Skilnad mellom versjonar av «Norskdansk-høgnorsk ordlista»
Hopp til navigering
Hopp til søk
s (Attra brigde gjort av 201.217.54.32 til tidlegare utgåva brigd av 161.139.100.8) |
Inkje endringssamandrag |
||
Line 1: | Line 1: | ||
[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]]. | |||
{{_bokstavrad_}} | |||
=== A === | |||
*'''adferd''' framferd, åtferd | |||
*'''adgang''' tilgjenge; høve | |||
*'''adlyde''' lyda | |||
*'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma | |||
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak | |||
*'''adskillelse''' (åt)skilnad | |||
*'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte | |||
*'''advare''' åtvara | |||
*'''advarsel''' åtvaring | |||
*'''aftenbønn''' kveldsbøn | |||
*'''aksel''' oksl, herd; aksel (aksling) | |||
*'''aktelse''' vyrdnad | |||
*'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsa. '''-het''' aktsemd, varsemd | |||
*'''aktsom''' aktsam; varsam | |||
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd | |||
*'''albue''' olboge | |||
*'''aldrende''' aldrug, tilkomen | |||
*'''alen''' aln | |||
*'''alene''' åleine, einsaman | |||
*'''alkoholholdig''' alkoholkjend | |||
*'''allehånde''' | |||
*'''allerede''' alt | |||
*'''allfarvei''' ålmannveg | |||
*'''allmenn''' ålmenn | |||
*'''allmennhet''' ålmenta | |||
*'''allminnelig''' ålmenn, vanleg. '''-het''' | |||
*'''allmue''' almuge | |||
*'''alltid''' stødt, jamt | |||
*'''alvor''' ålvor ''ta på alvor'' taka ålvorleg | |||
*'''anbefale''' råda til | |||
*'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg | |||
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding | |||
*'''anbetro''' | |||
*'''anbringe''' (-brakte) føra til. '''-lse''' m. | |||
*'''angbrystig''' tungbrjosta | |||
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging) (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. '''-s|betingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). '''-s|frist''' tilbodsfrest. '''-s|giver''' tilbodsgjevar. '''-s|innbydelse'''. '''-s|konkurranse''' | |||
*'''anbyder''' | |||
*'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund | |||
*'''andaktsbok''' bønebok | |||
*'''andektig''' gaumsam, høgtidsam | |||
*'''andel''' lùt, part, del | |||
*'''andelsbedrift''' | |||
*'''andra''' søkja | |||
*'''andragende''' søknad | |||
*'''ane''' (te). '''-lse''' m. fyresviv | |||
*'''aner''' pl. | |||
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka | |||
*'''anerkjennelse''' godkjenning; ros, heider | |||
*'''anfall''' åtak, rid | |||
*'''anfalle''' taka på | |||
*'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. '''-lse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg | |||
*'''anføre''' (te) leida. '''-r''' (her)førar | |||
*'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. '''-stegn''' hermeteikn | |||
*'''angi''' (-ga) segja frå, til. '''-veri''' n. tysting. '''-velig''' | |||
*'''angrep''' åtak | |||
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. '''-r''' m. åtakar | |||
*'''angst''' m. sut, otte, hugverk | |||
*'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. '''-ende''' når det gjeld | |||
*'''anhang''' | |||
*'''anheng''' | |||
*'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja | |||
*'''ankel''' m. okla, okleled | |||
*'''anker''' n. anker, ankar, akker; dregg | |||
*'''anklage''' sakgjeva, skulda. '''-r''' | |||
*'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo | |||
*'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma | |||
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn | |||
*'''anlegg''' givnad; bygg. '''-s|virksomhet''' byggjeverksemd | |||
*'''anlegge''' byggja; spara ''anlegge skjegg'' = spara til skjegg | |||
*'''anlegger''' | |||
*'''anliggende''' n. sak, ærendk | |||
*'''anløp''' landing | |||
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda | |||
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi | |||
*'''anmasse''' (seg) leggja under seg. '''-lse''' m. ovmod. '''-nde''' ovmodig | |||
*'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). '''-lse''' m. (politi)melding; bokmelding | |||
*'''anmerke''' merkja | |||
*'''anmerkning''' merknad | |||
*'''anmode''' beda, spyrja | |||
*'''anmodning''' fyrespurnad | |||
*'''annamme''' (et) taka i mot | |||
*'''annerledes''' onnorleîs | |||
*'''anordne''' | |||
*'''anordning''' m. tilskipnad | |||
*'''anprise''' (te) råda til | |||
*'''anretning''' m. tilreiding | |||
*'''anrette''' | |||
*'''anrop''' n. rop. '''-e''' (te) ropa til, kalla på | |||
*'''ansats''' | |||
*'''ansatt''' tilsett | |||
*'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. '''-lig'''. '''-lse''' m. vyrdnad, umdøme | |||
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til | |||
*'''ansettelse''' tilsetjing | |||
*'''ansig''' | |||
*'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. '''-s|trekk''' n. | |||
*'''avsindig''' vitlaus | |||
*'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. '''-lse''' m. kjøp, åhending (mots. avhending) | |||
*'''anskrevet''' | |||
*'''anskuelig''' (å)skodande | |||
*'''anskueliggjøre''' | |||
*'''anskuelse''' m. syn, tokke | |||
*'''anslag''' n. åtak; råd, etling | |||
*'''anslagsvis''' um lag | |||
*'''anspenne''' | |||
*'''anspore''' (et) eggja, støra | |||
*'''anstalt''' m. heim, institusjon | |||
*'''anstand''' | |||
*'''anstendig''' sømeleg | |||
*'''anstendighet''' sømd | |||
*'''anstifte''' (et) valda. '''-r''' valdar | |||
*'''anstille''' (te) skapa til, laga | |||
*'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg | |||
*'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev | |||
*'''anstregende''' slitsam, mødesam | |||
*'''anstrengt''' | |||
*'''anstrøk''' svip, dåm | |||
*'''anstøt''' | |||
*'''anstøtelig''' | |||
*'''ansvar''' andsvar. '''-lig''' andsvarleg. '''-lighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). '''-lighetslov''' andsvarsskyldnadlov | |||
*'''ansøke''' søkja | |||
*'''ansøkning''' søknad | |||
*'''ansøker''' søkjar | |||
*'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. '''-lig''' truleg, likleg. '''-lse''' m. gissing; godtaking | |||
*'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det? | |||
*'''antaste''' | |||
*'''antegnelse''' merknad | |||
*'''antenne''' tenda, kveikja | |||
*'''antennelse''' tending | |||
*'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til | |||
*'''antydning''' ymt | |||
*'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap; '''anvendelig''' nytteleg, brukeleg; '''anvendelighet''' nyttelegdom | |||
*'''anvendelse''' nytta, bruk. '''-s|område''bruksumråde | |||
*'''anvise''' visa (til), syna | |||
*'''anvisning''' tilvising | |||
*'''arbeidsledig''' arbeidslaus | |||
*'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa | |||
*'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve | |||
*'''armod''' n. vesaldom | |||
*'''arilds tid''' | |||
*'''arne''' m. åre, gruva | |||
*'''arr''' n. ær | |||
*'''arrig''' | |||
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.) | |||
*'''arv''' m. arv m., erve n. '''-e''' (et) erva, få i arv. '''-elig''' ervelig. '''-estoff''' n. erveto. '''-esynd''' m. ervesynd | |||
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto | |||
*'''aske''' m. oska | |||
*'''attrå''' m. trå, tilhug | |||
*'''avbestilling''' | |||
*'''avbilding''' | |||
*'''avbud''' | |||
*'''avbryte''' | |||
*'''avdeling''' | |||
*'''avdød''' | |||
*'''avfatte''' | |||
*'''avfinne''' (seg) greida seg med | |||
*'''avfeldig''' sliten | |||
*'''avgjøre''' gjera av | |||
*'''avgjørelse''' avgjerd | |||
*'''avgrunn''' | |||
*'''avhandling''' | |||
*'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spørst, alt etter. | |||
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig. ''vere - av'' sjå ovan. | |||
*'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan | |||
*'''avholdenhet''' fråhald | |||
*'''avkastning''' | |||
*'''avkok''' | |||
*'''avkom''' avkjøme | |||
*'''avkrefte''' veikja | |||
*'''avlegge''' | |||
*'''avleggs''' gamaldags, avaldra | |||
*'''avløp''' | |||
*'''avmakt''' | |||
*'''avpasse''' | |||
*'''avsats''' | |||
*'''avsindig''' galen, rasande | |||
*'''avskaffe''' | |||
*'''avskjed''' avskil | |||
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp | |||
*'''avskrekke''' skræma | |||
*'''avskrekkende''' avskræmeleg | |||
*'''avskygning''' | |||
*'''avslutte''' enda | |||
*'''avsmak''' | |||
*'''avsnitt''' | |||
*'''avsperre''' stengja | |||
*'''avstand''' fråstand | |||
*'''avstedkomme''' | |||
*'''avstikkende''' | |||
*'''avstumpe''' | |||
*'''avsette''' | |||
*'''avstemme''' røysta; ? (rekneskap) | |||
*'''avstemming''' røysting; | |||
*'''avstå''' | |||
*'''avståelese''' | |||
*'''avta''' taka av; minka | |||
*'''avveie''' vega mot, måta til | |||
*'''avveksling''' | |||
*'''avvenne''' venja av | |||
*'''avverge''' hindra | |||
*'''avvikelse''' | |||
*'''avvikle''' avskipa | |||
=== B === | |||
*'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand, til vara | |||
*'''bakkelse''' bakverk | |||
*'''baklengs''' baklenges | |||
*'''baktale''' | |||
*'''ballast''' barlast | |||
*'''bange''' rædd | |||
*'''bankavstemming''' | |||
*'''barbeint''' berrføtt | |||
*'''bare''' adv. berre | |||
*'''bark''' bork | |||
*'''barmhjertig''' miskunnsam | |||
*'''barsel'''. '''-seng''' | |||
*'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um | |||
*'''bearbeidelse''' tilemning osb. | |||
*'''bebo''' bu på/i | |||
*'''bebodd''' busett, folkesett | |||
*'''beboelig''' ibuande, påbuande | |||
*'''beboelse''' busetnad | |||
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar | |||
*'''bebreide''' lasta, klandra | |||
*'''bebreidelse''' lastord, klander | |||
*'''bebude''' varsla | |||
*'''bebygge''' byggja (på) | |||
*'''bebyggelse''' busetnad | |||
*'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på | |||
*'''bedage''' stilna | |||
*'''bedaget''' gamal, til års | |||
*'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg | |||
*'''bedd''' bed, seng | |||
*'''bedekke''' setja på bordet, tekkja; para med – '''bedekning''' | |||
*'''bedervet''' skjemd | |||
*'''bedra''' svika, dåra, lura | |||
*'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving | |||
*'''bedrager''' snytar, skalk | |||
*'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd | |||
*'''bedragersk''' sviksam | |||
*'''bedre''' betra, bøta | |||
*'''bedrestillet''' velhalden | |||
*'''bedrive''' gjera, halda på med | |||
*'''bedrift''' verksemd; bragd, gjerning, verk | |||
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. '''-lig''' sutleg, syrgjeleg. '''-lse''' m. sut m., sorg f. | |||
*'''bedrøvet''' vera leid seg | |||
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam | |||
*'''bedrøvelse''' sut, sorg | |||
*'''bedyre''' segja for visst | |||
*'''bedømme''' døma (um), verdsetja | |||
*'''bedømmelse''' dom, domdage | |||
*'''bedøve''' døyva | |||
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd | |||
*'''bedåre''' dåra | |||
*'''befale''' (te) bjoda, setja til noko | |||
*'''befal''' førarskap | |||
*'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom | |||
*'''befaring''' synfaring | |||
*'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med | |||
*'''befenge''' (te) fengja, fylla (med) | |||
*'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta | |||
*'''befestning''' | |||
*'''befinne''' (seg) vera, halda til, liva, trivast | |||
*'''befinnende''' | |||
*'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug | |||
*'''befolke''' folksetja | |||
*'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad | |||
*'''befolkningstetthet''' | |||
*'''befordre''' (et) framja, færa fram, flytja | |||
*'''befordring''' | |||
*'''befordringsmiddel''' | |||
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa | |||
*'''befrielse''' | |||
*'''befrukte''' (et) fræva, tidga | |||
*'''befruktning''' fræving, frøing | |||
*'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre | |||
*'''befukte''' (et) væta, råka | |||
*'''beføle''' (te) kjenna på, taka i | |||
*'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. '''-lse''' m. grunn, åtkoma, rett | |||
*'''begavelse''' givnad | |||
*'''begavet''' gåverik | |||
*'''begegne''' (et) møtast med, taka imot | |||
*'''begeistre''' gjera uppglødd | |||
*'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f. | |||
*'''beger''' bìkar, staup | |||
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda | |||
*'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f. | |||
*'''begjær''' trå | |||
*'''begjære''' krevja; trå etter | |||
*'''begjæring''' (retts)krav | |||
*'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. '''-lse''' m. gravferd, jordferd, likferd f. | |||
*'''begredelig''' grøteleg | |||
*'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare | |||
*'''begrenset''' nedsett, låg(are) | |||
*'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på | |||
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a | |||
*'''begrunne''' grunngjeva | |||
*'''begrunnelse''' grunngjeving | |||
*'''begunstige''' (et) hylla, stydja | |||
*'''begunstigelse''' fyremun, serrett | |||
*'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst | |||
*'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt. | |||
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'') | |||
*'''begå''' gjera | |||
*'''behag''' n. gleda, liking f., lyst m. | |||
*'''behage''' gledja, tekkjast, fegna; lika. '''-lig''' god, tekkjeleg, hugleg | |||
*'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi | |||
*'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke / ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke / ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen | |||
*'''behendig''' | |||
*'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg | |||
*'''beherskelse''' ro, sjølvstyr | |||
*'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande | |||
*'''behjertet''' hjarta | |||
*'''behold''' m. '''i (god) -''' uskadd, halden | |||
*'''beholde''' halda på, taka vara på, få | |||
*'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom | |||
*'''behov''' trong, torv, krav; bruk | |||
*'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande | |||
*'''behøve''' trenga, turva | |||
*'''beile''' (et) fria, bêla | |||
*'''bekike''' glana på | |||
*'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede | |||
*'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. '''-s|middel''' motverkingsråd | |||
*'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine) | |||
*'''bekjennelse''' vedkjenning | |||
*'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning. '''-gjøre''' kunngjera lysa. '''-gjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn | |||
*'''bekken''' | |||
*'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i | |||
*'''beklagelse''' trege; orsaking | |||
*'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n. | |||
*'''beklemme''' knyta | |||
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt | |||
*'''bekostning''' kostnad | |||
*'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. '''-lse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' = | |||
*'''bekrige''' (et) strida mot | |||
*'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. '''-e'''. '''-het''' m. kvæmleik m., tilhøve n. '''bekvemmelig''''. '''bekvemmelighet''' m. '''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. | |||
*'''bekymre''' uroa | |||
*'''bekymret''' uroleg | |||
*'''bekymring''' uro, idka, îr; umsut '''-s|melding''' (umsuts)varsling | |||
*'''belage''' bu seg på | |||
*'''belast'''. '''-e''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga | |||
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad | |||
*'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja | |||
*'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt | |||
*'''beleilig''' høveleg, lagleg | |||
*'''beleire''' kringsetja | |||
*'''beleiring''' kringssetjing | |||
*'''beleven''' tekkjeleg | |||
*'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i … | |||
*'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n. | |||
*'''belte''' | |||
*'''belyse''' byrta | |||
*'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing | |||
*'''belæring''' m. | |||
*'''belønne''' løna | |||
*'''belønning''' m. løn(ing) f. | |||
*'''beløp''' sum | |||
*'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. | |||
*'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. '''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap | |||
*'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka | |||
*'''bemerke''' (et) merka; segja noko | |||
*'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' | |||
*'''bemerket''' | |||
*'''bemidlet''' (vel)halden, rådd | |||
*'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett | |||
*'''benekte''' (et) neitta, segja nei til | |||
*'''benevne''' nemna, kalla | |||
*'''benevnelse''' nemne | |||
*'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand | |||
*'''benytte''' nytta, bruka, nøyta | |||
*'''benyttelse''' bruk | |||
*'''benåde''' gjeva nåde | |||
*'''benådning''' nådemål | |||
*'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod | |||
*'''beplante''' (et) setja med tre osb. | |||
*'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. '''-lse''' | |||
*'''berede''' (et) reida (til), laga | |||
*'''beredt''' reidug, tilreidd | |||
*'''beredskap''' tiltak | |||
*'''beredvillig''' buen, reidug | |||
*'''beregne''' (et) rekna ut, på | |||
*'''beregning''' utrekning | |||
*'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f. | |||
*'''berette''' fortelja | |||
*'''berettig''' rettkomen. '''-else''' rett; grunn. '''-et''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på | |||
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare | |||
*'''beriktige''' (et) setja rett. '''-lse''' retting | |||
*'''berme''' | |||
*'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla | |||
*'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg | |||
*'''beruselse''' rus, drukkenskap | |||
*'''beruset''' rusa, drukken | |||
*'''beryktet''' illgjeten | |||
*'''berømme''' (et) rosa. '''-else''' ros m., frægd f. | |||
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg | |||
*'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva. '''-lse''' m. | |||
*'''berøring''' vedrøring | |||
*'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. '''-lse''' m. rov | |||
*'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord | |||
*'''bese''' (-så) skoda, sjå på | |||
*'''besegle''' | |||
*'''beseire''' (et) sigra, vinna yver | |||
*'''besette''' mannsetja | |||
*'''besettelse''' | |||
*'''besetning''' mannsetnad | |||
*'''besettelse''' | |||
*'''besifring''' | |||
*'''besikt(ig)e''' | |||
*'''besikt(ig)else''' | |||
*'''besindig'''. '''-het''' m. | |||
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet | |||
*'''besinnelse''' | |||
*'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb. | |||
*'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika) | |||
*'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv | |||
*'''besjeling''' m. | |||
*'''beskadige''' (et) skada | |||
*'''beskaffen''' skapt, laga. '''-het''' lag, skap, skapnad, stand | |||
*'''beskatte''' skattleggja | |||
*'''beskikke''' (et) setja til noko | |||
*'''beskjed''' melding, bod | |||
*'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. '''-het''' m. smålæte | |||
*'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. '''-lse''' m. sysl, sysla | |||
*'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam | |||
*'''beskjerme''' (et) liva, verja | |||
*'''beskjære''' ganda, kvista | |||
*'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på | |||
*'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning | |||
*'''beskue''' (et) skoda, sjå vel | |||
*'''beskylde''' (te) skulda, sekta | |||
*'''beskyldning''' skulding | |||
*'''beskyte''' skjota på | |||
*'''beskytning''' skotgjeving | |||
*'''beskytte''' (et) verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''-lse''' m. vern, verja. '''-r''' m. verja | |||
*'''beslag''' n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''-legge''' (-la) kverrsetja | |||
*'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved | |||
*'''beslutte''' taka ved, gjera av | |||
*'''beslutning''' m. vedtak, avgjerd. '''sdyktig''' vedtaksfør | |||
*'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap | |||
*'''beslå''' | |||
*'''besmitte''' (et) fengja, smitta; skjemma | |||
*'''besmykke''' (et) | |||
*'''besnakke''' (et) | |||
*'''besnære''' (et) fanga, lura, dåra | |||
*'''besove''' liggja med | |||
*'''bespise''' (te) gjeva mat; metta | |||
*'''bespottelse''' m. spotting, spottord | |||
*'''bestand''' m. setnad, flokk. '''-del''' m. grunndeild, lut. '''-ig''' haldsam, stød(ug), varande. '''-del''' m. grunndeild. '''-ig''' haldsam | |||
*'''bestefar''' | |||
*'''bestemme''' (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''-lse''' m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing | |||
*'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form. | |||
*'''bestemor''' | |||
*'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)'' | |||
*'''bestige''' kliva upp på | |||
*'''bestikk''' handbod | |||
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor. '''-lig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. '''-lse''' m. muta, muting | |||
*'''bestille''' tinga | |||
*'''bestilling''' m. tinging; embæte | |||
*'''bestride''' | |||
*'''bestyrelse''' m. | |||
*'''bestyrer''' m. | |||
*'''bestyrke''' (et) styrkja. '''-lse''' m. styrkjing | |||
*'''bestyrtet''' forstøkt | |||
*'''bestrebelse''' m. stræv | |||
*'''bestøve''' mjøla, fræva | |||
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. '''-ende''' | |||
*'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma | |||
*'''besvangre''' (et) barna | |||
*'''besvare''' svara på. '''-lse''' m. svar, motsvar, løysing | |||
*'''besverge''' (et) mana (fram). '''-lse''' - frammaning | |||
*'''besvime''' (te) svima av. '''-lse''' m. avsviming | |||
*'''besvogret''' | |||
*'''besvær''' n. møda, stræv. '''-lig''' mødesam | |||
*'''besynderlig''' sermerkt, underleg | |||
*'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum | |||
*'''besørge''' syta for, sjå til | |||
*'''beta''' taka åt, av | |||
*'''betakke''' | |||
*'''betale''' svara, leggja | |||
*'''betaling''' | |||
*'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. '''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn | |||
*'''betenke''' . '''betenkelig''' vågeleg, tvilsam. '''-het''' ev, tvil | |||
*'''betenking''' memorandum. '''-stid''' umråd(ingstid) | |||
*'''betenksom''' | |||
*'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd | |||
*'''betimelig''' tidhøv, i rett tid | |||
*'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord | |||
*'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing | |||
*'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka | |||
*'''betjening''' | |||
*'''betjent''' tenestemann | |||
*'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på | |||
*'''betrekke''' | |||
*'''betro''' tru seg til | |||
*'''betroelse''' trunadsord | |||
*'''betrygge''' (et) tryggja | |||
*'''betryggende''' trygg, godt å vita | |||
*'''betvinge''' | |||
*'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera | |||
*'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja | |||
*'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja | |||
*'''beundre''' ovundra. '''beundrer''' ovundrar | |||
*'''beundring''' ovundring | |||
*'''bevandret''' | |||
*'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita | |||
*'''bevaring''' vern, vare, vardveitsla | |||
*'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva | |||
*'''bevegelig''' rørleg | |||
*'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. '''-s|hemmet''' | |||
*'''bevegelsesfrihet''' | |||
*'''beveggrunn''' | |||
*'''bevendt''' | |||
*'''bever''' bjor | |||
*'''beverte''' | |||
*'''bevertning''' | |||
*'''bevilge''' (et) løyva | |||
*'''bevilgning''' løyving | |||
*'''bevilling''' løyve | |||
*'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd | |||
*'''bevirke''' (et) verka | |||
*'''bevis''' n. prov; merke | |||
*'''bevise''' prova | |||
*'''beviselig''' vinefast | |||
*'''bevisforspillelse''' tap av prov | |||
*'''bevisførsel''' | |||
*'''bevisst''' medviten, vitande; i vit. '''-løs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. '''-het''' m. medvit, vit | |||
*'''bevisstgjøre''' | |||
*'''bevitne''' vitna um | |||
*'''bevitnelse''' | |||
*'''bevokte''' vakta (på) | |||
*'''bevæpne''' væpna | |||
*'''bevæpning''' væpning | |||
*'''bevågen''' godvilje | |||
*'''bibehold''' | |||
*'''bibeholde''' fasthalda, halda på | |||
*'''bibringe''' | |||
*'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva | |||
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad | |||
*'''bidragsplikt''' | |||
*'''bifall''' samtykke. '''-e'''. | |||
*'''bihensikt''' | |||
*'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma | |||
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift | |||
*'''bilde''' bilæte | |||
*'''billett''' (inngangs)setel | |||
*'''billig''' rimeleg. '''-e''' | |||
*'''billighetserstatning''' skynsvederlag | |||
*'''binæring''' attåtnæring | |||
*'''bisetning''' undersetning | |||
*'''bisette''' | |||
*'''bisettelse''' | |||
*'''bismak''' keim, snev, svìp, drag | |||
*'''bismer''' bismar | |||
*'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse | |||
*'''bister''' | |||
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa | |||
*'''bivirkning''' sideverknad | |||
*'''bjelle''' bjølla | |||
*'''blank''' | |||
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna | |||
*'''blende''' | |||
*'''blendverk''' | |||
*'''bli''' verta; verta verande | |||
*'''blindhet''' blindskap, blinda | |||
*'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta | |||
*'''blodsutgytelse''' blodspille | |||
*'''blomst''' blome, blom, blomster | |||
*'''blomstre''' bløma, blomstra | |||
*'''blond''' ljoshærd, -håra | |||
*'''blott''' berre, einast | |||
*'''blotte''' visa, flekkja, snøyda | |||
*'''blottet''' vera utan, vanta | |||
*'''blotting''' | |||
*'''blottstille''' | |||
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam | |||
*'''bluferdighet''' sømd, blygd | |||
*'''blunde''' | |||
*'''blære''' blemma; bløra; blåsa | |||
*'''blæst''' blåster, vind | |||
*'''I bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt | |||
*'''II bløt''' blaut; mjuk | |||
*'''bløtkokt''' blautkoka | |||
*'''blålig''' blåvoren, iblå | |||
*'''blår''' stry | |||
*'''bo''' bu | |||
*'''bod''' bud | |||
*'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå | |||
*'''boltre (seg)''' velta (seg) | |||
*'''bopæl''' bustad | |||
*'''bort''' burt | |||
*'''bortfalle''' falla burt | |||
*'''bosetning''' busetnad | |||
*'''bosette''' busetja | |||
*'''bosted''' bustad | |||
*'''brakk''' | |||
*'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb | |||
*'''braute''' | |||
*'''bredde''' bard, breidd | |||
*'''bredskuldret''' | |||
*'''bregne''' burkne | |||
*'''brekk''' brot, innbrot. '''-e''' brjota; knekkja. '''-stang''' | |||
*'''brem''' rand | |||
*'''brems''' brims (fluga) | |||
*'''brett''' bræde, fjøl, skiva | |||
*'''brevveksling''' brevskifte | |||
*'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta | |||
*'''briste''' bresta, slitna | |||
*'''bro''' bru; klopp | |||
*'''brokete''' | |||
*'''brudd''' brot | |||
*'''brukbar''' brukande | |||
*'''bruke''' bruka, nøyta | |||
*'''brunst''' brund | |||
*'''brusk''' brjosk | |||
*'''bryderi''' møda, bry | |||
*'''brygge''' bryggja | |||
*'''bryllup''' brudlaup, bryllaup | |||
*'''bryn''' brun | |||
*'''bryst''' brjost | |||
*'''brødmangel''' braudløysa, brød- | |||
*'''brøk''' brotne tal | |||
*'''brøle''' | |||
*'''bud''' bod. '''-skap''' bodskap | |||
*'''bue''' boge | |||
*'''bugne''' bogna, bøygja seg | |||
*'''bukke''' | |||
*'''bunn''' botn. '''-fall'''. '''-løs''' | |||
*'''bunt''' bundel | |||
*'''butt''' | |||
*'''byfogd''' byfut | |||
*'''byge''' | |||
*'''byll''' | |||
*'''bytte''' byta | |||
*'''bøddel''' | |||
*'''bølge''' bylgja, båra. '''-gang''' | |||
*'''bønn''' bøn | |||
*'''bønne''' baune | |||
*'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost | |||
*'''bøtte''' bytta | |||
*'''bøye''' bøygja, benda | |||
*'''bøyle''' bøygel | |||
*'''bånd''' band | |||
*'''båre''' bår(?), berestol(?) | |||
=== D === | |||
*'''daddel''' m. last, lyte | |||
*'''dadle''' (et) lasta | |||
*'''daggry''' grålysing, dagrenning | |||
*'''dale''' (te) siga, ganga ned | |||
*'''damp''' m. eim. '''-e''' (et) eima '''-skip''' eimskip '''-lok''' eimlok | |||
*'''danne''' skipa; seda. '''-lse''' m. skaping, skiping | |||
*'''dannet''' velseda | |||
*'''datter''' dotter | |||
*'''deilig''' ljuv,framifrå | |||
*'''dekke''' tekkja, femna | |||
*'''del''' deild, lùt | |||
*'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på | |||
*'''dele''' (te) | |||
*'''deling''' m. | |||
*'''dels''' stykkjomtil, stundom | |||
*'''del-ta''' (tok) vera med; tevla (a). '''-tagelse''' m frammøte n. '''-tager''' m. | |||
*'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun | |||
*'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja | |||
*'''demring''' | |||
*'''desslike''' dilikt | |||
*'''dessuaktet''' endå; like fullt | |||
*'''desto''' di, di meir | |||
*'''die''' søygja, suga, få brjost | |||
*'''dike''' | |||
*'''dingle''' | |||
*'''disig''' dim, døkk, skoddut | |||
*'''dobbel''' dubbel, tvifeld. '''-het''' tvifelda | |||
*'''dog''' då, endå; men | |||
*'''dolk''' | |||
*'''domfellelse''' | |||
*'''domsavsigelse''' | |||
*'''donkraft''' | |||
*'''dorsk''' | |||
*'''doven''' | |||
*'''drabelig''' | |||
*'''drage''' drake | |||
*'''drakt''' | |||
*'''dranker''' drikkar | |||
*'''drap''' dråp | |||
*'''dreie''' svarva; snu | |||
