Norskdansk-høgnorsk ordlista
Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake
- abbor åborr, tryta
- abild apal(d)
- ablegøyer løgje, skjemt, gaman
- adamseple barkeknut, barkekyle
- adferd framferd, åtferd
- adferdsforstyrrelse
- adgang åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
- adgangskort inngangskort
- adlyde lyda, lita
- adkomst åtkjøme, åtkoma
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- adskille skilja (åt)
- adskillelse (åt)skilnad
- adskilt åtskild, (predikat) skilder åt
- adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
- advare åtvara
- advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
- aftenbønn kveldsbøn
- aftenrøde kveldsròde
- aftne kvelda, kveldast
- I. aksel oksl, herd
- II. aksel aksul, aksling, (hjul)ås
- aksjeselskap n. lutlag n.
- akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
- aktelse vyrdnad, age, umdøme
- aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull.
- aktpågivenhet aktsemd, varsemd
- aktsom aktsam; varsam
- aktsomhet aktsemd; varsemd
- aktverdig aktande, vyrdande, skila
- albue olboge
- aldeles heilt, radt, reint
- aldrende aldrug, tilkomen
- alen aln
- alene åleine, einsaman, eismal(l); einast
- alkoholholdig alkoholkjend
- allehånde adj. allslags
- allerede alt, longo
- allesteds allstad, alle stader
- allfarvei ålmannveg
- allikevel like vel, endå, lel
- allmenn ålmenn
- allmennhet ålmenta
- allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
- allminnelighet i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
- allmisse sælegåva, olmosa
- allmue ålmuge, folk
- alltid stødt, jamt
- altan utsval
- altetende ålæt, åleten, urugg
- altså soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
- alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
- alvorlig ålvorsam
- an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
- anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
- anbefalelsesverdig tilrådeleg
- anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
- anbefalingsbrev fyremælingsbrev
- anbetro fortru
- anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av.
- anbringelse m.
- anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod.
- anbudsbetingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?).
- anbudsfrist tilbodsfrest.
- anbudsgiver tilbodsgjevar.
- anbudsinnbydelse.
- anbudskonkurranse
- anbyder tilbjodar
- andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
- andaktsbok bønebok
- andektig gaumsam, høgtidsam
- andel lùt, part, del
- andelsbedrift lùtdrift, -bruk
- andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
- andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
- andra søkja
- andragende søknad
- andrik stegg
- ane (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, jeg a-r ikke eg veit ikkje
- anelse m. fyresviv, hugbod
- aner pl. forfeder
- anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
- anerkjennelse godkjenning; hylling; ros, heider
- anfall åtak, rid
- anfalle taka på
- anfekte (et) røyna, søkja på.
- anfektelse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
- anføre (te) leida.
- anfører (her)førar
- anførsel merknad; herming, hermeteikn.
- anførselstegn hermeteikn
- angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
- angi (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
- angiveri n. tysting.
- angivelig etter det dei segjer, det segjest at
- angrep åtak
- angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna.
- angriper m. åtakar
- angst m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk
- angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. hva meg -r for min part, for meg
- angående når det gjeld, um
- anhang åheng, vedheng; tillegg
- anheng
- anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
- ankel m. okla n., okleled, -lìd
- anker n. akker, anker, ankar; dregg
- anklage saka, skulda
- anklage m. klaga, klagemål, skulding
- anklager klagar
- ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
- ankomst m. tilkoma, framkoma
- anledning høve, tilføre, grunn
- anlegg givnad; bygg.
- anleggsvirksomhet byggjeverksemd, byggjing, graving
- anlegge byggja, grunnleggja; spara a- skjegg spara til skjegg
- anlegger
- anleggsmaskin byggmaskin
- anliggende n. sak, ærend, målemne
- anløp landing, stopp, stogg
- anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
- anløpssted n. stoppestad, støde
- anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
- anmasse (seg) leggja under seg.
- anmasselse m. ovmod.
- anmassende ovmodig
- anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok).
- anmeldelse m. (politi)melding; bokmelding
- anmerke merkja
- anmerkning merknad
- anmode beda, spyrja
- anmodning fyrespurnad
- annamme (et) taka i mot
- annerledes onnorleîs/-leides
- annonse lysing
- anordne skipa til
- anordning m. tilskipnad
- anprise (te) råda til
- anretning m. tilreiding
- anrette valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
- anrop n. (til)rop; (upp)ringjing
- anrope (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
- ansats
- ansatt tilsett, medarbeidar
- anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt.
- anseelig.
- anseelse m. vyrdnad, umdøme
- ansette (-satte) setja inn, til
- ansettelse tilsetjing
- ansiennitet tenestalder
- ansig
- ansikt n. andlit, åsyn, syn.
- ansiktstrekk n. andlitsdrag
- anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda.
- anskaffelse m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
- anskrevet
- anskuelig (å)skodande
- anskueliggjøre
- anskuelse m. syn, tokke
- anslag n. åtak; råd, etling
- anslagsvis um lag
- anspenne
- anspore (et) eggja, støra
- anstalt m. heim, institusjon
- anstand
- anstendig sømeleg
- anstendighet sømd
- anstifte (et) valda.
- anstifter valdar
- anstille (te) skapa til, laga
- anstrenge – seg nøyta seg
- anstrengelse krafttak, slit, strev
- anstregende slitsam, mødesam
- anstrengt
- anstrøk svip, dåm
- anstøt harm
- anstøtelig usømeleg, støytande
- ansvar andsvar.
- ansvarlig andsvarleg.
- ansvarlighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.).
- ansvarlighetslov andsvarsskyldnadlov
- ansøke søkja
- ansøkning søknad
- ansøker søkjar
- anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog.
- antagelig truleg, likleg.
- antagelse m. gissing; fyresetnad; godtaking
- antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
- antaste klå på
- antegnelse merknad
- antenne tenda, kveikja
- antennelse tending
- antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
- antydning ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
- anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap
- anvendelig nytteleg, brukeleg
- anvendelighet nyttelegdom
- anvendelse nytta, bruk.
- anvendelsesområde brukskrins, bruksumkverve
- anvise visa (til), syna
- anvisning tilvising
- arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
- arbeidsdyktig arbeidsfør
- arbeidsfordeling
- arbeidsledig arbeidslaus
- arbeidsledighetstrygd dagpengar
- arbeidsløshet arbeidsløysa
- arbeidsom trottug, arbeidsam
- arbeidsomhet arbeidstrott
- arbeidstillatelse arbeidsløyve
- armod n. vesaldom
- arilds tid aralds tid, alders tid
- arne m. åre, gruva
- arr n. ær
- arrdannelse ærsetjing
- arrig arg, illsinna
- arrighet illska, illsinne
- artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
- arv m. arv m., erve n.
- arve (et) erva, få i arv.
- arvelig erveleg.
- arvestoff n. erveto.
- arvesynd m. ervesynd
- arve erva – arvestoff erveto
- aske m. oska
- assortert i el. med rikt utval
- attrå m. trå, tilhug
- automatsikring
- avbarke berkja, avberkja
- avbestille avtinga, stogga
- avbestilling avtinging
- avbetale svara ned på
- avbetaling avdrag
- avbetalingsbetingelser avdragsvilkor
- avbikt fyrebøn
- avbilding
- avbud atterbod
- avbryte brjota av
- avdeling deild
- avdød avliden, dåen
- avfall bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
- avfatte skriva, setja upp, stila
- avfinne (seg) greida seg med
- avfeldig sliten, kruksen, utlivd
- avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
- avgjøre gjera av
- avgjørelse avgjerd
- avgrunn ovdjup, botnarløysa
- avhandling utgreiding, uppgåva
- avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter.
- avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan.
- avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
- avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
- avhold fråhald
- avholde halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
- avholdenhet fråhald
- avholdt vel umtykt
- avkastning avdrått
- avkok sod
- avkom avkjøme
- avkrefte veikja; avsanna
- avlegge sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
- avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
- avlevere gjeva, levera (frå seg)
- avlukke kot
- avlyd ljodsprang
- avløp utlaup, avlaup
- avmakt ørmekt f., maktløysa
- avmagres magrast, skrinnast
- avmektig maktlaus
- avmålt avmælt
- avpasse avmåta
- avreise avreis, avferd
- avriss avrìt
- avrunde runda av
- avsats avset.
- avsender sendar
- avsetning avsetnad
- avsette setja av; selja
- avsindig galen, rasande, vitlaus
- avskaffe skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
- avskjed avskil
- avskjedige gjeva avskil, segja upp
- avskrekke skræma
- avskrekkende avskræmeleg
- avskum avrak
- avsky stygg, ufysa, illtokke
- avskyelig avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
- avskygning avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
- avslutte enda
- avsmak mothug
- avsnitt avskurd, bolk
- avsondre skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
- avsperre stengja
- avstand fråstand, veglengd
- avsted stad, av garde
- avstedkomme valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
- avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
- avstemming røysting, val; (til)-måting osb.
- avstikkende avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
- avstraffelse refsing, straffing
- avstumpe nuva, styva
- avstøpning avstøyping
- avstå halda seg frå; avhenda
- avståelese avhending
- avta taka av; minka
- avveie vega mot, måta til
- avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
- avvenne venja av
- avverge hindra
- avveksla skifta, byta
- avvikelse avvik
- avvikle avskipa
B
- badstue badstova
- bagler begling
- bakeri n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.
- bakglatt attgletten
- bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
- bakkelse bakverk
- bakkenbart kjakeskjegg
- baklengs attlenges, baklenges
- bakst bakster
- bakstavn bakstamn
- baktale slarva um, baktala
- baktalelse lygje f. og n.
- baktalersk baktalande
- bakover attyver, bakyver
- bakvendt rangsnudd, bakvend
- ballast barlast
- ballbesittelse ballhald
- bange rædd
- bankavstemming
- bar adj. berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
- -bar suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
- barbeint berrføtt
- bare adv. berre
- bark bork
- barmhjertig miskunnsam
- barmhjertighet miskunn
- barndomsforelskelse
- barnebidrag fostringstilskot
- barnehave barnehage, dagheim
- barneombud
- barnestemme barnemål
- barsel (lag) barnsøl
- barselseng barnseng
- bauta bautastein
- bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
- bearbeidelse tilemning osb.
- bebo bu på/i
- bebodd busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
- beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
- beboelse busetnad, buing. til b. til å bu i
- beboelseshus stovehus, setehus
- beboer ibuar, hus-, hybelbuar
- bebreide lasta, klandra. illa, brigsla
- bebreidelse lastord, klander, illord
- bebude boda, varsla
- bebygge byggja (på)
- bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
- bebyrde tyngja, leggja byrd på
- bedage stilna, spakna
- bedaget gamal, til års
- bedageleg makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
- bed (blome)seng, reit f.
- bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med –
- bedekning
- bedervet skjemd
- bedra svika, dåra, lura, snyta
- bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
- bedrager snytar, skalk
- bedrageri snyting, fals, skalkeferd
- bedragersk sviksam
- I. bedre v. betra, bøta
- II. bedre adj. betre, likare. en b- middag ein god middag
- bedres v. besna, batna
- bedrestillet velhalden
- bedring betring f.
- bedrive gjera, halda på med
- bedrift verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
- bedriftsråd
- bedrøve gjera sorg, gjera vondt.
- bedrøvelig sutleg, syrgjeleg.
- bedrøvelse m. sut m., sorg f.
- bedrøvet vera leid seg
- bedrøvelig sorgal, sorgsam
- bedrøvelse sut, sorg
- bedyre segja for visst
- bedømme døma (um), verdsetja
- bedømmelse dom, domdage, (um)døming
- bedøve døyva; lindra; svæva
- bedøvelse døyving, døyveråd
- bedåre dåra, hugtaka
- beedige v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
- befale (te) bjoda, setja til noko. b- over styra, råda yver
- befal førarskap
- befalingsmann styresmann, hovding
- befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
- befaring synfaring; yverfaring
- befatning ha b- med hava med å gjera
- befatte (seg) (et) fåst med, hava med
- befenge (te) fengja, fylla (med)
- befengt fengd, full med
- beferdet (folke)faren, folksam, med ferdsla
- befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
- befestning festningsverk
- befinne (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
- befinnende
- befippelse
- befippet ovandotten
- beflitte (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
- befolke folksetja, folka, byggja
- befolkning folk; folketal; folkesetnad
- befolkningstetthet folketettleik
- befolkningsvekst folkeauke
- befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). videreb- senda fram
- befordring førsla, sending, skyss videreb. framsending
- befordringsmiddel farkost, skyss
- befrakte frakta
- befri frigjera, løysa, fria, frelsa
- befrielse frigjering; lette m.
- befrier frigjerar, frelsar
- befrukte (et) fræva, frø, tidga; kveikja
- befruktning fræving, frøing
- befrykte (et) ottast, fæla fyre
- befukte (et) væta, råka
- beføle (te) kjenna på, taka i
- beføye (et) hava rett og grunn til.
- beføyelse m. grunn, åtkoma, rett
- beføyet velgrunna. være b. til hava rett, grunn til
- begavelse givnad, gåvor
- begavet gåverik. b. med som hev fenge, som er budd med
- begegne (et) møtast med, taka imot
- begeistre gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
- begeistret uppglødd; eldhuga; fegen
- begeistring m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.
- beger bìkar, staup
- begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
- begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
- begjær trå, gir, lystnad
- begjære krevja; trå etter
- begjæring (retts)krav
- begjærlig glupsk, med liv og sål
- beglo v. kopa, glo på
- begrave gravleggja, jorda, grava ned.
- begravelse m. gravferd, jordferd, likferd f.
- begravelsessted gravstad
- begredelig grøteleg
- begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
- begrenset nedsett, låg(are)
- begrensning avgrensing. kjenne sin b- vit kva ein kann og ikkje kann
- begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
- begripe (begrep) fata, skyn((j)a
- begripelighet
- begripelse næme; vit, skyne. over enhver b- meir en nokon kann skyna
- begrepsmessig umgripsleg
- begrodd (yver)grodd
- begrunne grunngjeva
- begrunnelse grunngjeving
- begråte gråta for
- begunstige (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
- begunstigelse fyremun, serrett
- begunstiget framhjelpt. b- av heppen å hava
- begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
- begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
- begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
- begå gjera
- behag gleda, liking f., lyst m.
- behage gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika.
- behagelig god, tekkjeleg, hugleg
- behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.
- behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
- behendig hag, hendug; gløgg, sløg
- beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
- beherskelse ro, sjølvstyr
- behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
- behjertet hjarta
- behold i (god) - uskadd, halden
- beholde halda på, taka vara på, få
- beholder kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
- beholdning samn
- behov trong, torv, krav; bruk
- behørig naudsynleg; tilhøyrande
- behøve trenga, turva
- beile (et) fria, bêla
- bekike glana på
- bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
- bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn.
- bekjempelsesmiddel motverkingsråd
- bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
- bekjennelse vedkjenning
- bekjent kjend, kunnig; kjenning
- bekjentgjøre kunngjera, lysa
- bekjentgjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
- bekken mjødmagrind, hoftehola
- beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
- beklager! leid for det!, orsak!
- beklagelse trege; orsaking
- bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
- beklemme knyta
- bekomme vel - vel unt
- bekostning kostnad
- bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv.
- bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
- bekrige (et) strida mot
- bekvem kvæm, god, høveleg, måta.
- bekvemme (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
- bekvemhet m. kvæmleik m., tilhøve n.
- bekvemmelig' lettvinn, makleg
- bekvemmelighet m.
- bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
- bekymre uroa
- bekymret uroleg, hugsjuk
- bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut
- bekymringsmelding (umsuts)varsling
- belage bu seg på
- belast.
- belaste (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
- belastning tyngsla; påfreistnad
- belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
- belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
- beleilig høveleg, lagleg
- beleire kringsetja
- beleiring kringssetjing
- belemre møda, bry
- beleven tekkjeleg
- beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
- beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
- belte (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
- belyse byrta
- belysning ljos; upplysing; ljossetjing
- belæring m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
- belønne løna
- belønning m. løn(ing) f.
- beløp sum
- beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
- belåne låna på
- bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa.
- bemanning m. mannsetnad, mannskap
- bemanningsbyrå
- bemektige seg (et) leggja under seg, taka
- bemerke (et) merka; segja noko
- bemerkelse. s|verdig verd å merka, markande, bisneleg
- bemerket sagt, nemnt, skrive, åtgådd
- bemidlet (vel)halden, rådd
- bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
- benekte (et) neitta, segja nei til
- benevne nemna, kalla
- benevnelse nemne
- benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
- benytte nytta, bruka, nøyta
- benyttelse bruk
- benåde gjeva nåde
- benådning nådemål
- beordre (et) bjoda, gjeva påbod
- beplante (et) setja med tre osb.
- beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til.
- berammelse tillysing
- berede (et) reida (til), laga
- beredt reidug, budd, tilreidd
- beredskap tiltak, vernebuing
- beredvillig buen, reidug
- beregne (et) rekna ut, på
- beregning utrekning
- beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
- berette fortelja
- berettig rettkomen.
- berettigelse rett; grunn.
- berettiget rettkomen, retthavande være - til hava rett på
- berike (et) rika, gjera rikare
- beriktige (et) setja rett.
- beriktigelse retting
- berme botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
- bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
- berope (seg) stydja seg, trøysta seg
- beruselse rus, drukkenskap
- beruset rusa, drukken
- beryktet illgjeten
- berømme (et) rosa.
- berømmelse ros m., frægd f.
- berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
- berøre røra (ved), snerta, røyva
- berøring vedrøring
- berøve (et) røva (de) (frå), taka frå..
