|
|
| Line 1: |
Line 1: |
| [[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].
| | imCYRd <a href="http://xulwjibrqrjn.com/">xulwjibrqrjn</a>, [url=http://vasgciiipvli.com/]vasgciiipvli[/url], [link=http://zgjhozxydlpl.com/]zgjhozxydlpl[/link], http://hcxbrwzwlsen.com/ |
| | |
| {{_bokstavrad_}}
| |
| === A ===
| |
| *'''adferd''' framferd, åtferd
| |
| *'''adgang''' tilgjenge; høve
| |
| *'''adlyde''' lyda
| |
| *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma
| |
| *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak
| |
| *'''adskillelse''' (åt)skilnad
| |
| *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
| |
| *'''advare''' åtvara
| |
| *'''advarsel''' åtvaring
| |
| *'''aftenbønn''' kveldsbøn
| |
| *'''aksel''' oksl, herd; aksel (aksling)
| |
| *'''aktelse''' vyrdnad
| |
| *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsa. '''-het''' aktsemd, varsemd
| |
| *'''aktsom''' aktsam; varsam
| |
| *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd
| |
| *'''albue''' olboge
| |
| *'''aldrende''' aldrug, tilkomen
| |
| *'''alen''' aln
| |
| *'''alene''' åleine, einsaman
| |
| *'''alkoholholdig''' alkoholkjend
| |
| *'''allehånde'''
| |
| *'''allerede''' alt
| |
| *'''allfarvei''' ålmannveg
| |
| *'''allmenn''' ålmenn
| |
| *'''allmennhet''' ålmenta
| |
| *'''allminnelig''' ålmenn, vanleg. '''-het'''
| |
| *'''allmue''' almuge
| |
| *'''alltid''' stødt, jamt
| |
| *'''alvor''' ålvor ''ta på alvor'' taka ålvorleg
| |
| *'''anbefale''' råda til
| |
| *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg
| |
| *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding
| |
| *'''anbetro'''
| |
| *'''anbringe''' (-brakte) føra til. '''-lse''' m.
| |
| *'''angbrystig''' tungbrjosta
| |
| *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging) (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. '''-s|betingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). '''-s|frist''' tilbodsfrest. '''-s|giver''' tilbodsgjevar. '''-s|innbydelse'''. '''-s|konkurranse'''
| |
| *'''anbyder'''
| |
| *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund
| |
| *'''andaktsbok''' bønebok
| |
| *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam
| |
| *'''andel''' lùt, part, del
| |
| *'''andelsbedrift'''
| |
| *'''andra''' søkja
| |
| *'''andragende''' søknad
| |
| *'''ane''' (te). '''-lse''' m. fyresviv
| |
| *'''aner''' pl.
| |
| *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka
| |
| *'''anerkjennelse''' godkjenning; ros, heider
| |
| *'''anfall''' åtak, rid
| |
| *'''anfalle''' taka på
| |
| *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. '''-lse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
| |
| *'''anføre''' (te) leida. '''-r''' (her)førar
| |
| *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. '''-stegn''' hermeteikn
| |
| *'''angi''' (-ga) segja frå, til. '''-veri''' n. tysting. '''-velig'''
| |
| *'''angrep''' åtak
| |
| *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. '''-r''' m. åtakar
| |
| *'''angst''' m. sut, otte, hugverk
| |
| *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. '''-ende''' når det gjeld
| |
| *'''anhang'''
| |
| *'''anheng'''
| |
| *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja
| |
| *'''ankel''' m. okla, okleled
| |
| *'''anker''' n. anker, ankar, akker; dregg
| |
| *'''anklage''' sakgjeva, skulda. '''-r'''
| |
| *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo
| |
| *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma
| |
| *'''anledning''' høve, tilføre, grunn
| |
| *'''anlegg''' givnad; bygg. '''-s|virksomhet''' byggjeverksemd
| |
| *'''anlegge''' byggja; spara ''anlegge skjegg'' = spara til skjegg
| |
| *'''anlegger'''
| |
| *'''anliggende''' n. sak, ærendk
| |
| *'''anløp''' landing
| |
| *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
| |
| *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi
| |
| *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. '''-lse''' m. ovmod. '''-nde''' ovmodig
| |
| *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). '''-lse''' m. (politi)melding; bokmelding
| |
| *'''anmerke''' merkja
| |
| *'''anmerkning''' merknad
| |
| *'''anmode''' beda, spyrja
| |
| *'''anmodning''' fyrespurnad
| |
| *'''annamme''' (et) taka i mot
| |
| *'''annerledes''' onnorleîs
| |
| *'''anordne'''
| |
| *'''anordning''' m. tilskipnad
| |
| *'''anprise''' (te) råda til
| |
| *'''anretning''' m. tilreiding
| |
| *'''anrette'''
| |
| *'''anrop''' n. rop. '''-e''' (te) ropa til, kalla på
| |
| *'''ansats'''
| |
| *'''ansatt''' tilsett
| |
| *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. '''-lig'''. '''-lse''' m. vyrdnad, umdøme
| |
| *'''ansette''' (-satte) setja inn, til
| |
| *'''ansettelse''' tilsetjing
| |
| *'''ansig'''
| |
| *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. '''-s|trekk''' n.
| |
| *'''avsindig''' vitlaus
| |
| *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. '''-lse''' m. kjøp, åhending (mots. avhending)
| |
| *'''anskrevet'''
| |
| *'''anskuelig''' (å)skodande
| |
| *'''anskueliggjøre'''
| |
| *'''anskuelse''' m. syn, tokke
| |
| *'''anslag''' n. åtak; råd, etling
| |
| *'''anslagsvis''' um lag
| |
| *'''anspenne'''
| |
| *'''anspore''' (et) eggja, støra
| |
| *'''anstalt''' m. heim, institusjon
| |
| *'''anstand'''
| |
| *'''anstendig''' sømeleg
| |
| *'''anstendighet''' sømd
| |
| *'''anstifte''' (et) valda. '''-r''' valdar
| |
| *'''anstille''' (te) skapa til, laga
| |
| *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg
| |
| *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev
| |
| *'''anstregende''' slitsam, mødesam
| |
| *'''anstrengt'''
| |
| *'''anstrøk''' svip, dåm
| |
| *'''anstøt'''
| |
| *'''anstøtelig'''
| |
| *'''ansvar''' andsvar. '''-lig''' andsvarleg. '''-lighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). '''-lighetslov''' andsvarsskyldnadlov
| |
| *'''ansøke''' søkja
| |
| *'''ansøkning''' søknad
| |
| *'''ansøker''' søkjar
| |
| *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. '''-lig''' truleg, likleg. '''-lse''' m. gissing; godtaking
| |
| *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?
| |
| *'''antaste'''
| |
| *'''antegnelse''' merknad
| |
| *'''antenne''' tenda, kveikja
| |
| *'''antennelse''' tending
| |
| *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
| |
| *'''antydning''' ymt
| |
| *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap; '''anvendelig''' nytteleg, brukeleg; '''anvendelighet''' nyttelegdom
| |
| *'''anvendelse''' nytta, bruk. '''-s|område''bruksumråde
| |
| *'''anvise''' visa (til), syna
| |
| *'''anvisning''' tilvising
| |
| *'''arbeidsledig''' arbeidslaus
| |
| *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa
| |
| *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve
| |
| *'''armod''' n. vesaldom
| |
| *'''arilds tid'''
| |
| *'''arne''' m. åre, gruva
| |
| *'''arr''' n. ær
| |
| *'''arrig'''
| |
| *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
| |
| *'''arv''' m. arv m., erve n. '''-e''' (et) erva, få i arv. '''-elig''' ervelig. '''-estoff''' n. erveto. '''-esynd''' m. ervesynd
| |
| *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto
| |
| *'''aske''' m. oska
| |
| *'''attrå''' m. trå, tilhug
| |
| *'''avbestilling'''
| |
| *'''avbilding'''
| |
| *'''avbud'''
| |
| *'''avbryte'''
| |
| *'''avdeling'''
| |
| *'''avdød'''
| |
| *'''avfatte'''
| |
| *'''avfinne''' (seg) greida seg med
| |
| *'''avfeldig''' sliten
| |
| *'''avgjøre''' gjera av
| |
| *'''avgjørelse''' avgjerd
| |
| *'''avgrunn'''
| |
| *'''avhandling'''
| |
| *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spørst, alt etter.
| |
| *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig. ''vere - av'' sjå ovan.
| |
| *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan
| |
| *'''avholdenhet''' fråhald
| |
| *'''avkastning'''
| |
| *'''avkok'''
| |
| *'''avkom''' avkjøme
| |
| *'''avkrefte''' veikja
| |
| *'''avlegge'''
| |
| *'''avleggs''' gamaldags, avaldra
| |
| *'''avløp'''
| |
| *'''avmakt'''
| |
| *'''avpasse'''
| |
| *'''avsats'''
| |
| *'''avsindig''' galen, rasande
| |
| *'''avskaffe'''
| |
| *'''avskjed''' avskil
| |
| *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp
| |
| *'''avskrekke''' skræma
| |
| *'''avskrekkende''' avskræmeleg
| |
| *'''avskygning'''
| |
| *'''avslutte''' enda
| |
| *'''avsmak'''
| |
| *'''avsnitt'''
| |
| *'''avsperre''' stengja
| |
| *'''avstand''' fråstand
| |
| *'''avstedkomme'''
| |
| *'''avstikkende'''
| |
| *'''avstumpe'''
| |
| *'''avsette'''
| |
| *'''avstemme''' røysta; ? (rekneskap)
| |
| *'''avstemming''' røysting;
| |
| *'''avstå'''
| |
| *'''avståelese'''
| |
| *'''avta''' taka av; minka
| |
| *'''avveie''' vega mot, måta til
| |
| *'''avveksling'''
| |
| *'''avvenne''' venja av
| |
| *'''avverge''' hindra
| |
| *'''avvikelse'''
| |
| *'''avvikle''' avskipa
| |
| | |
| === B ===
| |
| *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand, til vara
| |
| *'''bakkelse''' bakverk
| |
| *'''baklengs''' baklenges
| |
| *'''baktale'''
| |
| *'''ballast''' barlast
| |
| *'''bange''' rædd
| |
| *'''bankavstemming'''
| |
| *'''barbeint''' berrføtt
| |
| *'''bare''' adv. berre
| |
| *'''bark''' bork
| |
| *'''barmhjertig''' miskunnsam
| |
| *'''barsel'''. '''-seng'''
| |
| *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um
| |
| *'''bearbeidelse''' tilemning osb.
| |
| *'''bebo''' bu på/i
| |
| *'''bebodd''' busett, folkesett
| |
| *'''beboelig''' ibuande, påbuande
| |
| *'''beboelse''' busetnad
| |
| *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar
| |
| *'''bebreide''' lasta, klandra
| |
| *'''bebreidelse''' lastord, klander
| |
| *'''bebude''' varsla
| |
| *'''bebygge''' byggja (på)
| |
| *'''bebyggelse''' busetnad
| |
| *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på
| |
| *'''bedage''' stilna
| |
| *'''bedaget''' gamal, til års
| |
| *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg
| |
| *'''bedd''' bed, seng
| |
| *'''bedekke''' setja på bordet, tekkja; para med – '''bedekning'''
| |
| *'''bedervet''' skjemd
| |
| *'''bedra''' svika, dåra, lura
| |
| *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving
| |
| *'''bedrager''' snytar, skalk
| |
| *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd
| |
| *'''bedragersk''' sviksam
| |
| *'''bedre''' betra, bøta
| |
| *'''bedrestillet''' velhalden
| |
| *'''bedrive''' gjera, halda på med
| |
| *'''bedrift''' verksemd; bragd, gjerning, verk
| |
| *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. '''-lig''' sutleg, syrgjeleg. '''-lse''' m. sut m., sorg f.
| |
| *'''bedrøvet''' vera leid seg
| |
| *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam
| |
| *'''bedrøvelse''' sut, sorg
| |
| *'''bedyre''' segja for visst
| |
| *'''bedømme''' døma (um), verdsetja
| |
| *'''bedømmelse''' dom, domdage
| |
| *'''bedøve''' døyva
| |
| *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd
| |
| *'''bedåre''' dåra
| |
| *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko
| |
| *'''befal''' førarskap
| |
| *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
| |
| *'''befaring''' synfaring
| |
| *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med
| |
| *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)
| |
| *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
| |
| *'''befestning'''
| |
| *'''befinne''' (seg) vera, halda til, liva, trivast
| |
| *'''befinnende'''
| |
| *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug
| |
| *'''befolke''' folksetja
| |
| *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad
| |
| *'''befolkningstetthet'''
| |
| *'''befordre''' (et) framja, færa fram, flytja
| |
| *'''befordring'''
| |
| *'''befordringsmiddel'''
| |
| *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa
| |
| *'''befrielse'''
| |
| *'''befrukte''' (et) fræva, tidga
| |
| *'''befruktning''' fræving, frøing
| |
| *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre
| |
| *'''befukte''' (et) væta, råka
| |
| *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i
| |
| *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. '''-lse''' m. grunn, åtkoma, rett
| |
| *'''begavelse''' givnad
| |
| *'''begavet''' gåverik
| |
| *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot
| |
| *'''begeistre''' gjera uppglødd
| |
| *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f.
| |
| *'''beger''' bìkar, staup
| |
| *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
| |
| *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
| |
| *'''begjær''' trå
| |
| *'''begjære''' krevja; trå etter
| |
| *'''begjæring''' (retts)krav
| |
| *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. '''-lse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.
| |
| *'''begredelig''' grøteleg
| |
| *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare
| |
| *'''begrenset''' nedsett, låg(are)
| |
| *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på
| |
| *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a
| |
| *'''begrunne''' grunngjeva
| |
| *'''begrunnelse''' grunngjeving
| |
| *'''begunstige''' (et) hylla, stydja
| |
| *'''begunstigelse''' fyremun, serrett
| |
| *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst
| |
| *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
| |
| *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')
| |
| *'''begå''' gjera
| |
| *'''behag''' n. gleda, liking f., lyst m.
| |
| *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna; lika. '''-lig''' god, tekkjeleg, hugleg
| |
| *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi
| |
| *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke / ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke / ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen
| |
| *'''behendig'''
| |
| *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg
| |
| *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr
| |
| *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande
| |
| *'''behjertet''' hjarta
| |
| *'''behold''' m. '''i (god) -''' uskadd, halden
| |
| *'''beholde''' halda på, taka vara på, få
| |
| *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom
| |
| *'''behov''' trong, torv, krav; bruk
| |
| *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande
| |
| *'''behøve''' trenga, turva
| |
| *'''beile''' (et) fria, bêla
| |
| *'''bekike''' glana på
| |
| *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede
| |
| *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. '''-s|middel''' motverkingsråd
| |
| *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
| |
| *'''bekjennelse''' vedkjenning
| |
| *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning. '''-gjøre''' kunngjera lysa. '''-gjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
| |
| | |
| *'''bekken'''
| |
| *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i
| |
| *'''beklagelse''' trege; orsaking
| |
| *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.
| |
| *'''beklemme''' knyta
| |
| *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt
| |
| *'''bekostning''' kostnad
| |
| *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. '''-lse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =
| |
| *'''bekrige''' (et) strida mot
| |
| *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. '''-e'''. '''-het''' m. kvæmleik m., tilhøve n. '''bekvemmelig''''. '''bekvemmelighet''' m. '''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n.
| |
| *'''bekymre''' uroa
| |
| *'''bekymret''' uroleg
| |
| *'''bekymring''' uro, idka, îr; umsut '''-s|melding''' (umsuts)varsling
| |
| *'''belage''' bu seg på
| |
| *'''belast'''. '''-e''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga
| |
| *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad
| |
| *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
| |
| *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt
| |
| *'''beleilig''' høveleg, lagleg
| |
| *'''beleire''' kringsetja
| |
| *'''beleiring''' kringssetjing
| |
| *'''beleven''' tekkjeleg
| |
| *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …
| |
| *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.
| |
| *'''belte'''
| |
| *'''belyse''' byrta
| |
| *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing
| |
| *'''belæring''' m.
| |
| *'''belønne''' løna
| |
| *'''belønning''' m. løn(ing) f.
| |
| *'''beløp''' sum
| |
| *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
| |
| *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. '''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap
| |
| *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka
| |
| *'''bemerke''' (et) merka; segja noko
| |
| *'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''
| |
| *'''bemerket'''
| |
| *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd
| |
| *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
| |
| *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til
| |
| *'''benevne''' nemna, kalla
| |
| *'''benevnelse''' nemne
| |
| *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand
| |
| *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta
| |
| *'''benyttelse''' bruk
| |
| *'''benåde''' gjeva nåde
| |
| *'''benådning''' nådemål
| |
| *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod
| |
| *'''beplante''' (et) setja med tre osb.
| |
| *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. '''-lse'''
| |
| *'''berede''' (et) reida (til), laga
| |
| *'''beredt''' reidug, tilreidd
| |
| *'''beredskap''' tiltak
| |
| *'''beredvillig''' buen, reidug
| |
| *'''beregne''' (et) rekna ut, på
| |
| *'''beregning''' utrekning
| |
| *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
| |
| *'''berette''' fortelja
| |
| *'''berettig''' rettkomen. '''-else''' rett; grunn. '''-et''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på
| |
| *'''berike''' (et) rika, gjera rikare
| |
| *'''beriktige''' (et) setja rett. '''-lse''' retting
| |
| *'''berme'''
| |
| *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla
| |
| *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg
| |
| *'''beruselse''' rus, drukkenskap
| |
| *'''beruset''' rusa, drukken
| |
| *'''beryktet''' illgjeten
| |
| *'''berømme''' (et) rosa. '''-else''' ros m., frægd f.
| |
| *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg
| |
| *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva. '''-lse''' m.
| |
| *'''berøring''' vedrøring
| |
| *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. '''-lse''' m. rov
| |
| *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord
| |
| *'''bese''' (-så) skoda, sjå på
| |
| *'''besegle'''
| |
| *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver
| |
| *'''besette''' mannsetja
| |
| *'''besettelse'''
| |
| *'''besetning''' mannsetnad
| |
| *'''besettelse'''
| |
| *'''besifring'''
| |
| *'''besikt(ig)e'''
| |
| *'''besikt(ig)else'''
| |
| *'''besindig'''. '''-het''' m.
| |
| *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet
| |
| *'''besinnelse'''
| |
| *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
| |
| *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)
| |
| *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv
| |
| *'''besjeling''' m.
| |
| *'''beskadige''' (et) skada
| |
| *'''beskaffen''' skapt, laga. '''-het''' lag, skap, skapnad, stand
| |
| *'''beskatte''' skattleggja
| |
| *'''beskikke''' (et) setja til noko
| |
| *'''beskjed''' melding, bod
| |
| *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. '''-het''' m. smålæte
| |
| *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. '''-lse''' m. sysl, sysla
| |
| *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam
| |
| *'''beskjerme''' (et) liva, verja
| |
| *'''beskjære''' ganda, kvista
| |
| *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
| |
| *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning
| |
| *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel
| |
| *'''beskylde''' (te) skulda, sekta
| |
| *'''beskyldning''' skulding
| |
| *'''beskyte''' skjota på
| |
| *'''beskytning''' skotgjeving
| |
| *'''beskytte''' (et) verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''-lse''' m. vern, verja. '''-r''' m. verja
| |
| *'''beslag''' n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''-legge''' (-la) kverrsetja
| |
| *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
| |
| *'''beslutte''' taka ved, gjera av
| |
| *'''beslutning''' m. vedtak, avgjerd. '''sdyktig''' vedtaksfør
| |
| *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap
| |
| *'''beslå'''
| |
| *'''besmitte''' (et) fengja, smitta; skjemma
| |
| *'''besmykke''' (et)
| |
| *'''besnakke''' (et)
| |
| *'''besnære''' (et) fanga, lura, dåra
| |
| *'''besove''' liggja med
| |
| *'''bespise''' (te) gjeva mat; metta
| |
| *'''bespottelse''' m. spotting, spottord
| |
| *'''bestand''' m. setnad, flokk. '''-del''' m. grunndeild, lut. '''-ig''' haldsam, stød(ug), varande. '''-del''' m. grunndeild. '''-ig''' haldsam
| |
| *'''bestefar'''
| |
| *'''bestemme''' (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''-lse''' m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing
| |
| *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.
| |
| *'''bestemor'''
| |
| *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''
| |
| *'''bestige''' kliva upp på
| |
| *'''bestikk''' handbod
| |
| *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. '''-lig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. '''-lse''' m. muta, muting
| |
| *'''bestille''' tinga
| |
| *'''bestilling''' m. tinging; embæte
| |
| *'''bestride'''
| |
| *'''bestyrelse''' m.
| |
| *'''bestyrer''' m.
