Skilnad mellom versjonar av «Norskdansk-høgnorsk ordlista»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Merke: Endringsfjerning |
(Eigen skant for m, f og n-merke) |
||
| Line 26: | Line 26: | ||
*'''I. aksel''' oksl, herd | *'''I. aksel''' oksl, herd | ||
*'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås | *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås | ||
*'''aksjeselskap''' n | *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}} | ||
*'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda | *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda | ||
*'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme | *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme | ||
| Line 64: | Line 64: | ||
*'''anbetro''' fortru | *'''anbetro''' fortru | ||
*'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. | *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. | ||
*'''anbringelse''' m | *'''anbringelse''' {{m}} | ||
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. | *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. | ||
*'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). | *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). | ||
| Line 72: | Line 72: | ||
*'''anbudskonkurranse''' | *'''anbudskonkurranse''' | ||
*'''anbyder''' tilbjodar | *'''anbyder''' tilbjodar | ||
*'''andakt''' m | *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund | ||
*'''andaktsbok''' bønebok | *'''andaktsbok''' bønebok | ||
*'''andektig''' gaumsam, høgtidsam | *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam | ||
| Line 83: | Line 83: | ||
*'''andrik''' stegg | *'''andrik''' stegg | ||
*'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje | *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje | ||
*'''anelse''' m | *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod | ||
*'''aner''' pl. forfeder | *'''aner''' pl. forfeder | ||
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla | *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla | ||
| Line 90: | Line 90: | ||
*'''anfalle''' taka på | *'''anfalle''' taka på | ||
*'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. | *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. | ||
*'''anfektelse''' m | *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg | ||
*'''anføre''' (te) leida. | *'''anføre''' (te) leida. | ||
*'''anfører''' (her)førar | *'''anfører''' (her)førar | ||
| Line 97: | Line 97: | ||
*'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande | *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande | ||
*'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda | *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda | ||
*'''angiveri''' n | *'''angiveri''' {{n}} tysting. | ||
*'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at | *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at | ||
*'''angrep''' åtak | *'''angrep''' åtak | ||
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. | *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. | ||
*'''angriper''' m | *'''angriper''' {{m}} åtakar | ||
*'''angst''' m | *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk | ||
*'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg | *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg | ||
*'''angående''' når det gjeld, um | *'''angående''' når det gjeld, um | ||
| Line 108: | Line 108: | ||
*'''anheng''' | *'''anheng''' | ||
*'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja | *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja | ||
*'''ankel''' m | *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}., okleled, -lìd | ||
*'''anker''' n | *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg | ||
*'''anklage''' saka, skulda | *'''anklage''' saka, skulda | ||
*'''anklage''' m | *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding | ||
*'''anklager''' klagar | *'''anklager''' klagar | ||
*'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo | *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo | ||
*'''ankomst''' m | *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma | ||
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn | *'''anledning''' høve, tilføre, grunn | ||
*'''anlegg''' givnad; bygg. | *'''anlegg''' givnad; bygg. | ||
| Line 121: | Line 121: | ||
*'''anlegger''' | *'''anlegger''' | ||
*'''anleggsmaskin''' byggmaskin | *'''anleggsmaskin''' byggmaskin | ||
*'''anliggende''' n | *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne | ||
*'''anløp''' landing, stopp, stogg | *'''anløp''' landing, stopp, stogg | ||
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda | *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda | ||
*'''anløpssted''' n | *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde | ||
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi | *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi | ||
*'''anmasse''' (seg) leggja under seg. | *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. | ||
*'''anmasselse''' m | *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. | ||
*'''anmassende''' ovmodig | *'''anmassende''' ovmodig | ||
*'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). | *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). | ||
*'''anmeldelse''' m | *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding | ||
*'''anmerke''' merkja | *'''anmerke''' merkja | ||
*'''anmerkning''' merknad | *'''anmerkning''' merknad | ||
| Line 139: | Line 139: | ||
*'''annonse''' lysing | *'''annonse''' lysing | ||
*'''anordne''' skipa til | *'''anordne''' skipa til | ||
*'''anordning''' m | *'''anordning''' {{m}} tilskipnad | ||
*'''anprise''' (te) råda til | *'''anprise''' (te) råda til | ||
*'''anretning''' m | *'''anretning''' {{m}} tilreiding | ||
*'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram | *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram | ||
*'''anrop''' n | *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing | ||
*'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp) | *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp) | ||
*'''ansats''' | *'''ansats''' | ||
| Line 149: | Line 149: | ||
*'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. | *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. | ||
*'''anseelig'''. | *'''anseelig'''. | ||
*'''anseelse''' m | *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme | ||
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til | *'''ansette''' (-satte) setja inn, til | ||
*'''ansettelse''' tilsetjing | *'''ansettelse''' tilsetjing | ||
*'''ansiennitet''' tenestalder | *'''ansiennitet''' tenestalder | ||
*'''ansig''' | *'''ansig''' | ||
*'''ansikt''' n | *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. | ||
*'''ansiktstrekk''' n | *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag | ||
*'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. | *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. | ||
*'''anskaffelse''' m | *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending) | ||
*'''anskrevet''' | *'''anskrevet''' | ||
*'''anskuelig''' (å)skodande | *'''anskuelig''' (å)skodande | ||
*'''anskueliggjøre''' | *'''anskueliggjøre''' | ||
*'''anskuelse''' m | *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke | ||
*'''anslag''' n | *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling | ||
*'''anslagsvis''' um lag | *'''anslagsvis''' um lag | ||
*'''anspenne''' | *'''anspenne''' | ||
*'''anspore''' (et) eggja, støra | *'''anspore''' (et) eggja, støra | ||
*'''anstalt''' m | *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon | ||
*'''anstand''' | *'''anstand''' | ||
*'''anstendig''' sømeleg | *'''anstendig''' sømeleg | ||
| Line 189: | Line 189: | ||
*'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. | *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. | ||
*'''antagelig''' truleg, likleg. | *'''antagelig''' truleg, likleg. | ||
*'''antagelse''' m | *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking | ||
*'''antall''' n | *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det? | ||
*'''antaste''' klå på | *'''antaste''' klå på | ||
*'''antegnelse''' merknad | *'''antegnelse''' merknad | ||
| Line 213: | Line 213: | ||
*'''arbeidsomhet''' arbeidstrott | *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott | ||
*'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve | *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve | ||
*'''armod''' n | *'''armod''' {{n}} vesaldom | ||
*'''arilds tid''' aralds tid, alders tid | *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid | ||
*'''arne''' m | *'''arne''' {{m}} åre, gruva | ||
*'''arr''' n | *'''arr''' {{n}} ær | ||
*'''arrdannelse''' ærsetjing | *'''arrdannelse''' ærsetjing | ||
*'''arrig''' arg, illsinna | *'''arrig''' arg, illsinna | ||
*'''arrighet''' illska, illsinne | *'''arrighet''' illska, illsinne | ||
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.) | *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.) | ||
*'''arv''' m | *'''arv''' {{m}} arv {{m}}., erve {{n}} | ||
*'''arve''' (et) erva, få i arv. | *'''arve''' (et) erva, få i arv. | ||
*'''arvelig''' erveleg. | *'''arvelig''' erveleg. | ||
*'''arvestoff''' n | *'''arvestoff''' {{n}} erveto. | ||
*'''arvesynd''' m | *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd | ||
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto | *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto | ||
*'''aske''' m | *'''aske''' {{m}} oska | ||
*'''assortert''' i el. med rikt utval | *'''assortert''' i el. med rikt utval | ||
*'''attrå''' m | *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug | ||
*'''automatsikring''' | *'''automatsikring''' | ||
*'''avbarke''' berkja, avberkja | *'''avbarke''' berkja, avberkja | ||
| Line 270: | Line 270: | ||
*'''avlyd''' ljodsprang | *'''avlyd''' ljodsprang | ||
*'''avløp''' utlaup, avlaup | *'''avløp''' utlaup, avlaup | ||
*'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa | *'''avmakt''' ørmekt {{f}}., maktløysa | ||
*'''avmagres''' magrast, skrinnast | *'''avmagres''' magrast, skrinnast | ||
*'''avmektig''' maktlaus | *'''avmektig''' maktlaus | ||
| Line 284: | Line 284: | ||
*'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus | *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus | ||
*'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta | *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta | ||
*'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) n | *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel. | ||
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp | *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp | ||
*'''avskrekke''' skræma | *'''avskrekke''' skræma | ||
| Line 320: | Line 320: | ||
*'''badstue''' badstova | *'''badstue''' badstova | ||
*'''bagler''' begling | *'''bagler''' begling | ||
*'''bakeri''' n | *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}., bakarbud {{f}} | ||
*'''bakglatt''' attgletten | *'''bakglatt''' attgletten | ||
*'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara | *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara | ||
| Line 329: | Line 329: | ||
*'''bakstavn''' bakstamn | *'''bakstavn''' bakstamn | ||
*'''baktale''' slarva um, baktala | *'''baktale''' slarva um, baktala | ||
*'''baktalelse''' lygje f | *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}} | ||
*'''baktalersk''' baktalande | *'''baktalersk''' baktalande | ||
*'''bakover''' attyver, bakyver | *'''bakover''' attyver, bakyver | ||
| Line 369: | Line 369: | ||
*'''bedaget''' gamal, til års | *'''bedaget''' gamal, til års | ||
*'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg | *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg | ||
*'''bed''' (blome)seng, reit f | *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}} | ||
*'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med – | *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med – | ||
*'''bedekning''' | *'''bedekning''' | ||
| Line 382: | Line 382: | ||
*'''bedres''' v. besna, batna | *'''bedres''' v. besna, batna | ||
*'''bedrestillet''' velhalden | *'''bedrestillet''' velhalden | ||
*'''bedring''' betring f | *'''bedring''' betring {{f}} | ||
*'''bedrive''' gjera, halda på med | *'''bedrive''' gjera, halda på med | ||
*'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg | *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg | ||
| Line 388: | Line 388: | ||
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. | *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. | ||
*'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. | *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. | ||
*'''bedrøvelse''' m | *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}., sorg {{f}} | ||
*'''bedrøvet''' vera leid seg | *'''bedrøvet''' vera leid seg | ||
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam | *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam | ||
| Line 425: | Line 425: | ||
*'''befrakte''' frakta | *'''befrakte''' frakta | ||
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa | *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa | ||
*'''befrielse''' frigjering; lette m | *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}} | ||
*'''befrier''' frigjerar, frelsar | *'''befrier''' frigjerar, frelsar | ||
*'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja | *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja | ||
| Line 433: | Line 433: | ||
*'''beføle''' (te) kjenna på, taka i | *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i | ||
*'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. | *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. | ||
*'''beføyelse''' m | *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett | ||
*'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til | *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til | ||
*'''begavelse''' givnad, gåvor | *'''begavelse''' givnad, gåvor | ||
| Line 440: | Line 440: | ||
*'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod | *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod | ||
*'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen | *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen | ||
*'''begeistring''' m | *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}., uppgløding {{f}}., fagnad {{m}} | ||
*'''beger''' bìkar, staup | *'''beger''' bìkar, staup | ||
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda | *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda | ||
*'''begivenhet''' m | *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}., tilburd {{f}} | ||
*'''begjær''' trå, gir, lystnad | *'''begjær''' trå, gir, lystnad | ||
*'''begjære''' krevja; trå etter | *'''begjære''' krevja; trå etter | ||
| Line 450: | Line 450: | ||
*'''beglo''' v. kopa, glo på | *'''beglo''' v. kopa, glo på | ||
*'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. | *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. | ||
*'''begravelse''' m | *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}} | ||
*'''begravelsessted''' gravstad | *'''begravelsessted''' gravstad | ||
*'''begredelig''' grøteleg | *'''begredelig''' grøteleg | ||
| Line 456: | Line 456: | ||
*'''begrenset''' nedsett, låg(are) | *'''begrenset''' nedsett, låg(are) | ||
*'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann | *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann | ||
*'''begrep''' n | *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}., fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på | ||
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a | *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a | ||
*'''begripelighet''' | *'''begripelighet''' | ||
| Line 472: | Line 472: | ||
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'') | *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'') | ||
*'''begå''' gjera | *'''begå''' gjera | ||
*'''behag''' gleda, liking f., lyst m | *'''behag''' gleda, liking {{f}}., lyst {{m}} | ||
*'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. | *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. | ||
*'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg | *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg | ||
| Line 503: | Line 503: | ||
*'''beklager!''' leid for det!, orsak! | *'''beklager!''' leid for det!, orsak! | ||
*'''beklagelse''' trege; orsaking | *'''beklagelse''' trege; orsaking | ||
*'''bekledning''' m | *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}., klædning {{f}}., væde {{n}} | ||
*'''beklemme''' knyta | *'''beklemme''' knyta | ||
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt | *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt | ||
| Line 512: | Line 512: | ||
*'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. | *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. | ||
*'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med | *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med | ||
*'''bekvemhet''' m | *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}., tilhøve {{n}} | ||
*'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg | *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg | ||
*'''bekvemmelighet''' m | *'''bekvemmelighet''' {{m}} | ||
*'''bekvemmelighetsflagg''' n | *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} | ||
*'''bekymre''' uroa | *'''bekymre''' uroa | ||
*'''bekymret''' uroleg, hugsjuk | *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk | ||
| Line 532: | Line 532: | ||
*'''beleven''' tekkjeleg | *'''beleven''' tekkjeleg | ||
*'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i … | *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i … | ||
*'''beliggenhet''' m | *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}., (til)lægje {{n}} | ||
*'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.) | *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.) | ||
*'''belyse''' byrta | *'''belyse''' byrta | ||
*'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing | *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing | ||
*'''belæring''' m | *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa | ||
*'''belønne''' løna | *'''belønne''' løna | ||
*'''belønning''' m | *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} | ||
*'''beløp''' sum | *'''beløp''' sum | ||
*'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. | *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. | ||
*'''belåne''' låna på | *'''belåne''' låna på | ||
*'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. | *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. | ||
*'''bemanning''' m | *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap | ||
*'''bemanningsbyrå''' | *'''bemanningsbyrå''' | ||
*'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka | *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka | ||
| Line 569: | Line 569: | ||
*'''beregne''' (et) rekna ut, på | *'''beregne''' (et) rekna ut, på | ||
*'''beregning''' utrekning | *'''beregning''' utrekning | ||
*'''beretning''' m | *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}} | ||
*'''berette''' fortelja | *'''berette''' fortelja | ||
*'''berettig''' rettkomen. | *'''berettig''' rettkomen. | ||
| Line 586: | Line 586: | ||
*'''beryktet''' illgjeten | *'''beryktet''' illgjeten | ||
*'''berømme''' (et) rosa. | *'''berømme''' (et) rosa. | ||
*'''berømmelse''' ros m., frægd f | *'''berømmelse''' ros {{m}}., frægd {{f}} | ||
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg | *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg | ||
*'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva | *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva | ||
*'''berøring''' vedrøring | *'''berøring''' vedrøring | ||
*'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. | *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. | ||
*'''berøvelse''' m | *'''berøvelse''' {{m}} rov | ||
*'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord | *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord | ||
*'''bese''' (-så) skoda, sjå på | *'''bese''' (-så) skoda, sjå på | ||
| Line 603: | Line 603: | ||
*'''besikt(ig)else''' ettersyn | *'''besikt(ig)else''' ettersyn | ||
*'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt | *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt | ||
*'''besindighet''' m | *'''besindighet''' {{m}} ro | ||
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet | *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet | ||
*'''besinnelse''' ans og sans | *'''besinnelse''' ans og sans | ||
| Line 609: | Line 609: | ||
*'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald) | *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald) | ||
*'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv | *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv | ||
*'''besjeling''' m | *'''besjeling''' {{m}} | ||
*'''beskadige''' (et) skada | *'''beskadige''' (et) skada | ||
*'''beskaffen''' skapt, laga. | *'''beskaffen''' skapt, laga. | ||
| Line 617: | Line 617: | ||
*'''beskjed''' melding, bod | *'''beskjed''' melding, bod | ||
*'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. | *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. | ||
*'''beskjedenhet''' m | *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte | ||
*'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. | *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. | ||
*'''beskjeftigelse''' m | *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl, sysla | ||
*'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam | *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam | ||
*'''beskjerme''' (et) liva, verja | *'''beskjerme''' (et) liva, verja | ||
| Line 655: | Line 655: | ||
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor. | *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. | ||
*'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. | *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. | ||
*'''bestikkelse''' m | *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting | ||
*'''bestille''' tinga | *'''bestille''' tinga | ||
*'''bestilling''' m | *'''bestilling''' {{m}} tinging; embæte | ||
*'''bestride''' avsanna, neitta for | *'''bestride''' avsanna, neitta for | ||
*'''bestyrelse''' m | *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn | ||
*'''bestyrer''' m | *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar | ||
*'''bestyrke''' (et) styrkja. | *'''bestyrke''' (et) styrkja. | ||
*'''bestyrkelse''' m | *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing | ||
*'''bestyrtet''' forstøkt | *'''bestyrtet''' forstøkt | ||
*'''bestrebelse''' m | *'''bestrebelse''' {{m}} stræv | ||
*'''bestøve''' mjøla, fræva | *'''bestøve''' mjøla, fræva | ||
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. | *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. | ||
| Line 671: | Line 671: | ||
*'''besvangre''' (et) barna | *'''besvangre''' (et) barna | ||
*'''besvare''' svara på. | *'''besvare''' svara på. | ||
*'''besvarelse''' m | *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing | ||
*'''besverge''' (et) mana (fram). | *'''besverge''' (et) mana (fram). | ||
*'''besvergelse''' - frammaning | *'''besvergelse''' - frammaning | ||
*'''besvime''' (te) svima av. | *'''besvime''' (te) svima av. | ||
*'''besvimelse''' m | *'''besvimelse''' {{m}} avsviming | ||
*'''besvogret''' inngift, verskyld | *'''besvogret''' inngift, verskyld | ||
*'''besvær''' n | *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. | ||
*'''besværlig''' mødesam | *'''besværlig''' mødesam | ||
*'''besvære''' møda ''- seg'' mødast | *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast | ||
| Line 769: | Line 769: | ||
*'''bikube''' | *'''bikube''' | ||
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift | *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift | ||
*'''biland''' n | *'''biland''' {{n}} | ||
*'''bilde''' bilæte | *'''bilde''' bilæte | ||
*'''bildel''' | *'''bildel''' | ||
| Line 794: | Line 794: | ||
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. | *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. | ||
*'''blende''' | *'''blende''' | ||
*'''blendverk''' glimverk n., synkverving | *'''blendverk''' glimverk {{n}}., synkverving | ||
*'''blest''' blåster, vind | *'''blest''' blåster, vind | ||
*'''bli''' verta; verta verande | *'''bli''' verta; verta verande | ||
| Line 814: | Line 814: | ||
*'''blunde''' blundra, syvja, dorma | *'''blunde''' blundra, syvja, dorma | ||
*'''blære''' blemma; bløra; blåsa | *'''blære''' blemma; bløra; blåsa | ||
*'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt | *'''I. bløt''' blòt {{n}}., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt | ||
*'''II. bløt''' blaut; mjuk | *'''II. bløt''' blaut; mjuk | ||
*'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden | *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden | ||
| Line 886: | Line 886: | ||
*'''byge''' skur, eling, flaga, bya | *'''byge''' skur, eling, flaga, bya | ||
*'''byll''' kaun | *'''byll''' kaun | ||
*'''byrde''' m byrd(e) f | *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}} | ||
*'''bytte''' byta | *'''bytte''' byta | ||
*'''bær''' ber | *'''bær''' ber | ||
| Line 903: | Line 903: | ||
=== D === | === D === | ||
*'''daddel''' m | *'''daddel''' {{m}} last, lyte | ||
*'''dadle''' (et) lasta | *'''dadle''' (et) lasta | ||
*'''daggry''' grålysing, dagrenning | *'''daggry''' grålysing, dagrenning | ||
*'''dale''' (te) siga, ganga ned | *'''dale''' (te) siga, ganga ned | ||
*'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama | *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama | ||
*'''damp''' m | *'''damp''' {{m}} eim. | ||
*'''dampe''' (et) eima | *'''dampe''' (et) eima | ||
*'''dampskip''' eimskip | *'''dampskip''' eimskip | ||
*'''damplok''' eimlok | *'''damplok''' eimlok | ||
*'''danne''' skipa; seda. | *'''danne''' skipa; seda. | ||
*'''dannelse''' m | *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping | ||
*'''dannet''' velseda | *'''dannet''' velseda | ||
*'''datter''' dotter | *'''datter''' dotter | ||
| Line 926: | Line 926: | ||
*'''delelig''' | *'''delelig''' | ||
*'''delelighet''' | *'''delelighet''' | ||
*'''deling''' m | *'''deling''' {{m}} deilding | ||
*'''dels''' stykkjomtil, stundom | *'''dels''' stykkjomtil, stundom | ||
*'''delstat''' (einskild)stat | *'''delstat''' (einskild)stat | ||
| Line 996: | Line 996: | ||
*'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe) | *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe) | ||
*'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]]) | *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]]) | ||
*'''dødd''' m | *'''dødd''' {{m}} dåen | ||
*'''dødelig''' daudeleg, døyeleg | *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg | ||
*'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal | *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal | ||
| Line 1 098: | Line 1 098: | ||
*'''ensidig''' einsida | *'''ensidig''' einsida | ||
*'''ensom''' einsam, eismal. | *'''ensom''' einsam, eismal. | ||
*'''ensomhet''' m | *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}., einvera {{f}} | ||
*'''enstemmig''' samrøystes | *'''enstemmig''' samrøystes | ||
*'''enøyd''' einøygd, einsynt | *'''enøyd''' einøygd, einsynt | ||
| Line 1 116: | Line 1 116: | ||
*'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid) | *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid) | ||
*'''erstatning''' vederlag; skadebot. | *'''erstatning''' vederlag; skadebot. | ||
*'''erme''' erm f | *'''erme''' erm {{f}} | ||
*'''ernære''' føda | *'''ernære''' føda | ||
*'''ernæring''' | *'''ernæring''' | ||
| Line 1 151: | Line 1 151: | ||
*'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn | *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn | ||
*'''evighet''' æva, ævord | *'''evighet''' æva, ævord | ||
*'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f | *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}} | ||
*'''evne''' dug, gåva | *'''evne''' dug, gåva | ||
| Line 1 163: | Line 1 163: | ||
*'''falskmyntner''' myntfalskar | *'''falskmyntner''' myntfalskar | ||
*'''famle''' trivla | *'''famle''' trivla | ||
*'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd | *'''fangst''' veidd, veide {{n}}., veiding; veidn, fengd | ||
*'''fanteri''' fantskap | *'''fanteri''' fantskap | ||
*'''farlig''' fårleg | *'''farlig''' fårleg | ||
| Line 1 222: | Line 1 222: | ||
*'''fiskehale''' spord | *'''fiskehale''' spord | ||
*'''fiskeri''' fiske | *'''fiskeri''' fiske | ||
*'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn | *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn | ||
*'''fiskeskjell''' reist n, risp n | *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}} | ||
*'''fiskevær''' fiskever | *'''fiskevær''' fiskever | ||
*'''fjed''' fet, stig | *'''fjed''' fet, stig | ||
| Line 1 315: | Line 1 315: | ||
*'''forby''' banna, neitta (neikta) | *'''forby''' banna, neitta (neikta) | ||
*'''fordampe''' eima (burt) | *'''fordampe''' eima (burt) | ||
*'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for | *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for | ||
*'''fordelaktig''' batesam | *'''fordelaktig''' batesam | ||
*'''fordele''' ætla ut – | *'''fordele''' ætla ut – | ||
| Line 1 358: | Line 1 358: | ||
*'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft | *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft | ||
*'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera | *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera | ||
*'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering | *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering | ||
*'''forerindring''' | *'''forerindring''' | ||
*'''foreskrive''' | *'''foreskrive''' | ||
| Line 1 393: | Line 1 393: | ||
*'''forfriskende''' kveikjande | *'''forfriskende''' kveikjande | ||
*'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk | *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk | ||
*'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f | *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}} | ||
*'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter | *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter | ||
*'''forfølgelse''' elting, etterlaup | *'''forfølgelse''' elting, etterlaup | ||
| Line 1 627: | Line 1 627: | ||
*'''forsørgelse''' (forsyte) | *'''forsørgelse''' (forsyte) | ||
*'''fortape''' tapa, missa | *'''fortape''' tapa, missa | ||
*'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg n | *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg | ||
*'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'') | *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'') | ||
*'''fortelle''' fortelja | *'''fortelle''' fortelja | ||
*'''fortette''' ferma, tetta (att) | *'''fortette''' ferma, tetta (att) | ||
*'''fortetning''' tette m | *'''fortetning''' tette {{m}} | ||
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel | *'''fortie''' tegja med, tegja i hel | ||
*'''fortielse''' iheltegjing | *'''fortielse''' iheltegjing | ||
| Line 1 674: | Line 1 674: | ||
*'''forut''' fyreåt | *'''forut''' fyreåt | ||
*'''forutfattet''' medhavd | *'''forutfattet''' medhavd | ||
*'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon. | *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon. | ||
*'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming | *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming | ||
*'''forutse''' | *'''forutse''' | ||
| Line 1 688: | Line 1 688: | ||
*'''forvare''' gøyma, var(d)veita | *'''forvare''' gøyma, var(d)veita | ||
*'''forvaring''' var(d)veitsla | *'''forvaring''' var(d)veitsla | ||
*'''forvei''' ''i f-'' fyre | *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre | ||
*'''forveksle''' taka rangt, taka i miss | *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss | ||
*'''forvente''' vona, venta, vønast | *'''forvente''' vona, venta, vønast | ||
| Line 1 699: | Line 1 699: | ||
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring | *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring | ||
*'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa | *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa | ||
*'''forvisning''' burtvising, utlægd f, landlysing, fredløysa | *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa | ||
*'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus | *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus | ||
*'''forvisse''' vissa | *'''forvisse''' vissa | ||
| Line 1 775: | Line 1 775: | ||
*'''II. fråde''' fròda | *'''II. fråde''' fròda | ||
*'''fråtse''' fråssa | *'''fråtse''' fråssa | ||
*'''fuglefangst''' fugleveide n | *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}} | ||
*'''fukte''' væta | *'''fukte''' væta | ||
*'''fuktig''' rå, råkald; våt. | *'''fuktig''' rå, råkald; våt. | ||
*'''fuktighet''' m | *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}., ræleik {{m}}.; væta {{f}} | ||
*'''fullbyrde''' fullføra | *'''fullbyrde''' fullføra | ||
*'''fullbyrdelse''' fullføring | *'''fullbyrdelse''' fullføring | ||
| Line 1 784: | Line 1 784: | ||
*'''fullstendig''' heil | *'''fullstendig''' heil | ||
*'''funkle''' glima, glitra | *'''funkle''' glima, glitra | ||
*'''fure''' fòr f | *'''fure''' fòr {{f}} | ||
*'''furet(e)''' fòrut | *'''furet(e)''' fòrut | ||
*'''furu''' fùra f | *'''furu''' fùra {{f}} | ||
*'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims | *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims | ||
*'''fylleri''' fylla | *'''fylleri''' fylla | ||
| Line 1 908: | Line 1 908: | ||
*'''glasskår''' glasbrot | *'''glasskår''' glasbrot | ||
*'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). | *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). | ||
*'''glatte''' gj. sletta; n | *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta | ||
*'''glemsom''' gløymsk | *'''glemsom''' gløymsk | ||
*'''glemskhet''' gløymska | *'''glemskhet''' gløymska | ||
| Line 1 914: | Line 1 914: | ||
*'''glippe''' gleppa | *'''glippe''' gleppa | ||
*'''gnist''' gneiste | *'''gnist''' gneiste | ||
*'''gode''' n | *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn | ||
*'''godhet''' godleik | *'''godhet''' godleik | ||
*'''godmodig''' godlynd, godsleg | *'''godmodig''' godlynd, godsleg | ||
| Line 1 955: | Line 1 955: | ||
*'''gyse''' gjosa | *'''gyse''' gjosa | ||
*'''gysning''' kaldtokke | *'''gysning''' kaldtokke | ||
*'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull | *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull | ||
=== H === | === H === | ||
*'''habengut''' n | *'''habengut''' {{n}} eign {{f}} | ||
*'''haglbyge''' haglskur | *'''haglbyge''' haglskur | ||
*'''hai''' hå | *'''hai''' hå | ||
*'''I. hake''' (anat.) hòka f | *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}} | ||
*'''II. hake''' hake m | *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~'' | ||
*'''hakkemat''' pylsemat, mor | *'''hakkemat''' pylsemat, mor | ||
*'''halsbetennelse''' | *'''halsbetennelse''' | ||
| Line 2 069: | Line 2 069: | ||
*'''hilse''' helsa | *'''hilse''' helsa | ||
*'''hilsen''' helsing | *'''hilsen''' helsing | ||
*'''himmel''' him(m)el | *'''himmel''' him({{m}})el | ||
*'''himmelfart''' him(m)elferd | *'''himmelfart''' him({{m}})elferd | ||
*'''himmelretning''' (himel)ætt, him(m)elleid | *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid | ||
*'''himmelsk''' | *'''himmelsk''' | ||
*'''hinder''' hinder, bægje | *'''hinder''' hinder, bægje | ||
| Line 2 116: | Line 2 116: | ||
*'''I. hule''' hòla, heller | *'''I. hule''' hòla, heller | ||
*'''II. hule''' hòla | *'''II. hule''' hòla | ||
*'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap | *'''hulhet''' holska {{f}}., hòlskap; fulskap; innhòlskap | ||
*'''hull''' hòl | *'''hull''' hòl | ||
*'''hulle''' hòla | *'''hulle''' hòla | ||
| Line 2 122: | Line 2 122: | ||
*'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv | *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv | ||
*'''humleranke''' humlestylk | *'''humleranke''' humlestylk | ||
*'''hummer''' hum(m)ar | *'''hummer''' hum({{m}})ar | ||
*'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk | *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk | ||
*'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. | *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. | ||
| Line 2 309: | Line 2 309: | ||
=== J === | === J === | ||
*'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide n., veiding | *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}., veiding | ||
*'''jammer''' | *'''jammer''' | ||
*'''jamre''' øya | *'''jamre''' øya | ||
| Line 2 328: | Line 2 328: | ||
*'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~) | *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~) | ||
*'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland)) | *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland)) | ||
*'''jærtegn''' jarte(i)gn f | *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}} heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord)) | ||
=== K === | === K === | ||
| Line 2 453: | Line 2 453: | ||
*'''kro''' skjenkjestove | *'''kro''' skjenkjestove | ||
*'''kronglete''' krunglut | *'''kronglete''' krunglut | ||
*'''kropp''' m lekam m | *'''kropp''' {{m}} lekam {{m}} | ||
*'''krum''' bogen, bøygd. | *'''krum''' bogen, bøygd. | ||
*'''krumme''' bøygja | *'''krumme''' bøygja | ||
| Line 2 509: | Line 2 509: | ||
*'''laber''' spak | *'''laber''' spak | ||
*'''ladested''' ladstad | *'''ladested''' ladstad | ||
*'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n | *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}} | ||
*'''lagerbeholdning''' mf upplag n | *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}} | ||
*'''laken''' lakan | *'''laken''' lakan | ||
*'''lam''' n ~. | *'''lam''' {{n}} ~. | ||
*'''lam''' n lamb n (''zoo''). | *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo''). | ||
*'''lamme''' lemba (få lamb). | *'''lamme''' lemba (få lamb). | ||
*'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam) | *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam) | ||
*'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam) | *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam) | ||
*'''landeveg''' m landsveg m | *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}} | ||
*'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus | *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus | ||
*'''landsforvisning''' landlysing, utlegd | *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd | ||
| Line 2 528: | Line 2 528: | ||
*'''last''' ~, ladning, farm. | *'''last''' ~, ladning, farm. | ||
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst). | *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst). | ||
*'''latter''' m lått m | *'''latter''' {{m}} lått {{m}} | ||
*'''latterlig''' låtteleg, løgleg | *'''latterlig''' låtteleg, løgleg | ||
*'''laug''' (handverks)lag | *'''laug''' (handverks)lag | ||
*'''lav''' låg | *'''lav''' låg | ||
*'''lavalder''' m lagalder m (jur.). | *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.). | ||
*'''lavtliggende''' låg(lendt) | *'''lavtliggende''' låg(lendt) | ||
*'''led''' leid (skips-) | *'''led''' leid (skips-) | ||
*'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m | *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} | ||
