (vel)halden, rådd
*'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
*'''benekte''' (et) neitta, segja nei til
*'''benevne''' nemna, kalla
*'''benevnelse''' nemne
*'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand
*'''benytte''' nytta, bruka, nøyta
*'''benyttelse''' bruk
*'''benåde''' gjeva nåde
*'''benådning''' nådemål
*'''benådning''' nådemål
*'''beordre'''
*'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod
*'''beramme''' fastseja (til ei tid)
*'''beplante''' (et) setja med tre osb.
*'''berammelse'''
*'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til
*'''berede'''
*'''berammelse''' tidsetjing, tillysing
*'''beredt'''
*'''berede''' (et) reida (til), laga
*'''beredskap
*'''beredt''' reidug, budd, tilreidd
*'''beregne''' rekna ut
*'''beredskap''' tiltak, vernebuing
*'''beregnening''' utrekning
*'''beredvillig''' buen, reidug
*'''beretning'''
*'''beregne''' (et) rekna ut, på
*'''berette'''
*'''beregning''' utrekning
*'''berettig'''
*'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring
*'''berretigelse'''
*'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}
*'''berettighet'''
*'''berette''' fortelja
*'''beruselse'''
*'''berettig''' rettkomen
*'''berettigelse''' rett; grunn
*'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på
*'''bergenser'''
*'''bergensk'''
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg
*'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning
*'''beriktige''' (et) setja rett
*'''beriktigelse''' retting
*'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
*'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla
*'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg
*'''beruselse''' rus, drukkenskap
*'''beruset''' rusa, drukken
*'''beruset''' rusa, drukken
*'''berømme'''
*'''beryktet''' illgjeten
*'''berømmelse'''
*'''berømme''' (et) rosa
*'''berømt'''
*'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}
*'''berøre'''
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg
*'''berørelse'''
*'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva
*'''berøring'''
*'''berøring''' vedrøring
*'''berøve'''
*'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå
*'''berøvelse'''
*'''berøvelse''' {{k|m}} rov
*'''besatt'''
*'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord
*'''besegle'''
*'''bese''' (-så) skoda, sjå på
*'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''
*'''beseire''' (et) sigra, vinna yver
*'''besette''' mannsetja
*'''besette''' mannsetja
*'''besettelse'''
*'''besettelse''' mannsetjing
*'''besetning''' mannsetnad
*'''besetning''' mannsetnad
*'''besettelse'''
*'''besifring'''
*'''besifring'''
*'''besikt(ig)e'''
*'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara
*'''besikt(ig)else'''
*'''besikt(ig)else''' ettersyn
*'''besinne (seg)'''
*'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt
*'''besinnelse'''
*'''besindighet''' {{k|m}} ro
*'''besitte'''
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet
*'''besittelse'''
*'''besinnelse''' ans og sans
*'''besjele'''
*'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
*'''besjeling'''
*'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
*'''beskaffenhet'''
*'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv
*'''besjeling''' {{k|m}}
*'''beskadige''' (et) skada
*'''beskaffen''' skapt, laga
*'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand
*'''beskatte''' skattleggja
*'''beskatte''' skattleggja
*'''beskikke'''
*'''beskikke''' (et) setja til noko
*'''beskjed''' melding
*'''beskjed''' melding, bod
*'''beskjeden''' smålåten
*'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten
*'''beskjedenhet'''
*'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte
*'''beskjeftige'''
*'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid
*'''beskjeftigelse'''
*'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke
*'''beskjele'''
*'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam
*'''beskjære'''
*'''beskjerme''' (et) liva, verja
*'''beskrive'''
*'''beskjære''' ganda, kvista
*'''beskrivelse'''
*'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
*'''beskylde'''
*'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning
*'''beskyldning'''
*'''beskue''' (et) skoda, sjå vel
*'''beskylde''' (te) skulda, sekta
*'''beskyldning''' skulding
*'''beskyte''' skjota på
*'''beskyte''' skjota på
*'''beskytning''' skotgjeving
*'''beskytning''' skotgjeving
*'''beskytte'''
*'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja
*'''beskyttelse'''
*'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja
*'''beskytter'''
*'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
*'''beslaglegge''' kverrsetja
*'''beslutte''' taka ved, gjera av
*'''beslektet'''
*'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør
*'''beslutte''' taka ved
*'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap
*'''beslutning''' vedtak
*'''beslå''' slå, sko, spengja
*'''beslutningdyktig''' vedtaksfør
*'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma
*'''besluttsom'''
*'''besmykke'''
*'''besluttsomhet'''
*'''besnakke'''
*'''beslå'''
*'''besnære''' fanga, lura, dåra
*'''besmitte'''
*'''besove''' liggja med
*'''besne'''
*'''bespise''' gjeva mat; metta
*'''bespottelse''' spotting, spottord
*'''best''' betst
*'''bestand''' setnad, flokk
*'''bestand''' setnad, flokk
*'''bestanddel''' grunndeild
*'''bestanddel''' grunndeild, lut
*'''bestandig'''
*'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug
*'''bestemme'''
*'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål
*'''bestemmelse'''
*'''bestefar''' godfar
*'''bestemt''' fast, rådd
*'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing
*'''bestige'''
*'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form
*'''bestikke''' muta
*'''bestemor''' godmor
*'''bestikkelig
*'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''
*'''bestikkelse
*'''bestige''' kliva upp på
*'''bestikk''' ambod, handbod
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor
*'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta
*'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting
*'''bestille''' tinga
*'''bestille''' tinga
*'''bestilling
*'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte
*'''bestride''' avsanna, neitta for
*'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn
*'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar
*'''bestyrke''' (et) styrkja
*'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing
*'''bestyrtet''' forstøkt
*'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv
*'''bestøve''' mjøla, fræva
*'''bestøve''' mjøla, fræva
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av
*'''bestående'''
*'''bestående'''
*'''besudle''' sulka (til)
*'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma
*'''besvangre''' (et) barna
*'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)
*'''besvare''' svara på
*'''besvare''' svara på
*'''besvarelse''' svar, løysing
*'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing
*'''besvime''' svima av
*'''besverge''' (et) mana (fram)
*'''besvimelse'''
*'''besvergelse''' frammaning
*'''besøk''' vitjing, innstig, vist
*'''besvime''' (te) svima av
*'''besøke''' vitja, stiga inn, koma innum
*'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming
*'''besvogret''' inngift, verskyld
*'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv
*'''besværlig''' mødesam
*'''besvære''' møda ''- seg'' mødast
*'''besynderlig''' sermerkt, underleg
*'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
*'''besørge''' syta for, sjå til
*'''besørge''' syta for, sjå til
*'''betakke'''
*'''beta''' taka åt, av
*'''betale''' svara, leggja
*'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja
*'''betaling'''
*'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda
*'''betegne'''
*'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
*'''betalingsformidling'''
*'''betalinghenstilling'''
*'''betalinginnstilling'''
*'''betalingoppfordring'''
*'''betalingsutsettelse'''
*'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja
*'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn
*'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn
*'''betenke'''
*'''betenke''' tenkja grannsamt
*'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam
**'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam
*'''betenking'''
*'''betenking''' memorandum, umsegn
*'''betenkelighet'''
**'''betenkingstid''' umråd(ingstid)
*'''betekningstid '''umråd(ingstid)
*'''betenksom''' atterhalden
*'''betennelse''' brand
*'''betenkt''' umtenkt, atterhalden
*'''betimelig'''
**'''betenkthet''' ev, tvil
*'''betinge'''
*'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd
*'''betingelse'''
*'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen
*'''betjene'''
*'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord
*'''betjening'''
*'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing
*'''betjent''' tenestemann
*'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka
*'''betro'''
*'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta
*'''betroelse'''
*'''betjent''' tenestemann, dreng
*'''bety'''
*'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på
*'''betydning'''
*'''betrekke'''  klæda, draga yver (yverdraga)
*'''beundre'''
*'''betro''' tru seg til
*'''beundrer'''
**'''betroelse''' trunadsord
*'''beundring'''
*'''betrygge''' (et) tryggja
*'''bevare''' vara, taka vara på, verna, berga
**'''betryggende''' trygg, godt å vita
*'''bevaring'''
*'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga
*'''bevege''' røra, flytja, røyva
*'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
*'''bevegelig'''
**'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
*'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' =
**'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja
*'''bevegelsesfrihet'''
*'''beundre''' ovundra
*'''beveggrunn'''
**'''beundrer''' ovundrar
*'''bevendt'''
**'''beundring''' ovundring
*'''beverte'''
***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig
*'''bevertning'''
*'''bevandret''' kjend, røynd
*'''bevilgning''' løyving
*'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
**'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
*'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva
**'''bevegelig''' rørleg
**'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang
***'''bevegelseshemmet'''
***'''bevegelsesfrihet'''
*'''beveggrunn''' grunn, tildriv
*'''bevendt''' stell, tess
*'''bever''' bjor
*'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk
**'''bevertning''' (mat og) stell
*'''bevilge''' løyva
**'''bevilgning''' løyving
*'''bevilling''' løyve
*'''bevilling''' løyve
*'''bevirke'''
*'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd
*'''bevitne'''
*'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
*'''bevitnelse'''
*'''bevis''' prov; merke
*'''bevisbyrde''' provskyldnad
*'''bevise''' prova
*'''beviselig''' provande, vitne(s)fast
*'''bevisforspillelse''' tap av prov
*'''bevisførsel''' provføring
*'''bevisst''' medviten, vitande; i vit
*'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit
*'''bevissthet''' medvit, vit
*'''bevisstgjøre''' gjera medviten
*'''bevitne''' vitna um
*'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning
*'''bevokte''' vakta (på)
*'''bevokte''' vakta (på)
*'''bevis''' prov
*'''bevise''' prova
*'''beviselig''' vinefast
*'''bevisførsel
*'''bevisst''' medviten; i vit
*'''bevisstgjøre'''
*'''bevisstløs''' sanselaus, uvita, i uvit
*'''bevisstløshet''' sanseløysa, uvit
*'''bevæpne''' væpna
*'''bevæpne''' væpna
*'''bevæpning''' væpning
*'''bevæpning''' væpning
*'''bevågen''' godvilje
*'''bibehold'''
*'''bibehold'''
*'''bibeholde'''
*'''bibeholde''' fasthalda, halda på
*'''bidra
*'''bibringe'''
*'''bidrag''' tilskot, hjelp, løyving
*'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
*'''bidragsplikt'''
*'''bidragsplikt'''
*'''biinntekt'''
*'''bifall''' samtykke
*'''binæring'''
*'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika
*'''bisetning'''
*'''bihensikt'''
*'''bihule'''
*'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma
*'''bikube'''
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
*'''biland''' {{k|n}}
*'''bilbelte'''
*'''bilde''' bilæte
*'''bildel'''
*'''billed-''' bilæt-
*'''billett''' (inngangs)setel
*'''billig''' rimeleg
*'''billige'''
*'''billighetserstatning''' skynsvederlag
*'''binne''' birna, bera
*'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra
*'''binæring''' attåtnæring
*'''bisetning''' undersetning
*'''bisette'''
*'''bisette'''
*'''bisettelse'''
*'''bisettelse''' bålferd, likferd
*'''bismak'''
*'''bismak''' keim, snev, svìp, drag
*'''bistand'''
*'''bismer''' bismar
*'''bistå'''
*'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse
*'''bister''' morsk, ybben
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa
*'''bitter''' beisk
*'''bivirkning''' sideverknad
*'''bivirkning''' sideverknad
*'''blant''' millom. ''Blant annet'' = millom anna
*'''bjelle''' bjølla
*'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar
*'''blende'''
*'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving
*'''blest''' blåster, vind
*'''bli''' verta; verta verande
*'''blindhet''' blindskap, blinda
*'''blindhet''' blindskap, blinda
*'''blivende''' komande
*'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam  
*'''blodsutgytelse''' blodspille
*'''blodtørst''' blodgir
*'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod
*'''blomkål'''
*'''blomst''' blome, blom, blomster
*'''blomstre''' bløma, blomstra
*'''blond''' ljoshærd, -håra
*'''blott''' berre, einast
*'''blotte''' visa, flekkja, snøyda
*'''blottet''' vera utan, vanta
*'''blotting'''
*'''blottstille''' nækja, berrleggja
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam
*'''bluferdighet''' sømd, blygd
*'''bluferdighet''' sømd, blygd
*'''bolig''' bustad. ''ta b- i'' = ?
*'''blunde''' blundra, syvja, dorma
 
*'''blære''' blemma; bløra; blåsa
=== E ===
*'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt
*'''erfare''' røyna
*'''II. bløt''' blaut; mjuk
*'''erfaren''' røynd, vand, kunnig
*'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden
*'''erfaring''' røynsla
*'''blålig''' blåvoren, iblå
*'''erindre'''
*'''blår''' stry
*'''erindring'''
*'''bo''' bu
*'''erkjenne'''
*'''bod''' bud
*'''erkjenning''' sannkjenning
*'''bokhandel''' bokbud
*'''erstatte'''
*'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot
*'''boltre (seg)''' velta (seg)
*'''erverv'''
*'''bone''' voksblenkja
*'''erverve'''
*'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)
*'''ervervelse'''
*'''bopæl''' bustad
*'''bort''' burt
*'''bortfalle''' falla burt
*'''bosetning''' busetnad
*'''bosette''' busetja
*'''bosted''' bustad
*'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt
*'''brann''' brand
*'''brannvesen''' brandstell
*'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb
*'''braute'''
*'''bred''' breid
*'''bredde''' bard, breidd
*'''bredskuldret''' herdebreid
*'''bregne''' burkne
*'''brekk''' brot, innbrot
*'''brekke''' brjota; knekkja
*'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur
*'''brem''' rand
*'''brems''' brims (fluga)
*'''brenneri''' brenneverk
*'''brett''' bræde, fjøl, skiva
*'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte
*'''brille'''
*'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen
*'''briste''' bresta, slitna
*'''bro''' bru; klopp
*'''brokete'''
*'''brokk''' sìg
*'''brudd''' brot
*'''brukbar''' brukande, nyttande
*'''bruke''' bruka, nytta, nøyta
*'''brunst''' brund
*'''brusk''' brjosk
*'''bryderi''' møda, bry
*'''brygge''' bryggja
*'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
*'''bryllup''' brudlaup, bryllaup
*'''bryn''' brun
*'''bryst''' brjost
*'''brødmangel''' braudløysa, brød-
*'''I. brødre''' (mt. av bror) brør
*'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar
*'''brøk''' brotne tal
*'''brøle''' bura, gaula, ropa
*'''bud''' bod
*'''budsjettdisponeringsmyndighet'''
*'''budskap''' bodskap
*'''bue''' boge
*'''bugne''' bogna, bøygja seg
*'''bukke'''
*'''bukse''' brok
*'''bukt''' vik, våg
*'''bunn''' botn
*'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)
*'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus
*'''bunt''' bundel
*'''butt''' kubben, nuv
*'''bydel'''
*'''byfogd''' byfut
*'''byge''' skur, eling, flaga, bya
*'''byll''' kaun
*'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}
*'''bytte''' byta
*'''bær''' ber
*'''bære''' bera
*'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)
*'''bølge''' bylgja, båra
*'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
*'''bønn''' bøn
*'''bønne''' bauna
*'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost
*'''bøtte''' bytta
*'''bøye''' bøygja, benda
*'''bøyle''' bøygel
*'''bånd''' band
*'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~


=== D ===
=== D ===
*'''drektig'''
*'''daddel''' {{k|m}} last, lyte
*'''drektighet'''
*'''dadle''' (et) lasta
*'''dristig''' vågal
*'''daggry''' grålysing, dagrenning
*'''dumdristig'''
*'''dale''' (te) siga, ganga ned
*'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama
*'''damp''' {{k|m}} eim
*'''dampe''' (et) eima
*'''dampskip''' eimskip
*'''damplok''' eimlok
*'''danne''' skipa; seda
*'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping
*'''dannet''' velseda
*'''datter''' dotter
*'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn
*'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
*'''deilighet''' fridd, fridleik
*'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet
*'''del''' deild, lùt
*'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på
*'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
*'''delelager'''
*'''delelig'''
*'''delelighet'''
*'''deling''' {{k|m}} deilding
*'''dels''' stykkjomtil, stundom
*'''delstat''' (einskild)stat
*'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …
*'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
*'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja
*'''demring'''
*'''desslike''' dilikt
*'''dessuaktet''' endå; like fullt
*'''dessverre''' diverre, di verre
*'''desto''' di, di meir
*'''die''' søygja, suga, få brjost
*'''dike''' greft, veita
*'''dingle'''
*'''disig''' dim, døkk, skoddut
*'''dobbel''' dubbel, tvifeld
*'''dobbelhet''' tvifelda
*'''dog''' då, endå; men
*'''dolk''' smalkniv, stingarkniv
*'''domfellelse''' domfelling
*'''domsavsigelse''' domsegjing
*'''donkraft''' jekk
*'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig
*'''doven''' lat, uidig
*'''drabelig''' drjug, svær, storfengd
*'''drage''' drake
*'''drakt''' klædebunad, drøgje
*'''dranker''' drikkar
*'''drap''' dråp
*'''dreie''' svarva; snu
*'''dreiebenk''' svarvestol
*'''drektig''' bær
*'''drektighet''' tidn
*'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
*'''driftighet''' tiltak, framtak
*'''drikk''' drykk
*'''dristig''' vågal (dum-); djerv
*'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap
*'''drue''' druva
*'''dryppe''' drjupa
*'''drysse''' drysja, strå, strøya
*'''drøfte''' dryfta
*'''drøy''' drjug
*'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
*'''drøm''' draum
*'''drøvtygge''' jorta
*'''drøvtygger''' jortar(dyr)
*'''duft''' ange
*'''dukke''' dokka
*'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen
*'''dumdristig''' våen
*'''dunkel''' døkk, dim, skum
*'''dunst''' dåm, (vond) eim
*'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
*'''dyd''' dygd
*'''dydig''' dygdig
*'''dykkand''' kavand
*'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
*'''dykker''' dukkar; kavfugl
*'''dyktig''' dugande
*'''dyktighet''' dugleik, tame
*'''dybde''' djupn, dypt
*'''dyp''' djup
*'''dyrebeskyttelse''' dyrevern
*'''dyrkbar''' dyrkande
*'''I. dysse''' dys (fl dysjar)
*'''II. dysse''' svæva, søva
*'''dyst'''
*'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
*'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])
*'''dødd''' {{k|m}} dåen
*'''dødelig''' daudeleg, døyeleg
*'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
*'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug
*'''dødsdom''' daudedom
*'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall
*'''dødsstraff''' daudestraff
*'''dødssyk''' daudsjuk
*'''dødsår''' daudeår
*'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak
*'''døgn''' døger, døgn
*'''dølge''' dylja, løyna
*'''dølgsmål''' dulsmål, løynd
*'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva
*'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt
*'''døpe''' døypa
*'''dør''' dør (-ỳ-), hurd
*'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
*'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
*'''døsig''' svevntung, syvjug
*'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik
*'''døtre''' døtter
*'''døv''' dauv
*'''døv''' dauv
*'''døvhet''' dauvskap
*'''døvhet''' dauvskap
*'''dåd''' (ei) dåd, gjerning
*'''dåp''' daup
*'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)
*'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk


=== E ===
=== E ===
*'''ekteskap''' giftemål
*'''ebbe''' fjøra
*'''elendighet''' elende
*'''ed''' eid
*'''edsvoren''' eidsvoren
*'''edder''' eiter
*'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
*'''edderbylldannelse''' væging
*'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring
*'''eddik''' edik
*'''edelsten''' glim(e)stein
*'''ederdun''' ærdun
*'''ederfugl''' æd, ærfugl
*'''edru''' ædrug
*'''edruelig'''
*'''egenandel'''
*'''egenartet''' ser
*'''egenhet''' serlag
*'''egenkjærlig
*'''egenmektig'''
*'''egennavn''' sernamn
*'''egennyttig'''
*'''egenskap''' eigenskap, lag, hått
*'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
*'''egenvekt''' servekt
*'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
*'''eggeskall''' eggjeskurn
*'''eggehvite''' (eggje)kvite
*'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
*'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
*'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre
*'''eie''' eiga
*'''eiegod'''
*'''eiendel''' eignelut
*'''eiendom''' eiga, eigedom
*'''eiendommelig''' sermerkt
*'''eierbeføyelse'''
*'''einer''' eine
*'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal
*'''eksempel''' døme; fyredøme
*'''ekte''' gifta seg med
*'''ektefolk'''
*'''ektefelle''' make
*'''ektefødt'''
*'''ektemann'''
*'''ektepar''' hjon
*'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap
*'''ekteskapsløfte'''
*'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
*'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
*'''elfenben''' filsbein
*'''ellers''' elles
*'''elskov''' elskhug
*'''endelikt''' endelykt
*'''endelse''' ending
*'''endog''' endå, diheller
*'''endre''' brigda, brøyta, venda
*'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
*'''ener''' eine
*'''enes''' semjast
*'''enfoldig''' einfeld
*'''engang''' eingong
*'''engstelig''' ottefull, uroleg
*'''engstelse''' otte, uro, angest
*'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule
*'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule
*'''enhetlig''' einskapleg, usamansett
*'''enhjørning''' einhyrning
*'''enhver''' kvar, ein og kvar
*'''enig''' samd, samtykt
*'''enighet''' semja, samtykke
*'''enke''' ekkja, enkja
*'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino
*'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak
*'''enkeltstående''' einstaka, einka
*'''ensartet''' einkynd(t), av same slag
*'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}
*'''ensfarget''' einlita
*'''ensformig''' jamlik
*'''ensidig''' einsida
*'''ensom''' einsam, eismal
*'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}
*'''enstemmig''' samrøystes
*'''enøyd''' einøygd, einsynt
*'''eplemost''' eplesaft
*'''erfare'''  merka, røyna; læra
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig
*'''erfaring'''  røynsla; røyning (opplevelse)
*'''erholde''' få, uppnå
*'''erhverve''' vinna, råda seg til
*'''erindre''' minnast, hugsa
*'''erindring''' minne, minne
*'''erkjenne''' sannkjenna; kanna
*'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning
*'''erkjenning''' sannkjenning; kanning
*'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid
*'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
*'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)
*'''erstatning''' vederlag; skadebot
*'''erme''' erm {{k|f}}
*'''ernære''' føda
*'''ernæring'''
*'''erobre''' (land)vinna, (her)taka
*'''erobring''' hertaking, landvinning
*'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot
*'''erts'''
*'''erverv''' yrke; feng
*'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa
*'''ervervelse''' feng
*'''eske''' øskja
*'''etse''' brenna, svida; løysa upp
*'''ettergi''' gjeva etter
*'''etterhånden''' etter kvart
*'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter
*'''etterlate''' lata etter, leiva
*'''etterlatenskap''' leiva
*'''etterligning''' likning, herming
*'''ettermiddag''' eftan, aftan
*'''etternøler'''
*'''etterprøve'''
*'''etterskudd''' etterskot
*'''etterskuddsvis''' på etterskot
*'''etterslekt''' etterkomarar
*'''etterspørsel''' etterspurnad
*'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende
*'''ettertrykk'''
*'''etterstrykkelig'''
*'''etterår''' haust
*'''eventyr''' æventyr
*'''evig''' æveleg, ævug
*'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn
*'''evighet''' æva, ævord
*'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}
*'''evne''' dug, gåva


=== F ===
=== F ===
*'''fadder''' gudfar, gudmor
*'''fagforening''' faglag
*'''fakkel''' kyndel
*'''fallhøyde''' fall
*'''falme''' blakna, missa liten
*'''falskhet''' fals
*'''falskmyntner''' myntfalskar
*'''famle''' trivla
*'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd
*'''fanteri''' fantskap
*'''farlig''' fårleg
*'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd
*'''fartøy''' farkost, farty
*'''farvann''' farvatn, leid
*'''farge''' lit, farge
*'''fargestoff''' lit (to til å lita med)
*'''fastelavn''' fastelag
*'''fasthet''' fastleik
*'''fasthet''' fastleik
*'''feil''' mistak
*'''fatning''' ro
*'''feilaktig'''
*'''fatte''' fata, skyna
*'''fattig''' fåtøk, fatig
*'''favn''' famn; fang
*'''favne''' femna, famna
*'''favnetak''' fangtak
*'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte
*'''fedre''' feder, fedrar
*'''feide''' strid, ufred, ota
*'''feie''' sopa
*'''feiekost''' sopling, lime
*'''feig''' rædd, modlaus
*'''feil''' mistak, veila, brest, lyte
*'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil
*'''feile''' misfara; vanta
*'''feilfri''' lytelaus
*'''feilslag''' miskast. mishogg
*'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring
*'''feiltrinn'''
*'''feire''' høgtida, halda heilag
*'''fekte''' fikta
*'''felg''' hjulring
*'''felles''' sams
*'''felles''' sams
*'''fellesbetegnelse''' samnemning
*'''felleseie''' sameiga
*'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
*'''fellesnavn''' samnamn
*'''fellesnevner''' samnemnar
*'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
*'''fellesskole'''
*'''fellestrekk'''
*'''felt''' vang, val; grein, teig
*'''feltrop'''
*'''feltskjær''' sårlækjar
*'''felttog''' herferd
*'''ferdig''' ferdug, reidug
*'''ferdighet''' dug, dugleik, tame
*'''ferdigkaffe''' snarkaffi
*'''ferge''' ferja
*'''ferniss'''
*'''ferskvann''' vatn
*'''fest''' høgtid, helg
*'''festlighet''' velsemd
*'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)
*'''fiendtlig''' fiendsleg
*'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred
*'''fiffig''' listug, lur, sløg
*'''filt''' felt, tov
*'''fin''' fin, grann
*'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug
*'''fingerbøl''' fingerbjørg
*'''fingerspiss''' fingertupp
*'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt
*'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
*'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn
*'''fiskehale''' spord
*'''fiskeri''' fiske
*'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn
*'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}
*'''fiskevær''' fiskever
*'''fjed''' fet, stig
*'''fjern''' fjerr, avliggjande
*'''fjerne''' taka burt, hava burt
*'''fjernsyn''' fjerrsjå
*'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''
*'''fjollete'''
*'''fjær''' fjør
*'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
*'''flagre''' flagsa
*'''flanke''' sida
*'''flamme''' loge, eldtunga
*'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
*'''flekke''' flekkja, flå av
*'''flerspråklighet''' målmangfald
*'''flerspråklighet''' målmangfald
*'''forakt'''
*'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')
*'''forakte'''
*'''flertydig''' mangtydig, -ug
*'''foraktfull'''
*'''flertydighet''' mangtydnad
*'''forandre'''
*'''flid''' trótt
*'''forandring'''
*'''flikke''' bøta på
*'''forbause'''
*'''flink''' god, dugande
*'''flittig''' tróttug
*'''flom''' flaum
*'''flor''' bløming
*'''flott''' flus, gild, stormannsleg
*'''flue''' fluga
*'''flukt''' røming, flog
*'''fly''' / '''flyge''' fljuga
*'''flykte''' fly, røma, hava seg undan
*'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd
*'''flyktning''' røming
*'''flyt''' fløda, straum
*'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
*'''flytte''' flytja
*'''fløte''' fløyta
*'''fløyte''' fløyta
*'''fløyten''' mist, burte
*'''flåte''' flote
*'''fnatt''' skabb, klåde
*'''fnise''' knisa
*'''fnugg''' grann
*'''fnyse''' frøsa, frøyna
*'''fogd''' fut, faut
*'''fogderi''' futedøme
*'''folkeavstemming''' folkerøysting
*'''follekniv''' fallekniv
*'''for'''
*'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla
*'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta
*'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')
*'''foraktfull''' vanvyrdsleg
*'''foran''' fyre, framman
*'''forandre''' brigda, brøyta, venda
*'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte
*'''forankre'''
*'''foranledning'''
*'''forargelse'''
*'''forbanne''' banna, forbanna
*'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad
*'''forbause''' undra
*'''forbauselse''' undring
*'''forbauselse''' undring
*'''forbedre''' betra
*'''forbedre''' betra, bøta, vøla
*'''forbedring''' betring
*'''forbedring''' betring, umbot, rådbot
*'''forbehold''' atterhald
*'''forbehold''' atterhald
*'''forbeholde'''
*'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla
*'''forbeholden'''
*'''forbeholden''' atterhalden
*'''forberede'''
*'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga
*'''forberedelse'''
*'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing
*'''forbi''' fram um
*'''forbi''' framum
*'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing
*'''forbigående''' millombils, stuttvarande
*'''forbilde''' fyredøme
*'''forbinde''' binda, knyta (til)
*'''forbinde''' binda, knyta (til)
*'''forbindelse''' samband
*'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
*'''forbinding'''
*'''forbinding''' sambinding
*'''forbrenne'''
*'''forbli''' verta verande, standa, haldast
*'''forbløffe''' kvekkja, støkkja
*'''forbrenne''' brenna (upp)
*'''forbrenning''' (upp)brenning
*'''forbrenning''' (upp)brenning
*'''forbrent'''
*'''forbruk'''
*'''forbruk'''
*'''forbruke'''
*'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut
*'''forbruker'''
*'''forbruker'''
*'''forbryte'''
*'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera
*'''forbrytelse''' brotsverk
*'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning
*'''forbryter''' brotsmann
*'''forbryter''' brotsmann
*'''forbrytersk''' brotsleg
*'''forbrytersk''' brotsleg
*'''forbud''' forbod
*'''forbud''' forbod, bann
*'''forbund'''
*'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')
*'''forby'''
*'''forbund''' samband
*'''fordampe'''
*'''forbundsfelle''' sambandsfelage
*'''fordel''' bate, fyremun
*'''forbundsstat''' sambandsstat
*'''forby''' banna, neitta (neikta)
*'''fordampe''' eima (burt)
*'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for
*'''fordelaktig''' batesam
*'''fordelaktig''' batesam
*'''fordele'''
*'''fordele''' ætla ut –
*'''fordeling'''
*'''fordeling''' utætling
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka
*'''forderve''' skjemma
*'''fordobling''' tvifalding, tvifelde
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke
*'''fordreie'''
*'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme
*'''fordrive'''
*'''fordømme''' avdøma, bannstøyta
*'''fordypning''' søkk
*'''fordra''' tola [ò]
*'''fordøye'''
*'''fordre''' krevja
*'''fordreie''' rengja
*'''fordring''' krav
*'''fordringshaver''' kravsmann
*'''fordrive''' driva burt
*'''fordypning''' søkk, dokk
*'''fordøye''' melta (maten)
*'''fordøyelse''' matmelting
*'''fordøyelse''' matmelting
*'''foreldet'''
*'''forebringe''' bera upp, føra fram
*'''foreldre'''
*'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra
*'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring
*'''foredle''' arbeida til
*'''foredra''' målbera
*'''foredrag''' fyredrag
*'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''
*'''foregripe''' fyregripa
*'''foregå''' gå fyre seg, henda
*'''forekomme''' henda, finnast, koma fram
*'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom
*'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding
*'''foreldes''' aveldast
*'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra
*'''forelegge''' bjoda, leggja fyre
*'''forelsket''' hugteken
*'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing
*'''forene''' sameina
*'''forene''' sameina
*'''forenelig'''
*'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
*'''forening'''
*'''forening''' lag, sameining
*'''forenkle'''
*'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
*'''forenkling'''
*'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking
*'''forelske'''
*'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera
*'''forelskelse'''
*'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
*'''forevige'''
*'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
*'''forfall'''
*'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft
*'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
*'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering
*'''forerindring'''
*'''foreskrive'''
*'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
*'''forespørsel''' fyrespurnad
*'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg
*'''forestilling''' framsyning
*'''foreta''' gjera
*'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke
*'''foretakende''' tiltak
*'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
*'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande
*'''forevise''' visa (fram), syna
*'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
*'''forfalle'''
*'''forfalle'''
*'''forfalske'''
*'''forfalle''' koma til nedfalls
*'''forfalskning'''
*'''forfalskning'''
*'''forfatning'''
*'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
*'''forfatte'''
*'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop
*'''forfatter'''
*'''forfattelse''' uppsetjing
*'''forfekte'''
*'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
*'''forfengelig''' fåfengeleg
*'''forfekte''' hevda, strida for
*'''forfengelighet''' fåfengd
*'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut
*'''forfremme'''
*'''forfengelighet''' fåfengd, jål
*'''forfremmelse'''
*'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
*'''forfriskning'''
*'''forfinet'''
*'''forfølge'''
*'''forflytte''' flytja på
*'''forfølgelse'''
*'''forfordele''' misbyta
*'''forføre'''
*'''forfra''' frammantil; å nyo
*'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
*'''forfremmelse''' framflutning, stiging
*'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
*'''forfriskes''' kvìkna
*'''forfriskende''' kveikjande
*'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
*'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}
*'''forfryse''' frøysa
*'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter
*'''forfølgelse''' elting, etterlaup
*'''forføre''' lokka, dåra
*'''forføye'''
*'''forføye'''
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')
*'''forgjeves'''
*'''forgape''' (seg)
*'''forglemme'''
*'''forgasser'''
*'''forglemmelse'''
*'''forgifte''' eitra
*'''forgjeldet''' skuldbunden
*'''forgjengelig''' kvervande, ryr
*'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann
*'''forgjeves''' fånyttes
*'''forglemme''' gløyma
*'''forglemmelse''' gløyming
*'''forglemmegei''' minneblom
*'''forglemmegei''' minneblom
*'''forgodtbefinnende''' godtykke
*'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast
*'''forgrening''' grein
*'''forgripe'''
*'''forgripe'''
*'''forgripelse'''
*'''forgripelse'''
*'''forgude''' dyrka
*'''forgylle''' gylla
*'''forgylle''' gylla
*'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
*'''forhale''' seinka, drygja
*'''forhandle''' tinga
*'''forhandle''' tinga
*'''forhandling''' tinging
*'''forhandling''' tinging
*'''forhatt''' hata
*'''forhatt''' hata
*'''forhekse'''
*'''forhekse''' fjetra, trollbinda
*'''forhindre''' hindra
*'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore
*'''forhindring''' hinder, hindring
*'''forherdelse''' forherding
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak
*'''forherlige''' heidra
*'''forholde'''
*'''forhindre''' hindra, bægja
*'''forholdsmessig'''
*'''forhindring''' hinder, hindring, bægje
*'''forholdsvis'''
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
*'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg
*'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg
*'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart
*'''forholdsregel''' rådgjerd
*'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal
*'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval
*'''forholdsvis''' etter måten
*'''forhutle'''
*'''forhør''' avhøyr
*'''forhør''' avhøyr
*'''forhøre''' avhøyra
*'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan
*'''forhøye'''
*'''forhøye''' høgna, auka, høgja
*'''forhøyelse'''
*'''forhøyelse''' auke, høgjing
*'''forhåndsvalg'''
*'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.
*'''forhåpning''' von
*'''forkalke'''
*'''forkalke'''
*'''forkalking'''
*'''forkalking'''
*'''forkaste'''
*'''forkaste''' neitta, vanda
*'''forkastelig'''
*'''forkastelig''' avdømeleg
*'''forkastning'''
*'''forkastning'''
*'''forknyttet'''
*'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
*'''forkorte''' avstytta
*'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert
*'''forkortelse''' avstytting
*'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup
*'''forkuet'''
*'''forkjølelse''' krimsjuke, krim
*'''forkynne''' forkynna
*'''forkjølt''' krimsjuk
*'''forkynnelse''' forkynning
*'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn
*'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn
*'''forkle(de)'''
*'''forkleine'''
*'''forkleinelse''' mannemink
*'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda
*'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
*'''forknyttethet''' modløysa
*'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting
*'''forkuet''' (ned)kuva
*'''forkulle(s)''' kolast
*'''forkullet''' kolbrend
*'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa
*'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering
*'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag
*'''forlange''' krevja
*'''forlange''' krevja
*'''forlangende''' krav, ynske
*'''forlangende''' krav, ynske
*'''forlatelse'''
*'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking
*'''forlate'''
*'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
*'''forlatt'''
*'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken
*'''forlede'''
*'''forlede''' lokka
*'''forlegen'''
*'''forlegen''' bljug, hogvar,
*'''forlegge'''
*'''forlegge''' reida
*'''forlegger'''
*'''forlegger''' bokreidar
*'''forlenge'''
*'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …
*'''forlengelse'''
*'''forlik''' semja, sætt
*'''forlike'''
*'''forlikelig'''
*'''forlove''' trulova
*'''forlike''' semja
*'''forlovelse''' truloving
*'''forlise''' lida skipbrot
*'''forløp'''
*'''forloren''' tapt; falsk
*'''forløpe'''
*'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving
*'''forløper'''
*'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
*'''forløse'''
*'''forløsning''' løysing, avløysing
*'''forløsning'''
*'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa
*'''formere'''
*'''forløper''' fyregangar, fyrebod
*'''formering'''
*'''forløpning''' lìtgang
*'''formilde'''
*'''forløse''' løysa
*'''forminske'''
*'''forløsning''' utløysing; frelsa
*'''forminskelse'''
*'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
*'''forminsking'''
*'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus
*'''formue'''
*'''formentlig''' venteleg
*'''formynder'''
*'''formelig''' likefram; formande
*'''formynderskap'''
*'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
*'''formørke'''
*'''formering''' auking, øksling
*'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn
*'''formilde''' milda '''formildende''' mildande
*'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking
*'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg
*'''formue''' midel, muner
*'''formynder''' verja
*'''formynderskap''' verja
*'''formørke''' myrkja
*'''formørkelse'''
*'''formørkning'''
*'''formørkning'''
*'''formål'''
*'''formå''' orka, vinna, mega (må)
*'''fornekte'''
*'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad
*'''fornem'''
*'''fornavn''' fyrenamn
*'''fornorske'''
*'''fornedre''' (nedra), småminka
*'''fornorskning'''
*'''fornekte''' neitta
*'''fornuft'''
*'''fornem''' høgsett
*'''fornuftig'''
*'''fornemme''' merka, kjenna
*'''fornye''' nya, yngja
*'''fornemmelse''' kjensla, tokke
*'''fornyelse'''
*'''fornorske''' norska (upp)
*'''fornærme'''
*'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok
*'''fornærmelse'''
*'''fornye''' nya (upp att), yngja
*'''fornøye'''
*'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing
*'''fornøyelse'''
*'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt
*'''forplante'''
*'''fornærmelse''' krenkjing
*'''forplantning'''
*'''fornøden''' turveleg
*'''forresten'''
*'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft
*'''forretning'''
*'''fornøye''' moroa, gama
*'''forrette'''
*'''fornøyelig''' gaman, hugsam
*'''forræder'''
*'''fornøyelse''' nøgje
*'''forræderi'''
*'''fornøyd''' nøgd
*'''forrædersk'''
*'''forordning''' påbod
*'''forråde'''
*'''forover''' frametter
*'''forsending'''
*'''forpeste'''
*'''forsett'''
*'''forplante''' så, setja; øksla
*'''forsettlig'''
*'''forplantning''' øksling
*'''forsikre'''
*'''forpleie''' røkta, skøyta, stella
*'''forsikring'''
*'''forplikte''' binda
*'''forsiktig''' varsam
*'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar
*'''forpliktet''' bunden, skyldig
*'''forpurre''' hindra, skjepla
*'''forrige''' fyrre
*'''forringe''' skjemma, vesla
*'''forrest''' fremst
*'''forresten''' elles, for resten
*'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud
*'''forrette''' gjera tenesta
*'''forrykke''' rupla, skjepla
*'''forræder''' svikar
*'''forræderi''' svìk
*'''forrædersk''' svikfull, trulaus
*'''forråd''' tilfang
*'''forråde''' forråda, svika
*'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning
*'''forsakt'''
*'''forsamling''' samkoma, lyd
*'''forsake'''
*'''forse (seg)'''
*'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd
*'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka
*'''forsegling''' forsegling, lakking
*'''forsendelse''' sending
*'''forsending''' sending
*'''forsett''' fyreset
*'''forsettlig''' viljande?
*'''forside''' framsida
*'''forsikre''' vissa, tryggja
*'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad
*'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr
*'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap
*'''forsikringsfond''' trygdefond
*'''forsiktig''' varsam, varleg
*'''forsiktighet''' varsemd
*'''forsiktighet''' varsemd
*'''forsinke''' seinka, hefta
*'''forsinket''' vera (for) sein
*'''forsinket''' vera (for) sein
*'''forsinkelse''' ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein betaling
*'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring
*'''forskjell''' skilnad
*'''forske''' røkja, granska
*'''forskjellsbehandl''' gjera skil på
*'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun
*'''forskjellsbehandle''' gjera skil på
*'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på
*'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på
*'''forskjellig''' ulik
*'''forskjellig''' ulik, ymis
*'''forskyve'''
*'''forskjønne'''
*'''forskrudd'''
*'''forskrekkelig''' skræmeleg
*'''forskudd''' forskot
*'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast
*'''forskyvning'''
*'''forskyvning'''
*'''forstand'''
*'''forskåne''' spara, liva
*'''forstander'''
*'''forslag''' framlegg, framkast
*'''forstandig'''
*'''forslå''' mùna
*'''forstandighet'''
*'''forsmedelig'''
*'''forstenet'''
*'''forsmekte'''
*'''forstening'''
*'''forsmå'''
*'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala
*'''forsnakkelse'''
*'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i
*'''forsonlig''' semjesam
*'''forsove seg''' sovna av
*'''forspille''' spilla, skutla burt
*'''forstand''' vit
*'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda
*'''forstandig''' vitug
*'''forstandighet''' vit, skyn
*'''forstemt''' ulaga, umølt
*'''forstemme'''
*'''forstene(s)''' steinganga(st)
*'''forstenende''' steingjengeleg?
*'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra
*'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster
*'''forsterke''' styrkja, sterkna
*'''forsterke''' styrkja, sterkna
*'''forsterkning'''
*'''forsterkning'''
*'''forstoppe'''
*'''forstoppe'''
*'''forstoppelse'''
*'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping
*'''forstrekke'''
*'''forstumme''' tagna
*'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''
*'''forstyrrelse''' uroing, skjepling
*'''forstørre''' auka, gjera større
*'''forstørre''' auka, gjera større
*'''forstørrelse''' auking
*'''forstørrelse''' auking
*'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa
*'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa
*'''forstå'''
*'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
*'''forståelse'''
*'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet
*'''forståelsesfull'''
*'''forståelsesfull''' skynsam
*'''forstyrre'''
*'''forsvare''' verja, verna, forsvara
*'''forstyrrelse'''
*'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna
*'''forsvinne'''
*'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''
*'''forsvinning'''
*'''forsyne'''
*'''forsøk''' friestnad; røyning
*'''forsøk''' freistnad; røyning
*'''forsøke''' freista
*'''forsøke''' freista, røyna
*'''forsørge'''
*'''forsølve''' sylva
*'''forsørgelse'''
*'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta
*'''fortette'''
*'''forsøple''' søpla til
*'''fortetning'''
*'''forsøpling''' tilsøpling
*'''fortie''' tegja med
*'''forsørge''' syta (for), forsyta
*'''fortielse'''
*'''forsørgelse''' (forsyte)
*'''fortolke''' tolka'''
*'''fortape''' tapa, missa
*'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg
*'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')
*'''fortelle''' fortelja
*'''fortette''' ferma, tetta (att)
*'''fortetning''' tette {{k|m}}
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel
*'''fortielse''' iheltegjing
*'''fortinne''' tìna
*'''fortolke''' tolka
*'''fortolkning''' tolking
*'''fortolkning''' tolking
*'''fortjene'''
*'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna
*'''fortjeneste'''
*'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
*'''fortjent''' vera verd
*'''fortjent''' vera verd
*'''fortløpende'''
*'''fortrinn''' fyremun
*'''fortone'''
*'''fortrinnsrett''' fyrerett
*'''fortro'''
*'''fortløpende''' {{adv}} andfares
*'''fortrolig''' i trumål
*'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut
*'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
*'''fortreffelig''' gild
*'''fortrenge''' trengja burt
*'''fortro''' tru seg til, segja i trumål
*'''fortrolig''' i trumål; van
*'''fortrolighet''' trumål
*'''fortrolighet''' trumål
*'''fortrykt'''
*'''fortrykt'''
*'''fortrylle''' trylla
*'''fortrylle''' trylla
*'''fortsette''' halda fram
*'''fortsatt''' enno
*'''fortsette''' halda fram, halda på
*'''fortsettelse''' framhald
*'''fortsettelse''' framhald
*'''fortvile'''
*'''fortvile''' ørvænast, orvonast
*'''fortvilelse'''
*'''fortvilelse''' ørvæna
*'''fortykke'''
*'''fortykke''' tjukka
*'''fortykkelse'''
*'''fortykkelse''' tjukning
*'''fortære'''
*'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda
*'''fortæring'''
*'''fortøye''' festa, landfesta
*'''fortøyning''' feste, landfeste
*'''fortørnet''' harm, arg
*'''forulempe'''
*'''forulempe'''
*'''forulemping'''
*'''forulemping'''
*'''forunderlig'''
*'''forulykkes'''
*'''forundre'''
*'''forunderlig''' underleg
*'''forurense'''
*'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt
*'''forurensing'''
*'''forundring''' undring, furda
*'''forutinntat'''
*'''forurense''' ureina
*'''forutinntatthet'''
*'''forurensing''' ureining
*'''forvanske'''
*'''forurette''' gjera urett
*'''forvanskning'''
*'''forut''' fyreåt
*'''forvente''' vona
*'''forutfattet''' medhavd
*'''forventning''' von
*'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull;  grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon
*'''forvikle'''
*'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
*'''forvikling'''
*'''forutse'''
*'''forvirre'''
*'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad
*'''forvirring'''
*'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja
*'''forvise'''
*'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg
*'''forvisning'''
*'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik
*'''forvrenge''' rengja
*'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing
*'''forvrengning''' rengjing
*'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
*'''forvalter''' stjornar
*'''forvandle''' umskapa; venda
*'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking
*'''forvare''' gøyma, var(d)veita
*'''forvaring''' var(d)veitsla
*'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre
*'''forveksle''' taka rangt, taka i miss
*'''forvente''' vona, venta, vønast
*'''forventning''' von, venting
*'''forverre''' gjera verre
*'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre
*'''forverres''' versna
*'''forvikle''' fløkja (til/saman)
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring
*'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa
*'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa
*'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus
*'''forvisse''' vissa
*'''forvolde''' valda
*'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing
*'''forynge''' yngja
*'''forynge''' yngja
*'''foryngelse''' yngjing
*'''foryngelse''' yngjing
*'''fremragende'''
*'''forårsake''' valda
*'''frihet''' fridom
*'''fotspor''' spot, fotefar
*'''frykt''' òtte, rædsla
*'''frafalle'''falla frå; gjeva etter
*'''frakt''' føring
*'''frakjenne''' døma frå, taka frå
*'''fraliste''' lura frå
*'''fram-''' sjå frem-
*'''franskmann''' fransmann
*'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå
*'''frasi''' segja ifrå seg
*'''frastøtende''' ulidande, stygg
*'''fratrekk''' frådrag
*'''fravike''' vika frå; lata fara
*'''fravikelse''' fråvik
*'''fredelig''' fredsam
*'''fredløs''' fredlaus, utlæg
*'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher
*'''fregner''' (pl) freknor
*'''freidig''' djerv, modug
*'''frekk''' skamdjerv
*'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap
*'''frem''' fram
*'''frembringe''' avla, verka, skapa
*'''frembryte''' skjota fram
*'''fremdeles''' enno
*'''fremelske'''
*'''fremfusende''' brådlyndt
*'''fremgå''' visa seg
*'''fremkalle''' kalla fram, vekkja
*'''fremkommelig''' framkjøm
*'''fremlegge''' leggja fram, syna fram
*'''fremme''' fremja, hjelpa fram
*'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande
*'''fremmedfiendtlighet''' framandhat
*'''fremragende''' framifrå, utifrå
*'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa
*'''fremskritt''' framstig, framgang
*'''fremskynde''' skunda på
*'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)
*'''fremtidig''' komande
*'''fremtre''' stiga fram
*'''fremvise''' syna fram, visa
*'''fri''' ~, frels
*'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa
*'''frihet''' fridom, frelse
*'''frihetsberøvelse''' fridomstap
*'''frist''' frest
*'''friste''' freista, røyna; lokka
*'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa
*'''fritte''' fretta, frega
*'''frivillig''' friviljug
*'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
*'''frokost''' frukost, åbit
*'''from''' gudleg, god, snild
*'''fruentimmer''' kvinnfolk
*'''frukt''' alda, åvokster, frukt
*'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
*'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal
*'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn
*'''fryd''' frygd
*'''fryde''' frygda
*'''frykt''' ótte, rædsla, age
*'''frykte''' óttast, væra rædd
*'''fryktelig''' fæl, skræmeleg
*'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap
*'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa
*'''fryseanlegg''' frøyseverk
*'''fryseri''' frøyseverk
*'''frøken'''
*'''I. fråde''' fròda
*'''II. fråde''' fròda
*'''fråtse''' fråssa
*'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}
*'''fukte''' væta
*'''fuktig''' rå, råkald; våt
*'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}
*'''fullbyrde''' fullføra
*'''fullbyrdelse''' fullføring
*'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt
*'''fullstendig''' heil
*'''funkle''' glima, glitra
*'''fure''' fòr {{k|f}}
*'''furet(e)''' fòrut
*'''furu''' fùra {{k|f}}
*'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
*'''fylleri''' fylla
*'''fyllest'''
*'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg
*'''fyldig''' diger, fyllug
*'''fyrig''' fjørug, kvik
*'''fyrste''' budlung
*'''fyrtøy''' eldty
*'''fyrverkeri''' fyrverk
*'''fødsel''' fødsla
*'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag
*'''fødselssmerter''' (pl) føderider
*'''følbar''' merkande
*'''føle''' kjenna
*'''føle''' kjenna
*'''følelse''' kjensla
*'''følehorn''' veidehorn
*'''føling'''
*'''følelse''' kjensla, tokke
*'''følsom''' (kjensle)var
*'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen
*'''føling''' (insulin)kjenning
*'''føll''' fyl, fole
*'''følsom''' (kjensle)var, varnæm
*'''følsomhet''' varnæme, varleik
*'''før'''
*'''førlighet''' førleik
*'''føye''' skøyta
*'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
*'''får''' saud, fenad, smale


