<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nn">
	<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Nfanrekurb</id>
	<title>Mållekken - Brukartilskot [nn]</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Nfanrekurb"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Spesial:Bidrag/Nfanrekurb"/>
	<updated>2026-04-12T09:55:27Z</updated>
	<subtitle>Brukartilskot</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.41.0</generator>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3734</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3734"/>
		<updated>2012-03-21T08:06:28Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* H */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ablegøyer&#039;&#039;&#039; løgje, skjemt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adferd&#039;&#039;&#039; framferd, åtferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adkomst&#039;&#039;&#039; åtkjøme, åtkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adskillelse&#039;&#039;&#039; (åt)skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adspredelse&#039;&#039;&#039; trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring, varsel, refs, skrapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aftenbønn&#039;&#039;&#039; kveldsbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aksel&#039;&#039;&#039; oksl, herd; aksel (aksling)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aksjeselskap&#039;&#039;&#039; n. lutlag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;akte&#039;&#039;&#039; etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, age, undøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktpågiven(de)&#039;&#039;&#039; aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; aktsemd, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aldeles heilt, radt, reint&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aldrende&#039;&#039;&#039; aldrug, tilkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alen&#039;&#039;&#039; aln&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alene&#039;&#039;&#039; åleine, einsaman; einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alkoholholdig&#039;&#039;&#039; alkoholkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allehånde&#039;&#039;&#039; adj. allslags&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allesteds allstad, alle stader&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allfarvei&#039;&#039;&#039; ålmannveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allikevel&#039;&#039;&#039; likevel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allminnelig&#039;&#039;&#039; daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i sin a-&#039;&#039; til vanleg, jamnast, i det store og det hele &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmue&#039;&#039;&#039; almuge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alltid&#039;&#039;&#039; stødt, jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alvor&#039;&#039;&#039; ålvor &#039;&#039;ta på alvor&#039;&#039; taka ålvorleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til, telja til; stydja; gjeva lovord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefalelsesverdig&#039;&#039;&#039; tilrådeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) setja, leggja, føra (til). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) &#039;&#039;innhente a-&#039;&#039; beda um tilbod. &#039;&#039;&#039;-s|betingelse&#039;&#039;&#039; tilbodsvilkòr (grunnlag?). &#039;&#039;&#039;-s|frist&#039;&#039;&#039; tilbodsfrest. &#039;&#039;&#039;-s|giver&#039;&#039;&#039; tilbodsgjevar. &#039;&#039;&#039;-s|innbydelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-s|konkurranse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam, høgtidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andrik&#039;&#039;&#039; stegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka, hylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning; hylling; ros, heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n. tysting. &#039;&#039;&#039;-velig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomme&#039;&#039;&#039; koma til, koma fram, gjesta &#039;&#039;de besøkende ankom i rett tid&#039;&#039; gjestene kom fram i rett tid / &#039;&#039;toget har ankommet&#039;&#039; toget er kome, framme / &#039;&#039;skipet ankom Oslo&#039;&#039; skipet kom til Oslo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; bygg. &#039;&#039;&#039;-s|virksomhet&#039;&#039;&#039; byggjeverksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. (politi)melding; bokmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annerledes&#039;&#039;&#039; onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansatt&#039;&#039;&#039; tilsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansettelse&#039;&#039;&#039; tilsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. kjøp, åhending (mots. avhending)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslagsvis&#039;&#039;&#039; um lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039; sømd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039; svip, dåm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; andsvarleg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; andsvar, varsemd &#039;&#039;vise ansvarlighet&#039;&#039; visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). &#039;&#039;&#039;-lighetslov&#039;&#039;&#039; andsvarsskyldnadlov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; truleg, likleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing; fyresetnad; godtaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester / &#039;&#039;hva er antallet besøkende?&#039;&#039; kor mange gjester er det?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk. &#039;&#039;&#039;-s|område&#039;&#039;bruksumråde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsledig&#039;&#039;&#039; arbeidslaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsløshet&#039;&#039;&#039; arbeidsløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidstillatelse&#039;&#039;&#039; arbeidsløyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arilds tid&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbilding&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfinne&#039;&#039;&#039; (seg) greida seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfeldig&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkok&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkom&#039;&#039;&#039; avkjøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkrefte&#039;&#039;&#039; veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avlegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avleggs&#039;&#039;&#039; gamaldags, avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; galen, rasande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskaffe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjed&#039;&#039;&#039; avskil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekke&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskygning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avslutte&#039;&#039;&#039; enda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsmak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsnitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsperre&#039;&#039;&#039; stengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstedkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstikkende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemme&#039;&#039;&#039; røysta; ? (rekneskap)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemming&#039;&#039;&#039; røysting; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avståelese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; taka av; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveksling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avverge&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakeri&#039;&#039;&#039; n. bakarstova f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakhånd&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i b-&#039;&#039; i bakhand, til vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakkelse&#039;&#039;&#039; bakverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baklengs&#039;&#039;&#039; baklenges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baktale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ballast&#039;&#039;&#039; barlast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bange&#039;&#039;&#039; rædd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bankavstemming&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bar&#039;&#039;&#039; adj. berr. &#039;&#039;Gå med rumpa bar&#039;&#039; Ganga berrumpa, visa rumpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barbeint&#039;&#039;&#039; berrføtt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bare&#039;&#039;&#039; adv. berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bark&#039;&#039;&#039; bork&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barmhjertig&#039;&#039;&#039; miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barsel&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyrde&#039;&#039;&#039; tyngja, leggja byrd på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedaget&#039;&#039;&#039; gamal, til års&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; makeleg, roleg, treg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedd&#039;&#039;&#039; bed, seng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039; sorgal, sorgsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039; sut, sorg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedåre&#039;&#039;&#039; dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningstetthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningsvekst&#039;&#039;&#039; folkeauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa &#039;&#039;videreb-&#039;&#039; senda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039; førsla, sending, skyss &#039;&#039;videreb-&#039;&#039; framsending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beger&#039;&#039;&#039; bìkar, staup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av, setja ned, setja lågare &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrenset&#039;&#039;&#039; nedsett, låg(are)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039; fyremun, serrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna, gjera fyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; fyrstning, upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja, tekkjast, fegna; lika. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi &#039;&#039;få behandling for sykdommen&#039;&#039; få helsehjelp for sjukdomen / &#039;&#039;antiviral behandling av syke&#039;&#039; antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. &#039;&#039;behandling av syke&#039;&#039; helsehjelp til sjuke. &#039;&#039;radonbehandling av sykdomen&#039;&#039; radonåtgjerder mot sjukdomen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på, taka vara på, få&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer,kjerald, være, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjend, kunnig; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa. &#039;&#039;&#039;-gjørelse&#039;&#039;&#039; kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for; syta, tykkja synd i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja; ettervisa &#039;&#039;ordet er ikke belagt i norrønt&#039;&#039; ordet er ikkje ettervist i norrønt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;s|verdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; retting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt, laga. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; lag, skap, skapnad, stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring, (ser)teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva &#039;&#039;et b-t liv&#039;&#039; eit sutlaust liv / &#039;&#039;han b-r sin venn&#039;&#039; ?. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestefar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt. – &#039;&#039;Bestemt form&#039;&#039; [[kjenne|Bundi]] form.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemthet&#039;&#039;&#039; [[kjenne]], [[binding]] &#039;&#039;(mål)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestride&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; memorandum. &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv, i rett tid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad, skilord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039; (te) tena &#039;&#039;- seg av&#039;&#039; nøyta, bruka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrakte&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel; tenkja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrekke&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrygge&#039;&#039;&#039; (et) tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betryggende&#039;&#039;&#039; trygg, godt å vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betvinge&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevandret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva; driva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang. &#039;&#039;&#039;-s|hemmet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilge&#039;&#039;&#039; (et) løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd, vengja, fløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039; (et) verka   &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; n. prov; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisforspillelse&#039;&#039;&#039; tap av prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten, vitande; i vit. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. medvit, vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vitna um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevågen&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039; fasthalda, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bifall&#039;&#039;&#039; samtykke. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bihensikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biland&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilde&#039;&#039;&#039; bilæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billett&#039;&#039;&#039; (inngangs)setel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billig&#039;&#039;&#039; rimeleg. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billighetserstatning&#039;&#039;&#039; skynsvederlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismer&#039;&#039;&#039; bismar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; (umfram) hjelp, studnad, assistanse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bister&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bjelle&#039;&#039;&#039; bjølla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blank&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blendverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bli&#039;&#039;&#039; verta; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blodsutgytelse&#039;&#039;&#039; blodspille&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomst&#039;&#039;&#039; blome, blom, blomster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomstre&#039;&#039;&#039; bløma, blomstra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blond&#039;&#039;&#039; ljoshærd, -håra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blott&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotte&#039;&#039;&#039; visa, flekkja, snøyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottet&#039;&#039;&#039; vera utan, vanta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotting&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blunde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blære&#039;&#039;&#039; blemma; bløra; blåsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blæst&#039;&#039;&#039; blåster, vind&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I bløt&#039;&#039;&#039; blòt n., bløyting &#039;&#039;legge (hodet) i bløt&#039;&#039; leggja (hovudet) i blòt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II bløt&#039;&#039;&#039; blaut; mjuk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bløtkokt&#039;&#039;&#039; blautkoka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blålig&#039;&#039;&#039; blåvoren, iblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blår&#039;&#039;&#039; stry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bo&#039;&#039;&#039; bu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bod&#039;&#039;&#039; bud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;boltre (seg)&#039;&#039;&#039; velta (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bopæl&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bort&#039;&#039;&#039; burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bortfalle&#039;&#039;&#039; falla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosetning&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosette&#039;&#039;&#039; busetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosted&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brakk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brask&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;brask og bram&#039;&#039; drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;braute&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredde&#039;&#039;&#039; bard, breidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredskuldret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bregne&#039;&#039;&#039; burkne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brekk&#039;&#039;&#039; brot, innbrot. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; brjota; knekkja. &#039;&#039;&#039;-stang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brem&#039;&#039;&#039; rand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brems&#039;&#039;&#039; brims (fluga)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brett&#039;&#039;&#039; bræde, fjøl, skiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brevveksling&#039;&#039;&#039; brevskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; føra til, føra fram; taka med, henta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;briste&#039;&#039;&#039; bresta, slitna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bro&#039;&#039;&#039; bru; klopp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brokete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brudd&#039;&#039;&#039; brot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brukbar&#039;&#039;&#039; brukande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bruke&#039;&#039;&#039; bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brunst&#039;&#039;&#039; brund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brusk&#039;&#039;&#039; brjosk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryderi&#039;&#039;&#039; møda, bry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brygge&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryllup&#039;&#039;&#039; brudlaup, bryllaup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryn&#039;&#039;&#039; brun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryst&#039;&#039;&#039; brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brødmangel&#039;&#039;&#039; braudløysa, brød-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøk&#039;&#039;&#039; brotne tal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bud&#039;&#039;&#039; bod. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039; bodskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bue&#039;&#039;&#039; boge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bugne&#039;&#039;&#039; bogna, bøygja seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bukke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunn&#039;&#039;&#039; botn. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunt&#039;&#039;&#039; bundel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;butt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byfogd&#039;&#039;&#039; byfut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bytte&#039;&#039;&#039; byta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bølge&#039;&#039;&#039; bylgja, båra. &#039;&#039;&#039;-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønn&#039;&#039;&#039; bøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønne&#039;&#039;&#039; baune&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;børste&#039;&#039;&#039; kost, kvost &#039;&#039;&#039;tannbørste&#039;&#039;&#039; tannk(v)ost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøtte&#039;&#039;&#039; bytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøye&#039;&#039;&#039; bøygja, benda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøyle&#039;&#039;&#039; bøygel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bånd&#039;&#039;&#039; band&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;båre&#039;&#039;&#039; bår(?), berestol(?)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daddel&#039;&#039;&#039; m. last, lyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dadle&#039;&#039;&#039; (et) lasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dale&#039;&#039;&#039; (te) siga, ganga ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;damp&#039;&#039;&#039; m. eim. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) eima &#039;&#039;&#039;-skip&#039;&#039;&#039; eimskip &#039;&#039;&#039;-lok&#039;&#039;&#039; eimlok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. skaping, skiping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;datter&#039;&#039;&#039; dotter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deilig&#039;&#039;&#039; ljuv,framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del&#039;&#039;&#039; deild, lùt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delaktig&#039;&#039;&#039; medverkande, medskuldig, vera med på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dele&#039;&#039;&#039; (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dels&#039;&#039;&#039; stykkjomtil, stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). – &#039;&#039;&#039;deltagelse&#039;&#039;&#039; frammøte – &#039;&#039;&#039;deltager&#039;&#039;&#039; ein som er med: &#039;&#039;alle deltagerne fikk …&#039;&#039; alle som var med, fekk …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;demring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desslike&#039;&#039;&#039; dilikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dessuaktet&#039;&#039;&#039; endå; like fullt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desto&#039;&#039;&#039; di, di meir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; søygja, suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dingle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;disig&#039;&#039;&#039; dim, døkk, skoddut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dobbel&#039;&#039;&#039; dubbel, tvifeld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; tvifelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dog&#039;&#039;&#039; då, endå; men&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domfellelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domsavsigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;donkraft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dorsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;doven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drabelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drage&#039;&#039;&#039; drake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dranker&#039;&#039;&#039; drikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drap&#039;&#039;&#039; dråp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;driftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drikk&#039;&#039;&#039; drykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal (dum-); djerv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad (dumd-); djervskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drue&#039;&#039;&#039; druva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dryppe&#039;&#039;&#039; drjupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drysse&#039;&#039;&#039; drysja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøfte&#039;&#039;&#039; dryfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøy&#039;&#039;&#039; drjug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøm&#039;&#039;&#039; draun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøvtygge&#039;&#039;&#039; jorta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;duft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dukke&#039;&#039;&#039; dokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dum&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunkel&#039;&#039;&#039; døkk, dim, skum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dvele&#039;&#039;&#039; drygja, tvøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyd&#039;&#039;&#039; dygd. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyp&#039;&#039;&#039; djup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dø&#039;&#039;&#039; døy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødelighet&#039;&#039;&#039; døying; døyingstal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødsfall&#039;&#039;&#039; daude, døying, nå(s)fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølge&#039;&#039;&#039; dylja, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølgsmål&#039;&#039;&#039; dulsmål, løynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømme&#039;&#039;&#039; døma – &#039;&#039;&#039;dømmekraft&#039;&#039;&#039; dømegåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømmende&#039;&#039;&#039; dømande &#039;&#039;d- myndighet&#039;&#039; domsmakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døpe&#039;&#039;&#039; døypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døsig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåd&#039;&#039;&#039; f. ?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåp&#039;&#039;&#039; m. daup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dårlig&#039;&#039;&#039; sjuk; duglaus, låk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ebbe&#039;&#039;&#039; fjøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ed&#039;&#039;&#039; eid. &#039;&#039;&#039;-svoren&#039;&#039;&#039; eidsvoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edder&#039;&#039;&#039; eiter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edelsten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edru&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edruelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenhet&#039;&#039;&#039; serlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenkjærlig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenmektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egentlig&#039;&#039;&#039; i grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeplomme&#039;&#039;&#039; (eggje)gùle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeskall&#039;&#039;&#039; eggjeskurn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggehvite&#039;&#039;&#039; (eggje)kvite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egne&#039;&#039;&#039; eigna (taka i eiga); høva, søma, duga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg, dugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ei&#039;&#039;&#039; ei &#039;&#039;ei alene&#039;&#039; ikkje berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eie&#039;&#039;&#039; eiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiegod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendel&#039;&#039;&#039; eignelut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendom&#039;&#039;&#039; eiga, eigedom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekkel&#039;&#039;&#039; fæl, vemleg, ufjelg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekte&#039;&#039;&#039; gifta seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefelle&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektemann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektepar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskapsløfte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ellers&#039;&#039;&#039; elles&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elskov&#039;&#039;&#039; elskhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endog&#039;&#039;&#039; endå, diheller&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enebolig&#039;&#039;&#039; einmannsbustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enes&#039;&#039;&#039; semjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enfoldig&#039;&#039;&#039; einfeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engang&#039;&#039;&#039; eingong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelig&#039;&#039;&#039; ottefull, uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelse&#039;&#039;&#039; otte, uro, angest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhetlig&#039;&#039;&#039; einskapleg, usamansett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhver&#039;&#039;&#039; kvar, ein og kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd, samtykt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; semja, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enke&#039;&#039;&#039; ekkja, enkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensartet&#039;&#039;&#039; av same slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensformig&#039;&#039;&#039; jamlik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensidig&#039;&#039;&#039; einsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. einsemd f., einvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enøyd&#039;&#039;&#039; einøygd, einsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eplemost&#039;&#039;&#039; eplesaft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039;  merka, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039;  røynsla; røyning (opplevelse)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erhverve&#039;&#039;&#039; vinna, råda seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast, hugsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne, minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernære&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erts&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eske&#039;&#039;&#039; øskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettergi&#039;&#039;&#039; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterhånden&#039;&#039;&#039; etterkvart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterkomme&#039;&#039;&#039; fylgja, retta seg etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlate&#039;&#039;&#039; lata etter, leiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlatenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterligning&#039;&#039;&#039; likning, herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettermiddag&#039;&#039;&#039; aftan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etternøler&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterprøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterskudd&#039;&#039;&#039; etterskot. &#039;&#039;&#039;-s|vis&#039;&#039;&#039; på etterskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterslekt&#039;&#039;&#039; etterkomarar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterspørsel&#039;&#039;&#039; etterspurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterstrebe&#039;&#039;&#039; leggja seg etter, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettertrykk&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterår&#039;&#039;&#039; haust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva, ævord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evne&#039;&#039;&#039; dug, gåva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fadder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fakkel&#039;&#039;&#039; kyndel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fallhøyde&#039;&#039;&#039; fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falme&#039;&#039;&#039; blakna, missa liten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falskhet&#039;&#039;&#039; fals&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;famle&#039;&#039;&#039; trivla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fangst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farlig&#039;&#039;&#039; fårleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fart&#039;&#039;&#039; snøggleik; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fartøy&#039;&#039;&#039; farkost, farty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farvann&#039;&#039;&#039; farvatn, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farge&#039;&#039;&#039; lit, farge. &#039;&#039;&#039;-stoff&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fastelavn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatte&#039;&#039;&#039; fata, skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favn&#039;&#039;&#039; famn; fang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favne&#039;&#039;&#039; femna, famna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favnetak&#039;&#039;&#039; fangtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt, fìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feide&#039;&#039;&#039; strid, ufred, ota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feie&#039;&#039;&#039; sopa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiekost&#039;&#039;&#039; sopling, lime&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feig&#039;&#039;&#039; rædd, modlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila, brest, lyte. &#039;&#039;&#039;-aktig&#039;&#039;&#039; rang, veilen. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; misfara; vanta. &#039;&#039;&#039;-fri&#039;&#039;&#039; lytelaus. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039; miskast. mishogg. &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring. &#039;&#039;&#039;-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feire&#039;&#039;&#039; høgtida, halda heilag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fekte&#039;&#039;&#039; fikta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felg&#039;&#039;&#039; hjulring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams. &#039;&#039;&#039;-betegnelse&#039;&#039;&#039; samnemning. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felt&#039;&#039;&#039; vang, val. &#039;&#039;&#039;-rop&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; herferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdig&#039;&#039;&#039; ferdug, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferge&#039;&#039;&#039; ferja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferniss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferskvann&#039;&#039;&#039; vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fest&#039;&#039;&#039; høgtid, helg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fetter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiffig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;filt&#039;&#039;&#039; felt, tov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fin&#039;&#039;&#039; fin, grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerbøl&#039;&#039;&#039; fingerbjørg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerspiss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finne&#039;&#039;&#039; (fant) finna (fann) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; bera åt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiskegjelle&#039;&#039;&#039; gjelle(?), tokn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjed&#039;&#039;&#039; fet, stig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjern&#039;&#039;&#039; fjerr, avliggjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjerne&#039;&#039;&#039; taka burt, hava burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjollete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjær&#039;&#039;&#039; fjør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flaggermus&#039;&#039;&#039; skinnvengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flagre&#039;&#039;&#039; flagsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flanke&#039;&#039;&#039; sida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flau&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flekke&#039;&#039;&#039; flekkja, flå av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flikke&#039;&#039;&#039; bøta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flink&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flittig&#039;&#039;&#039; tróttug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flom&#039;&#039;&#039; flaum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flor&#039;&#039;&#039; bløming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flott&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flue&#039;&#039;&#039; fluga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flukt&#039;&#039;&#039; røming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyt&#039;&#039;&#039; m. fløda f., straum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyte&#039;&#039;&#039; fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flytte&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyten&#039;&#039;&#039; mist, burte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flåte&#039;&#039;&#039; flote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnise&#039;&#039;&#039; knisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnugg&#039;&#039;&#039; grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnyse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fogd&#039;&#039;&#039; fut, faut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;follekniv&#039;&#039;&#039; fallekniv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foran&#039;&#039;&#039; fyre, framman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda, brøyta, venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde, umbrøyte, umskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foranledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forargelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbanne&#039;&#039;&#039; banna, forbanna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta, vøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande, standa, haldast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbløffe&#039;&#039;&#039; kvekkja, støkkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun &#039;&#039;til f- for&#039;&#039; til bate for; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forderve&#039;&#039;&#039; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordra&#039;&#039;&#039; tòla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordring&#039;&#039;&#039; krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebringe&#039;&#039;&#039; bera upp, føra fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebygge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebyggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredrag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldelse&#039;&#039;&#039; forfallstid?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra; forfallen?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelsket&#039;&#039;&#039; hugteken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreløpig&#039;&#039;&#039; fyrebìls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreligge&#039;&#039;&#039; liggja fyre, finnast, vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornybar&#039;&#039;&#039; att(er)vinnande &#039;&#039;fornybar energi&#039;&#039; att(er)vinnande, attvunni kraft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya uppatt, yngja &#039;&#039;fornye passet&#039;&#039; søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039; uppattnying, yngjing &#039;&#039;f- av pass&#039;&#039; (søknad um) nytt pass; modernisering&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forerindring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreskrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forespørsel&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreta&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretakende&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretrekke&#039;&#039;&#039; (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg, gjera ugløymande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevise&#039;&#039;&#039; visa (fram), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; koma til nedfalls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfinet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forflytte&#039;&#039;&#039; flytja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfra&#039;&#039;&#039; frammantil; å nyo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgape&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeldet&#039;&#039;&#039; skuldbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjengelig&#039;&#039;&#039; kvervande, ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgrening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgude&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhale&#039;&#039;&#039; seinka, drygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhenværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forherlige&#039;&#039;&#039; heidra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten, tilhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhutle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039; neitta, vanda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjært&#039;&#039;&#039; på tvert, gale &#039;&#039;gå noen forkjert&#039;&#039; ganga nokon på tvert.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjørlelse&#039;&#039;&#039; krimsjuke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkleine&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkommen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkullet&#039;&#039;&#039; kolbrend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlik&#039;&#039;&#039; semja, sætt. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlise&#039;&#039;&#039; lida skipbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forloren&#039;&#039;&#039; tapt; falsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlystelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039; løysing, avløysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formentlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formelig&#039;&#039;&#039; likefram; formande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere&#039;&#039;&#039; (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formildende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formode&#039;&#039;&#039; vona, venta, spå – &#039;&#039;&#039;formodentlig&#039;&#039;&#039; vonleg, venteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formå&#039;&#039;&#039; orka, vinna, mega (må)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039; fyremål, tanke, méd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornavn&#039;&#039;&#039; fyrenamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornedre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039; høgsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornemme&#039;&#039;&#039; merka, kjenna. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap – &#039;&#039;&#039;fornuftig&#039;&#039;&#039; vitsam, vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039; (uppatt)nying, yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøden&#039;&#039;&#039; turveleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelig&#039;&#039;&#039; gaman, hugsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyd&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forordning&#039;&#039;&#039; påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forover&#039;&#039;&#039; frametter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpeste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039; så, setja; øksla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpleie&#039;&#039;&#039; røkta, skøyta, stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplikte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktet&#039;&#039;&#039; bunden, skyldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpurre&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrige&#039;&#039;&#039; fyrre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrest&#039;&#039;&#039; fremst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039; drift, gjerd; butikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråd&#039;&#039;&#039; tilfang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039; foråda, svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråtnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsamling&#039;&#039;&#039; samkoma, lyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsake&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forse (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; mistak; regelbrot, misferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsendelse&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039; viljande?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forside&#039;&#039;&#039; framsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; vissa, tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039;; lovnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam, varleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinke&#039;&#039;&#039; seinka, hefta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forske&#039;&#039;&#039; røkja, granska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad; mun; &#039;&#039;gjøre en forskjell&#039;&#039; gjera mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskrudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;froskrekkelig&#039;&#039;&#039; skræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskudd&#039;&#039;&#039; forskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskåne&#039;&#039;&#039; spara, liva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmedelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsnakke (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsonlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsove seg&#039;&#039;&#039; sovna av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forspille&#039;&#039;&#039; spilla, skutla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstumme&#039;&#039;&#039; tagna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvare&#039;&#039;&#039; verja, verna, forsvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvarlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsyne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsømme&#039;&#039;&#039; gløyma, lata ugjort, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortape&#039;&#039;&#039; tapa, missa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortegnelse&#039;&#039;&#039; (innehalds)lista, yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortelle&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, verdast, orka, vinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrinn&#039;&#039;&#039; fyremun. &#039;&#039;&#039;-s|rett&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpende&#039;&#039;&#039; adv. andfares&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka, tyda, leggja ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortreffelig&#039;&#039;&#039; gild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål; van&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsatt&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast, orvonast. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ørvæna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp, tæra upp, øyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortøye&#039;&#039;&#039; festa, landfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortørnet&#039;&#039;&#039; harm, arg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra – &#039;&#039;&#039;forundret&#039;&#039;&#039; undren, åsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundring&#039;&#039;&#039; undring, furda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurette&#039;&#039;&#039; gjera urett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forut&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutfattet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull;  grunnlaus, usakleg; fastlæst &#039;&#039;være f- i en sak&#039;&#039; vera partisk/fastrådd i ei sak / &#039;&#039;ha et f- standpunkt&#039;&#039; vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / &#039;&#039;være f- mot noen&#039;&#039; vera fordomsfull mot nokon.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039; fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja. &#039;&#039;&#039;-ig|bar&#039;&#039;&#039; framviss, trygg. &#039;&#039;&#039;-ig|barhet&#039;&#039;&#039; framvissa, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; styra, stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvandle&#039;&#039;&#039; umskapa; venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvare&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvei&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i f-&#039;&#039; fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forveksle&#039;&#039;&#039; taka rangt, taka i miss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverre&#039;&#039;&#039; gjera verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverret&#039;&#039;&#039; vera verre, gjord verre &#039;&#039;situasjonen er forverret&#039;&#039; stoda er (no) verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvolde&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fotspor&#039;&#039;&#039; spot, fotefar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frafalle&#039;&#039;&#039;falla frå; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraliste&#039;&#039;&#039; lura frå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fram-&#039;&#039;&#039; sjå frem-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frasi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frastøtende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fratrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fravike&#039;&#039;&#039; vika frå; lata fara. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredelig&#039;&#039;&#039; fredsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredløs&#039;&#039;&#039; fredlaus, utlæg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fregner&#039;&#039;&#039; (pl) freknor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;freidig&#039;&#039;&#039; djerv, modug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frekkhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembringe&#039;&#039;&#039; avla, verka, skapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembryte&#039;&#039;&#039; skjota fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremdeles&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremfusende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremgå&#039;&#039;&#039; visa seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkalle&#039;&#039;&#039; kalla fram, vekkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremlegge&#039;&#039;&#039; leggja fram, syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremme&#039;&#039;&#039; fremja, hjelpa fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmed&#039;&#039;&#039; framand, ukjend; vitjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmedfiendtlighet&#039;&#039;&#039; framandhat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremsi&#039;&#039;&#039; segja fram, bera upp, lesa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskritt&#039;&#039;&#039; framstig, framgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskynde&#039;&#039;&#039; skunda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtidig&#039;&#039;&#039; komande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremvise&#039;&#039;&#039; syna fram, visa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frigjøre&#039;&#039;&#039; gjera fri, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom. &#039;&#039;&#039;-s|berøvelse&#039;&#039;&#039; fridomstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frist&#039;&#039;&#039; frest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;friste&#039;&#039;&#039; freista, røyna; lokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frita&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fritte&#039;&#039;&#039; fretta, frega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frivillig&#039;&#039;&#039; friviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frokost&#039;&#039;&#039; frukost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;from&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruentimmer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frukt&#039;&#039;&#039; alda, frukt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktsommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fryd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla, age. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; óttast, væra rædd. &#039;&#039;&#039;-e|lig&#039;&#039;&#039; fæl, skræmeleg. &#039;&#039;&#039;-som&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frøken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråde&#039;&#039;&#039; fròde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråtse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fukte&#039;&#039;&#039; væta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fuktig&#039;&#039;&#039; rå, råkald; våt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. råme m., ræleik m.; væta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrde&#039;&#039;&#039; fullføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrdelse&#039;&#039;&#039; fullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullstendig&#039;&#039;&#039; heil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funkle&#039;&#039;&#039; glima, glitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fure&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;furet(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fusentast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyllest&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjørende&#039;&#039;&#039; fullnøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyldig&#039;&#039;&#039; diger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrig&#039;&#039;&#039; fjørug, kvik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrtøy&#039;&#039;&#039; eldty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrverkeri&#039;&#039;&#039; fyrverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødsel&#039;&#039;&#039; fødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselsdag&#039;&#039;&#039; åremålsdag; fødedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselssmerter&#039;&#039;&#039; (pl)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følbar&#039;&#039;&#039; merkande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følehorn&#039;&#039;&#039; veidehorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; kald, kjenslelaus; nomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føll&#039;&#039;&#039; fyl, fole&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;førlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føye&#039;&#039;&#039; skøyta. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;får&#039;&#039;&#039; saud, fenad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gal&#039;&#039;&#039; galen; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammel&#039;&#039;&#039; gamal, aldra; forn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammeldags&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammen&#039;&#039;&#039; gaman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg; heilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;garve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gave&#039;&#039;&#039; gåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, raustleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavn&#039;&#039;&#039; gagn, bate, nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gebet&#039;&#039;&#039; råderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geberde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsdag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gedigen&#039;&#039;&#039; rein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehalt&#039;&#039;&#039; dygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geistlig&#039;&#039;&#039; kyrkjeleg, andeleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; prestestand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gemytt&#039;&#039;&#039; lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;genierklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gesandt&#039;&#039;&#039; sendemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geskjeft&#039;&#039;&#039; sysl(a). &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; annsam, onnug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad, ham&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gidde&#039;&#039;&#039; idast, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; geispa, gapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemme&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjendrive&#039;&#039;&#039; målbinda; andstemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfinne&#039;&#039;&#039; finna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenforening&#039;&#039;&#039; samanføring; samkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfødelse&#039;&#039;&#039; atterfødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenganger&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengjelde&#039;&#039;&#039; løna; hemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkalle&#039;&#039;&#039; kalla att(er), heim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkjenne&#039;&#039;&#039; kjenna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenklang&#039;&#039;&#039; atterljom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkomst&#039;&#039;&#039; atterkoma, heimkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenlyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenmæle&#039;&#039;&#039; motsvar, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennom&#039;&#039;&#039; gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomfart&#039;&#039;&#039; gjenomferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomføre&#039;&#039;&#039; fullenda, fullgjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomgå&#039;&#039;&#039; ganga igjenom; fara yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsyn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenpart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensidig&#039;&#039;&#039; innbyrdes, ymsesidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenskinn&#039;&#039;&#039; atterskin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensyn&#039;&#039;&#039; attersyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstridig&#039;&#039;&#039; strid(al)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; beinveg, snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinne&#039;&#039;&#039; vinna att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinning&#039;&#039;&#039; att(er)vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenværende&#039;&#039;&#039; attverande; millomverande (økon.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjerrig&#039;&#039;&#039; girug, havekjær. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; girugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjesteværelse&#039;&#039;&#039; gjesterom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestgiveri&#039;&#039;&#039; gjestegard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjær&#039;&#039;&#039; jester. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; æsa. &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjø&#039;&#039;&#039; gøy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glassskår&#039;&#039;&#039; glasbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glatt&#039;&#039;&#039; hål (t.d. is); slett (jamn). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; sletta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glemsom&#039;&#039;&#039; gløymsk. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; gløymska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glippe&#039;&#039;&#039; gleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gnist&#039;&#039;&#039; gneiste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gode&#039;&#039;&#039; n. god ting, bate, gagn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godhet&#039;&#039;&#039; godleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godmodig&#039;&#039;&#039; godlynd, godsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godtroende&#039;&#039;&#039; godtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gradvis&#039;&#039;&#039; smått um senn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gremme&#039;&#039;&#039; gremja(st), harma(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresshoppe&#039;&#039;&#039; eng(je)spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresskar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grisk&#039;&#039;&#039; hæken, grådug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grotte&#039;&#039;&#039; heller, berghola&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grovhet&#039;&#039;&#039; grovleik; grovord(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gru&#039;&#039;&#039; fælska. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; fæla(st), kvida(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grunn&#039;&#039;&#039; grunn, botn; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnlig&#039;&#039;&#039; grønleg, igrøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnes&#039;&#039;&#039; grønka(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudfryktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudsbespottelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gullholdig&#039;&#039;&#039; gullkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gumme&#039;&#039;&#039; gom; tannkjøt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gylden&#039;&#039;&#039; gylt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gåtefull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;habengut&#039;&#039;&#039; n. eign f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haglbyge&#039;&#039;&#039; haglskur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hakkemat&#039;&#039;&#039; pylsemat, mor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvårig&#039;&#039;&#039; halvt år gamal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvdel&#039;&#039;&#039; helft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvere&#039;&#039;&#039; helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvveis&#039;&#039;&#039; halvveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handelsplass&#039;&#039;&#039; kaupmannssæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handlemåte&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handling&#039;&#039;&#039; gjerd, gjerning; framgang(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hanefjed&#039;&#039;&#039; haneskrev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hang&#039;&#039;&#039; tilhug, vane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hare&#039;&#039;&#039; hare, here, jase&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hareskår&#039;&#039;&#039; hareskard, haremunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harmfull&#039;&#039;&#039; harm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harnisk&#039;&#039;&#039; herklædnad, brynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;has&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;få h- på&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haspe&#039;&#039;&#039; hespa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hassel&#039;&#039;&#039; hasl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; snøgg. &#039;&#039;&#039;-ighet&#039;&#039;&#039; snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hat&#039;&#039;&#039; hat. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039; hatig. &#039;&#039;&#039;-sk&#039;&#039;&#039; hatsam, fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ha&#039;&#039;&#039; ha(va), eiga, sitja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havesyk&#039;&#039;&#039; gjerug, (havekjær?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havn&#039;&#039;&#039; hamn. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hamna, taka land&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedensk&#039;&#039;&#039; heiden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedersbevisning&#039;&#039;&#039; heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftig&#039;&#039;&#039; kvass, strid, vill, ofsen. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kvassleik, villskap, ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heks&#039;&#039;&#039; trollkjerring, gyger &#039;&#039;&#039;-ekunst&#039;&#039;&#039; trollkunst, galder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa, heilbrigd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja, heilbrigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helgen&#039;&#039;&#039; heilagleik, heilagmenne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hellig&#039;&#039;&#039; heilag. &#039;&#039;&#039;-brøde&#039;&#039;&#039; helgarbrot. &#039;&#039;&#039;-dag&#039;&#039;&#039; helg, helgdag. &#039;&#039;&#039;-dom&#039;&#039;&#039; heilagdom. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; helga, vigja. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; heilagskap. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda heilag, høgtida. &#039;&#039;&#039;-holdelse&#039;&#039;&#039; heilaghald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helligtrekongersdag&#039;&#039;&#039; trettandedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helskinnet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynleg, løynd, duld, huld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; løynd, løyndom. &#039;&#039;&#039;-hetsfull&#039;&#039;&#039; løynsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemsko&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Med henblikk på …&#039;&#039; Med tanke på …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henfalle&#039;&#039;&#039; gjeva seg (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hengiven&#039;&#039;&#039; trufast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhold&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i h- til forskriftene&#039;&#039; etter fyresegnene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henimot&#039;&#039;&#039; fram mot, nærved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henseende&#039;&#039;&#039; umsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henspille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensvinne&#039;&#039;&#039; kverva, siga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hentyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herberge&#039;&#039;&#039; herbyrge, gjestehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herred&#039;&#039;&#039; herad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskesyk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hertug&#039;&#039;&#039; hertog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heseblesende&#039;&#039;&#039; andsloppen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heve&#039;&#039;&#039; hevja, lyfta, setja upp, lata upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevngjerrig&#039;&#039;&#039; hemnfus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hete&#039;&#039;&#039; hete, hìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelfart&#039;&#039;&#039; him(m)elferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinder&#039;&#039;&#039; hinder, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hingst&#039;&#039;&#039; hest, gradhest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinsides&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hisse&#039;&#039;&#039; eggja, øsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hissig&#039;&#039;&#039; uppeggja, uppøst, heit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hitte&#039;&#039;&#039; hitta, finna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittebarn&#039;&#039;&#039; funne barn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittegods&#039;&#039;&#039; funne gods&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjelpemiddel&#039;&#039;&#039; (hjelpe)råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemreise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerneskalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerte&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjertelig&#039;&#039;&#039; hjarteleg, hjartans&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjørneskap&#039;&#039;&#039; kråskåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hodepine&#039;&#039;&#039; hovudverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hogg-&#039;&#039;&#039; sjå &#039;&#039;hugg-&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hopevis&#039;&#039;&#039; i hopetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedbygning&#039;&#039;&#039; stovehus, lån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedsakelig&#039;&#039;&#039; mest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hoven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovmod&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggorm&#039;&#039;&#039; hoggorm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggeblokk&#039;&#039;&#039; hoggstabbe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hugst&#039;&#039;&#039; hogster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hul&#039;&#039;&#039; hòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;humleranke&#039;&#039;&#039; humlestylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hummer&#039;&#039;&#039; hum(m)ar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hunnfisk&#039;&#039;&#039; hofisk, rygna, rognfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; snarleik osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husandakt&#039;&#039;&#039; husbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huse&#039;&#039;&#039; hysa, hava i hus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husgeråd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholder&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-erske&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholdning&#039;&#039;&#039; hushald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husleie&#039;&#039;&#039; husleiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husly&#039;&#039;&#039; husvære, husrom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husstand&#039;&#039;&#039; huslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hustru&#039;&#039;&#039; kona, husmo(de)r&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hval&#039;&#039;&#039; kval. &#039;&#039;&#039;-ross&#039;&#039;&#039; ro(s?)smål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvalp&#039;&#039;&#039; kvelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvass&#039;&#039;&#039; kvass, skarp, beitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverdag&#039;&#039;&#039; kvardag, syknedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvetebrødsdager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvirvel&#039;&#039;&#039; kvervel. &#039;&#039;&#039;-vind&#039;&#039;&#039; vindkvervel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom, um, erso&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hviske&#039;&#039;&#039; kviskra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorfor&#039;&#039;&#039; kvifor. &#039;&#039;hvorfor det?&#039;&#039; Kvifor då?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; kor mykje, um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hykle&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyppig&#039;&#039;&#039; tid, stendig, tidgjengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyre&#039;&#039;&#039; leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyssing&#039;&#039;&#039; snøre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høflig&#039;&#039;&#039; ærug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høy&#039;&#039;&#039; høg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyaktet&#039;&#039;&#039; høgvyrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyde&#039;&#039;&#039; høgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Høyesterett&#039;&#039;&#039; Høgsteretten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyne&#039;&#039;&#039; høgna; setja høre, lyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyrøstet&#039;&#039;&#039; høgmælt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høytid&#039;&#039;&#039; høgtid. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyravende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyverdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hørsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvding&#039;&#039;&#039; hovding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvle&#039;&#039;&#039; hyvla. &#039;&#039;&#039;-jern&#039;&#039;&#039; hyvel(s)tonn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding, spott, spe, vanvyrdnad. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hæda, spotta, spea, svivyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånd(e)vending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndfull&#039;&#039;&#039; neve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgemeng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgripelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndheve&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndkle&#039;&#039;&#039; handklæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndsrekning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtere&#039;&#039;&#039; handsama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtverk&#039;&#039;&#039; handverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håp&#039;&#039;&#039; von. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; vona. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vonlaus. &#039;&#039;&#039;-løshet&#039;&#039;&#039; vonløysa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iaktta&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iblant&#039;&#039;&#039; imillom; stundom, då og då&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iføre (seg)&#039;&#039;&#039; fara i, taka på seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;igjen&#039;&#039;&#039; att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istapp&#039;&#039;&#039; jøkul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ild&#039;&#039;&#039; eld. &#039;&#039;&#039;-brann&#039;&#039;&#039; brand, lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ile&#039;&#039;&#039; hasta, skunda seg, renna til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ilikemåte&#039;&#039;&#039; like eins, (atter) det same&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imidlertid&#039;&#039;&#039; medan; endå, like vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imøtekomme&#039;&#039;&#039; koma til møtes med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innadrettet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda; femna, taka i seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbille&#039;&#039;&#039; setja på trui&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilsk&#039;&#039;&#039; sjølvgod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbo&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbringe&#039;&#039;&#039; gjeva av seg, løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbrudd&#039;&#039;&#039; innbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbygger&#039;&#039;&#039; innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbyrdes&#039;&#039;&#039; innbyrdes, seg imillom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inneslutte&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innesperre&#039;&#039;&#039; stengja inne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innestå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfinne seg&#039;&#039;&#039; koma, møta (på staden)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfri&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innførsel&#039;&#039;&#039; innførsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngå&#039;&#039;&#039; gjera, semja(st), samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhegne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhente&#039;&#039;&#039; henta (inn); nå att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhylle&#039;&#039;&#039; sveipa inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innkalle&#039;&#039;&#039; halla inn, stemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlate (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlede&#039;&#039;&#039; byrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpass&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innse&#039;&#039;&#039; skyna, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kunnskap, skyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsjø&#039;&#039;&#039; vatn, tjørn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskjerpe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskyte&#039;&#039;&#039; leggja til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsmigre (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innta&#039;&#039;&#039; taka(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrykk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntre&#039;&#039;&#039; stiga inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntreffe&#039;&#039;&#039; koma, bera åt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvikle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvilge&#039;&#039;&#039; løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvoll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvortes&#039;&#039;&#039; innvendes, innvertes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg, merkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;islett&#039;&#039;&#039; veft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istandsettelse&#039;&#039;&#039; vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;i stykker&#039;&#039;&#039; (i) sund(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;især&#039;&#039;&#039; serleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivareta&#039;&#039;&#039; tryggja &#039;&#039;ivareta en rett&#039;&#039; tryggja ein rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivaretakelse&#039;&#039;&#039; tryggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iverksette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iøynefallende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jakt&#039;&#039;&#039; jakt, jaging, veiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jamre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jernbeslag&#039;&#039;&#039; jarnskoning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerntøy&#039;&#039;&#039; jarnfang, jarnsmide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerv&#039;&#039;&#039; jarv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevn&#039;&#039;&#039; jamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevnbyrdig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevnlig&#039;&#039;&#039; jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jomfru&#039;&#039;&#039; møy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jordrotte&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kahytt&#039;&#039;&#039; veng, lyfting(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kai&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaldblodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalfatre&#039;&#039;&#039; kalfatra, tetta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalve&#039;&#039;&#039; kalva, kjelva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kam&#039;&#039;&#039; kamb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampplass&#039;&#039;&#039; slagvoll&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kane&#039;&#039;&#039; skjotslede, karmslede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kanskje&#039;&#039;&#039; kann henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kantre&#039;&#039;&#039; kvelva, velta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kapp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;om kapp&#039;&#039; i kapp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kappe&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kar&#039;&#039;&#039; kjer, kjerald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;karrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kastevind&#039;&#039;&#039; vindkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;keiser&#039;&#039;&#039; keisar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikhoste&#039;&#039;&#039; kikjehoste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikkert&#039;&#039;&#039; kikarglas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kime&#039;&#039;&#039; tima, klykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kimse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirkeverge&#039;&#039;&#039; kyrkjeverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjede seg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjemme&#039;&#039;&#039; kjemba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennemerke&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjensgjerning&#039;&#039;&#039; (?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjernemelk&#039;&#039;&#039; saup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærtegn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøkken&#039;&#039;&#039; kjøk. &#039;&#039;&#039;-utstyr&#039;&#039;&#039; kjøksgogn(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klage&#039;&#039;&#039; klaga, kjæra (på); gremjast, syta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klammeri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klemme&#039;&#039;&#039; knipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klemme&#039;&#039;&#039; klemba, trykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippfisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klippe&#039;&#039;&#039; klyppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippevegg&#039;&#039;&#039; bergvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klistre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klossete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klokketårn&#039;&#039;&#039; stòpul, klokketårn ~ klukke-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klov&#039;&#039;&#039; klauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klyver&#039;&#039;&#039; stagsegl, framsegl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløft&#039;&#039;&#039; kluft, klyft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knappenål&#039;&#039;&#039; knappnål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kneise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knekke&#039;&#039;&#039; knekkja, brjota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knesette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knep&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knippe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knitre&#039;&#039;&#039; spraka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knudret(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knytte&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobbel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobber&#039;&#039;&#039; kòpar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kople&#039;&#039;&#039; binda i hop, beita, kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kofte&#039;&#039;&#039; kufta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kolbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldbrann&#039;&#039;&#039; kaldbrand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldtbord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kongevei&#039;&#039;&#039; kongsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kornmangel&#039;&#039;&#039; kornløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;korrekt&#039;&#039;&#039; rett, ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; rettleik &#039;&#039;politisk korrekthet&#039;&#039; politisk rettrunad, korrekt politikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kors&#039;&#039;&#039; kross. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; krossa, setja kross på. &#039;&#039;&#039;-feste&#039;&#039;&#039; krossfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kort&#039;&#039;&#039; stutt. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; stytta. &#039;&#039;&#039;-fattet&#039;&#039;&#039; stutt, fåmælt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-varig&#039;&#039;&#039; stutt(varande; ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kostbar&#039;&#039;&#039; dyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krampe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kredittverdig&#039;&#039;&#039; svaringsfør, solvent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenke&#039;&#039;&#039; krenkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kresen&#039;&#039;&#039; kræsen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krigserklering&#039;&#039;&#039; stridbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krum&#039;&#039;&#039; bogen, bøygd. &#039;&#039;&#039;-me&#039;&#039;&#039; bøygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kruse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krusning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krypskytter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krølle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krøpling&#039;&#039;&#039; krypling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kuhale&#039;&#039;&#039; hurova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kusk&#039;&#039;&#039; køyresvein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullseile&#039;&#039;&#039; kollsigla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kumme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kummerlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kurv&#039;&#039;&#039; korg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvad&#039;&#039;&#039; kvæde, song&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kval&#039;&#039;&#039; pinsla, pina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvalm&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvele&#039;&#039;&#039; kjøva, kvæva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveste&#039;&#039;&#039; meida, såra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvidder&#039;&#039;&#039; kvitring, kvitter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvinnemenneske&#039;&#039;&#039; kvinnfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvittere&#039;&#039;&#039; segja kvitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kylling&#039;&#039;&#039; kykling, kjukling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039; svein (gut), møy (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039; sveindom (gut), møydom (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyst&#039;&#039;&#039; strandsida, havsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kålorm&#039;&#039;&#039; kålmakk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kår&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåre&#039;&#039;&#039; kòra, velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåt&#039;&#039;&#039; kåt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kåtskap, kjæta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ladested&#039;&#039;&#039; ladstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landflyktig&#039;&#039;&#039; landlyst, utlæg, fredlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landsforvisning&#039;&#039;&#039; landlysing, utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landskap&#039;&#039;&#039; land, lende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langs&#039;&#039;&#039; adv. langs etter, med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lav&#039;&#039;&#039; låg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;led&#039;&#039;&#039; leid (skips-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsage&#039;&#039;&#039; fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lege&#039;&#039;&#039; lækjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legeme&#039;&#039;&#039; likam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legemsbeskadigelse&#039;&#039;&#039; likamsskade&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. leie&#039;&#039;&#039; (hyre) leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. leie&#039;&#039;&#039; (føre) leida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lekkerbisken&#039;&#039;&#039; krås f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levetid&#039;&#039;&#039; livstid, dagar (i hans -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnetsmidler&#039;&#039;&#039; pl. føda, matvaror &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likefrem&#039;&#039;&#039; adv. beint fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likegyldig&#039;&#039;&#039; likesæl. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; likesæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeledes&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likemann&#039;&#039;&#039; like, jamning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeså&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning&#039;&#039;&#039; m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liv&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;-ets vann&#039;&#039; livsens vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodde&#039;&#039;&#039; mæla med lod; lùta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lovbestemt&#039;&#039;&#039; lovfest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lumsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lydighet&#039;&#039;&#039; lyding, lydnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpebane&#039;&#039;&#039; skeid n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpetid&#039;&#039;&#039; laupartid, brundtid; avdragstid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpsk&#039;&#039;&#039; styrlaus, laus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løgner&#039;&#039;&#039; ljugar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lørdag&#039;&#039;&#039; [[laurdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsaktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsgjenger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslate&#039;&#039;&#039; lata laus, løysa, sleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslatelse&#039;&#039;&#039; lauslating&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsne&#039;&#039;&#039; løysa, losna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsning&#039;&#039;&#039; løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrivelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsøre&#039;&#039;&#039; lausøyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;låse&#039;&#039;&#039; læsa, stengja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;makker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktesløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktpåliggende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandag&#039;&#039;&#039; [[måndag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannbar&#039;&#039;&#039; manntøk, giftande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangfoldig&#039;&#039;&#039; mangfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangelfull&#039;&#039;&#039; vantande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;marked&#039;&#039;&#039; marknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masovn&#039;&#039;&#039; smelteomn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;meddele&#039;&#039;&#039; melda, vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medgift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medhold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medtatt&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medvirkning&#039;&#039;&#039; medverknad, hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megen&#039;&#039;&#039; mykjen, stor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melding&#039;&#039;&#039; ~, vitring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melkevei&#039;&#039;&#039; vetterbraut, stjernebraut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menge&#039;&#039;&#039; mengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskeslekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;merke&#039;&#039;&#039; merka (verta var); merkja (setja merke) &#039;&#039;å merke seg noe&#039;&#039; å merkja seg noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mesling&#039;&#039;&#039; krægda, krilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mestbegunstigelsesbetingelser&#039;&#039;&#039; besterettsvilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet, Millomhavet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelmådig&#039;&#039;&#039; medels&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelvei&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midsommer&#039;&#039;&#039; midsumar, høgsumar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midtveis&#039;&#039;&#039; midveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mildhet&#039;&#039;&#039; milda, mildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minneverdig&#039;&#039;&#039; minneverd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misbillige&#039;&#039;&#039; mislika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforhold&#039;&#039;&#039; mishøve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfornøyd&#039;&#039;&#039; misnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforståelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfoster&#039;&#039;&#039; vanskapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mishandle&#039;&#039;&#039; skamfara, fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misligheter&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislighold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motbydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motløs&#039;&#039;&#039; modlaus, hugfallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsigelse&#039;&#039;&#039; motlegg, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motstå&#039;&#039;&#039; standa imot, møta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munnhell&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møll&#039;&#039;&#039; mòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mølle&#039;&#039;&#039; mylna, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møller&#039;&#039;&#039; mylnar, malar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møllestein&#039;&#039;&#039; mylnestein, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mønster&#039;&#039;&#039; mynster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørke&#039;&#039;&#039; myrker&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkne&#039;&#039;&#039; myrkna, skumast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måtehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måteholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måle&#039;&#039;&#039; mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måned&#039;&#039;&#039; månad. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; månadviss, kvar månad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabolag&#039;&#039;&#039; grannelag, grend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naboskap&#039;&#039;&#039; grendskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nag&#039;&#039;&#039; agg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; nåmsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naturligvis&#039;&#039;&#039; som ventande er, må vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navn&#039;&#039;&#039; namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navnetrekk&#039;&#039;&#039; namneskrift, -merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navngi&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedarvet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neddysse&#039;&#039;&#039; stilla av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedkomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlate&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlatende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlegge&#039;&#039;&#039; leggja ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedskrive&#039;&#039;&#039; skriva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstamme&#039;&#039;&#039; hava upphav, ætta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedsettende&#039;&#039;&#039; svertande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtegne&#039;&#039;&#039; skriva ned, bokføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. – &#039;&#039;&#039;nedtrykthet&#039;&#039;&#039; mismod, hugsott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedverdige&#039;&#039;&#039; nedra, skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; nagl (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; nigja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nektelse&#039;&#039;&#039; neitting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (&#039;&#039;lærenem&#039;&#039;) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nese&#039;&#039;&#039; nòs (pl. naser), nasa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nestformann&#039;&#039;&#039; varaformann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nettopp&#039;&#039;&#039; just&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevenyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; nemning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)enlunde&#039;&#039;&#039; nokorle(id)es&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensteds&#039;&#039;&#039; nokonstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;nok en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er nok det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordisk&#039;&#039;&#039; norderlendsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordlys&#039;&#039;&#039; nordlyse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordvest&#039;&#039;&#039; ~, utnord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyankomne&#039;&#039;&#039; nye&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; meldingsblad &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nysgjerrig&#039;&#039;&#039; nyfiken, forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyttår&#039;&#039;&#039; nyår, nytt år&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytte&#039;&#039;&#039; nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærbeslektet&#039;&#039;&#039; nærskyld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik – &#039;&#039;i nærheten&#039;&#039; nær, nærhendes, i nærhand &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsmiddel&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsvei&#039;&#039;&#039; fødeveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærme (seg)&#039;&#039;&#039; koma nærare, nærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødertørft&#039;&#039;&#039; naudturft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødshandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødtvungen&#039;&#039;&#039; nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande – &#039;&#039;&#039;nødvendighet&#039;&#039;&#039; naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødverge&#039;&#039;&#039; naudverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøkkel&#039;&#039;&#039; lykel, nykel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; nysta (mt. nysto)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; nysta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøttebrun&#039;&#039;&#039; natebrun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtteskal&#039;&#039;&#039; nateskurn, -skal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann, grannsam, grann- – &#039;&#039;nøyaktig laget&#039;&#039; granngjord – &#039;&#039;&#039;nøyaktighet&#039;&#039;&#039; grannsemd, grannskap (um folk)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyeregnende&#039;&#039;&#039; nøgjen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøle&#039;&#039;&#039; drygja, dvelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nå&#039;&#039;&#039; no. &#039;&#039;nå og da&#039;&#039; då og då&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;også&#039;&#039;&#039; òg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtid&#039;&#039;&#039; forntid, fornalder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtidsminne&#039;&#039;&#039; fornalderminne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omarbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omberamme&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umbestemme (seg)&#039;&#039;&#039; skifta meining, tenkja onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombudsmann&#039;&#039;&#039; umbodsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omdanne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omfavne&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgi&#039;&#039;&#039; standa umkring, kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgivelse&#039;&#039;&#039;det som er umkring, folk umkring osb. &#039;&#039;i naturskjønne omgivelser&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgås&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhu&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkved&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omriss&#039;&#039;&#039; avrit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsorg&#039;&#039;&#039; umsut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstøte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsvøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omtvistet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ond&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-arbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-byggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dage&#039;&#039;&#039; finna, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f., (upp)fostring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-farende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp, beda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-førsel&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide fo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gjør&#039;&#039;&#039; avrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa, attra, gjera ugild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hevelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hisse&#039;&#039;&#039; øsa upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holde&#039;&#039;&#039; halda uppe; seinka; halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holdsvær&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-høye&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hør&#039;&#039;&#039; upphald, ende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-klaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rettholde&#039;&#039;&#039; halda fast på, halda ved lag, halda uppe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann, ærleg, truverdug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-skjørtet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-slutning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-spore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-stå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-standelse&#039;&#039;&#039; uppstoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-syn&#039;&#039;&#039; tilsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vakt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-varte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vigle&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vise&#039;&#039;&#039; syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordgyter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordspråk&#039;&#039;&#039; ordtak, ordtøke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bevise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-blikk&#039;&#039;&#039; yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bærelse&#039;&#039;&#039; tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dra&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-drive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dådig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-enkomst&#039;&#039;&#039; semja, avtala&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-falle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flødig&#039;&#039;&#039; meir enn nog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfor&#039;&#039;&#039; andsynes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gå&#039;&#039;&#039; sigra, koma yver, slå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gi&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-velse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-haling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hengende&#039;&#039;&#039; trugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-høre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ilet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mål&#039;&#039;&#039; yvermål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-manne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mot&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-natte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rumple&#039;&#039;&#039; koma på brådt på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039; sjå yver; sleppa auga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-slag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039; fløyma. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039; yvervættes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-velde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-vurdera&#039;&#039;&#039; vyrda for høgt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-øse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ovenfor&#039;&#039;&#039; ovan(for)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Palatinerhøyden&#039;&#039;&#039; Palatinhøgdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pasientforløp&#039;&#039;&#039; (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell &#039;&#039;sammenhengende pasientforløp&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;passe&#039;&#039;&#039; høva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattebarn&#039;&#039;&#039; sogbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattedyr&#039;&#039;&#039; sogdyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pause&#039;&#039;&#039; kvild, upphald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;peile&#039;&#039;&#039; meda, mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pengemangel&#039;&#039;&#039; pengeløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pilgrimsled&#039;&#039;&#039; pilgrimsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pille&#039;&#039;&#039; pilka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinnsvin&#039;&#039;&#039; bustigul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaster&#039;&#039;&#039; plåster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleie&#039;&#039;&#039; røkta, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleiebarn&#039;&#039;&#039; fosterbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plikt&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pliktig&#039;&#039;&#039; skyldug, bunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pludre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plyndre&#039;&#039;&#039; plundra, ræna, rana, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;podning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prakt&#039;&#039;&#039; dramb &#039;&#039;pomp og p-&#039;&#039; drust og dramb. &#039;&#039;&#039;-full&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pram&#039;&#039;&#039; pråm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prange&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prelle&#039;&#039;&#039; spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prisverdig&#039;&#039;&#039; rosande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prippen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prise&#039;&#039;&#039; rosa, lova, prisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;proppe&#039;&#039;&#039; stappa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pruste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pryle&#039;&#039;&#039; dengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;preg&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prektig&#039;&#039;&#039; drusteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvestykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;putevar&#039;&#039;&#039; putever, -vær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;punktlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;purre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;puste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pæl&#039;&#039;&#039; påle, staur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pølse&#039;&#039;&#039; korv, pylsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påberope&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påby&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pådra&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påfunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pågripe&#039;&#039;&#039; gripa, fanga, fakka, setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påhør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpeke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påse&#039;&#039;&#039; sjå til, syta for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtale&#039;&#039;&#039; påtala. &#039;&#039;&#039;-myndighet&#039;&#039;&#039; påtalemakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtrengende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;radbrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rank&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ranke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rask&#039;&#039;&#039; snøgg, rad, skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rasle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rast&#039;&#039;&#039; kvild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rastløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ravn&#039;&#039;&#039; ramn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redde&#039;&#039;&#039; berga, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redskap&#039;&#039;&#039; reidskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnbyge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. regne&#039;&#039;&#039; rekna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. regne&#039;&#039;&#039; regna (vêr)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnskap&#039;&#039;&#039; rekneskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reiseselskap&#039;&#039;&#039; ferdalag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rekkverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renhet&#039;&#039;&#039; reinleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-spill&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslig&#039;&#039;&#039; reinsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reperbane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettersted&#039;&#039;&#039; rettarstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettesnor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighetstap&#039;&#039;&#039; rettstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettmessig&#039;&#039;&#039; rett, rettkomen, lovleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettsforhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettskaffen&#039;&#039;&#039; rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revesaks&#039;&#039;&#039; reveglefsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revne&#039;&#039;&#039; rivna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbeben&#039;&#039;&#039; rìv n., siderìv, sidebein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ringeakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rippe&#039;&#039;&#039; riva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;roe&#039;&#039;&#039; næpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rokke&#039;&#039;&#039; rikka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenbusk&#039;&#039;&#039; klunger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenrød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rov&#039;&#039;&#039; rån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovdyr&#039;&#039;&#039; rædyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ru&#039;&#039;&#039; uslett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruge&#039;&#039;&#039; liggja yver, klekkjam varma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rumpe&#039;&#039;&#039; rumpa &#039;&#039;rumpa bar&#039;&#039; berrumpa (jf. berrføtt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rundhåndet&#039;&#039;&#039; romhendt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;runge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruse&#039;&#039;&#039; vidjekorg; teina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rustning&#039;&#039;&#039; herbunad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryggrad&#039;&#039;&#039; rygg, ryggbein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rykte&#039;&#039;&#039; ord; umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryktes&#039;&#039;&#039; spyrjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryste&#039;&#039;&#039; rista, skaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rystelse&#039;&#039;&#039; skaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytter&#039;&#039;&#039; ridar, hestkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytteri&#039;&#039;&#039; hestfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødgloende&#039;&#039;&#039; raudglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødme&#039;&#039;&#039; raudna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røve&#039;&#039;&#039; rana ~ ræna, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådføre&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighetsinnskrenkning&#039;&#039;&#039; band på råderetten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådsforsamling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslagning&#039;&#039;&#039; rådgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslå&#039;&#039;&#039; halda råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;råtten&#039;&#039;&#039; ròten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådvill&#039;&#039;&#039; rådvill, rådlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakkyndig&#039;&#039;&#039; sakkunnig. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; sakkunna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandler&#039;&#039;&#039; sakfyrehavar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandling&#039;&#039;&#039; sakfyrehaving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakte&#039;&#039;&#039; seint&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktens&#039;&#039;&#039; fulla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktmodig&#039;&#039;&#039; spaklyndt, tolsam.  &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; spaklynde, tolsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salighet&#039;&#039;&#039; sæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salt&#039;&#039;&#039; n. salt (til mat); saltemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saltvann&#039;&#039;&#039; havvatn. &#039;&#039;&#039;-sfisk&#039;&#039;&#039; sjøfisk, havfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samkvem&#039;&#039;&#039; samkvæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samleie&#039;&#039;&#039; samlega, hjåsvæve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samling&#039;&#039;&#039; samning, hop; stemna, møte; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-fatte&#039;&#039;&#039; draga saman. &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-holde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-lignbar&#039;&#039;&#039; jamførande. &#039;&#039;&#039;-ligne&#039;&#039;&#039; jamføra. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-rotte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; setja jamsides. &#039;&#039;&#039;sammenstøt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-treff&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samstemme&#039;&#039;&#039; samstavast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; hjartelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-ferdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanse&#039;&#039;&#039; gå, merka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sansebedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanseløs&#039;&#039;&#039; gålaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sangstemme&#039;&#039;&#039; songrøyst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039; sett; spakleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seil&#039;&#039;&#039; sigl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seile&#039;&#039;&#039; sigla (de)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilas&#039;&#039;&#039; sigling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilferdig&#039;&#039;&#039; seglbudd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilbar&#039;&#039;&#039; siglande, fløytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskapelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. (sjølv)tøyming. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvneitting. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalden. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvkjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvberging. &#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039; sjølvgjeven &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendug, sjølvråden &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende, sjølvræde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendebud&#039;&#039;&#039; sendebòd, utsending m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sengeliggende&#039;&#039;&#039; sengfast, sengbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senhet&#039;&#039;&#039; seinleik, tøvring, langdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sidestykke&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sideværelse&#039;&#039;&#039; siderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikker&#039;&#039;&#039; trygg, viss. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; trygd (pant), tryggjing, tryggleik &#039;&#039;Sikkerhetsrådet&#039;&#039; Tryggjingsrådet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikte&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnelag&#039;&#039;&#039; huglag, (hug)lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsbevegelse&#039;&#039;&#039; hugrørsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnslidelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsstemning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnssvak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelden&#039;&#039;&#039; sjeldan; fåtidt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeldenhet&#039;&#039;&#039; sjeldsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelefred&#039;&#039;&#039; sålefred, hjartefred&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeleglad&#039;&#039;&#039; hjarteglad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelsstyrke&#039;&#039;&#039; hugstyrke, tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjøuhyre&#039;&#039;&#039; sjøtroll&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping, skaparverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapning&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeerstatning&#039;&#039;&#039; skadebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeforvoldelse&#039;&#039;&#039; skadeverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadesløs&#039;&#039;&#039; skadelaus, uskadd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; få tak i, lata få råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skalte&#039;&#039;&#039; (og valte) styra og stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skammelig&#039;&#039;&#039; skamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &#039;&#039;&#039;-snyteri&#039;&#039;&#039; skattesnyting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiftevis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillevegg&#039;&#039;&#039; skilvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilt&#039;&#039;&#039; mekre, skilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnbarlig&#039;&#039;&#039; berrsynleg, audsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnmager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinndød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingre&#039;&#039;&#039; gnella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingrende&#039;&#039;&#039; gnellande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnhellig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinngrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skinne&#039;&#039;&#039; skina (skein)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnsyk&#039;&#039;&#039; svartsjuk, åbryden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsverft&#039;&#039;&#039; skipsverv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skisse&#039;&#039;&#039; avriting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m, forlòga. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjel&#039;&#039;&#039; skil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellig&#039;&#039;&#039; skilleg, rimeleg, sterk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjelne&#039;&#039;&#039; skilja, gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjende&#039;&#039;&#039; krenkja, gjera herverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjenke&#039;&#039;&#039; skjenkja, slå i; bjoda, gjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjulested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjødesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøge&#039;&#039;&#039; skjøkja, hora&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønne&#039;&#039;&#039; skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtte&#039;&#039;&#039; skøyta, ansa, vyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skoflikker&#039;&#039;&#039; skobøtar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skolevesen&#039;&#039;&#039; skulestell&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skomaker&#039;&#039;&#039; skomakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skotte&#039;&#039;&#039; glytta, skoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skovl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skral&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skranten&#039;&#039;&#039; låk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skrue&#039;&#039;&#039; skruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrumpe&#039;&#039;&#039; skrøkka, skreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skryte&#039;&#039;&#039; skrøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremme&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremsel&#039;&#039;&#039; skræmsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighet&#039;&#039;&#039; skriving &#039;&#039;s- i skolen&#039;&#039; skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting &#039;&#039;kravet til s-&#039;&#039; kravet til skriftfesting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighetskrav&#039;&#039;&#039; skriftfestingskrav (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrøpelig&#039;&#039;&#039; veikleg, vesal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skudd&#039;&#039;&#039; skot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuddår&#039;&#039;&#039; skotår, laupår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skueplass&#039;&#039;&#039; synstad, leite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skuffe&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skuffe&#039;&#039;&#039; mòka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffelse&#039;&#039;&#039; vonbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuespiller&#039;&#039;&#039; skodespelar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulder&#039;&#039;&#039; herd (herdar), oksl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skule&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulke&#039;&#039;&#039; myta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumme&#039;&#039;&#039; skùma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumple&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skurk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skur&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skysse&#039;&#039;&#039; skyssa (skytsa), gjeva skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyfri&#039;&#039;&#039; skylaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skygge&#039;&#039;&#039; skugge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skygge&#039;&#039;&#039; skyggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyggeside&#039;&#039;&#039; skuggesida, avsøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldes&#039;&#039;&#039; vera grunn til, kvifor, botna i &#039;&#039;hva skyldes den økende arbeidsledigheten?&#039;&#039; kvifor aukar arbeidsløysa? // &#039;&#039;Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde&#039;&#039; Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldfri&#039;&#039;&#039; saklaus, uskuldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldighet&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylle&#039;&#039;&#039; skòla, skylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyllevann&#039;&#039;&#039; skòl f., skolvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skynne&#039;&#039;&#039; skunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyplett&#039;&#039;&#039; skydott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytshelgen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsånd&#039;&#039;&#039; vord, fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skùtel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skåne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skånsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slagferdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slakte&#039;&#039;&#039; slåtra, slakta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slapp&#039;&#039;&#039; slak; veik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekt&#039;&#039;&#039; ætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekte&#039;&#039;&#039; (på) likjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektning&#039;&#039;&#039; skylding, ætting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektskap&#039;&#039;&#039; skyldskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slentre&#039;&#039;&#039; rusla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slepe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slesk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slibrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slimhinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slikke&#039;&#039;&#039; sleikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sludder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sluke&#039;&#039;&#039; gløypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukke&#039;&#039;&#039; sløkka, slokna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukøret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumre&#039;&#039;&#039; dorma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumpe&#039;&#039;&#039; (til) heppa, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slunken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløseri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløyfe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smekker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smerte&#039;&#039;&#039; verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertefri&#039;&#039;&#039; verklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smiske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smitte&#039;&#039;&#039; fengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smittsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smugle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smukk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smuss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smutt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smålighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakke&#039;&#039;&#039; tala, røda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakketøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakkesalig&#039;&#039;&#039; taletrengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snaps&#039;&#039;&#039; dram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snekker&#039;&#039;&#039; snikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snikmord&#039;&#039;&#039; løyndråp, løynmord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snike&#039;&#039;&#039; snikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snuble&#039;&#039;&#039; snåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylte&#039;&#039;&#039; snultra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snyltedyr&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylteplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snæver&#039;&#039;&#039; snæv, trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soleklar&#039;&#039;&#039; klår som sol, audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solemerker&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solsikke&#039;&#039;&#039; solvendel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommer&#039;&#039;&#039; sùmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommerfugl&#039;&#039;&#039; fivrelde, marihane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soningsudyktig&#039;&#039;&#039; soningsufør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sorgfri&#039;&#039;&#039; sutlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sort&#039;&#039;&#039; slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spalte&#039;&#039;&#039; kløyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalsk&#039;&#039;&#039; spillsjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalskhet&#039;&#039;&#039; spillsykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speil&#039;&#039;&#039; spegel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speilegg&#039;&#039;&#039; (ty. Spiegelei) speilegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sperre&#039;&#039;&#039; stengja; sperra (tak-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spidde&#039;&#039;&#039; (gjenom)bora, stikka gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spindelvev&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinkel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinneri&#039;&#039;&#039; spinnarverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisebord&#039;&#039;&#039; matbord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisekammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiselig&#039;&#039;&#039; etande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiserør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiseskjed&#039;&#039;&#039; matskeid, spon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiss&#039;&#039;&#039; odd, brodd, tind, agge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisse&#039;&#039;&#039; kvessa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spissfindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splint&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splintre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprade&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spraglet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springflod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springvann&#039;&#039;&#039; springvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språk&#039;&#039;&#039; mål, språk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkvitenskap&#039;&#039;&#039; målvitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprudle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spurv&#039;&#039;&#039; sporv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spyd&#039;&#039;&#039; spjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spydig&#039;&#039;&#039; kvass&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stable&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stakket&#039;&#039;&#039; stutt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; stad (mt. -er) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; eiga rom, henda / &#039;&#039;til stede&#039;&#039; til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfeste&#039;&#039;&#039; heimfesta (-feste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfortreder&#039;&#039;&#039; avløysar, varamann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedvis&#039;&#039;&#039; stadomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. stemme&#039;&#039;&#039; stama, stòta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stender&#039;&#039;&#039; pl. standslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stengel&#039;&#039;&#039; stylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stenke&#039;&#039;&#039; skvette&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stifte&#039;&#039;&#039; skipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiftelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stigbøyle&#039;&#039;&#039; stigbygla, istig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilltiende&#039;&#039;&#039; tegjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiv&#039;&#039;&#039; styrd, stinn, stiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjele&#039;&#039;&#039; stela&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stokkfisk&#039;&#039;&#039; turrfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stole&#039;&#039;&#039; lita, trøysta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppenål&#039;&#039;&#039; stemmenål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storhet&#039;&#039;&#039; stordom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storlemmet&#039;&#039;&#039; storvaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storme&#039;&#039;&#039; storma, styrma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straff&#039;&#039;&#039; refs, straff&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straffe&#039;&#039;&#039; refsa, straffa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stram&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stramme&#039;&#039;&#039; strekkja, spenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straks&#039;&#039;&#039; radt, med same, samstundes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stridsspørsmål&#039;&#039;&#039; umstridd sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikkepinne&#039;&#039;&#039; spøta (spỳta)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stritte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stroppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strutte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøm&#039;&#039;&#039; straum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strømme&#039;&#039;&#039; strøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Studentersamfunn&#039;&#039;&#039; Studentsamfund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stusse&#039;&#039;&#039; styva, kolla; undrast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stump&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;styrte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støt&#039;&#039;&#039; støyt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtt&#039;&#039;&#039; støytt, snorten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støy&#039;&#039;&#039; ståk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stønne&#039;&#039;&#039; stynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stør&#039;&#039;&#039; (fisk) styrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støv&#039;&#039;&#039; dust, dumba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støvel&#039;&#039;&#039; styvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sul&#039;&#039;&#039; suvl(mat)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik, vesal; linn &#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygning. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; veikskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svaksynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svanger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svangerskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svigerbror&#039;&#039;&#039; verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svikte&#039;&#039;&#039; svika; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinesti&#039;&#039;&#039; grisehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svoger&#039;&#039;&#039; måg, verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svulme&#039;&#039;&#039; svella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekkelse&#039;&#039;&#039; veikjing, knekk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverge&#039;&#039;&#039; sverja, gjera sin eid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverm&#039;&#039;&#039; svarm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverme&#039;&#039;&#039; sverma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svermersk&#039;&#039;&#039; drøymsan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svømme&#039;&#039;&#039; symja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sykdom&#039;&#039;&#039; sjukdom, sjuke, sykja, sott &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synbar&#039;&#039;&#039; synberr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk); siga, falla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synskrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synsmåte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særdeles&#039;&#039;&#039; sers, umfram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særkjenne&#039;&#039;&#039; kjennemerke, merke &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sødme&#039;&#039;&#039; søta, søtleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søle&#039;&#039;&#039; søyla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søndag&#039;&#039;&#039; [[sundag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønderrive&#039;&#039;&#039; riva i sunder &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sørgmodig&#039;&#039;&#039; sorgal &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søsken&#039;&#039;&#039; sysken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søster&#039;&#039;&#039; syster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvndyssende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sådan&#039;&#039;&#039; slik, sovoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såfremt&#039;&#039;&#039; soframt, alt um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så lenge&#039;&#039;&#039; so lenge som, medan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såre&#039;&#039;&#039; adv. mykje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så vidt&#039;&#039;&#039; so langt&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taffel&#039;&#039;&#039; bord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takke&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taktløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talemåte&#039;&#039;&#039; ordlag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tallerken&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talsmann&#039;&#039;&#039; målsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tang&#039;&#039;&#039; tang n. (i fjøra) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tang&#039;&#039;&#039; tong (tenger) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tankefull&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tannpine&#039;&#039;&#039; tannverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapper&#039;&#039;&#039; djerv, herdug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapperhet&#039;&#039;&#039; djervskap, herda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tarv&#039;&#039;&#039; torv, turft &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegl&#039;&#039;&#039; tigl, murstein &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkelig&#039;&#039;&#039; tekkjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkes&#039;&#039;&#039; tekkjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telle&#039;&#039;&#039; telja (talde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telt&#039;&#039;&#039; tjeld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temmelig&#039;&#039;&#039; tolleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;terskel&#039;&#039;&#039; treskald, dørstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsånd&#039;&#039;&#039; tid(ar)stemna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsalder&#039;&#039;&#039; tid(ar)bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsfordriv&#039;&#039;&#039; tidtrøyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsrom&#039;&#039;&#039; bìl, bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tie&#039;&#039;&#039; tegja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakefall&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakeholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakekomst&#039;&#039;&#039; atterkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakelegge&#039;&#039;&#039; leggja attum seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakereise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbaketog&#039;&#039;&#039; attervenda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbede&#039;&#039;&#039; dyrka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilberede&#039;&#039;&#039; reida til, laga, verka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilblivelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbringe&#039;&#039;&#039; føra til; halda til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilby&#039;&#039;&#039; bjoda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelighet&#039;&#039;&#039; dragnad, hug; tildriv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbørlig&#039;&#039;&#039; sømeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til dels&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildele&#039;&#039;&#039; etla, gjeva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildragelse&#039;&#039;&#039; hending &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegne&#039;&#039;&#039; eigna (til seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegnelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til felles&#039;&#039;&#039; sams, saman, i hop &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilflukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilforlatelig&#039;&#039;&#039; litande, truande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhet&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til, skøyta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgift&#039;&#039;&#039; millomlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgivelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgjengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgodese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgrensende&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhenger&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhold&#039;&#039;&#039; tilhald, tilhelde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhøre&#039;&#039;&#039; høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhører&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilintetgjøre&#039;&#039;&#039; øyda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjenne&#039;&#039;&#039; tildøma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennegi&#039;&#039;&#039; vitra, varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkomme&#039;&#039;&#039; falla til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillate&#039;&#039;&#039; løyva, gjeva løyve til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillegge&#039;&#039;&#039; leggja til, leggja på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilløp&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilmelde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilnærmelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregne&#039;&#039;&#039; leggja skuld på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregnelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilretteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilrettevisning&#039;&#039;&#039; refsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsetning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsikte&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskrive&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til overs&#039;&#039;&#039; att(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til pass&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasningsdyktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskudd&#039;&#039;&#039; tilskot. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskynde&#039;&#039;&#039; (et) styra til; støra . &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskyndelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutte&#039;&#039;&#039; (et) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilspisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsynelatende&#039;&#039;&#039; etter syne, til synar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilta&#039;&#039;&#039; veksa, auka, stiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltalebeslutning&#039;&#039;&#039; tiltalevedtak &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenesteforsømmelse&#039;&#039;&#039; misferd i tenesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trafikkforseelse&#039;&#039;&#039; brot på trafikkreglane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltre(de)&#039;&#039;&#039; samtykkja i, godkjenna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltredelse&#039;&#039;&#039; m. samtykkjing, godkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilvekst&#039;&#039;&#039; (til)vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilværelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirre&#039;&#039;&#039; terra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirsdag&#039;&#039;&#039; [[tysdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;titte&#039;&#039;&#039; glytta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjener&#039;&#039;&#039; m tenar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenerskap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjeneste&#039;&#039;&#039; m tenesta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenlig&#039;&#039;&#039; gagnleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tjære&#039;&#039;&#039; tjøra, bråd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tjøre&#039;&#039;&#039; (tjøre)bræda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tonefall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tort&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trakte&#039;&#039;&#039; trå &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tran&#039;&#039;&#039; lyse n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tranebær&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trapp&#039;&#039;&#039; tropp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trappetrinn&#039;&#039;&#039; troppestig &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a) &#039;&#039;t- beslutning&#039;&#039; gjera vedtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffende&#039;&#039;&#039; råkande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trefning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffsikker&#039;&#039;&#039; råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd &#039;&#039;denne prøven er mer treffsikker&#039;&#039; denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar &#039;&#039;treffsikker skytter&#039;&#039; (prikk)stød skjotar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;&#039; flytfugl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekke&#039;&#039;&#039; draga, drassa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkvind&#039;&#039;&#039; vinddrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengende&#039;&#039;&#039; trengd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengsel&#039;&#039;&#039; trengsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trestamme&#039;&#039;&#039; stomn &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trespaltet&#039;&#039;&#039; tribolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tretthet&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kjekla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trist&#039;&#039;&#039; leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;troende&#039;&#039;&#039; truande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofast&#039;&#039;&#039; trufast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofasthet&#039;&#039;&#039; truskap &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tromme&#039;&#039;&#039; trumba &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosbekjennelse&#039;&#039;&#039; truvedkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosforandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosfrihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trygghet&#039;&#039;&#039; tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkfeil&#039;&#039;&#039; m misprenting f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøst&#039;&#039;&#039; trøyst &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøstesløs&#039;&#039;&#039; utrøystande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tukte&#039;&#039;&#039; tukta, temja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tungespiss&#039;&#039;&#039; tungetipp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tusenbein&#039;&#039;&#039; skòlorm &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tuskhandel&#039;&#039;&#039; varebyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tussmørke&#039;&#039;&#039; skuming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvangsfullbyrdelse&#039;&#039;&#039; tvangsfullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvegget&#039;&#039;&#039; tvieggja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tverrsnitt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvespaltet&#039;&#039;&#039; tvikløyvd, tvibolka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvetydig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvist&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvungen&#039;&#039;&#039; tvingd, nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tylle&#039;&#039;&#039; hella i, slå i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnlivet&#039;&#039;&#039; grannliva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyngsel&#039;&#039;&#039; tyngsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnhet&#039;&#039;&#039; m tunnleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyveri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tømme&#039;&#039;&#039; taum &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tømme&#039;&#039;&#039; tøma &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tømmer&#039;&#039;&#039; timber &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørke&#039;&#039;&#039; turka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tørste&#039;&#039;&#039; m torste m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tørste&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørstedrikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøs&#039;&#039;&#039; taus; gjentunge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøylesløs&#039;&#039;&#039; styrlaus, agelaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; tòla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåpelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uadskillelig&#039;&#039;&#039; uskiljande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktløysa. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-anselig&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-anstendig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten; i einingi, i eino. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-ubarmhjertig&#039;&#039;&#039; hjartelaus. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-beboelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-befestet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beføyet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-begrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-begripelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behersket&#039;&#039;&#039; styrlaus. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beleilig&#039;&#039;&#039; usæl, uhøv(eleg), leid &#039;&#039;han kom på et u- tidspunkt&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bemidlet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bendig&#039;&#039;&#039; ustryleg. &#039;&#039;&#039;-bekjendt&#039;&#039;&#039; ukjend. &#039;&#039;&#039;-bemerket&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berrettiget&#039;&#039;&#039; utan rett. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-besatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039; ubljug. &#039;&#039;&#039;-beskriveleg&#039;&#039;&#039; utruleg. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; ubunden; uviss. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr, vilkòrslaus. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-betydelig&#039;&#039;&#039; vesal. &#039;&#039;&#039;-bevegelig&#039;&#039;&#039; urørleg, fast. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bevoktet&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-blu&#039;&#039;&#039; ubljug. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-brukelig&#039;&#039;&#039; ubrukande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;udannet&#039;&#039;&#039; fåkunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039; umissande, ubøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uetterrettelig&#039;&#039;&#039; ikkje litande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fattelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-feilbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbederlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordelaktig&#039;&#039;&#039; ugagnleg. &#039;&#039;&#039;-fordervet&#039;&#039;&#039; uskjemd. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forenlig&#039;&#039;&#039; usemjande. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039; ugjord. &#039;&#039;&#039;-forfalsket&#039;&#039;&#039; ublanda. &#039;&#039;&#039;-forferdet&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039; ugløymande. &#039;&#039;&#039;-forholdsmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forklarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forlignelig&#039;&#039;&#039; makelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-formuende&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fornuftig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-fornøden&#039;&#039;&#039; tarvlaus. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039; varlaus, uvyrden. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039; skamlaus. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-forstyrret&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forståelig&#039;&#039;&#039; uskynleg. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsørget&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039; uforskyldt . &#039;&#039;&#039;-fortrøden&#039;&#039;&#039; trottug. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufremkommeleg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufruktbar&#039;&#039;&#039; ufræv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufullstendig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufølsom&#039;&#039;&#039; kjenslelaus, hard &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugrunnet&#039;&#039;&#039; grunnlaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunst&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugyldig&#039;&#039;&#039; ugild &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhederlig&#039;&#039;&#039; uheiderleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uheldig&#039;&#039;&#039; uheppen, vansæl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uholdbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. uhyre&#039;&#039;&#039; troll, skræmsl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. uhyre&#039;&#039;&#039; adv. uhorveleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhøflig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjenkallelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjennomtrengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotsigelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotståelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinnskrenket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinntagelig&#039;&#039;&#039; utakande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uke&#039;&#039;&#039; vika &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukentlig&#039;&#039;&#039; vikeviss, kvar vika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uklar&#039;&#039;&#039; uklår &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukunstlet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukvemsord&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukysk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukyndig&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulastelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulegelig&#039;&#039;&#039; ulækjande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun, vanbate&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulvinne&#039;&#039;&#039; ylva, ho-ulv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulykksalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umandig&#039;&#039;&#039; umannsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbar&#039;&#039;&#039; beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbarhet&#039;&#039;&#039; nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umistelig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umoden&#039;&#039;&#039; umogen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umåtelig&#039;&#039;&#039; uhprveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underflate&#039;&#039;&#039; undersida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfull&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfundig&#039;&#039;&#039; listig, sløg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergang&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergrave&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undeholde&#039;&#039;&#039; fostra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underjordisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undekaste&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjenne&#039;&#039;&#039; døma ugild, attra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjøpe&#039;&#039;&#039; muta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegge&#039;&#039;&#039; leggja under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underliv&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underordnet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underrette&#039;&#039;&#039; vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underskudd&#039;&#039;&#039; underskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;understøtte&#039;&#039;&#039; stydja, hjelpe &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertiden&#039;&#039;&#039; stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underveis&#039;&#039;&#039; på vegen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Underverden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underverk&#039;&#039;&#039; under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undervurdere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unektelig&#039;&#039;&#039; audsynt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjelde&#039;&#039;&#039; bøta. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-latelses|synd&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnseelig&#039;&#039;&#039; bljug, varlåten &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnsetning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnskylde&#039;&#039;&#039; orsaka; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnslå&#039;&#039;&#039; (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unødig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomvistelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoppdragen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uopprettelig&#039;&#039;&#039; uboteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uorden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverensstemmelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverskuelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uovervinnelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upartisk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upassende&#039;&#039;&#039; uhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ur&#039;&#039;&#039; klukka ~ klokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uravstemning&#039;&#039;&#039; lagslemrøysting &#039;&#039;saken skal til uravstemning&#039;&#039; saki skal til røysting millom lagslemene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urbefolkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uredelig&#039;&#039;&#039; uærleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uregelmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urettferdig&#039;&#039;&#039; urettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urimelig&#039;&#039;&#039; urimeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urinnvånere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urokkeleg&#039;&#039;&#039; bergfast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usannsynlig&#039;&#039;&#039; ulikleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usedelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usigelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usikker&#039;&#039;&#039; uviss, utrygg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uskikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uspiselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ussel&#039;&#039;&#039; vesal, stakkarsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustadig&#039;&#039;&#039; ustød &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usvekket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usynlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039; utakksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tallig&#039;&#039;&#039; tallaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-arbeide&#039;&#039;&#039; emna til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bedre&#039;&#039;&#039; bøta på, vøla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bredelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-dannelse&#039;&#039;&#039; upplæring, utdaning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta; vera burte, vanta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tekkelig&#039;&#039;&#039; utekk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-late&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-lukke&#039;&#039;&#039; stengja ute, hindra, sjå burt ifrå &#039;&#039;Vi kan ikke u- at det vil skje&#039;&#039; me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uten-att&#039;&#039;&#039; utanboks &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-stående&#039;&#039;&#039; millomverande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utforske&#039;&#039;&#039; granska, røkja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførsel&#039;&#039;&#039; utførsla *&#039;&#039;&#039;utidig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilbørlig&#039;&#039;&#039; usømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilfreds&#039;&#039;&#039; unøgd, misnøgd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utillatelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gyte&#039;&#039;&#039; hella ut &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-hale&#039;&#039;&#039; drygja, seinka. &#039;&#039;&#039;-heve&#039;&#039;&#039; merkja ut. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda ut, herda, tòla, trøyta. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-kåre&#039;&#039;&#039; velja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ledning&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-levere&#039;&#039;&#039; lata frå seg. &#039;&#039;&#039;-levering&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-merkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utnevnelse&#039;&#039;&#039; utnemning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-peke&#039;&#039;&#039; merkja ut, nemna ut. &#039;&#039;&#039;-presse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-rette&#039;&#039;&#039; gjera, få til. &#039;&#039;&#039;-ruste&#039;&#039;&#039; reida til, bu til. &#039;&#039;&#039;-rydde&#039;&#039;&#039; rydja ut. &#039;&#039;&#039;-rekke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-sagn&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seende&#039;&#039;&#039; utsjånad. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skeielse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slette&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slett&#039;&#039;&#039; utbrot. &#039;&#039;&#039;-smykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sondre&#039;&#039;&#039; skilja ut. &#039;&#039;&#039;-spring&#039;&#039;&#039; uppkoma, upphav.&#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039; gjeva. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; halda ut, tola. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; syna fram. &#039;&#039;&#039;-stoppe&#039;&#039;&#039; fylla. &#039;&#039;&#039;-styre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svevelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sette&#039;&#039;&#039; setja ut; drygja. &#039;&#039;&#039;-tale&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talelse &#039;&#039;&#039; fråsegn.&#039;&#039;&#039;-trykkelig&#039;&#039;&#039; tydeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-talelse&#039;&#039;&#039; m. fråsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trettelig&#039;&#039;&#039; trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trøstelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utuktig&#039;&#039;&#039; usedeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vandre&#039;&#039;&#039; flytja ut. &#039;&#039;&#039;-vekst&#039;&#039;&#039; utvokster. &#039;&#039;&#039;-vendig&#039;&#039;&#039; utanpå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utvilsom&#039;&#039;&#039; evelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vortes&#039;&#039;&#039; utvertes &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøve&#039;&#039;&#039; øva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utånde&#039;&#039;&#039; andast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utålelig&#039;&#039;&#039; utolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uutførlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uuttømmelig&#039;&#039;&#039; utømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunngåelig&#039;&#039;&#039; uavvendeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunnværlig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvennskap&#039;&#039;&#039; uvenskap, uvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvitende&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvirksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvisshet&#039;&#039;&#039; uvissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvurderlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvesentlig&#039;&#039;&#039; uviktig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uærbødig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vadmel&#039;&#039;&#039; vadmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaie&#039;&#039;&#039; blaka, blakra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakker&#039;&#039;&#039; væn, fager&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; valfør, veljande. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n. &#039;&#039;&#039;-forsamling&#039;&#039;&#039; valmøte. &#039;&#039;&#039;-krets&#039;&#039;&#039; valkrins. &#039;&#039;&#039;-mulighet&#039;&#039;&#039; m. val n. &#039;&#039;tre valgmuligheter&#039;&#039; tri val, tri (saker) å velja millom, &#039;&#039;mange valgmuligheter&#039;&#039; mykje å velja millom, mange val. &#039;&#039;&#039;-språk&#039;&#039;&#039; n. valord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vallak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vann&#039;&#039;&#039; vant&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanndamp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandel&#039;&#039;&#039; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannmangel&#039;&#039;&#039; vassløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandre&#039;&#039;&#039; fara, flakka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandringsmann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannskrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanntett&#039;&#039;&#039; vasstett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vankelmodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjebne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjøtte&#039;&#039;&#039; vanrøkte, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vante&#039;&#039;&#039; vott (vetter)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvidd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvittig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansire&#039;&#039;&#039; lyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varetekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m. vassvarmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsko&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsom&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsomhet&#039;&#039;&#039; vare, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varulv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaskeklut&#039;&#039;&#039; tvoga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vater(pass)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedbli&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederfare&#039;&#039;&#039; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederheftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrørende&#039;&#039;&#039; um, når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedstyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedgå&#039;&#039;&#039; ganga ved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkomme&#039;&#039;&#039; koma ved, høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholde&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholdelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrøre&#039;&#039;&#039; sviva um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedta&#039;&#039;&#039; taka ved, samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedvare&#039;&#039;&#039; vara, standa, halda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vegre&#039;&#039;&#039; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veilede&#039;&#039;&#039; rettleida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veiledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksel&#039;&#039;&#039; skifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekselvis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksle&#039;&#039;&#039; skifta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekslende&#039;&#039;&#039; skiftande, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-behag&#039;&#039;&#039; hugnad. &#039;&#039;&#039;-beholden&#039;&#039;&#039; velberg. &#039;&#039;&#039;-dedig&#039;&#039;&#039; velgjerande. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. velgjerd. &#039;&#039;&#039;-klang&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-komst&#039;&#039;&#039; velkoma, fagning. &#039;&#039;&#039;-lyd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lyst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ment&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt (upp)seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f. &#039;&#039;&#039;-signe&#039;&#039;&#039; (vel?)signa. &#039;&#039;&#039;-smakende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talende&#039;&#039;&#039; ordhag. &#039;&#039;&#039;-talenhet&#039;&#039;&#039; ordhegd. &#039;&#039;&#039;-vilje&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;velge&#039;&#039;&#039; velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemmelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendekrets&#039;&#039;&#039; vendekrins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendepunkt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennekrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venninne&#039;&#039;&#039; ven, vena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venstre&#039;&#039;&#039; vinstre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdensberømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verge&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verke&#039;&#039;&#039; verkja, gjera vondt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versemål&#039;&#039;&#039; versmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertslig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertshus&#039;&#039;&#039; gjestehus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n. skapnad m.; stell &#039;&#039;brannvesenet&#039;&#039; brandstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesterled&#039;&#039;&#039; vesterveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vever&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. videre&#039;&#039;&#039; komp. vidare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. videre&#039;&#039;&#039; adv. dessutan, dessmeir &#039;&#039;v- er det slik&#039;&#039; dessutan er det soleis; lenger, meir, fram &#039;&#039;sende v-&#039;&#039; senda fram / &#039;&#039;inntil v-&#039;&#039; enn so lenge / &#039;&#039;gå v- til&#039;&#039; ganga (so) til / &#039;&#039;og så v- (osv.)&#039;&#039; og so burtetter (osb.); serleg, annan &#039;&#039;uten v- diskusjon&#039;&#039; utan onnor, serleg dryfting &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderebefordre&#039;&#039;&#039; senda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderebefordring&#039;&#039;&#039; framsending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderverdighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039; vidfarande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vie&#039;&#039;&#039; vigja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vielse&#039;&#039;&#039; vigsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vievann&#039;&#039;&#039; vigslevatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vikle&#039;&#039;&#039; vinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villfarelse&#039;&#039;&#039; villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villnis&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villede&#039;&#039;&#039; vildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villedende&#039;&#039;&#039; vildrande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilt&#039;&#039;&#039; veideskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilkårlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindpust&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n. &#039;&#039;&#039;-visker&#039;&#039;&#039; m. vindaugsviskar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinge&#039;&#039;&#039; vengja, veng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinranke&#039;&#039;&#039; vinstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinter&#039;&#039;&#039; vetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virke&#039;&#039;&#039; verka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkedag&#039;&#039;&#039; vyrkedag, orkedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkekrets&#039;&#039;&#039; verkerom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkning&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visshet&#039;&#039;&#039; vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viske&#039;&#039;&#039; strjuka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visselig&#039;&#039;&#039; visst, i vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitebegjærlig&#039;&#039;&#039; forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viten&#039;&#039;&#039; kunne, kunnskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskapelig&#039;&#039;&#039; vitskapleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitnesbyrd&#039;&#039;&#039; vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlig&#039;&#039;&#039; kjend, viteleg &#039;&#039;det er da vitterlig&#039;&#039; det er då ei kjend sak el. det er då kjent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlighetsvitne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vittig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vognspor&#039;&#039;&#039; hjulfar, råk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokse&#039;&#039;&#039; veksa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voksen&#039;&#039;&#039; vaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokte&#039;&#039;&#039; vakta, gjæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vold&#039;&#039;&#039; m. vald m. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) valda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-s|nemnd&#039;&#039;&#039; skilsdomsnemnd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldsom&#039;&#039;&#039; hard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldta&#039;&#039;&#039; valdtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voltekt&#039;&#039;&#039; valdtekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vom&#039;&#039;&#039; vomb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vralte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrang&#039;&#039;&#039; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrange&#039;&#039;&#039; rangsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrangstrupe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrede&#039;&#039;&#039; vreide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrikke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimle&#039;&#039;&#039; kry, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimmel&#039;&#039;&#039; kru, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrinske&#039;&#039;&#039; kneggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrenge&#039;&#039;&#039; rengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vugge&#039;&#039;&#039; vogga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værbitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;være&#039;&#039;&#039; vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værelse&#039;&#039;&#039; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værhane&#039;&#039;&#039; vindhane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vågestykke&#039;&#039;&#039; vågespel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vås&#039;&#039;&#039; vas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. audmykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ypperleg&#039;&#039;&#039; framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yppig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yte&#039;&#039;&#039; yta (ytte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. yting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039; m. ytringsfridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterst&#039;&#039;&#039; ytst; høgst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterliggående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ære&#039;&#039;&#039; æra, heidra. &#039;&#039;&#039;ærede rett&#039;&#039;&#039; vyrde rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbar&#039;&#039;&#039; sømeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbødig&#039;&#039;&#039; vyrdsam, vyrdnadsfullt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, vyrdsemd.&#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039; vyrdsamt, vyrdnadsfullt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; m. æregir n., æresykja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; m. ærlegdom m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. øde&#039;&#039;&#039; (et) øyda (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødelegge&#039;&#039;&#039; øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; øydeleggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øgle&#039;&#039;&#039; ødla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øk&#039;&#039;&#039; øyk (ein øyk, mange øyker)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øke&#039;&#039;&#039; auka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økenavn&#039;&#039;&#039; utnemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økning&#039;&#039;&#039; auke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øm&#039;&#039;&#039; sår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ønske&#039;&#039;&#039; ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ønske&#039;&#039;&#039; ynskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørken&#039;&#039;&#039; øydk, øydemark&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørret&#039;&#039;&#039; aure (aurrid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øst&#039;&#039;&#039; aust, auster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;østers&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; (augne)blink, -blunk, svip (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyensynlig&#039;&#039;&#039; audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039; annan, onnor, anna &#039;&#039;øvrige&#039;&#039; andre / &#039;&#039;de øvrige&#039;&#039; dei andre, hine; &#039;&#039;for øvrig&#039;&#039; elles. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n. &#039;&#039;&#039;-n|synlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vitne&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ådsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åger&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rente&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-drett&#039;&#039;&#039; andedrag, andardrag, anding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-evne&#039;&#039;&#039; hovud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsfraværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-fraværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsnærværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-retning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-vek&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; audsynt, berrsynt. &#039;&#039;&#039;-bare&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-baring&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. &#039;&#039;&#039;-hjertig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsbefaring&#039;&#039;&#039; synfaring på åstaden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsundersøkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åtsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3732</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3732"/>
		<updated>2012-03-16T09:05:59Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ablegøyer&#039;&#039;&#039; løgje, skjemt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adferd&#039;&#039;&#039; framferd, åtferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adkomst&#039;&#039;&#039; åtkjøme, åtkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adskillelse&#039;&#039;&#039; (åt)skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adspredelse&#039;&#039;&#039; trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring, varsel, refs, skrapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aftenbønn&#039;&#039;&#039; kveldsbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aksel&#039;&#039;&#039; oksl, herd; aksel (aksling)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aksjeselskap&#039;&#039;&#039; n. lutlag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;akte&#039;&#039;&#039; etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, age, undøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktpågiven(de)&#039;&#039;&#039; aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; aktsemd, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aldeles heilt, radt, reint&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aldrende&#039;&#039;&#039; aldrug, tilkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alen&#039;&#039;&#039; aln&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alene&#039;&#039;&#039; åleine, einsaman; einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alkoholholdig&#039;&#039;&#039; alkoholkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allehånde&#039;&#039;&#039; adj. allslags&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allesteds allstad, alle stader&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allfarvei&#039;&#039;&#039; ålmannveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allikevel&#039;&#039;&#039; likevel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allminnelig&#039;&#039;&#039; daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i sin a-&#039;&#039; til vanleg, jamnast, i det store og det hele &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmue&#039;&#039;&#039; almuge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alltid&#039;&#039;&#039; stødt, jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alvor&#039;&#039;&#039; ålvor &#039;&#039;ta på alvor&#039;&#039; taka ålvorleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til, telja til; stydja; gjeva lovord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefalelsesverdig&#039;&#039;&#039; tilrådeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) setja, leggja, føra (til). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) &#039;&#039;innhente a-&#039;&#039; beda um tilbod. &#039;&#039;&#039;-s|betingelse&#039;&#039;&#039; tilbodsvilkòr (grunnlag?). &#039;&#039;&#039;-s|frist&#039;&#039;&#039; tilbodsfrest. &#039;&#039;&#039;-s|giver&#039;&#039;&#039; tilbodsgjevar. &#039;&#039;&#039;-s|innbydelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-s|konkurranse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam, høgtidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andrik&#039;&#039;&#039; stegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka, hylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning; hylling; ros, heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n. tysting. &#039;&#039;&#039;-velig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomme&#039;&#039;&#039; koma til, koma fram, gjesta &#039;&#039;de besøkende ankom i rett tid&#039;&#039; gjestene kom fram i rett tid / &#039;&#039;toget har ankommet&#039;&#039; toget er kome, framme / &#039;&#039;skipet ankom Oslo&#039;&#039; skipet kom til Oslo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; bygg. &#039;&#039;&#039;-s|virksomhet&#039;&#039;&#039; byggjeverksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. (politi)melding; bokmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annerledes&#039;&#039;&#039; onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansatt&#039;&#039;&#039; tilsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansettelse&#039;&#039;&#039; tilsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. kjøp, åhending (mots. avhending)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslagsvis&#039;&#039;&#039; um lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039; sømd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039; svip, dåm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; andsvarleg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; andsvar, varsemd &#039;&#039;vise ansvarlighet&#039;&#039; visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). &#039;&#039;&#039;-lighetslov&#039;&#039;&#039; andsvarsskyldnadlov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; truleg, likleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing; fyresetnad; godtaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester / &#039;&#039;hva er antallet besøkende?&#039;&#039; kor mange gjester er det?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk. &#039;&#039;&#039;-s|område&#039;&#039;bruksumråde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsledig&#039;&#039;&#039; arbeidslaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsløshet&#039;&#039;&#039; arbeidsløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidstillatelse&#039;&#039;&#039; arbeidsløyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arilds tid&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbilding&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfinne&#039;&#039;&#039; (seg) greida seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfeldig&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkok&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkom&#039;&#039;&#039; avkjøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkrefte&#039;&#039;&#039; veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avlegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avleggs&#039;&#039;&#039; gamaldags, avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; galen, rasande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskaffe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjed&#039;&#039;&#039; avskil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekke&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskygning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avslutte&#039;&#039;&#039; enda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsmak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsnitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsperre&#039;&#039;&#039; stengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstedkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstikkende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemme&#039;&#039;&#039; røysta; ? (rekneskap)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemming&#039;&#039;&#039; røysting; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avståelese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; taka av; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveksling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avverge&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakeri&#039;&#039;&#039; n. bakarstova f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakhånd&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i b-&#039;&#039; i bakhand, til vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakkelse&#039;&#039;&#039; bakverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baklengs&#039;&#039;&#039; baklenges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baktale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ballast&#039;&#039;&#039; barlast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bange&#039;&#039;&#039; rædd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bankavstemming&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bar&#039;&#039;&#039; adj. berr. &#039;&#039;Gå med rumpa bar&#039;&#039; Ganga berrumpa, visa rumpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barbeint&#039;&#039;&#039; berrføtt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bare&#039;&#039;&#039; adv. berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bark&#039;&#039;&#039; bork&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barmhjertig&#039;&#039;&#039; miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barsel&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyrde&#039;&#039;&#039; tyngja, leggja byrd på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedaget&#039;&#039;&#039; gamal, til års&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; makeleg, roleg, treg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedd&#039;&#039;&#039; bed, seng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039; sorgal, sorgsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039; sut, sorg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedåre&#039;&#039;&#039; dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningstetthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningsvekst&#039;&#039;&#039; folkeauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa &#039;&#039;videreb-&#039;&#039; senda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039; førsla, sending, skyss &#039;&#039;videreb-&#039;&#039; framsending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beger&#039;&#039;&#039; bìkar, staup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av, setja ned, setja lågare &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrenset&#039;&#039;&#039; nedsett, låg(are)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039; fyremun, serrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna, gjera fyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; fyrstning, upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja, tekkjast, fegna; lika. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi &#039;&#039;få behandling for sykdommen&#039;&#039; få helsehjelp for sjukdomen / &#039;&#039;antiviral behandling av syke&#039;&#039; antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. &#039;&#039;behandling av syke&#039;&#039; helsehjelp til sjuke. &#039;&#039;radonbehandling av sykdomen&#039;&#039; radonåtgjerder mot sjukdomen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på, taka vara på, få&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer,kjerald, være, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjend, kunnig; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa. &#039;&#039;&#039;-gjørelse&#039;&#039;&#039; kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for; syta, tykkja synd i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja; ettervisa &#039;&#039;ordet er ikke belagt i norrønt&#039;&#039; ordet er ikkje ettervist i norrønt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;s|verdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; retting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt, laga. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; lag, skap, skapnad, stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring, (ser)teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva &#039;&#039;et b-t liv&#039;&#039; eit sutlaust liv / &#039;&#039;han b-r sin venn&#039;&#039; ?. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestefar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt. – &#039;&#039;Bestemt form&#039;&#039; [[kjenne|Bundi]] form.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemthet&#039;&#039;&#039; [[kjenne]], [[binding]] &#039;&#039;(mål)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestride&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; memorandum. &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv, i rett tid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad, skilord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039; (te) tena &#039;&#039;- seg av&#039;&#039; nøyta, bruka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrakte&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel; tenkja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrekke&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrygge&#039;&#039;&#039; (et) tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betryggende&#039;&#039;&#039; trygg, godt å vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betvinge&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevandret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva; driva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang. &#039;&#039;&#039;-s|hemmet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilge&#039;&#039;&#039; (et) løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd, vengja, fløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039; (et) verka   &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; n. prov; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisforspillelse&#039;&#039;&#039; tap av prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten, vitande; i vit. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. medvit, vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vitna um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevågen&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039; fasthalda, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bifall&#039;&#039;&#039; samtykke. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bihensikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biland&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilde&#039;&#039;&#039; bilæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billett&#039;&#039;&#039; (inngangs)setel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billig&#039;&#039;&#039; rimeleg. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billighetserstatning&#039;&#039;&#039; skynsvederlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismer&#039;&#039;&#039; bismar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; (umfram) hjelp, studnad, assistanse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bister&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bjelle&#039;&#039;&#039; bjølla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blank&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blendverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bli&#039;&#039;&#039; verta; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blodsutgytelse&#039;&#039;&#039; blodspille&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomst&#039;&#039;&#039; blome, blom, blomster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomstre&#039;&#039;&#039; bløma, blomstra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blond&#039;&#039;&#039; ljoshærd, -håra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blott&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotte&#039;&#039;&#039; visa, flekkja, snøyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottet&#039;&#039;&#039; vera utan, vanta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotting&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blunde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blære&#039;&#039;&#039; blemma; bløra; blåsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blæst&#039;&#039;&#039; blåster, vind&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I bløt&#039;&#039;&#039; blòt n., bløyting &#039;&#039;legge (hodet) i bløt&#039;&#039; leggja (hovudet) i blòt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II bløt&#039;&#039;&#039; blaut; mjuk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bløtkokt&#039;&#039;&#039; blautkoka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blålig&#039;&#039;&#039; blåvoren, iblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blår&#039;&#039;&#039; stry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bo&#039;&#039;&#039; bu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bod&#039;&#039;&#039; bud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;boltre (seg)&#039;&#039;&#039; velta (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bopæl&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bort&#039;&#039;&#039; burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bortfalle&#039;&#039;&#039; falla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosetning&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosette&#039;&#039;&#039; busetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosted&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brakk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brask&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;brask og bram&#039;&#039; drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;braute&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredde&#039;&#039;&#039; bard, breidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredskuldret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bregne&#039;&#039;&#039; burkne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brekk&#039;&#039;&#039; brot, innbrot. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; brjota; knekkja. &#039;&#039;&#039;-stang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brem&#039;&#039;&#039; rand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brems&#039;&#039;&#039; brims (fluga)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brett&#039;&#039;&#039; bræde, fjøl, skiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brevveksling&#039;&#039;&#039; brevskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; føra til, føra fram; taka med, henta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;briste&#039;&#039;&#039; bresta, slitna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bro&#039;&#039;&#039; bru; klopp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brokete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brudd&#039;&#039;&#039; brot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brukbar&#039;&#039;&#039; brukande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bruke&#039;&#039;&#039; bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brunst&#039;&#039;&#039; brund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brusk&#039;&#039;&#039; brjosk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryderi&#039;&#039;&#039; møda, bry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brygge&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryllup&#039;&#039;&#039; brudlaup, bryllaup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryn&#039;&#039;&#039; brun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryst&#039;&#039;&#039; brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brødmangel&#039;&#039;&#039; braudløysa, brød-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøk&#039;&#039;&#039; brotne tal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bud&#039;&#039;&#039; bod. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039; bodskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bue&#039;&#039;&#039; boge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bugne&#039;&#039;&#039; bogna, bøygja seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bukke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunn&#039;&#039;&#039; botn. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunt&#039;&#039;&#039; bundel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;butt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byfogd&#039;&#039;&#039; byfut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bytte&#039;&#039;&#039; byta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bølge&#039;&#039;&#039; bylgja, båra. &#039;&#039;&#039;-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønn&#039;&#039;&#039; bøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønne&#039;&#039;&#039; baune&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;børste&#039;&#039;&#039; kost, kvost &#039;&#039;&#039;tannbørste&#039;&#039;&#039; tannk(v)ost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøtte&#039;&#039;&#039; bytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøye&#039;&#039;&#039; bøygja, benda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøyle&#039;&#039;&#039; bøygel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bånd&#039;&#039;&#039; band&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;båre&#039;&#039;&#039; bår(?), berestol(?)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daddel&#039;&#039;&#039; m. last, lyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dadle&#039;&#039;&#039; (et) lasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dale&#039;&#039;&#039; (te) siga, ganga ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;damp&#039;&#039;&#039; m. eim. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) eima &#039;&#039;&#039;-skip&#039;&#039;&#039; eimskip &#039;&#039;&#039;-lok&#039;&#039;&#039; eimlok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. skaping, skiping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;datter&#039;&#039;&#039; dotter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deilig&#039;&#039;&#039; ljuv,framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del&#039;&#039;&#039; deild, lùt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delaktig&#039;&#039;&#039; medverkande, medskuldig, vera med på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dele&#039;&#039;&#039; (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dels&#039;&#039;&#039; stykkjomtil, stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). – &#039;&#039;&#039;deltagelse&#039;&#039;&#039; frammøte – &#039;&#039;&#039;deltager&#039;&#039;&#039; ein som er med: &#039;&#039;alle deltagerne fikk …&#039;&#039; alle som var med, fekk …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;demring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desslike&#039;&#039;&#039; dilikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dessuaktet&#039;&#039;&#039; endå; like fullt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desto&#039;&#039;&#039; di, di meir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; søygja, suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dingle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;disig&#039;&#039;&#039; dim, døkk, skoddut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dobbel&#039;&#039;&#039; dubbel, tvifeld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; tvifelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dog&#039;&#039;&#039; då, endå; men&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domfellelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domsavsigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;donkraft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dorsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;doven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drabelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drage&#039;&#039;&#039; drake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dranker&#039;&#039;&#039; drikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drap&#039;&#039;&#039; dråp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;driftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drikk&#039;&#039;&#039; drykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal (dum-); djerv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad (dumd-); djervskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drue&#039;&#039;&#039; druva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dryppe&#039;&#039;&#039; drjupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drysse&#039;&#039;&#039; drysja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøfte&#039;&#039;&#039; dryfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøy&#039;&#039;&#039; drjug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøm&#039;&#039;&#039; draun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøvtygge&#039;&#039;&#039; jorta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;duft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dukke&#039;&#039;&#039; dokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dum&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunkel&#039;&#039;&#039; døkk, dim, skum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dvele&#039;&#039;&#039; drygja, tvøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyd&#039;&#039;&#039; dygd. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyp&#039;&#039;&#039; djup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dø&#039;&#039;&#039; døy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødelighet&#039;&#039;&#039; døying; døyingstal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødsfall&#039;&#039;&#039; daude, døying, nå(s)fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølge&#039;&#039;&#039; dylja, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølgsmål&#039;&#039;&#039; dulsmål, løynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømme&#039;&#039;&#039; døma – &#039;&#039;&#039;dømmekraft&#039;&#039;&#039; dømegåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømmende&#039;&#039;&#039; dømande &#039;&#039;d- myndighet&#039;&#039; domsmakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døpe&#039;&#039;&#039; døypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døsig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåd&#039;&#039;&#039; f. ?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåp&#039;&#039;&#039; m. daup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dårlig&#039;&#039;&#039; sjuk; duglaus, låk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ebbe&#039;&#039;&#039; fjøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ed&#039;&#039;&#039; eid. &#039;&#039;&#039;-svoren&#039;&#039;&#039; eidsvoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edder&#039;&#039;&#039; eiter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edelsten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edru&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edruelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenhet&#039;&#039;&#039; serlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenkjærlig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenmektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egentlig&#039;&#039;&#039; i grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeplomme&#039;&#039;&#039; (eggje)gùle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeskall&#039;&#039;&#039; eggjeskurn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggehvite&#039;&#039;&#039; (eggje)kvite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egne&#039;&#039;&#039; eigna (taka i eiga); høva, søma, duga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg, dugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ei&#039;&#039;&#039; ei &#039;&#039;ei alene&#039;&#039; ikkje berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eie&#039;&#039;&#039; eiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiegod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendel&#039;&#039;&#039; eignelut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendom&#039;&#039;&#039; eiga, eigedom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekkel&#039;&#039;&#039; fæl, vemleg, ufjelg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekte&#039;&#039;&#039; gifta seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefelle&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektemann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektepar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskapsløfte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ellers&#039;&#039;&#039; elles&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elskov&#039;&#039;&#039; elskhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endog&#039;&#039;&#039; endå, diheller&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enebolig&#039;&#039;&#039; einmannsbustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enes&#039;&#039;&#039; semjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enfoldig&#039;&#039;&#039; einfeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engang&#039;&#039;&#039; eingong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelig&#039;&#039;&#039; ottefull, uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelse&#039;&#039;&#039; otte, uro, angest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhetlig&#039;&#039;&#039; einskapleg, usamansett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhver&#039;&#039;&#039; kvar, ein og kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd, samtykt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; semja, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enke&#039;&#039;&#039; ekkja, enkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensartet&#039;&#039;&#039; av same slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensformig&#039;&#039;&#039; jamlik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensidig&#039;&#039;&#039; einsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. einsemd f., einvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enøyd&#039;&#039;&#039; einøygd, einsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eplemost&#039;&#039;&#039; eplesaft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039;  merka, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039;  røynsla; røyning (opplevelse)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erhverve&#039;&#039;&#039; vinna, råda seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast, hugsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne, minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernære&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erts&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eske&#039;&#039;&#039; øskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettergi&#039;&#039;&#039; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterhånden&#039;&#039;&#039; etterkvart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterkomme&#039;&#039;&#039; fylgja, retta seg etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlate&#039;&#039;&#039; lata etter, leiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlatenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterligning&#039;&#039;&#039; likning, herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettermiddag&#039;&#039;&#039; aftan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etternøler&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterprøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterskudd&#039;&#039;&#039; etterskot. &#039;&#039;&#039;-s|vis&#039;&#039;&#039; på etterskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterslekt&#039;&#039;&#039; etterkomarar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterspørsel&#039;&#039;&#039; etterspurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterstrebe&#039;&#039;&#039; leggja seg etter, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettertrykk&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterår&#039;&#039;&#039; haust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva, ævord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evne&#039;&#039;&#039; dug, gåva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fadder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fakkel&#039;&#039;&#039; kyndel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fallhøyde&#039;&#039;&#039; fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falme&#039;&#039;&#039; blakna, missa liten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falskhet&#039;&#039;&#039; fals&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;famle&#039;&#039;&#039; trivla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fangst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farlig&#039;&#039;&#039; fårleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fart&#039;&#039;&#039; snøggleik; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fartøy&#039;&#039;&#039; farkost, farty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farvann&#039;&#039;&#039; farvatn, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farge&#039;&#039;&#039; lit, farge. &#039;&#039;&#039;-stoff&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fastelavn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatte&#039;&#039;&#039; fata, skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favn&#039;&#039;&#039; famn; fang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favne&#039;&#039;&#039; femna, famna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favnetak&#039;&#039;&#039; fangtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt, fìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feide&#039;&#039;&#039; strid, ufred, ota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feie&#039;&#039;&#039; sopa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiekost&#039;&#039;&#039; sopling, lime&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feig&#039;&#039;&#039; rædd, modlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila, brest, lyte. &#039;&#039;&#039;-aktig&#039;&#039;&#039; rang, veilen. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; misfara; vanta. &#039;&#039;&#039;-fri&#039;&#039;&#039; lytelaus. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039; miskast. mishogg. &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring. &#039;&#039;&#039;-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feire&#039;&#039;&#039; høgtida, halda heilag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fekte&#039;&#039;&#039; fikta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felg&#039;&#039;&#039; hjulring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams. &#039;&#039;&#039;-betegnelse&#039;&#039;&#039; samnemning. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felt&#039;&#039;&#039; vang, val. &#039;&#039;&#039;-rop&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; herferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdig&#039;&#039;&#039; ferdug, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferge&#039;&#039;&#039; ferja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferniss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferskvann&#039;&#039;&#039; vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fest&#039;&#039;&#039; høgtid, helg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fetter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiffig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;filt&#039;&#039;&#039; felt, tov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fin&#039;&#039;&#039; fin, grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerbøl&#039;&#039;&#039; fingerbjørg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerspiss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finne&#039;&#039;&#039; (fant) finna (fann) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; bera åt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiskegjelle&#039;&#039;&#039; gjelle(?), tokn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjed&#039;&#039;&#039; fet, stig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjern&#039;&#039;&#039; fjerr, avliggjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjerne&#039;&#039;&#039; taka burt, hava burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjollete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjær&#039;&#039;&#039; fjør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flaggermus&#039;&#039;&#039; skinnvengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flagre&#039;&#039;&#039; flagsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flanke&#039;&#039;&#039; sida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flau&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flekke&#039;&#039;&#039; flekkja, flå av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flikke&#039;&#039;&#039; bøta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flink&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flittig&#039;&#039;&#039; tróttug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flom&#039;&#039;&#039; flaum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flor&#039;&#039;&#039; bløming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flott&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flue&#039;&#039;&#039; fluga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flukt&#039;&#039;&#039; røming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyt&#039;&#039;&#039; m. fløda f., straum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyte&#039;&#039;&#039; fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flytte&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyten&#039;&#039;&#039; mist, burte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flåte&#039;&#039;&#039; flote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnise&#039;&#039;&#039; knisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnugg&#039;&#039;&#039; grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnyse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fogd&#039;&#039;&#039; fut, faut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;follekniv&#039;&#039;&#039; fallekniv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foran&#039;&#039;&#039; fyre, framman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda, brøyta, venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde, umbrøyte, umskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foranledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forargelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbanne&#039;&#039;&#039; banna, forbanna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta, vøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande, standa, haldast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbløffe&#039;&#039;&#039; kvekkja, støkkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun &#039;&#039;til f- for&#039;&#039; til bate for; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forderve&#039;&#039;&#039; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordra&#039;&#039;&#039; tòla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordring&#039;&#039;&#039; krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebringe&#039;&#039;&#039; bera upp, føra fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebygge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebyggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredrag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldelse&#039;&#039;&#039; forfallstid?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra; forfallen?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelsket&#039;&#039;&#039; hugteken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreløpig&#039;&#039;&#039; fyrebìls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreligge&#039;&#039;&#039; liggja fyre, finnast, vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornybar&#039;&#039;&#039; att(er)vinnande &#039;&#039;fornybar energi&#039;&#039; att(er)vinnande, attvunni kraft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya uppatt, yngja &#039;&#039;fornye passet&#039;&#039; søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039; uppattnying, yngjing &#039;&#039;f- av pass&#039;&#039; (søknad um) nytt pass; modernisering&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forerindring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreskrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forespørsel&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreta&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretakende&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretrekke&#039;&#039;&#039; (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg, gjera ugløymande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevise&#039;&#039;&#039; visa (fram), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; koma til nedfalls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfinet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forflytte&#039;&#039;&#039; flytja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfra&#039;&#039;&#039; frammantil; å nyo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgape&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeldet&#039;&#039;&#039; skuldbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjengelig&#039;&#039;&#039; kvervande, ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgrening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgude&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhale&#039;&#039;&#039; seinka, drygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhenværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forherlige&#039;&#039;&#039; heidra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten, tilhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhutle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039; neitta, vanda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjært&#039;&#039;&#039; på tvert, gale &#039;&#039;gå noen forkjert&#039;&#039; ganga nokon på tvert.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjørlelse&#039;&#039;&#039; krimsjuke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkleine&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkommen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkullet&#039;&#039;&#039; kolbrend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlik&#039;&#039;&#039; semja, sætt. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlise&#039;&#039;&#039; lida skipbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forloren&#039;&#039;&#039; tapt; falsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlystelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039; løysing, avløysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formentlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formelig&#039;&#039;&#039; likefram; formande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere&#039;&#039;&#039; (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formildende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formode&#039;&#039;&#039; vona, venta, spå – &#039;&#039;&#039;formodentlig&#039;&#039;&#039; vonleg, venteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formå&#039;&#039;&#039; orka, vinna, mega (må)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039; fyremål, tanke, méd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornavn&#039;&#039;&#039; fyrenamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornedre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039; høgsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornemme&#039;&#039;&#039; merka, kjenna. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap – &#039;&#039;&#039;fornuftig&#039;&#039;&#039; vitsam, vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039; (uppatt)nying, yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøden&#039;&#039;&#039; turveleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelig&#039;&#039;&#039; gaman, hugsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyd&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forordning&#039;&#039;&#039; påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forover&#039;&#039;&#039; frametter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpeste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039; så, setja; øksla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpleie&#039;&#039;&#039; røkta, skøyta, stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplikte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktet&#039;&#039;&#039; bunden, skyldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpurre&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrige&#039;&#039;&#039; fyrre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrest&#039;&#039;&#039; fremst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039; drift, gjerd; butikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråd&#039;&#039;&#039; tilfang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039; foråda, svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråtnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsamling&#039;&#039;&#039; samkoma, lyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsake&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forse (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; mistak; regelbrot, misferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsendelse&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039; viljande?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forside&#039;&#039;&#039; framsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; vissa, tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039;; lovnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam, varleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinke&#039;&#039;&#039; seinka, hefta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forske&#039;&#039;&#039; røkja, granska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad; mun; &#039;&#039;gjøre en forskjell&#039;&#039; gjera mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskrudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;froskrekkelig&#039;&#039;&#039; skræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskudd&#039;&#039;&#039; forskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskåne&#039;&#039;&#039; spara, liva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmedelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsnakke (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsonlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsove seg&#039;&#039;&#039; sovna av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forspille&#039;&#039;&#039; spilla, skutla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstumme&#039;&#039;&#039; tagna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvare&#039;&#039;&#039; verja, verna, forsvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvarlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsyne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsømme&#039;&#039;&#039; gløyma, lata ugjort, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortape&#039;&#039;&#039; tapa, missa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortegnelse&#039;&#039;&#039; (innehalds)lista, yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortelle&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, verdast, orka, vinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrinn&#039;&#039;&#039; fyremun. &#039;&#039;&#039;-s|rett&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpende&#039;&#039;&#039; adv. andfares&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka, tyda, leggja ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortreffelig&#039;&#039;&#039; gild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål; van&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsatt&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast, orvonast. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ørvæna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp, tæra upp, øyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortøye&#039;&#039;&#039; festa, landfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortørnet&#039;&#039;&#039; harm, arg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra – &#039;&#039;&#039;forundret&#039;&#039;&#039; undren, åsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundring&#039;&#039;&#039; undring, furda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurette&#039;&#039;&#039; gjera urett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forut&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutfattet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull;  grunnlaus, usakleg; fastlæst &#039;&#039;være f- i en sak&#039;&#039; vera partisk/fastrådd i ei sak / &#039;&#039;ha et f- standpunkt&#039;&#039; vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / &#039;&#039;være f- mot noen&#039;&#039; vera fordomsfull mot nokon.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039; fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja. &#039;&#039;&#039;-ig|bar&#039;&#039;&#039; framviss, trygg. &#039;&#039;&#039;-ig|barhet&#039;&#039;&#039; framvissa, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; styra, stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvandle&#039;&#039;&#039; umskapa; venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvare&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvei&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i f-&#039;&#039; fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forveksle&#039;&#039;&#039; taka rangt, taka i miss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverre&#039;&#039;&#039; gjera verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverret&#039;&#039;&#039; vera verre, gjord verre &#039;&#039;situasjonen er forverret&#039;&#039; stoda er (no) verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvolde&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fotspor&#039;&#039;&#039; spot, fotefar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frafalle&#039;&#039;&#039;falla frå; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraliste&#039;&#039;&#039; lura frå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fram-&#039;&#039;&#039; sjå frem-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frasi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frastøtende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fratrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fravike&#039;&#039;&#039; vika frå; lata fara. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredelig&#039;&#039;&#039; fredsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredløs&#039;&#039;&#039; fredlaus, utlæg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fregner&#039;&#039;&#039; (pl) freknor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;freidig&#039;&#039;&#039; djerv, modug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frekkhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembringe&#039;&#039;&#039; avla, verka, skapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembryte&#039;&#039;&#039; skjota fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremdeles&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremfusende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremgå&#039;&#039;&#039; visa seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkalle&#039;&#039;&#039; kalla fram, vekkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremlegge&#039;&#039;&#039; leggja fram, syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremme&#039;&#039;&#039; fremja, hjelpa fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmed&#039;&#039;&#039; framand, ukjend; vitjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmedfiendtlighet&#039;&#039;&#039; framandhat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremsi&#039;&#039;&#039; segja fram, bera upp, lesa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskritt&#039;&#039;&#039; framstig, framgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskynde&#039;&#039;&#039; skunda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtidig&#039;&#039;&#039; komande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremvise&#039;&#039;&#039; syna fram, visa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frigjøre&#039;&#039;&#039; gjera fri, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom. &#039;&#039;&#039;-s|berøvelse&#039;&#039;&#039; fridomstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frist&#039;&#039;&#039; frest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;friste&#039;&#039;&#039; freista, røyna; lokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frita&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fritte&#039;&#039;&#039; fretta, frega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frivillig&#039;&#039;&#039; friviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frokost&#039;&#039;&#039; frukost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;from&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruentimmer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frukt&#039;&#039;&#039; alda, frukt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktsommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fryd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla, age. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; óttast, væra rædd. &#039;&#039;&#039;-e|lig&#039;&#039;&#039; fæl, skræmeleg. &#039;&#039;&#039;-som&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frøken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråde&#039;&#039;&#039; fròde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråtse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fukte&#039;&#039;&#039; væta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fuktig&#039;&#039;&#039; rå, råkald; våt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. råme m., ræleik m.; væta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrde&#039;&#039;&#039; fullføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrdelse&#039;&#039;&#039; fullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullstendig&#039;&#039;&#039; heil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funkle&#039;&#039;&#039; glima, glitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fure&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;furet(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fusentast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyllest&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjørende&#039;&#039;&#039; fullnøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyldig&#039;&#039;&#039; diger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrig&#039;&#039;&#039; fjørug, kvik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrtøy&#039;&#039;&#039; eldty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrverkeri&#039;&#039;&#039; fyrverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødsel&#039;&#039;&#039; fødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselsdag&#039;&#039;&#039; åremålsdag; fødedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselssmerter&#039;&#039;&#039; (pl)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følbar&#039;&#039;&#039; merkande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følehorn&#039;&#039;&#039; veidehorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; kald, kjenslelaus; nomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føll&#039;&#039;&#039; fyl, fole&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;førlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føye&#039;&#039;&#039; skøyta. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;får&#039;&#039;&#039; saud, fenad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gal&#039;&#039;&#039; galen; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammel&#039;&#039;&#039; gamal, aldra; forn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammeldags&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammen&#039;&#039;&#039; gaman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg; heilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;garve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gave&#039;&#039;&#039; gåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, raustleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavn&#039;&#039;&#039; gagn, bate, nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gebet&#039;&#039;&#039; råderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geberde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsdag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gedigen&#039;&#039;&#039; rein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehalt&#039;&#039;&#039; dygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geistlig&#039;&#039;&#039; kyrkjeleg, andeleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; prestestand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gemytt&#039;&#039;&#039; lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;genierklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gesandt&#039;&#039;&#039; sendemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geskjeft&#039;&#039;&#039; sysl(a). &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; annsam, onnug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad, ham&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gidde&#039;&#039;&#039; idast, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; geispa, gapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemme&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjendrive&#039;&#039;&#039; målbinda; andstemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfinne&#039;&#039;&#039; finna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenforening&#039;&#039;&#039; samanføring; samkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfødelse&#039;&#039;&#039; atterfødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenganger&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengjelde&#039;&#039;&#039; løna; hemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkalle&#039;&#039;&#039; kalla att(er), heim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkjenne&#039;&#039;&#039; kjenna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenklang&#039;&#039;&#039; atterljom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkomst&#039;&#039;&#039; atterkoma, heimkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenlyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenmæle&#039;&#039;&#039; motsvar, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennom&#039;&#039;&#039; gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomfart&#039;&#039;&#039; gjenomferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomføre&#039;&#039;&#039; fullenda, fullgjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomgå&#039;&#039;&#039; ganga igjenom; fara yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsyn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenpart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensidig&#039;&#039;&#039; innbyrdes, ymsesidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenskinn&#039;&#039;&#039; atterskin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensyn&#039;&#039;&#039; attersyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstridig&#039;&#039;&#039; strid(al)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; beinveg, snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinne&#039;&#039;&#039; vinna att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinning&#039;&#039;&#039; att(er)vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenværende&#039;&#039;&#039; attverande; millomverande (økon.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjerrig&#039;&#039;&#039; girug, havekjær. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; girugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjesteværelse&#039;&#039;&#039; gjesterom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestgiveri&#039;&#039;&#039; gjestegard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjær&#039;&#039;&#039; jester. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; æsa. &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjø&#039;&#039;&#039; gøy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glassskår&#039;&#039;&#039; glasbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glatt&#039;&#039;&#039; hål (t.d. is); slett (jamn). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; sletta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glemsom&#039;&#039;&#039; gløymsk. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; gløymska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glippe&#039;&#039;&#039; gleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gnist&#039;&#039;&#039; gneiste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gode&#039;&#039;&#039; n. god ting, bate, gagn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godhet&#039;&#039;&#039; godleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godmodig&#039;&#039;&#039; godlynd, godsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godtroende&#039;&#039;&#039; godtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gradvis&#039;&#039;&#039; smått um senn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gremme&#039;&#039;&#039; gremja(st), harma(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresshoppe&#039;&#039;&#039; eng(je)spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresskar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grisk&#039;&#039;&#039; hæken, grådug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grotte&#039;&#039;&#039; heller, berghola&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grovhet&#039;&#039;&#039; grovleik; grovord(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gru&#039;&#039;&#039; fælska. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; fæla(st), kvida(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grunn&#039;&#039;&#039; grunn, botn; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnlig&#039;&#039;&#039; grønleg, igrøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnes&#039;&#039;&#039; grønka(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudfryktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudsbespottelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gullholdig&#039;&#039;&#039; gullkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gumme&#039;&#039;&#039; gom; tannkjøt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gylden&#039;&#039;&#039; gylt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gåtefull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;habengut&#039;&#039;&#039; n. eign f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haglbyge&#039;&#039;&#039; haglskur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hakkemat&#039;&#039;&#039; pylsemat, mor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvårig&#039;&#039;&#039; halvt år gamal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvdel&#039;&#039;&#039; helft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvere&#039;&#039;&#039; helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvveis&#039;&#039;&#039; halvveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handelsplass&#039;&#039;&#039; kaupmannssæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handlemåte&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handling&#039;&#039;&#039; gjerd, gjerning; framgang(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hanefjed&#039;&#039;&#039; haneskrev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hang&#039;&#039;&#039; tilhug, vane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hare&#039;&#039;&#039; hare, here, jase&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hareskår&#039;&#039;&#039; hareskard, haremunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harmfull&#039;&#039;&#039; harm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harnisk&#039;&#039;&#039; herklædnad, brynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;has&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;få h- på&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haspe&#039;&#039;&#039; hespa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hassel&#039;&#039;&#039; hasl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; snøgg. &#039;&#039;&#039;-ighet&#039;&#039;&#039; snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hat&#039;&#039;&#039; hat. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039; hatig. &#039;&#039;&#039;-sk&#039;&#039;&#039; hatsam, fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ha&#039;&#039;&#039; ha(va), eiga, sitja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havesyk&#039;&#039;&#039; gjerug, (havekjær?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havn&#039;&#039;&#039; hamn. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hamna, taka land&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedensk&#039;&#039;&#039; heiden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedersbevisning&#039;&#039;&#039; heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftig&#039;&#039;&#039; kvass, strid, vill, ofsen. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kvassleik, villskap, ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heks&#039;&#039;&#039; trollkjerring, gyger &#039;&#039;&#039;-ekunst&#039;&#039;&#039; trollkunst, galder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa, heilbrigd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja, heilbrigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helgen&#039;&#039;&#039; heilagleik, heilagmenne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hellig&#039;&#039;&#039; heilag. &#039;&#039;&#039;-brøde&#039;&#039;&#039; helgarbrot. &#039;&#039;&#039;-dag&#039;&#039;&#039; helg, helgdag. &#039;&#039;&#039;-dom&#039;&#039;&#039; heilagdom. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; helga, vigja. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; heilagskap. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda heilag, høgtida. &#039;&#039;&#039;-holdelse&#039;&#039;&#039; heilaghald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helligtrekongersdag&#039;&#039;&#039; trettandedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helskinnet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynleg, løynd, duld, huld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; løynd, løyndom. &#039;&#039;&#039;-hetsfull&#039;&#039;&#039; løynsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemsko&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Med henblikk på …&#039;&#039; Med tanke på …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henfalle&#039;&#039;&#039; gjeva seg (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hengiven&#039;&#039;&#039; trufast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhold&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i h- til forskriftene&#039;&#039; etter fyresegnene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henimot&#039;&#039;&#039; fram mot, nærved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henseende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henspille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensvinne&#039;&#039;&#039; kverva, siga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hentyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herberge&#039;&#039;&#039; herbyrge, gjestehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herred&#039;&#039;&#039; herad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskesyk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hertug&#039;&#039;&#039; hertog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heseblesende&#039;&#039;&#039; andsloppen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heve&#039;&#039;&#039; hevja, lyfta, setja upp, lata upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevngjerrig&#039;&#039;&#039; hemnfus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hete&#039;&#039;&#039; hete, hìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelfart&#039;&#039;&#039; him(m)elferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinder&#039;&#039;&#039; hinder, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hingst&#039;&#039;&#039; hest, gradhest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinsides&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hisse&#039;&#039;&#039; eggja, øsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hissig&#039;&#039;&#039; uppeggja, uppøst, heit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hitte&#039;&#039;&#039; hitta, finna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittebarn&#039;&#039;&#039; funne barn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittegods&#039;&#039;&#039; funne gods&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjelpemiddel&#039;&#039;&#039; (hjelpe)råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemreise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerneskalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerte&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjertelig&#039;&#039;&#039; hjarteleg, hjartans&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjørneskap&#039;&#039;&#039; kråskåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hodepine&#039;&#039;&#039; hovudverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hogg-&#039;&#039;&#039; sjå &#039;&#039;hugg-&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hopevis&#039;&#039;&#039; i hopetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedbygning&#039;&#039;&#039; stovehus, lån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedsakelig&#039;&#039;&#039; mest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hoven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovmod&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggorm&#039;&#039;&#039; hoggorm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggeblokk&#039;&#039;&#039; hoggstabbe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hugst&#039;&#039;&#039; hogster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hul&#039;&#039;&#039; hòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;humleranke&#039;&#039;&#039; humlestylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hummer&#039;&#039;&#039; hum(m)ar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hunnfisk&#039;&#039;&#039; hofisk, rygna, rognfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; snarleik osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husandakt&#039;&#039;&#039; husbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huse&#039;&#039;&#039; hysa, hava i hus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husgeråd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholder&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-erske&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholdning&#039;&#039;&#039; hushald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husleie&#039;&#039;&#039; husleiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husly&#039;&#039;&#039; husvære, husrom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husstand&#039;&#039;&#039; huslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hustru&#039;&#039;&#039; kona, husmo(de)r&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hval&#039;&#039;&#039; kval. &#039;&#039;&#039;-ross&#039;&#039;&#039; ro(s?)smål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvalp&#039;&#039;&#039; kvelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvass&#039;&#039;&#039; kvass, skarp, beitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverdag&#039;&#039;&#039; kvardag, syknedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvetebrødsdager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvirvel&#039;&#039;&#039; kvervel. &#039;&#039;&#039;-vind&#039;&#039;&#039; vindkvervel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom, um, erso&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hviske&#039;&#039;&#039; kviskra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorfor&#039;&#039;&#039; kvifor. &#039;&#039;hvorfor det?&#039;&#039; Kvifor då?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; kor mykje, um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hykle&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyppig&#039;&#039;&#039; tid, stendig, tidgjengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyre&#039;&#039;&#039; leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyssing&#039;&#039;&#039; snøre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høflig&#039;&#039;&#039; ærug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høy&#039;&#039;&#039; høg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyaktet&#039;&#039;&#039; høgvyrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyde&#039;&#039;&#039; høgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Høyesterett&#039;&#039;&#039; Høgsteretten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyne&#039;&#039;&#039; høgna; setja høre, lyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyrøstet&#039;&#039;&#039; høgmælt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høytid&#039;&#039;&#039; høgtid. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyravende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyverdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hørsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvding&#039;&#039;&#039; hovding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvle&#039;&#039;&#039; hyvla. &#039;&#039;&#039;-jern&#039;&#039;&#039; hyvel(s)tonn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding, spott, spe, vanvyrdnad. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hæda, spotta, spea, svivyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånd(e)vending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndfull&#039;&#039;&#039; neve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgemeng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgripelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndheve&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndkle&#039;&#039;&#039; handklæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndsrekning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtere&#039;&#039;&#039; handsama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtverk&#039;&#039;&#039; handverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håp&#039;&#039;&#039; von. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; vona. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vonlaus. &#039;&#039;&#039;-løshet&#039;&#039;&#039; vonløysa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iaktta&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iblant&#039;&#039;&#039; imillom; stundom, då og då&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iføre (seg)&#039;&#039;&#039; fara i, taka på seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;igjen&#039;&#039;&#039; att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istapp&#039;&#039;&#039; jøkul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ild&#039;&#039;&#039; eld. &#039;&#039;&#039;-brann&#039;&#039;&#039; brand, lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ile&#039;&#039;&#039; hasta, skunda seg, renna til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ilikemåte&#039;&#039;&#039; like eins, (atter) det same&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imidlertid&#039;&#039;&#039; medan; endå, like vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imøtekomme&#039;&#039;&#039; koma til møtes med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innadrettet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda; femna, taka i seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbille&#039;&#039;&#039; setja på trui&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilsk&#039;&#039;&#039; sjølvgod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbo&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbringe&#039;&#039;&#039; gjeva av seg, løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbrudd&#039;&#039;&#039; innbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbygger&#039;&#039;&#039; innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbyrdes&#039;&#039;&#039; innbyrdes, seg imillom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inneslutte&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innesperre&#039;&#039;&#039; stengja inne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innestå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfinne seg&#039;&#039;&#039; koma, møta (på staden)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfri&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innførsel&#039;&#039;&#039; innførsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngå&#039;&#039;&#039; gjera, semja(st), samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhegne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhente&#039;&#039;&#039; henta (inn); nå att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhylle&#039;&#039;&#039; sveipa inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innkalle&#039;&#039;&#039; halla inn, stemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlate (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlede&#039;&#039;&#039; byrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpass&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innse&#039;&#039;&#039; skyna, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kunnskap, skyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsjø&#039;&#039;&#039; vatn, tjørn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskjerpe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskyte&#039;&#039;&#039; leggja til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsmigre (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innta&#039;&#039;&#039; taka(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrykk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntre&#039;&#039;&#039; stiga inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntreffe&#039;&#039;&#039; koma, bera åt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvikle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvilge&#039;&#039;&#039; løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvoll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvortes&#039;&#039;&#039; innvendes, innvertes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg, merkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;islett&#039;&#039;&#039; veft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istandsettelse&#039;&#039;&#039; vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;i stykker&#039;&#039;&#039; (i) sund(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;især&#039;&#039;&#039; serleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivareta&#039;&#039;&#039; tryggja &#039;&#039;ivareta en rett&#039;&#039; tryggja ein rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivaretakelse&#039;&#039;&#039; tryggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iverksette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iøynefallende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jakt&#039;&#039;&#039; jakt, jaging, veiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jamre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jernbeslag&#039;&#039;&#039; jarnskoning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerntøy&#039;&#039;&#039; jarnfang, jarnsmide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerv&#039;&#039;&#039; jarv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevn&#039;&#039;&#039; jamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevnbyrdig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevnlig&#039;&#039;&#039; jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jomfru&#039;&#039;&#039; møy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jordrotte&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kahytt&#039;&#039;&#039; veng, lyfting(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kai&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaldblodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalfatre&#039;&#039;&#039; kalfatra, tetta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalve&#039;&#039;&#039; kalva, kjelva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kam&#039;&#039;&#039; kamb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampplass&#039;&#039;&#039; slagvoll&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kane&#039;&#039;&#039; skjotslede, karmslede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kanskje&#039;&#039;&#039; kann henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kantre&#039;&#039;&#039; kvelva, velta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kapp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;om kapp&#039;&#039; i kapp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kappe&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kar&#039;&#039;&#039; kjer, kjerald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;karrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kastevind&#039;&#039;&#039; vindkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;keiser&#039;&#039;&#039; keisar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikhoste&#039;&#039;&#039; kikjehoste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikkert&#039;&#039;&#039; kikarglas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kime&#039;&#039;&#039; tima, klykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kimse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirkeverge&#039;&#039;&#039; kyrkjeverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjede seg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjemme&#039;&#039;&#039; kjemba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennemerke&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjensgjerning&#039;&#039;&#039; (?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjernemelk&#039;&#039;&#039; saup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærtegn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøkken&#039;&#039;&#039; kjøk. &#039;&#039;&#039;-utstyr&#039;&#039;&#039; kjøksgogn(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klage&#039;&#039;&#039; klaga, kjæra (på); gremjast, syta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klammeri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klemme&#039;&#039;&#039; knipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klemme&#039;&#039;&#039; klemba, trykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippfisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klippe&#039;&#039;&#039; klyppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippevegg&#039;&#039;&#039; bergvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klistre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klossete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klokketårn&#039;&#039;&#039; stòpul, klokketårn ~ klukke-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klov&#039;&#039;&#039; klauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klyver&#039;&#039;&#039; stagsegl, framsegl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløft&#039;&#039;&#039; kluft, klyft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knappenål&#039;&#039;&#039; knappnål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kneise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knekke&#039;&#039;&#039; knekkja, brjota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knesette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knep&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knippe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knitre&#039;&#039;&#039; spraka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knudret(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knytte&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobbel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobber&#039;&#039;&#039; kòpar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kople&#039;&#039;&#039; binda i hop, beita, kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kofte&#039;&#039;&#039; kufta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kolbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldbrann&#039;&#039;&#039; kaldbrand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldtbord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kongevei&#039;&#039;&#039; kongsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kornmangel&#039;&#039;&#039; kornløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;korrekt&#039;&#039;&#039; rett, ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; rettleik &#039;&#039;politisk korrekthet&#039;&#039; politisk rettrunad, korrekt politikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kors&#039;&#039;&#039; kross. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; krossa, setja kross på. &#039;&#039;&#039;-feste&#039;&#039;&#039; krossfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kort&#039;&#039;&#039; stutt. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; stytta. &#039;&#039;&#039;-fattet&#039;&#039;&#039; stutt, fåmælt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-varig&#039;&#039;&#039; stutt(varande; ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kostbar&#039;&#039;&#039; dyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krampe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kredittverdig&#039;&#039;&#039; svaringsfør, solvent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenke&#039;&#039;&#039; krenkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kresen&#039;&#039;&#039; kræsen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krigserklering&#039;&#039;&#039; stridbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krum&#039;&#039;&#039; bogen, bøygd. &#039;&#039;&#039;-me&#039;&#039;&#039; bøygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kruse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krusning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krypskytter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krølle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krøpling&#039;&#039;&#039; krypling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kuhale&#039;&#039;&#039; hurova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kusk&#039;&#039;&#039; køyresvein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullseile&#039;&#039;&#039; kollsigla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kumme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kummerlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kurv&#039;&#039;&#039; korg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvad&#039;&#039;&#039; kvæde, song&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kval&#039;&#039;&#039; pinsla, pina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvalm&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvele&#039;&#039;&#039; kjøva, kvæva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveste&#039;&#039;&#039; meida, såra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvidder&#039;&#039;&#039; kvitring, kvitter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvinnemenneske&#039;&#039;&#039; kvinnfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvittere&#039;&#039;&#039; segja kvitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kylling&#039;&#039;&#039; kykling, kjukling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039; svein (gut), møy (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039; sveindom (gut), møydom (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyst&#039;&#039;&#039; strandsida, havsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kålorm&#039;&#039;&#039; kålmakk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kår&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåre&#039;&#039;&#039; kòra, velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåt&#039;&#039;&#039; kåt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kåtskap, kjæta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ladested&#039;&#039;&#039; ladstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landflyktig&#039;&#039;&#039; landlyst, utlæg, fredlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landsforvisning&#039;&#039;&#039; landlysing, utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landskap&#039;&#039;&#039; land, lende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langs&#039;&#039;&#039; adv. langs etter, med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lav&#039;&#039;&#039; låg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;led&#039;&#039;&#039; leid (skips-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsage&#039;&#039;&#039; fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lege&#039;&#039;&#039; lækjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legeme&#039;&#039;&#039; likam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legemsbeskadigelse&#039;&#039;&#039; likamsskade&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. leie&#039;&#039;&#039; (hyre) leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. leie&#039;&#039;&#039; (føre) leida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lekkerbisken&#039;&#039;&#039; krås f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levetid&#039;&#039;&#039; livstid, dagar (i hans -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnetsmidler&#039;&#039;&#039; pl. føda, matvaror &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likefrem&#039;&#039;&#039; adv. beint fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likegyldig&#039;&#039;&#039; likesæl. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; likesæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeledes&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likemann&#039;&#039;&#039; like, jamning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeså&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning&#039;&#039;&#039; m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liv&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;-ets vann&#039;&#039; livsens vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodde&#039;&#039;&#039; mæla med lod; lùta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lovbestemt&#039;&#039;&#039; lovfest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lumsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lydighet&#039;&#039;&#039; lyding, lydnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpebane&#039;&#039;&#039; skeid n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpetid&#039;&#039;&#039; laupartid, brundtid; avdragstid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpsk&#039;&#039;&#039; styrlaus, laus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løgner&#039;&#039;&#039; ljugar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lørdag&#039;&#039;&#039; [[laurdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsaktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsgjenger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslate&#039;&#039;&#039; lata laus, løysa, sleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslatelse&#039;&#039;&#039; lauslating&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsne&#039;&#039;&#039; løysa, losna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsning&#039;&#039;&#039; løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrivelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsøre&#039;&#039;&#039; lausøyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;låse&#039;&#039;&#039; læsa, stengja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;makker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktesløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktpåliggende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandag&#039;&#039;&#039; [[måndag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannbar&#039;&#039;&#039; manntøk, giftande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangfoldig&#039;&#039;&#039; mangfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangelfull&#039;&#039;&#039; vantande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;marked&#039;&#039;&#039; marknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masovn&#039;&#039;&#039; smelteomn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;meddele&#039;&#039;&#039; melda, vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medgift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medhold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medtatt&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medvirkning&#039;&#039;&#039; medverknad, hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megen&#039;&#039;&#039; mykjen, stor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melding&#039;&#039;&#039; ~, vitring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melkevei&#039;&#039;&#039; vetterbraut, stjernebraut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menge&#039;&#039;&#039; mengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskeslekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;merke&#039;&#039;&#039; merka (verta var); merkja (setja merke) &#039;&#039;å merke seg noe&#039;&#039; å merkja seg noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mesling&#039;&#039;&#039; krægda, krilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mestbegunstigelsesbetingelser&#039;&#039;&#039; besterettsvilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet, Millomhavet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelmådig&#039;&#039;&#039; medels&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelvei&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midsommer&#039;&#039;&#039; midsumar, høgsumar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midtveis&#039;&#039;&#039; midveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mildhet&#039;&#039;&#039; milda, mildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minneverdig&#039;&#039;&#039; minneverd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misbillige&#039;&#039;&#039; mislika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforhold&#039;&#039;&#039; mishøve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfornøyd&#039;&#039;&#039; misnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforståelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfoster&#039;&#039;&#039; vanskapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mishandle&#039;&#039;&#039; skamfara, fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misligheter&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislighold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motbydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motløs&#039;&#039;&#039; modlaus, hugfallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsigelse&#039;&#039;&#039; motlegg, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motstå&#039;&#039;&#039; standa imot, møta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munnhell&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møll&#039;&#039;&#039; mòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mølle&#039;&#039;&#039; mylna, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møller&#039;&#039;&#039; mylnar, malar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møllestein&#039;&#039;&#039; mylnestein, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mønster&#039;&#039;&#039; mynster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørke&#039;&#039;&#039; myrker&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkne&#039;&#039;&#039; myrkna, skumast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måtehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måteholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måle&#039;&#039;&#039; mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måned&#039;&#039;&#039; månad. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; månadviss, kvar månad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabolag&#039;&#039;&#039; grannelag, grend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naboskap&#039;&#039;&#039; grendskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nag&#039;&#039;&#039; agg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; nåmsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naturligvis&#039;&#039;&#039; som ventande er, må vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navn&#039;&#039;&#039; namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navnetrekk&#039;&#039;&#039; namneskrift, -merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navngi&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedarvet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neddysse&#039;&#039;&#039; stilla av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedkomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlate&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlatende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlegge&#039;&#039;&#039; leggja ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedskrive&#039;&#039;&#039; skriva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstamme&#039;&#039;&#039; hava upphav, ætta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedsettende&#039;&#039;&#039; svertande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtegne&#039;&#039;&#039; skriva ned, bokføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. – &#039;&#039;&#039;nedtrykthet&#039;&#039;&#039; mismod, hugsott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedverdige&#039;&#039;&#039; nedra, skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; nagl (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; nigja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nektelse&#039;&#039;&#039; neitting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (&#039;&#039;lærenem&#039;&#039;) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nese&#039;&#039;&#039; nòs (pl. naser), nasa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nestformann&#039;&#039;&#039; varaformann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nettopp&#039;&#039;&#039; just&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevenyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; nemning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)enlunde&#039;&#039;&#039; nokorle(id)es&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensteds&#039;&#039;&#039; nokonstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;nok en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er nok det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordisk&#039;&#039;&#039; norderlendsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordlys&#039;&#039;&#039; nordlyse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordvest&#039;&#039;&#039; ~, utnord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyankomne&#039;&#039;&#039; nye&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; meldingsblad &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nysgjerrig&#039;&#039;&#039; nyfiken, forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyttår&#039;&#039;&#039; nyår, nytt år&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytte&#039;&#039;&#039; nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærbeslektet&#039;&#039;&#039; nærskyld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik – &#039;&#039;i nærheten&#039;&#039; nær, nærhendes, i nærhand &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsmiddel&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsvei&#039;&#039;&#039; fødeveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærme (seg)&#039;&#039;&#039; koma nærare, nærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødertørft&#039;&#039;&#039; naudturft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødshandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødtvungen&#039;&#039;&#039; nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande – &#039;&#039;&#039;nødvendighet&#039;&#039;&#039; naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødverge&#039;&#039;&#039; naudverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøkkel&#039;&#039;&#039; lykel, nykel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; nysta (mt. nysto)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; nysta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøttebrun&#039;&#039;&#039; natebrun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtteskal&#039;&#039;&#039; nateskurn, -skal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann, grannsam, grann- – &#039;&#039;nøyaktig laget&#039;&#039; granngjord – &#039;&#039;&#039;nøyaktighet&#039;&#039;&#039; grannsemd, grannskap (um folk)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyeregnende&#039;&#039;&#039; nøgjen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøle&#039;&#039;&#039; drygja, dvelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nå&#039;&#039;&#039; no. &#039;&#039;nå og da&#039;&#039; då og då&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;også&#039;&#039;&#039; òg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtid&#039;&#039;&#039; forntid, fornalder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtidsminne&#039;&#039;&#039; fornalderminne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omarbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omberamme&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umbestemme (seg)&#039;&#039;&#039; skifta meining, tenkja onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombudsmann&#039;&#039;&#039; umbodsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omdanne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omfavne&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgi&#039;&#039;&#039; standa umkring, kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgivelse&#039;&#039;&#039;det som er umkring, folk umkring osb. &#039;&#039;i naturskjønne omgivelser&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgås&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhu&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkved&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omriss&#039;&#039;&#039; avrit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsorg&#039;&#039;&#039; umsut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstøte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsvøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omtvistet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ond&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-arbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-byggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dage&#039;&#039;&#039; finna, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f., (upp)fostring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-farende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp, beda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-førsel&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide fo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gjør&#039;&#039;&#039; avrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa, attra, gjera ugild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hevelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hisse&#039;&#039;&#039; øsa upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holde&#039;&#039;&#039; halda uppe; seinka; halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holdsvær&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-høye&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hør&#039;&#039;&#039; upphald, ende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-klaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rettholde&#039;&#039;&#039; halda fast på, halda ved lag, halda uppe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann, ærleg, truverdug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-skjørtet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-slutning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-spore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-stå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-standelse&#039;&#039;&#039; uppstoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-syn&#039;&#039;&#039; tilsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vakt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-varte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vigle&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vise&#039;&#039;&#039; syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordgyter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordspråk&#039;&#039;&#039; ordtak, ordtøke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bevise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-blikk&#039;&#039;&#039; yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bærelse&#039;&#039;&#039; tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dra&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-drive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dådig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-enkomst&#039;&#039;&#039; semja, avtala&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-falle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flødig&#039;&#039;&#039; meir enn nog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfor&#039;&#039;&#039; andsynes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gå&#039;&#039;&#039; sigra, koma yver, slå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gi&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-velse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-haling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hengende&#039;&#039;&#039; trugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-høre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ilet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mål&#039;&#039;&#039; yvermål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-manne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mot&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-natte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rumple&#039;&#039;&#039; koma på brådt på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039; sjå yver; sleppa auga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-slag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039; fløyma. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039; yvervættes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-velde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-vurdera&#039;&#039;&#039; vyrda for høgt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-øse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ovenfor&#039;&#039;&#039; ovan(for)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Palatinerhøyden&#039;&#039;&#039; Palatinhøgdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pasientforløp&#039;&#039;&#039; (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell &#039;&#039;sammenhengende pasientforløp&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;passe&#039;&#039;&#039; høva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattebarn&#039;&#039;&#039; sogbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattedyr&#039;&#039;&#039; sogdyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pause&#039;&#039;&#039; kvild, upphald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;peile&#039;&#039;&#039; meda, mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pengemangel&#039;&#039;&#039; pengeløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pilgrimsled&#039;&#039;&#039; pilgrimsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pille&#039;&#039;&#039; pilka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinnsvin&#039;&#039;&#039; bustigul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaster&#039;&#039;&#039; plåster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleie&#039;&#039;&#039; røkta, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleiebarn&#039;&#039;&#039; fosterbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plikt&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pliktig&#039;&#039;&#039; skyldug, bunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pludre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plyndre&#039;&#039;&#039; plundra, ræna, rana, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;podning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prakt&#039;&#039;&#039; dramb &#039;&#039;pomp og p-&#039;&#039; drust og dramb. &#039;&#039;&#039;-full&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pram&#039;&#039;&#039; pråm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prange&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prelle&#039;&#039;&#039; spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prisverdig&#039;&#039;&#039; rosande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prippen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prise&#039;&#039;&#039; rosa, lova, prisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;proppe&#039;&#039;&#039; stappa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pruste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pryle&#039;&#039;&#039; dengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;preg&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prektig&#039;&#039;&#039; drusteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvestykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;putevar&#039;&#039;&#039; putever, -vær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;punktlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;purre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;puste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pæl&#039;&#039;&#039; påle, staur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pølse&#039;&#039;&#039; korv, pylsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påberope&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påby&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pådra&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påfunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pågripe&#039;&#039;&#039; gripa, fanga, fakka, setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påhør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpeke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påse&#039;&#039;&#039; sjå til, syta for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtale&#039;&#039;&#039; påtala. &#039;&#039;&#039;-myndighet&#039;&#039;&#039; påtalemakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtrengende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;radbrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rank&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ranke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rask&#039;&#039;&#039; snøgg, rad, skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rasle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rast&#039;&#039;&#039; kvild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rastløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ravn&#039;&#039;&#039; ramn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redde&#039;&#039;&#039; berga, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redskap&#039;&#039;&#039; reidskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnbyge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. regne&#039;&#039;&#039; rekna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. regne&#039;&#039;&#039; regna (vêr)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnskap&#039;&#039;&#039; rekneskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reiseselskap&#039;&#039;&#039; ferdalag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rekkverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renhet&#039;&#039;&#039; reinleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-spill&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslig&#039;&#039;&#039; reinsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reperbane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettersted&#039;&#039;&#039; rettarstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettesnor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighetstap&#039;&#039;&#039; rettstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettmessig&#039;&#039;&#039; rett, rettkomen, lovleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettsforhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettskaffen&#039;&#039;&#039; rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revesaks&#039;&#039;&#039; reveglefsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revne&#039;&#039;&#039; rivna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbeben&#039;&#039;&#039; rìv n., siderìv, sidebein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ringeakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rippe&#039;&#039;&#039; riva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;roe&#039;&#039;&#039; næpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rokke&#039;&#039;&#039; rikka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenbusk&#039;&#039;&#039; klunger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenrød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rov&#039;&#039;&#039; rån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovdyr&#039;&#039;&#039; rædyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ru&#039;&#039;&#039; uslett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruge&#039;&#039;&#039; liggja yver, klekkjam varma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rumpe&#039;&#039;&#039; rumpa &#039;&#039;rumpa bar&#039;&#039; berrumpa (jf. berrføtt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rundhåndet&#039;&#039;&#039; romhendt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;runge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruse&#039;&#039;&#039; vidjekorg; teina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rustning&#039;&#039;&#039; herbunad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryggrad&#039;&#039;&#039; rygg, ryggbein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rykte&#039;&#039;&#039; ord; umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryktes&#039;&#039;&#039; spyrjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryste&#039;&#039;&#039; rista, skaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rystelse&#039;&#039;&#039; skaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytter&#039;&#039;&#039; ridar, hestkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytteri&#039;&#039;&#039; hestfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødgloende&#039;&#039;&#039; raudglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødme&#039;&#039;&#039; raudna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røve&#039;&#039;&#039; rana ~ ræna, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådføre&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighetsinnskrenkning&#039;&#039;&#039; band på råderetten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådsforsamling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslagning&#039;&#039;&#039; rådgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslå&#039;&#039;&#039; halda råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;råtten&#039;&#039;&#039; ròten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådvill&#039;&#039;&#039; rådvill, rådlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakkyndig&#039;&#039;&#039; sakkunnig. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; sakkunna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandler&#039;&#039;&#039; sakfyrehavar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandling&#039;&#039;&#039; sakfyrehaving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakte&#039;&#039;&#039; seint&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktens&#039;&#039;&#039; fulla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktmodig&#039;&#039;&#039; spaklyndt, tolsam.  &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; spaklynde, tolsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salighet&#039;&#039;&#039; sæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salt&#039;&#039;&#039; n. salt (til mat); saltemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saltvann&#039;&#039;&#039; havvatn. &#039;&#039;&#039;-sfisk&#039;&#039;&#039; sjøfisk, havfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samkvem&#039;&#039;&#039; samkvæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samleie&#039;&#039;&#039; samlega, hjåsvæve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samling&#039;&#039;&#039; samning, hop; stemna, møte; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-fatte&#039;&#039;&#039; draga saman. &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-holde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-lignbar&#039;&#039;&#039; jamførande. &#039;&#039;&#039;-ligne&#039;&#039;&#039; jamføra. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-rotte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; setja jamsides. &#039;&#039;&#039;sammenstøt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-treff&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samstemme&#039;&#039;&#039; samstavast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; hjartelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-ferdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanse&#039;&#039;&#039; gå, merka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sansebedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanseløs&#039;&#039;&#039; gålaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sangstemme&#039;&#039;&#039; songrøyst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039; sett; spakleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seil&#039;&#039;&#039; sigl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seile&#039;&#039;&#039; sigla (de)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilas&#039;&#039;&#039; sigling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilferdig&#039;&#039;&#039; seglbudd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilbar&#039;&#039;&#039; siglande, fløytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskapelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. (sjølv)tøyming. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvneitting. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalden. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvkjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvberging. &#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039; sjølvgjeven &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendug, sjølvråden &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende, sjølvræde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendebud&#039;&#039;&#039; sendebòd, utsending m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sengeliggende&#039;&#039;&#039; sengfast, sengbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senhet&#039;&#039;&#039; seinleik, tøvring, langdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sidestykke&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sideværelse&#039;&#039;&#039; siderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikker&#039;&#039;&#039; trygg, viss. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; trygd (pant), tryggjing, tryggleik &#039;&#039;Sikkerhetsrådet&#039;&#039; Tryggjingsrådet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikte&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnelag&#039;&#039;&#039; huglag, (hug)lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsbevegelse&#039;&#039;&#039; hugrørsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnslidelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsstemning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnssvak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelden&#039;&#039;&#039; sjeldan; fåtidt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeldenhet&#039;&#039;&#039; sjeldsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelefred&#039;&#039;&#039; sålefred, hjartefred&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeleglad&#039;&#039;&#039; hjarteglad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelsstyrke&#039;&#039;&#039; hugstyrke, tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjøuhyre&#039;&#039;&#039; sjøtroll&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping, skaparverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapning&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeerstatning&#039;&#039;&#039; skadebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeforvoldelse&#039;&#039;&#039; skadeverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadesløs&#039;&#039;&#039; skadelaus, uskadd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; få tak i, lata få råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skalte&#039;&#039;&#039; (og valte) styra og stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skammelig&#039;&#039;&#039; skamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &#039;&#039;&#039;-snyteri&#039;&#039;&#039; skattesnyting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiftevis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillevegg&#039;&#039;&#039; skilvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilt&#039;&#039;&#039; mekre, skilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnbarlig&#039;&#039;&#039; berrsynleg, audsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnmager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinndød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingre&#039;&#039;&#039; gnella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingrende&#039;&#039;&#039; gnellande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnhellig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinngrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skinne&#039;&#039;&#039; skina (skein)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnsyk&#039;&#039;&#039; svartsjuk, åbryden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsverft&#039;&#039;&#039; skipsverv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skisse&#039;&#039;&#039; avriting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m, forlòga. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjel&#039;&#039;&#039; skil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellig&#039;&#039;&#039; skilleg, rimeleg, sterk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjelne&#039;&#039;&#039; skilja, gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjende&#039;&#039;&#039; krenkja, gjera herverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjenke&#039;&#039;&#039; skjenkja, slå i; bjoda, gjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjulested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjødesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøge&#039;&#039;&#039; skjøkja, hora&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønne&#039;&#039;&#039; skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtte&#039;&#039;&#039; skøyta, ansa, vyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skoflikker&#039;&#039;&#039; skobøtar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skolevesen&#039;&#039;&#039; skulestell&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skomaker&#039;&#039;&#039; skomakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skotte&#039;&#039;&#039; glytta, skoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skovl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skral&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skranten&#039;&#039;&#039; låk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skrue&#039;&#039;&#039; skruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrumpe&#039;&#039;&#039; skrøkka, skreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skryte&#039;&#039;&#039; skrøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremme&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremsel&#039;&#039;&#039; skræmsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighet&#039;&#039;&#039; skriving &#039;&#039;s- i skolen&#039;&#039; skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting &#039;&#039;kravet til s-&#039;&#039; kravet til skriftfesting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighetskrav&#039;&#039;&#039; skriftfestingskrav (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrøpelig&#039;&#039;&#039; veikleg, vesal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skudd&#039;&#039;&#039; skot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuddår&#039;&#039;&#039; skotår, laupår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skueplass&#039;&#039;&#039; synstad, leite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skuffe&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skuffe&#039;&#039;&#039; mòka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffelse&#039;&#039;&#039; vonbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuespiller&#039;&#039;&#039; skodespelar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulder&#039;&#039;&#039; herd (herdar), oksl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skule&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulke&#039;&#039;&#039; myta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumme&#039;&#039;&#039; skùma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumple&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skurk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skur&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skysse&#039;&#039;&#039; skyssa (skytsa), gjeva skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyfri&#039;&#039;&#039; skylaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skygge&#039;&#039;&#039; skugge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skygge&#039;&#039;&#039; skyggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyggeside&#039;&#039;&#039; skuggesida, avsøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldes&#039;&#039;&#039; vera grunn til, kvifor, botna i &#039;&#039;hva skyldes den økende arbeidsledigheten?&#039;&#039; kvifor aukar arbeidsløysa? // &#039;&#039;Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde&#039;&#039; Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldfri&#039;&#039;&#039; saklaus, uskuldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldighet&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylle&#039;&#039;&#039; skòla, skylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyllevann&#039;&#039;&#039; skòl f., skolvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skynne&#039;&#039;&#039; skunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyplett&#039;&#039;&#039; skydott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytshelgen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsånd&#039;&#039;&#039; vord, fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skùtel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skåne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skånsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slagferdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slakte&#039;&#039;&#039; slåtra, slakta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slapp&#039;&#039;&#039; slak; veik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekt&#039;&#039;&#039; ætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekte&#039;&#039;&#039; (på) likjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektning&#039;&#039;&#039; skylding, ætting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektskap&#039;&#039;&#039; skyldskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slentre&#039;&#039;&#039; rusla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slepe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slesk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slibrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slimhinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slikke&#039;&#039;&#039; sleikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sludder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sluke&#039;&#039;&#039; gløypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukke&#039;&#039;&#039; sløkka, slokna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukøret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumre&#039;&#039;&#039; dorma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumpe&#039;&#039;&#039; (til) heppa, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slunken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløseri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløyfe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smekker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smerte&#039;&#039;&#039; verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertefri&#039;&#039;&#039; verklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smiske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smitte&#039;&#039;&#039; fengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smittsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smugle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smukk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smuss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smutt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smålighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakke&#039;&#039;&#039; tala, røda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakketøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakkesalig&#039;&#039;&#039; taletrengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snaps&#039;&#039;&#039; dram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snekker&#039;&#039;&#039; snikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snikmord&#039;&#039;&#039; løyndråp, løynmord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snike&#039;&#039;&#039; snikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snuble&#039;&#039;&#039; snåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylte&#039;&#039;&#039; snultra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snyltedyr&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylteplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snæver&#039;&#039;&#039; snæv, trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soleklar&#039;&#039;&#039; klår som sol, audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solemerker&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solsikke&#039;&#039;&#039; solvendel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommer&#039;&#039;&#039; sùmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommerfugl&#039;&#039;&#039; fivrelde, marihane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soningsudyktig&#039;&#039;&#039; soningsufør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sorgfri&#039;&#039;&#039; sutlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sort&#039;&#039;&#039; slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spalte&#039;&#039;&#039; kløyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalsk&#039;&#039;&#039; spillsjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalskhet&#039;&#039;&#039; spillsykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speil&#039;&#039;&#039; spegel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speilegg&#039;&#039;&#039; (ty. Spiegelei) speilegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sperre&#039;&#039;&#039; stengja; sperra (tak-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spidde&#039;&#039;&#039; (gjenom)bora, stikka gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spindelvev&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinkel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinneri&#039;&#039;&#039; spinnarverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisebord&#039;&#039;&#039; matbord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisekammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiselig&#039;&#039;&#039; etande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiserør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiseskjed&#039;&#039;&#039; matskeid, spon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiss&#039;&#039;&#039; odd, brodd, tind, agge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisse&#039;&#039;&#039; kvessa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spissfindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splint&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splintre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprade&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spraglet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springflod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springvann&#039;&#039;&#039; springvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språk&#039;&#039;&#039; mål, språk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkvitenskap&#039;&#039;&#039; målvitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprudle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spurv&#039;&#039;&#039; sporv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spyd&#039;&#039;&#039; spjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spydig&#039;&#039;&#039; kvass&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stable&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stakket&#039;&#039;&#039; stutt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; stad (mt. -er) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; eiga rom, henda / &#039;&#039;til stede&#039;&#039; til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfeste&#039;&#039;&#039; heimfesta (-feste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfortreder&#039;&#039;&#039; avløysar, varamann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedvis&#039;&#039;&#039; stadomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. stemme&#039;&#039;&#039; stama, stòta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stender&#039;&#039;&#039; pl. standslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stengel&#039;&#039;&#039; stylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stenke&#039;&#039;&#039; skvette&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stifte&#039;&#039;&#039; skipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiftelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stigbøyle&#039;&#039;&#039; stigbygla, istig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilltiende&#039;&#039;&#039; tegjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiv&#039;&#039;&#039; styrd, stinn, stiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjele&#039;&#039;&#039; stela&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stokkfisk&#039;&#039;&#039; turrfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stole&#039;&#039;&#039; lita, trøysta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppenål&#039;&#039;&#039; stemmenål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storhet&#039;&#039;&#039; stordom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storlemmet&#039;&#039;&#039; storvaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storme&#039;&#039;&#039; storma, styrma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straff&#039;&#039;&#039; refs, straff&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straffe&#039;&#039;&#039; refsa, straffa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stram&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stramme&#039;&#039;&#039; strekkja, spenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straks&#039;&#039;&#039; radt, med same, samstundes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stridsspørsmål&#039;&#039;&#039; umstridd sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikkepinne&#039;&#039;&#039; spøta (spỳta)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stritte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stroppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strutte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøm&#039;&#039;&#039; straum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strømme&#039;&#039;&#039; strøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Studentersamfunn&#039;&#039;&#039; Studentsamfund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stusse&#039;&#039;&#039; styva, kolla; undrast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stump&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;styrte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støt&#039;&#039;&#039; støyt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtt&#039;&#039;&#039; støytt, snorten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støy&#039;&#039;&#039; ståk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stønne&#039;&#039;&#039; stynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stør&#039;&#039;&#039; (fisk) styrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støv&#039;&#039;&#039; dust, dumba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støvel&#039;&#039;&#039; styvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sul&#039;&#039;&#039; suvl(mat)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik, vesal; linn &#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygning. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; veikskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svaksynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svanger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svangerskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svigerbror&#039;&#039;&#039; verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svikte&#039;&#039;&#039; svika; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinesti&#039;&#039;&#039; grisehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svoger&#039;&#039;&#039; måg, verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svulme&#039;&#039;&#039; svella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekkelse&#039;&#039;&#039; veikjing, knekk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverge&#039;&#039;&#039; sverja, gjera sin eid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverm&#039;&#039;&#039; svarm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverme&#039;&#039;&#039; sverma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svermersk&#039;&#039;&#039; drøymsan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svømme&#039;&#039;&#039; symja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sykdom&#039;&#039;&#039; sjukdom, sjuke, sykja, sott &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synbar&#039;&#039;&#039; synberr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk); siga, falla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synskrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synsmåte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særdeles&#039;&#039;&#039; sers, umfram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særkjenne&#039;&#039;&#039; kjennemerke, merke &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sødme&#039;&#039;&#039; søta, søtleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søle&#039;&#039;&#039; søyla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søndag&#039;&#039;&#039; [[sundag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønderrive&#039;&#039;&#039; riva i sunder &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sørgmodig&#039;&#039;&#039; sorgal &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søsken&#039;&#039;&#039; sysken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søster&#039;&#039;&#039; syster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvndyssende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sådan&#039;&#039;&#039; slik, sovoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såfremt&#039;&#039;&#039; soframt, alt um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så lenge&#039;&#039;&#039; so lenge som, medan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såre&#039;&#039;&#039; adv. mykje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så vidt&#039;&#039;&#039; so langt&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taffel&#039;&#039;&#039; bord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takke&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taktløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talemåte&#039;&#039;&#039; ordlag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tallerken&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talsmann&#039;&#039;&#039; målsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tang&#039;&#039;&#039; tang n. (i fjøra) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tang&#039;&#039;&#039; tong (tenger) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tankefull&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tannpine&#039;&#039;&#039; tannverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapper&#039;&#039;&#039; djerv, herdug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapperhet&#039;&#039;&#039; djervskap, herda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tarv&#039;&#039;&#039; torv, turft &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegl&#039;&#039;&#039; tigl, murstein &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkelig&#039;&#039;&#039; tekkjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkes&#039;&#039;&#039; tekkjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telle&#039;&#039;&#039; telja (talde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telt&#039;&#039;&#039; tjeld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temmelig&#039;&#039;&#039; tolleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;terskel&#039;&#039;&#039; treskald, dørstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsånd&#039;&#039;&#039; tid(ar)stemna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsalder&#039;&#039;&#039; tid(ar)bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsfordriv&#039;&#039;&#039; tidtrøyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsrom&#039;&#039;&#039; bìl, bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tie&#039;&#039;&#039; tegja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakefall&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakeholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakekomst&#039;&#039;&#039; atterkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakelegge&#039;&#039;&#039; leggja attum seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakereise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbaketog&#039;&#039;&#039; attervenda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbede&#039;&#039;&#039; dyrka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilberede&#039;&#039;&#039; reida til, laga, verka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilblivelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbringe&#039;&#039;&#039; føra til; halda til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilby&#039;&#039;&#039; bjoda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelighet&#039;&#039;&#039; dragnad, hug; tildriv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbørlig&#039;&#039;&#039; sømeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til dels&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildele&#039;&#039;&#039; etla, gjeva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildragelse&#039;&#039;&#039; hending &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegne&#039;&#039;&#039; eigna (til seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegnelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til felles&#039;&#039;&#039; sams, saman, i hop &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilflukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilforlatelig&#039;&#039;&#039; litande, truande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhet&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til, skøyta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgift&#039;&#039;&#039; millomlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgivelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgjengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgodese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgrensende&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhenger&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhold&#039;&#039;&#039; tilhald, tilhelde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhøre&#039;&#039;&#039; høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhører&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilintetgjøre&#039;&#039;&#039; øyda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjenne&#039;&#039;&#039; tildøma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennegi&#039;&#039;&#039; vitra, varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkomme&#039;&#039;&#039; falla til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillate&#039;&#039;&#039; løyva, gjeva løyve til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillegge&#039;&#039;&#039; leggja til, leggja på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilløp&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilmelde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilnærmelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregne&#039;&#039;&#039; leggja skuld på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregnelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilretteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilrettevisning&#039;&#039;&#039; refsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsetning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsikte&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskrive&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til overs&#039;&#039;&#039; att(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til pass&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasningsdyktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskudd&#039;&#039;&#039; tilskot. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskynde&#039;&#039;&#039; (et) styra til; støra . &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskyndelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutte&#039;&#039;&#039; (et) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilspisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsynelatende&#039;&#039;&#039; etter syne, til synar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilta&#039;&#039;&#039; veksa, auka, stiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltalebeslutning&#039;&#039;&#039; tiltalevedtak &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenesteforsømmelse&#039;&#039;&#039; misferd i tenesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trafikkforseelse&#039;&#039;&#039; brot på trafikkreglane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltre(de)&#039;&#039;&#039; samtykkja i, godkjenna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltredelse&#039;&#039;&#039; m. samtykkjing, godkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilvekst&#039;&#039;&#039; (til)vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilværelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirre&#039;&#039;&#039; terra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirsdag&#039;&#039;&#039; [[tysdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;titte&#039;&#039;&#039; glytta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjener&#039;&#039;&#039; m tenar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenerskap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjeneste&#039;&#039;&#039; m tenesta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenlig&#039;&#039;&#039; gagnleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tjære&#039;&#039;&#039; tjøra, bråd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tjøre&#039;&#039;&#039; (tjøre)bræda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tonefall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tort&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trakte&#039;&#039;&#039; trå &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tran&#039;&#039;&#039; lyse n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tranebær&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trapp&#039;&#039;&#039; tropp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trappetrinn&#039;&#039;&#039; troppestig &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a) &#039;&#039;t- beslutning&#039;&#039; gjera vedtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffende&#039;&#039;&#039; råkande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trefning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffsikker&#039;&#039;&#039; råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd &#039;&#039;denne prøven er mer treffsikker&#039;&#039; denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar &#039;&#039;treffsikker skytter&#039;&#039; (prikk)stød skjotar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;&#039; flytfugl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekke&#039;&#039;&#039; draga, drassa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkvind&#039;&#039;&#039; vinddrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengende&#039;&#039;&#039; trengd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengsel&#039;&#039;&#039; trengsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trestamme&#039;&#039;&#039; stomn &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trespaltet&#039;&#039;&#039; tribolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tretthet&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kjekla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trist&#039;&#039;&#039; leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;troende&#039;&#039;&#039; truande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofast&#039;&#039;&#039; trufast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofasthet&#039;&#039;&#039; truskap &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tromme&#039;&#039;&#039; trumba &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosbekjennelse&#039;&#039;&#039; truvedkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosforandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosfrihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trygghet&#039;&#039;&#039; tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkfeil&#039;&#039;&#039; m misprenting f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøst&#039;&#039;&#039; trøyst &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøstesløs&#039;&#039;&#039; utrøystande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tukte&#039;&#039;&#039; tukta, temja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tungespiss&#039;&#039;&#039; tungetipp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tusenbein&#039;&#039;&#039; skòlorm &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tuskhandel&#039;&#039;&#039; varebyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tussmørke&#039;&#039;&#039; skuming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvangsfullbyrdelse&#039;&#039;&#039; tvangsfullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvegget&#039;&#039;&#039; tvieggja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tverrsnitt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvespaltet&#039;&#039;&#039; tvikløyvd, tvibolka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvetydig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvist&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvungen&#039;&#039;&#039; tvingd, nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tylle&#039;&#039;&#039; hella i, slå i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnlivet&#039;&#039;&#039; grannliva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyngsel&#039;&#039;&#039; tyngsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnhet&#039;&#039;&#039; m tunnleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyveri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tømme&#039;&#039;&#039; taum &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tømme&#039;&#039;&#039; tøma &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tømmer&#039;&#039;&#039; timber &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørke&#039;&#039;&#039; turka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tørste&#039;&#039;&#039; m torste m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tørste&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørstedrikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøs&#039;&#039;&#039; taus; gjentunge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøylesløs&#039;&#039;&#039; styrlaus, agelaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; tòla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåpelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uadskillelig&#039;&#039;&#039; uskiljande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktløysa. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-anselig&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-anstendig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten; i einingi, i eino. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-ubarmhjertig&#039;&#039;&#039; hjartelaus. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-beboelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-befestet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beføyet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-begrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-begripelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behersket&#039;&#039;&#039; styrlaus. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beleilig&#039;&#039;&#039; usæl, uhøv(eleg), leid &#039;&#039;han kom på et u- tidspunkt&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bemidlet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bendig&#039;&#039;&#039; ustryleg. &#039;&#039;&#039;-bekjendt&#039;&#039;&#039; ukjend. &#039;&#039;&#039;-bemerket&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berrettiget&#039;&#039;&#039; utan rett. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-besatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039; ubljug. &#039;&#039;&#039;-beskriveleg&#039;&#039;&#039; utruleg. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; ubunden; uviss. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr, vilkòrslaus. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-betydelig&#039;&#039;&#039; vesal. &#039;&#039;&#039;-bevegelig&#039;&#039;&#039; urørleg, fast. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bevoktet&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-blu&#039;&#039;&#039; ubljug. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-brukelig&#039;&#039;&#039; ubrukande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;udannet&#039;&#039;&#039; fåkunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039; umissande, ubøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uetterrettelig&#039;&#039;&#039; ikkje litande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fattelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-feilbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbederlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordelaktig&#039;&#039;&#039; ugagnleg. &#039;&#039;&#039;-fordervet&#039;&#039;&#039; uskjemd. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forenlig&#039;&#039;&#039; usemjande. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039; ugjord. &#039;&#039;&#039;-forfalsket&#039;&#039;&#039; ublanda. &#039;&#039;&#039;-forferdet&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039; ugløymande. &#039;&#039;&#039;-forholdsmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forklarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forlignelig&#039;&#039;&#039; makelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-formuende&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fornuftig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-fornøden&#039;&#039;&#039; tarvlaus. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039; varlaus, uvyrden. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039; skamlaus. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-forstyrret&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forståelig&#039;&#039;&#039; uskynleg. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsørget&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039; uforskyldt . &#039;&#039;&#039;-fortrøden&#039;&#039;&#039; trottug. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufremkommeleg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufruktbar&#039;&#039;&#039; ufræv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufullstendig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufølsom&#039;&#039;&#039; kjenslelaus, hard &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugrunnet&#039;&#039;&#039; grunnlaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunst&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugyldig&#039;&#039;&#039; ugild &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhederlig&#039;&#039;&#039; uheiderleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uheldig&#039;&#039;&#039; uheppen, vansæl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uholdbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. uhyre&#039;&#039;&#039; troll, skræmsl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. uhyre&#039;&#039;&#039; adv. uhorveleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhøflig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjenkallelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjennomtrengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotsigelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotståelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinnskrenket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinntagelig&#039;&#039;&#039; utakande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uke&#039;&#039;&#039; vika &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukentlig&#039;&#039;&#039; vikeviss, kvar vika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uklar&#039;&#039;&#039; uklår &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukunstlet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukvemsord&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukysk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukyndig&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulastelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulegelig&#039;&#039;&#039; ulækjande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun, vanbate&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulvinne&#039;&#039;&#039; ylva, ho-ulv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulykksalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umandig&#039;&#039;&#039; umannsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbar&#039;&#039;&#039; beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbarhet&#039;&#039;&#039; nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umistelig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umoden&#039;&#039;&#039; umogen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umåtelig&#039;&#039;&#039; uhprveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underflate&#039;&#039;&#039; undersida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfull&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfundig&#039;&#039;&#039; listig, sløg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergang&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergrave&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undeholde&#039;&#039;&#039; fostra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underjordisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undekaste&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjenne&#039;&#039;&#039; døma ugild, attra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjøpe&#039;&#039;&#039; muta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegge&#039;&#039;&#039; leggja under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underliv&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underordnet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underrette&#039;&#039;&#039; vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underskudd&#039;&#039;&#039; underskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;understøtte&#039;&#039;&#039; stydja, hjelpe &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertiden&#039;&#039;&#039; stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underveis&#039;&#039;&#039; på vegen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Underverden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underverk&#039;&#039;&#039; under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undervurdere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unektelig&#039;&#039;&#039; audsynt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjelde&#039;&#039;&#039; bøta. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-latelses|synd&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnseelig&#039;&#039;&#039; bljug, varlåten &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnsetning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnskylde&#039;&#039;&#039; orsaka; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnslå&#039;&#039;&#039; (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unødig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomvistelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoppdragen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uopprettelig&#039;&#039;&#039; uboteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uorden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverensstemmelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverskuelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uovervinnelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upartisk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upassende&#039;&#039;&#039; uhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ur&#039;&#039;&#039; klukka ~ klokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uravstemning&#039;&#039;&#039; lagslemrøysting &#039;&#039;saken skal til uravstemning&#039;&#039; saki skal til røysting millom lagslemene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urbefolkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uredelig&#039;&#039;&#039; uærleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uregelmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urettferdig&#039;&#039;&#039; urettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urimelig&#039;&#039;&#039; urimeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urinnvånere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urokkeleg&#039;&#039;&#039; bergfast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usannsynlig&#039;&#039;&#039; ulikleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usedelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usigelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usikker&#039;&#039;&#039; uviss, utrygg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uskikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uspiselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ussel&#039;&#039;&#039; vesal, stakkarsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustadig&#039;&#039;&#039; ustød &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usvekket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usynlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039; utakksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tallig&#039;&#039;&#039; tallaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-arbeide&#039;&#039;&#039; emna til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bedre&#039;&#039;&#039; bøta på, vøla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bredelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-dannelse&#039;&#039;&#039; upplæring, utdaning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta; vera burte, vanta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tekkelig&#039;&#039;&#039; utekk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-late&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-lukke&#039;&#039;&#039; stengja ute, hindra, sjå burt ifrå &#039;&#039;Vi kan ikke u- at det vil skje&#039;&#039; me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uten-att&#039;&#039;&#039; utanboks &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-stående&#039;&#039;&#039; millomverande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utforske&#039;&#039;&#039; granska, røkja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførsel&#039;&#039;&#039; utførsla *&#039;&#039;&#039;utidig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilbørlig&#039;&#039;&#039; usømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilfreds&#039;&#039;&#039; unøgd, misnøgd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utillatelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gyte&#039;&#039;&#039; hella ut &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-hale&#039;&#039;&#039; drygja, seinka. &#039;&#039;&#039;-heve&#039;&#039;&#039; merkja ut. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda ut, herda, tòla, trøyta. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-kåre&#039;&#039;&#039; velja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ledning&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-levere&#039;&#039;&#039; lata frå seg. &#039;&#039;&#039;-levering&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-merkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utnevnelse&#039;&#039;&#039; utnemning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-peke&#039;&#039;&#039; merkja ut, nemna ut. &#039;&#039;&#039;-presse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-rette&#039;&#039;&#039; gjera, få til. &#039;&#039;&#039;-ruste&#039;&#039;&#039; reida til, bu til. &#039;&#039;&#039;-rydde&#039;&#039;&#039; rydja ut. &#039;&#039;&#039;-rekke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-sagn&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seende&#039;&#039;&#039; utsjånad. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skeielse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slette&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slett&#039;&#039;&#039; utbrot. &#039;&#039;&#039;-smykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sondre&#039;&#039;&#039; skilja ut. &#039;&#039;&#039;-spring&#039;&#039;&#039; uppkoma, upphav.&#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039; gjeva. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; halda ut, tola. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; syna fram. &#039;&#039;&#039;-stoppe&#039;&#039;&#039; fylla. &#039;&#039;&#039;-styre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svevelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sette&#039;&#039;&#039; setja ut; drygja. &#039;&#039;&#039;-tale&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talelse &#039;&#039;&#039; fråsegn.&#039;&#039;&#039;-trykkelig&#039;&#039;&#039; tydeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-talelse&#039;&#039;&#039; m. fråsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trettelig&#039;&#039;&#039; trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trøstelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utuktig&#039;&#039;&#039; usedeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vandre&#039;&#039;&#039; flytja ut. &#039;&#039;&#039;-vekst&#039;&#039;&#039; utvokster. &#039;&#039;&#039;-vendig&#039;&#039;&#039; utanpå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utvilsom&#039;&#039;&#039; evelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vortes&#039;&#039;&#039; utvertes &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøve&#039;&#039;&#039; øva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utånde&#039;&#039;&#039; andast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utålelig&#039;&#039;&#039; utolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uutførlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uuttømmelig&#039;&#039;&#039; utømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunngåelig&#039;&#039;&#039; uavvendeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunnværlig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvennskap&#039;&#039;&#039; uvenskap, uvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvitende&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvirksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvisshet&#039;&#039;&#039; uvissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvurderlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvesentlig&#039;&#039;&#039; uviktig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uærbødig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vadmel&#039;&#039;&#039; vadmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaie&#039;&#039;&#039; blaka, blakra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakker&#039;&#039;&#039; væn, fager&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; valfør, veljande. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n. &#039;&#039;&#039;-forsamling&#039;&#039;&#039; valmøte. &#039;&#039;&#039;-krets&#039;&#039;&#039; valkrins. &#039;&#039;&#039;-mulighet&#039;&#039;&#039; m. val n. &#039;&#039;tre valgmuligheter&#039;&#039; tri val, tri (saker) å velja millom, &#039;&#039;mange valgmuligheter&#039;&#039; mykje å velja millom, mange val. &#039;&#039;&#039;-språk&#039;&#039;&#039; n. valord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vallak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vann&#039;&#039;&#039; vant&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanndamp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandel&#039;&#039;&#039; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannmangel&#039;&#039;&#039; vassløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandre&#039;&#039;&#039; fara, flakka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandringsmann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannskrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanntett&#039;&#039;&#039; vasstett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vankelmodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjebne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjøtte&#039;&#039;&#039; vanrøkte, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vante&#039;&#039;&#039; vott (vetter)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvidd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvittig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansire&#039;&#039;&#039; lyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varetekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m. vassvarmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsko&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsom&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsomhet&#039;&#039;&#039; vare, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varulv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaskeklut&#039;&#039;&#039; tvoga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vater(pass)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedbli&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederfare&#039;&#039;&#039; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederheftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrørende&#039;&#039;&#039; um, når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedstyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedgå&#039;&#039;&#039; ganga ved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkomme&#039;&#039;&#039; koma ved, høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholde&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholdelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrøre&#039;&#039;&#039; sviva um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedta&#039;&#039;&#039; taka ved, samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedvare&#039;&#039;&#039; vara, standa, halda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vegre&#039;&#039;&#039; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veilede&#039;&#039;&#039; rettleida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veiledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksel&#039;&#039;&#039; skifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekselvis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksle&#039;&#039;&#039; skifta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekslende&#039;&#039;&#039; skiftande, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-behag&#039;&#039;&#039; hugnad. &#039;&#039;&#039;-beholden&#039;&#039;&#039; velberg. &#039;&#039;&#039;-dedig&#039;&#039;&#039; velgjerande. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. velgjerd. &#039;&#039;&#039;-klang&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-komst&#039;&#039;&#039; velkoma, fagning. &#039;&#039;&#039;-lyd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lyst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ment&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt (upp)seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f. &#039;&#039;&#039;-signe&#039;&#039;&#039; (vel?)signa. &#039;&#039;&#039;-smakende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talende&#039;&#039;&#039; ordhag. &#039;&#039;&#039;-talenhet&#039;&#039;&#039; ordhegd. &#039;&#039;&#039;-vilje&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;velge&#039;&#039;&#039; velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemmelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendekrets&#039;&#039;&#039; vendekrins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendepunkt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennekrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venninne&#039;&#039;&#039; ven, vena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venstre&#039;&#039;&#039; vinstre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdensberømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verge&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verke&#039;&#039;&#039; verkja, gjera vondt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versemål&#039;&#039;&#039; versmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertslig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertshus&#039;&#039;&#039; gjestehus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n. skapnad m.; stell &#039;&#039;brannvesenet&#039;&#039; brandstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesterled&#039;&#039;&#039; vesterveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vever&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. videre&#039;&#039;&#039; komp. vidare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. videre&#039;&#039;&#039; adv. dessutan, dessmeir &#039;&#039;v- er det slik&#039;&#039; dessutan er det soleis; lenger, meir, fram &#039;&#039;sende v-&#039;&#039; senda fram / &#039;&#039;inntil v-&#039;&#039; enn so lenge / &#039;&#039;gå v- til&#039;&#039; ganga (so) til / &#039;&#039;og så v- (osv.)&#039;&#039; og so burtetter (osb.); serleg, annan &#039;&#039;uten v- diskusjon&#039;&#039; utan onnor, serleg dryfting &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderebefordre&#039;&#039;&#039; senda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderebefordring&#039;&#039;&#039; framsending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderverdighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039; vidfarande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vie&#039;&#039;&#039; vigja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vielse&#039;&#039;&#039; vigsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vievann&#039;&#039;&#039; vigslevatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vikle&#039;&#039;&#039; vinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villfarelse&#039;&#039;&#039; villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villnis&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villede&#039;&#039;&#039; vildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villedende&#039;&#039;&#039; vildrande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilt&#039;&#039;&#039; veideskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilkårlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindpust&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n. &#039;&#039;&#039;-visker&#039;&#039;&#039; m. vindaugsviskar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinge&#039;&#039;&#039; vengja, veng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinranke&#039;&#039;&#039; vinstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinter&#039;&#039;&#039; vetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virke&#039;&#039;&#039; verka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkedag&#039;&#039;&#039; vyrkedag, orkedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkekrets&#039;&#039;&#039; verkerom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkning&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visshet&#039;&#039;&#039; vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viske&#039;&#039;&#039; strjuka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visselig&#039;&#039;&#039; visst, i vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitebegjærlig&#039;&#039;&#039; forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viten&#039;&#039;&#039; kunne, kunnskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskapelig&#039;&#039;&#039; vitskapleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitnesbyrd&#039;&#039;&#039; vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlig&#039;&#039;&#039; kjend, viteleg &#039;&#039;det er da vitterlig&#039;&#039; det er då ei kjend sak el. det er då kjent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlighetsvitne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vittig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vognspor&#039;&#039;&#039; hjulfar, råk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokse&#039;&#039;&#039; veksa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voksen&#039;&#039;&#039; vaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokte&#039;&#039;&#039; vakta, gjæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vold&#039;&#039;&#039; m. vald m. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) valda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-s|nemnd&#039;&#039;&#039; skilsdomsnemnd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldsom&#039;&#039;&#039; hard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldta&#039;&#039;&#039; valdtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voltekt&#039;&#039;&#039; valdtekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vom&#039;&#039;&#039; vomb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vralte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrang&#039;&#039;&#039; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrange&#039;&#039;&#039; rangsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrangstrupe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrede&#039;&#039;&#039; vreide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrikke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimle&#039;&#039;&#039; kry, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimmel&#039;&#039;&#039; kru, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrinske&#039;&#039;&#039; kneggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrenge&#039;&#039;&#039; rengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vugge&#039;&#039;&#039; vogga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værbitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;være&#039;&#039;&#039; vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værelse&#039;&#039;&#039; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værhane&#039;&#039;&#039; vindhane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vågestykke&#039;&#039;&#039; vågespel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vås&#039;&#039;&#039; vas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. audmykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ypperleg&#039;&#039;&#039; framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yppig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yte&#039;&#039;&#039; yta (ytte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. yting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039; m. ytringsfridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterst&#039;&#039;&#039; ytst; høgst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterliggående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ære&#039;&#039;&#039; æra, heidra. &#039;&#039;&#039;ærede rett&#039;&#039;&#039; vyrde rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbar&#039;&#039;&#039; sømeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbødig&#039;&#039;&#039; vyrdsam, vyrdnadsfullt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, vyrdsemd.&#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039; vyrdsamt, vyrdnadsfullt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; m. æregir n., æresykja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; m. ærlegdom m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. øde&#039;&#039;&#039; (et) øyda (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødelegge&#039;&#039;&#039; øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; øydeleggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øgle&#039;&#039;&#039; ødla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øk&#039;&#039;&#039; øyk (ein øyk, mange øyker)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øke&#039;&#039;&#039; auka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økenavn&#039;&#039;&#039; utnemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økning&#039;&#039;&#039; auke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øm&#039;&#039;&#039; sår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ønske&#039;&#039;&#039; ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ønske&#039;&#039;&#039; ynskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørken&#039;&#039;&#039; øydk, øydemark&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørret&#039;&#039;&#039; aure (aurrid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øst&#039;&#039;&#039; aust, auster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;østers&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; (augne)blink, -blunk, svip (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyensynlig&#039;&#039;&#039; audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039; annan, onnor, anna &#039;&#039;øvrige&#039;&#039; andre / &#039;&#039;de øvrige&#039;&#039; dei andre, hine; &#039;&#039;for øvrig&#039;&#039; elles. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n. &#039;&#039;&#039;-n|synlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vitne&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ådsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åger&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rente&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-drett&#039;&#039;&#039; andedrag, andardrag, anding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-evne&#039;&#039;&#039; hovud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsfraværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-fraværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsnærværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-retning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-vek&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; audsynt, berrsynt. &#039;&#039;&#039;-bare&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-baring&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. &#039;&#039;&#039;-hjertig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsbefaring&#039;&#039;&#039; synfaring på åstaden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsundersøkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åtsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3731</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3731"/>