| |
| *'''bestyrke''' (et) styrkja. '''-lse''' m. styrkjing
| |
| *'''bestyrtet''' forstøkt
| |
| *'''bestrebelse''' m. stræv
| |
| *'''bestøve''' mjøla, fræva
| |
| *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. '''-ende'''
| |
| *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma
| |
| *'''besvangre''' (et) barna
| |
| *'''besvare''' svara på. '''-lse''' m. svar, motsvar, løysing
| |
| *'''besverge''' (et) mana (fram). '''-lse''' - frammaning
| |
| *'''besvime''' (te) svima av. '''-lse''' m. avsviming
| |
| *'''besvogret'''
| |
| *'''besvær''' n. møda, stræv. '''-lig''' mødesam
| |
| *'''besynderlig''' sermerkt, underleg
| |
| *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
| |
| *'''besørge''' syta for, sjå til
| |
| *'''beta''' taka åt, av
| |
| *'''betakke'''
| |
| *'''betale''' svara, leggja
| |
| *'''betaling'''
| |
| *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. '''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn
| |
| *'''betenke''' . '''betenkelig''' vågeleg, tvilsam. '''-het''' ev, tvil
| |
| *'''betenking''' memorandum. '''-stid''' umråd(ingstid)
| |
| *'''betenksom'''
| |
| *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd
| |
| *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid
| |
| *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord
| |
| *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing
| |
| *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka
| |
| *'''betjening'''
| |
| *'''betjent''' tenestemann
| |
| *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på
| |
| *'''betrekke'''
| |
| *'''betro''' tru seg til
| |
| *'''betroelse''' trunadsord
| |
| *'''betrygge''' (et) tryggja
| |
| *'''betryggende''' trygg, godt å vita
| |
| *'''betvinge'''
| |
| *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
| |
| *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
| |
| *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja
| |
| *'''beundre''' ovundra. '''beundrer''' ovundrar
| |
| *'''beundring''' ovundring
| |
| *'''bevandret'''
| |
| *'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita
| |
| *'''bevaring''' vern, vare, vardveitsla
| |
| *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva
| |
| *'''bevegelig''' rørleg
| |
| *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. '''-s|hemmet'''
| |
| *'''bevegelsesfrihet'''
| |
| *'''beveggrunn'''
| |
| *'''bevendt'''
| |
| *'''bever''' bjor
| |
| *'''beverte'''
| |
| *'''bevertning'''
| |
| *'''bevilge''' (et) løyva
| |
| *'''bevilgning''' løyving
| |
| *'''bevilling''' løyve
| |
| *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd
| |
| *'''bevirke''' (et) verka
| |
| *'''bevis''' n. prov; merke
| |
| *'''bevise''' prova
| |
| *'''beviselig''' vinefast
| |
| *'''bevisforspillelse''' tap av prov
| |
| *'''bevisførsel'''
| |
| *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit. '''-løs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. '''-het''' m. medvit, vit
| |
| *'''bevisstgjøre'''
| |
| *'''bevitne''' vitna um
| |
| *'''bevitnelse'''
| |
| *'''bevokte''' vakta (på)
| |
| *'''bevæpne''' væpna
| |
| *'''bevæpning''' væpning
| |
| *'''bevågen''' godvilje
| |
| *'''bibehold'''
| |
| *'''bibeholde''' fasthalda, halda på
| |
| *'''bibringe'''
| |
| *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
| |
| *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
| |
| *'''bidragsplikt'''
| |
| *'''bifall''' samtykke. '''-e'''.
| |
| *'''bihensikt'''
| |
| *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma
| |
| *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
| |
| *'''bilde''' bilæte
| |
| *'''billett''' (inngangs)setel
| |
| *'''billig''' rimeleg. '''-e'''
| |
| *'''billighetserstatning''' skynsvederlag
| |
| *'''binæring''' attåtnæring
| |
| *'''bisetning''' undersetning
| |
| *'''bisette'''
| |
| *'''bisettelse'''
| |
| *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag
| |
| *'''bismer''' bismar
| |
| *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse
| |
| *'''bister'''
| |
| *'''bistå''' hjelpa, gå til handa
| |
| *'''bivirkning''' sideverknad
| |
| *'''bjelle''' bjølla
| |
| *'''blank'''
| |
| *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna
| |
| *'''blende'''
| |
| *'''blendverk'''
| |
| *'''bli''' verta; verta verande
| |
| *'''blindhet''' blindskap, blinda
| |
| *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta
| |
| *'''blodsutgytelse''' blodspille
| |
| *'''blomst''' blome, blom, blomster
| |
| *'''blomstre''' bløma, blomstra
| |
| *'''blond''' ljoshærd, -håra
| |
| *'''blott''' berre, einast
| |
| *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda
| |
| *'''blottet''' vera utan, vanta
| |
| *'''blotting'''
| |
| *'''blottstille'''
| |
| *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam
| |
| *'''bluferdighet''' sømd, blygd
| |
| *'''blunde'''
| |
| *'''blære''' blemma; bløra; blåsa
| |
| *'''blæst''' blåster, vind
| |
| *'''I bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt
| |
| *'''II bløt''' blaut; mjuk
| |
| *'''bløtkokt''' blautkoka
| |
| *'''blålig''' blåvoren, iblå
| |
| *'''blår''' stry
| |
| *'''bo''' bu
| |
| *'''bod''' bud
| |
| *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå
| |
| *'''boltre (seg)''' velta (seg)
| |
| *'''bopæl''' bustad
| |
| *'''bort''' burt
| |
| *'''bortfalle''' falla burt
| |
| *'''bosetning''' busetnad
| |
| *'''bosette''' busetja
| |
| *'''bosted''' bustad
| |
| *'''brakk'''
| |
| *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb
| |
| *'''braute'''
| |
| *'''bredde''' bard, breidd
| |
| *'''bredskuldret'''
| |
| *'''bregne''' burkne
| |
| *'''brekk''' brot, innbrot. '''-e''' brjota; knekkja. '''-stang'''
| |
| *'''brem''' rand
| |
| *'''brems''' brims (fluga)
| |
| *'''brett''' bræde, fjøl, skiva
| |
| *'''brevveksling''' brevskifte
| |
| *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta
| |
| *'''briste''' bresta, slitna
| |
| *'''bro''' bru; klopp
| |
| *'''brokete'''
| |
| *'''brudd''' brot
| |
| *'''brukbar''' brukande
| |
| *'''bruke''' bruka, nøyta
| |
| *'''brunst''' brund
| |
| *'''brusk''' brjosk
| |
| *'''bryderi''' møda, bry
| |
| *'''brygge''' bryggja
| |
| *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup
| |
| *'''bryn''' brun
| |
| *'''bryst''' brjost
| |
| *'''brødmangel''' braudløysa, brød-
| |
| *'''brøk''' brotne tal
| |
| *'''brøle'''
| |
| *'''bud''' bod. '''-skap''' bodskap
| |
| *'''bue''' boge
| |
| *'''bugne''' bogna, bøygja seg
| |
| *'''bukke'''
| |
| *'''bunn''' botn. '''-fall'''. '''-løs'''
| |
| *'''bunt''' bundel
| |
| *'''butt'''
| |
| *'''byfogd''' byfut
| |
| *'''byge'''
| |
| *'''byll'''
| |
| *'''bytte''' byta
| |
| *'''bøddel'''
| |
| *'''bølge''' bylgja, båra. '''-gang'''
| |
| *'''bønn''' bøn
| |
| *'''bønne''' baune
| |
| *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost
| |
| *'''bøtte''' bytta
| |
| *'''bøye''' bøygja, benda
| |
| *'''bøyle''' bøygel
| |
| *'''bånd''' band
| |
| *'''båre''' bår(?), berestol(?)
| |
| | |
| === D ===
| |
| *'''daddel''' m. last, lyte
| |
| *'''dadle''' (et) lasta
| |
| *'''daggry''' grålysing, dagrenning
| |
| *'''dale''' (te) siga, ganga ned
| |
| *'''damp''' m. eim. '''-e''' (et) eima '''-skip''' eimskip '''-lok''' eimlok
| |
| *'''danne''' skipa; seda. '''-lse''' m. skaping, skiping
| |
| *'''dannet''' velseda
| |
| *'''datter''' dotter
| |
| *'''deilig''' ljuv,framifrå
| |
| *'''dekke''' tekkja, femna
| |
| *'''del''' deild, lùt
| |
| *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på
| |
| *'''dele''' (te)
| |
| *'''deling''' m.
| |
| *'''dels''' stykkjomtil, stundom
| |
| *'''del-ta''' (tok) vera med; tevla (a). '''-tagelse''' m frammøte n. '''-tager''' m.
| |
| *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
| |
| *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja
| |
| *'''demring'''
| |
| *'''desslike''' dilikt
| |
| *'''dessuaktet''' endå; like fullt
| |
| *'''desto''' di, di meir
| |
| *'''die''' søygja, suga, få brjost
| |
| *'''dike'''
| |
| *'''dingle'''
| |
| *'''disig''' dim, døkk, skoddut
| |
| *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. '''-het''' tvifelda
| |
| *'''dog''' då, endå; men
| |
| *'''dolk'''
| |
| *'''domfellelse'''
| |
| *'''domsavsigelse'''
| |
| *'''donkraft'''
| |
| *'''dorsk'''
| |
| *'''doven'''
| |
| *'''drabelig'''
| |
| *'''drage''' drake
| |
| *'''drakt'''
| |
| *'''dranker''' drikkar
| |
| *'''drap''' dråp
| |
| *'''dreie''' svarva; snu
| |
| *'''drektig''' bær
| |
| *'''drektighet'''
| |
| *'''driftig'''
| |
| *'''drikk''' drykk
| |
| *'''dristig''' vågal (dum-); djerv
| |
| *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap
| |
| *'''drue''' druva
| |
| *'''dryppe''' drjupa
| |
| *'''drysse''' drysja
| |
| *'''drøfte''' dryfta
| |
| *'''drøy''' drjug
| |
| *'''drøm''' draun
| |
| *'''drøvtygge''' jorta
| |
| *'''duft'''
| |
| *'''dukke''' dokka
| |
| *'''dum'''
| |
| *'''dumdristig''' våen
| |
| *'''dunkel''' døkk, dim, skum
| |
| *'''dunst'''
| |
| *'''dvele''' drygja, tvøra
| |
| *'''dyd''' dygd. '''-ig'''
| |
| *'''dykke'''. '''-r'''
| |
| *'''dyktig''' dugande
| |
| *'''dyktighet''' dugleik, tame
| |
| *'''dybde''' djupn, dypt
| |
| *'''dyp''' djup
| |
| *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern
| |
| *'''I. dysse'''
| |
| *'''II. dysse'''
| |
| *'''dyst'''
| |
| *'''dø''' døy
| |
| *'''dødelighet''' døying; døyingstal
| |
| *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall
| |
| *'''dølge''' dylja, løyna
| |
| *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd
| |
| *'''dømme''' døma
| |
| *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt
| |
| *'''døpe''' døypa
| |
| *'''døsig'''
| |
| *'''døv''' dauv
| |
| *'''døvhet''' dauvskap
| |
| *'''dåd''' f. ?
| |
| *'''dåp''' m. daup
| |
| *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk
| |
| | |
| === E ===
| |
| *'''ebbe''' fjøra
| |
| *'''ed''' eid. '''-svoren''' eidsvoren
| |
| *'''edder''' eiter
| |
| *'''edderkopp''' kingel, kongro, vevkjerring
| |
| *'''edelsten'''
| |
| *'''ederdun''' ærdun
| |
| *'''ederfugl'''
| |
| *'''edru'''
| |
| *'''edruelig'''
| |
| *'''egenhet''' serlag
| |
| *'''egenkjærlig
| |
| *'''egenmektig'''
| |
| *'''egennavn''' sernamn
| |
| *'''egennyttig'''
| |
| *'''egenskap'''
| |
| *'''egentlig''' i grunn
| |
| *'''egenvekt''' servekt
| |
| *'''eggeplomme''' (eggje)gùle
| |
| *'''eggeskall''' eggjeskurn
| |
| *'''eggehvite''' (eggje)kvite
| |
| *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
| |
| *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
| |
| *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre
| |
| *'''eie''' eiga
| |
| *'''eiegod'''
| |
| *'''eiendel''' eignelut
| |
| *'''eiendom''' eiga, eigedom
| |
| *'''eiendommelig'''
| |
| *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg
| |
| *'''eksempel''' døme; fyredøme
| |
| *'''ekte''' gifta seg med
| |
| *'''ektefolk'''
| |
| *'''ektefelle''' make
| |
| *'''ektefødt'''
| |
| *'''ektemann'''
| |
| *'''ektepar'''
| |
| *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål
| |
| *'''ekteskapsløfte'''
| |
| *'''elendig'''
| |
| *'''elendighet''' elende
| |
| *'''ellers''' elles
| |
| *'''elskov''' elskhug
| |
| *'''endelikt''' endelykt
| |
| *'''endelse''' ending
| |
| *'''endog''' endå, diheller
| |
| *'''enebolig''' einmannsbustad
| |
| *'''enes''' semjast
| |
| *'''enfoldig''' einfeld
| |
| *'''engang''' eingong
| |
| *'''engstelig'''
| |
| *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule
| |
| *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett
| |
| *'''enhver''' kvar, ein og kvar
| |
| *'''enig''' samd, samtykt. '''-het''' semja, samtykke
| |
| *'''enke''' ekkja, enkja
| |
| *'''enkel''' einfeld, einskild, endefram, einka
| |
| *'''ensartet''' av same slag
| |
| *'''ensformig''' jamlik
| |
| *'''ensidig''' einsida
| |
| *'''ensom''' einsam, eismal
| |
| *'''enstemmig''' samrøystes
| |
| *'''enøyd''' einøygd, einsynt
| |
| *'''eplemost''' eplesaft
| |
| *'''erfare''' merka, røyna
| |
| *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig
| |
| *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)
| |
| *'''erholde'''
| |
| *'''erhverve''' vinna, råda seg til
| |
| *'''erindre''' minnast, hugsa
| |
| *'''erindring''' minne, minne
| |
| *'''erkjenne''' sannkjenna
| |
| *'''erkjenning''' sannkjenning
| |
| *'''erklære'''
| |
| *'''erklæring'''
| |
| *'''ernære''' føda
| |
| *'''ernæring'''
| |
| *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka
| |
| *'''erobring''' hertaking, landvinning
| |
| *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
| |
| *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot
| |
| *'''erts'''
| |
| *'''erverv'''
| |
| *'''erverve'''
| |
| *'''ervervelse'''
| |
| *'''eske''' øskja
| |
| *'''etse'''
| |
| *'''ettergi''' gjeva etter
| |
| *'''etterhånden''' etterkvart
| |
| *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter
| |
| *'''etterlate''' lata etter, leiva
| |
| *'''etterlatenskap'''
| |
| *'''etterligning''' likning, herming
| |
| *'''ettermiddag''' aftan
| |
| *'''etternøler'''
| |
| *'''etterprøve'''
| |
| *'''etterskudd''' etterskot. '''-s|vis''' på etterskot
| |
| *'''etterslekt''' etterkomarar
| |
| *'''etterspørsel''' etterspurnad
| |
| *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter
| |
| *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende
| |
| *'''ettertrykk'''. '''-elig'''
| |
| *'''etterår''' haust
| |
| *'''evig''' æveleg, ævug
| |
| *'''evighet''' æva, ævord
| |
| *'''evne''' dug, gåva
| |
| | |
| === F ===
| |
| *'''fadder'''
| |
| *'''fakkel''' kyndel
| |
| *'''fallhøyde''' fall
| |
| *'''falme''' blakna, missa liten
| |
| *'''falskhet''' fals
| |
| *'''famle''' trivla
| |
| *'''fangst'''
| |
| *'''farlig''' fårleg
| |
| *'''fart''' snøggleik; ferd
| |
| *'''fartøy''' farkost, farty
| |
| *'''farvann''' farvatn, leid
| |
| *'''farge''' lit, farge. '''-stoff'''
| |
| *'''fastelavn'''
| |
| *'''fasthet''' fastleik
| |
| *'''fatning'''
| |
| *'''fatte''' fata, skyna
| |
| *'''favn''' famn; fang
| |
| *'''favne''' femna, famna
| |
| *'''favnetak''' fangtak
| |
| *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte
| |
| *'''feide''' strid, ufred, ota
| |
| *'''feie''' sopa
| |
| *'''feiekost''' sopling, lime
| |
| *'''feig''' rædd, modlaus
| |
| *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''-aktig''' rang, veilen. '''-e''' misfara; vanta. '''-fri''' lytelaus. '''-slag''' miskast. mishogg. '''-tagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''-trinn'''
| |
| *'''feire''' høgtida, halda heilag
| |
| *'''fekte''' fikta
| |
| *'''felg''' hjulring
| |
| *'''felles''' sams. '''-betegnelse''' samnemning. '''-skap'''
| |
| *'''felt''' vang, val. '''-rop'''. '''-tog''' herferd
| |
| *'''ferdig''' ferdug, reidug
| |
| *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame
| |
| *'''ferge''' ferja
| |
| *'''ferniss'''
| |
| *'''ferskvann''' vatn
| |
| *'''fest''' høgtid, helg. '''-lighet'''
| |
| *'''fetter'''
| |
| *'''fiendtlig''' fiendsleg
| |
| *'''fiffig'''
| |
| *'''filt''' felt, tov
| |
| *'''fin''' fin, grann
| |
| *'''fingerbøl''' fingerbjørg
| |
| *'''fingerspiss'''
| |
| *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.
| |
| *'''finte'''
| |
| *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn
| |
| *'''fjed''' fet, stig
| |
| *'''fjern''' fjerr, avliggjande
| |
| *'''fjerne''' taka burt, hava burt
| |
| *'''fjes'''
| |
| *'''fjollete'''
| |
| *'''fjær''' fjør
| |
| *'''flaggermus''' skinnvengja
| |
| *'''flagre''' flagsa
| |
| *'''flanke''' sida
| |
| *'''flamme''' loge
| |
| *'''flau'''
| |
| *'''flekke''' flekkja, flå av
| |
| *'''flerspråklighet''' målmangfald
| |
| *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')
| |
| *'''flid''' trótt
| |
| *'''flikke''' bøta på
| |
| *'''flink'''
| |
| *'''flittig''' tróttug
| |
| *'''flom''' flaum
| |
| *'''flor''' bløming
| |
| *'''flott'''
| |
| *'''flue''' fluga
| |
| *'''flukt''' røming
| |
| *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan
| |
| *'''flytte''' flytja
| |
| *'''fløte''' fløyta
| |
| *'''fløyte''' fløyta
| |
| *'''fløyten''' mist, burte
| |
| *'''flåte''' flote
| |
| *'''fnatt'''
| |
| *'''fnise''' knisa
| |
| *'''fnugg''' grann
| |
| *'''fnyse'''
| |
| *'''fogd''' fut, faut
| |
| *'''follekniv''' fallekniv
| |
| *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla
| |
| *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta
| |
| *'''foraktfull''' vanvyrdsleg
| |
| *'''foran''' fyre, framman
| |
| *'''forandre''' brigda, brøyta, venda
| |
| *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte
| |
| *'''foranledning'''
| |
| *'''forargelse'''
| |
| *'''forbanne''' banna, forbanna
| |
| *'''forbause''' undra
| |
| *'''forbauselse''' undring
| |
| *'''forbedre''' betra, bøta, vøla
| |
| *'''forbedring''' betring
| |
| *'''forbehold''' atterhald
| |
| *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan,
| |
| *'''forbeholden''' atterhalden
| |
| *'''forberede''' fyrebu, bu til, reida til, laga
| |
| *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing
| |
| *'''forbi''' framum
| |
| *'''forbilde''' fyredøme
| |
| *'''forbinde''' binda, knyta (til)
| |
| *'''forbindelse''' samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
| |
| *'''forbinding''' sambinding
| |
| *'''forbli''' verta verande, standa, haldast
| |
| *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja
| |
| *'''forbrenne''' brenna (upp)
| |
| *'''forbrenning''' (upp)brenning
| |
| *'''forbruk'''
| |
| *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut
| |
| *'''forbruker'''
| |
| *'''forbryte'''
| |
| *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot
| |
| *'''forbryter''' brotsmann
| |
| *'''forbrytersk''' brotsleg
| |
| *'''forbud''' forbod, bann
| |
| *'''forbund''' samband
| |
| *'''forbundsfelle''' sambandsfelage
| |
| *'''forbundsstat''' sambandsstat
| |
| *'''forby''' banna
| |
| *'''fordampe''' eima (burt)
| |
| *'''fordel''' bate, fyremun ''til f- for'' til bate for; frampart
| |
| *'''fordelaktig''' batesam
| |
| *'''fordele''' esla ut – '''fordeling''' utesling
| |
| *'''forderve''' skjemma
| |
| *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke
| |
| *'''fordom'''
| |
| *'''fordømme'''
| |
| *'''fordra''' tòla
| |
| *'''fordre''' krevja
| |
| *'''fordreie'''
| |
| *'''fordring''' krav
| |
| *'''fordringshaver''' kravsmann
| |
| *'''fordrive''' driva burt
| |
| *'''fordypning''' søkk, dokk
| |
| *'''fordøye''' melta (maten)
| |
| *'''fordøyelse''' matmelting
| |
| *'''forebringe''' bera upp, føra fram
| |
| *'''forebygge'''
| |
| *'''forebyggelse'''
| |
| *'''foredle'''
| |
| *'''foredrag'''
| |
| *'''foregå''' gå fyre seg, henda
| |
| *'''forekomme''' henda, finnast
| |
| *'''forekomst'''
| |
| *'''foreldelse''' forfallstid?
