Norskdansk-høgnorsk ordlista

Frå Mållekken
Versjonen frå 25. juni 2022 kl. 16:55 av SupEvan (Ordskifte | tilskot)
Hopp til navigering Hopp til søk

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

  • aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.
  • abbor åbor(re), tryta
  • abild apal(d)
  • ablegøyer løgje, skjemt, gaman
  • adamseple barkeknut, barkekyle
  • adferd framferd, åtferd
  • adferdsforstyrrelse
  • adgang åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
  • adgangskort inngangskort
  • adlyde lyda, lita
  • adkomst åtkjøme, åtkoma
  • adressere a– et problem taka tak i ei sak
  • adskille skilja (åt)
  • adskillelse (åt)skilnad
  • adskilt åtskild, (predikat) skilder åt
  • adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
  • advare åtvara
  • advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
  • aftenbønn kveldsbøn
  • aftenrøde kveldsròde
  • aftne kvelda, kveldast
  • I. aksel oksl, herd
  • II. aksel aksul, aksling, (hjul)ås
  • aksjeselskap n lutlag n
  • akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
  • aktelse vyrdnad, age, umdøme
  • aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull.
  • aktpågivenhet aktsemd, varsemd
  • aktsom aktsam; varsam
  • aktsomhet aktsemd; varsemd
  • aktverdig aktande, vyrdande, skila
  • albue olboge
  • aldeles heilt, radt, reint
  • aldrende aldrug, tilkomen
  • alen aln
  • alene åleine, einsaman, eismal(l); einast
  • alkoholholdig alkoholkjend
  • allehånde adj allslags
  • allerede alt, longo
  • allesteds allstad, alle stader
  • allfarvei ålmannveg
  • allikevel like vel, endå, lel
  • allmenn ålmenn
  • allmennhet ålmenta
  • allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
  • allminnelighet i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
  • allmisse sælegåva, olmosa
  • allmue ålmuge, folk
  • alltid stødt, jamt
  • altan utsval
  • altetende ålæt, åleten, urugg
  • altså soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
  • alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
  • alvorlig ålvorsam
  • an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
  • anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
  • anbefalelsesverdig tilrådeleg
  • anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
  • anbefalingsbrev fyremælingsbrev
  • anbetro fortru
  • anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av.
  • anbringelse m
  • anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod.
  • anbudsbetingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?).
  • anbudsfrist tilbodsfrest.
  • anbudsgiver tilbodsgjevar.
  • anbudsinnbydelse.
  • anbudskonkurranse
  • anbyder tilbjodar
  • andakt m gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
  • andaktsbok bønebok
  • andektig gaumsam, høgtidsam
  • andel lùt, part, del
  • andelsbedrift lùtdrift, -bruk
  • andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
  • andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
  • andra søkja
  • andragende søknad
  • andrik stegg
  • ane (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, jeg a-r ikke eg veit ikkje
  • anelse m fyresviv, hugbod
  • aner pl. forfeder
  • anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
  • anerkjennelse godkjenning (- av en ny stat godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider
  • anfall åtak, rid
  • anfalle taka på
  • anfekte (et) røyna, søkja på.
  • anfektelse m ev, tvil(stanke), samvitsagg
  • anføre (te) leida.
  • anfører (her)førar
  • anførsel merknad; herming, hermeteikn.
  • anførselstegn hermeteikn
  • angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
  • angi (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
  • angiveri n tysting.
  • angivelig etter det dei segjer, det segjest at
  • angrep åtak
  • angrepskrig åtakskrig
  • angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna.
  • angriper m åtakar
  • angst m angest, sut, otte, rædsla, hugverk
  • angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. hva meg -r for min part, for meg
  • angående når det gjeld, um
  • anhang åheng, vedheng; tillegg
  • anheng
  • anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
  • ankel m okla n, okleled, -lìd
  • anker n akker, anker, ankar; dregg
  • anklage saka, skulda
  • anklage m klaga, klagemål, skulding
  • anklager klagar
  • ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
  • ankomst m tilkoma, framkoma
  • anledning høve, tilføre, grunn
  • anlegg givnad; bygg.
  • anleggsvirksomhet byggjeverksemd, byggjing, graving
  • anlegge byggja, grunnleggja; spara a- skjegg spara til skjegg
  • anlegger
  • anleggsmaskin byggmaskin
  • anliggende n sak, ærend, målemne
  • anløp landing, stopp, stogg
  • anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
  • anløpssted n stoppestad, støde
  • anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
  • anmasse (seg) leggja under seg.
  • anmasselse m ovmod.
  • anmassende ovmodig
  • anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok).
  • anmeldelse m (politi)melding; bokmelding
  • anmerke merkja
  • anmerkning merknad
  • anmode beda, spyrja
  • anmodning fyrespurnad
  • annamme (et) taka i mot
  • annerledes onnorleîs/-leides
  • annonse lysing
  • anordne skipa til
  • anordning m tilskipnad
  • anprise (te) råda til
  • anretning m tilreiding
  • anrette valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
  • anrop n (til)rop; (upp)ringjing
  • anrope (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
  • ansats
  • ansatt tilsett, medarbeidar
  • anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt.
  • anseelig.
  • anseelse m vyrdnad, umdøme
  • ansette (-satte) setja inn, til
  • ansettelse tilsetjing
  • ansiennitet tenestalder
  • ansig
  • ansikt n andlit, åsyn, syn.
  • ansiktstrekk n andlitsdrag
  • anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda.
  • anskaffelse m kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
  • anskrevet
  • anskuelig (å)skodande
  • anskueliggjøre
  • anskuelse m syn, tokke
  • anslag n åtak; råd, etling
  • anslagsvis um lag
  • anspenne
  • anspore (et) eggja, støra
  • anstalt m heim, institusjon
  • anstand
  • anstendig sømeleg
  • anstendighet sømd
  • anstifte (et) valda.
  • anstifter valdar
  • anstille (te) skapa til, laga
  • anstrenge – seg nøyta seg
  • anstrengelse krafttak, slit, strev
  • anstregende slitsam, mødesam
  • anstrengt
  • anstrøk svip, dåm
  • anstøt harm
  • anstøtelig usømeleg, støytande
  • ansvar andsvar.
  • ansvarlig andsvarleg.
  • ansvarlighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.).
  • ansvarlighetslov andsvarsskyldnadlov
  • ansøke søkja
  • ansøkning søknad
  • ansøker søkjar
  • anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog.
  • antagelig truleg, likleg.
  • antagelse m gissing; fyresetnad; godtaking
  • antall n tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
  • antaste klå på
  • antegnelse merknad
  • antenne tenda, kveikja
  • antennelse tending
  • antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
  • antydning ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
  • anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap
  • anvendelig nytteleg, brukeleg
  • anvendelighet nyttelegdom
  • anvendelse nytta, bruk.
  • anvendelsesområde brukskrins, bruksumkverve
  • anvise visa (til), syna
  • anvisning tilvising
  • arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
  • arbeidsdyktig arbeidsfør
  • arbeidsfordeling
  • arbeidsledig arbeidslaus
  • arbeidsledighetstrygd dagpengar
  • arbeidsløshet arbeidsløysa
  • arbeidsom trottug, arbeidsam
  • arbeidsomhet arbeidstrott
  • arbeidstillatelse arbeidsløyve
  • armod n vesaldom
  • arilds tid aralds tid, alders tid
  • arne m åre, gruva
  • arr n ær
  • arrdannelse ærsetjing
  • arrig arg, illsinna
  • arrighet illska, illsinne
  • artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
  • arv m arv m, erve n
  • arve (et) erva, få i arv.
  • arvelig erveleg.
  • arvestoff n erveto.
  • arvesynd m ervesynd
  • arve erva – arvestoff erveto
  • aske m oska
  • assortert i el. med rikt utval
  • attrå m trå, tilhug
  • automatsikring
  • avbarke berkja, avberkja
  • avbestille avtinga, stogga
  • avbestilling avtinging
  • avbetale svara ned på
  • avbetaling avdrag
  • avbetalingsbetingelser avdragsvilkor
  • avbikt fyrebøn
  • avbilding
  • avbud atterbod
  • avbryte brjota av
  • avdeling deild
  • avdød avliden, dåen
  • avfall bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
  • avfatte skriva, setja upp, stila
  • avfinne (seg) greida seg med
  • avfeldig sliten, kruksen, utlivd
  • avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
  • avgjøre gjera av
  • avgjørelse avgjerd
  • avgrunn ovdjup, botnarløysa
  • avhandling utgreiding, uppgåva
  • avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på
  • avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
  • avhengighetStå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
  • avhengighetsforhold ufri stoda. Stå i - til stå i ufri stoda til
  • avhjelpeavhjelpende tiltak hjelperåd
  • avhold fråhald
  • avholde halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
  • avholdenhet fråhald
  • avholdt vel umtykt
  • avkastning avdrått
  • avkok sod
  • avkom avkjøme
  • avkrefte veikja; avsanna
  • avlegge sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
  • avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
  • avlevere gjeva, levera (frå seg)
  • avlukke kot
  • avlyd ljodsprang
  • avløp utlaup, avlaup
  • avmakt ørmekt f, maktløysa
  • avmagres magrast, skrinnast
  • avmektig maktlaus
  • avmålt avmælt
  • avpasse avmåta
  • avreise avreis, avferd
  • avriss avrìt
  • avrunde runda av
  • avsats avset.
  • avsender sendar
  • avsetning avsetnad
  • avsette setja av; selja
  • avsindig galen, rasande, vitlaus
  • avskaffe skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
  • avskjed avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) n Ta avskjed segja far vel.
  • avskjedige gjeva avskil, segja upp
  • avskrekke skræma
  • avskrekkende avskræmeleg
  • avskum avrak
  • avsky stygg, ufysa, illtokke
  • avskyelig avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
  • avskygning avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
  • avslutte enda
  • avsmak mothug
  • avsnitt avskurd, bolk
  • avsondre skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
  • avsperre stengja
  • avstand fråstand, veglengd
  • avsted stad, av garde
  • avstedkomme valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
  • avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
  • avstemming røysting, val; (til)-måting osb.
  • avstikkende avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
  • avstraffelse refsing, straffing
  • avstumpe nuva, styva
  • avstøpning avstøyping
  • avstå halda seg frå; avhenda
  • avståelese avhending
  • avta taka av; minka
  • avveie vega mot, måta til
  • avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
  • avvenne venja av
  • avverge hindra
  • avveksla skifta, byta
  • avvikelse avvik
  • avvikle avskipa

