Norskdansk-høgnorsk ordlista

Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

A

• adgang tilgjenge; høve
• adlyde lyda
• adressere a– et problem taka tak i ei sak
• advare åtvara
• advarsel åtvaring
• aktsom aktsam; varsam
• aktsomhet aktsemd; varsemd
• albue olboge
• allerede alt
• allmenn ålmenn
• allmennhet ålmenta
• alminnelig ålmenn, vanleg
• anbefale råda til
• anbefaling lovord, godord; tilråding
• anbetro
• anbringe
• anbringelse
• anbud tilbod
• anbyder
• andakt bønestund
• andaktsbok bønebok
• andektig
• andel lùt, part, del
• andelsbedrift
• andra søkja
• andragende søknad
• anerkjenne godkjenna, godtaka
• anerkjennelse godkjenning
• anfall åtak, rid
• anfalle taka på
• anfekte
• anfektelse ev, tvil(stanke), samvitsagg
• anføre
• anfører (her)førar
• anførsel merknad; herming, hermeteikn
• anførselstegn hermeteikn
• angrep åtak
• angripe taka på
• angriper åtakar
• angå koma ved, gjelda
• angående når det gjeld
• anhang
• anheng
• anholde setja fast
• anklage sakgjeva, skulda
• anledning høve, tilføre, grunn
• anlegg givnad;
• anlegge byggja; spara anlegge skjegg = spara til skjegg
• anlegger
• anliggende sak
• anløp landing
• anløpe koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda
• anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
• anmasse
• anmasselse ovmod
• anmassende ovmodig
• anmelde melda
• anmerke merkja
• anmerkning merknad
• anmode beda, spyrja
• anmodning fyrespurnad
• anordne
• anordning
• anretning
• anrette
• anrop rop
• anrope ropa på
• ansats
• anse rekna. ansett (vel-) vyrd, meten, mætt
• anseelse vyrdnad, umdøme
• ansette setja til
• ansig
• ansikt andlit
• avsindig vitlaus
• anskaffe få til vegar
• anskaffelse
• anskrevet
• anskuelig (å)skodande
• anskueliggjøre
• anslag åtak
• anspenne
• anspore
• anstalt
• anstand
• anstendig sømeleg
• anstendighet
• anstifte
• anstifter
• anstille
• anstrenge – seg nøyta seg
• anstrengelse krafttak, slit, strev
• anstregende slitsam, mødesam
• anstrengt
• anstrøk
• anstøt
• anstøtelig
• ansvar andsvar
• ansøke søkja
• ansøkning søknad
• ansøker søkjar
• anta(ge) gissa, gjeta på; taka inn
• antagelse gissing
• antall tal, talet på -, - tel
• antaste
• antegnelse merknad
• antenne tenda, kveikja
• antennelse tending
• antyde ymta um, impra på
• antydning ymt
• anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap; anvendelig nytteleg, brukeleg; anvendelighet nyttelegdom
• anvendelse nytta, bruk
• anvise visa (til), syna
• anvisning tilvising
• arve erva – arvestoff erveto
• avgjøre gjera av
• avgjørelse avgjerd
• avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spørst, alt etter.
• avhengig bunden, usjølvstendig. vere - av sjå ovan.
• avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
• avholdenhet fråhald
• avskjedige gjeva avskil, segja upp
• avta minka
• avveie vega mot, måta til
• avvenne venja av
• avvikle avskipa

