Norskdansk-høgnorsk ordlista
Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- adgang tilgjenge; høve
- adlyde lyda
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- advare åtvara
- advarsel åtvaring
- aktsom aktsam; varsam
- aktsomhet aktsemd; varsemd
- albue olboge
- allerede alt
- allmenn ålmenn
- allmennhet ålmenta
- alminnelig ålmenn, vanleg
- anbefale råda til
- anbefaling lovord, godord; tilråding
- anbetro
- anbringe
- anbringelse
- anbud tilbod
- anbyder
- andakt bønestund
- andaktsbok bønebok
- andektig
- andel lùt, part, del
- andelsbedrift
- andra søkja
- andragende søknad
- anerkjenne godkjenna, godtaka
- anerkjennelse godkjenning
- anfall åtak, rid
- anfalle taka på
- anfekte
- anfektelse ev, tvil(stanke), samvitsagg
- anføre
- anfører (her)førar
- anførsel merknad; herming, hermeteikn
- anførselstegn hermeteikn
- angrep åtak
- angripe taka på
- angriper åtakar
- angå koma ved, gjelda
- angående når det gjeld
- anhang
- anheng
- anholde setja fast
- anklage sakgjeva, skulda
- anledning høve, tilføre, grunn
- anlegg givnad;
- anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
- anlegger
- anliggende sak
- anløp landing
- anløpe koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda
- anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
- anmasse
- anmasselse ovmod
- anmassende ovmodig
- anmelde melda
- anmerke merkja
- anmerkning merknad
- anmode beda, spyrja
- anmodning fyrespurnad
- anordne
- anordning
- anretning
- anrette
- anrop rop
- anrope ropa på
- ansats
- anse rekna. ansett (vel-) vyrd, meten, mætt
- anseelse vyrdnad, umdøme
- ansette setja til
- ansig
- ansikt andlit
- avsindig vitlaus
- anskaffe få til vegar
- anskaffelse
- anskrevet
- anskuelig (å)skodande
- anskueliggjøre
- anslag åtak
- anspenne
- anspore
- anstalt
- anstand
- anstendig sømeleg
- anstendighet
- anstifte
- anstifter
- anstille
- anstrenge – seg nøyta seg
- anstrengelse krafttak, slit, strev
- anstregende slitsam, mødesam
- anstrengt
- anstrøk
- anstøt
- anstøtelig
- ansvar andsvar
- ansøke søkja
- ansøkning søknad
- ansøker søkjar
- anta(ge) gissa, gjeta på; taka inn
- antagelse gissing
- antall tal, talet på -, - tel
- antaste
- antegnelse merknad
- antenne tenda, kveikja
- antennelse tending
- antyde ymta um, impra på
- antydning ymt
- anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
- anvendelse nytta, bruk
- anvise visa (til), syna
- anvisning tilvising
- arve erva – arvestoff erveto
- avgjøre gjera av
- avgjørelse avgjerd
- avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spørst, alt etter.
- avhengig bunden, usjølvstendig. vere - av sjå ovan.
- avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
- avholdenhet fråhald
- avskjedige gjeva avskil, segja upp
- avskrekkende avskræmeleg
- avta minka
- avveie vega mot, måta til
- avvenne venja av
- avvikle avskipa
B
- bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um
- bearbeidelse tilemning osb.