*'''drektig''' bær | |||
*'''drektighet''' | |||
*'''driftig''' | |||
*'''drikk''' drykk | |||
*'''dristig''' vågal (dum-); djerv | |||
*'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap | |||
*'''drue''' druva | |||
*'''dryppe''' drjupa | |||
*'''drysse''' drysja | |||
*'''drøfte''' dryfta | |||
*'''drøy''' drjug | |||
*'''drøm''' draun | |||
*'''drøvtygge''' jorta | |||
*'''duft''' | |||
*'''dukke''' dokka | |||
*'''dum''' | |||
*'''dumdristig''' våen | |||
*'''dunkel''' døkk, dim, skum | |||
*'''dunst''' | |||
*'''dvele''' drygja, tvøra | |||
*'''dyd''' dygd. '''-ig''' | |||
*'''dykke'''. '''-r''' | |||
*'''dyktig''' dugande | |||
*'''dyktighet''' dugleik, tame | |||
*'''dybde''' djupn, dypt | |||
*'''dyp''' djup | |||
*'''dyrebeskyttelse''' dyrevern | |||
*'''I. dysse''' | |||
*'''II. dysse''' | |||
*'''dyst''' | |||
*'''dø''' døy | |||
*'''dødelighet''' døying; døyingstal | |||
*'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall | |||
*'''dølge''' dylja, løyna | |||
*'''dølgsmål''' dulsmål, løynd | |||
*'''dømme''' døma | |||
*'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt | |||
*'''døpe''' døypa | |||
*'''døsig''' | |||
*'''døv''' dauv | |||
*'''døvhet''' dauvskap | |||
*'''dåd''' f. ? | |||
*'''dåp''' m. daup | |||
*'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk | |||
=== E === | |||
*'''ebbe''' fjøra | |||
*'''ed''' eid. '''-svoren''' eidsvoren | |||
*'''edder''' eiter | |||
*'''edderkopp''' kingel, kongro, vevkjerring | |||
*'''edelsten''' | |||
*'''ederdun''' ærdun | |||
*'''ederfugl''' | |||
*'''edru''' | |||
*'''edruelig''' | |||
*'''egenhet''' serlag | |||
*'''egenkjærlig | |||
*'''egenmektig''' | |||
*'''egennavn''' sernamn | |||
*'''egennyttig''' | |||
*'''egenskap''' | |||
*'''egentlig''' i grunn | |||
*'''egenvekt''' servekt | |||
*'''eggeplomme''' (eggje)gùle | |||
*'''eggeskall''' eggjeskurn | |||
*'''eggehvite''' (eggje)kvite | |||
*'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga | |||
*'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg | |||
*'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre | |||
*'''eie''' eiga | |||
*'''eiegod''' | |||
*'''eiendel''' eignelut | |||
*'''eiendom''' eiga, eigedom | |||
*'''eiendommelig''' | |||
*'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg | |||
*'''eksempel''' døme; fyredøme | |||
*'''ekte''' gifta seg med | |||
*'''ektefolk''' | |||
*'''ektefelle''' make | |||
*'''ektefødt''' | |||
*'''ektemann''' | |||
*'''ektepar''' | |||
*'''ekteskap''' giftemål, giftarmål | |||
*'''ekteskapsløfte''' | |||
*'''elendig''' | |||
*'''elendighet''' elende | |||
*'''ellers''' elles | |||
*'''elskov''' elskhug | |||
*'''endelikt''' endelykt | |||
*'''endelse''' ending | |||
*'''endog''' endå, diheller | |||
*'''enebolig''' einmannsbustad | |||
*'''enes''' semjast | |||
*'''enfoldig''' einfeld | |||
*'''engang''' eingong | |||
*'''engstelig''' | |||
*'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule | |||
*'''enhetlig''' einskapleg, usamansett | |||
*'''enhver''' kvar, ein og kvar | |||
*'''enig''' samd, samtykt. '''-het''' semja, samtykke | |||
*'''enke''' ekkja, enkja | |||
*'''enkel''' einfeld, einskild, endefram, einka | |||
*'''ensartet''' av same slag | |||
*'''ensformig''' jamlik | |||
*'''ensidig''' einsida | |||
*'''ensom''' einsam, eismal | |||
*'''enstemmig''' samrøystes | |||
*'''enøyd''' einøygd, einsynt | |||
*'''eplemost''' eplesaft | |||
*'''erfare''' merka, røyna | |||
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig | |||
*'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse) | |||
*'''erholde''' | |||
*'''erhverve''' vinna, råda seg til | |||
*'''erindre''' minnast, hugsa | |||
*'''erindring''' minne, minne | |||
*'''erkjenne''' sannkjenna | |||
*'''erkjenning''' sannkjenning | |||
*'''erklære''' | |||
*'''erklæring''' | |||
*'''ernære''' føda | |||
*'''ernæring''' | |||
*'''erobre''' (land)vinna, (her)taka | |||
*'''erobring''' hertaking, landvinning | |||
*'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden | |||
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot | |||
*'''erts''' | |||
*'''erverv''' | |||
*'''erverve''' | |||
*'''ervervelse''' | |||
*'''eske''' øskja | |||
*'''etse''' | |||
*'''ettergi''' gjeva etter | |||
*'''etterhånden''' etterkvart | |||
*'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter | |||
*'''etterlate''' lata etter, leiva | |||
*'''etterlatenskap''' | |||
*'''etterligning''' likning, herming | |||
*'''ettermiddag''' aftan | |||
*'''etternøler''' | |||
*'''etterprøve''' | |||
*'''etterskudd''' etterskot. '''-s|vis''' på etterskot | |||
*'''etterslekt''' etterkomarar | |||
*'''etterspørsel''' etterspurnad | |||
*'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter | |||
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende | |||
*'''ettertrykk'''. '''-elig''' | |||
*'''etterår''' haust | |||
*'''evig''' æveleg, ævug | |||
*'''evighet''' æva, ævord | |||
*'''evne''' dug, gåva | |||
=== F === | |||
*'''fadder''' | |||
*'''fakkel''' kyndel | |||
*'''fallhøyde''' fall | |||
*'''falme''' blakna, missa liten | |||
*'''falskhet''' fals | |||
*'''famle''' trivla | |||
*'''fangst''' | |||
*'''farlig''' fårleg | |||
*'''fart''' snøggleik; ferd | |||
*'''fartøy''' farkost, farty | |||
*'''farvann''' farvatn, leid | |||
*'''farge''' lit, farge. '''-stoff''' | |||
*'''fastelavn''' | |||
*'''fasthet''' fastleik | |||
*'''fatning''' | |||
*'''fatte''' fata, skyna | |||
*'''favn''' famn; fang | |||
*'''favne''' femna, famna | |||
*'''favnetak''' fangtak | |||
*'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte | |||
*'''feide''' strid, ufred, ota | |||
*'''feie''' sopa | |||
*'''feiekost''' sopling, lime | |||
*'''feig''' rædd, modlaus | |||
*'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''-aktig''' rang, veilen. '''-e''' misfara; vanta. '''-fri''' lytelaus. '''-slag''' miskast. mishogg. '''-tagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''-trinn''' | |||
*'''feire''' høgtida, halda heilag | |||
*'''fekte''' fikta | |||
*'''felg''' hjulring | |||
*'''felles''' sams. '''-betegnelse''' samnemning. '''-skap''' | |||
*'''felt''' vang, val. '''-rop'''. '''-tog''' herferd | |||
*'''ferdig''' ferdug, reidug | |||
*'''ferdighet''' dug, dugleik, tame | |||
*'''ferge''' ferja | |||
*'''ferniss''' | |||
*'''ferskvann''' vatn | |||
*'''fest''' høgtid, helg. '''-lighet''' | |||
*'''fetter''' | |||
*'''fiendtlig''' fiendsleg | |||
*'''fiffig''' | |||
*'''filt''' felt, tov | |||
*'''fin''' fin, grann | |||
*'''fingerbøl''' fingerbjørg | |||
*'''fingerspiss''' | |||
*'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt. | |||
*'''finte''' | |||
*'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn | |||
*'''fjed''' fet, stig | |||
*'''fjern''' fjerr, avliggjande | |||
*'''fjerne''' taka burt, hava burt | |||
*'''fjes''' | |||
*'''fjollete''' | |||
*'''fjær''' fjør | |||
*'''flaggermus''' skinnvengja | |||
*'''flagre''' flagsa | |||
*'''flanke''' sida | |||
*'''flamme''' loge | |||
*'''flau''' | |||
*'''flekke''' flekkja, flå av | |||
*'''flerspråklighet''' målmangfald | |||
*'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'') | |||
*'''flid''' trótt | |||
*'''flikke''' bøta på | |||
*'''flink''' | |||
*'''flittig''' tróttug | |||
*'''flom''' flaum | |||
*'''flor''' bløming | |||
*'''flott''' | |||
*'''flue''' fluga | |||
*'''flukt''' røming | |||
*'''flykte''' fly, røma, hava seg undan | |||
*'''flytte''' flytja | |||
*'''fløte''' fløyta | |||
*'''fløyte''' fløyta | |||
*'''fløyten''' mist, burte | |||
*'''flåte''' flote | |||
*'''fnatt''' | |||
*'''fnise''' knisa | |||
*'''fnugg''' grann | |||
*'''fnyse''' | |||
*'''fogd''' fut, faut | |||
*'''follekniv''' fallekniv | |||
*'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla | |||
*'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta | |||
*'''foraktfull''' vanvyrdsleg | |||
*'''foran''' fyre, framman | |||
*'''forandre''' brigda, brøyta, venda | |||
*'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte | |||
*'''foranledning''' | |||
*'''forargelse''' | |||
*'''forbanne''' banna, forbanna | |||
*'''forbause''' undra | |||
*'''forbauselse''' undring | |||
*'''forbedre''' betra, bøta, vøla | |||
*'''forbedring''' betring | |||
*'''forbehold''' atterhald | |||
*'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, | |||
*'''forbeholden''' atterhalden | |||
*'''forberede''' fyrebu, bu til, reida til, laga | |||
*'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing | |||
*'''forbi''' framum | |||
*'''forbilde''' fyredøme | |||
*'''forbinde''' binda, knyta (til) | |||
*'''forbindelse''' samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-) | |||
*'''forbinding''' sambinding | |||
*'''forbli''' verta verande, standa, haldast | |||
*'''forbløffe''' kvekkja, støkkja | |||
*'''forbrenne''' brenna (upp) | |||
*'''forbrenning''' (upp)brenning | |||
*'''forbruk''' | |||
*'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut | |||
*'''forbruker''' | |||
*'''forbryte''' | |||
*'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot | |||
*'''forbryter''' brotsmann | |||
*'''forbrytersk''' brotsleg | |||
*'''forbud''' forbod, bann | |||
*'''forbund''' samband | |||
*'''forbundsfelle''' sambandsfelage | |||
*'''forbundsstat''' sambandsstat | |||
*'''forby''' banna | |||
*'''fordampe''' eima (burt) | |||
*'''fordel''' bate, fyremun ''til f- for'' til bate for; frampart | |||
*'''fordelaktig''' batesam | |||
*'''fordele''' esla ut – '''fordeling''' utesling | |||
*'''forderve''' skjemma | |||
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke | |||
*'''fordom''' | |||
*'''fordømme''' | |||
*'''fordra''' tòla | |||
*'''fordre''' krevja | |||
*'''fordreie''' | |||
*'''fordring''' krav | |||
*'''fordringshaver''' kravsmann | |||
*'''fordrive''' driva burt | |||
*'''fordypning''' søkk, dokk | |||
*'''fordøye''' melta (maten) | |||
*'''fordøyelse''' matmelting | |||
*'''forebringe''' bera upp, føra fram | |||
*'''forebygge''' | |||
*'''forebyggelse''' | |||
*'''foredle''' | |||
*'''foredrag''' | |||
*'''foregå''' gå fyre seg, henda | |||
*'''forekomme''' henda, finnast | |||
*'''forekomst''' | |||
*'''foreldelse''' forfallstid? | |||
*'''foreldet''' avaldra; forfallen? | |||
*'''forelegge''' | |||
*'''forelsket''' hugteken | |||
*'''foreløpig''' fyrebìls | |||
*'''forene''' sameina | |||
*'''forenelig''' | |||
*'''forening''' lag, sameining | |||
*'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska | |||
*'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking | |||
*'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera | |||
*'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera | |||
*'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb. | |||
*'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft | |||
*'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera | |||
*'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering | |||
*'''forerindring''' | |||
*'''foreskrive''' | |||
*'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram | |||
*'''forespørsel''' fyrespurnad | |||
*'''forestille''' | |||
*'''forestilling''' | |||
*'''foreta''' | |||
*'''foretak''' | |||
*'''foretakende''' tiltak | |||
*'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre | |||
*'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande | |||
*'''forevise''' visa (fram), syna | |||
*'''forfall''' | |||
*'''forfalle''' | |||
*'''forfalle''' koma til nedfalls | |||
*'''forfalskning''' | |||
*'''forfatning''' | |||
*'''forfatte''' | |||
*'''forfatter''' | |||
*'''forfekte''' | |||
*'''forfengelig''' fåfengeleg | |||
*'''forfengelighet''' fåfengd | |||
*'''forfinet''' | |||
*'''forflytte''' flytja på | |||
*'''forfra''' frammantil; å nyo | |||
*'''forfremme''' | |||
*'''forfremmelse''' | |||
*'''forfriske''' | |||
*'''forfriskning''' | |||
*'''forfølge''' elta, sitja etter | |||
*'''forfølgelse''' | |||
*'''forføre''' | |||
*'''forføye''' | |||
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'') | |||
*'''forgape''' (seg) | |||
*'''forgjeldet''' skuldbunden | |||
*'''forgjengelig''' kvervande, ryr | |||
*'''forgjeves''' fånyttes | |||
*'''forglemme''' gløyma | |||
*'''forglemmelse''' gløyming | |||
*'''forglemmegei''' minneblom | |||
*'''forgrening''' | |||
*'''forgripe''' | |||
*'''forgripelse''' | |||
*'''forgude''' | |||
*'''forgylle''' gylla | |||
*'''forgå''' | |||
*'''forhale''' seinka, drygja | |||
*'''forhandle''' tinga | |||
*'''forhandling''' tinging | |||
*'''forhatt''' hata | |||
*'''forhekse''' fjetra, trollbinda | |||
*'''forhenværende''' | |||
*'''forherlige''' heidra | |||
*'''forhindre''' hindra, bægja | |||
*'''forhindring''' hinder, hindring, bægje | |||
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak | |||
*'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so | |||
*'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg | |||
*'''forholdsvis''' etter måten | |||
*'''forhutle''' | |||
*'''forhør''' avhøyr | |||
*'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan | |||
*'''forhøye''' høgna, auka, høgja | |||
*'''forhøyelse''' auke, høgjing | |||
*'''forhåpentligvis''' vonleg. ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von. | |||
*'''forhåpning''' von | |||
*'''forkalke''' | |||
*'''forkalking''' | |||
*'''forkaste''' neitta, vanda | |||
*'''forkastelig''' | |||
*'''forkastning''' | |||
*'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert. | |||
*'''forkjøp''' | |||
*'''forkjørlelse''' krimsjuke | |||
*'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn | |||
*'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn | |||
*'''forkleine''' | |||
*'''forknyttet''' | |||
*'''forkommen''' | |||
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting | |||
*'''forkuet''' (ned)kuva | |||
*'''forkullet''' kolbrend | |||
*'''forkynne''' forkynna | |||
*'''forkynnelse''' forkynning | |||
*'''forlag''' | |||
*'''forlange''' krevja | |||
*'''forlangende''' krav, ynske | |||
*'''forlatelse''' | |||
*'''forlate''' | |||
*'''forlede''' | |||
*'''forlegen''' bljug, hogvar, | |||
*'''forlegge''' reida | |||
*'''forlegger''' bokreidar | |||
*'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing | |||
*'''forlik''' semja, sætt. '''-elig''' | |||
*'''forlike''' semja | |||
*'''forlise''' lida skipbrot | |||
*'''forloren''' tapt; falsk | |||
*'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving | |||
*'''forlystelse''' | |||
*'''forløsning''' løysing, avløysing | |||
*'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå | |||
*'''forløper''' | |||
*'''forløpning''' lìtgang | |||
*'''forløse''' løysa | |||
*'''forløsning''' | |||
*'''formane''' | |||
*'''formastelig''' | |||
*'''formentlig''' | |||
*'''formelig''' likefram; formande | |||
*'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) | |||
*'''formering''' auking, øksling | |||
*'''formilde''' | |||
*'''formildende''' | |||
*'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking | |||
*'''formode''' vona, venta, spå. '''-entlig'''. vonleg, venteleg | |||
*'''formue''' | |||
*'''formynder''' verja | |||
*'''formynderskap''' verja | |||
*'''formørke''' myrkja | |||
*'''formørkelse''' | |||
*'''formørkning''' | |||
*'''formå''' orka, vinna | |||
*'''formål''' fyremål | |||
*'''fornavn''' fyrenamn | |||
*'''fornedre''' | |||
*'''fornekte''' neitta | |||
*'''fornem''' høgsett | |||
*'''fornemme''' merka, kjenna. '''-lse''' kjensla, tokke | |||
*'''fornorske''' norska (upp) | |||
*'''fornuft''' vit (ratio), klokskap. '''-ig''' vitsam. vitug, skynsam, klok | |||
*'''fornye''' nya (upp att), yngja | |||
*'''fornyelse''' | |||
*'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt | |||
*'''fornærmelse''' krenkjing | |||
*'''fornøden''' turveleg. '''-het''' | |||
*'''fornøye''' moroa, gama | |||
*'''fornøyelig''' gaman, hugsam | |||
*'''fornøyelse''' nøgje | |||
*'''fornøyd''' nøgd | |||
*'''forordning''' påbod | |||
*'''forover''' frametter | |||
*'''forpeste''' | |||
*'''forplante''' så, setja; øksla | |||
*'''forplantning''' | |||
*'''forpleie''' røkta, skøyta, stella | |||
*'''forplikte''' | |||
*'''forpliktelse''' | |||
*'''forpliktet''' bunden, skyldig | |||
*'''forpurre''' hindra | |||
*'''forrige''' fyrre | |||
*'''forringe''' | |||
*'''forrest''' fremst | |||
*'''forresten''' | |||
*'''forretning''' drift, gjerd; butikk | |||
*'''forrette''' | |||
*'''forrykke''' | |||
*'''forræder''' | |||
*'''forræderi''' | |||
*'''forrædersk''' | |||
*'''forråd''' tilfang | |||
*'''forråde''' foråda, svika | |||
*'''forråtnelse''' | |||
*'''forsakt''' | |||
*'''forsamling''' samkoma, lyd | |||
*'''forsake''' | |||
*'''forse (seg)'''. '''-lse''' mistak; regelbrot, misferd | |||
*'''forsendelse''' sending | |||
*'''forsending''' sending | |||
*'''forsett''' fyreset | |||
*'''forsettlig''' viljande? | |||
*'''forside''' framsida | |||
*'''forsikre''' vissa, tryggja | |||
*'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad | |||
*'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr | |||
*'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap | |||
*'''forsikringsfond''' trygdefond | |||
*'''forsiktig''' varsam, varleg | |||
*'''forsiktighet''' varsemd | |||
*'''forsinke''' seinka, hefta | |||
*'''forsinket''' vera (for) sein | |||
*'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring | |||
*'''forske''' røkja, granska | |||
*'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun | |||
*'''forskjellsbehandle''' gjera skil på | |||
*'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på | |||
*'''forskjellig''' ulik, ymis | |||
*'''forskjønne''' | |||
*'''forskrudd''' | |||
*'''froskrekkelig''' skræmeleg | |||
*'''forskudd''' forskot | |||
*'''forskyve''' | |||
*'''forskyvning''' | |||
*'''forskåne''' spara, liva | |||
*'''forslag''' framlegg, framkast | |||
*'''forslå''' | |||
*'''forsmedelig''' | |||
*'''forsmekte''' | |||
*'''forsmå''' | |||
*'''forsnakke (seg)'''. '''-else''' | |||
*'''forsone''' | |||
*'''forsonlig''' | |||
*'''forsove seg''' sovna av | |||
*'''forspille''' spilla, skutla burt | |||
*'''forstand''' vit | |||
*'''forstander''' | |||
*'''forstandig''' vitug | |||
*'''forstandighet''' | |||
*'''forstemt''' | |||
*'''forstenet''' | |||
*'''forstening''' | |||
*'''forsterke''' styrkja, sterkna | |||
*'''forsterkning''' | |||
*'''forstoppe''' | |||
*'''forstoppelse''' tilstopping, obstipasjon | |||
*'''forstrekke''' | |||
*'''forstumme''' tagna | |||
*'''forstyrre''' uroa, skjepla | |||
*'''forstyrrelse''' uroing, skjepling | |||
*'''forstørre''' auka, gjera større | |||
*'''forstørrelse''' auking | |||
*'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa | |||
*'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på | |||
*'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet | |||
*'''forståelsesfull''' skynsam | |||
*'''forsvare''' verja, verna, forsvara | |||
*'''forsvarlig''' | |||
*'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning''' | |||
*'''forsyne''' | |||
*'''forsøk''' friestnad; røyning | |||
*'''forsøke''' freista, røyna | |||
*'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta | |||
*'''forsørge''' | |||
*'''forsørgelse''' | |||
*'''fortape''' tapa, missa | |||
*'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn | |||
*'''fortelle''' fortelja | |||
*'''fortette''' | |||
*'''fortetning''' | |||
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel | |||
*'''fortielse''' iheltegjing | |||
*'''fortolke''' tolka | |||
*'''fortolkning''' tolking | |||
*'''fortie''' | |||
*'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna | |||
*'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld. | |||
*'''fortjent''' vera verd | |||
*'''fortrinn''' fyremun. '''-s|rett''' | |||
*'''forløpende''' adv. andfares | |||
*'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut | |||
*'''fortone''' | |||
*'''fortreffelig''' gild | |||
*'''fortrenge''' trengja burt | |||
*'''fortro''' | |||
*'''fortrolig''' i trumål; van | |||
*'''fortrolighet''' trumål | |||
*'''fortrykt''' | |||
*'''fortrylle''' trylla | |||
*'''fortsatt''' enno | |||
*'''fortsette''' halda fram, halda på | |||
*'''fortsettelse''' framhald | |||
*'''fortvile''' ørvænast, orvonast. '''-else''' ørvæna | |||
*'''fortykke''' | |||
*'''fortykkelse''' tjukning | |||
*'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda | |||
*'''fortøye''' festa, landfesta | |||
*'''fortørnet''' harm, arg | |||
*'''forulempe''' | |||
*'''forulemping''' | |||
*'''forulykkes''' | |||
*'''forunderlig''' underleg | |||
*'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt | |||
*'''forundring''' undring, furda | |||
*'''forurense''' ureina | |||
*'''forurensing''' ureining | |||
*'''forurette''' gjera urett | |||
*'''forut''' | |||
*'''forutfattet''' | |||
*'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon. | |||
*'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming | |||
*'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad | |||
*'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. '''-ig|bar''' framviss, trygg. '''-ig|barhet''' framvissa, tryggleik | |||
*'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing | |||
*'''forvalte''' styra, stjorna, vardveita – '''forvalting''' vardveitsla '''forvaltning''' stjorn | |||
*'''forvandle''' umskapa; venda | |||
*'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking | |||
*'''forvare''' gøyma, vardveita | |||
*'''forvaring''' | |||
*'''forvei''' ''i f-'' fyre | |||
*'''forveksle''' taka rangt, taka i miss | |||
*'''forvente''' vona | |||
*'''forventning''' von | |||
*'''forverre''' gjera verre | |||
*'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre | |||
*'''forverres''' versna | |||
*'''forvikle''' fløkja (til/saman) | |||
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing | |||
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring | |||
*'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising | |||
*'''forvisse''' | |||
*'''forvolde''' valda | |||
*'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing | |||
*'''forynge''' yngja | |||
*'''foryngelse''' yngjing | |||
*'''forårsake''' valda | |||
*'''fotspor''' spot, fotefar | |||
*'''frafalle'''falla frå; gjeva etter | |||
*'''frakt''' | |||
*'''frakjenne''' | |||
*'''fraliste''' lura frå | |||
*'''fram-''' sjå frem- | |||
*'''fraråde''' | |||
*'''frasi''' | |||
*'''frastøtende''' | |||
*'''fratrekk''' | |||
*'''fravike''' vika frå; lata fara. '''-lse''' | |||
*'''fredelig''' fredsam | |||
*'''fredløs''' fredlaus, utlæg | |||
*'''fregner''' (pl) freknor | |||
*'''freidig''' djerv, modug | |||
*'''frekk''' | |||
*'''frembringe''' avla, verka, skapa | |||
*'''frembryte''' skjota fram | |||
*'''fremdeles''' enno | |||
*'''fremelske''' | |||
*'''fremfusende''' brådlyndt | |||
*'''fremgå''' visa seg | |||
*'''fremkalle''' kalla fram, vekkja | |||
*'''fremkommelig''' | |||
*'''fremlegge''' leggja fram, syna fram | |||
*'''fremme''' fremja, hjelpa fram | |||
*'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande | |||
*'''fremmedfiendtlighet''' framandhat | |||
*'''fremragende''' framifrå, utifrå | |||
*'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa | |||
*'''fremskritt''' framstig, framgang | |||
*'''fremskynde''' skunda på | |||
*'''fremstille''' | |||
*'''fremtidig''' komande | |||
*'''fremtre''' | |||
*'''fremvise''' syna fram, visa | |||
*'''frigjøre''' gjera fri, løysa | |||
*'''frihet''' fridom. '''-s|berøvelse''' fridomstap | |||
*'''frist''' frest | |||
*'''friste''' freista, røyna; lokka | |||
*'''frita''' | |||
*'''fritte''' fretta, frega | |||
*'''frivillig''' friviljug | |||
*'''frodig''' | |||
*'''frokost''' frukost | |||
*'''from''' | |||
*'''fruentimmer''' | |||
*'''frukt''' alda, frukt | |||
*'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv. '''-|het''' grøderikdom, frævleik; fødetal | |||
*'''fruktsommelig''' | |||
*'''fryd''' | |||
*'''frykt''' ótte, rædsla, age. '''-e''' óttast, væra rædd. '''-e|lig''' fæl, skræmeleg. '''-som''' | |||
*'''frøken''' | |||
*'''fråde''' fròde | |||
*'''fråtse''' | |||
*'''fukte''' væta | |||
*'''fuktig''' rå, råkald; våt. '''-het''' m. råme m., ræleik m.; væta f. | |||
*'''fullbyrde''' fullføra | |||
*'''fullbyrdelse''' fullføring | |||
*'''fullmakt''' | |||
*'''fullstendig''' heil | |||
*'''funkle''' glima, glitra | |||
*'''fure''' | |||
*'''furet(e)''' | |||
*'''fusentast''' | |||
*'''fyllest'''. '''-gjørende''' fullnøgjeleg | |||
*'''fyldig''' diger | |||
*'''fyrig''' fjørug, kvik | |||
*'''fyrtøy''' eldty | |||
*'''fyrverkeri''' fyrverk | |||
*'''fødsel''' fødsla | |||
*'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag | |||
*'''fødselssmerter''' (pl) | |||
*'''følbar''' merkande | |||
*'''føle''' kjenna | |||
*'''følehorn''' veidehorn | |||
*'''følelse''' kjensla, tokke. '''-s|løs''' kald, kjenslelaus; nomen | |||
*'''føling''' (insulin)kjenning | |||
*'''føll''' fyl, fole | |||
*'''følsom''' (kjensle)var, varnæm | |||
*'''følsomhet''' varnæme, varleik | |||
*'''førlighet''' | |||
*'''føye''' skøyta. '''-lig''' | |||
*'''får''' saud, fenad | |||
=== G === | |||
*'''gal''' galen; rang | |||
*'''gammel''' gamal, aldra; forn | |||
*'''gammeldags''' | |||
*'''gammen''' gaman | |||
*'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande | |||
*'''ganske''' heller, tolleg; heilt | |||
*'''garve''' | |||
*'''gave''' gåva | |||
*'''gavmild''' gjevmild, raust | |||
*'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik | |||
*'''gavn''' gagn, bate, nytta | |||
*'''gebet''' råderom | |||
*'''geberde''' | |||
*'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag | |||
*'''gedigen''' rein | |||
*'''gehalt''' dygd | |||
*'''gehør''' øyrelag | |||
*'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. '''-het''' prestestand | |||
*'''gemytt''' lynde | |||
*'''genierklære''' | |||
*'''gesandt''' sendemann | |||
*'''geskjeft''' sysl(a). '''-ig''' annsam, onnug | |||
*'''gestalt''' skapnad, ham | |||
*'''gevinst''' vinning | |||
*'''gidde''' idast, orka | |||
*'''gispe''' geispa, gapa | |||
*'''gjeld''' skuld | |||
*'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna | |||
*'''gjemsel''' gøymsla | |||
*'''gjendrive''' målbinda; andstemna | |||
*'''gjenferd''' attergangar | |||
*'''gjenfinne''' finna att(er) | |||
*'''gjenforening''' samanføring; samkoma | |||
*'''gjenfødelse''' atterfødsla | |||
*'''gjenganger''' attergangar | |||
*'''gjengi''' gjeva att | |||
*'''gjengivelse''' attgjeving | |||
*'''gjengjelde''' løna; hemna | |||
*'''gjenkalle''' kalla att(er), heim | |||
*'''gjenkjenne''' kjenna att(er) | |||
*'''gjenklang''' atterljom | |||
*'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma | |||
*'''gjenlyde''' | |||
*'''gjenløse''' | |||
*'''gjenmæle''' motsvar, motmæle | |||
*'''gjennom''' gjenom | |||
*'''gjennomfart''' gjenomferd | |||
*'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera | |||
*'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver | |||
*'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg | |||
*'''gjennomsnitt''' medeltal | |||
*'''gjennomsyn''' | |||
*'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att | |||
*'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att | |||
*'''gjenpart''' | |||
*'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug | |||
*'''gjenskinn''' atterskin | |||
*'''gjenspeile''' spegla | |||
*'''gjenstand''' ting, emne | |||
*'''gjensyn''' attersyn | |||
*'''gjenstridig''' strid(al) | |||
*'''gjenta''' taka upp att | |||
*'''gjentagelse''' attupptak | |||
*'''gjenvalg''' attval | |||
*'''gjenvei''' beinveg, snarveg | |||
*'''gjenvinne''' vinna att | |||
*'''gjenvinning''' att(er)vinning | |||
*'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.) | |||
*'''gjerrig''' girug, havekjær. '''-het''' girugskap | |||
*'''gjesteværelse''' gjesterom | |||
*'''gjestfri''' gjestmild | |||
*'''gjestfrihet''' gjestmilda | |||
*'''gjestgiveri''' gjestegard | |||
*'''gjette''' gissa, gjeta | |||
*'''gjær''' jester. '''-e''' æsa. '''-ing''' æsing | |||
*'''gjø''' gøy | |||
*'''glassskår''' glasbrot | |||
*'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn). '''-e''' sletta | |||
*'''glemsom''' gløymsk. '''-het''' gløymska | |||
*'''glimrende''' framifrå, utifrå osb. | |||
*'''glippe''' gleppa | |||
*'''gnist''' gneiste | |||
*'''gode''' n. god ting, bate, gagn | |||
*'''godhet''' godleik | |||
*'''godmodig''' godlynd, godsleg | |||
*'''godtroende''' godtruen | |||
*'''gold''' skrinn, turr, naken | |||
*'''gradvis''' smått um senn | |||
*'''gremme''' gremja(st), harma(st) | |||
*'''gresse''' beita | |||
*'''gresshoppe''' eng(je)spretta | |||
*'''gresskar''' | |||
*'''grisk''' hæken, grådug | |||
*'''grotte''' heller, berghola | |||
*'''grovhet''' grovleik; grovord(?) | |||
*'''gru''' fælska. '''-e''' fæla(st), kvida(st) | |||
*'''grubla''' gruvla, grunda | |||
*'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam | |||
*'''grunn''' grunn, botn; tuft | |||
*'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå | |||
*'''grønnlig''' grønleg, igrøn | |||
*'''grønnes''' grønka(st) | |||
*'''grådighet''' hækna, grådugskap | |||
*'''gudfryktig''' | |||
*'''gudsbespottelse''' | |||
*'''gullholdig''' gullkjend | |||
*'''gumme''' gom; tannkjøt | |||
*'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for | |||
*'''gunstig''' god, batesam; velviljug | |||
*'''gylden''' gylt | |||
*'''gyldig''' gild, gjeldande – '''gyldighet''' gildskap | |||
*'''gysning''' | |||
*'''gåtefull''' | |||
=== H === | |||
*'''habengut''' n. eign f. | |||
*'''haglbyge''' haglskur | |||
*'''hakkemat''' pylsemat, mor | |||
*'''halvårig''' halvt år gamal | |||
*'''halvdel''' helft | |||
*'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti | |||
*'''halvveis''' halvveges | |||
*'''handelsplass''' kaupmannssæte | |||
*'''handlemåte''' framferd | |||
*'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?) | |||
*'''hanefjed''' haneskrev | |||
*'''hang''' tilhug, vane | |||
*'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd | |||
