Mållekken - Brukartilskot [nn]

Helgelandsmål

2024-12-25T13:58:31Z

Singularity2474: /* Nordhelgelendsk */

'''Helgelandsmåli''' er [[målføri]] på Helgeland i [[Nordnorsk|Nordnoreg]], og grensar mot [[Trøndsk|Trøndelag]] i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som [[vestnorsk]]t, men på Helgeland hev mange av målføri sterke [[austnorsk]]e drag. Undantaket er midhelgelendsk, som hev mest sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landslùten, men nokre er det; [[Attbjugeljod|attbjuge-slagljod]] for ''l'' og ''rð'', [[halvhogging]] (''apokope'') i tristavingsord (t.d. ''hestane'' > ''hestan''), og j-fengjing av ''n'', ''t'', ''d'', ''l''.

== Sudhelgelendsk ==
Dei sudhelgelendske målføri (oftast kalla ''brunnøymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som [[jamvekt]] (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), [[tonegang|lågtone]], mange ljodlette i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), [[varaord]] som ''dem'' for nynorsk ''dei'', [[fall|underfallsformer]] som ''bakka'', ''haga'' og ''maga'', og [[kløyvd nemneform]]. Dessutan er det på Sud-Helgeland at sidefall hev halde seg sterkast, både i eintal og mangtal.

== Midhelgelendsk ==
Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sudhelgelendsk hev -i (t.d. ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne [[namnord]]sformer som byggjer på nemnefall (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingi spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for nemneform på ''-æ'' som kjem fram i ljodtung stoda: «no må du et’ kako» / «no må du etæ».

== Nordhelgelendsk ==
Som sudhelgelendsk hev nordhelgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd nemneform, varaord som ''dæm'', og underfallsformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande sjølvljod; ein som stend millom stutt {{IPA|/ø/}} og {{IPA|/æ/}} i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt {{IPA|/ø/}} og {{IPA|/å/}} i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-segnord. Her er endingi vorti umtolka som ein del av stomnen, og hev soleis fenge nye fyrrtidendingar tillagde, t.d. ''å samlest'' - ''samlest'' - ''samlesta'' - ''ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

== Sjå òg ==
* [[Nordnorsk]]

[[Kategori:Nordnorske målføre]]

Helgelandsmål

2024-12-25T13:58:03Z

Singularity2474: /* Midhelgelendsk */

'''Helgelandsmåli''' er [[målføri]] på Helgeland i [[Nordnorsk|Nordnoreg]], og grensar mot [[Trøndsk|Trøndelag]] i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som [[vestnorsk]]t, men på Helgeland hev mange av målføri sterke [[austnorsk]]e drag. Undantaket er midhelgelendsk, som hev mest sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landslùten, men nokre er det; [[Attbjugeljod|attbjuge-slagljod]] for ''l'' og ''rð'', [[halvhogging]] (''apokope'') i tristavingsord (t.d. ''hestane'' > ''hestan''), og j-fengjing av ''n'', ''t'', ''d'', ''l''.

== Sudhelgelendsk ==
Dei sudhelgelendske målføri (oftast kalla ''brunnøymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som [[jamvekt]] (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), [[tonegang|lågtone]], mange ljodlette i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), [[varaord]] som ''dem'' for nynorsk ''dei'', [[fall|underfallsformer]] som ''bakka'', ''haga'' og ''maga'', og [[kløyvd nemneform]]. Dessutan er det på Sud-Helgeland at sidefall hev halde seg sterkast, både i eintal og mangtal.

== Midhelgelendsk ==
Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sudhelgelendsk hev -i (t.d. ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne [[namnord]]sformer som byggjer på nemnefall (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingi spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for nemneform på ''-æ'' som kjem fram i ljodtung stoda: «no må du et’ kako» / «no må du etæ».

== Nordhelgelendsk ==
Som sudhelgelendsk hev nordhelgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd nemneform, varaord som ''dæm'', og underfallsformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande sjølvljod; ein som stend millom stutt {{IPA|/ø/}} og {{IPA|/æ/}} i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt {{IPA|/ø/}} og {{IPA|/å/}} i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-segnord. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fyrrtidendingar tillagde, t.d. ''å samlest'' - ''samlest'' - ''samlesta'' - ''ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

== Sjå òg ==
* [[Nordnorsk]]

[[Kategori:Nordnorske målføre]]

Brukardiskusjon:Eiliv

2022-04-03T12:51:11Z

Singularity2474:

Velkomen skal du vera!