- bebo bu på/i
- bebodd busett, folkesett
- beboelig ibuande, påbuande
- beboelse busetnad
- beboer ibuar, hus-, hybelbuar
- bebreide lasta, klandra
- bebreidelse lastord, klander
- bebude varsla
- bebygge byggja (på)
- bebyggelse busetnad
- bedage stilna
- bedageleg roleg
- bedekke setja på bordet, tekkja; para med – bedekning
- bedervet skjemd
- bedra svika
- bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
- bedrager snytar, skalk
- bedrageri snyting, fals, skalkeferd
- bedragersk sviksam
- bedrestillet velhalden
- bedrive gjera, halda på med
- bedrift verksemd; bragd
- bedrøvet vera leid seg
- bedrøvelig
- bedrøvelse
- bedyre segja for visst
- bedømme døma (um), verdsetja
- bedømmelse dom, domdage
- bedøve døyva
- bedøvelse døyving, døyveråd
- befale bjoda
- befal førarskap
- befare synfara, sjå yver
- befaring synfaring
- befatte
- befengt
- befeste borgfesta
- befestning
- befinne seg vera, halda til
- befinnende
- befolke folksetja
- befolkning folk; folketal; folkesetnad
- befordre
- befordring
- befordringsmiddel
- befri frigjera, løysa, fria, frelsa
- befrielse
- befrukte fræva
- befruktning fræving, frøing
- beføle kjenna på
- beføye
- beføyelse
- begavelse givnad
- begavet gåverik
- begeistre gjera uppglødd
- begeistring eldhug
- begi (seg) gjeva seg på
- begivenhet hending, (stor)hende
- begjær trå
- begjære krevja; trå etter
- begjæring (retts)krav
- begrave gravleggja, jorda, grava ned
- begredelig grøteleg
- begrep umgrip; ha - om hava vit på
- begripe skyn(j)a
- begrunne grunngjeva
- begrunnelse grunngjeving
- begunstige
- begunstigelse
- begynne byrja, taka til, opna
- begynnelse byrjing; upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
- begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
- begå gjera
- behag gleda
- behage gledja
- behagelig god
- behandle handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. behandle dårlig fara ille med
- behandling handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd
- beherske meistra, råda yver, med; - seg styra seg, tyrma seg
- beherskelse ro, sjølvstyr
- beholde halda på
- beholder kjer, tank; rom
- behov trong, torv, krav; bruk
- behøve trenga, turva
- bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
- bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
- bekjenne ganga ved; sanna (syndene sine)
- bekjennelse vedkjenning
- bekjent kjenning
- beklage segja seg leid for
- beklagelse trege; orsaking
- bekledning klædning
- bekomme vel - vel unt
- bekostning kostnad
- bekrefte stadfesta. - seg selv =
- bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
- bekvem god
- bekvemme
- bekvemmelighet
- bekymre uroa
- bekymret uroleg
- bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
- belage bu seg på
- belast
- belastning tyngsla; påfreistnad
- belegg lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
- belegge
- beleilig høveleg
- beleire kringsetja
- beleiring kringssetjing
- beleven
- beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
- beliggenhet lega
- belyse byrta
- belysning ljos; upplysing; ljossetjing
- belønne løna
- belønning løn
- beløp sum
- beløpe utgiftene beløper seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.
- bemanne manna – bemanning mannsetnad, mannskap
- bemerke
- bemerkelse
- bemerket
- bemidlet (vel)halden
- bemyndige
- benevne nemna
- benevnelse nemne
- benytte nytta, bruka, nøyta
- benyttelse bruk
- benåde gjeva nåde
- benådning nådemål
- beordre bjoda
- beramme fastsetja (til ei tid), tidfesta
- berammelse
- berede reida (til)
- beredt reidug, tilreidd
- beredskap tiltak
- beregne rekna ut
- beregnening utrekning
- beretning forteljing, melding
- berette fortelja
- berettig rettkomen
- berettigelse rett; grunn
- berettiget rettkomen; være – til hava rett på
- beruselse rus, drukkenskap
- beruset rusa, drukken
- berømme
- berømmelse frægd
- berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
- berøre røra (ved)
- berørelse, berøring vedrøring
- berøve røva
- berøvelse rov
- besatt forgjord
- besegle
- besette mannsetja
- besettelse
- besetning mannsetnad
- besettelse
- besifring
- besikt(ig)e
- besikt(ig)else
- besinne (seg) roa seg, taka til vitet
- besinnelse
- besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
- besittelse eign, hava, -hav
- besjele
- besjeling
- beskaffenhet stand
- beskatte skattleggja
- beskikke
- beskjed melding, bod
- beskjeden smålåten, hogvar
- beskjedenhet smålæte
- beskjeftige
- beskjeftigelse sysl, sysla
- beskjære ganda, kvista
- beskrive skildra
- beskrivelse skildring
- beskylde skulda
- beskyldning skulding
- beskyte skjota på
- beskytning skotgjeving
- beskytte verja, verna
- beskyttelse vern, verja
- beskytter verja
- beslaglegge kverrsetja
- beslektet skyld
- beslutte taka ved, gjera av
- beslutning vedtak, avgjerd
- beslutningdyktig vedtaksfør
- besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
- beslå
- besmitte smitta
- bestand setnad, flokk
- bestanddel grunndeild
- bestandig haldsam
- bestemme gjera av, fastsetja
- bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
- bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt.