*'''lede''' leida | *'''lede''' leida | ||
*'''leddorm''' m lekkmakk m | *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}} | ||
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap. | *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap. | ||
*'''leder''' m leidar, førar m | *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}} | ||
*'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal | *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal | ||
*'''leding''' leidang | *'''leding''' leidang | ||
*'''ledsage''' fylgja | *'''ledsage''' fylgja | ||
*'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m | *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann {{m}} | ||
*'''lege''' lækjar | *'''lege''' lækjar | ||
*'''legeme''' likam | *'''legeme''' likam | ||
| Line 2 552: | Line 2 552: | ||
*'''II. leie''' (føre) leida | *'''II. leie''' (føre) leida | ||
*'''III. leie''' (ligge) lægje, lega | *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega | ||
*'''leilighet''' m husvære n; høve n | *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}} | ||
*'''leirtøy''' leirvaror, leirty | *'''leirtøy''' leirvaror, leirty | ||
*'''lek''' (~ og lærd) læk | *'''lek''' (~ og lærd) læk | ||
*'''lekk''' lek | *'''lekk''' lek | ||
*'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke) | *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke) | ||
*'''lekkerbisken''' krås f | *'''lekkerbisken''' krås {{f}} | ||
*'''lemfeldig''' linnferdig. | *'''lemfeldig''' linnferdig. | ||
*'''lemleste''' (et) skamslå. | *'''lemleste''' (et) skamslå. | ||
*'''lengsel''' m lengt m., lengting f | *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}., lengting {{f}} | ||
*'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg | *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg | ||
*'''leskedrikk''' m svaldrykk m | *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}} | ||
*'''lettelse''' m lette m, lettnad. | *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad. | ||
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta) | *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta) | ||
*'''lettselgelig''' lettseld | *'''lettselgelig''' lettseld | ||
*'''lever''' livr | *'''lever''' livr | ||
*'''levetid''' livstid, dagar (i hans -) | *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -) | ||
*'''levnet''' n liv n, livnad m | *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}} | ||
*'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror | *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror | ||
*'''levning''' m leivning m, leivd f | *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}} | ||
*'''lidelse''' m liding f | *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}} | ||
*'''lidenskap''' m ofse m., brennhug | *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}., brennhug | ||
*'''lidenskaplig''' eldhuga | *'''lidenskaplig''' eldhuga | ||
*'''liflig''' ljuv, gild. | *'''liflig''' ljuv, gild. | ||
| Line 2 584: | Line 2 584: | ||
*'''likesidet''' jamsida. | *'''likesidet''' jamsida. | ||
*'''likesinnet''' samlyndt. | *'''likesinnet''' samlyndt. | ||
*'''likestilling''' jamstelling f | *'''likestilling''' jamstelling {{f}} | ||
*'''likestrøm''' m likestraum m | *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}} | ||
*'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides | *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides | ||
*'''likevekt''' mf jamvekt f | *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}} | ||
*'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel | *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel | ||
*'''likhet''' m likskap m | *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med. | ||
*'''linning''' m lining f | *'''linning''' {{m}} lining {{f}} | ||
*'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn | *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn | ||
*'''livegen''' jordbunden | *'''livegen''' jordbunden | ||
*'''livredding''' mf livberging f | *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}} | ||
*'''lodde''' mæla med lod; lùta ut | *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut | ||
*'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f | *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} | ||
*'''loddrett'''. | *'''loddrett'''. | ||
*'''logre''' | *'''logre''' | ||
| Line 2 601: | Line 2 601: | ||
*'''lovbestemt''' lovfest | *'''lovbestemt''' lovfest | ||
*'''lovprise''' lova og æra | *'''lovprise''' lova og æra | ||
*'''luffe''' sveiv m | *'''luffe''' sveiv {{m}} | ||
*'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag | *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag | ||
*'''lumpen''' skarveleg, filleleg | *'''lumpen''' skarveleg, filleleg | ||
| Line 2 610: | Line 2 610: | ||
*'''lyd''' ljod, låt | *'''lyd''' ljod, låt | ||
*'''lydighet''' lyding, lydnad | *'''lydighet''' lyding, lydnad | ||
*'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande. | *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande. | ||
*'''lyse''' lysa | *'''lyse''' lysa | ||
*'''lyske''' røyr f | *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar) | ||
*'''lysne''' (et) ljosna (a). | *'''lysne''' (et) ljosna (a). | ||
*'''lysrør''' ljosrøyr | *'''lysrør''' ljosrøyr | ||
| Line 2 621: | Line 2 621: | ||
*'''lærenem''' næm | *'''lærenem''' næm | ||
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte). | *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte). | ||
*'''II. løfte''' n lovnad m | *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}} | ||
*'''I. lønn''' mf (pengar) løn f | *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}} | ||
*'''II. lønn''' m (tre) løn m | *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}} | ||
*'''III. lønn''' (i sms) løynd f | *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}} | ||
*'''lønnspålegg''' lønsauke | *'''lønnspålegg''' lønsauke | ||
*'''lønnstrinn''' lønstig | *'''lønnstrinn''' lønstig | ||
*'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i | *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i | ||
*'''løpebane''' skeid n | *'''løpebane''' skeid {{n}} | ||
*'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid | *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid | ||
*'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut | *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut | ||
*'''løgn''' lygn f | *'''løgn''' lygn {{f}} | ||
*'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg | *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg | ||
*'''løgner''' ljugar | *'''løgner''' ljugar | ||
*'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals | *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals | ||
*'''løgnhistorie''' lygjesoga f | *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}} | ||
*'''lørdag''' [[laurdag]] | *'''lørdag''' [[laurdag]] | ||
*'''løs''' laus | *'''løs''' laus | ||
| Line 2 647: | Line 2 647: | ||
*'''løsrivelse''' frigjering | *'''løsrivelse''' frigjering | ||
*'''løsøre''' lausøyre | *'''løsøre''' lausøyre | ||
*'''løype''' løyper m | *'''løype''' løyper {{m}} | ||
*'''lår''' lær | *'''lår''' lær | ||
*'''låse''' læsa, stengja | *'''låse''' læsa, stengja | ||
| Line 2 656: | Line 2 656: | ||
*'''maktesløs''' | *'''maktesløs''' | ||
*'''maktpåliggende''' | *'''maktpåliggende''' | ||
*'''maktspråk''' n maktord n | *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}} | ||
*'''male''' måla. | *'''male''' måla. | ||
*'''maleri''' n målarstykke, målarverk n | *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} | ||
*'''maling''' mf måling f | *'''maling''' {{mf}} måling {{f}} | ||
*'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone) | *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone) | ||
*'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n | *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}} | ||
*'''mandag''' [[måndag]] | *'''mandag''' [[måndag]] | ||
*'''mandig''' karsleg. | *'''mandig''' karsleg. | ||
*'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f | *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}} | ||
*'''mangesidig''' mangsidig. | *'''mangesidig''' mangsidig. | ||
*'''mangel''' skort, vant m | *'''mangel''' skort, vant {{m}} | ||
*'''mangle''' vanta, skorta (på). | *'''mangle''' vanta, skorta (på). | ||
*'''mann''' m mann m; kar, kall m | *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen. | ||
*'''mannbar''' manntøk, giftande | *'''mannbar''' manntøk, giftande | ||
*'''mannskap''' | *'''mannskap''' | ||
*'''mangfoldig''' mangfelt | *'''mangfoldig''' mangfelt | ||
*'''mangelfull''' vantande | *'''mangelfull''' vantande | ||
*'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m | *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}} | ||
*'''II. marg''' m (i bein) merg m | *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}} | ||
*'''marked''' marknad | *'''marked''' marknad | ||
*'''I. maske''' (i garn) moske m | *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}} | ||
*'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f | *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}} | ||
*'''masovn''' smelteomn | *'''masovn''' smelteomn | ||
*'''masse''' mengd | *'''masse''' mengd | ||
| Line 2 695: | Line 2 695: | ||
*'''melding''' ~, vitring | *'''melding''' ~, vitring | ||
*'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut | *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut | ||
*'''mellomværende''' millomvera f., millomvære n | *'''mellomværende''' millomvera {{f}}., millomvære {{n}} | ||
*'''menge''' mengja | *'''menge''' mengja | ||
*'''menig''' | *'''menig''' | ||
| Line 2 739: | Line 2 739: | ||
*'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg | *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg | ||
*'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam | *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam | ||
*'''mistillit''' m mistru f | *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}} | ||
*'''misunnelse''' m ovund f | *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}} | ||
*'''moden''' mogen. | *'''moden''' mogen. | ||
*'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg | *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg | ||
*'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg | *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg | ||
*'''motløs''' modlaus, hugfallen | *'''motløs''' modlaus, hugfallen | ||
| Line 2 775: | Line 2 775: | ||
*'''mørkeblå''' myrkblå | *'''mørkeblå''' myrkblå | ||
*'''mørkne''' myrkna, skumast | *'''mørkne''' myrkna, skumast | ||
*'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald | *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}., måte, måtehald | ||
*'''måpe''' gapa | *'''måpe''' gapa | ||
*'''måteholden''' | *'''måteholden''' | ||
| Line 2 845: | Line 2 845: | ||
*'''nyankomne''' nye | *'''nyankomne''' nye | ||
*'''nydelig''' | *'''nydelig''' | ||
*'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f | *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}} | ||
*'''nyhetsblad''' meldingsblad | *'''nyhetsblad''' meldingsblad | ||
*'''nype''' hjupa, njupa | *'''nype''' hjupa, njupa | ||
*'''nyre''' nyra n | *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro) | ||
*'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom | *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom | ||
*'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk | *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk | ||
| Line 2 870: | Line 2 870: | ||
*'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til | *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til | ||
*'''nødtvungen''' nøydd | *'''nødtvungen''' nøydd | ||
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n | *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}} | ||
*'''nødverge''' naudverja | *'''nødverge''' naudverja | ||
*'''nøkkel''' lykel, nykel | *'''nøkkel''' lykel, nykel | ||
| Line 2 887: | Line 2 887: | ||
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. | *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. | ||
*'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. | *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. | ||
*'''offentlighet''' m ålmenta f | *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}} | ||
*'''også''' òg, au, mèd | *'''også''' òg, au, mèd | ||
*'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. | *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. | ||
*'''oldkyndig''' fornkunnig. | *'''oldkyndig''' fornkunnig. | ||
*'''oldkyndighet''' m fornkunna f | *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}} | ||
*'''oldtid''' forntid, fornalder | *'''oldtid''' forntid, fornalder | ||
*'''oldtidsminne''' fornalderminne | *'''oldtidsminne''' fornalderminne | ||
| Line 2 901: | Line 2 901: | ||
*'''ombord''' | *'''ombord''' | ||
*'''omdanne''' | *'''omdanne''' | ||
*'''omegn''' m umland n | *'''omegn''' {{m}} umland {{n}} | ||
*'''omfang''' n | *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik | ||
*'''omfavne''' | *'''omfavne''' | ||
*'''omfavnelse''' famntak, umfamning | *'''omfavnelse''' famntak, umfamning | ||
| Line 2 916: | Line 2 916: | ||
*'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord | *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord | ||
*'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med | *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med | ||
*'''omkostning''' m kostnad m | *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}} | ||
*'''omkved''' umkvæde | *'''omkved''' umkvæde | ||
*'''omlyd''' ljodbrigde | *'''omlyd''' ljodbrigde | ||
| Line 2 922: | Line 2 922: | ||
*'''omme''' ute | *'''omme''' ute | ||
*'''omriss''' avrit | *'''omriss''' avrit | ||
*'''omsetning''' mf umsetnad m | *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}} | ||
*'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f | *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}} | ||
*'''omsorg''' umsut | *'''omsorg''' umsut | ||
*'''omstendelig''' | *'''omstendelig''' | ||
*'''omstendighet''' m umstende n | *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}} | ||
*'''omstøte''' | *'''omstøte''' | ||
*'''omsvøp''' | *'''omsvøp''' | ||
| Line 2 932: | Line 2 932: | ||
*'''omtvistet''' umstridd | *'''omtvistet''' umstridd | ||
*'''ond''' vond | *'''ond''' vond | ||
*'''onkel''' m farbror, morbror m | *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}} | ||
*'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg | *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg | ||
*'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. | *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. | ||
*'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb. | *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb. | ||
*'''oppbrakt''' uppøst. | *'''oppbrakt''' uppøst. | ||
*'''oppbrudd''' n avferd f | *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}} | ||
*'''oppbud''' | *'''oppbud''' | ||
*'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing | *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing | ||
*'''oppdage''' finna, koma på | *'''oppdage''' finna, koma på | ||
*'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda. | *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda. | ||
*'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f | *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}., (upp)fostring {{f}} | ||
*'''oppdrive''' få tak i. | *'''oppdrive''' få tak i. | ||
*'''oppfarende''' brådlyndt | *'''oppfarende''' brådlyndt | ||
*'''oppfatte''' skyna (a). | *'''oppfatte''' skyna (a). | ||
*'''oppfordre''' moda upp, beda | *'''oppfordre''' moda upp, beda | ||
*'''oppfordring''' mf uppmoding f | *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}} | ||
*'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg | *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg | ||
*'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd | *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd | ||
*'''oppgang''' | *'''oppgang''' | ||
*'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f | *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}} | ||
*'''oppgi''' nemna, gjera greide fo | *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo | ||
*'''oppgjør''' avrekning | *'''oppgjør''' avrekning | ||
| Line 2 958: | Line 2 958: | ||
*'''opphevelse''' | *'''opphevelse''' | ||
*'''opphisse''' øsa upp | *'''opphisse''' øsa upp | ||
*'''opphold''' n upphald n | *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}} | ||
*'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til | *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til | ||
*'''oppholdssted''' n tilhelde n | *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}} | ||
*'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n | *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}} | ||
*'''oppholdsvær''' upplett | *'''oppholdsvær''' upplett | ||
*'''opphøye''' høgja upp | *'''opphøye''' høgja upp | ||
| Line 2 968: | Line 2 968: | ||
*'''oppklaring''' | *'''oppklaring''' | ||
*'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand. | *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand. | ||
*'''opplevelse''' m røyning, røynsla f | *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}} | ||
*'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på). | *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på). | ||
*'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f | *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}} | ||
*'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. | *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. | ||
*'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f | *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}} | ||
*'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). | *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). | ||
*'''oppnåelse''' m vinning f | *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}} | ||
*'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a). | *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a). | ||
*'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram | *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram | ||
*'''opprinnelig''' upphavleg. | *'''opprinnelig''' upphavleg. | ||
*'''opprinnelse''' m upphav n | *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}} | ||
*'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe | *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe | ||
*'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug | *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug | ||
| Line 3 000: | Line 3 000: | ||
*'''oppvigleri''' | *'''oppvigleri''' | ||
*'''oppvise''' syna fram | *'''oppvise''' syna fram | ||
*'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords | *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords | ||
*'''orden''' m ordning f | *'''orden''' {{m}} ordning {{f}} | ||
*'''ordentlig''' retteleg | *'''ordentlig''' retteleg | ||
*'''ordforråd''' n ordfang n | *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}} | ||
*'''ordgyter''' skravla, skravlebytta | *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta | ||
*'''ordlyd''' n lyding f | *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}} | ||
*'''ordrett''' ordgrann | *'''ordrett''' ordgrann | ||
*'''ordspråk''' ordtak, ordtøke | *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke | ||
*'''ovenfor''' ovan(for) | *'''ovenfor''' ovan(for) | ||
*'''overalt''' allstad(en) | *'''overalt''' allstad(en) | ||
*'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m | *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}} | ||
*'''overbefolket''' yverfolka. | *'''overbefolket''' yverfolka. | ||
*'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. | *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. | ||
*'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f | *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}} | ||
*'''overbevise''' (yvertyda) | *'''overbevise''' (yvertyda) | ||
*'''overblikk''' yversyn | *'''overblikk''' yversyn | ||
| Line 3 019: | Line 3 019: | ||
*'''overbærelse''' tolmod | *'''overbærelse''' tolmod | ||
*'''overdra''' | *'''overdra''' | ||
*'''overdragelse''' m yverføring f | *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}} | ||
*'''overdrive''' ofsa (-ar, -a) | *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a) | ||
*'''overdådig''' | *'''overdådig''' | ||
| Line 3 026: | Line 3 026: | ||
*'''overfalle''' taka på | *'''overfalle''' taka på | ||
*'''overfladisk''' yverflate-; grunn. | *'''overfladisk''' yverflate-; grunn. | ||
*'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f | *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}} | ||
*'''overflod''' ovnøgd (-i, -er) | *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er) | ||
*'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus | *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus | ||
| Line 3 047: | Line 3 047: | ||
*'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til. | *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til. | ||
*'''overlegen'''. | *'''overlegen'''. | ||
*'''overlegenhet''' m | *'''overlegenhet''' {{m}} | ||
*'''overleggg''' n | *'''overleggg''' {{n}} | ||
*'''overlevende''' m | *'''overlevende''' {{m}} | ||
*'''overløper''' m | *'''overløper''' {{m}} | ||
*'''overmål''' yvermål | *'''overmål''' yvermål | ||
*'''overmanne''' | *'''overmanne''' | ||
| Line 3 057: | Line 3 057: | ||
*'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på | *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på | ||
*'''overraskende''' uventa | *'''overraskende''' uventa | ||
*'''overraskelse''' m forstøknad | *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad | ||
*'''overrekke''' | *'''overrekke''' | ||
*'''overrekkelse''' m | *'''overrekkelse''' {{m}} | ||
*'''overrumple''' koma brådt på | *'''overrumple''' koma brådt på | ||
*'''overse''' sjå yver; sleppa auga av | *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av | ||
*'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ... | *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ... | ||
*'''oversettelse''' m umsetjing f | *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}} | ||
*'''oversikt''' m yversyn fn. | *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. | ||
*'''oversiktlig''' | *'''oversiktlig''' | ||
*'''oversjøisk''' yversjøs | *'''oversjøisk''' yversjøs | ||
| Line 3 073: | Line 3 073: | ||
*'''overstrømmende''' | *'''overstrømmende''' | ||
*'''oversvømme''' fløyma. | *'''oversvømme''' fløyma. | ||
*'''oversvømmelse''' m | *'''oversvømmelse''' {{m}} | ||
*'''overtale''' | *'''overtale''' | ||
*'''overtallig''' | *'''overtallig''' | ||
*'''overtramp''' | *'''overtramp''' | ||
*'''overtre'''. | *'''overtre'''. | ||
*'''overtreredelse''' m | *'''overtreredelse''' {{m}} | ||
*'''overtro''' m ovtru f | *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} | ||
*'''overtroisk''' ovtruen | *'''overtroisk''' ovtruen | ||
*'''overtyde''' | *'''overtyde''' | ||
*'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. | *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. | ||
*'''overveielse''' m | *'''overveielse''' {{m}} | ||
*'''overveiende''' yvervættes | *'''overveiende''' yvervættes | ||
*'''overvelde''' | *'''overvelde''' | ||
| Line 3 104: | Line 3 104: | ||
*'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara | *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara | ||
*'''pengemangel''' pengeløysa | *'''pengemangel''' pengeløysa | ||
*'''person''' ~ m, menne n | *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}} | ||
*'''personale''' | *'''personale''' | ||
*'''personlig''' personleg; sjølv. | *'''personlig''' personleg; sjølv. | ||
| Line 3 112: | Line 3 112: | ||
*'''pine''' (te) plaga (a) | *'''pine''' (te) plaga (a) | ||
*'''pinnsvin''' bustigul | *'''pinnsvin''' bustigul | ||
*'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn. | *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn. | ||
*'''pisk''' svipa | *'''pisk''' svipa | ||
*'''pirre''' | *'''pirre''' | ||
*'''plage''' plåga | *'''plage''' plåga | ||
*'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n | *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}} | ||
*'''plaske''' | *'''plaske''' | ||
*'''plaster''' plåster | *'''plaster''' plåster | ||
| Line 3 129: | Line 3 129: | ||
*'''podning''' | *'''podning''' | ||
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb. | *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb. | ||
*'''pose''' m pòse m | *'''pose''' {{m}} pòse {{m}} | ||
*'''Postvesenet''' Poststellet. | *'''Postvesenet''' Poststellet. | ||
*'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. | *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. | ||
| Line 3 186: | Line 3 186: | ||
*'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul) | *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul) | ||
*'''rakke''' | *'''rakke''' | ||
*'''I. ramme''' mf råma f | *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}} | ||
*'''II. ramme''' (et) råka (a) | *'''II. ramme''' (et) råka (a) | ||
*'''ran''' n rån (el. ran) n | *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}} | ||
*'''rand''' mf rand f | *'''rand''' {{mf}} rand {{f}} | ||
*'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a) | *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a) | ||
*'''rank''' rak | *'''rank''' rak | ||
*'''ranke''' | *'''ranke''' | ||
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a) | *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a) | ||
*'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f | *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}} | ||
*'''rask''' snøgg, rad, skjot | *'''rask''' snøgg, rad, skjot | ||
*'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska | *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska | ||
| Line 3 202: | Line 3 202: | ||
*'''redd''' rædd (el. redd) | *'''redd''' rædd (el. redd) | ||
*'''redde''' berga, frelsa | *'''redde''' berga, frelsa | ||
*'''I. rede''' n reid, reir n | *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}} | ||
*'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for | *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for | ||
*'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis | *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis | ||
*'''reder''' m reidar m | *'''reder''' {{m}} reidar {{m}} | ||
*'''redning''' mf berging f | *'''redning''' {{mf}} berging {{f}} | ||
*'''redningsbelte''' n livbelte n | *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}} | ||
*'''redningsbåt''' m livbåt m | *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}} | ||
*'''redningshåp''' n bergingsvon f | *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}} | ||
*'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m | *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}} | ||
*'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f | *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}} | ||
*'''redskap''' reidskap | *'''redskap''' reidskap | ||
*'''regel''' takster (''tak´ster'') | *'''regel''' takster (''tak´ster'') | ||
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg. | *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg. | ||
*'''regjere''' styra, råda. | *'''regjere''' styra, råda. | ||
*'''regjering''' mf riksstyre n | *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}} | ||
*'''regnbue''' m regnboge m | *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}} | ||
*'''regnbyge''' (regn)el | *'''regnbyge''' (regn)el | ||
*'''I. regne''' rekna | *'''I. regne''' rekna | ||
*'''II. regne''' regna (vêr) | *'''II. regne''' regna (vêr) | ||
*'''regning''' mf rekning f | *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}} | ||
*'''regnskap''' rekneskap | *'''regnskap''' rekneskap | ||
*'''reir''' n reid, reir. | *'''reir''' {{n}} reid, reir. | ||
*'''reise''' mf | *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} | ||
*'''reiseerindring''' mf ferdaminne n | *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} | ||
*'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar | *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}., ferdapengar | ||
*'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar | *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar | ||
*'''reiseselskap''' ferdalag | *'''reiseselskap''' ferdalag | ||
| Line 3 233: | Line 3 233: | ||
*'''rekkverk''' handrid | *'''rekkverk''' handrid | ||
*'''renhet''' reinleik | *'''renhet''' reinleik | ||
*'''renke''' meinråd f., meinkrok | *'''renke''' meinråd {{f}}., meinkrok | ||
*'''renkespill''' | *'''renkespill''' | ||
*'''rense''' reinsa, reinska. | *'''rense''' reinsa, reinska. | ||
*'''renselse''' m skirsla f | *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}} | ||
*'''rensing''' mf reinsing, reinsking f | *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}} | ||
*'''renslig''' reinsleg | *'''renslig''' reinsleg | ||
*'''renslighet''' reinsemd | *'''renslighet''' reinsemd | ||
*'''reperbane''' | *'''reperbane''' | ||
*'''retning''' mf leid, stemna f | *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}} | ||
*'''retningssans''' stadsans | *'''retningssans''' stadsans | ||
*'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m | *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}} | ||
*'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m | *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}} | ||
*'''III. rett''' (bein) ~ | *'''III. rett''' (bein) ~ | ||
*'''rette''' (et) | *'''rette''' (et) | ||
*'''retter-gang''' m rettargang m | *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}} | ||
*'''rettersted''' rettarstad | *'''rettersted''' rettarstad | ||
*'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding | *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding | ||
*'''rettferdig''' rettferdug, rettvis | *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis | ||
*'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f | *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}} | ||
*'''rettferdiggjøre''' orsaka | *'''rettferdiggjøre''' orsaka | ||
*'''rettighet''' m rett m, rettende n | *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}} | ||
*'''rettighetstap''' rettstap | *'''rettighetstap''' rettstap | ||
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg | *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg | ||
| Line 3 260: | Line 3 260: | ||
*'''rettsgyldig''' rettsgild | *'''rettsgyldig''' rettsgild | ||
*'''rettskaffen''' rettvis | *'''rettskaffen''' rettvis | ||
*'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m | *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}} | ||
*'''rettsvesen''' n rettsstell n | *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}} | ||
*'''rettvis''' ~. | *'''rettvis''' ~. | ||
*'''rettvisvishet''' m rettvisa f | *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}} | ||
*'''revesaks''' reveglefsa | *'''revesaks''' reveglefsa | ||
*'''revne''' rivna | *'''revne''' rivna | ||
*'''ribbe''' | *'''ribbe''' | ||
*'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein | *'''ribbeben''' rìv {{n}}., siderìv, sidebein | ||
*'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting | *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting | ||
*'''riktig''' rett. | *'''riktig''' rett. | ||
*'''rippe''' riva upp | *'''rippe''' riva upp | ||
*'''roe''' næpa | *'''roe''' næpa | ||
*'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m | *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}} | ||
*'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f | *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}} | ||
*'''rokke''' rikka | *'''rokke''' rikka | ||
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes''). | *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes''). | ||
| Line 3 293: | Line 3 293: | ||
*'''rykte''' ord; umdøme | *'''rykte''' ord; umdøme | ||
*'''ryktes''' spyrjast | *'''ryktes''' spyrjast | ||
*'''rynke''' m rukka, skrukka f | *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}} | ||
*'''ryste''' rista, skaka | *'''ryste''' rista, skaka | ||
*'''rystelse''' skaking | *'''rystelse''' skaking | ||
| Line 3 300: | Line 3 300: | ||
*'''ræv''' rauv | *'''ræv''' rauv | ||
*'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande | *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande | ||
*'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. | *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. | ||
*'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna | *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna | ||
*'''røkelse''' m røykjelse n | *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}} | ||
*'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m | *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}} | ||
*'''II. rømme''' (te) røma (de), fly | *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly | ||
*'''røpe''' byrta | *'''røpe''' byrta | ||
*'''rørelse''' m rørsla f | *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}} | ||
*'''rørt''' kløkt, gripen | *'''rørt''' kløkt, gripen | ||
*'''røve''' rana ~ ræna, herja | *'''røve''' rana ~ ræna, herja | ||
*'''rådføre''' (seg) | *'''rådføre''' (seg) | ||
*'''rådighet''' m rådvelde n | *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}} | ||
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten | *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten | ||
*'''rådsforsamling''' | *'''rådsforsamling''' | ||
| Line 3 356: | Line 3 356: | ||
*'''sammenligne''' jamføra | *'''sammenligne''' jamføra | ||
*'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja | *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja | ||
*'''sammensetning''' mf samansetjing | *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing | ||
*'''sammenstille''' setja jamsides. | *'''sammenstille''' setja jamsides. | ||
*'''sammenstøt''' samanstøyt | *'''sammenstøt''' samanstøyt | ||
| Line 3 366: | Line 3 366: | ||
*'''samvittighet''' samvit | *'''samvittighet''' samvit | ||
*'''samvittighetsløs''' hjartelaus | *'''samvittighetsløs''' hjartelaus | ||
*'''samvær''' samvære n., samvera f | *'''samvær''' samvære {{n}}., samvera {{f}} | ||
*'''sann''' ~. | *'''sann''' ~. | ||
*'''sannferdig''' | *'''sannferdig''' | ||
*'''sannhet''' m sanning f | *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. | ||
*'''sannsiger''' m spåmann m | *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} | ||
*'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg | *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg | ||
*'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn | *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}., sannsyn | ||
*'''sanse''' gå, merka | *'''sanse''' gå, merka | ||
*'''sansebedrag''' synkverving | *'''sansebedrag''' synkverving | ||
| Line 3 380: | Line 3 380: | ||
*'''satt''' sett; spakleg | *'''satt''' sett; spakleg | ||
*'''sau''' saud (mt. -er) | *'''sau''' saud (mt. -er) | ||
*'''savn''' n saknad m, sakn n | *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} | ||
*'''savne''' (et) sakna (a). | *'''savne''' (et) sakna (a). | ||
*'''skapelse''' m skaping f | *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}} | ||
*'''seddel''' m setel m (mt. setlar), ''penge∼'' versla f | *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}} | ||
*'''sedelig''' sedug | *'''sedelig''' sedug | ||
*'''sedelighet''' m sedugskap m | *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}} | ||
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige). | *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige). | ||
*'''sei''' seid | *'''sei''' seid | ||
*'''seier''' m siger m | *'''seier''' {{m}} siger {{m}} | ||
*'''seiers-løp''' n sigergang m | *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}} | ||
*'''seil''' sigl | *'''seil''' sigl | ||
*'''seile''' sigla (de) | *'''seile''' sigla (de) | ||
| Line 3 396: | Line 3 396: | ||
*'''seilbar''' siglande, fløytt | *'''seilbar''' siglande, fløytt | ||
*'''selge''' selja (sel, selde, selt). | *'''selge''' selja (sel, selde, selt). | ||
*'''selskap''' n lag n | *'''selskap''' {{n}} lag {{n}} | ||
*'''selskapelig''' | *'''selskapelig''' | ||
*'''selsom''' underleg. | *'''selsom''' underleg. | ||
*'''selv''' sjølv | *'''selv''' sjølv | ||
*'''selvangivelse''' m sjølvmelding f | *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}} | ||
*'''selvantenne''' (nte) | *'''selvantenne''' (nte) | ||
*'''selvantennelse''' m | *'''selvantennelse''' {{m}} | ||
*'''selvbebreidelse''' n | *'''selvbebreidelse''' {{n}} | ||
*'''selvbedrag''' n | *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring | ||
*'''selvbehag''' n | *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}} | ||
*'''selvbeherskelse''' m | *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming | ||
*'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f | *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}} | ||
*'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m | *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}} | ||
*'''selvbetjening''' mf sjølvval n | *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} | ||
*'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten | *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten | ||
*'''selvdekning''' mf | *'''selvdekning''' {{mf}} | ||
*'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta | *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta | ||
*'''selveier''' m sjølveigar m | *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} | ||
*'''selverkjennelse''' m | *'''selverkjennelse''' {{m}} | ||
*'''selverkjennende''' sannande | *'''selverkjennende''' sannande | ||
*'''selververvende''' m | *'''selververvende''' {{m}} | ||
*'''selvforakt''' sjølvhat (?) | *'''selvforakt''' sjølvhat (?) | ||
*'''selvforherlighelse''' m sjølvros m | *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}} | ||
*'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid) | *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid) | ||
*'''selvfornektelse''' m | *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. | ||
*'''selvfornyelse''' m | *'''selvfornyelse''' {{m}} | ||
*'''selvforsakelse''' m | *'''selvforsakelse''' {{m}} | ||
*'''selvforskyldt''' sjølvvalden | *'''selvforskyldt''' sjølvvalden | ||
*'''selvforsyning''' sjølvberging | *'''selvforsyning''' sjølvberging | ||
*'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga | *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga | ||
*'''selvfølelse''' m | *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla | ||
*'''selvfølge''' | *'''selvfølge''' | ||
*'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna | *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna | ||
*'''selvgod''' sjølvnøgd | *'''selvgod''' sjølvnøgd | ||
*'''selvhevdelse''' m | *'''selvhevdelse''' {{m}} | ||
*'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen | *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen | ||
*'''selvhøytidlig'''. | *'''selvhøytidlig'''. | ||
*'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. | *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. | ||
