Norskdansk-høgnorsk ordlista

Frå Mållekken
Versjonen frå 23. april 2021 kl. 20:09 av Eiliv (Ordskifte | tilskot) (Slikke er sleikja, men kva er slikkepinne på norsk?)
Hopp til navigering Hopp til søk

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

  • aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake
  • abbor åborr, tryta
  • abild apal(d)
  • ablegøyer løgje, skjemt, gaman
  • adamseple barkeknut, barkekyle
  • adferd framferd, åtferd
  • adferdsforstyrrelse
  • adgang åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
  • adgangskort inngangskort
  • adlyde lyda, lita
  • adkomst åtkjøme, åtkoma
  • adressere a– et problem taka tak i ei sak
  • adskille skilja (åt)
  • adskillelse (åt)skilnad
  • adskilt åtskild, (predikat) skilder åt
  • adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
  • advare åtvara
  • advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
  • aftenbønn kveldsbøn
  • aftenrøde kveldsròde
  • aftne kvelda, kveldast
  • I. aksel oksl, herd
  • II. aksel aksul, aksling, (hjul)ås
  • aksjeselskap n. lutlag n.
  • akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
  • aktelse vyrdnad, age, umdøme
  • aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull.
  • aktpågivenhet aktsemd, varsemd
  • aktsom aktsam; varsam
  • aktsomhet aktsemd; varsemd
  • aktverdig aktande, vyrdande, skila
  • albue olboge
  • aldeles heilt, radt, reint
  • aldrende aldrug, tilkomen
  • alen aln
  • alene åleine, einsaman, eismal(l); einast
  • alkoholholdig alkoholkjend
  • allehånde adj. allslags
  • allerede alt, longo
  • allesteds allstad, alle stader
  • allfarvei ålmannveg
  • allikevel like vel, endå, lel
  • allmenn ålmenn
  • allmennhet ålmenta
  • allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
  • allminnelighet i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
  • allmisse sælegåva, olmosa
  • allmue ålmuge, folk
  • alltid stødt, jamt
  • altan utsval
  • altetende ålæt, åleten, urugg
  • altså soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
  • alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
  • alvorlig ålvorsam
  • an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
  • anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
  • anbefalelsesverdig tilrådeleg
  • anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
  • anbefalingsbrev fyremælingsbrev
  • anbetro fortru
  • anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av.
  • anbringelse m.
  • anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod.
  • anbudsbetingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?).
  • anbudsfrist tilbodsfrest.
  • anbudsgiver tilbodsgjevar.
  • anbudsinnbydelse.
  • anbudskonkurranse
  • anbyder tilbjodar
  • andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
  • andaktsbok bønebok
  • andektig gaumsam, høgtidsam
  • andel lùt, part, del
  • andelsbedrift lùtdrift, -bruk
  • andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
  • andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
  • andra søkja
  • andragende søknad
  • andrik stegg
  • ane (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, jeg a-r ikke eg veit ikkje
  • anelse m. fyresviv, hugbod
  • aner pl. forfeder
  • anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
  • anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
  • anfall åtak, rid
  • anfalle taka på
  • anfekte (et) røyna, søkja på.
  • anfektelse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
  • anføre (te) leida.
  • anfører (her)førar
  • anførsel merknad; herming, hermeteikn.
  • anførselstegn hermeteikn
  • angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
  • angi (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
  • angiveri n. tysting.
  • angivelig etter det dei segjer, det segjest at
  • angrep åtak
  • angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna.
  • angriper m. åtakar
  • angst m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk
  • angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. hva meg -r for min part, for meg
  • angående når det gjeld, um
  • anhang åheng, vedheng; tillegg
  • anheng
  • anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
  • ankel m. okla n., okleled, -lìd
  • anker n. akker, anker, ankar; dregg
  • anklage saka, skulda
  • anklage m. klaga, klagemål, skulding
  • anklager klagar
  • ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
  • ankomst m. tilkoma, framkoma
  • anledning høve, tilføre, grunn
  • anlegg givnad; bygg.
  • anleggsvirksomhet byggjeverksemd, byggjing, graving
  • anlegge byggja, grunnleggja; spara a- skjegg spara til skjegg
  • anlegger
  • anleggsmaskin byggmaskin
  • anliggende n. sak, ærend, målemne
  • anløp landing, stopp, stogg
  • anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
  • anløpssted n. stoppestad, støde
  • anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
  • anmasse (seg) leggja under seg.
  • anmasselse m. ovmod.
  • anmassende ovmodig
  • anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok).
  • anmeldelse m. (politi)melding; bokmelding
  • anmerke merkja
  • anmerkning merknad
  • anmode beda, spyrja
  • anmodning fyrespurnad
  • annamme (et) taka i mot
  • annerledes onnorleîs/-leides
  • annonse lysing
  • anordne skipa til
  • anordning m. tilskipnad
  • anprise (te) råda til
  • anretning m. tilreiding
  • anrette valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
  • anrop n. (til)rop; (upp)ringjing
  • anrope (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
  • ansats
  • ansatt tilsett, medarbeidar
  • anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt.
  • anseelig.
  • anseelse m. vyrdnad, umdøme
  • ansette (-satte) setja inn, til
  • ansettelse tilsetjing
  • ansiennitet tenestalder
  • ansig
  • ansikt n. andlit, åsyn, syn.
  • ansiktstrekk n. andlitsdrag
  • anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda.
  • anskaffelse m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
  • anskrevet
  • anskuelig (å)skodande
  • anskueliggjøre
  • anskuelse m. syn, tokke
  • anslag n. åtak; råd, etling
  • anslagsvis um lag
  • anspenne
  • anspore (et) eggja, støra
  • anstalt m. heim, institusjon
  • anstand
  • anstendig sømeleg
  • anstendighet sømd
  • anstifte (et) valda.
  • anstifter valdar
  • anstille (te) skapa til, laga
  • anstrenge – seg nøyta seg
  • anstrengelse krafttak, slit, strev
  • anstregende slitsam, mødesam
  • anstrengt
  • anstrøk svip, dåm
  • anstøt harm
  • anstøtelig usømeleg, støytande
  • ansvar andsvar.
  • ansvarlig andsvarleg.
  • ansvarlighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.).
  • ansvarlighetslov andsvarsskyldnadlov
  • ansøke søkja
  • ansøkning søknad
  • ansøker søkjar
  • anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog.
  • antagelig truleg, likleg.
  • antagelse m. gissing; fyresetnad; godtaking
  • antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
  • antaste klå på
  • antegnelse merknad
  • antenne tenda, kveikja
  • antennelse tending
  • antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
  • antydning ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
  • anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap
  • anvendelig nytteleg, brukeleg
  • anvendelighet nyttelegdom
  • anvendelse nytta, bruk.
  • anvendelsesområde brukskrins, bruksumkverve
  • anvise visa (til), syna
  • anvisning tilvising
  • arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
  • arbeidsdyktig arbeidsfør
  • arbeidsfordeling
  • arbeidsledig arbeidslaus
  • arbeidsledighetstrygd dagpengar
  • arbeidsløshet arbeidsløysa
  • arbeidsom trottug, arbeidsam
  • arbeidsomhet arbeidstrott
  • arbeidstillatelse arbeidsløyve
  • armod n. vesaldom
  • arilds tid aralds tid, alders tid
  • arne m. åre, gruva
  • arr n. ær
  • arrdannelse ærsetjing
  • arrig arg, illsinna
  • arrighet illska, illsinne
  • artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
  • arv m. arv m., erve n.
  • arve (et) erva, få i arv.
  • arvelig erveleg.
  • arvestoff n. erveto.
  • arvesynd m. ervesynd
  • arve erva – arvestoff erveto
  • aske m. oska
  • assortert i el. med rikt utval
  • attrå m. trå, tilhug
  • automatsikring
  • avbarke berkja, avberkja
  • avbestille avtinga, stogga
  • avbestilling avtinging
  • avbetale svara ned på
  • avbetaling avdrag
  • avbetalingsbetingelser avdragsvilkor
  • avbikt fyrebøn
  • avbilding
  • avbud atterbod
  • avbryte brjota av
  • avdeling deild
  • avdød avliden, dåen
  • avfall bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
  • avfatte skriva, setja upp, stila
  • avfinne (seg) greida seg med
  • avfeldig sliten, kruksen, utlivd
  • avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
  • avgjøre gjera av
  • avgjørelse avgjerd
  • avgrunn ovdjup, botnarløysa
  • avhandling utgreiding, uppgåva
  • avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på
  • avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
  • avhengighetStå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
  • avhjelpeavhjelpende tiltak hjelperåd
  • avhold fråhald
  • avholde halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
  • avholdenhet fråhald
  • avholdt vel umtykt
  • avkastning avdrått
  • avkok sod
  • avkom avkjøme
  • avkrefte veikja; avsanna
  • avlegge sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
  • avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
  • avlevere gjeva, levera (frå seg)
  • avlukke kot
  • avlyd ljodsprang
  • avløp utlaup, avlaup
  • avmakt ørmekt f., maktløysa
  • avmagres magrast, skrinnast
  • avmektig maktlaus
  • avmålt avmælt
  • avpasse avmåta
  • avreise avreis, avferd
  • avriss avrìt
  • avrunde runda av
  • avsats avset.
  • avsender sendar
  • avsetning avsetnad
  • avsette setja av; selja
  • avsindig galen, rasande, vitlaus
  • avskaffe skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
  • avskjed avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) n. Ta avskjed segja far vel.
  • avskjedige gjeva avskil, segja upp
  • avskrekke skræma
  • avskrekkende avskræmeleg
  • avskum avrak
  • avsky stygg, ufysa, illtokke
  • avskyelig avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
  • avskygning avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
  • avslutte enda
  • avsmak mothug
  • avsnitt avskurd, bolk
  • avsondre skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
  • avsperre stengja
  • avstand fråstand, veglengd
  • avsted stad, av garde
  • avstedkomme valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
  • avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
  • avstemming røysting, val; (til)-måting osb.
  • avstikkende avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
  • avstraffelse refsing, straffing
  • avstumpe nuva, styva
  • avstøpning avstøyping
  • avstå halda seg frå; avhenda
  • avståelese avhending
  • avta taka av; minka
  • avveie vega mot, måta til
  • avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
  • avvenne venja av
  • avverge hindra
  • avveksla skifta, byta
  • avvikelse avvik
  • avvikle avskipa