- bestige kliva upp på
- bestikk handbod
- bestikke muta
- bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta
- bestikkelse muta, muting
- bestille tinga
- bestilling tinging
- bestøve mjøla, fræva
- bestående
- besudle sulka (til)
- besvare svara på
- besvarelse svar, løysing
- besvergelse frammaning
- besvime svima av
- besvimelse avsviming
- besøk vitjing, innstig, vist
- besøke vitja, stiga inn, koma innum
- besørge syta for, sjå til
- betakke
- betale svara, leggja
- betaling
- betegne nemna, kjennemerkja
- betegnelse nemning, kjennemerke, namn
- betenke
- betenkelig vågeleg, tvilsam
- betenkelighet ev, tvil
- betenking
- betenkningstid umråd(ingstid)
- betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
- betimelig
- betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)
- betingelse vilkòr, fyresetnad
- betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
- betjene
- betjening
- betjent tenestemann
- betro tru seg til
- betroelse trunadsord
- bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja
- betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
- betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
- beundre ovundra. beundrer ovundrar. beundring ovundring
- bevare vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita
- bevaring vern, vare, vardveitsla
- bevege røra, flytja, røyva
- bevegelig rørleg
- bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang
- bevegelsesfrihet
- beveggrunn
- bevendt
- bever bjor
- beverte
- bevertning
- bevilgning løyving
- bevilling løyve
- bevinget vengd
- bevirke
- bevitne vera vitne til
- bevitnelse
- bevokte vakta (på)
- bevis prov
- bevise prova
- beviselig vinefast
- bevisførsel
- bevisst medviten; i vit
- bevisstgjøre
- bevisstløs sanselaus, uvita, i uvit
- bevisstløshet sanseløysa, uvit
- bevæpne væpna
- bevæpning væpning
- bibehold
- bibeholde
- bidra skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
- bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
- bidragsplikt
- biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
- binæring attåtnæring
- bisetning undersetning
- bisette
- bisettelse
- bismak keim, snev, svìp, drag
- bistand hjelp
- bistå hjelpa, gå til handa
- bivirkning sideverknad
- blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
- blindhet blindskap, blinda
- blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
- bluferdig sømeleg, bljugsam
- bluferdighet sømd, blygd
- bolig bustad. ta - i festa bu hjå
- bringe taka med, henta
D
- daggry grålysing, dagrenning
- danne skipa; seda
- dannet velseda
- dekke tekkja, femna
- delta vera med (på), tevla (med)
- delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
- dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
- die suga, få brjost
- dreie svarva; snu
- drektig bær
- drektighet
- dristig vågal
- dristighet vågnad
- dumdristig våen
- dyktig dugande
- dyktighet dugleik, tame
- dybde djupn, dypt
- dyrebeskyttelse dyrevern
- døv dauv
- døvhet dauvskap
E
- edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
- ederdun ærdun
- egennavn sernamn
- egenvekt servekt
- egnet høveleg, tenleg, lagleg
- ekteskap giftemål, giftarmål
- elendighet elende
- endelikt endelykt
- endelse ending
- enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
- enig samd
- enighet semja
- enkel einfeld, einskild, endefram, einka
- ensom einsam, eismal
- enstemmig samrøystes
- erfare røyna
- erfaren røynd, van(d), kunnig
- erfaring røynsla
- erindre minnast
- erindring minne
- erkjenne sannkjenna
- erkjenning sannkjenning
- erobre (land)vinna, (her)taka
- erobring hertaking, landvinning
- erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
- erstatning vederlag, (skade)bot
- etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
- erverv
- erverve
- ervervelse
- evig æveleg, ævug
- evighet æva
F
- fasthet fastleik
- fedme feitleik, feita, feitt
- feil mistak, veila
- feiltagelse mistak, mistyding, villfaring
- feilaktig veilen
- felles sams
- ferdighet dug, dugleik, tame
- fiendtlig fiendsleg
- flamme loge
- flerspråklighet målmangfald
- flertall fleirtal, mangtal (mål)
- flid trótt
- flykte fly, røma, hava seg undan
- forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
- forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
- foraktfull vanvyrdsleg
