Norskdansk-høgnorsk ordlista

Frå Mållekken
Versjonen frå 1. april 2010 kl. 05:39 av SAM (Ordskifte | tilskot) (→‎U)
Hopp til navigering Hopp til søk

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

  • adgang tilgjenge; høve
  • adlyde lyda
  • adressere a– et problem taka tak i ei sak
  • advare åtvara
  • advarsel åtvaring
  • aktsom aktsam; varsam
  • aktsomhet aktsemd; varsemd
  • albue olboge
  • allerede alt
  • allmenn ålmenn
  • allmennhet ålmenta
  • alminnelig ålmenn, vanleg
  • anbefale råda til
  • anbefaling lovord, godord; tilråding
  • anbetro
  • anbringe
  • anbringelse
  • anbud tilbod
  • anbyder
  • andakt bønestund
  • andaktsbok bønebok
  • andektig
  • andel lùt, part, del
  • andelsbedrift
  • andra søkja
  • andragende søknad
  • anerkjenne godkjenna, godtaka
  • anerkjennelse godkjenning
  • anfall åtak, rid
  • anfalle taka på
  • anfekte
  • anfektelse ev, tvil(stanke), samvitsagg
  • anføre
  • anfører (her)førar
  • anførsel merknad; herming, hermeteikn
  • anførselstegn hermeteikn
  • angrep åtak
  • angripe taka på
  • angriper åtakar
  • angå koma ved, gjelda
  • angående når det gjeld
  • anhang
  • anheng
  • anholde setja fast
  • anklage sakgjeva, skulda
  • anledning høve, tilføre, grunn
  • anlegg givnad;
  • anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
  • anlegger
  • anliggende sak
  • anløp landing
  • anløpe koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda
  • anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
  • anmasse
  • anmasselse ovmod
  • anmassende ovmodig
  • anmelde melda
  • anmerke merkja
  • anmerkning merknad
  • anmode beda, spyrja
  • anmodning fyrespurnad
  • anordne
  • anordning
  • anretning
  • anrette
  • anrop rop
  • anrope ropa på
  • ansats
  • anse rekna. ansett (vel-) vyrd, meten, mætt
  • anseelse vyrdnad, umdøme
  • ansette setja til
  • ansig
  • ansikt andlit
  • avsindig vitlaus
  • anskaffe få til vegar
  • anskaffelse
  • anskrevet
  • anskuelig (å)skodande
  • anskueliggjøre
  • anslag åtak
  • anspenne
  • anspore
  • anstalt
  • anstand
  • anstendig sømeleg
  • anstendighet
  • anstifte
  • anstifter
  • anstille
  • anstrenge – seg nøyta seg
  • anstrengelse krafttak, slit, strev
  • anstregende slitsam, mødesam
  • anstrengt
  • anstrøk
  • anstøt
  • anstøtelig
  • ansvar andsvar
  • ansøke søkja
  • ansøkning søknad
  • ansøker søkjar
  • anta(ge) gissa, gjeta på; taka inn
  • antagelse gissing
  • antall tal, talet på -, - tel
  • antaste
  • antegnelse merknad
  • antenne tenda, kveikja
  • antennelse tending
  • antyde ymta um, impra på
  • antydning ymt
  • anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
  • anvendelse nytta, bruk
  • anvise visa (til), syna
  • anvisning tilvising
  • arve erva – arvestoff erveto
  • avgjøre gjera av
  • avgjørelse avgjerd
  • avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spørst, alt etter.
  • avhengig bunden, usjølvstendig. vere - av sjå ovan.
  • avhengighetStå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
  • avholdenhet fråhald
  • avskjedige gjeva avskil, segja upp
  • avskrekkende avskræmeleg
  • avta minka
  • avveie vega mot, måta til
  • avvenne venja av
  • avvikle avskipa