*'''selvmedlidende''' ynkesam | *'''selvmedlidende''' ynkesam | ||
*'''selvmotsigelse''' m | *'''selvmotsigelse''' {{m}} | ||
*'''selvoppofrende''' | *'''selvoppofrende''' | ||
*'''selvoppofrelse''' m | *'''selvoppofrelse''' {{m}} | ||
*'''selvoppholdelse''' m | *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging | ||
*'''selvoppholdelsesdrift''' mf | *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}} | ||
*'''selvopptatt''' | *'''selvopptatt''' | ||
*'''selvopplevd''' | *'''selvopplevd''' | ||
*'''selvransakelse''' m | *'''selvransakelse''' {{m}} | ||
*'''selvsagt''' sjølvsagd | *'''selvsagt''' sjølvsagd | ||
*'''selvsamme''' | *'''selvsamme''' | ||
*'''selvskreven''' sjølvgjeven | *'''selvskreven''' sjølvgjeven | ||
*'''selvskudd''' n sjølvskot n | *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}} | ||
*'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden | *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden | ||
*'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde | *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde | ||
*'''selvtekt''' m sjølvtekt f | *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}} | ||
*'''selvtilfreds''' sjølvnøgd | *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd | ||
*'''selvutløse''' | *'''selvutløse''' | ||
*'''selvutslettelse''' m | *'''selvutslettelse''' {{m}} | ||
*'''selvtillit''' m | *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru | ||
*'''selv om''' konj. endå, jamvel | *'''selv om''' konj. endå, jamvel | ||
*'''sendebud''' sendebòd, utsending m | *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}} | ||
*'''sendelse''' m sending f | *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}} | ||
*'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje | *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje | ||
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen | *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen | ||
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag | *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag | ||
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde). | *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde). | ||
*'''senking''' mf søkkjing, lægjing f | *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}} | ||
*'''seter''' mf sæter f | *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}} | ||
*'''setning''' setning | *'''setning''' setning | ||
*'''setningledd''' n setningslekk m | *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}} | ||
*'''severdighet''' m bisn f | *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}} | ||
*'''si''' segja | *'''si''' segja | ||
*'''sidestykke''' make | *'''sidestykke''' make | ||
| Line 3 473: | Line 3 473: | ||
*'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll | *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll | ||
*'''sikre''' tryggja (trygde) | *'''sikre''' tryggja (trygde) | ||
*'''sikring''' mf tryggjing f | *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}} | ||
*'''sikringboks''' | *'''sikringboks''' | ||
*'''sikringsholder''' | *'''sikringsholder''' | ||
*'''sikringskap''' | *'''sikringskap''' | ||
*'''sikte''' skulda, sekta | *'''sikte''' skulda, sekta | ||
*'''siktelse''' m skulding f | *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}} | ||
*'''sindig''' logn; umtenkt | *'''sindig''' logn; umtenkt | ||
*'''sinke''' seinka | *'''sinke''' seinka | ||
*'''sinn''' n vit n, hug m | *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}} | ||
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde | *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde | ||
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla | *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla | ||
| Line 3 494: | Line 3 494: | ||
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod | *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod | ||
*'''sjødyktig''' | *'''sjødyktig''' | ||
*'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m | *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} | ||
*'''sjøstjerne''' mf krosstroll n | *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}} | ||
*'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll | *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll | ||
*'''skadeerstatning''' skadebot | *'''skadeerstatning''' skadebot | ||
| Line 3 504: | Line 3 504: | ||
*'''skammel''' | *'''skammel''' | ||
*'''skammelig''' skamleg | *'''skammelig''' skamleg | ||
*'''skap''' n (kjøle-) skåp | *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp | ||
*'''skapelse''' skaping, skaparverk | *'''skapelse''' skaping, skaparverk | ||
*'''skapning''' skapnad | *'''skapning''' skapnad | ||
*'''skarlagen''' n skarlak n | *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}} | ||
*'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg | *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg | ||
*'''skarpsynt''' kvassøygd | *'''skarpsynt''' kvassøygd | ||
*'''skattbar''' skattlagd | *'''skattbar''' skattlagd | ||
*'''skattefrihet''' m skattløysa. | *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. | ||
*'''skattelettelse''' skattelette m | *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} | ||
*'''skattesnyteri''' skattesnyting | *'''skattesnyteri''' skattesnyting | ||
*'''ski''' skid | *'''ski''' skid | ||
| Line 3 518: | Line 3 518: | ||
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist | *'''skiftevis''' til skiftes, ymist | ||
*'''skikkelig''' retteleg, skipeleg | *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg | ||
*'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja | *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja | ||
*'''skikket''' hendt, før, høveleg | *'''skikket''' hendt, før, høveleg | ||
*'''skillevegg''' skilvegg | *'''skillevegg''' skilvegg | ||
*'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f | *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}., skjoldpadda {{f}} | ||
*'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad | *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad | ||
*'''skilt''' mekre, skilt | *'''skilt''' mekre, skilt | ||
*'''skiløp''' n skidrenn n | *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}} | ||
*'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg | *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg | ||
*'''skinnmager''' berrbuna, skrinn | *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn | ||
| Line 3 539: | Line 3 539: | ||
*'''skisse''' rìt, avriting | *'''skisse''' rìt, avriting | ||
*'''skje''' henda, bera åt/til. | *'''skje''' henda, bera åt/til. | ||
*'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. | *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. | ||
*'''skjebnemøte''' n | *'''skjebnemøte''' {{n}} | ||
*'''skjebnesvanger''' lagnadstung. | *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. | ||
*'''skjebnetro''' m lagnadstru f | *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}} | ||
*'''skjel''' skil | *'''skjel''' skil | ||
*'''skjele''' skjegla | *'''skjele''' skjegla | ||
*'''skjeling''' skjegling | *'''skjeling''' skjegling | ||
*'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f | *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar) | ||
*'''II. skjell''' n (grensa) skil n | *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} | ||
*'''skjelett''' beingrind, beinrangl | *'''skjelett''' beingrind, beinrangl | ||
*'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil) | *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil) | ||
| Line 3 557: | Line 3 557: | ||
*'''skjendig''' skamleg, skamlaus | *'''skjendig''' skamleg, skamlaus | ||
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva | *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva | ||
*'''skjul''' n skjol n | *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} | ||
*'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). | *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). | ||
*'''skjult''' duld, løynd, gøymd | *'''skjult''' duld, løynd, gøymd | ||
*'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom | *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}., duld {{f}}., løynderom | ||
*'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n | *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}} | ||
*'''II. skjær''' skir. | *'''II. skjær''' skir. | ||
*'''skjære''' mf skjor f | *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}} | ||
*'''skjærsild''' m skirseld m | *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}} | ||
*'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m | *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}} | ||
*'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa | *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa | ||
*'''skjøge''' skjøkja, hora | *'''skjøge''' skjøkja, hora | ||
*'''skjønn''' væn, fager. | *'''skjønn''' væn, fager. | ||
*'''skjønnhet''' m vænleik m | *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}} | ||
*'''skjønne''' skyna | *'''skjønne''' skyna | ||
*'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving | *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving | ||
*'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um | *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um | ||
*'''skjør''' skøyr. | *'''skjør''' skøyr. | ||
*'''I. skjøte''' n skøyta f | *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}} | ||
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte). | *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte). | ||
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden. | *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden. | ||
| Line 3 582: | Line 3 582: | ||
*'''skolevesen''' skulestell | *'''skolevesen''' skulestell | ||
*'''skomaker''' skomakar | *'''skomaker''' skomakar | ||
*'''skott''' n (i båt) skut n | *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}} | ||
*'''skotte''' glytta, skoda | *'''skotte''' glytta, skoda | ||
*'''skovl''' | *'''skovl''' | ||
*'''skral''' | *'''skral''' | ||
*'''skranten''' låk | *'''skranten''' låk | ||
*'''skramme''' mf skråma f | *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}} | ||
*'''skredder'''skraddar | *'''skredder'''skraddar | ||
*'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot | *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot | ||
*'''skri''' skrida | *'''skri''' skrida | ||
*'''skritt''' n stig n | *'''skritt''' {{n}} stig {{n}} | ||
*'''skrog''' skrov, skipsbul | *'''skrog''' skrov, skipsbul | ||
*'''I. skue''' (et) skoda (a). | *'''I. skue''' (et) skoda (a). | ||
*'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n | *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}} | ||
*'''II. skrue''' skruva | *'''II. skrue''' skruva | ||
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa | *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa | ||
*'''skryte''' skrøyta | *'''skryte''' skrøyta | ||
*'''skrekk''' skjerra, skræma f | *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}} | ||
*'''skrekkelig''' fælsleg | *'''skrekkelig''' fælsleg | ||
*'''skremme''' skræma | *'''skremme''' skræma | ||
| Line 3 604: | Line 3 604: | ||
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting | *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting | ||
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.) | *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.) | ||
*'''skriftrull''' rull(a), skrå f | *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}} | ||
*'''skrømt''' skrymt | *'''skrømt''' skrymt | ||
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal | *'''skrøpelig''' veikleg, vesal | ||
| Line 3 630: | Line 3 630: | ||
*'''II. skygge''' skyggja | *'''II. skygge''' skyggja | ||
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla | *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla | ||
*'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m | *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}} | ||
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk | *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk | ||
*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig | *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig | ||
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd | *'''skyldighet''' skyldnad, byrd | ||
*'''skylle''' skòla, skylja | *'''skylle''' skòla, skylja | ||
*'''skyllevann''' skòl f., skolvatn | *'''skyllevann''' skòl {{f}}., skolvatn | ||
*'''skynde''' skunda | *'''skynde''' skunda | ||
*'''skyplett''' skydott | *'''skyplett''' skydott | ||
*'''skytsengel''' m verjeengel m | *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}} | ||
*'''skytshelgen''' verjehelgen | *'''skytshelgen''' verjehelgen | ||
*'''skytsånd''' vord, fylgja | *'''skytsånd''' vord, fylgja | ||
*'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m | *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}} | ||
*'''Skytten''' Bogemannen. | *'''Skytten''' Bogemannen. | ||
*'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f | *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}} | ||
*'''skåne''' spara | *'''skåne''' spara | ||
*'''skånsom''' linn, livsam, mild | *'''skånsom''' linn, livsam, mild | ||
*'''skår''' n brot n; skard n | *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}} | ||
*'''skåte''' skòte | *'''skåte''' skòte | ||
*'''sladre''' (et) slarva (a) | *'''sladre''' (et) slarva (a) | ||
*'''slagferdig''' hoggram | *'''slagferdig''' hoggram | ||
*'''slakte''' slåtra, slakta | *'''slakte''' slåtra, slakta | ||
*'''slange''' m orm m | *'''slange''' {{m}} orm {{m}} | ||
*'''slank''' grann, sinut, smal, mjå | *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå | ||
*'''slanke''' <!-- tynna(st)? --> | *'''slanke''' <!-- tynna(st)? --> | ||
| Line 3 657: | Line 3 657: | ||
*'''slave''' træl | *'''slave''' træl | ||
*'''slaveri''' trældom, trælehald | *'''slaveri''' trældom, trælehald | ||
*'''slegge''' mf sleggja f | *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}} | ||
*'''slekt''' ætt | *'''slekt''' ætt | ||
*'''slekte''' (på) likjast | *'''slekte''' (på) likjast | ||
| Line 3 674: | Line 3 674: | ||
*'''slokke''' (et) sløkkja | *'''slokke''' (et) sløkkja | ||
*'''slu''' sløg. | *'''slu''' sløg. | ||
*'''sluhet''' m sløgskap m | *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}} | ||
*'''sludd''' slette, slatter | *'''sludd''' slette, slatter | ||
*'''sludder''' vas, tøv | *'''sludder''' vas, tøv | ||
| Line 3 683: | Line 3 683: | ||
*'''slumpe''' (til) heppa, råka | *'''slumpe''' (til) heppa, råka | ||
*'''slunken''' | *'''slunken''' | ||
*'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f | *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} | ||
*'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning) | *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning) | ||
*'''slyngel''' | *'''slyngel''' | ||
*'''slyngplante''' | *'''slyngplante''' | ||
*'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa | *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa | ||
*'''sløseri''' øydsla f., øyding | *'''sløseri''' øydsla {{f}}., øyding | ||
*'''sløv''' sljo (slø) | *'''sløv''' sljo (slø) | ||
*'''sløve''' sljoa (sløa) | *'''sløve''' sljoa (sløa) | ||
| Line 3 699: | Line 3 699: | ||
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv. | *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv. | ||
*'''smidig''' ledug, mjuk. | *'''smidig''' ledug, mjuk. | ||
*'''smiger''' m smeik m | *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}} | ||
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte) | *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte) | ||
*'''smiske''' smeikja | *'''smiske''' smeikja | ||
*'''smitte''' fengja | *'''smitte''' fengja | ||
*'''smittsom''' | *'''smittsom''' | ||
*'''I. smug''' t smòg n | *'''I. smug''' t smòg {{n}} | ||
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd. | *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. | ||
*'''smugle''' (et) | *'''smugle''' (et) | ||
| Line 3 716: | Line 3 716: | ||
*'''småspist''' småæt, -eten | *'''småspist''' småæt, -eten | ||
*'''snakke''' tala, røda, mæla | *'''snakke''' tala, røda, mæla | ||
*'''snakketøy''' kjeft, skravl f | *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}} | ||
*'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget | *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget | ||
*'''snaps''' dram | *'''snaps''' dram | ||
*'''snau''' snaud | *'''snau''' snaud | ||
*'''snegl''' n snigel m | *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} | ||
*'''sneglehus''' n sniglehus n | *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}} | ||
*'''snekker''' snikkar | *'''snekker''' snikkar | ||
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord | *'''snikmord''' løyndråp, løynmord | ||
| Line 3 735: | Line 3 735: | ||
*'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting | *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting | ||
*'''snøvle''' | *'''snøvle''' | ||
*'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f | *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}} | ||
*'''sogne''' (et) sókna (a). | *'''sogne''' (et) sókna (a). | ||
*'''sokk''' sokk, leist | *'''sokk''' sokk, leist | ||
*'''sokkel''' m ~, fotstykke n | *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}} | ||
*'''sol''' mf ~ f | *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} | ||
*'''solbrenthet''' m solbrenda f | *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} | ||
*'''solformørkelse''' m solmyrke n | *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} | ||
*'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f | *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} | ||
*'''solnedgang''' m soleglad n | *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} | ||
*'''somoppgang''' m solrenning f | *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} | ||
*'''solstreif''' n solglytt m | *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}} | ||
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt | *'''soleklar''' klår som sol, audsynt | ||
*'''solemerker''' pl. | *'''solemerker''' pl. | ||
| Line 3 761: | Line 3 761: | ||
*'''spedalskhet''' spillsykja | *'''spedalskhet''' spillsykja | ||
*'''speide''' (et) | *'''speide''' (et) | ||
*'''speil''' n spegel m | *'''speil''' {{n}} spegel {{m}} | ||
*'''speile''' spegla | *'''speile''' spegla | ||
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg | *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg | ||
*'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja | *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja | ||
*'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. | *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. | ||
*'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m | *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}} | ||
*'''spekelse''' spek(k)jing | *'''spekelse''' spek(k)jing | ||
*'''spekk''' spekk, spìk (sj.) | *'''spekk''' spekk, spìk (sj.) | ||
*'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning | *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning | ||
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-) | *'''sperre''' stengja; sperra (tak-) | ||
*'''spidd''' spìt n | *'''spidd''' spìt {{n}} | ||
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom | *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom | ||
*'''I. spill''' spel n, leik m | *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}} | ||
*'''II. spill''' n spille n (til -s) | *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s) | ||
*'''I. spille''' (te) spela (a) | *'''I. spille''' (te) spela (a) | ||
*'''II. spille''' (et) spilla (spilte) | *'''II. spille''' (et) spilla (spilte) | ||
| Line 3 785: | Line 3 785: | ||
*'''spisekammer''' | *'''spisekammer''' | ||
*'''spiselig''' etande | *'''spiselig''' etande | ||
*'''spiserør''' matrøyr, velende n | *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}} | ||
*'''spiseskjed''' matskeid, spon | *'''spiseskjed''' matskeid, spon | ||
*'''spisestue''' matstova | *'''spisestue''' matstova | ||
*'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk | *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk | ||
*'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt m | *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}} | ||
*'''spisse''' kvessa | *'''spisse''' kvessa | ||
*'''spissfindig''' | *'''spissfindig''' | ||
| Line 3 795: | Line 3 795: | ||
*'''spisskummen''' | *'''spisskummen''' | ||
*'''spissmus''' musskjer, nebbmus | *'''spissmus''' musskjer, nebbmus | ||
*'''splid''' m kløyving; usemja f | *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}} | ||
*'''splint''' | *'''splint''' | ||
*'''splintre''' | *'''splintre''' | ||
| Line 3 811: | Line 3 811: | ||
*'''spyd''' spjot | *'''spyd''' spjot | ||
*'''spydig''' kvass | *'''spydig''' kvass | ||
*'''spøkelse''' n skrymt n | *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}} | ||
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). | *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). | ||
*'''spørresetning''' mf spyrjesetning f | *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}} | ||
*'''spørsmål''' spurning n spursmål n | *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} | ||
*'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n | *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}} | ||
*'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?] | *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?] | ||
*'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok | *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok | ||
| Line 3 821: | Line 3 821: | ||
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt | *'''stadig''' stendig, stendug, stødt | ||
*'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut | *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut | ||
*'''stam-tavle''' mf ættetavla f | *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} | ||
*'''stam-gjest''' m | *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest | ||
*'''I. stamme''' m (på tre) stomn m | *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}} | ||
*'''II. stamme''' (et) ætta (a). | *'''II. stamme''' (et) ætta (a). | ||
*'''III. stamme''' stama, stòta | *'''III. stamme''' stama, stòta | ||
*'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik | *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik | ||
*'''stang''' stong | *'''stang''' stong | ||
*'''stank''' m tev m | *'''stank''' {{m}} tev {{m}} | ||
*'''stanse''' standsa | *'''stanse''' standsa | ||
*'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m | *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}} | ||
*'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m | *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} | ||
*'''statsgjeld''' mf statsskuld f | *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}} | ||
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb. | *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb. | ||
*'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar | *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar | ||
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste) | *'''stedfeste''' heimfesta (-feste) | ||
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann | *'''stedfortreder''' avløysar, varamann | ||
| Line 3 845: | Line 3 845: | ||
*'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga | *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga | ||
*'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje | *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje | ||
*'''stemning''' mf huglag | *'''stemning''' {{mf}} huglag | ||
*'''stender''' pl. stand(slag) | *'''stender''' pl. stand(slag) | ||
*'''stengel''' stylk | *'''stengel''' stylk | ||
| Line 3 851: | Line 3 851: | ||
*'''stevne''' stemna (''jur.'') | *'''stevne''' stemna (''jur.'') | ||
*'''stevning''' stemning (''jur.'') | *'''stevning''' stemning (''jur.'') | ||
*'''I. sti''' m (veg) stig m | *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}} | ||
*'''II. sti''' n (på augeloket) stig n | *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}} | ||
*'''stifte''' skipa | *'''stifte''' skipa | ||
*'''stiftelse''' skip(n)ing | *'''stiftelse''' skip({{n}})ing | ||
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig | *'''stigbøyle''' stigbygla, istig | ||
*'''stillas''' stelling | *'''stillas''' stelling | ||
*'''stille''' still. | *'''stille''' still. | ||
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet). | *'''stillhet''' stilla, blik (på havet). | ||
*'''stilling''' mf stòda f | *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}} | ||
*'''stillstand''' stogg, kvild, upphald | *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald | ||
*'''stilltiende''' tegjande | *'''stilltiende''' tegjande | ||
*'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m | *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}} | ||
*'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n | *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}} | ||
*'''stinke''' tevja | *'''stinke''' tevja | ||
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv | *'''stiv''' styrd, stinn, stiv | ||
*'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving | *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}., stiving | ||
*'''stjele''' stela | *'''stjele''' stela | ||
*'''stjert''' m stert m | *'''stjert''' {{m}} stert {{m}} | ||
*'''stokkfisk''' turrfisk | *'''stokkfisk''' turrfisk | ||
*'''stole''' lita, trøysta | *'''stole''' lita, trøysta | ||
| Line 3 887: | Line 3 887: | ||
*'''straks''' radt, med same, samstundes | *'''straks''' radt, med same, samstundes | ||
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit). | *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit). | ||
*'''streif''' n (sol-) glytt m | *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} | ||
*'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m | *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} | ||
*'''streiflys''' n (ljos)glytt m | *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} | ||
*'''streifskudd''' n strokskot n | *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} | ||
*'''streifsår''' n stroksår n | *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} | ||
*'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f | *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} | ||
*'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom. | *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom. | ||
*'''strekke''' retta (ut) | *'''strekke''' retta (ut) | ||
*'''strekning''' mf | *'''strekning''' {{mf}} | ||
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak | *'''stridsspørsmål''' umstridd sak | ||
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). | *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). | ||
*'''strikketøy''' n bunding m, spøt n | *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}} | ||
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta) | *'''strikkepinne''' spøta (spỳta) | ||
*'''stritte''' strita | *'''stritte''' strita | ||
| Line 3 905: | Line 3 905: | ||
*'''strutte''' | *'''strutte''' | ||
*'''strø''' (dd) strøya (dd) | *'''strø''' (dd) strøya (dd) | ||
*'''strøk''' n stròk n | *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}} | ||
*'''strøm''' straum | *'''strøm''' straum | ||
*'''strømme''' strøyma | *'''strømme''' strøyma | ||
| Line 3 914: | Line 3 914: | ||
*'''styremedlem''' styresmann | *'''styremedlem''' styresmann | ||
*'''styrte''' | *'''styrte''' | ||
*'''stær''' m (fugl) stare m | *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}} | ||
*'''støpe''' (te) støypa (te) | *'''støpe''' (te) støypa (te) | ||
*'''støpsel''' | *'''støpsel''' | ||
*'''størkne''' (et) storkna (a) | *'''størkne''' (et) storkna (a) | ||
*'''størrelse''' m storleik m, mål n | *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}} | ||
*'''støt''' støyt | *'''støt''' støyt | ||
*'''støtt''' støytt, snorten | *'''støtt''' støytt, snorten | ||
| Line 3 930: | Line 3 930: | ||
*'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling | *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling | ||
*'''sul''' suvl(mat) | *'''sul''' suvl(mat) | ||
*'''sult''' m svolt m | *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} | ||
*'''sulten''' svolten | *'''sulten''' svolten | ||
*'''sunn''' helsesam, helsug | *'''sunn''' helsesam, helsug | ||
*'''sunnhet''' m helsa f | *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}} | ||
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. | *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. | ||
*'''svakhet''' veikskap | *'''svakhet''' veikskap | ||
*'''svaksynt''' dim(m)synt | *'''svaksynt''' dim({{m}})synt | ||
*'''svaksynthet''' dim(m)syn | *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn | ||
*'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona | *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona | ||
*'''svangerskap''' barntyngd f., – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom | *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}., – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom | ||
*'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov n | *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}} | ||
*'''sveise''' | *'''sveise''' | ||
*'''svekke''' (et) veikja (veikte). | *'''svekke''' (et) veikja (veikte). | ||
*'''svekkelse''' m veikjing f | *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}} | ||
*'''svenn''' svein | *'''svenn''' svein | ||
*'''svennebrev''' sveinebrev | *'''svennebrev''' sveinebrev | ||
*'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m | *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a) | ||
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv) | *'''sveve''' (et) sviva (sveiv) | ||
*'''svigerbror''' verbror | *'''svigerbror''' verbror | ||
*'''svikte''' svika; gjeva etter | *'''svikte''' svika; gjeva etter | ||
*'''svimmel''' svimren, ør. | *'''svimmel''' svimren, ør. | ||
*'''svimmelhet''' m svimring, ørska f | *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}} | ||
*'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk | *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk | ||
*'''svinesti''' grisehus | *'''svinesti''' grisehus | ||
*'''sving''' m | *'''sving''' {{m}} | ||
*'''svinge''' v. | *'''svinge''' v. | ||
*'''svingning''' | *'''svingning''' | ||
*'''svinn''' n tap, mink | *'''svinn''' {{n}} tap, mink | ||
*'''svinne''' (svant) | *'''svinne''' (svant) | ||
*'''svoger''' måg, verbror | *'''svoger''' måg, verbror | ||
*'''svulme''' svella | *'''svulme''' svella | ||
*'''svekkelse''' veikjing, knekk | *'''svekkelse''' veikjing, knekk | ||
*'''svepe''' svìpa f | *'''svepe''' svìpa {{f}} | ||
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid | *'''sverge''' sverja, gjera sin eid | ||
*'''sverm''' svarm | *'''sverm''' svarm | ||
| Line 3 969: | Line 3 969: | ||
*'''svømme''' symja, svemja | *'''svømme''' symja, svemja | ||
*'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'') | *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'') | ||
*'''I. svøpe''' svìpa f | *'''I. svøpe''' svìpa {{f}} | ||
*'''II. svøpe''' sveipa, reiva | *'''II. svøpe''' sveipa, reiva | ||
*'''syd''' sud | *'''syd''' sud | ||
| Line 3 977: | Line 3 977: | ||
*'''sykepleier'''sjukerøktar | *'''sykepleier'''sjukerøktar | ||
*'''synbar''' synberr, synleg | *'''synbar''' synberr, synleg | ||
*'''syndflod''' m siflod f | *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}} | ||
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla | *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla | ||
*'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.) | *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.) | ||
*'''synskrets''' | *'''synskrets''' | ||
*'''synsmåte''' | *'''synsmåte''' | ||
*'''sær''' ser. | *'''sær''' ser. | ||
*'''særegen''' sermerkt. | *'''særegen''' sermerkt. | ||
*'''særegenhet''' m sermerke n | *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}} | ||
*'''særdeles''' sers, umfram | *'''særdeles''' sers, umfram | ||
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke | *'''særkjenne''' kjennemerke, merke | ||
*'''sødme''' søta, søtleik | *'''sødme''' søta, søtleik | ||
*'''søle''' søyla | *'''søle''' søyla | ||
*'''sølje''' mf sylgja f | *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}} | ||
*'''sølv''' n sylv n | *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}} | ||
*'''søndag''' [[sundag]] | *'''søndag''' [[sundag]] | ||
*'''sønderrive''' riva i sunder | *'''sønderrive''' riva i sunder | ||
*'''sønn''' son (mt. søner) | *'''sønn''' son (mt. søner) | ||
*'''sønna-vind''' m sunnanvind m | *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}} | ||
*'''sør''' sud | *'''sør''' sud | ||
*'''sørgmodig''' sorgal | *'''sørgmodig''' sorgal | ||
*'''søsken''' systkin, sysken | *'''søsken''' systkin, sysken | ||
*'''søster''' syster | *'''søster''' syster | ||
*'''søvn''' n svevn m | *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}} | ||
*'''søvndyssende''' svævande | *'''søvndyssende''' svævande | ||
*'''søvnig''' svevnug, svevntyngd | *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd | ||
| Line 4 010: | Line 4 010: | ||
*'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass | *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass | ||
*'''sårbar''' sårnæm. | *'''sårbar''' sårnæm. | ||
*'''sårbarhet''' m sårnæme | *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme | ||
*'''såre''' adv. mykje | *'''såre''' adv. mykje | ||
*'''så vidt''' so langt | *'''så vidt''' so langt | ||
| Line 4 025: | Line 4 025: | ||
*'''talløs''' | *'''talløs''' | ||
*'''talsmann''' målsmann | *'''talsmann''' målsmann | ||
*'''I. tang''' tang n | *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) | ||
*'''II. tang''' tong (tenger) | *'''II. tang''' tong (tenger) | ||
*'''tankefull''' | *'''tankefull''' | ||
| Line 4 064: | Line 4 064: | ||
*'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta | *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta | ||
*'''tilbake''' attende, att, atter | *'''tilbake''' attende, att, atter | ||
*'''tilbakefall''' n | *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall | ||
*'''tilbakeholden''' | *'''tilbakeholden''' | ||
*'''tilbakekomst''' atterkoma | *'''tilbakekomst''' atterkoma | ||
*'''tilbakelegge''' leggja attum seg | *'''tilbakelegge''' leggja attum seg | ||
*'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. | *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. | ||
*'''tilbakereise''' heimferd | *'''tilbakereise''' heimferd | ||
*'''tilbakestående''' | *'''tilbakestående''' | ||
| Line 4 075: | Line 4 075: | ||
*'''tilbakevise''' andstemna | *'''tilbakevise''' andstemna | ||
*'''tilbede''' dyrka | *'''tilbede''' dyrka | ||
*'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide | *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide | ||
*'''tilberede''' reida til, laga, verka | *'''tilberede''' reida til, laga, verka | ||
*'''tilblivelse''' uppkoma | *'''tilblivelse''' uppkoma | ||
| Line 4 093: | Line 4 093: | ||
*'''til felles''' sams, saman, i hop | *'''til felles''' sams, saman, i hop | ||
*'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump | *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump | ||
*'''tilflukt''' mf | *'''tilflukt''' {{mf}} livd | ||
*'''tilfluktsrom''' n | *'''tilfluktsrom''' {{n}} | ||
*'''tilforlatelig''' litande, truande | *'''tilforlatelig''' litande, truande | ||
*'''tilfreds''' nøgd | *'''tilfreds''' nøgd | ||
*'''tilfredstilhet''' m nøgje n | *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} | ||
*'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi | *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi | ||
*'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande. | *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande. | ||
*'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på | *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på | ||
*'''tilføyelse''' m tillegg n | *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}} | ||
*'''tiggeri''' tiggarskap | *'''tiggeri''' tiggarskap | ||
*'''tilgift''' millomlag | *'''tilgift''' millomlag | ||
*'''tilgivelse''' m | *'''tilgivelse''' {{m}} | ||
*'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd | *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd | ||
*'''tilgodese''' | *'''tilgodese''' | ||
| Line 4 111: | Line 4 111: | ||
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde | *'''tilhold''' tilhald, tilhelde | ||
*'''tilhøre''' høyra til | *'''tilhøre''' høyra til | ||
*'''tilhører''' m | *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar | ||
*'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f | *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}} | ||
*'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes | *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes | ||
*'''tilkjenne''' tildøma | *'''tilkjenne''' tildøma | ||
*'''tilkjennegi''' vitra, varsla | *'''tilkjennegi''' vitra, varsla | ||
*'''tilkjennelse''' m | *'''tilkjennelse''' {{m}} | ||
*'''tilkomme''' falla til | *'''tilkomme''' falla til | ||
*'''tillate''' løyva, gjeva løyve til | *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til | ||
*'''tillatelse''' lov, løyve n | *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}} | ||
*'''tillatt''' lov | *'''tillatt''' lov | ||
*'''tillegge''' leggja til, leggja på | *'''tillegge''' leggja til, leggja på | ||
*'''tilløp''' n | *'''tilløp''' {{n}} | ||
*'''tilmelde''' | *'''tilmelde''' | ||
*'''tilnærmelse''' m | *'''tilnærmelse''' {{m}} | ||
*'''tilregne''' leggja skuld på | *'''tilregne''' leggja skuld på | ||
*'''tilregnelig''' | *'''tilregnelig''' | ||
*'''tilretteleggelse''' m | *'''tilretteleggelse''' {{m}} | ||
*'''tilrettevisning''' refsing | *'''tilrettevisning''' refsing | ||
*'''tilsagn''' n lovnad m | *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} | ||
*'''tilsetning''' mf | *'''tilsetning''' {{mf}} | ||
*'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde) | *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde) | ||
*'''tilsikte''' (et) | *'''tilsikte''' (et) | ||
| Line 4 151: | Line 4 151: | ||
*'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg | *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg | ||
*'''tilstå''' ganga ved (el. gå -) | *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -) | ||
*'''tilståelse''' m vedgåing f | *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} | ||
*'''tilsynelatende''' etter syne, til synar | *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar | ||
*'''tilta''' veksa, auka, stiga | *'''tilta''' veksa, auka, stiga | ||
| Line 4 160: | Line 4 160: | ||
*'''tråder''' (mt. av tråd) træder | *'''tråder''' (mt. av tråd) træder | ||
*'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna | *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna | ||
*'''tiltredelse''' m | *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning | ||
*'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg | *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg | ||
*'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag | *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag | ||
