Helgelandsmål - Endringshistorikk

Singularity2474: /* Nordhelgelendsk */

2024-12-25T13:58:31Z

Nordhelgelendsk

← Eldre versjon		Versjonen frå 25. desember 2024 kl. 13:58
Line 8:		Line 8:

	== Nordhelgelendsk ==		== Nordhelgelendsk ==
	Som sudhelgelendsk hev nordhelgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd nemneform, varaord som ''dæm'', og underfallsformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande sjølvljod; ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/æ/}} i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/å/}} i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-segnord. Her er endingi vorti umtolka som ein del av ~~roti~~, og hev soleis fenge nye fyrrtidendingar tillagde, t.d. ''å samlest'' - ''samlest'' - ''samlesta'' - ''ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').		Som sudhelgelendsk hev nordhelgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd nemneform, varaord som ''dæm'', og underfallsformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande sjølvljod; ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/æ/}} i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/å/}} i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-segnord. Her er endingi vorti umtolka som ein del av stomnen, og hev soleis fenge nye fyrrtidendingar tillagde, t.d. ''å samlest'' - ''samlest'' - ''samlesta'' - ''ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

	== Sjå òg ==		== Sjå òg ==

Singularity2474: /* Midhelgelendsk */

2024-12-25T13:58:03Z

Midhelgelendsk

← Eldre versjon		Versjonen frå 25. desember 2024 kl. 13:58
Line 5:		Line 5:

	== Midhelgelendsk ==		== Midhelgelendsk ==
	Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sudhelgelendsk hev -i (t.d. ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne [[namnord]]sformer som byggjer på nemnefall (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingi spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for nemneform på ''-æ'' som kjem fram i ljodtung stoda: «no må du et’ kako» / «no må du etæ»~~. Ulikt sud- og nordhelgelendsk fylgjer ikkje nemneformi regelen for jamvekt~~.		Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sudhelgelendsk hev -i (t.d. ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne [[namnord]]sformer som byggjer på nemnefall (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingi spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for nemneform på ''-æ'' som kjem fram i ljodtung stoda: «no må du et’ kako» / «no må du etæ».

	== Nordhelgelendsk ==		== Nordhelgelendsk ==

Eiliv: Eiliv flytte sida Helgelandsmåli til Helgelandsmål: Ubundi form

2023-12-18T08:10:12Z

Eiliv flytte sida Helgelandsmåli til Helgelandsmål: Ubundi form

← Eldre versjon	Versjonen frå 18. desember 2023 kl. 08:10
(Ingen skilnad)

Eiliv på 21. april 2022 kl. 21:33

2022-04-21T21:33:57Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 21. april 2022 kl. 21:33
Line 2:		Line 2:

	== Sudhelgelendsk ==		== Sudhelgelendsk ==
	Dei sudhelgelendske målføri (oftast kalla ''~~brønnøymål~~'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som [[jamvekt]] (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), [[tonegang\|lågtone]], mange ~~trykklause~~ i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), [[varaord]] som ''dem'' for nynorsk ''dei'', [[fall\|underfallsformer]] som ''bakka'', ''haga'' og ''maga'', og [[kløyvd nemneform]]. Dessutan er det på Sud-Helgeland at sidefall hev halde seg sterkast, både i eintal og mangtal.		Dei sudhelgelendske målføri (oftast kalla ''brunnøymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som [[jamvekt]] (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), [[tonegang\|lågtone]], mange ljodlette i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), [[varaord]] som ''dem'' for nynorsk ''dei'', [[fall\|underfallsformer]] som ''bakka'', ''haga'' og ''maga'', og [[kløyvd nemneform]]. Dessutan er det på Sud-Helgeland at sidefall hev halde seg sterkast, både i eintal og mangtal.

	== Midhelgelendsk ==		== Midhelgelendsk ==
	Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sudhelgelendsk hev -i (t.d. ~~''hålme'' for~~ ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne [[namnord]]sformer som byggjer på nemnefall (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingi spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for nemneform på ''-æ'' som kjem fram i ~~trykksterke stodor~~: «no må du et’ kako» / «no må du etæ». Ulikt sud- og nordhelgelendsk fylgjer ikkje nemneformi regelen for jamvekt.		Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sudhelgelendsk hev -i (t.d. ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne [[namnord]]sformer som byggjer på nemnefall (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingi spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for nemneform på ''-æ'' som kjem fram i ljodtung stoda: «no må du et’ kako» / «no må du etæ». Ulikt sud- og nordhelgelendsk fylgjer ikkje nemneformi regelen for jamvekt.

