Skilnad mellom versjonar av «Norskdansk-høgnorsk ordlista»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Inkje endringssamandrag |
sInkje endringssamandrag |
||
| Line 3: | Line 3: | ||
{{_bokstavrad_}} | {{_bokstavrad_}} | ||
=== A === | === A === | ||
*'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake | *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake | ||
*'''abbor''' | *'''abbor''' åborr, tryta | ||
*'''abild''' apal(d) | *'''abild''' apal(d) | ||
*'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman | *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman | ||
*'''adamseple''' barkeknut, barkekyle | *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle | ||
*'''adferd''' framferd, åtferd | *'''adferd''' framferd, åtferd | ||
*'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid | *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid | ||
*'''adgangskort''' inngangskort | *'''adgangskort''' inngangskort | ||
*'''adlyde''' lyda, lita | *'''adlyde''' lyda, lita | ||
*'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma | *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma | ||
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak | *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak | ||
| Line 24: | Line 23: | ||
*'''aftenrøde''' kveldsròde | *'''aftenrøde''' kveldsròde | ||
*'''aftne''' kvelda, kveldast | *'''aftne''' kvelda, kveldast | ||
*'''I | *'''I aksel''' oksl, herd | ||
*'''II | *'''II aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås | ||
*'''aksjeselskap''' | *'''aksjeselskap''' n. lutlag n. | ||
*'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda | *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda | ||
*'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme | *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme | ||
*'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull*'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd | *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. | ||
*'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd | |||
*'''aktsom''' aktsam; varsam | *'''aktsom''' aktsam; varsam | ||
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd | *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd | ||
| Line 39: | Line 39: | ||
*'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast | *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast | ||
*'''alkoholholdig''' alkoholkjend | *'''alkoholholdig''' alkoholkjend | ||
*'''allehånde''' | *'''allehånde''' adj. allslags | ||
*'''allerede''' alt, longo | *'''allerede''' alt, longo | ||
*'''allesteds''' allstad, alle stader | *'''allesteds''' allstad, alle stader | ||
*'''allfarvei''' ålmannveg | *'''allfarvei''' ålmannveg | ||
*'''allikevel''' | *'''allikevel''' likevel | ||
*'''allmenn''' ålmenn | *'''allmenn''' ålmenn | ||
*'''allmennhet''' ålmenta | *'''allmennhet''' ålmenta | ||
*'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele | *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele | ||
*'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile | *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile | ||
*'''allmisse''' sælegåva | *'''allmisse''' sælegåva | ||
*'''allmue''' ålmuge | *'''allmue''' ålmuge | ||
*'''alltid''' stødt, jamt | *'''alltid''' stødt, jamt | ||
*'''altan''' utsval | *'''altan''' utsval | ||
*''' | *'''altende''' ålæt, åleten, urugg | ||
*'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg | *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg | ||
*'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg | *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg | ||
*'''alvorlig''' ålvorsam | *'''alvorlig''' ålvorsam | ||
*'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg | *'''an''' '''det går an''' det lèt seg gjera '''det kommer an på''' det spyrst, det stend på, det skil seg | ||
*'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord | *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord | ||
*'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg | *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg | ||
| Line 62: | Line 62: | ||
*'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev | *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev | ||
*'''anbetro''' fortru | *'''anbetro''' fortru | ||
*'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av | *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. | ||
*'''anbringelse''' | *'''anbringelse''' m. | ||
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod | *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande | ||
*'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?) | *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. | ||
*'''anbudsfrist''' tilbodsfrest | *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). | ||
*'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar | *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. | ||
*'''anbudsinnbydelse''' | *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. | ||
*'''anbudskonkurranse''' | *'''anbudsinnbydelse'''. | ||
*'''anbudskonkurranse''' | |||
*'''anbyder''' tilbjodar | *'''anbyder''' tilbjodar | ||
*'''andakt''' | *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund | ||
*'''andaktsbok''' bønebok | *'''andaktsbok''' bønebok | ||
*'''andektig''' gaumsam, høgtidsam | *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam | ||
| Line 81: | Line 82: | ||
*'''andragende''' søknad | *'''andragende''' søknad | ||
*'''andrik''' stegg | *'''andrik''' stegg | ||
*'''ane''' (te). | *'''ane''' (te). | ||
*'''anelse''' | *'''anelse''' m. fyresviv | ||
*'''aner''' pl. forfeder | *'''aner''' pl. forfeder | ||
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla | *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla | ||
*'''anerkjennelse''' godkjenning | *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider | ||
*'''anfall''' åtak, rid | *'''anfall''' åtak, rid | ||
*'''anfalle''' taka på | *'''anfalle''' taka på | ||
*'''anfekte''' (et) røyna, søkja på | *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. | ||
*'''anfektelse''' | *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg | ||
*'''anføre''' (te) leida | *'''anføre''' (te) leida. | ||
*'''anfører''' (her)førar | *'''anfører''' (her)førar | ||
*'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn | *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. | ||
*'''anførselstegn''' hermeteikn | *'''anførselstegn''' hermeteikn | ||
*'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda | |||
*'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda | *'''angiveri''' n. tysting. | ||
*'''angiveri''' | |||
*'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at | *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at | ||
*'''angrep''' åtak | *'''angrep''' åtak | ||
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. | |||
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna | *'''angriper''' m. åtakar | ||
*'''angriper''' | *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk | ||
*'''angst''' | |||
*'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg | *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg | ||
*'''angående''' når det gjeld, um | *'''angående''' når det gjeld, um | ||
| Line 108: | Line 107: | ||
*'''anheng''' | *'''anheng''' | ||
*'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja | *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja | ||
*'''ankel''' | *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd | ||
*'''anker''' | *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg | ||
*'''anklage''' saka, skulda | *'''anklage''' saka, skulda | ||
*'''anklage''' | *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding | ||
*'''anklager''' klagar | *'''anklager''' klagar | ||
*'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo | *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo | ||
*'''ankomst''' | *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma | ||
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn | *'''anledning''' høve, tilføre, grunn | ||
*'''anlegg''' givnad; bygg | *'''anlegg''' givnad; bygg. | ||
*'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving | *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving | ||
*'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg | *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg | ||
*'''anlegger''' | *'''anlegger''' | ||
*'''anleggsmaskin''' byggmaskin | *'''anleggsmaskin''' byggmaskin | ||
*'''anliggende''' | *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne | ||
*'''anløp''' landing, stopp, stogg | *'''anløp''' landing, stopp, stogg | ||
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda | *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda | ||
*'''anløpssted''' | *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde | ||
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi | *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi | ||
*'''anmasse''' (seg) leggja under seg | *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. | ||
*'''anmasselse''' | *'''anmasselse''' m. ovmod. | ||
*'''anmassende''' ovmodig | *'''anmassende''' ovmodig | ||
*'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok) | *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). | ||
*'''anmeldelse''' | *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding | ||
*'''anmerke''' merkja | *'''anmerke''' merkja | ||
*'''anmerkning''' merknad | *'''anmerkning''' merknad | ||
| Line 139: | Line 138: | ||
*'''annonse''' lysing | *'''annonse''' lysing | ||
*'''anordne''' skipa til | *'''anordne''' skipa til | ||
*'''anordning''' | *'''anordning''' m. tilskipnad | ||
*'''anprise''' (te) råda til | *'''anprise''' (te) råda til | ||
*'''anretning''' | *'''anretning''' m. tilreiding | ||
*'''anrette''' | *'''anrette''' | ||
*'''anrop''' | *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing | ||
*'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp) | *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp) | ||
*'''ansats''' | *'''ansats''' | ||
*'''ansatt''' tilsett | *'''ansatt''' tilsett | ||
*'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt | *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. | ||
*'''anseelig''' | *'''anseelig'''. | ||
*'''anseelse''' | *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme | ||
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til | *'''ansette''' (-satte) setja inn, til | ||
*'''ansettelse''' tilsetjing | *'''ansettelse''' tilsetjing | ||
*'''ansiennitet''' tenestalder | *'''ansiennitet''' tenestalder | ||
*'''ansig''' | *'''ansig''' | ||
*'''ansikt''' | *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. | ||
*'''ansiktstrekk''' | *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag | ||
*'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda | *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. | ||
*'''anskaffelse''' | *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending) | ||
*'''anskrevet''' | *'''anskrevet''' | ||
*'''anskuelig''' (å)skodande | *'''anskuelig''' (å)skodande | ||
*'''anskueliggjøre''' | *'''anskueliggjøre''' | ||
*'''anskuelse''' | *'''anskuelse''' m. syn, tokke | ||
*'''anslag''' | *'''anslag''' n. åtak; råd, etling | ||
*'''anslagsvis''' um lag | *'''anslagsvis''' um lag | ||
*'''anspenne''' | *'''anspenne''' | ||
*'''anspore''' (et) eggja, støra | *'''anspore''' (et) eggja, støra | ||
*'''anstalt''' | *'''anstalt''' m. heim, institusjon | ||
*'''anstand''' | *'''anstand''' | ||
*'''anstendig''' sømeleg | *'''anstendig''' sømeleg | ||
*'''anstendighet''' sømd | *'''anstendighet''' sømd | ||
*'''anstifte''' (et) valda | *'''anstifte''' (et) valda. | ||
*'''anstifter''' valdar | *'''anstifter''' valdar | ||
*'''anstille''' (te) skapa til, laga | *'''anstille''' (te) skapa til, laga | ||
*'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg | *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg | ||
*'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev | *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev | ||
*''' | *'''anstregende''' slitsam, mødesam | ||
*'''anstrengt''' | *'''anstrengt''' | ||
*'''anstrøk''' svip, dåm | *'''anstrøk''' svip, dåm | ||
*'''anstøt''' | *'''anstøt''' | ||
*'''anstøtelig''' | *'''anstøtelig''' | ||
*'''ansvar''' andsvar | *'''ansvar''' andsvar. | ||
*'''ansvarlig''' andsvarleg | *'''ansvarlig''' andsvarleg. | ||
*'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.) | *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). | ||
*'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov | *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov | ||
*'''ansøke''' søkja | *'''ansøke''' søkja | ||
*'''ansøkning''' søknad | *'''ansøkning''' søknad | ||
*'''ansøker''' søkjar | *'''ansøker''' søkjar | ||
*'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog | *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. | ||
*'''antagelig''' truleg, likleg | *'''antagelig''' truleg, likleg. | ||
*'''antagelse''' | *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking | ||
*'''antall''' | *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det? | ||
*'''antaste''' | *'''antaste''' | ||
*'''antegnelse''' merknad | *'''antegnelse''' merknad | ||
*'''antenne''' tenda, kveikja | *'''antenne''' tenda, kveikja | ||
| Line 197: | Line 196: | ||
*'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um | *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um | ||
*'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til) | *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til) | ||
*'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap | *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap; '''anvendelig''' nytteleg, brukeleg; '''anvendelighet''' nyttelegdom | ||
*'''anvendelse''' nytta, bruk. | |||
*'''anvendelsesområde''' bruksumråde | |||
*'''anvendelse''' nytta, bruk | |||
*'''anvendelsesområde''' | |||
*'''anvise''' visa (til), syna | *'''anvise''' visa (til), syna | ||
*'''anvisning''' tilvising | *'''anvisning''' tilvising | ||
| Line 208: | Line 205: | ||
*'''arbeidsfordeling''' | *'''arbeidsfordeling''' | ||
*'''arbeidsledig''' arbeidslaus | *'''arbeidsledig''' arbeidslaus | ||
*'''arbeidsledighetstrygd''' | *'''arbeidsledighetstrygd''' | ||
*'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa | *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa | ||
*'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam | *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam | ||
*'''arbeidsomhet''' arbeidstrott | *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott | ||
*'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve | *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve | ||
*'''armod''' | *'''armod''' n. vesaldom | ||
*'''arilds tid''' aralds tid, alders tid | *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid | ||
*'''arne''' | *'''arne''' m. åre, gruva | ||
*'''arr''' | *'''arr''' n. ær | ||
*'''arrig''' arg, illsinna | *'''arrig''' arg, illsinna | ||
*'''arrighet''' illska, illsinne | *'''arrighet''' illska, illsinne | ||
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.) | *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.) | ||
*'''arv''' | *'''arv''' m. arv m., erve n. | ||
*'''arve''' (et) erva, få i arv | *'''arve''' (et) erva, få i arv. | ||
*'''arvelig''' | *'''arvelig''' ervelig. | ||
*'''arvestoff''' | *'''arvestoff''' n. erveto. | ||
*'''arvesynd''' | *'''arvesynd''' m. ervesynd | ||
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto | *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto | ||
*'''aske''' | *'''aske''' m. oska | ||
*'''assortert''' | *'''assortert''' | ||
*'''attrå''' | *'''attrå''' m. trå, tilhug | ||
*'''avbestille''' avtinga | |||
*'''avbestille''' avtinga | |||
*'''avbestilling''' avtinging | *'''avbestilling''' avtinging | ||
*'''avbetale''' svara ned på | *'''avbetale''' svara ned på | ||
*'''avbetaling''' avdrag | *'''avbetaling''' avdrag | ||
*'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor | *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor | ||
*'''avbilding''' | *'''avbilding''' | ||
*'''avbud''' atterbod | *'''avbud''' atterbod | ||
*'''avbryte''' | *'''avbryte''' | ||
*'''avdeling''' deild | *'''avdeling''' deild | ||
*'''avdød''' avliden, dåen | *'''avdød''' avliden, dåen | ||
*'''avfatte''' | |||
*'''avfatte''' | |||
*'''avfinne''' (seg) greida seg med | *'''avfinne''' (seg) greida seg med | ||
*'''avfeldig''' sliten | *'''avfeldig''' sliten | ||
*'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude) | *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude) | ||
*'''avgjøre''' gjera av | *'''avgjøre''' gjera av | ||
*'''avgjørelse''' avgjerd | *'''avgjørelse''' avgjerd | ||
*'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa | *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa | ||
*'''avhandling''' | *'''avhandling''' | ||
*'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter | *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter. | ||
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan | *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan. | ||
*'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan | *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan | ||
*'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd | *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd | ||
*'''avhold''' fråhald | *'''avhold''' fråhald | ||
| Line 262: | Line 253: | ||
*'''avholdt''' vel umtykt | *'''avholdt''' vel umtykt | ||
*'''avkastning''' avdrått | *'''avkastning''' avdrått | ||
*'''avkok''' | *'''avkok''' | ||
*'''avkom''' avkjøme | *'''avkom''' avkjøme | ||
*'''avkrefte''' veikja | *'''avkrefte''' veikja | ||
*'''avlegge''' | *'''avlegge''' | ||
*'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk | *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk | ||
*'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg) | *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg) | ||
| Line 271: | Line 262: | ||
*'''avlyd''' ljodsprang | *'''avlyd''' ljodsprang | ||
*'''avløp''' utlaup, avlaup | *'''avløp''' utlaup, avlaup | ||
*'''avmakt''' ørmekt | *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa | ||
*'''avmagres''' magrast, skrinnast | *'''avmagres''' magrast, skrinnast | ||
*'''avmektig''' maktlaus | *'''avmektig''' maktlaus | ||
| Line 279: | Line 270: | ||
*'''avriss''' avrìt | *'''avriss''' avrìt | ||
*'''avrunde''' runda av | *'''avrunde''' runda av | ||
*'''avsats''' avset | *'''avsats''' avset. | ||
*'''avsender''' sendar | *'''avsender''' sendar | ||
*'''avsetning''' avsetnad | *'''avsetning''' avsetnad | ||
| Line 285: | Line 276: | ||
*'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus | *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus | ||
*'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta | *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta | ||
*'''avskjed''' avskil | *'''avskjed''' avskil | ||
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp | *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp | ||
*'''avskrekke''' skræma | *'''avskrekke''' skræma | ||
*'''avskrekkende''' avskræmeleg | *'''avskrekkende''' avskræmeleg | ||
*'''avsky''' | |||
*'''avsky''' | *'''avskyelig''' | ||
*'''avskyelig''' | *'''avskygning''' | ||
*'''avskygning''' | |||
*'''avslutte''' enda | *'''avslutte''' enda | ||
*'''avsmak''' | *'''avsmak''' | ||
*'''avsnitt''' avskurd, bolk | *'''avsnitt''' avskurd, bolk | ||
*'''avsondre''' | *'''avsondre''' | ||
*'''avsperre''' stengja | *'''avsperre''' stengja | ||
*'''avstand''' fråstand, veglengd | *'''avstand''' fråstand, veglengd | ||
*'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid | *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid | ||
*'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag | *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag | ||
*'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb. | *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb. | ||
*'''avstikkende''' | *'''avstikkende''' | ||
*'''avstraffelse''' refsing, straffing | *'''avstraffelse''' refsing, straffing | ||
*'''avstumpe''' nuva, styva | *'''avstumpe''' nuva, styva | ||
*'''avstøpning''' avstøyping | *'''avstøpning''' avstøyping | ||
*'''avstå''' | *'''avstå''' | ||
*'''avståelese''' | *'''avståelese''' | ||
*'''avta''' taka av; minka | *'''avta''' taka av; minka | ||
*'''avveie''' vega mot, måta til | *'''avveie''' vega mot, måta til | ||
| Line 319: | Line 308: | ||
=== B === | === B === | ||
*'''bagler''' begling | *'''bagler''' begling | ||
*'''bakeri''' | *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f. | ||
*'''bakglatt''' attgletten | *'''bakglatt''' attgletten | ||
*'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara | *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara | ||
*'''bakkelse''' bakverk | *'''bakkelse''' bakverk | ||
*'''baklengs''' baklenges | |||
*'''baklengs''' | *'''baktale''' | ||
*'''baktalelse''' lygje f. og n. | |||
*'''baktale''' | |||
*'''baktalelse''' lygje | |||
*'''baktalersk''' baktalande | *'''baktalersk''' baktalande | ||
*'''ballast''' barlast | *'''ballast''' barlast | ||
*'''ballbesittelse''' ballhald | *'''ballbesittelse''' ballhald | ||
*'''bange''' rædd | *'''bange''' rædd | ||
*'''bankavstemming''' | *'''bankavstemming''' | ||
*'''bar''' | *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa | ||
*'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass. | *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass. | ||
*'''barbeint''' berrføtt | *'''barbeint''' berrføtt | ||
*'''bare''' | *'''bare''' adv. berre | ||
*'''bark''' bork | *'''bark''' bork | ||
*'''barmhjertig''' miskunnsam | *'''barmhjertig''' miskunnsam | ||
| Line 347: | Line 330: | ||
*'''barndomsforelskelse''' | *'''barndomsforelskelse''' | ||
*'''barnebidrag''' fostringstilskot | *'''barnebidrag''' fostringstilskot | ||
*'''barnehave''' | *'''barnehave''' | ||
*'''barneombud''' | *'''barneombud''' | ||
*'''barnestemme''' barnemål | *'''barnestemme''' barnemål | ||
*'''barsel''' (lag) barnsøl | *'''barsel''' (lag) barnsøl | ||
*'''barselseng''' barnseng | *'''barselseng''' barnseng | ||
*'''bauta''' bautastein | *'''bauta''' bautastein | ||
| Line 357: | Line 340: | ||
*'''bebo''' bu på/i | *'''bebo''' bu på/i | ||
*'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på | *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på | ||
*'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i | *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i | ||
*'''beboelse''' busetnad, buing | *'''beboelse''' busetnad, buing | ||
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar | *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar | ||
*'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla | *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla | ||
| Line 370: | Line 352: | ||
*'''bedaget''' gamal, til års | *'''bedaget''' gamal, til års | ||
*'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg | *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg | ||
*'''bed''' (blome)seng, reit | *'''bed''' (blome)seng, reit f. | ||
*'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med – | *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med – '''bedekning''' | ||
*'''bedervet''' skjemd | *'''bedervet''' skjemd | ||
*'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta | *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta | ||
| Line 379: | Line 360: | ||
*'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd | *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd | ||
*'''bedragersk''' sviksam | *'''bedragersk''' sviksam | ||
*'''I. bedre''' | *'''I. bedre''' v. betra, bøta | ||
*'''II. bedre''' | *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag | ||
*'''bedres''' | *'''bedres''' v. besna, batna | ||
*'''bedrestillet''' velhalden | *'''bedrestillet''' velhalden | ||
*'''bedrive''' gjera, halda på med | *'''bedrive''' gjera, halda på med | ||
*'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg | *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg | ||
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. | |||
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt | *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. | ||
*'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg | *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f. | ||
*'''bedrøvelse''' | *'''bedrøvet''' vera leid seg | ||
*'''bedrøvet''' | |||
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam | *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam | ||
*'''bedrøvelse''' sut, sorg | *'''bedrøvelse''' sut, sorg | ||
*'''bedyre''' segja for visst | *'''bedyre''' segja for visst | ||
*'''bedømme''' døma (um), verdsetja | *'''bedømme''' døma (um), verdsetja | ||
*'''bedømmelse''' dom, domdage | *'''bedømmelse''' dom, domdage | ||
*'''bedøve''' døyva; lindra; svæva | *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva | ||
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd | *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd | ||
*'''bedåre''' dåra, hugtaka | *'''bedåre''' dåra, hugtaka | ||
*'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver | *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver | ||
*'''befal''' førarskap | *'''befal''' førarskap | ||
| Line 405: | Line 383: | ||
*'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom | *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom | ||
*'''befaring''' synfaring; yverfaring | *'''befaring''' synfaring; yverfaring | ||
*'''befatning''' | *'''befatning''' | ||
*'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med | *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med | ||
*'''befenge''' (te) fengja, fylla (med) | *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med) | ||
| Line 412: | Line 390: | ||
*'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta | *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta | ||
*'''befestning''' festningsverk | *'''befestning''' festningsverk | ||
*'''befinne''' (seg) vera, halda til, | *'''befinne''' (seg) vera, halda til, liva, trivast | ||
*'''befinnende''' | *'''befinnende''' | ||
*'''befippelse''' | *'''befippelse''' | ||
*'''befippet''' | *'''befippet''' | ||
*'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på | *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på | ||
*'''befolke''' folksetja, folka, byggja | *'''befolke''' folksetja, folka, byggja | ||
*'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad | *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad | ||
*'''befolkningstetthet''' | *'''befolkningstetthet''' | ||
*'''befolkningsvekst''' folkeauke | *'''befolkningsvekst''' folkeauke | ||
*'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa | *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa ''videreb-'' senda fram | ||
*'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb | *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb-'' framsending | ||
*'''befordringsmiddel''' farkost, skyss | *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss | ||
*'''befrakte''' frakta | *'''befrakte''' frakta | ||
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa | *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa | ||
*'''befrielse''' frigjering; lette | *'''befrielse''' frigjering; lette m. | ||
*'''befrier''' frigjerar, frelsar | *'''befrier''' frigjerar, frelsar | ||
*'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja | *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja | ||
| Line 434: | Line 411: | ||
*'''befukte''' (et) væta, råka | *'''befukte''' (et) væta, råka | ||
*'''beføle''' (te) kjenna på, taka i | *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i | ||
*'''beføye''' (et) hava rett og grunn til | *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. | ||
*'''beføyelse''' | *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett | ||
*'''begavelse''' givnad, gåvor | *'''begavelse''' givnad, gåvor | ||
*'''begavet''' gåverik | *'''begavet''' gåverik | ||
*'''begegne''' (et) møtast med, taka imot | *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot | ||
*'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod | *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod | ||
*'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen | *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen | ||
*'''begeistring''' | *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m. | ||
*'''beger''' bìkar, staup | *'''beger''' bìkar, staup | ||
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda | *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda | ||
*'''begivenhet''' | *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f. | ||
*'''begjær''' trå, gir, lystnad | *'''begjær''' trå, gir, lystnad | ||
*'''begjære''' krevja; trå etter | *'''begjære''' krevja; trå etter | ||
*'''begjæring''' (retts)krav | *'''begjæring''' (retts)krav | ||
*'''begjærlig''' | *'''begjærlig''' | ||
*'''beglo''' | *'''beglo''' v. kopa, glo på | ||
*'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned | *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. | ||
*'''begravelse''' | *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f. | ||
*'''begravelsessted''' gravstad | *'''begravelsessted''' gravstad | ||
*'''begredelig''' grøteleg | *'''begredelig''' grøteleg | ||
*'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed | *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed | ||
*'''begrenset''' nedsett, låg(are) | *'''begrenset''' nedsett, låg(are) | ||
*'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann | *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann | ||
*'''begrep''' | *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på | ||
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a | *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a | ||
*'''begripelighet''' | *'''begripelighet''' | ||
*'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna | *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna | ||
| Line 466: | Line 442: | ||
*'''begrunne''' grunngjeva | *'''begrunne''' grunngjeva | ||
*'''begrunnelse''' grunngjeving | *'''begrunnelse''' grunngjeving | ||
*'''begråte | *'''begråte gråta for | ||
*'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun | *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun | ||
*'''begunstigelse''' fyremun, serrett | *'''begunstigelse''' fyremun, serrett | ||
*'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava | *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava | ||
*'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst | *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst | ||
*'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt | *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt. | ||
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'') | *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'') | ||
*'''begå''' gjera | *'''begå''' gjera | ||
*'''behag''' gleda, liking | *'''behag''' gleda, liking f., lyst m. | ||
*'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika | *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. | ||
*'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg | *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg | ||
*'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi | *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi. | ||
*'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen | *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen | ||
*'''behendig''' | *'''behendig''' | ||
*'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg | *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg | ||
*'''beherskelse''' ro, sjølvstyr | *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr | ||
*'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande | *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande | ||
*'''behjertet''' hjarta | *'''behjertet''' hjarta | ||
*'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden | *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden | ||
*'''beholde''' halda på, taka vara på, få | *'''beholde''' halda på, taka vara på, få | ||
*'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom | *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom | ||
*'''beholdning''' samn | *'''beholdning''' samn | ||
*'''behov''' trong, torv, krav; bruk | *'''behov''' trong, torv, krav; bruk | ||
*'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande | *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande | ||
*'''behøve''' trenga, turva | *'''behøve''' trenga, turva | ||
*'''beile''' (et) fria, bêla | *'''beile''' (et) fria, bêla | ||
*'''bekike''' glana på | *'''bekike''' glana på | ||
*'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede | *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede | ||
*'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn | *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. | ||
*'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd | *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd | ||
*'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine) | *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine) | ||
*'''bekjennelse''' vedkjenning | *'''bekjennelse''' vedkjenning | ||
*'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning | *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning | ||
*'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa | *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa | ||
*'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn | *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn | ||
*'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola | *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola | ||
| Line 507: | Line 481: | ||
*'''beklager!''' leid for det!, orsak! | *'''beklager!''' leid for det!, orsak! | ||
*'''beklagelse''' trege; orsaking | *'''beklagelse''' trege; orsaking | ||
*'''bekledning''' | *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n. | ||
*'''beklemme''' knyta | *'''beklemme''' knyta | ||
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt | *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt | ||
*'''bekostning''' kostnad | *'''bekostning''' kostnad | ||
*'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv'' | *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. | ||
'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' = | |||
*'''bekrige''' (et) strida mot | *'''bekrige''' (et) strida mot | ||
*'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta | *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. | ||
*'''bekvemme''' | *'''bekvemme'''. | ||
*'''bekvemhet''' | *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. | ||
*'''bekvemmelig'''' | *'''bekvemmelig''''. | ||
*'''bekvemmelighet''' | *'''bekvemmelighet''' m. | ||
*'''bekvemmelighetsflagg''' | *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. | ||
*'''bekymre''' uroa | *'''bekymre''' uroa | ||
*'''bekymret''' uroleg, hugsjuk | *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk | ||
*'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut | *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut | ||
*'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling | *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling | ||
*'''belage''' bu seg på | *'''belage''' bu seg på | ||
*'''belast''' | *'''belast'''. | ||
*'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga | *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga | ||
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad | *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad | ||
*'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja | *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja | ||
*'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt | *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt | ||
*'''beleilig''' høveleg, lagleg | *'''beleilig''' høveleg, lagleg | ||
*'''beleire''' kringsetja | *'''beleire''' kringsetja | ||
*'''beleiring''' kringssetjing | *'''beleiring''' kringssetjing | ||
*'''belemre''' møda, bry | *'''belemre''' møda, bry | ||
*'''beleven''' tekkjeleg | *'''beleven''' tekkjeleg | ||
*'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i … | *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i … | ||
*'''beliggenhet''' | *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n. | ||
*'''belte''' | *'''belte''' | ||
*'''belyse''' byrta | *'''belyse''' byrta | ||
*'''belysning''' ljos | *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing | ||
*'''belæring''' | *'''belæring''' m. | ||
*'''belønne''' løna | *'''belønne''' løna | ||
*'''belønning''' | *'''belønning''' m. løn(ing) f. | ||
*'''beløp''' sum | *'''beløp''' sum | ||
*'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. | *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. | ||
*'''belåne''' låna på | *'''belåne''' låna på | ||
*'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa | *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. | ||
*'''bemanning''' | *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap | ||
*'''bemanningsbyrå''' | *'''bemanningsbyrå''' | ||
*'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka | *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka | ||
*'''bemerke''' (et) merka; segja noko | *'''bemerke''' (et) merka; segja noko | ||
*'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' | *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' | ||
*'''bemerket''' | *'''bemerket''' | ||
*'''bemidlet''' (vel)halden, rådd | *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd | ||
*'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett | *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett | ||
*'''benekte''' (et) neitta, segja nei til | *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til | ||
*'''benevne''' nemna, kalla | *'''benevne''' nemna, kalla | ||
| Line 565: | Line 538: | ||
*'''benådning''' nådemål | *'''benådning''' nådemål | ||
*'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod | *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod | ||
*'''beplante''' (et) setja med tre osb. | *'''beplante''' (et) setja med tre osb. | ||
*'''beramme''' (et) | *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. | ||
*'''berammelse''' | *'''berammelse''' | ||
*'''berede''' (et) reida (til), laga | *'''berede''' (et) reida (til), laga | ||
*'''beredt''' reidug | *'''beredt''' reidug, tilreidd | ||
*'''beredskap''' tiltak | *'''beredskap''' tiltak | ||
*'''beredvillig''' buen, reidug | *'''beredvillig''' buen, reidug | ||
*'''beregne''' (et) rekna ut, på | *'''beregne''' (et) rekna ut, på | ||
*'''beregning''' utrekning | *'''beregning''' utrekning | ||
*'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f. | |||
*'''beretning''' | |||
*'''berette''' fortelja | *'''berette''' fortelja | ||
*'''berettig''' rettkomen | *'''berettig''' rettkomen. | ||
*'''berettigelse''' rett; grunn | *'''berettigelse''' rett; grunn. | ||
*'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på | *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på | ||
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare | |||
*'''beriktige''' (et) setja rett. | |||
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare | |||
*'''beriktige''' (et) setja rett | |||
*'''beriktigelse''' retting | *'''beriktigelse''' retting | ||
*'''berme''' | *'''berme''' | ||
*'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla | *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla | ||
*'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg | *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg | ||
| Line 592: | Line 561: | ||
*'''beruset''' rusa, drukken | *'''beruset''' rusa, drukken | ||
*'''beryktet''' illgjeten | *'''beryktet''' illgjeten | ||
*'''berømme''' (et) rosa | *'''berømme''' (et) rosa. | ||
*'''berømmelse''' ros | *'''berømmelse''' ros m., frægd f. | ||
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg | *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg | ||
*'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva | *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva | ||
*'''berøring''' vedrøring | *'''berøring''' vedrøring | ||
*'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå | *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. | ||
*'''berøvelse''' | *'''berøvelse''' m. rov | ||
*'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord | *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord | ||
*'''bese''' (-så) skoda, sjå på | *'''bese''' (-så) skoda, sjå på | ||
*'''besegle | *'''besegle''' | ||
*'''beseire''' (et) sigra, vinna yver | *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver | ||
*'''besette''' mannsetja | *'''besette''' mannsetja | ||
*'''besettelse''' mannsetjing | *'''besettelse''' mannsetjing | ||
*'''besetning''' mannsetnad | *'''besetning''' mannsetnad | ||
*'''besifring''' | *'''besifring''' | ||
*'''besikt(ig)e''' | *'''besikt(ig)e''' | ||
*'''besikt(ig)else''' | *'''besikt(ig)else''' | ||
*'''besindig''' | *'''besindig''' | ||
*'''besindighet''' | *'''besindighet''' m. | ||
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet | *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet | ||
*'''besinnelse''' | *'''besinnelse''' | ||
*'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb. | *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb. | ||
*'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald) | *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald) | ||
*'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv | *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv | ||
*'''besjeling''' | *'''besjeling''' m. | ||
*'''beskadige''' (et) skada | *'''beskadige''' (et) skada | ||
*'''beskaffen''' skapt, laga | *'''beskaffen''' skapt, laga. | ||
*'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand | *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand | ||
*'''beskatte''' skattleggja | *'''beskatte''' skattleggja | ||
*'''beskikke''' (et) setja til noko | *'''beskikke''' (et) setja til noko | ||
*'''beskjed''' melding, bod | *'''beskjed''' melding, bod | ||
*'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten | *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. | ||
*'''beskjedenhet''' | *'''beskjedenhet''' m. smålæte | ||
*'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid | *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. | ||
*'''beskjeftigelse''' | *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla | ||
*'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam | *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam | ||
*'''beskjerme''' (et) liva, verja | *'''beskjerme''' (et) liva, verja | ||
| Line 639: | Line 608: | ||
*'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja | *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja | ||
*'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja | *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja | ||
*'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved | *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved | ||
*'''beslutte''' taka ved, gjera av | *'''beslutte''' taka ved, gjera av | ||
*'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør | *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør | ||
*'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap | *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap | ||
*'''beslå''' | *'''beslå''' | ||
*'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma | *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma | ||
*'''besmykke''' | *'''besmykke''' | ||
*'''besnakke''' | *'''besnakke''' | ||
*'''besnære''' fanga, lura, dåra | *'''besnære''' fanga, lura, dåra | ||
*'''besove''' liggja med | *'''besove''' liggja med | ||
| Line 652: | Line 621: | ||
*'''bespottelse''' spotting, spottord | *'''bespottelse''' spotting, spottord | ||
*'''best''' betst | *'''best''' betst | ||
*'''bestand''' setnad, flokk | *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. | ||
*'''bestefar''' godfar | *'''bestefar''' godfar | ||
*'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing | *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing | ||
*'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form | *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form. | ||
*'''bestemor''' godmor | *'''bestemor''' godmor | ||
*'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)'' | *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)'' | ||
*'''bestige''' kliva upp på | *'''bestige''' kliva upp på | ||
*'''bestikk''' ambod, handbod | *'''bestikk''' ambod, handbod | ||
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor | *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. | ||
*'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta | *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. | ||
*'''bestikkelse''' | *'''bestikkelse''' m. muta, muting | ||
*'''bestille''' tinga | *'''bestille''' tinga | ||
*'''bestilling''' | *'''bestilling''' m. tinging; embæte | ||
*'''bestride''' | *'''bestride''' | ||
*'''bestyrelse''' | *'''bestyrelse''' m. | ||
*'''bestyrer''' | *'''bestyrer''' m. styrar, drivar | ||
*'''bestyrke''' (et) styrkja | *'''bestyrke''' (et) styrkja. | ||
*'''bestyrkelse''' | *'''bestyrkelse''' m. styrkjing | ||
*'''bestyrtet''' forstøkt | *'''bestyrtet''' forstøkt | ||
*'''bestrebelse''' | *'''bestrebelse''' m. stræv | ||
*'''bestøve''' mjøla, fræva | *'''bestøve''' mjøla, fræva | ||
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av | *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. | ||
*'''bestående''' | *'''bestående''' | ||
*'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma | *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma | ||
*'''besvangre''' (et) barna | *'''besvangre''' (et) barna | ||
*'''besvare''' svara på. | |||
*'''besvare''' svara på | *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing | ||
*'''besvarelse''' | *'''besverge''' (et) mana (fram). | ||
*'''besverge''' (et) mana (fram) | *'''besvergelse''' - frammaning | ||
*'''besvergelse''' frammaning | *'''besvime''' (te) svima av. | ||
*'''besvime''' (te) svima av | *'''besvimelse''' m. avsviming | ||
*'''besvimelse''' | *'''besvogret''' | ||
*'''besvogret''' | *'''besvær''' n. møda, stræv. | ||
*'''besvær''' | |||
*'''besværlig''' mødesam | *'''besværlig''' mødesam | ||
*'''besvære''' møda ''- seg'' mødast | *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast | ||
| Line 695: | Line 660: | ||
*'''besørge''' syta for, sjå til | *'''besørge''' syta for, sjå til | ||
*'''beta''' taka åt, av | *'''beta''' taka åt, av | ||
*'''betakke''' | *'''betakke''' | ||
*'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp | *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp | ||
*'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding | *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding | ||
*'''betalingsformidling''' | *'''betalingsformidling''' | ||
| Line 703: | Line 668: | ||
*'''betalingoppfordring''' | *'''betalingoppfordring''' | ||
*'''betalingsutsettelse''' | *'''betalingsutsettelse''' | ||
*'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja | *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. | ||
*'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn | *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn | ||
*'''betenke''' tenkja grannsamt | *'''betenke''' tenkja grannsamt | ||
*'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam. | |||
*'''betenking''' memorandum | *'''betenking''' memorandum. | ||
*'''betenkingstid''' umråd(ingstid) | |||
*'''betenksom''' atterhalden | *'''betenksom''' atterhalden | ||
*'''betenkt''' umtenkt, atterhalden | *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden | ||
*'''betenkthet''' ev, tvil | |||
*'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd | *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd | ||
*'''betimelig''' tidhøv, i rett tid | *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid | ||
*'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). | *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord | ||
*'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing | *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing | ||
*'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka | *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka | ||
*'''betjening''' | *'''betjening''' | ||
*'''betjent''' tenestemann | *'''betjent''' tenestemann | ||
*'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på | *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på | ||
*'''betrekke''' | *'''betrekke''' | ||
*'''betro''' tru seg til | *'''betro''' tru seg til | ||
*'''betroelse''' trunadsord | |||
*'''betrygge''' (et) tryggja | *'''betrygge''' (et) tryggja | ||
*'''betryggende''' trygg, godt å vita | |||
*'''betvinge''' | *'''betvinge''' | ||
*'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera | *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera | ||
*'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja | |||
*'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja | |||
*'''beundre''' ovundra | *'''beundre''' ovundra. | ||
*'''beundrer''' ovundrar | |||
*'''beundring''' ovundring | |||
*'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig | |||
*'''bevandret''' | *'''bevandret''' | ||
*'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita | *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita | ||
*'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla | |||
*'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva | *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva | ||
*'''bevegelig''' rørleg | |||
*'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. | |||
*'''bevegelseshemmet''' | |||
*'''bevegelsesfrihet''' | |||
*'''beveggrunn''' | *'''beveggrunn''' | ||
*'''bevendt''' | *'''bevendt''' | ||
*'''bever''' bjor | *'''bever''' bjor | ||
*'''beverte''' | *'''beverte''' | ||
*'''bevertning''' | |||
*'''bevilge''' løyva | *'''bevilge''' løyva | ||
*'''bevilgning''' løyving | |||
*'''bevilling''' løyve | *'''bevilling''' løyve | ||
