Norskdansk-høgnorsk ordlista

Frå Mållekken
Versjonen frå 12. februar 2011 kl. 13:21 av WikiSysop (Ordskifte | tilskot)
Hopp til navigering Hopp til søk

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

  • adferd framferd, åtferd
  • adgang tilgjenge; høve
  • adlyde lyda
  • adkomst åtkjøme, åtkoma
  • adressere a– et problem taka tak i ei sak
  • adskillelse (åt)skilnad
  • adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
  • advare åtvara
  • advarsel åtvaring
  • aftenbønn kveldsbøn
  • aksel oksl, herd; aksel (aksling)
  • aktelse vyrdnad
  • aktpågiven(de) aktsam, varsa. -het aktsemd, varsemd
  • aktsom aktsam; varsam
  • aktsomhet aktsemd; varsemd
  • albue olboge
  • aldrende aldrug, tilkomen
  • alen aln
  • alene åleine, einsaman
  • alkoholholdig alkoholkjend
  • allehånde
  • allerede alt
  • allfarvei ålmannveg
  • allmenn ålmenn
  • allmennhet ålmenta
  • allminnelig ålmenn, vanleg. -het
  • allmue almuge
  • alltid stødt, jamt
  • alvor ålvor ta på alvor taka ålvorleg
  • anbefale råda til
  • anbefalelsesverdig tilrådeleg
  • anbefaling lovord, godord; tilråding
  • anbetro
  • anbringe (-brakte) føra til. -lse m.
  • angbrystig tungbrjosta
  • anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging) (jur.) innhente a- beda um tilbod. -s|betingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?). -s|frist tilbodsfrest. -s|giver tilbodsgjevar. -s|innbydelse. -s|konkurranse
  • anbyder
  • andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
  • andaktsbok bønebok
  • andektig gaumsam, høgtidsam
  • andel lùt, part, del
  • andelsbedrift
  • andra søkja
  • andragende søknad
  • ane (te). -lse m. fyresviv
  • aner pl.
  • anerkjenne godkjenna, godtaka
  • anerkjennelse godkjenning; ros, heider
  • anfall åtak, rid
  • anfalle taka på
  • anfekte (et) røyna, søkja på. -lse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
  • anføre (te) leida. -r (her)førar
  • anførsel merknad; herming, hermeteikn. -stegn hermeteikn
  • angi (-ga) segja frå, til. -veri n. tysting. -velig
  • angrep åtak
  • angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna. -r m. åtakar
  • angst m. sut, otte, hugverk
  • angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. -ende når det gjeld
  • anhang
  • anheng
  • anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
  • ankel m. okla, okleled
  • anker n. anker, ankar, akker; dregg
  • anklage sakgjeva, skulda. -r
  • ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
  • ankomst m. tilkoma, framkoma
  • anledning høve, tilføre, grunn
  • anlegg givnad; bygg. -s|virksomhet byggjeverksemd
  • anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
  • anlegger
  • anliggende n. sak, ærendk
  • anløp landing
  • anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
  • anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
  • anmasse (seg) leggja under seg. -lse m. ovmod. -nde ovmodig
  • anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). -lse m. (politi)melding; bokmelding
  • anmerke merkja
  • anmerkning merknad
  • anmode beda, spyrja
  • anmodning fyrespurnad
  • annamme (et) taka i mot
  • annerledes onnorleîs
  • anordne
  • anordning m. tilskipnad
  • anprise (te) råda til
  • anretning m. tilreiding
  • anrette
  • anrop n. rop. -e (te) ropa til, kalla på
  • ansats
  • ansatt tilsett
  • anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt. -lig. -lse m. vyrdnad, umdøme
  • ansette (-satte) setja inn, til
  • ansettelse tilsetjing
  • ansig
  • ansikt n. andlit, åsyn, syn. -s|trekk n.
  • avsindig vitlaus
  • anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. -lse m. kjøp, åhending (mots. avhending)
  • anskrevet
  • anskuelig (å)skodande
  • anskueliggjøre
  • anskuelse m. syn, tokke
  • anslag n. åtak; råd, etling
  • anslagsvis um lag
  • anspenne
  • anspore (et) eggja, støra
  • anstalt m. heim, institusjon
  • anstand
  • anstendig sømeleg
  • anstendighet sømd
  • anstifte (et) valda. -r valdar
  • anstille (te) skapa til, laga
  • anstrenge – seg nøyta seg
  • anstrengelse krafttak, slit, strev
  • anstregende slitsam, mødesam
  • anstrengt
  • anstrøk svip, dåm
  • anstøt
  • anstøtelig
  • ansvar andsvar. -lig andsvarleg. -lighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). -lighetslov andsvarsskyldnadlov
  • ansøke søkja
  • ansøkning søknad
  • ansøker søkjar
  • anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. -lig truleg, likleg. -lse m. gissing; godtaking
  • antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
  • antaste
  • antegnelse merknad
  • antenne tenda, kveikja
  • antennelse tending
  • antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
  • antydning ymt
  • anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
  • 'anvendelse nytta, bruk. -s|områdebruksumråde
  • anvise visa (til), syna
  • anvisning tilvising
  • arbeidsledig arbeidslaus
  • arbeidsløshet arbeidsløysa
  • arbeidstillatelse arbeidsløyve
  • armod n. vesaldom
  • arilds tid
  • arne m. åre, gruva
  • arr n. ær
  • arrig
  • artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
  • arv m. arv m., erve n. -e (et) erva, få i arv. -elig ervelig. -estoff n. erveto. -esynd m. ervesynd
  • arve erva – arvestoff erveto
  • aske m. oska
  • attrå m. trå, tilhug
  • avbestilling
  • avbilding
  • avbud
  • avbryte
  • avdeling
  • avdød
  • avfatte
  • avfinne (seg) greida seg med
  • avfeldig sliten
  • avgjøre gjera av
  • avgjørelse avgjerd
  • avgrunn
  • avhandling
  • avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spørst, alt etter.
  • avhengig bunden, usjølvstendig. vere - av sjå ovan.
  • avhengighetStå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
  • avholdenhet fråhald
  • avkastning
  • avkok
  • avkom avkjøme
  • avkrefte veikja
  • avlegge
  • avleggs gamaldags, avaldra
  • avløp
  • avmakt
  • avpasse
  • avsats
  • avsindig galen, rasande
  • avskaffe
  • avskjed avskil
  • avskjedige gjeva avskil, segja upp
  • avskrekke skræma
  • avskrekkende avskræmeleg
  • avskygning
  • avslutte enda
  • avsmak
  • avsnitt
  • avsperre stengja
  • avstand fråstand
  • avstedkomme
  • avstikkende
  • avstumpe
  • avsette
  • avstemme røysta; ? (rekneskap)
  • avstemming røysting;
  • avstå
  • avståelese
  • avta taka av; minka
  • avveie vega mot, måta til
  • avveksling
  • avvenne venja av
  • avverge hindra
  • avvikelse
  • avvikle avskipa

B

  • bakhånd i b- i bakhand, til vara
  • bakkelse bakverk
  • baklengs baklenges
  • baktale
  • ballast barlast
  • bange rædd
  • bankavstemming
  • barbeint berrføtt
  • bare adv. berre
  • bark bork
  • barmhjertig miskunnsam
  • barsel. -seng
  • bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um
  • bearbeidelse tilemning osb.
  • bebo bu på/i
  • bebodd busett, folkesett
  • beboelig ibuande, påbuande
  • beboelse busetnad
  • beboer ibuar, hus-, hybelbuar
  • bebreide lasta, klandra
  • bebreidelse lastord, klander
  • bebude varsla
  • bebygge byggja (på)
  • bebyggelse busetnad
  • bebyrde tyngja, leggja byrd på
  • bedage stilna
  • bedaget gamal, til års
  • bedageleg makeleg, roleg, treg
  • bedd bed, seng
  • bedekke setja på bordet, tekkja; para med – bedekning
  • bedervet skjemd
  • bedra svika, dåra, lura
  • bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
  • bedrager snytar, skalk
  • bedrageri snyting, fals, skalkeferd
  • bedragersk sviksam
  • bedre betra, bøta
  • bedrestillet velhalden
  • bedrive gjera, halda på med
  • bedrift verksemd; bragd, gjerning, verk
  • bedrøve gjera sorg, gjera vondt. -lig sutleg, syrgjeleg. -lse m. sut m., sorg f.
  • bedrøvet vera leid seg
  • bedrøvelig sorgal, sorgsam
  • bedrøvelse sut, sorg
  • bedyre segja for visst
  • bedømme døma (um), verdsetja
  • bedømmelse dom, domdage
  • bedøve døyva
  • bedøvelse døyving, døyveråd
  • bedåre dåra
  • befale (te) bjoda, setja til noko
  • befal førarskap
  • befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
  • befaring synfaring
  • befatte (seg) (et) fåst med, hava med
  • befenge (te) fengja, fylla (med)
  • befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
  • befestning
  • befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
  • befinnende
  • beflitte (seg) stræva, vera trottug
  • befolke folksetja
  • befolkning folk; folketal; folkesetnad
  • befolkningstetthet
  • befordre (et) framja, færa fram, flytja
  • befordring
  • befordringsmiddel
  • befri frigjera, løysa, fria, frelsa
  • befrielse
  • befrukte (et) fræva, tidga
  • befruktning fræving, frøing
  • befrykte (et) ottast, fæla fyre
  • befukte (et) væta, råka
  • beføle (te) kjenna på, taka i
  • beføye (et) hava rett og grunn til. -lse m. grunn, åtkoma, rett
  • begavelse givnad
  • begavet gåverik
  • begegne (et) møtast med, taka imot
  • begeistre gjera uppglødd
  • begeistring m. eldhug m., uppgløding f.
  • beger bìkar, staup
  • begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
  • begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
  • begjær trå
  • begjære krevja; trå etter
  • begjæring (retts)krav
  • begrave gravleggja, jorda, grava ned. -lse m. gravferd, jordferd, likferd f.
  • begredelig grøteleg
  • begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare
  • begrenset nedsett, låg(are)
  • begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
  • begripe (begrep) fata, skyn((j)a
  • begrunne grunngjeva
  • begrunnelse grunngjeving
  • begunstige (et) hylla, stydja
  • begunstigelse fyremun, serrett
  • begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
  • begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
  • begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
  • begå gjera
  • behag n. gleda, liking f., lyst m.
  • behage gledja, tekkjast, fegna; lika. -lig god, tekkjeleg, hugleg
  • behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi
  • behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke / behandling av syke helsehjelp til sjuke / radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
  • behendig
  • beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
  • beherskelse ro, sjølvstyr
  • behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
  • behjertet hjarta
  • behold m. i (god) - uskadd, halden
  • beholde halda på, taka vara på, få
  • beholder kjer,kjerald, være, tank; rom
  • behov trong, torv, krav; bruk
  • behørig naudsynleg; tilhøyrande
  • behøve trenga, turva
  • beile (et) fria, bêla
  • bekike glana på
  • bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
  • bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
  • bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
  • bekjennelse vedkjenning
  • bekjent kjend, kunnig; kjenning. -gjøre kunngjera lysa. -gjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
  • bekken
  • beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
  • beklagelse trege; orsaking
  • bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
  • beklemme knyta
  • bekomme vel - vel unt
  • bekostning kostnad
  • bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv. -lse stadfesting. stadige - på seg selv =
  • bekrige (et) strida mot
  • bekvem kvæm, god, høveleg, måta. -e. -het m. kvæmleik m., tilhøve n. bekvemmelig'. bekvemmelighet m. bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
  • bekymre uroa
  • bekymret uroleg
  • bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
  • belage bu seg på
  • belast. -e (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga
  • belastning tyngsla; påfreistnad
  • belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
  • belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
  • beleilig høveleg, lagleg
  • beleire kringsetja
  • beleiring kringssetjing
  • beleven tekkjeleg
  • beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
  • beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
  • belte
  • belyse byrta
  • belysning ljos; upplysing; ljossetjing
  • belæring m.
  • belønne løna
  • belønning m. løn(ing) f.
  • beløp sum
  • beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
  • bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa. bemanning m. mannsetnad, mannskap
  • bemektige seg (et) leggja under seg, taka
  • bemerke (et) merka; segja noko
  • bemerkelse. s|verdig
  • bemerket
  • bemidlet (vel)halden, rådd
  • bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
  • benekte (et) neitta, segja nei til
  • benevne nemna, kalla
  • benevnelse nemne
  • benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
  • benytte nytta, bruka, nøyta
  • benyttelse bruk
  • benåde gjeva nåde
  • benådning nådemål
  • beordre (et) bjoda, gjeva påbod
  • beplante (et) setja med tre osb.
  • beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. -lse
  • berede (et) reida (til), laga
  • beredt reidug, tilreidd
  • beredskap tiltak
  • beredvillig buen, reidug
  • beregne (et) rekna ut, på
  • beregning utrekning
  • beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
  • berette fortelja
  • berettig rettkomen. -else rett; grunn. -et rettkomen, retthavande være - til hava rett på
  • berike (et) rika, gjera rikare
  • beriktige (et) setja rett. -lse retting
  • berme
  • bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
  • berope (seg) stydja seg, trøysta seg
  • beruselse rus, drukkenskap
  • beruset rusa, drukken
  • beryktet illgjeten
  • berømme (et) rosa. -else ros m., frægd f.
  • berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
  • berøre røra (ved), snerta, røyva. -lse m.
  • berøring vedrøring
  • berøve (et) røva (de) (frå), taka frå.. -lse m. rov
  • besatt fullsett, teken; galen, forgjord
  • bese (-så) skoda, sjå på
  • besegle
  • beseire (et) sigra, vinna yver
  • besette mannsetja
  • besettelse
  • besetning mannsetnad
  • besettelse
  • besifring
  • besikt(ig)e
  • besikt(ig)else
  • besindig. -het m.
  • besinne (seg) roa seg, taka til vitet
  • besinnelse
  • besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
  • besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)
  • besjele (et) liva upp, gjeva liv
  • besjeling m.
  • beskadige (et) skada
  • beskaffen skapt, laga. -het lag, skap, skapnad, stand
  • beskatte skattleggja
  • beskikke (et) setja til noko
  • beskjed melding, bod
  • beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten. -het m. smålæte
  • beskjeftige (et) halda i verk, arbeid. -lse m. sysl, sysla
  • beskjemme (et) skjemma, gjera skam
  • beskjerme (et) liva, verja
  • beskjære ganda, kvista
  • beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
  • beskrivelse skildring, (ser)teikning
  • beskue (et) skoda, sjå vel
  • beskylde (te) skulda, sekta
  • beskyldning skulding
  • beskyte skjota på
  • beskytning skotgjeving
  • beskytte (et) verja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. -lse m. vern, verja. -r m. verja
  • beslag n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. -legge (-la) kverrsetja
  • beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
  • beslutte taka ved, gjera av
  • beslutning m. vedtak, avgjerd. sdyktig vedtaksfør
  • besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
  • beslå
  • besmitte (et) fengja, smitta; skjemma
  • besmykke (et)
  • besnakke (et)
  • besnære (et) fanga, lura, dåra
  • besove liggja med
  • bespise (te) gjeva mat; metta
  • bespottelse m. spotting, spottord
  • bestand m. setnad, flokk. -del m. grunndeild, lut. -ig haldsam, stød(ug), varande. -del m. grunndeild. -ig haldsam
  • bestefar
  • bestemme (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. -lse m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing
  • bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
  • bestemor
  • bestemthet kjenne, binding (mål)
  • bestige kliva upp på
  • bestikk handbod
  • bestikke muta, gjeva mutor. -lig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta. -lse m. muta, muting
  • bestille tinga
  • bestilling m. tinging; embæte
  • bestride
  • bestyrelse m.
  • bestyrer m.
  • bestyrke (et) styrkja. -lse m. styrkjing
  • bestyrtet forstøkt
  • bestrebelse m. stræv
  • bestøve mjøla, fræva
  • bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. -ende
  • besudle (et) sulka (til), skjemma
  • besvangre (et) barna
  • besvare svara på. -lse m. svar, motsvar, løysing
  • besverge (et) mana (fram). -lse - frammaning
  • besvime (te) svima av. -lse m. avsviming
  • besvogret
  • besvær n. møda, stræv. -lig mødesam
  • besynderlig sermerkt, underleg
  • besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
  • besørge syta for, sjå til
  • beta taka åt, av
  • betakke
  • betale svara, leggja
  • betaling
  • betegne nemna, (kjenne)merkja. betegnelse nemning, kjennemerke, namn
  • betenke . betenkelig vågeleg, tvilsam. -het ev, tvil
  • betenking memorandum. -stid umråd(ingstid)
  • betenksom
  • betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
  • betimelig tidhøv, i rett tid
  • betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
  • betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
  • betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
  • betjening
  • betjent tenestemann
  • betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
  • betrekke
  • betro tru seg til
  • betroelse trunadsord
  • betrygge (et) tryggja
  • betryggende trygg, godt å vita
  • betvinge
  • bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
  • betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
  • betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
  • beundre ovundra. beundrer ovundrar
  • beundring ovundring
  • bevandret
  • bevare vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita
  • bevaring vern, vare, vardveitsla
  • bevege røra, flytja, røyva; driva
  • bevegelig rørleg
  • bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang. -s|hemmet
  • bevegelsesfrihet
  • beveggrunn
  • bevendt
  • bever bjor
  • beverte
  • bevertning
  • bevilge (et) løyva
  • bevilgning løyving
  • bevilling løyve
  • bevinget vengd, vengja, fløygd
  • bevirke (et) verka
  • bevis n. prov; merke
  • bevise prova
  • beviselig vinefast
  • bevisforspillelse tap av prov
  • bevisførsel
  • bevisst medviten, vitande; i vit. -løs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. -het m. medvit, vit
  • bevisstgjøre
  • bevitne vitna um
  • bevitnelse
  • bevokte vakta (på)
  • bevæpne væpna
  • bevæpning væpning
  • bevågen godvilje
  • bibehold
  • bibeholde fasthalda, halda på
  • bibringe
  • bidra skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
  • bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
  • bidragsplikt
  • bifall samtykke. -e.
  • bihensikt
  • biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
  • bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
  • bilde bilæte
  • billett (inngangs)setel
  • billig rimeleg. -e
  • billighetserstatning skynsvederlag
  • binæring attåtnæring
  • bisetning undersetning
  • bisette
  • bisettelse
  • bismak keim, snev, svìp, drag
  • bismer bismar
  • bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
  • bister
  • bistå hjelpa, gå til handa
  • bivirkning sideverknad
  • bjelle bjølla
  • blank
  • blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
  • blende
  • blendverk
  • bli verta; verta verande
  • blindhet blindskap, blinda
  • blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
  • blodsutgytelse blodspille
  • blomst blome, blom, blomster
  • blomstre bløma, blomstra
  • blond ljoshærd, -håra
  • blott berre, einast
  • blotte visa, flekkja, snøyda
  • blottet vera utan, vanta
  • blotting
  • blottstille
  • bluferdig sømeleg, bljugsam
  • bluferdighet sømd, blygd
  • blunde
  • blære blemma; bløra; blåsa
  • blæst blåster, vind
  • I bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
  • II bløt blaut; mjuk
  • bløtkokt blautkoka
  • blålig blåvoren, iblå
  • blår stry
  • bo bu
  • bod bud
  • bolig bustad. ta - i festa bu hjå
  • boltre (seg) velta (seg)
  • bopæl bustad
  • bort burt
  • bortfalle falla burt
  • bosetning busetnad
  • bosette busetja
  • bosted bustad
  • brakk
  • brask brask og bram drust og dramb
  • braute
  • bredde bard, breidd
  • bredskuldret
  • bregne burkne
  • brekk brot, innbrot. -e brjota; knekkja. -stang
  • brem rand
  • brems brims (fluga)
  • brett bræde, fjøl, skiva
  • brevveksling brevskifte
  • bringe føra til, føra fram; taka med, henta
  • briste bresta, slitna
  • bro bru; klopp
  • brokete
  • brudd brot
  • brukbar brukande
  • bruke bruka, nøyta
  • brunst brund
  • brusk brjosk
  • bryderi møda, bry
  • brygge bryggja
  • bryllup brudlaup, bryllaup
  • bryn brun
  • bryst brjost
  • brødmangel braudløysa, brød-
  • brøk brotne tal
  • brøle
  • bud bod. -skap bodskap
  • bue boge
  • bugne bogna, bøygja seg
  • bukke
  • bunn botn. -fall. -løs
  • bunt bundel
  • butt
  • byfogd byfut
  • byge
  • byll
  • bytte byta
  • bøddel
  • bølge bylgja, båra. -gang
  • bønn bøn
  • bønne baune
  • børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
  • bøtte bytta
  • bøye bøygja, benda
  • bøyle bøygel
  • bånd band
  • båre bår(?), berestol(?)