*'''tiltrekning''' mf | *'''tiltrekning''' {{mf}} | ||
*'''tilvekst''' (til)vokster | *'''tilvekst''' (til)vokster | ||
*'''tilværelse''' m | *'''tilværelse''' {{m}} | ||
*'''tinning''' m tunnvange m | *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}} | ||
*'''tirre''' terra | *'''tirre''' terra | ||
*'''tirsdag''' [[tysdag]] | *'''tirsdag''' [[tysdag]] | ||
| Line 4 172: | Line 4 172: | ||
*'''titte''' glytta | *'''titte''' glytta | ||
*'''tjene''' (te) tena | *'''tjene''' (te) tena | ||
*'''tjener''' m tenar m | *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} | ||
*'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. | *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. | ||
*'''tjeneste''' m tenesta f | *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}} | ||
*'''tjenlig''' gagnleg | *'''tjenlig''' gagnleg | ||
*'''I. tjære''' tjøra, bråd | *'''I. tjære''' tjøra, bråd | ||
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda | *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda | ||
*'''tonefall''' | *'''tonefall''' | ||
*'''tomme''' m (lengdemål) tume m | *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}} | ||
*'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger | *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}., tumalfinger | ||
*'''torden''' m tora f | *'''torden''' {{m}} tora {{f}} | ||
*'''tordne''' (et) tora (a) | *'''tordne''' (et) tora (a) | ||
*'''tort''' | *'''tort''' | ||
| Line 4 187: | Line 4 187: | ||
*'''tospråklighet''' | *'''tospråklighet''' | ||
*'''trakte''' trå | *'''trakte''' trå | ||
*'''tran''' lyse n | *'''tran''' lyse {{n}} | ||
*'''tranebær''' traneber | *'''tranebær''' traneber | ||
*'''tramp''' n | *'''tramp''' {{n}} | ||
*'''trampe''' trappa | *'''trampe''' trappa | ||
*'''trapp''' tropp | *'''trapp''' tropp | ||
| Line 4 196: | Line 4 196: | ||
*'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett | *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett | ||
*'''III tre''' træda | *'''III tre''' træda | ||
*'''tredemølle''' mf trødemylna f | *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}} | ||
*'''tredje''' tridje | *'''tredje''' tridje | ||
*'''tredjedel''' tridjung | *'''tredjedel''' tridjung | ||
*'''treenighet''' m trieining f | *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}} | ||
*'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak | *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak | ||
*'''treffende''' råkande , hittande, høvande | *'''treffende''' råkande , hittande, høvande | ||
| Line 4 215: | Line 4 215: | ||
*'''trespaltet''' tribolka, triteiga | *'''trespaltet''' tribolka, triteiga | ||
*'''trett''' trøytt | *'''trett''' trøytt | ||
*'''tretthet''' m trøyttleik m | *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}} | ||
*'''I. trette''' trætta, kjekla | *'''I. trette''' trætta, kjekla | ||
*'''II. trette''' trætta, kiv | *'''II. trette''' trætta, kiv | ||
*'''trinn''' n stig n | *'''trinn''' {{n}} stig {{n}} | ||
*'''trist''' leid | *'''trist''' leid | ||
*'''tristhet''' sorg, tunglynde | *'''tristhet''' sorg, tunglynde | ||
*'''tro''' m tru f | *'''tro''' {{m}} tru {{f}} | ||
*'''troende''' truande | *'''troende''' truande | ||
*'''trofast''' trufast | *'''trofast''' trufast | ||
| Line 4 227: | Line 4 227: | ||
*'''tromme''' trumba | *'''tromme''' trumba | ||
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning | *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning | ||
*'''trosforandring''' mf trudomsskifte n | *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} | ||
*'''trosfrihet''' m fri tru f | *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}} | ||
*'''tro-skyldig''' godtruen. | *'''tro-skyldig''' godtruen. | ||
*'''tross''' trass el. tråss | *'''tross''' trass el. tråss | ||
*'''troverdighet''' truverde | *'''troverdighet''' truverde | ||
*'''true''' (et) truga (a). | *'''true''' (et) truga (a). | ||
*'''trussel''' m trugsmål n | *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}} | ||
*'''trygghet''' tryggleik | *'''trygghet''' tryggleik | ||
*'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f | *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} | ||
*'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a) | *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a) | ||
*'''trykkende''' trong | *'''trykkende''' trong | ||
*'''trykkeri''' n prenteverk n | *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} | ||
*'''trykkfeil''' m misprenting f | *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}} | ||
*'''trøst''' trøyst | *'''trøst''' trøyst | ||
*'''trøstesløs''' utrøystande | *'''trøstesløs''' utrøystande | ||
*'''tue''' mf (maur-) tuva f | *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}} | ||
*'''tukte''' tukta, temja | *'''tukte''' tukta, temja | ||
*'''tungespiss''' tungetipp | *'''tungespiss''' tungetipp | ||
| Line 4 257: | Line 4 257: | ||
*'''tvungen''' tvingd, nøydd | *'''tvungen''' tvingd, nøydd | ||
*'''tykk''' tjukk | *'''tykk''' tjukk | ||
*'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f | *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}} | ||
*'''tykne''' (et) tjukna (a) | *'''tykne''' (et) tjukna (a) | ||
*'''tylle''' hella i, slå i | *'''tylle''' hella i, slå i | ||
| Line 4 264: | Line 4 264: | ||
*'''type''' | *'''type''' | ||
*'''tynn''' tunn | *'''tynn''' tunn | ||
*'''tynnhet''' m tunnleik m | *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}} | ||
*'''tyr''' tjor | *'''tyr''' tjor | ||
*'''tyv''' m tjuv m | *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}} | ||
*'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f | *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}} | ||
*'''I. tømme''' taum | *'''I. tømme''' taum | ||
*'''II. tømme''' tøma | *'''II. tømme''' tøma | ||
*'''tømmer''' timber | *'''tømmer''' timber | ||
*'''tønne''' mf tunna f | *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}} | ||
*'''tørke''' turka | *'''tørke''' turka | ||
*'''tørr''' turr | *'''tørr''' turr | ||
*'''tørre''' tora | *'''tørre''' tora | ||
*'''tørst''' tyrst | *'''tørst''' tyrst | ||
*'''I. tørste''' m torste m | *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} | ||
*'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste) | *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste) | ||
*'''tørstedrikk''' m torstedrykk m | *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}} | ||
*'''tøs''' taus; gjentunge | *'''tøs''' taus; gjentunge | ||
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus | *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus | ||
*'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna | *'''tøyte''' flogsa {{f}}., flogs {{f}}./{{n}}., lauslyndt kvinna | ||
*'''tål''' n tòl n | *'''tål''' {{n}} tòl {{n}} | ||
*'''tåle''' (t) tòla (d) | *'''tåle''' (t) tòla (d) | ||
*'''tåle''' tòla | *'''tåle''' tòla | ||
*'''tåpelig''' | *'''tåpelig''' | ||
*'''tåre''' mf tår f | *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}} | ||
=== U === | === U === | ||
| Line 4 306: | Line 4 306: | ||
*'''ubegrenset''' endelaus. | *'''ubegrenset''' endelaus. | ||
*'''ubegripelig'''. | *'''ubegripelig'''. | ||
*'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n | *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} | ||
*'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. | *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. | ||
*'''ubehersket''' styrlaus. | *'''ubehersket''' styrlaus. | ||
| Line 4 346: | Line 4 346: | ||
*'''uendelig''' endelaus. | *'''uendelig''' endelaus. | ||
*'''uenig''' usamd. | *'''uenig''' usamd. | ||
*'''uenighet''' usemja f | *'''uenighet''' usemja {{f}} | ||
*'''uerfaren''' urøynd. | *'''uerfaren''' urøynd. | ||
*'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg | *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg | ||
| Line 4 394: | Line 4 394: | ||
*'''uhelbredelig''' ulækjande | *'''uhelbredelig''' ulækjande | ||
*'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen | *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen | ||
*'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam | *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam | ||
*'''uhensiktmessig''' | *'''uhensiktmessig''' | ||
*'''uhildet''' | *'''uhildet''' | ||
| Line 4 420: | Line 4 420: | ||
*'''ulvinne''' ulva, ulvtik | *'''ulvinne''' ulva, ulvtik | ||
*'''ulydig''' ~. | *'''ulydig''' ~. | ||
*'''ulydighet''' m ulydnad m | *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} | ||
*'''ulykke''' mf ulukka f | *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}} | ||
*'''ulykksalig''' usæl | *'''ulykksalig''' usæl | ||
*'''umandig''' umannsleg | *'''umandig''' umannsleg | ||
| Line 4 446: | Line 4 446: | ||
*'''underkue''' | *'''underkue''' | ||
*'''underlegen''' underkomen. | *'''underlegen''' underkomen. | ||
*'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f | *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}} | ||
*'''underlegge''' leggja under | *'''underlegge''' leggja under | ||
*'''underliv''' | *'''underliv''' | ||
| Line 4 455: | Line 4 455: | ||
*'''understøtte''' stydja, hjelpe | *'''understøtte''' stydja, hjelpe | ||
*'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta | *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta | ||
*'''undersøkelse''' m røkjing f | *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}} | ||
*'''undertegne''' (et) skriva under | *'''undertegne''' (et) skriva under | ||
*'''undertiden''' stundom | *'''undertiden''' stundom | ||
*'''undertrykke''' (et) trælka (a) | *'''undertrykke''' (et) trælka (a) | ||
*'''undertrykkelse''' trælking f | *'''undertrykkelse''' trælking {{f}} | ||
*'''undertrykt''' trælka | *'''undertrykt''' trælka | ||
*'''underveis''' på vegen | *'''underveis''' på vegen | ||
| Line 4 465: | Line 4 465: | ||
*'''underverk''' under | *'''underverk''' under | ||
*'''undervise''' (t) læra (frå seg). | *'''undervise''' (t) læra (frå seg). | ||
*'''undervisning''' mf upplæring f | *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} | ||
*'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n | *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}} | ||
*'''undervurdere''' | *'''undervurdere''' | ||
*'''unektelig''' audsynt | *'''unektelig''' audsynt | ||
*'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. | *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. | ||
*'''unndragelse''' m | *'''unndragelse''' {{m}} | ||
*'''unnfallen''' etterlåten, fantegod | *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod | ||
*'''unnfallenhet''' m | *'''unnfallenhet''' {{m}} | ||
*'''unnfange''' avla; koma på | *'''unnfange''' avla; koma på | ||
*'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag'' | *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag'' | ||
| Line 4 478: | Line 4 478: | ||
*'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera | *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera | ||
*'''unnlate''' lata vera | *'''unnlate''' lata vera | ||
*'''unnlatelse''' m | *'''unnlatelse''' {{m}} | ||
*'''unnlatelsessynd''' mf | *'''unnlatelsessynd''' {{mf}} | ||
*'''unnseelig''' bljug, varlåten | *'''unnseelig''' bljug, varlåten | ||
*'''unnsetning''' hjelp | *'''unnsetning''' hjelp | ||
| Line 4 485: | Line 4 485: | ||
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''») | *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''») | ||
*'''unnslå''' (seg) | *'''unnslå''' (seg) | ||
*'''unntak''' n undantak n | *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} | ||
*'''unntaksvis''' serhøves | *'''unntaksvis''' serhøves | ||
*'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå | *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå | ||
| Line 4 543: | Line 4 543: | ||
*'''ute''' ~. | *'''ute''' ~. | ||
*'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. | *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. | ||
*'''uteblivelse''' m fråvær n | *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} | ||
*'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.) | *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.) | ||
*'''utekkelig''' utekk | *'''utekkelig''' utekk | ||
*'''utelate''' | *'''utelate''' | ||
*'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. | *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. | ||
*'''utelukkelse''' m utestengjing f | *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}} | ||
*'''utenat''' utanboks | *'''utenat''' utanboks | ||
*'''utenriks''' utanrik(e)s | *'''utenriks''' utanrik(e)s | ||
| Line 4 564: | Line 4 564: | ||
*'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg | *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg | ||
*'''utillatelig''' | *'''utillatelig''' | ||
*'''utgangspunkt''' n utstøde n | *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} | ||
*'''utgave''' mf utgåva f | *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} | ||
*'''utgift''' m utlòga f | *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} | ||
*'''utgjøre'''. | *'''utgjøre'''. | ||
*'''utgyte''' hella ut | *'''utgyte''' hella ut | ||
| Line 4 572: | Line 4 572: | ||
*'''utheve''' merkja ut. | *'''utheve''' merkja ut. | ||
*'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. | *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. | ||
*'''utholdenhet''' m | *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap | ||
*'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg | *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg | ||
*'''utkåre''' velja | *'''utkåre''' velja | ||
*'''utlede'''. | *'''utlede'''. | ||
*'''utledning'''. | *'''utledning'''. | ||
*'''utlendighet''' m utlegd f | *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} | ||
*'''utlevere''' lata frå seg. | *'''utlevere''' lata frå seg. | ||
*'''utlevering''' | *'''utlevering''' | ||
| Line 4 583: | Line 4 583: | ||
*'''utløpt''' utliden, dagfallen | *'''utløpt''' utliden, dagfallen | ||
*'''utmatte''' (et). | *'''utmatte''' (et). | ||
*'''utmattelse''' m | *'''utmattelse''' {{m}} | ||
*'''utmerkelse''' | *'''utmerkelse''' | ||
*'''utnevnelse''' utnemning | *'''utnevnelse''' utnemning | ||
| Line 4 589: | Line 4 589: | ||
*'''utpresse''' | *'''utpresse''' | ||
*'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). | *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). | ||
*'''utredning''' mf utgreiding. | *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. | ||
*'''utrette''' gjera, få til. | *'''utrette''' gjera, få til. | ||
*'''utruste''' reida til, bu til. | *'''utruste''' reida til, bu til. | ||
| Line 4 607: | Line 4 607: | ||
*'''utspring''' uppkoma, upphav. | *'''utspring''' uppkoma, upphav. | ||
*'''utstede''' gjeva. | *'''utstede''' gjeva. | ||
*'''utstrekning''' mf | *'''utstrekning''' {{mf}} | ||
*'''utstå''' halda ut, tola. | *'''utstå''' halda ut, tola. | ||
*'''utstille''' syna fram. | *'''utstille''' syna fram. | ||
| Line 4 655: | Line 4 655: | ||
*'''vakle''' svaga | *'''vakle''' svaga | ||
*'''valfart''' | *'''valfart''' | ||
*'''valg''' n val n | *'''valg''' {{n}} val {{n}} | ||
*'''valgbar''' valfør, veljande. | *'''valgbar''' valfør, veljande. | ||
*'''valgdeltagelse''' m valframmøte n | *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} | ||
*'''valgforsamling''' valmøte. | *'''valgforsamling''' valmøte. | ||
*'''valgkrets''' valkrins. | *'''valgkrets''' valkrins. | ||
*'''valgmulighet''' m | *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. | ||
*'''valgspråk''' n | *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}} | ||
*'''vallak''' | *'''vallak''' | ||
*'''vann''' vatn | *'''vann''' vatn | ||
| Line 4 684: | Line 4 684: | ||
*'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla | *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla | ||
*'''varig''' varande. | *'''varig''' varande. | ||
*'''varighet''' m varnad m, varing f | *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}} | ||
*'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar | *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar | ||
*'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar | *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar | ||
| Line 4 695: | Line 4 695: | ||
*'''vedbli''' verta verande | *'''vedbli''' verta verande | ||
*'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela | *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela | ||
*'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set n | *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}} | ||
*'''vederfare''' henda | *'''vederfare''' henda | ||
*'''vederheftig''' svaringsfør | *'''vederheftig''' svaringsfør | ||
*'''vederheftighet''' svaringsevne | *'''vederheftighet''' svaringsevne | ||
*'''vederkvegelse''' m kveik m | *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}} | ||
*'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, | *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, | ||
*'''vedkjennelse''' m vedkjenning f | *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}} | ||
*'''vedrørende''' um, når det gjeld | *'''vedrørende''' um, når det gjeld | ||
*'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f | *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}., styggja {{f}} | ||
*'''vedgå''' ganga ved | *'''vedgå''' ganga ved | ||
*'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning | *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning | ||
| Line 4 722: | Line 4 722: | ||
*'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla | *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla | ||
*'''vekslende''' skiftande, ymis | *'''vekslende''' skiftande, ymis | ||
*'''vekst''' m vokster m | *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}} | ||
*'''velbehag''' hugnad. | *'''velbehag''' hugnad. | ||
*'''velbeholden''' velberga. | *'''velbeholden''' velberga. | ||
*'''velbyrdig''' velboren. | *'''velbyrdig''' velboren. | ||
*'''veldedig''' velgjerande. | *'''veldedig''' velgjerande. | ||
*'''veldedighet''' m | *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. | ||
*'''velferd''' | *'''velferd''' | ||
*'''velklang'''. | *'''velklang'''. | ||
| Line 4 735: | Line 4 735: | ||
*'''velment'''. | *'''velment'''. | ||
*'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. | *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. | ||
*'''veloppdragenhet''' m | *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}., velseding, god (upp)seding {{f}} | ||
*'''velsigne''' (vel?)signa. | *'''velsigne''' (vel?)signa. | ||
*'''velsmakende'''. | *'''velsmakende'''. | ||
| Line 4 751: | Line 4 751: | ||
*'''vennlighet''' vensemd | *'''vennlighet''' vensemd | ||
*'''venstre''' vinstre | *'''venstre''' vinstre | ||
*'''verden''' verd f | *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting | ||
*'''verdensberømt''' verdskjend | *'''verdensberømt''' verdskjend | ||
*'''verdig'''. | *'''verdig'''. | ||
*'''verdighet''' m vyrdnad m | *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}} | ||
*'''verdslig''' verdsleg | *'''verdslig''' verdsleg | ||
*'''verft''' verv | *'''verft''' verv | ||
| Line 4 762: | Line 4 762: | ||
*'''vertshus''' vertshus, gjestehus | *'''vertshus''' vertshus, gjestehus | ||
*'''vertskap''' vert(s)folk | *'''vertskap''' vert(s)folk | ||
*'''vesen''' n | *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket | ||
*'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m | *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}} | ||
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. | *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. | ||
*'''Vesten''' Vesterlandi | *'''Vesten''' Vesterlandi | ||
| Line 4 814: | Line 4 814: | ||
*'''vitebegjærlig''' forviten | *'''vitebegjærlig''' forviten | ||
*'''viten''' kunne, kunnskap | *'''viten''' kunne, kunnskap | ||
*'''vitenskap''' m vitskap m | *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}} | ||
*'''vitenskapelig''' vitskapleg | *'''vitenskapelig''' vitskapleg | ||
*'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n | *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}} | ||
*'''vitnesbyrd''' vitnemål | *'''vitnesbyrd''' vitnemål | ||
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent | *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent | ||
| Line 4 825: | Line 4 825: | ||
*'''I. vokse''' veksa | *'''I. vokse''' veksa | ||
*'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse) | *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse) | ||
*'''voksen''' vaksen m, vaksi f | *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}} | ||
*'''voksent''' vakse n | *'''voksent''' vakse {{n}} | ||
*'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta | *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta | ||
*'''vold''' m | *'''vold''' {{m}} vald {{m}} | ||
*'''volde''' (te) valda. | *'''volde''' (te) valda. | ||
*'''voldgift''' m skilsdom m., mannloga f | *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}., mannloga {{f}} (jur.). | ||
*'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd | *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd | ||
*'''voldsom''' hard | *'''voldsom''' hard | ||
| Line 4 853: | Line 4 853: | ||
*'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten | *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten | ||
*'''være''' vera | *'''være''' vera | ||
*'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve m | *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}} | ||
*'''væren''' (til)vera, vering | *'''væren''' (til)vera, vering | ||
*'''værested''' verestad, værstad | *'''værested''' verestad, værstad | ||
| Line 4 860: | Line 4 860: | ||
*'''våningshus''' stovehus, setehus | *'''våningshus''' stovehus, setehus | ||
*'''vås''' vas | *'''vås''' vas | ||
*'''våpen''' våpn el. ~ n | *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} | ||
*'''våpendyktig''' våpnfør. | *'''våpendyktig''' våpnfør. | ||
*'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f | *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}} | ||
=== Y === | === Y === | ||
*'''ydmyk''' audmjuk. | *'''ydmyk''' audmjuk. | ||
*'''ydmyke'''. audmykja | *'''ydmyke'''. audmykja | ||
*'''ydmykelse''' m | *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking | ||
*'''ydmykende'''. audmykjande | *'''ydmykende'''. audmykjande | ||
*'''ydmykhet''' m | *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}} | ||
*'''ynde'''. | *'''ynde'''. | ||
*'''yndest'''. | *'''yndest'''. | ||
| Line 4 878: | Line 4 878: | ||
*'''yppig''' eggjande | *'''yppig''' eggjande | ||
*'''yte''' yta (ytte). | *'''yte''' yta (ytte). | ||
*'''ytelse''' m | *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}.; tilskot | ||
*'''ytringsfrihet''' m | *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom | ||
*'''ytterst''' ytst; høgst | *'''ytterst''' ytst; høgst | ||
*'''ytterliggående''' | *'''ytterliggående''' | ||
| Line 4 888: | Line 4 888: | ||
*'''ærbar''' sømeleg. | *'''ærbar''' sømeleg. | ||
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. | *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. | ||
*'''ærbødighet''' m | *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd. | ||
*'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt. | *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt. | ||
*'''ærefrykt''' age | *'''ærefrykt''' age | ||
*'''æresgjest''' heidersgjest | *'''æresgjest''' heidersgjest | ||
*'''æresmedlem''' n | *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}., heiderslagsmann | ||
*'''æresord''' | *'''æresord''' | ||
*'''æresrunde''' | *'''æresrunde''' | ||
| Line 4 899: | Line 4 899: | ||
*'''ærestegn''' heidersteikn | *'''ærestegn''' heidersteikn | ||
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk. | *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk. | ||
*'''ærgjerrighet''' m | *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}., æresykja {{f}} | ||
*'''ærlighet''' m | *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}} | ||
=== Ø === | === Ø === | ||
| Line 4 914: | Line 4 914: | ||
*'''økenavn''' utnemne | *'''økenavn''' utnemne | ||
*'''økning''' auke | *'''økning''' auke | ||
*'''økt''' mf øykt f | *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}} | ||
*'''øm''' sår, utolug | *'''øm''' sår, utolug | ||
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande. | *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande. | ||
| Line 4 931: | Line 4 931: | ||
*'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì) | *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì) | ||
*'''øyensynlig''' audsynt | *'''øyensynlig''' audsynt | ||
*'''øvelse''' m øving f | *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}} | ||
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. | *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. | ||
*'''øvrighet''' m | *'''øvrighet''' {{m}} | ||
*'''øye''' n auga (mt. augo) n | *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} | ||
*'''øye-''' augne- | *'''øye-''' augne- | ||
*'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. | *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. | ||
*'''øyebryn''' n augnebrun f | *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} | ||
*'''øyemål''' n augnemål n | *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} | ||
*'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr | *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr | ||
*'''øyevitne''' augnevitne | *'''øyevitne''' augnevitne | ||
| Line 4 948: | Line 4 948: | ||
*'''åk''' ok (ò) | *'''åk''' ok (ò) | ||
*'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding | *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding | ||
*'''åndenød''' m andenaud f | *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}} | ||
*'''åndsarbeid''' n | *'''åndsarbeid''' {{n}} | ||
*'''åndsevne''' hovud | *'''åndsevne''' hovud | ||
*'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa | *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa | ||
| Line 4 957: | Line 4 957: | ||
*'''åndssvak''' åndsveik. | *'''åndssvak''' åndsveik. | ||
*'''åndsvek''' åndsveik | *'''åndsvek''' åndsveik | ||
*'''åndsverk''' n | *'''åndsverk''' {{n}} | ||
*'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe | *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe | ||
*'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld | *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld | ||
*'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg | *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg | ||
*'''åpenbaring''' m openberring f | *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}} | ||
*'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. | *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. | ||
*'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. | *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. | ||
*'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr | *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr | ||
*'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-) | *'''I. åre''' år {{f}}., pl. -ar (el. -er?) (båt-) | ||
*'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-) | *'''II. åre''' åder/år {{f}}., pl. -er el. -ar (blod-) | ||
*'''årebetennelse''' m | *'''årebetennelse''' {{m}} | ||
*'''åreforkalka''' adj | *'''åreforkalka''' adj | ||
*'''åremål''' n årmål n | *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}} | ||
*'''århundre''' n hundradår n | *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}} | ||
*'''årlig''' årviss | *'''årlig''' årviss | ||
*'''årtusen''' n tusundår n | *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}} | ||
*'''årtiende''' n tiår n | *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}} | ||
*'''årsak''' grunn(lag), upphav | *'''årsak''' grunn(lag), upphav | ||
*'''årsberetning''' mf årsmelding f | *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}} | ||
*'''årskull''' n årslag | *'''årskull''' {{n}} årslag | ||
*'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug | *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug | ||
*'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans | *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans | ||
Versjonen frå 23. juli 2021 kl. 17:05
Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake
- abbor åborr, tryta
- abild apal(d)
- ablegøyer løgje, skjemt, gaman
- adamseple barkeknut, barkekyle
- adferd framferd, åtferd
- adferdsforstyrrelse
- adgang åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
- adgangskort inngangskort
- adlyde lyda, lita
- adkomst åtkjøme, åtkoma
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- adskille skilja (åt)
- adskillelse (åt)skilnad
- adskilt åtskild, (predikat) skilder åt
- adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
- advare åtvara
- advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
- aftenbønn kveldsbøn
- aftenrøde kveldsròde
- aftne kvelda, kveldast
- I. aksel oksl, herd
- II. aksel aksul, aksling, (hjul)ås
- aksjeselskap n lutlag n
- akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
- aktelse vyrdnad, age, umdøme
- aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull.
- aktpågivenhet aktsemd, varsemd
- aktsom aktsam; varsam
- aktsomhet aktsemd; varsemd
- aktverdig aktande, vyrdande, skila
- albue olboge
- aldeles heilt, radt, reint
- aldrende aldrug, tilkomen
- alen aln
- alene åleine, einsaman, eismal(l); einast
- alkoholholdig alkoholkjend
- allehånde adj. allslags
- allerede alt, longo
- allesteds allstad, alle stader
- allfarvei ålmannveg
- allikevel like vel, endå, lel
- allmenn ålmenn
- allmennhet ålmenta
- allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
- allminnelighet i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
- allmisse sælegåva, olmosa
- allmue ålmuge, folk
- alltid stødt, jamt
- altan utsval
- altetende ålæt, åleten, urugg
- altså soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
- alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
- alvorlig ålvorsam
- an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
- anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
- anbefalelsesverdig tilrådeleg
- anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
- anbefalingsbrev fyremælingsbrev
- anbetro fortru
- anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av.
- anbringelse m
- anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod.
- anbudsbetingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?).
- anbudsfrist tilbodsfrest.
- anbudsgiver tilbodsgjevar.
- anbudsinnbydelse.
- anbudskonkurranse
- anbyder tilbjodar
- andakt m gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
- andaktsbok bønebok
- andektig gaumsam, høgtidsam
- andel lùt, part, del
- andelsbedrift lùtdrift, -bruk
- andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
- andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
- andra søkja
- andragende søknad
- andrik stegg
- ane (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, jeg a-r ikke eg veit ikkje
- anelse m fyresviv, hugbod
- aner pl. forfeder
- anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
- anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
- anfall åtak, rid
- anfalle taka på
- anfekte (et) røyna, søkja på.
- anfektelse m ev, tvil(stanke), samvitsagg
- anføre (te) leida.
- anfører (her)førar
- anførsel merknad; herming, hermeteikn.
- anførselstegn hermeteikn
- angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
- angi (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
- angiveri n tysting.
- angivelig etter det dei segjer, det segjest at
- angrep åtak
- angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna.
- angriper m åtakar
- angst m angest, sut, otte, rædsla, hugverk
- angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. hva meg -r for min part, for meg
- angående når det gjeld, um
- anhang åheng, vedheng; tillegg
- anheng
- anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
- ankel m okla n., okleled, -lìd
- anker n akker, anker, ankar; dregg
- anklage saka, skulda
- anklage m klaga, klagemål, skulding
- anklager klagar
- ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
- ankomst m tilkoma, framkoma
- anledning høve, tilføre, grunn
- anlegg givnad; bygg.
- anleggsvirksomhet byggjeverksemd, byggjing, graving
- anlegge byggja, grunnleggja; spara a- skjegg spara til skjegg
- anlegger
- anleggsmaskin byggmaskin
- anliggende n sak, ærend, målemne
- anløp landing, stopp, stogg
- anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
- anløpssted n stoppestad, støde
- anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
- anmasse (seg) leggja under seg.
- anmasselse m ovmod.
- anmassende ovmodig
- anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok).
- anmeldelse m (politi)melding; bokmelding
- anmerke merkja
- anmerkning merknad
- anmode beda, spyrja
- anmodning fyrespurnad
- annamme (et) taka i mot
- annerledes onnorleîs/-leides
- annonse lysing
- anordne skipa til
- anordning m tilskipnad
- anprise (te) råda til
- anretning m tilreiding
- anrette valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
- anrop n (til)rop; (upp)ringjing
- anrope (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
- ansats
- ansatt tilsett, medarbeidar
- anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt.
- anseelig.
- anseelse m vyrdnad, umdøme
- ansette (-satte) setja inn, til
- ansettelse tilsetjing
- ansiennitet tenestalder
- ansig
- ansikt n andlit, åsyn, syn.
- ansiktstrekk n andlitsdrag
- anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda.
- anskaffelse m kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
- anskrevet
- anskuelig (å)skodande
- anskueliggjøre
- anskuelse m syn, tokke
- anslag n åtak; råd, etling
- anslagsvis um lag
- anspenne
- anspore (et) eggja, støra
- anstalt m heim, institusjon
- anstand
- anstendig sømeleg
- anstendighet sømd
- anstifte (et) valda.
- anstifter valdar
- anstille (te) skapa til, laga
- anstrenge – seg nøyta seg
- anstrengelse krafttak, slit, strev
- anstregende slitsam, mødesam
- anstrengt
- anstrøk svip, dåm
- anstøt harm
- anstøtelig usømeleg, støytande
- ansvar andsvar.
- ansvarlig andsvarleg.
- ansvarlighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.).
- ansvarlighetslov andsvarsskyldnadlov
- ansøke søkja
- ansøkning søknad
- ansøker søkjar
- anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog.
- antagelig truleg, likleg.
- antagelse m gissing; fyresetnad; godtaking
- antall n tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
- antaste klå på
- antegnelse merknad
- antenne tenda, kveikja
- antennelse tending
- antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
- antydning ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
- anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap
- anvendelig nytteleg, brukeleg
- anvendelighet nyttelegdom
- anvendelse nytta, bruk.
- anvendelsesområde brukskrins, bruksumkverve
- anvise visa (til), syna
- anvisning tilvising
- arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
- arbeidsdyktig arbeidsfør
- arbeidsfordeling
- arbeidsledig arbeidslaus
- arbeidsledighetstrygd dagpengar
- arbeidsløshet arbeidsløysa
- arbeidsom trottug, arbeidsam
- arbeidsomhet arbeidstrott
- arbeidstillatelse arbeidsløyve
- armod n vesaldom
- arilds tid aralds tid, alders tid
- arne m åre, gruva
- arr n ær
- arrdannelse ærsetjing
- arrig arg, illsinna
- arrighet illska, illsinne
- artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
- arv m arv m., erve n
- arve (et) erva, få i arv.
- arvelig erveleg.
- arvestoff n erveto.
- arvesynd m ervesynd
- arve erva – arvestoff erveto
- aske m oska
- assortert i el. med rikt utval
- attrå m trå, tilhug
- automatsikring
- avbarke berkja, avberkja
- avbestille avtinga, stogga
- avbestilling avtinging
- avbetale svara ned på
- avbetaling avdrag
- avbetalingsbetingelser avdragsvilkor
- avbikt fyrebøn
- avbilding
- avbud atterbod
- avbryte brjota av
- avdeling deild
- avdød avliden, dåen
- avfall bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
- avfatte skriva, setja upp, stila
- avfinne (seg) greida seg med
- avfeldig sliten, kruksen, utlivd
- avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
- avgjøre gjera av
- avgjørelse avgjerd
- avgrunn ovdjup, botnarløysa
- avhandling utgreiding, uppgåva
- avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på
- avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
- avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
- avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
- avhold fråhald
- avholde halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
- avholdenhet fråhald
- avholdt vel umtykt
- avkastning avdrått
- avkok sod
- avkom avkjøme
- avkrefte veikja; avsanna
- avlegge sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
- avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
- avlevere gjeva, levera (frå seg)
- avlukke kot
- avlyd ljodsprang
- avløp utlaup, avlaup
- avmakt ørmekt f., maktløysa
- avmagres magrast, skrinnast
- avmektig maktlaus
- avmålt avmælt
- avpasse avmåta
- avreise avreis, avferd
- avriss avrìt
- avrunde runda av
- avsats avset.
- avsender sendar
- avsetning avsetnad
- avsette setja av; selja
- avsindig galen, rasande, vitlaus
- avskaffe skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
- avskjed avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) n Ta avskjed segja far vel.
- avskjedige gjeva avskil, segja upp
- avskrekke skræma
- avskrekkende avskræmeleg
- avskum avrak
- avsky stygg, ufysa, illtokke
- avskyelig avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
- avskygning avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
- avslutte enda
- avsmak mothug
- avsnitt avskurd, bolk
- avsondre skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
- avsperre stengja
- avstand fråstand, veglengd
- avsted stad, av garde
- avstedkomme valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
- avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
- avstemming røysting, val; (til)-måting osb.
- avstikkende avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
- avstraffelse refsing, straffing
- avstumpe nuva, styva
- avstøpning avstøyping
- avstå halda seg frå; avhenda
- avståelese avhending
- avta taka av; minka
- avveie vega mot, måta til
- avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
- avvenne venja av
- avverge hindra
- avveksla skifta, byta
- avvikelse avvik
- avvikle avskipa
B
- badstue badstova
- bagler begling
- bakeri n (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f
- bakglatt attgletten
- bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
- bakkelse bakverk
- bakkenbart kjakeskjegg
- baklengs attlenges, baklenges
- bakst bakster
- bakstavn bakstamn
- baktale slarva um, baktala
- baktalelse lygje f og n
- baktalersk baktalande
- bakover attyver, bakyver
- bakvendt rangsnudd, bakvend
- ballast barlast
- ballbesittelse ballhald
- bange rædd
- bankavstemming
- bar adj. berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
- -bar suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
- barbeint berrføtt
- bare adv. berre
- bark bork
- barmhjertig miskunnsam
- barmhjertighet miskunn
- barndomsforelskelse
- barnebidrag fostringstilskot
- barnehave barnehage, dagheim
- barneombud
- barnestemme barnemål
- barsel (lag) barnsøl
- barselseng barnseng
- bauta bautastein
- bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
- bearbeidelse tilemning osb.