- berøvelse m. rov
- besatt fullsett, teken; galen, forgjord
- bese (-så) skoda, sjå på
- besegle
- beseire (et) sigra, vinna yver
- besette mannsetja
- besettelse mannsetjing
- besetning mannsetnad
- besifring
- besikt(ig)e sjå, fara yver, synfara
- besikt(ig)else ettersyn
- besindigroleg, vitug, umtenkt
- besindighet m. ro
- besinne (seg) roa seg, taka til vitet
- besinnelse ans og sans
- besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
- besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
- besjele (et) liva upp, gjeva liv
- besjeling m.
- beskadige (et) skada
- beskaffen skapt, laga.
- beskaffenhet lag, skap, skapnad, stand
- beskatte skattleggja
- beskikke (et) setja til noko
- beskjed melding, bod
- beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten.
- beskjedenhet m. smålæte
- beskjeftige (et) halda i verk, arbeid.
- beskjeftigelse m. sysl, sysla
- beskjemme (et) skjemma, gjera skam
- beskjerme (et) liva, verja
- beskjære ganda, kvista
- beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
- beskrivelse skildring, (ser)teikning
- beskue (et) skoda, sjå vel
- beskylde (te) skulda, sekta
- beskyldning skulding
- beskyte skjota på
- beskytning skotgjeving
- beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
- beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
- beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
- beslutte taka ved, gjera av
- beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
- besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
- beslå slå, sko, spengja
- besmitte fengja, smitta; skjemma
- besmykke
- besnakke
- besnære fanga, lura, dåra
- besove liggja med
- bespise gjeva mat; metta
- bespottelse spotting, spottord
- best betst
- bestand setnad, flokk. bestanddel grunndeild, lut. bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug.
- bestefar godfar
- bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
- bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
- bestemor godmor
- bestemthet kjenne, binding (mål)
- bestige kliva upp på
- bestikk ambod, handbod
- bestikke muta, gjeva mutor.
- bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta.
- bestikkelse m. muta, muting
- bestille tinga
- bestilling m. tinging; embæte
- bestride avsanna, neitta for
- bestyrelse m. styre, styring, stjorn
- bestyrer m. styrar, drivar
- bestyrke (et) styrkja.
- bestyrkelse m. styrkjing
- bestyrtet forstøkt
- bestrebelse m. stræv
- bestøve mjøla, fræva
- bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av.
- bestående
- besudle (et) sulka (til), skjemma
- besvangre (et) barna
- besvare svara på.
- besvarelse m. svar, motsvar, løysing
- besverge (et) mana (fram).
- besvergelse - frammaning
- besvime (te) svima av.
- besvimelse m. avsviming
- besvogret inngift, verskyld
- besvær n. møda, stræv.
- besværlig mødesam
- besvære møda - seg mødast
- besynderlig sermerkt, underleg
- besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
- besørge syta for, sjå til
- beta taka åt, av
- betakke segja nei til, ikkje ynskja
- betale gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp
- betaling uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
- betalingsformidling
- betalinghenstilling
- betalinginnstilling
- betalingoppfordring
- betalingsutsettelse
- betegne nemna, (kjenne)merkja.
- betegnelse nemning, kjennemerke, namn
- betenke tenkja grannsamt
- betenkelig vågeleg, tvilsam.
- betenking memorandum, umsegn.
- betenkingstid umråd(ingstid)
- betenksom atterhalden
- betenkt umtenkt, atterhalden
- betenkthet ev, tvil
- betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
- betimelig tidhøv, i rett tid, rettkomen
- betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
- betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
- betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
- betjening
- betjent tenestemann, dreng
- betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
- betrekke
- betro tru seg til
- betroelse trunadsord
- betrygge (et) tryggja
- betryggende trygg, godt å vita
- betvinge
- bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
- betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
- betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
- beundre ovundra.
- beundrer ovundrar
- beundring ovundring
- beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
- bevandret kjend, røynd
- bevare vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
- bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
- bevege røra, flytja, røyva; driva
- bevegelig rørleg
- bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang.
- bevegelseshemmet
- bevegelsesfrihet
- beveggrunn grunn, tildriv
- bevendt stell, tess
- bever bjor
- beverte gjeva, bjoda på mat og drykk
- bevertning (mat og) stell
- bevilge løyva
- bevilgning løyving
- bevilling løyve
- bevinget vengd, vengja, fløygd
- bevirke valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
- bevis prov; merke
- bevisbyrde provskyldnad
- bevise prova
- beviselig provande, vitne(s)fast
- bevisforspillelse tap av prov
- bevisførsel provføring
- bevisst medviten, vitande; i vit.
- bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.
- bevissthet medvit, vit
- bevisstgjøre gjera medviten
- bevitne vitna um
- bevitnelse
- bevokte vakta (på)
- bevæpne væpna
- bevæpning væpning
- bevågen godvilje
- bibehold
- bibeholde fasthalda, halda på
- bibringe
- bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
- bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
- bidragsplikt
- bifall samtykke.
- bifalle samtykkja, halda med, lika.
- bihensikt
- bihule
- biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
- bikube
- bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
- biland n.
- bilde bilæte
- bildel
- billed- bilæt-
- billett (inngangs)setel
- billig rimeleg.
- billige
- billighetserstatning skynsvederlag
- binne birna, bera
- binyre nyrehatt, attåtnyra
- binæring attåtnæring
- bisetning undersetning
- bisette
- bisettelse bålferd
- bismak keim, snev, svìp, drag
- bismer bismar
- bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
- bister morsk, ybben
- bistå hjelpa, gå til handa
- bitter beisk
- bivirkning sideverknad
- bjelle bjølla
- blank klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank b-e våpen reine våpn
- blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med. Blant dem var en stor og sterk kar = Ein utav deim var ein stor og sterk kar.
- blende
- blendverk glimverk n., synkverving
- blest blåster, vind
- bli verta; verta verande
- blindhet blindskap, blinda
- blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
- blodsutgytelse blodspille
- blodtørst blodgir
- bloduttredelse blodlaupen, blodmelta, daudblod
- blomst blome, blom, blomster
- blomstre bløma, blomstra
- blond ljoshærd, -håra
- blott berre, einast
- blotte visa, flekkja, snøyda
- blottet vera utan, vanta
- blotting
- blottstille nækja, berrleggja
- bluferdig sømeleg, bljugsam
- bluferdighet sømd, blygd
- blunde blundra, syvja, dorma
- blære blemma; bløra; blåsa
- I. bløt blòt n., bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
- II. bløt blaut; mjuk
- bløtkokt blautkoka, halvsòden
- blålig blåvoren, iblå
- blår stry
- bo bu
- bod bud
- bolig bustad. ta - i festa bu hjå
- boltre (seg) velta (seg)
- bone voksblenkja
- bonevoks blenkjevoks
- bopæl bustad
- bort burt
- bortfalle falla burt
- bosetning busetnad
- bosette busetja
- bosted bustad
- brakk
- brann brand
- brannvesen brandstell
- brask brask og bram drust og dramb
- braute
- bred breid
- bredde bard, breidd
- bredskuldret herdebreid
- bregne burkne
- brekk brot, innbrot.
- brekke brjota; knekkja.
- brekkstang
- brem rand
- brems brims (fluga)
- brenneri brenneverk
- brett bræde, fjøl, skiva
- brevveksling brevskifte, brevbyte
- bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
- briste bresta, slitna
- bro bru; klopp
- brokete
- brokk sìg
- brudd brot
- brukbar brukande, nyttande
- bruke bruka, nøyta
- brunst brund
- brusk brjosk
- bryderi møda, bry
- brygge bryggja
- bryggeri bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
- bryllup brudlaup, bryllaup
- bryn brun
- bryst brjost
- brødmangel braudløysa, brød-
- I. brødre (mt. av bror) brør
- II. brødre (mt. av broder) brøder, brødrar
- brøk brotne tal
- brøle bura, gaula, ropa
- bud bod.
- budsjettdisponeringsmyndighet
- budskap bodskap
- bue boge
- bugne bogna, bøygja seg
- bukke
- bukse brok
- bukt vik, våg
- bunn botn.
- bunnfall botnfall, korg (serskilt um lyse)
- bunnløs botn(ar)laus, endelaus
- bunt bundel
- butt kubben, nuv
- bydel
- byfogd byfut
- byge skur, eling, flaga, bya
- byll kaun
- byrde m byrd(e) f
- bytte byta
- bær ber
- bære bera
- bøddel avrettar, rettar(mann)
- bølge bylgja, båra.
- bølgegang sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
- bønn bøn
- bønne bauna
- børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
- bøtte bytta
- bøye bøygja, benda
- bøyle bøygel
- bånd band
- båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~
D
- daddel m. last, lyte
- dadle (et) lasta
- daggry grålysing, dagrenning
- dale (te) siga, ganga ned
- dame drós, fru; kvende, kvinna, dama
- damp m. eim.
- dampe (et) eima
- dampskip eimskip
- damplok eimlok
- danne skipa; seda.
- dannelse m. skaping, skiping
- dannet velseda
- datter dotter
- degn klokkar, kyrkjesongar, dekn
- deilig ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
- deilighet fridd, fridleik
- dekke tekkja, femna. d. på bordet setja på bordet
- del deild, lùt
- delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
- dele (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
- delelager
- delelig
- delelighet
- deling m. deilding
- dels stykkjomtil, stundom
- delstat (einskild)stat
- delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
- delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
- dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
- demring
- desslike dilikt
- dessuaktet endå; like fullt
- dessverre diverre, di verre
- desto di, di meir
- die søygja, suga, få brjost
- dike greft, veita
- dingle
- disig dim, døkk, skoddut
- dobbel dubbel, tvifeld.
- dobbelhet tvifelda
- dog då, endå; men
- dolk smalkniv, stingarkniv
- domfellelse domfelling
- domsavsigelse domsegjing
- donkraft jekk
- dorsk dauvleg, ukvik, utidig
- doven lat, uidig
- drabelig drjug, svær, storfengd
- drage drake
- drakt klædebunad, drøgje
- dranker drikkar
- drap dråp
- dreie svarva; snu
- dreiebenk svarvestol
- drektig bær
- drektighet tidn
- driftig tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
- driftighet tiltak, framtak
- drikk drykk
- dristig vågal (dum-); djerv
- dristighet vågnad (dumd-); djervskap
- drue druva
- dryppe drjupa
- drysse drysja, strå, strøya
- drøfte dryfta
- drøy drjug
- drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
- drøm draum
- drøvtygge jorta
- drøvtygger jortar(dyr)
- duft ange
- dukke dokka
- dum dumb; fåvis, fåmen
- dumdristig våen
- dunkel døkk, dim, skum
- dunst dåm, (vond) eim
- dvele drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
- dyd dygd
- dydig dygdig
- dykkand kavand
- dykke dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
- dykker dukkar; kavfugl
- dyktig dugande
- dyktighet dugleik, tame
- dybde djupn, dypt
- dyp djup
- dyrebeskyttelse dyrevern
- dyrkbar dyrkande
- I. dysse dys (fl dysjar)
- II. dysse svæva, søva
- dyst
- dø døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
- død daude (namnord), daud (lagord)
- dødd m. dåen
- dødelig daudeleg, døyeleg
- dødelighet daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
- dødning dauding, daudmann, nåe, draug
- dødsdom daudedom
- dødsfall daude, døying, nå(s)fall
- dødsstraff daudestraff
- dødssyk daudsjuk
- dødsår daudeår
- døgn døger, døgn
- dølge dylja, løyna
- dølgsmål dulsmål, løynd
- dømme døma – dømmekraft dømegåva
- dømmende dømande d- myndighet domsmakt
- døpe døypa
- dør dør (-ỳ-), hurd
- dørkarm dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
- døråpning dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
- døsig svevntung, syvjug
- døsighet tyngsla, trøyttleik
- døtre døtter
- døv dauv
- døvhet dauvskap
- dåd (ei) dåd, gjerning
- dåp daup
- dårlig sjuk; duglaus, låk
E
- ebbe fjøra
- ed eid.
- edsvoren eidsvoren
- edder eiter
- edderbyll eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
- edderbylldannelse væging
- edderkopp kingel, kongro, vev(ar)kjerring
- eddik edik
- edelsten glim(e)stein
- ederdun ærdun
- ederfugl æd, ærfugl
- edru ædrug
- edruelig
- egenandel
- egenartet ser
- egenhet serlag
- egenkjærlig
- egenmektig
- egennavn sernamn
- egennyttig
- egenskap eigenskap, lag, hått
- egentlig i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
- egenvekt servekt
- eggeplomme (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
- eggeskall eggjeskurn
- eggehvite (eggje)kvite
- egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
- egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
- ei ei ei alene ikkje berre
- eie eiga
- eiegod
- eiendel eignelut
- eiendom eiga, eigedom
- eiendommelig sermerkt
- eierbeføyelse
- ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
- eksempel døme; fyredøme
- ekte gifta seg med
- ektefolk
- ektefelle make
- ektefødt
- ektemann
- ektepar hjon
- ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
- ekteskapsløfte
- elendig aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
- elendighet elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
- elfenben filsbein
- ellers elles
- elskov elskhug
- endelikt endelykt
- endelse ending
- endog endå, diheller
- endre brigda, brøyta, venda
- enebolig einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
- enes semjast
- enfoldig einfeld
- engang eingong
- engstelig ottefull, uroleg
- engstelse otte, uro, angest
- enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
- enhetlig einskapleg, usamansett
- enhjørning einhyrning
- enhver kvar, ein og kvar
- enig samd, samtykt.
- enighet semja, samtykke
- enke ekkja, enkja
- enkel, enkelt einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
- enkeltmannsforetak einmannsfyretak
- enkeltstående einstaka, einka
- ensartet av same slag
- ensformig jamlik
- ensidig einsida
- ensom einsam, eismal.
- ensomhet m. einsemd f., einvera f.
- enstemmig samrøystes
- enøyd einøygd, einsynt
- eplemost eplesaft
- erfare merka, røyna; læra
- erfaren røynd, van(d), kunnig
- erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
- erholde få, uppnå
- erhverve vinna, råda seg til
- erindre minnast, hugsa
- erindring minne, minne
- erkjenne sannkjenna; kanna
- erkjennelse sannkjenning; kanning
- erkjenning sannkjenning; kanning
- erklære segja, lysa erklære krig lysa ufred, lysa strid
- erklæring fråsegn legeerklæring helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
- erobringskrig landvinningskrig(/-strid)
- erstatning vederlag; skadebot.
- erme erm f.
- ernære føda
- ernæring
- erobre (land)vinna, (her)taka
- erobring hertaking, landvinning
- erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
- erstatning vederlag, (skade)bot
- erts
- erverv yrke; feng
- erverve vinna, få tak i, kaupa
- ervervelse feng
- eske øskja
- etse brenna, svida; løysa upp
- ettergi gjeva etter
- etterhånden etter kvart
- etterkomme fylgja, retta seg etter
- etterlate lata etter, leiva
- etterlatenskap leiva
- etterligning likning, herming
- ettermiddag eftan, aftan
- etternøler
- etterprøve
- etterskudd etterskot.
- etterskuddsvis på etterskot
- etterslekt etterkomarar
- etterspørsel etterspurnad
- etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
- etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
- ettertrykk
- etterstrykkelig
- etterår haust
- eventyr æventyr
- evig æveleg, ævug
- eviggrønn sigrøn, vettergrøn
- evighet æva, ævord
- evighetsmaskin ævegangsmaskin f.
- evne dug, gåva
F
- fadder gudfar, gudmor
- fagforening faglag
- fakkel kyndel
- fallhøyde fall
- falme blakna, missa liten
- falskhet fals
- falskmyntner myntfalskar
- famle trivla
- fangst veidd, veide n., veiding; veidn, fengd
- fanteri fantskap
- farlig fårleg
- fart snøggleik; ferd
- fartøy farkost, farty
- farvann farvatn, leid
- farge lit, farge.
- fargestoff lit (to til å lita med)
- fastelavn fastelag
- fasthet fastleik
- fatning ro
- fatte fata, skyna
- fattig fåtøk, fatig
- favn famn; fang
- favne femna, famna
- favnetak fangtak
- fedme feitleik, feita, feitt, fìte
- fedre feder, fedrar
- feide strid, ufred, ota
- feie sopa
- feiekost sopling, lime
- feig rædd, modlaus
- feil mistak, veila, brest, lyte. feilaktig galen, rang, veilen, veil. feile misfara; vanta. feilfri lytelaus. feilslag miskast. mishogg. feiltagelse mistak, mistyding, villfaring. feiltrinn
- feire høgtida, halda heilag
- fekte fikta
- felg hjulring
- felles sams
- fellesbetegnelse samnemning.
- felleseie sameiga
- felleskjøp samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
- fellesnavn samnamn
- fellesnevner samnemnar
- fellesskap hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
- fellesskole
- felt vang, val; grein, teig
- feltrop
- feltskjær sårlækjar
- felttog herferd
- ferdig ferdug, reidug
- ferdighet dug, dugleik, tame
- ferge ferja
- ferniss
- ferskvann vatn
- fest høgtid, helg.
- festlighet velsemd
- fetter frende, syskenbarn (systkin-)
- fiendtlig fiendsleg
- fiendtlighet fiendsferd; ufred
- fiffig listug, lur, sløg
- filt felt, tov
- fin fin, grann
- fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
- fingerbøl fingerbjørg
- fingerspiss fingertupp
- finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt.