D

  • daddel m. last, lyte
  • dadle (et) lasta
  • daggry grålysing, dagrenning
  • dale (te) siga, ganga ned
  • damp m. eim. -e (et) eima -skip eimskip -lok eimlok
  • danne skipa; seda. -lse m. skaping, skiping
  • dannet velseda
  • datter dotter
  • deilig ljuv,framifrå
  • dekke tekkja, femna
  • del deild, lùt
  • delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
  • dele (te)
  • deling m.
  • dels stykkjomtil, stundom
  • del-ta (tok) vera med; tevla (a). -tagelse m frammøte n. -tager m.
  • delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
  • dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
  • demring
  • desslike dilikt
  • dessuaktet endå; like fullt
  • desto di, di meir
  • die søygja, suga, få brjost
  • dike
  • dingle
  • disig dim, døkk, skoddut
  • dobbel dubbel, tvifeld. -het tvifelda
  • dog då, endå; men
  • dolk
  • domfellelse
  • domsavsigelse
  • donkraft
  • dorsk
  • doven
  • drabelig
  • drage drake
  • drakt
  • dranker drikkar
  • drap dråp
  • dreie svarva; snu
  • drektig bær
  • drektighet
  • driftig
  • drikk drykk
  • dristig vågal (dum-); djerv
  • dristighet vågnad (dumd-); djervskap
  • drue druva
  • dryppe drjupa
  • drysse drysja
  • drøfte dryfta
  • drøy drjug
  • drøm draun
  • drøvtygge jorta
  • duft
  • dukke dokka
  • dum
  • dumdristig våen
  • dunkel døkk, dim, skum
  • dunst
  • dvele drygja, tvøra
  • dyd dygd. -ig
  • dykke. -r
  • dyktig dugande
  • dyktighet dugleik, tame
  • dybde djupn, dypt
  • dyp djup
  • dyrebeskyttelse dyrevern
  • I. dysse
  • II. dysse
  • dyst
  • døy
  • dødelighet døying; døyingstal
  • dødsfall daude, døying, nå(s)fall
  • dølge dylja, løyna
  • dølgsmål dulsmål, løynd
  • dømme døma
  • dømmende dømande d- myndighet domsmakt
  • døpe døypa
  • døsig
  • døv dauv
  • døvhet dauvskap
  • dåd f. ?
  • dåp m. daup
  • dårlig sjuk; duglaus, låk

E

  • ebbe fjøra
  • ed eid. -svoren eidsvoren
  • edder eiter
  • edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
  • edelsten
  • ederdun ærdun
  • ederfugl
  • edru
  • edruelig
  • egenhet serlag
  • egenkjærlig
  • egenmektig
  • egennavn sernamn
  • egennyttig
  • egenskap
  • egentlig i grunn
  • egenvekt servekt
  • eggeplomme (eggje)gùle
  • eggeskall eggjeskurn
  • eggehvite (eggje)kvite
  • egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
  • egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
  • ei ei ei alene ikkje berre
  • eie eiga
  • eiegod
  • eiendel eignelut
  • eiendom eiga, eigedom
  • eiendommelig
  • ekkel fæl, vemleg, ufjelg
  • eksempel døme; fyredøme
  • ekte gifta seg med
  • ektefolk
  • ektefelle make
  • ektefødt
  • ektemann
  • ektepar
  • ekteskap giftemål, giftarmål
  • ekteskapsløfte
  • elendig
  • elendighet elende
  • ellers elles
  • elskov elskhug
  • endelikt endelykt
  • endelse ending
  • endog endå, diheller
  • enebolig einmannsbustad
  • enes semjast
  • enfoldig einfeld
  • engang eingong
  • engstelig
  • enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
  • enhetlig einskapleg, usamansett
  • enhver kvar, ein og kvar
  • enig samd, samtykt. -het semja, samtykke
  • enke ekkja, enkja
  • enkel einfeld, einskild, endefram, einka
  • ensartet av same slag
  • ensformig jamlik
  • ensidig einsida
  • ensom einsam, eismal
  • enstemmig samrøystes
  • enøyd einøygd, einsynt
  • eplemost eplesaft
  • erfare merka, røyna
  • erfaren røynd, van(d), kunnig
  • erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
  • erholde
  • erhverve vinna, råda seg til
  • erindre minnast, hugsa
  • erindring minne, minne
  • erkjenne sannkjenna
  • erkjenning sannkjenning
  • erklære
  • erklæring
  • ernære føda
  • ernæring
  • erobre (land)vinna, (her)taka
  • erobring hertaking, landvinning
  • erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
  • erstatning vederlag, (skade)bot
  • erts
  • erverv
  • erverve
  • ervervelse
  • eske øskja
  • etse
  • ettergi gjeva etter
  • etterhånden etterkvart
  • etterkomme fylgja, retta seg etter
  • etterlate lata etter, leiva
  • etterlatenskap
  • etterligning likning, herming
  • ettermiddag aftan
  • etternøler
  • etterprøve
  • etterskudd etterskot. -s|vis på etterskot
  • etterslekt etterkomarar
  • etterspørsel etterspurnad
  • etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
  • etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
  • ettertrykk. -elig
  • etterår haust
  • evig æveleg, ævug
  • evighet æva, ævord
  • evne dug, gåva

