Fund
Hopp til navigering
Hopp til søk
- …]] på ''-ar'' og sterke [[inkjekyn]]sord utan mangtalsending. Sume merkjer mangtal i inkjekyn ved ''u''-ljodbrigde, som ''barn – born'', og eldre ''vatn – vot …'-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. …862 byte (116 ord) - 21. juli 2007 kl. 10:08
- …endingi -''ar'' i mangtal og [[linne inkjekynsord]] med endingi ''-o'' i [[mangtal]]. …n''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. …738 byte (100 ord) - 9. mars 2022 kl. 07:32
- '''ō-stomnar''' er namnet på [[hokyn]]sord med endingi ''-ar'' i [[mangtal]]. …reine ''ō''-stomnar kalla ''ar''₁-klassa etter endingi -''ar'' i akkusativ mangtal. ''ijō''-stomnar er kalla ''ar''₂-klassa. ''wō''-stomnar er underskipa ''ar …772 byte (112 ord) - 27. mars 2018 kl. 13:11
- '''ōn-stomnar''' er namnet på linne [[hokyn]]sord med endingi ''-or'' i [[mangtal]], …rønt kallar ein alle desse ''ur''-klassa etter endingi -''ur'' i akkusativ mangtal. ''ōn''- og ''ijōn''-stomnar fekk i norrønt same bøygjing, medan ''jōn''-… …826 byte (126 ord) - 9. mars 2022 kl. 07:34
- …tavings-stomnar''' er namnet på [[hannkyn]]s- og [[hokyn]]sord som lagar [[mangtal]] ved linnt [[ljodbrigde]] og einstavings [[tonelag]]. …524 byte (75 ord) - 21. juli 2007 kl. 11:13
- …hannkyn (''hana'' – ''unge''), fyrrtid (''tala'' – ''kaste''), og hannkyn mangtal (''daga'' – ''heste'') frå gno. sidefall. …454 byte (66 ord) - 10. mars 2022 kl. 08:12
- …[namnord]]et: i eintal '''den''' i hann- og hokyn, '''det''' i inkjekyn; i mangtal '''dei''' i alle kyn. Dette er ei u[[tyngd]] utgåva av [[varaord]]et ''den …linnt hokyn, '''-et''' i sterkt inkjekyn og '''-at''' i linnt inkjekyn; i mangtal er dei vanlegaste formene '''-ane''' i hannkyn, '''-ene''' i sterkt hokyn, …2 KB (345 ord) - 4. juni 2010 kl. 18:35
- …er namnet på sterke [[hokyn]]s- og [[hannkyn]]sord med endingi ''-er'' i [[mangtal]]. …450 byte (60 ord) - 15. mars 2022 kl. 10:43
- …omnar''' er ei inndeling av [[namnord]]i etter korleîs dei vert bøygde i [[mangtal]]. Stomnane skipar seg i sterke og linne stomnar. …736 byte (109 ord) - 25. mai 2010 kl. 12:16
- Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomne ! colspan="2" style="text-align: center;" | ''mangtal'' || rowspan="12" | …8 KB (990 ord) - 9. mars 2022 kl. 06:26
- ! rowspan=2 | || colspan=3 | eintal || colspan=3 | mangtal ! rowspan=2 | || colspan=3 | eintal || colspan=3 | mangtal …6 KB (838 ord) - 27. mars 2022 kl. 02:19
- ! mangtal …tyle="text-align: center" |eintal||[[hannkyn]]||[[hokyn]]||[[inkjekyn]]||[[mangtal]] …5 KB (772 ord) - 9. november 2023 kl. 23:29
- mt. = [[tal|mangtal]] …833 byte (108 ord) - 4. mai 2022 kl. 10:53
- …stìg i (1) nemneform, (2) fyrrtid og (4) ferdug lagform, attåt (3) fyrrtid mangtal (som vanleg ikkje vert nytta no). Dessutan er det [[ljodbrigde]] sjølvljoda [[Ivar Aasen]] sette upp eigne former av gjerningsordi i mangtal, men desse er [[målføre]]leg eller alderdomleg merkte i dag, til liks med… …6 KB (883 ord) - 17. juni 2022 kl. 13:25
- ! rowspan="2" | || colspan=2 | eintal || colspan=2 | mangtal ! rowspan="2" | || colspan=2 | eintal || colspan=2 | mangtal …4 KB (716 ord) - 18. desember 2023 kl. 08:58
- …n høgnorsken er strengare her. Hugsa at endingar på -''ing'' hev -''ar'' i mangtal, og at endingar på -''nad'' hev -''er''. *ingen (mangtal av ingen) — ingi (lik hokynsformi, som i alle målføri) …5 KB (847 ord) - 19. juni 2022 kl. 08:07
- *'''pluralis''' mangtal …3 KB (244 ord) - 14. august 2022 kl. 10:02
- …det på Sud-Helgeland at sidefall hev halde seg sterkast, både i eintal og mangtal. …2 KB (377 ord) - 18. desember 2023 kl. 08:10
- …ovlangt sjølvljod: *''séh₁mō'' > *''séh₁mô'' <!--> *''sēmô''--> («fræ», [[mangtal|mt.]]) …eigefallsendingi i mangtal), *''-eh₂es'' > *''-âs'' (ei nemnefallsending i mangtal) …13 KB (2 017 ord) - 9. mars 2022 kl. 10:11
- ! colspan="2" | mangtal …4 KB (584 ord) - 29. mars 2022 kl. 05:19