*'''hare''' hare, here, jase | |||
*'''hareskår''' hareskard, haremunn | |||
*'''harmfull''' harm | |||
*'''harnisk''' herklædnad, brynja | |||
*'''has''' ''få h- på'' | |||
*'''haspe''' hespa | |||
*'''hassel''' hasl | |||
*'''hast'''. '''-e'''. '''-ig''' snøgg. '''-ighet''' snøggleik | |||
*'''hastighet''' fart, snøggleik | |||
*'''hat''' hat. '''-efull''' hatig. '''-sk''' hatsam, fiendsleg | |||
*'''ha''' ha(va), eiga, sitja med | |||
*'''havesyk''' gjerug, (havekjær?) | |||
*'''havn''' hamn. '''-e''' hamna, taka land | |||
*'''hedensk''' heiden | |||
*'''hedersbevisning''' heider | |||
*'''heftelse''' hefte | |||
*'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen. '''-het''' kvassleik, villskap, ofse | |||
*'''heks''' trollkjerring, gyger '''-ekunst''' trollkunst, galder | |||
*'''helbred''' helsa, heilbrigd | |||
*'''helbrede''' lækja, heilbrigda | |||
*'''helbredelse''' lækjing, helsebot | |||
*'''heldig''' heppen ''heldigvis'' som vel er, til all lukka | |||
*'''helgen''' heilagleik, heilagmenne | |||
*'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg | |||
*'''hellig''' heilag. '''-brøde''' helgarbrot. '''-dag''' helg, helgdag. '''-dom''' heilagdom. '''-e''' helga, vigja. '''-het''' heilagskap. '''-holde''' halda heilag, høgtida. '''-holdelse''' heilaghald | |||
*'''helligtrekongersdag''' trettandedag | |||
*'''helskinnet''' | |||
*'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. '''-het''' løynd, løyndom. '''-hetsfull''' løynsam, dulram | |||
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja | |||
*'''hemsko''' | |||
*'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på … | |||
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd | |||
*'''henfalle''' gjeva seg (til) | |||
*'''henføre''' | |||
*'''hengiven''' trufast | |||
*'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene | |||
*'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til | |||
*'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y. | |||
*'''henhøre''' | |||
*'''henimot''' fram mot, nærved | |||
*'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt | |||
*'''henrette''' avretta | |||
*'''henrykke''' | |||
*'''henseende''' | |||
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining | |||
*'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg | |||
*'''henspille''' | |||
*'''hensvinne''' kverva, siga av | |||
*'''hensyn''' umsyn, varsemd | |||
*'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus | |||
*'''hentyde''' | |||
*'''henvende seg''' venda seg | |||
*'''henvendelse''' spurnad; brev | |||
*'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising | |||
*'''herberge''' herbyrge, gjestehus | |||
*'''herkomst'''' ætt, upphav | |||
*'''herlig''' | |||
*'''herred''' herad | |||
*'''herskap''' | |||
*'''herske''' råda | |||
*'''herskesyk''' | |||
*'''hertug''' hertog | |||
*'''hes''' hås | |||
*'''heseblesende''' andsloppen | |||
*'''heslig''' stygg, fæl | |||
*'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp | |||
*'''hevelse''' trote (ò); æsing | |||
*'''hevngjerrig''' hemnfus | |||
*'''hete''' hete, hìte | |||
*'''higen''' trå | |||
*'''hilse''' helsa | |||
*'''hilsen''' helsing | |||
*'''himmelfart''' him(m)elferd | |||
*'''himmelsk''' | |||
*'''hinder''' hinder, bægje | |||
*'''hingst''' hest, gradhest | |||
*'''hinsides''' | |||
*'''hisse''' eggja, øsa | |||
*'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit | |||
*'''hitte''' hitta, finna | |||
*'''hittebarn''' funne barn | |||
*'''hittegods''' funne gods | |||
*'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd | |||
*'''hjemmel''' heimel | |||
*'''hjemreise''' heimferd | |||
*'''hjemsøke''' heimsøkja | |||
*'''hjerne''' heile | |||
*'''hjernerystelse''' heileskaking | |||
*'''hjerneskalle''' | |||
*'''hjerte''' hjarta | |||
*'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans | |||
*'''hjørneskap''' kråskåp | |||
*'''hodepine''' hovudverk | |||
*'''hogg-''' sjå ''hugg-'' | |||
*'''holdbar''' haldsam – ''holdbarhet'' haldnad, haldsemd | |||
*'''holdepunkt''' stød | |||
*'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend | |||
*'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd | |||
*'''hopevis''' i hopetal | |||
*'''hos''' hjå, ihjå | |||
*'''hovedbygning''' stovehus, lån | |||
*'''hovedsakelig''' mest | |||
*'''hoven''' | |||
*'''hovmod''' ovmod | |||
*'''huggorm''' hoggorm | |||
*'''huggeblokk''' hoggstabbe | |||
*'''hugst''' hogster | |||
*'''hukommelse''' minne, hugs | |||
*'''hukommelsestap''' minnetap | |||
*'''hul''' hòl | |||
*'''humleranke''' humlestylk | |||
*'''hummer''' hum(m)ar | |||
*'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk | |||
*'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. '''-het''' snarleik osb. | |||
*'''husandakt''' husbøn | |||
*'''huse''' hysa, hava i hus | |||
*'''husgeråd''' | |||
*'''husholder'''. '''-erske'''. | |||
*'''husholdning''' hushald | |||
*'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på | |||
*'''husleie''' husleiga | |||
*'''husly''' husvære, husrom | |||
*'''husstand''' huslag | |||
*'''hustru''' kona, husmo(de)r | |||
*'''hva''' kva | |||
*'''hval''' kval. '''-ross''' ro(s?)smål | |||
*'''hvalp''' kvelp | |||
*'''hvass''' kvass, skarp, beitt | |||
*'''hvem''' hven | |||
*'''hver''' kvar | |||
*'''hverdag''' kvardag, syknedag | |||
*'''hvetebrødsdager''' | |||
*'''hverv''' | |||
*'''hvirvel''' kvervel. '''-vind''' vindkvervel | |||
*'''hvis''' dersom, um, erso | |||
*'''hviske''' kviskra | |||
*'''hvitting''' kviting | |||
*'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor | |||
*'''hvordan''' korlei(de)s | |||
*'''hvorvidt''' kor mykje, um | |||
*'''hykle'''. '''-ri'''. '''-rsk''' | |||
*'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd | |||
*'''hyre''' leiga | |||
*'''hyrde''' hyrding, gjætar | |||
*'''hyssing''' snøre | |||
*'''høflig''' ærug | |||
*'''høy''' høg | |||
*'''høyaktet''' høgvyrd | |||
*'''høyde''' høgd | |||
*'''Høyesterett''' Høgsteretten | |||
*'''høyhet''' | |||
*'''høyne''' høgna; setja høre, lyfta | |||
*'''høyrøstet''' høgmælt | |||
*'''høytid''' høgtid. '''-lig''' | |||
*'''høyravende''' | |||
*'''høyst''' sers | |||
*'''høyvann''' flod | |||
*'''høyverdig''' | |||
*'''hørsel''' | |||
*'''høvding''' hovding | |||
*'''høvle''' hyvla. '''-jern''' hyvel(s)tonn | |||
*'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. '''-e''' hæda, spotta, spea, svivyrda | |||
*'''hånd(e)vending''' | |||
*'''håndfull''' neve | |||
*'''håndgemeng''' | |||
*'''håndgripelig''' | |||
*'''håndheve''' halda ved lag, hævda | |||
*'''håndkle''' handklæde | |||
*'''håndsrekning''' hjelp | |||
*'''håndtere''' handsama | |||
*'''håndtverk''' handverk | |||
*'''hånlig''' | |||
*'''håp''' von. '''-e''' vona. '''-efull'''. '''-løs''' vonlaus. '''-løshet''' vonløysa | |||
=== I === | |||
*'''iaktta'''. '''-gelse''' | |||
*'''iblant''' imillom; stundom, då og då | |||
*'''ifølge''' etter | |||
*'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg | |||
*'''igjen''' att(er) | |||
*'''istapp''' jøkul | |||
*'''ild''' eld. '''-brann''' brand, lauseld | |||
*'''ile''' hasta, skunda seg, renna til | |||
*'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same | |||
*'''imidlertid''' medan; endå, like vel | |||
*'''imøtekomme''' koma til møtes med | |||
*'''innadrettet''' | |||
*'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg | |||
*'''innbille''' setja på trui | |||
*'''innbilling''' synkverving, hildring | |||
*'''innbilsk''' sjølvgod | |||
*'''innbo''' | |||
*'''innbringe''' gjeva av seg, løna | |||
*'''innbrudd''' innbrot | |||
*'''innbydelse''' innbjoding | |||
*'''innbygger''' innbyggjar | |||
*'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom | |||
*'''inndele''' | |||
*'''inndeling''' | |||
*'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera | |||
*'''inneslutte''' kringsetja | |||
*'''innesperre''' stengja inne | |||
*'''innestå''' | |||
*'''innfatning''' | |||
*'''innfinne seg''' koma, møta (på staden) | |||
*'''innflytelse''' innverknad, påverknad | |||
*'''innfri''' løysa | |||
*'''innfødt''' | |||
*'''innførsel''' innførsla | |||
*'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja | |||
*'''inngyte''' | |||
*'''innhegne''' | |||
*'''innhente''' henta (inn); nå att(er) | |||
*'''innhylle''' sveipa inn | |||
*'''innkalle''' halla inn, stemna | |||
*'''innlate (seg)''' | |||
*'''innlede''' byrja | |||
*'''innlemme''' | |||
*'''innpass''' | |||
*'''innpode''' | |||
*'''innrette''' | |||
*'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje | |||
*'''innse''' skyna, skilja | |||
*'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg | |||
*'''innsikt''' kunnskap, skyn | |||
*'''innsjø''' vatn, tjørn | |||
*'''innskjerpe'''. '''-lse''' | |||
*'''innskrenke''' avgrensa | |||
*'''innskyte''' leggja til. '''-lse''' | |||
*'''innsmigre (seg)''' | |||
*'''innstendig''' | |||
*'''innstifte''' | |||
*'''innstilling''' tilråding | |||
*'''innta''' taka(?) | |||
*'''inntog''' | |||
*'''innrykk''' | |||
*'''inntre''' stiga inn | |||
*'''inntreffe''' koma, bera åt | |||
*'''innvende''' leggja imot | |||
*'''innvending''' | |||
*'''innvikle''' | |||
*'''innvilge''' løyva | |||
*'''innvoll''' | |||
*'''innvortes''' innvendes, innvertes | |||
*'''innøve''' | |||
*'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar | |||
*'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg | |||
*'''intetsigende''' tom – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje. | |||
*'''islett''' veft | |||
*'''istandsettelse''' vedgjerd | |||
*'''istemme''' | |||
*'''i stykker''' (i) sund(er) | |||
*'''især''' serleg | |||
*'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett | |||
*'''ivaretakelse''' tryggjing | |||
*'''iver''' | |||
*'''iverksette''' | |||
*'''ivre''' | |||
*'''ivrig''' | |||
*'''iøynefallende''' | |||
=== J === | |||
*'''jakt''' jakt, jaging, veiding | |||
*'''jammer''' | |||
*'''jamre''' | |||
*'''jemte''' jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj) | |||
*'''jemtlending''' jamte (frå Jamtland) | |||
*'''jernbeslag''' jarnskoning | |||
*'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide | |||
*'''jerv''' jarv | |||
jevn jamn | |||
*'''jevnlig''' jamt | |||
*'''jomfru''' møy | |||
*'''jordrotte''' vond | |||
*'''jærtegn''' jartegn | |||
=== K === | |||
*'''kaffe''' kaffi | |||
*'''kahytt''' veng, lyfting(?) | |||
*'''kai''' bryggja | |||
*'''kaldblodig''' | |||
*'''kalfatre''' kalfatra, tetta | |||
*'''kalve''' kalva, kjelva | |||
*'''kam''' kamb | |||
*'''kampdyktig''' stridsfør | |||
*'''kampplass''' slagvoll | |||
*'''kane''' skjotslede, karmslede | |||
*'''kanskje''' kann henda | |||
*'''kantre''' kvelva, velta | |||
*'''kapp''' ''om kapp'' i kapp | |||
*'''kappe''' (et) | |||
*'''kar''' kjer, kjerald | |||
*'''karrig''' | |||
*'''kassebeholdning''' kassesum | |||
*'''kastevind''' vindkast | |||
*'''keiser''' keisar | |||
*'''kikhoste''' kikjehoste | |||
*'''kikkert''' kikarglas | |||
*'''kilde''' kjelda | |||
*'''kile''' kita (ì) | |||
*'''kilen''' kital | |||
*'''kime''' tima, klykkja | |||
*'''kimse''' | |||
*'''kirke''' kyrkja | |||
*'''kirkeverge''' kyrkjeverja | |||
*'''kjed''' keid, leid | |||
*'''kjede seg''' | |||
*'''kjedelig''' keidsam | |||
*'''kjennelse''' orskurd (''jus'') | |||
*'''kjennemerke''' merke | |||
*'''kjensgjerning''' (?) | |||
*'''kjernemelk''' saup | |||
*'''kjeve''' kjake | |||
*'''kjæreste''' kjærast | |||
*'''kjærlighet''' kjærleik | |||
*'''kjærtegn''' | |||
*'''kjøkken''' kjøk. '''-utstyr''' kjøksgogn(?) | |||
*'''kjøter''' | |||
*'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta | |||
*'''klammeri''' | |||
*'''klarhet''' klårleik | |||
*'''klebe''' klistra, festa | |||
*'''klebrig''' klistrut | |||
*'''klekkelig''' | |||
*'''I. klemme''' knipa | |||
*'''II. klemme''' klemba, trykkja | |||
*'''klippfisk''' | |||
*'''I. klippe''' berg, nut; skjer | |||
*'''II. klippe''' klyppa | |||
*'''klippevegg''' bergvegg | |||
*'''klirre''' | |||
*'''klistre''' | |||
*'''klode''' klote | |||
*'''klossete''' | |||
*'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke- | |||
*'''klov''' klauv | |||
*'''klyver''' stagsegl, framsegl | |||
*'''klær''' klæde | |||
*'''kløft''' kluft, klyft | |||
*'''kløver''' | |||
*'''knappenål''' knappnål | |||
*'''kneise''' | |||
*'''knekke''' knekkja, brjota | |||
*'''knele''' | |||
*'''knesette''' | |||
*'''knep''' | |||
*'''knippe''' | |||
*'''knitre''' spraka | |||
*'''knudret(e)''' | |||
*'''knytte''' knyta | |||
*'''kobbel''' | |||
*'''kobber''' kòpar | |||
*'''kople''' binda i hop, beita, kopla | |||
*'''kofte''' kufta | |||
*'''koie''' | |||
*'''kolbe''' | |||
*'''koldbrann''' kaldbrand | |||
*'''koldtbord''' | |||
*'''kongevei''' kongsveg | |||
*'''kornmangel''' kornløysa | |||
*'''korrekt''' rett, ~. '''-het''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk | |||
*'''kors''' kross. '''-e''' krossa, setja kross på. '''-feste''' krossfesta | |||
*'''kort''' stutt. '''-e''' stytta. '''-fattet''' stutt, fåmælt. '''-het'''. '''-varig''' stutt(varande; ryr | |||
*'''kostbar''' dyr | |||
*'''krampe'''. '''-trekning''' | |||
*'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent | |||
*'''krenge''' | |||
*'''krenke''' krenkja. '''-lse''' | |||
*'''kresen''' kræsen | |||
*'''krets''' krins. '''-e'''. '''-løp''' | |||
*'''krigserklering''' stridbod | |||
*'''kro''' | |||
*'''krum''' bogen, bøygd. '''-me''' bøygja | |||
*'''kruse''' | |||
*'''krusning''' | |||
*'''krybbe''' krubba | |||
*'''krympe''' kreppa | |||
*'''krypskytter''' | |||
*'''kryss''' | |||
*'''krysning''' | |||
*'''krykke''' | |||
*'''kryste''' | |||
*'''krølle''' | |||
*'''krøpling''' krypling | |||
*'''kuhale''' hurova | |||
*'''kullkaste''' kollkasta | |||
*'''kun''' berre, einast | |||
*'''kunstnerisk''' kunstnarleg | |||
*'''kusk''' køyresvein | |||
*'''kullseile''' kollsigla | |||
*'''kumme''' | |||
*'''kummerlig''' | |||
*'''kurv''' korg | |||
*'''kvad''' kvæde, song | |||
*'''kval''' pinsla, pina | |||
*'''kvalm''' | |||
*'''kvast''' | |||
*'''kveg''' fe | |||
*'''kvele''' kjøva, kvæva | |||
*'''kveste''' meida, såra | |||
*'''kvidder''' kvitring, kvitter | |||
*'''kvinnemenneske''' kvinnfolk | |||
*'''kvittere''' segja kvitt | |||
*'''kylling''' kykling, kjukling | |||
*'''kyndig''' kunnig | |||
*'''kysk''' svein (gut), møy (vækja) | |||
*'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja) | |||
*'''kyst''' strandsida, havsida | |||
*'''kålorm''' kålmakk | |||
*'''kår''' | |||
*'''kåre''' kòra, velja | |||
*'''kåt''' kåt. '''-het''' kåtskap, kjæta | |||
=== L === | |||
*'''laber''' spak. | |||
*'''ladested''' ladstad | |||
*'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n. '''-beholdning''' mf upplag n. | |||
*'''lam''' n ~. | |||
*'''lam''' n lamb n (''zoo''). | |||
*'''lamme''' lemba (få lamb). | |||
*'''lamme''' lama (gjera lam). | |||
*'''lammelse''' m laming f. | |||
*'''landeveg''' m landsveg m. | |||
*'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus | |||
*'''landsforvisning''' landlysing, utlegd | |||
*'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk. | |||
*'''landskap''' land, lende | |||
*'''langs''' adv. langs etter, med | |||
*'''langsom''' sein. | |||
*'''langvarig''' langdrjug. | |||
*'''last''' ~, ladning, farm. | |||
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') late (låst, læst, lest, låst). | |||
*'''latter''' m lått m. | |||
*'''laug''' (handverks)lag | |||
*'''lav''' låg | |||
*'''lavalder''' m lagalder m (jur.). | |||
*'''lavtliggende''' låg(lendt) | |||
*'''led''' leid (skips-) | |||
*'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led m. '''-orm''' m lekkmakk m. | |||
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap. | |||
*'''leder''' m leidar, førar m. | |||
*'''ledig''' | |||
*'''ledsage''' fylgja | |||
*'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m. | |||
*'''lege''' lækjar | |||
*'''legeme''' likam | |||
*'''legemsbeskadigelse''' likamsskade | |||
*'''legning''' | |||
*'''I. leie''' (hyre) leiga | |||
*'''II. leie''' (føre) leida | |||
*'''leilighet''' m husvære n; høve n. | |||
*'''lek''' (~ og lærd) ~. | |||
*'''lemfeldig''' linnferdig. | |||
*'''lemleste''' (et) skamslå. | |||
*'''lengsel''' m lengt m., lengting f. | |||
*'''leskedrikk''' m svaldrykk m. | |||
*'''lettelse''' m lette m. | |||
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta). | |||
*'''levetid''' livstid, dagar (i hans -) | |||
*'''levnet''' n liv n, livnad m. | |||
*'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror | |||
*'''levning''' m leivning m, leivd f. | |||
*'''lidelse''' m liding f. | |||
*'''lidenskap''' m ofse m. '''-lig'''. | |||
*'''liflig''' ljuv, gild. | |||
*'''lignelse''' likning. | |||
*'''ligning''' likning. | |||
*'''likefrem''' adv. beint fram | |||
*'''likegyldig''' likesæl. '''-het''' likesæla | |||
*'''likeledes''' like eins, sameleis | |||
*'''likemann''' like, jamning | |||
*'''likesidet''' jamsida. | |||
*'''likesinnet''' samlyndt. | |||
*'''likestilling''' jamstelling f. | |||
*'''likestrøm''' m likestraum m. | |||
*'''likeså''' like eins, sameleis | |||
*'''likevekt''' mf jamvekt f. | |||
*'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med. | |||
*'''linning m lining f. | |||
*'''livredding''' mf livberging f. | |||
*'''lodde''' mæla med lod; lùta ut | |||
*'''lodd-kast(n)ing''' m lutkasting f. '''-rett'''. | |||
*'''logre''' | |||
*'''lovbestemt''' lovfest | |||
*'''lumsk''' | |||
*'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand | |||
*'''lutre''' skira, reinsa. | |||
*'''lutter''' adv. skir | |||
*'''lydighet''' lyding, lydnad | |||
*'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande. | |||
*'''lysne''' (et) ljosna (a). | |||
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte). | |||
*'''II. løfte''' n lovnad m. | |||
*'''I. lønn''' mf (pengar) løn f. | |||
*'''II. lønn''' m (tre) løn m. | |||
*'''III. lønn''' (i sms) løynd f. | |||
*'''løpebane''' skeid n. | |||
*'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid | |||
*'''løpsk''' styrlaus, laus | |||
*'''løgner''' ljugar | |||
*'''lørdag''' [[laurdag]] | |||
*'''løsaktig''' | |||
*'''løsgjenger''' | |||
*'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa | |||
*'''løslatelse''' lauslating | |||
*'''løsne''' løysa, losna | |||
*'''løsning''' løysing | |||
*'''løsrive''' | |||
*'''løsrivelse''' | |||
*'''løsøre''' lausøyre | |||
*'''låse''' læsa, stengja | |||
=== M === | |||
*'''makker''' | |||
*'''maktesløs''' | |||
*'''maktpåliggende''' | |||
*'''maktspråk''' n maktord n. | |||
*'''male''' måla. '''-ri''' n målarverk n. '''maling''' mf måling f. | |||
*'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n. | |||
*'''mandag''' [[måndag]] | |||
*'''mandig''' karsleg. | |||
*'''manet''' mf manneta, gopla f. | |||
*'''mangesidig''' mangsidig. | |||
*'''mangle''' vanta, skorta (på). | |||
*'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen. | |||
*'''mannbar''' manntøk, giftande | |||
*'''mannskap''' | |||
*'''mangfoldig''' mangfelt | |||
*'''mangelfull''' vantande | |||
*'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m. | |||
*'''II. marg''' m (i bein) merg f. | |||
*'''marked''' marknad | |||
*'''masovn''' smelteomn | |||
*'''masse''' m mengd f. | |||
*'''medbragt''' | |||
*'''meddele''' melda, vitra | |||
*'''medfølelse''' m. | |||
*'''medgift''' | |||
*'''medhold''' | |||
*'''medlem''' n lagsmann m. | |||
*'''medlidenhet''' m medynk m, miskunn f. | |||
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam | |||
*'''medtatt''' sliten | |||
*'''medvirkning''' medverknad, hjelp | |||
*'''megen''' mykjen, stor | |||
*'''megle''' (et) mekla (a) | |||
*'''melding''' ~, vitring | |||
*'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut | |||
*'''menge''' mengja | |||
*'''menig''' | |||
*'''menighet''' m lyd, kyrkjelyd m. | |||
*'''menneskehet''' f menneskja, manneætt f. | |||
*'''menneskeslekt''' | |||
*'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko | |||
*'''mesling''' krægda, krilla | |||
*'''messing''' m massing m. | |||
*'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr | |||
*'''midd''' m (dyr) mit m. | |||
*'''middel''' n råd f; midel m. | |||
*'''middelalder''' m millomalder m | |||
*'''middelbar''' | |||
*'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet | |||
*'''middelmådig''' medels | |||
*'''middeltall''' n medeltal n | |||
*'''middelvei''' | |||
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils. | |||
*'''midsommer''' midsumar, høgsumar | |||
*'''midtveis''' midveges | |||
*'''mildhet''' milda, mildskap | |||
*'''minneverdig''' minneverd | |||
*'''misbillige''' mislika | |||
*'''misdanne''' (et) vanskapa (a) | |||
*'''misforhold''' mishøve | |||
*'''misfornøyd''' misnøgd | |||
*'''misforståelse''' mistak, mistyding | |||
*'''misfoster''' vanskapnad | |||
*'''mishandle''' skamfara, fara ille med | |||
*'''misligheter''' pl. | |||
*'''mislighold''' | |||
*'''mislykkes''' | |||
*'''mistanke''' | |||
*'''mistenkelig''' | |||
*'''mistenksom''' | |||
*'''mistillit''' m mistru f. | |||
*'''misunnelse''' m ovund f. | |||
*'''moden''' mogen. | |||
*'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg | |||
*'''motbydelig''' | |||
*'''motløs''' modlaus, hugfallen | |||
*'''motsatt''' | |||
*'''motsigelse''' motlegg, motmæle | |||
*'''motstå''' standa imot, møta | |||
*'''motsetning''' | |||
*'''mulig''' mogeleg, råd. '''-het''' m høve n, utveg m | |||
*'''munnhell''' | |||
*'''munter''' | |||
*'''muntlig''' munnleg. | |||
*'''mygg''' (dyr) m my n. | |||
*'''myndighet''' m styre(s)makt f, mynd n. | |||
*'''mynt-enhet''' m mynteining f. '''-preg''' n myntstempel n | |||
*'''møll''' mòl | |||
*'''mølle''' mylna, kvern | |||
*'''møller''' mylnar, malar | |||
*'''møllestein''' mylnestein, kvern | |||
*'''mønster''' mynster | |||
*'''mør''' møyr | |||
*'''mørke''' myrker | |||
*'''mørkeblå''' myrkblå | |||
*'''mørkne''' myrkna, skumast | |||
*'''måtehold''' | |||
*'''måpe''' | |||
*'''måteholden''' | |||
*'''måle''' mæla | |||
*'''måned''' månad. '''-lig''' månadviss, kvar månad | |||
=== N === | |||
*'''nabo''' granne. | |||
*'''nabolag''' grannelag, grend | |||
*'''naboskap''' grendskap | |||
*'''nag''' agg | |||
*'''namsmann''' m nåmsmann m. | |||
*'''naturligvis''' som ventande er, må vita | |||
*'''navn''' namn | |||
*'''navnetrekk''' namneskrift, -merke | |||
*'''navngi''' nemna, kalla | |||
*'''nedarvet''' | |||
*'''nedbemanne''' manna ned. '''nedbemanning''' nedmanning. | |||
*'''neddysse''' stilla av | |||
*'''nedkomst''' | |||
*'''nedlate''' (seg) | |||
*'''nedlatende''' | |||
*'''nedlegge''' leggja ned | |||
*'''nedrig''' låk. | |||
*'''nedskrive''' skriva upp | |||
*'''nedstamme''' hava upphav, ætta på | |||
*'''nedsettende''' svertande | |||
*'''nedstemt''' | |||
*'''nedtegne''' skriva ned, bokføra | |||
*'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd. '''-het''' m mismod n, hugsott f. | |||
*'''nedverdige''' nedra, skjemma | |||
*'''negl''' m nagl m (negler). | |||
*'''neie''' (et) nigja (a). | |||
*'''nekte''' (et) neitta (a). | |||
*'''nektelse''' neitting | |||
*'''nem''' (lære-) næm. | |||
*'''neppe''' knapt | |||
*'''nese''' nòs (pl. naser), nasa | |||
*'''nesten''' nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. ''-ulykke'' næromulukka, nær(om) ei ulukka. | |||
*'''nest-formann''' m varaformann m. | |||
*'''nettopp''' just | |||
*'''nevenyttig''' | |||
*'''nevnelse''' m nemning f. | |||
*'''nidkjær''' ihuga, streng. | |||
*'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope). | |||
*'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es | |||
*'''no(g)ensinne''' | |||
*'''no(g)ensteds''' nokonstad | |||
*'''nok''' nog; ''- en gang'' endå ein gong; ''det er - det'' det er vel det. | |||
*'''nordisk''' norderlendsk | |||
*'''nord-lig''' nordleg. '''-ligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord. | |||
*'''nordlys''' nordlyse | |||
*'''nordvest''' ~, utnord | |||
*'''Norge''' Noreg. | |||
*'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near. | |||
*'''nydelig''' | |||
*'''nyhet''' m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f. | |||
*'''nyhetsblad''' n meldingsblad n. | |||
*'''nytelse''' | |||
*'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten | |||
*'''nyttår''' nyår, nytt år | |||
*'''nytte''' nytta | |||
*'''nærbeslektet''' nærskyld | |||
*'''nærhet''' nærleik m. ''i -en'' nær, nærhendes, i nærhand | |||
*'''næringsmiddel''' føda | |||
*'''næringsvei''' fødeveg | |||
*'''nærme''' (seg) koma nærare, nærast | |||
*'''nærværende''' | |||
*'''nødertørft''' naudturft | |||
*'''nødshandling''' | |||
*'''nødtvungen''' nøydd | |||
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande. '''-het''' m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n. | |||
*'''nødverge''' naudverja | |||
*'''nøkkel''' lykel | |||
*'''I. nøste''' n nysta (mt. nysto) n. | |||
*'''II. nøste''' (et) nysta (a). | |||
*'''nøtte-brun''' natebrun. | |||
*'''nøtteskal''' nateskurn, -skal | |||
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann. '''-het''' grannleik | |||
*'''nøyeregnende''' | |||
*'''nøysom'''. '''-het''' m. | |||
*'''nøle''' drygja, dvelja | |||
=== O === | |||
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. '''-gjøre''' kunngjera, gjeva ut. '''-het''' m ålmenta f. | |||
*'''også''' òg | |||
*'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. '''-kyndig''' fornkunnig. '''-kyndighet''' m fornkunna f. | |||
*'''oldtid''' forntid, fornalder | |||
*'''oldtidsminne''' fornalderminne | |||
*'''omarbeide''' | |||
*'''omberamme''' flytja | |||
*'''umbestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs | |||
*'''ombudsmann''' umbodsmann | |||
*'''ombord''' | |||
*'''omdanne''' | |||
*'''omegn''' m umland n. | |||
*'''om-fang''' n. | |||
*'''omfavne''' '''-lse''' | |||
*'''om-fatte''' femna. | |||
*'''omgi''' standa umkring, kringsetja | |||
*'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' | |||
*'''omgjøre''' | |||
*'''omgjengelig''' | |||
*'''omgå''' | |||
*'''omgås''' | |||
*'''omhu''' | |||
*'''omhyggelig''' | |||
*'''omkomme''' | |||
*'''omløp''' | |||
*'''om-kostning''' m kostnad m. | |||
*'''om kull''' i koll. | |||
*'''omkved''' | |||
*'''omme''' ute | |||
*'''omriss''' avrit | |||
*'''om-setning''' mf umsetnad m. | |||
*'''om-setting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f. | |||
*'''omsorg''' umsut | |||
*'''omstendelig''' | |||
*'''om-stendighet''' m umstende n. | |||
*'''omstøte''' | |||
*'''omsvøp''' | |||
*'''om-trent''' på lag, um lag. | |||
*'''omtvistet''' | |||
*'''ond''' vond | |||
*'''onkel''' m farbror, morbror m. | |||
*'''opp-arbeide''' | |||
*'''opp-bevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. '''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb. | |||
*'''opp-brakt''' uppøst. | |||
*'''opp-brudd''' n avferd f. | |||
*'''opp-bud''' | |||
*'''opp-byggelse''' | |||
*'''opp-dage''' finna, koma på | |||
*'''opp-dra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda. | |||
*'''opp-dragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f. | |||
*'''opp-drive''' få tak i. | |||
*'''opp-farende''' brådlyndt | |||
*'''opp-fatte''' skyna (a). | |||
*'''opp-fordre''' moda upp, beda | |||
*'''opp-fordring''' mf uppmoding f | |||
*'''opp-førsel''' framferd | |||
*'''opp-gang''' | |||
*'''opp-gave''' m uppgåva, fyrelòga f. | |||
*'''opp-gi''' nemna, gjera greide fo | |||
*'''opp-gjør''' avrekning | |||
*'''opp-havsrettbeskyttet''' under upphavsrett | |||
*'''opp-heve''' avskipa, attra, gjera ugild | |||
*'''opp-hevelse''' | |||
*'''opp-hisse''' øsa upp | |||
*'''opphold''' n upphald n | |||
*'''opp-holde''' halda uppe; seinka; halda til | |||
*'''oppholdssted''' n tilhelde n | |||
*'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n | |||
*'''opp-holdsvær''' | |||
*'''opp-høye''' . '''-lse''' | |||
*'''opp-hør''' upphald, ende | |||
*'''opp-klaring''' | |||
*'''opp-leve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand. | |||
*'''opp-levelse''' m røyning, røynsla f. | |||
*'''opp-merksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på). | |||
*'''opp-merksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f. | |||
*'''opp-muntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. '''-muntring''' mf uppmoding f, uppøling f. | |||
*'''opp-nå''' få, nå (fram til), greida (greidde). '''-nåelse''' m vinning f. | |||
*'''opp-rette''' (et) skipa (a), laga (a). | |||
*'''opp-riktig''' sann. | |||
*'''opp-rinnelig''' upphavleg. | |||
*'''opp-rinnelse''' m upphav n. | |||
*'''over-ensstemmende''' samstavande. | |||
*'''over-følsom''' ovvar(næm) – '''overfølsomhet''' ovvarnæme. | |||
*'''over-raske''' undra; koma brådt på. '''-raskende''' uventa | |||
*'''opp-rettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe | |||
*'''opp-riktig''' sann, ærleg, truverdug | |||
*'''opp-rømt''' | |||
*'''opp-rør''' | |||
*'''over-sette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … | |||
*'''over-settelse''' m umsetjing f | |||
*'''opp-sigelse''' | |||
*'''opp-sikt''' | |||
*'''opp-skjørtet''' | |||
*'''opp-slutning''' | |||
*'''opp-spore''' | |||
*'''opp-stå''' | |||
*'''opp-standelse''' uppstoda | |||
*'''opp-syn''' tilsyn | |||
*'''opp-tog''' | |||
*'''opp-tre''' (på teater) spela. | |||
*'''opp-trinn''' | |||
*'''opp-vakt''' | |||
*'''opp-varte''' | |||
*'''opp-vigle''' '''-ri''' | |||
*'''opp-vise''' syna fram | |||
*'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords. | |||
*'''orden''' m ordning f. | |||
*'''ord-forråd''' n ordfang n. | |||
*'''ordgyter''' | |||
*'''ord-lyd''' n lyding f. | |||
*'''ord-rett''' ordgrann | |||
*'''ordspråk''' ordtak, ordtøke | |||
*'''over-alt''' allstad(en). | |||
*'''over-anstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m. | |||
*'''over-befolket''' yverfolka. | |||
*'''over-belaste''' yverrøyna, yvertyngja. '''-belastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f | |||
*'''over-bevise''' | |||
