Norskdansk-høgnorsk ordlista

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

• adferd framferd
• adgang tilgjenge; høve
• adlyde lyda
• adressere a– et problem taka tak i ei sak
• adskillelse
• adspredelse
• advare åtvara
• advarsel åtvaring
• aftenbønn kveldsbøn
• aksel oksel; herd
• aktpågiven
• aktsom aktsam; varsam
• aktsomhet aktsemd; varsemd
• albue olboge
• aldrende aldrug, tilkomen
• alen aln
• alene åleine, einsaman
• allehånde
• allerede alt
• allmenn ålmenn
• allmennhet ålmenta
• allminnelig ålmenn, vanleg. -het
• allmue almuge
• alltid stødt, jamt
• alvor ålvor
• anbefale råda til
• anbefaling lovord, godord; tilråding
• anbetro
• anbringe (-brakte) føra til. -lse m.
• angbrystig tungbrjosta
• anbud tilbod
• anbyder
• andakt m. gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
• andaktsbok bønebok
• andektig gaumsam
• andel lùt, part, del
• andelsbedrift
• andra søkja
• andragende søknad
• ane (te). -lse m. fyresviv
• aner pl.
• anerkjenne godkjenna, godtaka
• anerkjennelse godkjenning
• anfall åtak, rid
• anfalle taka på
• anfekte (et) røyna, søkja på. -lse m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
• anføre (te) leida. -r (her)førar
• anførsel merknad; herming, hermeteikn. -stegn hermeteikn
• angi (-ga) segja frå, til. -veri n.
• angrep åtak
• angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna. -r m. åtakar
• angst m. sut, otte, hugverk
• angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. -ende når det gjeld
• anhang
• anheng
• anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
• ankel m. okla, okleled
• anker n. anker, ankar, akker; dregg
• anklage sakgjeva, skulda
• ankomst m. tilkoma, framkoma
• anledning høve, tilføre, grunn
• anlegg givnad;
• anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
• anlegger
• anliggende n. sak, ærendk
• anløp landing
• anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
• anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
• anmasse (seg) leggja under seg. -lse m. ovmod. -nde ovmodig
• anmelde (te) melda. -lse m.
• anmerke merkja
• anmerkning merknad
• anmode beda, spyrja
• anmodning fyrespurnad
• annamme (et) taka i mot
• anordne
• anordning m. tilskipnad
• anprise (te) råda til
• anretning m. tilreiding
• anrette
• anrop n. rop. -e (te) ropa til, kalla på
• ansats
• anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt. -lig. -lse m. vyrdnad, umdøme
• ansette (-satte) setja inn, til
• ansig
• ansikt n. andlit, åsyn, syn. -s|trekk n.
• avsindig vitlaus
• anskaffe (et) få til vegaar, syta til, råda seg til. -lse m.
• anskrevet
• anskuelig (å)skodande
• anskueliggjøre
• anskuelse m. syn, tokke
• anslag n. åtak; råd, etling
• anspenne
• anspore (et) eggja, støra
• anstalt m. heim, institusjon
• anstand
• anstendig sømeleg
• anstendighet
• anstifte (et) valda. -r valdar
• anstille (te) skapa til, laga
• anstrenge – seg nøyta seg
• anstrengelse krafttak, slit, strev
• anstregende slitsam, mødesam
• anstrengt
• anstrøk
• anstøt
• anstøtelig
• ansvar andsvar
• ansøke søkja
• ansøkning søknad
• ansøker søkjar
• anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. -lse m. gissing
• antall n. tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester
• antaste
• antegnelse merknad
• antenne tenda, kveikja
• antennelse tending
• antyde (et) ymta um, impra på; tyda på, leida til
• antydning ymt
• anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
• anvendelse nytta, bruk
• anvise visa (til), syna
• anvisning tilvising
• armod n. vesaldom
• arilds tid
• arne m. åre, gruva
• arr n. ær
• arrig
• artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
• arv m. arv m., erve n. -e (et) erva, få i arv. -elig ervelig. -estoff n. erveto. -esynd m. ervesynd
• arve erva – arvestoff erveto
• aske m. oska
• attrå m. trå, tilhug
• avbestilling
• avbilding
• avbud
• avbryte
• avdeling
• avdød
• avfatte
• avfinne (seg) greida seg med
• avfeldig sliten
• avgjøre gjera av
• avgjørelse avgjerd
• avgrunn
• avhandling
• avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spørst, alt etter.
• avhengig bunden, usjølvstendig. vere - av sjå ovan.
• avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
• avholdenhet fråhald
• avkastning
• avkok
• avkom avkjøme
• avkrefte veikja
• avlegge
• avleggs gamaldags, avaldra
• avløp
• avmakt
• avpasse
• avsats
• avsindig galen, rasande
• avskaffe
• avskjed avskil
• avskjedige gjeva avskil, segja upp
• avskrekke skræma
• avskrekkende avskræmeleg
• avslutte enda
• avsmak
• avsnitt
• avsperre stengja
• avstand fråstand
• avstikkende
• avstumpe
• avsette
• avta taka av; minka
• avveie vega mot, måta til
• avveksling
• avvenne venja av
• avvikelse
• avvikle avskipa