		<updated>2012-03-16T08:57:45Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* J */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ablegøyer&#039;&#039;&#039; løgje, skjemt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adferd&#039;&#039;&#039; framferd, åtferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adkomst&#039;&#039;&#039; åtkjøme, åtkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adskillelse&#039;&#039;&#039; (åt)skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adspredelse&#039;&#039;&#039; trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring, varsel, refs, skrapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aftenbønn&#039;&#039;&#039; kveldsbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aksel&#039;&#039;&#039; oksl, herd; aksel (aksling)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aksjeselskap&#039;&#039;&#039; n. lutlag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;akte&#039;&#039;&#039; etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, age, undøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktpågiven(de)&#039;&#039;&#039; aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; aktsemd, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aldeles heilt, radt, reint&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aldrende&#039;&#039;&#039; aldrug, tilkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alen&#039;&#039;&#039; aln&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alene&#039;&#039;&#039; åleine, einsaman; einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alkoholholdig&#039;&#039;&#039; alkoholkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allehånde&#039;&#039;&#039; adj. allslags&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allesteds allstad, alle stader&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allfarvei&#039;&#039;&#039; ålmannveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allikevel&#039;&#039;&#039; likevel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allminnelig&#039;&#039;&#039; daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i sin a-&#039;&#039; til vanleg, jamnast, i det store og det hele &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmue&#039;&#039;&#039; almuge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alltid&#039;&#039;&#039; stødt, jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alvor&#039;&#039;&#039; ålvor &#039;&#039;ta på alvor&#039;&#039; taka ålvorleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til, telja til; stydja; gjeva lovord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefalelsesverdig&#039;&#039;&#039; tilrådeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) setja, leggja, føra (til). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) &#039;&#039;innhente a-&#039;&#039; beda um tilbod. &#039;&#039;&#039;-s|betingelse&#039;&#039;&#039; tilbodsvilkòr (grunnlag?). &#039;&#039;&#039;-s|frist&#039;&#039;&#039; tilbodsfrest. &#039;&#039;&#039;-s|giver&#039;&#039;&#039; tilbodsgjevar. &#039;&#039;&#039;-s|innbydelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-s|konkurranse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam, høgtidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andrik&#039;&#039;&#039; stegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka, hylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning; hylling; ros, heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n. tysting. &#039;&#039;&#039;-velig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomme&#039;&#039;&#039; koma til, koma fram, gjesta &#039;&#039;de besøkende ankom i rett tid&#039;&#039; gjestene kom fram i rett tid / &#039;&#039;toget har ankommet&#039;&#039; toget er kome, framme / &#039;&#039;skipet ankom Oslo&#039;&#039; skipet kom til Oslo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; bygg. &#039;&#039;&#039;-s|virksomhet&#039;&#039;&#039; byggjeverksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. (politi)melding; bokmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annerledes&#039;&#039;&#039; onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansatt&#039;&#039;&#039; tilsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansettelse&#039;&#039;&#039; tilsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. kjøp, åhending (mots. avhending)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslagsvis&#039;&#039;&#039; um lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039; sømd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039; svip, dåm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; andsvarleg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; andsvar, varsemd &#039;&#039;vise ansvarlighet&#039;&#039; visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). &#039;&#039;&#039;-lighetslov&#039;&#039;&#039; andsvarsskyldnadlov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; truleg, likleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing; fyresetnad; godtaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester / &#039;&#039;hva er antallet besøkende?&#039;&#039; kor mange gjester er det?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk. &#039;&#039;&#039;-s|område&#039;&#039;bruksumråde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsledig&#039;&#039;&#039; arbeidslaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsløshet&#039;&#039;&#039; arbeidsløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidstillatelse&#039;&#039;&#039; arbeidsløyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arilds tid&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbilding&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfinne&#039;&#039;&#039; (seg) greida seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfeldig&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkok&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkom&#039;&#039;&#039; avkjøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkrefte&#039;&#039;&#039; veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avlegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avleggs&#039;&#039;&#039; gamaldags, avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; galen, rasande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskaffe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjed&#039;&#039;&#039; avskil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekke&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskygning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avslutte&#039;&#039;&#039; enda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsmak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsnitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsperre&#039;&#039;&#039; stengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstedkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstikkende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemme&#039;&#039;&#039; røysta; ? (rekneskap)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemming&#039;&#039;&#039; røysting; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avståelese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; taka av; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveksling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avverge&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakeri&#039;&#039;&#039; n. bakarstova f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakhånd&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i b-&#039;&#039; i bakhand, til vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakkelse&#039;&#039;&#039; bakverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baklengs&#039;&#039;&#039; baklenges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baktale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ballast&#039;&#039;&#039; barlast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bange&#039;&#039;&#039; rædd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bankavstemming&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bar&#039;&#039;&#039; adj. berr. &#039;&#039;Gå med rumpa bar&#039;&#039; Ganga berrumpa, visa rumpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barbeint&#039;&#039;&#039; berrføtt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bare&#039;&#039;&#039; adv. berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bark&#039;&#039;&#039; bork&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barmhjertig&#039;&#039;&#039; miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barsel&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyrde&#039;&#039;&#039; tyngja, leggja byrd på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedaget&#039;&#039;&#039; gamal, til års&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; makeleg, roleg, treg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedd&#039;&#039;&#039; bed, seng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039; sorgal, sorgsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039; sut, sorg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedåre&#039;&#039;&#039; dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningstetthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningsvekst&#039;&#039;&#039; folkeauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa &#039;&#039;videreb-&#039;&#039; senda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039; førsla, sending, skyss &#039;&#039;videreb-&#039;&#039; framsending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beger&#039;&#039;&#039; bìkar, staup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av, setja ned, setja lågare &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrenset&#039;&#039;&#039; nedsett, låg(are)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039; fyremun, serrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna, gjera fyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; fyrstning, upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja, tekkjast, fegna; lika. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi &#039;&#039;få behandling for sykdommen&#039;&#039; få helsehjelp for sjukdomen / &#039;&#039;antiviral behandling av syke&#039;&#039; antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. &#039;&#039;behandling av syke&#039;&#039; helsehjelp til sjuke. &#039;&#039;radonbehandling av sykdomen&#039;&#039; radonåtgjerder mot sjukdomen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på, taka vara på, få&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer,kjerald, være, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjend, kunnig; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa. &#039;&#039;&#039;-gjørelse&#039;&#039;&#039; kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for; syta, tykkja synd i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja; ettervisa &#039;&#039;ordet er ikke belagt i norrønt&#039;&#039; ordet er ikkje ettervist i norrønt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;s|verdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; retting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt, laga. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; lag, skap, skapnad, stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring, (ser)teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva &#039;&#039;et b-t liv&#039;&#039; eit sutlaust liv / &#039;&#039;han b-r sin venn&#039;&#039; ?. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestefar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt. – &#039;&#039;Bestemt form&#039;&#039; [[kjenne|Bundi]] form.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemthet&#039;&#039;&#039; [[kjenne]], [[binding]] &#039;&#039;(mål)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestride&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; memorandum. &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv, i rett tid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad, skilord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039; (te) tena &#039;&#039;- seg av&#039;&#039; nøyta, bruka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrakte&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel; tenkja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrekke&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrygge&#039;&#039;&#039; (et) tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betryggende&#039;&#039;&#039; trygg, godt å vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betvinge&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevandret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva; driva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang. &#039;&#039;&#039;-s|hemmet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilge&#039;&#039;&#039; (et) løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd, vengja, fløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039; (et) verka   &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; n. prov; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisforspillelse&#039;&#039;&#039; tap av prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten, vitande; i vit. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. medvit, vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vitna um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevågen&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039; fasthalda, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bifall&#039;&#039;&#039; samtykke. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bihensikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biland&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilde&#039;&#039;&#039; bilæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billett&#039;&#039;&#039; (inngangs)setel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billig&#039;&#039;&#039; rimeleg. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billighetserstatning&#039;&#039;&#039; skynsvederlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismer&#039;&#039;&#039; bismar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; (umfram) hjelp, studnad, assistanse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bister&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bjelle&#039;&#039;&#039; bjølla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blank&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blendverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bli&#039;&#039;&#039; verta; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blodsutgytelse&#039;&#039;&#039; blodspille&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomst&#039;&#039;&#039; blome, blom, blomster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomstre&#039;&#039;&#039; bløma, blomstra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blond&#039;&#039;&#039; ljoshærd, -håra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blott&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotte&#039;&#039;&#039; visa, flekkja, snøyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottet&#039;&#039;&#039; vera utan, vanta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotting&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blunde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blære&#039;&#039;&#039; blemma; bløra; blåsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blæst&#039;&#039;&#039; blåster, vind&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I bløt&#039;&#039;&#039; blòt n., bløyting &#039;&#039;legge (hodet) i bløt&#039;&#039; leggja (hovudet) i blòt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II bløt&#039;&#039;&#039; blaut; mjuk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bløtkokt&#039;&#039;&#039; blautkoka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blålig&#039;&#039;&#039; blåvoren, iblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blår&#039;&#039;&#039; stry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bo&#039;&#039;&#039; bu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bod&#039;&#039;&#039; bud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;boltre (seg)&#039;&#039;&#039; velta (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bopæl&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bort&#039;&#039;&#039; burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bortfalle&#039;&#039;&#039; falla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosetning&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosette&#039;&#039;&#039; busetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosted&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brakk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brask&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;brask og bram&#039;&#039; drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;braute&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredde&#039;&#039;&#039; bard, breidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredskuldret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bregne&#039;&#039;&#039; burkne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brekk&#039;&#039;&#039; brot, innbrot. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; brjota; knekkja. &#039;&#039;&#039;-stang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brem&#039;&#039;&#039; rand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brems&#039;&#039;&#039; brims (fluga)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brett&#039;&#039;&#039; bræde, fjøl, skiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brevveksling&#039;&#039;&#039; brevskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; føra til, føra fram; taka med, henta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;briste&#039;&#039;&#039; bresta, slitna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bro&#039;&#039;&#039; bru; klopp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brokete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brudd&#039;&#039;&#039; brot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brukbar&#039;&#039;&#039; brukande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bruke&#039;&#039;&#039; bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brunst&#039;&#039;&#039; brund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brusk&#039;&#039;&#039; brjosk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryderi&#039;&#039;&#039; møda, bry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brygge&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryllup&#039;&#039;&#039; brudlaup, bryllaup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryn&#039;&#039;&#039; brun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryst&#039;&#039;&#039; brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brødmangel&#039;&#039;&#039; braudløysa, brød-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøk&#039;&#039;&#039; brotne tal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bud&#039;&#039;&#039; bod. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039; bodskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bue&#039;&#039;&#039; boge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bugne&#039;&#039;&#039; bogna, bøygja seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bukke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunn&#039;&#039;&#039; botn. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunt&#039;&#039;&#039; bundel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;butt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byfogd&#039;&#039;&#039; byfut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bytte&#039;&#039;&#039; byta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bølge&#039;&#039;&#039; bylgja, båra. &#039;&#039;&#039;-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønn&#039;&#039;&#039; bøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønne&#039;&#039;&#039; baune&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;børste&#039;&#039;&#039; kost, kvost &#039;&#039;&#039;tannbørste&#039;&#039;&#039; tannk(v)ost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøtte&#039;&#039;&#039; bytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøye&#039;&#039;&#039; bøygja, benda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøyle&#039;&#039;&#039; bøygel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bånd&#039;&#039;&#039; band&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;båre&#039;&#039;&#039; bår(?), berestol(?)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daddel&#039;&#039;&#039; m. last, lyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dadle&#039;&#039;&#039; (et) lasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dale&#039;&#039;&#039; (te) siga, ganga ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;damp&#039;&#039;&#039; m. eim. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) eima &#039;&#039;&#039;-skip&#039;&#039;&#039; eimskip &#039;&#039;&#039;-lok&#039;&#039;&#039; eimlok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. skaping, skiping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;datter&#039;&#039;&#039; dotter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deilig&#039;&#039;&#039; ljuv,framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del&#039;&#039;&#039; deild, lùt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delaktig&#039;&#039;&#039; medverkande, medskuldig, vera med på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dele&#039;&#039;&#039; (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dels&#039;&#039;&#039; stykkjomtil, stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). – &#039;&#039;&#039;deltagelse&#039;&#039;&#039; frammøte – &#039;&#039;&#039;deltager&#039;&#039;&#039; ein som er med: &#039;&#039;alle deltagerne fikk …&#039;&#039; alle som var med, fekk …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;demring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desslike&#039;&#039;&#039; dilikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dessuaktet&#039;&#039;&#039; endå; like fullt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desto&#039;&#039;&#039; di, di meir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; søygja, suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dingle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;disig&#039;&#039;&#039; dim, døkk, skoddut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dobbel&#039;&#039;&#039; dubbel, tvifeld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; tvifelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dog&#039;&#039;&#039; då, endå; men&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domfellelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domsavsigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;donkraft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dorsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;doven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drabelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drage&#039;&#039;&#039; drake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dranker&#039;&#039;&#039; drikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drap&#039;&#039;&#039; dråp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;driftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drikk&#039;&#039;&#039; drykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal (dum-); djerv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad (dumd-); djervskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drue&#039;&#039;&#039; druva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dryppe&#039;&#039;&#039; drjupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drysse&#039;&#039;&#039; drysja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøfte&#039;&#039;&#039; dryfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøy&#039;&#039;&#039; drjug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøm&#039;&#039;&#039; draun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøvtygge&#039;&#039;&#039; jorta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;duft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dukke&#039;&#039;&#039; dokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dum&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunkel&#039;&#039;&#039; døkk, dim, skum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dvele&#039;&#039;&#039; drygja, tvøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyd&#039;&#039;&#039; dygd. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyp&#039;&#039;&#039; djup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dø&#039;&#039;&#039; døy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødelighet&#039;&#039;&#039; døying; døyingstal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødsfall&#039;&#039;&#039; daude, døying, nå(s)fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølge&#039;&#039;&#039; dylja, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølgsmål&#039;&#039;&#039; dulsmål, løynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømme&#039;&#039;&#039; døma – &#039;&#039;&#039;dømmekraft&#039;&#039;&#039; dømegåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømmende&#039;&#039;&#039; dømande &#039;&#039;d- myndighet&#039;&#039; domsmakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døpe&#039;&#039;&#039; døypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døsig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåd&#039;&#039;&#039; f. ?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåp&#039;&#039;&#039; m. daup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dårlig&#039;&#039;&#039; sjuk; duglaus, låk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ebbe&#039;&#039;&#039; fjøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ed&#039;&#039;&#039; eid. &#039;&#039;&#039;-svoren&#039;&#039;&#039; eidsvoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edder&#039;&#039;&#039; eiter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edelsten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edru&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edruelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenhet&#039;&#039;&#039; serlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenkjærlig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenmektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egentlig&#039;&#039;&#039; i grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeplomme&#039;&#039;&#039; (eggje)gùle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeskall&#039;&#039;&#039; eggjeskurn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggehvite&#039;&#039;&#039; (eggje)kvite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egne&#039;&#039;&#039; eigna (taka i eiga); høva, søma, duga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg, dugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ei&#039;&#039;&#039; ei &#039;&#039;ei alene&#039;&#039; ikkje berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eie&#039;&#039;&#039; eiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiegod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendel&#039;&#039;&#039; eignelut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendom&#039;&#039;&#039; eiga, eigedom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekkel&#039;&#039;&#039; fæl, vemleg, ufjelg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekte&#039;&#039;&#039; gifta seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefelle&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektemann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektepar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskapsløfte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ellers&#039;&#039;&#039; elles&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elskov&#039;&#039;&#039; elskhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endog&#039;&#039;&#039; endå, diheller&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enebolig&#039;&#039;&#039; einmannsbustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enes&#039;&#039;&#039; semjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enfoldig&#039;&#039;&#039; einfeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engang&#039;&#039;&#039; eingong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelig&#039;&#039;&#039; ottefull, uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelse&#039;&#039;&#039; otte, uro, angest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhetlig&#039;&#039;&#039; einskapleg, usamansett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhver&#039;&#039;&#039; kvar, ein og kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd, samtykt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; semja, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enke&#039;&#039;&#039; ekkja, enkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensartet&#039;&#039;&#039; av same slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensformig&#039;&#039;&#039; jamlik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensidig&#039;&#039;&#039; einsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. einsemd f., einvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enøyd&#039;&#039;&#039; einøygd, einsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eplemost&#039;&#039;&#039; eplesaft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039;  merka, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039;  røynsla; røyning (opplevelse)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erhverve&#039;&#039;&#039; vinna, råda seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast, hugsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne, minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernære&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erts&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eske&#039;&#039;&#039; øskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettergi&#039;&#039;&#039; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterhånden&#039;&#039;&#039; etterkvart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterkomme&#039;&#039;&#039; fylgja, retta seg etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlate&#039;&#039;&#039; lata etter, leiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlatenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterligning&#039;&#039;&#039; likning, herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettermiddag&#039;&#039;&#039; aftan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etternøler&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterprøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterskudd&#039;&#039;&#039; etterskot. &#039;&#039;&#039;-s|vis&#039;&#039;&#039; på etterskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterslekt&#039;&#039;&#039; etterkomarar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterspørsel&#039;&#039;&#039; etterspurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterstrebe&#039;&#039;&#039; leggja seg etter, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettertrykk&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterår&#039;&#039;&#039; haust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva, ævord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evne&#039;&#039;&#039; dug, gåva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fadder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fakkel&#039;&#039;&#039; kyndel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fallhøyde&#039;&#039;&#039; fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falme&#039;&#039;&#039; blakna, missa liten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falskhet&#039;&#039;&#039; fals&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;famle&#039;&#039;&#039; trivla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fangst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farlig&#039;&#039;&#039; fårleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fart&#039;&#039;&#039; snøggleik; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fartøy&#039;&#039;&#039; farkost, farty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farvann&#039;&#039;&#039; farvatn, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farge&#039;&#039;&#039; lit, farge. &#039;&#039;&#039;-stoff&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fastelavn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatte&#039;&#039;&#039; fata, skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favn&#039;&#039;&#039; famn; fang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favne&#039;&#039;&#039; femna, famna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favnetak&#039;&#039;&#039; fangtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt, fìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feide&#039;&#039;&#039; strid, ufred, ota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feie&#039;&#039;&#039; sopa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiekost&#039;&#039;&#039; sopling, lime&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feig&#039;&#039;&#039; rædd, modlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila, brest, lyte. &#039;&#039;&#039;-aktig&#039;&#039;&#039; rang, veilen. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; misfara; vanta. &#039;&#039;&#039;-fri&#039;&#039;&#039; lytelaus. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039; miskast. mishogg. &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring. &#039;&#039;&#039;-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feire&#039;&#039;&#039; høgtida, halda heilag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fekte&#039;&#039;&#039; fikta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felg&#039;&#039;&#039; hjulring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams. &#039;&#039;&#039;-betegnelse&#039;&#039;&#039; samnemning. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felt&#039;&#039;&#039; vang, val. &#039;&#039;&#039;-rop&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; herferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdig&#039;&#039;&#039; ferdug, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferge&#039;&#039;&#039; ferja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferniss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferskvann&#039;&#039;&#039; vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fest&#039;&#039;&#039; høgtid, helg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fetter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiffig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;filt&#039;&#039;&#039; felt, tov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fin&#039;&#039;&#039; fin, grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerbøl&#039;&#039;&#039; fingerbjørg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerspiss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finne&#039;&#039;&#039; (fant) finna (fann) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; bera åt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiskegjelle&#039;&#039;&#039; gjelle(?), tokn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjed&#039;&#039;&#039; fet, stig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjern&#039;&#039;&#039; fjerr, avliggjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjerne&#039;&#039;&#039; taka burt, hava burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjollete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjær&#039;&#039;&#039; fjør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flaggermus&#039;&#039;&#039; skinnvengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flagre&#039;&#039;&#039; flagsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flanke&#039;&#039;&#039; sida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flau&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flekke&#039;&#039;&#039; flekkja, flå av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flikke&#039;&#039;&#039; bøta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flink&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flittig&#039;&#039;&#039; tróttug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flom&#039;&#039;&#039; flaum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flor&#039;&#039;&#039; bløming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flott&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flue&#039;&#039;&#039; fluga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flukt&#039;&#039;&#039; røming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyt&#039;&#039;&#039; m. fløda f., straum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyte&#039;&#039;&#039; fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flytte&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyten&#039;&#039;&#039; mist, burte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flåte&#039;&#039;&#039; flote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnise&#039;&#039;&#039; knisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnugg&#039;&#039;&#039; grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnyse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fogd&#039;&#039;&#039; fut, faut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;follekniv&#039;&#039;&#039; fallekniv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foran&#039;&#039;&#039; fyre, framman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda, brøyta, venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde, umbrøyte, umskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foranledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forargelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbanne&#039;&#039;&#039; banna, forbanna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta, vøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande, standa, haldast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbløffe&#039;&#039;&#039; kvekkja, støkkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun &#039;&#039;til f- for&#039;&#039; til bate for; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forderve&#039;&#039;&#039; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordra&#039;&#039;&#039; tòla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordring&#039;&#039;&#039; krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebringe&#039;&#039;&#039; bera upp, føra fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebygge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebyggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredrag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldelse&#039;&#039;&#039; forfallstid?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra; forfallen?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelsket&#039;&#039;&#039; hugteken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreløpig&#039;&#039;&#039; fyrebìls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreligge&#039;&#039;&#039; liggja fyre, finnast, vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornybar&#039;&#039;&#039; att(er)vinnande &#039;&#039;fornybar energi&#039;&#039; att(er)vinnande, attvunni kraft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya uppatt, yngja &#039;&#039;fornye passet&#039;&#039; søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039; uppattnying, yngjing &#039;&#039;f- av pass&#039;&#039; (søknad um) nytt pass; modernisering&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forerindring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreskrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forespørsel&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreta&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretakende&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretrekke&#039;&#039;&#039; (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg, gjera ugløymande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevise&#039;&#039;&#039; visa (fram), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; koma til nedfalls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfinet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forflytte&#039;&#039;&#039; flytja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfra&#039;&#039;&#039; frammantil; å nyo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgape&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeldet&#039;&#039;&#039; skuldbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjengelig&#039;&#039;&#039; kvervande, ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgrening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgude&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhale&#039;&#039;&#039; seinka, drygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhenværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forherlige&#039;&#039;&#039; heidra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten, tilhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhutle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039; neitta, vanda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjært&#039;&#039;&#039; på tvert, gale &#039;&#039;gå noen forkjert&#039;&#039; ganga nokon på tvert.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjørlelse&#039;&#039;&#039; krimsjuke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkleine&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkommen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkullet&#039;&#039;&#039; kolbrend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlik&#039;&#039;&#039; semja, sætt. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlise&#039;&#039;&#039; lida skipbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forloren&#039;&#039;&#039; tapt; falsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlystelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039; løysing, avløysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formentlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formelig&#039;&#039;&#039; likefram; formande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere&#039;&#039;&#039; (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formildende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formode&#039;&#039;&#039; vona, venta, spå – &#039;&#039;&#039;formodentlig&#039;&#039;&#039; vonleg, venteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formå&#039;&#039;&#039; orka, vinna, mega (må)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039; fyremål, tanke, méd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornavn&#039;&#039;&#039; fyrenamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornedre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039; høgsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornemme&#039;&#039;&#039; merka, kjenna. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap – &#039;&#039;&#039;fornuftig&#039;&#039;&#039; vitsam, vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039; (uppatt)nying, yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøden&#039;&#039;&#039; turveleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelig&#039;&#039;&#039; gaman, hugsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyd&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forordning&#039;&#039;&#039; påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forover&#039;&#039;&#039; frametter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpeste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039; så, setja; øksla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpleie&#039;&#039;&#039; røkta, skøyta, stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplikte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktet&#039;&#039;&#039; bunden, skyldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpurre&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrige&#039;&#039;&#039; fyrre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrest&#039;&#039;&#039; fremst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039; drift, gjerd; butikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråd&#039;&#039;&#039; tilfang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039; foråda, svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråtnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsamling&#039;&#039;&#039; samkoma, lyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsake&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forse (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; mistak; regelbrot, misferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsendelse&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039; viljande?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forside&#039;&#039;&#039; framsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; vissa, tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039;; lovnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam, varleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinke&#039;&#039;&#039; seinka, hefta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forske&#039;&#039;&#039; røkja, granska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad; mun; &#039;&#039;gjøre en forskjell&#039;&#039; gjera mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskrudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;froskrekkelig&#039;&#039;&#039; skræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskudd&#039;&#039;&#039; forskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskåne&#039;&#039;&#039; spara, liva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmedelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsnakke (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsonlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsove seg&#039;&#039;&#039; sovna av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forspille&#039;&#039;&#039; spilla, skutla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstumme&#039;&#039;&#039; tagna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvare&#039;&#039;&#039; verja, verna, forsvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvarlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsyne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsømme&#039;&#039;&#039; gløyma, lata ugjort, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortape&#039;&#039;&#039; tapa, missa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortegnelse&#039;&#039;&#039; (innehalds)lista, yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortelle&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, verdast, orka, vinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrinn&#039;&#039;&#039; fyremun. &#039;&#039;&#039;-s|rett&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpende&#039;&#039;&#039; adv. andfares&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka, tyda, leggja ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortreffelig&#039;&#039;&#039; gild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål; van&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsatt&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast, orvonast. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ørvæna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp, tæra upp, øyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortøye&#039;&#039;&#039; festa, landfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortørnet&#039;&#039;&#039; harm, arg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra – &#039;&#039;&#039;forundret&#039;&#039;&#039; undren, åsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundring&#039;&#039;&#039; undring, furda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurette&#039;&#039;&#039; gjera urett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forut&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutfattet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull;  grunnlaus, usakleg; fastlæst &#039;&#039;være f- i en sak&#039;&#039; vera partisk/fastrådd i ei sak / &#039;&#039;ha et f- standpunkt&#039;&#039; vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / &#039;&#039;være f- mot noen&#039;&#039; vera fordomsfull mot nokon.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039; fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja. &#039;&#039;&#039;-ig|bar&#039;&#039;&#039; framviss, trygg. &#039;&#039;&#039;-ig|barhet&#039;&#039;&#039; framvissa, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; styra, stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvandle&#039;&#039;&#039; umskapa; venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvare&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvei&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i f-&#039;&#039; fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forveksle&#039;&#039;&#039; taka rangt, taka i miss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverre&#039;&#039;&#039; gjera verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverret&#039;&#039;&#039; vera verre, gjord verre &#039;&#039;situasjonen er forverret&#039;&#039; stoda er (no) verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvolde&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fotspor&#039;&#039;&#039; spot, fotefar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frafalle&#039;&#039;&#039;falla frå; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraliste&#039;&#039;&#039; lura frå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fram-&#039;&#039;&#039; sjå frem-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frasi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frastøtende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fratrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fravike&#039;&#039;&#039; vika frå; lata fara. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredelig&#039;&#039;&#039; fredsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredløs&#039;&#039;&#039; fredlaus, utlæg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fregner&#039;&#039;&#039; (pl) freknor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;freidig&#039;&#039;&#039; djerv, modug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembringe&#039;&#039;&#039; avla, verka, skapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembryte&#039;&#039;&#039; skjota fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremdeles&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremfusende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremgå&#039;&#039;&#039; visa seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkalle&#039;&#039;&#039; kalla fram, vekkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremlegge&#039;&#039;&#039; leggja fram, syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremme&#039;&#039;&#039; fremja, hjelpa fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmed&#039;&#039;&#039; framand, ukjend; vitjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmedfiendtlighet&#039;&#039;&#039; framandhat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremsi&#039;&#039;&#039; segja fram, bera upp, lesa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskritt&#039;&#039;&#039; framstig, framgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskynde&#039;&#039;&#039; skunda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtidig&#039;&#039;&#039; komande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremvise&#039;&#039;&#039; syna fram, visa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frigjøre&#039;&#039;&#039; gjera fri, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom. &#039;&#039;&#039;-s|berøvelse&#039;&#039;&#039; fridomstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frist&#039;&#039;&#039; frest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;friste&#039;&#039;&#039; freista, røyna; lokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frita&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fritte&#039;&#039;&#039; fretta, frega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frivillig&#039;&#039;&#039; friviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frokost&#039;&#039;&#039; frukost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;from&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruentimmer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frukt&#039;&#039;&#039; alda, frukt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktsommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fryd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla, age. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; óttast, væra rædd. &#039;&#039;&#039;-e|lig&#039;&#039;&#039; fæl, skræmeleg. &#039;&#039;&#039;-som&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frøken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråde&#039;&#039;&#039; fròde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråtse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fukte&#039;&#039;&#039; væta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fuktig&#039;&#039;&#039; rå, råkald; våt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. råme m., ræleik m.; væta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrde&#039;&#039;&#039; fullføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrdelse&#039;&#039;&#039; fullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullstendig&#039;&#039;&#039; heil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funkle&#039;&#039;&#039; glima, glitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fure&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;furet(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fusentast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyllest&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjørende&#039;&#039;&#039; fullnøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyldig&#039;&#039;&#039; diger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrig&#039;&#039;&#039; fjørug, kvik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrtøy&#039;&#039;&#039; eldty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrverkeri&#039;&#039;&#039; fyrverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødsel&#039;&#039;&#039; fødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselsdag&#039;&#039;&#039; åremålsdag; fødedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselssmerter&#039;&#039;&#039; (pl)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følbar&#039;&#039;&#039; merkande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følehorn&#039;&#039;&#039; veidehorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; kald, kjenslelaus; nomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føll&#039;&#039;&#039; fyl, fole&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;førlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føye&#039;&#039;&#039; skøyta. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;får&#039;&#039;&#039; saud, fenad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gal&#039;&#039;&#039; galen; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammel&#039;&#039;&#039; gamal, aldra; forn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammeldags&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammen&#039;&#039;&#039; gaman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg; heilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;garve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gave&#039;&#039;&#039; gåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, raustleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavn&#039;&#039;&#039; gagn, bate, nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gebet&#039;&#039;&#039; råderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geberde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsdag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gedigen&#039;&#039;&#039; rein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehalt&#039;&#039;&#039; dygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geistlig&#039;&#039;&#039; kyrkjeleg, andeleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; prestestand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gemytt&#039;&#039;&#039; lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;genierklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gesandt&#039;&#039;&#039; sendemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geskjeft&#039;&#039;&#039; sysl(a). &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; annsam, onnug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad, ham&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gidde&#039;&#039;&#039; idast, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; geispa, gapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemme&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjendrive&#039;&#039;&#039; målbinda; andstemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfinne&#039;&#039;&#039; finna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenforening&#039;&#039;&#039; samanføring; samkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfødelse&#039;&#039;&#039; atterfødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenganger&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengjelde&#039;&#039;&#039; løna; hemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkalle&#039;&#039;&#039; kalla att(er), heim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkjenne&#039;&#039;&#039; kjenna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenklang&#039;&#039;&#039; atterljom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkomst&#039;&#039;&#039; atterkoma, heimkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenlyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenmæle&#039;&#039;&#039; motsvar, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennom&#039;&#039;&#039; gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomfart&#039;&#039;&#039; gjenomferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomføre&#039;&#039;&#039; fullenda, fullgjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomgå&#039;&#039;&#039; ganga igjenom; fara yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsyn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenpart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensidig&#039;&#039;&#039; innbyrdes, ymsesidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenskinn&#039;&#039;&#039; atterskin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensyn&#039;&#039;&#039; attersyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstridig&#039;&#039;&#039; strid(al)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; beinveg, snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinne&#039;&#039;&#039; vinna att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinning&#039;&#039;&#039; att(er)vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenværende&#039;&#039;&#039; attverande; millomverande (økon.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjerrig&#039;&#039;&#039; girug, havekjær. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; girugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjesteværelse&#039;&#039;&#039; gjesterom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestgiveri&#039;&#039;&#039; gjestegard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjær&#039;&#039;&#039; jester. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; æsa. &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjø&#039;&#039;&#039; gøy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glassskår&#039;&#039;&#039; glasbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glatt&#039;&#039;&#039; hål (t.d. is); slett (jamn). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; sletta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glemsom&#039;&#039;&#039; gløymsk. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; gløymska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glippe&#039;&#039;&#039; gleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gnist&#039;&#039;&#039; gneiste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gode&#039;&#039;&#039; n. god ting, bate, gagn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godhet&#039;&#039;&#039; godleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godmodig&#039;&#039;&#039; godlynd, godsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godtroende&#039;&#039;&#039; godtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gradvis&#039;&#039;&#039; smått um senn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gremme&#039;&#039;&#039; gremja(st), harma(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresshoppe&#039;&#039;&#039; eng(je)spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresskar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grisk&#039;&#039;&#039; hæken, grådug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grotte&#039;&#039;&#039; heller, berghola&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grovhet&#039;&#039;&#039; grovleik; grovord(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gru&#039;&#039;&#039; fælska. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; fæla(st), kvida(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grunn&#039;&#039;&#039; grunn, botn; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnlig&#039;&#039;&#039; grønleg, igrøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnes&#039;&#039;&#039; grønka(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudfryktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudsbespottelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gullholdig&#039;&#039;&#039; gullkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gumme&#039;&#039;&#039; gom; tannkjøt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gylden&#039;&#039;&#039; gylt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gåtefull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;habengut&#039;&#039;&#039; n. eign f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haglbyge&#039;&#039;&#039; haglskur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hakkemat&#039;&#039;&#039; pylsemat, mor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvårig&#039;&#039;&#039; halvt år gamal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvdel&#039;&#039;&#039; helft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvere&#039;&#039;&#039; helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvveis&#039;&#039;&#039; halvveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handelsplass&#039;&#039;&#039; kaupmannssæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handlemåte&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handling&#039;&#039;&#039; gjerd, gjerning; framgang(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hanefjed&#039;&#039;&#039; haneskrev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hang&#039;&#039;&#039; tilhug, vane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hare&#039;&#039;&#039; hare, here, jase&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hareskår&#039;&#039;&#039; hareskard, haremunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harmfull&#039;&#039;&#039; harm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harnisk&#039;&#039;&#039; herklædnad, brynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;has&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;få h- på&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haspe&#039;&#039;&#039; hespa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hassel&#039;&#039;&#039; hasl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; snøgg. &#039;&#039;&#039;-ighet&#039;&#039;&#039; snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hat&#039;&#039;&#039; hat. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039; hatig. &#039;&#039;&#039;-sk&#039;&#039;&#039; hatsam, fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ha&#039;&#039;&#039; ha(va), eiga, sitja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havesyk&#039;&#039;&#039; gjerug, (havekjær?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havn&#039;&#039;&#039; hamn. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hamna, taka land&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedensk&#039;&#039;&#039; heiden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedersbevisning&#039;&#039;&#039; heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftig&#039;&#039;&#039; kvass, strid, vill, ofsen. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kvassleik, villskap, ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heks&#039;&#039;&#039; trollkjerring, gyger &#039;&#039;&#039;-ekunst&#039;&#039;&#039; trollkunst, galder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa, heilbrigd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja, heilbrigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helgen&#039;&#039;&#039; heilagleik, heilagmenne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hellig&#039;&#039;&#039; heilag. &#039;&#039;&#039;-brøde&#039;&#039;&#039; helgarbrot. &#039;&#039;&#039;-dag&#039;&#039;&#039; helg, helgdag. &#039;&#039;&#039;-dom&#039;&#039;&#039; heilagdom. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; helga, vigja. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; heilagskap. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda heilag, høgtida. &#039;&#039;&#039;-holdelse&#039;&#039;&#039; heilaghald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helligtrekongersdag&#039;&#039;&#039; trettandedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helskinnet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynleg, løynd, duld, huld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; løynd, løyndom. &#039;&#039;&#039;-hetsfull&#039;&#039;&#039; løynsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemsko&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Med henblikk på …&#039;&#039; Med tanke på …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henfalle&#039;&#039;&#039; gjeva seg (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hengiven&#039;&#039;&#039; trufast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhold&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i h- til forskriftene&#039;&#039; etter fyresegnene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henimot&#039;&#039;&#039; fram mot, nærved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henseende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henspille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensvinne&#039;&#039;&#039; kverva, siga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hentyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herberge&#039;&#039;&#039; herbyrge, gjestehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herred&#039;&#039;&#039; herad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskesyk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hertug&#039;&#039;&#039; hertog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heseblesende&#039;&#039;&#039; andsloppen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heve&#039;&#039;&#039; hevja, lyfta, setja upp, lata upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevngjerrig&#039;&#039;&#039; hemnfus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hete&#039;&#039;&#039; hete, hìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelfart&#039;&#039;&#039; him(m)elferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinder&#039;&#039;&#039; hinder, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hingst&#039;&#039;&#039; hest, gradhest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinsides&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hisse&#039;&#039;&#039; eggja, øsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hissig&#039;&#039;&#039; uppeggja, uppøst, heit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hitte&#039;&#039;&#039; hitta, finna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittebarn&#039;&#039;&#039; funne barn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittegods&#039;&#039;&#039; funne gods&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjelpemiddel&#039;&#039;&#039; (hjelpe)råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemreise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerneskalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerte&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjertelig&#039;&#039;&#039; hjarteleg, hjartans&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjørneskap&#039;&#039;&#039; kråskåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hodepine&#039;&#039;&#039; hovudverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hogg-&#039;&#039;&#039; sjå &#039;&#039;hugg-&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hopevis&#039;&#039;&#039; i hopetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedbygning&#039;&#039;&#039; stovehus, lån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedsakelig&#039;&#039;&#039; mest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hoven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovmod&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggorm&#039;&#039;&#039; hoggorm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggeblokk&#039;&#039;&#039; hoggstabbe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hugst&#039;&#039;&#039; hogster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hul&#039;&#039;&#039; hòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;humleranke&#039;&#039;&#039; humlestylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hummer&#039;&#039;&#039; hum(m)ar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hunnfisk&#039;&#039;&#039; hofisk, rygna, rognfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; snarleik osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husandakt&#039;&#039;&#039; husbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huse&#039;&#039;&#039; hysa, hava i hus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husgeråd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholder&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-erske&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholdning&#039;&#039;&#039; hushald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husleie&#039;&#039;&#039; husleiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husly&#039;&#039;&#039; husvære, husrom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husstand&#039;&#039;&#039; huslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hustru&#039;&#039;&#039; kona, husmo(de)r&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hval&#039;&#039;&#039; kval. &#039;&#039;&#039;-ross&#039;&#039;&#039; ro(s?)smål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvalp&#039;&#039;&#039; kvelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvass&#039;&#039;&#039; kvass, skarp, beitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverdag&#039;&#039;&#039; kvardag, syknedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvetebrødsdager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvirvel&#039;&#039;&#039; kvervel. &#039;&#039;&#039;-vind&#039;&#039;&#039; vindkvervel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom, um, erso&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hviske&#039;&#039;&#039; kviskra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorfor&#039;&#039;&#039; kvifor. &#039;&#039;hvorfor det?&#039;&#039; Kvifor då?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; kor mykje, um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hykle&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyppig&#039;&#039;&#039; tid, stendig, tidgjengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyre&#039;&#039;&#039; leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyssing&#039;&#039;&#039; snøre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høflig&#039;&#039;&#039; ærug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høy&#039;&#039;&#039; høg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyaktet&#039;&#039;&#039; høgvyrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyde&#039;&#039;&#039; høgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Høyesterett&#039;&#039;&#039; Høgsteretten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyne&#039;&#039;&#039; høgna; setja høre, lyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyrøstet&#039;&#039;&#039; høgmælt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høytid&#039;&#039;&#039; høgtid. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyravende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyverdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hørsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvding&#039;&#039;&#039; hovding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvle&#039;&#039;&#039; hyvla. &#039;&#039;&#039;-jern&#039;&#039;&#039; hyvel(s)tonn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding, spott, spe, vanvyrdnad. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hæda, spotta, spea, svivyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånd(e)vending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndfull&#039;&#039;&#039; neve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgemeng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgripelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndheve&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndkle&#039;&#039;&#039; handklæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndsrekning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtere&#039;&#039;&#039; handsama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtverk&#039;&#039;&#039; handverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håp&#039;&#039;&#039; von. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; vona. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vonlaus. &#039;&#039;&#039;-løshet&#039;&#039;&#039; vonløysa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iaktta&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iblant&#039;&#039;&#039; imillom; stundom, då og då&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iføre (seg)&#039;&#039;&#039; fara i, taka på seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;igjen&#039;&#039;&#039; att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istapp&#039;&#039;&#039; jøkul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ild&#039;&#039;&#039; eld. &#039;&#039;&#039;-brann&#039;&#039;&#039; brand, lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ile&#039;&#039;&#039; hasta, skunda seg, renna til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ilikemåte&#039;&#039;&#039; like eins, (atter) det same&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imidlertid&#039;&#039;&#039; medan; endå, like vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imøtekomme&#039;&#039;&#039; koma til møtes med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innadrettet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda; femna, taka i seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbille&#039;&#039;&#039; setja på trui&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilsk&#039;&#039;&#039; sjølvgod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbo&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbringe&#039;&#039;&#039; gjeva av seg, løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbrudd&#039;&#039;&#039; innbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbygger&#039;&#039;&#039; innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbyrdes&#039;&#039;&#039; innbyrdes, seg imillom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inneslutte&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innesperre&#039;&#039;&#039; stengja inne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innestå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfinne seg&#039;&#039;&#039; koma, møta (på staden)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfri&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innførsel&#039;&#039;&#039; innførsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngå&#039;&#039;&#039; gjera, semja(st), samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhegne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhente&#039;&#039;&#039; henta (inn); nå att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhylle&#039;&#039;&#039; sveipa inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innkalle&#039;&#039;&#039; halla inn, stemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlate (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlede&#039;&#039;&#039; byrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpass&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innse&#039;&#039;&#039; skyna, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kunnskap, skyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsjø&#039;&#039;&#039; vatn, tjørn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskjerpe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskyte&#039;&#039;&#039; leggja til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsmigre (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innta&#039;&#039;&#039; taka(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrykk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntre&#039;&#039;&#039; stiga inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntreffe&#039;&#039;&#039; koma, bera åt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvikle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvilge&#039;&#039;&#039; løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvoll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvortes&#039;&#039;&#039; innvendes, innvertes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg, merkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;islett&#039;&#039;&#039; veft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istandsettelse&#039;&#039;&#039; vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;i stykker&#039;&#039;&#039; (i) sund(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;især&#039;&#039;&#039; serleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivareta&#039;&#039;&#039; tryggja &#039;&#039;ivareta en rett&#039;&#039; tryggja ein rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivaretakelse&#039;&#039;&#039; tryggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iverksette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iøynefallende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jakt&#039;&#039;&#039; jakt, jaging, veiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jamre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jernbeslag&#039;&#039;&#039; jarnskoning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerntøy&#039;&#039;&#039; jarnfang, jarnsmide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerv&#039;&#039;&#039; jarv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevn&#039;&#039;&#039; jamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevnbyrdig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevnlig&#039;&#039;&#039; jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jomfru&#039;&#039;&#039; møy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jordrotte&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kahytt&#039;&#039;&#039; veng, lyfting(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kai&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaldblodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalfatre&#039;&#039;&#039; kalfatra, tetta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalve&#039;&#039;&#039; kalva, kjelva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kam&#039;&#039;&#039; kamb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampplass&#039;&#039;&#039; slagvoll&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kane&#039;&#039;&#039; skjotslede, karmslede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kanskje&#039;&#039;&#039; kann henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kantre&#039;&#039;&#039; kvelva, velta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kapp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;om kapp&#039;&#039; i kapp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kappe&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kar&#039;&#039;&#039; kjer, kjerald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;karrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kastevind&#039;&#039;&#039; vindkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;keiser&#039;&#039;&#039; keisar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikhoste&#039;&#039;&#039; kikjehoste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikkert&#039;&#039;&#039; kikarglas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kime&#039;&#039;&#039; tima, klykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kimse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirkeverge&#039;&#039;&#039; kyrkjeverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjede seg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjemme&#039;&#039;&#039; kjemba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennemerke&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjensgjerning&#039;&#039;&#039; (?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjernemelk&#039;&#039;&#039; saup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærtegn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøkken&#039;&#039;&#039; kjøk. &#039;&#039;&#039;-utstyr&#039;&#039;&#039; kjøksgogn(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klage&#039;&#039;&#039; klaga, kjæra (på); gremjast, syta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klammeri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klemme&#039;&#039;&#039; knipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klemme&#039;&#039;&#039; klemba, trykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippfisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klippe&#039;&#039;&#039; klyppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippevegg&#039;&#039;&#039; bergvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klistre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klossete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klokketårn&#039;&#039;&#039; stòpul, klokketårn ~ klukke-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klov&#039;&#039;&#039; klauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klyver&#039;&#039;&#039; stagsegl, framsegl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløft&#039;&#039;&#039; kluft, klyft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knappenål&#039;&#039;&#039; knappnål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kneise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knekke&#039;&#039;&#039; knekkja, brjota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knesette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knep&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knippe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knitre&#039;&#039;&#039; spraka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knudret(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knytte&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobbel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobber&#039;&#039;&#039; kòpar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kople&#039;&#039;&#039; binda i hop, beita, kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kofte&#039;&#039;&#039; kufta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kolbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldbrann&#039;&#039;&#039; kaldbrand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldtbord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kongevei&#039;&#039;&#039; kongsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kornmangel&#039;&#039;&#039; kornløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;korrekt&#039;&#039;&#039; rett, ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; rettleik &#039;&#039;politisk korrekthet&#039;&#039; politisk rettrunad, korrekt politikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kors&#039;&#039;&#039; kross. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; krossa, setja kross på. &#039;&#039;&#039;-feste&#039;&#039;&#039; krossfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kort&#039;&#039;&#039; stutt. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; stytta. &#039;&#039;&#039;-fattet&#039;&#039;&#039; stutt, fåmælt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-varig&#039;&#039;&#039; stutt(varande; ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kostbar&#039;&#039;&#039; dyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krampe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kredittverdig&#039;&#039;&#039; svaringsfør, solvent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenke&#039;&#039;&#039; krenkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kresen&#039;&#039;&#039; kræsen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krigserklering&#039;&#039;&#039; stridbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krum&#039;&#039;&#039; bogen, bøygd. &#039;&#039;&#039;-me&#039;&#039;&#039; bøygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kruse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krusning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krypskytter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krølle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krøpling&#039;&#039;&#039; krypling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kuhale&#039;&#039;&#039; hurova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kusk&#039;&#039;&#039; køyresvein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullseile&#039;&#039;&#039; kollsigla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kumme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kummerlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kurv&#039;&#039;&#039; korg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvad&#039;&#039;&#039; kvæde, song&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kval&#039;&#039;&#039; pinsla, pina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvalm&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvele&#039;&#039;&#039; kjøva, kvæva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveste&#039;&#039;&#039; meida, såra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvidder&#039;&#039;&#039; kvitring, kvitter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvinnemenneske&#039;&#039;&#039; kvinnfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvittere&#039;&#039;&#039; segja kvitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kylling&#039;&#039;&#039; kykling, kjukling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039; svein (gut), møy (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039; sveindom (gut), møydom (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyst&#039;&#039;&#039; strandsida, havsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kålorm&#039;&#039;&#039; kålmakk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kår&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåre&#039;&#039;&#039; kòra, velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåt&#039;&#039;&#039; kåt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kåtskap, kjæta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ladested&#039;&#039;&#039; ladstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landflyktig&#039;&#039;&#039; landlyst, utlæg, fredlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landsforvisning&#039;&#039;&#039; landlysing, utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landskap&#039;&#039;&#039; land, lende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langs&#039;&#039;&#039; adv. langs etter, med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lav&#039;&#039;&#039; låg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;led&#039;&#039;&#039; leid (skips-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsage&#039;&#039;&#039; fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lege&#039;&#039;&#039; lækjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legeme&#039;&#039;&#039; likam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legemsbeskadigelse&#039;&#039;&#039; likamsskade&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. leie&#039;&#039;&#039; (hyre) leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. leie&#039;&#039;&#039; (føre) leida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lekkerbisken&#039;&#039;&#039; krås f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levetid&#039;&#039;&#039; livstid, dagar (i hans -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnetsmidler&#039;&#039;&#039; pl. føda, matvaror &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likefrem&#039;&#039;&#039; adv. beint fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likegyldig&#039;&#039;&#039; likesæl. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; likesæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeledes&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likemann&#039;&#039;&#039; like, jamning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeså&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning&#039;&#039;&#039; m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liv&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;-ets vann&#039;&#039; livsens vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodde&#039;&#039;&#039; mæla med lod; lùta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lovbestemt&#039;&#039;&#039; lovfest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lumsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lydighet&#039;&#039;&#039; lyding, lydnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpebane&#039;&#039;&#039; skeid n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpetid&#039;&#039;&#039; laupartid, brundtid; avdragstid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpsk&#039;&#039;&#039; styrlaus, laus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løgner&#039;&#039;&#039; ljugar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lørdag&#039;&#039;&#039; [[laurdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsaktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsgjenger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslate&#039;&#039;&#039; lata laus, løysa, sleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslatelse&#039;&#039;&#039; lauslating&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsne&#039;&#039;&#039; løysa, losna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsning&#039;&#039;&#039; løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrivelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsøre&#039;&#039;&#039; lausøyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;låse&#039;&#039;&#039; læsa, stengja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;makker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktesløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktpåliggende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandag&#039;&#039;&#039; [[måndag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannbar&#039;&#039;&#039; manntøk, giftande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangfoldig&#039;&#039;&#039; mangfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangelfull&#039;&#039;&#039; vantande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;marked&#039;&#039;&#039; marknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masovn&#039;&#039;&#039; smelteomn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;meddele&#039;&#039;&#039; melda, vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medgift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medhold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medtatt&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medvirkning&#039;&#039;&#039; medverknad, hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megen&#039;&#039;&#039; mykjen, stor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melding&#039;&#039;&#039; ~, vitring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melkevei&#039;&#039;&#039; vetterbraut, stjernebraut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menge&#039;&#039;&#039; mengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskeslekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;merke&#039;&#039;&#039; merka (verta var); merkja (setja merke) &#039;&#039;å merke seg noe&#039;&#039; å merkja seg noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mesling&#039;&#039;&#039; krægda, krilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mestbegunstigelsesbetingelser&#039;&#039;&#039; besterettsvilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet, Millomhavet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelmådig&#039;&#039;&#039; medels&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelvei&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midsommer&#039;&#039;&#039; midsumar, høgsumar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midtveis&#039;&#039;&#039; midveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mildhet&#039;&#039;&#039; milda, mildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minneverdig&#039;&#039;&#039; minneverd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misbillige&#039;&#039;&#039; mislika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforhold&#039;&#039;&#039; mishøve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfornøyd&#039;&#039;&#039; misnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforståelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfoster&#039;&#039;&#039; vanskapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mishandle&#039;&#039;&#039; skamfara, fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misligheter&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislighold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motbydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motløs&#039;&#039;&#039; modlaus, hugfallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsigelse&#039;&#039;&#039; motlegg, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motstå&#039;&#039;&#039; standa imot, møta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munnhell&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møll&#039;&#039;&#039; mòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mølle&#039;&#039;&#039; mylna, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møller&#039;&#039;&#039; mylnar, malar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møllestein&#039;&#039;&#039; mylnestein, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mønster&#039;&#039;&#039; mynster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørke&#039;&#039;&#039; myrker&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkne&#039;&#039;&#039; myrkna, skumast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måtehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måteholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måle&#039;&#039;&#039; mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måned&#039;&#039;&#039; månad. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; månadviss, kvar månad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabolag&#039;&#039;&#039; grannelag, grend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naboskap&#039;&#039;&#039; grendskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nag&#039;&#039;&#039; agg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; nåmsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naturligvis&#039;&#039;&#039; som ventande er, må vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navn&#039;&#039;&#039; namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navnetrekk&#039;&#039;&#039; namneskrift, -merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navngi&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedarvet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neddysse&#039;&#039;&#039; stilla av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedkomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlate&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlatende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlegge&#039;&#039;&#039; leggja ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedskrive&#039;&#039;&#039; skriva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstamme&#039;&#039;&#039; hava upphav, ætta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedsettende&#039;&#039;&#039; svertande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtegne&#039;&#039;&#039; skriva ned, bokføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. – &#039;&#039;&#039;nedtrykthet&#039;&#039;&#039; mismod, hugsott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedverdige&#039;&#039;&#039; nedra, skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; nagl (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; nigja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nektelse&#039;&#039;&#039; neitting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (&#039;&#039;lærenem&#039;&#039;) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nese&#039;&#039;&#039; nòs (pl. naser), nasa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nestformann&#039;&#039;&#039; varaformann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nettopp&#039;&#039;&#039; just&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevenyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; nemning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)enlunde&#039;&#039;&#039; nokorle(id)es&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensteds&#039;&#039;&#039; nokonstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;nok en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er nok det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordisk&#039;&#039;&#039; norderlendsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordlys&#039;&#039;&#039; nordlyse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordvest&#039;&#039;&#039; ~, utnord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyankomne&#039;&#039;&#039; nye&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; meldingsblad &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nysgjerrig&#039;&#039;&#039; nyfiken, forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyttår&#039;&#039;&#039; nyår, nytt år&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytte&#039;&#039;&#039; nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærbeslektet&#039;&#039;&#039; nærskyld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik – &#039;&#039;i nærheten&#039;&#039; nær, nærhendes, i nærhand &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsmiddel&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsvei&#039;&#039;&#039; fødeveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærme (seg)&#039;&#039;&#039; koma nærare, nærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødertørft&#039;&#039;&#039; naudturft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødshandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødtvungen&#039;&#039;&#039; nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande – &#039;&#039;&#039;nødvendighet&#039;&#039;&#039; naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødverge&#039;&#039;&#039; naudverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøkkel&#039;&#039;&#039; lykel, nykel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; nysta (mt. nysto)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; nysta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøttebrun&#039;&#039;&#039; natebrun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtteskal&#039;&#039;&#039; nateskurn, -skal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann, grannsam, grann- – &#039;&#039;nøyaktig laget&#039;&#039; granngjord – &#039;&#039;&#039;nøyaktighet&#039;&#039;&#039; grannsemd, grannskap (um folk)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyeregnende&#039;&#039;&#039; nøgjen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøle&#039;&#039;&#039; drygja, dvelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nå&#039;&#039;&#039; no. &#039;&#039;nå og da&#039;&#039; då og då&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;også&#039;&#039;&#039; òg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtid&#039;&#039;&#039; forntid, fornalder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtidsminne&#039;&#039;&#039; fornalderminne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omarbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omberamme&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umbestemme (seg)&#039;&#039;&#039; skifta meining, tenkja onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombudsmann&#039;&#039;&#039; umbodsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omdanne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omfavne&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgi&#039;&#039;&#039; standa umkring, kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgivelse&#039;&#039;&#039;det som er umkring, folk umkring osb. &#039;&#039;i naturskjønne omgivelser&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgås&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhu&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkved&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omriss&#039;&#039;&#039; avrit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsorg&#039;&#039;&#039; umsut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstøte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsvøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omtvistet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ond&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-arbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-byggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dage&#039;&#039;&#039; finna, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f., (upp)fostring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-farende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp, beda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-førsel&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide fo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gjør&#039;&#039;&#039; avrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa, attra, gjera ugild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hevelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hisse&#039;&#039;&#039; øsa upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holde&#039;&#039;&#039; halda uppe; seinka; halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holdsvær&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-høye&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hør&#039;&#039;&#039; upphald, ende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-klaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rettholde&#039;&#039;&#039; halda fast på, halda ved lag, halda uppe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann, ærleg, truverdug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-skjørtet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-slutning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-spore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-stå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-standelse&#039;&#039;&#039; uppstoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-syn&#039;&#039;&#039; tilsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vakt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-varte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vigle&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vise&#039;&#039;&#039; syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordgyter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordspråk&#039;&#039;&#039; ordtak, ordtøke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bevise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-blikk&#039;&#039;&#039; yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bærelse&#039;&#039;&#039; tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dra&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-drive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dådig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-enkomst&#039;&#039;&#039; semja, avtala&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-falle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flødig&#039;&#039;&#039; meir enn nog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfor&#039;&#039;&#039; andsynes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gå&#039;&#039;&#039; sigra, koma yver, slå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gi&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-velse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-haling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hengende&#039;&#039;&#039; trugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-høre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ilet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mål&#039;&#039;&#039; yvermål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-manne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mot&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-natte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rumple&#039;&#039;&#039; koma på brådt på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039; sjå yver; sleppa auga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-slag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039; fløyma. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039; yvervættes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-velde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-vurdera&#039;&#039;&#039; vyrda for høgt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-øse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ovenfor&#039;&#039;&#039; ovan(for)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Palatinerhøyden&#039;&#039;&#039; Palatinhøgdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pasientforløp&#039;&#039;&#039; (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell &#039;&#039;sammenhengende pasientforløp&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;passe&#039;&#039;&#039; høva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattebarn&#039;&#039;&#039; sogbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattedyr&#039;&#039;&#039; sogdyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pause&#039;&#039;&#039; kvild, upphald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;peile&#039;&#039;&#039; meda, mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pengemangel&#039;&#039;&#039; pengeløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pilgrimsled&#039;&#039;&#039; pilgrimsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pille&#039;&#039;&#039; pilka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinnsvin&#039;&#039;&#039; bustigul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaster&#039;&#039;&#039; plåster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleie&#039;&#039;&#039; røkta, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleiebarn&#039;&#039;&#039; fosterbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plikt&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pliktig&#039;&#039;&#039; skyldug, bunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pludre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plyndre&#039;&#039;&#039; plundra, ræna, rana, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;podning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prakt&#039;&#039;&#039; dramb &#039;&#039;pomp og p-&#039;&#039; drust og dramb. &#039;&#039;&#039;-full&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pram&#039;&#039;&#039; pråm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prange&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prelle&#039;&#039;&#039; spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prisverdig&#039;&#039;&#039; rosande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prippen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prise&#039;&#039;&#039; rosa, lova, prisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;proppe&#039;&#039;&#039; stappa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pruste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pryle&#039;&#039;&#039; dengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;preg&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prektig&#039;&#039;&#039; drusteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvestykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;putevar&#039;&#039;&#039; putever, -vær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;punktlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;purre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;puste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pæl&#039;&#039;&#039; påle, staur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pølse&#039;&#039;&#039; korv, pylsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påberope&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påby&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pådra&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påfunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pågripe&#039;&#039;&#039; gripa, fanga, fakka, setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påhør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpeke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påse&#039;&#039;&#039; sjå til, syta for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtale&#039;&#039;&#039; påtala. &#039;&#039;&#039;-myndighet&#039;&#039;&#039; påtalemakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtrengende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;radbrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rank&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ranke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rask&#039;&#039;&#039; snøgg, rad, skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rasle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rast&#039;&#039;&#039; kvild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rastløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ravn&#039;&#039;&#039; ramn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redde&#039;&#039;&#039; berga, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redskap&#039;&#039;&#039; reidskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnbyge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. regne&#039;&#039;&#039; rekna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. regne&#039;&#039;&#039; regna (vêr)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnskap&#039;&#039;&#039; rekneskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reiseselskap&#039;&#039;&#039; ferdalag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rekkverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renhet&#039;&#039;&#039; reinleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-spill&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslig&#039;&#039;&#039; reinsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reperbane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettersted&#039;&#039;&#039; rettarstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettesnor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighetstap&#039;&#039;&#039; rettstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettmessig&#039;&#039;&#039; rett, rettkomen, lovleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettsforhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettskaffen&#039;&#039;&#039; rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revesaks&#039;&#039;&#039; reveglefsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revne&#039;&#039;&#039; rivna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbeben&#039;&#039;&#039; rìv n., siderìv, sidebein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ringeakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rippe&#039;&#039;&#039; riva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;roe&#039;&#039;&#039; næpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rokke&#039;&#039;&#039; rikka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenbusk&#039;&#039;&#039; klunger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenrød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rov&#039;&#039;&#039; rån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovdyr&#039;&#039;&#039; rædyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ru&#039;&#039;&#039; uslett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruge&#039;&#039;&#039; liggja yver, klekkjam varma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rumpe&#039;&#039;&#039; rumpa &#039;&#039;rumpa bar&#039;&#039; berrumpa (jf. berrføtt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rundhåndet&#039;&#039;&#039; romhendt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;runge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruse&#039;&#039;&#039; vidjekorg; teina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rustning&#039;&#039;&#039; herbunad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryggrad&#039;&#039;&#039; rygg, ryggbein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rykte&#039;&#039;&#039; ord; umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryktes&#039;&#039;&#039; spyrjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryste&#039;&#039;&#039; rista, skaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rystelse&#039;&#039;&#039; skaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytter&#039;&#039;&#039; ridar, hestkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytteri&#039;&#039;&#039; hestfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødgloende&#039;&#039;&#039; raudglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødme&#039;&#039;&#039; raudna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røve&#039;&#039;&#039; rana ~ ræna, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådføre&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighetsinnskrenkning&#039;&#039;&#039; band på råderetten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådsforsamling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslagning&#039;&#039;&#039; rådgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslå&#039;&#039;&#039; halda råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;råtten&#039;&#039;&#039; ròten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådvill&#039;&#039;&#039; rådvill, rådlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakkyndig&#039;&#039;&#039; sakkunnig. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; sakkunna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandler&#039;&#039;&#039; sakfyrehavar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandling&#039;&#039;&#039; sakfyrehaving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakte&#039;&#039;&#039; seint&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktens&#039;&#039;&#039; fulla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktmodig&#039;&#039;&#039; spaklyndt, tolsam.  &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; spaklynde, tolsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salighet&#039;&#039;&#039; sæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salt&#039;&#039;&#039; n. salt (til mat); saltemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saltvann&#039;&#039;&#039; havvatn. &#039;&#039;&#039;-sfisk&#039;&#039;&#039; sjøfisk, havfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samkvem&#039;&#039;&#039; samkvæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samleie&#039;&#039;&#039; samlega, hjåsvæve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samling&#039;&#039;&#039; samning, hop; stemna, møte; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-fatte&#039;&#039;&#039; draga saman. &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-holde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-lignbar&#039;&#039;&#039; jamførande. &#039;&#039;&#039;-ligne&#039;&#039;&#039; jamføra. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-rotte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; setja jamsides. &#039;&#039;&#039;sammenstøt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-treff&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samstemme&#039;&#039;&#039; samstavast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; hjartelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-ferdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanse&#039;&#039;&#039; gå, merka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sansebedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanseløs&#039;&#039;&#039; gålaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sangstemme&#039;&#039;&#039; songrøyst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039; sett; spakleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seil&#039;&#039;&#039; sigl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seile&#039;&#039;&#039; sigla (de)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilas&#039;&#039;&#039; sigling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilferdig&#039;&#039;&#039; seglbudd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilbar&#039;&#039;&#039; siglande, fløytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskapelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. (sjølv)tøyming. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvneitting. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalden. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvkjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvberging. &#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039; sjølvgjeven &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendug, sjølvråden &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende, sjølvræde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendebud&#039;&#039;&#039; sendebòd, utsending m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sengeliggende&#039;&#039;&#039; sengfast, sengbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senhet&#039;&#039;&#039; seinleik, tøvring, langdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sidestykke&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sideværelse&#039;&#039;&#039; siderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikker&#039;&#039;&#039; trygg, viss. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; trygd (pant), tryggjing, tryggleik &#039;&#039;Sikkerhetsrådet&#039;&#039; Tryggjingsrådet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikte&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnelag&#039;&#039;&#039; huglag, (hug)lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsbevegelse&#039;&#039;&#039; hugrørsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnslidelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsstemning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnssvak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelden&#039;&#039;&#039; sjeldan; fåtidt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeldenhet&#039;&#039;&#039; sjeldsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelefred&#039;&#039;&#039; sålefred, hjartefred&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeleglad&#039;&#039;&#039; hjarteglad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelsstyrke&#039;&#039;&#039; hugstyrke, tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjøuhyre&#039;&#039;&#039; sjøtroll&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping, skaparverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapning&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeerstatning&#039;&#039;&#039; skadebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeforvoldelse&#039;&#039;&#039; skadeverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadesløs&#039;&#039;&#039; skadelaus, uskadd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; få tak i, lata få råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skalte&#039;&#039;&#039; (og valte) styra og stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skammelig&#039;&#039;&#039; skamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &#039;&#039;&#039;-snyteri&#039;&#039;&#039; skattesnyting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiftevis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillevegg&#039;&#039;&#039; skilvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilt&#039;&#039;&#039; mekre, skilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnbarlig&#039;&#039;&#039; berrsynleg, audsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnmager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinndød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingre&#039;&#039;&#039; gnella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingrende&#039;&#039;&#039; gnellande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnhellig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinngrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skinne&#039;&#039;&#039; skina (skein)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnsyk&#039;&#039;&#039; svartsjuk, åbryden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsverft&#039;&#039;&#039; skipsverv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skisse&#039;&#039;&#039; avriting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m, forlòga. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjel&#039;&#039;&#039; skil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellig&#039;&#039;&#039; skilleg, rimeleg, sterk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjelne&#039;&#039;&#039; skilja, gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjende&#039;&#039;&#039; krenkja, gjera herverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjenke&#039;&#039;&#039; skjenkja, slå i; bjoda, gjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjulested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjødesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøge&#039;&#039;&#039; skjøkja, hora&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønne&#039;&#039;&#039; skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtte&#039;&#039;&#039; skøyta, ansa, vyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skoflikker&#039;&#039;&#039; skobøtar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skolevesen&#039;&#039;&#039; skulestell&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skomaker&#039;&#039;&#039; skomakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skotte&#039;&#039;&#039; glytta, skoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skovl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skral&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skranten&#039;&#039;&#039; låk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skrue&#039;&#039;&#039; skruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrumpe&#039;&#039;&#039; skrøkka, skreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skryte&#039;&#039;&#039; skrøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremme&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremsel&#039;&#039;&#039; skræmsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighet&#039;&#039;&#039; skriving &#039;&#039;s- i skolen&#039;&#039; skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting &#039;&#039;kravet til s-&#039;&#039; kravet til skriftfesting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighetskrav&#039;&#039;&#039; skriftfestingskrav (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrøpelig&#039;&#039;&#039; veikleg, vesal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skudd&#039;&#039;&#039; skot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuddår&#039;&#039;&#039; skotår, laupår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skueplass&#039;&#039;&#039; synstad, leite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skuffe&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skuffe&#039;&#039;&#039; mòka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffelse&#039;&#039;&#039; vonbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuespiller&#039;&#039;&#039; skodespelar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulder&#039;&#039;&#039; herd (herdar), oksl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skule&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulke&#039;&#039;&#039; myta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumme&#039;&#039;&#039; skùma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumple&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skurk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skur&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skysse&#039;&#039;&#039; skyssa (skytsa), gjeva skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyfri&#039;&#039;&#039; skylaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skygge&#039;&#039;&#039; skugge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skygge&#039;&#039;&#039; skyggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyggeside&#039;&#039;&#039; skuggesida, avsøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldes&#039;&#039;&#039; vera grunn til, kvifor, botna i &#039;&#039;hva skyldes den økende arbeidsledigheten?&#039;&#039; kvifor aukar arbeidsløysa? // &#039;&#039;Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde&#039;&#039; Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldfri&#039;&#039;&#039; saklaus, uskuldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldighet&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylle&#039;&#039;&#039; skòla, skylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyllevann&#039;&#039;&#039; skòl f., skolvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skynne&#039;&#039;&#039; skunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyplett&#039;&#039;&#039; skydott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytshelgen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsånd&#039;&#039;&#039; vord, fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skùtel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skåne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skånsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slagferdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slakte&#039;&#039;&#039; slåtra, slakta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slapp&#039;&#039;&#039; slak; veik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekt&#039;&#039;&#039; ætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekte&#039;&#039;&#039; (på) likjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektning&#039;&#039;&#039; skylding, ætting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektskap&#039;&#039;&#039; skyldskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slentre&#039;&#039;&#039; rusla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slepe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slesk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slibrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slimhinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slikke&#039;&#039;&#039; sleikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sludder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sluke&#039;&#039;&#039; gløypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukke&#039;&#039;&#039; sløkka, slokna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukøret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumre&#039;&#039;&#039; dorma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumpe&#039;&#039;&#039; (til) heppa, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slunken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløseri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløyfe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smekker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smerte&#039;&#039;&#039; verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertefri&#039;&#039;&#039; verklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smiske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smitte&#039;&#039;&#039; fengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smittsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smugle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smukk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smuss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smutt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smålighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakke&#039;&#039;&#039; tala, røda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakketøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakkesalig&#039;&#039;&#039; taletrengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snaps&#039;&#039;&#039; dram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snekker&#039;&#039;&#039; snikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snikmord&#039;&#039;&#039; løyndråp, løynmord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snike&#039;&#039;&#039; snikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snuble&#039;&#039;&#039; snåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylte&#039;&#039;&#039; snultra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snyltedyr&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylteplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snæver&#039;&#039;&#039; snæv, trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soleklar&#039;&#039;&#039; klår som sol, audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solemerker&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solsikke&#039;&#039;&#039; solvendel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommer&#039;&#039;&#039; sùmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommerfugl&#039;&#039;&#039; fivrelde, marihane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soningsudyktig&#039;&#039;&#039; soningsufør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sorgfri&#039;&#039;&#039; sutlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sort&#039;&#039;&#039; slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spalte&#039;&#039;&#039; kløyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalsk&#039;&#039;&#039; spillsjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalskhet&#039;&#039;&#039; spillsykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speil&#039;&#039;&#039; spegel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speilegg&#039;&#039;&#039; (ty. Spiegelei) speilegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sperre&#039;&#039;&#039; stengja; sperra (tak-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spidde&#039;&#039;&#039; (gjenom)bora, stikka gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spindelvev&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinkel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinneri&#039;&#039;&#039; spinnarverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisebord&#039;&#039;&#039; matbord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisekammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiselig&#039;&#039;&#039; etande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiserør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiseskjed&#039;&#039;&#039; matskeid, spon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiss&#039;&#039;&#039; odd, brodd, tind, agge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisse&#039;&#039;&#039; kvessa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spissfindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splint&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splintre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprade&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spraglet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springflod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springvann&#039;&#039;&#039; springvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språk&#039;&#039;&#039; mål, språk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkvitenskap&#039;&#039;&#039; målvitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprudle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spurv&#039;&#039;&#039; sporv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spyd&#039;&#039;&#039; spjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spydig&#039;&#039;&#039; kvass&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stable&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stakket&#039;&#039;&#039; stutt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; stad (mt. -er) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; eiga rom, henda / &#039;&#039;til stede&#039;&#039; til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfeste&#039;&#039;&#039; heimfesta (-feste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfortreder&#039;&#039;&#039; avløysar, varamann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedvis&#039;&#039;&#039; stadomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. stemme&#039;&#039;&#039; stama, stòta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stender&#039;&#039;&#039; pl. standslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stengel&#039;&#039;&#039; stylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stenke&#039;&#039;&#039; skvette&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stifte&#039;&#039;&#039; skipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiftelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stigbøyle&#039;&#039;&#039; stigbygla, istig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilltiende&#039;&#039;&#039; tegjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiv&#039;&#039;&#039; styrd, stinn, stiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjele&#039;&#039;&#039; stela&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stokkfisk&#039;&#039;&#039; turrfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stole&#039;&#039;&#039; lita, trøysta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppenål&#039;&#039;&#039; stemmenål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storhet&#039;&#039;&#039; stordom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storlemmet&#039;&#039;&#039; storvaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storme&#039;&#039;&#039; storma, styrma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straff&#039;&#039;&#039; refs, straff&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straffe&#039;&#039;&#039; refsa, straffa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stram&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stramme&#039;&#039;&#039; strekkja, spenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straks&#039;&#039;&#039; radt, med same, samstundes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stridsspørsmål&#039;&#039;&#039; umstridd sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikkepinne&#039;&#039;&#039; spøta (spỳta)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stritte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stroppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strutte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøm&#039;&#039;&#039; straum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strømme&#039;&#039;&#039; strøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Studentersamfunn&#039;&#039;&#039; Studentsamfund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stusse&#039;&#039;&#039; styva, kolla; undrast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stump&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;styrte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støt&#039;&#039;&#039; støyt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtt&#039;&#039;&#039; støytt, snorten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støy&#039;&#039;&#039; ståk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stønne&#039;&#039;&#039; stynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stør&#039;&#039;&#039; (fisk) styrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støv&#039;&#039;&#039; dust, dumba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støvel&#039;&#039;&#039; styvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sul&#039;&#039;&#039; suvl(mat)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik, vesal; linn &#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygning. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; veikskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svaksynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svanger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svangerskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svigerbror&#039;&#039;&#039; verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svikte&#039;&#039;&#039; svika; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinesti&#039;&#039;&#039; grisehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svoger&#039;&#039;&#039; måg, verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svulme&#039;&#039;&#039; svella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekkelse&#039;&#039;&#039; veikjing, knekk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverge&#039;&#039;&#039; sverja, gjera sin eid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverm&#039;&#039;&#039; svarm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverme&#039;&#039;&#039; sverma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svermersk&#039;&#039;&#039; drøymsan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svømme&#039;&#039;&#039; symja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sykdom&#039;&#039;&#039; sjukdom, sjuke, sykja, sott &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synbar&#039;&#039;&#039; synberr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk); siga, falla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synskrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synsmåte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særdeles&#039;&#039;&#039; sers, umfram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særkjenne&#039;&#039;&#039; kjennemerke, merke &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sødme&#039;&#039;&#039; søta, søtleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søle&#039;&#039;&#039; søyla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søndag&#039;&#039;&#039; [[sundag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønderrive&#039;&#039;&#039; riva i sunder &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sørgmodig&#039;&#039;&#039; sorgal &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søsken&#039;&#039;&#039; sysken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søster&#039;&#039;&#039; syster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvndyssende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sådan&#039;&#039;&#039; slik, sovoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såfremt&#039;&#039;&#039; soframt, alt um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så lenge&#039;&#039;&#039; so lenge som, medan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såre&#039;&#039;&#039; adv. mykje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så vidt&#039;&#039;&#039; so langt&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taffel&#039;&#039;&#039; bord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takke&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taktløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talemåte&#039;&#039;&#039; ordlag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tallerken&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talsmann&#039;&#039;&#039; målsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tang&#039;&#039;&#039; tang n. (i fjøra) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tang&#039;&#039;&#039; tong (tenger) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tankefull&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tannpine&#039;&#039;&#039; tannverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapper&#039;&#039;&#039; djerv, herdug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapperhet&#039;&#039;&#039; djervskap, herda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tarv&#039;&#039;&#039; torv, turft &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegl&#039;&#039;&#039; tigl, murstein &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkelig&#039;&#039;&#039; tekkjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkes&#039;&#039;&#039; tekkjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telle&#039;&#039;&#039; telja (talde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telt&#039;&#039;&#039; tjeld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temmelig&#039;&#039;&#039; tolleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;terskel&#039;&#039;&#039; treskald, dørstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsånd&#039;&#039;&#039; tid(ar)stemna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsalder&#039;&#039;&#039; tid(ar)bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsfordriv&#039;&#039;&#039; tidtrøyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsrom&#039;&#039;&#039; bìl, bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tie&#039;&#039;&#039; tegja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakefall&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakeholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakekomst&#039;&#039;&#039; atterkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakelegge&#039;&#039;&#039; leggja attum seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakereise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbaketog&#039;&#039;&#039; attervenda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbede&#039;&#039;&#039; dyrka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilberede&#039;&#039;&#039; reida til, laga, verka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilblivelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbringe&#039;&#039;&#039; føra til; halda til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilby&#039;&#039;&#039; bjoda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelighet&#039;&#039;&#039; dragnad, hug; tildriv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbørlig&#039;&#039;&#039; sømeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til dels&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildele&#039;&#039;&#039; etla, gjeva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildragelse&#039;&#039;&#039; hending &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegne&#039;&#039;&#039; eigna (til seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegnelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til felles&#039;&#039;&#039; sams, saman, i hop &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilflukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilforlatelig&#039;&#039;&#039; litande, truande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhet&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til, skøyta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgift&#039;&#039;&#039; millomlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgivelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgjengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgodese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgrensende&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhenger&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhold&#039;&#039;&#039; tilhald, tilhelde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhøre&#039;&#039;&#039; høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhører&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilintetgjøre&#039;&#039;&#039; øyda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjenne&#039;&#039;&#039; tildøma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennegi&#039;&#039;&#039; vitra, varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkomme&#039;&#039;&#039; falla til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillate&#039;&#039;&#039; løyva, gjeva løyve til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillegge&#039;&#039;&#039; leggja til, leggja på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilløp&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilmelde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilnærmelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregne&#039;&#039;&#039; leggja skuld på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregnelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilretteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilrettevisning&#039;&#039;&#039; refsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsetning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsikte&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskrive&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til overs&#039;&#039;&#039; att(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til pass&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasningsdyktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskudd&#039;&#039;&#039; tilskot. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskynde&#039;&#039;&#039; (et) styra til; støra . &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskyndelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutte&#039;&#039;&#039; (et) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilspisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsynelatende&#039;&#039;&#039; etter syne, til synar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilta&#039;&#039;&#039; veksa, auka, stiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltalebeslutning&#039;&#039;&#039; tiltalevedtak &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenesteforsømmelse&#039;&#039;&#039; misferd i tenesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trafikkforseelse&#039;&#039;&#039; brot på trafikkreglane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltre(de)&#039;&#039;&#039; samtykkja i, godkjenna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltredelse&#039;&#039;&#039; m. samtykkjing, godkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilvekst&#039;&#039;&#039; (til)vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilværelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirre&#039;&#039;&#039; terra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirsdag&#039;&#039;&#039; [[tysdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;titte&#039;&#039;&#039; glytta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjener&#039;&#039;&#039; m tenar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenerskap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjeneste&#039;&#039;&#039; m tenesta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenlig&#039;&#039;&#039; gagnleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tjære&#039;&#039;&#039; tjøra, bråd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tjøre&#039;&#039;&#039; (tjøre)bræda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tonefall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tort&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trakte&#039;&#039;&#039; trå &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tran&#039;&#039;&#039; lyse n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tranebær&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trapp&#039;&#039;&#039; tropp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trappetrinn&#039;&#039;&#039; troppestig &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a) &#039;&#039;t- beslutning&#039;&#039; gjera vedtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffende&#039;&#039;&#039; råkande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trefning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffsikker&#039;&#039;&#039; råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd &#039;&#039;denne prøven er mer treffsikker&#039;&#039; denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar &#039;&#039;treffsikker skytter&#039;&#039; (prikk)stød skjotar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;&#039; flytfugl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekke&#039;&#039;&#039; draga, drassa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkvind&#039;&#039;&#039; vinddrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengende&#039;&#039;&#039; trengd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengsel&#039;&#039;&#039; trengsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trestamme&#039;&#039;&#039; stomn &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trespaltet&#039;&#039;&#039; tribolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tretthet&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kjekla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trist&#039;&#039;&#039; leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;troende&#039;&#039;&#039; truande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofast&#039;&#039;&#039; trufast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofasthet&#039;&#039;&#039; truskap &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tromme&#039;&#039;&#039; trumba &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosbekjennelse&#039;&#039;&#039; truvedkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosforandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosfrihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trygghet&#039;&#039;&#039; tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkfeil&#039;&#039;&#039; m misprenting f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøst&#039;&#039;&#039; trøyst &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøstesløs&#039;&#039;&#039; utrøystande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tukte&#039;&#039;&#039; tukta, temja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tungespiss&#039;&#039;&#039; tungetipp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tusenbein&#039;&#039;&#039; skòlorm &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tuskhandel&#039;&#039;&#039; varebyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tussmørke&#039;&#039;&#039; skuming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvangsfullbyrdelse&#039;&#039;&#039; tvangsfullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvegget&#039;&#039;&#039; tvieggja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tverrsnitt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvespaltet&#039;&#039;&#039; tvikløyvd, tvibolka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvetydig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvist&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvungen&#039;&#039;&#039; tvingd, nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tylle&#039;&#039;&#039; hella i, slå i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnlivet&#039;&#039;&#039; grannliva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyngsel&#039;&#039;&#039; tyngsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnhet&#039;&#039;&#039; m tunnleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyveri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tømme&#039;&#039;&#039; taum &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tømme&#039;&#039;&#039; tøma &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tømmer&#039;&#039;&#039; timber &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørke&#039;&#039;&#039; turka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tørste&#039;&#039;&#039; m torste m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tørste&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørstedrikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøs&#039;&#039;&#039; taus; gjentunge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøylesløs&#039;&#039;&#039; styrlaus, agelaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; tòla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåpelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uadskillelig&#039;&#039;&#039; uskiljande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktløysa. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-anselig&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-anstendig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten; i einingi, i eino. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-ubarmhjertig&#039;&#039;&#039; hjartelaus. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-beboelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-befestet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beføyet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-begrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-begripelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behersket&#039;&#039;&#039; styrlaus. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beleilig&#039;&#039;&#039; usæl, uhøv(eleg), leid &#039;&#039;han kom på et u- tidspunkt&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bemidlet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bendig&#039;&#039;&#039; ustryleg. &#039;&#039;&#039;-bekjendt&#039;&#039;&#039; ukjend. &#039;&#039;&#039;-bemerket&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berrettiget&#039;&#039;&#039; utan rett. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-besatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039; ubljug. &#039;&#039;&#039;-beskriveleg&#039;&#039;&#039; utruleg. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; ubunden; uviss. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr, vilkòrslaus. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-betydelig&#039;&#039;&#039; vesal. &#039;&#039;&#039;-bevegelig&#039;&#039;&#039; urørleg, fast. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bevoktet&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-blu&#039;&#039;&#039; ubljug. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-brukelig&#039;&#039;&#039; ubrukande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;udannet&#039;&#039;&#039; fåkunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039; umissande, ubøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uetterrettelig&#039;&#039;&#039; ikkje litande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fattelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-feilbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbederlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordelaktig&#039;&#039;&#039; ugagnleg. &#039;&#039;&#039;-fordervet&#039;&#039;&#039; uskjemd. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forenlig&#039;&#039;&#039; usemjande. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039; ugjord. &#039;&#039;&#039;-forfalsket&#039;&#039;&#039; ublanda. &#039;&#039;&#039;-forferdet&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039; ugløymande. &#039;&#039;&#039;-forholdsmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forklarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forlignelig&#039;&#039;&#039; makelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-formuende&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fornuftig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-fornøden&#039;&#039;&#039; tarvlaus. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039; varlaus, uvyrden. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039; skamlaus. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-forstyrret&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forståelig&#039;&#039;&#039; uskynleg. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsørget&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039; uforskyldt . &#039;&#039;&#039;-fortrøden&#039;&#039;&#039; trottug. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufremkommeleg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufruktbar&#039;&#039;&#039; ufræv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufullstendig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufølsom&#039;&#039;&#039; kjenslelaus, hard &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugrunnet&#039;&#039;&#039; grunnlaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunst&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugyldig&#039;&#039;&#039; ugild &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhederlig&#039;&#039;&#039; uheiderleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uheldig&#039;&#039;&#039; uheppen, vansæl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uholdbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. uhyre&#039;&#039;&#039; troll, skræmsl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. uhyre&#039;&#039;&#039; adv. uhorveleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhøflig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjenkallelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjennomtrengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotsigelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotståelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinnskrenket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinntagelig&#039;&#039;&#039; utakande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uke&#039;&#039;&#039; vika &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukentlig&#039;&#039;&#039; vikeviss, kvar vika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uklar&#039;&#039;&#039; uklår &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukunstlet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukvemsord&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukysk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukyndig&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulastelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulegelig&#039;&#039;&#039; ulækjande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun, vanbate&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulvinne&#039;&#039;&#039; ylva, ho-ulv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulykksalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umandig&#039;&#039;&#039; umannsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbar&#039;&#039;&#039; beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbarhet&#039;&#039;&#039; nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umistelig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umoden&#039;&#039;&#039; umogen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umåtelig&#039;&#039;&#039; uhprveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underflate&#039;&#039;&#039; undersida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfull&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfundig&#039;&#039;&#039; listig, sløg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergang&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergrave&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undeholde&#039;&#039;&#039; fostra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underjordisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undekaste&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjenne&#039;&#039;&#039; døma ugild, attra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjøpe&#039;&#039;&#039; muta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegge&#039;&#039;&#039; leggja under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underliv&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underordnet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underrette&#039;&#039;&#039; vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underskudd&#039;&#039;&#039; underskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;understøtte&#039;&#039;&#039; stydja, hjelpe &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertiden&#039;&#039;&#039; stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underveis&#039;&#039;&#039; på vegen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Underverden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underverk&#039;&#039;&#039; under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undervurdere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unektelig&#039;&#039;&#039; audsynt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjelde&#039;&#039;&#039; bøta. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-latelses|synd&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnseelig&#039;&#039;&#039; bljug, varlåten &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnsetning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnskylde&#039;&#039;&#039; orsaka; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnslå&#039;&#039;&#039; (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unødig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomvistelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoppdragen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uopprettelig&#039;&#039;&#039; uboteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uorden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverensstemmelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverskuelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uovervinnelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upartisk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upassende&#039;&#039;&#039; uhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ur&#039;&#039;&#039; klukka ~ klokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uravstemning&#039;&#039;&#039; lagslemrøysting &#039;&#039;saken skal til uravstemning&#039;&#039; saki skal til røysting millom lagslemene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urbefolkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uredelig&#039;&#039;&#039; uærleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uregelmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urettferdig&#039;&#039;&#039; urettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urimelig&#039;&#039;&#039; urimeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urinnvånere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urokkeleg&#039;&#039;&#039; bergfast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usannsynlig&#039;&#039;&#039; ulikleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usedelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usigelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usikker&#039;&#039;&#039; uviss, utrygg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uskikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uspiselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ussel&#039;&#039;&#039; vesal, stakkarsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustadig&#039;&#039;&#039; ustød &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usvekket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usynlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039; utakksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tallig&#039;&#039;&#039; tallaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-arbeide&#039;&#039;&#039; emna til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bedre&#039;&#039;&#039; bøta på, vøla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bredelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-dannelse&#039;&#039;&#039; upplæring, utdaning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta; vera burte, vanta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tekkelig&#039;&#039;&#039; utekk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-late&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-lukke&#039;&#039;&#039; stengja ute, hindra, sjå burt ifrå &#039;&#039;Vi kan ikke u- at det vil skje&#039;&#039; me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uten-att&#039;&#039;&#039; utanboks &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-stående&#039;&#039;&#039; millomverande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utforske&#039;&#039;&#039; granska, røkja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførsel&#039;&#039;&#039; utførsla *&#039;&#039;&#039;utidig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilbørlig&#039;&#039;&#039; usømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilfreds&#039;&#039;&#039; unøgd, misnøgd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utillatelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gyte&#039;&#039;&#039; hella ut &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-hale&#039;&#039;&#039; drygja, seinka. &#039;&#039;&#039;-heve&#039;&#039;&#039; merkja ut. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda ut, herda, tòla, trøyta. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-kåre&#039;&#039;&#039; velja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ledning&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-levere&#039;&#039;&#039; lata frå seg. &#039;&#039;&#039;-levering&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-merkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utnevnelse&#039;&#039;&#039; utnemning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-peke&#039;&#039;&#039; merkja ut, nemna ut. &#039;&#039;&#039;-presse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-rette&#039;&#039;&#039; gjera, få til. &#039;&#039;&#039;-ruste&#039;&#039;&#039; reida til, bu til. &#039;&#039;&#039;-rydde&#039;&#039;&#039; rydja ut. &#039;&#039;&#039;-rekke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-sagn&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seende&#039;&#039;&#039; utsjånad. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skeielse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slette&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slett&#039;&#039;&#039; utbrot. &#039;&#039;&#039;-smykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sondre&#039;&#039;&#039; skilja ut. &#039;&#039;&#039;-spring&#039;&#039;&#039; uppkoma, upphav.&#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039; gjeva. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; halda ut, tola. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; syna fram. &#039;&#039;&#039;-stoppe&#039;&#039;&#039; fylla. &#039;&#039;&#039;-styre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svevelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sette&#039;&#039;&#039; setja ut; drygja. &#039;&#039;&#039;-tale&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talelse &#039;&#039;&#039; fråsegn.&#039;&#039;&#039;-trykkelig&#039;&#039;&#039; tydeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-talelse&#039;&#039;&#039; m. fråsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trettelig&#039;&#039;&#039; trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trøstelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utuktig&#039;&#039;&#039; usedeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vandre&#039;&#039;&#039; flytja ut. &#039;&#039;&#039;-vekst&#039;&#039;&#039; utvokster. &#039;&#039;&#039;-vendig&#039;&#039;&#039; utanpå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utvilsom&#039;&#039;&#039; evelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vortes&#039;&#039;&#039; utvertes &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøve&#039;&#039;&#039; øva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utånde&#039;&#039;&#039; andast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utålelig&#039;&#039;&#039; utolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uutførlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uuttømmelig&#039;&#039;&#039; utømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunngåelig&#039;&#039;&#039; uavvendeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunnværlig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvennskap&#039;&#039;&#039; uvenskap, uvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvitende&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvirksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvisshet&#039;&#039;&#039; uvissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvurderlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvesentlig&#039;&#039;&#039; uviktig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uærbødig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vadmel&#039;&#039;&#039; vadmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaie&#039;&#039;&#039; blaka, blakra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakker&#039;&#039;&#039; væn, fager&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; valfør, veljande. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n. &#039;&#039;&#039;-forsamling&#039;&#039;&#039; valmøte. &#039;&#039;&#039;-krets&#039;&#039;&#039; valkrins. &#039;&#039;&#039;-mulighet&#039;&#039;&#039; m. val n. &#039;&#039;tre valgmuligheter&#039;&#039; tri val, tri (saker) å velja millom, &#039;&#039;mange valgmuligheter&#039;&#039; mykje å velja millom, mange val. &#039;&#039;&#039;-språk&#039;&#039;&#039; n. valord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vallak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vann&#039;&#039;&#039; vant&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanndamp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandel&#039;&#039;&#039; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannmangel&#039;&#039;&#039; vassløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandre&#039;&#039;&#039; fara, flakka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandringsmann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannskrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanntett&#039;&#039;&#039; vasstett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vankelmodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjebne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjøtte&#039;&#039;&#039; vanrøkte, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vante&#039;&#039;&#039; vott (vetter)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvidd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvittig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansire&#039;&#039;&#039; lyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varetekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m. vassvarmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsko&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsom&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsomhet&#039;&#039;&#039; vare, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varulv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaskeklut&#039;&#039;&#039; tvoga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vater(pass)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedbli&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederfare&#039;&#039;&#039; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederheftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrørende&#039;&#039;&#039; um, når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedstyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedgå&#039;&#039;&#039; ganga ved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkomme&#039;&#039;&#039; koma ved, høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholde&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholdelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrøre&#039;&#039;&#039; sviva um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedta&#039;&#039;&#039; taka ved, samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedvare&#039;&#039;&#039; vara, standa, halda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vegre&#039;&#039;&#039; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veilede&#039;&#039;&#039; rettleida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veiledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksel&#039;&#039;&#039; skifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekselvis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksle&#039;&#039;&#039; skifta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekslende&#039;&#039;&#039; skiftande, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-behag&#039;&#039;&#039; hugnad. &#039;&#039;&#039;-beholden&#039;&#039;&#039; velberg. &#039;&#039;&#039;-dedig&#039;&#039;&#039; velgjerande. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. velgjerd. &#039;&#039;&#039;-klang&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-komst&#039;&#039;&#039; velkoma, fagning. &#039;&#039;&#039;-lyd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lyst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ment&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt (upp)seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f. &#039;&#039;&#039;-signe&#039;&#039;&#039; (vel?)signa. &#039;&#039;&#039;-smakende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talende&#039;&#039;&#039; ordhag. &#039;&#039;&#039;-talenhet&#039;&#039;&#039; ordhegd. &#039;&#039;&#039;-vilje&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;velge&#039;&#039;&#039; velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemmelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendekrets&#039;&#039;&#039; vendekrins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendepunkt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennekrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venninne&#039;&#039;&#039; ven, vena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venstre&#039;&#039;&#039; vinstre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdensberømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verge&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verke&#039;&#039;&#039; verkja, gjera vondt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versemål&#039;&#039;&#039; versmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertslig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertshus&#039;&#039;&#039; gjestehus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n. skapnad m.; stell &#039;&#039;brannvesenet&#039;&#039; brandstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesterled&#039;&#039;&#039; vesterveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vever&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. videre&#039;&#039;&#039; komp. vidare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. videre&#039;&#039;&#039; adv. dessutan, dessmeir &#039;&#039;v- er det slik&#039;&#039; dessutan er det soleis; lenger, meir, fram &#039;&#039;sende v-&#039;&#039; senda fram / &#039;&#039;inntil v-&#039;&#039; enn so lenge / &#039;&#039;gå v- til&#039;&#039; ganga (so) til / &#039;&#039;og så v- (osv.)&#039;&#039; og so burtetter (osb.); serleg, annan &#039;&#039;uten v- diskusjon&#039;&#039; utan onnor, serleg dryfting &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderebefordre&#039;&#039;&#039; senda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderebefordring&#039;&#039;&#039; framsending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderverdighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039; vidfarande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vie&#039;&#039;&#039; vigja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vielse&#039;&#039;&#039; vigsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vievann&#039;&#039;&#039; vigslevatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vikle&#039;&#039;&#039; vinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villfarelse&#039;&#039;&#039; villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villnis&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villede&#039;&#039;&#039; vildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villedende&#039;&#039;&#039; vildrande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilt&#039;&#039;&#039; veideskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilkårlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindpust&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n. &#039;&#039;&#039;-visker&#039;&#039;&#039; m. vindaugsviskar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinge&#039;&#039;&#039; vengja, veng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinranke&#039;&#039;&#039; vinstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinter&#039;&#039;&#039; vetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virke&#039;&#039;&#039; verka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkedag&#039;&#039;&#039; vyrkedag, orkedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkekrets&#039;&#039;&#039; verkerom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkning&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visshet&#039;&#039;&#039; vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viske&#039;&#039;&#039; strjuka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visselig&#039;&#039;&#039; visst, i vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitebegjærlig&#039;&#039;&#039; forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viten&#039;&#039;&#039; kunne, kunnskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskapelig&#039;&#039;&#039; vitskapleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitnesbyrd&#039;&#039;&#039; vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlig&#039;&#039;&#039; kjend, viteleg &#039;&#039;det er da vitterlig&#039;&#039; det er då ei kjend sak el. det er då kjent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlighetsvitne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vittig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vognspor&#039;&#039;&#039; hjulfar, råk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokse&#039;&#039;&#039; veksa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voksen&#039;&#039;&#039; vaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokte&#039;&#039;&#039; vakta, gjæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vold&#039;&#039;&#039; m. vald m. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) valda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-s|nemnd&#039;&#039;&#039; skilsdomsnemnd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldsom&#039;&#039;&#039; hard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldta&#039;&#039;&#039; valdtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voltekt&#039;&#039;&#039; valdtekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vom&#039;&#039;&#039; vomb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vralte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrang&#039;&#039;&#039; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrange&#039;&#039;&#039; rangsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrangstrupe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrede&#039;&#039;&#039; vreide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrikke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimle&#039;&#039;&#039; kry, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimmel&#039;&#039;&#039; kru, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrinske&#039;&#039;&#039; kneggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrenge&#039;&#039;&#039; rengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vugge&#039;&#039;&#039; vogga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værbitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;være&#039;&#039;&#039; vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værelse&#039;&#039;&#039; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værhane&#039;&#039;&#039; vindhane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vågestykke&#039;&#039;&#039; vågespel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vås&#039;&#039;&#039; vas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. audmykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ypperleg&#039;&#039;&#039; framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yppig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yte&#039;&#039;&#039; yta (ytte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. yting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039; m. ytringsfridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterst&#039;&#039;&#039; ytst; høgst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterliggående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ære&#039;&#039;&#039; æra, heidra. &#039;&#039;&#039;ærede rett&#039;&#039;&#039; vyrde rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbar&#039;&#039;&#039; sømeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbødig&#039;&#039;&#039; vyrdsam, vyrdnadsfullt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, vyrdsemd.&#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039; vyrdsamt, vyrdnadsfullt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; m. æregir n., æresykja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; m. ærlegdom m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. øde&#039;&#039;&#039; (et) øyda (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødelegge&#039;&#039;&#039; øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; øydeleggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øgle&#039;&#039;&#039; ødla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øk&#039;&#039;&#039; øyk (ein øyk, mange øyker)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øke&#039;&#039;&#039; auka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økenavn&#039;&#039;&#039; utnemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økning&#039;&#039;&#039; auke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øm&#039;&#039;&#039; sår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ønske&#039;&#039;&#039; ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ønske&#039;&#039;&#039; ynskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørken&#039;&#039;&#039; øydk, øydemark&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørret&#039;&#039;&#039; aure (aurrid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øst&#039;&#039;&#039; aust, auster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;østers&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; (augne)blink, -blunk, svip (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyensynlig&#039;&#039;&#039; audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039; annan, onnor, anna &#039;&#039;øvrige&#039;&#039; andre / &#039;&#039;de øvrige&#039;&#039; dei andre, hine; &#039;&#039;for øvrig&#039;&#039; elles. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n. &#039;&#039;&#039;-n|synlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vitne&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ådsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åger&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rente&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-drett&#039;&#039;&#039; andedrag, andardrag, anding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-evne&#039;&#039;&#039; hovud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsfraværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-fraværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsnærværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-retning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-vek&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; audsynt, berrsynt. &#039;&#039;&#039;-bare&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-baring&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. &#039;&#039;&#039;-hjertig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsbefaring&#039;&#039;&#039; synfaring på åstaden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsundersøkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åtsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3730</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3730"/>
		<updated>2012-03-14T12:40:52Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ablegøyer&#039;&#039;&#039; løgje, skjemt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adferd&#039;&#039;&#039; framferd, åtferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve, løyve, lov, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adkomst&#039;&#039;&#039; åtkjøme, åtkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adskillelse&#039;&#039;&#039; (åt)skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adspredelse&#039;&#039;&#039; trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring, varsel, refs, skrapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aftenbønn&#039;&#039;&#039; kveldsbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aksel&#039;&#039;&#039; oksl, herd; aksel (aksling)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aksjeselskap&#039;&#039;&#039; n. lutlag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;akte&#039;&#039;&#039; etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, age, undøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktpågiven(de)&#039;&#039;&#039; aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; aktsemd, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aldeles heilt, radt, reint&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aldrende&#039;&#039;&#039; aldrug, tilkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alen&#039;&#039;&#039; aln&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alene&#039;&#039;&#039; åleine, einsaman; einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alkoholholdig&#039;&#039;&#039; alkoholkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allehånde&#039;&#039;&#039; adj. allslags&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allesteds allstad, alle stader&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allfarvei&#039;&#039;&#039; ålmannveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allikevel&#039;&#039;&#039; likevel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allminnelig&#039;&#039;&#039; daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i sin a-&#039;&#039; til vanleg, jamnast, i det store og det hele &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmue&#039;&#039;&#039; almuge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alltid&#039;&#039;&#039; stødt, jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alvor&#039;&#039;&#039; ålvor &#039;&#039;ta på alvor&#039;&#039; taka ålvorleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til, telja til; stydja; gjeva lovord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefalelsesverdig&#039;&#039;&#039; tilrådeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) setja, leggja, føra (til). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) &#039;&#039;innhente a-&#039;&#039; beda um tilbod. &#039;&#039;&#039;-s|betingelse&#039;&#039;&#039; tilbodsvilkòr (grunnlag?). &#039;&#039;&#039;-s|frist&#039;&#039;&#039; tilbodsfrest. &#039;&#039;&#039;-s|giver&#039;&#039;&#039; tilbodsgjevar. &#039;&#039;&#039;-s|innbydelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-s|konkurranse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam, høgtidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andrik&#039;&#039;&#039; stegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka, hylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning; hylling; ros, heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n. tysting. &#039;&#039;&#039;-velig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomme&#039;&#039;&#039; koma til, koma fram, gjesta &#039;&#039;de besøkende ankom i rett tid&#039;&#039; gjestene kom fram i rett tid / &#039;&#039;toget har ankommet&#039;&#039; toget er kome, framme / &#039;&#039;skipet ankom Oslo&#039;&#039; skipet kom til Oslo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; bygg. &#039;&#039;&#039;-s|virksomhet&#039;&#039;&#039; byggjeverksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. (politi)melding; bokmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annerledes&#039;&#039;&#039; onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansatt&#039;&#039;&#039; tilsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansettelse&#039;&#039;&#039; tilsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. kjøp, åhending (mots. avhending)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslagsvis&#039;&#039;&#039; um lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039; sømd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039; svip, dåm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; andsvarleg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; andsvar, varsemd &#039;&#039;vise ansvarlighet&#039;&#039; visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). &#039;&#039;&#039;-lighetslov&#039;&#039;&#039; andsvarsskyldnadlov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; truleg, likleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing; fyresetnad; godtaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester / &#039;&#039;hva er antallet besøkende?&#039;&#039; kor mange gjester er det?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk. &#039;&#039;&#039;-s|område&#039;&#039;bruksumråde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsledig&#039;&#039;&#039; arbeidslaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsløshet&#039;&#039;&#039; arbeidsløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidstillatelse&#039;&#039;&#039; arbeidsløyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arilds tid&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbilding&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfinne&#039;&#039;&#039; (seg) greida seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfeldig&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkok&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkom&#039;&#039;&#039; avkjøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkrefte&#039;&#039;&#039; veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avlegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avleggs&#039;&#039;&#039; gamaldags, avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; galen, rasande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskaffe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjed&#039;&#039;&#039; avskil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekke&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskygning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avslutte&#039;&#039;&#039; enda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsmak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsnitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsperre&#039;&#039;&#039; stengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstedkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstikkende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemme&#039;&#039;&#039; røysta; ? (rekneskap)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemming&#039;&#039;&#039; røysting; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avståelese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; taka av; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveksling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avverge&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakeri&#039;&#039;&#039; n. bakarstova f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakhånd&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i b-&#039;&#039; i bakhand, til vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakkelse&#039;&#039;&#039; bakverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baklengs&#039;&#039;&#039; baklenges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baktale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ballast&#039;&#039;&#039; barlast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bange&#039;&#039;&#039; rædd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bankavstemming&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bar&#039;&#039;&#039; adj. berr. &#039;&#039;Gå med rumpa bar&#039;&#039; Ganga berrumpa, visa rumpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barbeint&#039;&#039;&#039; berrføtt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bare&#039;&#039;&#039; adv. berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bark&#039;&#039;&#039; bork&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barmhjertig&#039;&#039;&#039; miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barsel&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyrde&#039;&#039;&#039; tyngja, leggja byrd på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedaget&#039;&#039;&#039; gamal, til års&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; makeleg, roleg, treg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedd&#039;&#039;&#039; bed, seng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039; sorgal, sorgsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039; sut, sorg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedåre&#039;&#039;&#039; dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningstetthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningsvekst&#039;&#039;&#039; folkeauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa &#039;&#039;videreb-&#039;&#039; senda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039; førsla, sending, skyss &#039;&#039;videreb-&#039;&#039; framsending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beger&#039;&#039;&#039; bìkar, staup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av, setja ned, setja lågare &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrenset&#039;&#039;&#039; nedsett, låg(are)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039; fyremun, serrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna, gjera fyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; fyrstning, upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja, tekkjast, fegna; lika. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi &#039;&#039;få behandling for sykdommen&#039;&#039; få helsehjelp for sjukdomen / &#039;&#039;antiviral behandling av syke&#039;&#039; antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. &#039;&#039;behandling av syke&#039;&#039; helsehjelp til sjuke. &#039;&#039;radonbehandling av sykdomen&#039;&#039; radonåtgjerder mot sjukdomen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på, taka vara på, få&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer,kjerald, være, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjend, kunnig; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa. &#039;&#039;&#039;-gjørelse&#039;&#039;&#039; kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for; syta, tykkja synd i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja; ettervisa &#039;&#039;ordet er ikke belagt i norrønt&#039;&#039; ordet er ikkje ettervist i norrønt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;s|verdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; retting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt, laga. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; lag, skap, skapnad, stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring, (ser)teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva &#039;&#039;et b-t liv&#039;&#039; eit sutlaust liv / &#039;&#039;han b-r sin venn&#039;&#039; ?. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestefar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt. – &#039;&#039;Bestemt form&#039;&#039; [[kjenne|Bundi]] form.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemthet&#039;&#039;&#039; [[kjenne]], [[binding]] &#039;&#039;(mål)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestride&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; memorandum. &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv, i rett tid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad, skilord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039; (te) tena &#039;&#039;- seg av&#039;&#039; nøyta, bruka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrakte&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel; tenkja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrekke&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrygge&#039;&#039;&#039; (et) tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betryggende&#039;&#039;&#039; trygg, godt å vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betvinge&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevandret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva; driva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang. &#039;&#039;&#039;-s|hemmet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilge&#039;&#039;&#039; (et) løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd, vengja, fløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039; (et) verka   &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; n. prov; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisforspillelse&#039;&#039;&#039; tap av prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten, vitande; i vit. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. medvit, vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vitna um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevågen&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039; fasthalda, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bifall&#039;&#039;&#039; samtykke. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bihensikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biland&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilde&#039;&#039;&#039; bilæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billett&#039;&#039;&#039; (inngangs)setel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billig&#039;&#039;&#039; rimeleg. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billighetserstatning&#039;&#039;&#039; skynsvederlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismer&#039;&#039;&#039; bismar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; (umfram) hjelp, studnad, assistanse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bister&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bjelle&#039;&#039;&#039; bjølla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blank&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blendverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bli&#039;&#039;&#039; verta; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blodsutgytelse&#039;&#039;&#039; blodspille&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomst&#039;&#039;&#039; blome, blom, blomster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomstre&#039;&#039;&#039; bløma, blomstra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blond&#039;&#039;&#039; ljoshærd, -håra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blott&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotte&#039;&#039;&#039; visa, flekkja, snøyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottet&#039;&#039;&#039; vera utan, vanta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotting&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blunde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blære&#039;&#039;&#039; blemma; bløra; blåsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blæst&#039;&#039;&#039; blåster, vind&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I bløt&#039;&#039;&#039; blòt n., bløyting &#039;&#039;legge (hodet) i bløt&#039;&#039; leggja (hovudet) i blòt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II bløt&#039;&#039;&#039; blaut; mjuk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bløtkokt&#039;&#039;&#039; blautkoka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blålig&#039;&#039;&#039; blåvoren, iblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blår&#039;&#039;&#039; stry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bo&#039;&#039;&#039; bu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bod&#039;&#039;&#039; bud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;boltre (seg)&#039;&#039;&#039; velta (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bopæl&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bort&#039;&#039;&#039; burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bortfalle&#039;&#039;&#039; falla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosetning&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosette&#039;&#039;&#039; busetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosted&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brakk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brask&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;brask og bram&#039;&#039; drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;braute&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredde&#039;&#039;&#039; bard, breidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredskuldret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bregne&#039;&#039;&#039; burkne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brekk&#039;&#039;&#039; brot, innbrot. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; brjota; knekkja. &#039;&#039;&#039;-stang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brem&#039;&#039;&#039; rand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brems&#039;&#039;&#039; brims (fluga)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brett&#039;&#039;&#039; bræde, fjøl, skiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brevveksling&#039;&#039;&#039; brevskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; føra til, føra fram; taka med, henta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;briste&#039;&#039;&#039; bresta, slitna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bro&#039;&#039;&#039; bru; klopp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brokete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brudd&#039;&#039;&#039; brot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brukbar&#039;&#039;&#039; brukande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bruke&#039;&#039;&#039; bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brunst&#039;&#039;&#039; brund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brusk&#039;&#039;&#039; brjosk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryderi&#039;&#039;&#039; møda, bry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brygge&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryllup&#039;&#039;&#039; brudlaup, bryllaup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryn&#039;&#039;&#039; brun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryst&#039;&#039;&#039; brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brødmangel&#039;&#039;&#039; braudløysa, brød-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøk&#039;&#039;&#039; brotne tal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bud&#039;&#039;&#039; bod. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039; bodskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bue&#039;&#039;&#039; boge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bugne&#039;&#039;&#039; bogna, bøygja seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bukke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunn&#039;&#039;&#039; botn. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunt&#039;&#039;&#039; bundel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;butt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byfogd&#039;&#039;&#039; byfut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bytte&#039;&#039;&#039; byta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bølge&#039;&#039;&#039; bylgja, båra. &#039;&#039;&#039;-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønn&#039;&#039;&#039; bøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønne&#039;&#039;&#039; baune&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;børste&#039;&#039;&#039; kost, kvost &#039;&#039;&#039;tannbørste&#039;&#039;&#039; tannk(v)ost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøtte&#039;&#039;&#039; bytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøye&#039;&#039;&#039; bøygja, benda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøyle&#039;&#039;&#039; bøygel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bånd&#039;&#039;&#039; band&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;båre&#039;&#039;&#039; bår(?), berestol(?)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daddel&#039;&#039;&#039; m. last, lyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dadle&#039;&#039;&#039; (et) lasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dale&#039;&#039;&#039; (te) siga, ganga ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;damp&#039;&#039;&#039; m. eim. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) eima &#039;&#039;&#039;-skip&#039;&#039;&#039; eimskip &#039;&#039;&#039;-lok&#039;&#039;&#039; eimlok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. skaping, skiping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;datter&#039;&#039;&#039; dotter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deilig&#039;&#039;&#039; ljuv,framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del&#039;&#039;&#039; deild, lùt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delaktig&#039;&#039;&#039; medverkande, medskuldig, vera med på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dele&#039;&#039;&#039; (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dels&#039;&#039;&#039; stykkjomtil, stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). – &#039;&#039;&#039;deltagelse&#039;&#039;&#039; frammøte – &#039;&#039;&#039;deltager&#039;&#039;&#039; ein som er med: &#039;&#039;alle deltagerne fikk …&#039;&#039; alle som var med, fekk …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;demring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desslike&#039;&#039;&#039; dilikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dessuaktet&#039;&#039;&#039; endå; like fullt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desto&#039;&#039;&#039; di, di meir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; søygja, suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dingle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;disig&#039;&#039;&#039; dim, døkk, skoddut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dobbel&#039;&#039;&#039; dubbel, tvifeld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; tvifelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dog&#039;&#039;&#039; då, endå; men&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domfellelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domsavsigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;donkraft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dorsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;doven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drabelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drage&#039;&#039;&#039; drake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dranker&#039;&#039;&#039; drikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drap&#039;&#039;&#039; dråp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;driftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drikk&#039;&#039;&#039; drykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal (dum-); djerv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad (dumd-); djervskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drue&#039;&#039;&#039; druva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dryppe&#039;&#039;&#039; drjupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drysse&#039;&#039;&#039; drysja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøfte&#039;&#039;&#039; dryfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøy&#039;&#039;&#039; drjug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøm&#039;&#039;&#039; draun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøvtygge&#039;&#039;&#039; jorta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;duft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dukke&#039;&#039;&#039; dokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dum&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunkel&#039;&#039;&#039; døkk, dim, skum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dvele&#039;&#039;&#039; drygja, tvøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyd&#039;&#039;&#039; dygd. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyp&#039;&#039;&#039; djup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dø&#039;&#039;&#039; døy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødelighet&#039;&#039;&#039; døying; døyingstal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødsfall&#039;&#039;&#039; daude, døying, nå(s)fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølge&#039;&#039;&#039; dylja, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølgsmål&#039;&#039;&#039; dulsmål, løynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømme&#039;&#039;&#039; døma – &#039;&#039;&#039;dømmekraft&#039;&#039;&#039; dømegåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømmende&#039;&#039;&#039; dømande &#039;&#039;d- myndighet&#039;&#039; domsmakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døpe&#039;&#039;&#039; døypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døsig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåd&#039;&#039;&#039; f. ?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåp&#039;&#039;&#039; m. daup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dårlig&#039;&#039;&#039; sjuk; duglaus, låk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ebbe&#039;&#039;&#039; fjøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ed&#039;&#039;&#039; eid. &#039;&#039;&#039;-svoren&#039;&#039;&#039; eidsvoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edder&#039;&#039;&#039; eiter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edelsten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edru&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edruelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenhet&#039;&#039;&#039; serlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenkjærlig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenmektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egentlig&#039;&#039;&#039; i grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeplomme&#039;&#039;&#039; (eggje)gùle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeskall&#039;&#039;&#039; eggjeskurn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggehvite&#039;&#039;&#039; (eggje)kvite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egne&#039;&#039;&#039; eigna (taka i eiga); høva, søma, duga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg, dugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ei&#039;&#039;&#039; ei &#039;&#039;ei alene&#039;&#039; ikkje berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eie&#039;&#039;&#039; eiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiegod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendel&#039;&#039;&#039; eignelut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendom&#039;&#039;&#039; eiga, eigedom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekkel&#039;&#039;&#039; fæl, vemleg, ufjelg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekte&#039;&#039;&#039; gifta seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefelle&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektemann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektepar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskapsløfte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ellers&#039;&#039;&#039; elles&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elskov&#039;&#039;&#039; elskhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endog&#039;&#039;&#039; endå, diheller&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enebolig&#039;&#039;&#039; einmannsbustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enes&#039;&#039;&#039; semjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enfoldig&#039;&#039;&#039; einfeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engang&#039;&#039;&#039; eingong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelig&#039;&#039;&#039; ottefull, uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelse&#039;&#039;&#039; otte, uro, angest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhetlig&#039;&#039;&#039; einskapleg, usamansett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhver&#039;&#039;&#039; kvar, ein og kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd, samtykt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; semja, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enke&#039;&#039;&#039; ekkja, enkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensartet&#039;&#039;&#039; av same slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensformig&#039;&#039;&#039; jamlik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensidig&#039;&#039;&#039; einsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. einsemd f., einvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enøyd&#039;&#039;&#039; einøygd, einsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eplemost&#039;&#039;&#039; eplesaft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039;  merka, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039;  røynsla; røyning (opplevelse)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erhverve&#039;&#039;&#039; vinna, råda seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast, hugsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne, minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernære&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erts&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eske&#039;&#039;&#039; øskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettergi&#039;&#039;&#039; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterhånden&#039;&#039;&#039; etterkvart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterkomme&#039;&#039;&#039; fylgja, retta seg etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlate&#039;&#039;&#039; lata etter, leiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlatenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterligning&#039;&#039;&#039; likning, herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettermiddag&#039;&#039;&#039; aftan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etternøler&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterprøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterskudd&#039;&#039;&#039; etterskot. &#039;&#039;&#039;-s|vis&#039;&#039;&#039; på etterskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterslekt&#039;&#039;&#039; etterkomarar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterspørsel&#039;&#039;&#039; etterspurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterstrebe&#039;&#039;&#039; leggja seg etter, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettertrykk&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterår&#039;&#039;&#039; haust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva, ævord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evne&#039;&#039;&#039; dug, gåva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fadder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fakkel&#039;&#039;&#039; kyndel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fallhøyde&#039;&#039;&#039; fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falme&#039;&#039;&#039; blakna, missa liten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falskhet&#039;&#039;&#039; fals&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;famle&#039;&#039;&#039; trivla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fangst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farlig&#039;&#039;&#039; fårleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fart&#039;&#039;&#039; snøggleik; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fartøy&#039;&#039;&#039; farkost, farty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farvann&#039;&#039;&#039; farvatn, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farge&#039;&#039;&#039; lit, farge. &#039;&#039;&#039;-stoff&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fastelavn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatte&#039;&#039;&#039; fata, skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favn&#039;&#039;&#039; famn; fang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favne&#039;&#039;&#039; femna, famna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favnetak&#039;&#039;&#039; fangtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt, fìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feide&#039;&#039;&#039; strid, ufred, ota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feie&#039;&#039;&#039; sopa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiekost&#039;&#039;&#039; sopling, lime&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feig&#039;&#039;&#039; rædd, modlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila, brest, lyte. &#039;&#039;&#039;-aktig&#039;&#039;&#039; rang, veilen. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; misfara; vanta. &#039;&#039;&#039;-fri&#039;&#039;&#039; lytelaus. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039; miskast. mishogg. &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring. &#039;&#039;&#039;-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feire&#039;&#039;&#039; høgtida, halda heilag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fekte&#039;&#039;&#039; fikta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felg&#039;&#039;&#039; hjulring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams. &#039;&#039;&#039;-betegnelse&#039;&#039;&#039; samnemning. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felt&#039;&#039;&#039; vang, val. &#039;&#039;&#039;-rop&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; herferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdig&#039;&#039;&#039; ferdug, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferge&#039;&#039;&#039; ferja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferniss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferskvann&#039;&#039;&#039; vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fest&#039;&#039;&#039; høgtid, helg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fetter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiffig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;filt&#039;&#039;&#039; felt, tov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fin&#039;&#039;&#039; fin, grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerbøl&#039;&#039;&#039; fingerbjørg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerspiss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finne&#039;&#039;&#039; (fant) finna (fann) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; bera åt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiskegjelle&#039;&#039;&#039; gjelle(?), tokn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjed&#039;&#039;&#039; fet, stig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjern&#039;&#039;&#039; fjerr, avliggjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjerne&#039;&#039;&#039; taka burt, hava burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjollete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjær&#039;&#039;&#039; fjør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flaggermus&#039;&#039;&#039; skinnvengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flagre&#039;&#039;&#039; flagsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flanke&#039;&#039;&#039; sida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flau&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flekke&#039;&#039;&#039; flekkja, flå av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flikke&#039;&#039;&#039; bøta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flink&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flittig&#039;&#039;&#039; tróttug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flom&#039;&#039;&#039; flaum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flor&#039;&#039;&#039; bløming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flott&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flue&#039;&#039;&#039; fluga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flukt&#039;&#039;&#039; røming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyt&#039;&#039;&#039; m. fløda f., straum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyte&#039;&#039;&#039; fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flytte&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyten&#039;&#039;&#039; mist, burte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flåte&#039;&#039;&#039; flote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnise&#039;&#039;&#039; knisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnugg&#039;&#039;&#039; grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnyse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fogd&#039;&#039;&#039; fut, faut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;follekniv&#039;&#039;&#039; fallekniv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foran&#039;&#039;&#039; fyre, framman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda, brøyta, venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde, umbrøyte, umskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foranledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forargelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbanne&#039;&#039;&#039; banna, forbanna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta, vøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande, standa, haldast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbløffe&#039;&#039;&#039; kvekkja, støkkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun &#039;&#039;til f- for&#039;&#039; til bate for; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forderve&#039;&#039;&#039; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordra&#039;&#039;&#039; tòla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordring&#039;&#039;&#039; krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebringe&#039;&#039;&#039; bera upp, føra fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebygge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebyggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredrag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldelse&#039;&#039;&#039; forfallstid?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra; forfallen?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelsket&#039;&#039;&#039; hugteken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreløpig&#039;&#039;&#039; fyrebìls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreligge&#039;&#039;&#039; liggja fyre, finnast, vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornybar&#039;&#039;&#039; att(er)vinnande &#039;&#039;fornybar energi&#039;&#039; att(er)vinnande, attvunni kraft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya uppatt, yngja &#039;&#039;fornye passet&#039;&#039; søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039; uppattnying, yngjing &#039;&#039;f- av pass&#039;&#039; (søknad um) nytt pass; modernisering&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forerindring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreskrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forespørsel&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreta&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretakende&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretrekke&#039;&#039;&#039; (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg, gjera ugløymande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevise&#039;&#039;&#039; visa (fram), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; koma til nedfalls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfinet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forflytte&#039;&#039;&#039; flytja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfra&#039;&#039;&#039; frammantil; å nyo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgape&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeldet&#039;&#039;&#039; skuldbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjengelig&#039;&#039;&#039; kvervande, ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgrening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgude&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhale&#039;&#039;&#039; seinka, drygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhenværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forherlige&#039;&#039;&#039; heidra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten, tilhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhutle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039; neitta, vanda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjært&#039;&#039;&#039; på tvert, gale &#039;&#039;gå noen forkjert&#039;&#039; ganga nokon på tvert.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjørlelse&#039;&#039;&#039; krimsjuke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkleine&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkommen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkullet&#039;&#039;&#039; kolbrend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlik&#039;&#039;&#039; semja, sætt. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlise&#039;&#039;&#039; lida skipbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forloren&#039;&#039;&#039; tapt; falsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlystelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039; løysing, avløysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formentlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formelig&#039;&#039;&#039; likefram; formande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere&#039;&#039;&#039; (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formildende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formode&#039;&#039;&#039; vona, venta, spå – &#039;&#039;&#039;formodentlig&#039;&#039;&#039; vonleg, venteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formå&#039;&#039;&#039; orka, vinna, mega (må)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039; fyremål, tanke, méd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornavn&#039;&#039;&#039; fyrenamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornedre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039; høgsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornemme&#039;&#039;&#039; merka, kjenna. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap – &#039;&#039;&#039;fornuftig&#039;&#039;&#039; vitsam, vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039; (uppatt)nying, yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøden&#039;&#039;&#039; turveleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelig&#039;&#039;&#039; gaman, hugsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyd&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forordning&#039;&#039;&#039; påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forover&#039;&#039;&#039; frametter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpeste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039; så, setja; øksla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpleie&#039;&#039;&#039; røkta, skøyta, stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplikte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktet&#039;&#039;&#039; bunden, skyldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpurre&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrige&#039;&#039;&#039; fyrre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrest&#039;&#039;&#039; fremst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039; drift, gjerd; butikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråd&#039;&#039;&#039; tilfang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039; foråda, svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråtnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsamling&#039;&#039;&#039; samkoma, lyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsake&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forse (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; mistak; regelbrot, misferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsendelse&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039; viljande?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forside&#039;&#039;&#039; framsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; vissa, tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039;; lovnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam, varleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinke&#039;&#039;&#039; seinka, hefta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forske&#039;&#039;&#039; røkja, granska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad; mun; &#039;&#039;gjøre en forskjell&#039;&#039; gjera mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskrudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;froskrekkelig&#039;&#039;&#039; skræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskudd&#039;&#039;&#039; forskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskåne&#039;&#039;&#039; spara, liva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmedelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsnakke (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsonlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsove seg&#039;&#039;&#039; sovna av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forspille&#039;&#039;&#039; spilla, skutla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstumme&#039;&#039;&#039; tagna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvare&#039;&#039;&#039; verja, verna, forsvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvarlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsyne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsømme&#039;&#039;&#039; gløyma, lata ugjort, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortape&#039;&#039;&#039; tapa, missa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortegnelse&#039;&#039;&#039; (innehalds)lista, yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortelle&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, verdast, orka, vinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrinn&#039;&#039;&#039; fyremun. &#039;&#039;&#039;-s|rett&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpende&#039;&#039;&#039; adv. andfares&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka, tyda, leggja ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortreffelig&#039;&#039;&#039; gild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål; van&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsatt&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast, orvonast. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ørvæna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp, tæra upp, øyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortøye&#039;&#039;&#039; festa, landfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortørnet&#039;&#039;&#039; harm, arg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra – &#039;&#039;&#039;forundret&#039;&#039;&#039; undren, åsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundring&#039;&#039;&#039; undring, furda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurette&#039;&#039;&#039; gjera urett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forut&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutfattet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull;  grunnlaus, usakleg; fastlæst &#039;&#039;være f- i en sak&#039;&#039; vera partisk/fastrådd i ei sak / &#039;&#039;ha et f- standpunkt&#039;&#039; vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / &#039;&#039;være f- mot noen&#039;&#039; vera fordomsfull mot nokon.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039; fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja. &#039;&#039;&#039;-ig|bar&#039;&#039;&#039; framviss, trygg. &#039;&#039;&#039;-ig|barhet&#039;&#039;&#039; framvissa, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; styra, stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvandle&#039;&#039;&#039; umskapa; venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvare&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvei&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i f-&#039;&#039; fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forveksle&#039;&#039;&#039; taka rangt, taka i miss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverre&#039;&#039;&#039; gjera verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverret&#039;&#039;&#039; vera verre, gjord verre &#039;&#039;situasjonen er forverret&#039;&#039; stoda er (no) verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvolde&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fotspor&#039;&#039;&#039; spot, fotefar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frafalle&#039;&#039;&#039;falla frå; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraliste&#039;&#039;&#039; lura frå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fram-&#039;&#039;&#039; sjå frem-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frasi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frastøtende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fratrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fravike&#039;&#039;&#039; vika frå; lata fara. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredelig&#039;&#039;&#039; fredsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredløs&#039;&#039;&#039; fredlaus, utlæg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fregner&#039;&#039;&#039; (pl) freknor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;freidig&#039;&#039;&#039; djerv, modug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembringe&#039;&#039;&#039; avla, verka, skapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembryte&#039;&#039;&#039; skjota fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremdeles&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremfusende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremgå&#039;&#039;&#039; visa seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkalle&#039;&#039;&#039; kalla fram, vekkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremlegge&#039;&#039;&#039; leggja fram, syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremme&#039;&#039;&#039; fremja, hjelpa fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmed&#039;&#039;&#039; framand, ukjend; vitjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmedfiendtlighet&#039;&#039;&#039; framandhat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremsi&#039;&#039;&#039; segja fram, bera upp, lesa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskritt&#039;&#039;&#039; framstig, framgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskynde&#039;&#039;&#039; skunda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtidig&#039;&#039;&#039; komande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremvise&#039;&#039;&#039; syna fram, visa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frigjøre&#039;&#039;&#039; gjera fri, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom. &#039;&#039;&#039;-s|berøvelse&#039;&#039;&#039; fridomstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frist&#039;&#039;&#039; frest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;friste&#039;&#039;&#039; freista, røyna; lokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frita&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fritte&#039;&#039;&#039; fretta, frega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frivillig&#039;&#039;&#039; friviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frokost&#039;&#039;&#039; frukost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;from&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruentimmer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frukt&#039;&#039;&#039; alda, frukt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktsommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fryd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla, age. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; óttast, væra rædd. &#039;&#039;&#039;-e|lig&#039;&#039;&#039; fæl, skræmeleg. &#039;&#039;&#039;-som&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frøken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråde&#039;&#039;&#039; fròde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråtse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fukte&#039;&#039;&#039; væta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fuktig&#039;&#039;&#039; rå, råkald; våt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. råme m., ræleik m.; væta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrde&#039;&#039;&#039; fullføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrdelse&#039;&#039;&#039; fullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullstendig&#039;&#039;&#039; heil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funkle&#039;&#039;&#039; glima, glitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fure&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;furet(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fusentast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyllest&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjørende&#039;&#039;&#039; fullnøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyldig&#039;&#039;&#039; diger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrig&#039;&#039;&#039; fjørug, kvik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrtøy&#039;&#039;&#039; eldty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrverkeri&#039;&#039;&#039; fyrverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødsel&#039;&#039;&#039; fødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselsdag&#039;&#039;&#039; åremålsdag; fødedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselssmerter&#039;&#039;&#039; (pl)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følbar&#039;&#039;&#039; merkande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følehorn&#039;&#039;&#039; veidehorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; kald, kjenslelaus; nomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føll&#039;&#039;&#039; fyl, fole&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;førlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føye&#039;&#039;&#039; skøyta. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;får&#039;&#039;&#039; saud, fenad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gal&#039;&#039;&#039; galen; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammel&#039;&#039;&#039; gamal, aldra; forn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammeldags&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammen&#039;&#039;&#039; gaman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg; heilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;garve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gave&#039;&#039;&#039; gåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, raustleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavn&#039;&#039;&#039; gagn, bate, nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gebet&#039;&#039;&#039; råderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geberde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsdag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gedigen&#039;&#039;&#039; rein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehalt&#039;&#039;&#039; dygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geistlig&#039;&#039;&#039; kyrkjeleg, andeleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; prestestand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gemytt&#039;&#039;&#039; lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;genierklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gesandt&#039;&#039;&#039; sendemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geskjeft&#039;&#039;&#039; sysl(a). &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; annsam, onnug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad, ham&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gidde&#039;&#039;&#039; idast, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; geispa, gapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemme&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjendrive&#039;&#039;&#039; målbinda; andstemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfinne&#039;&#039;&#039; finna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenforening&#039;&#039;&#039; samanføring; samkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfødelse&#039;&#039;&#039; atterfødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenganger&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengjelde&#039;&#039;&#039; løna; hemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkalle&#039;&#039;&#039; kalla att(er), heim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkjenne&#039;&#039;&#039; kjenna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenklang&#039;&#039;&#039; atterljom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkomst&#039;&#039;&#039; atterkoma, heimkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenlyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenmæle&#039;&#039;&#039; motsvar, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennom&#039;&#039;&#039; gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomfart&#039;&#039;&#039; gjenomferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomføre&#039;&#039;&#039; fullenda, fullgjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomgå&#039;&#039;&#039; ganga igjenom; fara yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsyn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenpart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensidig&#039;&#039;&#039; innbyrdes, ymsesidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenskinn&#039;&#039;&#039; atterskin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensyn&#039;&#039;&#039; attersyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstridig&#039;&#039;&#039; strid(al)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; beinveg, snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinne&#039;&#039;&#039; vinna att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinning&#039;&#039;&#039; att(er)vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenværende&#039;&#039;&#039; attverande; millomverande (økon.