B

  • badstue badstova
  • bagler begling
  • bakeri n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.
  • bakglatt attgletten
  • bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
  • bakkelse bakverk
  • bakkenbart kjakeskjegg
  • baklengs attlenges, baklenges
  • bakst bakster
  • bakstavn bakstamn
  • baktale slarva um, baktala
  • baktalelse lygje f. og n.
  • baktalersk baktalande
  • bakover attyver, bakyver
  • bakvendt rangsnudd, bakvend
  • ballast barlast
  • ballbesittelse ballhald
  • bange rædd
  • bankavstemming
  • bar adj. berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
  • -bar suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
  • barbeint berrføtt
  • bare adv. berre
  • bark bork
  • barmhjertig miskunnsam
  • barmhjertighet miskunn
  • barndomsforelskelse
  • barnebidrag fostringstilskot
  • barnehave barnehage, dagheim
  • barneombud
  • barnestemme barnemål
  • barsel (lag) barnsøl
  • barselseng barnseng
  • bauta bautastein
  • bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
  • bearbeidelse tilemning osb.
  • bebo bu på/i
  • bebodd busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
  • beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
  • beboelse busetnad, buing. til b. til å bu i
  • beboelseshus stovehus, setehus
  • beboer ibuar, hus-, hybelbuar
  • bebreide lasta, klandra. illa, brigsla
  • bebreidelse lastord, klander, illord
  • bebude boda, varsla
  • bebygge byggja (på)
  • bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
  • bebyrde tyngja, leggja byrd på
  • bedage stilna, spakna
  • bedaget gamal, til års
  • bedageleg makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
  • bed (blome)seng, reit f.
  • bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med –
  • bedekning
  • bedervet skjemd
  • bedra svika, dåra, lura, snyta
  • bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
  • bedrager snytar, skalk
  • bedrageri snyting, fals, skalkeferd
  • bedragersk sviksam
  • I. bedre v. betra, bøta
  • II. bedre adj. betre, likare. en b- middag ein god middag
  • bedres v. besna, batna
  • bedrestillet velhalden
  • bedring betring f.
  • bedrive gjera, halda på med
  • bedrift verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
  • bedriftsråd
  • bedrøve gjera sorg, gjera vondt.
  • bedrøvelig sutleg, syrgjeleg.
  • bedrøvelse m. sut m., sorg f.
  • bedrøvet vera leid seg
  • bedrøvelig sorgal, sorgsam
  • bedrøvelse sut, sorg
  • bedyre segja for visst
  • bedømme døma (um), verdsetja
  • bedømmelse dom, domdage, (um)døming
  • bedøve døyva; lindra; svæva
  • bedøvelse døyving, døyveråd
  • bedåre dåra, hugtaka
  • beedige v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
  • befale (te) bjoda, setja til noko. b- over styra, råda yver
  • befal førarskap
  • befalingsmann styresmann, hovding
  • befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
  • befaring synfaring; yverfaring
  • befatning ha b- med hava med å gjera
  • befatte (seg) (et) fåst med, hava med
  • befenge (te) fengja, fylla (med)
  • befengt fengd, full med
  • beferdet (folke)faren, folksam, med ferdsla
  • befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
  • befestning festningsverk
  • befinne (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
  • befinnende
  • befippelse
  • befippet ovandotten
  • beflitte (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
  • befolke folksetja, folka, byggja
  • befolkning folk; folketal; folkesetnad
  • befolkningstetthet folketettleik
  • befolkningsvekst folkeauke
  • befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). videreb- senda fram
  • befordring førsla, sending, skyss videreb. framsending
  • befordringsmiddel farkost, skyss
  • befrakte frakta
  • befri frigjera, løysa, fria, frelsa
  • befrielse frigjering; lette m.
  • befrier frigjerar, frelsar
  • befrukte (et) fræva, frø, tidga; kveikja
  • befruktning fræving, frøing
  • befrykte (et) ottast, fæla fyre
  • befukte (et) væta, råka
  • beføle (te) kjenna på, taka i
  • beføye (et) hava rett og grunn til.
  • beføyelse m. grunn, åtkoma, rett
  • beføyet velgrunna. være b. til hava rett, grunn til
  • begavelse givnad, gåvor
  • begavet gåverik. b. med som hev fenge, som er budd med
  • begegne (et) møtast med, taka imot
  • begeistre gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
  • begeistret uppglødd; eldhuga; fegen
  • begeistring m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.
  • beger bìkar, staup
  • begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
  • begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
  • begjær trå, gir, lystnad
  • begjære krevja; trå etter
  • begjæring (retts)krav
  • begjærlig glupsk, med liv og sål
  • beglo v. kopa, glo på
  • begrave gravleggja, jorda, grava ned.
  • begravelse m. gravferd, jordferd, likferd f.
  • begravelsessted gravstad
  • begredelig grøteleg
  • begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
  • begrenset nedsett, låg(are)
  • begrensning avgrensing. kjenne sin b- vit kva ein kann og ikkje kann
  • begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
  • begripe (begrep) fata, skyn((j)a
  • begripelighet
  • begripelse næme; vit, skyne. over enhver b- meir en nokon kann skyna
  • begrepsmessig umgripsleg
  • begrodd (yver)grodd
  • begrunne grunngjeva
  • begrunnelse grunngjeving
  • begråte gråta for
  • begunstige (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
  • begunstigelse fyremun, serrett
  • begunstiget framhjelpt. b- av heppen å hava
  • begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
  • begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
  • begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
  • begå gjera
  • behag gleda, liking f., lyst m.
  • behage gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika.
  • behagelig god, tekkjeleg, hugleg
  • behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
  • behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
  • behendig hag, hendug; gløgg, sløg
  • beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
  • beherskelse ro, sjølvstyr
  • behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
  • behjertet hjarta
  • behold i (god) - uskadd, halden
  • beholde halda på, taka vara på, få
  • beholder kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
  • beholdning samn
  • behov trong, torv, krav; bruk
  • behørig naudsynleg; tilhøyrande
  • behøve trenga, turva
  • beile (et) fria, bêla
  • bekike glana på
  • bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
  • bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn.
  • bekjempelsesmiddel motverkingsråd
  • bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
  • bekjennelse vedkjenning
  • bekjent kjend, kunnig; kjenning
  • bekjentgjøre kunngjera, lysa
  • bekjentgjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
  • bekken mjødmagrind, hoftehola
  • beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
  • beklager! leid for det!, orsak!
  • beklagelse trege; orsaking
  • bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
  • beklemme knyta
  • bekomme vel - vel unt
  • bekostning kostnad
  • bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv.
  • bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
  • bekrige (et) strida mot
  • bekvem kvæm, god, høveleg, måta.
  • bekvemme (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
  • bekvemhet m. kvæmleik m., tilhøve n.
  • bekvemmelig' lettvinn, makleg
  • bekvemmelighet m.
  • bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
  • bekymre uroa
  • bekymret uroleg, hugsjuk
  • bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut
  • bekymringsmelding (umsuts)varsling
  • belage bu seg på
  • belast.
  • belaste (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
  • belastning tyngsla; påfreistnad
  • belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
  • belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
  • beleilig høveleg, lagleg
  • beleire kringsetja
  • beleiring kringssetjing
  • belemre møda, bry
  • beleven tekkjeleg
  • beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
  • beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
  • belte (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
  • belyse byrta
  • belysning ljos; upplysing; ljossetjing
  • belæring m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
  • belønne løna
  • belønning m. løn(ing) f.
  • beløp sum
  • beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
  • belåne låna på
  • bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa.
  • bemanning m. mannsetnad, mannskap
  • bemanningsbyrå
  • bemektige seg (et) leggja under seg, taka
  • bemerke (et) merka; segja noko
  • bemerkelse. s|verdig verd å merka, markande, bisneleg
  • bemerket sagt, nemnt, skrive, åtgådd
  • bemidlet (vel)halden, rådd
  • bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
  • benekte (et) neitta, segja nei til
  • benevne nemna, kalla
  • benevnelse nemne
  • benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
  • benytte nytta, bruka, nøyta
  • benyttelse bruk
  • benåde gjeva nåde
  • benådning nådemål
  • beordre (et) bjoda, gjeva påbod
  • beplante (et) setja med tre osb.
  • beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til.
  • berammelse tillysing
  • berede (et) reida (til), laga
  • beredt reidug, budd, tilreidd
  • beredskap tiltak, vernebuing
  • beredvillig buen, reidug
  • beregne (et) rekna ut, på
  • beregning utrekning
  • beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
  • berette fortelja
  • berettig rettkomen.
  • berettigelse rett; grunn.
  • berettiget rettkomen, retthavande være - til hava rett på
  • berike (et) rika, gjera rikare
  • beriktige (et) setja rett.
  • beriktigelse retting
  • berme botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
  • bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
  • berope (seg) stydja seg, trøysta seg
  • beruselse rus, drukkenskap
  • beruset rusa, drukken
  • beryktet illgjeten
  • berømme (et) rosa.
  • berømmelse ros m., frægd f.
  • berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
  • berøre røra (ved), snerta, røyva
  • berøring vedrøring
  • berøve (et) røva (de) (frå), taka frå..
  • berøvelse m. rov
  • besatt fullsett, teken; galen, forgjord
  • bese (-så) skoda, sjå på
  • besegle
  • beseire (et) sigra, vinna yver
  • besette mannsetja
  • besettelse mannsetjing
  • besetning mannsetnad
  • besifring
  • besikt(ig)e sjå, fara yver, synfara
  • besikt(ig)else ettersyn
  • besindigroleg, vitug, umtenkt
  • besindighet m. ro
  • besinne (seg) roa seg, taka til vitet
  • besinnelse ans og sans
  • besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
  • besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
  • besjele (et) liva upp, gjeva liv
  • besjeling m.
  • beskadige (et) skada
  • beskaffen skapt, laga.
  • beskaffenhet lag, skap, skapnad, stand
  • beskatte skattleggja
  • beskikke (et) setja til noko
  • beskjed melding, bod
  • beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten.
  • beskjedenhet m. smålæte
  • beskjeftige (et) halda i verk, arbeid.
  • beskjeftigelse m. sysl, sysla
  • beskjemme (et) skjemma, gjera skam
  • beskjerme (et) liva, verja
  • beskjære ganda, kvista
  • beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
  • beskrivelse skildring, (ser)teikning
  • beskue (et) skoda, sjå vel
  • beskylde (te) skulda, sekta
  • beskyldning skulding
  • beskyte skjota på
  • beskytning skotgjeving
  • beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
  • beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
  • beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
  • beslutte taka ved, gjera av
  • beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
  • besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
  • beslå slå, sko, spengja
  • besmitte fengja, smitta; skjemma
  • besmykke
  • besnakke
  • besnære fanga, lura, dåra
  • besove liggja med
  • bespise gjeva mat; metta
  • bespottelse spotting, spottord
  • best betst
  • bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
  • bestefar godfar
  • bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
  • bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
  • bestemor godmor
  • bestemthet kjenne, binding (mål)
  • bestige kliva upp på
  • bestikk ambod, handbod
  • bestikke muta, gjeva mutor.
  • bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta.
  • bestikkelse m. muta, muting
  • bestille tinga
  • bestilling m. tinging; embæte
  • bestride avsanna, neitta for
  • bestyrelse m. styre, styring, stjorn
  • bestyrer m. styrar, drivar
  • bestyrke (et) styrkja.
  • bestyrkelse m. styrkjing
  • bestyrtet forstøkt
  • bestrebelse m. stræv
  • bestøve mjøla, fræva
  • bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av.
  • bestående
  • besudle (et) sulka (til), skjemma
  • besvangre (et) barna
  • besvare svara på.
  • besvarelse m. svar, motsvar, løysing
  • besverge (et) mana (fram).
  • besvergelse - frammaning
  • besvime (te) svima av.
  • besvimelse m. avsviming
  • besvogret inngift, verskyld
  • besvær n. møda, stræv.
  • besværlig mødesam
  • besvære møda - seg mødast
  • besynderlig sermerkt, underleg
  • besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
  • besørge syta for, sjå til
  • beta taka åt, av
  • betakke segja nei til, ikkje ynskja
  • betale gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp
  • betaling uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
  • betalingsformidling
  • betalinghenstilling
  • betalinginnstilling
  • betalingoppfordring
  • betalingsutsettelse
  • betegne nemna, (kjenne)merkja.
  • betegnelse nemning, kjennemerke, namn
  • betenke tenkja grannsamt
  • betenkelig vågeleg, tvilsam.
  • betenking memorandum, umsegn.
  • betenkingstid umråd(ingstid)
  • betenksom atterhalden
  • betenkt umtenkt, atterhalden
  • betenkthet ev, tvil
  • betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
  • betimelig tidhøv, i rett tid, rettkomen
  • betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
  • betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
  • betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
  • betjening
  • betjent tenestemann, dreng
  • betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
  • betrekke
  • betro tru seg til
  • betroelse trunadsord
  • betrygge (et) tryggja
  • betryggende trygg, godt å vita
  • betvinge
  • bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
  • betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
  • betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
  • beundre ovundra.
  • beundrer ovundrar
  • beundring ovundring
  • beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
  • bevandret kjend, røynd
  • bevare vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
  • bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
  • bevege røra, flytja, røyva; driva
  • bevegelig rørleg
  • bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang.
  • bevegelseshemmet
  • bevegelsesfrihet
  • beveggrunn grunn, tildriv
  • bevendt stell, tess
  • bever bjor
  • beverte gjeva, bjoda på mat og drykk
  • bevertning (mat og) stell
  • bevilge løyva
  • bevilgning løyving
  • bevilling løyve
  • bevinget vengd, vengja, fløygd
  • bevirke valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
  • bevis prov; merke
  • bevisbyrde provskyldnad
  • bevise prova
  • beviselig provande, vitne(s)fast
  • bevisforspillelse tap av prov
  • bevisførsel provføring
  • bevisst medviten, vitande; i vit.
  • bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.
  • bevissthet medvit, vit
  • bevisstgjøre gjera medviten
  • bevitne vitna um
  • bevitnelse
  • bevokte vakta (på)
  • bevæpne væpna
  • bevæpning væpning
  • bevågen godvilje
  • bibehold
  • bibeholde fasthalda, halda på
  • bibringe
  • bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
  • bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
  • bidragsplikt
  • bifall samtykke.
  • bifalle samtykkja, halda med, lika.
  • bihensikt
  • bihule
  • biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
  • bikube
  • bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
  • biland n.
  • bilde bilæte
  • bildel
  • billed- bilæt-
  • billett (inngangs)setel
  • billig rimeleg.
  • billige
  • billighetserstatning skynsvederlag
  • binne birna, bera
  • binyre nyrehatt, attåtnyra
  • binæring attåtnæring
  • bisetning undersetning
  • bisette
  • bisettelse bålferd
  • bismak keim, snev, svìp, drag
  • bismer bismar
  • bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
  • bister morsk, ybben
  • bistå hjelpa, gå til handa
  • bitter beisk
  • bivirkning sideverknad
  • bjelle bjølla
  • blank klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank b-e våpen reine våpn
  • blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med. Blant dem var en stor og sterk kar = Ein utav deim var ein stor og sterk kar.
  • blende
  • blendverk glimverk n., synkverving
  • blest blåster, vind
  • bli verta; verta verande
  • blindhet blindskap, blinda
  • blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
  • blodsutgytelse blodspille
  • blodtørst blodgir
  • bloduttredelse blodlaupen, blodmelta, daudblod
  • blomst blome, blom, blomster
  • blomstre bløma, blomstra
  • blond ljoshærd, -håra
  • blott berre, einast
  • blotte visa, flekkja, snøyda
  • blottet vera utan, vanta
  • blotting
  • blottstille nækja, berrleggja
  • bluferdig sømeleg, bljugsam
  • bluferdighet sømd, blygd
  • blunde blundra, syvja, dorma
  • blære blemma; bløra; blåsa
  • I. bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
  • II. bløt blaut; mjuk
  • bløtkokt blautkoka, halvsòden
  • blålig blåvoren, iblå
  • blår stry
  • bo bu
  • bod bud
  • bolig bustad. ta - i festa bu hjå
  • boltre (seg) velta (seg)
  • bone voksblenkja
  • bonevoks blenkjevoks
  • bopæl bustad
  • bort burt
  • bortfalle falla burt
  • bosetning busetnad
  • bosette busetja
  • bosted bustad
  • brakk
  • brann brand
  • brannvesen brandstell
  • brask brask og bram drust og dramb
  • braute
  • bred breid
  • bredde bard, breidd
  • bredskuldret herdebreid
  • bregne burkne
  • brekk brot, innbrot.
  • brekke brjota; knekkja.
  • brekkstang
  • brem rand
  • brems brims (fluga)
  • brenneri brenneverk
  • brett bræde, fjøl, skiva
  • brevveksling brevskifte, brevbyte
  • bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
  • briste bresta, slitna
  • bro bru; klopp
  • brokete
  • brokk sìg
  • brudd brot
  • brukbar brukande, nyttande
  • bruke bruka, nøyta
  • brunst brund
  • brusk brjosk
  • bryderi møda, bry
  • brygge bryggja
  • bryggeri bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
  • bryllup brudlaup, bryllaup
  • bryn brun
  • bryst brjost
  • brødmangel braudløysa, brød-
  • I. brødre (mt. av bror) brør
  • II. brødre (mt. av broder) brøder, brødrar
  • brøk brotne tal
  • brøle bura, gaula, ropa
  • bud bod.
  • budsjettdisponeringsmyndighet
  • budskap bodskap
  • bue boge
  • bugne bogna, bøygja seg
  • bukke
  • bukse brok
  • bukt vik, våg
  • bunn botn.
  • bunnfall botnfall, korg (serskilt um lyse)
  • bunnløs botn(ar)laus, endelaus
  • bunt bundel
  • butt kubben, nuv
  • bydel
  • byfogd byfut
  • byge skur, eling, flaga, bya
  • byll kaun
  • byrde m byrd(e) f
  • bytte byta
  • bær ber
  • bære bera
  • bøddel avrettar, rettar(mann)
  • bølge bylgja, båra.
  • bølgegang sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
  • bønn bøn
  • bønne bauna
  • børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
  • bøtte bytta
  • bøye bøygja, benda
  • bøyle bøygel
  • bånd band
  • båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~

D

  • daddel m. last, lyte
  • dadle (et) lasta
  • daggry grålysing, dagrenning
  • dale (te) siga, ganga ned
  • dame drós, fru; kvende, kvinna, dama
  • damp m. eim.
  • dampe (et) eima
  • dampskip eimskip
  • damplok eimlok
  • danne skipa; seda.
  • dannelse m. skaping, skiping
  • dannet velseda
  • datter dotter
  • degn klokkar, kyrkjesongar, dekn
  • deilig ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
  • deilighet fridd, fridleik
  • dekke tekkja, femna. d. på bordet setja på bordet
  • del deild, lùt
  • delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
  • dele (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
  • delelager
  • delelig
  • delelighet
  • deling m. deilding
  • dels stykkjomtil, stundom
  • delstat (einskild)stat
  • delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
  • delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
  • dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
  • demring
  • desslike dilikt
  • dessuaktet endå; like fullt
  • dessverre diverre, di verre
  • desto di, di meir
  • die søygja, suga, få brjost
  • dike greft, veita
  • dingle
  • disig dim, døkk, skoddut
  • dobbel dubbel, tvifeld.
  • dobbelhet tvifelda
  • dog då, endå; men
  • dolk smalkniv, stingarkniv
  • domfellelse domfelling
  • domsavsigelse domsegjing
  • donkraft jekk
  • dorsk dauvleg, ukvik, utidig
  • doven lat, uidig
  • drabelig drjug, svær, storfengd
  • drage drake
  • drakt klædebunad, drøgje
  • dranker drikkar
  • drap dråp
  • dreie svarva; snu
  • dreiebenk svarvestol
  • drektig bær
  • drektighet tidn
  • driftig tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
  • driftighet tiltak, framtak
  • drikk drykk
  • dristig vågal (dum-); djerv
  • dristighet vågnad (dumd-); djervskap
  • drue druva
  • dryppe drjupa
  • drysse drysja, strå, strøya
  • drøfte dryfta
  • drøy drjug
  • drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
  • drøm draum
  • drøvtygge jorta
  • drøvtygger jortar(dyr)
  • duft ange
  • dukke dokka
  • dum dumb; fåvis, fåmen
  • dumdristig våen
  • dunkel døkk, dim, skum
  • dunst dåm, (vond) eim
  • dvele drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
  • dyd dygd
  • dydig dygdig
  • dykkand kavand
  • dykke dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
  • dykker dukkar; kavfugl
  • dyktig dugande
  • dyktighet dugleik, tame
  • dybde djupn, dypt
  • dyp djup
  • dyrebeskyttelse dyrevern
  • dyrkbar dyrkande
  • I. dysse dys (fl dysjar)
  • II. dysse svæva, søva
  • dyst
  • døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
  • død daude (namnord), daud (lagord)
  • dødd m. dåen
  • dødelig daudeleg, døyeleg
  • dødelighet daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
  • dødning dauding, daudmann, nåe, draug
  • dødsdom daudedom
  • dødsfall daude, døying, nå(s)fall
  • dødsstraff daudestraff
  • dødssyk daudsjuk
  • dødsår daudeår
  • døgn døger, døgn
  • dølge dylja, løyna
  • dølgsmål dulsmål, løynd
  • dømme døma – dømmekraft dømegåva
  • dømmende dømande d- myndighet domsmakt
  • døpe døypa
  • dør dør (-ỳ-), hurd
  • dørkarm dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
  • døråpning dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
  • døsig svevntung, syvjug
  • døsighet tyngsla, trøyttleik
  • døtre døtter
  • døv dauv
  • døvhet dauvskap
  • dåd (ei) dåd, gjerning
  • dåp daup
  • dårlig sjuk; duglaus, låk

E

  • ebbe fjøra
  • ed eid.
  • edsvoren eidsvoren
  • edder eiter
  • edderbyll eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
  • edderbylldannelse væging
  • edderkopp kingel, kongro, vev(ar)kjerring
  • eddik edik
  • edelsten glim(e)stein
  • ederdun ærdun
  • ederfugl æd, ærfugl
  • edru ædrug
  • edruelig
  • egenandel
  • egenartet ser
  • egenhet serlag
  • egenkjærlig
  • egenmektig
  • egennavn sernamn
  • egennyttig
  • egenskap eigenskap, lag, hått
  • egentlig i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
  • egenvekt servekt
  • eggeplomme (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
  • eggeskall eggjeskurn
  • eggehvite (eggje)kvite
  • egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
  • egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
  • ei ei ei alene ikkje berre
  • eie eiga
  • eiegod
  • eiendel eignelut
  • eiendom eiga, eigedom
  • eiendommelig sermerkt
  • eierbeføyelse
  • ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
  • eksempel døme; fyredøme
  • ekte gifta seg med
  • ektefolk
  • ektefelle make
  • ektefødt
  • ektemann
  • ektepar hjon
  • ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
  • ekteskapsløfte
  • elendig aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
  • elendighet elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
  • elfenben filsbein
  • ellers elles
  • elskov elskhug
  • endelikt endelykt
  • endelse ending
  • endog endå, diheller
  • endre brigda, brøyta, venda
  • enebolig einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
  • enes semjast
  • enfoldig einfeld
  • engang eingong
  • engstelig ottefull, uroleg
  • engstelse otte, uro, angest
  • enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
  • enhetlig einskapleg, usamansett
  • enhjørning einhyrning
  • enhver kvar, ein og kvar
  • enig samd, samtykt.
  • enighet semja, samtykke
  • enke ekkja, enkja
  • enkel, enkelt einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
  • enkeltmannsforetak einmannsfyretak
  • enkeltstående einstaka, einka
  • ensartet av same slag
  • ensformig jamlik
  • ensidig einsida
  • ensom einsam, eismal.
  • ensomhet m. einsemd f., einvera f.
  • enstemmig samrøystes
  • enøyd einøygd, einsynt
  • eplemost eplesaft
  • erfare merka, røyna; læra
  • erfaren røynd, van(d), kunnig
  • erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
  • erholde få, uppnå
  • erhverve vinna, råda seg til
  • erindre minnast, hugsa
  • erindring minne, minne
  • erkjenne sannkjenna; kanna
  • erkjennelse sannkjenning; kanning
  • erkjenning sannkjenning; kanning
  • erklære segja, lysa erklære krig lysa ufred, lysa strid
  • erklæring fråsegn legeerklæring helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
  • erobringskrig landvinningskrig(/-strid)
  • erstatning vederlag; skadebot.
  • erme erm f.
  • ernære føda
  • ernæring
  • erobre (land)vinna, (her)taka
  • erobring hertaking, landvinning
  • erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
  • erstatning vederlag, (skade)bot
  • erts
  • erverv yrke; feng
  • erverve vinna, få tak i, kaupa
  • ervervelse feng
  • eske øskja
  • etse brenna, svida; løysa upp
  • ettergi gjeva etter
  • etterhånden etter kvart
  • etterkomme fylgja, retta seg etter
  • etterlate lata etter, leiva
  • etterlatenskap leiva
  • etterligning likning, herming
  • ettermiddag eftan, aftan
  • etternøler
  • etterprøve
  • etterskudd etterskot.
  • etterskuddsvis på etterskot
  • etterslekt etterkomarar
  • etterspørsel etterspurnad
  • etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
  • etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
  • ettertrykk
  • etterstrykkelig
  • etterår haust
  • eventyr æventyr
  • evig æveleg, ævug
  • eviggrønn sigrøn, vettergrøn
  • evighet æva, ævord
  • evighetsmaskin ævegangsmaskin f.
  • evne dug, gåva