*'''over-blikk''' yversyn | |||
*'''over-bringe''' | |||
*'''over-bærelse''' tolmod | |||
*'''over-dra''' | |||
*'''over-dragelse''' m yverføring f | |||
*'''over-drive''' | |||
*'''over-dådig''' | |||
*'''over-enkomst''' semja, avtala | |||
*'''over-falle''' taka på | |||
*'''over-fladisk''' yverflate-; grunn. | |||
*'''over-flate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f | |||
*'''over-flod''' | |||
*'''over-flødig''' meir enn nog | |||
*'''overfor''' andsynes | |||
*'''overfølsom''' | |||
*'''over-gå''' sigra, koma yver, slå | |||
*'''over-gi''' '''-velse''' | |||
*'''over-hand''' | |||
*'''over-hale''' | |||
*'''over-haling''' | |||
*'''over-hengende''' trugande | |||
*'''over-hode''' | |||
*'''over-holde''' (regel, frest) halda | |||
*'''over-høre''' | |||
*'''over-ilet''' | |||
*'''over-late''' lata få, hava, vera osb.; setja til. | |||
*'''over-legen'''. '''-legenhet''' m. | |||
*'''over-leggg''' n. | |||
*'''over-levende''' m. | |||
*'''over-løper''' m | |||
*'''over-mål''' yvermål | |||
*'''over-manne''' | |||
*'''over-mot''' ovmod | |||
*'''over-natte''' | |||
*'''over-raske''' | |||
*'''over-raskelse''' m. | |||
*'''over-rekke'''. '''-rekkelse''' m | |||
*'''over-rumple''' koma på brådt på | |||
*'''over-se''' sjå yver; sleppa auga av | |||
*'''over-sikt''' m yversyn fn. '''-siktlig'''. | |||
*'''over-sjøisk''' yversjøs | |||
*'''over-skudd''' | |||
*'''over-skyet''' skya | |||
*'''over-slag''' | |||
*'''over-stadig''' | |||
*'''over-strømmende'''. | |||
*'''over-svømme''' fløyma. '''-svømmelse''' m | |||
*'''over-tale''' | |||
*'''over-tallig'''. | |||
*'''over-tre'''. '''-redelse''' m. | |||
*'''over-tro''' m ovtru f. '''-troisk''' ovtruen | |||
*'''over-tyde''' | |||
*'''over-veie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. '''-veielse''' m. '''-veiende''' yvervættes | |||
*'''over-velde''' | |||
*'''over-vurdera''' vyrda for høgt | |||
*'''over-være''' vera til stadar | |||
*'''over-øse''' | |||
*'''ovenfor''' ovan(for) | |||
=== P === | |||
*'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' | |||
*'''passe''' høva | |||
*'''pattebarn''' sogbarn | |||
*'''pattedyr''' sogdyr | |||
*'''pause''' kvild, upphald | |||
*'''peile''' meda, mæla | |||
*'''pengemangel''' pengeløysa | |||
*'''person''' m ~. '''-lig''' personleg; sjølv. '''-lighet''' m. | |||
*'''pille''' pilka | |||
*'''pinnsvin''' bustigul | |||
*'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn. | |||
*'''pisk''' svipa | |||
*'''pirre''' | |||
*'''plaske''' | |||
*'''plaster''' plåster | |||
*'''pleie''' røkta, sjå til | |||
*'''pleiebarn''' fosterbarn | |||
*'''plikt''' skyldnad, byrd | |||
*'''pliktig''' skyldug, bunden | |||
*'''pludre''' | |||
*'''plutselig''' brådt, uventa. | |||
*'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja | |||
*'''pode''' | |||
*'''podning''' | |||
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb. | |||
*'''pose''' m pòse m. | |||
*'''Postvesenet''' Poststellet. | |||
*'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. '''-full''' | |||
*'''praie''' | |||
*'''pram''' pråm | |||
*'''prange''' | |||
*'''prelle''' spretta | |||
*'''prisverdig''' rosande | |||
*'''prippen''' | |||
*'''prise''' rosa, lova, prisa | |||
*'''proppe''' stappa | |||
*'''pruste''' | |||
*'''pryle''' dengja | |||
*'''preg''' merke | |||
*'''prektig''' drusteleg | |||
*'''prøvelse''' | |||
*'''prøvestykke''' | |||
*'''putevar''' putever, -vær | |||
*'''punktlig''' | |||
*'''purre''' | |||
*'''puste''' | |||
*'''pæl''' påle, staur | |||
*'''pølse''' korv, pylsa | |||
*'''prøve''' (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). '''-else''' m røyning, tyngsla f. | |||
*'''påberope''' | |||
*'''påby''' | |||
*'''pådra''' (seg) | |||
*'''på-fallende'''. | |||
*'''på-føre''' valda, gjera. | |||
*'''påfunn''' | |||
*'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast | |||
*'''på-gå'''. '''-gående'''. | |||
*'''påholden''' | |||
*'''påhør''' | |||
*'''påkalle''' | |||
*'''påkjenning''' mf pårøyning f. | |||
*'''på-legg''' n. '''-legge'''. | |||
*'''pålitelig''' | |||
*'''påpasselig''' | |||
*'''påpeke''' | |||
*'''på-rørende''' m. | |||
*'''påse''' sjå til, syta for | |||
*'''påskjønne''' | |||
*'''påstå''' | |||
*'''påtale''' påtala. '''-myndighet''' påtalemakt | |||
*'''påtaleunnlatelse''' m påtalefråfall (''jur.'') n. | |||
*'''på-tatt''' tilgjord. | |||
*'''påtrengende''' | |||
=== R === | |||
*'''radbrekke''' | |||
*'''rakke''' | |||
*'''I. ramme''' mf råma f. | |||
*'''II. ramme''' (et) råka (a). | |||
*'''ran''' n rån (el. ran) n. | |||
*'''rane''' (et) råna (el. rana) (a). | |||
*'''rank''' rak | |||
*'''ranke''' | |||
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a). | |||
*'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f. | |||
*'''rask''' snøgg, rad, skjot | |||
*'''rasle''' | |||
*'''rast''' kvild | |||
*'''rastløs''' | |||
*'''ravn''' ramn | |||
*'''redd''' rædd (el. redd). | |||
*'''redde''' berga, frelsa | |||
*'''rede''' n reir n. | |||
*'''redelig''' | |||
*'''reder''' m reidar m. | |||
*'''redning''' mf berging f. '''-s|belte''' n livbelte n. '''-s|båt''' m livbåt m. '''-s|håp''' n berginsvon f. | |||
*'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f. | |||
*'''redskap''' reidskap | |||
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg. | |||
*'''regjere''' styra, råda. | |||
*'''regjering''' mf riksstyre n. | |||
*'''regnbyge''' | |||
*'''I. regne''' rekna | |||
*'''II. regne''' regna (vêr) | |||
*'''regning''' mf rekning f. | |||
*'''regnskap''' rekneskap | |||
*'''reir''' n ~. | |||
*'''reise''' mf. reisa, ferd f. '''-erindring''' mf ferdaminne n. '''-godtgjørelse''' m ferdakost(nad) m. | |||
*'''reiseselskap''' ferdalag | |||
*'''rekkverk''' | |||
*'''renhet''' reinleik | |||
*'''renke'''. '''-spill''' | |||
*'''rense''' reinsa, reinska. | |||
*'''renselse''' m skirsla f. | |||
*'''rensing''' mf reinsing, reinsking f. | |||
*'''renslig''' reinsleg | |||
*'''renslighet''' | |||
*'''reperbane''' | |||
*'''retning''' mf leid, stemna f. | |||
*'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m. | |||
*'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m. | |||
*'''III. rett''' (bein) ~. | |||
*'''rette''' (et). | |||
*'''retter-gang''' m rettargang m. | |||
*'''rettersted''' rettarstad | |||
*'''rettesnor''' | |||
*'''rett-ferdig''' rettferdug, rettvis. '''-ferdighet''' m rettferd, rettvisa f. | |||
*'''rett-ighet''' m rett m, rettende n. | |||
*'''rettighetstap''' rettstap | |||
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg | |||
*'''rettsforhandling''' | |||
*'''retts-gyldig''' rettsgild. | |||
*'''rettskaffen''' rettvis | |||
*'''retts-sikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m. | |||
*'''retts-vesen''' n rettsstell n. | |||
*'''rett-vis''' ~. '''-vishet''' m rettvisa f. | |||
*'''revesaks''' reveglefsa | |||
*'''revne''' rivna | |||
*'''ribbe''' | |||
*'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein | |||
*'''ringeakt''' | |||
*'''riktig''' rett. | |||
*'''rippe''' riva upp | |||
*'''roe''' næpa | |||
*'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m. | |||
*'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f. | |||
*'''rokke''' rikka | |||
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes''). | |||
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de). | |||
*'''rosenbusk''' klunger | |||
*'''rosenrød''' | |||
*'''rov''' rån | |||
*'''rovdyr''' rædyr | |||
*'''rovfugl''' | |||
*'''ru''' uslett | |||
*'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma | |||
*'''rundhåndet''' romhendt | |||
*'''runge''' | |||
*'''ruse''' vidjekorg; teina | |||
*'''rustning''' herbunad | |||
*'''ryggrad''' rygg, ryggbein | |||
*'''rykte''' ord; umdøme | |||
*'''ryktes''' spyrjast | |||
*'''rynke''' m rukka, skrukka f. | |||
*'''ryste''' rista, skaka | |||
*'''rystelse''' skaking | |||
*'''rytter''' ridar, hestkar | |||
*'''rytteri''' hestfolk | |||
*'''røkelse''' m røykjelse n. | |||
*'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m. | |||
*'''II. rømme''' (te) røma (de). | |||
*'''røpe''' | |||
*'''rødgloende''' raudglødd | |||
*'''rødme''' raudna | |||
*'''rørelse''' m rørsla f. | |||
*'''rørt''' | |||
*'''røve''' rana ~ ræna, herja | |||
*'''rådføre''' (seg) | |||
*'''rådighet''' m rådvelde n. | |||
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten | |||
*'''rådsforsamling''' | |||
*'''rådslagning''' rådgjerd | |||
*'''rådslå''' halda råd | |||
*'''råtten''' ròten | |||
*'''rådvill''' rådvill, rådlaus | |||
=== S === | |||
*'''sagn''' n segn f. | |||
*'''sakesløs''' saklaus | |||
*'''sakkyndig''' sakkunnig. '''-het''' sakkunna | |||
*'''saksbehandler''' sakfyrehavar | |||
*'''saksbehandling''' sakfyrehaving | |||
*'''sakte''' seint | |||
*'''saktens''' fulla | |||
*'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam. '''-het''' spaklynde, tolsemd | |||
*'''salg''' n sal n | |||
*'''salighet''' sæla | |||
*'''salgs-betingelse''' m salsvilkòr n | |||
*'''salig''' sæl, frelst | |||
*'''salt''' n. salt (til mat); saltemne | |||
*'''saltvann''' havvatn. '''-sfisk''' sjøfisk, havfisk | |||
*'''samarbeid''' n ~, samvinna f. | |||
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna. | |||
*'''samhørig'''. '''-het''' m | |||
*'''samkvem''' samkvæme | |||
*'''samle''' samla, sanka. '''-folk''' n sankarfolk n. | |||
*'''samleie''' samlega, hjåsvæve | |||
*'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit | |||
*'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen. | |||
*'''sammen-fatte''' draga saman. '''-folde''' leggja saman | |||
*'''sammen-holde''' | |||
*'''sammen-lignbar''' jamførande. '''-ligne''' jamføra. | |||
*'''sammen-rotte''' | |||
*'''sammen-setning''' mf samansetjing. '''-stille''' setja jamsides. '''sammenstøt''' | |||
*'''sammen-treff''' n | |||
*'''samstemme''' samstavast | |||
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan. | |||
*'''samtidig''' samstundes. | |||
*'''samtlige''' alle. | |||
*'''samvittighet''' m samvit n. '''-s|løs''' hjartelaus | |||
*'''samvær''' n samvære n, samvera f. | |||
*'''sann''' ~. '''-ferdig'''. '''-het''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. '''-siger''' m spåmann m. '''-synlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. '''synlighet''' m likende n. | |||
*'''sanse''' gå, merka | |||
*'''sansebedrag''' synkverving | |||
*'''sanselig''' | |||
*'''sanseløs''' gålaus | |||
*'''sangstemme''' songrøyst | |||
*'''satt''' sett; spakleg | |||
*'''savn''' n saknad m, sakn n. '''-e''' (et) sakna (a). | |||
*'''skapelse''' m skaping f. | |||
*'''seddel''' m setel m (mt. setlar). | |||
*'''sedelig''' sedug. '''-het''' m sedugskap m. | |||
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige). | |||
*'''seier''' m siger m. | |||
*'''seiers-løp''' n sigergang m | |||
*'''seil''' sigl | |||
*'''seile''' sigla (de) | |||
*'''seilas''' sigling | |||
*'''seilferdig''' seglbudd | |||
*'''seilbar''' siglande, fløytt | |||
*'''selge''' selja (sel, selde, selt). | |||
*'''selskap''' n lag n | |||
*'''selskapelig''' | |||
*'''selsom''' underleg. | |||
*'''selv''' sjølv. ''' -angivelse''' m sjølvmelding f. '''-antenne''' (nte). '''-antennelse''' m. | |||
*'''selv-bebreidelse''' n. '''-bedrag''' n. '''-behag''' n. '''-beherskelse''' m. (sjølv)tøyming. '''-bestemmelse''' m sjølvråd f. '''-bestemmelsesrett''' m sjølvråderett m. '''-betjening''' mf sjølvval n. | |||
*'''selv-dekning''' mf. '''-eier''' m sjølveigar m. | |||
*'''selv-erkjennelse''' m. '''-erkjennende''' sannande. '''-ervervende''' m. | |||
*'''selv-forherlighelse''' m sjølvros m. '''-fornektelse''' m. sjølvneitting. '''-fornyelse''' m. '''-forsakelse''' m. '''-forskyldt''' sjølvvalden. '''-følelse''' m. sjølvkjensla | |||
*'''selv-hevdelse''' m. '''-god'''. '''-hjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen '''-høytidlig'''. | |||
*'''selv-iakttagelse''' m sjølvsyn fn. | |||
*'''selv-medlidende''' ynkesam. '''-motsigelse''' m. | |||
*'''selv-oppofrende'''. '''-oppofrelse''' m. '''-oppholdelse''' m. sjølvberging. '''-oppholdelsesdrift''' mf. '''-opptatt'''. '''-opplevd'''. '''-ransakelse''' m. | |||
*'''selv-sagt'''. '''-samme'''. '''-skreven''' sjølvgjeven '''-skudd''' n sjølvskot n. '''-stendig''' sjølvstendug, sjølvråden '''-stendighet''' m sjølvstende, sjølvræde | |||
*'''selv-tekt''' m sjølvtekt f. '''-tilfreds''' sjølvnøgd | |||
*'''selv-utløse'''. '''-utslettelse''' m. '''-tillit''' m. | |||
*'''selv om''' konj. endå, jamvel | |||
*'''sendebud''' sendebòd, utsending m | |||
*'''sendelse''' m sending f. | |||
*'''senge-leie''' n senglega f | |||
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden | |||
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag | |||
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde). | |||
*'''senking''' mf søkkjing, lægjing f. | |||
*'''seter''' mf sæter f. | |||
*'''setning''' m ~. '''-ledd''' n setningslekk m | |||
*'''severdighet''' m bisn f | |||
*'''sidestykke''' make | |||
*'''sideværelse''' siderom | |||
*'''sikker''' trygg, viss. '''-het''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet | |||
*'''sikre''' (et) tryggja (trygde). | |||
*'''sikring''' mf tryggjing f | |||
*'''sikte''' skulda | |||
*'''siktelse''' m skulding f. | |||
*'''sindig'''. | |||
*'''sinke''' seinka | |||
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde | |||
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla | |||
*'''sinnslidelse''' | |||
*'''sinnsstemning''' | |||
*'''sinnssvak''' | |||
*'''sjelden''' sjeldan; fåtidt | |||
*'''sjeldenhet''' sjeldsyn | |||
*'''sjelefred''' sålefred, hjartefred | |||
*'''sjeleglad''' hjarteglad | |||
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod | |||
*'''sjø-pinnsvin''' n kråkebolle m. '''-stjerne''' mf krosstroll n. | |||
*'''sjøuhyre''' sjøtroll | |||
*'''skaffe''' (et) få tak i. | |||
*'''skarlagen''' n skarlak n. | |||
*'''skap''' n (kjøle-) skåp | |||
*'''skapelse''' skaping, skaparverk | |||
*'''skapning''' skapnad | |||
*'''skadeerstatning''' skadebot | |||
*'''skadeforvoldelse''' skadeverk | |||
*'''skadesløs''' skadelaus, uskadd | |||
*'''skaffe''' få tak i, lata få råda | |||
*'''skalte''' (og valte) styra og stella | |||
*'''skammelig''' skamleg | |||
*'''skarpsindig''' | |||
*'''skarpsynt''' | |||
*'''skatte-frihet''' m skattløysa. '''-lettelse''' skattelette m. '''-snyteri''' skattesnyting | |||
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist | |||
*'''skikkelig''' | |||
*'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja | |||
*'''skikket''' | |||
*'''skillevegg''' skilvegg | |||
*'''skillpadde''' mf skjelpadda f. | |||
*'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n | |||
*'''skilt''' mekre, skilt | |||
*'''skiløp''' n skirenn n | |||
*'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg | |||
*'''skinnmager''' | |||
*'''skinndød''' | |||
*'''skingre''' gnella | |||
*'''skingrende''' gnellande | |||
*'''skinnhellig''' | |||
*'''skinngrunn''' | |||
*'''I. skinne''' | |||
*'''II. skinne''' skina (skein) | |||
*'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden | |||
*'''skipsfart''' | |||
*'''skipsverft''' skipsverv | |||
*'''skisse''' avriting | |||
*'''skje''' henda, bera åt/til. | |||
*'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. '''-møte''' n. '''-svanger''' lagnadstung. '''-tro''' m lagnadstru f | |||
*'''skjel''' skil | |||
*'''I. skjell''' n (på fisk) skjel f. | |||
*'''II. skjell''' n (grensa) skil n. '''-settende''' skilsetjande (som set skil) | |||
*'''skjellsord''' | |||
*'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk | |||
*'''skjelne''' skilja, gjera skil på | |||
*'''skjeløyd''' skjegløygd | |||
*'''skjende''' krenkja, gjera herverk | |||
*'''skjendig''' | |||
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva | |||
*'''skjul''' n skjol n. '''-e''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). '''-t''' duld, løynd, gøymd | |||
*'''skjulested''' | |||
*'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n. | |||
*'''II. skjær''' skir. | |||
*'''skjære''' mf skjor f. | |||
*'''skjærsild''' m skirseld m. | |||
*'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m | |||
*'''skjødesløs''' skøytelaus | |||
*'''skjøge''' skjøkja, hora | |||
*'''skjønn''' væn, fager. '''-het''' m vænleik m | |||
*'''skjønne''' skyna | |||
*'''skjør''' skøyr. | |||
*'''I. skjøte''' n skøyta f. | |||
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte). | |||
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden. | |||
*'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda | |||
*'''skoflikker''' skobøtar | |||
*'''skolevesen''' skulestell | |||
*'''skomaker''' skomakar | |||
*'''skott''' n (i båt) skut n | |||
*'''skotte''' glytta, skoda | |||
*'''skovl''' | |||
*'''skral''' | |||
*'''skranten''' låk | |||
*'''skramme''' mf skråma f | |||
*'''skrent''' | |||
*'''skritt''' n stig n. | |||
*'''I. skue''' (et) skoda (a). '''-brød''' n synebraud (el. -brød) n. | |||
*'''II. skrue''' skruva | |||
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa | |||
*'''skryte''' skrøyta | |||
*'''skrekk''' | |||
*'''skrekkelig''' | |||
*'''skremme''' skræma | |||
*'''skremsel''' skræmsla | |||
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting | |||
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.) | |||
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal | |||
*'''skudd''' skot | |||
*'''skuddår''' skotår, laupår | |||
*'''skueplass''' synstad, leite | |||
*'''I. skuffe''' svika | |||
*'''II. skuffe''' mòka | |||
*'''skuffelse''' vonbrot | |||
*'''skuespiller''' skodespelar | |||
*'''skulder''' herd (herdar), oksl | |||
*'''skule''' | |||
*'''skulke''' myta seg | |||
*'''skumme''' skùma | |||
*'''skummel''' | |||
*'''skumple''' | |||
*'''skurk''' | |||
*'''skur''' | |||
*'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot | |||
*'''skyfri''' skylaus | |||
*'''I. skygge''' skugge | |||
*'''II. skygge''' skyggja | |||
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla | |||
*'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m | |||
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk | |||
*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig | |||
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd | |||
*'''skylle''' skòla, skylja | |||
*'''skyllevann''' skòl f., skolvatn | |||
*'''skynne''' skunda | |||
*'''skyplett''' skydott | |||
*'''skytsengel''' m verjeengel m | |||
*'''skytshelgen''' | |||
*'''skytsånd''' vord, fylgja | |||
*'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m. | |||
*'''Skytten''' Bogemannen. | |||
*'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f | |||
*'''skåne''' | |||
*'''skånsom''' | |||
*'''skår''' n brot n; skard f. | |||
*'''sladre''' (et) slarva (a) | |||
*'''slagferdig''' | |||
*'''slakte''' slåtra, slakta | |||
*'''slange''' m orm m. | |||
*'''slank''' grann, sinut | |||
*'''slanke''' | |||
*'''slapp''' slak; veik | |||
*'''slegge''' mf sleggja f | |||
*'''slekt''' ætt | |||
*'''slekte''' (på) likjast | |||
*'''slektning''' skylding, ætting | |||
*'''slektskap''' skyldskap | |||
*'''slentre''' rusla | |||
*'''slepe''' | |||
*'''slesk''' | |||
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt | |||
*'''slibrig'''. '''-het'''. | |||
*'''slimhinne''' | |||
*'''slikke''' sleikja | |||
*'''slokke''' (et) | |||
*'''slu''' sløg. '''-het''' m sløgskap m | |||
*'''sludder''' | |||
*'''sluke''' gløypa | |||
*'''slukke''' sløkka, slokna | |||
*'''slukøret''' | |||
*'''slumre''' dorma | |||
*'''slumpe''' (til) heppa, råka | |||
*'''slunken''' | |||
*'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. '''-e''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning) | |||
*'''slyngel''' | |||
*'''slyngplante''' | |||
*'''sløse''' | |||
*'''sløseri''' | |||
*'''sløv''' slø | |||
*'''sløyfe''' | |||
*'''smekker''' | |||
*'''smerte''' verk | |||
*'''smertefri''' verklaus | |||
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv. | |||
*'''smidig''' ledug, mjuk. | |||
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte) | |||
*'''smiske''' | |||
*'''smitte''' fengja | |||
*'''smittsom''' | |||
*'''I. smug''' t smòg n. | |||
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd. '''-le''' (et) | |||
*'''smugle''' | |||
*'''smukk''' | |||
*'''smuss''' | |||
*'''smutt''' | |||
*'''smålighet''' | |||
*'''snakke''' tala, røda | |||
*'''snakketøy''' | |||
*'''snakkesalig''' taletrengd | |||
*'''snaps''' dram | |||
*'''snegl''' n snigel m. '''-e|hus''' n sniglehus n | |||
*'''snekker''' snikkar | |||
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord | |||
*'''snike''' snikja | |||
*'''snitt''' | |||
*'''snuble''' snåva | |||
*'''snylte''' snultra | |||
*'''snyltedyr''' | |||
*'''snylteplante''' | |||
*'''snæver''' snæv, trong | |||
*'''snøvle''' | |||
*'''sogn''' n (kyrkje-) sókn n. | |||
*'''sogne''' (et) sókna (a). | |||
*'''sokkel''' m ~, fotstykke n. | |||
*'''sol''' mf ~ f. '''-brenthet''' m solbrenda f. '''-formørkelse''' m solmyrke n. '''-hverv''' n solkverv n, solvending f. '''-nedgang''' m soleglad n. '''-oppgang''' m solrenning f. *'''-streif''' n solglytt m. | |||
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt | |||
*'''solemerker''' pl. | |||
*'''solsikke''' solvendel | |||
*'''somle''' (et) sumla (a) | |||
*'''sommer''' sùmar | |||
*'''sommerfugl''' fivrelde, marihane | |||
*'''soningsudyktig''' soningsufør | |||
*'''sorgfri''' sutlaus | |||
*'''sort''' slag | |||
*'''spalte''' kløyva | |||
*'''spedalsk''' spillsjuk | |||
*'''spedalskhet''' spillsykja | |||
*'''speide''' (et) | |||
*'''speil''' spegel | |||
*'''speile''' spegla | |||
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) speilegg | |||
*'''speke''' (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). '''-mat''' spekemat (el. spike-) m | |||
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-) | |||
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom | |||
*'''I. spill''' spel n, leik m. | |||
*'''II. spill''' n spille n (til -s). '''-e''' (et) spilla (spilte). | |||
*'''spindelvev''' | |||
*'''spinkel''' | |||
*'''spinneri''' spinnarverk | |||
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete) | |||
*'''spisebord''' matbord | |||
*'''spisekammer''' | |||
*'''spiselig''' etande | |||
*'''spiserør''' | |||
*'''spiseskjed''' matskeid, spon | |||
*'''spiss''' odd, brodd, tind, agge | |||
*'''spisse''' kvessa | |||
*'''spissfindig''' | |||
*'''splid''' m kløyving, usemja f | |||
*'''splint''' | |||
*'''splintre''' | |||
*'''sprade''' | |||
*'''spraglet''' | |||
*'''sprek''' spræk | |||
*'''springflod''' | |||
*'''springvann''' springvatn | |||
*'''språkbruk''' | |||
*'''språk''' mål, språk | |||
*'''språkvitenskap''' målvitskap | |||
*'''sprudle''' | |||
*'''spurv''' sporv | |||
*'''spyd''' spjot | |||
*'''spydig''' kvass | |||
*'''spøkelse''' n skrymt n. | |||
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). '''-setning''' mf spyrjesetning f. | |||
*'''spørsmål''' n spursmål n. '''-s|tegn''' n spyrjeteikn n | |||
*'''stable''' | |||
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt | |||
*'''stakket''' stutt | |||
*'''stam-tavle''' mf ættetavla f. '''stam-gjest''' m. | |||
*'''I. stamme''' m (på tre) stomn m. | |||
*'''II. stamme''' (et) ætta (a). | |||
*'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m. | |||
*'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. '''-gjeld''' mf statsskuld f. | |||
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb. | |||
*'''sted''' stad (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar | |||
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste) | |||
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann | |||
*'''stedvis''' stadomtil | |||
*'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). '''-berettiget''' røystefør. '''-likhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes. | |||
*'''II. stemme''' røyst, mål | |||
*'''III. stemme''' stama, stòta | |||
*'''stemning''' mf | |||
*'''stender''' pl. standslag | |||
*'''stengel''' stylk | |||
*'''stenke''' skvette | |||
*'''stevne''' stemna (''jur.'') | |||
*'''stevning''' stemning (''jur.'') | |||
*'''I. sti''' m (veg) stig m. | |||
*'''II. sti''' n (på augeloket) stig n | |||
*'''stifte''' skipa | |||
*'''stiftelse''' | |||
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig | |||
*'''stille''' still. | |||
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet). | |||
*'''stilling''' mf stòda f | |||
*'''stillstand''' | |||
*'''stilltiende''' tegjande | |||
*'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m. | |||
*'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n | |||
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv | |||
*'''stivelse''' m stive (''in''), stiving | |||
*'''stjele''' stela | |||
*'''stjert''' m stert m | |||
*'''stokkfisk''' turrfisk | |||
*'''stole''' lita, trøysta | |||
*'''stolt''' byrg, kry | |||
*'''stoppenål''' stemmenål | |||
*'''stoppested''' | |||
*'''storhet''' stordom | |||
*'''storlemmet''' storvaksen | |||
*'''storme''' storma, styrma | |||
*'''stor-slagen''' storfelt | |||
*'''straff''' refs, straff | |||
*'''straffe''' refsa, straffa | |||
*'''stram''' rak | |||
*'''stramme''' strekkja, spenna | |||
*'''straks''' radt, med same, samstundes | |||
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit). | |||
*'''streif''' n (sol-) glytt m. '''-fugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. '''-lys''' n (ljos)glytt m. '''-skudd''' n strokskot n. '''-sår''' n stroksår n. '''-tog''' n strokferd, lauparferd f. '''-e''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom. | |||
*'''strekning''' mf | |||
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak | |||
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). '''-tøy''' n bunding m, spøt n | |||
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta) | |||
*'''stritte''' | |||
*'''stroppe''' | |||
*'''strutte''' | |||
*'''strø''' (dd) strøya (dd) | |||
*'''strøk''' n stròk n | |||
*'''strøm''' straum | |||
*'''strømme''' strøyma | |||
*'''stusse''' styva, kolla; undrast | |||
*'''stump''' | |||
*'''stumpe''' | |||
*'''styrte''' | |||
*'''stær''' m (fugl) stare m | |||
*'''støpe''' (te) støypa (te) | |||
*'''størkne''' (et) storkna (a) | |||
*'''størrelse''' m storleik m, mål n | |||
*'''støt''' støyt | |||
*'''støtt''' støytt, snorten | |||
*'''støtte''' stød, studnad | |||
*'''støy''' ståk | |||
*'''stønne''' stynja | |||
*'''stør''' (fisk) styrja | |||
*'''støv''' dust, dumba | |||
*'''støvel''' styvel | |||
*'''sul''' suvl(mat) | |||
*'''sult''' m svolt m. '''-en''' svolten | |||
*'''sunn''' helsesam. '''-het''' m helsa f | |||
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. '''-het''' veikskap | |||
*'''svaksynt''' | |||
*'''svanger''' | |||
*'''svangerskap''' | |||
*'''sveise''' | |||
*'''svekke''' (et) veikja (veikte). '''-lse''' m veikjing f | |||
*'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a) | |||
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv) | |||
*'''svigerbror''' verbror | |||
*'''svikte''' svika; gjeva etter | |||
*'''svimmel''' svimren, ør.'''-het''' m svimring, ørska f | |||
*'''svinesti''' grisehus | |||
*'''svinn''' n | |||
*'''svinne''' (svant) | |||
*'''svoger''' måg, verbror | |||
*'''svulme''' svella | |||
*'''svekkelse''' veikjing, knekk | |||
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid | |||
*'''sverm''' svarm | |||
*'''sverme''' sverma | |||
*'''svermersk''' drøymsan | |||
*'''svømme''' symja | |||
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott | |||
*'''synbar''' synberr | |||
*'''syndflod''' m siflod f | |||
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla | |||
*'''synlighet''' m synlegdom m | |||
*'''synskrets''' | |||
*'''synsmåte''' | |||
*'''sær''' ser. '''-egen''' sermerkt. '''-egenhet''' m sermerke n | |||
*'''særdeles''' sers, umfram | |||
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke | |||
*'''sødme''' søta, søtleik | |||
*'''søle''' søyla | |||
*'''sølje''' mf sylgja f | |||
*'''sølv''' n sylv n | |||
*'''søndag''' [[sundag]] | |||
*'''sønderrive''' riva i sunder | |||
*'''sønna-vind''' m sunnanvind m | |||
*'''sørgmodig''' sorgal | |||
*'''søsken''' sysken | |||
*'''søster''' syster | |||
*'''søvn''' n svevn m | |||
*'''søvndyssende''' | |||
*'''sådan''' slik, sovoren | |||
*'''såfremt''' soframt, alt um | |||
*'''således''' solei(de)s | |||
*'''så lenge''' so lenge som, medan | |||
*'''sårbar''' sårnæm. '''-het''' m sårnæme | |||
*'''såre''' adv. mykje | |||
*'''så vidt''' so langt | |||
=== T === | |||
*'''taffel''' bord | |||
*'''takk''' mf takk f. '''-e''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere. | |||
*'''takknemlig''' takksam | |||
*'''taktløs''' | |||
*'''talemåte''' ordlag | |||
*'''tall''' n tal n | |||
*'''tallerken''' | |||
*'''talløs''' | |||
*'''talsmann''' målsmann | |||
*'''I. tang''' tang n. (i fjøra) | |||
*'''II. tang''' tong (tenger) | |||
*'''tankefull''' | |||
*'''tannpine''' tannverk | |||
*'''tapper''' djerv, herdug | |||
*'''tapperhet''' djervskap, herda | |||
*'''tarv''' torv, turft | |||
*'''tau''' n tòg n. | |||
*'''taus''' tagal, tyst, still. '''-het''' m togn f, tystnad m . '''-hetsplikt''' mf tegjeplikt f | |||
*'''tegl''' tigl, murstein | |||
*'''tegn''' n teikn n; merke n. '''-e''' (et) teikna (a). '''-ing''' mf teikning f. | |||
*'''teiebær''' n. tågebær (el. -ber) n | |||
*'''tekkelig''' tekkjeleg | |||
*'''tekkes''' tekkjast | |||
*'''telle''' telja (talde) | |||
*'''telt''' tjeld | |||
*'''temme''' (et) temja (tamde) | |||
*'''temmelig''' tolleg | |||
*'''terskel''' treskald, dørstokk | |||
*'''tidsånd''' tid(ar)stemna | |||
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk | |||
*'''tidsfordriv''' tidtrøyte | |||
*'''tidsrom''' bìl, bolk | |||
*'''tie''' tegja | |||
*'''tilbake''' attende, att, atter. '''-fall''' n. '''-holden'''. '''-komst''' atterkoma. '''-legge''' leggja attum seg. '''-melding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. '''-reise''' heimferd. '''-tog''' attervenda | |||