B

• bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um
• bearbeidelse tilemning osb.
• bebo bu på/i
• bebodd busett, folkesett
• beboelig ibuande, påbuande
• beboelse busetnad
• beboer ibuar, hus-, hybelbuar
• bebreide lasta, klandra
• bebreidelse lastord, klander
• bebude varsla
• bebygge byggja (på)
• bebyggelse busetnad
• bedage stilna
• bedageleg roleg
• bedekke setja på bordet, tekkja; para med – bedekning
• bedervet skjemd
• bedra svika
• bedrag svik. syns- synkverving
• bedrager snytar, skalk
• bedrageri snyting, skalkeferd
• bedragersk sviksam
• bedrestillet velhalden
• bedrive gjera, halda på med
• bedrift verksemd; bragd
• bedrøvet vera leid seg
• bedrøvelig
• bedrøvelse
• bedømme døma
• bedømmelse dom, domdage
• bedøve døyva
• bedøvelse døyving, døyveråd
• befale bjoda
• befal førarskap
• befare synfara
• befaring synfaring
• befatte
• befengt
• befeste borgfesta
• befestning
• befinne
• befinnende
• befolke folksetja
• befolkning folk; folketal; folkesetnad
• befordre
• befordring
• befordringsmiddel
• befri frigjera, løysa, fria, frelsa
• befrielse
• befrukte fræva
• befruktning fræving, frøing
• beføle kjenna på
• beføye
• beføyelse
• begavelse
• begavet gåverik
• begeistre gjera uppglødd
• begeistring eldhug
• begi (seg) gjeva seg på
• begivenhet hending, (stor)hende
• begjær trå
• begjære krevja; trå etter
• begjæring (retts)krav
• begredelig grøteleg
• begrep umgrip
• begripe skyn(j)a
• begrunne grunngjeva
• begrunnelse grunngjeving
• begunstige
• begunstigelse
• begynne byrja, taka til
• begynnelse byrjing; upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
• begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
• begå gjera
• behag gleda
• behage gledja
• behagelig god
• behandle handsama (ein reidskap, eit emne); fyrehava (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. behandle dårlig fara ille med
• behandling handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd
• beherske meistra
• beherskelse ro, sjølvstyr
• beholde halda på
• beholder kjer, tank; rom
• behov trong, torv, krav; bruk
• behøve trenga, turva
• bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
• bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn. -s|middel motverkingsråd
• bekjenne ganga ved; sanna (syndene sine)
• bekjennelse vedkjenning
• bekjent kjenning
• beklage segja seg leid for
• beklagelse
• bekledning
• bekomme vel - vel unt
• bekostning kostnad
• bekrefte stadfesta. - seg selv =
• bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
• bekvem
• bekvemme
• bekvemmelighet
• bekymre uroa
• bekymret uroleg
• bekymring uro, idka, îr; umsut -s|melding (umsuts)varsling
• belage bu seg på
• belast
• belastning tyngsla; påfreistnad
• belegg
• belegge
• beleilig
• beleire kringsetja
• beleiring kringssetjing
• beleven
• beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
• beliggenhet lega
• belyse byrta
• belysning ljos; upplysing; ljossetjing
• belønne løna
• belønning løn
• beløp sum
• beløpe utgiftene beløper seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.
• bemanne manna – bemanning mannsetnad, mannskap
• bemerke
• bemerkelse
• bemerket
• bemidlet
• bemyndige
• benevne nemna
• benevnelse nemne
• benytte nytta, bruka, nøyta
• benyttelse bruk
• benåde gjeva nåde
• benådning nådemål
• beordre bjoda
• beramme fastsetja (til ei tid), tidfesta
• berammelse
• berede reida (til)
• beredt reidug, tilreidd
• beredskap tiltak
• beregne rekna ut
• beregnening utrekning
• beretning forteljing, melding
• berette fortelja
• berettig rettkomen
• berretigelse
• berettighet
• beruselse rus, drukkenskap
• beruset rusa, drukken
• berømme
• berømmelse frægd
• berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