| |
| *'''foreldet''' avaldra; forfallen?
| |
| *'''forelegge'''
| |
| *'''forelsket''' hugteken
| |
| *'''foreløpig''' fyrebìls
| |
| *'''forene''' sameina
| |
| *'''forenelig'''
| |
| *'''forening''' lag, sameining
| |
| *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
| |
| *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking
| |
| *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera
| |
| *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
| |
| *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
| |
| *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft
| |
| *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
| |
| *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering
| |
| *'''forerindring'''
| |
| *'''foreskrive'''
| |
| *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
| |
| *'''forespørsel''' fyrespurnad
| |
| *'''forestille'''
| |
| *'''forestilling'''
| |
| *'''foreta'''
| |
| *'''foretak'''
| |
| *'''foretakende''' tiltak
| |
| *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
| |
| *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande
| |
| *'''forevise''' visa (fram), syna
| |
| *'''forfall'''
| |
| *'''forfalle'''
| |
| *'''forfalle''' koma til nedfalls
| |
| *'''forfalskning'''
| |
| *'''forfatning'''
| |
| *'''forfatte'''
| |
| *'''forfatter'''
| |
| *'''forfekte'''
| |
| *'''forfengelig''' fåfengeleg
| |
| *'''forfengelighet''' fåfengd
| |
| *'''forfinet'''
| |
| *'''forflytte''' flytja på
| |
| *'''forfra''' frammantil; å nyo
| |
| *'''forfremme'''
| |
| *'''forfremmelse'''
| |
| *'''forfriske'''
| |
| *'''forfriskning'''
| |
| *'''forfølge''' elta, sitja etter
| |
| *'''forfølgelse'''
| |
| *'''forføre'''
| |
| *'''forføye'''
| |
| *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')
| |
| *'''forgape''' (seg)
| |
| *'''forgjeldet''' skuldbunden
| |
| *'''forgjengelig''' kvervande, ryr
| |
| *'''forgjeves''' fånyttes
| |
| *'''forglemme''' gløyma
| |
| *'''forglemmelse''' gløyming
| |
| *'''forglemmegei''' minneblom
| |
| *'''forgrening'''
| |
| *'''forgripe'''
| |
| *'''forgripelse'''
| |
| *'''forgude'''
| |
| *'''forgylle''' gylla
| |
| *'''forgå'''
| |
| *'''forhale''' seinka, drygja
| |
| *'''forhandle''' tinga
| |
| *'''forhandling''' tinging
| |
| *'''forhatt''' hata
| |
| *'''forhekse''' fjetra, trollbinda
| |
| *'''forhenværende'''
| |
| *'''forherlige''' heidra
| |
| *'''forhindre''' hindra, bægja
| |
| *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje
| |
| *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak
| |
| *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so
| |
| *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg
| |
| *'''forholdsvis''' etter måten
| |
| *'''forhutle'''
| |
| *'''forhør''' avhøyr
| |
| *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan
| |
| *'''forhøye''' høgna, auka, høgja
| |
| *'''forhøyelse''' auke, høgjing
| |
| *'''forhåpentligvis''' vonleg. ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.
| |
| *'''forhåpning''' von
| |
| *'''forkalke'''
| |
| *'''forkalking'''
| |
| *'''forkaste''' neitta, vanda
| |
| *'''forkastelig'''
| |
| *'''forkastning'''
| |
| *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.
| |
| *'''forkjøp'''
| |
| *'''forkjørlelse''' krimsjuke
| |
| *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn
| |
| *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn
| |
| *'''forkleine'''
| |
| *'''forknyttet'''
| |
| *'''forkommen'''
| |
| *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting
| |
| *'''forkuet''' (ned)kuva
| |
| *'''forkullet''' kolbrend
| |
| *'''forkynne''' forkynna
| |
| *'''forkynnelse''' forkynning
| |
| *'''forlag'''
| |
| *'''forlange''' krevja
| |
| *'''forlangende''' krav, ynske
| |
| *'''forlatelse'''
| |
| *'''forlate'''
| |
| *'''forlede'''
| |
| *'''forlegen''' bljug, hogvar,
| |
| *'''forlegge''' reida
| |
| *'''forlegger''' bokreidar
| |
| *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing
| |
| *'''forlik''' semja, sætt. '''-elig'''
| |
| *'''forlike''' semja
| |
| *'''forlise''' lida skipbrot
| |
| *'''forloren''' tapt; falsk
| |
| *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving
| |
| *'''forlystelse'''
| |
| *'''forløsning''' løysing, avløysing
| |
| *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå
| |
| *'''forløper'''
| |
| *'''forløpning''' lìtgang
| |
| *'''forløse''' løysa
| |
| *'''forløsning'''
| |
| *'''formane'''
| |
| *'''formastelig'''
| |
| *'''formentlig'''
| |
| *'''formelig''' likefram; formande
| |
| *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
| |
| *'''formering''' auking, øksling
| |
| *'''formilde'''
| |
| *'''formildende'''
| |
| *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking
| |
| *'''formode''' vona, venta, spå. '''-entlig'''. vonleg, venteleg
| |
| *'''formue'''
| |
| *'''formynder''' verja
| |
| *'''formynderskap''' verja
| |
| *'''formørke''' myrkja
| |
| *'''formørkelse'''
| |
| *'''formørkning'''
| |
| *'''formå''' orka, vinna
| |
| *'''formål''' fyremål
| |
| *'''fornavn''' fyrenamn
| |
| *'''fornedre'''
| |
| *'''fornekte''' neitta
| |
| *'''fornem''' høgsett
| |
| *'''fornemme''' merka, kjenna. '''-lse''' kjensla, tokke
| |
| *'''fornorske''' norska (upp)
| |
| *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap. '''-ig''' vitsam. vitug, skynsam, klok
| |
| *'''fornye''' nya (upp att), yngja
| |
| *'''fornyelse'''
| |
| *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt
| |
| *'''fornærmelse''' krenkjing
| |
| *'''fornøden''' turveleg. '''-het'''
| |
| *'''fornøye''' moroa, gama
| |
| *'''fornøyelig''' gaman, hugsam
| |
| *'''fornøyelse''' nøgje
| |
| *'''fornøyd''' nøgd
| |
| *'''forordning''' påbod
| |
| *'''forover''' frametter
| |
| *'''forpeste'''
| |
| *'''forplante''' så, setja; øksla
| |
| *'''forplantning'''
| |
| *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella
| |
| *'''forplikte'''
| |
| *'''forpliktelse'''
| |
| *'''forpliktet''' bunden, skyldig
| |
| *'''forpurre''' hindra
| |
| *'''forrige''' fyrre
| |
| *'''forringe'''
| |
| *'''forrest''' fremst
| |
| *'''forresten'''
| |
| *'''forretning''' drift, gjerd; butikk
| |
| *'''forrette'''
| |
| *'''forrykke'''
| |
| *'''forræder'''
| |
| *'''forræderi'''
| |
| *'''forrædersk'''
| |
| *'''forråd''' tilfang
| |
| *'''forråde''' foråda, svika
| |
| *'''forråtnelse'''
| |
| *'''forsakt'''
| |
| *'''forsamling''' samkoma, lyd
| |
| *'''forsake'''
| |
| *'''forse (seg)'''. '''-lse''' mistak; regelbrot, misferd
| |
| *'''forsendelse''' sending
| |
| *'''forsending''' sending
| |
| *'''forsett''' fyreset
| |
| *'''forsettlig''' viljande?
| |
| *'''forside''' framsida
| |
| *'''forsikre''' vissa, tryggja
| |
| *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad
| |
| *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr
| |
| *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap
| |
| *'''forsikringsfond''' trygdefond
| |
| *'''forsiktig''' varsam, varleg
| |
| *'''forsiktighet''' varsemd
| |
| *'''forsinke''' seinka, hefta
| |
| *'''forsinket''' vera (for) sein
| |
| *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring
| |
| *'''forske''' røkja, granska
| |
| *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun
| |
| *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på
| |
| *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på
| |
| *'''forskjellig''' ulik, ymis
| |
| *'''forskjønne'''
| |
| *'''forskrudd'''
| |
| *'''froskrekkelig''' skræmeleg
| |
| *'''forskudd''' forskot
| |
| *'''forskyve'''
| |
| *'''forskyvning'''
| |
| *'''forskåne''' spara, liva
| |
| *'''forslag''' framlegg, framkast
| |
| *'''forslå'''
| |
| *'''forsmedelig'''
| |
| *'''forsmekte'''
| |
| *'''forsmå'''
| |
| *'''forsnakke (seg)'''. '''-else'''
| |
| *'''forsone'''
| |
| *'''forsonlig'''
| |
| *'''forsove seg''' sovna av
| |
| *'''forspille''' spilla, skutla burt
| |
| *'''forstand''' vit
| |
| *'''forstander'''
| |
| *'''forstandig''' vitug
| |
| *'''forstandighet'''
| |
| *'''forstemt'''
| |
| *'''forstenet'''
| |
| *'''forstening'''
| |
| *'''forsterke''' styrkja, sterkna
| |
| *'''forsterkning'''
| |
| *'''forstoppe'''
| |
| *'''forstoppelse''' tilstopping, obstipasjon
| |
| *'''forstrekke'''
| |
| *'''forstumme''' tagna
| |
| *'''forstyrre''' uroa, skjepla
| |
| *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling
| |
| *'''forstørre''' auka, gjera større
| |
| *'''forstørrelse''' auking
| |
| *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa
| |
| *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
| |
| *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet
| |
| *'''forståelsesfull''' skynsam
| |
| *'''forsvare''' verja, verna, forsvara
| |
| *'''forsvarlig'''
| |
| *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''
| |
| *'''forsyne'''
| |
| *'''forsøk''' friestnad; røyning
| |
| *'''forsøke''' freista, røyna
| |
| *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta
| |
| *'''forsørge'''
| |
| *'''forsørgelse'''
| |
| *'''fortape''' tapa, missa
| |
| *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn
| |
| *'''fortelle''' fortelja
| |
| *'''fortette'''
| |
| *'''fortetning'''
| |
| *'''fortie''' tegja med, tegja i hel
| |
| *'''fortielse''' iheltegjing
| |
| *'''fortolke''' tolka
| |
| *'''fortolkning''' tolking
| |
| *'''fortie'''
| |
| *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna
| |
| *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
| |
| *'''fortjent''' vera verd
| |
| *'''fortrinn''' fyremun. '''-s|rett'''
| |
| *'''forløpende''' adv. andfares
| |
| *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut
| |
| *'''fortone'''
| |
| *'''fortreffelig''' gild
| |
| *'''fortrenge''' trengja burt
| |
| *'''fortro'''
| |
| *'''fortrolig''' i trumål; van
| |
| *'''fortrolighet''' trumål
| |
| *'''fortrykt'''
| |
| *'''fortrylle''' trylla
| |
| *'''fortsatt''' enno
| |
| *'''fortsette''' halda fram, halda på
| |
| *'''fortsettelse''' framhald
| |
| *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. '''-else''' ørvæna
| |
| *'''fortykke'''
| |
| *'''fortykkelse''' tjukning
| |
| *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda
| |
| *'''fortøye''' festa, landfesta
| |
| *'''fortørnet''' harm, arg
| |
| *'''forulempe'''
| |
| *'''forulemping'''
| |
| *'''forulykkes'''
| |
| *'''forunderlig''' underleg
| |
| *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt
| |
| *'''forundring''' undring, furda
| |
| *'''forurense''' ureina
| |
| *'''forurensing''' ureining
| |
| *'''forurette''' gjera urett
| |
| *'''forut'''
| |
| *'''forutfattet'''
| |
| *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.
| |
| *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
| |
| *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad
| |
| *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. '''-ig|bar''' framviss, trygg. '''-ig|barhet''' framvissa, tryggleik
| |
| *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing
| |
| *'''forvalte''' styra, stjorna, vardveita – '''forvalting''' vardveitsla '''forvaltning''' stjorn
| |
| *'''forvandle''' umskapa; venda
| |
| *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking
| |
| *'''forvare''' gøyma, vardveita
| |
| *'''forvaring'''
| |
| *'''forvei''' ''i f-'' fyre
| |
| *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss
| |
| *'''forvente''' vona
| |
| *'''forventning''' von
| |
| *'''forverre''' gjera verre
| |
| *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre
| |
| *'''forverres''' versna
| |
| *'''forvikle''' fløkja (til/saman)
| |
| *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing
| |
| *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring
| |
| *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising
| |
| *'''forvisse'''
| |
| *'''forvolde''' valda
| |
| *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing
| |
| *'''forynge''' yngja
| |
| *'''foryngelse''' yngjing
| |
| *'''forårsake''' valda
| |
| *'''fotspor''' spot, fotefar
| |
| *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter
| |
| *'''frakt'''
| |
| *'''frakjenne'''
| |
| *'''fraliste''' lura frå
| |
| *'''fram-''' sjå frem-
| |
| *'''fraråde'''
| |
| *'''frasi'''
| |
| *'''frastøtende'''
| |
| *'''fratrekk'''
| |
| *'''fravike''' vika frå; lata fara. '''-lse'''
| |
| *'''fredelig''' fredsam
| |
| *'''fredløs''' fredlaus, utlæg
| |
| *'''fregner''' (pl) freknor
| |
| *'''freidig''' djerv, modug
| |
| *'''frekk'''
| |
| *'''frembringe''' avla, verka, skapa
| |
| *'''frembryte''' skjota fram
| |
| *'''fremdeles''' enno
| |
| *'''fremelske'''
| |
| *'''fremfusende''' brådlyndt
| |
| *'''fremgå''' visa seg
| |
| *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja
| |
| *'''fremkommelig'''
| |
| *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram
| |
| *'''fremme''' fremja, hjelpa fram
| |
| *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande
| |
| *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat
| |
| *'''fremragende''' framifrå, utifrå
| |
| *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa
| |
| *'''fremskritt''' framstig, framgang
| |
| *'''fremskynde''' skunda på
| |
| *'''fremstille'''
| |
| *'''fremtidig''' komande
| |
| *'''fremtre'''
| |
| *'''fremvise''' syna fram, visa
| |
| *'''frigjøre''' gjera fri, løysa
| |
| *'''frihet''' fridom. '''-s|berøvelse''' fridomstap
| |
| *'''frist''' frest
| |
| *'''friste''' freista, røyna; lokka
| |
| *'''frita'''
| |
| *'''fritte''' fretta, frega
| |
| *'''frivillig''' friviljug
| |
| *'''frodig'''
| |
| *'''frokost''' frukost
| |
| *'''from'''
| |
| *'''fruentimmer'''
| |
| *'''frukt''' alda, frukt
| |
| *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv. '''-|het''' grøderikdom, frævleik; fødetal
| |
| *'''fruktsommelig'''
| |
| *'''fryd'''
| |
| *'''frykt''' ótte, rædsla, age. '''-e''' óttast, væra rædd. '''-e|lig''' fæl, skræmeleg. '''-som'''
| |
| *'''frøken'''
| |
| *'''fråde''' fròde
| |
| *'''fråtse'''
| |
| *'''fukte''' væta
| |
| *'''fuktig''' rå, råkald; våt. '''-het''' m. råme m., ræleik m.; væta f.
| |
| *'''fullbyrde''' fullføra
| |
| *'''fullbyrdelse''' fullføring
| |
| *'''fullmakt'''
| |
| *'''fullstendig''' heil
| |
| *'''funkle''' glima, glitra
| |
| *'''fure'''
| |
| *'''furet(e)'''
| |
| *'''fusentast'''
| |
| *'''fyllest'''. '''-gjørende''' fullnøgjeleg
| |
| *'''fyldig''' diger
| |
| *'''fyrig''' fjørug, kvik
| |
| *'''fyrtøy''' eldty
| |
| *'''fyrverkeri''' fyrverk
| |
| *'''fødsel''' fødsla
| |
| *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag
| |
| *'''fødselssmerter''' (pl)
| |
| *'''følbar''' merkande
| |
| *'''føle''' kjenna
| |
| *'''følehorn''' veidehorn
| |
| *'''følelse''' kjensla, tokke. '''-s|løs''' kald, kjenslelaus; nomen
| |
| *'''føling''' (insulin)kjenning
| |
| *'''føll''' fyl, fole
| |
| *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm
| |
| *'''følsomhet''' varnæme, varleik
| |
| *'''førlighet'''
| |
| *'''føye''' skøyta. '''-lig'''
| |
| *'''får''' saud, fenad
| |
| | |
| === G ===
| |
| *'''gal''' galen; rang
| |
| *'''gammel''' gamal, aldra; forn
| |
| *'''gammeldags'''
| |
| *'''gammen''' gaman
| |
| *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande
| |
| *'''ganske''' heller, tolleg; heilt
| |
| *'''garve'''
| |
| *'''gave''' gåva
| |
| *'''gavmild''' gjevmild, raust
| |
| *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik
| |
| *'''gavn''' gagn, bate, nytta
| |
| *'''gebet''' råderom
| |
| *'''geberde'''
| |
| *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag
| |
| *'''gedigen''' rein
| |
| *'''gehalt''' dygd
| |
| *'''gehør''' øyrelag
| |
| *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. '''-het''' prestestand
| |
| *'''gemytt''' lynde
| |
| *'''genierklære'''
| |
| *'''gesandt''' sendemann
| |
| *'''geskjeft''' sysl(a). '''-ig''' annsam, onnug
| |
| *'''gestalt''' skapnad, ham
| |
| *'''gevinst''' vinning
| |
| *'''gidde''' idast, orka
| |
| *'''gispe''' geispa, gapa
| |
| *'''gjeld''' skuld
| |
| *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna
| |
| *'''gjemsel''' gøymsla
| |
| *'''gjendrive''' målbinda; andstemna
| |
| *'''gjenferd''' attergangar
| |
| *'''gjenfinne''' finna att(er)
| |
| *'''gjenforening''' samanføring; samkoma
| |
| *'''gjenfødelse''' atterfødsla
| |
| *'''gjenganger''' attergangar
| |
| *'''gjengi''' gjeva att
| |
| *'''gjengivelse''' attgjeving
| |
| *'''gjengjelde''' løna; hemna
| |
| *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim
| |
| *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)
| |
| *'''gjenklang''' atterljom
| |
| *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma
| |
| *'''gjenlyde'''
| |
| *'''gjenløse'''
| |
| *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle
| |
| *'''gjennom''' gjenom
| |
| *'''gjennomfart''' gjenomferd
| |
| *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera
| |
| *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver
| |
| *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg
| |
| *'''gjennomsnitt''' medeltal
| |
| *'''gjennomsyn'''
| |
| *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
| |
| *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att
| |
| *'''gjenpart'''
| |
| *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug
| |
| *'''gjenskinn''' atterskin
| |
| *'''gjenspeile''' spegla
| |
| *'''gjenstand''' ting, emne
| |
| *'''gjensyn''' attersyn
| |
| *'''gjenstridig''' strid(al)
| |
| *'''gjenta''' taka upp att
| |
| *'''gjentagelse''' attupptak
| |
| *'''gjenvalg''' attval
| |
| *'''gjenvei''' beinveg, snarveg
| |
| *'''gjenvinne''' vinna att
| |
| *'''gjenvinning''' att(er)vinning
| |
| *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)
| |
| *'''gjerrig''' girug, havekjær. '''-het''' girugskap
| |
| *'''gjesteværelse''' gjesterom
| |
| *'''gjestfri''' gjestmild
| |
| *'''gjestfrihet''' gjestmilda
| |
| *'''gjestgiveri''' gjestegard
| |
| *'''gjette''' gissa, gjeta
| |
| *'''gjær''' jester. '''-e''' æsa. '''-ing''' æsing
| |
| *'''gjø''' gøy
| |
| *'''glassskår''' glasbrot
| |
| *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn). '''-e''' sletta
| |
| *'''glemsom''' gløymsk. '''-het''' gløymska
| |
| *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.