B

  • badstue badstova
  • bagler begling
  • bakeri n (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f, bakarbud f
  • bakglatt attgletten
  • bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
  • bakkelse bakverk
  • bakkenbart kjakeskjegg
  • baklengs attlenges, baklenges
  • bakst bakster
  • bakstavn bakstamn
  • baktale slarva um, baktala
  • baktalelse lygje f og n
  • baktalersk baktalande
  • bakover attyver, bakyver
  • bakvendt rangsnudd, bakvend
  • ballast barlast
  • ballbesittelse ballhald
  • bange rædd
  • bankavstemming
  • bar adj berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
  • -bar suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
  • barbeint berrføtt
  • bare adv berre
  • bark bork
  • barmhjertig miskunnsam
  • barmhjertighet miskunn
  • barndomsforelskelse
  • barnebidrag fostringstilskot
  • barnehave barnehage, dagheim
  • barneombud
  • barnestemme barnemål
  • barsel (lag) barnsøl
  • barselseng barnseng
  • bauta bautastein
  • bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
  • bearbeidelse tilemning osb.
  • bebo bu på/i
  • bebodd busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
  • beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
  • beboelse busetnad, buing. til b. til å bu i
  • beboelseshus stovehus, setehus
  • beboer ibuar, hus-, hybelbuar
  • bebreide lasta, klandra. illa, brigsla
  • bebreidelse lastord, klander, illord
  • bebude boda, varsla
  • bebygge byggja (på)
  • bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
  • bebyrde tyngja, leggja byrd på
  • bedage stilna, spakna
  • bedaget gamal, til års
  • bedageleg makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
  • bed (blome)seng, reit f
  • bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med –
  • bedekning
  • bedervet skjemd
  • bedra svika, dåra, lura, snyta
  • bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
  • bedrager snytar, skalk
  • bedrageri snyting, fals, skalkeferd
  • bedragersk sviksam
  • I. bedre v betra, bøta
  • II. bedre adj betre, likare. en b- middag ein god middag
  • bedres v besna, batna
  • bedrestillet velhalden
  • bedring betring f
  • bedrive gjera, halda på med
  • bedrift verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
  • bedriftsråd
  • bedrøve gjera sorg, gjera vondt.
  • bedrøvelig sutleg, syrgjeleg.
  • bedrøvelse m sut m, sorg f
  • bedrøvet (som er) leid seg
  • bedrøvelig sorgal, sorgsam
  • bedrøvelse sut, sorg
  • bedyre segja for visst
  • bedømme døma (um), verdsetja
  • bedømmelse dom, domdage, (um)døming
  • bedøve døyva; lindra; svæva
  • bedøvelse døyving, døyveråd
  • bedåre dåra, hugtaka
  • beedige v eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
  • befale (te) bjoda, setja til noko. b- over styra, råda yver
  • befal førarskap
  • befalingsmann styresmann, hovding
  • befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
  • befaring synfaring; yverfaring
  • befatning ha b- med hava med å gjera
  • befatte (seg) (et) fåst med, hava med
  • befenge (te) fengja, fylla (med)
  • befengt fengd, full med
  • beferdet (folke)faren, folksam, med ferdsla
  • befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
  • befestning festningsverk
  • befinne (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
  • befinnende
  • befippelse
  • befippet ovandotten
  • beflitte (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
  • befolke folksetja, folka, byggja
  • befolkning folk; folketal; folkesetnad
  • befolkningstetthet folketettleik
  • befolkningsvekst folkeauke
  • befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). videreb- senda fram
  • befordring førsla, sending, skyss videreb. framsending
  • befordringsmiddel farkost, skyss
  • befrakte frakta
  • befri frigjera, løysa, fria, frelsa
  • befrielse frigjering; lette m
  • befrielseskrig frigjeringskrig, fridomskrig
  • befrier frigjerar, frelsar
  • befrukte (et) fræva, frø, tidga; kveikja
  • befruktning fræving, frøing
  • befrykte (et) ottast, fæla fyre
  • befukte (et) væta, råka
  • beføle (te) kjenna på, taka i
  • beføye (et) hava rett og grunn til
  • beføyelse m grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)
  • beføyet velgrunna. være b. til hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)
  • begavelse givnad, gåvor
  • begavet gåverik. b. med som hev fenge, som er budd med
  • begegne (et) møtast med, taka imot
  • begeistre gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
  • begeistret uppglødd; eldhuga; fegen
  • begeistring m eldhug m, uppgløding f, fagnad m
  • beger bìkar, staup
  • begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
  • begivenhet m hending, (stor)hende n, tilburd f
  • begjær trå, gir, lystnad
  • begjære krevja; trå etter
  • begjæring (retts)krav
  • begjærlig glupsk, med liv og sål
  • beglo v kopa, glo på
  • begrave gravleggja, jorda, grava ned.
  • begravelse m gravferd, jordferd, likferd f
  • begravelsessted gravstad
  • begredelig grøteleg
  • begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
  • begrenset nedsett, låg(are)
  • begrensning avgrensing. kjenne sin b- vit kva ein kann og ikkje kann
  • begrep n umgrip n, fating f ha - om hava vit på
  • begripe (begrep) fata, skyn((j)a
  • begripelighet
  • begripelse næme; vit, skyne. over enhver b- meir en nokon kann skyna
  • begrepsmessig umgripsleg
  • begrodd (yver)grodd
  • begrunne grunngjeva
  • begrunnelse grunngjeving
  • begråte gråta for
  • begunstige (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
  • begunstigelse fyremun, serrett
  • begunstiget framhjelpt. b- av heppen å hava
  • begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
  • begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
  • begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
  • begå gjera
  • behag gleda, liking f, lyst m
  • behage gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika.
  • behagelig god, tekkjeleg, hugleg
  • behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
  • behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
  • behendig hag, hendug; gløgg, sløg
  • beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
  • beherskelse ro, sjølvstyr
  • behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
  • behjertet hjarta
  • behold i (god) - uskadd, halden
  • beholde halda på, taka vara på, få
  • beholder kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
  • beholdning samn
  • behornet s. hornet(e)
  • behorning hornskap (n. "Hornenes Skikkelse" (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt
  • behov trong, torv, krav; bruk
  • behørig naudsynleg; tilhøyrande
  • behøve trenga, turva
  • beile (et) fria, bêla
  • bekike glana på
  • bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
  • bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn.
  • bekjempelsesmiddel motverkingsråd
  • bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
  • bekjennelse vedkjenning
  • bekjent kjend, kunnig; kjenning
  • bekjentgjøre kunngjera, lysa
  • bekjentgjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
  • bekken mjødmagrind, hoftehola
  • beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
  • beklager! leid for det!, orsak!
  • beklagelse trege; orsaking
  • bekledning m klædnad m, klædning f, væde n
  • beklemme knyta
  • bekomme vel - vel unt
  • bekostning kostnad
  • bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv.
  • bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
  • bekrige (et) strida mot
  • bekvem kvæm, god, høveleg, måta.
  • bekvemme (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
  • bekvemhet m kvæmleik m, tilhøve n
  • bekvemmelig' lettvinn, makleg
  • bekvemmelighet m
  • bekvemmelighetsflagg n framandflagg n
  • bekymre uroa
  • bekymret uroleg, hugsjuk
  • bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut
  • bekymringsmelding (umsuts)varsling
  • belage bu seg på
  • belast.
  • belaste (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
  • belastning tyngsla; påfreistnad
  • belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
  • belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
  • beleilig høveleg, lagleg
  • beleire kringsetja, umlægra
  • beleiring kringssetjing
  • belemre møda, bry
  • belest manglesen
  • beleven tekkjeleg
  • beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
  • beliggenhet m lega f, (til)lægje n
  • belte (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
  • belyse byrta
  • belysning ljos; upplysing; ljossetjing
  • belæring m utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
  • belønne løna
  • belønning m løn(ing) f
  • beløp sum
  • beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
  • belåne låna på
  • bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa.
  • bemanning m mannsetnad, mannskap
  • bemanningsbyrå
  • bemektige seg (et) leggja under seg, taka
  • bemerke (et) merka; segja noko
  • bemerkelse. s|verdig verd å merka, markande, bisneleg
  • bemerket sagt, nemnt, skrive, åtgådd
  • bemidlet (vel)halden, rådd
  • bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
  • benekte (et) neitta, segja nei til
  • benevne nemna, kalla
  • benevnelse nemne
  • benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
  • benytte nytta, bruka, nøyta
  • benyttelse bruk
  • benåde gjeva nåde
  • benådning nådemål
  • beordre (et) bjoda, gjeva påbod
  • beplante (et) setja med tre osb.
  • beramme (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til.
  • berammelse tidsetjing, tillysing
  • berede (et) reida (til), laga
  • beredt reidug, budd, tilreidd
  • beredskap tiltak, vernebuing
  • beredvillig buen, reidug
  • beregne (et) rekna ut, på
  • beregning utrekning
  • bereist vidfaren - person vidfaring
  • beretning m forteljing, melding, framburd, fråsegn f
  • berette fortelja
  • berettig rettkomen.
  • berettigelse rett; grunn.
  • berettiget rettkomen, retthavande være - til hava rett på
  • bergenser
  • bergensk
  • berike (et) rika, gjera rikare - seg rika seg
  • berikelse upprik(n)ing, vinning
  • beriktige (et) setja rett.
  • beriktigelse retting
  • berme botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
  • bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
  • berope (seg) stydja seg, trøysta seg
  • beruselse rus, drukkenskap
  • beruset rusa, drukken
  • beryktet illgjeten
  • berømme (et) rosa.
  • berømmelse ros m, frægd f
  • berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
  • berøre røra (ved), snerta, røyva
  • berøring vedrøring
  • berøve (et) røva (de) (frå), taka frå..
  • berøvelse m rov
  • besatt fullsett, teken; galen, forgjord
  • bese (-så) skoda, sjå på
  • besegle segla, innsigla s. forsegle
  • beseire (et) sigra, vinna yver
  • besette mannsetja
  • besettelse mannsetjing
  • besetning mannsetnad
  • besifring
  • besikt(ig)e sjå, fara yver, synfara
  • besikt(ig)else ettersyn
  • besindigroleg, vitug, umtenkt
  • besindighet m ro
  • besinne (seg) roa seg, taka til vitet
  • besinnelse ans og sans
  • besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
  • besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
  • besjele (et) liva upp, gjeva liv
  • besjeling m
  • beskadige (et) skada
  • beskaffen skapt, laga.
  • beskaffenhet lag, skap, skapnad, stand
  • beskatte skattleggja
  • beskikke (et) setja til noko
  • beskjed melding, bod
  • beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten.
  • beskjedenhet m smålæte
  • beskjeftige (et) halda i verk, arbeid.
  • beskjeftigelse m sysl n, sysla; yrke
  • beskjemme (et) skjemma, gjera skam
  • beskjerme (et) liva, verja
  • beskjære ganda, kvista
  • beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
  • beskrivelse skildring, (ser)teikning
  • beskue (et) skoda, sjå vel
  • beskylde (te) skulda, sekta
  • beskyldning skulding
  • beskyte skjota på
  • beskytning skotgjeving
  • beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
  • beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
  • beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
  • beslutte taka ved, gjera av
  • beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
  • besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
  • beslå slå, sko, spengja
  • besmitte fengja, smitta; skjemma
  • besmykke
  • besnakke
  • besnære fanga, lura, dåra
  • besove liggja med
  • bespise gjeva mat; metta
  • bespottelse spotting, spottord
  • best betst
  • bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
  • bestefar godfar
  • bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
  • bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
  • bestemor godmor
  • bestemthet kjenne, binding (mål)
  • bestige kliva upp på
  • bestikk ambod, handbod
  • bestikke muta, gjeva mutor.
  • bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta.
  • bestikkelse m muta, muting
  • bestille tinga
  • bestilling m tinging; embætte
  • bestride avsanna, neitta for
  • bestyrelse m styre, styring, stjorn
  • bestyrer m styrar, drivar
  • bestyrke (et) styrkja.
  • bestyrkelse m styrkjing
  • bestyrtet forstøkt
  • bestrebelse m stræv
  • bestøve mjøla, fræva
  • bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av.
  • bestående
  • besudle (et) sulka (til), skjemma
  • besvangre (et) barna
  • besvangrelse ved -n på barningstidi (Gjelsvik)
  • besvare svara på.
  • besvarelse m svar, motsvar, løysing
  • besverge (et) mana (fram).
  • besvergelse frammaning
  • besvime (te) svima av.
  • besvimelse m avsviming
  • besvogret inngift, verskyld
  • besvær n møda, stræv.
  • besværlig mødesam
  • besvære møda - seg mødast
  • besynderlig sermerkt, underleg
  • besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
  • besørge syta for, sjå til
  • beta taka åt, av
  • betakke segja nei til, ikkje ynskja
  • betale svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda
  • betaling uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
  • betalingsformidling
  • betalinghenstilling
  • betalinginnstilling
  • betalingoppfordring
  • betalingsutsettelse
  • betegne nemna, (kjenne)merkja.
  • betegnelse nemning, kjennemerke, namn
  • betenke tenkja grannsamt
    • betenkelig vågeleg, tvilsam.
  • betenking memorandum, umsegn.
    • betenkingstid umråd(ingstid)
  • betenksom atterhalden
  • betenkt umtenkt, atterhalden
    • betenkthet ev, tvil
  • betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
  • betimelig tidhøv, i rett tid, rettkomen
  • betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
  • betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
  • betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
  • betjening mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta
  • betjent tenestemann, dreng
  • betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
  • betrekke klæda, draga yver (yverdraga)
  • betro tru seg til
    • betroelse trunadsord
  • betrygge (et) tryggja
    • betryggende trygg, godt å vita
  • betvinge tvinga/leggja under seg; tøyma, aga
  • bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
    • betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
    • betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
  • beundre ovundra.
    • beundrer ovundrar
    • beundring ovundring
      • beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
  • bevandret kjend, røynd
  • bevare vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
    • bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
  • bevege røra, flytja, røyva; driva
    • bevegelig rørleg
    • bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang.
      • bevegelseshemmet
      • bevegelsesfrihet
  • beveggrunn grunn, tildriv
  • bevendt stell, tess
  • bever bjor
  • beverte gjeva, bjoda på mat og drykk
    • bevertning (mat og) stell
  • bevilge løyva
    • bevilgning løyving
  • bevilling løyve
  • bevinget vengd, vengja, fløygd
  • bevirke valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
  • bevis prov; merke
  • bevisbyrde provskyldnad
  • bevise prova
  • beviselig provande, vitne(s)fast
  • bevisforspillelse tap av prov
  • bevisførsel provføring
  • bevisst medviten, vitande; i vit.
  • bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.
  • bevissthet medvit, vit
  • bevisstgjøre gjera medviten
  • bevitne vitna um
  • bevitnelse vitning, vitnemål, rettkjenning
  • bevokte vakta (på)
  • bevæpne væpna
  • bevæpning væpning
  • bevågen godvilje
  • bibehold
  • bibeholde fasthalda, halda på
  • bibringe
  • bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
  • bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
  • bidragsplikt
  • bifall samtykke.
  • bifalle samtykkja, halda med, lika.
  • bihensikt
  • bihule
  • biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
  • bikube
  • bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
  • biland n
  • bilbelte
  • bilde bilæte
  • bildel
  • billed- bilæt-
  • billett (inngangs)setel
  • billig rimeleg.
  • billige
  • billighetserstatning skynsvederlag
  • binne birna, bera
  • binyre nyrehatt, attåtnyra
  • binæring attåtnæring
  • bisetning undersetning
  • bisette
  • bisettelse bålferd
  • bismak keim, snev, svìp, drag
  • bismer bismar
  • bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
  • bister morsk, ybben
  • bistå hjelpa, gå til handa
  • bitter beisk
  • bivirkning sideverknad
  • bjelle bjølla
  • blank klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank b-e våpen reine våpn
  • blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med. Blant dem var en stor og sterk kar = Ein utav deim var ein stor og sterk kar.
  • blende
  • blendverk glimverk n, synkverving
  • blest blåster, vind
  • bli verta; verta verande
  • blindhet blindskap, blinda
  • blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
  • blodsutgytelse blodspille
  • blodtørst blodgir
  • bloduttredelse blodlaupen, blodmelta, daudblod
  • blomst blome, blom, blomster
  • blomstre bløma, blomstra
  • blond ljoshærd, -håra
  • blott berre, einast
  • blotte visa, flekkja, snøyda
  • blottet vera utan, vanta
  • blotting
  • blottstille nækja, berrleggja
  • bluferdig sømeleg, bljugsam
  • bluferdighet sømd, blygd
  • blunde blundra, syvja, dorma
  • blære blemma; bløra; blåsa
  • I. bløt blòt n, bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
  • II. bløt blaut; mjuk
  • bløtkokt blautkoka, halvsòden
  • blålig blåvoren, iblå
  • blår stry
  • bo bu
  • bod bud
  • bolig bustad. ta - i festa bu hjå
  • boltre (seg) velta (seg)
  • bone voksblenkja
  • bonevoks blenkjevoks (-vaks)
  • bopæl bustad
  • bort burt
  • bortfalle falla burt
  • bosetning busetnad
  • bosette busetja
  • bosted bustad
  • brakk (vatn) halvfersk, isalt
  • brann brand
  • brannvesen brandstell
  • brask brask og bram drust og dramb
  • braute
  • bred breid
  • bredde bard, breidd
  • bredskuldret herdebreid
  • bregne burkne
  • brekk brot, innbrot.
  • brekke brjota; knekkja.
  • brekkstang (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur
  • brem rand
  • brems brims (fluga)
  • brenneri brenneverk
  • brett bræde, fjøl, skiva
  • brevveksling brevskifte, brevbyte
  • bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
  • briste bresta, slitna
  • bro bru; klopp
  • brokete
  • brokk sìg
  • brudd brot
  • brukbar brukande, nyttande
  • bruke bruka, nytta, nøyta
  • brunst brund
  • brusk brjosk
  • bryderi møda, bry
  • brygge bryggja
  • bryggeri bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
  • bryllup brudlaup, bryllaup
  • bryn brun
  • bryst brjost
  • brødmangel braudløysa, brød-
  • I. brødre (mt. av bror) brør
  • II. brødre (mt. av broder) brøder, brødrar
  • brøk brotne tal
  • brøle bura, gaula, ropa
  • bud bod.
  • budsjettdisponeringsmyndighet
  • budskap bodskap
  • bue boge
  • bugne bogna, bøygja seg
  • bukke
  • bukse brok
  • bukt vik, våg
  • bunn botn.
  • bunnfall botnfall, korg (serskilt um lyse)
  • bunnløs botn(ar)laus, endelaus
  • bunt bundel
  • butt kubben, nuv
  • bydel
  • byfogd byfut
  • byge skur, eling, flaga, bya
  • byll kaun
  • byrde m byrd(e) f
  • bytte byta
  • bær ber
  • bære bera
  • bøddel avrettar, rettar(mann)
  • bølge bylgja, båra.
  • bølgegang sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
  • bønn bøn
  • bønne bauna
  • børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
  • bøtte bytta
  • bøye bøygja, benda
  • bøyle bøygel
  • bånd band
  • båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~

D

  • daddel m last, lyte
  • dadle (et) lasta
  • daggry grålysing, dagrenning
  • dale (te) siga, ganga ned
  • dame drós, fru; kvende, kvinna, dama
  • damp m eim.
  • dampe (et) eima
  • dampskip eimskip
  • damplok eimlok
  • danne skipa; seda.
  • dannelse m skaping, skiping
  • dannet velseda
  • datter dotter
  • degn klokkar, kyrkjesongar, dekn
  • deilig ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
  • deilighet fridd, fridleik
  • dekke tekkja, femna. d. på bordet setja på bordet
  • del deild, lùt
  • delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
  • dele (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
  • delelager
  • delelig
  • delelighet
  • deling m deilding
  • dels stykkjomtil, stundom
  • delstat (einskild)stat
  • delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
  • delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
  • dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
  • demring
  • desslike dilikt
  • dessuaktet endå; like fullt
  • dessverre diverre, di verre
  • desto di, di meir
  • die søygja, suga, få brjost
  • dike greft, veita
  • dingle
  • disig dim, døkk, skoddut
  • dobbel dubbel, tvifeld.
  • dobbelhet tvifelda
  • dog då, endå; men
  • dolk smalkniv, stingarkniv
  • domfellelse domfelling
  • domsavsigelse domsegjing
  • donkraft jekk
  • dorsk dauvleg, ukvik, utidig
  • doven lat, uidig
  • drabelig drjug, svær, storfengd
  • drage drake
  • drakt klædebunad, drøgje
  • dranker drikkar
  • drap dråp
  • dreie svarva; snu
  • dreiebenk svarvestol
  • drektig bær
  • drektighet tidn
  • driftig tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
  • driftighet tiltak, framtak
  • drikk drykk
  • dristig vågal (dum-); djerv
  • dristighet vågnad (dumd-); djervskap
  • drue druva
  • dryppe drjupa
  • drysse drysja, strå, strøya
  • drøfte dryfta
  • drøy drjug
  • drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
  • drøm draum
  • drøvtygge jorta
  • drøvtygger jortar(dyr)
  • duft ange
  • dukke dokka
  • dum dumb; fåvis, fåmen
  • dumdristig våen
  • dunkel døkk, dim, skum
  • dunst dåm, (vond) eim
  • dvele drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
  • dyd dygd
  • dydig dygdig
  • dykkand kavand
  • dykke dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
  • dykker dukkar; kavfugl
  • dyktig dugande
  • dyktighet dugleik, tame
  • dybde djupn, dypt
  • dyp djup
  • dyrebeskyttelse dyrevern
  • dyrkbar dyrkande
  • I. dysse dys (fl dysjar)
  • II. dysse svæva, søva
  • dyst
  • døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
  • død daude (namnord), daud (lagord)
  • dødd m dåen
  • dødelig daudeleg, døyeleg
  • dødelighet daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
  • dødning dauding, daudmann, nåe, draug
  • dødsdom daudedom
  • dødsfall daude, døying, nå(s)fall
  • dødsstraff daudestraff
  • dødssyk daudsjuk
  • dødsår daudeår
  • dødsårsak bane, banebeig, banemein, daudeorsak
  • døgn døger, døgn
  • dølge dylja, løyna
  • dølgsmål dulsmål, løynd
  • dømme døma – dømmekraft dømegåva
  • dømmende dømande d- myndighet domsmakt
  • døpe døypa
  • dør dør (-ỳ-), hurd
  • dørkarm dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
  • døråpning dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
  • døsig svevntung, syvjug
  • døsighet tyngsla, trøyttleik
  • døtre døtter
  • døv dauv
  • døvhet dauvskap
  • dåd (ei) dåd, gjerning
  • dåp daup
  • dårlig sjuk; duglaus, låk

E

  • ebbe fjøra
  • ed eid.
  • edsvoren eidsvoren
  • edder eiter
  • edderbyll eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
  • edderbylldannelse væging
  • edderkopp kingel, kongro (kongurvåva (der våva tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring
  • eddik edik
  • edelsten glim(e)stein
  • ederdun ærdun
  • ederfugl æd, ærfugl
  • edru ædrug
  • edruelig
  • egenandel
  • egenartet ser
  • egenhet serlag
  • egenkjærlig
  • egenmektig
  • egennavn sernamn
  • egennyttig
  • egenskap eigenskap, lag, hått
  • egentlig i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
  • egenvekt servekt
  • eggeplomme (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
  • eggeskall eggjeskurn
  • eggehvite (eggje)kvite
  • egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
  • egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
  • ei ei ei alene ikkje berre
  • eie eiga
  • eiegod
  • eiendel eignelut
  • eiendom eiga, eigedom
  • eiendommelig sermerkt
  • eierbeføyelse
  • einer eine
  • ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
  • eksempel døme; fyredøme
  • ekte gifta seg med
  • ektefolk
  • ektefelle make
  • ektefødt
  • ektemann
  • ektepar hjon
  • ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
  • ekteskapsløfte
  • elendig aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
  • elendighet elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
  • elfenben filsbein
  • ellers elles
  • elskov elskhug
  • endelikt endelykt
  • endelse ending
  • endog endå, diheller
  • endre brigda, brøyta, venda
  • enebolig einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
  • ener eine
  • enes semjast
  • enfoldig einfeld
  • engang eingong
  • engstelig ottefull, uroleg
  • engstelse otte, uro, angest
  • enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
  • enhetlig einskapleg, usamansett
  • enhjørning einhyrning
  • enhver kvar, ein og kvar
  • enig samd, samtykt.
  • enighet semja, samtykke
  • enke ekkja, enkja
  • enkel, enkelt einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
  • enkeltmannsforetak einmannsfyretak
  • enkeltstående einstaka, einka
  • ensartet einkynd(t), av same slag
  • ensartethet einkynde n
  • ensformig jamlik
  • ensidig einsida
  • ensom einsam, eismal.
  • ensomhet m einsemd f, einvera f
  • enstemmig samrøystes
  • enøyd einøygd, einsynt
  • eplemost eplesaft
  • erfare merka, røyna; læra
  • erfaren røynd, van(d), kunnig
  • erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
  • erholde få, uppnå
  • erhverve vinna, råda seg til
  • erindre minnast, hugsa
  • erindring minne, minne
  • erkjenne sannkjenna; kanna
  • erkjennelse sannkjenning; kanning
  • erkjenning sannkjenning; kanning
  • erklære segja, lysa erklære krig lysa ufred, lysa strid
  • erklæring fråsegn legeerklæring helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
  • erobringskrig landvinningskrig(/-strid)
  • erstatning vederlag; skadebot.
  • erme erm f
  • ernære føda
  • ernæring
  • erobre (land)vinna, (her)taka
  • erobring hertaking, landvinning
  • erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
  • erstatning vederlag, (skade)bot
  • erts
  • erverv yrke; feng
  • erverve vinna, få tak i, kaupa
  • ervervelse feng
  • eske øskja
  • etse brenna, svida; løysa upp
  • ettergi gjeva etter
  • etterhånden etter kvart
  • etterkomme fylgja, retta seg etter
  • etterlate lata etter, leiva
  • etterlatenskap leiva
  • etterligning likning, herming
  • ettermiddag eftan, aftan
  • etternøler
  • etterprøve
  • etterskudd etterskot.
  • etterskuddsvis på etterskot
  • etterslekt etterkomarar
  • etterspørsel etterspurnad
  • etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
  • etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
  • ettertrykk
  • etterstrykkelig
  • etterår haust
  • eventyr æventyr
  • evig æveleg, ævug
  • eviggrønn sigrøn, vettergrøn
  • evighet æva, ævord
  • evighetsmaskin ævegangsmaskin f
  • evne dug, gåva