*'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd | *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd | ||
| Line 756: | Line 721: | ||
*'''beviselig''' provande, vitne(s)fast | *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast | ||
*'''bevisforspillelse''' tap av prov | *'''bevisforspillelse''' tap av prov | ||
*'''bevisførsel''' | *'''bevisførsel''' | ||
*'''bevisst''' medviten, vitande; i vit | *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit. | ||
*'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit | *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. | ||
*'''bevissthet''' medvit, vit | *'''bevissthet''' medvit, vit | ||
*'''bevisstgjøre''' gjera medviten | *'''bevisstgjøre''' gjera medviten | ||
*'''bevitne''' vitna um | *'''bevitne''' vitna um | ||
*'''bevitnelse''' | *'''bevitnelse''' | ||
*'''bevokte''' vakta (på) | *'''bevokte''' vakta (på) | ||
*'''bevæpne''' væpna | *'''bevæpne''' væpna | ||
| Line 773: | Line 738: | ||
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad | *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad | ||
*'''bidragsplikt''' | *'''bidragsplikt''' | ||
*'''bifall''' samtykke | *'''bifall''' samtykke. | ||
*'''bifalle''' | *'''bifalle'''. | ||
*'''bihensikt''' | *'''bihensikt''' | ||
*'''bihule''' | *'''bihule''' | ||
| Line 780: | Line 745: | ||
*'''bikube''' | *'''bikube''' | ||
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift | *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift | ||
*'''biland''' | *'''biland''' n. | ||
*'''bilde''' bilæte | *'''bilde''' bilæte | ||
*'''billed-''' bilæt- | *'''billed-''' bilæt- | ||
*'''billett''' (inngangs)setel | *'''billett''' (inngangs)setel | ||
*'''billig''' rimeleg | *'''billig''' rimeleg. | ||
*'''billige''' | *'''billige''' | ||
*'''billighetserstatning''' skynsvederlag | *'''billighetserstatning''' skynsvederlag | ||
| Line 794: | Line 757: | ||
*'''bisetning''' undersetning | *'''bisetning''' undersetning | ||
*'''bisette''' | *'''bisette''' | ||
*'''bisettelse''' | *'''bisettelse''' | ||
*'''bismak''' keim, snev, svìp, drag | *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag | ||
*'''bismer''' bismar | *'''bismer''' bismar | ||
*'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse | *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse | ||
*'''bister''' | *'''bister''' | ||
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa | *'''bistå''' hjelpa, gå til handa | ||
*'''bivirkning''' sideverknad | *'''bivirkning''' sideverknad | ||
*'''bjelle''' bjølla | *'''bjelle''' bjølla | ||
*'''blank''' | *'''blank''' | ||
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med | *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med | ||
*'''blende''' | *'''blende''' | ||
*'''blendverk''' | *'''blendverk''' | ||
*'''blest''' blåster, vind | *'''blest''' blåster, vind | ||
*'''bli''' verta; verta verande | *'''bli''' verta; verta verande | ||
| Line 813: | Line 775: | ||
*'''blodsutgytelse''' blodspille | *'''blodsutgytelse''' blodspille | ||
*'''blodtørst''' blodgir | *'''blodtørst''' blodgir | ||
*'''blomst''' blome, blom, blomster | *'''blomst''' blome, blom, blomster | ||
*'''blomstre''' bløma, blomstra | *'''blomstre''' bløma, blomstra | ||
| Line 822: | Line 782: | ||
*'''blottet''' vera utan, vanta | *'''blottet''' vera utan, vanta | ||
*'''blotting''' | *'''blotting''' | ||
*'''blottstille''' | *'''blottstille''' | ||
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam | *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam | ||
*'''bluferdighet''' sømd, blygd | *'''bluferdighet''' sømd, blygd | ||
*'''blunde''' | *'''blunde''' | ||
*'''blære''' blemma; bløra; blåsa | *'''blære''' blemma; bløra; blåsa | ||
*'''I | *'''I bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt | ||
*'''II | *'''II bløt''' blaut; mjuk | ||
*'''bløtkokt''' blautkoka | *'''bløtkokt''' blautkoka | ||
*'''blålig''' blåvoren, iblå | *'''blålig''' blåvoren, iblå | ||
*'''blår''' stry | *'''blår''' stry | ||
*'''bo''' bu | *'''bo''' bu | ||
*'''bod''' bud | *'''bod''' bud | ||
*'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå | *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå | ||
*'''boltre (seg)''' velta (seg) | *'''boltre (seg)''' velta (seg) | ||
*'''bopæl''' bustad | *'''bopæl''' bustad | ||
*'''bort''' burt | *'''bort''' burt | ||
| Line 845: | Line 802: | ||
*'''bosette''' busetja | *'''bosette''' busetja | ||
*'''bosted''' bustad | *'''bosted''' bustad | ||
*'''brakk''' | *'''brakk''' | ||
*'''brann''' brand | *'''brann''' brand | ||
*'''brannvesen''' brandstell | *'''brannvesen''' brandstell | ||
| Line 852: | Line 809: | ||
*'''bred''' breid | *'''bred''' breid | ||
*'''bredde''' bard, breidd | *'''bredde''' bard, breidd | ||
*'''bredskuldret''' | *'''bredskuldret''' | ||
*'''bregne''' burkne | *'''bregne''' burkne | ||
*'''brekk''' brot, innbrot | *'''brekk''' brot, innbrot. | ||
*'''brekke''' brjota; knekkja | *'''brekke''' brjota; knekkja. | ||
*'''brekkstang''' | *'''brekkstang''' | ||
*'''brem''' rand | *'''brem''' rand | ||
*'''brems''' brims (fluga) | *'''brems''' brims (fluga) | ||
*'''brett''' bræde, fjøl, skiva | *'''brett''' bræde, fjøl, skiva | ||
*'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte | *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte | ||
*'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen | *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen | ||
*'''briste''' bresta, slitna | *'''briste''' bresta, slitna | ||
*'''bro''' bru; klopp | *'''bro''' bru; klopp | ||
*'''brokete''' | *'''brokete''' | ||
*'''brudd''' brot | *'''brudd''' brot | ||
*'''brukbar''' brukande, nyttande | *'''brukbar''' brukande, nyttande | ||
*'''bruke''' bruka | *'''bruke''' bruka, nøyta | ||
*'''brunst''' brund | *'''brunst''' brund | ||
*'''brusk''' brjosk | *'''brusk''' brjosk | ||
*'''bryderi''' møda, bry | *'''bryderi''' møda, bry | ||
*'''brygge''' bryggja | *'''brygge''' bryggja | ||
*'''bryllup''' brudlaup, bryllaup | *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup | ||
*'''bryn''' brun | *'''bryn''' brun | ||
| Line 883: | Line 836: | ||
*'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar | *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar | ||
*'''brøk''' brotne tal | *'''brøk''' brotne tal | ||
*'''brøle''' | *'''brøle''' | ||
*'''bud''' bod | *'''bud''' bod. | ||
*'''budsjettdisponeringsmyndighet''' | *'''budsjettdisponeringsmyndighet''' | ||
*'''budskap''' bodskap | *'''budskap''' bodskap | ||
| Line 892: | Line 845: | ||
*'''bukse''' brok | *'''bukse''' brok | ||
*'''bukt''' vik, våg | *'''bukt''' vik, våg | ||
*'''bunn''' botn | *'''bunn''' botn. | ||
*'''bunnfall''' | *'''bunnfall'''. | ||
*'''bunnløs''' | *'''bunnløs''' | ||
*'''bunt''' bundel | *'''bunt''' bundel | ||
*'''butt''' | *'''butt''' | ||
*'''bydel''' | *'''bydel''' | ||
*'''byfogd''' byfut | *'''byfogd''' byfut | ||
*'''byge''' | *'''byge''' | ||
*'''byll''' | *'''byll''' | ||
*'''bytte''' byta | *'''bytte''' byta | ||
*'''bær''' ber | *'''bær''' ber | ||
*'''bøddel''' | |||
*'''bøddel''' | *'''bølge''' bylgja, båra. | ||
*'''bølge''' bylgja, båra | *'''bølgegang''' | ||
*'''bølgegang''' | |||
*'''bønn''' bøn | *'''bønn''' bøn | ||
*'''bønne''' bauna | *'''bønne''' bauna | ||
| Line 918: | Line 869: | ||
=== D === | === D === | ||
*'''daddel''' | *'''daddel''' m. last, lyte | ||
*'''dadle''' (et) lasta | *'''dadle''' (et) lasta | ||
*'''daggry''' grålysing, dagrenning | *'''daggry''' grålysing, dagrenning | ||
*'''dale''' (te) siga, ganga ned | *'''dale''' (te) siga, ganga ned | ||
*'''damp''' m. eim. | |||
*'''damp''' | *'''dampe''' (et) eima | ||
*'''dampe''' (et) eima | *'''dampskip''' eimskip | ||
*'''dampskip''' eimskip | |||
*'''damplok''' eimlok | *'''damplok''' eimlok | ||
*'''danne''' skipa; seda | *'''danne''' skipa; seda. | ||
*'''dannelse''' | *'''dannelse''' m. skaping, skiping | ||
*'''dannet''' velseda | *'''dannet''' velseda | ||
*'''datter''' dotter | *'''datter''' dotter | ||
*'''deilig''' ljuv,framifrå | |||
*'''deilig''' ljuv, framifrå | *'''dekke''' tekkja, femna | ||
*'''dekke''' tekkja, femna | |||
*'''del''' deild, lùt | *'''del''' deild, lùt | ||
*'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på | *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på | ||
*'''dele''' (te) deilda | *'''dele''' (te) deilda | ||
*'''deling''' m. deilding | |||
*'''deling''' | |||
*'''dels''' stykkjomtil, stundom | *'''dels''' stykkjomtil, stundom | ||
*'''delstat''' (einskild)stat | *'''delstat''' (einskild)stat | ||
| Line 956: | Line 901: | ||
*'''dingle''' | *'''dingle''' | ||
*'''disig''' dim, døkk, skoddut | *'''disig''' dim, døkk, skoddut | ||
*'''dobbel''' dubbel, tvifeld | *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. | ||
*'''dobbelhet''' tvifelda | *'''dobbelhet''' tvifelda | ||
*'''dog''' då, endå; men | *'''dog''' då, endå; men | ||
*'''dolk''' smalkniv, stingarkniv | *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv | ||
*'''domfellelse''' | *'''domfellelse''' | ||
*'''domsavsigelse''' | *'''domsavsigelse''' | ||
*'''donkraft''' jekk | *'''donkraft''' jekk | ||
*'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig | *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig | ||
| Line 973: | Line 918: | ||
*'''dreiebenk''' svarvestol | *'''dreiebenk''' svarvestol | ||
*'''drektig''' bær | *'''drektig''' bær | ||
*'''drektighet''' | *'''drektighet''' | ||
*'''driftig''' | *'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg | ||
*'''driftighet''' tiltak, framtak | *'''driftighet''' tiltak, framtak | ||
*'''drikk''' drykk | *'''drikk''' drykk | ||
| Line 981: | Line 926: | ||
*'''drue''' druva | *'''drue''' druva | ||
*'''dryppe''' drjupa | *'''dryppe''' drjupa | ||
*'''drysse''' drysja | *'''drysse''' drysja | ||
*'''drøfte''' dryfta | *'''drøfte''' dryfta | ||
*'''drøy''' drjug | *'''drøy''' drjug | ||
| Line 990: | Line 935: | ||
*'''duft''' ange | *'''duft''' ange | ||
*'''dukke''' dokka | *'''dukke''' dokka | ||
*'''dum''' dumb | *'''dum''' ~, dumb ''sj.'' | ||
*'''dumdristig''' våen | *'''dumdristig''' våen | ||
*'''dunkel''' døkk, dim, skum | *'''dunkel''' døkk, dim, skum | ||
*'''dunst''' | *'''dunst''' | ||
*'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde) | *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde) | ||
*'''dyd''' dygd | *'''dyd''' dygd | ||
*'''dydig''' dygdig | *'''dydig''' dygdig | ||
*'''dykkand''' kavand | *'''dykkand''' kavand | ||
*'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) | *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) | ||
*'''dykker''' dukkar; kavfugl | *'''dykker''' dukkar; kavfugl | ||
*'''dyktig''' dugande | *'''dyktig''' dugande | ||
| Line 1 005: | Line 950: | ||
*'''dyp''' djup | *'''dyp''' djup | ||
*'''dyrebeskyttelse''' dyrevern | *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern | ||
*'''dyrkbar''' | *'''dyrkbar''' | ||
*'''I. dysse''' dys (fl dysjar) | *'''I. dysse''' dys (fl dysjar) | ||
*'''II. dysse''' svæva, søva | *'''II. dysse''' svæva, søva | ||
| Line 1 011: | Line 956: | ||
*'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe) | *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe) | ||
*'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]]) | *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]]) | ||
*'''dødd''' | *'''dødd''' m. dåen | ||
*'''dødelig''' daudeleg, døyeleg | *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg | ||
*'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal | *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal | ||
| Line 1 020: | Line 965: | ||
*'''dødssyk''' daudsjuk | *'''dødssyk''' daudsjuk | ||
*'''dødsår''' daudeår | *'''dødsår''' daudeår | ||
*'''døgn''' døger, døgn | *'''døgn''' døger, døgn | ||
*'''dølge''' dylja, løyna | *'''dølge''' dylja, løyna | ||
| Line 1 027: | Line 971: | ||
*'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt | *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt | ||
*'''døpe''' døypa | *'''døpe''' døypa | ||
*'''dør''' dør (-ỳ-), hurd | *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd | ||
*'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel) | *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel) | ||
*'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg | *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg | ||
*'''døsig''' | *'''døsig''' | ||
*'''døsighet''' | *'''døsighet''' | ||
*'''døtre''' døtter | *'''døtre''' døtter | ||
*'''døv''' dauv | *'''døv''' dauv | ||
| Line 1 037: | Line 981: | ||
*'''dåd''' (ei) dåd, gjerning | *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning | ||
*'''dåp''' daup | *'''dåp''' daup | ||
*'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk | |||
*'''dårlig''' sjuk | |||
=== E === | === E === | ||
*'''ebbe''' fjøra | *'''ebbe''' fjøra | ||
*'''ed''' eid | *'''ed''' eid. | ||
*'''edsvoren''' eidsvoren | *'''edsvoren''' eidsvoren | ||
*'''edder''' eiter | *'''edder''' eiter | ||
*'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde | *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde | ||
*'''edderbylldannelse''' væging | *'''edderbylldannelse''' væging | ||
*'''edderkopp''' kingel, kongro | *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring | ||
*'''eddik''' edik | *'''eddik''' edik | ||
*'''edelsten''' glim(e)stein | *'''edelsten''' glim(e)stein | ||
*'''ederdun''' ærdun | *'''ederdun''' ærdun | ||
*'''ederfugl''' æd, ærfugl | *'''ederfugl''' æd, ærfugl | ||
*'''edru''' | *'''edru''' | ||
*'''edruelig''' | *'''edruelig''' | ||
*'''egenandel''' | *'''egenandel''' | ||
| Line 1 062: | Line 1 005: | ||
*'''egennyttig''' | *'''egennyttig''' | ||
*'''egenskap''' eigenskap, lag, hått | *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått | ||
*'''egentlig''' | *'''egentlig''' i grunn | ||
*'''egenvekt''' servekt | *'''egenvekt''' servekt | ||
*'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma | *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma | ||
| Line 1 074: | Line 1 017: | ||
*'''eiendel''' eignelut | *'''eiendel''' eignelut | ||
*'''eiendom''' eiga, eigedom | *'''eiendom''' eiga, eigedom | ||
*'''eiendommelig''' | *'''eiendommelig''' | ||
*'''eierbeføyelse''' | *'''eierbeføyelse''' | ||
*'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal | *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal | ||
*'''eksempel''' døme; fyredøme | *'''eksempel''' døme; fyredøme | ||
| Line 1 087: | Line 1 029: | ||
*'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap | *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap | ||
*'''ekteskapsløfte''' | *'''ekteskapsløfte''' | ||
*'''elendig''' | *'''elendig''' | ||
*'''elendighet''' elende | *'''elendighet''' elende | ||
*'''elfenben''' filsbein | *'''elfenben''' filsbein | ||
*'''ellers''' elles | *'''ellers''' elles | ||
| Line 1 095: | Line 1 037: | ||
*'''endelse''' ending | *'''endelse''' ending | ||
*'''endog''' endå, diheller | *'''endog''' endå, diheller | ||
*'''enebolig''' einmannsbustad | |||
*'''enebolig''' | |||
*'''enes''' semjast | *'''enes''' semjast | ||
*'''enfoldig''' einfeld | *'''enfoldig''' einfeld | ||
| Line 1 107: | Line 1 047: | ||
*'''enhjørning''' einhyrning | *'''enhjørning''' einhyrning | ||
*'''enhver''' kvar, ein og kvar | *'''enhver''' kvar, ein og kvar | ||
*'''enig''' samd, samtykt | *'''enig''' samd, samtykt. | ||
*'''enighet''' semja, samtykke | *'''enighet''' semja, samtykke | ||
*'''enke''' ekkja, enkja | *'''enke''' ekkja, enkja | ||
*'''enkel | *'''enkel''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino | ||
*'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak | *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak | ||
*'''enkeltstående''' einstaka, einka | *'''enkeltstående''' einstaka, einka | ||
*'''ensartet''' | *'''ensartet''' av same slag | ||
*'''ensformig''' jamlik | *'''ensformig''' jamlik | ||
*'''ensidig''' einsida | *'''ensidig''' einsida | ||
*'''ensom''' einsam, eismal | *'''ensom''' einsam, eismal. | ||
*'''ensomhet''' | *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f. | ||
*'''enstemmig''' samrøystes | *'''enstemmig''' samrøystes | ||
*'''enøyd''' einøygd, einsynt | *'''enøyd''' einøygd, einsynt | ||
*'''eplemost''' eplesaft | *'''eplemost''' eplesaft | ||
*'''erfare''' merka, røyna | *'''erfare''' merka, røyna | ||
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig | *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig | ||
*'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse) | *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse) | ||
*'''erholde''' | *'''erholde''' | ||
*'''erhverve''' vinna, råda seg til | *'''erhverve''' vinna, råda seg til | ||
*'''erindre''' minnast, hugsa | *'''erindre''' minnast, hugsa | ||
*'''erindring''' minne, minne | *'''erindring''' minne, minne | ||
*'''erkjenne''' sannkjenna | *'''erkjenne''' sannkjenna | ||
*'''erkjenning''' sannkjenning | |||
*'''erkjenning''' sannkjenning | *'''erklære''' segja | ||
*'''erklære''' segja | |||
*'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn | *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn | ||
*'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid) | *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid) | ||
*'''erstatning''' vederlag; skadebot | *'''erstatning''' vederlag; skadebot. | ||
*'''erme''' erm | *'''erme''' erm f. | ||
*'''ernære''' føda | *'''ernære''' føda | ||
*'''ernæring''' | *'''ernæring''' | ||
| Line 1 145: | Line 1 082: | ||
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot | *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot | ||
*'''erts''' | *'''erts''' | ||
*'''erverv''' | *'''erverv''' | ||
*'''erverve''' | *'''erverve''' | ||
*'''ervervelse''' | *'''ervervelse''' | ||
*'''eske''' øskja | *'''eske''' øskja | ||
*'''etse''' | *'''etse''' | ||
*'''ettergi''' gjeva etter | *'''ettergi''' gjeva etter | ||
*'''etterhånden''' etter kvart | *'''etterhånden''' etter kvart | ||
| Line 1 159: | Line 1 096: | ||
*'''etternøler''' | *'''etternøler''' | ||
*'''etterprøve''' | *'''etterprøve''' | ||
*'''etterskudd''' etterskot | *'''etterskudd''' etterskot. | ||
*'''etterskuddsvis''' på etterskot | *'''etterskuddsvis''' på etterskot | ||
*'''etterslekt''' etterkomarar | *'''etterslekt''' etterkomarar | ||
| Line 1 165: | Line 1 102: | ||
*'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter | *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter | ||
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende | *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende | ||
*'''ettertrykk''' | *'''ettertrykk'''. | ||
*'''etterstrykkelig''' | *'''etterstrykkelig''' | ||
*'''etterår''' haust | *'''etterår''' haust | ||
*'''eventyr''' æventyr | *'''eventyr''' æventyr | ||
*'''evig''' æveleg, ævug | *'''evig''' æveleg, ævug | ||
*'''evighet''' æva, ævord | *'''evighet''' æva, ævord | ||
*'''evne''' dug, gåva | *'''evne''' dug, gåva | ||
| Line 1 184: | Line 1 119: | ||
*'''falskmyntner''' myntfalskar | *'''falskmyntner''' myntfalskar | ||
*'''famle''' trivla | *'''famle''' trivla | ||
*'''fangst''' veidd, veide | *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd | ||
*'''farlig''' fårleg | *'''farlig''' fårleg | ||
*'''fart''' snøggleik | *'''fart''' snøggleik; ferd | ||
*'''fartøy''' farkost, farty | *'''fartøy''' farkost, farty | ||
*'''farvann''' farvatn, leid | *'''farvann''' farvatn, leid | ||
*'''farge''' lit, farge | *'''farge''' lit, farge. | ||
*'''fargestoff''' | *'''fargestoff''' | ||
*'''fastelavn''' fastelag | *'''fastelavn''' fastelag | ||
*'''fasthet''' fastleik | *'''fasthet''' fastleik | ||
*'''fatning''' | *'''fatning''' | ||
*'''fatte''' fata, skyna | *'''fatte''' fata, skyna | ||
*'''fattig''' fåtøk, fatig | *'''fattig''' fåtøk, fatig | ||
*'''favn''' famn; fang | *'''favn''' famn; fang | ||
*'''favne''' femna, famna | *'''favne''' femna, famna | ||
| Line 1 206: | Line 1 140: | ||
*'''feiekost''' sopling, lime | *'''feiekost''' sopling, lime | ||
*'''feig''' rædd, modlaus | *'''feig''' rædd, modlaus | ||
*'''feil''' mistak, veila, brest, lyte | *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn''' | ||
*'''feire''' høgtida, halda heilag | *'''feire''' høgtida, halda heilag | ||
*'''fekte''' fikta | *'''fekte''' fikta | ||
*'''felg''' hjulring | *'''felg''' hjulring | ||
*'''felles''' sams | *'''felles''' sams | ||
*'''fellesbetegnelse''' samnemning | *'''fellesbetegnelse''' samnemning. | ||
*'''fellesskap''' samband | |||
*'''felt''' vang, val. | |||
*'''feltrop''' | |||
*'''fellesskap''' | |||
*'''felt''' vang, val | |||
*'''feltrop''' | |||
*'''felttog''' herferd | *'''felttog''' herferd | ||
*'''ferdig''' ferdug, reidug | *'''ferdig''' ferdug, reidug | ||
*'''ferdighet''' dug, dugleik, tame | *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame | ||
*'''ferge''' ferja | *'''ferge''' ferja | ||
*'''ferniss''' | *'''ferniss''' | ||
*'''ferskvann''' vatn | *'''ferskvann''' vatn | ||
*'''fest''' høgtid, helg | *'''fest''' høgtid, helg. | ||
*'''festlighet''' | *'''festlighet''' | ||
*'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-) | *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-) | ||
*'''fiendtlig''' fiendsleg | *'''fiendtlig''' fiendsleg | ||
*'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred | *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred | ||
*'''fiffig''' | *'''fiffig''' | ||
*'''filt''' felt, tov | *'''filt''' felt, tov | ||
*'''fin''' fin, grann | *'''fin''' fin, grann | ||
| Line 1 246: | Line 1 166: | ||
*'''fingerbøl''' fingerbjørg | *'''fingerbøl''' fingerbjørg | ||
*'''fingerspiss''' fingertupp | *'''fingerspiss''' fingertupp | ||
*'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt | *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt. | ||
*'''finte''' | *'''finte''' | ||
*'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn | *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn | ||
*'''fiskeri''' fiske | *'''fiskeri''' fiske | ||
*'''fiskevær''' fiskever | *'''fiskevær''' fiskever | ||
*'''fjed''' fet, stig | *'''fjed''' fet, stig | ||
| Line 1 258: | Line 1 175: | ||
*'''fjerne''' taka burt, hava burt | *'''fjerne''' taka burt, hava burt | ||
*'''fjernsyn''' fjerrsjå | *'''fjernsyn''' fjerrsjå | ||
*'''fjes''' andlit | *'''fjes''' andlit | ||
*'''fjollete''' | *'''fjollete''' | ||
*'''fjær''' fjør | *'''fjær''' fjør | ||
*'''flaggermus''' skinnvengja | *'''flaggermus''' skinnvengja | ||
*'''flagre''' flagsa | *'''flagre''' flagsa | ||
*'''flanke''' sida | *'''flanke''' sida | ||
*'''flamme''' loge, eldtunga | *'''flamme''' loge, eldtunga | ||
*'''flau''' | *'''flau''' | ||
*'''flekke''' flekkja, flå av | *'''flekke''' flekkja, flå av | ||
*'''flerspråklighet''' målmangfald | *'''flerspråklighet''' målmangfald | ||
| Line 1 280: | Line 1 197: | ||
*'''flue''' fluga | *'''flue''' fluga | ||
*'''flukt''' røming, flog | *'''flukt''' røming, flog | ||
*'''fly''' / | *'''fly''' / "'flyge''' fljuga | ||
*'''flykte''' fly, røma, hava seg undan | *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan | ||
*'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd | *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd | ||
| Line 1 291: | Line 1 208: | ||
*'''fløyten''' mist, burte | *'''fløyten''' mist, burte | ||
*'''flåte''' flote | *'''flåte''' flote | ||
*'''fnatt''' | *'''fnatt''' | ||
*'''fnise''' knisa | *'''fnise''' knisa | ||
*'''fnugg''' grann | *'''fnugg''' grann | ||
*'''fnyse''' frøsa, frøyna | *'''fnyse''' frøsa, frøyna | ||
*'''fogd''' fut, faut | *'''fogd''' fut, faut | ||
*'''folkeavstemming''' folkerøysting | *'''folkeavstemming''' folkerøysting | ||
*'''follekniv''' fallekniv | *'''follekniv''' fallekniv | ||
*'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla | *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla | ||
*'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta | *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta | ||
*'''foraktfull''' vanvyrdsleg | *'''foraktfull''' vanvyrdsleg | ||
*'''foran''' fyre, framman | *'''foran''' fyre, framman | ||
| Line 1 311: | Line 1 225: | ||
*'''forargelse''' | *'''forargelse''' | ||
*'''forbanne''' banna, forbanna | *'''forbanne''' banna, forbanna | ||
*'''forbause''' undra | *'''forbause''' undra | ||
*'''forbauselse''' undring | *'''forbauselse''' undring | ||
*'''forbedre''' betra, bøta, vøla | *'''forbedre''' betra, bøta, vøla | ||
*'''forbedring''' betring | *'''forbedring''' betring | ||
*'''forbehold''' atterhald | *'''forbehold''' atterhald | ||
*'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, | *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, | ||
*'''forbeholden''' atterhalden | *'''forbeholden''' atterhalden | ||
*'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga | *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga | ||
*'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing | *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing | ||
*'''forbi''' framum | *'''forbi''' framum | ||
*'''forbilde''' fyredøme | *'''forbilde''' fyredøme | ||
*'''forbinde''' binda, knyta (til) | *'''forbinde''' binda, knyta (til) | ||
*'''forbindelse''' | *'''forbindelse''' samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-) | ||
*'''forbinding''' sambinding | *'''forbinding''' sambinding | ||
*'''forbli''' verta verande, standa, haldast | *'''forbli''' verta verande, standa, haldast | ||
| Line 1 335: | Line 1 246: | ||
*'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut | *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut | ||
*'''forbruker''' | *'''forbruker''' | ||
*'''forbryte''' | *'''forbryte''' | ||
*'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot | *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot | ||
*'''forbryter''' brotsmann | *'''forbryter''' brotsmann | ||
*'''forbrytersk''' brotsleg | *'''forbrytersk''' brotsleg | ||
*'''forbud''' forbod, bann | *'''forbud''' forbod, bann | ||
*'''forbuden/forbudt''' | *'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''') | ||
*'''forbund''' samband | *'''forbund''' samband | ||
*'''forbundsfelle''' sambandsfelage | *'''forbundsfelle''' sambandsfelage | ||
*'''forbundsstat''' sambandsstat | *'''forbundsstat''' sambandsstat | ||
*'''forby''' banna | *'''forby''' banna | ||
*'''fordampe''' eima (burt) | *'''fordampe''' eima (burt) | ||
*'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til | *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for | ||
*'''fordelaktig''' batesam | *'''fordelaktig''' batesam | ||
*'''fordele''' ætla ut – | *'''fordele''' ætla ut – | ||
*'''fordeling''' utætling | *'''fordeling''' utætling | ||
*'''forderve''' skjemma | *'''forderve''' skjemma | ||
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke | *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke | ||
*'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme | *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme | ||
*'''fordømme''' | *'''fordømme''' | ||
*'''fordra''' tola [ò] | *'''fordra''' tola [ò] | ||
*'''fordre''' krevja | *'''fordre''' krevja | ||
*'''fordreie''' | *'''fordreie''' | ||
*'''fordring''' krav | *'''fordring''' krav | ||
*'''fordringshaver''' kravsmann | *'''fordringshaver''' kravsmann | ||
| Line 1 364: | Line 1 275: | ||
*'''fordøyelse''' matmelting | *'''fordøyelse''' matmelting | ||
*'''forebringe''' bera upp, føra fram | *'''forebringe''' bera upp, føra fram | ||
*'''forebygge''' | *'''forebygge''' | ||
*'''forebyggelse''' | *'''forebyggelse''' | ||
*'''foredle''' arbeida til | *'''foredle''' arbeida til | ||
*'''foredra''' målbera | *'''foredra''' målbera | ||
*'''foredrag''' fyredrag | *'''foredrag''' fyredrag | ||
*'''forefalle''' | *'''forefalle''' ''forefallende arbeid'' | ||
*'''foregripe''' fyregripa | *'''foregripe''' fyregripa | ||
*'''foregå''' gå fyre seg, henda | *'''foregå''' gå fyre seg, henda | ||
*'''forekomme''' henda, finnast, koma fram | *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram | ||
*'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom | *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom. | ||
*'''foreldelse''' forfallstid? | *'''foreldelse''' forfallstid? | ||
*'''foreldet''' avaldra | *'''foreldet''' avaldra; forfallen? | ||
*'''forelegge''' | *'''forelegge''' | ||
*'''forelsket''' hugteken | *'''forelsket''' hugteken | ||
*'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing | *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing | ||
| Line 1 389: | Line 1 300: | ||
*'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft | *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft | ||
*'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera | *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera | ||
*'''fornyelse''' uppattnying, yngjing '' | *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering | ||
*'''forerindring''' | *'''forerindring''' | ||
*'''foreskrive''' | *'''foreskrive''' | ||
*'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram | *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram | ||
*'''forespørsel''' fyrespurnad | *'''forespørsel''' fyrespurnad | ||
*'''forestille''' | *'''forestille''' | ||
*'''forestilling''' framsyning | *'''forestilling''' framsyning | ||
*'''foreta''' gjera | *'''foreta''' gjera | ||
| Line 1 402: | Line 1 313: | ||
*'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande | *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande | ||
*'''forevise''' visa (fram), syna | *'''forevise''' visa (fram), syna | ||
*'''forfall''' | *'''forfall''' | ||
*'''forfalle''' | *'''forfalle''' | ||
*'''forfalle''' koma til nedfalls | *'''forfalle''' koma til nedfalls | ||
*'''forfalskning''' | *'''forfalskning''' | ||
*'''forfatning''' | *'''forfatning''' | ||
*'''forfatte''' | *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop | ||
*'''forfattelse''' uppsetjing | *'''forfattelse''' uppsetjing | ||
*'''forfatter''' | *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar | ||
*'''forfekte''' | *'''forfekte''' | ||
*'''forfengelig''' fåfengeleg | *'''forfengelig''' fåfengeleg | ||
*'''forfengelighet''' fåfengd | *'''forfengelighet''' fåfengd | ||
*'''forfinet''' | *'''forfinet''' | ||
*'''forflytte''' flytja på | *'''forflytte''' flytja på | ||
*'''forfra''' frammantil; å nyo | *'''forfra''' frammantil; å nyo | ||
*'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram | *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram | ||
| Line 1 423: | Line 1 332: | ||
*'''forfriskes''' kvìkna | *'''forfriskes''' kvìkna | ||
*'''forfriskende''' kveikjande | *'''forfriskende''' kveikjande | ||
*'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk | *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk | ||
*'''forfrisker''' kveik | *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f | ||
*'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter | *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter | ||
*'''forfølgelse''' elting, etterlaup | *'''forfølgelse''' elting, etterlaup | ||
*'''forføre''' lokka, dåra | *'''forføre''' lokka, dåra | ||
*'''forføye''' | *'''forføye''' | ||
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'') | *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'') | ||
*'''forgape''' (seg) | *'''forgape''' (seg) | ||
*'''forgifte''' eitra | *'''forgifte''' eitra | ||
*'''forgjeldet''' skuldbunden | *'''forgjeldet''' skuldbunden | ||
| Line 1 440: | Line 1 348: | ||
*'''forglemmelse''' gløyming | *'''forglemmelse''' gløyming | ||
*'''forglemmegei''' minneblom | *'''forglemmegei''' minneblom | ||
*'''forgrening''' | |||
*'''forgrening''' | |||
*'''forgripe''' | *'''forgripe''' | ||
*'''forgripelse''' | *'''forgripelse''' | ||
*'''forgude''' | *'''forgude''' | ||
*'''forgylle''' gylla | *'''forgylle''' gylla | ||
*'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva | *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva | ||
| Line 1 453: | Line 1 359: | ||
*'''forhatt''' hata | *'''forhatt''' hata | ||
*'''forhekse''' fjetra, trollbinda | *'''forhekse''' fjetra, trollbinda | ||
*'''forhenværende''' | *'''forhenværende''' | ||
*'''forherdelse''' forherding | *'''forherdelse''' forherding | ||
*'''forherlige''' heidra | *'''forherlige''' heidra | ||
| Line 1 460: | Line 1 366: | ||
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv | *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv | ||
*'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg | *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg | ||
*'''forholdsmessig''' | *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg | ||
*'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal | *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal | ||
*'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval | *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval | ||
| Line 1 472: | Line 1 376: | ||
*'''forhøyelse''' auke, høgjing | *'''forhøyelse''' auke, høgjing | ||
*'''forhåndsvalg''' | *'''forhåndsvalg''' | ||
*'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede | *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von. | ||
*'''forhåpning''' von | *'''forhåpning''' von | ||
*'''forkalke''' | *'''forkalke''' | ||
*'''forkalking''' | *'''forkalking''' | ||
*'''forkaste''' neitta, vanda | *'''forkaste''' neitta, vanda | ||
*'''forkastelig''' | *'''forkastelig''' | ||
*'''forkastning''' | *'''forkastning''' | ||
*'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans | *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans | ||
*'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert | *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert. | ||
*'''forkjøp''' | *'''forkjøp''' | ||
*'''forkjølelse''' krimsjuke, krim | *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim | ||
*'''forkjølt''' krimsjuk | *'''forkjølt''' krimsjuk | ||
| Line 1 488: | Line 1 392: | ||
*'''forkle(de)''' | *'''forkle(de)''' | ||
*'''forkleine''' | *'''forkleine''' | ||
*'''forknytte''' hugstel, gjera modlaus, vanmoda | |||
*'''forknytte''' | |||
*'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga | *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga | ||
*'''forknyttethet''' modløysa | *'''forknyttethet''' modløysa | ||
*'''forkommen''' | *'''forkommen''' | ||
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting | *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting | ||
*'''forkuet''' (ned)kuva | *'''forkuet''' (ned)kuva | ||
*'''forkullet''' kolbrend | *'''forkullet''' kolbrend | ||
*'''forkynne''' forkynna | *'''forkynne''' forkynna | ||
*'''forkynnelse''' forkynning | *'''forkynnelse''' forkynning | ||
*'''forlag''' | *'''forlag''' | ||
*'''forlange''' krevja | *'''forlange''' krevja | ||
*'''forlangende''' krav, ynske | *'''forlangende''' krav, ynske | ||
*'''forlatelse''' | *'''forlatelse''' | ||
*'''forlate''' | *'''forlate''' | ||
*'''forlede''' | |||
*'''forlede''' | *'''forlegen''' bljug, hogvar, | ||
*'''forlegen''' bljug, hogvar, | |||
*'''forlegge''' reida | *'''forlegge''' reida | ||
*'''forlegger''' bokreidar | *'''forlegger''' bokreidar | ||
*'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette … | *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette … | ||
*'''forlik''' semja, sætt | *'''forlik''' semja, sætt. | ||
*'''forlikelig''' | *'''forlikelig''' | ||
*'''forlike''' semja | *'''forlike''' semja | ||
| Line 1 516: | Line 1 417: | ||
*'''forloren''' tapt; falsk | *'''forloren''' tapt; falsk | ||
*'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving | *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving | ||
*'''forlystelse''' | *'''forlystelse''' | ||
*'''forløsning''' løysing, avløysing | *'''forløsning''' løysing, avløysing | ||
*'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå | *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå | ||
*'''forløper''' | *'''forløper''' | ||
*'''forløpning''' lìtgang | *'''forløpning''' lìtgang | ||
*'''forløse''' løysa | *'''forløse''' løysa | ||
*'''forløsning''' | *'''forløsning''' | ||
*'''formane''' | *'''formane''' | ||
*'''formastelig''' | *'''formastelig''' | ||
*'''formentlig''' | *'''formentlig''' | ||
*'''formelig''' likefram; formande | *'''formelig''' likefram; formande | ||
*'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) | *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) | ||
*'''formering''' auking, øksling | *'''formering''' auking, øksling | ||
*'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn | *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn | ||
*'''formilde''' | *'''formilde''' | ||
*'''formildende''' | |||
*'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking | *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking | ||
*'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg | *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg | ||
| Line 1 540: | Line 1 442: | ||
*'''formørkning''' | *'''formørkning''' | ||
*'''formå''' orka, vinna, mega (må) | *'''formå''' orka, vinna, mega (må) | ||
*'''formål''' fyremål, tanke, méd | *'''formål''' fyremål, tanke, méd | ||
*'''fornavn''' fyrenamn | *'''fornavn''' fyrenamn | ||
*'''fornedre''' | *'''fornedre''' | ||
*'''fornekte''' neitta | *'''fornekte''' neitta | ||
*'''fornem''' høgsett | *'''fornem''' høgsett | ||
*'''fornemme''' merka, kjenna | *'''fornemme''' merka, kjenna. | ||
*'''fornemmelse''' kjensla, tokke | *'''fornemmelse''' kjensla, tokke | ||
*'''fornorske''' norska (upp) | *'''fornorske''' norska (upp) | ||
| Line 1 553: | Line 1 455: | ||
*'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt | *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt | ||
*'''fornærmelse''' krenkjing | *'''fornærmelse''' krenkjing | ||
*'''fornøden''' turveleg | *'''fornøden''' turveleg. | ||
*'''fornødenhet''' | *'''fornødenhet''' | ||
*'''fornøye''' moroa, gama | *'''fornøye''' moroa, gama | ||
*'''fornøyelig''' gaman, hugsam | *'''fornøyelig''' gaman, hugsam | ||
| Line 1 563: | Line 1 465: | ||
*'''forpeste''' | *'''forpeste''' | ||
*'''forplante''' så, setja; øksla | *'''forplante''' så, setja; øksla | ||
*'''forplantning''' | *'''forplantning''' | ||
*'''forpleie''' røkta, skøyta, stella | *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella | ||
*'''forplikte''' | *'''forplikte''' | ||
*'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar | *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar | ||
*'''forpliktet''' bunden, skyldig | *'''forpliktet''' bunden, skyldig | ||
*'''forpurre''' hindra | *'''forpurre''' hindra | ||
*'''forrige''' fyrre | *'''forrige''' fyrre | ||
*'''forringe''' | *'''forringe''' | ||
*'''forrest''' fremst | *'''forrest''' fremst | ||
*'''forresten''' elles, for resten | *'''forresten''' elles, for resten | ||
*'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud | *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud | ||
*'''forrette''' | *'''forrette''' | ||
*'''forrykke''' | *'''forrykke''' | ||
*'''forræder''' svikar | *'''forræder''' svikar | ||
*'''forræderi''' svìk | *'''forræderi''' svìk | ||
*'''forrædersk''' | *'''forrædersk''' | ||
*'''forråd''' tilfang | *'''forråd''' tilfang | ||
*'''forråde''' forråda, svika | *'''forråde''' forråda, svika | ||
| Line 1 587: | Line 1 489: | ||
*'''forse (seg)''' | *'''forse (seg)''' | ||
*'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd | *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd | ||
*'''forsendelse''' sending | *'''forsendelse''' sending | ||
*'''forsending''' sending | *'''forsending''' sending | ||
| Line 1 611: | Line 1 511: | ||
*'''forskjønne''' | *'''forskjønne''' | ||
*'''forskrudd''' | *'''forskrudd''' | ||
*''' | *'''froskrekkelig''' skræmeleg | ||
*'''forskudd''' forskot | *'''forskudd''' forskot | ||
*'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast | *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast | ||
| Line 1 617: | Line 1 517: | ||
*'''forskåne''' spara, liva | *'''forskåne''' spara, liva | ||
*'''forslag''' framlegg, framkast | *'''forslag''' framlegg, framkast | ||
*'''forslå''' | *'''forslå''' | ||
*'''forsmedelig''' | *'''forsmedelig''' | ||
*'''forsmekte''' | *'''forsmekte''' | ||
*'''forsmå''' | *'''forsmå''' | ||
*'''forsnakke (seg)''' | *'''forsnakke (seg)'''. | ||
*'''forsnakkelse''' | *'''forsnakkelse''' | ||
*'''forsone''' | *'''forsone''' | ||
*'''forsonlig''' | *'''forsonlig''' | ||
*'''forsove seg''' sovna av | *'''forsove seg''' sovna av | ||
*'''forspille''' spilla, skutla burt | *'''forspille''' spilla, skutla burt | ||
*'''forstand''' vit | *'''forstand''' vit | ||
*'''forstander''' | *'''forstander''' | ||
*'''forstandig''' vitug | *'''forstandig''' vitug | ||
*'''forstandighet''' vit, skyn | *'''forstandighet''' vit, skyn | ||
*'''forstemt''' ulaga, umølt | *'''forstemt''' ulaga, umølt | ||
*'''forstemme''' | *'''forstemme''' | ||
*'''forstenet''' | |||
*'''forstening''' | |||
*'''forstenet''' | |||
*'''forstening''' | |||
*'''forsterke''' styrkja, sterkna | *'''forsterke''' styrkja, sterkna | ||
*'''forsterkning''' | *'''forsterkning''' | ||
*'''forstoppe''' | *'''forstoppe''' | ||
*'''forstoppelse''' | *'''forstoppelse''' tilstopping, obstipasjon | ||
*'''forstrekke''' | *'''forstrekke''' | ||
*'''forstumme''' tagna | *'''forstumme''' tagna | ||
*'''forstyrre''' | *'''forstyrre''' uroa, skjepla – ''ikke forstyrr'' | ||
*'''forstyrrelse''' uroing, skjepling | *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling | ||
*'''forstørre''' auka, gjera større | *'''forstørre''' auka, gjera større | ||
| Line 1 652: | Line 1 550: | ||
*'''forståelsesfull''' skynsam | *'''forståelsesfull''' skynsam | ||
*'''forsvare''' verja, verna, forsvara | *'''forsvare''' verja, verna, forsvara | ||
*'''forsvarlig''' | *'''forsvarlig''' | ||
*'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning''' | *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning''' | ||
*'''forsyne''' | *'''forsyne''' | ||
*'''forsøk''' | *'''forsøk''' friestnad; røyning | ||
*'''forsøke''' freista, røyna | *'''forsøke''' freista, røyna | ||
*'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta | *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta | ||
*'''forsørge''' | |||
*'''forsørgelse''' | |||
*'''forsørge''' | |||
*'''forsørgelse''' | |||
*'''fortape''' tapa, missa | *'''fortape''' tapa, missa | ||
*'''fortau''' fortå | *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg | ||
*'''fortegnelse''' (innehalds | *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn | ||
*'''fortelle''' fortelja | *'''fortelle''' fortelja | ||
*'''fortette''' | *'''fortette''' | ||
*'''fortetning''' | *'''fortetning''' | ||
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel | *'''fortie''' tegja med, tegja i hel | ||
*'''fortielse''' iheltegjing | *'''fortielse''' iheltegjing | ||
*'''fortolke''' tolka | *'''fortolke''' tolka | ||
*'''fortolkning''' tolking | *'''fortolkning''' tolking | ||
*'''fortie''' | |||
*'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna | *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna | ||
*'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld. | *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld. | ||
*'''fortjent''' vera verd | *'''fortjent''' vera verd | ||
*'''fortrinn''' fyremun | *'''fortrinn''' fyremun. | ||
*'''fortrinnsrett''' | *'''fortrinnsrett''' | ||
*''' | *'''forløpende''' adv. andfares | ||
*'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut | *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut | ||
*'''fortone''' | *'''fortone''' | ||
*'''fortreffelig''' gild | *'''fortreffelig''' gild | ||
*'''fortrenge''' trengja burt | *'''fortrenge''' trengja burt | ||
| Line 1 692: | Line 1 587: | ||
*'''fortsette''' halda fram, halda på | *'''fortsette''' halda fram, halda på | ||
*'''fortsettelse''' framhald | *'''fortsettelse''' framhald | ||
*'''fortvile''' ørvænast, orvonast | *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. | ||
*'''fortvilelse''' ørvæna | *'''fortvilelse''' ørvæna | ||
*'''fortykke''' tjukka | *'''fortykke''' tjukka | ||
| Line 1 700: | Line 1 595: | ||
*'''fortøyning''' feste, landfeste | *'''fortøyning''' feste, landfeste | ||
*'''fortørnet''' harm, arg | *'''fortørnet''' harm, arg | ||
*'''forulempe''' | *'''forulempe''' | ||
*'''forulemping''' | *'''forulemping''' | ||
*'''forulykkes''' | *'''forulykkes''' | ||
| Line 1 710: | Line 1 605: | ||
*'''forurette''' gjera urett | *'''forurette''' gjera urett | ||
*'''forut''' fyreåt | *'''forut''' fyreåt | ||
*'''forutfattet''' | *'''forutfattet''' | ||
*'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være | *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon. | ||
*'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming | *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming | ||
*'''forutse''' | *'''forutse''' | ||
*'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad | *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad | ||
*'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja | *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. | ||
*'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg | *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. | ||
*'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik | *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik | ||
*'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing | *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing | ||
*'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn | *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn | ||
*'''forvalter''' stjornar | *'''forvalter''' stjornar | ||
*'''forvandle''' umskapa; venda | *'''forvandle''' umskapa; venda | ||
*'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking | *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking | ||
*'''forvare''' gøyma, var(d)veita | *'''forvare''' gøyma, var(d)veita | ||
*'''forvaring''' var(d)veitsla | *'''forvaring''' var(d)veitsla | ||
*'''forvei''' ''i | *'''forvei''' ''i f-'' fyre | ||
*'''forveksle''' taka rangt, taka i miss | *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss | ||
*'''forvente''' vona, venta, vønast | *'''forvente''' vona, venta, vønast | ||
| Line 1 735: | Line 1 630: | ||
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing | *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing | ||
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring | *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring | ||
*'''forvise''' visa burt | *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising | ||
*'''forvisse''' | |||
*'''forvisse''' | |||
*'''forvolde''' valda | *'''forvolde''' valda | ||
*'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing | *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing | ||
| Line 1 746: | Line 1 639: | ||
*'''fotspor''' spot, fotefar | *'''fotspor''' spot, fotefar | ||
*'''frafalle'''falla frå; gjeva etter | *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter | ||
*'''frakt''' | *'''frakt''' | ||
*'''frakjenne''' | *'''frakjenne''' | ||
*'''fraliste''' lura frå | *'''fraliste''' lura frå | ||
*'''fram-''' sjå frem- | *'''fram-''' sjå frem- | ||
*'''franskmann''' fransmann | *'''franskmann''' fransmann | ||
*'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå | *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå | ||
*'''frasi''' | *'''frasi''' | ||
*'''frastøtende''' | *'''frastøtende''' | ||
*'''fratrekk''' | *'''fratrekk''' | ||
*'''fravike''' vika frå; lata fara | *'''fravike''' vika frå; lata fara. | ||
*'''fravikelse''' | *'''fravikelse''' | ||
*'''fredelig''' fredsam | *'''fredelig''' fredsam | ||
*'''fredløs''' fredlaus, utlæg | *'''fredløs''' fredlaus, utlæg | ||
*'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' | *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' | ||
*'''fregner''' (pl) freknor | *'''fregner''' (pl) freknor | ||
*'''freidig''' djerv, modug | *'''freidig''' djerv, modug | ||
*'''frekk''' skamdjerv | *'''frekk''' skamdjerv | ||
*'''frekkhet''' | *'''frekkhet''' | ||
*'''frembringe''' avla, verka, skapa | *'''frembringe''' avla, verka, skapa | ||
*'''frembryte''' skjota fram | *'''frembryte''' skjota fram | ||
| Line 1 781: | Line 1 673: | ||
*'''fremskritt''' framstig, framgang | *'''fremskritt''' framstig, framgang | ||
*'''fremskynde''' skunda på | *'''fremskynde''' skunda på | ||
*'''fremstille''' | *'''fremstille''' | ||
*'''fremtidig''' komande | *'''fremtidig''' komande | ||
*'''fremtre''' | *'''fremtre''' | ||
*'''fremvise''' syna fram, visa | *'''fremvise''' syna fram, visa | ||
*'''frigjøre''' gjera fri, løysa | |||
*'''frigjøre''' gjera fri, løysa | *'''frihet''' fridom. | ||
*'''frihet''' fridom | |||
*'''frihetsberøvelse''' fridomstap | *'''frihetsberøvelse''' fridomstap | ||
*'''frist''' frest | *'''frist''' frest | ||
*'''friste''' freista, røyna; lokka | *'''friste''' freista, røyna; lokka | ||
*'''frita''' | *'''frita''' | ||
*'''fritte''' fretta, frega | *'''fritte''' fretta, frega | ||
*'''frivillig''' friviljug | *'''frivillig''' friviljug | ||
*'''frodig''' | *'''frodig''' | ||
*'''frokost''' frukost | *'''frokost''' frukost | ||
*'''from''' gudleg, god, snild | *'''from''' gudleg, god, snild | ||
*'''fruentimmer''' | *'''fruentimmer''' | ||
*'''frukt''' alda, åvokster, frukt | *'''frukt''' alda, åvokster, frukt | ||
*'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv | *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv. | ||
*'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal | *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal | ||
*'''fruktsommelig''' | *'''fruktsommelig''' | ||
*'''fryd''' frygd | *'''fryd''' frygd | ||
*'''frykt''' ótte, rædsla, age. | |||
*'''frykt''' ótte, rædsla, age | *'''frykte''' óttast, væra rædd. | ||
*'''frykte''' óttast, væra rædd | *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. | ||
*'''fryktelig''' fæl, skræmeleg | *'''fryktsom''' | ||
*'''fryktsom''' | |||
*'''fryse''' frjosa | *'''fryse''' frjosa | ||
*'''frøken''' | *'''frøken''' | ||
| Line 1 813: | Line 1 703: | ||
*'''II. fråde''' fròda | *'''II. fråde''' fròda | ||
*'''fråtse''' fråssa | *'''fråtse''' fråssa | ||
*'''fuglefangst''' fugleveide | *'''fuglefangst''' fugleveide n. | ||
*'''fukte''' væta | *'''fukte''' væta | ||
*'''fuktig''' rå, råkald; våt | *'''fuktig''' rå, råkald; våt. | ||
*'''fuktighet''' | *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f. | ||
*'''fullbyrde''' fullføra | *'''fullbyrde''' fullføra | ||