| |
| *'''glippe''' gleppa
| |
| *'''gnist''' gneiste
| |
| *'''gode''' n. god ting, bate, gagn
| |
| *'''godhet''' godleik
| |
| *'''godmodig''' godlynd, godsleg
| |
| *'''godtroende''' godtruen
| |
| *'''gold''' skrinn, turr, naken
| |
| *'''gradvis''' smått um senn
| |
| *'''gremme''' gremja(st), harma(st)
| |
| *'''gresse''' beita
| |
| *'''gresshoppe''' eng(je)spretta
| |
| *'''gresskar'''
| |
| *'''grisk''' hæken, grådug
| |
| *'''grotte''' heller, berghola
| |
| *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)
| |
| *'''gru''' fælska. '''-e''' fæla(st), kvida(st)
| |
| *'''grubla''' gruvla, grunda
| |
| *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam
| |
| *'''grunn''' grunn, botn; tuft
| |
| *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå
| |
| *'''grønnlig''' grønleg, igrøn
| |
| *'''grønnes''' grønka(st)
| |
| *'''grådighet''' hækna, grådugskap
| |
| *'''gudfryktig'''
| |
| *'''gudsbespottelse'''
| |
| *'''gullholdig''' gullkjend
| |
| *'''gumme''' gom; tannkjøt
| |
| *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for
| |
| *'''gunstig''' god, batesam; velviljug
| |
| *'''gylden''' gylt
| |
| *'''gyldig''' gild, gjeldande – '''gyldighet''' gildskap
| |
| *'''gysning'''
| |
| *'''gåtefull'''
| |
| | |
| === H ===
| |
| *'''habengut''' n. eign f.
| |
| *'''haglbyge''' haglskur
| |
| *'''hakkemat''' pylsemat, mor
| |
| *'''halvårig''' halvt år gamal
| |
| *'''halvdel''' helft
| |
| *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
| |
| *'''halvveis''' halvveges
| |
| *'''handelsplass''' kaupmannssæte
| |
| *'''handlemåte''' framferd
| |
| *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)
| |
| *'''hanefjed''' haneskrev
| |
| *'''hang''' tilhug, vane
| |
| *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd
| |
| *'''hare''' hare, here, jase
| |
| *'''hareskår''' hareskard, haremunn
| |
| *'''harmfull''' harm
| |
| *'''harnisk''' herklædnad, brynja
| |
| *'''has''' ''få h- på''
| |
| *'''haspe''' hespa
| |
| *'''hassel''' hasl
| |
| *'''hast'''. '''-e'''. '''-ig''' snøgg. '''-ighet''' snøggleik
| |
| *'''hastighet''' fart, snøggleik
| |
| *'''hat''' hat. '''-efull''' hatig. '''-sk''' hatsam, fiendsleg
| |
| *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med
| |
| *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)
| |
| *'''havn''' hamn. '''-e''' hamna, taka land
| |
| *'''hedensk''' heiden
| |
| *'''hedersbevisning''' heider
| |
| *'''heftelse''' hefte
| |
| *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen. '''-het''' kvassleik, villskap, ofse
| |
| *'''heks''' trollkjerring, gyger '''-ekunst''' trollkunst, galder
| |
| *'''helbred''' helsa, heilbrigd
| |
| *'''helbrede''' lækja, heilbrigda
| |
| *'''helbredelse''' lækjing, helsebot
| |
| *'''heldig''' heppen ''heldigvis'' som vel er, til all lukka
| |
| *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne
| |
| *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg
| |
| *'''hellig''' heilag. '''-brøde''' helgarbrot. '''-dag''' helg, helgdag. '''-dom''' heilagdom. '''-e''' helga, vigja. '''-het''' heilagskap. '''-holde''' halda heilag, høgtida. '''-holdelse''' heilaghald
| |
| *'''helligtrekongersdag''' trettandedag
| |
| *'''helskinnet'''
| |
| *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. '''-het''' løynd, løyndom. '''-hetsfull''' løynsam, dulram
| |
| *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja
| |
| *'''hemsko'''
| |
| *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …
| |
| *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd
| |
| *'''henfalle''' gjeva seg (til)
| |
| *'''henføre'''
| |
| *'''hengiven''' trufast
| |
| *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene
| |
| *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til
| |
| *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.
| |
| *'''henhøre'''
| |
| *'''henimot''' fram mot, nærved
| |
| *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt
| |
| *'''henrette''' avretta
| |
| *'''henrykke'''
| |
| *'''henseende'''
| |
| *'''hensikt''' fyremål, mål, meining
| |
| *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg
| |
| *'''henspille'''
| |
| *'''hensvinne''' kverva, siga av
| |
| *'''hensyn''' umsyn, varsemd
| |
| *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus
| |
| *'''hentyde'''
| |
| *'''henvende seg''' venda seg
| |
| *'''henvendelse''' spurnad; brev
| |
| *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising
| |
| *'''herberge''' herbyrge, gjestehus
| |
| *'''herkomst'''' ætt, upphav
| |
| *'''herlig'''
| |
| *'''herred''' herad
| |
| *'''herskap'''
| |
| *'''herske''' råda
| |
| *'''herskesyk'''
| |
| *'''hertug''' hertog
| |
| *'''hes''' hås
| |
| *'''heseblesende''' andsloppen
| |
| *'''heslig''' stygg, fæl
| |
| *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp
| |
| *'''hevelse''' trote (ò); æsing
| |
| *'''hevngjerrig''' hemnfus
| |
| *'''hete''' hete, hìte
| |
| *'''higen''' trå
| |
| *'''hilse''' helsa
| |
| *'''hilsen''' helsing
| |
| *'''himmelfart''' him(m)elferd
| |
| *'''himmelsk'''
| |
| *'''hinder''' hinder, bægje
| |
| *'''hingst''' hest, gradhest
| |
| *'''hinsides'''
| |
| *'''hisse''' eggja, øsa
| |
| *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit
| |
| *'''hitte''' hitta, finna
| |
| *'''hittebarn''' funne barn
| |
| *'''hittegods''' funne gods
| |
| *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd
| |
| *'''hjemmel''' heimel
| |
| *'''hjemreise''' heimferd
| |
| *'''hjemsøke''' heimsøkja
| |
| *'''hjerne''' heile
| |
| *'''hjernerystelse''' heileskaking
| |
| *'''hjerneskalle'''
| |
| *'''hjerte''' hjarta
| |
| *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans
| |
| *'''hjørneskap''' kråskåp
| |
| *'''hodepine''' hovudverk
| |
| *'''hogg-''' sjå ''hugg-''
| |
| *'''holdbar''' haldsam – ''holdbarhet'' haldnad, haldsemd
| |
| *'''holdepunkt''' stød
| |
| *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend
| |
| *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd
| |
| *'''hopevis''' i hopetal
| |
| *'''hos''' hjå, ihjå
| |
| *'''hovedbygning''' stovehus, lån
| |
| *'''hovedsakelig''' mest
| |
| *'''hoven'''
| |
| *'''hovmod''' ovmod
| |
| *'''huggorm''' hoggorm
| |
| *'''huggeblokk''' hoggstabbe
| |
| *'''hugst''' hogster
| |
| *'''hukommelse''' minne, hugs
| |
| *'''hukommelsestap''' minnetap
| |
| *'''hul''' hòl
| |
| *'''humleranke''' humlestylk
| |
| *'''hummer''' hum(m)ar
| |
| *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk
| |
| *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. '''-het''' snarleik osb.
| |
| *'''husandakt''' husbøn
| |
| *'''huse''' hysa, hava i hus
| |
| *'''husgeråd'''
| |
| *'''husholder'''. '''-erske'''.
| |
| *'''husholdning''' hushald
| |
| *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på
| |
| *'''husleie''' husleiga
| |
| *'''husly''' husvære, husrom
| |
| *'''husstand''' huslag
| |
| *'''hustru''' kona, husmo(de)r
| |
| *'''hva''' kva
| |
| *'''hval''' kval. '''-ross''' ro(s?)smål
| |
| *'''hvalp''' kvelp
| |
| *'''hvass''' kvass, skarp, beitt
| |
| *'''hvem''' hven
| |
| *'''hver''' kvar
| |
| *'''hverdag''' kvardag, syknedag
| |
| *'''hvetebrødsdager'''
| |
| *'''hverv'''
| |
| *'''hvirvel''' kvervel. '''-vind''' vindkvervel
| |
| *'''hvis''' dersom, um, erso
| |
| *'''hviske''' kviskra
| |
| *'''hvitting''' kviting
| |
| *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor
| |
| *'''hvordan''' korlei(de)s
| |
| *'''hvorvidt''' kor mykje, um
| |
| *'''hykle'''. '''-ri'''. '''-rsk'''
| |
| *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd
| |
| *'''hyre''' leiga
| |
| *'''hyrde''' hyrding, gjætar
| |
| *'''hyssing''' snøre
| |
| *'''høflig''' ærug
| |
| *'''høy''' høg
| |
| *'''høyaktet''' høgvyrd
| |
| *'''høyde''' høgd
| |
| *'''Høyesterett''' Høgsteretten
| |
| *'''høyhet'''
| |
| *'''høyne''' høgna; setja høre, lyfta
| |
| *'''høyrøstet''' høgmælt
| |
| *'''høytid''' høgtid. '''-lig'''
| |
| *'''høyravende'''
| |
| *'''høyst''' sers
| |
| *'''høyvann''' flod
| |
| *'''høyverdig'''
| |
| *'''hørsel'''
| |
| *'''høvding''' hovding
| |
| *'''høvle''' hyvla. '''-jern''' hyvel(s)tonn
| |
| *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. '''-e''' hæda, spotta, spea, svivyrda
| |
| *'''hånd(e)vending'''
| |
| *'''håndfull''' neve
| |
| *'''håndgemeng'''
| |
| *'''håndgripelig'''
| |
| *'''håndheve''' halda ved lag, hævda
| |
| *'''håndkle''' handklæde
| |
| *'''håndsrekning''' hjelp
| |
| *'''håndtere''' handsama
| |
| *'''håndtverk''' handverk
| |
| *'''hånlig'''
| |
| *'''håp''' von. '''-e''' vona. '''-efull'''. '''-løs''' vonlaus. '''-løshet''' vonløysa
| |
| | |
| === I ===
| |
| *'''iaktta'''. '''-gelse'''
| |
| *'''iblant''' imillom; stundom, då og då
| |
| *'''ifølge''' etter
| |
| *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg
| |
| *'''igjen''' att(er)
| |
| *'''istapp''' jøkul
| |
| *'''ild''' eld. '''-brann''' brand, lauseld
| |
| *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til
| |
| *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same
| |
| *'''imidlertid''' medan; endå, like vel
| |
| *'''imøtekomme''' koma til møtes med
| |
| *'''innadrettet'''
| |
| *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg
| |
| *'''innbille''' setja på trui
| |
| *'''innbilling''' synkverving, hildring
| |
| *'''innbilsk''' sjølvgod
| |
| *'''innbo'''
| |
| *'''innbringe''' gjeva av seg, løna
| |
| *'''innbrudd''' innbrot
| |
| *'''innbydelse''' innbjoding
| |
| *'''innbygger''' innbyggjar
| |
| *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom
| |
| *'''inndele'''
| |
| *'''inndeling'''
| |
| *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
| |
| *'''inneslutte''' kringsetja
| |
| *'''innesperre''' stengja inne
| |
| *'''innestå'''
| |
| *'''innfatning'''
| |
| *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)
| |
| *'''innflytelse''' innverknad, påverknad
| |
| *'''innfri''' løysa
| |
| *'''innfødt'''
| |
| *'''innførsel''' innførsla
| |
| *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja
| |
| *'''inngyte'''
| |
| *'''innhegne'''
| |
| *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)
| |
| *'''innhylle''' sveipa inn
| |
| *'''innkalle''' halla inn, stemna
| |
| *'''innlate (seg)'''
| |
| *'''innlede''' byrja
| |
| *'''innlemme'''
| |
| *'''innpass'''
| |
| *'''innpode'''
| |
| *'''innrette'''
| |
| *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje
| |
| *'''innse''' skyna, skilja
| |
| *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg
| |
| *'''innsikt''' kunnskap, skyn
| |
| *'''innsjø''' vatn, tjørn
| |
| *'''innskjerpe'''. '''-lse'''
| |
| *'''innskrenke''' avgrensa
| |
| *'''innskyte''' leggja til. '''-lse'''
| |
| *'''innsmigre (seg)'''
| |
| *'''innstendig'''
| |
| *'''innstifte'''
| |
| *'''innstilling''' tilråding
| |
| *'''innta''' taka(?)
| |
| *'''inntog'''
| |
| *'''innrykk'''
| |
| *'''inntre''' stiga inn
| |
| *'''inntreffe''' koma, bera åt
| |
| *'''innvende''' leggja imot
| |
| *'''innvending'''
| |
| *'''innvikle'''
| |
| *'''innvilge''' løyva
| |
| *'''innvoll'''
| |
| *'''innvortes''' innvendes, innvertes
| |
| *'''innøve'''
| |
| *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar
| |
| *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg
| |
| *'''intetsigende''' tom – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.
| |
| *'''islett''' veft
| |
| *'''istandsettelse''' vedgjerd
| |
| *'''istemme'''
| |
| *'''i stykker''' (i) sund(er)
| |
| *'''især''' serleg
| |
| *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett
| |
| *'''ivaretakelse''' tryggjing
| |
| *'''iver'''
| |
| *'''iverksette'''
| |
| *'''ivre'''
| |
| *'''ivrig'''
| |
| *'''iøynefallende'''
| |
| | |
| === J ===
| |
| *'''jakt''' jakt, jaging, veiding
| |
| *'''jammer'''
| |
| *'''jamre'''
| |
| *'''jemte''' jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
| |
| *'''jemtlending''' jamte (frå Jamtland)
| |
| *'''jernbeslag''' jarnskoning
| |
| *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide
| |
| *'''jerv''' jarv
| |
| jevn jamn
| |
| *'''jevnlig''' jamt
| |
| *'''jomfru''' møy
| |
| *'''jordrotte''' vond
| |
| *'''jærtegn''' jartegn
| |
| | |
| === K ===
| |
| *'''kaffe''' kaffi
| |
| *'''kahytt''' veng, lyfting(?)
| |
| *'''kai''' bryggja
| |
| *'''kaldblodig'''
| |
| *'''kalfatre''' kalfatra, tetta
| |
| *'''kalve''' kalva, kjelva
| |
| *'''kam''' kamb
| |
| *'''kampdyktig''' stridsfør
| |
| *'''kampplass''' slagvoll
| |
| *'''kane''' skjotslede, karmslede
| |
| *'''kanskje''' kann henda
| |
| *'''kantre''' kvelva, velta
| |
| *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp
| |
| *'''kappe''' (et)
| |
| *'''kar''' kjer, kjerald
| |
| *'''karrig'''
| |
| *'''kassebeholdning''' kassesum
| |
| *'''kastevind''' vindkast
| |
| *'''keiser''' keisar
| |
| *'''kikhoste''' kikjehoste
| |
| *'''kikkert''' kikarglas
| |
| *'''kilde''' kjelda
| |
| *'''kile''' kita (ì)
| |
| *'''kilen''' kital
| |
| *'''kime''' tima, klykkja
| |
| *'''kimse'''
| |
| *'''kirke''' kyrkja
| |
| *'''kirkeverge''' kyrkjeverja
| |
| *'''kjed''' keid, leid
| |
| *'''kjede seg'''
| |
| *'''kjedelig''' keidsam
| |
| *'''kjennelse''' orskurd (''jus'')
| |
| *'''kjennemerke''' merke
| |
| *'''kjensgjerning''' (?)
| |
| *'''kjernemelk''' saup
| |
| *'''kjeve''' kjake
| |
| *'''kjæreste''' kjærast
| |
| *'''kjærlighet''' kjærleik
| |
| *'''kjærtegn'''
| |
| *'''kjøkken''' kjøk. '''-utstyr''' kjøksgogn(?)
| |
| *'''kjøter'''
| |
| *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta
| |
| *'''klammeri'''
| |
| *'''klarhet''' klårleik
| |
| *'''klebe''' klistra, festa
| |
| *'''klebrig''' klistrut
| |
| *'''klekkelig'''
| |
| *'''I. klemme''' knipa
| |
| *'''II. klemme''' klemba, trykkja
| |
| *'''klippfisk'''
| |
| *'''I. klippe''' berg, nut; skjer
| |
| *'''II. klippe''' klyppa
| |
| *'''klippevegg''' bergvegg
| |
| *'''klirre'''
| |
| *'''klistre'''
| |
| *'''klode''' klote
| |
| *'''klossete'''
| |
| *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-
| |
| *'''klov''' klauv
| |
| *'''klyver''' stagsegl, framsegl
| |
| *'''klær''' klæde
| |
| *'''kløft''' kluft, klyft
| |
| *'''kløver'''
| |
| *'''knappenål''' knappnål
| |
| *'''kneise'''
| |
| *'''knekke''' knekkja, brjota
| |
| *'''knele'''
| |
| *'''knesette'''
| |
| *'''knep'''
| |
| *'''knippe'''
| |
| *'''knitre''' spraka
| |
| *'''knudret(e)'''
| |
| *'''knytte''' knyta
| |
| *'''kobbel'''
| |
| *'''kobber''' kòpar
| |
| *'''kople''' binda i hop, beita, kopla
| |
| *'''kofte''' kufta
| |
| *'''koie'''
| |
| *'''kolbe'''
| |
| *'''koldbrann''' kaldbrand
| |
| *'''koldtbord'''
| |
| *'''kongevei''' kongsveg
| |
| *'''kornmangel''' kornløysa
| |
| *'''korrekt''' rett, ~. '''-het''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk
| |
| *'''kors''' kross. '''-e''' krossa, setja kross på. '''-feste''' krossfesta
| |
| *'''kort''' stutt. '''-e''' stytta. '''-fattet''' stutt, fåmælt. '''-het'''. '''-varig''' stutt(varande; ryr
| |
| *'''kostbar''' dyr
| |
| *'''krampe'''. '''-trekning'''
| |
| *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent
| |
| *'''krenge'''
| |
| *'''krenke''' krenkja. '''-lse'''
| |
| *'''kresen''' kræsen
| |
| *'''krets''' krins. '''-e'''. '''-løp'''
| |
| *'''krigserklering''' stridbod
| |
| *'''kro'''
| |
| *'''krum''' bogen, bøygd. '''-me''' bøygja
| |
| *'''kruse'''
| |
| *'''krusning'''
| |
| *'''krybbe''' krubba
| |
| *'''krympe''' kreppa
| |
| *'''krypskytter'''
| |
| *'''kryss'''
| |
| *'''krysning'''
| |
| *'''krykke'''
| |
| *'''kryste'''
| |
| *'''krølle'''
| |
| *'''krøpling''' krypling
| |
| *'''kuhale''' hurova
| |
| *'''kullkaste''' kollkasta
| |
| *'''kun''' berre, einast
| |
| *'''kunstnerisk''' kunstnarleg
| |
| *'''kusk''' køyresvein
| |
| *'''kullseile''' kollsigla
| |
| *'''kumme'''
| |
| *'''kummerlig'''
| |
| *'''kurv''' korg
| |
| *'''kvad''' kvæde, song
| |
| *'''kval''' pinsla, pina
| |
| *'''kvalm'''
| |
| *'''kvast'''
| |
| *'''kveg''' fe
| |
| *'''kvele''' kjøva, kvæva
| |
| *'''kveste''' meida, såra
| |
| *'''kvidder''' kvitring, kvitter
| |
| *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk
| |
| *'''kvittere''' segja kvitt
| |
| *'''kylling''' kykling, kjukling
| |
| *'''kyndig''' kunnig
| |
| *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)
| |
| *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)
| |
| *'''kyst''' strandsida, havsida
| |
| *'''kålorm''' kålmakk
| |
| *'''kår'''
| |
| *'''kåre''' kòra, velja
| |
| *'''kåt''' kåt. '''-het''' kåtskap, kjæta
| |
| | |
| === L ===
| |
| *'''laber''' spak.
| |
| *'''ladested''' ladstad
| |
| *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n. '''-beholdning''' mf upplag n.
| |
| *'''lam''' n ~.
| |
| *'''lam''' n lamb n (''zoo'').
| |
| *'''lamme''' lemba (få lamb).
| |
| *'''lamme''' lama (gjera lam).
| |
| *'''lammelse''' m laming f.
| |
| *'''landeveg''' m landsveg m.
| |
| *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus
| |
| *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd
| |
| *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.
| |
| *'''landskap''' land, lende
| |
| *'''langs''' adv. langs etter, med
| |
| *'''langsom''' sein.
| |
| *'''langvarig''' langdrjug.
| |
| *'''last''' ~, ladning, farm.
| |
| *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') late (låst, læst, lest, låst).
| |
| *'''latter''' m lått m.
| |
| *'''laug''' (handverks)lag
| |
| *'''lav''' låg
| |
| *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).
| |
| *'''lavtliggende''' låg(lendt)
| |
| *'''led''' leid (skips-)
| |
| *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led m. '''-orm''' m lekkmakk m.
| |
| *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.
| |
| *'''leder''' m leidar, førar m.
