Skilnad mellom versjonar av «Stadnamn»

Frå Mållekken
Hopp til navigering Hopp til søk
sInkje endringssamandrag
Line 166: Line 166:
Utdrag av ''Nokre ord um namnet paa landet vaart'' av Marius Hægstad:<ref>''Norvegia''. Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Kristiania. 1884. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011081024_001}}.</ref>
Utdrag av ''Nokre ord um namnet paa landet vaart'' av Marius Hægstad:<ref>''Norvegia''. Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Kristiania. 1884. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011081024_001}}.</ref>


{{herma1}}
{{hermetopp}}
Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse:
Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse:


Line 188: Line 188:


Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = ɐ). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.
Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = ɐ). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.
{{herma2}}
{{hermebotn}}


=Lesnad um stadnamn=
=Lesnad um stadnamn=

Versjonen frå 24. mars 2022 kl. 12:19

Høgnorske namneformer på stader med norskdanske offisielle namn. Utlendske stadnamn finn du på ei eigi sida.

  • Ein kann nytta den namneformi ein vil i tilskrifter, med di det er postnummeret postverket gjeng etter. Posten til Nidaros kjem fram, den.
  • Hugsa at Noreg i alle norske uttaleformer hev éinstavingstone: [¹nɔːreg], [¹nɔːri] osb.

Oslo

  • Abildsø → Apalsvin
  • Akerselva → Frysja
  • Bjerke → Bjørke
  • Bredtvedt → Breidtveit
  • Ekeberg → Eikeberg (Eikaberg)
  • Frysja → Brekke (Frysja som er namnet på elvi vert tidt nytta um eit umråde som ligg til Brekke)
  • Grensen → Grensa
  • Groruddalen → Alnadalen, Akersdalen
  • Hovedøya → Hovudøya (Hovudøyi)
  • Nordre Aker → Nørdre Aker
  • Oppsal → Uppsal (nedervd staduttala: [²uksæːɽ])
  • Pilestredet → Pilestrætet
  • Røa → Røda (Rudi)
  • Skøyen → Skòdin (nedervd staduttala: [²skøːi])
  • Skullerud → Skulerud (etter karnamnet Skule)
  • St. Hanshaugen → Jonsokhaugen
  • Stovner → Stomner (Stomnar)
  • Tøyen → Tòdin (nedervd staduttala: [²tøːi])
  • Vækerø →
  • Østensjø → Austansjø

Austfold

  • Fredrikstad → Glåmos
  • Halden → (Hallen i svenske målføre yver landskilet)

Akershus

  • Drøbak → Drøbakk
  • Hvitsten → Hvitstein (Kvitstein)
  • Lillestrøm → Litlestraum
  • Oppegård →
  • Strømmen →
  • Vinterbro →

Heidmark

Dette umrådet heiter au Aust-Upplandi.

  • Hedemarken → Heidmarki
  • Kongsvinger → Vinger
  • Solør → Soløyr
  • Østerdalen → Øysterdalen

Uppland

Dette umrådet heiter au Vest-Upplandi.

Gudbrandsdalen

  • Lillehammer → Litlehamar (Veslehamar, Mesna)

Valdres

Vest-Uppland

  • Biri → Birid
  • Gjøvik →
  • Hadeland → Hadaland (Hâland)
  • Jevnaker → Jemnåker
  • Toten → Totn

Buskerud

Dette umrådet heiter au Sud-Upplandi.

  • Drammen → Dramn
  • Drammensfjorden → Dramsfjorden
  • Filtvet →
  • Numedalslågen → Numedalslogen
  • Strømsø → Straumsøy
  • Svelvik → Sverdvik

Vestfold

  • Lågendalen → Lardalen (< Lagardalr etter Numedalslogen)
  • Nykirke →
  • Sandefjord → Sande
  • Sandefjordsfjorden → Sandefjorden
  • Tønsberg → Tunsberg
  • Åsgårdstrand → Åsgardstrand

Telemark

Grenland

  • Brevik → Breidvik
  • Kragerø → Kragerøy, Kråkerøy
  • Skien → Skida

Telemark

Aust-Agder

  • Lillesand → Litlesand
  • Grimstad → Grømstad
  • Risør → Risøy, Risøyr
  • Setesdal → Sætesdal
  • Tvedestrand → Tveitstrand, Tveitestrand

Vest-Agder

  • Flekkefjord → Flikkefjord
  • Kristiansand → Storesand, Otteros

Rogaland

  • Egersund → Eigersund
  • Kopervik → Koparvik
  • Skudeneshavn → Skutneshamn
  • Stavanger → Stavang (uvisst kor mykje nytta)

Hordaland

Hardang

  • Granvin → Gronvin (nedervd staduttala: [²ɡrɔːʋə])
  • Hardanger → Hardang
    Stadbundne uttalor: Hårångur, Haròng, Haring(a)

Midhordland

  • Bergen → Bjørgvin

Nordhordland

  • Knarvik → Knarrvik

Voss

  • Evanger → Ævanger
  • Kinsarvik → Kinnsarvik

Sogn og Fjordane

Nordfjord

Sunnfjord

  • Florø → Flora
  • Førde → Fyrde

Sogn

Møre og Romsdal

Dette umrådet vert au kalla Møre.

Nordmøre

  • Kristiandsund → Fosna

Raumsdal

  • Romsdal → Raumsdal

Sunnmøre

  • Lauvstad → Fita
  • Volda → Vold(a) (Volds-)
  • Ørsta → Ørst(a)

Sud-Trøndelag

  • Trondheim → Nidaros

Nordland

  • Bindal → Binndal
  • Bodø → Bodøy, Bodin
  • Brønnøysund → Brunnøysund
  • Polarsirkelen → Polringen

Trums

  • Havnnes → Hamnnes
  • Tromsdalen → Trumsdalen
  • Tromsø → Trumsøy

Finnmark

Dette umrådet vert au kalla Finnmarki.

  • Hammerfest → Hamarfest
  • Kirkenes → Kyrkjenes
  • Vadsø → Vatsøy
  • Vardø → Vardøy, Vargøy (sogeleg)

Uttalor av namnet Noreg

Utdrag av Nokre ord um namnet paa landet vaart av Marius Hægstad:[1]

Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse:

Noreg, Vest Telemark.

Nårre, (nårrə), Smaal., Buskerud.

Norig, Ringebu (noriɡ); Telemark (ofte i Landst. folkevisor); Setisdal, (nōriɡ, nōriɢ); Jæderen.

Nori, Norri, Nåri, Nårri, Nordland (Meløy), Trøndelag (ofte nåri, Nordmøre, Romsdalen, Sunnfjord (nō̇ri og nårjə), Ryfylke (eldste slegt), Mandal (nori), Lom (når´ri), Valdres (Nordre Aurdal [nå´ri]).

Norrije, Land.

Norje, Nårje (ɔ: nȯrjə, nårjə), Senja, Vefsn, Børsen, Bynes, Stangvik, Sunnfjord, Samnanger, Sogn, Østerdalen (når´jə), Heidmark (når´jə Stange, Vang, Furnes, Ringsaker), Aadalen, Tinn.

Nørje, Opdal (i Numedal, nør´jə).

nɒr´jə, Orked., Singsaas, Kvikne, Elverum, Solør.

nɒrj, Soknedalen (S. Trdh.).

Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = ɐ). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.

Lesnad um stadnamn

Sjå òg

Kjeldor

  1. Norvegia. Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Kristiania. 1884. Innrøkt utåva på Nasjonalbiblioteket.