F

  • fadder gudfar, gudmor
  • fagforening faglag
  • fakkel kyndel
  • fallhøyde fall
  • falme blakna, missa liten
  • falskhet fals
  • falskmyntner myntfalskar
  • famle trivla
  • fangst veidd, veide n., veiding; veidn, fengd
  • fanteri fantskap
  • farlig fårleg
  • fart snøggleik; ferd
  • fartøy farkost, farty
  • farvann farvatn, leid
  • farge lit, farge.
  • fargestoff lit (to til å lita med)
  • fastelavn fastelag
  • fasthet fastleik
  • fatning ro
  • fatte fata, skyna
  • fattig fåtøk, fatig
  • favn famn; fang
  • favne femna, famna
  • favnetak fangtak
  • fedme feitleik, feita, feitt, fìte
  • fedre feder, fedrar
  • feide strid, ufred, ota
  • feie sopa
  • feiekost sopling, lime
  • feig rædd, modlaus
  • feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig galen, rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
  • feire høgtida, halda heilag
  • fekte fikta
  • felg hjulring
  • felles sams
  • fellesbetegnelse samnemning.
  • felleseie sameiga
  • felleskjøp samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
  • fellesnavn samnamn
  • fellesnevner samnemnar
  • fellesskap hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
  • fellesskole
  • felt vang, val; grein, teig
  • feltrop
  • feltskjær sårlækjar
  • felttog herferd
  • ferdig ferdug, reidug
  • ferdighet dug, dugleik, tame
  • ferge ferja
  • ferniss
  • ferskvann vatn
  • fest høgtid, helg.
  • festlighet velsemd
  • fetter frende, syskenbarn (systkin-)
  • fiendtlig fiendsleg
  • fiendtlighet fiendsferd; ufred
  • fiffig listug, lur, sløg
  • filt felt, tov
  • fin fin, grann
  • fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
  • fingerbøl fingerbjørg
  • fingerspiss fingertupp
  • finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
  • finte sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
  • fiskegjelle gjelle(?), tokn
  • fiskehale spord
  • fiskeri fiske
  • fiskeskinn ròd n, fiskeskinn
  • fiskeskjell reist n, risp n
  • fiskevær fiskever
  • fjed fet, stig
  • fjern fjerr, avliggjande
  • fjerne taka burt, hava burt
  • fjernsyn fjerrsjå
  • fjes andlit
  • fjollete
  • fjær fjør
  • flaggermus skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
  • flagre flagsa
  • flanke sida
  • flamme loge, eldtunga
  • flau skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
  • flekke flekkja, flå av
  • flerspråklighet målmangfald
  • flertall fleirtal, mangtal (mål)
  • flertydig mangtydig, -ug
  • flertydighet mangtydnad
  • flid trótt
  • flikke bøta på
  • flink god, dugande
  • flittig tróttug
  • flom flaum
  • flor bløming
  • flott flus, gild, stormannsleg
  • flue fluga
  • flukt røming, flog
  • fly / flyge fljuga
  • flykte fly, røma, hava seg undan
  • flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
  • flyktning røming
  • flyt fløda, straum
  • flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
  • flytte flytja
  • fløte fløyta
  • fløyte fløyta
  • fløyten mist, burte
  • flåte flote
  • fnatt skabb, klåde
  • fnise knisa
  • fnugg grann
  • fnyse frøsa, frøyna
  • fogd fut, faut
  • fogderi futedøme
  • folkeavstemming folkerøysting
  • follekniv fallekniv
  • forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
  • forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
  • foraktfull vanvyrdsleg
  • foran fyre, framman
  • forandre brigda, brøyta, venda
  • forandring brigde, umbrøyte, umskifte
  • forankre
  • foranledning
  • forargelse
  • forbanne banna, forbanna
  • forbannelse bannlysing, våbøn; vanlagnad
  • forbause undra
  • forbauselse undring
  • forbedre betra, bøta, vøla
  • forbedring betring, umbot, rådbot
  • forbehold atterhald
  • forbeholde gjera atterhald, skilja undan, etla
  • forbeholden atterhalden
  • forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
  • forberedelse fyrebuing, tilbuing
  • forbi framum
  • forbigåelse attsetjing, tilsidesetjing
  • forbigående millombils, stuttvarande
  • forbilde fyredøme
  • forbinde binda, knyta (til)
  • forbindelse samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
  • forbinding sambinding
  • forbli verta verande, standa, haldast
  • forbløffe kvekkja, støkkja
  • forbrenne brenna (upp)
  • forbrenning (upp)brenning
  • forbruk
  • forbruke bruka upp, nøyta ut
  • forbruker
  • forbryte gjera (seg) til, brjota, misgjera
  • forbrytelse brotsverk, lovbrot, misgjerning
  • forbryter brotsmann
  • forbrytersk brotsleg
  • forbud forbod, bann
  • forbuden/forbudt ikkje lov, uløyvd (s. ubevilget)
  • forbund samband
  • forbundsfelle sambandsfelage
  • forbundsstat sambandsstat
  • forby banna, neitta (neikta)
  • fordampe eima (burt)
  • fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
  • fordelaktig batesam
  • fordele ætla ut –
  • fordeling utætling
  • forderve skjemma
  • fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
  • fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
  • fordømme avdøma, bannstøyta
  • fordra tola [ò]
  • fordre krevja
  • fordreie rengja
  • fordring krav
  • fordringshaver kravsmann
  • fordrive driva burt
  • fordypning søkk, dokk
  • fordøye melta (maten)
  • fordøyelse matmelting
  • forebringe bera upp, føra fram
  • forebygge gjera fyre, hindra, avstyra
  • forebyggelse fyregjerd, hindring, avstyring
  • foredle arbeida til
  • foredra målbera
  • foredrag fyredrag
  • forefalle henda, falla fyre forefallende arbeid
  • foregripe fyregripa
  • foregå gå fyre seg, henda
  • forekomme henda, finnast, koma fram
  • forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
  • foreldelse forfallstid?
  • foreldet avaldra, uteld; forfallen?
  • forelegge bjoda, leggja fyre
  • forelsket hugteken
  • foreløpig fyrebìls, fyr det fyrste foreløpig bekjendtgjørelse fyrebìlslysing
  • forene sameina
  • forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
  • forening lag, sameining
  • forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
  • forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
  • foreligge liggja fyre, finnast, vera
  • forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
  • forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
  • fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
  • fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
  • fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
  • forerindring
  • foreskrive
  • foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
  • forespørsel fyrespurnad
  • forestille tyda, gjeva att, standa for, syna fram forestille seg sjå fyre seg
  • forestilling framsyning
  • foreta gjera
  • foretak fyretak, tiltak, tiltøke
  • foretakende tiltak
  • foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
  • forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
  • forevise visa (fram), syna
  • forfall nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
  • forfalle
  • forfalle koma til nedfalls
  • forfalskning
  • forfatning tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
  • forfatte skriva, setja upp, setja ihop
  • forfattelse uppsetjing
  • forfatter bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
  • forfekte hevda, strida for
  • forfengelig fåfengeleg, jålut
  • forfengelighet fåfengd, jål
  • forferdelig skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
  • forfinet
  • forflytte flytja på
  • forfordele misbyta
  • forfra frammantil; å nyo
  • forfremme fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
  • forfremmelse framflutning, stiging
  • forfriske friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
  • forfriskes kvìkna
  • forfriskende kveikjande
  • forfriskelse, forfriskning uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
  • forfrisker kveik m, nøre n, nore f, nørsla f
  • forfølge elta, sitja (fara, vera, setja) etter
  • forfølgelse elting, etterlaup
  • forføre lokka, dåra
  • forføye
  • forføyning millomsbils avgjerd (jus)
  • forgape (seg)
  • forgasser
  • forgifte eitra
  • forgjeldet skuldbunden
  • forgjengelig kvervande, ryr
  • forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
  • forgjeves fånyttes
  • forglemme gløyma
  • forglemmelse gløyming
  • forglemmegei minneblom
  • forgodtbefinnende godtykke
  • forgrene seg deildast, greina(st), greina seg, kluftast
  • forgrening grein
  • forgripe
  • forgripelse
  • forgude dyrka
  • forgylle gylla
  • forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
  • forhale seinka, drygja
  • forhandle tinga
  • forhandling tinging
  • forhatt hata
  • forhekse fjetra, trollbinda
  • forhenværende gamal, tidlegare, som hev vore – en forhenværende direktør ein direktør, hadde vore
  • forherdelse forherding
  • forherlige heidra
  • forhindre hindra, bægja
  • forhindring hinder, hindring, bægje
  • forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
  • forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
  • forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
  • forholdsregel rådgjerd
  • forholdstall høvetal, jamføringstal
  • forholdstallvalg høvetalsval, tilmåtsval
  • forholdsvis etter måten
  • forhutle
  • forhør avhøyr
  • forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
  • forhøye høgna, auka, høgja
  • forhøyelse auke, høgjing
  • forhåndsvalg
  • forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
  • forhåpning von
  • forkalke
  • forkalking
  • forkaste neitta, vanda
  • forkastelig avdømeleg
  • forkastning
  • forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
  • forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
  • forkjøp forkaup, fyrekaup
  • forkjølelse krimsjuke, krim
  • forkjølt krimsjuk
  • forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
  • forklaring tyding, utreiding, framsegn
  • forkle(de)
  • forkleine
  • forkleinelse mannemink
  • forknytte hugstela, gjera modlaus, vanmoda
  • forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
  • forknyttethet modløysa
  • forkommen burtkomen; upprådd; nedfyre
  • forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
  • forkuet (ned)kuva
  • forkulle(s) kolast
  • forkullet kolbrend
  • forkynne forkynna; kunngjera, lysa
  • forkynnelse forkynning; kunngjering
  • forlag (bok)reidsla, bokreidingslag
  • forlange krevja
  • forlangende krav, ynske
  • forlatelse tilgjeving, orsaking
  • forlate tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
  • forlatt aud(sleg), tom; einsaman, sviken
  • forlede lokka
  • forlegen bljug, hogvar,
  • forlegge reida
  • forlegger bokreidar
  • forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
  • forlik semja, sætt.
  • forlikelig
  • forlike semja
  • forlise lida skipbrot
  • forloren tapt; falsk
  • forlove trulova – forlovelse truloving
  • forlystelse fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
  • forløsning løysing, avløysing
  • forløp gang – forløpe ganga, gå, laupa
  • forløper fyregangar, fyrebod
  • forløpning lìtgang
  • forløse løysa
  • forløsning utløysing; frelsa
  • formane uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
  • formastelig åboden, ubljug, skamlaus
  • formentlig venteleg
  • formelig likefram; formande
  • formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
  • formering auking, øksling
  • formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
  • formilde milda formildende mildande
  • forminske minska – forminskelse minsking
  • formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
  • formue midel, muner
  • formynder verja
  • formynderskap verja
  • formørke myrkja
  • formørkelse
  • formørkning
  • formå orka, vinna, mega (må)
  • formål fyremål, tanke, méd, etlad
  • fornavn fyrenamn
  • fornedre (nedra), småminka
  • fornekte neitta
  • fornem høgsett
  • fornemme merka, kjenna.
  • fornemmelse kjensla, tokke
  • fornorske norska (upp)
  • fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
  • fornye nya (upp att), yngja
  • fornyelse (uppatt)nying, yngjing
  • fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
  • fornærmelse krenkjing
  • fornøden turveleg.
  • fornødenhet naudsyn, tarv, torv, turft
  • fornøye moroa, gama
  • fornøyelig gaman, hugsam
  • fornøyelse nøgje
  • fornøyd nøgd
  • forordning påbod
  • forover frametter
  • forpeste
  • forplante så, setja; øksla
  • forplantning øksling
  • forpleie røkta, skøyta, stella
  • forplikte binda
  • forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
  • forpliktet bunden, skyldig
  • forpurre hindra, skjepla
  • forrige fyrre
  • forringe skjemma, vesla
  • forrest fremst
  • forresten elles, for resten
  • forretning drift, gjerd; butikk, bud
  • forrette gjera tenesta
  • forrykke rupla, skjepla
  • forræder svikar
  • forræderi svìk
  • forrædersk svikfull, trulaus
  • forråd tilfang
  • forråde forråda, svika
  • forråtnelse begynnende ~ rotning
  • forsakt
  • forsamling samkoma, lyd
  • forsake
  • forse (seg)
  • forseelse mistak; regelbrot, misferd
  • forsendelse sending
  • forsending sending
  • forsett fyreset
  • forsettlig viljande?
  • forside framsida
  • forsikre vissa, tryggja
  • forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
  • forsikringsbetingelser trygdevilkòr
  • forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
  • forsikringsfond trygdefond
  • forsiktig varsam, varleg
  • forsiktighet varsemd
  • forsinke seinka, hefta
  • forsinket vera (for) sein
  • forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
  • forske røkja, granska
  • forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
  • forskjellsbehandle gjera skil på
  • forskjellsbehandling det å gjera skil på
  • forskjellig ulik, ymis
  • forskjønne
  • forskrudd
  • forskrekkelig skræmeleg
  • forskudd forskot
  • forskyve ~ seg skuvast
  • forskyvning
  • forskåne spara, liva
  • forslag framlegg, framkast
  • forslå mùna
  • forsmedelig
  • forsmekte
  • forsmå
  • forsnakke (seg) fortala (seg), mistala
  • forsnakkelse
  • forsone mildna, semja forsone seg med finna seg i
  • forsonlig semjesam
  • forsove seg sovna av
  • forspille spilla, skutla burt
  • forstand vit
  • forstander
  • forstandig vitug
  • forstandighet vit, skyn
  • forstemt ulaga, umølt
  • forstemme
  • forstenet
  • forstening
  • forsterke styrkja, sterkna
  • forsterkning
  • forstoppe
  • forstoppelse binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon
  • forstrekke
  • forstumme tagna
  • forstyrre hindra, uroa, skjepla – ikke forstyrr
  • forstyrrelse uroing, skjepling
  • forstørre auka, gjera større
  • forstørrelse auking
  • forstørrelseglass aukeglas, lupa
  • forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
  • forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
  • forståelsesfull skynsam
  • forsvare verja, verna, forsvara
  • forsvarlig tilrådande, trygg; skila, muna
  • forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
  • forsyne
  • forsøk freistnad; røyning
  • forsøke freista, røyna
  • forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
  • forsøple søpla til
  • forsøpling tilsøpling
  • forsørge syta (for), forsyta
  • forsørgelse (forsyte)
  • fortape tapa, missa
  • fortau fortå(g) (fortòg) (s. tåg n. hjå Aasen), sideveg
  • fortegnelse (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på register), sakatal (Einar Sagen i Norsk Her-mál)
  • fortelle fortelja
  • fortette ferma, tetta (att)
  • fortetning tette m.
  • fortie tegja med, tegja i hel
  • fortielse iheltegjing
  • fortinne tìna
  • fortolke tolka
  • fortolkning tolking
  • fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
  • fortjenesteDet er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
  • fortjent vera verd
  • fortrinn fyremun.
  • fortrinnsrett fyrerett
  • fortløpende adv. andfares
  • fortolke tolka, tyda, leggja ut
  • fortone (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
  • fortreffelig gild
  • fortrenge trengja burt
  • fortro tru seg til, segja i trumål
  • fortrolig i trumål; van
  • fortrolighet trumål
  • fortrykt
  • fortrylle trylla
  • fortsatt enno
  • fortsette halda fram, halda på
  • fortsettelse framhald
  • fortvile ørvænast, orvonast.
  • fortvilelse ørvæna
  • fortykke tjukka
  • fortykkelse tjukning
  • fortære eta upp, tæra upp, øyda
  • fortøye festa, landfesta
  • fortøyning feste, landfeste
  • fortørnet harm, arg
  • forulempe
  • forulemping
  • forulykkes
  • forunderlig underleg
  • forundre undra – forundret undren, åsynt
  • forundring undring, furda
  • forurense ureina
  • forurensing ureining
  • forurette gjera urett
  • forut fyreåt
  • forutfattet medhavd
  • forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
  • forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
  • forutse
  • forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
  • forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja.
  • forutsigbar framviss, trygg, fyresegjeleg.
  • forutsigbarhet framvissa, tryggleik
  • forutsigelse spådom; fyresegjing
  • forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
  • forvalter stjornar
  • forvandle umskapa; venda
  • forvanske vanska – forvanskning vansking
  • forvare gøyma, var(d)veita
  • forvaring var(d)veitsla
  • forvei i f- fyre
  • forveksle taka rangt, taka i miss
  • forvente vona, venta, vønast
  • forventning von, venting
  • forverre gjera verre
  • forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
  • forverres versna
  • forvikle fløkja (til/saman)
  • forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
  • forvirre vildra – forvirring vildring
  • forvise visa burt – forvisning burtvising
  • forvisse vissa
  • forvolde valda
  • forvrenge rengja – forvrengning rengjing
  • forynge yngja
  • foryngelse yngjing
  • forårsake valda
  • fotspor spot, fotefar
  • frafallefalla frå; gjeva etter
  • frakt føring
  • frakjenne døma frå, taka frå
  • fraliste lura frå
  • fram- sjå frem-
  • franskmann fransmann
  • fraråde råda ifrå, telja ifrå
  • frasi segja ifrå seg
  • frastøtende ulidande, stygg
  • fratrekk frådrag
  • fravike vika frå; lata fara.
  • fravikelse fråvik
  • fredelig fredsam
  • fredløs fredlaus, utlæg
  • fredsbevarende ~ styrke fredsstyrke, fredsher
  • fregner (pl) freknor
  • freidig djerv, modug
  • frekk skamdjerv
  • frekkhet skamløysa, fyla, kyndugskap
  • frem fram
  • frembringe avla, verka, skapa
  • frembryte skjota fram
  • fremdeles enno
  • fremelske
  • fremfusende brådlyndt
  • fremgå visa seg
  • fremkalle kalla fram, vekkja
  • fremkommelig framkjøm
  • fremlegge leggja fram, syna fram
  • fremme fremja, hjelpa fram
  • fremmed framand, ukjend; vitjande
  • fremmedfiendtlighet framandhat
  • fremragende framifrå, utifrå
  • fremsi segja fram, bera upp, lesa
  • fremskritt framstig, framgang
  • fremskynde skunda på
  • fremstille føra fram; laga, skapa; syna (fram)
  • fremtidig komande
  • fremtre stiga fram
  • fremvise syna fram, visa
  • frigjøre gjera fri, løysa
  • frihet fridom.
  • frihetsberøvelse fridomstap
  • frist frest
  • friste freista, røyna; lokka
  • frita taka fri, lata sleppa, løysa
  • fritte fretta, frega
  • frivillig friviljug
  • frodig voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
  • frokost frukost, åbit
  • from gudleg, god, snild
  • fruentimmer kvinnfolk
  • frukt alda, åvokster, frukt
  • fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
  • fruktbarhet grøderikdom, frævleik; fødetal
  • fruktsommelig fremmeleg, um hender, med barn
  • fryd frygd
  • fryde frygda
  • frykt ótte, rædsla, age.
  • frykte óttast, væra rædd.
  • fryktelig fæl, skræmeleg.
  • fryktsom blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd fryktsomhet blaudskap
  • fryse frjosa
  • frøken
  • I. fråde fròda
  • II. fråde fròda
  • fråtse fråssa
  • fuglefangst fugleveide n.
  • fukte væta
  • fuktig rå, råkald; våt.
  • fuktighet m. råme m., ræleik m.; væta f.
  • fullbyrde fullføra
  • fullbyrdelse fullføring
  • fullmakt umbod, løyve, mynde, fullmakt
  • fullstendig heil
  • funkle glima, glitra
  • fure fòr f.
  • furet(e) fòrut
  • furu fùra f.
  • fusentast framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
  • fylleri fylla
  • fyllest.
  • fyllestgjørende fullnøgjeleg
  • fyldig diger, fyllug
  • fyrig fjørug, kvik
  • fyrtøy eldty
  • fyrverkeri fyrverk
  • fødsel fødsla
  • fødselsdag åremålsdag; fødedag
  • fødselssmerter (pl) føderider
  • følbar merkande
  • føle kjenna
  • følehorn veidehorn
  • følelse kjensla, tokke.
  • følelsesløs kald, kjenslelaus; nomen
  • føling (insulin)kjenning
  • føll fyl, fole
  • følsom (kjensle)var, varnæm
  • følsomhet varnæme, varleik
  • førlighet førleik
  • føye skøyta.
  • føyelig mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
  • får saud, fenad, smale