F

  • fadder gudfar, gudmor
  • fagforening faglag
  • fakkel kyndel
  • fallhøyde fall
  • falme blakna, missa liten
  • falskhet fals
  • falskmyntner myntfalskar
  • famle trivla
  • fangst veidd, veide n, veiding; veidn, fengd
  • fanteri fantskap
  • farlig fårleg
  • fart snøggleik; ferd
  • fartøy farkost, farty
  • farvann farvatn, leid
  • farge lit, farge.
  • fargestoff lit (to til å lita med)
  • fastelavn fastelag
  • fasthet fastleik
  • fatning ro
  • fatte fata, skyna
  • fattig fåtøk, fatig
  • favn famn; fang
  • favne femna, famna
  • favnetak fangtak
  • fedme feitleik, feita, feitt, fìte
  • fedre feder, fedrar
  • feide strid, ufred, ota
  • feie sopa
  • feiekost sopling, lime
  • feig rædd, modlaus
  • feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig galen, rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
  • feire høgtida, halda heilag
  • fekte fikta
  • felg hjulring
  • felles sams
  • fellesbetegnelse samnemning.
  • felleseie sameiga
  • felleskjøp samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
  • fellesnavn samnamn
  • fellesnevner samnemnar
  • fellesskap hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
  • fellesskole
  • fellestrekk
  • felt vang, val; grein, teig
  • feltrop
  • feltskjær sårlækjar
  • felttog herferd
  • ferdig ferdug, reidug
  • ferdighet dug, dugleik, tame
  • ferge ferja
  • ferniss
  • ferskvann vatn
  • fest høgtid, helg.
  • festlighet velsemd
  • fetter frende, syskenbarn (systkin-)
  • fiendtlig fiendsleg
  • fiendtlighet fiendsferd; ufred
  • fiffig listug, lur, sløg
  • filt felt, tov
  • fin fin, grann
  • fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
  • fingerbøl fingerbjørg
  • fingerspiss fingertupp
  • finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
  • finte sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
  • fiskegjelle gjelle(?), tokn
  • fiskehale spord
  • fiskeri fiske
  • fiskeskinn ròd n, fiskeskinn
  • fiskeskjell reist n, risp n
  • fiskevær fiskever
  • fjed fet, stig
  • fjern fjerr, avliggjande
  • fjerne taka burt, hava burt
  • fjernsyn fjerrsjå
  • fjes andlit
  • fjollete
  • fjær fjør
  • flaggermus skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
  • flagre flagsa
  • flanke sida
  • flamme loge, eldtunga
  • flau skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
  • flekke flekkja, flå av
  • flerspråklighet målmangfald
  • flertall fleirtal, mangtal (mål)
  • flertydig mangtydig, -ug
  • flertydighet mangtydnad
  • flid trótt
  • flikke bøta på
  • flink god, dugande
  • flittig tróttug
  • flom flaum
  • flor bløming
  • flott flus, gild, stormannsleg
  • flue fluga
  • flukt røming, flog
  • fly / flyge fljuga
  • flykte fly, røma, hava seg undan
  • flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
  • flyktning røming
  • flyt fløda, straum
  • flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
  • flytte flytja
  • fløte fløyta
  • fløyte fløyta
  • fløyten mist, burte
  • flåte flote
  • fnatt skabb, klåde
  • fnise knisa
  • fnugg grann
  • fnyse frøsa, frøyna
  • fogd fut, faut
  • fogderi futedøme
  • folkeavstemming folkerøysting
  • follekniv fallekniv
  • forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
  • forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
  • foraktfull vanvyrdsleg
  • foran fyre, framman
  • forandre brigda, brøyta, venda
  • forandring brigde, umbrøyte, umskifte
  • forankre
  • foranledning
  • forargelse
  • forbanne banna, forbanna
  • forbannelse bannlysing, våbøn; vanlagnad
  • forbause undra
  • forbauselse undring
  • forbedre betra, bøta, vøla
  • forbedring betring, umbot, rådbot
  • forbehold atterhald
  • forbeholde gjera atterhald, skilja undan, etla
  • forbeholden atterhalden
  • forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
  • forberedelse fyrebuing, tilbuing
  • forbi framum
  • forbigåelse attsetjing, tilsidesetjing
  • forbigående millombils, stuttvarande
  • forbilde fyredøme
  • forbinde binda, knyta (til)
  • forbindelse samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
  • forbinding sambinding
  • forbli verta verande, standa, haldast
  • forbløffe kvekkja, støkkja
  • forbrenne brenna (upp)
  • forbrenning (upp)brenning
  • forbruk
  • forbruke bruka upp, nøyta ut
  • forbruker
  • forbryte gjera (seg) til, brjota, misgjera
  • forbrytelse brotsverk, lovbrot, misgjerning
  • forbryter brotsmann
  • forbrytersk brotsleg
  • forbud forbod, bann
  • forbuden/forbudt ikkje lov, uløyvd (s. ubevilget)
  • forbund samband
  • forbundsfelle sambandsfelage
  • forbundsstat sambandsstat
  • forby banna, neitta (neikta)
  • fordampe eima (burt)
  • fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
  • fordelaktig batesam
  • fordele ætla ut –
  • fordeling utætling
  • forderve skjemma
  • fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
  • fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
  • fordømme avdøma, bannstøyta
  • fordra tola [ò]
  • fordre krevja
  • fordreie rengja
  • fordring krav
  • fordringshaver kravsmann
  • fordrive driva burt
  • fordypning søkk, dokk
  • fordøye melta (maten)
  • fordøyelse matmelting
  • forebringe bera upp, føra fram
  • forebygge gjera fyre, hindra, avstyra
  • forebyggelse fyregjerd, hindring, avstyring
  • foredle arbeida til
  • foredra målbera
  • foredrag fyredrag
  • forefalle henda, falla fyre forefallende arbeid
  • foregripe fyregripa
  • foregå gå fyre seg, henda
  • forekomme henda, finnast, koma fram
  • forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
  • foreldelse forfallstid?
  • foreldet avaldra, uteld; forfallen?
  • forelegge bjoda, leggja fyre
  • forelsket hugteken
  • foreløpig fyrebìls, fyr det fyrste foreløpig bekjendtgjørelse fyrebìlslysing
  • forene sameina
  • forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
  • forening lag, sameining
  • forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
  • forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
  • foreligge liggja fyre, finnast, vera
  • forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
  • forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
  • fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
  • fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
  • fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
  • forerindring
  • foreskrive
  • foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
  • forespørsel fyrespurnad
  • forestille tyda, gjeva att, standa for, syna fram forestille seg sjå fyre seg
  • forestilling framsyning
  • foreta gjera
  • foretak fyretak, tiltak, tiltøke
  • foretakende tiltak
  • foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
  • forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
  • forevise visa (fram), syna
  • forfall nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
  • forfalle
  • forfalle koma til nedfalls
  • forfalskning
  • forfatning tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
  • forfatte skriva, setja upp, setja ihop
  • forfattelse uppsetjing
  • forfatter bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
  • forfekte hevda, strida for
  • forfengelig fåfengeleg, jålut
  • forfengelighet fåfengd, jål
  • forferdelig skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
  • forfinet
  • forflytte flytja på
  • forfordele misbyta
  • forfra frammantil; å nyo
  • forfremme fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
  • forfremmelse framflutning, stiging
  • forfriske friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
  • forfriskes kvìkna
  • forfriskende kveikjande
  • forfriskelse, forfriskning uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
  • forfrisker kveik m, nøre n, nore f, nørsla f
  • forfølge elta, sitja (fara, vera, setja) etter
  • forfølgelse elting, etterlaup
  • forføre lokka, dåra
  • forføye
  • forføyning millomsbils avgjerd (jus)
  • forgape (seg)
  • forgasser
  • forgifte eitra
  • forgjeldet skuldbunden
  • forgjengelig kvervande, ryr
  • forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
  • forgjeves fånyttes
  • forglemme gløyma
  • forglemmelse gløyming
  • forglemmegei minneblom
  • forgodtbefinnende godtykke
  • forgrene seg deildast, greina(st), greina seg, kluftast
  • forgrening grein
  • forgripe
  • forgripelse
  • forgude dyrka
  • forgylle gylla
  • forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
  • forhale seinka, drygja
  • forhandle tinga
  • forhandling tinging
  • forhatt hata
  • forhekse fjetra, trollbinda
  • forhenværende gamal, tidlegare, som hev vore – en forhenværende direktør ein direktør, hadde vore
  • forherdelse forherding
  • forherlige heidra
  • forhindre hindra, bægja
  • forhindring hinder, hindring, bægje
  • forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
  • forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
  • forholdsmessig jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg
  • forholdsmessighet jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv n, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart
  • forholdsregel rådgjerd
  • forholdstall høvetal, jamføringstal
  • forholdstallvalg høvetalsval, tilmåtsval
  • forholdsvis etter måten
  • forhutle
  • forhør avhøyr
  • forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
  • forhøye høgna, auka, høgja
  • forhøyelse auke, høgjing
  • forhåndsvalg
  • forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
  • forhåpning von
  • forkalke
  • forkalking
  • forkaste neitta, vanda
  • forkastelig avdømeleg
  • forkastning
  • forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
  • forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
  • forkjøp forkaup, fyrekaup
  • forkjølelse krimsjuke, krim
  • forkjølt krimsjuk
  • forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
  • forklaring tyding, utreiding, framsegn
  • forkle(de)
  • forkleine
  • forkleinelse mannemink
  • forknytte hugstela, gjera modlaus, vanmoda
  • forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
  • forknyttethet modløysa
  • forkommen burtkomen; upprådd; nedfyre
  • forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
  • forkuet (ned)kuva
  • forkulle(s) kolast
  • forkullet kolbrend
  • forkynne forkynna; kunngjera, lysa
  • forkynnelse forkynning; kunngjering
  • forlag (bok)reidsla, bokreidingslag
  • forlange krevja
  • forlangende krav, ynske
  • forlatelse tilgjeving, orsaking
  • forlate tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
  • forlatt aud(sleg), tom; einsaman, sviken
  • forlede lokka
  • forlegen bljug, hogvar,
  • forlegge reida
  • forlegger bokreidar
  • forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
  • forlik semja, sætt.
  • forlikelig
  • forlike semja
  • forlise lida skipbrot
  • forloren tapt; falsk
  • forlove trulova – forlovelse truloving
  • forlystelse fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
  • forløsning løysing, avløysing
  • forløp gang – forløpe ganga, gå, laupa
  • forløper fyregangar, fyrebod
  • forløpning lìtgang
  • forløse løysa
  • forløsning utløysing; frelsa
  • formane uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
  • formastelig åboden, ubljug, skamlaus
  • formentlig venteleg
  • formelig likefram; formande
  • formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
  • formering auking, øksling
  • formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
  • formilde milda formildende mildande
  • forminske minska – forminskelse minsking
  • formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
  • formue midel, muner
  • formynder verja
  • formynderskap verja
  • formørke myrkja
  • formørkelse
  • formørkning
  • formå orka, vinna, mega (må)
  • formål fyremål, tanke, méd, etlad
  • fornavn fyrenamn
  • fornedre (nedra), småminka
  • fornekte neitta
  • fornem høgsett
  • fornemme merka, kjenna.
  • fornemmelse kjensla, tokke
  • fornorske norska (upp)
  • fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
  • fornye nya (upp att), yngja
  • fornyelse (uppatt)nying, yngjing
  • fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
  • fornærmelse krenkjing
  • fornøden turveleg.
  • fornødenhet naudsyn, tarv, torv, turft
  • fornøye moroa, gama
  • fornøyelig gaman, hugsam
  • fornøyelse nøgje
  • fornøyd nøgd
  • forordning påbod
  • forover frametter
  • forpeste
  • forplante så, setja; øksla
  • forplantning øksling
  • forpleie røkta, skøyta, stella
  • forplikte binda
  • forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
  • forpliktet bunden, skyldig
  • forpurre hindra, skjepla
  • forrige fyrre
  • forringe skjemma, vesla
  • forrest fremst
  • forresten elles, for resten
  • forretning drift, gjerd; butikk, bud
  • forrette gjera tenesta
  • forrykke rupla, skjepla
  • forræder svikar
  • forræderi svìk
  • forrædersk svikfull, trulaus
  • forråd tilfang
  • forråde forråda, svika
  • forråtnelse begynnende ~ rotning
  • forsakt
  • forsamling samkoma, lyd
  • forsake
  • forse (seg)
  • forseelse mistak; regelbrot, misferd
  • forsegla segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka
  • forsegling forsegling, lakking
  • forsendelse sending
  • forsending sending
  • forsett fyreset
  • forsettlig viljande?
  • forside framsida
  • forsikre vissa, tryggja
  • forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
  • forsikringsbetingelser trygdevilkòr
  • forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
  • forsikringsfond trygdefond
  • forsiktig varsam, varleg
  • forsiktighet varsemd
  • forsinke seinka, hefta
  • forsinket vera (for) sein
  • forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
  • forske røkja, granska
  • forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
  • forskjellsbehandle gjera skil på
  • forskjellsbehandling det å gjera skil på
  • forskjellig ulik, ymis
  • forskjønne
  • forskrudd
  • forskrekkelig skræmeleg
  • forskudd forskot
  • forskyve ~ seg skuvast
  • forskyvning
  • forskåne spara, liva
  • forslag framlegg, framkast
  • forslå mùna
  • forsmedelig
  • forsmekte
  • forsmå
  • forsnakke (seg) fortala (seg), mistala
  • forsnakkelse
  • forsone mildna, semja forsone seg med finna seg i
  • forsonlig semjesam
  • forsove seg sovna av
  • forspille spilla, skutla burt
  • forstand vit
  • forstander fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda
  • forstandig vitug
  • forstandighet vit, skyn
  • forstemt ulaga, umølt
  • forstemme
  • forstene(s) steinganga(st)
  • forstenende steingjengeleg?
  • forstenet steingjengen - harpiks steinkvåda; fjetra
  • forstening steingjenge? n; steingjengning? m, steingjenge dyr, steingjengen vokster
  • forsterke styrkja, sterkna
  • forsterkning
  • forstoppe
  • forstoppelse binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon
  • forstrekke
  • forstumme tagna
  • forstyrre hindra, uroa, skjepla – ikke forstyrr
  • forstyrrelse uroing, skjepling
  • forstørre auka, gjera større
  • forstørrelse auking
  • forstørrelseglass aukeglas, lupa
  • forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
  • forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
  • forståelsesfull skynsam
  • forsvare verja, verna, forsvara
  • forsvarlig tilrådande, trygg; skila, muna
  • forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
  • forsyne
  • forsøk freistnad; røyning
  • forsøke freista, røyna
  • forsølve sylva
  • forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
  • forsøple søpla til
  • forsøpling tilsøpling
  • forsørge syta (for), forsyta
  • forsørgelse (forsyte)
  • fortape tapa, missa
  • fortau fortå(g) (fortòg) (s. tåg n hjå Aasen), sideveg
  • fortegnelse (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på register), sakatal (Einar Sagen i Norsk Her-mál)
  • fortelle fortelja
  • fortette ferma, tetta (att)
  • fortetning tette m
  • fortie tegja med, tegja i hel
  • fortielse iheltegjing
  • fortinne tìna
  • fortolke tolka
  • fortolkning tolking
  • fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
  • fortjenesteDet er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
  • fortjent vera verd
  • fortrinn fyremun.
  • fortrinnsrett fyrerett
  • fortløpende adv andfares
  • fortolke tolka, tyda, leggja ut
  • fortone (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
  • fortreffelig gild
  • fortrenge trengja burt
  • fortro tru seg til, segja i trumål
  • fortrolig i trumål; van
  • fortrolighet trumål
  • fortrykt
  • fortrylle trylla
  • fortsatt enno
  • fortsette halda fram, halda på
  • fortsettelse framhald
  • fortvile ørvænast, orvonast.
  • fortvilelse ørvæna
  • fortykke tjukka
  • fortykkelse tjukning
  • fortære eta upp, tæra upp, øyda
  • fortøye festa, landfesta
  • fortøyning feste, landfeste
  • fortørnet harm, arg
  • forulempe
  • forulemping
  • forulykkes
  • forunderlig underleg
  • forundre undra – forundret undren, åsynt
  • forundring undring, furda
  • forurense ureina
  • forurensing ureining
  • forurette gjera urett
  • forut fyreåt
  • forutfattet medhavd
  • forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
  • forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
  • forutse
  • forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
  • forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja.
  • forutsigbar framviss, trygg, fyresegjeleg.
  • forutsigbarhet framvissa, tryggleik
  • forutsigelse spådom; fyresegjing
  • forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
  • forvalter stjornar
  • forvandle umskapa; venda
  • forvanske vanska – forvanskning vansking
  • forvare gøyma, var(d)veita
  • forvaring var(d)veitsla
  • forvei i f- fyre
  • forveksle taka rangt, taka i miss
  • forvente vona, venta, vønast
  • forventning von, venting
  • forverre gjera verre
  • forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
  • forverres versna
  • forvikle fløkja (til/saman)
  • forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
  • forvirre vildra – forvirring vildring
  • forvise visa burt, lysa utlæg, landlysa
  • forvisning burtvising, utlægd f, landlysing, fredløysa
  • forvist burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus
  • forvisse vissa
  • forvolde valda
  • forvrenge rengja – forvrengning rengjing
  • forynge yngja
  • foryngelse yngjing
  • forårsake valda
  • fotspor spot, fotefar
  • frafallefalla frå; gjeva etter
  • frakt føring
  • frakjenne døma frå, taka frå
  • fraliste lura frå
  • fram- sjå frem-
  • franskmann fransmann
  • fraråde råda ifrå, telja ifrå
  • frasi segja ifrå seg
  • frastøtende ulidande, stygg
  • fratrekk frådrag
  • fravike vika frå; lata fara.
  • fravikelse fråvik
  • fredelig fredsam
  • fredløs fredlaus, utlæg
  • fredsbevarende ~ styrke fredsstyrke, fredsher
  • fregner (pl) freknor
  • freidig djerv, modug
  • frekk skamdjerv
  • frekkhet skamløysa, fyla, kyndugskap
  • frem fram
  • frembringe avla, verka, skapa
  • frembryte skjota fram
  • fremdeles enno
  • fremelske
  • fremfusende brådlyndt
  • fremgå visa seg
  • fremkalle kalla fram, vekkja
  • fremkommelig framkjøm
  • fremlegge leggja fram, syna fram
  • fremme fremja, hjelpa fram
  • fremmed framand, ukjend; vitjande
  • fremmedfiendtlighet framandhat
  • fremragende framifrå, utifrå
  • fremsi segja fram, bera upp, lesa
  • fremskritt framstig, framgang
  • fremskynde skunda på
  • fremstille føra fram; laga, skapa; syna (fram)
  • fremtidig komande
  • fremtre stiga fram
  • fremvise syna fram, visa
  • frigjøre gjera fri, løysa
  • frihet fridom.
  • frihetsberøvelse fridomstap
  • frist frest
  • friste freista, røyna; lokka
  • frita taka fri, lata sleppa, løysa
  • fritte fretta, frega
  • frivillig friviljug
  • frodig voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
  • frokost frukost, åbit
  • from gudleg, god, snild
  • fruentimmer kvinnfolk
  • frukt alda, åvokster, frukt
  • fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
  • fruktbarhet grøderikdom, frævleik; fødetal
  • fruktsommelig fremmeleg, um hender, med barn
  • fryd frygd
  • fryde frygda
  • frykt ótte, rædsla, age.
  • frykte óttast, væra rædd.
  • fryktelig fæl, skræmeleg.
  • fryktsom blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd fryktsomhet blaudskap
  • fryse frjosa
  • frøken
  • I. fråde fròda
  • II. fråde fròda
  • fråtse fråssa
  • fuglefangst fugleveide n
  • fukte væta
  • fuktig rå, råkald; våt.
  • fuktighet m råme m, ræleik m; væta f
  • fullbyrde fullføra
  • fullbyrdelse fullføring
  • fullmakt umbod, løyve, mynde, fullmakt
  • fullstendig heil
  • funkle glima, glitra
  • fure fòr f
  • furet(e) fòrut
  • furu fùra f
  • fusentast framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
  • fylleri fylla
  • fyllest.
  • fyllestgjørende fullnøgjeleg
  • fyldig diger, fyllug
  • fyrig fjørug, kvik
  • fyrtøy eldty
  • fyrverkeri fyrverk
  • fødsel fødsla
  • fødselsdag åremålsdag; fødedag
  • fødselssmerter (pl) føderider
  • følbar merkande
  • føle kjenna
  • følehorn veidehorn
  • følelse kjensla, tokke.
  • følelsesløs kald, kjenslelaus; nomen
  • føling (insulin)kjenning
  • føll fyl, fole
  • følsom (kjensle)var, varnæm
  • følsomhet varnæme, varleik
  • førlighet førleik
  • føye skøyta.
  • føyelig mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
  • får saud, fenad, smale