B

• bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um
• bearbeidelse tilemning osb.
• bebo bu på/i
• bebodd busett, folkesett
• beboelig ibuande, påbuande
• beboelse busetnad
• beboer ibuar, hus-, hybelbuar
• bebreide lasta, klandra
• bebreidelse lastord, klander
• bebude varsla
• bebygge byggja (på)
• bebyggelse busetnad
• bedage stilna
• bedageleg roleg
• bedekke setja på bordet, tekkja; para med – bedekning
• bedervet skjemd
• bedra svika, dåra, lura
• bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
• bedrager snytar, skalk
• bedrageri snyting, fals, skalkeferd
• bedragersk sviksam
• bedrestillet velhalden
• bedrive gjera, halda på med
• bedrift verksemd; bragd, gjerning, verk
• bedrøve gjera sorg, gjera vondt. -lig sutleg, syrgjeleg. -lse m. sut m., sorg f.
• bedrøvet vera leid seg
• bedrøvelig
• bedrøvelse
• bedyre segja for visst
• bedømme døma (um), verdsetja
• bedømmelse dom, domdage
• bedøve døyva
• bedøvelse døyving, døyveråd
• befale (te) bjoda, setja til noko
• befal førarskap
• befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
• befaring synfaring
• befatte (seg) (et) fåst med, hava med
• befenge (te) fengja, fylla (med)
• befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
• befestning
• befinne (seg) vera, halda til, liva, trivast
• befinnende
• beflitte (seg) stræva, vera trottug
• befolke folksetja
• befolkning folk; folketal; folkesetnad
• befordre (et) framja, færa fram, flytja
• befordring
• befordringsmiddel
• befri frigjera, løysa, fria, frelsa
• befrielse
• befrukte (et) fræva, tidga
• befruktning fræving, frøing
• befrykte (et) ottast, fæla fyre
• befukte (et) væta, råka
• beføle (te) kjenna på, taka i
• beføye (et) hava rett og grunn til. -lse m. grunn, åtkoma, rett
• begavelse givnad
• begavet gåverik
• begegne (et) møtast med, taka imot
• begeistre gjera uppglødd
• begeistring m. eldhug m., uppgløding f.
• begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
• begivenhet m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
• begjær trå
• begjære krevja; trå etter
• begjæring (retts)krav
• begrave gravleggja, jorda, grava ned. -lse m. gravferd, jordferd, likferd f.
• begredelig grøteleg
• begrense (et) stengja av
• begrep n. umgrip n., fating f. ha - om hava vit på
• begripe (begrep) fata, skyn((j)a
• begrunne grunngjeva
• begrunnelse grunngjeving
• begunstige (et) hylla, stydja
• begunstigelse
• begynne byrja, taka til, opna
• begynnelse byrjing; upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
• begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
• begå gjera
• behag n. gleda, liking f., lyst m.
• behage gledja. -lig god, tekkjeleg, hugleg
• behandle handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. behandle dårlig fara ille med
• behandling handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd
• behendig
• beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
• beherskelse ro, sjølvstyr
• behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
• behjertet hjarta
• behold m. i (god) - uskadd, halden
• beholde halda på
• beholder kjer, tank; rom
• behov trong, torv, krav; bruk
• behørig naudsynleg; tilhøyrande
• behøve trenga, turva
• beile (et) fria, bêla
• bekike glana på
• bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
• bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
• bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
• bekjennelse vedkjenning
• bekjent kjenning. -gjøre kunngjera lysa
• beklage segja seg leid for
• beklagelse trege; orsaking
• bekledning m. klædnad m., klædning f., væde n.
• beklemme knyta
• bekomme vel - vel unt
• bekostning kostnad
• bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv. -lse stadfesting. stadige - på seg selv =
• bekrige (et) strida mot
• bekvem kvæm, god, høveleg, måta. -e. -het m. kvæmleik m., tilhøve n. bekvemmelig'. bekvemmelighet m. bekvemmelighetsflagg n. framandflagg n.
• bekymre uroa
• bekymret uroleg
• bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
• belage bu seg på
• belast. -e (et) lessa på, farma; tyngja
• belastning tyngsla; påfreistnad
• belegg lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
• belegge leggja (yver) tekkja
• beleilig høveleg, lagleg
• beleire kringsetja
• beleiring kringssetjing
• beleven tekkjeleg
• beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
• beliggenhet m. lega f., (til)lægje n.
• belyse byrta
• belysning ljos; upplysing; ljossetjing
• belæring m.
• belønne løna
• belønning m. løn(ing) f.
• beløp sum
• beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
• bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa. bemanning m. mannsetnad, mannskap
• bemektige seg (et) leggja under seg, taka
• bemerke (et) merka; segja noko
• bemerkelse
• bemerket
• bemidlet (vel)halden, rådd
• bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
• benekte (et) neitta, segja nei til
• benevne nemna, kalla
• benevnelse nemne
• benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
• benytte nytta, bruka, nøyta
• benyttelse bruk
• benåde gjeva nåde
• benådning nådemål
• beordre (et) bjoda, gjeva påbod
• beplante (et) setja med tre osb.
• beramme (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. -lse
• berede (et) reida (til), laga
• beredt reidug, tilreidd
• beredskap tiltak
• beredvillig buen, reidug
• beregne (et) rekna ut, på
• beregning utrekning
• beretning m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
• berette fortelja
• berettig rettkomen. -else rett; grunn. -et rettkomen, retthavande være - til hava rett på
• berike (et) rika, gjera rikare
• beriktige (et) setja rett
• bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
• berope (seg) stydja seg, trøysta seg
• beruselse rus, drukkenskap
• beruset rusa, drukken
• beryktet illgjeten
• berømme (et) rosa. -else ros m., frægd f.
• berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
• berøre røra (ved), snerta, røyva. -lse m.
• berøring vedrøring
• berøve (et) røva (de) (frå), taka frå.. -lse m. rov
• besatt fullsett, teken; galen, forgjord
• bese (-så) skoda, sjå på
• besegle
• beseire (et) sigra, vinna yver
• besette mannsetja
• besettelse
• besetning mannsetnad
• besettelse
• besifring
• besikt(ig)e
• besikt(ig)else
• besindig. -het m.
• besinne (seg) roa seg, taka til vitet
• besinnelse
• besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
• besittelse eign, hava, -hav
• besjele (et) liva upp, gjeva liv
• besjeling m.
• beskadige (et) skada
• beskaffen skapt. *-het m. stand
• beskatte skattleggja
• beskikke (et) setja til noko
• beskjed melding, bod
• beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten. -het m. smålæte
• beskjeftige (et) halda i verk, arbeid. -lse m. sysl, sysla
• beskjemme (et) skjemma, gjera skam
• beskjerme (et) liva, verja
• beskjære ganda, kvista
• beskrive skildra
• beskrivelse skildring
• beskue (et) skoda, sjå vel
• beskylde (te) skulda, sekta
• beskyldning skulding
• beskyte skjota på
• beskytning skotgjeving
• beskytte (et) verja, verna, liva. -lse m. vern, verja. -r m. verja
• beslag n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. -legge (-la) kverrsetja
• beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
• beslutte taka ved, gjera av
• beslutning m. vedtak, avgjerd. sdyktig vedtaksfør
• besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
• beslå
• besmitte (et) fengja, smitta; skjemma
• besmykke (et)
• besnakke (et)
• besnære (et) fanga, lura, dåra
• besove liggja med
• bespise (te) gjeva mat; metta
• bespottelse m. spotting, spottord
• bestand m. setnad, flokk. -del m. grunndeild, lut. -ig haldsam, stød(ug), varande. -del m. grunndeild. -ig haldsam
• bestemme (te) gjera av, fastsetja; styra, valda. -lse m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing
• bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form.
• bestemthet kjenne, binding (mål)
• bestige kliva upp på
• bestikk handbod
• bestikke muta, gjeva mutor. -lig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta. -lse m. muta, muting
• bestille tinga
• bestilling m. tinging; embæte
• bestyrelse m.
• bestyrer m.
• bestyrke (et) styrkja. -lse m. styrkjing
• bestyrtet forstøkt
• bestrebelse m. stræv
• bestøve mjøla, fræva
• bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. -ende
• besudle (et) sulka (til), skjemma
• besvangre (et) barna
• besvare svara på. -lse m. svar, motsvar, løysing
• besverge (et) mana (fram). -lse - frammaning
• besvime (te) svima av. -lse m. avsviming
• besvogret
• besvær n. møda, stræv. -lig mødesam
• besynderlig sermerkt, underleg
• besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
• besørge syta for, sjå til
• beta taka åt, av
• betakke
• betale svara, leggja
• betaling
• betegne nemna, (kjenne)merkja. betegnelse nemning, kjennemerke, namn
• betenke . betenkelig vågeleg, tvilsam. -het ev, tvil
• betenking . -stid umråd(ingstid)
• betenksom
• betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
• betimelig tidhøv
• betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). betingelse vilkòr, fyresetnad
• betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
• betjene
• betjening
• betjent tenestemann
• betro tru seg til
• betroelse trunadsord
• bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja
• betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
• betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
• beundre ovundra. beundrer ovundrar
• beundring ovundring
• bevare vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita
• bevaring vern, vare, vardveitsla
• bevege røra, flytja, røyva
• bevegelig rørleg
• bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang
• bevegelsesfrihet
• beveggrunn
• bevendt
• bever bjor
• beverte
• bevertning
• bevilgning løyving
• bevilling løyve
• bevinget vengd
• bevirke
• bevitne vera vitne til
• bevitnelse
• bevokte vakta (på)
• bevis prov
• bevise prova
• beviselig vinefast
• bevisførsel
• bevisst medviten; i vit
• bevisstgjøre
• bevisstløs sanselaus, uvita, i uvit
• bevisstløshet sanseløysa, uvit
• bevæpne væpna
• bevæpning væpning
• bibehold
• bibeholde
• bidra skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
• bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
• bidragsplikt
• biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
• bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
• binæring attåtnæring
• bisetning undersetning
• bisette
• bisettelse
• bismak keim, snev, svìp, drag
• bistand hjelp
• bistå hjelpa, gå til handa
• bivirkning sideverknad
• blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
• blindhet blindskap, blinda
• blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
• bluferdig sømeleg, bljugsam
• bluferdighet sømd, blygd
• bolig bustad. ta - i festa bu hjå
• bringe taka med, henta

D

• daddel m. last, lyte
• dadle (et) lasta
• daggry grålysing, dagrenning
• dale (te) siga, ganga ned
• damp m. eim. -e (et) eima -skip eimskip -lok eimlok
• danne skipa; seda. -lse m. skaping, skiping
• dannet velseda
• datter dotter
• deilig
• dekke tekkja, femna
• del deild, lùt
• delaktig
• dele (te)
• deling m.
• dels stykkjomtil, stundom
• del-ta (tok) vera med; tevla (a). -tagelse m frammøte n. -tager m.
• delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
• dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
• demring
• desslike dilikt
• dessuaktet endå; like fullt
• desto di, di meir
• die søygja, suga, få brjost
• dike
• dingle
• disig dim, døkk, skoddut
• dog då, endå; men
• dolk
• donkraft
• dorsk
• doven
• drabelig
• drage drake
• drakt
• dranker drikkar
• drap dråp
• dreie svarva; snu
• drektig bær
• drektighet
• driftig
• drikk drykk
• dristig vågal, djerv
• dristighet vågnad
• drue druva
• dryppe drjupa
• drysse drysja
• drøfte dryfta
• drøy drjug
• drøm draun
• drøvtygge jorta
• duft
• dukke dokka
• dum
• dumdristig våen
• dunkel døkk, dim, skum
• dunst
• dvele drygja, tvøra
• dyd dygd. -ig
• dykke. -r
• dyktig dugande
• dyktighet dugleik, tame
• dybde djupn, dypt
• dyp djup
• dyrebeskyttelse dyrevern
• I. dysse
• II. dysse
• dyst
• dø døy
• dødsfall daude, døying, nå(s)fall
• dølge dylja, løyna
• dømme døma
• døpe døypa
• døsig
• døv dauv
• døvhet dauvskap
• dåd f. ?
• dåp m. daup
• dårlig sjuk; duglaus, låk