- finte sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
- fiskegjelle gjelle(?), tokn
- fiskehale spord
- fiskeri fiske
- fiskeskinn ròd n, fiskeskinn
- fiskeskjell reist n, risp n
- fiskevær fiskever
- fjed fet, stig
- fjern fjerr, avliggjande
- fjerne taka burt, hava burt
- fjernsyn fjerrsjå
- fjes andlit
- fjollete
- fjær fjør
- flaggermus skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
- flagre flagsa
- flanke sida
- flamme loge, eldtunga
- flau skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
- flekke flekkja, flå av
- flerspråklighet målmangfald
- flertall fleirtal, mangtal (mål)
- flertydig mangtydig, -ug
- flertydighet mangtydnad
- flid trótt
- flikke bøta på
- flink god, dugande
- flittig tróttug
- flom flaum
- flor bløming
- flott flus, gild, stormannsleg
- flue fluga
- flukt røming, flog
- fly / flyge fljuga
- flykte fly, røma, hava seg undan
- flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
- flyktning røming
- flyt fløda, straum
- flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
- flytte flytja
- fløte fløyta
- fløyte fløyta
- fløyten mist, burte
- flåte flote
- fnatt skabb, klåde
- fnise knisa
- fnugg grann
- fnyse frøsa, frøyna
- fogd fut, faut
- fogderi futedøme
- folkeavstemming folkerøysting
- follekniv fallekniv
- forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
- forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
- foraktfull vanvyrdsleg
- foran fyre, framman
- forandre brigda, brøyta, venda
- forandring brigde, umbrøyte, umskifte
- forankre
- foranledning
- forargelse
- forbanne banna, forbanna
- forbannelse bannlysing, våbøn; vanlagnad
- forbause undra
- forbauselse undring
- forbedre betra, bøta, vøla
- forbedring betring, umbot, rådbot
- forbehold atterhald
- forbeholde gjera atterhald, skilja undan, etla
- forbeholden atterhalden
- forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
- forberedelse fyrebuing, tilbuing
- forbi framum
- forbigåelse attsetjing, tilsidesetjing
- forbigående millombils, stuttvarande
- forbilde fyredøme
- forbinde binda, knyta (til)
- forbindelse samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
- forbinding sambinding
- forbli verta verande, standa, haldast
- forbløffe kvekkja, støkkja
- forbrenne brenna (upp)
- forbrenning (upp)brenning
- forbruk
- forbruke bruka upp, nøyta ut
- forbruker
- forbryte gjera (seg) til, brjota, misgjera
- forbrytelse brotsverk, lovbrot, misgjerning
- forbryter brotsmann
- forbrytersk brotsleg
- forbud forbod, bann
- forbuden/forbudt ikkje lov, uløyvd (s. ubevilget)
- forbund samband
- forbundsfelle sambandsfelage
- forbundsstat sambandsstat
- forby banna, neitta (neikta)
- fordampe eima (burt)
- fordel bate, fyremun; frampart til f- for til bate for
- fordelaktig batesam
- fordele ætla ut –
- fordeling utætling
- forderve skjemma
- fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
- fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
- fordømme avdøma, bannstøyta
- fordra tola [ò]
- fordre krevja
- fordreie rengja
- fordring krav
- fordringshaver kravsmann
- fordrive driva burt
- fordypning søkk, dokk
- fordøye melta (maten)
- fordøyelse matmelting
- forebringe bera upp, føra fram
- forebygge gjera fyre, hindra, avstyra
- forebyggelse fyregjerd, hindring, avstyring
- foredle arbeida til
- foredra målbera
- foredrag fyredrag
- forefalle henda, falla fyre forefallende arbeid
- foregripe fyregripa
- foregå gå fyre seg, henda
- forekomme henda, finnast, koma fram
- forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.
- foreldelse forfallstid?
- foreldet avaldra, uteld; forfallen?
- forelegge bjoda, leggja fyre
- forelsket hugteken
- foreløpig fyrebìls, fyr det fyrste foreløpig bekjendtgjørelse fyrebìlslysing
- forene sameina
- forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
- forening lag, sameining
- forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
- forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
- foreligge liggja fyre, finnast, vera
- forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
- forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
- fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
- fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
- fornyelse uppattnying, yngjing f- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
- forerindring
- foreskrive
- foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
- forespørsel fyrespurnad
- forestille tyda, gjeva att, standa for, syna fram forestille seg sjå fyre seg
- forestilling framsyning
- foreta gjera
- foretak fyretak, tiltak, tiltøke
- foretakende tiltak
- foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
- forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
- forevise visa (fram), syna
- forfall nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
- forfalle
- forfalle koma til nedfalls
- forfalskning
- forfatning tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
- forfatte skriva, setja upp, setja ihop
- forfattelse uppsetjing
- forfatter bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
- forfekte hevda, strida for
- forfengelig fåfengeleg, jålut
- forfengelighet fåfengd, jål
- forferdelig skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
- forfinet
- forflytte flytja på
- forfordele misbyta
- forfra frammantil; å nyo
- forfremme fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
- forfremmelse framflutning, stiging
- forfriske friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
- forfriskes kvìkna
- forfriskende kveikjande
- forfriskelse, forfriskning uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
- forfrisker kveik m, nøre n, nore f, nørsla f
- forfølge elta, sitja (fara, vera, setja) etter
- forfølgelse elting, etterlaup
- forføre lokka, dåra
- forføye
- forføyning millomsbils avgjerd (jus)
- forgape (seg)
- forgasser
- forgifte eitra
- forgjeldet skuldbunden
- forgjengelig kvervande, ryr
- forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
- forgjeves fånyttes
- forglemme gløyma
- forglemmelse gløyming
- forglemmegei minneblom
- forgodtbefinnende godtykke
- forgrene seg deildast, greina(st), greina seg, kluftast
- forgrening grein
- forgripe
- forgripelse
- forgude dyrka
- forgylle gylla
- forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
- forhale seinka, drygja
- forhandle tinga
- forhandling tinging
- forhatt hata
- forhekse fjetra, trollbinda
- forhenværende gamal, tidlegare, som hev vore – en forhenværende direktør ein direktør, hadde vore
- forherdelse forherding
- forherlige heidra
- forhindre hindra, bægja
- forhindring hinder, hindring, bægje
- forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
- forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
- forholdsmessig etter måten, tilhøveleg
- forholdsregel rådgjerd
- forholdstall høvetal, jamføringstal
- forholdstallvalg høvetalsval, tilmåtsval
- forholdsvis etter måten
- forhutle
- forhør avhøyr
- forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
- forhøye høgna, auka, høgja
- forhøyelse auke, høgjing
- forhåndsvalg
- forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
- forhåpning von
- forkalke
- forkalking
- forkaste neitta, vanda
- forkastelig avdømeleg
- forkastning
- forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
- forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert.
- forkjøp forkaup, fyrekaup
- forkjølelse krimsjuke, krim
- forkjølt krimsjuk
- forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
- forklaring tyding, utreiding, framsegn
- forkle(de)
- forkleine
- forkleinelse mannemink
- forknytte hugstela, gjera modlaus, vanmoda
- forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
- forknyttethet modløysa
- forkommen burtkomen; upprådd; nedfyre
- forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
- forkuet (ned)kuva
- forkulle(s) kolast
- forkullet kolbrend
- forkynne forkynna; kunngjera, lysa
- forkynnelse forkynning; kunngjering
- forlag (bok)reidsla, bokreidingslag
- forlange krevja
- forlangende krav, ynske
- forlatelse tilgjeving, orsaking
- forlate tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
- forlatt aud(sleg), tom; einsaman, sviken
- forlede lokka
- forlegen bljug, hogvar,
- forlegge reida
- forlegger bokreidar
- forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
- forlik semja, sætt.
- forlikelig
- forlike semja
- forlise lida skipbrot
- forloren tapt; falsk
- forlove trulova – forlovelse truloving
- forlystelse fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
- forløsning løysing, avløysing
- forløp gang – forløpe ganga, gå, laupa
- forløper fyregangar, fyrebod
- forløpning lìtgang
- forløse løysa
- forløsning utløysing; frelsa
- formane uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
- formastelig åboden, ubljug, skamlaus
- formentlig venteleg
- formelig likefram; formande
- formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
- formering auking, øksling
- formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
- formilde milda formildende mildande
- forminske minska – forminskelse minsking
- formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
- formue midel, muner
- formynder verja
- formynderskap verja
- formørke myrkja
- formørkelse
- formørkning
- formå orka, vinna, mega (må)
- formål fyremål, tanke, méd, etlad
- fornavn fyrenamn
- fornedre (nedra), småminka
- fornekte neitta
- fornem høgsett
- fornemme merka, kjenna.
- fornemmelse kjensla, tokke
- fornorske norska (upp)
- fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
- fornye nya (upp att), yngja
- fornyelse (uppatt)nying, yngjing
- fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
- fornærmelse krenkjing
- fornøden turveleg.
- fornødenhet naudsyn, tarv, torv, turft
- fornøye moroa, gama
- fornøyelig gaman, hugsam
- fornøyelse nøgje
- fornøyd nøgd
- forordning påbod
- forover frametter
- forpeste
- forplante så, setja; øksla
- forplantning øksling
- forpleie røkta, skøyta, stella
- forplikte binda
- forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
- forpliktet bunden, skyldig
- forpurre hindra, skjepla
- forrige fyrre
- forringe skjemma, vesla
- forrest fremst
- forresten elles, for resten
- forretning drift, gjerd; butikk, bud
- forrette gjera tenesta
- forrykke rupla, skjepla
- forræder svikar
- forræderi svìk
- forrædersk svikfull, trulaus
- forråd tilfang
- forråde forråda, svika
- forråtnelse begynnende ~ rotning
- forsakt
- forsamling samkoma, lyd
- forsake
- forse (seg)
- forseelse mistak; regelbrot, misferd
- forsendelse sending
- forsending sending
- forsett fyreset
- forsettlig viljande?
- forside framsida
- forsikre vissa, tryggja
- forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
- forsikringsbetingelser trygdevilkòr
- forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
- forsikringsfond trygdefond
- forsiktig varsam, varleg
- forsiktighet varsemd
- forsinke seinka, hefta
- forsinket vera (for) sein
- forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
- forske røkja, granska
- forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
- forskjellsbehandle gjera skil på
- forskjellsbehandling det å gjera skil på
- forskjellig ulik, ymis
- forskjønne
- forskrudd
- forskrekkelig skræmeleg
- forskudd forskot
- forskyve ~ seg skuvast
- forskyvning
- forskåne spara, liva
- forslag framlegg, framkast
- forslå mùna
- forsmedelig
- forsmekte
- forsmå
- forsnakke (seg) fortala (seg), mistala
- forsnakkelse
- forsone mildna, semja forsone seg med finna seg i
- forsonlig semjesam
- forsove seg sovna av
- forspille spilla, skutla burt
- forstand vit
- forstander
- forstandig vitug
- forstandighet vit, skyn
- forstemt ulaga, umølt
- forstemme
- forstenet
- forstening
- forsterke styrkja, sterkna
- forsterkning
- forstoppe
- forstoppelse binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon
- forstrekke
- forstumme tagna
- forstyrre hindra, uroa, skjepla – ikke forstyrr
- forstyrrelse uroing, skjepling
- forstørre auka, gjera større
- forstørrelse auking
- forstørrelseglass aukeglas, lupa
- forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
- forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
- forståelsesfull skynsam
- forsvare verja, verna, forsvara
- forsvarlig tilrådande, trygg; skila, muna
- forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
- forsyne
- forsøk friestnad; røyning
- forsøke freista, røyna
- forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
- forsøple søpla til
- forsøpling tilsøpling
- forsørge syta (for), forsyta
- forsørgelse (forsyte)
- fortape tapa, missa
- fortau fortòg, fortå, fortåg
- fortegnelse (innehalds)lista, yversyn
- fortelle fortelja
- fortette ferma, tetta (att)
- fortetning tette m.
- fortie tegja med, tegja i hel
- fortielse iheltegjing
- fortinne tìna
- fortolke tolka
- fortolkning tolking
- fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
- fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
- fortjent vera verd
- fortrinn fyremun.
- fortrinnsrett fyrerett
- fortløpende adv. andfares
- fortolke tolka, tyda, leggja ut
- fortone (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
- fortreffelig gild
- fortrenge trengja burt
- fortro tru seg til, segja i trumål
- fortrolig i trumål; van
- fortrolighet trumål
- fortrykt
- fortrylle trylla
- fortsatt enno
- fortsette halda fram, halda på
- fortsettelse framhald
- fortvile ørvænast, orvonast.
- fortvilelse ørvæna
- fortykke tjukka
- fortykkelse tjukning
- fortære eta upp, tæra upp, øyda
- fortøye festa, landfesta
- fortøyning feste, landfeste
- fortørnet harm, arg
- forulempe
- forulemping
- forulykkes
- forunderlig underleg
- forundre undra – forundret undren, åsynt
- forundring undring, furda
- forurense ureina
- forurensing ureining
- forurette gjera urett
- forut fyreåt
- forutfattet medhavd
- forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være f- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et f- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være f- mot noen vera fordomsfull mot nokon.
- forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
- forutse
- forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
- forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja.
- forutsigbar framviss, trygg, fyresegjeleg.
- forutsigbarhet framvissa, tryggleik
- forutsigelse spådom; fyresegjing
- forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
- forvalter stjornar
- forvandle umskapa; venda
- forvanske vanska – forvanskning vansking
- forvare gøyma, var(d)veita
- forvaring var(d)veitsla
- forvei i f- fyre
- forveksle taka rangt, taka i miss
- forvente vona, venta, vønast
- forventning von, venting
- forverre gjera verre
- forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
- forverres versna
- forvikle fløkja (til/saman)
- forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
- forvirre vildra – forvirring vildring
- forvise visa burt – forvisning burtvising
- forvisse vissa
- forvolde valda
- forvrenge rengja – forvrengning rengjing
- forynge yngja
- foryngelse yngjing
- forårsake valda
- fotspor spot, fotefar
- frafallefalla frå; gjeva etter
- frakt føring
- frakjenne døma frå, taka frå
- fraliste lura frå
- fram- sjå frem-
- franskmann fransmann
- fraråde råda ifrå, telja ifrå
- frasi segja ifrå seg
- frastøtende ulidande, stygg
- fratrekk frådrag
- fravike vika frå; lata fara.
- fravikelse fråvik
- fredelig fredsam
- fredløs fredlaus, utlæg
- fredsbevarende ~ styrke fredsstyrke, fredsher
- fregner (pl) freknor
- freidig djerv, modug
- frekk skamdjerv
- frekkhet skamløysa, fyla, kyndugskap
- frem fram
- frembringe avla, verka, skapa
- frembryte skjota fram
- fremdeles enno
- fremelske
- fremfusende brådlyndt
- fremgå visa seg
- fremkalle kalla fram, vekkja
- fremkommelig framkjøm
- fremlegge leggja fram, syna fram
- fremme fremja, hjelpa fram
- fremmed framand, ukjend; vitjande
- fremmedfiendtlighet framandhat
- fremragende framifrå, utifrå
- fremsi segja fram, bera upp, lesa
- fremskritt framstig, framgang
- fremskynde skunda på
- fremstille føra fram; laga, skapa; syna (fram)
- fremtidig komande
- fremtre stiga fram
- fremvise syna fram, visa
- frigjøre gjera fri, løysa
- frihet fridom.
- frihetsberøvelse fridomstap
- frist frest
- friste freista, røyna; lokka
- frita taka fri, lata sleppa, løysa
- fritte fretta, frega
- frivillig friviljug
- frodig voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
- frokost frukost, åbit
- from gudleg, god, snild
- fruentimmer kvinnfolk
- frukt alda, åvokster, frukt
- fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
- fruktbarhet grøderikdom, frævleik; fødetal
- fruktsommelig fremmeleg, um hender, med barn
- fryd frygd
- fryde frygda
- frykt ótte, rædsla, age.
- frykte óttast, væra rædd.
- fryktelig fæl, skræmeleg.
- fryktsom blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd fryktsomhet blaudskap
- fryse frjosa
- frøken
- I. fråde fròda
- II. fråde fròda
- fråtse fråssa
- fuglefangst fugleveide n.
- fukte væta
- fuktig rå, råkald; våt.
- fuktighet m. råme m., ræleik m.; væta f.
- fullbyrde fullføra
- fullbyrdelse fullføring
- fullmakt umbod, løyve, mynde, fullmakt
- fullstendig heil
- funkle glima, glitra
- fure fòr f.
- furet(e) fòrut
- furu fùra f.
- fusentast framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
- fylleri fylla
- fyllest.
- fyllestgjørende fullnøgjeleg
- fyldig diger, fyllug
- fyrig fjørug, kvik
- fyrtøy eldty
- fyrverkeri fyrverk
- fødsel fødsla
- fødselsdag åremålsdag; fødedag
- fødselssmerter (pl) føderider
- følbar merkande
- føle kjenna
- følehorn veidehorn
- følelse kjensla, tokke.
- følelsesløs kald, kjenslelaus; nomen
- føling (insulin)kjenning
- føll fyl, fole
- følsom (kjensle)var, varnæm
- følsomhet varnæme, varleik
- førlighet førleik
- føye skøyta.
- føyelig mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
- får saud, fenad, smale
G
- gal galen; rang
- gammel gamal, aldra; forn
- gammeldags gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
- gammen gaman
- gangbar (- mynt) gjeldande
- ganske heller, tolleg; heilt
- garve
- gave gåva
- gavmild gjevmild, raust
- gavmildhet gjevmilda, raustleik
- gavn gagn, bate, nytta
- gebet råderom
- geberde
- geburtsdag fødedag, årmålsdag
- gebyr
- gedigen rein
- gehalt dygd
- gehør øyrelag
- geistlig kyrkjeleg, andeleg.
- geistlighet prestestand
- geledd rad
- gemakk kammer
- gemytt lynde
- genierklære
- gesandt sendemann
- gesims
- gesimskasse
- geskjeft sysl(a).