G

  • gal galen; rang
  • gammel gamal, aldra; forn
  • gammeldags gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
  • gammen gaman
  • gangbar (- mynt) gjeldande
  • ganske heller, tolleg; heilt
  • garve
  • gave gåva
  • gavmild gjevmild, raust
  • gavmildhet gjevmilda, raustleik
  • gavn gagn, bate, nytta
  • gebet råderom
  • geberde
  • geburtsdag fødedag, årmålsdag
  • gebyr
  • gedigen rein
  • gehalt dygd
  • gehør øyrelag
  • geistlig kyrkjeleg, andeleg.
  • geistlighet prestestand
  • geledd rad
  • gemakk kammer
  • gemytt lynde
  • genierklære
  • gesandt sendemann
  • gesims
  • gesimskasse
  • geskjeft sysl(a).
  • geskjeftig annsam, onnug
  • gestalt skapnad, ham
  • gevinst vinning
  • gidde idast, orka
  • gispe geispa, gapa
  • gjeld skuld
  • gjemme gøyma, vardveita, løyna
  • gjemsel gøymsla
  • gjenbo(er) tver(r)bue, motbue
  • gjendrive målbinda; andstemna
  • gjenferd attergangar
  • gjenfinne finna att(er)
  • gjenforening samanføring; samkoma
  • gjenforsikre
  • gjenforsikring
  • gjenfødelse atterfødsla
  • gjenganger attergangar
  • gjengi gjeva att
  • gjengivelse attgjeving
  • gjengjelde løna; hemna
  • gjengjeldelse hemn, hemning
  • gjengroing attgroing
  • gjenkalle kalla att(er), heim
  • gjenkjenne kjenna att(er)
  • gjenklang atterljom
  • gjenkomst atterkoma, heimkoma
  • gjenlyde
  • gjenløse
  • gjenmæle motsvar, motmæle
  • gjennom gjenom
  • gjennomfart gjenomferd
  • gjennomføre fullenda, fullgjera
  • gjennomgå ganga igjenom; fara yver
  • gjennomsiktig gjenomsynleg
  • gjennomsnitt medeltal
  • gjennomsyn
  • gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
  • gjenopprette skipa upp att, laga upp att
  • gjenpart
  • gjensidig innbyrdes, ymsesidug
  • gjenskinn atterskin
  • gjenspeile spegla
  • gjenstand ting, emne
  • gjensyn attersyn
  • gjenstridig strid(al)
  • gjenta taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
  • gjentagelse attupptak
  • gjenvalg attval
  • gjenvei beinveg, snarveg
  • gjenvinne vinna att
  • gjenvinning att(er)vinning
  • gjenværende attverande; millomverande (økon.)
  • gjenåpne atteropna, opna å nyo
  • gjenåpning atteropning, atterskiping, atterprøving
  • gjerrig girug, havekjær
  • gjerrighet girugskap
  • gjesteværelse gjesterom
  • gjestfri gjestmild
  • gjestfrihet gjestmilda
  • gjestgiveri gjestegard
  • gjette gissa, gjeta
  • gjær jester.
  • gjære æsa.
  • gjæring æsing
  • gjø gøy(a)
  • glass glar/gler?
  • glasskår glasbrot
  • glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt).
  • glatte gj. sletta; n på ~a på hålken/-a, på gletta
  • glemsom gløymsk
  • glemskhet gløymska
  • glimrende framifrå, utifrå osb.
  • glippe gleppa
  • gnist gneiste
  • gode n god ting, bate, gagn
  • godhet godleik
  • godmodig godlynd, godsleg
  • godtroende godtruen
  • gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
  • gradvis smått um senn
  • gran gran el. gròn
  • grei greid
  • gremme gremja(st), harma(st)
  • gress gras
  • gresse beita
  • gresshoppe eng(je)spretta
  • gresskar graskar
  • greve greive
  • grevling svintoks
  • grevskap greivskap, greivedøme
  • grisk hæken, grådug
  • grotte heller, berghola
  • grovhet grovleik; grovord(?)
  • gru fælska.
  • grue fæla(st), kvida(st)
  • grubla gruvla, grunda
  • grundig nøgjen, noggrann, grannsam
  • grunn grunn, botn; tuft
  • gruppe hop, krins, lag
  • grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
  • grønnlig grønleg, igrøn
  • grønnes grønka(st)
  • grønsak
  • grådighet hækna, grådugskap
  • gudfryktig gudleg, gudrædd, gudelsken
  • gudfryktighet gudshug, gudlegdom
  • gudsbespottelse
  • gullholdig gullkjend
  • gulv golv
  • gumme gom; tannkjøt
  • gunst velvilje; til g- for til bate for
  • gunstig god, batesam; velviljug
  • gylden gylt
  • gyldig gild, gjeldande; rettsgild
  • gyldighet gildskap
  • gyse gjosa
  • gysning kaldtokke
  • gåtefull uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull

H

  • habengut n eign f
  • haglbyge haglskur
  • hai
  • I. hake (anat.) hòka f
  • II. hake hake m båts-~
  • hakkemat pylsemat, mor
  • halsbetennelse
  • halsstarrig stivnakka, strid(lynd)
  • halvårig halvtårsgamal, halvt år gamal
  • halvdel helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
  • halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
  • halvveis halvveges
  • handelsplass kaupmannssæte
  • handlemåte framferd
  • handling gjerd, gjerning; framgang(?)
  • hanefjed haneskrev
  • hang tilhug, vane
  • hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
  • hare hare, here, hjase
  • hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
  • harmfull harm
  • harnisk herklædnad, brynja
  • has få h- på
  • haspe hespa
  • hassel hasl
  • hast skunding, hast, i all hast i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
  • haste skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
  • hastig snøgg.
  • hastighet snøggleik, flog, renn
  • hat hat.
  • hatefull hatig.
  • hatsk hatsam, fiendsleg
  • ha ha(va), eiga, sitja med
  • havesyk gjerug, (havekjær?)
  • havn hamn.
  • havne hamna, taka land
  • hedensk heiden
  • hedersbevisning heider
  • heftelse hefte
  • heftig kvass, strid, vill, ofsen
  • heftighet kvassleik, villskap, ofse
  • hei heid
  • heks trollkjerring, gyger
  • heksekunst trollkunst, galder
  • helbred helsa, heilbrigd
  • helbrede lækja, heilbrigda
  • helbredelse lækjing, helsebot
  • heldig heppen
  • heldigvis som vel er, til all lukka
  • helgen heilagleik, heilagmenne
  • helhet heilskap helhetlig heilsleg
  • hellig heilag.
  • helligbrøde helgarbrot.
  • helligdag helg, helgdag.
  • helligdom heilagdom.
  • hellige helga, vigja.
  • hellighet heilagskap.
  • helligholde halda heilag, høgtida.
  • helligholdelse heilaghald
  • helligtrekongersdag trettandedag
  • helskinnet beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
  • hemmelig løynleg, løynd, duld, huld.
  • hemmelighet løynd, løyndom.
  • hemmelighetsfull løynsam, dulram
  • hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
  • hemsko slepsko; meinbægje, hefte
  • henblikkMed henblikk på … Med tanke på …
  • hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
  • henfalle gjeva seg (til)
  • henføre
  • hengiven trufast, godhuga, huga til
  • hengivenhet godhug, tilhug
  • henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
  • henholde seg til halda seg til, stydja seg til
  • henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
  • henhøre
  • henimot fram mot, nærved
  • henlegge (- en sak) leggja burt
  • henrette avretta
  • henrykke rykkja burt; hugtaka
  • henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
  • hensikt fyremål, mål, meining
  • hensiktsløs gagnlaus, fåfengd
  • hensiktsmessig tenleg, lagleg
  • henspille leika (innpå)
  • hensvinne kverva, siga av
  • hensyn umsyn, varsemd
  • hensynsløs hard, vyrdlaus
  • hentyde ymta
  • henvende seg venda seg
  • henvendelse spurnad; brev
  • henvise visa til – henvisning tilvising
  • herberge herbyrge, gjestehus
  • herkomst ætt, upphav
  • herlig ljuv, fager, gild, sæl, herleg
  • herred herad
  • herskap storfolk, storkarar; sjølvefolk
  • herske råda
  • herskesyk rådriken, maktsjuk, einrådug
  • hertug hertog, ~
  • hertuginne hertoga, hertuga
  • hes hås
  • heseblesende andsloppen
  • heslig stygg, fæl
  • heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
  • hevelse trote (ò); æsing
  • hevngjerrig hemnfus
  • hete hete, hìte
  • higen trå
  • hilse helsa
  • hilsen helsing
  • himmel him(m)el
  • himmelfart him(m)elferd
  • himmelretning (himel)ætt, him(m)elleid
  • himmelsk
  • hinder hinder, bægje
  • hingst hest, gradhest
  • hinsides hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; helt hinsides burti staur og vegger
  • hisse eggja, øsa
  • hissig uppeggja, uppøst, heit
  • hitte hitta, finna
  • hittebarn funne barn
  • hittegods funne gods
  • hjelpemiddel (hjelpe)råd
  • hjemle heimla
  • hjemmel heimel
  • hjemmelsmann heimelsmann
  • hjemreise heimferd
  • hjemstavn heimstad: heimstadrett
  • hjemsøke heimsøkja
  • hjerne heile
  • hjernerystelse heileristing, heileskaking
  • hjerneskalle heileskål, hovudskål
  • hjerte hjarta
  • hjertelig hjarteleg, hjartans
  • hjørneskap kråskåp
  • hodepine hovudverk
  • hofte mjødm, hoft
  • hogg- sjå hugg-
  • holdbar haldsam –
  • holdbarhet haldnad, haldsemd
  • holdepunkt stød
  • holdig (alkohol-, jern-) kjend
  • holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
  • hopevis i hopetal
  • hornaktig hornut, hornvor(d)en
  • hornet(e) hyrnt; hornut; hornvor(d)en
  • hos hjå, ihjå
  • hovedbygning stovehus, lån
  • hovedsakelig mest
  • hoven troten, svollen, hoven; storlåten
  • hovmod ovmod
  • huggorm hoggorm
  • huggeblokk hoggstabbe
  • hugst hogster
  • hukommelse minne, hugs
  • hukommelsestap minnetap
  • hul hòl bli ~ hòlna, hòlast
  • I. hule hòla, heller
  • II. hule hòla
  • hulhet holska f, hòlskap; fulskap; innhòlskap
  • hull hòl
  • hulle hòla
  • hullet(e) hòlut
  • hulning hòl, hòla, holska; innkvelv
  • humleranke humlestylk
  • hummer hum(m)ar
  • hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
  • hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot.
  • hurtighet snarleik osb.
  • husandakt husbøn
  • huse hysa, hava i hus
  • husgeråd
  • husholder
  • husholderske
  • husholdning hushald
  • huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
  • husleie husleiga
  • husly husvære, husrom
  • husstand huslag
  • hustru kona, husmo(de)r
  • hva kva
  • hval kval.
  • hvalross rossmål
  • hvalp kvelp
  • hvass kvass, skarp, beitt
  • hvem kven
  • hver kvar
  • hverdag kvardag, syknedag
  • hvetebrødsdager
  • hverv umbod
  • hvilke kva for nokre, kva
  • hvilken kva for ein/ei, kva
  • hvilket kva for eit, kva
  • hvirvel kvervel
  • hvirvelvind vindkvervel
  • hvis dersom, um, erso
  • hviske kviskra
  • hvitting kviting
  • hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
  • hvordan korleîs/-leides
  • hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
  • hvorvidt kor mykje, um
  • hykle
  • hykler
  • hykleri.
  • hyklersk
  • hyppig tid, stendig, tidgjengd
  • hyppighet
  • hyre leiga
  • hyrde hyrding (hjurding), gjætar
  • hyssing snøre
  • hytte huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel
  • høflig ærug
  • høy høg
  • høyaktet høgvyrd
  • høyde høgd
  • Høyesterett Høgsteretten
  • høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
  • høyne høgna; setja høgre, lyfta
  • høyrøstet høgmælt
  • høytid høgtid.
  • høytidlig høgtidsam
  • høyravende høgsvivande
  • høyregjenget høgrevind, rettvind
  • høyst sers
  • høyvann flod
  • høyverdig høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
  • hørsel høyrsla
  • høvding hovding
  • høvle hyvla.
  • høvlejern hyvel(s)tonn
  • hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad.
  • håne hæda, spotta, spea, svivyrda
  • hånd hand el. hònd
  • hånd(e)vending hand(e)venda
  • håndfull neve
  • håndgemeng neveslag
  • håndgripelig handgripeleg, handfast, berrsynleg
  • håndheve halda ved lag, hævda
  • håndkle handklæde, handduk
  • håndsrekning hjelp
  • håndtere handsama
  • håndtverk handverk
  • hånlig hådleg, spottande
  • håp von.
  • håpe vona.
  • håpefull vonfull; vonrik, lovande, emneleg
  • håpløs vonlaus.
  • håpløshet vonløysa

I

  • iaktta fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
  • iakttagelse åtgåing
  • iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
  • idrett idrott
  • ifølge etter
  • iføre (seg) fara i, taka på seg
  • igjen att(er)
  • ikrafttredelse ikraftsetjing, iverksetjing
  • ild eld, verme.
  • ildebrann brand, lauseld, lausverme
  • ile hasta, skunda seg, renna til
  • ilikemåte like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
  • imidlertid medan; endå, like vel
  • imøtekomme koma til møtes med
  • innad innetter
  • innadrettet
  • innbefatte gjelda; femna, taka i seg
  • innberette melda inn
  • innbetale svara (ut)
  • innbille setja på trui
  • innbilling synkverving, hildring
  • innbilsk sjølvgod
  • innbo
  • innbringe gjeva av seg, løna
  • innbrudd innbrot
  • innby bjoda inn
  • innbydelse innbjoding
  • innbygger innbyggjar
  • innbyrdes innbyrdes, seg imillom
  • innbundet innbundi (um bok)
  • inndele
  • inndeling
  • innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
  • inneslutte kringsetja
  • innesperre stengja inne
  • innestå (for) svara for, ganga god for
  • innfatning
  • innfinne seg koma, møta (på staden)
  • innflytelse innverknad, påverknad
  • innfri løysa
  • innfødt innfødd
  • innførsel innførsla
  • inngå gjera, semja(st), samtykkja
  • inngyte fylla med
  • innhegne hegna, gjerda inn
  • innhente henta (inn); nå att(er)
  • innholdsfortegnelse innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
  • innhylle sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
  • innkalle kalla inn, stemna
  • innlate (seg) gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
  • innlede byrja
  • innlemme taka upp, taka inn, taka med
  • innlysende greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
  • innpass inngang, tilgjenge
  • innpode
  • innrette
  • innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
  • innse skyna, skilja
  • innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
  • innsikt kunnskap, skyn
  • innsjø vatn, tjørn
  • innskjerpe.
  • innskjerpelse
  • innskrenke avgrensa
  • innskyte leggja til.
  • innskytelse hugskot, innfall, tanke
  • innsmigre (seg)
  • innstendig av hjarta, frå hjarta
  • innstifte
  • innstilling tilråding
  • innta taka(?)
  • inntog innferd
  • innrykk
  • inntre stiga inn
  • inntreffe koma, bera åt
  • inntrykk tokke, kjenning
  • innvende leggja imot
  • innvending motsegjing, motsegn, motlegg
  • innvikle fløkja inn
  • innviklet innfløkt
  • innvilge løyva
  • innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
  • innvortes innvendes, innvertes
  • innøve temja upp, læra inn
  • innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
  • interessant forvitneleg, merkjeleg
  • intetsigende tom, inkjesegjande – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
  • islett veft
  • isteden(for), i stedet (for) i staden (for)
  • istandsettelse vedgjerd, vøling
  • istapp (is)jøkul
  • istemme rausta i, røysta i
  • i stykker (i) sund(er)
  • især serleg
  • ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
  • ivaretakelse tryggjing
  • iver ihuge, glod, eldhug
  • iverksette setja i gang, setja i verk, taka til med bli iverksatt taka til å gjelda
  • ivre brenna for, gløda for
  • ivrig ihuga, eldhuga, idug, onnug
  • iøynefallende audsynt/-d (aug-)

J

  • jakt jakt, jaging, veidd, veide n, veiding
  • jammer
  • jamre øya
  • jeksel jaksl
  • jemte jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk adj
  • jemtlending jamt(e) (frå Jamteland)
  • jernbeslag jarnskoning
  • jerntøy jarnfang, jarnsmide
  • jerv jarv, erv
  • jettegryte jøtulgryta, trollgryta
  • jevn jamn
  • jevnbyrdig jamboren; jamgod
  • jevnlig jamt
  • jomfru møy
  • jordrotte (mold)vònd
  • jul jol
  • julekrybbe jolekrubba
  • julenisse joletufte
  • jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
  • jysk jusk (som er frå Jutland (Jylland))
  • jærtegn jarte(i)gn f (te(i)gn f) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))

K

  • kaffe kaffi
  • kahytt veng, lyfting(?)
  • kai bryggja
  • kaldblodig
  • kalfatre kalfatra, tetta
  • kalve kalva, kjelva
  • kam kamb
  • kamerat felage, felle; lagsbror, yrkesbror
  • kampdyktig stridsfør
  • kampplass slagvoll
  • kane skjotslede, karmslede
  • kanskje kann henda
  • kantre kvelva, velta
  • kapp om kapp i kapp
  • kappe (et)
  • kar kjer, kjerald
  • karrig mager, skrinn
  • kassebeholdning kassesum
  • kastevind vindkast
  • keiser keisar
  • kikhoste kikjehoste
  • kikkert kikarglas
  • kilde kjelda
  • kile kita (ì)
  • kilen kital
  • kime tima, klykkja
  • kimse
  • kirke kyrkja
  • kirkeverge kyrkjeverja
  • kirsebær kisseber
  • kjed keid, leid
  • kjede seg keida seg
  • kjedelig keidsam
  • kjemme kjemba
  • kjennelse orskurd (jus). Avsi kjennelse gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
  • kjennemerke merke
  • kjensgjerning røynsla, røynslesak
  • kjernemelk saup
  • kjetter
  • kjeve kjake
  • kjæreste kjærast
  • kjærlighet kjærleik
  • kjærtegn kjæling, smeik, kyss og klapp
  • kjøkken kjøk.
  • kjøkkenutstyr kjøksgogn(?)
  • kjøpe kaupa
  • kjørel kjerald
  • kjøter fillebikkja, fehund
  • klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
  • klamme klomber
  • klammeri trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
  • klar klår
  • klarhet klårleik, klåre, grein, greida
  • klebe kleima, klistra, festa
  • klebrig kleimen, klistrut
  • klekkelig som munar, nøgjeleg
  • I. klemme knipa
  • II. klemme klemba, trykkja
  • klippfisk kleppfisk
  • I. klippe berg, nut; skjer
  • II. klippe klyppa
  • klippevegg bergvegg
  • klirre ringla, skramla
  • klistre kleima
  • klode klote
  • klossete kluren, trehendt
  • klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
  • klov klauv
  • klovdyr klauvdyr
  • klyver stagsegl, framsegl
  • klær klæde
  • kløft kluft, klyft
  • kløver
  • knappenål knappnål
  • knapphet underskot, skort, mangel
  • kneise
  • knekke knekkja, brjota
  • knele knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
  • knesette knesetja, taka upp
  • knep grip, meinråd, strik
  • knippe bundel, honk
  • knitre spraka
  • knudret(e) ujamn, knortut, knurput
  • knytte knyta
  • kobbel
  • kobber kòpar
  • kople binda i hop, beita, kopla
  • kopper poka, småpoka, bolesott
  • kofte kufta
  • koie
  • koke sjoda, koka
  • kolbe kolv; (mais-)klubba
  • koldbrann kaldbrand, kolbrand, daudfrost
  • koldtbord
  • kongevei kongsveg
  • konkurransedyktig tevlefør
  • kornmangel kornløysa
  • korrekt rett, ~.
  • korrekthet rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
  • kors kross.
  • korse krossa, setja kross på.
  • korsfeste krossfesta
  • kort stutt.
  • korte stytta.
  • kortfattet stutt, fåmælt.
  • korthet stuttmål
  • kortvarig stutt(varande; ryr
  • kostbar dyr
  • krampe.
  • krampetrekning
  • kredittverdig svaringsfør, solvent
  • kreft åt
  • kremte krymta, kremta
  • krenge rengja
  • krenke krenkja.
  • krenkelse krenkjing
  • kresen kræsen
  • krets krins.
  • kretse krinsa, sverva
  • kretsløp kringlaup
  • krigserklæring stridbod
  • kro skjenkjestove
  • kronglete krunglut
  • kropp m likam m
  • krum bogen, bøygd.
  • krumme bøygja
  • kruse laga små bylgjor; høgtide
  • krusning kåre
  • krybbe krubba
  • krydder krydda, krydd
  • krympe kreppa
  • krype krjupa
  • krypskytter
  • kryss kross
  • krysning
  • krykke krykkja
  • kryste kreista, krøysta
  • krølle krulla; ein krull
  • krøpling krypling
  • kuhale kurova, kurumpa
  • I. kull kòl
  • I. kull koll
  • III. kull kuld, føstre
  • kullkaste kollkasta
  • kullseile kollsigla
  • kumme kjer
  • kummerlig
  • kun berre, einast
  • kunstnerisk kunstnarleg
  • kurv korg, korv
  • kusine frenka
  • kusk køyresvein
  • kvad kvæde, song; kveda (-ì-) f ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)
  • kvae kvåda
  • kval pinsla, pina
  • kvalm elgen
  • kvast
  • kveg fe
  • kvele kjøva, kvæva
  • kveste meida, såra
  • kvidder kvitring, kvitter
  • kvikk kvik
  • kvikksølv kviksylv
  • kvinnemenneske kvinnfolk
  • kvittere segja kvitt
  • kylling kykling, kjukling
  • kyndig kunnig
  • kysk reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)
  • kyskhet reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)
  • kyst strandsida, havsida
  • kølle klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva f (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve n (mangstad for kjevle n. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)
  • kålorm kålmakk
  • kår stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
  • kåre kòra, velja
  • kåt kåt
  • kåthet kåtskap, kjæta