=== G ===
=== G ===
*'''gal''' galen; rang
*'''gammel''' gamal, aldra; forn
*'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
*'''gammen''' gaman
*'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande
*'''ganske''' heller, tolleg; heilt
*'''garve'''
*'''gave''' gåva
*'''gavmild''' gjevmild, raust
*'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik
*'''gavn''' gagn, bate, nytta
*'''gebet''' råderom
*'''geberde'''
*'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag
*'''gebyr''' avgift
*'''gedigen''' rein
*'''gehalt''' dygd
*'''gehør''' øyrelag
*'''gehør''' øyrelag
*'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg
*'''geistlighet''' prestestand
*'''geledd''' rad
*'''gemakk''' kammer
*'''gemytt''' lynde
*'''genierklære'''
*'''gesandt''' sendemann
*'''gesims'''
*'''gesimskasse'''
*'''geskjeft''' sysl(a)
*'''geskjeftig''' annsam, onnug
*'''gestalt''' skapnad, ham
*'''gevinst''' vinning
*'''gidde''' idast, orka
*'''gispe''' geispa, gapa
*'''gjeld''' skuld
*'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna
*'''gjemsel''' gøymsla
*'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling
*'''gjendrive''' målbinda; andstemna
*'''gjenferd''' attergangar
*'''gjenfinne''' finna att(er)
*'''gjenforening''' samanføring; samkoma
*'''gjenforsikre'''
*'''gjenforsikring'''
*'''gjenfødelse''' atterfødsla
*'''gjenganger''' attergangar
*'''gjengi''' gjeva att
*'''gjengivelse''' attgjeving
*'''gjengjelde''' løna; hemna
*'''gjengjeldelse''' hemn, hemning
*'''gjengroing''' attgroing
*'''gjenkalle''' kalla att(er), heim
*'''gjenkjenne''' kjenna att(er)
*'''gjenklang''' atterljom
*'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma
*'''gjenlyde'''
*'''gjenløse'''
*'''gjenmæle''' motsvar, motmæle
*'''gjennom''' gjenom
*'''gjennomfart''' gjenomferd
*'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera
*'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver
*'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg
*'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg
*'''gjennomsnitt''' medeltal
*'''gjennomsnitt''' medeltal
*'''gunst'''
*'''gjennomsyn'''
*'''gyldig''' gild, gjeldande
*'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
*'''gyldighet'''
*'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att
*'''gjenpart'''
*'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug
*'''gjenskinn''' atterskin
*'''gjenspeile''' spegla
*'''gjenstand''' ting, emne
*'''gjensyn''' attersyn
*'''gjenstridig''' strid(al)
*'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
*'''gjentagelse''' attupptak
*'''gjenvalg''' attval
*'''gjenvei''' beinveg, snarveg
*'''gjenvinne''' vinna att
*'''gjenvinning''' att(er)vinning
*'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)
*'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo
*'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving
*'''gjerrig''' girug, havekjær
*'''gjerrighet''' girugskap
*'''gjesteværelse''' gjesterom
*'''gjestfri''' gjestmild
*'''gjestfrihet''' gjestmilda
*'''gjestgiveri''' gjestegard
*'''gjette''' gissa, gjeta
*'''gjær''' jester
*'''gjære''' æsa
*'''gjæring''' æsing
*'''gjø''' gøy(a)
*'''glar''' gler
*'''glass''' glas
*'''glasskår''' glasbrot
*'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')
*'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta
*'''glemsom''' gløymsk
*'''glemskhet''' gløymska
*'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.
*'''glippe''' gleppa
*'''gnist''' gneiste
*'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn
*'''godhet''' godleik
*'''godmodig''' godlynd, godsleg
*'''godtroende''' godtruen
*'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
*'''gradvis''' smått um senn
*'''gran''' gran el. gròn
*'''grei''' greid
*'''gremme''' gremja(st), harma(st)
*'''gress''' gras
*'''gresse''' beita
*'''gresshoppe''' eng(je)spretta
*'''gresskar''' graskar
*'''greve''' greive
*'''grevling''' svintoks
*'''grevskap''' greivskap, greivedøme
*'''grisk''' hæken, grådug
*'''grotte''' heller, berghola
*'''grovhet''' grovleik; grovord(?)
*'''gru''' fælska
*'''grue''' fæla(st), kvida(st)
*'''grubla''' gruvla, grunda
*'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam
*'''grunn''' grunn, botn; tuft
*'''gruppe''' hop, krins, lag
*'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå
*'''grønnlig''' grønleg, igrøn
*'''grønnes''' grønka(st)
*'''grønsak'''
*'''grådighet''' hækna, grådugskap
*'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken
*'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom
*'''gudsbespottelse'''
*'''gullholdig''' gullkjend
*'''gulv''' golv
*'''gumme''' gom; tannkjøt
*'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for
*'''gunstig''' god, batesam; velviljug
*'''gylden''' gylt
*'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild
*'''gyldighet''' gildskap
*'''gyse''' gjosa
*'''gysning''' kaldtokke
*'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull


=== H ===
=== H ===
*'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}
*'''haglbyge''' haglskur
*'''hai''' hå
*'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}
*'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''
*'''hakkemat''' pylsemat, mor
*'''halsbetennelse'''
*'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)
*'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal
*'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
*'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
*'''halvveis''' halvveges
*'''handel''' verslan
*'''handelsplass''' kaupmannssæte
*'''handle''' fara i bud, versla
*'''handlemåte''' framferd
*'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)
*'''hanefjed''' haneskrev
*'''hang''' tilhug, vane
*'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd
*'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd
*'''hemmelig''' løynd, duld
*'''hare''' hare, here, hjase
*'''hemmelighet''' løyndom
*'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt
*'''hendelse''' hende, hending
*'''harmfull''' harm
*'''harnisk''' herklædnad, brynja
*'''has''' ''få h- på''
*'''haspe''' hespa
*'''hassel''' hasl
*'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
*'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
*'''hastig''' snøgg
*'''hastighet''' snøggleik, flog, renn
*'''hat''' hat
*'''hatefull''' hatig
*'''hatsk''' hatsam, fiendsleg
*'''ha''' ha(va), eiga, sitja med
*'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)
*'''havn''' hamn
*'''havne''' hamna, taka land
*'''hedensk''' heiden
*'''hedersbevisning''' heider
*'''heftelse''' hefte
*'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen
*'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse
*'''hei''' heid
*'''heks''' trollkjerring, gyger
*'''heksekunst''' trollkunst, galder
*'''helbred''' helsa, heilbrigd
*'''helbrede''' lækja, heilbrigda
*'''helbredelse''' lækjing, helsebot
*'''heldig''' heppen
*'''heldigvis''' som vel er, til all lukka
*'''helgen''' heilagleik, heilagmenne
*'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg
*'''hellig''' heilag
*'''helligbrøde''' helgarbrot
*'''helligdag''' helg, helgdag
*'''helligdom''' heilagdom
*'''hellige''' helga, vigja
*'''hellighet''' heilagskap
*'''helligholde''' halda heilag, høgtida
*'''helligholdelse''' heilaghald
*'''helligtrekongersdag''' trettandedag
*'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
*'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld
*'''hemmelighet''' løynd, løyndom
*'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja
*'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte
*'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd
*'''henfalle''' gjeva seg (til)
*'''henføre'''
*'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til
*'''hengivenhet''' godhug, tilhug
*'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene
*'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til
*'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.
*'''henhøre'''
*'''henimot''' fram mot, nærved
*'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt
*'''henrette''' avretta
*'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka
*'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining
*'''hensyn''' umsyn
*'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd
*'''henvise'''
*'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg
*'''henvisning'''
*'''henspille''' leika (innpå)
*'''hos''' hjå
*'''hensvinne''' kverva, siga av
*'''hensyn''' umsyn, varsemd
*'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus
*'''hentyde''' ymta
*'''henvende seg''' venda seg
*'''henvendelse''' spurnad; brev
*'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising
*'''herberge''' herbyrge, gjestehus
*'''herkomst''' ætt, upphav
*'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg
*'''herred''' herad
*'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk
*'''herske''' råda
*'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug
*'''hertug''' hertog, ~
*'''hertuginne''' hertoga, hertuga
*'''hes''' hås
*'''heseblesende''' andsloppen
*'''heslig''' stygg, fæl
*'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp
*'''hevelse''' trote (ò); æsing
*'''hevngjerrig''' hemnfus
*'''hete''' hete, hìte
*'''higen''' trå
*'''hilse''' helsa
*'''hilsen''' helsing
*'''himmel''' him({{k|m}})el
*'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd
*'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid
*'''himmelsk'''
*'''hinder''' hinder, bægje
*'''hingst''' hest, gradhest
*'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger
*'''hisse''' eggja, øsa
*'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit
*'''hitte''' hitta, finna
*'''hittebarn''' funne barn
*'''hittegods''' funne gods
*'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd
*'''hjem''' heim
*'''hjemle''' heimla
*'''hjemme''' heime
*'''hjemmel''' heimel
*'''hjemmelsmann''' heimelsmann
*'''hjemreise''' heimferd
*'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett
*'''hjemsøke''' heimsøkja
*'''hjerne''' heile, hjerne
*'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking
*'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål
*'''hjerte''' hjarta
*'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans
*'''hjørneskap''' kråskåp
*'''hodepine''' hovudverk
*'''hofte''' mjødm, hoft
*'''hogg-''' sjå ''hugg-''
*'''holdbar''' haldsam –
*'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd
*'''holdepunkt''' stød
*'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend
*'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd
*'''hopevis''' i hopetal
*'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en
*'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en
*'''hos''' hjå, ihjå
*'''hovedbygning''' stovehus, lån
*'''hovedsakelig''' mest
*'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten
*'''hovmod''' ovmod
*'''huggorm''' hoggorm
*'''huggeblokk''' hoggstabbe
*'''hugst''' hogster
*'''hukommelse''' minne, hugs
*'''hukommelse''' minne, hugs
*'''hukommelsestap''' minnetap
*'''hukommelsestap''' minnetap
*'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast
*'''I. hule''' hòla, heller
*'''II. hule''' hòla
*'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap
*'''hull''' hòl
*'''hulle''' hòla
*'''hullet(e)''' hòlut
*'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv
*'''humleranke''' humlestylk
*'''hummer''' hum({{k|m}})ar
*'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk
*'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot
*'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt
*'''hurtighet''' snarleik osb.
*'''hurtigmat''' snarmat
*'''husandakt''' husbøn
*'''huse''' hysa, hava i hus
*'''husgeråd'''
*'''husholder'''
*'''husholderske'''
*'''husholdning''' hushald
*'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på
*'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på
*'''husleie''' husleiga
*'''husly''' husvære, husrom
*'''husstand''' huslag
*'''hustru''' kona, husmo(de)r
*'''hva''' kva
*'''hval''' kval
*'''hvalross''' rossmål
*'''hvalp''' kvelp
*'''hvass''' kvass, skarp, beitt
*'''hvem''' kven
*'''hver''' kvar
*'''hverdag''' kvardag, syknedag
*'''hvetebrødsdager'''
*'''hverv''' umbod
*'''hvile''' kvila
*'''hvilke''' kva for nokre, kva
*'''hvilken''' kva for ein/ei, kva
*'''hvilket''' kva for eit, kva
*'''hvirvel''' kvervel
*'''hvirvelvind''' vindkvervel
*'''hvis''' dersom, um, erso
*'''hviske''' kviskra
*'''hvitting''' kviting
*'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor
*'''hvordan''' korleîs/-leides
*'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?
*'''hvorvidt''' kor mykje, um
*'''hykle'''
*'''hykler'''
*'''hykleri'''
*'''hyklersk'''
*'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd
*'''hyppighet'''
*'''hyre''' leiga
*'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar
*'''hyssing''' snøre
*'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel
*'''høflig''' ærug
*'''høy''' høg
*'''høyaktet''' høgvyrd
*'''høyde''' høgd
*'''Høyesterett''' Høgsteretten
*'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
*'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta
*'''høyrøstet''' høgmælt
*'''høytid''' høgtid
*'''høytidlig''' høgtidsam
*'''høyravende''' høgsvivande
*'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind
*'''høyst''' sers
*'''høyvann''' flod
*'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
*'''hørsel''' høyrsla
*'''høvding''' hovding
*'''høvle''' hyvla
*'''høvlejern''' hyvel(s)tonn
*'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad
*'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda
*'''hånd''' hand el. hònd
*'''hånd(e)vending''' hand(e)venda
*'''håndfull''' neve
*'''håndgemeng''' neveslag
*'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg
*'''håndheve''' halda ved lag, hævda
*'''håndkle''' handklæde, handduk
*'''håndsrekning''' hjelp
*'''håndtere''' handsama
*'''håndtverk''' handverk
*'''hånlig''' hådleg, spottande
*'''håp''' von
*'''håpe''' vona
*'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg
*'''håpløs''' vonlaus
*'''håpløshet''' vonløysa


=== I ===
=== I ===
*'''innrømme''' ganga ved
*'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
*'''innrømmelse
*'''iakttagelse''' åtgåing
*'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
*'''idrett''' idrott
*'''ifølge''' etter
*'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg
*'''igjen''' att(er)
*'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing
*'''ild''' eld, verme
*'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme
*'''ile''' hasta, skunda seg, renna til
*'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
*'''imidlertid''' medan; endå, like vel
*'''imøtekomme''' koma til møtes med
*'''innad''' innetter
*'''innadrettet'''
*'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg
*'''innberette''' melda inn
*'''innbetale''' svara (ut)
*'''innbille''' setja på trui
*'''innbilling''' synkverving, hildring
*'''innbilsk''' sjølvgod
*'''innbo'''
*'''innbringe''' gjeva av seg, løna
*'''innbrudd''' innbrot
*'''innby''' bjoda inn
*'''innbydelse''' innbjoding
*'''innbygger''' innbyggjar
*'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom
*'''innbundet''' innbundi (um bok)
*'''inndele'''
*'''inndeling'''
*'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
*'''inneslutte''' kringsetja
*'''innesperre''' stengja inne
*'''innestå''' (for) svara for, ganga god for
*'''innfatning'''
*'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)
*'''innflytelse''' innverknad, påverknad
*'''innfri''' løysa
*'''innfødt''' innfødd
*'''innførsel''' innførsla
*'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja
*'''inngyte''' fylla med
*'''innhegne''' hegna, gjerda inn
*'''innhente''' henta (inn); nå att(er)
*'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
*'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
*'''innkalle''' kalla inn, stemna
*'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
*'''innlede''' byrja
*'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med
*'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
*'''innpass''' inngang, tilgjenge
*'''innpode'''
*'''innrette'''
*'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje
*'''innse''' skyna, skilja
*'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg
*'''innsikt''' kunnskap, skyn
*'''innsjø''' vatn, tjørn
*'''innskjerpe'''
*'''innskjerpelse'''
*'''innskrenke''' avgrensa
*'''innskyte''' leggja til
*'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke
*'''innsmigre (seg)'''
*'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta
*'''innstifte'''
*'''innstilling''' tilråding
*'''innta''' taka(?)
*'''inntog''' innferd
*'''innrykk'''
*'''inntre''' stiga inn
*'''inntreffe''' koma, bera åt
*'''inntrykk''' tokke, kjenning
*'''innvende''' leggja imot
*'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg
*'''innvikle''' fløkja inn
*'''innviklet''' innfløkt
*'''innvilge''' løyva
*'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r
*'''innvortes''' innvendes, innvertes
*'''innøve''' temja upp, læra inn
*'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar
*'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg
*'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.
*'''islett''' veft
*'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)
*'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling
*'''istapp''' (is)jøkul
*'''istemme''' rausta i, røysta i
*'''i stykker''' (i) sund(er)
*'''især''' serleg
*'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett
*'''ivaretakelse''' tryggjing
*'''iver''' ihuge, glod, eldhug
*'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda
*'''ivre''' brenna for, gløda for
*'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug
*'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)


=== J ===
=== J ===
*'''jemte''' jamte (frå Jamtland);
*'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding
*'''jemtlending''' jamte (frå Jamtland);
*'''jammer'''
*'''jærtegn''' jartegn
*'''jamre''' øya
*'''jeksel''' jaksl
*'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}
*'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)
*'''jernbeslag''' jarnskoning
*'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide
*'''jerv''' jarv, erv
*'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta
*'''jevn''' jamn
*'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod
*'''jevnlig''' jamt
*'''jomfru''' møy
*'''jordrotte''' (mold)vònd
*'''jul''' jol
*'''julekrybbe''' jolekrubba
*'''julenisse''' joletufte
*'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
*'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))
*'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))


=== K ===
=== K ===
*'''kjennelse''' orskurd (''jus'')
*'''kaffe''' kaffi
*'''kahytt''' veng, lyfting(?)
*'''kai''' bryggja
*'''kaldblodig'''
*'''kalfatre''' kalfatra, tetta
*'''kalve''' kalva, kjelva
*'''kam''' kamb
*'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror
*'''kampdyktig''' stridsfør
*'''kampplass''' slagvoll
*'''kane''' skjotslede, karmslede
*'''kanskje''' kann henda
*'''kantre''' kvelva, velta
*'''kapp''' ''om kapp'' i kapp
*'''kappe''' (et)
*'''kar''' kjer, kjerald
*'''karrig''' mager, skrinn
*'''kassebeholdning''' kassesum
*'''kastevind''' vindkast
*'''keiser''' keisar
*'''kikhoste''' kikjehoste
*'''kikkert''' kikarglas
*'''kilde''' kjelda
*'''kile''' kita (ì)
*'''kilen''' kital
*'''kime''' tima, klykkja
*'''kimse'''
*'''kirke''' kyrkja
*'''kirkeverge''' kyrkjeverja
*'''kirsebær''' kisseber
*'''kjed''' keid, leid
*'''kjede seg''' keida seg
*'''kjedelig''' keidsam
*'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn
*'''kjemme''' kjemba
*'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-
*'''II. kjempe''' strida
*'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
*'''kjennemerke''' merke
*'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak
*'''kjernemelk''' saup
*'''kjetter'''
*'''kjeve''' kjake
*'''kjæreste''' kjærast
*'''kjæreste''' kjærast
*'''kjærlighet''' kjærleik
*'''kjærlighet''' kjærleik
*'''kysk'''
*'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp
*'''kyskhet'''
*'''kjøkken''' kjøk
*'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)
*'''kjøpe''' kaupa
*'''kjørel''' kjerald
*'''kjøter''' fillebikkja, fehund
*'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta
*'''klamme''' klomber
*'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
*'''klar''' klår
*'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida
*'''klebe''' kleima, klistra, festa
*'''klebrig''' kleimen, klistrut
*'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg
*'''I. klemme''' knipa
*'''II. klemme''' klemba, trykkja
*'''klippfisk''' kleppfisk
*'''I. klippe''' berg, nut; skjer
*'''II. klippe''' klyppa
*'''klippevegg''' bergvegg
*'''klirre''' ringla, skramla
*'''klistre''' kleima
*'''klode''' klote
*'''klossete''' kluren, trehendt
*'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-
*'''klov''' klauv
*'''klovdyr''' klauvdyr
*'''klyver''' stagsegl, framsegl
*'''klær''' klæde
*'''kløft''' kluft, klyft
*'''kløver'''
*'''knappenål''' knappnål
*'''knapphet''' underskot, skort, mangel
*'''kneise'''
*'''knekke''' knekkja, brjota
*'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
*'''knesette''' knesetja, taka upp
*'''knep''' grip, meinråd, strik
*'''knippe''' bundel, honk
*'''knitre''' spraka
*'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput
*'''knytte''' knyta
*'''kobbel'''
*'''kobber''' kòpar
*'''kople''' binda i hop, beita, kopla
*'''kopper''' poka, småpoka, bolesott
*'''kofte''' kufta
*'''koie'''
*'''koke''' sjoda, koka
*'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba
*'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost
*'''koldtbord'''
*'''kongevei''' kongsveg
*'''konkurransedyktig''' tevlefør
*'''kornmangel''' kornløysa
*'''korrekt''' rett, ~
*'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk
*'''kors''' kross
*'''korse''' krossa, setja kross på
*'''korsfeste''' krossfesta
*'''kort''' stutt
*'''korte''' stytta
*'''kortfattet''' stutt, fåmælt
*'''korthet''' stuttmål
*'''kortvarig''' stutt(varande; ryr
*'''kostbar''' dyr
*'''krampe'''
*'''krampetrekning'''
*'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent
*'''kreft''' åt
*'''kremte''' krymta, kremta
*'''krenge''' rengja
*'''krenke''' krenkja
*'''krenkelse''' krenkjing
*'''kresen''' kræsen
*'''krets''' krins
*'''kretse''' krinsa, sverva
*'''kretsløp''' kringlaup
*'''krigserklæring''' stridbod
*'''kro''' skjenkjestove
*'''kronglete''' krunglut
*'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}
*'''krum''' bogen, bøygd
*'''krumme''' bøygja
*'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide
*'''krusning''' kåre
*'''krybbe''' krubba
*'''krydder''' krydda, krydd
*'''krympe''' kreppa
*'''krype''' krjupa
*'''krypskytter'''
*'''kryss''' kross
*'''krysning'''
*'''krykke''' krykkja
*'''kryste''' kreista, krøysta
*'''krølle''' krulla; ein krull
*'''krøpling''' krypling
*'''kuhale''' kurova, kurumpa
*'''I. kull''' kòl
*'''I. kull''' koll
*'''III. kull''' kuld, føstre
*'''kullkaste''' kollkasta
*'''kullseile''' kollsigla
*'''kumme''' kjer
*'''kummerlig'''
*'''kun''' berre, einast
*'''kunde'''
*'''kunstnerisk''' kunstnarleg
*'''kurv''' korg, korv
*'''kusine''' frenka
*'''kusk''' køyresvein
*'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)
*'''kvae''' kvåda
*'''kval''' pinsla, pina
*'''kvalm''' elgen
*'''kvast'''
*'''kveg''' fe
*'''kvele''' kjøva, kvæva
*'''kveste''' meida, såra
*'''kvidder''' kvitring, kvitter
*'''kvikk''' kvik
*'''kvikksølv''' kviksylv
*'''kvinnemenneske''' kvinnfolk
*'''kvittere''' segja kvitt
*'''kylling''' kykling, kjukling
*'''kyndig''' kunnig
*'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)
*'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)
*'''kyst''' strandsida, havsida
*'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)
*'''kålorm''' kålmakk
*'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
*'''kåre''' kòra, velja
*'''kåt''' kåt
*'''kåthet''' kåtskap, kjæta


=== L ===
=== L ===
*'''lam''' ~
*'''laber''' spak
*'''lam''' lamb (''zoo'')
*'''ladested''' ladstad
*'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}
*'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}
*'''laken''' lakan
*'''lam''' {{adj}} ~, lamen
*'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')
*'''lamme''' lemba (få lamb)
*'''lamme''' lemba (få lamb)
*'''lamme''' lama (gjera lam)
*'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
*'''lammelse''' laming
*'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
*'''leilighet''' husvære; høve
*'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}
*'''leskedrikk''' svaldrykk
*'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus
*'''lettelse''' letta
*'''landsforvisning''' landlysing, utlegd
*'''lidelse''' liding
*'''landsdel''' landslùt
*'''lidenskap''' ofse
*'''landskap''' land, lende
*'''lidenskaplig'''
*'''langs''' {{adv}} langs etter, med
*'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk
*'''langsom''' sein
*'''langvarig''' langdrjug
*'''last''' ~, ladning, farm
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)
*'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}
*'''latterlig''' låtteleg, løgleg
*'''laug''' (handverks)lag
*'''lav''' låg
*'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)
*'''lavtliggende''' låg(lendt)
*'''led''' leid (skips-)
*'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}
*'''lede''' leida
*'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap
*'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}
*'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal
*'''leding''' leidang
*'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)
*'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)
*'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)
*'''lege''' lækjar
*'''legeme''' likam
*'''legemsbeskadigelse''' likamsskade
*'''legning'''
*'''lei''' leid
*'''I. leie''' (hyre) leiga
*'''II. leie''' (føre) leida
*'''III. leie''' (ligge) lægje, lega
*'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}
*'''leirtøy''' leirvaror, leirty
*'''lek''' (~ og lærd) læk
*'''lekk''' lek
*'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}
*'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)
*'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}
*'''lemfeldig''' linnferdig
*'''lemleste''' (et) skamslå
*'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}
*'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg
*'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}
*'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)
*'''lettselgelig''' lettseld
*'''lever''' livr
*'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)
*'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}
*'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror
*'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}
*'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}
*'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug
*'''lidenskaplig''' eldhuga
*'''liflig''' ljuv, gild
*'''lignelse''' likning
*'''lignelse''' likning
*'''ligning''' likning
*'''ligning''' likning
*'''likhet''' likskap. ''i l- med'' = til liks med
*'''likefrem''' {{adv}} beint fram
*'''likegyldig''' likesæl
*'''likegyldighet''' likesæla
*'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides
*'''likemann''' like, jamning
*'''likesidet''' jamsida
*'''likesinnet''' samlyndt
*'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}
*'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}
*'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides
*'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}
*'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel
*'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med
*'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}
*'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn
*'''livegen''' jordbunden
*'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}
*'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''
*'''lodde''' mæla med lod; lùta ut
*'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}
*'''loddrett'''
*'''logre'''
*'''lov''' lov, log ?
*'''lovbestemt''' lovfest
*'''lovprise''' lova og æra
*'''luffe''' sveiv {{k|m}}
*'''luft'''
*'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag
*'''lumpen''' skarveleg, filleleg
*'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis
*'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand
*'''lutre''' skira, reinsa
*'''lutter''' {{adv}} skir
*'''lyd''' ljod, låt
*'''lydighet''' lyding, lydnad
*'''lyn''' ljon
*'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande
*'''lyse''' lysa
*'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)
*'''lysne''' (et) ljosna (a)
*'''lysrør''' ljosrøyr
*'''lysstoffrør''' ljosrøyr
*'''lyve''' ljuga
*'''lær''' lêr
*'''lærebedrift''' læreverksemd
*'''lærenem''' næm
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)
*'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}
*'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}
*'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}
*'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}
*'''lønnspålegg''' lønsauke
*'''lønnstrinn''' lønstig
*'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i
*'''løpebane''' skeid {{k|n}}
*'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid
*'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut
*'''løgn''' lygn {{k|f}}
*'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg
*'''løgner''' ljugar
*'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals
*'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}
*'''lørdag''' [[laurdag]]
*'''løs''' laus
*'''løsaktig''' flogsut
*'''løsgjenger'''
*'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa
*'''løslatelse''' frigjeving, lauslating
*'''løsne''' løysa, losna
*'''løsning''' løysing
*'''løsrive''' riva laus, gjera fri
*'''løsrivelse''' frigjering
*'''løsøre''' lausøyre
*'''løvetann''' gullboste, fivel
*'''løype''' løyper {{k|m}}
*'''lår''' lær
*'''låse''' læsa, stengja