G

  • gal galen; rang
  • gammel gamal, aldra; forn
  • gammeldags gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
  • gammen gaman
  • gangbar (- mynt) gjeldande
  • ganske heller, tolleg; heilt
  • garve
  • gave gåva
  • gavmild gjevmild, raust
  • gavmildhet gjevmilda, raustleik
  • gavn gagn, bate, nytta
  • gebet råderom
  • geberde
  • geburtsdag fødedag, årmålsdag
  • gebyr
  • gedigen rein
  • gehalt dygd
  • gehør øyrelag
  • geistlig kyrkjeleg, andeleg.
  • geistlighet prestestand
  • geledd rad
  • gemakk kammer
  • gemytt lynde
  • genierklære
  • gesandt sendemann
  • gesims
  • gesimskasse
  • geskjeft sysl(a).
  • geskjeftig annsam, onnug
  • gestalt skapnad, ham
  • gevinst vinning
  • gidde idast, orka
  • gispe geispa, gapa
  • gjeld skuld
  • gjemme gøyma, vardveita, løyna
  • gjemsel gøymsla
  • gjenbo(er) tver(r)bue, motbue
  • gjendrive målbinda; andstemna
  • gjenferd attergangar
  • gjenfinne finna att(er)
  • gjenforening samanføring; samkoma
  • gjenforsikre
  • gjenforsikring
  • gjenfødelse atterfødsla
  • gjenganger attergangar
  • gjengi gjeva att
  • gjengivelse attgjeving
  • gjengjelde løna; hemna
  • gjengjeldelse hemn, hemning
  • gjengroing attgroing
  • gjenkalle kalla att(er), heim
  • gjenkjenne kjenna att(er)
  • gjenklang atterljom
  • gjenkomst atterkoma, heimkoma
  • gjenlyde
  • gjenløse
  • gjenmæle motsvar, motmæle
  • gjennom gjenom
  • gjennomfart gjenomferd
  • gjennomføre fullenda, fullgjera
  • gjennomgå ganga igjenom; fara yver
  • gjennomsiktig gjenomsynleg
  • gjennomsnitt medeltal
  • gjennomsyn
  • gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
  • gjenopprette skipa upp att, laga upp att
  • gjenpart
  • gjensidig innbyrdes, ymsesidug
  • gjenskinn atterskin
  • gjenspeile spegla
  • gjenstand ting, emne
  • gjensyn attersyn
  • gjenstridig strid(al)
  • gjenta taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
  • gjentagelse attupptak
  • gjenvalg attval
  • gjenvei beinveg, snarveg
  • gjenvinne vinna att
  • gjenvinning att(er)vinning
  • gjenværende attverande; millomverande (økon.)
  • gjenåpne atteropna, opna å nyo
  • gjenåpning atteropning, atterskiping, atterprøving
  • gjerrig girug, havekjær
  • gjerrighet girugskap
  • gjesteværelse gjesterom
  • gjestfri gjestmild
  • gjestfrihet gjestmilda
  • gjestgiveri gjestegard
  • gjette gissa, gjeta
  • gjær jester.
  • gjære æsa.
  • gjæring æsing
  • gjø gøy(a)
  • glasskår glasbrot
  • glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt).
  • glatte gj. sletta; n. på ~a på hålken/-a, på gletta
  • glemsom gløymsk
  • glemskhet gløymska
  • glimrende framifrå, utifrå osb.
  • glippe gleppa
  • gnist gneiste
  • gode n. god ting, bate, gagn
  • godhet godleik
  • godmodig godlynd, godsleg
  • godtroende godtruen
  • gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
  • gradvis smått um senn
  • gran gran el. gròn
  • grei greid
  • gremme gremja(st), harma(st)
  • gress gras
  • gresse beita
  • gresshoppe eng(je)spretta
  • gresskar graskar
  • greve greive
  • grevling svintoks
  • grevskap greivskap, greivedøme
  • grisk hæken, grådug
  • grotte heller, berghola
  • grovhet grovleik; grovord(?)
  • gru fælska.
  • grue fæla(st), kvida(st)
  • grubla gruvla, grunda
  • grundig nøgjen, noggrann, grannsam
  • grunn grunn, botn; tuft
  • grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
  • grønnlig grønleg, igrøn
  • grønnes grønka(st)
  • grådighet hækna, grådugskap
  • gudfryktig gudleg, gudrædd, gudelsken
  • gudfryktighet gudshug, gudlegdom
  • gudsbespottelse
  • gullholdig gullkjend
  • gulv golv
  • gumme gom; tannkjøt
  • gunst velvilje; til g- for til bate for
  • gunstig god, batesam; velviljug
  • gylden gylt
  • gyldig gild, gjeldande; rettsgild
  • gyldighet gildskap
  • gyse gjosa
  • gysning kaldtokke
  • gåtefull uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull

H

  • habengut n. eign f.
  • haglbyge haglskur
  • hai
  • I. hake (anat.) hòka f.
  • II. hake hake m. båts-~
  • hakkemat pylsemat, mor
  • halsbetennelse
  • halsstarrig stivnakka, strid(lynd)
  • halvårig halvtårsgamal, halvt år gamal
  • halvdel helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
  • halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
  • halvveis halvveges
  • handelsplass kaupmannssæte
  • handlemåte framferd
  • handling gjerd, gjerning; framgang(?)
  • hanefjed haneskrev
  • hang tilhug, vane
  • hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
  • hare hare, here, hjase
  • hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
  • harmfull harm
  • harnisk herklædnad, brynja
  • has få h- på
  • haspe hespa
  • hassel hasl
  • hast skunding, hast, i all hast i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
  • haste skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
  • hastig snøgg.
  • hastighet snøggleik, flog, renn
  • hat hat.
  • hatefull hatig.
  • hatsk hatsam, fiendsleg
  • ha ha(va), eiga, sitja med
  • havesyk gjerug, (havekjær?)
  • havn hamn.
  • havne hamna, taka land
  • hedensk heiden
  • hedersbevisning heider
  • heftelse hefte
  • heftig kvass, strid, vill, ofsen
  • heftighet kvassleik, villskap, ofse
  • hei heid
  • heks trollkjerring, gyger
  • heksekunst trollkunst, galder
  • helbred helsa, heilbrigd
  • helbrede lækja, heilbrigda
  • helbredelse lækjing, helsebot
  • heldig heppen
  • heldigvis som vel er, til all lukka
  • helgen heilagleik, heilagmenne
  • helhet heilskap helhetlig heilsleg
  • hellig heilag.
  • helligbrøde helgarbrot.
  • helligdag helg, helgdag.
  • helligdom heilagdom.
  • hellige helga, vigja.
  • hellighet heilagskap.
  • helligholde halda heilag, høgtida.
  • helligholdelse heilaghald
  • helligtrekongersdag trettandedag
  • helskinnet beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
  • hemmelig løynleg, løynd, duld, huld.
  • hemmelighet løynd, løyndom.
  • hemmelighetsfull løynsam, dulram
  • hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
  • hemsko slepsko; meinbægje, hefte
  • henblikkMed henblikk på … Med tanke på …
  • hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
  • henfalle gjeva seg (til)
  • henføre
  • hengiven trufast, godhuga, huga til
  • hengivenhet godhug, tilhug
  • henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
  • henholde seg til halda seg til, stydja seg til
  • henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
  • henhøre
  • henimot fram mot, nærved
  • henlegge (- en sak) leggja burt
  • henrette avretta
  • henrykke rykkja burt; hugtaka
  • henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
  • hensikt fyremål, mål, meining
  • hensiktsløs gagnlaus, fåfengd
  • hensiktsmessig tenleg, lagleg
  • henspille leika (innpå)
  • hensvinne kverva, siga av
  • hensyn umsyn, varsemd
  • hensynsløs hard, vyrdlaus
  • hentyde ymta
  • henvende seg venda seg
  • henvendelse spurnad; brev
  • henvise visa til – henvisning tilvising
  • herberge herbyrge, gjestehus
  • herkomst ætt, upphav
  • herlig ljuv, fager, gild, sæl, herleg
  • herred herad
  • herskap storfolk, storkarar; sjølvefolk
  • herske råda
  • herskesyk rådriken, maktsjuk, einrådug
  • hertug hertog, ~
  • hertuginne hertoga, hertuga
  • hes hås
  • heseblesende andsloppen
  • heslig stygg, fæl
  • heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
  • hevelse trote (ò); æsing
  • hevngjerrig hemnfus
  • hete hete, hìte
  • higen trå
  • hilse helsa
  • hilsen helsing
  • himmel him(m)el
  • himmelfart him(m)elferd
  • himmelretning (himel)ætt, him(m)elleid
  • himmelsk
  • hinder hinder, bægje
  • hingst hest, gradhest
  • hinsides hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; helt hinsides burti staur og vegger
  • hisse eggja, øsa
  • hissig uppeggja, uppøst, heit
  • hitte hitta, finna
  • hittebarn funne barn
  • hittegods funne gods
  • hjelpemiddel (hjelpe)råd
  • hjemle heimla
  • hjemmel heimel
  • hjemmelsmann heimelsmann
  • hjemreise heimferd
  • hjemstavn heimstad: heimstadrett
  • hjemsøke heimsøkja
  • hjerne heile
  • hjernerystelse heileskaking
  • hjerneskalle heileskål, hovudskål
  • hjerte hjarta
  • hjertelig hjarteleg, hjartans
  • hjørneskap kråskåp
  • hodepine hovudverk
  • hofte mjødm, hoft
  • hogg- sjå hugg-
  • holdbar haldsam –
  • holdbarhet haldnad, haldsemd
  • holdepunkt stød
  • holdig (alkohol-, jern-) kjend
  • holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
  • hopevis i hopetal
  • hos hjå, ihjå
  • hovedbygning stovehus, lån
  • hovedsakelig mest
  • hoven troten, svollen, hoven; storlåten
  • hovmod ovmod
  • huggorm hoggorm
  • huggeblokk hoggstabbe
  • hugst hogster
  • hukommelse minne, hugs
  • hukommelsestap minnetap
  • hul hòl bli ~ hòlna, hòlast
  • I. hule hòla, heller
  • II. hule hòla
  • hulhet holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap
  • hull hòl
  • hulle hòla
  • hullet(e) hòlut
  • hulning hòl, hòla, holska; innkvelv
  • humleranke humlestylk
  • hummer hum(m)ar
  • hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
  • hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot.
  • hurtighet snarleik osb.
  • husandakt husbøn
  • huse hysa, hava i hus
  • husgeråd
  • husholder
  • husholderske
  • husholdning hushald
  • huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
  • husleie husleiga
  • husly husvære, husrom
  • husstand huslag
  • hustru kona, husmo(de)r
  • hva kva
  • hval kval.
  • hvalross rossmål
  • hvalp kvelp
  • hvass kvass, skarp, beitt
  • hvem kven
  • hver kvar
  • hverdag kvardag, syknedag
  • hvetebrødsdager
  • hverv umbod
  • hvilke kva for nokre, kva
  • hvilken kva for ein/ei, kva
  • hvilket kva for eit, kva
  • hvirvel kvervel
  • hvirvelvind vindkvervel
  • hvis dersom, um, erso
  • hviske kviskra
  • hvitting kviting
  • hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
  • hvordan korleîs/-leides
  • hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
  • hvorvidt kor mykje, um
  • hykle
  • hykler
  • hykleri.
  • hyklersk
  • hyppig tid, stendig, tidgjengd
  • hyppighet
  • hyre leiga
  • hyrde hyrding (hjurding), gjætar
  • hyssing snøre
  • høflig ærug
  • høy høg
  • høyaktet høgvyrd
  • høyde høgd
  • Høyesterett Høgsteretten
  • høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
  • høyne høgna; setja høgre, lyfta
  • høyrøstet høgmælt
  • høytid høgtid.
  • høytidlig høgtidsam
  • høyravende høgsvivande
  • høyst sers
  • høyvann flod
  • høyverdig høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
  • hørsel høyrsla
  • høvding hovding
  • høvle hyvla.
  • høvlejern hyvel(s)tonn
  • hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad.
  • håne hæda, spotta, spea, svivyrda
  • hånd hand el. hònd
  • hånd(e)vending hand(e)venda
  • håndfull neve
  • håndgemeng neveslag
  • håndgripelig handgripeleg, handfast, berrsynleg
  • håndheve halda ved lag, hævda
  • håndkle handklæde, handduk
  • håndsrekning hjelp
  • håndtere handsama
  • håndtverk handverk
  • hånlig hådleg, spottande
  • håp von.
  • håpe vona.
  • håpefull vonfull; vonrik, lovande, emneleg
  • håpløs vonlaus.
  • håpløshet vonløysa

I

  • iaktta fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
  • iakttagelse åtgåing
  • iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
  • idrett idrott
  • ifølge etter
  • iføre (seg) fara i, taka på seg
  • igjen att(er)
  • ikrafttredelse ikraftsetjing, iverksetjing
  • ild eld, verme.
  • ildebrann brand, lauseld, lausverme
  • ile hasta, skunda seg, renna til
  • ilikemåte like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
  • imidlertid medan; endå, like vel
  • imøtekomme koma til møtes med
  • innad innetter
  • innadrettet
  • innbefatte gjelda; femna, taka i seg
  • innberette melda inn
  • innbetale svara (ut)
  • innbille setja på trui
  • innbilling synkverving, hildring
  • innbilsk sjølvgod
  • innbo
  • innbringe gjeva av seg, løna
  • innbrudd innbrot
  • innby bjoda inn
  • innbydelse innbjoding
  • innbygger innbyggjar
  • innbyrdes innbyrdes, seg imillom
  • innbundet innbundi (um bok)
  • inndele
  • inndeling
  • innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
  • inneslutte kringsetja
  • innesperre stengja inne
  • innestå (for) svara for, ganga god for
  • innfatning
  • innfinne seg koma, møta (på staden)
  • innflytelse innverknad, påverknad
  • innfri løysa
  • innfødt innfødd
  • innførsel innførsla
  • inngå gjera, semja(st), samtykkja
  • inngyte fylla med
  • innhegne hegna, gjerda inn
  • innhente henta (inn); nå att(er)
  • innholdsfortegnelse innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
  • innhylle sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
  • innkalle kalla inn, stemna
  • innlate (seg) gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
  • innlede byrja
  • innlemme taka upp, taka inn, taka med
  • innlysende greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
  • innpass inngang, tilgjenge
  • innpode
  • innrette
  • innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
  • innse skyna, skilja
  • innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
  • innsikt kunnskap, skyn
  • innsjø vatn, tjørn
  • innskjerpe.
  • innskjerpelse
  • innskrenke avgrensa
  • innskyte leggja til.
  • innskytelse hugskot, innfall, tanke
  • innsmigre (seg)
  • innstendig av hjarta, frå hjarta
  • innstifte
  • innstilling tilråding
  • innta taka(?)
  • inntog innferd
  • innrykk
  • inntre stiga inn
  • inntreffe koma, bera åt
  • inntrykk tokke, kjenning
  • innvende leggja imot
  • innvending motsegjing, motsegn, motlegg
  • innvikle fløkja inn
  • innviklet innfløkt
  • innvilge løyva
  • innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
  • innvortes innvendes, innvertes
  • innøve temja upp, læra inn
  • innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
  • interessant forvitneleg, merkjeleg
  • intetsigende tom, inkjesegjande – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
  • islett veft
  • isteden(for), i stedet (for) i staden (for)
  • istandsettelse vedgjerd, vøling
  • istapp (is)jøkul
  • istemme rausta i, røysta i
  • i stykker (i) sund(er)
  • især serleg
  • ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
  • ivaretakelse tryggjing
  • iver ihuge, glod, eldhug
  • iverksette setja i gang, setja i verk, taka til med bli iverksatt taka til å gjelda
  • ivre brenna for, gløda for
  • ivrig ihuga, eldhuga, idug, onnug
  • iøynefallende audsynt/-d (aug-)

J

  • jakt jakt, jaging, veidd, veide n., veiding
  • jammer
  • jamre øya
  • jeksel jaksl
  • jemte jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)
  • jemtlending jamt(e) (frå Jamtland)
  • jernbeslag jarnskoning
  • jerntøy jarnfang, jarnsmide
  • jerv jarv, erv
  • jettegryte jøtulgryta, trollgryta
  • jevn jamn
  • jevnbyrdig jamboren; jamgod
  • jevnlig jamt
  • jomfru møy
  • jordrotte (mold)vònd
  • jul jol
  • julekrybbe jolekrubba
  • jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
  • jysk jusk (som er frå Jutland (Jylland))
  • jærtegn jarte(i)gn f. (te(i)gn f. heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))

K

  • kaffe kaffi
  • kahytt veng, lyfting(?)
  • kai bryggja
  • kaldblodig
  • kalfatre kalfatra, tetta
  • kalve kalva, kjelva
  • kam kamb
  • kamerat felage, felle; lagsbror, yrkesbror
  • kampdyktig stridsfør
  • kampplass slagvoll
  • kane skjotslede, karmslede
  • kanskje kann henda
  • kantre kvelva, velta
  • kapp om kapp i kapp
  • kappe (et)
  • kar kjer, kjerald
  • karrig mager, skrinn
  • kassebeholdning kassesum
  • kastevind vindkast
  • keiser keisar
  • kikhoste kikjehoste
  • kikkert kikarglas
  • kilde kjelda
  • kile kita (ì)
  • kilen kital
  • kime tima, klykkja
  • kimse
  • kirke kyrkja
  • kirkeverge kyrkjeverja
  • kirsebær kisseber
  • kjed keid, leid
  • kjede seg keida seg
  • kjedelig keidsam
  • kjemme kjemba
  • kjennelse orskurd (jus). Avsi kjennelse gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
  • kjennemerke merke
  • kjensgjerning røynsla, røynslesak
  • kjernemelk saup
  • kjetter
  • kjeve kjake
  • kjæreste kjærast
  • kjærlighet kjærleik
  • kjærtegn kjæling, smeik, kyss og klapp
  • kjøkken kjøk.
  • kjøkkenutstyr kjøksgogn(?)
  • kjøpe kaupa
  • kjørel kjerald
  • kjøter fillebikkja, fehund
  • klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
  • klamme klomber
  • klammeri trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
  • klarhet klårleik, klåre, grein, greida
  • klebe kleima, klistra, festa
  • klebrig kleimen, klistrut
  • klekkelig som munar, nøgjeleg
  • I. klemme knipa
  • II. klemme klemba, trykkja
  • klippfisk kleppfisk
  • I. klippe berg, nut; skjer
  • II. klippe klyppa
  • klippevegg bergvegg
  • klirre ringla, skramla
  • klistre kleima
  • klode klote
  • klossete kluren, trehendt
  • klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
  • klov klauv
  • klovdyr klauvdyr
  • klyver stagsegl, framsegl
  • klær klæde
  • kløft kluft, klyft
  • kløver
  • knappenål knappnål
  • knapphet underskot, skort, mangel
  • kneise
  • knekke knekkja, brjota
  • knele knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
  • knesette knesetja, taka upp
  • knep grip, meinråd, strik
  • knippe bundel, honk
  • knitre spraka
  • knudret(e) ujamn, knortut, knurput
  • knytte knyta
  • kobbel
  • kobber kòpar
  • kople binda i hop, beita, kopla
  • kopper poka, småpoka, bolesott
  • kofte kufta
  • koie
  • koke sjoda, koka
  • kolbe kolv; (mais-)klubba
  • koldbrann kaldbrand, kolbrand, daudfrost
  • koldtbord
  • kongevei kongsveg
  • konkurransedyktig tevlefør
  • kornmangel kornløysa
  • korrekt rett, ~.
  • korrekthet rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
  • kors kross.
  • korse krossa, setja kross på.
  • korsfeste krossfesta
  • kort stutt.
  • korte stytta.
  • kortfattet stutt, fåmælt.
  • korthet stuttmål
  • kortvarig stutt(varande; ryr
  • kostbar dyr
  • krampe.
  • krampetrekning
  • kredittverdig svaringsfør, solvent
  • kreft åt
  • kremte krymta, kremta
  • krenge rengja
  • krenke krenkja.
  • krenkelse krenkjing
  • kresen kræsen
  • krets krins.
  • kretse krinsa, sverva
  • kretsløp kringlaup
  • krigserklering stridbod
  • kro skjenkjestove
  • kronglete krunglut
  • kropp m lekam m
  • krum bogen, bøygd.
  • krumme bøygja
  • kruse laga små bylgjor; høgtide
  • krusning kåre
  • krybbe krubba
  • krydder krydda, krydd
  • krympe kreppa
  • krype krjupa
  • krypskytter
  • kryss kross
  • krysning
  • krykke krykkja
  • kryste kreista
  • krølle krulla; ein krull
  • krøpling krypling
  • kuhale kurova
  • I. kull kòl
  • I. kull koll
  • III. kull kuld, føstre
  • kullkaste kollkasta
  • kullseile kollsigla
  • kumme kar
  • kummerlig
  • kun berre, einast
  • kunstnerisk kunstnarleg
  • kurv korg
  • kusine frenka
  • kusk køyresvein
  • kvad kvæde, song
  • kvae kvåda
  • kval pinsla, pina
  • kvalm elgen
  • kvast
  • kveg fe
  • kvele kjøva, kvæva
  • kveste meida, såra
  • kvidder kvitring, kvitter
  • kvikk kvik
  • kvikksølv kviksylv
  • kvinnemenneske kvinnfolk
  • kvittere segja kvitt
  • kylling kykling, kjukling
  • kyndig kunnig
  • kysk svein (gut), møy (vækja)
  • kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
  • kyst strandsida, havsida
  • kålorm kålmakk
  • kår stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
  • kåre kòra, velja
  • kåt kåt
  • kåthet kåtskap, kjæta