- bebo bu på/i
- bebodd busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
- beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
- beboelse busetnad, buing. til b. til å bu i
- beboelseshus stovehus, setehus
- beboer ibuar, hus-, hybelbuar
- bebreide lasta, klandra. illa, brigsla
- bebreidelse lastord, klander, illord
- bebude boda, varsla
- bebygge byggja (på)
- bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
- bebyrde tyngja, leggja byrd på
- bedage stilna, spakna
- bedaget gamal, til års
- bedageleg makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
- bed (blome)seng, reit f
- bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med –
- bedekning
- bedervet skjemd
- bedra svika, dåra, lura, snyta
- bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
- bedrager snytar, skalk
- bedrageri snyting, fals, skalkeferd
- bedragersk sviksam
- I. bedre v. betra, bøta
- II. bedre adj. betre, likare. en b- middag ein god middag
- bedres v. besna, batna
- bedrestillet velhalden
- bedring betring f
- bedrive gjera, halda på med
- bedrift verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
- bedriftsråd
- bedrøve gjera sorg, gjera vondt.
- bedrøvelig sutleg, syrgjeleg.
- bedrøvelse m sut m., sorg f
- bedrøvet vera leid seg
- bedrøvelig sorgal, sorgsam
- bedrøvelse sut, sorg
- bedyre segja for visst
- bedømme døma (um), verdsetja
- bedømmelse dom, domdage, (um)døming
- bedøve døyva; lindra; svæva
- bedøvelse døyving, døyveråd
- bedåre dåra, hugtaka
- beedige v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
- befale (te) bjoda, setja til noko. b- over styra, råda yver
- befal førarskap
- befalingsmann styresmann, hovding
- befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
- befaring synfaring; yverfaring
- befatning ha b- med hava med å gjera
- befatte (seg) (et) fåst med, hava med
- befenge (te) fengja, fylla (med)
- befengt fengd, full med
- beferdet (folke)faren, folksam, med ferdsla
- befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
- befestning festningsverk
- befinne (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
- befinnende
- befippelse
- befippet ovandotten
- beflitte (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
- befolke folksetja, folka, byggja
- befolkning folk; folketal; folkesetnad
- befolkningstetthet folketettleik
- befolkningsvekst folkeauke
- befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). videreb- senda fram
- befordring førsla, sending, skyss videreb. framsending
- befordringsmiddel farkost, skyss
- befrakte frakta
- befri frigjera, løysa, fria, frelsa
- befrielse frigjering; lette m
- befrier frigjerar, frelsar
- befrukte (et) fræva, frø, tidga; kveikja
- befruktning fræving, frøing
- befrykte (et) ottast, fæla fyre
- befukte (et) væta, råka
- beføle (te) kjenna på, taka i
- beføye (et) hava rett og grunn til.
- beføyelse m grunn, åtkoma, rett
- beføyet velgrunna. være b. til hava rett, grunn til
- begavelse givnad, gåvor
- begavet gåverik. b. med som hev fenge, som er budd med
- begegne (et) møtast med, taka imot
- begeistre gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
- begeistret uppglødd; eldhuga; fegen
- begeistring m eldhug m., uppgløding f., fagnad m
- beger bìkar, staup
- begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
- begivenhet m hending, (stor)hende n., tilburd f
- begjær trå, gir, lystnad
- begjære krevja; trå etter
- begjæring (retts)krav
- begjærlig glupsk, med liv og sål
- beglo v. kopa, glo på
- begrave gravleggja, jorda, grava ned.
- begravelse m gravferd, jordferd, likferd f
- begravelsessted gravstad
- begredelig grøteleg
- begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
- begrenset nedsett, låg(are)
- begrensning avgrensing. kjenne sin b- vit kva ein kann og ikkje kann
- begrep n umgrip n., fating f ha - om hava vit på
- begripe (begrep) fata, skyn((j)a
- begripelighet
- begripelse næme; vit, skyne. over enhver b- meir en nokon kann skyna
- begrepsmessig umgripsleg
- begrodd (yver)grodd
- begrunne grunngjeva
- begrunnelse grunngjeving
- begråte gråta for
- begunstige (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
- begunstigelse fyremun, serrett
- begunstiget framhjelpt. b- av heppen å hava
- begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
- begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
- begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
- begå gjera
- behag gleda, liking f., lyst m
- behage gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika.
- behagelig god, tekkjeleg, hugleg
- behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
- behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
- behendig hag, hendug; gløgg, sløg
- beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
- beherskelse ro, sjølvstyr
- behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
- behjertet hjarta
- behold i (god) - uskadd, halden
- beholde halda på, taka vara på, få
- beholder kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
- beholdning samn
- behov trong, torv, krav; bruk
- behørig naudsynleg; tilhøyrande
- behøve trenga, turva
- beile (et) fria, bêla
- bekike glana på
- bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
- bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn.
- bekjempelsesmiddel motverkingsråd
- bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
- bekjennelse vedkjenning
- bekjent kjend, kunnig; kjenning
- bekjentgjøre kunngjera, lysa
- bekjentgjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
- bekken mjødmagrind, hoftehola
- beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
- beklager! leid for det!, orsak!
- beklagelse trege; orsaking
- bekledning m klædnad m., klædning f., væde n
- beklemme knyta
- bekomme vel - vel unt
- bekostning kostnad
- bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv.
- bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
- bekrige (et) strida mot
- bekvem kvæm, god, høveleg, måta.
- bekvemme (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
- bekvemhet m kvæmleik m., tilhøve n
- bekvemmelig' lettvinn, makleg
- bekvemmelighet m
- bekvemmelighetsflagg n framandflagg n
- bekymre uroa
- bekymret uroleg, hugsjuk
- bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut
- bekymringsmelding (umsuts)varsling
- belage bu seg på
- belast.
- belaste (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
- belastning tyngsla; påfreistnad
- belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
- belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
- beleilig høveleg, lagleg
- beleire kringsetja
- beleiring kringssetjing
- belemre møda, bry
- beleven tekkjeleg
- beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
- beliggenhet m lega f., (til)lægje n
- belte (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
- belyse byrta
- belysning ljos; upplysing; ljossetjing
- belæring m utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
- belønne løna
- belønning m løn(ing) f
- beløp sum
- beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
- belåne låna på
- bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa.
- bemanning m mannsetnad, mannskap
- bemanningsbyrå
- bemektige seg (et) leggja under seg, taka
- bemerke (et) merka; segja noko
- bemerkelse. s|verdig verd å merka, markande, bisneleg
- bemerket sagt, nemnt, skrive, åtgådd
- bemidlet (vel)halden, rådd
- bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
- benekte (et) neitta, segja nei til
- benevne nemna, kalla
- benevnelse nemne
- benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
- benytte nytta, bruka, nøyta
- benyttelse bruk
- benåde gjeva nåde
- benådning nådemål
- beordre (et) bjoda, gjeva påbod
- beplante (et) setja med tre osb.
- beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til.
- berammelse tillysing
- berede (et) reida (til), laga
- beredt reidug, budd, tilreidd
- beredskap tiltak, vernebuing
- beredvillig buen, reidug
- beregne (et) rekna ut, på
- beregning utrekning
- beretning m forteljing, melding, framburd, fråsegn f
- berette fortelja
- berettig rettkomen.
- berettigelse rett; grunn.
- berettiget rettkomen, retthavande være - til hava rett på
- bergenser
- bergensk
- berike (et) rika, gjera rikare
- beriktige (et) setja rett.
- beriktigelse retting
- berme botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
- bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
- berope (seg) stydja seg, trøysta seg
- beruselse rus, drukkenskap
- beruset rusa, drukken
- beryktet illgjeten
- berømme (et) rosa.
- berømmelse ros m., frægd f
- berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
- berøre røra (ved), snerta, røyva
- berøring vedrøring
- berøve (et) røva (de) (frå), taka frå..
- berøvelse m rov
- besatt fullsett, teken; galen, forgjord
- bese (-så) skoda, sjå på
- besegle
- beseire (et) sigra, vinna yver
- besette mannsetja
- besettelse mannsetjing
- besetning mannsetnad
- besifring
- besikt(ig)e sjå, fara yver, synfara
- besikt(ig)else ettersyn
- besindigroleg, vitug, umtenkt
- besindighet m ro
- besinne (seg) roa seg, taka til vitet
- besinnelse ans og sans
- besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
- besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
- besjele (et) liva upp, gjeva liv
- besjeling m
- beskadige (et) skada
- beskaffen skapt, laga.
- beskaffenhet lag, skap, skapnad, stand
- beskatte skattleggja
- beskikke (et) setja til noko
- beskjed melding, bod
- beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten.
- beskjedenhet m smålæte
- beskjeftige (et) halda i verk, arbeid.
- beskjeftigelse m sysl, sysla
- beskjemme (et) skjemma, gjera skam
- beskjerme (et) liva, verja
- beskjære ganda, kvista
- beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
- beskrivelse skildring, (ser)teikning
- beskue (et) skoda, sjå vel
- beskylde (te) skulda, sekta
- beskyldning skulding
- beskyte skjota på
- beskytning skotgjeving
- beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
- beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
- beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
- beslutte taka ved, gjera av
- beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
- besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
- beslå slå, sko, spengja
- besmitte fengja, smitta; skjemma
- besmykke
- besnakke
- besnære fanga, lura, dåra
- besove liggja med
- bespise gjeva mat; metta
- bespottelse spotting, spottord
- best betst
- bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
- bestefar godfar
- bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
- bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
- bestemor godmor
- bestemthet kjenne, binding (mål)
- bestige kliva upp på
- bestikk ambod, handbod
- bestikke muta, gjeva mutor.
- bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta.
- bestikkelse m muta, muting
- bestille tinga
- bestilling m tinging; embæte
- bestride avsanna, neitta for
- bestyrelse m styre, styring, stjorn
- bestyrer m styrar, drivar
- bestyrke (et) styrkja.
- bestyrkelse m styrkjing
- bestyrtet forstøkt
- bestrebelse m stræv
- bestøve mjøla, fræva
- bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av.
- bestående
- besudle (et) sulka (til), skjemma
- besvangre (et) barna
- besvare svara på.
- besvarelse m svar, motsvar, løysing
- besverge (et) mana (fram).
- besvergelse - frammaning
- besvime (te) svima av.
- besvimelse m avsviming
- besvogret inngift, verskyld
- besvær n møda, stræv.
- besværlig mødesam
- besvære møda - seg mødast
- besynderlig sermerkt, underleg
- besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
- besørge syta for, sjå til
- beta taka åt, av
- betakke segja nei til, ikkje ynskja
- betale gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp
- betaling uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
- betalingsformidling
- betalinghenstilling
- betalinginnstilling
- betalingoppfordring
- betalingsutsettelse
- betegne nemna, (kjenne)merkja.
- betegnelse nemning, kjennemerke, namn
- betenke tenkja grannsamt
- betenkelig vågeleg, tvilsam.
- betenking memorandum, umsegn.
- betenkingstid umråd(ingstid)
- betenksom atterhalden
- betenkt umtenkt, atterhalden
- betenkthet ev, tvil
- betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
- betimelig tidhøv, i rett tid, rettkomen
- betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
- betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
- betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
- betjening
- betjent tenestemann, dreng
- betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
- betrekke
- betro tru seg til
- betroelse trunadsord
- betrygge (et) tryggja
- betryggende trygg, godt å vita
- betvinge
- bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
- betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
- betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
- beundre ovundra.
- beundrer ovundrar
- beundring ovundring
- beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
- bevandret kjend, røynd
- bevare vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
- bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
- bevege røra, flytja, røyva; driva
- bevegelig rørleg
- bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang.
- bevegelseshemmet
- bevegelsesfrihet
- beveggrunn grunn, tildriv
- bevendt stell, tess
- bever bjor
- beverte gjeva, bjoda på mat og drykk
- bevertning (mat og) stell
- bevilge løyva
- bevilgning løyving
- bevilling løyve
- bevinget vengd, vengja, fløygd
- bevirke valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
- bevis prov; merke
- bevisbyrde provskyldnad
- bevise prova
- beviselig provande, vitne(s)fast
- bevisforspillelse tap av prov
- bevisførsel provføring
- bevisst medviten, vitande; i vit.
- bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.
- bevissthet medvit, vit
- bevisstgjøre gjera medviten
- bevitne vitna um
- bevitnelse
- bevokte vakta (på)
- bevæpne væpna
- bevæpning væpning
- bevågen godvilje
- bibehold
- bibeholde fasthalda, halda på
- bibringe
- bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
- bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
- bidragsplikt
- bifall samtykke.
- bifalle samtykkja, halda med, lika.
- bihensikt
- bihule
- biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
- bikube
- bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
- biland n
- bilde bilæte
- bildel
- billed- bilæt-
- billett (inngangs)setel
- billig rimeleg.
- billige
- billighetserstatning skynsvederlag
- binne birna, bera
- binyre nyrehatt, attåtnyra
- binæring attåtnæring
- bisetning undersetning
- bisette
- bisettelse bålferd
- bismak keim, snev, svìp, drag
- bismer bismar
- bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
- bister morsk, ybben
- bistå hjelpa, gå til handa
- bitter beisk
- bivirkning sideverknad
- bjelle bjølla
- blank klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank b-e våpen reine våpn
- blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med. Blant dem var en stor og sterk kar = Ein utav deim var ein stor og sterk kar.
- blende
- blendverk glimverk n., synkverving
- blest blåster, vind
- bli verta; verta verande
- blindhet blindskap, blinda
- blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
- blodsutgytelse blodspille
- blodtørst blodgir
- bloduttredelse blodlaupen, blodmelta, daudblod
- blomst blome, blom, blomster
- blomstre bløma, blomstra
- blond ljoshærd, -håra
- blott berre, einast
- blotte visa, flekkja, snøyda
- blottet vera utan, vanta
- blotting
- blottstille nækja, berrleggja
- bluferdig sømeleg, bljugsam
- bluferdighet sømd, blygd
- blunde blundra, syvja, dorma
- blære blemma; bløra; blåsa
- I. bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
- II. bløt blaut; mjuk
- bløtkokt blautkoka, halvsòden
- blålig blåvoren, iblå
- blår stry
- bo bu
- bod bud
- bolig bustad. ta - i festa bu hjå
- boltre (seg) velta (seg)
- bone voksblenkja
- bonevoks blenkjevoks
- bopæl bustad
- bort burt
- bortfalle falla burt
- bosetning busetnad
- bosette busetja
- bosted bustad
- brakk
- brann brand
- brannvesen brandstell
- brask brask og bram drust og dramb
- braute
- bred breid
- bredde bard, breidd
- bredskuldret herdebreid
- bregne burkne
- brekk brot, innbrot.
- brekke brjota; knekkja.
- brekkstang
- brem rand
- brems brims (fluga)
- brenneri brenneverk
- brett bræde, fjøl, skiva
- brevveksling brevskifte, brevbyte
- bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
- briste bresta, slitna
- bro bru; klopp
- brokete
- brokk sìg
- brudd brot
- brukbar brukande, nyttande
- bruke bruka, nøyta
- brunst brund
- brusk brjosk
- bryderi møda, bry
- brygge bryggja
- bryggeri bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
- bryllup brudlaup, bryllaup
- bryn brun
- bryst brjost
- brødmangel braudløysa, brød-
- I. brødre (mt. av bror) brør
- II. brødre (mt. av broder) brøder, brødrar
- brøk brotne tal
- brøle bura, gaula, ropa
- bud bod.
- budsjettdisponeringsmyndighet
- budskap bodskap
- bue boge
- bugne bogna, bøygja seg
- bukke
- bukse brok
- bukt vik, våg
- bunn botn.
- bunnfall botnfall, korg (serskilt um lyse)
- bunnløs botn(ar)laus, endelaus
- bunt bundel
- butt kubben, nuv
- bydel
- byfogd byfut
- byge skur, eling, flaga, bya
- byll kaun
- byrde m byrd(e) f
- bytte byta
- bær ber
- bære bera
- bøddel avrettar, rettar(mann)
- bølge bylgja, båra.
- bølgegang sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
- bønn bøn
- bønne bauna
- børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
- bøtte bytta
- bøye bøygja, benda
- bøyle bøygel
- bånd band
- båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~
D
- daddel m last, lyte
- dadle (et) lasta
- daggry grålysing, dagrenning
- dale (te) siga, ganga ned
- dame drós, fru; kvende, kvinna, dama
- damp m eim.
- dampe (et) eima
- dampskip eimskip
- damplok eimlok
- danne skipa; seda.
- dannelse m skaping, skiping
- dannet velseda
- datter dotter
- degn klokkar, kyrkjesongar, dekn
- deilig ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
- deilighet fridd, fridleik
- dekke tekkja, femna. d. på bordet setja på bordet
- del deild, lùt
- delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
- dele (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
- delelager
- delelig
- delelighet
- deling m deilding
- dels stykkjomtil, stundom
- delstat (einskild)stat
- delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
- delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
- dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
- demring
- desslike dilikt
- dessuaktet endå; like fullt
- dessverre diverre, di verre
- desto di, di meir
- die søygja, suga, få brjost
- dike greft, veita
- dingle
- disig dim, døkk, skoddut
- dobbel dubbel, tvifeld.
- dobbelhet tvifelda
- dog då, endå; men
- dolk smalkniv, stingarkniv
- domfellelse domfelling
- domsavsigelse domsegjing
- donkraft jekk
- dorsk dauvleg, ukvik, utidig
- doven lat, uidig
- drabelig drjug, svær, storfengd
- drage drake
- drakt klædebunad, drøgje
- dranker drikkar
- drap dråp
- dreie svarva; snu
- dreiebenk svarvestol
- drektig bær
- drektighet tidn
- driftig tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
- driftighet tiltak, framtak
- drikk drykk
- dristig vågal (dum-); djerv
- dristighet vågnad (dumd-); djervskap
- drue druva
- dryppe drjupa
- drysse drysja, strå, strøya
- drøfte dryfta
- drøy drjug
- drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
- drøm draum
- drøvtygge jorta
- drøvtygger jortar(dyr)
- duft ange
- dukke dokka
- dum dumb; fåvis, fåmen
- dumdristig våen
- dunkel døkk, dim, skum
- dunst dåm, (vond) eim
- dvele drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
- dyd dygd
- dydig dygdig
- dykkand kavand
- dykke dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
- dykker dukkar; kavfugl
- dyktig dugande
- dyktighet dugleik, tame
- dybde djupn, dypt
- dyp djup
- dyrebeskyttelse dyrevern
- dyrkbar dyrkande
- I. dysse dys (fl dysjar)
- II. dysse svæva, søva
- dyst
- dø døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
- død daude (namnord), daud (lagord)
- dødd m dåen
- dødelig daudeleg, døyeleg
- dødelighet daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
- dødning dauding, daudmann, nåe, draug
- dødsdom daudedom
- dødsfall daude, døying, nå(s)fall
- dødsstraff daudestraff
- dødssyk daudsjuk
- dødsår daudeår
- døgn døger, døgn
- dølge dylja, løyna
- dølgsmål dulsmål, løynd
- dømme døma – dømmekraft dømegåva
- dømmende dømande d- myndighet domsmakt
- døpe døypa
- dør dør (-ỳ-), hurd
- dørkarm dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
- døråpning dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
- døsig svevntung, syvjug
- døsighet tyngsla, trøyttleik
- døtre døtter
- døv dauv
- døvhet dauvskap
- dåd (ei) dåd, gjerning
- dåp daup
- dårlig sjuk; duglaus, låk
E
- ebbe fjøra
- ed eid.
- edsvoren eidsvoren
- edder eiter
- edderbyll eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
- edderbylldannelse væging
- edderkopp kingel, kongro, vev(ar)kjerring
- eddik edik
- edelsten glim(e)stein
- ederdun ærdun
- ederfugl æd, ærfugl
- edru ædrug
- edruelig
- egenandel
- egenartet ser
- egenhet serlag
- egenkjærlig
- egenmektig
- egennavn sernamn
- egennyttig
- egenskap eigenskap, lag, hått
- egentlig i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
- egenvekt servekt
- eggeplomme (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
- eggeskall eggjeskurn
- eggehvite (eggje)kvite
- egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
- egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
- ei ei ei alene ikkje berre
- eie eiga
- eiegod
- eiendel eignelut
- eiendom eiga, eigedom
- eiendommelig sermerkt
- eierbeføyelse
- ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
- eksempel døme; fyredøme
- ekte gifta seg med
- ektefolk
- ektefelle make
- ektefødt
- ektemann
- ektepar hjon
- ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
- ekteskapsløfte
- elendig aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
- elendighet elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
- elfenben filsbein
- ellers elles
- elskov elskhug
- endelikt endelykt
- endelse ending
- endog endå, diheller
- endre brigda, brøyta, venda
- enebolig einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
- enes semjast
- enfoldig einfeld
- engang eingong
- engstelig ottefull, uroleg
- engstelse otte, uro, angest
- enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
- enhetlig einskapleg, usamansett
- enhjørning einhyrning
- enhver kvar, ein og kvar
- enig samd, samtykt.
- enighet semja, samtykke
- enke ekkja, enkja
- enkel, enkelt einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
- enkeltmannsforetak einmannsfyretak
- enkeltstående einstaka, einka
- ensartet av same slag
- ensformig jamlik
- ensidig einsida
- ensom einsam, eismal.
- ensomhet m einsemd f., einvera f
- enstemmig samrøystes
- enøyd einøygd, einsynt
- eplemost eplesaft
- erfare merka, røyna; læra
- erfaren røynd, van(d), kunnig
- erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
- erholde få, uppnå
- erhverve vinna, råda seg til
- erindre minnast, hugsa
- erindring minne, minne
- erkjenne sannkjenna; kanna
- erkjennelse sannkjenning; kanning
- erkjenning sannkjenning; kanning
- erklære segja, lysa erklære krig lysa ufred, lysa strid
- erklæring fråsegn legeerklæring helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
- erobringskrig landvinningskrig(/-strid)
- erstatning vederlag; skadebot.
- erme erm f
- ernære føda
- ernæring
- erobre (land)vinna, (her)taka
- erobring hertaking, landvinning
- erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
- erstatning vederlag, (skade)bot
- erts
- erverv yrke; feng
- erverve vinna, få tak i, kaupa
- ervervelse feng
- eske øskja
- etse brenna, svida; løysa upp
- ettergi gjeva etter
- etterhånden etter kvart
- etterkomme fylgja, retta seg etter
- etterlate lata etter, leiva
- etterlatenskap leiva
- etterligning likning, herming
- ettermiddag eftan, aftan
- etternøler
- etterprøve
- etterskudd etterskot.
- etterskuddsvis på etterskot
- etterslekt etterkomarar
- etterspørsel etterspurnad
- etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
- etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
- ettertrykk
- etterstrykkelig
- etterår haust
- eventyr æventyr
- evig æveleg, ævug
- eviggrønn sigrøn, vettergrøn
- evighet æva, ævord
- evighetsmaskin ævegangsmaskin f
- evne dug, gåva
F
- fadder gudfar, gudmor
- fagforening faglag
- fakkel kyndel
- fallhøyde fall
- falme blakna, missa liten
- falskhet fals
- falskmyntner myntfalskar
- famle trivla
- fangst veidd, veide n., veiding; veidn, fengd
- fanteri fantskap
- farlig fårleg
- fart snøggleik; ferd
- fartøy farkost, farty
- farvann farvatn, leid
- farge lit, farge.
- fargestoff lit (to til å lita med)
- fastelavn fastelag
- fasthet fastleik
- fatning ro
- fatte fata, skyna
- fattig fåtøk, fatig
- favn famn; fang
- favne femna, famna
- favnetak fangtak
- fedme feitleik, feita, feitt, fìte
- fedre feder, fedrar
- feide strid, ufred, ota
- feie sopa
- feiekost sopling, lime
- feig rædd, modlaus
- feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig galen, rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
- feire høgtida, halda heilag
- fekte fikta
- felg hjulring
- felles sams
- fellesbetegnelse samnemning.
- felleseie sameiga
- felleskjøp samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
- fellesnavn samnamn
- fellesnevner samnemnar
- fellesskap hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
- fellesskole
- felt vang, val; grein, teig
- feltrop
- feltskjær sårlækjar
- felttog herferd
- ferdig ferdug, reidug
- ferdighet dug, dugleik, tame
- ferge ferja
- ferniss
- ferskvann vatn
- fest høgtid, helg.
- festlighet velsemd
- fetter frende, syskenbarn (systkin-)
- fiendtlig fiendsleg
- fiendtlighet fiendsferd; ufred
- fiffig listug, lur, sløg
- filt felt, tov
- fin fin, grann
- fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
- fingerbøl fingerbjørg
- fingerspiss fingertupp
- finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
- finte sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
- fiskegjelle gjelle(?), tokn
- fiskehale spord
- fiskeri fiske
- fiskeskinn ròd n, fiskeskinn
- fiskeskjell reist n, risp n
- fiskevær fiskever
- fjed fet, stig
- fjern fjerr, avliggjande
- fjerne taka burt, hava burt
- fjernsyn fjerrsjå
- fjes andlit
- fjollete
- fjær fjør
- flaggermus skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
- flagre flagsa
- flanke sida
- flamme loge, eldtunga
- flau skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
- flekke flekkja, flå av
- flerspråklighet målmangfald
- flertall fleirtal, mangtal (mål)
- flertydig mangtydig, -ug
- flertydighet mangtydnad
- flid trótt
- flikke bøta på
- flink god, dugande
- flittig tróttug
- flom flaum
- flor bløming
- flott flus, gild, stormannsleg
- flue fluga
- flukt røming, flog
- fly / flyge fljuga
- flykte fly, røma, hava seg undan
- flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
- flyktning røming
- flyt fløda, straum
- flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
- flytte flytja
- fløte fløyta
- fløyte fløyta
- fløyten mist, burte
- flåte flote
- fnatt skabb, klåde
- fnise knisa
- fnugg grann
- fnyse frøsa, frøyna
- fogd fut, faut
- fogderi futedøme
- folkeavstemming folkerøysting
- follekniv fallekniv
- forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
- forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
- foraktfull vanvyrdsleg
- foran fyre, framman
- forandre brigda, brøyta, venda
- forandring brigde, umbrøyte, umskifte
- forankre
- foranledning
- forargelse
- forbanne banna, forbanna
- forbannelse bannlysing, våbøn; vanlagnad
- forbause undra
- forbauselse undring
- forbedre betra, bøta, vøla
- forbedring betring, umbot, rådbot
- forbehold atterhald
- forbeholde gjera atterhald, skilja undan, etla
- forbeholden atterhalden
- forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
- forberedelse fyrebuing, tilbuing
- forbi framum
- forbigåelse attsetjing, tilsidesetjing
- forbigående millombils, stuttvarande
- forbilde fyredøme
- forbinde binda, knyta (til)
- forbindelse samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
- forbinding sambinding
- forbli verta verande, standa, haldast
- forbløffe kvekkja, støkkja
- forbrenne brenna (upp)
- forbrenning (upp)brenning
- forbruk
- forbruke bruka upp, nøyta ut
- forbruker
- forbryte gjera (seg) til, brjota, misgjera
- forbrytelse brotsverk, lovbrot, misgjerning
- forbryter brotsmann
- forbrytersk brotsleg
- forbud forbod, bann
- forbuden/forbudt ikkje lov, uløyvd (s. ubevilget)
- forbund samband
- forbundsfelle sambandsfelage
- forbundsstat sambandsstat
- forby banna, neitta (neikta)
- fordampe eima (burt)
- fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
- fordelaktig batesam
- fordele ætla ut –
- fordeling utætling
- forderve skjemma
- fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
- fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
- fordømme avdøma, bannstøyta
- fordra tola [ò]
- fordre krevja
- fordreie rengja
- fordring krav
- fordringshaver kravsmann
- fordrive driva burt
- fordypning søkk, dokk
- fordøye melta (maten)
- fordøyelse matmelting
- forebringe bera upp, føra fram
- forebygge gjera fyre, hindra, avstyra
- forebyggelse fyregjerd, hindring, avstyring
- foredle arbeida til
- foredra målbera
- foredrag fyredrag
- forefalle henda, falla fyre forefallende arbeid
- foregripe fyregripa
- foregå gå fyre seg, henda
- forekomme henda, finnast, koma fram
- forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
- foreldelse forfallstid?
- foreldet avaldra, uteld; forfallen?
- forelegge bjoda, leggja fyre
- forelsket hugteken
- foreløpig fyrebìls, fyr det fyrste foreløpig bekjendtgjørelse fyrebìlslysing
- forene sameina
- forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
- forening lag, sameining
- forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
- forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
- foreligge liggja fyre, finnast, vera
- forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
- forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
- fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
- fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
- fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
- forerindring
- foreskrive
- foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
- forespørsel fyrespurnad
- forestille tyda, gjeva att, standa for, syna fram forestille seg sjå fyre seg
- forestilling framsyning
- foreta gjera
- foretak fyretak, tiltak, tiltøke
- foretakende tiltak
- foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
- forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
- forevise visa (fram), syna
- forfall nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
- forfalle
- forfalle koma til nedfalls
- forfalskning
- forfatning tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
- forfatte skriva, setja upp, setja ihop
- forfattelse uppsetjing
- forfatter bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
- forfekte hevda, strida for
- forfengelig fåfengeleg, jålut
- forfengelighet fåfengd, jål
- forferdelig skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
- forfinet
- forflytte flytja på
- forfordele misbyta
- forfra frammantil; å nyo
- forfremme fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
- forfremmelse framflutning, stiging
- forfriske friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
- forfriskes kvìkna
- forfriskende kveikjande
- forfriskelse, forfriskning uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
- forfrisker kveik m, nøre n, nore f, nørsla f
- forfølge elta, sitja (fara, vera, setja) etter
- forfølgelse elting, etterlaup
- forføre lokka, dåra
- forføye
- forføyning millomsbils avgjerd (jus)
- forgape (seg)
- forgasser
- forgifte eitra
- forgjeldet skuldbunden
- forgjengelig kvervande, ryr
- forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
- forgjeves fånyttes
- forglemme gløyma
- forglemmelse gløyming
- forglemmegei minneblom
- forgodtbefinnende godtykke
- forgrene seg deildast, greina(st), greina seg, kluftast
- forgrening grein
- forgripe
- forgripelse
- forgude dyrka
- forgylle gylla
- forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
- forhale seinka, drygja
- forhandle tinga
- forhandling tinging
- forhatt hata
- forhekse fjetra, trollbinda
- forhenværende gamal, tidlegare, som hev vore – en forhenværende direktør ein direktør, hadde vore
- forherdelse forherding
- forherlige heidra
- forhindre hindra, bægja
- forhindring hinder, hindring, bægje
- forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
- forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
- forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
- forholdsregel rådgjerd
- forholdstall høvetal, jamføringstal
- forholdstallvalg høvetalsval, tilmåtsval
- forholdsvis etter måten
- forhutle
- forhør avhøyr
- forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
- forhøye høgna, auka, høgja
- forhøyelse auke, høgjing
- forhåndsvalg
- forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
- forhåpning von
- forkalke
- forkalking
- forkaste neitta, vanda
- forkastelig avdømeleg
- forkastning
- forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
- forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
- forkjøp forkaup, fyrekaup
- forkjølelse krimsjuke, krim
- forkjølt krimsjuk
- forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
- forklaring tyding, utreiding, framsegn
- forkle(de)
- forkleine
- forkleinelse mannemink
- forknytte hugstela, gjera modlaus, vanmoda
- forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
- forknyttethet modløysa
- forkommen burtkomen; upprådd; nedfyre
- forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
- forkuet (ned)kuva
- forkulle(s) kolast
- forkullet kolbrend
- forkynne forkynna; kunngjera, lysa
- forkynnelse forkynning; kunngjering
- forlag (bok)reidsla, bokreidingslag
- forlange krevja
- forlangende krav, ynske
- forlatelse tilgjeving, orsaking
- forlate tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
- forlatt aud(sleg), tom; einsaman, sviken
- forlede lokka
- forlegen bljug, hogvar,
- forlegge reida
- forlegger bokreidar
- forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
- forlik semja, sætt.
- forlikelig
- forlike semja
- forlise lida skipbrot
- forloren tapt; falsk
- forlove trulova – forlovelse truloving
- forlystelse fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
- forløsning løysing, avløysing
- forløp gang – forløpe ganga, gå, laupa
- forløper fyregangar, fyrebod
- forløpning lìtgang
- forløse løysa
- forløsning utløysing; frelsa
- formane uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
- formastelig åboden, ubljug, skamlaus
- formentlig venteleg
- formelig likefram; formande
- formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
- formering auking, øksling
- formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
- formilde milda formildende mildande
- forminske minska – forminskelse minsking
- formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
- formue midel, muner
- formynder verja
- formynderskap verja
- formørke myrkja
- formørkelse
- formørkning
- formå orka, vinna, mega (må)
- formål fyremål, tanke, méd, etlad
- fornavn fyrenamn
- fornedre (nedra), småminka
- fornekte neitta
- fornem høgsett
- fornemme merka, kjenna.