• berøre røra (ved)
• berørelse, berøring vedrøring
• berøve røva
• berøvelse rov
• besatt
• besegle
• besette mannsetja
• besettelse
• besetning mannsetnad
• besettelse
• besifring
• besikt(ig)e
• besikt(ig)else
• besinne (seg) roa seg, taka til vitet
• besinnelse
• besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
• besittelse eign, hava, -hav
• besjele
• besjeling
• beskaffenhet stand
• beskatte skattleggja
• beskikke
• beskjed melding, bod
• beskjeden smålåten, hogvar
• beskjedenhet smålæte
• beskjeftige
• beskjeftigelse syssel
• beskjære ganda, kvista
• beskrive skildra
• beskrivelse skildring
• beskylde skulda
• beskyldning skulding
• beskyte skjota på
• beskytning skotgjeving
• beskytte verja, verna
• beskyttelse vern, verja
• beskytter verja
• beslaglegge kverrsetja
• beslektet skyld
• beslutte taka ved, gjera av
• beslutning vedtak, avgjerd
• beslutningdyktig vedtaksfør
• besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
• beslå
• besmitte smitta
• bestand setnad, flokk
• bestanddel grunndeild
• bestandig haldsam
• bestemme gjera av, fastsetja
• bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
• bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt.
• bestige kliva upp på
• bestikk handbod
• bestikke muta
• bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta
• bestikkelse muta, muting
• bestille tinga
• bestilling tinging
• bestøve mjøla, fræva
• bestående
• besudle sulka (til)
• besvare svara på
• besvarelse svar, løysing
• besvergelse frammaning
• besvime svima av
• besvimelse avsviming
• besøk vitjing, innstig, vist
• besøke vitja, stiga inn, koma innum
• besørge syta for, sjå til
• betakke
• betale svara, leggja
• betaling
• betegne nemna, kjennemerkja
• betegnelse nemning, kjennemerke, namn
• betenke
• betenkelig vågeleg, tvilsam
• betenkelighet ev, tvil
• betenking
• betenkningstid umråd(ingstid)
• betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
• betimelig
• betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)
• betingelse vilkòr, fyresetnad
• betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
• betjene
• betjening
• betjent tenestemann
• betro tru seg til
• betroelse trunadsord
• bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja
• betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
• betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
• beundre ovundra. beundrer ovundrar. beundring ovundring
• bevare vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita
• bevaring vern, vare, vardveitsla
• bevege røra, flytja, røyva
• bevegelig rørleg
• bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang
• bevegelsesfrihet
• beveggrunn
• bevendt
• beverte
• bevertning
• bevilgning løyving
• bevilling løyve
• bevinget vengd
• bevirke
• bevitne vera vitne til
• bevitnelse
• bevokte vakta (på)
• bevis prov
• bevise prova
• beviselig vinefast
• bevisførsel
• bevisst medviten; i vit
• bevisstgjøre
• bevisstløs sanselaus, uvita, i uvit
• bevisstløshet sanseløysa, uvit
• bevæpne væpna
• bevæpning væpning
• bibehold
• bibeholde
• bidra skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
• bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
• bidragsplikt
• biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
• binæring attåtnæring
• bisetning undersetning
• bisette
• bisettelse
• bismak keim, snev, svìp, drag
• bistand hjelp
• bistå hjelpa, gå til handa
• bivirkning sideverknad
• blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna
• blindhet blindskap, blinda
• blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
• bluferdig sømeleg, bljugsam
• bluferdighet sømd, blygd
• bolig bustad. ta - i festa bu hjå
• bringe taka med, henta