E

• ebbe fjøra
• ed eid. -svoren eidsvoren
• edder eiter
• edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
• edelsten
• ederdun ærdun
• ederfugl
• edru
• edruelig
• egenhet serlag
• egenkjærlig
• egenmektig
• egennavn sernamn
• egennyttig
• egenskap
• egentlig i grunn
• egenvekt servekt
• eggeplomme (eggje)gùle
• eggeskall eggjeskurn
• eggehvite (eggje)kvite
• egne eigna (taka i eiga); høva, søma
• egnet høveleg, tenleg, lagleg
• ei ei ei alene ikkje berre
• eiegod
• eiendel eignelut
• eiendom eiga, eigedom
• eiendommelig
• ekkel fæl, vemleg, ufjelg
• eksempel døme; fyredøme
• ekte gifta seg med
• ektefolk
• ektefelle make
• ektefødt
• ektemann
• ektepar
• ekteskap giftemål, giftarmål
• ekteskapsløfte
• elendig
• elendighet elende
• elskov elskhug
• endelikt endelykt
• endelse ending
• endog endå, diheller
• enes semjast
• enfoldig einfeld
• engang eingong
• engstelig
• enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
• enhver kvar, ein og kvar
• enig samd, samtykt. -het semja, samtykke
• enke ekkja, enkja
• enkel einfeld, einskild, endefram, einka
• ensartet av same slag
• ensformig jamlik
• ensidig einsida
• ensom einsam, eismal
• enstemmig samrøystes
• enøyd einøygd, einsynt
• eplemost eplesaft
• erfare merka, røyna
• erfaren røynd, van(d), kunnig
• erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
• erholde
• erhverve vinna, råda seg til
• erindre minnast, hugsa
• erindring minne, minne
• erkjenne sannkjenna
• erkjenning sannkjenning
• erklære
• erklæring
• ernære føda
• ernæring
• erobre (land)vinna, (her)taka
• erobring hertaking, landvinning
• erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
• erstatning vederlag, (skade)bot
• erts
• erverv
• erverve
• ervervelse
• eske øskja
• etse
• ettergi gjeva etter
• etterhånden etterkvart
• etterkomme fylgja, retta seg etter
• etterlate lata etter, leiva
• etterlatenskap
• etterligning likning, herming
• ettermiddag aftan
• etternøler
• etterslekt etterkomarar
• etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
• etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
• ettertrykk. -elig
• etterår haust
• evig æveleg, ævug
• evighet æva
• evne dug, gåva

F

• fasthet fastleik
• fedme feitleik, feita, feitt
• feil mistak, veila
• feiltagelse mistak, mistyding, villfaring
• feilaktig veilen
• felles sams
• ferdighet dug, dugleik, tame
• fiendtlig fiendsleg
• flamme loge
• flerspråklighet målmangfald
• flertall fleirtal, mangtal (mål)
• flid trótt
• flykte fly, røma, hava seg undan
• forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
• forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
• foraktfull vanvyrdsleg
• forandre brigda
• forandring brigde
• forbause undra
• forbauselse undring
• forbedre betra
• forbedring betring
• forbehold atterhald
• forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
• forbeholden atterhalden
• forberede fyrebu, bu til, reida til, laga
• forberedelse fyrebuing, tilbuing
• forbi framum
• forbilde fyredøme
• forbinde binda, knyta (til)
• forbindelse samband, sambinding (kjemisk s–)
• forbinding sambinding
• forbli verta verande
• forbrenne brenna (upp)
• forbrenning (upp)brenning
• forbruk
• forbruke bruka upp, nøyta ut
• forbruker
• forbryte
• forbrytelse brotsverk, lovbrot
• forbryter brotsmann
• forbrytersk brotsleg
• forbud forbod, bann
• forbund samband
• forbundsfelle sambandsfelage
• forbundsstat sambandsstat
• forby banna
• fordampe eima (burt)
• fordel bate, fyremun; frampart
• fordelaktig batesam
• fordele esla ut – fordeling utesling
• fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
• fordre krevja
• fordreie
• fordringshaver kravsmann
• fordrive driva burt
• fordypning søkk, dokk
• fordøye melta (maten)
• fordøyelse matmelting
• foregå gå fyre seg, henda
• forekomme henda, finnast
• foreldet avaldra
• forene sameina
• forenelig
• forening lag, sameining
• forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
• forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
• forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
• forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
• foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
• forevige gjera udøyeleg
• forfall
• forfalle
• forfalske
• forfalskning
• forfatning
• forfatte
• forfatter
• forfekte
• forfengelig fåfengeleg
• forfengelighet fåfengd
• forfremme
• forfremmelse
• forfriskning
• forfølge elta
• forfølgelse
• forføre
• forføye
• forføyning millomsbils avgjerd (jus)
• forgjeves fånyttes
• forglemme gløyma
• forglemmelse gløyming
• forglemmegei minneblom
• forgripe
• forgripelse
• forgylle gylla
• forhandle tinga
• forhandling tinging
• forhatt hata
• forhekse fjetra, trollbinda
• forhindre hindra, bægja
• forhindring hinder, hindring, bægje
• forhold høve, tilhøve, umstende, sak
• forholde det forholder seg slik det hev seg so
• forholdsmessig etter måten
• forholdsvis etter måten
• forhør avhøyr
• forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
• forhøye høgna, auka, høgja
• forhøyelse auke, høgjing
• forhåpentligvis vonleg. Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
• forkalke
• forkalking
• forkaste
• forkastelig
• forkastning
• forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
• forklaring tyding, utreiding, framsegn
• forknyttet
• forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
• forkuet (ned)kuva
• forkynne forkynna
• forkynnelse forkynning
• forlange krevja
• forlangende krav, ynske
• forlatelse
• forlate
• forlede
• forlegen bljug, hogvar,
• forlegge reida
• forlegger bokreidar
• forlenge lengja – forlengelse lengjing
• forlike semja
• forlove trulova – forlovelse truloving
• forløp gang – forløpe ganga, gå
• forløper
• forløpning lìtgang
• forløse løysa
• forløsning
• formere (seg) fjølga(st), øksla (seg)
• formering auking, øksling
• formilde
• forminske minska – forminskelse minsking
• formue
• formynder verja
• formynderskap verja
• formørke myrkja
• formørkning
• formål
• fornekte neitta
• fornem
• fornorske norska (upp)
• fornuft vit (ratio), klokskap. -ig vitsam. vitug, skynsam, klok
• fornye nya (upp att), yngja
• fornyelse
• fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
• fornærmelse krenkjing
• fornøye moroa, gama
• fornøyelse
• forplante
• forplantning
• forresten
• forretning
• forrette
• forræder
• forræderi
• forrædersk
• forråde
• forsending
• forsett fyreset
• forsettlig
• forsikre
• forsikring trygding - sykeforsikring = sjuketrygding
• forsikringsbetingelser trygdevilkòr
• forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
• forsikringsfond trygdefond
• forsiktig varsam
• forsiktighet varsemd
• forsinket vera (for) sein
• forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
• forskjell skilnad
• forskjellsbehandle gjera skil på
• forskjellsbehandling det å gjera skil på
• forskjellig ulik
• forskyve
• forskyvning
• forslag framlegg, framkast
• forstand vit
• forstander
• forstandig vitug
• forstandighet
• forstenet
• forstening
• forsterke styrkja, sterkna
• forsterkning
• forstoppe
• forstoppelse tilstopping, obstipasjon
• forstørre auka, gjera større
• forstørrelse auking
• forstørrelseglass aukeglas, lupa
• forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
• forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
• forståelsesfull skynsam
• forstyrre uroa, skjepla
• forstyrrelse uroing, skjepling
• forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
• forsøk friestnad; røyning
• forsøke freista
• forsørge
• forsørgelse
• fortette
• fortetning
• fortie tegja med, tegja i hel
• fortielse iheltegjing
• fortolke tolka
• fortolkning tolking
• fortjene vera verd, orka
• fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
• fortjent vera verd
• fortløpende
• fortone
• fortrenge trengja burt
• fortro
• fortrolig i trumål
• fortrolighet trumål
• fortrykt
• fortrylle trylla
• fortsette halda fram
• fortsettelse framhald
• fortvile ørvænast – fortvilelse ørvæna
• fortykke
• fortykkelse tjukning
• fortære eta upp – fortæring upp-eting
• forulempe
• forulemping
• forunderlig underleg
• forundre undra – forundret undren, åsynt
• forurense ureina
• forurensing ureining
• forutinntatt
• forutinntatthet
• forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
• forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja – forutsigelse spådom; fyresegjing
• forvalte stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
• forvanske vanska – forvanskning vansking
• forvente vona
• forventning von
• forverres versna
• forvikle fløkja (til/saman)
• forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
• forvirre vildra – forvirring vildring
• forvise visa burt – forvisning burtvising
• forvrenge rengja – forvrengning rengjing
• forynge yngja
• foryngelse yngjing
• forårsake valda
• fremragende framifrå, utifrå
• frihet fridom
• fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
• frykt ótte, rædsla
• føle kjenna
• følelse kjensla
• føling (insulin)kjenning
• følsom (kjensle)var, varnæm
• følsomhet varnæme, varleik