L

  • laber spak
  • ladested ladstad
  • lager n upplag n; varehus, -rom n.
  • lagerbeholdning mf upplag n.
  • laken lakan
  • lam n ~.
  • lam n lamb n (zoo).
  • lamme lemba (få lamb).
  • lamme lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
  • lammelse m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
  • landeveg m landsveg m.
  • landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
  • landsforvisning landlysing, utlegd
  • landsdel landslùt
  • landskap land, lende
  • langs adv. langs etter, med
  • langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
  • langsom sein.
  • langvarig langdrjug.
  • last ~, ladning, farm.
  • late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst).
  • latter m lått m.
  • latterlig låtteleg, løgleg
  • laug (handverks)lag
  • lav låg
  • lavalder m lagalder m (jur.).
  • lavtliggende låg(lendt)
  • led leid (skips-)
  • ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m.
  • lede leida
  • leddorm m lekkmakk m.
  • ledelse leiding; styring, førarskap.
  • leder m leidar, førar m.
  • ledig til råds, til reida, til leiga, fal
  • leding leidang
  • ledsage fylgja
  • ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
  • lege lækjar
  • legeme likam
  • legemsbeskadigelse likamsskade
  • legning
  • lei leid
  • I. leie (hyre) leiga
  • II. leie (føre) leida
  • III. leie (ligge) lægje, lega
  • leilighet m husvære n; høve n.
  • leirtøy leirvaror, leirty
  • lek (~ og lærd) læk
  • lekk lek
  • lekke leka (lek – lak – hev leke)
  • lekkerbisken krås f.
  • lemfeldig linnferdig.
  • lemleste (et) skamslå.
  • lengsel m lengt m., lengting f.
  • lesbar leseleg, lesande, tydeleg
  • leskedrikk m svaldrykk m.
  • lettelse m lette m, lettnad.
  • lettsaltet linnsalta (lite salta)
  • lettselgelig lettseld
  • lever livr
  • levetid livstid, dagar (i hans -)
  • levnet n liv n, livnad m.
  • levnetsmidler pl. føda, matvaror
  • levning m leivning m, leivd f.
  • lidelse m liding f.
  • lidenskap m ofse m., brennhug
  • lidenskaplig eldhuga
  • liflig ljuv, gild.
  • lignelse likning.
  • ligning likning.
  • likefrem adv. beint fram
  • likegyldig likesæl.
  • likegyldighet likesæla
  • likeledes like eins, sameleîs/-leides
  • likemann like, jamning
  • likesidet jamsida.
  • likesinnet samlyndt.
  • likestilling jamstelling f.
  • likestrøm m likestraum m.
  • likeså like eins, sameleîs/-leides
  • likevekt mf jamvekt f
  • likevel endå, dò, like vel, like fullt, lel
  • likhet m likskap m. i l- med til liks med.
  • linning m lining f.
  • liv n ~. -ets vann livsens vatn
  • livegen jordbunden
  • livredding mf livberging f.
  • lodde mæla med lod; lùta ut
  • loddkast(n)ing m lutkasting f.
  • loddrett.
  • logre
  • lov lov, log ?
  • lovbestemt lovfest
  • lovprise lova og æra
  • luffe sveiv m.
  • lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
  • lumpen skarveleg, filleleg
  • lumsk løynsk, (inn)ful, meinvis
  • lungebetennelse lungebrùne, -brand
  • lutre skira, reinsa.
  • lutter adv. skir
  • lyd ljod, låt
  • lydighet lyding, lydnad
  • lys n ljos n; - levende livs livande.
  • lyse lysa
  • lyske røyr f. (mt. -ar)
  • lysne (et) ljosna (a).
  • lysrør ljosrøyr
  • lysstoffrør ljosrøyr
  • lyve ljuga
  • lær lêr
  • lærebedrift læreverksemd
  • lærenem næm
  • I. løfte (et) lyfta (lyfte).
  • II. løfte n lovnad m.
  • I. lønn mf (pengar) løn f.
  • II. lønn m (tre) løn m.
  • III. lønn (i sms) løynd f.
  • lønnspålegg lønsauke
  • lønnstrinn lønstig
  • løp laup, skeid, renn, sprang, tevling i løpet av innan, i
  • løpebane skeid n.
  • løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
  • løpsk styrlaus, laus løpe - fljuga ut
  • løgn lygn f.
  • løgnaktig lygjen, ljugeleg
  • løgner ljugar
  • løgnhals storljugar, ljugarhals
  • løgnhistorie lygjesoga f.
  • lørdag laurdag
  • løs laus
  • løsaktig flogsut
  • løsgjenger
  • løslate lata laus, løysa, sleppa
  • løslatelse frigjeving, lauslating
  • løsne løysa, losna
  • løsning løysing
  • løsrive riva laus, gjera fri
  • løsrivelse frigjering
  • løsøre lausøyre
  • løype løyper m.
  • lår lær
  • låse læsa, stengja

M

  • makker medspelar
  • makrell makrel, stokkål
  • maktesløs
  • maktpåliggende
  • maktspråk n maktord n.
  • male måla.
  • maleri n målarstykke, målarverk n.
  • maling mf måling f.
  • mamma mamma (– mamma – mammor – mammone)
  • man f mòn (el. mån) f, faks n.
  • mandag måndag
  • mandig karsleg.
  • manet mf manneta (marneta), gopla f.
  • mangesidig mangsidig.
  • mangel skort, vant m.
  • mangle vanta, skorta (på).
  • mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
  • mannbar manntøk, giftande
  • mannskap
  • mangfoldig mangfelt
  • mangelfull vantande
  • I. marg m (i bok) ~, jar m.
  • II. marg m (i bein) merg m.
  • marked marknad
  • I. maske (i garn) moske m.
  • II. maske (til å klæda seg ut med) maska f.
  • masovn smelteomn
  • masse mengd
  • medbragt fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
  • meddele melda, vitra
  • medfølelse medkjensla
  • medgift heimanfylgja
  • medhold medhald, samtykke
  • medlem lem, lagslem, lagsmann
  • medlidenhet medynk, miskunn
  • medliden medynksam, miskunnsam
  • medtatt sliten
  • medvirkning medverknad, hjelp
  • megen mykjen, stor
  • megle mekla
  • meieri mjølkebruk
  • melding ~, vitring
  • melkevei vetterbraut, stjernebraut
  • mellomværende millomvera f., millomvære n.
  • menge mengja
  • menig
  • menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
  • menighetsråd sokneråd
  • menneskehet menneskja, manneætt
  • menneskeslekt
  • mens med(an)
  • merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
  • mesling krægda, krilla
  • messing massing
  • mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
  • mesterskap meisterskap
  • midd (dyr) mit
  • middel råd; midel
  • middelalder millomalder
  • middelaldrende midaldra, midalders
  • middelbar umveges
  • Middelhavet Midhavet, Millomhavet
  • middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
  • middelmådig medels
  • middeltall medeltal
  • middelvei
  • midlertidig millombils, fyrebils.
  • midsommer midsumar, høgsumar
  • midtveis midveges
  • mildhet milda, mildskap
  • minneverdig minneverd
  • misbillige mislika
  • misdanne (et) vanskapa (a)
  • misforhold mishøve
  • misfornøyd misnøgd
  • misforståelse mistak, mistyding
  • misfoster vanskapnad
  • mishandle skamfara, fara ille med
  • misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
  • mislighetsrevisjon
  • mislighold mishald
  • misligholde mishalda
  • misligholdt mishalden
  • mislykkes mislukkast, uheppast
  • mistanke illtru, mistru, mistanke
  • mistenkelig mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
  • mistenksom mistruen, illtruen, mistenksam
  • mistillit m mistru f.
  • misunnelse m ovund f.
  • moden mogen.
  • morgen m morgon m; i morges i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg
  • motbydelig ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
  • motløs modlaus, hugfallen
  • motsatt motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
  • motsigelse motlegg, motmæle
  • motstå standa imot, møta
  • motsetning motsetnad
  • motstrebende motviljug, traud
  • mulig mogeleg, råd
  • mulighet høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
  • munnhell (fast) segjemåte, herma
  • munter gladvær(ug)
  • muntlig munnleg
  • mye mykje (meire, mest)
  • mygg (dyr) my
  • myk mjuk
  • mynde mjåhund
  • myndighet styre(s)makt, mynd
  • myntenhet mynteining
  • myntpreg myntstempel
  • I. mødre (mt. av moder) møder
  • II. mødre (mt. av mor) mør
  • møkk myk
  • møll mòl
  • mølle mylna, kvern
  • møller mylnar, malar
  • møllestein mylnestein, kvern
  • mønster mynster
  • mør møyr
  • mørk myrk
  • mørke myrker
  • mørkeblå myrkblå
  • mørkne myrkna, skumast
  • måtehold hegd, måt n., måte, måtehald
  • måpe gapa
  • måteholden
  • måle mæla
  • måned månad (mt. -er)
  • månedlig månadsviss, kvar månad

N

  • nabo granne
  • nabolag grannelag, grend
  • naboskap grendskap
  • nag agg
  • namsmann nåmsmann
  • natt natt, nott
  • naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
  • naturlighet einfelda
  • naturligvis som ventande er, må vita
  • navn namn
  • navnetrekk namneskrift, -merke
  • navngi nemna, kalla
  • nedarvet nedervd
  • nedbemanne manna ned
  • nedbemanning nedmanning
  • nedbør nedburd
  • neddysse stilla av
  • nedkomst
  • nedlate (seg)
  • nedlatende
  • nedlegge leggja ned
  • nedrig låk.
  • nedskrive skriva upp
  • nedstamme hava upphav, ætta på
  • nedsettende svertande
  • nedstemt
  • nedtegne skriva ned, bokføra
  • nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd
  • nedtrykthet mismod, hugsott
  • nedverdige nedra, skjemma
  • negl nagl (negler).
  • neie nigja
  • nekte neitta
  • nektelse neitting
  • nem (lærenem) næm.
  • nese nòs (pl. naser), nasa
  • nesegrus adv. å gruve
  • nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
  • nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
  • nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
  • nestformann varaformann
  • nettopp just
  • nevenyttig hendug
  • nevnelse nemning
  • nevø brorson, systerson
  • niese brordotter, systerdotter
  • nidkjær ihuga, streng
  • nippe nypa (nyp, naup, nope)
  • no(g)enlunde nokorle(id)es
  • no(g)ensinne nokongong, nokon gong
  • no(g)ensteds nokonstad
  • nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
  • nokså nogo
  • nordisk norderlendsk
  • nord-lig nordleg.
  • nordligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
  • nordlys nordlyse
  • nordvest ~, utnord
  • Norge Noreg
  • ny ~. i ny og ne i ny og near.
  • nyankomne nye
  • nydelig
  • nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
  • nyhetsblad meldingsblad
  • nype hjupa, njupa
  • nyre nyra n. (nyro)
  • nyrebekken nyrehola, nyrerom
  • nyrekapsel nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
  • nyse njosa
  • nysgjerrig nyfiken, forviten
  • nysgjerrighet nyfikna
  • nyte njota
  • nytelse njoting
  • nyttår nyår, nytt år
  • nytte nytta
  • nærbeslektet nærskyld
  • nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
  • næringsdrivande selvstendig -
  • næringsmiddel føda
  • næringsvei fødeveg
  • nærme (seg) koma nærare, nærast
  • nærværende nærverande, til stades, til stadar
  • nøde nøyda
  • nødertørft naudturft
  • nødshandling
  • nødt være ~ til nøydast til
  • nødtvungen nøydd
  • nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
  • nødverge naudverja
  • nøkkel lykel, nykel
  • nøle drygja, dvelja
  • I. nøste nysta (mt. nysto)
  • II. nøste nysta
  • nøtt not (ò)(mt. neter)
  • nøttebrun natebrun
  • nøtteskal nateskurn, -skal
  • nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
  • nøyeregnende nøgjen
  • nøysom nøgsam nøysomhet nøgsemd
  • no. nå og da då og då

O

  • offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg.
  • offentliggjøre kunngjera, gjeva ut.
  • offentlighet m ålmenta f.
  • også òg, au, mèd
  • old- (i sms) forn-, gamal-.
  • oldkyndig fornkunnig.
  • oldkyndighet m fornkunna f.
  • oldtid forntid, fornalder
  • oldtidsminne fornalderminne
  • om kull i koll.
  • omarbeide gjera um
  • omberamme flytja
  • ombestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
  • ombudsmann umbodsmann
  • ombord
  • omdanne
  • omegn m umland n.
  • omfang n. vidd, ummål, rundmål; storleik
  • omfavne
  • omfavnelse famntak, umfamning
  • omfatte femna.
  • omfattende ruvande, vidfemnande, stor
  • omgi standa umkring, kringsetja
  • omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
  • omgjøre
  • omgjengelig
  • omgå ganga undan
  • omgås
  • omhu umhug, umsut, ans
  • omhyggelig umhugsam, nøgjen; fyreseggjord
  • omkomme døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
  • omkostning m kostnad m.
  • omkved umkvæde
  • omlyd ljodbrigde
  • omløp laup, kringlaup, ringlaup
  • omme ute
  • omriss avrit
  • omsetning mf umsetnad m.
  • omsetting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
  • omsorg umsut
  • omstendelig
  • omstendighet m umstende n.
  • omstøte
  • omsvøp
  • omtrent på lag, um lag.
  • omtvistet umstridd
  • ond vond
  • onkel m farbror, morbror m.
  • opparbeide dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
  • oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
  • oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
  • oppbrakt uppøst.
  • oppbrudd n avferd f.
  • oppbud
  • oppbyggelse (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
  • oppdage finna, koma på
  • oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
  • oppdragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
  • oppdrive få tak i.
  • oppfarende brådlyndt
  • oppfatte skyna (a).
  • oppfordre moda upp, beda
  • oppfordring mf uppmoding f
  • oppføre seg bera seg åt, fara åt/fram, te seg
  • oppførsel framferd, åtburd, åtferd
  • oppgang
  • oppgave m uppgåva, fyrelòga f.
  • oppgi nemna, gjera greide fo
  • oppgjør avrekning
  • opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
  • oppheve avskipa, attra, gjera ugild
  • opphevelse
  • opphisse øsa upp
  • opphold n upphald n
  • oppholde halda uppe; seinka; halda til
  • oppholdssted n tilhelde n
  • oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
  • oppholdsvær upplett
  • opphøye høgja upp
  • opphøyelse
  • opphør upphald, ende
  • oppklaring
  • oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
  • opplevelse m røyning, røynsla f.
  • oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
  • oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
  • oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp.
  • oppmuntring mf uppmoding f, uppøling f.
  • oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
  • oppnåelse m vinning f.
  • opprette (et) skipa (a), laga (a).
  • oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
  • opprinnelig upphavleg.
  • opprinnelse m upphav n.
  • opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
  • oppriktig sann, ærleg, truverdug
  • opprømt
  • opprør
  • oppsigelse
  • oppsikt
  • oppskjørtet
  • oppslutning
  • oppspore
  • oppstå verta til, koma upp
  • oppstandelse uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
  • oppsyn tilsyn
  • opptegne
  • opptog
  • opptre (på teater) spela.
  • opptrinn
  • oppvakt
  • oppvarte
  • oppvigle
  • oppvigleri
  • oppvise syna fram
  • ord n ~. ta til orde taka til ords
  • orden m ordning f
  • ordentlig retteleg
  • ordforråd n ordfang n.
  • ordgyter skravla, skravlebytta
  • ordlyd n lyding f
  • ordrett ordgrann
  • ordspråk ordtak, ordtøke
  • ovenfor ovan(for)
  • overalt allstad(en)
  • overanstrenge (seg). -anstrengelse m
  • overbefolket yverfolka.
  • overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
  • overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
  • overbevise (yvertyda)
  • overblikk yversyn
  • overbringe
  • overbærelse tolmod
  • overdra
  • overdragelse m yverføring f
  • overdrive ofsa (-ar, -a)
  • overdådig
  • overenkomst semja, avtala
  • overensstemmende samstavande.
  • overfalle taka på
  • overfladisk yverflate-; grunn.
  • overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
  • overflod ovnøgd (-i, -er)
  • overflødig meir enn nog, tarvlaus
  • overfor andsynes
  • overformynderi yverformyndar
  • overformynderi yverformyndarstyre
  • overfølsom ovvar(næm) –
  • overfølsomhet ovvarnæme.
  • overgå sigra, koma yver, slå
  • overgi
  • overgivelse
  • overhand
  • overhale
  • overhaling
  • overhengende trugande
  • overhode
  • overholde (regel, frest) halda
  • overhøre
  • overilet
  • overlate lata få, hava, vera osb.; setja til.
  • overlegen.
  • overlegenhet m.
  • overleggg n
  • overlevende m
  • overløper m
  • overmål yvermål
  • overmanne
  • overmot ovmod
  • overnatte
  • overraske forstøkkja; undra; koma brådt på
  • overraskende uventa
  • overraskelse m forstøknad
  • overrekke
  • overrekkelse m
  • overrumple koma brådt på
  • overse sjå yver; sleppa auga av
  • oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
  • oversettelse m umsetjing f
  • oversikt m yversyn fn.
  • oversiktlig
  • oversjøisk yversjøs
  • overskudd yverskot
  • overskyet skya
  • overslag
  • overstadig
  • overstrømmende
  • oversvømme fløyma.
  • oversvømmelse m
  • overtale
  • overtallig
  • overtramp
  • overtre.
  • overtreredelse m.
  • overtro m ovtru f.
  • overtroisk ovtruen
  • overtyde
  • overveie tenkja etter/gjenom, grunda på.
  • overveielse m.
  • overveiende yvervættes
  • overvelde
  • overvurdera vyrda for høgt
  • overvære vera til stadar
  • overøse
  • overøvrighet