=== M ===
=== M ===
*'''makker''' medspelar
*'''makrell''' makrel, stokkål
*'''maktesløs'''
*'''maktpåliggende'''
*'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}
*'''male''' måla
*'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}
*'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}
*'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)
*'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}
*'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]
*'''mandig''' karsleg
*'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}
*'''mangesidig''' mangsidig
*'''mangel''' skort, vant {{k|m}}
*'''mangle''' vanta, skorta (på)
*'''mangle''' vanta, skorta (på)
*'''medbragt'''
*'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen
*'''mannbar''' manntøk, giftande
*'''mannskap'''
*'''mangfoldig''' mangfelt
*'''mangelfull''' vantande
*'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}
*'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}
*'''marked''' marknad
*'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}
*'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}
*'''masovn''' smelteomn
*'''masse''' mengd
*'''matbit'''
*'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
*'''meddele''' melda, vitra
*'''medfølelse''' medkjensla
*'''medgift''' heimanfylgja
*'''medhold''' medhald, samtykke
*'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann
*'''medlidenhet''' medynk, miskunn
*'''medlidenhet''' medynk, miskunn
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam
*'''menighet''' lyd
*'''medtatt''' sliten
*'''menneskehet
*'''medvirkning''' medverknad, hjelp
*'''megen''' mykjen, stor
*'''megle''' mekla
*'''meieri''' mjølkebruk
*'''melde'''
*'''melding''' ~, vitring
*'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}
*'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)
*'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut
*'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}
*'''menge''' mengja
*'''menig'''
*'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
*'''menighetsråd''' sokneråd
*'''menneskehet''' menneskja, manneætt
*'''menneskeslekt'''
*'''mens''' med(an)
*'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko
*'''mesling''' krægda, krilla
*'''messing''' massing
*'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr
*'''mesterskap''' meisterskap
*'''midd''' (dyr) mit
*'''middel''' råd; midel
*'''middelalder''' millomalder
*'''middelaldrende''' midaldra, midalders
*'''middelbar''' umveges
*'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet
*'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand
*'''middelmådig''' medels
*'''middeltall''' medeltal
*'''middelvei'''
*'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils
*'''myndighet''' styresmakt
*'''midsommer''' midsumar, høgsumar
*'''midtveis''' midveges
*'''mildhet''' milda, mildskap
*'''minneverdig''' minneverd
*'''misbillige''' mislika
*'''misdanne''' (et) vanskapa (a)
*'''misforhold''' mishøve
*'''misfornøyd''' misnøgd
*'''misforstå''' mistyda
*'''misforståelse''' mistak, mistyding
*'''misfoster''' vanskapnad
*'''mishandle''' skamfara, fara ille med
*'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
*'''mislighetsrevisjon'''
*'''mislighold''' mishald
*'''misligholde''' mishalda
*'''misligholdt''' mishalden
*'''mislykkes''' mislukkast, uheppast
*'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke
*'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
*'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam
*'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}
*'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}
*'''Mjølner''' Mjølne
*'''moden''' mogen
*'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg
*'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
*'''motløs''' modlaus, hugfallen
*'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
*'''motsigelse''' motlegg, motmæle
*'''motstå''' standa imot, møta
*'''motsetning''' motsetnad
*'''motstrebende''' motviljug, traud
*'''mulig''' mogeleg, råd
*'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
*'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma
*'''munter''' gladvær(ug)
*'''muntlig''' munnleg
*'''mye''' mykje (meire, mest)
*'''mygg''' (dyr) my
*'''myk''' mjuk
*'''mynde''' mjåhund
*'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen
*'''myndighet''' styre(s)makt, mynd
*'''myntenhet''' mynteining
*'''myntpreg''' myntstempel
*'''I. mødre''' (mt. av moder) møder
*'''II. mødre''' (mt. av mor) mør
*'''møkk''' myk
*'''møll''' mòl
*'''mølle''' mylna, kvern
*'''møller''' mylnar, malar
*'''møllestein''' mylnestein, kvern
*'''mønster''' mynster
*'''mør''' møyr
*'''mørk''' myrk
*'''mørke''' myrker
*'''mørkeblå''' myrkblå
*'''mørkne''' myrkna, skumast
*'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald
*'''måpe''' gapa
*'''måteholden'''
*'''måle''' mæla
*'''måned''' månad (mt. -er)
*'''månedlig''' månadsviss, kvar månad


=== N ===
=== N ===
*'''nabo''' granne
*'''nabo''' granne
*'''nyhet''' noko nytt, nyhende (''nyheter'')
*'''nabolag''' grannelag, grend
*'''nærhet''' nærleik. ''i n- av'' = nær
*'''naboskap''' grendskap
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann
*'''nag''' agg
*'''nøysom'''
*'''namsmann''' nåmsmann
*'''nøysomhet'''
*'''natt''' natt, nott
*'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
*'''naturlighet''' einfelda
*'''naturligvis''' som ventande er, må vita
*'''navn''' namn
*'''navnetrekk''' namneskrift, -merke
*'''navngi''' nemna, kalla
*'''nedarvet''' nedervd
*'''nedbemanne''' manna ned
*'''nedbemanning''' nedmanning
*'''nedbør''' nedburd
*'''neddysse''' stilla av
*'''nedkomst'''
*'''nedlate''' (seg)
*'''nedlatende'''
*'''nedlegge''' leggja ned
*'''nedrig''' låk
*'''nedskrive''' skriva upp
*'''nedstamme''' hava upphav, ætta på
*'''nedsettende''' svertande
*'''nedstemt'''
*'''nedtegne''' skriva ned, bokføra
*'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd
*'''nedtrykthet''' mismod, hugsott
*'''nedverdige''' nedra, skjemma
*'''negl''' nagl (negler)
*'''neie''' nigja
*'''nekte''' neitta
*'''nektelse''' neitting
*'''nem''' (''lærenem'') næm
*'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev
*'''nesegrus''' {{adv}} å gruve
*'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd
*'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
*'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka
*'''nestformann''' varaformann
*'''nettopp''' just
*'''nevenyttig''' hendug
*'''nevnelse''' nemning
*'''nevø''' brorson, systerson
*'''niese''' brordotter, systerdotter
*'''nidkjær''' ihuga, streng
*'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)
*'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte
*'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es
*'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong
*'''no(g)ensteds''' nokonstad
*'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det
*'''nokså''' nogo
*'''nordisk''' norderlendsk
*'''nord-lig''' nordleg
*'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord
*'''nordlys''' nordlyse
*'''nordvest''' ~, utnord
*'''Norge''' Noreg
*'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near
*'''nyankomne''' nye
*'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid
*'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}
*'''nyhetsblad''' meldingsblad
*'''nype''' hjupa, njupa
*'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)
*'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom
*'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
*'''nyse''' njosa
*'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten
*'''nysgjerrighet''' nyfikna
*'''nyte''' njota
*'''nytelse''' njoting
*'''nyttår''' nyår, nytt år
*'''nytte''' nytta
*'''nærbeslektet''' nærskyld
*'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand
*'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''
*'''næringsmiddel''' føda
*'''næringsvei''' fødeveg
*'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast
*'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar
*'''nøde''' nøyda
*'''nødertørft''' naudturft
*'''nødshandling'''
*'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til
*'''nødtvungen''' nøydd
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}
*'''nødverge''' naudverja
*'''nøkk''' nykk
*'''nøkkel''' lykel, nykel
*'''nøle''' drygja, dvelja
*'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)
*'''II. nøste''' nysta
*'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)
*'''nøttebrun''' natebrun
*'''nøtteskal''' nateskurn, -skal
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)
*'''nøyeregnende''' nøgjen
*'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd
*'''nå''' no. ''nå og da'' då og då


=== O ===
=== O ===
*'''offentlig''' ålment. ''offentlig veg'' = allfarveg
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg
*'''offentilghet''' ålmenta
*'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut
*'''omsetning''' umsetnad
*'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}
*'''omstendighet''' umstende
*'''også''' òg, au, mèd
*'''oppdra'''
*'''old-''' (i sms) forn-, gamal-
*'''oppdragelse''' uppseding
*'''oldkyndig''' fornkunnig
*'''oppfordre'''
*'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}
*'''oppfordring'''
*'''oldtid''' forntid, fornalder
*'''oppleve'''
*'''oldtidsminne''' fornalderminne
*'''opplevelse'''
*'''olje'''
*'''oppmerksom'''
*'''om kull''' i koll
*'''oppmerksomhet'''
*'''omarbeide''' gjera um
*'''omberamme''' flytja
*'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
*'''ombudsmann''' umbodsmann
*'''ombord'''
*'''omdanne'''
*'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}
*'''omfang''' {{k|n}}  vidd, ummål, rundmål; storleik
*'''omfavne'''
*'''omfavnelse''' famntak, umfamning
*'''omfatte''' femna
*'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor
*'''omgi''' standa umkring, kringsetja
*'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''
*'''omgjøre'''
*'''omgjengelig'''
*'''omgå''' ganga undan
*'''omgås'''
*'''omhu''' umhug, umsut, ans
*'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen;  fyreseggjord
*'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
*'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}
*'''omkved''' umkvæde
*'''omlyd''' ljodbrigde
*'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup
*'''omme''' ute
*'''omriss''' avrit
*'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}
*'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}
*'''omsorg''' umsut
*'''omstendelig'''
*'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}
*'''omstøte'''
*'''omsvøp'''
*'''omtrent''' på lag, um lag
*'''omtvistet''' umstridd
*'''ond''' vond
*'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}
*'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
*'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.
*'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
*'''oppbrakt''' uppøst
*'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}
*'''oppbud'''
*'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
*'''oppdage''' finna, koma på
*'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda
*'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}
*'''oppdrive''' få tak i
*'''oppfarende''' brådlyndt
*'''oppfatte''' skyna (a)
*'''oppfordre''' moda upp, beda
*'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}
*'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg
*'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd
*'''oppgang'''
*'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}
*'''oppgi''' nemna, gjera greide fo
*'''oppgjør''' avrekning
*'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett
*'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild
*'''opphevelse'''
*'''opphisse''' øsa upp
*'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}
*'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til
*'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}
*'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}
*'''oppholdsvær''' upplett
*'''opphøye''' høgja upp
*'''opphøyelse''' <!-- upphøgjing? Stend i GM1935 -->
*'''opphør''' upphald, ende
*'''oppklaring'''
*'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.
*'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}
*'''opplære'''
*'''opplæring'''
*'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)
*'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}
*'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp
*'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}
*'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)
*'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}
*'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)
*'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
*'''opprinnelig''' upphavleg
*'''opprinnelig''' upphavleg
*'''opprinnelse''' upphav
*'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}
*'''oversette''' setja um
*'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe
*'''oversettelse''' umsetjing
*'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug
*'''opprømt'''
*'''opprør'''
*'''oppsigelse'''
*'''oppsikt'''
*'''oppskjørtet'''
*'''oppskrift'''
*'''oppslutning'''
*'''oppspore'''
*'''oppstå''' verta til, koma upp
*'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
*'''oppsyn''' tilsyn
*'''opptegne'''
*'''opptog'''
*'''opptre''' (på teater) spela
*'''opptrinn'''
*'''oppvakt'''
*'''oppvarte'''
*'''oppvigle'''
*'''oppvigleri'''
*'''oppvise''' syna fram
*'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords
*'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}
*'''ordentlig''' retteleg
*'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}
*'''ordgyter''' skravla, skravlebytta
*'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}
*'''ordrett''' ordgrann
*'''ordspråk''' ordtak, ordtøke
*'''ovenfor''' ovan(for)
*'''overalt''' allstad(en)
*'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}
*'''overbefolket''' yverfolka
*'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja
*'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}
*'''overbevise''' (yvertyda)
*'''overblikk''' yversyn
*'''overbringe'''
*'''overbærelse''' tolmod
*'''overdra'''
*'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}
*'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)
*'''overdådig'''
*'''overenkomst''' semja, avtala
*'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)
*'''overensstemmende''' samstavande
*'''overfalle''' taka på
*'''overfladisk''' yverflate-; grunn
*'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}
*'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)
*'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus
*'''overfor''' andsynes
*'''overformynderi''' yverformyndar
*'''overformynderi''' yverformyndarstyre
*'''overfølsom''' ovvar(næm) –
*'''overfølsomhet''' ovvarnæme
*'''overgå''' sigra, koma yver, slå
*'''overgi'''
*'''overgivelse'''
*'''overhand'''
*'''overhale'''
*'''overhaling'''
*'''overhengende''' trugande
*'''overhode'''
*'''overholde''' (regel, frest) halda
*'''overhøre'''
*'''overilet'''
*'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til
*'''overlegen'''
*'''overlegenhet''' {{k|m}}
*'''overleggg''' {{k|n}}
*'''overlevende''' {{k|m}}
*'''overløper''' {{k|m}}
*'''overmål''' yvermål
*'''overmanne'''
*'''overmot''' ovmod
*'''overnatte'''
*'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på
*'''overraskende''' uventa
*'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad
*'''overrekke'''
*'''overrekkelse''' {{k|m}}
*'''overrumple''' koma brådt på
*'''overse''' sjå yver; sleppa auga av
*'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...
*'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}
*'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}
*'''oversiktlig'''
*'''oversjøisk''' yversjøs
*'''overskrift'''
*'''overskudd''' yverskot
*'''overskyet''' skya
*'''overslag'''
*'''overstadig'''
*'''overstrømmende'''
*'''oversvømme''' fløyma
*'''oversvømmelse''' {{k|m}}
*'''overtale'''
*'''overtallig'''
*'''overtramp'''
*'''overtre'''
*'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)
*'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}
*'''overtroisk''' ovtruen
*'''overtyde'''
*'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på
*'''overveielse''' {{k|m}}
*'''overveiende''' yvervættes
*'''overvekt'''
*'''overvektig'''
*'''overvelde'''
*'''overvurdera''' vyrda for høgt
*'''overvære''' vera til stadar
*'''overøse'''
*'''overøvrighet'''


=== P ===
=== P ===
*'''pomp''' ''p- og prakt'' = drust og dramb
*'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi
*'''påkjenning''' pårøyning;
*'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jus'')
*'''passe''' høva
*'''passende''' høveleg, lagleg
*'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord
*'''pattebarn''' sogbarn
*'''pattedyr''' sogdyr
*'''pause''' kvild, upphald
*'''peile''' meda, mæla
*'''pelskåpe''' skinnkåpa
*'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara
*'''pengemangel''' pengeløysa
*'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}
*'''personale'''
*'''personlig''' personleg; sjølv
*'''personlighet''' karakter, personlegdom
*'''pilgrimsled''' pilgrimsveg
*'''pille''' pilka
*'''pine''' (te) plaga (a)
*'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}
*'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn
*'''pisk''' svipa
*'''pirre'''
*'''plage''' plåga
*'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}
*'''plaske'''
*'''plaster''' plåster
*'''pleie''' røkta, sjå til
*'''pleiebarn''' fosterbarn
*'''plikt''' skyldnad, byrd
*'''pliktig''' skyldug, bunden
*'''pludre'''
*'''plutselig''' brådt, uventa
*'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja
*'''pode'''
*'''podning'''
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb
*'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}
*'''Postvesenet''' Poststellet
*'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb
*'''praktfull'''
*'''praie'''
*'''pram''' pråm
*'''prange'''
*'''prelle''' spretta
*'''prisverdig''' rosande
*'''prippen'''
*'''prise''' rosa, lova, prisa
*'''proppe''' stappa
*'''pruste'''
*'''pryle''' dengja
*'''preg''' merke
*'''prektig''' drusteleg
*'''prøve''' prøva, freista, røyna
*'''prøvelse''' røyning, tyngsla
*'''prøvestykke'''
*'''putevar''' putever, -vær
*'''punktlig'''
*'''purre'''
*'''puste''' anda
*'''pæl''' påle, staur
*'''pæle'''v. påla
*'''pølse''' pylsa, kurv
*'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja
*'''påby'''
*'''pådra seg''' draga på seg
*'''påfallende'''
*'''påføre''' valda, gjera
*'''påfunn''' påfynster
*'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast
*'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
*'''påholden'''
*'''påhør'''
*'''påkalle'''
*'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla
*'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)
*'''pålegge'''
*'''pålitelig''' trugen, sætande
*'''pålitelighet'''
*'''påpasselig'''
*'''påpeke'''
*'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande
*'''påse''' sjå til, syta for
*'''påskjønne'''
*'''påstå''' hævda, standa på
*'''påtale''' påtala
*'''påtalemyndighet''' påtalemakt
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')
*'''påtatt''' tilgjord
*'''påtrengende''' nærsøken


=== R ===
=== R ===
*'''redsel'''
*'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast
*'''rakke'''
*'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}
*'''II. ramme''' (et) råka (a)
*'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}
*'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}
*'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)
*'''rank''' rak
*'''ranke'''
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)
*'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}
*'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot
*'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska
*'''rast''' kvild
*'''rastløs''' stundeslaus
*'''ravn''' ramn
*'''redd''' rædd (el. redd)
*'''redde''' berga, frelsa
*'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}
*'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for
*'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis
*'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}
*'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}
*'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}
*'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}
*'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}
*'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}
*'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}
*'''redskap''' reidskap
*'''regel''' takster (''tak´str'')
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg
*'''regjere''' styra, råda
*'''regjere''' styra, råda
*'''regjering''' riksstyre
*'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}
*'''regning''' rekning
*'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}
*'''rense'''  
*'''regnbyge''' (regn)el
*'''renselse''' skirsla
*'''I. regne''' rekna
*'''rensing'''  
*'''II. regne''' regna (vêr)
*'''rettferdig''' ~, rettvis
*'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}
*'''rettferdighet''' rettferd, rettvisa
*'''regnskap''' rekneskap
*'''rettighet''' rett, rettende (?)
*'''reir''' {{k|n}} reid, reir
*'''røkelse''' røykjelse (n)
*'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}
*'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}
*'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar
*'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar
*'''reiseselskap''' ferdalag
*'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}
*'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
*'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)
*'''rekkverk''' handrid
*'''renhet''' reinleik
*'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok
*'''renkespill'''
*'''rense''' reinsa, reinska
*'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}
*'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}
*'''renslig''' reinsleg
*'''renslighet''' reinsemd
*'''reperbane'''
*'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}
*'''retningssans''' stadsans
*'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}
*'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}
*'''III. rett''' (bein) ~
*'''rette''' (et)
*'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}
*'''rettersted''' rettarstad
*'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding
*'''rettferdig''' rettferdug, rettvis
*'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}
*'''rettferdiggjøre''' orsaka
*'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}
*'''rettighetstap''' rettstap
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg
*'''rettsbelæring''' rettsutgreiding
*'''rettsforhandling''' rettsmøte
*'''rettsgyldig''' rettsgild
*'''rettskaffen''' rettvis
*'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}
*'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}
*'''rettvis''' ~
*'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}
*'''revesaks''' reveglefsa
*'''revne''' rivna
*'''ribbe'''
*'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein
*'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
*'''riktig''' rett
*'''rippe''' riva upp
*'''roe''' næpa
*'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}
*'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}
*'''rokke''' rikka
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de)
*'''rosenbusk''' klunger
*'''rosenrød''' roseraud
*'''rov''' rån
*'''rovdyr''' rædyr
*'''rovfugl''' ræfugl
*'''ru''' uslett
*'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma
*'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)
*'''rundholt'''
*'''rundhåndet''' romhendt
*'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod
*'''ruse''' vidjekorg; teina
*'''rustning''' herbunad
*'''ryggrad''' rygg, ryggbein
*'''rykte''' ord; umdøme
*'''ryktes''' spyrjast
*'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}
*'''ryste''' rista, skaka
*'''rystelse''' risting, skaking
*'''rytter''' ridar, hestkar
*'''rytteri''' hestfolk
*'''ræv''' rauv
*'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande
*'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}
*'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna
*'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}
*'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}
*'''II. rømme''' (te) røma (de), fly
*'''røpe''' byrta
*'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}
*'''rørt''' kløkt, gripen
*'''røve''' rana ~ ræna, herja
*'''rådføre''' (seg)
*'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten
*'''rådsforsamling'''
*'''rådslagning''' rådgjerd, samråding
*'''rådslå''' halda råd, samråda seg
*'''rådvill''' rådvill, rådlaus
*'''råstoff''' råemne
*'''råtten''' ròten


=== S ===
=== S ===
*'''samarbeid''' ~, samvinna
*'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)
*'''sagn''' segn
*'''sakesløs''' saklaus
*'''sakkyndig''' sakkunnig
*'''sakkyndighet''' sakkunna
*'''saks''' saks el. soks
*'''saksbehandler''' sakfyrehavar
*'''saksbehandling''' sakfyrehaving
*'''saksforhold'''
*'''sakte''' seint
*'''saktens''' fulla
*'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam
*'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd
*'''salg'''  sal
*'''salighet''' sæla
*'''salgsbetingelse''' salsvilkòr
*'''salig''' sæl, frelst
*'''salt''' salt (til mat); saltemne
*'''saltvann''' havvatn
*'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk
*'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna
*'''sannhet'''  sanning. ''det er i s-'' = det er allvisst, sant og visst
*'''samhørig'''
*'''sannsynlig''' likleg, vera likt til
*'''samhørighet'''
*'''sannsynlighet''' likende
*'''samkvem''' samkvæme
*'''skapelse''' skaping
*'''samle''' samla, sanka, samna
*'''skikkelse''' skapnad
*'''samlefolk''' sankarfolk
*'''skje''' henda
*'''samleie''' samlega, hjåsvæve
*'''skjønnhet''' vænleik
*'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit
*'''slank''' grann
*'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
*'''slutt''' ende, endskap
*'''sammenfatte''' draga saman
*'''slutte''' enda
*'''sammenfolde''' leggja saman
*'''solbrenthet''' solbrenda
*'''sammenholde''' jamføra
*'''spøkelse'''  
*'''sammenlignbar''' jamførande
*'''stadig''' stendig, stødt
*'''sammenligne''' jamføra
*'''stemme''' røysta; ? (''mus'')
*'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
*'''stemme''' røyst, mål
*'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing
*'''stemmelikhet''' likt røystetal
*'''sammenstille''' setja jamsides
*'''stevne''' stemna (''jus'')
*'''sammenstøt''' samanstøyt
*'''stevning''' stemning (''jus'')
*'''sammentreff''' samanfall
*'''samstemme''' samstavast
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan
*'''samtidig''' samstundes
*'''samtlige''' alle
*'''samvittighet''' samvit
*'''samvittighetsløs''' hjartelaus
*'''samvær'''  samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}
*'''sann''' ~
*'''sannferdig'''
*'''sannhet'''  {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst
*'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}
*'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
*'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn
*'''sanse''' gå, merka
*'''sansebedrag''' synkverving
*'''sanselig'''
*'''sanseløs''' gålaus
*'''sangstemme''' songrøyst
*'''sats'''
*'''satt''' sett; spakleg
*'''sau''' saud (mt. -er)
*'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}
*'''savne''' (et) sakna (a)
*'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}
*'''sedelig''' sedug
*'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}
*'''segl''' segl, innsigle
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna
*'''sei''' seid
*'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}
*'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}
*'''seil''' segl
*'''seile''' sigla (de), segla (a)
*'''seilas''' sigling, segling, seglferd
*'''seilferdig''' seglbudd
*'''seilbar''' siglande, fløytt
*'''selge''' selja (sel, selde, selt)
*'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}
*'''selskapelig'''
*'''selsom''' underleg
*'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)
*'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)
*'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna
*'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning
*'''selvbebreidelse''' {{k|n}}
*'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring
*'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}
*'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming
*'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}
*'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}
*'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}
*'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten
*'''selvdekning''' {{k|mf}}
*'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta
*'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}
*'''selverkjennelse''' {{k|m}}
*'''selverkjennende''' sannande
*'''selververvende''' {{k|m}}
*'''selvforakt''' sjølvhat (?)
*'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}
*'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)
*'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting
*'''selvfornyelse''' {{k|m}}
*'''selvforsakelse''' {{k|m}}
*'''selvforskyldt''' sjølvvalden
*'''selvforsyning''' sjølvberging
*'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga
*'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla
*'''selvfølge''' sjølvfylgja
*'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
*'''selvgod''' sjølvnøgd
*'''selvhevdelse''' {{k|m}}
*'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
*'''selvhøytidlig'''
*'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}
*'''selvmedlidende''' ynkesam
*'''selvmotsigelse''' {{k|m}}
*'''selvoppofrende'''
*'''selvoppofrelse''' {{k|m}}
*'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging
*'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}
*'''selvopptatt'''
*'''selvopplevd'''
*'''selvransakelse''' {{k|m}}
*'''selvsagt''' sjølvsagd
*'''selvsamme'''
*'''selvskreven''' sjølvgjeven
*'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}
*'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden
*'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde
*'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}
*'''selvtilfreds''' sjølvnøgd
*'''selvutløse'''
*'''selvutslettelse''' {{k|m}}
*'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru
*'''selv om''' konj. endå, jamvel
*'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}
*'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}
*'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)
*'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}
*'''sete''' {{k|n}} sæte
*'''setebelte'''
*'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}
*'''setning''' setning
*'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}
*'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}
*'''si''' segja
*'''sidestykke''' make
*'''sideværelse''' siderom
*'''sikker''' trygg, viss
*'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet
*'''sikkerhetsbelte'''
*'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll
*'''sikre''' tryggja (trygde)
*'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}
*'''sikringboks'''
*'''sikringsholder'''
*'''sikringskap'''
*'''sikte''' skulda, sekta
*'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}
*'''sindig''' logn; umtenkt
*'''sinke''' seinka
*'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla
*'''sinnslidelse'''
*'''sinnsstemning''' huglag
*'''sinnssvak'''
*'''siv''' sev
*'''sjelden''' sjeldan; fåtidt
*'''sjeldenhet''' sjeldsyn
*'''sjelefred''' sålefred, hjartefred
*'''sjeleglad''' hjarteglad
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod
*'''sjødyktig'''
*'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}
*'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}
*'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll
*'''skadeerstatning''' skadebot
*'''skadeforvoldelse''' skadeverk
*'''skadesløs''' skadelaus, uskadd
*'''skaffe''' få tak i, lata få råda
*'''skalte''' (og valte) styra og stella
*'''skammel'''
*'''skammelig''' skamleg
*'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp
*'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}
*'''skapning''' skapnad
*'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}
*'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg
*'''skarpsynt''' kvassøygd
*'''skattbar''' skattlagd
*'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa
*'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}
*'''skattesnyteri''' skattesnyting
*'''ski''' skid
*'''skie''' skida
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist
*'''skikkelig''' retteleg, skipeleg
*'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja
*'''skikket''' hendt, før, høveleg
*'''skillevegg''' skilvegg
*'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}
*'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad
*'''skilt''' mekre, skilt
*'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}
*'''skinndød''' dvaledaud
*'''skingre''' gnella
*'''skingrende''' gnellande
*'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg
*'''skinnmager''' berrbuna, skrinn
*'''skinke'''
*'''skinnhellig''' skrymtheilag
*'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking
*'''I. skinne''' skjena
*'''II. skinne''' skina (skein)
*'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden
*'''skipsfart''' skipsferd, sigling
*'''skipsverft''' skipsverv
*'''skisse''' rìt, avriting
*'''skje''' henda, bera åt/til
*'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga
*'''skjebnemøte''' {{k|n}}
*'''skjebnesvanger''' lagnadstung
*'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}
*'''skjel''' skil
*'''skjele''' skjegla
*'''skjeling''' skjegling
*'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)
*'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}
*'''skjelett''' beingrind, beinrangl
*'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)
*'''skjellsord'''
*'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk
*'''skjelne''' skilja, gjera skil på
*'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg
*'''skjende''' krenkja, gjera herverk
*'''skjendig''' skamleg, skamlaus
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
*'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}
*'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)
*'''skjult''' duld, løynd, gøymd
*'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom
*'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}
*'''II. skjær''' skir
*'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}
*'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}
*'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}
*'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa
*'''skjøge''' skjøkja, hora
*'''skjønn''' væn, fager
*'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}
*'''skjønne''' skyna
*'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving
*'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um
*'''skjør''' skøyr
*'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden
*'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda
*'''skli''' sklida
*'''skoflikker''' skobøtar
*'''skolevesen''' skulestell
*'''skomaker''' skomakar
*'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}
*'''skotte''' glytta, skoda
*'''skovl'''
*'''skral'''
*'''skranten''' låk
*'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}
*'''skredder'''skraddar
*'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot
*'''skri''' skrida
*'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}
*'''skrog''' skrov, skipsbul
*'''I. skue''' (et) skoda (a)
*'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}
*'''II. skrue''' skruva
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa
*'''skryte''' skrøyta
*'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}
*'''skrekkelig''' fælsleg
*'''skremme''' skræma
*'''skremsel''' skræmsla
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)
*'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}
*'''skrømt''' skrymt
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal
*'''skuffe''' reka
*'''skudd''' skot
*'''skuddår''' skotår, laupår
*'''skueplass''' synstad, leite
*'''I. skuffe''' svika
*'''II. skuffe''' mòka, ausa
*'''skuffelse''' vonbrot
*'''skuespill''' skodespel
*'''skuespiller''' skodespelar
*'''skulder''' herd (herdar), oksl
*'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot
*'''skule''' gluma
*'''skulke''' myta seg
*'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm
*'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa
*'''skummel''' skumleg, glumleg
*'''skumple'''
*'''skurk''' skarv, tjuv
*'''I. skur''' skur (vêr)
*'''II. skur''' skùrd (å skjera)
*'''sky''' {{v}} halda seg ifrå
*'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot
*'''skyfri''' skylaus
*'''I. skygge''' skugge
*'''II. skygge''' skyggja
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla
*'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd
*'''skylle''' skòla, skylja
*'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn
*'''skynde''' skunda
*'''skyplett''' skydott
*'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}
*'''skytshelgen''' verjehelgen
*'''skytsånd''' vord, fylgja
*'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}
*'''Skytten''' Bogemannen
*'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}
*'''skåne''' spara
*'''skånsom''' linn, livsam, mild
*'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}
*'''skåte''' skòte
*'''sladre''' (et) slarva (a)
*'''slagferdig''' hoggram
*'''slakte''' slåtra, slakta
*'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}
*'''slank''' grann, sinut, smal, mjå
*'''slanke''' <!-- tynna(st)? -->
*'''slapp''' slak; veik
*'''slave''' træl
*'''slaveri''' trældom, trælehald
*'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}
*'''slekt''' ætt
*'''slekte''' (på) likjast
*'''slektning''' skylding, ætting
*'''slektskap''' skyldskap
*'''slektsnavn''' ættenamn
*'''slentre''' rusla
*'''slepe''' draga
*'''slesk'''
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
*'''slibrig'''
*'''slibrighet'''
*'''slimhinne'''
*'''slikke''' sleikja
*'''slikkepinne'''
*'''slokke''' (et) sløkkja
*'''slu''' sløg
*'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}
*'''sludd''' slette, slatter
*'''sludder''' vas, tøv
*'''sluke''' gløypa
*'''slukke''' sløkka, slokna
*'''slukøret'''
*'''slumre''' dorma
*'''slumpe''' (til) heppa, råka
*'''slunken'''
*'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}
*'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
*'''slyngel'''
*'''slyngplante'''
*'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa
*'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding
*'''sløv''' sljo (slø)
*'''sløve''' sljoa (sløa)
*'''sløves''' sljoast (sløast)
*'''sløvne''' sljona (sløna)
*'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med
*'''smekker'''
*'''smerte''' verk
*'''smertefri''' verklaus
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv
*'''smidig''' ledug, mjuk
*'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)
*'''smiske''' smeikja
*'''smitte''' fengja
*'''smittsom'''
*'''I. smug''' t smòg {{k|n}}
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd
*'''smugle''' (et)
*'''smugle'''
*'''smukk'''
*'''smult''' smolt
*'''smultring''' smoltring
*'''smuss''' saur, skit
*'''smutt'''
*'''smålighet'''
*'''småspist''' småæt, -eten
*'''snakke''' tala, røda, mæla
*'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}
*'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget
*'''snaps''' dram
*'''snau''' snaud
*'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}
*'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}
*'''snekker''' snikkar
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord
*'''snike''' snikja
*'''snitt'''
*'''snuble''' snåva
*'''snylte''' snultra
*'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr
*'''snylteplante''' snultrevokster
*'''snæver''' snæv, trong
*'''I. snø''' snjo
*'''II. snø''' snjoa {{v}}
*'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
*'''snøskuffe''' snjoreka
*'''snøvle'''
*'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}
*'''sogne''' (et) sókna (a)
*'''sokk''' sokk, leist
*'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}
*'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}
*'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}
*'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}
*'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}
*'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}
*'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}
*'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt
*'''solemerker''' {{p}}
*'''solsikke''' solvendel
*'''somle''' (et) sumla (a)
*'''sommer''' sùmar
*'''sommerfugl''' fivrelde, marihane
*'''soningsudyktig''' soningsufør
*'''sorgfri''' sutlaus
*'''sort''' slag
*'''sovemedisin''' svæveråd
*'''sovemiddel''' svæveråd
*'''spalte''' kløyva, kluva
*'''spedalsk''' spillsjuk
*'''spedalskhet''' spillsykja
*'''speide''' (et) njosna
*'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}
*'''speile''' spegla
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg
*'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja
*'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken
*'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}
*'''spekelse''' spek(k)jing
*'''spekk''' spekk, spìk (sj.)
*'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-)
*'''spidd''' spìt {{k|n}}
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta
*'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}
*'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)
*'''I. spille''' (te) spela (a)
*'''II. spille''' (et) spilla (spilte)
*'''spindelvev''' kingelvev
*'''spinkel'''
*'''spinneri''' spinnarverk
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)
*'''spisebord''' matbord
*'''spiseforstyrrelse'''
*'''spisekammer'''
*'''spiselig''' etande
*'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}
*'''spiseskjed''' matskeid, spon
*'''spisestue''' matstova
*'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk
*'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}
*'''spisse''' kvessa
*'''spissfindig'''
*'''spisskarve'''
*'''spisskummen'''
*'''spissmus''' musskjer, nebbmus
*'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}
*'''splint'''
*'''splintre'''
*'''splittelse''' kløyving; usemja
*'''sprade'''
*'''spraglet''' spreklut
*'''sprek''' spræk
*'''springflod'''
*'''springvann''' springvatn
*'''språkbruk''' målføring
*'''språk''' mål, tungemål, språk
*'''språkvitenskap''' målvitskap
*'''sprudle'''
*'''spurv''' sporv
*'''spyd''' spjot
*'''spydig''' kvass
*'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)
*'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}
*'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}
*'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}
*'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
*'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
*'''stable''' løda
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt
*'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut
*'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}
*'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest
*'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}
*'''II. stamme''' (et) ætta (a)
*'''III. stamme''' stama, stòta
*'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik
*'''stang''' stong
*'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}
*'''stankelben'''
*'''stanse''' standsa
*'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}
*'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}
*'''statsforvalter'''
*'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.
*'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste)
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann
*'''stedvis''' stadomtil
*'''steke''' steikja (te)
*'''stemmeberettiget''' røystefør
*'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes
*'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål
*'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)
*'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga
*'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje
*'''stemning''' {{k|mf}} huglag
*'''stender''' pl. stand(slag)
*'''stengel''' stylk
*'''stenke''' skvetta
*'''stevne''' stemna (''jur.'')
*'''stevning''' stemning (''jur.'')
*'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}
*'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}
*'''stifte''' skipa
*'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig
*'''stillas''' stelling
*'''stille''' still
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet)
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet)
*'''stivelse'''  
*'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}
*'''størrelse''' storleik, mål
*'''stillstand''' stogg, kvild, upphald
*'''sunn''' helsesam
*'''stilltiende''' tegjande
*'''sunnhet''' helse
*'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}
*'''svimmelhet''' svimling
*'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}
*'''stinke''' tevja
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv
*'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving
*'''stjele''' stela
*'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}
*'''stokkfisk''' turrfisk
*'''stole''' lita, trøysta
*'''stolt''' byrg, kry
*'''stoppe''' standsa
*'''stoppenål''' stemmenål
*'''stoppested''' stans, stoppestad
*'''storhet''' stordom
*'''storlemmet''' storvaksen
*'''storme''' storma, styrma
*'''stor-slagen''' storfelt
*'''storspist''' storæt, -eten
*'''straff''' refs, straff
*'''straffbar''' refsande, straffande
*'''straffe''' refsa, straffa
*'''stram''' rak
*'''stramme''' strekkja, spenna
*'''straks''' radt, med same, samstundes
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)
*'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}
*'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}
*'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}
*'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}
*'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}
*'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}
*'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom
*'''strekke''' retta (ut)
*'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)
*'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta)
*'''stritte''' strita
*'''stroppe'''
*'''struts''' struss
*'''strutte'''
*'''strø''' (dd) strøya (dd)
*'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}
*'''strøm''' straum
*'''strømme''' strøyma
*'''Studentersamfunn''' Studentsamfund
*'''stusse''' styva, kolla; undrast
*'''stump'''
*'''stumpe'''
*'''styremedlem''' styresmann
*'''styrte'''
*'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}
*'''støpe''' (te) støypa (te)
*'''støpsel'''
*'''størkne''' (et) storkna (a)
*'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}
*'''støt''' støyt
*'''støtt''' støytt, snorten
*'''støtte''' stød, studnad
*'''støtte''' stydja
*'''støy''' ståk
*'''stønne''' stynja
*'''stør''' (fisk) styrja
*'''støv''' dust, dumba
*'''støvsuger'''
*'''støvel''' styvel
*'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling
*'''sul''' suvl(mat)
*'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}
*'''sulten''' svolten
*'''sunn''' helsesam, helsug
*'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}
*'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning
*'''svakhet''' veikskap
*'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt
*'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn
*'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona
*'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom
*'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}
*'''sveise'''
*'''svekke''' (et) veikja (veikte)
*'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}
*'''svenn''' svein
*'''svennebrev''' sveinebrev
*'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv)
*'''svigerbror''' verbror
*'''svikte''' svika; gjeva etter
*'''svimmel''' svimren, ør
*'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}
*'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk
*'''svinesti''' grisehus
*'''sving''' {{k|m}}
*'''svinge''' {{v}}
*'''svingning'''
*'''svinn''' {{k|n}} tap, mink
*'''svinne''' (svant)
*'''svoger''' måg, verbror
*'''svulme''' svella
*'''svekkelse''' veikjing, knekk
*'''svepe''' svìpa {{k|f}}
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid
*'''sverm''' svarm
*'''sverme''' sverma
*'''svermersk''' drøymsam
*'''svømme''' symja, svemja
*'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')
*'''svømmer'' symjar
*'''svømming''' symjing
*'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}
*'''II. svøpe''' sveipa, reiva
*'''syd''' sud
*'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
*'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk
*'''syk''' sjuk
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott
*'''sykepleier'''sjukerøktar
*'''synbar''' synberr, synleg
*'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla
*'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')
*'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)
*'''synskrets'''
*'''synsmåte'''
*'''sær''' ser
*'''særegen''' sermerkt
*'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}
*'''særdeles''' sers, umfram
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke
*'''sødme''' søta, søtleik
*'''søle''' søyla
*'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}
*'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}
*'''søndag''' [[sundag]]
*'''sønderrive''' riva i sunder
*'''sønn''' son (mt. søner)
*'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}
*'''sør''' sud
*'''sørgmodig''' sorgal
*'''søring''' sudring, sydring (?)
*'''søsken''' systkin, sysken
*'''søster''' syster
*'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}
*'''søvndyssende''' svævande
*'''søvnig''' svevnug, svevntyngd
*'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja
*'''sådan''' slik, sovoren
*'''såfremt''' soframt, i fall, alt um
*'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv
*'''således''' soleîs/-leides
*'''så lenge''' so lenge som, medan
*'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass
*'''sårbar''' sårnæm
*'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme
*'''såre''' {{adv}} mykje
*'''så vidt''' so langt