G

• gal galen; rang
• gammel gamal, aldra; forn
• gammeldags
• gammen gaman
• gangbar (- mynt) gjeldande
• ganske heller, tolleg; heilt
• garve
• gave gåva
• gavmild gjevmild, raust
• gavmildhet gjevmilda, raustleik
• gavn gagn, bate, nytta
• gebet råderom
• geberde
• geburtsdag fødedag, årmålsdag
• gedigen rein
• gehalt dygd
• gehør øyrelag
• geistlig kyrkjeleg, andeleg. -het prestestand
• gemytt lynde
• gesandt sendemann
• geskjeft sysl(a). -ig annsam, onnug
• gestalt skapnad, ham
• gevinst vinning
• gidde idast, orka
• gispe geispa, gapa
• gjeld skuld
• gjemme gøyma, vardveita, løyna
• gjemsel gøymsla
• gjendrive målbinda; andstemna
• gjenferd attergangar
• gjenfinne finna att(er)
• gjenfødelse atterfødsla
• gjenganger attergangar
• gjengi gjeva att
• gjengivelse attgjeving
• gjengjelde løna; hemna
• gjenkalle kalla att(er), heim
• gjenkjenne kjenna att(er)
• gjenklang atterljom
• gjenkomst atterkoma, heimkoma
• gjenlyde
• gjenløse
• gjenmæle motsvar, motmæle
• gjennom gjenom
• gjennomfart gjenomferd
• gjennomføre fullenda, fullgjera
• gjennomgå ganga igjenom; fara yver
• gjennomsiktig gjenomsynleg
• gjennomsnitt medeltal
• gjennomsyn
• gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
• gjenopprette skipa upp att, laga upp att
• gjenpart
• gjensidig innbyrdes, ymsesidug
• gjenskinn atterskin
• gjenspeile spegla
• gjenstand ting, emne
• gjensyn attersyn
• gjenstridig strid(al)
• gjenta taka upp att
• gjentagelse attupptak
• gjenvalg attval
• gjenvei beinveg, snarveg
• gjerrig girug, havekjær. -het girugskap
• gjesteværelse gjesterom
• gjestfri gjestmild
• gjestfrihet gjestmilda
• gjestgiveri gjestegard
• gjette gissa, gjeta
• gjær jester. -e æsa. -ing æsing
• gjø gøy
• glassskår glasbrot
• glatt hål (t.d. is); slett (jamn). -e sletta
• glemsom gløymsk. -het gløymska
• glimrende framifrå, utifrå osb.
• glippe gleppa
• gnist gneiste
• gode n. god ting, bate, gagn
• godhet godleik
• godmodig godlynd, godsleg
• godtroende godtruen
• gold skrinn, turr, naken
• gradvis smått um senn
• gremme gremja(st), harma(st)
• gresse beita
• gresshoppe eng(je)spretta
• gresskar
• grisk hæken, grådug
• grotte heller, berghola
• grovhet grovleik; grovord(?)
• gru fælska. -e fæla(st), kvida(st)
• grubla gruvla, grunda
• grundig nøgjen, noggrann, grannsam
• grunn grunn, botn; tuft
• grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
• grønnlig grønleg, igrøn
• grønnes grønka(st)
• grådighet hækna, grådugskap
• gudfryktig
• gudsbespottelse
• gullholdig gullkjend
• gumme gom; tannkjøt
• gunst velvilje; til g- for til bate for
• gunstig god, batesam; velviljug
• gylden gylt
• gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap
• gysning
• gåtefull

H

• habengut n. eign f.
• haglbyge haglskur
• hakkemat pylsemat, mor
• halvårig halvt år gamal
• halvdel helft
• halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
• halvveis halvveges
• handelsplass kaupmannssæte
• handlemåte framferd
• handling gjerd, gjerning; framgang(?)
• hanefjed haneskrev
• hang tilhug, vane
• hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
• hare hare, here, jase
• hareskår hareskard, haremunn
• harmfull harm
• harnisk herklædnad, brynja
• has få h- på
• haspe hespa
• hassel hasl
• hast. -e. -ig snøgg. -ighet snøggleik
• hastighet fart, snøggleik
• hat hat. -efull hatig. -sk hatsam, fiendsleg
• ha ha(va), eiga, sitja med
• havesyk gjerug, (havekjær?)
• havn hamn. -e hamna, taka land
• hedensk heiden
• heftelse hefte
• heftig kvass, strid, vill, ofsen. -het kvassleik, villskap, ofse
• heks trollkjerring, gyger -ekunst trollkunst, galder
• helbred helsa, heilbrigd
• helbrede lækja, heilbrigda
• helbredelse lækjing, helsebot
• heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
• helgen heilagleik, heilagmenne
• helhet heilskap helhetlig heilsleg
• hellig heilag. -brøde helgarbrot. -dag helg, helgdag. -dom heilagdom. -e helga, vigja. -het heilagskap. -holde halda heilag, høgtida. -holdelse heilaghald
• helligtrekongersdag trettandedag
• helskinnet
• hemmelig løynleg, løynd, duld, huld. -het løynd, løyndom. -hetsfull løynsam, dulram
• hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
• hemsko
• henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
• hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
• henfalle gjeva seg (til)
• henføre
• hengiven trufast
• henholde seg til halda seg til, stydja seg til
• henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
• henhøre
• henimot fram mot, nærved
• henlegge (- en sak) leggja burt
• henrette avretta
• henrykke
• henseende
• hensikt fyremål, mål, meining
• hensiktsmessig tenleg, lagleg
• hensvinne kverva, siga av
• hensyn umsyn, varsemd
• hensynsløs hard, vyrdlaus
• hentyde
• henvende seg venda seg
• henvendelse spurnad; brev
• henvise visa til – henvisning tilvising
• herberge herbyrge, gjestehus
• herkomst' ætt, upphav
• herlig
• herred herad
• herskap
• herske råda
• herskesyk
• hertug hertog
• hes hås
• heseblesende andsloppen
• heslig stygg, fæl
• heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
• hevelse trote (ò); æsing
• hevngjerrig hemnfus
• hete hete, hìte
• higen trå
• hilse helsa
• hilsen helsing
• himmelfart him(m)elferd
• himmelsk
• hinder hinder, bægje
• hingst hest, gradhest
• hinsides
• hisse eggja, øsa
• hissig uppeggja, uppøst, heit
• hitte hitta, finna
• hittebarn funne barn
• hittegods funne gods
• hjelpemiddel (hjelpe)råd
• hjemmel heimel
• hjemreise heimferd
• hjemsøke heimsøkja
• hjerne heile
• hjernerystelse heileskaking
• hjerneskalle
• hjerte hjarta
• hjertelig hjarteleg, hjartans
• hjørneskap kråskåp
• hodepine hovudverk
• hogg- sjå hugg-
• holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
• holdepunkt stød
• holdig (alkohol-, jern-) kjend
• holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
• hopevis i hopetal
• hos hjå, ihjå
• hovedbygning stovehus, lån
• hoven
• hovmod ovmod
• huggorm hoggorm
• huggeblokk hoggstabbe
• hugst hogster
• hukommelse minne, hugs
• hukommelsestap minnetap
• hul hòl
• humleranke humlestylk
• hummer hum(m)ar
• hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
• hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. -het snarleik osb.
• husandakt husbøn
• huse hysa, hava i hus
• husgeråd
• husholder. -erske.
• husholdning hushald
• huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
• husleie husleiga
• husly husvære, husrom
• husstand huslag
• hustru kona, husmo(de)r
• hva kva
• hval kval. -ross ro(s?)smål
• hvalp kvelp
• hvass kvass, skarp, beitt
• hvem hven
• hver kvar
• hvetebrødsdager
• hverv
• hvirvel kvervel. -vind vindkvervel
• hvis dersom, um, erso
• hviske kviskra
• hvitting kviting
• hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
• hvordan korlei(de)s
• hvorvidt kor mykje, um
• hykle. -ri. -rsk
• hyppig tid, stendig, tidgjengd
• hyre leiga
• hyrde hyrding, gjætar
• hyssing snøre
• høflig ærug
• høyaktet høgvyrd
• høyde høgd
• høyhet
• høyne høgna; setja høre, lyfta
• høyrøstet høgmælt
• høytid høgtid. -lig
• høyravende
• høyst sers
• høyvann flod
• høyverdig
• hørsel
• høvding hovding
• høvle hyvla. -jern hyvel(s)tonn
• hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad. -e hæda, spotta, spea, svivyrda
• hånd(e)vending
• håndfull neve
• håndgemeng
• håndgripelig
• håndheve halda ved lag, hævda
• håndkle handklæde
• håndsrekning hjelp
• håndtere handsama
• håndtverk handverk
• hånlig
• håp von. -e vona. -efull. -løs vonlaus. -løshet vonløysa

I

• iaktta. -gelse
• iblant imillom; stundom, då og då
• ifølge etter
• iføre (seg) fara i, taka på seg
• igjen att(er)
• istapp jøkul
• ild eld. -brann brand, lauseld
• ile hasta, skunda seg, renna til
• ilikemåte like eins, (atter) det same
• imidlertid medan; endå, like vel
• imøtekomme koma til møtes med
• innbefatte gjelda; femna, taka i seg
• innbille setja på trui
• innbilling synkverving, hildring
• innbilsk sjølvgod
• innbo
• innbringe gjeva av seg, løna
• innbydelse innbjoding
• innbygger innbyggjar
• innbyrdes innbyrdes, seg imillom
• inndele
• inndeling
• innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
• inneslutte kringsetja
• innesperre stengja inne
• innestå
• innfatning
• innfinne seg koma, møta (på staden)
• innflytelse innverknad, påverknad
• innfri løysa
• innfødt
• innførsel innførsla
• inngå gjera, semja(st), samtykkja
• inngyte
• innhegne
• innhente henta (inn); nå att(er)
• innhylle sveipa inn
• innkalle halla inn, stemna
• innlate (seg)
• innlede byrja
• innlemme
• innpass
• innpode
• innrette
• innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
• innse skyna, skilja
• innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
• innsikt kunnskap, skyn
• innsjø vatn, tjørn
• innskjerpe. -lse
• innskrenke avgrensa
• innskyte leggja til. -lse
• innsmigre (seg)
• innstendig
• innstifte
• innstilling tilråding
• innta taka(?)
• inntog
• innrykk
• inntre stiga inn
• inntreffe koma, bera åt
• innvende leggja imot
• innvending
• innvikle
• innvilge løyva
• innvoll
• innvortes innvendes, innvertes
• innøve
• innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
• interessant forvitneleg, merkjeleg
• intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
• islett veft
• istandsettelse
• istemme
• især serleg
• iver
• iverksette
• ivre
• ivrig
• iøynefallende