D

• dekke tekkja, femna
• delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
• dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
• drektig bær
• drektighet
• dristig vågal
• dumdristig våen
• døv dauv
• døvhet dauvskap

E

• egennavn sernamn
• egenvekt servekt
• ekteskap giftemål, giftarmål
• elendighet elende
• endelikt endelykt
• endelse ending
• enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
• enkel einfeld, einskild, endefram, einka
• enstemmig samrøystes
• erfare røyna
• erfaren røynd, van(d), kunnig
• erfaring røynsla
• erindre minnast
• erindring minne
• erkjenne sannkjenna
• erkjenning sannkjenning
• erobre (land)vinna, (her)taka
• erobring hertaking, landvinning
• erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
• erstatning vederlag, (skade)bot
• etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
• erverv
• erverve
• ervervelse

F

• fasthet fastleik
• fedme feitleik, feita, feitt
• feil mistak, veila
• feilaktig veilen
• felles sams
• fiendtlig fiendsleg
• flerspråklighet målmangfald
• flertall fleirtal, mangtal (mål)
• flid trótt
• flykte fly, røma, hava seg undan
• forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
• forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
• foraktfull vanvyrdsleg
• forandre brigda
• forandring brigde
• forbause undra
• forbauselse undring
• forbedre betra
• forbedring betring
• forbehold atterhald
• forbeholde gjera atterhald, skilja undan,
• forbeholden atterhalden
• forberede fyrebu, bu til
• forberedelse fyrebuing, tilbuing
• forbi framum
• forbilde fyredøme
• forbinde binda, knyta (til)
• forbindelse samband, sambinding (kjemisk s–)
• forbinding sambinding
• forbrenne brenna (upp)
• forbrenning (upp)brenning
• forbruk
• forbruke bruka upp, nøyta ut
• forbruker
• forbryte
• forbrytelse brotsverk
• forbryter brotsmann
• forbrytersk brotsleg
• forbud forbod, bann
• forbund samband
• forby banna
• fordampe eima (burt)
• fordel bate, fyremun; frampart
• fordelaktig batesam
• fordele esla ut – fordeling utesling
• fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
• fordreie
• fordrive driva burt
• fordypning søkk, dokk
• fordøye melta (maten)
• fordøyelse matmelting
• foreldet avaldra
• forene sameina
• forenelig
• forening lag, sameining
• forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
• forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
• forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
• forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
• foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
• forevige gjera udøyeleg
• forfall
• forfalle
• forfalske
• forfalskning
• forfatning
• forfatte
• forfatter
• forfekte
• forfengelig fåfengeleg
• forfengelighet fåfengd
• forfremme
• forfremmelse
• forfriskning
• forfølge elta
• forfølgelse
• forføre
• forføye
• forføyning millomsbils avgjerd (jus)
• forgjeves fånyttes
• forglemme gløyma
• forglemmelse gløyming
• forglemmegei minneblom
• forgripe
• forgripelse
• forgylle gylla
• forhandle tinga
• forhandling tinging
• forhatt hata
• forhekse fjetra, trollbinda
• forhindre hindra, bægja
• forhindring hinder, hindring, bægje
• forhold høve, tilhøve, umstende, sak
• forholde det forholder seg slik det hev seg so
• forholdsmessig etter måten
• forholdsvis etter måten
• forhør avhøyr
• forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
• forhøye høgna, auka, høgja
• forhøyelse auke, høgjing
• forhåpentligvis vonleg. Hun har forhåpentligvis spist allerede Ho hev alt ete, er von.
• forkalke
• forkalking
• forkaste
• forkastelig
• forkastning
• forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
• forklaring tyding, utreiding, framsegn