- geskjeftig annsam, onnug
- gestalt skapnad, ham
- gevinst vinning
- gidde idast, orka
- gispe geispa, gapa
- gjeld skuld
- gjemme gøyma, vardveita, løyna
- gjemsel gøymsla
- gjenbo(er) tver(r)bue, motbue
- gjendrive målbinda; andstemna
- gjenferd attergangar
- gjenfinne finna att(er)
- gjenforening samanføring; samkoma
- gjenforsikre
- gjenforsikring
- gjenfødelse atterfødsla
- gjenganger attergangar
- gjengi gjeva att
- gjengivelse attgjeving
- gjengjelde løna; hemna
- gjengjeldelse hemn, hemning
- gjengroing attgroing
- gjenkalle kalla att(er), heim
- gjenkjenne kjenna att(er)
- gjenklang atterljom
- gjenkomst atterkoma, heimkoma
- gjenlyde
- gjenløse
- gjenmæle motsvar, motmæle
- gjennom gjenom
- gjennomfart gjenomferd
- gjennomføre fullenda, fullgjera
- gjennomgå ganga igjenom; fara yver
- gjennomsiktig gjenomsynleg
- gjennomsnitt medeltal
- gjennomsyn
- gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
- gjenopprette skipa upp att, laga upp att
- gjenpart
- gjensidig innbyrdes, ymsesidug
- gjenskinn atterskin
- gjenspeile spegla
- gjenstand ting, emne
- gjensyn attersyn
- gjenstridig strid(al)
- gjenta taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
- gjentagelse attupptak
- gjenvalg attval
- gjenvei beinveg, snarveg
- gjenvinne vinna att
- gjenvinning att(er)vinning
- gjenværende attverande; millomverande (økon.)
- gjenåpne atteropna, opna å nyo
- gjenåpning atteropning, atterskiping, atterprøving
- gjerrig girug, havekjær
- gjerrighet girugskap
- gjesteværelse gjesterom
- gjestfri gjestmild
- gjestfrihet gjestmilda
- gjestgiveri gjestegard
- gjette gissa, gjeta
- gjær jester.
- gjære æsa.
- gjæring æsing
- gjø gøy(a)
- glasskår glasbrot
- glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt).
- glatte gj. sletta; n. på ~a på hålken/-a, på gletta
- glemsom gløymsk
- glemskhet gløymska
- glimrende framifrå, utifrå osb.
- glippe gleppa
- gnist gneiste
- gode n. god ting, bate, gagn
- godhet godleik
- godmodig godlynd, godsleg
- godtroende godtruen
- gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
- gradvis smått um senn
- gran gran el. gròn
- grei greid
- gremme gremja(st), harma(st)
- gress gras
- gresse beita
- gresshoppe eng(je)spretta
- gresskar graskar
- greve greive
- grevling svintoks
- grevskap greivskap, greivedøme
- grisk hæken, grådug
- grotte heller, berghola
- grovhet grovleik; grovord(?)
- gru fælska.
- grue fæla(st), kvida(st)
- grubla gruvla, grunda
- grundig nøgjen, noggrann, grannsam
- grunn grunn, botn; tuft
- grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
- grønnlig grønleg, igrøn
- grønnes grønka(st)
- grådighet hækna, grådugskap
- gudfryktig gudleg, gudrædd, gudelsken
- gudfryktighet gudshug, gudlegdom
- gudsbespottelse
- gullholdig gullkjend
- gulv golv
- gumme gom; tannkjøt
- gunst velvilje; til g- for til bate for
- gunstig god, batesam; velviljug
- gylden gylt
- gyldig gild, gjeldande; rettsgild
- gyldighet gildskap
- gyse gjosa
- gysning kaldtokke
- gåtefull uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull
H
- habengut n. eign f.
- haglbyge haglskur
- hai hå
- I. hake (anat.) hòka f.
- II. hake hake m. båts-~
- hakkemat pylsemat, mor
- halsbetennelse
- halsstarrig stivnakka, strid(lynd)
- halvårig halvtårsgamal, halvt år gamal
- halvdel helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
- halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
- halvveis halvveges
- handelsplass kaupmannssæte
- handlemåte framferd
- handling gjerd, gjerning; framgang(?)
- hanefjed haneskrev
- hang tilhug, vane
- hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
- hare hare, here, hjase
- hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
- harmfull harm
- harnisk herklædnad, brynja
- has få h- på
- haspe hespa
- hassel hasl
- hast skunding, hast, i all hast i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
- haste skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
- hastig snøgg.
- hastighet snøggleik, flog, renn
- hat hat.
- hatefull hatig.
- hatsk hatsam, fiendsleg
- ha ha(va), eiga, sitja med
- havesyk gjerug, (havekjær?)
- havn hamn.
- havne hamna, taka land
- hedensk heiden
- hedersbevisning heider
- heftelse hefte
- heftig kvass, strid, vill, ofsen
- heftighet kvassleik, villskap, ofse
- hei heid
- heks trollkjerring, gyger
- heksekunst trollkunst, galder
- helbred helsa, heilbrigd
- helbrede lækja, heilbrigda
- helbredelse lækjing, helsebot
- heldig heppen
- heldigvis som vel er, til all lukka
- helgen heilagleik, heilagmenne
- helhet heilskap helhetlig heilsleg
- hellig heilag.
- helligbrøde helgarbrot.
- helligdag helg, helgdag.
- helligdom heilagdom.
- hellige helga, vigja.
- hellighet heilagskap.
- helligholde halda heilag, høgtida.
- helligholdelse heilaghald
- helligtrekongersdag trettandedag
- helskinnet beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
- hemmelig løynleg, løynd, duld, huld.
- hemmelighet løynd, løyndom.
- hemmelighetsfull løynsam, dulram
- hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
- hemsko slepsko; meinbægje, hefte
- henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
- hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
- henfalle gjeva seg (til)
- henføre
- hengiven trufast, godhuga, huga til
- hengivenhet godhug, tilhug
- henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
- henholde seg til halda seg til, stydja seg til
- henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
- henhøre
- henimot fram mot, nærved
- henlegge (- en sak) leggja burt
- henrette avretta
- henrykke rykkja burt; hugtaka
- henseende umsyn – I så henseende. Slik sét.
- hensikt fyremål, mål, meining
- hensiktsløs gagnlaus, fåfengd
- hensiktsmessig tenleg, lagleg
- henspille leika (innpå)
- hensvinne kverva, siga av
- hensyn umsyn, varsemd
- hensynsløs hard, vyrdlaus
- hentyde ymta
- henvende seg venda seg
- henvendelse spurnad; brev
- henvise visa til – henvisning tilvising
- herberge herbyrge, gjestehus
- herkomst ætt, upphav
- herlig ljuv, fager, gild, sæl, herleg
- herred herad
- herskap storfolk, storkarar; sjølvefolk
- herske råda
- herskesyk rådriken, maktsjuk, einrådug
- hertug hertog, ~
- hertuginne hertoga, hertuga
- hes hås
- heseblesende andsloppen
- heslig stygg, fæl
- heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
- hevelse trote (ò); æsing
- hevngjerrig hemnfus
- hete hete, hìte
- higen trå
- hilse helsa
- hilsen helsing
- himmel him(m)el
- himmelfart him(m)elferd
- himmelsk
- hinder hinder, bægje
- hingst hest, gradhest
- hinsides hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; helt hinsides burti staur og vegger
- hisse eggja, øsa
- hissig uppeggja, uppøst, heit
- hitte hitta, finna
- hittebarn funne barn
- hittegods funne gods
- hjelpemiddel (hjelpe)råd
- hjemle heimla
- hjemmel heimel
- hjemmelsmann heimelsmann
- hjemreise heimferd
- hjemstavn heimstad: heimstadrett
- hjemsøke heimsøkja
- hjerne heile
- hjernerystelse heileskaking
- hjerneskalle heileskål, hovudskål
- hjerte hjarta
- hjertelig hjarteleg, hjartans
- hjørneskap kråskåp
- hodepine hovudverk
- hofte mjødm, hoft
- hogg- sjå hugg-
- holdbar haldsam –
- holdbarhet haldnad, haldsemd
- holdepunkt stød
- holdig (alkohol-, jern-) kjend
- holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
- hopevis i hopetal
- hos hjå, ihjå
- hovedbygning stovehus, lån
- hovedsakelig mest
- hoven troten, svollen, hoven; storlåten
- hovmod ovmod
- huggorm hoggorm
- huggeblokk hoggstabbe
- hugst hogster
- hukommelse minne, hugs
- hukommelsestap minnetap
- hul hòl bli ~ hòlna, hòlast
- I. hule hòla, heller
- II. hule hòla
- hulhet holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap
- hull hòl
- hulle hòla
- hullet(e) hòlut
- hulning hòl, hòla, holska; innkvelv
- humleranke humlestylk
- hummer hum(m)ar
- hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
- hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot.
- hurtighet snarleik osb.
- husandakt husbøn
- huse hysa, hava i hus
- husgeråd
- husholder
- husholderske
- husholdning hushald
- huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
- husleie husleiga
- husly husvære, husrom
- husstand huslag
- hustru kona, husmo(de)r
- hva kva
- hval kval.
- hvalross ro(s?)smål
- hvalp kvelp
- hvass kvass, skarp, beitt
- hvem kven
- hver kvar
- hverdag kvardag, syknedag
- hvetebrødsdager
- hverv umbod
- hvilke kva for nokre, kva
- hvilken kva for ein/ei, kva
- hvilket kva for eit, kva
- hvirvel kvervel
- hvirvelvind vindkvervel
- hvis dersom, um, erso
- hviske kviskra
- hvitting kviting
- hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
- hvordan korleîs/-leides
- hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
- hvorvidt kor mykje, um
- hykle
- hykler
- hykleri.
- hyklersk
- hyppig tid, stendig, tidgjengd
- hyppighet
- hyre leiga
- hyrde hyrding (hjurding), gjætar
- hyssing snøre
- høflig ærug
- høy høg
- høyaktet høgvyrd
- høyde høgd
- Høyesterett Høgsteretten
- høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
- høyne høgna; setja høgre, lyfta
- høyrøstet høgmælt
- høytid høgtid.
- høytidlig høgtidsam
- høyravende høgsvivande
- høyst sers
- høyvann flod
- høyverdig høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
- hørsel høyrsla
- høvding hovding
- høvle hyvla.
- høvlejern hyvel(s)tonn
- hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad.
- håne hæda, spotta, spea, svivyrda
- hånd hand el. hònd
- hånd(e)vending hand(e)venda
- håndfull neve
- håndgemeng neveslag
- håndgripelig handgripeleg, handfast, berrsynleg
- håndheve halda ved lag, hævda
- håndkle handklæde, handduk
- håndsrekning hjelp
- håndtere handsama
- håndtverk handverk
- hånlig hådleg, spottande
- håp von.
- håpe vona.
- håpefull vonfull; vonrik, lovande, emneleg
- håpløs vonlaus.
- håpløshet vonløysa
I
- iaktta fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
- iakttagelse åtgåing
- iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
- idrett idrott
- ifølge etter
- iføre (seg) fara i, taka på seg
- igjen att(er)
- ikrafttredelse ikraftsetjing, iverksetjing
- ild eld, verme.
- ildebrann brand, lauseld, lausverme
- ile hasta, skunda seg, renna til
- ilikemåte like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
- imidlertid medan; endå, like vel
- imøtekomme koma til møtes med
- innad innetter
- innadrettet
- innbefatte gjelda; femna, taka i seg
- innberette melda inn
- innbetale svara (ut)
- innbille setja på trui
- innbilling synkverving, hildring
- innbilsk sjølvgod
- innbo
- innbringe gjeva av seg, løna
- innbrudd innbrot
- innby bjoda inn
- innbydelse innbjoding
- innbygger innbyggjar
- innbyrdes innbyrdes, seg imillom
- innbundet innbundi (um bok)
- inndele
- inndeling
- innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
- inneslutte kringsetja
- innesperre stengja inne
- innestå (for) svara for, ganga god for
- innfatning
- innfinne seg koma, møta (på staden)
- innflytelse innverknad, påverknad
- innfri løysa
- innfødt innfødd
- innførsel innførsla
- inngå gjera, semja(st), samtykkja
- inngyte fylla med
- innhegne hegna, gjerda inn
- innhente henta (inn); nå att(er)
- innholdsfortegnelse innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
- innhylle sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
- innkalle kalla inn, stemna
- innlate (seg) gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
- innlede byrja
- innlemme taka upp, taka inn, taka med
- innlysende greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
- innpass inngang, tilgjenge
- innpode
- innrette
- innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
- innse skyna, skilja
- innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
- innsikt kunnskap, skyn
- innsjø vatn, tjørn
- innskjerpe.
- innskjerpelse
- innskrenke avgrensa
- innskyte leggja til.
- innskytelse hugskot, innfall, tanke
- innsmigre (seg)
- innstendig av hjarta, frå hjarta
- innstifte
- innstilling tilråding
- innta taka(?)
- inntog innferd
- innrykk
- inntre stiga inn
- inntreffe koma, bera åt
- inntrykk tokke, kjenning
- innvende leggja imot
- innvending motsegjing, motsegn, motlegg
- innvikle fløkja inn
- innviklet innfløkt
- innvilge løyva
- innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
- innvortes innvendes, innvertes
- innøve temja upp, læra inn
- innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
- interessant forvitneleg, merkjeleg
- intetsigende tom, inkjesegjande – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
- islett veft
- isteden(for), i stedet (for) i staden (for)
- istandsettelse vedgjerd, vøling
- istapp (is)jøkul
- istemme rausta i, røysta i
- i stykker (i) sund(er)
- især serleg
- ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
- ivaretakelse tryggjing
- iver ihuge, glod, eldhug
- iverksette setja i gang, setja i verk, taka til med bli iverksatt taka til å gjelda
- ivre brenna for, gløda for
- ivrig ihuga, eldhuga, idug, onnug
- iøynefallende audsynt/-d (aug-)
J
- jakt jakt, jaging, veidd, veide in., veiding
- jammer
- jamre øya
- jeksel jaksl
- jemte jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)
- jemtlending jamt(e) (frå Jamtland)
- jernbeslag jarnskoning
- jerntøy jarnfang, jarnsmide
- jerv jarv, erv
- jettegryte jøtulgryta, trollgryta
- jevn jamn
- jevnbyrdig jamboren; jamgod
- jevnlig jamt
- jomfru møy
- jordrotte (mold)vònd
- jul jol
- julekrybbe jolekrubba
- jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
- jysk jusk (som er frå Jutland (Jylland))
- jærtegn jarte(i)gn
K
- kaffe kaffi
- kahytt veng, lyfting(?)
- kai bryggja
- kaldblodig
- kalfatre kalfatra, tetta
- kalve kalva, kjelva
- kam kamb
- kamerat felage, felle; lagsbror, yrkesbror
- kampdyktig stridsfør
- kampplass slagvoll
- kane skjotslede, karmslede
- kanskje kann henda
- kantre kvelva, velta
- kapp om kapp i kapp
- kappe (et)
- kar kjer, kjerald
- karrig mager, skrinn
- kassebeholdning kassesum
- kastevind vindkast
- keiser keisar
- kikhoste kikjehoste
- kikkert kikarglas
- kilde kjelda
- kile kita (ì)
- kilen kital
- kime tima, klykkja
- kimse
- kirke kyrkja
- kirkeverge kyrkjeverja
- kirsebær kisseber
- kjed keid, leid
- kjede seg keida seg
- kjedelig keidsam
- kjemme kjemba
- kjennelse orskurd (jus). Avsi kjennelse gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
- kjennemerke merke
- kjensgjerning røynsla, røynslesak
- kjernemelk saup
- kjetter
- kjeve kjake
- kjæreste kjærast
- kjærlighet kjærleik
- kjærtegn kjæling, smeik, kyss og klapp
- kjøkken kjøk.
- kjøkkenutstyr kjøksgogn(?)
- kjøpe kaupa
- kjørel kjerald
- kjøter fillebikkja, fehund
- klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
- klamme klomber
- klammeri trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
- klarhet klårleik, klåre, grein, greida
- klebe kleima, klistra, festa
- klebrig kleimen, klistrut
- klekkelig som munar, nøgjeleg
- I. klemme knipa
- II. klemme klemba, trykkja
- klippfisk kleppfisk
- I. klippe berg, nut; skjer
- II. klippe klyppa
- klippevegg bergvegg
- klirre ringla, skramla
- klistre kleima
- klode klote
- klossete kluren, trehendt
- klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
- klov klauv
- klovdyr klauvdyr
- klyver stagsegl, framsegl
- klær klæde
- kløft kluft, klyft
- kløver
- knappenål knappnål
- knapphet underskot, skort, mangel
- kneise
- knekke knekkja, brjota
- knele knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
- knesette knesetja, taka upp
- knep grip, meinråd, strik
- knippe bundel, honk
- knitre spraka
- knudret(e) ujamn, knortut, knurput
- knytte knyta
- kobbel
- kobber kòpar
- kople binda i hop, beita, kopla
- kopper poka, småpoka, bolesott
- kofte kufta
- koie
- koke sjoda, koka
- kolbe kolv; (mais-)klubba
- koldbrann kaldbrand, kolbrand, daudfrost
- koldtbord
- kongevei kongsveg
- konkurransedyktig tevlefør
- kornmangel kornløysa
- korrekt rett, ~.
- korrekthet rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
- kors kross.
- korse krossa, setja kross på.
- korsfeste krossfesta
- kort stutt.
- korte stytta.
- kortfattet stutt, fåmælt.
- korthet stuttmål
- kortvarig stutt(varande; ryr
- kostbar dyr
- krampe.
- krampetrekning
- kredittverdig svaringsfør, solvent
- kreft åt
- kremte krymta, kremta
- krenge rengja
- krenke krenkja.
- krenkelse krenkjing
- kresen kræsen
- krets krins.
- kretse krinsa, sverva
- kretsløp kringlaup
- krigserklering stridbod
- kro skjenkjestove
- kronglete krunglut
- kropp m lekam m
- krum bogen, bøygd.