B

  • bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um
  • bearbeidelse tilemning osb.
  • bebo bu på/i
  • bebodd busett, folkesett
  • beboelig ibuande, påbuande
  • beboelse busetnad
  • beboer ibuar, hus-, hybelbuar
  • bebreide lasta, klandra
  • bebreidelse lastord, klander
  • bebude varsla
  • bebygge byggja (på)
  • bebyggelse busetnad
  • bedage stilna
  • bedageleg roleg
  • bedekke setja på bordet, tekkja; para med – bedekning
  • bedervet skjemd
  • bedra svika
  • bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
  • bedrager snytar, skalk
  • bedrageri snyting, fals, skalkeferd
  • bedragersk sviksam
  • bedrestillet velhalden
  • bedrive gjera, halda på med
  • bedrift verksemd; bragd
  • bedrøvet vera leid seg
  • bedrøvelig
  • bedrøvelse
  • bedyre segja for visst
  • bedømme døma (um), verdsetja
  • bedømmelse dom, domdage
  • bedøve døyva
  • bedøvelse døyving, døyveråd
  • befale bjoda
  • befal førarskap
  • befare synfara, sjå yver
  • befaring synfaring
  • befatte
  • befengt
  • befeste borgfesta
  • befestning
  • befinne seg vera, halda til
  • befinnende
  • befolke folksetja
  • befolkning folk; folketal; folkesetnad
  • befordre
  • befordring
  • befordringsmiddel
  • befri frigjera, løysa, fria, frelsa
  • befrielse
  • befrukte fræva
  • befruktning fræving, frøing
  • beføle kjenna på
  • beføye
  • beføyelse
  • begavelse givnad
  • begavet gåverik
  • begeistre gjera uppglødd
  • begeistring eldhug
  • begi (seg) gjeva seg på
  • begivenhet hending, (stor)hende
  • begjær trå
  • begjære krevja; trå etter
  • begjæring (retts)krav
  • begrave gravleggja, jorda, grava ned
  • begredelig grøteleg
  • begrep umgrip; ha - om hava vit på
  • begripe skyn(j)a
  • begrunne grunngjeva
  • begrunnelse grunngjeving
  • begunstige
  • begunstigelse
  • begynne byrja, taka til, opna
  • begynnelse byrjing; upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
  • begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
  • begå gjera
  • behag gleda
  • behage gledja
  • behagelig god
  • behandle handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. behandle dårlig fara ille med
  • behandling handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd
  • beherske meistra, råda yver, med; - seg styra seg, tyrma seg
  • beherskelse ro, sjølvstyr
  • beholde halda på
  • beholder kjer, tank; rom
  • behov trong, torv, krav; bruk
  • behøve trenga, turva
  • bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
  • bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
  • bekjenne ganga ved; sanna (syndene sine)
  • bekjennelse vedkjenning
  • bekjent kjenning
  • beklage segja seg leid for
  • beklagelse trege; orsaking
  • bekledning klædning
  • bekomme vel - vel unt
  • bekostning kostnad
  • bekrefte stadfesta. - seg selv =
  • bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
  • bekvem god
  • bekvemme
  • bekvemmelighet
  • bekymre uroa
  • bekymret uroleg
  • bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
  • belage bu seg på
  • belast
  • belastning tyngsla; påfreistnad
  • belegg lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
  • belegge
  • beleilig høveleg
  • beleire kringsetja
  • beleiring kringssetjing
  • beleven
  • beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
  • beliggenhet lega
  • belyse byrta
  • belysning ljos; upplysing; ljossetjing
  • belønne løna
  • belønning løn
  • beløp sum
  • beløpe utgiftene beløper seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.
  • bemanne manna – bemanning mannsetnad, mannskap
  • bemerke
  • bemerkelse
  • bemerket
  • bemidlet (vel)halden
  • bemyndige
  • benevne nemna
  • benevnelse nemne
  • benytte nytta, bruka, nøyta
  • benyttelse bruk
  • benåde gjeva nåde
  • benådning nådemål
  • beordre bjoda
  • beramme fastsetja (til ei tid), tidfesta
  • berammelse
  • berede reida (til)
  • beredt reidug, tilreidd
  • beredskap tiltak
  • beregne rekna ut
  • beregnening utrekning
  • beretning forteljing, melding
  • berette fortelja
  • berettig rettkomen
  • berettigelse rett; grunn
  • berettiget rettkomen; være – til hava rett på
  • beruselse rus, drukkenskap
  • beruset rusa, drukken
  • berømme
  • berømmelse frægd
  • berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
  • berøre røra (ved)
  • berørelse, berøring vedrøring
  • berøve røva
  • berøvelse rov
  • besatt forgjord
  • besegle
  • besette mannsetja
  • besettelse
  • besetning mannsetnad
  • besettelse
  • besifring
  • besikt(ig)e
  • besikt(ig)else
  • besinne (seg) roa seg, taka til vitet
  • besinnelse
  • besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
  • besittelse eign, hava, -hav
  • besjele
  • besjeling
  • beskaffenhet stand
  • beskatte skattleggja
  • beskikke
  • beskjed melding, bod
  • beskjeden smålåten, hogvar
  • beskjedenhet smålæte
  • beskjeftige
  • beskjeftigelse sysl, sysla
  • beskjære ganda, kvista
  • beskrive skildra
  • beskrivelse skildring
  • beskylde skulda
  • beskyldning skulding
  • beskyte skjota på
  • beskytning skotgjeving
  • beskytte verja, verna
  • beskyttelse vern, verja
  • beskytter verja
  • beslaglegge kverrsetja
  • beslektet skyld
  • beslutte taka ved, gjera av
  • beslutning vedtak, avgjerd
  • beslutningdyktig vedtaksfør
  • besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
  • beslå
  • besmitte smitta
  • bestand setnad, flokk
  • bestanddel grunndeild
  • bestandig haldsam
  • bestemme gjera av, fastsetja
  • bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
  • bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt.
  • bestige kliva upp på
  • bestikk handbod
  • bestikke muta
  • bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta
  • bestikkelse muta, muting
  • bestille tinga
  • bestilling tinging
  • bestøve mjøla, fræva
  • bestående
  • besudle sulka (til)
  • besvare svara på
  • besvarelse svar, løysing
  • besvergelse frammaning
  • besvime svima av
  • besvimelse avsviming
  • besøk vitjing, innstig, vist
  • besøke vitja, stiga inn, koma innum
  • besørge syta for, sjå til
  • betakke
  • betale svara, leggja
  • betaling
  • betegne nemna, kjennemerkja
  • betegnelse nemning, kjennemerke, namn
  • betenke
  • betenkelig vågeleg, tvilsam
  • betenkelighet ev, tvil
  • betenking
  • betenkningstid umråd(ingstid)
  • betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
  • betimelig
  • betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)
  • betingelse vilkòr, fyresetnad
  • betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
  • betjene
  • betjening
  • betjent tenestemann
  • betro tru seg til
  • betroelse trunadsord
  • bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja
  • betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
  • betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
  • beundre ovundra. beundrer ovundrar. beundring ovundring
  • bevare vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita
  • bevaring vern, vare, vardveitsla
  • bevege røra, flytja, røyva
  • bevegelig rørleg
  • bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang
  • bevegelsesfrihet
  • beveggrunn
  • bevendt
  • bever bjor
  • beverte
  • bevertning
  • bevilgning løyving
  • bevilling løyve
  • bevinget vengd
  • bevirke
  • bevitne vera vitne til
  • bevitnelse
  • bevokte vakta (på)
  • bevis prov
  • bevise prova
  • beviselig vinefast
  • bevisførsel
  • bevisst medviten; i vit
  • bevisstgjøre
  • bevisstløs sanselaus, uvita, i uvit
  • bevisstløshet sanseløysa, uvit
  • bevæpne væpna
  • bevæpning væpning
  • bibehold
  • bibeholde
  • bidra skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
  • bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
  • bidragsplikt
  • biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
  • binæring attåtnæring
  • bisetning undersetning
  • bisette
  • bisettelse
  • bismak keim, snev, svìp, drag
  • bistand hjelp
  • bistå hjelpa, gå til handa
  • bivirkning sideverknad
  • blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
  • blindhet blindskap, blinda
  • blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
  • bluferdig sømeleg, bljugsam
  • bluferdighet sømd, blygd
  • bolig bustad. ta - i festa bu hjå
  • bringe taka med, henta

D

  • daggry grålysing, dagrenning
  • danne skipa; seda
  • dannet velseda
  • dekke tekkja, femna
  • delta vera med (på), tevla (med)
  • delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
  • dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
  • die suga, få brjost
  • dreie svarva; snu
  • drektig bær
  • drektighet
  • dristig vågal
  • dristighet vågnad
  • dumdristig våen
  • dyktig dugande
  • dyktighet dugleik, tame
  • dybde djupn, dypt
  • dyrebeskyttelse dyrevern
  • døv dauv
  • døvhet dauvskap