| |
| *'''ledig'''
| |
| *'''ledsage''' fylgja
| |
| *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.
| |
| *'''lege''' lækjar
| |
| *'''legeme''' likam
| |
| *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade
| |
| *'''legning'''
| |
| *'''I. leie''' (hyre) leiga
| |
| *'''II. leie''' (føre) leida
| |
| *'''leilighet''' m husvære n; høve n.
| |
| *'''lek''' (~ og lærd) ~.
| |
| *'''lemfeldig''' linnferdig.
| |
| *'''lemleste''' (et) skamslå.
| |
| *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.
| |
| *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.
| |
| *'''lettelse''' m lette m.
| |
| *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta).
| |
| *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)
| |
| *'''levnet''' n liv n, livnad m.
| |
| *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror
| |
| *'''levning''' m leivning m, leivd f.
| |
| *'''lidelse''' m liding f.
| |
| *'''lidenskap''' m ofse m. '''-lig'''.
| |
| *'''liflig''' ljuv, gild.
| |
| *'''lignelse''' likning.
| |
| *'''ligning''' likning.
| |
| *'''likefrem''' adv. beint fram
| |
| *'''likegyldig''' likesæl. '''-het''' likesæla
| |
| *'''likeledes''' like eins, sameleis
| |
| *'''likemann''' like, jamning
| |
| *'''likesidet''' jamsida.
| |
| *'''likesinnet''' samlyndt.
| |
| *'''likestilling''' jamstelling f.
| |
| *'''likestrøm''' m likestraum m.
| |
| *'''likeså''' like eins, sameleis
| |
| *'''likevekt''' mf jamvekt f.
| |
| *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.
| |
| *'''linning m lining f.
| |
| *'''livredding''' mf livberging f.
| |
| *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut
| |
| *'''lodd-kast(n)ing''' m lutkasting f. '''-rett'''.
| |
| *'''logre'''
| |
| *'''lovbestemt''' lovfest
| |
| *'''lumsk'''
| |
| *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand
| |
| *'''lutre''' skira, reinsa.
| |
| *'''lutter''' adv. skir
| |
| *'''lydighet''' lyding, lydnad
| |
| *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.
| |
| *'''lysne''' (et) ljosna (a).
| |
| *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).
| |
| *'''II. løfte''' n lovnad m.
| |
| *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.
| |
| *'''II. lønn''' m (tre) løn m.
| |
| *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.
| |
| *'''løpebane''' skeid n.
| |
| *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid
| |
| *'''løpsk''' styrlaus, laus
| |
| *'''løgner''' ljugar
| |
| *'''lørdag''' [[laurdag]]
| |
| *'''løsaktig'''
| |
| *'''løsgjenger'''
| |
| *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa
| |
| *'''løslatelse''' lauslating
| |
| *'''løsne''' løysa, losna
| |
| *'''løsning''' løysing
| |
| *'''løsrive'''
| |
| *'''løsrivelse'''
| |
| *'''løsøre''' lausøyre
| |
| *'''låse''' læsa, stengja
| |
| | |
| === M ===
| |
| *'''makker'''
| |
| *'''maktesløs'''
| |
| *'''maktpåliggende'''
| |
| *'''maktspråk''' n maktord n.
| |
| *'''male''' måla. '''-ri''' n målarverk n. '''maling''' mf måling f.
| |
| *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.
| |
| *'''mandag''' [[måndag]]
| |
| *'''mandig''' karsleg.
| |
| *'''manet''' mf manneta, gopla f.
| |
| *'''mangesidig''' mangsidig.
| |
| *'''mangle''' vanta, skorta (på).
| |
| *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.
| |
| *'''mannbar''' manntøk, giftande
| |
| *'''mannskap'''
| |
| *'''mangfoldig''' mangfelt
| |
| *'''mangelfull''' vantande
| |
| *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.
| |
| *'''II. marg''' m (i bein) merg f.
| |
| *'''marked''' marknad
| |
| *'''masovn''' smelteomn
| |
| *'''masse''' m mengd f.
| |
| *'''medbragt'''
| |
| *'''meddele''' melda, vitra
| |
| *'''medfølelse''' m.
| |
| *'''medgift'''
| |
| *'''medhold'''
| |
| *'''medlem''' n lagsmann m.
| |
| *'''medlidenhet''' m medynk m, miskunn f.
| |
| *'''medliden''' medynksam, miskunnsam
| |
| *'''medtatt''' sliten
| |
| *'''medvirkning''' medverknad, hjelp
| |
| *'''megen''' mykjen, stor
| |
| *'''megle''' (et) mekla (a)
| |
| *'''melding''' ~, vitring
| |
| *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut
| |
| *'''menge''' mengja
| |
| *'''menig'''
| |
| *'''menighet''' m lyd, kyrkjelyd m.
| |
| *'''menneskehet''' f menneskja, manneætt f.
| |
| *'''menneskeslekt'''
| |
| *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko
| |
| *'''mesling''' krægda, krilla
| |
| *'''messing''' m massing m.
| |
| *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr
| |
| *'''midd''' m (dyr) mit m.
| |
| *'''middel''' n råd f; midel m.
| |
| *'''middelalder''' m millomalder m
| |
| *'''middelbar'''
| |
| *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet
| |
| *'''middelmådig''' medels
| |
| *'''middeltall''' n medeltal n
| |
| *'''middelvei'''
| |
| *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.
| |
| *'''midsommer''' midsumar, høgsumar
| |
| *'''midtveis''' midveges
| |
| *'''mildhet''' milda, mildskap
| |
| *'''minneverdig''' minneverd
| |
| *'''misbillige''' mislika
| |
| *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)
| |
| *'''misforhold''' mishøve
| |
| *'''misfornøyd''' misnøgd
| |
| *'''misforståelse''' mistak, mistyding
| |
| *'''misfoster''' vanskapnad
| |
| *'''mishandle''' skamfara, fara ille med
| |
| *'''misligheter''' pl.
| |
| *'''mislighold'''
| |
| *'''mislykkes'''
| |
| *'''mistanke'''
| |
| *'''mistenkelig'''
| |
| *'''mistenksom'''
| |
| *'''mistillit''' m mistru f.
| |
| *'''misunnelse''' m ovund f.
| |
| *'''moden''' mogen.
| |
| *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg
| |
| *'''motbydelig'''
| |
| *'''motløs''' modlaus, hugfallen
| |
| *'''motsatt'''
| |
| *'''motsigelse''' motlegg, motmæle
| |
| *'''motstå''' standa imot, møta
| |
| *'''motsetning'''
| |
| *'''mulig''' mogeleg, råd. '''-het''' m høve n, utveg m
| |
| *'''munnhell'''
| |
| *'''munter'''
| |
| *'''muntlig''' munnleg.
| |
| *'''mygg''' (dyr) m my n.
| |
| *'''myndighet''' m styre(s)makt f, mynd n.
| |
| *'''mynt-enhet''' m mynteining f. '''-preg''' n myntstempel n
| |
| *'''møll''' mòl
| |
| *'''mølle''' mylna, kvern
| |
| *'''møller''' mylnar, malar
| |
| *'''møllestein''' mylnestein, kvern
| |
| *'''mønster''' mynster
| |
| *'''mør''' møyr
| |
| *'''mørke''' myrker
| |
| *'''mørkeblå''' myrkblå
| |
| *'''mørkne''' myrkna, skumast
| |
| *'''måtehold'''
| |
| *'''måpe'''
| |
| *'''måteholden'''
| |
| *'''måle''' mæla
| |
| *'''måned''' månad. '''-lig''' månadviss, kvar månad
| |
| | |
| === N ===
| |
| *'''nabo''' granne.
| |
| *'''nabolag''' grannelag, grend
| |
| *'''naboskap''' grendskap
| |
| *'''nag''' agg
| |
| *'''namsmann''' m nåmsmann m.
| |
| *'''naturligvis''' som ventande er, må vita
| |
| *'''navn''' namn
| |
| *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke
| |
| *'''navngi''' nemna, kalla
| |
| *'''nedarvet'''
| |
| *'''nedbemanne''' manna ned. '''nedbemanning''' nedmanning.
| |
| *'''neddysse''' stilla av
| |
| *'''nedkomst'''
| |
| *'''nedlate''' (seg)
| |
| *'''nedlatende'''
| |
| *'''nedlegge''' leggja ned
| |
| *'''nedrig''' låk.
| |
| *'''nedskrive''' skriva upp
| |
| *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på
| |
| *'''nedsettende''' svertande
| |
| *'''nedstemt'''
| |
| *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra
| |
| *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd. '''-het''' m mismod n, hugsott f.
| |
| *'''nedverdige''' nedra, skjemma
| |
| *'''negl''' m nagl m (negler).
| |
| *'''neie''' (et) nigja (a).
| |
| *'''nekte''' (et) neitta (a).
| |
| *'''nektelse''' neitting
| |
| *'''nem''' (lære-) næm.
| |
| *'''neppe''' knapt
| |
| *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa
| |
| *'''nesten''' nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. ''-ulykke'' næromulukka, nær(om) ei ulukka.
| |
| *'''nest-formann''' m varaformann m.
| |
| *'''nettopp''' just
| |
| *'''nevenyttig'''
| |
| *'''nevnelse''' m nemning f.
| |
| *'''nidkjær''' ihuga, streng.
| |
| *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope).
| |
| *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es
| |
| *'''no(g)ensinne'''
| |
| *'''no(g)ensteds''' nokonstad
| |
| *'''nok''' nog; ''- en gang'' endå ein gong; ''det er - det'' det er vel det.
| |
| *'''nordisk''' norderlendsk
| |
| *'''nord-lig''' nordleg. '''-ligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.
| |
| *'''nordlys''' nordlyse
| |
| *'''nordvest''' ~, utnord
| |
| *'''Norge''' Noreg.
| |
| *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.
| |
| *'''nydelig'''
| |
| *'''nyhet''' m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
| |
| *'''nyhetsblad''' n meldingsblad n.
| |
| *'''nytelse'''
| |
| *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten
| |
| *'''nyttår''' nyår, nytt år
| |
| *'''nytte''' nytta
| |
| *'''nærbeslektet''' nærskyld
| |
| *'''nærhet''' nærleik m. ''i -en'' nær, nærhendes, i nærhand
| |
| *'''næringsmiddel''' føda
| |
| *'''næringsvei''' fødeveg
| |
| *'''nærme''' (seg) koma nærare, nærast
| |
| *'''nærværende'''
| |
| *'''nødertørft''' naudturft
| |
| *'''nødshandling'''
| |
| *'''nødtvungen''' nøydd
| |
| *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande. '''-het''' m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
| |
| *'''nødverge''' naudverja
| |
| *'''nøkkel''' lykel
| |
| *'''I. nøste''' n nysta (mt. nysto) n.
| |
| *'''II. nøste''' (et) nysta (a).
| |
| *'''nøtte-brun''' natebrun.
| |
| *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal
| |
| *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann. '''-het''' grannleik
| |
| *'''nøyeregnende'''
| |
| *'''nøysom'''. '''-het''' m.
| |
| *'''nøle''' drygja, dvelja
| |
| | |
| === O === | |
| *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. '''-gjøre''' kunngjera, gjeva ut. '''-het''' m ålmenta f.
| |
| *'''også''' òg
| |
| *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. '''-kyndig''' fornkunnig. '''-kyndighet''' m fornkunna f.
| |
| *'''oldtid''' forntid, fornalder
| |
| *'''oldtidsminne''' fornalderminne
| |
| *'''omarbeide'''
| |
| *'''omberamme''' flytja
| |
| *'''umbestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs
| |
| *'''ombudsmann''' umbodsmann
| |
| *'''ombord'''
| |
| *'''omdanne'''
| |
| *'''omegn''' m umland n.
| |
| *'''om-fang''' n.
| |
| *'''omfavne''' '''-lse'''
| |
| *'''om-fatte''' femna.
| |
| *'''omgi''' standa umkring, kringsetja
| |
| *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''
| |
| *'''omgjøre'''
| |
| *'''omgjengelig'''
| |
| *'''omgå'''
| |
| *'''omgås'''
| |
| *'''omhu'''
| |
| *'''omhyggelig'''
| |
| *'''omkomme'''
| |
| *'''omløp'''
| |
| *'''om-kostning''' m kostnad m.
| |
| *'''om kull''' i koll.
| |
| *'''omkved'''
| |
| *'''omme''' ute
| |
| *'''omriss''' avrit
| |
| *'''om-setning''' mf umsetnad m.
| |
| *'''om-setting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.
| |
| *'''omsorg''' umsut
| |
| *'''omstendelig'''
| |
| *'''om-stendighet''' m umstende n.
| |
| *'''omstøte'''
| |
| *'''omsvøp'''
| |
| *'''om-trent''' på lag, um lag.
| |
| *'''omtvistet'''
| |
| *'''ond''' vond
| |
| *'''onkel''' m farbror, morbror m.
| |
| *'''opp-arbeide'''
| |
| *'''opp-bevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. '''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
| |
| *'''opp-brakt''' uppøst.
| |
| *'''opp-brudd''' n avferd f.
| |
| *'''opp-bud'''
| |
| *'''opp-byggelse'''
| |
| *'''opp-dage''' finna, koma på
| |
| *'''opp-dra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.
| |
| *'''opp-dragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.
| |
| *'''opp-drive''' få tak i.
| |
| *'''opp-farende''' brådlyndt
| |
| *'''opp-fatte''' skyna (a).
| |
| *'''opp-fordre''' moda upp, beda
| |
| *'''opp-fordring''' mf uppmoding f
| |
| *'''opp-førsel''' framferd
| |
| *'''opp-gang'''
| |
| *'''opp-gave''' m uppgåva, fyrelòga f.
| |
| *'''opp-gi''' nemna, gjera greide fo
| |
| *'''opp-gjør''' avrekning
| |
| *'''opp-havsrettbeskyttet''' under upphavsrett
| |
| *'''opp-heve''' avskipa, attra, gjera ugild
| |
| *'''opp-hevelse'''
| |
| *'''opp-hisse''' øsa upp
| |
| *'''opphold''' n upphald n
| |
| *'''opp-holde''' halda uppe; seinka; halda til
| |
| *'''oppholdssted''' n tilhelde n
| |
| *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n
| |
| *'''opp-holdsvær'''
| |
| *'''opp-høye''' . '''-lse'''
| |
| *'''opp-hør''' upphald, ende
| |
| *'''opp-klaring'''
| |
| *'''opp-leve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.
| |
| *'''opp-levelse''' m røyning, røynsla f.
| |
| *'''opp-merksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).
| |
| *'''opp-merksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
| |
| *'''opp-muntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. '''-muntring''' mf uppmoding f, uppøling f.
| |
| *'''opp-nå''' få, nå (fram til), greida (greidde). '''-nåelse''' m vinning f.
| |
| *'''opp-rette''' (et) skipa (a), laga (a).
| |
| *'''opp-riktig''' sann.
| |
| *'''opp-rinnelig''' upphavleg.
| |
| *'''opp-rinnelse''' m upphav n.
| |
| *'''over-ensstemmende''' samstavande.
| |
| *'''over-følsom''' ovvar(næm) – '''overfølsomhet''' ovvarnæme.
| |
| *'''over-raske''' undra; koma brådt på. '''-raskende''' uventa
| |
| *'''opp-rettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe
| |
| *'''opp-riktig''' sann, ærleg, truverdug
| |
| *'''opp-rømt'''
| |
| *'''opp-rør'''
| |
| *'''over-sette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til …
| |
| *'''over-settelse''' m umsetjing f
| |
| *'''opp-sigelse'''
| |
| *'''opp-sikt'''
| |
| *'''opp-skjørtet'''
| |
| *'''opp-slutning'''
| |
| *'''opp-spore'''
| |
| *'''opp-stå'''
| |
| *'''opp-standelse''' uppstoda
| |
| *'''opp-syn''' tilsyn
| |
| *'''opp-tog'''
| |
| *'''opp-tre''' (på teater) spela.
| |
| *'''opp-trinn'''
| |
| *'''opp-vakt'''
| |
| *'''opp-varte'''
| |
| *'''opp-vigle''' '''-ri'''
| |
| *'''opp-vise''' syna fram
| |
| *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords.
| |
| *'''orden''' m ordning f.
| |
| *'''ord-forråd''' n ordfang n.
| |
| *'''ordgyter'''
| |
| *'''ord-lyd''' n lyding f.
| |
| *'''ord-rett''' ordgrann
| |
| *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke
| |
| *'''over-alt''' allstad(en).
| |
| *'''over-anstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m.
| |
| *'''over-befolket''' yverfolka.
| |
| *'''over-belaste''' yverrøyna, yvertyngja. '''-belastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f
| |
| *'''over-bevise'''
| |
| *'''over-blikk''' yversyn
| |
| *'''over-bringe'''
| |
| *'''over-bærelse''' tolmod
| |
| *'''over-dra'''
| |
| *'''over-dragelse''' m yverføring f
| |
| *'''over-drive'''
| |
| *'''over-dådig'''
| |
| *'''over-enkomst''' semja, avtala
| |
| *'''over-falle''' taka på
| |
| *'''over-fladisk''' yverflate-; grunn.
| |
| *'''over-flate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f
| |
| *'''over-flod'''
| |
| *'''over-flødig''' meir enn nog
| |
| *'''overfor''' andsynes
| |
| *'''overfølsom'''
| |
| *'''over-gå''' sigra, koma yver, slå
| |
| *'''over-gi''' '''-velse'''
| |
| *'''over-hand'''
| |
| *'''over-hale'''
| |
| *'''over-haling'''
| |
| *'''over-hengende''' trugande
| |
| *'''over-hode'''
| |
| *'''over-holde''' (regel, frest) halda
| |
| *'''over-høre'''
| |
| *'''over-ilet'''
| |
| *'''over-late''' lata få, hava, vera osb.; setja til.
| |
| *'''over-legen'''. '''-legenhet''' m.
| |
| *'''over-leggg''' n.
| |
| *'''over-levende''' m.
| |
| *'''over-løper''' m
| |
| *'''over-mål''' yvermål
| |
| *'''over-manne'''
| |
| *'''over-mot''' ovmod
| |
| *'''over-natte'''
| |
| *'''over-raske'''
| |
| *'''over-raskelse''' m.
| |
| *'''over-rekke'''. '''-rekkelse''' m
| |
| *'''over-rumple''' koma på brådt på
| |
| *'''over-se''' sjå yver; sleppa auga av
| |
| *'''over-sikt''' m yversyn fn. '''-siktlig'''.
| |
| *'''over-sjøisk''' yversjøs
| |
| *'''over-skudd'''
| |
| *'''over-skyet''' skya
| |
| *'''over-slag'''
| |
| *'''over-stadig'''
| |
| *'''over-strømmende'''.
| |
| *'''over-svømme''' fløyma. '''-svømmelse''' m
| |
| *'''over-tale'''
| |
| *'''over-tallig'''.
| |
| *'''over-tre'''. '''-redelse''' m.
| |
| *'''over-tro''' m ovtru f. '''-troisk''' ovtruen
| |
| *'''over-tyde'''
| |
| *'''over-veie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. '''-veielse''' m. '''-veiende''' yvervættes
| |
| *'''over-velde'''
| |
| *'''over-vurdera''' vyrda for høgt
| |
| *'''over-være''' vera til stadar
| |
| *'''over-øse'''
| |
| *'''ovenfor''' ovan(for)
| |
| | |
| === P ===
| |
| *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''
| |
| *'''passe''' høva
| |
| *'''pattebarn''' sogbarn
| |
| *'''pattedyr''' sogdyr
| |
| *'''pause''' kvild, upphald
| |
| *'''peile''' meda, mæla
| |
| *'''pengemangel''' pengeløysa
| |
| *'''person''' m ~. '''-lig''' personleg; sjølv. '''-lighet''' m.
| |
| *'''pille''' pilka
| |
| *'''pinnsvin''' bustigul
| |
| *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.
| |
| *'''pisk''' svipa
| |
| *'''pirre'''
| |
| *'''plaske'''
| |
| *'''plaster''' plåster
| |
| *'''pleie''' røkta, sjå til
| |
| *'''pleiebarn''' fosterbarn
| |
| *'''plikt''' skyldnad, byrd
| |
| *'''pliktig''' skyldug, bunden
| |
| *'''pludre'''
| |
| *'''plutselig''' brådt, uventa.
| |
| *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja
| |
| *'''pode'''
| |
| *'''podning'''
| |
| *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.
| |
| *'''pose''' m pòse m.
| |
| *'''Postvesenet''' Poststellet.