- krumme bøygja
- kruse laga små bylgjor; høgtide
- krusning kåre
- krybbe krubba
- krydder krydda, krydd
- krympe kreppa
- krype krjupa
- krypskytter
- kryss kross
- krysning
- krykke krykkja
- kryste kreista
- krølle krulla; ein krull
- krøpling krypling
- kuhale kurova
- I. kull kòl
- I. kull koll
- III. kull kuld, føstre
- kullkaste kollkasta
- kullseile kollsigla
- kumme kar
- kummerlig
- kun berre, einast
- kunstnerisk kunstnarleg
- kurv korg
- kusine frenka
- kusk køyresvein
- kvad kvæde, song
- kvae kvåda
- kval pinsla, pina
- kvalm elgen
- kvast
- kveg fe
- kvele kjøva, kvæva
- kveste meida, såra
- kvidder kvitring, kvitter
- kvikk kvik
- kvikksølv kviksylv
- kvinnemenneske kvinnfolk
- kvittere segja kvitt
- kylling kykling, kjukling
- kyndig kunnig
- kysk svein (gut), møy (vækja)
- kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)
- kyst strandsida, havsida
- kålorm kålmakk
- kår stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
- kåre kòra, velja
- kåt kåt
- kåthet kåtskap, kjæta
L
- laber spak
- ladested ladstad
- lager n upplag n; varehus, -rom n.
- lagerbeholdning mf upplag n.
- laken lakan
- lam n ~.
- lam n lamb n (zoo).
- lamme lemba (få lamb).
- lamme lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
- lammelse m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
- landeveg m landsveg m.
- landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
- landsforvisning landlysing, utlegd
- landsdel landslùt
- landskap land, lende
- langs adv. langs etter, med
- langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
- langsom sein.
- langvarig langdrjug.
- last ~, ladning, farm.
- late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst).
- latter m lått m.
- latterlig låtteleg, løgleg
- laug (handverks)lag
- lav låg
- lavalder m lagalder m (jur.).
- lavtliggende låg(lendt)
- led leid (skips-)
- ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m.
- lede leida
- leddorm m lekkmakk m.
- ledelse leiding; styring, førarskap.
- leder m leidar, førar m.
- ledig til råds, til reida, til leiga, fal
- leding leidang
- ledsage fylgja
- ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
- lege lækjar
- legeme likam
- legemsbeskadigelse likamsskade
- legning
- lei leid
- I. leie (hyre) leiga
- II. leie (føre) leida
- III. leie (ligge) lægje, lega
- leilighet m husvære n; høve n.
- leirtøy leirvaror, leirty
- lek (~ og lærd) læk
- lekk lek
- lekke leka (lek – lak – hev leke)
- lekkerbisken krås f.
- lemfeldig linnferdig.
- lemleste (et) skamslå.
- lengsel m lengt m., lengting f.
- lesbar leseleg, lesande, tydeleg
- leskedrikk m svaldrykk m.
- lettelse m lette m, lettnad.
- lettsaltet linnsalta (lite salta)
- lettselgelig lettseld
- lever livr
- levetid livstid, dagar (i hans -)
- levnet n liv n, livnad m.
- levnetsmidler pl. føda, matvaror
- levning m leivning m, leivd f.
- lidelse m liding f.
- lidenskap m ofse m., brennhug
- lidenskaplig eldhuga
- liflig ljuv, gild.
- lignelse likning.
- ligning likning.
- likefrem adv. beint fram
- likegyldig likesæl.
- likegyldighet likesæla
- likeledes like eins, sameleîs/-leides
- likemann like, jamning
- likesidet jamsida.
- likesinnet samlyndt.
- likestilling jamstelling f.
- likestrøm m likestraum m.
- likeså like eins, sameleîs/-leides
- likevekt mf jamvekt f
- likevel endå, dò, like vel, like fullt, lel
- likhet m likskap m. i l- med til liks med.
- linning m lining f.
- liv n ~. -ets vann livsens vatn
- livegen jordbunden
- livredding mf livberging f.
- lodde mæla med lod; lùta ut
- loddkast(n)ing m lutkasting f.
- loddrett.
- logre
- lov lov, log ?
- lovbestemt lovfest
- lovprise lova og æra
- luffe sveiv m.
- lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
- lumpen skarveleg, filleleg
- lumsk løynsk, (inn)ful, meinvis
- lungebetennelse lungebrùne, -brand
- lutre skira, reinsa.
- lutter adv. skir
- lyd ljod, låt
- lydighet lyding, lydnad
- lys n ljos n; - levende livs livande.
- lyse lysa
- lyske røyr f. (mt. -ar)
- lysne (et) ljosna (a).
- lysrør ljosrøyr
- lysstoffrør ljosrøyr
- lyve ljuga
- lær lêr
- lærebedrift læreverksemd
- lærenem næm
- I. løfte (et) lyfta (lyfte).
- II. løfte n lovnad m.
- I. lønn mf (pengar) løn f.
- II. lønn m (tre) løn m.
- III. lønn (i sms) løynd f.
- lønnspålegg lønsauke
- lønnstrinn lønstig
- løp laup, skeid, renn, sprang, tevling i løpet av innan, i
- løpebane skeid n.
- løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
- løpsk styrlaus, laus løpe - fljuga ut
- løgn lygn f.
- løgnaktig lygjen, ljugeleg
- løgner ljugar
- løgnhals storljugar, ljugarhals
- løgnhistorie lygjesoga f.
- lørdag laurdag
- løs laus
- løsaktig flogsut
- løsgjenger
- løslate lata laus, løysa, sleppa
- løslatelse frigjeving, lauslating
- løsne løysa, losna
- løsning løysing
- løsrive riva laus, gjera fri
- løsrivelse frigjering
- løsøre lausøyre
- løype løyper m.
- lår lær
- låse læsa, stengja
M
- makker medspelar
- maktesløs
- maktpåliggende
- maktspråk n maktord n.
- male måla.
- maleri n målarstykke, målarverk n.
- maling mf måling f.
- mamma mamma (– mamma – mammor – mammone)
- man f mòn (el. mån) f, faks n.
- mandag måndag
- mandig karsleg.
- manet mf manneta (marneta), gopla f.
- mangesidig mangsidig.
- mangel skort, vant m.
- mangle vanta, skorta (på).
- mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
- mannbar manntøk, giftande
- mannskap
- mangfoldig mangfelt
- mangelfull vantande
- I. marg m (i bok) ~, jar m.
- II. marg m (i bein) merg m.
- marked marknad
- I. maske (i garn) moske m.
- II. maske (til å klæda seg ut med) maska f.
- masovn smelteomn
- masse mengd
- medbragt fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
- meddele melda, vitra
- medfølelse medkjensla
- medgift heimanfylgja
- medhold medhald, samtykke
- medlem lem, lagslem, lagsmann
- medlidenhet medynk, miskunn
- medliden medynksam, miskunnsam
- medtatt sliten
- medvirkning medverknad, hjelp
- megen mykjen, stor
- megle mekla
- meieri mjølkebruk
- melding ~, vitring
- melkevei vetterbraut, stjernebraut
- mellomværende
- menge mengja
- menig
- menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
- menighetsråd sokneråd
- menneskehet menneskja, manneætt
- menneskeslekt
- mens med(an)
- merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
- mesling krægda, krilla
- messing massing
- mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
- mesterskap meisterskap
- midd (dyr) mit
- middel råd; midel
- middelalder millomalder
- middelaldrende midaldra, midalders
- middelbar umveges
- Middelhavet Midhavet, Millomhavet
- middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
- middelmådig medels
- middeltall medeltal
- middelvei
- midlertidig millombils, fyrebils.
- midsommer midsumar, høgsumar
- midtveis midveges
- mildhet milda, mildskap
- minneverdig minneverd
- misbillige mislika
- misdanne (et) vanskapa (a)
- misforhold mishøve
- misfornøyd misnøgd
- misforståelse mistak, mistyding
- misfoster vanskapnad
- mishandle skamfara, fara ille med
- misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
- mislighetsrevisjon
- mislighold mishald
- misligholde mishalda
- misligholdt mishalden
- mislykkes mislukkast, uheppast
- mistanke illtru, mistru, mistanke
- mistenkelig mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
- mistenksom mistruen, illtruen, mistenksam
- mistillit m mistru f.
- misunnelse m ovund f.
- moden mogen.
- morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
- motbydelig ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
- motløs modlaus, hugfallen
- motsatt motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
- motsigelse motlegg, motmæle
- motstå standa imot, møta
- motsetning motsetnad
- motstrebende motviljug, traud
- mulig mogeleg, råd
- mulighet høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
- munnhell (fast) segjemåte, herma
- munter gladvær(ug)
- muntlig munnleg
- mye mykje (meire, mest)
- mygg (dyr) my
- myk mjuk
- mynde mjåhund
- myndighet styre(s)makt, mynd
- myntenhet mynteining
- myntpreg myntstempel
- I. mødre (mt. av moder) møder
- II. mødre (mt. av mor) mør
- møkk myk
- møll mòl
- mølle mylna, kvern
- møller mylnar, malar
- møllestein mylnestein, kvern
- mønster mynster
- mør møyr
- mørk myrk
- mørke myrker
- mørkeblå myrkblå
- mørkne myrkna, skumast
- måtehold hegd, måt n., måte, måtehald
- måpe gapa
- måteholden
- måle mæla
- måned månad (mt. -er)
- månedlig månadsviss, kvar månad
N
- nabo granne
- nabolag grannelag, grend
- naboskap grendskap
- nag agg
- namsmann nåmsmann
- natt natt, nott
- naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
- naturlighet einfelda
- naturligvis som ventande er, må vita
- navn namn
- navnetrekk namneskrift, -merke
- navngi nemna, kalla
- nedarvet nedervd
- nedbemanne manna ned
- nedbemanning nedmanning
- nedbør nedburd
- neddysse stilla av
- nedkomst
- nedlate (seg)
- nedlatende
- nedlegge leggja ned
- nedrig låk.
- nedskrive skriva upp
- nedstamme hava upphav, ætta på
- nedsettende svertande
- nedstemt
- nedtegne skriva ned, bokføra
- nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd
- nedtrykthet mismod, hugsott
- nedverdige nedra, skjemma
- negl nagl (negler).
- neie nigja
- nekte neitta
- nektelse neitting
- nem (lærenem) næm.
- nese nòs (pl. naser), nasa
- nesegrus adv. å gruve
- nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
- nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
- nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
- nestformann varaformann
- nettopp just
- nevenyttig hendug
- nevnelse nemning
- nevø brorson, systerson
- niese brordotter, systerdotter
- nidkjær ihuga, streng
- nippe nypa (nyp, naup, nope)
- no(g)enlunde nokorle(id)es
- no(g)ensinne nokongong, nokon gong
- no(g)ensteds nokonstad
- nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det.
- nokså nogo
- nordisk norderlendsk
- nord-lig nordleg.
- nordligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
- nordlys nordlyse
- nordvest ~, utnord
- Norge Noreg
- ny ~. i ny og ne i ny og near.
- nyankomne nye
- nydelig
- nyhet (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
- nyhetsblad meldingsblad
- nype hjupa, njupa
- nyre nyra n. (nyro)
- nyrebekken nyrehola, nyrerom
- nyrekapsel nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
- nyse njosa
- nysgjerrig nyfiken, forviten
- nysgjerrighet nyfikna
- nyte njota
- nytelse njoting
- nyttår nyår, nytt år
- nytte nytta
- nærbeslektet nærskyld
- nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
- næringsdrivande selvstendig -
- næringsmiddel føda
- næringsvei fødeveg
- nærme (seg) koma nærare, nærast
- nærværende nærverande, til stades, til stadar
- nøde nøyda
- nødertørft naudturft
- nødshandling
- nødt være ~ til nøydast til
- nødtvungen nøydd
- nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – nødvendighet naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
- nødverge naudverja
- nøkkel lykel, nykel
- nøle drygja, dvelja
- I. nøste nysta (mt. nysto)
- II. nøste nysta
- nøtt not (ò)(mt. neter)
- nøttebrun natebrun
- nøtteskal nateskurn, -skal
- nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
- nøyeregnende nøgjen
- nøysom nøgsam nøysomhet nøgsemd
- nå no. nå og da då og då
O
- offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg.
- offentliggjøre kunngjera, gjeva ut.
- offentlighet m ålmenta f.
- også òg, au, mèd
- old- (i sms) forn-, gamal-.
- oldkyndig fornkunnig.
- oldkyndighet m fornkunna f.
- oldtid forntid, fornalder
- oldtidsminne fornalderminne
- om kull i koll.
- omarbeide gjera um
- omberamme flytja
- ombestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
- ombudsmann umbodsmann
- ombord
- omdanne
- omegn m umland n.
- omfang n. vidd, ummål, rundmål; storleik
- omfavne
- omfavnelse famntak, umfamning
- omfatte femna.
- omfattende ruvande, vidfemnande, stor
- omgi standa umkring, kringsetja
- omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
- omgjøre
- omgjengelig
- omgå ganga undan
- omgås
- omhu umhug, umsut, ans
- omhyggelig umhugsam, nøgjen; fyreseggjord
- omkomme døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
- omkostning m kostnad m.
- omkved umkvæde
- omlyd ljodbrigde
- omløp laup, kringlaup, ringlaup
- omme ute
- omriss avrit
- omsetning mf umsetnad m.
- omsetting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
- omsorg umsut
- omstendelig
- omstendighet m umstende n.
- omstøte
- omsvøp
- omtrent på lag, um lag.
- omtvistet umstridd
- ond vond
- onkel m farbror, morbror m.
- opparbeide dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
- oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
- oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
- oppbrakt uppøst.
- oppbrudd n avferd f.
- oppbud
- oppbyggelse (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
- oppdage finna, koma på
- oppdra seda (upp). veloppdragen velseda.
- oppdragelse m uppseding f., (upp)fostring f.
- oppdrive få tak i.
- oppfarende brådlyndt
- oppfatte skyna (a).
- oppfordre moda upp, beda
- oppfordring mf uppmoding f
- oppføre seg bera seg åt, fara åt/fram, te seg
- oppførsel framferd, åtburd, åtferd
- oppgang
- oppgave m uppgåva, fyrelòga f.
- oppgi nemna, gjera greide fo
- oppgjør avrekning
- opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
- oppheve avskipa, attra, gjera ugild
- opphevelse
- opphisse øsa upp
- opphold n upphald n
- oppholde halda uppe; seinka; halda til
- oppholdssted n tilhelde n
- oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n
- oppholdsvær upplett
- opphøye høgja upp
- opphøyelse
- opphør upphald, ende
- oppklaring
- oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
- opplevelse m røyning, røynsla f.
- oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
- oppmerksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
- oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp.
- oppmuntring mf uppmoding f, uppøling f.
- oppnå få, nå (fram til), greida (greidde).
- oppnåelse m vinning f.
- opprette (et) skipa (a), laga (a).
- oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
- opprinnelig upphavleg.
- opprinnelse m upphav n.
- opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
- oppriktig sann, ærleg, truverdug
- opprømt
- opprør
- oppsigelse
- oppsikt
- oppskjørtet
- oppslutning
- oppspore
- oppstå verta til, koma upp
- oppstandelse uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
- oppsyn tilsyn
- opptegne
- opptog
- opptre (på teater) spela.
- opptrinn
- oppvakt
- oppvarte
- oppvigle
- oppvigleri
- oppvise syna fram
- ord n ~. ta til orde taka til ords
- orden m ordning f
- ordentlig retteleg
- ordforråd n ordfang n.
- ordgyter skravla, skravlebytta
- ordlyd n lyding f
- ordrett ordgrann
- ordspråk ordtak, ordtøke
- ovenfor ovan(for)
- overalt allstad(en)
- overanstrenge (seg). -anstrengelse m
- overbefolket yverfolka.
- overbelaste yverrøyna, yvertyngja.
- overbelastning m yverrøyning, yvertyngjing f
- overbevise (yvertyda)
- overblikk yversyn
- overbringe
- overbærelse tolmod
- overdra
- overdragelse m yverføring f
- overdrive ofsa (-ar, -a)
- overdådig
- overenkomst semja, avtala
- overensstemmende samstavande.
- overfalle taka på
- overfladisk yverflate-; grunn.
- overflate m yverflata, skorpa, utsida, yta f
- overflod ovnøgd (-i, -er)
- overflødig meir enn nog, tarvlaus
- overfor andsynes
- overformynderi yverformyndar
- overformynderi yverformyndarstyre
- overfølsom ovvar(næm) –
- overfølsomhet ovvarnæme.
- overgå sigra, koma yver, slå
- overgi
- overgivelse
- overhand
- overhale
- overhaling
- overhengende trugande
- overhode
- overholde (regel, frest) halda
- overhøre
- overilet
- overlate lata få, hava, vera osb.; setja til.
- overlegen.
- overlegenhet m.
- overleggg n
- overlevende m
- overløper m
- overmål yvermål
- overmanne
- overmot ovmod
- overnatte
- overraske forstøkkja; undra; koma brådt på
- overraskende uventa
- overraskelse m forstøknad
- overrekke
- overrekkelse m
- overrumple koma brådt på
- overse sjå yver; sleppa auga av
- oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
- oversettelse m umsetjing f
- oversikt m yversyn fn.
- oversiktlig
- oversjøisk yversjøs
- overskudd yverskot
- overskyet skya
- overslag
- overstadig
- overstrømmende
- oversvømme fløyma.
- oversvømmelse m
- overtale
- overtallig
- overtramp
- overtre.
- overtreredelse m.
- overtro m ovtru f.
- overtroisk ovtruen
- overtyde
- overveie tenkja etter/gjenom, grunda på.
- overveielse m.
- overveiende yvervættes
- overvelde
- overvurdera vyrda for høgt
- overvære vera til stadar
- overøse
- overøvrighet
P
- Palatinerhøyden Palatinhøgdi
- pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
- passe høva
- passende høveleg, lagleg
- passord lykelord, åtgangsord, tilgangsord
- pattebarn sogbarn
- pattedyr sogdyr
- pause kvild, upphald
- peile meda, mæla
- pengemangel pengeløysa
- person ~ m, menne n
- personale
- personlig personleg; sjølv.
