Norvegia

Frå Mållekken
Versjonen frå 1. mai 2026 kl. 14:08 av Eiliv (Ordskifte | tilskot)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare utgåva→ (skil)
Hopp til navigering Hopp til søk

Norvegia er ei norsk ljodskrift uppfunni av Johan Storm (1836–1920).

Sjølvljod

  • a — IPA: [ɐ̞]. Storm: dybt a, alm. østlandsk i ja, takk.
  • a — IPA: [ɑ]. Storm: dybeste a, svensk a i matsal, ja, i Solør, Hedm. o. fl.
  • ȧ — IPA: [a̝]. Storm: høit a, dansk og vestnorsk i mann.
  • ä — IPA: [æ̞]. Storm: mellem æ og a, engelsk a i man, østnorsk ällə, stäbbə.
  • ɒ — IPA: [ɐ]. Storm: eng. u i but; Mellemlyd af a, å, ø: kɒ̄ł̣ Kul, fɒł̣k Folk, bɒllə Bolle, N. Smaal.
  • å — IPA: [o̞]. Storm: alm. norsk lukket aa i gaa; sjeldnere i grått, åttə.
  • å — IPA: [ɔ̞]. Storm: eng. aw i law, aabnere end å, Telem. ā̊r Aar.
  • e — IPA: [e]. Storm: lukket e i fe, tre, ett.
  • ė — IPA: [ɪ̞]. Storm: hævet e (mellem e og i): V. Telem. trē̇.
  • ę — IPA: [ɛ̝]. Storm: aabent e i hest, men.
  • ə — IPA: [ə]. Storm: dunkelt e, alm. østl. vīsə, līkə, hū´sə Huset; səu̇ Sau.
  • ə — IPA: [ɜ]. Storm: østerdalsk dybere Varietet af ə: Tønsetsk fəsk Fisk.
  • i — IPA: [i]. Storm: lukket i i Is, vid, Vidd.
  • ı — IPA: [ɪ]. Storm: aabent i i dansk og vestl. fisk, eng. fish; alm. Tvelyd ęı, nęı.
  • ï — IPA: [ɪ̹]. Storm: Mellomlyd af i og y: sī̈ł̣ Syl, Hall., Solør; Tvelyd öï, höï.
  • ı̣ — IPA: [i̠]. Storm: tilbagetrukket i, russ. pol. y, Meldal trı̣̄, mı̣̄l.
  • o — IPA: [u̞]. Storm: alm. nordisk lukket o i god, Sko.
  • o — IPA: [o]. Storm: europæisk (tydsk) lukket o, mellem o og å, tydsk gross, Sohn, Telem. sōn Tinn, Tuddal o. fl.
  • ǫ — IPA: [ɔ]. Storm: aabent å, eur. aabent o, tydsk Gott, svensk blott, godt, østnorsk (om Kristiania) godt, alm. graatt = grǫtt.
  • ȯ — IPA: [ɞ̞]. Storm: alm. dialektisk „aabent“ eller „fremskudt“ o, Mellemlyd af ǫ og ö: gȯtt; ligner fransk o i dot, botte.
  • ȯ — IPA: [ɞ]. Storm: dybere (tilbaketrukket) ȯ, Tønsæt dō̇ sō̇ død Sau.
  • u — IPA: [ʉ]. Storm: alm. østnorsk lukket u i hus.
  • u — IPA: [u]. Storm: europæisk (tydsk, dansk) u i hus, du, mellem u og o; Telem. o. fl. dū, hūs.
  • — IPA: [ɵ]. Storm: slapt u, nærmere u end ø: østl. stu̇nn Stund, hu̇ske, səu̇ Sau.
  • ů — IPA: [ʊ]. Storm: aabent u henimod o, engelsk og vestl. full.
  • ü — IPA: [ʉ̟]. Storm: svensk lukket u i hus, mellem u og y: hṻs Solør.
  • y — IPA: [yʷ]. Storm: lukket y i ny, by, lyse.
  • y — IPA: [yᵝ]. Storm: rundt fransk y i su, N. Gudbr. og V. Telem. sȳl.
  • — IPA: [ʏʷ]. Storm: aabent y henimod ø, vestl. syster; alm. Tvelyd öẏ, höẏ.
  • æ — IPA: [æ]. Storm: bredt æ i østl. lære, samt i Bogstavets Navn.
  • ø — IPA: [ø]. Storm: lukket ø i sø̄t, ofte i søtt.
  • ö — IPA: [œ]. Storm: aabent ø i öks, ᶄött, alm. sött.
  • œ — IPA: [ɶ]. Storm: dybt ø i østl. før, dør.
  • ø — IPA: [ø̠].
  • ö — IPA: [œ̠].
  • œ — IPA: [ɶ̠].


Medljod

b [b] Storm alm. b i bu, stabbe.
Døme
ʙ [b̥] Storm halvt stemmeløst b, mellem b og p, gāʙa øvre Mandalen, Dalerne (Jæderen), svęiʙa Nordre og Indre Helgeland.
Døme
ƀ [β] Storm aandende b, mellem b og v, spansk b i bien vel, beber drikke: stuƀu Stue, maaske i det Nordenfjeldske (usikkert).
Døme
d [d] Storm alm. d i du.
Døme
[d̥] Storm halv stemmeløst d, mellem d og t, gāᴅa Gade, øvre Mand., Dalerne (Jæd.), oveᴅᴅug N. og I. Helg.
Døme
[ɖ] Storm kakuminalt d, (tilbagetrukket mod Gavehvælvet), østl. hāṛ´ḍu har du.
Døme
[d̠] Storm supradentalt d, (mod Gummerne), østl. Bymaal ṛ´ḍu har du.
Døme
[ɟ˖] Storm palatalt d (Sammensmeltning med j): oplandsk og n.fjeldsk ǫᶁᶁ, ǫᶁd Odd, vestl. liᶁᶁja ligge.
Døme
ð [ð] Storm aandende d som i Oldn., Isl., eng. the, søndmørsk tīð Tid, bīðə bie.
Døme
f [f] Storm alm. f i få, skaffe.
Døme
g [ɡ] Storm alm. g som i gaa, god.
Døme
ɢ [ɡ̊] Storm halv stemmeløst g, mellem g og k, vēɢa Uge, øvre Mand., Dalerne (Jæderen), bęɢɢətō N. og I. Helg.
Døme
[ɡʲ] Storm palatalt g foran i (naar det ikke bliver j): gis Lokkenavn til Grisen.
Døme
? [dʲj]
[ɟ͡ʝ]
Storm Forkortelse af ᶁj eller Mellemlyd af og med j, vesl. li??a for liᶁᶁja, Sæt. ?ęnni gjerne.
Døme
ǥ [ɰ]
[ɣ]
Storm aandende g, østerd. o. n.fjeldsk dāǥ, skōǥ, haǥ´ǥəł̣.
Døme
(ǥʷ) [ɰʷ]
[ɣʷ]
Storm labialt aandende g, østerd. o. fl. da?, ha?´?əł̣, Mellemlyd av ǥ og w.
Døme
h [h] Storm alm. Aandelyd i hār; bruges for stemmeløs Vokal i N. Gbr. gǫht godt, miht mit, tahkə takke, tahp Tap osv. Bruges ogsaa sammesat med Kons. for at udtrykke Pustelyd, som hl. Se under de Bogstaver, hvormed det er sammensat.
Døme
j [j] Storm alm. j i ja.
Døme

Kjeldor

  • Storm, Joh. (Johan): Kortere Ordliste med Forklaring af Lydskriften. Utg. [s.n.]. Kristiania. 1884.