| |
| *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. '''-full'''
| |
| *'''praie'''
| |
| *'''pram''' pråm
| |
| *'''prange'''
| |
| *'''prelle''' spretta
| |
| *'''prisverdig''' rosande
| |
| *'''prippen'''
| |
| *'''prise''' rosa, lova, prisa
| |
| *'''proppe''' stappa
| |
| *'''pruste'''
| |
| *'''pryle''' dengja
| |
| *'''preg''' merke
| |
| *'''prektig''' drusteleg
| |
| *'''prøvelse'''
| |
| *'''prøvestykke'''
| |
| *'''putevar''' putever, -vær
| |
| *'''punktlig'''
| |
| *'''purre'''
| |
| *'''puste'''
| |
| *'''pæl''' påle, staur
| |
| *'''pølse''' korv, pylsa
| |
| *'''prøve''' (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). '''-else''' m røyning, tyngsla f.
| |
| *'''påberope'''
| |
| *'''påby'''
| |
| *'''pådra''' (seg)
| |
| *'''på-fallende'''.
| |
| *'''på-føre''' valda, gjera.
| |
| *'''påfunn'''
| |
| *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast
| |
| *'''på-gå'''. '''-gående'''.
| |
| *'''påholden'''
| |
| *'''påhør'''
| |
| *'''påkalle'''
| |
| *'''påkjenning''' mf pårøyning f.
| |
| *'''på-legg''' n. '''-legge'''.
| |
| *'''pålitelig'''
| |
| *'''påpasselig'''
| |
| *'''påpeke'''
| |
| *'''på-rørende''' m.
| |
| *'''påse''' sjå til, syta for
| |
| *'''påskjønne'''
| |
| *'''påstå'''
| |
| *'''påtale''' påtala. '''-myndighet''' påtalemakt
| |
| *'''påtaleunnlatelse''' m påtalefråfall (''jur.'') n.
| |
| *'''på-tatt''' tilgjord.
| |
| *'''påtrengende'''
| |
| | |
| === R ===
| |
| *'''radbrekke'''
| |
| *'''rakke'''
| |
| *'''I. ramme''' mf råma f.
| |
| *'''II. ramme''' (et) råka (a).
| |
| *'''ran''' n rån (el. ran) n.
| |
| *'''rane''' (et) råna (el. rana) (a).
| |
| *'''rank''' rak
| |
| *'''ranke'''
| |
| *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a).
| |
| *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f.
| |
| *'''rask''' snøgg, rad, skjot
| |
| *'''rasle'''
| |
| *'''rast''' kvild
| |
| *'''rastløs'''
| |
| *'''ravn''' ramn
| |
| *'''redd''' rædd (el. redd).
| |
| *'''redde''' berga, frelsa
| |
| *'''rede''' n reir n.
| |
| *'''redelig'''
| |
| *'''reder''' m reidar m.
| |
| *'''redning''' mf berging f. '''-s|belte''' n livbelte n. '''-s|båt''' m livbåt m. '''-s|håp''' n berginsvon f.
| |
| *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f.
| |
| *'''redskap''' reidskap
| |
| *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.
| |
| *'''regjere''' styra, råda.
| |
| *'''regjering''' mf riksstyre n.
| |
| *'''regnbyge'''
| |
| *'''I. regne''' rekna
| |
| *'''II. regne''' regna (vêr)
| |
| *'''regning''' mf rekning f.
| |
| *'''regnskap''' rekneskap
| |
| *'''reir''' n ~.
| |
| *'''reise''' mf. reisa, ferd f. '''-erindring''' mf ferdaminne n. '''-godtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.
| |
| *'''reiseselskap''' ferdalag
| |
| *'''rekkverk'''
| |
| *'''renhet''' reinleik
| |
| *'''renke'''. '''-spill'''
| |
| *'''rense''' reinsa, reinska.
| |
| *'''renselse''' m skirsla f.
| |
| *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.
| |
| *'''renslig''' reinsleg
| |
| *'''renslighet'''
| |
| *'''reperbane'''
| |
| *'''retning''' mf leid, stemna f.
| |
| *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m.
| |
| *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
| |
| *'''III. rett''' (bein) ~.
| |
| *'''rette''' (et).
| |
| *'''retter-gang''' m rettargang m.
| |
| *'''rettersted''' rettarstad
| |
| *'''rettesnor'''
| |
| *'''rett-ferdig''' rettferdug, rettvis. '''-ferdighet''' m rettferd, rettvisa f.
| |
| *'''rett-ighet''' m rett m, rettende n.
| |
| *'''rettighetstap''' rettstap
| |
| *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg
| |
| *'''rettsforhandling'''
| |
| *'''retts-gyldig''' rettsgild.
| |
| *'''rettskaffen''' rettvis
| |
| *'''retts-sikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m.
| |
| *'''retts-vesen''' n rettsstell n.
| |
| *'''rett-vis''' ~. '''-vishet''' m rettvisa f.
| |
| *'''revesaks''' reveglefsa
| |
| *'''revne''' rivna
| |
| *'''ribbe'''
| |
| *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein
| |
| *'''ringeakt'''
| |
| *'''riktig''' rett.
| |
| *'''rippe''' riva upp
| |
| *'''roe''' næpa
| |
| *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.
| |
| *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.
| |
| *'''rokke''' rikka
| |
| *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').
| |
| *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).
| |
| *'''rosenbusk''' klunger
| |
| *'''rosenrød'''
| |
| *'''rov''' rån
| |
| *'''rovdyr''' rædyr
| |
| *'''rovfugl'''
| |
| *'''ru''' uslett
| |
| *'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma
| |
| *'''rundhåndet''' romhendt
| |
| *'''runge'''
| |
| *'''ruse''' vidjekorg; teina
| |
| *'''rustning''' herbunad
| |
| *'''ryggrad''' rygg, ryggbein
| |
| *'''rykte''' ord; umdøme
| |
| *'''ryktes''' spyrjast
| |
| *'''rynke''' m rukka, skrukka f.
| |
| *'''ryste''' rista, skaka
| |
| *'''rystelse''' skaking
| |
| *'''rytter''' ridar, hestkar
| |
| *'''rytteri''' hestfolk
| |
| *'''røkelse''' m røykjelse n.
| |
| *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.
| |
| *'''II. rømme''' (te) røma (de).
| |
| *'''røpe'''
| |
| *'''rødgloende''' raudglødd
| |
| *'''rødme''' raudna
| |
| *'''rørelse''' m rørsla f.
| |
| *'''rørt'''
| |
| *'''røve''' rana ~ ræna, herja
| |
| *'''rådføre''' (seg)
| |
| *'''rådighet''' m rådvelde n.
| |
| *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten
| |
| *'''rådsforsamling'''
| |
| *'''rådslagning''' rådgjerd
| |
| *'''rådslå''' halda råd
| |
| *'''råtten''' ròten
| |
| *'''rådvill''' rådvill, rådlaus
| |
| | |
| === S ===
| |
| *'''sagn''' n segn f.
| |
| *'''sakesløs''' saklaus
| |
| *'''sakkyndig''' sakkunnig. '''-het''' sakkunna
| |
| *'''saksbehandler''' sakfyrehavar
| |
| *'''saksbehandling''' sakfyrehaving
| |
| *'''sakte''' seint
| |
| *'''saktens''' fulla
| |
| *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam. '''-het''' spaklynde, tolsemd
| |
| *'''salg''' n sal n
| |
| *'''salighet''' sæla
| |
| *'''salgs-betingelse''' m salsvilkòr n
| |
| *'''salig''' sæl, frelst
| |
| *'''salt''' n. salt (til mat); saltemne
| |
| *'''saltvann''' havvatn. '''-sfisk''' sjøfisk, havfisk
| |
| *'''samarbeid''' n ~, samvinna f.
| |
| *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna.
| |
| *'''samhørig'''. '''-het''' m
| |
| *'''samkvem''' samkvæme
| |
| *'''samle''' samla, sanka. '''-folk''' n sankarfolk n.
| |
| *'''samleie''' samlega, hjåsvæve
| |
| *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit
| |
| *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen.
| |
| *'''sammen-fatte''' draga saman. '''-folde''' leggja saman
| |
| *'''sammen-holde'''
| |
| *'''sammen-lignbar''' jamførande. '''-ligne''' jamføra.
| |
| *'''sammen-rotte'''
| |
| *'''sammen-setning''' mf samansetjing. '''-stille''' setja jamsides. '''sammenstøt'''
| |
| *'''sammen-treff''' n
| |
| *'''samstemme''' samstavast
| |
| *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.
| |
| *'''samtidig''' samstundes.
| |
| *'''samtlige''' alle.
| |
| *'''samvittighet''' m samvit n. '''-s|løs''' hjartelaus
| |
| *'''samvær''' n samvære n, samvera f.
| |
| *'''sann''' ~. '''-ferdig'''. '''-het''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. '''-siger''' m spåmann m. '''-synlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. '''synlighet''' m likende n.
| |
| *'''sanse''' gå, merka
| |
| *'''sansebedrag''' synkverving
| |
| *'''sanselig'''
| |
| *'''sanseløs''' gålaus
| |
| *'''sangstemme''' songrøyst
| |
| *'''satt''' sett; spakleg
| |
| *'''savn''' n saknad m, sakn n. '''-e''' (et) sakna (a).
| |
| *'''skapelse''' m skaping f.
| |
| *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).
| |
| *'''sedelig''' sedug. '''-het''' m sedugskap m.
| |
| *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).
| |
| *'''seier''' m siger m.
| |
| *'''seiers-løp''' n sigergang m
| |
| *'''seil''' sigl
| |
| *'''seile''' sigla (de)
| |
| *'''seilas''' sigling
| |
| *'''seilferdig''' seglbudd
| |
| *'''seilbar''' siglande, fløytt
| |
| *'''selge''' selja (sel, selde, selt).
| |
| *'''selskap''' n lag n
| |
| *'''selskapelig'''
| |
| *'''selsom''' underleg.
| |
| *'''selv''' sjølv. ''' -angivelse''' m sjølvmelding f. '''-antenne''' (nte). '''-antennelse''' m.
| |
| *'''selv-bebreidelse''' n. '''-bedrag''' n. '''-behag''' n. '''-beherskelse''' m. (sjølv)tøyming. '''-bestemmelse''' m sjølvråd f. '''-bestemmelsesrett''' m sjølvråderett m. '''-betjening''' mf sjølvval n.
| |
| *'''selv-dekning''' mf. '''-eier''' m sjølveigar m.
| |
| *'''selv-erkjennelse''' m. '''-erkjennende''' sannande. '''-ervervende''' m.
| |
| *'''selv-forherlighelse''' m sjølvros m. '''-fornektelse''' m. sjølvneitting. '''-fornyelse''' m. '''-forsakelse''' m. '''-forskyldt''' sjølvvalden. '''-følelse''' m. sjølvkjensla
| |
| *'''selv-hevdelse''' m. '''-god'''. '''-hjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen '''-høytidlig'''.
| |
| *'''selv-iakttagelse''' m sjølvsyn fn.
| |
| *'''selv-medlidende''' ynkesam. '''-motsigelse''' m.
| |
| *'''selv-oppofrende'''. '''-oppofrelse''' m. '''-oppholdelse''' m. sjølvberging. '''-oppholdelsesdrift''' mf. '''-opptatt'''. '''-opplevd'''. '''-ransakelse''' m.
| |
| *'''selv-sagt'''. '''-samme'''. '''-skreven''' sjølvgjeven '''-skudd''' n sjølvskot n. '''-stendig''' sjølvstendug, sjølvråden '''-stendighet''' m sjølvstende, sjølvræde
| |
| *'''selv-tekt''' m sjølvtekt f. '''-tilfreds''' sjølvnøgd
| |
| *'''selv-utløse'''. '''-utslettelse''' m. '''-tillit''' m.
| |
| *'''selv om''' konj. endå, jamvel
| |
| *'''sendebud''' sendebòd, utsending m
| |
| *'''sendelse''' m sending f.
| |
| *'''senge-leie''' n senglega f
| |
| *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden
| |
| *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag
| |
| *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
| |
| *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.
| |
| *'''seter''' mf sæter f.
| |
| *'''setning''' m ~. '''-ledd''' n setningslekk m
| |
| *'''severdighet''' m bisn f
| |
| *'''sidestykke''' make
| |
| *'''sideværelse''' siderom
| |
| *'''sikker''' trygg, viss. '''-het''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet
| |
| *'''sikre''' (et) tryggja (trygde).
| |
| *'''sikring''' mf tryggjing f
| |
| *'''sikte''' skulda
| |
| *'''siktelse''' m skulding f.
| |
| *'''sindig'''.
| |
| *'''sinke''' seinka
| |
| *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde
| |
| *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla
| |
| *'''sinnslidelse'''
| |
| *'''sinnsstemning'''
| |
| *'''sinnssvak'''
| |
| *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt
| |
| *'''sjeldenhet''' sjeldsyn
| |
| *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred
| |
| *'''sjeleglad''' hjarteglad
| |
| *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod
| |
| *'''sjø-pinnsvin''' n kråkebolle m. '''-stjerne''' mf krosstroll n.
| |
| *'''sjøuhyre''' sjøtroll
| |
| | |
| *'''skaffe''' (et) få tak i.
| |
| *'''skarlagen''' n skarlak n.
| |
| *'''skap''' n (kjøle-) skåp
| |
| *'''skapelse''' skaping, skaparverk
| |
| *'''skapning''' skapnad
| |
| *'''skadeerstatning''' skadebot
| |
| *'''skadeforvoldelse''' skadeverk
| |
| *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd
| |
| *'''skaffe''' få tak i, lata få råda
| |
| *'''skalte''' (og valte) styra og stella
| |
| *'''skammelig''' skamleg
| |
| *'''skarpsindig'''
| |
| *'''skarpsynt'''
| |
| *'''skatte-frihet''' m skattløysa. '''-lettelse''' skattelette m. '''-snyteri''' skattesnyting
| |
| *'''skiftevis''' til skiftes, ymist
| |
| *'''skikkelig'''
| |
| *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja
| |
| *'''skikket'''
| |
| *'''skillevegg''' skilvegg
| |
| *'''skillpadde''' mf skjelpadda f.
| |
| *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n
| |
| *'''skilt''' mekre, skilt
| |
| *'''skiløp''' n skirenn n
| |
| *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg
| |
| *'''skinnmager'''
| |
| *'''skinndød'''
| |
| *'''skingre''' gnella
| |
| *'''skingrende''' gnellande
| |
| *'''skinnhellig'''
| |
| *'''skinngrunn'''
| |
| *'''I. skinne'''
| |
| *'''II. skinne''' skina (skein)
| |
| *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden
| |
| *'''skipsfart'''
| |
| *'''skipsverft''' skipsverv
| |
| *'''skisse''' avriting
| |
| *'''skje''' henda, bera åt/til.
| |
| *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. '''-møte''' n. '''-svanger''' lagnadstung. '''-tro''' m lagnadstru f
| |
| *'''skjel''' skil
| |
| *'''I. skjell''' n (på fisk) skjel f.
| |
| *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. '''-settende''' skilsetjande (som set skil)
| |
| *'''skjellsord'''
| |
| *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk
| |
| *'''skjelne''' skilja, gjera skil på
| |
| *'''skjeløyd''' skjegløygd
| |
| *'''skjende''' krenkja, gjera herverk
| |
| *'''skjendig'''
| |
| *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
| |
| *'''skjul''' n skjol n. '''-e''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). '''-t''' duld, løynd, gøymd
| |
| *'''skjulested'''
| |
| *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.
| |
| *'''II. skjær''' skir.
| |
| *'''skjære''' mf skjor f.
| |
| *'''skjærsild''' m skirseld m.
| |
| *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m
| |
| *'''skjødesløs''' skøytelaus
| |
| *'''skjøge''' skjøkja, hora
| |
| *'''skjønn''' væn, fager. '''-het''' m vænleik m
| |
| *'''skjønne''' skyna
| |
| *'''skjør''' skøyr.
| |
| *'''I. skjøte''' n skøyta f.
| |
| *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).
| |
| *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.
| |
| *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda
| |
| *'''skoflikker''' skobøtar
| |
| *'''skolevesen''' skulestell
| |
| *'''skomaker''' skomakar
| |
| *'''skott''' n (i båt) skut n
| |
| *'''skotte''' glytta, skoda
| |
| *'''skovl'''
| |
| *'''skral'''
| |
| *'''skranten''' låk
| |
| *'''skramme''' mf skråma f
| |
| *'''skrent'''
| |
| *'''skritt''' n stig n.
| |
| *'''I. skue''' (et) skoda (a). '''-brød''' n synebraud (el. -brød) n.
| |
| *'''II. skrue''' skruva
| |
| *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa
| |
| *'''skryte''' skrøyta
| |
| *'''skrekk'''
| |
| *'''skrekkelig'''
| |
| *'''skremme''' skræma
| |
| *'''skremsel''' skræmsla
| |
| *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting
| |
| *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)
| |
| *'''skrøpelig''' veikleg, vesal
| |
| *'''skudd''' skot
| |
| *'''skuddår''' skotår, laupår
| |
| *'''skueplass''' synstad, leite
| |
| *'''I. skuffe''' svika
| |
| *'''II. skuffe''' mòka
| |
| *'''skuffelse''' vonbrot
| |
| *'''skuespiller''' skodespelar
| |
| *'''skulder''' herd (herdar), oksl
| |
| *'''skule'''
| |
| *'''skulke''' myta seg
| |
| *'''skumme''' skùma
| |
| *'''skummel'''
| |
| *'''skumple'''
| |
| *'''skurk'''
| |
| *'''skur'''
| |
| *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot
| |
| *'''skyfri''' skylaus
| |
| *'''I. skygge''' skugge
| |
| *'''II. skygge''' skyggja
| |
| *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla
| |
| *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m
| |
| *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
| |
| | |
| | |
| *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig
| |
| *'''skyldighet''' skyldnad, byrd
| |
| *'''skylle''' skòla, skylja
| |
| *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn
| |
| *'''skynne''' skunda
| |
| *'''skyplett''' skydott
| |
| *'''skytsengel''' m verjeengel m
| |
| *'''skytshelgen'''
| |
| *'''skytsånd''' vord, fylgja
| |
| *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.
| |
| *'''Skytten''' Bogemannen.
| |
| *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f
| |
| *'''skåne'''
| |
| *'''skånsom'''
| |
| *'''skår''' n brot n; skard f.
| |
| *'''sladre''' (et) slarva (a)
| |
| *'''slagferdig'''
| |
| *'''slakte''' slåtra, slakta
| |
| *'''slange''' m orm m.
| |
| *'''slank''' grann, sinut
| |
| *'''slanke'''
| |
| *'''slapp''' slak; veik
| |
| *'''slegge''' mf sleggja f
| |
| *'''slekt''' ætt
| |
| *'''slekte''' (på) likjast
| |
| *'''slektning''' skylding, ætting
| |
| *'''slektskap''' skyldskap
| |
| *'''slentre''' rusla
| |
| *'''slepe'''
| |
| *'''slesk'''
| |
| *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
| |
| *'''slibrig'''. '''-het'''.
| |
| *'''slimhinne'''
| |
| *'''slikke''' sleikja
| |
| *'''slokke''' (et)
| |
| *'''slu''' sløg. '''-het''' m sløgskap m
| |
| *'''sludder'''
| |
| *'''sluke''' gløypa
| |
| *'''slukke''' sløkka, slokna
| |
| *'''slukøret'''
| |
| *'''slumre''' dorma
| |
| *'''slumpe''' (til) heppa, råka
| |
| *'''slunken'''
| |
| *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. '''-e''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
| |
| *'''slyngel'''
| |
| *'''slyngplante'''
| |
| *'''sløse'''
| |
| *'''sløseri'''
| |
| *'''sløv''' slø
| |
| *'''sløyfe'''
| |
| *'''smekker'''
| |
| *'''smerte''' verk
| |
| *'''smertefri''' verklaus
| |
| *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.
| |
| *'''smidig''' ledug, mjuk.
| |
| *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)
| |
| *'''smiske'''
| |
| *'''smitte''' fengja
| |
| *'''smittsom'''
| |
| *'''I. smug''' t smòg n.
| |
| *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. '''-le''' (et)
| |
| *'''smugle'''
| |
| *'''smukk'''
| |
| *'''smuss'''
| |
| *'''smutt'''
| |
| *'''smålighet'''
| |
| *'''snakke''' tala, røda
| |
| *'''snakketøy'''
| |
| *'''snakkesalig''' taletrengd
| |
| *'''snaps''' dram
| |
| *'''snegl''' n snigel m. '''-e|hus''' n sniglehus n
| |
| *'''snekker''' snikkar
| |
| *'''snikmord''' løyndråp, løynmord
| |
| *'''snike''' snikja
| |
| *'''snitt'''
| |
| *'''snuble''' snåva
| |
| *'''snylte''' snultra
| |
| *'''snyltedyr'''
| |
| *'''snylteplante'''
| |
| *'''snæver''' snæv, trong
| |
| *'''snøvle'''
| |
| *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn n.
| |
| *'''sogne''' (et) sókna (a).
| |
| *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.
| |
| *'''sol''' mf ~ f. '''-brenthet''' m solbrenda f. '''-formørkelse''' m solmyrke n. '''-hverv''' n solkverv n, solvending f. '''-nedgang''' m soleglad n. '''-oppgang''' m solrenning f. *'''-streif''' n solglytt m.