*'''tilbede''' dyrka | |||
*'''til-behør''' n tilhøyrsla f, reide | |||
*'''tilberede''' reida til, laga, verka | |||
*'''tilblivelse''' | |||
*'''tilbringe''' føra til; halda til | |||
*'''tilbud''' tilbod | |||
*'''tilby''' bjoda | |||
*'''tilbøyelig''' | |||
*'''tilbøyelighet''' dragnad, hug; tildriv | |||
*'''tilbørlig''' sømeleg | |||
*'''til dels''' | |||
*'''tildele''' etla, gjeva | |||
*'''tildragelse''' hending | |||
*'''tilegne''' eigna (til seg) | |||
*'''tilegnelse''' | |||
*'''til felles''' sams, saman, i hop | |||
*'''til-flukt''' mf. '''-fluktsrom''' n | |||
*'''tilforlatelig''' litande, truande | |||
*'''til-freds''' nøgd. '''-het''' m nøgje n. '''-fredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi. '''-fredsstillende''' fullnøgjande, stettande. | |||
*'''til-føye''' (et) leggja til, skøyta på. '''-føyelse''' m tillegg n | |||
*'''tilgift''' millomlag | |||
*'''til-givelse''' m | |||
*'''tilgjengelig''' | |||
*'''til-godese''' | |||
*'''tilgrensende''' | |||
*'''tilhenger''' | |||
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde | |||
*'''til-høre''' høyra til. '''-hører''' m. '''-hørighet''' m tilhøyrsla f. | |||
*'''tilintetgjøre''' øyda | |||
*'''til-kjenne''' tildøma. '''-kjennegi''' vitra, varsla . '''-kjennelse''' m. '''-komme''' falla til. '''-late''' løyva, gjeva løyve til. '''-latelse''' lov, løyve n. '''-latt'''. | |||
*'''tillegge''' leggja til, leggja på | |||
*'''til-løp''' n. '''-melde'''. '''-nærmelse''' m. '''-regne''' leggja skuld på. '''-regnelig'''. '''-retteleggelse''' m. '''-rettevisning''' refsing. '''-sagn''' n lovnad m. '''-setning''' mf. '''-si''' tyda på; krevja (kravde). '''-sikte''' (et) | |||
*'''tilskrive''' | |||
*'''til overs''' att(er) | |||
*'''til pass''' | |||
*'''til-skuer''' m åskòdar m. '''-skudd''' tilskot. '''-skynde''' (et) styra til; støra . '''-skyndelse''' m. '''-slutning''' mf. '''-slutte''' (et). '''-spisse'''. '''-stedeværelse''' nærvære n. '''-strekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg. '''-stå''' ganga ved (el. gå -). '''-ståelse''' m vedgåing f. '''-synelatende''' etter syne. | |||
*'''til-ta''' veksa, auka, stiga. '''-talebeslutning''' tiltalevedtak. | |||
*'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta | |||
*'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane | |||
*'''til-tre(de)''' samtykkja i, godkjenna. '''-tredelse''' m. samtykkjing, godkjenning. '''-trekkende''' lokkande, åtdrøg. '''-trekkelse''' m tillokking, åtdrag. '''-trekning''' mf. | |||
*'''til-vekst''' (til)vokster. '''-værelse''' m. | |||
*'''tinning''' m tunnvange m | |||
*'''tirre''' terra | |||
*'''tirsdag''' [[tysdag]] | |||
*'''tispe''' | |||
*'''titte''' glytta | |||
*'''tjene''' (te) tena. '''-r''' m tenar m. '''-r|skap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. '''-ste''' m tenesta f | |||
*'''tjenlig''' gagnleg | |||
*'''I. tjære''' tjøra, bråd | |||
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda | |||
*'''tonefall''' | |||
*'''tomme''' m (lengdemål) tume m. | |||
*'''tommelfinger''' m tumarsfinger m. | |||
*'''torden''' m tora f. | |||
*'''tordne''' (et) tora (a) | |||
*'''tort''' | |||
*'''trakte''' trå | |||
*'''tran''' lyse n | |||
*'''tranebær''' | |||
*'''trapp''' tropp | |||
*'''trappetrinn''' troppestig | |||
*'''trede-mølle''' mf trødemylna f. | |||
*'''treenighet''' m trieining f. | |||
*'''treffe''' (traff) råka (a) ''t- beslutning'' gjera vedtak | |||
*'''treffende''' råkande | |||
*'''trefning''' | |||
*'''treffsikker''' råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar | |||
*'''trekkfugl''' flytfugl | |||
*'''trekke''' draga, drassa | |||
*'''trekkvind''' vinddrag | |||
*'''trengende''' trengd | |||
*'''trengsel''' trengsla | |||
*'''trestamme''' stomn | |||
*'''trespaltet''' tribolka | |||
*'''trett''' trøytt, '''-het''' m trøyttleik m | |||
*'''I. trette''' trætta, kjekla | |||
*'''II. trette''' trætta, kiv | |||
*'''trinn''' n stig n | |||
*'''trist''' leid | |||
*'''tro''' m tru f. '''-ende''' truande | |||
*'''trofast''' trufast | |||
*'''trofasthet''' truskap | |||
*'''tromme''' trumba | |||
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning | |||
*'''tros-forandring''' mf trudomsskifte n. '''-frihet''' m fri tru f. | |||
*'''tro-skyldig''' godtruen. | |||
*'''true''' (et) truga (a). | |||
*'''trussel''' m trugsmål n. | |||
*'''trygghet''' tryggleik | |||
*'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. '''-e''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). '''-ende''' trong. '''-eri''' n prenteverk n. '''-feil''' m misprenting f | |||
*'''trøst''' trøyst | |||
*'''trøstesløs''' utrøystande | |||
*'''tue''' mf (maur-) tuva f | |||
*'''tukte''' tukta, temja | |||
*'''tungespiss''' tungetipp | |||
*'''tusenbein''' skòlorm | |||
*'''tuskhandel''' varebyte | |||
*'''tussmørke''' skuming | |||
*'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring | |||
*'''tvegget''' tvieggja | |||
*'''tverrsnitt''' | |||
*'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka | |||
*'''tvetydig''' | |||
*'''tvist''' | |||
*'''tvungen''' tvingd, nøydd | |||
*'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f | |||
*'''tykne''' (et) tjukna (a) | |||
*'''tylle''' hella i, slå i | |||
*'''tynnlivet''' grannliva | |||
*'''tyngsel''' tyngsla | |||
*'''tynn''' tunn. '''-het''' m tunnleik m | |||
*'''tyv''' m tjuv m. '''-eri''' n steling f, stuld f, tjuving f | |||
*'''I. tømme''' taum | |||
*'''II. tømme''' tøma | |||
*'''tømmer''' timber | |||
*'''tønne''' mf tunna f | |||
*'''tørke''' turka | |||
*'''tørr''' turr | |||
*'''tørst''' tyrst. '''I. -e''' m torste m. '''II. -e''' (et) tyrsta (tyrste). '''-e|drikk''' m torstedrykk m | |||
*'''tøs''' taus; gjentunge | |||
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus | |||
*'''tøyte''' | |||
*'''tål''' n tòl n. '''-e''' (t) tòla (d) | |||
*'''tåle''' tòla | |||
*'''tåpelig''' | |||
*'''tåre''' mf. tår f | |||
=== U === | |||
*'''uadskillelig''' uskiljande | |||
*'''u-aktsom''' aktlaus. '''-aktsomhet''' aktløysa. '''-angripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. '''-anmeldt''' umeld. '''-anselig'''. '''-ansett''' same kva, kor, kven osb. '''-anstendig'''. '''-avbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. '''-avhengig''' ubunden. | |||
*'''u-ubarmhjertig''' hjartelaus. | |||
*'''u-bebodd''' folketom. '''-beboelig'''. '''-befestet'''. '''-beføyet'''. '''-begrenset''' endelaus. '''-begripelig'''. '''-behag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. '''-behagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. '''-behersket''' styrlaus. '''-behjelpelig''' hjelpelaus. '''-bekvem'''. '''-beleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. '''-bemidlet'''. '''-bendig''' ustryleg. '''-bekjendt''' ukjend. '''-bemerket'''. '''-beregnelig'''. '''-berrettiget''' utan rett. '''-berørt''' urørd. '''-beseiret''' utan tap. '''-besatt'''. '''-besindig'''. '''-beskjeden''' ubljug. '''-beskriveleg''' utruleg. '''-beskyttet'''. '''-besluttsom'''. '''-bestemmelig'''. '''-bestemt''' ubunden; uviss. '''-betenksom''' vitlaus. '''-betinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. '''-betont''' utyngd. '''-betydelig''' vesal. '''-bevegelig''' urørleg, fast. '''-bevisst'''. '''-bevoktet'''. | |||
*'''u-blu''' ubljug. | |||
*'''u-brukelig''' ubrukande | |||
*'''udannet''' fåkunnug | |||
*'''u-dugelig''' duglaus. '''-dødelig''' udøyeleg. '''-dødelighet''' m udøyelegdom m. | |||
*'''u-egennyttig'''. '''-endelig''' endelaus. '''-enig''' usamd. '''-enighet''' usemja f. '''-erfaren''' urøynd. '''-erstattelig''' umissande, ubøteleg | |||
*'''uetterrettelig''' ikkje litande | |||
*'''u-farlig'''. '''-fattelig''' | |||
*'''u-feilbar''' | |||
*'''u-forbeholden'''. '''-forbederlig'''. '''-fordelaktig''' ugagnleg. '''-fordervet''' uskjemd. '''-fordragelig'''. '''-forenlig''' usemjande. '''-forettet''' ugjord. '''-forfalsket''' ublanda. '''-forferdet'''. '''-forglemmelig''' ugløymande. '''-forholdsmessig'''. '''-forklarlig'''. '''-forlignelig''' makelaus | |||
*'''u-formuende'''. '''-fornuftig''' uvitug. '''-fornøden''' tarvlaus. '''-forsiktig''' varlaus, uvyrden. '''-forskammet''' skamlaus. '''-forskyldt'''. '''-forsonlig'''. '''-forstandig''' uvitug. '''-forstyrret'''. '''-forståelig''' uskynleg. '''-forstått'''. '''-forsvarlig'''. '''-forsørget'''. '''-fortjent''' uforskyldt . '''-fortrøden''' trottug. '''-forutsett'''. '''-følsom'''. | |||
*'''ufremkommeleg''' | |||
*'''ufruktbar''' ufræv | |||
*'''ufullstendig''' | |||
*'''ufølsom''' kjenslelaus, hard | |||
*'''ugrunnet''' grunnlaus | |||
*'''ugunst''' | |||
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg | |||
*'''ugyldig''' ugild | |||
*'''uhederlig''' uheiderleg | |||
*'''uhelbredelig''' ulækjande | |||
*'''uheldig''' uheppen, vansæl | |||
*'''uhell''' n uheppa, ulukka f | |||
*'''uhensiktmessig''' | |||
*'''uhildet''' | |||
*'''uholdbar''' | |||
*'''I. uhyre''' troll, skræmsl | |||
*'''II. uhyre''' adv. uhorveleg | |||
*'''uhøflig''' | |||
*'''uigjenkallelig''' | |||
*'''uigjennomtrengelig''' | |||
*'''uimotsigelig''' | |||
*'''uimotståelig''' | |||
*'''uinnskrenket''' | |||
*'''uinntagelig''' utakande | |||
*'''uke''' vika | |||
*'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika | |||
*'''uklar''' uklår | |||
*'''ukunstlet''' | |||
*'''ukvemsord''' | |||
*'''ukysk''' | |||
*'''ukyndig''' ukunnug | |||
*'''ulastelig''' | |||
*'''ulegelig''' ulækjande | |||
*'''ulempe''' ettermun, vanbate | |||
*'''ulvinne''' ylva, ho-ulv | |||
*'''u-lydig''' ~. '''-lydighet''' m ulydnad m. '''-lykke''' mf ulukka f. | |||
*'''ulykksalig''' usæl | |||
*'''umandig''' umannsleg | |||
*'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam | |||
*'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd | |||
*'''umistelig''' umissande | |||
*'''umoden''' umogen | |||
*'''umåtelig''' uhprveleg | |||
*'''under-bestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). '''-bestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde.'''-danig''' undergjeven. | |||
*'''underflate''' undersida | |||
*'''underfull''' underleg | |||
*'''underfundig''' listig, sløg | |||
*'''undergang''' | |||
*'''undergrave''' | |||
*'''undeholde''' fostra | |||
*'''underjordisk''' | |||
*'''undekaste''' | |||
*'''underkjenne''' døma ugild, attra | |||
*'''underkjøpe''' muta | |||
*'''underkue''' | |||
*'''under-legen''' underkomen. '''-legenhet''' m underkomenskap m, understoda f | |||
*'''underlegge''' leggja under | |||
*'''underliv''' | |||
*'''underordnet''' | |||
*'''underrette''' vitra | |||
*'''underskudd''' underskot | |||
*'''understøtte''' stydja, hjelpe | |||
*'''under-søke''' (t) røkja (røkte). '''-søkelse''' m røkjing f. '''-tegne''' (et) skriva under | |||
*'''undertiden''' stundom | |||
*'''under-trykke''' (et) trælka (a). '''-trykkelse''' trælking f. '''-trykt''' trælka | |||
*'''underveis''' på vegen | |||
*'''Underverden''' | |||
*'''underverk''' under | |||
*'''under-vise''' (t) læra (frå seg). '''-visning''' mf upplæring f. '''-visningsspråk''' n upplæringsmål n. | |||
*'''undervurdere''' | |||
*'''unektelig''' audsynt | |||
*'''unn-dra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. '''-dragelse''' m. '''-fallen'''. '''-fallenhet''' m. '''-fange'''. '''-gjelde''' bøta. '''-gå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. '''-late''' lata vera. '''-latelse''' m. '''-latelses|synd''' mf | |||
*'''unnseelig''' bljug, varlåten | |||
*'''unnsetning''' hjelp | |||
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan | |||
*'''unnslå''' (seg) | |||
*'''unn-tak''' n undantak n. '''-taksvis''' serhøves. '''-ta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå. '''-tatt''' undanteke, minder, so nær som. | |||
*'''unn-vike'''. '''-være''' vera utan. '''-værlig''' | |||
*'''unyttig''' | |||
*'''unødig''' | |||
*'''u-nøyaktig'''. | |||
*'''u-oppdragen''' useda. '''-oppfordret''' ubeden. '''-oppmerksom'''. '''-overkommelig''' | |||
*'''uomstøtelig''' | |||
*'''uomvistelig''' | |||
*'''uoppdragen''' | |||
*'''uopprettelig''' uboteleg | |||
*'''uorden''' | |||
*'''uoverensstemmelse''' | |||
*'''uoverskuelig''' | |||
*'''uovervinnelig''' | |||
*'''upartisk''' | |||
*'''upasselig''' | |||
*'''upassende''' uhøveleg | |||
*'''upålitelig''' | |||
*'''ur''' klukka ~ klokka | |||
*'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene | |||
*'''urbefolkning''' | |||
*'''uredelig''' uærleg | |||
*'''uregelmessig''' | |||
*'''urettferdig''' urettvis | |||
*'''urimelig''' urimeleg | |||
*'''urinnvånere''' | |||
*'''urokkeleg''' bergfast | |||
*'''usalig''' usæl | |||
*'''usannsynlig''' ulikleg | |||
*'''usedelig''' | |||
*'''usigelig''' | |||
*'''usikker''' uviss, utrygg | |||
*'''uskikkelig''' | |||
*'''u-skyldig''' skuldlaus | |||
*'''usling''' | |||
*'''uspiselig''' | |||
*'''ussel''' vesal, stakkarsleg | |||
*'''ustadig''' ustød | |||
*'''ustanselig''' | |||
*'''usvekket''' | |||
*'''usynlig''' | |||
*'''utad''' utetter | |||
*'''u-takknemlig''' utakksam | |||
*'''u-tallig''' tallaus | |||
*'''ut-arbeide''' emna til | |||
*'''ut-bedre''' bøta på, vøla | |||
*'''ut-bre''' | |||
*'''ut-bredelse''' | |||
*'''ut-dannelse''' upplæring, utdaning | |||
*'''ute''' ~. '''-bli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. '''-blivelse''' m fråvær n. '''-blivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.) | |||
*'''u-tekkelig''' utekk | |||
*'''ute-late''' | |||
*'''ute-lukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. '''-lukkelse''' m utestengjing f | |||
*'''uten-att''' utanboks | |||
*'''ute-stående''' millomverande | |||
*'''ut-fall''' n. '''-fordre''' (et). '''-folde'''. '''-fordring''' mf | |||
*'''utforske''' granska, røkja etter | |||
*'''utførlig''' | |||
*'''utførsel''' utførsla *'''utidig''' | |||
*'''utilbørlig''' usømeleg | |||
*'''utilfreds''' unøgd, misnøgd | |||
*'''utilgjengelig''' | |||
*'''utillatelig''' | |||
*'''ut-gangspunkt''' n utstøde n. '''-gave''' mf utgåva f. '''-gift''' m utlòga f. '''-gjøre'''. '''-gyte''' hella ut | |||
*'''ut-hale''' drygja, seinka. '''-heve''' merkja ut. '''-holde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. '''-holdenhet''' m. trott, herdugskap | |||
*'''u-tilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg | |||
*'''ut-kåre''' velja | |||
*'''ut-lede'''. '''-ledning'''. '''-lendighet''' m utlegd f. '''-levere''' lata frå seg. '''-levering''' | |||
*'''ut-matte''' (et). '''-mattelse''' m. '''-merkelse''' | |||
*'''utnevnelse''' utnemning | |||
*'''ut-peke''' merkja ut, nemna ut. '''-presse''' | |||
*'''ut-rede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). '''-redning''' mf utgreiding. '''-rette''' gjera, få til. '''-ruste''' reida til, bu til. '''-rydde''' rydja ut. '''-rekke''' | |||
*'''ut-sagn'''. '''-seende''' utsjånad. '''-si'''. '''-skeielse'''. '''-skudd'''. '''-slag'''. '''-slette'''. '''-slett''' utbrot. '''-smykke'''. '''-sondre''' skilja ut. '''-spring''' uppkoma, upphav.'''-stede''' gjeva. '''-strekning''' mf. '''-stå''' halda ut, tola. '''-stille''' syna fram. '''-stoppe''' fylla. '''-styre'''. '''-svevelse'''. '''-sette''' setja ut; drygja. '''-tale'''. '''-talelse ''' fråsegn.'''-trykkelig''' tydeleg | |||
*'''ut-talelse''' m. fråsegn | |||
*'''u-trettelig''' trottug | |||
*'''ut-trykk''' n ordlag, ord n | |||
*'''u-trøstelig''' | |||
*'''utuktig''' usedeleg | |||
*'''ut-vandre''' flytja ut. '''-vekst''' utvokster. '''-vendig''' utanpå | |||
*'''utvilsom''' evelaus | |||
*'''ut-vikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. '''-vikling''' (fram)vokster osb. '''-unngåelig'''. '''-vortes''' utvertes | |||
*'''utøse''' | |||
*'''utøve''' øva | |||
*'''utånde''' andast | |||
*'''utålelig''' utolleg | |||
*'''uutførlig''' | |||
*'''uuttømmelig''' utømeleg | |||
*'''uunngåelig''' uavvendeleg | |||
*'''uunnværlig''' umissande | |||
*'''uvennskap''' uvenskap, uvilje | |||
*'''uvitende''' ukunnug | |||
*'''uvirksom''' | |||
*'''uvisshet''' uvissa | |||
*'''uvurderlig''' | |||
*'''uvesentlig''' uviktig | |||
*'''uærbødig''' | |||
=== V === | |||
*'''vadmel''' vadmål | |||
*'''vaie''' blaka, blakra | |||
*'''vakker''' væn, fager | |||
*'''vakle''' | |||
*'''valfart''' | |||
*'''valg''' n val n. '''-bar''' valfør, veljande. '''-deltagelse''' m valframmøte n. '''-forsamling''' valmøte. '''-krets''' valkrins. '''-mulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. '''-språk''' n. valord n. | |||
*'''vallak''' | |||
*'''vann''' vant | |||
*'''vanndamp''' | |||
*'''vandel''' ferd | |||
*'''vannmangel''' vassløysa | |||
*'''vandre''' fara, flakka | |||
*'''vandringsmann''' | |||
*'''vannskrekk''' | |||
*'''vannstand''' | |||
*'''vanntett''' vasstett | |||
*'''vankelmodig''' | |||
*'''vanmakt''' | |||
*'''vanskjebne''' | |||
*'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta | |||
*'''vansmekte''' | |||
*'''vante''' vott (vetter) | |||
*'''vanvidd''' | |||
*'''vanvittig''' vitlaus | |||
*'''vansire''' lyta | |||
*'''varetekt''' | |||
*'''varig''' varande. '''-het''' m varnad m, varing f. | |||
*'''varmt-vannsbeholder''' m. vassvarmar | |||
*'''varsko''' varsla | |||
*'''varsom''' varsam | |||
*'''varsomhet''' vare, varsemd | |||
*'''varulv''' | |||
*'''vaskeklut''' tvoga | |||
*'''vater(pass)''' | |||
*'''vedbli''' | |||
*'''vedde''' | |||
*'''vederfare''' henda | |||
*'''vederheftig''' | |||
*'''vederkvegelse''' m kveik m. | |||
*'''vederlag''' | |||
*'''vedkjennelse''' m vedkjenning f. | |||
*'''vedrørende''' um, når det gjeld | |||
*'''vedstyggelig''' | |||
*'''vedgå''' ganga ved | |||
*'''vedkjenne''' | |||
*'''vedkomme''' koma ved, høyra til | |||
*'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda | |||
*'''vedlikeholdelse''' | |||
*'''vedrøre''' sviva um | |||
*'''vedta''' taka ved, samtykkja | |||
*'''vedvare''' vara, standa, halda seg | |||
*'''vegre''' bera seg undan | |||
*'''Vegvesenet''' Vegstellet | |||
*'''veie''' (et el. d) vega (vog) | |||
*'''veilede''' rettleida | |||
*'''veiledning''' | |||
*'''vekkelse''' | |||
*'''veksel''' skifte | |||
*'''vekselvis''' til skiftes, ymist | |||
*'''veksle''' skifta | |||
*'''vekslende''' skiftande, ymis | |||
*'''vekst''' m vokster m. | |||
*'''vel-behag''' hugnad. '''-beholden''' velberg. '''-dedig''' velgjerande. '''-dedighet''' m. velgjerd. '''-klang'''. '''-komst''' velkoma, fagning. '''-lyd'''. '''-lyst'''. '''-ment'''. '''-oppdragen''' velseda, godt (upp)seda. '''-oppdragenhet''' m god (upp)seding f. '''-signe''' (vel?)signa. '''-smakende'''. '''-talende''' ordhag. '''-talenhet''' ordhegd. '''-vilje''' godvilje | |||
*'''velge''' velja | |||
*'''vemmelig''' | |||
*'''vemod''' | |||
*'''vendekrets''' vendekrins | |||
*'''vendepunkt''' | |||
*'''vennekrets''' | |||
*'''venninne''' ven, vena | |||
*'''vennlig''' vensam, vensamleg. ''Med - hilsen'' med vensam helsing | |||
*'''venstre''' vinstre | |||
*'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi | |||
*'''verdensberømt''' | |||
*'''verdig'''. '''-het''' m vyrdnad m. | |||
*'''verft''' | |||
*'''verge''' verja | |||
*'''verke''' verkja, gjera vondt | |||
*'''versemål''' versmål | |||
*'''vertslig''' | |||
*'''vertshus''' gjestehus | |||
*'''vertskap''' | |||
*'''vesen''' n. skapnad m.; stell ''brannvesenet'' brandstellet | |||
*'''vesens-forskjell''' m grunnskilnad m. | |||
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. | |||
*'''Vesten''' Vesterlandi | |||
*'''vever''' | |||
*'''videre''' vidare; lenger, meir | |||
*'''viderverdighet''' | |||
*'''vidløftig''' vidfarande | |||
*'''vie''' vigja | |||
*'''vielse''' vigsla | |||
*'''vievann''' vigslevatn | |||
*'''I. vifte''' | |||
*'''II. vifte''' | |||
*'''vikle''' vinda | |||
*'''villfarelse''' villfaring | |||
*'''villnis''' | |||
*'''villede''' vildra | |||
*'''villedende''' vildrande | |||
*'''villelse''' m. | |||
*'''vilt''' veideskap | |||
*'''vilkårlig''' | |||
*'''vindpust''' | |||
*'''vindu''' n vindauga (mt. -augo) n. '''-visker''' m. vindaugsviskar m. | |||
*'''vinge''' vengja, veng | |||
*'''vinke''' | |||
*'''vinranke''' vinstokk | |||
*'''vinter''' vetter | |||
*'''virke''' verka | |||
*'''virkedag''' vyrkedag, orkedag | |||
*'''virkelig''' røynleg. '''-het''' m røynd f, røyndom m. '''-hetsfjern''' røyndefjerr | |||
*'''virkekrets''' verkerom | |||
*'''virkemiddel''' n åtgjerd f. | |||
*'''virkning''' verknad | |||
*'''virksomhet''' m verksemd f. | |||
*'''vissen''' visen | |||
*'''visshet''' vissa | |||
*'''viske''' strjuka | |||
*'''visselig''' visst, i vissa | |||
*'''vitebegjærlig''' forviten | |||
*'''viten''' kunne, kunnskap | |||
*'''vitenskap''' m vitskap m. | |||
*'''vitenskapelig''' vitskapleg | |||
*'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n. | |||
*'''vitnesbyrd''' vitnemål | |||
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent | |||
*'''vitterlighetsvitne''' | |||
*'''vittig''' | |||
*'''vognspor''' hjulfar, råk | |||
*'''vokse''' veksa | |||
*'''voksen''' vaksen | |||
*'''vokte''' vakta, gjæta | |||
*'''vold''' m. vald m. '''-e''' (te) valda. | |||
*'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). '''-s|nemnd''' skilsdomsnemnd | |||
*'''voldsom''' hard | |||
*'''voldta''' valdtaka | |||
*'''voltekt''' valdtekt | |||
*'''vom''' vomb | |||
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta. | |||
*'''vrak''' | |||
*'''vralte''' | |||
*'''vrang''' rang | |||
*'''vrange''' rangsida | |||
*'''vrangstrupe''' | |||
*'''vrede''' vreide | |||
*'''vrikke''' | |||
*'''vrimle''' kry, yrja | |||
*'''vrimmel''' kru, yrja | |||
*'''vrinske''' kneggja | |||
*'''vrenge''' rengja | |||
*'''vrøvel''' | |||
*'''vrøvle''' | |||
*'''vugge''' vogga | |||
*'''værbitt''' | |||
*'''være''' vera | |||
*'''værelse''' rom | |||
*'''væren''' m (til)vera f. | |||
*'''værhane''' vindhane | |||
*'''vågestykke''' vågespel | |||
*'''vås''' vas | |||
*'''våpen''' våpn el. ~ n. '''-dyktig''' -før. '''-hvile''' mf våpnkvild el. våpen- f. | |||
=== Y === | |||
*'''ydmyk''' audmjuk. '''-e'''. '''-else''' m. '''-ende'''. '''-het''' m. audmykt f. | |||
*'''ynde'''. '''-st'''. | |||
*'''yndig''' | |||
*'''yndling''' | |||
*'''ynkelig''' | |||
*'''ypperleg''' framifrå | |||
*'''yppig''' | |||
*'''yte''' yta (ytte). '''-lse''' m. yting f. | |||
*'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom | |||
*'''ytterst''' ytst; høgst | |||
*'''ytterliggående''' | |||
*'''ytterlighet''' | |||
=== Æ === | |||
*'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett | |||
*'''ærbar''' sømeleg. | |||
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. '''-het''' m. vyrdnad, vyrdsemd.'''-st''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt. | |||
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk. | |||
*'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f. | |||
*'''ærlighet''' m. ærlegdom m. | |||
=== Ø === | |||
*'''I. øde''' | |||
*'''II. øde''' | |||
*'''III. øde''' (et) øyda (de). | |||
*'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. '''-lse''' øydeleggjing | |||
*'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a). | |||
*'''øgle''' ødla | |||
*'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker) | |||
*'''øke''' auka | |||
*'''økenavn''' utnemne | |||
*'''økning''' auke | |||
*'''økt''' mf øykt f. | |||
*'''øm''' sår | |||
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande. | |||
*'''I. ønske''' ynske | |||
*'''II. ønske''' ynskja | |||
*'''ørken''' øydk, øydemark | |||
*'''ørret''' aure (aurrid) | |||
*'''I. øse''' ausa | |||
*'''II. øse''' ausa | |||
*'''øst''' aust, auster | |||
*'''Østen''' Austerland. | |||
*'''Østerrike''' Austerrike. | |||
*'''østers''' | |||
*'''Østersjøen''' Austersjøen. | |||
*'''øyensynlig''' audsynt | |||
*'''øvelse''' m øving f. | |||
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. '''-het''' m. | |||
*'''øye''' n auga (mt. augo) n. '''-blikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. '''-bryn''' n augnebrun f. '''-mål''' n augnemål n. '''-n|synlig'''. '''-vitne'''. | |||
=== Å === | |||
*'''ådsel''' ætsl | |||
*'''åger'''. '''-rente''' | |||
*'''ånde-nød''' m. | |||
*'''ånds-evne''' hovud | |||
*'''åndsfraværelse''' | |||
*'''ånds-fraværende''' | |||
*'''åndsnærværelse''' | |||
*'''ånds-retning''' | |||
*'''ånds-svak''' åndsveik. | |||
*'''ånds-vek''' | |||
*'''åpen''' open. '''-bar''' audsynt, berrsynt. '''-bare'''. '''-baring''' m openberring f. '''-het''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. '''-hjertig'''. '''-lys'''. | |||
*'''åre-mål''' n årmål n. | |||
*'''år-hundre''' n hundradår n. '''-lig''' årviss. '''-tusen''' n tusundår n. '''-tiende''' n tiår n. | |||
*'''års-beretning''' mf årsmelding f. | |||
*'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden | |||
*'''åstedsundersøkelse''' | |||
*'''åtsel''' ætsl |
Versjonen frå 12. februar 2011 kl. 13:21
Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- adferd framferd, åtferd
- adgang tilgjenge; høve
- adlyde lyda
- adkomst åtkjøme, åtkoma
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- adskillelse (åt)skilnad
- adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
- advare åtvara
- advarsel åtvaring
- aftenbønn kveldsbøn
- aksel oksl, herd; aksel (aksling)
- aktelse vyrdnad
- aktpågiven(de) aktsam, varsa. -het aktsemd, varsemd
- aktsom aktsam; varsam
- aktsomhet aktsemd; varsemd
- albue olboge
- aldrende aldrug, tilkomen
- alen aln
- alene åleine, einsaman
- alkoholholdig alkoholkjend
- allehånde
- allerede alt
- allfarvei ålmannveg
- allmenn ålmenn
- allmennhet ålmenta
- allminnelig ålmenn, vanleg. -het
- allmue almuge
- alltid stødt, jamt
- alvor ålvor ta på alvor taka ålvorleg
- anbefale råda til
- anbefalelsesverdig tilrådeleg
- anbefaling lovord, godord; tilråding
- anbetro
- anbringe (-brakte) føra til. -lse m.
- angbrystig tungbrjosta
- anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging) (jur.) innhente a- beda um tilbod. -s|betingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?). -s|frist tilbodsfrest. -s|giver tilbodsgjevar. -s|innbydelse. -s|konkurranse
- anbyder
- andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
- andaktsbok bønebok
- andektig gaumsam, høgtidsam
- andel lùt, part, del
- andelsbedrift
- andra søkja
- andragende søknad
- ane (te). -lse m. fyresviv
- aner pl.
- anerkjenne godkjenna, godtaka
- anerkjennelse godkjenning; ros, heider
- anfall åtak, rid
- anfalle taka på
- anfekte (et) røyna, søkja på. -lse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
- anføre (te) leida. -r (her)førar
- anførsel merknad; herming, hermeteikn. -stegn hermeteikn
- angi (-ga) segja frå, til. -veri n. tysting. -velig
- angrep åtak
- angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna. -r m. åtakar
- angst m. sut, otte, hugverk
- angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. -ende når det gjeld
- anhang
- anheng
- anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
- ankel m. okla, okleled
- anker n. anker, ankar, akker; dregg
- anklage sakgjeva, skulda. -r
- ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
- ankomst m. tilkoma, framkoma
- anledning høve, tilføre, grunn
- anlegg givnad; bygg. -s|virksomhet byggjeverksemd
- anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
- anlegger
- anliggende n. sak, ærendk
- anløp landing
- anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
- anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
- anmasse (seg) leggja under seg. -lse m. ovmod. -nde ovmodig
- anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). -lse m. (politi)melding; bokmelding
- anmerke merkja
- anmerkning merknad
- anmode beda, spyrja
- anmodning fyrespurnad
- annamme (et) taka i mot
- annerledes onnorleîs
- anordne
- anordning m. tilskipnad
- anprise (te) råda til
- anretning m. tilreiding
- anrette
- anrop n. rop. -e (te) ropa til, kalla på
- ansats
- ansatt tilsett
- anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt. -lig. -lse m. vyrdnad, umdøme
- ansette (-satte) setja inn, til
- ansettelse tilsetjing
- ansig
- ansikt n. andlit, åsyn, syn. -s|trekk n.
- avsindig vitlaus
- anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. -lse m. kjøp, åhending (mots. avhending)
- anskrevet
- anskuelig (å)skodande
- anskueliggjøre
- anskuelse m. syn, tokke
- anslag n. åtak; råd, etling
- anslagsvis um lag
- anspenne
- anspore (et) eggja, støra
- anstalt m. heim, institusjon
- anstand
- anstendig sømeleg
- anstendighet sømd
- anstifte (et) valda. -r valdar
- anstille (te) skapa til, laga
- anstrenge – seg nøyta seg
- anstrengelse krafttak, slit, strev
- anstregende slitsam, mødesam
- anstrengt
- anstrøk svip, dåm
- anstøt
- anstøtelig
- ansvar andsvar. -lig andsvarleg. -lighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). -lighetslov andsvarsskyldnadlov
- ansøke søkja
- ansøkning søknad
- ansøker søkjar
- anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. -lig truleg, likleg. -lse m. gissing; godtaking
- antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
- antaste
- antegnelse merknad
- antenne tenda, kveikja
- antennelse tending
- antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
- antydning ymt
- anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
- 'anvendelse nytta, bruk. -s|områdebruksumråde
- anvise visa (til), syna
- anvisning tilvising
- arbeidsledig arbeidslaus
- arbeidsløshet arbeidsløysa
- arbeidstillatelse arbeidsløyve
- armod n. vesaldom
- arilds tid
- arne m. åre, gruva
- arr n. ær
- arrig
- artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
- arv m. arv m., erve n. -e (et) erva, få i arv. -elig ervelig. -estoff n. erveto. -esynd m. ervesynd
- arve erva – arvestoff erveto
- aske m. oska
- attrå m. trå, tilhug
- avbestilling
- avbilding
- avbud
- avbryte
- avdeling
- avdød
- avfatte
- avfinne (seg) greida seg med
- avfeldig sliten
- avgjøre gjera av
- avgjørelse avgjerd
- avgrunn
- avhandling
- avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spørst, alt etter.
- avhengig bunden, usjølvstendig. vere - av sjå ovan.
- avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
- avholdenhet fråhald
- avkastning
- avkok
- avkom avkjøme
- avkrefte veikja
- avlegge
- avleggs gamaldags, avaldra
- avløp
- avmakt
- avpasse
- avsats
- avsindig galen, rasande
- avskaffe
- avskjed avskil
- avskjedige gjeva avskil, segja upp
- avskrekke skræma
- avskrekkende avskræmeleg
- avskygning
- avslutte enda
- avsmak
- avsnitt
- avsperre stengja
- avstand fråstand
- avstedkomme
- avstikkende
- avstumpe
- avsette
- avstemme røysta; ? (rekneskap)
- avstemming røysting;
- avstå
- avståelese
- avta taka av; minka
- avveie vega mot, måta til
- avveksling
- avvenne venja av
- avverge hindra
- avvikelse
- avvikle avskipa
B
- bakhånd i b- i bakhand, til vara
- bakkelse bakverk
- baklengs baklenges
- baktale
- ballast barlast
- bange rædd
- bankavstemming
- barbeint berrføtt
- bare adv. berre
- bark bork
- barmhjertig miskunnsam
- barsel. -seng
- bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um
- bearbeidelse tilemning osb.
- bebo bu på/i
- bebodd busett, folkesett
- beboelig ibuande, påbuande
- beboelse busetnad
- beboer ibuar, hus-, hybelbuar
- bebreide lasta, klandra
- bebreidelse lastord, klander
- bebude varsla
- bebygge byggja (på)
- bebyggelse busetnad
- bebyrde tyngja, leggja byrd på
- bedage stilna
- bedaget gamal, til års
- bedageleg makeleg, roleg, treg
- bedd bed, seng
- bedekke setja på bordet, tekkja; para med – bedekning
- bedervet skjemd
- bedra svika, dåra, lura
- bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
- bedrager snytar, skalk
- bedrageri snyting, fals, skalkeferd
- bedragersk sviksam
- bedre betra, bøta
- bedrestillet velhalden
- bedrive gjera, halda på med
- bedrift verksemd; bragd, gjerning, verk
- bedrøve gjera sorg, gjera vondt. -lig sutleg, syrgjeleg. -lse m. sut m., sorg f.
- bedrøvet vera leid seg
- bedrøvelig sorgal, sorgsam
- bedrøvelse sut, sorg
- bedyre segja for visst
- bedømme døma (um), verdsetja
- bedømmelse dom, domdage
- bedøve døyva
- bedøvelse døyving, døyveråd
- bedåre dåra
- befale (te) bjoda, setja til noko
- befal førarskap
- befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
- befaring synfaring
- befatte (seg) (et) fåst med, hava med
- befenge (te) fengja, fylla (med)
- befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
- befestning
- befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
- befinnende
- beflitte (seg) stræva, vera trottug
- befolke folksetja
- befolkning folk; folketal; folkesetnad
- befolkningstetthet
- befordre (et) framja, færa fram, flytja
- befordring
- befordringsmiddel
- befri frigjera, løysa, fria, frelsa
- befrielse
- befrukte (et) fræva, tidga
- befruktning fræving, frøing
- befrykte (et) ottast, fæla fyre
- befukte (et) væta, råka
- beføle (te) kjenna på, taka i
- beføye (et) hava rett og grunn til. -lse m. grunn, åtkoma, rett
- begavelse givnad
- begavet gåverik
- begegne (et) møtast med, taka imot
- begeistre gjera uppglødd
- begeistring m. eldhug m., uppgløding f.
- beger bìkar, staup
- begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
- begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
- begjær trå
- begjære krevja; trå etter
- begjæring (retts)krav
- begrave gravleggja, jorda, grava ned. -lse m. gravferd, jordferd, likferd f.
- begredelig grøteleg
- begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare
- begrenset nedsett, låg(are)
- begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
- begripe (begrep) fata, skyn((j)a
- begrunne grunngjeva
- begrunnelse grunngjeving
- begunstige (et) hylla, stydja
- begunstigelse fyremun, serrett
- begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
- begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
- begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
- begå gjera
- behag n. gleda, liking f., lyst m.
- behage gledja, tekkjast, fegna; lika. -lig god, tekkjeleg, hugleg
- behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi
- behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke / behandling av syke helsehjelp til sjuke / radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
- behendig
- beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
- beherskelse ro, sjølvstyr
- behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
- behjertet hjarta
- behold m. i (god) - uskadd, halden
- beholde halda på, taka vara på, få
- beholder kjer,kjerald, være, tank; rom
- behov trong, torv, krav; bruk
- behørig naudsynleg; tilhøyrande
- behøve trenga, turva
- beile (et) fria, bêla
- bekike glana på
- bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
- bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
- bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
- bekjennelse vedkjenning
- bekjent kjend, kunnig; kjenning. -gjøre kunngjera lysa. -gjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
- bekken
- beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
- beklagelse trege; orsaking
- bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
- beklemme knyta
- bekomme vel - vel unt
- bekostning kostnad
- bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv. -lse stadfesting. stadige - på seg selv =
- bekrige (et) strida mot
- bekvem kvæm, god, høveleg, måta. -e. -het m. kvæmleik m., tilhøve n. bekvemmelig'. bekvemmelighet m. bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
- bekymre uroa
- bekymret uroleg
- bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
- belage bu seg på
- belast. -e (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga
- belastning tyngsla; påfreistnad
- belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
- belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
- beleilig høveleg, lagleg
- beleire kringsetja
- beleiring kringssetjing
- beleven tekkjeleg
- beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
- beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
- belte
- belyse byrta
- belysning ljos; upplysing; ljossetjing
- belæring m.
- belønne løna
- belønning m. løn(ing) f.
- beløp sum
- beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
- bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa. bemanning m. mannsetnad, mannskap
- bemektige seg (et) leggja under seg, taka
- bemerke (et) merka; segja noko
- bemerkelse. s|verdig
- bemerket
- bemidlet (vel)halden, rådd
- bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
- benekte (et) neitta, segja nei til
- benevne nemna, kalla
- benevnelse nemne
- benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
- benytte nytta, bruka, nøyta
- benyttelse bruk
- benåde gjeva nåde
- benådning nådemål
- beordre (et) bjoda, gjeva påbod
- beplante (et) setja med tre osb.
- beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. -lse
- berede (et) reida (til), laga
- beredt reidug, tilreidd
- beredskap tiltak
- beredvillig buen, reidug
- beregne (et) rekna ut, på
- beregning utrekning
- beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
- berette fortelja
- berettig rettkomen. -else rett; grunn. -et rettkomen, retthavande være - til hava rett på
- berike (et) rika, gjera rikare
- beriktige (et) setja rett. -lse retting
- berme
- bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
- berope (seg) stydja seg, trøysta seg
- beruselse rus, drukkenskap
- beruset rusa, drukken
- beryktet illgjeten
- berømme (et) rosa. -else ros m., frægd f.
- berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
- berøre røra (ved), snerta, røyva. -lse m.
- berøring vedrøring
- berøve (et) røva (de) (frå), taka frå.. -lse m. rov
- besatt fullsett, teken; galen, forgjord
- bese (-så) skoda, sjå på
- besegle
- beseire (et) sigra, vinna yver
- besette mannsetja
- besettelse
- besetning mannsetnad
- besettelse
- besifring
- besikt(ig)e
- besikt(ig)else
- besindig. -het m.
- besinne (seg) roa seg, taka til vitet
- besinnelse
- besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
- besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)
- besjele (et) liva upp, gjeva liv
- besjeling m.
- beskadige (et) skada
- beskaffen skapt, laga. -het lag, skap, skapnad, stand
- beskatte skattleggja
- beskikke (et) setja til noko
- beskjed melding, bod
- beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten. -het m. smålæte
- beskjeftige (et) halda i verk, arbeid. -lse m. sysl, sysla
- beskjemme (et) skjemma, gjera skam
- beskjerme (et) liva, verja
- beskjære ganda, kvista
- beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
- beskrivelse skildring, (ser)teikning
- beskue (et) skoda, sjå vel
- beskylde (te) skulda, sekta
- beskyldning skulding
- beskyte skjota på
- beskytning skotgjeving
- beskytte (et) verja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. -lse m. vern, verja. -r m. verja
- beslag n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. -legge (-la) kverrsetja
- beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
- beslutte taka ved, gjera av
- beslutning m. vedtak, avgjerd. sdyktig vedtaksfør
- besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
- beslå
- besmitte (et) fengja, smitta; skjemma
- besmykke (et)
- besnakke (et)
- besnære (et) fanga, lura, dåra
- besove liggja med
- bespise (te) gjeva mat; metta
- bespottelse m. spotting, spottord
- bestand m. setnad, flokk. -del m. grunndeild, lut. -ig haldsam, stød(ug), varande. -del m. grunndeild. -ig haldsam
- bestefar
- bestemme (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. -lse m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing
- bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
- bestemor
- bestemthet kjenne, binding (mål)
- bestige kliva upp på
- bestikk handbod
- bestikke muta, gjeva mutor. -lig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta. -lse m. muta, muting
- bestille tinga
- bestilling m. tinging; embæte
- bestride
- bestyrelse m.
- bestyrer m.
- bestyrke (et) styrkja. -lse m. styrkjing
- bestyrtet forstøkt
- bestrebelse m. stræv
- bestøve mjøla, fræva
- bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. -ende
- besudle (et) sulka (til), skjemma
- besvangre (et) barna
- besvare svara på. -lse m. svar, motsvar, løysing
- besverge (et) mana (fram). -lse - frammaning
- besvime (te) svima av. -lse m. avsviming
- besvogret
- besvær n. møda, stræv. -lig mødesam
- besynderlig sermerkt, underleg
- besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
- besørge syta for, sjå til
- beta taka åt, av
- betakke
- betale svara, leggja
- betaling
- betegne nemna, (kjenne)merkja. betegnelse nemning, kjennemerke, namn
- betenke . betenkelig vågeleg, tvilsam. -het ev, tvil
- betenking memorandum. -stid umråd(ingstid)
- betenksom
- betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
- betimelig tidhøv, i rett tid
- betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
- betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
- betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
- betjening
- betjent tenestemann
- betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
- betrekke
- betro tru seg til
- betroelse trunadsord
- betrygge (et) tryggja
- betryggende trygg, godt å vita
- betvinge
- bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
- betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
- betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
- beundre ovundra. beundrer ovundrar
- beundring ovundring
- bevandret
- bevare vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita
- bevaring vern, vare, vardveitsla
- bevege røra, flytja, røyva; driva
- bevegelig rørleg
- bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang. -s|hemmet
- bevegelsesfrihet
- beveggrunn
- bevendt
- bever bjor
- beverte
- bevertning
- bevilge (et) løyva
- bevilgning løyving
- bevilling løyve
- bevinget vengd, vengja, fløygd
- bevirke (et) verka
- bevis n. prov; merke
- bevise prova
- beviselig vinefast
- bevisforspillelse tap av prov
- bevisførsel
- bevisst medviten, vitande; i vit. -løs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. -het m. medvit, vit
- bevisstgjøre
- bevitne vitna um
- bevitnelse
- bevokte vakta (på)
- bevæpne væpna
- bevæpning væpning
- bevågen godvilje
- bibehold
- bibeholde fasthalda, halda på
- bibringe
- bidra skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
- bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
- bidragsplikt
- bifall samtykke. -e.
- bihensikt
- biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
- bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
- bilde bilæte
- billett (inngangs)setel
- billig rimeleg. -e
- billighetserstatning skynsvederlag
- binæring attåtnæring
- bisetning undersetning
- bisette
- bisettelse
- bismak keim, snev, svìp, drag
- bismer bismar
- bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
- bister
- bistå hjelpa, gå til handa
- bivirkning sideverknad
- bjelle bjølla
- blank
- blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
- blende
- blendverk
- bli verta; verta verande
- blindhet blindskap, blinda
- blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
- blodsutgytelse blodspille
- blomst blome, blom, blomster
- blomstre bløma, blomstra
- blond ljoshærd, -håra
- blott berre, einast
- blotte visa, flekkja, snøyda
- blottet vera utan, vanta
- blotting
- blottstille
- bluferdig sømeleg, bljugsam
- bluferdighet sømd, blygd
- blunde
- blære blemma; bløra; blåsa
- blæst blåster, vind
- I bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
- II bløt blaut; mjuk
- bløtkokt blautkoka
- blålig blåvoren, iblå
- blår stry
- bo bu
- bod bud
- bolig bustad. ta - i festa bu hjå
- boltre (seg) velta (seg)
- bopæl bustad
- bort burt
- bortfalle falla burt
- bosetning busetnad
- bosette busetja
- bosted bustad
- brakk
- brask brask og bram drust og dramb
- braute
- bredde bard, breidd
- bredskuldret
- bregne burkne
- brekk brot, innbrot. -e brjota; knekkja. -stang
- brem rand
- brems brims (fluga)
- brett bræde, fjøl, skiva
- brevveksling brevskifte
- bringe føra til, føra fram; taka med, henta
- briste bresta, slitna
- bro bru; klopp
- brokete
- brudd brot
- brukbar brukande
- bruke bruka, nøyta
- brunst brund
- brusk brjosk
- bryderi møda, bry
- brygge bryggja
- bryllup brudlaup, bryllaup
- bryn brun
- bryst brjost
- brødmangel braudløysa, brød-
- brøk brotne tal
- brøle
- bud bod. -skap bodskap
- bue boge
- bugne bogna, bøygja seg
- bukke
- bunn botn. -fall. -løs
- bunt bundel
- butt
- byfogd byfut
- byge
- byll
- bytte byta
- bøddel
- bølge bylgja, båra. -gang
- bønn bøn
- bønne baune
- børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
- bøtte bytta
- bøye bøygja, benda
- bøyle bøygel
- bånd band
- båre bår(?), berestol(?)
D
- daddel m. last, lyte
- dadle (et) lasta
- daggry grålysing, dagrenning
- dale (te) siga, ganga ned
- damp m. eim. -e (et) eima -skip eimskip -lok eimlok
- danne skipa; seda. -lse m. skaping, skiping
- dannet velseda
- datter dotter
- deilig ljuv,framifrå
- dekke tekkja, femna
- del deild, lùt
- delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
- dele (te)
- deling m.
- dels stykkjomtil, stundom
- del-ta (tok) vera med; tevla (a). -tagelse m frammøte n. -tager m.
- delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
- dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
- demring
- desslike dilikt
- dessuaktet endå; like fullt
- desto di, di meir
- die søygja, suga, få brjost
- dike
- dingle
- disig dim, døkk, skoddut
- dobbel dubbel, tvifeld. -het tvifelda
- dog då, endå; men
- dolk
- domfellelse
- domsavsigelse
- donkraft
- dorsk
- doven
- drabelig
- drage drake
- drakt
- dranker drikkar
- drap dråp
- dreie svarva; snu
- drektig bær
- drektighet
- driftig
- drikk drykk
- dristig vågal (dum-); djerv
- dristighet vågnad (dumd-); djervskap
- drue druva
- dryppe drjupa
- drysse drysja
- drøfte dryfta
- drøy drjug
- drøm draun
- drøvtygge jorta
- duft
- dukke dokka
- dum
- dumdristig våen
- dunkel døkk, dim, skum
- dunst
- dvele drygja, tvøra
- dyd dygd. -ig
- dykke. -r
- dyktig dugande
- dyktighet dugleik, tame
- dybde djupn, dypt
- dyp djup
- dyrebeskyttelse dyrevern
- I. dysse
- II. dysse
- dyst
- dø døy
- dødelighet døying; døyingstal
- dødsfall daude, døying, nå(s)fall
- dølge dylja, løyna
- dølgsmål dulsmål, løynd
- dømme døma
- dømmende dømande d- myndighet domsmakt
- døpe døypa
- døsig
- døv dauv
- døvhet dauvskap
- dåd f. ?
- dåp m. daup
- dårlig sjuk; duglaus, låk
E
- ebbe fjøra
- ed eid. -svoren eidsvoren
- edder eiter
- edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
- edelsten
- ederdun ærdun
- ederfugl
- edru
- edruelig
- egenhet serlag
- egenkjærlig
- egenmektig
- egennavn sernamn
- egennyttig
- egenskap
- egentlig i grunn
- egenvekt servekt
- eggeplomme (eggje)gùle
- eggeskall eggjeskurn
- eggehvite (eggje)kvite
- egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
- egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
- ei ei ei alene ikkje berre
- eie eiga
- eiegod
- eiendel eignelut
- eiendom eiga, eigedom
- eiendommelig
- ekkel fæl, vemleg, ufjelg
- eksempel døme; fyredøme
- ekte gifta seg med
- ektefolk
- ektefelle make
- ektefødt
- ektemann
- ektepar
- ekteskap giftemål, giftarmål
- ekteskapsløfte
- elendig
- elendighet elende
- ellers elles
- elskov elskhug
- endelikt endelykt
- endelse ending
- endog endå, diheller
- enebolig einmannsbustad
- enes semjast
- enfoldig einfeld
- engang eingong
- engstelig
- enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
- enhetlig einskapleg, usamansett
- enhver kvar, ein og kvar
- enig samd, samtykt. -het semja, samtykke
- enke ekkja, enkja
- enkel einfeld, einskild, endefram, einka
- ensartet av same slag
- ensformig jamlik
- ensidig einsida
- ensom einsam, eismal
- enstemmig samrøystes
- enøyd einøygd, einsynt
- eplemost eplesaft
- erfare merka, røyna
- erfaren røynd, van(d), kunnig
- erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
- erholde
- erhverve vinna, råda seg til
- erindre minnast, hugsa
- erindring minne, minne
- erkjenne sannkjenna
- erkjenning sannkjenning
- erklære
- erklæring
- ernære føda
- ernæring
- erobre (land)vinna, (her)taka
- erobring hertaking, landvinning
- erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
- erstatning vederlag, (skade)bot
- erts
- erverv
- erverve
- ervervelse
- eske øskja
- etse
- ettergi gjeva etter
- etterhånden etterkvart
- etterkomme fylgja, retta seg etter
- etterlate lata etter, leiva
- etterlatenskap
- etterligning likning, herming
- ettermiddag aftan
- etternøler
- etterprøve
- etterskudd etterskot. -s|vis på etterskot
- etterslekt etterkomarar
- etterspørsel etterspurnad
- etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
- etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
- ettertrykk. -elig
- etterår haust
- evig æveleg, ævug
- evighet æva, ævord
- evne dug, gåva
F
- fadder
- fakkel kyndel
- fallhøyde fall
- falme blakna, missa liten
- falskhet fals
- famle trivla
- fangst
- farlig fårleg
- fart snøggleik; ferd
- fartøy farkost, farty
- farvann farvatn, leid
- farge lit, farge. -stoff
- fastelavn
- fasthet fastleik
- fatning
- fatte fata, skyna
- favn famn; fang
- favne femna, famna
- favnetak fangtak
- fedme feitleik, feita, feitt, fìte
- feide strid, ufred, ota
- feie sopa
- feiekost sopling, lime
- feig rædd, modlaus
- feil mistak, veila, brest, lyte. -aktig rang, veilen. -e misfara; vanta. -fri lytelaus. -slag miskast. mishogg. -tagelse mistak, mistyding, villfaring. -trinn
- feire høgtida, halda heilag
- fekte fikta
- felg hjulring
- felles sams. -betegnelse samnemning. -skap
- felt vang, val. -rop. -tog herferd
- ferdig ferdug, reidug
- ferdighet dug, dugleik, tame
- ferge ferja
- ferniss
- ferskvann vatn
- fest høgtid, helg. -lighet
- fetter
- fiendtlig fiendsleg
- fiffig
- filt felt, tov
- fin fin, grann
- fingerbøl fingerbjørg
- fingerspiss
- finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
- finte
- fiskegjelle gjelle(?), tokn
- fjed fet, stig
- fjern fjerr, avliggjande
- fjerne taka burt, hava burt
- fjes
- fjollete
- fjær fjør
- flaggermus skinnvengja
- flagre flagsa
- flanke sida
- flamme loge
- flau
- flekke flekkja, flå av
- flerspråklighet målmangfald
- flertall fleirtal, mangtal (mål)
- flid trótt
- flikke bøta på
- flink
- flittig tróttug
- flom flaum
- flor bløming
- flott
- flue fluga
- flukt røming
- flykte fly, røma, hava seg undan
- flytte flytja
- fløte fløyta
- fløyte fløyta
- fløyten mist, burte
- flåte flote
- fnatt
- fnise knisa
- fnugg grann
- fnyse
- fogd fut, faut
- follekniv fallekniv
- forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
- forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
- foraktfull vanvyrdsleg
- foran fyre, framman
- forandre brigda, brøyta, venda
- forandring brigde, umbrøyte, umskifte
- foranledning
- forargelse
- forbanne banna, forbanna
- forbause undra
- forbauselse undring
- forbedre betra, bøta, vøla
- forbedring betring
- forbehold atterhald
- forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
- forbeholden atterhalden
- forberede fyrebu, bu til, reida til, laga
- forberedelse fyrebuing, tilbuing
- forbi framum
- forbilde fyredøme
- forbinde binda, knyta (til)
- forbindelse samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
- forbinding sambinding
- forbli verta verande, standa, haldast
- forbløffe kvekkja, støkkja
- forbrenne brenna (upp)
- forbrenning (upp)brenning
- forbruk
- forbruke bruka upp, nøyta ut
- forbruker
- forbryte
- forbrytelse brotsverk, lovbrot
- forbryter brotsmann
- forbrytersk brotsleg
- forbud forbod, bann
- forbund samband
- forbundsfelle sambandsfelage
- forbundsstat sambandsstat
- forby banna
- fordampe eima (burt)
- fordel bate, fyremun til f- for til bate for; frampart
- fordelaktig batesam
- fordele esla ut – fordeling utesling
- forderve skjemma
- fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
- fordom
- fordømme
- fordra tòla
- fordre krevja
- fordreie
- fordring krav
- fordringshaver kravsmann
- fordrive driva burt
- fordypning søkk, dokk
- fordøye melta (maten)
- fordøyelse matmelting
- forebringe bera upp, føra fram
- forebygge
- forebyggelse
- foredle
- foredrag
- foregå gå fyre seg, henda
- forekomme henda, finnast
- forekomst
- foreldelse forfallstid?
- foreldet avaldra; forfallen?
- forelegge
- forelsket hugteken
- foreløpig fyrebìls
- forene sameina
- forenelig
- forening lag, sameining
- forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
- forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
- foreligge liggja fyre, finnast, vera
- forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
- forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
- fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
- fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
- fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
- forerindring
- foreskrive
- foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
- forespørsel fyrespurnad
- forestille
- forestilling
- foreta
- foretak
- foretakende tiltak
- foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
- forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
- forevise visa (fram), syna
- forfall
- forfalle
- forfalle koma til nedfalls
- forfalskning
- forfatning
- forfatte
- forfatter
- forfekte
- forfengelig fåfengeleg
- forfengelighet fåfengd
- forfinet
- forflytte flytja på
- forfra frammantil; å nyo
- forfremme
- forfremmelse
- forfriske
- forfriskning
- forfølge elta, sitja etter
- forfølgelse
- forføre
- forføye
- forføyning millomsbils avgjerd (jus)
- forgape (seg)
- forgjeldet skuldbunden
- forgjengelig kvervande, ryr
- forgjeves fånyttes
- forglemme gløyma
- forglemmelse gløyming
- forglemmegei minneblom
- forgrening
- forgripe
- forgripelse
- forgude
- forgylle gylla
- forgå
- forhale seinka, drygja
- forhandle tinga
- forhandling tinging
- forhatt hata
- forhekse fjetra, trollbinda
- forhenværende
- forherlige heidra
- forhindre hindra, bægja
- forhindring hinder, hindring, bægje
- forhold høve, tilhøve, umstende, sak
- forholde det forholder seg slik det hev seg so
- forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
- forholdsvis etter måten
- forhutle
- forhør avhøyr
- forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
- forhøye høgna, auka, høgja
- forhøyelse auke, høgjing
- forhåpentligvis vonleg. Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
- forhåpning von
- forkalke
- forkalking
- forkaste neitta, vanda
- forkastelig
- forkastning
- forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
- forkjøp
- forkjørlelse krimsjuke
- forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
- forklaring tyding, utreiding, framsegn
- forkleine
- forknyttet
- forkommen
- forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
- forkuet (ned)kuva
- forkullet kolbrend
- forkynne forkynna
- forkynnelse forkynning
- forlag
- forlange krevja
- forlangende krav, ynske
- forlatelse
- forlate
- forlede
- forlegen bljug, hogvar,
- forlegge reida
- forlegger bokreidar
- forlenge lengja – forlengelse lengjing
- forlik semja, sætt. -elig
- forlike semja
- forlise lida skipbrot
- forloren tapt; falsk
- forlove trulova – forlovelse truloving
- forlystelse
- forløsning løysing, avløysing
- forløp gang – forløpe ganga, gå
- forløper
- forløpning lìtgang
- forløse løysa
- forløsning
- formane
- formastelig
- formentlig
- formelig likefram; formande
- formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
- formering auking, øksling
- formilde
- formildende
- forminske minska – forminskelse minsking
- formode vona, venta, spå. -entlig. vonleg, venteleg
- formue
- formynder verja
- formynderskap verja
- formørke myrkja
- formørkelse
- formørkning
- formå orka, vinna
- formål fyremål
- fornavn fyrenamn
- fornedre
- fornekte neitta
- fornem høgsett
- fornemme merka, kjenna. -lse kjensla, tokke
- fornorske norska (upp)
- fornuft vit (ratio), klokskap. -ig vitsam. vitug, skynsam, klok
- fornye nya (upp att), yngja
- fornyelse
- fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
- fornærmelse krenkjing
- fornøden turveleg. -het
- fornøye moroa, gama
- fornøyelig gaman, hugsam
- fornøyelse nøgje
- fornøyd nøgd
- forordning påbod
- forover frametter
- forpeste
- forplante så, setja; øksla
- forplantning
- forpleie røkta, skøyta, stella
- forplikte
- forpliktelse
- forpliktet bunden, skyldig
- forpurre hindra
- forrige fyrre
- forringe
- forrest fremst
- forresten
- forretning drift, gjerd; butikk
- forrette
- forrykke
- forræder
- forræderi
- forrædersk
- forråd tilfang
- forråde foråda, svika
- forråtnelse
- forsakt
- forsamling samkoma, lyd
- forsake
- forse (seg). -lse mistak; regelbrot, misferd
- forsendelse sending
- forsending sending
- forsett fyreset
- forsettlig viljande?
- forside framsida
- forsikre vissa, tryggja
- forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
- forsikringsbetingelser trygdevilkòr
- forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
- forsikringsfond trygdefond
- forsiktig varsam, varleg
- forsiktighet varsemd
- forsinke seinka, hefta
- forsinket vera (for) sein
- forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
- forske røkja, granska
- forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
- forskjellsbehandle gjera skil på
- forskjellsbehandling det å gjera skil på
- forskjellig ulik, ymis
- forskjønne
- forskrudd
- froskrekkelig skræmeleg
- forskudd forskot
- forskyve
- forskyvning
- forskåne spara, liva
- forslag framlegg, framkast
- forslå
- forsmedelig
- forsmekte
- forsmå
- forsnakke (seg). -else
- forsone
- forsonlig
- forsove seg sovna av
- forspille spilla, skutla burt
- forstand vit
- forstander
- forstandig vitug
- forstandighet
- forstemt
- forstenet
- forstening
- forsterke styrkja, sterkna
- forsterkning
- forstoppe
- forstoppelse tilstopping, obstipasjon
- forstrekke
- forstumme tagna
- forstyrre uroa, skjepla
- forstyrrelse uroing, skjepling
- forstørre auka, gjera større
- forstørrelse auking
- forstørrelseglass aukeglas, lupa
- forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
- forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
- forståelsesfull skynsam
- forsvare verja, verna, forsvara
- forsvarlig
- forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
- forsyne
- forsøk friestnad; røyning
- forsøke freista, røyna
- forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
- forsørge
- forsørgelse
- fortape tapa, missa
- fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
- fortelle fortelja
- fortette
- fortetning
- fortie tegja med, tegja i hel
- fortielse iheltegjing
- fortolke tolka
- fortolkning tolking
- fortie
- fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
- fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
- fortjent vera verd
- fortrinn fyremun. -s|rett
- forløpende adv. andfares
- fortolke tolka, tyda, leggja ut
- fortone
- fortreffelig gild
- fortrenge trengja burt
- fortro
- fortrolig i trumål; van
- fortrolighet trumål
- fortrykt
- fortrylle trylla
- fortsatt enno
- fortsette halda fram, halda på
- fortsettelse framhald
- fortvile ørvænast, orvonast. -else ørvæna
- fortykke
- fortykkelse tjukning
- fortære eta upp, tæra upp, øyda
- fortøye festa, landfesta
- fortørnet harm, arg
- forulempe
- forulemping
- forulykkes
- forunderlig underleg
- forundre undra – forundret undren, åsynt
- forundring undring, furda
- forurense ureina
- forurensing ureining
- forurette gjera urett
- forut
- forutfattet
- forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
- forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
- forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
- forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja. -ig|bar framviss, trygg. -ig|barhet framvissa, tryggleik
- forutsigelse spådom; fyresegjing
- forvalte styra, stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
- forvandle umskapa; venda
- forvanske vanska – forvanskning vansking
- forvare gøyma, vardveita
- forvaring
- forvei i f- fyre
- forveksle taka rangt, taka i miss
- forvente vona
- forventning von
- forverre gjera verre
- forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
- forverres versna
- forvikle fløkja (til/saman)
- forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
- forvirre vildra – forvirring vildring
- forvise visa burt – forvisning burtvising
- forvisse
- forvolde valda
- forvrenge rengja – forvrengning rengjing
- forynge yngja
- foryngelse yngjing
- forårsake valda
- fotspor spot, fotefar
- frafallefalla frå; gjeva etter
- frakt
- frakjenne
- fraliste lura frå
- fram- sjå frem-
- fraråde
- frasi
- frastøtende
- fratrekk
- fravike vika frå; lata fara. -lse
- fredelig fredsam
- fredløs fredlaus, utlæg
- fregner (pl) freknor
- freidig djerv, modug
- frekk
- frembringe avla, verka, skapa
- frembryte skjota fram
- fremdeles enno
- fremelske
- fremfusende brådlyndt
- fremgå visa seg
- fremkalle kalla fram, vekkja
- fremkommelig
- fremlegge leggja fram, syna fram
- fremme fremja, hjelpa fram
- fremmed framand, ukjend; vitjande
- fremmedfiendtlighet framandhat
- fremragende framifrå, utifrå
- fremsi segja fram, bera upp, lesa
- fremskritt framstig, framgang
- fremskynde skunda på
- fremstille
- fremtidig komande
- fremtre
- fremvise syna fram, visa
- frigjøre gjera fri, løysa
- frihet fridom. -s|berøvelse fridomstap
- frist frest
- friste freista, røyna; lokka
- frita
- fritte fretta, frega
- frivillig friviljug
- frodig
- frokost frukost
- from
- fruentimmer
- frukt alda, frukt
- fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
- fruktsommelig
- fryd
- frykt ótte, rædsla, age. -e óttast, væra rædd. -e|lig fæl, skræmeleg. -som
- frøken
- fråde fròde
- fråtse
- fukte væta
- fuktig rå, råkald; våt. -het m. råme m., ræleik m.; væta f.
- fullbyrde fullføra
- fullbyrdelse fullføring
- fullmakt
- fullstendig heil
- funkle glima, glitra
- fure
- furet(e)
- fusentast
- fyllest. -gjørende fullnøgjeleg
- fyldig diger
- fyrig fjørug, kvik
- fyrtøy eldty
- fyrverkeri fyrverk
- fødsel fødsla
- fødselsdag åremålsdag; fødedag
- fødselssmerter (pl)
- følbar merkande
- føle kjenna
- følehorn veidehorn
- følelse kjensla, tokke. -s|løs kald, kjenslelaus; nomen
- føling (insulin)kjenning
- føll fyl, fole
- følsom (kjensle)var, varnæm
- følsomhet varnæme, varleik
- førlighet
- føye skøyta. -lig
- får saud, fenad
G
- gal galen; rang
- gammel gamal, aldra; forn
- gammeldags
- gammen gaman
- gangbar (- mynt) gjeldande
- ganske heller, tolleg; heilt
- garve
- gave gåva
- gavmild gjevmild, raust
- gavmildhet gjevmilda, raustleik
- gavn gagn, bate, nytta
- gebet råderom
- geberde
- geburtsdag fødedag, årmålsdag
- gedigen rein
- gehalt dygd
- gehør øyrelag
- geistlig kyrkjeleg, andeleg. -het prestestand
- gemytt lynde
- genierklære
- gesandt sendemann
- geskjeft sysl(a). -ig annsam, onnug
- gestalt skapnad, ham
- gevinst vinning
- gidde idast, orka
- gispe geispa, gapa
- gjeld skuld
- gjemme gøyma, vardveita, løyna
- gjemsel gøymsla
- gjendrive målbinda; andstemna
- gjenferd attergangar
- gjenfinne finna att(er)
- gjenforening samanføring; samkoma
- gjenfødelse atterfødsla
- gjenganger attergangar
- gjengi gjeva att
- gjengivelse attgjeving
- gjengjelde løna; hemna
- gjenkalle kalla att(er), heim
- gjenkjenne kjenna att(er)
- gjenklang atterljom
- gjenkomst atterkoma, heimkoma
- gjenlyde
- gjenløse
- gjenmæle motsvar, motmæle
- gjennom gjenom
- gjennomfart gjenomferd
- gjennomføre fullenda, fullgjera
- gjennomgå ganga igjenom; fara yver
- gjennomsiktig gjenomsynleg
- gjennomsnitt medeltal
- gjennomsyn
- gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
- gjenopprette skipa upp att, laga upp att
- gjenpart
- gjensidig innbyrdes, ymsesidug
- gjenskinn atterskin
- gjenspeile spegla
- gjenstand ting, emne
- gjensyn attersyn
- gjenstridig strid(al)
- gjenta taka upp att
- gjentagelse attupptak
- gjenvalg attval
- gjenvei beinveg, snarveg
- gjenvinne vinna att
- gjenvinning att(er)vinning
- gjenværende attverande; millomverande (økon.)
