Norskdansk-høgnorsk ordlista

Frå Mållekken
Versjonen frå 29. mai 2013 kl. 16:54 av SAM (Ordskifte | tilskot) (→‎N: Her finst det mange tydingar alt etter samanhengen)
Hopp til navigering Hopp til søk

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

  • aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hoka
  • abbor åborr
  • abild apal (apall, apald)
  • ablegøyer løgje, skjemt, gaman
  • adamseple barkeknut, barkekyle
  • adferd framferd, åtferd
  • adgang tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke
  • adlyde lyda
  • adkomst åtkjøme, åtkoma
  • adressere a– et problem taka tak i ei sak
  • adskille skilja (åt)
  • adskillelse (åt)skilnad
  • adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
  • advare åtvara
  • advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
  • aftenbønn kveldsbøn
  • aftenrøde kveldsròde
  • aftne kvelda, kveldast
  • aksel oksl, herd; aksul (aksling), (hjul)ås
  • aksjeselskap n. lutlag n.
  • akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
  • aktelse vyrdnad, age, undøme
  • aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. -het aktsemd, varsemd
  • aktsom aktsam; varsam
  • aktsomhet aktsemd; varsemd
  • aktverdig aktande, vyrdande, skila
  • albue olboge
  • aldeles heilt, radt, reint
  • aldrende aldrug, tilkomen
  • alen aln
  • alene åleine, einsaman; einast
  • alkoholholdig alkoholkjend
  • allehånde adj. allslags
  • allerede alt
  • allesteds allstad, alle stader
  • allfarvei ålmannveg
  • allikevel likevel
  • allmenn ålmenn
  • allmennhet ålmenta
  • allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. -het i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
  • allmisse sælegåva
  • allmue ålmuge
  • alltid stødt, jamt
  • altan utsval
  • alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
  • alvorlig ålvorsam
  • an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
  • anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
  • anbefalelsesverdig tilrådeleg
  • anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
  • ambefalingsbrev fyremælingsbrev
  • anbetro
  • anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til). -lse m.
  • angbrystig tungbrjosta
  • anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod. -s|betingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?). -s|frist tilbodsfrest. -s|giver tilbodsgjevar. -s|innbydelse. -s|konkurranse
  • anbyder
  • andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
  • andaktsbok bønebok
  • andektig gaumsam, høgtidsam
  • andel lùt, part, del
  • andelsbedrift
  • andelsdrift lutdrift
  • andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
  • andra søkja
  • andragende søknad
  • andrik stegg
  • ane (te). -lse m. fyresviv
  • aner pl.
  • anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
  • anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
  • anfall åtak, rid
  • anfalle taka på
  • anfekte (et) røyna, søkja på. -lse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
  • anføre (te) leida.
  • anfører (her)førar
  • anførsel merknad; herming, hermeteikn. -stegn hermeteikn
  • angi (-ga) segja frå, til. -veri n. tysting. -velig
  • angrep åtak
  • angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna. -r m. åtakar
  • angst m. sut, otte, hugverk
  • angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. -ende når det gjeld
  • anhang
  • anheng
  • anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
  • ankel m. okla, okleled
  • anker n. anker, ankar, akker; dregg
  • anklage saka, skulda
  • anklager
  • ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
  • ankomst m. tilkoma, framkoma
  • anledning høve, tilføre, grunn
  • anlegg givnad; bygg. -s|virksomhet byggjeverksemd
  • anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
  • anlegger
  • anliggende n. sak, ærend, målemne
  • anløp landing
  • anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
  • anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
  • anmasse (seg) leggja under seg. -lse m. ovmod. -nde ovmodig
  • anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). -lse m. (politi)melding; bokmelding
  • anmerke merkja
  • anmerkning merknad
  • anmode beda, spyrja
  • anmodning fyrespurnad
  • annamme (et) taka i mot
  • annerledes onnorleîs
  • annonse lysing
  • anordne
  • anordning m. tilskipnad
  • anprise (te) råda til
  • anretning m. tilreiding
  • anrette
  • anrop n. (til)rop; (upp)ringjing -e (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
  • ansats
  • ansatt tilsett
  • anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt. -lig. -lse m. vyrdnad, umdøme
  • ansette (-satte) setja inn, til
  • ansettelse tilsetjing
  • ansiennitet tenestalder
  • ansig
  • ansikt n. andlit, åsyn, syn. -s|trekk n. andlitsdrag
  • anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. -lse m. kjøp, åhending (mots. avhending)
  • anskrevet
  • anskuelig (å)skodande
  • anskueliggjøre
  • anskuelse m. syn, tokke
  • anslag n. åtak; råd, etling
  • anslagsvis um lag
  • anspenne
  • anspore (et) eggja, støra
  • anstalt m. heim, institusjon
  • anstand
  • anstendig sømeleg
  • anstendighet sømd
  • anstifte (et) valda. -r valdar
  • anstille (te) skapa til, laga
  • anstrenge – seg nøyta seg
  • anstrengelse krafttak, slit, strev
  • anstregende slitsam, mødesam
  • anstrengt
  • anstrøk svip, dåm
  • anstøt
  • anstøtelig
  • ansvar andsvar. -lig andsvarleg. -lighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). -lighetslov andsvarsskyldnadlov
  • ansøke søkja
  • ansøkning søknad
  • ansøker søkjar
  • anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. -lig truleg, likleg. -lse m. gissing; fyresetnad; godtaking
  • antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
  • antaste
  • antegnelse merknad
  • antenne tenda, kveikja
  • antennelse tending
  • antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
  • antydning ymt
  • anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
  • 'anvendelse nytta, bruk. -s|områdebruksumråde
  • anvise visa (til), syna
  • anvisning tilvising
  • arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
  • arbeidsfordeling
  • arbeidsledig arbeidslaus
  • arbeidsløshet arbeidsløysa
  • arbeidsom trottug, arbeidsam
  • arbeidsomhet arbeidstrott
  • arbeidstillatelse arbeidsløyve
  • armod n. vesaldom
  • arilds tid aralds tid, alders tid
  • arne m. åre, gruva
  • arr n. ær
  • arrig illsinna
  • arrighet illska, illsinne
  • artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
  • arv m. arv m., erve n. -e (et) erva, få i arv. -elig ervelig. -estoff n. erveto. -esynd m. ervesynd
  • arve erva – arvestoff erveto
  • aske m. oska
  • assortert
  • attrå m. trå, tilhug
  • avbestille avtinga
  • avbestilling avtinging
  • avbetaling avdrag
  • avbilding
  • avbud
  • avbryte
  • avdeling deild
  • avdød avliden, dåen
  • avfatte
  • avfinne (seg) greida seg med
  • avfeldig sliten
  • avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
  • avgjøre gjera av
  • avgjørelse avgjerd
  • avgrunn ovdjup, botnarløysa
  • avhandling
  • avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter.
  • avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
  • avhengighetStå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
  • avhjelpeavhjelpende tiltak hjelperåd
  • avholdenhet fråhald
  • avkastning avdrått
  • avkok
  • avkom avkjøme
  • avkrefte veikja
  • avlegge
  • avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
  • avlukke kot
  • avlyd ljodsprang
  • avløp utlaup, avlaup
  • avmakt ørmekt f., maktløysa
  • avmagres magrast, skrinnast
  • avmålt avmælt
  • avpasse avmåta
  • avreise avreis, avferd
  • avriss avrit
  • avrunde runda av
  • avsats avset.
  • avsender sendar
  • avsetning avsetnad
  • avsette setja av; selja
  • avsindig galen, rasande, vitlaus
  • avskaffe skipa av
  • avskjed avskil
  • avskjedige gjeva avskil, segja upp
  • avskrekke skræma
  • avskrekkende avskræmeleg
  • avskygning
  • avslutte enda
  • avsmak
  • avsnitt
  • avsondre
  • avsperre stengja
  • avstand fråstand
  • avstedkomme
  • avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
  • avstemming røysting; (til)-måting osb.
  • avstikkende
  • avstraffelse refsing, straffing
  • avstumpe nuva, styva
  • avstøpning avstøyping
  • avstå
  • avståelese
  • avta taka av; minka
  • avveie vega mot, måta til
  • avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
  • avvenne venja av
  • avverge hindra
  • avveksla skifta, byta
  • avvikelse avvik
  • avvikle avskipa

