Mållekken - Brukartilskot [nn]

Brukardiskusjon:TH

2010-08-11T22:01:01Z

Vikune:

Du fær kje vera fæli(n) for å koma med spursmål her! [[Brukar:TH|TH]] 29. desember 2008 kl. 20:59 (CET)

=== Elles ===

Eg sku berre segja takk um den framifrå ytingi du gjer for vår norske arvelut. Normeringi gjeng taslut no, hardla og mett av samnorsk er ho. Eg fell nok under same tradisjon ''sem'' min kretsmeister Uppdal og dessmeir slektsburdin frå nordvest-Buskerud --- korso eg ikkje skriv stødt um og upp (i båe tydingar), men det fær liva. Solik skriv eg ein blogg på fritt i-mål, om eg kann vera frekk til å driva blåster (reklame) her: http://steinraus.wordpress.com . Noko kjem stundom på prent i aviser.

Tenkte, um du skreiv ein kommentar med mailen din på bloggen, vi kunde gjera eit prosjekt. Upphavsretten for verki åt Olav Duun er burte no. Vi lyt skriva inn deim anten på eit moderat i-mål (vi godtek om og opp i same mynster som nu => no, berre for å lura oss sjølve) eller på høgnorsk. Sidan skuv vi dei gjenum LaTeX og fær PDF-ar med verd. Då sit vi att med bunadir i rein tekst og HTML om vi trong au. Kva tykkjer du? [[Brukar:Vikune|Vikune]]

=== Avløysarord ===

'''krig''' er lengi nytt i landsmålet, men orde er upphavleg lågtysk. Sume stadir, til dømes Grong, finst ''kri (f)''. Det er sama tyding, men meir i samsvar med gjerningsorde ''kri'', av norrøn ''kría''. Er det høve for orde i høgnorsk, tykkjer du? [[Brukar:Vikune|Vikune]] 9. juni 2010 kl. 20:41 (CEST)

:Ja, det tykkjer eg er heilt greidt. Sume likar å nytte ''ufred'', men ''kri(g)'' er au brukande. [[Brukar:TH|TH]] 10. juni 2010 kl. 00:05 (CEST)

== Dat ==

Heisann. Er det lovleg å skriva 'dat' på høgnorsk? Eg ser at Aasen nemnde formi i Norsk Grammatik frå 1864 [http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3436 her]. Mvh. [[Brukar:CS|CS]] 4. januar 2009 kl. 17:03 (CET)

: Du gådde kann hende at formi ''dat'' ikkje var nemnd i tavla yver personlege [[varaord]] her på Mållekken? Det var helst ei gløyming; formi ''dat'' er au verd å nemnast her (og tilsvarande ''dan'', men det lyt verte under ''peikande'' [[varaord]]). Men når det er sagt, lyt ein ha det klårt fyre seg at denne formi vert rekna for alderdomleg eller [[målføre]]leg, på line med ''-arne'' for ''-ane'' og ''me funno'' for ''me fann''. Det er ikkje gali å nytte slike former, [[høgnorsk|norskt]] skriftmål er so ungt at dette berre vert for småskil å rekne; men ein bør vita kva ein gjer.
: Sér me på det frå ein [[målføre]]-synstad, er formi ''dat'' ei like god [[typeform]] som ''det'', just som ''inte'' er like god som ''ikkje''. For ''landsgildt'' bruk derimot er det einast éi eller stundom sume (t.d. både ''me'' og ''vi'') av slike jamgode [[typeform]]er som er brukande.
: I praktisk [[høgnorsk]] upplæring, som oftast ber åt på eigi hand, er det tidt beinsamt å nytte slike kjende merkeord til å halde på og ta med seg målkjensla frå [[målføre]]t, erso ein er godt inne i eitkvart nedervde [[målføre]]t. Sidan, når skrivetamen sit i fingrane, treng ein ikkje alle desse merkeordi til studnad lenger, men kann skrive like godt med meir landsgilde former. [[Brukar:TH|TH]] 4. januar 2009 kl. 18:19 (CET)

== Detta og denna ==

Kvi valde Aasen formene dette og denne framfor detta og denna?
Beste helsing [[Brukar:Nfanrekurb|Nfanrekurb]]

: Det gjorde han då ikkje. Etter [[Norsk Grammatik]] er formene ''denne'' og ''detta''. Eg skal vara meg vel for å segja kvifor, men fyredømet i [[nemnefall]] i [[gamalnorsk]] kann ha vegi med. Elles nemner han hine formene (denna, dette) i klambrer, og skriv dessutan um at mange [[målføre]] skil millom ''denne'' 'den her' og ''denna/danna'' 'den der'. [[Brukar:TH|TH]] 12. november 2009 kl. 15:39 (CET)

Brukardiskusjon:TH

2010-06-09T18:41:09Z

Vikune:

Du fær kje vera fæli(n) for å koma med spursmål her! [[Brukar:TH|TH]] 29. desember 2008 kl. 20:59 (CET)

=== Avløysarord ===

'''krig''' er lengi nytt i landsmålet, men orde er upphavleg lågtysk. Sume stadir, til dømes Grong, finst ''kri (f)''. Det er sama tyding, men meir i samsvar med gjerningsorde ''kri'', av norrøn ''kría''. Er det høve for orde i høgnorsk, tykkjer du? [[Brukar:Vikune|Vikune]] 9. juni 2010 kl. 20:41 (CEST)

== Dat ==

Heisann. Er det lovleg å skriva 'dat' på høgnorsk? Eg ser at Aasen nemnde formi i Norsk Grammatik frå 1864 [http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3436 her]. Mvh. [[Brukar:CS|CS]] 4. januar 2009 kl. 17:03 (CET)

: Du gådde kann hende at formi ''dat'' ikkje var nemnd i tavla yver personlege [[varaord]] her på Mållekken? Det var helst ei gløyming; formi ''dat'' er au verd å nemnast her (og tilsvarande ''dan'', men det lyt verte under ''peikande'' [[varaord]]). Men når det er sagt, lyt ein ha det klårt fyre seg at denne formi vert rekna for alderdomleg eller [[målføre]]leg, på line med ''-arne'' for ''-ane'' og ''me funno'' for ''me fann''. Det er ikkje gali å nytte slike former, [[høgnorsk|norskt]] skriftmål er so ungt at dette berre vert for småskil å rekne; men ein bør vita kva ein gjer.
: Sér me på det frå ein [[målføre]]-synstad, er formi ''dat'' ei like god [[typeform]] som ''det'', just som ''inte'' er like god som ''ikkje''. For ''landsgildt'' bruk derimot er det einast éi eller stundom sume (t.d. både ''me'' og ''vi'') av slike jamgode [[typeform]]er som er brukande.
: I praktisk [[høgnorsk]] upplæring, som oftast ber åt på eigi hand, er det tidt beinsamt å nytte slike kjende merkeord til å halde på og ta med seg målkjensla frå [[målføre]]t, erso ein er godt inne i eitkvart nedervde [[målføre]]t. Sidan, når skrivetamen sit i fingrane, treng ein ikkje alle desse merkeordi til studnad lenger, men kann skrive like godt med meir landsgilde former. [[Brukar:TH|TH]] 4. januar 2009 kl. 18:19 (CET)

== Detta og denna ==

Kvi valde Aasen formene dette og denne framfor detta og denna?
Beste helsing [[Brukar:Nfanrekurb|Nfanrekurb]]

: Det gjorde han då ikkje. Etter [[Norsk Grammatik]] er formene ''denne'' og ''detta''. Eg skal vara meg vel for å segja kvifor, men fyredømet i [[nemnefall]] i [[gamalnorsk]] kann ha vegi med. Elles nemner han hine formene (denna, dette) i klambrer, og skriv dessutan um at mange [[målføre]] skil millom ''denne'' 'den her' og ''denna/danna'' 'den der'. [[Brukar:TH|TH]] 12. november 2009 kl. 15:39 (CET)

Norskdansk-høgnorsk ordlista

2010-06-07T19:05:56Z

Vikune: /* K */

[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].