- forandre brigda
- forandring brigde
- forbause undra
- forbauselse undring
- forbedre betra
- forbedring betring
- forbehold atterhald
- forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
- forbeholden atterhalden
- forberede fyrebu, bu til, reida til, laga
- forberedelse fyrebuing, tilbuing
- forbi framum
- forbilde fyredøme
- forbinde binda, knyta (til)
- forbindelse samband, sambinding (kjemisk s–)
- forbinding sambinding
- forbli verta verande
- forbrenne brenna (upp)
- forbrenning (upp)brenning
- forbruk
- forbruke bruka upp, nøyta ut
- forbruker
- forbryte
- forbrytelse brotsverk, lovbrot
- forbryter brotsmann
- forbrytersk brotsleg
- forbud forbod, bann
- forbund samband
- forbundsfelle sambandsfelage
- forbundsstat sambandsstat
- forby banna
- fordampe eima (burt)
- fordel bate, fyremun; frampart
- fordelaktig batesam
- fordele esla ut – fordeling utesling
- fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
- fordre krevja
- fordreie
- fordringshaver kravsmann
- fordrive driva burt
- fordypning søkk, dokk
- fordøye melta (maten)
- fordøyelse matmelting
- foregå gå fyre seg, henda
- forekomme henda, finnast
- foreldet avaldra
- forene sameina
- forenelig
- forening lag, sameining
- forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
- forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
- forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
- forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
- foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
- forevige gjera udøyeleg
- forfall
- forfalle
- forfalske
- forfalskning
- forfatning
- forfatte
- forfatter
- forfekte
- forfengelig fåfengeleg
- forfengelighet fåfengd
- forfremme
- forfremmelse
- forfriskning
- forfølge elta
- forfølgelse
- forføre
- forføye
- forføyning millomsbils avgjerd (jus)
- forgjeves fånyttes
- forglemme gløyma
- forglemmelse gløyming
- forglemmegei minneblom
- forgripe
- forgripelse
- forgylle gylla
- forhandle tinga
- forhandling tinging
- forhatt hata
- forhekse fjetra, trollbinda
- forhindre hindra, bægja
- forhindring hinder, hindring, bægje
- forhold høve, tilhøve, umstende, sak
- forholde det forholder seg slik det hev seg so
- forholdsmessig etter måten
- forholdsvis etter måten
- forhør avhøyr
- forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
- forhøye høgna, auka, høgja
- forhøyelse auke, høgjing
- forhåpentligvis vonleg. Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
- forkalke
- forkalking
- forkaste
- forkastelig
- forkastning
- forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
- forklaring tyding, utreiding, framsegn
- forknyttet
- forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
- forkuet (ned)kuva
- forkynne forkynna
- forkynnelse forkynning
- forlange krevja
- forlangende krav, ynske
- forlatelse
- forlate
- forlede
- forlegen bljug, hogvar,
- forlegge reida
- forlegger bokreidar
- forlenge lengja – forlengelse lengjing
- forlike semja
- forlove trulova – forlovelse truloving
- forløp gang – forløpe ganga, gå
- forløper
- forløpning lìtgang
- forløse løysa
- forløsning
- formere (seg) fjølga(st), øksla (seg)
- formering auking, øksling
- formilde
- forminske minska – forminskelse minsking
- formue
- formynder verja
- formynderskap verja
- formørke myrkja
- formørkning
- formål
- fornekte neitta
- fornem
- fornorske norska (upp)
- fornuft vit (ratio), klokskap. -ig vitsam. vitug, skynsam, klok
- fornye nya (upp att), yngja
- fornyelse
- fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
- fornærmelse krenkjing
- fornøye moroa, gama
- fornøyelse
- forplante
- forplantning
- forresten
- forretning
- forrette
- forræder
- forræderi
- forrædersk
- forråde
- forsending
- forsett fyreset
- forsettlig
- forsikre
- forsikring trygding - sykeforsikring = sjuketrygding
- forsikringsbetingelser trygdevilkòr
- forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
- forsikringsfond trygdefond
- forsiktig varsam
- forsiktighet varsemd
- forsinket vera (for) sein
- forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
- forskjell skilnad
- forskjellsbehandle gjera skil på
- forskjellsbehandling det å gjera skil på
- forskjellig ulik
- forskyve
- forskyvning
- forslag framlegg, framkast
- forstand vit
- forstander
- forstandig vitug
- forstandighet
- forstenet
- forstening