B

  • bakeri n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.
  • bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
  • bakkelse bakverk
  • baklengs baklenges
  • baktale
  • ballast barlast
  • ballbesittelse ballhald
  • bange rædd
  • bankavstemming
  • bar adj. berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
  • barbeint berrføtt
  • bare adv. berre
  • bark bork
  • barmhjertig miskunnsam
  • barmhjertighet miskunn
  • barsel (lag) barnsøl -seng barnseng
  • bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
  • bearbeidelse tilemning osb.
  • bebo bu på/i
  • bebodd busett, folkesett
  • beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
  • beboelse busetnad, buing
  • beboer ibuar, hus-, hybelbuar
  • bebreide lasta, klandra
  • bebreidelse lastord, klander
  • bebude boda, varsla
  • bebygge byggja (på)
  • bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
  • bebyrde tyngja, leggja byrd på
  • bedage stilna
  • bedaget gamal, til års
  • bedageleg makeleg, roleg, treg
  • bed (blome)seng, reit f.
  • bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med – bedekning
  • bedervet skjemd
  • bedra svika, dåra, lura, snyta
  • bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
  • bedrager snytar, skalk
  • bedrageri snyting, fals, skalkeferd
  • bedragersk sviksam
  • bedre betra, bøta
  • bedrestillet velhalden
  • bedrive gjera, halda på med
  • bedrift verksemd; bragd, gjerning, verk
  • bedrøve gjera sorg, gjera vondt. -lig sutleg, syrgjeleg. -lse m. sut m., sorg f.
  • bedrøvet vera leid seg
  • bedrøvelig sorgal, sorgsam
  • bedrøvelse sut, sorg
  • bedyre segja for visst
  • bedømme døma (um), verdsetja
  • bedømmelse dom, domdage
  • bedøve døyva
  • bedøvelse døyving, døyveråd
  • bedåre dåra
  • befale (te) bjoda, setja til noko
  • befal førarskap
  • befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
  • befaring synfaring
  • befatte (seg) (et) fåst med, hava med
  • befenge (te) fengja, fylla (med)
  • befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
  • befestning
  • befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
  • befinnende
  • beflitte (seg) stræva, vera trottug
  • befolke folksetja
  • befolkning folk; folketal; folkesetnad
  • befolkningstetthet
  • befolkningsvekst folkeauke
  • befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa videreb- senda fram
  • befordring førsla, sending, skyss videreb- framsending
  • befordringsmiddel
  • befri frigjera, løysa, fria, frelsa
  • befrielse
  • befrukte (et) fræva, tidga
  • befruktning fræving, frøing
  • befrykte (et) ottast, fæla fyre
  • befukte (et) væta, råka
  • beføle (te) kjenna på, taka i
  • beføye (et) hava rett og grunn til. -lse m. grunn, åtkoma, rett
  • begavelse givnad
  • begavet gåverik
  • begegne (et) møtast med, taka imot
  • begeistre gjera uppglødd
  • begeistring m. eldhug m., uppgløding f.
  • beger bìkar, staup
  • begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
  • begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
  • begjær trå
  • begjære krevja; trå etter
  • begjæring (retts)krav
  • begjærlig
  • begrave gravleggja, jorda, grava ned. -lse m. gravferd, jordferd, likferd f.
  • begredelig grøteleg
  • begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare
  • begrenset nedsett, låg(are)
  • begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
  • begripe (begrep) fata, skyn((j)a
  • begrunne grunngjeva
  • begrunnelse grunngjeving
  • begunstige (et) hylla, stydja
  • begunstigelse fyremun, serrett
  • begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
  • begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
  • begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
  • begå gjera
  • behag gleda, liking f., lyst m.
  • behage gledja, tekkjast, fegna; lika. -lig god, tekkjeleg, hugleg
  • behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
  • behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
  • behendig
  • beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
  • beherskelse ro, sjølvstyr
  • behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
  • behjertet hjarta
  • behold i (god) - uskadd, halden
  • beholde halda på, taka vara på, få
  • beholder kjer,kjerald, være, tank; rom
  • beholdning samn
  • behov trong, torv, krav; bruk
  • behørig naudsynleg; tilhøyrande
  • behøve trenga, turva
  • beile (et) fria, bêla
  • bekike glana på
  • bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
  • bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
  • bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
  • bekjennelse vedkjenning
  • bekjent kjend, kunnig; kjenning. -gjøre kunngjera lysa. -gjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
  • bekken
  • beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
  • beklagelse trege; orsaking
  • bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
  • beklemme knyta
  • bekomme vel - vel unt
  • bekostning kostnad
  • bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv. -lse stadfesting. stadige - på seg selv =
  • bekrige (et) strida mot
  • bekvem kvæm, god, høveleg, måta. -e. -het m. kvæmleik m., tilhøve n. bekvemmelig'. bekvemmelighet m. bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
  • bekymre uroa
  • bekymret uroleg
  • bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
  • belage bu seg på
  • belast. -e (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
  • belastning tyngsla; påfreistnad
  • belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
  • belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
  • beleilig høveleg, lagleg
  • beleire kringsetja
  • beleiring kringssetjing
  • belemre møda, bry
  • beleven tekkjeleg
  • beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
  • beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
  • belte
  • belyse byrta
  • belysning ljos; upplysing; ljossetjing
  • belæring m.
  • belønne løna
  • belønning m. løn(ing) f.
  • beløp sum
  • beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
  • bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa. bemanning m. mannsetnad, mannskap
  • bemektige seg (et) leggja under seg, taka
  • bemerke (et) merka; segja noko
  • bemerkelse. s|verdig
  • bemerket
  • bemidlet (vel)halden, rådd
  • bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
  • benekte (et) neitta, segja nei til
  • benevne nemna, kalla
  • benevnelse nemne
  • benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
  • benytte nytta, bruka, nøyta
  • benyttelse bruk
  • benåde gjeva nåde
  • benådning nådemål
  • beordre (et) bjoda, gjeva påbod
  • beplante (et) setja med tre osb.
  • beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. -lse
  • berede (et) reida (til), laga
  • beredt reidug, tilreidd
  • beredskap tiltak
  • beredvillig buen, reidug
  • beregne (et) rekna ut, på
  • beregning utrekning
  • beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
  • berette fortelja
  • berettig rettkomen. -else rett; grunn. -et rettkomen, retthavande være - til hava rett på
  • berike (et) rika, gjera rikare
  • beriktige (et) setja rett. -lse retting
  • berme
  • bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
  • berope (seg) stydja seg, trøysta seg
  • beruselse rus, drukkenskap
  • beruset rusa, drukken
  • beryktet illgjeten
  • berømme (et) rosa. -else ros m., frægd f.
  • berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
  • berøre røra (ved), snerta, røyva. -lse m.
  • berøring vedrøring
  • berøve (et) røva (de) (frå), taka frå.. -lse m. rov
  • besatt fullsett, teken; galen, forgjord
  • bese (-så) skoda, sjå på
  • besegle
  • beseire (et) sigra, vinna yver
  • besette mannsetja
  • besettelse
  • besetning mannsetnad
  • besettelse
  • besifring
  • besikt(ig)e
  • besikt(ig)else
  • besindig. -het m.
  • besinne (seg) roa seg, taka til vitet
  • besinnelse
  • besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
  • besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
  • besjele (et) liva upp, gjeva liv
  • besjeling m.
  • beskadige (et) skada
  • beskaffen skapt, laga. -het lag, skap, skapnad, stand
  • beskatte skattleggja
  • beskikke (et) setja til noko
  • beskjed melding, bod
  • beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten. -het m. smålæte
  • beskjeftige (et) halda i verk, arbeid. -lse m. sysl, sysla
  • beskjemme (et) skjemma, gjera skam
  • beskjerme (et) liva, verja
  • beskjære ganda, kvista
  • beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
  • beskrivelse skildring, (ser)teikning
  • beskue (et) skoda, sjå vel
  • beskylde (te) skulda, sekta
  • beskyldning skulding
  • beskyte skjota på
  • beskytning skotgjeving
  • beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
  • beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
  • beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
  • beslutte taka ved, gjera av
  • beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
  • besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
  • beslå
  • besmitte fengja, smitta; skjemma
  • besmykke
  • besnakke
  • besnære fanga, lura, dåra
  • besove liggja med
  • bespise gjeva mat; metta
  • bespottelse spotting, spottord
  • bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
  • bestefar godfar
  • bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
  • bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
  • bestemor godmor
  • bestemthet kjenne, binding (mål)
  • bestige kliva upp på
  • bestikk handbod
  • bestikke muta, gjeva mutor. -lig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta. -lse m. muta, muting
  • bestille tinga
  • bestilling m. tinging; embæte
  • bestride
  • bestyrelse m.
  • bestyrer m. styrar, drivar
  • bestyrke (et) styrkja. -lse m. styrkjing
  • bestyrtet forstøkt
  • bestrebelse m. stræv
  • bestøve mjøla, fræva
  • bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. -ende
  • besudle (et) sulka (til), skjemma
  • besvangre (et) barna
  • besvare svara på. -lse m. svar, motsvar, løysing
  • besverge (et) mana (fram). -lse - frammaning
  • besvime (te) svima av. -lse m. avsviming
  • besvogret
  • besvær n. møda, stræv. -lig mødesam
  • besvære møda - seg mødast
  • besynderlig sermerkt, underleg
  • besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
  • besørge syta for, sjå til
  • beta taka åt, av
  • betakke
  • betale svara, leggja
  • betaling
  • betegne nemna, (kjenne)merkja. betegnelse nemning, kjennemerke, namn
  • betenke . betenkelig vågeleg, tvilsam. -het ev, tvil
  • betenking memorandum. -stid umråd(ingstid)
  • betenksom
  • betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
  • betimelig tidhøv, i rett tid
  • betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
  • betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
  • betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
  • betjening
  • betjent tenestemann
  • betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
  • betrekke
  • betro tru seg til
  • betroelse trunadsord
  • betrygge (et) tryggja
  • betryggende trygg, godt å vita
  • betvinge
  • bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
  • betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
  • betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
  • beundre ovundra.
  • beundrer ovundrar
  • beundring ovundring
  • beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
  • bevandret
  • bevare vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita
  • bevaring vern, vare, vardveitsla
  • bevege røra, flytja, røyva; driva
  • bevegelig rørleg
  • bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang. -s|hemmet
  • bevegelsesfrihet
  • beveggrunn
  • bevendt
  • bever bjor
  • beverte
  • bevertning
  • bevilge løyva
  • bevilgning løyving
  • bevilling løyve
  • bevinget vengd, vengja, fløygd
  • bevirke (et) verka
  • bevis prov; merke
  • bevisbyrde provskyldnad
  • bevise prova
  • beviselig provande, vitne(s)fast
  • bevisforspillelse tap av prov
  • bevisførsel
  • bevisst medviten, vitande; i vit. bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. bevissthet medvit, vit
  • bevisstgjøre gjera medviten
  • bevitne vitna um
  • bevitnelse
  • bevokte vakta (på)
  • bevæpne væpna
  • bevæpning væpning
  • bevågen godvilje
  • bibehold
  • bibeholde fasthalda, halda på
  • bibringe
  • bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
  • bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
  • bidragsplikt
  • bifall samtykke. -e.
  • bihensikt
  • biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
  • bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
  • biland n.
  • bilde bilæte
  • billett (inngangs)setel
  • billig rimeleg. -e
  • billighetserstatning skynsvederlag
  • binæring attåtnæring
  • bisetning undersetning
  • bisette
  • bisettelse
  • bismak keim, snev, svìp, drag
  • bismer bismar
  • bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
  • bister
  • bistå hjelpa, gå til handa
  • bivirkning sideverknad
  • bjelle bjølla
  • blank
  • blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
  • blende
  • blendverk
  • bli verta; verta verande
  • blindhet blindskap, blinda
  • blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
  • blodsutgytelse blodspille
  • blodtørst blodgir
  • blomst blome, blom, blomster
  • blomstre bløma, blomstra
  • blond ljoshærd, -håra
  • blott berre, einast
  • blotte visa, flekkja, snøyda
  • blottet vera utan, vanta
  • blotting
  • blottstille
  • bluferdig sømeleg, bljugsam
  • bluferdighet sømd, blygd
  • blunde
  • blære blemma; bløra; blåsa
  • blæst blåster, vind
  • I bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
  • II bløt blaut; mjuk
  • bløtkokt blautkoka
  • blålig blåvoren, iblå
  • blår stry
  • bo bu
  • bod bud
  • bolig bustad. ta - i festa bu hjå
  • boltre (seg) velta (seg)
  • bopæl bustad
  • bort burt
  • bortfalle falla burt
  • bosetning busetnad
  • bosette busetja
  • bosted bustad
  • brakk
  • brannvesen brandstell
  • brask brask og bram drust og dramb
  • braute
  • bredde bard, breidd
  • bredskuldret
  • bregne burkne
  • brekk brot, innbrot. -e brjota; knekkja. -stang
  • brem rand
  • brems brims (fluga)
  • brett bræde, fjøl, skiva
  • brevveksling brevskifte
  • bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
  • briste bresta, slitna
  • bro bru; klopp
  • brokete
  • brudd brot
  • brukbar brukande
  • bruke bruka, nøyta
  • brunst brund
  • brusk brjosk
  • bryderi møda, bry
  • brygge bryggja
  • bryllup brudlaup, bryllaup
  • bryn brun
  • bryst brjost
  • brødmangel braudløysa, brød-
  • brøk brotne tal
  • brøle
  • bud bod. -skap bodskap
  • bue boge
  • bugne bogna, bøygja seg
  • bukke
  • bukt vik, våg
  • bunn botn. -fall. -løs
  • bunt bundel
  • butt
  • byfogd byfut
  • byge
  • byll
  • bytte byta
  • bær ber
  • bøddel
  • bølge bylgja, båra. -gang
  • bønn bøn
  • bønne baune
  • børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
  • bøtte bytta
  • bøye bøygja, benda
  • bøyle bøygel
  • bånd band
  • båre bår(?), berestol(?)

D

  • daddel m. last, lyte
  • dadle (et) lasta
  • daggry grålysing, dagrenning
  • dale (te) siga, ganga ned
  • damp m. eim. -e (et) eima -skip eimskip -lok eimlok
  • danne skipa; seda. -lse m. skaping, skiping
  • dannet velseda
  • datter dotter
  • deilig ljuv,framifrå
  • dekke tekkja, femna
  • del deild, lùt
  • delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
  • dele (te)
  • deling m.
  • dels stykkjomtil, stundom
  • delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
  • delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
  • dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
  • demring
  • desslike dilikt
  • dessuaktet endå; like fullt
  • desto di, di meir
  • die søygja, suga, få brjost
  • dike greft, veita
  • dingle
  • disig dim, døkk, skoddut
  • dobbel dubbel, tvifeld. -het tvifelda
  • dog då, endå; men
  • dolk smalkniv, stingarkniv
  • domfellelse
  • domsavsigelse
  • donkraft jekk
  • dorsk dauvleg, ukvik, utidig
  • doven lat, uidig
  • drabelig drjug, svær, storfengd
  • drage drake
  • drakt klædebunad, drøgje
  • dranker drikkar
  • drap dråp
  • dreie svarva; snu
  • dreiebenk svarvestol
  • drektig bær
  • drektighet
  • driftig tiltaksam, freisten, ute um seg
  • driftighet tiltak, framtak
  • drikk drykk
  • dristig vågal (dum-); djerv
  • dristighet vågnad (dumd-); djervskap
  • drue druva
  • dryppe drjupa
  • drysse drysja
  • drøfte dryfta
  • drøy drjug
  • drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
  • drøm draun
  • drøvtygge jorta
  • drøvtygger jortardyr
  • duft
  • dukke dokka
  • dum
  • dumdristig våen
  • dunkel døkk, dim, skum
  • dunst
  • dvele drygja, tvøra
  • dyd dygd. -ig
  • dykke. -r
  • dyktig dugande
  • dyktighet dugleik, tame
  • dybde djupn, dypt
  • dyp djup
  • dyrebeskyttelse dyrevern
  • I. dysse
  • II. dysse
  • dyst
  • døy
  • død daude (namnord), daud (lagord)
  • dødelighet døying; døyingstal
  • dødsdom daudedom
  • dødsfall daude, døying, nå(s)fall
  • dølge dylja, løyna
  • dølgsmål dulsmål, løynd
  • dømme døma – dømmekraft dømegåva
  • dømmende dømande d- myndighet domsmakt
  • døpe døypa
  • døsig
  • døv dauv
  • døvhet dauvskap
  • dåd (ei) dåd, gjerning
  • dåp daup
  • dårlig sjuk; duglaus, låk

E

  • ebbe fjøra
  • ed eid.
  • edsvoren eidsvoren
  • edder eiter
  • edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
  • edelsten
  • ederdun ærdun
  • ederfugl
  • edru
  • edruelig
  • egenandel
  • egenhet serlag
  • egenkjærlig
  • egenmektig
  • egennavn sernamn
  • egennyttig
  • egenskap eigenskap, lag, hått
  • egentlig i grunn
  • egenvekt servekt
  • eggeplomme (eggje)gùle
  • eggeskall eggjeskurn
  • eggehvite (eggje)kvite
  • egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
  • egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
  • ei ei ei alene ikkje berre
  • eie eiga
  • eiegod
  • eiendel eignelut
  • eiendom eiga, eigedom
  • eiendommelig
  • eierbeføyelse
  • ekkel fæl, vemleg, ufjelg
  • eksempel døme; fyredøme
  • ekte gifta seg med
  • ektefolk
  • ektefelle make
  • ektefødt
  • ektemann
  • ektepar
  • ekteskap giftemål, giftarmål
  • ekteskapsløfte
  • elendig
  • elendighet elende
  • ellers elles
  • elskov elskhug
  • endelikt endelykt
  • endelse ending
  • endog endå, diheller
  • enebolig einmannsbustad
  • enes semjast
  • enfoldig einfeld
  • engang eingong
  • engstelig ottefull, uroleg
  • engstelse otte, uro, angest
  • enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
  • enhetlig einskapleg, usamansett
  • enhver kvar, ein og kvar
  • enig samd, samtykt. -het semja, samtykke
  • enke ekkja, enkja
  • enkel einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
  • enkeltstående einstaka, einka
  • ensartet av same slag
  • ensformig jamlik
  • ensidig einsida
  • ensom einsam, eismal. -het m. einsemd f., einvera f.
  • enstemmig samrøystes
  • enøyd einøygd, einsynt
  • eplemost eplesaft
  • erfare merka, røyna
  • erfaren røynd, van(d), kunnig
  • erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
  • erholde
  • erhverve vinna, råda seg til
  • erindre minnast, hugsa
  • erindring minne, minne
  • erkjenne sannkjenna
  • erkjenning sannkjenning
  • erklære
  • erklæring
  • ernære føda
  • ernæring
  • erobre (land)vinna, (her)taka
  • erobring hertaking, landvinning
  • erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
  • erstatning vederlag, (skade)bot
  • erts
  • erverv
  • erverve
  • ervervelse
  • eske øskja
  • etse
  • ettergi gjeva etter
  • etterhånden etterkvart
  • etterkomme fylgja, retta seg etter
  • etterlate lata etter, leiva
  • etterlatenskap
  • etterligning likning, herming
  • ettermiddag aftan
  • etternøler
  • etterprøve
  • etterskudd etterskot. -s|vis på etterskot
  • etterslekt etterkomarar
  • etterspørsel etterspurnad
  • etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
  • etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
  • ettertrykk. -elig
  • etterår haust
  • evig æveleg, ævug
  • evighet æva, ævord
  • evne dug, gåva