E

  • edderkopp kingel, kongro, vevkjerring
  • ederdun ærdun
  • egennavn sernamn
  • egenvekt servekt
  • egnet høveleg, tenleg, lagleg
  • ekteskap giftemål, giftarmål
  • elendighet elende
  • endelikt endelykt
  • endelse ending
  • enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
  • enig samd
  • enighet semja
  • enkel einfeld, einskild, endefram, einka
  • ensom einsam, eismal
  • enstemmig samrøystes
  • erfare røyna
  • erfaren røynd, van(d), kunnig
  • erfaring røynsla
  • erindre minnast
  • erindring minne
  • erkjenne sannkjenna
  • erkjenning sannkjenning
  • erobre (land)vinna, (her)taka
  • erobring hertaking, landvinning
  • erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
  • erstatning vederlag, (skade)bot
  • etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
  • erverv
  • erverve
  • ervervelse
  • evig æveleg, ævug
  • evighet æva

F

  • fasthet fastleik
  • fedme feitleik, feita, feitt
  • feil mistak, veila
  • feiltagelse mistak, mistyding, villfaring
  • feilaktig veilen
  • felles sams
  • ferdighet dug, dugleik, tame
  • fiendtlig fiendsleg
  • flamme loge
  • flerspråklighet målmangfald
  • flertall fleirtal, mangtal (mål)
  • flid trótt
  • flykte fly, røma, hava seg undan
  • forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
  • forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
  • foraktfull vanvyrdsleg
  • forandre brigda
  • forandring brigde
  • forbause undra
  • forbauselse undring
  • forbedre betra
  • forbedring betring
  • forbehold atterhald
  • forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
  • forbeholden atterhalden
  • forberede fyrebu, bu til, reida til, laga
  • forberedelse fyrebuing, tilbuing
  • forbi framum
  • forbilde fyredøme
  • forbinde binda, knyta (til)
  • forbindelse samband, sambinding (kjemisk s–)
  • forbinding sambinding
  • forbli verta verande
  • forbrenne brenna (upp)
  • forbrenning (upp)brenning
  • forbruk
  • forbruke bruka upp, nøyta ut
  • forbruker
  • forbryte
  • forbrytelse brotsverk, lovbrot
  • forbryter brotsmann
  • forbrytersk brotsleg
  • forbud forbod, bann
  • forbund samband
  • forbundsfelle sambandsfelage
  • forbundsstat sambandsstat
  • forby banna
  • fordampe eima (burt)
  • fordel bate, fyremun; frampart
  • fordelaktig batesam
  • fordele esla ut – fordeling utesling
  • fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
  • fordre krevja
  • fordreie
  • fordringshaver kravsmann
  • fordrive driva burt
  • fordypning søkk, dokk
  • fordøye melta (maten)
  • fordøyelse matmelting
  • foregå gå fyre seg, henda
  • forekomme henda, finnast
  • foreldet avaldra
  • forene sameina
  • forenelig
  • forening lag, sameining
  • forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
  • forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
  • forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
  • forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
  • foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
  • forevige gjera udøyeleg
  • forfall
  • forfalle
  • forfalske
  • forfalskning
  • forfatning
  • forfatte
  • forfatter
  • forfekte
  • forfengelig fåfengeleg
  • forfengelighet fåfengd
  • forfremme
  • forfremmelse
  • forfriskning
  • forfølge elta
  • forfølgelse
  • forføre
  • forføye
  • forføyning millomsbils avgjerd (jus)
  • forgjeves fånyttes
  • forglemme gløyma
  • forglemmelse gløyming
  • forglemmegei minneblom
  • forgripe
  • forgripelse
  • forgylle gylla
  • forhandle tinga
  • forhandling tinging
  • forhatt hata
  • forhekse fjetra, trollbinda
  • forhindre hindra, bægja
  • forhindring hinder, hindring, bægje
  • forhold høve, tilhøve, umstende, sak
  • forholde det forholder seg slik det hev seg so
  • forholdsmessig etter måten
  • forholdsvis etter måten
  • forhør avhøyr
  • forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
  • forhøye høgna, auka, høgja
  • forhøyelse auke, høgjing
  • forhåpentligvis vonleg. Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
  • forkalke
  • forkalking
  • forkaste
  • forkastelig
  • forkastning
  • forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
  • forklaring tyding, utreiding, framsegn
  • forknyttet
  • forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
  • forkuet (ned)kuva
  • forkynne forkynna
  • forkynnelse forkynning
  • forlange krevja
  • forlangende krav, ynske
  • forlatelse
  • forlate
  • forlede
  • forlegen bljug, hogvar,
  • forlegge reida
  • forlegger bokreidar
  • forlenge lengja – forlengelse lengjing
  • forlike semja
  • forlove trulova – forlovelse truloving
  • forløp gang – forløpe ganga, gå
  • forløper
  • forløpning lìtgang
  • forløse løysa
  • forløsning
  • formere (seg) fjølga(st), øksla (seg)
  • formering auking, øksling
  • formilde
  • forminske minska – forminskelse minsking
  • formue
  • formynder verja
  • formynderskap verja
  • formørke myrkja
  • formørkning
  • formål
  • fornekte neitta
  • fornem
  • fornorske norska (upp)
  • fornuft vit (ratio), klokskap. -ig vitsam. vitug, skynsam, klok
  • fornye nya (upp att), yngja
  • fornyelse
  • fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
  • fornærmelse krenkjing
  • fornøye moroa, gama
  • fornøyelse
  • forplante
  • forplantning
  • forresten
  • forretning
  • forrette
  • forræder
  • forræderi
  • forrædersk
  • forråde
  • forsending
  • forsett fyreset
  • forsettlig
  • forsikre
  • forsikring trygding - sykeforsikring = sjuketrygding
  • forsikringsbetingelser trygdevilkòr
  • forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
  • forsikringsfond trygdefond
  • forsiktig varsam
  • forsiktighet varsemd
  • forsinket vera (for) sein
  • forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
  • forskjell skilnad
  • forskjellsbehandle gjera skil på
  • forskjellsbehandling det å gjera skil på
  • forskjellig ulik
  • forskyve
  • forskyvning
  • forslag framlegg, framkast
  • forstand vit
  • forstander
  • forstandig vitug
  • forstandighet
  • forstenet
  • forstening
  • forsterke styrkja, sterkna
  • forsterkning
  • forstoppe
  • forstoppelse tilstopping, obstipasjon
  • forstørre auka, gjera større
  • forstørrelse auking
  • forstørrelseglass aukeglas, lupa
  • forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
  • forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
  • forståelsesfull skynsam
  • forstyrre uroa, skjepla
  • forstyrrelse uroing, skjepling
  • forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
  • forsøk friestnad; røyning
  • forsøke freista
  • forsørge
  • forsørgelse
  • fortette
  • fortetning
  • fortie tegja med, tegja i hel
  • fortielse iheltegjing
  • fortolke tolka
  • fortolkning tolking
  • fortjene vera verd, orka
  • fortjenesteDet er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
  • fortjent vera verd
  • fortløpende
  • fortone
  • fortrenge trengja burt
  • fortro
  • fortrolig i trumål
  • fortrolighet trumål
  • fortrykt
  • fortrylle trylla
  • fortsette halda fram
  • fortsettelse framhald
  • fortvile ørvænast
  • fortvilelse
  • fortykke
  • fortykkelse tjukning
  • fortære eta upp
  • fortæring
  • forulempe
  • forulemping
  • forunderlig underleg
  • forundre undra
  • forurense ureina
  • forurensing ureining
  • forutinntatt
  • forutinntatthet
  • forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
  • forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja – forutsigelse spådom; fyresegjing
  • forvalte stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
  • forvanske vanska – forvanskning vansking
  • forvente vona
  • forventning von
  • forverres versna
  • forvikle fløkja (til/saman)
  • forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
  • forvirre vildra – forvirring vildring
  • forvise visa burt – forvisning burtvising
  • forvrenge rengja – forvrengning rengjing
  • forynge yngja
  • foryngelse yngjing
  • forårsake valda
  • fremragende framifrå, utifrå
  • frihet fridom
  • fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
  • frykt ótte, rædsla
  • føle kjenna
  • følelse kjensla
  • føling (insulin)kjenning
  • følsom (kjensle)var, varnæm
  • følsomhet varnæme, varleik