- personlighet karakter, personlegdom
- pilgrimsled pilgrimsveg
- pille pilka
- pine (te) plaga (a)
- pinnsvin bustigul
- pinse mf pins(tid), kvitsunn.
- pisk svipa
- pirre
- plage plåga
- plass m stad m (mt. -er); rom n; sæte n
- plaske
- plaster plåster
- pleie røkta, sjå til
- pleiebarn fosterbarn
- plikt skyldnad, byrd
- pliktig skyldug, bunden
- pludre
- plutselig brådt, uventa.
- plyndre plundra, ræna, rana, herja
- pode
- podning
- pomp - og prakt drust og dramb.
- pose m pòse m.
- Postvesenet Poststellet.
- prakt dramb pomp og p- drust og dramb.
- praktfull
- praie
- pram pråm
- prange
- prelle spretta
- prisverdig rosande
- prippen
- prise rosa, lova, prisa
- proppe stappa
- pruste
- pryle dengja
- preg merke
- prektig drusteleg
- prøve prøva, freista, røyna
- prøvelse røyning, tyngsla
- prøvestykke
- putevar putever, -vær
- punktlig
- purre
- puste anda
- pæl påle, staur
- pælev. påla
- pølse pylsa, kurv
- påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
- påby
- pådra seg draga på seg
- påfallende
- påføre valda, gjera
- påfunn påfynster
- pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
- pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
- påholden
- påhør
- påkalle
- påkjenning pårøyning, tyngsla
- pålegg ålag; suvl lønns- lønsauke; (p)ålegg (på braud)
- pålegge
- pålitelig trugen, sætande
- pålitelighet
- påpasselig
- påpeke
- pårørende som vardar til, varnad, vardande
- påse sjå til, syta for
- påskjønne
- påstå hævda, standa på
- påtale påtala
- påtalemyndighet påtalemakt
- påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
- påtatt tilgjord
- påtrengende nærsøken
R
- radbrekke slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa (upphavlegt um ei refsing:) leggja på stegl og hjul (t. Rad = hjul)
- rakke
- I. ramme mf råma f.
- II. ramme (et) råka (a)
- ran n rån (el. ran) n
- rand mf rand f
- rane (et) ræna (el. rana) (a)
- rank rak
- ranke
- ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a)
- ransaking mf rannsaking (el. ran-) f
- rask snøgg, rad, skjot
- rasle skratla el. skrasla, tuska, ruska
- rast kvild
- rastløs stundeslaus
- ravn ramn
- redd rædd (el. redd)
- redde berga, frelsa
- rede n reid, reir n
- redelig reideleg, ærleg, rettvis
- reder m reidar m
- redning mf berging f
- redningsbelte n livbelte n
- redningsbåt m livbåt m
- redningshåp n bergingsvon f
- redningsvest m livvest m, bergingsvest m
- redsel m ótte, fælske m, rædsla f
- redskap reidskap
- regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
- regjere styra, råda.
- regjering mf riksstyre n
- regnbue m regnboge m
- regnbyge (regn)el
- I. regne rekna
- II. regne regna (vêr)
- regning mf rekning f
- regnskap rekneskap
- reir n reid, reir.
- reise mf. reis(a), ferd f.
- reiseerindring mf ferdaminne n.
- reisegodtgjørelse m ferdakost(nad) m., ferdapengar
- reisestøtte ferdastudnad, ferdapengar
- reiseselskap ferdalag
- rekkefølge rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
- rekkevidde rekkevidd (ty. Reichweite)
- rekkverk handrid
- renhet reinleik
- renke meinråd f., meinkrok
- renkespill
- rense reinsa, reinska.
- renselse m skirsla f.
- rensing mf reinsing, reinsking f.
- renslig reinsleg
- renslighet reinsemd
- reperbane
- retning mf leid, stemna f
- retningssans stadsans
- I. rett m (mat)rett (mt. -er) m
- II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m
- III. rett (bein) ~
- rette (et)
- retter-gang m rettargang m
- rettersted rettarstad
- rettesnor rettesnor, rettleiding
- rettferdig rettferdug, rettvis
- rettferdighet m rettferd, rettvisa f
- rettferdiggjøre orsaka
- rettighet m rett m, rettende n
- rettighetstap rettstap
- rettmessig rett, rettkomen, lovleg
- rettsbelæring rettsutgreiding
- rettsforhandling rettsmøte
- rettsgyldig rettsgild
- rettskaffen rettvis
- rettssikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m
- rettsvesen n rettsstell n
- rettvis ~.
- rettvisvishet m rettvisa f.
- revesaks reveglefsa
- revne rivna
- ribbe
- ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
- ringeakt vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
- riktig rett.
- rippe riva upp
- roe næpa
- I. rogn m (tre) raun, ~ m.
- II. rogn mf (fiske-) rogn f.
- rokke rikka
- rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
- romme (et) roma (a), røma (de).
- rosenbusk klunger
- rosenrød roseraud
- rov rån
- rovdyr rædyr
- rovfugl ræfugl
- ru uslett
- ruge liggja yver, klekkja, verma
- rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
- rundholt
- rundhåndet romhendt
- runge bera, gjeva atterljom eller -ljod
- ruse vidjekorg; teina
- rustning herbunad
- ryggrad rygg, ryggbein
- rykte ord; umdøme
- ryktes spyrjast
- rynke m rukka, skrukka f.
- ryste rista, skaka
- rystelse skaking
- rytter ridar, hestkar
- rytteri hestfolk
- ræv rauv
- rødglødende raudglødd, raudgloande
- I. rødme m raude m, ròde ha.
- II. rødme (et) raudna, ròdna
- røkelse m røykjelse n.
- I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
- II. rømme (te) røma (de), fly
- røpe byrta
- rørelse m rørsla f.
- rørt kløkt, gripen
- røve rana ~ ræna, herja
- rådføre (seg)
- rådighet m rådvelde n.
- rådighetsinnskrenkning band på råderetten
- rådsforsamling
- rådslagning rådgjerd, samråding
- rådslå halda råd, samråda seg
- rådvill rådvill, rådlaus
- råstoff råemne
- råtten ròten
S
- sagn segn
- sakesløs saklaus
- sakkyndig sakkunnig
- sakkyndighet sakkunna
- saks saks el. soks
- saksbehandler sakfyrehavar
- saksbehandling sakfyrehaving
- saksforhold
- sakte seint
- saktens fulla
- saktmodig spaklyndt, tolsam
- saktmodighet spaklynde, tolsemd
- sadel sâl
- salg sal
- salighet sæla
- salgsbetingelse salsvilkòr
- salig sæl, frelst
- salt salt (til mat); saltemne
- saltvann havvatn
- saltvannsfisk sjøfisk, havfisk
- samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
- samarbeide samarbeida, samvinna
- samhørig
- samhørighet
- samkvem samkvæme
- samle samla, sanka
- samlefolk sankarfolk
- samleie samlega, hjåsvæve
- samling samning, hop; stemna, møte; vit
- sammalt (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
- sammenfatte draga saman
- sammenfolde leggja saman
- sammenholde jamføra
- sammenlignbar jamførande
- sammenligne jamføra
- sammenrotte slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
- sammensetning mf samansetjing
- sammenstille setja jamsides.
- sammenstøt samanstøyt
- sammentreff samanfall
- samstemme samstavast
- samt og, og so, attåt, dessutan.
- samtidig samstundes
- samtlige alle
- samvittighet samvit
- samvittighetsløs hjartelaus
- samvær samvære n., samvera f.
- sann ~.
- sannferdig
- sannhet m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst.
- sannsiger m spåmann m.
- sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
- sannsynlighet m likende n., sannsyn
- sanse gå, merka
- sansebedrag synkverving
- sanselig
- sanseløs gålaus
- sangstemme songrøyst
- satt sett; spakleg
- sau saud (mt. -er)
- savn n saknad m, sakn n.
- savne (et) sakna (a).
- skapelse m skaping f.
- seddel m setel m (mt. setlar).
- sedelig sedug
- sedelighet m sedugskap m.
- segne (et) siga (sig, seige, sige).
- sei seid
- seier m siger m.
- seiers-løp n sigergang m
- seil sigl
- seile sigla (de)
- seilas sigling
- seilferdig seglbudd
- seilbar siglande, fløytt
- selge selja (sel, selde, selt).
- selskap n lag n
- selskapelig
- selsom underleg.
- selv sjølv
- selvangivelse m sjølvmelding f.
- selvantenne (nte)
- selvantennelse m.
- selvbebreidelse n.
- selvbedrag n. sjølvdåring
- selvbehag n. sjølvnøgje n.
- selvbeherskelse m. (sjølv)tøyming
- selvbestemmelse m sjølvråd f.
- selvbestemmelsesrett m sjølvråderett m.
- selvbetjening mf sjølvval n.
- selvbevisst sjølvtrygg, sjølvmedviten
- selvdekning mf.
- selvdød sjølvdaud, sjølvsturta
- selveier m sjølveigar m.
- selverkjennelse m.
- selverkjennende sannande
- selververvende m.
- selvforakt sjølvhat (?)
- selvforherlighelse m sjølvros m.
- selvfornektelse m. sjølvneitting.
- selvfornyelse m.
- selvforsakelse m.
- selvforskyldt sjølvvalden
- selvforsyning sjølvberging
- selvforsynt sjølvhjelpen, sjølvberga
- selvfølelse m. sjølvkjensla
- selvfølge
- selvfølgelig sjølvsagd, sjølvgjeven (til medord:) sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
- selvgod sjølvnøgd
- selvhevdelse m.
- selvhjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
- selvhøytidlig.
- selviakttagelse m sjølvsyn fn.
- selvmedlidende ynkesam
- selvmotsigelse m.
- selvoppofrende
- selvoppofrelse m.
- selvoppholdelse m. sjølvberging
- selvoppholdelsesdrift mf.
- selvopptatt
- selvopplevd
- selvransakelse m.
- selvsagt sjølvsagd
- selvsamme
- selvskreven sjølvgjeven
- selvskudd n sjølvskot n.
- selvstendig sjølvstendug, sjølvråden
- selvstendighet m sjølvstende, sjølvræde
- selvtekt m sjølvtekt f.
- selvtilfreds sjølvnøgd
- selvutløse
- selvutslettelse m.
- selvtillit m. sjølvtru
- selv om konj. endå, jamvel
- sendebud sendebòd, utsending m
- sendelse m sending f.
- sengeleie n senglega f, kòrlega/-lægje
- sengeliggende sengfast, sengbunden, kòrlegen
- senhet seinleik, tøvring, langdrag
- senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
- senking mf søkkjing, lægjing f.
- seter mf sæter f.
- setning setning
- setningledd n setningslekk m
- severdighet m bisn f
- si segja
- sidestykke make
- sideværelse siderom
- sikker trygg, viss
- sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
- sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
- sikre tryggja (trygde)
- sikring mf tryggjing f
- sikringboks
- sikringsholder
- sikringskap
- sikte skulda, sekta
- siktelse m skulding f.
- sindig logn; umtenkt
- sinke seinka
- sinn n vit n, hug m
- sinnelag huglag, (hug)lynde
- sinnsbevegelse hugrørsla
- sinnslidelse
- sinnsstemning huglag
- sinnssvak
- siv sev
- sjelden sjeldan; fåtidt
- sjeldenhet sjeldsyn
- sjelefred sålefred, hjartefred
- sjeleglad hjarteglad
- sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
- sjødyktig
- sjøpinnsvin n kråkebolle m.
- sjøstjerne mf krosstroll n.
- sjøuhyre sjøtroll, sjotroll
- skadeerstatning skadebot
- skadeforvoldelse skadeverk
- skadesløs skadelaus, uskadd
- skaffe få tak i, lata få råda
- skalte (og valte) styra og stella
- skammel
- skammelig skamleg
- skap n (kjøle-) skåp
- skapelse skaping, skaparverk
- skapning skapnad
- skarlagen n skarlak n.
- skarpsindig kvass(tenkt), snarp, gløgg
- skarpsynt kvassøygd
- skattbar skattlagd
- skattefrihet m skattløysa.
- skattelettelse skattelette m.
- skattesnyteri skattesnyting
- ski skid
- skie skida
- skiftevis til skiftes, ymist
- skikkelig retteleg, skipeleg
- skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja
- skikket hendt, før, høveleg
- skillevegg skilvegg
- skilpadde mf skjelpadda f., skjoldpadda f.
- skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad
- skilt mekre, skilt
- skiløp n skidrenn n
- skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
- skinnmager berrbuna, skrinn
- skinndød dvaledaud
- skingre gnella
- skingrende gnellande
- skinnhellig skrymtheilag
- skinngrunn skalkegrunn, påskot, orsaking
- I. skinne skjena
- II. skinne skina (skein)
- skinnsyk svartsjuk, åbryden
- skipsfart skipsferd, sigling
- skipsverft skipsverv
- skisse rìt, avriting
- skje henda, bera åt/til.
- skjebne m lagnad m, forlòga.
- skjebnemøte n.
- skjebnesvanger lagnadstung.
- skjebnetro m lagnadstru f
- skjel skil
- skjele skjegla
- skjeling skjegling
- I. skjell n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)
- II. skjell n (grensa) skil n.
- skjelett beingrind, beinrangl
- skjelsettende skilsetjande (som set skil)
- skjellsord
- skjellig skilleg, rimeleg, sterk
- skjelne skilja, gjera skil på
- skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
- skjende krenkja, gjera herverk
- skjendig skamleg, skamlaus
- skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
- skjul n skjol n.
- skjule (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de).
- skjult duld, løynd, gøymd
- skjulested gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom
- I. skjær n (i sjøen) skjer n.
- II. skjær skir.
- skjære mf skjor f.
- skjærsild m skirseld m.
- skjærtorsdag m skirtorsdag m
- skjødesløs skøytelaus skjødesløshet grein(ar)løysa, skøyteløysa
- skjøge skjøkja, hora
- skjønn væn, fager.
- skjønnhet m vænleik m
- skjønne skyna
- skjønnlitteratur hugleiksbøker, hugleiksskriving
- skjønt trass i at, endå (um), for di um
- skjør skøyr.
- I. skjøte n skøyta f.
- II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
- skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
- skjøtte skøyta, ansa, vyrda
- skli sklida
- skoflikker skobøtar
- skolevesen skulestell
- skomaker skomakar
- skott n (i båt) skut n
- skotte glytta, skoda
- skovl
- skral
- skranten låk
- skramme mf skråma f
- skredderskraddar
- skrent ufs, hamar, brun, brot
- skri skrida
- skritt n stig n.
- skrog skrov, skipsbul
- I. skue (et) skoda (a).
- skuebrød n synebraud (el. -brød) n.
- II. skrue skruva
- skrumpe skrøkka, skreppa
- skryte skrøyta
- skrekk skjerra, skræma f.
- skrekkelig fælsleg
- skremme skræma
- skremsel skræmsla
- skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
- skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
- skriftrull rull(a), skrå f
- skrømt skrymt
- skrøpelig veikleg, vesal
- skudd skot
- skuddår skotår, laupår
- skueplass synstad, leite
- I. skuffe svika
- II. skuffe mòka, ausa
- skuffelse vonbrot
- skuespill skodespel
- skuespiller skodespelar
- skulder herd (herdar), oksl
- skule gluma
- skulke myta seg
- skumme skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ~ sterkt (um vatn) kvitfyssa, kvitfossa
- skummel skumleg, glumleg
- skumple
- skurk skarv, tjuv
- I. skur skur (vêr)
- II. skur skùrd (å skjera)
- sky v. halda seg ifrå
- skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
- skyfri skylaus
- I. skygge skugge
- II. skygge skyggja
- skyggeside skuggesida, avsøla
- skylapp m (på hest) skygglapp m
- skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
- skyldfri saklaus, uskuldig
- skyldighet skyldnad, byrd
- skylle skòla, skylja
- skyllevann skòl f., skolvatn
- skynde skunda
- skyplett skydott
- skytsengel m verjeengel m
- skytshelgen verjehelgen
- skytsånd vord, fylgja
- skyttel m (harpun; i vev) skùtel m.
- Skytten Bogemannen.
- skøyte mf (renna på -) skeisa f
- skåne spara
- skånsom linn, livsam, mild
- skår n brot n; skard n.
- skåte skòte
- sladre (et) slarva (a)
- slagferdig hoggram
- slakte slåtra, slakta
- slange m orm m.
- slank grann, sinut, smal, mjå
- slanke
- slapp slak; veik
- slave træl
- slaveri trældom, trælehald
- slegge mf sleggja f
- slekt ætt
- slekte (på) likjast
- slektning skylding, ætting
- slektskap skyldskap
- slentre rusla
- slepe draga
- slesk
- slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
- slibrig.
- slibrighet.
- slimhinne
- slikke sleikja
- slokke (et) sløkkja
- slu sløg.
- sluhet m sløgskap m
- sludd slette, slatter
- sludder vas, tøv
- sluke gløypa
- slukke sløkka, slokna
- slukøret
- slumre dorma
- slumpe (til) heppa, råka
- slunken
- slutt m ende, endskap m, endelykt f.
- slutte (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
- slyngel
- slyngplante
- sløse øyda upp, øyda burt, sløysa
- sløseri øydsla f., øyding
- sløv sljo (slø)
- sløve sljoa (sløa)
- sløves sljoast (sløast)
- sløvne sljona (sløna)
- sløyfe taka burt, springa yver, ikkje taka med
- smekker
- smerte verk
- smertefri verklaus
- smertestillende (namnord) lyv.
- smidig ledug, mjuk.
- smiger m smeik m
- smigre (et) smeikja (smeikte)
- smiske smeikja
- smitte fengja
- smittsom
- I. smug t smòg n.
- II. smug i - i løynd.