F

  • fadder
  • fakkel kyndel
  • fallhøyde fall
  • falme blakna, missa liten
  • falskhet fals
  • famle trivla
  • fangst
  • farlig fårleg
  • fart snøggleik; ferd
  • fartøy farkost, farty
  • farvann farvatn, leid
  • farge lit, farge. -stoff
  • fastelavn
  • fasthet fastleik
  • fatning
  • fatte fata, skyna
  • favn famn; fang
  • favne femna, famna
  • favnetak fangtak
  • fedme feitleik, feita, feitt, fìte
  • feide strid, ufred, ota
  • feie sopa
  • feiekost sopling, lime
  • feig rædd, modlaus
  • feil mistak, veila, brest, lyte. -aktig rang, veilen. -e misfara; vanta. -fri lytelaus. -slag miskast. mishogg. -tagelse mistak, mistyding, villfaring. -trinn
  • feire høgtida, halda heilag
  • fekte fikta
  • felg hjulring
  • felles sams. -betegnelse samnemning. -skap
  • felt vang, val. -rop. -tog herferd
  • ferdig ferdug, reidug
  • ferdighet dug, dugleik, tame
  • ferge ferja
  • ferniss
  • ferskvann vatn
  • fest høgtid, helg. -lighet
  • fetter
  • fiendtlig fiendsleg
  • fiffig
  • filt felt, tov
  • fin fin, grann
  • fingerbøl fingerbjørg
  • fingerspiss
  • finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
  • finte
  • fiskegjelle gjelle(?), tokn
  • fjed fet, stig
  • fjern fjerr, avliggjande
  • fjerne taka burt, hava burt
  • fjes
  • fjollete
  • fjær fjør
  • flaggermus skinnvengja
  • flagre flagsa
  • flanke sida
  • flamme loge
  • flau
  • flekke flekkja, flå av
  • flerspråklighet målmangfald
  • flertall fleirtal, mangtal (mål)
  • flid trótt
  • flikke bøta på
  • flink
  • flittig tróttug
  • flom flaum
  • flor bløming
  • flott
  • flue fluga
  • flukt røming
  • flykte fly, røma, hava seg undan
  • flytte flytja
  • fløte fløyta
  • fløyte fløyta
  • fløyten mist, burte
  • flåte flote
  • fnatt
  • fnise knisa
  • fnugg grann
  • fnyse
  • fogd fut, faut
  • follekniv fallekniv
  • forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
  • forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
  • foraktfull vanvyrdsleg
  • foran fyre, framman
  • forandre brigda, brøyta, venda
  • forandring brigde, umbrøyte, umskifte
  • foranledning
  • forargelse
  • forbanne banna, forbanna
  • forbause undra
  • forbauselse undring
  • forbedre betra, bøta, vøla
  • forbedring betring
  • forbehold atterhald
  • forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
  • forbeholden atterhalden
  • forberede fyrebu, bu til, reida til, laga
  • forberedelse fyrebuing, tilbuing
  • forbi framum
  • forbilde fyredøme
  • forbinde binda, knyta (til)
  • forbindelse samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
  • forbinding sambinding
  • forbli verta verande, standa, haldast
  • forbløffe kvekkja, støkkja
  • forbrenne brenna (upp)
  • forbrenning (upp)brenning
  • forbruk
  • forbruke bruka upp, nøyta ut
  • forbruker
  • forbryte
  • forbrytelse brotsverk, lovbrot
  • forbryter brotsmann
  • forbrytersk brotsleg
  • forbud forbod, bann
  • forbund samband
  • forbundsfelle sambandsfelage
  • forbundsstat sambandsstat
  • forby banna
  • fordampe eima (burt)
  • fordel bate, fyremun til f- for til bate for; frampart
  • fordelaktig batesam
  • fordele esla ut – fordeling utesling
  • forderve skjemma
  • fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
  • fordom
  • fordømme
  • fordra tòla
  • fordre krevja
  • fordreie
  • fordring krav
  • fordringshaver kravsmann
  • fordrive driva burt
  • fordypning søkk, dokk
  • fordøye melta (maten)
  • fordøyelse matmelting
  • forebringe bera upp, føra fram
  • forebygge
  • forebyggelse
  • foredle
  • foredrag
  • foregå gå fyre seg, henda
  • forekomme henda, finnast
  • forekomst
  • foreldelse forfallstid?
  • foreldet avaldra; forfallen?
  • forelegge
  • forelsket hugteken
  • foreløpig fyrebìls
  • forene sameina
  • forenelig
  • forening lag, sameining
  • forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
  • forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
  • foreligge liggja fyre, finnast, vera
  • forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
  • forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
  • fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
  • fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
  • fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
  • forerindring
  • foreskrive
  • foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
  • forespørsel fyrespurnad
  • forestille
  • forestilling
  • foreta
  • foretak
  • foretakende tiltak
  • foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
  • forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
  • forevise visa (fram), syna
  • forfall
  • forfalle
  • forfalle koma til nedfalls
  • forfalskning
  • forfatning
  • forfatte
  • forfatter
  • forfekte
  • forfengelig fåfengeleg
  • forfengelighet fåfengd
  • forfinet
  • forflytte flytja på
  • forfra frammantil; å nyo
  • forfremme
  • forfremmelse
  • forfriske
  • forfriskning
  • forfølge elta, sitja etter
  • forfølgelse
  • forføre
  • forføye
  • forføyning millomsbils avgjerd (jus)
  • forgape (seg)
  • forgjeldet skuldbunden
  • forgjengelig kvervande, ryr
  • forgjeves fånyttes
  • forglemme gløyma
  • forglemmelse gløyming
  • forglemmegei minneblom
  • forgrening
  • forgripe
  • forgripelse
  • forgude
  • forgylle gylla
  • forgå
  • forhale seinka, drygja
  • forhandle tinga
  • forhandling tinging
  • forhatt hata
  • forhekse fjetra, trollbinda
  • forhenværende
  • forherlige heidra
  • forhindre hindra, bægja
  • forhindring hinder, hindring, bægje
  • forhold høve, tilhøve, umstende, sak
  • forholde det forholder seg slik det hev seg so
  • forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
  • forholdsvis etter måten
  • forhutle
  • forhør avhøyr
  • forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
  • forhøye høgna, auka, høgja
  • forhøyelse auke, høgjing
  • forhåpentligvis vonleg. Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
  • forhåpning von
  • forkalke
  • forkalking
  • forkaste neitta, vanda
  • forkastelig
  • forkastning
  • forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
  • forkjøp
  • forkjørlelse krimsjuke
  • forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
  • forklaring tyding, utreiding, framsegn
  • forkleine
  • forknyttet
  • forkommen
  • forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
  • forkuet (ned)kuva
  • forkullet kolbrend
  • forkynne forkynna
  • forkynnelse forkynning
  • forlag
  • forlange krevja
  • forlangende krav, ynske
  • forlatelse
  • forlate
  • forlede
  • forlegen bljug, hogvar,
  • forlegge reida
  • forlegger bokreidar
  • forlenge lengja – forlengelse lengjing
  • forlik semja, sætt. -elig
  • forlike semja
  • forlise lida skipbrot
  • forloren tapt; falsk
  • forlove trulova – forlovelse truloving
  • forlystelse
  • forløsning løysing, avløysing
  • forløp gang – forløpe ganga, gå
  • forløper
  • forløpning lìtgang
  • forløse løysa
  • forløsning
  • formane
  • formastelig
  • formentlig
  • formelig likefram; formande
  • formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
  • formering auking, øksling
  • formilde
  • formildende
  • forminske minska – forminskelse minsking
  • formode vona, venta, spå. -entlig. vonleg, venteleg
  • formue
  • formynder verja
  • formynderskap verja
  • formørke myrkja
  • formørkelse
  • formørkning
  • formå orka, vinna
  • formål fyremål
  • fornavn fyrenamn
  • fornedre
  • fornekte neitta
  • fornem høgsett
  • fornemme merka, kjenna. -lse kjensla, tokke
  • fornorske norska (upp)
  • fornuft vit (ratio), klokskap. -ig vitsam. vitug, skynsam, klok
  • fornye nya (upp att), yngja
  • fornyelse
  • fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
  • fornærmelse krenkjing
  • fornøden turveleg. -het
  • fornøye moroa, gama
  • fornøyelig gaman, hugsam
  • fornøyelse nøgje
  • fornøyd nøgd
  • forordning påbod
  • forover frametter
  • forpeste
  • forplante så, setja; øksla
  • forplantning
  • forpleie røkta, skøyta, stella
  • forplikte
  • forpliktelse
  • forpliktet bunden, skyldig
  • forpurre hindra
  • forrige fyrre
  • forringe
  • forrest fremst
  • forresten
  • forretning drift, gjerd; butikk
  • forrette
  • forrykke
  • forræder
  • forræderi
  • forrædersk
  • forråd tilfang
  • forråde foråda, svika
  • forråtnelse
  • forsakt
  • forsamling samkoma, lyd
  • forsake
  • forse (seg). -lse mistak; regelbrot, misferd
  • forsendelse sending
  • forsending sending
  • forsett fyreset
  • forsettlig viljande?
  • forside framsida
  • forsikre vissa, tryggja
  • forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
  • forsikringsbetingelser trygdevilkòr
  • forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
  • forsikringsfond trygdefond
  • forsiktig varsam, varleg
  • forsiktighet varsemd
  • forsinke seinka, hefta
  • forsinket vera (for) sein
  • forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
  • forske røkja, granska
  • forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
  • forskjellsbehandle gjera skil på
  • forskjellsbehandling det å gjera skil på
  • forskjellig ulik, ymis
  • forskjønne
  • forskrudd
  • froskrekkelig skræmeleg
  • forskudd forskot
  • forskyve
  • forskyvning
  • forskåne spara, liva
  • forslag framlegg, framkast
  • forslå
  • forsmedelig
  • forsmekte
  • forsmå
  • forsnakke (seg). -else
  • forsone
  • forsonlig
  • forsove seg sovna av
  • forspille spilla, skutla burt
  • forstand vit
  • forstander
  • forstandig vitug
  • forstandighet
  • forstemt
  • forstenet
  • forstening
  • forsterke styrkja, sterkna
  • forsterkning
  • forstoppe
  • forstoppelse tilstopping, obstipasjon
  • forstrekke
  • forstumme tagna
  • forstyrre uroa, skjepla
  • forstyrrelse uroing, skjepling
  • forstørre auka, gjera større
  • forstørrelse auking
  • forstørrelseglass aukeglas, lupa
  • forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
  • forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
  • forståelsesfull skynsam
  • forsvare verja, verna, forsvara
  • forsvarlig
  • forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
  • forsyne
  • forsøk friestnad; røyning
  • forsøke freista, røyna
  • forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
  • forsørge
  • forsørgelse
  • fortape tapa, missa
  • fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
  • fortelle fortelja
  • fortette
  • fortetning
  • fortie tegja med, tegja i hel
  • fortielse iheltegjing
  • fortolke tolka
  • fortolkning tolking
  • fortie
  • fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
  • fortjenesteDet er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
  • fortjent vera verd
  • fortrinn fyremun. -s|rett
  • forløpende adv. andfares
  • fortolke tolka, tyda, leggja ut
  • fortone
  • fortreffelig gild
  • fortrenge trengja burt
  • fortro
  • fortrolig i trumål; van
  • fortrolighet trumål
  • fortrykt
  • fortrylle trylla
  • fortsatt enno
  • fortsette halda fram, halda på
  • fortsettelse framhald
  • fortvile ørvænast, orvonast. -else ørvæna
  • fortykke
  • fortykkelse tjukning
  • fortære eta upp, tæra upp, øyda
  • fortøye festa, landfesta
  • fortørnet harm, arg
  • forulempe
  • forulemping
  • forulykkes
  • forunderlig underleg
  • forundre undra – forundret undren, åsynt
  • forundring undring, furda
  • forurense ureina
  • forurensing ureining
  • forurette gjera urett
  • forut
  • forutfattet
  • forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
  • forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
  • forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
  • forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja. -ig|bar framviss, trygg. -ig|barhet framvissa, tryggleik
  • forutsigelse spådom; fyresegjing
  • forvalte styra, stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
  • forvandle umskapa; venda
  • forvanske vanska – forvanskning vansking
  • forvare gøyma, vardveita
  • forvaring
  • forvei i f- fyre
  • forveksle taka rangt, taka i miss
  • forvente vona
  • forventning von
  • forverre gjera verre
  • forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
  • forverres versna
  • forvikle fløkja (til/saman)
  • forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
  • forvirre vildra – forvirring vildring
  • forvise visa burt – forvisning burtvising
  • forvisse
  • forvolde valda
  • forvrenge rengja – forvrengning rengjing
  • forynge yngja
  • foryngelse yngjing
  • forårsake valda
  • fotspor spot, fotefar
  • frafallefalla frå; gjeva etter
  • frakt
  • frakjenne
  • fraliste lura frå
  • fram- sjå frem-
  • fraråde
  • frasi
  • frastøtende
  • fratrekk
  • fravike vika frå; lata fara. -lse
  • fredelig fredsam
  • fredløs fredlaus, utlæg
  • fregner (pl) freknor
  • freidig djerv, modug
  • frekk
  • frembringe avla, verka, skapa
  • frembryte skjota fram
  • fremdeles enno
  • fremelske
  • fremfusende brådlyndt
  • fremgå visa seg
  • fremkalle kalla fram, vekkja
  • fremkommelig
  • fremlegge leggja fram, syna fram
  • fremme fremja, hjelpa fram
  • fremmed framand, ukjend; vitjande
  • fremmedfiendtlighet framandhat
  • fremragende framifrå, utifrå
  • fremsi segja fram, bera upp, lesa
  • fremskritt framstig, framgang
  • fremskynde skunda på
  • fremstille
  • fremtidig komande
  • fremtre
  • fremvise syna fram, visa
  • frigjøre gjera fri, løysa
  • frihet fridom. -s|berøvelse fridomstap
  • frist frest
  • friste freista, røyna; lokka
  • frita
  • fritte fretta, frega
  • frivillig friviljug
  • frodig
  • frokost frukost
  • from
  • fruentimmer
  • frukt alda, frukt
  • fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
  • fruktsommelig
  • fryd
  • frykt ótte, rædsla, age. -e óttast, væra rædd. -e|lig fæl, skræmeleg. -som
  • frøken
  • fråde fròde
  • fråtse
  • fukte væta
  • fuktig rå, råkald; våt. -het m. råme m., ræleik m.; væta f.
  • fullbyrde fullføra
  • fullbyrdelse fullføring
  • fullmakt
  • fullstendig heil
  • funkle glima, glitra
  • fure
  • furet(e)
  • fusentast
  • fyllest. -gjørende fullnøgjeleg
  • fyldig diger
  • fyrig fjørug, kvik
  • fyrtøy eldty
  • fyrverkeri fyrverk
  • fødsel fødsla
  • fødselsdag åremålsdag; fødedag
  • fødselssmerter (pl)
  • følbar merkande
  • føle kjenna
  • følehorn veidehorn
  • følelse kjensla, tokke. -s|løs kald, kjenslelaus; nomen
  • føling (insulin)kjenning
  • føll fyl, fole
  • følsom (kjensle)var, varnæm
  • følsomhet varnæme, varleik
  • førlighet
  • føye skøyta. -lig
  • får saud, fenad