- fornemmelse kjensla, tokke
- fornorske norska (upp)
- fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
- fornye nya (upp att), yngja
- fornyelse (uppatt)nying, yngjing
- fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
- fornærmelse krenkjing
- fornøden turveleg.
- fornødenhet naudsyn, tarv, torv, turft
- fornøye moroa, gama
- fornøyelig gaman, hugsam
- fornøyelse nøgje
- fornøyd nøgd
- forordning påbod
- forover frametter
- forpeste
- forplante så, setja; øksla
- forplantning øksling
- forpleie røkta, skøyta, stella
- forplikte binda
- forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
- forpliktet bunden, skyldig
- forpurre hindra, skjepla
- forrige fyrre
- forringe skjemma, vesla
- forrest fremst
- forresten elles, for resten
- forretning drift, gjerd; butikk, bud
- forrette gjera tenesta
- forrykke rupla, skjepla
- forræder svikar
- forræderi svìk
- forrædersk svikfull, trulaus
- forråd tilfang
- forråde forråda, svika
- forråtnelse begynnende ~ rotning
- forsakt
- forsamling samkoma, lyd
- forsake
- forse (seg)
- forseelse mistak; regelbrot, misferd
- forsendelse sending
- forsending sending
- forsett fyreset
- forsettlig viljande?
- forside framsida
- forsikre vissa, tryggja
- forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
- forsikringsbetingelser trygdevilkòr
- forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
- forsikringsfond trygdefond
- forsiktig varsam, varleg
- forsiktighet varsemd
- forsinke seinka, hefta
- forsinket vera (for) sein
- forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
- forske røkja, granska
- forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
- forskjellsbehandle gjera skil på
- forskjellsbehandling det å gjera skil på
- forskjellig ulik, ymis
- forskjønne
- forskrudd
- forskrekkelig skræmeleg
- forskudd forskot
- forskyve ~ seg skuvast
- forskyvning
- forskåne spara, liva
- forslag framlegg, framkast
- forslå mùna
- forsmedelig
- forsmekte
- forsmå
- forsnakke (seg) fortala (seg), mistala
- forsnakkelse
- forsone mildna, semja forsone seg med finna seg i
- forsonlig semjesam
- forsove seg sovna av
- forspille spilla, skutla burt
- forstand vit
- forstander
- forstandig vitug
- forstandighet vit, skyn
- forstemt ulaga, umølt
- forstemme
- forstenet
- forstening
- forsterke styrkja, sterkna
- forsterkning
- forstoppe
- forstoppelse binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon
- forstrekke
- forstumme tagna
- forstyrre hindra, uroa, skjepla – ikke forstyrr
- forstyrrelse uroing, skjepling
- forstørre auka, gjera større
- forstørrelse auking
- forstørrelseglass aukeglas, lupa
- forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
- forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
- forståelsesfull skynsam
- forsvare verja, verna, forsvara
- forsvarlig tilrådande, trygg; skila, muna
- forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
- forsyne
- forsøk freistnad; røyning
- forsøke freista, røyna
- forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
- forsøple søpla til
- forsøpling tilsøpling
- forsørge syta (for), forsyta
- forsørgelse (forsyte)
- fortape tapa, missa
- fortau fortå(g) (fortòg) (s. tåg n hjå Aasen), sideveg
- fortegnelse (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på register), sakatal (Einar Sagen i Norsk Her-mál)
- fortelle fortelja
- fortette ferma, tetta (att)
- fortetning tette m
- fortie tegja med, tegja i hel
- fortielse iheltegjing
- fortinne tìna
- fortolke tolka
- fortolkning tolking
- fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
- fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
- fortjent vera verd
- fortrinn fyremun.
- fortrinnsrett fyrerett
- fortløpende adv. andfares
- fortolke tolka, tyda, leggja ut
- fortone (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
- fortreffelig gild
- fortrenge trengja burt
- fortro tru seg til, segja i trumål
- fortrolig i trumål; van
- fortrolighet trumål
- fortrykt
- fortrylle trylla
- fortsatt enno
- fortsette halda fram, halda på
- fortsettelse framhald
- fortvile ørvænast, orvonast.
- fortvilelse ørvæna
- fortykke tjukka
- fortykkelse tjukning
- fortære eta upp, tæra upp, øyda
- fortøye festa, landfesta
- fortøyning feste, landfeste
- fortørnet harm, arg
- forulempe
- forulemping
- forulykkes
- forunderlig underleg
- forundre undra – forundret undren, åsynt
- forundring undring, furda
- forurense ureina
- forurensing ureining
- forurette gjera urett
- forut fyreåt
- forutfattet medhavd
- forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
- forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
- forutse
- forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
- forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja.
- forutsigbar framviss, trygg, fyresegjeleg.
- forutsigbarhet framvissa, tryggleik
- forutsigelse spådom; fyresegjing
- forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
- forvalter stjornar
- forvandle umskapa; venda
- forvanske vanska – forvanskning vansking
- forvare gøyma, var(d)veita
- forvaring var(d)veitsla
- forvei i f- fyre
- forveksle taka rangt, taka i miss
- forvente vona, venta, vønast
- forventning von, venting
- forverre gjera verre
- forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
- forverres versna
- forvikle fløkja (til/saman)
- forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
- forvirre vildra – forvirring vildring
- forvise visa burt, lysa utlæg, landlysa
- forvisning burtvising, utlægd f, landlysing, fredløysa
- forvist burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus
- forvisse vissa
- forvolde valda
- forvrenge rengja – forvrengning rengjing
- forynge yngja
- foryngelse yngjing
- forårsake valda
- fotspor spot, fotefar
- frafallefalla frå; gjeva etter
- frakt føring
- frakjenne døma frå, taka frå
- fraliste lura frå
- fram- sjå frem-
- franskmann fransmann
- fraråde råda ifrå, telja ifrå
- frasi segja ifrå seg
- frastøtende ulidande, stygg
- fratrekk frådrag
- fravike vika frå; lata fara.
- fravikelse fråvik
- fredelig fredsam
- fredløs fredlaus, utlæg
- fredsbevarende ~ styrke fredsstyrke, fredsher
- fregner (pl) freknor
- freidig djerv, modug
- frekk skamdjerv
- frekkhet skamløysa, fyla, kyndugskap
- frem fram
- frembringe avla, verka, skapa
- frembryte skjota fram
- fremdeles enno
- fremelske
- fremfusende brådlyndt
- fremgå visa seg
- fremkalle kalla fram, vekkja
- fremkommelig framkjøm
- fremlegge leggja fram, syna fram
- fremme fremja, hjelpa fram
- fremmed framand, ukjend; vitjande
- fremmedfiendtlighet framandhat
- fremragende framifrå, utifrå
- fremsi segja fram, bera upp, lesa
- fremskritt framstig, framgang
- fremskynde skunda på
- fremstille føra fram; laga, skapa; syna (fram)
- fremtidig komande
- fremtre stiga fram
- fremvise syna fram, visa
- frigjøre gjera fri, løysa
- frihet fridom.
- frihetsberøvelse fridomstap
- frist frest
- friste freista, røyna; lokka
- frita taka fri, lata sleppa, løysa
- fritte fretta, frega
- frivillig friviljug
- frodig voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
- frokost frukost, åbit
- from gudleg, god, snild
- fruentimmer kvinnfolk
- frukt alda, åvokster, frukt
- fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
- fruktbarhet grøderikdom, frævleik; fødetal
- fruktsommelig fremmeleg, um hender, med barn
- fryd frygd
- fryde frygda
- frykt ótte, rædsla, age.
- frykte óttast, væra rædd.
- fryktelig fæl, skræmeleg.
- fryktsom blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd fryktsomhet blaudskap
- fryse frjosa
- frøken
- I. fråde fròda
- II. fråde fròda
- fråtse fråssa
- fuglefangst fugleveide n
- fukte væta
- fuktig rå, råkald; våt.
- fuktighet m råme m., ræleik m.; væta f
- fullbyrde fullføra
- fullbyrdelse fullføring
- fullmakt umbod, løyve, mynde, fullmakt
- fullstendig heil
- funkle glima, glitra
- fure fòr f
- furet(e) fòrut
- furu fùra f
- fusentast framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
- fylleri fylla
- fyllest.
- fyllestgjørende fullnøgjeleg
- fyldig diger, fyllug
- fyrig fjørug, kvik
- fyrtøy eldty
- fyrverkeri fyrverk
- fødsel fødsla
- fødselsdag åremålsdag; fødedag
- fødselssmerter (pl) føderider
- følbar merkande
- føle kjenna
- følehorn veidehorn
- følelse kjensla, tokke.
- følelsesløs kald, kjenslelaus; nomen
- føling (insulin)kjenning
- føll fyl, fole
- følsom (kjensle)var, varnæm
- følsomhet varnæme, varleik
- førlighet førleik
- føye skøyta.
- føyelig mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
- får saud, fenad, smale
G
- gal galen; rang
- gammel gamal, aldra; forn
- gammeldags gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
- gammen gaman
- gangbar (- mynt) gjeldande
- ganske heller, tolleg; heilt
- garve
- gave gåva
- gavmild gjevmild, raust
- gavmildhet gjevmilda, raustleik
- gavn gagn, bate, nytta
- gebet råderom
- geberde
- geburtsdag fødedag, årmålsdag
- gebyr
- gedigen rein
- gehalt dygd
- gehør øyrelag
- geistlig kyrkjeleg, andeleg.
- geistlighet prestestand
- geledd rad
- gemakk kammer
- gemytt lynde
- genierklære
- gesandt sendemann
- gesims
- gesimskasse
- geskjeft sysl(a).
- geskjeftig annsam, onnug
- gestalt skapnad, ham
- gevinst vinning
- gidde idast, orka
- gispe geispa, gapa
- gjeld skuld
- gjemme gøyma, vardveita, løyna
- gjemsel gøymsla
- gjenbo(er) tver(r)bue, motbue
- gjendrive målbinda; andstemna
- gjenferd attergangar
- gjenfinne finna att(er)
- gjenforening samanføring; samkoma
- gjenforsikre
- gjenforsikring
- gjenfødelse atterfødsla
- gjenganger attergangar
- gjengi gjeva att
- gjengivelse attgjeving
- gjengjelde løna; hemna
- gjengjeldelse hemn, hemning
- gjengroing attgroing
- gjenkalle kalla att(er), heim
- gjenkjenne kjenna att(er)
- gjenklang atterljom
- gjenkomst atterkoma, heimkoma
- gjenlyde
- gjenløse
- gjenmæle motsvar, motmæle
- gjennom gjenom
- gjennomfart gjenomferd
- gjennomføre fullenda, fullgjera
- gjennomgå ganga igjenom; fara yver
- gjennomsiktig gjenomsynleg
- gjennomsnitt medeltal
- gjennomsyn
- gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
- gjenopprette skipa upp att, laga upp att
- gjenpart
- gjensidig innbyrdes, ymsesidug
- gjenskinn atterskin
- gjenspeile spegla
- gjenstand ting, emne
- gjensyn attersyn
- gjenstridig strid(al)
- gjenta taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
- gjentagelse attupptak
- gjenvalg attval
- gjenvei beinveg, snarveg
- gjenvinne vinna att
- gjenvinning att(er)vinning
- gjenværende attverande; millomverande (økon.)
- gjenåpne atteropna, opna å nyo
- gjenåpning atteropning, atterskiping, atterprøving
- gjerrig girug, havekjær
- gjerrighet girugskap
- gjesteværelse gjesterom
- gjestfri gjestmild
- gjestfrihet gjestmilda
- gjestgiveri gjestegard
- gjette gissa, gjeta
- gjær jester.
- gjære æsa.
- gjæring æsing
- gjø gøy(a)
- glasskår glasbrot
- glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt).
- glatte gj. sletta; n på ~a på hålken/-a, på gletta
- glemsom gløymsk
- glemskhet gløymska
- glimrende framifrå, utifrå osb.
- glippe gleppa
- gnist gneiste
- gode n god ting, bate, gagn
- godhet godleik
- godmodig godlynd, godsleg
- godtroende godtruen
- gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
- gradvis smått um senn
- gran gran el. gròn
- grei greid
- gremme gremja(st), harma(st)
- gress gras
- gresse beita
- gresshoppe eng(je)spretta
- gresskar graskar
- greve greive
- grevling svintoks
- grevskap greivskap, greivedøme
- grisk hæken, grådug
- grotte heller, berghola
- grovhet grovleik; grovord(?)
- gru fælska.
- grue fæla(st), kvida(st)
- grubla gruvla, grunda
- grundig nøgjen, noggrann, grannsam
- grunn grunn, botn; tuft
- grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
- grønnlig grønleg, igrøn
- grønnes grønka(st)
- grådighet hækna, grådugskap
- gudfryktig gudleg, gudrædd, gudelsken
- gudfryktighet gudshug, gudlegdom
- gudsbespottelse
- gullholdig gullkjend
- gulv golv
- gumme gom; tannkjøt
- gunst velvilje; til g- for til bate for
- gunstig god, batesam; velviljug
- gylden gylt
- gyldig gild, gjeldande; rettsgild
- gyldighet gildskap
- gyse gjosa
- gysning kaldtokke
- gåtefull uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull
H
- habengut n eign f
- haglbyge haglskur
- hai hå
- I. hake (anat.) hòka f
- II. hake hake m båts-~
- hakkemat pylsemat, mor
- halsbetennelse
- halsstarrig stivnakka, strid(lynd)
- halvårig halvtårsgamal, halvt år gamal
- halvdel helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
- halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
- halvveis halvveges
- handelsplass kaupmannssæte
- handlemåte framferd
- handling gjerd, gjerning; framgang(?)
- hanefjed haneskrev
- hang tilhug, vane
- hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
- hare hare, here, hjase
- hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
- harmfull harm
- harnisk herklædnad, brynja
- has få h- på
- haspe hespa
- hassel hasl
- hast skunding, hast, i all hast i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
- haste skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
- hastig snøgg.
- hastighet snøggleik, flog, renn
- hat hat.
- hatefull hatig.
- hatsk hatsam, fiendsleg
- ha ha(va), eiga, sitja med
- havesyk gjerug, (havekjær?)
- havn hamn.
- havne hamna, taka land
- hedensk heiden
- hedersbevisning heider
- heftelse hefte
- heftig kvass, strid, vill, ofsen
- heftighet kvassleik, villskap, ofse
- hei heid
- heks trollkjerring, gyger
- heksekunst trollkunst, galder
- helbred helsa, heilbrigd
- helbrede lækja, heilbrigda
- helbredelse lækjing, helsebot
- heldig heppen
- heldigvis som vel er, til all lukka
- helgen heilagleik, heilagmenne
- helhet heilskap helhetlig heilsleg
- hellig heilag.
- helligbrøde helgarbrot.
- helligdag helg, helgdag.
- helligdom heilagdom.
- hellige helga, vigja.
- hellighet heilagskap.
- helligholde halda heilag, høgtida.
- helligholdelse heilaghald
- helligtrekongersdag trettandedag
- helskinnet beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
- hemmelig løynleg, løynd, duld, huld.
- hemmelighet løynd, løyndom.
- hemmelighetsfull løynsam, dulram
- hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
- hemsko slepsko; meinbægje, hefte
- henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
- hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
- henfalle gjeva seg (til)
- henføre
- hengiven trufast, godhuga, huga til
- hengivenhet godhug, tilhug
- henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
- henholde seg til halda seg til, stydja seg til
- henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
- henhøre
- henimot fram mot, nærved
- henlegge (- en sak) leggja burt
- henrette avretta
- henrykke rykkja burt; hugtaka
- henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
- hensikt fyremål, mål, meining
- hensiktsløs gagnlaus, fåfengd
- hensiktsmessig tenleg, lagleg
- henspille leika (innpå)
- hensvinne kverva, siga av
- hensyn umsyn, varsemd
- hensynsløs hard, vyrdlaus
- hentyde ymta
- henvende seg venda seg
- henvendelse spurnad; brev
- henvise visa til – henvisning tilvising
- herberge herbyrge, gjestehus
- herkomst ætt, upphav
- herlig ljuv, fager, gild, sæl, herleg
- herred herad
- herskap storfolk, storkarar; sjølvefolk
- herske råda
- herskesyk rådriken, maktsjuk, einrådug
- hertug hertog, ~
- hertuginne hertoga, hertuga
- hes hås
- heseblesende andsloppen
- heslig stygg, fæl
- heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
- hevelse trote (ò); æsing
- hevngjerrig hemnfus
- hete hete, hìte
- higen trå
- hilse helsa
- hilsen helsing
- himmel him(m)el
- himmelfart him(m)elferd
- himmelretning (himel)ætt, him(m)elleid
- himmelsk
- hinder hinder, bægje
- hingst hest, gradhest
- hinsides hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; helt hinsides burti staur og vegger
- hisse eggja, øsa
- hissig uppeggja, uppøst, heit
- hitte hitta, finna
- hittebarn funne barn
- hittegods funne gods
- hjelpemiddel (hjelpe)råd
- hjemle heimla
- hjemmel heimel
- hjemmelsmann heimelsmann
- hjemreise heimferd
- hjemstavn heimstad: heimstadrett
- hjemsøke heimsøkja
- hjerne heile
- hjernerystelse heileskaking
- hjerneskalle heileskål, hovudskål
- hjerte hjarta
- hjertelig hjarteleg, hjartans
- hjørneskap kråskåp
- hodepine hovudverk
- hofte mjødm, hoft
- hogg- sjå hugg-
- holdbar haldsam –
- holdbarhet haldnad, haldsemd
- holdepunkt stød
- holdig (alkohol-, jern-) kjend
- holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
- hopevis i hopetal
- hos hjå, ihjå
- hovedbygning stovehus, lån
- hovedsakelig mest
- hoven troten, svollen, hoven; storlåten
- hovmod ovmod
- huggorm hoggorm
- huggeblokk hoggstabbe
- hugst hogster
- hukommelse minne, hugs
- hukommelsestap minnetap
- hul hòl bli ~ hòlna, hòlast
- I. hule hòla, heller
- II. hule hòla
- hulhet holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap
- hull hòl
- hulle hòla
- hullet(e) hòlut
- hulning hòl, hòla, holska; innkvelv
- humleranke humlestylk
- hummer hum(m)ar
- hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
- hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot.
- hurtighet snarleik osb.
- husandakt husbøn
- huse hysa, hava i hus
- husgeråd
- husholder
- husholderske
- husholdning hushald
- huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
- husleie husleiga
- husly husvære, husrom
- husstand huslag
- hustru kona, husmo(de)r
- hva kva
- hval kval.
- hvalross rossmål
- hvalp kvelp
- hvass kvass, skarp, beitt
- hvem kven
- hver kvar
- hverdag kvardag, syknedag
- hvetebrødsdager
- hverv umbod
- hvilke kva for nokre, kva
- hvilken kva for ein/ei, kva
- hvilket kva for eit, kva
- hvirvel kvervel
- hvirvelvind vindkvervel
- hvis dersom, um, erso
- hviske kviskra
- hvitting kviting
- hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
- hvordan korleîs/-leides
- hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
- hvorvidt kor mykje, um
- hykle
- hykler
- hykleri.
- hyklersk
- hyppig tid, stendig, tidgjengd
- hyppighet
- hyre leiga
- hyrde hyrding (hjurding), gjætar
- hyssing snøre
- høflig ærug
- høy høg
- høyaktet høgvyrd
- høyde høgd
- Høyesterett Høgsteretten
- høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
- høyne høgna; setja høgre, lyfta
- høyrøstet høgmælt
- høytid høgtid.
- høytidlig høgtidsam
- høyravende høgsvivande
- høyst sers
- høyvann flod
- høyverdig høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
- hørsel høyrsla
- høvding hovding
- høvle hyvla.
- høvlejern hyvel(s)tonn
- hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad.
- håne hæda, spotta, spea, svivyrda
- hånd hand el. hònd
- hånd(e)vending hand(e)venda
- håndfull neve
- håndgemeng neveslag
- håndgripelig handgripeleg, handfast, berrsynleg
- håndheve halda ved lag, hævda
- håndkle handklæde, handduk
- håndsrekning hjelp
- håndtere handsama
- håndtverk handverk
- hånlig hådleg, spottande
- håp von.
- håpe vona.
- håpefull vonfull; vonrik, lovande, emneleg
- håpløs vonlaus.
- håpløshet vonløysa
I
- iaktta fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
- iakttagelse åtgåing
- iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
- idrett idrott
- ifølge etter
- iføre (seg) fara i, taka på seg
- igjen att(er)
- ikrafttredelse ikraftsetjing, iverksetjing
- ild eld, verme.
- ildebrann brand, lauseld, lausverme
- ile hasta, skunda seg, renna til
- ilikemåte like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
- imidlertid medan; endå, like vel
- imøtekomme koma til møtes med
- innad innetter
- innadrettet
- innbefatte gjelda; femna, taka i seg
- innberette melda inn
- innbetale svara (ut)
- innbille setja på trui
- innbilling synkverving, hildring
- innbilsk sjølvgod
- innbo
- innbringe gjeva av seg, løna
- innbrudd innbrot
- innby bjoda inn
- innbydelse innbjoding
- innbygger innbyggjar
- innbyrdes innbyrdes, seg imillom
- innbundet innbundi (um bok)
- inndele
- inndeling
- innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
- inneslutte kringsetja
- innesperre stengja inne
- innestå (for) svara for, ganga god for
- innfatning
- innfinne seg koma, møta (på staden)
- innflytelse innverknad, påverknad
- innfri løysa
- innfødt innfødd
- innførsel innførsla
- inngå gjera, semja(st), samtykkja
- inngyte fylla med
- innhegne hegna, gjerda inn
- innhente henta (inn); nå att(er)
- innholdsfortegnelse innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
- innhylle sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
- innkalle kalla inn, stemna
- innlate (seg) gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
- innlede byrja
- innlemme taka upp, taka inn, taka med
- innlysende greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
- innpass inngang, tilgjenge
- innpode
- innrette
- innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
- innse skyna, skilja
- innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
- innsikt kunnskap, skyn
- innsjø vatn, tjørn
- innskjerpe.
- innskjerpelse
- innskrenke avgrensa
- innskyte leggja til.
- innskytelse hugskot, innfall, tanke
- innsmigre (seg)
- innstendig av hjarta, frå hjarta
- innstifte
- innstilling tilråding
- innta taka(?)
- inntog innferd
- innrykk
- inntre stiga inn
- inntreffe koma, bera åt
- inntrykk tokke, kjenning
- innvende leggja imot
- innvending motsegjing, motsegn, motlegg
- innvikle fløkja inn
- innviklet innfløkt
- innvilge løyva
- innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
- innvortes innvendes, innvertes
- innøve temja upp, læra inn
- innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
- interessant forvitneleg, merkjeleg
- intetsigende tom, inkjesegjande – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
- islett veft
- isteden(for), i stedet (for) i staden (for)
- istandsettelse vedgjerd, vøling
- istapp (is)jøkul
- istemme rausta i, røysta i
- i stykker (i) sund(er)
- især serleg
- ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
- ivaretakelse tryggjing
- iver ihuge, glod, eldhug
- iverksette setja i gang, setja i verk, taka til med bli iverksatt taka til å gjelda
- ivre brenna for, gløda for
- ivrig ihuga, eldhuga, idug, onnug
- iøynefallende audsynt/-d (aug-)
J
- jakt jakt, jaging, veidd, veide n., veiding
- jammer
- jamre øya
- jeksel jaksl
- jemte jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)
- jemtlending jamt(e) (frå Jamtland)
- jernbeslag jarnskoning
- jerntøy jarnfang, jarnsmide
- jerv jarv, erv
- jettegryte jøtulgryta, trollgryta
- jevn jamn
- jevnbyrdig jamboren; jamgod
- jevnlig jamt
- jomfru møy
- jordrotte (mold)vònd
- jul jol
- julekrybbe jolekrubba
- jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
- jysk jusk (som er frå Jutland (Jylland))
- jærtegn jarte(i)gn f (te(i)gn f heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))
K
- kaffe kaffi
- kahytt veng, lyfting(?)
- kai bryggja
- kaldblodig
- kalfatre kalfatra, tetta
- kalve kalva, kjelva
- kam kamb
- kamerat felage, felle; lagsbror, yrkesbror
- kampdyktig stridsfør
- kampplass slagvoll
- kane skjotslede, karmslede
- kanskje kann henda
- kantre kvelva, velta
- kapp om kapp i kapp
- kappe (et)
- kar kjer, kjerald
- karrig mager, skrinn
- kassebeholdning kassesum
- kastevind vindkast
- keiser keisar
- kikhoste kikjehoste
- kikkert kikarglas
- kilde kjelda
- kile kita (ì)
- kilen kital
- kime tima, klykkja
- kimse
- kirke kyrkja
- kirkeverge kyrkjeverja
- kirsebær kisseber
- kjed keid, leid
- kjede seg keida seg
- kjedelig keidsam
- kjemme kjemba
- kjennelse orskurd (jus). Avsi kjennelse gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
- kjennemerke merke
- kjensgjerning røynsla, røynslesak
- kjernemelk saup
- kjetter
- kjeve kjake
- kjæreste kjærast
- kjærlighet kjærleik
- kjærtegn kjæling, smeik, kyss og klapp
- kjøkken kjøk.
- kjøkkenutstyr kjøksgogn(?)
- kjøpe kaupa
- kjørel kjerald
- kjøter fillebikkja, fehund
- klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
- klamme klomber
- klammeri trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
- klarhet klårleik, klåre, grein, greida
- klebe kleima, klistra, festa
- klebrig kleimen, klistrut
- klekkelig som munar, nøgjeleg
- I. klemme knipa
- II. klemme klemba, trykkja
- klippfisk kleppfisk
- I. klippe berg, nut; skjer
- II. klippe klyppa
- klippevegg bergvegg
- klirre ringla, skramla
- klistre kleima
- klode klote
- klossete kluren, trehendt
- klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
- klov klauv
- klovdyr klauvdyr
- klyver stagsegl, framsegl
- klær klæde
- kløft kluft, klyft
- kløver
- knappenål knappnål
- knapphet underskot, skort, mangel
- kneise
- knekke knekkja, brjota
- knele knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
- knesette knesetja, taka upp
- knep grip, meinråd, strik
- knippe bundel, honk
- knitre spraka
- knudret(e) ujamn, knortut, knurput
- knytte knyta
- kobbel
- kobber kòpar
- kople binda i hop, beita, kopla
- kopper poka, småpoka, bolesott
- kofte kufta
- koie
- koke sjoda, koka
- kolbe kolv; (mais-)klubba
- koldbrann kaldbrand, kolbrand, daudfrost
- koldtbord
- kongevei kongsveg
- konkurransedyktig tevlefør
- kornmangel kornløysa
- korrekt rett, ~.
- korrekthet rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
- kors kross.
- korse krossa, setja kross på.
- korsfeste krossfesta
- kort stutt.
- korte stytta.
- kortfattet stutt, fåmælt.
- korthet stuttmål
- kortvarig stutt(varande; ryr
- kostbar dyr
- krampe.
- krampetrekning
- kredittverdig svaringsfør, solvent
- kreft åt
- kremte krymta, kremta
- krenge rengja
- krenke krenkja.
- krenkelse krenkjing
- kresen kræsen
- krets krins.
- kretse krinsa, sverva
- kretsløp kringlaup
- krigserklering stridbod
- kro skjenkjestove
- kronglete krunglut
- kropp m lekam m
- krum bogen, bøygd.
- krumme bøygja
- kruse laga små bylgjor; høgtide
- krusning kåre
- krybbe krubba
- krydder krydda, krydd
- krympe kreppa
- krype krjupa
- krypskytter
- kryss kross
- krysning
- krykke krykkja
- kryste kreista
- krølle krulla; ein krull
- krøpling krypling
- kuhale kurova
- I. kull kòl
- I. kull koll
- III. kull kuld, føstre
- kullkaste kollkasta
- kullseile kollsigla
- kumme kar
- kummerlig
- kun berre, einast
- kunstnerisk kunstnarleg
- kurv korg
- kusine frenka
- kusk køyresvein
- kvad kvæde, song
- kvae kvåda
- kval pinsla, pina
- kvalm elgen
- kvast
- kveg fe
- kvele kjøva, kvæva
- kveste meida, såra
- kvidder kvitring, kvitter
- kvikk kvik
- kvikksølv kviksylv
- kvinnemenneske kvinnfolk
- kvittere segja kvitt
- kylling kykling, kjukling
- kyndig kunnig
- kysk svein (gut), møy (vækja)
- kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
- kyst strandsida, havsida
- kålorm kålmakk
- kår stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
- kåre kòra, velja
- kåt kåt
- kåthet kåtskap, kjæta
L
- laber spak
- ladested ladstad
- lager n upplag n; varehus, -rom n
- lagerbeholdning upplag n
- laken lakan
- lam n ~.
- lam n lamb n (zoo).
- lamme lemba (få lamb).
- lamme lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
- lammelse m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
- landeveg m landsveg m
- landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
- landsforvisning landlysing, utlegd
- landsdel landslùt
- landskap land, lende
- langs adv. langs etter, med
- langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
- langsom sein.
- langvarig langdrjug.
- last ~, ladning, farm.
- late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst).
- latter m lått m
- latterlig låtteleg, løgleg
- laug (handverks)lag
- lav låg
- lavalder m lagalder m (jur.).
- lavtliggende låg(lendt)
- led leid (skips-)
- ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m
- lede leida
- leddorm m lekkmakk m
- ledelse leiding; styring, førarskap.
- leder m leidar, førar m
- ledig til råds, til reida, til leiga, fal
- leding leidang
- ledsage fylgja
- ledsager m fylgjar, fylgjesmann m
- lege lækjar
- legeme likam
- legemsbeskadigelse likamsskade
- legning
- lei leid
- I. leie (hyre) leiga
- II. leie (føre) leida
- III. leie (ligge) lægje, lega
- leilighet m husvære n; høve n
- leirtøy leirvaror, leirty
- lek (~ og lærd) læk
- lekk lek
- lekke leka (lek – lak – hev leke)
- lekkerbisken krås f
- lemfeldig linnferdig.
- lemleste (et) skamslå.
- lengsel m lengt m., lengting f
- lesbar leseleg, lesande, tydeleg
- leskedrikk m svaldrykk m
- lettelse m lette m, lettnad.
- lettsaltet linnsalta (lite salta)
- lettselgelig lettseld
- lever livr
- levetid livstid, dagar (i hans -)
- levnet n liv n, livnad m
- levnetsmidler pl. føda, matvaror
- levning m leivning m, leivd f
- lidelse m liding f
- lidenskap m ofse m., brennhug
- lidenskaplig eldhuga
- liflig ljuv, gild.
- lignelse likning.
- ligning likning.
- likefrem adv. beint fram
- likegyldig likesæl.
- likegyldighet likesæla
- likeledes like eins, sameleîs/-leides
- likemann like, jamning
- likesidet jamsida.
- likesinnet samlyndt.
- likestilling jamstelling f
- likestrøm m likestraum m
- likeså like eins, sameleîs/-leides
- likevekt jamvekt f
- likevel endå, dò, like vel, like fullt, lel
- likhet m likskap m i l- med til liks med.
- linning m lining f
- liv n ~. -ets vann livsens vatn
- livegen jordbunden
- livredding livberging f
- lodde mæla med lod; lùta ut
- loddkast(n)ing m lutkasting f
- loddrett.
- logre
- lov lov, log ?
- lovbestemt lovfest
- lovprise lova og æra
- luffe sveiv m
- lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
- lumpen skarveleg, filleleg
- lumsk løynsk, (inn)ful, meinvis
- lungebetennelse lungebrùne, -brand
- lutre skira, reinsa.
- lutter adv. skir
- lyd ljod, låt
- lydighet lyding, lydnad
- lys n ljos n; - levende livs livande.
- lyse lysa
- lyske røyr f (mt. -ar)
- lysne (et) ljosna (a).
- lysrør ljosrøyr
- lysstoffrør ljosrøyr
- lyve ljuga
- lær lêr
- lærebedrift læreverksemd
- lærenem næm
- I. løfte (et) lyfta (lyfte).
- II. løfte n lovnad m
- I. lønn (pengar) løn f
- II. lønn m (tre) løn m
- III. lønn (i sms) løynd f
- lønnspålegg lønsauke
- lønnstrinn lønstig
- løp laup, skeid, renn, sprang, tevling i løpet av innan, i
- løpebane skeid n
- løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
- løpsk styrlaus, laus løpe - fljuga ut
- løgn lygn f
- løgnaktig lygjen, ljugeleg
- løgner ljugar
- løgnhals storljugar, ljugarhals
- løgnhistorie lygjesoga f
- lørdag laurdag
- løs laus
- løsaktig flogsut
- løsgjenger
- løslate lata laus, løysa, sleppa
- løslatelse frigjeving, lauslating
- løsne løysa, losna
- løsning løysing
- løsrive riva laus, gjera fri
- løsrivelse frigjering
- løsøre lausøyre
- løype løyper m
- lår lær
- låse læsa, stengja
M
- makker medspelar
- makrell makrel, stokkål
- maktesløs
- maktpåliggende
- maktspråk n maktord n
- male måla.
