Skilnad mellom versjonar av «A-stomn»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Inkje endringssamandrag |
|||
Line 5: | Line 5: | ||
= Målsoga = | = Målsoga = | ||
I [[frumnorrønt]] skipar ein ''a''-stomnar i reine ''a''-stomnar og ''ija''-stomnar. I norrønt er ''a''-stomnar kalla ''nullklassa'' av di bøygjingsending vantar i akkusativ mangtal. Reine ''a''-stomnar er kalla ''rein nullklassa'' og ''ija''-stomnar ''nullklassa med j-innskot''. | I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''a''-, -''ija''-, ''ja''- og ''wa''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. | ||
[[Inkjekyn]]sordi skipar ein i reine ''a''-stomnar og ''ija''-stomnar. I norrønt er ''a''-stomnar kalla ''nullklassa'' av di bøygjingsending vantar i akkusativ mangtal. Reine ''a''-stomnar er kalla ''rein nullklassa'' og ''ija''-stomnar ''nullklassa med j-innskot''. |
Siste versjonen frå 21. juli 2007 kl. 10:08
a-stomnar er namnet på sterke hannkynsord med mangtal på -ar og sterke inkjekynsord utan mangtalsending. Sume merkjer mangtal i inkjekyn ved u-ljodbrigde, som barn – born, og eldre vatn – votn, land – lond.
Døme: arm – armen – armar – armane; land – landet – land – landi; døme – dømet – døme – dømi.
Målsoga
I frumnorrønt skipar ein an-stomnar av hannkynsordi i reine a-, -ija-, ja- og wa-stomnar. I norrønt er desse kalla a-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. Inkjekynsordi skipar ein i reine a-stomnar og ija-stomnar. I norrønt er a-stomnar kalla nullklassa av di bøygjingsending vantar i akkusativ mangtal. Reine a-stomnar er kalla rein nullklassa og ija-stomnar nullklassa med j-innskot.