L

  • laber spak
  • ladested ladstad
  • lager n upplag n; varehus, -rom n
  • lagerbeholdning upplag n
  • laken lakan
  • lam adj ~, lamen
  • lam n lamb n (zoo).
  • lamme lemba (få lamb).
  • lamme lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
  • lammelse m laming f, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
  • landeveg m landsveg m
  • landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
  • landsforvisning landlysing, utlegd
  • landsdel landslùt
  • landskap land, lende
  • langs adv langs etter, med
  • langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
  • langsom sein.
  • langvarig langdrjug.
  • last ~, ladning, farm.
  • late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst).
  • latter m lått m
  • latterlig låtteleg, løgleg
  • laug (handverks)lag
  • lav låg
  • lavalder m lagalder m (jur.).
  • lavtliggende låg(lendt)
  • led leid (skips-)
  • ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m
  • lede leida
  • leddorm m lekkmakk m
  • ledelse leiding; styring, førarskap.
  • leder m leidar, førar m
  • ledig til råds, til reida, til leiga, fal
  • leding leidang
  • ledsage fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)
  • ledsagelse leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)
  • ledsager m fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)
  • lege lækjar
  • legeme likam
  • legemsbeskadigelse likamsskade
  • legning
  • lei leid
  • I. leie (hyre) leiga
  • II. leie (føre) leida
  • III. leie (ligge) lægje, lega
  • leilighet m husvære n; høve n
  • leirtøy leirvaror, leirty
  • lek (~ og lærd) læk
  • lekk lek
  • lekkasje lek(e) m
  • lekke leka (lek – lak – hev leke)
  • lekkerbisken krås f
  • lemfeldig linnferdig.
  • lemleste (et) skamslå.
  • lengsel m lengt m, lengting f
  • lesbar leseleg, lesande, tydeleg
  • leskedrikk m svaldrykk m
  • lettelse m lette m, lettnad.
  • lettsaltet linnsalta (lite salta)
  • lettselgelig lettseld
  • lever livr
  • levetid livstid, dagar (i hans -)
  • levnet n liv n, livnad m
  • levnetsmidler pl. føda, matvaror
  • levning m leivning m, leivd f
  • lidelse m liding f
  • lidenskap m ofse m, brennhug
  • lidenskaplig eldhuga
  • liflig ljuv, gild.
  • lignelse likning.
  • ligning likning.
  • likefrem adv beint fram
  • likegyldig likesæl.
  • likegyldighet likesæla
  • likeledes like eins, sameleîs/-leides
  • likemann like, jamning
  • likesidet jamsida.
  • likesinnet samlyndt.
  • likestilling jamstelling f
  • likestrøm m likestraum m
  • likeså like eins, sameleîs/-leides
  • likevekt jamvekt f
  • likevel endå, dò, like vel, like fullt, lel
  • likhet m likskap m i l- med til liks med.
  • linning m lining f
  • liv n ~. -ets vann livsens vatn
  • livegen jordbunden
  • livredding livberging f
  • livsledsager sjå ledsager
  • lodde mæla med lod; lùta ut
  • loddkast(n)ing m lutkasting f
  • loddrett.
  • logre
  • lov lov, log ?
  • lovbestemt lovfest
  • lovprise lova og æra
  • luffe sveiv m
  • lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
  • lumpen skarveleg, filleleg
  • lumsk løynsk, (inn)ful, meinvis
  • lungebetennelse lungebrùne, -brand
  • lutre skira, reinsa.
  • lutter adv skir
  • lyd ljod, låt
  • lydighet lyding, lydnad
  • lys n ljos n; - levende livs livande.
  • lyse lysa
  • lyske røyr f (mt. -ar)
  • lysne (et) ljosna (a).
  • lysrør ljosrøyr
  • lysstoffrør ljosrøyr
  • lyve ljuga
  • lær lêr
  • lærebedrift læreverksemd
  • lærenem næm
  • I. løfte (et) lyfta (lyfte).
  • II. løfte n lovnad m
  • I. lønn (pengar) løn f
  • II. lønn m (tre) løn m
  • III. lønn (i sms) løynd f
  • lønnspålegg lønsauke
  • lønnstrinn lønstig
  • løp laup, skeid, renn, sprang, tevling i løpet av innan, i
  • løpebane skeid n
  • løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
  • løpsk styrlaus, laus løpe - fljuga ut
  • løgn lygn f
  • løgnaktig lygjen, ljugeleg
  • løgner ljugar
  • løgnhals storljugar, ljugarhals
  • løgnhistorie lygjesoga f
  • lørdag laurdag
  • løs laus
  • løsaktig flogsut
  • løsgjenger
  • løslate lata laus, løysa, sleppa
  • løslatelse frigjeving, lauslating
  • løsne løysa, losna
  • løsning løysing
  • løsrive riva laus, gjera fri
  • løsrivelse frigjering
  • løsøre lausøyre
  • løype løyper m
  • lår lær
  • låse læsa, stengja

M

  • makker medspelar
  • makrell makrel, stokkål
  • maktesløs
  • maktpåliggende
  • maktspråk n maktord n
  • male måla.
  • maleri n målarstykke, målarverk n
  • maling måling f
  • mamma mamma (– mamma – mammor – mammone)
  • man f mòn (el. mån) f, faks n
  • mandag måndag
  • mandig karsleg.
  • manet manneta (marneta), gopla f
  • mangesidig mangsidig.
  • mangel skort, vant m
  • mangle vanta, skorta (på).
  • mann m mann m; kar, kall m Snåsamannen Snåsakallen.
  • mannbar manntøk, giftande
  • mannskap
  • mangfoldig mangfelt
  • mangelfull vantande
  • I. marg m (i bok) ~, jar m
  • II. marg m (i bein) merg m
  • marked marknad
  • I. maske (i garn) moske m
  • II. maske (til å klæda seg ut med) maska f
  • masovn smelteomn
  • masse mengd
  • matbit
  • medbragt fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
  • meddele melda, vitra
  • medfølelse medkjensla
  • medgift heimanfylgja
  • medhold medhald, samtykke
  • medlem lem, lagslem, lagsmann
  • medlidenhet medynk, miskunn
  • medliden medynksam, miskunnsam
  • medtatt sliten
  • medvirkning medverknad, hjelp
  • megen mykjen, stor
  • megle mekla
  • meieri mjølkebruk
  • melding ~, vitring
  • melkeskum mjølkefraud n, -froda f
  • melkeskummer mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)
  • melkevei vetterbraut, stjernebraut
  • mellomværende millomvera f, millomvære n
  • menge mengja
  • menig
  • menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
  • menighetsråd sokneråd
  • menneskehet menneskja, manneætt
  • menneskeslekt
  • mens med(an)
  • merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
  • mesling krægda, krilla
  • messing massing
  • mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
  • mesterskap meisterskap
  • midd (dyr) mit
  • middel råd; midel
  • middelalder millomalder
  • middelaldrende midaldra, midalders
  • middelbar umveges
  • Middelhavet Midhavet, Millomhavet
  • middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
  • middelmådig medels
  • middeltall medeltal
  • middelvei
  • midlere medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor
  • midlertidig millombils, fyrebils.
  • midsommer midsumar, høgsumar
  • midtveis midveges
  • mildhet milda, mildskap
  • minneverdig minneverd
  • misbillige mislika
  • misdanne (et) vanskapa (a)
  • misforhold mishøve
  • misfornøyd misnøgd
  • misforstå mistyda
  • misforståelse mistak, mistyding
  • misfoster vanskapnad
  • mishandle skamfara, fara ille med
  • misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
  • mislighetsrevisjon
  • mislighold mishald
  • misligholde mishalda
  • misligholdt mishalden
  • mislykkes mislukkast, uheppast
  • mistanke illtru, mistru, mistanke
  • mistenkelig mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
  • mistenksom mistruen, illtruen, mistenksam
  • mistillit m mistru f
  • misunnelse m ovund f
  • Mjølner Mjølne
  • moden mogen.
  • morgen m morgon m; i morges i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg
  • motbydelig ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
  • motløs modlaus, hugfallen
  • motsatt motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
  • motsigelse motlegg, motmæle
  • motstå standa imot, møta
  • motsetning motsetnad
  • motstrebende motviljug, traud
  • mulig mogeleg, råd
  • mulighet høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
  • munnhell (fast) segjemåte, herma
  • munter gladvær(ug)
  • muntlig munnleg
  • mye mykje (meire, mest)
  • mygg (dyr) my
  • myk mjuk
  • mynde mjåhund
  • myndig myndig, som hev nått lagalderen
  • myndighet styre(s)makt, mynd
  • myntenhet mynteining
  • myntpreg myntstempel
  • I. mødre (mt. av moder) møder
  • II. mødre (mt. av mor) mør
  • møkk myk
  • møll mòl
  • mølle mylna, kvern
  • møller mylnar, malar
  • møllestein mylnestein, kvern
  • mønster mynster
  • mør møyr
  • mørk myrk
  • mørke myrker
  • mørkeblå myrkblå
  • mørkne myrkna, skumast
  • måtehold hegd, måt n, måte, måtehald
  • måpe gapa
  • måteholden
  • måle mæla
  • måned månad (mt. -er)
  • månedlig månadsviss, kvar månad

N

  • nabo granne
  • nabolag grannelag, grend
  • naboskap grendskap
  • nag agg
  • namsmann nåmsmann
  • natt natt, nott
  • naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
  • naturlighet einfelda
  • naturligvis som ventande er, må vita
  • navn namn
  • navnetrekk namneskrift, -merke
  • navngi nemna, kalla
  • nedarvet nedervd
  • nedbemanne manna ned
  • nedbemanning nedmanning
  • nedbør nedburd
  • neddysse stilla av
  • nedkomst
  • nedlate (seg)
  • nedlatende
  • nedlegge leggja ned
  • nedrig låk.
  • nedskrive skriva upp
  • nedstamme hava upphav, ætta på
  • nedsettende svertande
  • nedstemt
  • nedtegne skriva ned, bokføra
  • nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd
  • nedtrykthet mismod, hugsott
  • nedverdige nedra, skjemma
  • negl nagl (negler).
  • neie nigja
  • nekte neitta
  • nektelse neitting
  • nem (lærenem) næm.
  • nese nòs (pl. naser), nasa
  • nesegrus adv å gruve
  • nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
  • nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
  • nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
  • nestformann varaformann
  • nettopp just
  • nevenyttig hendug
  • nevnelse nemning
  • nevø brorson, systerson
  • niese brordotter, systerdotter
  • nidkjær ihuga, streng
  • nippe nypa (nyp, naup, nope)
  • nisse tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte
  • no(g)enlunde nokorle(id)es
  • no(g)ensinne nokongong, nokon gong
  • no(g)ensteds nokonstad
  • nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
  • nokså nogo
  • nordisk norderlendsk
  • nord-lig nordleg.
  • nordligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
  • nordlys nordlyse
  • nordvest ~, utnord
  • Norge Noreg
  • ny ~. i ny og ne i ny og near.
  • nyankomne nye
  • nydelig
  • nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f
  • nyhetsblad meldingsblad
  • nype hjupa, njupa
  • nyre nyra n (nyro)
  • nyrebekken nyrehola, nyrerom
  • nyrekapsel nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
  • nyse njosa
  • nysgjerrig nyfiken, forviten
  • nysgjerrighet nyfikna
  • nyte njota
  • nytelse njoting
  • nyttår nyår, nytt år
  • nytte nytta
  • nærbeslektet nærskyld
  • nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
  • næringsdrivande selvstendig -
  • næringsmiddel føda
  • næringsvei fødeveg
  • nærme (seg) koma nærare, nærast
  • nærværende nærverande, til stades, til stadar
  • nøde nøyda
  • nødertørft naudturft
  • nødshandling
  • nødt være ~ til nøydast til
  • nødtvungen nøydd
  • nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n
  • nødverge naudverja
  • nøkkel lykel, nykel
  • nøle drygja, dvelja
  • I. nøste nysta (mt. nysto)
  • II. nøste nysta
  • nøtt not (ò)(mt. neter)
  • nøttebrun natebrun
  • nøtteskal nateskurn, -skal
  • nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
  • nøyeregnende nøgjen
  • nøysom nøgsam nøysomhet nøgsemd
  • no. nå og da då og då

O

  • offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg.
  • offentliggjøre kunngjera, gjeva ut.
  • offentlighet m ålmenta f
  • også òg, au, mèd
  • old- (i sms) forn-, gamal-.
  • oldkyndig fornkunnig.
  • oldkyndighet m fornkunna f
  • oldtid forntid, fornalder
  • oldtidsminne fornalderminne
  • om kull i koll.
  • omarbeide gjera um
  • omberamme flytja
  • ombestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
  • ombudsmann umbodsmann
  • ombord
  • omdanne
  • omegn m umland n
  • omfang n vidd, ummål, rundmål; storleik
  • omfavne
  • omfavnelse famntak, umfamning
  • omfatte femna.
  • omfattende ruvande, vidfemnande, stor
  • omgi standa umkring, kringsetja
  • omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
  • omgjøre
  • omgjengelig
  • omgå ganga undan
  • omgås
  • omhu umhug, umsut, ans
  • omhyggelig umhugsam, nøgjen; fyreseggjord
  • omkomme døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
  • omkostning m kostnad m
  • omkved umkvæde
  • omlyd ljodbrigde
  • omløp laup, kringlaup, ringlaup
  • omme ute
  • omriss avrit
  • omsetning umsetnad m
  • omsetting umsetning (av mat i kroppen) f
  • omsorg umsut
  • omstendelig
  • omstendighet m umstende n
  • omstøte
  • omsvøp
  • omtrent på lag, um lag.
  • omtvistet umstridd
  • ond vond
  • onkel m farbror, morbror m
  • opparbeide dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
  • oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
  • oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
  • oppbrakt uppøst.
  • oppbrudd n avferd f
  • oppbud
  • oppbyggelse (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
  • oppdage finna, koma på
  • oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
  • oppdragelse m uppseding f, (upp)fostring f
  • oppdrive få tak i.
  • oppfarende brådlyndt
  • oppfatte skyna (a).
  • oppfordre moda upp, beda
  • oppfordring uppmoding f
  • oppføre seg bera seg åt, fara åt/fram, te seg
  • oppførsel framferd, åtburd, åtferd
  • oppgang
  • oppgave m uppgåva, fyrelòga f
  • oppgi nemna, gjera greide fo
  • oppgjør avrekning
  • opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
  • oppheve avskipa, attra, gjera ugild
  • opphevelse
  • opphisse øsa upp
  • opphold n upphald n
  • oppholde halda uppe; seinka; halda til
  • oppholdssted n tilhelde n
  • oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
  • oppholdsvær upplett
  • opphøye høgja upp
  • opphøyelse
  • opphør upphald, ende
  • oppklaring
  • oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
  • opplevelse m røyning, røynsla f
  • oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
  • oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f
  • oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp.
  • oppmuntring uppmoding f, uppøling f
  • oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
  • oppnåelse m vinning f
  • opprette (et) skipa (a), laga (a).
  • oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
  • opprinnelig upphavleg.
  • opprinnelse m upphav n
  • opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
  • oppriktig sann, ærleg, truverdug
  • opprømt
  • opprør
  • oppsigelse
  • oppsikt
  • oppskjørtet
  • oppslutning
  • oppspore
  • oppstå verta til, koma upp
  • oppstandelse uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
  • oppsyn tilsyn
  • opptegne
  • opptog
  • opptre (på teater) spela.
  • opptrinn
  • oppvakt
  • oppvarte
  • oppvigle
  • oppvigleri
  • oppvise syna fram
  • ord n ~. ta til orde taka til ords
  • orden m ordning f
  • ordentlig retteleg
  • ordforråd n ordfang n
  • ordgyter skravla, skravlebytta
  • ordlyd n lyding f
  • ordrett ordgrann
  • ordspråk ordtak, ordtøke
  • ovenfor ovan(for)
  • overalt allstad(en)
  • overanstrenge (seg). -anstrengelse m
  • overbefolket yverfolka.
  • overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
  • overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
  • overbevise (yvertyda)
  • overblikk yversyn
  • overbringe
  • overbærelse tolmod
  • overdra
  • overdragelse m yverføring f
  • overdrive ofsa (-ar, -a)
  • overdådig
  • overenkomst semja, avtala
  • overenstemmelse samhøve (i - med i samhøve med)
  • overensstemmende samstavande.
  • overfalle taka på
  • overfladisk yverflate-; grunn.
  • overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
  • overflod ovnøgd (-i, -er)
  • overflødig meir enn nog, tarvlaus
  • overfor andsynes
  • overformynderi yverformyndar
  • overformynderi yverformyndarstyre
  • overfølsom ovvar(næm) –
  • overfølsomhet ovvarnæme.
  • overgå sigra, koma yver, slå
  • overgi
  • overgivelse
  • overhand
  • overhale
  • overhaling
  • overhengende trugande
  • overhode
  • overholde (regel, frest) halda
  • overhøre
  • overilet
  • overlate lata få, hava, vera osb.; setja til.
  • overlegen.
  • overlegenhet m
  • overleggg n
  • overlevende m
  • overløper m
  • overmål yvermål
  • overmanne
  • overmot ovmod
  • overnatte
  • overraske forstøkkja; undra; koma brådt på
  • overraskende uventa
  • overraskelse m forstøknad
  • overrekke
  • overrekkelse m
  • overrumple koma brådt på
  • overse sjå yver; sleppa auga av
  • oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
  • oversettelse m umsetjing f
  • oversikt m yversyn fn.
  • oversiktlig
  • oversjøisk yversjøs
  • overskudd yverskot
  • overskyet skya
  • overslag
  • overstadig
  • overstrømmende
  • oversvømme fløyma.
  • oversvømmelse m
  • overtale
  • overtallig
  • overtramp
  • overtre.
  • overtreredelse m brot (- av regelen brot på regelen)
  • overtro m ovtru f
  • overtroisk ovtruen
  • overtyde
  • overveie tenkja etter/gjenom, grunda på.
  • overveielse m
  • overveiende yvervættes
  • overvelde
  • overvurdera vyrda for høgt
  • overvære vera til stadar
  • overøse
  • overøvrighet