F

  • fadder
  • fakkel kyndel
  • fallhøyde fall
  • falme blakna, missa liten
  • falskhet fals
  • famle trivla
  • fangst
  • farlig fårleg
  • fart snøggleik; ferd
  • fartøy farkost, farty
  • farvann farvatn, leid
  • farge lit, farge. -stoff
  • fastelavn
  • fasthet fastleik
  • fatning
  • fatte fata, skyna
  • favn famn; fang
  • favne femna, famna
  • favnetak fangtak
  • fedme feitleik, feita, feitt, fìte
  • feide strid, ufred, ota
  • feie sopa
  • feiekost sopling, lime
  • feig rædd, modlaus
  • feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
  • feire høgtida, halda heilag
  • fekte fikta
  • felg hjulring
  • felles sams. -betegnelse samnemning. -skap
  • felt vang, val. -rop. -tog herferd
  • ferdig ferdug, reidug
  • ferdighet dug, dugleik, tame
  • ferge ferja
  • ferniss
  • ferskvann vatn
  • fest høgtid, helg. -lighet
  • fetter
  • fiendtlig fiendsleg
  • fiffig
  • filt felt, tov
  • fin fin, grann
  • fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
  • fingerbøl fingerbjørg
  • fingerspiss fingertupp
  • finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
  • finte
  • fiskegjelle gjelle(?), tokn
  • fiskevær fiskever
  • fjed fet, stig
  • fjern fjerr, avliggjande
  • fjerne taka burt, hava burt
  • fjes
  • fjollete
  • fjær fjør
  • flaggermus skinnvengja
  • flagre flagsa
  • flanke sida
  • flamme loge
  • flau
  • flekke flekkja, flå av
  • flerspråklighet målmangfald
  • flertall fleirtal, mangtal (mål)
  • flertydig mangtydig
  • flertydighet mangtydnad
  • flid trótt
  • flikke bøta på
  • flink
  • flittig tróttug
  • flom flaum
  • flor bløming
  • flott flus, gild, stormannsleg
  • flue fluga
  • flukt røming, flog
  • flykte fly, røma, hava seg undan
  • flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
  • flyktning røming
  • flyt fløda, straum
  • flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
  • flytte flytja
  • fløte fløyta
  • fløyte fløyta
  • fløyten mist, burte
  • flåte flote
  • fnatt
  • fnise knisa
  • fnugg grann
  • fnyse frøsa, frøyna
  • fogd fut, faut
  • follekniv fallekniv
  • forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
  • forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
  • foraktfull vanvyrdsleg
  • foran fyre, framman
  • forandre brigda, brøyta, venda
  • forandring brigde, umbrøyte, umskifte
  • foranledning
  • forargelse
  • forbanne banna, forbanna
  • forbause undra
  • forbauselse undring
  • forbedre betra, bøta, vøla
  • forbedring betring
  • forbehold atterhald
  • forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
  • forbeholden atterhalden
  • forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
  • forberedelse fyrebuing, tilbuing
  • forbi framum
  • forbilde fyredøme
  • forbinde binda, knyta (til)
  • forbindelse samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
  • forbinding sambinding
  • forbli verta verande, standa, haldast
  • forbløffe kvekkja, støkkja
  • forbrenne brenna (upp)
  • forbrenning (upp)brenning
  • forbruk
  • forbruke bruka upp, nøyta ut
  • forbruker
  • forbryte
  • forbrytelse brotsverk, lovbrot
  • forbryter brotsmann
  • forbrytersk brotsleg
  • forbud forbod, bann
  • forbund samband
  • forbundsfelle sambandsfelage
  • forbundsstat sambandsstat
  • forby banna
  • fordampe eima (burt)
  • fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
  • fordelaktig batesam
  • fordele ætla ut – fordeling utætling
  • forderve skjemma
  • fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
  • fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
  • fordømme
  • fordra tola [ò]
  • fordre krevja
  • fordreie
  • fordring krav
  • fordringshaver kravsmann
  • fordrive driva burt
  • fordypning søkk, dokk
  • fordøye melta (maten)
  • fordøyelse matmelting
  • forebringe bera upp, føra fram
  • forebygge
  • forebyggelse
  • foredle arbeida til
  • foredrag fyredrag
  • foregripe fyregripa
  • foregå gå fyre seg, henda
  • forekomme henda, finnast
  • forekomst hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
  • foreldelse forfallstid?
  • foreldet avaldra; forfallen?
  • forelegge
  • forelsket hugteken
  • foreløpig fyrebìls
  • forene sameina
  • forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
  • forening lag, sameining
  • forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
  • forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
  • foreligge liggja fyre, finnast, vera
  • forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
  • forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
  • fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
  • fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
  • fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
  • forerindring
  • foreskrive
  • foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
  • forespørsel fyrespurnad
  • forestille
  • forestilling
  • foreta
  • foretak fyretak, tiltak, tiltøke
  • foretakende tiltak
  • foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
  • forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
  • forevise visa (fram), syna
  • forfall
  • forfalle
  • forfalle koma til nedfalls
  • forfalskning
  • forfatning
  • forfatte
  • forfatter
  • forfekte
  • forfengelig fåfengeleg
  • forfengelighet fåfengd
  • forfinet
  • forflytte flytja på
  • forfra frammantil; å nyo
  • forfremme
  • forfremmelse
  • forfriske
  • forfriskning
  • forfølge elta, sitja etter
  • forfølgelse
  • forføre
  • forføye
  • forføyning millomsbils avgjerd (jus)
  • forgape (seg)
  • forgjeldet skuldbunden
  • forgjengelig kvervande, ryr
  • forgjenger
  • forgjeves fånyttes
  • forglemme gløyma
  • forglemmelse gløyming
  • forglemmegei minneblom
  • forgrening
  • forgripe
  • forgripelse
  • forgude
  • forgylle gylla
  • forgå gå under, gå til grunne, kverva
  • forhale seinka, drygja
  • forhandle tinga
  • forhandling tinging
  • forhatt hata
  • forhekse fjetra, trollbinda
  • forhenværende
  • forherdelse forherding
  • forherlige heidra
  • forhindre hindra, bægja
  • forhindring hinder, hindring, bægje
  • forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
  • forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
  • forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
  • forholdsvis etter måten
  • forhutle
  • forhør avhøyr
  • forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
  • forhøye høgna, auka, høgja
  • forhøyelse auke, høgjing
  • forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
  • forhåpning von
  • forkalke
  • forkalking
  • forkaste neitta, vanda
  • forkastelig
  • forkastning
  • forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
  • forkjøp
  • forkjølelse krimsjuke, krim
  • forkjølt krimsjuk
  • forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
  • forklaring tyding, utreiding, framsegn
  • forkleine
  • forknyttet
  • forkommen
  • forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
  • forkuet (ned)kuva
  • forkullet kolbrend
  • forkynne forkynna
  • forkynnelse forkynning
  • forlag
  • forlange krevja
  • forlangende krav, ynske
  • forlatelse
  • forlate
  • forlede
  • forlegen bljug, hogvar,
  • forlegge reida
  • forlegger bokreidar
  • forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
  • forlik semja, sætt. -elig
  • forlike semja
  • forlise lida skipbrot
  • forloren tapt; falsk
  • forlove trulova – forlovelse truloving
  • forlystelse
  • forløsning løysing, avløysing
  • forløp gang – forløpe ganga, gå
  • forløper
  • forløpning lìtgang
  • forløse løysa
  • forløsning
  • formane
  • formastelig
  • formentlig
  • formelig likefram; formande
  • formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
  • formering auking, øksling
  • formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
  • formilde
  • formildende
  • forminske minska – forminskelse minsking
  • formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
  • formue
  • formynder verja
  • formynderskap verja
  • formørke myrkja
  • formørkelse
  • formørkning
  • formå orka, vinna, mega (må)
  • formål fyremål, tanke, méd
  • fornavn fyrenamn
  • fornedre
  • fornekte neitta
  • fornem høgsett
  • fornemme merka, kjenna. -lse kjensla, tokke
  • fornorske norska (upp)
  • fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
  • fornye nya (upp att), yngja
  • fornyelse (uppatt)nying, yngjing
  • fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
  • fornærmelse krenkjing
  • fornøden turveleg. -het
  • fornøye moroa, gama
  • fornøyelig gaman, hugsam
  • fornøyelse nøgje
  • fornøyd nøgd
  • forordning påbod
  • forover frametter
  • forpeste
  • forplante så, setja; øksla
  • forplantning
  • forpleie røkta, skøyta, stella
  • forplikte
  • forpliktelse
  • forpliktet bunden, skyldig
  • forpurre hindra
  • forrige fyrre
  • forringe
  • forrest fremst
  • forresten
  • forretning drift, gjerd; butikk
  • forrette
  • forrykke
  • forræder
  • forræderi
  • forrædersk
  • forråd tilfang
  • forråde foråda, svika
  • forråtnelse
  • forsakt
  • forsamling samkoma, lyd
  • forsake
  • forse (seg)
  • forseelse mistak; regelbrot, misferd
  • forsendelse sending
  • forsending sending
  • forsett fyreset
  • forsettlig viljande?
  • forside framsida
  • forsikre vissa, tryggja
  • forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
  • forsikringsbetingelser trygdevilkòr
  • forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
  • forsikringsfond trygdefond
  • forsiktig varsam, varleg
  • forsiktighet varsemd
  • forsinke seinka, hefta
  • forsinket vera (for) sein
  • forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
  • forske røkja, granska
  • forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
  • forskjellsbehandle gjera skil på
  • forskjellsbehandling det å gjera skil på
  • forskjellig ulik, ymis
  • forskjønne
  • forskrudd
  • froskrekkelig skræmeleg
  • forskudd forskot
  • forskyve
  • forskyvning
  • forskåne spara, liva
  • forslag framlegg, framkast
  • forslå
  • forsmedelig
  • forsmekte
  • forsmå
  • forsnakke (seg). -else
  • forsone
  • forsonlig
  • forsove seg sovna av
  • forspille spilla, skutla burt
  • forstand vit
  • forstander
  • forstandig vitug
  • forstandighet vit, skyn
  • forstemt ulaga, umølt
  • forstemme
  • forstenet
  • forstening
  • forsterke styrkja, sterkna
  • forsterkning
  • forstoppe
  • forstoppelse tilstopping, obstipasjon
  • forstrekke
  • forstumme tagna
  • forstyrre uroa, skjepla
  • forstyrrelse uroing, skjepling
  • forstørre auka, gjera større
  • forstørrelse auking
  • forstørrelseglass aukeglas, lupa
  • forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
  • forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
  • forståelsesfull skynsam
  • forsvare verja, verna, forsvara
  • forsvarlig
  • forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
  • forsyne
  • forsøk friestnad; røyning
  • forsøke freista, røyna
  • forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
  • forsørge
  • forsørgelse
  • fortape tapa, missa
  • fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
  • fortelle fortelja
  • fortette
  • fortetning
  • fortie tegja med, tegja i hel
  • fortielse iheltegjing
  • fortolke tolka
  • fortolkning tolking
  • fortie
  • fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
  • fortjenesteDet er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
  • fortjent vera verd
  • fortrinn fyremun. -s|rett
  • forløpende adv. andfares
  • fortolke tolka, tyda, leggja ut
  • fortone
  • fortreffelig gild
  • fortrenge trengja burt
  • fortro tru seg til, segja i trumål
  • fortrolig i trumål; van
  • fortrolighet trumål
  • fortrykt
  • fortrylle trylla
  • fortsatt enno
  • fortsette halda fram, halda på
  • fortsettelse framhald
  • fortvile ørvænast, orvonast. -else ørvæna
  • fortykke
  • fortykkelse tjukning
  • fortære eta upp, tæra upp, øyda
  • fortøye festa, landfesta
  • fortørnet harm, arg
  • forulempe
  • forulemping
  • forulykkes
  • forunderlig underleg
  • forundre undra – forundret undren, åsynt
  • forundring undring, furda
  • forurense ureina
  • forurensing ureining
  • forurette gjera urett
  • forut
  • forutfattet
  • forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
  • forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
  • forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
  • forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja. -ig|bar framviss, trygg. -ig|barhet framvissa, tryggleik
  • forutsigelse spådom; fyresegjing
  • forvalte styra, stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
  • forvandle umskapa; venda
  • forvanske vanska – forvanskning vansking
  • forvare gøyma, vardveita
  • forvaring
  • forvei i f- fyre
  • forveksle taka rangt, taka i miss
  • forvente vona, venta
  • forventning von, venting
  • forverre gjera verre
  • forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
  • forverres versna
  • forvikle fløkja (til/saman)
  • forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
  • forvirre vildra – forvirring vildring
  • forvise visa burt – forvisning burtvising
  • forvisse
  • forvolde valda
  • forvrenge rengja – forvrengning rengjing
  • forynge yngja
  • foryngelse yngjing
  • forårsake valda
  • fotspor spot, fotefar
  • frafallefalla frå; gjeva etter
  • frakt
  • frakjenne
  • fraliste lura frå
  • fram- sjå frem-
  • franskmann fransmann
  • fraråde
  • frasi
  • frastøtende
  • fratrekk
  • fravike vika frå; lata fara. -lse
  • fredelig fredsam
  • fredløs fredlaus, utlæg
  • fregner (pl) freknor
  • freidig djerv, modug
  • frekk
  • frekkhet
  • frembringe avla, verka, skapa
  • frembryte skjota fram
  • fremdeles enno
  • fremelske
  • fremfusende brådlyndt
  • fremgå visa seg
  • fremkalle kalla fram, vekkja
  • fremkommelig
  • fremlegge leggja fram, syna fram
  • fremme fremja, hjelpa fram
  • fremmed framand, ukjend; vitjande
  • fremmedfiendtlighet framandhat
  • fremragende framifrå, utifrå
  • fremsi segja fram, bera upp, lesa
  • fremskritt framstig, framgang
  • fremskynde skunda på
  • fremstille
  • fremtidig komande
  • fremtre
  • fremvise syna fram, visa
  • frigjøre gjera fri, løysa
  • frihet fridom. -s|berøvelse fridomstap
  • frist frest
  • friste freista, røyna; lokka
  • frita
  • fritte fretta, frega
  • frivillig friviljug
  • frodig
  • frokost frukost
  • from
  • fruentimmer
  • frukt alda, frukt
  • fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
  • fruktsommelig
  • fryd
  • frykt ótte, rædsla, age. -e óttast, væra rædd. -e|lig fæl, skræmeleg. -som
  • frøken
  • fråde fròde
  • fråtse
  • fukte væta
  • fuktig rå, råkald; våt. -het m. råme m., ræleik m.; væta f.
  • fullbyrde fullføra
  • fullbyrdelse fullføring
  • fullmakt
  • fullstendig heil
  • funkle glima, glitra
  • fure
  • furet(e)
  • fusentast
  • fyllest. -gjørende fullnøgjeleg
  • fyldig diger
  • fyrig fjørug, kvik
  • fyrtøy eldty
  • fyrverkeri fyrverk
  • fødsel fødsla
  • fødselsdag åremålsdag; fødedag
  • fødselssmerter (pl)
  • følbar merkande
  • føle kjenna
  • følehorn veidehorn
  • følelse kjensla, tokke. -s|løs kald, kjenslelaus; nomen
  • føling (insulin)kjenning
  • føll fyl, fole
  • følsom (kjensle)var, varnæm
  • følsomhet varnæme, varleik
  • førlighet
  • føye skøyta. -lig
  • får saud, fenad