G

  • gal galen; rang
  • gammel gamal, aldra; forn
  • gammeldags
  • gammen gaman
  • gangbar (- mynt) gjeldande
  • ganske heller, tolleg; heilt
  • garve
  • gave gåva
  • gavmild gjevmild, raust
  • gavmildhet gjevmilda, raustleik
  • gavn gagn, bate, nytta
  • gebet råderom
  • geberde
  • geburtsdag fødedag, årmålsdag
  • gedigen rein
  • gehalt dygd
  • gehør øyrelag
  • geistlig kyrkjeleg, andeleg. -het prestestand
  • gemytt lynde
  • genierklære
  • gesandt sendemann
  • geskjeft sysl(a). -ig annsam, onnug
  • gestalt skapnad, ham
  • gevinst vinning
  • gidde idast, orka
  • gispe geispa, gapa
  • gjeld skuld
  • gjemme gøyma, vardveita, løyna
  • gjemsel gøymsla
  • gjendrive målbinda; andstemna
  • gjenferd attergangar
  • gjenfinne finna att(er)
  • gjenforening samanføring; samkoma
  • gjenfødelse atterfødsla
  • gjenganger attergangar
  • gjengi gjeva att
  • gjengivelse attgjeving
  • gjengjelde løna; hemna
  • gjenkalle kalla att(er), heim
  • gjenkjenne kjenna att(er)
  • gjenklang atterljom
  • gjenkomst atterkoma, heimkoma
  • gjenlyde
  • gjenløse
  • gjenmæle motsvar, motmæle
  • gjennom gjenom
  • gjennomfart gjenomferd
  • gjennomføre fullenda, fullgjera
  • gjennomgå ganga igjenom; fara yver
  • gjennomsiktig gjenomsynleg
  • gjennomsnitt medeltal
  • gjennomsyn
  • gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
  • gjenopprette skipa upp att, laga upp att
  • gjenpart
  • gjensidig innbyrdes, ymsesidug
  • gjenskinn atterskin
  • gjenspeile spegla
  • gjenstand ting, emne
  • gjensyn attersyn
  • gjenstridig strid(al)
  • gjenta taka upp att
  • gjentagelse attupptak
  • gjenvalg attval
  • gjenvei beinveg, snarveg
  • gjenvinne vinna att
  • gjenvinning att(er)vinning
  • gjenværende attverande; millomverande (økon.)
  • gjerrig girug, havekjær. -het girugskap
  • gjesteværelse gjesterom
  • gjestfri gjestmild
  • gjestfrihet gjestmilda
  • gjestgiveri gjestegard
  • gjette gissa, gjeta
  • gjær jester. -e æsa. -ing æsing
  • gjø gøy
  • glassskår glasbrot
  • glatt hål (t.d. is); slett (jamn). -e sletta
  • glemsom gløymsk. -het gløymska
  • glimrende framifrå, utifrå osb.
  • glippe gleppa
  • gnist gneiste
  • gode n. god ting, bate, gagn
  • godhet godleik
  • godmodig godlynd, godsleg
  • godtroende godtruen
  • gold skrinn, turr, naken
  • gradvis smått um senn
  • gremme gremja(st), harma(st)
  • gresse beita
  • gresshoppe eng(je)spretta
  • gresskar
  • grisk hæken, grådug
  • grotte heller, berghola
  • grovhet grovleik; grovord(?)
  • gru fælska. -e fæla(st), kvida(st)
  • grubla gruvla, grunda
  • grundig nøgjen, noggrann, grannsam
  • grunn grunn, botn; tuft
  • grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
  • grønnlig grønleg, igrøn
  • grønnes grønka(st)
  • grådighet hækna, grådugskap
  • gudfryktig
  • gudsbespottelse
  • gullholdig gullkjend
  • gumme gom; tannkjøt
  • gunst velvilje; til g- for til bate for
  • gunstig god, batesam; velviljug
  • gylden gylt
  • gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
  • gysning
  • gåtefull

H

  • habengut n. eign f.
  • haglbyge haglskur
  • hakkemat pylsemat, mor
  • halvårig halvt år gamal
  • halvdel helft
  • halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
  • halvveis halvveges
  • handelsplass kaupmannssæte
  • handlemåte framferd
  • handling gjerd, gjerning; framgang(?)
  • hanefjed haneskrev
  • hang tilhug, vane
  • hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
  • hare hare, here, jase
  • hareskår hareskard, haremunn
  • harmfull harm
  • harnisk herklædnad, brynja
  • has få h- på
  • haspe hespa
  • hassel hasl
  • hast. -e. -ig snøgg. -ighet snøggleik
  • hastighet fart, snøggleik
  • hat hat. -efull hatig. -sk hatsam, fiendsleg
  • ha ha(va), eiga, sitja med
  • havesyk gjerug, (havekjær?)
  • havn hamn. -e hamna, taka land
  • hedensk heiden
  • hedersbevisning heider
  • heftelse hefte
  • heftig kvass, strid, vill, ofsen. -het kvassleik, villskap, ofse
  • heks trollkjerring, gyger -ekunst trollkunst, galder
  • helbred helsa, heilbrigd
  • helbrede lækja, heilbrigda
  • helbredelse lækjing, helsebot
  • heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
  • helgen heilagleik, heilagmenne
  • helhet heilskap helhetlig heilsleg
  • hellig heilag. -brøde helgarbrot. -dag helg, helgdag. -dom heilagdom. -e helga, vigja. -het heilagskap. -holde halda heilag, høgtida. -holdelse heilaghald
  • helligtrekongersdag trettandedag
  • helskinnet
  • hemmelig løynleg, løynd, duld, huld. -het løynd, løyndom. -hetsfull løynsam, dulram
  • hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
  • hemsko
  • henblikkMed henblikk på … Med tanke på …
  • hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
  • henfalle gjeva seg (til)
  • henføre
  • hengiven trufast
  • henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
  • henholde seg til halda seg til, stydja seg til
  • henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
  • henhøre
  • henimot fram mot, nærved
  • henlegge (- en sak) leggja burt
  • henrette avretta
  • henrykke
  • henseende
  • hensikt fyremål, mål, meining
  • hensiktsmessig tenleg, lagleg
  • henspille
  • hensvinne kverva, siga av
  • hensyn umsyn, varsemd
  • hensynsløs hard, vyrdlaus
  • hentyde
  • henvende seg venda seg
  • henvendelse spurnad; brev
  • henvise visa til – henvisning tilvising
  • herberge herbyrge, gjestehus
  • herkomst' ætt, upphav
  • herlig
  • herred herad
  • herskap
  • herske råda
  • herskesyk
  • hertug hertog
  • hes hås
  • heseblesende andsloppen
  • heslig stygg, fæl
  • heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
  • hevelse trote (ò); æsing
  • hevngjerrig hemnfus
  • hete hete, hìte
  • higen trå
  • hilse helsa
  • hilsen helsing
  • himmelfart him(m)elferd
  • himmelsk
  • hinder hinder, bægje
  • hingst hest, gradhest
  • hinsides
  • hisse eggja, øsa
  • hissig uppeggja, uppøst, heit
  • hitte hitta, finna
  • hittebarn funne barn
  • hittegods funne gods
  • hjelpemiddel (hjelpe)råd
  • hjemmel heimel
  • hjemreise heimferd
  • hjemsøke heimsøkja
  • hjerne heile
  • hjernerystelse heileskaking
  • hjerneskalle
  • hjerte hjarta
  • hjertelig hjarteleg, hjartans
  • hjørneskap kråskåp
  • hodepine hovudverk
  • hogg- sjå hugg-
  • holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
  • holdepunkt stød
  • holdig (alkohol-, jern-) kjend
  • holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
  • hopevis i hopetal
  • hos hjå, ihjå
  • hovedbygning stovehus, lån
  • hovedsakelig mest
  • hoven
  • hovmod ovmod
  • huggorm hoggorm
  • huggeblokk hoggstabbe
  • hugst hogster
  • hukommelse minne, hugs
  • hukommelsestap minnetap
  • hul hòl
  • humleranke humlestylk
  • hummer hum(m)ar
  • hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
  • hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. -het snarleik osb.
  • husandakt husbøn
  • huse hysa, hava i hus
  • husgeråd
  • husholder. -erske.
  • husholdning hushald
  • huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
  • husleie husleiga
  • husly husvære, husrom
  • husstand huslag
  • hustru kona, husmo(de)r
  • hva kva
  • hval kval. -ross ro(s?)smål
  • hvalp kvelp
  • hvass kvass, skarp, beitt
  • hvem hven
  • hver kvar
  • hverdag kvardag, syknedag
  • hvetebrødsdager
  • hverv
  • hvirvel kvervel. -vind vindkvervel
  • hvis dersom, um, erso
  • hviske kviskra
  • hvitting kviting
  • hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
  • hvordan korlei(de)s
  • hvorvidt kor mykje, um
  • hykle. -ri. -rsk
  • hyppig tid, stendig, tidgjengd
  • hyre leiga
  • hyrde hyrding, gjætar
  • hyssing snøre
  • høflig ærug
  • høy høg
  • høyaktet høgvyrd
  • høyde høgd
  • Høyesterett Høgsteretten
  • høyhet
  • høyne høgna; setja høre, lyfta
  • høyrøstet høgmælt
  • høytid høgtid. -lig
  • høyravende
  • høyst sers
  • høyvann flod
  • høyverdig
  • hørsel
  • høvding hovding
  • høvle hyvla. -jern hyvel(s)tonn
  • hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad. -e hæda, spotta, spea, svivyrda
  • hånd(e)vending
  • håndfull neve
  • håndgemeng
  • håndgripelig
  • håndheve halda ved lag, hævda
  • håndkle handklæde
  • håndsrekning hjelp
  • håndtere handsama
  • håndtverk handverk
  • hånlig
  • håp von. -e vona. -efull. -løs vonlaus. -løshet vonløysa

I

  • iaktta. -gelse
  • iblant imillom; stundom, då og då
  • ifølge etter
  • iføre (seg) fara i, taka på seg
  • igjen att(er)
  • istapp jøkul
  • ild eld. -brann brand, lauseld
  • ile hasta, skunda seg, renna til
  • ilikemåte like eins, (atter) det same
  • imidlertid medan; endå, like vel
  • imøtekomme koma til møtes med
  • innadrettet
  • innbefatte gjelda; femna, taka i seg
  • innbille setja på trui
  • innbilling synkverving, hildring
  • innbilsk sjølvgod
  • innbo
  • innbringe gjeva av seg, løna
  • innbrudd innbrot
  • innbydelse innbjoding
  • innbygger innbyggjar
  • innbyrdes innbyrdes, seg imillom
  • inndele
  • inndeling
  • innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
  • inneslutte kringsetja
  • innesperre stengja inne
  • innestå
  • innfatning
  • innfinne seg koma, møta (på staden)
  • innflytelse innverknad, påverknad
  • innfri løysa
  • innfødt
  • innførsel innførsla
  • inngå gjera, semja(st), samtykkja
  • inngyte
  • innhegne
  • innhente henta (inn); nå att(er)
  • innhylle sveipa inn
  • innkalle halla inn, stemna
  • innlate (seg)
  • innlede byrja
  • innlemme
  • innpass
  • innpode
  • innrette
  • innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
  • innse skyna, skilja
  • innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
  • innsikt kunnskap, skyn
  • innsjø vatn, tjørn
  • innskjerpe. -lse
  • innskrenke avgrensa
  • innskyte leggja til. -lse
  • innsmigre (seg)
  • innstendig
  • innstifte
  • innstilling tilråding
  • innta taka(?)
  • inntog
  • innrykk
  • inntre stiga inn
  • inntreffe koma, bera åt
  • innvende leggja imot
  • innvending
  • innvikle
  • innvilge løyva
  • innvoll
  • innvortes innvendes, innvertes
  • innøve
  • innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
  • interessant forvitneleg, merkjeleg
  • intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
  • islett veft
  • istandsettelse vedgjerd
  • istemme
  • i stykker (i) sund(er)
  • især serleg
  • ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
  • ivaretakelse tryggjing
  • iver
  • iverksette
  • ivre
  • ivrig
  • iøynefallende

J

  • jakt jakt, jaging, veiding
  • jammer
  • jamre
  • jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
  • jemtlending jamte (frå Jamtland)
  • jernbeslag jarnskoning
  • jerntøy jarnfang, jarnsmide
  • jerv jarv

jevn jamn

  • jevnlig jamt
  • jomfru møy
  • jordrotte vond
  • jærtegn jartegn

K

  • kaffe kaffi
  • kahytt veng, lyfting(?)
  • kai bryggja
  • kaldblodig
  • kalfatre kalfatra, tetta
  • kalve kalva, kjelva
  • kam kamb
  • kampdyktig stridsfør
  • kampplass slagvoll
  • kane skjotslede, karmslede
  • kanskje kann henda
  • kantre kvelva, velta
  • kapp om kapp i kapp
  • kappe (et)
  • kar kjer, kjerald
  • karrig
  • kassebeholdning kassesum
  • kastevind vindkast
  • keiser keisar
  • kikhoste kikjehoste
  • kikkert kikarglas
  • kilde kjelda
  • kile kita (ì)
  • kilen kital
  • kime tima, klykkja
  • kimse
  • kirke kyrkja
  • kirkeverge kyrkjeverja
  • kjed keid, leid
  • kjede seg
  • kjedelig keidsam
  • kjennelse orskurd (jus)
  • kjennemerke merke
  • kjensgjerning (?)
  • kjernemelk saup
  • kjeve kjake
  • kjæreste kjærast
  • kjærlighet kjærleik
  • kjærtegn
  • kjøkken kjøk. -utstyr kjøksgogn(?)
  • kjøter
  • klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
  • klammeri
  • klarhet klårleik
  • klebe klistra, festa
  • klebrig klistrut
  • klekkelig
  • I. klemme knipa
  • II. klemme klemba, trykkja
  • klippfisk
  • I. klippe berg, nut; skjer
  • II. klippe klyppa
  • klippevegg bergvegg
  • klirre
  • klistre
  • klode klote
  • klossete
  • klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
  • klov klauv
  • klyver stagsegl, framsegl
  • klær klæde
  • kløft kluft, klyft
  • kløver
  • knappenål knappnål
  • kneise
  • knekke knekkja, brjota
  • knele
  • knesette
  • knep
  • knippe
  • knitre spraka
  • knudret(e)
  • knytte knyta
  • kobbel
  • kobber kòpar
  • kople binda i hop, beita, kopla
  • kofte kufta
  • koie
  • kolbe
  • koldbrann kaldbrand
  • koldtbord
  • kongevei kongsveg
  • kornmangel kornløysa
  • korrekt rett, ~. -het rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
  • kors kross. -e krossa, setja kross på. -feste krossfesta
  • kort stutt. -e stytta. -fattet stutt, fåmælt. -het. -varig stutt(varande; ryr
  • kostbar dyr
  • krampe. -trekning
  • kredittverdig svaringsfør, solvent
  • krenge
  • krenke krenkja. -lse
  • kresen kræsen
  • krets krins. -e. -løp
  • krigserklering stridbod
  • kro
  • krum bogen, bøygd. -me bøygja
  • kruse
  • krusning
  • krybbe krubba
  • krympe kreppa
  • krypskytter
  • kryss
  • krysning
  • krykke
  • kryste
  • krølle
  • krøpling krypling
  • kuhale hurova
  • kullkaste kollkasta
  • kun berre, einast
  • kunstnerisk kunstnarleg
  • kusk køyresvein
  • kullseile kollsigla
  • kumme
  • kummerlig
  • kurv korg
  • kvad kvæde, song
  • kval pinsla, pina
  • kvalm
  • kvast
  • kveg fe
  • kvele kjøva, kvæva
  • kveste meida, såra
  • kvidder kvitring, kvitter
  • kvinnemenneske kvinnfolk
  • kvittere segja kvitt
  • kylling kykling, kjukling
  • kyndig kunnig
  • kysk svein (gut), møy (vækja)
  • kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
  • kyst strandsida, havsida
  • kålorm kålmakk
  • kår
  • kåre kòra, velja
  • kåt kåt. -het kåtskap, kjæta