{{_bokstavrad_}}
=== A ===
*'''adgang''' tilgjenge; høve
*'''adlyde''' lyda
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak
*'''advare''' åtvara
*'''advarsel''' åtvaring
*'''aktsom''' aktsam; varsam
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd
*'''albue''' olboge
*'''allerede''' alt
*'''allmenn''' ålmenn
*'''allmennhet''' ålmenta
*'''alminnelig''' ålmenn, vanleg
*'''anbefale''' råda til
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding
*'''anbetro'''
*'''anbringe''' (-brakte) føra til. '''-lse''' m.
*'''angbrystig''' tungbrjosta
*'''anbud''' tilbod
*'''anbyder'''
*'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund
*'''andaktsbok''' bønebok
*'''andektig''' gaumsam
*'''andel''' lùt, part, del
*'''andelsbedrift'''
*'''andra''' søkja
*'''andragende''' søknad
*'''ane''' (te). '''-lse''' m. fyresviv
*'''aner''' pl.
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka
*'''anerkjennelse''' godkjenning
*'''anfall''' åtak, rid
*'''anfalle''' taka på
*'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. '''-lse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
*'''anføre''' (te) leida. '''-r''' (her)førar
*'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. '''-stegn''' hermeteikn
*'''angi''' (-ga) segja frå, til. '''-veri''' n.
*'''angrep''' åtak
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. '''-r''' m. åtakar
*'''angst''' m. sut, otte, hugverk
*'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. '''-ende''' når det gjeld
*'''anhang'''
*'''anheng'''
*'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja
*'''ankel''' m. okla, okleled
*'''anker''' n. anker, ankar, akker; dregg
*'''anklage''' sakgjeva, skulda
*'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn
*'''anlegg''' givnad;
*'''anlegge''' byggja; spara ''anlegge skjegg'' = spara til skjegg
*'''anlegger'''
*'''anliggende''' n. sak, ærendk
*'''anløp''' landing
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi
*'''anmasse''' (seg) leggja under seg. '''-lse''' m. ovmod. '''-nde''' ovmodig
*'''anmelde''' (te) melda. '''-lse''' m.
*'''anmerke''' merkja
*'''anmerkning''' merknad
*'''anmode''' beda, spyrja
*'''anmodning''' fyrespurnad
*'''annamme''' (et) taka i mot
*'''anordne'''
*'''anordning''' m. tilskipnad
*'''anprise''' (te) råda til
*'''anretning''' m. tilreiding
*'''anrette'''
*'''anrop''' n. rop. '''-e''' (te) ropa til, kalla på
*'''ansats'''
*'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. '''-lig'''. '''-lse''' m. vyrdnad, umdøme
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til
*'''ansig'''
*'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. '''-s|trekk''' n.
*'''avsindig''' vitlaus
*'''anskaffe''' (et) få til vegaar, syta til, råda seg til. '''-lse''' m.
*'''anskrevet'''
*'''anskuelig''' (å)skodande
*'''anskueliggjøre'''
*'''anskuelse''' m. syn, tokke
*'''anslag''' n. åtak; råd, etling
*'''anspenne'''
*'''anspore''' (et) eggja, støra
*'''anstalt''' m. heim, institusjon
*'''anstand'''
*'''anstendig''' sømeleg
*'''anstendighet'''
*'''anstifte''' (et) valda. '''-r''' valdar
*'''anstille''' (te) skapa til, laga
*'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg
*'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev
*'''anstregende''' slitsam, mødesam
*'''anstrengt'''
*'''anstrøk'''
*'''anstøt'''
*'''anstøtelig'''
*'''ansvar''' andsvar
*'''ansøke''' søkja
*'''ansøkning''' søknad
*'''ansøker''' søkjar
*'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. '''-lse''' m. gissing
*'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester
*'''antaste'''
*'''antegnelse''' merknad
*'''antenne''' tenda, kveikja
*'''antennelse''' tending
*'''antyde''' (et) ymta um, impra på; tyda på, leida til
*'''antydning''' ymt
*'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap; '''anvendelig''' nytteleg, brukeleg; '''anvendelighet''' nyttelegdom
*'''anvendelse''' nytta, bruk
*'''anvise''' visa (til), syna
*'''anvisning''' tilvising
*'''armod''' n. vesaldom
*'''arne''' m. åre, gruva
*'''arr''' n. ær
*'''arrig'''
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
*'''arv''' m. arv m., erve n. '''-e''' (et) erva, få i arv. '''-elig''' ervelig. '''-estoff''' n. erveto. '''-esynd''' m. ervesynd
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto
*'''aske''' m. oska
*'''attrå''' m. trå, tilhug
*'''avgjøre''' gjera av
*'''avgjørelse''' avgjerd
*'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spørst, alt etter.
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig. ''vere - av'' sjå ovan.
*'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan
*'''avholdenhet''' fråhald
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp
*'''avskrekkende''' avskræmeleg
*'''avstand''' fråstand
*'''avta''' minka
*'''avveie''' vega mot, måta til
*'''avvenne''' venja av
*'''avvikle''' avskipa