P

  • Palatinerhøyden Palatinhøgdi
  • pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
  • passe høva
  • passende høveleg, lagleg
  • passord lykelord, åtgangsord, tilgangsord
  • pattebarn sogbarn
  • pattedyr sogdyr
  • pause kvild, upphald
  • peile meda, mæla
  • pelskåpe skinnkåpa
  • pels(verk) villvarskinn, villvara
  • pengemangel pengeløysa
  • person ~ m, menne n
  • personale
  • personlig personleg; sjølv.
  • personlighet karakter, personlegdom
  • pilgrimsled pilgrimsveg
  • pille pilka
  • pine (te) plaga (a)
  • pinnsvin/piggsvin bustigul, bustyvel m; igelkott m
  • pinse pins(tid), kvitsunn.
  • pisk svipa
  • pirre
  • plage plåga
  • plass m stad m (mt. -er); rom n; sæte n
  • plaske
  • plaster plåster
  • pleie røkta, sjå til
  • pleiebarn fosterbarn
  • plikt skyldnad, byrd
  • pliktig skyldug, bunden
  • pludre
  • plutselig brådt, uventa.
  • plyndre plundra, ræna, rana, herja
  • pode
  • podning
  • pomp - og prakt drust og dramb.
  • pose m pòse m
  • Postvesenet Poststellet.
  • prakt dramb pomp og p- drust og dramb.
  • praktfull
  • praie
  • pram pråm
  • prange
  • prelle spretta
  • prisverdig rosande
  • prippen
  • prise rosa, lova, prisa
  • proppe stappa
  • pruste
  • pryle dengja
  • preg merke
  • prektig drusteleg
  • prøve prøva, freista, røyna
  • prøvelse røyning, tyngsla
  • prøvestykke
  • putevar putever, -vær
  • punktlig
  • purre
  • puste anda
  • pæl påle, staur
  • pælev. påla
  • pølse pylsa, kurv
  • påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
  • påby
  • pådra seg draga på seg
  • påfallende
  • påføre valda, gjera
  • påfunn påfynster
  • pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
  • pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
  • påholden
  • påhør
  • påkalle
  • påkjenning pårøyning, tyngsla
  • pålegg ålag; suvl lønns- lønsauke; (p)ålegg (på braud)
  • pålegge
  • pålitelig trugen, sætande
  • pålitelighet
  • påpasselig
  • påpeke
  • pårørende som vardar til, varnad, vardande
  • påse sjå til, syta for
  • påskjønne
  • påstå hævda, standa på
  • påtale påtala
  • påtalemyndighet påtalemakt
  • påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
  • påtatt tilgjord
  • påtrengende nærsøken

R

  • radbrekke slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa (upphavlegt um ei refsing:) leggja på stegl og hjul (t. Rad = hjul)
  • rakke
  • I. ramme råma f
  • II. ramme (et) råka (a)
  • ran n rån (el. ran) n
  • rand rand f
  • rane (et) ræna (el. rana) (a)
  • rank rak
  • ranke
  • ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a)
  • ransaking rannsaking (el. ran-) f
  • rask snøgg, rad, skjot
  • rasle skratla el. skrasla, tuska, ruska
  • rast kvild
  • rastløs stundeslaus
  • ravn ramn
  • redd rædd (el. redd)
  • redde berga, frelsa
  • I. rede n reid, reir n
  • II. rede greida gjøre ~ for gjera greida for
  • redelig reideleg, ærleg, rettvis
  • reder m reidar m
  • redning berging f
  • redningsbelte n livbelte n
  • redningsbåt m livbåt m
  • redningshåp n bergingsvon f
  • redningsvest m livvest m, bergingsvest m
  • redsel m ótte, fælske m, rædsla f
  • redskap reidskap
  • regel takster (tak´str)
  • regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg
  • regjere styra, råda.
  • regjering riksstyre n
  • regnbue m regnboge m
  • regnbyge (regn)el
  • I. regne rekna
  • II. regne regna (vêr)
  • regning rekning f
  • regnskap rekneskap
  • reir n reid, reir
  • reise reis(a), ferd f
  • reiseerindring ferdaminne n
  • reisegodtgjørelse m ferdakost(nad) m, ferdapengar
  • reisestøtte ferdastudnad, ferdapengar
  • reiseselskap ferdalag
  • reke rækja f
  • rekkefølge rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
  • rekkevidde rekkevidd (ty. Reichweite)
  • rekkverk handrid
  • renhet reinleik
  • renke meinråd f, meinkrok
  • renkespill
  • rense reinsa, reinska
  • renselse m skirsla f
  • rensing reinsing, reinsking f
  • renslig reinsleg
  • renslighet reinsemd
  • reperbane
  • retning leid, stemna f
  • retningssans stadsans
  • I. rett m (mat)rett (mt. -er) m
  • II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m
  • III. rett (bein) ~
  • rette (et)
  • retter-gang m rettargang m
  • rettersted rettarstad
  • rettesnor rettesnor, rettleiding
  • rettferdig rettferdug, rettvis
  • rettferdighet m rettferd, rettvisa f
  • rettferdiggjøre orsaka
  • rettighet m rett m, rettende n
  • rettighetstap rettstap
  • rettmessig rett, rettkomen, lovleg
  • rettsbelæring rettsutgreiding
  • rettsforhandling rettsmøte
  • rettsgyldig rettsgild
  • rettskaffen rettvis
  • rettssikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m
  • rettsvesen n rettsstell n
  • rettvis ~
  • rettvisvishet m rettvisa f
  • revesaks reveglefsa
  • revne rivna
  • ribbe
  • ribbeben rìv n, siderìv, sidebein
  • ringeakt vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
  • riktig rett.
  • rippe riva upp
  • roe næpa
  • I. rogn m (tre) raun, ~ m
  • II. rogn (fiske-) rogn f
  • rokke rikka
  • rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes)
  • romme (et) roma (a), røma (de)
  • rosenbusk klunger
  • rosenrød roseraud
  • rov rån
  • rovdyr rædyr
  • rovfugl ræfugl
  • ru uslett
  • ruge liggja yver, klekkja, verma
  • rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
  • rundholt
  • rundhåndet romhendt
  • runge bera, gjeva atterljom eller -ljod
  • ruse vidjekorg; teina
  • rustning herbunad
  • ryggrad rygg, ryggbein
  • rykte ord; umdøme
  • ryktes spyrjast
  • rynke m rukka, skrukka f
  • ryste rista, skaka
  • rystelse risting, skaking
  • rytter ridar, hestkar
  • rytteri hestfolk
  • ræv rauv
  • rødglødende raudglødd, raudgloande
  • I. rødme m raude m, ròde ha.
  • II. rødme (et) raudna, ròdna
  • røkelse m røykjelse n
  • I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m
  • II. rømme (te) røma (de), fly
  • røpe byrta
  • rørelse m rørsla f
  • rørt kløkt, gripen
  • røve rana ~ ræna, herja
  • rådføre (seg)
  • rådighet m rådvelde n
  • rådighetsinnskrenkning band på råderetten
  • rådsforsamling
  • rådslagning rådgjerd, samråding
  • rådslå halda råd, samråda seg
  • rådvill rådvill, rådlaus
  • råstoff råemne
  • råtten ròten

S

  • sadel sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)
  • sagn segn
  • sakesløs saklaus
  • sakkyndig sakkunnig
  • sakkyndighet sakkunna
  • saks saks el. soks
  • saksbehandler sakfyrehavar
  • saksbehandling sakfyrehaving
  • saksforhold
  • sakte seint
  • saktens fulla
  • saktmodig spaklyndt, tolsam
  • saktmodighet spaklynde, tolsemd
  • salg sal
  • salighet sæla
  • salgsbetingelse salsvilkòr
  • salig sæl, frelst
  • salt salt (til mat); saltemne
  • saltvann havvatn
  • saltvannsfisk sjøfisk, havfisk
  • samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
  • samarbeide samarbeida, samvinna
  • samhørig
  • samhørighet
  • samkvem samkvæme
  • samle samla, sanka
  • samlefolk sankarfolk
  • samleie samlega, hjåsvæve
  • samling samning, hop; stemna, møte; vit
  • sammalt (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
  • sammenfatte draga saman
  • sammenfolde leggja saman
  • sammenholde jamføra
  • sammenlignbar jamførande
  • sammenligne jamføra
  • sammenrotte slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
  • sammensetning samansetjing
  • sammenstille setja jamsides.
  • sammenstøt samanstøyt
  • sammentreff samanfall
  • samstemme samstavast
  • samt og, og so, attåt, dessutan
  • samtidig samstundes
  • samtlige alle
  • samvittighet samvit
  • samvittighetsløs hjartelaus
  • samvær samvære n, samvera f
  • sann ~.
  • sannferdig
  • sannhet m sanning f det er i s- det er allvisst, sant og visst.
  • sannsiger m spåmann m
  • sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
  • sannsynlighet m likende n, sannsyn
  • sanse gå, merka
  • sansebedrag synkverving
  • sanselig
  • sanseløs gålaus
  • sangstemme songrøyst
  • satt sett; spakleg
  • sau saud (mt. -er)
  • savn n saknad m, sakn n
  • savne (et) sakna (a).
  • seddel m setel m (mt. setlar), penge∼ versla f
  • sedelig sedug
  • sedelighet m sedugskap m
  • segl segl, innsigle
  • segne (et) siga (sig, seige, sige), sìgna
  • sei seid
  • seier m siger m
  • seiers-løp n sigergang m
  • seil segl
  • seile sigla (de), segla (a)
  • seilas sigling, segling, seglferd
  • seilferdig seglbudd
  • seilbar siglande, fløytt
  • selge selja (sel, selde, selt).
  • selskap n lag n
  • selskapelig
  • selsom underleg.
  • selv sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)
  • selvangivelse m sjølvmelding f, sjølvuppgift (Vågslid)
  • selvantenne (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna
  • selvantennelse m sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning
  • selvbebreidelse n
  • selvbedrag n sjølvdåring
  • selvbehag n sjølvnøgje n
  • selvbeherskelse m (sjølv)tøyming
  • selvbestemmelse m sjølvråd f
  • selvbestemmelsesrett m sjølvråderett m
  • selvbetjening sjølvval n
  • selvbevisst sjølvtrygg, sjølvmedviten
  • selvdekning
  • selvdød sjølvdaud, sjølvsturta
  • selveier m sjølveigar m
  • selverkjennelse m
  • selverkjennende sannande
  • selververvende m
  • selvforakt sjølvhat (?)
  • selvforherlighelse m sjølvros m
  • selvforklarende sjølvtydd (Eivind Vågslid)
  • selvfornektelse m sjølvneitting.
  • selvfornyelse m
  • selvforsakelse m
  • selvforskyldt sjølvvalden
  • selvforsyning sjølvberging
  • selvforsynt sjølvhjelpen, sjølvberga
  • selvfølelse m sjølvkjensla
  • selvfølge
  • selvfølgelig sjølvsagd, sjølvgjeven (til medord:) sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
  • selvgod sjølvnøgd
  • selvhevdelse m
  • selvhjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
  • selvhøytidlig.
  • selviakttagelse m sjølvsyn fn.
  • selvmedlidende ynkesam
  • selvmotsigelse m
  • selvoppofrende
  • selvoppofrelse m
  • selvoppholdelse m sjølvberging
  • selvoppholdelsesdrift
  • selvopptatt
  • selvopplevd
  • selvransakelse m
  • selvsagt sjølvsagd
  • selvsamme
  • selvskreven sjølvgjeven
  • selvskudd n sjølvskot n
  • selvstendig sjølvstendug, sjølvråden
  • selvstendighet m sjølvstende, sjølvræde
  • selvtekt m sjølvtekt f
  • selvtilfreds sjølvnøgd
  • selvutløse
  • selvutslettelse m
  • selvtillit m sjølvtru
  • selv om konj. endå, jamvel
  • sendebud sendebòd, utsending m
  • sendelse m sending f
  • sengeleie n senglega f, kòrlega/-lægje
  • sengeliggende sengfast, sengbunden, kòrlegen
  • senhet seinleik, tøvring, langdrag
  • senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
  • senking søkkjing, lægjing f
  • sete n sæte
  • setebelte
  • seter sæter f
  • setning setning
  • setningledd n setningslekk m
  • severdighet m bisn f
  • si segja
  • sidestykke make
  • sideværelse siderom
  • sikker trygg, viss
  • sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
  • sikkerhetsbelte
  • sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
  • sikre tryggja (trygde)
  • sikring tryggjing f
  • sikringboks
  • sikringsholder
  • sikringskap
  • sikte skulda, sekta
  • siktelse m skulding f
  • sindig logn; umtenkt
  • sinke seinka
  • sinn n vit n, hug m
  • sinnelag huglag, (hug)lynde
  • sinnsbevegelse hugrørsla
  • sinnslidelse
  • sinnsstemning huglag
  • sinnssvak
  • siv sev
  • sjelden sjeldan; fåtidt
  • sjeldenhet sjeldsyn
  • sjelefred sålefred, hjartefred
  • sjeleglad hjarteglad
  • sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
  • sjødyktig
  • sjøpinnsvin n kråkebolle m
  • sjøstjerne krosstroll n
  • sjøuhyre sjøtroll, sjotroll
  • skadeerstatning skadebot
  • skadeforvoldelse skadeverk
  • skadesløs skadelaus, uskadd
  • skaffe få tak i, lata få råda
  • skalte (og valte) styra og stella
  • skammel
  • skammelig skamleg
  • skap n (kjøle-) skåp
  • skapelse m skaping f, skaparverk n
  • skapning skapnad
  • skarlagen n skarlak n
  • skarpsindig kvass(tenkt), snarp, gløgg
  • skarpsynt kvassøygd
  • skattbar skattlagd
  • skattefrihet m skattløysa.
  • skattelettelse skattelette m
  • skattesnyteri skattesnyting
  • ski skid
  • skie skida
  • skiftevis til skiftes, ymist
  • skikkelig retteleg, skipeleg
  • skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
  • skikket hendt, før, høveleg
  • skillevegg skilvegg
  • skilpadde skjelpadda f, skjoldpadda f
  • skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad
  • skilt mekre, skilt
  • skiløp n skidrenn n
  • skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
  • skinnmager berrbuna, skrinn
  • skinndød dvaledaud
  • skingre gnella
  • skingrende gnellande
  • skinnhellig skrymtheilag
  • skinngrunn skalkegrunn, påskot, orsaking
  • I. skinne skjena
  • II. skinne skina (skein)
  • skinnsyk svartsjuk, åbryden
  • skipsfart skipsferd, sigling
  • skipsverft skipsverv
  • skisse rìt, avriting
  • skje henda, bera åt/til.
  • skjebne m lagnad m, forlòga.
  • skjebnemøte n
  • skjebnesvanger lagnadstung.
  • skjebnetro m lagnadstru f
  • skjel skil
  • skjele skjegla
  • skjeling skjegling
  • I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f (pl. -jar)
  • II. skjell n (grensa) skil n
  • skjelett beingrind, beinrangl
  • skjelsettende skilsetjande (som set skil)
  • skjellsord
  • skjellig skilleg, rimeleg, sterk
  • skjelne skilja, gjera skil på
  • skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
  • skjende krenkja, gjera herverk
  • skjendig skamleg, skamlaus
  • skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
  • skjul n skjol n
  • skjule (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de).
  • skjult duld, løynd, gøymd
  • skjulested gøymestad, gøyme n, duld f, løynderom
  • I. skjær n (i sjøen) skjer n
  • II. skjær skir.
  • skjære skjor f
  • skjærsild m skirseld m
  • skjærtorsdag m skirtorsdag m
  • skjødesløs skøytelaus skjødesløshet grein(ar)løysa, skøyteløysa
  • skjøge skjøkja, hora
  • skjønn væn, fager.
  • skjønnhet m vænleik m
  • skjønne skyna
  • skjønnlitteratur hugleiksbøker, hugleiksskriving
  • skjønt trass i at, endå (um), for di um
  • skjør skøyr.
  • I. skjøte n skøyta f
  • II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
  • skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
  • skjøtte skøyta, ansa, vyrda
  • skli sklida
  • skoflikker skobøtar
  • skolevesen skulestell
  • skomaker skomakar
  • skott n (i båt) skut n
  • skotte glytta, skoda
  • skovl
  • skral
  • skranten låk
  • skramme skråma f
  • skredderskraddar
  • skrent ufs, hamar, brun, brot
  • skri skrida
  • skritt n stig n
  • skrog skrov, skipsbul
  • I. skue (et) skoda (a).
  • skuebrød n synebraud (el. -brød) n
  • II. skrue skruva
  • skrumpe skrøkka, skreppa
  • skryte skrøyta
  • skrekk skjerra, skræma f
  • skrekkelig fælsleg
  • skremme skræma
  • skremsel skræmsla
  • skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
  • skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
  • skriftrull rull(a), skrå f
  • skrømt skrymt
  • skrøpelig veikleg, vesal
  • skuffe reka
  • skudd skot
  • skuddår skotår, laupår
  • skueplass synstad, leite
  • I. skuffe svika
  • II. skuffe mòka, ausa
  • skuffelse vonbrot
  • skuespill skodespel
  • skuespiller skodespelar
  • skulder herd (herdar), oksl
  • skuldertrekk, -trekning herdeskot
  • skule gluma
  • skulke myta seg
  • skum fròda f, fraud n, skùm
  • skumme fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. melkeskum(mer)) ~ sterkt (um vatn) kvitfyssa, kvitfossa
  • skummel skumleg, glumleg
  • skumple
  • skurk skarv, tjuv
  • I. skur skur (vêr)
  • II. skur skùrd (å skjera)
  • sky v halda seg ifrå
  • skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
  • skyfri skylaus
  • I. skygge skugge
  • II. skygge skyggja
  • skyggeside skuggesida, avsøla
  • skylapp m (på hest) skygglapp m
  • skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
  • skyldfri saklaus, uskuldig
  • skyldighet skyldnad, byrd
  • skylle skòla, skylja
  • skyllevann skòl f, skolvatn
  • skynde skunda
  • skyplett skydott
  • skytsengel m verjeengel m
  • skytshelgen verjehelgen
  • skytsånd vord, fylgja
  • skyttel m (harpun; i vev) skùtel m
  • Skytten Bogemannen.
  • skøyte (renna på -) skeisa f
  • skåne spara
  • skånsom linn, livsam, mild
  • skår n brot n; skard n
  • skåte skòte
  • sladre (et) slarva (a)
  • slagferdig hoggram
  • slakte slåtra, slakta
  • slange m orm m
  • slank grann, sinut, smal, mjå
  • slanke
  • slapp slak; veik
  • slave træl
  • slaveri trældom, trælehald
  • slegge sleggja f
  • slekt ætt
  • slekte (på) likjast
  • slektning skylding, ætting
  • slektskap skyldskap
  • slektsnavn ættenamn
  • slentre rusla
  • slepe draga
  • slesk
  • slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
  • slibrig.
  • slibrighet.
  • slimhinne
  • slikke sleikja
  • slikkepinne
  • slokke (et) sløkkja
  • slu sløg.
  • sluhet m sløgskap m
  • sludd slette, slatter
  • sludder vas, tøv
  • sluke gløypa
  • slukke sløkka, slokna
  • slukøret
  • slumre dorma
  • slumpe (til) heppa, råka
  • slunken
  • slutt m ende, endskap m, endelykt f
  • slutte (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
  • slyngel
  • slyngplante
  • sløse øyda upp, øyda burt, sløysa
  • sløseri øydsla f, øyding
  • sløv sljo (slø)
  • sløve sljoa (sløa)
  • sløves sljoast (sløast)
  • sløvne sljona (sløna)
  • sløyfe taka burt, springa yver, ikkje taka med
  • smekker
  • smerte verk
  • smertefri verklaus
  • smertestillende (namnord) lyv.
  • smidig ledug, mjuk.
  • smiger m smeik m
  • smigre (et) smeikja (smeikte)
  • smiske smeikja
  • smitte fengja
  • smittsom
  • I. smug t smòg n
  • II. smug i - i løynd.
  • smugle (et)
  • smugle
  • smukk
  • smult smolt
  • smultring smoltring
  • smuss saur, skit
  • smutt
  • smålighet
  • småspist småæt, -eten
  • snakke tala, røda, mæla
  • snakketøy kjeft, skravl f
  • snakkesalig taletrengd, i rødelaget
  • snaps dram
  • snau snaud
  • snegl n snigel m
  • sneglehus n sniglehus n
  • snekker snikkar
  • snikmord løyndråp, løynmord
  • snike snikja
  • snitt
  • snuble snåva
  • snylte snultra
  • snyltedyr snultrar, snultredyr
  • snylteplante snultrevokster
  • snæver snæv, trong
  • I. snø snjo
  • II. snø snjoa v
  • snørydning/-rydding snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
  • snøskuffe snjoreka
  • snøvle
  • sogn n (kyrkje-) sókn f
  • sogne (et) sókna (a).
  • sokk sokk, leist
  • sokkel m ~, fotstykke n
  • sol ~ f
  • solbrenthet m solbrenda f
  • solformørkelse m solmyrke n
  • solhverv, solverv n solkverv n, solvending f
  • solnedgang m soleglad n
  • somoppgang m solrenning f
  • solstreif n solglytt m
  • soleklar klår som sol, audsynt
  • solemerker pl.
  • solsikke solvendel
  • somle (et) sumla (a)
  • sommer sùmar
  • sommerfugl fivrelde, marihane
  • soningsudyktig soningsufør
  • sorgfri sutlaus
  • sort slag
  • sovemedisin svæveråd
  • sovemiddel svæveråd
  • spalte kløyva, kluva
  • spedalsk spillsjuk
  • spedalskhet spillsykja
  • speide (et) njosna
  • speil n spegel m
  • speile spegla
  • speilegg (ty. Spiegelei) steikt egg
  • I. speke (gjera spak) spekja, spekkja
  • II. speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken.
  • spekemat spìkemat (el. spìkje-) m
  • spekelse spek(k)jing
  • spekk spekk, spìk (sj.)
  • spekkhugger vagn, staurhyrning
  • sperre stengja; sperra (tak-)
  • spidd spìt n
  • spidde (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta
  • I. spill spel n, leik m
  • II. spill n spille n (til -s)
  • I. spille (te) spela (a)
  • II. spille (et) spilla (spilte)
  • spindelvev kingelvev
  • spinkel
  • spinneri spinnarverk
  • spise (te) eta (et, åt, ete)
  • spisebord matbord
  • spiseforstyrrelse
  • spisekammer
  • spiselig etande
  • spiserør matrøyr, velende n
  • spiseskjed matskeid, spon
  • spisestue matstova
  • I. spiss kvass, som kvesser, som spìtar, spisk
  • II. spiss odd, brodd, tind, agge, spìt m
  • spisse kvessa
  • spissfindig
  • spisskarve
  • spisskummen
  • spissmus musskjer, nebbmus
  • splid m kløyving; usemja f
  • splint
  • splintre
  • splittelse kløyving; usemja
  • sprade
  • spraglet spreklut
  • sprek spræk
  • springflod
  • springvann springvatn
  • språkbruk målføring
  • språk mål, tungemål, språk
  • språkvitenskap målvitskap
  • sprudle
  • spurv sporv
  • spyd spjot
  • spydig kvass
  • spøkelse n skrymt n, skrymsla, skrimsla
  • spørre spyrja (spør, spurde, spurt).
  • spørresetning spyrjesetning f
  • spørsmål spurning n spursmål n
  • spørsmålstegn n spyrjeteikn n
  • stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
  • stabel lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
  • stable løda
  • stadig stendig, stendug, stødt
  • stakket stutt, stokkut, stakkut
  • stam-tavle ættetavla f
  • stam-gjest m fast (bordfast) gjest
  • I. stamme m (på tre) stomn m
  • II. stamme (et) ætta (a).
  • III. stamme stama, stòta
  • standhaftighet vilje, styrke, stødleik
  • stang stong
  • stank m tev m
  • stanse standsa
  • stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m
  • stats-forfatning riksskipnad m
  • statsforvalter
  • statsgjeld statsskuld f
  • stebarn stykbarn el. styv- osb.
  • sted n stad m (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
  • stedfeste heimfesta (-feste)
  • stedfortreder avløysar, varamann
  • stedvis stadomtil
  • steke steikja (te)
  • stemmeberettiget røystefør.
  • stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
  • I. stemme røyst, raust (sj.), mål
  • II. stemme (val) røysta, kjosa; stilla (musikk), ∼ i/opp rausta i (ho rausta i og song)
  • III. stemme stemma, demma, stogga, stagga
  • stemmeleie røystelægje, mållægje
  • stemning huglag
  • stender pl. stand(slag)
  • stengel stylk
  • stenke skvetta
  • stevne stemna (jur.)
  • stevning stemning (jur.)
  • I. sti m (veg) stig m
  • II. sti n (på augeloket) stig n
  • stifte skipa
  • stiftelse skip(n)ing
  • stigbøyle stigbygla, istig
  • stillas stelling
  • stille still.
  • stillhet stilla, blik (på havet).
  • stilling stòda f
  • stillstand stogg, kvild, upphald
  • stilltiende tegjande
  • I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m
  • II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
  • stinke tevja
  • stiv styrd, stinn, stiv
  • stivelse m stiv(e) n, stiving
  • stjele stela
  • stjert m stert m
  • stokkfisk turrfisk
  • stole lita, trøysta
  • stolt byrg, kry
  • stoppe standsa
  • stoppenål stemmenål
  • stoppested stans, stoppestad
  • storhet stordom
  • storlemmet storvaksen
  • storme storma, styrma
  • stor-slagen storfelt
  • storspist storæt, -eten
  • straff refs, straff
  • straffbar refsande, straffande
  • straffe refsa, straffa
  • stram rak
  • stramme strekkja, spenna
  • straks radt, med same, samstundes
  • strebe (et) streva (a), slita (sleit).
  • streif n (sol-) glytt m
  • streiffugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m
  • streiflys n (ljos)glytt m
  • streifskudd n strokskot n
  • streifsår n stroksår n
  • streiftog n strokferd, lauparferd f
  • streife (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
  • strekke retta (ut)
  • strekning veg, stykke, lengd (på -en mellom A og B på vegen millom A og B, eller: frå A til B; kjøre en lang - køyra eit langt stykke, køyra langt; bremse- bremselengd); umråde (hav- havumråde, -strok)
  • stridsspørsmål umstridd sak
  • strikke (et) binda (batt), spøta (a).
  • strikketøy n bunding m, spøt n
  • strikkepinne spøta (spỳta)
  • stritte strita
  • stroppe
  • struts struss
  • strutte
  • strø (dd) strøya (dd)
  • strøk n stròk n
  • strøm straum
  • strømme strøyma
  • Studentersamfunn Studentsamfund
  • stusse styva, kolla; undrast
  • stump
  • stumpe
  • styremedlem styresmann
  • styrte
  • stær m (fugl) stare m
  • støpe (te) støypa (te)
  • støpsel
  • størkne (et) storkna (a)
  • størrelse m storleik m, mål n
  • støt støyt
  • støtt støytt, snorten
  • støtte stød, studnad
  • støy ståk
  • stønne stynja
  • stør (fisk) styrja
  • støv dust, dumba
  • støvsuger
  • støvel styvel
  • ståhjuling -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling
  • sul suvl(mat)
  • sult m svolt m
  • sulten svolten
  • sunn helsesam, helsug
  • sunnhet m helsa f
  • svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning.
  • svakhet veikskap
  • svaksynt dim(m)synt
  • svaksynthet dim(m)syn
  • svanger fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, ∼ kvinne barnkona
  • svangerskap barntyngd f, – slutten av s- ventardøger mt., være på slutten av svangerskapet = ganga på ventardøgrom
  • svangerskapspermisjon barnkonelov n
  • sveise
  • svekke (et) veikja (veikte).
  • svekkelse m veikjing f
  • svenn svein
  • svennebrev sveinebrev
  • svett sveitt. svette m sveitte m sveitte (et) sveitta (a)
  • sveve (et) sviva (sveiv)
  • svigerbror verbror
  • svikte svika; gjeva etter
  • svimmel svimren, ør.
  • svimmelhet m svimring, ørska f
  • svindel snyting, snytarferd, juks, fusk
  • svinesti grisehus
  • sving m
  • svinge v
  • svingning
  • svinn n tap, mink
  • svinne (svant)
  • svoger måg, verbror
  • svulme svella
  • svekkelse veikjing, knekk
  • svepe svìpa f
  • sverge sverja, gjera sin eid
  • sverm svarm
  • sverme sverma
  • svermersk drøymsam
  • svømme symja, svemja
  • svømmedyktig sumd (målf òg: såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk sj)
  • I. svøpe svìpa f
  • II. svøpe sveipa, reiva
  • syd sud
  • Syden Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
  • sydlandsk sud(er)-/sørlendsk
  • sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
  • sykepleiersjukerøktar
  • synbar synberr, synleg
  • syndflod m siflod f
  • synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
  • synlighet m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk sýnileiki. Same som kjærleik til skilnad frå bokmål kjærlighet.)
  • synskrets
  • synsmåte
  • sær ser.
  • særegen sermerkt.
  • særegenhet m sermerke n
  • særdeles sers, umfram
  • særkjenne kjennemerke, merke
  • sødme søta, søtleik
  • søle søyla
  • sølje sylgja f
  • sølv n sylv n
  • søndag sundag
  • sønderrive riva i sunder
  • sønn son (mt. søner)
  • sønna-vind m sunnanvind m
  • sør sud
  • sørgmodig sorgal
  • søsken systkin, sysken
  • søster syster
  • søvn n svevn m
  • søvndyssende svævande
  • søvnig svevnug, svevntyngd
  • søvnighet
  • sådan slik, sovoren
  • såfremt soframt, i fall, alt um
  • sågar jamvel, til og med, sjølv
  • således soleîs/-leides
  • så lenge so lenge som, medan
  • såpass so fjerre, so mykje, so pass
  • sårbar sårnæm.
  • sårbarhet m sårnæme
  • såre adv mykje
  • så vidt so langt

