Skilnad mellom versjonar av «Talord»
(→Lùttal) |
|||
| Line 92: | Line 92: | ||
Med [[lagord]]et '''halv''' og rekkjetali lagar ein halv-talord: '''halvannan (-onnor, -anna)''' = éin og ein halv; '''halvtridje''' = tvo og ein halv; osb. | Med [[lagord]]et '''halv''' og rekkjetali lagar ein halv-talord: '''halvannan (-onnor, -anna)''' = éin og ein halv; '''halvtridje''' = tvo og ein halv; osb. | ||
For mindre partar nyttar ein rekkjetali saman med '-part' (eller '-del'), soleis at ''x''/''y'' = ''x'' ''Y''-part(ar), der ''x'' og ''y'' er grunntal, og ''Y'' rekkjetalet som svarar til ''y''. Døme: 3/4 = tri fjordepartar. | |||
For sume småpartar finst det au andre ord: | |||
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:left; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;" | |||
|- | |||
|1/3||ein tridjung | |||
|- | |||
|1/4||ein fjordung | |||
|- | |||
|1/5||ei fimt | |||
|- | |||
|1/6||ein séttung | |||
|- | |||
|1/7||ei sjaund | |||
|- | |||
|1/8||ein åttung | |||
|- | |||
|1/9||ei niond | |||
|- | |||
|1/10||ei tiond | |||
|} | |||
===Mengdeord=== | ===Mengdeord=== | ||
Versjonen frå 25. november 2009 kl. 14:00
Talord er ei klassa av ord som stend for tal. Dei er skifte i tvo gruppor: grunntal som me tel med, og rekkjetal som fortel um rekkjefylgdi.
Grunntal
Grunntali segjer eitkvart um kor mange det er av ei mengd.
1–19 og tior
| 0 | null (inkje, ingi) | ||||
| 1 | éin – éi – eitt | 11 | elleve | 10 | tio, tie, ti |
| 2 | tvo (tvei – tvæ – tvau) | 12 | tolv | 20 | tjugo, tjuge |
| 3 | tri (– trjå – try) | 13 | trettan | 30 | tretti |
| 4 | fjore, fire | 14 | fjortan | 40 | fyrti |
| 5 | fem | 15 | femtan | 50 | femti |
| 6 | seks | 16 | sekstan | 60 | seksti |
| 7 | sjau, sju | 17 | sjauttan, sjautjan, syttan | 70 | sjautti, sytti |
| 8 | åtta, åtte | 18 | attan, atjan | 80 | åtti |
| 9 | nio, nie, ni | 19 | nittan, nitjan | 90 | nitti |
21–99 – ihopsette former
Tali millom 21 og 99, minder dei heile tietali, vert vanleg ihopsette soleis:
| 21 | éin og tjuge eller éin-og-tjuge |
| 25 | fem og tjuge |
| 32 | tvo og tretti |
| 99 | nie og nitti |
Ein kann au setja deim i hop andre vegen: tjuge og éin osb.
Hundrad og tusund
For 100 vert namnordet (eit) hundrad nytta:
| 100 | (eitt) hundrad |
| 200 | tvo hundrad |
| … | … |
| 900 | nie hundrad |
For 1000 nyttar me sameleis namnordet (eit, ei) tusund.
| 1 000 | (eitt) tusund |
| 2 000 | tvo tusund |
| … | … |
| 10 000 | tie tusund |
| … | … |
| 20 000 | tjuge tusund |
| 21 000 | éin-og-tjuge tusund |
| 100 000 | (eitt) hundrad tusund |
| 999 000 | nie hundrad og nie-og-nitti tusund |
Hundrad og tusund i årstal og dilikt
Tali millom 1000 og 10 000 kann lagast med berre hundrad i staden for tusund, serleg um det ikkje er eit rundt tal. Ved årstal og andre samanhang vert «… hundrad og …» ofte ikkje medteke.
| 1984 | eitt tusund nie hundrad og fire-og-åtti | nittan (hundrad og) fire-og-åtti |
| 2010 | tvo tusund og tie | tjuge (hundrad og) tie |
Større tal
Lùttal
Med lagordet halv og rekkjetali lagar ein halv-talord: halvannan (-onnor, -anna) = éin og ein halv; halvtridje = tvo og ein halv; osb.
For mindre partar nyttar ein rekkjetali saman med '-part' (eller '-del'), soleis at x/y = x Y-part(ar), der x og y er grunntal, og Y rekkjetalet som svarar til y. Døme: 3/4 = tri fjordepartar.
For sume småpartar finst det au andre ord:
| 1/3 | ein tridjung |
| 1/4 | ein fjordung |
| 1/5 | ei fimt |
| 1/6 | ein séttung |
| 1/7 | ei sjaund |
| 1/8 | ein åttung |
| 1/9 | ei niond |
| 1/10 | ei tiond |
Mengdeord
Mengdeord er ikkje talord, men namnord.
Ei tylft = ei mengd på tolv
Eit tjug = ei mengd på tjuge