*'''fullbyrdelse''' fullføring | *'''fullbyrdelse''' fullføring | ||
*'''fullmakt''' | *'''fullmakt''' | ||
*'''fullstendig''' heil | *'''fullstendig''' heil | ||
*'''funkle''' glima, glitra | *'''funkle''' glima, glitra | ||
*'''fure''' fòr | *'''fure''' fòr f. | ||
*'''furet(e)''' fòrut | *'''furet(e)''' fòrut | ||
*'''furu''' fùra | *'''furu''' fùra f. | ||
*'''fusentast''' | *'''fusentast''' | ||
*'''fylleri''' fylla | *'''fylleri''' fylla | ||
*'''fyllest''' | *'''fyllest'''. | ||
*'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg | *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg | ||
*'''fyldig''' diger, fyllug | *'''fyldig''' diger, fyllug | ||
*'''fyrig''' fjørug, kvik | *'''fyrig''' fjørug, kvik | ||
*'''fyrtøy''' eldty | *'''fyrtøy''' eldty | ||
*'''fyrverkeri''' fyrverk | *'''fyrverkeri''' fyrverk | ||
*'''fødsel''' fødsla | *'''fødsel''' fødsla | ||
*'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag | *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag | ||
*'''fødselssmerter''' (pl) føderider | *'''fødselssmerter''' (pl) føderider | ||
*'''følbar''' merkande | *'''følbar''' merkande | ||
*'''føle''' kjenna | *'''føle''' kjenna | ||
*'''følehorn''' veidehorn | *'''følehorn''' veidehorn | ||
*'''følelse''' kjensla, tokke | *'''følelse''' kjensla, tokke. | ||
*'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen | *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen | ||
*'''føling''' (insulin)kjenning | *'''føling''' (insulin)kjenning | ||
| Line 1 846: | Line 1 735: | ||
*'''følsom''' (kjensle)var, varnæm | *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm | ||
*'''følsomhet''' varnæme, varleik | *'''følsomhet''' varnæme, varleik | ||
*'''førlighet''' | |||
*'''førlighet''' | *'''føye''' skøyta. | ||
*'''føye''' skøyta | *'''føyelig''' | ||
*'''føyelig''' | |||
*'''får''' saud, fenad, smale | *'''får''' saud, fenad, smale | ||
| Line 1 855: | Line 1 743: | ||
*'''gal''' galen; rang | *'''gal''' galen; rang | ||
*'''gammel''' gamal, aldra; forn | *'''gammel''' gamal, aldra; forn | ||
*'''gammeldags''' | *'''gammeldags''' | ||
*'''gammen''' gaman | *'''gammen''' gaman | ||
*'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande | *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande | ||
| Line 1 867: | Line 1 755: | ||
*'''geberde''' | *'''geberde''' | ||
*'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag | *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag | ||
*'''gebyr''' | *'''gebyr''' | ||
*'''gedigen''' rein | *'''gedigen''' rein | ||
*'''gehalt''' dygd | *'''gehalt''' dygd | ||
*'''gehør''' øyrelag | *'''gehør''' øyrelag | ||
*'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg | *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. | ||
*'''geistlighet''' prestestand | *'''geistlighet''' prestestand | ||
*'''geledd''' | *'''geledd''' | ||
*'''gemakk''' kammer | *'''gemakk''' kammer | ||
*'''gemytt''' lynde | *'''gemytt''' lynde | ||
*'''genierklære''' | *'''genierklære''' | ||
*'''gesandt''' sendemann | *'''gesandt''' sendemann | ||
*'''geskjeft''' sysl(a). | |||
*'''geskjeft''' sysl(a) | |||
*'''geskjeftig''' annsam, onnug | *'''geskjeftig''' annsam, onnug | ||
*'''gestalt''' skapnad, ham | *'''gestalt''' skapnad, ham | ||
| Line 1 889: | Line 1 775: | ||
*'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna | *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna | ||
*'''gjemsel''' gøymsla | *'''gjemsel''' gøymsla | ||
*'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue | *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue | ||
*'''gjendrive''' målbinda; andstemna | *'''gjendrive''' målbinda; andstemna | ||
*'''gjenferd''' attergangar | *'''gjenferd''' attergangar | ||
| Line 1 926: | Line 1 812: | ||
*'''gjensyn''' attersyn | *'''gjensyn''' attersyn | ||
*'''gjenstridig''' strid(al) | *'''gjenstridig''' strid(al) | ||
*'''gjenta''' taka upp att | *'''gjenta''' taka upp att | ||
*'''gjentagelse''' attupptak | *'''gjentagelse''' attupptak | ||
*'''gjenvalg''' attval | *'''gjenvalg''' attval | ||
| Line 1 942: | Line 1 828: | ||
*'''gjestgiveri''' gjestegard | *'''gjestgiveri''' gjestegard | ||
*'''gjette''' gissa, gjeta | *'''gjette''' gissa, gjeta | ||
*'''gjær''' jester | *'''gjær''' jester. | ||
*'''gjære''' æsa | *'''gjære''' æsa. | ||
*'''gjæring''' æsing | *'''gjæring''' æsing | ||
*'''gjø''' gøy | *'''gjø''' gøy | ||
*'''glasskår''' glasbrot | *'''glasskår''' glasbrot | ||
*'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''') | *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). | ||
*'''glatte''' gj. sletta; | *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta | ||
*'''glemsom''' gløymsk | *'''glemsom''' gløymsk | ||
*'''glemskhet''' gløymska | *'''glemskhet''' gløymska | ||
| Line 1 956: | Line 1 840: | ||
*'''glippe''' gleppa | *'''glippe''' gleppa | ||
*'''gnist''' gneiste | *'''gnist''' gneiste | ||
*'''gode''' | *'''gode''' n. god ting, bate, gagn | ||
*'''godhet''' godleik | *'''godhet''' godleik | ||
*'''godmodig''' godlynd, godsleg | *'''godmodig''' godlynd, godsleg | ||
| Line 1 965: | Line 1 849: | ||
*'''grei''' greid | *'''grei''' greid | ||
*'''gremme''' gremja(st), harma(st) | *'''gremme''' gremja(st), harma(st) | ||
*'''gresse''' beita | *'''gresse''' beita | ||
*'''gresshoppe''' eng(je)spretta | *'''gresshoppe''' eng(je)spretta | ||
| Line 1 975: | Line 1 858: | ||
*'''grotte''' heller, berghola | *'''grotte''' heller, berghola | ||
*'''grovhet''' grovleik; grovord(?) | *'''grovhet''' grovleik; grovord(?) | ||
*'''gru''' fælska | *'''gru''' fælska. | ||
*'''grue''' fæla(st), kvida(st) | *'''grue''' fæla(st), kvida(st) | ||
*'''grubla''' gruvla, grunda | *'''grubla''' gruvla, grunda | ||
*'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam | *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam | ||
*'''grunn''' grunn, botn; tuft | *'''grunn''' grunn, botn; tuft | ||
*'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå | *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå | ||
*'''grønnlig''' grønleg, igrøn | *'''grønnlig''' grønleg, igrøn | ||
*'''grønnes''' grønka(st) | *'''grønnes''' grønka(st) | ||
*'''grådighet''' hækna, grådugskap | *'''grådighet''' hækna, grådugskap | ||
*'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken | *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken | ||
| Line 1 990: | Line 1 871: | ||
*'''gudsbespottelse''' | *'''gudsbespottelse''' | ||
*'''gullholdig''' gullkjend | *'''gullholdig''' gullkjend | ||
*'''gumme''' gom; tannkjøt | *'''gumme''' gom; tannkjøt | ||
*'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for | *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for | ||
| Line 1 998: | Line 1 878: | ||
*'''gyldighet''' gildskap | *'''gyldighet''' gildskap | ||
*'''gyse''' gjosa | *'''gyse''' gjosa | ||
*'''gysning''' | *'''gysning''' | ||
*'''gåtefull''' | *'''gåtefull''' | ||
=== H === | === H === | ||
*'''habengut''' | *'''habengut''' n. eign f. | ||
*'''haglbyge''' haglskur | *'''haglbyge''' haglskur | ||
*'''hai''' hå | *'''hai''' hå | ||
*'''I. hake''' (anat.) hòka | *'''I. hake''' (anat.) hòka f. | ||
*'''II. hake''' hake | *'''II. hake''' hake m. ''båts-~'' | ||
*'''hakkemat''' pylsemat, mor | *'''hakkemat''' pylsemat, mor | ||
*'''halsbetennelse''' | *'''halsbetennelse''' | ||
*'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal | *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal | ||
*'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild | *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild | ||
*'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti | *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti | ||
*'''halvveis''' halvveges | *'''halvveis''' halvveges | ||
*'''handelsplass''' kaupmannssæte | *'''handelsplass''' kaupmannssæte | ||
*'''handlemåte''' framferd | *'''handlemåte''' framferd | ||
*'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?) | *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?) | ||
| Line 2 029: | Line 1 906: | ||
*'''haspe''' hespa | *'''haspe''' hespa | ||
*'''hassel''' hasl | *'''hassel''' hasl | ||
*'''hast''' | *'''hast'''. | ||
*'''haste''' | *'''haste'''. | ||
*'''hastig''' snøgg | *'''hastig''' snøgg. | ||
*'''hastighet''' snøggleik, flog, renn | *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn | ||
*'''hat''' hat | *'''hat''' hat. | ||
*'''hatefull''' hatig | *'''hatefull''' hatig. | ||
*'''hatsk''' hatsam, fiendsleg | *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg | ||
*'''ha''' ha(va), eiga, sitja med | *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med | ||
*'''havesyk''' gjerug, (havekjær?) | *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?) | ||
*'''havn''' hamn | *'''havn''' hamn. | ||
*'''havne''' hamna, taka land | *'''havne''' hamna, taka land | ||
*'''hedensk''' heiden | *'''hedensk''' heiden | ||
*'''hedersbevisning''' heider | *'''hedersbevisning''' heider | ||
*'''heftelse''' hefte | *'''heftelse''' hefte | ||
*'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen | *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen | ||
*'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse | *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse | ||
*'''hei''' heid | *'''hei''' heid | ||
*'''heks''' trollkjerring, gyger | *'''heks''' trollkjerring, gyger | ||
*'''heksekunst''' trollkunst, galder | *'''heksekunst''' trollkunst, galder | ||
*'''helbred''' helsa, heilbrigd | *'''helbred''' helsa, heilbrigd | ||
*'''helbrede''' lækja, heilbrigda | *'''helbrede''' lækja, heilbrigda | ||
*'''helbredelse''' lækjing, helsebot | *'''helbredelse''' lækjing, helsebot | ||
*'''heldig''' heppen | *'''heldig''' heppen | ||
*'''heldigvis''' som vel er, til all lukka | *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka | ||
*'''helgen''' heilagleik, heilagmenne | *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne | ||
*'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg | *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg | ||
*'''hellig''' heilag | *'''hellig''' heilag. | ||
*'''helligbrøde''' helgarbrot | *'''helligbrøde''' helgarbrot. | ||
*'''helligdag''' helg, helgdag | *'''helligdag''' helg, helgdag. | ||
*'''helligdom''' heilagdom | *'''helligdom''' heilagdom. | ||
*'''hellige''' helga, vigja | *'''hellige''' helga, vigja. | ||
*'''hellighet''' heilagskap | *'''hellighet''' heilagskap. | ||
*'''helligholde''' halda heilag, høgtida | *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. | ||
*'''helligholdelse''' heilaghald | *'''helligholdelse''' heilaghald | ||
*'''helligtrekongersdag''' trettandedag | *'''helligtrekongersdag''' trettandedag | ||
*'''helskinnet''' | *'''helskinnet''' | ||
*'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld | *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. | ||
*'''hemmelighet''' løynd, løyndom | *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. | ||
*'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram | *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram | ||
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja | *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja | ||
*'''hemsko''' | *'''hemsko''' | ||
*'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på … | *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på … | ||
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd | *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd | ||
| Line 2 083: | Line 1 960: | ||
*'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt | *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt | ||
*'''henrette''' avretta | *'''henrette''' avretta | ||
*'''henrykke''' | *'''henrykke''' | ||
*'''henseende''' umsyn – '' | *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét. | ||
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining | *'''hensikt''' fyremål, mål, meining | ||
*'''hensiktsløs''' | *'''hensiktsløs''' | ||
*'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg | *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg | ||
*'''henspille''' leika (innpå) | *'''henspille''' leika (innpå) | ||
| Line 2 092: | Line 1 969: | ||
*'''hensyn''' umsyn, varsemd | *'''hensyn''' umsyn, varsemd | ||
*'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus | *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus | ||
*'''hentyde''' ymta | *'''hentyde''' ymta | ||
*'''henvende seg''' venda seg | *'''henvende seg''' venda seg | ||
*'''henvendelse''' spurnad; brev | *'''henvendelse''' spurnad; brev | ||
*'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising | *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising | ||
*'''herberge''' herbyrge, gjestehus | *'''herberge''' herbyrge, gjestehus | ||
*'''herkomst''' ætt, upphav | *'''herkomst'''' ætt, upphav | ||
*'''herlig''' | *'''herlig''' | ||
*'''herred''' herad | *'''herred''' herad | ||
*'''herskap''' | *'''herskap''' | ||
*'''herske''' råda | *'''herske''' råda | ||
*'''herskesyk''' | *'''herskesyk''' | ||
*'''hertug''' hertog | *'''hertug''' hertog | ||
*'''hes''' hås | *'''hes''' hås | ||
*'''heseblesende''' andsloppen | *'''heseblesende''' andsloppen | ||
| Line 2 115: | Line 1 991: | ||
*'''hilse''' helsa | *'''hilse''' helsa | ||
*'''hilsen''' helsing | *'''hilsen''' helsing | ||
*'''himmel''' him( | *'''himmel''' him(m)el | ||
*'''himmelfart''' him( | *'''himmelfart''' him(m)elferd | ||
*'''himmelsk''' | *'''himmelsk''' | ||
*'''hinder''' hinder, bægje | *'''hinder''' hinder, bægje | ||
*'''hingst''' hest, gradhest | *'''hingst''' hest, gradhest | ||
*'''hinsides''' | *'''hinsides''' | ||
*'''hisse''' eggja, øsa | *'''hisse''' eggja, øsa | ||
*'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit | *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit | ||
| Line 2 128: | Line 2 003: | ||
*'''hittegods''' funne gods | *'''hittegods''' funne gods | ||
*'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd | *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd | ||
*'''hjemle''' heimla | *'''hjemle''' heimla | ||
*'''hjemmel''' heimel | *'''hjemmel''' heimel | ||
*'''hjemmelsmann''' heimelsmann | *'''hjemmelsmann''' heimelsmann | ||
| Line 2 136: | Line 2 009: | ||
*'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett | *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett | ||
*'''hjemsøke''' heimsøkja | *'''hjemsøke''' heimsøkja | ||
*'''hjerne''' heile | *'''hjerne''' heile | ||
*'''hjernerystelse''' | *'''hjernerystelse''' heileskaking | ||
*'''hjerneskalle''' | *'''hjerneskalle''' | ||
*'''hjerte''' hjarta | *'''hjerte''' hjarta | ||
*'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans | *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans | ||
| Line 2 145: | Line 2 018: | ||
*'''hofte''' mjødm, hoft | *'''hofte''' mjødm, hoft | ||
*'''hogg-''' sjå ''hugg-'' | *'''hogg-''' sjå ''hugg-'' | ||
*'''holdbar''' haldsam – | *'''holdbar''' haldsam – | ||
*'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd | *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd | ||
*'''holdepunkt''' stød | *'''holdepunkt''' stød | ||
*'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend | *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend | ||
*'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd | *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd | ||
*'''hopevis''' i hopetal | *'''hopevis''' i hopetal | ||
*'''hos''' hjå, ihjå | *'''hos''' hjå, ihjå | ||
*'''hovedbygning''' stovehus, lån | *'''hovedbygning''' stovehus, lån | ||
*'''hovedsakelig''' mest | *'''hovedsakelig''' mest | ||
*'''hoven''' | *'''hoven''' | ||
*'''hovmod''' ovmod | *'''hovmod''' ovmod | ||
*'''huggorm''' hoggorm | *'''huggorm''' hoggorm | ||
| Line 2 164: | Line 2 035: | ||
*'''hukommelsestap''' minnetap | *'''hukommelsestap''' minnetap | ||
*'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast | *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast | ||
*'''I | *'''I hule''' hòla, heller | ||
*'''II | *'''II hule''' hòla | ||
*'''hulhet''' holska | *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap | ||
*'''hull''' hòl | *'''hull''' hòl | ||
*'''hulle''' hòla | *'''hulle''' hòla | ||
| Line 2 172: | Line 2 043: | ||
*'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv | *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv | ||
*'''humleranke''' humlestylk | *'''humleranke''' humlestylk | ||
*'''hummer''' hum( | *'''hummer''' hum(m)ar | ||
*'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk | *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk | ||
*'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot | *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. | ||
*'''hurtighet''' snarleik osb. | *'''hurtighet''' snarleik osb. | ||
*'''husandakt''' husbøn | *'''husandakt''' husbøn | ||
*'''huse''' hysa, hava i hus | *'''huse''' hysa, hava i hus | ||
*'''husgeråd''' | *'''husgeråd''' | ||
*'''husholder''' | *'''husholder''' | ||
*'''husholderske''' | *'''husholderske''' | ||
*'''husholdning''' hushald | *'''husholdning''' hushald | ||
| Line 2 190: | Line 2 059: | ||
*'''hustru''' kona, husmo(de)r | *'''hustru''' kona, husmo(de)r | ||
*'''hva''' kva | *'''hva''' kva | ||
*'''hval''' kval | *'''hval''' kval. | ||
*'''hvalross''' | *'''hvalross''' ro(s?)smål | ||
*'''hvalp''' kvelp | *'''hvalp''' kvelp | ||
*'''hvass''' kvass, skarp, beitt | *'''hvass''' kvass, skarp, beitt | ||
| Line 2 198: | Line 2 067: | ||
*'''hverdag''' kvardag, syknedag | *'''hverdag''' kvardag, syknedag | ||
*'''hvetebrødsdager''' | *'''hvetebrødsdager''' | ||
*'''hverv''' | *'''hverv''' | ||
*'''hvilke''' kva for nokre, kva | *'''hvilke''' kva for nokre, kva | ||
*'''hvilken''' kva for ein/ei, kva | *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva | ||
*'''hvilket | *'''hvilket kva for eit, kva | ||
*'''hvirvel''' kvervel | *'''hvirvel''' kvervel. | ||
*'''hvirvelvind''' vindkvervel | *'''hvirvelvind''' vindkvervel | ||
*'''hvis''' dersom, um, erso | *'''hvis''' dersom, um, erso | ||
| Line 2 213: | Line 2 081: | ||
*'''hvorvidt''' kor mykje, um | *'''hvorvidt''' kor mykje, um | ||
*'''hykle''' | *'''hykle''' | ||
*'''hykler''' | *'''hykler''' | ||
*'''hykleri''' | *'''hykleri'''. | ||
*'''hyklersk''' | *'''hyklersk''' | ||
*'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd | *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd | ||
| Line 2 221: | Line 2 089: | ||
*'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar | *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar | ||
*'''hyssing''' snøre | *'''hyssing''' snøre | ||
*'''høflig''' ærug | *'''høflig''' ærug | ||
*'''høy''' høg | *'''høy''' høg | ||
| Line 2 227: | Line 2 094: | ||
*'''høyde''' høgd | *'''høyde''' høgd | ||
*'''Høyesterett''' Høgsteretten | *'''Høyesterett''' Høgsteretten | ||
*'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. | *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. | ||
*'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta | *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta | ||
*'''høyrøstet''' høgmælt | *'''høyrøstet''' høgmælt | ||
*'''høytid''' høgtid | *'''høytid''' høgtid. | ||
*'''høytidlig''' | *'''høytidlig''' | ||
*'''høyravende''' | *'''høyravende''' | ||
*'''høyst''' sers | *'''høyst''' sers | ||
*'''høyvann''' flod | *'''høyvann''' flod | ||
*'''høyverdig''' | *'''høyverdig''' | ||
*'''hørsel''' | *'''hørsel''' hørsla | ||
*'''høvding''' hovding | *'''høvding''' hovding | ||
*'''høvle''' hyvla | *'''høvle''' hyvla. | ||
*'''høvlejern''' hyvel(s)tonn | *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn | ||
*'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad | *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. | ||
*'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda | *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda | ||
*'''hånd''' hand el. hònd | *'''hånd''' hand el. hònd | ||
*'''hånd(e)vending''' | *'''hånd(e)vending''' | ||
*'''håndfull''' neve | *'''håndfull''' neve | ||
*'''håndgemeng''' | *'''håndgemeng''' | ||
*'''håndgripelig''' | *'''håndgripelig''' | ||
*'''håndheve''' halda ved lag, hævda | *'''håndheve''' halda ved lag, hævda | ||
*'''håndkle''' handklæde, handduk | *'''håndkle''' handklæde, handduk | ||
| Line 2 253: | Line 2 119: | ||
*'''håndtere''' handsama | *'''håndtere''' handsama | ||
*'''håndtverk''' handverk | *'''håndtverk''' handverk | ||
*'''hånlig''' | *'''hånlig''' | ||
*'''håp''' von | *'''håp''' von. | ||
*'''håpe''' vona | *'''håpe''' vona. | ||
*'''håpefull''' | *'''håpefull'''. | ||
*'''håpløs''' vonlaus | *'''håpløs''' vonlaus. | ||
*'''håpløshet''' vonløysa | *'''håpløshet''' vonløysa | ||
=== I === | === I === | ||
*'''iaktta''' | *'''iaktta'''. | ||
*'''iakttagelse''' | *'''iakttagelse''' | ||
*'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då | *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då | ||
*'''ifølge''' etter | *'''ifølge''' etter | ||
*'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg | *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg | ||
*'''igjen''' att(er) | *'''igjen''' att(er) | ||
*'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing | *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing | ||
*'''ild''' eld, verme | *'''ild''' eld, verme. | ||
*'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme | *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme | ||
*'''ile''' hasta, skunda seg, renna til | *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til | ||
*'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same | *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same | ||
*'''imidlertid''' medan; endå, like vel | *'''imidlertid''' medan; endå, like vel | ||
*'''imøtekomme''' koma til møtes med | *'''imøtekomme''' koma til møtes med | ||
| Line 2 290: | Line 2 155: | ||
*'''innbygger''' innbyggjar | *'''innbygger''' innbyggjar | ||
*'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom | *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom | ||
*'''inndele''' | *'''inndele''' | ||
*'''inndeling''' | *'''inndeling''' | ||
| Line 2 296: | Line 2 160: | ||
*'''inneslutte''' kringsetja | *'''inneslutte''' kringsetja | ||
*'''innesperre''' stengja inne | *'''innesperre''' stengja inne | ||
*'''innestå''' | *'''innestå''' | ||
*'''innfatning''' | *'''innfatning''' | ||
*'''innfinne seg''' koma, møta (på staden) | *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden) | ||
| Line 2 304: | Line 2 168: | ||
*'''innførsel''' innførsla | *'''innførsel''' innførsla | ||
*'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja | *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja | ||
*'''inngyte''' | *'''inngyte''' | ||
*'''innhegne''' | *'''innhegne''' | ||
*'''innhente''' henta (inn); nå att(er) | *'''innhente''' henta (inn); nå att(er) | ||
*'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn | *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn | ||
*'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde) | *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde) | ||
*'''innkalle''' kalla inn, stemna | *'''innkalle''' kalla inn, stemna | ||
*'''innlate (seg)''' | *'''innlate (seg)''' | ||
*'''innlede''' byrja | *'''innlede''' byrja | ||
*'''innlemme''' | *'''innlemme''' | ||
*'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg | *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg | ||
*'''innpass''' | *'''innpass''' | ||
*'''innpode''' | *'''innpode''' | ||
*'''innrette''' | *'''innrette''' | ||
| Line 2 322: | Line 2 186: | ||
*'''innsikt''' kunnskap, skyn | *'''innsikt''' kunnskap, skyn | ||
*'''innsjø''' vatn, tjørn | *'''innsjø''' vatn, tjørn | ||
*'''innskjerpe''' | *'''innskjerpe'''. | ||
*'''innskjerpelse''' | *'''innskjerpelse''' | ||
*'''innskrenke''' avgrensa | *'''innskrenke''' avgrensa | ||
*'''innskyte''' leggja til | *'''innskyte''' leggja til. | ||
*'''innskytelse''' | *'''innskytelse''' | ||
*'''innsmigre (seg)''' | *'''innsmigre (seg)''' | ||
*'''innstendig''' | *'''innstendig''' | ||
*'''innstifte''' | *'''innstifte''' | ||
*'''innstilling''' tilråding | *'''innstilling''' tilråding | ||
*'''innta''' taka(?) | *'''innta''' taka(?) | ||
*'''inntog''' | *'''inntog''' | ||
*'''innrykk''' | *'''innrykk''' | ||
*'''inntre''' stiga inn | *'''inntre''' stiga inn | ||
*'''inntreffe''' koma, bera åt | *'''inntreffe''' koma, bera åt | ||
*'''innvende''' leggja imot | *'''innvende''' leggja imot | ||
*'''innvending''' | *'''innvending''' | ||
*'''innvikle''' fløkja inn | *'''innvikle''' fløkja inn | ||
*'''innviklet''' innfløkt | *'''innviklet''' innfløkt | ||
| Line 2 344: | Line 2 207: | ||
*'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r | *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r | ||
*'''innvortes''' innvendes, innvertes | *'''innvortes''' innvendes, innvertes | ||
*'''innøve''' | *'''innøve''' | ||
*'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar | *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar | ||
*'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg | *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg | ||
*'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje. | *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje. | ||
*'''islett''' veft | *'''islett''' veft | ||
*'''istandsettelse''' vedgjerd | |||
*'''istandsettelse''' vedgjerd | |||
*'''istapp''' (is)jøkul | *'''istapp''' (is)jøkul | ||
*'''istemme''' rausta i, røysta i | *'''istemme''' rausta i, røysta i | ||
*'''i stykker''' (i) sund(er) | *'''i stykker''' (i) sund(er) | ||
*'''især''' serleg | *'''især''' serleg | ||
*'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett | *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett | ||
*'''ivaretakelse''' tryggjing | *'''ivaretakelse''' tryggjing | ||
*'''iver''' ihuge | *'''iver''' ihuge | ||
*'''iverksette''' | *'''iverksette''' | ||
*'''ivre''' | *'''ivre''' | ||
*'''ivrig''' ihuga | *'''ivrig''' ihuga | ||
*'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-) | *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-) | ||
=== J === | === J === | ||
*'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide | *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding | ||
*'''jammer''' | *'''jammer''' | ||
*'''jamre''' | *'''jamre''' | ||
*'''jeksel''' jaksl | *'''jeksel''' jaksl | ||
*'''jemte''' jamt(e) (frå | *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj) | ||
*'''jemtlending''' jamt(e) (frå | *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland) | ||
*'''jernbeslag''' jarnskoning | *'''jernbeslag''' jarnskoning | ||
*'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide | *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide | ||
| Line 2 375: | Line 2 237: | ||
*'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta | *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta | ||
*'''jevn''' jamn | *'''jevn''' jamn | ||
*'''jevnbyrdig''' | *'''jevnbyrdig''' | ||
*'''jevnlig''' jamt | *'''jevnlig''' jamt | ||
*'''jomfru''' møy | *'''jomfru''' møy | ||
| Line 2 381: | Line 2 243: | ||
*'''jul''' jol | *'''jul''' jol | ||
*'''julekrybbe''' jolekrubba | *'''julekrybbe''' jolekrubba | ||
*'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~) | *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~) | ||
*'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland)) | *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland)) | ||
*'''jærtegn''' jarte(i)gn | *'''jærtegn''' jarte(i)gn | ||
=== K === | === K === | ||
| Line 2 394: | Line 2 255: | ||
*'''kalve''' kalva, kjelva | *'''kalve''' kalva, kjelva | ||
*'''kam''' kamb | *'''kam''' kamb | ||
*'''kampdyktig''' stridsfør | *'''kampdyktig''' stridsfør | ||
*'''kampplass''' slagvoll | *'''kampplass''' slagvoll | ||
| Line 2 403: | Line 2 263: | ||
*'''kappe''' (et) | *'''kappe''' (et) | ||
*'''kar''' kjer, kjerald | *'''kar''' kjer, kjerald | ||
*'''karrig''' | *'''karrig''' | ||
*'''kassebeholdning''' kassesum | *'''kassebeholdning''' kassesum | ||
*'''kastevind''' vindkast | *'''kastevind''' vindkast | ||
| Line 2 418: | Line 2 278: | ||
*'''kirsebær''' kisseber | *'''kirsebær''' kisseber | ||
*'''kjed''' keid, leid | *'''kjed''' keid, leid | ||
*'''kjede seg''' | *'''kjede seg''' keide seg | ||
*'''kjedelig''' keidsam | *'''kjedelig''' keidsam | ||
*'''kjemme''' kjemba | *'''kjemme''' kjemba | ||
*'''kjennelse''' orskurd (''jus'') | |||
*'''kjennelse''' orskurd (''jus'') | |||
*'''kjennemerke''' merke | *'''kjennemerke''' merke | ||
*'''kjensgjerning''' | *'''kjensgjerning''' røynsle, røynslesak | ||
*'''kjernemelk''' saup | *'''kjernemelk''' saup | ||
*'''kjetter''' | *'''kjetter''' | ||
| Line 2 432: | Line 2 289: | ||
*'''kjæreste''' kjærast | *'''kjæreste''' kjærast | ||
*'''kjærlighet''' kjærleik | *'''kjærlighet''' kjærleik | ||
*'''kjærtegn''' | *'''kjærtegn''' | ||
*'''kjøkken''' kjøk | *'''kjøkken''' kjøk. | ||
*'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?) | *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?) | ||
*'''kjøpe''' kaupa | *'''kjøpe''' kaupa (-er – køypte – hev køypt) | ||
*'''kjøter''' | |||
*'''kjøter''' | |||
*'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta | *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta | ||
*'''klamme''' klomber | *'''klamme''' klomber | ||
*'''klammeri''' | *'''klammeri''' | ||
*'''klarhet''' klårleik | |||
*'''klarhet''' klårleik | *'''klebe''' klistra, festa | ||
*'''klebe''' | *'''klebrig''' klistrut | ||
*'''klebrig''' | *'''klekkelig''' | ||
*'''klekkelig''' | |||
*'''I. klemme''' knipa | *'''I. klemme''' knipa | ||
*'''II. klemme''' klemba, trykkja | *'''II. klemme''' klemba, trykkja | ||
*'''klippfisk''' | *'''klippfisk''' | ||
*'''I. klippe''' berg, nut; skjer | *'''I. klippe''' berg, nut; skjer | ||
*'''II. klippe''' klyppa | *'''II. klippe''' klyppa | ||
*'''klippevegg''' bergvegg | *'''klippevegg''' bergvegg | ||
*'''klirre''' | *'''klirre''' | ||
*'''klistre''' | *'''klistre''' | ||
*'''klode''' klote | *'''klode''' klote | ||
*'''klossete''' | *'''klossete''' | ||
*'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke- | *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke- | ||
*'''klov''' klauv | *'''klov''' klauv | ||
| Line 2 467: | Line 2 322: | ||
*'''kneise''' | *'''kneise''' | ||
*'''knekke''' knekkja, brjota | *'''knekke''' knekkja, brjota | ||
*'''knele''' | *'''knele''' | ||
*'''knesette''' | *'''knesette''' | ||
*'''knep''' | *'''knep''' | ||
*'''knippe''' | *'''knippe''' | ||
*'''knitre''' spraka | *'''knitre''' spraka | ||
*'''knudret(e)''' | *'''knudret(e)''' | ||
*'''knytte''' knyta | *'''knytte''' knyta | ||
*'''kobbel''' | *'''kobbel''' | ||
| Line 2 481: | Line 2 336: | ||
*'''koie''' | *'''koie''' | ||
*'''koke''' sjoda, koka | *'''koke''' sjoda, koka | ||
*'''kolbe''' | *'''kolbe''' | ||
*'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand | *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand | ||
*'''koldtbord''' | *'''koldtbord''' | ||
*'''kongevei''' kongsveg | *'''kongevei''' kongsveg | ||
*'''konkurransedyktig''' tevlefør | *'''konkurransedyktig''' tevlefør | ||
*'''kornmangel''' kornløysa | *'''kornmangel''' kornløysa | ||
*'''korrekt''' rett, ~ | *'''korrekt''' rett, ~. | ||
*'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk | *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk | ||
*'''kors''' kross | *'''kors''' kross. | ||
*'''korse''' krossa, setja kross på | *'''korse''' krossa, setja kross på. | ||
*'''korsfeste''' krossfesta | *'''korsfeste''' krossfesta | ||
*'''kort''' stutt | *'''kort''' stutt. | ||
*'''korte''' stytta | *'''korte''' stytta. | ||
*'''kortfattet''' stutt, fåmælt | *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. | ||
*'''korthet''' | *'''korthet'''. | ||
*'''kortvarig''' stutt(varande; ryr | *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr | ||
*'''kostbar''' dyr | *'''kostbar''' dyr | ||
*'''krampe''' | *'''krampe'''. | ||
*'''krampetrekning''' | *'''krampetrekning''' | ||
*'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent | *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent | ||
| Line 2 504: | Line 2 359: | ||
*'''kremte''' krymta, kremta | *'''kremte''' krymta, kremta | ||
*'''krenge''' rengja | *'''krenge''' rengja | ||
*'''krenke''' krenkja | *'''krenke''' krenkja. | ||
*'''krenkelse''' krenkjing | *'''krenkelse''' krenkjing | ||
*'''kresen''' kræsen | *'''kresen''' kræsen | ||
*'''krets''' krins | *'''krets''' krins. | ||
*'''kretse''' krinsa, sverva | *'''kretse''' krinsa, sverva | ||
*'''kretsløp''' kringlaup | *'''kretsløp''' kringlaup | ||
*''' | *'''krigserklering''' stridbod | ||
*'''kro''' skjenkjestove | *'''kro''' skjenkjestove | ||
*'''kronglete''' krunglut | *'''kronglete''' krunglut | ||
*'''krum''' bogen, bøygd. | |||
*'''krum''' bogen, bøygd | |||
*'''krumme''' bøygja | *'''krumme''' bøygja | ||
*'''kruse''' laga små | *'''kruse''' laga små bylgjar; høgtide | ||
*'''krusning''' | *'''krusning''' | ||
*'''krybbe''' krubba | *'''krybbe''' krubba | ||
*'''krydder''' krydda, krydd | *'''krydder''' krydda, krydd | ||
| Line 2 526: | Line 2 380: | ||
*'''krysning''' | *'''krysning''' | ||
*'''krykke''' krykkja | *'''krykke''' krykkja | ||
*'''kryste''' kreista | *'''kryste''' kreista | ||
*'''krølle''' krulla; ein krull | *'''krølle''' krulla; ein krull | ||
*'''krøpling''' krypling | *'''krøpling''' krypling | ||
*'''kuhale''' kurova | *'''kuhale''' kurova | ||
*'''I. kull''' kòl | *'''I. kull''' kòl | ||
*'''I. kull''' koll | *'''I. kull''' koll | ||
| Line 2 535: | Line 2 389: | ||
*'''kullkaste''' kollkasta | *'''kullkaste''' kollkasta | ||
*'''kullseile''' kollsigla | *'''kullseile''' kollsigla | ||
*'''kumme''' | *'''kumme''' kar | ||
*'''kummerlig''' | *'''kummerlig''' | ||
*'''kun''' berre, einast | *'''kun''' berre, einast | ||
*'''kunstnerisk''' kunstnarleg | *'''kunstnerisk''' kunstnarleg | ||
*'''kurv''' korg | *'''kurv''' korg | ||
*'''kusine''' frenka | *'''kusine''' frenka | ||
*'''kusk''' køyresvein | *'''kusk''' køyresvein | ||
*'''kvad''' kvæde, song | *'''kvad''' kvæde, song | ||
*'''kvae''' kvåda | *'''kvae''' kvåda | ||
*'''kval''' pinsla, pina | *'''kval''' pinsla, pina | ||
| Line 2 558: | Line 2 411: | ||
*'''kylling''' kykling, kjukling | *'''kylling''' kykling, kjukling | ||
*'''kyndig''' kunnig | *'''kyndig''' kunnig | ||
*'''kysk''' | *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja) | ||
*'''kyskhet''' | *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja) | ||
*'''kyst''' strandsida, havsida | *'''kyst''' strandsida, havsida | ||
*'''kålorm''' kålmakk | *'''kålorm''' kålmakk | ||
*'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga | *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga | ||
*'''kåre''' kòra, velja | *'''kåre''' kòra, velja | ||
*'''kåt''' kåt | *'''kåt''' kåt | ||
*'''kåthet''' kåtskap, kjæta | *'''kåthet''' kåtskap, kjæta | ||
| Line 2 571: | Line 2 423: | ||
*'''laber''' spak | *'''laber''' spak | ||
*'''ladested''' ladstad | *'''ladested''' ladstad | ||
*'''lager''' | *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n. | ||
*'''lagerbeholdning''' | *'''lagerbeholdning''' mf upplag n. | ||
*'''laken''' lakan | *'''laken''' lakan | ||
*'''lam''' | *'''lam''' n ~. | ||
*'''lam''' | *'''lam''' n lamb n (''zoo''). | ||
*'''lamme''' lemba (få lamb) | *'''lamme''' lemba (få lamb). | ||
*'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam) | *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam) | ||
*'''lammelse''' | *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam) | ||
*'''landeveg''' | *'''landeveg''' m landsveg m. | ||
*'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus | *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus | ||
*'''landsforvisning''' landlysing, utlegd | *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd | ||
*''' | *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk. | ||
*'''landskap''' land, lende | *'''landskap''' land, lende | ||
*'''langs''' | *'''langs''' adv. langs etter, med | ||
*'''langsom''' sein. | |||
*'''langsom''' sein | *'''langvarig''' langdrjug. | ||
*'''langvarig''' langdrjug | *'''last''' ~, ladning, farm. | ||
*'''last''' ~, ladning, farm | *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst). | ||
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst) | *'''latter''' m lått m. | ||
*'''latter''' | |||
*'''laug''' (handverks)lag | *'''laug''' (handverks)lag | ||
*'''lav''' låg | *'''lav''' låg | ||
*'''lavalder''' | *'''lavalder''' m lagalder m (jur.). | ||
*'''lavtliggende''' låg(lendt) | *'''lavtliggende''' låg(lendt) | ||
*'''led''' leid (skips-) | *'''led''' leid (skips-) | ||
*'''ledd''' | *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. | ||
*'''lede''' leida | *'''lede''' leida | ||
*'''leddorm''' | *'''leddorm''' m lekkmakk m. | ||
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap | *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap. | ||
*'''leder''' | *'''leder''' m leidar, førar m. | ||
*'''ledig''' til råds, til reida, til leiga | *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga | ||
*'''ledsage''' fylgja | |||
*'''ledsage''' fylgja | *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m. | ||
*'''ledsager''' | |||
*'''lege''' lækjar | *'''lege''' lækjar | ||
*'''legeme''' likam | *'''legeme''' likam | ||
| Line 2 615: | Line 2 463: | ||
*'''II. leie''' (føre) leida | *'''II. leie''' (føre) leida | ||
*'''III. leie''' (ligge) lægje, lega | *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega | ||
*'''leilighet''' | *'''leilighet''' m husvære n; høve n. | ||
*'''leirtøy''' leirvaror, leirty | *'''leirtøy''' leirvaror, leirty | ||
*'''lek''' (~ og lærd) læk | *'''lek''' (~ og lærd) læk | ||
*'''lekk''' lek | *'''lekk''' lek | ||
*'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke) | *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke) | ||
*'''lekkerbisken''' krås | *'''lekkerbisken''' krås f. | ||
*'''lemfeldig''' linnferdig | *'''lemfeldig''' linnferdig. | ||
*'''lemleste''' (et) skamslå | *'''lemleste''' (et) skamslå. | ||
*'''lengsel''' | *'''lengsel''' m lengt m., lengting f. | ||
*'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg | *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg | ||
*'''leskedrikk''' | *'''leskedrikk''' m svaldrykk m. | ||
*'''lettelse''' | *'''lettelse''' m lette m, lettnad. | ||
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta) | *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta) | ||
*'''lettselgelig''' lettseld | *'''lettselgelig''' lettseld | ||
*'''lever''' livr | *'''lever''' livr | ||
*'''levetid''' livstid, dagar (i hans -) | *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -) | ||
*'''levnet''' | *'''levnet''' n liv n, livnad m. | ||
*'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror | *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror | ||
*'''levning''' | *'''levning''' m leivning m, leivd f. | ||
*'''lidelse''' | *'''lidelse''' m liding f. | ||
*'''lidenskap''' | *'''lidenskap''' m ofse m. | ||
*'''lidenskaplig''' | *'''lidenskaplig'''. | ||
*'''liflig''' ljuv, gild | *'''liflig''' ljuv, gild. | ||
*'''lignelse''' likning | *'''lignelse''' likning. | ||
*'''ligning''' likning | *'''ligning''' likning. | ||
*'''likefrem''' | *'''likefrem''' adv. beint fram | ||
*'''likegyldig''' likesæl | *'''likegyldig''' likesæl. | ||
*'''likegyldighet''' likesæla | *'''likegyldighet''' likesæla | ||
*'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides | *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides | ||
*'''likemann''' like, jamning | *'''likemann''' like, jamning | ||
*'''likesidet''' jamsida | *'''likesidet''' jamsida. | ||
*'''likesinnet''' samlyndt | *'''likesinnet''' samlyndt. | ||
*'''likestilling''' jamstelling | *'''likestilling''' jamstelling f. | ||
*'''likestrøm''' | *'''likestrøm''' m likestraum m. | ||
*'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides | *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides | ||
*'''likevekt''' | *'''likevekt''' mf jamvekt f. | ||
*'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med. | |||
*'''likhet''' | *'''linning''' m lining f. | ||
*'''linning''' | *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn | ||
*'''liv''' | *'''livredding''' mf livberging f. | ||
*'''livredding''' | |||
*'''lodde''' mæla med lod; lùta ut | *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut | ||
*''' | *'''lodd-kast(n)ing''' m lutkasting f. | ||
*'''loddrett''' | *'''loddrett'''. | ||
*'''logre''' | *'''logre''' | ||
*'''lov''' lov, log ? | *'''lov''' lov, log ? | ||
*'''lovbestemt''' lovfest | *'''lovbestemt''' lovfest | ||
*'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag | *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag | ||
*'''lumsk''' | |||
*'''lumsk''' | |||
*'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand | *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand | ||
*'''lutre''' skira, reinsa | *'''lutre''' skira, reinsa. | ||
*'''lutter''' | *'''lutter''' adv. skir | ||
*'''lydighet''' lyding, lydnad | *'''lydighet''' lyding, lydnad | ||
*'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande. | |||
*'''lys''' | |||
*'''lyse''' lysa | *'''lyse''' lysa | ||
*'''lysne''' (et) ljosna (a). | |||
*'''lysne''' (et) ljosna (a) | |||
*'''lysrør''' ljosrøyr | *'''lysrør''' ljosrøyr | ||
*'''lysstoffrør''' ljosrøyr | *'''lysstoffrør''' ljosrøyr | ||
*'''lyve''' ljuga | *'''lyve''' ljuga | ||
*'''lær''' lêr | *'''lær''' lêr | ||
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte). | |||
*'''II. løfte''' n lovnad m. | |||
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte) | *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f. | ||
*'''II. løfte''' | *'''II. lønn''' m (tre) løn m. | ||
*'''I. lønn''' | *'''III. lønn''' (i sms) løynd f. | ||
*'''II. lønn''' | *'''lønnstrinn''' lønsteg | ||
*'''III. lønn''' (i sms) løynd | |||
*'''lønnstrinn''' | |||
*'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i | *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i | ||
*'''løpebane''' skeid | *'''løpebane''' skeid n. | ||
*'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid | *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid | ||
*'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut | *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut | ||
*'''løgn''' lygn | *'''løgn''' lygn f. | ||
*'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg | *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg | ||
*'''løgner''' ljugar | *'''løgner''' ljugar | ||
*'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals | *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals | ||
*'''løgnhistorie''' lygjesoga | *'''løgnhistorie''' lygjesoga f. | ||
*'''lørdag''' [[laurdag]] | *'''lørdag''' [[laurdag]] | ||
*'''løs''' laus | *'''løs''' laus | ||
*'''løsaktig''' | *'''løsaktig''' | ||
*'''løsgjenger''' | *'''løsgjenger''' | ||
*'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa | *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa | ||
*'''løslatelse''' | *'''løslatelse''' lauslating | ||
*'''løsne''' løysa, losna | *'''løsne''' løysa, losna | ||
*'''løsning''' løysing | *'''løsning''' løysing | ||
| Line 2 714: | Line 2 548: | ||
*'''løsrivelse''' frigjering | *'''løsrivelse''' frigjering | ||
*'''løsøre''' lausøyre | *'''løsøre''' lausøyre | ||
*'''løype''' løyper m. | |||
*'''løype''' løyper | |||
*'''lår''' lær | *'''lår''' lær | ||
*'''låse''' læsa, stengja | *'''låse''' læsa, stengja | ||
=== M === | === M === | ||
*'''makker''' | *'''makker''' | ||
*'''maktesløs''' | *'''maktesløs''' | ||
*'''maktpåliggende''' | *'''maktpåliggende''' | ||
*'''maktspråk''' | *'''maktspråk''' n maktord n. | ||
*'''male''' måla | *'''male''' måla. | ||
*'''maleri''' | *'''maleri''' n målarverk n. | ||
*'''maling''' | *'''maling''' mf måling f. | ||
*'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone) | *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone) | ||
*'''man''' | *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n. | ||
*'''mandag''' [[ | *'''mandag''' [[måndag]] | ||
*'''mandig''' karsleg | *'''mandig''' karsleg. | ||
*'''manet''' | *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f. | ||
*'''mangesidig''' mangsidig | *'''mangesidig''' mangsidig. | ||
*'''mangel''' skort, vant | *'''mangel''' skort, vant m. | ||
*'''mangle''' vanta, skorta (på) | *'''mangle''' vanta, skorta (på). | ||
*'''mann''' | *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen. | ||
*'''mannbar''' manntøk, giftande | *'''mannbar''' manntøk, giftande | ||
*'''mannskap''' | *'''mannskap''' | ||
*'''mangfoldig''' mangfelt | *'''mangfoldig''' mangfelt | ||
*'''mangelfull''' vantande | *'''mangelfull''' vantande | ||
*'''I. marg''' | *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m. | ||
*'''II. marg''' | *'''II. marg''' m (i bein) merg m. | ||
*'''marked''' marknad | *'''marked''' marknad | ||
*'''I. maske''' (i garn) moske | *'''I. maske''' (i garn) moske m. | ||
*'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska | *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f. | ||
*'''masovn''' smelteomn | *'''masovn''' smelteomn | ||
*'''masse''' mengd | *'''masse''' mengd | ||
*'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat) | |||
*'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat | |||
*'''meddele''' melda, vitra | *'''meddele''' melda, vitra | ||
*'''medfølelse''' medkjensla | *'''medfølelse''' medkjensla | ||
*'''medgift''' | *'''medgift''' | ||
*'''medhold''' | *'''medhold''' | ||
*'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann | *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann | ||
*'''medlidenhet''' medynk, miskunn | *'''medlidenhet''' medynk, miskunn | ||
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam | *'''medliden''' medynksam, miskunnsam | ||
*'''medtatt''' sliten | *'''medtatt''' sliten | ||
| Line 2 762: | Line 2 593: | ||
*'''megle''' mekla | *'''megle''' mekla | ||
*'''meieri''' mjølkebruk | *'''meieri''' mjølkebruk | ||
*'''melding''' ~, vitring | *'''melding''' ~, vitring | ||
*'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut | *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut | ||
*'''mellomværende''' | *'''mellomværende''' | ||
*'''menge''' mengja | *'''menge''' mengja | ||
*'''menig''' | *'''menig''' | ||
*'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb. | *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb. | ||
*'''menighetsråd''' sokneråd | *'''menighetsråd''' sokneråd | ||
*'''menneskehet''' menneskja, manneætt | *'''menneskehet''' menneskja, manneætt | ||
*'''menneskeslekt''' | *'''menneskeslekt''' | ||
*'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko | *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko | ||
*'''mesling''' krægda, krilla | *'''mesling''' krægda, krilla | ||
*'''messing''' massing | *'''messing''' massing | ||
*'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr | *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr | ||
*'''midd''' (dyr) mit | |||
*'''midd''' (dyr) mit | *'''middel''' råd; midel | ||
*'''middel''' råd; midel | *'''middelalder''' millomalder | ||
*'''middelalder''' millomalder | |||
*'''middelaldrende''' midaldra, midalders | *'''middelaldrende''' midaldra, midalders | ||
*'''middelbar''' umveges | *'''middelbar''' umveges | ||
| Line 2 788: | Line 2 614: | ||
*'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand | *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand | ||
*'''middelmådig''' medels | *'''middelmådig''' medels | ||
*'''middeltall''' medeltal | *'''middeltall''' medeltal | ||
*'''middelvei''' | *'''middelvei''' | ||
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils. | |||
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils | |||
*'''midsommer''' midsumar, høgsumar | *'''midsommer''' midsumar, høgsumar | ||
*'''midtveis''' midveges | *'''midtveis''' midveges | ||
| Line 2 800: | Line 2 625: | ||
*'''misforhold''' mishøve | *'''misforhold''' mishøve | ||
*'''misfornøyd''' misnøgd | *'''misfornøyd''' misnøgd | ||
*'''misforståelse''' mistak, mistyding | *'''misforståelse''' mistak, mistyding | ||
*'''misfoster''' vanskapnad | *'''misfoster''' vanskapnad | ||
| Line 2 810: | Line 2 634: | ||
*'''misligholdt''' mishalden | *'''misligholdt''' mishalden | ||
*'''mislykkes''' mislukkast, uheppast | *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast | ||
*'''mistanke''' | *'''mistanke''' | ||
*'''mistenkelig''' | *'''mistenkelig''' | ||
*'''mistenksom''' | *'''mistenksom''' | ||
*'''mistillit''' | *'''mistillit''' m mistru f. | ||
*'''misunnelse''' | *'''misunnelse''' m ovund f. | ||
*'''moden''' mogen. | |||
*'''moden''' mogen | *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg | ||
*'''morgen''' | *'''motbydelig''' | ||
*'''motbydelig''' | |||
*'''motløs''' modlaus, hugfallen | *'''motløs''' modlaus, hugfallen | ||
*'''motsatt''' | *'''motsatt''' | ||
*'''motsigelse''' motlegg, motmæle | *'''motsigelse''' motlegg, motmæle | ||
*'''motstå''' standa imot, møta | *'''motstå''' standa imot, møta | ||
*'''motsetning''' motsetnad | *'''motsetning''' motsetnad | ||
*'''motstrebende''' motviljug, traud | *'''motstrebende''' motviljug, traud | ||
*'''mulig''' mogeleg, råd | *'''mulig''' mogeleg, råd. '''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?) | ||
*'''munnhell''' | |||
*'''munnhell''' | *'''munter''' | ||
*'''munter''' | |||
*'''muntlig''' munnleg | *'''muntlig''' munnleg | ||
*'''mye''' mykje (meire, mest) | *'''mye''' mykje (meire, mest) | ||
*'''mygg''' (dyr) my | *'''mygg''' (dyr) my | ||
*'''myk''' mjuk | *'''myk''' mjuk | ||
*'''myndighet''' styre(s)makt, mynd | |||
*'''myntenhet''' mynteining '''myntpreg''' myntstempel | |||
*'''myndighet''' styre(s)makt, mynd | |||
*'''myntenhet''' mynteining | |||
*'''I. mødre''' (mt. av moder) møder | *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder | ||
*'''II. mødre''' (mt. av mor) mør | *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør | ||
| Line 2 851: | Line 2 670: | ||
*'''mørkeblå''' myrkblå | *'''mørkeblå''' myrkblå | ||
*'''mørkne''' myrkna, skumast | *'''mørkne''' myrkna, skumast | ||
*'''måtehold''' | *'''måtehold''' | ||
*'''måpe''' | *'''måpe''' | ||
*'''måteholden''' | *'''måteholden''' | ||
*'''måle''' mæla | *'''måle''' mæla | ||
*'''måned''' månad | *'''måned''' månad. | ||
*'''månedlig''' | *'''månedlig''' månadviss, kvar månad | ||
=== N === | === N === | ||