• forknyttet
• forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
• forkuet (ned)kuva
• forkynne forkynna
• forkynnelse forkynning
• forlange krevja
• forlangende krav, ynske
• forlatelse
• forlate
• forlede
• forlegen bljug, hogvar,
• forlegge reida
• forlegger bokreidar
• forlenge lengja – forlengelse lengjing
• forlike semja
• forlove trulova – forlovelse truloving
• forløp gang – forløpe ganga, gå
• forløper
• forløpning lìtgang
• forløse løysa
• forløsning
• formere (seg) fjølga(st), øksla (seg)
• formering auking, øksling
• formilde
• forminske minska – forminskelse minsking
• formue
• formynder verja
• formynderskap verja
• formørke myrkja
• formørkning
• formål
• fornekte neitta
• fornem
• fornorske norska (upp)
• fornuft vit (ratio), klokskap. -ig vitsam. vitug, skynsam, klok
• fornye nya (upp att), yngja
• fornyelse
• fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
• fornærmelse krenkjing
• fornøye moroa, gama
• fornøyelse
• forplante
• forplantning
• forresten
• forretning
• forrette
• forræder
• forræderi
• forrædersk
• forråde
• forsending
• forsett fyreset
• forsettlig
• forsikre
• forsikring trygding - sykeforsikring = sjuketrygding
• forsikringsbetingelser trygdevilkòr
• forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
• forsikringsfond trygdefond
• forsiktig varsam
• forsiktighet varsemd
• forsinket vera (for) sein
• forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
• forskjell skilnad
• forskjellsbehandle gjera skil på
• forskjellsbehandling det å gjera skil på
• forskjellig ulik
• forskyve
• forskyvning
• forslag framlegg, framkast
• forstand vit
• forstander
• forstandig vitug
• forstandighet
• forstenet
• forstening
• forsterke styrkja, sterkna
• forsterkning
• forstoppe
• forstoppelse
• forstørre auka, gjera større
• forstørrelse auking
• forstørrelseglass aukeglas, lupa
• forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
• forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
• forståelsesfull skynsam
• forstyrre uroa, skjepla
• forstyrrelse uroing, skjepling
• forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
• forsøk friestnad; røyning
• forsøke freista
• forsørge
• forsørgelse
• fortette
• fortetning
• fortie tegja med, tegja i hel
• fortielse iheltegjing
• fortolke tolka
• fortolkning tolking
• fortjene vera verd, orka
• fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
• fortjent vera verd
• fortløpende
• fortone
• fortro
• fortrolig i trumål
• fortrolighet trumål
• fortrykt
• fortrylle trylla
• fortsette halda fram
• fortsettelse framhald
• fortvile ørvænast
• fortvilelse
• fortykke
• fortykkelse tjukning
• fortære eta upp
• fortæring
• forulempe
• forulemping
• forunderlig underleg
• forundre undra
• forurense ureina
• forurensing ureining
• forutinntatt
• forutinntatthet
• forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
• forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja – forutsigelse spådom; fyresegjing
• forvalte stjorna, vardveita – forvalting vardveitsla forvaltning stjorn
• forvanske vanska – forvanskning vansking
• forvente vona
• forventning von
• forverres versna
• forvikle fløkja (til/saman)
• forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
• forvirre vildra – forvirring vildring
• forvise visa burt – forvisning burtvising
• forvrenge rengja – forvrengning rengjing
• forynge yngja
• foryngelse yngjing
• forårsake valda
• fremragende framifrå, utifrå
• frihet fridom
• fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv. -|het grøderikdom, frævleik; fødetal
• frykt ótte, rædsla
• føle kjenna
• følelse kjensla
• føling (insulin)kjenning
• følsom (kjensle)var, varnæm
• følsomhet varnæme, varleik