- maleri n målarstykke, målarverk n
- maling måling f
- mamma mamma (– mamma – mammor – mammone)
- man f mòn (el. mån) f, faks n
- mandag måndag
- mandig karsleg.
- manet manneta (marneta), gopla f
- mangesidig mangsidig.
- mangel skort, vant m
- mangle vanta, skorta (på).
- mann m mann m; kar, kall m Snåsamannen Snåsakallen.
- mannbar manntøk, giftande
- mannskap
- mangfoldig mangfelt
- mangelfull vantande
- I. marg m (i bok) ~, jar m
- II. marg m (i bein) merg m
- marked marknad
- I. maske (i garn) moske m
- II. maske (til å klæda seg ut med) maska f
- masovn smelteomn
- masse mengd
- medbragt fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
- meddele melda, vitra
- medfølelse medkjensla
- medgift heimanfylgja
- medhold medhald, samtykke
- medlem lem, lagslem, lagsmann
- medlidenhet medynk, miskunn
- medliden medynksam, miskunnsam
- medtatt sliten
- medvirkning medverknad, hjelp
- megen mykjen, stor
- megle mekla
- meieri mjølkebruk
- melding ~, vitring
- melkevei vetterbraut, stjernebraut
- mellomværende millomvera f., millomvære n
- menge mengja
- menig
- menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
- menighetsråd sokneråd
- menneskehet menneskja, manneætt
- menneskeslekt
- mens med(an)
- merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
- mesling krægda, krilla
- messing massing
- mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
- mesterskap meisterskap
- midd (dyr) mit
- middel råd; midel
- middelalder millomalder
- middelaldrende midaldra, midalders
- middelbar umveges
- Middelhavet Midhavet, Millomhavet
- middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
- middelmådig medels
- middeltall medeltal
- middelvei
- midlertidig millombils, fyrebils.
- midsommer midsumar, høgsumar
- midtveis midveges
- mildhet milda, mildskap
- minneverdig minneverd
- misbillige mislika
- misdanne (et) vanskapa (a)
- misforhold mishøve
- misfornøyd misnøgd
- misforståelse mistak, mistyding
- misfoster vanskapnad
- mishandle skamfara, fara ille med
- misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
- mislighetsrevisjon
- mislighold mishald
- misligholde mishalda
- misligholdt mishalden
- mislykkes mislukkast, uheppast
- mistanke illtru, mistru, mistanke
- mistenkelig mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
- mistenksom mistruen, illtruen, mistenksam
- mistillit m mistru f
- misunnelse m ovund f
- moden mogen.
- morgen m morgon m; i morges i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg
- motbydelig ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
- motløs modlaus, hugfallen
- motsatt motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
- motsigelse motlegg, motmæle
- motstå standa imot, møta
- motsetning motsetnad
- motstrebende motviljug, traud
- mulig mogeleg, råd
- mulighet høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
- munnhell (fast) segjemåte, herma
- munter gladvær(ug)
- muntlig munnleg
- mye mykje (meire, mest)
- mygg (dyr) my
- myk mjuk
- mynde mjåhund
- myndighet styre(s)makt, mynd
- myntenhet mynteining
- myntpreg myntstempel
- I. mødre (mt. av moder) møder
- II. mødre (mt. av mor) mør
- møkk myk
- møll mòl
- mølle mylna, kvern
- møller mylnar, malar
- møllestein mylnestein, kvern
- mønster mynster
- mør møyr
- mørk myrk
- mørke myrker
- mørkeblå myrkblå
- mørkne myrkna, skumast
- måtehold hegd, måt n., måte, måtehald
- måpe gapa
- måteholden
- måle mæla
- måned månad (mt. -er)
- månedlig månadsviss, kvar månad
N
- nabo granne
- nabolag grannelag, grend
- naboskap grendskap
- nag agg
- namsmann nåmsmann
- natt natt, nott
- naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
- naturlighet einfelda
- naturligvis som ventande er, må vita
- navn namn
- navnetrekk namneskrift, -merke
- navngi nemna, kalla
- nedarvet nedervd
- nedbemanne manna ned
- nedbemanning nedmanning
- nedbør nedburd
- neddysse stilla av
- nedkomst
- nedlate (seg)
- nedlatende
- nedlegge leggja ned
- nedrig låk.
- nedskrive skriva upp
- nedstamme hava upphav, ætta på
- nedsettende svertande
- nedstemt
- nedtegne skriva ned, bokføra
- nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd
- nedtrykthet mismod, hugsott
- nedverdige nedra, skjemma
- negl nagl (negler).
- neie nigja
- nekte neitta
- nektelse neitting
- nem (lærenem) næm.
- nese nòs (pl. naser), nasa
- nesegrus adv. å gruve
- nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
- nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
- nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
- nestformann varaformann
- nettopp just
- nevenyttig hendug
- nevnelse nemning
- nevø brorson, systerson
- niese brordotter, systerdotter
- nidkjær ihuga, streng
- nippe nypa (nyp, naup, nope)
- no(g)enlunde nokorle(id)es
- no(g)ensinne nokongong, nokon gong
- no(g)ensteds nokonstad
- nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
- nokså nogo
- nordisk norderlendsk
- nord-lig nordleg.
- nordligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
- nordlys nordlyse
- nordvest ~, utnord
- Norge Noreg
- ny ~. i ny og ne i ny og near.
- nyankomne nye
- nydelig
- nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f
- nyhetsblad meldingsblad
- nype hjupa, njupa
- nyre nyra n (nyro)
- nyrebekken nyrehola, nyrerom
- nyrekapsel nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
- nyse njosa
- nysgjerrig nyfiken, forviten
- nysgjerrighet nyfikna
- nyte njota
- nytelse njoting
- nyttår nyår, nytt år
- nytte nytta
- nærbeslektet nærskyld
- nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
- næringsdrivande selvstendig -
- næringsmiddel føda
- næringsvei fødeveg
- nærme (seg) koma nærare, nærast
- nærværende nærverande, til stades, til stadar
- nøde nøyda
- nødertørft naudturft
- nødshandling
- nødt være ~ til nøydast til
- nødtvungen nøydd
- nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n
- nødverge naudverja
- nøkkel lykel, nykel
- nøle drygja, dvelja
- I. nøste nysta (mt. nysto)
- II. nøste nysta
- nøtt not (ò)(mt. neter)
- nøttebrun natebrun
- nøtteskal nateskurn, -skal
- nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
- nøyeregnende nøgjen
- nøysom nøgsam nøysomhet nøgsemd
- nå no. nå og da då og då
O
- offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg.
- offentliggjøre kunngjera, gjeva ut.
- offentlighet m ålmenta f
- også òg, au, mèd
- old- (i sms) forn-, gamal-.
- oldkyndig fornkunnig.
- oldkyndighet m fornkunna f
- oldtid forntid, fornalder
- oldtidsminne fornalderminne
- om kull i koll.
- omarbeide gjera um
- omberamme flytja
- ombestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
- ombudsmann umbodsmann
- ombord
- omdanne
- omegn m umland n
- omfang n vidd, ummål, rundmål; storleik
- omfavne
- omfavnelse famntak, umfamning
- omfatte femna.
- omfattende ruvande, vidfemnande, stor
- omgi standa umkring, kringsetja
- omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
- omgjøre
- omgjengelig
- omgå ganga undan
- omgås
- omhu umhug, umsut, ans
- omhyggelig umhugsam, nøgjen; fyreseggjord
- omkomme døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
- omkostning m kostnad m
- omkved umkvæde
- omlyd ljodbrigde
- omløp laup, kringlaup, ringlaup
- omme ute
- omriss avrit
- omsetning umsetnad m
- omsetting umsetning (av mat i kroppen) f
- omsorg umsut
- omstendelig
- omstendighet m umstende n
- omstøte
- omsvøp
- omtrent på lag, um lag.
- omtvistet umstridd
- ond vond
- onkel m farbror, morbror m
- opparbeide dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
- oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
- oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
- oppbrakt uppøst.
- oppbrudd n avferd f
- oppbud
- oppbyggelse (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
- oppdage finna, koma på
- oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
- oppdragelse m uppseding f., (upp)fostring f
- oppdrive få tak i.
- oppfarende brådlyndt
- oppfatte skyna (a).
- oppfordre moda upp, beda
- oppfordring uppmoding f
- oppføre seg bera seg åt, fara åt/fram, te seg
- oppførsel framferd, åtburd, åtferd
- oppgang
- oppgave m uppgåva, fyrelòga f
- oppgi nemna, gjera greide fo
- oppgjør avrekning
- opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
- oppheve avskipa, attra, gjera ugild
- opphevelse
- opphisse øsa upp
- opphold n upphald n
- oppholde halda uppe; seinka; halda til
- oppholdssted n tilhelde n
- oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
- oppholdsvær upplett
- opphøye høgja upp
- opphøyelse
- opphør upphald, ende
- oppklaring
- oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
- opplevelse m røyning, røynsla f
- oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
- oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f
- oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp.
- oppmuntring uppmoding f, uppøling f
- oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
- oppnåelse m vinning f
- opprette (et) skipa (a), laga (a).
- oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
- opprinnelig upphavleg.
- opprinnelse m upphav n
- opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
- oppriktig sann, ærleg, truverdug
- opprømt
- opprør
- oppsigelse
- oppsikt
- oppskjørtet
- oppslutning
- oppspore
- oppstå verta til, koma upp
- oppstandelse uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
- oppsyn tilsyn
- opptegne
- opptog
- opptre (på teater) spela.
- opptrinn
- oppvakt
- oppvarte
- oppvigle
- oppvigleri
- oppvise syna fram
- ord n ~. ta til orde taka til ords
- orden m ordning f
- ordentlig retteleg
- ordforråd n ordfang n
- ordgyter skravla, skravlebytta
- ordlyd n lyding f
- ordrett ordgrann
- ordspråk ordtak, ordtøke
- ovenfor ovan(for)
- overalt allstad(en)
- overanstrenge (seg). -anstrengelse m
- overbefolket yverfolka.
- overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
- overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
- overbevise (yvertyda)
- overblikk yversyn
- overbringe
- overbærelse tolmod
- overdra
- overdragelse m yverføring f
- overdrive ofsa (-ar, -a)
- overdådig
- overenkomst semja, avtala
- overensstemmende samstavande.
- overfalle taka på
- overfladisk yverflate-; grunn.
- overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
- overflod ovnøgd (-i, -er)
- overflødig meir enn nog, tarvlaus
- overfor andsynes
- overformynderi yverformyndar
- overformynderi yverformyndarstyre
- overfølsom ovvar(næm) –
- overfølsomhet ovvarnæme.
- overgå sigra, koma yver, slå
- overgi
- overgivelse
- overhand
- overhale
- overhaling
- overhengende trugande
- overhode
- overholde (regel, frest) halda
- overhøre
- overilet
- overlate lata få, hava, vera osb.; setja til.
- overlegen.
- overlegenhet m
- overleggg n
- overlevende m
- overløper m
- overmål yvermål
- overmanne
- overmot ovmod
- overnatte
- overraske forstøkkja; undra; koma brådt på
- overraskende uventa
- overraskelse m forstøknad
- overrekke
- overrekkelse m
- overrumple koma brådt på
- overse sjå yver; sleppa auga av
- oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
- oversettelse m umsetjing f
- oversikt m yversyn fn.
- oversiktlig
- oversjøisk yversjøs
- overskudd yverskot
- overskyet skya
- overslag
- overstadig
- overstrømmende
- oversvømme fløyma.
- oversvømmelse m
- overtale
- overtallig
- overtramp
- overtre.
- overtreredelse m
- overtro m ovtru f
- overtroisk ovtruen
- overtyde
- overveie tenkja etter/gjenom, grunda på.
- overveielse m
- overveiende yvervættes
- overvelde
- overvurdera vyrda for høgt
- overvære vera til stadar
- overøse
- overøvrighet
P
- Palatinerhøyden Palatinhøgdi
- pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
- passe høva
- passende høveleg, lagleg
- passord lykelord, åtgangsord, tilgangsord
- pattebarn sogbarn
- pattedyr sogdyr
- pause kvild, upphald
- peile meda, mæla
- pelskåpe skinnkåpa
- pels(verk) villvarskinn, villvara
- pengemangel pengeløysa
- person ~ m, menne n
- personale
- personlig personleg; sjølv.
- personlighet karakter, personlegdom
- pilgrimsled pilgrimsveg
- pille pilka
- pine (te) plaga (a)
- pinnsvin bustigul
- pinse pins(tid), kvitsunn.
- pisk svipa
- pirre
- plage plåga
- plass m stad m (mt. -er); rom n; sæte n
- plaske
- plaster plåster
- pleie røkta, sjå til
- pleiebarn fosterbarn
- plikt skyldnad, byrd
- pliktig skyldug, bunden
- pludre
- plutselig brådt, uventa.
- plyndre plundra, ræna, rana, herja
- pode
- podning
- pomp - og prakt drust og dramb.
- pose m pòse m
- Postvesenet Poststellet.
- prakt dramb pomp og p- drust og dramb.
- praktfull
- praie
- pram pråm
- prange
- prelle spretta
- prisverdig rosande
- prippen
- prise rosa, lova, prisa
- proppe stappa
- pruste
- pryle dengja
- preg merke
- prektig drusteleg
- prøve prøva, freista, røyna
- prøvelse røyning, tyngsla
- prøvestykke
- putevar putever, -vær
- punktlig
- purre
- puste anda
- pæl påle, staur
- pælev. påla
- pølse pylsa, kurv
- påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
- påby
- pådra seg draga på seg
- påfallende
- påføre valda, gjera
- påfunn påfynster
- pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
- pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
- påholden
- påhør
- påkalle
- påkjenning pårøyning, tyngsla
- pålegg ålag; suvl lønns- lønsauke; (p)ålegg (på braud)
- pålegge
- pålitelig trugen, sætande
- pålitelighet
- påpasselig
- påpeke
- pårørende som vardar til, varnad, vardande
- påse sjå til, syta for
- påskjønne
- påstå hævda, standa på
- påtale påtala
- påtalemyndighet påtalemakt
- påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
- påtatt tilgjord
- påtrengende nærsøken
R
- radbrekke slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa (upphavlegt um ei refsing:) leggja på stegl og hjul (t. Rad = hjul)
- rakke
- I. ramme råma f
- II. ramme (et) råka (a)
- ran n rån (el. ran) n
- rand rand f
- rane (et) ræna (el. rana) (a)
- rank rak
- ranke
- ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a)
- ransaking rannsaking (el. ran-) f
- rask snøgg, rad, skjot
- rasle skratla el. skrasla, tuska, ruska
- rast kvild
- rastløs stundeslaus
- ravn ramn
- redd rædd (el. redd)
- redde berga, frelsa
- I. rede n reid, reir n
- II. rede greida gjøre ~ for gjera greida for
- redelig reideleg, ærleg, rettvis
- reder m reidar m
- redning berging f
- redningsbelte n livbelte n
- redningsbåt m livbåt m
- redningshåp n bergingsvon f
- redningsvest m livvest m, bergingsvest m
- redsel m ótte, fælske m, rædsla f
- redskap reidskap
- regel takster (tak´ster)
- regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
- regjere styra, råda.
- regjering riksstyre n
- regnbue m regnboge m
- regnbyge (regn)el
- I. regne rekna
- II. regne regna (vêr)
- regning rekning f
- regnskap rekneskap
- reir n reid, reir.
- reise reis(a), ferd f
- reiseerindring ferdaminne n
- reisegodtgjørelse m ferdakost(nad) m., ferdapengar
- reisestøtte ferdastudnad, ferdapengar
- reiseselskap ferdalag
- rekkefølge rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
- rekkevidde rekkevidd (ty. Reichweite)
- rekkverk handrid
- renhet reinleik
- renke meinråd f., meinkrok
- renkespill
- rense reinsa, reinska.
- renselse m skirsla f
- rensing reinsing, reinsking f
- renslig reinsleg
- renslighet reinsemd
- reperbane
- retning leid, stemna f
- retningssans stadsans
- I. rett m (mat)rett (mt. -er) m
- II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m
- III. rett (bein) ~
- rette (et)
- retter-gang m rettargang m
- rettersted rettarstad
- rettesnor rettesnor, rettleiding
- rettferdig rettferdug, rettvis
- rettferdighet m rettferd, rettvisa f
- rettferdiggjøre orsaka
- rettighet m rett m, rettende n
- rettighetstap rettstap
- rettmessig rett, rettkomen, lovleg
- rettsbelæring rettsutgreiding
- rettsforhandling rettsmøte
- rettsgyldig rettsgild
- rettskaffen rettvis
- rettssikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m
- rettsvesen n rettsstell n
- rettvis ~.
- rettvisvishet m rettvisa f
- revesaks reveglefsa
- revne rivna
- ribbe
- ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
- ringeakt vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
- riktig rett.
- rippe riva upp
- roe næpa
- I. rogn m (tre) raun, ~ m
- II. rogn (fiske-) rogn f
- rokke rikka
- rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
- romme (et) roma (a), røma (de).
- rosenbusk klunger
- rosenrød roseraud
- rov rån
- rovdyr rædyr
- rovfugl ræfugl
- ru uslett
- ruge liggja yver, klekkja, verma
- rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
- rundholt
- rundhåndet romhendt
- runge bera, gjeva atterljom eller -ljod
- ruse vidjekorg; teina
- rustning herbunad
- ryggrad rygg, ryggbein
- rykte ord; umdøme
- ryktes spyrjast
- rynke m rukka, skrukka f
- ryste rista, skaka
- rystelse skaking
- rytter ridar, hestkar
- rytteri hestfolk
- ræv rauv
- rødglødende raudglødd, raudgloande
- I. rødme m raude m, ròde ha.
- II. rødme (et) raudna, ròdna
- røkelse m røykjelse n
- I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m
- II. rømme (te) røma (de), fly
- røpe byrta
- rørelse m rørsla f
- rørt kløkt, gripen
- røve rana ~ ræna, herja
- rådføre (seg)
- rådighet m rådvelde n
- rådighetsinnskrenkning band på råderetten
- rådsforsamling
- rådslagning rådgjerd, samråding
- rådslå halda råd, samråda seg
- rådvill rådvill, rådlaus
- råstoff råemne
- råtten ròten
S
- sadel sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)
- sagn segn
- sakesløs saklaus
- sakkyndig sakkunnig
- sakkyndighet sakkunna
- saks saks el. soks
- saksbehandler sakfyrehavar
- saksbehandling sakfyrehaving
- saksforhold
- sakte seint
- saktens fulla
- saktmodig spaklyndt, tolsam
- saktmodighet spaklynde, tolsemd
- salg sal
- salighet sæla
- salgsbetingelse salsvilkòr
- salig sæl, frelst
- salt salt (til mat); saltemne
- saltvann havvatn
- saltvannsfisk sjøfisk, havfisk
- samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
- samarbeide samarbeida, samvinna
- samhørig
- samhørighet
- samkvem samkvæme
- samle samla, sanka
- samlefolk sankarfolk
- samleie samlega, hjåsvæve
- samling samning, hop; stemna, møte; vit
- sammalt (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
- sammenfatte draga saman
- sammenfolde leggja saman
- sammenholde jamføra
- sammenlignbar jamførande
- sammenligne jamføra
- sammenrotte slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
- sammensetning samansetjing
- sammenstille setja jamsides.
- sammenstøt samanstøyt
- sammentreff samanfall
- samstemme samstavast
- samt og, og so, attåt, dessutan.
- samtidig samstundes
- samtlige alle
- samvittighet samvit
- samvittighetsløs hjartelaus
- samvær samvære n., samvera f
- sann ~.
- sannferdig
- sannhet m sanning f det er i s- det er allvisst, sant og visst.
- sannsiger m spåmann m
- sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
- sannsynlighet m likende n., sannsyn
- sanse gå, merka
- sansebedrag synkverving
- sanselig
- sanseløs gålaus
- sangstemme songrøyst
- satt sett; spakleg
- sau saud (mt. -er)
- savn n saknad m, sakn n
- savne (et) sakna (a).
- skapelse m skaping f
- seddel m setel m (mt. setlar), penge∼ versla f
- sedelig sedug
- sedelighet m sedugskap m
- segne (et) siga (sig, seige, sige).
- sei seid
- seier m siger m
- seiers-løp n sigergang m
- seil sigl
- seile sigla (de)
- seilas sigling
- seilferdig seglbudd
- seilbar siglande, fløytt
- selge selja (sel, selde, selt).
- selskap n lag n
- selskapelig
- selsom underleg.
- selv sjølv
- selvangivelse m sjølvmelding f
- selvantenne (nte)
- selvantennelse m
- selvbebreidelse n
- selvbedrag n sjølvdåring
- selvbehag n sjølvnøgje n
- selvbeherskelse m (sjølv)tøyming
- selvbestemmelse m sjølvråd f
- selvbestemmelsesrett m sjølvråderett m
- selvbetjening sjølvval n
- selvbevisst sjølvtrygg, sjølvmedviten
- selvdekning
- selvdød sjølvdaud, sjølvsturta
- selveier m sjølveigar m
- selverkjennelse m
- selverkjennende sannande
- selververvende m
- selvforakt sjølvhat (?)
- selvforherlighelse m sjølvros m
- selvforklarende sjølvtydd (Eivind Vågslid)
- selvfornektelse m sjølvneitting.
- selvfornyelse m
- selvforsakelse m
- selvforskyldt sjølvvalden
- selvforsyning sjølvberging
- selvforsynt sjølvhjelpen, sjølvberga
- selvfølelse m sjølvkjensla
- selvfølge
- selvfølgelig sjølvsagd, sjølvgjeven (til medord:) sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
- selvgod sjølvnøgd
- selvhevdelse m
- selvhjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
- selvhøytidlig.
- selviakttagelse m sjølvsyn fn.
- selvmedlidende ynkesam
- selvmotsigelse m
- selvoppofrende
- selvoppofrelse m
- selvoppholdelse m sjølvberging
- selvoppholdelsesdrift
- selvopptatt
- selvopplevd
- selvransakelse m
- selvsagt sjølvsagd
- selvsamme
- selvskreven sjølvgjeven
- selvskudd n sjølvskot n
- selvstendig sjølvstendug, sjølvråden
- selvstendighet m sjølvstende, sjølvræde
- selvtekt m sjølvtekt f
- selvtilfreds sjølvnøgd
- selvutløse
- selvutslettelse m
- selvtillit m sjølvtru
- selv om konj. endå, jamvel
- sendebud sendebòd, utsending m
- sendelse m sending f
- sengeleie n senglega f, kòrlega/-lægje
- sengeliggende sengfast, sengbunden, kòrlegen
- senhet seinleik, tøvring, langdrag
- senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
- senking søkkjing, lægjing f
- seter sæter f
- setning setning
- setningledd n setningslekk m
- severdighet m bisn f
- si segja
- sidestykke make
- sideværelse siderom
- sikker trygg, viss
- sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
- sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
- sikre tryggja (trygde)
- sikring tryggjing f
- sikringboks
- sikringsholder
- sikringskap
- sikte skulda, sekta
- siktelse m skulding f
- sindig logn; umtenkt
- sinke seinka
- sinn n vit n, hug m
- sinnelag huglag, (hug)lynde
- sinnsbevegelse hugrørsla
- sinnslidelse
- sinnsstemning huglag
- sinnssvak
- siv sev
- sjelden sjeldan; fåtidt
- sjeldenhet sjeldsyn
- sjelefred sålefred, hjartefred
- sjeleglad hjarteglad
- sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
- sjødyktig
- sjøpinnsvin n kråkebolle m
- sjøstjerne krosstroll n
- sjøuhyre sjøtroll, sjotroll
- skadeerstatning skadebot
- skadeforvoldelse skadeverk
- skadesløs skadelaus, uskadd
- skaffe få tak i, lata få råda
- skalte (og valte) styra og stella
- skammel
- skammelig skamleg
- skap n (kjøle-) skåp
- skapelse skaping, skaparverk
- skapning skapnad
- skarlagen n skarlak n
- skarpsindig kvass(tenkt), snarp, gløgg
- skarpsynt kvassøygd
- skattbar skattlagd
- skattefrihet m skattløysa.
- skattelettelse skattelette m
- skattesnyteri skattesnyting
- ski skid
- skie skida
- skiftevis til skiftes, ymist
- skikkelig retteleg, skipeleg
- skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
- skikket hendt, før, høveleg
- skillevegg skilvegg
- skilpadde skjelpadda f., skjoldpadda f
- skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad
- skilt mekre, skilt
- skiløp n skidrenn n
- skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
- skinnmager berrbuna, skrinn
- skinndød dvaledaud
- skingre gnella
- skingrende gnellande
- skinnhellig skrymtheilag
- skinngrunn skalkegrunn, påskot, orsaking
- I. skinne skjena
- II. skinne skina (skein)
- skinnsyk svartsjuk, åbryden
- skipsfart skipsferd, sigling
- skipsverft skipsverv
- skisse rìt, avriting
- skje henda, bera åt/til.
- skjebne m lagnad m, forlòga.
- skjebnemøte n
- skjebnesvanger lagnadstung.
- skjebnetro m lagnadstru f
- skjel skil
- skjele skjegla
- skjeling skjegling
- I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f (pl. -jar)
- II. skjell n (grensa) skil n
- skjelett beingrind, beinrangl
- skjelsettende skilsetjande (som set skil)
- skjellsord
- skjellig skilleg, rimeleg, sterk
- skjelne skilja, gjera skil på
- skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
- skjende krenkja, gjera herverk
- skjendig skamleg, skamlaus
- skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
- skjul n skjol n
- skjule (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de).
- skjult duld, løynd, gøymd
- skjulested gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom
- I. skjær n (i sjøen) skjer n
- II. skjær skir.
- skjære skjor f
- skjærsild m skirseld m
- skjærtorsdag m skirtorsdag m
- skjødesløs skøytelaus skjødesløshet grein(ar)løysa, skøyteløysa
- skjøge skjøkja, hora
- skjønn væn, fager.
- skjønnhet m vænleik m
- skjønne skyna
- skjønnlitteratur hugleiksbøker, hugleiksskriving
- skjønt trass i at, endå (um), for di um
- skjør skøyr.
- I. skjøte n skøyta f
- II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
- skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
- skjøtte skøyta, ansa, vyrda
- skli sklida
- skoflikker skobøtar
- skolevesen skulestell
- skomaker skomakar
- skott n (i båt) skut n
- skotte glytta, skoda
- skovl
- skral
- skranten låk
- skramme skråma f
- skredderskraddar
- skrent ufs, hamar, brun, brot
- skri skrida
- skritt n stig n
- skrog skrov, skipsbul
- I. skue (et) skoda (a).
- skuebrød n synebraud (el. -brød) n
- II. skrue skruva
- skrumpe skrøkka, skreppa
- skryte skrøyta
- skrekk skjerra, skræma f
- skrekkelig fælsleg
- skremme skræma
- skremsel skræmsla
- skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
- skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
- skriftrull rull(a), skrå f
- skrømt skrymt
- skrøpelig veikleg, vesal
- skudd skot
- skuddår skotår, laupår
- skueplass synstad, leite
- I. skuffe svika
- II. skuffe mòka, ausa
- skuffelse vonbrot
- skuespill skodespel
- skuespiller skodespelar
- skulder herd (herdar), oksl
- skule gluma
- skulke myta seg
- skumme skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ~ sterkt (um vatn) kvitfyssa, kvitfossa
- skummel skumleg, glumleg
- skumple
- skurk skarv, tjuv
- I. skur skur (vêr)
- II. skur skùrd (å skjera)
- sky v. halda seg ifrå
- skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
- skyfri skylaus
- I. skygge skugge
- II. skygge skyggja
- skyggeside skuggesida, avsøla
- skylapp m (på hest) skygglapp m
- skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
- skyldfri saklaus, uskuldig
- skyldighet skyldnad, byrd
- skylle skòla, skylja
- skyllevann skòl f., skolvatn
- skynde skunda
- skyplett skydott
- skytsengel m verjeengel m
- skytshelgen verjehelgen
- skytsånd vord, fylgja
- skyttel m (harpun; i vev) skùtel m
- Skytten Bogemannen.
- skøyte (renna på -) skeisa f
- skåne spara
- skånsom linn, livsam, mild
- skår n brot n; skard n
- skåte skòte
- sladre (et) slarva (a)
- slagferdig hoggram
- slakte slåtra, slakta
- slange m orm m
- slank grann, sinut, smal, mjå
- slanke
- slapp slak; veik
- slave træl
- slaveri trældom, trælehald
- slegge sleggja f
- slekt ætt
- slekte (på) likjast
- slektning skylding, ætting
- slektskap skyldskap
- slektsnavn ættenamn
- slentre rusla
- slepe draga
- slesk
- slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
- slibrig.
- slibrighet.
- slimhinne
- slikke sleikja
- slikkepinne
- slokke (et) sløkkja
- slu sløg.
- sluhet m sløgskap m
- sludd slette, slatter
- sludder vas, tøv
- sluke gløypa
- slukke sløkka, slokna
- slukøret
- slumre dorma
- slumpe (til) heppa, råka
- slunken
- slutt m ende, endskap m, endelykt f
- slutte (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
- slyngel
- slyngplante
- sløse øyda upp, øyda burt, sløysa
- sløseri øydsla f., øyding
- sløv sljo (slø)
- sløve sljoa (sløa)
- sløves sljoast (sløast)
- sløvne sljona (sløna)
- sløyfe taka burt, springa yver, ikkje taka med
- smekker
- smerte verk
- smertefri verklaus
- smertestillende (namnord) lyv.
- smidig ledug, mjuk.
- smiger m smeik m
- smigre (et) smeikja (smeikte)
- smiske smeikja
- smitte fengja
- smittsom
- I. smug t smòg n
- II. smug i - i løynd.
- smugle (et)
- smugle
- smukk
- smult smolt
- smultring smoltring
- smuss saur, skit
- smutt
- smålighet
- småspist småæt, -eten
- snakke tala, røda, mæla
- snakketøy kjeft, skravl f
- snakkesalig taletrengd, i rødelaget
- snaps dram
- snau snaud
- snegl n snigel m
- sneglehus n sniglehus n
- snekker snikkar
- snikmord løyndråp, løynmord
- snike snikja
- snitt
- snuble snåva
- snylte snultra
- snyltedyr snultrar, snultredyr
- snylteplante snultrevokster
- snæver snæv, trong
- I. snø snjo
- II. snø snjoa v.
- snørydning/-rydding snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
- snøvle
- sogn n (kyrkje-) sókn f
- sogne (et) sókna (a).
- sokk sokk, leist
- sokkel m ~, fotstykke n
- sol ~ f
- solbrenthet m solbrenda f
- solformørkelse m solmyrke n
- solhverv, solverv n solkverv n, solvending f
- solnedgang m soleglad n
- somoppgang m solrenning f
- solstreif n solglytt m
- soleklar klår som sol, audsynt
- solemerker pl.
- solsikke solvendel
- somle (et) sumla (a)
- sommer sùmar
- sommerfugl fivrelde, marihane
- soningsudyktig soningsufør
- sorgfri sutlaus
- sort slag
- sovemedisin svæveråd
- sovemiddel svæveråd
- spalte kløyva
- spedalsk spillsjuk
- spedalskhet spillsykja
- speide (et)
- speil n spegel m
- speile spegla
- speilegg (ty. Spiegelei) steikt egg
- I. speke (gjera spak) spekja, spekkja
- II. speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken.
- spekemat spìkemat (el. spìkje-) m
- spekelse spek(k)jing
- spekk spekk, spìk (sj.)
- spekkhugger vagn, staurhyrning
- sperre stengja; sperra (tak-)
- spidd spìt n
- spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
- I. spill spel n, leik m
- II. spill n spille n (til -s)
- I. spille (te) spela (a)
- II. spille (et) spilla (spilte)
- spindelvev kingelvev
- spinkel
- spinneri spinnarverk
- spise (te) eta (et, åt, ete)
- spisebord matbord
- spiseforstyrrelse
- spisekammer
- spiselig etande
- spiserør matrøyr, velende n
- spiseskjed matskeid, spon
- spisestue matstova
- I. spiss kvass, som kvesser, som spìtar, spisk
- II. spiss odd, brodd, tind, agge, spìt m
- spisse kvessa
- spissfindig
- spisskarve
- spisskummen
- spissmus musskjer, nebbmus
- splid m kløyving; usemja f
- splint
- splintre
- splittelse kløyving; usemja
- sprade
- spraglet spreklut
- sprek spræk
- springflod
- springvann springvatn
- språkbruk målføring,
- språk mål, tungemål, språk
- språkvitenskap målvitskap
- sprudle
- spurv sporv
- spyd spjot
- spydig kvass
- spøkelse n skrymt n
- spørre spyrja (spør, spurde, spurt).
