Skilnad mellom versjonar av «Lagord»
Hopp til navigering
Hopp til søk
(mt) |
Inkje endringssamandrag |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Lagord''' eller ''eigenskapsord'', ''adjektiv'' er ei klassa av ord som segjer kva lag (tilstand) | '''Lagord''' eller ''eigenskapsord'', ''adjektiv'' er ei klassa av ord som segjer kva lag (tilstand) noko er i, eller kva eigenskap det hev. | ||
Lagordi vert bøygde på tvo viser: | Lagordi vert bøygde på tvo viser: | ||
* i samsvar med [[namnord]]i dei stend til: i kyn, tal og bundi/ubundi (linn/sterk) form, og serhøves i grammatiske [[fall]] | * i samsvar med [[namnord]]i dei stend til: i [[kyn]], [[tal]] og [[kjenne]], d.e. bundi/ubundi (linn/sterk) form, og serhøves i grammatiske [[fall]] | ||
* i samanlikning av i kor stor mun laget/eigenskapen gjeld: i grunnmun, høgaremun og høgstemun | * i samanlikning av i kor stor mun laget/eigenskapen gjeld: i grunnmun, høgaremun og høgstemun | ||
== Samsvarsbøygjing == | |||
=== Sterk bøygjing === | === Sterk bøygjing === | ||
Den sterke lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i ubundi form: '''''God''' mat, ei '''leiki''' kjetta''. | |||
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;" | |||
|- | |||
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; | | colspan=3 style="background:#f2f2f2" | eintal || colspan=1 style="background:#f2f2f2" | mangtal | ||
|- | |- | ||
| | | style="background:#f2f2f2" | hannkyn || style="background:#f2f2f2" | hokyn || style="background:#f2f2f2" | inkjekyn || style="background:#f2f2f2" | alle kyn | ||
|- | |- | ||
| colspan= | | colspan=2 | ''god'' || ''godt'' || ''gode'' | ||
|- | |- | ||
| '' | | ''leiken'' || ''leiki'' || ''leike'' || ''leikne'' | ||
|} | |} | ||
Som ''god'' gjeng flest alle lagord, døme: ''blodug'', ''gul'', ''heilag'', ''mjuk'', ''modig'', ''norsk'', ''raud'', ''stor'', ''storleg'', ''vond''. | |||
Som ''leiken'' gjeng lagord med etterlekken ''-en'': ''gjeven'', ''mogen'', ''uvyrden'', ''vaksen''. | |||
<br>[[Uttala]]: ''k'' og ''g'' fær vanleg linn uttala fyre ''-en, -i, -e'': ''leiki'' [<sup><small>2</small></sup>leiçi]. | |||
<br>Avbrigde: For hokyn ''-i'' kann ein au skriva ''-a''. Etter [[midlandsnormalen]] er bøygjingformene ''-in, -i, -i, -ne''. | |||
=== Linn bøygjing === | === Linn bøygjing === | ||
Den linne lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i bundi form: ''Den '''gode''' maten, den '''leikne''' kjetta''. | |||
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;" | |||
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse | |||
|- | |- | ||
| colspan=1 | eintal & mangtal | | colspan=1 style="background:#f2f2f2" | eintal & mangtal | ||
|- | |- | ||
| colspan=1 | alle kyn | | colspan=1 style="background:#f2f2f2" | alle kyn | ||
|- | |- | ||
| ''gode'' | | ''gode'' | ||
| Line 45: | Line 40: | ||
| ''leikne'' | | ''leikne'' | ||
|} | |} | ||
== Munbøygjing == | |||
Versjonen frå 21. mai 2009 kl. 13:55
Lagord eller eigenskapsord, adjektiv er ei klassa av ord som segjer kva lag (tilstand) noko er i, eller kva eigenskap det hev.
Lagordi vert bøygde på tvo viser:
- i samsvar med namnordi dei stend til: i kyn, tal og kjenne, d.e. bundi/ubundi (linn/sterk) form, og serhøves i grammatiske fall
- i samanlikning av i kor stor mun laget/eigenskapen gjeld: i grunnmun, høgaremun og høgstemun
Samsvarsbøygjing
Sterk bøygjing
Den sterke lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i ubundi form: God mat, ei leiki kjetta.
| eintal | mangtal | ||
| hannkyn | hokyn | inkjekyn | alle kyn |
| god | godt | gode | |
| leiken | leiki | leike | leikne |
Som god gjeng flest alle lagord, døme: blodug, gul, heilag, mjuk, modig, norsk, raud, stor, storleg, vond.
Som leiken gjeng lagord med etterlekken -en: gjeven, mogen, uvyrden, vaksen.
Uttala: k og g fær vanleg linn uttala fyre -en, -i, -e: leiki [2leiçi].
Avbrigde: For hokyn -i kann ein au skriva -a. Etter midlandsnormalen er bøygjingformene -in, -i, -i, -ne.
Linn bøygjing
Den linne lagordsbøygjingi fylgjest vanleg åt med namnord i bundi form: Den gode maten, den leikne kjetta.
| eintal & mangtal |
| alle kyn |
| gode |
| leikne |