G

  • gangbar (- mynt) gjeldande
  • ganske heller, tolleg
  • gavmild gjevmild, raus
  • gavmildhet gjevmilda, rausleik
  • geburtsdag fødedag, årmålsda
  • gehør øyrelag
  • gestalt skapnad
  • gevinst vinning
  • gispe
  • gjeld skuld
  • gjemsel gøymsla
  • gjenferd attergangar
  • gjengi gjeva att
  • gjengivelse attgjeving
  • gjennomsiktig gjenomsynleg
  • gjennomsnitt medeltal
  • gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
  • gjenopprette skipa upp att, laga upp att
  • gjenspeile spegla
  • gjenstand ting, emne
  • gjenta taka upp att
  • gjentagelse attupptak
  • gjenvalg attval
  • gjenvei snarveg
  • gjestfri gjestmild
  • gjestfrihet gjestmilda
  • gjette gissa, gjeta
  • glimrende framifrå, utifrå osb.
  • gold skrinn, turr, naken
  • gresse beita
  • grubla gruvla, grunda
  • grundig nøgjen, noggrann, grannsam
  • grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
  • grådighet hækna, grådugskap
  • gunst velvilje; til g- for til bate for
  • gunstig god, batesam; velviljug
  • gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap

H

  • hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
  • hastighet fart, snøggleik
  • heftelse hefte
  • helbred helsa
  • helbrede lækja
  • helbredelse lækjing, helsebot
  • heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
  • helhet heilskap helhetlig heilsleg
  • hemmelig løynd, duld
  • hemmelighet løyndom
  • hemmelighetsfull løynande, dulsam, dulram
  • hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
  • hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
  • henholde seg til halda seg til, stydja seg til
  • henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
  • henlegge (- en sak) leggja burt
  • henrette avretta
  • hensikt fyremål, mål, meining
  • hensiktsmessig tenleg, lagleg
  • hensyn umsyn, varsemd
  • hensynsløs hard, vyrdlaus
  • henvende seg venda seg
  • henvendelse spurnad; brev
  • henvise visa til – henvisning tilvising
  • herkomst' ætt, upphav
  • herske råda
  • hes hås
  • heslig stygg, fæl
  • hevelse trote (ò); æsing
  • higen trå
  • hilse helsa
  • hilsen helsing
  • hjemmel heimel
  • hjerne heile
  • hjernerystelse heileskaking
  • holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
  • holdepunkt stød
  • holdig (alkohol-, jern-) kjend
  • holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
  • hos hjå, ihjå
  • hukommelse minne, hugs
  • hukommelsestap minnetap
  • hurtig snøgg, kjapp osb.
  • huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
  • hva kva
  • hvem hven
  • hver kvar
  • hvis dersom
  • hvitting kviting
  • hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
  • hvordan korlei(de)s
  • hvorvidt um
  • hyrde hyrding, gjætar
  • høyst sers
  • høyvann flod
  • hån hæding
  • håpløs vonlaus

I

  • ifølge etter
  • ildebrann lauseld
  • innbefatte gjelda, femna
  • innbilling synkverving, hildring
  • innbydelse innbjoding
  • innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
  • innflytelse innverknad, påverknad
  • innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
  • innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
  • innsikt kjennskap
  • innskrenke avgrensa
  • innstilling tilråding
  • innvende leggja imot
  • innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
  • intetsigende tom – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.

J

  • jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)
  • jemtlending jamte (frå Jamtland);
  • jærtegn jartegn

K

  • kaffe kaffi
  • kampdyktig stridsfør
  • kassebeholdning kassesum
  • kilde kjelda
  • kile kita (ì)
  • kilen kital
  • kirke kyrkja
  • kjed keid, leid
  • kjedelig keidsam
  • kjennelse orskurd (jus)
  • kjeve kjaka
  • kjæreste kjærast
  • kjærlighet kjærleik
  • klarhet klårleik
  • klebe klistra, festa
  • klebrig klistrut
  • klippe berg, nut; skjer
  • klode klote
  • klær klæde
  • koble kopla
  • krets krins
  • krybbe krubba
  • krympe kreppa
  • kullkaste kollkasta
  • kun berre, einast
  • kunstnerisk kunstnarleg
  • kveg fe
  • kyndig kunnig
  • kysk
  • kyskhet