	== Nordhelgelendsk ==		== Nordhelgelendsk ==

Eiliv på 11. april 2022 kl. 14:01

2022-04-11T14:01:25Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 11. april 2022 kl. 14:01
Line 1:		Line 1:
	'''Helgelandsmåli''' ~~femner~~ [[målføri]] på Helgeland i [[Nordnorsk\|Nordnoreg]], og grensar mot [[Trøndsk\|Trøndelag]] i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som [[vestnorsk]]t, men på Helgeland hev mange av målføri sterke [[austnorsk]]e drag. Undantaket er midhelgelendsk, som hev ~~flest drag~~ sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landslùten, men nokre er det; [[Attbjugeljod\|attbjuge-slagljod]] for ''l'' og ''rð'', halvhogging (''apokope'') i tristavingsord (t.d. ''hestane'' > ''hestan''), og j-fengjing av ''n, t, d, l''.		'''Helgelandsmåli''' er [[målføri]] på Helgeland i [[Nordnorsk\|Nordnoreg]], og grensar mot [[Trøndsk\|Trøndelag]] i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som [[vestnorsk]]t, men på Helgeland hev mange av målføri sterke [[austnorsk]]e drag. Undantaket er midhelgelendsk, som hev mest sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landslùten, men nokre er det; [[Attbjugeljod\|attbjuge-slagljod]] for ''l'' og ''rð'', [[halvhogging]] (''apokope'') i tristavingsord (t.d. ''hestane'' > ''hestan''), og j-fengjing av ''n'', ''t'', ''d'', ''l''.

	== Sudhelgelendsk ==		== Sudhelgelendsk ==

Eiliv på 2. april 2022 kl. 18:03

2022-04-02T18:03:04Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 2. april 2022 kl. 18:03
Line 9:		Line 9:
	== Nordhelgelendsk ==		== Nordhelgelendsk ==
	Som sudhelgelendsk hev nordhelgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd nemneform, varaord som ''dæm'', og underfallsformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande sjølvljod; ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/æ/}} i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/å/}} i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-segnord. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fyrrtidendingar tillagde, t.d. ''å samlest'' - ''samlest'' - ''samlesta'' - ''ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').		Som sudhelgelendsk hev nordhelgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd nemneform, varaord som ''dæm'', og underfallsformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande sjølvljod; ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/æ/}} i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/å/}} i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-segnord. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fyrrtidendingar tillagde, t.d. ''å samlest'' - ''samlest'' - ''samlesta'' - ''ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

			== Sjå òg ==
			* [[Nordnorsk]]

			[[Kategori:Nordnorske målføre]]

Eiliv på 2. april 2022 kl. 18:01

2022-04-02T18:01:22Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 2. april 2022 kl. 18:01
Line 1:		Line 1:
	Helgelandsmåli femner målføri på Helgeland i Nordnoreg, og grensar mot Trøndelag i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som ~~vestnorskt~~, men på Helgeland hev mange av målføri sterke ~~austnorske~~ drag. Undantaket er ~~mid-helgelendsk~~, som hev flest drag sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile ~~landsdelen~~, men nokre er det; ~~tjukk~~-l for ~~vanleg~~ ''l'' og ''rð'', halvhogging (apokope) i ~~trestavingsord~~ (t.d. hestane > hestan), og j-fengjing av ''n, t, d, l''.		'''Helgelandsmåli''' femner [[målføri]] på Helgeland i [[Nordnorsk\|Nordnoreg]], og grensar mot [[Trøndsk\|Trøndelag]] i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som [[vestnorsk]]t, men på Helgeland hev mange av målføri sterke [[austnorsk]]e drag. Undantaket er midhelgelendsk, som hev flest drag sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landslùten, men nokre er det; [[Attbjugeljod\|attbjuge-slagljod]] for ''l'' og ''rð'', halvhogging (''apokope'') i tristavingsord (t.d. ''hestane'' > ''hestan''), og j-fengjing av ''n, t, d, l''.

	== ~~Sud-helgelendsk~~ ==		== Sudhelgelendsk ==
	Dei ~~sud-helgelendske~~ målføri (oftast kalla ''brønnøymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som jamvekt (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), lågtone, mange trykklause i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), varaord som ''dem'' for nynorsk ''dei'', ~~akkusativformer~~ som ''bakka, haga'' og ''maga'', og kløyvd ~~infinitiv~~. Dessutan er det på Sud-Helgeland at ~~dativ~~ hev halde seg sterkast, både i eintal og ~~fleirtal~~.		Dei sudhelgelendske målføri (oftast kalla ''brønnøymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som [[jamvekt]] (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), [[tonegang\|lågtone]], mange trykklause i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), [[varaord]] som ''dem'' for nynorsk ''dei'', [[fall\|underfallsformer]] som ''bakka'', ''haga'' og ''maga'', og [[kløyvd nemneform]]. Dessutan er det på Sud-Helgeland at sidefall hev halde seg sterkast, både i eintal og mangtal.