| |
| *'''soleklar''' klår som sol, audsynt
| |
| *'''solemerker''' pl.
| |
| *'''solsikke''' solvendel
| |
| *'''somle''' (et) sumla (a)
| |
| *'''sommer''' sùmar
| |
| *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane
| |
| *'''soningsudyktig''' soningsufør
| |
| *'''sorgfri''' sutlaus
| |
| *'''sort''' slag
| |
| *'''spalte''' kløyva
| |
| *'''spedalsk''' spillsjuk
| |
| *'''spedalskhet''' spillsykja
| |
| *'''speide''' (et)
| |
| *'''speil''' spegel
| |
| *'''speile''' spegla
| |
| *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) speilegg
| |
| *'''speke''' (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). '''-mat''' spekemat (el. spike-) m
| |
| *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)
| |
| *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom
| |
| *'''I. spill''' spel n, leik m.
| |
| *'''II. spill''' n spille n (til -s). '''-e''' (et) spilla (spilte).
| |
| *'''spindelvev'''
| |
| *'''spinkel'''
| |
| *'''spinneri''' spinnarverk
| |
| *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)
| |
| *'''spisebord''' matbord
| |
| *'''spisekammer'''
| |
| *'''spiselig''' etande
| |
| *'''spiserør'''
| |
| *'''spiseskjed''' matskeid, spon
| |
| *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge
| |
| *'''spisse''' kvessa
| |
| *'''spissfindig'''
| |
| *'''splid''' m kløyving, usemja f
| |
| *'''splint'''
| |
| *'''splintre'''
| |
| *'''sprade'''
| |
| *'''spraglet'''
| |
| *'''sprek''' spræk
| |
| *'''springflod'''
| |
| *'''springvann''' springvatn
| |
| *'''språkbruk'''
| |
| *'''språk''' mål, språk
| |
| *'''språkvitenskap''' målvitskap
| |
| *'''sprudle'''
| |
| *'''spurv''' sporv
| |
| *'''spyd''' spjot
| |
| *'''spydig''' kvass
| |
| *'''spøkelse''' n skrymt n.
| |
| *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). '''-setning''' mf spyrjesetning f.
| |
| *'''spørsmål''' n spursmål n. '''-s|tegn''' n spyrjeteikn n
| |
| *'''stable'''
| |
| *'''stadig''' stendig, stendug, stødt
| |
| *'''stakket''' stutt
| |
| *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. '''stam-gjest''' m.
| |
| *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.
| |
| *'''II. stamme''' (et) ætta (a).
| |
| *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
| |
| *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. '''-gjeld''' mf statsskuld f.
| |
| *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.
| |
| *'''sted''' stad (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar
| |
| *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)
| |
| *'''stedfortreder''' avløysar, varamann
| |
| *'''stedvis''' stadomtil
| |
| *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). '''-berettiget''' røystefør. '''-likhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.
| |
| *'''II. stemme''' røyst, mål
| |
| *'''III. stemme''' stama, stòta
| |
| *'''stemning''' mf
| |
| *'''stender''' pl. standslag
| |
| *'''stengel''' stylk
| |
| *'''stenke''' skvette
| |
| *'''stevne''' stemna (''jur.'')
| |
| *'''stevning''' stemning (''jur.'')
| |
| *'''I. sti''' m (veg) stig m.
| |
| *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n
| |
| *'''stifte''' skipa
| |
| *'''stiftelse'''
| |
| *'''stigbøyle''' stigbygla, istig
| |
| *'''stille''' still.
| |
| *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).
| |
| *'''stilling''' mf stòda f
| |
| *'''stillstand'''
| |
| *'''stilltiende''' tegjande
| |
| *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
| |
| *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
| |
| *'''stiv''' styrd, stinn, stiv
| |
| *'''stivelse''' m stive (''in''), stiving
| |
| *'''stjele''' stela
| |
| *'''stjert''' m stert m
| |
| *'''stokkfisk''' turrfisk
| |
| *'''stole''' lita, trøysta
| |
| *'''stolt''' byrg, kry
| |
| *'''stoppenål''' stemmenål
| |
| *'''stoppested'''
| |
| *'''storhet''' stordom
| |
| *'''storlemmet''' storvaksen
| |
| *'''storme''' storma, styrma
| |
| *'''stor-slagen''' storfelt
| |
| *'''straff''' refs, straff
| |
| *'''straffe''' refsa, straffa
| |
| *'''stram''' rak
| |
| *'''stramme''' strekkja, spenna
| |
| *'''straks''' radt, med same, samstundes
| |
| *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).
| |
| *'''streif''' n (sol-) glytt m. '''-fugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. '''-lys''' n (ljos)glytt m. '''-skudd''' n strokskot n. '''-sår''' n stroksår n. '''-tog''' n strokferd, lauparferd f. '''-e''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.
| |
| *'''strekning''' mf
| |
| *'''stridsspørsmål''' umstridd sak
| |
| *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). '''-tøy''' n bunding m, spøt n
| |
| *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)
| |
| *'''stritte'''
| |
| *'''stroppe'''
| |
| *'''strutte'''
| |
| *'''strø''' (dd) strøya (dd)
| |
| *'''strøk''' n stròk n
| |
| *'''strøm''' straum
| |
| *'''strømme''' strøyma
| |
| *'''stusse''' styva, kolla; undrast
| |
| *'''stump'''
| |
| *'''stumpe'''
| |
| *'''styrte'''
| |
| *'''stær''' m (fugl) stare m
| |
| *'''støpe''' (te) støypa (te)
| |
| *'''størkne''' (et) storkna (a)
| |
| *'''størrelse''' m storleik m, mål n
| |
| *'''støt''' støyt
| |
| *'''støtt''' støytt, snorten
| |
| *'''støtte''' stød, studnad
| |
| *'''støy''' ståk
| |
| *'''stønne''' stynja
| |
| *'''stør''' (fisk) styrja
| |
| *'''støv''' dust, dumba
| |
| *'''støvel''' styvel
| |
| *'''sul''' suvl(mat)
| |
| *'''sult''' m svolt m. '''-en''' svolten
| |
| *'''sunn''' helsesam. '''-het''' m helsa f
| |
| *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. '''-het''' veikskap
| |
| *'''svaksynt'''
| |
| *'''svanger'''
| |
| *'''svangerskap'''
| |
| *'''sveise'''
| |
| *'''svekke''' (et) veikja (veikte). '''-lse''' m veikjing f
| |
| *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)
| |
| *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)
| |
| *'''svigerbror''' verbror
| |
| *'''svikte''' svika; gjeva etter
| |
| *'''svimmel''' svimren, ør.'''-het''' m svimring, ørska f
| |
| *'''svinesti''' grisehus
| |
| *'''svinn''' n
| |
| *'''svinne''' (svant)
| |
| *'''svoger''' måg, verbror
| |
| *'''svulme''' svella
| |
| *'''svekkelse''' veikjing, knekk
| |
| *'''sverge''' sverja, gjera sin eid
| |
| *'''sverm''' svarm
| |
| *'''sverme''' sverma
| |
| *'''svermersk''' drøymsan
| |
| *'''svømme''' symja
| |
| *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott
| |
| *'''synbar''' synberr
| |
| *'''syndflod''' m siflod f
| |
| *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla
| |
| *'''synlighet''' m synlegdom m
| |
| *'''synskrets'''
| |
| *'''synsmåte'''
| |
| *'''sær''' ser. '''-egen''' sermerkt. '''-egenhet''' m sermerke n
| |
| *'''særdeles''' sers, umfram
| |
| *'''særkjenne''' kjennemerke, merke
| |
| *'''sødme''' søta, søtleik
| |
| *'''søle''' søyla
| |
| *'''sølje''' mf sylgja f
| |
| *'''sølv''' n sylv n
| |
| *'''søndag''' [[sundag]]
| |
| *'''sønderrive''' riva i sunder
| |
| *'''sønna-vind''' m sunnanvind m
| |
| *'''sørgmodig''' sorgal
| |
| *'''søsken''' sysken
| |
| *'''søster''' syster
| |
| *'''søvn''' n svevn m
| |
| *'''søvndyssende'''
| |
| *'''sådan''' slik, sovoren
| |
| *'''såfremt''' soframt, alt um
| |
| *'''således''' solei(de)s
| |
| *'''så lenge''' so lenge som, medan
| |
| *'''sårbar''' sårnæm. '''-het''' m sårnæme
| |
| *'''såre''' adv. mykje
| |
| *'''så vidt''' so langt
| |
| | |
| === T ===
| |
| *'''taffel''' bord
| |
| *'''takk''' mf takk f. '''-e''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.
| |
| *'''takknemlig''' takksam
| |
| *'''taktløs'''
| |
| *'''talemåte''' ordlag
| |
| *'''tall''' n tal n
| |
| *'''tallerken'''
| |
| *'''talløs'''
| |
| *'''talsmann''' målsmann
| |
| *'''I. tang''' tang n. (i fjøra)
| |
| *'''II. tang''' tong (tenger)
| |
| *'''tankefull'''
| |
| *'''tannpine''' tannverk
| |
| *'''tapper''' djerv, herdug
| |
| *'''tapperhet''' djervskap, herda
| |
| *'''tarv''' torv, turft
| |
| *'''tau''' n tòg n.
| |
| *'''taus''' tagal, tyst, still. '''-het''' m togn f, tystnad m . '''-hetsplikt''' mf tegjeplikt f
| |
| *'''tegl''' tigl, murstein
| |
| *'''tegn''' n teikn n; merke n. '''-e''' (et) teikna (a). '''-ing''' mf teikning f.
| |
| *'''teiebær''' n. tågebær (el. -ber) n
| |
| *'''tekkelig''' tekkjeleg
| |
| *'''tekkes''' tekkjast
| |
| *'''telle''' telja (talde)
| |
| *'''telt''' tjeld
| |
| *'''temme''' (et) temja (tamde)
| |
| *'''temmelig''' tolleg
| |
| *'''terskel''' treskald, dørstokk
| |
| *'''tidsånd''' tid(ar)stemna
| |
| *'''tidsalder''' tid(ar)bolk
| |
| *'''tidsfordriv''' tidtrøyte
| |
| *'''tidsrom''' bìl, bolk
| |
| *'''tie''' tegja
| |
| *'''tilbake''' attende, att, atter. '''-fall''' n. '''-holden'''. '''-komst''' atterkoma. '''-legge''' leggja attum seg. '''-melding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. '''-reise''' heimferd. '''-tog''' attervenda
| |
| *'''tilbede''' dyrka
| |
| *'''til-behør''' n tilhøyrsla f, reide
| |
| *'''tilberede''' reida til, laga, verka
| |
| *'''tilblivelse'''
| |
| *'''tilbringe''' føra til; halda til
| |
| *'''tilbud''' tilbod
| |
| *'''tilby''' bjoda
| |
| *'''tilbøyelig'''
| |
| *'''tilbøyelighet''' dragnad, hug; tildriv
| |
| *'''tilbørlig''' sømeleg
| |
| *'''til dels'''
| |
| *'''tildele''' etla, gjeva
| |
| *'''tildragelse''' hending
| |
| *'''tilegne''' eigna (til seg)
| |
| *'''tilegnelse'''
| |
| *'''til felles''' sams, saman, i hop
| |
| *'''til-flukt''' mf. '''-fluktsrom''' n
| |
| *'''tilforlatelig''' litande, truande
| |
| *'''til-freds''' nøgd. '''-het''' m nøgje n. '''-fredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi. '''-fredsstillende''' fullnøgjande, stettande.
| |
| *'''til-føye''' (et) leggja til, skøyta på. '''-føyelse''' m tillegg n
| |
| *'''tilgift''' millomlag
| |
| *'''til-givelse''' m
| |
| *'''tilgjengelig'''
| |
| *'''til-godese'''
| |
| *'''tilgrensende'''
| |
| *'''tilhenger'''
| |
| *'''tilhold''' tilhald, tilhelde
| |
| *'''til-høre''' høyra til. '''-hører''' m. '''-hørighet''' m tilhøyrsla f.
| |
| *'''tilintetgjøre''' øyda
| |
| *'''til-kjenne''' tildøma. '''-kjennegi''' vitra, varsla . '''-kjennelse''' m. '''-komme''' falla til. '''-late''' løyva, gjeva løyve til. '''-latelse''' lov, løyve n. '''-latt'''.
| |
| *'''tillegge''' leggja til, leggja på
| |
| *'''til-løp''' n. '''-melde'''. '''-nærmelse''' m. '''-regne''' leggja skuld på. '''-regnelig'''. '''-retteleggelse''' m. '''-rettevisning''' refsing. '''-sagn''' n lovnad m. '''-setning''' mf. '''-si''' tyda på; krevja (kravde). '''-sikte''' (et)
| |
| *'''tilskrive'''
| |
| *'''til overs''' att(er)
| |
| *'''til pass'''
| |
| *'''til-skuer''' m åskòdar m. '''-skudd''' tilskot. '''-skynde''' (et) styra til; støra . '''-skyndelse''' m. '''-slutning''' mf. '''-slutte''' (et). '''-spisse'''. '''-stedeværelse''' nærvære n. '''-strekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg. '''-stå''' ganga ved (el. gå -). '''-ståelse''' m vedgåing f. '''-synelatende''' etter syne.
| |
| *'''til-ta''' veksa, auka, stiga. '''-talebeslutning''' tiltalevedtak.
| |
| *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta
| |
| *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane
| |
| *'''til-tre(de)''' samtykkja i, godkjenna. '''-tredelse''' m. samtykkjing, godkjenning. '''-trekkende''' lokkande, åtdrøg. '''-trekkelse''' m tillokking, åtdrag. '''-trekning''' mf.
| |
| *'''til-vekst''' (til)vokster. '''-værelse''' m.
| |
| *'''tinning''' m tunnvange m
| |
| *'''tirre''' terra
| |
| *'''tirsdag''' [[tysdag]]
| |
| *'''tispe'''
| |
| *'''titte''' glytta
| |
| *'''tjene''' (te) tena. '''-r''' m tenar m. '''-r|skap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. '''-ste''' m tenesta f
| |
| *'''tjenlig''' gagnleg
| |
| *'''I. tjære''' tjøra, bråd
| |
| *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda
| |
| *'''tonefall'''
| |
| *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.
| |
| *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m.
| |
| *'''torden''' m tora f.
| |
| *'''tordne''' (et) tora (a)
| |
| *'''tort'''
| |
| *'''trakte''' trå
| |
| *'''tran''' lyse n
| |
| *'''tranebær'''
| |
| *'''trapp''' tropp
| |
| *'''trappetrinn''' troppestig
| |
| *'''trede-mølle''' mf trødemylna f.
| |
| *'''treenighet''' m trieining f.
| |
| *'''treffe''' (traff) råka (a) ''t- beslutning'' gjera vedtak
| |
| *'''treffende''' råkande
| |
| *'''trefning'''
| |
| *'''treffsikker''' råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar
| |
| *'''trekkfugl''' flytfugl
| |
| *'''trekke''' draga, drassa
| |
| *'''trekkvind''' vinddrag
| |
| *'''trengende''' trengd
| |
| *'''trengsel''' trengsla
| |
| *'''trestamme''' stomn
| |
| *'''trespaltet''' tribolka
| |
| *'''trett''' trøytt, '''-het''' m trøyttleik m
| |
| *'''I. trette''' trætta, kjekla
| |
| *'''II. trette''' trætta, kiv
| |
| *'''trinn''' n stig n
| |
| *'''trist''' leid
| |
| *'''tro''' m tru f. '''-ende''' truande
| |
| *'''trofast''' trufast
| |
| *'''trofasthet''' truskap
| |
| *'''tromme''' trumba
| |
| *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning
| |
| *'''tros-forandring''' mf trudomsskifte n. '''-frihet''' m fri tru f.
| |
| *'''tro-skyldig''' godtruen.
| |
| *'''true''' (et) truga (a).
| |
| *'''trussel''' m trugsmål n.
| |
| *'''trygghet''' tryggleik
| |
| *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. '''-e''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). '''-ende''' trong. '''-eri''' n prenteverk n. '''-feil''' m misprenting f
| |
| *'''trøst''' trøyst
| |
| *'''trøstesløs''' utrøystande
| |
| *'''tue''' mf (maur-) tuva f
| |
| *'''tukte''' tukta, temja
| |
| *'''tungespiss''' tungetipp
| |
| *'''tusenbein''' skòlorm
| |
| *'''tuskhandel''' varebyte
| |
| *'''tussmørke''' skuming
| |
| *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring
| |
| *'''tvegget''' tvieggja
| |
| *'''tverrsnitt'''
| |
| *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka
| |
| *'''tvetydig'''
| |
| *'''tvist'''
| |
| *'''tvungen''' tvingd, nøydd
| |
| *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f
| |
| *'''tykne''' (et) tjukna (a)
| |
| *'''tylle''' hella i, slå i
| |
| *'''tynnlivet''' grannliva
| |
| *'''tyngsel''' tyngsla
| |
| *'''tynn''' tunn. '''-het''' m tunnleik m
| |
| *'''tyv''' m tjuv m. '''-eri''' n steling f, stuld f, tjuving f
| |
| *'''I. tømme''' taum
| |
| *'''II. tømme''' tøma
| |
| *'''tømmer''' timber
| |
| *'''tønne''' mf tunna f
| |
| *'''tørke''' turka
| |
| *'''tørr''' turr
| |
| *'''tørst''' tyrst. '''I. -e''' m torste m. '''II. -e''' (et) tyrsta (tyrste). '''-e|drikk''' m torstedrykk m
| |
| *'''tøs''' taus; gjentunge
| |
| *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus
| |
| *'''tøyte'''
| |
| *'''tål''' n tòl n. '''-e''' (t) tòla (d)
| |
| *'''tåle''' tòla
| |
| *'''tåpelig'''
| |
| *'''tåre''' mf. tår f
| |
| | |
| === U ===
| |
| *'''uadskillelig''' uskiljande
| |
| *'''u-aktsom''' aktlaus. '''-aktsomhet''' aktløysa. '''-angripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. '''-anmeldt''' umeld. '''-anselig'''. '''-ansett''' same kva, kor, kven osb. '''-anstendig'''. '''-avbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. '''-avhengig''' ubunden.
| |
| *'''u-ubarmhjertig''' hjartelaus.
| |
| *'''u-bebodd''' folketom. '''-beboelig'''. '''-befestet'''. '''-beføyet'''. '''-begrenset''' endelaus. '''-begripelig'''. '''-behag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. '''-behagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. '''-behersket''' styrlaus. '''-behjelpelig''' hjelpelaus. '''-bekvem'''. '''-beleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. '''-bemidlet'''. '''-bendig''' ustryleg. '''-bekjendt''' ukjend. '''-bemerket'''. '''-beregnelig'''. '''-berrettiget''' utan rett. '''-berørt''' urørd. '''-beseiret''' utan tap. '''-besatt'''. '''-besindig'''. '''-beskjeden''' ubljug. '''-beskriveleg''' utruleg. '''-beskyttet'''. '''-besluttsom'''. '''-bestemmelig'''. '''-bestemt''' ubunden; uviss. '''-betenksom''' vitlaus. '''-betinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. '''-betont''' utyngd. '''-betydelig''' vesal. '''-bevegelig''' urørleg, fast. '''-bevisst'''. '''-bevoktet'''.
| |
| *'''u-blu''' ubljug.
| |
| *'''u-brukelig''' ubrukande
| |
| *'''udannet''' fåkunnug
| |
| *'''u-dugelig''' duglaus. '''-dødelig''' udøyeleg. '''-dødelighet''' m udøyelegdom m.
| |
| *'''u-egennyttig'''. '''-endelig''' endelaus. '''-enig''' usamd. '''-enighet''' usemja f. '''-erfaren''' urøynd. '''-erstattelig''' umissande, ubøteleg
| |
| *'''uetterrettelig''' ikkje litande
| |
| *'''u-farlig'''. '''-fattelig'''
| |
| *'''u-feilbar'''
| |
| *'''u-forbeholden'''. '''-forbederlig'''. '''-fordelaktig''' ugagnleg. '''-fordervet''' uskjemd. '''-fordragelig'''. '''-forenlig''' usemjande. '''-forettet''' ugjord. '''-forfalsket''' ublanda. '''-forferdet'''. '''-forglemmelig''' ugløymande. '''-forholdsmessig'''. '''-forklarlig'''. '''-forlignelig''' makelaus
| |
| *'''u-formuende'''. '''-fornuftig''' uvitug. '''-fornøden''' tarvlaus. '''-forsiktig''' varlaus, uvyrden. '''-forskammet''' skamlaus. '''-forskyldt'''. '''-forsonlig'''. '''-forstandig''' uvitug. '''-forstyrret'''. '''-forståelig''' uskynleg. '''-forstått'''. '''-forsvarlig'''. '''-forsørget'''. '''-fortjent''' uforskyldt . '''-fortrøden''' trottug. '''-forutsett'''. '''-følsom'''.