=== B ===
*'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um
*'''bearbeidelse''' tilemning osb.
*'''bebo''' bu på/i
*'''bebodd''' busett, folkesett
*'''beboelig''' ibuande, påbuande
*'''beboelse''' busetnad
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar
*'''bebreide''' lasta, klandra
*'''bebreidelse''' lastord, klander
*'''bebude''' varsla
*'''bebygge''' byggja (på)
*'''bebyggelse''' busetnad
*'''bedage''' stilna
*'''bedageleg''' roleg
*'''bedekke''' setja på bordet, tekkja; para med – '''bedekning'''
*'''bedervet''' skjemd
*'''bedra''' svika, dåra, lura
*'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving
*'''bedrager''' snytar, skalk
*'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd
*'''bedragersk''' sviksam
*'''bedrestillet''' velhalden
*'''bedrive''' gjera, halda på med
*'''bedrift''' verksemd; bragd, gjerning, verk
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. '''-lig''' sutleg, syrgjeleg. '''-lse''' m. sut m., sorg f.
*'''bedrøvet''' vera leid seg
*'''bedrøvelig'''
*'''bedrøvelse'''
*'''bedyre''' segja for visst
*'''bedømme''' døma (um), verdsetja
*'''bedømmelse''' dom, domdage
*'''bedøve''' døyva
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd
*'''befale''' (te) bjoda, setja til noko
*'''befal''' førarskap
*'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
*'''befaring''' synfaring
*'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med
*'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)
*'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
*'''befestning'''
*'''befinne''' (seg) vera, halda til, liva, trivast
*'''befinnende'''
*'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug
*'''befolke''' folksetja
*'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad
*'''befordre''' (et) framja, færa fram, flytja
*'''befordring'''
*'''befordringsmiddel'''
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa
*'''befrielse'''
*'''befrukte''' (et) fræva, tidga
*'''befruktning''' fræving, frøing
*'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre
*'''befukte''' (et) væta, råka
*'''beføle''' (te) kjenna på, taka i
*'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. '''-lse''' m. grunn, åtkoma, rett
*'''begavelse''' givnad
*'''begavet''' gåverik
*'''begegne''' (et) møtast med, taka imot
*'''begeistre''' gjera uppglødd
*'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f.
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
*'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
*'''begjær''' trå
*'''begjære''' krevja; trå etter
*'''begjæring''' (retts)krav
*'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. '''-lse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.
*'''begredelig''' grøteleg
*'''begrense''' (et) stengja av
*'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a
*'''begrunne''' grunngjeva
*'''begrunnelse''' grunngjeving
*'''begunstige''' (et) hylla, stydja
*'''begunstigelse'''
*'''begynne''' byrja, taka til, opna
*'''begynnelse''' byrjing; upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')
*'''begå''' gjera
*'''behag''' n. gleda, liking f., lyst m.
*'''behage''' gledja. '''-lig''' god, tekkjeleg, hugleg
*'''behandle''' handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. ''behandle dårlig'' fara ille med
*'''behandling''' handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd
*'''behendig'''
*'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg
*'''beherskelse''' ro, sjølvstyr
*'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande
*'''behjertet''' hjarta
*'''behold''' m. '''i (god) -''' uskadd, halden
*'''beholde''' halda på
*'''beholder''' kjer, tank; rom
*'''behov''' trong, torv, krav; bruk
*'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande
*'''behøve''' trenga, turva
*'''beile''' (et) fria, bêla
*'''bekike''' glana på
*'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede
*'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. '''-s|middel''' motverkingsråd
*'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
*'''bekjennelse''' vedkjenning
*'''bekjent''' kjenning. '''-gjøre''' kunngjera lysa
*'''beklage''' segja seg leid for
*'''beklagelse''' trege; orsaking
*'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.
*'''beklemme''' knyta
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt
*'''bekostning''' kostnad
*'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. '''-lse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =
*'''bekrige''' (et) strida mot
*'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. '''-e'''. '''-het''' m. kvæmleik m., tilhøve n. '''bekvemmelig''''. '''bekvemmelighet''' m. '''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n.
*'''bekymre''' uroa
*'''bekymret''' uroleg
*'''bekymring''' uro, idka, îr; umsut '''-s|melding''' (umsuts)varsling
*'''belage''' bu seg på
*'''belast'''. '''-e''' (et) lessa på, farma; tyngja
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad
*'''belegg''' lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
*'''belegge''' leggja (yver) tekkja
*'''beleilig''' høveleg, lagleg
*'''beleire''' kringsetja
*'''beleiring''' kringssetjing
*'''beleven''' tekkjeleg
*'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …
*'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.
*'''belyse''' byrta
*'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing
*'''belæring''' m.
*'''belønne''' løna
*'''belønning''' m. løn(ing) f.
*'''beløp''' sum
*'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
*'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. '''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap
*'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka
*'''bemerke''' (et) merka; segja noko
*'''bemerkelse'''
*'''bemerket'''
*'''bemidlet''' (vel)halden, rådd
*'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
*'''benekte''' (et) neitta, segja nei til
*'''benevne''' nemna, kalla
*'''benevnelse''' nemne
*'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand
*'''benytte''' nytta, bruka, nøyta
*'''benyttelse''' bruk
*'''benåde''' gjeva nåde
*'''benådning''' nådemål
*'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod
*'''beplante''' (et) setja med tre osb.
*'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. '''-lse'''
*'''berede''' (et) reida (til), laga
*'''beredt''' reidug, tilreidd
*'''beredskap''' tiltak
*'''beredvillig''' buen, reidug
*'''beregne''' (et) rekna ut, på
*'''beregning''' utrekning
*'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
*'''berette''' fortelja
*'''berettig''' rettkomen. '''-else''' rett; grunn. '''-et''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare
*'''beriktige''' (et) setja rett
*'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla
*'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg
*'''beruselse''' rus, drukkenskap
*'''beruset''' rusa, drukken
*'''beryktet''' illgjeten
*'''berømme''' (et) rosa. '''-else''' ros m., frægd f.
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg
*'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva. '''-lse''' m.
*'''berøring''' vedrøring
*'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. '''-lse''' m. rov
*'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord
*'''bese''' (-så) skoda, sjå på
*'''besegle'''
*'''beseire''' (et) sigra, vinna yver
*'''besette''' mannsetja
*'''besettelse'''
*'''besetning''' mannsetnad
*'''besettelse'''
*'''besifring'''
*'''besikt(ig)e'''
*'''besikt(ig)else'''
*'''besindig'''. '''-het''' m.
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet
*'''besinnelse'''
*'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
*'''besittelse''' eign, hava, -hav
*'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv
*'''besjeling''' m.
*'''beskadige''' (et) skada
*'''beskaffen''' skapt. *'''-het''' m. stand
*'''beskatte''' skattleggja
*'''beskikke''' (et) setja til noko
*'''beskjed''' melding, bod
*'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. '''-het''' m. smålæte
*'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. '''-lse''' m. sysl, sysla
*'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam
*'''beskjerme''' (et) liva, verja
*'''beskjære''' ganda, kvista
*'''beskrive''' skildra
*'''beskrivelse''' skildring
*'''beskue''' (et) skoda, sjå vel
*'''beskylde''' (te) skulda, sekta
*'''beskyldning''' skulding
*'''beskyte''' skjota på
*'''beskytning''' skotgjeving
*'''beskytte''' (et) verja, verna, liva. '''-lse''' m. vern, verja. '''-r''' m. verja
*'''beslag''' n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''-legge''' (-la) kverrsetja
*'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
*'''beslutte''' taka ved, gjera av
*'''beslutning''' m. vedtak, avgjerd. '''sdyktig''' vedtaksfør
*'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap
*'''beslå'''
*'''besmitte''' (et) fengja, smitta; skjemma
*'''besmykke''' (et)
*'''besnakke''' (et)
*'''besnære''' (et) fanga, lura, dåra
*'''besove''' liggja med
*'''bespise''' (te) gjeva mat; metta
*'''bespottelse''' m. spotting, spottord
*'''bestand''' m. setnad, flokk. '''-del''' m. grunndeild, lut. '''-ig''' haldsam, stød(ug), varande. '''-del''' m. grunndeild. '''-ig''' haldsam
*'''bestemme''' (te) gjera av, fastsetja; styra, valda. '''-lse''' m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing
*'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.
*'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''
*'''bestige''' kliva upp på
*'''bestikk''' handbod
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor. '''-lig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. '''-lse''' m. muta, muting
*'''bestille''' tinga
*'''bestilling''' m. tinging; embæte
*'''bestyrelse''' m.
*'''bestyrer''' m.
*'''bestyrke''' (et) styrkja. '''-lse''' m. styrkjing
*'''bestyrtet''' forstøkt
*'''bestrebelse''' m. stræv
*'''bestøve''' mjøla, fræva
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. '''-ende'''
*'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma
*'''besvangre''' (et) barna
*'''besvare''' svara på. '''-lse''' m. svar, motsvar, løysing
*'''besverge''' (et) mana (fram). '''-lse''' - frammaning
*'''besvime''' (te) svima av. '''-lse''' m. avsviming
*'''besvogret'''
*'''besvær''' n. møda, stræv. '''-lig''' mødesam
*'''besynderlig''' sermerkt, underleg
*'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
*'''besørge''' syta for, sjå til
*'''beta''' taka åt, av
*'''betakke'''
*'''betale''' svara, leggja
*'''betaling'''
*'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. '''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn
*'''betenke''' . '''betenkelig''' vågeleg, tvilsam. '''-het''' ev, tvil
*'''betenking''' . '''-stid''' umråd(ingstid)
*'''betenksom'''
*'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd
*'''betimelig''' tidhøv
*'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad
*'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing
*'''betjene'''
*'''betjening'''
*'''betjent''' tenestemann
*'''betro''' tru seg til
*'''betroelse''' trunadsord
*'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja
*'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
*'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja
*'''beundre''' ovundra. '''beundrer''' ovundrar
*'''beundring''' ovundring
*'''bevare''' vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita
*'''bevaring''' vern, vare, vardveitsla
*'''bevege''' røra, flytja, røyva
*'''bevegelig''' rørleg
*'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang
*'''bevegelsesfrihet'''
*'''beveggrunn'''
*'''bevendt'''
*'''bever''' bjor
*'''beverte'''
*'''bevertning'''
*'''bevilgning''' løyving
*'''bevilling''' løyve
*'''bevinget''' vengd
*'''bevirke'''
*'''bevitne''' vera vitne til
*'''bevitnelse'''
*'''bevokte''' vakta (på)
*'''bevis''' prov
*'''bevise''' prova
*'''beviselig''' vinefast
*'''bevisførsel'''
*'''bevisst''' medviten; i vit
*'''bevisstgjøre'''
*'''bevisstløs''' sanselaus, uvita, i uvit
*'''bevisstløshet''' sanseløysa, uvit
*'''bevæpne''' væpna
*'''bevæpning''' væpning
*'''bibehold'''
*'''bibeholde'''
*'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
*'''bidragsplikt'''
*'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
*'''binæring''' attåtnæring
*'''bisetning''' undersetning
*'''bisette'''
*'''bisettelse'''
*'''bismak''' keim, snev, svìp, drag
*'''bistand''' hjelp
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa
*'''bivirkning''' sideverknad
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna
*'''blindhet''' blindskap, blinda
*'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam
*'''bluferdighet''' sømd, blygd
*'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå
*'''bringe''' taka med, henta

=== D ===
*'''daddel''' m. last, lyte
*'''dadle''' (et) lasta
*'''daggry''' grålysing, dagrenning
*'''dale''' (te) siga, ganga ned
*'''damp''' m. eim. '''-e''' (et) eima '''-skip''' eimskip '''-lok''' eimlok
*'''danne''' skipa; seda. '''-lse''' m. skaping, skiping
*'''dannet''' velseda
*'''deilig'''
*'''dekke''' tekkja, femna
*'''delaktig'''
*'''dele''' (te)
*'''deling''' m.
*'''desslike''' dilikt
*'''dessuaktet''' endå; like fullt
*'''dels''' stykkjomtil, stundom
*'''del-ta''' (tok) vera med; tevla (a). '''-tagelse''' m frammøte n. '''-tager''' m.
*'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
*'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja
*'''die''' suga, få brjost
*'''disig''' dim, døkk, skoddut
*'''dog''' då, endå; men
*'''dreie''' svarva; snu
*'''drektig''' bær
*'''drektighet'''
*'''dristig''' vågal
*'''dristighet''' vågnad
*'''dumdristig''' våen
*'''dyktig''' dugande
*'''dyktighet''' dugleik, tame
*'''dybde''' djupn, dypt
*'''dyrebeskyttelse''' dyrevern
*'''døv''' dauv
*'''døvhet''' dauvskap
*'''dåd''' f. ?
*'''dåp''' m. daup
*'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk

=== E ===
*'''ebbe''' fjøra
*'''ed''' eid. '''-svoren''' eidsvoren
*'''edder''' eiter
*'''edderkopp''' kingel, kongro, vevkjerring
*'''ederdun''' ærdun
*'''egenhet''' serlag
*'''egenmektig'''
*'''egennavn''' sernamn
*'''egennyttig'''
*'''egentlig''' i grunn
*'''egenvekt''' servekt
*'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg
*'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre
*'''eiegod'''
*'''eiendel''' eignelut
*'''eiendom''' eiga, eigedom
*'''eiendommelig'''
*'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg
*'''ekteskap''' giftemål, giftarmål
*'''elendighet''' elende
*'''elskov''' elskhug
*'''endelikt''' endelykt
*'''endelse''' ending
*'''endog''' endå, diheller
*'''enes''' semjast
*'''enfoldig''' einfeld
*'''engang''' eingong
*'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule
*'''enhver''' kvar, ein og kvar
*'''enig''' samd, samtykt. '''-het''' semja, samtykke
*'''enke''' ekkja, enkja
*'''enkel''' einfeld, einskild, endefram, einka
*'''ensartet''' av same slag
*'''ensformig''' jamlik
*'''ensom''' einsam, eismal
*'''enstemmig''' samrøystes
*'''enøyd''' einøygd, einsynt
*'''erfare''' merka, røyna
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig
*'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)
*'''erholde'''
*'''erhverve''' vinna, råda seg til
*'''erindre''' minnast, hugsa
*'''erindring''' minne, minne
*'''erkjenne''' sannkjenna
*'''erkjenning''' sannkjenning
*'''erklære'''
*'''erklæring'''
*'''ernære''' føda
*'''ernæring'''
*'''erobre''' (land)vinna, (her)taka
*'''erobring''' hertaking, landvinning
*'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot
*'''erverv'''
*'''erverve'''
*'''ervervelse'''
*'''ettergi''' gjeva etter
*'''etterhånden''' etterkvart
*'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter
*'''etterlate''' lata etter, leiva
*'''etterlatenskap'''
*'''etterligning''' likning, herming
*'''ettermiddag''' aftan
*'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende
*'''evig''' æveleg, ævug
*'''evighet''' æva
*'''evne''' dug, gåva