P

  • Palatinerhøyden Palatinhøgdi
  • pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
  • passe høva
  • passende høveleg, lagleg
  • passord lykelord, åtgangsord, tilgangsord
  • pattebarn sogbarn
  • pattedyr sogdyr
  • pause kvild, upphald
  • peile meda, mæla
  • pelskåpe skinnkåpa
  • pels(verk) villvarskinn, villvara
  • pengemangel pengeløysa
  • person ~ m, menne n
  • personale
  • personlig personleg; sjølv.
  • personlighet karakter, personlegdom
  • pilgrimsled pilgrimsveg
  • pille pilka
  • pine (te) plaga (a)
  • pinnsvin bustigul
  • pinse mf pins(tid), kvitsunn.
  • pisk svipa
  • pirre
  • plage plåga
  • plass m stad m (mt. -er); rom n; sæte n
  • plaske
  • plaster plåster
  • pleie røkta, sjå til
  • pleiebarn fosterbarn
  • plikt skyldnad, byrd
  • pliktig skyldug, bunden
  • pludre
  • plutselig brådt, uventa.
  • plyndre plundra, ræna, rana, herja
  • pode
  • podning
  • pomp - og prakt drust og dramb.
  • pose m pòse m.
  • Postvesenet Poststellet.
  • prakt dramb pomp og p- drust og dramb.
  • praktfull
  • praie
  • pram pråm
  • prange
  • prelle spretta
  • prisverdig rosande
  • prippen
  • prise rosa, lova, prisa
  • proppe stappa
  • pruste
  • pryle dengja
  • preg merke
  • prektig drusteleg
  • prøve prøva, freista, røyna
  • prøvelse røyning, tyngsla
  • prøvestykke
  • putevar putever, -vær
  • punktlig
  • purre
  • puste anda
  • pæl påle, staur
  • pælev. påla
  • pølse pylsa, kurv
  • påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
  • påby
  • pådra seg draga på seg
  • påfallende
  • påføre valda, gjera
  • påfunn påfynster
  • pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
  • pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
  • påholden
  • påhør
  • påkalle
  • påkjenning pårøyning, tyngsla
  • pålegg ålag; suvl lønns- lønsauke; (p)ålegg (på braud)
  • pålegge
  • pålitelig trugen, sætande
  • pålitelighet
  • påpasselig
  • påpeke
  • pårørende som vardar til, varnad, vardande
  • påse sjå til, syta for
  • påskjønne
  • påstå hævda, standa på
  • påtale påtala
  • påtalemyndighet påtalemakt
  • påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
  • påtatt tilgjord
  • påtrengende nærsøken

R

  • radbrekke slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa (upphavlegt um ei refsing:) leggja på stegl og hjul (t. Rad = hjul)
  • rakke
  • I. ramme mf råma f.
  • II. ramme (et) råka (a)
  • ran n rån (el. ran) n
  • rand mf rand f
  • rane (et) ræna (el. rana) (a)
  • rank rak
  • ranke
  • ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a)
  • ransaking mf rannsaking (el. ran-) f
  • rask snøgg, rad, skjot
  • rasle skratla el. skrasla, tuska, ruska
  • rast kvild
  • rastløs stundeslaus
  • ravn ramn
  • redd rædd (el. redd)
  • redde berga, frelsa
  • I. rede n reid, reir n
  • II. rede greida gjøre ~ for gjera greida for
  • redelig reideleg, ærleg, rettvis
  • reder m reidar m
  • redning mf berging f
  • redningsbelte n livbelte n
  • redningsbåt m livbåt m
  • redningshåp n bergingsvon f
  • redningsvest m livvest m, bergingsvest m
  • redsel m ótte, fælske m, rædsla f
  • redskap reidskap
  • regel takster (tak´ster)
  • regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
  • regjere styra, råda.
  • regjering mf riksstyre n
  • regnbue m regnboge m
  • regnbyge (regn)el
  • I. regne rekna
  • II. regne regna (vêr)
  • regning mf rekning f
  • regnskap rekneskap
  • reir n reid, reir.
  • reise mf. reis(a), ferd f.
  • reiseerindring mf ferdaminne n.
  • reisegodtgjørelse m ferdakost(nad) m., ferdapengar
  • reisestøtte ferdastudnad, ferdapengar
  • reiseselskap ferdalag
  • rekkefølge rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
  • rekkevidde rekkevidd (ty. Reichweite)
  • rekkverk handrid
  • renhet reinleik
  • renke meinråd f., meinkrok
  • renkespill
  • rense reinsa, reinska.
  • renselse m skirsla f.
  • rensing mf reinsing, reinsking f.
  • renslig reinsleg
  • renslighet reinsemd
  • reperbane
  • retning mf leid, stemna f
  • retningssans stadsans
  • I. rett m (mat)rett (mt. -er) m
  • II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m
  • III. rett (bein) ~
  • rette (et)
  • retter-gang m rettargang m
  • rettersted rettarstad
  • rettesnor rettesnor, rettleiding
  • rettferdig rettferdug, rettvis
  • rettferdighet m rettferd, rettvisa f
  • rettferdiggjøre orsaka
  • rettighet m rett m, rettende n
  • rettighetstap rettstap
  • rettmessig rett, rettkomen, lovleg
  • rettsbelæring rettsutgreiding
  • rettsforhandling rettsmøte
  • rettsgyldig rettsgild
  • rettskaffen rettvis
  • rettssikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m
  • rettsvesen n rettsstell n
  • rettvis ~.
  • rettvisvishet m rettvisa f.
  • revesaks reveglefsa
  • revne rivna
  • ribbe
  • ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
  • ringeakt vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
  • riktig rett.
  • rippe riva upp
  • roe næpa
  • I. rogn m (tre) raun, ~ m.
  • II. rogn mf (fiske-) rogn f.
  • rokke rikka
  • rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
  • romme (et) roma (a), røma (de).
  • rosenbusk klunger
  • rosenrød roseraud
  • rov rån
  • rovdyr rædyr
  • rovfugl ræfugl
  • ru uslett
  • ruge liggja yver, klekkja, verma
  • rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
  • rundholt
  • rundhåndet romhendt
  • runge bera, gjeva atterljom eller -ljod
  • ruse vidjekorg; teina
  • rustning herbunad
  • ryggrad rygg, ryggbein
  • rykte ord; umdøme
  • ryktes spyrjast
  • rynke m rukka, skrukka f.
  • ryste rista, skaka
  • rystelse skaking
  • rytter ridar, hestkar
  • rytteri hestfolk
  • ræv rauv
  • rødglødende raudglødd, raudgloande
  • I. rødme m raude m, ròde ha.
  • II. rødme (et) raudna, ròdna
  • røkelse m røykjelse n.
  • I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
  • II. rømme (te) røma (de), fly
  • røpe byrta
  • rørelse m rørsla f.
  • rørt kløkt, gripen
  • røve rana ~ ræna, herja
  • rådføre (seg)
  • rådighet m rådvelde n.
  • rådighetsinnskrenkning band på råderetten
  • rådsforsamling
  • rådslagning rådgjerd, samråding
  • rådslå halda råd, samråda seg
  • rådvill rådvill, rådlaus
  • råstoff råemne
  • råtten ròten

S

  • sadel sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)
  • sagn segn
  • sakesløs saklaus
  • sakkyndig sakkunnig
  • sakkyndighet sakkunna
  • saks saks el. soks
  • saksbehandler sakfyrehavar
  • saksbehandling sakfyrehaving
  • saksforhold
  • sakte seint
  • saktens fulla
  • saktmodig spaklyndt, tolsam
  • saktmodighet spaklynde, tolsemd
  • salg sal
  • salighet sæla
  • salgsbetingelse salsvilkòr
  • salig sæl, frelst
  • salt salt (til mat); saltemne
  • saltvann havvatn
  • saltvannsfisk sjøfisk, havfisk
  • samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
  • samarbeide samarbeida, samvinna
  • samhørig
  • samhørighet
  • samkvem samkvæme
  • samle samla, sanka
  • samlefolk sankarfolk
  • samleie samlega, hjåsvæve
  • samling samning, hop; stemna, møte; vit
  • sammalt (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
  • sammenfatte draga saman
  • sammenfolde leggja saman
  • sammenholde jamføra
  • sammenlignbar jamførande
  • sammenligne jamføra
  • sammenrotte slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
  • sammensetning mf samansetjing
  • sammenstille setja jamsides.
  • sammenstøt samanstøyt
  • sammentreff samanfall
  • samstemme samstavast
  • samt og, og so, attåt, dessutan.
  • samtidig samstundes
  • samtlige alle
  • samvittighet samvit
  • samvittighetsløs hjartelaus
  • samvær samvære n., samvera f.
  • sann ~.
  • sannferdig
  • sannhet m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst.
  • sannsiger m spåmann m.
  • sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
  • sannsynlighet m likende n., sannsyn
  • sanse gå, merka
  • sansebedrag synkverving
  • sanselig
  • sanseløs gålaus
  • sangstemme songrøyst
  • satt sett; spakleg
  • sau saud (mt. -er)
  • savn n saknad m, sakn n.
  • savne (et) sakna (a).
  • skapelse m skaping f.
  • seddel m setel m (mt. setlar), penge∼ versla f.
  • sedelig sedug
  • sedelighet m sedugskap m.
  • segne (et) siga (sig, seige, sige).
  • sei seid
  • seier m siger m.
  • seiers-løp n sigergang m
  • seil sigl
  • seile sigla (de)
  • seilas sigling
  • seilferdig seglbudd
  • seilbar siglande, fløytt
  • selge selja (sel, selde, selt).
  • selskap n lag n
  • selskapelig
  • selsom underleg.
  • selv sjølv
  • selvangivelse m sjølvmelding f.
  • selvantenne (nte)
  • selvantennelse m.
  • selvbebreidelse n.
  • selvbedrag n. sjølvdåring
  • selvbehag n. sjølvnøgje n.
  • selvbeherskelse m. (sjølv)tøyming
  • selvbestemmelse m sjølvråd f.
  • selvbestemmelsesrett m sjølvråderett m.
  • selvbetjening mf sjølvval n.
  • selvbevisst sjølvtrygg, sjølvmedviten
  • selvdekning mf.
  • selvdød sjølvdaud, sjølvsturta
  • selveier m sjølveigar m.
  • selverkjennelse m.
  • selverkjennende sannande
  • selververvende m.
  • selvforakt sjølvhat (?)
  • selvforherlighelse m sjølvros m.
  • selvforklarende sjølvtydd (Eivind Vågslid)
  • selvfornektelse m. sjølvneitting.
  • selvfornyelse m.
  • selvforsakelse m.
  • selvforskyldt sjølvvalden
  • selvforsyning sjølvberging
  • selvforsynt sjølvhjelpen, sjølvberga
  • selvfølelse m. sjølvkjensla
  • selvfølge
  • selvfølgelig sjølvsagd, sjølvgjeven (til medord:) sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
  • selvgod sjølvnøgd
  • selvhevdelse m.
  • selvhjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
  • selvhøytidlig.
  • selviakttagelse m sjølvsyn fn.
  • selvmedlidende ynkesam
  • selvmotsigelse m.
  • selvoppofrende
  • selvoppofrelse m.
  • selvoppholdelse m. sjølvberging
  • selvoppholdelsesdrift mf.
  • selvopptatt
  • selvopplevd
  • selvransakelse m.
  • selvsagt sjølvsagd
  • selvsamme
  • selvskreven sjølvgjeven
  • selvskudd n sjølvskot n.
  • selvstendig sjølvstendug, sjølvråden
  • selvstendighet m sjølvstende, sjølvræde
  • selvtekt m sjølvtekt f.
  • selvtilfreds sjølvnøgd
  • selvutløse
  • selvutslettelse m.
  • selvtillit m. sjølvtru
  • selv om konj. endå, jamvel
  • sendebud sendebòd, utsending m
  • sendelse m sending f.
  • sengeleie n senglega f, kòrlega/-lægje
  • sengeliggende sengfast, sengbunden, kòrlegen
  • senhet seinleik, tøvring, langdrag
  • senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
  • senking mf søkkjing, lægjing f.
  • seter mf sæter f.
  • setning setning
  • setningledd n setningslekk m
  • severdighet m bisn f
  • si segja
  • sidestykke make
  • sideværelse siderom
  • sikker trygg, viss
  • sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
  • sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
  • sikre tryggja (trygde)
  • sikring mf tryggjing f
  • sikringboks
  • sikringsholder
  • sikringskap
  • sikte skulda, sekta
  • siktelse m skulding f.
  • sindig logn; umtenkt
  • sinke seinka
  • sinn n vit n, hug m
  • sinnelag huglag, (hug)lynde
  • sinnsbevegelse hugrørsla
  • sinnslidelse
  • sinnsstemning huglag
  • sinnssvak
  • siv sev
  • sjelden sjeldan; fåtidt
  • sjeldenhet sjeldsyn
  • sjelefred sålefred, hjartefred
  • sjeleglad hjarteglad
  • sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
  • sjødyktig
  • sjøpinnsvin n kråkebolle m.
  • sjøstjerne mf krosstroll n.
  • sjøuhyre sjøtroll, sjotroll
  • skadeerstatning skadebot
  • skadeforvoldelse skadeverk
  • skadesløs skadelaus, uskadd
  • skaffe få tak i, lata få råda
  • skalte (og valte) styra og stella
  • skammel
  • skammelig skamleg
  • skap n (kjøle-) skåp
  • skapelse skaping, skaparverk
  • skapning skapnad
  • skarlagen n skarlak n.
  • skarpsindig kvass(tenkt), snarp, gløgg
  • skarpsynt kvassøygd
  • skattbar skattlagd
  • skattefrihet m skattløysa.
  • skattelettelse skattelette m.
  • skattesnyteri skattesnyting
  • ski skid
  • skie skida
  • skiftevis til skiftes, ymist
  • skikkelig retteleg, skipeleg
  • skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
  • skikket hendt, før, høveleg
  • skillevegg skilvegg
  • skilpadde mf skjelpadda f., skjoldpadda f.
  • skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad
  • skilt mekre, skilt
  • skiløp n skidrenn n
  • skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
  • skinnmager berrbuna, skrinn
  • skinndød dvaledaud
  • skingre gnella
  • skingrende gnellande
  • skinnhellig skrymtheilag
  • skinngrunn skalkegrunn, påskot, orsaking
  • I. skinne skjena
  • II. skinne skina (skein)
  • skinnsyk svartsjuk, åbryden
  • skipsfart skipsferd, sigling
  • skipsverft skipsverv
  • skisse rìt, avriting
  • skje henda, bera åt/til.
  • skjebne m lagnad m, forlòga.
  • skjebnemøte n.
  • skjebnesvanger lagnadstung.
  • skjebnetro m lagnadstru f
  • skjel skil
  • skjele skjegla
  • skjeling skjegling
  • I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)
  • II. skjell n (grensa) skil n.
  • skjelett beingrind, beinrangl
  • skjelsettende skilsetjande (som set skil)
  • skjellsord
  • skjellig skilleg, rimeleg, sterk
  • skjelne skilja, gjera skil på
  • skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
  • skjende krenkja, gjera herverk
  • skjendig skamleg, skamlaus
  • skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
  • skjul n skjol n.
  • skjule (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de).
  • skjult duld, løynd, gøymd
  • skjulested gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom
  • I. skjær n (i sjøen) skjer n.
  • II. skjær skir.
  • skjære mf skjor f.
  • skjærsild m skirseld m.
  • skjærtorsdag m skirtorsdag m
  • skjødesløs skøytelaus skjødesløshet grein(ar)løysa, skøyteløysa
  • skjøge skjøkja, hora
  • skjønn væn, fager.
  • skjønnhet m vænleik m
  • skjønne skyna
  • skjønnlitteratur hugleiksbøker, hugleiksskriving
  • skjønt trass i at, endå (um), for di um
  • skjør skøyr.
  • I. skjøte n skøyta f.
  • II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
  • skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
  • skjøtte skøyta, ansa, vyrda
  • skli sklida
  • skoflikker skobøtar
  • skolevesen skulestell
  • skomaker skomakar
  • skott n (i båt) skut n
  • skotte glytta, skoda
  • skovl
  • skral
  • skranten låk
  • skramme mf skråma f
  • skredderskraddar
  • skrent ufs, hamar, brun, brot
  • skri skrida
  • skritt n stig n.
  • skrog skrov, skipsbul
  • I. skue (et) skoda (a).
  • skuebrød n synebraud (el. -brød) n.
  • II. skrue skruva
  • skrumpe skrøkka, skreppa
  • skryte skrøyta
  • skrekk skjerra, skræma f.
  • skrekkelig fælsleg
  • skremme skræma
  • skremsel skræmsla
  • skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
  • skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
  • skriftrull rull(a), skrå f
  • skrømt skrymt
  • skrøpelig veikleg, vesal
  • skudd skot
  • skuddår skotår, laupår
  • skueplass synstad, leite
  • I. skuffe svika
  • II. skuffe mòka, ausa
  • skuffelse vonbrot
  • skuespill skodespel
  • skuespiller skodespelar
  • skulder herd (herdar), oksl
  • skule gluma
  • skulke myta seg
  • skumme skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ~ sterkt (um vatn) kvitfyssa, kvitfossa
  • skummel skumleg, glumleg
  • skumple
  • skurk skarv, tjuv
  • I. skur skur (vêr)
  • II. skur skùrd (å skjera)
  • sky v. halda seg ifrå
  • skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
  • skyfri skylaus
  • I. skygge skugge
  • II. skygge skyggja
  • skyggeside skuggesida, avsøla
  • skylapp m (på hest) skygglapp m
  • skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
  • skyldfri saklaus, uskuldig
  • skyldighet skyldnad, byrd
  • skylle skòla, skylja
  • skyllevann skòl f., skolvatn
  • skynde skunda
  • skyplett skydott
  • skytsengel m verjeengel m
  • skytshelgen verjehelgen
  • skytsånd vord, fylgja
  • skyttel m (harpun; i vev) skùtel m.
  • Skytten Bogemannen.
  • skøyte mf (renna på -) skeisa f
  • skåne spara
  • skånsom linn, livsam, mild
  • skår n brot n; skard n.
  • skåte skòte
  • sladre (et) slarva (a)
  • slagferdig hoggram
  • slakte slåtra, slakta
  • slange m orm m.
  • slank grann, sinut, smal, mjå
  • slanke
  • slapp slak; veik
  • slave træl
  • slaveri trældom, trælehald
  • slegge mf sleggja f
  • slekt ætt
  • slekte (på) likjast
  • slektning skylding, ætting
  • slektskap skyldskap
  • slektsnavn ættenamn
  • slentre rusla
  • slepe draga
  • slesk
  • slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
  • slibrig.
  • slibrighet.
  • slimhinne
  • slikke sleikja
  • slikkepinne
  • slokke (et) sløkkja
  • slu sløg.
  • sluhet m sløgskap m
  • sludd slette, slatter
  • sludder vas, tøv
  • sluke gløypa
  • slukke sløkka, slokna
  • slukøret
  • slumre dorma
  • slumpe (til) heppa, råka
  • slunken
  • slutt m ende, endskap m, endelykt f.
  • slutte (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
  • slyngel
  • slyngplante
  • sløse øyda upp, øyda burt, sløysa
  • sløseri øydsla f., øyding
  • sløv sljo (slø)
  • sløve sljoa (sløa)
  • sløves sljoast (sløast)
  • sløvne sljona (sløna)
  • sløyfe taka burt, springa yver, ikkje taka med
  • smekker
  • smerte verk
  • smertefri verklaus
  • smertestillende (namnord) lyv.
  • smidig ledug, mjuk.
  • smiger m smeik m
  • smigre (et) smeikja (smeikte)
  • smiske smeikja
  • smitte fengja
  • smittsom
  • I. smug t smòg n.
  • II. smug i - i løynd.
  • smugle (et)
  • smugle
  • smukk
  • smult smolt
  • smultring smoltring
  • smuss saur, skit
  • smutt
  • smålighet
  • småspist småæt, -eten
  • snakke tala, røda, mæla
  • snakketøy kjeft, skravl f.
  • snakkesalig taletrengd, i rødelaget
  • snaps dram
  • snau snaud
  • snegl n snigel m.
  • sneglehus n sniglehus n
  • snekker snikkar
  • snikmord løyndråp, løynmord
  • snike snikja
  • snitt
  • snuble snåva
  • snylte snultra
  • snyltedyr snultrar, snultredyr
  • snylteplante snultrevokster
  • snæver snæv, trong
  • I. snø snjo
  • II. snø snjoa v.
  • snørydning/-rydding snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
  • snøvle
  • sogn n (kyrkje-) sókn f.
  • sogne (et) sókna (a).
  • sokk sokk, leist
  • sokkel m ~, fotstykke n.
  • sol mf ~ f.
  • solbrenthet m solbrenda f.
  • solformørkelse m solmyrke n.
  • solhverv, solverv n solkverv n, solvending f.
  • solnedgang m soleglad n.
  • somoppgang m solrenning f.
  • solstreif n solglytt m.
  • soleklar klår som sol, audsynt
  • solemerker pl.
  • solsikke solvendel
  • somle (et) sumla (a)
  • sommer sùmar
  • sommerfugl fivrelde, marihane
  • soningsudyktig soningsufør
  • sorgfri sutlaus
  • sort slag
  • sovemedisin svæveråd
  • sovemiddel svæveråd
  • spalte kløyva
  • spedalsk spillsjuk
  • spedalskhet spillsykja
  • speide (et)
  • speil n spegel m.
  • speile spegla
  • speilegg (ty. Spiegelei) steikt egg
  • I. speke (gjera spak) spekja, spekkja
  • II. speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken.
  • spekemat spìkemat (el. spìkje-) m
  • spekelse spek(k)jing
  • spekk spekk, spìk (sj.)
  • spekkhugger vagn, staurhyrning
  • sperre stengja; sperra (tak-)
  • spidd spìt n.
  • spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
  • I. spill spel n, leik m.
  • II. spill n spille n (til -s)
  • I. spille (te) spela (a)
  • II. spille (et) spilla (spilte)
  • spindelvev kingelvev
  • spinkel
  • spinneri spinnarverk
  • spise (te) eta (et, åt, ete)
  • spisebord matbord
  • spiseforstyrrelse
  • spisekammer
  • spiselig etande
  • spiserør matrøyr, velende n.
  • spiseskjed matskeid, spon
  • spisestue matstova
  • I. spiss kvass, som kvesser, som spìtar, spisk
  • II. spiss odd, brodd, tind, agge, spìt m.
  • spisse kvessa
  • spissfindig
  • spisskarve
  • spisskummen
  • spissmus musskjer, nebbmus
  • splid m kløyving; usemja f
  • splint
  • splintre
  • splittelse kløyving; usemja
  • sprade
  • spraglet spreklut
  • sprek spræk
  • springflod
  • springvann springvatn
  • språkbruk målføring,
  • språk mål, tungemål, språk
  • språkvitenskap målvitskap
  • sprudle
  • spurv sporv
  • spyd spjot
  • spydig kvass
  • spøkelse n skrymt n.
  • spørre spyrja (spør, spurde, spurt).
  • spørresetning mf spyrjesetning f.
  • spørsmål spurning n spursmål n.
  • spørsmålstegn n spyrjeteikn n
  • stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
  • stabel lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
  • stable løda
  • stadig stendig, stendug, stødt
  • stakket stutt, stokkut, stakkut
  • stam-tavle mf ættetavla f.
  • stam-gjest m. fast (bordfast) gjest
  • I. stamme m (på tre) stomn m.
  • II. stamme (et) ætta (a).
  • III. stamme stama, stòta
  • standhaftighet vilje, styrke, stødleik
  • stang stong
  • stank m tev m
  • stanse standsa
  • stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
  • stats-forfatning mf riksskipnad m.
  • statsgjeld mf statsskuld f.
  • stebarn stykbarn el. styv- osb.
  • sted n stad m (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
  • stedfeste heimfesta (-feste)
  • stedfortreder avløysar, varamann
  • stedvis stadomtil
  • steke steikja (te)
  • stemmeberettiget røystefør.
  • stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
  • I. stemme røyst, raust (sj.), mål
  • II. stemme (val) røysta, kjosa; stilla (musikk), ∼ i/opp rausta i (ho rausta i og song)
  • III. stemme stemma, demma, stogga, stagga
  • stemmeleie røystelægje, mållægje
  • stemning mf huglag
  • stender pl. stand(slag)
  • stengel stylk
  • stenke skvetta
  • stevne stemna (jur.)
  • stevning stemning (jur.)
  • I. sti m (veg) stig m.
  • II. sti n (på augeloket) stig n
  • stifte skipa
  • stiftelse skip(n)ing
  • stigbøyle stigbygla, istig
  • stillas stelling
  • stille still.
  • stillhet stilla, blik (på havet).
  • stilling mf stòda f
  • stillstand stogg, kvild, upphald
  • stilltiende tegjande
  • I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
  • II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
  • stinke tevja
  • stiv styrd, stinn, stiv
  • stivelse m stiv(e) n., stiving
  • stjele stela
  • stjert m stert m
  • stokkfisk turrfisk
  • stole lita, trøysta
  • stolt byrg, kry
  • stoppe standsa
  • stoppenål stemmenål
  • stoppested stans, stoppestad
  • storhet stordom
  • storlemmet storvaksen
  • storme storma, styrma
  • stor-slagen storfelt
  • storspist storæt, -eten
  • straff refs, straff
  • straffbar refsande, straffande
  • straffe refsa, straffa
  • stram rak
  • stramme strekkja, spenna
  • straks radt, med same, samstundes
  • strebe (et) streva (a), slita (sleit).
  • streif n (sol-) glytt m.
  • streiffugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m.
  • streiflys n (ljos)glytt m.
  • streifskudd n strokskot n.
  • streifsår n stroksår n.
  • streiftog n strokferd, lauparferd f.
  • streife (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
  • strekke retta (ut)
  • strekning mf
  • stridsspørsmål umstridd sak
  • strikke (et) binda (batt), spøta (a).
  • strikketøy n bunding m, spøt n
  • strikkepinne spøta (spỳta)
  • stritte strita
  • stroppe
  • struts struss
  • strutte
  • strø (dd) strøya (dd)
  • strøk n stròk n
  • strøm straum
  • strømme strøyma
  • Studentersamfunn Studentsamfund
  • stusse styva, kolla; undrast
  • stump
  • stumpe
  • styremedlem styresmann
  • styrte
  • stær m (fugl) stare m
  • støpe (te) støypa (te)
  • støpsel
  • størkne (et) storkna (a)
  • størrelse m storleik m, mål n
  • støt støyt
  • støtt støytt, snorten
  • støtte stød, studnad
  • støy ståk
  • stønne stynja
  • stør (fisk) styrja
  • støv dust, dumba
  • støvsuger
  • støvel styvel
  • ståhjuling -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling
  • sul suvl(mat)
  • sult m svolt m.
  • sulten svolten
  • sunn helsesam, helsug
  • sunnhet m helsa f
  • svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning.
  • svakhet veikskap
  • svaksynt dim(m)synt
  • svaksynthet dim(m)syn
  • svanger fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, ∼ kvinne barnkona
  • svangerskap barntyngd f., – slutten av s- ventardøger mt., være på slutten av svangerskapet = ganga på ventardøgrom
  • svangerskapspermisjon barnkonelov n.
  • sveise
  • svekke (et) veikja (veikte).
  • svekkelse m veikjing f
  • svenn svein
  • svennebrev sveinebrev
  • svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a)
  • sveve (et) sviva (sveiv)
  • svigerbror verbror
  • svikte svika; gjeva etter
  • svimmel svimren, ør.
  • svimmelhet m svimring, ørska f
  • svindel snyting, snytarferd, juks, fusk
  • svinesti grisehus
  • sving m.
  • svinge v.
  • svingning
  • svinn n tap, mink
  • svinne (svant)
  • svoger måg, verbror
  • svulme svella
  • svekkelse veikjing, knekk
  • svepe svìpa f.
  • sverge sverja, gjera sin eid
  • sverm svarm
  • sverme sverma
  • svermersk drøymsam
  • svømme symja, svemja
  • svømmedyktig sumd (målf òg: såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk sj)
  • I. svøpe svìpa f.
  • II. svøpe sveipa, reiva
  • syd sud
  • Syden Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
  • sydlandsk sud(er)-/sørlendsk
  • sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
  • sykepleiersjukerøktar
  • synbar synberr, synleg
  • syndflod m siflod f
  • synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
  • synlighet m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk sýnileiki. Same som kjærleik til skilnad frå bokmål kjærlighet.)
  • synskrets
  • synsmåte
  • sær ser.
  • særegen sermerkt.
  • særegenhet m sermerke n
  • særdeles sers, umfram
  • særkjenne kjennemerke, merke
  • sødme søta, søtleik
  • søle søyla
  • sølje mf sylgja f
  • sølv n sylv n
  • søndag sundag
  • sønderrive riva i sunder
  • sønn son (mt. søner)
  • sønna-vind m sunnanvind m
  • sør sud
  • sørgmodig sorgal
  • søsken systkin, sysken
  • søster syster
  • søvn n svevn m
  • søvndyssende svævande
  • søvnig svevnug, svevntyngd
  • søvnighet
  • sådan slik, sovoren
  • såfremt soframt, i fall, alt um
  • sågar jamvel, til og med, sjølv
  • således soleîs/-leides
  • så lenge so lenge som, medan
  • såpass so fjerre, so mykje, so pass
  • sårbar sårnæm.
  • sårbarhet m sårnæme
  • såre adv. mykje
  • så vidt so langt