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjerrig&#039;&#039;&#039; girug, havekjær. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; girugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjesteværelse&#039;&#039;&#039; gjesterom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestgiveri&#039;&#039;&#039; gjestegard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjær&#039;&#039;&#039; jester. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; æsa. &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjø&#039;&#039;&#039; gøy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glassskår&#039;&#039;&#039; glasbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glatt&#039;&#039;&#039; hål (t.d. is); slett (jamn). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; sletta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glemsom&#039;&#039;&#039; gløymsk. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; gløymska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glippe&#039;&#039;&#039; gleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gnist&#039;&#039;&#039; gneiste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gode&#039;&#039;&#039; n. god ting, bate, gagn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godhet&#039;&#039;&#039; godleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godmodig&#039;&#039;&#039; godlynd, godsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godtroende&#039;&#039;&#039; godtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gradvis&#039;&#039;&#039; smått um senn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gremme&#039;&#039;&#039; gremja(st), harma(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresshoppe&#039;&#039;&#039; eng(je)spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresskar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grisk&#039;&#039;&#039; hæken, grådug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grotte&#039;&#039;&#039; heller, berghola&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grovhet&#039;&#039;&#039; grovleik; grovord(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gru&#039;&#039;&#039; fælska. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; fæla(st), kvida(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grunn&#039;&#039;&#039; grunn, botn; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnlig&#039;&#039;&#039; grønleg, igrøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnes&#039;&#039;&#039; grønka(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudfryktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudsbespottelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gullholdig&#039;&#039;&#039; gullkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gumme&#039;&#039;&#039; gom; tannkjøt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gylden&#039;&#039;&#039; gylt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gåtefull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;habengut&#039;&#039;&#039; n. eign f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haglbyge&#039;&#039;&#039; haglskur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hakkemat&#039;&#039;&#039; pylsemat, mor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvårig&#039;&#039;&#039; halvt år gamal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvdel&#039;&#039;&#039; helft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvere&#039;&#039;&#039; helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvveis&#039;&#039;&#039; halvveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handelsplass&#039;&#039;&#039; kaupmannssæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handlemåte&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handling&#039;&#039;&#039; gjerd, gjerning; framgang(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hanefjed&#039;&#039;&#039; haneskrev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hang&#039;&#039;&#039; tilhug, vane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hare&#039;&#039;&#039; hare, here, jase&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hareskår&#039;&#039;&#039; hareskard, haremunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harmfull&#039;&#039;&#039; harm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harnisk&#039;&#039;&#039; herklædnad, brynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;has&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;få h- på&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haspe&#039;&#039;&#039; hespa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hassel&#039;&#039;&#039; hasl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; snøgg. &#039;&#039;&#039;-ighet&#039;&#039;&#039; snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hat&#039;&#039;&#039; hat. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039; hatig. &#039;&#039;&#039;-sk&#039;&#039;&#039; hatsam, fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ha&#039;&#039;&#039; ha(va), eiga, sitja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havesyk&#039;&#039;&#039; gjerug, (havekjær?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havn&#039;&#039;&#039; hamn. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hamna, taka land&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedensk&#039;&#039;&#039; heiden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedersbevisning&#039;&#039;&#039; heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftig&#039;&#039;&#039; kvass, strid, vill, ofsen. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kvassleik, villskap, ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heks&#039;&#039;&#039; trollkjerring, gyger &#039;&#039;&#039;-ekunst&#039;&#039;&#039; trollkunst, galder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa, heilbrigd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja, heilbrigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helgen&#039;&#039;&#039; heilagleik, heilagmenne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hellig&#039;&#039;&#039; heilag. &#039;&#039;&#039;-brøde&#039;&#039;&#039; helgarbrot. &#039;&#039;&#039;-dag&#039;&#039;&#039; helg, helgdag. &#039;&#039;&#039;-dom&#039;&#039;&#039; heilagdom. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; helga, vigja. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; heilagskap. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda heilag, høgtida. &#039;&#039;&#039;-holdelse&#039;&#039;&#039; heilaghald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helligtrekongersdag&#039;&#039;&#039; trettandedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helskinnet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynleg, løynd, duld, huld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; løynd, løyndom. &#039;&#039;&#039;-hetsfull&#039;&#039;&#039; løynsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemsko&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Med henblikk på …&#039;&#039; Med tanke på …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henfalle&#039;&#039;&#039; gjeva seg (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hengiven&#039;&#039;&#039; trufast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhold&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i h- til forskriftene&#039;&#039; etter fyresegnene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henimot&#039;&#039;&#039; fram mot, nærved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henseende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henspille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensvinne&#039;&#039;&#039; kverva, siga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hentyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herberge&#039;&#039;&#039; herbyrge, gjestehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herred&#039;&#039;&#039; herad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskesyk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hertug&#039;&#039;&#039; hertog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heseblesende&#039;&#039;&#039; andsloppen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heve&#039;&#039;&#039; hevja, lyfta, setja upp, lata upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevngjerrig&#039;&#039;&#039; hemnfus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hete&#039;&#039;&#039; hete, hìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelfart&#039;&#039;&#039; him(m)elferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinder&#039;&#039;&#039; hinder, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hingst&#039;&#039;&#039; hest, gradhest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinsides&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hisse&#039;&#039;&#039; eggja, øsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hissig&#039;&#039;&#039; uppeggja, uppøst, heit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hitte&#039;&#039;&#039; hitta, finna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittebarn&#039;&#039;&#039; funne barn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittegods&#039;&#039;&#039; funne gods&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjelpemiddel&#039;&#039;&#039; (hjelpe)råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemreise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerneskalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerte&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjertelig&#039;&#039;&#039; hjarteleg, hjartans&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjørneskap&#039;&#039;&#039; kråskåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hodepine&#039;&#039;&#039; hovudverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hogg-&#039;&#039;&#039; sjå &#039;&#039;hugg-&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hopevis&#039;&#039;&#039; i hopetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedbygning&#039;&#039;&#039; stovehus, lån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedsakelig&#039;&#039;&#039; mest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hoven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovmod&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggorm&#039;&#039;&#039; hoggorm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggeblokk&#039;&#039;&#039; hoggstabbe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hugst&#039;&#039;&#039; hogster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hul&#039;&#039;&#039; hòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;humleranke&#039;&#039;&#039; humlestylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hummer&#039;&#039;&#039; hum(m)ar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hunnfisk&#039;&#039;&#039; hofisk, rygna, rognfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; snarleik osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husandakt&#039;&#039;&#039; husbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huse&#039;&#039;&#039; hysa, hava i hus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husgeråd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholder&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-erske&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholdning&#039;&#039;&#039; hushald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husleie&#039;&#039;&#039; husleiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husly&#039;&#039;&#039; husvære, husrom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husstand&#039;&#039;&#039; huslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hustru&#039;&#039;&#039; kona, husmo(de)r&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hval&#039;&#039;&#039; kval. &#039;&#039;&#039;-ross&#039;&#039;&#039; ro(s?)smål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvalp&#039;&#039;&#039; kvelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvass&#039;&#039;&#039; kvass, skarp, beitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverdag&#039;&#039;&#039; kvardag, syknedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvetebrødsdager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvirvel&#039;&#039;&#039; kvervel. &#039;&#039;&#039;-vind&#039;&#039;&#039; vindkvervel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom, um, erso&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hviske&#039;&#039;&#039; kviskra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorfor&#039;&#039;&#039; kvifor. &#039;&#039;hvorfor det?&#039;&#039; Kvifor då?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; kor mykje, um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hykle&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyppig&#039;&#039;&#039; tid, stendig, tidgjengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyre&#039;&#039;&#039; leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyssing&#039;&#039;&#039; snøre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høflig&#039;&#039;&#039; ærug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høy&#039;&#039;&#039; høg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyaktet&#039;&#039;&#039; høgvyrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyde&#039;&#039;&#039; høgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Høyesterett&#039;&#039;&#039; Høgsteretten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyne&#039;&#039;&#039; høgna; setja høre, lyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyrøstet&#039;&#039;&#039; høgmælt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høytid&#039;&#039;&#039; høgtid. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyravende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyverdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hørsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvding&#039;&#039;&#039; hovding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvle&#039;&#039;&#039; hyvla. &#039;&#039;&#039;-jern&#039;&#039;&#039; hyvel(s)tonn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding, spott, spe, vanvyrdnad. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hæda, spotta, spea, svivyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånd(e)vending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndfull&#039;&#039;&#039; neve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgemeng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgripelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndheve&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndkle&#039;&#039;&#039; handklæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndsrekning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtere&#039;&#039;&#039; handsama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtverk&#039;&#039;&#039; handverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håp&#039;&#039;&#039; von. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; vona. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vonlaus. &#039;&#039;&#039;-løshet&#039;&#039;&#039; vonløysa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iaktta&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iblant&#039;&#039;&#039; imillom; stundom, då og då&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iføre (seg)&#039;&#039;&#039; fara i, taka på seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;igjen&#039;&#039;&#039; att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istapp&#039;&#039;&#039; jøkul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ild&#039;&#039;&#039; eld. &#039;&#039;&#039;-brann&#039;&#039;&#039; brand, lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ile&#039;&#039;&#039; hasta, skunda seg, renna til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ilikemåte&#039;&#039;&#039; like eins, (atter) det same&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imidlertid&#039;&#039;&#039; medan; endå, like vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imøtekomme&#039;&#039;&#039; koma til møtes med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innadrettet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda; femna, taka i seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbille&#039;&#039;&#039; setja på trui&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilsk&#039;&#039;&#039; sjølvgod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbo&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbringe&#039;&#039;&#039; gjeva av seg, løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbrudd&#039;&#039;&#039; innbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbygger&#039;&#039;&#039; innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbyrdes&#039;&#039;&#039; innbyrdes, seg imillom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inneslutte&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innesperre&#039;&#039;&#039; stengja inne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innestå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfinne seg&#039;&#039;&#039; koma, møta (på staden)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfri&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innførsel&#039;&#039;&#039; innførsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngå&#039;&#039;&#039; gjera, semja(st), samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhegne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhente&#039;&#039;&#039; henta (inn); nå att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhylle&#039;&#039;&#039; sveipa inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innkalle&#039;&#039;&#039; halla inn, stemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlate (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlede&#039;&#039;&#039; byrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpass&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innse&#039;&#039;&#039; skyna, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kunnskap, skyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsjø&#039;&#039;&#039; vatn, tjørn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskjerpe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskyte&#039;&#039;&#039; leggja til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsmigre (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innta&#039;&#039;&#039; taka(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrykk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntre&#039;&#039;&#039; stiga inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntreffe&#039;&#039;&#039; koma, bera åt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvikle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvilge&#039;&#039;&#039; løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvoll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvortes&#039;&#039;&#039; innvendes, innvertes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg, merkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;islett&#039;&#039;&#039; veft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istandsettelse&#039;&#039;&#039; vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;i stykker&#039;&#039;&#039; (i) sund(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;især&#039;&#039;&#039; serleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivareta&#039;&#039;&#039; tryggja &#039;&#039;ivareta en rett&#039;&#039; tryggja ein rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivaretakelse&#039;&#039;&#039; tryggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iverksette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iøynefallende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jakt&#039;&#039;&#039; jakt, jaging, veiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jamre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jernbeslag&#039;&#039;&#039; jarnskoning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerntøy&#039;&#039;&#039; jarnfang, jarnsmide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerv&#039;&#039;&#039; jarv&lt;br /&gt;
jevn jamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevnlig&#039;&#039;&#039; jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jomfru&#039;&#039;&#039; møy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jordrotte&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kahytt&#039;&#039;&#039; veng, lyfting(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kai&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaldblodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalfatre&#039;&#039;&#039; kalfatra, tetta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalve&#039;&#039;&#039; kalva, kjelva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kam&#039;&#039;&#039; kamb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampplass&#039;&#039;&#039; slagvoll&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kane&#039;&#039;&#039; skjotslede, karmslede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kanskje&#039;&#039;&#039; kann henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kantre&#039;&#039;&#039; kvelva, velta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kapp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;om kapp&#039;&#039; i kapp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kappe&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kar&#039;&#039;&#039; kjer, kjerald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;karrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kastevind&#039;&#039;&#039; vindkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;keiser&#039;&#039;&#039; keisar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikhoste&#039;&#039;&#039; kikjehoste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikkert&#039;&#039;&#039; kikarglas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kime&#039;&#039;&#039; tima, klykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kimse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirkeverge&#039;&#039;&#039; kyrkjeverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjede seg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjemme&#039;&#039;&#039; kjemba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennemerke&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjensgjerning&#039;&#039;&#039; (?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjernemelk&#039;&#039;&#039; saup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærtegn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøkken&#039;&#039;&#039; kjøk. &#039;&#039;&#039;-utstyr&#039;&#039;&#039; kjøksgogn(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klage&#039;&#039;&#039; klaga, kjæra (på); gremjast, syta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klammeri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klemme&#039;&#039;&#039; knipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klemme&#039;&#039;&#039; klemba, trykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippfisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klippe&#039;&#039;&#039; klyppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippevegg&#039;&#039;&#039; bergvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klistre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klossete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klokketårn&#039;&#039;&#039; stòpul, klokketårn ~ klukke-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klov&#039;&#039;&#039; klauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klyver&#039;&#039;&#039; stagsegl, framsegl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløft&#039;&#039;&#039; kluft, klyft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knappenål&#039;&#039;&#039; knappnål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kneise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knekke&#039;&#039;&#039; knekkja, brjota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knesette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knep&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knippe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knitre&#039;&#039;&#039; spraka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knudret(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knytte&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobbel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobber&#039;&#039;&#039; kòpar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kople&#039;&#039;&#039; binda i hop, beita, kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kofte&#039;&#039;&#039; kufta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kolbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldbrann&#039;&#039;&#039; kaldbrand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldtbord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kongevei&#039;&#039;&#039; kongsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kornmangel&#039;&#039;&#039; kornløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;korrekt&#039;&#039;&#039; rett, ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; rettleik &#039;&#039;politisk korrekthet&#039;&#039; politisk rettrunad, korrekt politikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kors&#039;&#039;&#039; kross. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; krossa, setja kross på. &#039;&#039;&#039;-feste&#039;&#039;&#039; krossfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kort&#039;&#039;&#039; stutt. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; stytta. &#039;&#039;&#039;-fattet&#039;&#039;&#039; stutt, fåmælt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-varig&#039;&#039;&#039; stutt(varande; ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kostbar&#039;&#039;&#039; dyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krampe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kredittverdig&#039;&#039;&#039; svaringsfør, solvent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenke&#039;&#039;&#039; krenkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kresen&#039;&#039;&#039; kræsen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krigserklering&#039;&#039;&#039; stridbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krum&#039;&#039;&#039; bogen, bøygd. &#039;&#039;&#039;-me&#039;&#039;&#039; bøygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kruse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krusning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krypskytter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krølle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krøpling&#039;&#039;&#039; krypling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kuhale&#039;&#039;&#039; hurova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kusk&#039;&#039;&#039; køyresvein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullseile&#039;&#039;&#039; kollsigla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kumme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kummerlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kurv&#039;&#039;&#039; korg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvad&#039;&#039;&#039; kvæde, song&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kval&#039;&#039;&#039; pinsla, pina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvalm&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvele&#039;&#039;&#039; kjøva, kvæva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveste&#039;&#039;&#039; meida, såra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvidder&#039;&#039;&#039; kvitring, kvitter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvinnemenneske&#039;&#039;&#039; kvinnfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvittere&#039;&#039;&#039; segja kvitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kylling&#039;&#039;&#039; kykling, kjukling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039; svein (gut), møy (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039; sveindom (gut), møydom (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyst&#039;&#039;&#039; strandsida, havsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kålorm&#039;&#039;&#039; kålmakk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kår&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåre&#039;&#039;&#039; kòra, velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåt&#039;&#039;&#039; kåt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kåtskap, kjæta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ladested&#039;&#039;&#039; ladstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landflyktig&#039;&#039;&#039; landlyst, utlæg, fredlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landsforvisning&#039;&#039;&#039; landlysing, utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landskap&#039;&#039;&#039; land, lende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langs&#039;&#039;&#039; adv. langs etter, med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lav&#039;&#039;&#039; låg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;led&#039;&#039;&#039; leid (skips-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsage&#039;&#039;&#039; fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lege&#039;&#039;&#039; lækjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legeme&#039;&#039;&#039; likam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legemsbeskadigelse&#039;&#039;&#039; likamsskade&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. leie&#039;&#039;&#039; (hyre) leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. leie&#039;&#039;&#039; (føre) leida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lekkerbisken&#039;&#039;&#039; krås f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levetid&#039;&#039;&#039; livstid, dagar (i hans -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnetsmidler&#039;&#039;&#039; pl. føda, matvaror &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likefrem&#039;&#039;&#039; adv. beint fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likegyldig&#039;&#039;&#039; likesæl. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; likesæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeledes&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likemann&#039;&#039;&#039; like, jamning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeså&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning&#039;&#039;&#039; m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liv&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;-ets vann&#039;&#039; livsens vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodde&#039;&#039;&#039; mæla med lod; lùta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lovbestemt&#039;&#039;&#039; lovfest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lumsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lydighet&#039;&#039;&#039; lyding, lydnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpebane&#039;&#039;&#039; skeid n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpetid&#039;&#039;&#039; laupartid, brundtid; avdragstid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpsk&#039;&#039;&#039; styrlaus, laus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løgner&#039;&#039;&#039; ljugar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lørdag&#039;&#039;&#039; [[laurdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsaktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsgjenger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslate&#039;&#039;&#039; lata laus, løysa, sleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslatelse&#039;&#039;&#039; lauslating&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsne&#039;&#039;&#039; løysa, losna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsning&#039;&#039;&#039; løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrivelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsøre&#039;&#039;&#039; lausøyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;låse&#039;&#039;&#039; læsa, stengja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;makker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktesløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktpåliggende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandag&#039;&#039;&#039; [[måndag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannbar&#039;&#039;&#039; manntøk, giftande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangfoldig&#039;&#039;&#039; mangfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangelfull&#039;&#039;&#039; vantande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;marked&#039;&#039;&#039; marknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masovn&#039;&#039;&#039; smelteomn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;meddele&#039;&#039;&#039; melda, vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medgift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medhold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medtatt&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medvirkning&#039;&#039;&#039; medverknad, hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megen&#039;&#039;&#039; mykjen, stor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melding&#039;&#039;&#039; ~, vitring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melkevei&#039;&#039;&#039; vetterbraut, stjernebraut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menge&#039;&#039;&#039; mengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskeslekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;merke&#039;&#039;&#039; merka (verta var); merkja (setja merke) &#039;&#039;å merke seg noe&#039;&#039; å merkja seg noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mesling&#039;&#039;&#039; krægda, krilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mestbegunstigelsesbetingelser&#039;&#039;&#039; besterettsvilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet, Millomhavet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelmådig&#039;&#039;&#039; medels&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelvei&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midsommer&#039;&#039;&#039; midsumar, høgsumar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midtveis&#039;&#039;&#039; midveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mildhet&#039;&#039;&#039; milda, mildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minneverdig&#039;&#039;&#039; minneverd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misbillige&#039;&#039;&#039; mislika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforhold&#039;&#039;&#039; mishøve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfornøyd&#039;&#039;&#039; misnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforståelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfoster&#039;&#039;&#039; vanskapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mishandle&#039;&#039;&#039; skamfara, fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misligheter&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislighold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motbydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motløs&#039;&#039;&#039; modlaus, hugfallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsigelse&#039;&#039;&#039; motlegg, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motstå&#039;&#039;&#039; standa imot, møta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munnhell&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møll&#039;&#039;&#039; mòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mølle&#039;&#039;&#039; mylna, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møller&#039;&#039;&#039; mylnar, malar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møllestein&#039;&#039;&#039; mylnestein, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mønster&#039;&#039;&#039; mynster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørke&#039;&#039;&#039; myrker&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkne&#039;&#039;&#039; myrkna, skumast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måtehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måteholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måle&#039;&#039;&#039; mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måned&#039;&#039;&#039; månad. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; månadviss, kvar månad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabolag&#039;&#039;&#039; grannelag, grend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naboskap&#039;&#039;&#039; grendskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nag&#039;&#039;&#039; agg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; nåmsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naturligvis&#039;&#039;&#039; som ventande er, må vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navn&#039;&#039;&#039; namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navnetrekk&#039;&#039;&#039; namneskrift, -merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navngi&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedarvet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neddysse&#039;&#039;&#039; stilla av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedkomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlate&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlatende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlegge&#039;&#039;&#039; leggja ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedskrive&#039;&#039;&#039; skriva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstamme&#039;&#039;&#039; hava upphav, ætta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedsettende&#039;&#039;&#039; svertande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtegne&#039;&#039;&#039; skriva ned, bokføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. – &#039;&#039;&#039;nedtrykthet&#039;&#039;&#039; mismod, hugsott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedverdige&#039;&#039;&#039; nedra, skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; nagl (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; nigja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nektelse&#039;&#039;&#039; neitting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (&#039;&#039;lærenem&#039;&#039;) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nese&#039;&#039;&#039; nòs (pl. naser), nasa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nestformann&#039;&#039;&#039; varaformann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nettopp&#039;&#039;&#039; just&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevenyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; nemning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)enlunde&#039;&#039;&#039; nokorle(id)es&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensteds&#039;&#039;&#039; nokonstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;nok en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er nok det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordisk&#039;&#039;&#039; norderlendsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordlys&#039;&#039;&#039; nordlyse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordvest&#039;&#039;&#039; ~, utnord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyankomne&#039;&#039;&#039; nye&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; meldingsblad &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nysgjerrig&#039;&#039;&#039; nyfiken, forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyttår&#039;&#039;&#039; nyår, nytt år&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytte&#039;&#039;&#039; nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærbeslektet&#039;&#039;&#039; nærskyld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik – &#039;&#039;i nærheten&#039;&#039; nær, nærhendes, i nærhand &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsmiddel&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsvei&#039;&#039;&#039; fødeveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærme (seg)&#039;&#039;&#039; koma nærare, nærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødertørft&#039;&#039;&#039; naudturft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødshandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødtvungen&#039;&#039;&#039; nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande – &#039;&#039;&#039;nødvendighet&#039;&#039;&#039; naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødverge&#039;&#039;&#039; naudverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøkkel&#039;&#039;&#039; lykel, nykel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; nysta (mt. nysto)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; nysta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøttebrun&#039;&#039;&#039; natebrun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtteskal&#039;&#039;&#039; nateskurn, -skal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann, grannsam, grann- – &#039;&#039;nøyaktig laget&#039;&#039; granngjord – &#039;&#039;&#039;nøyaktighet&#039;&#039;&#039; grannsemd, grannskap (um folk)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyeregnende&#039;&#039;&#039; nøgjen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøle&#039;&#039;&#039; drygja, dvelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nå&#039;&#039;&#039; no. &#039;&#039;nå og da&#039;&#039; då og då&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;også&#039;&#039;&#039; òg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtid&#039;&#039;&#039; forntid, fornalder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtidsminne&#039;&#039;&#039; fornalderminne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omarbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omberamme&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umbestemme (seg)&#039;&#039;&#039; skifta meining, tenkja onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombudsmann&#039;&#039;&#039; umbodsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omdanne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omfavne&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgi&#039;&#039;&#039; standa umkring, kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgivelse&#039;&#039;&#039;det som er umkring, folk umkring osb. &#039;&#039;i naturskjønne omgivelser&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgås&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhu&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkved&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omriss&#039;&#039;&#039; avrit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsorg&#039;&#039;&#039; umsut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstøte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsvøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omtvistet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ond&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-arbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-byggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dage&#039;&#039;&#039; finna, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f., (upp)fostring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-farende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp, beda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-førsel&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide fo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gjør&#039;&#039;&#039; avrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa, attra, gjera ugild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hevelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hisse&#039;&#039;&#039; øsa upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holde&#039;&#039;&#039; halda uppe; seinka; halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holdsvær&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-høye&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hør&#039;&#039;&#039; upphald, ende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-klaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rettholde&#039;&#039;&#039; halda fast på, halda ved lag, halda uppe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann, ærleg, truverdug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-skjørtet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-slutning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-spore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-stå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-standelse&#039;&#039;&#039; uppstoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-syn&#039;&#039;&#039; tilsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vakt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-varte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vigle&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vise&#039;&#039;&#039; syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordgyter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordspråk&#039;&#039;&#039; ordtak, ordtøke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bevise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-blikk&#039;&#039;&#039; yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bærelse&#039;&#039;&#039; tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dra&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-drive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dådig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-enkomst&#039;&#039;&#039; semja, avtala&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-falle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flødig&#039;&#039;&#039; meir enn nog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfor&#039;&#039;&#039; andsynes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gå&#039;&#039;&#039; sigra, koma yver, slå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gi&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-velse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-haling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hengende&#039;&#039;&#039; trugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-høre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ilet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mål&#039;&#039;&#039; yvermål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-manne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mot&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-natte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rumple&#039;&#039;&#039; koma på brådt på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039; sjå yver; sleppa auga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-slag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039; fløyma. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039; yvervættes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-velde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-vurdera&#039;&#039;&#039; vyrda for høgt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-øse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ovenfor&#039;&#039;&#039; ovan(for)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Palatinerhøyden&#039;&#039;&#039; Palatinhøgdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pasientforløp&#039;&#039;&#039; (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell &#039;&#039;sammenhengende pasientforløp&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;passe&#039;&#039;&#039; høva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattebarn&#039;&#039;&#039; sogbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattedyr&#039;&#039;&#039; sogdyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pause&#039;&#039;&#039; kvild, upphald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;peile&#039;&#039;&#039; meda, mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pengemangel&#039;&#039;&#039; pengeløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pilgrimsled&#039;&#039;&#039; pilgrimsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pille&#039;&#039;&#039; pilka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinnsvin&#039;&#039;&#039; bustigul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaster&#039;&#039;&#039; plåster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleie&#039;&#039;&#039; røkta, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleiebarn&#039;&#039;&#039; fosterbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plikt&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pliktig&#039;&#039;&#039; skyldug, bunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pludre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plyndre&#039;&#039;&#039; plundra, ræna, rana, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;podning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prakt&#039;&#039;&#039; dramb &#039;&#039;pomp og p-&#039;&#039; drust og dramb. &#039;&#039;&#039;-full&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pram&#039;&#039;&#039; pråm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prange&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prelle&#039;&#039;&#039; spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prisverdig&#039;&#039;&#039; rosande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prippen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prise&#039;&#039;&#039; rosa, lova, prisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;proppe&#039;&#039;&#039; stappa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pruste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pryle&#039;&#039;&#039; dengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;preg&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prektig&#039;&#039;&#039; drusteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvestykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;putevar&#039;&#039;&#039; putever, -vær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;punktlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;purre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;puste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pæl&#039;&#039;&#039; påle, staur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pølse&#039;&#039;&#039; korv, pylsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påberope&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påby&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pådra&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påfunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pågripe&#039;&#039;&#039; gripa, fanga, fakka, setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påhør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpeke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påse&#039;&#039;&#039; sjå til, syta for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtale&#039;&#039;&#039; påtala. &#039;&#039;&#039;-myndighet&#039;&#039;&#039; påtalemakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtrengende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;radbrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rank&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ranke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rask&#039;&#039;&#039; snøgg, rad, skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rasle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rast&#039;&#039;&#039; kvild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rastløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ravn&#039;&#039;&#039; ramn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redde&#039;&#039;&#039; berga, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redskap&#039;&#039;&#039; reidskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnbyge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. regne&#039;&#039;&#039; rekna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. regne&#039;&#039;&#039; regna (vêr)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnskap&#039;&#039;&#039; rekneskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reiseselskap&#039;&#039;&#039; ferdalag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rekkverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renhet&#039;&#039;&#039; reinleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-spill&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslig&#039;&#039;&#039; reinsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reperbane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettersted&#039;&#039;&#039; rettarstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettesnor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighetstap&#039;&#039;&#039; rettstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettmessig&#039;&#039;&#039; rett, rettkomen, lovleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettsforhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettskaffen&#039;&#039;&#039; rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revesaks&#039;&#039;&#039; reveglefsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revne&#039;&#039;&#039; rivna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbeben&#039;&#039;&#039; rìv n., siderìv, sidebein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ringeakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rippe&#039;&#039;&#039; riva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;roe&#039;&#039;&#039; næpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rokke&#039;&#039;&#039; rikka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenbusk&#039;&#039;&#039; klunger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenrød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rov&#039;&#039;&#039; rån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovdyr&#039;&#039;&#039; rædyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ru&#039;&#039;&#039; uslett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruge&#039;&#039;&#039; liggja yver, klekkjam varma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rumpe&#039;&#039;&#039; rumpa &#039;&#039;rumpa bar&#039;&#039; berrumpa (jf. berrføtt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rundhåndet&#039;&#039;&#039; romhendt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;runge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruse&#039;&#039;&#039; vidjekorg; teina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rustning&#039;&#039;&#039; herbunad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryggrad&#039;&#039;&#039; rygg, ryggbein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rykte&#039;&#039;&#039; ord; umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryktes&#039;&#039;&#039; spyrjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryste&#039;&#039;&#039; rista, skaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rystelse&#039;&#039;&#039; skaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytter&#039;&#039;&#039; ridar, hestkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytteri&#039;&#039;&#039; hestfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødgloende&#039;&#039;&#039; raudglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødme&#039;&#039;&#039; raudna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røve&#039;&#039;&#039; rana ~ ræna, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådføre&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighetsinnskrenkning&#039;&#039;&#039; band på råderetten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådsforsamling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslagning&#039;&#039;&#039; rådgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslå&#039;&#039;&#039; halda råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;råtten&#039;&#039;&#039; ròten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådvill&#039;&#039;&#039; rådvill, rådlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakkyndig&#039;&#039;&#039; sakkunnig. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; sakkunna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandler&#039;&#039;&#039; sakfyrehavar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandling&#039;&#039;&#039; sakfyrehaving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakte&#039;&#039;&#039; seint&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktens&#039;&#039;&#039; fulla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktmodig&#039;&#039;&#039; spaklyndt, tolsam.  &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; spaklynde, tolsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salighet&#039;&#039;&#039; sæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salt&#039;&#039;&#039; n. salt (til mat); saltemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saltvann&#039;&#039;&#039; havvatn. &#039;&#039;&#039;-sfisk&#039;&#039;&#039; sjøfisk, havfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samkvem&#039;&#039;&#039; samkvæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samleie&#039;&#039;&#039; samlega, hjåsvæve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samling&#039;&#039;&#039; samning, hop; stemna, møte; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-fatte&#039;&#039;&#039; draga saman. &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-holde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-lignbar&#039;&#039;&#039; jamførande. &#039;&#039;&#039;-ligne&#039;&#039;&#039; jamføra. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-rotte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; setja jamsides. &#039;&#039;&#039;sammenstøt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-treff&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samstemme&#039;&#039;&#039; samstavast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; hjartelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-ferdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanse&#039;&#039;&#039; gå, merka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sansebedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanseløs&#039;&#039;&#039; gålaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sangstemme&#039;&#039;&#039; songrøyst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039; sett; spakleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seil&#039;&#039;&#039; sigl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seile&#039;&#039;&#039; sigla (de)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilas&#039;&#039;&#039; sigling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilferdig&#039;&#039;&#039; seglbudd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilbar&#039;&#039;&#039; siglande, fløytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskapelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. (sjølv)tøyming. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvneitting. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalden. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvkjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvberging. &#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039; sjølvgjeven &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendug, sjølvråden &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende, sjølvræde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendebud&#039;&#039;&#039; sendebòd, utsending m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sengeliggende&#039;&#039;&#039; sengfast, sengbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senhet&#039;&#039;&#039; seinleik, tøvring, langdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sidestykke&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sideværelse&#039;&#039;&#039; siderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikker&#039;&#039;&#039; trygg, viss. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; trygd (pant), tryggjing, tryggleik &#039;&#039;Sikkerhetsrådet&#039;&#039; Tryggjingsrådet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikte&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnelag&#039;&#039;&#039; huglag, (hug)lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsbevegelse&#039;&#039;&#039; hugrørsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnslidelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsstemning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnssvak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelden&#039;&#039;&#039; sjeldan; fåtidt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeldenhet&#039;&#039;&#039; sjeldsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelefred&#039;&#039;&#039; sålefred, hjartefred&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeleglad&#039;&#039;&#039; hjarteglad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelsstyrke&#039;&#039;&#039; hugstyrke, tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjøuhyre&#039;&#039;&#039; sjøtroll&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping, skaparverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapning&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeerstatning&#039;&#039;&#039; skadebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeforvoldelse&#039;&#039;&#039; skadeverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadesløs&#039;&#039;&#039; skadelaus, uskadd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; få tak i, lata få råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skalte&#039;&#039;&#039; (og valte) styra og stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skammelig&#039;&#039;&#039; skamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &#039;&#039;&#039;-snyteri&#039;&#039;&#039; skattesnyting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiftevis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillevegg&#039;&#039;&#039; skilvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilt&#039;&#039;&#039; mekre, skilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnbarlig&#039;&#039;&#039; berrsynleg, audsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnmager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinndød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingre&#039;&#039;&#039; gnella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingrende&#039;&#039;&#039; gnellande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnhellig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinngrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skinne&#039;&#039;&#039; skina (skein)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnsyk&#039;&#039;&#039; svartsjuk, åbryden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsverft&#039;&#039;&#039; skipsverv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skisse&#039;&#039;&#039; avriting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m, forlòga. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjel&#039;&#039;&#039; skil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellig&#039;&#039;&#039; skilleg, rimeleg, sterk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjelne&#039;&#039;&#039; skilja, gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjende&#039;&#039;&#039; krenkja, gjera herverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjenke&#039;&#039;&#039; skjenkja, slå i; bjoda, gjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjulested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjødesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøge&#039;&#039;&#039; skjøkja, hora&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønne&#039;&#039;&#039; skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtte&#039;&#039;&#039; skøyta, ansa, vyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skoflikker&#039;&#039;&#039; skobøtar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skolevesen&#039;&#039;&#039; skulestell&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skomaker&#039;&#039;&#039; skomakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skotte&#039;&#039;&#039; glytta, skoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skovl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skral&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skranten&#039;&#039;&#039; låk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skrue&#039;&#039;&#039; skruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrumpe&#039;&#039;&#039; skrøkka, skreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skryte&#039;&#039;&#039; skrøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremme&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremsel&#039;&#039;&#039; skræmsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighet&#039;&#039;&#039; skriving &#039;&#039;s- i skolen&#039;&#039; skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting &#039;&#039;kravet til s-&#039;&#039; kravet til skriftfesting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighetskrav&#039;&#039;&#039; skriftfestingskrav (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrøpelig&#039;&#039;&#039; veikleg, vesal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skudd&#039;&#039;&#039; skot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuddår&#039;&#039;&#039; skotår, laupår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skueplass&#039;&#039;&#039; synstad, leite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skuffe&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skuffe&#039;&#039;&#039; mòka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffelse&#039;&#039;&#039; vonbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuespiller&#039;&#039;&#039; skodespelar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulder&#039;&#039;&#039; herd (herdar), oksl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skule&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulke&#039;&#039;&#039; myta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumme&#039;&#039;&#039; skùma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumple&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skurk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skur&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skysse&#039;&#039;&#039; skyssa (skytsa), gjeva skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyfri&#039;&#039;&#039; skylaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skygge&#039;&#039;&#039; skugge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skygge&#039;&#039;&#039; skyggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyggeside&#039;&#039;&#039; skuggesida, avsøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldes&#039;&#039;&#039; vera grunn til, kvifor, botna i &#039;&#039;hva skyldes den økende arbeidsledigheten?&#039;&#039; kvifor aukar arbeidsløysa? // &#039;&#039;Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde&#039;&#039; Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldfri&#039;&#039;&#039; saklaus, uskuldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldighet&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylle&#039;&#039;&#039; skòla, skylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyllevann&#039;&#039;&#039; skòl f., skolvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skynne&#039;&#039;&#039; skunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyplett&#039;&#039;&#039; skydott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytshelgen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsånd&#039;&#039;&#039; vord, fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skùtel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skåne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skånsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slagferdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slakte&#039;&#039;&#039; slåtra, slakta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slapp&#039;&#039;&#039; slak; veik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekt&#039;&#039;&#039; ætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekte&#039;&#039;&#039; (på) likjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektning&#039;&#039;&#039; skylding, ætting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektskap&#039;&#039;&#039; skyldskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slentre&#039;&#039;&#039; rusla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slepe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slesk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slibrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slimhinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slikke&#039;&#039;&#039; sleikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sludder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sluke&#039;&#039;&#039; gløypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukke&#039;&#039;&#039; sløkka, slokna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukøret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumre&#039;&#039;&#039; dorma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumpe&#039;&#039;&#039; (til) heppa, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slunken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløseri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløyfe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smekker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smerte&#039;&#039;&#039; verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertefri&#039;&#039;&#039; verklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smiske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smitte&#039;&#039;&#039; fengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smittsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smugle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smukk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smuss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smutt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smålighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakke&#039;&#039;&#039; tala, røda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakketøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakkesalig&#039;&#039;&#039; taletrengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snaps&#039;&#039;&#039; dram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snekker&#039;&#039;&#039; snikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snikmord&#039;&#039;&#039; løyndråp, løynmord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snike&#039;&#039;&#039; snikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snuble&#039;&#039;&#039; snåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylte&#039;&#039;&#039; snultra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snyltedyr&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylteplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snæver&#039;&#039;&#039; snæv, trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soleklar&#039;&#039;&#039; klår som sol, audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solemerker&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solsikke&#039;&#039;&#039; solvendel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommer&#039;&#039;&#039; sùmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommerfugl&#039;&#039;&#039; fivrelde, marihane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soningsudyktig&#039;&#039;&#039; soningsufør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sorgfri&#039;&#039;&#039; sutlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sort&#039;&#039;&#039; slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spalte&#039;&#039;&#039; kløyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalsk&#039;&#039;&#039; spillsjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalskhet&#039;&#039;&#039; spillsykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speil&#039;&#039;&#039; spegel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speilegg&#039;&#039;&#039; (ty. Spiegelei) speilegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sperre&#039;&#039;&#039; stengja; sperra (tak-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spidde&#039;&#039;&#039; (gjenom)bora, stikka gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spindelvev&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinkel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinneri&#039;&#039;&#039; spinnarverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisebord&#039;&#039;&#039; matbord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisekammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiselig&#039;&#039;&#039; etande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiserør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiseskjed&#039;&#039;&#039; matskeid, spon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiss&#039;&#039;&#039; odd, brodd, tind, agge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisse&#039;&#039;&#039; kvessa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spissfindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splint&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splintre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprade&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spraglet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springflod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springvann&#039;&#039;&#039; springvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språk&#039;&#039;&#039; mål, språk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkvitenskap&#039;&#039;&#039; målvitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprudle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spurv&#039;&#039;&#039; sporv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spyd&#039;&#039;&#039; spjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spydig&#039;&#039;&#039; kvass&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stable&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stakket&#039;&#039;&#039; stutt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; stad (mt. -er) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; eiga rom, henda / &#039;&#039;til stede&#039;&#039; til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfeste&#039;&#039;&#039; heimfesta (-feste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfortreder&#039;&#039;&#039; avløysar, varamann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedvis&#039;&#039;&#039; stadomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. stemme&#039;&#039;&#039; stama, stòta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stender&#039;&#039;&#039; pl. standslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stengel&#039;&#039;&#039; stylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stenke&#039;&#039;&#039; skvette&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stifte&#039;&#039;&#039; skipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiftelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stigbøyle&#039;&#039;&#039; stigbygla, istig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilltiende&#039;&#039;&#039; tegjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiv&#039;&#039;&#039; styrd, stinn, stiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjele&#039;&#039;&#039; stela&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stokkfisk&#039;&#039;&#039; turrfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stole&#039;&#039;&#039; lita, trøysta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppenål&#039;&#039;&#039; stemmenål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storhet&#039;&#039;&#039; stordom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storlemmet&#039;&#039;&#039; storvaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storme&#039;&#039;&#039; storma, styrma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straff&#039;&#039;&#039; refs, straff&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straffe&#039;&#039;&#039; refsa, straffa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stram&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stramme&#039;&#039;&#039; strekkja, spenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straks&#039;&#039;&#039; radt, med same, samstundes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stridsspørsmål&#039;&#039;&#039; umstridd sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikkepinne&#039;&#039;&#039; spøta (spỳta)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stritte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stroppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strutte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøm&#039;&#039;&#039; straum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strømme&#039;&#039;&#039; strøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Studentersamfunn&#039;&#039;&#039; Studentsamfund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stusse&#039;&#039;&#039; styva, kolla; undrast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stump&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;styrte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støt&#039;&#039;&#039; støyt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtt&#039;&#039;&#039; støytt, snorten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støy&#039;&#039;&#039; ståk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stønne&#039;&#039;&#039; stynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stør&#039;&#039;&#039; (fisk) styrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støv&#039;&#039;&#039; dust, dumba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støvel&#039;&#039;&#039; styvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sul&#039;&#039;&#039; suvl(mat)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik, vesal; linn &#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygning. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; veikskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svaksynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svanger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svangerskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svigerbror&#039;&#039;&#039; verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svikte&#039;&#039;&#039; svika; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinesti&#039;&#039;&#039; grisehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svoger&#039;&#039;&#039; måg, verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svulme&#039;&#039;&#039; svella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekkelse&#039;&#039;&#039; veikjing, knekk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverge&#039;&#039;&#039; sverja, gjera sin eid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverm&#039;&#039;&#039; svarm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverme&#039;&#039;&#039; sverma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svermersk&#039;&#039;&#039; drøymsan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svømme&#039;&#039;&#039; symja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sykdom&#039;&#039;&#039; sjukdom, sjuke, sykja, sott &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synbar&#039;&#039;&#039; synberr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk); siga, falla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synskrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synsmåte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særdeles&#039;&#039;&#039; sers, umfram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særkjenne&#039;&#039;&#039; kjennemerke, merke &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sødme&#039;&#039;&#039; søta, søtleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søle&#039;&#039;&#039; søyla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søndag&#039;&#039;&#039; [[sundag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønderrive&#039;&#039;&#039; riva i sunder &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sørgmodig&#039;&#039;&#039; sorgal &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søsken&#039;&#039;&#039; sysken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søster&#039;&#039;&#039; syster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvndyssende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sådan&#039;&#039;&#039; slik, sovoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såfremt&#039;&#039;&#039; soframt, alt um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så lenge&#039;&#039;&#039; so lenge som, medan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såre&#039;&#039;&#039; adv. mykje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så vidt&#039;&#039;&#039; so langt&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taffel&#039;&#039;&#039; bord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takke&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taktløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talemåte&#039;&#039;&#039; ordlag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tallerken&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talsmann&#039;&#039;&#039; målsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tang&#039;&#039;&#039; tang n. (i fjøra) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tang&#039;&#039;&#039; tong (tenger) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tankefull&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tannpine&#039;&#039;&#039; tannverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapper&#039;&#039;&#039; djerv, herdug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapperhet&#039;&#039;&#039; djervskap, herda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tarv&#039;&#039;&#039; torv, turft &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegl&#039;&#039;&#039; tigl, murstein &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkelig&#039;&#039;&#039; tekkjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkes&#039;&#039;&#039; tekkjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telle&#039;&#039;&#039; telja (talde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telt&#039;&#039;&#039; tjeld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temmelig&#039;&#039;&#039; tolleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;terskel&#039;&#039;&#039; treskald, dørstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsånd&#039;&#039;&#039; tid(ar)stemna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsalder&#039;&#039;&#039; tid(ar)bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsfordriv&#039;&#039;&#039; tidtrøyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsrom&#039;&#039;&#039; bìl, bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tie&#039;&#039;&#039; tegja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakefall&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakeholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakekomst&#039;&#039;&#039; atterkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakelegge&#039;&#039;&#039; leggja attum seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakereise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbaketog&#039;&#039;&#039; attervenda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbede&#039;&#039;&#039; dyrka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilberede&#039;&#039;&#039; reida til, laga, verka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilblivelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbringe&#039;&#039;&#039; føra til; halda til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilby&#039;&#039;&#039; bjoda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelighet&#039;&#039;&#039; dragnad, hug; tildriv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbørlig&#039;&#039;&#039; sømeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til dels&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildele&#039;&#039;&#039; etla, gjeva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildragelse&#039;&#039;&#039; hending &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegne&#039;&#039;&#039; eigna (til seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegnelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til felles&#039;&#039;&#039; sams, saman, i hop &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilflukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilforlatelig&#039;&#039;&#039; litande, truande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhet&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til, skøyta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgift&#039;&#039;&#039; millomlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgivelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgjengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgodese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgrensende&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhenger&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhold&#039;&#039;&#039; tilhald, tilhelde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhøre&#039;&#039;&#039; høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhører&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilintetgjøre&#039;&#039;&#039; øyda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjenne&#039;&#039;&#039; tildøma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennegi&#039;&#039;&#039; vitra, varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkomme&#039;&#039;&#039; falla til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillate&#039;&#039;&#039; løyva, gjeva løyve til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillegge&#039;&#039;&#039; leggja til, leggja på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilløp&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilmelde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilnærmelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregne&#039;&#039;&#039; leggja skuld på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregnelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilretteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilrettevisning&#039;&#039;&#039; refsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsetning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsikte&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskrive&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til overs&#039;&#039;&#039; att(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til pass&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasningsdyktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskudd&#039;&#039;&#039; tilskot. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskynde&#039;&#039;&#039; (et) styra til; støra . &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskyndelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutte&#039;&#039;&#039; (et) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilspisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsynelatende&#039;&#039;&#039; etter syne, til synar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilta&#039;&#039;&#039; veksa, auka, stiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltalebeslutning&#039;&#039;&#039; tiltalevedtak &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenesteforsømmelse&#039;&#039;&#039; misferd i tenesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trafikkforseelse&#039;&#039;&#039; brot på trafikkreglane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltre(de)&#039;&#039;&#039; samtykkja i, godkjenna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltredelse&#039;&#039;&#039; m. samtykkjing, godkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilvekst&#039;&#039;&#039; (til)vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilværelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirre&#039;&#039;&#039; terra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirsdag&#039;&#039;&#039; [[tysdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;titte&#039;&#039;&#039; glytta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjener&#039;&#039;&#039; m tenar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenerskap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjeneste&#039;&#039;&#039; m tenesta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenlig&#039;&#039;&#039; gagnleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tjære&#039;&#039;&#039; tjøra, bråd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tjøre&#039;&#039;&#039; (tjøre)bræda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tonefall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tort&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trakte&#039;&#039;&#039; trå &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tran&#039;&#039;&#039; lyse n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tranebær&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trapp&#039;&#039;&#039; tropp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trappetrinn&#039;&#039;&#039; troppestig &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a) &#039;&#039;t- beslutning&#039;&#039; gjera vedtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffende&#039;&#039;&#039; råkande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trefning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffsikker&#039;&#039;&#039; råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd &#039;&#039;denne prøven er mer treffsikker&#039;&#039; denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar &#039;&#039;treffsikker skytter&#039;&#039; (prikk)stød skjotar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;&#039; flytfugl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekke&#039;&#039;&#039; draga, drassa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkvind&#039;&#039;&#039; vinddrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengende&#039;&#039;&#039; trengd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengsel&#039;&#039;&#039; trengsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trestamme&#039;&#039;&#039; stomn &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trespaltet&#039;&#039;&#039; tribolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tretthet&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kjekla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trist&#039;&#039;&#039; leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;troende&#039;&#039;&#039; truande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofast&#039;&#039;&#039; trufast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofasthet&#039;&#039;&#039; truskap &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tromme&#039;&#039;&#039; trumba &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosbekjennelse&#039;&#039;&#039; truvedkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosforandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosfrihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trygghet&#039;&#039;&#039; tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkfeil&#039;&#039;&#039; m misprenting f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøst&#039;&#039;&#039; trøyst &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøstesløs&#039;&#039;&#039; utrøystande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tukte&#039;&#039;&#039; tukta, temja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tungespiss&#039;&#039;&#039; tungetipp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tusenbein&#039;&#039;&#039; skòlorm &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tuskhandel&#039;&#039;&#039; varebyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tussmørke&#039;&#039;&#039; skuming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvangsfullbyrdelse&#039;&#039;&#039; tvangsfullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvegget&#039;&#039;&#039; tvieggja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tverrsnitt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvespaltet&#039;&#039;&#039; tvikløyvd, tvibolka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvetydig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvist&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvungen&#039;&#039;&#039; tvingd, nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tylle&#039;&#039;&#039; hella i, slå i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnlivet&#039;&#039;&#039; grannliva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyngsel&#039;&#039;&#039; tyngsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnhet&#039;&#039;&#039; m tunnleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyveri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tømme&#039;&#039;&#039; taum &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tømme&#039;&#039;&#039; tøma &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tømmer&#039;&#039;&#039; timber &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørke&#039;&#039;&#039; turka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tørste&#039;&#039;&#039; m torste m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tørste&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørstedrikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøs&#039;&#039;&#039; taus; gjentunge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøylesløs&#039;&#039;&#039; styrlaus, agelaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; tòla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåpelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uadskillelig&#039;&#039;&#039; uskiljande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktløysa. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-anselig&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-anstendig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten; i einingi, i eino. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-ubarmhjertig&#039;&#039;&#039; hjartelaus. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-beboelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-befestet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beføyet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-begrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-begripelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behersket&#039;&#039;&#039; styrlaus. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beleilig&#039;&#039;&#039; usæl, uhøv(eleg), leid &#039;&#039;han kom på et u- tidspunkt&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bemidlet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bendig&#039;&#039;&#039; ustryleg. &#039;&#039;&#039;-bekjendt&#039;&#039;&#039; ukjend. &#039;&#039;&#039;-bemerket&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berrettiget&#039;&#039;&#039; utan rett. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-besatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039; ubljug. &#039;&#039;&#039;-beskriveleg&#039;&#039;&#039; utruleg. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; ubunden; uviss. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr, vilkòrslaus. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-betydelig&#039;&#039;&#039; vesal. &#039;&#039;&#039;-bevegelig&#039;&#039;&#039; urørleg, fast. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bevoktet&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-blu&#039;&#039;&#039; ubljug. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-brukelig&#039;&#039;&#039; ubrukande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;udannet&#039;&#039;&#039; fåkunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039; umissande, ubøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uetterrettelig&#039;&#039;&#039; ikkje litande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fattelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-feilbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbederlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordelaktig&#039;&#039;&#039; ugagnleg. &#039;&#039;&#039;-fordervet&#039;&#039;&#039; uskjemd. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forenlig&#039;&#039;&#039; usemjande. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039; ugjord. &#039;&#039;&#039;-forfalsket&#039;&#039;&#039; ublanda. &#039;&#039;&#039;-forferdet&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039; ugløymande. &#039;&#039;&#039;-forholdsmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forklarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forlignelig&#039;&#039;&#039; makelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-formuende&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fornuftig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-fornøden&#039;&#039;&#039; tarvlaus. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039; varlaus, uvyrden. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039; skamlaus. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-forstyrret&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forståelig&#039;&#039;&#039; uskynleg. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsørget&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039; uforskyldt . &#039;&#039;&#039;-fortrøden&#039;&#039;&#039; trottug. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufremkommeleg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufruktbar&#039;&#039;&#039; ufræv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufullstendig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufølsom&#039;&#039;&#039; kjenslelaus, hard &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugrunnet&#039;&#039;&#039; grunnlaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunst&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugyldig&#039;&#039;&#039; ugild &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhederlig&#039;&#039;&#039; uheiderleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uheldig&#039;&#039;&#039; uheppen, vansæl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uholdbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. uhyre&#039;&#039;&#039; troll, skræmsl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. uhyre&#039;&#039;&#039; adv. uhorveleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhøflig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjenkallelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjennomtrengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotsigelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotståelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinnskrenket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinntagelig&#039;&#039;&#039; utakande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uke&#039;&#039;&#039; vika &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukentlig&#039;&#039;&#039; vikeviss, kvar vika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uklar&#039;&#039;&#039; uklår &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukunstlet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukvemsord&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukysk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukyndig&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulastelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulegelig&#039;&#039;&#039; ulækjande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun, vanbate&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulvinne&#039;&#039;&#039; ylva, ho-ulv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulykksalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umandig&#039;&#039;&#039; umannsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbar&#039;&#039;&#039; beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbarhet&#039;&#039;&#039; nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umistelig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umoden&#039;&#039;&#039; umogen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umåtelig&#039;&#039;&#039; uhprveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underflate&#039;&#039;&#039; undersida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfull&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfundig&#039;&#039;&#039; listig, sløg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergang&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergrave&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undeholde&#039;&#039;&#039; fostra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underjordisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undekaste&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjenne&#039;&#039;&#039; døma ugild, attra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjøpe&#039;&#039;&#039; muta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegge&#039;&#039;&#039; leggja under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underliv&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underordnet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underrette&#039;&#039;&#039; vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underskudd&#039;&#039;&#039; underskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;understøtte&#039;&#039;&#039; stydja, hjelpe &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertiden&#039;&#039;&#039; stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underveis&#039;&#039;&#039; på vegen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Underverden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underverk&#039;&#039;&#039; under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undervurdere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unektelig&#039;&#039;&#039; audsynt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjelde&#039;&#039;&#039; bøta. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-latelses|synd&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnseelig&#039;&#039;&#039; bljug, varlåten &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnsetning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnskylde&#039;&#039;&#039; orsaka; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnslå&#039;&#039;&#039; (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unødig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomvistelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoppdragen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uopprettelig&#039;&#039;&#039; uboteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uorden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverensstemmelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverskuelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uovervinnelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upartisk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upassende&#039;&#039;&#039; uhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ur&#039;&#039;&#039; klukka ~ klokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uravstemning&#039;&#039;&#039; lagslemrøysting &#039;&#039;saken skal til uravstemning&#039;&#039; saki skal til røysting millom lagslemene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urbefolkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uredelig&#039;&#039;&#039; uærleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uregelmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urettferdig&#039;&#039;&#039; urettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urimelig&#039;&#039;&#039; urimeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urinnvånere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urokkeleg&#039;&#039;&#039; bergfast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usannsynlig&#039;&#039;&#039; ulikleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usedelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usigelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usikker&#039;&#039;&#039; uviss, utrygg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uskikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uspiselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ussel&#039;&#039;&#039; vesal, stakkarsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustadig&#039;&#039;&#039; ustød &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usvekket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usynlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039; utakksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tallig&#039;&#039;&#039; tallaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-arbeide&#039;&#039;&#039; emna til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bedre&#039;&#039;&#039; bøta på, vøla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bredelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-dannelse&#039;&#039;&#039; upplæring, utdaning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta; vera burte, vanta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tekkelig&#039;&#039;&#039; utekk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-late&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-lukke&#039;&#039;&#039; stengja ute, hindra, sjå burt ifrå &#039;&#039;Vi kan ikke u- at det vil skje&#039;&#039; me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uten-att&#039;&#039;&#039; utanboks &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-stående&#039;&#039;&#039; millomverande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utforske&#039;&#039;&#039; granska, røkja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførsel&#039;&#039;&#039; utførsla *&#039;&#039;&#039;utidig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilbørlig&#039;&#039;&#039; usømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilfreds&#039;&#039;&#039; unøgd, misnøgd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utillatelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gyte&#039;&#039;&#039; hella ut &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-hale&#039;&#039;&#039; drygja, seinka. &#039;&#039;&#039;-heve&#039;&#039;&#039; merkja ut. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda ut, herda, tòla, trøyta. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-kåre&#039;&#039;&#039; velja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ledning&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-levere&#039;&#039;&#039; lata frå seg. &#039;&#039;&#039;-levering&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-merkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utnevnelse&#039;&#039;&#039; utnemning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-peke&#039;&#039;&#039; merkja ut, nemna ut. &#039;&#039;&#039;-presse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-rette&#039;&#039;&#039; gjera, få til. &#039;&#039;&#039;-ruste&#039;&#039;&#039; reida til, bu til. &#039;&#039;&#039;-rydde&#039;&#039;&#039; rydja ut. &#039;&#039;&#039;-rekke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-sagn&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seende&#039;&#039;&#039; utsjånad. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skeielse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slette&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slett&#039;&#039;&#039; utbrot. &#039;&#039;&#039;-smykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sondre&#039;&#039;&#039; skilja ut. &#039;&#039;&#039;-spring&#039;&#039;&#039; uppkoma, upphav.&#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039; gjeva. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; halda ut, tola. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; syna fram. &#039;&#039;&#039;-stoppe&#039;&#039;&#039; fylla. &#039;&#039;&#039;-styre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svevelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sette&#039;&#039;&#039; setja ut; drygja. &#039;&#039;&#039;-tale&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talelse &#039;&#039;&#039; fråsegn.&#039;&#039;&#039;-trykkelig&#039;&#039;&#039; tydeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-talelse&#039;&#039;&#039; m. fråsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trettelig&#039;&#039;&#039; trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trøstelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utuktig&#039;&#039;&#039; usedeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vandre&#039;&#039;&#039; flytja ut. &#039;&#039;&#039;-vekst&#039;&#039;&#039; utvokster. &#039;&#039;&#039;-vendig&#039;&#039;&#039; utanpå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utvilsom&#039;&#039;&#039; evelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vortes&#039;&#039;&#039; utvertes &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøve&#039;&#039;&#039; øva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utånde&#039;&#039;&#039; andast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utålelig&#039;&#039;&#039; utolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uutførlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uuttømmelig&#039;&#039;&#039; utømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunngåelig&#039;&#039;&#039; uavvendeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunnværlig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvennskap&#039;&#039;&#039; uvenskap, uvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvitende&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvirksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvisshet&#039;&#039;&#039; uvissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvurderlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvesentlig&#039;&#039;&#039; uviktig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uærbødig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vadmel&#039;&#039;&#039; vadmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaie&#039;&#039;&#039; blaka, blakra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakker&#039;&#039;&#039; væn, fager&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; valfør, veljande. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n. &#039;&#039;&#039;-forsamling&#039;&#039;&#039; valmøte. &#039;&#039;&#039;-krets&#039;&#039;&#039; valkrins. &#039;&#039;&#039;-mulighet&#039;&#039;&#039; m. val n. &#039;&#039;tre valgmuligheter&#039;&#039; tri val, tri (saker) å velja millom, &#039;&#039;mange valgmuligheter&#039;&#039; mykje å velja millom, mange val. &#039;&#039;&#039;-språk&#039;&#039;&#039; n. valord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vallak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vann&#039;&#039;&#039; vant&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanndamp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandel&#039;&#039;&#039; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannmangel&#039;&#039;&#039; vassløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandre&#039;&#039;&#039; fara, flakka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandringsmann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannskrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanntett&#039;&#039;&#039; vasstett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vankelmodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjebne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjøtte&#039;&#039;&#039; vanrøkte, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vante&#039;&#039;&#039; vott (vetter)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvidd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvittig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansire&#039;&#039;&#039; lyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varetekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m. vassvarmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsko&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsom&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsomhet&#039;&#039;&#039; vare, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varulv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaskeklut&#039;&#039;&#039; tvoga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vater(pass)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedbli&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederfare&#039;&#039;&#039; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederheftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrørende&#039;&#039;&#039; um, når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedstyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedgå&#039;&#039;&#039; ganga ved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkomme&#039;&#039;&#039; koma ved, høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholde&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholdelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrøre&#039;&#039;&#039; sviva um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedta&#039;&#039;&#039; taka ved, samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedvare&#039;&#039;&#039; vara, standa, halda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vegre&#039;&#039;&#039; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veilede&#039;&#039;&#039; rettleida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veiledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksel&#039;&#039;&#039; skifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekselvis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksle&#039;&#039;&#039; skifta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekslende&#039;&#039;&#039; skiftande, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-behag&#039;&#039;&#039; hugnad. &#039;&#039;&#039;-beholden&#039;&#039;&#039; velberg. &#039;&#039;&#039;-dedig&#039;&#039;&#039; velgjerande. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. velgjerd. &#039;&#039;&#039;-klang&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-komst&#039;&#039;&#039; velkoma, fagning. &#039;&#039;&#039;-lyd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lyst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ment&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt (upp)seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f. &#039;&#039;&#039;-signe&#039;&#039;&#039; (vel?)signa. &#039;&#039;&#039;-smakende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talende&#039;&#039;&#039; ordhag. &#039;&#039;&#039;-talenhet&#039;&#039;&#039; ordhegd. &#039;&#039;&#039;-vilje&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;velge&#039;&#039;&#039; velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemmelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendekrets&#039;&#039;&#039; vendekrins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendepunkt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennekrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venninne&#039;&#039;&#039; ven, vena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venstre&#039;&#039;&#039; vinstre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdensberømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verge&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verke&#039;&#039;&#039; verkja, gjera vondt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versemål&#039;&#039;&#039; versmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertslig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertshus&#039;&#039;&#039; gjestehus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n. skapnad m.; stell &#039;&#039;brannvesenet&#039;&#039; brandstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesterled&#039;&#039;&#039; vesterveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vever&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. videre&#039;&#039;&#039; komp. vidare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. videre&#039;&#039;&#039; adv. dessutan, dessmeir &#039;&#039;v- er det slik&#039;&#039; dessutan er det soleis; lenger, meir, fram &#039;&#039;sende v-&#039;&#039; senda fram / &#039;&#039;inntil v-&#039;&#039; enn so lenge / &#039;&#039;gå v- til&#039;&#039; ganga (so) til / &#039;&#039;og så v- (osv.)&#039;&#039; og so burtetter (osb.); serleg, annan &#039;&#039;uten v- diskusjon&#039;&#039; utan onnor, serleg dryfting &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderebefordre&#039;&#039;&#039; senda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderebefordring&#039;&#039;&#039; framsending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderverdighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039; vidfarande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vie&#039;&#039;&#039; vigja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vielse&#039;&#039;&#039; vigsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vievann&#039;&#039;&#039; vigslevatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vikle&#039;&#039;&#039; vinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villfarelse&#039;&#039;&#039; villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villnis&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villede&#039;&#039;&#039; vildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villedende&#039;&#039;&#039; vildrande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilt&#039;&#039;&#039; veideskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilkårlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindpust&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n. &#039;&#039;&#039;-visker&#039;&#039;&#039; m. vindaugsviskar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinge&#039;&#039;&#039; vengja, veng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinranke&#039;&#039;&#039; vinstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinter&#039;&#039;&#039; vetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virke&#039;&#039;&#039; verka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkedag&#039;&#039;&#039; vyrkedag, orkedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkekrets&#039;&#039;&#039; verkerom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkning&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visshet&#039;&#039;&#039; vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viske&#039;&#039;&#039; strjuka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visselig&#039;&#039;&#039; visst, i vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitebegjærlig&#039;&#039;&#039; forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viten&#039;&#039;&#039; kunne, kunnskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskapelig&#039;&#039;&#039; vitskapleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitnesbyrd&#039;&#039;&#039; vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlig&#039;&#039;&#039; kjend, viteleg &#039;&#039;det er da vitterlig&#039;&#039; det er då ei kjend sak el. det er då kjent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlighetsvitne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vittig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vognspor&#039;&#039;&#039; hjulfar, råk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokse&#039;&#039;&#039; veksa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voksen&#039;&#039;&#039; vaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokte&#039;&#039;&#039; vakta, gjæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vold&#039;&#039;&#039; m. vald m. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) valda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-s|nemnd&#039;&#039;&#039; skilsdomsnemnd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldsom&#039;&#039;&#039; hard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldta&#039;&#039;&#039; valdtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voltekt&#039;&#039;&#039; valdtekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vom&#039;&#039;&#039; vomb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vralte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrang&#039;&#039;&#039; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrange&#039;&#039;&#039; rangsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrangstrupe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrede&#039;&#039;&#039; vreide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrikke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimle&#039;&#039;&#039; kry, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimmel&#039;&#039;&#039; kru, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrinske&#039;&#039;&#039; kneggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrenge&#039;&#039;&#039; rengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vugge&#039;&#039;&#039; vogga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værbitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;være&#039;&#039;&#039; vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værelse&#039;&#039;&#039; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værhane&#039;&#039;&#039; vindhane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vågestykke&#039;&#039;&#039; vågespel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vås&#039;&#039;&#039; vas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. audmykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ypperleg&#039;&#039;&#039; framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yppig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yte&#039;&#039;&#039; yta (ytte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. yting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039; m. ytringsfridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterst&#039;&#039;&#039; ytst; høgst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterliggående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ære&#039;&#039;&#039; æra, heidra. &#039;&#039;&#039;ærede rett&#039;&#039;&#039; vyrde rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbar&#039;&#039;&#039; sømeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbødig&#039;&#039;&#039; vyrdsam, vyrdnadsfullt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, vyrdsemd.&#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039; vyrdsamt, vyrdnadsfullt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; m. æregir n., æresykja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; m. ærlegdom m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. øde&#039;&#039;&#039; (et) øyda (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødelegge&#039;&#039;&#039; øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; øydeleggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øgle&#039;&#039;&#039; ødla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øk&#039;&#039;&#039; øyk (ein øyk, mange øyker)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øke&#039;&#039;&#039; auka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økenavn&#039;&#039;&#039; utnemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økning&#039;&#039;&#039; auke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øm&#039;&#039;&#039; sår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ønske&#039;&#039;&#039; ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ønske&#039;&#039;&#039; ynskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørken&#039;&#039;&#039; øydk, øydemark&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørret&#039;&#039;&#039; aure (aurrid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øst&#039;&#039;&#039; aust, auster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;østers&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; (augne)blink, -blunk, svip (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyensynlig&#039;&#039;&#039; audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039; annan, onnor, anna &#039;&#039;øvrige&#039;&#039; andre / &#039;&#039;de øvrige&#039;&#039; dei andre, hine; &#039;&#039;for øvrig&#039;&#039; elles. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n. &#039;&#039;&#039;-n|synlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vitne&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ådsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åger&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rente&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-drett&#039;&#039;&#039; andedrag, andardrag, anding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-evne&#039;&#039;&#039; hovud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsfraværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-fraværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsnærværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-retning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-vek&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; audsynt, berrsynt. &#039;&#039;&#039;-bare&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-baring&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. &#039;&#039;&#039;-hjertig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsbefaring&#039;&#039;&#039; synfaring på åstaden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsundersøkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åtsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Parverb&amp;diff=3726</id>