G

  • gal galen; rang
  • gammel gamal, aldra; forn
  • gammeldags
  • gammen gaman
  • gangbar (- mynt) gjeldande
  • ganske heller, tolleg; heilt
  • garve
  • gave gåva
  • gavmild gjevmild, raust
  • gavmildhet gjevmilda, raustleik
  • gavn gagn, bate, nytta
  • gebet råderom
  • geberde
  • geburtsdag fødedag, årmålsdag
  • gedigen rein
  • gehalt dygd
  • gehør øyrelag
  • geistlig kyrkjeleg, andeleg. -het prestestand
  • geledd
  • gemakk kammer
  • gemytt lynde
  • genierklære
  • gesandt sendemann
  • geskjeft sysl(a). -ig annsam, onnug
  • gestalt skapnad, ham
  • gevinst vinning
  • gidde idast, orka
  • gispe geispa, gapa
  • gjeld skuld
  • gjemme gøyma, vardveita, løyna
  • gjemsel gøymsla
  • gjendrive målbinda; andstemna
  • gjenferd attergangar
  • gjenfinne finna att(er)
  • gjenforening samanføring; samkoma
  • gjenfødelse atterfødsla
  • gjenganger attergangar
  • gjengi gjeva att
  • gjengivelse attgjeving
  • gjengjelde løna; hemna
  • gjenkalle kalla att(er), heim
  • gjenkjenne kjenna att(er)
  • gjenklang atterljom
  • gjenkomst atterkoma, heimkoma
  • gjenlyde
  • gjenløse
  • gjenmæle motsvar, motmæle
  • gjennom gjenom
  • gjennomfart gjenomferd
  • gjennomføre fullenda, fullgjera
  • gjennomgå ganga igjenom; fara yver
  • gjennomsiktig gjenomsynleg
  • gjennomsnitt medeltal
  • gjennomsyn
  • gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
  • gjenopprette skipa upp att, laga upp att
  • gjenpart
  • gjensidig innbyrdes, ymsesidug
  • gjenskinn atterskin
  • gjenspeile spegla
  • gjenstand ting, emne
  • gjensyn attersyn
  • gjenstridig strid(al)
  • gjenta taka upp att
  • gjentagelse attupptak
  • gjenvalg attval
  • gjenvei beinveg, snarveg
  • gjenvinne vinna att
  • gjenvinning att(er)vinning
  • gjenværende attverande; millomverande (økon.)
  • gjerrig girug, havekjær. -het girugskap
  • gjesteværelse gjesterom
  • gjestfri gjestmild
  • gjestfrihet gjestmilda
  • gjestgiveri gjestegard
  • gjette gissa, gjeta
  • gjær jester. -e æsa. -ing æsing
  • gjø gøy
  • glassskår glasbrot
  • glatt hål (t.d. is); slett (jamn). -e sletta
  • glemsom gløymsk. -het gløymska
  • glimrende framifrå, utifrå osb.
  • glippe gleppa
  • gnist gneiste
  • gode n. god ting, bate, gagn
  • godhet godleik
  • godmodig godlynd, godsleg
  • godtroende godtruen
  • gold skrinn, turr, naken
  • gradvis smått um senn
  • gran gran el. gròn
  • gremme gremja(st), harma(st)
  • gresse beita
  • gresshoppe eng(je)spretta
  • gresskar
  • grisk hæken, grådug
  • grotte heller, berghola
  • grovhet grovleik; grovord(?)
  • gru fælska. -e fæla(st), kvida(st)
  • grubla gruvla, grunda
  • grundig nøgjen, noggrann, grannsam
  • grunn grunn, botn; tuft
  • grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
  • grønnlig grønleg, igrøn
  • grønnes grønka(st)
  • grådighet hækna, grådugskap
  • gudfryktig
  • gudsbespottelse
  • gullholdig gullkjend
  • gumme gom; tannkjøt
  • gunst velvilje; til g- for til bate for
  • gunstig god, batesam; velviljug
  • gylden gylt
  • gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
  • gysning
  • gåtefull

H

  • habengut n. eign f.
  • haglbyge haglskur
  • hakkemat pylsemat, mor
  • halvårig halvt år gamal
  • halvdel helft
  • halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
  • halvveis halvveges
  • handelsplass kaupmannssæte
  • handlemåte framferd
  • handling gjerd, gjerning; framgang(?)
  • hanefjed haneskrev
  • hang tilhug, vane
  • hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
  • hare hare, here, jase
  • hareskår hareskard, haremunn
  • harmfull harm
  • harnisk herklædnad, brynja
  • has få h- på
  • haspe hespa
  • hassel hasl
  • hast.
  • haste.
  • hastig snøgg.
  • hastighet snøggleik, flog, renn
  • hat hat. -efull hatig. -sk hatsam, fiendsleg
  • ha ha(va), eiga, sitja med
  • havesyk gjerug, (havekjær?)
  • havn hamn. -e hamna, taka land
  • hedensk heiden
  • hedersbevisning heider
  • heftelse hefte
  • heftig kvass, strid, vill, ofsen. -het kvassleik, villskap, ofse
  • heks trollkjerring, gyger -ekunst trollkunst, galder
  • helbred helsa, heilbrigd
  • helbrede lækja, heilbrigda
  • helbredelse lækjing, helsebot
  • heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
  • helgen heilagleik, heilagmenne
  • helhet heilskap helhetlig heilsleg
  • hellig heilag. -brøde helgarbrot. -dag helg, helgdag. -dom heilagdom. -e helga, vigja. -het heilagskap. -holde halda heilag, høgtida. -holdelse heilaghald
  • helligtrekongersdag trettandedag
  • helskinnet
  • hemmelig løynleg, løynd, duld, huld. -het løynd, løyndom. -hetsfull løynsam, dulram
  • hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
  • hemsko
  • henblikkMed henblikk på … Med tanke på …
  • hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
  • henfalle gjeva seg (til)
  • henføre
  • hengiven trufast, godhuga, huga til
  • hengivenhet godhug, tilhug
  • henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
  • henholde seg til halda seg til, stydja seg til
  • henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
  • henhøre
  • henimot fram mot, nærved
  • henlegge (- en sak) leggja burt
  • henrette avretta
  • henrykke
  • henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
  • hensikt fyremål, mål, meining
  • hensiktsmessig tenleg, lagleg
  • henspille leika (innpå)
  • hensvinne kverva, siga av
  • hensyn umsyn, varsemd
  • hensynsløs hard, vyrdlaus
  • hentyde ymta
  • henvende seg venda seg
  • henvendelse spurnad; brev
  • henvise visa til – henvisning tilvising
  • herberge herbyrge, gjestehus
  • herkomst' ætt, upphav
  • herlig
  • herred herad
  • herskap
  • herske råda
  • herskesyk
  • hertug hertog
  • hes hås
  • heseblesende andsloppen
  • heslig stygg, fæl
  • heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
  • hevelse trote (ò); æsing
  • hevngjerrig hemnfus
  • hete hete, hìte
  • higen trå
  • hilse helsa
  • hilsen helsing
  • himmelfart him(m)elferd
  • himmelsk
  • hinder hinder, bægje
  • hingst hest, gradhest
  • hinsides
  • hisse eggja, øsa
  • hissig uppeggja, uppøst, heit
  • hitte hitta, finna
  • hittebarn funne barn
  • hittegods funne gods
  • hjelpemiddel (hjelpe)råd
  • hjemmel heimel
  • hjemreise heimferd
  • hjemsøke heimsøkja
  • hjerne heile
  • hjernerystelse heileskaking
  • hjerneskalle
  • hjerte hjarta
  • hjertelig hjarteleg, hjartans
  • hjørneskap kråskåp
  • hodepine hovudverk
  • hofte mjødm, hoft
  • hogg- sjå hugg-
  • holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
  • holdepunkt stød
  • holdig (alkohol-, jern-) kjend
  • holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
  • hopevis i hopetal
  • hos hjå, ihjå
  • hovedbygning stovehus, lån
  • hovedsakelig mest
  • hoven
  • hovmod ovmod
  • huggorm hoggorm
  • huggeblokk hoggstabbe
  • hugst hogster
  • hukommelse minne, hugs
  • hukommelsestap minnetap
  • hul hòl
  • humleranke humlestylk
  • hummer hum(m)ar
  • hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
  • hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. -het snarleik osb.
  • husandakt husbøn
  • huse hysa, hava i hus
  • husgeråd
  • husholder. -erske.
  • husholdning hushald
  • huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
  • husleie husleiga
  • husly husvære, husrom
  • husstand huslag
  • hustru kona, husmo(de)r
  • hva kva
  • hval kval. -ross ro(s?)smål
  • hvalp kvelp
  • hvass kvass, skarp, beitt
  • hvem hven
  • hver kvar
  • hverdag kvardag, syknedag
  • hvetebrødsdager
  • hverv
  • hvirvel kvervel. -vind vindkvervel
  • hvis dersom, um, erso
  • hviske kviskra
  • hvitting kviting
  • hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
  • hvordan korlei(de)s
  • hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
  • hvorvidt kor mykje, um
  • hykle. -ri. -rsk
  • hyppig tid, stendig, tidgjengd
  • hyre leiga
  • hyrde hyrding, gjætar
  • hyssing snøre
  • høflig ærug
  • høy høg
  • høyaktet høgvyrd
  • høyde høgd
  • Høyesterett Høgsteretten
  • høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
  • høyne høgna; setja høre, lyfta
  • høyrøstet høgmælt
  • høytid høgtid. -lig
  • høyravende
  • høyst sers
  • høyvann flod
  • høyverdig
  • hørsel
  • høvding hovding
  • høvle hyvla. -jern hyvel(s)tonn
  • hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad. -e hæda, spotta, spea, svivyrda
  • hånd hand el. hond
  • hånd(e)vending
  • håndfull neve
  • håndgemeng
  • håndgripelig
  • håndheve halda ved lag, hævda
  • håndkle handklæde
  • håndsrekning hjelp
  • håndtere handsama
  • håndtverk handverk
  • hånlig
  • håp von. -e vona. -efull. -løs vonlaus. -løshet vonløysa

I

  • iaktta. -gelse
  • iblant imillom; stundom, då og då
  • ifølge etter
  • iføre (seg) fara i, taka på seg
  • igjen att(er)
  • istapp jøkul
  • ild eld. -brann brand, lauseld
  • ile hasta, skunda seg, renna til
  • ilikemåte like eins, (atter) det same
  • imidlertid medan; endå, like vel
  • imøtekomme koma til møtes med
  • innad
  • innadrettet
  • innbefatte gjelda; femna, taka i seg
  • innberette melda inn
  • innbetale svara (ut)
  • innbille setja på trui
  • innbilling synkverving, hildring
  • innbilsk sjølvgod
  • innbo
  • innbringe gjeva av seg, løna
  • innbrudd innbrot
  • innbydelse innbjoding
  • innbygger innbyggjar
  • innbyrdes innbyrdes, seg imillom
  • inndele
  • inndeling
  • innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
  • inneslutte kringsetja
  • innesperre stengja inne
  • innestå
  • innfatning
  • innfinne seg koma, møta (på staden)
  • innflytelse innverknad, påverknad
  • innfri løysa
  • innfødt
  • innførsel innførsla
  • inngå gjera, semja(st), samtykkja
  • inngyte
  • innhegne
  • innhente henta (inn); nå att(er)
  • innhylle sveipa inn
  • innkalle halla inn, stemna
  • innlate (seg)
  • innlede byrja
  • innlemme
  • innpass
  • innpode
  • innrette
  • innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
  • innse skyna, skilja
  • innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
  • innsikt kunnskap, skyn
  • innsjø vatn, tjørn
  • innskjerpe. -lse
  • innskrenke avgrensa
  • innskyte leggja til. -lse
  • innsmigre (seg)
  • innstendig
  • innstifte
  • innstilling tilråding
  • innta taka(?)
  • inntog
  • innrykk
  • inntre stiga inn
  • inntreffe koma, bera åt
  • innvende leggja imot
  • innvending
  • innvikle
  • innvilge løyva
  • innvoll
  • innvortes innvendes, innvertes
  • innøve
  • innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
  • interessant forvitneleg, merkjeleg
  • intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
  • islett veft
  • istandsettelse vedgjerd
  • istemme
  • i stykker (i) sund(er)
  • især serleg
  • ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
  • ivaretakelse tryggjing
  • iver
  • iverksette
  • ivre
  • ivrig
  • iøynefallende

J

  • jakt jakt, jaging, veiding
  • jammer
  • jamre
  • jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
  • jemtlending jamte (frå Jamtland)
  • jernbeslag jarnskoning
  • jerntøy jarnfang, jarnsmide
  • jerv jarv
  • jevn jamn
  • jevnbyrdig
  • jevnlig jamt
  • jomfru møy
  • jordrotte vond
  • jul jol
  • jærtegn jartegn

K

  • kaffe kaffi
  • kahytt veng, lyfting(?)
  • kai bryggja
  • kaldblodig
  • kalfatre kalfatra, tetta
  • kalve kalva, kjelva
  • kam kamb
  • kampdyktig stridsfør
  • kampplass slagvoll
  • kane skjotslede, karmslede
  • kanskje kann henda
  • kantre kvelva, velta
  • kapp om kapp i kapp
  • kappe (et)
  • kar kjer, kjerald
  • karrig
  • kassebeholdning kassesum
  • kastevind vindkast
  • keiser keisar
  • kikhoste kikjehoste
  • kikkert kikarglas
  • kilde kjelda
  • kile kita (ì)
  • kilen kital
  • kime tima, klykkja
  • kimse
  • kirke kyrkja
  • kirkeverge kyrkjeverja
  • kjed keid, leid
  • kjede seg
  • kjedelig keidsam
  • kjemme kjemba
  • kjennelse orskurd (jus)
  • kjennemerke merke
  • kjensgjerning (?)
  • kjernemelk saup
  • kjeve kjake
  • kjæreste kjærast
  • kjærlighet kjærleik
  • kjærtegn
  • kjøkken kjøk. -utstyr kjøksgogn(?)
  • kjøter
  • klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
  • klammeri
  • klarhet klårleik
  • klebe klistra, festa
  • klebrig klistrut
  • klekkelig
  • I. klemme knipa
  • II. klemme klemba, trykkja
  • klippfisk
  • I. klippe berg, nut; skjer
  • II. klippe klyppa
  • klippevegg bergvegg
  • klirre
  • klistre
  • klode klote
  • klossete
  • klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
  • klov klauv
  • klyver stagsegl, framsegl
  • klær klæde
  • kløft kluft, klyft
  • kløver
  • knappenål knappnål
  • kneise
  • knekke knekkja, brjota
  • knele
  • knesette
  • knep
  • knippe
  • knitre spraka
  • knudret(e)
  • knytte knyta
  • kobbel
  • kobber kòpar
  • kople binda i hop, beita, kopla
  • kofte kufta
  • koie
  • kolbe
  • koldbrann kaldbrand
  • koldtbord
  • kongevei kongsveg
  • kornmangel kornløysa
  • korrekt rett, ~. -het rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
  • kors kross. -e krossa, setja kross på. -feste krossfesta
  • kort stutt. -e stytta. -fattet stutt, fåmælt. -het. -varig stutt(varande; ryr
  • kostbar dyr
  • krampe. -trekning
  • kredittverdig svaringsfør, solvent
  • krenge
  • krenke krenkja. -lse
  • kresen kræsen
  • krets krins. -e.
  • kretsløp kringlaup
  • krigserklering stridbod
  • kro
  • krum bogen, bøygd. -me bøygja
  • kruse
  • krusning
  • krybbe krubba
  • krympe kreppa
  • krypskytter
  • kryss
  • krysning
  • krykke
  • kryste
  • krølle
  • krøpling krypling
  • kuhale kurova
  • kullkaste kollkasta
  • kun berre, einast
  • kunstnerisk kunstnarleg
  • kusk køyresvein
  • kullseile kollsigla
  • kumme
  • kummerlig
  • kurv korg
  • kvad kvæde, song
  • kval pinsla, pina
  • kvalm
  • kvast
  • kveg fe
  • kvele kjøva, kvæva
  • kveste meida, såra
  • kvidder kvitring, kvitter
  • kvinnemenneske kvinnfolk
  • kvittere segja kvitt
  • kylling kykling, kjukling
  • kyndig kunnig
  • kysk svein (gut), møy (vækja)
  • kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
  • kyst strandsida, havsida
  • kålorm kålmakk
  • kår
  • kåre kòra, velja
  • kåt kåt. -het kåtskap, kjæta