Det er rett at det ikkje er vorte skrive so mykje nytt her på ei stund. Eg legg mest til tilfang i [[Ordlistor|ordlistone]]. Det er fritt fram til å skriva um alt du kann tenkja deg på mållekken.
[[User:OKG|OKG]] ([[User talk:OKG|talk]]) 15:08, 27 April 2017 (CEST)

Flink. --[[Brukar:Singularity2474|Singularity2474]] ([[Brukardiskusjon:Singularity2474|diskusjon]]) 3. april 2022 kl. 12:51 (UTC)

Helgelandsmål

2022-04-02T17:15:47Z

Singularity2474: /* Nord-Helgelendsk */

Helgelandsmåli femner målføri på Helgeland i Nordnoreg, og grensar mot Trøndelag i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som vestnorskt, men på Helgeland hev mange av målføri sterke austnorske drag. Undantaket er mid-helgelendsk, som hev flest drag sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landsdelen, men nokre er det; tjukk-l for vanleg ''l'' og ''rð'', halvhogging (apokope) i trestavingsord (t.d. hestane > hestan), og j-fengjing av ''n, t, d, l''.

== Sud-helgelendsk ==
Dei sud-helgelendske målføri (oftast kalla ''brønnøymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som jamvekt (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), lågtone, mange trykklause i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), varaord som ''dem'' for nynorsk ''dei'', akkusativformer som ''bakka, haga'' og ''maga'', og kløyvd infinitiv. Dessutan er det på Sud-Helgeland at dativ hev halde seg sterkast, både i eintal og fleirtal.

== Mid-Helgelendsk ==
Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sud-helgelendsk hev -i (t.d. ''hålme'' for ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne substantivformer som byggjer på nominativ (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingen spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for infinitivsendingi -æ som kjem fram i trykksterke stodor: ''"no må du et' kako"'' / ''"no må du etæ"''. Ulikt sud- og nord-helgelendsk fylgjer ikkje infinitivsendingi jamvektsregelen.

== Nord-Helgelendsk ==
Som sud-helgelendsk hev nord-helgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd infinitiv, varaord som ''dæm'', og akkusativformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev målføri ymse ø-liknande vokalar; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-verb. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fortidendingar tillagt, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

Helgelandsmål

2022-04-02T17:15:02Z

Singularity2474: /* Nord-Helgelendsk */

Helgelandsmåli femner målføri på Helgeland i Nordnoreg, og grensar mot Trøndelag i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som vestnorskt, men på Helgeland hev mange av målføri sterke austnorske drag. Undantaket er mid-helgelendsk, som hev flest drag sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landsdelen, men nokre er det; tjukk-l for vanleg ''l'' og ''rð'', halvhogging (apokope) i trestavingsord (t.d. hestane > hestan), og j-fengjing av ''n, t, d, l''.

== Sud-helgelendsk ==
Dei sud-helgelendske målføri (oftast kalla ''brønnøymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som jamvekt (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), lågtone, mange trykklause i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), varaord som ''dem'' for nynorsk ''dei'', akkusativformer som ''bakka, haga'' og ''maga'', og kløyvd infinitiv. Dessutan er det på Sud-Helgeland at dativ hev halde seg sterkast, både i eintal og fleirtal.

== Mid-Helgelendsk ==
Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sud-helgelendsk hev -i (t.d. ''hålme'' for ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne substantivformer som byggjer på nominativ (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingen spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for infinitivsendingi -æ som kjem fram i trykksterke stodor: ''"no må du et' kako"'' / ''"no må du etæ"''. Ulikt sud- og nord-helgelendsk fylgjer ikkje infinitivsendingi jamvektsregelen.

== Nord-Helgelendsk ==
Som sud-helgelendsk hev nord-helgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd infinitiv, varaord som ''dæm'', og akkusativformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev dei ymse ø-liknande vokalar; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-verb. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fortidendingar tillagt, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

Helgelandsmål

2022-04-02T17:14:20Z

Singularity2474:

Helgelandsmåli femner målføri på Helgeland i Nordnoreg, og grensar mot Trøndelag i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som vestnorskt, men på Helgeland hev mange av målføri sterke austnorske drag. Undantaket er mid-helgelendsk, som hev flest drag sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landsdelen, men nokre er det; tjukk-l for vanleg ''l'' og ''rð'', halvhogging (apokope) i trestavingsord (t.d. hestane > hestan), og j-fengjing av ''n, t, d, l''.

== Sud-helgelendsk ==
Dei sud-helgelendske målføri (oftast kalla ''brønnøymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som jamvekt (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), lågtone, mange trykklause i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), varaord som ''dem'' for nynorsk ''dei'', akkusativformer som ''bakka, haga'' og ''maga'', og kløyvd infinitiv. Dessutan er det på Sud-Helgeland at dativ hev halde seg sterkast, både i eintal og fleirtal.

== Mid-Helgelendsk ==
Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sud-helgelendsk hev -i (t.d. ''hålme'' for ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne substantivformer som byggjer på nominativ (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingen spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for infinitivsendingi -æ som kjem fram i trykksterke stodor: ''"no må du et' kako"'' / ''"no må du etæ"''. Ulikt sud- og nord-helgelendsk fylgjer ikkje infinitivsendingi jamvektsregelen.