- spørresetning spyrjesetning f
- spørsmål spurning n spursmål n
- spørsmålstegn n spyrjeteikn n
- stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
- stabel lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
- stable løda
- stadig stendig, stendug, stødt
- stakket stutt, stokkut, stakkut
- stam-tavle ættetavla f
- stam-gjest m fast (bordfast) gjest
- I. stamme m (på tre) stomn m
- II. stamme (et) ætta (a).
- III. stamme stama, stòta
- standhaftighet vilje, styrke, stødleik
- stang stong
- stank m tev m
- stanse standsa
- stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m
- stats-forfatning riksskipnad m
- statsgjeld statsskuld f
- stebarn stykbarn el. styv- osb.
- sted n stad m (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
- stedfeste heimfesta (-feste)
- stedfortreder avløysar, varamann
- stedvis stadomtil
- steke steikja (te)
- stemmeberettiget røystefør.
- stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
- I. stemme røyst, raust (sj.), mål
- II. stemme (val) røysta, kjosa; stilla (musikk), ∼ i/opp rausta i (ho rausta i og song)
- III. stemme stemma, demma, stogga, stagga
- stemmeleie røystelægje, mållægje
- stemning huglag
- stender pl. stand(slag)
- stengel stylk
- stenke skvetta
- stevne stemna (jur.)
- stevning stemning (jur.)
- I. sti m (veg) stig m
- II. sti n (på augeloket) stig n
- stifte skipa
- stiftelse skip(n)ing
- stigbøyle stigbygla, istig
- stillas stelling
- stille still.
- stillhet stilla, blik (på havet).
- stilling stòda f
- stillstand stogg, kvild, upphald
- stilltiende tegjande
- I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m
- II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
- stinke tevja
- stiv styrd, stinn, stiv
- stivelse m stiv(e) n., stiving
- stjele stela
- stjert m stert m
- stokkfisk turrfisk
- stole lita, trøysta
- stolt byrg, kry
- stoppe standsa
- stoppenål stemmenål
- stoppested stans, stoppestad
- storhet stordom
- storlemmet storvaksen
- storme storma, styrma
- stor-slagen storfelt
- storspist storæt, -eten
- straff refs, straff
- straffbar refsande, straffande
- straffe refsa, straffa
- stram rak
- stramme strekkja, spenna
- straks radt, med same, samstundes
- strebe (et) streva (a), slita (sleit).
- streif n (sol-) glytt m
- streiffugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m
- streiflys n (ljos)glytt m
- streifskudd n strokskot n
- streifsår n stroksår n
- streiftog n strokferd, lauparferd f
- streife (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
- strekke retta (ut)
- strekning
- stridsspørsmål umstridd sak
- strikke (et) binda (batt), spøta (a).
- strikketøy n bunding m, spøt n
- strikkepinne spøta (spỳta)
- stritte strita
- stroppe
- struts struss
- strutte
- strø (dd) strøya (dd)
- strøk n stròk n
- strøm straum
- strømme strøyma
- Studentersamfunn Studentsamfund
- stusse styva, kolla; undrast
- stump
- stumpe
- styremedlem styresmann
- styrte
- stær m (fugl) stare m
- støpe (te) støypa (te)
- støpsel
- størkne (et) storkna (a)
- størrelse m storleik m, mål n
- støt støyt
- støtt støytt, snorten
- støtte stød, studnad
- støy ståk
- stønne stynja
- stør (fisk) styrja
- støv dust, dumba
- støvsuger
- støvel styvel
- ståhjuling -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling
- sul suvl(mat)
- sult m svolt m
- sulten svolten
- sunn helsesam, helsug
- sunnhet m helsa f
- svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning.
- svakhet veikskap
- svaksynt dim(m)synt
- svaksynthet dim(m)syn
- svanger fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, ∼ kvinne barnkona
- svangerskap barntyngd f., – slutten av s- ventardøger mt., være på slutten av svangerskapet = ganga på ventardøgrom
- svangerskapspermisjon barnkonelov n
- sveise
- svekke (et) veikja (veikte).
- svekkelse m veikjing f
- svenn svein
- svennebrev sveinebrev
- svett sveitt. svette m sveitte m sveitte (et) sveitta (a)
- sveve (et) sviva (sveiv)
- svigerbror verbror
- svikte svika; gjeva etter
- svimmel svimren, ør.
- svimmelhet m svimring, ørska f
- svindel snyting, snytarferd, juks, fusk
- svinesti grisehus
- sving m
- svinge v.
- svingning
- svinn n tap, mink
- svinne (svant)
- svoger måg, verbror
- svulme svella
- svekkelse veikjing, knekk
- svepe svìpa f
- sverge sverja, gjera sin eid
- sverm svarm
- sverme sverma
- svermersk drøymsam
- svømme symja, svemja
- svømmedyktig sumd (målf òg: såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk sj)
- I. svøpe svìpa f
- II. svøpe sveipa, reiva
- syd sud
- Syden Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
- sydlandsk sud(er)-/sørlendsk
- sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
- sykepleiersjukerøktar
- synbar synberr, synleg
- syndflod m siflod f
- synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
- synlighet m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk sýnileiki. Same som kjærleik til skilnad frå bokmål kjærlighet.)
- synskrets
- synsmåte
- sær ser.
- særegen sermerkt.
- særegenhet m sermerke n
- særdeles sers, umfram
- særkjenne kjennemerke, merke
- sødme søta, søtleik
- søle søyla
- sølje sylgja f
- sølv n sylv n
- søndag sundag
- sønderrive riva i sunder
- sønn son (mt. søner)
- sønna-vind m sunnanvind m
- sør sud
- sørgmodig sorgal
- søsken systkin, sysken
- søster syster
- søvn n svevn m
- søvndyssende svævande
- søvnig svevnug, svevntyngd
- søvnighet
- sådan slik, sovoren
- såfremt soframt, i fall, alt um
- sågar jamvel, til og med, sjølv
- således soleîs/-leides
- så lenge so lenge som, medan
- såpass so fjerre, so mykje, so pass
- sårbar sårnæm.
- sårbarhet m sårnæme
- såre adv. mykje
- så vidt so langt
T
- taffel bord
- takk takk
- takke (et) takka (a) takket være takk vere.
- takknemlig takksam
- taktløs
- talemåte ordlag
- tall tal
- tallerken tallerk
- talløs
- talsmann målsmann
- I. tang tang n (i fjøra)
- II. tang tong (tenger)
- tankefull
- tann tonn, tann-
- tannpine tannverk
- tapper djerv, herdug
- tapperhet djervskap, herda
- tarv torv (mt. tarver), turft
- tau tòg
- taus tagal, tyst, still
- taushet togn, tagnad bringe til ~ tagga, tegta – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
- tegl tigl, murstein
- tegn teikn; merke
- tegne teikna
- tegning teikning
- teiebær tågebær (el. -ber)
- tekkelig tekkjeleg
- tekkes tekkjast
- teleselskap
- telle telja (talde)
- telt tjeld
- temme (et) temja (tamde)
- temmelig tolleg
- terskel treskald, dørstokk
- testbar etterprøveleg
- tidbestemme tidfesta
- tidsalder tid(ar)bolk
- tidsfordriv tidtrøyte
- tidsforskjell
- tidsfølge
- tidsnok i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
- tidspunkt tidarbìl
- tidsrekning
- tidsrom bìl, bolk
- tidssignal
- tidsspørsmål
- tidsånd tid(ar)stemna
- tie tegja få til å ~ tagga, tegta
- tilbake attende, att, atter
- tilbakefall n attendefall, atterfall
- tilbakeholden
- tilbakekomst atterkoma
- tilbakelegge leggja attum seg
- tilbakemelding attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
- tilbakereise heimferd
- tilbakestående
- tilbaketog attervenda
- tilbakevirkning attervik
- tilbakevise andstemna
- tilbede dyrka
- tilbehør n tilhøyrsla f, reide
- tilberede reida til, laga, verka
- tilblivelse uppkoma
- tilbringe føra til; halda til
- tilbud tilbod
- tilby bjoda
- tilbøyelig viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for det vøre meg kjømt og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
- tilbøyelighet dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
- tilbørlig sømeleg
- til dels i sumt, stykkjomtil
- tildele etla, gjeva
- tildeling
- tildelingsbrev
- tildragelse hending, tilburd
- tilegne eigna (til seg)
- tilegnelse
- til felles sams, saman, i hop
- tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
- tilflukt livd
- tilfluktsrom n
- tilforlatelig litande, truande
- tilfreds nøgd
- tilfredstilhet m nøgje n
- tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
- tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
- tilføye (et) leggja til, skøyta på
- tilføyelse m tillegg n
- tiggeri tiggarskap
- tilgift millomlag
- tilgivelse m
- tilgjengelig framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
- tilgodese
- tilgrensende
- tilhenger medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
- tilhold tilhald, tilhelde
- tilhøre høyra til
- tilhører m lydar, åhøyrar, tilhøyrar
- tilhørighet m tilhøyrsla f
- tilintetgjøre øyda, gjera til inkjes
- tilkjenne tildøma
- tilkjennegi vitra, varsla
- tilkjennelse m
- tilkomme falla til
- tillate løyva, gjeva løyve til
- tillatelse lov, løyve n
- tillatt lov
- tillegge leggja til, leggja på
- tilløp n
- tilmelde
- tilnærmelse m
- tilregne leggja skuld på
- tilregnelig
- tilretteleggelse m
- tilrettevisning refsing
- tilsagn n lovnad m
- tilsetning
- tilsi tyda på; krevja (kravde)
- tilsikte (et)
- tilskrive
- til overs att(er)
- til pass
- tilpasse måta til
- tilpasning tilmåting
- tilpasningsdyktig
- tilskuer åskodar
- tilskudd tilskot
- tilskynde styra til; støra
- tilskyndelse
- tilslutning
- tilslutte
- tilsnitt svip
- tilspisse
- tilstand stand
- tilstedeværelse nærvera
- tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
- tilstå ganga ved (el. gå -)
- tilståelse m vedgåing f
- tilsynelatende etter syne, til synar
- tilta veksa, auka, stiga
- tiltalebeslutning tiltalevedtak
- tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
- trafikkforseelse brot på trafikkreglane
- travel annsam, onnug
- tråder (mt. av tråd) træder
- tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
- tiltredelse m samtykkjing, godkjenning
- tiltrekkende lokkande, åtdrøg
- tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
- tiltrekning
- tilvekst (til)vokster
- tilværelse m
- tinning m tunnvange m
- tirre terra
- tirsdag tysdag
- tispe bikkja, hundetik
- titte glytta
- tjene (te) tena
- tjener m tenar m
- tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
- tjeneste m tenesta f
- tjenlig gagnleg
- I. tjære tjøra, bråd
- II. tjøre (tjøre)bræda
- tonefall
- tomme m (lengdemål) tume m
- tommelfinger m tumarsfinger m., tumalfinger
- torden m tora f
- tordne (et) tora (a)
- tort
- tospråklig tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
- tospråklighet
- trakte trå
- tran lyse n
- tranebær traneber
- tramp n
- trampe trappa
- trapp tropp
- trappetrinn troppestig
- I tre (talord) tri
- II tre treda, trøda, stiga, ganga t- i kraft koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
- III tre træda
- tredemølle trødemylna f
- tredje tridje
- tredjedel tridjung
- treenighet m trieining f
- treffe (traff) råka (a), hitta t- beslutning gjera vedtak
- treffende råkande , hittande, høvande
- trefning samanstøyt
- treffsikker visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
- trekkfugl flytfugl
- trekke draga, dragsa
- trekkvind vinddrag
- trenge trenga, turva
- trengende trengd
- trengsel trengsla
- treningssenter
- treningsstudio
- trestamme stomn
- trespaltet tribolka, triteiga
- trett trøytt
- tretthet m trøyttleik m
- I. trette trætta, kjekla
- II. trette trætta, kiv
- trinn n stig n
- trist leid
- tristhet sorg, tunglynde
- tro m tru f
- troende truande
- trofast trufast
- trofasthet truskap
- tromme trumba
- trosbekjennelse truvedkjenning
- trosforandring trudomsskifte n
- trosfrihet m fri tru f
- tro-skyldig godtruen.
- tross trass el. tråss
- troverdighet truverde
- true (et) truga (a).
- trussel m trugsmål n
- trygghet tryggleik
- trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f
- trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
- trykkende trong
- trykkeri n prenteverk n
- trykkfeil m misprenting f
- trøst trøyst
- trøstesløs utrøystande
- tue (maur-) tuva f
- tukte tukta, temja
- tungespiss tungetipp
- tusenbein skòlorm
- tuskhandel varebyte
- tussmørke skuming
- tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
- tvare tvòra
- tveegget tvieggja
- tverrsnitt
- tvespaltet tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
- tvetydig
- tvist usemja, strid
- tvungen tvingd, nøydd
- tykk tjukk
- tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
- tykne (et) tjukna (a)
- tylle hella i, slå i
- tynnlivet grannliva
- tyngsel tyngsla
- type
- tynn tunn
- tynnhet m tunnleik m
- tyr tjor
- tyv m tjuv m
- tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
- I. tømme taum
- II. tømme tøma
- tømmer timber
- tønne tunna f
- tørke turka
- tørr turr
- tørre tora
- tørst tyrst
- I. tørste m torste m
- II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
- tørstedrikk m torstedrykk m
- tøs taus; gjentunge
- tøylesløs styrlaus, agelaus
- tøyte flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna
- tål n tòl n
- tåle (t) tòla (d)
- tåle tòla
- tåpelig
- tåre tår f
U
- uadskillelig uskiljande
- uaktsom aktlaus.
- uaktsomhet aktløysa.
- uangripelig urørleg, heilag, upåtakande.
- uanmeldt umeld.
- uanselig.
- uansett same kva, kor, kven osb., kor som er
- uanstendig usømeleg
- uavbrutt ubroten; i einingi, i eino.
- uavhengig ubunden.
- ubarmhjertig hjartelaus.
- ubebodd folketom.
- ubeboelig.
- ubefestet.
- ubeføyet.
- ubegrenset endelaus.
- ubegripelig.
- ubehag leida, misliking, usæla f, uvære n
- ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl.
- ubehersket styrlaus.
- ubehjelpelig hjelpelaus.
- ubekvem.
- ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt.
- ubemidlet.
- ubendig ustryleg.
- ubekjendt ukjend.
- ubemerket.
- uberegnelig.
- uberrettiget urettkomen, utan rett.
- uberørt urørd, urøyvd
- ubeseiret utan tap.
- ubesatt.
- ubesindig.
- ubeskjeden ubljug.
- ubeskriveleg utruleg.
- ubeskyttet.
- ubesluttsom.
- ubestemmelig.
- ubestemt ubunden; uviss.
- ubetenksom vitlaus.
- ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus.
- ubetjent umanna, utan tilsyn
- ubetont utyngd.
- ubetydelig vesal.
- ubevegelig urørleg, fast.
- ubevilget uløyvd
- ubevisst. umedvite
- ubevoktet.
- ublu ubljug.
- ubrukelig ubrukande
- udannet fåkunnug
- udugelig duglaus.
- udødelig udaudeleg
- udødelighet udaudleik, udaudelegdom
- uegennyttig.
- uendelig endelaus.
- uenig usamd.
- uenighet usemja f
- uerfaren urøynd.
- uerstattelig umissande, ubøteleg
- uetterrettelig ikkje litande
- ufarlig trygg
- ufattelig
- ufeilbar
- uforbeholden.
- uforbederlig.
- ufordelaktig ugagnleg.
- ufordervet uskjemd.
- ufordragelig.
- uforenlig usemjande.
- uforettet ugjord.
- uforfalsket ublanda.
- uforferdet uredd
- uforglemmelig ugløymande.
- uforholdsmessig. mishøveleg
- uforklarlig.
- uforlignelig makelaus
- uformuende.
- ufornuftig uvitug.
- ufornøden tarvlaus.
- uforsiktig varlaus, uvyrden.
- uforskammet skamlaus.
- uforskyldt.
- uforsonlig.
- uforstandig uvitug.
- uforstyrret.
- uforståelig uskynleg.
- uforstått.
- uforsvarlig.
- uforsørget.
- ufortjent uforskyldt .
- ufortrøden trottug.
- uforutsett.
- ufravikelig ufravikelig lovgivning
- ufremkommeleg ukjøm(d)
- ufruktbar ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi
- ufullstendig
- ufølsom kjenslelaus, hard
- ugrunnet grunnlaus
- ugunst
- ugunstig ugod, ubateleg
- ugyldig ugild
- uhederlig uheiderleg
- uhelbredelig ulækjande
- uheldig uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
- uhell n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam
- uhensiktmessig
- uhildet
- uholdbar utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
- I. uhyre ufriske, troll, skræmsl
- II. uhyre adv. uhorveleg
- uhyrlig uhorveleg
- uhøflig
- ugjenkallelig
- ugjennomtrengelig
- uimotsigelig
- uimotståelig
- uinnskrenket
- uinntagelig utakande
- uke vika
- ukentlig vikeviss, kvar vika
- uklar uklår
- ukunstlet
- ukvemsord
- ukysk lauslynd(t)
- ukyndig ukunnug
- ulastelig lytelaus (lytefri)
- ulegelig ulækjande
- ulempe ettermun, vanbate
- ulvinne ulva, ulvtik
- ulydig ~.
- ulydighet m ulydnad m
- ulykke ulukka f
- ulykksalig usæl
- umandig umannsleg
- umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
- umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
- umistelig umissande
- umoden umogen
- umåtelig uhorveleg
- underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
- underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
- underdanig undergjeven.
- underflate undersida
- underfull underleg
- underfundig listig, sløg
- undergang
- undergrave
- underholde fostra ; trøya
- underjordisk
- underkaste utsetja for
- underkaste seg bøygja seg
- underkjenne døma ugild, attra
- underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
- underkjøpe muta
- underkue
- underlegen underkomen.
- underlegenhet m underkomenskap m, understoda f
- underlegge leggja under
- underliv
- underordnet
- underretning upplysing, melding, vitring
- underrette vitra, melda frå
- underskudd underskot
- understøtte stydja, hjelpe
- undersøke (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
- undersøkelse m røkjing f
- undertegne (et) skriva under
- undertiden stundom
- undertrykke (et) trælka (a)
- undertrykkelse trælking f
- undertrykt trælka
- underveis på vegen
- Underverden
- underverk under
- undervise (t) læra (frå seg).
- undervisning upplæring f
- undervisningsspråk n upplæringsmål n
- undervurdere
- unektelig audsynt
- unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar.
- unndragelse m
- unnfallen etterlåten, fantegod
- unnfallenhet m
- unnfange avla; koma på
- unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
- unngjelde bøta
- unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
- unnlate lata vera
- unnlatelse m
- unnlatelsessynd
- unnseelig bljug, varlåten
- unnsetning hjelp
- unnskyld! orsaka! (mt. orsake!)
- unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
- unnslå (seg)
- unntak n undantak n
- unntaksvis serhøves
- unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå
- unntatt undanteke, minder, so nær som
- unnvike fara undan, ganga undan, røma (frå)
- unnvære vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
- unnværlig missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
- unyttig uturvande
- unødig uturvande
- unøyaktig ugrannsam unøyaktighet ugrannsemd
- uomstøtelig
- uomtvistelig unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
- uoppdragen useda
- uoppfordret ubeden
- uoppmerksom gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
- uopprettelig uboteleg
- uorden rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
- uoverensstemmelse
- uoverkommelig
- uoverskuelig
- uovervinnelig uslåande, uslåeleg
- upartisk rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)
- upasselig
- upassende uhøveleg
- upålitelig
- ur klukka ~ klokka
- uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
- urbefolkning upphavsfolk, frumfolk
- uredelig uærleg
- uregelmessig
- urettferdig urettvis
- urimelig urimeleg
- urinnvånere upphavsbuar, frumbuar
- urokkeleg bergfast
- usalig usæl
- usannsynlig ulikleg
- usedelig
- usigelig usegjeleg
- usikker uviss, utrygg
- uskikkelig
- uskyldig skuldlaus
- usling
- uspiselig ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
- ussel vesal, stakkarsleg, usæl
- ustadig ustød
- ustanselig
- usvekket
- usynlig usynleg
- utad utetter
- utakknemlig utakksam
- utallig tallaus
- utarbeide emna til
- utbedre bøta på, vøla
- utbre
- utbredelse
- utdannelse upplæring, utdaning
- ute ~.
- utebli ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
- uteblivelse m fråvær n
- uteblivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
- utekkelig utekk
- utelate
- utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
- utelukkelse m utestengjing f
- utenat utanboks
- utenriks utanrik(e)s
- utestående millomverande
- utfall utgang, endelykt, ende, utfall
- utferdige bu
- utfolde
- utfordre bjoda ut
- utforske granska, røkja etter
- utførlig grannsam, djupleg
- utførsel utførsla
- utidig
- utilbørlig usømeleg
- utilfreds unøgd, misnøgd
- utilgjengelig ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
- utillatelig
- utgangspunkt n utstøde n
- utgave utgåva f
- utgift m utlòga f
- utgjøre.
- utgyte hella ut
- uthale drygja, seinka.
- utheve merkja ut.
- utholde halda ut, herda, tòla, trøyta.
- utholdenhet m trott, herdugskap
- utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
- utkåre velja
- utlede.
- utledning.
- utlendighet m utlegd f
- utlevere lata frå seg.
- utlevering
- utløpe ganga ut
- utløpt utliden, dagfallen
- utmatte (et).
- utmattelse m
- utmerkelse
- utnevnelse utnemning
- utpeke merkja ut, nemna ut.
- utpresse
- utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
- utredning utgreiding.
- utrette gjera, få til.
- utruste reida til, bu til.
- utrydde rydja ut.
- utrekke
- utsagn framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
- utseende utsjånad.
- utsi segja fram
- utsikt utsyn
- utskeielse.
- utskudd.
- utslag.
- utslette.
- utslett utbrot.
- utsmykke.
- utsondre skilja ut.
- utspring uppkoma, upphav.
- utstede gjeva.
- utstrekning
- utstå halda ut, tola.
- utstille syna fram.
- utstoppe fylla.
- utstyre reida
- utsvevelse.
- utsette setja ut; drygja.
- utsøkt framifrå
- uttale segja, ljodføra, tala ut
- uttalelse fråsegn.
- uttrykkelig tydeleg
- uttalelse fråsegn
- utrettelig trottug
- uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram la komme til uttrykk lata koma fram
- utrøstelig
- utuktig usedeleg
- utvandre flytja ut
- utvekst utvokster
- utvendig utanpå
- utvilsom evelaus
- utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna.
- utvikling (fram)vokster osb.
- utvortes utvertes
- utøse lata or seg
- utøve øva u-nde makt iverksetjingsmakti
- utånde andast
- utålelig utolleg
- uutførlig ugjerande, ugjerleg
- uutholdelig utoleleg, uuthaldeleg
- uuttømmelig utømeleg
- uunngåelig uavvendeleg
- uunnværlig umissande
- uvennskap uvenskap, uvilje
- uvitende ukunnug
- uvitenhet ukunna, vitløysa
- uvirksom yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus uvirksomhet hiring
- uvisshet uvissa
- uvurderlig
- uvesentlig uviktig
- uærbødig
V
- vadmel vadmål
- vaffel jarnkaka, vaffel, vafla
- vaie blaka, blakra
- vakker væn, fager
- vakle svaga
- valfart
- valg n val n
- valgbar valfør, veljande.
- valgdeltagelse m valframmøte n
- valgforsamling valmøte.
- valgkrets valkrins.
- valgmulighet m val n tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val.
- valgspråk n valord n
- vallak
- vann vatn
- vann- vats- (vass-)
- vanndamp eim
- vandel ferd
- vannmangel vatsløysa
- vandre fara, ferdast, flakka
- vandringsmann ferdamann
- vannskrekk vadskjerra, å vera vadskjerr
- vannstand vatsmål, vatshøgd
- vanntett vatstett
- vankelmodig
- vanmakt ørmekt, maktløysa, vanmakt
- vanskjebne vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
- vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
- vansmekte orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast
- vante vott (vetter)
- vanvidd vitløysa
- vanvittig vitlaus
- vansire lyta
- varetekt vare, vareign, varveitsla
- varig varande.
- varighet m varnad m, varing f
- varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
- varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
- varsko varsla
- varsom varsam
- varsomhet vare, varsemd
- varulv
- vaskeklut tvoga
- vater(pass)
- vedbli verta verande
- vedde vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela
- veddemål vad, ved(d), vad-/ved(d)set n
- vederfare henda
- vederheftig svaringsfør
- vederheftighet svaringsevne
- vederkvegelse m kveik m
- vederlag motgjeld, attergjeld,
- vedkjennelse m vedkjenning f
- vedrørende um, når det gjeld
- vederstyggelig ovstygg, ljot vederstyggelighet styggedom, stygge n., styggja f
- vedgå ganga ved
- vedkjenne seg kannast ved (el. med) vedkjennelse kanning
- vedkomme koma ved, høyra til
- vedlikeholde halda ved lag, hævda
- vedlikeholdelse
- vedrøre sviva um
- vedta taka ved, samtykkja
- vedvare vara, standa, halda seg
- vegre bera seg undan
- Vegvesenet Vegstellet
- veie (et el. d) vega (vog)
- veilede rettleida
- veiledning rettleiding
- vekkelse vekkjing
- veksel skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar
- vekselvis til skiftes, ymist
- veksle skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla
- vekslende skiftande, ymis
- vekst m vokster m
- velbehag hugnad.
- velbeholden velberga.
- velbyrdig velboren.
- veldedig velgjerande.
- veldedighet m velgjerd.
- velferd
- velklang.
- velkomst velkoma, fagning.
- vellyd vellæte.
- vellyst fysna
- velment.
- veloppdragen velseda, godt (upp)seda.
- veloppdragenhet m folkesed (-skikk) m., velseding, god (upp)seding f
- velsigne (vel?)signa.
- velsmakende.
- veltalende ordhag.
- veltalenhet ordhegd.
- velvilje godvilje
- velge velja
- vemmelig
- vemod
- vendekrets vendekrins
- vendepunkt vendestad, vendemåt
- vennekrets venalag (-e-), veneflokk
- venninne ven, vena
- vennlig vensam, vensamleg, vensken. Med - hilsen med vensam helsing
- vennlighet vensemd
- venstre vinstre
- verden verd f Verdens beste … Beste … i verdi, ingen verdens ting ingen verdsens (verdeleg) ting
- verdensberømt verdskjend
- verdig.
- verdighet m vyrdnad m
- verdslig verdsleg
- verft verv
- verge verja
- verke verkja, gjera vondt
- versemål versmål
- vertshus vertshus, gjestehus
- vertskap vert(s)folk
- vesen n skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell brannvesenet brandstellet, sløkkjeverket
- vesensforskjell m grunnskilnad m
- vesentlig stor, munaleg, viktug.
- Vesten Vesterlandi
- Vesterled vesterveg
- vestlig vesterlendsk, vestleg
- vever
- I. videre komp. vidare
- II. videre adv. dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
- viderebefordre senda fram
- viderebefordring framsending
- videregående vidaregangande, vidaregåande,
- videregående skole
- viderverdighet
- vidløftig vidfarande
- vie vigja
- vielse vigsla
- vievann vigslevatn
- I. vifte
- II. vifte
- vikle vinda
- villfarelse villfaring
- villnis uryda, kjørr
- villede vildra
- villedende vildrande
- villelse ørska, villa
- villrede i villrede uviss, rådvill, upprådd, handfallen
- vilt veideskap, veidn, villvara, villdyr
- vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
- vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
- vindpust vinddrag
- vindu vindauga (mt. -augo)
- vindusvisker vindaugsviskar
- vinge vengja, veng
- vinke veifta
- vinranke vinstokk
- vinter vetter
- virke verka
- virkedag vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
- virkelig røynleg.
- virkelighet røynd, røyndom
- virkelighetsfjern røyndefjerr
- virkekrets verkerom
- virkemiddel åtgjerd
- virkning verknad
- virksomhet verksemd
- vissen visen
- visshet vissa
- viske strjuka
- visselig visst, i vissa
- vitebegjærlig forviten
- viten kunne, kunnskap
- vitenskap m vitskap m
- vitenskapelig vitskapleg
- vitneforklaring vitneframsegn f, vitnemål n
- vitnesbyrd vitnemål
- vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
- vitterlighetsvitne
- vittig morosam, ordhitten (um folk)
- vognspor hjulfar, råk
- voks vaks
- I. vokse veksa
- II. vokse vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)
- voksen vaksen m, vaksi f
- voksent vakse n
- vokte vara, varda, vakta, gjæta
- vold m vald m
- volde (te) valda.
- voldgift m skilsdom m., mannloga f (jur.).
- voldgiftsnemnd skilsdomsnemnd
- voldsom hard
- voldta valdtaka
- voldtekt valdtekt
- vom vomb
- vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
- vrak rak
- vralte valtra, vagga
- vrang rang
- vrange ronga, rangsida
- vrangstrupe rangstrupe, ranghals
- vrede vreide
- vrikke (foten) okla yver, tròda yver
- vrimle kry, yrja
- vrimmel kru, yrja
- vrinske kneggja
- vrenge rengja
- vrøvel
- vrøvle
- vugge vogga
- værbitt vêrbarka, vêrbiten
- være vera
- værelse rom,(lite) kove, kleve m
- væren (til)vera, vering
- værested verestad, værstad
- værhane vindhane
- vågestykke vågespel
- våningshus stovehus, setehus
- vås vas
- våpen våpn el. ~ n
- våpendyktig våpnfør.
- våpenhvile våpnkvild el. våpen- f
Y
- ydmyk audmjuk.
- ydmyke. audmykja
- ydmykelse m audmyking
- ydmykende. audmykjande
- ydmykhet m audmykt f
- ynde.
- yndest.
- yndig
- yndling grum, grumgut, grumgjenta, yndlings- grum-, god-, gull-
- ynkelig stakarsleg
- ypperleg framifrå
- yppig eggjande
- yte yta (ytte).
- ytelse m yting f.; tilskot
- ytringsfrihet m ytringsfridom
- ytterst ytst; høgst
- ytterliggående
- ytterlighet
Æ
- ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
- ærbar sømeleg.
- ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt.
- ærbødighet m vyrdnad, vyrdsemd.
- ærbødigst vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
- ærefrykt age
- æresgjest heidersgjest
- æresmedlem n heidersmedlem m., heiderslagsmann
- æresord
- æresrunde
- æressak æresak
- æresskyld æreskuld
- ærestegn heidersteikn
- ærgjerrig æregirug, æresjuk.
- ærgjerrighet m æregir n., æresykja f
- ærlighet m ærlegdom m
Ø
- I. øde aud, øyden
- II. øde audn, øyda
- III. øde (et) øyda (de).
- ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
- ødeleggelse øydeleggjing
- ødsle (et) øyda (upp) (a).
- øgle ødla
- øk øyk (ein øyk, mange øyker)
- øke auka
- økenavn utnemne
- økning auke
- økt øykt f
- øm sår, utolug
- ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
- I. ønske ynske
- II. ønske ynskja
- ørken øydk, øydemark, sandheid
- ørret aure (aurrid)
- I. øse ausa
- II. øse ausa
- øst aust, auster
- Østen Austerlandi
- Østerrike Austerrike.
- østers ostra
- Østersjøen Austersjøen, Øystersjoen
- østlig austerlendsk, austleg
- øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
- øyensynlig audsynt
- øvelse m øving f
- øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles.
- øvrighet m
- øye n auga (mt. augo) n
- øye- augne-
- øyeblikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no.
- øyebryn n augnebrun f
- øyemål n augnemål n
- øyensynlig berrsynt, audsynt, openberr
- øyevitne augnevitne
Å
- ådsel ætsl
- åger oker (ò)
- ågerrente åger
- åk ok (ò)
- åndedrett andedrag, andardrag, anding
- åndenød m andenaud f
- åndsarbeid n
- åndsevne hovud
- åndsfraværelse tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
- åndsfraværende tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
- åndsnærværelse
- åndsretning åndsstemna
- åndssvak åndsveik.
- åndsvek åndsveik
- åndsverk n
- åpen open. -t spørsmål uløyst spursmål. Holde -t vera uppe
- åpenbar audsynt, berrsynt, uduld
- åpenbare. openberra, byrta; opendaga ~ seg syna seg, verta synleg
- åpenbaring m openberring f
- åpenhet m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.
- åpenhjertig open, framtalande, framburdsam.
- åpenlys berrsynt, audsynt, uduld, openberr
- I. åre år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)
- II. åre åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)
- årebetennelse m
- åreforkalka adj
- åremål n årmål n
- århundre n hundradår n
- årlig årviss
- årtusen n tusundår n
- årtiende n tiår n
- årsak grunn(lag), upphav
- årsberetning årsmelding f
- årskull n årslag
- årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
- årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
- åstedsbefaring synfaring på åstaden
- åstedsundersøkelse åstadsgransking
- åtsel ætsl