L

  • laber spak.
  • lager n upplag n; varehus, -rom n. -beholdning mf upplag n.
  • lam n ~.
  • lam n lamb n (zoo).
  • lamme lemba (få lamb).
  • lamme lama (gjera lam).
  • lammelse m laming f.
  • landeveg m landsveg m.
  • langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
  • langsom sein.
  • langvarig langdrjug.
  • last ~, ladning, farm.
  • late lata (lèt, lét, late); ~ (som) late (låst, læst, lest, låst).
  • latter m lått m.
  • laug (handverks)lag.
  • lavalder m lagalder m (jur.).
  • lavtliggende låg(lendt)
  • ledd n lekk m (setnings-, oblik -); led m. -orm m lekkmakk m.
  • ledelse leiding; styring, førarskap.
  • leder m leidar, førar m.
  • ledsager m fylgjar, fylgjesmann m.
  • legning.
  • leilighet m husvære n; høve n.
  • lek (~ og lærd) ~.
  • lemfeldig linnferdig.
  • lemleste (et) skamslå.
  • lengsel m lengt m., lengting f.
  • leskedrikk m svaldrykk m.
  • lettelse m lette m.
  • lettsaltet linnsalta (lite salta).
  • levnet n liv n, livnad m.
  • levning m leivning m, leivd f.
  • lidelse m liding f.
  • lidenskap m ofse m. -lig.
  • liflig ljuv, gild.
  • lignelse likning.
  • ligning likning.
  • likesidet jamsida.
  • likesinnet samlyndt.
  • likestilling jamstelling f.
  • likestrøm m likestraum m.
  • likevekt mf jamvekt f.
  • likhet m likskap m. i l- med til liks med.
  • linning m lining f.
  • livredding mf livberging f.
  • lodd-kast(n)ing m lutkasting f. -rett.
  • lutre skira, reinsa.
  • lutter adv. skir
  • lys n ljos n; - levende livs livande.
  • lysne (et) ljosna (a).
  • I. løfte (et) lyfta (lyfte).
  • II. løfte n lovnad m.
  • I. lønn mf (pengar) løn f.
  • II. lønn m (tre) løn m.
  • III. lønn (i sms) løynd f.

M

  • maktspråk n maktord n.
  • male måla. -ri n målarverk n. maling mf måling f.
  • man f mòn (el. mån) f, faks n.
  • mandig karsleg.
  • manet mf manneta, gopla f.
  • mangesidig mangsidig.
  • mangle vanta, skorta (på).
  • mann m mann m; kar, kall m. Snåsamannen Snåsakallen.
  • I. marg m (i bok) ~, jar m.
  • II. marg m (i bein) merg f.
  • masse m mengd f.
  • medbragt.
  • medfølelse m.
  • medlem n lagsmann m.
  • medlidenhet m medynk m, miskunn f.
  • medliden medynksam, miskunnsam.
  • megle (et) mekla (a).
  • menighet m lyd, kyrkjelyd m.
  • menneskehet f menneskja, manneætt f.
  • messing m massing m.
  • midd m (dyr) mit m.
  • middel n råd f; midel m.
  • middelalder m millomalder m.
  • Middelhavet Midhavet.
  • middeltall n medeltal n.
  • midlertidig millombils, fyrebils.
  • misdanne (et) vanskapa (a).
  • mistillit m mistru f.
  • misunnelse m ovund f.
  • moden mogen.
  • morgen m morgon m; i morges i morgon, i dag tidleg.
  • mulig mogeleg, råd. -het m høve n, utveg m.
  • muntlig munnleg.
  • mygg (dyr) m my n.
  • myndighet m styre(s)makt f, mynd n.
  • mynt-enhet m mynteining f. -preg n myntstempel n.
  • mør møyr.
  • mørkeblå myrkblå.

N

  • nabo granne.
  • namsmann m nåmsmann m.
  • nedbemanne manna ned. nedbemanning nedmanning.
  • nedrig låk.
  • nedstemt.
  • nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd. -het m mismod n, hugsott f.
  • negl m nagl m (negler).
  • neie (et) nigja (a).
  • nekte (et) neitta (a).
  • nem (lære-) næm.
  • nesten nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. -ulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka.
  • nest-formann m varaformann m.
  • nevnelse m nemning f.
  • nidkjær ihuga, streng.
  • nippe nypa (nyp, naup, nope).
  • nok nog; - en gang endå ein gong; det er - det det er vel det.
  • nord-lig nordleg. -ligst nørdst, nordlengst, lengst nord.
  • Norge Noreg.
  • ny ~. i ny og ne i ny og near.
  • nyhet m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
  • nyhetsblad n meldingsblad n.
  • nærhet m nærleik m. i -en av nær.
  • nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande. -het m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
  • I. nøste n nysta (mt. nysto) n.
  • II. nøste (et) nysta (a).
  • nøtte-brun natebrun.
  • nøyaktig nøgje, noggrann.
  • nøysom. -het m.

O

  • offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg. -gjøre kunngjera, gjeva ut. -het m ålmenta f.
  • old- (i sms) forn-, gamal-. -kyndig fornkunnig. -kyndighet m fornkunna f.
  • omegn m umland n.
  • om-fang n.
  • om-fatte femna.
  • om-kostning m kostnad m.
  • om kull i koll.
  • omme ute.
  • om-setning mf umsetnad m.
  • om-setting mf umsetning (av mat i kroppen) f.
  • om-stendighet m umstende n.
  • om-trent på lag, um lag.
  • onkel m farbror, morbror m.
  • opp-bevare taka vare på, vardveita, gøyma osb. oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
  • opp-brakt uppøst.
  • opp-brudd n avferd f.
  • opp-dra seda (upp). veloppdragen velseda.
  • opp-dragelse m uppseding f.
  • opp-drive få tak i.
  • opp-fatte skyna (a).
  • opp-fordre moda upp.
  • opp-fordring mf uppmoding f.
  • opp-gave m uppgåva, fyrelòga f.
  • opp-gi nemna, gjera greide for.
  • opp-havsrettbeskyttet under upphavsrett.
  • opp-heve avskipa.
  • opphold n upphald n.
  • oppholdssted n tilhelde n.
  • oppholdstillatelse m tilhaldsløyve n.
  • opp-leve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
  • opp-levelse m røyning, røynsla f.
  • opp-merksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på).
  • opp-merksomhet m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
  • opp-muntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp. -muntring mf uppmoding f, uppøling f.
  • opp-nå få, nå (fram til), greida (greidde). -nåelse m vinning f.
  • opp-rette (et) skipa (a), laga (a).
  • opp-riktig sann.
  • opp-rinnelig upphavleg.
  • opp-rinnelse m upphav n.
  • over-ensstemmende samstavande.
  • over-følsom ovvar(næm) – overfølsomhet ovvarnæme.
  • over-raske undra; koma brådt på. -raskende uventa.
  • over-sette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til …
  • over-settelse m umsetjing f.
  • opp-tre (på teater) spela.
  • ord n ~. ta til orde taka til ords.
  • orden m ordning f.
  • ord-forråd n ordfang n.
  • ord-lyd n lyding f.
  • ord-rett ordgrann.
  • over-alt allstad(en).
  • over-anstrenge (seg). -anstrengelse m.
  • over-befolket yverfolka.
  • over-belaste yverrøyna, yvertyngja. -belastning m yverrøyning, yvertyngjing f.
  • over-dragelse m yverføring f.
  • over-fladisk yverflate-; grunn.
  • over-flate m yverflata, skorpa, utsida, yta f.
  • over-holde (regel, frest) halda.
  • over-late lata få, hava, vera osb.; setja til.
  • over-legen. -legenhet m.
  • over-leggg n.
  • over-levende m.
  • over-løper m.
  • over-raskelse m.
  • over-rekke. -rekkelse m.
  • over-se.
  • over-sikt m yversyn fn. -siktlig.
  • over-sjøisk yversjøs.
  • over-skyet skya.
  • over-stadig.
  • over-strømmende.
  • over-svømme. -svømmelse m.
  • over-tallig.
  • over-tre. -redelse m.
  • over-tro m ovtru f. -troisk ovtruen.
  • over-veie tenkja etter/gjenom, grunda på. -veielse m. -veiende.
  • over-være vera til stadar.