=== F ===
*'''fasthet''' fastleik
*'''fedme''' feitleik, feita, feitt
*'''feil''' mistak, veila
*'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring
*'''feilaktig''' veilen
*'''felles''' sams
*'''ferdighet''' dug, dugleik, tame
*'''fiendtlig''' fiendsleg
*'''flamme''' loge
*'''flerspråklighet''' målmangfald
*'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')
*'''flid''' trótt
*'''flykte''' fly, røma, hava seg undan
*'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla
*'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta
*'''foraktfull''' vanvyrdsleg
*'''forandre''' brigda
*'''forandring''' brigde
*'''forbause''' undra
*'''forbauselse''' undring
*'''forbedre''' betra
*'''forbedring''' betring
*'''forbehold''' atterhald
*'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan,
*'''forbeholden''' atterhalden
*'''forberede''' fyrebu, bu til, reida til, laga
*'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing
*'''forbi''' framum
*'''forbilde''' fyredøme
*'''forbinde''' binda, knyta (til)
*'''forbindelse''' samband, sambinding (kjemisk s–)
*'''forbinding''' sambinding
*'''forbli''' verta verande
*'''forbrenne''' brenna (upp)
*'''forbrenning''' (upp)brenning
*'''forbruk'''
*'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut
*'''forbruker'''
*'''forbryte'''
*'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot
*'''forbryter''' brotsmann
*'''forbrytersk''' brotsleg
*'''forbud''' forbod, bann
*'''forbund''' samband
*'''forbundsfelle''' sambandsfelage
*'''forbundsstat''' sambandsstat
*'''forby''' banna
*'''fordampe''' eima (burt)
*'''fordel''' bate, fyremun; frampart
*'''fordelaktig''' batesam
*'''fordele''' esla ut – '''fordeling''' utesling
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke
*'''fordre''' krevja
*'''fordreie'''
*'''fordringshaver''' kravsmann
*'''fordrive''' driva burt
*'''fordypning''' søkk, dokk
*'''fordøye''' melta (maten)
*'''fordøyelse''' matmelting
*'''foregå''' gå fyre seg, henda
*'''forekomme''' henda, finnast
*'''foreldet''' avaldra
*'''forene''' sameina
*'''forenelig'''
*'''forening''' lag, sameining
*'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
*'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking
*'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
*'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
*'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
*'''forevige''' gjera udøyeleg
*'''forfall'''
*'''forfalle'''
*'''forfalske'''
*'''forfalskning'''
*'''forfatning'''
*'''forfatte'''
*'''forfatter'''
*'''forfekte'''
*'''forfengelig''' fåfengeleg
*'''forfengelighet''' fåfengd
*'''forfremme'''
*'''forfremmelse'''
*'''forfriskning'''
*'''forfølge''' elta
*'''forfølgelse'''
*'''forføre'''
*'''forføye'''
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')
*'''forgjeves''' fånyttes
*'''forglemme''' gløyma
*'''forglemmelse''' gløyming
*'''forglemmegei''' minneblom
*'''forgripe'''
*'''forgripelse'''
*'''forgylle''' gylla
*'''forhandle''' tinga
*'''forhandling''' tinging
*'''forhatt''' hata
*'''forhekse''' fjetra, trollbinda
*'''forhindre''' hindra, bægja
*'''forhindring''' hinder, hindring, bægje
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak
*'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so
*'''forholdsmessig''' etter måten
*'''forholdsvis''' etter måten
*'''forhør''' avhøyr
*'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan
*'''forhøye''' høgna, auka, høgja
*'''forhøyelse''' auke, høgjing
*'''forhåpentligvis''' vonleg. ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.
*'''forkalke'''
*'''forkalking'''
*'''forkaste'''
*'''forkastelig'''
*'''forkastning'''
*'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn
*'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn
*'''forknyttet'''
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting
*'''forkuet''' (ned)kuva
*'''forkynne''' forkynna
*'''forkynnelse''' forkynning
*'''forlange''' krevja
*'''forlangende''' krav, ynske
*'''forlatelse'''
*'''forlate'''
*'''forlede'''
*'''forlegen''' bljug, hogvar,
*'''forlegge''' reida
*'''forlegger''' bokreidar
*'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing
*'''forlike''' semja
*'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving
*'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå
*'''forløper'''
*'''forløpning''' lìtgang
*'''forløse''' løysa
*'''forløsning'''
*'''formere (seg)''' fjølga(st), øksla (seg)
*'''formering''' auking, øksling
*'''formilde'''
*'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking
*'''formue'''
*'''formynder''' verja
*'''formynderskap''' verja
*'''formørke''' myrkja
*'''formørkning'''
*'''formål'''
*'''fornekte''' neitta
*'''fornem'''
*'''fornorske''' norska (upp)
*'''fornuft''' vit (ratio), klokskap. '''-ig''' vitsam. vitug, skynsam, klok
*'''fornye''' nya (upp att), yngja
*'''fornyelse'''
*'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt
*'''fornærmelse''' krenkjing
*'''fornøye''' moroa, gama
*'''fornøyelse'''
*'''forplante'''
*'''forplantning'''
*'''forresten'''
*'''forretning'''
*'''forrette'''
*'''forræder'''
*'''forræderi'''
*'''forrædersk'''
*'''forråde'''
*'''forsending'''
*'''forsett''' fyreset
*'''forsettlig'''
*'''forsikre'''
*'''forsikring''' trygding - ''sykeforsikring'' = sjuketrygding
*'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr
*'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap
*'''forsikringsfond''' trygdefond
*'''forsiktig''' varsam
*'''forsiktighet''' varsemd
*'''forsinket''' vera (for) sein
*'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring
*'''forskjell''' skilnad
*'''forskjellsbehandle''' gjera skil på
*'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på
*'''forskjellig''' ulik
*'''forskyve'''
*'''forskyvning'''
*'''forslag''' framlegg, framkast
*'''forstand''' vit
*'''forstander'''
*'''forstandig''' vitug
*'''forstandighet'''
*'''forstenet'''
*'''forstening'''
*'''forsterke''' styrkja, sterkna
*'''forsterkning'''
*'''forstoppe'''
*'''forstoppelse''' tilstopping, obstipasjon
*'''forstørre''' auka, gjera større
*'''forstørrelse''' auking
*'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa
*'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
*'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet
*'''forståelsesfull''' skynsam
*'''forstyrre''' uroa, skjepla
*'''forstyrrelse''' uroing, skjepling
*'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''
*'''forsøk''' friestnad; røyning
*'''forsøke''' freista
*'''forsørge'''
*'''forsørgelse'''
*'''fortette'''
*'''fortetning'''
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel
*'''fortielse''' iheltegjing
*'''fortolke''' tolka
*'''fortolkning''' tolking
*'''fortjene''' vera verd, orka
*'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
*'''fortjent''' vera verd
*'''fortløpende'''
*'''fortone'''
*'''fortrenge''' trengja burt
*'''fortro'''
*'''fortrolig''' i trumål
*'''fortrolighet''' trumål
*'''fortrykt'''
*'''fortrylle''' trylla
*'''fortsette''' halda fram
*'''fortsettelse''' framhald
*'''fortvile''' ørvænast – '''fortvilelse''' ørvæna
*'''fortykke'''
*'''fortykkelse''' tjukning
*'''fortære''' eta upp – '''fortæring''' upp-eting
*'''forulempe'''
*'''forulemping'''
*'''forunderlig''' underleg
*'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt
*'''forurense''' ureina
*'''forurensing''' ureining
*'''forutinntatt'''
*'''forutinntatthet'''
*'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad
*'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja – '''forutsigelse''' spådom; fyresegjing
*'''forvalte''' stjorna, vardveita – '''forvalting''' vardveitsla '''forvaltning''' stjorn
*'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking
*'''forvente''' vona
*'''forventning''' von
*'''forverres''' versna
*'''forvikle''' fløkja (til/saman)
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring
*'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising
*'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing
*'''forynge''' yngja
*'''foryngelse''' yngjing
*'''forårsake''' valda
*'''fremragende''' framifrå, utifrå
*'''frihet''' fridom
*'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv. '''-|het''' grøderikdom, frævleik; fødetal
*'''frykt''' ótte, rædsla
*'''føle''' kjenna
*'''følelse''' kjensla
*'''føling''' (insulin)kjenning
*'''følsom''' (kjensle)var, varnæm
*'''følsomhet''' varnæme, varleik