=== T ===
=== T ===
*'''taffel''' bord
*'''takk''' takk
*'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere
*'''takknemlig''' takksam
*'''takknemlig''' takksam
*'''taus''' tagal, tyst, stille
*'''taktløs'''
*'''taushet''' togn, tysnad
*'''talemåte''' ordlag
*'''taushetsplikt''' tegjeplikt
*'''tall''' tal
*'''tegn''' teikn
*'''tallerken''' tallerk
*'''talløs'''
*'''talsmann''' målsmann
*'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)
*'''II. tang''' tong (tenger)
*'''tankefull'''
*'''tann''' tonn, tann-
*'''tannpine''' tannverk
*'''tapper''' djerv, herdug
*'''tapperhet''' djervskap, herda
*'''tarv''' torv (mt. tarver), turft
*'''tau''' tòg
*'''taus''' tagal, tyst, still
*'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt
*'''tegl''' tigl, murstein
*'''tegn''' teikn; merke
*'''tegne''' teikna
*'''tegne''' teikna
*'''tegning''' teikning
*'''tegning''' teikning
*'''tilhørighet''' tilhøyrsla
*'''teiebær''' tågebær (el. -ber)
*'''treenhet''' trieining
*'''tekkelig''' tekkjeleg
*'''true''' truga
*'''tekkes''' tekkjast
*'''trussel''' trugsmål
*'''teleselskap'''
*'''trykk''' prent
*'''telle''' telja (talde)
*'''trykke''' prenta
*'''telt''' tjeld
*'''temme''' (et) temja (tamde)
*'''temmelig''' tolleg
*'''terskel''' treskald, dørstokk
*'''testbar''' etterprøveleg
*'''tidbestemme''' tidfesta
*'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk
*'''tidsfordriv''' tidtrøyte
*'''tidsforskjell'''
*'''tidsfølge'''
*'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
*'''tidspunkt''' tidarbìl
*'''tidsrekning'''
*'''tidsrom''' bìl, bolk
*'''tidssignal'''
*'''tidsspørsmål'''
*'''tidsånd''' tid(ar)stemna
*'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta
*'''tilbake''' attende, att, atter
*'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}
*'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall
*'''tilbakeholden'''
*'''tilbakekomst''' atterkoma
*'''tilbakelegge''' leggja attum seg
*'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
*'''tilbakereise''' heimferd
*'''tilbakestående'''
*'''tilbaketog''' attervenda
*'''tilbakevirkning''' attervik
*'''tilbakevise''' andstemna
*'''tilbede''' dyrka
*'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide
*'''tilberede''' reida til, laga, verka
*'''tilblivelse''' uppkoma
*'''tilbringe''' føra til; halda til
*'''tilbud''' tilbod
*'''tilby''' bjoda
*'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
*'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
*'''tilbørlig''' sømeleg
*'''til dels''' i sumt, stykkjomtil
*'''tildele''' etla, gjeva
*'''tildeling'''
*'''tildelingsbrev'''
*'''tildragelse''' hending, tilburd
*'''tilegne''' eigna (til seg)
*'''tilegnelse'''
*'''til felles''' sams, saman, i hop
*'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump
*'''tilflukt''' {{k|mf}} livd
*'''tilfluktsrom''' {{k|n}}
*'''tilforlatelig''' litande, truande
*'''tilfreds''' nøgd
*'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}
*'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi
*'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande
*'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på
*'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}
*'''tiggeri''' tiggarskap
*'''tilgift''' millomlag
*'''tilgivelse''' {{k|m}}
*'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
*'''tilgodese'''
*'''tilgrensende'''
*'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde
*'''tilhøre''' høyra til
*'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar
*'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}
*'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes
*'''tilkjenne''' tildøma
*'''tilkjennegi''' vitra, varsla
*'''tilkjennelse''' {{k|m}}
*'''tilkomme''' falla til
*'''tillate''' løyva, gjeva løyve til
*'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}
*'''tillatt''' lov
*'''tillegge''' leggja til, leggja på
*'''tilløp''' {{k|n}}
*'''tilmelde'''
*'''tilnærmelse''' {{k|m}}
*'''tilregne''' leggja skuld på
*'''tilregnelig'''
*'''tilretteleggelse''' {{k|m}}
*'''tilrettevisning''' refsing
*'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}
*'''tilsetning''' {{k|mf}}
*'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)
*'''tilsikte''' (et)
*'''tilskrive'''
*'''til overs''' att(er)
*'''til pass'''
*'''tilpasse''' måta til
*'''tilpasning''' tilmåting
*'''tilpasningsdyktig'''
*'''tilskuer''' åskodar
*'''tilskudd''' tilskot
*'''tilskynde''' styra til; støra
*'''tilskyndelse'''
*'''tilslutning'''
*'''tilslutte'''
*'''tilsnitt''' svip
*'''tilspisse'''
*'''tilstand''' stand
*'''tilstedeværelse''' nærvera
*'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
*'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)
*'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}
*'''tilsynelatende''' etter syne, til synar
*'''tilta''' veksa, auka, stiga
*'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak
*'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta
*'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane
*'''travel''' annsam, onnug
*'''tråder''' (mt. av tråd) træder
*'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna
*'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning
*'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg
*'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag
*'''tiltrekning''' {{k|mf}}
*'''tilvekst''' (til)vokster
*'''tilværelse''' {{k|m}}
*'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}
*'''tirre''' terra
*'''tirsdag''' [[tysdag]]
*'''tispe''' bikkja, hundetik
*'''titte''' glytta
*'''tjene''' (te) tena
*'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}
*'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}
*'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}
*'''tjenlig''' gagnleg
*'''I. tjære''' tjøra, bråd
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda
*'''tonefall'''
*'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}
*'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger
*'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}
*'''tordne''' (et) tora (a)
*'''tort'''
*'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
*'''tospråklighet'''
*'''trakte''' trå
*'''tran''' lyse {{k|n}}
*'''tranebær''' traneber
*'''tramp''' {{k|n}}
*'''trampe''' trappa
*'''trapp''' tropp
*'''trappetrinn''' troppestig
*'''I tre''' (talord) tri
*'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
*'''III tre''' træda
*'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}
*'''tredje''' tridje
*'''tredjedel''' tridjung
*'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}
*'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak
*'''treffende''' råkande , hittande, høvande
*'''trefning''' samanstøyt
*'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar
*'''trekkfugl''' flytfugl
*'''trekke''' draga, dragsa
*'''trekkvind''' vinddrag
*'''trenge''' trenga, turva
*'''trengende''' trengd
*'''trengsel''' trengsla
*'''treningssenter'''
*'''treningsstudio'''
*'''trestamme''' stomn
*'''trespaltet''' tribolka, triteiga
*'''trett''' trøytt
*'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}
*'''I. trette''' trætta, kjekla
*'''II. trette''' trætta, kiv
*'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}
*'''trist''' leid
*'''tristhet''' sorg, tunglynde
*'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}
*'''troende''' truande
*'''trofast''' trufast
*'''trofasthet''' truskap
*'''tromme''' trumba
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning
*'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}
*'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}
*'''tro-skyldig''' godtruen
*'''tross''' trass el. tråss
*'''troverdighet''' truverde
*'''true''' (et) truga (a)
*'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}
*'''trygghet''' tryggleik
*'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}
*'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
*'''trykkende''' trong
*'''trykkende''' trong
*'''trykkeri''' prenteverk
*'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}
*'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}
*'''trønderar''' trønder
*'''trøndersk''' trøndsk
*'''trøst''' trøyst
*'''trøstesløs''' utrøystande
*'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}
*'''tukte''' tukta, temja
*'''tungespiss''' tungetipp
*'''tusenbein''' skòlorm
*'''tuskhandel''' varebyte
*'''tussmørke''' skuming
*'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring
*'''tvare''' tvòra
*'''tveegget''' tvieggja
*'''tverrsnitt'''
*'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
*'''tvetydig'''
*'''tvist''' usemja, strid
*'''tvungen''' tvingd, nøydd
*'''tykk''' tjukk
*'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}
*'''tykne''' (et) tjukna (a)
*'''tylle''' hella i, slå i
*'''tynnlivet''' grannliva
*'''tyngsel''' tyngsla
*'''type'''
*'''tynn''' tunn
*'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}
*'''tyr''' tjor
*'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}
*'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}
*'''I. tømme''' taum
*'''II. tømme''' tøma
*'''tømmer''' timber
*'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}
*'''tørke''' turka
*'''tørr''' turr
*'''tørre''' tora
*'''tørst''' tyrst
*'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}
*'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)
*'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}
*'''tøs''' taus; gjentunge
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus
*'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna
*'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}
*'''tåle''' (t) tòla (d)
*'''tåle''' tòla
*'''tåpelig'''
*'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}


=== U ===
=== U ===
*'''uadskillelig''' uskiljande
*'''uaktsom''' aktlaus
*'''uaktsomhet''' aktløysa
*'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande
*'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande
*'''uanmeldt''' umeld
*'''uanselig'''.
*'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er
*'''uanstendig''' usømeleg
*'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino
*'''uavhengig''' ubunden
*'''ubarmhjertig''' hjartelaus
*'''ubebodd''' folketom
*'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande
*'''ubefestet'''
*'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus
*'''ubeføyethet''' grunnløysa
*'''ubegrenset''' endelaus
*'''ubegripelig'''
*'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}
*'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl
*'''ubehersket''' styrlaus
*'''ubehjelpelig''' hjelpelaus
*'''ubekvem'''
*'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''
*'''ubemidlet'''
*'''ubendig''' ustryleg
*'''ubekjendt''' ukjend
*'''ubemerket'''
*'''uberegnelig'''
*'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett
*'''uberørt''' urørd, urøyvd
*'''ubeseiret''' utan tap
*'''ubesatt'''
*'''ubesindig'''
*'''ubeskjeden''' ubljug
*'''ubeskriveleg''' utruleg
*'''ubeskyttet'''
*'''ubesluttsom'''
*'''ubestemmelig'''
*'''ubestemt''' ubunden; uviss
*'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)
*'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)
*'''ubetenksom''' vitlaus
*'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus
*'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn
*'''ubetont''' utyngd
*'''ubetydelig''' vesal
*'''ubevegelig''' urørleg, fast
*'''ubevilget''' uløyvd
*'''ubevisst'''.  umedvite
*'''ubevoktet'''
*'''ublu''' ubljug
*'''ubrukelig''' ubrukande
*'''udannet''' fåkunnug
*'''udugelig''' duglaus
*'''udødelig''' udaudeleg
*'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom
*'''uegennyttig'''
*'''uendelig''' endelaus
*'''uenig''' usamd
*'''uenighet''' usemja {{k|f}}
*'''uerfaren''' urøynd
*'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg
*'''uetterrettelig''' ikkje litande
*'''ufarlig''' trygg
*'''ufattelig'''
*'''ufeilbar'''
*'''uforbeholden'''
*'''uforbederlig'''
*'''ufordelaktig''' ugagnleg
*'''ufordervet''' uskjemd
*'''ufordragelig'''
*'''uforenlig''' usemjande
*'''uforettet''' ugjord
*'''uforfalsket''' ublanda
*'''uforferdet''' uredd
*'''uforglemmelig''' ugløymande
*'''uforholdsmessig'''. mishøveleg
*'''uforklarlig'''
*'''uforlignelig''' makelaus
*'''uformuende'''.
*'''ufornuftig''' uvitug
*'''ufornøden''' tarvlaus
*'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden
*'''uforskammet''' skamlaus
*'''uforskyldt'''
*'''uforsonlig'''
*'''uforstandig''' uvitug
*'''uforstyrret'''
*'''uforståelig''' uskynleg
*'''uforstått'''
*'''uforsvarlig'''
*'''uforsørget'''.
*'''ufortjent''' uforskyldt
*'''ufortrøden''' trottug
*'''uforutsett'''
*'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''
*'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)
*'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi
*'''ufullstendig'''
*'''ufølsom''' kjenslelaus, hard
*'''ugrunnet''' grunnlaus
*'''ugunst'''
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg
*'''ugyldig''' ugild
*'''uhederlig''' uheiderleg
*'''uhelbredelig''' ulækjande
*'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
*'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam
*'''uhensiktmessig'''
*'''uhildet'''
*'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
*'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl
*'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg
*'''uhyrlig''' uhorveleg
*'''uhøflig'''
*'''ugjenkallelig'''
*'''ugjennomtrengelig'''
*'''uimotsigelig'''
*'''uimotståelig'''
*'''uinnskrenket'''
*'''uinntagelig''' utakande
*'''uke''' vika
*'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika
*'''uklar''' uklår
*'''ukunstlet'''
*'''ukvemsord'''
*'''ukysk''' lauslynd(t)
*'''ukyndig''' ukunnug
*'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)
*'''ulegelig''' ulækjande
*'''ulempe''' ettermun, vanbate
*'''ulvinne''' ulva, ulvtik
*'''ulydig''' ~
*'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}
*'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}
*'''ulykksalig''' usæl
*'''umandig''' umannsleg
*'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
*'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
*'''umistelig''' umissande
*'''umoden''' umogen
*'''umåtelig''' uhorveleg
*'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
*'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde
*'''underdanig''' undergjeven
*'''underflate''' undersida
*'''underfull''' underleg
*'''underfundig''' listig, sløg
*'''undergang'''
*'''undergrave'''
*'''underholde''' fostra ; trøya
*'''underjordisk'''
*'''underkaste''' utsetja for
*'''underkaste seg''' bøygja seg
*'''underkjenne''' døma ugild, attra
*'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall
*'''underkjøpe''' muta
*'''underkue'''
*'''underlegen''' underkomen
*'''underlegen''' underkomen
*'''underlegenhet''' underkomenskap
*'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}
*'''undetrykke'''  
*'''underlegge''' leggja under
*'''undertrykkelse'''  
*'''underliv'''
*'''undertrykt'''  
*'''underordnet'''
*'''unngå'''  
*'''underretning''' upplysing, melding, vitring
*'''unnlate'''  
*'''underrette''' vitra, melda frå
*'''unnlatelse'''  
*'''underskudd''' underskot
*'''unntak''' undantak
*'''understøtte''' stydja, hjelpe
*'''undersøke''' (t)  røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
*'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}
*'''undertegne''' (et) skriva under
*'''undertiden''' stundom
*'''undertrykke''' (et) trælka (a)
*'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}
*'''undertrykt''' trælka
*'''underveis''' på vegen
*'''Underverden'''
*'''underverk''' under
*'''undervise''' (t) læra (frå seg)
*'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}
*'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}
*'''undervurdere'''
*'''unektelig''' audsynt
*'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar
*'''unndragelse''' {{k|m}}
*'''unnfallen''' etterlåten, fantegod
*'''unnfallenhet''' {{k|m}}
*'''unnfange''' avla; koma på
*'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''
*'''unngjelde''' bøta
*'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
*'''unnlate''' lata vera
*'''unnlatelse''' {{k|m}}
*'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}
*'''unnseelig''' bljug, varlåten
*'''unnsetning''' hjelp
*'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)
*'''unnslå''' (seg)
*'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}
*'''unntaksvis''' serhøves
*'''unntaksvis''' serhøves
*'''unnta'''  
*'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå
*'''unnvære'''  
*'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som
*'''utebli'''  
*'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)
*'''uteblivelse''' fråvær
*'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
*'''uteblivelsesdom''' fråværsdom (''jus'')
*'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
*'''utgave''' utgåva
*'''unyttig''' uturvande
*'''utlendighet''' utlegd
*'''unødig''' uturvande
*'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd
*'''uomstøtelig'''
*'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
*'''uoppdragen''' useda
*'''uoppfordret''' ubeden
*'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
*'''uopprettelig''' uboteleg
*'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
*'''uoverensstemmelse'''
*'''uoverkommelig'''
*'''uoverskuelig'''
*'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg
*'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)
*'''upasselig'''
*'''upassende''' uhøveleg
*'''upålitelig'''
*'''ur''' klukka ~ klokka
*'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene
*'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk
*'''uredelig''' uærleg
*'''uregelmessig'''
*'''urettferdig''' urettvis
*'''urimelig''' urimeleg
*'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}
*'''urokkeleg''' bergfast
*'''usalig''' usæl
*'''usannsynlig''' ulikleg
*'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg
*'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg
*'''usigelig''' usegjeleg
*'''usikker''' uviss, utrygg
*'''uskikkelig'''
*'''uskyldig''' skuldlaus
*'''usling'''
*'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
*'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl
*'''ustadig''' ustød
*'''ustanselig'''
*'''usvekket'''
*'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri
*'''usynlig''' usynleg
*'''utad''' utetter
*'''utakknemlig''' utakksam
*'''utallig''' tallaus
*'''utarbeide''' emna til
*'''utbedre''' bøta på, vøla
*'''utbre'''
*'''utbredelse'''
*'''utdannelse''' upplæring, utdaning
*'''ute''' ~
*'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta
*'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}
*'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)
*'''utekkelig''' utekk
*'''utelate'''
*'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda
*'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}
*'''utenat''' utanboks
*'''utenriks''' utanrik(e)s
*'''utestående''' millomverande
*'''utfall'''  utgang, endelykt, ende, utfall
*'''utferdige''' bu
*'''utfolde'''
*'''utfordre''' bjoda ut
*'''utforske''' granska, røkja etter
*'''utførlig''' grannsam, djupleg
*'''utførsel''' utførsla
*'''utidig'''
*'''utilbørlig''' usømeleg
*'''utilfreds''' unøgd, misnøgd
*'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
*'''utillatelig'''
*'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}
*'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}
*'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}
*'''utgjøre'''
*'''utgyte''' hella ut
*'''uthale''' drygja, seinka
*'''utheve''' merkja ut
*'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta
*'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap
*'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
*'''utkåre''' velja
*'''utlede'''
*'''utledning'''.
*'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}
*'''utlevere''' lata frå seg
*'''utlevering'''
*'''utløpe''' ganga ut
*'''utløpt''' utliden, dagfallen
*'''utmatte''' (et)
*'''utmattelse''' {{k|m}}
*'''utmerkelse'''
*'''utnevnelse''' utnemning
*'''utpeke''' merkja ut, nemna ut
*'''utpresse'''
*'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)
*'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding
*'''utrette''' gjera, få til
*'''utruste''' reida til, bu til
*'''utrydde''' rydja ut
*'''utrekke'''
*'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
*'''utseende''' utsjånad
*'''utsi''' segja fram
*'''utsikt''' utsyn
*'''utskeielse'''
*'''utskudd'''
*'''utslag'''
*'''utslette'''
*'''utslett''' utbrot
*'''utsmykke'''
*'''utsolgt''' utselt
*'''utsondre''' skilja ut
*'''utspring''' uppkoma, upphav
*'''utstede''' gjeva
*'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd
*'''utstå''' halda ut, tola
*'''utstille''' syna fram
*'''utstoppe''' fylla
*'''utstyre''' reida
*'''utsvevelse'''
*'''utsette''' setja ut; drygja
*'''utsøkt''' framifrå
*'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut
*'''uttalelse ''' fråsegn
*'''uttrykkelig''' tydeleg
*'''uttalelse''' fråsegn
*'''utrettelig''' trottug
*'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram
*'''uttrykke'''
*'''utrøstelig'''
*'''utuktig''' usedeleg
*'''utvandre''' flytja ut
*'''utvekst''' utvokster
*'''utvendig''' utanpå
*'''utvilsom''' evelaus
*'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna
*'''utvikling''' (fram)vokster osb.
*'''utvortes''' utvertes
*'''utøse''' lata or seg
*'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti
*'''utånde''' andast
*'''utålelig''' utolleg
*'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg
*'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg
*'''uuttømmelig''' utømeleg
*'''uunngåelig''' uavvendeleg
*'''uunnværlig''' umissande
*'''uvennskap''' uvenskap, uvilje
*'''uvitende''' ukunnug
*'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa
*'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring
*'''uvisshet''' uvissa
*'''uvurderlig'''
*'''uvesentlig''' uviktig
*'''uærbødig'''


=== V ===
=== V ===
*'''varighet''' varing, varetid
*'''vadmel''' vadmål
*'''vederkvegelse''' kveik
*'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla
*'''vedkjennelse''' vedkjenning
*'''vaie''' blaka, blakra
*'''vennlig''' vensam. ''Med v- hilsen'' = med vensam helsing
*'''vakker''' væn, fager
*'''verden''' verd
*'''vakle''' svaga
*'''valfart'''
*'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}
*'''valgbar''' valfør, veljande
*'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}
*'''valgforsamling''' valmøte
*'''valgkrets''' valkrins
*'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val
*'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}
*'''vallak'''
*'''vann''' vatn
*'''vann-''' vats- (vass-)
*'''vanndamp''' eim
*'''vandel''' ferd
*'''vannmangel''' vatsløysa
*'''vandre''' fara, ferdast, flakka
*'''vandringsmann''' ferdamann
*'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr
*'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd
*'''vanntett''' vatstett
*'''vankelmodig'''
*'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt
*'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
*'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta
*'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast
*'''vante''' vott (vetter)
*'''vanvidd''' vitløysa
*'''vanvittig''' vitlaus
*'''vansire''' lyta
*'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla
*'''varig''' varande
*'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}
*'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar
*'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar
*'''varsko''' varsla
*'''varsom''' varsam
*'''varsomhet''' vare, varsemd
*'''varulv'''
*'''vaskeklut''' tvoga
*'''vater(pass)'''
*'''vedbli''' verta verande
*'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela
*'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}
*'''vederfare''' henda
*'''vederheftig''' svaringsfør
*'''vederheftighet''' svaringsevne
*'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}
*'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,
*'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}
*'''vedrørende''' um, når det gjeld
*'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}
*'''vedgå''' ganga ved
*'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning
*'''vedkomme''' koma ved, høyra til
*'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda
*'''vedlikeholdelse'''
*'''vedrøre''' sviva um
*'''vedta''' taka ved, samtykkja
*'''vedvare''' vara, standa, halda seg
*'''vegre''' bera seg undan
*'''Vegvesenet''' Vegstellet
*'''veie''' (et el. d) vega (vog)
*'''veilede''' rettleida
*'''veiledning''' rettleiding
*'''vekkelse''' vekkjing
*'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar
*'''vekselvis''' til skiftes, ymist
*'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla
*'''vekslende''' skiftande, ymis
*'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}
*'''velbehag''' hugnad
*'''velbeholden''' velberga
*'''velbyrdig''' velboren
*'''veldedig''' velgjerande
*'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd
*'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende
*'''velklang'''
*'''velkomst''' velkoma, fagning
*'''vellyd''' vellæte
*'''vellyst''' fysna
*'''velment'''
*'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda
*'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}
*'''velsigne''' (vel?)signa
*'''velsmakende'''
*'''veltalende''' ordhag
*'''veltalenhet''' ordhegd
*'''velvilje''' godvilje
*'''velge''' velja
*'''vemmelig'''
*'''vemod'''
*'''vendekrets''' vendekrins
*'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt
*'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk
*'''venninne''' ven, vena
*'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing
*'''vennlighet''' vensemd
*'''venstre''' vinstre
*'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting
*'''verdensberømt''' verdskjend
*'''verdig'''
*'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}
*'''verdslig''' verdsleg
*'''verft''' verv
*'''verge''' verja
*'''verke''' verkja, gjera vondt
*'''versemål''' versmål
*'''vertshus''' vertshus, gjestehus
*'''vertskap''' vert(s)folk
*'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket
*'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug
*'''Vesten''' Vesterlandi
*'''Vesterled''' vesterveg
*'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg
*'''vever'''
*'''I. videre''' komp. vidare
*'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting
*'''viderebefordre''' senda fram
*'''viderebefordring''' framsending
*'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,
*'''videregående skole'''
*'''viderverdighet'''
*'''vidløftig''' vidfarande
*'''vie''' vigja
*'''vielse''' vigsla
*'''vievann''' vigslevatn
*'''I. vifte'''
*'''II. vifte'''
*'''vikle''' vinda
*'''villfarelse''' villfaring
*'''villnis''' uryda, kjørr
*'''villede''' vildra
*'''villedende''' vildrande
*'''villelse''' ørska, villa
*'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen
*'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr
*'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg
*'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke
*'''vindpust''' vinddrag
*'''vindu''' vindauga (mt. -augo)
*'''vindusvisker''' vindaugsviskar
*'''vinge''' vengja, veng
*'''vinke''' veifta
*'''vinranke''' vinstokk
*'''vinter''' vetter
*'''virke''' verka
*'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
*'''virkelig''' røynleg
*'''virkelig''' røynleg
*'''virkelighet''' røynd, røyndom
*'''virkelighet''' røynd, røyndom
*'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr
*'''virkekrets''' verkerom
*'''virkemiddel''' åtgjerd
*'''virkning''' verknad
*'''virksomhet''' verksemd
*'''virksomhet''' verksemd
*'''vitenskap''' vitskap
*'''vissen''' visen
*'''voldgift''' skilsdom (''jus'')
*'''visshet''' vissa
*'''vordende''' komande
*'''viske''' strjuka
*'''visselig''' visst, i vissa
*'''vitebegjærlig''' forviten
*'''viten''' kunne, kunnskap
*'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}
*'''vitenskapelig''' vitskapleg
*'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}
*'''vitnesbyrd''' vitnemål
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent
*'''vitterlighetsvitne'''
*'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)
*'''vognspor''' hjulfar, råk
*'''voks''' vaks
*'''I. vokse''' veksa
*'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)
*'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}
*'''voksent''' vakse {{k|n}}
*'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta
*'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}
*'''volde''' (te) valda
*'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)
*'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd
*'''voldsom''' hard
*'''voldta''' valdtaka
*'''voldtekt''' valdtekt
*'''vom''' vomb
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta
*'''vrak''' rak
*'''vralte''' valtra, vagga
*'''vrang''' rang
*'''vrange''' ronga, rangsida
*'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals
*'''vrede''' vreide
*'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver
*'''vrimle''' kry, yrja
*'''vrimmel''' kru, yrja
*'''vrinske''' kneggja
*'''vrenge''' rengja
*'''vrøvel'''
*'''vrøvle'''
*'''vugge''' vogga
*'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten
*'''være''' vera
*'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}
*'''væren''' (til)vera, vering
*'''værested''' verestad, værstad
*'''værhane''' vindhane
*'''vågestykke''' vågespel
*'''våningshus''' stovehus, setehus
*'''vås''' vas
*'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}
*'''våpendyktig''' våpnfør
*'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}


=== Y ===
=== Y ===
*'''ydmyk''' audmjuk
*'''ydmyk''' audmjuk
*'''ydmykhet'''  
*'''ydmyke'''. audmykja
*'''ytringsfrihet'''  
*'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking
*'''ydmykende'''. audmykjande
*'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}
*'''ynde'''
*'''yndest'''
*'''yndig'''
*'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-
*'''ynkelig''' stakarsleg
*'''ypperleg''' framifrå
*'''yppig''' eggjande
*'''yte''' yta (ytte)
*'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot
*'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom
*'''ytterst''' ytst; høgst
*'''ytterliggående'''
*'''ytterlighet'''
 
=== Æ ===
*'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett
*'''ærbar''' sømeleg
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt
*'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd
*'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt
*'''ærefrykt''' age
*'''æresgjest''' heidersgjest
*'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann
*'''æresord'''
*'''æresrunde'''
*'''æressak''' æresak
*'''æresskyld''' æreskuld
*'''ærestegn''' heidersteikn
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk
*'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}
*'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}
 
=== Ø ===
*'''I. øde''' aud, øyden
*'''II. øde''' audn, øyda
*'''III. øde''' (et) øyda (de)
*'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
*'''ødeleggelse''' øydeleggjing
*'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)
*'''øgle''' ødla
*'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)
*'''øke''' auka
*'''økenavn''' utnemne
*'''økning''' auke
*'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}
*'''øm''' sår, utolug
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande
*'''I. ønske''' ynske
*'''II. ønske''' ynskja
*'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid
*'''ørret''' aure (aurrid)
*'''I. øse''' ausa
*'''II. øse''' ausa
*'''øst''' aust, auster
*'''Østen''' Austerlandi
*'''Østerrike''' Austerrike
*'''østers''' ostra
*'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen
*'''østlig''' austerlendsk, austleg
*'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)
*'''øyensynlig''' audsynt
*'''øygruppe'''
*'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles
*'''øvrighet''' {{k|m}}
*'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}
*'''øye-''' augne-
*'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no
*'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}
*'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}
*'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr
*'''øyevitne''' augnevitne


=== Å ===
=== Å ===
*'''århundre''' hundradår
*'''ådsel''' ætsl
*'''åger''' oker (ò)
*'''ågerrente''' okerrenta
*'''åk''' ok (ò)
*'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)
*'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}
*'''åndsarbeid''' {{k|n}}
*'''åndsevne''' hovud
*'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
*'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
*'''åndsnærværelse'''
*'''åndsretning''' åndsstemna
*'''åndssvak''' åndsveik
*'''åndsvek''' åndsveik
*'''åndsverk''' {{k|n}}
*'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel
*'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld
*'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg
*'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}
*'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.
*'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam
*'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr
*'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)
*'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)
*'''årebetennelse''' {{k|m}}
*'''åreforkalka''' adj
*'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}
*'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}
*'''årlig''' årviss
*'''årlig''' årviss
*'''årtusen''' tusundår
*'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}
*'''årtiende''' tiår
*'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}
*'''årsak''' grunn(lag), upphav
*'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng
*'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}
*'''årskull''' {{k|n}} årslag
*'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
*'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
*'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden
*'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking
*'''åtsel''' ætsl
 
==Sjå òg==
* [[Ordlistor]]
 
[[Kategori:Ordlistor]]

Versjonen frå 8. april 2024 kl. 17:46

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

  • aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake ha
  • abbor åbor(re), tryta
  • abild apal(d)
  • ablegøyer løgje, skjemt, gaman
  • adamseple barkeknut, barkekyle
  • adferd framferd, åtferd
  • adferdsforstyrrelse
  • adgang åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
  • adgangskort inngangskort
  • adlyde lyda, lita
  • adkomst åtkjøme, åtkoma
  • adressere a– et problem taka tak i ei sak
  • adskille skilja (åt)
  • adskillelse (åt)skilnad
  • adskilt åtskild, (predikat) skilder åt
  • adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
  • advare åtvara
  • advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
  • aftenbønn kveldsbøn
  • aftenrøde kveldsròde
  • aftne kvelda, kveldast
  • I. aksel oksl, herd
  • II. aksel aksul, aksling, (hjul)ås
  • aksjeselskap in lutlag in
  • akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
  • aktelse vyrdnad, age, umdøme
  • aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull*aktpågivenhet aktsemd, varsemd
  • aktsom aktsam; varsam
  • aktsomhet aktsemd; varsemd
  • aktverdig aktande, vyrdande, skila
  • albue olboge
  • aldeles heilt, radt, reint
  • aldrende aldrug, tilkomen
  • alen aln
  • alene åleine, einsaman, eismal(l); einast
  • alkoholholdig alkoholkjend
  • allehånde adj allslags
  • allerede alt, longo
  • allesteds allstad, alle stader
  • allfarvei ålmannveg
  • allikevel like vel, endå, lel
  • allmenn ålmenn
  • allmennhet ålmenta
  • allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
  • allminnelighet i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
  • allmisse sælegåva, olmosa
  • allmue ålmuge, folk
  • alltid stødt, jamt
  • altan utsval
  • altetende ålæt, åleten, urugg
  • altså soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
  • alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
  • alvorlig ålvorsam
  • an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
  • anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
  • anbefalelsesverdig tilrådeleg
  • anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
  • anbefalingsbrev fyremælingsbrev
  • anbetro fortru
  • anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av
  • anbringelse ha
  • anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod
  • anbudsbetingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?)
  • anbudsfrist tilbodsfrest
  • anbudsgiver tilbodsgjevar
  • anbudsinnbydelse
  • anbudskonkurranse
  • anbyder tilbjodar
  • andakt ha gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
  • andaktsbok bønebok
  • andektig gaumsam, høgtidsam
  • andel lùt, part, del
  • andelsbedrift lùtdrift, -bruk
  • andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
  • andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
  • andra søkja
  • andragende søknad
  • andrik stegg
  • ane (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, jeg a-r ikke eg veit ikkje
  • anelse ha fyresviv, hugbod
  • aner pl. forfeder
  • anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
  • anerkjennelse godkjenning (- av en ny stat godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider
  • anfall åtak, rid
  • anfalle taka på
  • anfekte (et) røyna, søkja på
  • anfektelse ha ev, tvil(stanke), samvitsagg
  • anføre (te) leida
  • anfører (her)førar, hovding OV
  • anførsel merknad; herming, hermeteikn
  • anførselstegn hermeteikn
  • angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
  • angi (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
  • angiveri in tysting
  • angivelig etter det dei segjer, det segjest at
  • angrep åtak
  • angrepskrig åtakskrig
  • angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna
  • angriper ha åtakar
  • angst ha angest, sut, otte, rædsla, hugverk
  • angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. hva meg -r for min part, for meg
  • angående når det gjeld, um
  • anhang åheng, vedheng; tillegg
  • anheng
  • anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
  • ankel ha okla in, okleled, -lìd
  • anker in akker, anker, ankar; dregg
  • anklage saka, skulda
  • anklage ha klaga, klagemål, skulding
  • anklager klagar
  • ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
  • ankomst ha tilkoma, framkoma
  • anledning høve, tilføre, grunn
  • anlegg givnad; bygg
  • anleggsvirksomhet byggjeverksemd, byggjing, graving
  • anlegge byggja, grunnleggja; spara a- skjegg spara til skjegg
  • anlegger
  • anleggsmaskin byggmaskin
  • anliggende in sak, ærend, målemne
  • anløp landing, stopp, stogg
  • anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
  • anløpssted in stoppestad, støde
  • anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
  • anmasse (seg) leggja under seg
  • anmasselse ha ovmod
  • anmassende ovmodig
  • anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)
  • anmeldelse ha (politi)melding; bokmelding
  • anmerke merkja
  • anmerkning merknad
  • anmode beda, spyrja
  • anmodning fyrespurnad
  • annamme (et) taka i mot
  • annerledes onnorleîs/-leides
  • annonse lysing
  • anordne skipa til
  • anordning ha tilskipnad
  • anprise (te) råda til
  • anretning ha tilreiding
  • anrette valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
  • anrop in (til)rop; (upp)ringjing
  • anrope (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
  • ansats
  • ansatt tilsett, medarbeidar
  • anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt
  • anseelig
  • anseelse ha vyrdnad, umdøme
  • ansette (-satte) setja inn, til
  • ansettelse tilsetjing
  • ansiennitet tenestalder
  • ansig
  • ansikt in andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse
  • ansiktstrekk in andlitsdrag
  • anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda
  • anskaffelse ha kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
  • anskrevet
  • anskuelig (å)skodande
  • anskueliggjøre
  • anskuelse ha syn, tokke
  • anslag in åtak; råd, etling
  • anslagsvis um lag
  • anspenne
  • anspore (et) eggja, støra
  • anstalt ha heim, institusjon
  • anstand
  • anstendig sømeleg
  • anstendighet sømd
  • anstifte (et) valda
  • anstifter valdar
  • anstille (te) skapa til, laga
  • anstrenge – seg nøyta seg
  • anstrengelse krafttak, slit, strev
  • anstrengende slitsam, mødesam
  • anstrengt
  • anstrøk svip, dåm
  • anstøt harm
  • anstøtelig usømeleg, støytande
  • ansvar andsvar
  • ansvarlig andsvarleg
  • ansvarlighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)
  • ansvarlighetslov andsvarsskyldnadlov
  • ansøke søkja
  • ansøkning søknad
  • ansøker søkjar
  • anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog
  • antagelig truleg, likleg
  • antagelse ha gissing; fyresetnad; godtaking
  • antall in tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
  • antaste klå på
  • antegnelse merknad
  • antenne tenda, kveikja
  • antennelse tending
  • antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
  • antydning ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
  • anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap
  • anvendelig nytteleg, brukeleg
  • anvendelighet nyttelegdom
  • anvendelse nytta, bruk
  • anvendelsesområde brukskrins, bruksumkverve
  • anvise visa (til), syna
  • anvisning tilvising
  • arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
  • arbeidsdyktig arbeidsfør
  • arbeidsfordeling
  • arbeidsledig arbeidslaus
  • arbeidsledighetstrygd dagpengar
  • arbeidsløshet arbeidsløysa
  • arbeidsom trottug, arbeidsam
  • arbeidsomhet arbeidstrott
  • arbeidstillatelse arbeidsløyve
  • armod in vesaldom
  • arilds tid aralds tid, alders tid
  • arne ha åre, gruva
  • arr in ær
  • arrdannelse ærsetjing
  • arrig arg, illsinna
  • arrighet illska, illsinne
  • artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
  • arv ha arv ha, erve in
  • arve (et) erva, få i arv
  • arvelig erveleg
  • arvestoff in erveto
  • arvesynd ha ervesynd
  • arve erva – arvestoff erveto
  • aske ha oska
  • assortert i el. med rikt utval
  • attrå ha trå, tilhug
  • automatsikring
  • avbarke berkja, avberkja
  • avbestille avtinga, stogga
  • avbestilling avtinging
  • avbetale svara ned på
  • avbetaling avdrag
  • avbetalingsbetingelser avdragsvilkor
  • avbikt fyrebøn
  • avbilding
  • avbud atterbod
  • avbryte brjota av
  • avdeling deild
  • avdød avliden, dåen
  • avfall bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
  • avfatte skriva, setja upp, stila
  • avfinne (seg) greida seg med
  • avfeldig sliten, kruksen, utlivd
  • avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
  • avgjøre gjera av
  • avgjørelse avgjerd
  • avgrunn ovdjup, botnarløysa
  • avhandling utgreiding, uppgåva
  • avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på
  • avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan
  • avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
  • avhengighetsforhold ufri stoda. Stå i - til stå i ufri stoda til
  • avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
  • avhold fråhald
  • avholde halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
  • avholdenhet fråhald
  • avholdt vel umtykt
  • avkastning avdrått
  • avkok sod
  • avkom avkjøme
  • avkrefte veikja; avsanna
  • avlegge sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
  • avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
  • avlevere gjeva, levera (frå seg)
  • avlukke kot
  • avlyd ljodsprang
  • avløp utlaup, avlaup
  • avmakt ørmekt ho, maktløysa
  • avmagres magrast, skrinnast
  • avmektig maktlaus
  • avmålt avmælt
  • avpasse avmåta
  • avreise avreis, avferd
  • avriss avrìt
  • avrunde runda av
  • avsats avset
  • avsender sendar
  • avsetning avsetnad
  • avsette setja av; selja
  • avsindig galen, rasande, vitlaus
  • avskaffe skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
  • avskjed avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) in Ta avskjed segja far vel
  • avskjedige gjeva avskil, segja upp
  • avskrekke skræma
  • avskrekkende avskræmeleg
  • avskum avrak
  • avsky 1. n stygg, ufysa, illtokke 2. v styggjast, vemjast (ved)
  • avskyelig avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
  • avskygning avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
  • avslutte enda
  • avsmak mothug
  • avsnitt avskurd, bolk
  • avsondre skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
  • avsperre stengja
  • avstand fråstand, veglengd
  • avsted stad, av garde
  • avstedkomme valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
  • avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
  • avstemming røysting, val; (til)-måting osb.
  • avstikkende avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
  • avstraffelse refsing, straffing
  • avstumpe nuva, styva
  • avstøpning avstøyping
  • avstå halda seg frå; avhenda
  • avståelese avhending
  • avta taka av; minka
  • avveie vega mot, måta til
  • avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
  • avvenne venja av
  • avverge hindra
  • avveksla skifta, byta
  • avvikelse avvik
  • avvikle avskipa