- smugle (et)
- smugle
- smukk
- smult smolt
- smultring smoltring
- smuss saur, skit
- smutt
- smålighet
- småspist småæt, -eten
- snakke tala, røda, mæla
- snakketøy kjeft, skravl f.
- snakkesalig taletrengd, i rødelaget
- snaps dram
- snau snaud
- snegl n snigel m.
- sneglehus n sniglehus n
- snekker snikkar
- snikmord løyndråp, løynmord
- snike snikja
- snitt
- snuble snåva
- snylte snultra
- snyltedyr snyltrar, snyltredyr
- snylteplante snyltrevokster
- snæver snæv, trong
- I. snø snjo
- II. snø snjoa v.
- snørydning/-rydding snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
- snøvle
- sogn n (kyrkje-) sókn f.
- sogne (et) sókna (a).
- sokk sokk, leist
- sokkel m ~, fotstykke n.
- sol mf ~ f.
- solbrenthet m solbrenda f.
- solformørkelse m solmyrke n.
- solhverv, solverv n solkverv n, solvending f.
- solnedgang m soleglad n.
- somoppgang m solrenning f.
- solstreif n solglytt m.
- soleklar klår som sol, audsynt
- solemerker pl.
- solsikke solvendel
- somle (et) sumla (a)
- sommer sùmar
- sommerfugl fivrelde, marihane
- soningsudyktig soningsufør
- sorgfri sutlaus
- sort slag
- sovemedisin svæveråd
- sovemiddel svæveråd
- spalte kløyva
- spedalsk spillsjuk
- spedalskhet spillsykja
- speide (et)
- speil n spegel m.
- speile spegla
- speilegg (ty. Spiegelei) steikt egg
- I. speke (gjera spak) spekja, spekkja
- II. speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken.
- spekemat spìkemat (el. spìkje-) m
- spekelse spek(k)jing
- sperre stengja; sperra (tak-)
- spidde (gjenom)bora, stikka gjenom
- I. spill spel n, leik m.
- II. spill n spille n (til -s)
- I. spille (te) spela (a)
- II. spille (et) spilla (spilte)
- spindelvev kingelvev
- spinkel
- spinneri spinnarverk
- spise (te) eta (et, åt, ete)
- spisebord matbord
- spiseforstyrrelse
- spisekammer
- spiselig etande
- spiserør matrøyr, velende n.
- spiseskjed matskeid, spon
- spisestue matstova
- spiss odd, brodd, tind, agge
- spisse kvessa
- spissfindig
- spisskarve
- spisskummen
- spissmus musskjer, nebbmus
- splid m kløyving; usemja f
- splint
- splintre
- splittelse kløyving; usemja
- sprade
- spraglet spreklut
- sprek spræk
- springflod
- springvann springvatn
- språkbruk målføring,
- språk mål, språk
- språkvitenskap målvitskap
- sprudle
- spurv sporv
- spyd spjot
- spydig kvass
- spøkelse n skrymt n.
- spørre spyrja (spør, spurde, spurt).
- spørresetning mf spyrjesetning f.
- spørsmål spurning n spursmål n.
- spørsmålstegn n spyrjeteikn n
- stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
- stabel lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
- stable løda
- stadig stendig, stendug, stødt
- stakket stutt
- stam-tavle mf ættetavla f.
- stam-gjest m. fast (bordfast) gjest
- I. stamme m (på tre) stomn m.
- II. stamme (et) ætta (a).
- standhaftighet vilje, styrke, stødleik
- stang stong
- stank m tev m
- stanse standsa
- stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
- stats-forfatning mf riksskipnad m.
- statsgjeld mf statsskuld f.
- stebarn stykbarn el. styv- osb.
- sted n stad m (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
- stedfeste heimfesta (-feste)
- stedfortreder avløysar, varamann
- stedvis stadomtil
- steke steikja (te)
- I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk).
- stemmeberettiget røystefør.
- stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
- II. stemme røyst, mål
- III. stemme stama, stòta
- stemmeleie røystelægje, mållægje
- stemning mf huglag
- stender pl. stand(slag)
- stengel stylk
- stenke skvetta
- stevne stemna (jur.)
- stevning stemning (jur.)
- I. sti m (veg) stig m.
- II. sti n (på augeloket) stig n
- stifte skipa
- stiftelse skip(n)ing
- stigbøyle stigbygla, istig
- stillas stelling
- stille still.
- stillhet stilla, blik (på havet).
- stilling mf stòda f
- stillstand stogg, kvild, upphald
- stilltiende tegjande
- I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
- II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
- stinke tevja
- stiv styrd, stinn, stiv
- stivelse m stiv(e) n., stiving
- stjele stela
- stjert m stert m
- stokkfisk turrfisk
- stole lita, trøysta
- stolt byrg, kry
- stoppe standsa
- stoppenål stemmenål
- stoppested stans, stoppestad
- storhet stordom
- storlemmet storvaksen
- storme storma, styrma
- stor-slagen storfelt
- storspist storæt, -eten
- straff refs, straff
- straffbar refsande, straffande
- straffe refsa, straffa
- stram rak
- stramme strekkja, spenna
- straks radt, med same, samstundes
- strebe (et) streva (a), slita (sleit).
- streif n (sol-) glytt m.
- streiffugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m.
- streiflys n (ljos)glytt m.
- streifskudd n strokskot n.
- streifsår n stroksår n.
- streiftog n strokferd, lauparferd f.
- streife (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
- strekke retta (ut)
- strekning mf
- stridsspørsmål umstridd sak
- strikke (et) binda (batt), spøta (a).
- strikketøy n bunding m, spøt n
- strikkepinne spøta (spỳta)
- stritte strita
- stroppe
- struts struss
- strutte
- strø (dd) strøya (dd)
- strøk n stròk n
- strøm straum
- strømme strøyma
- Studentersamfunn Studentsamfund
- stusse styva, kolla; undrast
- stump
- stumpe
- styremedlem styresmann
- styrte
- stær m (fugl) stare m
- støpe (te) støypa (te)
- støpsel
- størkne (et) storkna (a)
- størrelse m storleik m, mål n
- støt støyt
- støtt støytt, snorten
- støtte stød, studnad
- støy ståk
- stønne stynja
- stør (fisk) styrja
- støv dust, dumba
- støvsuger
- støvel styvel
- ståhjuling -, (? standehjuling ?)
- sul suvl(mat)
- sult m svolt m.
- sulten svolten
- sunn helsesam.
- sunnhet m helsa f
- svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning.
- svakhet veikskap
- svaksynt dim(m)synt
- svaksynthet dim(m)syn
- svanger fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender
- svangerskap – slutten av s- ventardøger mt., være på slutten av svangerskapet = ganga på ventardøgrom
- sveise
- svekke (et) veikja (veikte).
- svekkelse m veikjing f
- svenn svein
- svennebrev sveinebrev
- svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a)
- sveve (et) sviva (sveiv)
- svigerbror verbror
- svikte svika; gjeva etter
- svimmel svimren, ør.
- svimmelhet m svimring, ørska f
- svindel snyting, snytarferd, juks, fusk
- svinesti grisehus
- sving m.
- svinge v.
- svingning
- svinn n tap, mink
- svinne (svant)
- svoger måg, verbror
- svulme svella
- svekkelse veikjing, knekk
- sverge sverja, gjera sin eid
- sverm svarm
- sverme sverma
- svermersk drøymsam
- svømme symja, svemja
- svømmedyktig sumd (målf òg: såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk sj)
- svøpe sveipa
- syd sud
- Syden Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
- sydlandsk sud(er)-/sørlendsk
- sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
- sykepleiersjukerøktar
- synbar synberr, synleg
- syndflod m siflod f
- synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
- synlighet m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk sýnileiki. Same som kjærleik til skilnad frå bokmål kjærlighet.)
- synskrets
- synsmåte
- sær ser.
- særegen sermerkt.
- særegenhet m sermerke n
- særdeles sers, umfram
- særkjenne kjennemerke, merke
- sødme søta, søtleik
- søle søyla
- sølje mf sylgja f
- sølv n sylv n
- søndag sundag
- sønderrive riva i sunder
- sønn son (mt. søner)
- sønna-vind m sunnanvind m
- sør sud
- sørgmodig sorgal
- søsken systkin, sysken
- søster syster
- søvn n svevn m
- søvndyssende svævande
- søvnig svevnug, svevntyngd
- søvnighet
- sådan slik, sovoren
- såfremt soframt, i fall, alt um
- sågar jamvel, til og med, sjølv
- således soleîs/-leides
- så lenge so lenge som, medan
- såpass so fjerre, so mykje, so pass
- sårbar sårnæm.
- sårbarhet m sårnæme
- såre adv. mykje
- så vidt so langt
T
- taffel bord
- takk takk
- takke (et) takka (a) takket være takk vere.
- takknemlig takksam
- taktløs
- talemåte ordlag
- tall tal
- tallerken tallerk
- talløs
- talsmann målsmann
- I. tang tang n. (i fjøra)
- II. tang tong (tenger)
- tankefull
- tann tonn, tann-
- tannpine tannverk
- tapper djerv, herdug
- tapperhet djervskap, herda
- tarv torv (mt. tarver), turft
- tau tòg
- taus tagal, tyst, still
- taushet togn, tagnad bringe til ~ tagga, tegta – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
- tegl tigl, murstein
- tegn teikn; merke
- tegne teikna
- tegning teikning
- teiebær tågebær (el. -ber)
- tekkelig tekkjeleg
- tekkes tekkjast
- teleselskap
- telle telja (talde)
- telt tjeld
- temme (et) temja (tamde)
- temmelig tolleg
- terskel treskald, dørstokk
- testbar etterprøveleg
- tidbestemme tidfesta
- tidsalder tid(ar)bolk
- tidsfordriv tidtrøyte
- tidsforskjell
- tidsfølge
- tidsnok i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
- tidspunkt
- tidsrekning
- tidsrom bìl, bolk
- tidssignal
- tidsspørsmål
- tidsånd tid(ar)stemna
- tie tegja få til å ~ tagga, tegta
- tilbake attende, att, atter
- tilbakefall n. attendefall, atterfall
- tilbakeholden
- tilbakekomst atterkoma
- tilbakelegge leggja attum seg
- tilbakemelding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
- tilbakereise heimferd
- tilbakestående
- tilbaketog attervenda
- tilbakevirkning attervik
- tilbakevise andstemna
- tilbede dyrka
- tilbehør n tilhøyrsla f, reide
- tilberede reida til, laga, verka
- tilblivelse uppkoma
- tilbringe føra til; halda til
- tilbud tilbod
- tilby bjoda
- tilbøyelig viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for det vøre meg kjømt og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
- tilbøyelighet dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
- tilbørlig sømeleg
- til dels i sumt, stykkjomtil
- tildele etla, gjeva
- tildeling
- tildelingsbrev
- tildragelse hending, tilburd
- tilegne eigna (til seg)
- tilegnelse
- til felles sams, saman, i hop
- tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
- tilflukt mf. livd
- tilfluktsrom n
- tilforlatelig litande, truande
- tilfreds nøgd
- tilfredstilhet m nøgje n.
- tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
- tilfredsstillende fullnøgjande, stettande.
- tilføye (et) leggja til, skøyta på
- tilføyelse m tillegg n
- tiggeri tiggarskap
- tilgift millomlag
- tilgivelse m
- tilgjengelig framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
- tilgodese
- tilgrensende
- tilhenger medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
- tilhold tilhald, tilhelde
- tilhøre høyra til
- tilhører m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar
- tilhørighet m tilhøyrsla f
- tilintetgjøre øyda, gjera til inkjes
- tilkjenne tildøma
- tilkjennegi vitra, varsla
- tilkjennelse m.
- tilkomme falla til
- tillate løyva, gjeva løyve til
- tillatelse lov, løyve n
- tillatt lov
- tillegge leggja til, leggja på
- tilløp n
- tilmelde
- tilnærmelse m
- tilregne leggja skuld på
- tilregnelig
- tilretteleggelse m.
- tilrettevisning refsing
- tilsagn n lovnad m.
- tilsetning mf.
- tilsi tyda på; krevja (kravde)
- tilsikte (et)
- tilskrive
- til overs att(er)
- til pass
- tilpasse
- tilpasning tilmåting
- tilpasningsdyktig
- tilskuer åskodar
- tilskudd tilskot
- tilskynde styra til; støra
- tilskyndelse
- tilslutning
- tilslutte
- tilsnitt svip
- tilspisse
- tilstand stand
- tilstedeværelse nærvera
- tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
- tilstå ganga ved (el. gå -)
- tilståelse m vedgåing f.
- tilsynelatende etter syne, til synar
- tilta veksa, auka, stiga
- tiltalebeslutning tiltalevedtak
- tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
- trafikkforseelse brot på trafikkreglane
- travel annsam, onnug
- tråder (mt. av tråd) træder
- tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
- tiltredelse m. samtykkjing, godkjenning
- tiltrekkende lokkande, åtdrøg
- tiltrekkelse m tillokking, åtdrag
- tiltrekning mf.
- tilvekst (til)vokster
- tilværelse m.
- tinning m tunnvange m
- tirre terra
- tirsdag tysdag
- tispe bikkja, hundetik
- titte glytta
- tjene (te) tena
- tjener m tenar m.
- tjenerskap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl.
- tjeneste m tenesta f
- tjenlig gagnleg
- I. tjære tjøra, bråd
- II. tjøre (tjøre)bræda
- tonefall
- tomme m (lengdemål) tume m.
- tommelfinger m tumarsfinger m., tumalfinger
- torden m tora f.
- tordne (et) tora (a)
- tort
- tospråklig tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
- tospråklighet
- trakte trå
- tran lyse n
- tranebær traneber
- tramp n
- trampe trappa
- trapp tropp
- trappetrinn troppestig
- I tre (talord) tri
- II tre treda, trøda, stiga, ganga t- i kraft koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
- III tre træda
- tredemølle mf trødemylna f.
- tredje tridje
- tredjedel tridjung
- treenighet m trieining f.
- treffe (traff) råka (a), hitta t- beslutning gjera vedtak
- treffende råkande , hittande, høvande
- trefning samanstøyt
- treffsikker visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
- trekkfugl flytfugl
- trekke draga, dragsa
- trekkvind vinddrag
- trenge trenga, turva
- trengende trengd
- trengsel trengsla
- treningssenter
- treningsstudio
- trestamme stomn
- trespaltet tribolka, triteiga
- trett trøytt
- tretthet m trøyttleik m
- I. trette trætta, kjekla
- II. trette trætta, kiv
- trinn n stig n
- trist leid
- tristhet sorg, tunglynde
- tro m tru f.
- troende truande
- trofast trufast
- trofasthet truskap
- tromme trumba
- trosbekjennelse truvedkjenning
- trosforandring mf trudomsskifte n.
- trosfrihet m fri tru f.
- tro-skyldig godtruen.
- tross trass el. tråss
- troverdighet truverde
- true (et) truga (a).
- trussel m trugsmål n.
- trygghet tryggleik
- trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f.
- trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
- trykkende trong
- trykkeri n prenteverk n.
- trykkfeil m misprenting f
- trøst trøyst
- trøstesløs utrøystande
- tue mf (maur-) tuva f
- tukte tukta, temja
- tungespiss tungetipp
- tusenbein skòlorm
- tuskhandel varebyte
- tussmørke skuming
- tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
- tvare tvòra
- tveegget tvieggja
- tverrsnitt
- tvespaltet tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
- tvetydig
- tvist usemja, strid
- tvungen tvingd, nøydd
- tykk tjukk
- tykkelse m tjukkleik m, tjukn f
- tykne (et) tjukna (a)
- tylle hella i, slå i
- tynnlivet grannliva
- tyngsel tyngsla
- type
- tynn tunn
- tynnhet m tunnleik m
- tyr tjor
- tyv m tjuv m
- tyveri n steling f, stuld f, tjuving f
- I. tømme taum
- II. tømme tøma
- tømmer timber
- tønne mf tunna f
- tørke turka
- tørr turr
- tørre tora
- tørst tyrst
- I. tørste m torste m.
- II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
- tørstedrikk m torstedrykk m
- tøs taus; gjentunge
- tøylesløs styrlaus, agelaus
- tøyte flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna
- tål n tòl n.
- tåle (t) tòla (d)
- tåle tòla
- tåpelig
- tåre mf tår f
U
- uadskillelig uskiljande
- uaktsom aktlaus.
- uaktsomhet aktløysa.
- uangripelig urørleg, heilag, upåtakande.
- uanmeldt umeld.
- uanselig.
- uansett same kva, kor, kven osb., kor som er
- uanstendig usømeleg
- uavbrutt ubroten; i einingi, i eino.
- uavhengig ubunden.
- ubarmhjertig hjartelaus.
- ubebodd folketom.
- ubeboelig.
- ubefestet.
- ubeføyet.
- ubegrenset endelaus.
- ubegripelig.
- ubehag leida, misliking, usæla f, uvære n.
- ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl.
- ubehersket styrlaus.
- ubehjelpelig hjelpelaus.
- ubekvem.
- ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt.
- ubemidlet.
- ubendig ustryleg.
- ubekjendt ukjend.
- ubemerket.
- uberegnelig.
- uberrettiget urettkomen, utan rett.
- uberørt urørd, urøyvd
- ubeseiret utan tap.
- ubesatt.
- ubesindig.
- ubeskjeden ubljug.
- ubeskriveleg utruleg.
- ubeskyttet.
- ubesluttsom.
- ubestemmelig.
- ubestemt ubunden; uviss.
- ubetenksom vitlaus.
- ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus.
- ubetjent umanna, utan tilsyn
- ubetont utyngd.
- ubetydelig vesal.
- ubevegelig urørleg, fast.
- ubevilget uløyvd
- ubevisst. umedvite
- ubevoktet.
- ublu ubljug.
- ubrukelig ubrukande
- udannet fåkunnug
- udugelig duglaus.
- udødelig udaudeleg
- udødelighet udaudleik, udaudelegdom
- uegennyttig.