P

  • person m ~. -lig personleg; sjølv. -lighet m.
  • pinse mf pins(tid), kvitsunn.
  • plutselig brådt, uventa.
  • pomp - og prakt drust og dramb.
  • pose m pòse m.
  • Postvesenet Poststellet.
  • prøve (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). -else m røyning, tyngsla f.
  • på-fallende.
  • på-føre valda, gjera.
  • på-gripe gripa, setja fast.
  • på-gå. -gående.
  • påkjenning mf pårøyning f.
  • på-legg n. -legge.
  • på-rørende m.
  • påtaleunnlatelse m påtalefråfall (jur.) n.
  • på-tatt tilgjord.

R

  • I. ramme mf råma f.
  • II. ramme (et) råka (a).
  • ran n rån (el. ran) n.
  • rane (et) råna (el. rana) (a).
  • ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a).
  • ransaking mf rannsaking (el. ran-) f.
  • redd rædd (el. redd).
  • rede n reir n.
  • reder m reidar m.
  • redning mf berging f. -s|belte n livbelte n. -s|båt m livbåt m. -s|håp n berginsvon f.
  • redsel m ótte, fælske m, rædsla f.
  • regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg.
  • regjere styra, råda.
  • regjering mf riksstyre n.
  • regning mf rekning f.
  • reir n ~.
  • reise mf. reisa, ferd f. -erindring mf ferdaminne n. -godtgjørelse m ferdakost(nad) m.
  • rense reinsa, reinska.
  • renselse m skirsla f.
  • rensing mf reinsing, reinsking f.
  • retning mf leid, stemna f.
  • I. rett m (mat)rett (mt. -er) m.
  • II. rett m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
  • III. rett (bein) ~.
  • rette (et).
  • retter-gang m rettargang m.
  • rett-ferdig rettferdug, rettvis. -ferdighet m rettferd, rettvisa f.
  • rett-ighet m rett m, rettende n.
  • retts-gyldig rettsgild.
  • retts-sikkerhet m rettstrygd f, rettstryggleik m.
  • retts-vesen n rettsstell n.
  • rett-vis ~. -vishet m rettvisa f.
  • riktig rett.
  • I. rogn m (tre) raun, ~ m.
  • II. rogn mf (fiske-) rogn f.
  • rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes).
  • romme (et) roma (a), røma (de).
  • rynke m rukka, skrukka f.
  • røkelse m røykjelse n.
  • I. rømme m (-graut) rjome (el. røme) m.
  • II. rømme (te) røma (de).
  • rørelse m rørsla f.
  • rådighet m rådvelde n.