=== G ===
*'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande
*'''ganske''' heller, tolleg
*'''gavmild''' gjevmild, raus
*'''gavmildhet''' gjevmilda, rausleik
*'''geburtsdag''' fødedag, årmålsda
*'''gehør''' øyrelag
*'''gestalt''' skapnad
*'''gevinst''' vinning
*'''gispe'''
*'''gjeld''' skuld
*'''gjemsel''' gøymsla
*'''gjenferd''' attergangar
*'''gjengi''' gjeva att
*'''gjengivelse''' attgjeving
*'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg
*'''gjennomsnitt''' medeltal
*'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
*'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att
*'''gjenspeile''' spegla
*'''gjenstand''' ting, emne
*'''gjenta''' taka upp att
*'''gjentagelse''' attupptak
*'''gjenvalg''' attval
*'''gjenvei''' snarveg
*'''gjestfri''' gjestmild
*'''gjestfrihet''' gjestmilda
*'''gjette''' gissa, gjeta
*'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.
*'''godhet''' godleik
*'''gold''' skrinn, turr, naken
*'''gresse''' beita
*'''grubla''' gruvla, grunda
*'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam
*'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå
*'''grådighet''' hækna, grådugskap
*'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for
*'''gunstig''' god, batesam; velviljug
*'''gyldig''' gild, gjeldande – '''gyldighet''' gildskap

=== H ===
*'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd
*'''hastighet''' fart, snøggleik
*'''heftelse''' hefte
*'''helbred''' helsa
*'''helbrede''' lækja
*'''helbredelse''' lækjing, helsebot
*'''heldig''' heppen ''heldigvis'' som vel er, til all lukka
*'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg
*'''hemmelig''' løynd, duld
*'''hemmelighet''' løyndom
*'''hemmelighetsfull''' løynande, dulsam, dulram
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja
*'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd
*'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til
*'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.
*'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt
*'''henrette''' avretta
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining
*'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg
*'''hensyn''' umsyn, varsemd
*'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus
*'''henvende seg''' venda seg
*'''henvendelse''' spurnad; brev
*'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising
*'''herkomst'''' ætt, upphav
*'''herske''' råda
*'''hes''' hås
*'''heslig''' stygg, fæl
*'''hevelse''' trote (ò); æsing
*'''higen''' trå
*'''hilse''' helsa
*'''hilsen''' helsing
*'''hjemmel''' heimel
*'''hjemsøke''' heimsøkja
*'''hjerne''' heile
*'''hjernerystelse''' heileskaking
*'''holdbar''' haldsam – ''holdbarhet'' haldnad, haldsemd
*'''holdepunkt''' stød
*'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend
*'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd
*'''hos''' hjå, ihjå
*'''hukommelse''' minne, hugs
*'''hukommelsestap''' minnetap
*'''hurtig''' snøgg, kjapp osb.
*'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på
*'''hva''' kva
*'''hvem''' hven
*'''hver''' kvar
*'''hvis''' dersom
*'''hvitting''' kviting
*'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor
*'''hvordan''' korlei(de)s
*'''hvorvidt''' um
*'''hyrde''' hyrding, gjætar
*'''høyst''' sers
*'''høyvann''' flod
*'''hån''' hæding
*'''håpløs''' vonlaus

=== I ===
*'''ifølge''' etter
*'''ildebrann''' lauseld
*'''innbefatte''' gjelda, femna
*'''innbilling''' synkverving, hildring
*'''innbydelse''' innbjoding
*'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
*'''innflytelse''' innverknad, påverknad
*'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje
*'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg
*'''innsikt''' kjennskap
*'''innskrenke''' avgrensa
*'''innstilling''' tilråding
*'''innvende''' leggja imot
*'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar
*'''intetsigende''' tom – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.

=== J ===
*'''jemte''' jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)
*'''jemtlending''' jamte (frå Jamtland);
*'''jærtegn''' jartegn

=== K ===
*'''kaffe''' kaffi
*'''kampdyktig''' stridsfør
*'''kassebeholdning''' kassesum
*'''kilde''' kjelda
*'''kile''' kita (ì)
*'''kilen''' kital
*'''kirke''' kyrkja
*'''kjed''' keid, leid
*'''kjedelig''' keidsam
*'''kjennelse''' orskurd (''jus'')
*'''kjeve''' kjaka
*'''kjæreste''' kjærast
*'''kjærlighet''' kjærleik
*'''klarhet''' klårleik
*'''klebe''' klistra, festa
*'''klebrig''' klistrut
*'''klippe''' berg, nut; skjer
*'''klode''' klote
*'''klær''' klæde
*'''koble''' kopla
*'''krets''' krins
*'''krybbe''' krubba
*'''krympe''' kreppa
*'''kullkaste''' kollkasta
*'''kun''' berre, einast
*'''kunstnerisk''' kunstnarleg
*'''kveg''' fe
*'''kyndig''' kunnig
*'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)
*'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)

=== L ===
*'''laber''' spak.
*'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n. '''-beholdning''' mf upplag n.
*'''lam''' n ~.
*'''lam''' n lamb n (''zoo'').
*'''lamme''' lemba (få lamb).
*'''lamme''' lama (gjera lam).
*'''lammelse''' m laming f.
*'''landeveg''' m landsveg m.
*'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.
*'''langsom''' sein.
*'''langvarig''' langdrjug.
*'''last''' ~, ladning, farm.
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') late (låst, læst, lest, låst).
*'''latter''' m lått m.
*'''laug''' (handverks)lag.
*'''lavalder''' m lagalder m (jur.).
*'''lavtliggende''' låg(lendt)
*'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led m. '''-orm''' m lekkmakk m.
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.
*'''leder''' m leidar, førar m.
*'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.
*'''legning'''.
*'''leilighet''' m husvære n; høve n.
*'''lek''' (~ og lærd) ~.
*'''lemfeldig''' linnferdig.
*'''lemleste''' (et) skamslå.
*'''lengsel''' m lengt m., lengting f.
*'''leskedrikk''' m svaldrykk m.
*'''lettelse''' m lette m.
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta).
*'''levnet''' n liv n, livnad m.
*'''levning''' m leivning m, leivd f.
*'''lidelse''' m liding f.
*'''lidenskap''' m ofse m. '''-lig'''.
*'''liflig''' ljuv, gild.
*'''lignelse''' likning.
*'''ligning''' likning.
*'''likesidet''' jamsida.
*'''likesinnet''' samlyndt.
*'''likestilling''' jamstelling f.
*'''likestrøm''' m likestraum m.
*'''likevekt''' mf jamvekt f.
*'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.
*'''linning m lining f.
*'''livredding''' mf livberging f.
*'''lodd-kast(n)ing''' m lutkasting f. '''-rett'''.
*'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand
*'''lutre''' skira, reinsa.
*'''lutter''' adv. skir
*'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.
*'''lysne''' (et) ljosna (a).
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).
*'''II. løfte''' n lovnad m.
*'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.
*'''II. lønn''' m (tre) løn m.
*'''III. lønn''' (i sms) løynd f.

=== M ===
*'''maktspråk''' n maktord n.
*'''male''' måla. '''-ri''' n målarverk n. '''maling''' mf måling f.
*'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.
*'''mandig''' karsleg.
*'''manet''' mf manneta, gopla f.
*'''mangesidig''' mangsidig.
*'''mangle''' vanta, skorta (på).
*'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.
*'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.
*'''II. marg''' m (i bein) merg f.
*'''masse''' m mengd f.
*'''medbragt'''.
*'''medfølelse''' m.
*'''medlem''' n lagsmann m.
*'''medlidenhet''' m medynk m, miskunn f.
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam.
*'''megle''' (et) mekla (a).
*'''menighet''' m lyd, kyrkjelyd m.
*'''menneskehet''' f menneskja, manneætt f.
*'''messing''' m massing m.
*'''midd''' m (dyr) mit m.
*'''middel''' n råd f; midel m.
*'''middelalder''' m millomalder m.
*'''Middelhavet''' Midhavet.
*'''middeltall''' n medeltal n.
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils.
*'''misdanne''' (et) vanskapa (a).
*'''mistillit''' m mistru f.
*'''misunnelse''' m ovund f.
*'''moden''' mogen.
*'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg.
*'''mulig''' mogeleg, råd. '''-het''' m høve n, utveg m.
*'''muntlig''' munnleg.
*'''mygg''' (dyr) m my n.
*'''myndighet''' m styre(s)makt f, mynd n.
*'''mynt-enhet''' m mynteining f. '''-preg''' n myntstempel n.
*'''mør''' møyr.
*'''mørkeblå''' myrkblå.