B

  • badstue badstova
  • bagler begling
  • bakeri in (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova ho, bakarbud ho
  • bakglatt attgletten
  • bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
  • bakkelse bakverk
  • bakkenbart kjakeskjegg
  • baklengs attlenges, baklenges
  • bakst bakster
  • bakstavn bakstamn
  • baktale slarva um, baktala
  • baktalelse lygje ho og in
  • baktalersk baktalande
  • bakover attyver, bakyver
  • bakvendt rangsnudd, bakvend
  • ballast barlast
  • ballbesittelse ballhald
  • bange rædd
  • bankavstemming
  • bar adj berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
  • -bar suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
  • barbeint berrføtt
  • bare adv berre
  • bark bork
  • barmhjertig miskunnsam
  • barmhjertighet miskunn
  • barndomsforelskelse
  • barnebidrag fostringstilskot
  • barnehave barnehage, dagheim
  • barneombud
  • barnestemme barnemål
  • barsel (lag) barnsøl
  • barselseng barnseng
  • bauta bautastein
  • bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
  • bearbeidelse tilemning osb.
  • bebo bu på/i
  • bebodd busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
  • beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
  • beboelse busetnad, buing. til b. til å bu i
  • beboelseshus stovehus, setehus
  • beboer ibuar, hus-, hybelbuar
  • bebreide lasta, klandra. illa, brigsla
  • bebreidelse lastord, klander, illord
  • bebude boda, varsla
  • bebygge byggja (på)
  • bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
  • bebyrde tyngja, leggja byrd på
  • bedage stilna, spakna
  • bedaget gamal, til års
  • bedageleg makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
  • bed (blome)seng, reit ho
  • bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med –
  • bedekning
  • bedervet skjemd
  • bedra svika, dåra, lura, snyta
  • bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
  • bedrager snytar, skalk
  • bedrageri snyting, fals, skalkeferd
  • bedragersk sviksam
  • I. bedre v betra, bøta
  • II. bedre adj betre, likare. en b- middag ein god middag
  • bedres v besna, batna
  • bedrestillet velhalden
  • bedring betring ho
  • bedrive gjera, halda på med
  • bedrift verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
  • bedriftsråd
  • bedrøve gjera sorg, gjera vondt
  • bedrøvelig sutleg, syrgjeleg
  • bedrøvelse ha sut ha, sorg ho
  • bedrøvet (som er) leid seg
  • bedrøvelig sorgal, sorgsam
  • bedrøvelse sut, sorg
  • bedyre segja for visst
  • bedømme døma (um), verdsetja
  • bedømmelse dom, domdage, (um)døming
  • bedøve døyva; lindra; svæva
  • bedøvelse døyving, døyveråd
  • bedåre dåra, hugtaka
  • beedige v eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
  • befale (te) bjoda, setja til noko. b- over styra, råda yver
  • befal førarskap
  • befalingsmann styresmann, hovding
  • befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
  • befaring synfaring; yverfaring
  • befatning ha b- med hava med å gjera
  • befatte (seg) (et) fåst med, hava med
  • befenge (te) fengja, fylla (med)
  • befengt fengd, full med
  • beferdet (folke)faren, folksam, med ferdsla
  • befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
  • befestning festningsverk
  • befinne (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
  • befinnende
  • befippelse
  • befippet ovandotten
  • beflitte (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
  • befolke folksetja, folka, byggja
  • befolkning folk; folketal; folkesetnad
  • befolkningstetthet folketettleik
  • befolkningsvekst folkeauke
  • befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). videreb- senda fram
  • befordring førsla, sending, skyss videreb. framsending
  • befordringsmiddel farkost, skyss
  • befrakte frakta
  • befri frigjera, løysa, fria, frelsa
  • befrielse frigjering; lette ha
  • befrielseskrig frigjeringskrig, fridomskrig
  • befrier frigjerar, frelsar
  • befrukte (et) fræva, frø, tidga; kveikja
  • befruktning fræving, frøing
  • befrykte (et) ottast, fæla fyre
  • befukte (et) væta, råka
  • beføle (te) kjenna på, taka i
  • beføye (et) hava rett og grunn til
  • beføyelse ha grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)
  • beføyet velgrunna. være b. til hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)
  • begavelse givnad, gåvor
  • begavet gåverik. b. med som hev fenge, som er budd med
  • begegne (et) møtast med, taka imot
  • begeistre gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
  • begeistret uppglødd; eldhuga; fegen
  • begeistring ha eldhug ha, uppgløding ho, fagnad ha
  • beger bìkar, staup
  • begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
  • begivenhet ha hending, (stor)hende in, tilburd ho
  • begjær trå, gir, lystnad
  • begjære krevja; trå etter
  • begjæring (retts)krav
  • begjærlig glupsk, med liv og sål
  • beglo v kopa, glo på
  • begrave gravleggja, jorda, grava ned
  • begravelse ha gravferd, jordferd, likferd ho
  • begravelsessted gravstad
  • begredelig grøteleg
  • begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
  • begrenset nedsett, låg(are)
  • begrensning avgrensing. kjenne sin b- vit kva ein kann og ikkje kann
  • begrep in umgrip in, fating ho ha - om hava vit på
  • begripe (begrep) fata, skyn((j)a
  • begripelighet
  • begripelse næme; vit, skyne. over enhver b- meir en nokon kann skyna
  • begrepsmessig umgripsleg
  • begrodd (yver)grodd
  • begrunne grunngjeva
  • begrunnelse grunngjeving
  • begråte gråta for
  • begunstige (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
  • begunstigelse fyremun, serrett
  • begunstiget framhjelpt. b- av heppen å hava
  • begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
  • begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt
  • begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
  • begå gjera
  • behag gleda, liking ho, lyst ha
  • behage gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika
  • behagelig god, tekkjeleg, hugleg
  • behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi
  • behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
  • behendig hag, hendug; gløgg, sløg
  • beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
  • beherskelse ro, sjølvstyr
  • behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
  • behjertet hjarta
  • behold i (god) - uskadd, halden
  • beholde halda på, taka vara på, få
  • beholder kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
  • beholdning samn
  • behornet s. hornet(e)
  • behorning hornskap (n. "Hornenes Skikkelse" (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt
  • behov trong, torv, krav; bruk
  • behørig naudsynleg; tilhøyrande
  • behøve trenga, turva
  • beile (et) fria, bêla
  • bekike glana på
  • bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
  • bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn
  • bekjempelsesmiddel motverkingsråd
  • bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
  • bekjennelse vedkjenning
  • bekjent kjend, kunnig; kjenning
  • bekjentgjøre kunngjera, lysa
  • bekjentgjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
  • bekken mjødmagrind, hoftehola
  • beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
  • beklager! leid for det!, orsak!
  • beklagelse trege; orsaking
  • bekledning ha klædnad ha, klædning ho, væde in
  • beklemme knyta
  • bekomme vel - vel unt
  • bekostning kostnad
  • bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv
  • bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
  • bekrige (et) strida mot
  • bekvem kvæm, god, høveleg, måta
  • bekvemme (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
  • bekvemhet ha kvæmleik ha, tilhøve in
  • bekvemmelig' lettvinn, makleg
  • bekvemmelighet ha
  • bekvemmelighetsflagg in framandflagg in
  • bekymre uroa
  • bekymret uroleg, hugsjuk
  • bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut
  • bekymringsmelding (umsuts)varsling
  • belage bu seg på
  • belast
  • belaste (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
  • belastning tyngsla; påfreistnad
  • belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
  • belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
  • beleilig høveleg, lagleg
  • beleire kringsetja, umlægra
  • beleiring kringssetjing
  • belemre møda, bry
  • belest manglesen
  • beleven tekkjeleg
  • beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
  • beliggenhet ha lega ho, (til)lægje in
  • belte (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
  • belyse byrta
  • belysning ljos kunstig ~ eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing
  • belæring ha utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
  • belønne løna
  • belønning ha løn(ing) ho
  • beløp sum
  • beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
  • belåne låna på
  • bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa
  • bemanning ha mannsetnad, mannskap
  • bemanningsbyrå
  • bemektige seg (et) leggja under seg, taka
  • bemerke (et) merka; segja noko
  • bemerkelse. s|verdig verd å merka, markande, bisneleg
  • bemerket sagt, nemnt, skrive, åtgådd
  • bemidlet (vel)halden, rådd
  • bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
  • benekte (et) neitta, segja nei til
  • benevne nemna, kalla
  • benevnelse nemne
  • benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
  • benytte nytta, bruka, nøyta
  • benyttelse bruk
  • benåde gjeva nåde
  • benådning nådemål
  • beordre (et) bjoda, gjeva påbod
  • beplante (et) setja med tre osb.
  • beramme (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til
  • berammelse tidsetjing, tillysing
  • berede (et) reida (til), laga
  • beredt reidug, budd, tilreidd
  • beredskap tiltak, vernebuing
  • beredvillig buen, reidug
  • beregne (et) rekna ut, på
  • beregning utrekning
  • bereist vidfaren - person vidfaring
  • beretning ha forteljing, melding, framburd, fråsegn ho
  • berette fortelja
  • berettig rettkomen
  • berettigelse rett; grunn
  • berettiget rettkomen, retthavande være - til hava rett på
  • bergenser
  • bergensk
  • berike (et) rika, gjera rikare - seg rika seg
  • berikelse upprik(n)ing, vinning
  • beriktige (et) setja rett
  • beriktigelse retting
  • berme botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
  • bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
  • berope (seg) stydja seg, trøysta seg
  • beruselse rus, drukkenskap
  • beruset rusa, drukken
  • beryktet illgjeten
  • berømme (et) rosa
  • berømmelse ros ha, frægd ho
  • berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
  • berøre røra (ved), snerta, røyva
  • berøring vedrøring
  • berøve (et) røva (de) (frå), taka frå
  • berøvelse ha rov
  • besatt fullsett, teken; galen, forgjord
  • bese (-så) skoda, sjå på
  • besegle segla, innsigla s. forsegle
  • beseire (et) sigra, vinna yver
  • besette mannsetja
  • besettelse mannsetjing
  • besetning mannsetnad
  • besifring
  • besikt(ig)e sjå, fara yver, synfara
  • besikt(ig)else ettersyn
  • besindigroleg, vitug, umtenkt
  • besindighet ha ro
  • besinne (seg) roa seg, taka til vitet
  • besinnelse ans og sans
  • besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
  • besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
  • besjele (et) liva upp, gjeva liv
  • besjeling ha
  • beskadige (et) skada
  • beskaffen skapt, laga
  • beskaffenhet lag, skap, skapnad, stand
  • beskatte skattleggja
  • beskikke (et) setja til noko
  • beskjed melding, bod
  • beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten
  • beskjedenhet ha smålæte
  • beskjeftige (et) halda i verk, arbeid
  • beskjeftigelse ha sysl in, sysla; yrke
  • beskjemme (et) skjemma, gjera skam
  • beskjerme (et) liva, verja
  • beskjære ganda, kvista
  • beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
  • beskrivelse skildring, (ser)teikning
  • beskue (et) skoda, sjå vel
  • beskylde (te) skulda, sekta
  • beskyldning skulding
  • beskyte skjota på
  • beskytning skotgjeving
  • beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
  • beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
  • beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
  • beslutte taka ved, gjera av
  • beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
  • besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
  • beslå slå, sko, spengja
  • besmitte fengja, smitta; skjemma
  • besmykke
  • besnakke
  • besnære fanga, lura, dåra
  • besove liggja med
  • bespise gjeva mat; metta
  • bespottelse spotting, spottord
  • best betst
  • bestand setnad, flokk
  • bestanddel grunndeild, lut
  • bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug
  • bestandsmål setnadsmål, flokkmål
  • bestefar godfar
  • bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
  • bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form
  • bestemor godmor
  • bestemthet kjenne, binding (mål)
  • bestige kliva upp på
  • bestikk ambod, handbod
  • bestikke muta, gjeva mutor
  • bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta
  • bestikkelse ha muta, muting
  • bestille tinga
  • bestilling ha tinging; embætte
  • bestride avsanna, neitta for
  • bestyrelse ha styre, styring, stjorn
  • bestyrer ha styrar, drivar
  • bestyrke (et) styrkja
  • bestyrkelse ha styrkjing
  • bestyrtet forstøkt
  • bestrebelse ha stræv
  • bestøve mjøla, fræva
  • bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av
  • bestående
  • besudle (et) sulka (til), skjemma
  • besvangre (et) barna
  • besvangrelse ved -n på barningstidi (Gjelsvik)
  • besvare svara på
  • besvarelse ha svar, motsvar, løysing
  • besverge (et) mana (fram)
  • besvergelse frammaning
  • besvime (te) svima av
  • besvimelse ha avsviming
  • besvogret inngift, verskyld
  • besvær in møda, stræv
  • besværlig mødesam
  • besvære møda - seg mødast
  • besynderlig sermerkt, underleg
  • besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
  • besørge syta for, sjå til
  • beta taka åt, av
  • betakke segja nei til, ikkje ynskja
  • betale svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda
  • betaling uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
  • betalingsformidling
  • betalinghenstilling
  • betalinginnstilling
  • betalingoppfordring
  • betalingsutsettelse
  • betegne nemna, (kjenne)merkja
  • betegnelse nemning, kjennemerke, namn
  • betenke tenkja grannsamt
    • betenkelig vågeleg, tvilsam
  • betenking memorandum, umsegn
    • betenkingstid umråd(ingstid)
  • betenksom atterhalden
  • betenkt umtenkt, atterhalden
    • betenkthet ev, tvil
  • betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
  • betimelig tidhøv, i rett tid, rettkomen
  • betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
  • betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
  • betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
  • betjening mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta
  • betjent tenestemann, dreng
  • betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
  • betrekke klæda, draga yver (yverdraga)
  • betro tru seg til
    • betroelse trunadsord
  • betrygge (et) tryggja
    • betryggende trygg, godt å vita
  • betvinge tvinga/leggja under seg; tøyma, aga
  • bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
    • betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
    • betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
  • beundre ovundra
    • beundrer ovundrar
    • beundring ovundring
      • beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
  • bevandret kjend, røynd
  • bevare vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
    • bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
  • bevege røra, flytja, røyva; driva
    • bevegelig rørleg
    • bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang
      • bevegelseshemmet
      • bevegelsesfrihet
  • beveggrunn grunn, tildriv
  • bevendt stell, tess
  • bever bjor
  • beverte gjeva, bjoda på mat og drykk
    • bevertning (mat og) stell
  • bevilge løyva
    • bevilgning løyving
  • bevilling løyve
  • bevinget vengd, vengja, fløygd
  • bevirke valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
  • bevis prov; merke
  • bevisbyrde provskyldnad
  • bevise prova
  • beviselig provande, vitne(s)fast
  • bevisforspillelse tap av prov
  • bevisførsel provføring
  • bevisst medviten, vitande; i vit
  • bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit
  • bevissthet medvit, vit
  • bevisstgjøre gjera medviten
  • bevitne vitna um
  • bevitnelse vitning, vitnemål, rettkjenning
  • bevokte vakta (på)
  • bevæpne væpna
  • bevæpning væpning
  • bevågen godvilje
  • bibehold
  • bibeholde fasthalda, halda på
  • bibringe
  • bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
  • bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
  • bidragsplikt
  • bifall samtykke
  • bifalle samtykkja, halda med, lika
  • bihensikt
  • bihule
  • biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
  • bikube
  • bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
  • biland in
  • bilbelte
  • bilde bilæte
  • bildel
  • billed- bilæt-
  • billett (inngangs)setel
  • billig rimeleg
  • billige
  • billighetserstatning skynsvederlag
  • binne birna, bera
  • binyre nyrehatt, attåtnyra
  • binæring attåtnæring
  • bisetning undersetning
  • bisette
  • bisettelse bålferd, likferd
  • bismak keim, snev, svìp, drag
  • bismer bismar
  • bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
  • bister morsk, ybben
  • bistå hjelpa, gå til handa
  • bitter beisk
  • bivirkning sideverknad
  • bjelle bjølla
  • blank klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank b-e våpen reine våpn
  • blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med. Blant dem var en stor og sterk kar = Ein utav deim var ein stor og sterk kar
  • blende
  • blendverk glimverk in, synkverving
  • blest blåster, vind
  • bli verta; verta verande
  • blindhet blindskap, blinda
  • blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
  • blodsutgytelse blodspille
  • blodtørst blodgir
  • bloduttredelse blodlaupen, blodmelta, daudblod
  • blomkål
  • blomst blome, blom, blomster
  • blomstre bløma, blomstra
  • blond ljoshærd, -håra
  • blott berre, einast
  • blotte visa, flekkja, snøyda
  • blottet vera utan, vanta
  • blotting
  • blottstille nækja, berrleggja
  • bluferdig sømeleg, bljugsam
  • bluferdighet sømd, blygd
  • blunde blundra, syvja, dorma
  • blære blemma; bløra; blåsa
  • I. bløt blòt in, bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
  • II. bløt blaut; mjuk
  • bløtkokt blautkoka, halvsòden
  • blålig blåvoren, iblå
  • blår stry
  • bo bu
  • bod bud
  • bokhandel bokbud
  • bolig bustad. ta - i festa bu hjå
  • boltre (seg) velta (seg)
  • bone voksblenkja
  • bonevoks blenkjevoks (-vaks)
  • bopæl bustad
  • bort burt
  • bortfalle falla burt
  • bosetning busetnad
  • bosette busetja
  • bosted bustad
  • brakk (vatn) halvfersk, isalt
  • brann brand
  • brannvesen brandstell
  • brask brask og bram drust og dramb
  • braute
  • bred breid
  • bredde bard, breidd
  • bredskuldret herdebreid
  • bregne burkne
  • brekk brot, innbrot
  • brekke brjota; knekkja
  • brekkstang (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur
  • brem rand
  • brems brims (fluga)
  • brenneri brenneverk
  • brett bræde, fjøl, skiva
  • brevveksling brevskifte, brevbyte
  • brille
  • bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
  • briste bresta, slitna
  • bro bru; klopp
  • brokete
  • brokk sìg
  • brudd brot
  • brukbar brukande, nyttande
  • bruke bruka, nytta, nøyta
  • brunst brund
  • brusk brjosk
  • bryderi møda, bry
  • brygge bryggja
  • bryggeri bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
  • bryllup brudlaup, bryllaup
  • bryn brun
  • bryst brjost
  • brødmangel braudløysa, brød-
  • I. brødre (mt. av bror) brør
  • II. brødre (mt. av broder) brøder, brødrar
  • brøk brotne tal
  • brøle bura, gaula, ropa
  • bud bod
  • budsjettdisponeringsmyndighet
  • budskap bodskap
  • bue boge
  • bugne bogna, bøygja seg
  • bukke
  • bukse brok
  • bukt vik, våg
  • bunn botn
  • bunnfall botnfall, korg (serskilt um lyse)
  • bunnløs botn(ar)laus, endelaus
  • bunt bundel
  • butt kubben, nuv
  • bydel
  • byfogd byfut
  • byge skur, eling, flaga, bya
  • byll kaun
  • byrde ha byrd(e) ho
  • bytte byta
  • bær ber
  • bære bera
  • bøddel avrettar, rettar(mann)
  • bølge bylgja, båra
  • bølgegang sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
  • bønn bøn
  • bønne bauna
  • børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
  • bøtte bytta
  • bøye bøygja, benda
  • bøyle bøygel
  • bånd band
  • båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~

D

  • daddel ha last, lyte
  • dadle (et) lasta
  • daggry grålysing, dagrenning
  • dale (te) siga, ganga ned
  • dame drós, fru; kvende, kvinna, dama
  • damp ha eim
  • dampe (et) eima
  • dampskip eimskip
  • damplok eimlok
  • danne skipa; seda
  • dannelse ha skaping, skiping
  • dannet velseda
  • datter dotter
  • degn klokkar, kyrkjesongar, dekn
  • deilig ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
  • deilighet fridd, fridleik
  • dekke tekkja, femna. d. på bordet setja på bordet
  • del deild, lùt
  • delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
  • dele (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
  • delelager
  • delelig
  • delelighet
  • deling ha deilding
  • dels stykkjomtil, stundom
  • delstat (einskild)stat
  • delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
  • delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
  • dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
  • demring
  • desslike dilikt
  • dessuaktet endå; like fullt
  • dessverre diverre, di verre
  • desto di, di meir
  • die søygja, suga, få brjost
  • dike greft, veita
  • dingle
  • disig dim, døkk, skoddut
  • dobbel dubbel, tvifeld
  • dobbelhet tvifelda
  • dog då, endå; men
  • dolk smalkniv, stingarkniv
  • domfellelse domfelling
  • domsavsigelse domsegjing
  • donkraft jekk
  • dorsk dauvleg, ukvik, utidig
  • doven lat, uidig
  • drabelig drjug, svær, storfengd
  • drage drake
  • drakt klædebunad, drøgje
  • dranker drikkar
  • drap dråp
  • dreie svarva; snu
  • dreiebenk svarvestol
  • drektig bær
  • drektighet tidn
  • driftig tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
  • driftighet tiltak, framtak
  • drikk drykk
  • dristig vågal (dum-); djerv
  • dristighet vågnad (dumd-); djervskap
  • drue druva
  • dryppe drjupa
  • drysse drysja, strå, strøya
  • drøfte dryfta
  • drøy drjug
  • drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
  • drøm draum
  • drøvtygge jorta
  • drøvtygger jortar(dyr)
  • duft ange
  • dukke dokka
  • dum ~, dumb sj.; fåvis, fåmen
  • dumdristig våen
  • dunkel døkk, dim, skum
  • dunst dåm, (vond) eim
  • dvele drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
  • dyd dygd
  • dydig dygdig
  • dykkand kavand
  • dykke dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
  • dykker dukkar; kavfugl
  • dyktig dugande
  • dyktighet dugleik, tame
  • dybde djupn, dypt
  • dyp djup
  • dyrebeskyttelse dyrevern
  • dyrkbar dyrkande
  • I. dysse dys (fl dysjar)
  • II. dysse svæva, søva
  • dyst
  • dø døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
  • død daude (namnord), daud (lagord)
  • dødd ha dåen
  • dødelig daudeleg, døyeleg
  • dødelighet daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
  • dødning dauding, daudmann, nåe, draug
  • dødsdom daudedom
  • dødsfall daude, døying, nå(s)fall
  • dødsstraff daudestraff
  • dødssyk daudsjuk
  • dødsår daudeår
  • dødsårsak bane, banebeig, banemein, daudeorsak
  • døgn døger, døgn
  • dølge dylja, løyna
  • dølgsmål dulsmål, løynd
  • dømme døma – dømmekraft dømegåva
  • dømmende dømande d- myndighet domsmakt
  • døpe døypa
  • dør dør (-ỳ-), hurd
  • dørkarm dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
  • døråpning dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
  • døsig svevntung, syvjug
  • døsighet tyngsla, trøyttleik
  • døtre døtter
  • døv dauv
  • døvhet dauvskap
  • dåd (ei) dåd, gjerning
  • dåp daup
  • dåpsvann daupvatn (med tonem 2)
  • dårlig sjuk, dåleg; duglaus, låk

E

  • ebbe fjøra
  • ed eid
  • edsvoren eidsvoren
  • edder eiter
  • edderbyll eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
  • edderbylldannelse væging
  • edderkopp kingel, kongro (kongurvåva (der våva tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring
  • eddik edik
  • edelsten glim(e)stein
  • ederdun ærdun
  • ederfugl æd, ærfugl
  • edru ædrug
  • edruelig
  • egenandel
  • egenartet ser
  • egenhet serlag
  • egenkjærlig
  • egenmektig
  • egennavn sernamn
  • egennyttig
  • egenskap eigenskap, lag, hått
  • egentlig i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
  • egenvekt servekt
  • eggeplomme (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
  • eggeskall eggjeskurn
  • eggehvite (eggje)kvite
  • egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
  • egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
  • ei ei ei alene ikkje berre
  • eie eiga
  • eiegod
  • eiendel eignelut
  • eiendom eiga, eigedom
  • eiendommelig sermerkt
  • eierbeføyelse
  • einer eine
  • ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
  • eksempel døme; fyredøme
  • ekte gifta seg med
  • ektefolk
  • ektefelle make
  • ektefødt
  • ektemann
  • ektepar hjon
  • ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
  • ekteskapsløfte
  • elendig aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
  • elendighet elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
  • elfenben filsbein
  • ellers elles
  • elskov elskhug
  • endelikt endelykt
  • endelse ending
  • endog endå, diheller
  • endre brigda, brøyta, venda
  • enebolig einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
  • ener eine
  • enes semjast
  • enfoldig einfeld
  • engang eingong
  • engstelig ottefull, uroleg
  • engstelse otte, uro, angest
  • enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
  • enhetlig einskapleg, usamansett
  • enhjørning einhyrning
  • enhver kvar, ein og kvar
  • enig samd, samtykt
  • enighet semja, samtykke
  • enke ekkja, enkja
  • enkel, enkelt einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
  • enkeltmannsforetak einmannsfyretak
  • enkeltstående einstaka, einka
  • ensartet einkynd(t), av same slag
  • ensartethet einkynde in
  • ensfarget einlita
  • ensformig jamlik
  • ensidig einsida
  • ensom einsam, eismal
  • ensomhet ha einsemd ho, einvera ho
  • enstemmig samrøystes
  • enøyd einøygd, einsynt
  • eplemost eplesaft
  • erfare merka, røyna; læra
  • erfaren røynd, van(d), kunnig
  • erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
  • erholde få, uppnå
  • erhverve vinna, råda seg til
  • erindre minnast, hugsa
  • erindring minne, minne
  • erkjenne sannkjenna; kanna
  • erkjennelse sannkjenning; kanning
  • erkjenning sannkjenning; kanning
  • erklære segja, lysa erklære krig lysa ufred, lysa strid
  • erklæring fråsegn legeerklæring helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
  • erobringskrig landvinningskrig(/-strid)
  • erstatning vederlag; skadebot
  • erme erm ho
  • ernære føda
  • ernæring
  • erobre (land)vinna, (her)taka
  • erobring hertaking, landvinning
  • erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
  • erstatning vederlag, (skade)bot
  • erts
  • erverv yrke; feng
  • erverve vinna, få tak i, kaupa
  • ervervelse feng
  • eske øskja
  • etse brenna, svida; løysa upp
  • ettergi gjeva etter
  • etterhånden etter kvart
  • etterkomme fylgja, retta seg etter
  • etterlate lata etter, leiva
  • etterlatenskap leiva
  • etterligning likning, herming
  • ettermiddag eftan, aftan
  • etternøler
  • etterprøve
  • etterskudd etterskot
  • etterskuddsvis på etterskot
  • etterslekt etterkomarar
  • etterspørsel etterspurnad
  • etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
  • etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
  • ettertrykk
  • etterstrykkelig
  • etterår haust
  • eventyr æventyr
  • evig æveleg, ævug
  • eviggrønn sigrøn, vettergrøn
  • evighet æva, ævord
  • evighetsmaskin ævegangsmaskin ho
  • evne dug, gåva