S

  • sagn n segn f.
  • sakesløs saklaus.
  • salg n sal n.
  • salgs-betingelse m salsvilkòr n.
  • salig sæl, frelst.
  • samarbeid n ~, samvinna f.
  • samarbeide samarbeida, samvinna.
  • samhørig. -het m.
  • samle samla, sanka. -folk n sankarfolk n.
  • sammalt (- rug, - mjøl) sammalen.
  • sammen-folde leggja saman. -holde jamføra. -setning mf samansetjing. -treff n.
  • samt og, og so, attåt, dessutan.
  • samtidig samstundes.
  • samtlige alle.
  • samvittighet m samvit n.
  • samvær n samvære n, samvera f.
  • sann ~. -het m sanning f. det er i s- det er allvisst, sant og visst. -siger m spåmann m. -synlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. synlighet m likende n.
  • sikkerhet m trygd f, tryggleik m.
  • skapelse m skaping f.
  • satt.
  • savn n saknad m, sakn n. -e (et) sakna (a).
  • seddel m setel m (mt. setlar).
  • sedelig sedug. -het m sedugskap m.
  • segne (et) siga (sig, seige, sige).
  • seier m siger m.
  • seiers-løp n sigergang m.
  • selge selja (sel, selde, selt).
  • selskap n lag n.
  • selsom underleg.
  • selv sjølv. -angivelse m sjølvmelding f. -beherskelse m. -bestemmelse m sjølvråd f. -bestemmelsesrett m sjølvråderett m. -forskyldt sjølvvalda. -iakttagelse m sjølvsyn fn. -stendig sjølvstendig. -stendighet m sjølvstende n. -tekt m sjølvtekt f. -tilfreds sjølvnøgd.
  • sendelse m sending f.
  • senge-leie n senglega f.
  • senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
  • senking mf søkkjing, lægjing f.
  • seter mf sæter f.
  • setning m ~. -ledd n setningslekk m.
  • severdighet m bisn f.
  • sikre (et) tryggja (trygde).
  • sikring mf tryggjing f.
  • siktelse m skulding f.
  • sindig.
  • sinke seinka.
  • sjø-pinnsvin n kråkebolle m. -stjerne mf krosstroll n.
  • skaffe (et) få tak i.
  • skarlagen n skarlak n.
  • skap n (kjøle-) skåp.
  • skatte-frihet m skattløysa. -lettelse skattelette m.
  • skikkelse m skapnad m, likende n, likneskja.
  • skillpadde mf skjelpadda f.
  • skilsmisse m skilsmål ( i giftemål) n.
  • skiløp n skirenn n.
  • skje henda, bera åt/til.
  • skjebne m lagnad m. -møte n. -svanger lagnadstung. -tro m lagnadstru f.
  • I. skjell n (på fisk) skjel f.
  • II. skjell n (grensa) skil n. -settende skilsetjande (som set skil).
  • skjeløyd skjegløygd.
  • skjul n skjol n. -e (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). -t duld, løynd, gøymd.
  • I. skjær n (i sjøen) skjer n.
  • II. skjær skir.
  • skjære mf skjor f.
  • skjærsild m skirseld m.
  • skjærtorsdag m skirtorsdag m.
  • skjønn væn, fager. -het m vænleik m.
  • skjør skøyr.
  • I. skjøte n skøyta f.
  • II. skjøte (et) skøyta (skøytte).
  • skjøtesløs skøytelaus, uvurden.
  • skott n (i båt) skut n.
  • skramme mf skråma f.
  • skritt n stig n.
  • skue (et) skoda (a). -brød n synebraud (el. -brød) n.
  • skuffe.
  • skummme (et) skuma (a).
  • skylapp m (på hest) skygglapp m.
  • skytsengel m verjeengel m.
  • skyttel m (harpun; i vev) skutel m.
  • Skytten Bogemannen.
  • skøyte mf (renna på -) skeisa f.
  • skår n brot n; skard f.
  • sladre (et) slarva (a).
  • slange m orm m.
  • slank grann, sinut.
  • slegge mf sleggja f.
  • slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.
  • slokke (et).
  • slu sløg. -het m sløgskap m.
  • slutt m ende, endskap m, endelykt f. -e (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).
  • sløv slø.
  • smertestillende (namnord) lyv.
  • smidig ledug, mjuk.
  • smigre (et) smeikja (smeikte).
  • I. smug t smòg n.
  • II. smug i - i løynd. -le (et).
  • snegl n snigel m. -e|hus n sniglehus n.
  • sogn n (kyrkje-) sókn n.
  • sogne (et) sókna (a).
  • sokkel m ~, fotstykke n.
  • sol mf ~ f. -brenthet m solbrenda f. -formørkelse m solmyrke n. -hverv n solkverv n, solvending f. -nedgang m soleglad n. -oppgang m solrenning f. *-streif n solglytt m.
  • somle (et) sumla (a).
  • speide (et).
  • speke (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). -mat spekemat (el. spike-) m.
  • I. spill spel n, leik m.
  • II. spill n spille n (til -s). -e (et) spilla (spilte).
  • spise (te) eta (et, åt, ete).
  • splid m kløyving, usemja f.
  • sprek spræk.
  • spøkelse n skrymt n.
  • spørre spyrja (spør, spurde, spurt). -setning mf spyrjesetning f.
  • spørsmål n spursmål n. -s|tegn n spyrjeteikn n.
  • stadig stendig, stendug, stødt.
  • stam-tavle mf ættetavla f. stam-gjest m.
  • I. stamme m (på tre) stomn m.
  • II. stamme (et) ætta (a).
  • stavn m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
  • stats-forfatning mf riksskipnad m. -gjeld mf statsskuld f.
  • stebarn n stykbarn el. styv- osb.
  • sted n stad (mt. -er).
  • sted-feste (et) heimfesta (-feste).
  • I. stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (musikk). -berettiget røystefør. -likhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes.
  • II. stemme røyst, mål.
  • stemning mf.
  • stevne stemna (jur.)
  • stevning stemning (jur.)
  • I. sti m (veg) stig m.
  • II. sti n (på augeloket) stig n.
  • stille still.
  • stillhet stilla, blik (på havet).
  • stilling mf stòda f.
  • I. sting m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
  • II. sting n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.
  • stivelse m stive (in), stiving.
  • stjert m stert m.
  • stolt byrg, kry.
  • stor-slagen storfelt.
  • strebe (et) streva (a), slita (sleit).
  • streif n glytt m. -fugl m rekfugl m.
  • strekning mf.
  • strikke (et) binda (batt), spøta (a). -tøy n bunding m, spøt n.
  • strø (dd) strøya (dd).
  • strøk n stròk n.
  • stær m (fugl) stare m.
  • støpe (te) støypa (te).
  • størkne (et) storkna (a).
  • størrelse m storleik m, mål n.
  • støtte stød, studnad.
  • sult m svolt m. -en svolten.
  • sunn helsesam. -het m helsa f.
  • svak veik; linn.svak bøying linn bøygjing.
  • svekke (et) veikja (veikte). -lse m veikjing f.
  • svett sveitt. svette m sveitte m. sveitte (et) sveitta (a).
  • sveve (et) sviva (sveiv).
  • svimmel svimren, ør.-het m svimring, ørska f.
  • svinn n.
  • svinne (svant).
  • syndflod m siflod f.
  • synke (sank) søkka (sokk).
  • synlighet m synlegdom m.
  • sær ser. -egen sermerkt. -egenhet m sermerke n.
  • sølje mf sylgja f.
  • sølv n sylv n.
  • sønna-vind m sunnanvind m.
  • søvn n svevn m.
  • således solei(de)s.
  • sårbar sårnæm. -het m sårnæme.