T

  • taffel bord
  • takk takk
  • takke (et) takka (a) takket være takk vere.
  • takknemlig takksam
  • taktløs
  • talemåte ordlag
  • tall tal
  • tallerken tallerk
  • talløs
  • talsmann målsmann
  • I. tang tang n (i fjøra)
  • II. tang tong (tenger)
  • tankefull
  • tann tonn, tann-
  • tannpine tannverk
  • tapper djerv, herdug
  • tapperhet djervskap, herda
  • tarv torv (mt. tarver), turft
  • tau tòg
  • taus tagal, tyst, still
  • taushet togn, tagnad bringe til ~ tagga, tegta – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
  • tegl tigl, murstein
  • tegn teikn; merke
  • tegne teikna
  • tegning teikning
  • teiebær tågebær (el. -ber)
  • tekkelig tekkjeleg
  • tekkes tekkjast
  • teleselskap
  • telle telja (talde)
  • telt tjeld
  • temme (et) temja (tamde)
  • temmelig tolleg
  • terskel treskald, dørstokk
  • testbar etterprøveleg
  • tidbestemme tidfesta
  • tidløs sigild (som stødt gjeld, sejill i gamalt Båstad-mål)(tid(ar)laus tyder helst annsam)
  • tidsalder tid(ar)bolk
  • tidsfordriv tidtrøyte
  • tidsforskjell
  • tidsfølge
  • tidsnok i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
  • tidspunkt tidarbìl
  • tidsrekning
  • tidsrom bìl, bolk
  • tidssignal
  • tidsspørsmål
  • tidsånd tid(ar)stemna
  • tie tegja få til å ~ tagga, tegta
  • tilbake attende, att, atter
  • tilbakefall n attendefall, atterfall
  • tilbakeholden
  • tilbakekomst atterkoma
  • tilbakelegge leggja attum seg
  • tilbakemelding attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
  • tilbakereise heimferd
  • tilbakestående
  • tilbaketog attervenda
  • tilbakevirkning attervik
  • tilbakevise andstemna
  • tilbede dyrka
  • tilbehør n tilhøyrsla f, reide
  • tilberede reida til, laga, verka
  • tilblivelse uppkoma
  • tilbringe føra til; halda til
  • tilbud tilbod
  • tilby bjoda
  • tilbøyelig viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for det vøre meg kjømt og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
  • tilbøyelighet dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
  • tilbørlig sømeleg
  • til dels i sumt, stykkjomtil
  • tildele etla, gjeva
  • tildeling
  • tildelingsbrev
  • tildragelse hending, tilburd
  • tilegne eigna (til seg)
  • tilegnelse
  • til felles sams, saman, i hop
  • tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
  • tilflukt livd
  • tilfluktsrom n
  • tilforlatelig litande, truande
  • tilfreds nøgd
  • tilfredstilhet m nøgje n
  • tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
  • tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
  • tilføye (et) leggja til, skøyta på
  • tilføyelse m tillegg n
  • tiggeri tiggarskap
  • tilgift millomlag
  • tilgivelse m
  • tilgjengelig framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
  • tilgodese
  • tilgrensende
  • tilhenger medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
  • tilhold tilhald, tilhelde
  • tilhøre høyra til
  • tilhører m lydar, åhøyrar, tilhøyrar
  • tilhørighet m tilhøyrsla f
  • tilintetgjøre øyda, gjera til inkjes
  • tilkjenne tildøma
  • tilkjennegi vitra, varsla
  • tilkjennelse m
  • tilkomme falla til
  • tillate løyva, gjeva løyve til
  • tillatelse lov, løyve n
  • tillatt lov
  • tillegge leggja til, leggja på
  • tilløp n
  • tilmelde
  • tilnærmelse m
  • tilregne leggja skuld på
  • tilregnelig
  • tilretteleggelse m
  • tilrettevisning refsing
  • tilsagn n lovnad m
  • tilsetning
  • tilsi tyda på; krevja (kravde)
  • tilsikte (et)
  • tilskrive
  • til overs att(er)
  • til pass
  • tilpasse måta til
  • tilpasning tilmåting
  • tilpasningsdyktig
  • tilskuer åskodar
  • tilskudd tilskot
  • tilskynde styra til; støra
  • tilskyndelse
  • tilslutning
  • tilslutte
  • tilsnitt svip
  • tilspisse
  • tilstand stand
  • tilstedeværelse nærvera
  • tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
  • tilstå ganga ved (el. gå -)
  • tilståelse m vedgåing f
  • tilsynelatende etter syne, til synar
  • tilta veksa, auka, stiga
  • tiltalebeslutning tiltalevedtak
  • tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
  • trafikkforseelse brot på trafikkreglane
  • travel annsam, onnug
  • tråder (mt. av tråd) træder
  • tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
  • tiltredelse m samtykkjing, godkjenning
  • tiltrekkende lokkande, åtdrøg
  • tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
  • tiltrekning
  • tilvekst (til)vokster
  • tilværelse m
  • tinning m tunnvange m
  • tirre terra
  • tirsdag tysdag
  • tispe bikkja, hundetik
  • titte glytta
  • tjene (te) tena
  • tjener m tenar m
  • tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
  • tjeneste m tenesta f
  • tjenlig gagnleg
  • I. tjære tjøra, bråd
  • II. tjøre (tjøre)bræda
  • tonefall
  • tomme m (lengdemål) tume m
  • tommelfinger m tumarsfinger m, tumalfinger
  • torden m tora f
  • tordne (et) tora (a)
  • tort
  • tospråklig tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
  • tospråklighet
  • trakte trå
  • tran lyse n
  • tranebær traneber
  • tramp n
  • trampe trappa
  • trapp tropp
  • trappetrinn troppestig
  • I tre (talord) tri
  • II tre treda, trøda, stiga, ganga t- i kraft koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
  • III tre træda
  • tredemølle trødemylna f
  • tredje tridje
  • tredjedel tridjung
  • treenighet m trieining f
  • treffe (traff) råka (a), hitta t- beslutning gjera vedtak
  • treffende råkande , hittande, høvande
  • trefning samanstøyt
  • treffsikker visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
  • trekkfugl flytfugl
  • trekke draga, dragsa
  • trekkvind vinddrag
  • trenge trenga, turva
  • trengende trengd
  • trengsel trengsla
  • treningssenter
  • treningsstudio
  • trestamme stomn
  • trespaltet tribolka, triteiga
  • trett trøytt
  • tretthet m trøyttleik m
  • I. trette trætta, kjekla
  • II. trette trætta, kiv
  • trinn n stig n
  • trist leid
  • tristhet sorg, tunglynde
  • tro m tru f
  • troende truande
  • trofast trufast
  • trofasthet truskap
  • tromme trumba
  • trosbekjennelse truvedkjenning
  • trosforandring trudomsskifte n
  • trosfrihet m fri tru f
  • tro-skyldig godtruen.
  • tross trass el. tråss
  • troverdighet truverde
  • true (et) truga (a).
  • trussel m trugsmål n
  • trygghet tryggleik
  • trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f
  • trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
  • trykkende trong
  • trykkeri n prenteverk n
  • trykkfeil m misprenting f
  • trøst trøyst
  • trøstesløs utrøystande
  • tue (maur-) tuva f
  • tukte tukta, temja
  • tungespiss tungetipp
  • tusenbein skòlorm
  • tuskhandel varebyte
  • tussmørke skuming
  • tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
  • tvare tvòra
  • tveegget tvieggja
  • tverrsnitt
  • tvespaltet tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
  • tvetydig
  • tvist usemja, strid
  • tvungen tvingd, nøydd
  • tykk tjukk
  • tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
  • tykne (et) tjukna (a)
  • tylle hella i, slå i
  • tynnlivet grannliva
  • tyngsel tyngsla
  • type
  • tynn tunn
  • tynnhet m tunnleik m
  • tyr tjor
  • tyv m tjuv m
  • tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
  • I. tømme taum
  • II. tømme tøma
  • tømmer timber
  • tønne tunna f
  • tørke turka
  • tørr turr
  • tørre tora
  • tørst tyrst
  • I. tørste m torste m
  • II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
  • tørstedrikk m torstedrykk m
  • tøs taus; gjentunge
  • tøylesløs styrlaus, agelaus
  • tøyte flogsa f, flogs f/n, lauslyndt kvinna
  • tål n tòl n
  • tåle (t) tòla (d)
  • tåle tòla
  • tåpelig
  • tåre tår f