T

  • taffel bord
  • takk takk
  • takke (et) takka (a) takket være takk vere.
  • takknemlig takksam
  • taktløs
  • talemåte ordlag
  • tall tal
  • tallerken tallerk
  • talløs
  • talsmann målsmann
  • I. tang tang n. (i fjøra)
  • II. tang tong (tenger)
  • tankefull
  • tann tonn, tann-
  • tannpine tannverk
  • tapper djerv, herdug
  • tapperhet djervskap, herda
  • tarv torv (mt. tarver), turft
  • tau tòg
  • taus tagal, tyst, still
  • taushet togn, tagnad bringe til ~ tagga, tegta – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
  • tegl tigl, murstein
  • tegn teikn; merke
  • tegne teikna
  • tegning teikning
  • teiebær tågebær (el. -ber)
  • tekkelig tekkjeleg
  • tekkes tekkjast
  • teleselskap
  • telle telja (talde)
  • telt tjeld
  • temme (et) temja (tamde)
  • temmelig tolleg
  • terskel treskald, dørstokk
  • testbar etterprøveleg
  • tidbestemme tidfesta
  • tidsalder tid(ar)bolk
  • tidsfordriv tidtrøyte
  • tidsforskjell
  • tidsfølge
  • tidsnok i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
  • tidspunkt tidarbìl
  • tidsrekning
  • tidsrom bìl, bolk
  • tidssignal
  • tidsspørsmål
  • tidsånd tid(ar)stemna
  • tie tegja få til å ~ tagga, tegta
  • tilbake attende, att, atter
  • tilbakefall n. attendefall, atterfall
  • tilbakeholden
  • tilbakekomst atterkoma
  • tilbakelegge leggja attum seg
  • tilbakemelding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
  • tilbakereise heimferd
  • tilbakestående
  • tilbaketog attervenda
  • tilbakevirkning attervik
  • tilbakevise andstemna
  • tilbede dyrka
  • tilbehør n tilhøyrsla f, reide
  • tilberede reida til, laga, verka
  • tilblivelse uppkoma
  • tilbringe føra til; halda til
  • tilbud tilbod
  • tilby bjoda
  • tilbøyelig viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for det vøre meg kjømt og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
  • tilbøyelighet dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
  • tilbørlig sømeleg
  • til dels i sumt, stykkjomtil
  • tildele etla, gjeva
  • tildeling
  • tildelingsbrev
  • tildragelse hending, tilburd
  • tilegne eigna (til seg)
  • tilegnelse
  • til felles sams, saman, i hop
  • tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
  • tilflukt mf. livd
  • tilfluktsrom n
  • tilforlatelig litande, truande
  • tilfreds nøgd
  • tilfredstilhet m nøgje n.
  • tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
  • tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
  • tilføye (et) leggja til, skøyta på
  • tilføyelse m tillegg n
  • tiggeri tiggarskap
  • tilgift millomlag
  • tilgivelse m
  • tilgjengelig framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
  • tilgodese
  • tilgrensende
  • tilhenger medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
  • tilhold tilhald, tilhelde
  • tilhøre høyra til
  • tilhører m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar
  • tilhørighet m tilhøyrsla f
  • tilintetgjøre øyda, gjera til inkjes
  • tilkjenne tildøma
  • tilkjennegi vitra, varsla
  • tilkjennelse m.
  • tilkomme falla til
  • tillate løyva, gjeva løyve til
  • tillatelse lov, løyve n
  • tillatt lov
  • tillegge leggja til, leggja på
  • tilløp n
  • tilmelde
  • tilnærmelse m
  • tilregne leggja skuld på
  • tilregnelig
  • tilretteleggelse m.
  • tilrettevisning refsing
  • tilsagn n lovnad m.
  • tilsetning mf.
  • tilsi tyda på; krevja (kravde)
  • tilsikte (et)
  • tilskrive
  • til overs att(er)
  • til pass
  • tilpasse
  • tilpasning tilmåting
  • tilpasningsdyktig
  • tilskuer åskodar
  • tilskudd tilskot
  • tilskynde styra til; støra
  • tilskyndelse
  • tilslutning
  • tilslutte
  • tilsnitt svip
  • tilspisse
  • tilstand stand
  • tilstedeværelse nærvera
  • tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
  • tilstå ganga ved (el. gå -)
  • tilståelse m vedgåing f.
  • tilsynelatende etter syne, til synar
  • tilta veksa, auka, stiga
  • tiltalebeslutning tiltalevedtak
  • tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
  • trafikkforseelse brot på trafikkreglane
  • travel annsam, onnug
  • tråder (mt. av tråd) træder
  • tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
  • tiltredelse m. samtykkjing, godkjenning
  • tiltrekkende lokkande, åtdrøg
  • tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
  • tiltrekning mf.
  • tilvekst (til)vokster
  • tilværelse m.
  • tinning m tunnvange m
  • tirre terra
  • tirsdag tysdag
  • tispe bikkja, hundetik
  • titte glytta
  • tjene (te) tena
  • tjener m tenar m.
  • tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
  • tjeneste m tenesta f
  • tjenlig gagnleg
  • I. tjære tjøra, bråd
  • II. tjøre (tjøre)bræda
  • tonefall
  • tomme m (lengdemål) tume m.
  • tommelfinger m tumarsfinger m., tumalfinger
  • torden m tora f.
  • tordne (et) tora (a)
  • tort
  • tospråklig tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
  • tospråklighet
  • trakte trå
  • tran lyse n
  • tranebær traneber
  • tramp n
  • trampe trappa
  • trapp tropp
  • trappetrinn troppestig
  • I tre (talord) tri
  • II tre treda, trøda, stiga, ganga t- i kraft koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
  • III tre træda
  • tredemølle mf trødemylna f.
  • tredje tridje
  • tredjedel tridjung
  • treenighet m trieining f.
  • treffe (traff) råka (a), hitta t- beslutning gjera vedtak
  • treffende råkande , hittande, høvande
  • trefning samanstøyt
  • treffsikker visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
  • trekkfugl flytfugl
  • trekke draga, dragsa
  • trekkvind vinddrag
  • trenge trenga, turva
  • trengende trengd
  • trengsel trengsla
  • treningssenter
  • treningsstudio
  • trestamme stomn
  • trespaltet tribolka, triteiga
  • trett trøytt
  • tretthet m trøyttleik m
  • I. trette trætta, kjekla
  • II. trette trætta, kiv
  • trinn n stig n
  • trist leid
  • tristhet sorg, tunglynde
  • tro m tru f.
  • troende truande
  • trofast trufast
  • trofasthet truskap
  • tromme trumba
  • trosbekjennelse truvedkjenning
  • trosforandring mf trudomsskifte n.
  • trosfrihet m fri tru f.
  • tro-skyldig godtruen.
  • tross trass el. tråss
  • troverdighet truverde
  • true (et) truga (a).
  • trussel m trugsmål n.
  • trygghet tryggleik
  • trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f.
  • trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
  • trykkende trong
  • trykkeri n prenteverk n.
  • trykkfeil m misprenting f
  • trøst trøyst
  • trøstesløs utrøystande
  • tue mf (maur-) tuva f
  • tukte tukta, temja
  • tungespiss tungetipp
  • tusenbein skòlorm
  • tuskhandel varebyte
  • tussmørke skuming
  • tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
  • tvare tvòra
  • tveegget tvieggja
  • tverrsnitt
  • tvespaltet tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
  • tvetydig
  • tvist usemja, strid
  • tvungen tvingd, nøydd
  • tykk tjukk
  • tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
  • tykne (et) tjukna (a)
  • tylle hella i, slå i
  • tynnlivet grannliva
  • tyngsel tyngsla
  • type
  • tynn tunn
  • tynnhet m tunnleik m
  • tyr tjor
  • tyv m tjuv m
  • tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
  • I. tømme taum
  • II. tømme tøma
  • tømmer timber
  • tønne mf tunna f
  • tørke turka
  • tørr turr
  • tørre tora
  • tørst tyrst
  • I. tørste m torste m.
  • II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
  • tørstedrikk m torstedrykk m
  • tøs taus; gjentunge
  • tøylesløs styrlaus, agelaus
  • tøyte flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna
  • tål n tòl n.
  • tåle (t) tòla (d)
  • tåle tòla
  • tåpelig
  • tåre mf tår f