L

  • laber spak.
  • ladested ladstad
  • lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
  • lam n ~.
  • lam n lamb n (zoo).
  • lamme lemba (få lamb).
  • lamme lama (gjera lam).
  • lammelse m laming f.
  • landeveg m landsveg m.
  • landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
  • landsforvisning landlysing, utlegd
  • langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
  • landskap land, lende
  • langs adv. langs etter, med
  • langsom sein.
  • langvarig langdrjug.
  • last ~, ladning, farm.
  • late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
  • latter m lått m.
  • laug (handverks)lag
  • lav låg
  • lavalder m lagalder m (jur.).
  • lavtliggende låg(lendt)
  • led leid (skips-)
  • ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
  • ledelse leiding; styring, førarskap.
  • leder m leidar, førar m.
  • ledig
  • ledsage fylgja
  • ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
  • lege lækjar
  • legeme likam
  • legemsbeskadigelse likamsskade
  • legning
  • I. leie (hyre) leiga
  • II. leie (føre) leida
  • leilighet m husvære n; høve n.
  • leirtøy leirvaror, leirty
  • lek (~ og lærd) ~.
  • lekkerbisken krås f.
  • lemfeldig linnferdig.
  • lemleste (et) skamslå.
  • lengsel m lengt m., lengting f.
  • lesbar leseleg, lesande, tydeleg
  • leskedrikk m svaldrykk m.
  • lettelse m lette m.
  • lettsaltet linnsalta (lite salta).
  • levetid livstid, dagar (i hans -)
  • levnet n liv n, livnad m.
  • levnetsmidler pl. føda, matvaror
  • levning m leivning m, leivd f.
  • lidelse m liding f.
  • lidenskap m ofse m. -lig.
  • liflig ljuv, gild.
  • lignelse likning.
  • ligning likning.
  • likefrem adv. beint fram
  • likegyldig likesæl. -het likesæla
  • likeledes like eins, sameleis
  • likemann like, jamning
  • likesidet jamsida.
  • likesinnet samlyndt.
  • likestilling jamstelling f.
  • likestrøm m likestraum m.
  • likeså like eins, sameleis
  • likevekt mf jamvekt f.
  • likhet m likskap m. i l- med til liks med.
  • linning m lining f.
  • liv n ~. -ets vann livsens vatn
  • livredding mf livberging f.
  • lodde mæla med lod; lùta ut
  • lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
  • logre
  • lovbestemt lovfest
  • lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
  • lumsk
  • lungebetennelse lungebrùne, -brand
  • lutre skira, reinsa.
  • lutter adv. skir
  • lydighet lyding, lydnad
  • lys n ljos n; - levende livs livande.
  • lysne (et) ljosna (a).
  • lysrør ljosrøyr
  • lysstoffrør ljosrøyr
  • I. løfte (et) lyfta (lyfte).
  • II. løfte n lovnad m.
  • I. lønn mf (pengar) løn f.
  • II. lønn m (tre) løn m.
  • III. lønn (i sms) løynd f.
  • løpebane skeid n.
  • løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
  • løpsk styrlaus, laus
  • løgner ljugar
  • lørdag laurdag
  • løsaktig
  • løsgjenger
  • løslate lata laus, løysa, sleppa
  • løslatelse lauslating
  • løsne løysa, losna
  • løsning løysing
  • løsrive riva laus, gjera fri
  • løsrivelse frigjering
  • løsøre lausøyre
  • løype løyper m.
  • lår lær
  • låse læsa, stengja

M

  • makker
  • maktesløs
  • maktpåliggende
  • maktspråk n maktord n.
  • male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
  • man f mòn (el. mån) f, faks n.
  • mandag måndag
  • mandig karsleg.
  • manet mf manneta, gopla f.
  • mangesidig mangsidig.
  • mangel skort, vant m.
  • mangle vanta, skorta (på).
  • mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
  • mannbar manntøk, giftande
  • mannskap
  • mangfoldig mangfelt
  • mangelfull vantande
  • I. marg m (i bok) ~, jar m.
  • II. marg m (i bein) merg f.
  • marked marknad
  • masovn smelteomn
  • masse mengd
  • medbragt fórn, eigen (t.d. mat)
  • meddele melda, vitra
  • medfølelse medkjensla
  • medgift
  • medhold
  • medlem lem, lagslem, lagsmann
  • medlidenhet medynk, miskunn
  • medliden medynksam, miskunnsam
  • medtatt sliten
  • medvirkning medverknad, hjelp
  • megen mykjen, stor
  • megle mekla
  • meieri mjølkebruk
  • melding ~, vitring
  • melkevei vetterbraut, stjernebraut
  • menge mengja
  • menig
  • menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
  • menighetsråd sokneråd
  • menneskehet menneskja, manneætt
  • menneskeslekt
  • merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
  • mesling krægda, krilla
  • messing massing
  • mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
  • midd (dyr) mit
  • middel råd; midel
  • middelalder millomalder
  • middelbar umveges
  • Middelhavet Midhavet, Millomhavet
  • middelmådig medels
  • middeltall medeltal
  • middelvei
  • midlertidig millombils, fyrebils.
  • midsommer midsumar, høgsumar
  • midtveis midveges
  • mildhet milda, mildskap
  • minneverdig minneverd
  • misbillige mislika
  • misdanne (et) vanskapa (a)
  • misforhold mishøve
  • misfornøyd misnøgd
  • misforståelse mistak, mistyding
  • misfoster vanskapnad
  • mishandle skamfara, fara ille med
  • misligheter pl.
  • mislighold
  • mislykkes
  • mistanke
  • mistenkelig
  • mistenksom
  • mistillit m mistru f.
  • misunnelse m ovund f.
  • moden mogen.
  • morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
  • motbydelig
  • motløs modlaus, hugfallen
  • motsatt
  • motsigelse motlegg, motmæle
  • motstå standa imot, møta
  • motsetning
  • motstrebende motviljug
  • mulig mogeleg, råd. -het m høve n, utveg m
  • munnhell
  • munter
  • muntlig munnleg.
  • mygg (dyr) m my n.
  • myndighet m styre(s)makt f, mynd n.
  • mynt-enhet m mynteining f. -preg n myntstempel n
  • møll mòl
  • mølle mylna, kvern
  • møller mylnar, malar
  • møllestein mylnestein, kvern
  • mønster mynster
  • mør møyr
  • mørke myrker
  • mørkeblå myrkblå
  • mørkne myrkna, skumast
  • måtehold
  • måpe
  • måteholden
  • måle mæla
  • måned månad. -lig månadviss, kvar månad

N

  • nabo granne
  • nabolag grannelag, grend
  • naboskap grendskap
  • nag agg
  • namsmann nåmsmann
  • naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
  • naturlighet einfelda
  • naturligvis som ventande er, må vita
  • navn namn
  • navnetrekk namneskrift, -merke
  • navngi nemna, kalla
  • nedarvet
  • nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
  • nedbør nedburd
  • neddysse stilla av
  • nedkomst
  • nedlate (seg)
  • nedlatende
  • nedlegge leggja ned
  • nedrig låk.
  • nedskrive skriva upp
  • nedstamme hava upphav, ætta på
  • nedsettende svertande
  • nedstemt
  • nedtegne skriva ned, bokføra
  • nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. – nedtrykthet mismod, hugsott
  • nedverdige nedra, skjemma
  • negl nagl (negler).
  • neie nigja
  • nekte neitta
  • nektelse neitting
  • nem (lærenem) næm.
  • nese nòs (pl. naser), nasa
  • nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
  • nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
  • nestformann varaformann
  • nettopp just
  • nevenyttig
  • nevnelse nemning
  • nidkjær ihuga, streng
  • nippe nypa (nyp, naup, nope)
  • no(g)enlunde nokorle(id)es
  • no(g)ensinne
  • no(g)ensteds nokonstad
  • nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
  • nordisk norderlendsk
  • nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
  • nordlys nordlyse
  • nordvest ~, utnord
  • Norge Noreg.
  • ny ~. i ny og ne i ny og near.
  • nyankomne nye
  • nydelig
  • nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
  • nyhetsblad meldingsblad
  • nysgjerrig nyfiken, forviten
  • nysgjerrighet nyfikna
  • nytelse njoting
  • nyttår nyår, nytt år
  • nytte nytta
  • nærbeslektet nærskyld
  • nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
  • næringsdrivande selvstendig -
  • næringsmiddel føda
  • næringsvei fødeveg
  • nærme (seg) koma nærare, nærast
  • nærværende
  • nødertørft naudturft
  • nødshandling
  • nødtvungen nøydd
  • nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
  • nødverge naudverja
  • nøkkel lykel, nykel
  • I. nøste nysta (mt. nysto)
  • II. nøste nysta
  • nøttebrun natebrun
  • nøtteskal nateskurn, -skal
  • nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
  • nøyeregnende nøgjen
  • nøysom. nøysomhet
  • nøle drygja, dvelja
  • no. nå og da då og då

O

  • offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
  • også òg
  • old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
  • oldtid forntid, fornalder
  • oldtidsminne fornalderminne
  • om kull i koll.
  • omarbeide
  • omberamme flytja
  • umbestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs
  • ombudsmann umbodsmann
  • ombord
  • omdanne
  • omegn m umland n.
  • omfang n.
  • omfavne -lse
  • omfatte femna.
  • omgi standa umkring, kringsetja
  • omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
  • omgjøre
  • omgjengelig
  • omgå
  • omgås
  • omhu
  • omhyggelig
  • omkomme
  • omkostning m kostnad m.
  • omkved
  • omlyd ljodbrigde
  • omløp
  • omme ute
  • omriss avrit
  • omsetning mf umsetnad m.
  • omsetting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
  • omsorg umsut
  • omstendelig
  • omstendighet m umstende n.
  • omstøte
  • omsvøp
  • omtrent på lag, um lag.
  • omtvistet
  • ond vond
  • onkel m farbror, morbror m.
  • opparbeide
  • oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
  • oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
  • oppbrakt uppøst.
  • oppbrudd n avferd f.
  • oppbud
  • oppbyggelse
  • oppdage finna, koma på
  • oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
  • oppdragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
  • oppdrive få tak i.
  • oppfarende brådlyndt
  • oppfatte skyna (a).
  • oppfordre moda upp, beda
  • oppfordring mf uppmoding f
  • oppførsel framferd
  • oppgang
  • oppgave m uppgåva, fyrelòga f.
  • oppgi nemna, gjera greide fo
  • oppgjør avrekning
  • opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
  • oppheve avskipa, attra, gjera ugild
  • opphevelse
  • opphisse øsa upp
  • opphold n upphald n
  • oppholde halda uppe; seinka; halda til
  • oppholdssted n tilhelde n
  • oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
  • oppholdsvær
  • opphøye . -lse
  • opphør upphald, ende
  • oppklaring
  • oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
  • opplevelse m røyning, røynsla f.
  • oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
  • oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
  • oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
  • oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
  • oppnåelse m vinning f.
  • opprette (et) skipa (a), laga (a).
  • oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
  • opprinnelig upphavleg.
  • opprinnelse m upphav n.
  • opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
  • oppriktig sann, ærleg, truverdug
  • opprømt
  • opprør
  • oppsigelse
  • oppsikt
  • oppskjørtet
  • oppslutning
  • oppspore
  • oppstå
  • oppstandelse uppstoda
  • oppsyn tilsyn
  • opptegne
  • opptog
  • opptre (på teater) spela.
  • opptrinn
  • oppvakt
  • oppvarte
  • oppvigle -ri
  • oppvise syna fram
  • ord n ~. ta til orde taka til ords.
  • orden m ordning f.
  • ordforråd n ordfang n.
  • ordgyter
  • ordlyd n lyding f.
  • ordrett ordgrann
  • ordspråk ordtak, ordtøke
  • ovenfor ovan(for)
  • overalt allstad(en).
  • overanstrenge (seg). -anstrengelse m.
  • overbefolket yverfolka.
  • overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
  • overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
  • overbevise
  • overblikk yversyn
  • overbringe
  • overbærelse tolmod
  • overdra
  • overdragelse m yverføring f
  • overdrive
  • overdådig
  • overenkomst semja, avtala
  • overensstemmende samstavande.
  • overfalle taka på
  • overfladisk yverflate-; grunn.
  • overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
  • overflod
  • overflødig meir enn nog, tarvlaus
  • overfor andsynes
  • overfølsom ovvar(næm) –
  • overfølsomhet ovvarnæme.
  • over-gå sigra, koma yver, slå
  • over-gi -velse
  • over-hand
  • over-hale
  • over-haling
  • over-hengende trugande
  • over-hode
  • over-holde (regel, frest) halda
  • over-høre
  • over-ilet
  • over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
  • over-legen. -legenhet m.
  • over-leggg n.
  • over-levende m.
  • over-løper m
  • over-mål yvermål
  • over-manne
  • over-mot ovmod
  • over-natte
  • over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa
  • over-raskelse m.
  • over-rekke. -rekkelse m
  • over-rumple koma på brådt på
  • over-se sjå yver; sleppa auga av
  • over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
  • over-settelse m umsetjing f
  • over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
  • over-sjøisk yversjøs
  • over-skudd
  • over-skyet skya
  • over-slag
  • over-stadig
  • over-strømmende.
  • over-svømme fløyma. -svømmelse m
  • over-tale
  • over-tallig.
  • over-tre. -redelse m.
  • over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen
  • over-tyde
  • over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende yvervættes
  • over-velde
  • over-vurdera vyrda for høgt
  • over-være vera til stadar
  • over-øse

P

  • Palatinerhøyden Palatinhøgdi
  • pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
  • passe høva
  • pattebarn sogbarn
  • pattedyr sogdyr
  • pause kvild, upphald
  • peile meda, mæla
  • pengemangel pengeløysa
  • person m ~.
  • personale
  • personlig personleg; sjølv.
  • personlighet karakter, personlegdom
  • pilgrimsled pilgrimsveg
  • pille pilka
  • pinnsvin bustigul
  • pinse mf pins(tid), kvitsunn.
  • pisk svipa
  • pirre
  • plage plåga
  • plaske
  • plaster plåster
  • pleie røkta, sjå til
  • pleiebarn fosterbarn
  • plikt skyldnad, byrd
  • pliktig skyldug, bunden
  • pludre
  • plutselig brådt, uventa.
  • plyndre plundra, ræna, rana, herja
  • pode
  • podning
  • pomp - og prakt drust og dramb.
  • pose m pòse m.
  • Postvesenet Poststellet.
  • prakt dramb pomp og p- drust og dramb. -full
  • praie
  • pram pråm
  • prange
  • prelle spretta
  • prisverdig rosande
  • prippen
  • prise rosa, lova, prisa
  • proppe stappa
  • pruste
  • pryle dengja
  • preg merke
  • prektig drusteleg
  • prøve prøva, freista, røyna
  • prøvelse røyning, tyngsla
  • prøvestykke
  • putevar putever, -vær
  • punktlig
  • purre
  • puste
  • pæl påle, staur
  • pælev. påla
  • pølse korv, pylsa
  • påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
  • påby
  • pådra seg draga på seg
  • påfallende
  • påføre valda, gjera
  • påfunn påfynster
  • pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
  • pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
  • påholden
  • påhør
  • påkalle
  • påkjenning pårøyning, tyngsla
  • pålegg ålag; suvl
  • pålegge
  • pålitelig
  • påpasselig
  • påpeke
  • pårørende
  • påse sjå til, syta for
  • påskjønne
  • påstå hævda, standa på
  • påtale påtala. påtalemyndighet påtalemakt
  • påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
  • påtatt tilgjord
  • påtrengende nærsøken