T

  • takk mf takk f. -e (et) takka (a) takket være takk vere.
  • takknemlig takksam.
  • tall n tal n.
  • tau n tòg n.
  • taus tagal, tyst, still. -het m togn f, tystnad m . -hetsplikt mf tegjeplikt f.
  • tegn n teikn n; merke n. -e (et) teikna (a). -ing mf teikning f.
  • teiebær n. tågebær (el. -ber) n.
  • temme (et) temja (tamde).
  • tilbake attende, att, atter. -fall n. -holden. -melding mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
  • til-behør n tilhøyrsla f, reide.
  • til-flukt mf. -fluktsrom n.
  • til-freds nøgd. -het m nøgje n. -fredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi. -fredsstillende fullnøgjande, stettande.
  • til-føye (et) leggja til. -føyelse m tillegg n.
  • til-givelse m.
  • til-godese.
  • til-høre høyra til. -hører m. -hørighet m tilhøyrsla f.
  • til-intetgjøre.
  • til-kjenne. -kjennegi. -kjennelse m. -komme. -late. -latelse lov, løyve n. -latt.
  • til-løp n. -nærmelse m. -regnelig. -retteleggelse m. -sagn n lovnad m. -setning mf. -si tyda på; krevja (kravde). -sikte (et).
  • til-skuer m åskòdar m. -skynde (et). -skyndelse m. -slutning mf. -slutte (et). -stedeværelse nærvære n. -strekkelig fullnøgjande, fullnøgjeleg. -stå ganga ved (el. gå -). -ståelse m vedgåing f. -synelatende etter syne. -ta veksa, auka. -tredelse m. -trekkende lokkande, åtdrøg. -trekkelse m tillokking, åtdrag. -trekning mf. -værelse m.
  • tinning m tunnvange m.
  • tjene (te) tena. -r m tenar m. -r|skap tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. -ste m tenesta f.
  • tomme m (lengdemål) tume m.
  • tommelfinger m tumarsfinger m.
  • torden m tora f.
  • tordne (et) tora (a).
  • trede-mølle mf trødemylna f.
  • treenighet m trieining f.
  • treffe (traff) råka (a).
  • trett trøytt, -het m trøyttleik m.
  • trinn n stig n.
  • tro m tru f. -ende truande.
  • tros-forandring mf trudomsskifte n. -frihet m fri tru f.
  • tro-skyldig godtruen.
  • true (et) truga (a).
  • trussel m trugsmål n.
  • trykk mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. -e (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). -ende trong. -eri n prenteverk n. -feil m misprenting f.
  • tue mf (maur-) tuva f.
  • tykkelse m tjukkleik m, tjukn f.
  • tykne (et) tjukna (a).
  • tynn tunn. -het m tunnleik m.
  • tyv m tjuv m. -eri n steling f, stuld f, tjuving f.
  • tønne mf tunna f.
  • tørr turr.
  • tørst tyrst. I. -e m torste m. II. -e (et) tyrsta (tyrste). -e|drikk m torstedrykk m.
  • tål n tòl n. -e (t) tòla (d).
  • tåre mf. tår f.

U

  • u-aktsom aktlaus. -angripelig urørleg, heilag, upåtakande. -anmeldt umeld. -ansett same kva, kor, kven osb. -avbrutt ubroten. -avhengig ubunden.
  • u-bebodd folketom. -bengrenset endelaus. -behag leida, misliking, usæla f, uvære n. -behagelig leid, vond, utriveleg, usæl. -behjelpelig hjelpelaus. -bekvem. -beregnelig. -berørt urørd. -beseiret utan tap. -beskjeden. -beskyttet. -besluttsom. -bestemmelig. -bestemt bunden. -betenksom vitlaus. -betinget utan vilkòr. -betont utyngd. -bevisst.
  • u-dugelig duglaus. -dødelig udøyeleg. -dødelighet m udøyelegdom m.
  • u-egennyttig. -endelig endelaus. -enig usamd. -enighet usemja f. -erfaren urøynd. -erstattelig.
  • u-farlig. -feilbar. -forbeholden. -fordragelig. -forglemmelig. -formuende. -forettet. ugjord. -forsiktig. -forskammet. -forskyldt. -forsonlig. -forstandig. -forsvarlig. -fortjent. -forutsett. -følsom.
  • u-gunstig ugod, ubateleg.
  • u-helbredelig ulækjande. -hell n uheppa, ulukka f. -hensiktmessig. -hildet.
  • u-lydig ~. -lydighet m ulydnad m. -lykke mf ulukka f.
  • u-umiddelbart beint, rett.
  • under-bestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). -bestemthet mangløysing, uræde; løynræde.-danig undergjeven. -forstått.
  • under-legen underkomen. -legenhet m underkomenskap m, understoda f.
  • under-søke (t) røkja (røkte). -søkelse m røkjing f. -tegne (et) skriva under.
  • under-trykke (et) trælka (a). -trykkelse trælking f. -trykt trælka.
  • under-vise (t) læra (frå seg). -visning mf upplæring f. -visningsspråk n upplæringsmål n.
  • unn-dra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar. -dragelse m. -fallen. -fallenhet m. -fange. -gå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. -late lata vera. -latelse m. -s|synd mf.
  • unn-tak n undantak n. -taksvis serhøves. -ta taka undan, halda undan, sjå burt frå. -tatt undanteke, minder, so nær som.
  • unn-vike. -være vera utan. -værlig.
  • u-nøyaktig. -oppdragen useda. -oppfordret ubeden. -oppmerksom. -overkommelig. -pålitelig.
  • u-skyldig skuldlaus.
  • utad utetter.
  • u-takknemlig.
  • ute ~. -bli ikkje koma, møta. -blivelse m fråvær n. -blivelsesdom m fråværsdom m (jur.). -lukke (et) stengja ute. -lukkelse m utestengjing f.
  • ut-fall n. -fordre (et). -fordring mf. -gangspunkt n utstøde n. -gave mf utgåva f. -gift m utlòga f. -holdenhet m.
  • u-tilstrekkelig unøgjande, unøgjeleg.
  • ut-lendighet m utlegd f. -matte (et). -mattelse m. -rede (et) greida ut (ei sak, ein pasient). -redning mf utgreiding. -stede. -strekning mf. -talelse m. -trykk n ordlag, ord n. -vikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna. -vikling (fram)vokster osb. -unngåelig.

V

  • varighet varing, varetid
  • vederkvegelse kveik
  • vedkjennelse vedkjenning
  • Vegvesenet Vegstellet
  • vennlig vensam, vensamleg – Med v- hilsen = med vensam helsing
  • verden verd. Verdens beste … Beste … i verdi.
  • vesenforskjell grunnskilnad
  • vesentlig stor, munaleg, viktug
  • virkelig røynleg
  • virkelighet røynd, røyndom – virkelighetsfjern røyndefjerr
  • virkemiddel åtgjerd
  • virksomhet verksemd
  • vitenskap vitskap
  • vitneforklaring vitneframsegn, vitnemål
  • voldgift skilsdom (jus)
  • vordende komande. Den vordende moren = mori, skal/skulde verta
  • væren (til)vera

Y

  • ydmyk audmjuk
  • ydmykhet audmykt
  • ytringsfrihet

Æ

  • ærgjerrig æregirug, æresjuk
  • ærgjerrighet æregir, æresykja
  • ærlighet ærlegdom

Ø

  • ødsle øyda (upp)
  • ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande
  • Østen Austerland
  • øvelse øving
  • øye auga (mt. augo)
  • øyeblikk augnebìl. i samme - i same stundi, med same; i siste - i siste liten; for -et nett no
  • øyemål augnemål

Å

  • åpenhet openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.
  • årsberetning årsmelding
  • århundre hundradår
  • årlig årviss
  • årtusen tusundår
  • årtiende tiår