- gjerrig girug, havekjær. -het girugskap
- gjesteværelse gjesterom
- gjestfri gjestmild
- gjestfrihet gjestmilda
- gjestgiveri gjestegard
- gjette gissa, gjeta
- gjær jester. -e æsa. -ing æsing
- gjø gøy
- glassskår glasbrot
- glatt hål (t.d. is); slett (jamn). -e sletta
- glemsom gløymsk. -het gløymska
- glimrende framifrå, utifrå osb.
- glippe gleppa
- gnist gneiste
- gode n. god ting, bate, gagn
- godhet godleik
- godmodig godlynd, godsleg
- godtroende godtruen
- gold skrinn, turr, naken
- gradvis smått um senn
- gremme gremja(st), harma(st)
- gresse beita
- gresshoppe eng(je)spretta
- gresskar
- grisk hæken, grådug
- grotte heller, berghola
- grovhet grovleik; grovord(?)
- gru fælska. -e fæla(st), kvida(st)
- grubla gruvla, grunda
- grundig nøgjen, noggrann, grannsam
- grunn grunn, botn; tuft
- grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
- grønnlig grønleg, igrøn
- grønnes grønka(st)
- grådighet hækna, grådugskap
- gudfryktig
- gudsbespottelse
- gullholdig gullkjend
- gumme gom; tannkjøt
- gunst velvilje; til g- for til bate for
- gunstig god, batesam; velviljug
- gylden gylt
- gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
- gysning
- gåtefull
H
- habengut n. eign f.
- haglbyge haglskur
- hakkemat pylsemat, mor
- halvårig halvt år gamal
- halvdel helft
- halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
- halvveis halvveges
- handelsplass kaupmannssæte
- handlemåte framferd
- handling gjerd, gjerning; framgang(?)
- hanefjed haneskrev
- hang tilhug, vane
- hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
- hare hare, here, jase
- hareskår hareskard, haremunn
- harmfull harm
- harnisk herklædnad, brynja
- has få h- på
- haspe hespa
- hassel hasl
- hast. -e. -ig snøgg. -ighet snøggleik
- hastighet fart, snøggleik
- hat hat. -efull hatig. -sk hatsam, fiendsleg
- ha ha(va), eiga, sitja med
- havesyk gjerug, (havekjær?)
- havn hamn. -e hamna, taka land
- hedensk heiden
- hedersbevisning heider
- heftelse hefte
- heftig kvass, strid, vill, ofsen. -het kvassleik, villskap, ofse
- heks trollkjerring, gyger -ekunst trollkunst, galder
- helbred helsa, heilbrigd
- helbrede lækja, heilbrigda
- helbredelse lækjing, helsebot
- heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
- helgen heilagleik, heilagmenne
- helhet heilskap helhetlig heilsleg
- hellig heilag. -brøde helgarbrot. -dag helg, helgdag. -dom heilagdom. -e helga, vigja. -het heilagskap. -holde halda heilag, høgtida. -holdelse heilaghald
- helligtrekongersdag trettandedag
- helskinnet
- hemmelig løynleg, løynd, duld, huld. -het løynd, løyndom. -hetsfull løynsam, dulram
- hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
- hemsko
- henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
- hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
- henfalle gjeva seg (til)
- henføre
- hengiven trufast
- henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
- henholde seg til halda seg til, stydja seg til
- henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
- henhøre
- henimot fram mot, nærved
- henlegge (- en sak) leggja burt
- henrette avretta
- henrykke
- henseende
- hensikt fyremål, mål, meining
- hensiktsmessig tenleg, lagleg
- henspille
- hensvinne kverva, siga av
- hensyn umsyn, varsemd
- hensynsløs hard, vyrdlaus
- hentyde
- henvende seg venda seg
- henvendelse spurnad; brev
- henvise visa til – henvisning tilvising
- herberge herbyrge, gjestehus
- herkomst' ætt, upphav
- herlig
- herred herad
- herskap
- herske råda
- herskesyk
- hertug hertog
- hes hås
- heseblesende andsloppen
- heslig stygg, fæl
- heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
- hevelse trote (ò); æsing
- hevngjerrig hemnfus
- hete hete, hìte
- higen trå
- hilse helsa
- hilsen helsing
- himmelfart him(m)elferd
- himmelsk
- hinder hinder, bægje
- hingst hest, gradhest
- hinsides
- hisse eggja, øsa
- hissig uppeggja, uppøst, heit
- hitte hitta, finna
- hittebarn funne barn
- hittegods funne gods
- hjelpemiddel (hjelpe)råd
- hjemmel heimel
- hjemreise heimferd
- hjemsøke heimsøkja
- hjerne heile
- hjernerystelse heileskaking
- hjerneskalle
- hjerte hjarta
- hjertelig hjarteleg, hjartans
- hjørneskap kråskåp
- hodepine hovudverk
- hogg- sjå hugg-
- holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
- holdepunkt stød
- holdig (alkohol-, jern-) kjend
- holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
- hopevis i hopetal
- hos hjå, ihjå
- hovedbygning stovehus, lån
- hovedsakelig mest
- hoven
- hovmod ovmod
- huggorm hoggorm
- huggeblokk hoggstabbe
- hugst hogster
- hukommelse minne, hugs
- hukommelsestap minnetap
- hul hòl
- humleranke humlestylk
- hummer hum(m)ar
- hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
- hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. -het snarleik osb.
- husandakt husbøn
- huse hysa, hava i hus
- husgeråd
- husholder. -erske.
- husholdning hushald
- huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
- husleie husleiga
- husly husvære, husrom
- husstand huslag
- hustru kona, husmo(de)r
- hva kva
- hval kval. -ross ro(s?)smål
- hvalp kvelp
- hvass kvass, skarp, beitt
- hvem hven
- hver kvar
- hverdag kvardag, syknedag
- hvetebrødsdager
- hverv
- hvirvel kvervel. -vind vindkvervel
- hvis dersom, um, erso
- hviske kviskra
- hvitting kviting
- hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
- hvordan korlei(de)s
- hvorvidt kor mykje, um
- hykle. -ri. -rsk
- hyppig tid, stendig, tidgjengd
- hyre leiga
- hyrde hyrding, gjætar
- hyssing snøre
- høflig ærug
- høy høg
- høyaktet høgvyrd
- høyde høgd
- Høyesterett Høgsteretten
- høyhet
- høyne høgna; setja høre, lyfta
- høyrøstet høgmælt
- høytid høgtid. -lig
- høyravende
- høyst sers
- høyvann flod
- høyverdig
- hørsel
- høvding hovding
- høvle hyvla. -jern hyvel(s)tonn
- hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad. -e hæda, spotta, spea, svivyrda
- hånd(e)vending
- håndfull neve
- håndgemeng
- håndgripelig
- håndheve halda ved lag, hævda
- håndkle handklæde
- håndsrekning hjelp
- håndtere handsama
- håndtverk handverk
- hånlig
- håp von. -e vona. -efull. -løs vonlaus. -løshet vonløysa
I
- iaktta. -gelse
- iblant imillom; stundom, då og då
- ifølge etter
- iføre (seg) fara i, taka på seg
- igjen att(er)
- istapp jøkul
- ild eld. -brann brand, lauseld
- ile hasta, skunda seg, renna til
- ilikemåte like eins, (atter) det same
- imidlertid medan; endå, like vel
- imøtekomme koma til møtes med
- innadrettet
- innbefatte gjelda; femna, taka i seg
- innbille setja på trui
- innbilling synkverving, hildring
- innbilsk sjølvgod
- innbo
- innbringe gjeva av seg, løna
- innbrudd innbrot
- innbydelse innbjoding
- innbygger innbyggjar
- innbyrdes innbyrdes, seg imillom
- inndele
- inndeling
- innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
- inneslutte kringsetja
- innesperre stengja inne
- innestå
- innfatning
- innfinne seg koma, møta (på staden)
- innflytelse innverknad, påverknad
- innfri løysa
- innfødt
- innførsel innførsla
- inngå gjera, semja(st), samtykkja
- inngyte
- innhegne
- innhente henta (inn); nå att(er)
- innhylle sveipa inn
- innkalle halla inn, stemna
- innlate (seg)
- innlede byrja
- innlemme
- innpass
- innpode
- innrette
- innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
- innse skyna, skilja
- innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
- innsikt kunnskap, skyn
- innsjø vatn, tjørn
- innskjerpe. -lse
- innskrenke avgrensa
- innskyte leggja til. -lse
- innsmigre (seg)
- innstendig
- innstifte
- innstilling tilråding
- innta taka(?)
- inntog
- innrykk
- inntre stiga inn
- inntreffe koma, bera åt
- innvende leggja imot
- innvending
- innvikle
- innvilge løyva
- innvoll
- innvortes innvendes, innvertes
- innøve
- innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
- interessant forvitneleg, merkjeleg
- intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
- islett veft
- istandsettelse vedgjerd
- istemme
- i stykker (i) sund(er)
- især serleg
- ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
- ivaretakelse tryggjing
- iver
- iverksette
- ivre
- ivrig
- iøynefallende
J
- jakt jakt, jaging, veiding
- jammer
- jamre
- jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
- jemtlending jamte (frå Jamtland)
- jernbeslag jarnskoning
- jerntøy jarnfang, jarnsmide
- jerv jarv
jevn jamn
- jevnlig jamt
- jomfru møy
- jordrotte vond
- jærtegn jartegn
K
- kaffe kaffi
- kahytt veng, lyfting(?)
- kai bryggja
- kaldblodig
- kalfatre kalfatra, tetta
- kalve kalva, kjelva
- kam kamb
- kampdyktig stridsfør
- kampplass slagvoll
- kane skjotslede, karmslede
- kanskje kann henda
- kantre kvelva, velta
- kapp om kapp i kapp
- kappe (et)
- kar kjer, kjerald
- karrig
- kassebeholdning kassesum
- kastevind vindkast
- keiser keisar
- kikhoste kikjehoste
- kikkert kikarglas
- kilde kjelda
- kile kita (ì)
- kilen kital
- kime tima, klykkja
- kimse
- kirke kyrkja
- kirkeverge kyrkjeverja
- kjed keid, leid
- kjede seg
- kjedelig keidsam
- kjennelse orskurd (jus)
- kjennemerke merke
- kjensgjerning (?)
- kjernemelk saup
- kjeve kjake
- kjæreste kjærast
- kjærlighet kjærleik
- kjærtegn
- kjøkken kjøk. -utstyr kjøksgogn(?)
- kjøter
- klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
- klammeri
- klarhet klårleik
- klebe klistra, festa
- klebrig klistrut
- klekkelig
- I. klemme knipa
- II. klemme klemba, trykkja
- klippfisk
- I. klippe berg, nut; skjer
- II. klippe klyppa
- klippevegg bergvegg
- klirre
- klistre
- klode klote
- klossete
- klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
- klov klauv
- klyver stagsegl, framsegl
- klær klæde
- kløft kluft, klyft
- kløver
- knappenål knappnål
- kneise
- knekke knekkja, brjota
- knele
- knesette
- knep
- knippe
- knitre spraka
- knudret(e)
- knytte knyta
- kobbel
- kobber kòpar
- kople binda i hop, beita, kopla
- kofte kufta
- koie
- kolbe
- koldbrann kaldbrand
- koldtbord
- kongevei kongsveg
- kornmangel kornløysa
- korrekt rett, ~. -het rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
- kors kross. -e krossa, setja kross på. -feste krossfesta
- kort stutt. -e stytta. -fattet stutt, fåmælt. -het. -varig stutt(varande; ryr
- kostbar dyr
- krampe. -trekning
- kredittverdig svaringsfør, solvent
- krenge
- krenke krenkja. -lse
- kresen kræsen
- krets krins. -e. -løp
- krigserklering stridbod
- kro
- krum bogen, bøygd. -me bøygja
- kruse
- krusning
- krybbe krubba
- krympe kreppa
- krypskytter
- kryss
- krysning
- krykke
- kryste
- krølle
- krøpling krypling
- kuhale hurova
- kullkaste kollkasta
- kun berre, einast
- kunstnerisk kunstnarleg
- kusk køyresvein
- kullseile kollsigla
- kumme
- kummerlig
- kurv korg
- kvad kvæde, song
- kval pinsla, pina
- kvalm
- kvast
- kveg fe
- kvele kjøva, kvæva
- kveste meida, såra
- kvidder kvitring, kvitter
- kvinnemenneske kvinnfolk
- kvittere segja kvitt
- kylling kykling, kjukling
- kyndig kunnig
- kysk svein (gut), møy (vækja)
- kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
- kyst strandsida, havsida
- kålorm kålmakk
- kår
- kåre kòra, velja
- kåt kåt. -het kåtskap, kjæta
L
- laber spak.
- ladested ladstad
- lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
- lam n ~.
- lam n lamb n (zoo).
- lamme lemba (få lamb).
- lamme lama (gjera lam).
- lammelse m laming f.
- landeveg m landsveg m.
- landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
- landsforvisning landlysing, utlegd
- langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
- landskap land, lende
- langs adv. langs etter, med
- langsom sein.
- langvarig langdrjug.
- last ~, ladning, farm.
- late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
- latter m lått m.
- laug (handverks)lag
- lav låg
- lavalder m lagalder m (jur.).
- lavtliggende låg(lendt)
- led leid (skips-)
- ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
- ledelse leiding; styring, førarskap.
- leder m leidar, førar m.
- ledig
- ledsage fylgja
- ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
- lege lækjar
- legeme likam
- legemsbeskadigelse likamsskade
- legning
- I. leie (hyre) leiga
- II. leie (føre) leida
- leilighet m husvære n; høve n.
- lek (~ og lærd) ~.
- lemfeldig linnferdig.
- lemleste (et) skamslå.
- lengsel m lengt m., lengting f.
- leskedrikk m svaldrykk m.
- lettelse m lette m.
- lettsaltet linnsalta (lite salta).
- levetid livstid, dagar (i hans -)
- levnet n liv n, livnad m.
- levnetsmidler pl. føda, matvaror
- levning m leivning m, leivd f.
- lidelse m liding f.
- lidenskap m ofse m. -lig.
- liflig ljuv, gild.
- lignelse likning.
- ligning likning.
- likefrem adv. beint fram
- likegyldig likesæl. -het likesæla
- likeledes like eins, sameleis
- likemann like, jamning
- likesidet jamsida.
- likesinnet samlyndt.
- likestilling jamstelling f.
- likestrøm m likestraum m.
- likeså like eins, sameleis
- likevekt mf jamvekt f.
- likhet m likskap m. i l- med til liks med.
- linning m lining f.
- livredding mf livberging f.
- lodde mæla med lod; lùta ut
- lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
- logre
- lovbestemt lovfest
- lumsk
- lungebetennelse lungebrùne, -brand
- lutre skira, reinsa.
- lutter adv. skir
- lydighet lyding, lydnad
- lys n ljos n; - levende livs livande.
- lysne (et) ljosna (a).
- I. løfte (et) lyfta (lyfte).
- II. løfte n lovnad m.
- I. lønn mf (pengar) løn f.
- II. lønn m (tre) løn m.
- III. lønn (i sms) løynd f.
- løpebane skeid n.
- løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
- løpsk styrlaus, laus
- løgner ljugar
- lørdag laurdag
- løsaktig
- løsgjenger
- løslate lata laus, løysa, sleppa
- løslatelse lauslating
- løsne løysa, losna
- løsning løysing
- løsrive
- løsrivelse
- løsøre lausøyre
- låse læsa, stengja
M
- makker
- maktesløs
- maktpåliggende
- maktspråk n maktord n.
- male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
- man f mòn (el. mån) f, faks n.
- mandag måndag
- mandig karsleg.
- manet mf manneta, gopla f.
- mangesidig mangsidig.
- mangle vanta, skorta (på).
- mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
- mannbar manntøk, giftande
- mannskap
- mangfoldig mangfelt
- mangelfull vantande
- I. marg m (i bok) ~, jar m.
- II. marg m (i bein) merg f.
- marked marknad
- masovn smelteomn
- masse m mengd f.
- medbragt
- meddele melda, vitra
- medfølelse m.
- medgift
- medhold
- medlem n lagsmann m.
- medlidenhet m medynk m, miskunn f.
- medliden medynksam, miskunnsam
- medtatt sliten
- medvirkning medverknad, hjelp
- megen mykjen, stor
- megle (et) mekla (a)
- melding ~, vitring
- melkevei vetterbraut, stjernebraut
- menge mengja
- menig
- menighet m lyd, kyrkjelyd m.
- menneskehet f menneskja, manneætt f.
- menneskeslekt
- merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
- mesling krægda, krilla
- messing m massing m.
- mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
- midd m (dyr) mit m.
- middel n råd f; midel m.
- middelalder m millomalder m
- middelbar
- Middelhavet Midhavet, Millomhavet
- middelmådig medels
- middeltall n medeltal n
- middelvei
- midlertidig millombils, fyrebils.
- midsommer midsumar, høgsumar
- midtveis midveges
- mildhet milda, mildskap
- minneverdig minneverd
- misbillige mislika
- misdanne (et) vanskapa (a)
- misforhold mishøve
- misfornøyd misnøgd
- misforståelse mistak, mistyding
- misfoster vanskapnad
- mishandle skamfara, fara ille med
- misligheter pl.
- mislighold
- mislykkes
- mistanke
- mistenkelig
- mistenksom
- mistillit m mistru f.
- misunnelse m ovund f.
- moden mogen.
- morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
- motbydelig
- motløs modlaus, hugfallen
- motsatt
- motsigelse motlegg, motmæle
- motstå standa imot, møta
- motsetning
- mulig mogeleg, råd. -het m høve n, utveg m
- munnhell
- munter
- muntlig munnleg.
- mygg (dyr) m my n.
- myndighet m styre(s)makt f, mynd n.
- mynt-enhet m mynteining f. -preg n myntstempel n
- møll mòl
- mølle mylna, kvern
- møller mylnar, malar
- møllestein mylnestein, kvern
- mønster mynster
- mør møyr
- mørke myrker
- mørkeblå myrkblå
- mørkne myrkna, skumast
- måtehold
- måpe
- måteholden
- måle mæla
- måned månad. -lig månadviss, kvar månad
N
- nabo granne.
- nabolag grannelag, grend
- naboskap grendskap
- nag agg
- namsmann m nåmsmann m.
- naturligvis som ventande er, må vita
- navn namn
- navnetrekk namneskrift, -merke
- navngi nemna, kalla
- nedarvet
- nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
- neddysse stilla av
- nedkomst
- nedlate (seg)
- nedlatende
- nedlegge leggja ned
- nedrig låk.
- nedskrive skriva upp
- nedstamme hava upphav, ætta på
- nedsettende svertande
- nedstemt
- nedtegne skriva ned, bokføra
- nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. -het m mismod n, hugsott f.
- nedverdige nedra, skjemma
- negl m nagl m (negler).
- neie (et) nigja (a).
- nekte (et) neitta (a).
- nektelse neitting
- nem (lære-) næm.
- neppe knapt
- nese nòs (pl. naser), nasa
- nesten nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. -ulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
- nest-formann m varaformann m.
- nettopp just
- nevenyttig
- nevnelse m nemning f.
- nidkjær ihuga, streng.
- nippe nypa (nyp, naup, nope).
- no(g)enlunde nokorle(id)es
- no(g)ensinne
- no(g)ensteds nokonstad
- nok nog; - en gang endå ein gong; det er - det det er vel det.
- nordisk norderlendsk
- nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
- nordlys nordlyse
- nordvest ~, utnord
- Norge Noreg.
- ny ~. i ny og ne i ny og near.
- nydelig
- nyhet m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
- nyhetsblad n meldingsblad n.
- nytelse
- nysgjerrig nyfiken, forviten
- nyttår nyår, nytt år
- nytte nytta
- nærbeslektet nærskyld
- nærhet nærleik m. i -en nær, nærhendes, i nærhand
- næringsmiddel føda
- næringsvei fødeveg
- nærme (seg) koma nærare, nærast
- nærværende
- nødertørft naudturft
- nødshandling
- nødtvungen nøydd
- nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande. -het m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
- nødverge naudverja
- nøkkel lykel
- I. nøste n nysta (mt. nysto) n.
- II. nøste (et) nysta (a).
- nøtte-brun natebrun.
- nøtteskal nateskurn, -skal
- nøyaktig nøgje, noggrann. -het grannleik
- nøyeregnende
- nøysom. -het m.
- nøle drygja, dvelja
O
- offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
- også òg
- old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
- oldtid forntid, fornalder
- oldtidsminne fornalderminne
- omarbeide
- omberamme flytja
- umbestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs
- ombudsmann umbodsmann
- ombord
- omdanne
- omegn m umland n.
- om-fang n.
- omfavne -lse
- om-fatte femna.
- omgi standa umkring, kringsetja
- omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
- omgjøre
- omgjengelig
- omgå
- omgås
- omhu
- omhyggelig
- omkomme
- omløp
- om-kostning m kostnad m.
- om kull i koll.
- omkved
- omme ute
- omriss avrit
- om-setning mf umsetnad m.
- om-setting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
- omsorg umsut
- omstendelig
- om-stendighet m umstende n.
- omstøte
- omsvøp
- om-trent på lag, um lag.
- omtvistet
- ond vond
- onkel m farbror, morbror m.
- opp-arbeide
- opp-bevare taka vare på, vardveita, gøyma osb. oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
- opp-brakt uppøst.
- opp-brudd n avferd f.
- opp-bud
- opp-byggelse
- opp-dage finna, koma på
- opp-dra seda (upp). veloppdragen velseda.
- opp-dragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
- opp-drive få tak i.
- opp-farende brådlyndt
- opp-fatte skyna (a).
- opp-fordre moda upp, beda
- opp-fordring mf uppmoding f
- opp-førsel framferd
- opp-gang
- opp-gave m uppgåva, fyrelòga f.
- opp-gi nemna, gjera greide fo
- opp-gjør avrekning
- opp-havsrettbeskyttet under upphavsrett
- opp-heve avskipa, attra, gjera ugild
- opp-hevelse
- opp-hisse øsa upp
- opphold n upphald n
- opp-holde halda uppe; seinka; halda til
- oppholdssted n tilhelde n
- oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
- opp-holdsvær
- opp-høye . -lse
- opp-hør upphald, ende
- opp-klaring
- opp-leve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
- opp-levelse m røyning, røynsla f.
- opp-merksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
- opp-merksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
- opp-muntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
- opp-nå få, nå (fram til), greida (greidde). -nåelse m vinning f.
- opp-rette (et) skipa (a), laga (a).
- opp-riktig sann.
- opp-rinnelig upphavleg.
- opp-rinnelse m upphav n.
- over-ensstemmende samstavande.
- over-følsom ovvar(næm) – overfølsomhet ovvarnæme.
- over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa
- opp-rettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
- opp-riktig sann, ærleg, truverdug
- opp-rømt
- opp-rør
- over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til …
- over-settelse m umsetjing f
- opp-sigelse
- opp-sikt
- opp-skjørtet
- opp-slutning
- opp-spore
- opp-stå
- opp-standelse uppstoda
- opp-syn tilsyn
- opp-tog
- opp-tre (på teater) spela.
- opp-trinn
- opp-vakt
- opp-varte
- opp-vigle -ri
- opp-vise syna fram
- ord n ~. ta til orde taka til ords.
- orden m ordning f.
- ord-forråd n ordfang n.
- ordgyter
- ord-lyd n lyding f.
- ord-rett ordgrann
- ordspråk ordtak, ordtøke
- over-alt allstad(en).
- over-anstrenge (seg). -anstrengelse m.
- over-befolket yverfolka.
- over-belaste yverrøyna, yvertyngja. -belastning m yverrøyning, yvertyngjing f
- over-bevise
- over-blikk yversyn
- over-bringe
- over-bærelse tolmod
- over-dra
- over-dragelse m yverføring f
- over-drive
- over-dådig
- over-enkomst semja, avtala
- over-falle taka på
- over-fladisk yverflate-; grunn.
- over-flate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
- over-flod
- over-flødig meir enn nog
- overfor andsynes
- overfølsom
- over-gå sigra, koma yver, slå
- over-gi -velse
- over-hand
- over-hale
- over-haling
- over-hengende trugande
- over-hode
- over-holde (regel, frest) halda
- over-høre
- over-ilet
- over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
- over-legen. -legenhet m.
- over-leggg n.
- over-levende m.
- over-løper m
- over-mål yvermål
- over-manne
- over-mot ovmod
- over-natte
- over-raske
- over-raskelse m.
- over-rekke. -rekkelse m
- over-rumple koma på brådt på
- over-se sjå yver; sleppa auga av
- over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
- over-sjøisk yversjøs
- over-skudd
- over-skyet skya
- over-slag
- over-stadig
- over-strømmende.
- over-svømme fløyma. -svømmelse m
- over-tale
- over-tallig.
- over-tre. -redelse m.
- over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen
- over-tyde
- over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende yvervættes
- over-velde
- over-vurdera vyrda for høgt
- over-være vera til stadar
- over-øse
- ovenfor ovan(for)
P
- pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
- passe høva
- pattebarn sogbarn
- pattedyr sogdyr
- pause kvild, upphald
- peile meda, mæla
- pengemangel pengeløysa
- person m ~. -lig personleg; sjølv. -lighet m.
- pille pilka
- pinnsvin bustigul
- pinse mf pins(tid), kvitsunn.
- pisk svipa
- pirre
- plaske
- plaster plåster
- pleie røkta, sjå til
- pleiebarn fosterbarn
- plikt skyldnad, byrd
- pliktig skyldug, bunden
- pludre
- plutselig brådt, uventa.
- plyndre plundra, ræna, rana, herja
- pode
- podning
- pomp - og prakt drust og dramb.
- pose m pòse m.
- Postvesenet Poststellet.
- prakt dramb pomp og p- drust og dramb. -full
- praie
- pram pråm
- prange
- prelle spretta
- prisverdig rosande
- prippen
- prise rosa, lova, prisa
- proppe stappa
- pruste
- pryle dengja
- preg merke
- prektig drusteleg
- prøvelse
- prøvestykke
- putevar putever, -vær
- punktlig
- purre
- puste
- pæl påle, staur
- pølse korv, pylsa
- prøve (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). -else m røyning, tyngsla f.
- påberope
- påby
- pådra (seg)
- på-fallende.
- på-føre valda, gjera.
- påfunn
- pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
- på-gå. -gående.
- påholden
- påhør
- påkalle
- påkjenning mf pårøyning f.
- på-legg n. -legge.
- pålitelig
- påpasselig
- påpeke
- på-rørende m.
- påse sjå til, syta for
- påskjønne
- påstå
- påtale påtala. -myndighet påtalemakt
- påtaleunnlatelse m påtalefråfall (jur.) n.
- på-tatt tilgjord.
- påtrengende
R
- radbrekke
- rakke
- I. ramme mf råma f.
- II. ramme (et) råka (a).
- ran n rån (el. ran) n.
- rane (et) råna (el. rana) (a).
- rank rak
- ranke
- ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
- ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
- rask snøgg, rad, skjot
- rasle
- rast kvild
- rastløs
- ravn ramn
- redd rædd (el. redd).
- redde berga, frelsa
- rede n reir n.
- redelig
- reder m reidar m.
- redning mf berging f. -s|belte n livbelte n. -s|båt m livbåt m. -s|håp n berginsvon f.
- redsel m ótte, fælske m, rædsla f.
- redskap reidskap
- regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
- regjere styra, råda.
- regjering mf riksstyre n.
- regnbyge
- I. regne rekna
- II. regne regna (vêr)
- regning mf rekning f.
- regnskap rekneskap
- reir n ~.
- reise mf. reisa, ferd f. -erindring mf ferdaminne n. -godtgjørelse m ferdakost(nad) m.
- reiseselskap ferdalag
- rekkverk
- renhet reinleik
- renke. -spill
- rense reinsa, reinska.
- renselse m skirsla f.
- rensing mf reinsing, reinsking f.
- renslig reinsleg
- renslighet
- reperbane
- retning mf leid, stemna f.
- I. rett m (mat)rett (mt. -er) m.
- II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
- III. rett (bein) ~.
- rette (et).
- retter-gang m rettargang m.
- rettersted rettarstad
- rettesnor
- rett-ferdig rettferdug, rettvis. -ferdighet m rettferd, rettvisa f.
- rett-ighet m rett m, rettende n.
- rettighetstap rettstap
- rettmessig rett, rettkomen, lovleg
- rettsforhandling
- retts-gyldig rettsgild.
- rettskaffen rettvis
- retts-sikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m.
- retts-vesen n rettsstell n.
- rett-vis ~. -vishet m rettvisa f.
- revesaks reveglefsa
- revne rivna
- ribbe
- ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
- ringeakt
- riktig rett.
- rippe riva upp
- roe næpa
- I. rogn m (tre) raun, ~ m.
- II. rogn mf (fiske-) rogn f.
- rokke rikka
- rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
- romme (et) roma (a), røma (de).
- rosenbusk klunger
- rosenrød
- rov rån
- rovdyr rædyr
- rovfugl
- ru uslett
- ruge liggja yver, klekkjam varma
- rundhåndet romhendt
- runge
- ruse vidjekorg; teina
- rustning herbunad
- ryggrad rygg, ryggbein
- rykte ord; umdøme
- ryktes spyrjast
- rynke m rukka, skrukka f.
- ryste rista, skaka
- rystelse skaking
- rytter ridar, hestkar
- rytteri hestfolk
- røkelse m røykjelse n.
- I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
- II. rømme (te) røma (de).
- røpe
- rødgloende raudglødd
- rødme raudna
- rørelse m rørsla f.
- rørt
- røve rana ~ ræna, herja
- rådføre (seg)
- rådighet m rådvelde n.
- rådighetsinnskrenkning band på råderetten
- rådsforsamling
- rådslagning rådgjerd
- rådslå halda råd
- råtten ròten
- rådvill rådvill, rådlaus
S
- sagn n segn f.
- sakesløs saklaus
- sakkyndig sakkunnig. -het sakkunna
- saksbehandler sakfyrehavar
- saksbehandling sakfyrehaving
- sakte seint
- saktens fulla
- saktmodig spaklyndt, tolsam. -het spaklynde, tolsemd
- salg n sal n
- salighet sæla
- salgs-betingelse m salsvilkòr n
- salig sæl, frelst
- salt n. salt (til mat); saltemne
- saltvann havvatn. -sfisk sjøfisk, havfisk
- samarbeid n ~, samvinna f.
- samarbeide samarbeida, samvinna.
- samhørig. -het m
- samkvem samkvæme
- samle samla, sanka. -folk n sankarfolk n.
- samleie samlega, hjåsvæve
- samling samning, hop; stemna, møte; vit
- sammalt (- rug, - mjøl) sammalen.
- sammen-fatte draga saman. -folde leggja saman
- sammen-holde
- sammen-lignbar jamførande. -ligne jamføra.
- sammen-rotte
- sammen-setning mf samansetjing. -stille setja jamsides. sammenstøt
- sammen-treff n
- samstemme samstavast
- samt og, og so, attåt, dessutan.
- samtidig samstundes.
- samtlige alle.
- samvittighet m samvit n. -s|løs hjartelaus
- samvær n samvære n, samvera f.
- sann ~. -ferdig. -het m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst. -siger m spåmann m. -synlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. synlighet m likende n.
- sanse gå, merka
- sansebedrag synkverving
- sanselig
- sanseløs gålaus
- sangstemme songrøyst
- satt sett; spakleg
- savn n saknad m, sakn n. -e (et) sakna (a).
- skapelse m skaping f.
- seddel m setel m (mt. setlar).
- sedelig sedug. -het m sedugskap m.
- segne (et) siga (sig, seige, sige).
- seier m siger m.
- seiers-løp n sigergang m
- seil sigl
- seile sigla (de)
- seilas sigling
- seilferdig seglbudd
- seilbar siglande, fløytt
- selge selja (sel, selde, selt).
- selskap n lag n
- selskapelig
- selsom underleg.
- selv sjølv. -angivelse m sjølvmelding f. -antenne (nte). -antennelse m.
- selv-bebreidelse n. -bedrag n. -behag n. -beherskelse m. (sjølv)tøyming. -bestemmelse m sjølvråd f. -bestemmelsesrett m sjølvråderett m. -betjening mf sjølvval n.
- selv-dekning mf. -eier m sjølveigar m.
- selv-erkjennelse m. -erkjennende sannande. -ervervende m.
- selv-forherlighelse m sjølvros m. -fornektelse m. sjølvneitting. -fornyelse m. -forsakelse m. -forskyldt sjølvvalden. -følelse m. sjølvkjensla
- selv-hevdelse m. -god. -hjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen -høytidlig.