| Line 2 863: | Line 2 682: | ||
*'''naboskap''' grendskap | *'''naboskap''' grendskap | ||
*'''nag''' agg | *'''nag''' agg | ||
*'''namsmann''' nåmsmann | *'''namsmann''' nåmsmann | ||
*'''natt''' natt, nott | *'''natt''' natt, nott | ||
*'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven | *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven | ||
| Line 2 871: | Line 2 690: | ||
*'''navnetrekk''' namneskrift, -merke | *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke | ||
*'''navngi''' nemna, kalla | *'''navngi''' nemna, kalla | ||
*'''nedarvet''' | *'''nedarvet''' | ||
*'''nedbemanne''' manna ned | *'''nedbemanne''' manna ned. '''nedbemanning''' nedmanning. | ||
*'''nedbør''' nedburd | *'''nedbør''' nedburd | ||
*'''neddysse''' stilla av | *'''neddysse''' stilla av | ||
| Line 2 880: | Line 2 698: | ||
*'''nedlatende''' | *'''nedlatende''' | ||
*'''nedlegge''' leggja ned | *'''nedlegge''' leggja ned | ||
*'''nedrig''' låk | *'''nedrig''' låk. | ||
*'''nedskrive''' skriva upp | *'''nedskrive''' skriva upp | ||
*'''nedstamme''' hava upphav, ætta på | *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på | ||
| Line 2 886: | Line 2 704: | ||
*'''nedstemt''' | *'''nedstemt''' | ||
*'''nedtegne''' skriva ned, bokføra | *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra | ||
*'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd | *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd. – '''nedtrykthet''' mismod, hugsott | ||
*'''nedverdige''' nedra, skjemma | *'''nedverdige''' nedra, skjemma | ||
*'''negl''' nagl (negler) | *'''negl''' nagl (negler). | ||
*'''neie''' nigja | *'''neie''' nigja | ||
*'''nekte''' neitta | *'''nekte''' neitta | ||
*'''nektelse''' neitting | *'''nektelse''' neitting | ||
*'''nem''' (''lærenem'') næm | *'''nem''' (''lærenem'') næm. | ||
*'''nese''' nòs (pl. naser), nasa | *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa | ||
*'''nesegrus''' | *'''nesegrus''' adv. å gruve | ||
*'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd | *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd | ||
*'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot | *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – ''nestenulykke'' næromulukka, nær(om) ei ulukka. | ||
*'''nestformann''' varaformann | |||
*'''nestformann''' varaformann | |||
*'''nettopp''' just | *'''nettopp''' just | ||
*'''nevenyttig''' | *'''nevenyttig''' | ||
*'''nevnelse''' nemning | *'''nevnelse''' nemning | ||
*'''nevø''' | *'''nevø''' | ||
*'''niese''' | *'''niese''' | ||
*'''nidkjær''' ihuga, streng | *'''nidkjær''' ihuga, streng | ||
*'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope) | *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope) | ||
*'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es | *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es | ||
*'''no(g)ensinne''' | *'''no(g)ensinne''' | ||
*'''no(g)ensteds''' nokonstad | *'''no(g)ensteds''' nokonstad | ||
*'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det | *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det. | ||
*'''nokså''' nogo | *'''nokså''' nogo | ||
*'''nordisk''' norderlendsk | *'''nordisk''' norderlendsk | ||
*'''nord-lig''' nordleg | *'''nord-lig''' nordleg. | ||
*'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord | *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord. | ||
*'''nordlys''' nordlyse | *'''nordlys''' nordlyse | ||
*'''nordvest''' ~, utnord | *'''nordvest''' ~, utnord | ||
*'''Norge''' Noreg | *'''Norge''' Noreg. | ||
*'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near | *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near. | ||
*'''nyankomne''' nye | *'''nyankomne''' nye | ||
*'''nydelig''' | *'''nydelig''' | ||
*'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende | *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f. | ||
*'''nyhetsblad''' meldingsblad | *'''nyhetsblad''' meldingsblad | ||
*'''nype''' hjupa, njupa | *'''nype''' hjupa, njupa | ||
*'''nyre''' nyra | *'''nyre''' nyra n. (nyro) | ||
*'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom | *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom | ||
*'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk | *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk | ||
| Line 2 936: | Line 2 751: | ||
*'''nytte''' nytta | *'''nytte''' nytta | ||
*'''nærbeslektet''' nærskyld | *'''nærbeslektet''' nærskyld | ||
*'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand | *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand | ||
*'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' | *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' | ||
*'''næringsmiddel''' føda | *'''næringsmiddel''' føda | ||
*'''næringsvei''' fødeveg | *'''næringsvei''' fødeveg | ||
*'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast | *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast | ||
*'''nærværende''' | *'''nærværende''' | ||
*'''nøde''' nøyda | *'''nøde''' nøyda | ||
*'''nødertørft''' naudturft | *'''nødertørft''' naudturft | ||
| Line 2 947: | Line 2 762: | ||
*'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til | *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til | ||
*'''nødtvungen''' nøydd | *'''nødtvungen''' nøydd | ||
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande | *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n. | ||
*'''nødverge''' naudverja | *'''nødverge''' naudverja | ||
*'''nøkkel''' lykel, nykel | *'''nøkkel''' lykel, nykel | ||
*'''nøle''' drygja, dvelja | *'''nøle''' drygja, dvelja | ||
| Line 2 963: | Line 2 777: | ||
=== O === | === O === | ||
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg | *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. | ||
*'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut | *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. | ||
*'''offentlighet''' | *'''offentlighet''' m ålmenta f. | ||
*'''også''' òg | *'''også''' òg | ||
*'''old-''' (i sms) forn-, gamal- | *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. | ||
*'''oldkyndig''' fornkunnig | *'''oldkyndig''' fornkunnig. | ||
*'''oldkyndighet''' | *'''oldkyndighet''' m fornkunna f. | ||
*'''oldtid''' forntid, fornalder | *'''oldtid''' forntid, fornalder | ||
*'''oldtidsminne''' fornalderminne | *'''oldtidsminne''' fornalderminne | ||
*'''om kull''' i koll. | |||
*'''om kull''' i koll | *'''omarbeide''' | ||
*'''omarbeide''' | |||
*'''omberamme''' flytja | *'''omberamme''' flytja | ||
*''' | *'''umbestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides | ||
*'''ombudsmann''' umbodsmann | *'''ombudsmann''' umbodsmann | ||
*'''ombord''' | *'''ombord''' | ||
*'''omdanne''' | *'''omdanne''' | ||
*'''omegn''' | *'''omegn''' m umland n. | ||
*'''omfang''' | *'''omfang''' n. | ||
*'''omfavne''' | *'''omfavne''' | ||
*'''omfavnelse''' | *'''omfavnelse''' | ||
*'''omfatte''' femna | *'''omfatte''' femna. | ||
*'''omgi''' standa umkring, kringsetja | *'''omgi''' standa umkring, kringsetja | ||
*'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' | *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' | ||
*'''omgjøre''' | *'''omgjøre''' | ||
*'''omgjengelig''' | *'''omgjengelig''' | ||
*'''omgå''' | *'''omgå''' | ||
*'''omgås''' | *'''omgås''' | ||
*'''omhu''' | *'''omhu''' | ||
*'''omhyggelig''' | *'''omhyggelig''' | ||
*'''omkomme''' | *'''omkomme''' | ||
*'''omkostning''' | *'''omkostning''' m kostnad m. | ||
*'''omkved''' | *'''omkved''' | ||
*'''omlyd''' ljodbrigde | *'''omlyd''' ljodbrigde | ||
*'''omløp''' | *'''omløp''' | ||
*'''omme''' ute | *'''omme''' ute | ||
*'''omriss''' avrit | *'''omriss''' avrit | ||
*'''omsetning''' | *'''omsetning''' mf umsetnad m. | ||
*'''omsetting''' | *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f. | ||
*'''omsorg''' umsut | *'''omsorg''' umsut | ||
*'''omstendelig''' | *'''omstendelig''' | ||
*'''omstendighet''' | *'''omstendighet''' m umstende n. | ||
*'''omstøte''' | *'''omstøte''' | ||
*'''omsvøp''' | *'''omsvøp''' | ||
*'''omtrent''' på lag, um lag | *'''omtrent''' på lag, um lag. | ||
*'''omtvistet''' | *'''omtvistet''' | ||
*'''ond''' vond | *'''ond''' vond | ||
*'''onkel''' | *'''onkel''' m farbror, morbror m. | ||
*'''opparbeide''' | *'''opparbeide''' | ||
*'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. | *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. | ||
*'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb. | *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb. | ||
*'''oppbrakt''' uppøst | *'''oppbrakt''' uppøst. | ||
*'''oppbrudd''' | *'''oppbrudd''' n avferd f. | ||
*'''oppbud''' | *'''oppbud''' | ||
*'''oppbyggelse''' | *'''oppbyggelse''' | ||
*'''oppdage''' finna, koma på | *'''oppdage''' finna, koma på | ||
*'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda | *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda. | ||
*'''oppdragelse''' | *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f. | ||
*'''oppdrive''' få tak i | *'''oppdrive''' få tak i. | ||
*'''oppfarende''' brådlyndt | *'''oppfarende''' brådlyndt | ||
*'''oppfatte''' skyna (a) | *'''oppfatte''' skyna (a). | ||
*'''oppfordre''' moda upp, beda | *'''oppfordre''' moda upp, beda | ||
*'''oppfordring''' | *'''oppfordring''' mf uppmoding f | ||
*'''oppførsel''' framferd | |||
*'''oppførsel''' framferd | |||
*'''oppgang''' | *'''oppgang''' | ||
*'''oppgave''' | *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f. | ||
*'''oppgi''' nemna, gjera greide fo | *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo | ||
*'''oppgjør''' avrekning | *'''oppgjør''' avrekning | ||
| Line 3 037: | Line 2 848: | ||
*'''opphevelse''' | *'''opphevelse''' | ||
*'''opphisse''' øsa upp | *'''opphisse''' øsa upp | ||
*'''opphold''' | *'''opphold''' n upphald n | ||
*'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til | *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til | ||
*'''oppholdssted''' | *'''oppholdssted''' n tilhelde n | ||
*'''oppholdstillatelse''' | *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n | ||
*'''oppholdsvær''' | *'''oppholdsvær''' | ||
*'''opphøye''' | *'''opphøye''' | ||
*'''opphøyelse''' | *'''opphøyelse''' | ||
*'''opphør''' upphald, ende | *'''opphør''' upphald, ende | ||
*'''oppklaring''' | *'''oppklaring''' | ||
*'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand. | *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand. | ||
*'''opplevelse''' | *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f. | ||
*'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på). | |||
*'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f. | |||
*'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på) | *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. | ||
*'''oppmerksomhet''' | *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f. | ||
*'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp | *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). | ||
*'''oppmuntring''' | *'''oppnåelse''' m vinning f. | ||
*'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde) | *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a). | ||
*'''oppnåelse''' | |||
*'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a) | |||
*'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram | *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram | ||
*'''opprinnelig''' upphavleg | *'''opprinnelig''' upphavleg. | ||
*'''opprinnelse''' | *'''opprinnelse''' m upphav n. | ||
*'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe | *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe | ||
*'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug | *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug | ||
| Line 3 067: | Line 2 876: | ||
*'''oppsikt''' | *'''oppsikt''' | ||
*'''oppskjørtet''' | *'''oppskjørtet''' | ||
*'''oppslutning''' | *'''oppslutning''' | ||
*'''oppspore''' | *'''oppspore''' | ||
*'''oppstå''' | *'''oppstå''' | ||
*'''oppstandelse''' uppstoda | *'''oppstandelse''' uppstoda | ||
*'''oppsyn''' tilsyn | *'''oppsyn''' tilsyn | ||
*'''opptegne''' | *'''opptegne''' | ||
*'''opptog''' | *'''opptog''' | ||
*'''opptre''' (på teater) spela | *'''opptre''' (på teater) spela. | ||
*'''opptrinn''' | *'''opptrinn''' | ||
*'''oppvakt''' | *'''oppvakt''' | ||
*'''oppvarte''' | *'''oppvarte''' | ||
*'''oppvigle''' | *'''oppvigle''' | ||
*'''oppvigleri''' | *'''oppvigleri''' | ||
*'''oppvise''' syna fram | *'''oppvise''' syna fram | ||
*'''ord''' | *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords. | ||
*'''orden''' | *'''orden''' m ordning f. | ||
*'''ordforråd''' n ordfang n. | |||
*'''ordforråd''' | *'''ordgyter''' | ||
*'''ordgyter''' | *'''ordlyd''' n lyding f. | ||
*'''ordlyd''' | |||
*'''ordrett''' ordgrann | *'''ordrett''' ordgrann | ||
*'''ordspråk''' ordtak, ordtøke | *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke | ||
*'''ovenfor''' ovan(for) | *'''ovenfor''' ovan(for) | ||
*'''overalt''' allstad(en) | *'''overalt''' allstad(en). | ||
*'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' | *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m. | ||
*'''overbefolket''' yverfolka | *'''overbefolket''' yverfolka. | ||
*'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja | *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. | ||
*'''overbelastning''' | *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f | ||
*'''overbevise''' | *'''overbevise''' | ||
*'''overblikk''' yversyn | *'''overblikk''' yversyn | ||
*'''overbringe''' | *'''overbringe''' | ||
*'''overbærelse''' tolmod | *'''overbærelse''' tolmod | ||
*'''overdra''' | *'''overdra''' | ||
*'''overdragelse''' | *'''overdragelse''' m yverføring f | ||
*'''overdrive''' | *'''overdrive''' | ||
*'''overdådig''' | *'''overdådig''' | ||
*'''overenkomst''' semja, avtala | *'''overenkomst''' semja, avtala | ||
*'''overensstemmende''' samstavande. | |||
*'''overensstemmende''' samstavande | |||
*'''overfalle''' taka på | *'''overfalle''' taka på | ||
*'''overfladisk''' yverflate-; grunn | *'''overfladisk''' yverflate-; grunn. | ||
*'''overflate''' | *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f | ||
*'''overflod''' | *'''overflod''' | ||
*'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus | *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus | ||
*'''overfor''' andsynes | *'''overfor''' andsynes | ||
*'''overformynderi''' yverformyndar | *'''overformynderi''' yverformyndar | ||
*'''overformynderi''' yverformyndarstyre | *'''overformynderi''' yverformyndarstyre | ||
*'''overfølsom''' ovvar(næm) – | *'''overfølsom''' ovvar(næm) – | ||
*'''overfølsomhet''' ovvarnæme | *'''overfølsomhet''' ovvarnæme. | ||
*'''overgå''' sigra, koma yver, slå | *'''overgå''' sigra, koma yver, slå | ||
*'''overgi''' | *'''overgi''' | ||
*'''overgivelse''' | *'''overgivelse''' | ||
*'''overhand''' | *'''overhand''' | ||
| Line 3 124: | Line 2 930: | ||
*'''overhaling''' | *'''overhaling''' | ||
*'''overhengende''' trugande | *'''overhengende''' trugande | ||
*'''overhode''' | *'''overhode''' | ||
*'''overholde''' (regel, frest) halda | *'''overholde''' (regel, frest) halda | ||
*'''overhøre''' | *'''overhøre''' | ||
*'''overilet''' | *'''overilet''' | ||
*'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til | *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til. | ||
*'''overlegen''' | *'''overlegen'''. | ||
*'''overlegenhet''' | *'''overlegenhet''' m. | ||
*'''overleggg''' | *'''overleggg''' n. | ||
*'''overlevende''' | *'''overlevende''' m. | ||
*'''overløper''' | *'''overløper''' m | ||
*'''overmål''' yvermål | *'''overmål''' yvermål | ||
*'''overmanne''' | *'''overmanne''' | ||
*'''overmot''' ovmod | *'''overmot''' ovmod | ||
*'''overnatte''' | *'''overnatte''' | ||
*'''overraske''' | *'''overraske''' undra; koma brådt på. | ||
*'''overraskende''' uventa | *'''overraskende''' uventa | ||
*'''overraskelse''' | *'''overraskelse''' m. | ||
*'''overrekke''' | *'''overrekke'''. | ||
*'''overrekkelse''' | *'''overrekkelse''' m | ||
*'''overrumple''' koma brådt på | *'''overrumple''' koma på brådt på | ||
*'''overse''' sjå yver; sleppa auga av | *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av | ||
*'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ... | *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ... | ||
*'''oversettelse''' | *'''oversettelse''' m umsetjing f | ||
*'''oversikt''' | *'''oversikt''' m yversyn fn. | ||
*'''oversiktlig''' | *'''oversiktlig'''. | ||
*'''oversjøisk''' yversjøs | *'''oversjøisk''' yversjøs | ||
*'''overskudd''' yverskot | *'''overskudd''' yverskot | ||
*'''overskyet''' skya | *'''overskyet''' skya | ||
*'''overslag''' | *'''overslag''' | ||
*'''overstadig''' | *'''overstadig''' | ||
*'''overstrømmende''' | *'''overstrømmende'''. | ||
*'''oversvømme''' fløyma | *'''oversvømme''' fløyma. | ||
*'''oversvømmelse''' | *'''oversvømmelse''' m | ||
*'''overtale''' | *'''overtale''' | ||
*'''overtallig''' | *'''overtallig''' | ||
*'''overtramp''' | *'''overtramp''' | ||
*'''overtre''' | *'''overtre'''. | ||
*'''overtreredelse''' | *'''overtreredelse''' m. | ||
*'''overtro''' | *'''overtro''' m ovtru f. | ||
*'''overtroisk''' ovtruen | *'''overtroisk''' ovtruen | ||
*'''overtyde''' | *'''overtyde''' | ||
*'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på | *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. | ||
*'''overveielse''' | *'''overveielse''' m. | ||
*'''overveiende''' yvervættes | *'''overveiende''' yvervættes | ||
*'''overvelde''' | *'''overvelde''' | ||
*'''overvurdera''' vyrda for høgt | *'''overvurdera''' vyrda for høgt | ||
| Line 3 179: | Line 2 982: | ||
=== P === | === P === | ||
*'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi | *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi | ||
*'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' | *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' | ||
*'''passe''' høva | *'''passe''' høva | ||
*'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord | *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord | ||
*'''pattebarn''' sogbarn | *'''pattebarn''' sogbarn | ||
| Line 3 187: | Line 2 989: | ||
*'''pause''' kvild, upphald | *'''pause''' kvild, upphald | ||
*'''peile''' meda, mæla | *'''peile''' meda, mæla | ||
*'''pengemangel''' pengeløysa | *'''pengemangel''' pengeløysa | ||
*'''person''' ~ | *'''person''' m ~. | ||
*'''personale''' | *'''personale''' | ||
*'''personlig''' personleg; sjølv | *'''personlig''' personleg; sjølv. | ||
*'''personlighet''' karakter, personlegdom | *'''personlighet''' karakter, personlegdom | ||
*'''pilgrimsled''' pilgrimsveg | *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg | ||
*'''pille''' pilka | *'''pille''' pilka | ||
*'''pinnsvin''' bustigul | |||
*'''pinnsvin | *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn. | ||
*'''pinse''' | |||
*'''pisk''' svipa | *'''pisk''' svipa | ||
*'''pirre''' | *'''pirre''' | ||
*'''plage''' plåga | *'''plage''' plåga | ||
*'''plaske''' | *'''plaske''' | ||
*'''plaster''' plåster | *'''plaster''' plåster | ||
| Line 3 210: | Line 3 008: | ||
*'''pliktig''' skyldug, bunden | *'''pliktig''' skyldug, bunden | ||
*'''pludre''' | *'''pludre''' | ||
*'''plutselig''' brådt, uventa | *'''plutselig''' brådt, uventa. | ||
*'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja | *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja | ||
*'''pode''' | *'''pode''' | ||
*'''podning''' | *'''podning''' | ||
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb | *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb. | ||
*'''pose''' | *'''pose''' m pòse m. | ||
*'''Postvesenet''' Poststellet | *'''Postvesenet''' Poststellet. | ||
*'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb | *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. | ||
*'''praktfull''' | *'''praktfull''' | ||
*'''praie''' | *'''praie''' | ||
| Line 3 231: | Line 3 029: | ||
*'''preg''' merke | *'''preg''' merke | ||
*'''prektig''' drusteleg | *'''prektig''' drusteleg | ||
*'''prøve''' prøva, freista, røyna | *'''prøve''' prøva, freista, røyna | ||
*'''prøvelse''' røyning, tyngsla | *'''prøvelse''' røyning, tyngsla | ||
*'''prøvestykke''' | *'''prøvestykke''' | ||
| Line 3 237: | Line 3 035: | ||
*'''punktlig''' | *'''punktlig''' | ||
*'''purre''' | *'''purre''' | ||
*'''puste''' | *'''puste''' | ||
*'''pæl''' påle, staur | *'''pæl''' påle, staur | ||
*'''pæle'''v. påla | *'''pæle'''v. påla | ||
| Line 3 259: | Line 3 057: | ||
*'''påpasselig''' | *'''påpasselig''' | ||
*'''påpeke''' | *'''påpeke''' | ||
*'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande | *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande | ||
*'''påse''' sjå til, syta for | *'''påse''' sjå til, syta for | ||
*'''påskjønne''' | *'''påskjønne''' | ||
*'''påstå''' hævda, standa på | *'''påstå''' hævda, standa på | ||
*'''påtale''' påtala | *'''påtale''' påtala. '''påtalemyndighet''' påtalemakt | ||
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') | |||
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') | |||
*'''påtatt''' tilgjord | *'''påtatt''' tilgjord | ||
*'''påtrengende''' nærsøken | *'''påtrengende''' nærsøken | ||
=== R === | === R === | ||
*'''radbrekke''' | *'''radbrekke''' | ||
*'''rakke''' | *'''rakke''' | ||
*'''I. ramme''' | *'''I. ramme''' mf råma f. | ||
*'''II. ramme''' (et) råka (a) | *'''II. ramme''' (et) råka (a). | ||
*'''ran''' | *'''ran''' n rån (el. ran) n. | ||
*'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a). | |||
*'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a) | |||
*'''rank''' rak | *'''rank''' rak | ||
*'''ranke''' | *'''ranke''' | ||
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a) | *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a). | ||
*'''ransaking''' | *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f. | ||
*'''rask''' snøgg | *'''rask''' snøgg, rad, skjot | ||
*'''rasle''' | *'''rasle''' | ||
*'''rast''' kvild | *'''rast''' kvild | ||
*'''rastløs''' | *'''rastløs''' | ||
*'''ravn''' ramn | *'''ravn''' ramn | ||
*'''redd''' rædd (el. redd) | *'''redd''' rædd (el. redd). | ||
*'''redde''' berga, frelsa | *'''redde''' berga, frelsa | ||
*''' | *'''rede''' n reid, reir n. | ||
*'''redelig''' | |||
*'''redelig''' | *'''reder''' m reidar m. | ||
*'''reder''' | *'''redning''' mf berging f. | ||
*'''redning''' | *'''redningsbelte''' n livbelte n. | ||
*'''redningsbelte''' | *'''redningsbåt''' m livbåt m. | ||
*'''redningsbåt''' | *'''redningshåp''' n bergingsvon f. | ||
*'''redningshåp''' | *'''redningsvest''' | ||
*'''redningsvest''' | *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f. | ||
*'''redsel''' | |||
*'''redskap''' reidskap | *'''redskap''' reidskap | ||
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg. | |||
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg | *'''regjere''' styra, råda. | ||
*'''regjere''' styra, råda | *'''regjering''' mf riksstyre n. | ||
*'''regjering''' | *'''regnbyge''' | ||
*'''regnbyge''' | |||
*'''I. regne''' rekna | *'''I. regne''' rekna | ||
*'''II. regne''' regna (vêr) | *'''II. regne''' regna (vêr) | ||
*'''regning''' | *'''regning''' mf rekning f. | ||
*'''regnskap''' rekneskap | *'''regnskap''' rekneskap | ||
*'''reir''' | *'''reir''' n reid, reir. | ||
*'''reise''' | *'''reise''' mf. reisa, ferd f. | ||
*'''reiseerindring''' | *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. | ||
*'''reisegodtgjørelse''' | *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m. | ||
*'''reisestøtte''' ferdastudnad | *'''reisestøtte''' ferdastudnad | ||
*'''reiseselskap''' ferdalag | *'''reiseselskap''' ferdalag | ||
*'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge) | *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge) | ||
*'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite) | *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite) | ||
*'''rekkverk''' handrid | *'''rekkverk''' handrid | ||
*'''renhet''' reinleik | *'''renhet''' reinleik | ||
*'''renke''' | *'''renke'''. | ||
*'''renkespill''' | *'''renkespill''' | ||
*'''rense''' reinsa, reinska | *'''rense''' reinsa, reinska. | ||
*'''renselse''' | *'''renselse''' m skirsla f. | ||
*'''rensing''' | *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f. | ||
*'''renslig''' reinsleg | *'''renslig''' reinsleg | ||
*'''renslighet''' | *'''renslighet''' | ||
*'''reperbane''' | *'''reperbane''' | ||
*'''retning''' | *'''retning''' mf leid, stemna f. | ||
*'''retningssans''' stadsans | *'''retningssans''' stadsans | ||
*'''I. rett''' | *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m. | ||
*'''II. rett''' | *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m. | ||
*'''III. rett''' (bein) ~ | *'''III. rett''' (bein) ~. | ||
*'''rette''' (et) | *'''rette''' (et). | ||
*'''retter-gang''' | *'''retter-gang''' m rettargang m. | ||
*'''rettersted''' rettarstad | *'''rettersted''' rettarstad | ||
*'''rettesnor''' | *'''rettesnor''' | ||
*'''rettferdig''' rettferdug, rettvis | *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis. | ||
*'''rettferdighet''' | *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f. | ||
*''' | *'''rett-ighet''' m rett m, rettende n. | ||
*'''rettighetstap''' rettstap | *'''rettighetstap''' rettstap | ||
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg | *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg | ||
*'''rettsforhandling''' | |||
*'''rettsforhandling''' | *'''rettsgyldig''' rettsgild. | ||
*'''rettsgyldig''' rettsgild | |||
*'''rettskaffen''' rettvis | *'''rettskaffen''' rettvis | ||
*'''rettssikkerhet''' | *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m. | ||
*'''rettsvesen''' | *'''rettsvesen''' n rettsstell n. | ||
*'''rettvis''' ~ | *'''rettvis''' ~. | ||
*'''rettvisvishet''' | *'''rettvisvishet''' m rettvisa f. | ||
*'''revesaks''' reveglefsa | *'''revesaks''' reveglefsa | ||
*'''revne''' rivna | *'''revne''' rivna | ||
*'''ribbe''' | *'''ribbe''' | ||
*'''ribbeben''' rìv | *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein | ||
*'''ringeakt''' | *'''ringeakt''' | ||
*'''riktig''' rett | *'''riktig''' rett. | ||
*'''rippe''' riva upp | *'''rippe''' riva upp | ||
*'''roe''' næpa | *'''roe''' næpa | ||
*'''I. rogn''' | *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m. | ||
*'''II. rogn''' | *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f. | ||
*'''rokke''' rikka | *'''rokke''' rikka | ||
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'') | *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes''). | ||
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de) | *'''romme''' (et) roma (a), røma (de). | ||
*'''rosenbusk''' klunger | *'''rosenbusk''' klunger | ||
*'''rosenrød''' roseraud | *'''rosenrød''' roseraud | ||
| Line 3 370: | Line 3 160: | ||
*'''rovfugl''' ræfugl | *'''rovfugl''' ræfugl | ||
*'''ru''' uslett | *'''ru''' uslett | ||
*'''ruge''' liggja yver, | *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma | ||
*'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt) | *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt) | ||
*'''rundhåndet''' romhendt | *'''rundhåndet''' romhendt | ||
*'''runge''' | *'''runge''' | ||
*'''ruse''' vidjekorg; teina | *'''ruse''' vidjekorg; teina | ||
*'''rustning''' herbunad | *'''rustning''' herbunad | ||
| Line 3 380: | Line 3 169: | ||
*'''rykte''' ord; umdøme | *'''rykte''' ord; umdøme | ||
*'''ryktes''' spyrjast | *'''ryktes''' spyrjast | ||
*'''rynke''' | *'''rynke''' m rukka, skrukka f. | ||
*'''ryste''' rista, skaka | *'''ryste''' rista, skaka | ||
*'''rystelse''' | *'''rystelse''' skaking | ||
*'''rytter''' ridar, hestkar | *'''rytter''' ridar, hestkar | ||
*'''rytteri''' hestfolk | *'''rytteri''' hestfolk | ||
*'''ræv''' rauv | *'''ræv''' rauv | ||
*'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande | *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande | ||
*'''I. rødme''' | *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. | ||
*'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna | *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna | ||
*'''røkelse''' | *'''røkelse''' m røykjelse n. | ||
*'''I. rømme''' | *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m. | ||
*'''II. rømme''' (te) røma (de), fly | *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly | ||
*'''røpe''' | *'''røpe''' | ||
*'''rørelse''' | *'''rørelse''' m rørsla f. | ||
*'''rørt''' | *'''rørt''' | ||
*'''røve''' rana ~ ræna, herja | *'''røve''' rana ~ ræna, herja | ||
*'''rådføre''' (seg) | *'''rådføre''' (seg) | ||
*'''rådighet''' | *'''rådighet''' m rådvelde n. | ||
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten | *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten | ||
*'''rådsforsamling''' | *'''rådsforsamling''' | ||
*'''rådslagning''' rådgjerd | *'''rådslagning''' rådgjerd | ||
*'''rådslå''' halda råd | *'''rådslå''' halda råd | ||
*'''rådvill''' rådvill, rådlaus | *'''rådvill''' rådvill, rådlaus | ||
*'''råstoff''' råemne | *'''råstoff''' råemne | ||
| Line 3 407: | Line 3 196: | ||
=== S === | === S === | ||
*'''sagn''' segn | |||
*'''sagn''' segn | |||
*'''sakesløs''' saklaus | *'''sakesløs''' saklaus | ||
*'''sakkyndig''' sakkunnig | *'''sakkyndig''' sakkunnig | ||
| Line 3 420: | Line 3 208: | ||
*'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam | *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam | ||
*'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd | *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd | ||
*'''salg''' sal | *'''sadel''' sâl | ||
*'''salg''' sal | |||
*'''salighet''' sæla | *'''salighet''' sæla | ||
*'''salgsbetingelse''' salsvilkòr | *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr | ||
*'''salig''' sæl, frelst | *'''salig''' sæl, frelst | ||
*'''salt''' salt (til mat); saltemne | *'''salt''' salt (til mat); saltemne | ||
| Line 3 430: | Line 3 219: | ||
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna | *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna | ||
*'''samhørig''' | *'''samhørig''' | ||
*'''samhørighet''' | *'''samhørighet''' | ||
*'''samkvem''' samkvæme | *'''samkvem''' samkvæme | ||
*'''samle''' samla, sanka | *'''samle''' samla, sanka | ||
*'''samlefolk''' sankarfolk | *'''samlefolk''' sankarfolk | ||
*'''samleie''' samlega, hjåsvæve | *'''samleie''' samlega, hjåsvæve | ||
*'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit | *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit | ||
| Line 3 439: | Line 3 228: | ||
*'''sammenfatte''' draga saman | *'''sammenfatte''' draga saman | ||
*'''sammenfolde''' leggja saman | *'''sammenfolde''' leggja saman | ||
*'''sammenholde''' | *'''sammenholde''' | ||
*'''sammenlignbar''' jamførande | *'''sammenlignbar''' jamførande | ||
*'''sammenligne''' jamføra | *'''sammenligne''' jamføra | ||
*'''sammenrotte''' | *'''sammenrotte''' | ||
*'''sammensetning''' | *'''sammensetning''' mf samansetjing | ||
*'''sammenstille''' setja jamsides | *'''sammenstille''' setja jamsides. | ||
*'''sammenstøt''' samanstøyt | *'''sammenstøt''' samanstøyt | ||
*'''sammentreff''' | *'''sammentreff''' | ||
*'''samstemme''' samstavast | *'''samstemme''' samstavast | ||
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan | *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan. | ||
*'''samtidig''' samstundes | *'''samtidig''' samstundes | ||
*'''samtlige''' alle | *'''samtlige''' alle | ||
*'''samvittighet''' samvit | *'''samvittighet''' samvit | ||
*'''samvittighetsløs''' hjartelaus | *'''samvittighetsløs''' hjartelaus | ||
*'''samvær''' samvære | *'''samvær''' samvære n., samvera f. | ||
*'''sann''' ~ | *'''sann''' ~. | ||
*'''sannferdig''' | *'''sannferdig''' | ||
*'''sannhet''' | *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. | ||
*'''sannsiger''' | *'''sannsiger''' m spåmann m. | ||
*'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg | *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg | ||
*'''sannsynlighet''' | *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn | ||
*'''sanse''' gå, merka | *'''sanse''' gå, merka | ||
*'''sansebedrag''' synkverving | *'''sansebedrag''' synkverving | ||
| Line 3 465: | Line 3 254: | ||
*'''sanseløs''' gålaus | *'''sanseløs''' gålaus | ||
*'''sangstemme''' songrøyst | *'''sangstemme''' songrøyst | ||
*'''satt''' sett; spakleg | *'''satt''' sett; spakleg | ||
*'''sau''' saud | *'''sau''' saud | ||
*'''savn''' | *'''savn''' n saknad m, sakn n. | ||
*'''savne''' (et) sakna (a) | *'''savne''' (et) sakna (a). | ||
*'''seddel''' | *'''skapelse''' m skaping f. | ||
*'''seddel''' m setel m (mt. setlar). | |||
*'''sedelig''' sedug | *'''sedelig''' sedug | ||
*'''sedelighet''' | *'''sedelighet''' m sedugskap m. | ||
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige). | |||
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige) | |||
*'''sei''' seid | *'''sei''' seid | ||
*'''seier''' | *'''seier''' m siger m. | ||
*'''seiers-løp''' | *'''seiers-løp''' n sigergang m | ||
*'''seil''' | *'''seil''' sigl | ||
*'''seile''' sigla (de | *'''seile''' sigla (de) | ||
*'''seilas''' sigling | *'''seilas''' sigling | ||
*'''seilferdig''' seglbudd | *'''seilferdig''' seglbudd | ||
*'''seilbar''' siglande, fløytt | *'''seilbar''' siglande, fløytt | ||
*'''selge''' selja (sel, selde, selt) | *'''selge''' selja (sel, selde, selt). | ||
*'''selskap''' | *'''selskap''' n lag n | ||
*'''selskapelig''' | *'''selskapelig''' | ||
*'''selsom''' underleg | *'''selsom''' underleg. | ||
*'''selv''' sjølv | *'''selv''' sjølv | ||
*'''selvangivelse''' | *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f. | ||
*'''selvantenne''' (nte) | *'''selvantenne''' (nte) | ||
*'''selvantennelse''' | *'''selvantennelse''' m. | ||
*'''selvbebreidelse''' | *'''selvbebreidelse''' n. | ||
*'''selvbedrag''' | *'''selvbedrag''' n. | ||
*'''selvbehag''' | *'''selvbehag''' n. | ||
*'''selvbeherskelse''' | *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming | ||
*'''selvbestemmelse''' | *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f. | ||
*'''selvbestemmelsesrett''' | *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m. | ||
*'''selvbetjening''' | *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. | ||
*'''selvdekning''' mf. | |||
*'''selvdekning''' | |||
*'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta | *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta | ||
*'''selveier''' | *'''selveier''' m sjølveigar m. | ||
*'''selverkjennelse''' | *'''selverkjennelse''' m. | ||
*'''selverkjennende''' sannande | *'''selverkjennende''' sannande | ||
*'''selververvende''' | *'''selververvende''' m. | ||
*'''selvforakt''' sjølvhat (?) | *'''selvforakt''' sjølvhat (?) | ||
*'''selvforherlighelse''' | *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m. | ||
*'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. | |||
*'''selvfornektelse''' | *'''selvfornyelse''' m. | ||
*'''selvfornyelse''' | *'''selvforsakelse''' m. | ||
*'''selvforsakelse''' | |||
*'''selvforskyldt''' sjølvvalden | *'''selvforskyldt''' sjølvvalden | ||
*'''selvforsyning''' sjølvberging | *'''selvforsyning''' sjølvberging | ||
*'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga | *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga | ||
*'''selvfølelse''' | *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla | ||
*'''selvgod''' sjølvnøgd | *'''selvgod''' sjølvnøgd | ||
*'''selvhevdelse''' | *'''selvhevdelse''' m. | ||
*'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen | *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen | ||
*'''selvhøytidlig''' | *'''selvhøytidlig'''. | ||
*'''selviakttagelse''' | *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. | ||
*'''selvmedlidende''' ynkesam | *'''selvmedlidende''' ynkesam | ||
*'''selvmotsigelse''' | *'''selvmotsigelse''' m. | ||
*'''selvoppofrende''' | *'''selvoppofrende''' | ||
*'''selvoppofrelse''' | *'''selvoppofrelse''' m. | ||
*'''selvoppholdelse''' | *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging | ||
*'''selvoppholdelsesdrift''' | *'''selvoppholdelsesdrift''' mf. | ||
*'''selvopptatt''' | *'''selvopptatt''' | ||
*'''selvopplevd''' | *'''selvopplevd''' | ||
*'''selvransakelse''' | *'''selvransakelse''' m. | ||
*'''selvsagt''' sjølvsagd | *'''selvsagt''' sjølvsagd | ||
*'''selvsamme''' | *'''selvsamme''' | ||
*'''selvskreven''' sjølvgjeven | *'''selvskreven''' sjølvgjeven | ||
*'''selvskudd''' | *'''selvskudd''' n sjølvskot n. | ||
*'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden | *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden | ||
*'''selvstendighet''' | *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde | ||
*'''selvtekt''' | *'''selvtekt''' m sjølvtekt f. | ||
*'''selvtilfreds''' sjølvnøgd | *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd | ||
*'''selvutløse''' | *'''selvutløse''' | ||
*'''selvutslettelse''' | *'''selvutslettelse''' m. | ||
*'''selvtillit''' | *'''selvtillit''' m. | ||
*'''selv om''' konj. endå, jamvel | *'''selv om''' konj. endå, jamvel | ||
*'''sendebud''' sendebòd, utsending | *'''sendebud''' sendebòd, utsending m | ||
*'''sendelse''' | *'''sendelse''' m sending f. | ||
*'''sengeleie''' | *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje | ||
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen | *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen | ||
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag | *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag | ||
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde) | *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde). | ||
*'''senking''' | *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f. | ||
*'''seter''' mf sæter f. | |||
*'''setning''' setning | |||
*'''seter''' | *'''setningledd''' n setningslekk m | ||
*'''setning''' setning | *'''severdighet''' m bisn f | ||
*'''setningledd''' | |||
*'''severdighet''' | |||
*'''si''' segja | *'''si''' segja | ||
*'''sidestykke''' make | *'''sidestykke''' make | ||
*'''sideværelse''' siderom | *'''sideværelse''' siderom | ||
*'''sikker''' trygg, viss | *'''sikker''' trygg, viss. '''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet ''sikkerhetskontroll'' tryggjingskontroll | ||
*'''sikre''' tryggja (trygde) | *'''sikre''' tryggja (trygde) | ||
*'''sikring''' | *'''sikring''' mf tryggjing f | ||
*'''sikte''' skulda, sekta | *'''sikte''' skulda, sekta | ||
*'''siktelse''' | *'''siktelse''' m skulding f. | ||
*'''sindig''' | *'''sindig''' | ||
*'''sinke''' seinka | *'''sinke''' seinka | ||
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde | *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde | ||
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla | *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla | ||
*'''sinnslidelse''' | *'''sinnslidelse''' | ||
*'''sinnsstemning''' | *'''sinnsstemning''' | ||
*'''sinnssvak''' | *'''sinnssvak''' | ||
*'''siv''' sev | *'''siv''' sev | ||
| Line 3 585: | Line 3 360: | ||
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod | *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod | ||
*'''sjødyktig''' | *'''sjødyktig''' | ||
*'''sjøpinnsvin''' | *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. | ||
*'''sjøstjerne''' | *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n. | ||
*'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll | *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll | ||
*'''skadeerstatning''' skadebot | *'''skadeerstatning''' skadebot | ||
| Line 3 595: | Line 3 370: | ||
*'''skammel''' | *'''skammel''' | ||
*'''skammelig''' skamleg | *'''skammelig''' skamleg | ||
*'''skap''' | *'''skap''' n (kjøle-) skåp | ||
*'''skapelse''' | *'''skapelse''' skaping, skaparverk | ||
*'''skapning''' skapnad | *'''skapning''' skapnad | ||
*'''skarlagen''' | *'''skarlagen''' n skarlak n. | ||
*'''skarpsindig''' | *'''skarpsindig''' | ||
*'''skarpsynt''' | *'''skarpsynt''' | ||
*'''skattbar''' | *'''skattbar''' | ||
*'''skattefrihet''' | *'''skattefrihet''' m skattløysa. | ||
*'''skattelettelse''' skattelette | *'''skattelettelse''' skattelette m. | ||
*'''skattesnyteri''' skattesnyting | *'''skattesnyteri''' skattesnyting | ||
*'''ski''' skid | *'''ski''' skid | ||
*'''skie''' skida | *'''skie''' skida | ||
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist | *'''skiftevis''' til skiftes, ymist | ||
*'''skikkelig''' | *'''skikkelig''' | ||
*'''skikkelse''' | *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja | ||
*'''skikket''' | *'''skikket''' | ||
*'''skillevegg''' skilvegg | *'''skillevegg''' skilvegg | ||
*'''skilpadde''' | *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f. | ||
*'''skilsmisse''' | *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad | ||
*'''skilt''' mekre, skilt | *'''skilt''' mekre, skilt | ||
*'''skiløp''' | *'''skiløp''' n skidrenn n | ||
*'''skinndød''' | *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg | ||
*'''skinnmager''' | |||
*'''skinndød''' | |||
*'''skingre''' gnella | *'''skingre''' gnella | ||
*'''skingrende''' gnellande | *'''skingrende''' gnellande | ||
*'''skinnhellig''' | |||
*'''skinngrunn''' | |||
*'''skinnhellig''' | |||
*'''skinngrunn''' | |||
*'''I. skinne''' skjena | *'''I. skinne''' skjena | ||
*'''II. skinne''' skina (skein) | *'''II. skinne''' skina (skein) | ||
| Line 3 630: | Line 3 404: | ||
*'''skipsverft''' skipsverv | *'''skipsverft''' skipsverv | ||
*'''skisse''' rìt, avriting | *'''skisse''' rìt, avriting | ||
*'''skje''' henda, bera åt/til | *'''skje''' henda, bera åt/til. | ||
*'''skjebne''' | *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. | ||
*'''skjebnemøte''' | *'''skjebnemøte''' n. | ||
*'''skjebnesvanger''' lagnadstung | *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. | ||
*'''skjebnetro''' | *'''skjebnetro''' m lagnadstru f | ||
*'''skjel''' skil | *'''skjel''' skil | ||
*'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar) | |||
*'''II. skjell''' n (grensa) skil n. | |||
*'''I. skjell''' | |||
*'''II. skjell''' | |||
*'''skjelett''' beingrind, beinrangl | *'''skjelett''' beingrind, beinrangl | ||
*'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil) | *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil) | ||
| Line 3 646: | Line 3 418: | ||
*'''skjelne''' skilja, gjera skil på | *'''skjelne''' skilja, gjera skil på | ||
*'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg | *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg | ||
*'''skjende''' krenkja, gjera herverk | *'''skjende''' krenkja, gjera herverk | ||
*'''skjendig''' | *'''skjendig''' | ||
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva | *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva | ||
*'''skjul''' | *'''skjul''' n skjol n. | ||
*'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de) | *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). | ||
*'''skjult''' duld, løynd, gøymd | *'''skjult''' duld, løynd, gøymd | ||
*'''skjulested''' | *'''skjulested''' | ||
*'''I. skjær''' | *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n. | ||
*'''II. skjær''' skir | *'''II. skjær''' skir. | ||
*'''skjære''' | *'''skjære''' mf skjor f. | ||
*'''skjærsild''' | *'''skjærsild''' m skirseld m. | ||
*'''skjærtorsdag''' | *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m | ||
*'''skjødesløs''' skøytelaus | *'''skjødesløs''' skøytelaus | ||
*'''skjøge''' skjøkja, hora | *'''skjøge''' skjøkja, hora | ||
*'''skjønn''' væn, fager | *'''skjønn''' væn, fager. | ||
*'''skjønnhet''' | *'''skjønnhet''' m vænleik m | ||
*'''skjønne''' skyna | *'''skjønne''' skyna | ||
*'''skjønnlitteratur''' | *'''skjønnlitteratur''' | ||
*'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um | *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um | ||
*'''skjør''' skøyr | *'''skjør''' skøyr. | ||
*'''I. skjøte''' | *'''I. skjøte''' n skøyta f. | ||
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte) | *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte). | ||
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden | *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden. | ||
*'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda | *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda | ||
*'''skli''' sklida | *'''skli''' sklida | ||
| Line 3 674: | Line 3 446: | ||
*'''skolevesen''' skulestell | *'''skolevesen''' skulestell | ||
*'''skomaker''' skomakar | *'''skomaker''' skomakar | ||
*'''skott''' | *'''skott''' n (i båt) skut n | ||
*'''skotte''' glytta, skoda | *'''skotte''' glytta, skoda | ||
*'''skovl''' | *'''skovl''' | ||
*'''skral''' | *'''skral''' | ||
*'''skranten''' låk | *'''skranten''' låk | ||
*'''skramme''' | *'''skramme''' mf skråma f | ||
*'''skredder'''skraddar | *'''skredder'''skraddar | ||
*'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot | *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot | ||
*'''skri''' skrida | *'''skri''' skrida | ||
*'''skritt''' | *'''skritt''' n stig n. | ||
*'''skrog''' skrov, skipsbul | *'''skrog''' skrov, skipsbul | ||
*'''I. skue''' (et) skoda (a) | *'''I. skue''' (et) skoda (a). | ||
*'''skuebrød''' | *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n. | ||
*'''II. skrue''' skruva | *'''II. skrue''' skruva | ||
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa | *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa | ||
*'''skryte''' skrøyta | *'''skryte''' skrøyta | ||
*'''skrekk''' | *'''skrekk''' | ||
*'''skrekkelig''' fælsleg | *'''skrekkelig''' fælsleg | ||
*'''skremme''' skræma | *'''skremme''' skræma | ||
| Line 3 696: | Line 3 468: | ||
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting | *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting | ||
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.) | *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.) | ||
*'''skrømt''' skrymt | *'''skrømt''' skrymt | ||
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal | *'''skrøpelig''' veikleg, vesal | ||
*'''skudd''' skot | *'''skudd''' skot | ||
*'''skuddår''' skotår, laupår | *'''skuddår''' skotår, laupår | ||
*'''skueplass''' synstad, leite | *'''skueplass''' synstad, leite | ||
*'''I. skuffe''' svika | *'''I. skuffe''' svika | ||
*'''II. skuffe''' mòka | *'''II. skuffe''' mòka | ||
*'''skuffelse''' vonbrot | *'''skuffelse''' vonbrot | ||
*'''skuespiller''' skodespelar | *'''skuespiller''' skodespelar | ||
*'''skulder''' herd (herdar), oksl | *'''skulder''' herd (herdar), oksl | ||
*'''skule''' | |||
*'''skule''' | |||
*'''skulke''' myta seg | *'''skulke''' myta seg | ||
*'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa | |||
*'''skumme''' | |||
*'''skummel''' skumleg, glumleg | *'''skummel''' skumleg, glumleg | ||
*'''skumple''' | *'''skumple''' | ||
*'''skurk''' | *'''skurk''' | ||
*'''I. skur''' skur (vêr) | *'''I. skur''' skur (vêr) | ||
*'''II. skur''' skùrd (å skjera) | *'''II. skur''' skùrd (å skjera) | ||
*'''sky''' | *'''sky''' v. halda seg ifrå | ||
*'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot | *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot | ||
*'''skyfri''' skylaus | *'''skyfri''' skylaus | ||
| Line 3 725: | Line 3 492: | ||
*'''II. skygge''' skyggja | *'''II. skygge''' skyggja | ||
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla | *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla | ||
*'''skylapp''' | *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m | ||
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk | *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk | ||
*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig | *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig | ||
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd | *'''skyldighet''' skyldnad, byrd | ||
*'''skylle''' skòla, skylja | *'''skylle''' skòla, skylja | ||
*'''skyllevann''' skòl | *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn | ||
*'''skynde''' skunda | *'''skynde''' skunda | ||
*'''skyplett''' skydott | *'''skyplett''' skydott | ||
*'''skytsengel''' | *'''skytsengel''' m verjeengel m | ||
*'''skytshelgen''' verjehelgen | *'''skytshelgen''' verjehelgen | ||
*'''skytsånd''' vord, fylgja | *'''skytsånd''' vord, fylgja | ||
*'''skyttel''' | *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m. | ||
*'''Skytten''' Bogemannen | *'''Skytten''' Bogemannen. | ||
*'''skøyte''' | *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f | ||
*'''skåne''' | *'''skåne''' | ||
*'''skånsom''' | *'''skånsom''' | ||
*'''skår''' | *'''skår''' n brot n; skard n. | ||
*'''skåte''' skòte | *'''skåte''' skòte | ||
*'''sladre''' (et) slarva (a) | *'''sladre''' (et) slarva (a) | ||
*'''slagferdig''' | *'''slagferdig''' | ||
*'''slakte''' slåtra, slakta | *'''slakte''' slåtra, slakta | ||
*'''slange''' | *'''slange''' m orm m. | ||
*'''slank''' grann, sinut | *'''slank''' grann, sinut | ||
*'''slanke''' | *'''slanke''' | ||
*'''slapp''' slak; veik | *'''slapp''' slak; veik | ||
*'''slegge''' mf sleggja f | |||
*'''slegge''' | |||
*'''slekt''' ætt | *'''slekt''' ætt | ||
*'''slekte''' (på) likjast | *'''slekte''' (på) likjast | ||
*'''slektning''' skylding, ætting | *'''slektning''' skylding, ætting | ||
*'''slektskap''' skyldskap | *'''slektskap''' skyldskap | ||
*'''slentre''' rusla | *'''slentre''' rusla | ||
*'''slepe''' draga | *'''slepe''' draga | ||
*'''slesk''' | *'''slesk''' | ||
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt | *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt | ||
*'''slibrig''' | *'''slibrig'''. | ||
*'''slibrighet''' | *'''slibrighet'''. | ||
*'''slimhinne''' | *'''slimhinne''' | ||
*'''slikke''' sleikja | *'''slikke''' sleikja | ||
*'''slokke''' (et) | |||
*'''slokke''' (et) | *'''slu''' sløg. | ||
*'''slu''' sløg | *'''sluhet''' m sløgskap m | ||
*'''sluhet''' | |||
*'''sludd''' slette, slatter | *'''sludd''' slette, slatter | ||
*'''sludder''' | *'''sludder''' | ||
*'''sluke''' gløypa | *'''sluke''' gløypa | ||
*'''slukke''' sløkka, slokna | *'''slukke''' sløkka, slokna | ||
| Line 3 778: | Line 3 541: | ||
*'''slumpe''' (til) heppa, råka | *'''slumpe''' (til) heppa, råka | ||
*'''slunken''' | *'''slunken''' | ||
*'''slutt''' | *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. | ||
*'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning) | *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning) | ||
*'''slyngel''' | *'''slyngel''' | ||
*'''slyngplante''' | *'''slyngplante''' | ||
*'''sløse''' | *'''sløse''' | ||
*'''sløseri''' | *'''sløseri''' | ||
*'''sløv''' sljo (slø) | *'''sløv''' sljo (slø) | ||