- forsterke styrkja, sterkna
- forsterkning
- forstoppe
- forstoppelse tilstopping, obstipasjon
- forstørre auka, gjera større
- forstørrelse auking
- forstørrelseglass aukeglas, lupa
- forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
- forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
- forståelsesfull skynsam
- forstyrre uroa, skjepla
- forstyrrelse uroing, skjepling
- forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
- forsøk friestnad; røyning
- forsøke freista
- forsørge
- forsørgelse
- fortette
- fortetning
- fortie tegja med, tegja i hel
- fortielse iheltegjing
- fortolke tolka
- fortolkning tolking
- fortjene vera verd, orka
- fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
- fortjent vera verd
- fortløpende
- fortone
- fortrenge trengja burt
- fortro
- fortrolig i trumål
- fortrolighet trumål
- fortrykt
- fortrylle trylla
- fortsette halda fram
- fortsettelse framhald
- fortvile ørvænast
- fortvilelse
- fortykke
- fortykkelse tjukning
- fortære eta upp
- fortæring
- forulempe
- forulemping
- forunderlig underleg
- forundre undra
- forurense ureina
- forurensing ureining
- forutinntatt
- forutinntatthet
- forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
- forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja – forutsigelse spådom; fyresegjing
- forvalte stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
- forvanske vanska – forvanskning vansking
- forvente vona
- forventning von
- forverres versna
- forvikle fløkja (til/saman)
- forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
- forvirre vildra – forvirring vildring
- forvise visa burt – forvisning burtvising
- forvrenge rengja – forvrengning rengjing
- forynge yngja
- foryngelse yngjing
- forårsake valda
- fremragende framifrå, utifrå
- frihet fridom
- fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
- frykt ótte, rædsla
- føle kjenna
- følelse kjensla
- føling (insulin)kjenning
- følsom (kjensle)var, varnæm
- følsomhet varnæme, varleik
G
- gangbar (- mynt) gjeldande
- ganske heller, tolleg
- gavmild gjevmild, raus
- gavmildhet gjevmilda, rausleik
- geburtsdag fødedag, årmålsda
- gehør øyrelag
- gestalt skapnad
- gevinst vinning
- gispe
- gjeld skuld
- gjemsel gøymsla
- gjenferd attergangar
- gjengi gjeva att
- gjengivelse attgjeving
- gjennomsiktig gjenomsynleg
- gjennomsnitt medeltal
- gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
- gjenopprette skipa upp att, laga upp att
- gjenspeile spegla
- gjenstand ting, emne
- gjenta taka upp att
- gjentagelse attupptak
- gjenvalg attval
- gjenvei snarveg
- gjestfri gjestmild
- gjestfrihet gjestmilda
- gjette gissa, gjeta
- glimrende framifrå, utifrå osb.
- gold skrinn, turr, naken
- gresse beita
- grubla gruvla, grunda
- grundig nøgjen, noggrann, grannsam
- grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
- grådighet hækna, grådugskap
- gunst velvilje; til g- for til bate for
- gunstig god, batesam; velviljug
- gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
H
- hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
- hastighet fart, snøggleik
- heftelse hefte
- helbred helsa
- helbrede lækja
- helbredelse lækjing, helsebot
- heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
- helhet heilskap helhetlig heilsleg
- hemmelig løynd, duld
- hemmelighet løyndom
- hemmelighetsfull løynande, dulsam, dulram
- hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
- hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
- henholde seg til halda seg til, stydja seg til
- henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
- henlegge (- en sak) leggja burt
- henrette avretta
- hensikt fyremål, mål, meining
- hensiktsmessig tenleg, lagleg
- hensyn umsyn, varsemd
- hensynsløs hard, vyrdlaus
- henvende seg venda seg
- henvendelse spurnad; brev
- henvise visa til – henvisning tilvising
- herkomst' ætt, upphav
- herske råda
- hes hås
- heslig stygg, fæl
- hevelse trote (ò); æsing
- higen trå
- hilse helsa
- hilsen helsing
- hjemmel heimel
- hjerne heile
- hjernerystelse heileskaking
- holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
- holdepunkt stød
- holdig (alkohol-, jern-) kjend
- holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
- hos hjå, ihjå
- hukommelse minne, hugs
- hukommelsestap minnetap
- hurtig snøgg, kjapp osb.
- huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
- hva kva
- hvem hven
- hver kvar
- hvis dersom
- hvitting kviting
- hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
- hvordan korlei(de)s
- hvorvidt um
- hyrde hyrding, gjætar
- høyst sers
- høyvann flod
- hån hæding
- håpløs vonlaus
I
- ifølge etter
- ildebrann lauseld
- innbefatte gjelda, femna
- innbilling synkverving, hildring
- innbydelse innbjoding
- innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
- innflytelse innverknad, påverknad
- innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
- innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
- innsikt kjennskap
- innskrenke avgrensa
- innstilling tilråding
- innvende leggja imot
- innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
- intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
J
- jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)
- jemtlending jamte (frå Jamtland);
- jærtegn jartegn
K
- kaffe kaffi
- kampdyktig stridsfør
- kassebeholdning kassesum
- kilde kjelda
- kile kita (ì)
- kilen kital
- kirke kyrkja
- kjed keid, leid
- kjedelig keidsam
- kjennelse orskurd (jus)
- kjeve kjaka
- kjæreste kjærast
- kjærlighet kjærleik
- klarhet klårleik
- klebe klistra, festa
- klebrig klistrut
- klippe berg, nut; skjer
- klode klote
- klær klæde
- koble kopla
- krets krins
- krybbe krubba
- krympe kreppa
- kullkaste kollkasta
- kun berre, einast
- kunstnerisk kunstnarleg
- kveg fe
- kyndig kunnig
- kysk
- kyskhet
L
- laber spak.
- lager upplag; varehus, -rom. -beholdning upplag.
- lam ~.
- lam lamb (zoo).
- lamme lemba (få lamb).
- lamme lama (gjera lam).
- lammelse laming.
- landeveg landsveg.
- langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
- langsom sein.
- langvarig langdrjug.
- last ~, ladning, farm.
- late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
- latter lått.
- laug (handverks)lag.
- lavalder (jur.) lagalder.
- lavtliggende låg(lendt)
- leddord lekkmakk.
- ledelse leiding; styring, førarskap.
- leder leidar, førar.
- ledsager fylgjar, fylgjesmann.
- legning.
- leilighet husvære; høve.
- lek (~ og lærd) ~.
- lemfeldig linnferdig.
- lemleste skamslå.
- lengsel lengt m., lengting f.
- leskedrikk svaldrykk.
- lettelse letta.
- lettsaltet linnsalta (lite salta).
- levnet n liv n, livnad m.
- levning m leivning m, leivd f.
- lidelse liding.
- lidenskap ofse.
- lidenskaplig.
- liflig ljuv, gild.
- lignelse likning.
- ligning likning.
- likesidet jamsida.
- likesinnet samlyndt.
- likestilling jamstelling f.
- likestrøm likestraum m.
- likevekt jamvekt f.
- likhet likskap. i l- med til liks med.
- linning m lining f.
- livredding m livberging f.
- lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
- lutre skira, reinsa.
- lutter adv. skir
- lys n ljos n; - levende livs livande.
- lysne ljosna.
- I. løfte lyfta.
- II. løfte n lovnad m.
- I. lønn mf (pengar) løn f.
- II. lønn (tre) løn m.
- III. lønn (i sms) løynd f.
M
- maktspråk n maktord n.
- male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
- man f mòn (el. mån) f, faks n.
- mandig karsleg.
- manet mf manneta, gopla f.
- mangesidig mangsidig.
- mangle vanta, skorta (på).
- mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
- I. marg m (i bok) ~, jar m.
- II. marg m (i bein) merg f.
- masse m mengd f.
- medbragt.
- medfølelse m.
- medlem n lagsmann m.
- medlidenhet m medynk m, miskunn f.
- medliden medynksam, miskunnsam.
- megle (et) mekla (a).
- menighet m lyd, kyrkjelyd m.
- menneskehet f menneskja, manneætt f.
- messing m massing m.
- midd m (dyr) mit m.
- middel n råd f; midel m.
- middelalder m millomalder m.
- Middelhavet Midhavet.
- middeltall n medeltal n.
- midlertidig millombils, fyrebils.
- misdanne (et) vanskapa (a).
- mistillit m mistru f.
- misunnelse m ovund f.
- moden mogen.
- morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg.
- mulig mogeleg, råd. -het m høve n, utveg m.
- muntlig munnleg.
- mygg (dyr) m my n.
- myndighet m styre(s)makt f, mynd n.
- mynt-enhet m mynteining f. -preg n myntstempel n.
- mør møyr.
- mørkeblå myrkblå.
N
- nabo granne.
- namsmann m nåmsmann m.
- nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
- nedrig låk.
- nedstemt.
- nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. -het m mismod n, hugsott f.
- negl m nagl m (negler).
- neie (et) nigja (a).
- nekte (et) neitta (a).
- nem (lære-) næm.
- nesten nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. -ulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
- nest-formann m varaformann m.
- nevnelse m nemning f.
- nidkjær ihuga, streng.
- nippe nypa (nyp, naup, nope).
- nok nog; - en gang endå ein gong; det er - det det er vel det.
- nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
- Norge Noreg.
- ny ~. i ny og ne i ny og near.
- nyhet m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
- nyhetsblad n meldingsblad n.
- nærhet m nærleik m. i -en av nær.
- nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande. -het m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
- I. nøste n nysta (mt. nysto) n.
- II. nøste (et) nysta (a).
- nøtte-brun natebrun.
- nøyaktig nøgje, noggrann.
- nøysom. -het m.
O
- offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
- old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
- omegn m umland n.
- om-fang n.
- om-fatte femna.
- om-kostning m kostnad m.
- om kull i koll.
- omme ute.
- om-setning mf umsetnad m.
- om-setting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
- om-stendighet m umstende n.
- om-trent på lag, um lag.
- onkel m farbror, morbror m.
- opp-bevare taka vare på, vardveita, gøyma osb. oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
- opp-brakt uppøst.
- opp-brudd n avferd f.
- opp-dra seda (upp). veloppdragen velseda.
- opp-dragelse m uppseding f.
- opp-drive få tak i.
- opp-fatte skyna (a).
- opp-fordre moda upp.
- opp-fordring mf uppmoding f.
- opp-gave m uppgåva, fyrelòga f.
- opp-gi nemna, gjera greide for.
- opp-havsrettbeskyttet under upphavsrett.
- opp-heve avskipa.
- opphold n upphald n.
- oppholdssted n tilhelde n.
- oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n.
- opp-leve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
- opp-levelse m røyning, røynsla f.
- opp-merksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
- opp-merksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
- opp-muntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
- opp-nå få, nå (fram til), greida (greidde). -nåelse m vinning f.
- opp-rette (et) skipa (a), laga (a).
- opp-riktig sann.
- opp-rinnelig upphavleg.
- opp-rinnelse m upphav n.
- over-ensstemmende samstavande.
- over-følsom ovvar(næm) – overfølsomhet ovvarnæme.
- over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa.
- over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til …
- over-settelse m umsetjing f.
- opp-tre (på teater) spela.
- ord n ~. ta til orde taka til ords.
- orden m ordning f.
- ord-forråd n ordfang n.
- ord-lyd n lyding f.
- ord-rett ordgrann.
- over-alt allstad(en).
- over-anstrenge (seg). -anstrengelse m.
- over-befolket yverfolka.
- over-belaste yverrøyna, yvertyngja. -belastning m yverrøyning, yvertyngjing f.
- over-dragelse m yverføring f.
- over-fladisk yverflate-; grunn.
- over-flate m yverflata, skorpa, utsida, yta f.
- over-holde (regel, frest) halda.
- over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
- over-legen. -legenhet m.
- over-leggg n.
- over-levende m.
- over-løper m.
- over-raskelse m.
- over-rekke. -rekkelse m.
- over-se.
- over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
- over-sjøisk yversjøs.
- over-skyet skya.
- over-stadig.
- over-strømmende.
- over-svømme. -svømmelse m.
- over-tallig.
- over-tre. -redelse m.
- over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen.
- over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende.
- over-være vera til stadar.
P
- person m ~. -lig personleg; sjølv. -lighet m.
- pinse mf pins(tid), kvitsunn.
- plutselig brådt, uventa.
- pomp - og prakt drust og dramb.
- pose m pòse m.
- Postvesenet Poststellet.
- prøve (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). -else m røyning, tyngsla f.
- på-fallende.
- på-føre valda, gjera.
- på-gripe gripa, setja fast.
- på-gå. -gående.
- påkjenning mf pårøyning f.
- på-legg n. -legge.
- på-rørende m.
- påtaleunnlatelse m påtalefråfall (jur.) n.
- på-tatt tilgjord.