L

  • laber spak.
  • ladested ladstad
  • lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
  • lam n ~.
  • lam n lamb n (zoo).
  • lamme lemba (få lamb).
  • lamme lama (gjera lam).
  • lammelse m laming f.
  • landeveg m landsveg m.
  • landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
  • landsforvisning landlysing, utlegd
  • langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
  • landskap land, lende
  • langs adv. langs etter, med
  • langsom sein.
  • langvarig langdrjug.
  • last ~, ladning, farm.
  • late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
  • latter m lått m.
  • laug (handverks)lag
  • lav låg
  • lavalder m lagalder m (jur.).
  • lavtliggende låg(lendt)
  • led leid (skips-)
  • ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
  • ledelse leiding; styring, førarskap.
  • leder m leidar, førar m.
  • ledig
  • ledsage fylgja
  • ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
  • lege lækjar
  • legeme likam
  • legemsbeskadigelse likamsskade
  • legning
  • I. leie (hyre) leiga
  • II. leie (føre) leida
  • leilighet m husvære n; høve n.
  • lek (~ og lærd) ~.
  • lemfeldig linnferdig.
  • lemleste (et) skamslå.
  • lengsel m lengt m., lengting f.
  • leskedrikk m svaldrykk m.
  • lettelse m lette m.
  • lettsaltet linnsalta (lite salta).
  • levetid livstid, dagar (i hans -)
  • levnet n liv n, livnad m.
  • levnetsmidler pl. føda, matvaror
  • levning m leivning m, leivd f.
  • lidelse m liding f.
  • lidenskap m ofse m. -lig.
  • liflig ljuv, gild.
  • lignelse likning.
  • ligning likning.
  • likefrem adv. beint fram
  • likegyldig likesæl. -het likesæla
  • likeledes like eins, sameleis
  • likemann like, jamning
  • likesidet jamsida.
  • likesinnet samlyndt.
  • likestilling jamstelling f.
  • likestrøm m likestraum m.
  • likeså like eins, sameleis
  • likevekt mf jamvekt f.
  • likhet m likskap m. i l- med til liks med.
  • linning m lining f.
  • livredding mf livberging f.
  • lodde mæla med lod; lùta ut
  • lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
  • logre
  • lovbestemt lovfest
  • lumsk
  • lungebetennelse lungebrùne, -brand
  • lutre skira, reinsa.
  • lutter adv. skir
  • lydighet lyding, lydnad
  • lys n ljos n; - levende livs livande.
  • lysne (et) ljosna (a).
  • I. løfte (et) lyfta (lyfte).
  • II. løfte n lovnad m.
  • I. lønn mf (pengar) løn f.
  • II. lønn m (tre) løn m.
  • III. lønn (i sms) løynd f.
  • løpebane skeid n.
  • løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
  • løpsk styrlaus, laus
  • løgner ljugar
  • lørdag laurdag
  • løsaktig
  • løsgjenger
  • løslate lata laus, løysa, sleppa
  • løslatelse lauslating
  • løsne løysa, losna
  • løsning løysing
  • løsrive
  • løsrivelse
  • løsøre lausøyre
  • låse læsa, stengja

M

  • makker
  • maktesløs
  • maktpåliggende
  • maktspråk n maktord n.
  • male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
  • man f mòn (el. mån) f, faks n.
  • mandag måndag
  • mandig karsleg.
  • manet mf manneta, gopla f.
  • mangesidig mangsidig.
  • mangle vanta, skorta (på).
  • mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
  • mannbar manntøk, giftande
  • mannskap
  • mangfoldig mangfelt
  • mangelfull vantande
  • I. marg m (i bok) ~, jar m.
  • II. marg m (i bein) merg f.
  • marked marknad
  • masovn smelteomn
  • masse m mengd f.
  • medbragt
  • meddele melda, vitra
  • medfølelse m.
  • medgift
  • medhold
  • medlem n lagsmann m.
  • medlidenhet m medynk m, miskunn f.
  • medliden medynksam, miskunnsam
  • medtatt sliten
  • medvirkning medverknad, hjelp
  • megen mykjen, stor
  • megle (et) mekla (a)
  • melding ~, vitring
  • melkevei vetterbraut, stjernebraut
  • menge mengja
  • menig
  • menighet m lyd, kyrkjelyd m.
  • menneskehet f menneskja, manneætt f.
  • menneskeslekt
  • merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
  • mesling krægda, krilla
  • messing m massing m.
  • mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
  • midd m (dyr) mit m.
  • middel n råd f; midel m.
  • middelalder m millomalder m
  • middelbar
  • Middelhavet Midhavet, Millomhavet
  • middelmådig medels
  • middeltall n medeltal n
  • middelvei
  • midlertidig millombils, fyrebils.
  • midsommer midsumar, høgsumar
  • midtveis midveges
  • mildhet milda, mildskap
  • minneverdig minneverd
  • misbillige mislika
  • misdanne (et) vanskapa (a)
  • misforhold mishøve
  • misfornøyd misnøgd
  • misforståelse mistak, mistyding
  • misfoster vanskapnad
  • mishandle skamfara, fara ille med
  • misligheter pl.
  • mislighold
  • mislykkes
  • mistanke
  • mistenkelig
  • mistenksom
  • mistillit m mistru f.
  • misunnelse m ovund f.
  • moden mogen.
  • morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
  • motbydelig
  • motløs modlaus, hugfallen
  • motsatt
  • motsigelse motlegg, motmæle
  • motstå standa imot, møta
  • motsetning
  • mulig mogeleg, råd. -het m høve n, utveg m
  • munnhell
  • munter
  • muntlig munnleg.
  • mygg (dyr) m my n.
  • myndighet m styre(s)makt f, mynd n.
  • mynt-enhet m mynteining f. -preg n myntstempel n
  • møll mòl
  • mølle mylna, kvern
  • møller mylnar, malar
  • møllestein mylnestein, kvern
  • mønster mynster
  • mør møyr
  • mørke myrker
  • mørkeblå myrkblå
  • mørkne myrkna, skumast
  • måtehold
  • måpe
  • måteholden
  • måle mæla
  • måned månad. -lig månadviss, kvar månad

N

  • nabo granne.
  • nabolag grannelag, grend
  • naboskap grendskap
  • nag agg
  • namsmann m nåmsmann m.
  • naturligvis som ventande er, må vita
  • navn namn
  • navnetrekk namneskrift, -merke
  • navngi nemna, kalla
  • nedarvet
  • nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
  • neddysse stilla av
  • nedkomst
  • nedlate (seg)
  • nedlatende
  • nedlegge leggja ned
  • nedrig låk.
  • nedskrive skriva upp
  • nedstamme hava upphav, ætta på
  • nedsettende svertande
  • nedstemt
  • nedtegne skriva ned, bokføra
  • nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. -het m mismod n, hugsott f.
  • nedverdige nedra, skjemma
  • negl m nagl m (negler).
  • neie (et) nigja (a).
  • nekte (et) neitta (a).
  • nektelse neitting
  • nem (lære-) næm.
  • neppe knapt
  • nese nòs (pl. naser), nasa
  • nesten nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. -ulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
  • nest-formann m varaformann m.
  • nettopp just
  • nevenyttig
  • nevnelse m nemning f.
  • nidkjær ihuga, streng.
  • nippe nypa (nyp, naup, nope).
  • no(g)enlunde nokorle(id)es
  • no(g)ensinne
  • no(g)ensteds nokonstad
  • nok nog; - en gang endå ein gong; det er - det det er vel det.
  • nordisk norderlendsk
  • nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
  • nordlys nordlyse
  • nordvest ~, utnord
  • Norge Noreg.
  • ny ~. i ny og ne i ny og near.
  • nydelig
  • nyhet m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
  • nyhetsblad n meldingsblad n.
  • nytelse
  • nysgjerrig nyfiken, forviten
  • nyttår nyår, nytt år
  • nytte nytta
  • nærbeslektet nærskyld
  • nærhet nærleik m. i -en nær, nærhendes, i nærhand
  • næringsmiddel føda
  • næringsvei fødeveg
  • nærme (seg) koma nærare, nærast
  • nærværende
  • nødertørft naudturft
  • nødshandling
  • nødtvungen nøydd
  • nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande. -het m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
  • nødverge naudverja
  • nøkkel lykel
  • I. nøste n nysta (mt. nysto) n.
  • II. nøste (et) nysta (a).
  • nøtte-brun natebrun.
  • nøtteskal nateskurn, -skal
  • nøyaktig nøgje, noggrann. -het grannleik
  • nøyeregnende
  • nøysom. -het m.
  • nøle drygja, dvelja

O

  • offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
  • også òg
  • old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
  • oldtid forntid, fornalder
  • oldtidsminne fornalderminne
  • omarbeide
  • omberamme flytja
  • umbestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs
  • ombudsmann umbodsmann
  • ombord
  • omdanne
  • omegn m umland n.
  • om-fang n.
  • omfavne -lse
  • om-fatte femna.
  • omgi standa umkring, kringsetja
  • omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
  • omgjøre
  • omgjengelig
  • omgå
  • omgås
  • omhu
  • omhyggelig
  • omkomme
  • omløp
  • om-kostning m kostnad m.
  • om kull i koll.
  • omkved
  • omme ute
  • omriss avrit
  • om-setning mf umsetnad m.
  • om-setting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
  • omsorg umsut
  • omstendelig
  • om-stendighet m umstende n.
  • omstøte
  • omsvøp
  • om-trent på lag, um lag.
  • omtvistet
  • ond vond
  • onkel m farbror, morbror m.
  • opp-arbeide
  • opp-bevare taka vare på, vardveita, gøyma osb. oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
  • opp-brakt uppøst.
  • opp-brudd n avferd f.
  • opp-bud
  • opp-byggelse
  • opp-dage finna, koma på
  • opp-dra seda (upp). veloppdragen velseda.
  • opp-dragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
  • opp-drive få tak i.
  • opp-farende brådlyndt
  • opp-fatte skyna (a).
  • opp-fordre moda upp, beda
  • opp-fordring mf uppmoding f
  • opp-førsel framferd
  • opp-gang
  • opp-gave m uppgåva, fyrelòga f.
  • opp-gi nemna, gjera greide fo
  • opp-gjør avrekning
  • opp-havsrettbeskyttet under upphavsrett
  • opp-heve avskipa, attra, gjera ugild
  • opp-hevelse
  • opp-hisse øsa upp
  • opphold n upphald n
  • opp-holde halda uppe; seinka; halda til
  • oppholdssted n tilhelde n
  • oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
  • opp-holdsvær
  • opp-høye . -lse
  • opp-hør upphald, ende
  • opp-klaring
  • opp-leve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
  • opp-levelse m røyning, røynsla f.
  • opp-merksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
  • opp-merksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
  • opp-muntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
  • opp-nå få, nå (fram til), greida (greidde). -nåelse m vinning f.
  • opp-rette (et) skipa (a), laga (a).
  • opp-riktig sann.
  • opp-rinnelig upphavleg.
  • opp-rinnelse m upphav n.
  • over-ensstemmende samstavande.
  • over-følsom ovvar(næm) – overfølsomhet ovvarnæme.
  • over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa
  • opp-rettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
  • opp-riktig sann, ærleg, truverdug
  • opp-rømt
  • opp-rør
  • over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til …
  • over-settelse m umsetjing f
  • opp-sigelse
  • opp-sikt
  • opp-skjørtet
  • opp-slutning
  • opp-spore
  • opp-stå
  • opp-standelse uppstoda
  • opp-syn tilsyn
  • opp-tog
  • opp-tre (på teater) spela.
  • opp-trinn
  • opp-vakt
  • opp-varte
  • opp-vigle -ri
  • opp-vise syna fram
  • ord n ~. ta til orde taka til ords.
  • orden m ordning f.
  • ord-forråd n ordfang n.
  • ordgyter
  • ord-lyd n lyding f.
  • ord-rett ordgrann
  • ordspråk ordtak, ordtøke
  • over-alt allstad(en).
  • over-anstrenge (seg). -anstrengelse m.
  • over-befolket yverfolka.
  • over-belaste yverrøyna, yvertyngja. -belastning m yverrøyning, yvertyngjing f
  • over-bevise
  • over-blikk yversyn
  • over-bringe
  • over-bærelse tolmod
  • over-dra
  • over-dragelse m yverføring f
  • over-drive
  • over-dådig
  • over-enkomst semja, avtala
  • over-falle taka på
  • over-fladisk yverflate-; grunn.
  • over-flate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
  • over-flod
  • over-flødig meir enn nog
  • overfor andsynes
  • overfølsom
  • over-gå sigra, koma yver, slå
  • over-gi -velse
  • over-hand
  • over-hale
  • over-haling
  • over-hengende trugande
  • over-hode
  • over-holde (regel, frest) halda
  • over-høre
  • over-ilet
  • over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
  • over-legen. -legenhet m.
  • over-leggg n.
  • over-levende m.
  • over-løper m
  • over-mål yvermål
  • over-manne
  • over-mot ovmod
  • over-natte
  • over-raske
  • over-raskelse m.
  • over-rekke. -rekkelse m
  • over-rumple koma på brådt på
  • over-se sjå yver; sleppa auga av
  • over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
  • over-sjøisk yversjøs
  • over-skudd
  • over-skyet skya
  • over-slag
  • over-stadig
  • over-strømmende.
  • over-svømme fløyma. -svømmelse m
  • over-tale
  • over-tallig.
  • over-tre. -redelse m.
  • over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen
  • over-tyde
  • over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende yvervættes
  • over-velde
  • over-vurdera vyrda for høgt
  • over-være vera til stadar
  • over-øse
  • ovenfor ovan(for)

P

  • pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
  • passe høva
  • pattebarn sogbarn
  • pattedyr sogdyr
  • pause kvild, upphald
  • peile meda, mæla
  • pengemangel pengeløysa
  • person m ~. -lig personleg; sjølv. -lighet m.
  • pille pilka
  • pinnsvin bustigul
  • pinse mf pins(tid), kvitsunn.
  • pisk svipa
  • pirre
  • plaske
  • plaster plåster
  • pleie røkta, sjå til
  • pleiebarn fosterbarn
  • plikt skyldnad, byrd
  • pliktig skyldug, bunden
  • pludre
  • plutselig brådt, uventa.
  • plyndre plundra, ræna, rana, herja
  • pode
  • podning
  • pomp - og prakt drust og dramb.
  • pose m pòse m.
  • Postvesenet Poststellet.
  • prakt dramb pomp og p- drust og dramb. -full
  • praie
  • pram pråm
  • prange
  • prelle spretta
  • prisverdig rosande
  • prippen
  • prise rosa, lova, prisa
  • proppe stappa
  • pruste
  • pryle dengja
  • preg merke
  • prektig drusteleg
  • prøvelse
  • prøvestykke
  • putevar putever, -vær
  • punktlig
  • purre
  • puste
  • pæl påle, staur
  • pølse korv, pylsa
  • prøve (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). -else m røyning, tyngsla f.
  • påberope
  • påby
  • pådra (seg)
  • på-fallende.
  • på-føre valda, gjera.
  • påfunn
  • pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
  • på-gå. -gående.
  • påholden
  • påhør
  • påkalle
  • påkjenning mf pårøyning f.
  • på-legg n. -legge.
  • pålitelig
  • påpasselig
  • påpeke
  • på-rørende m.
  • påse sjå til, syta for
  • påskjønne
  • påstå
  • påtale påtala. -myndighet påtalemakt
  • påtaleunnlatelse m påtalefråfall (jur.) n.
  • på-tatt tilgjord.
  • påtrengende