=== N ===
*'''nabo''' granne.
*'''namsmann''' m nåmsmann m.
*'''nedbemanne''' manna ned. '''nedbemanning''' nedmanning.
*'''nedrig''' låk.
*'''nedstemt'''.
*'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd. '''-het''' m mismod n, hugsott f.
*'''negl''' m nagl m (negler).
*'''neie''' (et) nigja (a).
*'''nekte''' (et) neitta (a).
*'''nem''' (lære-) næm.
*'''nesten''' nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. ''-ulykke'' næromulukka, nær(om) ei ulukka.
*'''nest-formann''' m varaformann m.
*'''nevnelse''' m nemning f.
*'''nidkjær''' ihuga, streng.
*'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope).
*'''nok''' nog; ''- en gang'' endå ein gong; ''det er - det'' det er vel det.
*'''nord-lig''' nordleg. '''-ligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.
*'''Norge''' Noreg.
*'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.
*'''nyhet''' m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
*'''nyhetsblad''' n meldingsblad n.
*'''nærhet''' m nærleik m. ''i -en av'' nær.
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande. '''-het''' m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
*'''I. nøste''' n nysta (mt. nysto) n.
*'''II. nøste''' (et) nysta (a).
*'''nøtte-brun''' natebrun.
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann.
*'''nøysom'''. '''-het''' m.

=== O ===
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. '''-gjøre''' kunngjera, gjeva ut. '''-het''' m ålmenta f.
*'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. '''-kyndig''' fornkunnig. '''-kyndighet''' m fornkunna f.
*'''omegn''' m umland n.
*'''om-fang''' n.
*'''om-fatte''' femna.
*'''om-kostning''' m kostnad m.
*'''om kull''' i koll.
*'''omme''' ute.
*'''om-setning''' mf umsetnad m.
*'''om-setting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.
*'''om-stendighet''' m umstende n.
*'''om-trent''' på lag, um lag.
*'''onkel''' m farbror, morbror m.
*'''opp-bevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. '''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
*'''opp-brakt''' uppøst.
*'''opp-brudd''' n avferd f.
*'''opp-dra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.
*'''opp-dragelse''' m uppseding f.
*'''opp-drive''' få tak i.
*'''opp-fatte''' skyna (a).
*'''opp-fordre''' moda upp.
*'''opp-fordring''' mf uppmoding f.
*'''opp-gave''' m uppgåva, fyrelòga f.
*'''opp-gi''' nemna, gjera greide for.
*'''opp-havsrettbeskyttet''' under upphavsrett.
*'''opp-heve''' avskipa.
*'''opphold''' n upphald n.
*'''oppholdssted''' n tilhelde n.
*'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n.
*'''opp-leve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.
*'''opp-levelse''' m røyning, røynsla f.
*'''opp-merksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).
*'''opp-merksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
*'''opp-muntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. '''-muntring''' mf uppmoding f, uppøling f.
*'''opp-nå''' få, nå (fram til), greida (greidde). '''-nåelse''' m vinning f.
*'''opp-rette''' (et) skipa (a), laga (a).
*'''opp-riktig''' sann.
*'''opp-rinnelig''' upphavleg.
*'''opp-rinnelse''' m upphav n.
*'''over-ensstemmende''' samstavande.
*'''over-følsom''' ovvar(næm) – '''overfølsomhet''' ovvarnæme.
*'''over-raske''' undra; koma brådt på. '''-raskende''' uventa.
*'''over-sette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til …
*'''over-settelse''' m umsetjing f.
*'''opp-tre''' (på teater) spela.
*'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords.
*'''orden''' m ordning f.
*'''ord-forråd''' n ordfang n.
*'''ord-lyd''' n lyding f.
*'''ord-rett''' ordgrann.
*'''over-alt''' allstad(en).
*'''over-anstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m.
*'''over-befolket''' yverfolka.
*'''over-belaste''' yverrøyna, yvertyngja. '''-belastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f.
*'''over-dragelse''' m yverføring f.
*'''over-fladisk''' yverflate-; grunn.
*'''over-flate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f.
*'''over-holde''' (regel, frest) halda.
*'''over-late''' lata få, hava, vera osb.; setja til.
*'''over-legen'''. '''-legenhet''' m.
*'''over-leggg''' n.
*'''over-levende''' m.
*'''over-løper''' m.
*'''over-raskelse''' m.
*'''over-rekke'''. '''-rekkelse''' m.
*'''over-se'''.
*'''over-sikt''' m yversyn fn. '''-siktlig'''.
*'''over-sjøisk''' yversjøs.
*'''over-skyet''' skya.
*'''over-stadig'''.
*'''over-strømmende'''.
*'''over-svømme'''. '''-svømmelse''' m.
*'''over-tallig'''.
*'''over-tre'''. '''-redelse''' m.
*'''over-tro''' m ovtru f. '''-troisk''' ovtruen.
*'''over-veie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. '''-veielse''' m. '''-veiende'''.
*'''over-være''' vera til stadar.

=== P ===
*'''person''' m ~. '''-lig''' personleg; sjølv. '''-lighet''' m.
*'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.
*'''plutselig''' brådt, uventa.
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.
*'''pose''' m pòse m.
*'''Postvesenet''' Poststellet.
*'''prøve''' (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). '''-else''' m røyning, tyngsla f.
*'''på-fallende'''.
*'''på-føre''' valda, gjera.
*'''på-gripe''' gripa, setja fast.
*'''på-gå'''. '''-gående'''.
*'''påkjenning''' mf pårøyning f.
*'''på-legg''' n. '''-legge'''.
*'''på-rørende''' m.
*'''påtaleunnlatelse''' m påtalefråfall (''jur.'') n.
*'''på-tatt''' tilgjord.

=== R ===
*'''I. ramme''' mf råma f.
*'''II. ramme''' (et) råka (a).
*'''ran''' n rån (el. ran) n.
*'''rane''' (et) råna (el. rana) (a).
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a).
*'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f.
*'''redd''' rædd (el. redd).
*'''rede''' n reir n.
*'''reder''' m reidar m.
*'''redning''' mf berging f. '''-s|belte''' n livbelte n. '''-s|båt''' m livbåt m. '''-s|håp''' n berginsvon f.
*'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f.
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.
*'''regjere''' styra, råda.
*'''regjering''' mf riksstyre n.
*'''regning''' mf rekning f.
*'''reir''' n ~.
*'''reise''' mf. reisa, ferd f. '''-erindring''' mf ferdaminne n. '''-godtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.
*'''rense''' reinsa, reinska.
*'''renselse''' m skirsla f.
*'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.
*'''retning''' mf leid, stemna f.
*'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m.
*'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
*'''III. rett''' (bein) ~.
*'''rette''' (et).
*'''retter-gang''' m rettargang m.
*'''rett-ferdig''' rettferdug, rettvis. '''-ferdighet''' m rettferd, rettvisa f.
*'''rett-ighet''' m rett m, rettende n.
*'''retts-gyldig''' rettsgild.
*'''retts-sikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m.
*'''retts-vesen''' n rettsstell n.
*'''rett-vis''' ~. '''-vishet''' m rettvisa f.
*'''riktig''' rett.
*'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.
*'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de).
*'''rynke''' m rukka, skrukka f.
*'''røkelse''' m røykjelse n.
*'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.
*'''II. rømme''' (te) røma (de).
*'''rørelse''' m rørsla f.
*'''rådighet''' m rådvelde n.