J

• jakt jakt, jaging, veiding
• jammer
• jamre
• jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
• jemtlending jamte (frå Jamtland)
• jernbeslag jarnskoning
• jerntøy jarnfang, jarnsmide
• jerv jarv
• jevnlig jamt
• jomfru møy
• jordrotte vond
• jærtegn jartegn

K

• kaffe kaffi
• kampdyktig stridsfør
• kassebeholdning kassesum
• kilde kjelda
• kile kita (ì)
• kilen kital
• kirke kyrkja
• kjed keid, leid
• kjedelig keidsam
• kjennelse orskurd (jus)
• kjeve kjaka
• kjæreste kjærast
• kjærlighet kjærleik
• klarhet klårleik
• klebe klistra, festa
• klebrig klistrut
• klippe berg, nut; skjer
• klode klote
• klær klæde
• koble kopla
• krets krins
• krybbe krubba
• krympe kreppa
• kullkaste kollkasta
• kun berre, einast
• kunstnerisk kunstnarleg
• kveg fe
• kyndig kunnig
• kysk svein (gut), møy (vækja)
• kyskhet sveindom (gut), møydom (vækja)

L

• laber spak.
• ladested ladstad
• lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
• lam n ~.
• lam n lamb n (zoo).
• lamme lemba (få lamb).
• lamme lama (gjera lam).
• lammelse m laming f.
• landeveg m landsveg m.
• landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
• landsforvisning landlysing, utlegd
• langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
• landskap land, lende
• langs adv. langs etter, med
• langsom sein.
• langvarig langdrjug.
• last ~, ladning, farm.
• late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
• latter m lått m.
• laug (handverks)lag.
• lavalder m lagalder m (jur.).
• lavtliggende låg(lendt)
• led leid (skips-)
• ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
• ledelse leiding; styring, førarskap.
• leder m leidar, førar m.
• ledig
• ledsage fylgja
• ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
• legning.
• leilighet m husvære n; høve n.
• lek (~ og lærd) ~.
• lemfeldig linnferdig.
• lemleste (et) skamslå.
• lengsel m lengt m., lengting f.
• leskedrikk m svaldrykk m.
• lettelse m lette m.
• lettsaltet linnsalta (lite salta).
• levetid livstid, dagar (i hans -)
• levnet n liv n, livnad m.
• levnetsmidler pl. føda, matvaror
• levning m leivning m, leivd f.
• lidelse m liding f.
• lidenskap m ofse m. -lig.
• liflig ljuv, gild.
• lignelse likning.
• ligning likning.
• likefrem adv. beint fram
• likeledes like eins, sameleis
• likemann like, jamning
• likesidet jamsida.
• likesinnet samlyndt.
• likestilling jamstelling f.
• likestrøm m likestraum m.
• likeså like eins, sameleis
• likevekt mf jamvekt f.
• likhet m likskap m. i l- med til liks med.
• linning m lining f.
• livredding mf livberging f.
• lodde mæla med lod; lùta ut
• lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
• logre
• lumsk
• lungebetennelse lungebrùne, -brand
• lutre skira, reinsa.
• lutter adv. skir
• lydighet lyding, lydnad
• lys n ljos n; - levende livs livande.
• lysne (et) ljosna (a).
• I. løfte (et) lyfta (lyfte).
• II. løfte n lovnad m.
• I. lønn mf (pengar) løn f.
• II. lønn m (tre) løn m.
• III. lønn (i sms) løynd f.
• løpebane skeid n.
• løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
• løpsk styrlaus, laus
• løgner ljugar
• løsaktig
• løsgjenger
• løslate lata laus, løysa, sleppa
• løslatelse lauslating
• løsne løysa, losna
• løsrive
• løsrivelse
• løsøre lausøyre
• låse læsa, stengja

M

• makker
• maktesløs
• maktpåliggende
• maktspråk n maktord n.
• male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
• man f mòn (el. mån) f, faks n.
• mandig karsleg.
• manet mf manneta, gopla f.
• mangesidig mangsidig.
• mangle vanta, skorta (på).
• mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
• mannbar manntøk, giftande
• mannskap
• mangfoldig mangfelt
• mangelfull vantande
• I. marg m (i bok) ~, jar m.
• II. marg m (i bein) merg f.
• masovn smelteomn
• masse m mengd f.
• medbragt.
• medfølelse m.
• medgift
• medhold
• medlem n lagsmann m.
• medlidenhet m medynk m, miskunn f.
• medliden medynksam, miskunnsam
• medtatt sliten
• megen mykjen, stor
• megle (et) mekla (a)
• melding ~, vitring
• melkevei vetterbraut, stjernebraut
• menge mengja
• menig
• menighet m lyd, kyrkjelyd m.
• menneskehet f menneskja, manneætt f.
• menneskeslekt
• mesling krægda, krilla
• messing m massing m.
• midd m (dyr) mit m.
• middel n råd f; midel m.
• middelalder m millomalder m
• middelbar
• Middelhavet Midhavet, Millomhavet
• middelmådig medels
• middeltall n medeltal n
• middelvei
• midlertidig millombils, fyrebils.
• midsommer midsumar, høgsumar
• midtveis midveges
• mildhet milda, mildskap
• minneverdig minneverd
• misbillige mislika
• misdanne (et) vanskapa (a)
• misforhold mishøve
• misfornøyd misnøgd
• misforståelse mistak, mistyding
• misfoster vanskapnad
• mishandle skamfara, fara ille med
• mislykkes
• mistanke
• mistenkelig
• mistillit m mistru f.
• misunnelse m ovund f.
• moden mogen.
• morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg
• motbydelig
• motløs modlaus, hugfallen
• motsatt
• motsigelse motlegg, motmæle
• motstå standa imot, møta
• motsetning
• mulig mogeleg, råd. -het m høve n, utveg m
• munnhell
• munter
• muntlig munnleg.
• mygg (dyr) m my n.
• myndighet m styre(s)makt f, mynd n.
• mynt-enhet m mynteining f. -preg n myntstempel n
• møll mòl
• mølle mylna, kvern
• møller mylnar, malar
• møllestein mylnestein, kvern
• mønster mynster
• mør møyr
• mørke myrker
• mørkeblå myrkblå
• mørkne myrkna, skumast
• måtehold
• måpe
• måteholden
• måle mæla

N

• nabo granne.
• nabolag grannelag, grend
• naboskap grendskap
• nag agg
• namsmann m nåmsmann m.
• naturligvis som ventande er, må vita
• navnetrekk namneskrift, -merke
• navngi nemna, kalla
• nedarvet
• nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
• neddysse stilla av
• nedkomst
• nedlate (seg)
• nedlatende
• nedlegge leggja ned
• nedrig låk.
• nedskrive skriva upp
• nedstamme hava upphav, ætta på
• nedsettende svertande
• nedstemt.
• nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. -het m mismod n, hugsott f.
• nedverdige nedra, skjemma
• negl m nagl m (negler).
• neie (et) nigja (a).
• nekte (et) neitta (a).
• nektelse neitting
• nem (lære-) næm.
• neppe knapt
• nese nòs (pl. naser), nasa
• nesten nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. -ulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
• nest-formann m varaformann m.
• nettopp just
• nevenyttig
• nevnelse m nemning f.
• nidkjær ihuga, streng.
• nippe nypa (nyp, naup, nope).
• no(g)enlunde nokorle(id)es
• no(g)ensinne
• no(g)ensteds nokonstad
• nok nog; - en gang endå ein gong; det er - det det er vel det.
• nordisk norderlendsk
• nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
• nordlys nordlyse
• nordvest ~, utnord
• Norge Noreg.
• ny ~. i ny og ne i ny og near.
• nydelig
• nyhet m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
• nyhetsblad n meldingsblad n.
• nytelse
• nysgjerrig nyfiken, forviten
• nyttår nyår, nytt år
• nytte nytta
• nærbeslektet nærskyld
• nærhet nærleik m. i -en nær, nærhendes, i nærhand
• næringsmiddel føda
• næringsvei fødeveg
• nærme (seg) koma nærare, nærast
• nærværende
• nødertørft naudturft
• nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande. -het m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
• nødverge naudverja
• I. nøste n nysta (mt. nysto) n.
• II. nøste (et) nysta (a).
• nøtte-brun natebrun.
• nøtteskal nateskurn, -skal
• nøyaktig nøgje, noggrann. -het grannleik
• nøyeregnende
• nøysom. -het m.
• nøle drygja, dvelja