G

• gehør øyrelag
• gestalt skapnad
• gjennomsiktig gjenomsynleg
• gjennomsnitt medeltal
• gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
• gjenopprette skipa upp att, laga upp att
• gjenspeile spegla
• grundig nøgjen, noggrann, grannsam
• grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
• gunst velvilje; til g- for til bate for
• gunstig god, batesam; velviljug
• gyldig gild, gjeldande – gyldighet gildskap

H

• hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
• heldig heppen heldigvis som vel er, til all lukka
• helhet heilskap helhetlig heilsleg
• hemmelig løynd, duld
• hemmelighet løyndom
• hemmelighetsfull løynande, dulsam, dulram
• hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
• hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
• henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
• hensikt fyremål, mål, meining
• hensiktsmessig tenleg, lagleg
• hensyn umsyn
• henvise visa til – henvisning tilvising
• hevelse trote (ò)
• holdbar haldsam – holdbarhet haldnad, haldsemd
• holdig (alkohol-, jern-) kjend
• hos hjå, ihjå
• hukommelse minne, hugs
• hukommelsestap minnetap
• hurtig snøgg, kjapp osb.
• huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på

I

• innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
• innflytelse innverknad, påverknad
• innrømme ganga ved, gå ved; vægja innrømmelse vedgåing; vægje

J

• jemte jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)
• jemtlending jamte (frå Jamtland);
• jærtegn jartegn

K

• kjennelse orskurd (jus)
• kjæreste kjærast
• kjærlighet kjærleik
• krympe kreppa
• kysk
• kyskhet

L

• lam ~
• lam lamb (zoo)
• lamme lemba (få lamb)
• lamme lama (gjera lam)
• lammelse laming
• langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk.
• leilighet husvære; høve
• leskedrikk svaldrykk
• lettelse letta
• lidelse liding
• lidenskap ofse
• lidenskaplig
• lignelse likning
• ligning likning
• likhet likskap. i l- med til liks med

M

• mandig karsleg
• mangle vanta, skorta (på)
• mann mann; kar, kall - Snåsamannen Snåsakallen
• medbragt
• medlidenhet medynk, miskunn
• medliden medynksam, miskunnsam
• menighet lyd, kyrkjelyd
• menneskehet menneskja, manneætt
• midlertidig millombils, fyrebils
• mulig mogeleg, råd - mulig|het høve, utveg
• myndighet styresmakt, mynd

N

• nabo granne
• nedbemanne manna ned – nedbemanning nedmanning
• nesten nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot - nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka
• nyhet (eitkvart) nytt, nyhende; tidende, njosn
• nærhet nærleik. i n- av = nær
• nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande
• nøyaktig nøgje, noggrann
• nøysom
• nøysomhet

O

• offentlig ålmenn. offentlig veg = allfarveg
• offentilghet ålmenta
• omsetning umsetnad
• omsetting umsetning (av mat i kroppen)
• omstendighet umstende
• oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb. – oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
• oppdra seda (upp). Han er veloppdragen. Han er velseda.
• oppdragelse uppseding
• oppfordre moda upp
• oppfordring uppmoding
• oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
• opplevelse røyning, røynsla
• oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) = gauma (etter), ansa (på)
• oppmerksomhet merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd
• oppmuntre moda upp, øla upp, ødla upp oppmuntring uppmoding, uppøling
• oppnå få, nå (fram til), greida
• opprette skipa, laga
• opprinnelig upphavleg
• opprinnelse upphav
• overfølsom ovvar(næm) – overfølsomhet ovvarnæme
• overraske undra; koma brådt på – overraskende uventa
• oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til …
• oversettelse umsetjing
• overveie tenkja etter/gjenom, grunda på

P

• pinse pins(tid), kvitsunn
• pomp p- og prakt = drust og dramb
• Postvesenet Poststellet
• påkjenning pårøyning;
• påtaleunnlatelse påtalefråfall (jus)

R

• redsel ótte, fælske, rædsla
• regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg
• regjere styra, råda
• regjering riksstyre
• regning rekning
• rense reinsa, reinska
• renselse skirsla
• rensing reinsing, reinsking
• rettferdig rettferdug, rettvis
• rettferdighet rettferd, rettvisa
• rettighet rett, rettende
• rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes)
• røkelse røykjelse (n)
• rådighet rådvelde

S

• samarbeid ~, samvinna
• samarbeide samarbeida, samvinna
• samt og, attåt, dessutan
• sannhet sanning. det er i s- = det er allvisst, sant og visst
• sannsynlig likleg, vera likt til
• sannsynlighet likende
• sikkerhet trygd, tryggleik
• skapelse skaping
• skikkelse skapnad, likende, likneskja
• skilsmisse skilsmål ( i giftemål)
• skje henda, bera åt/til
• skjellsettende skilsetjande (som set skil)
• skjule dylja, løyna, gøyma
• skjult duld, løynd, gøymd
• skjønnhet vænleik
• slank grann, sinut
• slutt ende, endskap, endelykt
• slutte enda, luka; slutta (dra ei slutning)
• smertestillende (namnord) lyv
• solbrenthet solbrenda
• spøkelse skrymt
• stadig stendig, stødt
• stemme røysta; stemma (= stansa); stilla (mus)
• stemme røyst, mål
• stemmeberettiget røystefør
• stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet = jamrøystes
• stevne stemna (jus)
• stevning stemning (jus)
• stillhet stilla, blik (på havet)
• stivelse stive (in), stiving
• størrelse storleik, mål
• sunn helsesam
• sunnhet helsa
• svimmel svimren, ør – svimmelhet svimring, ørska
• sårbar sårnæm – sårbarhet sårnæme