R

  • radbrekke
  • rakke
  • I. ramme mf råma f.
  • II. ramme (et) råka (a).
  • ran n rån (el. ran) n.
  • rane (et) råna (el. rana) (a).
  • rank rak
  • ranke
  • ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
  • ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
  • rask snøgg, rad, skjot
  • rasle
  • rast kvild
  • rastløs
  • ravn ramn
  • redd rædd (el. redd).
  • redde berga, frelsa
  • rede n reir n.
  • redelig
  • reder m reidar m.
  • redning mf berging f. -s|belte n livbelte n. -s|båt m livbåt m. -s|håp n berginsvon f.
  • redsel m ótte, fælske m, rædsla f.
  • redskap reidskap
  • regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
  • regjere styra, råda.
  • regjering mf riksstyre n.
  • regnbyge
  • I. regne rekna
  • II. regne regna (vêr)
  • regning mf rekning f.
  • regnskap rekneskap
  • reir n ~.
  • reise mf. reisa, ferd f. -erindring mf ferdaminne n. -godtgjørelse m ferdakost(nad) m.
  • reiseselskap ferdalag
  • rekkverk
  • renhet reinleik
  • renke. -spill
  • rense reinsa, reinska.
  • renselse m skirsla f.
  • rensing mf reinsing, reinsking f.
  • renslig reinsleg
  • renslighet
  • reperbane
  • retning mf leid, stemna f.
  • I. rett m (mat)rett (mt. -er) m.
  • II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
  • III. rett (bein) ~.
  • rette (et).
  • retter-gang m rettargang m.
  • rettersted rettarstad
  • rettesnor
  • rett-ferdig rettferdug, rettvis. -ferdighet m rettferd, rettvisa f.
  • rett-ighet m rett m, rettende n.
  • rettighetstap rettstap
  • rettmessig rett, rettkomen, lovleg
  • rettsforhandling
  • retts-gyldig rettsgild.
  • rettskaffen rettvis
  • retts-sikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m.
  • retts-vesen n rettsstell n.
  • rett-vis ~. -vishet m rettvisa f.
  • revesaks reveglefsa
  • revne rivna
  • ribbe
  • ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
  • ringeakt
  • riktig rett.
  • rippe riva upp
  • roe næpa
  • I. rogn m (tre) raun, ~ m.
  • II. rogn mf (fiske-) rogn f.
  • rokke rikka
  • rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
  • romme (et) roma (a), røma (de).
  • rosenbusk klunger
  • rosenrød
  • rov rån
  • rovdyr rædyr
  • rovfugl
  • ru uslett
  • ruge liggja yver, klekkjam varma
  • rundhåndet romhendt
  • runge
  • ruse vidjekorg; teina
  • rustning herbunad
  • ryggrad rygg, ryggbein
  • rykte ord; umdøme
  • ryktes spyrjast
  • rynke m rukka, skrukka f.
  • ryste rista, skaka
  • rystelse skaking
  • rytter ridar, hestkar
  • rytteri hestfolk
  • røkelse m røykjelse n.
  • I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
  • II. rømme (te) røma (de).
  • røpe
  • rødgloende raudglødd
  • rødme raudna
  • rørelse m rørsla f.
  • rørt
  • røve rana ~ ræna, herja
  • rådføre (seg)
  • rådighet m rådvelde n.
  • rådighetsinnskrenkning band på råderetten
  • rådsforsamling
  • rådslagning rådgjerd
  • rådslå halda råd
  • råtten ròten
  • rådvill rådvill, rådlaus

S

  • sagn n segn f.
  • sakesløs saklaus
  • sakkyndig sakkunnig. -het sakkunna
  • saksbehandler sakfyrehavar
  • saksbehandling sakfyrehaving
  • sakte seint
  • saktens fulla
  • saktmodig spaklyndt, tolsam. -het spaklynde, tolsemd
  • salg n sal n
  • salighet sæla
  • salgs-betingelse m salsvilkòr n
  • salig sæl, frelst
  • salt n. salt (til mat); saltemne
  • saltvann havvatn. -sfisk sjøfisk, havfisk
  • samarbeid n ~, samvinna f.
  • samarbeide samarbeida, samvinna.
  • samhørig. -het m
  • samkvem samkvæme
  • samle samla, sanka. -folk n sankarfolk n.
  • samleie samlega, hjåsvæve
  • samling samning, hop; stemna, møte; vit
  • sammalt (- rug, - mjøl) sammalen.
  • sammen-fatte draga saman. -folde leggja saman
  • sammen-holde
  • sammen-lignbar jamførande. -ligne jamføra.
  • sammen-rotte
  • sammen-setning mf samansetjing. -stille setja jamsides. sammenstøt
  • sammen-treff n
  • samstemme samstavast
  • samt og, og so, attåt, dessutan.
  • samtidig samstundes.
  • samtlige alle.
  • samvittighet m samvit n. -s|løs hjartelaus
  • samvær n samvære n, samvera f.
  • sann ~. -ferdig. -het m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst. -siger m spåmann m. -synlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. synlighet m likende n.
  • sanse gå, merka
  • sansebedrag synkverving
  • sanselig
  • sanseløs gålaus
  • sangstemme songrøyst
  • satt sett; spakleg
  • savn n saknad m, sakn n. -e (et) sakna (a).
  • skapelse m skaping f.
  • seddel m setel m (mt. setlar).
  • sedelig sedug. -het m sedugskap m.
  • segne (et) siga (sig, seige, sige).
  • seier m siger m.
  • seiers-løp n sigergang m
  • seil sigl
  • seile sigla (de)
  • seilas sigling
  • seilferdig seglbudd
  • seilbar siglande, fløytt
  • selge selja (sel, selde, selt).
  • selskap n lag n
  • selskapelig
  • selsom underleg.
  • selv sjølv. -angivelse m sjølvmelding f. -antenne (nte). -antennelse m.
  • selv-bebreidelse n. -bedrag n. -behag n. -beherskelse m. (sjølv)tøyming. -bestemmelse m sjølvråd f. -bestemmelsesrett m sjølvråderett m. -betjening mf sjølvval n.
  • selv-dekning mf. -eier m sjølveigar m.
  • selv-erkjennelse m. -erkjennende sannande. -ervervende m.
  • selv-forherlighelse m sjølvros m. -fornektelse m. sjølvneitting. -fornyelse m. -forsakelse m. -forskyldt sjølvvalden. -følelse m. sjølvkjensla
  • selv-hevdelse m. -god. -hjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen -høytidlig.
  • selv-iakttagelse m sjølvsyn fn.
  • selv-medlidende ynkesam. -motsigelse m.
  • selv-oppofrende. -oppofrelse m. -oppholdelse m. sjølvberging. -oppholdelsesdrift mf. -opptatt. -opplevd. -ransakelse m.
  • selv-sagt. -samme. -skreven sjølvgjeven -skudd n sjølvskot n. -stendig sjølvstendug, sjølvråden -stendighet m sjølvstende, sjølvræde
  • selv-tekt m sjølvtekt f. -tilfreds sjølvnøgd
  • selv-utløse. -utslettelse m. -tillit m.
  • selv om konj. endå, jamvel
  • sendebud sendebòd, utsending m
  • sendelse m sending f.
  • senge-leie n senglega f
  • sengeliggende sengfast, sengbunden
  • senhet seinleik, tøvring, langdrag
  • senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
  • senking mf søkkjing, lægjing f.
  • seter mf sæter f.
  • setning m ~. -ledd n setningslekk m
  • severdighet m bisn f
  • sidestykke make
  • sideværelse siderom
  • sikker trygg, viss. -het trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
  • sikre (et) tryggja (trygde).
  • sikring mf tryggjing f
  • sikte skulda
  • siktelse m skulding f.
  • sindig.
  • sinke seinka
  • sinnelag huglag, (hug)lynde
  • sinnsbevegelse hugrørsla
  • sinnslidelse
  • sinnsstemning
  • sinnssvak
  • sjelden sjeldan; fåtidt
  • sjeldenhet sjeldsyn
  • sjelefred sålefred, hjartefred
  • sjeleglad hjarteglad
  • sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
  • sjø-pinnsvin n kråkebolle m. -stjerne mf krosstroll n.
  • sjøuhyre sjøtroll
  • skaffe (et) få tak i.
  • skarlagen n skarlak n.
  • skap n (kjøle-) skåp
  • skapelse skaping, skaparverk
  • skapning skapnad
  • skadeerstatning skadebot
  • skadeforvoldelse skadeverk
  • skadesløs skadelaus, uskadd
  • skaffe få tak i, lata få råda
  • skalte (og valte) styra og stella
  • skammelig skamleg
  • skarpsindig
  • skarpsynt
  • skatte-frihet m skattløysa. -lettelse skattelette m. -snyteri skattesnyting
  • skiftevis til skiftes, ymist
  • skikkelig
  • skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
  • skikket
  • skillevegg skilvegg
  • skillpadde mf skjelpadda f.
  • skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n
  • skilt mekre, skilt
  • skiløp n skirenn n
  • skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
  • skinnmager
  • skinndød
  • skingre gnella
  • skingrende gnellande
  • skinnhellig
  • skinngrunn
  • I. skinne
  • II. skinne skina (skein)
  • skinnsyk svartsjuk, åbryden
  • skipsfart
  • skipsverft skipsverv
  • skisse avriting
  • skje henda, bera åt/til.
  • skjebne m lagnad m, forlòga. -møte n. -svanger lagnadstung. -tro m lagnadstru f
  • skjel skil
  • I. skjell n (på fisk) skjel f.
  • II. skjell n (grensa) skil n. -settende skilsetjande (som set skil)
  • skjellsord
  • skjellig skilleg, rimeleg, sterk
  • skjelne skilja, gjera skil på
  • skjeløyd skjegløygd
  • skjende krenkja, gjera herverk
  • skjendig
  • skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
  • skjul n skjol n. -e (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). -t duld, løynd, gøymd
  • skjulested
  • I. skjær n (i sjøen) skjer n.
  • II. skjær skir.
  • skjære mf skjor f.
  • skjærsild m skirseld m.
  • skjærtorsdag m skirtorsdag m
  • skjødesløs skøytelaus
  • skjøge skjøkja, hora
  • skjønn væn, fager. -het m vænleik m
  • skjønne skyna
  • skjør skøyr.
  • I. skjøte n skøyta f.
  • II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
  • skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
  • skjøtte skøyta, ansa, vyrda
  • skoflikker skobøtar
  • skolevesen skulestell
  • skomaker skomakar
  • skott n (i båt) skut n
  • skotte glytta, skoda
  • skovl
  • skral
  • skranten låk
  • skramme mf skråma f
  • skrent
  • skritt n stig n.
  • I. skue (et) skoda (a). -brød n synebraud (el. -brød) n.
  • II. skrue skruva
  • skrumpe skrøkka, skreppa
  • skryte skrøyta
  • skrekk
  • skrekkelig
  • skremme skræma
  • skremsel skræmsla
  • skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
  • skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
  • skrøpelig veikleg, vesal
  • skudd skot
  • skuddår skotår, laupår
  • skueplass synstad, leite
  • I. skuffe svika
  • II. skuffe mòka
  • skuffelse vonbrot
  • skuespiller skodespelar
  • skulder herd (herdar), oksl
  • skule
  • skulke myta seg
  • skumme skùma
  • skummel
  • skumple
  • skurk
  • skur
  • skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
  • skyfri skylaus
  • I. skygge skugge
  • II. skygge skyggja
  • skyggeside skuggesida, avsøla
  • skylapp m (på hest) skygglapp m
  • skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk


  • skyldfri saklaus, uskuldig
  • skyldighet skyldnad, byrd
  • skylle skòla, skylja
  • skyllevann skòl f., skolvatn
  • skynne skunda
  • skyplett skydott
  • skytsengel m verjeengel m
  • skytshelgen
  • skytsånd vord, fylgja
  • skyttel m (harpun; i vev) skùtel m.
  • Skytten Bogemannen.
  • skøyte mf (renna på -) skeisa f
  • skåne
  • skånsom
  • skår n brot n; skard f.
  • sladre (et) slarva (a)
  • slagferdig
  • slakte slåtra, slakta
  • slange m orm m.
  • slank grann, sinut
  • slanke
  • slapp slak; veik
  • slegge mf sleggja f
  • slekt ætt
  • slekte (på) likjast
  • slektning skylding, ætting
  • slektskap skyldskap
  • slentre rusla
  • slepe
  • slesk
  • slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
  • slibrig. -het.
  • slimhinne
  • slikke sleikja
  • slokke (et)
  • slu sløg. -het m sløgskap m
  • sludder
  • sluke gløypa
  • slukke sløkka, slokna
  • slukøret
  • slumre dorma
  • slumpe (til) heppa, råka
  • slunken
  • slutt m ende, endskap m, endelykt f. -e (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
  • slyngel
  • slyngplante
  • sløse
  • sløseri
  • sløv slø
  • sløyfe
  • smekker
  • smerte verk
  • smertefri verklaus
  • smertestillende (namnord) lyv.
  • smidig ledug, mjuk.
  • smigre (et) smeikja (smeikte)
  • smiske
  • smitte fengja
  • smittsom
  • I. smug t smòg n.
  • II. smug i - i løynd. -le (et)
  • smugle
  • smukk
  • smuss
  • smutt
  • smålighet
  • snakke tala, røda
  • snakketøy
  • snakkesalig taletrengd
  • snaps dram
  • snegl n snigel m. -e|hus n sniglehus n
  • snekker snikkar
  • snikmord løyndråp, løynmord
  • snike snikja
  • snitt
  • snuble snåva
  • snylte snultra
  • snyltedyr
  • snylteplante
  • snæver snæv, trong
  • snøvle
  • sogn n (kyrkje-) sókn n.
  • sogne (et) sókna (a).
  • sokkel m ~, fotstykke n.
  • sol mf ~ f. -brenthet m solbrenda f. -formørkelse m solmyrke n. -hverv n solkverv n, solvending f. -nedgang m soleglad n. -oppgang m solrenning f. *-streif n solglytt m.
  • soleklar klår som sol, audsynt
  • solemerker pl.
  • solsikke solvendel
  • somle (et) sumla (a)
  • sommer sùmar
  • sommerfugl fivrelde, marihane
  • soningsudyktig soningsufør
  • sorgfri sutlaus
  • sort slag
  • spalte kløyva
  • spedalsk spillsjuk
  • spedalskhet spillsykja
  • speide (et)
  • speil spegel
  • speile spegla
  • speilegg (ty. Spiegelei) speilegg
  • speke (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). -mat spekemat (el. spike-) m
  • sperre stengja; sperra (tak-)
  • spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
  • I. spill spel n, leik m.
  • II. spill n spille n (til -s). -e (et) spilla (spilte).
  • spindelvev
  • spinkel
  • spinneri spinnarverk
  • spise (te) eta (et, åt, ete)
  • spisebord matbord
  • spisekammer
  • spiselig etande
  • spiserør
  • spiseskjed matskeid, spon
  • spiss odd, brodd, tind, agge
  • spisse kvessa
  • spissfindig
  • splid m kløyving, usemja f
  • splint
  • splintre
  • sprade
  • spraglet
  • sprek spræk
  • springflod
  • springvann springvatn
  • språkbruk
  • språk mål, språk
  • språkvitenskap målvitskap
  • sprudle
  • spurv sporv
  • spyd spjot
  • spydig kvass
  • spøkelse n skrymt n.
  • spørre spyrja (spør, spurde, spurt). -setning mf spyrjesetning f.
  • spørsmål n spursmål n. -s|tegn n spyrjeteikn n
  • stable
  • stadig stendig, stendug, stødt
  • stakket stutt
  • stam-tavle mf ættetavla f. stam-gjest m.
  • I. stamme m (på tre) stomn m.
  • II. stamme (et) ætta (a).
  • stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
  • stats-forfatning mf riksskipnad m. -gjeld mf statsskuld f.
  • stebarn stykbarn el. styv- osb.
  • sted stad (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
  • stedfeste heimfesta (-feste)
  • stedfortreder avløysar, varamann
  • stedvis stadomtil
  • I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk). -berettiget røystefør. -likhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
  • II. stemme røyst, mål
  • III. stemme stama, stòta
  • stemning mf
  • stender pl. standslag
  • stengel stylk
  • stenke skvette
  • stevne stemna (jur.)
  • stevning stemning (jur.)
  • I. sti m (veg) stig m.
  • II. sti n (på augeloket) stig n
  • stifte skipa
  • stiftelse
  • stigbøyle stigbygla, istig
  • stille still.
  • stillhet stilla, blik (på havet).
  • stilling mf stòda f
  • stillstand
  • stilltiende tegjande
  • I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
  • II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
  • stiv styrd, stinn, stiv
  • stivelse m stive (in), stiving
  • stjele stela
  • stjert m stert m
  • stokkfisk turrfisk
  • stole lita, trøysta
  • stolt byrg, kry
  • stoppenål stemmenål
  • stoppested
  • storhet stordom
  • storlemmet storvaksen
  • storme storma, styrma
  • stor-slagen storfelt
  • straff refs, straff
  • straffe refsa, straffa
  • stram rak
  • stramme strekkja, spenna
  • straks radt, med same, samstundes
  • strebe (et) streva (a), slita (sleit).
  • streif n (sol-) glytt m. -fugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m. -lys n (ljos)glytt m. -skudd n strokskot n. -sår n stroksår n. -tog n strokferd, lauparferd f. -e (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
  • strekning mf
  • stridsspørsmål umstridd sak
  • strikke (et) binda (batt), spøta (a). -tøy n bunding m, spøt n
  • strikkepinne spøta (spỳta)
  • stritte
  • stroppe
  • strutte
  • strø (dd) strøya (dd)
  • strøk n stròk n
  • strøm straum
  • strømme strøyma
  • stusse styva, kolla; undrast
  • stump
  • stumpe
  • styrte
  • stær m (fugl) stare m
  • støpe (te) støypa (te)
  • størkne (et) storkna (a)
  • størrelse m storleik m, mål n
  • støt støyt
  • støtt støytt, snorten
  • støtte stød, studnad
  • støy ståk
  • stønne stynja
  • stør (fisk) styrja
  • støv dust, dumba
  • støvel styvel
  • sul suvl(mat)
  • sult m svolt m. -en svolten
  • sunn helsesam. -het m helsa f
  • svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning. -het veikskap
  • svaksynt
  • svanger
  • svangerskap
  • sveise
  • svekke (et) veikja (veikte). -lse m veikjing f
  • svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a)
  • sveve (et) sviva (sveiv)
  • svigerbror verbror
  • svikte svika; gjeva etter
  • svimmel svimren, ør.-het m svimring, ørska f
  • svinesti grisehus
  • svinn n
  • svinne (svant)
  • svoger måg, verbror
  • svulme svella
  • svekkelse veikjing, knekk
  • sverge sverja, gjera sin eid
  • sverm svarm
  • sverme sverma
  • svermersk drøymsan
  • svømme symja
  • sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
  • synbar synberr
  • syndflod m siflod f
  • synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
  • synlighet m synlegdom m
  • synskrets
  • synsmåte
  • sær ser. -egen sermerkt. -egenhet m sermerke n
  • særdeles sers, umfram
  • særkjenne kjennemerke, merke
  • sødme søta, søtleik
  • søle søyla
  • sølje mf sylgja f
  • sølv n sylv n
  • søndag sundag
  • sønderrive riva i sunder
  • sønna-vind m sunnanvind m
  • sørgmodig sorgal
  • søsken sysken
  • søster syster
  • søvn n svevn m
  • søvndyssende
  • sådan slik, sovoren
  • såfremt soframt, alt um
  • således solei(de)s
  • så lenge so lenge som, medan
  • sårbar sårnæm. -het m sårnæme
  • såre adv. mykje
  • så vidt so langt

T

  • taffel bord
  • takk mf takk f. -e (et) takka (a) takket være takk vere.
  • takknemlig takksam
  • taktløs
  • talemåte ordlag
  • tall n tal n
  • tallerken
  • talløs
  • talsmann målsmann
  • I. tang tang n. (i fjøra)
  • II. tang tong (tenger)
  • tankefull
  • tannpine tannverk
  • tapper djerv, herdug
  • tapperhet djervskap, herda
  • tarv torv, turft
  • tau n tòg n.
  • taus tagal, tyst, still. -het m togn f, tystnad m . -hetsplikt mf tegjeplikt f
  • tegl tigl, murstein
  • tegn n teikn n; merke n. -e (et) teikna (a). -ing mf teikning f.
  • teiebær n. tågebær (el. -ber) n
  • tekkelig tekkjeleg
  • tekkes tekkjast
  • telle telja (talde)
  • telt tjeld
  • temme (et) temja (tamde)
  • temmelig tolleg
  • terskel treskald, dørstokk
  • tidsånd tid(ar)stemna
  • tidsalder tid(ar)bolk
  • tidsfordriv tidtrøyte
  • tidsrom bìl, bolk
  • tie tegja
  • tilbake attende, att, atter. -fall n. -holden. -komst atterkoma. -legge leggja attum seg. -melding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. -reise heimferd. -tog attervenda
  • tilbede dyrka
  • til-behør n tilhøyrsla f, reide
  • tilberede reida til, laga, verka
  • tilblivelse
  • tilbringe føra til; halda til
  • tilbud tilbod
  • tilby bjoda
  • tilbøyelig
  • tilbøyelighet dragnad, hug; tildriv
  • tilbørlig sømeleg
  • til dels
  • tildele etla, gjeva
  • tildragelse hending
  • tilegne eigna (til seg)
  • tilegnelse
  • til felles sams, saman, i hop
  • til-flukt mf. -fluktsrom n
  • tilforlatelig litande, truande
  • til-freds nøgd. -het m nøgje n. -fredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi. -fredsstillende fullnøgjande, stettande.
  • til-føye (et) leggja til, skøyta på. -føyelse m tillegg n
  • tilgift millomlag
  • til-givelse m
  • tilgjengelig
  • til-godese
  • tilgrensende
  • tilhenger
  • tilhold tilhald, tilhelde
  • til-høre høyra til. -hører m. -hørighet m tilhøyrsla f.
  • tilintetgjøre øyda
  • til-kjenne tildøma. -kjennegi vitra, varsla . -kjennelse m. -komme falla til. -late løyva, gjeva løyve til. -latelse lov, løyve n. -latt.
  • tillegge leggja til, leggja på
  • til-løp n. -melde. -nærmelse m. -regne leggja skuld på. -regnelig. -retteleggelse m. -rettevisning refsing. -sagn n lovnad m. -setning mf. -si tyda på; krevja (kravde). -sikte (et)
  • tilskrive
  • til overs att(er)
  • til pass
  • til-skuer m åskòdar m. -skudd tilskot. -skynde (et) styra til; støra . -skyndelse m. -slutning mf. -slutte (et). -spisse. -stedeværelse nærvære n. -strekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg. -stå ganga ved (el. gå -). -ståelse m vedgåing f. -synelatende etter syne.
  • til-ta veksa, auka, stiga. -talebeslutning tiltalevedtak.
  • tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
  • trafikkforseelse brot på trafikkreglane
  • til-tre(de) samtykkja i, godkjenna. -tredelse m. samtykkjing, godkjenning. -trekkende lokkande, åtdrøg. -trekkelse m tillokking, åtdrag. -trekning mf.
  • til-vekst (til)vokster. -værelse m.
  • tinning m tunnvange m
  • tirre terra
  • tirsdag tysdag
  • tispe
  • titte glytta
  • tjene (te) tena. -r m tenar m. -r|skap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. -ste m tenesta f
  • tjenlig gagnleg
  • I. tjære tjøra, bråd
  • II. tjøre (tjøre)bræda
  • tonefall
  • tomme m (lengdemål) tume m.
  • tommelfinger m tumarsfinger m.
  • torden m tora f.
  • tordne (et) tora (a)
  • tort
  • trakte trå
  • tran lyse n
  • tranebær
  • trapp tropp
  • trappetrinn troppestig
  • trede-mølle mf trødemylna f.
  • treenighet m trieining f.
  • treffe (traff) råka (a) t- beslutning gjera vedtak
  • treffende råkande
  • trefning
  • treffsikker råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
  • trekkfugl flytfugl
  • trekke draga, drassa
  • trekkvind vinddrag
  • trengende trengd
  • trengsel trengsla
  • trestamme stomn
  • trespaltet tribolka
  • trett trøytt, -het m trøyttleik m
  • I. trette trætta, kjekla
  • II. trette trætta, kiv
  • trinn n stig n
  • trist leid
  • tro m tru f. -ende truande
  • trofast trufast
  • trofasthet truskap
  • tromme trumba
  • trosbekjennelse truvedkjenning
  • tros-forandring mf trudomsskifte n. -frihet m fri tru f.
  • tro-skyldig godtruen.
  • true (et) truga (a).
  • trussel m trugsmål n.
  • trygghet tryggleik
  • trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. -e (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). -ende trong. -eri n prenteverk n. -feil m misprenting f
  • trøst trøyst
  • trøstesløs utrøystande
  • tue mf (maur-) tuva f
  • tukte tukta, temja
  • tungespiss tungetipp
  • tusenbein skòlorm
  • tuskhandel varebyte
  • tussmørke skuming
  • tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
  • tvegget tvieggja
  • tverrsnitt
  • tvespaltet tvikløyvd, tvibolka
  • tvetydig
  • tvist
  • tvungen tvingd, nøydd
  • tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
  • tykne (et) tjukna (a)
  • tylle hella i, slå i
  • tynnlivet grannliva
  • tyngsel tyngsla
  • tynn tunn. -het m tunnleik m
  • tyv m tjuv m. -eri n steling f, stuld f, tjuving f
  • I. tømme taum
  • II. tømme tøma
  • tømmer timber
  • tønne mf tunna f
  • tørke turka
  • tørr turr
  • tørst tyrst. I. -e m torste m. II. -e (et) tyrsta (tyrste). -e|drikk m torstedrykk m
  • tøs taus; gjentunge
  • tøylesløs styrlaus, agelaus
  • tøyte
  • tål n tòl n. -e (t) tòla (d)
  • tåle tòla
  • tåpelig
  • tåre mf. tår f