O

• offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
• old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
• omegn m umland n.
• om-fang n.
• om-fatte femna.
• om-kostning m kostnad m.
• om kull i koll.
• omme ute.
• om-setning mf umsetnad m.
• om-setting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
• om-stendighet m umstende n.
• om-trent på lag, um lag.
• onkel m farbror, morbror m.
• opp-bevare taka vare på, vardveita, gøyma osb. oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
• opp-brakt uppøst.
• opp-brudd n avferd f.
• opp-dra seda (upp). veloppdragen velseda.
• opp-dragelse m uppseding f.
• opp-drive få tak i.
• opp-fatte skyna (a).
• opp-fordre moda upp.
• opp-fordring mf uppmoding f.
• opp-gave m uppgåva, fyrelòga f.
• opp-gi nemna, gjera greide for.
• opp-havsrettbeskyttet under upphavsrett.
• opp-heve avskipa.
• opphold n upphald n.
• oppholdssted n tilhelde n.
• oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n.
• opp-leve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
• opp-levelse m røyning, røynsla f.
• opp-merksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
• opp-merksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
• opp-muntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
• opp-nå få, nå (fram til), greida (greidde). -nåelse m vinning f.
• opp-rette (et) skipa (a), laga (a).
• opp-riktig sann.
• opp-rinnelig upphavleg.
• opp-rinnelse m upphav n.
• over-ensstemmende samstavande.
• over-følsom ovvar(næm) – overfølsomhet ovvarnæme.
• over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa.
• over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til …
• over-settelse m umsetjing f.
• opp-tre (på teater) spela.
• ord n ~. ta til orde taka til ords.
• orden m ordning f.
• ord-forråd n ordfang n.
• ord-lyd n lyding f.
• ord-rett ordgrann.
• over-alt allstad(en).
• over-anstrenge (seg). -anstrengelse m.
• over-befolket yverfolka.
• over-belaste yverrøyna, yvertyngja. -belastning m yverrøyning, yvertyngjing f.
• over-dragelse m yverføring f.
• over-fladisk yverflate-; grunn.
• over-flate m yverflata, skorpa, utsida, yta f.
• over-holde (regel, frest) halda.
• over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
• over-legen. -legenhet m.
• over-leggg n.
• over-levende m.
• over-løper m.
• over-raskelse m.
• over-rekke. -rekkelse m.
• over-se.
• over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
• over-sjøisk yversjøs.
• over-skyet skya.
• over-stadig.
• over-strømmende.
• over-svømme. -svømmelse m.
• over-tallig.
• over-tre. -redelse m.
• over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen.
• over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende.
• over-være vera til stadar.

P

• passe høva
• pattebarn sogbarn
• pattedyr sogdyr
• pause kvild, upphald
• peile meda, mæla
• pengemangel pengeløysa
• person m ~. -lig personleg; sjølv. -lighet m.
• pille pilka
• pinnsvin bustigul
• pinse mf pins(tid), kvitsunn.
• pisk svipa
• pirre
• plaske
• plaster plåster
• pleie røkta, sjå til
• pleiebarn fosterbarn
• plikt skyldnad, byrd
• pliktig skyldug, bunden
• pludre
• plutselig brådt, uventa.
• plyndre plundra, ræna, rana, herja
• pode
• podning
• pomp - og prakt drust og dramb.
• pose m pòse m.
• Postvesenet Poststellet.
• prakt dramb pomp og p- drust og dramb. -full
• praie
• pram pråm
• prange
• prelle spretta
• prisverdig rosande
• prippen
• prise rosa, lova, prisa
• proppe stappa
• pruste
• pryle dengja
• preg merke
• prektig drusteleg
• prøvelse
• prøvestykke
• putevar putever, -vær
• punktlig
• purre
• puste
• pæl påle, staur
• pølse korv, pylsa
• prøve (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). -else m røyning, tyngsla f.
• påberope
• påby
• pådra (seg)
• på-fallende.
• på-føre valda, gjera.
• påfunn
• pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
• på-gå. -gående.
• påholden
• påhør
• påkalle
• påkjenning mf pårøyning f.
• på-legg n. -legge.
• pålitelig
• påpasselig
• påpeke
• på-rørende m.
• påskjønne
• påstå
• påtale
• påtaleunnlatelse m påtalefråfall (jur.) n.
• på-tatt tilgjord.
• påtrengende

R

• radbrekke
• rakke
• I. ramme mf råma f.
• II. ramme (et) råka (a).
• ran n rån (el. ran) n.
• rane (et) råna (el. rana) (a).
• rank rak
• ranke
• ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
• ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
• rask snøgg, rad, skjot
• rasle
• rast kvild
• rastløs
• ravn ramn
• redd rædd (el. redd).
• redde berga, frelsa
• rede n reir n.
• redelig
• reder m reidar m.
• redning mf berging f. -s|belte n livbelte n. -s|båt m livbåt m. -s|håp n berginsvon f.
• redsel m ótte, fælske m, rædsla f.
• redskap reidskap
• regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
• regjere styra, råda.
• regjering mf riksstyre n.
• regnbyge
• regning mf rekning f.
• regnskap rekneskap
• reir n ~.
• reise mf. reisa, ferd f. -erindring mf ferdaminne n. -godtgjørelse m ferdakost(nad) m.
• reiseselskap ferdalag
• rekkverk
• renhet reinleik
• renke. -spill
• rense reinsa, reinska.
• renselse m skirsla f.
• rensing mf reinsing, reinsking f.
• renslig reinsleg
• renslighet
• reperbane
• retning mf leid, stemna f.
• I. rett m (mat)rett (mt. -er) m.
• II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
• III. rett (bein) ~.
• rette (et).
• retter-gang m rettargang m.
• rettersted rettarstad
• rettesnor
• rett-ferdig rettferdug, rettvis. -ferdighet m rettferd, rettvisa f.
• rett-ighet m rett m, rettende n.
• rettmessig rett, rettkomen, lovleg
• rettsforhandling
• retts-gyldig rettsgild.
• rettskaffen rettvis
• retts-sikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m.
• retts-vesen n rettsstell n.
• rett-vis ~. -vishet m rettvisa f.
• revesaks reveglefsa
• revne rivna
• ribbe
• ribbeben rìv n., siderìv, sidebein
• ringeakt
• riktig rett.
• rippe riva upp
• roe næpa
• I. rogn m (tre) raun, ~ m.
• II. rogn mf (fiske-) rogn f.
• rokke rikka
• rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
• romme (et) roma (a), røma (de).
• rosenbusk klunger
• rosenrød
• rov rån
• rovdyr rædyr
• rovfugl
• ru uslett
• ruge liggja yver, klekkjam varma
• rundhåndet romhendt
• runge
• ruse vidjekorg; teina
• rustning herbunad
• ryggrad rygg, ryggbein
• rykte ord; umdøme
• ryktes spyrjast
• rynke m rukka, skrukka f.
• ryste rista, skaka
• rystelse skaking
• rytter ridar, hestkar
• rytteri hestfolk
• røkelse m røykjelse n.
• I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
• II. rømme (te) røma (de).
• røpe
• rødgloende raudglødd
• rødme raudna
• rørelse m rørsla f.
• rørt
• røve rana ~ ræna, herja
• rådføre (seg)
• rådighet m rådvelde n.
• rådsforsamling
• rådslagning rådgjerd
• rådslå halda råd
• råtten ròten
• rådvill rådvill, rådlaus