=== S ===
*'''sagn''' n segn f.
*'''sakesløs''' saklaus.
*'''salg''' n sal n.
*'''salgs-betingelse''' m salsvilkòr n.
*'''salig''' sæl, frelst.
*'''samarbeid''' n ~, samvinna f.
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna.
*'''samhørig'''. '''-het''' m.
*'''samle''' samla, sanka. '''-folk''' n sankarfolk n.
*'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen.
*'''sammen-folde''' leggja saman. '''-holde''' jamføra. '''-setning''' mf samansetjing. '''-treff''' n.
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.
*'''samtidig''' samstundes.
*'''samtlige''' alle.
*'''samvittighet''' m samvit n.
*'''samvær''' n samvære n, samvera f.
*'''sann''' ~. '''-het''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. '''-siger''' m spåmann m. '''-synlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. '''synlighet''' m likende n.
*'''sikkerhet''' m trygd f, tryggleik m.
*'''skapelse''' m skaping f.
*'''satt'''.
*'''savn''' n saknad m, sakn n. '''-e''' (et) sakna (a).
*'''seddel''' m setel m (mt. setlar).
*'''sedelig''' sedug. '''-het''' m sedugskap m.
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).
*'''seier''' m siger m.
*'''seiers-løp''' n sigergang m.
*'''selge''' selja (sel, selde, selt).
*'''selskap''' n lag n.
*'''selsom''' underleg.
*'''selv''' sjølv. ''' -angivelse''' m sjølvmelding f. '''-antenne''' (nte). '''-antennelse''' m. '''-bebreidelse''' n. '''-bedrag''' n. '''-behag''' n. '''-beherskelse''' m. '''-bestemmelse''' m sjølvråd f. '''-bestemmelsesrett''' m sjølvråderett m. '''-betjening''' mf sjølvval n. '''-dekning''' mf. '''-eier''' m sjølveigar m. '''-erkjennelse''' m. '''-erkjennende''' sannande. '''-ervervende''' m. -'''forherlighelse''' m sjølvros m. '''-fornektelse''' m. '''-fornyelse''' m. '''-forsakelse''' m. '''-forskyldt''' sjølvvalda. '''-følelse''' m. '''-hevdelse''' m. '''-god'''. '''-hjulpen''' sjølvberga. '''-høytidlig'''. '''-iakttagelse''' m sjølvsyn fn. '''-medlidende''' ynkesam. '''-motsigelse''' m. '''-oppofrende'''. '''-oppofrelse''' m. '''-oppholdelse''' m.'''-oppholdelsesdrift''' mf. '''-opptatt'''. '''-opplevd'''. '''-ransakelse''' m. '''-sagt'''. '''-samme'''. '''-skreven'''. '''-skudd''' n sjølvskot n. '''-stendig''' sjølvstendig. '''-stendighet''' m sjølvstende n. '''-tekt''' m sjølvtekt f. '''-tilfreds''' sjølvnøgd. '''-utløse'''. '''-utslettelse''' m. '''-tillit''' m.
*'''selv om''' konj. endå, jamvel.
*'''sendelse''' m sending f.
*'''senge-leie''' n senglega f.
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
*'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.
*'''seter''' mf sæter f.
*'''setning''' m ~. '''-ledd''' n setningslekk m.
*'''severdighet''' m bisn f.
*'''sikre''' (et) tryggja (trygde).
*'''sikring''' mf tryggjing f.
*'''siktelse''' m skulding f.
*'''sindig'''.
*'''sinke''' seinka.
*'''sjø-pinnsvin''' n kråkebolle m. '''-stjerne''' mf krosstroll n.
*'''skaffe''' (et) få tak i.
*'''skarlagen''' n skarlak n.
*'''skap''' n (kjøle-) skåp.
*'''skatte-frihet''' m skattløysa. '''-lettelse''' skattelette m.
*'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja.
*'''skillpadde''' mf skjelpadda f.
*'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n.
*'''skiløp''' n skirenn n.
*'''skje''' henda, bera åt/til.
*'''skjebne''' m lagnad m. '''-møte''' n. '''-svanger''' lagnadstung. '''-tro''' m lagnadstru f.
*'''I. skjell''' n (på fisk) skjel f.
*'''II. skjell''' n (grensa) skil n. '''-settende''' skilsetjande (som set skil).
*'''skjeløyd''' skjegløygd.
*'''skjul''' n skjol n. '''-e''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). '''-t''' duld, løynd, gøymd.
*'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.
*'''II. skjær''' skir.
*'''skjære''' mf skjor f.
*'''skjærsild''' m skirseld m.
*'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m.
*'''skjønn''' væn, fager. '''-het''' m vænleik m.
*'''skjør''' skøyr.
*'''I. skjøte''' n skøyta f.
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.
*'''skott''' n (i båt) skut n.
*'''skramme''' mf skråma f.
*'''skritt''' n stig n.
*'''skue''' (et) skoda (a). '''-brød''' n synebraud (el. -brød) n.
*'''skuffe'''.
*'''skummme''' (et) skuma (a).
*'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m.
*'''skytsengel''' m verjeengel m.
*'''skyttel''' m (harpun; i vev) skutel m.
*'''Skytten''' Bogemannen.
*'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f.
*'''skår''' n brot n; skard f.
*'''sladre''' (et) slarva (a).
*'''slange''' m orm m.
*'''slank''' grann, sinut.
*'''slegge''' mf sleggja f.
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.
*'''slokke''' (et).
*'''slu''' sløg. '''-het''' m sløgskap m.
*'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. '''-e''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).
*'''sløv''' slø.
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.
*'''smidig''' ledug, mjuk.
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte).
*'''I. smug''' t smòg n.
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd. '''-le''' (et).
*'''snegl''' n snigel m. '''-e|hus''' n sniglehus n.
*'''sogn''' n (kyrkje-) sókn n.
*'''sogne''' (et) sókna (a).
*'''sokkel''' m ~, fotstykke n.
*'''sol''' mf ~ f. '''-brenthet''' m solbrenda f. '''-formørkelse''' m solmyrke n. '''-hverv''' n solkverv n, solvending f. '''-nedgang''' m soleglad n. '''-oppgang''' m solrenning f. *'''-streif''' n solglytt m.
*'''somle''' (et) sumla (a).
*'''speide''' (et).
*'''speke''' (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). '''-mat''' spekemat (el. spike-) m.
*'''I. spill''' spel n, leik m.
*'''II. spill''' n spille n (til -s). '''-e''' (et) spilla (spilte).
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete).
*'''splid''' m kløyving, usemja f.
*'''sprek''' spræk.
*'''spøkelse''' n skrymt n.
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). '''-setning''' mf spyrjesetning f.
*'''spørsmål''' n spursmål n. '''-s|tegn''' n spyrjeteikn n.
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt.
*'''stam-tavle''' mf ættetavla f. '''stam-gjest''' m.
*'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.
*'''II. stamme''' (et) ætta (a).
*'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
*'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. '''-gjeld''' mf statsskuld f.
*'''stebarn''' n stykbarn el. styv- osb.
*'''sted''' n stad (mt. -er).
*'''sted-feste''' (et) heimfesta (-feste).
*'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). '''-berettiget''' røystefør. '''-likhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.
*'''II. stemme''' røyst, mål.
*'''stemning''' mf.
*'''stevne''' stemna (''jur.'')
*'''stevning''' stemning (''jur.'')
*'''I. sti''' m (veg) stig m.
*'''II. sti''' n (på augeloket) stig n.
*'''stille''' still.
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet).
*'''stilling''' mf stòda f.
*'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
*'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.
*'''stivelse''' m stive (''in''), stiving.
*'''stjert''' m stert m.
*'''stolt''' byrg, kry.
*'''stor-slagen''' storfelt.
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).
*'''streif''' n (sol-) glytt m. '''-fugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. '''-lys''' n (ljos)glytt m. '''-skudd''' n strokskot n. '''-sår''' n stroksår n. '''-tog''' n strokferd, lauparferd f. '''-e''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.
*'''strekning''' mf.
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). '''-tøy''' n bunding m, spøt n.
*'''strø''' (dd) strøya (dd).
*'''strøk''' n stròk n.
*'''stær''' m (fugl) stare m.
*'''støpe''' (te) støypa (te).
*'''størkne''' (et) storkna (a).
*'''størrelse''' m storleik m, mål n.
*'''støtte''' stød, studnad.
*'''sult''' m svolt m. '''-en''' svolten.
*'''sunn''' helsesam. '''-het''' m helsa f.
*'''svak''' veik; linn.''svak bøying'' linn bøygjing.
*'''svekke''' (et) veikja (veikte). '''-lse''' m veikjing f.
*'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a).
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv).
*'''svimmel''' svimren, ør.'''-het''' m svimring, ørska f.
*'''svinn''' n.
*'''svinne''' (svant).
*'''syndflod''' m siflod f.
*'''synke''' (sank) søkka (sokk).
*'''synlighet''' m synlegdom m.
*'''sær''' ser. '''-egen''' sermerkt. '''-egenhet''' m sermerke n.
*'''sølje''' mf sylgja f.
*'''sølv''' n sylv n.
*'''sønna-vind''' m sunnanvind m.
*'''søvn''' n svevn m.
*'''således''' solei(de)s.
*'''sårbar''' sårnæm. '''-het''' m sårnæme.