F

  • fadder gudfar, gudmor
  • fagforening faglag
  • fakkel kyndel
  • fallhøyde fall
  • falme blakna, missa liten
  • falskhet fals
  • falskmyntner myntfalskar
  • famle trivla
  • fangst veidd, veide in, veiding; veidn, fengd
  • fanteri fantskap
  • farlig fårleg
  • fart snøggleik, snarleik; ferd
  • fartøy farkost, farty
  • farvann farvatn, leid
  • farge lit, farge
  • fargestoff lit (to til å lita med)
  • fastelavn fastelag
  • fasthet fastleik
  • fatning ro
  • fatte fata, skyna
  • fattig fåtøk, fatig
  • favn famn; fang
  • favne femna, famna
  • favnetak fangtak
  • fedme feitleik, feita, feitt, fìte
  • fedre feder, fedrar
  • feide strid, ufred, ota
  • feie sopa
  • feiekost sopling, lime
  • feig rædd, modlaus
  • feil mistak, veila, brest, lyte
  • feilaktig galen, rang, veilen, veil
  • feile misfara; vanta
  • feilfri lytelaus
  • feilslag miskast. mishogg
  • feiltagelse mistak, mistyding, villfaring
  • feiltrinn
  • feire høgtida, halda heilag
  • fekte fikta
  • felg hjulring
  • felles sams
  • fellesbetegnelse samnemning
  • felleseie sameiga
  • felleskjøp samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
  • fellesnavn samnamn
  • fellesnevner samnemnar
  • fellesskap hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
  • fellesskole
  • fellestrekk
  • felt vang, val; grein, teig
  • feltrop
  • feltskjær sårlækjar
  • felttog herferd
  • ferdig ferdug, reidug
  • ferdighet dug, dugleik, tame
  • ferdigkaffe snarkaffi
  • ferge ferja
  • ferniss
  • ferskvann vatn
  • fest høgtid, helg
  • festlighet velsemd
  • fetter frende, syskenbarn (systkin-)
  • fiendtlig fiendsleg
  • fiendtlighet fiendsferd; ufred
  • fiffig listug, lur, sløg
  • filt felt, tov
  • fin fin, grann
  • fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
  • fingerbøl fingerbjørg
  • fingerspiss fingertupp
  • finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt
  • finte sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
  • fiskegjelle gjelle(?), tokn
  • fiskehale spord
  • fiskeri fiske
  • fiskeskinn ròd in, fiskeskinn
  • fiskeskjell reist in, risp in
  • fiskevær fiskever
  • fjed fet, stig
  • fjern fjerr, avliggjande
  • fjerne taka burt, hava burt
  • fjernsyn fjerrsjå
  • fjes andlit sjå ansikt
  • fjollete
  • fjær fjør
  • flaggermus skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
  • flagre flagsa
  • flanke sida
  • flamme loge, eldtunga
  • flau skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
  • flekke flekkja, flå av
  • flerspråklighet målmangfald
  • flertall fleirtal, mangtal (mål)
  • flertydig mangtydig, -ug
  • flertydighet mangtydnad
  • flid trótt
  • flikke bøta på
  • flink god, dugande
  • flittig tróttug
  • flom flaum
  • flor bløming
  • flott flus, gild, stormannsleg
  • flue fluga
  • flukt røming, flog
  • fly / flyge fljuga
  • flykte fly, røma, hava seg undan
  • flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
  • flyktning røming
  • flyt fløda, straum
  • flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
  • flytte flytja
  • fløte fløyta
  • fløyte fløyta
  • fløyten mist, burte
  • flåte flote
  • fnatt skabb, klåde
  • fnise knisa
  • fnugg grann
  • fnyse frøsa, frøyna
  • fogd fut, faut
  • fogderi futedøme
  • folkeavstemming folkerøysting
  • follekniv fallekniv
  • for
  • forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
  • forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
  • foraktelig 1. vanvyrdande (som fortener vanvyrdnad), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (som viser vanvyrdnad)
  • foraktfull vanvyrdsleg
  • foran fyre, framman
  • forandre brigda, brøyta, venda
  • forandring brigde, umbrøyte, umskifte
  • forankre
  • foranledning
  • forargelse
  • forbanne banna, forbanna
  • forbannelse bannlysing, våbøn; vanlagnad
  • forbause undra
  • forbauselse undring
  • forbedre betra, bøta, vøla
  • forbedring betring, umbot, rådbot
  • forbehold atterhald
  • forbeholde gjera atterhald, skilja undan, etla
  • forbeholden atterhalden
  • forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
  • forberedelse fyrebuing, tilbuing
  • forbi framum
  • forbigåelse attsetjing, tilsidesetjing
  • forbigående millombils, stuttvarande
  • forbilde fyredøme
  • forbinde binda, knyta (til)
  • forbindelse samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
  • forbinding sambinding
  • forbli verta verande, standa, haldast
  • forbløffe kvekkja, støkkja
  • forbrenne brenna (upp)
  • forbrenning (upp)brenning
  • forbruk
  • forbruke bruka upp, nøyta ut
  • forbruker
  • forbryte gjera (seg) til, brjota, misgjera
  • forbrytelse brotsverk, lovbrot, misgjerning
  • forbryter brotsmann
  • forbrytersk brotsleg
  • forbud forbod, bann
  • forbuden/forbudt ikkje lov, uløyvd (s. ubevilget)
  • forbund samband
  • forbundsfelle sambandsfelage
  • forbundsstat sambandsstat
  • forby banna, neitta (neikta)
  • fordampe eima (burt)
  • fordel bate, fyremun; frampart til ho- for til bate for
  • fordelaktig batesam
  • fordele ætla ut –
  • fordeling utætling
  • forderve skjemma
  • fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
  • fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
  • fordømme avdøma, bannstøyta
  • fordra tola [ò]
  • fordre krevja
  • fordreie rengja
  • fordring krav
  • fordringshaver kravsmann
  • fordrive driva burt
  • fordypning søkk, dokk
  • fordøye melta (maten)
  • fordøyelse matmelting
  • forebringe bera upp, føra fram
  • forebygge gjera fyre, hindra, avstyra
  • forebyggelse fyregjerd, hindring, avstyring
  • foredle arbeida til
  • foredra målbera
  • foredrag fyredrag
  • forefalle henda, falla fyre forefallende arbeid
  • foregripe fyregripa
  • foregå gå fyre seg, henda
  • forekomme henda, finnast, koma fram
  • forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom
  • foreldelse forfallstid?, foraldring, avelda, avelding
  • foreldes aveldast
  • foreldet aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra
  • forelegge bjoda, leggja fyre
  • forelsket hugteken
  • foreløpig fyrebìls, fyr det fyrste foreløpig bekjendtgjørelse fyrebìlslysing
  • forene sameina
  • forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
  • forening lag, sameining
  • forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
  • forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
  • foreligge liggja fyre, finnast, vera
  • forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
  • forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
  • fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
  • fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
  • fornyelse uppattnying, yngjing 'ho- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
  • forerindring
  • foreskrive
  • foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
  • forespørsel fyrespurnad
  • forestille tyda, gjeva att, standa for, syna fram forestille seg sjå fyre seg
  • forestilling framsyning
  • foreta gjera
  • foretak fyretak, tiltak, tiltøke
  • foretakende tiltak
  • foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
  • forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
  • forevise visa (fram), syna
  • forfall nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
  • forfalle
  • forfalle koma til nedfalls
  • forfalskning
  • forfatning tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
  • forfatte rita, skriva, setja upp, setja ihop
  • forfattelse uppsetjing
  • forfatter bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
  • forfekte hevda, strida for
  • forfengelig fåfengeleg, jålut
  • forfengelighet fåfengd, jål
  • forferdelig skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
  • forfinet
  • forflytte flytja på
  • forfordele misbyta
  • forfra frammantil; å nyo
  • forfremme fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
  • forfremmelse framflutning, stiging
  • forfriske friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
  • forfriskes kvìkna
  • forfriskende kveikjande
  • forfriskelse, forfriskning uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
  • forfrisker kveik ha, nøre in, nore ho, nørsla ho
  • forfryse frøysa
  • forfølge elta, sitja (fara, vera, setja) etter
  • forfølgelse elting, etterlaup
  • forføre lokka, dåra
  • forføye
  • forføyning millomsbils avgjerd (jus)
  • forgape (seg)
  • forgasser
  • forgifte eitra
  • forgjeldet skuldbunden
  • forgjengelig kvervande, ryr
  • forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
  • forgjeves fånyttes
  • forglemme gløyma
  • forglemmelse gløyming
  • forglemmegei minneblom
  • forgodtbefinnende godtykke
  • forgrene seg deildast, greina(st), greina seg, kluftast
  • forgrening grein
  • forgripe
  • forgripelse
  • forgude dyrka
  • forgylle gylla
  • forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
  • forhale seinka, drygja
  • forhandle tinga
  • forhandling tinging
  • forhatt hata
  • forhekse fjetra, trollbinda
  • forhenværende gamal, tidlegare, som hev vore – en forhenværende direktør ein direktør, hadde vore
  • forherdelse forherding
  • forherlige heidra
  • forhindre hindra, bægja
  • forhindring hinder, hindring, bægje
  • forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
  • forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
  • forholdsmessig jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg
  • forholdsmessighet jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv in, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart
  • forholdsregel rådgjerd
  • forholdstall høvetal, jamføringstal
  • forholdstallvalg høvetalsval, tilmåtsval
  • forholdsvis etter måten
  • forhutle
  • forhør avhøyr
  • forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
  • forhøye høgna, auka, høgja
  • forhøyelse auke, høgjing
  • forhåndsvalg
  • forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede. Ho hev alt ete, er von.
  • forhåpning von
  • forkalke
  • forkalking
  • forkaste neitta, vanda
  • forkastelig avdømeleg
  • forkastning
  • forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
  • forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert
  • forkjøp forkaup, fyrekaup
  • forkjølelse krimsjuke, krim
  • forkjølt krimsjuk
  • forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
  • forklaring tyding, utreiding, framsegn
  • forkle(de)
  • forkleine
  • forkleinelse mannemink
  • forknytte hugstela, gjera modlaus, vanmoda
  • forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
  • forknyttethet modløysa
  • forkommen burtkomen; upprådd; nedfyre
  • forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
  • forkuet (ned)kuva
  • forkulle(s) kolast
  • forkullet kolbrend
  • forkynne forkynna; kunngjera, lysa
  • forkynnelse forkynning; kunngjering
  • forlag (bok)reidsla, bokreidingslag
  • forlange krevja
  • forlangende krav, ynske
  • forlatelse tilgjeving, orsaking
  • forlate tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
  • forlatt aud(sleg), tom; einsaman, sviken
  • forlede lokka
  • forlegen bljug, hogvar,
  • forlegge reida
  • forlegger bokreidar
  • forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
  • forlik semja, sætt
  • forlikelig
  • forlike semja
  • forlise lida skipbrot
  • forloren tapt; falsk
  • forlove trulova – forlovelse truloving
  • forlystelse fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
  • forløsning løysing, avløysing
  • forløp gang – forløpe ganga, gå, laupa
  • forløper fyregangar, fyrebod
  • forløpning lìtgang
  • forløse løysa
  • forløsning utløysing; frelsa
  • formane uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
  • formastelig åboden, ubljug, skamlaus
  • formentlig venteleg
  • formelig likefram; formande
  • formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
  • formering auking, øksling
  • formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
  • formilde milda formildende mildande
  • forminske minska – forminskelse minsking
  • formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
  • formue midel, muner
  • formynder verja
  • formynderskap verja
  • formørke myrkja
  • formørkelse
  • formørkning
  • formå orka, vinna, mega (må)
  • formål fyremål, tanke, méd, etlad
  • fornavn fyrenamn
  • fornedre (nedra), småminka
  • fornekte neitta
  • fornem høgsett
  • fornemme merka, kjenna
  • fornemmelse kjensla, tokke
  • fornorske norska (upp)
  • fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
  • fornye nya (upp att), yngja
  • fornyelse (uppatt)nying, yngjing
  • fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
  • fornærmelse krenkjing
  • fornøden turveleg
  • fornødenhet naudsyn, tarv, torv, turft
  • fornøye moroa, gama
  • fornøyelig gaman, hugsam
  • fornøyelse nøgje
  • fornøyd nøgd
  • forordning påbod
  • forover frametter
  • forpeste
  • forplante så, setja; øksla
  • forplantning øksling
  • forpleie røkta, skøyta, stella
  • forplikte binda
  • forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
  • forpliktet bunden, skyldig
  • forpurre hindra, skjepla
  • forrige fyrre
  • forringe skjemma, vesla
  • forrest fremst
  • forresten elles, for resten
  • forretning drift, gjerd; butikk, bud
  • forrette gjera tenesta
  • forrykke rupla, skjepla
  • forræder svikar
  • forræderi svìk
  • forrædersk svikfull, trulaus
  • forråd tilfang
  • forråde forråda, svika
  • forråtnelse begynnende ~ rotning
  • forsakt
  • forsamling samkoma, lyd
  • forsake
  • forse (seg)
  • forseelse mistak; regelbrot, misferd
  • forsegla segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka
  • forsegling forsegling, lakking
  • forsendelse sending
  • forsending sending
  • forsett fyreset
  • forsettlig viljande?
  • forside framsida
  • forsikre vissa, tryggja
  • forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
  • forsikringsbetingelser trygdevilkòr
  • forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
  • forsikringsfond trygdefond
  • forsiktig varsam, varleg
  • forsiktighet varsemd
  • forsinke seinka, hefta
  • forsinket vera (for) sein
  • forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
  • forske røkja, granska
  • forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
  • forskjellsbehandle gjera skil på
  • forskjellsbehandling det å gjera skil på
  • forskjellig ulik, ymis
  • forskjønne
  • forskrudd
  • forskrekkelig skræmeleg
  • forskudd forskot
  • forskyve ~ seg skuvast
  • forskyvning
  • forskåne spara, liva
  • forslag framlegg, framkast
  • forslå mùna
  • forsmedelig
  • forsmekte
  • forsmå
  • forsnakke (seg) fortala (seg), mistala
  • forsnakkelse
  • forsone mildna, semja forsone seg med finna seg i
  • forsonlig semjesam
  • forsove seg sovna av
  • forspille spilla, skutla burt
  • forstand vit
  • forstander fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda
  • forstandig vitug
  • forstandighet vit, skyn
  • forstemt ulaga, umølt
  • forstemme
  • forstene(s) steinganga(st)
  • forstenende steingjengeleg?
  • forstenet steingjengen - harpiks steinkvåda; fjetra
  • forstening steingjenge? in; steingjengning? ha, steingjenge dyr, steingjengen vokster
  • forsterke styrkja, sterkna
  • forsterkning
  • forstoppe
  • forstoppelse binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping
  • forstrekke
  • forstumme tagna
  • forstyrre hindra, uroa, skjepla – ikke forstyrr
  • forstyrrelse uroing, skjepling
  • forstørre auka, gjera større
  • forstørrelse auking
  • forstørrelseglass aukeglas, lupa
  • forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
  • forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
  • forståelsesfull skynsam
  • forsvare verja, verna, forsvara
  • forsvarlig tilrådande, trygg; skila, muna
  • forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
  • forsyne
  • forsøk freistnad; røyning
  • forsøke freista, røyna
  • forsølve sylva
  • forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
  • forsøple søpla til
  • forsøpling tilsøpling
  • forsørge syta (for), forsyta
  • forsørgelse (forsyte)
  • fortape tapa, missa
  • fortau fortå(g) (fortòg) (s. tåg in hjå Aasen), sideveg
  • fortegnelse (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på register), sakatal (Einar Sagen i Norsk Her-mál)
  • fortelle fortelja
  • fortette ferma, tetta (att)
  • fortetning tette ha
  • fortie tegja med, tegja i hel
  • fortielse iheltegjing
  • fortinne tìna
  • fortolke tolka
  • fortolkning tolking
  • fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
  • fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
  • fortjent vera verd
  • fortrinn fyremun
  • fortrinnsrett fyrerett
  • fortløpende adv andfares
  • fortolke tolka, tyda, leggja ut
  • fortone (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
  • fortreffelig gild
  • fortrenge trengja burt
  • fortro tru seg til, segja i trumål
  • fortrolig i trumål; van
  • fortrolighet trumål
  • fortrykt
  • fortrylle trylla
  • fortsatt enno
  • fortsette halda fram, halda på
  • fortsettelse framhald
  • fortvile ørvænast, orvonast
  • fortvilelse ørvæna
  • fortykke tjukka
  • fortykkelse tjukning
  • fortære eta upp, tæra upp, øyda
  • fortøye festa, landfesta
  • fortøyning feste, landfeste
  • fortørnet harm, arg
  • forulempe
  • forulemping
  • forulykkes
  • forunderlig underleg
  • forundre undra – forundret undren, åsynt
  • forundring undring, furda
  • forurense ureina
  • forurensing ureining
  • forurette gjera urett
  • forut fyreåt
  • forutfattet medhavd
  • forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være ho- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et ho- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være ho- mot noen vera fordomsfull mot nokon
  • forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
  • forutse
  • forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
  • forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja
  • forutsigbar framviss, trygg, fyresegjeleg
  • forutsigbarhet framvissa, tryggleik
  • forutsigelse spådom; fyresegjing
  • forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
  • forvalter stjornar
  • forvandle umskapa; venda
  • forvanske vanska – forvanskning vansking
  • forvare gøyma, var(d)veita
  • forvaring var(d)veitsla
  • forvei i ho- fyre
  • forveksle taka rangt, taka i miss
  • forvente vona, venta, vønast
  • forventning von, venting
  • forverre gjera verre
  • forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
  • forverres versna
  • forvikle fløkja (til/saman)
  • forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
  • forvirre vildra – forvirring vildring
  • forvise visa burt, lysa utlæg, landlysa
  • forvisning burtvising, utlægd ho, landlysing, fredløysa
  • forvist burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus
  • forvisse vissa
  • forvolde valda
  • forvrenge rengja – forvrengning rengjing
  • forynge yngja
  • foryngelse yngjing
  • forårsake valda
  • fotspor spot, fotefar
  • frafallefalla frå; gjeva etter
  • frakt føring
  • frakjenne døma frå, taka frå
  • fraliste lura frå
  • fram- sjå frem-
  • franskmann fransmann
  • fraråde råda ifrå, telja ifrå
  • frasi segja ifrå seg
  • frastøtende ulidande, stygg
  • fratrekk frådrag
  • fravike vika frå; lata fara
  • fravikelse fråvik
  • fredelig fredsam
  • fredløs fredlaus, utlæg
  • fredsbevarende ~ styrke fredsstyrke, fredsher
  • fregner (pl) freknor
  • freidig djerv, modug
  • frekk skamdjerv
  • frekkhet skamløysa, fyla, kyndugskap
  • frem fram
  • frembringe avla, verka, skapa
  • frembryte skjota fram
  • fremdeles enno
  • fremelske
  • fremfusende brådlyndt
  • fremgå visa seg
  • fremkalle kalla fram, vekkja
  • fremkommelig framkjøm
  • fremlegge leggja fram, syna fram
  • fremme fremja, hjelpa fram
  • fremmed framand, ukjend; vitjande
  • fremmedfiendtlighet framandhat
  • fremragende framifrå, utifrå
  • fremsi segja fram, bera upp, lesa
  • fremskritt framstig, framgang
  • fremskynde skunda på
  • fremstille føra fram; laga, skapa; syna (fram)
  • fremtidig komande
  • fremtre stiga fram
  • fremvise syna fram, visa
  • fri ~, frels
  • frigjøre gjera fri, løysa, frelsa
  • frihet fridom, frelse
  • frihetsberøvelse fridomstap
  • frist frest
  • friste freista, røyna; lokka
  • frita taka fri, lata sleppa, løysa
  • fritte fretta, frega
  • frivillig friviljug
  • frodig voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
  • frokost frukost, åbit
  • from gudleg, god, snild
  • fruentimmer kvinnfolk
  • frukt alda, åvokster, frukt
  • fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
  • fruktbarhet grøderikdom, frævleik; fødetal
  • fruktsommelig fremmeleg, um hender, med barn
  • fryd frygd
  • fryde frygda
  • frykt ótte, rædsla, age
  • frykte óttast, væra rædd
  • fryktelig fæl, skræmeleg
  • fryktsom blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd fryktsomhet blaudskap
  • fryse frjosa; (påverkande) frøysa
  • fryseanlegg frøyseverk
  • fryseri frøyseverk
  • frøken
  • I. fråde fròda
  • II. fråde fròda
  • fråtse fråssa
  • fuglefangst fugleveide in
  • fukte væta
  • fuktig rå, råkald; våt
  • fuktighet ha råme ha, ræleik ha; væta ho
  • fullbyrde fullføra
  • fullbyrdelse fullføring
  • fullmakt umbod, løyve, mynde, fullmakt
  • fullstendig heil
  • funkle glima, glitra
  • fure fòr ho
  • furet(e) fòrut
  • furu fùra ho
  • fusentast framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
  • fylleri fylla
  • fyllest
  • fyllestgjørende fullnøgjeleg
  • fyldig diger, fyllug
  • fyrig fjørug, kvik
  • fyrste budlung
  • fyrtøy eldty
  • fyrverkeri fyrverk
  • fødsel fødsla
  • fødselsdag åremålsdag; fødedag
  • fødselssmerter (pl) føderider
  • følbar merkande
  • føle kjenna
  • følehorn veidehorn
  • følelse kjensla, tokke
  • følelsesløs kald, kjenslelaus; nomen
  • føling (insulin)kjenning
  • føll fyl, fole
  • følsom (kjensle)var, varnæm
  • følsomhet varnæme, varleik
  • før
  • førlighet førleik
  • føye skøyta
  • føyelig mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
  • får saud, fenad, smale

G

  • gal galen; rang
  • gammel gamal, aldra; forn
  • gammeldags gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
  • gammen gaman
  • gangbar (- mynt) gjeldande
  • ganske heller, tolleg; heilt
  • garve
  • gave gåva
  • gavmild gjevmild, raust
  • gavmildhet gjevmilda, raustleik
  • gavn gagn, bate, nytta
  • gebet råderom
  • geberde
  • geburtsdag fødedag, årmålsdag
  • gebyr avgift
  • gedigen rein
  • gehalt dygd
  • gehør øyrelag
  • geistlig kyrkjeleg, andeleg
  • geistlighet prestestand
  • geledd rad
  • gemakk kammer
  • gemytt lynde
  • genierklære
  • gesandt sendemann
  • gesims
  • gesimskasse
  • geskjeft sysl(a)
  • geskjeftig annsam, onnug
  • gestalt skapnad, ham
  • gevinst vinning
  • gidde idast, orka
  • gispe geispa, gapa
  • gjeld skuld
  • gjemme gøyma, vardveita, løyna
  • gjemsel gøymsla
  • gjenbo(er) tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk andbýlingur) andbøling
  • gjendrive målbinda; andstemna
  • gjenferd attergangar
  • gjenfinne finna att(er)
  • gjenforening samanføring; samkoma
  • gjenforsikre
  • gjenforsikring
  • gjenfødelse atterfødsla
  • gjenganger attergangar
  • gjengi gjeva att
  • gjengivelse attgjeving
  • gjengjelde løna; hemna
  • gjengjeldelse hemn, hemning
  • gjengroing attgroing
  • gjenkalle kalla att(er), heim
  • gjenkjenne kjenna att(er)
  • gjenklang atterljom
  • gjenkomst atterkoma, heimkoma
  • gjenlyde
  • gjenløse
  • gjenmæle motsvar, motmæle
  • gjennom gjenom
  • gjennomfart gjenomferd
  • gjennomføre fullenda, fullgjera
  • gjennomgå ganga igjenom; fara yver
  • gjennomsiktig gjenomsynleg
  • gjennomsnitt medeltal
  • gjennomsyn
  • gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
  • gjenopprette skipa upp att, laga upp att
  • gjenpart
  • gjensidig innbyrdes, ymsesidug
  • gjenskinn atterskin
  • gjenspeile spegla
  • gjenstand ting, emne
  • gjensyn attersyn
  • gjenstridig strid(al)
  • gjenta taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
  • gjentagelse attupptak
  • gjenvalg attval
  • gjenvei beinveg, snarveg
  • gjenvinne vinna att
  • gjenvinning att(er)vinning
  • gjenværende attverande; millomverande (økon.)
  • gjenåpne atteropna, opna å nyo
  • gjenåpning atteropning, atterskiping, atterprøving
  • gjerrig girug, havekjær
  • gjerrighet girugskap
  • gjesteværelse gjesterom
  • gjestfri gjestmild
  • gjestfrihet gjestmilda
  • gjestgiveri gjestegard
  • gjette gissa, gjeta
  • gjær jester
  • gjære æsa
  • gjæring æsing
  • gjø gøy(a)
  • glar gler
  • glass glas
  • glasskår glasbrot
  • glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt)
  • glatte gj. sletta; in på ~a på hålken/-a, på gletta
  • glemsom gløymsk
  • glemskhet gløymska
  • glimrende framifrå, utifrå osb.
  • glippe gleppa
  • gnist gneiste
  • gode in god ting, bate, gagn
  • godhet godleik
  • godmodig godlynd, godsleg
  • godtroende godtruen
  • gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
  • gradvis smått um senn
  • gran gran el. gròn
  • grei greid
  • gremme gremja(st), harma(st)
  • gress gras
  • gresse beita
  • gresshoppe eng(je)spretta
  • gresskar graskar
  • greve greive
  • grevling svintoks
  • grevskap greivskap, greivedøme
  • grisk hæken, grådug
  • grotte heller, berghola
  • grovhet grovleik; grovord(?)
  • gru fælska
  • grue fæla(st), kvida(st)
  • grubla gruvla, grunda
  • grundig nøgjen, noggrann, grannsam
  • grunn grunn, botn; tuft
  • gruppe hop, krins, lag
  • grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
  • grønnlig grønleg, igrøn
  • grønnes grønka(st)
  • grønsak
  • grådighet hækna, grådugskap
  • gudfryktig gudleg, gudrædd, gudelsken
  • gudfryktighet gudshug, gudlegdom
  • gudsbespottelse
  • gullholdig gullkjend
  • gulv golv
  • gumme gom; tannkjøt
  • gunst velvilje; til g- for til bate for
  • gunstig god, batesam; velviljug
  • gylden gylt
  • gyldig gild, gjeldande; rettsgild
  • gyldighet gildskap
  • gyse gjosa
  • gysning kaldtokke
  • gåtefull uutgrundeleg, uran(in)sakande, løyndomsfull, gåtefull

H

  • habengut in eign ho
  • haglbyge haglskur
  • hai hå
  • I. hake (anat.) hòka ho
  • II. hake hake ha båts-~
  • hakkemat pylsemat, mor
  • halsbetennelse
  • halsstarrig stivnakka, strid(lynd)
  • halvårig halvtårsgamal, halvt år gamal
  • halvdel helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
  • halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
  • halvveis halvveges
  • handel verslan
  • handelsplass kaupmannssæte
  • handle fara i bud, versla
  • handlemåte framferd
  • handling gjerd, gjerning; framgang(?)
  • hanefjed haneskrev
  • hang tilhug, vane
  • hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
  • hare hare, here, hjase
  • hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
  • harmfull harm
  • harnisk herklædnad, brynja
  • has få h- på
  • haspe hespa
  • hassel hasl
  • hast skunding, hast, i all hast i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
  • haste skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
  • hastig snøgg
  • hastighet snøggleik, flog, renn
  • hat hat
  • hatefull hatig
  • hatsk hatsam, fiendsleg
  • ha ha(va), eiga, sitja med
  • havesyk gjerug, (havekjær?)
  • havn hamn
  • havne hamna, taka land
  • hedensk heiden
  • hedersbevisning heider
  • heftelse hefte
  • heftig kvass, strid, vill, ofsen
  • heftighet kvassleik, villskap, ofse
  • hei heid
  • heks trollkjerring, gyger
  • heksekunst trollkunst, galder
  • helbred helsa, heilbrigd
  • helbrede lækja, heilbrigda
  • helbredelse lækjing, helsebot
  • heldig heppen
  • heldigvis som vel er, til all lukka
  • helgen heilagleik, heilagmenne
  • helhet heilskap helhetlig heilsleg
  • hellig heilag
  • helligbrøde helgarbrot
  • helligdag helg, helgdag
  • helligdom heilagdom
  • hellige helga, vigja
  • hellighet heilagskap
  • helligholde halda heilag, høgtida
  • helligholdelse heilaghald
  • helligtrekongersdag trettandedag
  • helskinnet beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
  • hemmelig løynleg, løynd, duld, huld
  • hemmelighet løynd, løyndom
  • hemmelighetsfull løynsam, dulram
  • hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
  • hemsko slepsko; meinbægje, hefte
  • henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
  • hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
  • henfalle gjeva seg (til)
  • henføre
  • hengiven trufast, godhuga, huga til
  • hengivenhet godhug, tilhug
  • henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
  • henholde seg til halda seg til, stydja seg til
  • henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
  • henhøre
  • henimot fram mot, nærved
  • henlegge (- en sak) leggja burt
  • henrette avretta
  • henrykke rykkja burt; hugtaka
  • henseende umsyn – i så henseende slik sét
  • hensikt fyremål, mål, meining
  • hensiktsløs gagnlaus, fåfengd
  • hensiktsmessig tenleg, lagleg
  • henspille leika (innpå)
  • hensvinne kverva, siga av
  • hensyn umsyn, varsemd
  • hensynsløs hard, vyrdlaus
  • hentyde ymta
  • henvende seg venda seg
  • henvendelse spurnad; brev
  • henvise visa til – henvisning tilvising
  • herberge herbyrge, gjestehus
  • herkomst ætt, upphav
  • herlig ljuv, fager, gild, sæl, herleg
  • herred herad
  • herskap storfolk, storkarar; sjølvefolk
  • herske råda
  • herskesyk rådriken, maktsjuk, einrådug
  • hertug hertog, ~
  • hertuginne hertoga, hertuga
  • hes hås
  • heseblesende andsloppen
  • heslig stygg, fæl
  • heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
  • hevelse trote (ò); æsing
  • hevngjerrig hemnfus
  • hete hete, hìte
  • higen trå
  • hilse helsa
  • hilsen helsing
  • himmel him(ha)el
  • himmelfart him(ha)elferd
  • himmelretning (himel)ætt, him(ha)elleid
  • himmelsk
  • hinder hinder, bægje
  • hingst hest, gradhest
  • hinsides hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; helt hinsides burti staur og vegger
  • hisse eggja, øsa
  • hissig uppeggja, uppøst, heit
  • hitte hitta, finna
  • hittebarn funne barn
  • hittegods funne gods
  • hjelpemiddel (hjelpe)råd
  • hjem heim
  • hjemle heimla
  • hjemme heime
  • hjemmel heimel
  • hjemmelsmann heimelsmann
  • hjemreise heimferd
  • hjemstavn heimstad: heimstadrett
  • hjemsøke heimsøkja
  • hjerne heile, hjerne
  • hjernerystelse heileristing, heileskaking
  • hjerneskalle heileskål, hovudskål
  • hjerte hjarta
  • hjertelig hjarteleg, hjartans
  • hjørneskap kråskåp
  • hodepine hovudverk
  • hofte mjødm, hoft
  • hogg- sjå hugg-
  • holdbar haldsam –
  • holdbarhet haldnad, haldsemd
  • holdepunkt stød
  • holdig (alkohol-, jern-) kjend
  • holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
  • hopevis i hopetal
  • hornaktig hornut, hornvor(d)en
  • hornet(e) hyrnt; hornut; hornvor(d)en
  • hos hjå, ihjå
  • hovedbygning stovehus, lån
  • hovedsakelig mest
  • hoven troten, svollen, hoven; storlåten
  • hovmod ovmod
  • huggorm hoggorm
  • huggeblokk hoggstabbe
  • hugst hogster
  • hukommelse minne, hugs
  • hukommelsestap minnetap
  • hul hòl bli ~ hòlna, hòlast
  • I. hule hòla, heller
  • II. hule hòla
  • hulhet holska ho, hòlskap; fulskap; innhòlskap
  • hull hòl
  • hulle hòla
  • hullet(e) hòlut
  • hulning hòl, hòla, holska; innkvelv
  • humleranke humlestylk
  • hummer hum(ha)ar
  • hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
  • hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot
  • hurtigbåt snøggbåt, snarbåt
  • hurtighet snarleik osb.
  • hurtigmat snarmat
  • husandakt husbøn
  • huse hysa, hava i hus
  • husgeråd
  • husholder
  • husholderske
  • husholdning hushald
  • huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
  • husleie husleiga
  • husly husvære, husrom
  • husstand huslag
  • hustru kona, husmo(de)r
  • hva kva
  • hval kval
  • hvalross rossmål
  • hvalp kvelp
  • hvass kvass, skarp, beitt
  • hvem kven
  • hver kvar
  • hverdag kvardag, syknedag
  • hvetebrødsdager
  • hverv umbod
  • hvile kvila
  • hvilke kva for nokre, kva
  • hvilken kva for ein/ei, kva
  • hvilket kva for eit, kva
  • hvirvel kvervel
  • hvirvelvind vindkvervel
  • hvis dersom, um, erso
  • hviske kviskra
  • hvitting kviting
  • hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
  • hvordan korleîs/-leides
  • hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
  • hvorvidt kor mykje, um
  • hykle
  • hykler
  • hykleri
  • hyklersk
  • hyppig tid, stendig, tidgjengd
  • hyppighet
  • hyre leiga
  • hyrde hyrding (hjurding), gjætar
  • hyssing snøre
  • hytte huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel
  • høflig ærug
  • høy høg
  • høyaktet høgvyrd
  • høyde høgd
  • Høyesterett Høgsteretten
  • høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
  • høyne høgna; setja høgre, lyfta
  • høyrøstet høgmælt
  • høytid høgtid
  • høytidlig høgtidsam
  • høyravende høgsvivande
  • høyregjenget høgrevind, rettvind
  • høyst sers
  • høyvann flod
  • høyverdig høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
  • hørsel høyrsla
  • høvding hovding
  • høvle hyvla
  • høvlejern hyvel(s)tonn
  • hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad
  • håne hæda, spotta, spea, svivyrda
  • hånd hand el. hònd
  • hånd(e)vending hand(e)venda
  • håndfull neve
  • håndgemeng neveslag
  • håndgripelig handgripeleg, handfast, berrsynleg
  • håndheve halda ved lag, hævda
  • håndkle handklæde, handduk
  • håndsrekning hjelp
  • håndtere handsama
  • håndtverk handverk
  • hånlig hådleg, spottande
  • håp von
  • håpe vona
  • håpefull vonfull; vonrik, lovande, emneleg
  • håpløs vonlaus
  • håpløshet vonløysa

I

  • iaktta fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
  • iakttagelse åtgåing
  • iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
  • idrett idrott
  • ifølge etter
  • iføre (seg) fara i, taka på seg
  • igjen att(er)
  • ikrafttredelse ikraftsetjing, iverksetjing
  • ild eld, verme
  • ildebrann brand, lauseld, lausverme
  • ile hasta, skunda seg, renna til
  • ilikemåte like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
  • imidlertid medan; endå, like vel
  • imøtekomme koma til møtes med
  • innad innetter
  • innadrettet
  • innbefatte gjelda; femna, taka i seg
  • innberette melda inn
  • innbetale svara (ut)
  • innbille setja på trui
  • innbilling synkverving, hildring
  • innbilsk sjølvgod
  • innbo
  • innbringe gjeva av seg, løna
  • innbrudd innbrot
  • innby bjoda inn
  • innbydelse innbjoding
  • innbygger innbyggjar
  • innbyrdes innbyrdes, seg imillom
  • innbundet innbundi (um bok)
  • inndele
  • inndeling
  • innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
  • inneslutte kringsetja
  • innesperre stengja inne
  • innestå (for) svara for, ganga god for
  • innfatning
  • innfinne seg koma, møta (på staden)
  • innflytelse innverknad, påverknad
  • innfri løysa
  • innfødt innfødd
  • innførsel innførsla
  • inngå gjera, semja(st), samtykkja
  • inngyte fylla med
  • innhegne hegna, gjerda inn
  • innhente henta (inn); nå att(er)
  • innholdsfortegnelse innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
  • innhylle sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
  • innkalle kalla inn, stemna
  • innlate (seg) gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
  • innlede byrja
  • innlemme taka upp, taka inn, taka med
  • innlysende greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
  • innpass inngang, tilgjenge
  • innpode
  • innrette
  • innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
  • innse skyna, skilja
  • innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
  • innsikt kunnskap, skyn
  • innsjø vatn, tjørn
  • innskjerpe
  • innskjerpelse
  • innskrenke avgrensa
  • innskyte leggja til
  • innskytelse hugskot, innfall, tanke
  • innsmigre (seg)
  • innstendig av hjarta, frå hjarta
  • innstifte
  • innstilling tilråding
  • innta taka(?)
  • inntog innferd
  • innrykk
  • inntre stiga inn
  • inntreffe koma, bera åt
  • inntrykk tokke, kjenning
  • innvende leggja imot
  • innvending motsegjing, motsegn, motlegg
  • innvikle fløkja inn
  • innviklet innfløkt
  • innvilge løyva
  • innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
  • innvortes innvendes, innvertes
  • innøve temja upp, læra inn
  • innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
  • interessant forvitneleg, merkjeleg
  • intetsigende tom, inkjesegjande – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
  • islett veft
  • isteden(for), i stedet (for) i staden (for)
  • istandsettelse vedgjerd, vøling
  • istapp (is)jøkul
  • istemme rausta i, røysta i
  • i stykker (i) sund(er)
  • især serleg
  • ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
  • ivaretakelse tryggjing
  • iver ihuge, glod, eldhug
  • iverksette setja i gang, setja i verk, taka til med bli iverksatt taka til å gjelda
  • ivre brenna for, gløda for
  • ivrig ihuga, eldhuga, idug, onnug
  • iøynefallende audsynt/-d (aug-)

J

  • jakt jakt, jaging, veidd, veide in, veiding
  • jammer
  • jamre øya
  • jeksel jaksl
  • jemte jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk adj
  • jemtlending jamt(e) (frå Jamteland)
  • jernbeslag jarnskoning
  • jerntøy jarnfang, jarnsmide
  • jerv jarv, erv
  • jettegryte jøtulgryta, trollgryta
  • jevn jamn
  • jevnbyrdig jamboren; jamgod
  • jevnlig jamt
  • jomfru møy
  • jordrotte (mold)vònd
  • jul jol
  • julekrybbe jolekrubba
  • julenisse joletufte
  • jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
  • jysk jusk (som er frå Jutland (Jylland))
  • jærtegn jarte(i)gn ho (te(i)gn ho) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))

K

  • kaffe kaffi
  • kahytt veng, lyfting(?)
  • kai bryggja
  • kaldblodig
  • kalfatre kalfatra, tetta
  • kalve kalva, kjelva
  • kam kamb
  • kamerat felage, felle; lagsbror, yrkesbror
  • kampdyktig stridsfør
  • kampplass slagvoll
  • kane skjotslede, karmslede
  • kanskje kann henda
  • kantre kvelva, velta
  • kapp om kapp i kapp
  • kappe (et)
  • kar kjer, kjerald
  • karrig mager, skrinn
  • kassebeholdning kassesum
  • kastevind vindkast
  • keiser keisar
  • kikhoste kikjehoste
  • kikkert kikarglas
  • kilde kjelda
  • kile kita (ì)
  • kilen kital
  • kime tima, klykkja
  • kimse
  • kirke kyrkja
  • kirkeverge kyrkjeverja
  • kirsebær kisseber
  • kjed keid, leid
  • kjede seg keida seg
  • kjedelig keidsam
  • kjekk ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn
  • kjemme kjemba
  • I. kjempe kjempa, rise; kjempa- ~, rise-
  • II. kjempe strida
  • kjennelse orskurd (jus). Avsi kjennelse gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
  • kjennemerke merke
  • kjensgjerning røynsla, røynslesak
  • kjernemelk saup
  • kjetter
  • kjeve kjake
  • kjæreste kjærast
  • kjærlighet kjærleik
  • kjærtegn kjæling, smeik, kyss og klapp
  • kjøkken kjøk
  • kjøkkenutstyr kjøksgogn(?)
  • kjøpe kaupa
  • kjørel kjerald
  • kjøter fillebikkja, fehund
  • klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
  • klamme klomber
  • klammeri trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
  • klar klår
  • klarhet klårleik, klåre, grein, greida
  • klebe kleima, klistra, festa
  • klebrig kleimen, klistrut
  • klekkelig som munar, nøgjeleg
  • I. klemme knipa
  • II. klemme klemba, trykkja
  • klippfisk kleppfisk
  • I. klippe berg, nut; skjer
  • II. klippe klyppa
  • klippevegg bergvegg
  • klirre ringla, skramla
  • klistre kleima
  • klode klote
  • klossete kluren, trehendt
  • klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
  • klov klauv
  • klovdyr klauvdyr
  • klyver stagsegl, framsegl
  • klær klæde
  • kløft kluft, klyft
  • kløver
  • knappenål knappnål
  • knapphet underskot, skort, mangel
  • kneise
  • knekke knekkja, brjota
  • knele knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
  • knesette knesetja, taka upp
  • knep grip, meinråd, strik
  • knippe bundel, honk
  • knitre spraka
  • knudret(e) ujamn, knortut, knurput
  • knytte knyta
  • kobbel
  • kobber kòpar
  • kople binda i hop, beita, kopla
  • kopper poka, småpoka, bolesott
  • kofte kufta
  • koie
  • koke sjoda, koka
  • kolbe kolv; (mais-)klubba
  • koldbrann kaldbrand, kolbrand, daudfrost
  • koldtbord
  • kongevei kongsveg
  • konkurransedyktig tevlefør
  • kornmangel kornløysa
  • korrekt rett, ~
  • korrekthet rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
  • kors kross
  • korse krossa, setja kross på
  • korsfeste krossfesta
  • kort stutt
  • korte stytta
  • kortfattet stutt, fåmælt
  • korthet stuttmål
  • kortvarig stutt(varande; ryr
  • kostbar dyr
  • krampe
  • krampetrekning
  • kredittverdig svaringsfør, solvent
  • kreft åt
  • kremte krymta, kremta
  • krenge rengja
  • krenke krenkja
  • krenkelse krenkjing
  • kresen kræsen
  • krets krins
  • kretse krinsa, sverva
  • kretsløp kringlaup
  • krigserklæring stridbod
  • kro skjenkjestove
  • kronglete krunglut
  • kropp ha likam ha
  • krum bogen, bøygd
  • krumme bøygja
  • kruse laga små bylgjor; høgtide
  • krusning kåre
  • krybbe krubba
  • krydder krydda, krydd
  • krympe kreppa
  • krype krjupa
  • krypskytter
  • kryss kross
  • krysning
  • krykke krykkja
  • kryste kreista, krøysta
  • krølle krulla; ein krull
  • krøpling krypling
  • kuhale kurova, kurumpa
  • I. kull kòl
  • I. kull koll
  • III. kull kuld, føstre
  • kullkaste kollkasta
  • kullseile kollsigla
  • kumme kjer
  • kummerlig
  • kun berre, einast
  • kunde
  • kunstnerisk kunstnarleg
  • kurv korg, korv
  • kusine frenka
  • kusk køyresvein
  • kvad kvæde, song; kveda (-ì-) ho ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)
  • kvae kvåda
  • kval pinsla, pina
  • kvalm elgen
  • kvast
  • kveg fe
  • kvele kjøva, kvæva
  • kveste meida, såra
  • kvidder kvitring, kvitter
  • kvikk kvik
  • kvikksølv kviksylv
  • kvinnemenneske kvinnfolk
  • kvittere segja kvitt
  • kylling kykling, kjukling
  • kyndig kunnig
  • kysk reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)
  • kyskhet reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)
  • kyst strandsida, havsida
  • kølle klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva ho (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve in (mangstad for kjevle in. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)
  • kålorm kålmakk
  • kår stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
  • kåre kòra, velja
  • kåt kåt
  • kåthet kåtskap, kjæta

L

  • laber spak
  • ladested ladstad
  • lager in upplag in; varehus, -rom in
  • lagerbeholdning ha eller ho upplag in
  • laken lakan
  • lam adj ~, lamen
  • lam in lamb in (zoo)
  • lamme lemba (få lamb)
  • lamme lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
  • lammelse ha laming ho, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
  • landeveg ha landsveg ha
  • landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
  • landsforvisning landlysing, utlegd
  • landsdel landslùt
  • landskap land, lende
  • langs adv langs etter, med
  • langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk
  • langsom sein
  • langvarig langdrjug
  • last ~, ladning, farm
  • late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst)
  • latter ha lått ha
  • latterlig låtteleg, løgleg
  • laug (handverks)lag
  • lav låg
  • lavalder ha lagalder ha (jur.)
  • lavtliggende låg(lendt)
  • led leid (skips-)
  • ledd in lekk ha (setnings-, oblik -); led, lìd ha
  • lede leida
  • leddorm ha lekkmakk ha
  • ledelse leiding; styring, førarskap
  • leder ha leidar, førar ha
  • ledig til råds, til reida, til leiga, fal
  • leding leidang
  • ledsage fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)
  • ledsagelse leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)
  • ledsager ha fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)
  • lege lækjar
  • legeme likam
  • legemsbeskadigelse likamsskade
  • legning
  • lei leid
  • I. leie (hyre) leiga
  • II. leie (føre) leida
  • III. leie (ligge) lægje, lega
  • leilighet ha husvære in; høve in
  • leirtøy leirvaror, leirty
  • lek (~ og lærd) læk
  • lekk lek
  • lekkasje lek(e) ha
  • lekke leka (lek – lak – hev leke)
  • lekkerbisken krås ho
  • lemfeldig linnferdig
  • lemleste (et) skamslå
  • lengsel ha lengt ha, lengting ho
  • lesbar leseleg, lesande, tydeleg
  • leskedrikk ha svaldrykk ha
  • lettelse ha lette ha, lettnad
  • lettsaltet linnsalta (lite salta)
  • lettselgelig lettseld
  • lever livr
  • levetid livstid, dagar (i hans -)
  • levnet in liv in, livnad ha
  • levnetsmidler pl. føda, matvaror
  • levning ha leivning ha, leivd ho
  • lidelse ha liding ho
  • lidenskap ha ofse ha, brennhug
  • lidenskaplig eldhuga
  • liflig ljuv, gild
  • lignelse likning
  • ligning likning
  • likefrem adv beint fram
  • likegyldig likesæl
  • likegyldighet likesæla
  • likeledes like eins, sameleîs/-leides
  • likemann like, jamning
  • likesidet jamsida
  • likesinnet samlyndt
  • likestilling jamstelling ho
  • likestrøm ha likestraum ha
  • likeså like eins, sameleîs/-leides
  • likevekt ha eller ho jamvekt ho
  • likevel endå, dò, like vel, like fullt, lel
  • likhet ha likskap ha i l- med til liks med
  • linning ha lining ho
  • liv in ~. -ets vann livsens vatn
  • livegen jordbunden
  • livredding ha eller ho livberging ho
  • livsledsager sjå ledsager
  • lodde mæla med lod; lùta ut
  • loddkast(in)ing ha lutkasting ho
  • loddrett
  • logre
  • lov lov, log ?
  • lovbestemt lovfest
  • lovprise lova og æra
  • luffe sveiv ha
  • luft
  • lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
  • lumpen skarveleg, filleleg
  • lumsk løynsk, (inn)ful, meinvis
  • lungebetennelse lungebrùne, -brand
  • lutre skira, reinsa
  • lutter adv skir
  • lyd ljod, låt
  • lydighet lyding, lydnad
  • lyn ljon
  • lys in ljos in; - levende livs livande
  • lyse lysa
  • lyske røyr ho (mt. -ar)
  • lysne (et) ljosna (a)
  • lysrør ljosrøyr
  • lysstoffrør ljosrøyr
  • lyve ljuga
  • lær lêr
  • lærebedrift læreverksemd
  • lærenem næm
  • I. løfte (et) lyfta (lyfte)
  • II. løfte in lovnad ha
  • I. lønn ha eller ho (pengar) løn ho
  • II. lønn ha (tre) løn ha
  • III. lønn (i sms) løynd ho
  • lønnspålegg lønsauke
  • lønnstrinn lønstig
  • løp laup, skeid, renn, sprang, tevling i løpet av innan, i
  • løpebane skeid in
  • løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
  • løpsk styrlaus, laus løpe - fljuga ut
  • løgn lygn ho
  • løgnaktig lygjen, ljugeleg
  • løgner ljugar
  • løgnhals storljugar, ljugarhals
  • løgnhistorie lygjesoga ho
  • lørdag laurdag
  • løs laus
  • løsaktig flogsut
  • løsgjenger
  • løslate lata laus, løysa, sleppa
  • løslatelse frigjeving, lauslating
  • løsne løysa, losna
  • løsning løysing
  • løsrive riva laus, gjera fri
  • løsrivelse frigjering
  • løsøre lausøyre
  • løvetann gullboste, fivel
  • løype løyper ha
  • lår lær
  • låse læsa, stengja