S

• sagn n segn f.
• sakesløs saklaus.
• salg n sal n.
• salgs-betingelse m salsvilkòr n.
• salig sæl, frelst.
• samarbeid n ~, samvinna f.
• samarbeide samarbeida, samvinna.
• samhørig. -het m.
• samle samla, sanka. -folk n sankarfolk n.
• sammalt (- rug, - mjøl) sammalen.
• sammen-folde leggja saman. -holde jamføra. -setning mf samansetjing. -treff n.
• samt og, og so, attåt, dessutan.
• samtidig samstundes.
• samtlige alle.
• samvittighet m samvit n.
• samvær n samvære n, samvera f.
• sann ~. -het m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst. -siger m spåmann m. -synlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. synlighet m likende n.
• sikkerhet m trygd f, tryggleik m.
• skapelse m skaping f.
• satt.
• savn n saknad m, sakn n. -e (et) sakna (a).
• seddel m setel m (mt. setlar).
• sedelig sedug. -het m sedugskap m.
• segne (et) siga (sig, seige, sige).
• seier m siger m.
• seiers-løp n sigergang m.
• selge selja (sel, selde, selt).
• selskap n lag n.
• selsom underleg.
• selv sjølv. -angivelse m sjølvmelding f. -antenne (nte). -antennelse m. -bebreidelse n. -bedrag n. -behag n. -beherskelse m. (sjølv)tøyming. -bestemmelse m sjølvråd f. -bestemmelsesrett m sjølvråderett m. -betjening mf sjølvval n. -dekning mf. -eier m sjølveigar m. -erkjennelse m. -erkjennende sannande. -ervervende m. -forherlighelse m sjølvros m. -fornektelse m. sjølvneitting. -fornyelse m. -forsakelse m. -forskyldt sjølvvalden. -følelse m. sjølvkjensla. -hevdelse m. -god. -hjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen -høytidlig. -iakttagelse m sjølvsyn fn. -medlidende ynkesam. -motsigelse m. -oppofrende. -oppofrelse m. -oppholdelse m. sjølvberging. -oppholdelsesdrift mf. -opptatt. -opplevd. -ransakelse m. -sagt. -samme. -skreven sjølvgjeven -skudd n sjølvskot n. -stendig sjølvstendug, sjølvråden -stendighet m sjølvstende, sjølvræde -tekt m sjølvtekt f. -tilfreds sjølvnøgd. -utløse. -utslettelse m. -tillit m.
• selv om konj. endå, jamvel.
• sendelse m sending f.
• senge-leie n senglega f.
• senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
• senking mf søkkjing, lægjing f.
• seter mf sæter f.
• setning m ~. -ledd n setningslekk m.
• severdighet m bisn f.
• sikre (et) tryggja (trygde).
• sikring mf tryggjing f.
• siktelse m skulding f.
• sindig.
• sinke seinka.
• sjø-pinnsvin n kråkebolle m. -stjerne mf krosstroll n.
• skaffe (et) få tak i.
• skarlagen n skarlak n.
• skap n (kjøle-) skåp.
• skatte-frihet m skattløysa. -lettelse skattelette m.
• skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja.
• skillpadde mf skjelpadda f.
• skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n.
• skiløp n skirenn n.
• skje henda, bera åt/til.
• skjebne m lagnad m. -møte n. -svanger lagnadstung. -tro m lagnadstru f.
• I. skjell n (på fisk) skjel f.
• II. skjell n (grensa) skil n. -settende skilsetjande (som set skil).
• skjeløyd skjegløygd.
• skjul n skjol n. -e (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). -t duld, løynd, gøymd.
• I. skjær n (i sjøen) skjer n.
• II. skjær skir.
• skjære mf skjor f.
• skjærsild m skirseld m.
• skjærtorsdag m skirtorsdag m.
• skjønn væn, fager. -het m vænleik m.
• skjør skøyr.
• I. skjøte n skøyta f.
• II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
• skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
• skott n (i båt) skut n.
• skramme mf skråma f.
• skritt n stig n.
• skue (et) skoda (a). -brød n synebraud (el. -brød) n.
• skuffe.
• skummme (et) skuma (a).
• skylapp m (på hest) skygglapp m.
• skytsengel m verjeengel m.
• skyttel m (harpun; i vev) skutel m.
• Skytten Bogemannen.
• skøyte mf (renna på -) skeisa f.
• skår n brot n; skard f.
• sladre (et) slarva (a).
• slange m orm m.
• slank grann, sinut.
• slegge mf sleggja f.
• slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.
• slokke (et).
• slu sløg. -het m sløgskap m.
• slutt m ende, endskap m, endelykt f. -e (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).
• sløv slø.
• smertestillende (namnord) lyv.
• smidig ledug, mjuk.
• smigre (et) smeikja (smeikte).
• I. smug t smòg n.
• II. smug i - i løynd. -le (et).
• snegl n snigel m. -e|hus n sniglehus n.
• sogn n (kyrkje-) sókn n.
• sogne (et) sókna (a).
• sokkel m ~, fotstykke n.
• sol mf ~ f. -brenthet m solbrenda f. -formørkelse m solmyrke n. -hverv n solkverv n, solvending f. -nedgang m soleglad n. -oppgang m solrenning f. *-streif n solglytt m.
• somle (et) sumla (a).
• speide (et).
• speke (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). -mat spekemat (el. spike-) m.
• I. spill spel n, leik m.
• II. spill n spille n (til -s). -e (et) spilla (spilte).
• spise (te) eta (et, åt, ete).
• splid m kløyving, usemja f.
• sprek spræk.
• spøkelse n skrymt n.
• spørre spyrja (spør, spurde, spurt). -setning mf spyrjesetning f.
• spørsmål n spursmål n. -s|tegn n spyrjeteikn n.
• stadig stendig, stendug, stødt.
• stam-tavle mf ættetavla f. stam-gjest m.
• I. stamme m (på tre) stomn m.
• II. stamme (et) ætta (a).
• stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
• stats-forfatning mf riksskipnad m. -gjeld mf statsskuld f.
• stebarn stykbarn el. styv- osb.
• sted stad (mt. -er).
• stedfeste heimfesta (-feste)
• stedvis stadomtil
• I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk). -berettiget røystefør. -likhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
• II. stemme røyst, mål.
• stemning mf.
• stevne stemna (jur.)
• stevning stemning (jur.)
• I. sti m (veg) stig m.
• II. sti n (på augeloket) stig n.
• stille still.
• stillhet stilla, blik (på havet).
• stilling mf stòda f.
• I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
• II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.
• stivelse m stive (in), stiving.
• stjert m stert m.
• stolt byrg, kry.
• stor-slagen storfelt.
• strebe (et) streva (a), slita (sleit).
• streif n (sol-) glytt m. -fugl (jf. stand- og trekkfugl) m rekfugl m. -lys n (ljos)glytt m. -skudd n strokskot n. -sår n stroksår n. -tog n strokferd, lauparferd f. -e (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom.
• strekning mf.
• strikke (et) binda (batt), spøta (a). -tøy n bunding m, spøt n.
• strø (dd) strøya (dd).
• strøk n stròk n.
• stær m (fugl) stare m.
• støpe (te) støypa (te).
• størkne (et) storkna (a).
• størrelse m storleik m, mål n.
• støtte stød, studnad.
• sult m svolt m. -en svolten.
• sunn helsesam. -het m helsa f.
• svak veik; linn.svak bøying linn bøygjing.
• svekke (et) veikja (veikte). -lse m veikjing f.
• svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a).
• sveve (et) sviva (sveiv).
• svimmel svimren, ør.-het m svimring, ørska f.
• svinn n.
• svinne (svant).
• syndflod m siflod f.
• synke (sank) søkka (sokk).
• synlighet m synlegdom m.
• sær ser. -egen sermerkt. -egenhet m sermerke n.
• sølje mf sylgja f.
• sølv n sylv n.
• sønna-vind m sunnanvind m.
• søvn n svevn m.
• således solei(de)s.
• sårbar sårnæm. -het m sårnæme.

T

• takk mf takk f. -e (et) takka (a) takket være takk vere.
• takknemlig takksam.
• tall n tal n.
• tau n tòg n.
• taus tagal, tyst, still. -het m togn f, tystnad m . -hetsplikt mf tegjeplikt f.
• tegn n teikn n; merke n. -e (et) teikna (a). -ing mf teikning f.
• teiebær n. tågebær (el. -ber) n.
• temme (et) temja (tamde).
• tilbake attende, att, atter. -fall n. -holden. -melding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
• til-behør n tilhøyrsla f, reide.
• til-flukt mf. -fluktsrom n.
• til-freds nøgd. -het m nøgje n. -fredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi. -fredsstillende fullnøgjande, stettande.
• til-føye (et) leggja til. -føyelse m tillegg n.
• til-givelse m.
• til-godese.
• til-høre høyra til. -hører m. -hørighet m tilhøyrsla f.
• til-intetgjøre.
• til-kjenne. -kjennegi. -kjennelse m. -komme. -late. -latelse lov, løyve n. -latt.
• til-løp n. -nærmelse m. -regnelig. -retteleggelse m. -sagn n lovnad m. -setning mf. -si tyda på; krevja (kravde). -sikte (et).
• til-skuer m åskòdar m. -skynde (et). -skyndelse m. -slutning mf. -slutte (et). -stedeværelse nærvære n. -strekkelig fullnøgjande, fullnøgjeleg. -stå ganga ved (el. gå -). -ståelse m vedgåing f. -synelatende etter syne. -ta veksa, auka. -tredelse m. -trekkende lokkande, åtdrøg. -trekkelse m tillokking, åtdrag. -trekning mf. -værelse m.
• tinning m tunnvange m.
• tjene (te) tena. -r m tenar m. -r|skap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. -ste m tenesta f.
• tomme m (lengdemål) tume m.
• tommelfinger m tumarsfinger m.
• torden m tora f.
• tordne (et) tora (a).
• trede-mølle mf trødemylna f.
• treenighet m trieining f.
• treffe (traff) råka (a).
• trett trøytt, -het m trøyttleik m.
• trinn n stig n.
• tro m tru f. -ende truande.
• tros-forandring mf trudomsskifte n. -frihet m fri tru f.
• tro-skyldig godtruen.
• true (et) truga (a).
• trussel m trugsmål n.
• trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. -e (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). -ende trong. -eri n prenteverk n. -feil m misprenting f.
• tue mf (maur-) tuva f.
• tykkelse m tjukkleik m, tjukn f.
• tykne (et) tjukna (a).
• tynn tunn. -het m tunnleik m.
• tyv m tjuv m. -eri n steling f, stuld f, tjuving f.
• tønne mf tunna f.
• tørr turr.
• tørst tyrst. I. -e m torste m. II. -e (et) tyrsta (tyrste). -e|drikk m torstedrykk m.
• tål n tòl n. -e (t) tòla (d).
• tåre mf. tår f.