R

  • radbrekke
  • rakke
  • I. ramme mf råma f.
  • II. ramme (et) råka (a).
  • ran n rån (el. ran) n.
  • rane (et) råna (el. rana) (a).
  • rank rak
  • ranke
  • ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
  • ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
  • rask snøgg, rad, skjot
  • rasle
  • rast kvild
  • rastløs
  • ravn ramn
  • redd rædd (el. redd).
  • redde berga, frelsa
  • rede n reir n.
  • redelig
  • reder m reidar m.
  • redning mf berging f. -s|belte n livbelte n. -s|båt m livbåt m. -s|håp n berginsvon f.
  • redsel m ótte, fælske m, rædsla f.
  • redskap reidskap
  • regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
  • regjere styra, råda.
  • regjering mf riksstyre n.
  • regnbyge
  • I. regne rekna
  • II. regne regna (vêr)
  • regning mf rekning f.
  • regnskap rekneskap
  • reir n ~.
  • reise mf. reisa, ferd f. -erindring mf ferdaminne n. -godtgjørelse m ferdakost(nad) m.
  • reiseselskap ferdalag
  • rekkverk
  • renhet reinleik
  • renke. -spill
  • rense reinsa, reinska.
  • renselse m skirsla f.
  • rensing mf reinsing, reinsking f.
  • renslig reinsleg
  • renslighet
  • reperbane
  • retning mf leid, stemna f.
  • I. rett m (mat)rett (mt. -er) m.
  • II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
  • III. rett (bein) ~.
  • rette (et).
  • retter-gang m rettargang m.
  • rettersted rettarstad
  • rettesnor
  • rett-ferdig rettferdug, rettvis. -ferdighet m rettferd, rettvisa f.
  • rett-ighet m rett m, rettende n.
  • rettighetstap rettstap
  • rettmessig rett, rettkomen, lovleg
  • rettsforhandling
  • retts-gyldig rettsgild.
  • rettskaffen rettvis
  • retts-sikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m.
  • retts-vesen n rettsstell n.
  • rett-vis ~. -vishet m rettvisa f.
  • revesaks reveglefsa
  • revne rivna
  • ribbe
  • ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
  • ringeakt
  • riktig rett.
  • rippe riva upp
  • roe næpa
  • I. rogn m (tre) raun, ~ m.
  • II. rogn mf (fiske-) rogn f.
  • rokke rikka
  • rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
  • romme (et) roma (a), røma (de).
  • rosenbusk klunger
  • rosenrød
  • rov rån
  • rovdyr rædyr
  • rovfugl
  • ru uslett
  • ruge liggja yver, klekkjam varma
  • rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
  • rundhåndet romhendt
  • runge
  • ruse vidjekorg; teina
  • rustning herbunad
  • ryggrad rygg, ryggbein
  • rykte ord; umdøme
  • ryktes spyrjast
  • rynke m rukka, skrukka f.
  • ryste rista, skaka
  • rystelse skaking
  • rytter ridar, hestkar
  • rytteri hestfolk
  • røkelse m røykjelse n.
  • I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
  • II. rømme (te) røma (de).
  • røpe
  • rødgloende raudglødd
  • rødme raudna
  • rørelse m rørsla f.
  • rørt
  • røve rana ~ ræna, herja
  • rådføre (seg)
  • rådighet m rådvelde n.
  • rådighetsinnskrenkning band på råderetten
  • rådsforsamling
  • rådslagning rådgjerd
  • rådslå halda råd
  • rådvill rådvill, rådlaus
  • råstoff råemne
  • råtten ròten


S

  • sagn segn
  • sakesløs saklaus
  • sakkyndig sakkunnig. -het sakkunna
  • saks saks el. soks
  • saksbehandler sakfyrehavar
  • saksbehandling sakfyrehaving
  • sakte seint
  • saktens fulla
  • saktmodig spaklyndt, tolsam. -het spaklynde, tolsemd
  • salg sal
  • salighet sæla
  • salgs-betingelse salsvilkòr
  • salig sæl, frelst
  • salt salt (til mat); saltemne
  • saltvann havvatn. -sfisk sjøfisk, havfisk
  • samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
  • samarbeide samarbeida, samvinna
  • samhørig. -het
  • samkvem samkvæme
  • samle samla, sanka. -folk sankarfolk
  • samleie samlega, hjåsvæve
  • samling samning, hop; stemna, møte; vit
  • sammalt (- rug, - mjøl) sammalen.
  • sammen-fatte draga saman. -folde leggja saman
  • sammen-holde
  • sammen-lignbar jamførande. -ligne jamføra
  • sammen-rotte
  • sammen-setning mf samansetjing. -stille setja jamsides. sammenstøt
  • sammen-treff
  • samstemme samstavast
  • samt og, og so, attåt, dessutan.
  • samtidig samstundes.
  • samtlige alle.
  • samvittighet samvit -s|løs hjartelaus
  • samvær samvære n., samvera f.
  • sann ~. -ferdig. -het m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst. -siger m spåmann m. -synlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. synlighet m likende n.
  • sanse gå, merka
  • sansebedrag synkverving
  • sanselig
  • sanseløs gålaus
  • sangstemme songrøyst
  • satt sett; spakleg
  • savn n saknad m, sakn n. -e (et) sakna (a).
  • skapelse m skaping f.
  • seddel m setel m (mt. setlar).
  • sedelig sedug. -het m sedugskap m.
  • segne (et) siga (sig, seige, sige).
  • seier m siger m.
  • seiers-løp n sigergang m
  • seil sigl
  • seile sigla (de)
  • seilas sigling
  • seilferdig seglbudd
  • seilbar siglande, fløytt
  • selge selja (sel, selde, selt).
  • selskap n lag n
  • selskapelig
  • selsom underleg.
  • selv sjølv. -angivelse m sjølvmelding f. -antenne (nte). -antennelse m.
  • selv-bebreidelse n. -bedrag n. -behag n. -beherskelse m. (sjølv)tøyming. -bestemmelse m sjølvråd f. -bestemmelsesrett m sjølvråderett m. -betjening mf sjølvval n.
  • selv-dekning mf. -eier m sjølveigar m.
  • selv-erkjennelse m. -erkjennende sannande. -ervervende m.
  • selv-forherlighelse m sjølvros m. -fornektelse m. sjølvneitting. -fornyelse m. -forsakelse m. -forskyldt sjølvvalden. -følelse m. sjølvkjensla
  • selv-hevdelse m. -god. -hjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen -høytidlig.
  • selv-iakttagelse m sjølvsyn fn.
  • selv-medlidende ynkesam. -motsigelse m.
  • selv-oppofrende. -oppofrelse m. -oppholdelse m. sjølvberging. -oppholdelsesdrift mf. -opptatt. -opplevd. -ransakelse m.
  • selv-sagt. -samme. -skreven sjølvgjeven -skudd n sjølvskot n. -stendig sjølvstendug, sjølvråden -stendighet m sjølvstende, sjølvræde
  • selv-tekt m sjølvtekt f. -tilfreds sjølvnøgd
  • selv-utløse. -utslettelse m. -tillit m.
  • selv om konj. endå, jamvel
  • sendebud sendebòd, utsending m
  • sendelse m sending f.
  • senge-leie n senglega f
  • sengeliggende sengfast, sengbunden
  • senhet seinleik, tøvring, langdrag
  • senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
  • senking mf søkkjing, lægjing f.
  • seter mf sæter f.
  • setning m ~. -ledd n setningslekk m
  • severdighet m bisn f
  • sidestykke make
  • sideværelse siderom
  • sikker trygg, viss. sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
  • sikre tryggja (trygde)
  • sikring mf tryggjing f
  • sikte skulda
  • siktelse m skulding f.
  • sindig
  • sinke seinka
  • sinnelag huglag, (hug)lynde
  • sinnsbevegelse hugrørsla
  • sinnslidelse
  • sinnsstemning
  • sinnssvak
  • sjelden sjeldan; fåtidt
  • sjeldenhet sjeldsyn
  • sjelefred sålefred, hjartefred
  • sjeleglad hjarteglad
  • sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
  • sjø-pinnsvin n kråkebolle m. -stjerne mf krosstroll n.
  • sjøuhyre sjøtroll
  • skaffe (et) få tak i.
  • skarlagen n skarlak n.
  • skap n (kjøle-) skåp
  • skapelse skaping, skaparverk
  • skapning skapnad
  • skadeerstatning skadebot
  • skadeforvoldelse skadeverk
  • skadesløs skadelaus, uskadd
  • skaffe få tak i, lata få råda
  • skalte (og valte) styra og stella
  • skammelig skamleg
  • skarpsindig
  • skarpsynt
  • skatte-frihet m skattløysa. -lettelse skattelette m. -snyteri skattesnyting
  • skiftevis til skiftes, ymist
  • skikkelig
  • skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
  • skikket
  • skillevegg skilvegg
  • skillpadde mf skjelpadda f.
  • skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n
  • skilt mekre, skilt
  • skiløp n skirenn n
  • skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
  • skinnmager
  • skinndød
  • skingre gnella
  • skingrende gnellande
  • skinnhellig
  • skinngrunn
  • I. skinne
  • II. skinne skina (skein)
  • skinnsyk svartsjuk, åbryden
  • skipsfart
  • skipsverft skipsverv
  • skisse avriting
  • skje henda, bera åt/til.
  • skjebne m lagnad m, forlòga. -møte n. -svanger lagnadstung. -tro m lagnadstru f
  • skjel skil
  • I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)
  • II. skjell n (grensa) skil n. -settende skilsetjande (som set skil)
  • skjellsord
  • skjellig skilleg, rimeleg, sterk
  • skjelne skilja, gjera skil på
  • skjeløyd skjegløygd
  • skjende krenkja, gjera herverk
  • skjendig
  • skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
  • skjul n skjol n. -e (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). -t duld, løynd, gøymd
  • skjulested
  • I. skjær n (i sjøen) skjer n.
  • II. skjær skir.
  • skjære mf skjor f.
  • skjærsild m skirseld m.
  • skjærtorsdag m skirtorsdag m
  • skjødesløs skøytelaus
  • skjøge skjøkja, hora
  • skjønn væn, fager. -het m vænleik m
  • skjønne skyna
  • skjønnlitteratur
  • skjønt trass i at, endå (um), for di um
  • skjør skøyr.
  • I. skjøte n skøyta f.
  • II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
  • skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
  • skjøtte skøyta, ansa, vyrda
  • skoflikker skobøtar
  • skolevesen skulestell
  • skomaker skomakar
  • skott n (i båt) skut n
  • skotte glytta, skoda
  • skovl
  • skral
  • skranten låk
  • skramme mf skråma f
  • skrent
  • skritt n stig n.
  • skrog skrov, skipsbul
  • I. skue (et) skoda (a). -brød n synebraud (el. -brød) n.
  • II. skrue skruva
  • skrumpe skrøkka, skreppa
  • skryte skrøyta
  • skrekk
  • skrekkelig
  • skremme skræma
  • skremsel skræmsla
  • skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
  • skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
  • skrøpelig veikleg, vesal
  • skudd skot
  • skuddår skotår, laupår
  • skueplass synstad, leite
  • I. skuffe svika
  • II. skuffe mòka
  • skuffelse vonbrot
  • skuespiller skodespelar
  • skulder herd (herdar), oksl
  • skule
  • skulke myta seg
  • skumme skùma
  • skummel
  • skumple
  • skurk
  • skur
  • sky v. halda seg ifrå
  • skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
  • skyfri skylaus
  • I. skygge skugge
  • II. skygge skyggja
  • skyggeside skuggesida, avsøla
  • skylapp m (på hest) skygglapp m
  • skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk


  • skyldfri saklaus, uskuldig
  • skyldighet skyldnad, byrd
  • skylle skòla, skylja
  • skyllevann skòl f., skolvatn
  • skynne skunda
  • skyplett skydott
  • skytsengel m verjeengel m
  • skytshelgen
  • skytsånd vord, fylgja
  • skyttel m (harpun; i vev) skùtel m.
  • Skytten Bogemannen.
  • skøyte mf (renna på -) skeisa f
  • skåne
  • skånsom
  • skår n brot n; skard f.
  • sladre (et) slarva (a)
  • slagferdig
  • slakte slåtra, slakta
  • slange m orm m.
  • slank grann, sinut
  • slanke
  • slapp slak; veik
  • slegge mf sleggja f
  • slekt ætt
  • slekte (på) likjast
  • slektning skylding, ætting
  • slektskap skyldskap
  • slentre rusla
  • slepe
  • slesk
  • slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
  • slibrig. -het.
  • slimhinne
  • slikke sleikja
  • slokke (et)
  • slu sløg. -het m sløgskap m
  • sludder
  • sluke gløypa
  • slukke sløkka, slokna
  • slukøret
  • slumre dorma
  • slumpe (til) heppa, råka
  • slunken
  • slutt m ende, endskap m, endelykt f. -e (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
  • slyngel
  • slyngplante
  • sløse
  • sløseri
  • sløv slø
  • sløyfe
  • smekker
  • smerte verk
  • smertefri verklaus
  • smertestillende (namnord) lyv.
  • smidig ledug, mjuk.
  • smigre (et) smeikja (smeikte)
  • smiske
  • smitte fengja
  • smittsom
  • I. smug t smòg n.
  • II. smug i - i løynd. -le (et)
  • smugle
  • smukk
  • smuss
  • smutt
  • smålighet
  • snakke tala, røda
  • snakketøy
  • snakkesalig taletrengd
  • snaps dram
  • snegl n snigel m. -e|hus n sniglehus n
  • snekker snikkar
  • snikmord løyndråp, løynmord
  • snike snikja
  • snitt
  • snuble snåva
  • snylte snultra
  • snyltedyr
  • snylteplante
  • snæver snæv, trong
  • snø snjo, snjoa v.
  • snøvle
  • sogn n (kyrkje-) sókn n.
  • sogne (et) sókna (a).
  • sokkel m ~, fotstykke n.
  • sol mf ~ f. -brenthet m solbrenda f. -formørkelse m solmyrke n. -hverv n solkverv n, solvending f. -nedgang m soleglad n. -oppgang m solrenning f. *-streif n solglytt m.
  • soleklar klår som sol, audsynt
  • solemerker pl.
  • solsikke solvendel
  • somle (et) sumla (a)
  • sommer sùmar
  • sommerfugl fivrelde, marihane
  • soningsudyktig soningsufør
  • sorgfri sutlaus
  • sort slag
  • spalte kløyva
  • spedalsk spillsjuk
  • spedalskhet spillsykja
  • speide (et)
  • speil spegel
  • speile spegla
  • speilegg (ty. Spiegelei) speilegg
  • speke (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). -mat spekemat (el. spike-) m
  • sperre stengja; sperra (tak-)
  • spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
  • I. spill spel n, leik m.
  • II. spill n spille n (til -s). -e (et) spilla (spilte).
  • spindelvev
  • spinkel
  • spinneri spinnarverk
  • spise (te) eta (et, åt, ete)
  • spisebord matbord
  • spisekammer
  • spiselig etande
  • spiserør matrøyr, velende n.
  • spiseskjed matskeid, spon
  • spisestue matstova
  • spiss odd, brodd, tind, agge
  • spisse kvessa
  • spissfindig
  • splid m kløyving, usemja f
  • splint
  • splintre
  • splittelse kløyving, usemja
  • sprade
  • spraglet
  • sprek spræk
  • springflod
  • springvann springvatn
  • språkbruk
  • språk mål, språk
  • språkvitenskap målvitskap
  • sprudle
  • spurv sporv
  • spyd spjot
  • spydig kvass
  • spøkelse n skrymt n.
  • spørre spyrja (spør, spurde, spurt). -setning mf spyrjesetning f.
  • spørsmål n spursmål n. -s|tegn n spyrjeteikn n
  • stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
  • stable
  • stadig stendig, stendug, stødt
  • stakket stutt
  • stam-tavle mf ættetavla f. stam-gjest m.
  • I. stamme m (på tre) stomn m.
  • II. stamme (et) ætta (a).
  • standhaftighet vilje, styrke, stødleik
  • stang stong
  • stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
  • stats-forfatning mf riksskipnad m. -gjeld mf statsskuld f.
  • stebarn stykbarn el. styv- osb.
  • sted stad (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
  • stedfeste heimfesta (-feste)
  • stedfortreder avløysar, varamann
  • stedvis stadomtil
  • I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk). -berettiget røystefør. -likhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
  • II. stemme røyst, mål
  • III. stemme stama, stòta
  • stemning mf
  • stender pl. standslag
  • stengel stylk
  • stenke skvette
  • stevne stemna (jur.)
  • stevning stemning (jur.)
  • I. sti m (veg) stig m.
  • II. sti n (på augeloket) stig n
  • stifte skipa
  • stiftelse
  • stigbøyle stigbygla, istig
  • stille still.
  • stillhet stilla, blik (på havet).
  • stilling mf stòda f
  • stillstand
  • stilltiende tegjande
  • I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
  • II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
  • stiv styrd, stinn, stiv
  • stivelse m stive (in), stiving
  • stjele stela
  • stjert m stert m
  • stokkfisk turrfisk
  • stole lita, trøysta
  • stolt byrg, kry
  • stoppenål stemmenål
  • stoppested
  • storhet stordom
  • storlemmet storvaksen
  • storme storma, styrma
  • stor-slagen storfelt
  • straff refs, straff
  • straffe refsa, straffa
  • stram rak
  • stramme strekkja, spenna
  • straks radt, med same, samstundes
  • strebe (et) streva (a), slita (sleit).
  • streif n (sol-) glytt m. -fugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m. -lys n (ljos)glytt m. -skudd n strokskot n. -sår n stroksår n. -tog n strokferd, lauparferd f. -e (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
  • strekning mf
  • stridsspørsmål umstridd sak
  • strikke (et) binda (batt), spøta (a). -tøy n bunding m, spøt n
  • strikkepinne spøta (spỳta)
  • stritte
  • stroppe
  • strutte
  • strø (dd) strøya (dd)
  • strøk n stròk n
  • strøm straum
  • strømme strøyma
  • Studentersamfunn Studentsamfund
  • stusse styva, kolla; undrast
  • stump
  • stumpe
  • styrte
  • stær m (fugl) stare m
  • støpe (te) støypa (te)
  • størkne (et) storkna (a)
  • størrelse m storleik m, mål n
  • støt støyt
  • støtt støytt, snorten
  • støtte stød, studnad
  • støy ståk
  • stønne stynja
  • stør (fisk) styrja
  • støv dust, dumba -suger
  • støvel styvel
  • sul suvl(mat)
  • sult m svolt m. -en svolten
  • sunn helsesam. -het m helsa f
  • svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning. -het veikskap
  • svaksynt
  • svanger
  • svangerskap
  • sveise
  • svekke (et) veikja (veikte). -lse m veikjing f
  • svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a)
  • sveve (et) sviva (sveiv)
  • svigerbror verbror
  • svikte svika; gjeva etter
  • svimmel svimren, ør.-het m svimring, ørska f
  • svinesti grisehus
  • svinn n
  • svinne (svant)
  • svoger måg, verbror
  • svulme svella
  • svekkelse veikjing, knekk
  • sverge sverja, gjera sin eid
  • sverm svarm
  • sverme sverma
  • svermersk drøymsan
  • svømme symja
  • sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
  • sykepleier
  • synbar synberr
  • syndflod m siflod f
  • synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
  • synlighet m synlegdom m
  • synskrets
  • synsmåte
  • sær ser. -egen sermerkt. -egenhet m sermerke n
  • særdeles sers, umfram
  • særkjenne kjennemerke, merke
  • sødme søta, søtleik
  • søle søyla
  • sølje mf sylgja f
  • sølv n sylv n
  • søndag sundag
  • sønderrive riva i sunder
  • sønna-vind m sunnanvind m
  • sørgmodig sorgal
  • søsken sysken
  • søster syster
  • søvn n svevn m
  • søvndyssende svæva, rugga i svevn
  • sådan slik, sovoren
  • såfremt soframt, alt um
  • sågar jamvel, til og med, sjølv
  • således solei(de)s
  • så lenge so lenge som, medan
  • sårbar sårnæm. -het m sårnæme
  • såre adv. mykje
  • så vidt so langt

T

  • taffel bord
  • takk takk
  • takke (et) takka (a) takket være takk vere.
  • takknemlig takksam
  • taktløs
  • talemåte ordlag
  • tall tal
  • tallerken tallerk
  • talløs
  • talsmann målsmann
  • I. tang tang n. (i fjøra)
  • II. tang tong (tenger)
  • tankefull
  • tann tonn, tann-
  • tannpine tannverk
  • tapper djerv, herdug
  • tapperhet djervskap, herda
  • tarv torv (mt. tarver), turft
  • tau tòg
  • taus tagal, tyst, still
  • taushet togn, tagnad – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
  • tegl tigl, murstein
  • tegn teikn; merke
  • tegne teikna
  • tegning teikning
  • teiebær tågebær (el. -ber)
  • tekkelig tekkjeleg
  • tekkes tekkjast
  • teleselskap
  • telle telja (talde)
  • telt tjeld
  • temme (et) temja (tamde)
  • temmelig tolleg
  • terskel treskald, dørstokk
  • tidsånd tid(ar)stemna
  • tidsalder tid(ar)bolk
  • tidsfordriv tidtrøyte
  • tidsrom bìl, bolk
  • tie tegja
  • tilbake attende, att, atter
  • tilbakefall n.
  • tilbakeholden
  • tilbakekomst atterkoma
  • tilbakelegge leggja attum seg
  • tilbakemelding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
  • tilbakereise heimferd
  • tilbaketog attervenda
  • tilbakevise andstemna
  • tilbede dyrka
  • tilbehør n tilhøyrsla f, reide
  • tilberede reida til, laga, verka
  • tilblivelse
  • tilbringe føra til; halda til
  • tilbud tilbod
  • tilby bjoda
  • tilbøyelig
  • tilbøyelighet dragnad, hug; tildriv
  • tilbørlig sømeleg
  • til dels i sumt, stykkjomtil
  • tildele etla, gjeva
  • tildragelse hending
  • tilegne eigna (til seg)
  • tilegnelse
  • til felles sams, saman, i hop
  • tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
  • tilflukt mf. -fluktsrom n
  • tilforlatelig litande, truande
  • tilfreds nøgd
  • tilfredstilhet m nøgje n.
  • tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
  • tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
  • tilføye (et) leggja til, skøyta på
  • tilføyelse m tillegg n
  • tilgift millomlag
  • tilgivelse m
  • tilgjengelig
  • tilgodese
  • tilgrensende
  • tilhenger
  • tilhold tilhald, tilhelde
  • tilhøre høyra til
  • tilhører m.
  • tilhørighet m tilhøyrsla f.
  • tilintetgjøre øyda
  • tilkjenne tildøma
  • tilkjennegi vitra, varsla
  • tilkjennelse m.
  • tilkomme falla til
  • tillate løyva, gjeva løyve til
  • tillatelse lov, løyve n.
  • tillatt.
  • tillegge leggja til, leggja på
  • tilløp n.
  • tilmelde
  • tilnærmelse m.
  • tilregne leggja skuld på
  • tilregnelig
  • tilretteleggelse m.
  • tilrettevisning refsing
  • tilsagn n lovnad m.
  • tilsetning mf.
  • tilsi tyda på; krevja (kravde)
  • tilsikte (et)
  • tilskrive
  • til overs att(er)
  • til pass
  • tilpasse
  • tilpasning
  • tilpasningsdyktig
  • tilskuer åskodar
  • tilskudd tilskot
  • tilskynde styra til; støra
  • tilskyndelse
  • tilslutning
  • tilslutte
  • tilsnitt svip
  • tilspisse
  • tilstedeværelse nærvera
  • tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
  • tilstå ganga ved (el. gå -)
  • tilståelse m vedgåing f.
  • tilsynelatende etter syne, til synar
  • tilta veksa, auka, stiga
  • tiltalebeslutning tiltalevedtak
  • tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
  • trafikkforseelse brot på trafikkreglane
  • tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
  • tiltredelse m. samtykkjing, godkjenning
  • tiltrekkende lokkande, åtdrøg
  • tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
  • tiltrekning mf.
  • tilvekst (til)vokster
  • tilværelse m.
  • tinning m tunnvange m
  • tirre terra
  • tirsdag tysdag
  • tispe bikkja, hundetik
  • titte glytta
  • tjene (te) tena
  • tjener m tenar m.
  • tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
  • tjeneste m tenesta f
  • tjenlig gagnleg
  • I. tjære tjøra, bråd
  • II. tjøre (tjøre)bræda
  • tonefall
  • tomme m (lengdemål) tume m.
  • tommelfinger m tumarsfinger m.
  • torden m tora f.
  • tordne (et) tora (a)
  • tort
  • trakte trå
  • tran lyse n
  • tranebær
  • trapp tropp
  • trappetrinn troppestig
  • trede-mølle mf trødemylna f.
  • treenighet m trieining f.
  • treffe (traff) råka (a) t- beslutning gjera vedtak
  • treffende råkande
  • trefning
  • treffsikker råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
  • trekkfugl flytfugl
  • trekke draga, drassa
  • trekkvind vinddrag
  • trengende trengd
  • trengsel trengsla
  • trestamme stomn
  • trespaltet tribolka
  • trett trøytt
  • tretthet m trøyttleik m
  • I. trette trætta, kjekla
  • II. trette trætta, kiv
  • trinn n stig n
  • trist leid
  • tristhet sorg, tunglynde
  • tro m tru f.
  • troende truande
  • trofast trufast
  • trofasthet truskap
  • tromme trumba
  • trosbekjennelse truvedkjenning
  • trosforandring mf trudomsskifte n.
  • trosfrihet m fri tru f.
  • tro-skyldig godtruen.
  • tross trass el. tråss
  • true (et) truga (a).
  • trussel m trugsmål n.
  • trygghet tryggleik
  • trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f.
  • trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
  • trykkende trong
  • trykkeri n prenteverk n.
  • trykkfeil m misprenting f
  • trøst trøyst
  • trøstesløs utrøystande
  • tue mf (maur-) tuva f
  • tukte tukta, temja
  • tungespiss tungetipp
  • tusenbein skòlorm
  • tuskhandel varebyte
  • tussmørke skuming
  • tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
  • tvegget tvieggja
  • tverrsnitt
  • tvespaltet tvikløyvd, tvibolka
  • tvetydig
  • tvist
  • tvungen tvingd, nøydd
  • tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
  • tykne (et) tjukna (a)
  • tylle hella i, slå i
  • tynnlivet grannliva
  • tyngsel tyngsla
  • tynn tunn
  • tynnhet m tunnleik m
  • tyv m tjuv m.
  • tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
  • I. tømme taum
  • II. tømme tøma
  • tømmer timber
  • tønne mf tunna f
  • tørke turka
  • tørr turr
  • tørst tyrst
  • I. tørste m torste m.
  • II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
  • tørstedrikk m torstedrykk m
  • tøs taus; gjentunge
  • tøylesløs styrlaus, agelaus
  • tøyte
  • tål n tòl n.
  • tåle (t) tòla (d)
  • tåle tòla
  • tåpelig
  • tåre mf. tår f