T

• takknemlig takksam
• taus tagal, tyst, still
• taushet togn, tystnad
• taushetsplikt tegjeplikt
• tegn teikn
• tegne teikna – tegning teikning
• tilbakemelding attermelding, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
• tilbehør tilhøyrsla, reide
• tilfreds nøgd – tilfredshet nøgje
• tilfredsstille stetta. To løsninger tilfredsstiller ligningen. Tvo løysingar stetter likningi.
• tilfredsstillende fullnøgjande, stettande
• tilhørighet tilhøyrsla
• tilsi tyda på; krevja
• tiltrekkende lokkande, åtdrøg
• tiltrekkelse tillokking, åtdrag
• tinning tunnvange
• treenighet trieining
• true truga
• trussel trugsmål
• trykk prent
• trykke prenta
• trykkende trong
• trykkeri prenteverk

U

• uangripelig urørleg, heilag, upåtakande
• uansett same kva (/kor/kven osb.)
• ubehag leida, misliking, usæla, uvære – ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl
• ugunstig ugod, ubateleg
• underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) – underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
• underlegen underkomen – underlegenhet underkomenskap, understoda
• undertrykke trælka – undertrykkelse trælking – undertrykt trælka
• unndra draga undan. unndra seg ansvar draga seg undan andsvar
• unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
• unnlate lata vera
• unnlatelse -s|synd
• unntak undantak
• unntaksvis serhøves
• unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå – unntatt undanteke, minder, so nær som
• unnvære vera utan
• utebli ikkje koma
• uteblivelse fråvær
• uteblivelsesdom fråværsdom (jus)
• utgangspunkt utstøde
• utgave utgåva
• utlendighet utlegd
• utrede greida ut (ei sak, ein pasient). utredning utgreiding
• utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut – utvikle seg veksa (fram), mogna – utvikling (fram)vokster osb.

V

• varighet varing, varetid
• vederkvegelse kveik
• vedkjennelse vedkjenning
• Vegvesenet Vegstellet
• vennlig vensam, vensamleg – Med v- hilsen = med vensam helsing
• verden verd. Verdens beste … Beste … i verdi.
• vesenforskjell grunnskilnad
• vesentlig stor, munaleg, viktug
• virkelig røynleg
• virkelighet røynd, røyndom – virkelighetsfjern røyndefjerr
• virkemiddel åtgjerd
• virksomhet verksemd
• vitenskap vitskap
• vitneforklaring vitneframsegn, vitnemål
• voldgift skilsdom (jus)
• vordende komande. Den vordende moren = mori, skal/skulde verta
• væren (til)vera

Y

• ydmyk audmjuk
• ydmykhet audmykt
• ytringsfrihet

Æ

• ærgjerrig æregirug, æresjuk
• ærgjerrighet æregir, æresykja
• ærlighet ærlegdom

Ø

• ødsle øyda (upp)
• ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande
• Østen Austerland
• øvelse øving
• øye auga (mt. augo)
• øyeblikk augnebìl. i samme - i same stundi, med same; i siste - i siste liten; for -et nett no
• øyemål augnemål

Å

• åpenhet openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.
• årsberetning årsmelding
• århundre hundradår
• årlig årviss
• årtusen tusundår
• årtiende tiår