*'''sløve''' sljoa (sløa) | *'''sløve''' sljoa (sløa) | ||
*'''sløves''' sljoast (sløast) | *'''sløves''' sljoast (sløast) | ||
*'''sløvne''' sljona (sløna) | *'''sløvne''' sljona (sløna) | ||
*'''sløyfe''' | *'''sløyfe''' | ||
*'''smekker''' | *'''smekker''' | ||
*'''smerte''' verk | *'''smerte''' verk | ||
*'''smertefri''' verklaus | *'''smertefri''' verklaus | ||
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv | *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv. | ||
*'''smidig''' ledug, mjuk | *'''smidig''' ledug, mjuk. | ||
*'''smigre(et) smeikja (smeikte) | |||
*'''smigre | *'''smiske''' | ||
*'''smiske''' | |||
*'''smitte''' fengja | *'''smitte''' fengja | ||
*'''smittsom''' | *'''smittsom''' | ||
*'''I. smug''' t smòg | *'''I. smug''' t smòg n. | ||
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd | *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. | ||
*'''smugle''' (et) | *'''smugle''' (et) | ||
*'''smugle''' | *'''smugle''' | ||
*'''smukk''' | *'''smukk''' | ||
*'''smuss''' | |||
*'''smuss''' | |||
*'''smutt''' | *'''smutt''' | ||
*'''smålighet''' | *'''smålighet''' | ||
*'''småspist''' småæt, -eten | *'''småspist''' småæt, -eten | ||
*'''snakke''' tala, røda, mæla | *'''snakke''' tala, røda, mæla | ||
*'''snakketøy''' | *'''snakketøy''' | ||
*'''snakkesalig''' taletrengd | *'''snakkesalig''' taletrengd | ||
*'''snaps''' dram | *'''snaps''' dram | ||
*'''snau''' snaud | *'''snau''' snaud | ||
*'''snegl''' | *'''snegl''' n snigel m. | ||
*'''sneglehus''' | *'''sneglehus''' n sniglehus n | ||
*'''snekker''' snikkar | *'''snekker''' snikkar | ||
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord | *'''snikmord''' løyndråp, løynmord | ||
| Line 3 823: | Line 3 583: | ||
*'''snuble''' snåva | *'''snuble''' snåva | ||
*'''snylte''' snultra | *'''snylte''' snultra | ||
*'''snyltedyr''' | *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr | ||
*'''snylteplante''' | *'''snylteplante''' snyltrevokster | ||
*'''snæver''' snæv, trong | *'''snæver''' snæv, trong | ||
*'''I. snø''' snjo | *'''I. snø''' snjo | ||
*'''II. snø''' snjoa | *'''II. snø''' snjoa v. | ||
*'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting | *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting | ||
*'''snøvle''' | *'''snøvle''' | ||
*'''sogn''' | *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f. | ||
*'''sogne''' (et) sókna (a) | *'''sogne''' (et) sókna (a). | ||
*'''sokk''' sokk, leist | *'''sokk''' sokk, leist | ||
*'''sokkel''' | *'''sokkel''' m ~, fotstykke n. | ||
*'''sol''' | *'''sol''' mf ~ f. | ||
*'''solbrenthet''' | *'''solbrenthet''' m solbrenda f. | ||
*'''solformørkelse''' | *'''solformørkelse''' m solmyrke n. | ||
*'''solhverv, solverv''' | *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. | ||
*'''solnedgang''' | *'''solnedgang''' m soleglad n. | ||
*'''somoppgang''' | *'''somoppgang''' m solrenning f. | ||
*'''solstreif''' | *'''solstreif''' n solglytt m. | ||
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt | *'''soleklar''' klår som sol, audsynt | ||
*'''solemerker''' | *'''solemerker''' pl. | ||
*'''solsikke''' solvendel | *'''solsikke''' solvendel | ||
*'''somle''' (et) sumla (a) | *'''somle''' (et) sumla (a) | ||
| Line 3 853: | Line 3 612: | ||
*'''sovemedisin''' svæveråd | *'''sovemedisin''' svæveråd | ||
*'''sovemiddel''' svæveråd | *'''sovemiddel''' svæveråd | ||
*'''spalte''' kløyva | *'''spalte''' kløyva | ||
*'''spedalsk''' spillsjuk | *'''spedalsk''' spillsjuk | ||
*'''spedalskhet''' spillsykja | *'''spedalskhet''' spillsykja | ||
*'''speide''' (et) | *'''speide''' (et) | ||
*'''speil''' | *'''speil''' spegel | ||
*'''speile''' spegla | *'''speile''' spegla | ||
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg | *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg | ||
*'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja | *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja | ||
*'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken | *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. | ||
*'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) | *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m | ||
*'''spekelse''' spek(k)jing | *'''spekelse''' spek(k)jing | ||
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-) | *'''sperre''' stengja; sperra (tak-) | ||
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom | |||
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom | *'''I. spill''' spel n, leik m. | ||
*'''I. spill''' spel | *'''II. spill''' n spille n (til -s). | ||
*'''II. spill''' | *'''spille''' (et) spilla (spilte). | ||
*''' | |||
*'''spindelvev''' kingelvev | *'''spindelvev''' kingelvev | ||
*'''spinkel''' | *'''spinkel''' | ||
| Line 3 878: | Line 3 633: | ||
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete) | *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete) | ||
*'''spisebord''' matbord | *'''spisebord''' matbord | ||
*'''spisekammer''' | *'''spisekammer''' | ||
*'''spiselig''' etande | *'''spiselig''' etande | ||
*'''spiserør''' matrøyr, velende | *'''spiserør''' matrøyr, velende n. | ||
*'''spiseskjed''' matskeid, spon | *'''spiseskjed''' matskeid, spon | ||
*'''spisestue''' matstova | *'''spisestue''' matstova | ||
*''' | *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge | ||
*'''spisse''' kvessa | *'''spisse''' kvessa | ||
*'''spissfindig''' | *'''spissfindig''' | ||
| Line 3 891: | Line 3 644: | ||
*'''spisskummen''' | *'''spisskummen''' | ||
*'''spissmus''' musskjer, nebbmus | *'''spissmus''' musskjer, nebbmus | ||
*'''splid''' | *'''splid''' m kløyving; usemja f | ||
*'''splint''' | *'''splint''' | ||
*'''splintre''' | *'''splintre''' | ||
*'''splittelse''' kløyving; usemja | *'''splittelse''' kløyving; usemja | ||
*'''sprade''' | *'''sprade''' | ||
*'''spraglet''' spreklut | *'''spraglet''' spreklut | ||
| Line 3 900: | Line 3 653: | ||
*'''springflod''' | *'''springflod''' | ||
*'''springvann''' springvatn | *'''springvann''' springvatn | ||
*'''språkbruk''' | *'''språkbruk''' | ||
*'''språk''' mål | *'''språk''' mål, språk | ||
*'''språkvitenskap''' målvitskap | *'''språkvitenskap''' målvitskap | ||
*'''sprudle''' | *'''sprudle''' | ||
| Line 3 907: | Line 3 660: | ||
*'''spyd''' spjot | *'''spyd''' spjot | ||
*'''spydig''' kvass | *'''spydig''' kvass | ||
*'''spøkelse''' | *'''spøkelse''' n skrymt n. | ||
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt) | *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). | ||
*'''spørresetning''' | *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f. | ||
*'''spørsmål''' spurning | *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. | ||
*'''spørsmålstegn''' | *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n | ||
*'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?] | *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?] | ||
*'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok | *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok | ||
*'''stable''' løda | *'''stable''' løda | ||
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt | *'''stadig''' stendig, stendug, stødt | ||
*'''stakket''' stutt | *'''stakket''' stutt | ||
*'''stam-tavle''' | *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. | ||
*'''stam-gjest''' | *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest | ||
*'''I. stamme''' | *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m. | ||
*'''II. stamme''' (et) ætta (a) | *'''II. stamme''' (et) ætta (a). | ||
*'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik | *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik | ||
*'''stang''' stong | *'''stang''' stong | ||
*'''stanse''' standsa | *'''stanse''' standsa | ||
*'''stavn''' | *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m. | ||
*'''stats-forfatning''' | *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. | ||
*'''statsgjeld''' mf statsskuld f. | |||
*'''statsgjeld''' | |||
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb. | *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb. | ||
*'''sted''' | *'''sted''' stad (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar | ||
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste) | *'''stedfeste''' heimfesta (-feste) | ||
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann | *'''stedfortreder''' avløysar, varamann | ||
*'''stedvis''' stadomtil | *'''stedvis''' stadomtil | ||
*''' | *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). | ||
*'''stemmeberettiget''' røystefør | *'''stemmeberettiget''' røystefør. | ||
*'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes | *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes. | ||
*''' | *'''II. stemme''' røyst, mål | ||
*'''III. stemme''' stama, stòta | |||
*'''III. stemme''' | |||
*'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje | *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje | ||
*'''stemning''' | *'''stemning''' mf huglag | ||
*'''stender''' pl. stand(slag) | *'''stender''' pl. stand(slag) | ||
*'''stengel''' stylk | *'''stengel''' stylk | ||
| Line 3 949: | Line 3 697: | ||
*'''stevne''' stemna (''jur.'') | *'''stevne''' stemna (''jur.'') | ||
*'''stevning''' stemning (''jur.'') | *'''stevning''' stemning (''jur.'') | ||
*'''I. sti''' | *'''I. sti''' m (veg) stig m. | ||
*'''II. sti''' | *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n | ||
*'''stifte''' skipa | *'''stifte''' skipa | ||
*'''stiftelse''' skip( | *'''stiftelse''' skip(n)ing | ||
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig | *'''stigbøyle''' stigbygla, istig | ||
*'''stillas''' stelling | *'''stillas''' stelling | ||
*'''stille''' still | *'''stille''' still. | ||
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet) | *'''stillhet''' stilla, blik (på havet). | ||
*'''stilling''' | *'''stilling''' mf stòda f | ||
*'''stillstand''' | *'''stillstand''' | ||
*'''stilltiende''' tegjande | *'''stilltiende''' tegjande | ||
*'''I. sting''' | *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m. | ||
*'''II. sting''' | *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n | ||
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv | *'''stiv''' styrd, stinn, stiv | ||
*'''stivelse''' | *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving | ||
*'''stjele''' stela | *'''stjele''' stela | ||
*'''stjert''' | *'''stjert''' m stert m | ||
*'''stokkfisk''' turrfisk | *'''stokkfisk''' turrfisk | ||
*'''stole''' lita, trøysta | *'''stole''' lita, trøysta | ||
| Line 3 979: | Line 3 726: | ||
*'''storspist''' storæt, -eten | *'''storspist''' storæt, -eten | ||
*'''straff''' refs, straff | *'''straff''' refs, straff | ||
*'''straffbar''' | *'''straffbar''' | ||
*'''straffe''' refsa, straffa | *'''straffe''' refsa, straffa | ||
*'''stram''' rak | *'''stram''' rak | ||
*'''stramme''' strekkja, spenna | *'''stramme''' strekkja, spenna | ||
*'''straks''' radt, med same, samstundes | *'''straks''' radt, med same, samstundes | ||
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit) | *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit). | ||
*'''streif''' | *'''streif''' n (sol-) glytt m. | ||
*'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') | *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. | ||
*'''streiflys''' | *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. | ||
*'''streifskudd''' | *'''streifskudd''' n strokskot n. | ||
*'''streifsår''' | *'''streifsår''' n stroksår n. | ||
*'''streiftog''' | *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. | ||
*'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom | *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom. | ||
*'''strekning''' mf | |||
*'''strekning''' | |||
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak | *'''stridsspørsmål''' umstridd sak | ||
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a) | *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). | ||
*'''strikketøy''' | *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n | ||
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta) | *'''strikkepinne''' spøta (spỳta) | ||
*'''stritte''' | *'''stritte''' | ||
*'''stroppe''' | *'''stroppe''' | ||
*'''struts''' struss | *'''struts''' struss | ||
*'''strutte''' | *'''strutte''' | ||
*'''strø''' (dd) strøya (dd) | *'''strø''' (dd) strøya (dd) | ||
*'''strøk''' | *'''strøk''' n stròk n | ||
*'''strøm''' straum | *'''strøm''' straum | ||
*'''strømme''' strøyma | *'''strømme''' strøyma | ||
| Line 4 012: | Line 3 758: | ||
*'''styremedlem''' styresmann | *'''styremedlem''' styresmann | ||
*'''styrte''' | *'''styrte''' | ||
*'''stær''' | *'''stær''' m (fugl) stare m | ||
*'''støpe''' (te) støypa (te) | *'''støpe''' (te) støypa (te) | ||
*'''støpsel''' | *'''støpsel''' | ||
*'''størkne''' (et) storkna (a) | *'''størkne''' (et) storkna (a) | ||
*'''størrelse''' | *'''størrelse''' m storleik m, mål n | ||
*'''støt''' støyt | *'''støt''' støyt | ||
*'''støtt''' støytt, snorten | *'''støtt''' støytt, snorten | ||
*'''støtte''' stød, studnad | *'''støtte''' stød, studnad | ||
*'''støy''' ståk | *'''støy''' ståk | ||
*'''stønne''' stynja | *'''stønne''' stynja | ||
*'''stør''' (fisk) styrja | *'''stør''' (fisk) styrja | ||
*'''støv''' dust, dumba | *'''støv''' dust, dumba | ||
*'''støvsuger''' | *'''støvsuger''' | ||
*'''støvel''' styvel | *'''støvel''' styvel | ||
*'''ståhjuling''' -, | *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?) | ||
*'''sul''' suvl(mat) | *'''sul''' suvl(mat) | ||
*'''sult''' | *'''sult''' m svolt m. | ||
*'''sulten''' svolten | *'''sulten''' svolten | ||
*'''sunn''' helsesam | *'''sunn''' helsesam. | ||
*'''sunnhet''' | *'''sunnhet''' m helsa f | ||
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. | |||
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning | |||
*'''svakhet''' veikskap | *'''svakhet''' veikskap | ||
*'''svaksynt''' | *'''svaksynt''' | ||
*'''svanger''' | |||
*'''svanger''' | *'''svangerskap''' | ||
*'''svangerskap''' | |||
*'''sveise''' | *'''sveise''' | ||
*'''svekke''' (et) veikja (veikte) | *'''svekke''' (et) veikja (veikte). | ||
*'''svekkelse''' | *'''svekkelse''' m veikjing f | ||
*'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a) | |||
*'''svett''' sveitt. '''svette''' | |||
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv) | *'''sveve''' (et) sviva (sveiv) | ||
*'''svigerbror''' verbror | *'''svigerbror''' verbror | ||
*'''svikte''' svika; gjeva etter | *'''svikte''' svika; gjeva etter | ||
*'''svimmel''' svimren, ør | *'''svimmel''' svimren, ør. | ||
*'''svimmelhet''' | *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f | ||
*'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk | *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk | ||
*'''svinesti''' grisehus | *'''svinesti''' grisehus | ||
*'''svinn''' n | |||
*'''svinn''' | |||
*'''svinne''' (svant) | *'''svinne''' (svant) | ||
*'''svoger''' måg, verbror | *'''svoger''' måg, verbror | ||
*'''svulme''' svella | *'''svulme''' svella | ||
*'''svekkelse''' veikjing, knekk | *'''svekkelse''' veikjing, knekk | ||
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid | *'''sverge''' sverja, gjera sin eid | ||
*'''sverm''' svarm | *'''sverm''' svarm | ||
*'''sverme''' sverma | *'''sverme''' sverma | ||
*'''svermersk''' | *'''svermersk''' drøymsan | ||
*'''svømme''' symja, svemja | *'''svømme''' symja, svemja | ||
*'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'') | *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'') | ||
*''' | *'''svøpe''' sveipa | ||
*'''syd''' sud | *'''syd''' sud | ||
*'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi) | *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi) | ||
*'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk | *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk | ||
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott | |||
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott | *'''sykepleier''' | ||
*'''sykepleier''' | *'''synbar''' synberr | ||
*'''synbar''' synberr | *'''syndflod''' m siflod f | ||
*'''syndflod''' | |||
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla | *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla | ||
*'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.) | |||
*'''synlighet''' | |||
*'''synskrets''' | *'''synskrets''' | ||
*'''synsmåte''' | *'''synsmåte''' | ||
*'''sær''' ser | *'''sær''' ser. | ||
*'''særegen''' sermerkt | *'''særegen''' sermerkt. | ||
*'''særegenhet''' | *'''særegenhet''' m sermerke n | ||
*'''særdeles''' sers, umfram | *'''særdeles''' sers, umfram | ||
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke | *'''særkjenne''' kjennemerke, merke | ||
*'''sødme''' søta, søtleik | *'''sødme''' søta, søtleik | ||
*'''søle''' søyla | *'''søle''' søyla | ||
*'''sølje''' | *'''sølje''' mf sylgja f | ||
*'''sølv''' | *'''sølv''' n sylv n | ||
*'''søndag''' [[sundag]] | *'''søndag''' [[sundag]] | ||
*'''sønderrive''' riva i sunder | *'''sønderrive''' riva i sunder | ||
*'''sønna-vind''' m sunnanvind m | |||
*'''sønna-vind''' | |||
*'''sør''' sud | *'''sør''' sud | ||
*'''sørgmodig''' sorgal | *'''sørgmodig''' sorgal | ||
*'''søsken''' systkin, sysken | *'''søsken''' systkin, sysken | ||
*'''søster''' syster | *'''søster''' syster | ||
*'''søvn''' | *'''søvn''' n svevn m | ||
*'''søvndyssende''' svævande | *'''søvndyssende''' svævande | ||
*'''søvnig''' svevnug, svevntyngd | *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd | ||
*'''søvnighet''' | *'''søvnighet''' | ||
*'''sådan''' slik, sovoren | *'''sådan''' slik, sovoren | ||
*'''såfremt''' soframt | *'''såfremt''' soframt, alt um | ||
*'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv | *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv | ||
*'''således''' soleîs/-leides | *'''således''' soleîs/-leides | ||
*'''så lenge''' so lenge som, medan | *'''så lenge''' so lenge som, medan | ||
*'''sårbar''' sårnæm. | |||
*'''sårbar''' sårnæm | *'''sårbarhet''' m sårnæme | ||
*'''sårbarhet''' | *'''såre''' adv. mykje | ||
*'''såre''' | |||
*'''så vidt''' so langt | *'''så vidt''' so langt | ||
=== T === | === T === | ||
*'''taffel''' bord | *'''taffel''' bord | ||
*'''takk''' takk | *'''takk''' takk | ||
*'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere | *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere. | ||
*'''takknemlig''' takksam | *'''takknemlig''' takksam | ||
*'''taktløs''' | *'''taktløs''' | ||
*'''talemåte''' ordlag | *'''talemåte''' ordlag | ||
*'''tall''' tal | *'''tall''' tal | ||
*'''tallerken''' tallerk | *'''tallerken''' tallerk | ||
*'''talløs''' | *'''talløs''' | ||
*'''talsmann''' målsmann | *'''talsmann''' målsmann | ||
*'''I. tang''' tang | *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) | ||
*'''II. tang''' tong (tenger) | *'''II. tang''' tong (tenger) | ||
*'''tankefull''' | *'''tankefull''' | ||
*'''tann''' tonn, tann- | *'''tann''' tonn, tann- | ||
*'''tannpine''' tannverk | *'''tannpine''' tannverk | ||
*'''tapper''' djerv, herdug | *'''tapper''' djerv, herdug | ||
*'''tapperhet''' djervskap, herda | *'''tapperhet''' djervskap, herda | ||
*'''tarv''' torv (mt. tarver), turft | *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft | ||
*'''tau''' tòg | *'''tau''' tòg | ||
*'''taus''' tagal, tyst, still | *'''taus''' tagal, tyst, still | ||
*'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt | *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt | ||
*'''tegl''' tigl, murstein | *'''tegl''' tigl, murstein | ||
*'''tegn''' teikn; merke | *'''tegn''' teikn; merke | ||
*'''tegne''' teikna | *'''tegne''' teikna | ||
*'''tegning''' teikning | *'''tegning''' teikning | ||
*'''teiebær''' tågebær (el. -ber) | *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) | ||
*'''tekkelig''' tekkjeleg | *'''tekkelig''' tekkjeleg | ||
*'''tekkes''' tekkjast | *'''tekkes''' tekkjast | ||
*'''teleselskap''' | *'''teleselskap''' | ||
*'''telle''' telja (talde) | *'''telle''' telja (talde) | ||
*'''telt''' tjeld | *'''telt''' tjeld | ||
*'''temme''' (et) temja (tamde) | *'''temme''' (et) temja (tamde) | ||
*'''temmelig''' tolleg | *'''temmelig''' tolleg | ||
*'''terskel''' treskald, dørstokk | *'''terskel''' treskald, dørstokk | ||
*'''testbar''' etterprøveleg | *'''testbar''' etterprøveleg | ||
*'''tidbestemme''' tidfesta | *'''tidbestemme''' tidfesta | ||
*''' | *'''tidsånd''' tid(ar)stemna | ||
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk | *'''tidsalder''' tid(ar)bolk | ||
*'''tidsfordriv''' tidtrøyte | *'''tidsfordriv''' tidtrøyte | ||
*'''tidsrom''' bìl, bolk | |||
*'''tidsrom''' bìl, bolk | |||
*'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta | *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta | ||
*'''tilbake''' attende, att, atter | *'''tilbake''' attende, att, atter | ||
*'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall | |||
*'''tilbakefall''' | |||
*'''tilbakeholden''' | *'''tilbakeholden''' | ||
*'''tilbakekomst''' atterkoma | *'''tilbakekomst''' atterkoma | ||
*'''tilbakelegge''' leggja attum seg | *'''tilbakelegge''' leggja attum seg | ||
*'''tilbakemelding''' | *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. | ||
*'''tilbakereise''' heimferd | *'''tilbakereise''' heimferd | ||
*'''tilbakestående''' | *'''tilbakestående''' | ||
*'''tilbaketog''' attervenda | *'''tilbaketog''' attervenda | ||
*'''tilbakevirkning''' attervik | *'''tilbakevirkning''' attervik | ||
*'''tilbakevise''' andstemna | *'''tilbakevise''' andstemna | ||
*'''tilbede''' dyrka | *'''tilbede''' dyrka | ||
*'''tilbehør''' | *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide | ||
*'''tilberede''' reida til, laga, verka | *'''tilberede''' reida til, laga, verka | ||
*'''tilblivelse''' | *'''tilblivelse''' | ||
*'''tilbringe''' føra til; halda til | *'''tilbringe''' føra til; halda til | ||
*'''tilbud''' tilbod | *'''tilbud''' tilbod | ||
*'''tilby''' bjoda | *'''tilby''' bjoda | ||
*'''tilbøyelig''' | *'''tilbøyelig''' | ||
*'''tilbøyelighet''' dragnad | *'''tilbøyelighet''' dragnad, hug; tildriv | ||
*'''tilbørlig''' sømeleg | *'''tilbørlig''' sømeleg | ||
*'''til dels''' i sumt, stykkjomtil | *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil | ||
*'''tildele''' etla, gjeva | *'''tildele''' etla, gjeva | ||
*'''tildragelse''' hending | |||
*'''tilegne''' eigna (til seg) | |||
*'''tildragelse''' hending | *'''tilegnelse''' | ||
*'''tilegne''' eigna (til seg) | *'''til felles''' sams, saman, i hop | ||
*'''tilegnelse''' | |||
*'''til felles''' sams, saman, i hop | |||
*'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump | *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump | ||
*'''tilflukt''' | *'''tilflukt''' mf. | ||
*'''tilfluktsrom''' | *'''tilfluktsrom''' n | ||
*'''tilforlatelig''' litande, truande | *'''tilforlatelig''' litande, truande | ||
*'''tilfreds''' nøgd | *'''tilfreds''' nøgd | ||
*'''tilfredstilhet''' | *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. | ||
*'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi | *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi | ||
*'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande | *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande. | ||
*'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på | *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på | ||
*'''tilføyelse''' | *'''tilføyelse''' m tillegg n | ||
*'''tiggeri''' tiggarskap | *'''tiggeri''' tiggarskap | ||
*'''tilgift''' millomlag | *'''tilgift''' millomlag | ||
*'''tilgivelse''' | *'''tilgivelse''' m | ||
*'''tilgjengelig''' | *'''tilgjengelig''' | ||
*'''tilgodese''' | *'''tilgodese''' | ||
*'''tilgrensende''' | *'''tilgrensende''' | ||
*'''tilhenger''' | *'''tilhenger''' | ||
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde | *'''tilhold''' tilhald, tilhelde | ||
*'''tilhøre''' høyra til | *'''tilhøre''' høyra til | ||
*'''tilhører''' | *'''tilhører''' m. | ||
*'''tilhørighet''' | *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f. | ||
*'''tilintetgjøre''' øyda | *'''tilintetgjøre''' øyda | ||
*'''tilkjenne''' tildøma | *'''tilkjenne''' tildøma | ||
*'''tilkjennegi''' vitra, varsla | *'''tilkjennegi''' vitra, varsla | ||
*'''tilkjennelse''' | *'''tilkjennelse''' m. | ||
*'''tilkomme''' falla til | *'''tilkomme''' falla til | ||
*'''tillate''' løyva, gjeva løyve til | *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til | ||
*'''tillatelse''' lov, løyve | *'''tillatelse''' lov, løyve n. | ||
*'''tillatt''' | *'''tillatt'''. | ||
*'''tillegge''' leggja til, leggja på | *'''tillegge''' leggja til, leggja på | ||
*'''tilløp''' | *'''tilløp''' n. | ||
*'''tilmelde''' | *'''tilmelde''' | ||
*'''tilnærmelse''' | *'''tilnærmelse''' m. | ||
*'''tilregne''' leggja skuld på | *'''tilregne''' leggja skuld på | ||
*'''tilregnelig''' | *'''tilregnelig''' | ||
*'''tilretteleggelse''' | *'''tilretteleggelse''' m. | ||
*'''tilrettevisning''' refsing | *'''tilrettevisning''' refsing | ||
*'''tilsagn''' | *'''tilsagn''' n lovnad m. | ||
*'''tilsetning''' | *'''tilsetning''' mf. | ||
*'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde) | *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde) | ||
*'''tilsikte''' (et) | *'''tilsikte''' (et) | ||
*'''tilskrive''' | *'''tilskrive''' | ||
*'''til overs''' att(er) | *'''til overs''' att(er) | ||
*'''til pass''' | *'''til pass''' | ||
*'''tilpasse''' | *'''tilpasse''' | ||
*'''tilpasning''' | *'''tilpasning''' | ||
*'''tilpasningsdyktig''' | *'''tilpasningsdyktig''' | ||
*'''tilskuer''' åskodar | *'''tilskuer''' åskodar | ||
*'''tilskudd''' tilskot | *'''tilskudd''' tilskot | ||
*'''tilskynde''' styra til; støra | *'''tilskynde''' styra til; støra | ||
*'''tilskyndelse''' | *'''tilskyndelse''' | ||
*'''tilslutning''' | *'''tilslutning''' | ||
*'''tilslutte''' | *'''tilslutte''' | ||
*'''tilsnitt''' svip | *'''tilsnitt''' svip | ||
*'''tilspisse''' | *'''tilspisse''' | ||
*'''tilstand''' stand | *'''tilstand''' stand | ||
*'''tilstedeværelse''' nærvera | *'''tilstedeværelse''' nærvera | ||
*'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg | *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg | ||
*'''tilstå''' ganga ved (el. gå -) | *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -) | ||
*'''tilståelse''' | *'''tilståelse''' m vedgåing f. | ||
*'''tilsynelatende''' etter syne, til synar | *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar | ||
*'''tilta''' veksa, auka, stiga | *'''tilta''' veksa, auka, stiga | ||
*'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak | *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak | ||
*'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta | *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta | ||
*'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane | *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane | ||
*'''travel''' annsam, onnug | *'''travel''' annsam, onnug | ||
*'''tråder''' (mt. av tråd) træder | *'''tråder''' (mt. av tråd) træder | ||
*'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna | *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna | ||
*'''tiltredelse''' | *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning | ||
*'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg | *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg | ||
*'''tiltrekkelse''' | *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag | ||
*'''tiltrekning''' | *'''tiltrekning''' mf. | ||
*'''tilvekst''' (til)vokster | *'''tilvekst''' (til)vokster | ||
*'''tilværelse''' | *'''tilværelse''' m. | ||
*'''tinning''' | *'''tinning''' m tunnvange m | ||
*'''tirre''' terra | *'''tirre''' terra | ||
*'''tirsdag''' [[tysdag]] | *'''tirsdag''' [[tysdag]] | ||
*'''tispe''' bikkja, hundetik | *'''tispe''' bikkja, hundetik | ||
*'''titte''' glytta | *'''titte''' glytta | ||
*'''tjene''' (te) tena | *'''tjene''' (te) tena | ||
*'''tjener''' | *'''tjener''' m tenar m. | ||
*'''tjenerskap''' tenarlyd | *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. | ||
*'''tjeneste''' | *'''tjeneste''' m tenesta f | ||
*'''tjenlig''' gagnleg | *'''tjenlig''' gagnleg | ||
*'''I. tjære''' tjøra, bråd | *'''I. tjære''' tjøra, bråd | ||
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda | *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda | ||
*'''tonefall''' | *'''tonefall''' | ||
*'''tomme''' | *'''tomme''' m (lengdemål) tume m. | ||
*'''tommelfinger''' | *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger | ||
*'''torden''' | *'''torden''' m tora f. | ||
*'''tordne''' (et) tora (a) | *'''tordne''' (et) tora (a) | ||
*'''tort''' | *'''tort''' | ||
*'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?) | *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?) | ||
*'''tospråklighet''' | *'''tospråklighet''' | ||
*'''trakte''' trå | *'''trakte''' trå | ||
*'''tran''' lyse | *'''tran''' lyse n | ||
*'''tranebær''' traneber | *'''tranebær''' traneber | ||
*'''tramp''' | *'''tramp''' n | ||
*'''trampe''' trappa | *'''trampe''' trappa | ||
*'''trapp''' tropp | *'''trapp''' tropp | ||
*'''trappetrinn''' troppestig | *'''trappetrinn''' troppestig | ||
*'''tredemølle''' mf trødemylna f. | |||
*'''treenighet''' m trieining f. | |||
*'''tredemølle''' | |||
*'''treenighet''' | |||
*'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak | *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak | ||
*'''treffende''' råkande , hittande, høvande | *'''treffende''' råkande , hittande, høvande | ||
*'''trefning''' | *'''trefning''' | ||
*'''treffsikker''' | *'''treffsikker''' råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar | ||
*'''trekkfugl''' flytfugl | *'''trekkfugl''' flytfugl | ||
*'''trekke''' draga, | *'''trekke''' draga, drassa | ||
*'''trekkvind''' vinddrag | *'''trekkvind''' vinddrag | ||
*'''trengende''' trengd | |||
*'''trengende''' trengd | |||
*'''trengsel''' trengsla | *'''trengsel''' trengsla | ||
*'''treningssenter''' | *'''treningssenter''' | ||
*'''treningsstudio''' | *'''treningsstudio''' | ||
*'''trestamme''' stomn | *'''trestamme''' stomn | ||
*'''trespaltet''' tribolka | *'''trespaltet''' tribolka | ||
*'''trett''' trøytt | *'''trett''' trøytt | ||
*'''tretthet''' | *'''tretthet''' m trøyttleik m | ||
*'''I. trette''' trætta, kjekla | *'''I. trette''' trætta, kjekla | ||
*'''II. trette''' trætta, kiv | *'''II. trette''' trætta, kiv | ||
*'''trinn''' | *'''trinn''' n stig n | ||
*'''trist''' leid | *'''trist''' leid | ||
*'''tristhet''' sorg, tunglynde | *'''tristhet''' sorg, tunglynde | ||
*'''tro''' | *'''tro''' m tru f. | ||
*'''troende''' truande | *'''troende''' truande | ||
*'''trofast''' trufast | *'''trofast''' trufast | ||
*'''trofasthet''' truskap | *'''trofasthet''' truskap | ||
*'''tromme''' trumba | *'''tromme''' trumba | ||
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning | *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning | ||
*'''trosforandring''' | *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. | ||
*'''trosfrihet''' | *'''trosfrihet''' m fri tru f. | ||
*'''tro-skyldig''' godtruen | *'''tro-skyldig''' godtruen. | ||
*'''tross''' trass el. tråss | *'''tross''' trass el. tråss | ||
*'''troverdighet''' truverde | *'''troverdighet''' truverde | ||
*'''true''' (et) truga (a) | *'''true''' (et) truga (a). | ||
*'''trussel''' | *'''trussel''' m trugsmål n. | ||
*'''trygghet''' tryggleik | *'''trygghet''' tryggleik | ||
*'''trykk''' mn (i bok) prent | *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. | ||
*'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a) | *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a) | ||
*'''trykkende''' trong | *'''trykkende''' trong | ||
*'''trykkeri''' | *'''trykkeri''' n prenteverk n. | ||
*'''trykkfeil''' | *'''trykkfeil''' m misprenting f | ||
*'''trøst''' trøyst | |||
*'''trøst''' trøyst | |||
*'''trøstesløs''' utrøystande | *'''trøstesløs''' utrøystande | ||
*'''tue''' | *'''tue''' mf (maur-) tuva f | ||
*'''tukte''' tukta, temja | *'''tukte''' tukta, temja | ||
*'''tungespiss''' tungetipp | *'''tungespiss''' tungetipp | ||
*'''tusenbein''' skòlorm | *'''tusenbein''' skòlorm | ||
*'''tuskhandel''' varebyte | *'''tuskhandel''' varebyte | ||
*'''tussmørke''' skuming | *'''tussmørke''' skuming | ||
*'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring | *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring | ||
*''' | *'''tvegget''' tvieggja | ||
*'''tverrsnitt''' | |||
*'''tverrsnitt''' | *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka | ||
*'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka | *'''tvetydig''' | ||
*'''tvetydig''' | *'''tvist''' | ||
*'''tvist''' | |||
*'''tvungen''' tvingd, nøydd | *'''tvungen''' tvingd, nøydd | ||
*'''tykk''' tjukk | *'''tykk''' tjukk | ||
*'''tykkelse''' | *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f | ||
*'''tykne''' (et) tjukna (a) | *'''tykne''' (et) tjukna (a) | ||
*'''tylle''' hella i, slå i | *'''tylle''' hella i, slå i | ||
*'''tynnlivet''' grannliva | *'''tynnlivet''' grannliva | ||
*'''tyngsel''' tyngsla | *'''tyngsel''' tyngsla | ||
*'''type''' | *'''type''' | ||
*'''tynn''' tunn | *'''tynn''' tunn | ||
*'''tynnhet''' | *'''tynnhet''' m tunnleik m | ||
*'''tyr''' tjor | *'''tyr''' tjor | ||
*'''tyv''' | *'''tyv''' m tjuv m. | ||
*'''tyveri''' | *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f | ||
*'''I. tømme''' taum | *'''I. tømme''' taum | ||
*'''II. tømme''' tøma | *'''II. tømme''' tøma | ||
*'''tømmer''' timber | *'''tømmer''' timber | ||
*'''tønne''' | *'''tønne''' mf tunna f | ||
*'''tørke''' turka | *'''tørke''' turka | ||
*'''tørr''' turr | *'''tørr''' turr | ||
*'''tørst''' tyrst | *'''tørst''' tyrst | ||
*'''I. tørste''' | *'''I. tørste''' m torste m. | ||
*'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste) | *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste) | ||
*'''tørstedrikk''' | *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m | ||
*'''tøs''' taus; gjentunge | *'''tøs''' taus; gjentunge | ||
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus | *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus | ||
*'''tøyte''' | *'''tøyte''' | ||
*'''tål''' | *'''tål''' n tòl n. | ||
*'''tåle''' (t) tòla (d) | *'''tåle''' (t) tòla (d) | ||
*'''tåle''' tòla | *'''tåle''' tòla | ||
*'''tåpelig''' | *'''tåpelig''' | ||
*'''tåre''' | *'''tåre''' mf. tår f | ||
=== U === | === U === | ||
*'''uadskillelig''' uskiljande | *'''uadskillelig''' uskiljande | ||
*'''uaktsom''' aktlaus | *'''uaktsom''' aktlaus. | ||
*'''uaktsomhet''' aktløysa | *'''uaktsomhet''' aktløysa. | ||
*'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande | *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. | ||
*'''uanmeldt''' umeld | *'''uanmeldt''' umeld. | ||
*'''uanselig'''. | *'''uanselig'''. | ||
*'''uansett''' same kva, kor, kven osb. | *'''uansett''' same kva, kor, kven osb. | ||
*'''uanstendig''' usømeleg | *'''uanstendig''' usømeleg | ||
*'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino | *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. | ||
*'''uavhengig''' ubunden | *'''uavhengig''' ubunden. | ||
*'''ubarmhjertig''' hjartelaus | *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. | ||
*'''ubebodd''' folketom | *'''ubebodd''' folketom. | ||
*'''ubeboelig''' | *'''ubeboelig'''. | ||
*'''ubefestet''' | *'''ubefestet'''. | ||
*'''ubeføyet''' | *'''ubeføyet'''. | ||
*'''ubegrenset''' endelaus. | |||
*'''ubegrenset''' endelaus | *'''ubegripelig'''. | ||
*'''ubegripelig''' | *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. | ||
*'''ubehag''' leida, misliking, usæla | *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. | ||
*'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl | *'''ubehersket''' styrlaus. | ||
*'''ubehersket''' styrlaus | *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. | ||
*'''ubehjelpelig''' hjelpelaus | *'''ubekvem'''. | ||
*'''ubekvem''' | *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. | ||
*'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt'' | *'''ubemidlet'''. | ||
*'''ubemidlet''' | *'''ubendig''' ustryleg. | ||
*'''ubendig''' ustryleg | *'''ubekjendt''' ukjend. | ||
*'''ubekjendt''' ukjend | *'''ubemerket'''. | ||
*'''ubemerket''' | *'''uberegnelig'''. | ||
*'''uberegnelig''' | *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett. | ||
*'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett | *'''uberørt''' urørd, urøyvd | ||
*'''uberørt''' urørd, urøyvd | *'''ubeseiret''' utan tap. | ||
*'''ubeseiret''' utan tap | *'''ubesatt'''. | ||
*'''ubesatt''' | *'''ubesindig'''. | ||
*'''ubesindig''' | *'''ubeskjeden''' ubljug. | ||
*'''ubeskjeden''' ubljug | *'''ubeskriveleg''' utruleg. | ||
*'''ubeskriveleg''' utruleg | *'''ubeskyttet'''. | ||
*'''ubeskyttet''' | *'''ubesluttsom'''. | ||
*'''ubesluttsom''' | *'''ubestemmelig'''. | ||
*'''ubestemmelig''' | *'''ubestemt''' ubunden; uviss. | ||
*'''ubestemt''' ubunden; uviss | *'''ubetenksom''' vitlaus. | ||
*'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. | |||
*'''ubetenksom''' vitlaus | |||
*'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus | |||
*'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn | *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn | ||
*'''ubetont''' utyngd | *'''ubetont''' utyngd. | ||
*'''ubetydelig''' vesal | *'''ubetydelig''' vesal. | ||
*'''ubevegelig''' urørleg, fast | *'''ubevegelig''' urørleg, fast. | ||
*'''ubevilget''' uløyvd | *'''ubevilget''' uløyvd | ||
*'''ubevisst'''. umedvite | *'''ubevisst'''. umedvite | ||
*'''ubevoktet''' | *'''ubevoktet'''. | ||
*'''ublu''' ubljug | *'''ublu''' ubljug. | ||
*'''ubrukelig''' ubrukande | *'''ubrukelig''' ubrukande | ||
*'''udannet''' fåkunnug | *'''udannet''' fåkunnug | ||
*'''udugelig''' duglaus | *'''udugelig''' duglaus. | ||
*'''udødelig''' udaudeleg | *'''udødelig''' udaudeleg | ||
*'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom | *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom | ||
*'''uegennyttig''' | *'''uegennyttig'''. | ||
*'''uendelig''' endelaus | *'''uendelig''' endelaus. | ||
*'''uenig''' usamd | *'''uenig''' usamd. | ||
*'''uenighet''' usemja | *'''uenighet''' usemja f. | ||
*'''uerfaren''' urøynd | *'''uerfaren''' urøynd. | ||
*'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg | *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg | ||
*'''uetterrettelig''' ikkje litande | *'''uetterrettelig''' ikkje litande | ||
*'''ufarlig''' | *'''ufarlig'''. | ||
*'''ufattelig''' | *'''ufattelig''' | ||
*'''ufeilbar''' | *'''ufeilbar''' | ||
*'''uforbeholden''' | *'''uforbeholden'''. | ||
*'''uforbederlig''' | *'''uforbederlig'''. | ||
*'''ufordelaktig''' ugagnleg | *'''ufordelaktig''' ugagnleg. | ||
*'''ufordervet''' uskjemd | *'''ufordervet''' uskjemd. | ||
*'''ufordragelig''' | *'''ufordragelig'''. | ||
*'''uforenlig''' usemjande | *'''uforenlig''' usemjande. | ||
*'''uforettet''' ugjord | *'''uforettet''' ugjord. | ||
*'''uforfalsket''' ublanda | *'''uforfalsket''' ublanda. | ||
*'''uforferdet''' uredd | *'''uforferdet''' uredd | ||
*'''uforglemmelig''' ugløymande | *'''uforglemmelig''' ugløymande. | ||
*'''uforholdsmessig'''. | *'''uforholdsmessig'''. | ||
*'''uforklarlig''' | *'''uforklarlig'''. | ||
*'''uforlignelig''' makelaus | *'''uforlignelig''' makelaus | ||
*'''uformuende'''. | *'''uformuende'''. | ||
*'''ufornuftig''' uvitug | *'''ufornuftig''' uvitug. | ||
*'''ufornøden''' tarvlaus | *'''ufornøden''' tarvlaus. | ||
*'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden | *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. | ||
*'''uforskammet''' skamlaus | *'''uforskammet''' skamlaus. | ||
*'''uforskyldt''' | *'''uforskyldt'''. | ||
*'''uforsonlig''' | *'''uforsonlig'''. | ||
*'''uforstandig''' uvitug | *'''uforstandig''' uvitug. | ||
*'''uforstyrret''' | *'''uforstyrret'''. | ||
*'''uforståelig''' uskynleg | *'''uforståelig''' uskynleg. | ||
*'''uforstått''' | *'''uforstått'''. | ||
*'''uforsvarlig''' | *'''uforsvarlig'''. | ||
*'''uforsørget'''. | *'''uforsørget'''. | ||
*'''ufortjent''' uforskyldt | *'''ufortjent''' uforskyldt . | ||
*'''ufortrøden''' trottug | *'''ufortrøden''' trottug. | ||
*'''uforutsett''' | *'''uforutsett'''. | ||
*'''ufremkommeleg''' ukjøm(d) | *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d) | ||
*'''ufruktbar''' ufræv | *'''ufruktbar''' ufræv | ||
*'''ufullstendig''' | *'''ufullstendig''' | ||
*'''ufølsom''' kjenslelaus, hard | *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard | ||
*'''ugrunnet''' grunnlaus | *'''ugrunnet''' grunnlaus | ||
*'''ugunst''' | *'''ugunst''' | ||
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg | *'''ugunstig''' ugod, ubateleg | ||
*'''ugyldig''' ugild | *'''ugyldig''' ugild | ||
*'''uhederlig''' uheiderleg | *'''uhederlig''' uheiderleg | ||
*'''uhelbredelig''' ulækjande | *'''uhelbredelig''' ulækjande | ||
*'''uheldig''' uheppen, vansæl | *'''uheldig''' uheppen, vansæl | ||
*'''uhell''' | *'''uhell''' n uheppa, ulukka f | ||
*'''uhensiktmessig''' | *'''uhensiktmessig''' | ||
*'''uhildet''' | *'''uhildet''' | ||
*'''uholdbar''' | *'''uholdbar''' | ||
*'''I. uhyre''' | *'''I. uhyre''' troll, skræmsl | ||
*'''II. uhyre''' | *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg | ||
*'''uhyrlig''' uhorveleg | *'''uhyrlig''' uhorveleg | ||
*'''uhøflig''' | *'''uhøflig''' | ||
*'''ugjenkallelig''' | *'''ugjenkallelig''' | ||
*'''ugjennomtrengelig''' | *'''ugjennomtrengelig''' | ||
*'''uimotsigelig''' | *'''uimotsigelig''' | ||
*'''uimotståelig''' | *'''uimotståelig''' | ||
*'''uinnskrenket''' | *'''uinnskrenket''' | ||
*'''uinntagelig''' utakande | *'''uinntagelig''' utakande | ||
*'''uke''' vika | *'''uke''' vika | ||
*'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika | *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika | ||
*'''uklar''' uklår | *'''uklar''' uklår | ||
*'''ukunstlet''' | *'''ukunstlet''' | ||
*'''ukvemsord''' | *'''ukvemsord''' | ||
*'''ukysk''' | *'''ukysk''' | ||
*'''ukyndig''' ukunnug | *'''ukyndig''' ukunnug | ||
*'''ulastelig''' | *'''ulastelig''' | ||
*'''ulegelig''' ulækjande | *'''ulegelig''' ulækjande | ||
*'''ulempe''' ettermun, vanbate | *'''ulempe''' ettermun, vanbate | ||
*'''ulvinne''' ulva, ulvtik | *'''ulvinne''' ulva, ulvtik | ||
*'''ulydig''' ~ | *'''ulydig''' ~. | ||
*'''ulydighet''' | *'''ulydighet''' m ulydnad m. | ||
*'''ulykke''' | *'''ulykke''' mf ulukka f. | ||
*'''ulykksalig''' usæl | *'''ulykksalig''' usæl | ||
*'''umandig''' umannsleg | *'''umandig''' umannsleg | ||
| Line 4 539: | Line 4 242: | ||
*'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd | *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd | ||
*'''umistelig''' umissande | *'''umistelig''' umissande | ||
*'''umoden''' umogen | *'''umoden''' umogen | ||
*'''umåtelig''' uhorveleg | *'''umåtelig''' uhorveleg | ||
*'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) | *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). | ||
*'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde | *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde. | ||
*'''underdanig''' undergjeven | *'''underdanig''' undergjeven. | ||
*'''underflate''' undersida | *'''underflate''' undersida | ||
*'''underfull''' underleg | *'''underfull''' underleg | ||
*'''underfundig''' listig, sløg | *'''underfundig''' listig, sløg | ||
*'''undergang''' | *'''undergang''' | ||
*'''undergrave''' | *'''undergrave''' | ||
*'''underholde''' fostra | *'''underholde''' fostra | ||
*'''underjordisk''' | *'''underjordisk''' | ||
*'''underkaste''' | *'''underkaste''' | ||
*'''underkjenne''' døma ugild, attra | *'''underkjenne''' døma ugild, attra | ||
*'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall | *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall | ||
*'''underkjøpe''' muta | *'''underkjøpe''' muta | ||
*'''underkue''' | *'''underkue''' | ||
*'''underlegen''' underkomen | *'''underlegen''' underkomen. | ||
*'''underlegenhet''' | *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f | ||
*'''underlegge''' leggja under | *'''underlegge''' leggja under | ||
*'''underliv''' | *'''underliv''' | ||
*'''underordnet''' | *'''underordnet''' | ||
*'''underretning''' upplysing, melding, vitring | *'''underretning''' upplysing, melding, vitring | ||
*'''underrette''' vitra, melda frå | *'''underrette''' vitra, melda frå | ||
*'''underskudd''' underskot | *'''underskudd''' underskot | ||
*'''understøtte''' stydja, hjelpe | *'''understøtte''' stydja, hjelpe | ||
*'''undersøke''' (t) røkja (røkte) | *'''undersøke''' (t) røkja (røkte). | ||
*'''undersøkelse''' | *'''undersøkelse''' m røkjing f. | ||
*'''undertegne''' (et) skriva under | *'''undertegne''' (et) skriva under | ||
*'''undertiden''' stundom | *'''undertiden''' stundom | ||
*'''undertrykke''' (et) trælka (a) | *'''undertrykke''' (et) trælka (a). | ||
*'''undertrykkelse''' trælking | *'''undertrykkelse''' trælking f. | ||
*'''undertrykt''' trælka | *'''undertrykt''' trælka | ||
*'''underveis''' på vegen | *'''underveis''' på vegen | ||
*'''Underverden''' | *'''Underverden''' | ||
*'''underverk''' under | *'''underverk''' under | ||
*'''undervise''' (t) læra (frå seg) | *'''undervise''' (t) læra (frå seg). | ||
*'''undervisning''' | *'''undervisning''' mf upplæring f. | ||
*'''undervisningsspråk''' | *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n. | ||
*'''undervurdere''' | *'''undervurdere''' | ||
*'''unektelig''' audsynt | *'''unektelig''' audsynt | ||
*'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar | *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. | ||
*'''unndragelse''' | *'''unndragelse''' m. | ||
*'''unnfallen''' | *'''unnfallen'''. | ||
*'''unnfallenhet''' | *'''unnfallenhet''' m. | ||
*'''unnfange''' avla; koma på | *'''unnfange''' avla; koma på | ||
*'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag'' | *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag'' | ||
*'''unngjelde''' bøta | *'''unngjelde''' bøta. | ||
*'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera | *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. | ||
*'''unnlate''' lata vera | *'''unnlate''' lata vera. | ||
*'''unnlatelse''' | *'''unnlatelse''' m. | ||
*'''unnlatelsessynd''' | *'''unnlatelsessynd''' mf | ||
*'''unnseelig''' bljug, varlåten | *'''unnseelig''' bljug, varlåten | ||
*'''unnsetning''' hjelp | *'''unnsetning''' hjelp | ||
*'''unnskyld!''' | *'''unnskyld!''' orsak! | ||
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''») | *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''») | ||
*'''unnslå''' (seg) | *'''unnslå''' (seg) | ||
*'''unntak''' | *'''unntak''' n undantak n. | ||
*'''unntaksvis''' serhøves | *'''unntaksvis''' serhøves. | ||
*'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå | *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå. | ||
*'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som | *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som. | ||
*'''unnvike''' | *'''unnvike'''. | ||
*'''unnvære''' vera utan | *'''unnvære''' vera utan. | ||
*'''unnværlig''' | *'''unnværlig''' | ||
*'''unyttig''' | *'''unyttig''' | ||
*'''unødig''' | *'''unødig''' | ||
*'''unøyaktig''' | *'''unøyaktig'''. | ||
*'''uomstøtelig''' | *'''uomstøtelig''' | ||
*''' | *'''uomvistelig''' | ||
*'''uoppdragen''' useda | *'''uoppdragen''' useda. | ||
*'''uoppfordret''' ubeden | *'''uoppfordret''' ubeden. | ||
*'''uoppmerksom''' | *'''uoppmerksom'''. | ||
*'''uopprettelig''' uboteleg | *'''uopprettelig''' uboteleg | ||
*'''uorden''' | *'''uorden''' | ||
*'''uoverensstemmelse''' | *'''uoverensstemmelse''' | ||
*'''uoverkommelig''' | *'''uoverkommelig''' | ||
*'''uoverskuelig''' | *'''uoverskuelig''' | ||
*'''uovervinnelig''' | *'''uovervinnelig''' | ||
*'''upartisk''' | *'''upartisk''' | ||
*'''upasselig''' | *'''upasselig''' | ||
*'''upassende''' uhøveleg | *'''upassende''' uhøveleg | ||
| Line 4 626: | Line 4 328: | ||
*'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk | *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk | ||
*'''uredelig''' uærleg | *'''uredelig''' uærleg | ||
*'''uregelmessig''' | *'''uregelmessig''' | ||
*'''urettferdig''' urettvis | *'''urettferdig''' urettvis | ||
*'''urimelig''' urimeleg | *'''urimelig''' urimeleg | ||
*''' | *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar | ||
*'''urokkeleg''' bergfast | *'''urokkeleg''' bergfast | ||
*'''usalig''' usæl | *'''usalig''' usæl | ||
*'''usannsynlig''' ulikleg | *'''usannsynlig''' ulikleg | ||
*'''usedelig''' | *'''usedelig''' | ||
*'''usigelig''' | |||
*'''usigelig''' | *'''usikker''' uviss, utrygg | ||
*'''usikker''' uviss, utrygg | |||
*'''uskikkelig''' | *'''uskikkelig''' | ||
*'''uskyldig''' skuldlaus | *'''uskyldig''' skuldlaus | ||
*'''usling''' | *'''usling''' | ||
*'''uspiselig''' | *'''uspiselig''' | ||
*'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl | *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl | ||
*'''ustadig''' ustød | *'''ustadig''' ustød | ||
*'''ustanselig''' | *'''ustanselig''' | ||
*'''usvekket''' | *'''usvekket''' | ||
*'''usynlig''' | |||
*'''usynlig''' | |||
*'''utad''' utetter | *'''utad''' utetter | ||
*'''utakknemlig''' utakksam | *'''utakknemlig''' utakksam | ||
*'''utallig''' tallaus | *'''utallig''' tallaus | ||
*'''utarbeide''' emna til | *'''utarbeide''' emna til | ||
*'''utbedre''' bøta på, vøla | *'''utbedre''' bøta på, vøla | ||
*'''utbre''' | *'''utbre''' | ||
*'''utbredelse''' | *'''utbredelse''' | ||
*'''utdannelse''' upplæring, utdaning | *'''utdannelse''' upplæring, utdaning | ||
*'''ute''' ~ | *'''ute''' ~. | ||
*'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta | *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. | ||
*'''uteblivelse''' | *'''uteblivelse''' m fråvær n. | ||
*'''uteblivelsesdom''' | *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.) | ||
*'''utekkelig''' utekk | *'''utekkelig''' utekk | ||
*'''utelate''' | *'''utelate''' | ||
*'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda | *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. | ||
*'''utelukkelse''' | *'''utelukkelse''' m utestengjing f | ||
*'''utenat''' utanboks | *'''utenat''' utanboks | ||
*'''utenriks''' utanrik(e)s | *'''utenriks''' utanrik(e)s | ||
*'''utestående''' millomverande | *'''utestående''' millomverande | ||
*'''utfall''' | *'''utfall''' | ||
*'''utferdige''' bu | *'''utferdige''' bu | ||
*'''utfolde''' | *'''utfolde''' | ||
*'''utfordre''' bjoda ut | *'''utfordre''' bjoda ut | ||
*'''utforske''' granska, røkja etter | *'''utforske''' granska, røkja etter | ||