U

  • uadskillelig uskiljande
  • uaktsom aktlaus.
  • uaktsomhet aktløysa.
  • uangripelig urørleg, heilag, upåtakande.
  • uanmeldt umeld.
  • uanselig.
  • uansett same kva, kor, kven osb., kor som er
  • uanstendig usømeleg
  • uavbrutt ubroten; i einingi, i eino.
  • uavhengig ubunden.
  • ubarmhjertig hjartelaus.
  • ubebodd folketom.
  • ubeboelig.
  • ubefestet.
  • ubeføyet.
  • ubegrenset endelaus.
  • ubegripelig.
  • ubehag leida, misliking, usæla f, uvære n.
  • ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl.
  • ubehersket styrlaus.
  • ubehjelpelig hjelpelaus.
  • ubekvem.
  • ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt.
  • ubemidlet.
  • ubendig ustryleg.
  • ubekjendt ukjend.
  • ubemerket.
  • uberegnelig.
  • uberrettiget urettkomen, utan rett.
  • uberørt urørd, urøyvd
  • ubeseiret utan tap.
  • ubesatt.
  • ubesindig.
  • ubeskjeden ubljug.
  • ubeskriveleg utruleg.
  • ubeskyttet.
  • ubesluttsom.
  • ubestemmelig.
  • ubestemt ubunden; uviss.
  • ubetenksom vitlaus.
  • ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus.
  • ubetjent umanna, utan tilsyn
  • ubetont utyngd.
  • ubetydelig vesal.
  • ubevegelig urørleg, fast.
  • ubevilget uløyvd
  • ubevisst. umedvite
  • ubevoktet.
  • ublu ubljug.
  • ubrukelig ubrukande
  • udannet fåkunnug
  • udugelig duglaus.
  • udødelig udaudeleg
  • udødelighet udaudleik, udaudelegdom
  • uegennyttig.
  • uendelig endelaus.
  • uenig usamd.
  • uenighet usemja f.
  • uerfaren urøynd.
  • uerstattelig umissande, ubøteleg
  • uetterrettelig ikkje litande
  • ufarlig trygg
  • ufattelig
  • ufeilbar
  • uforbeholden.
  • uforbederlig.
  • ufordelaktig ugagnleg.
  • ufordervet uskjemd.
  • ufordragelig.
  • uforenlig usemjande.
  • uforettet ugjord.
  • uforfalsket ublanda.
  • uforferdet uredd
  • uforglemmelig ugløymande.
  • uforholdsmessig. mishøveleg
  • uforklarlig.
  • uforlignelig makelaus
  • uformuende.
  • ufornuftig uvitug.
  • ufornøden tarvlaus.
  • uforsiktig varlaus, uvyrden.
  • uforskammet skamlaus.
  • uforskyldt.
  • uforsonlig.
  • uforstandig uvitug.
  • uforstyrret.
  • uforståelig uskynleg.
  • uforstått.
  • uforsvarlig.
  • uforsørget.
  • ufortjent uforskyldt .
  • ufortrøden trottug.
  • uforutsett.
  • ufravikelig ufravikelig lovgivning
  • ufremkommeleg ukjøm(d)
  • ufruktbar ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi
  • ufullstendig
  • ufølsom kjenslelaus, hard
  • ugrunnet grunnlaus
  • ugunst
  • ugunstig ugod, ubateleg
  • ugyldig ugild
  • uhederlig uheiderleg
  • uhelbredelig ulækjande
  • uheldig uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
  • uhell n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam
  • uhensiktmessig
  • uhildet
  • uholdbar utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
  • I. uhyre ufriske, troll, skræmsl
  • II. uhyre adv. uhorveleg
  • uhyrlig uhorveleg
  • uhøflig
  • ugjenkallelig
  • ugjennomtrengelig
  • uimotsigelig
  • uimotståelig
  • uinnskrenket
  • uinntagelig utakande
  • uke vika
  • ukentlig vikeviss, kvar vika
  • uklar uklår
  • ukunstlet
  • ukvemsord
  • ukysk lauslynd(t)
  • ukyndig ukunnug
  • ulastelig lytelaus (lytefri)
  • ulegelig ulækjande
  • ulempe ettermun, vanbate
  • ulvinne ulva, ulvtik
  • ulydig ~.
  • ulydighet m ulydnad m.
  • ulykke mf ulukka f.
  • ulykksalig usæl
  • umandig umannsleg
  • umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
  • umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
  • umistelig umissande
  • umoden umogen
  • umåtelig uhorveleg
  • underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
  • underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
  • underdanig undergjeven.
  • underflate undersida
  • underfull underleg
  • underfundig listig, sløg
  • undergang
  • undergrave
  • underholde fostra ; trøya
  • underjordisk
  • underkaste utsetja for
  • underkaste seg bøygja seg
  • underkjenne døma ugild, attra
  • underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
  • underkjøpe muta
  • underkue
  • underlegen underkomen.
  • underlegenhet m underkomenskap m, understoda f
  • underlegge leggja under
  • underliv
  • underordnet
  • underretning upplysing, melding, vitring
  • underrette vitra, melda frå
  • underskudd underskot
  • understøtte stydja, hjelpe
  • undersøke (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
  • undersøkelse m røkjing f
  • undertegne (et) skriva under
  • undertiden stundom
  • undertrykke (et) trælka (a)
  • undertrykkelse trælking f
  • undertrykt trælka
  • underveis på vegen
  • Underverden
  • underverk under
  • undervise (t) læra (frå seg).
  • undervisning mf upplæring f.
  • undervisningsspråk n upplæringsmål n.
  • undervurdere
  • unektelig audsynt
  • unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar.
  • unndragelse m
  • unnfallen etterlåten, fantegod
  • unnfallenhet m
  • unnfange avla; koma på
  • unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
  • unngjelde bøta
  • unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
  • unnlate lata vera
  • unnlatelse m
  • unnlatelsessynd mf
  • unnseelig bljug, varlåten
  • unnsetning hjelp
  • unnskyld! orsaka! (mt. orsake!)
  • unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
  • unnslå (seg)
  • unntak n undantak n
  • unntaksvis serhøves
  • unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå
  • unntatt undanteke, minder, so nær som
  • unnvike fara undan, ganga undan, røma (frå)
  • unnvære vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
  • unnværlig missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
  • unyttig uturvande
  • unødig uturvande
  • unøyaktig ugrannsam unøyaktighet ugrannsemd
  • uomstøtelig
  • uomtvistelig unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
  • uoppdragen useda
  • uoppfordret ubeden
  • uoppmerksom gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
  • uopprettelig uboteleg
  • uorden rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
  • uoverensstemmelse
  • uoverkommelig
  • uoverskuelig
  • uovervinnelig uslåande, uslåeleg
  • upartisk rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)
  • upasselig
  • upassende uhøveleg
  • upålitelig
  • ur klukka ~ klokka
  • uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
  • urbefolkning upphavsfolk, frumfolk
  • uredelig uærleg
  • uregelmessig
  • urettferdig urettvis
  • urimelig urimeleg
  • urinnvånere upphavsbuar, frumbuar
  • urokkeleg bergfast
  • usalig usæl
  • usannsynlig ulikleg
  • usedelig
  • usigelig usegjeleg
  • usikker uviss, utrygg
  • uskikkelig
  • uskyldig skuldlaus
  • usling
  • uspiselig ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
  • ussel vesal, stakkarsleg, usæl
  • ustadig ustød
  • ustanselig
  • usvekket
  • usynlig usynleg
  • utad utetter
  • utakknemlig utakksam
  • utallig tallaus
  • utarbeide emna til
  • utbedre bøta på, vøla
  • utbre
  • utbredelse
  • utdannelse upplæring, utdaning
  • ute ~.
  • utebli ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
  • uteblivelse m fråvær n.
  • uteblivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
  • utekkelig utekk
  • utelate
  • utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
  • utelukkelse m utestengjing f
  • utenat utanboks
  • utenriks utanrik(e)s
  • utestående millomverande
  • utfall utgang, endelykt, ende, utfall
  • utferdige bu
  • utfolde
  • utfordre bjoda ut
  • utforske granska, røkja etter
  • utførlig grannsam, djupleg
  • utførsel utførsla
  • utidig
  • utilbørlig usømeleg
  • utilfreds unøgd, misnøgd
  • utilgjengelig ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
  • utillatelig
  • utgangspunkt n utstøde n.
  • utgave mf utgåva f.
  • utgift m utlòga f.
  • utgjøre.
  • utgyte hella ut
  • uthale drygja, seinka.
  • utheve merkja ut.
  • utholde halda ut, herda, tòla, trøyta.
  • utholdenhet m. trott, herdugskap
  • utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
  • utkåre velja
  • utlede.
  • utledning.
  • utlendighet m utlegd f.
  • utlevere lata frå seg.
  • utlevering
  • utløpe ganga ut
  • utløpt utliden, dagfallen
  • utmatte (et).
  • utmattelse m.
  • utmerkelse
  • utnevnelse utnemning
  • utpeke merkja ut, nemna ut.
  • utpresse
  • utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
  • utredning mf utgreiding.
  • utrette gjera, få til.
  • utruste reida til, bu til.
  • utrydde rydja ut.
  • utrekke
  • utsagn framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
  • utseende utsjånad.
  • utsi segja fram
  • utsikt utsyn
  • utskeielse.
  • utskudd.
  • utslag.
  • utslette.
  • utslett utbrot.
  • utsmykke.
  • utsondre skilja ut.
  • utspring uppkoma, upphav.
  • utstede gjeva.
  • utstrekning mf.
  • utstå halda ut, tola.
  • utstille syna fram.
  • utstoppe fylla.
  • utstyre reida
  • utsvevelse.
  • utsette setja ut; drygja.
  • utsøkt framifrå
  • uttale segja, ljodføra, tala ut
  • uttalelse fråsegn.
  • uttrykkelig tydeleg
  • uttalelse fråsegn
  • utrettelig trottug
  • uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram la komme til uttrykk lata koma fram
  • utrøstelig
  • utuktig usedeleg
  • utvandre flytja ut
  • utvekst utvokster
  • utvendig utanpå
  • utvilsom evelaus
  • utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna.
  • utvikling (fram)vokster osb.
  • utvortes utvertes
  • utøse lata or seg
  • utøve øva u-nde makt iverksetjingsmakti
  • utånde andast
  • utålelig utolleg
  • uutførlig ugjerande, ugjerleg
  • uutholdelig utoleleg, uuthaldeleg
  • uuttømmelig utømeleg
  • uunngåelig uavvendeleg
  • uunnværlig umissande
  • uvennskap uvenskap, uvilje
  • uvitende ukunnug
  • uvitenhet ukunna, vitløysa
  • uvirksom yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus uvirksomhet hiring
  • uvisshet uvissa
  • uvurderlig
  • uvesentlig uviktig
  • uærbødig

V

  • vadmel vadmål
  • vaffel jarnkaka, vaffel, vafla
  • vaie blaka, blakra
  • vakker væn, fager
  • vakle svaga
  • valfart
  • valg n val n.
  • valgbar valfør, veljande.
  • valgdeltagelse m valframmøte n.
  • valgforsamling valmøte.
  • valgkrets valkrins.
  • valgmulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val.
  • valgspråk n. valord n.
  • vallak
  • vann vatn
  • vann- vats- (vass-)
  • vanndamp eim
  • vandel ferd
  • vannmangel vatsløysa
  • vandre fara, ferdast, flakka
  • vandringsmann ferdamann
  • vannskrekk vadskjerra, å vera vadskjerr
  • vannstand vatsmål, vatshøgd
  • vanntett vatstett
  • vankelmodig
  • vanmakt ørmekt, maktløysa, vanmakt
  • vanskjebne vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
  • vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
  • vansmekte orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast
  • vante vott (vetter)
  • vanvidd vitløysa
  • vanvittig vitlaus
  • vansire lyta
  • varetekt vare, vareign, varveitsla
  • varig varande.
  • varighet m varnad m, varing f.
  • varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
  • varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
  • varsko varsla
  • varsom varsam
  • varsomhet vare, varsemd
  • varulv
  • vaskeklut tvoga
  • vater(pass)
  • vedbli verta verande
  • vedde vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela
  • veddemål vad, ved(d), vad-/ved(d)set n.
  • vederfare henda
  • vederheftig svaringsfør
  • vederheftighet svaringsevne
  • vederkvegelse m kveik m.
  • vederlag motgjeld, attergjeld,
  • vedkjennelse m vedkjenning f.
  • vedrørende um, når det gjeld
  • vederstyggelig ovstygg, ljot vederstyggelighet styggedom, stygge n., styggja f.
  • vedgå ganga ved
  • vedkjenne seg kannast ved (el. med) vedkjennelse kanning
  • vedkomme koma ved, høyra til
  • vedlikeholde halda ved lag, hævda
  • vedlikeholdelse
  • vedrøre sviva um
  • vedta taka ved, samtykkja
  • vedvare vara, standa, halda seg
  • vegre bera seg undan
  • Vegvesenet Vegstellet
  • veie (et el. d) vega (vog)
  • veilede rettleida
  • veiledning rettleiding
  • vekkelse vekkjing
  • veksel skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar
  • vekselvis til skiftes, ymist
  • veksle skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla
  • vekslende skiftande, ymis
  • vekst m vokster m.
  • velbehag hugnad.
  • velbeholden velberga.
  • velbyrdig velboren.
  • veldedig velgjerande.
  • veldedighet m. velgjerd.
  • velferd
  • velklang.
  • velkomst velkoma, fagning.
  • vellyd vellæte.
  • vellyst fysna
  • velment.
  • veloppdragen velseda, godt (upp)seda.
  • veloppdragenhet m. folkesed (-skikk) m., velseding, god (upp)seding f.
  • velsigne (vel?)signa.
  • velsmakende.
  • veltalende ordhag.
  • veltalenhet ordhegd.
  • velvilje godvilje
  • velge velja
  • vemmelig
  • vemod
  • vendekrets vendekrins
  • vendepunkt vendestad, vendemåt
  • vennekrets venalag (-e-), veneflokk
  • venninne ven, vena
  • vennlig vensam, vensamleg, vensken. Med - hilsen med vensam helsing
  • vennlighet vensemd
  • venstre vinstre
  • verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi, ingen verdens ting ingen verdsens (verdeleg) ting
  • verdensberømt verdskjend
  • verdig.
  • verdighet m vyrdnad m.
  • verdslig verdsleg
  • verft verv
  • verge verja
  • verke verkja, gjera vondt
  • versemål versmål
  • vertshus vertshus, gjestehus
  • vertskap vert(s)folk
  • vesen n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell brannvesenet brandstellet, sløkkjeverket
  • vesensforskjell m grunnskilnad m.
  • vesentlig stor, munaleg, viktug.
  • Vesten Vesterlandi
  • Vesterled vesterveg
  • vestlig vesterlendsk, vestleg
  • vever
  • I. videre komp. vidare
  • II. videre adv. dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
  • viderebefordre senda fram
  • viderebefordring framsending
  • videregående vidaregangande, vidaregåande,
  • videregående skole
  • viderverdighet
  • vidløftig vidfarande
  • vie vigja
  • vielse vigsla
  • vievann vigslevatn
  • I. vifte
  • II. vifte
  • vikle vinda
  • villfarelse villfaring
  • villnis uryda, kjørr
  • villede vildra
  • villedende vildrande
  • villelse ørska, villa
  • villrede i villrede uviss, rådvill, upprådd, handfallen
  • vilt veideskap, veidn, villvara, villdyr
  • vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
  • vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
  • vindpust vinddrag
  • vindu vindauga (mt. -augo)
  • vindusvisker vindaugsviskar
  • vinge vengja, veng
  • vinke veifta
  • vinranke vinstokk
  • vinter vetter
  • virke verka
  • virkedag vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
  • virkelig røynleg.
  • virkelighet røynd, røyndom
  • virkelighetsfjern røyndefjerr
  • virkekrets verkerom
  • virkemiddel åtgjerd
  • virkning verknad
  • virksomhet verksemd
  • vissen visen
  • visshet vissa
  • viske strjuka
  • visselig visst, i vissa
  • vitebegjærlig forviten
  • viten kunne, kunnskap
  • vitenskap m vitskap m.
  • vitenskapelig vitskapleg
  • vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
  • vitnesbyrd vitnemål
  • vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
  • vitterlighetsvitne
  • vittig morosam, ordhitten (um folk)
  • vognspor hjulfar, råk
  • voks vaks
  • I. vokse veksa
  • II. vokse vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)
  • voksen vaksen m, vaksi f
  • voksent vakse n
  • vokte vara, varda, vakta, gjæta
  • vold m. vald m.
  • volde (te) valda.
  • voldgift m skilsdom m., mannloga f. (jur.).
  • voldgiftsnemnd skilsdomsnemnd
  • voldsom hard
  • voldta valdtaka
  • voldtekt valdtekt
  • vom vomb
  • vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
  • vrak rak
  • vralte valtra, vagga
  • vrang rang
  • vrange ronga, rangsida
  • vrangstrupe rangstrupe, ranghals
  • vrede vreide
  • vrikke (foten) okla yver, tròda yver
  • vrimle kry, yrja
  • vrimmel kru, yrja
  • vrinske kneggja
  • vrenge rengja
  • vrøvel
  • vrøvle
  • vugge vogga
  • værbitt vêrbarka, vêrbiten
  • være vera
  • værelse rom,(lite) kove, kleve m.
  • væren (til)vera, vering
  • værested verestad, værstad
  • værhane vindhane
  • vågestykke vågespel
  • våningshus stovehus, setehus
  • vås vas
  • våpen våpn el. ~ n.
  • våpendyktig våpnfør.
  • våpenhvile mf våpnkvild el. våpen- f.

Y

  • ydmyk audmjuk.
  • ydmyke. audmykja
  • ydmykelse m. audmyking
  • ydmykende. audmykjande
  • ydmykhet m. audmykt f.
  • ynde.
  • yndest.
  • yndig
  • yndling grum, grumgut, grumgjenta, yndlings- grum-, god-, gull-
  • ynkelig stakarsleg
  • ypperleg framifrå
  • yppig eggjande
  • yte yta (ytte).
  • ytelse m. yting f.; tilskot
  • ytringsfrihet m. ytringsfridom
  • ytterst ytst; høgst
  • ytterliggående
  • ytterlighet

Æ

  • ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
  • ærbar sømeleg.
  • ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt.
  • ærbødighet m. vyrdnad, vyrdsemd.
  • ærbødigst vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
  • ærefrykt age
  • æresgjest heidersgjest
  • æresmedlem n. heidersmedlem m., heiderslagsmann
  • æresord
  • æresrunde
  • æressak æresak
  • æresskyld æreskuld
  • ærestegn heidersteikn
  • ærgjerrig æregirug, æresjuk.
  • ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
  • ærlighet m. ærlegdom m.

Ø

  • I. øde aud, øyden
  • II. øde audn, øyda
  • III. øde (et) øyda (de).
  • ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
  • ødeleggelse øydeleggjing
  • ødsle (et) øyda (upp) (a).
  • øgle ødla
  • øk øyk (ein øyk, mange øyker)
  • øke auka
  • økenavn utnemne
  • økning auke
  • økt mf øykt f.
  • øm sår, utolug
  • ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
  • I. ønske ynske
  • II. ønske ynskja
  • ørken øydk, øydemark, sandheid
  • ørret aure (aurrid)
  • I. øse ausa
  • II. øse ausa
  • øst aust, auster
  • Østen Austerlandi
  • Østerrike Austerrike.
  • østers ostra
  • Østersjøen Austersjøen, Øystersjoen
  • østlig austerlendsk, austleg
  • øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
  • øyensynlig audsynt
  • øvelse m øving f.
  • øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles.
  • øvrighet m.
  • øye n auga (mt. augo) n.
  • øye- augne-
  • øyeblikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no.
  • øyebryn n augnebrun f.
  • øyemål n augnemål n.
  • øyensynlig berrsynt, audsynt, openberr
  • øyevitne augnevitne

Å

  • ådsel ætsl
  • åger oker (ò)
  • ågerrente åger
  • åk ok (ò)
  • åndedrett andedrag, andardrag, anding
  • åndenød m andenaud f
  • åndsarbeid n
  • åndsevne hovud
  • åndsfraværelse tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
  • åndsfraværende tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
  • åndsnærværelse
  • åndsretning åndsstemna
  • åndssvak åndsveik.
  • åndsvek åndsveik
  • åndsverk n.
  • åpen open. -t spørsmål uløyst spursmål. Holde -t vera uppe
  • åpenbar audsynt, berrsynt, uduld
  • åpenbare. openberra, byrta; opendaga ~ seg syna seg, verta synleg
  • åpenbaring m openberring f
  • åpenhet m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.
  • åpenhjertig open, framtalande, framburdsam.
  • åpenlys berrsynt, audsynt, uduld, openberr
  • I. åre år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)
  • II. åre åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)
  • årebetennelse m
  • åreforkalka adj
  • åremål n årmål n
  • århundre n hundradår n
  • årlig årviss
  • årtusen n tusundår n
  • årtiende n tiår n
  • årsak grunn(lag), upphav
  • årsberetning mf årsmelding f
  • årskull n årslag
  • årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
  • årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
  • åstedsbefaring synfaring på åstaden
  • åstedsundersøkelse åstadsgransking
  • åtsel ætsl