=== T ===
*'''takk''' mf takk f. '''-e''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.
*'''takknemlig''' takksam.
*'''tall''' n tal n.
*'''tau''' n tòg n.
*'''taus''' tagal, tyst, still. '''-het''' m togn f, tystnad m . '''-hetsplikt''' mf tegjeplikt f.
*'''tegn''' n teikn n; merke n. '''-e''' (et) teikna (a). '''-ing''' mf teikning f.
*'''teiebær''' n. tågebær (el. -ber) n.
*'''temme''' (et) temja (tamde).
*'''tilbake''' attende, att, atter. '''-fall''' n. '''-holden'''. '''-melding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
*'''til-behør''' n tilhøyrsla f, reide.
*'''til-flukt''' mf. '''-fluktsrom''' n.
*'''til-freds''' nøgd. '''-het''' m nøgje n. '''-fredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi. '''-fredsstillende''' fullnøgjande, stettande.
*'''til-føye''' (et) leggja til. '''-føyelse''' m tillegg n.
*'''til-givelse''' m.
*'''til-godese'''.
*'''til-høre''' høyra til. '''-hører''' m. '''-hørighet''' m tilhøyrsla f.
*'''til-intetgjøre'''.
*'''til-kjenne'''. '''-kjennegi'''. '''-kjennelse''' m. '''-komme'''. '''-late'''. '''-latelse''' lov, løyve n. '''-latt'''.
*'''til-løp''' n. '''-nærmelse''' m. '''-regnelig'''. '''-retteleggelse''' m. '''-sagn''' n lovnad m. '''-setning''' mf. '''-si''' tyda på; krevja (kravde). '''-sikte''' (et).
*'''til-skuer''' m åskòdar m. '''-skynde''' (et). '''-skyndelse''' m. '''-slutning''' mf. '''-slutte''' (et). '''-stedeværelse''' nærvære n. '''-strekkelig''' fullnøgjande, fullnøgjeleg. '''-stå''' ganga ved (el. gå -). '''-ståelse''' m vedgåing f. '''-synelatende''' etter syne. '''-ta''' veksa, auka. '''-tredelse''' m. '''-trekkende''' lokkande, åtdrøg. '''-trekkelse''' m tillokking, åtdrag. '''-trekning''' mf. '''-værelse''' m.
*'''tinning''' m tunnvange m.
*'''tjene''' (te) tena. '''-r''' m tenar m. '''-r|skap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. '''-ste''' m tenesta f.
*'''tomme''' m (lengdemål) tume m.
*'''tommelfinger''' m tumarsfinger m.
*'''torden''' m tora f.
*'''tordne''' (et) tora (a).
*'''trede-mølle''' mf trødemylna f.
*'''treenighet''' m trieining f.
*'''treffe''' (traff) råka (a).
*'''trett''' trøytt, '''-het''' m trøyttleik m.
*'''trinn''' n stig n.
*'''tro''' m tru f. '''-ende''' truande.
*'''tros-forandring''' mf trudomsskifte n. '''-frihet''' m fri tru f.
*'''tro-skyldig''' godtruen.
*'''true''' (et) truga (a).
*'''trussel''' m trugsmål n.
*'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. '''-e''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). '''-ende''' trong. '''-eri''' n prenteverk n. '''-feil''' m misprenting f.
*'''tue''' mf (maur-) tuva f.
*'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f.
*'''tykne''' (et) tjukna (a).
*'''tynn''' tunn. '''-het''' m tunnleik m.
*'''tyv''' m tjuv m. '''-eri''' n steling f, stuld f, tjuving f.
*'''tønne''' mf tunna f.
*'''tørr''' turr.
*'''tørst''' tyrst. '''I. -e''' m torste m. '''II. -e''' (et) tyrsta (tyrste). '''-e|drikk''' m torstedrykk m.
*'''tål''' n tòl n. '''-e''' (t) tòla (d).
*'''tåre''' mf. tår f.

=== U ===
*'''u-aktsom''' aktlaus. '''-angripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. '''-anmeldt''' umeld. '''-ansett''' same kva, kor, kven osb. '''-avbrutt''' ubroten. '''-avhengig''' ubunden.
*'''u-bebodd''' folketom. '''-bengrenset''' endelaus. '''-behag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. '''-behagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. '''-behjelpelig''' hjelpelaus. '''-bekvem'''. '''-beregnelig'''. '''-berørt''' urørd. '''-beseiret''' utan tap. '''-beskjeden'''. '''-beskyttet'''. '''-besluttsom'''. '''-bestemmelig'''. '''-bestemt''' bunden. '''-betenksom''' vitlaus. '''-betinget''' utan vilkòr. '''-betont''' utyngd. '''-bevisst'''.
*'''u-dugelig''' duglaus. '''-dødelig''' udøyeleg. '''-dødelighet''' m udøyelegdom m.
*'''u-egennyttig'''. '''-endelig''' endelaus. '''-enig''' usamd. '''-enighet''' usemja f. '''-erfaren''' urøynd. '''-erstattelig'''.
*'''u-farlig'''. '''-feilbar'''. '''-forbeholden'''. '''-fordragelig'''. '''-forglemmelig'''. '''-formuende'''. '''-forettet'''. ugjord. '''-forsiktig'''. '''-forskammet'''. '''-forskyldt'''. '''-forsonlig'''. '''-forstandig'''. '''-forsvarlig'''. '''-fortjent'''. '''-forutsett'''. '''-følsom'''.
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg.
*'''uhelbredelig''' ulækjande.
*'''uhell''' n uheppa, ulukka f.
*'''uhensiktmessig'''
*'''uhildet'''
*'''ulempe''' ettermun
*'''u-lydig''' ~. '''-lydighet''' m ulydnad m. '''-lykke''' mf ulukka f.
*'''umiddelbart''' beint, rett.
*'''under-bestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). '''-bestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde.'''-danig''' undergjeven. '''-forstått'''.
*'''under-legen''' underkomen. '''-legenhet''' m underkomenskap m, understoda f.
*'''under-søke''' (t) røkja (røkte). '''-søkelse''' m røkjing f. '''-tegne''' (et) skriva under.
*'''under-trykke''' (et) trælka (a). '''-trykkelse''' trælking f. '''-trykt''' trælka.
*'''under-vise''' (t) læra (frå seg). '''-visning''' mf upplæring f. '''-visningsspråk''' n upplæringsmål n.
*'''unn-dra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. '''-dragelse''' m. '''-fallen'''. '''-fallenhet''' m. '''-fange'''. '''-gå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. '''-late''' lata vera. '''-latelse''' m. '''-s|synd''' mf.
*'''unn-tak''' n undantak n. '''-taksvis''' serhøves. '''-ta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå. '''-tatt''' undanteke, minder, so nær som.
*'''unn-vike'''. '''-være''' vera utan. '''-værlig'''.
*'''u-nøyaktig'''. '''-oppdragen''' useda. '''-oppfordret''' ubeden. '''-oppmerksom'''. '''-overkommelig'''. '''-pålitelig'''.
*'''u-skyldig''' skuldlaus.
*'''utad''' utetter.
*'''u-takknemlig'''.
*'''ute''' ~. '''-bli''' ikkje koma, møta. '''-blivelse''' m fråvær n. '''-blivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.). '''-lukke''' (et) stengja ute. '''-lukkelse''' m utestengjing f.
*'''ut-fall''' n. '''-fordre''' (et). '''-fordring''' mf. '''-gangspunkt''' n utstøde n. '''-gave''' mf utgåva f. '''-gift''' m utlòga f. '''-holdenhet''' m. trott, herdugskap
*'''u-tilstrekkelig''' unøgjande, unøgjeleg.
*'''ut-lendighet''' m utlegd f. '''-matte''' (et). '''-mattelse''' m. '''-rede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). '''-redning''' mf utgreiding. '''-stede'''. '''-strekning''' mf. '''-talelse''' m. '''-trykk''' n ordlag, ord n. '''-vikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. '''-vikling''' (fram)vokster osb. '''-unngåelig'''.

=== V ===
*'''valg''' n val n. '''-deltagelse''' m valframmøte n.
*'''varig''' varande. '''-het''' m varnad m, varing f.
*'''varmt-vannsbeholder''' m.
*'''vederkvegelse''' m kveik m.
*'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.
*'''vedrørende''' um, når det gjeld
*'''Vegvesenet''' Vegstellet.
*'''veie''' (et el. d) vega (vog).
*'''vekst''' m vokster m.
*'''vel-dedig'''. '''-dedighet''' m. '''-oppdragen''' velseda, godt seda. '''-oppdragenhet''' m god (upp)seding f.
*'''vennlig''' vensam, vensamleg. ''Med - hilsen'' med vensam helsing.
*'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi.
*'''verdig'''. '''-het''' m vyrdnad m.
*'''vesen''' n.
*'''vesens-forskjell''' m grunnskilnad m.
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.
*'''Vesten''' Vesterlandi
*'''vidløftig'''.
*'''vindu''' n vindauga (mt. -augo) n.
*'''virkelig''' røynleg. '''-het''' m røynd f, røyndom m. '''-hetsfjern''' røyndefjerr.
*'''virkemiddel''' n åtgjerd f.
*'''virksomhet''' m verksemd f.
*'''vissen''' visen
*'''vitenskap''' m vitskap m.
*'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.
*'''voldgift''' m skilsdom m (jur.).
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.
*'''væren''' m (til)vera f.
*'''våpen''' våpn el. ~ n. '''-dyktig''' -før. '''-hvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.

=== Y ===
*'''ydmyk''' audmjuk
*'''ydmykhet''' audmykt
*'''ytringsfrihet'''

=== Æ ===
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk
*'''ærgjerrighet''' æregir, æresykja
*'''ærlighet''' ærlegdom

=== Ø ===
*'''ødsle''' (et) øyda (upp).
*'''økt''' mf øykt f.
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande
*'''Østen''' Austerlandi
*'''Østerrike''' Austerrike
*'''Østersjøen''' Austersjøen
*'''øvelse''' m øving f.
*'''øvrig'''. '''-het''' m.
*'''øye''' n auga (mt. augo) n. '''-blikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. '''-bryn''' n augnebrun f. '''-mål''' n augnemål n.

=== Å ===
*'''ånde-nød''' m.
*'''ånds-svak''' åndsveik.
*'''åpen''' open. '''-bar''' berrsynt. '''-barelse''' m openberring f. '''-het''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.
*'''åre-mål''' n årmål n.
*'''år-hundre''' n hundradår n. '''-lig''' årviss. '''-tusen''' n tusundår n. '''-tiende''' n tiår n.
*'''års-beretning''' mf årsmelding f.