== Nord-Helgelendsk ==
Som sud-helgelendsk hev nord-helgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd infinitiv, pronomen som ''dæm'', og akkusativformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev dei ymse ø-liknande vokalar; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-verb. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fortidendingar tillagt, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

Helgelandsmål

2022-04-02T17:14:08Z

Singularity2474:

Helgelandsmåli femner målføri på Helgeland i Nordnoreg, og grensar mot Trøndelag i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som vestnorskt, men på Helgeland hev mange av målføri sterke austnorske drag. Undantaket er mid-helgelendsk, som hev flest drag sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landsdelen, men nokre er det; tjukk-l for vanleg ''l'' og ''rð'', halvhogging (apokope) i trestavingsord (t.d. hestane > hestan), og j-fengjing av ''n, t, d, l''.

== Sud-helgelendsk ==
Dei sud-helgelendske målføri (oftast kalla ''brønnløymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som jamvekt (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), lågtone, mange trykklause i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), varaord som ''dem'' for nynorsk ''dei'', akkusativformer som ''bakka, haga'' og ''maga'', og kløyvd infinitiv. Dessutan er det på Sud-Helgeland at dativ hev halde seg sterkast, både i eintal og fleirtal.

== Mid-Helgelendsk ==
Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sud-helgelendsk hev -i (t.d. ''hålme'' for ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne substantivformer som byggjer på nominativ (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingen spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for infinitivsendingi -æ som kjem fram i trykksterke stodor: ''"no må du et' kako"'' / ''"no må du etæ"''. Ulikt sud- og nord-helgelendsk fylgjer ikkje infinitivsendingi jamvektsregelen.

== Nord-Helgelendsk ==
Som sud-helgelendsk hev nord-helgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd infinitiv, pronomen som ''dæm'', og akkusativformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev dei ymse ø-liknande vokalar; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-verb. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fortidendingar tillagt, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').

Helgelandsmål

2022-04-02T17:12:40Z

Singularity2474: Oppretta sida med «Helgelandsmåli femner målføri på Helgeland i Nordnoreg, og grensar mot Trøndelag i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som vestnorskt, men på Helgeland h…»

Helgelandsmåli femner målføri på Helgeland i Nordnoreg, og grensar mot Trøndelag i sud og Salten i nord. Nordnorsk vert gjerna rekna som vestnorskt, men på Helgeland hev mange av målføri sterke austnorske drag. Undantaket er mid-helgelendsk, som hev flest drag sams med vestnorsk. Det er få målmerke som gjeld for heile landsdelen, men nokre er det; tjukk-l for vanleg ''l'' og ''rð'', halvhogging (apokope) i trestavingsord (t.d. hestane > hestan), og j-fengjing av ''n, t, d, l''.

== Sud-helgelendsk ==
Dei sud-helgelendske målføri (oftast kalla ''Brønnløymål'') må reknast som yvergangsmål til trøndsk. Dei hev sterke austlege innslag, som jamvekt (men ikkje like gjenomført som i trøndsk), lågtone, mange trykklause i-ar (t.d. ''hålmi'' for ''holme''), varaord som ''dem'' for nynorsk ''dei'', akkusativformer som ''bakka, haga'' og ''maga'', og kløyvd infinitiv. Dessutan er det på Sud-Helgeland at dativ hev halde seg sterkast, både i eintal og fleirtal.

== Mid-Helgelendsk ==
Målføri på Mid-Helgeland (oftast kalla ''Vefsnmål'') er å rekna som vestnorske. Dei hev høgtone, -e der sud-helgelendsk hev -i (t.d. ''hålme'' for ''holme''), varaord som ''dei'' eller ''di'', linne substantivformer som byggjer på nominativ (t.d. ''bakke'', ''mage'' og ''hage''), og ingen spor etter jamvekt. Målføri er òg kjende for infinitivsendingi -æ som kjem fram i trykksterke stodor: ''"no må du et' kako"'' / ''"no må du etæ"''. Ulikt sud- og nord-helgelendsk fylgjer ikkje infinitivsendingi jamvektsregelen.

== Nord-Helgelendsk ==
Som sud-helgelendsk hev nord-helgelendsk (oftast kalla ''ranværingsmål'') ein del austlege målmerke. Som i sud hev målføri kløyvd infinitiv, pronomen som ''dæm'', og akkusativformer som ''beta'' og ''hara''. Dessutan hev dei ymse ø-liknande vokalar; ein som stend millom stutt /ø/ og /æ/ i ord som ''rok'' og ''fok'', og ein som stend millom stutt /ø/ og /å/ i ord som ''hoppa'' og ''loppa''. Elles skil målføri seg ut i st-verb. Her er endingi vorti umtolka som ein del av roti, og hev soleis fenge nye fortidendingar tillagt, t.d. ''å samlest - samlest - samlesta - ha samlesta'' (nynorsk: ''å samlast'').