U

  • uadskillelig uskiljande
  • uaktsom aktlaus.
  • uaktsomhet aktløysa.
  • uangripelig urørleg, heilag, upåtakande.
  • uanmeldt umeld.
  • uanselig.
  • uansett same kva, kor, kven osb.
  • uanstendig usømeleg
  • uavbrutt ubroten; i einingi, i eino.
  • uavhengig ubunden.
  • ubarmhjertig hjartelaus.
  • ubebodd folketom.
  • ubeboelig.
  • ubefestet.
  • ubeføyet.
  • ubegrenset endelaus.
  • ubegripelig.
  • ubehag leida, misliking, usæla f, uvære n.
  • ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl.
  • ubehersket styrlaus.
  • ubehjelpelig hjelpelaus.
  • ubekvem.
  • ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt.
  • ubemidlet.
  • ubendig ustryleg.
  • ubekjendt ukjend.
  • ubemerket.
  • uberegnelig.
  • uberrettiget utan rett.
  • uberørt urørd, urøyvd
  • ubeseiret utan tap.
  • ubesatt.
  • ubesindig.
  • ubeskjeden ubljug.
  • ubeskriveleg utruleg.
  • ubeskyttet.
  • ubesluttsom.
  • ubestemmelig.
  • ubestemt ubunden; uviss.
  • ubetenksom vitlaus.
  • ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus.
  • ubetjent umanna, utan tilsyn
  • ubetont utyngd.
  • ubetydelig vesal.
  • ubevegelig urørleg, fast.
  • ubevisst. umedvite
  • ubevoktet.
  • ublu ubljug.
  • ubrukelig ubrukande
  • udannet fåkunnug
  • udugelig duglaus. -dødelig udøyeleg. -dødelighet m udøyelegdom m.
  • uegennyttig. -endelig endelaus.
  • uenig usamd.
  • uenighet usemja f.
  • uerfaren urøynd.
  • uerstattelig umissande, ubøteleg
  • uetterrettelig ikkje litande
  • ufarlig.
  • ufattelig
  • ufeilbar
  • uforbeholden.
  • uforbederlig.
  • ufordelaktig ugagnleg.
  • ufordervet uskjemd.
  • ufordragelig.
  • uforenlig usemjande.
  • uforettet ugjord.
  • uforfalsket ublanda.
  • uforferdet.
  • uforglemmelig ugløymande.
  • uforholdsmessig.
  • uforklarlig.
  • uforlignelig makelaus
  • uformuende.
  • ufornuftig uvitug.
  • ufornøden tarvlaus.
  • uforsiktig varlaus, uvyrden.
  • uforskammet skamlaus.
  • uforskyldt.
  • uforsonlig.
  • uforstandig uvitug.
  • uforstyrret.
  • uforståelig uskynleg.
  • uforstått.
  • uforsvarlig.
  • uforsørget.
  • ufortjent uforskyldt .
  • ufortrøden trottug.
  • uforutsett.
  • ufremkommeleg
  • ufruktbar ufræv
  • ufullstendig
  • ufølsom kjenslelaus, hard
  • ugrunnet grunnlaus
  • ugunst
  • ugunstig ugod, ubateleg
  • ugyldig ugild
  • uhederlig uheiderleg
  • uhelbredelig ulækjande
  • uheldig uheppen, vansæl
  • uhell n uheppa, ulukka f
  • uhensiktmessig
  • uhildet
  • uholdbar
  • I. uhyre troll, skræmsl
  • II. uhyre adv. uhorveleg
  • uhyrlig uhorveleg
  • uhøflig
  • uigjenkallelig
  • uigjennomtrengelig
  • uimotsigelig
  • uimotståelig
  • uinnskrenket
  • uinntagelig utakande
  • uke vika
  • ukentlig vikeviss, kvar vika
  • uklar uklår
  • ukunstlet
  • ukvemsord
  • ukysk
  • ukyndig ukunnug
  • ulastelig
  • ulegelig ulækjande
  • ulempe ettermun, vanbate
  • ulvinne ylva, ho-ulv
  • ulydig ~.
  • ulydighet m ulydnad m.
  • ulykke mf ulukka f.
  • ulykksalig usæl
  • umandig umannsleg
  • umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
  • umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
  • umistelig umissande
  • umoden umogen
  • umåtelig uhorveleg
  • underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader).
  • underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde.
  • underdanig undergjeven.
  • underflate undersida
  • underfull underleg
  • underfundig listig, sløg
  • undergang
  • undergrave
  • underholde fostra
  • underjordisk
  • underkaste
  • underkjenne døma ugild, attra
  • underkjøpe muta
  • underkue
  • underlegen underkomen.
  • underlegenhet m underkomenskap m, understoda f
  • underlegge leggja under
  • underliv
  • underordnet
  • underrette vitra
  • underskudd underskot
  • understøtte stydja, hjelpe
  • undersøke (t) røkja (røkte).
  • undersøkelse m røkjing f.
  • undertegne (et) skriva under
  • undertiden stundom
  • undertrykke (et) trælka (a).
  • undertrykkelse trælking f.
  • undertrykt trælka
  • underveis på vegen
  • Underverden
  • underverk under
  • undervise (t) læra (frå seg).
  • undervisning mf upplæring f.
  • undervisningsspråk n upplæringsmål n.
  • undervurdere
  • unektelig audsynt
  • unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar.
  • unndragelse m.
  • unnfallen.
  • unnfallenhet m.
  • unnfange.
  • unngjelde bøta.
  • unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera.
  • unnlate lata vera.
  • unnlatelse m.
  • unnlatelsessynd mf
  • unnseelig bljug, varlåten
  • unnsetning hjelp
  • unnskylde orsaka; bera seg undan
  • unnslå (seg)
  • unntak n undantak n.
  • unntaksvis serhøves.
  • unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå.
  • unntatt undanteke, minder, so nær som.
  • unnvike.
  • unnvære vera utan.
  • unnværlig
  • unyttig
  • unødig
  • unøyaktig.
  • uomstøtelig
  • uomvistelig
  • uoppdragen useda.
  • uoppfordret ubeden.
  • uoppmerksom.
  • uopprettelig uboteleg
  • uorden
  • uoverensstemmelse
  • uoverkommelig
  • uoverskuelig
  • uovervinnelig
  • upartisk
  • upasselig
  • upassende uhøveleg
  • upålitelig
  • ur klukka ~ klokka
  • uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
  • urbefolkning
  • uredelig uærleg
  • uregelmessig
  • urettferdig urettvis
  • urimelig urimeleg
  • urinnvånere
  • urokkeleg bergfast
  • usalig usæl
  • usannsynlig ulikleg
  • usedelig
  • usigelig
  • usikker uviss, utrygg
  • uskikkelig
  • uskyldig skuldlaus
  • usling
  • uspiselig
  • ussel vesal, stakkarsleg
  • ustadig ustød
  • ustanselig
  • usvekket
  • usynlig
  • utad utetter
  • utakknemlig utakksam
  • utallig tallaus
  • utarbeide emna til
  • utbedre bøta på, vøla
  • utbre
  • utbredelse
  • utdannelse upplæring, utdaning
  • ute ~. -bli ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
  • uteblivelse m fråvær n.
  • uteblivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
  • utekkelig utekk
  • utelate
  • utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
  • utelukkelse m utestengjing f
  • utenatt utanboks
  • utestående millomverande
  • utfall
  • utferdige bu
  • utfolde
  • utfordre bjoda ut
  • utforske granska, røkja etter
  • utførlig
  • utførsel utførsla
  • utidig
  • utilbørlig usømeleg
  • utilfreds unøgd, misnøgd
  • utilgjengelig
  • utillatelig
  • utgangspunkt n utstøde n.
  • utgave mf utgåva f.
  • utgift m utlòga f.
  • utgjøre.
  • utgyte hella ut
  • uthale drygja, seinka.
  • utheve merkja ut.
  • utholde halda ut, herda, tòla, trøyta.
  • utholdenhet m. trott, herdugskap
  • utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
  • utkåre velja
  • utlede.
  • utledning.
  • utlendighet m utlegd f.
  • utlevere lata frå seg.
  • utlevering
  • utløpe ganga ut
  • utløpt utliden
  • utmatte (et).
  • utmattelse m.
  • utmerkelse
  • utnevnelse utnemning
  • utpeke merkja ut, nemna ut.
  • utpresse
  • utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
  • utredning mf utgreiding.
  • utrette gjera, få til.
  • utruste reida til, bu til.
  • utrydde rydja ut.
  • utrekke
  • utsagn.
  • utseende utsjånad.
  • utsi segja fram
  • utskeielse.
  • utskudd.
  • utslag.
  • utslette.
  • utslett utbrot.
  • utsmykke.
  • utsondre skilja ut.
  • utspring uppkoma, upphav.
  • utstede gjeva.
  • utstrekning mf.
  • utstå halda ut, tola.
  • utstille syna fram.
  • utstoppe fylla.
  • utstyre reida
  • utsvevelse.
  • utsette setja ut; drygja.
  • utsøkt framifrå
  • uttale.
  • uttalelse fråsegn.
  • uttrykkelig tydeleg
  • uttalelse fråsegn
  • utrettelig trottug
  • uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram
  • utrøstelig
  • utuktig usedeleg
  • utvandre flytja ut
  • utvekst utvokster
  • utvendig utanpå
  • utvilsom evelaus
  • utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna.
  • utvikling (fram)vokster osb.
  • utvortes utvertes
  • utøse
  • utøve øva
  • utånde andast
  • utålelig utolleg
  • uutførlig
  • uuttømmelig utømeleg
  • uunngåelig uavvendeleg
  • uunnværlig umissande
  • uvennskap uvenskap, uvilje
  • uvitende ukunnug
  • uvitenhet unkunna
  • uvirksom
  • uvisshet uvissa
  • uvurderlig
  • uvesentlig uviktig
  • uærbødig

V

  • vadmel vadmål
  • vaie blaka, blakra
  • vakker væn, fager
  • vakle
  • valfart
  • valg n val n.
  • valgbar valfør, veljande.
  • valgdeltagelse m valframmøte n.
  • valgforsamling valmøte.
  • valgkrets valkrins.
  • valgmulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val.
  • valgspråk n. valord n.
  • vallak
  • vann vatn
  • vanndamp eim
  • vandel ferd
  • vannmangel vatsløysa
  • vandre fara, flakka
  • vandringsmann
  • vannskrekk
  • vannstand
  • vanntett vatstett
  • vankelmodig
  • vanmakt
  • vanskjebne
  • vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
  • vansmekte
  • vante vott (vetter)
  • vanvidd vitløysa
  • vanvittig vitlaus
  • vansire lyta
  • varetekt
  • varig varande.
  • varighet m varnad m, varing f.
  • varmt-vannsbeholder m. vatsvarmar
  • varsko varsla
  • varsom varsam
  • varsomhet vare, varsemd
  • varulv
  • vaskeklut tvoga
  • vater(pass)
  • vedbli verta verande
  • vedde våga, setja upp, spela
  • vederfare henda
  • vederheftig
  • vederkvegelse m kveik m.
  • vederlag
  • vedkjennelse m vedkjenning f.
  • vedrørende um, når det gjeld
  • vedstyggelig
  • vedgå ganga ved
  • vedkjenne
  • vedkomme koma ved, høyra til
  • vedlikeholde halda ved lag, hævda
  • vedlikeholdelse
  • vedrøre sviva um
  • vedta taka ved, samtykkja
  • vedvare vara, standa, halda seg
  • vegre bera seg undan
  • Vegvesenet Vegstellet
  • veie (et el. d) vega (vog)
  • veilede rettleida
  • veiledning rettleiding
  • vekkelse vekkjing
  • veksel skifte
  • vekselvis til skiftes, ymist
  • veksle skifta
  • vekslende skiftande, ymis
  • vekst m vokster m.
  • velbehag hugnad.
  • velbeholden velberga.
  • velbyrdig velboren.
  • veldedig velgjerande.
  • veldedighet m. velgjerd.
  • velferd
  • velklang.
  • velkomst velkoma, fagning.
  • vellyd.
  • vellyst.
  • velment.
  • veloppdragen velseda, godt (upp)seda.
  • veloppdragenhet m god (upp)seding f.
  • velsigne (vel?)signa.
  • velsmakende.
  • veltalende ordhag.
  • veltalenhet ordhegd.
  • velvilje godvilje
  • velge velja
  • vemmelig
  • vemod
  • vendekrets vendekrins
  • vendepunkt
  • vennekrets
  • venninne ven, vena
  • vennlig vensam, vensamleg. Med - hilsen med vensam helsing
  • venstre vinstre
  • verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi
  • verdensberømt verdskjend
  • verdig.
  • verdighet m vyrdnad m.
  • verft
  • verge verja
  • verke verkja, gjera vondt
  • versemål versmål
  • vertslig
  • vertshus gjestehus
  • vertskap
  • vesen n. skapnad m.; stell brannvesenet brandstellet
  • vesensforskjell m grunnskilnad m.
  • vesentlig stor, munaleg, viktug.
  • Vesten Vesterlandi
  • Vesterled vesterveg
  • vestlig vesterlendsk, vestleg
  • vever
  • I. videre komp. vidare
  • II. videre adv. dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleis; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
  • viderebefordre senda fram
  • viderebefordring framsending
  • viderverdighet
  • vidløftig vidfarande
  • vie vigja
  • vielse vigsla
  • vievann vigslevatn
  • I. vifte
  • II. vifte
  • vikle vinda
  • villfarelse villfaring
  • villnis
  • villede vildra
  • villedende vildrande
  • villelse
  • villrede i villrede
  • vilt veideskap, veidn
  • vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
  • vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
  • vindpust
  • vindu vindauga (mt. -augo)
  • vindusvisker vindaugsviskar
  • vinge vengja, veng
  • vinke
  • vinranke vinstokk
  • vinter vetter
  • virke verka
  • virkedag vyrkedag, orkedag
  • virkelig røynleg.
  • virkelighet røynd, røyndom
  • virkelighetsfjern røyndefjerr
  • virkekrets verkerom
  • virkemiddel åtgjerd
  • virkning verknad
  • virksomhet verksemd
  • vissen visen
  • visshet vissa
  • viske strjuka
  • visselig visst, i vissa
  • vitebegjærlig forviten
  • viten kunne, kunnskap
  • vitenskap m vitskap m.
  • vitenskapelig vitskapleg
  • vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
  • vitnesbyrd vitnemål
  • vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
  • vitterlighetsvitne
  • vittig
  • vognspor hjulfar, råk
  • vokse veksa
  • voksen vaksen
  • vokte vakta, gjæta
  • vold m. vald m. -e (te) valda.
  • voldgift m skilsdom m (jur.). -s|nemnd skilsdomsnemnd
  • voldsom hard
  • voldta valdtaka
  • voltekt valdtekt
  • vom vomb
  • vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
  • vrak
  • vralte
  • vrang rang
  • vrange rangsida
  • vrangstrupe
  • vrede vreide
  • vrikke
  • vrimle kry, yrja
  • vrimmel kru, yrja
  • vrinske kneggja
  • vrenge rengja
  • vrøvel
  • vrøvle
  • vugge vogga
  • værbitt
  • være vera
  • værelse rom
  • væren (til)vera, vering
  • værhane vindhane
  • vågestykke vågespel
  • vås vas
  • våpen våpn el. ~ n. -dyktig -før. -hvile mf våpnkvild el. våpen- f.

Y

  • ydmyk audmjuk. -e. -else m. -ende. -het m. audmykt f.
  • ynde. -st.
  • yndig
  • yndling
  • ynkelig
  • ypperleg framifrå
  • yppig
  • yte yta (ytte). -lse m. yting f.
  • ytringsfrihet m. ytringsfridom
  • ytterst ytst; høgst
  • ytterliggående
  • ytterlighet

Æ

  • ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
  • ærbar sømeleg.
  • ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt. -het m. vyrdnad, vyrdsemd.-st vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
  • ærgjerrig æregirug, æresjuk.
  • ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
  • ærlighet m. ærlegdom m.

Ø

  • I. øde
  • II. øde
  • III. øde (et) øyda (de).
  • ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. -lse øydeleggjing
  • ødsle (et) øyda (upp) (a).
  • øgle ødla
  • øk øyk (ein øyk, mange øyker)
  • øke auka
  • økenavn utnemne
  • økning auke
  • økt mf øykt f.
  • øm sår
  • ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
  • I. ønske ynske
  • II. ønske ynskja
  • ørken øydk, øydemark
  • ørret aure (aurrid)
  • I. øse ausa
  • II. øse ausa
  • øst aust, auster
  • Østen Austerland.
  • Østerrike Austerrike.
  • østers
  • Østersjøen Austersjøen.
  • østlig austerlendsk, austleg
  • øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
  • øyensynlig audsynt
  • øvelse m øving f.
  • øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles. -het m.
  • øye n auga (mt. augo) n. -blikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no. -bryn n augnebrun f. -mål n augnemål n. -n|synlig. -vitne.

Å

  • ådsel ætsl
  • åger oker (ò) -rente
  • åk ok (ò)
  • ånde-drett andedrag, andardrag, anding
  • ånde-nød m.
  • ånds-evne hovud
  • åndsfraværelse
  • ånds-fraværende
  • åndsnærværelse
  • ånds-retning
  • ånds-svak åndsveik.
  • ånds-vek
  • åpen open. -bar audsynt, berrsynt, uduld. -bare. -baring m openberring f. -het m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. -hjertig open, framtalande, framburdsam. -lys.
  • I åre år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)
  • II åre år f., pl. -er el. -ar (blod-)
  • åre-mål n årmål n.
  • år-hundre n hundradår n. -lig årviss. -tusen n tusundår n. -tiende n tiår n.
  • års-beretning mf årsmelding f.
  • årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug – årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
  • åstedsbefaring synfaring på åstaden
  • åstedsundersøkelse
  • åtsel ætsl