- uendelig endelaus.
- uenig usamd.
- uenighet usemja f.
- uerfaren urøynd.
- uerstattelig umissande, ubøteleg
- uetterrettelig ikkje litande
- ufarlig trygg
- ufattelig
- ufeilbar
- uforbeholden.
- uforbederlig.
- ufordelaktig ugagnleg.
- ufordervet uskjemd.
- ufordragelig.
- uforenlig usemjande.
- uforettet ugjord.
- uforfalsket ublanda.
- uforferdet uredd
- uforglemmelig ugløymande.
- uforholdsmessig. mishøveleg
- uforklarlig.
- uforlignelig makelaus
- uformuende.
- ufornuftig uvitug.
- ufornøden tarvlaus.
- uforsiktig varlaus, uvyrden.
- uforskammet skamlaus.
- uforskyldt.
- uforsonlig.
- uforstandig uvitug.
- uforstyrret.
- uforståelig uskynleg.
- uforstått.
- uforsvarlig.
- uforsørget.
- ufortjent uforskyldt .
- ufortrøden trottug.
- uforutsett.
- ufravikelig ufravikelig lovgivning
- ufremkommeleg ukjøm(d)
- ufruktbar ufræv
- ufullstendig
- ufølsom kjenslelaus, hard
- ugrunnet grunnlaus
- ugunst
- ugunstig ugod, ubateleg
- ugyldig ugild
- uhederlig uheiderleg
- uhelbredelig ulækjande
- uheldig uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
- uhell n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam
- uhensiktmessig
- uhildet
- uholdbar utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
- I. uhyre troll, skræmsl
- II. uhyre adv. uhorveleg
- uhyrlig uhorveleg
- uhøflig
- ugjenkallelig
- ugjennomtrengelig
- uimotsigelig
- uimotståelig
- uinnskrenket
- uinntagelig utakande
- uke vika
- ukentlig vikeviss, kvar vika
- uklar uklår
- ukunstlet
- ukvemsord
- ukysk lauslynd(t)
- ukyndig ukunnug
- ulastelig lytelaus (lytefri)
- ulegelig ulækjande
- ulempe ettermun, vanbate
- ulvinne ulva, ulvtik
- ulydig ~.
- ulydighet m ulydnad m.
- ulykke mf ulukka f.
- ulykksalig usæl
- umandig umannsleg
- umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
- umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
- umistelig umissande
- umoden umogen
- umåtelig uhorveleg
- underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
- underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
- underdanig undergjeven.
- underflate undersida
- underfull underleg
- underfundig listig, sløg
- undergang
- undergrave
- underholde fostra ; trøya
- underjordisk
- underkaste utsetja for
- underkaste seg bøygja seg
- underkjenne døma ugild, attra
- underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
- underkjøpe muta
- underkue
- underlegen underkomen.
- underlegenhet m underkomenskap m, understoda f
- underlegge leggja under
- underliv
- underordnet
- underretning upplysing, melding, vitring
- underrette vitra, melda frå
- underskudd underskot
- understøtte stydja, hjelpe
- undersøke (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
- undersøkelse m røkjing f
- undertegne (et) skriva under
- undertiden stundom
- undertrykke (et) trælka (a)
- undertrykkelse trælking f
- undertrykt trælka
- underveis på vegen
- Underverden
- underverk under
- undervise (t) læra (frå seg).
- undervisning mf upplæring f.
- undervisningsspråk n upplæringsmål n.
- undervurdere
- unektelig audsynt
- unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar.
- unndragelse m
- unnfallen etterlåten, fantegod
- unnfallenhet m
- unnfange avla; koma på
- unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
- unngjelde bøta
- unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
- unnlate lata vera
- unnlatelse m
- unnlatelsessynd mf
- unnseelig bljug, varlåten
- unnsetning hjelp
- unnskyld! orsaka! (mt. orsake!)
- unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
- unnslå (seg)
- unntak n undantak n
- unntaksvis serhøves
- unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå
- unntatt undanteke, minder, so nær som
- unnvike fara undan, ganga undan, røma (frå)
- unnvære vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
- unnværlig missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
- unyttig uturvande
- unødig uturvande
- unøyaktig ugrannsam unøyaktighet ugrannsemd
- uomstøtelig
- uomtvistelig unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
- uoppdragen useda
- uoppfordret ubeden
- uoppmerksom gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
- uopprettelig uboteleg
- uorden rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
- uoverensstemmelse
- uoverkommelig
- uoverskuelig
- uovervinnelig uslåande, uslåeleg
- upartisk rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)
- upasselig
- upassende uhøveleg
- upålitelig
- ur klukka ~ klokka
- uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
- urbefolkning upphavsfolk, frumfolk
- uredelig uærleg
- uregelmessig
- urettferdig urettvis
- urimelig urimeleg
- urinnvånere upphavsbuar, frumbuar
- urokkeleg bergfast
- usalig usæl
- usannsynlig ulikleg
- usedelig
- usigelig usegjeleg
- usikker uviss, utrygg
- uskikkelig
- uskyldig skuldlaus
- usling
- uspiselig ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
- ussel vesal, stakkarsleg, usæl
- ustadig ustød
- ustanselig
- usvekket
- usynlig usynleg
- utad utetter
- utakknemlig utakksam
- utallig tallaus
- utarbeide emna til
- utbedre bøta på, vøla
- utbre
- utbredelse
- utdannelse upplæring, utdaning
- ute ~.
- utebli ikkje koma, møta; vera burte, vanta.
- uteblivelse m fråvær n.
- uteblivelsesdom m fråværsdom m (jur.)
- utekkelig utekk
- utelate
- utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda.
- utelukkelse m utestengjing f
- utenat utanboks
- utenriks utanrik(e)s
- utestående millomverande
- utfall utgang, endelykt, ende, utfall
- utferdige bu
- utfolde
- utfordre bjoda ut
- utforske granska, røkja etter
- utførlig grannsam, djupleg
- utførsel utførsla
- utidig
- utilbørlig usømeleg
- utilfreds unøgd, misnøgd
- utilgjengelig ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
- utillatelig
- utgangspunkt n utstøde n.
- utgave mf utgåva f.
- utgift m utlòga f.
- utgjøre.
- utgyte hella ut
- uthale drygja, seinka.
- utheve merkja ut.
- utholde halda ut, herda, tòla, trøyta.
- utholdenhet m. trott, herdugskap
- utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
- utkåre velja
- utlede.
- utledning.
- utlendighet m utlegd f.
- utlevere lata frå seg.
- utlevering
- utløpe ganga ut
- utløpt utliden, dagfallen
- utmatte (et).
- utmattelse m.
- utmerkelse
- utnevnelse utnemning
- utpeke merkja ut, nemna ut.
- utpresse
- utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient).
- utredning mf utgreiding.
- utrette gjera, få til.
- utruste reida til, bu til.
- utrydde rydja ut.
- utrekke
- utsagn framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
- utseende utsjånad.
- utsi segja fram
- utsikt utsyn
- utskeielse.
- utskudd.
- utslag.
- utslette.
- utslett utbrot.
- utsmykke.
- utsondre skilja ut.
- utspring uppkoma, upphav.
- utstede gjeva.
- utstrekning mf.
- utstå halda ut, tola.
- utstille syna fram.
- utstoppe fylla.
- utstyre reida
- utsvevelse.
- utsette setja ut; drygja.
- utsøkt framifrå
- uttale segja, ljodføra, tala ut
- uttalelse fråsegn.
- uttrykkelig tydeleg
- uttalelse fråsegn
- utrettelig trottug
- uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram la komme til uttrykk lata koma fram
- utrøstelig
- utuktig usedeleg
- utvandre flytja ut
- utvekst utvokster
- utvendig utanpå
- utvilsom evelaus
- utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna.
- utvikling (fram)vokster osb.
- utvortes utvertes
- utøse lata or seg
- utøve øva u-nde makt iverksetjingsmakti
- utånde andast
- utålelig utolleg
- uutførlig ugjerande, ugjerleg
- uutholdelig utoleleg, uuthaldeleg
- uuttømmelig utømeleg
- uunngåelig uavvendeleg
- uunnværlig umissande
- uvennskap uvenskap, uvilje
- uvitende ukunnug
- uvitenhet ukunna, vitløysa
- uvirksom yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus uvirksomhet hiring
- uvisshet uvissa
- uvurderlig
- uvesentlig uviktig
- uærbødig
V
- vadmel vadmål
- vaffel vaffel, vafla
- vaie blaka, blakra
- vakker væn, fager
- vakle svaga
- valfart
- valg n val n.
- valgbar valfør, veljande.
- valgdeltagelse m valframmøte n.
- valgforsamling valmøte.
- valgkrets valkrins.
- valgmulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val.
- valgspråk n. valord n.
- vallak
- vann vatn
- vann- vats- (vass-)
- vanndamp eim
- vandel ferd
- vannmangel vatsløysa
- vandre fara, ferdast, flakka
- vandringsmann ferdamann
- vannskrekk vadskjerra, å vera vadskjerr
- vannstand vatsmål, vatshøgd
- vanntett vatstett
- vankelmodig
- vanmakt ørmekt, maktløysa, vanmakt
- vanskjebne vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
- vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
- vansmekte lida, lengta, forkomast
- vante vott (vetter)
- vanvidd vitløysa
- vanvittig vitlaus
- vansire lyta
- varetekt vare, vareign, varveitsla
- varig varande.
- varighet m varnad m, varing f.
- varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
- varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
- varsko varsla
- varsom varsam
- varsomhet vare, varsemd
- varulv
- vaskeklut tvoga
- vater(pass)
- vedbli verta verande
- vedde våga, setja upp, spela
- vederfare henda
- vederheftig svaringsfør
- vederheftighet svaringsevne
- vederkvegelse m kveik m.
- vederlag motgjeld, attergjeld,
- vedkjennelse m vedkjenning f.
- vedrørende um, når det gjeld
- vederstyggelig ovstygg, ljot vederstyggelighet styggedom, stygge n., styggja f.
- vedgå ganga ved
- vedkjenne seg kannast ved (el. med) vedkjennelse kanning
- vedkomme koma ved, høyra til
- vedlikeholde halda ved lag, hævda
- vedlikeholdelse
- vedrøre sviva um
- vedta taka ved, samtykkja
- vedvare vara, standa, halda seg
- vegre bera seg undan
- Vegvesenet Vegstellet
- veie (et el. d) vega (vog)
- veilede rettleida
- veiledning rettleiding
- vekkelse vekkjing
- veksel skifte
- vekselvis til skiftes, ymist
- veksle skifta
- vekslende skiftande, ymis
- vekst m vokster m.
- velbehag hugnad.
- velbeholden velberga.
- velbyrdig velboren.
- veldedig velgjerande.
- veldedighet m. velgjerd.
- velferd
- velklang.
- velkomst velkoma, fagning.
- vellyd vellæte.
- vellyst fysna
- velment.
- veloppdragen velseda, godt (upp)seda.
- veloppdragenhet m god (upp)seding f.
- velsigne (vel?)signa.
- velsmakende.
- veltalende ordhag.
- veltalenhet ordhegd.
- velvilje godvilje
- velge velja
- vemmelig
- vemod
- vendekrets vendekrins
- vendepunkt vendestad, vendemåt
- vennekrets venalag (-e-), veneflokk
- venninne ven, vena
- vennlig vensam, vensamleg, vensken. Med - hilsen med vensam helsing
- vennlighet vensemd
- venstre vinstre
- verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi, ingen verdens ting ingen verdsens (verdeleg) ting
- verdensberømt verdskjend
- verdig.
- verdighet m vyrdnad m.
- verdslig verdsleg
- verft verv
- verge verja
- verke verkja, gjera vondt
- versemål versmål
- vertshus vertshus, gjestehus
- vertskap vert(s)folk
- vesen n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell brannvesenet brandstellet, sløkkjeverket
- vesensforskjell m grunnskilnad m.
- vesentlig stor, munaleg, viktug.
- Vesten Vesterlandi
- Vesterled vesterveg
- vestlig vesterlendsk, vestleg
- vever
- I. videre komp. vidare
- II. videre adv. dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
- viderebefordre senda fram
- viderebefordring framsending
- videregående vidaregangande, vidaregåande,
- videregående skole
- viderverdighet
- vidløftig vidfarande
- vie vigja
- vielse vigsla
- vievann vigslevatn
- I. vifte
- II. vifte
- vikle vinda
- villfarelse villfaring
- villnis uryda, kjørr
- villede vildra
- villedende vildrande
- villelse ørska, villa
- villrede i villrede uviss, rådvill, upprådd, handfallen
- vilt veideskap, veidn
- vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
- vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
- vindpust vinddrag
- vindu vindauga (mt. -augo)
- vindusvisker vindaugsviskar
- vinge vengja, veng
- vinke veifta
- vinranke vinstokk
- vinter vetter
- virke verka
- virkedag vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
- virkelig røynleg.
- virkelighet røynd, røyndom
- virkelighetsfjern røyndefjerr
- virkekrets verkerom
- virkemiddel åtgjerd
- virkning verknad
- virksomhet verksemd
- vissen visen
- visshet vissa
- viske strjuka
- visselig visst, i vissa
- vitebegjærlig forviten
- viten kunne, kunnskap
- vitenskap m vitskap m.
- vitenskapelig vitskapleg
- vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
- vitnesbyrd vitnemål
- vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
- vitterlighetsvitne
- vittig morosam, ordhitten (um folk)
- vognspor hjulfar, råk
- vokse veksa
- voksen vaksen m, vaksi f
- voksent vakse n
- vokte vakta, gjæta
- vold m. vald m.
- volde (te) valda.
- voldgift m skilsdom m (jur.).
- voldgiftsnemnd skilsdomsnemnd
- voldsom hard
- voldta valdtaka
- voldtekt valdtekt
- vom vomb
- vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
- vrak rak ?
- vralte valtra, vagga
- vrang rang
- vrange ronga, rangsida
- vrangstrupe rangstrupe, ranghals
- vrede vreide
- vrikke
- vrimle kry, yrja
- vrimmel kru, yrja
- vrinske kneggja
- vrenge rengja
- vrøvel
- vrøvle
- vugge vogga
- værbitt vêrbarka, vêrbiten
- være vera
- værelse rom
- væren (til)vera, vering
- værested verestad, værstad
- værhane vindhane
- vågestykke vågespel
- våningshus stovehus, setehus
- vås vas
- våpen våpn el. ~ n.
- våpendyktig våpnfør.
- våpenhvile mf våpnkvild el. våpen- f.
Y
- ydmyk audmjuk.
- ydmyke. audmykja
- ydmykelse m. audmyking
- ydmykende. audmykjande
- ydmykhet m. audmykt f.
- ynde.
- yndest.
- yndig
- yndling grum, grumgut, grumgjenta, yndlings- grum-, god-, gull-
- ynkelig stakarsleg
- ypperleg framifrå
- yppig eggjande
- yte yta (ytte).
- ytelse m. yting f.; tilskot
- ytringsfrihet m. ytringsfridom
- ytterst ytst; høgst
- ytterliggående
- ytterlighet
Æ
- ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
- ærbar sømeleg.
- ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt.
- ærbødighet m. vyrdnad, vyrdsemd.
- ærbødigst vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
- ærefrykt age
- æresgjest heidersgjest
- æresmedlem n. heidersmedlem m., heiderslagsmann
- æresord
- æresrunde
- æressak æresak
- æresskyld æreskuld
- ærestegn heidersteikn
- ærgjerrig æregirug, æresjuk.
- ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
- ærlighet m. ærlegdom m.
Ø
- I. øde aud, øyden
- II. øde audn, øyda
- III. øde (et) øyda (de).
- ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
- ødeleggelse øydeleggjing
- ødsle (et) øyda (upp) (a).
- øgle ødla
- øk øyk (ein øyk, mange øyker)
- øke auka
- økenavn utnemne
- økning auke
- økt mf øykt f.
- øm sår, utolug
- ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
- I. ønske ynske
- II. ønske ynskja
- ørken øydk, øydemark, sandheid
- ørret aure (aurrid)
- I. øse ausa
- II. øse ausa
- øst aust, auster
- Østen Austerlandi
- Østerrike Austerrike.
- østers ostra
- Østersjøen Austersjøen, Øystersjoen
- østlig austerlendsk, austleg
- øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
- øyensynlig audsynt
- øvelse m øving f.
- øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles.
- øvrighet m.
- øye n auga (mt. augo) n.
- øye- augne-
- øyeblikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no.
- øyebryn n augnebrun f.
- øyemål n augnemål n.
- øyensynlig berrsynt, audsynt, openberr
- øyevitne augnevitne
Å
- ådsel ætsl
- åger oker (ò)
- ågerrente åger
- åk ok (ò)
- åndedrett andedrag, andardrag, anding
- åndenød m andenaud f
- åndsarbeid n
- åndsevne hovud
- åndsfraværelse tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
- åndsfraværende tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
- åndsnærværelse
- åndsretning åndsstemna
- åndssvak åndsveik.
- åndsvek åndsveik
- åndsverk n.
- åpen open. -t spørsmål uløyst spursmål. Holde -t vera uppe
- åpenbar audsynt, berrsynt, uduld
- åpenbare. openberra, byrta; opendaga ~ seg syna seg, verta synleg
- åpenbaring m openberring f
- åpenhet m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.
- åpenhjertig open, framtalande, framburdsam.
- åpenlys berrsynt, audsynt, uduld, openberr
- I. åre år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)
- II. åre åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)
- årebetennelse m
- åreforkalka adj
- åremål n årmål n
- århundre n hundradår n
- årlig årviss
- årtusen n tusundår n
- årtiende n tiår n
- årsak grunn(lag), upphav
- årsberetning mf årsmelding f
- årskull n årslag
- årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
- årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
- åstedsbefaring synfaring på åstaden
- åstedsundersøkelse åstadsgransking
- åtsel ætsl