Skilnad mellom versjonar av «Diskusjon:Framlegg til høgnorsk stavnad (ortografi)/ordlista bokstav ø»
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Oppretta sida med «*'''øks(e|a|ar)-'''. Bruk av fuge ymsar i sms., men oftast med. *'''økse|skaft''' n1 stend utan fuge hjå Skard 1912, men med hjå Aasen. *'''øksla seg''' v1 er no uppfø…») |
Inkje endringssamandrag |
||
Line 1: | Line 1: | ||
*'''ødematisk''' torde (òg) skrivast '''ødematøs'''. | |||
*'''øks(e|a|ar)-'''. Bruk av fuge ymsar i sms., men oftast med. | *'''øks(e|a|ar)-'''. Bruk av fuge ymsar i sms., men oftast med. | ||
*'''økse|blad''' vantar i ONF (Aasen), men Dansk-norsk ordbog (Aasen) hev '''øksar|blad'''. | |||
*'''økse|skaft''' n1 stend utan fuge hjå Skard 1912, men med hjå Aasen. | *'''økse|skaft''' n1 stend utan fuge hjå Skard 1912, men med hjå Aasen. | ||
*'''øksl''' n. I ordlista hev alle slike inkjekynsord samandregi avleiding, d.e. ''-sl'' og ikkje ''-sel''. Eg er etter kvart komen i (sterk) tvil um desse lyt ha samandreging, d.e. at me lyt velja ''-sel''. | |||
*'''øksla seg''' v1 er no uppførd under uttydingi av '''øksla''' v1 (utan tjukk skrift), men torde i lag med andre førast upp for seg eller under g.ordet utan ''seg'', men då i tjukk skrift. | *'''øksla seg''' v1 er no uppførd under uttydingi av '''øksla''' v1 (utan tjukk skrift), men torde i lag med andre førast upp for seg eller under g.ordet utan ''seg'', men då i tjukk skrift. | ||
*'''øl''' n1 kann hava hannkyn (hokyn hjå meg) når der er tala um eit glas, ei flaska osb. med øl. | *'''øl''' n1 kann hava hannkyn (hokyn hjå meg) når der er tala um eit glas, ei flaska osb. med øl. | ||
*'''ølmoe''' ~ '''yl-''' hev uklår etymolog. Eg hev difor skrive det slik som det vert uttala, endå sume sér for seg at ordet kann knytast til gn. ''móða''. | |||
*'''ørn|auga''' (tyding "sers kvass synsevne" i GM) er den einaste sms. med ''ørn-'' som vantar fuge, anna enn '''ørn|unge'''. Det verkar til at ordi med fuge er ei nemning på noko som er ''på'' ørni. Det kann difor tenkjast at det er ein skilnad millom '''ørn|auga''' og '''ørne|auga (jf. NO), men dette vert for sert, og ein torde difor taka ut '''ørn|auga'''. | |||
*'''ørne|veng''' m3 torde ha j-innskot i pl. (''-jer''). Merk elles "sideformi" '''vengja''' f2 | |||
*'''ørvaken''' a4 og '''ørvakt''' a2 (''ør'' er adj.?) uttekne. Verkar som ordi vert samanblanda med '''årvaken'''. | *'''ørvaken''' a4 og '''ørvakt''' a2 (''ør'' er adj.?) uttekne. Verkar som ordi vert samanblanda med '''årvaken'''. | ||
*'''øyda''' f3 og '''øyde''' n2. Merk skilnaden i tydinig. | |||
*'''øydnad''' m3 kann hava ei onnor tyding enn '''øyding''' f., endå det ikkje kjem godt fram i ymse ordbøker. Ord på -nad vert gjerne bruka um resultatet og noko tinglegt. | *'''øydnad''' m3 kann hava ei onnor tyding enn '''øyding''' f., endå det ikkje kjem godt fram i ymse ordbøker. Ord på -nad vert gjerne bruka um resultatet og noko tinglegt. | ||
*'''øyre-''' ligg stundom, men sjeldan, fyre i formi '''øyrne-'''. Eg tenkjer difor ikkje å føra upp formi jamsides. Kann henda kann ein taka inn einstaka ord, t.d. '''øyrne|saur'''. | |||
*'''øyre|flipp''' torde bytast ut med '''øyre|sni(p)''' eller noko anna. | |||
*'''øyre|varmar''' torde ja sideform '''øyre|vermar'''. | |||
*'''øyre|tæva''' f2. Sideform ''tæv'' n, men uvanleg? | |||
*'''ykt''' f., sideform til '''øykt''' f., torde takast ut. | *'''ykt''' f., sideform til '''øykt''' f., torde takast ut. |
Siste versjonen frå 12. november 2020 kl. 21:11
- ødematisk torde (òg) skrivast ødematøs.
- øks(e|a|ar)-. Bruk av fuge ymsar i sms., men oftast med.
- økse|blad vantar i ONF (Aasen), men Dansk-norsk ordbog (Aasen) hev øksar|blad.
- økse|skaft n1 stend utan fuge hjå Skard 1912, men med hjå Aasen.
- øksl n. I ordlista hev alle slike inkjekynsord samandregi avleiding, d.e. -sl og ikkje -sel. Eg er etter kvart komen i (sterk) tvil um desse lyt ha samandreging, d.e. at me lyt velja -sel.
- øksla seg v1 er no uppførd under uttydingi av øksla v1 (utan tjukk skrift), men torde i lag med andre førast upp for seg eller under g.ordet utan seg, men då i tjukk skrift.
- øl n1 kann hava hannkyn (hokyn hjå meg) når der er tala um eit glas, ei flaska osb. med øl.
- ølmoe ~ yl- hev uklår etymolog. Eg hev difor skrive det slik som det vert uttala, endå sume sér for seg at ordet kann knytast til gn. móða.
- ørn|auga (tyding "sers kvass synsevne" i GM) er den einaste sms. med ørn- som vantar fuge, anna enn ørn|unge. Det verkar til at ordi med fuge er ei nemning på noko som er på ørni. Det kann difor tenkjast at det er ein skilnad millom ørn|auga og ørne|auga (jf. NO), men dette vert for sert, og ein torde difor taka ut ørn|auga.
- ørne|veng m3 torde ha j-innskot i pl. (-jer). Merk elles "sideformi" vengja f2
- ørvaken a4 og ørvakt a2 (ør er adj.?) uttekne. Verkar som ordi vert samanblanda med årvaken.
- øyda f3 og øyde n2. Merk skilnaden i tydinig.
- øydnad m3 kann hava ei onnor tyding enn øyding f., endå det ikkje kjem godt fram i ymse ordbøker. Ord på -nad vert gjerne bruka um resultatet og noko tinglegt.
- øyre- ligg stundom, men sjeldan, fyre i formi øyrne-. Eg tenkjer difor ikkje å føra upp formi jamsides. Kann henda kann ein taka inn einstaka ord, t.d. øyrne|saur.
- øyre|flipp torde bytast ut med øyre|sni(p) eller noko anna.
- øyre|varmar torde ja sideform øyre|vermar.
- øyre|tæva f2. Sideform tæv n, men uvanleg?
- ykt f., sideform til øykt f., torde takast ut.