U

• u-aktsom aktlaus. -angripelig urørleg, heilag, upåtakande. -anmeldt umeld. -ansett same kva, kor, kven osb. -avbrutt ubroten. -avhengig ubunden.
• u-bebodd folketom. -bengrenset endelaus. -behag leida, misliking, usæla f, uvære n. -behagelig leid, vond, utriveleg, usæl. -behjelpelig hjelpelaus. -bekvem. -beregnelig. -berørt urørd. -beseiret utan tap. -beskjeden. -beskyttet. -besluttsom. -bestemmelig. -bestemt bunden. -betenksom vitlaus. -betinget utan vilkòr. -betont utyngd. -bevisst.
• u-dugelig duglaus. -dødelig udøyeleg. -dødelighet m udøyelegdom m.
• u-egennyttig. -endelig endelaus. -enig usamd. -enighet usemja f. -erfaren urøynd. -erstattelig.
• u-farlig. -feilbar. -forbeholden. -fordragelig. -forglemmelig. -formuende. -forettet. ugjord. -forsiktig. -forskammet. -forskyldt. -forsonlig. -forstandig. -forsvarlig. -fortjent. -forutsett. -følsom.
• ugunstig ugod, ubateleg.
• uhelbredelig ulækjande.
• uhell n uheppa, ulukka f.
• uhensiktmessig
• uhildet
• ulempe ettermun
• u-lydig ~. -lydighet m ulydnad m. -lykke mf ulukka f.
• umiddelbart beint, rett.
• under-bestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). -bestemthet mangløysing, uræde; løynræde.-danig undergjeven. -forstått.
• under-legen underkomen. -legenhet m underkomenskap m, understoda f.
• under-søke (t) røkja (røkte). -søkelse m røkjing f. -tegne (et) skriva under.
• under-trykke (et) trælka (a). -trykkelse trælking f. -trykt trælka.
• under-vise (t) læra (frå seg). -visning mf upplæring f. -visningsspråk n upplæringsmål n.
• unn-dra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar. -dragelse m. -fallen. -fallenhet m. -fange. -gå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. -late lata vera. -latelse m. -s|synd mf.
• unn-tak n undantak n. -taksvis serhøves. -ta taka undan, halda undan, sjå burt frå. -tatt undanteke, minder, so nær som.
• unn-vike. -være vera utan. -værlig.
• u-nøyaktig. -oppdragen useda. -oppfordret ubeden. -oppmerksom. -overkommelig. -pålitelig.
• u-skyldig skuldlaus.
• utad utetter.
• u-takknemlig.
• ute ~. -bli ikkje koma, møta. -blivelse m fråvær n. -blivelsesdom m fråværsdom m (jur.). -lukke (et) stengja ute. -lukkelse m utestengjing f.
• ut-fall n. -fordre (et). -fordring mf. -gangspunkt n utstøde n. -gave mf utgåva f. -gift m utlòga f. -holdenhet m. trott, herdugskap
• u-tilstrekkelig unøgjande, unøgjeleg.
• ut-lendighet m utlegd f. -matte (et). -mattelse m. -rede (et) greida ut (ei sak, ein pasient). -redning mf utgreiding. -stede. -strekning mf. -talelse m. -trykk n ordlag, ord n. -vikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna. -vikling (fram)vokster osb. -unngåelig.

V

• vadmel vadmål
• vaie blaka, blakra
• vakker væn, fager
• vakle
• valfart
• valg n val n. -bar valfør, veljande. -deltagelse m valframmøte n. -forsamling valmøte. -mulighet m. val n. tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val. -språk n. valord n.
• vallak
• vann vant
• vanndamp
• vandel ferd
• vannmangel vassløysa
• vandre fara, flakka
• vandringsmann
• vannskrekk
• vannstand
• vanntett vasstett
• vankelmodig
• vanmakt
• vanskjebne
• vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
• vansmekte
• vante vott (vetter)
• vanvidd
• vanvittig vitlaus
• vansire lyta
• varetekt
• varig varande. -het m varnad m, varing f.
• varmt-vannsbeholder m. vassvarmar
• varsko varsla
• varsomhet vare, varsemd
• varulv
• vaskeklut tvoga
• vater(pass)
• vedbli
• vedde
• vederfare henda
• vederheftig
• vederkvegelse m kveik m.
• vederlag
• vedkjennelse m vedkjenning f.
• vedrørende um, når det gjeld
• vedstyggelig
• vedgå ganga ved
• vedkjenne
• vedkomme koma ved, høyra til
• vedlikeholde halda ved lag, hævda
• vedlikeholdelse
• vedrøre sviva um
• vedta taka ved, samtykkja
• vedvare vara, standa, halda seg
• vegre bera seg undan
• Vegvesenet Vegstellet
• veie (et el. d) vega (vog)
• veilede rettleida
• veiledning
• vekkelse
• veksel skifte
• vekselvis til skiftes, ymist
• veksle skifta
• vekslende skiftande, ymis
• vekst m vokster m.
• vel-behag hugnad. -beholden velberg. -dedig velgjerande. -dedighet m. velgjerd. -klang. -komst velkoma, fagning. -lyd. -lyst. -ment. -oppdragen velseda, godt (upp)seda. -oppdragenhet m god (upp)seding f. -signe (vel?)signa. -smakende. -talende ordhag. -talenhet ordhegd. -vilje godvilje
• velge velja
• vemmelig
• vemod
• vendekrets vendekrins
• vendepunkt
• vennekrets
• venninne ven, vena
• vennlig vensam, vensamleg. Med - hilsen med vensam helsing
• venstre vinstre
• verden verd f. Verdens beste … Beste … i verdi
• verdensberømt
• verdig. -het m vyrdnad m.
• verft
• verge verja
• verke verkja, gjera vondt
• versemål versmål
• vertslig
• vertshus gjestehus
• vertskap
• vesen n. skapnad m.
• vesens-forskjell m grunnskilnad m.
• vesentlig stor, munaleg, viktug.
• Vesten Vesterlandi
• vever
• videre vidare; lenger, meir
• viderverdighet
• vidløftig vidfarande
• vie vigja
• vielse vigsla
• vievann vigslevatn
• I. vifte
• II. vifte
• vikle vinda
• villfarelse
• villnis
• villede
• villedende
• villelse m. .
• villspor
• vilt veideskap
• vilkårlig
• vindpust
• vindu n vindauga (mt. -augo) n. -visker m. vindaugsviskar m.
• vinge vengja, veng
• vinke
• vinranke vinstokk
• vinter vetter
• vippe
• virke verka
• virkelig røynleg. -het m røynd f, røyndom m. -hetsfjern røyndefjerr
• virkekrets verkerom
• virkemiddel n åtgjerd f.
• virkning verknad
• virksomhet m verksemd f.
• vissen visen
• visshet vissa
• viske strjuka
• visselig visst, i vissa
• vitebegjærlig
• vitenskap m vitskap m.
• vitneforklaring mf vitneframsegn f, vitnemål n.
• vitterlig kjend
• vittig
• vognspor hjulfar, råk
• vokse veksa
• voksen vaksen
• vokte vakta, gjæta
• vold m. vald m. -e (te) valda.
• voldgift m skilsdom m (jur.).
• voldsom hard
• voldta valdtaka
• voltekt valdtekt
• vom vomb
• vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta.
• vrak
• vralte
• vrang rang
• vrange rangsida
• vrangstrupe
• vrede vreide
• vrikke
• vrimle kry, yrja
• vrimmel kru, yrja
• vrinske kneggja
• vrenge rengja
• vrøvel
• vrøvle
• vugge vogga
• værbitt
• værelse rom
• væren m (til)vera f.
• værhane vindhane
• vågestykke vågespel
• vås vas
• våpen våpn el. ~ n. -dyktig -før. -hvile mf våpnkvild el. våpen- f.

Y

• ydmyk audmjuk. -e. -else m. -ende. -het m. audmykt f.
• ynde. -st.
• yndig
• yndling
• ynkelig
• ypperleg framifrå
• yppig
• yte
• ytelse m.
• ytringsfrihet m. fri tala f., fri ytring f. ytringsrett?
• ytterst ytst; høgst
• ytterliggående
• ytterlighet

Æ

• ærbar sømeleg.
• ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt. -het m. vyrdnad, vyrdsemd.-st vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
• ærgjerrig æregirug, æresjuk.
• ærgjerrighet m. æregir n., æresykja f.
• ærlighet m. ærlegdom m.

Ø

• I. øde
• II. øde
• III. øde (et) øyda (de).
• ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
• ødsle (et) øyda (upp) (a).
• øgle ødla
• øk øyk (ein øyk, mange øyker)
• økenavn utnemne
• økt mf øykt f.
• øm sår
• ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande.
• I. ønske ynske
• II. ønske ynskja
• ørken øydk, øydemark
• ørret aure (aurrid)
• I. øse ausa
• II. øse ausa
• øst aust, auster
• Østen Austerland.
• Østerrike Austerrike.
• østers
• Østersjøen Austersjøen.
• øyensynlig audsynt
• øvelse m øving f.
• øvrig. -het m.
• øye n auga (mt. augo) n. -blikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no. -bryn n augnebrun f. -mål n augnemål n. -n|synlig. -vitne.

Å

• ådsel ætsl
• åger. -rente
• ånde-nød m.
• ånds-evne hovud
• ånds-fraværende
• ånds-retning
• ånds-svak åndsveik.
• ånds-vek
• åpen open. -bar audsynt, berrsynt. -bare. -baring m openberring f. -het m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. -hjertig. -lys.
• åre-mål n årmål n.
• år-hundre n hundradår n. -lig årviss. -tusen n tusundår n. -tiende n tiår n.
• års-beretning mf årsmelding f.
• åtsel ætsl