| |
| *'''ufremkommeleg'''
| |
| *'''ufruktbar''' ufræv
| |
| *'''ufullstendig'''
| |
| *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard
| |
| *'''ugrunnet''' grunnlaus
| |
| *'''ugunst'''
| |
| *'''ugunstig''' ugod, ubateleg
| |
| *'''ugyldig''' ugild
| |
| *'''uhederlig''' uheiderleg
| |
| *'''uhelbredelig''' ulækjande
| |
| *'''uheldig''' uheppen, vansæl
| |
| *'''uhell''' n uheppa, ulukka f
| |
| *'''uhensiktmessig'''
| |
| *'''uhildet'''
| |
| *'''uholdbar'''
| |
| *'''I. uhyre''' troll, skræmsl
| |
| *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg
| |
| *'''uhøflig'''
| |
| *'''uigjenkallelig'''
| |
| *'''uigjennomtrengelig'''
| |
| *'''uimotsigelig'''
| |
| *'''uimotståelig'''
| |
| *'''uinnskrenket'''
| |
| *'''uinntagelig''' utakande
| |
| *'''uke''' vika
| |
| *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika
| |
| *'''uklar''' uklår
| |
| *'''ukunstlet'''
| |
| *'''ukvemsord'''
| |
| *'''ukysk'''
| |
| *'''ukyndig''' ukunnug
| |
| *'''ulastelig'''
| |
| *'''ulegelig''' ulækjande
| |
| *'''ulempe''' ettermun, vanbate
| |
| *'''ulvinne''' ylva, ho-ulv
| |
| *'''u-lydig''' ~. '''-lydighet''' m ulydnad m. '''-lykke''' mf ulukka f.
| |
| *'''ulykksalig''' usæl
| |
| *'''umandig''' umannsleg
| |
| *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
| |
| *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
| |
| *'''umistelig''' umissande
| |
| *'''umoden''' umogen
| |
| *'''umåtelig''' uhprveleg
| |
| *'''under-bestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). '''-bestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde.'''-danig''' undergjeven.
| |
| *'''underflate''' undersida
| |
| *'''underfull''' underleg
| |
| *'''underfundig''' listig, sløg
| |
| *'''undergang'''
| |
| *'''undergrave'''
| |
| *'''undeholde''' fostra
| |
| *'''underjordisk'''
| |
| *'''undekaste'''
| |
| *'''underkjenne''' døma ugild, attra
| |
| *'''underkjøpe''' muta
| |
| *'''underkue'''
| |
| *'''under-legen''' underkomen. '''-legenhet''' m underkomenskap m, understoda f
| |
| *'''underlegge''' leggja under
| |
| *'''underliv'''
| |
| *'''underordnet'''
| |
| *'''underrette''' vitra
| |
| *'''underskudd''' underskot
| |
| *'''understøtte''' stydja, hjelpe
| |
| *'''under-søke''' (t) røkja (røkte). '''-søkelse''' m røkjing f. '''-tegne''' (et) skriva under
| |
| *'''undertiden''' stundom
| |
| *'''under-trykke''' (et) trælka (a). '''-trykkelse''' trælking f. '''-trykt''' trælka
| |
| *'''underveis''' på vegen
| |
| *'''Underverden'''
| |
| *'''underverk''' under
| |
| *'''under-vise''' (t) læra (frå seg). '''-visning''' mf upplæring f. '''-visningsspråk''' n upplæringsmål n.
| |
| *'''undervurdere'''
| |
| *'''unektelig''' audsynt
| |
| *'''unn-dra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. '''-dragelse''' m. '''-fallen'''. '''-fallenhet''' m. '''-fange'''. '''-gjelde''' bøta. '''-gå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. '''-late''' lata vera. '''-latelse''' m. '''-latelses|synd''' mf
| |
| *'''unnseelig''' bljug, varlåten
| |
| *'''unnsetning''' hjelp
| |
| *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan
| |
| *'''unnslå''' (seg)
| |
| *'''unn-tak''' n undantak n. '''-taksvis''' serhøves. '''-ta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå. '''-tatt''' undanteke, minder, so nær som.
| |
| *'''unn-vike'''. '''-være''' vera utan. '''-værlig'''
| |
| *'''unyttig'''
| |
| *'''unødig'''
| |
| *'''u-nøyaktig'''.
| |
| *'''u-oppdragen''' useda. '''-oppfordret''' ubeden. '''-oppmerksom'''. '''-overkommelig'''
| |
| *'''uomstøtelig'''
| |
| *'''uomvistelig'''
| |
| *'''uoppdragen'''
| |
| *'''uopprettelig''' uboteleg
| |
| *'''uorden'''
| |
| *'''uoverensstemmelse'''
| |
| *'''uoverskuelig'''
| |
| *'''uovervinnelig'''
| |
| *'''upartisk'''
| |
| *'''upasselig'''
| |
| *'''upassende''' uhøveleg
| |
| *'''upålitelig'''
| |
| *'''ur''' klukka ~ klokka
| |
| *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene
| |
| *'''urbefolkning'''
| |
| *'''uredelig''' uærleg
| |
| *'''uregelmessig'''
| |
| *'''urettferdig''' urettvis
| |
| *'''urimelig''' urimeleg
| |
| *'''urinnvånere'''
| |
| *'''urokkeleg''' bergfast
| |
| *'''usalig''' usæl
| |
| *'''usannsynlig''' ulikleg
| |
| *'''usedelig'''
| |
| *'''usigelig'''
| |
| *'''usikker''' uviss, utrygg
| |
| *'''uskikkelig'''
| |
| *'''u-skyldig''' skuldlaus
| |
| *'''usling'''
| |
| *'''uspiselig'''
| |
| *'''ussel''' vesal, stakkarsleg
| |
| *'''ustadig''' ustød
| |
| *'''ustanselig'''
| |
| *'''usvekket'''
| |
| *'''usynlig'''
| |
| *'''utad''' utetter
| |
| *'''u-takknemlig''' utakksam
| |
| *'''u-tallig''' tallaus
| |
| *'''ut-arbeide''' emna til
| |
| *'''ut-bedre''' bøta på, vøla
| |
| *'''ut-bre'''
| |
| *'''ut-bredelse'''
| |
| *'''ut-dannelse''' upplæring, utdaning
| |
| *'''ute''' ~. '''-bli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. '''-blivelse''' m fråvær n. '''-blivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)
| |
| *'''u-tekkelig''' utekk
| |
| *'''ute-late'''
| |
| *'''ute-lukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. '''-lukkelse''' m utestengjing f
| |
| *'''uten-att''' utanboks
| |
| *'''ute-stående''' millomverande
| |
| *'''ut-fall''' n. '''-fordre''' (et). '''-folde'''. '''-fordring''' mf
| |
| *'''utforske''' granska, røkja etter
| |
| *'''utførlig'''
| |
| *'''utførsel''' utførsla *'''utidig'''
| |
| *'''utilbørlig''' usømeleg
| |
| *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd
| |
| *'''utilgjengelig'''
| |
| *'''utillatelig'''
| |
| *'''ut-gangspunkt''' n utstøde n. '''-gave''' mf utgåva f. '''-gift''' m utlòga f. '''-gjøre'''. '''-gyte''' hella ut
| |
| *'''ut-hale''' drygja, seinka. '''-heve''' merkja ut. '''-holde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. '''-holdenhet''' m. trott, herdugskap
| |
| | |
| *'''u-tilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
| |
| *'''ut-kåre''' velja
| |
| *'''ut-lede'''. '''-ledning'''. '''-lendighet''' m utlegd f. '''-levere''' lata frå seg. '''-levering'''
| |
| *'''ut-matte''' (et). '''-mattelse''' m. '''-merkelse'''
| |
| *'''utnevnelse''' utnemning
| |
| *'''ut-peke''' merkja ut, nemna ut. '''-presse'''
| |
| *'''ut-rede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). '''-redning''' mf utgreiding. '''-rette''' gjera, få til. '''-ruste''' reida til, bu til. '''-rydde''' rydja ut. '''-rekke'''
| |
| *'''ut-sagn'''. '''-seende''' utsjånad. '''-si'''. '''-skeielse'''. '''-skudd'''. '''-slag'''. '''-slette'''. '''-slett''' utbrot. '''-smykke'''. '''-sondre''' skilja ut. '''-spring''' uppkoma, upphav.'''-stede''' gjeva. '''-strekning''' mf. '''-stå''' halda ut, tola. '''-stille''' syna fram. '''-stoppe''' fylla. '''-styre'''. '''-svevelse'''. '''-sette''' setja ut; drygja. '''-tale'''. '''-talelse ''' fråsegn.'''-trykkelig''' tydeleg
| |
| *'''ut-talelse''' m. fråsegn
| |
| *'''u-trettelig''' trottug
| |
| *'''ut-trykk''' n ordlag, ord n
| |
| *'''u-trøstelig'''
| |
| *'''utuktig''' usedeleg
| |
| *'''ut-vandre''' flytja ut. '''-vekst''' utvokster. '''-vendig''' utanpå
| |
| *'''utvilsom''' evelaus
| |
| *'''ut-vikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. '''-vikling''' (fram)vokster osb. '''-unngåelig'''. '''-vortes''' utvertes
| |
| *'''utøse'''
| |
| *'''utøve''' øva
| |
| *'''utånde''' andast
| |
| *'''utålelig''' utolleg
| |
| *'''uutførlig'''
| |
| *'''uuttømmelig''' utømeleg
| |
| *'''uunngåelig''' uavvendeleg
| |
| *'''uunnværlig''' umissande
| |
| *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje
| |
| *'''uvitende''' ukunnug
| |
| *'''uvirksom'''
| |
| *'''uvisshet''' uvissa
| |
| *'''uvurderlig'''
| |
| *'''uvesentlig''' uviktig
| |
| *'''uærbødig'''
| |
| | |
| === V ===
| |
| *'''vadmel''' vadmål
| |
| *'''vaie''' blaka, blakra
| |
| *'''vakker''' væn, fager
| |
| *'''vakle'''
| |
| *'''valfart'''
| |
| *'''valg''' n val n. '''-bar''' valfør, veljande. '''-deltagelse''' m valframmøte n. '''-forsamling''' valmøte. '''-krets''' valkrins. '''-mulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. '''-språk''' n. valord n.
| |
| *'''vallak'''
| |
| *'''vann''' vant
| |
| *'''vanndamp'''
| |
| *'''vandel''' ferd
| |
| *'''vannmangel''' vassløysa
| |
| *'''vandre''' fara, flakka
| |
| *'''vandringsmann'''
| |
| *'''vannskrekk'''
| |
| *'''vannstand'''
| |
| *'''vanntett''' vasstett
| |
| *'''vankelmodig'''
| |
| *'''vanmakt'''
| |
| *'''vanskjebne'''
| |
| *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta
| |
| *'''vansmekte'''
| |
| *'''vante''' vott (vetter)
| |
| *'''vanvidd'''
| |
| *'''vanvittig''' vitlaus
| |
| *'''vansire''' lyta
| |
| *'''varetekt'''
| |
| *'''varig''' varande. '''-het''' m varnad m, varing f.
| |
| *'''varmt-vannsbeholder''' m. vassvarmar
| |
| *'''varsko''' varsla
| |
| *'''varsom''' varsam
| |
| *'''varsomhet''' vare, varsemd
| |
| *'''varulv'''
| |
| *'''vaskeklut''' tvoga
| |
| *'''vater(pass)'''
| |
| *'''vedbli'''
| |
| *'''vedde'''
| |
| *'''vederfare''' henda
| |
| *'''vederheftig'''
| |
| *'''vederkvegelse''' m kveik m.
| |
| *'''vederlag'''
| |
| *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.
| |
| *'''vedrørende''' um, når det gjeld
| |
| *'''vedstyggelig'''
| |
| *'''vedgå''' ganga ved
| |
| *'''vedkjenne'''
| |
| *'''vedkomme''' koma ved, høyra til
| |
| *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda
| |
| *'''vedlikeholdelse'''
| |
| *'''vedrøre''' sviva um
| |
| *'''vedta''' taka ved, samtykkja
| |
| *'''vedvare''' vara, standa, halda seg
| |
| *'''vegre''' bera seg undan
| |
| *'''Vegvesenet''' Vegstellet
| |
| *'''veie''' (et el. d) vega (vog)
| |
| *'''veilede''' rettleida
| |
| *'''veiledning'''
| |
| *'''vekkelse'''
| |
| *'''veksel''' skifte
| |
| *'''vekselvis''' til skiftes, ymist
| |
| *'''veksle''' skifta
| |
| *'''vekslende''' skiftande, ymis
| |
| *'''vekst''' m vokster m.
| |
| *'''vel-behag''' hugnad. '''-beholden''' velberg. '''-dedig''' velgjerande. '''-dedighet''' m. velgjerd. '''-klang'''. '''-komst''' velkoma, fagning. '''-lyd'''. '''-lyst'''. '''-ment'''. '''-oppdragen''' velseda, godt (upp)seda. '''-oppdragenhet''' m god (upp)seding f. '''-signe''' (vel?)signa. '''-smakende'''. '''-talende''' ordhag. '''-talenhet''' ordhegd. '''-vilje''' godvilje
| |
| *'''velge''' velja
| |
| *'''vemmelig'''
| |
| *'''vemod'''
| |
| *'''vendekrets''' vendekrins
| |
| *'''vendepunkt'''
| |
| *'''vennekrets'''
| |
| *'''venninne''' ven, vena
| |
| *'''vennlig''' vensam, vensamleg. ''Med - hilsen'' med vensam helsing
| |
| *'''venstre''' vinstre
| |
| *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi
| |
| *'''verdensberømt'''
| |
| *'''verdig'''. '''-het''' m vyrdnad m.
| |
| *'''verft'''
| |
| *'''verge''' verja
| |
| *'''verke''' verkja, gjera vondt
| |
| *'''versemål''' versmål
| |
| *'''vertslig'''
| |
| *'''vertshus''' gjestehus
| |
| *'''vertskap'''
| |
| *'''vesen''' n. skapnad m.; stell ''brannvesenet'' brandstellet
| |
| *'''vesens-forskjell''' m grunnskilnad m.
| |
| *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.
| |
| *'''Vesten''' Vesterlandi
| |
| *'''vever'''
| |
| *'''videre''' vidare; lenger, meir
| |
| *'''viderverdighet'''
| |
| *'''vidløftig''' vidfarande
| |
| *'''vie''' vigja
| |
| *'''vielse''' vigsla
| |
| *'''vievann''' vigslevatn
| |
| *'''I. vifte'''
| |
| *'''II. vifte'''
| |
| *'''vikle''' vinda
| |
| *'''villfarelse''' villfaring
| |
| *'''villnis'''
| |
| *'''villede''' vildra
| |
| *'''villedende''' vildrande
| |
| *'''villelse''' m.
| |
| *'''vilt''' veideskap
| |
| *'''vilkårlig'''
| |
| *'''vindpust'''
| |
| *'''vindu''' n vindauga (mt. -augo) n. '''-visker''' m. vindaugsviskar m.
| |
| *'''vinge''' vengja, veng
| |
| *'''vinke'''
| |
| *'''vinranke''' vinstokk
| |
| *'''vinter''' vetter
| |
| *'''virke''' verka
| |
| *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag
| |
| *'''virkelig''' røynleg. '''-het''' m røynd f, røyndom m. '''-hetsfjern''' røyndefjerr
| |
| *'''virkekrets''' verkerom
| |
| *'''virkemiddel''' n åtgjerd f.
| |
| *'''virkning''' verknad
| |
| *'''virksomhet''' m verksemd f.
| |
| *'''vissen''' visen
| |
| *'''visshet''' vissa
| |
| *'''viske''' strjuka
| |
| *'''visselig''' visst, i vissa
| |
| *'''vitebegjærlig''' forviten
| |
| *'''viten''' kunne, kunnskap
| |
| *'''vitenskap''' m vitskap m.
| |
| *'''vitenskapelig''' vitskapleg
| |
| *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.
| |
| *'''vitnesbyrd''' vitnemål
| |
| *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent
| |
| *'''vitterlighetsvitne'''
| |
| *'''vittig'''
| |
| *'''vognspor''' hjulfar, råk
| |
| *'''vokse''' veksa
| |
| *'''voksen''' vaksen
| |
| *'''vokte''' vakta, gjæta
| |
| *'''vold''' m. vald m. '''-e''' (te) valda.
| |
| *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). '''-s|nemnd''' skilsdomsnemnd
| |
| *'''voldsom''' hard
| |
| *'''voldta''' valdtaka
| |
| *'''voltekt''' valdtekt
| |
| *'''vom''' vomb
| |
| *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.
| |
| *'''vrak'''
| |
| *'''vralte'''
| |
| *'''vrang''' rang
| |
| *'''vrange''' rangsida
| |
| *'''vrangstrupe'''
| |
| *'''vrede''' vreide
| |
| *'''vrikke'''
| |
| *'''vrimle''' kry, yrja
| |
| *'''vrimmel''' kru, yrja
| |
| *'''vrinske''' kneggja
| |
| *'''vrenge''' rengja
| |
| *'''vrøvel'''
| |
| *'''vrøvle'''
| |
| *'''vugge''' vogga
| |
| *'''værbitt'''
| |
| *'''være''' vera
| |
| *'''værelse''' rom
| |
| *'''væren''' m (til)vera f.
| |
| *'''værhane''' vindhane
| |
| *'''vågestykke''' vågespel
| |
| *'''vås''' vas
| |
| *'''våpen''' våpn el. ~ n. '''-dyktig''' -før. '''-hvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.
| |
| | |
| === Y ===
| |
| *'''ydmyk''' audmjuk. '''-e'''. '''-else''' m. '''-ende'''. '''-het''' m. audmykt f.
| |
| *'''ynde'''. '''-st'''.
| |
| *'''yndig'''
| |
| *'''yndling'''
| |
| *'''ynkelig'''
| |
| *'''ypperleg''' framifrå
| |
| *'''yppig'''
| |
| *'''yte''' yta (ytte). '''-lse''' m. yting f.
| |
| *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom
| |
| *'''ytterst''' ytst; høgst
| |
| *'''ytterliggående'''
| |
| *'''ytterlighet'''
| |
| | |
| === Æ ===
| |
| *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett
| |
| *'''ærbar''' sømeleg.
| |
| *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. '''-het''' m. vyrdnad, vyrdsemd.'''-st''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
| |
| *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.
| |
| *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.
| |
| *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.
| |
| | |
| === Ø ===
| |
| *'''I. øde'''
| |
| *'''II. øde'''
| |
| *'''III. øde''' (et) øyda (de).
| |
| *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. '''-lse''' øydeleggjing
| |
| *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).
| |
| *'''øgle''' ødla
| |
| *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)
| |
| *'''øke''' auka
| |
| *'''økenavn''' utnemne
| |
| *'''økning''' auke
| |
| *'''økt''' mf øykt f.
| |
| *'''øm''' sår
| |
| *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.
| |
| *'''I. ønske''' ynske
| |
| *'''II. ønske''' ynskja
| |
| *'''ørken''' øydk, øydemark
| |
| *'''ørret''' aure (aurrid)
| |
| *'''I. øse''' ausa
| |
| *'''II. øse''' ausa
| |
| *'''øst''' aust, auster
| |
| *'''Østen''' Austerland.
| |
| *'''Østerrike''' Austerrike.
| |
| *'''østers'''
| |
| *'''Østersjøen''' Austersjøen.
| |
| *'''øyensynlig''' audsynt
| |
| *'''øvelse''' m øving f.
| |
| *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. '''-het''' m.
| |
| *'''øye''' n auga (mt. augo) n. '''-blikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. '''-bryn''' n augnebrun f. '''-mål''' n augnemål n. '''-n|synlig'''. '''-vitne'''.
| |
| | |
| === Å ===
| |
| *'''ådsel''' ætsl
| |
| *'''åger'''. '''-rente'''
| |
| *'''ånde-nød''' m.
| |
| *'''ånds-evne''' hovud
| |
| *'''åndsfraværelse'''
| |
| *'''ånds-fraværende'''
| |
| *'''åndsnærværelse'''
| |
| *'''ånds-retning'''
| |
| *'''ånds-svak''' åndsveik.
| |
| *'''ånds-vek'''
| |
| *'''åpen''' open. '''-bar''' audsynt, berrsynt. '''-bare'''. '''-baring''' m openberring f. '''-het''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. '''-hjertig'''. '''-lys'''.
| |
| *'''åre-mål''' n årmål n.
| |
| *'''år-hundre''' n hundradår n. '''-lig''' årviss. '''-tusen''' n tusundår n. '''-tiende''' n tiår n.
| |
| *'''års-beretning''' mf årsmelding f.
| |
| *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden
| |
| *'''åstedsundersøkelse'''
| |
| *'''åtsel''' ætsl
| |