*'''utførlig''' | *'''utførlig''' | ||
*'''utførsel''' utførsla | *'''utførsel''' utførsla | ||
*'''utidig''' | *'''utidig''' | ||
*'''utilbørlig''' usømeleg | *'''utilbørlig''' usømeleg | ||
*'''utilfreds''' unøgd, misnøgd | *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd | ||
*'''utilgjengelig''' | *'''utilgjengelig''' | ||
*'''utillatelig''' | *'''utillatelig''' | ||
*'''utgangspunkt''' | *'''utgangspunkt''' n utstøde n. | ||
*'''utgave''' | *'''utgave''' mf utgåva f. | ||
*'''utgift''' | *'''utgift''' m utlòga f. | ||
*'''utgjøre''' | *'''utgjøre'''. | ||
*'''utgyte''' hella ut | *'''utgyte''' hella ut | ||
*'''uthale''' drygja, seinka | *'''uthale''' drygja, seinka. | ||
*'''utheve''' merkja ut | *'''utheve''' merkja ut. | ||
*'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta | *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. | ||
*'''utholdenhet''' | *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap | ||
*'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg | *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg | ||
*'''utkåre''' velja | *'''utkåre''' velja | ||
*'''utlede''' | *'''utlede'''. | ||
*'''utledning'''. | *'''utledning'''. | ||
*'''utlendighet''' | *'''utlendighet''' m utlegd f. | ||
*'''utlevere''' lata frå seg | *'''utlevere''' lata frå seg. | ||
*'''utlevering''' | *'''utlevering''' | ||
*'''utløpe''' ganga ut | *'''utløpe''' ganga ut | ||
*'''utløpt''' utliden | *'''utløpt''' utliden | ||
*'''utmatte''' (et) | *'''utmatte''' (et). | ||
*'''utmattelse''' | *'''utmattelse''' m. | ||
*'''utmerkelse''' | *'''utmerkelse''' | ||
*'''utnevnelse''' utnemning | *'''utnevnelse''' utnemning | ||
*'''utpeke''' merkja ut, nemna ut | *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. | ||
*'''utpresse''' | *'''utpresse''' | ||
*'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient) | *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). | ||
*'''utredning''' | *'''utredning''' mf utgreiding. | ||
*'''utrette''' gjera, få til | *'''utrette''' gjera, få til. | ||
*'''utruste''' reida til, bu til | *'''utruste''' reida til, bu til. | ||
*'''utrydde''' rydja ut | *'''utrydde''' rydja ut. | ||
*'''utrekke''' | *'''utrekke''' | ||
*'''utsagn''' | *'''utsagn'''. | ||
*'''utseende''' utsjånad | *'''utseende''' utsjånad. | ||
*'''utsi''' segja fram | *'''utsi''' segja fram | ||
*'''utskeielse'''. | |||
*'''utskeielse''' | *'''utskudd'''. | ||
*'''utskudd''' | *'''utslag'''. | ||
*'''utslag''' | *'''utslette'''. | ||
*'''utslette''' | *'''utslett''' utbrot. | ||
*'''utslett''' utbrot | *'''utsmykke'''. | ||
*'''utsmykke''' | *'''utsondre''' skilja ut. | ||
*'''utspring''' uppkoma, upphav. | |||
*'''utsondre''' skilja ut | *'''utstede''' gjeva. | ||
*'''utspring''' uppkoma, upphav | *'''utstrekning''' mf. | ||
*'''utstede''' gjeva | *'''utstå''' halda ut, tola. | ||
*'''utstrekning''' | *'''utstille''' syna fram. | ||
*'''utstå''' halda ut, tola | *'''utstoppe''' fylla. | ||
*'''utstille''' syna fram | |||
*'''utstoppe''' fylla | |||
*'''utstyre''' reida | *'''utstyre''' reida | ||
*'''utsvevelse''' | *'''utsvevelse'''. | ||
*'''utsette''' setja ut; drygja | *'''utsette''' setja ut; drygja. | ||
*'''utsøkt''' framifrå | *'''utsøkt''' framifrå | ||
*'''uttale''' | *'''uttale'''. | ||
*'''uttalelse ''' fråsegn | *'''uttalelse ''' fråsegn. | ||
*'''uttrykkelig''' tydeleg | *'''uttrykkelig''' tydeleg | ||
*'''uttalelse''' fråsegn | *'''uttalelse''' fråsegn | ||
*'''utrettelig''' trottug | *'''utrettelig''' trottug | ||
*'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram | *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram | ||
*'''utrøstelig''' | *'''utrøstelig''' | ||
*'''utuktig''' usedeleg | *'''utuktig''' usedeleg | ||
*'''utvandre''' flytja ut | *'''utvandre''' flytja ut | ||
*'''utvekst''' utvokster | *'''utvekst''' utvokster | ||
*'''utvendig''' utanpå | *'''utvendig''' utanpå | ||
*'''utvilsom''' evelaus | *'''utvilsom''' evelaus | ||
*'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna | *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. | ||
*'''utvikling''' (fram)vokster osb. | *'''utvikling''' (fram)vokster osb. | ||
*'''utvortes''' utvertes | *'''utvortes''' utvertes | ||
*'''utøse''' | *'''utøse''' | ||
*'''utøve''' øva | *'''utøve''' øva | ||
*'''utånde''' andast | *'''utånde''' andast | ||
*'''utålelig''' utolleg | *'''utålelig''' utolleg | ||
*'''uutførlig''' | *'''uutførlig''' | ||
*'''uuttømmelig''' utømeleg | *'''uuttømmelig''' utømeleg | ||
*'''uunngåelig''' uavvendeleg | *'''uunngåelig''' uavvendeleg | ||
*'''uunnværlig''' umissande | *'''uunnværlig''' umissande | ||
*'''uvennskap''' uvenskap, uvilje | *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje | ||
*'''uvitende''' ukunnug | *'''uvitende''' ukunnug | ||
*'''uvitenhet''' | *'''uvitenhet''' unkunna | ||
*'''uvirksom''' | *'''uvirksom''' | ||
*'''uvisshet''' uvissa | *'''uvisshet''' uvissa | ||
*'''uvurderlig''' | *'''uvurderlig''' | ||
*'''uvesentlig''' uviktig | *'''uvesentlig''' uviktig | ||
*'''uærbødig''' | *'''uærbødig''' | ||
| Line 4 766: | Line 4 462: | ||
=== V === | === V === | ||
*'''vadmel''' vadmål | *'''vadmel''' vadmål | ||
*'''vaffel''' | *'''vaffel''' vaffel, vafla | ||
*'''vaie''' blaka, blakra | *'''vaie''' blaka, blakra | ||
*'''vakker''' væn, fager | *'''vakker''' væn, fager | ||
*'''vakle''' | *'''vakle''' | ||
*'''valfart''' | *'''valfart''' | ||
*'''valg''' | *'''valg''' n val n. | ||
*'''valgbar''' valfør, veljande | *'''valgbar''' valfør, veljande. | ||
*'''valgdeltagelse''' | *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. | ||
*'''valgforsamling''' valmøte | *'''valgforsamling''' valmøte. | ||
*'''valgkrets''' valkrins | *'''valgkrets''' valkrins. | ||
*'''valgmulighet''' | *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. | ||
*'''valgspråk''' | *'''valgspråk''' n. valord n. | ||
*'''vallak''' | *'''vallak''' | ||
*'''vann''' vatn | *'''vann''' vatn | ||
*'''vann-''' vats- | *'''vann-''' vats- | ||
*'''vanndamp''' eim | *'''vanndamp''' eim | ||
*'''vandel''' ferd | *'''vandel''' ferd | ||
*'''vannmangel''' vatsløysa | *'''vannmangel''' vatsløysa | ||
*'''vandre''' fara | *'''vandre''' fara, flakka | ||
*'''vandringsmann''' | *'''vandringsmann''' | ||
*'''vannskrekk''' | *'''vannskrekk''' | ||
*'''vannstand''' | *'''vannstand''' | ||
*'''vanntett''' vatstett | *'''vanntett''' vatstett | ||
*'''vankelmodig''' | *'''vankelmodig''' | ||
*'''vanmakt''' | *'''vanmakt''' | ||
*'''vanskjebne''' | *'''vanskjebne''' | ||
*'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta | *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta | ||
*'''vansmekte''' | *'''vansmekte''' | ||
*'''vante''' vott (vetter) | *'''vante''' vott (vetter) | ||
*'''vanvidd''' vitløysa | *'''vanvidd''' vitløysa | ||
*'''vanvittig''' vitlaus | *'''vanvittig''' vitlaus | ||
*'''vansire''' lyta | *'''vansire''' lyta | ||
*'''varetekt''' | *'''varetekt''' | ||
*'''varig''' varande | *'''varig''' varande. | ||
*'''varighet''' | *'''varighet''' m varnad m, varing f. | ||
*'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar | *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar | ||
*'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar | *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar | ||
| Line 4 810: | Line 4 506: | ||
*'''vater(pass)''' | *'''vater(pass)''' | ||
*'''vedbli''' verta verande | *'''vedbli''' verta verande | ||
*'''vedde''' | *'''vedde''' våga, setja upp, spela | ||
*'''vederfare''' henda | *'''vederfare''' henda | ||
*'''vederheftig''' svaringsfør | *'''vederheftig''' svaringsfør | ||
*'''vederheftighet''' svaringsevne | *'''vederheftighet''' svaringsevne | ||
*'''vederkvegelse''' | *'''vederkvegelse''' m kveik m. | ||
*'''vederlag''' | *'''vederlag''' | ||
*'''vedkjennelse''' | *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f. | ||
*'''vedrørende''' um, når det gjeld | *'''vedrørende''' um, når det gjeld | ||
*''' | *'''vedstyggelig''' | ||
*'''vedgå''' ganga ved | *'''vedgå''' ganga ved | ||
*'''vedkjenne | *'''vedkjenne''' | ||
*'''vedkomme''' koma ved, høyra til | *'''vedkomme''' koma ved, høyra til | ||
*'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda | *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda | ||
| Line 4 834: | Line 4 529: | ||
*'''veiledning''' rettleiding | *'''veiledning''' rettleiding | ||
*'''vekkelse''' vekkjing | *'''vekkelse''' vekkjing | ||
*'''veksel''' skifte | *'''veksel''' skifte | ||
*'''vekselvis''' til skiftes, ymist | *'''vekselvis''' til skiftes, ymist | ||
*'''veksle''' skifta | *'''veksle''' skifta | ||
*'''vekslende''' skiftande, ymis | *'''vekslende''' skiftande, ymis | ||
*'''vekst''' | *'''vekst''' m vokster m. | ||
*'''velbehag''' hugnad | *'''velbehag''' hugnad. | ||
*'''velbeholden''' velberga | *'''velbeholden''' velberga. | ||
*'''velbyrdig''' velboren | *'''velbyrdig''' velboren. | ||
*'''veldedig''' velgjerande | *'''veldedig''' velgjerande. | ||
*'''veldedighet''' | *'''veldedighet''' m. velgjerd. | ||
*''' | *'''velferd''' | ||
*'''velklang''' | *'''velklang'''. | ||
*'''velkomst''' velkoma, fagning | *'''velkomst''' velkoma, fagning. | ||
*'''vellyd''' | *'''vellyd'''. | ||
*'''vellyst''' | *'''vellyst'''. | ||
*'''velment''' | *'''velment'''. | ||
*'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda | *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. | ||
*'''veloppdragenhet''' | *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. | ||
*'''velsigne''' (vel?)signa | *'''velsigne''' (vel?)signa. | ||
*'''velsmakende''' | *'''velsmakende'''. | ||
*'''veltalende''' ordhag | *'''veltalende''' ordhag. | ||
*'''veltalenhet''' ordhegd | *'''veltalenhet''' ordhegd. | ||
*'''velvilje''' godvilje | *'''velvilje''' godvilje | ||
*'''velge''' velja | *'''velge''' velja | ||
| Line 4 861: | Line 4 556: | ||
*'''vemod''' | *'''vemod''' | ||
*'''vendekrets''' vendekrins | *'''vendekrets''' vendekrins | ||
*'''vendepunkt''' | *'''vendepunkt''' | ||
*'''vennekrets''' | *'''vennekrets''' | ||
*'''venninne''' ven, vena | *'''venninne''' ven, vena | ||
*'''vennlig''' vensam, vensamleg | *'''vennlig''' vensam, vensamleg. ''Med - hilsen'' med vensam helsing | ||
*'''vennlighet''' | *'''vennlighet''' | ||
*'''venstre''' vinstre | *'''venstre''' vinstre | ||
*'''verden''' verd | *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting | ||
*'''verdensberømt''' verdskjend | *'''verdensberømt''' verdskjend | ||
*'''verdig''' | *'''verdig'''. | ||
*'''verdighet''' | *'''verdighet''' m vyrdnad m. | ||
*'''verdslig''' verdsleg | *'''verdslig''' verdsleg | ||
*'''verft''' verv | *'''verft''' verv | ||
| Line 4 876: | Line 4 571: | ||
*'''verke''' verkja, gjera vondt | *'''verke''' verkja, gjera vondt | ||
*'''versemål''' versmål | *'''versemål''' versmål | ||
*'''vertshus''' vertshus, gjestehus | *'''vertshus''' vertshus, gjestehus | ||
*'''vertskap''' vert(s)folk | *'''vertskap''' vert(s)folk | ||
*'''vesen''' | *'''vesen''' n. skapnad m.; stell ''brannvesenet'' brandstellet, søkkjeverket | ||
*'''vesensforskjell''' | *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m. | ||
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug | *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. | ||
*'''Vesten''' Vesterlandi | *'''Vesten''' Vesterlandi | ||
*'''Vesterled''' vesterveg | *'''Vesterled''' vesterveg | ||
| Line 4 886: | Line 4 581: | ||
*'''vever''' | *'''vever''' | ||
*'''I. videre''' komp. vidare | *'''I. videre''' komp. vidare | ||
*'''II. videre''' | *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting | ||
*'''viderebefordre''' senda fram | *'''viderebefordre''' senda fram | ||
*'''viderebefordring''' framsending | *'''viderebefordring''' framsending | ||
*'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande | *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande | ||
*'''viderverdighet''' | *'''viderverdighet''' | ||
*'''vidløftig''' vidfarande | *'''vidløftig''' vidfarande | ||
| Line 4 900: | Line 4 594: | ||
*'''vikle''' vinda | *'''vikle''' vinda | ||
*'''villfarelse''' villfaring | *'''villfarelse''' villfaring | ||
*'''villnis''' | *'''villnis''' | ||
*'''villede''' vildra | *'''villede''' vildra | ||
*'''villedende''' vildrande | *'''villedende''' vildrande | ||
*'''villelse''' | *'''villelse''' | ||
*'''villrede''' ''i villrede'' | *'''villrede''' ''i villrede'' | ||
*'''vilt''' veideskap, veidn | *'''vilt''' veideskap, veidn | ||
*'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg | *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg | ||
*'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke | *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke | ||
*'''vindpust''' | *'''vindpust''' | ||
*'''vindu''' vindauga (mt. -augo) | *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) | ||
*'''vindusvisker''' vindaugsviskar | *'''vindusvisker''' vindaugsviskar | ||
*'''vinge''' vengja, veng | *'''vinge''' vengja, veng | ||
*'''vinke''' | *'''vinke''' | ||
*'''vinranke''' vinstokk | *'''vinranke''' vinstokk | ||
*'''vinter''' vetter | *'''vinter''' vetter | ||
*'''virke''' verka | *'''virke''' verka | ||
*'''virkedag''' vyrkedag, orkedag | *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag | ||
*'''virkelig''' røynleg | *'''virkelig''' røynleg. | ||
*'''virkelighet''' røynd, røyndom | *'''virkelighet''' røynd, røyndom | ||
*'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr | *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr | ||
*'''virkekrets''' verkerom | *'''virkekrets''' verkerom | ||
*'''virkemiddel''' åtgjerd | *'''virkemiddel''' åtgjerd | ||
*'''virkning''' verknad | *'''virkning''' verknad | ||
*'''virksomhet''' verksemd | *'''virksomhet''' verksemd | ||
*'''vissen''' visen | *'''vissen''' visen | ||
*'''visshet''' vissa | *'''visshet''' vissa | ||
| Line 4 930: | Line 4 624: | ||
*'''vitebegjærlig''' forviten | *'''vitebegjærlig''' forviten | ||
*'''viten''' kunne, kunnskap | *'''viten''' kunne, kunnskap | ||
*'''vitenskap''' | *'''vitenskap''' m vitskap m. | ||
*'''vitenskapelig''' vitskapleg | *'''vitenskapelig''' vitskapleg | ||
*'''vitneforklaring''' | *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n. | ||
*'''vitnesbyrd''' vitnemål | *'''vitnesbyrd''' vitnemål | ||
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent | *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent | ||
*'''vitterlighetsvitne''' | *'''vitterlighetsvitne''' | ||
*'''vittig''' | *'''vittig''' | ||
*'''vognspor''' hjulfar, råk | *'''vognspor''' hjulfar, råk | ||
*''' | *'''vokse''' veksa | ||
*'''voksen''' vaksen m, vaksi f | |||
*'''voksent''' vakse n | |||
*'''voksen''' vaksen | *'''vokte''' vakta, gjæta | ||
*'''voksent''' vakse | *'''vold''' m. vald m. | ||
*'''vokte''' | *'''volde''' (te) valda. | ||
*'''vold''' | *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). | ||
*'''volde''' (te) valda | |||
*'''voldgift''' | |||
*'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd | *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd | ||
*'''voldsom''' hard | *'''voldsom''' hard | ||
| Line 4 952: | Line 4 644: | ||
*'''voldtekt''' valdtekt | *'''voldtekt''' valdtekt | ||
*'''vom''' vomb | *'''vom''' vomb | ||
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta | *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta. | ||
*'''vrak''' rak | *'''vrak''' rak ? | ||
*'''vralte''' | *'''vralte''' | ||
*'''vrang''' rang | *'''vrang''' rang | ||
*'''vrange''' ronga, rangsida | *'''vrange''' ronga, rangsida | ||
*'''vrangstrupe''' | *'''vrangstrupe''' | ||
*'''vrede''' vreide | *'''vrede''' vreide | ||
*'''vrikke''' | *'''vrikke''' | ||
*'''vrimle''' kry, yrja | *'''vrimle''' kry, yrja | ||
*'''vrimmel''' kru, yrja | *'''vrimmel''' kru, yrja | ||
| Line 4 967: | Line 4 659: | ||
*'''vrøvle''' | *'''vrøvle''' | ||
*'''vugge''' vogga | *'''vugge''' vogga | ||
*'''værbitt''' | *'''værbitt''' | ||
*'''være''' vera | *'''være''' vera | ||
*'''værelse''' rom | *'''værelse''' rom | ||
*'''væren''' (til)vera, vering | *'''væren''' (til)vera, vering | ||
*'''værested''' verestad, værstad | *'''værested''' verestad, værstad | ||
*'''værhane''' vindhane | *'''værhane''' vindhane | ||
*'''vågestykke''' vågespel | *'''vågestykke''' vågespel | ||
*'''vås''' vas | *'''vås''' vas | ||
*'''våpen''' våpn el. ~ | *'''våpen''' våpn el. ~ n. | ||
*'''våpendyktig''' våpnfør | *'''våpendyktig''' våpnfør. | ||
*'''våpenhvile''' | *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f. | ||
=== Y === | === Y === | ||
*'''ydmyk''' audmjuk | *'''ydmyk''' audmjuk. | ||
*'''ydmyke'''. audmykja | *'''ydmyke'''. audmykja | ||
*'''ydmykelse''' | *'''ydmykelse''' m. audmyking | ||
*'''ydmykende'''. audmykjande | *'''ydmykende'''. audmykjande | ||
*'''ydmykhet''' | *'''ydmykhet''' m. audmykt f. | ||
*'''ynde''' | *'''ynde'''. | ||
*'''yndest''' | *'''yndest'''. | ||
*'''yndig''' | *'''yndig''' | ||
*'''yndling''' | *'''yndling''' | ||
*'''ynkelig''' | *'''ynkelig''' | ||
*'''ypperleg''' framifrå | *'''ypperleg''' framifrå | ||
*'''yppig''' | *'''yppig''' | ||
*'''yte''' yta (ytte) | *'''yte''' yta (ytte). | ||
*'''ytelse''' | *'''ytelse''' m. yting f. | ||
*'''ytringsfrihet''' | *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom | ||
*'''ytterst''' ytst; høgst | *'''ytterst''' ytst; høgst | ||
*'''ytterliggående''' | *'''ytterliggående''' | ||
| Line 5 002: | Line 4 693: | ||
=== Æ === | === Æ === | ||
*'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett | *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett | ||
*'''ærbar''' sømeleg | *'''ærbar''' sømeleg. | ||
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt | *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. | ||
*'''ærbødighet''' | *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd. | ||
*'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt | *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt. | ||
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk. | |||
*'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f. | |||
*'''ærlighet''' m. ærlegdom m. | |||
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk | |||
*'''ærgjerrighet''' | |||
*'''ærlighet''' | |||
=== Ø === | === Ø === | ||
*'''I. øde''' aud, øyden | *'''I. øde''' aud, øyden | ||
*'''II. øde''' audn, øyda | *'''II. øde''' audn, øyda | ||
*'''III. øde''' (et) øyda (de) | *'''III. øde''' (et) øyda (de). | ||
*'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. | *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. | ||
*'''ødeleggelse''' øydeleggjing | *'''ødeleggelse''' øydeleggjing | ||
*'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a) | *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a). | ||
*'''øgle''' ødla | *'''øgle''' ødla | ||
*'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker) | *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker) | ||
| Line 5 030: | Line 4 713: | ||
*'''økenavn''' utnemne | *'''økenavn''' utnemne | ||
*'''økning''' auke | *'''økning''' auke | ||
*'''økt''' | *'''økt''' mf øykt f. | ||
*'''øm''' sår, utolug | *'''øm''' sår, utolug | ||
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande | *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande. | ||
*'''I. ønske''' ynske | *'''I. ønske''' ynske | ||
*'''II. ønske''' ynskja | *'''II. ønske''' ynskja | ||
*'''ørken''' øydk, øydemark | *'''ørken''' øydk, øydemark | ||
*'''ørret''' aure (aurrid) | *'''ørret''' aure (aurrid) | ||
*'''I. øse''' ausa | *'''I. øse''' ausa | ||
| Line 5 041: | Line 4 724: | ||
*'''øst''' aust, auster | *'''øst''' aust, auster | ||
*'''Østen''' Austerlandi | *'''Østen''' Austerlandi | ||
*'''Østerrike''' Austerrike | *'''Østerrike''' Austerrike. | ||
*'''østers''' ostra | *'''østers''' ostra | ||
*'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen | *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen | ||
| Line 5 047: | Line 4 730: | ||
*'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì) | *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì) | ||
*'''øyensynlig''' audsynt | *'''øyensynlig''' audsynt | ||
*'''øvelse''' m øving f. | |||
*'''øvelse''' | *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. | ||
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles | *'''øvrighet''' m. | ||
*'''øvrighet''' | *'''øye''' n auga (mt. augo) n. | ||
*'''øye''' | |||
*'''øye-''' augne- | *'''øye-''' augne- | ||
*'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no | *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. | ||
*'''øyebryn''' | *'''øyebryn''' n augnebrun f. | ||
*'''øyemål''' | *'''øyemål''' n augnemål n. | ||
*'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr | *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr | ||
'''øyevitne''' augnevitne | |||
=== Å === | === Å === | ||
*'''ådsel''' ætsl | *'''ådsel''' ætsl | ||
*'''åger''' oker (ò) | *'''åger''' oker (ò) | ||
*'''ågerrente''' | *'''ågerrente''' åger | ||
*'''åk''' ok (ò) | *'''åk''' ok (ò) | ||
*''' | *'''ånde-drett''' andedrag, andardrag, anding | ||
*''' | *'''ånde-nød''' m. andenaud f. | ||
*''' | *'''ånds-evne''' hovud | ||
*'''åndsfraværelse''' | |||
*'''åndsfraværelse''' | *'''ånds-fraværende''' | ||
*''' | |||
*'''åndsnærværelse''' | *'''åndsnærværelse''' | ||
*''' | *'''ånds-retning''' | ||
*''' | *'''ånds-svak''' åndsveik. | ||
*''' | *'''ånds-vek''' åndsveik | ||
*'''åpen''' open. | |||
*'''åpen''' open. | *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld. | ||
*'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld | *'''åpenbare'''. openberra | ||
*'''åpenbare'''. openberra | *'''åpenbaring''' m openberring f. | ||
*'''åpenbaring''' | *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. | ||
*'''åpenhet''' | *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. | ||
*'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam | |||
*'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr | *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr | ||
*'''I | *'''I åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-) | ||
*'''II | *'''II åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-) | ||
*''' | *'''åre-mål''' n årmål n. | ||
*'''år-hundre''' n hundradår n. | |||
*'''årlig''' årviss. | |||
*''' | *'''årtusen''' n tusundår n. | ||
*'''årlig''' årviss | *'''årtiende''' n tiår n. | ||
*'''årtusen''' | *'''års-beretning''' mf årsmelding f. | ||
*'''årtiende''' | *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug. | ||
*''' | |||
*'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug | |||
*'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans | *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans | ||
*'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden | *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden | ||
*'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking | *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking | ||
*'''åtsel''' ætsl | *'''åtsel''' ætsl | ||
Versjonen frå 25. januar 2024 kl. 11:51
Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake
- abbor åborr, tryta
- abild apal(d)
- ablegøyer løgje, skjemt, gaman
- adamseple barkeknut, barkekyle
- adferd framferd, åtferd
- adgang åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
- adgangskort inngangskort
- adlyde lyda, lita
- adkomst åtkjøme, åtkoma
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- adskille skilja (åt)
- adskillelse (åt)skilnad
- adskilt åtskild, (predikat) skilder åt
- adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
- advare åtvara
- advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
- aftenbønn kveldsbøn
- aftenrøde kveldsròde
- aftne kvelda, kveldast
- I aksel oksl, herd
- II aksel aksul, aksling, (hjul)ås
- aksjeselskap n. lutlag n.
- akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
- aktelse vyrdnad, age, umdøme
- aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull.
- aktpågivenhet aktsemd, varsemd
- aktsom aktsam; varsam
- aktsomhet aktsemd; varsemd
- aktverdig aktande, vyrdande, skila
- albue olboge
- aldeles heilt, radt, reint
- aldrende aldrug, tilkomen
- alen aln
- alene åleine, einsaman, eismal(l); einast
- alkoholholdig alkoholkjend
- allehånde adj. allslags
- allerede alt, longo
- allesteds allstad, alle stader
- allfarvei ålmannveg
- allikevel likevel
- allmenn ålmenn
- allmennhet ålmenta
- allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
- allminnelighet i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
- allmisse sælegåva
- allmue ålmuge
- alltid stødt, jamt
- altan utsval
- altende ålæt, åleten, urugg
- altså soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
- alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
- alvorlig ålvorsam
- an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
- anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
- anbefalelsesverdig tilrådeleg
- anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
- anbefalingsbrev fyremælingsbrev
- anbetro fortru
- anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av.
- anbringelse m.
- angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
- anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod.
- anbudsbetingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?).
- anbudsfrist tilbodsfrest.
- anbudsgiver tilbodsgjevar.
- anbudsinnbydelse.
- anbudskonkurranse
- anbyder tilbjodar
- andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
- andaktsbok bønebok
- andektig gaumsam, høgtidsam
- andel lùt, part, del
- andelsbedrift lùtdrift, -bruk
- andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
- andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
- andra søkja
- andragende søknad
- andrik stegg
- ane (te).
- anelse m. fyresviv
- aner pl. forfeder
- anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
- anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
- anfall åtak, rid
- anfalle taka på
- anfekte (et) røyna, søkja på.
- anfektelse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
- anføre (te) leida.
- anfører (her)førar
- anførsel merknad; herming, hermeteikn.
- anførselstegn hermeteikn
- angi (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
- angiveri n. tysting.
- angivelig etter det dei segjer, det segjest at
- angrep åtak
- angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna.
- angriper m. åtakar
- angst m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk
- angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. hva meg -r for min part, for meg
- angående når det gjeld, um
- anhang åheng, vedheng; tillegg
- anheng
- anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
- ankel m. okla n., okleled, -lìd
- anker n. akker, anker, ankar; dregg
- anklage saka, skulda
- anklage m. klaga, klagemål, skulding
- anklager klagar
- ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
- ankomst m. tilkoma, framkoma
- anledning høve, tilføre, grunn
- anlegg givnad; bygg.
- anleggsvirksomhet byggjeverksemd, byggjing, graving
- anlegge byggja, grunnleggja; spara a- skjegg spara til skjegg
- anlegger
- anleggsmaskin byggmaskin
- anliggende n. sak, ærend, målemne
- anløp landing, stopp, stogg
- anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
- anløpssted n. stoppestad, støde
- anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
- anmasse (seg) leggja under seg.
- anmasselse m. ovmod.
- anmassende ovmodig
- anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok).
- anmeldelse m. (politi)melding; bokmelding
- anmerke merkja
- anmerkning merknad
- anmode beda, spyrja
- anmodning fyrespurnad
- annamme (et) taka i mot
- annerledes onnorleîs/-leides
- annonse lysing
- anordne skipa til
- anordning m. tilskipnad
- anprise (te) råda til
- anretning m. tilreiding
- anrette
- anrop n. (til)rop; (upp)ringjing
- anrope (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
- ansats
- ansatt tilsett
- anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt.
- anseelig.
- anseelse m. vyrdnad, umdøme
- ansette (-satte) setja inn, til
- ansettelse tilsetjing
- ansiennitet tenestalder
- ansig
- ansikt n. andlit, åsyn, syn.
- ansiktstrekk n. andlitsdrag
- anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda.
- anskaffelse m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
- anskrevet
- anskuelig (å)skodande
- anskueliggjøre
- anskuelse m. syn, tokke
- anslag n. åtak; råd, etling
- anslagsvis um lag
- anspenne
- anspore (et) eggja, støra
- anstalt m. heim, institusjon
- anstand
- anstendig sømeleg
- anstendighet sømd
- anstifte (et) valda.
- anstifter valdar
- anstille (te) skapa til, laga
- anstrenge – seg nøyta seg
- anstrengelse krafttak, slit, strev
- anstregende slitsam, mødesam
- anstrengt
- anstrøk svip, dåm
- anstøt
- anstøtelig
- ansvar andsvar.
- ansvarlig andsvarleg.
- ansvarlighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.).
- ansvarlighetslov andsvarsskyldnadlov
- ansøke søkja
- ansøkning søknad
- ansøker søkjar
- anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog.
- antagelig truleg, likleg.
- antagelse m. gissing; fyresetnad; godtaking
- antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
- antaste
- antegnelse merknad
- antenne tenda, kveikja
- antennelse tending
- antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
- antydning ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
- anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
- anvendelse nytta, bruk.
- anvendelsesområde bruksumråde
- anvise visa (til), syna
- anvisning tilvising
- arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
- arbeidsdyktig arbeidsfør
- arbeidsfordeling
- arbeidsledig arbeidslaus
- arbeidsledighetstrygd
- arbeidsløshet arbeidsløysa
- arbeidsom trottug, arbeidsam
- arbeidsomhet arbeidstrott
- arbeidstillatelse arbeidsløyve
- armod n. vesaldom
- arilds tid aralds tid, alders tid
- arne m. åre, gruva
- arr n. ær
- arrig arg, illsinna
- arrighet illska, illsinne
- artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
- arv m. arv m., erve n.
- arve (et) erva, få i arv.
- arvelig ervelig.
- arvestoff n. erveto.
- arvesynd m. ervesynd
- arve erva – arvestoff erveto
- aske m. oska
- assortert
- attrå m. trå, tilhug
- avbestille avtinga
- avbestilling avtinging
- avbetale svara ned på
- avbetaling avdrag
- avbetalingsbetingelser avdragsvilkor
- avbilding
- avbud atterbod
- avbryte
- avdeling deild
- avdød avliden, dåen
- avfatte
- avfinne (seg) greida seg med
- avfeldig sliten
- avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
- avgjøre gjera av
- avgjørelse avgjerd
- avgrunn ovdjup, botnarløysa
- avhandling
- avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter.
- avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
- avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
- avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
- avhold fråhald
- avholde halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
- avholdenhet fråhald
- avholdt vel umtykt
- avkastning avdrått
- avkok
- avkom avkjøme
- avkrefte veikja
- avlegge
- avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
- avlevere gjeva, levera (frå seg)
- avlukke kot
- avlyd ljodsprang
- avløp utlaup, avlaup
- avmakt ørmekt f., maktløysa
- avmagres magrast, skrinnast
- avmektig maktlaus
- avmålt avmælt
- avpasse avmåta
- avreise avreis, avferd
- avriss avrìt
- avrunde runda av
- avsats avset.
- avsender sendar
- avsetning avsetnad
- avsette setja av; selja
- avsindig galen, rasande, vitlaus
- avskaffe skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
- avskjed avskil
- avskjedige gjeva avskil, segja upp
- avskrekke skræma
- avskrekkende avskræmeleg
- avsky
- avskyelig
- avskygning
- avslutte enda
- avsmak
- avsnitt avskurd, bolk
- avsondre
- avsperre stengja
- avstand fråstand, veglengd
- avstedkomme valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
- avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
- avstemming røysting, val; (til)-måting osb.
- avstikkende
- avstraffelse refsing, straffing
- avstumpe nuva, styva
- avstøpning avstøyping
- avstå
- avståelese
- avta taka av; minka
- avveie vega mot, måta til
- avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
- avvenne venja av
- avverge hindra
- avveksla skifta, byta
- avvikelse avvik
- avvikle avskipa
B
- bagler begling
- bakeri n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.
- bakglatt attgletten
- bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
- bakkelse bakverk
- baklengs baklenges
- baktale
- baktalelse lygje f. og n.
- baktalersk baktalande
- ballast barlast
- ballbesittelse ballhald
- bange rædd
- bankavstemming
- bar adj. berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
- -bar suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
- barbeint berrføtt
- bare adv. berre
- bark bork
- barmhjertig miskunnsam
- barmhjertighet miskunn
- barndomsforelskelse
- barnebidrag fostringstilskot
- barnehave
- barneombud
- barnestemme barnemål
- barsel (lag) barnsøl
- barselseng barnseng
- bauta bautastein
- bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
- bearbeidelse tilemning osb.
- bebo bu på/i
- bebodd busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
- beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
- beboelse busetnad, buing
- beboer ibuar, hus-, hybelbuar
- bebreide lasta, klandra. illa, brigsla
- bebreidelse lastord, klander, illord
- bebude boda, varsla
- bebygge byggja (på)
- bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
- bebyrde tyngja, leggja byrd på
- bedage stilna, spakna
- bedaget gamal, til års
- bedageleg makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
- bed (blome)seng, reit f.
- bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med – bedekning
- bedervet skjemd
- bedra svika, dåra, lura, snyta
- bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
- bedrager snytar, skalk
- bedrageri snyting, fals, skalkeferd
- bedragersk sviksam
- I. bedre v. betra, bøta
- II. bedre adj. betre, likare. en b- middag ein god middag
- bedres v. besna, batna
- bedrestillet velhalden
- bedrive gjera, halda på med
- bedrift verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
- bedrøve gjera sorg, gjera vondt.
- bedrøvelig sutleg, syrgjeleg.
- bedrøvelse m. sut m., sorg f.
- bedrøvet vera leid seg
- bedrøvelig sorgal, sorgsam
- bedrøvelse sut, sorg
- bedyre segja for visst
- bedømme døma (um), verdsetja
- bedømmelse dom, domdage
- bedøve døyva; lindra; svæva
- bedøvelse døyving, døyveråd
- bedåre dåra, hugtaka
- befale (te) bjoda, setja til noko. b- over styra, råda yver
- befal førarskap
- befalingsmann styresmann, hovding
- befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
- befaring synfaring; yverfaring
- befatning
- befatte (seg) (et) fåst med, hava med
- befenge (te) fengja, fylla (med)
- befengt fengd, full med
- beferdet (folke)faren, folksam, med ferdsla
- befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
- befestning festningsverk
- befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
- befinnende
- befippelse
- befippet
- beflitte (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
- befolke folksetja, folka, byggja
- befolkning folk; folketal; folkesetnad
- befolkningstetthet
- befolkningsvekst folkeauke
- befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa videreb- senda fram
- befordring førsla, sending, skyss videreb- framsending
- befordringsmiddel farkost, skyss
- befrakte frakta
- befri frigjera, løysa, fria, frelsa
- befrielse frigjering; lette m.
- befrier frigjerar, frelsar
- befrukte (et) fræva, frø, tidga; kveikja
- befruktning fræving, frøing
- befrykte (et) ottast, fæla fyre
- befukte (et) væta, råka
- beføle (te) kjenna på, taka i
- beføye (et) hava rett og grunn til.
- beføyelse m. grunn, åtkoma, rett
- begavelse givnad, gåvor
- begavet gåverik
- begegne (et) møtast med, taka imot
- begeistre gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
- begeistret uppglødd; eldhuga; fegen
- begeistring m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.
- beger bìkar, staup
- begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
- begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
- begjær trå, gir, lystnad
- begjære krevja; trå etter
- begjæring (retts)krav
- begjærlig
- beglo v. kopa, glo på
- begrave gravleggja, jorda, grava ned.
- begravelse m. gravferd, jordferd, likferd f.
- begravelsessted gravstad
- begredelig grøteleg
- begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
- begrenset nedsett, låg(are)
- begrensning avgrensing. kjenne sin b- vit kva ein kann og ikkje kann
- begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
- begripe (begrep) fata, skyn((j)a
- begripelighet
- begripelse næme; vit, skyne. over enhver b- meir en nokon kann skyna
- begrepsmessig umgripsleg
- begrodd (yver)grodd
- begrunne grunngjeva
- begrunnelse grunngjeving
- begråte gråta for
- begunstige (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
- begunstigelse fyremun, serrett
- begunstiget framhjelpt. b- av heppen å hava
- begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
- begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
- begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
- begå gjera
- behag gleda, liking f., lyst m.
- behage gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika.
- behagelig god, tekkjeleg, hugleg
- behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
- behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
- behendig
- beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
- beherskelse ro, sjølvstyr
- behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
- behjertet hjarta
- behold i (god) - uskadd, halden
- beholde halda på, taka vara på, få
- beholder kjer,kjerald, være, tank; rom
- beholdning samn
- behov trong, torv, krav; bruk
- behørig naudsynleg; tilhøyrande
- behøve trenga, turva
- beile (et) fria, bêla
- bekike glana på
- bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
- bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn.
- bekjempelsesmiddel motverkingsråd
- bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
- bekjennelse vedkjenning
- bekjent kjend, kunnig; kjenning
- bekjentgjøre kunngjera, lysa
- bekjentgjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
- bekken mjødmagrind, hoftehola
- beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
- beklager! leid for det!, orsak!
- beklagelse trege; orsaking
- bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
- beklemme knyta
- bekomme vel - vel unt
- bekostning kostnad
- bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv.
bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
- bekrige (et) strida mot
- bekvem kvæm, god, høveleg, måta.
- bekvemme.
- bekvemhet m. kvæmleik m., tilhøve n.
- bekvemmelig'.
- bekvemmelighet m.
- bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
- bekymre uroa
- bekymret uroleg, hugsjuk
- bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut
- bekymringsmelding (umsuts)varsling
- belage bu seg på
- belast.
- belaste (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
- belastning tyngsla; påfreistnad
- belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
- belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
- beleilig høveleg, lagleg
- beleire kringsetja
- beleiring kringssetjing
- belemre møda, bry
- beleven tekkjeleg
- beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
- beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
- belte
- belyse byrta
- belysning ljos; upplysing; ljossetjing
- belæring m.
- belønne løna
- belønning m. løn(ing) f.
- beløp sum
- beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
- belåne låna på
- bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa.
- bemanning m. mannsetnad, mannskap
- bemanningsbyrå
- bemektige seg (et) leggja under seg, taka
- bemerke (et) merka; segja noko
- bemerkelse. s|verdig
- bemerket
- bemidlet (vel)halden, rådd
- bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
- benekte (et) neitta, segja nei til
- benevne nemna, kalla
- benevnelse nemne
- benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
- benytte nytta, bruka, nøyta
- benyttelse bruk
- benåde gjeva nåde
- benådning nådemål
- beordre (et) bjoda, gjeva påbod
- beplante (et) setja med tre osb.
- beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til.
- berammelse
- berede (et) reida (til), laga
- beredt reidug, tilreidd
- beredskap tiltak
- beredvillig buen, reidug
- beregne (et) rekna ut, på
- beregning utrekning
- beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
- berette fortelja
- berettig rettkomen.
- berettigelse rett; grunn.
- berettiget rettkomen, retthavande være - til hava rett på
- berike (et) rika, gjera rikare
- beriktige (et) setja rett.
- beriktigelse retting
- berme
- bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
- berope (seg) stydja seg, trøysta seg
- beruselse rus, drukkenskap
- beruset rusa, drukken
- beryktet illgjeten
- berømme (et) rosa.
- berømmelse ros m., frægd f.
- berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
- berøre røra (ved), snerta, røyva
- berøring vedrøring
- berøve (et) røva (de) (frå), taka frå..
- berøvelse m. rov
- besatt fullsett, teken; galen, forgjord
- bese (-så) skoda, sjå på
- besegle
- beseire (et) sigra, vinna yver
- besette mannsetja
- besettelse mannsetjing
- besetning mannsetnad
- besifring
- besikt(ig)e
- besikt(ig)else
- besindig
- besindighet m.
- besinne (seg) roa seg, taka til vitet
- besinnelse
- besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
- besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
- besjele (et) liva upp, gjeva liv
- besjeling m.
- beskadige (et) skada
- beskaffen skapt, laga.
- beskaffenhet lag, skap, skapnad, stand
- beskatte skattleggja
- beskikke (et) setja til noko
- beskjed melding, bod
- beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten.
- beskjedenhet m. smålæte
- beskjeftige (et) halda i verk, arbeid.
- beskjeftigelse m. sysl, sysla
- beskjemme (et) skjemma, gjera skam
- beskjerme (et) liva, verja
- beskjære ganda, kvista
- beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
- beskrivelse skildring, (ser)teikning
- beskue (et) skoda, sjå vel
- beskylde (te) skulda, sekta
- beskyldning skulding
- beskyte skjota på
- beskytning skotgjeving
- beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
- beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
- beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
- beslutte taka ved, gjera av
- beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
- besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
- beslå
- besmitte fengja, smitta; skjemma
- besmykke
- besnakke
- besnære fanga, lura, dåra
- besove liggja med
- bespise gjeva mat; metta
- bespottelse spotting, spottord
- best betst
- bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
- bestefar godfar
- bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
- bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
- bestemor godmor
- bestemthet kjenne, binding (mål)
- bestige kliva upp på
- bestikk ambod, handbod
- bestikke muta, gjeva mutor.
- bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta.
- bestikkelse m. muta, muting
- bestille tinga
- bestilling m. tinging; embæte
- bestride
- bestyrelse m.
- bestyrer m. styrar, drivar
- bestyrke (et) styrkja.
- bestyrkelse m. styrkjing
- bestyrtet forstøkt
- bestrebelse m. stræv
- bestøve mjøla, fræva
- bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av.
- bestående
- besudle (et) sulka (til), skjemma
- besvangre (et) barna
- besvare svara på.
- besvarelse m. svar, motsvar, løysing
- besverge (et) mana (fram).
- besvergelse - frammaning
- besvime (te) svima av.
- besvimelse m. avsviming
- besvogret
- besvær n. møda, stræv.
- besværlig mødesam
- besvære møda - seg mødast
- besynderlig sermerkt, underleg
- besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
- besørge syta for, sjå til
- beta taka åt, av
- betakke
- betale gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp
- betaling uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
- betalingsformidling
- betalinghenstilling
- betalinginnstilling
- betalingoppfordring
- betalingsutsettelse
- betegne nemna, (kjenne)merkja.
- betegnelse nemning, kjennemerke, namn
- betenke tenkja grannsamt
- betenkelig vågeleg, tvilsam.
- betenking memorandum.
- betenkingstid umråd(ingstid)
- betenksom atterhalden
- betenkt umtenkt, atterhalden
- betenkthet ev, tvil
- betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
- betimelig tidhøv, i rett tid
- betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
- betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
- betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
- betjening
- betjent tenestemann
- betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
- betrekke
- betro tru seg til
- betroelse trunadsord
- betrygge (et) tryggja
- betryggende trygg, godt å vita
- betvinge
- bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
- betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
- betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
- beundre ovundra.
- beundrer ovundrar
- beundring ovundring
- beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
- bevandret
- bevare vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
- bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
- bevege røra, flytja, røyva; driva
- bevegelig rørleg
- bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang.
- bevegelseshemmet
- bevegelsesfrihet
- beveggrunn
- bevendt
- bever bjor
- beverte
- bevertning
- bevilge løyva
- bevilgning løyving
- bevilling løyve
- bevinget vengd, vengja, fløygd
- bevirke valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
- bevis prov; merke
- bevisbyrde provskyldnad
- bevise prova
- beviselig provande, vitne(s)fast
- bevisforspillelse tap av prov
- bevisførsel
- bevisst medviten, vitande; i vit.
- bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.
- bevissthet medvit, vit
- bevisstgjøre gjera medviten
- bevitne vitna um
- bevitnelse
- bevokte vakta (på)
- bevæpne væpna
- bevæpning væpning
- bevågen godvilje
- bibehold
- bibeholde fasthalda, halda på
- bibringe
- bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
- bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
- bidragsplikt
- bifall samtykke.
- bifalle.
- bihensikt
- bihule
- biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
- bikube
- bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
- biland n.
- bilde bilæte
- billed- bilæt-
- billett (inngangs)setel
- billig rimeleg.
- billige
- billighetserstatning skynsvederlag
- binne birna, bera
- binyre nyrehatt, attåtnyra
- binæring attåtnæring
- bisetning undersetning
- bisette
- bisettelse
- bismak keim, snev, svìp, drag
- bismer bismar
- bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
- bister
- bistå hjelpa, gå til handa
- bivirkning sideverknad
- bjelle bjølla
- blank
- blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med
- blende
- blendverk
- blest blåster, vind
- bli verta; verta verande
- blindhet blindskap, blinda
- blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
- blodsutgytelse blodspille
- blodtørst blodgir
- blomst blome, blom, blomster
- blomstre bløma, blomstra
- blond ljoshærd, -håra
- blott berre, einast
- blotte visa, flekkja, snøyda
- blottet vera utan, vanta
- blotting
- blottstille
- bluferdig sømeleg, bljugsam
- bluferdighet sømd, blygd
- blunde
- blære blemma; bløra; blåsa
- I bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
- II bløt blaut; mjuk
- bløtkokt blautkoka
- blålig blåvoren, iblå
- blår stry
- bo bu
- bod bud
- bolig bustad. ta - i festa bu hjå
- boltre (seg) velta (seg)
- bopæl bustad
- bort burt
- bortfalle falla burt
- bosetning busetnad
- bosette busetja
- bosted bustad
- brakk
- brann brand
- brannvesen brandstell
- brask brask og bram drust og dramb
- braute
- bred breid
- bredde bard, breidd
- bredskuldret
- bregne burkne
- brekk brot, innbrot.
- brekke brjota; knekkja.
- brekkstang
- brem rand
- brems brims (fluga)
- brett bræde, fjøl, skiva
- brevveksling brevskifte, brevbyte
- bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
- briste bresta, slitna
- bro bru; klopp
- brokete
- brudd brot
- brukbar brukande, nyttande
- bruke bruka, nøyta
- brunst brund
- brusk brjosk
- bryderi møda, bry
- brygge bryggja
- bryllup brudlaup, bryllaup
- bryn brun
- bryst brjost
- brødmangel braudløysa, brød-
- I. brødre (mt. av bror) brør
- II. brødre (mt. av broder) brøder, brødrar
- brøk brotne tal
- brøle
- bud bod.
- budsjettdisponeringsmyndighet
- budskap bodskap
- bue boge
- bugne bogna, bøygja seg
- bukke
- bukse brok
- bukt vik, våg
- bunn botn.
- bunnfall.
- bunnløs
- bunt bundel
- butt
- bydel
- byfogd byfut
- byge
- byll
- bytte byta
- bær ber
- bøddel
- bølge bylgja, båra.
- bølgegang
- bønn bøn
- bønne bauna
- børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
- bøtte bytta
- bøye bøygja, benda
- bøyle bøygel
- bånd band
- båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~
D
- daddel m. last, lyte
- dadle (et) lasta
- daggry grålysing, dagrenning
- dale (te) siga, ganga ned
- damp m. eim.
- dampe (et) eima
- dampskip eimskip
- damplok eimlok
- danne skipa; seda.
- dannelse m. skaping, skiping
- dannet velseda
- datter dotter
- deilig ljuv,framifrå
- dekke tekkja, femna
- del deild, lùt
- delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
- dele (te) deilda
- deling m. deilding
- dels stykkjomtil, stundom
- delstat (einskild)stat
- delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
- delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
- dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
- demring
- desslike dilikt
- dessuaktet endå; like fullt
- dessverre diverre, di verre
- desto di, di meir
- die søygja, suga, få brjost
- dike greft, veita
- dingle
- disig dim, døkk, skoddut
- dobbel dubbel, tvifeld.
- dobbelhet tvifelda
- dog då, endå; men
- dolk smalkniv, stingarkniv
- domfellelse
- domsavsigelse
- donkraft jekk
- dorsk dauvleg, ukvik, utidig
- doven lat, uidig
- drabelig drjug, svær, storfengd
- drage drake
- drakt klædebunad, drøgje
- dranker drikkar
- drap dråp
- dreie svarva; snu
- dreiebenk svarvestol
- drektig bær
- drektighet
- driftig tiltaksam, freisten, ute um seg
- driftighet tiltak, framtak
- drikk drykk
- dristig vågal (dum-); djerv
- dristighet vågnad (dumd-); djervskap
- drue druva
- dryppe drjupa
- drysse drysja
- drøfte dryfta
- drøy drjug
- drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
- drøm draum
- drøvtygge jorta
- drøvtygger jortar(dyr)
- duft ange
- dukke dokka
- dum ~, dumb sj.