- selv-iakttagelse m sjølvsyn fn.
- selv-medlidende ynkesam. -motsigelse m.
- selv-oppofrende. -oppofrelse m. -oppholdelse m. sjølvberging. -oppholdelsesdrift mf. -opptatt. -opplevd. -ransakelse m.
- selv-sagt. -samme. -skreven sjølvgjeven -skudd n sjølvskot n. -stendig sjølvstendug, sjølvråden -stendighet m sjølvstende, sjølvræde
- selv-tekt m sjølvtekt f. -tilfreds sjølvnøgd
- selv-utløse. -utslettelse m. -tillit m.
- selv om konj. endå, jamvel
- sendebud sendebòd, utsending m
- sendelse m sending f.
- senge-leie n senglega f
- sengeliggende sengfast, sengbunden
- senhet seinleik, tøvring, langdrag
- senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
- senking mf søkkjing, lægjing f.
- seter mf sæter f.
- setning m ~. -ledd n setningslekk m
- severdighet m bisn f
- sidestykke make
- sideværelse siderom
- sikker trygg, viss. -het trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
- sikre (et) tryggja (trygde).
- sikring mf tryggjing f
- sikte skulda
- siktelse m skulding f.
- sindig.
- sinke seinka
- sinnelag huglag, (hug)lynde
- sinnsbevegelse hugrørsla
- sinnslidelse
- sinnsstemning
- sinnssvak
- sjelden sjeldan; fåtidt
- sjeldenhet sjeldsyn
- sjelefred sålefred, hjartefred
- sjeleglad hjarteglad
- sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
- sjø-pinnsvin n kråkebolle m. -stjerne mf krosstroll n.
- sjøuhyre sjøtroll
- skaffe (et) få tak i.
- skarlagen n skarlak n.
- skap n (kjøle-) skåp
- skapelse skaping, skaparverk
- skapning skapnad
- skadeerstatning skadebot
- skadeforvoldelse skadeverk
- skadesløs skadelaus, uskadd
- skaffe få tak i, lata få råda
- skalte (og valte) styra og stella
- skammelig skamleg
- skarpsindig
- skarpsynt
- skatte-frihet m skattløysa. -lettelse skattelette m. -snyteri skattesnyting
- skiftevis til skiftes, ymist
- skikkelig
- skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
- skikket
- skillevegg skilvegg
- skillpadde mf skjelpadda f.
- skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n
- skilt mekre, skilt
- skiløp n skirenn n
- skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
- skinnmager
- skinndød
- skingre gnella
- skingrende gnellande
- skinnhellig
- skinngrunn
- I. skinne
- II. skinne skina (skein)
- skinnsyk svartsjuk, åbryden
- skipsfart
- skipsverft skipsverv
- skisse avriting
- skje henda, bera åt/til.
- skjebne m lagnad m, forlòga. -møte n. -svanger lagnadstung. -tro m lagnadstru f
- skjel skil
- I. skjell n (på fisk) skjel f.
- II. skjell n (grensa) skil n. -settende skilsetjande (som set skil)
- skjellsord
- skjellig skilleg, rimeleg, sterk
- skjelne skilja, gjera skil på
- skjeløyd skjegløygd
- skjende krenkja, gjera herverk
- skjendig
- skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
- skjul n skjol n. -e (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). -t duld, løynd, gøymd
- skjulested
- I. skjær n (i sjøen) skjer n.
- II. skjær skir.
- skjære mf skjor f.
- skjærsild m skirseld m.
- skjærtorsdag m skirtorsdag m
- skjødesløs skøytelaus
- skjøge skjøkja, hora
- skjønn væn, fager. -het m vænleik m
- skjønne skyna
- skjør skøyr.
- I. skjøte n skøyta f.
- II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
- skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
- skjøtte skøyta, ansa, vyrda
- skoflikker skobøtar
- skolevesen skulestell
- skomaker skomakar
- skott n (i båt) skut n
- skotte glytta, skoda
- skovl
- skral
- skranten låk
- skramme mf skråma f
- skrent
- skritt n stig n.
- I. skue (et) skoda (a). -brød n synebraud (el. -brød) n.
- II. skrue skruva
- skrumpe skrøkka, skreppa
- skryte skrøyta
- skrekk
- skrekkelig
- skremme skræma
- skremsel skræmsla
- skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
- skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
- skrøpelig veikleg, vesal
- skudd skot
- skuddår skotår, laupår
- skueplass synstad, leite
- I. skuffe svika
- II. skuffe mòka
- skuffelse vonbrot
- skuespiller skodespelar
- skulder herd (herdar), oksl
- skule
- skulke myta seg
- skumme skùma
- skummel
- skumple
- skurk
- skur
- skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
- skyfri skylaus
- I. skygge skugge
- II. skygge skyggja
- skyggeside skuggesida, avsøla
- skylapp m (på hest) skygglapp m
- skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
- skyldfri saklaus, uskuldig
- skyldighet skyldnad, byrd
- skylle skòla, skylja
- skyllevann skòl f., skolvatn
- skynne skunda
- skyplett skydott
- skytsengel m verjeengel m
- skytshelgen
- skytsånd vord, fylgja
- skyttel m (harpun; i vev) skùtel m.
- Skytten Bogemannen.
- skøyte mf (renna på -) skeisa f
- skåne
- skånsom
- skår n brot n; skard f.
- sladre (et) slarva (a)
- slagferdig
- slakte slåtra, slakta
- slange m orm m.
- slank grann, sinut
- slanke
- slapp slak; veik
- slegge mf sleggja f
- slekt ætt
- slekte (på) likjast
- slektning skylding, ætting
- slektskap skyldskap
- slentre rusla
- slepe
- slesk
- slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
- slibrig. -het.
- slimhinne
- slikke sleikja
- slokke (et)
- slu sløg. -het m sløgskap m
- sludder
- sluke gløypa
- slukke sløkka, slokna
- slukøret
- slumre dorma
- slumpe (til) heppa, råka
- slunken
- slutt m ende, endskap m, endelykt f. -e (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
- slyngel
- slyngplante
- sløse
- sløseri
- sløv slø
- sløyfe
- smekker
- smerte verk
- smertefri verklaus
- smertestillende (namnord) lyv.
- smidig ledug, mjuk.
- smigre (et) smeikja (smeikte)
- smiske
- smitte fengja
- smittsom
- I. smug t smòg n.
- II. smug i - i løynd. -le (et)
- smugle
- smukk
- smuss
- smutt
- smålighet
- snakke tala, røda
- snakketøy
- snakkesalig taletrengd
- snaps dram
- snegl n snigel m. -e|hus n sniglehus n
- snekker snikkar
- snikmord løyndråp, løynmord
- snike snikja
- snitt
- snuble snåva
- snylte snultra
- snyltedyr
- snylteplante
- snæver snæv, trong
- snøvle
- sogn n (kyrkje-) sókn n.
- sogne (et) sókna (a).
- sokkel m ~, fotstykke n.
- sol mf ~ f. -brenthet m solbrenda f. -formørkelse m solmyrke n. -hverv n solkverv n, solvending f. -nedgang m soleglad n. -oppgang m solrenning f. *-streif n solglytt m.
- soleklar klår som sol, audsynt
- solemerker pl.
- solsikke solvendel
- somle (et) sumla (a)
- sommer sùmar
- sommerfugl fivrelde, marihane
- soningsudyktig soningsufør
- sorgfri sutlaus
- sort slag
- spalte kløyva
- spedalsk spillsjuk
- spedalskhet spillsykja
- speide (et)
- speil spegel
- speile spegla
- speilegg (ty. Spiegelei) speilegg
- speke (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). -mat spekemat (el. spike-) m
- sperre stengja; sperra (tak-)
- spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
- I. spill spel n, leik m.
- II. spill n spille n (til -s). -e (et) spilla (spilte).
- spindelvev
- spinkel
- spinneri spinnarverk
- spise (te) eta (et, åt, ete)
- spisebord matbord
- spisekammer
- spiselig etande
- spiserør
- spiseskjed matskeid, spon
- spiss odd, brodd, tind, agge
- spisse kvessa
- spissfindig
- splid m kløyving, usemja f
- splint
- splintre
- sprade
- spraglet
- sprek spræk
- springflod
- springvann springvatn
- språkbruk
- språk mål, språk
- språkvitenskap målvitskap
- sprudle
- spurv sporv
- spyd spjot
- spydig kvass
- spøkelse n skrymt n.
- spørre spyrja (spør, spurde, spurt). -setning mf spyrjesetning f.
- spørsmål n spursmål n. -s|tegn n spyrjeteikn n
- stable
- stadig stendig, stendug, stødt
- stakket stutt
- stam-tavle mf ættetavla f. stam-gjest m.
- I. stamme m (på tre) stomn m.
- II. stamme (et) ætta (a).
- stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
- stats-forfatning mf riksskipnad m. -gjeld mf statsskuld f.
- stebarn stykbarn el. styv- osb.
- sted stad (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
- stedfeste heimfesta (-feste)
- stedfortreder avløysar, varamann
- stedvis stadomtil
- I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk). -berettiget røystefør. -likhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
- II. stemme røyst, mål
- III. stemme stama, stòta
- stemning mf
- stender pl. standslag
- stengel stylk
- stenke skvette
- stevne stemna (jur.)
- stevning stemning (jur.)
- I. sti m (veg) stig m.
- II. sti n (på augeloket) stig n
- stifte skipa
- stiftelse
- stigbøyle stigbygla, istig
- stille still.
- stillhet stilla, blik (på havet).
- stilling mf stòda f
- stillstand
- stilltiende tegjande
- I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
- II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
- stiv styrd, stinn, stiv
- stivelse m stive (in), stiving
- stjele stela
- stjert m stert m
- stokkfisk turrfisk
- stole lita, trøysta
- stolt byrg, kry
- stoppenål stemmenål
- stoppested
- storhet stordom
- storlemmet storvaksen
- storme storma, styrma
- stor-slagen storfelt
- straff refs, straff
- straffe refsa, straffa
- stram rak
- stramme strekkja, spenna
- straks radt, med same, samstundes
- strebe (et) streva (a), slita (sleit).
- streif n (sol-) glytt m. -fugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m. -lys n (ljos)glytt m. -skudd n strokskot n. -sår n stroksår n. -tog n strokferd, lauparferd f. -e (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
- strekning mf
- stridsspørsmål umstridd sak
- strikke (et) binda (batt), spøta (a). -tøy n bunding m, spøt n
- strikkepinne spøta (spỳta)
- stritte
- stroppe
- strutte
- strø (dd) strøya (dd)
- strøk n stròk n
- strøm straum
- strømme strøyma
- stusse styva, kolla; undrast
- stump
- stumpe
- styrte
- stær m (fugl) stare m
- støpe (te) støypa (te)
- størkne (et) storkna (a)
- størrelse m storleik m, mål n
- støt støyt
- støtt støytt, snorten
- støtte stød, studnad
- støy ståk
- stønne stynja
- stør (fisk) styrja
- støv dust, dumba
- støvel styvel
- sul suvl(mat)
- sult m svolt m. -en svolten
- sunn helsesam. -het m helsa f
- svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning. -het veikskap
- svaksynt
- svanger
- svangerskap
- sveise
- svekke (et) veikja (veikte). -lse m veikjing f
- svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a)
- sveve (et) sviva (sveiv)
- svigerbror verbror
- svikte svika; gjeva etter
- svimmel svimren, ør.-het m svimring, ørska f
- svinesti grisehus
- svinn n
- svinne (svant)
- svoger måg, verbror
- svulme svella
- svekkelse veikjing, knekk
- sverge sverja, gjera sin eid
- sverm svarm
- sverme sverma
- svermersk drøymsan
- svømme symja
- sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
- synbar synberr
- syndflod m siflod f
- synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
- synlighet m synlegdom m
- synskrets
- synsmåte
- sær ser. -egen sermerkt. -egenhet m sermerke n
- særdeles sers, umfram
- særkjenne kjennemerke, merke
- sødme søta, søtleik
- søle søyla
- sølje mf sylgja f
- sølv n sylv n
- søndag sundag
- sønderrive riva i sunder
- sønna-vind m sunnanvind m
- sørgmodig sorgal
- søsken sysken
- søster syster
- søvn n svevn m
- søvndyssende
- sådan slik, sovoren
- såfremt soframt, alt um
- således solei(de)s
- så lenge so lenge som, medan
- sårbar sårnæm. -het m sårnæme
- såre adv. mykje
- så vidt so langt
T
- taffel bord
- takk mf takk f. -e (et) takka (a) takket være takk vere.
- takknemlig takksam
- taktløs
- talemåte ordlag
- tall n tal n
- tallerken
- talløs
- talsmann målsmann
- I. tang tang n. (i fjøra)
- II. tang tong (tenger)
- tankefull
- tannpine tannverk
- tapper djerv, herdug
- tapperhet djervskap, herda
- tarv torv, turft
- tau n tòg n.
- taus tagal, tyst, still. -het m togn f, tystnad m . -hetsplikt mf tegjeplikt f
- tegl tigl, murstein
- tegn n teikn n; merke n. -e (et) teikna (a). -ing mf teikning f.
- teiebær n. tågebær (el. -ber) n
- tekkelig tekkjeleg
- tekkes tekkjast
- telle telja (talde)
- telt tjeld
- temme (et) temja (tamde)
- temmelig tolleg
- terskel treskald, dørstokk
- tidsånd tid(ar)stemna
- tidsalder tid(ar)bolk
- tidsfordriv tidtrøyte
- tidsrom bìl, bolk
- tie tegja
- tilbake attende, att, atter. -fall n. -holden. -komst atterkoma. -legge leggja attum seg. -melding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. -reise heimferd. -tog attervenda
- tilbede dyrka
- til-behør n tilhøyrsla f, reide
- tilberede reida til, laga, verka
- tilblivelse
- tilbringe føra til; halda til
- tilbud tilbod
- tilby bjoda
- tilbøyelig
- tilbøyelighet dragnad, hug; tildriv
- tilbørlig sømeleg
- til dels
- tildele etla, gjeva
- tildragelse hending
- tilegne eigna (til seg)
- tilegnelse
- til felles sams, saman, i hop
- til-flukt mf. -fluktsrom n
- tilforlatelig litande, truande
- til-freds nøgd. -het m nøgje n. -fredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi. -fredsstillende fullnøgjande, stettande.
- til-føye (et) leggja til, skøyta på. -føyelse m tillegg n
- tilgift millomlag
- til-givelse m
- tilgjengelig
- til-godese
- tilgrensende
- tilhenger
- tilhold tilhald, tilhelde
- til-høre høyra til. -hører m. -hørighet m tilhøyrsla f.
- tilintetgjøre øyda
- til-kjenne tildøma. -kjennegi vitra, varsla . -kjennelse m. -komme falla til. -late løyva, gjeva løyve til. -latelse lov, løyve n. -latt.
- tillegge leggja til, leggja på
- til-løp n. -melde. -nærmelse m. -regne leggja skuld på. -regnelig. -retteleggelse m. -rettevisning refsing. -sagn n lovnad m. -setning mf. -si tyda på; krevja (kravde). -sikte (et)
- tilskrive
- til overs att(er)
- til pass
- til-skuer m åskòdar m. -skudd tilskot. -skynde (et) styra til; støra . -skyndelse m. -slutning mf. -slutte (et). -spisse. -stedeværelse nærvære n. -strekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg. -stå ganga ved (el. gå -). -ståelse m vedgåing f. -synelatende etter syne.
- til-ta veksa, auka, stiga. -talebeslutning tiltalevedtak.
- tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
- trafikkforseelse brot på trafikkreglane
- til-tre(de) samtykkja i, godkjenna. -tredelse m. samtykkjing, godkjenning. -trekkende lokkande, åtdrøg. -trekkelse m tillokking, åtdrag. -trekning mf.
- til-vekst (til)vokster. -værelse m.
- tinning m tunnvange m
- tirre terra
- tirsdag tysdag
- tispe
- titte glytta
- tjene (te) tena. -r m tenar m. -r|skap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. -ste m tenesta f
- tjenlig gagnleg
- I. tjære tjøra, bråd
- II. tjøre (tjøre)bræda
- tonefall
- tomme m (lengdemål) tume m.
- tommelfinger m tumarsfinger m.
- torden m tora f.
- tordne (et) tora (a)
- tort
- trakte trå
- tran lyse n
- tranebær
- trapp tropp
- trappetrinn troppestig
- trede-mølle mf trødemylna f.
- treenighet m trieining f.
- treffe (traff) råka (a) t- beslutning gjera vedtak
- treffende råkande
- trefning
- treffsikker råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
- trekkfugl flytfugl
- trekke draga, drassa
- trekkvind vinddrag
- trengende trengd
- trengsel trengsla
- trestamme stomn
- trespaltet tribolka
- trett trøytt, -het m trøyttleik m
- I. trette trætta, kjekla
- II. trette trætta, kiv
- trinn n stig n
- trist leid
- tro m tru f. -ende truande
- trofast trufast
- trofasthet truskap
- tromme trumba
- trosbekjennelse truvedkjenning
- tros-forandring mf trudomsskifte n. -frihet m fri tru f.
- tro-skyldig godtruen.
- true (et) truga (a).
- trussel m trugsmål n.
- trygghet tryggleik
- trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. -e (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). -ende trong. -eri n prenteverk n. -feil m misprenting f
- trøst trøyst
- trøstesløs utrøystande
- tue mf (maur-) tuva f
- tukte tukta, temja
- tungespiss tungetipp
- tusenbein skòlorm
- tuskhandel varebyte
- tussmørke skuming
- tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
- tvegget tvieggja
- tverrsnitt
- tvespaltet tvikløyvd, tvibolka
- tvetydig
- tvist
- tvungen tvingd, nøydd
- tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
- tykne (et) tjukna (a)
- tylle hella i, slå i
- tynnlivet grannliva
- tyngsel tyngsla
- tynn tunn. -het m tunnleik m
- tyv m tjuv m. -eri n steling f, stuld f, tjuving f
- I. tømme taum
- II. tømme tøma
- tømmer timber
- tønne mf tunna f
- tørke turka
- tørr turr
- tørst tyrst. I. -e m torste m. II. -e (et) tyrsta (tyrste). -e|drikk m torstedrykk m
- tøs taus; gjentunge
- tøylesløs styrlaus, agelaus
- tøyte
- tål n tòl n. -e (t) tòla (d)
- tåle tòla
- tåpelig
- tåre mf. tår f
U
- uadskillelig uskiljande
- u-aktsom aktlaus. -aktsomhet aktløysa. -angripelig urørleg, heilag, upåtakande. -anmeldt umeld. -anselig. -ansett same kva, kor, kven osb. -anstendig. -avbrutt ubroten; i einingi, i eino. -avhengig ubunden.
- u-ubarmhjertig hjartelaus.
- u-bebodd folketom. -beboelig. -befestet. -beføyet. -begrenset endelaus. -begripelig. -behag leida, misliking, usæla f, uvære n. -behagelig leid, vond, utriveleg, usæl. -behersket styrlaus. -behjelpelig hjelpelaus. -bekvem. -beleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt. -bemidlet. -bendig ustryleg. -bekjendt ukjend. -bemerket. -beregnelig. -berrettiget utan rett. -berørt urørd. -beseiret utan tap. -besatt. -besindig. -beskjeden ubljug. -beskriveleg utruleg. -beskyttet. -besluttsom. -bestemmelig. -bestemt ubunden; uviss. -betenksom vitlaus. -betinget utan vilkòr, vilkòrslaus. -betont utyngd. -betydelig vesal. -bevegelig urørleg, fast. -bevisst. -bevoktet.
- u-blu ubljug.
- u-brukelig ubrukande
- udannet fåkunnug
- u-dugelig duglaus. -dødelig udøyeleg. -dødelighet m udøyelegdom m.
- u-egennyttig. -endelig endelaus. -enig usamd. -enighet usemja f. -erfaren urøynd. -erstattelig umissande, ubøteleg
- uetterrettelig ikkje litande
- u-farlig. -fattelig
- u-feilbar
- u-forbeholden. -forbederlig. -fordelaktig ugagnleg. -fordervet uskjemd. -fordragelig. -forenlig usemjande. -forettet ugjord. -forfalsket ublanda. -forferdet. -forglemmelig ugløymande. -forholdsmessig. -forklarlig. -forlignelig makelaus
- u-formuende. -fornuftig uvitug. -fornøden tarvlaus. -forsiktig varlaus, uvyrden. -forskammet skamlaus. -forskyldt. -forsonlig. -forstandig uvitug. -forstyrret. -forståelig uskynleg. -forstått. -forsvarlig. -forsørget. -fortjent uforskyldt . -fortrøden trottug. -forutsett. -følsom.
- ufremkommeleg
- ufruktbar ufræv
- ufullstendig
- ufølsom kjenslelaus, hard
- ugrunnet grunnlaus
- ugunst
- ugunstig ugod, ubateleg
- ugyldig ugild
- uhederlig uheiderleg
- uhelbredelig ulækjande
- uheldig uheppen, vansæl
- uhell n uheppa, ulukka f
- uhensiktmessig
- uhildet
- uholdbar
- I. uhyre troll, skræmsl
- II. uhyre adv. uhorveleg
- uhøflig
- uigjenkallelig
- uigjennomtrengelig
- uimotsigelig
- uimotståelig
- uinnskrenket
- uinntagelig utakande
- uke vika
- ukentlig vikeviss, kvar vika
- uklar uklår
- ukunstlet
- ukvemsord
- ukysk
- ukyndig ukunnug
- ulastelig
- ulegelig ulækjande
- ulempe ettermun, vanbate
- ulvinne ylva, ho-ulv
- u-lydig ~. -lydighet m ulydnad m. -lykke mf ulukka f.
- ulykksalig usæl
- umandig umannsleg
- umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
- umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
- umistelig umissande
- umoden umogen
- umåtelig uhprveleg
- under-bestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). -bestemthet mangløysing, uræde; løynræde.-danig undergjeven.
- underflate undersida
- underfull underleg
- underfundig listig, sløg
- undergang
- undergrave
- undeholde fostra
- underjordisk
- undekaste
- underkjenne døma ugild, attra
- underkjøpe muta
- underkue
- under-legen underkomen. -legenhet m underkomenskap m, understoda f
- underlegge leggja under
- underliv
- underordnet
- underrette vitra
- underskudd underskot
- understøtte stydja, hjelpe
- under-søke (t) røkja (røkte). -søkelse m røkjing f. -tegne (et) skriva under
- undertiden stundom
- under-trykke (et) trælka (a). -trykkelse trælking f. -trykt trælka
- underveis på vegen
- Underverden
- underverk under
- under-vise (t) læra (frå seg). -visning mf upplæring f. -visningsspråk n upplæringsmål n.
- undervurdere
- unektelig audsynt
- unn-dra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar. -dragelse m. -fallen. -fallenhet m. -fange. -gjelde bøta. -gå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. -late lata vera. -latelse m. -latelses|synd mf
- unnseelig bljug, varlåten
- unnsetning hjelp
- unnskylde orsaka; bera seg undan
- unnslå (seg)
- unn-tak n undantak n. -taksvis serhøves. -ta taka undan, halda undan, sjå burt frå. -tatt undanteke, minder, so nær som.
- unn-vike. -være vera utan. -værlig
- unyttig
- unødig
- u-nøyaktig.
- u-oppdragen useda. -oppfordret ubeden. -oppmerksom. -overkommelig
- uomstøtelig
- uomvistelig
- uoppdragen
- uopprettelig uboteleg
- uorden
- uoverensstemmelse
- uoverskuelig
- uovervinnelig
- upartisk
- upasselig
- upassende uhøveleg
- upålitelig
- ur klukka ~ klokka
- uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
- urbefolkning
- uredelig uærleg
- uregelmessig
- urettferdig urettvis
- urimelig urimeleg
- urinnvånere
- urokkeleg bergfast
- usalig usæl
- usannsynlig ulikleg
- usedelig
- usigelig
- usikker uviss, utrygg
- uskikkelig
- u-skyldig skuldlaus
- usling
- uspiselig
- ussel vesal, stakkarsleg
- ustadig ustød
- ustanselig
- usvekket
- usynlig
- utad utetter
- u-takknemlig utakksam
- u-tallig tallaus
- ut-arbeide emna til
- ut-bedre bøta på, vøla
- ut-bre
- ut-bredelse
- ut-dannelse upplæring, utdaning
- ute ~. -bli ikkje koma, møta; vera burte, vanta. -blivelse m fråvær n. -blivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
- u-tekkelig utekk
- ute-late
- ute-lukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. -lukkelse m utestengjing f
- uten-att utanboks
- ute-stående millomverande
- ut-fall n. -fordre (et). -folde. -fordring mf
- utforske granska, røkja etter
- utførlig
- utførsel utførsla *utidig
- utilbørlig usømeleg
- utilfreds unøgd, misnøgd
- utilgjengelig
- utillatelig
- ut-gangspunkt n utstøde n. -gave mf utgåva f. -gift m utlòga f. -gjøre. -gyte hella ut
- ut-hale drygja, seinka. -heve merkja ut. -holde halda ut, herda, tòla, trøyta. -holdenhet m. trott, herdugskap
- u-tilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
- ut-kåre velja
- ut-lede. -ledning. -lendighet m utlegd f. -levere lata frå seg. -levering
- ut-matte (et). -mattelse m. -merkelse
- utnevnelse utnemning
- ut-peke merkja ut, nemna ut. -presse
- ut-rede (et) greida ut (ei sak, ein pasient). -redning mf utgreiding. -rette gjera, få til. -ruste reida til, bu til. -rydde rydja ut. -rekke
- ut-sagn. -seende utsjånad. -si. -skeielse. -skudd. -slag. -slette. -slett utbrot. -smykke. -sondre skilja ut. -spring uppkoma, upphav.-stede gjeva. -strekning mf. -stå halda ut, tola. -stille syna fram. -stoppe fylla. -styre. -svevelse. -sette setja ut; drygja. -tale. -talelse fråsegn.-trykkelig tydeleg
- ut-talelse m. fråsegn
- u-trettelig trottug
- ut-trykk n ordlag, ord n
- u-trøstelig
- utuktig usedeleg
- ut-vandre flytja ut. -vekst utvokster. -vendig utanpå
- utvilsom evelaus
- ut-vikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna. -vikling (fram)vokster osb. -unngåelig. -vortes utvertes
- utøse
- utøve øva
- utånde andast
- utålelig utolleg
- uutførlig
- uuttømmelig utømeleg
- uunngåelig uavvendeleg
- uunnværlig umissande
- uvennskap uvenskap, uvilje
- uvitende ukunnug
- uvirksom
- uvisshet uvissa
- uvurderlig
- uvesentlig uviktig
- uærbødig
V
- vadmel vadmål
- vaie blaka, blakra
- vakker væn, fager
- vakle
- valfart
- valg n val n. -bar valfør, veljande. -deltagelse m valframmøte n. -forsamling valmøte. -krets valkrins. -mulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val. -språk n. valord n.
- vallak
- vann vant
- vanndamp
- vandel ferd
- vannmangel vassløysa
- vandre fara, flakka
- vandringsmann
- vannskrekk
- vannstand
- vanntett vasstett
- vankelmodig
- vanmakt
- vanskjebne
- vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
- vansmekte
- vante vott (vetter)
- vanvidd
- vanvittig vitlaus
- vansire lyta
- varetekt
- varig varande. -het m varnad m, varing f.
- varmt-vannsbeholder m. vassvarmar
- varsko varsla
- varsom varsam
- varsomhet vare, varsemd
- varulv
- vaskeklut tvoga
- vater(pass)
- vedbli
- vedde
- vederfare henda
- vederheftig
- vederkvegelse m kveik m.
- vederlag
- vedkjennelse m vedkjenning f.
- vedrørende um, når det gjeld
- vedstyggelig
- vedgå ganga ved
- vedkjenne
- vedkomme koma ved, høyra til
- vedlikeholde halda ved lag, hævda
- vedlikeholdelse
- vedrøre sviva um
- vedta taka ved, samtykkja
- vedvare vara, standa, halda seg
- vegre bera seg undan
- Vegvesenet Vegstellet
- veie (et el. d) vega (vog)
- veilede rettleida
- veiledning
- vekkelse
- veksel skifte
- vekselvis til skiftes, ymist
- veksle skifta
- vekslende skiftande, ymis
- vekst m vokster m.
- vel-behag hugnad. -beholden velberg. -dedig velgjerande. -dedighet m. velgjerd. -klang. -komst velkoma, fagning. -lyd. -lyst. -ment. -oppdragen velseda, godt (upp)seda. -oppdragenhet m god (upp)seding f. -signe (vel?)signa. -smakende. -talende ordhag. -talenhet ordhegd. -vilje godvilje
- velge velja
- vemmelig
- vemod
- vendekrets vendekrins
- vendepunkt
- vennekrets
- venninne ven, vena
- vennlig vensam, vensamleg. Med - hilsen med vensam helsing
- venstre vinstre
- verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi
- verdensberømt
- verdig. -het m vyrdnad m.
- verft
- verge verja
- verke verkja, gjera vondt
- versemål versmål
- vertslig
- vertshus gjestehus
- vertskap
- vesen n. skapnad m.; stell brannvesenet brandstellet
- vesens-forskjell m grunnskilnad m.
- vesentlig stor, munaleg, viktug.
- Vesten Vesterlandi
- vever
- videre vidare; lenger, meir
- viderverdighet
- vidløftig vidfarande
- vie vigja
- vielse vigsla
- vievann vigslevatn
- I. vifte
- II. vifte
- vikle vinda
- villfarelse villfaring
- villnis
- villede vildra
- villedende vildrande
- villelse m.
- vilt veideskap
- vilkårlig
- vindpust
- vindu n vindauga (mt. -augo) n. -visker m. vindaugsviskar m.
- vinge vengja, veng
- vinke
- vinranke vinstokk
- vinter vetter
- virke verka
- virkedag vyrkedag, orkedag
- virkelig røynleg. -het m røynd f, røyndom m. -hetsfjern røyndefjerr
- virkekrets verkerom
- virkemiddel n åtgjerd f.
- virkning verknad
- virksomhet m verksemd f.
- vissen visen
- visshet vissa
- viske strjuka
- visselig visst, i vissa
- vitebegjærlig forviten
- viten kunne, kunnskap
- vitenskap m vitskap m.
- vitenskapelig vitskapleg
- vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
- vitnesbyrd vitnemål
- vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
- vitterlighetsvitne
- vittig
- vognspor hjulfar, råk
- vokse veksa
- voksen vaksen
- vokte vakta, gjæta
- vold m. vald m. -e (te) valda.
- voldgift m skilsdom m (jur.). -s|nemnd skilsdomsnemnd
- voldsom hard
- voldta valdtaka
- voltekt valdtekt
- vom vomb
- vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
- vrak
- vralte
- vrang rang
- vrange rangsida
- vrangstrupe
- vrede vreide
- vrikke
- vrimle kry, yrja
- vrimmel kru, yrja
- vrinske kneggja
- vrenge rengja
- vrøvel
- vrøvle
- vugge vogga
- værbitt
- være vera
- værelse rom
- væren m (til)vera f.
- værhane vindhane
- vågestykke vågespel
- vås vas
- våpen våpn el. ~ n. -dyktig -før. -hvile mf våpnkvild el. våpen- f.
Y
- ydmyk audmjuk. -e. -else m. -ende. -het m. audmykt f.
- ynde. -st.
- yndig
- yndling
- ynkelig
- ypperleg framifrå
- yppig
- yte yta (ytte). -lse m. yting f.
- ytringsfrihet m. ytringsfridom
- ytterst ytst; høgst
- ytterliggående
- ytterlighet
Æ
- ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
- ærbar sømeleg.
- ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt. -het m. vyrdnad, vyrdsemd.-st vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
- ærgjerrig æregirug, æresjuk.
- ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
- ærlighet m. ærlegdom m.
Ø
- I. øde
- II. øde
- III. øde (et) øyda (de).
- ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. -lse øydeleggjing
- ødsle (et) øyda (upp) (a).
- øgle ødla
- øk øyk (ein øyk, mange øyker)
- øke auka
- økenavn utnemne
- økning auke
- økt mf øykt f.
- øm sår
- ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
- I. ønske ynske
- II. ønske ynskja
- ørken øydk, øydemark
- ørret aure (aurrid)
- I. øse ausa
- II. øse ausa
- øst aust, auster
- Østen Austerland.
- Østerrike Austerrike.
- østers
- Østersjøen Austersjøen.
- øyensynlig audsynt
- øvelse m øving f.
- øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles. -het m.
- øye n auga (mt. augo) n. -blikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no. -bryn n augnebrun f. -mål n augnemål n. -n|synlig. -vitne.
Å
- ådsel ætsl
- åger. -rente
- ånde-nød m.
- ånds-evne hovud
- åndsfraværelse
- ånds-fraværende
- åndsnærværelse
- ånds-retning
- ånds-svak åndsveik.
- ånds-vek
- åpen open. -bar audsynt, berrsynt. -bare. -baring m openberring f. -het m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. -hjertig. -lys.
- åre-mål n årmål n.
- år-hundre n hundradår n. -lig årviss. -tusen n tusundår n. -tiende n tiår n.
- års-beretning mf årsmelding f.
- åstedsbefaring synfaring på åstaden
- åstedsundersøkelse
- åtsel ætsl