R
- redsel ótte, fælske, rædsla
- regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg
- regjere styra, råda
- regjering riksstyre
- regning rekning
- rense reinsa, reinska
- renselse skirsla
- rensing reinsing, reinsking
- rettferdig rettferdug, rettvis
- rettferdighet rettferd, rettvisa
- rettighet rett, rettende
- rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes)
- røkelse røykjelse (n)
- rådighet rådvelde
S
- samarbeid ~, samvinna
- samarbeide samarbeida, samvinna
- samt og, og so, attåt, dessutan
- sannhet sanning. det er i s- = det er allvisst, sant og visst
- sannsynlig likleg, vera likt til
- sannsynlighet likende
- sikkerhet trygd, tryggleik
- skapelse skaping
- skikkelse skapnad, likende, likneskja
- skilsmisse skilsmål ( i giftemål)
- skje henda, bera åt/til
- skjellsettende skilsetjande (som set skil)
- skjule dylja, løyna, gøyma
- skjult duld, løynd, gøymd
- skjønnhet vænleik
- slank grann, sinut
- slutt ende, endskap, endelykt
- slutte enda, luka; slutta (dra ei slutning)
- smertestillende (namnord) lyv
- solbrenthet solbrenda
- spøkelse skrymt
- stadig stendig, stendug, stødt
- stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk)
- stemme røyst, mål
- stemmeberettiget røystefør
- stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet = jamrøystes
- stevne stemna (jus)
- stevning stemning (jus)
- stillhet stilla, blik (på havet)
- stivelse stive (in), stiving
- størrelse storleik, mål
- støtte stød, studnad
- sunn helsesam
- sunnhet helsa
- svimmel svimren, ør – svimmelhet svimring, ørska
- synlighet synlegdom
- sårbar sårnæm – sårbarhet sårnæme
T
- takknemlig takksam
- taus tagal, tyst, still
- taushet togn, tystnad
- taushetsplikt tegjeplikt
- tegn teikn
- tegne teikna – tegning teikning
- tilbakemelding attermelding, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
- tilbehør tilhøyrsla, reide
- tilfreds nøgd – tilfredshet nøgje
- tilfredsstille stetta. To løsninger tilfredsstiller ligningen. Tvo løysingar stetter likningi.
- tilfredsstillende fullnøgjande, stettande
- tilhørighet tilhøyrsla
- tilsi tyda på; krevja
- tilstrekkelig fullnøgjande, fullnøgjeleg
- tilsynelatende etter syne
- tiltrekkende lokkande, åtdrøg
- tiltrekkelse tillokking, åtdrag
- tinning tunnvange
- treenighet trieining
- true truga
- trussel trugsmål
- trykk prent
- trykke prenta
- trykkende trong
- trykkeri prenteverk
U
- uangripelig urørleg, heilag, upåtakande
- uansett same kva (/kor/kven osb.)
- ubehag leida, misliking, usæla, uvære – ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl
- ugunstig ugod, ubateleg
- umiddelbart beint, rett
- underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) – underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
- underlegen underkomen – underlegenhet underkomenskap, understoda
- undertrykke trælka – undertrykkelse trælking – undertrykt trælka
- unndra draga undan. unndra seg ansvar draga seg undan andsvar
- unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
- unnlate lata vera
- unnlatelse -s|synd
- unntak undantak
- unntaksvis serhøves
- unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå – unntatt undanteke, minder, so nær som
- unnvære vera utan
- utebli ikkje koma
- uteblivelse fråvær
- uteblivelsesdom fråværsdom (jus)
- utgangspunkt utstøde
- utgave utgåva
- utilstrekkelig unøgjande, unøgjeleg
- utlendighet utlegd
- utrede greida ut (ei sak, ein pasient). utredning utgreiding
- utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut – utvikle seg veksa (fram), mogna – utvikling (fram)vokster osb.
V
- varighet varing, varetid
- vederkvegelse kveik
- vedkjennelse vedkjenning
- Vegvesenet Vegstellet
- vennlig vensam, vensamleg – Med v- hilsen = med vensam helsing
- verden verd. Verdens beste … Beste … i verdi.
- vesenforskjell grunnskilnad
- vesentlig stor, munaleg, viktug
- virkelig røynleg
- virkelighet røynd, røyndom – virkelighetsfjern røyndefjerr
- virkemiddel åtgjerd
- virksomhet verksemd
- vitenskap vitskap
- vitneforklaring vitneframsegn, vitnemål
- voldgift skilsdom (jus)
- vordende komande. Den vordende moren = mori, skal/skulde verta
- væren (til)vera
Y
- ydmyk audmjuk
- ydmykhet audmykt
- ytringsfrihet
Æ
- ærgjerrig æregirug, æresjuk
- ærgjerrighet æregir, æresykja
- ærlighet ærlegdom
Ø
- ødsle øyda (upp)
- ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande
- Østen Austerland
- øvelse øving
- øye auga (mt. augo)
- øyeblikk augnebìl. i samme - i same stundi, med same; i siste - i siste liten; for -et nett no
- øyemål augnemål
Å
- åpenhet openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.
- årsberetning årsmelding
- århundre hundradår
- årlig årviss
- årtusen tusundår
- årtiende tiår