Skilnad mellom versjonar av «Ōn-stomn»
Hopp til navigering
Hopp til søk
sInkje endringssamandrag |
sInkje endringssamandrag |
||
Line 5: | Line 5: | ||
Døme: ''vika – vika – vik'''or''' – vik'''one'''''. | Døme: ''vika – vika – vik'''or''' – vik'''one'''''. | ||
Sume av desse hokynsordi høyrde upphavleg til [[īn-stomn]]ar. Døme: gn. ''gleði – gleðin''. Sume leivningar finst att | Sume av desse hokynsordi høyrde upphavleg til [[īn-stomn]]ar. Døme: gn. ''gleði – gleðin''. Sume leivningar av dette finst att (Aasen, [[Norsk Grammatik|Gram]]. § 169 Anm.). | ||
== Målsoga == | == Målsoga == |
Versjonen frå 23. juli 2007 kl. 15:35
ōn-stomnar er namnet på linne hokynsord med endingi -or i mangtal,
Nemningi kjem seg av at desse ordi ende på -ōn i frumnorrønt.
Døme: vika – vika – vikor – vikone.
Sume av desse hokynsordi høyrde upphavleg til īn-stomnar. Døme: gn. gleði – gleðin. Sume leivningar av dette finst att (Aasen, Gram. § 169 Anm.).
Målsoga
fn. */viko:n/ > gno. /vika/ > nn. vìka
I frumnorrønt skipar ein ōn-stomnar i reine ōn-, ijōn-, jōn- og wōn-stomnar. I norrønt kallar ein alle desse ur-klassa etter endingi -ur i akkusativ mangtal. ōn- og ijōn-stomnar fekk i norrønt same bøygjing, medan jōn- og wōn-stomnar fekk j- og v-innskot.