M

  • makker medspelar
  • makrell makrel, stokkål
  • maktesløs
  • maktpåliggende
  • maktspråk in maktord in
  • male måla
  • maleri in målarstykke, målarverk in
  • maling ha eller ho måling ho
  • mamma mamma (– mamma – mammor – mammone)
  • man ho mòn (el. mån) ho, faks in
  • mandag måndag
  • mandig karsleg
  • manet ha eller ho manneta (marneta), gopla ho
  • mangesidig mangsidig
  • mangel skort, vant ha
  • mangle vanta, skorta (på)
  • mann ha mann ha; kar, kall ha Snåsamannen Snåsakallen
  • mannbar manntøk, giftande
  • mannskap
  • mangfoldig mangfelt
  • mangelfull vantande
  • I. marg ha (i bok) ~, jar ha
  • II. marg ha (i bein) merg ha
  • marked marknad
  • I. maske (i garn) moske ha
  • II. maske (til å klæda seg ut med) maska ho
  • masovn smelteomn
  • masse mengd
  • matbit
  • medbragt fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
  • meddele melda, vitra
  • medfølelse medkjensla
  • medgift heimanfylgja
  • medhold medhald, samtykke
  • medlem lem, lagslem, lagsmann
  • medlidenhet medynk, miskunn
  • medliden medynksam, miskunnsam
  • medtatt sliten
  • medvirkning medverknad, hjelp
  • megen mykjen, stor
  • megle mekla
  • meieri mjølkebruk
  • melde
  • melding ~, vitring
  • melkeskum mjølkefraud in, -froda ho
  • melkeskummer mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)
  • melkevei vetterbraut, stjernebraut
  • mellomværende millomvera ho, millomvære in
  • menge mengja
  • menig
  • menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
  • menighetsråd sokneråd
  • menneskehet menneskja, manneætt
  • menneskeslekt
  • mens med(an)
  • merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
  • mesling krægda, krilla
  • messing massing
  • mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
  • mesterskap meisterskap
  • midd (dyr) mit
  • middel råd; midel
  • middelalder millomalder
  • middelaldrende midaldra, midalders
  • middelbar umveges
  • Middelhavet Midhavet, Millomhavet
  • middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
  • middelmådig medels
  • middeltall medeltal
  • middelvei
  • midlere medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor
  • midlertidig millombils, fyrebils
  • midsommer midsumar, høgsumar
  • midtveis midveges
  • mildhet milda, mildskap
  • minneverdig minneverd
  • misbillige mislika
  • misdanne (et) vanskapa (a)
  • misforhold mishøve
  • misfornøyd misnøgd
  • misforstå mistyda
  • misforståelse mistak, mistyding
  • misfoster vanskapnad
  • mishandle skamfara, fara ille med
  • misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
  • mislighetsrevisjon
  • mislighold mishald
  • misligholde mishalda
  • misligholdt mishalden
  • mislykkes mislukkast, uheppast
  • mistanke illtru, mistru, mistanke
  • mistenkelig mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
  • mistenksom mistruen, illtruen, mistenksam
  • mistillit ha mistru ho
  • misunnelse ha ovund ho
  • Mjølner Mjølne
  • moden mogen
  • morgen ha morgon ha; i morges i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg
  • motbydelig ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
  • motløs modlaus, hugfallen
  • motsatt motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
  • motsigelse motlegg, motmæle
  • motstå standa imot, møta
  • motsetning motsetnad
  • motstrebende motviljug, traud
  • mulig mogeleg, råd
  • mulighet høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
  • munnhell (fast) segjemåte, herma
  • munter gladvær(ug)
  • muntlig munnleg
  • mye mykje (meire, mest)
  • mygg (dyr) my
  • myk mjuk
  • mynde mjåhund
  • myndig myndig, som hev nått lagalderen
  • myndighet styre(s)makt, mynd
  • myntenhet mynteining
  • myntpreg myntstempel
  • I. mødre (mt. av moder) møder
  • II. mødre (mt. av mor) mør
  • møkk myk
  • møll mòl
  • mølle mylna, kvern
  • møller mylnar, malar
  • møllestein mylnestein, kvern
  • mønster mynster
  • mør møyr
  • mørk myrk
  • mørke myrker
  • mørkeblå myrkblå
  • mørkne myrkna, skumast
  • måtehold hegd, måt in, måte, måtehald
  • måpe gapa
  • måteholden
  • måle mæla
  • måned månad (mt. -er)
  • månedlig månadsviss, kvar månad

N

  • nabo granne
  • nabolag grannelag, grend
  • naboskap grendskap
  • nag agg
  • namsmann nåmsmann
  • natt natt, nott
  • naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
  • naturlighet einfelda
  • naturligvis som ventande er, må vita
  • navn namn
  • navnetrekk namneskrift, -merke
  • navngi nemna, kalla
  • nedarvet nedervd
  • nedbemanne manna ned
  • nedbemanning nedmanning
  • nedbør nedburd
  • neddysse stilla av
  • nedkomst
  • nedlate (seg)
  • nedlatende
  • nedlegge leggja ned
  • nedrig låk
  • nedskrive skriva upp
  • nedstamme hava upphav, ætta på
  • nedsettende svertande
  • nedstemt
  • nedtegne skriva ned, bokføra
  • nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd
  • nedtrykthet mismod, hugsott
  • nedverdige nedra, skjemma
  • negl nagl (negler)
  • neie nigja
  • nekte neitta
  • nektelse neitting
  • nem (lærenem) næm
  • nese nòs (pl. naser), nasa, nev
  • nesegrus adv å gruve
  • nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
  • nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
  • nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka
  • nestformann varaformann
  • nettopp just
  • nevenyttig hendug
  • nevnelse nemning
  • nevø brorson, systerson
  • niese brordotter, systerdotter
  • nidkjær ihuga, streng
  • nippe nypa (nyp, naup, nope)
  • nisse tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte
  • no(g)enlunde nokorle(id)es
  • no(g)ensinne nokongong, nokon gong
  • no(g)ensteds nokonstad
  • nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det
  • nokså nogo
  • nordisk norderlendsk
  • nord-lig nordleg
  • nordligst nørdst, nordlengst, lengst nord
  • nordlys nordlyse
  • nordvest ~, utnord
  • Norge Noreg
  • ny ~. i ny og ne i ny og near
  • nyankomne nye
  • nydelig naudvæn, dåvæn, frid
  • nyhet (eitkvart) nytt, nyhende in; tidende in, njosn ho
  • nyhetsblad meldingsblad
  • nype hjupa, njupa
  • nyre nyra in (nyro)
  • nyrebekken nyrehola, nyrerom
  • nyrekapsel nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
  • nyse njosa
  • nysgjerrig nyfiken, forviten
  • nysgjerrighet nyfikna
  • nyte njota
  • nytelse njoting
  • nyttår nyår, nytt år
  • nytte nytta
  • nærbeslektet nærskyld
  • nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
  • næringsdrivande selvstendig -
  • næringsmiddel føda
  • næringsvei fødeveg
  • nærme (seg) koma nærare, nærast
  • nærværende nærverande, til stades, til stadar
  • nøde nøyda
  • nødertørft naudturft
  • nødshandling
  • nødt være ~ til nøydast til
  • nødtvungen nøydd
  • nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – nødvendighet naudsyn ho eller in, trongsmål in, trengsmål in
  • nødverge naudverja
  • nøkk nykk
  • nøkkel lykel, nykel
  • nøle drygja, dvelja
  • I. nøste nysta (mt. nysto)
  • II. nøste nysta
  • nøtt not (ò)(mt. neter)
  • nøttebrun natebrun
  • nøtteskal nateskurn, -skal
  • nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
  • nøyeregnende nøgjen
  • nøysom nøgsam nøysomhet nøgsemd
  • nå no. nå og da då og då

O

  • offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg
  • offentliggjøre kunngjera, gjeva ut
  • offentlighet ha ålmenta ho
  • også òg, au, mèd
  • old- (i sms) forn-, gamal-
  • oldkyndig fornkunnig
  • oldkyndighet ha fornkunna ho
  • oldtid forntid, fornalder
  • oldtidsminne fornalderminne
  • olje
  • om kull i koll
  • omarbeide gjera um
  • omberamme flytja
  • ombestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
  • ombudsmann umbodsmann
  • ombord
  • omdanne
  • omegn ha umland in
  • omfang in vidd, ummål, rundmål; storleik
  • omfavne
  • omfavnelse famntak, umfamning
  • omfatte femna
  • omfattende ruvande, vidfemnande, stor
  • omgi standa umkring, kringsetja
  • omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
  • omgjøre
  • omgjengelig
  • omgå ganga undan
  • omgås
  • omhu umhug, umsut, ans
  • omhyggelig umhugsam, nøgjen; fyreseggjord
  • omkomme døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
  • omkostning ha kostnad ha
  • omkved umkvæde
  • omlyd ljodbrigde
  • omløp laup, kringlaup, ringlaup
  • omme ute
  • omriss avrit
  • omsetning ha eller ho umsetnad ha
  • omsetting ha eller ho umsetning (av mat i kroppen) ho
  • omsorg umsut
  • omstendelig
  • omstendighet ha umstende in
  • omstøte
  • omsvøp
  • omtrent på lag, um lag
  • omtvistet umstridd
  • ond vond
  • onkel ha farbror, morbror ha
  • opparbeide dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
  • oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
  • oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
  • oppbrakt uppøst
  • oppbrudd in avferd ho
  • oppbud
  • oppbyggelse (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
  • oppdage finna, koma på
  • oppdra seda (upp). veloppdragen velseda
  • oppdragelse ha uppseding ho, (upp)fostring ho
  • oppdrive få tak i
  • oppfarende brådlyndt
  • oppfatte skyna (a)
  • oppfordre moda upp, beda
  • oppfordring ha eller ho uppmoding ho
  • oppføre seg bera seg åt, fara åt/fram, te seg
  • oppførsel framferd, åtburd, åtferd
  • oppgang
  • oppgave ha uppgåva, fyrelòga ho
  • oppgi nemna, gjera greide fo
  • oppgjør avrekning
  • opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
  • oppheve avskipa, attra, gjera ugild
  • opphevelse
  • opphisse øsa upp
  • opphold in upphald in
  • oppholde halda uppe; seinka; halda til
  • oppholdssted in tilhelde in
  • oppholdstillatelse ha tilhaldsløyve in
  • oppholdsvær upplett
  • opphøye høgja upp
  • opphøyelse
  • opphør upphald, ende
  • oppklaring
  • oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
  • opplevelse ha røyning, røynsla ho
  • opplære
  • opplæring
  • oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på)
  • oppmerksomhet ha merksemd ho, ans ha, (åt)gaum ha, gaumsemd ho
  • oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp
  • oppmuntring ha eller ho uppmoding ho, uppøling ho
  • oppnå få, nå (fram til), greida (greidde)
  • oppnåelse ha vinning ho
  • opprette (et) skipa (a), laga (a)
  • oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
  • opprinnelig upphavleg
  • opprinnelse ha upphav in
  • opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
  • oppriktig sann, ærleg, truverdug
  • opprømt
  • opprør
  • oppsigelse
  • oppsikt
  • oppskjørtet
  • oppskrift
  • oppslutning
  • oppspore
  • oppstå verta til, koma upp
  • oppstandelse uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
  • oppsyn tilsyn
  • opptegne
  • opptog
  • opptre (på teater) spela
  • opptrinn
  • oppvakt
  • oppvarte
  • oppvigle
  • oppvigleri
  • oppvise syna fram
  • ord in ~. ta til orde taka til ords
  • orden ha ordning ho
  • ordentlig retteleg
  • ordforråd in ordfang in
  • ordgyter skravla, skravlebytta
  • ordlyd in lyding ho
  • ordrett ordgrann
  • ordspråk ordtak, ordtøke
  • ovenfor ovan(for)
  • overalt allstad(en)
  • overanstrenge (seg). -anstrengelse ha
  • overbefolket yverfolka
  • overbelaste yverrøyna, yvertyngja
  • overbelastning ha yverrøyning, yvertyngjing ho
  • overbevise (yvertyda)
  • overblikk yversyn
  • overbringe
  • overbærelse tolmod
  • overdra
  • overdragelse ha yverføring ho
  • overdrive ofsa (-ar, -a)
  • overdådig
  • overenkomst semja, avtala
  • overenstemmelse samhøve (i - med i samhøve med)
  • overensstemmende samstavande
  • overfalle taka på
  • overfladisk yverflate-; grunn
  • overflate ha yverflata, skorpa, utsida, yta ho
  • overflod ovnøgd (-i, -er)
  • overflødig meir enn nog, tarvlaus
  • overfor andsynes
  • overformynderi yverformyndar
  • overformynderi yverformyndarstyre
  • overfølsom ovvar(næm) –
  • overfølsomhet ovvarnæme
  • overgå sigra, koma yver, slå
  • overgi
  • overgivelse
  • overhand
  • overhale
  • overhaling
  • overhengende trugande
  • overhode
  • overholde (regel, frest) halda
  • overhøre
  • overilet
  • overlate lata få, hava, vera osb.; setja til
  • overlegen
  • overlegenhet ha
  • overleggg in
  • overlevende ha
  • overløper ha
  • overmål yvermål
  • overmanne
  • overmot ovmod
  • overnatte
  • overraske forstøkkja; undra; koma brådt på
  • overraskende uventa
  • overraskelse ha forstøknad
  • overrekke
  • overrekkelse ha
  • overrumple koma brådt på
  • overse sjå yver; sleppa auga av
  • oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
  • oversettelse ha umsetjing ho
  • oversikt ha yversyn ho eller in
  • oversiktlig
  • oversjøisk yversjøs
  • overskrift
  • overskudd yverskot
  • overskyet skya
  • overslag
  • overstadig
  • overstrømmende
  • oversvømme fløyma
  • oversvømmelse ha
  • overtale
  • overtallig
  • overtramp
  • overtre
  • overtreredelse ha brot (- av regelen brot på regelen)
  • overtro ha ovtru ho
  • overtroisk ovtruen
  • overtyde
  • overveie tenkja etter/gjenom, grunda på
  • overveielse ha
  • overveiende yvervættes
  • overvekt
  • overvektig
  • overvelde
  • overvurdera vyrda for høgt
  • overvære vera til stadar
  • overøse
  • overøvrighet

P

  • Palatinerhøyden Palatinhøgdi
  • pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
  • passe høva
  • passende høveleg, lagleg
  • passord lykelord, åtgangsord, tilgangsord
  • pattebarn sogbarn
  • pattedyr sogdyr
  • pause kvild, upphald
  • peile meda, mæla
  • pelskåpe skinnkåpa
  • pels(verk) villvarskinn, villvara
  • pengemangel pengeløysa
  • person ~ ha, menne in
  • personale
  • personlig personleg; sjølv
  • personlighet karakter, personlegdom
  • pilgrimsled pilgrimsveg
  • pille pilka
  • pine (te) plaga (a)
  • pinnsvin/piggsvin bustigul, bustyvel ha, igulkott ha
  • pinse ha eller ho pins(tid), kvitsunn
  • pisk svipa
  • pirre
  • plage plåga
  • plass ha stad ha (mt. -er); rom in; sæte in
  • plaske
  • plaster plåster
  • pleie røkta, sjå til
  • pleiebarn fosterbarn
  • plikt skyldnad, byrd
  • pliktig skyldug, bunden
  • pludre
  • plutselig brådt, uventa
  • plyndre plundra, ræna, rana, herja
  • pode
  • podning
  • pomp - og prakt drust og dramb
  • pose ha pòse ha
  • Postvesenet Poststellet
  • prakt dramb pomp og p- drust og dramb
  • praktfull
  • praie
  • pram pråm
  • prange
  • prelle spretta
  • prisverdig rosande
  • prippen
  • prise rosa, lova, prisa
  • proppe stappa
  • pruste
  • pryle dengja
  • preg merke
  • prektig drusteleg
  • prøve prøva, freista, røyna
  • prøvelse røyning, tyngsla
  • prøvestykke
  • putevar putever, -vær
  • punktlig
  • purre
  • puste anda
  • pæl påle, staur
  • pælev. påla
  • pølse pylsa, kurv
  • påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
  • påby
  • pådra seg draga på seg
  • påfallende
  • påføre valda, gjera
  • påfunn påfynster
  • pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
  • pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
  • påholden
  • påhør
  • påkalle
  • påkjenning pårøyning, tyngsla
  • pålegg ålag; suvl lønns- lønsauke; (p)ålegg (på braud)
  • pålegge
  • pålitelig trugen, sætande
  • pålitelighet
  • påpasselig
  • påpeke
  • pårørende som vardar til, varnad, vardande
  • påse sjå til, syta for
  • påskjønne
  • påstå hævda, standa på
  • påtale påtala
  • påtalemyndighet påtalemakt
  • påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
  • påtatt tilgjord
  • påtrengende nærsøken

R

  • radbrekke slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa (upphavlegt um ei refsing:) leggja på stegl og hjul (t. Rad = hjul)
  • rakke
  • I. ramme ha eller ho råma ho
  • II. ramme (et) råka (a)
  • ran in rån (el. ran) in
  • rand ha eller ho rand ho
  • rane (et) ræna (el. rana) (a)
  • rank rak
  • ranke
  • ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a)
  • ransaking ha eller ho rannsaking (el. ran-) ho
  • rask snøgg, snar, rad, skjot
  • rasle skratla el. skrasla, tuska, ruska
  • rast kvild
  • rastløs stundeslaus
  • ravn ramn
  • redd rædd (el. redd)
  • redde berga, frelsa
  • I. rede in reid, reir in
  • II. rede greida gjøre ~ for gjera greida for
  • redelig reideleg, ærleg, rettvis
  • reder ha reidar ha
  • redning ha eller ho berging ho
  • redningsbelte in livbelte in
  • redningsbåt ha livbåt ha
  • redningshåp in bergingsvon ho
  • redningsvest ha livvest ha, bergingsvest ha
  • redsel ha ótte, fælske ha, rædsla ho
  • redskap reidskap
  • regel takster (tak´str)
  • regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg
  • regjere styra, råda
  • regjering ha eller ho riksstyre in
  • regnbue ha regnboge ha
  • regnbyge (regn)el
  • I. regne rekna
  • II. regne regna (vêr)
  • regning ha eller ho rekning ho
  • regnskap rekneskap
  • reir in reid, reir
  • reise ha eller ho reis(a), ferd ho
  • reiseerindring ha eller ho ferdaminne in
  • reisegodtgjørelse ha ferdakost(nad) ha, ferdapengar
  • reisestøtte ferdastudnad, ferdapengar
  • reiseselskap ferdalag
  • reke rækja ho
  • rekkefølge rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
  • rekkevidde rekkevidd (ty. Reichweite)
  • rekkverk handrid
  • renhet reinleik
  • renke meinråd ho, meinkrok
  • renkespill
  • rense reinsa, reinska
  • renselse ha skirsla ho
  • rensing ha eller ho reinsing, reinsking ho
  • renslig reinsleg
  • renslighet reinsemd
  • reperbane
  • retning ha eller ho leid, stemna ho
  • retningssans stadsans
  • I. rett ha (mat)rett (mt. -er) ha
  • II. rett ha (i domstol) rett (mt. -ar) ha
  • III. rett (bein) ~
  • rette (et)
  • retter-gang ha rettargang ha
  • rettersted rettarstad
  • rettesnor rettesnor, rettleiding
  • rettferdig rettferdug, rettvis
  • rettferdighet ha rettferd, rettvisa ho
  • rettferdiggjøre orsaka
  • rettighet ha rett ha, rettende in
  • rettighetstap rettstap
  • rettmessig rett, rettkomen, lovleg
  • rettsbelæring rettsutgreiding
  • rettsforhandling rettsmøte
  • rettsgyldig rettsgild
  • rettskaffen rettvis
  • rettssikkerhet ha rettstrygd ho, rettstryggleik ha
  • rettsvesen in rettsstell in
  • rettvis ~
  • rettvisvishet ha rettvisa ho
  • revesaks reveglefsa
  • revne rivna
  • ribbe
  • ribbeben rìv in, siderìv, sidebein
  • ringeakt vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
  • riktig rett
  • rippe riva upp
  • roe næpa
  • I. rogn ha (tre) raun, ~ ha
  • II. rogn ha eller ho (fiske-) rogn ho
  • rokke rikka
  • rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes)
  • romme (et) roma (a), røma (de)
  • rosenbusk klunger
  • rosenrød roseraud
  • rov rån
  • rovdyr rædyr
  • rovfugl ræfugl
  • ru uslett
  • ruge liggja yver, klekkja, verma
  • rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
  • rundholt
  • rundhåndet romhendt
  • runge bera, gjeva atterljom eller -ljod
  • ruse vidjekorg; teina
  • rustning herbunad
  • ryggrad rygg, ryggbein
  • rykte ord; umdøme
  • ryktes spyrjast
  • rynke ha rukka, skrukka ho
  • ryste rista, skaka
  • rystelse risting, skaking
  • rytter ridar, hestkar
  • rytteri hestfolk
  • ræv rauv
  • rødglødende raudglødd, raudgloande
  • I. rødme ha raude ha, ròde ha
  • II. rødme (et) raudna, ròdna
  • røkelse ha røykjelse in
  • I. rømme ha (-graut) rjome (el. røme) ha
  • II. rømme (te) røma (de), fly
  • røpe byrta
  • rørelse ha rørsla ho
  • rørt kløkt, gripen
  • røve rana ~ ræna, herja
  • rådføre (seg)
  • rådighet ha rådvelde in
  • rådighetsinnskrenkning band på råderetten
  • rådsforsamling
  • rådslagning rådgjerd, samråding
  • rådslå halda råd, samråda seg
  • rådvill rådvill, rådlaus
  • råstoff råemne
  • råtten ròten

S

  • sadel sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)
  • sagn segn
  • sakesløs saklaus
  • sakkyndig sakkunnig
  • sakkyndighet sakkunna
  • saks saks el. soks
  • saksbehandler sakfyrehavar
  • saksbehandling sakfyrehaving
  • saksforhold
  • sakte seint
  • saktens fulla
  • saktmodig spaklyndt, tolsam
  • saktmodighet spaklynde, tolsemd
  • salg sal
  • salighet sæla
  • salgsbetingelse salsvilkòr
  • salig sæl, frelst
  • salt salt (til mat); saltemne
  • saltvann havvatn
  • saltvannsfisk sjøfisk, havfisk
  • samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
  • samarbeide samarbeida, samvinna
  • samhørig
  • samhørighet
  • samkvem samkvæme
  • samle samla, sanka, samna
  • samlefolk sankarfolk
  • samleie samlega, hjåsvæve
  • samling samning, hop; stemna, møte; vit
  • sammalt (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
  • sammenfatte draga saman
  • sammenfolde leggja saman
  • sammenholde jamføra
  • sammenlignbar jamførande
  • sammenligne jamføra
  • sammenrotte slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
  • sammensetning ha eller ho samansetjing
  • sammenstille setja jamsides
  • sammenstøt samanstøyt
  • sammentreff samanfall
  • samstemme samstavast
  • samt og, og so, attåt, dessutan
  • samtidig samstundes
  • samtlige alle
  • samvittighet samvit
  • samvittighetsløs hjartelaus
  • samvær samvære in, samvera ho
  • sann ~
  • sannferdig
  • sannhet ha sanning ho det er i s- det er allvisst, sant og visst
  • sannsiger ha spåmann ha
  • sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
  • sannsynlighet ha likende in, sannsyn
  • sanse gå, merka
  • sansebedrag synkverving
  • sanselig
  • sanseløs gålaus
  • sangstemme songrøyst
  • sats
  • satt sett; spakleg
  • sau saud (mt. -er)
  • savn in saknad ha, sakn in
  • savne (et) sakna (a)
  • seddel ha setel ha (mt. setlar), penge∼ versla ho
  • sedelig sedug
  • sedelighet ha sedugskap ha
  • segl segl, innsigle
  • segne (et) siga (sig, seige, sige), sìgna
  • sei seid
  • seier ha siger ha
  • seiers-løp in sigergang ha
  • seil segl
  • seile sigla (de), segla (a)
  • seilas sigling, segling, seglferd
  • seilferdig seglbudd
  • seilbar siglande, fløytt
  • selge selja (sel, selde, selt)
  • selskap in lag in
  • selskapelig
  • selsom underleg
  • selv sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)
  • selvangivelse ha sjølvmelding ho, sjølvuppgift (Vågslid)
  • selvantenne (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna
  • selvantennelse ha sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning
  • selvbebreidelse in
  • selvbedrag in sjølvdåring
  • selvbehag in sjølvnøgje in
  • selvbeherskelse ha (sjølv)tøyming
  • selvbestemmelse ha sjølvråd ho
  • selvbestemmelsesrett ha sjølvråderett ha
  • selvbetjening ha eller ho sjølvval in
  • selvbevisst sjølvtrygg, sjølvmedviten
  • selvdekning ha eller ho
  • selvdød sjølvdaud, sjølvsturta
  • selveier ha sjølveigar ha
  • selverkjennelse ha
  • selverkjennende sannande
  • selververvende ha
  • selvforakt sjølvhat (?)
  • selvforherlighelse ha sjølvros ha
  • selvforklarende sjølvtydd (Eivind Vågslid)
  • selvfornektelse ha sjølvneitting
  • selvfornyelse ha
  • selvforsakelse ha
  • selvforskyldt sjølvvalden
  • selvforsyning sjølvberging
  • selvforsynt sjølvhjelpen, sjølvberga
  • selvfølelse ha sjølvkjensla
  • selvfølge sjølvfylgja
  • selvfølgelig sjølvsagd, sjølvgjeven (til medord:) sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
  • selvgod sjølvnøgd
  • selvhevdelse ha
  • selvhjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
  • selvhøytidlig
  • selviakttagelse ha sjølvsyn ho eller in
  • selvmedlidende ynkesam
  • selvmotsigelse ha
  • selvoppofrende
  • selvoppofrelse ha
  • selvoppholdelse ha sjølvberging
  • selvoppholdelsesdrift ha eller ho
  • selvopptatt
  • selvopplevd
  • selvransakelse ha
  • selvsagt sjølvsagd
  • selvsamme
  • selvskreven sjølvgjeven
  • selvskudd in sjølvskot in
  • selvstendig sjølvstendug, sjølvråden
  • selvstendighet ha sjølvstende, sjølvræde
  • selvtekt ha sjølvtekt ho
  • selvtilfreds sjølvnøgd
  • selvutløse
  • selvutslettelse ha
  • selvtillit ha sjølvtru
  • selv om konj. endå, jamvel
  • sendebud sendebòd, utsending ha
  • sendelse ha sending ho
  • sengeleie in senglega ho, kòrlega/-lægje
  • sengeliggende sengfast, sengbunden, kòrlegen
  • senhet seinleik, tøvring, langdrag
  • senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)
  • senking ha eller ho søkkjing, lægjing ho
  • sete in sæte
  • setebelte
  • seter ha eller ho sæter ho
  • setning setning
  • setningledd in setningslekk ha
  • severdighet ha bisn ho
  • si segja
  • sidestykke make
  • sideværelse siderom
  • sikker trygg, viss
  • sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
  • sikkerhetsbelte
  • sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
  • sikre tryggja (trygde)
  • sikring ha eller ho tryggjing ho
  • sikringboks
  • sikringsholder
  • sikringskap
  • sikte skulda, sekta
  • siktelse ha skulding ho
  • sindig logn; umtenkt
  • sinke seinka
  • sinn in vit in, hug ha
  • sinnelag huglag, (hug)lynde
  • sinnsbevegelse hugrørsla
  • sinnslidelse
  • sinnsstemning huglag
  • sinnssvak
  • siv sev
  • sjelden sjeldan; fåtidt
  • sjeldenhet sjeldsyn
  • sjelefred sålefred, hjartefred
  • sjeleglad hjarteglad
  • sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
  • sjødyktig
  • sjøpinnsvin in kråkebolle ha
  • sjøstjerne ha eller ho krosstroll in
  • sjøuhyre sjøtroll, sjotroll
  • skadeerstatning skadebot
  • skadeforvoldelse skadeverk
  • skadesløs skadelaus, uskadd
  • skaffe få tak i, lata få råda
  • skalte (og valte) styra og stella
  • skammel
  • skammelig skamleg
  • skap in (kjøle-) skåp
  • skapelse ha skaping ho, skaparverk in
  • skapning skapnad
  • skarlagen in skarlak in
  • skarpsindig kvass(tenkt), snarp, gløgg
  • skarpsynt kvassøygd
  • skattbar skattlagd
  • skattefrihet ha skattløysa
  • skattelettelse skattelette ha
  • skattesnyteri skattesnyting
  • ski skid
  • skie skida
  • skiftevis til skiftes, ymist
  • skikkelig retteleg, skipeleg
  • skikkelse ha skapnad ha, likende in, likneskja
  • skikket hendt, før, høveleg
  • skillevegg skilvegg
  • skilpadde ha eller ho skjelpadda ho, skjoldpadda ho
  • skilsmisse ha skilsmål ( i giftemål) in, hjonskilnad
  • skilt mekre, skilt
  • skiløp in skidrenn in
  • skinndød dvaledaud
  • skingre gnella
  • skingrende gnellande
  • skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
  • skinnmager berrbuna, skrinn
  • skinke
  • skinnhellig skrymtheilag
  • skinngrunn skalkegrunn, påskot, orsaking
  • I. skinne skjena
  • II. skinne skina (skein)
  • skinnsyk svartsjuk, åbryden
  • skipsfart skipsferd, sigling
  • skipsverft skipsverv
  • skisse rìt, avriting
  • skje henda, bera åt/til
  • skjebne ha lagnad ha, forlòga
  • skjebnemøte in
  • skjebnesvanger lagnadstung
  • skjebnetro ha lagnadstru ho
  • skjel skil
  • skjele skjegla
  • skjeling skjegling
  • I. skjell in (på fisk; kamb-) skjel ho (pl. -jar)
  • II. skjell in (grensa) skil in
  • skjelett beingrind, beinrangl
  • skjelsettende skilsetjande (som set skil)
  • skjellsord
  • skjellig skilleg, rimeleg, sterk
  • skjelne skilja, gjera skil på
  • skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
  • skjende krenkja, gjera herverk
  • skjendig skamleg, skamlaus
  • skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
  • skjul in skjol in
  • skjule (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)
  • skjult duld, løynd, gøymd
  • skjulested gøymestad, gøyme in, duld ho, løynderom
  • I. skjær in (i sjøen) skjer in
  • II. skjær skir
  • skjære ha eller ho skjor ho
  • skjærsild ha skirseld ha
  • skjærtorsdag ha skirtorsdag ha
  • skjødesløs skøytelaus skjødesløshet grein(ar)løysa, skøyteløysa
  • skjøge skjøkja, hora
  • skjønn væn, fager
  • skjønnhet ha vænleik ha
  • skjønne skyna
  • skjønnlitteratur hugleiksbøker, hugleiksskriving
  • skjønt trass i at, endå (um), for di um
  • skjør skøyr
  • I. skjøte in skøyta ho
  • II. skjøte (et) skøyta (skøytte)
  • skjøtesløs skøytelaus, uvurden
  • skjøtte skøyta, ansa, vyrda
  • skli sklida
  • skoflikker skobøtar
  • skolevesen skulestell
  • skomaker skomakar
  • skott in (i båt) skut in
  • skotte glytta, skoda
  • skovl
  • skral
  • skranten låk
  • skramme ha eller ho skråma ho
  • skredderskraddar
  • skrent ufs, hamar, brun, brot
  • skri skrida
  • skritt in stig in
  • skrog skrov, skipsbul
  • I. skue (et) skoda (a)
  • skuebrød in synebraud (el. -brød) in
  • II. skrue skruva
  • skrumpe skrøkka, skreppa
  • skryte skrøyta
  • skrekk skjerra, skræma ho
  • skrekkelig fælsleg
  • skremme skræma
  • skremsel skræmsla
  • skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
  • skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
  • skriftrull rull(a), skrå ho
  • skrømt skrymt
  • skrøpelig veikleg, vesal
  • skuffe reka
  • skudd skot
  • skuddår skotår, laupår
  • skueplass synstad, leite
  • I. skuffe svika
  • II. skuffe mòka, ausa
  • skuffelse vonbrot
  • skuespill skodespel
  • skuespiller skodespelar
  • skulder herd (herdar), oksl
  • skuldertrekk, -trekning herdeskot
  • skule gluma
  • skulke myta seg
  • skum fròda ho, fraud in, skùm
  • skumme fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. melkeskum(mer)) ~ sterkt (um vatn) kvitfyssa, kvitfossa
  • skummel skumleg, glumleg
  • skumple
  • skurk skarv, tjuv
  • I. skur skur (vêr)
  • II. skur skùrd (å skjera)
  • sky v halda seg ifrå
  • skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
  • skyfri skylaus
  • I. skygge skugge
  • II. skygge skyggja
  • skyggeside skuggesida, avsøla
  • skylapp ha (på hest) skygglapp ha
  • skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
  • skyldfri saklaus, uskuldig
  • skyldighet skyldnad, byrd
  • skylle skòla, skylja
  • skyllevann skòl ho, skolvatn
  • skynde skunda
  • skyplett skydott
  • skytsengel ha verjeengel ha
  • skytshelgen verjehelgen
  • skytsånd vord, fylgja
  • skyttel ha (harpun; i vev) skùtel ha
  • Skytten Bogemannen
  • skøyte ha eller ho (renna på -) skeisa ho
  • skåne spara
  • skånsom linn, livsam, mild
  • skår in brot in; skard in
  • skåte skòte
  • sladre (et) slarva (a)
  • slagferdig hoggram
  • slakte slåtra, slakta
  • slange ha orm ha
  • slank grann, sinut, smal, mjå
  • slanke
  • slapp slak; veik
  • slave træl
  • slaveri trældom, trælehald
  • slegge ha eller ho sleggja ho
  • slekt ætt
  • slekte (på) likjast
  • slektning skylding, ætting
  • slektskap skyldskap
  • slektsnavn ættenamn
  • slentre rusla
  • slepe draga
  • slesk
  • slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
  • slibrig
  • slibrighet
  • slimhinne
  • slikke sleikja
  • slikkepinne
  • slokke (et) sløkkja
  • slu sløg
  • sluhet ha sløgskap ha
  • sludd slette, slatter
  • sludder vas, tøv
  • sluke gløypa
  • slukke sløkka, slokna
  • slukøret
  • slumre dorma
  • slumpe (til) heppa, råka
  • slunken
  • slutt ha ende, endskap ha, endelykt ho
  • slutte (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
  • slyngel
  • slyngplante
  • sløse øyda upp, øyda burt, sløysa
  • sløseri øydsla ho, øyding
  • sløv sljo (slø)
  • sløve sljoa (sløa)
  • sløves sljoast (sløast)
  • sløvne sljona (sløna)
  • sløyfe taka burt, springa yver, ikkje taka med
  • smekker
  • smerte verk
  • smertefri verklaus
  • smertestillende (namnord) lyv
  • smidig ledug, mjuk
  • smiger ha smeik ha
  • smigre (et) smeikja (smeikte)
  • smiske smeikja
  • smitte fengja
  • smittsom
  • I. smug t smòg in
  • II. smug i - i løynd
  • smugle (et)
  • smugle
  • smukk
  • smult smolt
  • smultring smoltring
  • smuss saur, skit
  • smutt
  • smålighet
  • småspist småæt, -eten
  • snakke tala, røda, mæla
  • snakketøy kjeft, skravl ho
  • snakkesalig taletrengd, i rødelaget
  • snaps dram
  • snau snaud
  • snegl in snigel ha
  • sneglehus in sniglehus in
  • snekker snikkar
  • snikmord løyndråp, løynmord
  • snike snikja
  • snitt
  • snuble snåva
  • snylte snultra
  • snyltedyr snultrar, snultredyr
  • snylteplante snultrevokster
  • snæver snæv, trong
  • I. snø snjo
  • II. snø snjoa v
  • snørydning/-rydding snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
  • snøskuffe snjoreka
  • snøvle
  • sogn in (kyrkje-) sókn ho
  • sogne (et) sókna (a)
  • sokk sokk, leist
  • sokkel ha ~, fotstykke in
  • sol ha eller ho ~ ho
  • solbrenthet ha solbrenda ho
  • solformørkelse ha solmyrke in
  • solhverv, solverv in solkverv in, solvending ho
  • solnedgang ha soleglad in
  • somoppgang ha solrenning ho
  • solstreif in solglytt ha
  • soleklar klår som sol, audsynt
  • solemerker pl
  • solsikke solvendel
  • somle (et) sumla (a)
  • sommer sùmar
  • sommerfugl fivrelde, marihane
  • soningsudyktig soningsufør
  • sorgfri sutlaus
  • sort slag
  • sovemedisin svæveråd
  • sovemiddel svæveråd
  • spalte kløyva, kluva
  • spedalsk spillsjuk
  • spedalskhet spillsykja
  • speide (et) njosna
  • speil in spegel ha
  • speile spegla
  • speilegg (ty. Spiegelei) steikt egg
  • I. speke (gjera spak) spekja, spekkja
  • II. speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken
  • spekemat spìkemat (el. spìkje-) ha
  • spekelse spek(k)jing
  • spekk spekk, spìk (sj.)
  • spekkhugger vagn, staurhyrning
  • sperre stengja; sperra (tak-)
  • spidd spìt in
  • spidde (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta
  • I. spill spel in, leik ha
  • II. spill in spille in (til -s)
  • I. spille (te) spela (a)
  • II. spille (et) spilla (spilte)
  • spindelvev kingelvev
  • spinkel
  • spinneri spinnarverk
  • spise (te) eta (et, åt, ete)
  • spisebord matbord
  • spiseforstyrrelse
  • spisekammer
  • spiselig etande
  • spiserør matrøyr, velende in
  • spiseskjed matskeid, spon
  • spisestue matstova
  • I. spiss kvass, som kvesser, som spìtar, spisk
  • II. spiss odd, brodd, tind, agge, spìt ha
  • spisse kvessa
  • spissfindig
  • spisskarve
  • spisskummen
  • spissmus musskjer, nebbmus
  • splid ha kløyving; usemja ho
  • splint
  • splintre
  • splittelse kløyving; usemja
  • sprade
  • spraglet spreklut
  • sprek spræk
  • springflod
  • springvann springvatn
  • språkbruk målføring
  • språk mål, tungemål, språk
  • språkvitenskap målvitskap
  • sprudle
  • spurv sporv
  • spyd spjot
  • spydig kvass
  • spøkelse in skrymt in, skrymsla, skrimsla
  • spørre spyrja (spør, spurde, spurt)
  • spørresetning ha eller ho spyrjesetning ho
  • spørsmål spurning in spursmål in
  • spørsmålstegn in spyrjeteikn in
  • stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
  • stabel lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
  • stable løda
  • stadig stendig, stendug, stødt
  • stakket stutt, stokkut, stakkut
  • stam-tavle ha eller ho ættetavla ho
  • stam-gjest ha fast (bordfast) gjest
  • I. stamme ha (på tre) stomn ha
  • II. stamme (et) ætta (a)
  • III. stamme stama, stòta
  • standhaftighet vilje, styrke, stødleik
  • stang stong
  • stank ha tev ha
  • stankelben
  • stanse standsa
  • stavn ha (på båt, fram-) stamn ha; (hjem-) heimstad ha
  • stats-forfatning ha eller ho riksskipnad ha
  • statsforvalter
  • statsgjeld ha eller ho statsskuld ho
  • stebarn stykbarn el. styv- osb.
  • sted in stad ha (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
  • stedfeste heimfesta (-feste)
  • stedfortreder avløysar, varamann
  • stedvis stadomtil
  • steke steikja (te)
  • stemmeberettiget røystefør
  • stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes
  • I. stemme røyst, raust (sj.), mål
  • II. stemme (val) røysta, kjosa; stilla (musikk), ∼ i/opp rausta i (ho rausta i og song)
  • III. stemme stemma, demma, stogga, stagga
  • stemmeleie røystelægje, mållægje
  • stemning ha eller ho huglag
  • stender pl. stand(slag)
  • stengel stylk
  • stenke skvetta
  • stevne stemna (jur.)
  • stevning stemning (jur.)
  • I. sti ha (veg) stig ha
  • II. sti in (på augeloket) stig in
  • stifte skipa
  • stiftelse skip(in)ing
  • stigbøyle stigbygla, istig
  • stillas stelling
  • stille still
  • stillhet stilla, blik (på havet)
  • stilling ha eller ho stòda ho
  • stillstand stogg, kvild, upphald
  • stilltiende tegjande
  • I. sting ha (verk) styng el. sting (mt. -er) ha
  • II. sting in (stikk) styng (mt. -er) ha el. sting in
  • stinke tevja
  • stiv styrd, stinn, stiv
  • stivelse ha stiv(e) in, stiving
  • stjele stela
  • stjert ha stert ha
  • stokkfisk turrfisk
  • stole lita, trøysta
  • stolt byrg, kry
  • stoppe standsa
  • stoppenål stemmenål
  • stoppested stans, stoppestad
  • storhet stordom
  • storlemmet storvaksen
  • storme storma, styrma
  • stor-slagen storfelt
  • storspist storæt, -eten
  • straff refs, straff
  • straffbar refsande, straffande
  • straffe refsa, straffa
  • stram rak
  • stramme strekkja, spenna
  • straks radt, med same, samstundes
  • strebe (et) streva (a), slita (sleit)
  • streif in (sol-) glytt ha
  • streiffugl (jf. stand- og trekkfugl) ha rekfugl ha
  • streiflys in (ljos)glytt ha
  • streifskudd in strokskot in
  • streifsår in stroksår in
  • streiftog in strokferd, lauparferd ho
  • streife (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom
  • strekke retta (ut)
  • strekning ha eller ho veg, stykke, lengd (på -en mellom A og B på vegen millom A og B, eller: frå A til B; kjøre en lang - køyra eit langt stykke, køyra langt; bremse- bremselengd); umråde (hav- havumråde, -strok)
  • stridsspørsmål umstridd sak
  • strikke (et) binda (batt), spøta (a)
  • strikketøy in bunding ha, spøt in
  • strikkepinne spøta (spỳta)
  • stritte strita
  • stroppe
  • struts struss
  • strutte
  • strø (dd) strøya (dd)
  • strøk in stròk in
  • strøm straum
  • strømme strøyma
  • Studentersamfunn Studentsamfund
  • stusse styva, kolla; undrast
  • stump
  • stumpe
  • styremedlem styresmann
  • styrte
  • stær ha (fugl) stare ha
  • støpe (te) støypa (te)
  • støpsel
  • størkne (et) storkna (a)
  • størrelse ha storleik ha, mål in
  • støt støyt
  • støtt støytt, snorten
  • støtte stød, studnad
  • støtte stydja
  • støy ståk
  • stønne stynja
  • stør (fisk) styrja
  • støv dust, dumba
  • støvsuger
  • støvel styvel
  • ståhjuling -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling
  • sul suvl(mat)
  • sult ha svolt ha
  • sulten svolten
  • sunn helsesam, helsug
  • sunnhet ha helsa ho
  • suppe supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)
  • svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning
  • svakhet veikskap
  • svaksynt dim(ha)synt
  • svaksynthet dim(ha)syn
  • svanger fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, ∼ kvinne barnkona
  • svangerskap barntyngd ho, – slutten av s- ventardøger mt., være på slutten av svangerskapet = ganga på ventardøgrom
  • svangerskapspermisjon barnkonelov in
  • sveise
  • svekke (et) veikja (veikte)
  • svekkelse ha veikjing ho
  • svenn svein
  • svennebrev sveinebrev
  • svett sveitt. svette ha sveitte ha sveitte (et) sveitta (a)
  • sveve (et) sviva (sveiv)
  • svigerbror verbror
  • svikte svika; gjeva etter
  • svimmel svimren, ør
  • svimmelhet ha svimring, ørska ho
  • svindel snyting, snytarferd, juks, fusk
  • svinesti grisehus
  • sving ha
  • svinge v
  • svingning
  • svinn in tap, mink
  • svinne (svant)
  • svoger måg, verbror
  • svulme svella
  • svekkelse veikjing, knekk
  • svepe svìpa ho
  • sverge sverja, gjera sin eid
  • sverm svarm
  • sverme sverma
  • svermersk drøymsam
  • svømme symja, svemja
  • svømmedyktig sumd (målf òg: såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk sj)
  • 'svømmer symjar
  • svømming symjing
  • I. svøpe svìpa ho
  • II. svøpe sveipa, reiva
  • syd sud
  • Syden Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
  • sydlandsk sud(er)-/sørlendsk
  • syk sjuk
  • sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
  • sykepleiersjukerøktar
  • synbar synberr, synleg
  • syndflod ha siflod ho
  • synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
  • synkefri søkkefri (sjå usynkelig)
  • synlighet ha synlegdom ha, syn ho, synleik (etter islendsk sýnileiki. Same som kjærleik til skilnad frå bokmål kjærlighet.)
  • synskrets
  • synsmåte
  • sær ser
  • særegen sermerkt
  • særegenhet ha sermerke in
  • særdeles sers, umfram
  • særkjenne kjennemerke, merke
  • sødme søta, søtleik
  • søle søyla
  • sølje ha eller ho sylgja ho
  • sølv in sylv in
  • søndag sundag
  • sønderrive riva i sunder
  • sønn son (mt. søner)
  • sønna-vind ha sunnanvind ha
  • sør sud
  • sørgmodig sorgal
  • søring sudring, sydring (?)
  • søsken systkin, sysken
  • søster syster
  • søvn in svevn ha
  • søvndyssende svævande
  • søvnig svevnug, svevntyngd
  • søvnighet svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja
  • sådan slik, sovoren
  • såfremt soframt, i fall, alt um
  • sågar jamvel, til og med, sjølv
  • således soleîs/-leides
  • så lenge so lenge som, medan
  • såpass so fjerre, so mykje, so pass
  • sårbar sårnæm
  • sårbarhet ha sårnæme
  • såre adv mykje
  • så vidt so langt

