Skilnad mellom versjonar av «Stadnamn»
sInkje endringssamandrag |
|||
Line 166: | Line 166: | ||
Utdrag av ''Nokre ord um namnet paa landet vaart'' av Marius Hægstad:<ref>''Norvegia''. Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Kristiania. 1884. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011081024_001}}.</ref> | Utdrag av ''Nokre ord um namnet paa landet vaart'' av Marius Hægstad:<ref>''Norvegia''. Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Kristiania. 1884. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011081024_001}}.</ref> | ||
{{ | {{hermetopp}} | ||
Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse: | Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse: | ||
Line 188: | Line 188: | ||
Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = ɐ). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings. | Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = ɐ). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings. | ||
{{ | {{hermebotn}} | ||
=Lesnad um stadnamn= | =Lesnad um stadnamn= |
Versjonen frå 24. mars 2022 kl. 12:19
Høgnorske namneformer på stader med norskdanske offisielle namn. Utlendske stadnamn finn du på ei eigi sida.
- Ein kann nytta den namneformi ein vil i tilskrifter, med di det er postnummeret postverket gjeng etter. Posten til Nidaros kjem fram, den.
- Hugsa at Noreg i alle norske uttaleformer hev éinstavingstone: [¹nɔːreg], [¹nɔːri] osb.
Oslo
- Abildsø → Apalsvin
- Akerselva → Frysja
- Bjerke → Bjørke
- Bredtvedt → Breidtveit
- Ekeberg → Eikeberg (Eikaberg)
- Frysja → Brekke (Frysja som er namnet på elvi vert tidt nytta um eit umråde som ligg til Brekke)
- Grensen → Grensa
- Groruddalen → Alnadalen, Akersdalen
- Hovedøya → Hovudøya (Hovudøyi)
- Nordre Aker → Nørdre Aker
- Oppsal → Uppsal (nedervd staduttala: [²uksæːɽ])
- Pilestredet → Pilestrætet
- Røa → Røda (Rudi)
- Skøyen → Skòdin (nedervd staduttala: [²skøːi])
- Skullerud → Skulerud (etter karnamnet Skule)
- St. Hanshaugen → Jonsokhaugen
- Stovner → Stomner (Stomnar)
- Tøyen → Tòdin (nedervd staduttala: [²tøːi])
- Vækerø →
- Østensjø → Austansjø
Austfold
- Fredrikstad → Glåmos
- Halden → (Hallen i svenske målføre yver landskilet)
Akershus
- Drøbak → Drøbakk
- Hvitsten → Hvitstein (Kvitstein)
- Lillestrøm → Litlestraum
- Oppegård →
- Strømmen →
- Vinterbro →
Heidmark
Dette umrådet heiter au Aust-Upplandi.
- Hedemarken → Heidmarki
- Kongsvinger → Vinger
- Solør → Soløyr
- Østerdalen → Øysterdalen
Uppland
Dette umrådet heiter au Vest-Upplandi.
Gudbrandsdalen
- Lillehammer → Litlehamar (Veslehamar, Mesna)
Valdres
Vest-Uppland
- Biri → Birid
- Gjøvik →
- Hadeland → Hadaland (Hâland)
- Jevnaker → Jemnåker
- Toten → Totn
Buskerud
Dette umrådet heiter au Sud-Upplandi.
- Drammen → Dramn
- Drammensfjorden → Dramsfjorden
- Filtvet →
- Numedalslågen → Numedalslogen
- Strømsø → Straumsøy
- Svelvik → Sverdvik
Vestfold
- Lågendalen → Lardalen (< Lagardalr etter Numedalslogen)
- Nykirke →
- Sandefjord → Sande
- Sandefjordsfjorden → Sandefjorden
- Tønsberg → Tunsberg
- Åsgårdstrand → Åsgardstrand
Telemark
Grenland
- Brevik → Breidvik
- Kragerø → Kragerøy, Kråkerøy
- Skien → Skida
Telemark
Aust-Agder
- Lillesand → Litlesand
- Grimstad → Grømstad
- Risør → Risøy, Risøyr
- Setesdal → Sætesdal
- Tvedestrand → Tveitstrand, Tveitestrand
Vest-Agder
- Flekkefjord → Flikkefjord
- Kristiansand → Storesand, Otteros
Rogaland
- Egersund → Eigersund
- Kopervik → Koparvik
- Skudeneshavn → Skutneshamn
- Stavanger → Stavang (uvisst kor mykje nytta)
Hordaland
Hardang
- Granvin → Gronvin (nedervd staduttala: [²ɡrɔːʋə])
- Hardanger → Hardang
- Stadbundne uttalor: Hårångur, Haròng, Haring(a)
Midhordland
- Bergen → Bjørgvin
Nordhordland
- Knarvik → Knarrvik
Voss
- Evanger → Ævanger
- Kinsarvik → Kinnsarvik
Sogn og Fjordane
Nordfjord
Sunnfjord
- Florø → Flora
- Førde → Fyrde
Sogn
Møre og Romsdal
Dette umrådet vert au kalla Møre.
Nordmøre
- Kristiandsund → Fosna
Raumsdal
- Romsdal → Raumsdal
Sunnmøre
- Lauvstad → Fita
- Volda → Vold(a) (Volds-)
- Ørsta → Ørst(a)
Sud-Trøndelag
- Trondheim → Nidaros
Nordland
- Bindal → Binndal
- Bodø → Bodøy, Bodin
- Brønnøysund → Brunnøysund
- Polarsirkelen → Polringen
Trums
- Havnnes → Hamnnes
- Tromsdalen → Trumsdalen
- Tromsø → Trumsøy
Finnmark
Dette umrådet vert au kalla Finnmarki.
- Hammerfest → Hamarfest
- Kirkenes → Kyrkjenes
- Vadsø → Vatsøy
- Vardø → Vardøy, Vargøy (sogeleg)
Uttalor av namnet Noreg
Utdrag av Nokre ord um namnet paa landet vaart av Marius Hægstad:[1]
Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse:
Noreg, Vest Telemark.
Nårre, (nårrə), Smaal., Buskerud.
Norig, Ringebu (noriɡ); Telemark (ofte i Landst. folkevisor); Setisdal, (nōriɡ, nōriɢ); Jæderen.
Nori, Norri, Nåri, Nårri, Nordland (Meløy), Trøndelag (ofte nåri, Nordmøre, Romsdalen, Sunnfjord (nō̇ri og nårjə), Ryfylke (eldste slegt), Mandal (nori), Lom (når´ri), Valdres (Nordre Aurdal [nå´ri]).
Norrije, Land.
Norje, Nårje (ɔ: nȯrjə, nårjə), Senja, Vefsn, Børsen, Bynes, Stangvik, Sunnfjord, Samnanger, Sogn, Østerdalen (når´jə), Heidmark (når´jə Stange, Vang, Furnes, Ringsaker), Aadalen, Tinn.
Nørje, Opdal (i Numedal, nør´jə).
nɒr´jə, Orked., Singsaas, Kvikne, Elverum, Solør.
nɒrj, Soknedalen (S. Trdh.).
Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = ɐ). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.
Lesnad um stadnamn
- Kartverk og stadnamn av Gustav Indrebø
- Norsk namneverk av Gustav Indrebø (Nasjonalbiblioteket)
- Stadnamntydingar av Eivind Vágslid (Nasjonalbiblioteket)
Sjå òg
Kjeldor
- ↑ Norvegia. Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Kristiania. 1884. Innrøkt utåva på Nasjonalbiblioteket.