- dumdristig våen
- dunkel døkk, dim, skum
- dunst
- dvele drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
- dyd dygd
- dydig dygdig
- dykkand kavand
- dykke dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
- dykker dukkar; kavfugl
- dyktig dugande
- dyktighet dugleik, tame
- dybde djupn, dypt
- dyp djup
- dyrebeskyttelse dyrevern
- dyrkbar
- I. dysse dys (fl dysjar)
- II. dysse svæva, søva
- dyst
- dø døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
- død daude (namnord), daud (lagord)
- dødd m. dåen
- dødelig daudeleg, døyeleg
- dødelighet daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
- dødning dauding, daudmann, nåe, draug
- dødsdom daudedom
- dødsfall daude, døying, nå(s)fall
- dødsstraff daudestraff
- dødssyk daudsjuk
- dødsår daudeår
- døgn døger, døgn
- dølge dylja, løyna
- dølgsmål dulsmål, løynd
- dømme døma – dømmekraft dømegåva
- dømmende dømande d- myndighet domsmakt
- døpe døypa
- dør dør (-ỳ-), hurd
- dørkarm dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
- døråpning dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
- døsig
- døsighet
- døtre døtter
- døv dauv
- døvhet dauvskap
- dåd (ei) dåd, gjerning
- dåp daup
- dårlig sjuk; duglaus, låk
E
- ebbe fjøra
- ed eid.
- edsvoren eidsvoren
- edder eiter
- edderbyll eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
- edderbylldannelse væging
- edderkopp kingel, kongro, vev(ar)kjerring
- eddik edik
- edelsten glim(e)stein
- ederdun ærdun
- ederfugl æd, ærfugl
- edru
- edruelig
- egenandel
- egenartet ser
- egenhet serlag
- egenkjærlig
- egenmektig
- egennavn sernamn
- egennyttig
- egenskap eigenskap, lag, hått
- egentlig i grunn
- egenvekt servekt
- eggeplomme (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
- eggeskall eggjeskurn
- eggehvite (eggje)kvite
- egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
- egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
- ei ei ei alene ikkje berre
- eie eiga
- eiegod
- eiendel eignelut
- eiendom eiga, eigedom
- eiendommelig
- eierbeføyelse
- ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
- eksempel døme; fyredøme
- ekte gifta seg med
- ektefolk
- ektefelle make
- ektefødt
- ektemann
- ektepar hjon
- ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
- ekteskapsløfte
- elendig
- elendighet elende
- elfenben filsbein
- ellers elles
- elskov elskhug
- endelikt endelykt
- endelse ending
- endog endå, diheller
- enebolig einmannsbustad
- enes semjast
- enfoldig einfeld
- engang eingong
- engstelig ottefull, uroleg
- engstelse otte, uro, angest
- enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
- enhetlig einskapleg, usamansett
- enhjørning einhyrning
- enhver kvar, ein og kvar
- enig samd, samtykt.
- enighet semja, samtykke
- enke ekkja, enkja
- enkel einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
- enkeltmannsforetak einmannsfyretak
- enkeltstående einstaka, einka
- ensartet av same slag
- ensformig jamlik
- ensidig einsida
- ensom einsam, eismal.
- ensomhet m. einsemd f., einvera f.
- enstemmig samrøystes
- enøyd einøygd, einsynt
- eplemost eplesaft
- erfare merka, røyna
- erfaren røynd, van(d), kunnig
- erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
- erholde
- erhverve vinna, råda seg til
- erindre minnast, hugsa
- erindring minne, minne
- erkjenne sannkjenna
- erkjenning sannkjenning
- erklære segja
- erklæring fråsegn legeerklæring helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
- erobringskrig landvinningskrig(/-strid)
- erstatning vederlag; skadebot.
- erme erm f.
- ernære føda
- ernæring
- erobre (land)vinna, (her)taka
- erobring hertaking, landvinning
- erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
- erstatning vederlag, (skade)bot
- erts
- erverv
- erverve
- ervervelse
- eske øskja
- etse
- ettergi gjeva etter
- etterhånden etter kvart
- etterkomme fylgja, retta seg etter
- etterlate lata etter, leiva
- etterlatenskap leiva
- etterligning likning, herming
- ettermiddag eftan, aftan
- etternøler
- etterprøve
- etterskudd etterskot.
- etterskuddsvis på etterskot
- etterslekt etterkomarar
- etterspørsel etterspurnad
- etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
- etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
- ettertrykk.
- etterstrykkelig
- etterår haust
- eventyr æventyr
- evig æveleg, ævug
- evighet æva, ævord
- evne dug, gåva
F
- fadder gudfar, gudmor
- fagforening faglag
- fakkel kyndel
- fallhøyde fall
- falme blakna, missa liten
- falskhet fals
- falskmyntner myntfalskar
- famle trivla
- fangst veidd, veide n., veiding; veidn, fengd
- farlig fårleg
- fart snøggleik; ferd
- fartøy farkost, farty
- farvann farvatn, leid
- farge lit, farge.
- fargestoff
- fastelavn fastelag
- fasthet fastleik
- fatning
- fatte fata, skyna
- fattig fåtøk, fatig
- favn famn; fang
- favne femna, famna
- favnetak fangtak
- fedme feitleik, feita, feitt, fìte
- fedre feder, fedrar
- feide strid, ufred, ota
- feie sopa
- feiekost sopling, lime
- feig rædd, modlaus
- feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
- feire høgtida, halda heilag
- fekte fikta
- felg hjulring
- felles sams
- fellesbetegnelse samnemning.
- fellesskap samband
- felt vang, val.
- feltrop
- felttog herferd
- ferdig ferdug, reidug
- ferdighet dug, dugleik, tame
- ferge ferja
- ferniss
- ferskvann vatn
- fest høgtid, helg.
- festlighet
- fetter frende, syskenbarn (systkin-)
- fiendtlig fiendsleg
- fiendtlighet fiendsferd; ufred
- fiffig
- filt felt, tov
- fin fin, grann
- fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
- fingerbøl fingerbjørg
- fingerspiss fingertupp
- finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
- finte
- fiskegjelle gjelle(?), tokn
- fiskeri fiske
- fiskevær fiskever
- fjed fet, stig
- fjern fjerr, avliggjande
- fjerne taka burt, hava burt
- fjernsyn fjerrsjå
- fjes andlit
- fjollete
- fjær fjør
- flaggermus skinnvengja
- flagre flagsa
- flanke sida
- flamme loge, eldtunga
- flau
- flekke flekkja, flå av
- flerspråklighet målmangfald
- flertall fleirtal, mangtal (mål)
- flertydig mangtydig, -ug
- flertydighet mangtydnad
- flid trótt
- flikke bøta på
- flink god, dugande
- flittig tróttug
- flom flaum
- flor bløming
- flott flus, gild, stormannsleg
- flue fluga
- flukt røming, flog
- fly / "'flyge fljuga
- flykte fly, røma, hava seg undan
- flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
- flyktning røming
- flyt fløda, straum
- flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
- flytte flytja
- fløte fløyta
- fløyte fløyta
- fløyten mist, burte
- flåte flote
- fnatt
- fnise knisa
- fnugg grann
- fnyse frøsa, frøyna
- fogd fut, faut
- folkeavstemming folkerøysting
- follekniv fallekniv
- forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
- forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
- foraktfull vanvyrdsleg
- foran fyre, framman
- forandre brigda, brøyta, venda
- forandring brigde, umbrøyte, umskifte
- forankre
- foranledning
- forargelse
- forbanne banna, forbanna
- forbause undra
- forbauselse undring
- forbedre betra, bøta, vøla
- forbedring betring
- forbehold atterhald
- forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
- forbeholden atterhalden
- forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
- forberedelse fyrebuing, tilbuing
- forbi framum
- forbilde fyredøme
- forbinde binda, knyta (til)
- forbindelse samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
- forbinding sambinding
- forbli verta verande, standa, haldast
- forbløffe kvekkja, støkkja
- forbrenne brenna (upp)
- forbrenning (upp)brenning
- forbruk
- forbruke bruka upp, nøyta ut
- forbruker
- forbryte
- forbrytelse brotsverk, lovbrot
- forbryter brotsmann
- forbrytersk brotsleg
- forbud forbod, bann
- forbuden/forbudt uløyvd (s. ubevilget)
- forbund samband
- forbundsfelle sambandsfelage
- forbundsstat sambandsstat
- forby banna
- fordampe eima (burt)
- fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
- fordelaktig batesam
- fordele ætla ut –
- fordeling utætling
- forderve skjemma
- fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
- fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
- fordømme
- fordra tola [ò]
- fordre krevja
- fordreie
- fordring krav
- fordringshaver kravsmann
- fordrive driva burt
- fordypning søkk, dokk
- fordøye melta (maten)
- fordøyelse matmelting
- forebringe bera upp, føra fram
- forebygge
- forebyggelse
- foredle arbeida til
- foredra målbera
- foredrag fyredrag
- forefalle forefallende arbeid
- foregripe fyregripa
- foregå gå fyre seg, henda
- forekomme henda, finnast, koma fram
- forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
- foreldelse forfallstid?
- foreldet avaldra; forfallen?
- forelegge
- forelsket hugteken
- foreløpig fyrebìls, fyr det fyrste foreløpig bekjendtgjørelse fyrebìlslysing
- forene sameina
- forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
- forening lag, sameining
- forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
- forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
- foreligge liggja fyre, finnast, vera
- forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
- forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
- fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
- fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
- fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
- forerindring
- foreskrive
- foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
- forespørsel fyrespurnad
- forestille
- forestilling framsyning
- foreta gjera
- foretak fyretak, tiltak, tiltøke
- foretakende tiltak
- foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
- forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
- forevise visa (fram), syna
- forfall
- forfalle
- forfalle koma til nedfalls
- forfalskning
- forfatning
- forfatte skriva, setja upp, setja ihop
- forfattelse uppsetjing
- forfatter bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
- forfekte
- forfengelig fåfengeleg
- forfengelighet fåfengd
- forfinet
- forflytte flytja på
- forfra frammantil; å nyo
- forfremme fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
- forfremmelse framflutning, stiging
- forfriske friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
- forfriskes kvìkna
- forfriskende kveikjande
- forfriskelse, forfriskning uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
- forfrisker kveik m, nøre n, nore f, nørsla f
- forfølge elta, sitja (fara, vera, setja) etter
- forfølgelse elting, etterlaup
- forføre lokka, dåra
- forføye
- forføyning millomsbils avgjerd (jus)
- forgape (seg)
- forgifte eitra
- forgjeldet skuldbunden
- forgjengelig kvervande, ryr
- forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
- forgjeves fånyttes
- forglemme gløyma
- forglemmelse gløyming
- forglemmegei minneblom
- forgrening
- forgripe
- forgripelse
- forgude
- forgylle gylla
- forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
- forhale seinka, drygja
- forhandle tinga
- forhandling tinging
- forhatt hata
- forhekse fjetra, trollbinda
- forhenværende
- forherdelse forherding
- forherlige heidra
- forhindre hindra, bægja
- forhindring hinder, hindring, bægje
- forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
- forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
- forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
- forholdstall høvetal, jamføringstal
- forholdstallvalg høvetalsval, tilmåtsval
- forholdsvis etter måten
- forhutle
- forhør avhøyr
- forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
- forhøye høgna, auka, høgja
- forhøyelse auke, høgjing
- forhåndsvalg
- forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
- forhåpning von
- forkalke
- forkalking
- forkaste neitta, vanda
- forkastelig
- forkastning
- forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans
- forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
- forkjøp
- forkjølelse krimsjuke, krim
- forkjølt krimsjuk
- forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
- forklaring tyding, utreiding, framsegn
- forkle(de)
- forkleine
- forknytte hugstel, gjera modlaus, vanmoda
- forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
- forknyttethet modløysa
- forkommen
- forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
- forkuet (ned)kuva
- forkullet kolbrend
- forkynne forkynna
- forkynnelse forkynning
- forlag
- forlange krevja
- forlangende krav, ynske
- forlatelse
- forlate
- forlede
- forlegen bljug, hogvar,
- forlegge reida
- forlegger bokreidar
- forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
- forlik semja, sætt.
- forlikelig
- forlike semja
- forlise lida skipbrot
- forloren tapt; falsk
- forlove trulova – forlovelse truloving
- forlystelse
- forløsning løysing, avløysing
- forløp gang – forløpe ganga, gå
- forløper
- forløpning lìtgang
- forløse løysa
- forløsning
- formane
- formastelig
- formentlig
- formelig likefram; formande
- formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
- formering auking, øksling
- formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
- formilde
- formildende
- forminske minska – forminskelse minsking
- formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
- formue midel, muner
- formynder verja
- formynderskap verja
- formørke myrkja
- formørkelse
- formørkning
- formå orka, vinna, mega (må)
- formål fyremål, tanke, méd
- fornavn fyrenamn
- fornedre
- fornekte neitta
- fornem høgsett
- fornemme merka, kjenna.
- fornemmelse kjensla, tokke
- fornorske norska (upp)
- fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
- fornye nya (upp att), yngja
- fornyelse (uppatt)nying, yngjing
- fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
- fornærmelse krenkjing
- fornøden turveleg.
- fornødenhet
- fornøye moroa, gama
- fornøyelig gaman, hugsam
- fornøyelse nøgje
- fornøyd nøgd
- forordning påbod
- forover frametter
- forpeste
- forplante så, setja; øksla
- forplantning
- forpleie røkta, skøyta, stella
- forplikte
- forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
- forpliktet bunden, skyldig
- forpurre hindra
- forrige fyrre
- forringe
- forrest fremst
- forresten elles, for resten
- forretning drift, gjerd; butikk, bud
- forrette
- forrykke
- forræder svikar
- forræderi svìk
- forrædersk
- forråd tilfang
- forråde forråda, svika
- forråtnelse begynnende ~ rotning
- forsakt
- forsamling samkoma, lyd
- forsake
- forse (seg)
- forseelse mistak; regelbrot, misferd
- forsendelse sending
- forsending sending
- forsett fyreset
- forsettlig viljande?
- forside framsida
- forsikre vissa, tryggja
- forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
- forsikringsbetingelser trygdevilkòr
- forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
- forsikringsfond trygdefond
- forsiktig varsam, varleg
- forsiktighet varsemd
- forsinke seinka, hefta
- forsinket vera (for) sein
- forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
- forske røkja, granska
- forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
- forskjellsbehandle gjera skil på
- forskjellsbehandling det å gjera skil på
- forskjellig ulik, ymis
- forskjønne
- forskrudd
- froskrekkelig skræmeleg
- forskudd forskot
- forskyve ~ seg skuvast
- forskyvning
- forskåne spara, liva
- forslag framlegg, framkast
- forslå
- forsmedelig
- forsmekte
- forsmå
- forsnakke (seg).
- forsnakkelse
- forsone
- forsonlig
- forsove seg sovna av
- forspille spilla, skutla burt
- forstand vit
- forstander
- forstandig vitug
- forstandighet vit, skyn
- forstemt ulaga, umølt
- forstemme
- forstenet
- forstening
- forsterke styrkja, sterkna
- forsterkning
- forstoppe
- forstoppelse tilstopping, obstipasjon
- forstrekke
- forstumme tagna
- forstyrre uroa, skjepla – ikke forstyrr
- forstyrrelse uroing, skjepling
- forstørre auka, gjera større
- forstørrelse auking
- forstørrelseglass aukeglas, lupa
- forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
- forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
- forståelsesfull skynsam
- forsvare verja, verna, forsvara
- forsvarlig
- forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
- forsyne
- forsøk friestnad; røyning
- forsøke freista, røyna
- forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
- forsørge
- forsørgelse
- fortape tapa, missa
- fortau fortòg, fortå, fortåg
- fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
- fortelle fortelja
- fortette
- fortetning
- fortie tegja med, tegja i hel
- fortielse iheltegjing
- fortolke tolka
- fortolkning tolking
- fortie
- fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
- fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
- fortjent vera verd
- fortrinn fyremun.
- fortrinnsrett
- forløpende adv. andfares
- fortolke tolka, tyda, leggja ut
- fortone
- fortreffelig gild
- fortrenge trengja burt
- fortro tru seg til, segja i trumål
- fortrolig i trumål; van
- fortrolighet trumål
- fortrykt
- fortrylle trylla
- fortsatt enno
- fortsette halda fram, halda på
- fortsettelse framhald
- fortvile ørvænast, orvonast.
- fortvilelse ørvæna
- fortykke tjukka
- fortykkelse tjukning
- fortære eta upp, tæra upp, øyda
- fortøye festa, landfesta
- fortøyning feste, landfeste
- fortørnet harm, arg
- forulempe
- forulemping
- forulykkes
- forunderlig underleg
- forundre undra – forundret undren, åsynt
- forundring undring, furda
- forurense ureina
- forurensing ureining
- forurette gjera urett
- forut fyreåt
- forutfattet
- forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
- forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
- forutse
- forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
- forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja.
- forutsigbar framviss, trygg, fyresegjeleg.
- forutsigbarhet framvissa, tryggleik
- forutsigelse spådom; fyresegjing
- forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn
- forvalter stjornar
- forvandle umskapa; venda
- forvanske vanska – forvanskning vansking
- forvare gøyma, var(d)veita
- forvaring var(d)veitsla
- forvei i f- fyre
- forveksle taka rangt, taka i miss
- forvente vona, venta, vønast
- forventning von, venting
- forverre gjera verre
- forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
- forverres versna
- forvikle fløkja (til/saman)
- forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
- forvirre vildra – forvirring vildring
- forvise visa burt – forvisning burtvising
- forvisse
- forvolde valda
- forvrenge rengja – forvrengning rengjing
- forynge yngja
- foryngelse yngjing
- forårsake valda
- fotspor spot, fotefar
- frafallefalla frå; gjeva etter
- frakt
- frakjenne
- fraliste lura frå
- fram- sjå frem-
- franskmann fransmann
- fraråde råda ifrå, telja ifrå
- frasi
- frastøtende
- fratrekk
- fravike vika frå; lata fara.
- fravikelse
- fredelig fredsam
- fredløs fredlaus, utlæg
- fredsbevarende ~ styrke
- fregner (pl) freknor
- freidig djerv, modug
- frekk skamdjerv
- frekkhet
- frembringe avla, verka, skapa
- frembryte skjota fram
- fremdeles enno
- fremelske
- fremfusende brådlyndt
- fremgå visa seg
- fremkalle kalla fram, vekkja
- fremkommelig framkjøm
- fremlegge leggja fram, syna fram
- fremme fremja, hjelpa fram
- fremmed framand, ukjend; vitjande
- fremmedfiendtlighet framandhat
- fremragende framifrå, utifrå
- fremsi segja fram, bera upp, lesa
- fremskritt framstig, framgang
- fremskynde skunda på
- fremstille
- fremtidig komande
- fremtre
- fremvise syna fram, visa
- frigjøre gjera fri, løysa
- frihet fridom.
- frihetsberøvelse fridomstap
- frist frest
- friste freista, røyna; lokka
- frita
- fritte fretta, frega
- frivillig friviljug
- frodig
- frokost frukost
- from gudleg, god, snild
- fruentimmer
- frukt alda, åvokster, frukt
- fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv.
- fruktbarhet grøderikdom, frævleik; fødetal
- fruktsommelig
- fryd frygd
- frykt ótte, rædsla, age.
- frykte óttast, væra rædd.
- fryktelig fæl, skræmeleg.
- fryktsom
- fryse frjosa
- frøken
- I. fråde fròda
- II. fråde fròda
- fråtse fråssa
- fuglefangst fugleveide n.
- fukte væta
- fuktig rå, råkald; våt.
- fuktighet m. råme m., ræleik m.; væta f.
- fullbyrde fullføra
- fullbyrdelse fullføring
- fullmakt
- fullstendig heil
- funkle glima, glitra
- fure fòr f.
- furet(e) fòrut
- furu fùra f.
- fusentast
- fylleri fylla
- fyllest.
- fyllestgjørende fullnøgjeleg
- fyldig diger, fyllug
- fyrig fjørug, kvik
- fyrtøy eldty
- fyrverkeri fyrverk
- fødsel fødsla
- fødselsdag åremålsdag; fødedag
- fødselssmerter (pl) føderider
- følbar merkande
- føle kjenna
- følehorn veidehorn
- følelse kjensla, tokke.
- følelsesløs kald, kjenslelaus; nomen
- føling (insulin)kjenning
- føll fyl, fole
- følsom (kjensle)var, varnæm
- følsomhet varnæme, varleik
- førlighet
- føye skøyta.
- føyelig
- får saud, fenad, smale
G
- gal galen; rang
- gammel gamal, aldra; forn
- gammeldags
- gammen gaman
- gangbar (- mynt) gjeldande
- ganske heller, tolleg; heilt
- garve
- gave gåva
- gavmild gjevmild, raust
- gavmildhet gjevmilda, raustleik
- gavn gagn, bate, nytta
- gebet råderom
- geberde
- geburtsdag fødedag, årmålsdag
- gebyr
- gedigen rein
- gehalt dygd
- gehør øyrelag
- geistlig kyrkjeleg, andeleg.
- geistlighet prestestand
- geledd
- gemakk kammer
- gemytt lynde
- genierklære
- gesandt sendemann
- geskjeft sysl(a).
- geskjeftig annsam, onnug
- gestalt skapnad, ham
- gevinst vinning
- gidde idast, orka
- gispe geispa, gapa
- gjeld skuld
- gjemme gøyma, vardveita, løyna
- gjemsel gøymsla
- gjenbo(er) tver(r)bue, motbue
- gjendrive målbinda; andstemna
- gjenferd attergangar
- gjenfinne finna att(er)
- gjenforening samanføring; samkoma
- gjenforsikre
- gjenforsikring
- gjenfødelse atterfødsla
- gjenganger attergangar
- gjengi gjeva att
- gjengivelse attgjeving
- gjengjelde løna; hemna
- gjengjeldelse hemn, hemning
- gjengroing attgroing
- gjenkalle kalla att(er), heim
- gjenkjenne kjenna att(er)
- gjenklang atterljom
- gjenkomst atterkoma, heimkoma
- gjenlyde
- gjenløse
- gjenmæle motsvar, motmæle
- gjennom gjenom
- gjennomfart gjenomferd
- gjennomføre fullenda, fullgjera
- gjennomgå ganga igjenom; fara yver
- gjennomsiktig gjenomsynleg
- gjennomsnitt medeltal
- gjennomsyn
- gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
- gjenopprette skipa upp att, laga upp att
- gjenpart
- gjensidig innbyrdes, ymsesidug
- gjenskinn atterskin
- gjenspeile spegla
- gjenstand ting, emne
- gjensyn attersyn
- gjenstridig strid(al)
- gjenta taka upp att
- gjentagelse attupptak
- gjenvalg attval
- gjenvei beinveg, snarveg
- gjenvinne vinna att
- gjenvinning att(er)vinning
- gjenværende attverande; millomverande (økon.)
- gjenåpne atteropna, opna å nyo
- gjenåpning atteropning, atterskiping, atterprøving
- gjerrig girug, havekjær
- gjerrighet girugskap
- gjesteværelse gjesterom
- gjestfri gjestmild
- gjestfrihet gjestmilda
- gjestgiveri gjestegard
- gjette gissa, gjeta
- gjær jester.
- gjære æsa.
- gjæring æsing
- gjø gøy
- glasskår glasbrot
- glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt).
- glatte gj. sletta; n. på ~a på hålken/-a, på gletta
- glemsom gløymsk
- glemskhet gløymska
- glimrende framifrå, utifrå osb.
- glippe gleppa
- gnist gneiste
- gode n. god ting, bate, gagn
- godhet godleik
- godmodig godlynd, godsleg
- godtroende godtruen
- gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
- gradvis smått um senn
- gran gran el. gròn
- grei greid
- gremme gremja(st), harma(st)
- gresse beita
- gresshoppe eng(je)spretta
- gresskar graskar
- greve greive
- grevling svintoks
- grevskap greivskap, greivedøme
- grisk hæken, grådug
- grotte heller, berghola
- grovhet grovleik; grovord(?)
- gru fælska.
- grue fæla(st), kvida(st)
- grubla gruvla, grunda
- grundig nøgjen, noggrann, grannsam
- grunn grunn, botn; tuft
- grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
- grønnlig grønleg, igrøn
- grønnes grønka(st)
- grådighet hækna, grådugskap
- gudfryktig gudleg, gudrædd, gudelsken
- gudfryktighet gudshug, gudlegdom
- gudsbespottelse
- gullholdig gullkjend
- gumme gom; tannkjøt
- gunst velvilje; til g- for til bate for
- gunstig god, batesam; velviljug
- gylden gylt
- gyldig gild, gjeldande; rettsgild
- gyldighet gildskap
- gyse gjosa
- gysning
- gåtefull
H
- habengut n. eign f.
- haglbyge haglskur
- hai hå
- I. hake (anat.) hòka f.
- II. hake hake m. båts-~
- hakkemat pylsemat, mor
- halsbetennelse
- halvårig halvtårsgamal, halvt år gamal
- halvdel helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
- halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
- halvveis halvveges
- handelsplass kaupmannssæte
- handlemåte framferd
- handling gjerd, gjerning; framgang(?)
- hanefjed haneskrev
- hang tilhug, vane
- hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
- hare hare, here, hjase
- hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
- harmfull harm
- harnisk herklædnad, brynja
- has få h- på
- haspe hespa
- hassel hasl
- hast.
- haste.
- hastig snøgg.
- hastighet snøggleik, flog, renn
- hat hat.
- hatefull hatig.
- hatsk hatsam, fiendsleg
- ha ha(va), eiga, sitja med
- havesyk gjerug, (havekjær?)
- havn hamn.
- havne hamna, taka land
- hedensk heiden
- hedersbevisning heider
- heftelse hefte
- heftig kvass, strid, vill, ofsen
- heftighet kvassleik, villskap, ofse
- hei heid
- heks trollkjerring, gyger
- heksekunst trollkunst, galder
- helbred helsa, heilbrigd
- helbrede lækja, heilbrigda
- helbredelse lækjing, helsebot
- heldig heppen
- heldigvis som vel er, til all lukka
- helgen heilagleik, heilagmenne
- helhet heilskap helhetlig heilsleg
- hellig heilag.
- helligbrøde helgarbrot.
- helligdag helg, helgdag.
- helligdom heilagdom.
- hellige helga, vigja.
- hellighet heilagskap.
- helligholde halda heilag, høgtida.
- helligholdelse heilaghald
- helligtrekongersdag trettandedag
- helskinnet
- hemmelig løynleg, løynd, duld, huld.
- hemmelighet løynd, løyndom.
- hemmelighetsfull løynsam, dulram
- hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
- hemsko
- henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
- hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
- henfalle gjeva seg (til)
- henføre
- hengiven trufast, godhuga, huga til
- hengivenhet godhug, tilhug
- henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
- henholde seg til halda seg til, stydja seg til
- henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
- henhøre
- henimot fram mot, nærved
- henlegge (- en sak) leggja burt
- henrette avretta
- henrykke
- henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
- hensikt fyremål, mål, meining
- hensiktsløs
- hensiktsmessig tenleg, lagleg
- henspille leika (innpå)
- hensvinne kverva, siga av
- hensyn umsyn, varsemd
- hensynsløs hard, vyrdlaus
- hentyde ymta
- henvende seg venda seg
- henvendelse spurnad; brev
- henvise visa til – henvisning tilvising
- herberge herbyrge, gjestehus
- herkomst' ætt, upphav
- herlig
- herred herad
- herskap
- herske råda
- herskesyk
- hertug hertog
- hes hås
- heseblesende andsloppen
- heslig stygg, fæl
- heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
- hevelse trote (ò); æsing
- hevngjerrig hemnfus
- hete hete, hìte
- higen trå
- hilse helsa
- hilsen helsing
- himmel him(m)el
- himmelfart him(m)elferd
- himmelsk
- hinder hinder, bægje
- hingst hest, gradhest
- hinsides
- hisse eggja, øsa
- hissig uppeggja, uppøst, heit
- hitte hitta, finna
- hittebarn funne barn
- hittegods funne gods
- hjelpemiddel (hjelpe)råd
- hjemle heimla
- hjemmel heimel
- hjemmelsmann heimelsmann
- hjemreise heimferd
- hjemstavn heimstad: heimstadrett
- hjemsøke heimsøkja
- hjerne heile
- hjernerystelse heileskaking
- hjerneskalle
- hjerte hjarta
- hjertelig hjarteleg, hjartans
- hjørneskap kråskåp
- hodepine hovudverk
- hofte mjødm, hoft
- hogg- sjå hugg-
- holdbar haldsam –
- holdbarhet haldnad, haldsemd
- holdepunkt stød
- holdig (alkohol-, jern-) kjend
- holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
- hopevis i hopetal
- hos hjå, ihjå
- hovedbygning stovehus, lån
- hovedsakelig mest
- hoven
- hovmod ovmod
- huggorm hoggorm
- huggeblokk hoggstabbe
- hugst hogster
- hukommelse minne, hugs
- hukommelsestap minnetap
- hul hòl bli ~ hòlna, hòlast
- I hule hòla, heller
- II hule hòla
- hulhet holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap
- hull hòl
- hulle hòla
- hullet(e) hòlut
- hulning hòl, hòla, holska; innkvelv
- humleranke humlestylk
- hummer hum(m)ar
- hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
- hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot.
- hurtighet snarleik osb.
- husandakt husbøn
- huse hysa, hava i hus
- husgeråd
- husholder
- husholderske
- husholdning hushald
- huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
- husleie husleiga
- husly husvære, husrom
- husstand huslag
- hustru kona, husmo(de)r
- hva kva
- hval kval.
- hvalross ro(s?)smål
- hvalp kvelp
- hvass kvass, skarp, beitt
- hvem kven
- hver kvar
- hverdag kvardag, syknedag
- hvetebrødsdager
- hverv
- hvilke kva for nokre, kva
- hvilken kva for ein/ei, kva
- hvilket kva for eit, kva
- hvirvel kvervel.
- hvirvelvind vindkvervel
- hvis dersom, um, erso
- hviske kviskra
- hvitting kviting
- hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
- hvordan korleîs/-leides
- hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
- hvorvidt kor mykje, um
- hykle
- hykler
- hykleri.
- hyklersk
- hyppig tid, stendig, tidgjengd
- hyppighet
- hyre leiga
- hyrde hyrding (hjurding), gjætar
- hyssing snøre
- høflig ærug
- høy høg
- høyaktet høgvyrd
- høyde høgd
- Høyesterett Høgsteretten
- høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
- høyne høgna; setja høgre, lyfta
- høyrøstet høgmælt
- høytid høgtid.
- høytidlig
- høyravende
- høyst sers
- høyvann flod
- høyverdig
- hørsel hørsla
- høvding hovding
- høvle hyvla.
- høvlejern hyvel(s)tonn
- hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad.
- håne hæda, spotta, spea, svivyrda
- hånd hand el. hònd
- hånd(e)vending
- håndfull neve
- håndgemeng
- håndgripelig
- håndheve halda ved lag, hævda
- håndkle handklæde, handduk
- håndsrekning hjelp
- håndtere handsama
- håndtverk handverk
- hånlig
- håp von.
- håpe vona.
- håpefull.
- håpløs vonlaus.
- håpløshet vonløysa
I
- iaktta.
- iakttagelse
- iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
- ifølge etter
- iføre (seg) fara i, taka på seg
- igjen att(er)
- ikrafttredelse ikraftsetjing
- ild eld, verme.
- ildebrann brand, lauseld, lausverme
- ile hasta, skunda seg, renna til
- ilikemåte like eins, (atter) det same
- imidlertid medan; endå, like vel
- imøtekomme koma til møtes med
- innad innetter
- innadrettet
- innbefatte gjelda; femna, taka i seg
- innberette melda inn
- innbetale svara (ut)
- innbille setja på trui
- innbilling synkverving, hildring
- innbilsk sjølvgod
- innbo
- innbringe gjeva av seg, løna
- innbrudd innbrot
- innby bjoda inn
- innbydelse innbjoding
- innbygger innbyggjar
- innbyrdes innbyrdes, seg imillom
- inndele
- inndeling
- innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
- inneslutte kringsetja
- innesperre stengja inne
- innestå
- innfatning
- innfinne seg koma, møta (på staden)
- innflytelse innverknad, påverknad
- innfri løysa
- innfødt innfødd
- innførsel innførsla
- inngå gjera, semja(st), samtykkja
- inngyte
- innhegne
- innhente henta (inn); nå att(er)
- innholdsfortegnelse innehaldslista, (innehalds-)yversyn
- innhylle sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
- innkalle kalla inn, stemna
- innlate (seg)
- innlede byrja
- innlemme
- innlysende greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
- innpass
- innpode
- innrette
- innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
- innse skyna, skilja
- innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
- innsikt kunnskap, skyn
- innsjø vatn, tjørn
- innskjerpe.
- innskjerpelse
- innskrenke avgrensa
- innskyte leggja til.
- innskytelse
- innsmigre (seg)
- innstendig
- innstifte
- innstilling tilråding
- innta taka(?)
- inntog
- innrykk
- inntre stiga inn
- inntreffe koma, bera åt
- innvende leggja imot
- innvending
- innvikle fløkja inn
- innviklet innfløkt
- innvilge løyva
- innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
- innvortes innvendes, innvertes
- innøve
- innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
- interessant forvitneleg, merkjeleg
- intetsigende tom, inkjesegjande – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
- islett veft
- istandsettelse vedgjerd
- istapp (is)jøkul
- istemme rausta i, røysta i
- i stykker (i) sund(er)
- især serleg
- ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
- ivaretakelse tryggjing
- iver ihuge
- iverksette
- ivre
- ivrig ihuga
- iøynefallende audsynt/-d (aug-)
J
- jakt jakt, jaging, veidd, veide in., veiding
- jammer
- jamre
- jeksel jaksl
- jemte jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)
- jemtlending jamt(e) (frå Jamtland)
- jernbeslag jarnskoning
- jerntøy jarnfang, jarnsmide
- jerv jarv, erv
- jettegryte jøtulgryta, trollgryta
- jevn jamn
- jevnbyrdig
- jevnlig jamt
- jomfru møy
- jordrotte (mold)vònd
- jul jol
- julekrybbe jolekrubba
- jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
- jysk jusk (som er frå Jutland (Jylland))
- jærtegn jarte(i)gn
K
- kaffe kaffi
- kahytt veng, lyfting(?)
- kai bryggja
- kaldblodig
- kalfatre kalfatra, tetta
- kalve kalva, kjelva
- kam kamb
- kampdyktig stridsfør
- kampplass slagvoll
- kane skjotslede, karmslede
- kanskje kann henda
- kantre kvelva, velta
- kapp om kapp i kapp
- kappe (et)
- kar kjer, kjerald
- karrig
- kassebeholdning kassesum
- kastevind vindkast
- keiser keisar
- kikhoste kikjehoste
- kikkert kikarglas
- kilde kjelda
- kile kita (ì)
- kilen kital
- kime tima, klykkja
- kimse
- kirke kyrkja
- kirkeverge kyrkjeverja
- kirsebær kisseber
- kjed keid, leid
- kjede seg keide seg
- kjedelig keidsam
- kjemme kjemba
- kjennelse orskurd (jus)
- kjennemerke merke
- kjensgjerning røynsle, røynslesak
- kjernemelk saup
- kjetter
- kjeve kjake
- kjæreste kjærast
- kjærlighet kjærleik
- kjærtegn
- kjøkken kjøk.
- kjøkkenutstyr kjøksgogn(?)
- kjøpe kaupa (-er – køypte – hev køypt)
- kjøter
- klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
- klamme klomber
- klammeri
- klarhet klårleik
- klebe klistra, festa
- klebrig klistrut
- klekkelig
- I. klemme knipa
- II. klemme klemba, trykkja
- klippfisk
- I. klippe berg, nut; skjer
- II. klippe klyppa
- klippevegg bergvegg
- klirre
- klistre
- klode klote
- klossete
- klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
- klov klauv
- klovdyr klauvdyr
- klyver stagsegl, framsegl
- klær klæde
- kløft kluft, klyft
- kløver
- knappenål knappnål
- knapphet underskot, skort, mangel
- kneise
- knekke knekkja, brjota
- knele
- knesette
- knep
- knippe
- knitre spraka
- knudret(e)
- knytte knyta
- kobbel
- kobber kòpar
- kople binda i hop, beita, kopla
- kopper poka, småpoka, bolesott
- kofte kufta
- koie
- koke sjoda, koka
- kolbe
- koldbrann kaldbrand, kolbrand
- koldtbord
- kongevei kongsveg
- konkurransedyktig tevlefør
- kornmangel kornløysa
- korrekt rett, ~.
- korrekthet rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
- kors kross.
- korse krossa, setja kross på.
- korsfeste krossfesta
- kort stutt.
- korte stytta.
- kortfattet stutt, fåmælt.
- korthet.
- kortvarig stutt(varande; ryr
- kostbar dyr
- krampe.
- krampetrekning
- kredittverdig svaringsfør, solvent
- kreft åt
- kremte krymta, kremta
- krenge rengja
- krenke krenkja.
- krenkelse krenkjing
- kresen kræsen
- krets krins.
- kretse krinsa, sverva
- kretsløp kringlaup
- krigserklering stridbod
- kro skjenkjestove
- kronglete krunglut
- krum bogen, bøygd.
- krumme bøygja
- kruse laga små bylgjar; høgtide
- krusning
- krybbe krubba
- krydder krydda, krydd
- krympe kreppa
- krype krjupa
- krypskytter
- kryss kross
- krysning
- krykke krykkja
- kryste kreista
- krølle krulla; ein krull
- krøpling krypling
- kuhale kurova
- I. kull kòl
- I. kull koll
- III. kull kuld, føstre
- kullkaste kollkasta
- kullseile kollsigla
- kumme kar
- kummerlig
- kun berre, einast
- kunstnerisk kunstnarleg
- kurv korg
- kusine frenka
- kusk køyresvein
- kvad kvæde, song
- kvae kvåda
- kval pinsla, pina
- kvalm elgen
- kvast
- kveg fe
- kvele kjøva, kvæva
- kveste meida, såra
- kvidder kvitring, kvitter
- kvikk kvik
- kvikksølv kviksylv
- kvinnemenneske kvinnfolk
- kvittere segja kvitt
- kylling kykling, kjukling
- kyndig kunnig
- kysk svein (gut), møy (vækja)
- kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
- kyst strandsida, havsida
- kålorm kålmakk
- kår stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
- kåre kòra, velja
- kåt kåt
- kåthet kåtskap, kjæta
L
- laber spak
- ladested ladstad
- lager n upplag n; varehus, -rom n.
- lagerbeholdning mf upplag n.
- laken lakan
- lam n ~.
- lam n lamb n (zoo).
- lamme lemba (få lamb).
- lamme lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
- lammelse m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
- landeveg m landsveg m.
- landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
- landsforvisning landlysing, utlegd
- langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
- landskap land, lende
- langs adv. langs etter, med
- langsom sein.
- langvarig langdrjug.
- last ~, ladning, farm.
- late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst).
- latter m lått m.
- laug (handverks)lag
- lav låg
- lavalder m lagalder m (jur.).
- lavtliggende låg(lendt)
- led leid (skips-)
- ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m.
- lede leida
- leddorm m lekkmakk m.
- ledelse leiding; styring, førarskap.
- leder m leidar, førar m.
- ledig til råds, til reida, til leiga
- ledsage fylgja
- ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
- lege lækjar
- legeme likam
- legemsbeskadigelse likamsskade
- legning
- lei leid
- I. leie (hyre) leiga
- II. leie (føre) leida
- III. leie (ligge) lægje, lega
- leilighet m husvære n; høve n.
- leirtøy leirvaror, leirty
- lek (~ og lærd) læk
- lekk lek
- lekke leka (lek – lak – hev leke)
- lekkerbisken krås f.
- lemfeldig linnferdig.
- lemleste (et) skamslå.
- lengsel m lengt m., lengting f.
- lesbar leseleg, lesande, tydeleg
- leskedrikk m svaldrykk m.
- lettelse m lette m, lettnad.
- lettsaltet linnsalta (lite salta)
- lettselgelig lettseld
- lever livr
- levetid livstid, dagar (i hans -)
- levnet n liv n, livnad m.
- levnetsmidler pl. føda, matvaror
- levning m leivning m, leivd f.
- lidelse m liding f.
- lidenskap m ofse m.
- lidenskaplig.
- liflig ljuv, gild.
- lignelse likning.
- ligning likning.
- likefrem adv. beint fram
- likegyldig likesæl.
- likegyldighet likesæla
- likeledes like eins, sameleîs/-leides
- likemann like, jamning
- likesidet jamsida.
- likesinnet samlyndt.
- likestilling jamstelling f.
- likestrøm m likestraum m.
- likeså like eins, sameleîs/-leides
- likevekt mf jamvekt f.
- likhet m likskap m. i l- med til liks med.
- linning m lining f.
- liv n ~. -ets vann livsens vatn
- livredding mf livberging f.
- lodde mæla med lod; lùta ut
- lodd-kast(n)ing m lutkasting f.
- loddrett.
- logre
- lov lov, log ?
- lovbestemt lovfest
- lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
- lumsk
- lungebetennelse lungebrùne, -brand
- lutre skira, reinsa.
- lutter adv. skir
- lydighet lyding, lydnad
- lys n ljos n; - levende livs livande.
- lyse lysa
- lysne (et) ljosna (a).
- lysrør ljosrøyr
- lysstoffrør ljosrøyr
- lyve ljuga
- lær lêr
- I. løfte (et) lyfta (lyfte).
- II. løfte n lovnad m.
- I. lønn mf (pengar) løn f.
- II. lønn m (tre) løn m.
- III. lønn (i sms) løynd f.
- lønnstrinn lønsteg
- løp laup, skeid, renn, sprang, tevling i løpet av innan, i
- løpebane skeid n.
- løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
- løpsk styrlaus, laus løpe - fljuga ut
- løgn lygn f.
- løgnaktig lygjen, ljugeleg
- løgner ljugar
- løgnhals storljugar, ljugarhals
- løgnhistorie lygjesoga f.
- lørdag laurdag
- løs laus
- løsaktig
- løsgjenger
- løslate lata laus, løysa, sleppa
- løslatelse lauslating
- løsne løysa, losna
- løsning løysing
- løsrive riva laus, gjera fri
- løsrivelse frigjering
- løsøre lausøyre
- løype løyper m.
- lår lær
- låse læsa, stengja
M
- makker
- maktesløs
- maktpåliggende
- maktspråk n maktord n.
- male måla.
- maleri n målarverk n.
- maling mf måling f.
- mamma mamma (– mamma – mammor – mammone)
- man f mòn (el. mån) f, faks n.
- mandag måndag
- mandig karsleg.
- manet mf manneta (marneta), gopla f.
- mangesidig mangsidig.
- mangel skort, vant m.
- mangle vanta, skorta (på).
- mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
- mannbar manntøk, giftande
- mannskap
- mangfoldig mangfelt
- mangelfull vantande
- I. marg m (i bok) ~, jar m.
- II. marg m (i bein) merg m.
- marked marknad
- I. maske (i garn) moske m.
- II. maske (til å klæda seg ut med) maska f.
- masovn smelteomn
- masse mengd
- medbragt fórn, eigen (t.d. mat)
- meddele melda, vitra
- medfølelse medkjensla
- medgift
- medhold
- medlem lem, lagslem, lagsmann
- medlidenhet medynk, miskunn
- medliden medynksam, miskunnsam
- medtatt sliten
- medvirkning medverknad, hjelp
- megen mykjen, stor
- megle mekla
- meieri mjølkebruk
- melding ~, vitring
- melkevei vetterbraut, stjernebraut
- mellomværende
- menge mengja
- menig
- menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
- menighetsråd sokneråd
- menneskehet menneskja, manneætt
- menneskeslekt
- merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
- mesling krægda, krilla
- messing massing
- mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
- midd (dyr) mit
- middel råd; midel
- middelalder millomalder
- middelaldrende midaldra, midalders
- middelbar umveges
- Middelhavet Midhavet, Millomhavet
- middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
- middelmådig medels
- middeltall medeltal
- middelvei
- midlertidig millombils, fyrebils.
- midsommer midsumar, høgsumar
- midtveis midveges
- mildhet milda, mildskap
- minneverdig minneverd
- misbillige mislika
- misdanne (et) vanskapa (a)
- misforhold mishøve
- misfornøyd misnøgd
- misforståelse mistak, mistyding
- misfoster vanskapnad
- mishandle skamfara, fara ille med
- misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
- mislighetsrevisjon
- mislighold mishald
- misligholde mishalda
- misligholdt mishalden
- mislykkes mislukkast, uheppast
- mistanke
- mistenkelig
- mistenksom
- mistillit m mistru f.
- misunnelse m ovund f.
- moden mogen.
- morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
- motbydelig
- motløs modlaus, hugfallen
- motsatt
- motsigelse motlegg, motmæle
- motstå standa imot, møta
- motsetning motsetnad
- motstrebende motviljug, traud
- mulig mogeleg, råd. mulighet høve, utveg, framveg, mòge (?)
- munnhell
- munter
- muntlig munnleg
- mye mykje (meire, mest)
- mygg (dyr) my
- myk mjuk
- myndighet styre(s)makt, mynd
- myntenhet mynteining myntpreg myntstempel
- I. mødre (mt. av moder) møder
- II. mødre (mt. av mor) mør
- møkk myk
- møll mòl
- mølle mylna, kvern
- møller mylnar, malar
- møllestein mylnestein, kvern
- mønster mynster
- mør møyr
- mørk myrk
- mørke myrker
- mørkeblå myrkblå
- mørkne myrkna, skumast
- måtehold
- måpe
- måteholden
- måle mæla
- måned månad.
- månedlig månadviss, kvar månad
N
- nabo granne
- nabolag grannelag, grend
- naboskap grendskap
- nag agg
- namsmann nåmsmann
- natt natt, nott
- naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
- naturlighet einfelda
- naturligvis som ventande er, må vita
- navn namn
- navnetrekk namneskrift, -merke
- navngi nemna, kalla
- nedarvet
- nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
- nedbør nedburd
- neddysse stilla av
- nedkomst
- nedlate (seg)
- nedlatende
- nedlegge leggja ned
- nedrig låk.
- nedskrive skriva upp
- nedstamme hava upphav, ætta på
- nedsettende svertande
- nedstemt
- nedtegne skriva ned, bokføra
- nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. – nedtrykthet mismod, hugsott
- nedverdige nedra, skjemma
- negl nagl (negler).
- neie nigja
- nekte neitta
- nektelse neitting
- nem (lærenem) næm.
- nese nòs (pl. naser), nasa
- nesegrus adv. å gruve
- nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
- nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
- nestformann varaformann
- nettopp just
- nevenyttig
- nevnelse nemning
- nevø
- niese
- nidkjær ihuga, streng
- nippe nypa (nyp, naup, nope)
- no(g)enlunde nokorle(id)es
- no(g)ensinne
- no(g)ensteds nokonstad
- nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
- nokså nogo
- nordisk norderlendsk
- nord-lig nordleg.
- nordligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
- nordlys nordlyse
- nordvest ~, utnord
- Norge Noreg.
- ny ~. i ny og ne i ny og near.
- nyankomne nye
- nydelig
- nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
- nyhetsblad meldingsblad
- nype hjupa, njupa
- nyre nyra n. (nyro)
- nyrebekken nyrehola, nyrerom
- nyrekapsel nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
- nyse njosa
- nysgjerrig nyfiken, forviten
- nysgjerrighet nyfikna
- nyte njota
- nytelse njoting
- nyttår nyår, nytt år
- nytte nytta
- nærbeslektet nærskyld
- nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
- næringsdrivande selvstendig -
- næringsmiddel føda
- næringsvei fødeveg
- nærme (seg) koma nærare, nærast
- nærværende
- nøde nøyda
- nødertørft naudturft
- nødshandling
- nødt være ~ til nøydast til
- nødtvungen nøydd
- nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
- nødverge naudverja
- nøkkel lykel, nykel
- nøle drygja, dvelja
- I. nøste nysta (mt. nysto)
- II. nøste nysta
- nøtt not (ò)(mt. neter)
- nøttebrun natebrun
- nøtteskal nateskurn, -skal
- nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
- nøyeregnende nøgjen
- nøysom nøgsam nøysomhet nøgsemd
- nå no. nå og da då og då
O
- offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg.
- offentliggjøre kunngjera, gjeva ut.
- offentlighet m ålmenta f.
- også òg
- old- (i sms) forn-, gamal-.
- oldkyndig fornkunnig.
- oldkyndighet m fornkunna f.
- oldtid forntid, fornalder
- oldtidsminne fornalderminne
- om kull i koll.
- omarbeide
- omberamme flytja
- umbestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
- ombudsmann umbodsmann
- ombord
- omdanne
- omegn m umland n.
- omfang n.
- omfavne
- omfavnelse
- omfatte femna.
- omgi standa umkring, kringsetja
- omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
- omgjøre
- omgjengelig
- omgå
- omgås
- omhu
- omhyggelig
- omkomme
- omkostning m kostnad m.
- omkved
- omlyd ljodbrigde
- omløp
- omme ute
- omriss avrit
- omsetning mf umsetnad m.
- omsetting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
- omsorg umsut
- omstendelig
- omstendighet m umstende n.
- omstøte
- omsvøp
- omtrent på lag, um lag.
- omtvistet
- ond vond
- onkel m farbror, morbror m.
- opparbeide
- oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
- oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
- oppbrakt uppøst.
- oppbrudd n avferd f.
- oppbud
- oppbyggelse
- oppdage finna, koma på
- oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
- oppdragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
- oppdrive få tak i.
- oppfarende brådlyndt
- oppfatte skyna (a).
- oppfordre moda upp, beda
- oppfordring mf uppmoding f
- oppførsel framferd
- oppgang
- oppgave m uppgåva, fyrelòga f.
- oppgi nemna, gjera greide fo
- oppgjør avrekning
- opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
- oppheve avskipa, attra, gjera ugild
- opphevelse
- opphisse øsa upp
- opphold n upphald n
- oppholde halda uppe; seinka; halda til
- oppholdssted n tilhelde n
- oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
- oppholdsvær
- opphøye
- opphøyelse
- opphør upphald, ende
- oppklaring
- oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
- opplevelse m røyning, røynsla f.
- oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
- oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
- oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp.
- oppmuntring mf uppmoding f, uppøling f.
- oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
- oppnåelse m vinning f.
- opprette (et) skipa (a), laga (a).
- oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
- opprinnelig upphavleg.
- opprinnelse m upphav n.
- opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
- oppriktig sann, ærleg, truverdug
- opprømt
- opprør
- oppsigelse
- oppsikt
- oppskjørtet
- oppslutning
- oppspore
- oppstå
- oppstandelse uppstoda
- oppsyn tilsyn
- opptegne
- opptog
- opptre (på teater) spela.