T

  • taffel bord
  • takk takk
  • takke (et) takka (a) takket være takk vere
  • takknemlig takksam
  • taktløs
  • talemåte ordlag
  • tall tal
  • tallerken tallerk
  • talløs
  • talsmann målsmann
  • I. tang tang in (i fjøra)
  • II. tang tong (tenger)
  • tankefull
  • tann tonn, tann-
  • tannpine tannverk
  • tapper djerv, herdug
  • tapperhet djervskap, herda
  • tarv torv (mt. tarver), turft
  • tau tòg
  • taus tagal, tyst, still
  • taushet togn, tagnad bringe til ~ tagga, tegta – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
  • tegl tigl, murstein
  • tegn teikn; merke
  • tegne teikna
  • tegning teikning
  • teiebær tågebær (el. -ber)
  • tekkelig tekkjeleg
  • tekkes tekkjast
  • teleselskap
  • telle telja (talde)
  • telt tjeld
  • temme (et) temja (tamde)
  • temmelig tolleg
  • terskel treskald, dørstokk
  • testbar etterprøveleg
  • tidbestemme tidfesta
  • tidløs sigild (som stødt gjeld, sejill i gamalt Båstad-mål)(tid(ar)laus tyder helst annsam)
  • tidsalder tid(ar)bolk
  • tidsfordriv tidtrøyte
  • tidsforskjell
  • tidsfølge
  • tidsnok i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
  • tidspunkt tidarbìl
  • tidsrekning
  • tidsrom bìl, bolk
  • tidssignal
  • tidsspørsmål
  • tidsånd tid(ar)stemna
  • tie tegja få til å ~ tagga, tegta
  • tilbake attende, att, atter
  • tilbakeblikk atterglytt ha
  • tilbakefall in attendefall, atterfall
  • tilbakeholden
  • tilbakekomst atterkoma
  • tilbakelegge leggja attum seg
  • tilbakemelding ha eller ho attermelding ho, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
  • tilbakereise heimferd
  • tilbakestående
  • tilbaketog attervenda
  • tilbakevirkning attervik
  • tilbakevise andstemna
  • tilbede dyrka
  • tilbehør in tilhøyrsla ho, reide
  • tilberede reida til, laga, verka
  • tilblivelse uppkoma
  • tilbringe føra til; halda til
  • tilbud tilbod
  • tilby bjoda
  • tilbøyelig viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for det vøre meg kjømt og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
  • tilbøyelighet dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
  • tilbørlig sømeleg
  • til dels i sumt, stykkjomtil
  • tildele etla, gjeva
  • tildeling
  • tildelingsbrev
  • tildragelse hending, tilburd
  • tilegne eigna (til seg)
  • tilegnelse
  • til felles sams, saman, i hop
  • tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
  • tilflukt ha eller ho livd
  • tilfluktsrom in
  • tilforlatelig litande, truande
  • tilfreds nøgd
  • tilfredstilhet ha nøgje in
  • tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
  • tilfredsstillende fullnøgjande, stettande
  • tilføye (et) leggja til, skøyta på
  • tilføyelse ha tillegg in
  • tiggeri tiggarskap
  • tilgift millomlag
  • tilgivelse ha
  • tilgjengelig framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
  • tilgodese
  • tilgrensende
  • tilhenger medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
  • tilhold tilhald, tilhelde
  • tilhøre høyra til
  • tilhører ha lydar, åhøyrar, tilhøyrar
  • tilhørighet ha tilhøyrsla ho
  • tilintetgjøre øyda, gjera til inkjes
  • tilkjenne tildøma
  • tilkjennegi vitra, varsla
  • tilkjennelse ha
  • tilkomme falla til
  • tillate løyva, gjeva løyve til
  • tillatelse lov, løyve in
  • tillatt lov
  • tillegge leggja til, leggja på
  • tilløp in
  • tilmelde
  • tilnærmelse ha
  • tilregne leggja skuld på
  • tilregnelig
  • tilretteleggelse ha
  • tilrettevisning refsing
  • tilsagn in lovnad ha
  • tilsetning ha eller ho
  • tilsi tyda på; krevja (kravde)
  • tilsikte (et)
  • tilskrive
  • til overs att(er)
  • til pass
  • tilpasse måta til
  • tilpasning tilmåting
  • tilpasningsdyktig
  • tilskuer åskodar
  • tilskudd tilskot
  • tilskynde styra til; støra
  • tilskyndelse
  • tilslutning
  • tilslutte
  • tilsnitt svip
  • tilspisse
  • tilstand stand
  • tilstedeværelse nærvera
  • tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
  • tilstå ganga ved (el. gå -)
  • tilståelse ha vedgåing ho
  • tilsynelatende etter syne, til synar
  • tilta veksa, auka, stiga
  • tiltalebeslutning tiltalevedtak
  • tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
  • trafikkforseelse brot på trafikkreglane
  • travel annsam, onnug
  • tråder (mt. av tråd) træder
  • tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
  • tiltredelse ha samtykkjing, godkjenning
  • tiltrekkende lokkande, åtdrøg
  • tiltrekkelse ha tillokking, åtdrag
  • tiltrekning ha eller ho
  • tilvekst (til)vokster
  • tilværelse ha
  • tinning ha tunnvange ha
  • tirre terra
  • tirsdag tysdag
  • tispe bikkja, hundetik
  • titte glytta
  • tjene (te) tena
  • tjener ha tenar ha
  • tjenerskap tenarlyd ha, tenarfolk ho, tenarar ha eller ho
  • tjeneste ha tenesta ho
  • tjenlig gagnleg
  • I. tjære tjøra, bråd
  • II. tjøre (tjøre)bræda
  • tonefall
  • tomme ha (lengdemål) tume ha
  • tommelfinger ha tumarsfinger ha, tumalfinger
  • torden ha tora ho
  • tordne (et) tora (a)
  • tort
  • tospråklig tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
  • tospråklighet
  • trakte trå
  • tran lyse in
  • tranebær traneber
  • tramp in
  • trampe trappa
  • trapp tropp
  • trappetrinn troppestig
  • I tre (talord) tri
  • II tre treda, trøda, stiga, ganga t- i kraft koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
  • III tre træda
  • tredemølle ha eller ho trødemylna ho
  • tredje tridje
  • tredjedel tridjung
  • treenighet ha trieining ho
  • treffe (traff) råka (a), hitta t- beslutning gjera vedtak
  • treffende råkande , hittande, høvande
  • trefning samanstøyt
  • treffsikker visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
  • trekkfugl flytfugl
  • trekke draga, dragsa
  • trekkvind vinddrag
  • trenge trenga, turva
  • trengende trengd
  • trengsel trengsla
  • treningssenter
  • treningsstudio
  • trestamme stomn
  • trespaltet tribolka, triteiga
  • trett trøytt
  • tretthet ha trøyttleik ha
  • I. trette trætta, kjekla
  • II. trette trætta, kiv
  • trinn in stig in
  • trist leid
  • tristhet sorg, tunglynde
  • tro ha tru ho
  • troende truande
  • trofast trufast
  • trofasthet truskap
  • tromme trumba
  • trosbekjennelse truvedkjenning
  • trosforandring ha eller ho trudomsskifte in
  • trosfrihet ha fri tru ho
  • tro-skyldig godtruen
  • tross trass el. tråss
  • troverdighet truverde
  • true (et) truga (a)
  • trussel ha trugsmål in
  • trygghet tryggleik
  • trykk mn (i bok) prent in; (på ei staving) tyngd ho
  • trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
  • trykkende trong
  • trykkeri in prenteverk in
  • trykkfeil ha misprenting ho
  • trønderar trønder
  • trøndersk trøndsk
  • trøst trøyst
  • trøstesløs utrøystande
  • tue ha eller ho (maur-) tuva ho
  • tukte tukta, temja
  • tungespiss tungetipp
  • tusenbein skòlorm
  • tuskhandel varebyte
  • tussmørke skuming
  • tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
  • tvare tvòra
  • tveegget tvieggja
  • tverrsnitt
  • tvespaltet tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
  • tvetydig
  • tvist usemja, strid
  • tvungen tvingd, nøydd
  • tykk tjukk
  • tykkelse ha tjukkleik ha, tjukn ho
  • tykne (et) tjukna (a)
  • tylle hella i, slå i
  • tynnlivet grannliva
  • tyngsel tyngsla
  • type
  • tynn tunn
  • tynnhet ha tunnleik ha
  • tyr tjor
  • tyv ha tjuv ha
  • tyveri in steling ho, stuld ho, tjuving ho
  • I. tømme taum
  • II. tømme tøma
  • tømmer timber
  • tønne ha eller ho tunna ho
  • tørke turka
  • tørr turr
  • tørre tora
  • tørst tyrst
  • I. tørste ha torste ha
  • II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
  • tørstedrikk ha torstedrykk ha
  • tøs taus; gjentunge
  • tøylesløs styrlaus, agelaus
  • tøyte flogsa ho, flogs ho/in, lauslyndt kvinna
  • tål in tòl in
  • tåle (t) tòla (d)
  • tåle tòla
  • tåpelig
  • tåre ha eller ho tår ho

U

  • uadskillelig uskiljande
  • uaktsom aktlaus
  • uaktsomhet aktløysa
  • uangripelig urørleg, heilag, upåtakande
  • uanmeldt umeld
  • uanselig.
  • uansett same kva, kor, kven osb., kor som er
  • uanstendig usømeleg
  • uavbrutt ubroten; i einingi, i eino
  • uavhengig ubunden
  • ubarmhjertig hjartelaus
  • ubebodd folketom
  • ubeboelig ubuande, (um land:) ubyggjande
  • ubefestet
  • ubeføyet uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus
  • ubeføyethet grunnløysa
  • ubegrenset endelaus
  • ubegripelig
  • ubehag leida, misliking, usæla ho, uvære in
  • ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl
  • ubehersket styrlaus
  • ubehjelpelig hjelpelaus
  • ubekvem
  • ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt
  • ubemidlet
  • ubendig ustryleg
  • ubekjendt ukjend
  • ubemerket
  • uberegnelig
  • uberrettiget urettkomen, utan rett
  • uberørt urørd, urøyvd
  • ubeseiret utan tap
  • ubesatt
  • ubesindig
  • ubeskjeden ubljug
  • ubeskriveleg utruleg
  • ubeskyttet
  • ubesluttsom
  • ubestemmelig
  • ubestemt ubunden; uviss
  • ubesørgelig ugreidande (post, brev)
  • ubesørget ugreidd/-t (post, brev)
  • ubetenksom vitlaus
  • ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus
  • ubetjent umanna, utan tilsyn
  • ubetont utyngd
  • ubetydelig vesal
  • ubevegelig urørleg, fast
  • ubevilget uløyvd
  • ubevisst. umedvite
  • ubevoktet
  • ublu ubljug
  • ubrukelig ubrukande
  • udannet fåkunnug
  • udugelig duglaus
  • udødelig udaudeleg
  • udødelighet udaudleik, udaudelegdom
  • uegennyttig
  • uendelig endelaus
  • uenig usamd
  • uenighet usemja ho
  • uerfaren urøynd
  • uerstattelig umissande, ubøteleg
  • uetterrettelig ikkje litande
  • ufarlig trygg
  • ufattelig
  • ufeilbar
  • uforbeholden
  • uforbederlig
  • ufordelaktig ugagnleg
  • ufordervet uskjemd
  • ufordragelig
  • uforenlig usemjande
  • uforettet ugjord
  • uforfalsket ublanda
  • uforferdet uredd
  • uforglemmelig ugløymande
  • uforholdsmessig. mishøveleg
  • uforklarlig
  • uforlignelig makelaus
  • uformuende.
  • ufornuftig uvitug
  • ufornøden tarvlaus
  • uforsiktig varlaus, uvyrden
  • uforskammet skamlaus
  • uforskyldt
  • uforsonlig
  • uforstandig uvitug
  • uforstyrret
  • uforståelig uskynleg
  • uforstått
  • uforsvarlig
  • uforsørget.
  • ufortjent uforskyldt
  • ufortrøden trottug
  • uforutsett
  • ufravikelig ufravikelig lovgivning
  • ufremkommeleg ukjøm(d)
  • ufruktbar ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi
  • ufullstendig
  • ufølsom kjenslelaus, hard
  • ugrunnet grunnlaus
  • ugunst
  • ugunstig ugod, ubateleg
  • ugyldig ugild
  • uhederlig uheiderleg
  • uhelbredelig ulækjande
  • uheldig uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
  • uhell in uheppa, ulukka ho, ufar, misfall, smeit, vam
  • uhensiktmessig
  • uhildet
  • uholdbar utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
  • I. uhyre ufriske, troll, skræmsl
  • II. uhyre adv uhorveleg
  • uhyrlig uhorveleg
  • uhøflig
  • ugjenkallelig
  • ugjennomtrengelig
  • uimotsigelig
  • uimotståelig
  • uinnskrenket
  • uinntagelig utakande
  • uke vika
  • ukentlig vikeviss, kvar vika
  • uklar uklår
  • ukunstlet
  • ukvemsord
  • ukysk lauslynd(t)
  • ukyndig ukunnug
  • ulastelig lytelaus (lytefri)
  • ulegelig ulækjande
  • ulempe ettermun, vanbate
  • ulvinne ulva, ulvtik
  • ulydig ~
  • ulydighet ha ulydnad ha
  • ulykke ha eller ho ulukka ho
  • ulykksalig usæl
  • umandig umannsleg
  • umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
  • umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
  • umistelig umissande
  • umoden umogen
  • umåtelig uhorveleg
  • underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
  • underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
  • underdanig undergjeven
  • underflate undersida
  • underfull underleg
  • underfundig listig, sløg
  • undergang
  • undergrave
  • underholde fostra ; trøya
  • underjordisk
  • underkaste utsetja for
  • underkaste seg bøygja seg
  • underkjenne døma ugild, attra
  • underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
  • underkjøpe muta
  • underkue
  • underlegen underkomen
  • underlegenhet ha underkomenskap ha, understoda ho
  • underlegge leggja under
  • underliv
  • underordnet
  • underretning upplysing, melding, vitring
  • underrette vitra, melda frå
  • underskudd underskot
  • understøtte stydja, hjelpe
  • undersøke (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
  • undersøkelse ha røkjing ho
  • undertegne (et) skriva under
  • undertiden stundom
  • undertrykke (et) trælka (a)
  • undertrykkelse trælking ho
  • undertrykt trælka
  • underveis på vegen
  • Underverden
  • underverk under
  • undervise (t) læra (frå seg)
  • undervisning ha eller ho upplæring ho
  • undervisningsspråk in upplæringsmål in
  • undervurdere
  • unektelig audsynt
  • unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar
  • unndragelse ha
  • unnfallen etterlåten, fantegod
  • unnfallenhet ha
  • unnfange avla; koma på
  • unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
  • unngjelde bøta
  • unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
  • unnlate lata vera
  • unnlatelse ha
  • unnlatelsessynd ha eller ho
  • unnseelig bljug, varlåten
  • unnsetning hjelp
  • unnskyld! orsaka! (mt. orsake!)
  • unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
  • unnslå (seg)
  • unntak in undantak in
  • unntaksvis serhøves
  • unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå
  • unntatt undanteke, minder, so nær som
  • unnvike fara undan, ganga undan, røma (frå)
  • unnvære vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
  • unnværlig missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
  • unyttig uturvande
  • unødig uturvande
  • unøyaktig ugrannsam unøyaktighet ugrannsemd
  • uomstøtelig
  • uomtvistelig unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
  • uoppdragen useda
  • uoppfordret ubeden
  • uoppmerksom gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
  • uopprettelig uboteleg
  • uorden rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
  • uoverensstemmelse
  • uoverkommelig
  • uoverskuelig
  • uovervinnelig uslåande, uslåeleg
  • upartisk rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)
  • upasselig
  • upassende uhøveleg
  • upålitelig
  • ur klukka ~ klokka
  • uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
  • urbefolkning upphavsfolk, frumfolk
  • uredelig uærleg
  • uregelmessig
  • urettferdig urettvis
  • urimelig urimeleg
  • urinnvåner upphavsbue ha, frumbue ha, -bua ho
  • urokkeleg bergfast
  • usalig usæl
  • usannsynlig ulikleg
  • usedelig sedlaus, usedug, usedleg
  • usenkelig usøkkjande, usøkkjeleg
  • usigelig usegjeleg
  • usikker uviss, utrygg
  • uskikkelig
  • uskyldig skuldlaus
  • usling
  • uspiselig ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
  • ussel vesal, stakkarsleg, usæl
  • ustadig ustød
  • ustanselig
  • usvekket
  • usynkelig usøkkande, usøkkeleg, søkkefri
  • usynlig usynleg
  • utad utetter
  • utakknemlig utakksam
  • utallig tallaus
  • utarbeide emna til
  • utbedre bøta på, vøla
  • utbre
  • utbredelse
  • utdannelse upplæring, utdaning
  • ute ~
  • utebli ikkje koma, møta; vera burte, vanta
  • uteblivelse ha fråvær in
  • uteblivelsesdom ha fråværsdom ha (jur.)
  • utekkelig utekk
  • utelate
  • utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda
  • utelukkelse ha utestengjing ho
  • utenat utanboks
  • utenriks utanrik(e)s
  • utestående millomverande
  • utfall utgang, endelykt, ende, utfall
  • utferdige bu
  • utfolde
  • utfordre bjoda ut
  • utforske granska, røkja etter
  • utførlig grannsam, djupleg
  • utførsel utførsla
  • utidig
  • utilbørlig usømeleg
  • utilfreds unøgd, misnøgd
  • utilgjengelig ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
  • utillatelig
  • utgangspunkt in utstøde in
  • utgave ha eller ho utgåva ho
  • utgift ha utlòga ho
  • utgjøre
  • utgyte hella ut
  • uthale drygja, seinka
  • utheve merkja ut
  • utholde halda ut, herda, tòla, trøyta
  • utholdenhet ha trott, herdugskap
  • utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
  • utkåre velja
  • utlede
  • utledning.
  • utlendighet ha utlegd ho
  • utlevere lata frå seg
  • utlevering
  • utløpe ganga ut
  • utløpt utliden, dagfallen
  • utmatte (et)
  • utmattelse ha
  • utmerkelse
  • utnevnelse utnemning
  • utpeke merkja ut, nemna ut
  • utpresse
  • utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient)
  • utredning ha eller ho utgreiding
  • utrette gjera, få til
  • utruste reida til, bu til
  • utrydde rydja ut
  • utrekke
  • utsagn framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
  • utseende utsjånad
  • utsi segja fram
  • utsikt utsyn
  • utskeielse
  • utskudd
  • utslag
  • utslette
  • utslett utbrot
  • utsmykke
  • utsolgt utselt
  • utsondre skilja ut
  • utspring uppkoma, upphav
  • utstede gjeva
  • utstrekning ha eller ho flatemål, vidd
  • utstå halda ut, tola
  • utstille syna fram
  • utstoppe fylla
  • utstyre reida
  • utsvevelse
  • utsette setja ut; drygja
  • utsøkt framifrå
  • uttale segja, ljodføra, tala ut
  • uttalelse fråsegn
  • uttrykkelig tydeleg
  • uttalelse fråsegn
  • utrettelig trottug
  • uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram la komme til uttrykk lata koma fram
  • uttrykke
  • utrøstelig
  • utuktig usedeleg
  • utvandre flytja ut
  • utvekst utvokster
  • utvendig utanpå
  • utvilsom evelaus
  • utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna
  • utvikling (fram)vokster osb.
  • utvortes utvertes
  • utøse lata or seg
  • utøve øva u-nde makt iverksetjingsmakti
  • utånde andast
  • utålelig utolleg
  • uutførlig ugjerande, ugjerleg
  • uutholdelig utoleleg, uuthaldeleg
  • uuttømmelig utømeleg
  • uunngåelig uavvendeleg
  • uunnværlig umissande
  • uvennskap uvenskap, uvilje
  • uvitende ukunnug
  • uvitenhet ukunna, vitløysa
  • uvirksom yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus uvirksomhet hiring
  • uvisshet uvissa
  • uvurderlig
  • uvesentlig uviktig
  • uærbødig

V

  • vadmel vadmål
  • vaffel jarnkaka, vaffel, vafla
  • vaie blaka, blakra
  • vakker væn, fager
  • vakle svaga
  • valfart
  • valg in val in
  • valgbar valfør, veljande
  • valgdeltagelse ha valframmøte in
  • valgforsamling valmøte
  • valgkrets valkrins
  • valgmulighet ha val in tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val
  • valgspråk in valord in
  • vallak
  • vann vatn
  • vann- vats- (vass-)
  • vanndamp eim
  • vandel ferd
  • vannmangel vatsløysa
  • vandre fara, ferdast, flakka
  • vandringsmann ferdamann
  • vannskrekk vadskjerra, å vera vadskjerr
  • vannstand vatsmål, vatshøgd
  • vanntett vatstett
  • vankelmodig
  • vanmakt ørmekt, maktløysa, vanmakt
  • vanskjebne vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
  • vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
  • vansmekte orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast
  • vante vott (vetter)
  • vanvidd vitløysa
  • vanvittig vitlaus
  • vansire lyta
  • varetekt vare, vareign, varveitsla
  • varig varande
  • varighet ha varnad ha, varing ho
  • varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
  • varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
  • varsko varsla
  • varsom varsam
  • varsomhet vare, varsemd
  • varulv
  • vaskeklut tvoga
  • vater(pass)
  • vedbli verta verande
  • vedde vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela
  • veddemål vad, ved(d), vad-/ved(d)set in
  • vederfare henda
  • vederheftig svaringsfør
  • vederheftighet svaringsevne
  • vederkvegelse ha kveik ha
  • vederlag motgjeld, attergjeld,
  • vedkjennelse ha vedkjenning ho
  • vedrørende um, når det gjeld
  • vederstyggelig ovstygg, ljot vederstyggelighet styggedom, stygge in, styggja ho
  • vedgå ganga ved
  • vedkjenne seg kannast ved (el. med) vedkjennelse kanning
  • vedkomme koma ved, høyra til
  • vedlikeholde halda ved lag, hævda
  • vedlikeholdelse
  • vedrøre sviva um
  • vedta taka ved, samtykkja
  • vedvare vara, standa, halda seg
  • vegre bera seg undan
  • Vegvesenet Vegstellet
  • veie (et el. d) vega (vog)
  • veilede rettleida
  • veiledning rettleiding
  • vekkelse vekkjing
  • veksel skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar
  • vekselvis til skiftes, ymist
  • veksle skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla
  • vekslende skiftande, ymis
  • vekst ha vokster ha
  • velbehag hugnad
  • velbeholden velberga
  • velbyrdig velboren
  • veldedig velgjerande
  • veldedighet ha velgjerd
  • veldig veldug, ovleg; sers, ovende
  • velklang
  • velkomst velkoma, fagning
  • vellyd vellæte
  • vellyst fysna
  • velment
  • veloppdragen velseda, godt (upp)seda
  • veloppdragenhet ha folkesed (-skikk) ha, velseding, god (upp)seding ho
  • velsigne (vel?)signa
  • velsmakende
  • veltalende ordhag
  • veltalenhet ordhegd
  • velvilje godvilje
  • velge velja
  • vemmelig
  • vemod
  • vendekrets vendekrins
  • vendepunkt vendestad, vendemåt
  • vennekrets venalag (-e-), veneflokk
  • venninne ven, vena
  • vennlig vensam, vensamleg, vensken. Med - hilsen med vensam helsing
  • vennlighet vensemd
  • venstre vinstre
  • verden verd ho Verdens beste … Beste … i verdi, ingen verdens ting ingen verdsens (verdeleg) ting
  • verdensberømt verdskjend
  • verdig
  • verdighet ha vyrdnad ha
  • verdslig verdsleg
  • verft verv
  • verge verja
  • verke verkja, gjera vondt
  • versemål versmål
  • vertshus vertshus, gjestehus
  • vertskap vert(s)folk
  • vesen in skapnad ha; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell brannvesenet brandstellet, sløkkjeverket
  • vesensforskjell ha grunnskilnad ha
  • vesentlig stor, munaleg, viktug
  • Vesten Vesterlandi
  • Vesterled vesterveg
  • vestlig vesterlendsk, vestleg
  • vever
  • I. videre komp. vidare
  • II. videre adv dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
  • viderebefordre senda fram
  • viderebefordring framsending
  • videregående vidaregangande, vidaregåande,
  • videregående skole
  • viderverdighet
  • vidløftig vidfarande
  • vie vigja
  • vielse vigsla
  • vievann vigslevatn
  • I. vifte
  • II. vifte
  • vikle vinda
  • villfarelse villfaring
  • villnis uryda, kjørr
  • villede vildra
  • villedende vildrande
  • villelse ørska, villa
  • villrede i villrede uviss, rådvill, upprådd, handfallen
  • vilt veideskap, veidn, villvara, villdyr
  • vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
  • vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
  • vindpust vinddrag
  • vindu vindauga (mt. -augo)
  • vindusvisker vindaugsviskar
  • vinge vengja, veng
  • vinke veifta
  • vinranke vinstokk
  • vinter vetter
  • virke verka
  • virkedag vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
  • virkelig røynleg
  • virkelighet røynd, røyndom
  • virkelighetsfjern røyndefjerr
  • virkekrets verkerom
  • virkemiddel åtgjerd
  • virkning verknad
  • virksomhet verksemd
  • vissen visen
  • visshet vissa
  • viske strjuka
  • visselig visst, i vissa
  • vitebegjærlig forviten
  • viten kunne, kunnskap
  • vitenskap ha vitskap ha
  • vitenskapelig vitskapleg
  • vitneforklaring ha eller ho vitneframsegn ho, vitnemål in
  • vitnesbyrd vitnemål
  • vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
  • vitterlighetsvitne
  • vittig morosam, ordhitten (um folk)
  • vognspor hjulfar, råk
  • voks vaks
  • I. vokse veksa
  • II. vokse vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)
  • voksen vaksen ha, vaksi ho
  • voksent vakse in
  • vokte vara, varda, vakta, gjæta
  • vold ha vald ha
  • volde (te) valda
  • voldgift ha skilsdom ha, mannloga ho (jur.)
  • voldgiftsnemnd skilsdomsnemnd
  • voldsom hard
  • voldta valdtaka
  • voldtekt valdtekt
  • vom vomb
  • vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta
  • vrak rak
  • vralte valtra, vagga
  • vrang rang
  • vrange ronga, rangsida
  • vrangstrupe rangstrupe, ranghals
  • vrede vreide
  • vrikke (foten) okla yver, tròda yver
  • vrimle kry, yrja
  • vrimmel kru, yrja
  • vrinske kneggja
  • vrenge rengja
  • vrøvel
  • vrøvle
  • vugge vogga
  • værbitt vêrbarka, vêrbiten
  • være vera
  • værelse rom,(lite) kove, kleve ha
  • væren (til)vera, vering
  • værested verestad, værstad
  • værhane vindhane
  • vågestykke vågespel
  • våningshus stovehus, setehus
  • vås vas
  • våpen våpn el. ~ in
  • våpendyktig våpnfør
  • våpenhvile ha eller ho våpnkvild el. våpen- ho

Y

  • ydmyk audmjuk
  • ydmyke. audmykja
  • ydmykelse ha audmyking
  • ydmykende. audmykjande
  • ydmykhet ha audmykt ho
  • ynde
  • yndest
  • yndig
  • yndling grum, grumgut, grumgjenta, yndlings- grum-, god-, gull-
  • ynkelig stakarsleg
  • ypperleg framifrå
  • yppig eggjande
  • yte yta (ytte)
  • ytelse ha yting ho; tilskot
  • ytringsfrihet ha ytringsfridom
  • ytterst ytst; høgst
  • ytterliggående
  • ytterlighet

Æ

  • ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
  • ærbar sømeleg
  • ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt
  • ærbødighet ha vyrdnad, vyrdsemd
  • ærbødigst vyrdsamt, vyrdnadsfullt
  • ærefrykt age
  • æresgjest heidersgjest
  • æresmedlem in heidersmedlem ha, heiderslagsmann
  • æresord
  • æresrunde
  • æressak æresak
  • æresskyld æreskuld
  • ærestegn heidersteikn
  • ærgjerrig æregirug, æresjuk
  • ærgjerrighet ha æregir in, æresykja ho
  • ærlighet ha ærlegdom ha

Ø

  • I. øde aud, øyden
  • II. øde audn, øyda
  • III. øde (et) øyda (de)
  • ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
  • ødeleggelse øydeleggjing
  • ødsle (et) øyda (upp) (a)
  • øgle ødla
  • øk øyk (ein øyk, mange øyker)
  • øke auka
  • økenavn utnemne
  • økning auke
  • økt ha eller ho øykt ho
  • øm sår, utolug
  • ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande
  • I. ønske ynske
  • II. ønske ynskja
  • ørken øydk, øydemark, sandheid
  • ørret aure (aurrid)
  • I. øse ausa
  • II. øse ausa
  • øst aust, auster
  • Østen Austerlandi
  • Østerrike Austerrike
  • østers ostra
  • Østersjøen Austersjøen, Øystersjoen
  • østlig austerlendsk, austleg
  • øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
  • øyensynlig audsynt
  • øygruppe
  • øvelse ha øving ho
  • øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles
  • øvrighet ha
  • øye in auga (mt. augo) in
  • øye- augne-
  • øyeblikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no
  • øyebryn in augnebrun ho
  • øyemål in augnemål in
  • øyensynlig berrsynt, audsynt, openberr
  • øyevitne augnevitne

Å

  • ådsel ætsl
  • åger oker (ò)
  • ågerrente okerrenta
  • åk ok (ò)
  • åndedrett andedrag, andardrag, -drått, anding kunstig ~ andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)
  • åndenød ha andenaud ho
  • åndsarbeid in
  • åndsevne hovud
  • åndsfraværelse tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
  • åndsfraværende tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
  • åndsnærværelse
  • åndsretning åndsstemna
  • åndssvak åndsveik
  • åndsvek åndsveik
  • åndsverk in
  • åpen open. -t spørsmål uløyst spursmål. Holde -t vera uppe. - dør ulæst, opi dør. - dør opi dør (ikkje attlaten). under - himmel under berr himmel
  • åpenbar audsynt, berrsynt, uduld
  • åpenbare. openberra, byrta; opendaga ~ seg syna seg, verta synleg
  • åpenbaring ha openberring ho
  • åpenhet ha openskap ha; ope samfund, ope ordskifte osb.
  • åpenhjertig open, framtalande, framburdsam
  • åpenlys berrsynt, audsynt, uduld, openberr
  • I. åre år ho, pl. -ar (el. -er?) (båt-)
  • II. åre åder/år ho, pl. -er el. -ar (blod-)
  • årebetennelse ha
  • åreforkalka adj
  • åremål in årmål in
  • århundre in hundradår in
  • årlig årviss
  • årtusen in tusundår in
  • årtiende in tiår in
  • årsak grunn(lag), upphav
  • årsakssammenheng årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng
  • årsberetning ha eller ho årsmelding ho
  • årskull in årslag
  • årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
  • årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
  • åstedsbefaring synfaring på åstaden
  • åstedsundersøkelse åstadsgransking
  • åtsel ætsl

Sjå òg

Henta frå «https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-høgnorsk_ordlista&oldid=6920»