U

  • uadskillelig uskiljande
  • uaktsom aktlaus.
  • uaktsomhet aktløysa.
  • uangripelig urørleg, heilag, upåtakande.
  • uanmeldt umeld.
  • uanselig.
  • uansett same kva, kor, kven osb., kor som er
  • uanstendig usømeleg
  • uavbrutt ubroten; i einingi, i eino.
  • uavhengig ubunden.
  • ubarmhjertig hjartelaus.
  • ubebodd folketom.
  • ubeboelig ubuande, (um land:) ubyggjande
  • ubefestet.
  • ubeføyet uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus
  • ubeføyethet grunnløysa
  • ubegrenset endelaus.
  • ubegripelig.
  • ubehag leida, misliking, usæla f, uvære n
  • ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl.
  • ubehersket styrlaus.
  • ubehjelpelig hjelpelaus.
  • ubekvem.
  • ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt.
  • ubemidlet.
  • ubendig ustryleg.
  • ubekjendt ukjend.
  • ubemerket.
  • uberegnelig.
  • uberrettiget urettkomen, utan rett.
  • uberørt urørd, urøyvd
  • ubeseiret utan tap.
  • ubesatt.
  • ubesindig.
  • ubeskjeden ubljug.
  • ubeskriveleg utruleg.
  • ubeskyttet.
  • ubesluttsom.
  • ubestemmelig.
  • ubestemt ubunden; uviss.
  • ubetenksom vitlaus.
  • ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus.
  • ubetjent umanna, utan tilsyn
  • ubetont utyngd.
  • ubetydelig vesal.
  • ubevegelig urørleg, fast.
  • ubevilget uløyvd
  • ubevisst. umedvite
  • ubevoktet.
  • ublu ubljug.
  • ubrukelig ubrukande
  • udannet fåkunnug
  • udugelig duglaus.
  • udødelig udaudeleg
  • udødelighet udaudleik, udaudelegdom
  • uegennyttig.
  • uendelig endelaus.
  • uenig usamd.
  • uenighet usemja f
  • uerfaren urøynd.
  • uerstattelig umissande, ubøteleg
  • uetterrettelig ikkje litande
  • ufarlig trygg
  • ufattelig
  • ufeilbar
  • uforbeholden.
  • uforbederlig.
  • ufordelaktig ugagnleg.
  • ufordervet uskjemd.
  • ufordragelig.
  • uforenlig usemjande.
  • uforettet ugjord.
  • uforfalsket ublanda.
  • uforferdet uredd
  • uforglemmelig ugløymande.
  • uforholdsmessig. mishøveleg
  • uforklarlig.
  • uforlignelig makelaus
  • uformuende.
  • ufornuftig uvitug.
  • ufornøden tarvlaus.
  • uforsiktig varlaus, uvyrden.
  • uforskammet skamlaus.
  • uforskyldt.
  • uforsonlig.
  • uforstandig uvitug.
  • uforstyrret.
  • uforståelig uskynleg.
  • uforstått.
  • uforsvarlig.
  • uforsørget.
  • ufortjent uforskyldt .
  • ufortrøden trottug.
  • uforutsett.
  • ufravikelig ufravikelig lovgivning
  • ufremkommeleg ukjøm(d)
  • ufruktbar ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi
  • ufullstendig
  • ufølsom kjenslelaus, hard
  • ugrunnet grunnlaus
  • ugunst
  • ugunstig ugod, ubateleg
  • ugyldig ugild
  • uhederlig uheiderleg
  • uhelbredelig ulækjande
  • uheldig uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
  • uhell n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam
  • uhensiktmessig
  • uhildet
  • uholdbar utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
  • I. uhyre ufriske, troll, skræmsl
  • II. uhyre adv uhorveleg
  • uhyrlig uhorveleg
  • uhøflig
  • ugjenkallelig
  • ugjennomtrengelig
  • uimotsigelig
  • uimotståelig
  • uinnskrenket
  • uinntagelig utakande
  • uke vika
  • ukentlig vikeviss, kvar vika
  • uklar uklår
  • ukunstlet
  • ukvemsord
  • ukysk lauslynd(t)
  • ukyndig ukunnug
  • ulastelig lytelaus (lytefri)
  • ulegelig ulækjande
  • ulempe ettermun, vanbate
  • ulvinne ulva, ulvtik
  • ulydig ~.
  • ulydighet m ulydnad m
  • ulykke ulukka f
  • ulykksalig usæl
  • umandig umannsleg
  • umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
  • umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
  • umistelig umissande
  • umoden umogen
  • umåtelig uhorveleg
  • underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
  • underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
  • underdanig undergjeven.
  • underflate undersida
  • underfull underleg
  • underfundig listig, sløg
  • undergang
  • undergrave
  • underholde fostra ; trøya
  • underjordisk
  • underkaste utsetja for
  • underkaste seg bøygja seg
  • underkjenne døma ugild, attra
  • underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
  • underkjøpe muta
  • underkue
  • underlegen underkomen.
  • underlegenhet m underkomenskap m, understoda f
  • underlegge leggja under
  • underliv
  • underordnet
  • underretning upplysing, melding, vitring
  • underrette vitra, melda frå
  • underskudd underskot
  • understøtte stydja, hjelpe
  • undersøke (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
  • undersøkelse m røkjing f
  • undertegne (et) skriva under
  • undertiden stundom
  • undertrykke (et) trælka (a)
  • undertrykkelse trælking f
  • undertrykt trælka
  • underveis på vegen
  • Underverden
  • underverk under
  • undervise (t) læra (frå seg).
  • undervisning upplæring f
  • undervisningsspråk n upplæringsmål n
  • undervurdere
  • unektelig audsynt
  • unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar.
  • unndragelse m
  • unnfallen etterlåten, fantegod
  • unnfallenhet m
  • unnfange avla; koma på
  • unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
  • unngjelde bøta
  • unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
  • unnlate lata vera
  • unnlatelse m
  • unnlatelsessynd
  • unnseelig bljug, varlåten
  • unnsetning hjelp
  • unnskyld! orsaka! (mt. orsake!)
  • unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
  • unnslå (seg)
  • unntak n undantak n
  • unntaksvis serhøves
  • unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå
  • unntatt undanteke, minder, so nær som
  • unnvike fara undan, ganga undan, røma (frå)
  • unnvære vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
  • unnværlig missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
  • unyttig uturvande
  • unødig uturvande
  • unøyaktig ugrannsam unøyaktighet ugrannsemd
  • uomstøtelig
  • uomtvistelig unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
  • uoppdragen useda
  • uoppfordret ubeden
  • uoppmerksom gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
  • uopprettelig uboteleg
  • uorden rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
  • uoverensstemmelse
  • uoverkommelig
  • uoverskuelig
  • uovervinnelig uslåande, uslåeleg
  • upartisk rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)
  • upasselig
  • upassende uhøveleg
  • upålitelig
  • ur klukka ~ klokka
  • uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
  • urbefolkning upphavsfolk, frumfolk
  • uredelig uærleg
  • uregelmessig
  • urettferdig urettvis
  • urimelig urimeleg
  • urinnvåner upphavsbue m, frumbue m, -bua f
  • urokkeleg bergfast
  • usalig usæl
  • usannsynlig ulikleg
  • usedelig
  • usigelig usegjeleg
  • usikker uviss, utrygg
  • uskikkelig
  • uskyldig skuldlaus
  • usling
  • uspiselig ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
  • ussel vesal, stakkarsleg, usæl
  • ustadig ustød
  • ustanselig
  • usvekket
  • usynlig usynleg
  • utad utetter
  • utakknemlig utakksam
  • utallig tallaus
  • utarbeide emna til
  • utbedre bøta på, vøla
  • utbre
  • utbredelse
  • utdannelse upplæring, utdaning
  • ute ~.
  • utebli ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
  • uteblivelse m fråvær n
  • uteblivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
  • utekkelig utekk
  • utelate
  • utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
  • utelukkelse m utestengjing f
  • utenat utanboks
  • utenriks utanrik(e)s
  • utestående millomverande
  • utfall utgang, endelykt, ende, utfall
  • utferdige bu
  • utfolde
  • utfordre bjoda ut
  • utforske granska, røkja etter
  • utførlig grannsam, djupleg
  • utførsel utførsla
  • utidig
  • utilbørlig usømeleg
  • utilfreds unøgd, misnøgd
  • utilgjengelig ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
  • utillatelig
  • utgangspunkt n utstøde n
  • utgave utgåva f
  • utgift m utlòga f
  • utgjøre.
  • utgyte hella ut
  • uthale drygja, seinka.
  • utheve merkja ut.
  • utholde halda ut, herda, tòla, trøyta.
  • utholdenhet m trott, herdugskap
  • utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
  • utkåre velja
  • utlede.
  • utledning.
  • utlendighet m utlegd f
  • utlevere lata frå seg.
  • utlevering
  • utløpe ganga ut
  • utløpt utliden, dagfallen
  • utmatte (et).
  • utmattelse m
  • utmerkelse
  • utnevnelse utnemning
  • utpeke merkja ut, nemna ut.
  • utpresse
  • utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
  • utredning utgreiding.
  • utrette gjera, få til.
  • utruste reida til, bu til.
  • utrydde rydja ut.
  • utrekke
  • utsagn framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
  • utseende utsjånad.
  • utsi segja fram
  • utsikt utsyn
  • utskeielse.
  • utskudd.
  • utslag.
  • utslette.
  • utslett utbrot.
  • utsmykke.
  • utsondre skilja ut.
  • utspring uppkoma, upphav.
  • utstede gjeva.
  • utstrekning flatemål, vidd
  • utstå halda ut, tola.
  • utstille syna fram.
  • utstoppe fylla.
  • utstyre reida
  • utsvevelse.
  • utsette setja ut; drygja.
  • utsøkt framifrå
  • uttale segja, ljodføra, tala ut
  • uttalelse fråsegn.
  • uttrykkelig tydeleg
  • uttalelse fråsegn
  • utrettelig trottug
  • uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram la komme til uttrykk lata koma fram
  • utrøstelig
  • utuktig usedeleg
  • utvandre flytja ut
  • utvekst utvokster
  • utvendig utanpå
  • utvilsom evelaus
  • utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna.
  • utvikling (fram)vokster osb.
  • utvortes utvertes
  • utøse lata or seg
  • utøve øva u-nde makt iverksetjingsmakti
  • utånde andast
  • utålelig utolleg
  • uutførlig ugjerande, ugjerleg
  • uutholdelig utoleleg, uuthaldeleg
  • uuttømmelig utømeleg
  • uunngåelig uavvendeleg
  • uunnværlig umissande
  • uvennskap uvenskap, uvilje
  • uvitende ukunnug
  • uvitenhet ukunna, vitløysa
  • uvirksom yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus uvirksomhet hiring
  • uvisshet uvissa
  • uvurderlig
  • uvesentlig uviktig
  • uærbødig

V

  • vadmel vadmål
  • vaffel jarnkaka, vaffel, vafla
  • vaie blaka, blakra
  • vakker væn, fager
  • vakle svaga
  • valfart
  • valg n val n
  • valgbar valfør, veljande.
  • valgdeltagelse m valframmøte n
  • valgforsamling valmøte.
  • valgkrets valkrins.
  • valgmulighet m val n tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val.
  • valgspråk n valord n
  • vallak
  • vann vatn
  • vann- vats- (vass-)
  • vanndamp eim
  • vandel ferd
  • vannmangel vatsløysa
  • vandre fara, ferdast, flakka
  • vandringsmann ferdamann
  • vannskrekk vadskjerra, å vera vadskjerr
  • vannstand vatsmål, vatshøgd
  • vanntett vatstett
  • vankelmodig
  • vanmakt ørmekt, maktløysa, vanmakt
  • vanskjebne vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
  • vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
  • vansmekte orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast
  • vante vott (vetter)
  • vanvidd vitløysa
  • vanvittig vitlaus
  • vansire lyta
  • varetekt vare, vareign, varveitsla
  • varig varande.
  • varighet m varnad m, varing f
  • varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
  • varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
  • varsko varsla
  • varsom varsam
  • varsomhet vare, varsemd
  • varulv
  • vaskeklut tvoga
  • vater(pass)
  • vedbli verta verande
  • vedde vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela
  • veddemål vad, ved(d), vad-/ved(d)set n
  • vederfare henda
  • vederheftig svaringsfør
  • vederheftighet svaringsevne
  • vederkvegelse m kveik m
  • vederlag motgjeld, attergjeld,
  • vedkjennelse m vedkjenning f
  • vedrørende um, når det gjeld
  • vederstyggelig ovstygg, ljot vederstyggelighet styggedom, stygge n, styggja f
  • vedgå ganga ved
  • vedkjenne seg kannast ved (el. med) vedkjennelse kanning
  • vedkomme koma ved, høyra til
  • vedlikeholde halda ved lag, hævda
  • vedlikeholdelse
  • vedrøre sviva um
  • vedta taka ved, samtykkja
  • vedvare vara, standa, halda seg
  • vegre bera seg undan
  • Vegvesenet Vegstellet
  • veie (et el. d) vega (vog)
  • veilede rettleida
  • veiledning rettleiding
  • vekkelse vekkjing
  • veksel skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar
  • vekselvis til skiftes, ymist
  • veksle skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla
  • vekslende skiftande, ymis
  • vekst m vokster m
  • velbehag hugnad.
  • velbeholden velberga.
  • velbyrdig velboren.
  • veldedig velgjerande.
  • veldedighet m velgjerd.
  • velferd
  • velklang.
  • velkomst velkoma, fagning.
  • vellyd vellæte.
  • vellyst fysna
  • velment.
  • veloppdragen velseda, godt (upp)seda.
  • veloppdragenhet m folkesed (-skikk) m, velseding, god (upp)seding f
  • velsigne (vel?)signa.
  • velsmakende.
  • veltalende ordhag.
  • veltalenhet ordhegd.
  • velvilje godvilje
  • velge velja
  • vemmelig
  • vemod
  • vendekrets vendekrins
  • vendepunkt vendestad, vendemåt
  • vennekrets venalag (-e-), veneflokk
  • venninne ven, vena
  • vennlig vensam, vensamleg, vensken. Med - hilsen med vensam helsing
  • vennlighet vensemd
  • venstre vinstre
  • verden verd f Verdens beste … Beste … i verdi, ingen verdens ting ingen verdsens (verdeleg) ting
  • verdensberømt verdskjend
  • verdig.
  • verdighet m vyrdnad m
  • verdslig verdsleg
  • verft verv
  • verge verja
  • verke verkja, gjera vondt
  • versemål versmål
  • vertshus vertshus, gjestehus
  • vertskap vert(s)folk
  • vesen n skapnad m; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell brannvesenet brandstellet, sløkkjeverket
  • vesensforskjell m grunnskilnad m
  • vesentlig stor, munaleg, viktug.
  • Vesten Vesterlandi
  • Vesterled vesterveg
  • vestlig vesterlendsk, vestleg
  • vever
  • I. videre komp. vidare
  • II. videre adv dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
  • viderebefordre senda fram
  • viderebefordring framsending
  • videregående vidaregangande, vidaregåande,
  • videregående skole
  • viderverdighet
  • vidløftig vidfarande
  • vie vigja
  • vielse vigsla
  • vievann vigslevatn
  • I. vifte
  • II. vifte
  • vikle vinda
  • villfarelse villfaring
  • villnis uryda, kjørr
  • villede vildra
  • villedende vildrande
  • villelse ørska, villa
  • villrede i villrede uviss, rådvill, upprådd, handfallen
  • vilt veideskap, veidn, villvara, villdyr
  • vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
  • vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
  • vindpust vinddrag
  • vindu vindauga (mt. -augo)
  • vindusvisker vindaugsviskar
  • vinge vengja, veng
  • vinke veifta
  • vinranke vinstokk
  • vinter vetter
  • virke verka
  • virkedag vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
  • virkelig røynleg.
  • virkelighet røynd, røyndom
  • virkelighetsfjern røyndefjerr
  • virkekrets verkerom
  • virkemiddel åtgjerd
  • virkning verknad
  • virksomhet verksemd
  • vissen visen
  • visshet vissa
  • viske strjuka
  • visselig visst, i vissa
  • vitebegjærlig forviten
  • viten kunne, kunnskap
  • vitenskap m vitskap m
  • vitenskapelig vitskapleg
  • vitneforklaring vitneframsegn f, vitnemål n
  • vitnesbyrd vitnemål
  • vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
  • vitterlighetsvitne
  • vittig morosam, ordhitten (um folk)
  • vognspor hjulfar, råk
  • voks vaks
  • I. vokse veksa
  • II. vokse vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)
  • voksen vaksen m, vaksi f
  • voksent vakse n
  • vokte vara, varda, vakta, gjæta
  • vold m vald m
  • volde (te) valda.
  • voldgift m skilsdom m, mannloga f (jur.).
  • voldgiftsnemnd skilsdomsnemnd
  • voldsom hard
  • voldta valdtaka
  • voldtekt valdtekt
  • vom vomb
  • vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
  • vrak rak
  • vralte valtra, vagga
  • vrang rang
  • vrange ronga, rangsida
  • vrangstrupe rangstrupe, ranghals
  • vrede vreide
  • vrikke (foten) okla yver, tròda yver
  • vrimle kry, yrja
  • vrimmel kru, yrja
  • vrinske kneggja
  • vrenge rengja
  • vrøvel
  • vrøvle
  • vugge vogga
  • værbitt vêrbarka, vêrbiten
  • være vera
  • værelse rom,(lite) kove, kleve m
  • væren (til)vera, vering
  • værested verestad, værstad
  • værhane vindhane
  • vågestykke vågespel
  • våningshus stovehus, setehus
  • vås vas
  • våpen våpn el. ~ n
  • våpendyktig våpnfør.
  • våpenhvile våpnkvild el. våpen- f

Y

  • ydmyk audmjuk.
  • ydmyke. audmykja
  • ydmykelse m audmyking
  • ydmykende. audmykjande
  • ydmykhet m audmykt f
  • ynde.
  • yndest.
  • yndig
  • yndling grum, grumgut, grumgjenta, yndlings- grum-, god-, gull-
  • ynkelig stakarsleg
  • ypperleg framifrå
  • yppig eggjande
  • yte yta (ytte).
  • ytelse m yting f; tilskot
  • ytringsfrihet m ytringsfridom
  • ytterst ytst; høgst
  • ytterliggående
  • ytterlighet

Æ

  • ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
  • ærbar sømeleg.
  • ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt.
  • ærbødighet m vyrdnad, vyrdsemd.
  • ærbødigst vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
  • ærefrykt age
  • æresgjest heidersgjest
  • æresmedlem n heidersmedlem m, heiderslagsmann
  • æresord
  • æresrunde
  • æressak æresak
  • æresskyld æreskuld
  • ærestegn heidersteikn
  • ærgjerrig æregirug, æresjuk.
  • ærgjerrighet m æregir n, æresykja f
  • ærlighet m ærlegdom m

Ø

  • I. øde aud, øyden
  • II. øde audn, øyda
  • III. øde (et) øyda (de).
  • ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
  • ødeleggelse øydeleggjing
  • ødsle (et) øyda (upp) (a).
  • øgle ødla
  • øk øyk (ein øyk, mange øyker)
  • øke auka
  • økenavn utnemne
  • økning auke
  • økt øykt f
  • øm sår, utolug
  • ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
  • I. ønske ynske
  • II. ønske ynskja
  • ørken øydk, øydemark, sandheid
  • ørret aure (aurrid)
  • I. øse ausa
  • II. øse ausa
  • øst aust, auster
  • Østen Austerlandi
  • Østerrike Austerrike.
  • østers ostra
  • Østersjøen Austersjøen, Øystersjoen
  • østlig austerlendsk, austleg
  • øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
  • øyensynlig audsynt
  • øygruppe
  • øvelse m øving f
  • øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles.
  • øvrighet m
  • øye n auga (mt. augo) n
  • øye- augne-
  • øyeblikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no.
  • øyebryn n augnebrun f
  • øyemål n augnemål n
  • øyensynlig berrsynt, audsynt, openberr
  • øyevitne augnevitne

Å

  • ådsel ætsl
  • åger oker (ò)
  • ågerrente åger
  • åk ok (ò)
  • åndedrett andedrag, andardrag, anding
  • åndenød m andenaud f
  • åndsarbeid n
  • åndsevne hovud
  • åndsfraværelse tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
  • åndsfraværende tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
  • åndsnærværelse
  • åndsretning åndsstemna
  • åndssvak åndsveik.
  • åndsvek åndsveik
  • åndsverk n
  • åpen open. -t spørsmål uløyst spursmål. Holde -t vera uppe. - dør ulæst, opi dør. - dør opi dør (ikkje attlaten). under - himmel under berr himmel
  • åpenbar audsynt, berrsynt, uduld
  • åpenbare. openberra, byrta; opendaga ~ seg syna seg, verta synleg
  • åpenbaring m openberring f
  • åpenhet m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.
  • åpenhjertig open, framtalande, framburdsam.
  • åpenlys berrsynt, audsynt, uduld, openberr
  • I. åre år f, pl. -ar (el. -er?) (båt-)
  • II. åre åder/år f, pl. -er el. -ar (blod-)
  • årebetennelse m
  • åreforkalka adj
  • åremål n årmål n
  • århundre n hundradår n
  • årlig årviss
  • årtusen n tusundår n
  • årtiende n tiår n
  • årsak grunn(lag), upphav
  • årsakssammenheng årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng
  • årsberetning årsmelding f
  • årskull n årslag
  • årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
  • årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
  • åstedsbefaring synfaring på åstaden
  • åstedsundersøkelse åstadsgransking
  • åtsel ætsl

Sjå òg