U

  • uadskillelig uskiljande
  • u-aktsom aktlaus. -aktsomhet aktløysa. -angripelig urørleg, heilag, upåtakande. -anmeldt umeld. -anselig. -ansett same kva, kor, kven osb. -anstendig. -avbrutt ubroten; i einingi, i eino. -avhengig ubunden.
  • u-ubarmhjertig hjartelaus.
  • u-bebodd folketom. -beboelig. -befestet. -beføyet. -begrenset endelaus. -begripelig. -behag leida, misliking, usæla f, uvære n. -behagelig leid, vond, utriveleg, usæl. -behersket styrlaus. -behjelpelig hjelpelaus. -bekvem. -beleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt. -bemidlet. -bendig ustryleg. -bekjendt ukjend. -bemerket. -beregnelig. -berrettiget utan rett. -berørt urørd. -beseiret utan tap. -besatt. -besindig. -beskjeden ubljug. -beskriveleg utruleg. -beskyttet. -besluttsom. -bestemmelig. -bestemt ubunden; uviss. -betenksom vitlaus. -betinget utan vilkòr, vilkòrslaus. -betont utyngd. -betydelig vesal. -bevegelig urørleg, fast. -bevisst. -bevoktet.
  • u-blu ubljug.
  • u-brukelig ubrukande
  • udannet fåkunnug
  • u-dugelig duglaus. -dødelig udøyeleg. -dødelighet m udøyelegdom m.
  • u-egennyttig. -endelig endelaus. -enig usamd. -enighet usemja f. -erfaren urøynd. -erstattelig umissande, ubøteleg
  • uetterrettelig ikkje litande
  • u-farlig. -fattelig
  • u-feilbar
  • u-forbeholden. -forbederlig. -fordelaktig ugagnleg. -fordervet uskjemd. -fordragelig. -forenlig usemjande. -forettet ugjord. -forfalsket ublanda. -forferdet. -forglemmelig ugløymande. -forholdsmessig. -forklarlig. -forlignelig makelaus
  • u-formuende. -fornuftig uvitug. -fornøden tarvlaus. -forsiktig varlaus, uvyrden. -forskammet skamlaus. -forskyldt. -forsonlig. -forstandig uvitug. -forstyrret. -forståelig uskynleg. -forstått. -forsvarlig. -forsørget. -fortjent uforskyldt . -fortrøden trottug. -forutsett. -følsom.
  • ufremkommeleg
  • ufruktbar ufræv
  • ufullstendig
  • ufølsom kjenslelaus, hard
  • ugrunnet grunnlaus
  • ugunst
  • ugunstig ugod, ubateleg
  • ugyldig ugild
  • uhederlig uheiderleg
  • uhelbredelig ulækjande
  • uheldig uheppen, vansæl
  • uhell n uheppa, ulukka f
  • uhensiktmessig
  • uhildet
  • uholdbar
  • I. uhyre troll, skræmsl
  • II. uhyre adv. uhorveleg
  • uhøflig
  • uigjenkallelig
  • uigjennomtrengelig
  • uimotsigelig
  • uimotståelig
  • uinnskrenket
  • uinntagelig utakande
  • uke vika
  • ukentlig vikeviss, kvar vika
  • uklar uklår
  • ukunstlet
  • ukvemsord
  • ukysk
  • ukyndig ukunnug
  • ulastelig
  • ulegelig ulækjande
  • ulempe ettermun, vanbate
  • ulvinne ylva, ho-ulv
  • u-lydig ~. -lydighet m ulydnad m. -lykke mf ulukka f.
  • ulykksalig usæl
  • umandig umannsleg
  • umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
  • umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
  • umistelig umissande
  • umoden umogen
  • umåtelig uhprveleg
  • under-bestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). -bestemthet mangløysing, uræde; løynræde.-danig undergjeven.
  • underflate undersida
  • underfull underleg
  • underfundig listig, sløg
  • undergang
  • undergrave
  • undeholde fostra
  • underjordisk
  • undekaste
  • underkjenne døma ugild, attra
  • underkjøpe muta
  • underkue
  • under-legen underkomen. -legenhet m underkomenskap m, understoda f
  • underlegge leggja under
  • underliv
  • underordnet
  • underrette vitra
  • underskudd underskot
  • understøtte stydja, hjelpe
  • under-søke (t) røkja (røkte). -søkelse m røkjing f. -tegne (et) skriva under
  • undertiden stundom
  • under-trykke (et) trælka (a). -trykkelse trælking f. -trykt trælka
  • underveis på vegen
  • Underverden
  • underverk under
  • under-vise (t) læra (frå seg). -visning mf upplæring f. -visningsspråk n upplæringsmål n.
  • undervurdere
  • unektelig audsynt
  • unn-dra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar. -dragelse m. -fallen. -fallenhet m. -fange. -gjelde bøta. -gå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. -late lata vera. -latelse m. -latelses|synd mf
  • unnseelig bljug, varlåten
  • unnsetning hjelp
  • unnskylde orsaka; bera seg undan
  • unnslå (seg)
  • unn-tak n undantak n. -taksvis serhøves. -ta taka undan, halda undan, sjå burt frå. -tatt undanteke, minder, so nær som.
  • unn-vike. -være vera utan. -værlig
  • unyttig
  • unødig
  • u-nøyaktig.
  • u-oppdragen useda. -oppfordret ubeden. -oppmerksom. -overkommelig
  • uomstøtelig
  • uomvistelig
  • uoppdragen
  • uopprettelig uboteleg
  • uorden
  • uoverensstemmelse
  • uoverskuelig
  • uovervinnelig
  • upartisk
  • upasselig
  • upassende uhøveleg
  • upålitelig
  • ur klukka ~ klokka
  • uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
  • urbefolkning
  • uredelig uærleg
  • uregelmessig
  • urettferdig urettvis
  • urimelig urimeleg
  • urinnvånere
  • urokkeleg bergfast
  • usalig usæl
  • usannsynlig ulikleg
  • usedelig
  • usigelig
  • usikker uviss, utrygg
  • uskikkelig
  • u-skyldig skuldlaus
  • usling
  • uspiselig
  • ussel vesal, stakkarsleg
  • ustadig ustød
  • ustanselig
  • usvekket
  • usynlig
  • utad utetter
  • u-takknemlig utakksam
  • u-tallig tallaus
  • ut-arbeide emna til
  • ut-bedre bøta på, vøla
  • ut-bre
  • ut-bredelse
  • ut-dannelse upplæring, utdaning
  • ute ~. -bli ikkje koma, møta; vera burte, vanta. -blivelse m fråvær n. -blivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
  • u-tekkelig utekk
  • ute-late
  • ute-lukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. -lukkelse m utestengjing f
  • uten-att utanboks
  • ute-stående millomverande
  • ut-fall n. -fordre (et). -folde. -fordring mf
  • utforske granska, røkja etter
  • utførlig
  • utførsel utførsla *utidig
  • utilbørlig usømeleg
  • utilfreds unøgd, misnøgd
  • utilgjengelig
  • utillatelig
  • ut-gangspunkt n utstøde n. -gave mf utgåva f. -gift m utlòga f. -gjøre. -gyte hella ut
  • ut-hale drygja, seinka. -heve merkja ut. -holde halda ut, herda, tòla, trøyta. -holdenhet m. trott, herdugskap
  • u-tilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
  • ut-kåre velja
  • ut-lede. -ledning. -lendighet m utlegd f. -levere lata frå seg. -levering
  • ut-matte (et). -mattelse m. -merkelse
  • utnevnelse utnemning
  • ut-peke merkja ut, nemna ut. -presse
  • ut-rede (et) greida ut (ei sak, ein pasient). -redning mf utgreiding. -rette gjera, få til. -ruste reida til, bu til. -rydde rydja ut. -rekke
  • ut-sagn. -seende utsjånad. -si. -skeielse. -skudd. -slag. -slette. -slett utbrot. -smykke. -sondre skilja ut. -spring uppkoma, upphav.-stede gjeva. -strekning mf. -stå halda ut, tola. -stille syna fram. -stoppe fylla. -styre. -svevelse. -sette setja ut; drygja. -tale. -talelse fråsegn.-trykkelig tydeleg
  • ut-talelse m. fråsegn
  • u-trettelig trottug
  • ut-trykk n ordlag, ord n
  • u-trøstelig
  • utuktig usedeleg
  • ut-vandre flytja ut. -vekst utvokster. -vendig utanpå
  • utvilsom evelaus
  • ut-vikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna. -vikling (fram)vokster osb. -unngåelig. -vortes utvertes
  • utøse
  • utøve øva
  • utånde andast
  • utålelig utolleg
  • uutførlig
  • uuttømmelig utømeleg
  • uunngåelig uavvendeleg
  • uunnværlig umissande
  • uvennskap uvenskap, uvilje
  • uvitende ukunnug
  • uvirksom
  • uvisshet uvissa
  • uvurderlig
  • uvesentlig uviktig
  • uærbødig

V

  • vadmel vadmål
  • vaie blaka, blakra
  • vakker væn, fager
  • vakle
  • valfart
  • valg n val n. -bar valfør, veljande. -deltagelse m valframmøte n. -forsamling valmøte. -krets valkrins. -mulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val. -språk n. valord n.
  • vallak
  • vann vant
  • vanndamp
  • vandel ferd
  • vannmangel vassløysa
  • vandre fara, flakka
  • vandringsmann
  • vannskrekk
  • vannstand
  • vanntett vasstett
  • vankelmodig
  • vanmakt
  • vanskjebne
  • vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
  • vansmekte
  • vante vott (vetter)
  • vanvidd
  • vanvittig vitlaus
  • vansire lyta
  • varetekt
  • varig varande. -het m varnad m, varing f.
  • varmt-vannsbeholder m. vassvarmar
  • varsko varsla
  • varsom varsam
  • varsomhet vare, varsemd
  • varulv
  • vaskeklut tvoga
  • vater(pass)
  • vedbli
  • vedde
  • vederfare henda
  • vederheftig
  • vederkvegelse m kveik m.
  • vederlag
  • vedkjennelse m vedkjenning f.
  • vedrørende um, når det gjeld
  • vedstyggelig
  • vedgå ganga ved
  • vedkjenne
  • vedkomme koma ved, høyra til
  • vedlikeholde halda ved lag, hævda
  • vedlikeholdelse
  • vedrøre sviva um
  • vedta taka ved, samtykkja
  • vedvare vara, standa, halda seg
  • vegre bera seg undan
  • Vegvesenet Vegstellet
  • veie (et el. d) vega (vog)
  • veilede rettleida
  • veiledning
  • vekkelse
  • veksel skifte
  • vekselvis til skiftes, ymist
  • veksle skifta
  • vekslende skiftande, ymis
  • vekst m vokster m.
  • vel-behag hugnad. -beholden velberg. -dedig velgjerande. -dedighet m. velgjerd. -klang. -komst velkoma, fagning. -lyd. -lyst. -ment. -oppdragen velseda, godt (upp)seda. -oppdragenhet m god (upp)seding f. -signe (vel?)signa. -smakende. -talende ordhag. -talenhet ordhegd. -vilje godvilje
  • velge velja
  • vemmelig
  • vemod
  • vendekrets vendekrins
  • vendepunkt
  • vennekrets
  • venninne ven, vena
  • vennlig vensam, vensamleg. Med - hilsen med vensam helsing
  • venstre vinstre
  • verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi
  • verdensberømt
  • verdig. -het m vyrdnad m.
  • verft
  • verge verja
  • verke verkja, gjera vondt
  • versemål versmål
  • vertslig
  • vertshus gjestehus
  • vertskap
  • vesen n. skapnad m.; stell brannvesenet brandstellet
  • vesens-forskjell m grunnskilnad m.
  • vesentlig stor, munaleg, viktug.
  • Vesten Vesterlandi
  • vever
  • videre vidare; lenger, meir
  • viderverdighet
  • vidløftig vidfarande
  • vie vigja
  • vielse vigsla
  • vievann vigslevatn
  • I. vifte
  • II. vifte
  • vikle vinda
  • villfarelse villfaring
  • villnis
  • villede vildra
  • villedende vildrande
  • villelse m.
  • vilt veideskap
  • vilkårlig
  • vindpust
  • vindu n vindauga (mt. -augo) n. -visker m. vindaugsviskar m.
  • vinge vengja, veng
  • vinke
  • vinranke vinstokk
  • vinter vetter
  • virke verka
  • virkedag vyrkedag, orkedag
  • virkelig røynleg. -het m røynd f, røyndom m. -hetsfjern røyndefjerr
  • virkekrets verkerom
  • virkemiddel n åtgjerd f.
  • virkning verknad
  • virksomhet m verksemd f.
  • vissen visen
  • visshet vissa
  • viske strjuka
  • visselig visst, i vissa
  • vitebegjærlig forviten
  • viten kunne, kunnskap
  • vitenskap m vitskap m.
  • vitenskapelig vitskapleg
  • vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
  • vitnesbyrd vitnemål
  • vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
  • vitterlighetsvitne
  • vittig
  • vognspor hjulfar, råk
  • vokse veksa
  • voksen vaksen
  • vokte vakta, gjæta
  • vold m. vald m. -e (te) valda.
  • voldgift m skilsdom m (jur.). -s|nemnd skilsdomsnemnd
  • voldsom hard
  • voldta valdtaka
  • voltekt valdtekt
  • vom vomb
  • vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
  • vrak
  • vralte
  • vrang rang
  • vrange rangsida
  • vrangstrupe
  • vrede vreide
  • vrikke
  • vrimle kry, yrja
  • vrimmel kru, yrja
  • vrinske kneggja
  • vrenge rengja
  • vrøvel
  • vrøvle
  • vugge vogga
  • værbitt
  • være vera
  • værelse rom
  • væren m (til)vera f.
  • værhane vindhane
  • vågestykke vågespel
  • vås vas
  • våpen våpn el. ~ n. -dyktig -før. -hvile mf våpnkvild el. våpen- f.

Y

  • ydmyk audmjuk. -e. -else m. -ende. -het m. audmykt f.
  • ynde. -st.
  • yndig
  • yndling
  • ynkelig
  • ypperleg framifrå
  • yppig
  • yte yta (ytte). -lse m. yting f.
  • ytringsfrihet m. ytringsfridom
  • ytterst ytst; høgst
  • ytterliggående
  • ytterlighet

Æ

  • ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
  • ærbar sømeleg.
  • ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt. -het m. vyrdnad, vyrdsemd.-st vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
  • ærgjerrig æregirug, æresjuk.
  • ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
  • ærlighet m. ærlegdom m.

Ø

  • I. øde
  • II. øde
  • III. øde (et) øyda (de).
  • ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. -lse øydeleggjing
  • ødsle (et) øyda (upp) (a).
  • øgle ødla
  • øk øyk (ein øyk, mange øyker)
  • øke auka
  • økenavn utnemne
  • økning auke
  • økt mf øykt f.
  • øm sår
  • ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
  • I. ønske ynske
  • II. ønske ynskja
  • ørken øydk, øydemark
  • ørret aure (aurrid)
  • I. øse ausa
  • II. øse ausa
  • øst aust, auster
  • Østen Austerland.
  • Østerrike Austerrike.
  • østers
  • Østersjøen Austersjøen.
  • øyensynlig audsynt
  • øvelse m øving f.
  • øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles. -het m.
  • øye n auga (mt. augo) n. -blikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no. -bryn n augnebrun f. -mål n augnemål n. -n|synlig. -vitne.

Å

  • ådsel ætsl
  • åger. -rente
  • ånde-nød m.
  • ånds-evne hovud
  • åndsfraværelse
  • ånds-fraværende
  • åndsnærværelse
  • ånds-retning
  • ånds-svak åndsveik.
  • ånds-vek
  • åpen open. -bar audsynt, berrsynt. -bare. -baring m openberring f. -het m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. -hjertig. -lys.
  • åre-mål n årmål n.
  • år-hundre n hundradår n. -lig årviss. -tusen n tusundår n. -tiende n tiår n.
  • års-beretning mf årsmelding f.
  • åstedsbefaring synfaring på åstaden
  • åstedsundersøkelse
  • åtsel ætsl