Skilnad mellom versjonar av «Gjerningsord»
Inkje endringssamandrag |
|||
| Line 7: | Line 7: | ||
== Bøygjing == | == Bøygjing == | ||
Gjerningsordi vert bøygde i tid og segjemåte. Bøygjing i tal og menne (person) finst i [[målføre]]legt eller alderdomlegt mål. Dette er dei ''gjerande'' formene. | Gjerningsordi vert bøygde i tid og segjemåte. Bøygjing i tal og menne (person) finst i [[målføre]]legt eller alderdomlegt mål. Dette er dei ''gjerande (finitte)'' formene. | ||
Attåt kjem ei [[namnord]]leg og tvo [[lagord]]lege former av gjerningsord. Dette er dei ''nemnde'' formene. Dei lagordlege formene vert dessutan bøygde som lagord. | Attåt kjem ei [[namnord]]leg og tvo [[lagord]]lege former av gjerningsord. Dette er dei ''nemnde (infinitte)'' formene. Dei lagordlege formene vert dessutan bøygde som lagord. | ||
Ved samansetjing av gjerande og nemnde former kann ein laga ymse umskrivne tider og måtar. | Ved samansetjing av gjerande og nemnde former kann ein laga ymse umskrivne tider og måtar. | ||
| Line 33: | Line 33: | ||
=== Samansette former === | === Samansette former === | ||
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;" | |||
|- | |||
| || style="background:#f2f2f2" | (notid) || style="background:#f2f2f2" | (fyrrtid) || style="background:#f2f2f2" | (nemneform) || style="background:#f2f2f2" | (uferdug lagform) || style="background:#f2f2f2" | (ferdug lagform) | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | ferdug notid || ''hev<br>er'' || || || || ''kasta<br>komen'' | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | ferdug fyrrtid || || ''hadde<br>var'' || || || ''kasta<br>komen'' | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | lidande notid || ''vert'' || || || || ''kasta'' | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | lidande ferdug notid || ''er'' || || || || ''kasta'' | |||
|- | |||
| rowspan=2 style="background:#f2f2f2" | framtid || ''mun<br>skal<br>kjem til å'' || || ''kasta'' | |||
|- | |||
| ''vert'' || || || ''kastand**'' | |||
|- | |||
| rowspan=2 style="background:#f2f2f2" | ferdug framtid || ''mun<br>skal<br>kjem til å'' || || ''ha*<br>vera'' || || ''kasta<br>komen'' | |||
|- | |||
| ''vert'' || || || ''havand**<br>verand**'' || ''kasta<br>komen'' | |||
|- | |||
| style="background:#f2f2f2" | fyrrtidar framtid || || ''munde<br>skulde'' || ''kasta'' | |||
|- | |||
| rowspan=2 style="background:#f2f2f2" | fyrrtidar ferdug framtid || || ''kom til å'' || ''kasta'' | |||
|- | |||
| || ''vart'' || || ''kastand**'' | |||
|- | |||
| rowspan=2 style="background:#f2f2f2" | ferdug fyrrtidar framtid || || ''munde<br>skulde<br>kom til å'' || ''(ha*)<br>vera'' || || ''kasta<br>komen'' | |||
|- | |||
| || ''vart'' || || ''havand**<br>verand**'' || ''kasta<br>komen'' | |||
|- | |||
| rowspan=2 style="background:#f2f2f2" | mogeleg framtid || || ''hadde***'' || || || ''skula teke<br>kome til å teke<br>vorte takand**'' | |||
|} | |||
<small>(*) Stuttformi ''ha'' vert gjerne nytta i denne samansette formi i staden for ''hava'' jamvel um ein elles nyttar ''hava''. (**) Ei stuttform på ''-and'' eller avbrigdeform på ''-andes'' vert gjerne nytta i framtid i staden for vanleg form på ''-ande''. (***) Ei form ''hade'' ([ha:ə]) vert gjerne nytta for ''hadde'' i umskriven mògemåte. ''Var'' (eller ''vøre'') er sjeldsynt her.</small> | |||
Versjonen frå 1. august 2009 kl. 13:38
Gjerningsord eller segnord (au verb) er ei klassa av ord som segjer frå um ei gjerning, hending eller vera.
Rekkjor
Gjerningsordi vert bytte i tvo hovudbolkar, sterke og linne gjerningsord. Kvardeira bolken er skift i ymse rekkjor, og dessutan er det ei rekkja som fell millom hovudbolkane og difor ber namnet sterk–linn.
Bøygjing
Gjerningsordi vert bøygde i tid og segjemåte. Bøygjing i tal og menne (person) finst i målførelegt eller alderdomlegt mål. Dette er dei gjerande (finitte) formene.
Attåt kjem ei namnordleg og tvo lagordlege former av gjerningsord. Dette er dei nemnde (infinitte) formene. Dei lagordlege formene vert dessutan bøygde som lagord.
Ved samansetjing av gjerande og nemnde former kann ein laga ymse umskrivne tider og måtar.
Grunnformer
Tidene er notid (presens) og fyrrtid (preteritum). Segjemåtane er forteljemåte (indikativ), bjodemåte (imperativ) og ynskje- eller mògemåte (konjunktiv).
Den namnordlege formi er nemneform (infinitiv), dei lagordlege er ferdug og uferdug lagform (partisipp).
| gjerande | nemnde | ||||
| notid | fyrrtid | nemneform | uferdug lagform | ferdug lagform | |
| forteljemåte | kjem kastar segjer |
kom kasta sagde |
koma kasta segja |
komande kastande segjande |
komen kasta sagd |
| bjodemåte | kom kasta seg | ||||
| ynskje- eller mògemåte |
kome kaste segje |
kjøme – – | |||
Samansette former
| (notid) | (fyrrtid) | (nemneform) | (uferdug lagform) | (ferdug lagform) | |
| ferdug notid | hev er |
kasta komen | |||
| ferdug fyrrtid | hadde var |
kasta komen | |||
| lidande notid | vert | kasta | |||
| lidande ferdug notid | er | kasta | |||
| framtid | mun skal kjem til å |
kasta | |||
| vert | kastand** | ||||
| ferdug framtid | mun skal kjem til å |
ha* vera |
kasta komen | ||
| vert | havand** verand** |
kasta komen | |||
| fyrrtidar framtid | munde skulde |
kasta | |||
| fyrrtidar ferdug framtid | kom til å | kasta | |||
| vart | kastand** | ||||
| ferdug fyrrtidar framtid | munde skulde kom til å |
(ha*) vera |
kasta komen | ||
| vart | havand** verand** |
kasta komen | |||
| mogeleg framtid | hadde*** | skula teke kome til å teke vorte takand** |
(*) Stuttformi ha vert gjerne nytta i denne samansette formi i staden for hava jamvel um ein elles nyttar hava. (**) Ei stuttform på -and eller avbrigdeform på -andes vert gjerne nytta i framtid i staden for vanleg form på -ande. (***) Ei form hade ([ha:ə]) vert gjerne nytta for hadde i umskriven mògemåte. Var (eller vøre) er sjeldsynt her.