- opptrinn
- oppvakt
- oppvarte
- oppvigle
- oppvigleri
- oppvise syna fram
- ord n ~. ta til orde taka til ords.
- orden m ordning f.
- ordforråd n ordfang n.
- ordgyter
- ordlyd n lyding f.
- ordrett ordgrann
- ordspråk ordtak, ordtøke
- ovenfor ovan(for)
- overalt allstad(en).
- overanstrenge (seg). -anstrengelse m.
- overbefolket yverfolka.
- overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
- overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
- overbevise
- overblikk yversyn
- overbringe
- overbærelse tolmod
- overdra
- overdragelse m yverføring f
- overdrive
- overdådig
- overenkomst semja, avtala
- overensstemmende samstavande.
- overfalle taka på
- overfladisk yverflate-; grunn.
- overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
- overflod
- overflødig meir enn nog, tarvlaus
- overfor andsynes
- overformynderi yverformyndar
- overformynderi yverformyndarstyre
- overfølsom ovvar(næm) –
- overfølsomhet ovvarnæme.
- overgå sigra, koma yver, slå
- overgi
- overgivelse
- overhand
- overhale
- overhaling
- overhengende trugande
- overhode
- overholde (regel, frest) halda
- overhøre
- overilet
- overlate lata få, hava, vera osb.; setja til.
- overlegen.
- overlegenhet m.
- overleggg n.
- overlevende m.
- overløper m
- overmål yvermål
- overmanne
- overmot ovmod
- overnatte
- overraske undra; koma brådt på.
- overraskende uventa
- overraskelse m.
- overrekke.
- overrekkelse m
- overrumple koma på brådt på
- overse sjå yver; sleppa auga av
- oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
- oversettelse m umsetjing f
- oversikt m yversyn fn.
- oversiktlig.
- oversjøisk yversjøs
- overskudd yverskot
- overskyet skya
- overslag
- overstadig
- overstrømmende.
- oversvømme fløyma.
- oversvømmelse m
- overtale
- overtallig
- overtramp
- overtre.
- overtreredelse m.
- overtro m ovtru f.
- overtroisk ovtruen
- overtyde
- overveie tenkja etter/gjenom, grunda på.
- overveielse m.
- overveiende yvervættes
- overvelde
- overvurdera vyrda for høgt
- overvære vera til stadar
- overøse
- overøvrighet
P
- Palatinerhøyden Palatinhøgdi
- pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
- passe høva
- passord lykelord, åtgangsord, tilgangsord
- pattebarn sogbarn
- pattedyr sogdyr
- pause kvild, upphald
- peile meda, mæla
- pengemangel pengeløysa
- person m ~.
- personale
- personlig personleg; sjølv.
- personlighet karakter, personlegdom
- pilgrimsled pilgrimsveg
- pille pilka
- pinnsvin bustigul
- pinse mf pins(tid), kvitsunn.
- pisk svipa
- pirre
- plage plåga
- plaske
- plaster plåster
- pleie røkta, sjå til
- pleiebarn fosterbarn
- plikt skyldnad, byrd
- pliktig skyldug, bunden
- pludre
- plutselig brådt, uventa.
- plyndre plundra, ræna, rana, herja
- pode
- podning
- pomp - og prakt drust og dramb.
- pose m pòse m.
- Postvesenet Poststellet.
- prakt dramb pomp og p- drust og dramb.
- praktfull
- praie
- pram pråm
- prange
- prelle spretta
- prisverdig rosande
- prippen
- prise rosa, lova, prisa
- proppe stappa
- pruste
- pryle dengja
- preg merke
- prektig drusteleg
- prøve prøva, freista, røyna
- prøvelse røyning, tyngsla
- prøvestykke
- putevar putever, -vær
- punktlig
- purre
- puste
- pæl påle, staur
- pælev. påla
- pølse pylsa, kurv
- påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
- påby
- pådra seg draga på seg
- påfallende
- påføre valda, gjera
- påfunn påfynster
- pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
- pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
- påholden
- påhør
- påkalle
- påkjenning pårøyning, tyngsla
- pålegg ålag; suvl lønns- lønsauke; (p)ålegg (på braud)
- pålegge
- pålitelig trugen, sætande
- pålitelighet
- påpasselig
- påpeke
- pårørende som vardar til, varnad, vardande
- påse sjå til, syta for
- påskjønne
- påstå hævda, standa på
- påtale påtala. påtalemyndighet påtalemakt
- påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
- påtatt tilgjord
- påtrengende nærsøken
R
- radbrekke
- rakke
- I. ramme mf råma f.
- II. ramme (et) råka (a).
- ran n rån (el. ran) n.
- rane (et) ræna (el. rana) (a).
- rank rak
- ranke
- ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
- ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
- rask snøgg, rad, skjot
- rasle
- rast kvild
- rastløs
- ravn ramn
- redd rædd (el. redd).
- redde berga, frelsa
- rede n reid, reir n.
- redelig
- reder m reidar m.
- redning mf berging f.
- redningsbelte n livbelte n.
- redningsbåt m livbåt m.
- redningshåp n bergingsvon f.
- redningsvest
- redsel m ótte, fælske m, rædsla f.
- redskap reidskap
- regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
- regjere styra, råda.
- regjering mf riksstyre n.
- regnbyge
- I. regne rekna
- II. regne regna (vêr)
- regning mf rekning f.
- regnskap rekneskap
- reir n reid, reir.
- reise mf. reisa, ferd f.
- reiseerindring mf ferdaminne n.
- reisegodtgjørelse m ferdakost(nad) m.
- reisestøtte ferdastudnad
- reiseselskap ferdalag
- rekkefølge rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
- rekkevidde rekkevidd (ty. Reichweite)
- rekkverk handrid
- renhet reinleik
- renke.
- renkespill
- rense reinsa, reinska.
- renselse m skirsla f.
- rensing mf reinsing, reinsking f.
- renslig reinsleg
- renslighet
- reperbane
- retning mf leid, stemna f.
- retningssans stadsans
- I. rett m (mat)rett (mt. -er) m.
- II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
- III. rett (bein) ~.
- rette (et).
- retter-gang m rettargang m.
- rettersted rettarstad
- rettesnor
- rettferdig rettferdug, rettvis.
- rettferdighet m rettferd, rettvisa f.
- rett-ighet m rett m, rettende n.
- rettighetstap rettstap
- rettmessig rett, rettkomen, lovleg
- rettsforhandling
- rettsgyldig rettsgild.
- rettskaffen rettvis
- rettssikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m.
- rettsvesen n rettsstell n.
- rettvis ~.
- rettvisvishet m rettvisa f.
- revesaks reveglefsa
- revne rivna
- ribbe
- ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
- ringeakt
- riktig rett.
- rippe riva upp
- roe næpa
- I. rogn m (tre) raun, ~ m.
- II. rogn mf (fiske-) rogn f.
- rokke rikka
- rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
- romme (et) roma (a), røma (de).
- rosenbusk klunger
- rosenrød roseraud
- rov rån
- rovdyr rædyr
- rovfugl ræfugl
- ru uslett
- ruge liggja yver, klekkjam varma
- rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
- rundhåndet romhendt
- runge
- ruse vidjekorg; teina
- rustning herbunad
- ryggrad rygg, ryggbein
- rykte ord; umdøme
- ryktes spyrjast
- rynke m rukka, skrukka f.
- ryste rista, skaka
- rystelse skaking
- rytter ridar, hestkar
- rytteri hestfolk
- ræv rauv
- rødglødende raudglødd, raudgloande
- I. rødme m raude m, ròde ha.
- II. rødme (et) raudna, ròdna
- røkelse m røykjelse n.
- I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
- II. rømme (te) røma (de), fly
- røpe
- rørelse m rørsla f.
- rørt
- røve rana ~ ræna, herja
- rådføre (seg)
- rådighet m rådvelde n.
- rådighetsinnskrenkning band på råderetten
- rådsforsamling
- rådslagning rådgjerd
- rådslå halda råd
- rådvill rådvill, rådlaus
- råstoff råemne
- råtten ròten
S
- sagn segn
- sakesløs saklaus
- sakkyndig sakkunnig
- sakkyndighet sakkunna
- saks saks el. soks
- saksbehandler sakfyrehavar
- saksbehandling sakfyrehaving
- saksforhold
- sakte seint
- saktens fulla
- saktmodig spaklyndt, tolsam
- saktmodighet spaklynde, tolsemd
- sadel sâl
- salg sal
- salighet sæla
- salgsbetingelse salsvilkòr
- salig sæl, frelst
- salt salt (til mat); saltemne
- saltvann havvatn
- saltvannsfisk sjøfisk, havfisk
- samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
- samarbeide samarbeida, samvinna
- samhørig
- samhørighet
- samkvem samkvæme
- samle samla, sanka
- samlefolk sankarfolk
- samleie samlega, hjåsvæve
- samling samning, hop; stemna, møte; vit
- sammalt (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
- sammenfatte draga saman
- sammenfolde leggja saman
- sammenholde
- sammenlignbar jamførande
- sammenligne jamføra
- sammenrotte
- sammensetning mf samansetjing
- sammenstille setja jamsides.
- sammenstøt samanstøyt
- sammentreff
- samstemme samstavast
- samt og, og so, attåt, dessutan.
- samtidig samstundes
- samtlige alle
- samvittighet samvit
- samvittighetsløs hjartelaus
- samvær samvære n., samvera f.
- sann ~.
- sannferdig
- sannhet m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst.
- sannsiger m spåmann m.
- sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
- sannsynlighet m likende n., sannsyn
- sanse gå, merka
- sansebedrag synkverving
- sanselig
- sanseløs gålaus
- sangstemme songrøyst
- satt sett; spakleg
- sau saud
- savn n saknad m, sakn n.
- savne (et) sakna (a).
- skapelse m skaping f.
- seddel m setel m (mt. setlar).
- sedelig sedug
- sedelighet m sedugskap m.
- segne (et) siga (sig, seige, sige).
- sei seid
- seier m siger m.
- seiers-løp n sigergang m
- seil sigl
- seile sigla (de)
- seilas sigling
- seilferdig seglbudd
- seilbar siglande, fløytt
- selge selja (sel, selde, selt).
- selskap n lag n
- selskapelig
- selsom underleg.
- selv sjølv
- selvangivelse m sjølvmelding f.
- selvantenne (nte)
- selvantennelse m.
- selvbebreidelse n.
- selvbedrag n.
- selvbehag n.
- selvbeherskelse m. (sjølv)tøyming
- selvbestemmelse m sjølvråd f.
- selvbestemmelsesrett m sjølvråderett m.
- selvbetjening mf sjølvval n.
- selvdekning mf.
- selvdød sjølvdaud, sjølvsturta
- selveier m sjølveigar m.
- selverkjennelse m.
- selverkjennende sannande
- selververvende m.
- selvforakt sjølvhat (?)
- selvforherlighelse m sjølvros m.
- selvfornektelse m. sjølvneitting.
- selvfornyelse m.
- selvforsakelse m.
- selvforskyldt sjølvvalden
- selvforsyning sjølvberging
- selvforsynt sjølvhjelpen, sjølvberga
- selvfølelse m. sjølvkjensla
- selvgod sjølvnøgd
- selvhevdelse m.
- selvhjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
- selvhøytidlig.
- selviakttagelse m sjølvsyn fn.
- selvmedlidende ynkesam
- selvmotsigelse m.
- selvoppofrende
- selvoppofrelse m.
- selvoppholdelse m. sjølvberging
- selvoppholdelsesdrift mf.
- selvopptatt
- selvopplevd
- selvransakelse m.
- selvsagt sjølvsagd
- selvsamme
- selvskreven sjølvgjeven
- selvskudd n sjølvskot n.
- selvstendig sjølvstendug, sjølvråden
- selvstendighet m sjølvstende, sjølvræde
- selvtekt m sjølvtekt f.
- selvtilfreds sjølvnøgd
- selvutløse
- selvutslettelse m.
- selvtillit m.
- selv om konj. endå, jamvel
- sendebud sendebòd, utsending m
- sendelse m sending f.
- sengeleie n senglega f, kòrlega/-lægje
- sengeliggende sengfast, sengbunden, kòrlegen
- senhet seinleik, tøvring, langdrag
- senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
- senking mf søkkjing, lægjing f.
- seter mf sæter f.
- setning setning
- setningledd n setningslekk m
- severdighet m bisn f
- si segja
- sidestykke make
- sideværelse siderom
- sikker trygg, viss. sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
- sikre tryggja (trygde)
- sikring mf tryggjing f
- sikte skulda, sekta
- siktelse m skulding f.
- sindig
- sinke seinka
- sinnelag huglag, (hug)lynde
- sinnsbevegelse hugrørsla
- sinnslidelse
- sinnsstemning
- sinnssvak
- siv sev
- sjelden sjeldan; fåtidt
- sjeldenhet sjeldsyn
- sjelefred sålefred, hjartefred
- sjeleglad hjarteglad
- sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
- sjødyktig
- sjøpinnsvin n kråkebolle m.
- sjøstjerne mf krosstroll n.
- sjøuhyre sjøtroll, sjotroll
- skadeerstatning skadebot
- skadeforvoldelse skadeverk
- skadesløs skadelaus, uskadd
- skaffe få tak i, lata få råda
- skalte (og valte) styra og stella
- skammel
- skammelig skamleg
- skap n (kjøle-) skåp
- skapelse skaping, skaparverk
- skapning skapnad
- skarlagen n skarlak n.
- skarpsindig
- skarpsynt
- skattbar
- skattefrihet m skattløysa.
- skattelettelse skattelette m.
- skattesnyteri skattesnyting
- ski skid
- skie skida
- skiftevis til skiftes, ymist
- skikkelig
- skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
- skikket
- skillevegg skilvegg
- skilpadde mf skjelpadda f., skjoldpadda f.
- skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad
- skilt mekre, skilt
- skiløp n skidrenn n
- skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
- skinnmager
- skinndød
- skingre gnella
- skingrende gnellande
- skinnhellig
- skinngrunn
- I. skinne skjena
- II. skinne skina (skein)
- skinnsyk svartsjuk, åbryden
- skipsfart skipsferd, sigling
- skipsverft skipsverv
- skisse rìt, avriting
- skje henda, bera åt/til.
- skjebne m lagnad m, forlòga.
- skjebnemøte n.
- skjebnesvanger lagnadstung.
- skjebnetro m lagnadstru f
- skjel skil
- I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)
- II. skjell n (grensa) skil n.
- skjelett beingrind, beinrangl
- skjelsettende skilsetjande (som set skil)
- skjellsord
- skjellig skilleg, rimeleg, sterk
- skjelne skilja, gjera skil på
- skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
- skjende krenkja, gjera herverk
- skjendig
- skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
- skjul n skjol n.
- skjule (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de).
- skjult duld, løynd, gøymd
- skjulested
- I. skjær n (i sjøen) skjer n.
- II. skjær skir.
- skjære mf skjor f.
- skjærsild m skirseld m.
- skjærtorsdag m skirtorsdag m
- skjødesløs skøytelaus
- skjøge skjøkja, hora
- skjønn væn, fager.
- skjønnhet m vænleik m
- skjønne skyna
- skjønnlitteratur
- skjønt trass i at, endå (um), for di um
- skjør skøyr.
- I. skjøte n skøyta f.
- II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
- skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
- skjøtte skøyta, ansa, vyrda
- skli sklida
- skoflikker skobøtar
- skolevesen skulestell
- skomaker skomakar
- skott n (i båt) skut n
- skotte glytta, skoda
- skovl
- skral
- skranten låk
- skramme mf skråma f
- skredderskraddar
- skrent ufs, hamar, brun, brot
- skri skrida
- skritt n stig n.
- skrog skrov, skipsbul
- I. skue (et) skoda (a).
- skuebrød n synebraud (el. -brød) n.
- II. skrue skruva
- skrumpe skrøkka, skreppa
- skryte skrøyta
- skrekk
- skrekkelig fælsleg
- skremme skræma
- skremsel skræmsla
- skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
- skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
- skrømt skrymt
- skrøpelig veikleg, vesal
- skudd skot
- skuddår skotår, laupår
- skueplass synstad, leite
- I. skuffe svika
- II. skuffe mòka
- skuffelse vonbrot
- skuespiller skodespelar
- skulder herd (herdar), oksl
- skule
- skulke myta seg
- skumme skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ~ sterkt (um vatn) kvitfyssa, kvitfossa
- skummel skumleg, glumleg
- skumple
- skurk
- I. skur skur (vêr)
- II. skur skùrd (å skjera)
- sky v. halda seg ifrå
- skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
- skyfri skylaus
- I. skygge skugge
- II. skygge skyggja
- skyggeside skuggesida, avsøla
- skylapp m (på hest) skygglapp m
- skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
- skyldfri saklaus, uskuldig
- skyldighet skyldnad, byrd
- skylle skòla, skylja
- skyllevann skòl f., skolvatn
- skynde skunda
- skyplett skydott
- skytsengel m verjeengel m
- skytshelgen verjehelgen
- skytsånd vord, fylgja
- skyttel m (harpun; i vev) skùtel m.
- Skytten Bogemannen.
- skøyte mf (renna på -) skeisa f
- skåne
- skånsom
- skår n brot n; skard n.
- skåte skòte
- sladre (et) slarva (a)
- slagferdig
- slakte slåtra, slakta
- slange m orm m.
- slank grann, sinut
- slanke
- slapp slak; veik
- slegge mf sleggja f
- slekt ætt
- slekte (på) likjast
- slektning skylding, ætting
- slektskap skyldskap
- slentre rusla
- slepe draga
- slesk
- slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
- slibrig.
- slibrighet.
- slimhinne
- slikke sleikja
- slokke (et)
- slu sløg.
- sluhet m sløgskap m
- sludd slette, slatter
- sludder
- sluke gløypa
- slukke sløkka, slokna
- slukøret
- slumre dorma
- slumpe (til) heppa, råka
- slunken
- slutt m ende, endskap m, endelykt f.
- slutte (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
- slyngel
- slyngplante
- sløse
- sløseri
- sløv sljo (slø)
- sløve sljoa (sløa)
- sløves sljoast (sløast)
- sløvne sljona (sløna)
- sløyfe
- smekker
- smerte verk
- smertefri verklaus
- smertestillende (namnord) lyv.
- smidig ledug, mjuk.
- smigre(et) smeikja (smeikte)
- smiske
- smitte fengja
- smittsom
- I. smug t smòg n.
- II. smug i - i løynd.
- smugle (et)
- smugle
- smukk
- smuss
- smutt
- smålighet
- småspist småæt, -eten
- snakke tala, røda, mæla
- snakketøy
- snakkesalig taletrengd
- snaps dram
- snau snaud
- snegl n snigel m.
- sneglehus n sniglehus n
- snekker snikkar
- snikmord løyndråp, løynmord
- snike snikja
- snitt
- snuble snåva
- snylte snultra
- snyltedyr snyltrar, snyltredyr
- snylteplante snyltrevokster
- snæver snæv, trong
- I. snø snjo
- II. snø snjoa v.
- snørydning/-rydding snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
- snøvle
- sogn n (kyrkje-) sókn f.
- sogne (et) sókna (a).
- sokk sokk, leist
- sokkel m ~, fotstykke n.
- sol mf ~ f.
- solbrenthet m solbrenda f.
- solformørkelse m solmyrke n.
- solhverv, solverv n solkverv n, solvending f.
- solnedgang m soleglad n.
- somoppgang m solrenning f.
- solstreif n solglytt m.
- soleklar klår som sol, audsynt
- solemerker pl.
- solsikke solvendel
- somle (et) sumla (a)
- sommer sùmar
- sommerfugl fivrelde, marihane
- soningsudyktig soningsufør
- sorgfri sutlaus
- sort slag
- sovemedisin svæveråd
- sovemiddel svæveråd
- spalte kløyva
- spedalsk spillsjuk
- spedalskhet spillsykja
- speide (et)
- speil spegel
- speile spegla
- speilegg (ty. Spiegelei) steikt egg
- I. speke (gjera spak) spekja, spekkja
- II. speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken.
- spekemat spìkemat (el. spìkje-) m
- spekelse spek(k)jing
- sperre stengja; sperra (tak-)
- spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
- I. spill spel n, leik m.
- II. spill n spille n (til -s).
- spille (et) spilla (spilte).
- spindelvev kingelvev
- spinkel
- spinneri spinnarverk
- spise (te) eta (et, åt, ete)
- spisebord matbord
- spisekammer
- spiselig etande
- spiserør matrøyr, velende n.
- spiseskjed matskeid, spon
- spisestue matstova
- spiss odd, brodd, tind, agge
- spisse kvessa
- spissfindig
- spisskarve
- spisskummen
- spissmus musskjer, nebbmus
- splid m kløyving; usemja f
- splint
- splintre
- splittelse kløyving; usemja
- sprade
- spraglet spreklut
- sprek spræk
- springflod
- springvann springvatn
- språkbruk
- språk mål, språk
- språkvitenskap målvitskap
- sprudle
- spurv sporv
- spyd spjot
- spydig kvass
- spøkelse n skrymt n.
- spørre spyrja (spør, spurde, spurt).
- spørresetning mf spyrjesetning f.
- spørsmål spurning n spursmål n.
- spørsmålstegn n spyrjeteikn n
- stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
- stabel lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
- stable løda
- stadig stendig, stendug, stødt
- stakket stutt
- stam-tavle mf ættetavla f.
- stam-gjest m. fast (bordfast) gjest
- I. stamme m (på tre) stomn m.
- II. stamme (et) ætta (a).
- standhaftighet vilje, styrke, stødleik
- stang stong
- stanse standsa
- stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
- stats-forfatning mf riksskipnad m.
- statsgjeld mf statsskuld f.
- stebarn stykbarn el. styv- osb.
- sted stad (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
- stedfeste heimfesta (-feste)
- stedfortreder avløysar, varamann
- stedvis stadomtil
- I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk).
- stemmeberettiget røystefør.
- stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
- II. stemme røyst, mål
- III. stemme stama, stòta
- stemmeleie røystelægje, mållægje
- stemning mf huglag
- stender pl. stand(slag)
- stengel stylk
- stenke skvetta
- stevne stemna (jur.)
- stevning stemning (jur.)
- I. sti m (veg) stig m.
- II. sti n (på augeloket) stig n
- stifte skipa
- stiftelse skip(n)ing
- stigbøyle stigbygla, istig
- stillas stelling
- stille still.
- stillhet stilla, blik (på havet).
- stilling mf stòda f
- stillstand
- stilltiende tegjande
- I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
- II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
- stiv styrd, stinn, stiv
- stivelse m stiv(e) n., stiving
- stjele stela
- stjert m stert m
- stokkfisk turrfisk
- stole lita, trøysta
- stolt byrg, kry
- stoppe standsa
- stoppenål stemmenål
- stoppested stans, stoppestad
- storhet stordom
- storlemmet storvaksen
- storme storma, styrma
- stor-slagen storfelt
- storspist storæt, -eten
- straff refs, straff
- straffbar
- straffe refsa, straffa
- stram rak
- stramme strekkja, spenna
- straks radt, med same, samstundes
- strebe (et) streva (a), slita (sleit).
- streif n (sol-) glytt m.
- streiffugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m.
- streiflys n (ljos)glytt m.
- streifskudd n strokskot n.
- streifsår n stroksår n.
- streiftog n strokferd, lauparferd f.
- streife (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
- strekning mf
- stridsspørsmål umstridd sak
- strikke (et) binda (batt), spøta (a).
- strikketøy n bunding m, spøt n
- strikkepinne spøta (spỳta)
- stritte
- stroppe
- struts struss
- strutte
- strø (dd) strøya (dd)
- strøk n stròk n
- strøm straum
- strømme strøyma
- Studentersamfunn Studentsamfund
- stusse styva, kolla; undrast
- stump
- stumpe
- styremedlem styresmann
- styrte
- stær m (fugl) stare m
- støpe (te) støypa (te)
- støpsel
- størkne (et) storkna (a)
- størrelse m storleik m, mål n
- støt støyt
- støtt støytt, snorten
- støtte stød, studnad
- støy ståk
- stønne stynja
- stør (fisk) styrja
- støv dust, dumba
- støvsuger
- støvel styvel
- ståhjuling -, (? standehjuling ?)
- sul suvl(mat)
- sult m svolt m.
- sulten svolten
- sunn helsesam.
- sunnhet m helsa f
- svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning.
- svakhet veikskap
- svaksynt
- svanger
- svangerskap
- sveise
- svekke (et) veikja (veikte).
- svekkelse m veikjing f
- svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a)
- sveve (et) sviva (sveiv)
- svigerbror verbror
- svikte svika; gjeva etter
- svimmel svimren, ør.
- svimmelhet m svimring, ørska f
- svindel snyting, snytarferd, juks, fusk
- svinesti grisehus
- svinn n
- svinne (svant)
- svoger måg, verbror
- svulme svella
- svekkelse veikjing, knekk
- sverge sverja, gjera sin eid
- sverm svarm
- sverme sverma
- svermersk drøymsan
- svømme symja, svemja
- svømmedyktig sumd (målf òg: såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk sj)
- svøpe sveipa
- syd sud
- Syden Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
- sydlandsk sud(er)-/sørlendsk
- sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
- sykepleier
- synbar synberr
- syndflod m siflod f
- synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
- synlighet m synlegdom m, synleik (etter islendsk sýnileiki. Same som kjærleik til skilnad frå bokmål kjærlighet.)
- synskrets
- synsmåte
- sær ser.
- særegen sermerkt.
- særegenhet m sermerke n
- særdeles sers, umfram
- særkjenne kjennemerke, merke
- sødme søta, søtleik
- søle søyla
- sølje mf sylgja f
- sølv n sylv n
- søndag sundag
- sønderrive riva i sunder
- sønna-vind m sunnanvind m
- sør sud
- sørgmodig sorgal
- søsken systkin, sysken
- søster syster
- søvn n svevn m
- søvndyssende svævande
- søvnig svevnug, svevntyngd
- søvnighet
- sådan slik, sovoren
- såfremt soframt, alt um
- sågar jamvel, til og med, sjølv
- således soleîs/-leides
- så lenge so lenge som, medan
- sårbar sårnæm.
- sårbarhet m sårnæme
- såre adv. mykje
- så vidt so langt
T
- taffel bord
- takk takk
- takke (et) takka (a) takket være takk vere.
- takknemlig takksam
- taktløs
- talemåte ordlag
- tall tal
- tallerken tallerk
- talløs
- talsmann målsmann
- I. tang tang n. (i fjøra)
- II. tang tong (tenger)
- tankefull
- tann tonn, tann-
- tannpine tannverk
- tapper djerv, herdug
- tapperhet djervskap, herda
- tarv torv (mt. tarver), turft
- tau tòg
- taus tagal, tyst, still
- taushet togn, tagnad bringe til ~ tagga, tegta – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
- tegl tigl, murstein
- tegn teikn; merke
- tegne teikna
- tegning teikning
- teiebær tågebær (el. -ber)
- tekkelig tekkjeleg
- tekkes tekkjast
- teleselskap
- telle telja (talde)
- telt tjeld
- temme (et) temja (tamde)
- temmelig tolleg
- terskel treskald, dørstokk
- testbar etterprøveleg
- tidbestemme tidfesta
- tidsånd tid(ar)stemna
- tidsalder tid(ar)bolk
- tidsfordriv tidtrøyte
- tidsrom bìl, bolk
- tie tegja få til å ~ tagga, tegta
- tilbake attende, att, atter
- tilbakefall n. attendefall, atterfall
- tilbakeholden
- tilbakekomst atterkoma
- tilbakelegge leggja attum seg
- tilbakemelding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
- tilbakereise heimferd
- tilbakestående
- tilbaketog attervenda
- tilbakevirkning attervik
- tilbakevise andstemna
- tilbede dyrka
- tilbehør n tilhøyrsla f, reide
- tilberede reida til, laga, verka
- tilblivelse
- tilbringe føra til; halda til
- tilbud tilbod
- tilby bjoda
- tilbøyelig
- tilbøyelighet dragnad, hug; tildriv
- tilbørlig sømeleg
- til dels i sumt, stykkjomtil
- tildele etla, gjeva
- tildragelse hending
- tilegne eigna (til seg)
- tilegnelse
- til felles sams, saman, i hop
- tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
- tilflukt mf.
- tilfluktsrom n
- tilforlatelig litande, truande
- tilfreds nøgd
- tilfredstilhet m nøgje n.
- tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
- tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
- tilføye (et) leggja til, skøyta på
- tilføyelse m tillegg n
- tiggeri tiggarskap
- tilgift millomlag
- tilgivelse m
- tilgjengelig
- tilgodese
- tilgrensende
- tilhenger
- tilhold tilhald, tilhelde
- tilhøre høyra til
- tilhører m.
- tilhørighet m tilhøyrsla f.
- tilintetgjøre øyda
- tilkjenne tildøma
- tilkjennegi vitra, varsla
- tilkjennelse m.
- tilkomme falla til
- tillate løyva, gjeva løyve til
- tillatelse lov, løyve n.
- tillatt.
- tillegge leggja til, leggja på
- tilløp n.
- tilmelde
- tilnærmelse m.
- tilregne leggja skuld på
- tilregnelig
- tilretteleggelse m.
- tilrettevisning refsing
- tilsagn n lovnad m.
- tilsetning mf.
- tilsi tyda på; krevja (kravde)
- tilsikte (et)
- tilskrive
- til overs att(er)
- til pass
- tilpasse
- tilpasning
- tilpasningsdyktig
- tilskuer åskodar
- tilskudd tilskot
- tilskynde styra til; støra
- tilskyndelse
- tilslutning
- tilslutte
- tilsnitt svip
- tilspisse
- tilstand stand
- tilstedeværelse nærvera
- tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
- tilstå ganga ved (el. gå -)
- tilståelse m vedgåing f.
- tilsynelatende etter syne, til synar
- tilta veksa, auka, stiga
- tiltalebeslutning tiltalevedtak
- tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
- trafikkforseelse brot på trafikkreglane
- travel annsam, onnug
- tråder (mt. av tråd) træder
- tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
- tiltredelse m. samtykkjing, godkjenning
- tiltrekkende lokkande, åtdrøg
- tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
- tiltrekning mf.
- tilvekst (til)vokster
- tilværelse m.
- tinning m tunnvange m
- tirre terra
- tirsdag tysdag
- tispe bikkja, hundetik
- titte glytta
- tjene (te) tena
- tjener m tenar m.
- tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
- tjeneste m tenesta f
- tjenlig gagnleg
- I. tjære tjøra, bråd
- II. tjøre (tjøre)bræda
- tonefall
- tomme m (lengdemål) tume m.
- tommelfinger m tumarsfinger m., tumalfinger
- torden m tora f.
- tordne (et) tora (a)
- tort
- tospråklig tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
- tospråklighet
- trakte trå
- tran lyse n
- tranebær traneber
- tramp n
- trampe trappa
- trapp tropp
- trappetrinn troppestig
- tredemølle mf trødemylna f.
- treenighet m trieining f.
- treffe (traff) råka (a), hitta t- beslutning gjera vedtak
- treffende råkande , hittande, høvande
- trefning
- treffsikker råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
- trekkfugl flytfugl
- trekke draga, drassa
- trekkvind vinddrag
- trengende trengd
- trengsel trengsla
- treningssenter
- treningsstudio
- trestamme stomn
- trespaltet tribolka
- trett trøytt
- tretthet m trøyttleik m
- I. trette trætta, kjekla
- II. trette trætta, kiv
- trinn n stig n
- trist leid
- tristhet sorg, tunglynde
- tro m tru f.
- troende truande
- trofast trufast
- trofasthet truskap
- tromme trumba
- trosbekjennelse truvedkjenning
- trosforandring mf trudomsskifte n.
- trosfrihet m fri tru f.
- tro-skyldig godtruen.
- tross trass el. tråss
- troverdighet truverde
- true (et) truga (a).
- trussel m trugsmål n.
- trygghet tryggleik
- trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f.
- trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
- trykkende trong
- trykkeri n prenteverk n.
- trykkfeil m misprenting f
- trøst trøyst
- trøstesløs utrøystande
- tue mf (maur-) tuva f
- tukte tukta, temja
- tungespiss tungetipp
- tusenbein skòlorm
- tuskhandel varebyte
- tussmørke skuming
- tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
- tvegget tvieggja
- tverrsnitt
- tvespaltet tvikløyvd, tvibolka
- tvetydig
- tvist
- tvungen tvingd, nøydd
- tykk tjukk
- tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
- tykne (et) tjukna (a)
- tylle hella i, slå i
- tynnlivet grannliva
- tyngsel tyngsla
- type
- tynn tunn
- tynnhet m tunnleik m
- tyr tjor
- tyv m tjuv m.
- tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
- I. tømme taum
- II. tømme tøma
- tømmer timber
- tønne mf tunna f
- tørke turka
- tørr turr
- tørst tyrst
- I. tørste m torste m.
- II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
- tørstedrikk m torstedrykk m
- tøs taus; gjentunge
- tøylesløs styrlaus, agelaus
- tøyte
- tål n tòl n.
- tåle (t) tòla (d)
- tåle tòla
- tåpelig
- tåre mf. tår f
U
- uadskillelig uskiljande
- uaktsom aktlaus.
- uaktsomhet aktløysa.
- uangripelig urørleg, heilag, upåtakande.
- uanmeldt umeld.
- uanselig.
- uansett same kva, kor, kven osb.
- uanstendig usømeleg
- uavbrutt ubroten; i einingi, i eino.
- uavhengig ubunden.
- ubarmhjertig hjartelaus.
- ubebodd folketom.
- ubeboelig.
- ubefestet.
- ubeføyet.
- ubegrenset endelaus.
- ubegripelig.
- ubehag leida, misliking, usæla f, uvære n.
- ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl.
- ubehersket styrlaus.
- ubehjelpelig hjelpelaus.
- ubekvem.
- ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt.
- ubemidlet.
- ubendig ustryleg.
- ubekjendt ukjend.
- ubemerket.
- uberegnelig.
- uberrettiget urettkomen, utan rett.
- uberørt urørd, urøyvd
- ubeseiret utan tap.
- ubesatt.
- ubesindig.
- ubeskjeden ubljug.
- ubeskriveleg utruleg.
- ubeskyttet.
- ubesluttsom.
- ubestemmelig.
- ubestemt ubunden; uviss.
- ubetenksom vitlaus.
- ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus.
- ubetjent umanna, utan tilsyn
- ubetont utyngd.
- ubetydelig vesal.
- ubevegelig urørleg, fast.
- ubevilget uløyvd
- ubevisst. umedvite
- ubevoktet.
- ublu ubljug.
- ubrukelig ubrukande
- udannet fåkunnug
- udugelig duglaus.
- udødelig udaudeleg
- udødelighet udaudleik, udaudelegdom
- uegennyttig.
- uendelig endelaus.
- uenig usamd.
- uenighet usemja f.
- uerfaren urøynd.
- uerstattelig umissande, ubøteleg
- uetterrettelig ikkje litande
- ufarlig.
- ufattelig
- ufeilbar
- uforbeholden.
- uforbederlig.
- ufordelaktig ugagnleg.
- ufordervet uskjemd.
- ufordragelig.
- uforenlig usemjande.
- uforettet ugjord.
- uforfalsket ublanda.
- uforferdet uredd
- uforglemmelig ugløymande.
- uforholdsmessig.
- uforklarlig.
- uforlignelig makelaus
- uformuende.
- ufornuftig uvitug.
- ufornøden tarvlaus.
- uforsiktig varlaus, uvyrden.
- uforskammet skamlaus.
- uforskyldt.
- uforsonlig.
- uforstandig uvitug.
- uforstyrret.
- uforståelig uskynleg.
- uforstått.
- uforsvarlig.
- uforsørget.
- ufortjent uforskyldt .
- ufortrøden trottug.
- uforutsett.
- ufremkommeleg ukjøm(d)
- ufruktbar ufræv
- ufullstendig
- ufølsom kjenslelaus, hard
- ugrunnet grunnlaus
- ugunst
- ugunstig ugod, ubateleg
- ugyldig ugild
- uhederlig uheiderleg
- uhelbredelig ulækjande
- uheldig uheppen, vansæl
- uhell n uheppa, ulukka f
- uhensiktmessig
- uhildet
- uholdbar
- I. uhyre troll, skræmsl
- II. uhyre adv. uhorveleg
- uhyrlig uhorveleg
- uhøflig
- ugjenkallelig
- ugjennomtrengelig
- uimotsigelig
- uimotståelig
- uinnskrenket
- uinntagelig utakande
- uke vika
- ukentlig vikeviss, kvar vika
- uklar uklår
- ukunstlet
- ukvemsord
- ukysk
- ukyndig ukunnug
- ulastelig
- ulegelig ulækjande
- ulempe ettermun, vanbate
- ulvinne ulva, ulvtik
- ulydig ~.
- ulydighet m ulydnad m.
- ulykke mf ulukka f.
- ulykksalig usæl
- umandig umannsleg
- umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
- umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
- umistelig umissande
- umoden umogen
- umåtelig uhorveleg
- underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader).
- underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde.
- underdanig undergjeven.
- underflate undersida
- underfull underleg
- underfundig listig, sløg
- undergang
- undergrave
- underholde fostra
- underjordisk
- underkaste
- underkjenne døma ugild, attra
- underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
- underkjøpe muta
- underkue
- underlegen underkomen.
- underlegenhet m underkomenskap m, understoda f
- underlegge leggja under
- underliv
- underordnet
- underretning upplysing, melding, vitring
- underrette vitra, melda frå
- underskudd underskot
- understøtte stydja, hjelpe
- undersøke (t) røkja (røkte).
- undersøkelse m røkjing f.
- undertegne (et) skriva under
- undertiden stundom
- undertrykke (et) trælka (a).
- undertrykkelse trælking f.
- undertrykt trælka
- underveis på vegen
- Underverden
- underverk under
- undervise (t) læra (frå seg).
- undervisning mf upplæring f.
- undervisningsspråk n upplæringsmål n.
- undervurdere
- unektelig audsynt
- unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar.
- unndragelse m.
- unnfallen.
- unnfallenhet m.
- unnfange avla; koma på
- unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
- unngjelde bøta.
- unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera.
- unnlate lata vera.
- unnlatelse m.
- unnlatelsessynd mf
- unnseelig bljug, varlåten
- unnsetning hjelp
- unnskyld! orsak!
- unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
- unnslå (seg)
- unntak n undantak n.
- unntaksvis serhøves.
- unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå.
- unntatt undanteke, minder, so nær som.
- unnvike.
- unnvære vera utan.
- unnværlig
- unyttig
- unødig
- unøyaktig.
- uomstøtelig
- uomvistelig
- uoppdragen useda.
- uoppfordret ubeden.
- uoppmerksom.
- uopprettelig uboteleg
- uorden
- uoverensstemmelse
- uoverkommelig
- uoverskuelig
- uovervinnelig
- upartisk
- upasselig
- upassende uhøveleg
- upålitelig
- ur klukka ~ klokka
- uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
- urbefolkning upphavsfolk, frumfolk
- uredelig uærleg
- uregelmessig
- urettferdig urettvis
- urimelig urimeleg
- urinnvånere upphavsbuar, frumbuar
- urokkeleg bergfast
- usalig usæl
- usannsynlig ulikleg
- usedelig
- usigelig
- usikker uviss, utrygg
- uskikkelig
- uskyldig skuldlaus
- usling
- uspiselig
- ussel vesal, stakkarsleg, usæl
- ustadig ustød
- ustanselig
- usvekket
- usynlig
- utad utetter
- utakknemlig utakksam
- utallig tallaus
- utarbeide emna til
- utbedre bøta på, vøla
- utbre
- utbredelse
- utdannelse upplæring, utdaning
- ute ~.
- utebli ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
- uteblivelse m fråvær n.
- uteblivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
- utekkelig utekk
- utelate
- utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
- utelukkelse m utestengjing f
- utenat utanboks
- utenriks utanrik(e)s
- utestående millomverande
- utfall
- utferdige bu
- utfolde
- utfordre bjoda ut
- utforske granska, røkja etter
- utførlig
- utførsel utførsla
- utidig
- utilbørlig usømeleg
- utilfreds unøgd, misnøgd
- utilgjengelig
- utillatelig
- utgangspunkt n utstøde n.
- utgave mf utgåva f.
- utgift m utlòga f.
- utgjøre.
- utgyte hella ut
- uthale drygja, seinka.
- utheve merkja ut.
- utholde halda ut, herda, tòla, trøyta.
- utholdenhet m. trott, herdugskap
- utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
- utkåre velja
- utlede.
- utledning.
- utlendighet m utlegd f.
- utlevere lata frå seg.
- utlevering
- utløpe ganga ut
- utløpt utliden
- utmatte (et).
- utmattelse m.
- utmerkelse
- utnevnelse utnemning
- utpeke merkja ut, nemna ut.
- utpresse
- utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
- utredning mf utgreiding.
- utrette gjera, få til.
- utruste reida til, bu til.
- utrydde rydja ut.
- utrekke
- utsagn.
- utseende utsjånad.
- utsi segja fram
- utskeielse.
- utskudd.
- utslag.
- utslette.
- utslett utbrot.
- utsmykke.
- utsondre skilja ut.
- utspring uppkoma, upphav.
- utstede gjeva.
- utstrekning mf.
- utstå halda ut, tola.
- utstille syna fram.
- utstoppe fylla.
- utstyre reida
- utsvevelse.
- utsette setja ut; drygja.
- utsøkt framifrå
- uttale.
- uttalelse fråsegn.
- uttrykkelig tydeleg
- uttalelse fråsegn
- utrettelig trottug
- uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram
- utrøstelig
- utuktig usedeleg
- utvandre flytja ut
- utvekst utvokster
- utvendig utanpå
- utvilsom evelaus
- utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna.
- utvikling (fram)vokster osb.
- utvortes utvertes
- utøse
- utøve øva
- utånde andast
- utålelig utolleg
- uutførlig
- uuttømmelig utømeleg
- uunngåelig uavvendeleg
- uunnværlig umissande
- uvennskap uvenskap, uvilje
- uvitende ukunnug
- uvitenhet unkunna
- uvirksom
- uvisshet uvissa
- uvurderlig
- uvesentlig uviktig
- uærbødig
V
- vadmel vadmål
- vaffel vaffel, vafla
- vaie blaka, blakra
- vakker væn, fager
- vakle
- valfart
- valg n val n.
- valgbar valfør, veljande.
- valgdeltagelse m valframmøte n.
- valgforsamling valmøte.
- valgkrets valkrins.
- valgmulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val.
- valgspråk n. valord n.
- vallak
- vann vatn
- vann- vats-
- vanndamp eim
- vandel ferd
- vannmangel vatsløysa
- vandre fara, flakka
- vandringsmann
- vannskrekk
- vannstand
- vanntett vatstett
- vankelmodig
- vanmakt
- vanskjebne
- vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
- vansmekte
- vante vott (vetter)
- vanvidd vitløysa
- vanvittig vitlaus
- vansire lyta
- varetekt
- varig varande.
- varighet m varnad m, varing f.
- varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
- varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
- varsko varsla
- varsom varsam
- varsomhet vare, varsemd
- varulv
- vaskeklut tvoga
- vater(pass)
- vedbli verta verande
- vedde våga, setja upp, spela
- vederfare henda
- vederheftig svaringsfør
- vederheftighet svaringsevne
- vederkvegelse m kveik m.
- vederlag
- vedkjennelse m vedkjenning f.
- vedrørende um, når det gjeld
- vedstyggelig
- vedgå ganga ved
- vedkjenne
- vedkomme koma ved, høyra til
- vedlikeholde halda ved lag, hævda
- vedlikeholdelse
- vedrøre sviva um
- vedta taka ved, samtykkja
- vedvare vara, standa, halda seg
- vegre bera seg undan
- Vegvesenet Vegstellet
- veie (et el. d) vega (vog)
- veilede rettleida
- veiledning rettleiding
- vekkelse vekkjing
- veksel skifte
- vekselvis til skiftes, ymist
- veksle skifta
- vekslende skiftande, ymis
- vekst m vokster m.
- velbehag hugnad.
- velbeholden velberga.
- velbyrdig velboren.
- veldedig velgjerande.
- veldedighet m. velgjerd.
- velferd
- velklang.
- velkomst velkoma, fagning.
- vellyd.
- vellyst.
- velment.
- veloppdragen velseda, godt (upp)seda.
- veloppdragenhet m god (upp)seding f.
- velsigne (vel?)signa.
- velsmakende.
- veltalende ordhag.
- veltalenhet ordhegd.
- velvilje godvilje
- velge velja
- vemmelig
- vemod
- vendekrets vendekrins
- vendepunkt
- vennekrets
- venninne ven, vena
- vennlig vensam, vensamleg. Med - hilsen med vensam helsing
- vennlighet
- venstre vinstre
- verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi, ingen verdens ting ingen verdsens (verdeleg) ting
- verdensberømt verdskjend
- verdig.
- verdighet m vyrdnad m.
- verdslig verdsleg
- verft verv
- verge verja
- verke verkja, gjera vondt
- versemål versmål
- vertshus vertshus, gjestehus
- vertskap vert(s)folk
- vesen n. skapnad m.; stell brannvesenet brandstellet, søkkjeverket
- vesensforskjell m grunnskilnad m.
- vesentlig stor, munaleg, viktug.
- Vesten Vesterlandi
- Vesterled vesterveg
- vestlig vesterlendsk, vestleg
- vever
- I. videre komp. vidare
- II. videre adv. dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
- viderebefordre senda fram
- viderebefordring framsending
- videregående vidaregangande, vidaregåande
- viderverdighet
- vidløftig vidfarande
- vie vigja
- vielse vigsla
- vievann vigslevatn
- I. vifte
- II. vifte
- vikle vinda
- villfarelse villfaring
- villnis
- villede vildra
- villedende vildrande
- villelse
- villrede i villrede
- vilt veideskap, veidn
- vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
- vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
- vindpust
- vindu vindauga (mt. -augo)
- vindusvisker vindaugsviskar
- vinge vengja, veng
- vinke
- vinranke vinstokk
- vinter vetter
- virke verka
- virkedag vyrkedag, orkedag
- virkelig røynleg.
- virkelighet røynd, røyndom
- virkelighetsfjern røyndefjerr
- virkekrets verkerom
- virkemiddel åtgjerd
- virkning verknad
- virksomhet verksemd
- vissen visen
- visshet vissa
- viske strjuka
- visselig visst, i vissa
- vitebegjærlig forviten
- viten kunne, kunnskap
- vitenskap m vitskap m.
- vitenskapelig vitskapleg
- vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
- vitnesbyrd vitnemål
- vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
- vitterlighetsvitne
- vittig
- vognspor hjulfar, råk
- vokse veksa
- voksen vaksen m, vaksi f
- voksent vakse n
- vokte vakta, gjæta
- vold m. vald m.
- volde (te) valda.
- voldgift m skilsdom m (jur.).
- voldgiftsnemnd skilsdomsnemnd
- voldsom hard
- voldta valdtaka
- voldtekt valdtekt
- vom vomb
- vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
- vrak rak ?
- vralte
- vrang rang
- vrange ronga, rangsida
- vrangstrupe
- vrede vreide
- vrikke
- vrimle kry, yrja
- vrimmel kru, yrja
- vrinske kneggja
- vrenge rengja
- vrøvel
- vrøvle
- vugge vogga
- værbitt
- være vera
- værelse rom
- væren (til)vera, vering
- værested verestad, værstad
- værhane vindhane
- vågestykke vågespel
- vås vas
- våpen våpn el. ~ n.
- våpendyktig våpnfør.
- våpenhvile mf våpnkvild el. våpen- f.
Y
- ydmyk audmjuk.
- ydmyke. audmykja
- ydmykelse m. audmyking
- ydmykende. audmykjande
- ydmykhet m. audmykt f.
- ynde.
- yndest.
- yndig
- yndling
- ynkelig
- ypperleg framifrå
- yppig
- yte yta (ytte).
- ytelse m. yting f.
- ytringsfrihet m. ytringsfridom
- ytterst ytst; høgst
- ytterliggående
- ytterlighet
Æ
- ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
- ærbar sømeleg.
- ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt.
- ærbødighet m. vyrdnad, vyrdsemd.
- ærbødigst vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
- ærgjerrig æregirug, æresjuk.
- ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
- ærlighet m. ærlegdom m.
Ø
- I. øde aud, øyden
- II. øde audn, øyda
- III. øde (et) øyda (de).
- ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
- ødeleggelse øydeleggjing
- ødsle (et) øyda (upp) (a).
- øgle ødla
- øk øyk (ein øyk, mange øyker)
- øke auka
- økenavn utnemne
- økning auke
- økt mf øykt f.
- øm sår, utolug
- ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
- I. ønske ynske
- II. ønske ynskja
- ørken øydk, øydemark
- ørret aure (aurrid)
- I. øse ausa
- II. øse ausa
- øst aust, auster
- Østen Austerlandi
- Østerrike Austerrike.
- østers ostra
- Østersjøen Austersjøen, Øystersjoen
- østlig austerlendsk, austleg
- øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
- øyensynlig audsynt
- øvelse m øving f.
- øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles.
- øvrighet m.
- øye n auga (mt. augo) n.
- øye- augne-
- øyeblikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no.
- øyebryn n augnebrun f.
- øyemål n augnemål n.
- øyensynlig berrsynt, audsynt, openberr
øyevitne augnevitne
Å
- ådsel ætsl
- åger oker (ò)
- ågerrente åger
- åk ok (ò)
- ånde-drett andedrag, andardrag, anding
- ånde-nød m. andenaud f.
- ånds-evne hovud
- åndsfraværelse
- ånds-fraværende
- åndsnærværelse
- ånds-retning
- ånds-svak åndsveik.
- ånds-vek åndsveik
- åpen open.
- åpenbar audsynt, berrsynt, uduld.
- åpenbare. openberra
- åpenbaring m openberring f.
- åpenhet m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.
- åpenhjertig open, framtalande, framburdsam.
- åpenlys berrsynt, audsynt, uduld, openberr
- I åre år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)
- II åre åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)
- åre-mål n årmål n.
- år-hundre n hundradår n.
- årlig årviss.
- årtusen n tusundår n.
- årtiende n tiår n.
- års-beretning mf årsmelding f.
- årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug.
- årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
- åstedsbefaring synfaring på åstaden
- åstedsundersøkelse åstadsgransking
- åtsel ætsl