	== ~~Mid-Helgelendsk~~ ==		== Midhelgelendsk ==
	Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der ~~sud-helgelendsk~~ hev -i (t.d. ''hålme'' for ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne ~~substantivformer~~ som byggjer på ~~nominativ~~ (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ~~ingen~~ spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for ~~infinitivsendingi~~ -æ som kjem fram i trykksterke stodor: ~~''"no~~ må du ~~et' kako"''~~ / ~~''"no~~ må du ~~etæ"''~~. Ulikt sud- og ~~nord-helgelendsk~~ fylgjer ikkje ~~infinitivsendingi jamvektsregelen~~.		Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sudhelgelendsk hev -i (t.d. ''hålme'' for ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne [[namnord]]sformer som byggjer på nemnefall (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingi spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for nemneform på ''-æ'' som kjem fram i trykksterke stodor: «no må du et’ kako» / «no må du etæ». Ulikt sud- og nordhelgelendsk fylgjer ikkje nemneformi regelen for jamvekt.

	== ~~Nord-Helgelendsk~~ ==		== Nordhelgelendsk ==
	Som ~~sud-helgelendsk~~ hev ~~nord-helgelendsk~~ (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd ~~infinitiv~~, varaord som ''dæm'', og ~~akkusativformer~~ som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande ~~vokalar~~; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-~~verb~~. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye ~~fortidendingar tillagt~~, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').		Som sudhelgelendsk hev nordhelgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd nemneform, varaord som ''dæm'', og underfallsformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande sjølvljod; ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/æ/}} i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt {{IPA\|/ø/}} og {{IPA\|/å/}} i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-segnord. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fyrrtidendingar tillagde, t.d. ''å samlest'' - ''samlest'' - ''samlesta'' - ''ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

Singularity2474: /* Nord-Helgelendsk */

2022-04-02T17:15:47Z

Nord-Helgelendsk

← Eldre versjon		Versjonen frå 2. april 2022 kl. 17:15
Line 8:		Line 8:

	== Nord-Helgelendsk ==		== Nord-Helgelendsk ==
	Som sud-helgelendsk hev nord-helgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd infinitiv, varaord som ''dæm'', og akkusativformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev ~~dei~~ ymse ø-liknande vokalar; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-verb. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fortidendingar tillagt, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').		Som sud-helgelendsk hev nord-helgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd infinitiv, varaord som ''dæm'', og akkusativformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande vokalar; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-verb. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fortidendingar tillagt, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

Singularity2474: /* Nord-Helgelendsk */

2022-04-02T17:15:02Z

Nord-Helgelendsk

← Eldre versjon		Versjonen frå 2. april 2022 kl. 17:15
Line 8:		Line 8:

	== Nord-Helgelendsk ==		== Nord-Helgelendsk ==
	Som sud-helgelendsk hev nord-helgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd infinitiv, ~~pronomen~~ som ''dæm'', og akkusativformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev dei ymse ø-liknande vokalar; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-verb. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fortidendingar tillagt, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').		Som sud-helgelendsk hev nord-helgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd infinitiv, varaord som ''dæm'', og akkusativformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev dei ymse ø-liknande vokalar; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-verb. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fortidendingar tillagt, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

Singularity2474 på 2. april 2022 kl. 17:14

2022-04-02T17:14:20Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 2. april 2022 kl. 17:14
Line 2:		Line 2:

	== Sud-helgelendsk ==		== Sud-helgelendsk ==
	Dei sud-helgelendske målføri (oftast kalla ''~~brønnløymål~~'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som jamvekt (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), lågtone, mange trykklause i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), varaord som ''dem'' for nynorsk ''dei'', akkusativformer som ''bakka, haga'' og ''maga'', og kløyvd infinitiv. Dessutan er det på Sud-Helgeland at dativ hev halde seg sterkast, både i eintal og fleirtal.		Dei sud-helgelendske målføri (oftast kalla ''brønnøymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som jamvekt (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), lågtone, mange trykklause i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), varaord som ''dem'' for nynorsk ''dei'', akkusativformer som ''bakka, haga'' og ''maga'', og kløyvd infinitiv. Dessutan er det på Sud-Helgeland at dativ hev halde seg sterkast, både i eintal og fleirtal.

	== Mid-Helgelendsk ==		== Mid-Helgelendsk ==