		<title>Parverb</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Parverb&amp;diff=3726"/>
		<updated>2012-03-12T18:04:56Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Parverb er par av segnord der eine verbet vert bøygt lint og tek objekt(er transitivt) medan andre verbet er sterkt og ikkje tek objekt(er intransitivt).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sterkt - lint&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
brenna - brenna&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
hanga - hengja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
legga - leggja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
ligga - liggja &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
sitja - setja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
slenga - slengja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
sleppa - sleppa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
strekka - strekkja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
søkka - søkkja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
trenga - trengja&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Parverb&amp;diff=3725</id>
		<title>Parverb</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Parverb&amp;diff=3725"/>
		<updated>2012-03-12T18:00:49Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: Created page with &amp;quot;Parverb er par av segnord der eine verbet vert bøygt lint og tek objekt(er transitivt) medan andre verbet er sterkt og ikkje tek objekt(er intransitivt).  Sterkt - lint brenna -...&amp;quot;&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Parverb er par av segnord der eine verbet vert bøygt lint og tek objekt(er transitivt) medan andre verbet er sterkt og ikkje tek objekt(er intransitivt).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sterkt - lint&lt;br /&gt;
brenna - brenna&lt;br /&gt;
hanga - hengja&lt;br /&gt;
legga - leggja&lt;br /&gt;
ligga - liggja &lt;br /&gt;
sitja - setja&lt;br /&gt;
slenga - slengja&lt;br /&gt;
sleppa - sleppa&lt;br /&gt;
strekka - strekkja&lt;br /&gt;
søkka - søkkja&lt;br /&gt;
trenga - trengja&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3696</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3696"/>
		<updated>2011-12-01T20:18:50Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adferd&#039;&#039;&#039; framferd, åtferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adkomst&#039;&#039;&#039; åtkjøme, åtkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adskillelse&#039;&#039;&#039; (åt)skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adspredelse&#039;&#039;&#039; trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aftenbønn&#039;&#039;&#039; kveldsbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aksel&#039;&#039;&#039; oksl, herd; aksel (aksling)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktpågiven(de)&#039;&#039;&#039; aktsam, varsa. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; aktsemd, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aldrende&#039;&#039;&#039; aldrug, tilkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alen&#039;&#039;&#039; aln&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alene&#039;&#039;&#039; åleine, einsaman; einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alkoholholdig&#039;&#039;&#039; alkoholkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allehånde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allfarvei&#039;&#039;&#039; ålmannveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmue&#039;&#039;&#039; almuge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alltid&#039;&#039;&#039; stødt, jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alvor&#039;&#039;&#039; ålvor &#039;&#039;ta på alvor&#039;&#039; taka ålvorleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefalelsesverdig&#039;&#039;&#039; tilrådeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) føra til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) &#039;&#039;innhente a-&#039;&#039; beda um tilbod. &#039;&#039;&#039;-s|betingelse&#039;&#039;&#039; tilbodsvilkòr (grunnlag?). &#039;&#039;&#039;-s|frist&#039;&#039;&#039; tilbodsfrest. &#039;&#039;&#039;-s|giver&#039;&#039;&#039; tilbodsgjevar. &#039;&#039;&#039;-s|innbydelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-s|konkurranse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam, høgtidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka, hylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning; hylling; ros, heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n. tysting. &#039;&#039;&#039;-velig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomme&#039;&#039;&#039; koma til, koma fram, gjesta &#039;&#039;de besøkende ankom i rett tid&#039;&#039; gjestene kom fram i rett tid / &#039;&#039;toget har ankommet&#039;&#039; toget er kome, framme / &#039;&#039;skipet ankom Oslo&#039;&#039; skipet kom til Oslo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; bygg. &#039;&#039;&#039;-s|virksomhet&#039;&#039;&#039; byggjeverksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. (politi)melding; bokmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annerledes&#039;&#039;&#039; onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansatt&#039;&#039;&#039; tilsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansettelse&#039;&#039;&#039; tilsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. kjøp, åhending (mots. avhending)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslagsvis&#039;&#039;&#039; um lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039; sømd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039; svip, dåm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; andsvarleg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; andsvar, varsemd &#039;&#039;vise ansvarlighet&#039;&#039; visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). &#039;&#039;&#039;-lighetslov&#039;&#039;&#039; andsvarsskyldnadlov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; truleg, likleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing; godtaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester / &#039;&#039;hva er antallet besøkende?&#039;&#039; kor mange gjester er det?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk. &#039;&#039;&#039;-s|område&#039;&#039;bruksumråde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsledig&#039;&#039;&#039; arbeidslaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidsløshet&#039;&#039;&#039; arbeidsløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arbeidstillatelse&#039;&#039;&#039; arbeidsløyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arilds tid&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbilding&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avdød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfinne&#039;&#039;&#039; (seg) greida seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avfeldig&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkok&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkom&#039;&#039;&#039; avkjøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avkrefte&#039;&#039;&#039; veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avlegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avleggs&#039;&#039;&#039; gamaldags, avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; galen, rasande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskaffe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjed&#039;&#039;&#039; avskil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekke&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskygning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avslutte&#039;&#039;&#039; enda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsmak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsnitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsperre&#039;&#039;&#039; stengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstedkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstikkende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemme&#039;&#039;&#039; røysta; ? (rekneskap)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstemming&#039;&#039;&#039; røysting; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avståelese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; taka av; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveksling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avverge&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakeri&#039;&#039;&#039; n. bakarstova f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakhånd&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i b-&#039;&#039; i bakhand, til vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bakkelse&#039;&#039;&#039; bakverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baklengs&#039;&#039;&#039; baklenges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;baktale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ballast&#039;&#039;&#039; barlast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bange&#039;&#039;&#039; rædd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bankavstemming&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bar&#039;&#039;&#039; adj. berr. &#039;&#039;Gå med rumpa bar&#039;&#039; Ganga berrumpa, visa rumpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barbeint&#039;&#039;&#039; berrføtt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bare&#039;&#039;&#039; adv. berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bark&#039;&#039;&#039; bork&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barmhjertig&#039;&#039;&#039; miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;barsel&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyrde&#039;&#039;&#039; tyngja, leggja byrd på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedaget&#039;&#039;&#039; gamal, til års&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; makeleg, roleg, treg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedd&#039;&#039;&#039; bed, seng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039; sorgal, sorgsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039; sut, sorg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedåre&#039;&#039;&#039; dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningstetthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkningsvekst&#039;&#039;&#039; folkeauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) framja, færa fram, flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beger&#039;&#039;&#039; bìkar, staup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av, setja ned, setja lågare &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrenset&#039;&#039;&#039; nedsett, låg(are)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039; fyremun, serrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna, gjera fyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; fyrstning, upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja, tekkjast, fegna; lika. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi &#039;&#039;få behandling for sykdommen&#039;&#039; få helsehjelp for sjukdomen / &#039;&#039;antiviral behandling av syke&#039;&#039; antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. &#039;&#039;behandling av syke&#039;&#039; helsehjelp til sjuke. &#039;&#039;radonbehandling av sykdomen&#039;&#039; radonåtgjerder mot sjukdomen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på, taka vara på, få&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer,kjerald, være, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjend, kunnig; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa. &#039;&#039;&#039;-gjørelse&#039;&#039;&#039; kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for; syta, tykkja synd i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja; ettervisa &#039;&#039;ordet er ikke belagt i norrønt&#039;&#039; ordet er ikkje ettervist i norrønt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;s|verdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; retting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt, laga. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; lag, skap, skapnad, stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring, (ser)teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva &#039;&#039;et b-t liv&#039;&#039; eit sutlaust liv / &#039;&#039;han b-r sin venn&#039;&#039; ?. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestefar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt. – &#039;&#039;Bestemt form&#039;&#039; [[kjenne|Bundi]] form.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemthet&#039;&#039;&#039; [[kjenne]], [[binding]] &#039;&#039;(mål)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestride&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; memorandum. &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv, i rett tid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad, skilord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039; (te) tena &#039;&#039;- seg av&#039;&#039; nøyta, bruka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrakte&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel; tenkja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrekke&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betrygge&#039;&#039;&#039; (et) tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betryggende&#039;&#039;&#039; trygg, godt å vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betvinge&#039;&#039;&#039;  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevandret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva; driva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang. &#039;&#039;&#039;-s|hemmet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilge&#039;&#039;&#039; (et) løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd, vengja, fløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039; (et) verka   &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; n. prov; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisforspillelse&#039;&#039;&#039; tap av prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten, vitande; i vit. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. medvit, vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vitna um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevågen&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039; fasthalda, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bifall&#039;&#039;&#039; samtykke. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bihensikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biland&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilde&#039;&#039;&#039; bilæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billett&#039;&#039;&#039; (inngangs)setel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billig&#039;&#039;&#039; rimeleg. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;billighetserstatning&#039;&#039;&#039; skynsvederlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismer&#039;&#039;&#039; bismar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; (umfram) hjelp, studnad, assistanse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bister&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bjelle&#039;&#039;&#039; bjølla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blank&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blendverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bli&#039;&#039;&#039; verta; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blodsutgytelse&#039;&#039;&#039; blodspille&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomst&#039;&#039;&#039; blome, blom, blomster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blomstre&#039;&#039;&#039; bløma, blomstra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blond&#039;&#039;&#039; ljoshærd, -håra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blott&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotte&#039;&#039;&#039; visa, flekkja, snøyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottet&#039;&#039;&#039; vera utan, vanta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blotting&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blottstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blunde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blære&#039;&#039;&#039; blemma; bløra; blåsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blæst&#039;&#039;&#039; blåster, vind&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I bløt&#039;&#039;&#039; blòt n., bløyting &#039;&#039;legge (hodet) i bløt&#039;&#039; leggja (hovudet) i blòt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II bløt&#039;&#039;&#039; blaut; mjuk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bløtkokt&#039;&#039;&#039; blautkoka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blålig&#039;&#039;&#039; blåvoren, iblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blår&#039;&#039;&#039; stry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bo&#039;&#039;&#039; bu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bod&#039;&#039;&#039; bud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;boltre (seg)&#039;&#039;&#039; velta (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bopæl&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bort&#039;&#039;&#039; burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bortfalle&#039;&#039;&#039; falla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosetning&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosette&#039;&#039;&#039; busetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bosted&#039;&#039;&#039; bustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brakk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brask&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;brask og bram&#039;&#039; drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;braute&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredde&#039;&#039;&#039; bard, breidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bredskuldret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bregne&#039;&#039;&#039; burkne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brekk&#039;&#039;&#039; brot, innbrot. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; brjota; knekkja. &#039;&#039;&#039;-stang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brem&#039;&#039;&#039; rand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brems&#039;&#039;&#039; brims (fluga)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brett&#039;&#039;&#039; bræde, fjøl, skiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brevveksling&#039;&#039;&#039; brevskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; føra til, føra fram; taka med, henta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;briste&#039;&#039;&#039; bresta, slitna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bro&#039;&#039;&#039; bru; klopp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brokete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brudd&#039;&#039;&#039; brot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brukbar&#039;&#039;&#039; brukande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bruke&#039;&#039;&#039; bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brunst&#039;&#039;&#039; brund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brusk&#039;&#039;&#039; brjosk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryderi&#039;&#039;&#039; møda, bry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brygge&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryllup&#039;&#039;&#039; brudlaup, bryllaup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryn&#039;&#039;&#039; brun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bryst&#039;&#039;&#039; brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brødmangel&#039;&#039;&#039; braudløysa, brød-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøk&#039;&#039;&#039; brotne tal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brøle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bud&#039;&#039;&#039; bod. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039; bodskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bue&#039;&#039;&#039; boge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bugne&#039;&#039;&#039; bogna, bøygja seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bukke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunn&#039;&#039;&#039; botn. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bunt&#039;&#039;&#039; bundel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;butt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byfogd&#039;&#039;&#039; byfut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;byll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bytte&#039;&#039;&#039; byta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bølge&#039;&#039;&#039; bylgja, båra. &#039;&#039;&#039;-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønn&#039;&#039;&#039; bøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bønne&#039;&#039;&#039; baune&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;børste&#039;&#039;&#039; kost, kvost &#039;&#039;&#039;tannbørste&#039;&#039;&#039; tannk(v)ost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøtte&#039;&#039;&#039; bytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøye&#039;&#039;&#039; bøygja, benda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bøyle&#039;&#039;&#039; bøygel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bånd&#039;&#039;&#039; band&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;båre&#039;&#039;&#039; bår(?), berestol(?)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daddel&#039;&#039;&#039; m. last, lyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dadle&#039;&#039;&#039; (et) lasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dale&#039;&#039;&#039; (te) siga, ganga ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;damp&#039;&#039;&#039; m. eim. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) eima &#039;&#039;&#039;-skip&#039;&#039;&#039; eimskip &#039;&#039;&#039;-lok&#039;&#039;&#039; eimlok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. skaping, skiping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;datter&#039;&#039;&#039; dotter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deilig&#039;&#039;&#039; ljuv,framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del&#039;&#039;&#039; deild, lùt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delaktig&#039;&#039;&#039; medverkande, medskuldig, vera med på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dele&#039;&#039;&#039; (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dels&#039;&#039;&#039; stykkjomtil, stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). – &#039;&#039;&#039;deltagelse&#039;&#039;&#039; frammøte – &#039;&#039;&#039;deltager&#039;&#039;&#039; ein som er med: &#039;&#039;alle deltagerne fikk …&#039;&#039; alle som var med, fekk …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;demring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desslike&#039;&#039;&#039; dilikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dessuaktet&#039;&#039;&#039; endå; like fullt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desto&#039;&#039;&#039; di, di meir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; søygja, suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dingle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;disig&#039;&#039;&#039; dim, døkk, skoddut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dobbel&#039;&#039;&#039; dubbel, tvifeld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; tvifelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dog&#039;&#039;&#039; då, endå; men&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domfellelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;domsavsigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;donkraft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dorsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;doven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drabelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drage&#039;&#039;&#039; drake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dranker&#039;&#039;&#039; drikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drap&#039;&#039;&#039; dråp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;driftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drikk&#039;&#039;&#039; drykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal (dum-); djerv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad (dumd-); djervskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drue&#039;&#039;&#039; druva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dryppe&#039;&#039;&#039; drjupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drysse&#039;&#039;&#039; drysja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøfte&#039;&#039;&#039; dryfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøy&#039;&#039;&#039; drjug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøm&#039;&#039;&#039; draun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drøvtygge&#039;&#039;&#039; jorta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;duft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dukke&#039;&#039;&#039; dokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dum&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunkel&#039;&#039;&#039; døkk, dim, skum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dunst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dvele&#039;&#039;&#039; drygja, tvøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyd&#039;&#039;&#039; dygd. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyp&#039;&#039;&#039; djup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. dysse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dø&#039;&#039;&#039; døy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødelighet&#039;&#039;&#039; døying; døyingstal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dødsfall&#039;&#039;&#039; daude, døying, nå(s)fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølge&#039;&#039;&#039; dylja, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dølgsmål&#039;&#039;&#039; dulsmål, løynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømme&#039;&#039;&#039; døma – &#039;&#039;&#039;dømmekraft&#039;&#039;&#039; dømegåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dømmende&#039;&#039;&#039; dømande &#039;&#039;d- myndighet&#039;&#039; domsmakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døpe&#039;&#039;&#039; døypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døsig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåd&#039;&#039;&#039; f. ?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåp&#039;&#039;&#039; m. daup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dårlig&#039;&#039;&#039; sjuk; duglaus, låk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ebbe&#039;&#039;&#039; fjøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ed&#039;&#039;&#039; eid. &#039;&#039;&#039;-svoren&#039;&#039;&#039; eidsvoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edder&#039;&#039;&#039; eiter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edelsten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edru&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edruelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenhet&#039;&#039;&#039; serlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenkjærlig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenmektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egentlig&#039;&#039;&#039; i grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeplomme&#039;&#039;&#039; (eggje)gùle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggeskall&#039;&#039;&#039; eggjeskurn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eggehvite&#039;&#039;&#039; (eggje)kvite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egne&#039;&#039;&#039; eigna (taka i eiga); høva, søma, duga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg, dugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ei&#039;&#039;&#039; ei &#039;&#039;ei alene&#039;&#039; ikkje berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eie&#039;&#039;&#039; eiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiegod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendel&#039;&#039;&#039; eignelut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendom&#039;&#039;&#039; eiga, eigedom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekkel&#039;&#039;&#039; fæl, vemleg, ufjelg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekte&#039;&#039;&#039; gifta seg med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefolk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefelle&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektefødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektemann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ektepar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskapsløfte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ellers&#039;&#039;&#039; elles&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elskov&#039;&#039;&#039; elskhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endog&#039;&#039;&#039; endå, diheller&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enebolig&#039;&#039;&#039; einmannsbustad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enes&#039;&#039;&#039; semjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enfoldig&#039;&#039;&#039; einfeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engang&#039;&#039;&#039; eingong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engstelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhetlig&#039;&#039;&#039; einskapleg, usamansett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhver&#039;&#039;&#039; kvar, ein og kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd, samtykt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; semja, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enke&#039;&#039;&#039; ekkja, enkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensartet&#039;&#039;&#039; av same slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensformig&#039;&#039;&#039; jamlik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensidig&#039;&#039;&#039; einsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. einsemd f., einvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enøyd&#039;&#039;&#039; einøygd, einsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eplemost&#039;&#039;&#039; eplesaft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039;  merka, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039;  røynsla; røyning (opplevelse)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erhverve&#039;&#039;&#039; vinna, råda seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast, hugsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne, minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernære&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erts&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eske&#039;&#039;&#039; øskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettergi&#039;&#039;&#039; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterhånden&#039;&#039;&#039; etterkvart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterkomme&#039;&#039;&#039; fylgja, retta seg etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlate&#039;&#039;&#039; lata etter, leiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlatenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterligning&#039;&#039;&#039; likning, herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettermiddag&#039;&#039;&#039; aftan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etternøler&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterprøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterskudd&#039;&#039;&#039; etterskot. &#039;&#039;&#039;-s|vis&#039;&#039;&#039; på etterskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterslekt&#039;&#039;&#039; etterkomarar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterspørsel&#039;&#039;&#039; etterspurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterstrebe&#039;&#039;&#039; leggja seg etter, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettertrykk&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterår&#039;&#039;&#039; haust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva, ævord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evne&#039;&#039;&#039; dug, gåva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fadder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fakkel&#039;&#039;&#039; kyndel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fallhøyde&#039;&#039;&#039; fall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falme&#039;&#039;&#039; blakna, missa liten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;falskhet&#039;&#039;&#039; fals&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;famle&#039;&#039;&#039; trivla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fangst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farlig&#039;&#039;&#039; fårleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fart&#039;&#039;&#039; snøggleik; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fartøy&#039;&#039;&#039; farkost, farty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farvann&#039;&#039;&#039; farvatn, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;farge&#039;&#039;&#039; lit, farge. &#039;&#039;&#039;-stoff&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fastelavn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fatte&#039;&#039;&#039; fata, skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favn&#039;&#039;&#039; famn; fang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favne&#039;&#039;&#039; femna, famna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;favnetak&#039;&#039;&#039; fangtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt, fìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feide&#039;&#039;&#039; strid, ufred, ota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feie&#039;&#039;&#039; sopa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiekost&#039;&#039;&#039; sopling, lime&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feig&#039;&#039;&#039; rædd, modlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila, brest, lyte. &#039;&#039;&#039;-aktig&#039;&#039;&#039; rang, veilen. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; misfara; vanta. &#039;&#039;&#039;-fri&#039;&#039;&#039; lytelaus. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039; miskast. mishogg. &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring. &#039;&#039;&#039;-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feire&#039;&#039;&#039; høgtida, halda heilag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fekte&#039;&#039;&#039; fikta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felg&#039;&#039;&#039; hjulring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams. &#039;&#039;&#039;-betegnelse&#039;&#039;&#039; samnemning. &#039;&#039;&#039;-skap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felt&#039;&#039;&#039; vang, val. &#039;&#039;&#039;-rop&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; herferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdig&#039;&#039;&#039; ferdug, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferge&#039;&#039;&#039; ferja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferniss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferskvann&#039;&#039;&#039; vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fest&#039;&#039;&#039; høgtid, helg. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fetter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiffig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;filt&#039;&#039;&#039; felt, tov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fin&#039;&#039;&#039; fin, grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerbøl&#039;&#039;&#039; fingerbjørg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fingerspiss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finne&#039;&#039;&#039; (fant) finna (fann) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; bera åt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;finte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiskegjelle&#039;&#039;&#039; gjelle(?), tokn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjed&#039;&#039;&#039; fet, stig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjern&#039;&#039;&#039; fjerr, avliggjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjerne&#039;&#039;&#039; taka burt, hava burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjollete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fjær&#039;&#039;&#039; fjør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flaggermus&#039;&#039;&#039; skinnvengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flagre&#039;&#039;&#039; flagsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flanke&#039;&#039;&#039; sida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flau&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flekke&#039;&#039;&#039; flekkja, flå av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flikke&#039;&#039;&#039; bøta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flink&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flittig&#039;&#039;&#039; tróttug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flom&#039;&#039;&#039; flaum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flor&#039;&#039;&#039; bløming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flott&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flue&#039;&#039;&#039; fluga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flukt&#039;&#039;&#039; røming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyt&#039;&#039;&#039; m. fløda f., straum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flyte&#039;&#039;&#039; fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flytte&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyte&#039;&#039;&#039; fløyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fløyten&#039;&#039;&#039; mist, burte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flåte&#039;&#039;&#039; flote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnise&#039;&#039;&#039; knisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnugg&#039;&#039;&#039; grann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fnyse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fogd&#039;&#039;&#039; fut, faut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;follekniv&#039;&#039;&#039; fallekniv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foran&#039;&#039;&#039; fyre, framman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda, brøyta, venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde, umbrøyte, umskifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foranledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forargelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbanne&#039;&#039;&#039; banna, forbanna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra, bøta, vøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande, standa, haldast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbløffe&#039;&#039;&#039; kvekkja, støkkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun &#039;&#039;til f- for&#039;&#039; til bate for; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forderve&#039;&#039;&#039; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordra&#039;&#039;&#039; tòla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordring&#039;&#039;&#039; krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebringe&#039;&#039;&#039; bera upp, føra fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebygge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forebyggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foredrag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldelse&#039;&#039;&#039; forfallstid?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra; forfallen?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelsket&#039;&#039;&#039; hugteken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreløpig&#039;&#039;&#039; fyrebìls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreligge&#039;&#039;&#039; liggja fyre, finnast, vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornybar&#039;&#039;&#039; att(er)vinnande &#039;&#039;fornybar energi&#039;&#039; att(er)vinnande, attvunni kraft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya uppatt, yngja &#039;&#039;fornye passet&#039;&#039; søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039; uppattnying, yngjing &#039;&#039;f- av pass&#039;&#039; (søknad um) nytt pass; modernisering&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forerindring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreskrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forespørsel&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forestilling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreta&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretakende&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foretrekke&#039;&#039;&#039; (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg, gjera ugløymande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevise&#039;&#039;&#039; visa (fram), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; koma til nedfalls&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfinet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forflytte&#039;&#039;&#039; flytja på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfra&#039;&#039;&#039; frammantil; å nyo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgape&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeldet&#039;&#039;&#039; skuldbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjengelig&#039;&#039;&#039; kvervande, ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgrening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgude&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhale&#039;&#039;&#039; seinka, drygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhenværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forherlige&#039;&#039;&#039; heidra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten, tilhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhutle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039; neitta, vanda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjært&#039;&#039;&#039; på tvert, gale &#039;&#039;gå noen forkjert&#039;&#039; ganga nokon på tvert.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkjørlelse&#039;&#039;&#039; krimsjuke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkleine&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkommen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkullet&#039;&#039;&#039; kolbrend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlik&#039;&#039;&#039; semja, sætt. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlise&#039;&#039;&#039; lida skipbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forloren&#039;&#039;&#039; tapt; falsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlystelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039; løysing, avløysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formentlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formelig&#039;&#039;&#039; likefram; formande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere&#039;&#039;&#039; (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formildende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formode&#039;&#039;&#039; vona, venta, spå. &#039;&#039;&#039;-entlig&#039;&#039;&#039;. vonleg, venteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formå&#039;&#039;&#039; orka, vinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039; fyremål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornavn&#039;&#039;&#039; fyrenamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornedre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039; høgsett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornemme&#039;&#039;&#039; merka, kjenna. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøden&#039;&#039;&#039; turveleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelig&#039;&#039;&#039; gaman, hugsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyd&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forordning&#039;&#039;&#039; påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forover&#039;&#039;&#039; frametter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpeste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039; så, setja; øksla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpleie&#039;&#039;&#039; røkta, skøyta, stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplikte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpliktet&#039;&#039;&#039; bunden, skyldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forpurre&#039;&#039;&#039; hindra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrige&#039;&#039;&#039; fyrre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrest&#039;&#039;&#039; fremst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039; drift, gjerd; butikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråd&#039;&#039;&#039; tilfang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039; foråda, svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråtnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsamling&#039;&#039;&#039; samkoma, lyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsake&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forse (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; mistak; regelbrot, misferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsendelse&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039; sending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039; viljande?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forside&#039;&#039;&#039; framsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; vissa, tryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039;; lovnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam, varleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinke&#039;&#039;&#039; seinka, hefta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forske&#039;&#039;&#039; røkja, granska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad; mun; &#039;&#039;gjøre en forskjell&#039;&#039; gjera mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskrudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;froskrekkelig&#039;&#039;&#039; skræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskudd&#039;&#039;&#039; forskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskåne&#039;&#039;&#039; spara, liva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmedelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsmå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsnakke (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsonlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsove seg&#039;&#039;&#039; sovna av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forspille&#039;&#039;&#039; spilla, skutla burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstumme&#039;&#039;&#039; tagna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvare&#039;&#039;&#039; verja, verna, forsvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvarlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsyne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsømme&#039;&#039;&#039; gløyma, lata ugjort, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortape&#039;&#039;&#039; tapa, missa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortegnelse&#039;&#039;&#039; (innehalds)lista, yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortelle&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, verdast, orka, vinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrinn&#039;&#039;&#039; fyremun. &#039;&#039;&#039;-s|rett&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpende&#039;&#039;&#039; adv. andfares&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka, tyda, leggja ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortreffelig&#039;&#039;&#039; gild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål; van&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsatt&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram, halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast, orvonast. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ørvæna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp, tæra upp, øyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortøye&#039;&#039;&#039; festa, landfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortørnet&#039;&#039;&#039; harm, arg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra – &#039;&#039;&#039;forundret&#039;&#039;&#039; undren, åsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundring&#039;&#039;&#039; undring, furda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurette&#039;&#039;&#039; gjera urett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forut&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutfattet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull;  grunnlaus, usakleg; fastlæst &#039;&#039;være f- i en sak&#039;&#039; vera partisk/fastrådd i ei sak / &#039;&#039;ha et f- standpunkt&#039;&#039; vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / &#039;&#039;være f- mot noen&#039;&#039; vera fordomsfull mot nokon.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039; fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja. &#039;&#039;&#039;-ig|bar&#039;&#039;&#039; framviss, trygg. &#039;&#039;&#039;-ig|barhet&#039;&#039;&#039; framvissa, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; styra, stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvandle&#039;&#039;&#039; umskapa; venda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvare&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvei&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i f-&#039;&#039; fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forveksle&#039;&#039;&#039; taka rangt, taka i miss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverre&#039;&#039;&#039; gjera verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverret&#039;&#039;&#039; vera verre, gjord verre &#039;&#039;situasjonen er forverret&#039;&#039; stoda er (no) verre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvolde&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fotspor&#039;&#039;&#039; spot, fotefar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frafalle&#039;&#039;&#039;falla frå; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frakjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraliste&#039;&#039;&#039; lura frå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fram-&#039;&#039;&#039; sjå frem-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fraråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frasi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frastøtende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fratrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fravike&#039;&#039;&#039; vika frå; lata fara. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredelig&#039;&#039;&#039; fredsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fredløs&#039;&#039;&#039; fredlaus, utlæg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fregner&#039;&#039;&#039; (pl) freknor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;freidig&#039;&#039;&#039; djerv, modug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembringe&#039;&#039;&#039; avla, verka, skapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frembryte&#039;&#039;&#039; skjota fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremdeles&#039;&#039;&#039; enno&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremfusende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremgå&#039;&#039;&#039; visa seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkalle&#039;&#039;&#039; kalla fram, vekkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremlegge&#039;&#039;&#039; leggja fram, syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremme&#039;&#039;&#039; fremja, hjelpa fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmed&#039;&#039;&#039; framand, ukjend; vitjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremmedfiendtlighet&#039;&#039;&#039; framandhat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremsi&#039;&#039;&#039; segja fram, bera upp, lesa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskritt&#039;&#039;&#039; framstig, framgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremskynde&#039;&#039;&#039; skunda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtidig&#039;&#039;&#039; komande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremtre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremvise&#039;&#039;&#039; syna fram, visa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frigjøre&#039;&#039;&#039; gjera fri, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom. &#039;&#039;&#039;-s|berøvelse&#039;&#039;&#039; fridomstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frist&#039;&#039;&#039; frest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;friste&#039;&#039;&#039; freista, røyna; lokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frita&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fritte&#039;&#039;&#039; fretta, frega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frivillig&#039;&#039;&#039; friviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frokost&#039;&#039;&#039; frukost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;from&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruentimmer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frukt&#039;&#039;&#039; alda, frukt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktsommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fryd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla, age. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; óttast, væra rædd. &#039;&#039;&#039;-e|lig&#039;&#039;&#039; fæl, skræmeleg. &#039;&#039;&#039;-som&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frøken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråde&#039;&#039;&#039; fròde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fråtse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fukte&#039;&#039;&#039; væta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fuktig&#039;&#039;&#039; rå, råkald; våt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. råme m., ræleik m.; væta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrde&#039;&#039;&#039; fullføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullbyrdelse&#039;&#039;&#039; fullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fullstendig&#039;&#039;&#039; heil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funkle&#039;&#039;&#039; glima, glitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fure&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;furet(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fusentast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyllest&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjørende&#039;&#039;&#039; fullnøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyldig&#039;&#039;&#039; diger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrig&#039;&#039;&#039; fjørug, kvik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrtøy&#039;&#039;&#039; eldty&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fyrverkeri&#039;&#039;&#039; fyrverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødsel&#039;&#039;&#039; fødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselsdag&#039;&#039;&#039; åremålsdag; fødedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fødselssmerter&#039;&#039;&#039; (pl)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følbar&#039;&#039;&#039; merkande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følehorn&#039;&#039;&#039; veidehorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla, tokke. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; kald, kjenslelaus; nomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føll&#039;&#039;&#039; fyl, fole&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;førlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føye&#039;&#039;&#039; skøyta. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;får&#039;&#039;&#039; saud, fenad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gal&#039;&#039;&#039; galen; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammel&#039;&#039;&#039; gamal, aldra; forn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammeldags&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gammen&#039;&#039;&#039; gaman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg; heilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;garve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gave&#039;&#039;&#039; gåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raust&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, raustleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavn&#039;&#039;&#039; gagn, bate, nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gebet&#039;&#039;&#039; råderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geberde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsdag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gedigen&#039;&#039;&#039; rein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehalt&#039;&#039;&#039; dygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geistlig&#039;&#039;&#039; kyrkjeleg, andeleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; prestestand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gemytt&#039;&#039;&#039; lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;genierklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gesandt&#039;&#039;&#039; sendemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geskjeft&#039;&#039;&#039; sysl(a). &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; annsam, onnug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad, ham&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gidde&#039;&#039;&#039; idast, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; geispa, gapa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemme&#039;&#039;&#039; gøyma, vardveita, løyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjendrive&#039;&#039;&#039; målbinda; andstemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfinne&#039;&#039;&#039; finna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenforening&#039;&#039;&#039; samanføring; samkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenfødelse&#039;&#039;&#039; atterfødsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenganger&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengjelde&#039;&#039;&#039; løna; hemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkalle&#039;&#039;&#039; kalla att(er), heim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkjenne&#039;&#039;&#039; kjenna att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenklang&#039;&#039;&#039; atterljom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenkomst&#039;&#039;&#039; atterkoma, heimkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenlyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenmæle&#039;&#039;&#039; motsvar, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennom&#039;&#039;&#039; gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomfart&#039;&#039;&#039; gjenomferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomføre&#039;&#039;&#039; fullenda, fullgjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomgå&#039;&#039;&#039; ganga igjenom; fara yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsyn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenpart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensidig&#039;&#039;&#039; innbyrdes, ymsesidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenskinn&#039;&#039;&#039; atterskin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjensyn&#039;&#039;&#039; attersyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstridig&#039;&#039;&#039; strid(al)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; beinveg, snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinne&#039;&#039;&#039; vinna att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvinning&#039;&#039;&#039; att(er)vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenværende&#039;&#039;&#039; attverande; millomverande (økon.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjerrig&#039;&#039;&#039; girug, havekjær. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; girugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjesteværelse&#039;&#039;&#039; gjesterom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestgiveri&#039;&#039;&#039; gjestegard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjær&#039;&#039;&#039; jester. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; æsa. &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjø&#039;&#039;&#039; gøy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glassskår&#039;&#039;&#039; glasbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glatt&#039;&#039;&#039; hål (t.d. is); slett (jamn). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; sletta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glemsom&#039;&#039;&#039; gløymsk. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; gløymska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glippe&#039;&#039;&#039; gleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gnist&#039;&#039;&#039; gneiste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gode&#039;&#039;&#039; n. god ting, bate, gagn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godhet&#039;&#039;&#039; godleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godmodig&#039;&#039;&#039; godlynd, godsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godtroende&#039;&#039;&#039; godtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gradvis&#039;&#039;&#039; smått um senn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gremme&#039;&#039;&#039; gremja(st), harma(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresshoppe&#039;&#039;&#039; eng(je)spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresskar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grisk&#039;&#039;&#039; hæken, grådug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grotte&#039;&#039;&#039; heller, berghola&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grovhet&#039;&#039;&#039; grovleik; grovord(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gru&#039;&#039;&#039; fælska. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; fæla(st), kvida(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grunn&#039;&#039;&#039; grunn, botn; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnlig&#039;&#039;&#039; grønleg, igrøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grønnes&#039;&#039;&#039; grønka(st)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudfryktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gudsbespottelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gullholdig&#039;&#039;&#039; gullkjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gumme&#039;&#039;&#039; gom; tannkjøt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gylden&#039;&#039;&#039; gylt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gåtefull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;habengut&#039;&#039;&#039; n. eign f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haglbyge&#039;&#039;&#039; haglskur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hakkemat&#039;&#039;&#039; pylsemat, mor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvårig&#039;&#039;&#039; halvt år gamal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvdel&#039;&#039;&#039; helft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvere&#039;&#039;&#039; helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;halvveis&#039;&#039;&#039; halvveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handelsplass&#039;&#039;&#039; kaupmannssæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handlemåte&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;handling&#039;&#039;&#039; gjerd, gjerning; framgang(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hanefjed&#039;&#039;&#039; haneskrev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hang&#039;&#039;&#039; tilhug, vane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hare&#039;&#039;&#039; hare, here, jase&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hareskår&#039;&#039;&#039; hareskard, haremunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harmfull&#039;&#039;&#039; harm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;harnisk&#039;&#039;&#039; herklædnad, brynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;has&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;få h- på&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;haspe&#039;&#039;&#039; hespa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hassel&#039;&#039;&#039; hasl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; snøgg. &#039;&#039;&#039;-ighet&#039;&#039;&#039; snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hat&#039;&#039;&#039; hat. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039; hatig. &#039;&#039;&#039;-sk&#039;&#039;&#039; hatsam, fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ha&#039;&#039;&#039; ha(va), eiga, sitja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havesyk&#039;&#039;&#039; gjerug, (havekjær?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;havn&#039;&#039;&#039; hamn. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hamna, taka land&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedensk&#039;&#039;&#039; heiden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hedersbevisning&#039;&#039;&#039; heider&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftig&#039;&#039;&#039; kvass, strid, vill, ofsen. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kvassleik, villskap, ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heks&#039;&#039;&#039; trollkjerring, gyger &#039;&#039;&#039;-ekunst&#039;&#039;&#039; trollkunst, galder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa, heilbrigd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja, heilbrigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helgen&#039;&#039;&#039; heilagleik, heilagmenne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hellig&#039;&#039;&#039; heilag. &#039;&#039;&#039;-brøde&#039;&#039;&#039; helgarbrot. &#039;&#039;&#039;-dag&#039;&#039;&#039; helg, helgdag. &#039;&#039;&#039;-dom&#039;&#039;&#039; heilagdom. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; helga, vigja. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; heilagskap. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda heilag, høgtida. &#039;&#039;&#039;-holdelse&#039;&#039;&#039; heilaghald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helligtrekongersdag&#039;&#039;&#039; trettandedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helskinnet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynleg, løynd, duld, huld. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; løynd, løyndom. &#039;&#039;&#039;-hetsfull&#039;&#039;&#039; løynsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemsko&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Med henblikk på …&#039;&#039; Med tanke på …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henfalle&#039;&#039;&#039; gjeva seg (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hengiven&#039;&#039;&#039; trufast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhold&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i h- til forskriftene&#039;&#039; etter fyresegnene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henhøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henimot&#039;&#039;&#039; fram mot, nærved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henseende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henspille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensvinne&#039;&#039;&#039; kverva, siga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hentyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herberge&#039;&#039;&#039; herbyrge, gjestehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herred&#039;&#039;&#039; herad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herskesyk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hertug&#039;&#039;&#039; hertog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heseblesende&#039;&#039;&#039; andsloppen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heve&#039;&#039;&#039; hevja, lyfta, setja upp, lata upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevngjerrig&#039;&#039;&#039; hemnfus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hete&#039;&#039;&#039; hete, hìte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelfart&#039;&#039;&#039; him(m)elferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;himmelsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinder&#039;&#039;&#039; hinder, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hingst&#039;&#039;&#039; hest, gradhest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hinsides&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hisse&#039;&#039;&#039; eggja, øsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hissig&#039;&#039;&#039; uppeggja, uppøst, heit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hitte&#039;&#039;&#039; hitta, finna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittebarn&#039;&#039;&#039; funne barn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hittegods&#039;&#039;&#039; funne gods&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjelpemiddel&#039;&#039;&#039; (hjelpe)råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemreise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerneskalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerte&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjertelig&#039;&#039;&#039; hjarteleg, hjartans&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjørneskap&#039;&#039;&#039; kråskåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hodepine&#039;&#039;&#039; hovudverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hogg-&#039;&#039;&#039; sjå &#039;&#039;hugg-&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hopevis&#039;&#039;&#039; i hopetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedbygning&#039;&#039;&#039; stovehus, lån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovedsakelig&#039;&#039;&#039; mest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hoven&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hovmod&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggorm&#039;&#039;&#039; hoggorm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huggeblokk&#039;&#039;&#039; hoggstabbe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hugst&#039;&#039;&#039; hogster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hul&#039;&#039;&#039; hòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;humleranke&#039;&#039;&#039; humlestylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hummer&#039;&#039;&#039; hum(m)ar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hunnfisk&#039;&#039;&#039; hofisk, rygna, rognfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; snarleik osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husandakt&#039;&#039;&#039; husbøn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huse&#039;&#039;&#039; hysa, hava i hus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husgeråd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholder&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-erske&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husholdning&#039;&#039;&#039; hushald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husleie&#039;&#039;&#039; husleiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husly&#039;&#039;&#039; husvære, husrom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;husstand&#039;&#039;&#039; huslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hustru&#039;&#039;&#039; kona, husmo(de)r&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hval&#039;&#039;&#039; kval. &#039;&#039;&#039;-ross&#039;&#039;&#039; ro(s?)smål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvalp&#039;&#039;&#039; kvelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvass&#039;&#039;&#039; kvass, skarp, beitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverdag&#039;&#039;&#039; kvardag, syknedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvetebrødsdager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvirvel&#039;&#039;&#039; kvervel. &#039;&#039;&#039;-vind&#039;&#039;&#039; vindkvervel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom, um, erso&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hviske&#039;&#039;&#039; kviskra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorfor&#039;&#039;&#039; kvifor. &#039;&#039;hvorfor det?&#039;&#039; Kvifor då?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; kor mykje, um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hykle&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyppig&#039;&#039;&#039; tid, stendig, tidgjengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyre&#039;&#039;&#039; leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyssing&#039;&#039;&#039; snøre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høflig&#039;&#039;&#039; ærug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høy&#039;&#039;&#039; høg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyaktet&#039;&#039;&#039; høgvyrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyde&#039;&#039;&#039; høgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Høyesterett&#039;&#039;&#039; Høgsteretten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyne&#039;&#039;&#039; høgna; setja høre, lyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyrøstet&#039;&#039;&#039; høgmælt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høytid&#039;&#039;&#039; høgtid. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyravende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyverdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hørsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvding&#039;&#039;&#039; hovding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høvle&#039;&#039;&#039; hyvla. &#039;&#039;&#039;-jern&#039;&#039;&#039; hyvel(s)tonn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding, spott, spe, vanvyrdnad. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; hæda, spotta, spea, svivyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånd(e)vending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndfull&#039;&#039;&#039; neve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgemeng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndgripelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndheve&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndkle&#039;&#039;&#039; handklæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndsrekning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtere&#039;&#039;&#039; handsama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håndtverk&#039;&#039;&#039; handverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hånlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håp&#039;&#039;&#039; von. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; vona. &#039;&#039;&#039;-efull&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løs&#039;&#039;&#039; vonlaus. &#039;&#039;&#039;-løshet&#039;&#039;&#039; vonløysa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iaktta&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iblant&#039;&#039;&#039; imillom; stundom, då og då&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iføre (seg)&#039;&#039;&#039; fara i, taka på seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;igjen&#039;&#039;&#039; att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istapp&#039;&#039;&#039; jøkul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ild&#039;&#039;&#039; eld. &#039;&#039;&#039;-brann&#039;&#039;&#039; brand, lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ile&#039;&#039;&#039; hasta, skunda seg, renna til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ilikemåte&#039;&#039;&#039; like eins, (atter) det same&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imidlertid&#039;&#039;&#039; medan; endå, like vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;imøtekomme&#039;&#039;&#039; koma til møtes med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innadrettet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda; femna, taka i seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbille&#039;&#039;&#039; setja på trui&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilsk&#039;&#039;&#039; sjølvgod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbo&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbringe&#039;&#039;&#039; gjeva av seg, løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbrudd&#039;&#039;&#039; innbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbygger&#039;&#039;&#039; innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbyrdes&#039;&#039;&#039; innbyrdes, seg imillom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inndeling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inneslutte&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innesperre&#039;&#039;&#039; stengja inne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innestå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfinne seg&#039;&#039;&#039; koma, møta (på staden)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfri&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innfødt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innførsel&#039;&#039;&#039; innførsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngå&#039;&#039;&#039; gjera, semja(st), samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inngyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhegne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhente&#039;&#039;&#039; henta (inn); nå att(er)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innhylle&#039;&#039;&#039; sveipa inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innkalle&#039;&#039;&#039; halla inn, stemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlate (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlede&#039;&#039;&#039; byrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innlemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpass&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innpode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innse&#039;&#039;&#039; skyna, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kunnskap, skyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsjø&#039;&#039;&#039; vatn, tjørn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskjerpe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskyte&#039;&#039;&#039; leggja til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsmigre (seg)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innta&#039;&#039;&#039; taka(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrykk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntre&#039;&#039;&#039; stiga inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inntreffe&#039;&#039;&#039; koma, bera åt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvikle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvilge&#039;&#039;&#039; løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvoll&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvortes&#039;&#039;&#039; innvendes, innvertes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innøve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg, merkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;islett&#039;&#039;&#039; veft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istandsettelse&#039;&#039;&#039; vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;istemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;i stykker&#039;&#039;&#039; (i) sund(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;især&#039;&#039;&#039; serleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivareta&#039;&#039;&#039; tryggja &#039;&#039;ivareta en rett&#039;&#039; tryggja ein rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivaretakelse&#039;&#039;&#039; tryggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iverksette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ivrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;iøynefallende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jakt&#039;&#039;&#039; jakt, jaging, veiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jamre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jernbeslag&#039;&#039;&#039; jarnskoning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerntøy&#039;&#039;&#039; jarnfang, jarnsmide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jerv&#039;&#039;&#039; jarv&lt;br /&gt;
jevn jamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jevnlig&#039;&#039;&#039; jamt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jomfru&#039;&#039;&#039; møy&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jordrotte&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kahytt&#039;&#039;&#039; veng, lyfting(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kai&#039;&#039;&#039; bryggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaldblodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalfatre&#039;&#039;&#039; kalfatra, tetta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kalve&#039;&#039;&#039; kalva, kjelva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kam&#039;&#039;&#039; kamb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampplass&#039;&#039;&#039; slagvoll&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kane&#039;&#039;&#039; skjotslede, karmslede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kanskje&#039;&#039;&#039; kann henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kantre&#039;&#039;&#039; kvelva, velta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kapp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;om kapp&#039;&#039; i kapp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kappe&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kar&#039;&#039;&#039; kjer, kjerald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;karrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kastevind&#039;&#039;&#039; vindkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;keiser&#039;&#039;&#039; keisar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikhoste&#039;&#039;&#039; kikjehoste&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kikkert&#039;&#039;&#039; kikarglas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kime&#039;&#039;&#039; tima, klykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kimse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirkeverge&#039;&#039;&#039; kyrkjeverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjede seg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjemme&#039;&#039;&#039; kjemba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennemerke&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjensgjerning&#039;&#039;&#039; (?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjernemelk&#039;&#039;&#039; saup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjake&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærtegn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøkken&#039;&#039;&#039; kjøk. &#039;&#039;&#039;-utstyr&#039;&#039;&#039; kjøksgogn(?)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjøter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klage&#039;&#039;&#039; klaga, kjæra (på); gremjast, syta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klammeri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klemme&#039;&#039;&#039; knipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klemme&#039;&#039;&#039; klemba, trykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippfisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. klippe&#039;&#039;&#039; klyppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippevegg&#039;&#039;&#039; bergvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klistre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klossete&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klokketårn&#039;&#039;&#039; stòpul, klokketårn ~ klukke-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klov&#039;&#039;&#039; klauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klyver&#039;&#039;&#039; stagsegl, framsegl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløft&#039;&#039;&#039; kluft, klyft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kløver&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knappenål&#039;&#039;&#039; knappnål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kneise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knekke&#039;&#039;&#039; knekkja, brjota&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knesette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knep&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knippe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knitre&#039;&#039;&#039; spraka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knudret(e)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;knytte&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobbel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kobber&#039;&#039;&#039; kòpar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kople&#039;&#039;&#039; binda i hop, beita, kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kofte&#039;&#039;&#039; kufta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kolbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldbrann&#039;&#039;&#039; kaldbrand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koldtbord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kongevei&#039;&#039;&#039; kongsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kornmangel&#039;&#039;&#039; kornløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;korrekt&#039;&#039;&#039; rett, ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; rettleik &#039;&#039;politisk korrekthet&#039;&#039; politisk rettrunad, korrekt politikk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kors&#039;&#039;&#039; kross. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; krossa, setja kross på. &#039;&#039;&#039;-feste&#039;&#039;&#039; krossfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kort&#039;&#039;&#039; stutt. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; stytta. &#039;&#039;&#039;-fattet&#039;&#039;&#039; stutt, fåmælt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-varig&#039;&#039;&#039; stutt(varande; ryr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kostbar&#039;&#039;&#039; dyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krampe&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kredittverdig&#039;&#039;&#039; svaringsfør, solvent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krenke&#039;&#039;&#039; krenkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kresen&#039;&#039;&#039; kræsen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-løp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krigserklering&#039;&#039;&#039; stridbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krum&#039;&#039;&#039; bogen, bøygd. &#039;&#039;&#039;-me&#039;&#039;&#039; bøygja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kruse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krusning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krypskytter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krysning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kryste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krølle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krøpling&#039;&#039;&#039; krypling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kuhale&#039;&#039;&#039; hurova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kusk&#039;&#039;&#039; køyresvein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullseile&#039;&#039;&#039; kollsigla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kumme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kummerlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kurv&#039;&#039;&#039; korg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvad&#039;&#039;&#039; kvæde, song&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kval&#039;&#039;&#039; pinsla, pina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvalm&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvele&#039;&#039;&#039; kjøva, kvæva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveste&#039;&#039;&#039; meida, såra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvidder&#039;&#039;&#039; kvitring, kvitter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvinnemenneske&#039;&#039;&#039; kvinnfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kvittere&#039;&#039;&#039; segja kvitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kylling&#039;&#039;&#039; kykling, kjukling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039; svein (gut), møy (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039; sveindom (gut), møydom (vækja)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyst&#039;&#039;&#039; strandsida, havsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kålorm&#039;&#039;&#039; kålmakk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kår&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåre&#039;&#039;&#039; kòra, velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kåt&#039;&#039;&#039; kåt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; kåtskap, kjæta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ladested&#039;&#039;&#039; ladstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landflyktig&#039;&#039;&#039; landlyst, utlæg, fredlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landsforvisning&#039;&#039;&#039; landlysing, utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landskap&#039;&#039;&#039; land, lende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langs&#039;&#039;&#039; adv. langs etter, med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lav&#039;&#039;&#039; låg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;led&#039;&#039;&#039; leid (skips-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsage&#039;&#039;&#039; fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lege&#039;&#039;&#039; lækjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legeme&#039;&#039;&#039; likam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legemsbeskadigelse&#039;&#039;&#039; likamsskade&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. leie&#039;&#039;&#039; (hyre) leiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. leie&#039;&#039;&#039; (føre) leida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levetid&#039;&#039;&#039; livstid, dagar (i hans -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnetsmidler&#039;&#039;&#039; pl. føda, matvaror &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likefrem&#039;&#039;&#039; adv. beint fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likegyldig&#039;&#039;&#039; likesæl. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; likesæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeledes&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likemann&#039;&#039;&#039; like, jamning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likeså&#039;&#039;&#039; like eins, sameleis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning&#039;&#039;&#039; m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liv&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;-ets vann&#039;&#039; livsens vatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodde&#039;&#039;&#039; mæla med lod; lùta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lovbestemt&#039;&#039;&#039; lovfest&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lumsk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lydighet&#039;&#039;&#039; lyding, lydnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpebane&#039;&#039;&#039; skeid n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpetid&#039;&#039;&#039; laupartid, brundtid; avdragstid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løpsk&#039;&#039;&#039; styrlaus, laus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løgner&#039;&#039;&#039; ljugar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lørdag&#039;&#039;&#039; [[laurdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsaktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsgjenger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslate&#039;&#039;&#039; lata laus, løysa, sleppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løslatelse&#039;&#039;&#039; lauslating&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsne&#039;&#039;&#039; løysa, losna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsning&#039;&#039;&#039; løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsrivelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;løsøre&#039;&#039;&#039; lausøyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;låse&#039;&#039;&#039; læsa, stengja&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;makker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktesløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktpåliggende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandag&#039;&#039;&#039; [[måndag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannbar&#039;&#039;&#039; manntøk, giftande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mannskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangfoldig&#039;&#039;&#039; mangfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangelfull&#039;&#039;&#039; vantande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;marked&#039;&#039;&#039; marknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masovn&#039;&#039;&#039; smelteomn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;meddele&#039;&#039;&#039; melda, vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medgift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medhold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medtatt&#039;&#039;&#039; sliten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medvirkning&#039;&#039;&#039; medverknad, hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megen&#039;&#039;&#039; mykjen, stor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melding&#039;&#039;&#039; ~, vitring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;melkevei&#039;&#039;&#039; vetterbraut, stjernebraut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menge&#039;&#039;&#039; mengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskeslekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;merke&#039;&#039;&#039; merka (verta var); merkja (setja merke) &#039;&#039;å merke seg noe&#039;&#039; å merkja seg noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mesling&#039;&#039;&#039; krægda, krilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mestbegunstigelsesbetingelser&#039;&#039;&#039; besterettsvilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet, Millomhavet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelmådig&#039;&#039;&#039; medels&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelvei&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midsommer&#039;&#039;&#039; midsumar, høgsumar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midtveis&#039;&#039;&#039; midveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mildhet&#039;&#039;&#039; milda, mildskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minneverdig&#039;&#039;&#039; minneverd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misbillige&#039;&#039;&#039; mislika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforhold&#039;&#039;&#039; mishøve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfornøyd&#039;&#039;&#039; misnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misforståelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misfoster&#039;&#039;&#039; vanskapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mishandle&#039;&#039;&#039; skamfara, fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misligheter&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislighold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mislykkes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistenksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motbydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motløs&#039;&#039;&#039; modlaus, hugfallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsigelse&#039;&#039;&#039; motlegg, motmæle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motstå&#039;&#039;&#039; standa imot, møta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;motsetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munnhell&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;munter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møll&#039;&#039;&#039; mòl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mølle&#039;&#039;&#039; mylna, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møller&#039;&#039;&#039; mylnar, malar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;møllestein&#039;&#039;&#039; mylnestein, kvern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mønster&#039;&#039;&#039; mynster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørke&#039;&#039;&#039; myrker&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkne&#039;&#039;&#039; myrkna, skumast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måtehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måteholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måle&#039;&#039;&#039; mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;måned&#039;&#039;&#039; månad. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; månadviss, kvar månad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabolag&#039;&#039;&#039; grannelag, grend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naboskap&#039;&#039;&#039; grendskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nag&#039;&#039;&#039; agg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; nåmsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;naturligvis&#039;&#039;&#039; som ventande er, må vita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navn&#039;&#039;&#039; namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navnetrekk&#039;&#039;&#039; namneskrift, -merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;navngi&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedarvet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neddysse&#039;&#039;&#039; stilla av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedkomst&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlate&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlatende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedlegge&#039;&#039;&#039; leggja ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedskrive&#039;&#039;&#039; skriva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstamme&#039;&#039;&#039; hava upphav, ætta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedsettende&#039;&#039;&#039; svertande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtegne&#039;&#039;&#039; skriva ned, bokføra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. – &#039;&#039;&#039;nedtrykthet&#039;&#039;&#039; mismod, hugsott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedverdige&#039;&#039;&#039; nedra, skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; nagl (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; nigja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nektelse&#039;&#039;&#039; neitting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (&#039;&#039;lærenem&#039;&#039;) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nese&#039;&#039;&#039; nòs (pl. naser), nasa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. – &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nestformann&#039;&#039;&#039; varaformann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nettopp&#039;&#039;&#039; just&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevenyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; nemning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)enlunde&#039;&#039;&#039; nokorle(id)es&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;no(g)ensteds&#039;&#039;&#039; nokonstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;nok en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er nok det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordisk&#039;&#039;&#039; norderlendsk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordlys&#039;&#039;&#039; nordlyse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nordvest&#039;&#039;&#039; ~, utnord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyankomne&#039;&#039;&#039; nye&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nydelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; meldingsblad &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nysgjerrig&#039;&#039;&#039; nyfiken, forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyttår&#039;&#039;&#039; nyår, nytt år&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nytte&#039;&#039;&#039; nytta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærbeslektet&#039;&#039;&#039; nærskyld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik – &#039;&#039;i nærheten&#039;&#039; nær, nærhendes, i nærhand &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsmiddel&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;næringsvei&#039;&#039;&#039; fødeveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærme (seg)&#039;&#039;&#039; koma nærare, nærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødertørft&#039;&#039;&#039; naudturft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødshandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødtvungen&#039;&#039;&#039; nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande – &#039;&#039;&#039;nødvendighet&#039;&#039;&#039; naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødverge&#039;&#039;&#039; naudverja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøkkel&#039;&#039;&#039; lykel, nykel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; nysta (mt. nysto)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; nysta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøttebrun&#039;&#039;&#039; natebrun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtteskal&#039;&#039;&#039; nateskurn, -skal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann, grannsam, grann- – &#039;&#039;nøyaktig laget&#039;&#039; granngjord – &#039;&#039;&#039;nøyaktighet&#039;&#039;&#039; grannsemd, grannskap (um folk)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyeregnende&#039;&#039;&#039; nøgjen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøle&#039;&#039;&#039; drygja, dvelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nå&#039;&#039;&#039; no. &#039;&#039;nå og da&#039;&#039; då og då&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;også&#039;&#039;&#039; òg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtid&#039;&#039;&#039; forntid, fornalder&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oldtidsminne&#039;&#039;&#039; fornalderminne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omarbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omberamme&#039;&#039;&#039; flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umbestemme (seg)&#039;&#039;&#039; skifta meining, tenkja onnorleîs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombudsmann&#039;&#039;&#039; umbodsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ombord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omdanne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omfavne&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgi&#039;&#039;&#039; standa umkring, kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgivelse&#039;&#039;&#039;det som er umkring, folk umkring osb. &#039;&#039;i naturskjønne omgivelser&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omgås&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhu&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omhyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkomme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omløp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omkved&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omriss&#039;&#039;&#039; avrit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsorg&#039;&#039;&#039; umsut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstøte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsvøp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omtvistet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ond&#039;&#039;&#039; vond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-arbeide&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bud&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-byggelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dage&#039;&#039;&#039; finna, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f., (upp)fostring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-farende&#039;&#039;&#039; brådlyndt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp, beda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-førsel&#039;&#039;&#039; framferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide fo&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gjør&#039;&#039;&#039; avrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa, attra, gjera ugild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hevelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hisse&#039;&#039;&#039; øsa upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holde&#039;&#039;&#039; halda uppe; seinka; halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-holdsvær&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-høye&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-hør&#039;&#039;&#039; upphald, ende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-klaring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rettholde&#039;&#039;&#039; halda fast på, halda ved lag, halda uppe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann, ærleg, truverdug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-sikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-skjørtet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-slutning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-spore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-stå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-standelse&#039;&#039;&#039; uppstoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-syn&#039;&#039;&#039; tilsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tog&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-trinn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vakt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-varte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vigle&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-vise&#039;&#039;&#039; syna fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordgyter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ordspråk&#039;&#039;&#039; ordtak, ordtøke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bevise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-blikk&#039;&#039;&#039; yversyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-bærelse&#039;&#039;&#039; tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dra&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-drive&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dådig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-enkomst&#039;&#039;&#039; semja, avtala&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-falle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flødig&#039;&#039;&#039; meir enn nog&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfor&#039;&#039;&#039; andsynes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gå&#039;&#039;&#039; sigra, koma yver, slå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-gi&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;-velse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-haling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hengende&#039;&#039;&#039; trugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-hode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-høre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ilet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mål&#039;&#039;&#039; yvermål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-manne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-mot&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-natte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rumple&#039;&#039;&#039; koma på brådt på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039; sjå yver; sleppa auga av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skudd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-slag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039; fløyma. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tyde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039; yvervættes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-velde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-vurdera&#039;&#039;&#039; vyrda for høgt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-øse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ovenfor&#039;&#039;&#039; ovan(for)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Palatinerhøyden&#039;&#039;&#039; Palatinhøgdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pasientforløp&#039;&#039;&#039; (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell &#039;&#039;sammenhengende pasientforløp&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;passe&#039;&#039;&#039; høva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattebarn&#039;&#039;&#039; sogbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pattedyr&#039;&#039;&#039; sogdyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pause&#039;&#039;&#039; kvild, upphald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;peile&#039;&#039;&#039; meda, mæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pengemangel&#039;&#039;&#039; pengeløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pilgrimsled&#039;&#039;&#039; pilgrimsveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pille&#039;&#039;&#039; pilka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinnsvin&#039;&#039;&#039; bustigul&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pirre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plaster&#039;&#039;&#039; plåster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleie&#039;&#039;&#039; røkta, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pleiebarn&#039;&#039;&#039; fosterbarn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plikt&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pliktig&#039;&#039;&#039; skyldug, bunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pludre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plyndre&#039;&#039;&#039; plundra, ræna, rana, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pode&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;podning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prakt&#039;&#039;&#039; dramb &#039;&#039;pomp og p-&#039;&#039; drust og dramb. &#039;&#039;&#039;-full&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pram&#039;&#039;&#039; pråm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prange&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prelle&#039;&#039;&#039; spretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prisverdig&#039;&#039;&#039; rosande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prippen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prise&#039;&#039;&#039; rosa, lova, prisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;proppe&#039;&#039;&#039; stappa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pruste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pryle&#039;&#039;&#039; dengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;preg&#039;&#039;&#039; merke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prektig&#039;&#039;&#039; drusteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøvestykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;putevar&#039;&#039;&#039; putever, -vær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;punktlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;purre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;puste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pæl&#039;&#039;&#039; påle, staur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pølse&#039;&#039;&#039; korv, pylsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påberope&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påby&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pådra&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påfunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pågripe&#039;&#039;&#039; gripa, fanga, fakka, setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påhør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkalle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påpeke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påse&#039;&#039;&#039; sjå til, syta for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påskjønne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påstå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtale&#039;&#039;&#039; påtala. &#039;&#039;&#039;-myndighet&#039;&#039;&#039; påtalemakt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtrengende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;radbrekke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rank&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ranke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rask&#039;&#039;&#039; snøgg, rad, skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rasle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rast&#039;&#039;&#039; kvild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rastløs&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ravn&#039;&#039;&#039; ramn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redde&#039;&#039;&#039; berga, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redskap&#039;&#039;&#039; reidskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnbyge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. regne&#039;&#039;&#039; rekna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. regne&#039;&#039;&#039; regna (vêr)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regnskap&#039;&#039;&#039; rekneskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reiseselskap&#039;&#039;&#039; ferdalag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rekkverk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renhet&#039;&#039;&#039; reinleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-spill&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslig&#039;&#039;&#039; reinsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renslighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reperbane&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettersted&#039;&#039;&#039; rettarstad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettesnor&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighetstap&#039;&#039;&#039; rettstap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettmessig&#039;&#039;&#039; rett, rettkomen, lovleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettsforhandling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettskaffen&#039;&#039;&#039; rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revesaks&#039;&#039;&#039; reveglefsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;revne&#039;&#039;&#039; rivna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ribbeben&#039;&#039;&#039; rìv n., siderìv, sidebein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ringeakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rippe&#039;&#039;&#039; riva upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;roe&#039;&#039;&#039; næpa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rokke&#039;&#039;&#039; rikka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenbusk&#039;&#039;&#039; klunger&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rosenrød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rov&#039;&#039;&#039; rån&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovdyr&#039;&#039;&#039; rædyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rovfugl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ru&#039;&#039;&#039; uslett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruge&#039;&#039;&#039; liggja yver, klekkjam varma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rumpe&#039;&#039;&#039; rumpa &#039;&#039;rumpa bar&#039;&#039; berrumpa (jf. berrføtt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rundhåndet&#039;&#039;&#039; romhendt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;runge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ruse&#039;&#039;&#039; vidjekorg; teina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rustning&#039;&#039;&#039; herbunad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryggrad&#039;&#039;&#039; rygg, ryggbein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rykte&#039;&#039;&#039; ord; umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryktes&#039;&#039;&#039; spyrjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ryste&#039;&#039;&#039; rista, skaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rystelse&#039;&#039;&#039; skaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytter&#039;&#039;&#039; ridar, hestkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rytteri&#039;&#039;&#039; hestfolk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødgloende&#039;&#039;&#039; raudglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rødme&#039;&#039;&#039; raudna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røve&#039;&#039;&#039; rana ~ ræna, herja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådføre&#039;&#039;&#039; (seg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighetsinnskrenkning&#039;&#039;&#039; band på råderetten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådsforsamling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslagning&#039;&#039;&#039; rådgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådslå&#039;&#039;&#039; halda råd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;råtten&#039;&#039;&#039; ròten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådvill&#039;&#039;&#039; rådvill, rådlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakkyndig&#039;&#039;&#039; sakkunnig. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; sakkunna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandler&#039;&#039;&#039; sakfyrehavar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saksbehandling&#039;&#039;&#039; sakfyrehaving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakte&#039;&#039;&#039; seint&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktens&#039;&#039;&#039; fulla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saktmodig&#039;&#039;&#039; spaklyndt, tolsam.  &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; spaklynde, tolsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salighet&#039;&#039;&#039; sæla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salt&#039;&#039;&#039; n. salt (til mat); saltemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;saltvann&#039;&#039;&#039; havvatn. &#039;&#039;&#039;-sfisk&#039;&#039;&#039; sjøfisk, havfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samkvem&#039;&#039;&#039; samkvæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samleie&#039;&#039;&#039; samlega, hjåsvæve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samling&#039;&#039;&#039; samning, hop; stemna, møte; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-fatte&#039;&#039;&#039; draga saman. &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-holde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-lignbar&#039;&#039;&#039; jamførande. &#039;&#039;&#039;-ligne&#039;&#039;&#039; jamføra. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-rotte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; setja jamsides. &#039;&#039;&#039;sammenstøt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-treff&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samstemme&#039;&#039;&#039; samstavast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n. &#039;&#039;&#039;-s|løs&#039;&#039;&#039; hjartelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-ferdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanse&#039;&#039;&#039; gå, merka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sansebedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sanseløs&#039;&#039;&#039; gålaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sangstemme&#039;&#039;&#039; songrøyst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039; sett; spakleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seil&#039;&#039;&#039; sigl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seile&#039;&#039;&#039; sigla (de)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilas&#039;&#039;&#039; sigling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilferdig&#039;&#039;&#039; seglbudd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seilbar&#039;&#039;&#039; siglande, fløytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskapelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. (sjølv)tøyming. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvneitting. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalden. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvkjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m. sjølvberging. &#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039; sjølvgjeven &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendug, sjølvråden &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende, sjølvræde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendebud&#039;&#039;&#039; sendebòd, utsending m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sengeliggende&#039;&#039;&#039; sengfast, sengbunden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senhet&#039;&#039;&#039; seinleik, tøvring, langdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sidestykke&#039;&#039;&#039; make&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sideværelse&#039;&#039;&#039; siderom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikker&#039;&#039;&#039; trygg, viss. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; trygd (pant), tryggjing, tryggleik &#039;&#039;Sikkerhetsrådet&#039;&#039; Tryggjingsrådet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikte&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnelag&#039;&#039;&#039; huglag, (hug)lynde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsbevegelse&#039;&#039;&#039; hugrørsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnslidelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnsstemning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinnssvak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelden&#039;&#039;&#039; sjeldan; fåtidt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeldenhet&#039;&#039;&#039; sjeldsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelefred&#039;&#039;&#039; sålefred, hjartefred&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjeleglad&#039;&#039;&#039; hjarteglad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjelsstyrke&#039;&#039;&#039; hugstyrke, tolmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjøuhyre&#039;&#039;&#039; sjøtroll&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping, skaparverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapning&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeerstatning&#039;&#039;&#039; skadebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadeforvoldelse&#039;&#039;&#039; skadeverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skadesløs&#039;&#039;&#039; skadelaus, uskadd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; få tak i, lata få råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skalte&#039;&#039;&#039; (og valte) styra og stella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skammelig&#039;&#039;&#039; skamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarpsynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &#039;&#039;&#039;-snyteri&#039;&#039;&#039; skattesnyting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiftevis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillevegg&#039;&#039;&#039; skilvegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilt&#039;&#039;&#039; mekre, skilt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnbarlig&#039;&#039;&#039; berrsynleg, audsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnmager&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinndød&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingre&#039;&#039;&#039; gnella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skingrende&#039;&#039;&#039; gnellande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnhellig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinngrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skinne&#039;&#039;&#039; skina (skein)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skinnsyk&#039;&#039;&#039; svartsjuk, åbryden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skipsverft&#039;&#039;&#039; skipsverv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skisse&#039;&#039;&#039; avriting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m, forlòga. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjel&#039;&#039;&#039; skil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsord&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellig&#039;&#039;&#039; skilleg, rimeleg, sterk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjelne&#039;&#039;&#039; skilja, gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjende&#039;&#039;&#039; krenkja, gjera herverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjenke&#039;&#039;&#039; skjenkja, slå i; bjoda, gjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjulested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjødesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøge&#039;&#039;&#039; skjøkja, hora&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønne&#039;&#039;&#039; skyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtte&#039;&#039;&#039; skøyta, ansa, vyrda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skoflikker&#039;&#039;&#039; skobøtar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skolevesen&#039;&#039;&#039; skulestell&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skomaker&#039;&#039;&#039; skomakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skotte&#039;&#039;&#039; glytta, skoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skovl&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skral&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skranten&#039;&#039;&#039; låk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skrue&#039;&#039;&#039; skruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrumpe&#039;&#039;&#039; skrøkka, skreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skryte&#039;&#039;&#039; skrøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrekkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremme&#039;&#039;&#039; skræma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skremsel&#039;&#039;&#039; skræmsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighet&#039;&#039;&#039; skriving &#039;&#039;s- i skolen&#039;&#039; skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting &#039;&#039;kravet til s-&#039;&#039; kravet til skriftfesting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skriftlighetskrav&#039;&#039;&#039; skriftfestingskrav (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skrøpelig&#039;&#039;&#039; veikleg, vesal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skudd&#039;&#039;&#039; skot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuddår&#039;&#039;&#039; skotår, laupår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skueplass&#039;&#039;&#039; synstad, leite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skuffe&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skuffe&#039;&#039;&#039; mòka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffelse&#039;&#039;&#039; vonbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuespiller&#039;&#039;&#039; skodespelar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulder&#039;&#039;&#039; herd (herdar), oksl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skule&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skulke&#039;&#039;&#039; myta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumme&#039;&#039;&#039; skùma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skumple&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skurk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skur&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skysse&#039;&#039;&#039; skyssa (skytsa), gjeva skjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyfri&#039;&#039;&#039; skylaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skygge&#039;&#039;&#039; skugge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skygge&#039;&#039;&#039; skyggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyggeside&#039;&#039;&#039; skuggesida, avsøla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldes&#039;&#039;&#039; vera grunn til, kvifor, botna i &#039;&#039;hva skyldes den økende arbeidsledigheten?&#039;&#039; kvifor aukar arbeidsløysa? // &#039;&#039;Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde&#039;&#039; Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldfri&#039;&#039;&#039; saklaus, uskuldig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyldighet&#039;&#039;&#039; skyldnad, byrd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylle&#039;&#039;&#039; skòla, skylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyllevann&#039;&#039;&#039; skòl f., skolvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skynne&#039;&#039;&#039; skunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyplett&#039;&#039;&#039; skydott&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytshelgen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsånd&#039;&#039;&#039; vord, fylgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skùtel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skåne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skånsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slagferdig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slakte&#039;&#039;&#039; slåtra, slakta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slanke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slapp&#039;&#039;&#039; slak; veik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekt&#039;&#039;&#039; ætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slekte&#039;&#039;&#039; (på) likjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektning&#039;&#039;&#039; skylding, ætting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slektskap&#039;&#039;&#039; skyldskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slentre&#039;&#039;&#039; rusla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slepe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slesk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slibrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slimhinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slikke&#039;&#039;&#039; sleikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sludder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sluke&#039;&#039;&#039; gløypa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukke&#039;&#039;&#039; sløkka, slokna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slukøret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumre&#039;&#039;&#039; dorma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slumpe&#039;&#039;&#039; (til) heppa, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slunken&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slyngplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløseri&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløyfe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smekker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smerte&#039;&#039;&#039; verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertefri&#039;&#039;&#039; verklaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smiske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smitte&#039;&#039;&#039; fengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smittsom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smugle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smukk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smuss&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smutt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smålighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakke&#039;&#039;&#039; tala, røda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakketøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snakkesalig&#039;&#039;&#039; taletrengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snaps&#039;&#039;&#039; dram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snekker&#039;&#039;&#039; snikkar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snikmord&#039;&#039;&#039; løyndråp, løynmord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snike&#039;&#039;&#039; snikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snuble&#039;&#039;&#039; snåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylte&#039;&#039;&#039; snultra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snyltedyr&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snylteplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snæver&#039;&#039;&#039; snæv, trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soleklar&#039;&#039;&#039; klår som sol, audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solemerker&#039;&#039;&#039; pl.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solsikke&#039;&#039;&#039; solvendel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommer&#039;&#039;&#039; sùmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sommerfugl&#039;&#039;&#039; fivrelde, marihane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;soningsudyktig&#039;&#039;&#039; soningsufør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sorgfri&#039;&#039;&#039; sutlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sort&#039;&#039;&#039; slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spalte&#039;&#039;&#039; kløyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalsk&#039;&#039;&#039; spillsjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spedalskhet&#039;&#039;&#039; spillsykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speil&#039;&#039;&#039; spegel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speilegg&#039;&#039;&#039; (ty. Spiegelei) speilegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sperre&#039;&#039;&#039; stengja; sperra (tak-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spidde&#039;&#039;&#039; (gjenom)bora, stikka gjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spindelvev&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinkel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spinneri&#039;&#039;&#039; spinnarverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisebord&#039;&#039;&#039; matbord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisekammer&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiselig&#039;&#039;&#039; etande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiserør&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiseskjed&#039;&#039;&#039; matskeid, spon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spiss&#039;&#039;&#039; odd, brodd, tind, agge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spisse&#039;&#039;&#039; kvessa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spissfindig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splint&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splintre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprade&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spraglet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springflod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;springvann&#039;&#039;&#039; springvatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språk&#039;&#039;&#039; mål, språk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;språkvitenskap&#039;&#039;&#039; målvitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprudle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spurv&#039;&#039;&#039; sporv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spyd&#039;&#039;&#039; spjot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spydig&#039;&#039;&#039; kvass&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stable&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stakket&#039;&#039;&#039; stutt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; stad (mt. -er) &#039;&#039;finne sted&#039;&#039; eiga rom, henda / &#039;&#039;til stede&#039;&#039; til stadar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfeste&#039;&#039;&#039; heimfesta (-feste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedfortreder&#039;&#039;&#039; avløysar, varamann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stedvis&#039;&#039;&#039; stadomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. stemme&#039;&#039;&#039; stama, stòta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stender&#039;&#039;&#039; pl. standslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stengel&#039;&#039;&#039; stylk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stenke&#039;&#039;&#039; skvette&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stifte&#039;&#039;&#039; skipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiftelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stigbøyle&#039;&#039;&#039; stigbygla, istig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilltiende&#039;&#039;&#039; tegjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stiv&#039;&#039;&#039; styrd, stinn, stiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjele&#039;&#039;&#039; stela&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stokkfisk&#039;&#039;&#039; turrfisk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stole&#039;&#039;&#039; lita, trøysta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppenål&#039;&#039;&#039; stemmenål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stoppested&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storhet&#039;&#039;&#039; stordom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storlemmet&#039;&#039;&#039; storvaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;storme&#039;&#039;&#039; storma, styrma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straff&#039;&#039;&#039; refs, straff&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straffe&#039;&#039;&#039; refsa, straffa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stram&#039;&#039;&#039; rak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stramme&#039;&#039;&#039; strekkja, spenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;straks&#039;&#039;&#039; radt, med same, samstundes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stridsspørsmål&#039;&#039;&#039; umstridd sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikkepinne&#039;&#039;&#039; spøta (spỳta)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stritte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stroppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strutte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøm&#039;&#039;&#039; straum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strømme&#039;&#039;&#039; strøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Studentersamfunn&#039;&#039;&#039; Studentsamfund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stusse&#039;&#039;&#039; styva, kolla; undrast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stump&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stumpe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;styrte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støt&#039;&#039;&#039; støyt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtt&#039;&#039;&#039; støytt, snorten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støy&#039;&#039;&#039; ståk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stønne&#039;&#039;&#039; stynja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stør&#039;&#039;&#039; (fisk) styrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støv&#039;&#039;&#039; dust, dumba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støvel&#039;&#039;&#039; styvel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sul&#039;&#039;&#039; suvl(mat)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik, vesal; linn &#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygning. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; veikskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svaksynt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svanger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svangerskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveise&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svigerbror&#039;&#039;&#039; verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svikte&#039;&#039;&#039; svika; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinesti&#039;&#039;&#039; grisehus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svoger&#039;&#039;&#039; måg, verbror&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svulme&#039;&#039;&#039; svella&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekkelse&#039;&#039;&#039; veikjing, knekk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverge&#039;&#039;&#039; sverja, gjera sin eid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverm&#039;&#039;&#039; svarm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sverme&#039;&#039;&#039; sverma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svermersk&#039;&#039;&#039; drøymsan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svømme&#039;&#039;&#039; symja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sykdom&#039;&#039;&#039; sjukdom, sjuke, sykja, sott &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synbar&#039;&#039;&#039; synberr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk); siga, falla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synskrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synsmåte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særdeles&#039;&#039;&#039; sers, umfram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;særkjenne&#039;&#039;&#039; kjennemerke, merke &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sødme&#039;&#039;&#039; søta, søtleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søle&#039;&#039;&#039; søyla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søndag&#039;&#039;&#039; [[sundag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønderrive&#039;&#039;&#039; riva i sunder &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sørgmodig&#039;&#039;&#039; sorgal &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søsken&#039;&#039;&#039; sysken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søster&#039;&#039;&#039; syster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvndyssende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sådan&#039;&#039;&#039; slik, sovoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såfremt&#039;&#039;&#039; soframt, alt um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så lenge&#039;&#039;&#039; so lenge som, medan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;såre&#039;&#039;&#039; adv. mykje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;så vidt&#039;&#039;&#039; so langt&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taffel&#039;&#039;&#039; bord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takke&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taktløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talemåte&#039;&#039;&#039; ordlag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tallerken&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talløs&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;talsmann&#039;&#039;&#039; målsmann &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tang&#039;&#039;&#039; tang n. (i fjøra) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tang&#039;&#039;&#039; tong (tenger) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tankefull&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tannpine&#039;&#039;&#039; tannverk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapper&#039;&#039;&#039; djerv, herdug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tapperhet&#039;&#039;&#039; djervskap, herda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tarv&#039;&#039;&#039; torv, turft &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegl&#039;&#039;&#039; tigl, murstein &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkelig&#039;&#039;&#039; tekkjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tekkes&#039;&#039;&#039; tekkjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telle&#039;&#039;&#039; telja (talde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;telt&#039;&#039;&#039; tjeld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temmelig&#039;&#039;&#039; tolleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;terskel&#039;&#039;&#039; treskald, dørstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsånd&#039;&#039;&#039; tid(ar)stemna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsalder&#039;&#039;&#039; tid(ar)bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsfordriv&#039;&#039;&#039; tidtrøyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tidsrom&#039;&#039;&#039; bìl, bolk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tie&#039;&#039;&#039; tegja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakefall&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakeholden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakekomst&#039;&#039;&#039; atterkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakelegge&#039;&#039;&#039; leggja attum seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakereise&#039;&#039;&#039; heimferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbaketog&#039;&#039;&#039; attervenda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbede&#039;&#039;&#039; dyrka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilberede&#039;&#039;&#039; reida til, laga, verka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilblivelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbringe&#039;&#039;&#039; føra til; halda til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilby&#039;&#039;&#039; bjoda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbøyelighet&#039;&#039;&#039; dragnad, hug; tildriv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbørlig&#039;&#039;&#039; sømeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til dels&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildele&#039;&#039;&#039; etla, gjeva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tildragelse&#039;&#039;&#039; hending &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegne&#039;&#039;&#039; eigna (til seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilegnelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til felles&#039;&#039;&#039; sams, saman, i hop &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilflukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilforlatelig&#039;&#039;&#039; litande, truande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhet&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til, skøyta på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilføyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgift&#039;&#039;&#039; millomlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgivelse&#039;&#039;&#039; m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgjengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgodese&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilgrensende&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhenger&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhold&#039;&#039;&#039; tilhald, tilhelde &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhøre&#039;&#039;&#039; høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhører&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilintetgjøre&#039;&#039;&#039; øyda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjenne&#039;&#039;&#039; tildøma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennegi&#039;&#039;&#039; vitra, varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilkomme&#039;&#039;&#039; falla til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillate&#039;&#039;&#039; løyva, gjeva løyve til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillatt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tillegge&#039;&#039;&#039; leggja til, leggja på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilløp&#039;&#039;&#039; n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilmelde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilnærmelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregne&#039;&#039;&#039; leggja skuld på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilregnelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilretteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilrettevisning&#039;&#039;&#039; refsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsetning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsikte&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskrive&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til overs&#039;&#039;&#039; att(er) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til pass&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilpasningsdyktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskudd&#039;&#039;&#039; tilskot. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskynde&#039;&#039;&#039; (et) styra til; støra . &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilskyndelse&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilslutte&#039;&#039;&#039; (et) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilspisse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilstå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsynelatende&#039;&#039;&#039; etter syne, til synar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilta&#039;&#039;&#039; veksa, auka, stiga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltalebeslutning&#039;&#039;&#039; tiltalevedtak &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenesteforsømmelse&#039;&#039;&#039; misferd i tenesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trafikkforseelse&#039;&#039;&#039; brot på trafikkreglane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltre(de)&#039;&#039;&#039; samtykkja i, godkjenna &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltredelse&#039;&#039;&#039; m. samtykkjing, godkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekning&#039;&#039;&#039; mf. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilvekst&#039;&#039;&#039; (til)vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilværelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirre&#039;&#039;&#039; terra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tirsdag&#039;&#039;&#039; [[tysdag]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;titte&#039;&#039;&#039; glytta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjener&#039;&#039;&#039; m tenar m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenerskap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjeneste&#039;&#039;&#039; m tenesta f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjenlig&#039;&#039;&#039; gagnleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tjære&#039;&#039;&#039; tjøra, bråd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tjøre&#039;&#039;&#039; (tjøre)bræda &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tonefall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tort&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trakte&#039;&#039;&#039; trå &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tran&#039;&#039;&#039; lyse n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tranebær&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trapp&#039;&#039;&#039; tropp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trappetrinn&#039;&#039;&#039; troppestig &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a) &#039;&#039;t- beslutning&#039;&#039; gjera vedtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffende&#039;&#039;&#039; råkande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trefning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffsikker&#039;&#039;&#039; råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd &#039;&#039;denne prøven er mer treffsikker&#039;&#039; denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar &#039;&#039;treffsikker skytter&#039;&#039; (prikk)stød skjotar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;&#039; flytfugl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekke&#039;&#039;&#039; draga, drassa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trekkvind&#039;&#039;&#039; vinddrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengende&#039;&#039;&#039; trengd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trengsel&#039;&#039;&#039; trengsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trestamme&#039;&#039;&#039; stomn &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trespaltet&#039;&#039;&#039; tribolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tretthet&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kjekla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. trette&#039;&#039;&#039; trætta, kiv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trist&#039;&#039;&#039; leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;troende&#039;&#039;&#039; truande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofast&#039;&#039;&#039; trufast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trofasthet&#039;&#039;&#039; truskap &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tromme&#039;&#039;&#039; trumba &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosbekjennelse&#039;&#039;&#039; truvedkjenning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosforandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trosfrihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trygghet&#039;&#039;&#039; tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkfeil&#039;&#039;&#039; m misprenting f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøst&#039;&#039;&#039; trøyst &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trøstesløs&#039;&#039;&#039; utrøystande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tukte&#039;&#039;&#039; tukta, temja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tungespiss&#039;&#039;&#039; tungetipp &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tusenbein&#039;&#039;&#039; skòlorm &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tuskhandel&#039;&#039;&#039; varebyte &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tussmørke&#039;&#039;&#039; skuming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvangsfullbyrdelse&#039;&#039;&#039; tvangsfullføring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvegget&#039;&#039;&#039; tvieggja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tverrsnitt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvespaltet&#039;&#039;&#039; tvikløyvd, tvibolka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvetydig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvist&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tvungen&#039;&#039;&#039; tvingd, nøydd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tylle&#039;&#039;&#039; hella i, slå i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnlivet&#039;&#039;&#039; grannliva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyngsel&#039;&#039;&#039; tyngsla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynnhet&#039;&#039;&#039; m tunnleik m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyveri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tømme&#039;&#039;&#039; taum &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tømme&#039;&#039;&#039; tøma &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tømmer&#039;&#039;&#039; timber &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørke&#039;&#039;&#039; turka &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. tørste&#039;&#039;&#039; m torste m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. tørste&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørstedrikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøs&#039;&#039;&#039; taus; gjentunge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøylesløs&#039;&#039;&#039; styrlaus, agelaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tøyte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåle&#039;&#039;&#039; tòla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåpelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uadskillelig&#039;&#039;&#039; uskiljande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktløysa. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-anselig&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-anstendig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten; i einingi, i eino. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-ubarmhjertig&#039;&#039;&#039; hjartelaus. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-beboelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-befestet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beføyet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-begrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-begripelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behersket&#039;&#039;&#039; styrlaus. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beleilig&#039;&#039;&#039; usæl, uhøv(eleg), leid &#039;&#039;han kom på et u- tidspunkt&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bemidlet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bendig&#039;&#039;&#039; ustryleg. &#039;&#039;&#039;-bekjendt&#039;&#039;&#039; ukjend. &#039;&#039;&#039;-bemerket&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berrettiget&#039;&#039;&#039; utan rett. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-besatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039; ubljug. &#039;&#039;&#039;-beskriveleg&#039;&#039;&#039; utruleg. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; ubunden; uviss. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr, vilkòrslaus. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-betydelig&#039;&#039;&#039; vesal. &#039;&#039;&#039;-bevegelig&#039;&#039;&#039; urørleg, fast. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bevoktet&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-blu&#039;&#039;&#039; ubljug. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-brukelig&#039;&#039;&#039; ubrukande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;udannet&#039;&#039;&#039; fåkunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039; umissande, ubøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uetterrettelig&#039;&#039;&#039; ikkje litande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fattelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-feilbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbederlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordelaktig&#039;&#039;&#039; ugagnleg. &#039;&#039;&#039;-fordervet&#039;&#039;&#039; uskjemd. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forenlig&#039;&#039;&#039; usemjande. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039; ugjord. &#039;&#039;&#039;-forfalsket&#039;&#039;&#039; ublanda. &#039;&#039;&#039;-forferdet&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039; ugløymande. &#039;&#039;&#039;-forholdsmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forklarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forlignelig&#039;&#039;&#039; makelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-formuende&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fornuftig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-fornøden&#039;&#039;&#039; tarvlaus. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039; varlaus, uvyrden. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039; skamlaus. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039; uvitug. &#039;&#039;&#039;-forstyrret&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forståelig&#039;&#039;&#039; uskynleg. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsørget&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039; uforskyldt . &#039;&#039;&#039;-fortrøden&#039;&#039;&#039; trottug. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufremkommeleg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufruktbar&#039;&#039;&#039; ufræv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufullstendig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ufølsom&#039;&#039;&#039; kjenslelaus, hard &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugrunnet&#039;&#039;&#039; grunnlaus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunst&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugyldig&#039;&#039;&#039; ugild &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhederlig&#039;&#039;&#039; uheiderleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uheldig&#039;&#039;&#039; uheppen, vansæl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uholdbar&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. uhyre&#039;&#039;&#039; troll, skræmsl &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. uhyre&#039;&#039;&#039; adv. uhorveleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhøflig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjenkallelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uigjennomtrengelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotsigelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uimotståelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinnskrenket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uinntagelig&#039;&#039;&#039; utakande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uke&#039;&#039;&#039; vika &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukentlig&#039;&#039;&#039; vikeviss, kvar vika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uklar&#039;&#039;&#039; uklår &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukunstlet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukvemsord&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukysk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ukyndig&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulastelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulegelig&#039;&#039;&#039; ulækjande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun, vanbate&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulvinne&#039;&#039;&#039; ylva, ho-ulv &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulykksalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umandig&#039;&#039;&#039; umannsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbar&#039;&#039;&#039; beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbarhet&#039;&#039;&#039; nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umistelig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umoden&#039;&#039;&#039; umogen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umåtelig&#039;&#039;&#039; uhprveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underflate&#039;&#039;&#039; undersida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfull&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underfundig&#039;&#039;&#039; listig, sløg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergang&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undergrave&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undeholde&#039;&#039;&#039; fostra &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underjordisk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undekaste&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjenne&#039;&#039;&#039; døma ugild, attra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkjøpe&#039;&#039;&#039; muta &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underkue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegge&#039;&#039;&#039; leggja under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underliv&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underordnet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underrette&#039;&#039;&#039; vitra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underskudd&#039;&#039;&#039; underskot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;understøtte&#039;&#039;&#039; stydja, hjelpe &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertiden&#039;&#039;&#039; stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underveis&#039;&#039;&#039; på vegen &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Underverden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underverk&#039;&#039;&#039; under&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undervurdere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unektelig&#039;&#039;&#039; audsynt &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gjelde&#039;&#039;&#039; bøta. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-latelses|synd&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnseelig&#039;&#039;&#039; bljug, varlåten &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnsetning&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnskylde&#039;&#039;&#039; orsaka; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnslå&#039;&#039;&#039; (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unødig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uomvistelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoppdragen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uopprettelig&#039;&#039;&#039; uboteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uorden&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverensstemmelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uoverskuelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uovervinnelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upartisk&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upasselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upassende&#039;&#039;&#039; uhøveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upålitelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ur&#039;&#039;&#039; klukka ~ klokka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uravstemning&#039;&#039;&#039; lagslemrøysting &#039;&#039;saken skal til uravstemning&#039;&#039; saki skal til røysting millom lagslemene&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urbefolkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uredelig&#039;&#039;&#039; uærleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uregelmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urettferdig&#039;&#039;&#039; urettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urimelig&#039;&#039;&#039; urimeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urinnvånere&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;urokkeleg&#039;&#039;&#039; bergfast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usalig&#039;&#039;&#039; usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usannsynlig&#039;&#039;&#039; ulikleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usedelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usigelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usikker&#039;&#039;&#039; uviss, utrygg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uskikkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uspiselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ussel&#039;&#039;&#039; vesal, stakkarsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustadig&#039;&#039;&#039; ustød &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ustanselig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usvekket&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;usynlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039; utakksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tallig&#039;&#039;&#039; tallaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-arbeide&#039;&#039;&#039; emna til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bedre&#039;&#039;&#039; bøta på, vøla &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-bredelse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-dannelse&#039;&#039;&#039; upplæring, utdaning &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta; vera burte, vanta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tekkelig&#039;&#039;&#039; utekk &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-late&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-lukke&#039;&#039;&#039; stengja ute, hindra, sjå burt ifrå &#039;&#039;Vi kan ikke u- at det vil skje&#039;&#039; me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uten-att&#039;&#039;&#039; utanboks &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute-stående&#039;&#039;&#039; millomverande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-folde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utforske&#039;&#039;&#039; granska, røkja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utførsel&#039;&#039;&#039; utførsla *&#039;&#039;&#039;utidig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilbørlig&#039;&#039;&#039; usømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilfreds&#039;&#039;&#039; unøgd, misnøgd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utilgjengelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utillatelig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gyte&#039;&#039;&#039; hella ut &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-hale&#039;&#039;&#039; drygja, seinka. &#039;&#039;&#039;-heve&#039;&#039;&#039; merkja ut. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; halda ut, herda, tòla, trøyta. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-kåre&#039;&#039;&#039; velja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ledning&#039;&#039;&#039;.  &#039;&#039;&#039;-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-levere&#039;&#039;&#039; lata frå seg. &#039;&#039;&#039;-levering&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-merkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utnevnelse&#039;&#039;&#039; utnemning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-peke&#039;&#039;&#039; merkja ut, nemna ut. &#039;&#039;&#039;-presse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-rette&#039;&#039;&#039; gjera, få til. &#039;&#039;&#039;-ruste&#039;&#039;&#039; reida til, bu til. &#039;&#039;&#039;-rydde&#039;&#039;&#039; rydja ut. &#039;&#039;&#039;-rekke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-sagn&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-seende&#039;&#039;&#039; utsjånad. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skeielse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slag&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slette&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-slett&#039;&#039;&#039; utbrot. &#039;&#039;&#039;-smykke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sondre&#039;&#039;&#039; skilja ut. &#039;&#039;&#039;-spring&#039;&#039;&#039; uppkoma, upphav.&#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039; gjeva. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; halda ut, tola. &#039;&#039;&#039;-stille&#039;&#039;&#039; syna fram. &#039;&#039;&#039;-stoppe&#039;&#039;&#039; fylla. &#039;&#039;&#039;-styre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svevelse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-sette&#039;&#039;&#039; setja ut; drygja. &#039;&#039;&#039;-tale&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talelse &#039;&#039;&#039; fråsegn.&#039;&#039;&#039;-trykkelig&#039;&#039;&#039; tydeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-talelse&#039;&#039;&#039; m. fråsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trettelig&#039;&#039;&#039; trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-trøstelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utuktig&#039;&#039;&#039; usedeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vandre&#039;&#039;&#039; flytja ut. &#039;&#039;&#039;-vekst&#039;&#039;&#039; utvokster. &#039;&#039;&#039;-vendig&#039;&#039;&#039; utanpå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utvilsom&#039;&#039;&#039; evelaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vortes&#039;&#039;&#039; utvertes &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utøve&#039;&#039;&#039; øva &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utånde&#039;&#039;&#039; andast &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utålelig&#039;&#039;&#039; utolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uutførlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uuttømmelig&#039;&#039;&#039; utømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunngåelig&#039;&#039;&#039; uavvendeleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uunnværlig&#039;&#039;&#039; umissande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvennskap&#039;&#039;&#039; uvenskap, uvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvitende&#039;&#039;&#039; ukunnug &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvirksom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvisshet&#039;&#039;&#039; uvissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvurderlig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uvesentlig&#039;&#039;&#039; uviktig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uærbødig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vadmel&#039;&#039;&#039; vadmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaie&#039;&#039;&#039; blaka, blakra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakker&#039;&#039;&#039; væn, fager&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vakle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valfart&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; valfør, veljande. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n. &#039;&#039;&#039;-forsamling&#039;&#039;&#039; valmøte. &#039;&#039;&#039;-krets&#039;&#039;&#039; valkrins. &#039;&#039;&#039;-mulighet&#039;&#039;&#039; m. val n. &#039;&#039;tre valgmuligheter&#039;&#039; tri val, tri (saker) å velja millom, &#039;&#039;mange valgmuligheter&#039;&#039; mykje å velja millom, mange val. &#039;&#039;&#039;-språk&#039;&#039;&#039; n. valord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vallak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vann&#039;&#039;&#039; vant&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanndamp&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandel&#039;&#039;&#039; ferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannmangel&#039;&#039;&#039; vassløysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandre&#039;&#039;&#039; fara, flakka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vandringsmann&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannskrekk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vannstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanntett&#039;&#039;&#039; vasstett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vankelmodig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanmakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjebne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanskjøtte&#039;&#039;&#039; vanrøkte, vanskøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansmekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vante&#039;&#039;&#039; vott (vetter)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvidd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vanvittig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vansire&#039;&#039;&#039; lyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varetekt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m. vassvarmar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsko&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsom&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varsomhet&#039;&#039;&#039; vare, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varulv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vaskeklut&#039;&#039;&#039; tvoga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vater(pass)&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedbli&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederfare&#039;&#039;&#039; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederheftig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederlag&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrørende&#039;&#039;&#039; um, når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedstyggelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedgå&#039;&#039;&#039; ganga ved&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkomme&#039;&#039;&#039; koma ved, høyra til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholde&#039;&#039;&#039; halda ved lag, hævda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedlikeholdelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrøre&#039;&#039;&#039; sviva um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedta&#039;&#039;&#039; taka ved, samtykkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedvare&#039;&#039;&#039; vara, standa, halda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vegre&#039;&#039;&#039; bera seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veilede&#039;&#039;&#039; rettleida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veiledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksel&#039;&#039;&#039; skifte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekselvis&#039;&#039;&#039; til skiftes, ymist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veksle&#039;&#039;&#039; skifta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekslende&#039;&#039;&#039; skiftande, ymis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-behag&#039;&#039;&#039; hugnad. &#039;&#039;&#039;-beholden&#039;&#039;&#039; velberg. &#039;&#039;&#039;-dedig&#039;&#039;&#039; velgjerande. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. velgjerd. &#039;&#039;&#039;-klang&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-komst&#039;&#039;&#039; velkoma, fagning. &#039;&#039;&#039;-lyd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lyst&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ment&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt (upp)seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f. &#039;&#039;&#039;-signe&#039;&#039;&#039; (vel?)signa. &#039;&#039;&#039;-smakende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-talende&#039;&#039;&#039; ordhag. &#039;&#039;&#039;-talenhet&#039;&#039;&#039; ordhegd. &#039;&#039;&#039;-vilje&#039;&#039;&#039; godvilje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;velge&#039;&#039;&#039; velja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemmelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vemod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendekrets&#039;&#039;&#039; vendekrins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vendepunkt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennekrets&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venninne&#039;&#039;&#039; ven, vena&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;venstre&#039;&#039;&#039; vinstre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdensberømt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verft&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verge&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verke&#039;&#039;&#039; verkja, gjera vondt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versemål&#039;&#039;&#039; versmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertslig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertshus&#039;&#039;&#039; gjestehus &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vertskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n. skapnad m.; stell &#039;&#039;brannvesenet&#039;&#039; brandstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesterled&#039;&#039;&#039; vesterveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vever&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;videre&#039;&#039;&#039; vidare; lenger, meir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viderverdighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039; vidfarande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vie&#039;&#039;&#039; vigja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vielse&#039;&#039;&#039; vigsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vievann&#039;&#039;&#039; vigslevatn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. vifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vikle&#039;&#039;&#039; vinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villfarelse&#039;&#039;&#039; villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villnis&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villede&#039;&#039;&#039; vildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villedende&#039;&#039;&#039; vildrande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;villelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilt&#039;&#039;&#039; veideskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vilkårlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindpust&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n. &#039;&#039;&#039;-visker&#039;&#039;&#039; m. vindaugsviskar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinge&#039;&#039;&#039; vengja, veng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinranke&#039;&#039;&#039; vinstokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vinter&#039;&#039;&#039; vetter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virke&#039;&#039;&#039; verka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkedag&#039;&#039;&#039; vyrkedag, orkedag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkekrets&#039;&#039;&#039; verkerom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkning&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visshet&#039;&#039;&#039; vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viske&#039;&#039;&#039; strjuka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;visselig&#039;&#039;&#039; visst, i vissa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitebegjærlig&#039;&#039;&#039; forviten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;viten&#039;&#039;&#039; kunne, kunnskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskapelig&#039;&#039;&#039; vitskapleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitnesbyrd&#039;&#039;&#039; vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlig&#039;&#039;&#039; kjend, viteleg &#039;&#039;det er da vitterlig&#039;&#039; det er då ei kjend sak el. det er då kjent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitterlighetsvitne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vittig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vognspor&#039;&#039;&#039; hjulfar, råk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokse&#039;&#039;&#039; veksa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voksen&#039;&#039;&#039; vaksen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vokte&#039;&#039;&#039; vakta, gjæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vold&#039;&#039;&#039; m. vald m. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) valda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-s|nemnd&#039;&#039;&#039; skilsdomsnemnd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldsom&#039;&#039;&#039; hard&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldta&#039;&#039;&#039; valdtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voltekt&#039;&#039;&#039; valdtekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vom&#039;&#039;&#039; vomb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrak&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vralte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrang&#039;&#039;&#039; rang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrange&#039;&#039;&#039; rangsida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrangstrupe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrede&#039;&#039;&#039; vreide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrikke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimle&#039;&#039;&#039; kry, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrimmel&#039;&#039;&#039; kru, yrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrinske&#039;&#039;&#039; kneggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrenge&#039;&#039;&#039; rengja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vrøvle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vugge&#039;&#039;&#039; vogga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værbitt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;være&#039;&#039;&#039; vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værelse&#039;&#039;&#039; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;værhane&#039;&#039;&#039; vindhane&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vågestykke&#039;&#039;&#039; vågespel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vås&#039;&#039;&#039; vas&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. audmykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynde&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yndling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ynkelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ypperleg&#039;&#039;&#039; framifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yppig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;yte&#039;&#039;&#039; yta (ytte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. yting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039; m. ytringsfridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterst&#039;&#039;&#039; ytst; høgst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterliggående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytterlighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ære&#039;&#039;&#039; æra, heidra. &#039;&#039;&#039;ærede rett&#039;&#039;&#039; vyrde rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbar&#039;&#039;&#039; sømeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærbødig&#039;&#039;&#039; vyrdsam, vyrdnadsfullt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, vyrdsemd.&#039;&#039;&#039;-st&#039;&#039;&#039; vyrdsamt, vyrdnadsfullt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; m. æregir n., æresykja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; m. ærlegdom m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. øde&#039;&#039;&#039; (et) øyda (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødelegge&#039;&#039;&#039; øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; øydeleggjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øgle&#039;&#039;&#039; ødla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øk&#039;&#039;&#039; øyk (ein øyk, mange øyker)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øke&#039;&#039;&#039; auka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økenavn&#039;&#039;&#039; utnemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økning&#039;&#039;&#039; auke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øm&#039;&#039;&#039; sår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ønske&#039;&#039;&#039; ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ønske&#039;&#039;&#039; ynskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørken&#039;&#039;&#039; øydk, øydemark&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ørret&#039;&#039;&#039; aure (aurrid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. øse&#039;&#039;&#039; ausa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øst&#039;&#039;&#039; aust, auster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;østers&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; (augne)blink, -blunk, svip (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyensynlig&#039;&#039;&#039; audsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039; annan, onnor, anna &#039;&#039;øvrige&#039;&#039; andre / &#039;&#039;de øvrige&#039;&#039; dei andre, hine; &#039;&#039;for øvrig&#039;&#039; elles. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n. &#039;&#039;&#039;-n|synlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-vitne&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ådsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åger&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rente&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-evne&#039;&#039;&#039; hovud&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsfraværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-fraværende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åndsnærværelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-retning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-vek&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; audsynt, berrsynt. &#039;&#039;&#039;-bare&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-baring&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. &#039;&#039;&#039;-hjertig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsbefaring&#039;&#039;&#039; synfaring på åstaden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åstedsundersøkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åtsel&#039;&#039;&#039; ætsl&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Linne_inkjekynsord&amp;diff=3683</id>
		<title>Linne inkjekynsord</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Linne_inkjekynsord&amp;diff=3683"/>
		<updated>2011-11-07T13:51:35Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Lista yver dei linne inkjekynsordi.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
auga&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
eista&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
hjarta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
hyrna&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
noda&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
nyra&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
nysta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
okla&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
øyra&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Linne_inkjekynsord&amp;diff=3682</id>
		<title>Linne inkjekynsord</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Linne_inkjekynsord&amp;diff=3682"/>
		<updated>2011-11-07T13:50:41Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: Created page with &amp;quot;Lista yver dei linne inkjekynsordi.  auga eista hjarta hyrna noda nyra nysta okla øyra&amp;quot;&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Lista yver dei linne inkjekynsordi.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
auga&lt;br /&gt;
eista&lt;br /&gt;
hjarta&lt;br /&gt;
hyrna&lt;br /&gt;
noda&lt;br /&gt;
nyra&lt;br /&gt;
nysta&lt;br /&gt;
okla&lt;br /&gt;
øyra&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Lesnad&amp;diff=3681</id>
		<title>Lesnad</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Lesnad&amp;diff=3681"/>
		<updated>2011-11-04T19:12:49Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;&#039;&#039;&#039;Lista yver høgnorsk lesnad&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bøker som er skrivne på høgnorsk, eller dreg seg um høgnorskt mål. Skipnad: skift i emnebolkar, rada alfabetiskt etter etternamn og so etter utgjevingsåret.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Mål: grammatikk, ordbøker o.dl.==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Severin Eskeland|Eskeland Severin]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Framandordbok&#039;&#039; (1919, etterprent 1995)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Leiv Heggstad|Heggstad, Leiv]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Norsk grammatikk&#039;&#039; (større utgåve 1931, etterprent 1966, 235 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Dansk-Norsk ordbok&#039;&#039; (2000)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;[[Norsk Grammatik]]&#039;&#039; (1864, 17+394 s)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;[[Norsk Ordbog]]&#039;&#039; (1873)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Andre mål===&lt;br /&gt;
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Færøysk-Norsk ordbok&#039;&#039; (1987)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]] og [[Þorsteinn Þ. Víglundsson|Víglundsson, Þorsteinn Þ.]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Islendsk-Norsk ordbok&#039;&#039; (1967, etterprent 1995)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ola Raknes|Raknes, Ola]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Engelsk-norsk ordbok&#039;&#039; (1927)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Fransk-Norsk ordbok&#039;&#039; (1942, fleire etterprent)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Asgaut Steinnes|Steinnes]] og [[Eirik Vandvik|Vandvik]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Latinsk ordbok&#039;&#039; (1958, nyprent 1965, 879 s). I 1938-rettskriving, men upphavleg høgnorsk. Det rike målet i ordtydingane er det same kor som er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kristen Weierholt|Weierholt, Kristen]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Gresk grammatikk: til skulebruk&#039;&#039; (1. utg. 1935; 2. utg. 1947; nyprent 1971 frå 2. utg. 1947, 112 s).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Faglesnad==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Helsa===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Vanlege sjukdomar&#039;&#039; (1925, 168 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Soga==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Målsoga===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Jostein Krokvik|Krokvik, Jostein]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Mål og vanmæle&#039;&#039; Frå soga um norsk offentleg skriftmål (1991, 139 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Kyrkjesoga===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Noregs kyrkjesoga, 1, Millomalderen&#039;&#039; (1958, XII+409 s)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Noregs kyrkjesoga, 2, 1500-ca.1740&#039;&#039; (2007, 827 s. Netutgåva: [[http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=60410]])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Visor==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Knut Liestøl|Liestøl, Knut]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Utval av norske folkevisor&#039;&#039; til skulebruk (med Moltke Moe, 2. upplaget 1930, 112 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skuleboknemndi åt Studentmållaget i Oslo:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Eg vil so gjerne syngja&#039;&#039; (2001, 87 s). Visone i ymis målføring.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Diktheim==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Romanar, forteljingar osb.===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ein Fritenkjar&#039;&#039; (1878)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Bondestudentar&#039;&#039; (1883)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Mannfolk&#039;&#039; (1886)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Hjaa ho Mor&#039;&#039; (1890)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Fred&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Den burtkomne Faderen&#039;&#039; (1899)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Det small ut ei fonn&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Homer]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Akillevs og Patroklos&#039;&#039; umsett av [[J. E. Nielsen]] (1907) Dette er ein av songane i Ilioskvædet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Odyssevskvædet&#039;&#039; umsett av [[Arne Garborg]] (1918)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Lukian]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Eit ordskifte um idrott&#039;&#039; umsett av [[Eiliv Skard]] (1926)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Matias Orheim|Orheim Matias]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;I Livsens Lundar&#039;&#039; (1911)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Hans Seland|Seland Hans]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Gard og Grunn&#039;&#039; - Ei Bondesoga (1919 andre upplaget)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Dikt, skaldskap===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Haugtussa&#039;&#039; (1895)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;I Helheim&#039;&#039; (1901)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Gunnar Gilberg|Gilberg Gunnar]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Sjå attum&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Skodespel===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Stein Balstad|Balstad Stein]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ættegarden&#039;&#039; (1924)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Læraren&#039;&#039; (1896)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ervingen&#039;&#039; (1855)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== For born ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Rasmus Løland|Løland, Rasmus]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ungar&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Paa sjølvstyr&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Kor vart det av jola?&#039;&#039; (1894)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Det store nashorne&#039;&#039; (1900)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Kvitebjørnen&#039;&#039; (1906)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Per Sivle|Sivle, Per]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Sogor&#039;&#039; (1887)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Bìlvisse skrifter==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* [[Norsk Årbok]] (1920–39; 2005–)&lt;br /&gt;
* [[Vestmannen]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Lesnad&amp;diff=3680</id>
		<title>Lesnad</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Lesnad&amp;diff=3680"/>
		<updated>2011-11-04T19:09:47Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;&#039;&#039;&#039;Lista yver høgnorsk lesnad&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bøker som er skrivne på høgnorsk, eller dreg seg um høgnorskt mål. Skipnad: skift i emnebolkar, rada alfabetiskt etter etternamn og so etter utgjevingsåret.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Mål: grammatikk, ordbøker o.dl.==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Severin Eskeland|Eskeland Severin]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Framandordbok&#039;&#039; (1919, etterprent 1995)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Leiv Heggstad|Heggstad, Leiv]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Norsk grammatikk&#039;&#039; (større utgåve 1931, etterprent 1966, 235 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Dansk-Norsk ordbok&#039;&#039; (2000)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;[[Norsk Grammatik]]&#039;&#039; (1864, 17+394 s)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;[[Norsk Ordbog]]&#039;&#039; (1873)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Andre mål===&lt;br /&gt;
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Færøysk-Norsk ordbok&#039;&#039; (1987)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]] og [[Þorsteinn Þ. Víglundsson|Víglundsson, Þorsteinn Þ.]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Islendsk-Norsk ordbok&#039;&#039; (1967, etterprent 1995)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ola Raknes|Raknes, Ola]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Engelsk-norsk ordbok&#039;&#039; (1927)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Fransk-Norsk ordbok&#039;&#039; (1942, fleire etterprent)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Asgaut Steinnes|Steinnes]] og [[Eirik Vandvik|Vandvik]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Latinsk ordbok&#039;&#039; (1958, nyprent 1965, 879 s). I 1938-rettskriving, men upphavleg høgnorsk. Det rike målet i ordtydingane er det same kor som er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kristen Weierholt|Weierholt, Kristen]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Gresk grammatikk: til skulebruk&#039;&#039; (1. utg. 1935; 2. utg. 1947; nyprent 1971 frå 2. utg. 1947, 112 s).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Faglesnad==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Helsa===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Vanlege sjukdomar&#039;&#039; (1925, 168 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Soga==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Målsoga===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Jostein Krokvik|Krokvik, Jostein]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Mål og vanmæle&#039;&#039; Frå soga um norsk offentleg skriftmål (1991, 139 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Kyrkjesoga===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Noregs kyrkjesoga, 1, Millomalderen&#039;&#039; (1958, XII+409 s)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Noregs kyrkjesoga, 2, 1500-ca.1740&#039;&#039; (2007, 827 s. Netutgåva: [[http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=60410]])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Visor==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Knut Liestøl|Liestøl, Knut]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Utval av norske folkevisor&#039;&#039; til skulebruk (med Moltke Moe, 2. upplaget 1930, 112 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skuleboknemndi åt Studentmållaget i Oslo:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Eg vil so gjerne syngja&#039;&#039; (2001, 87 s). Visone i ymis målføring.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Diktheim==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Romanar, forteljingar osb.===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ein Fritenkjar&#039;&#039; (1878)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Bondestudentar&#039;&#039; (1883)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Mannfolk&#039;&#039; (1886)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Hjaa ho Mor&#039;&#039; (1890)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Fred&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Den burtkomne Faderen&#039;&#039; (1899)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Det small ut ei fonn&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Homer]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Akillevs og Patroklos&#039;&#039; umsett av [[J. E. Nielsen]] (1907) Dette er ein av songane i Ilioskvædet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Odyssevskvædet&#039;&#039; umsett av [[Arne Garborg]] (1918)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Lukian]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Eit ordskifte um idrott&#039;&#039; umsett av [[Eiliv Skard]] (1926)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Matias Orheim|Orheim Matias]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;I Livsens Lundar&#039;&#039; (1911)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Hans Seland|Seland Hans]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Gard og Grunn&#039;&#039; - Ei Bondesoga (1919 andre upplaget)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Dikt, skaldskap===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Haugtussa&#039;&#039; (1895)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;I Helheim&#039;&#039; (1901)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Skodespel===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Læraren&#039;&#039; (1896)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Gunnar Gilberg|Gilberg Gunnar]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Sjå attum&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ervingen&#039;&#039; (1855)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== For born ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Rasmus Løland|Løland, Rasmus]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ungar&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Paa sjølvstyr&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Kor vart det av jola?&#039;&#039; (1894)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Det store nashorne&#039;&#039; (1900)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Kvitebjørnen&#039;&#039; (1906)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Per Sivle|Sivle, Per]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Sogor&#039;&#039; (1887)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Bìlvisse skrifter==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* [[Norsk Årbok]] (1920–39; 2005–)&lt;br /&gt;
* [[Vestmannen]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Lesnad&amp;diff=3679</id>
		<title>Lesnad</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Lesnad&amp;diff=3679"/>
		<updated>2011-11-04T18:55:47Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;&#039;&#039;&#039;Lista yver høgnorsk lesnad&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bøker som er skrivne på høgnorsk, eller dreg seg um høgnorskt mål. Skipnad: skift i emnebolkar, rada alfabetiskt etter etternamn og so etter utgjevingsåret.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Mål: grammatikk, ordbøker o.dl.==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Leiv Heggstad|Heggstad, Leiv]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Norsk grammatikk&#039;&#039; (større utgåve 1931, etterprent 1966, 235 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;[[Norsk Grammatik]]&#039;&#039; (1864, 17+394 s)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;[[Norsk Ordbog]]&#039;&#039; (1873)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Andre mål===&lt;br /&gt;
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Færøysk-Norsk ordbok&#039;&#039; (1987)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]] og [[Þorsteinn Þ. Víglundsson|Víglundsson, Þorsteinn Þ.]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Islendsk-Norsk ordbok&#039;&#039; (1967, etterprent 1995)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ola Raknes|Raknes, Ola]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Engelsk-norsk ordbok&#039;&#039; (1927)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Fransk-Norsk ordbok&#039;&#039; (1942, fleire etterprent)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Asgaut Steinnes|Steinnes]] og [[Eirik Vandvik|Vandvik]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Latinsk ordbok&#039;&#039; (1958, nyprent 1965, 879 s). I 1938-rettskriving, men upphavleg høgnorsk. Det rike målet i ordtydingane er det same kor som er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kristen Weierholt|Weierholt, Kristen]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Gresk grammatikk: til skulebruk&#039;&#039; (1. utg. 1935; 2. utg. 1947; nyprent 1971 frå 2. utg. 1947, 112 s).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Faglesnad==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Helsa===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Vanlege sjukdomar&#039;&#039; (1925, 168 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Soga==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Målsoga===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Jostein Krokvik|Krokvik, Jostein]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Mål og vanmæle&#039;&#039; Frå soga um norsk offentleg skriftmål (1991, 139 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Kyrkjesoga===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Noregs kyrkjesoga, 1, Millomalderen&#039;&#039; (1958, XII+409 s)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Noregs kyrkjesoga, 2, 1500-ca.1740&#039;&#039; (2007, 827 s. Netutgåva: [[http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=60410]])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Visor==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Knut Liestøl|Liestøl, Knut]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Utval av norske folkevisor&#039;&#039; til skulebruk (med Moltke Moe, 2. upplaget 1930, 112 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skuleboknemndi åt Studentmållaget i Oslo:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Eg vil so gjerne syngja&#039;&#039; (2001, 87 s). Visone i ymis målføring.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Diktheim==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Romanar, forteljingar osb.===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ein Fritenkjar&#039;&#039; (1878)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Bondestudentar&#039;&#039; (1883)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Mannfolk&#039;&#039; (1886)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Hjaa ho Mor&#039;&#039; (1890)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Fred&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Den burtkomne Faderen&#039;&#039; (1899)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Det small ut ei fonn&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Homer]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Akillevs og Patroklos&#039;&#039; umsett av [[J. E. Nielsen]] (1907) Dette er ein av songane i Ilioskvædet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Odyssevskvædet&#039;&#039; umsett av [[Arne Garborg]] (1918)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Lukian]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Eit ordskifte um idrott&#039;&#039; umsett av [[Eiliv Skard]] (1926)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Matias Orheim|Orheim Matias]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;I Livsens Lundar&#039;&#039; (1911)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Hans Seland|Seland Hans]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Gard og Grunn&#039;&#039; - Ei Bondesoga (1919 andre upplaget)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Dikt, skaldskap===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Haugtussa&#039;&#039; (1895)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;I Helheim&#039;&#039; (1901)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Skodespel===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Læraren&#039;&#039; (1896)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ervingen&#039;&#039; (1855)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== For born ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Rasmus Løland|Løland, Rasmus]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ungar&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Paa sjølvstyr&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Kor vart det av jola?&#039;&#039; (1894)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Det store nashorne&#039;&#039; (1900)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Kvitebjørnen&#039;&#039; (1906)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Per Sivle|Sivle, Per]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Sogor&#039;&#039; (1887)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Bìlvisse skrifter==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* [[Norsk Årbok]] (1920–39; 2005–)&lt;br /&gt;
* [[Vestmannen]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=3667</id>
		<title>Uppnorskingsordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=3667"/>
		<updated>2011-10-07T11:18:48Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adjektiv]]&#039;&#039;&#039; [[lagord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adresse&#039;&#039;&#039; tilskrift; stad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak, taka seg fyre ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adverb]]&#039;&#039;&#039; [[medord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[affiks]]&#039;&#039;&#039; [[åtfeste]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[akkusativ]]&#039;&#039;&#039; [[underfall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktiv&#039;&#039;&#039; vyrk, verksam – &#039;&#039;&#039;aktivere&#039;&#039;&#039; slå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[analogi]]&#039;&#039;&#039; samsvar, jamhøve; [[jamlaging]] &#039;&#039;(mål)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrangement&#039;&#039;&#039; tilskiping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrangere&#039;&#039;&#039; skipa til &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrangør&#039;&#039;&#039; tilskipar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[artikkel]]&#039;&#039;&#039; [[kjenneord]]; stykke, teig; vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiativ&#039;&#039;&#039; (tanke)sambindande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiere&#039;&#039;&#039; sambinda, knyta saman/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;autodidakt&#039;&#039;&#039; sjølvlærd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;automatisk&#039;&#039;&#039; sjølvverkande, ubede, sjølvbede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;autonym&#039;&#039;&#039; sjølvnemne&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;balanse&#039;&#039;&#039; jamvekt – &#039;&#039;&#039;balansert&#039;&#039;&#039; jamvektig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basere&#039;&#039;&#039; tyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basis&#039;&#039;&#039; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[bilabial]]&#039;&#039;&#039; [[tvilippeljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biograf&#039;&#039;&#039; livsskildrar – &#039;&#039;&#039;biografi&#039;&#039;&#039; livsskildring – &#039;&#039;&#039;biografisk&#039;&#039;&#039; livsskildrande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;brainstorming&#039;&#039;&#039; tenkjedugnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;budsjett&#039;&#039;&#039; fyrelegg&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== C ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;carport&#039;&#039;&#039; bilskur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;case&#039;&#039;&#039; døme, dømesoga, tilfelle, fall, høve – &#039;&#039;&#039;case study&#039;&#039;&#039; dømegransking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;catering&#039;&#039;&#039; matstell(ing) – &#039;&#039;caterer&#039;&#039; matstellar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[cirkumfiks]]&#039;&#039;&#039; [[umfeste]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[dativ]]&#039;&#039;&#039; [[sidefall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;definere&#039;&#039;&#039; gjera skilgrein på, skilgreina, avgrensa – &#039;&#039;&#039;definisjon&#039;&#039;&#039; skilgrein, avgrensing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;derivere&#039;&#039;&#039; avleida; skileigna (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;) – &#039;&#039;&#039;deriverbar&#039;&#039;&#039; skileigen – &#039;&#039;&#039;derivert&#039;&#039;&#039; (ei) skilått&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deskriptiv&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;detaljert&#039;&#039;&#039; noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;direkte&#039;&#039;&#039; beinveges, bein(t)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;doble&#039;&#039;&#039; tviauka – &#039;&#039;&#039;dobling&#039;&#039;&#039; tviauke&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;effekt&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;effektiv&#039;&#039;&#039; fljot; verksam, dugande; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksemplar&#039;&#039;&#039; næme (bok-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eventuell&#039;&#039;&#039; mogeleg – &#039;&#039;Siste sak: eventuelt&#039;&#039; Siste sak: ymist – &#039;&#039;eventuelt&#039;&#039; ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feedback&#039;&#039;&#039; atterverknad; tiltolor, att(er)tòlor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[fonem]]&#039;&#039;&#039; [[skilljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjon&#039;&#039;&#039; verkende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjonalitet&#039;&#039;&#039; verkan (eit)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;garage, garasje&#039;&#039;&#039; bilstall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[genitiv]]&#039;&#039;&#039; [[eigefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[imperativ]]&#039;&#039;&#039; [[bjodemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[indikativ]]&#039;&#039;&#039; [[forteljemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indikasjon&#039;&#039;&#039; peik, ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indikator&#039;&#039;&#039; visar, mælar, varslar; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indirekte&#039;&#039;&#039; umveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;induksjon&#039;&#039;&#039; losing, utløysing; ikveikjing; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indusere&#039;&#039;&#039; losa, løysa ut; kveikja i; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[infiks]]&#039;&#039;&#039; [[innfeste]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[infinitiv]]&#039;&#039;&#039; [[nemneform]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;informasjon&#039;&#039;&#039; visende, vitring – &#039;&#039;&#039;informere&#039;&#039;&#039; vitra, gjeva visende; &#039;&#039;verte informert&#039;&#039; vitrast, få visende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inkludere&#039;&#039;&#039; femna, hava/taka med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inkonsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerang, ugjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;input&#039;&#039;&#039; inngjov (mt. -gjaver); innspel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;integral&#039;&#039;&#039; (ei) samått (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;integrere&#039;&#039;&#039; lema inn, samordna; sameigna (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;) – &#039;&#039;&#039;integrerbar&#039;&#039;&#039; sameigen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg – &#039;&#039;&#039;interesse&#039;&#039;&#039;: forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; &#039;&#039;&#039;interessert&#039;&#039;&#039;: forviten, ansug; &#039;&#039;vere interessert&#039;&#039;: (au) forvitnast, ansa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[interfiks]]&#039;&#039;&#039; [[millomfeste]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[interjeksjon]]&#039;&#039;&#039; [[ropeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interoperere&#039;&#039;&#039; samverka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intervall&#039;&#039;&#039; bìl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intervju&#039;&#039;&#039; spurdage, utspyrjing – &#039;&#039;&#039;intervjue&#039;&#039;&#039; spyrja ut, spyrjast med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jubilé, jubileum&#039;&#039;&#039; år(e)målsdag, årsdag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jubilere&#039;&#039;&#039; høgtida&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klima&#039;&#039;&#039; vêrlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konjunksjon]]&#039;&#039;&#039; [[bindeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kompatibel&#039;&#039;&#039; samhøv, som høver saman – &#039;&#039;&#039;kompatibilitet&#039;&#039;&#039; samhøve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;konkret&#039;&#039;&#039; handfast; serskild. &#039;&#039;gå inn i den konkrete saken&#039;&#039; dryfta sjølve saki&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;konsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerett, gjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;konsistent&#039;&#039;&#039; fylgjestreng&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konsonant]]&#039;&#039;&#039; [[medljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koordinere&#039;&#039;&#039; samordna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kopi&#039;&#039;&#039; avrìt – &#039;&#039;kopiere&#039;&#039; rìta (skriva, teikna) av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;korrespondanse&#039;&#039;&#039; brevskifte; samstavnad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litteratur&#039;&#039;&#039; lesnad, lester, bokheim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litterær&#039;&#039;&#039; bokleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logisk&#039;&#039;&#039; tankerett&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;median&#039;&#039;&#039; midlung&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minaret&#039;&#039;&#039; bønetorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[modus]]&#039;&#039;&#039; [[segjemåte]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;); stoda, verkan, verkemåte; luna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;multi-&#039;&#039;&#039; mang- – &#039;&#039;multifunksjon(alitet)&#039;&#039; mangverkan&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[nominativ]]&#039;&#039;&#039; [[nemnefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;optimisme&#039;&#039;&#039; bjartsyn &#039;&#039;optimistisk&#039;&#039; bjartsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;output&#039;&#039;&#039; utgjov (mt. -gjaver)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[parentes]]&#039;&#039;&#039; [[klomber]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[perfektum]]&#039;&#039;&#039; [[ferdug notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;periode&#039;&#039;&#039; bìl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;perspektiv&#039;&#039;&#039; syn, utsyn, synsleite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pessimisme&#039;&#039;&#039; svartsyn &#039;&#039;pessimistisk&#039;&#039; svartsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plakat&#039;&#039;&#039; uppslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plante&#039;&#039;&#039; vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;poeng&#039;&#039;&#039; stikk; brodd, odd – &#039;&#039;Tok du poenget?&#039;&#039; Tok du odden/brodden?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;potensial&#039;&#039;&#039; moge (ò) – &#039;&#039;&#039;potensiell&#039;&#039;&#039; mogeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praktisk&#039;&#039;&#039; hendig, lettvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[prefiks]]&#039;&#039;&#039; [[fyrefeste]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preposisjon]]&#039;&#039;&#039; [[styreord]]; framlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[presens]]&#039;&#039;&#039; [[notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;presentere&#039;&#039;&#039; leggja fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;preskrivtiv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preteritum]]&#039;&#039;&#039; [[fyrrtid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;privat&#039;&#039;&#039; sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – &#039;&#039;mi private bok&#039;&#039; boki sjølvs-mi – &#039;&#039;dei fann seg ein privat stad&#039;&#039; dei fann seg ein stad sjølvs-sin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;proaktiv&#039;&#039;&#039; fyrevyrk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;problem&#039;&#039;&#039; vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – &#039;&#039;&#039;problematisk&#039;&#039;&#039; vand, vanskeleg – &#039;&#039;&#039;uproblematisk&#039;&#039;&#039; vandelaus, uvand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[pronomen]]&#039;&#039;&#039; [[varaord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prosjekt&#039;&#039;&#039; (eit) ervid, (ei) vinna – &#039;&#039;samarbeidsprosjekt&#039;&#039; samvinna&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realistisk&#039;&#039;&#039; røyndelik &#039;&#039;(utsjånad)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realitet&#039;&#039;&#039; røynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redusere&#039;&#039;&#039; minska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reell&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;referat&#039;&#039;&#039; upprìt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;relevant&#039;&#039;&#039; saksvarande; *&#039;&#039;det er ikkje relevant for saka&#039;&#039; = det kjem ikkje saki ved, hev inkje med saki å gjera osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;respektive&#039;&#039;&#039; åhøves, i same fylgd, og so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;resultat&#039;&#039;&#039; fylgja, utkoma&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[sandhi]]&#039;&#039;&#039; [[samlæte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selektiv&#039;&#039;&#039; utveljande, koraviss, koravand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[sibilant]]&#039;&#039;&#039; [[kvisleljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;signifikant&#039;&#039;&#039; sætande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;situasjon&#039;&#039;&#039; stoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjema&#039;&#039;&#039; fyrerit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spesiell&#039;&#039;&#039; serleg, viss, serskild, ser-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spesifikk&#039;&#039;&#039; serskild, sereigen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[subjunksjon]]&#039;&#039;&#039; [[nysteord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;substans&#039;&#039;&#039; to&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[substantiv]]&#039;&#039;&#039; [[namnord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[suffiks]]&#039;&#039;&#039; [[etterfeste]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synergi&#039;&#039;&#039; samdrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[syntaks]]&#039;&#039;&#039; [[setningslæra]], setningsbygnad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taksere&#039;&#039;&#039; verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takst&#039;&#039;&#039; verddage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tendens&#039;&#039;&#039; tilvik, tildriv; &#039;&#039;ha ein tendens til&#039;&#039; = halla mot&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-&#039;&#039;&#039; (sjå hovudordi au)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulogisk&#039;&#039;&#039; tankerang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upraktisk&#039;&#039;&#039; uhendig, tungvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[uvular]]&#039;&#039;&#039; [[uvljod]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variabel&#039;&#039;&#039; ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variant&#039;&#039;&#039; avbrigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variasjon&#039;&#039;&#039; ymsing, ymisleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variere&#039;&#039;&#039; ymsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variert&#039;&#039;&#039; mangslungen, ymis(leg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[verb]]&#039;&#039;&#039; [[segnord]], [[gjerningsord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versjon&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[vokal]]&#039;&#039;&#039; [[sjølvljod]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=3124</id>
		<title>Utlendske stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=3124"/>
		<updated>2010-06-22T15:05:50Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* Europa */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Høgnorsk]]e namneformer på stader, rike og landskap i heile manneheimen. Noreg hev si eigi [[Stadnamn|stadnamnlista]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Europa==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Götaland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Gautland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Herjedalen, Härjedalen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Herj(e)ådalen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jemtland, Jämtland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Jamtland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Shetland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hjaltland&#039;&#039;&#039; (&#039;&#039;Hj-&#039;&#039; kann uttalast [ç-] eller [ʃ-])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sverige —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sverike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Särna —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Serna&#039;&#039;&#039; sokn i svenske Øysterdalen, nørdre luten av &#039;&#039;Älvdalens kommun&#039;&#039; i &#039;&#039;Dalarna&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Nord-Amerika==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De forente stater —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sambandsstatane&#039;&#039;&#039;&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=3123</id>
		<title>Utlendske stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=3123"/>
		<updated>2010-06-22T15:05:25Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* Europa */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Høgnorsk]]e namneformer på stader, rike og landskap i heile manneheimen. Noreg hev si eigi [[Stadnamn|stadnamnlista]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Europa==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Götaland -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Gautland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Herjedalen, Härjedalen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Herj(e)ådalen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jemtland, Jämtland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Jamtland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Shetland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hjaltland&#039;&#039;&#039; (&#039;&#039;Hj-&#039;&#039; kann uttalast [ç-] eller [ʃ-])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sverige —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sverike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Särna —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Serna&#039;&#039;&#039; sokn i svenske Øysterdalen, nørdre luten av &#039;&#039;Älvdalens kommun&#039;&#039; i &#039;&#039;Dalarna&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Nord-Amerika==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De forente stater —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sambandsstatane&#039;&#039;&#039;&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3070</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3070"/>
		<updated>2010-06-02T12:35:04Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* B */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) føra til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegaar, syta til, råda seg til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) framja, færa fram, flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt. *&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemthet&#039;&#039;&#039; (mykje bruka i grammatikk)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daddel&#039;&#039;&#039; m. last, lyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dadle&#039;&#039;&#039; (et) lasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dale&#039;&#039;&#039; (te) siga, ganga ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;damp&#039;&#039;&#039; m. eim. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) eima &#039;&#039;&#039;-skip&#039;&#039;&#039; eimskip &#039;&#039;&#039;-lok&#039;&#039;&#039; eimlok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. skaping, skiping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deilig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delaktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dele&#039;&#039;&#039; (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desslike&#039;&#039;&#039; dilikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dessuaktet&#039;&#039;&#039; endå; like fullt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dels&#039;&#039;&#039; stykkjomtil, stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;disig&#039;&#039;&#039; dim, døkk, skoddut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dog&#039;&#039;&#039; då, endå; men&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåd&#039;&#039;&#039; f. ?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåp&#039;&#039;&#039; m. daup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dårlig&#039;&#039;&#039; sjuk; duglaus, låk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ebbe&#039;&#039;&#039; fjøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ed&#039;&#039;&#039; eid. &#039;&#039;&#039;-svoren&#039;&#039;&#039; eidsvoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edder&#039;&#039;&#039; eiter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenhet&#039;&#039;&#039; serlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenmektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egentlig&#039;&#039;&#039; i grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ei&#039;&#039;&#039; ei &#039;&#039;ei alene&#039;&#039; ikkje berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiegod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendel&#039;&#039;&#039; eignelut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendom&#039;&#039;&#039; eiga, eigedom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekkel&#039;&#039;&#039; fæl, vemleg, ufjelg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elskov&#039;&#039;&#039; elskhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endog&#039;&#039;&#039; endå, diheller&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enes&#039;&#039;&#039; semjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enfoldig&#039;&#039;&#039; einfeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engang&#039;&#039;&#039; eingong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhver&#039;&#039;&#039; kvar, ein og kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd, samtykt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; semja, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enke&#039;&#039;&#039; ekkja, enkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensartet&#039;&#039;&#039; av same slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensformig&#039;&#039;&#039; jamlik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enøyd&#039;&#039;&#039; einøygd, einsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039;  merka, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039;  røynsla; røyning (opplevelse)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erhverve&#039;&#039;&#039; vinna, råda seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast, hugsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne, minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernære&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettergi&#039;&#039;&#039; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterhånden&#039;&#039;&#039; etterkvart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterkomme&#039;&#039;&#039; fylgja, retta seg etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlate&#039;&#039;&#039; lata etter, leiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlatenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterligning&#039;&#039;&#039; likning, herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettermiddag&#039;&#039;&#039; aftan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterstrebe&#039;&#039;&#039; leggja seg etter, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evne&#039;&#039;&#039; dug, gåva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast – &#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039; ørvæna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp – &#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039; upp-eting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra – &#039;&#039;&#039;forundret&#039;&#039;&#039; undren, åsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godhet&#039;&#039;&#039; godleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Med henblikk på …&#039;&#039; Med tanke på …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrørende&#039;&#039;&#039; um, når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3036</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3036"/>
		<updated>2010-05-25T10:18:48Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* V */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) føra til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegaar, syta til, råda seg til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) framja, færa fram, flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt. *&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daddel&#039;&#039;&#039; m. last, lyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dadle&#039;&#039;&#039; (et) lasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dale&#039;&#039;&#039; (te) siga, ganga ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;damp&#039;&#039;&#039; m. eim. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) eima &#039;&#039;&#039;-skip&#039;&#039;&#039; eimskip &#039;&#039;&#039;-lok&#039;&#039;&#039; eimlok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. skaping, skiping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deilig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delaktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dele&#039;&#039;&#039; (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desslike&#039;&#039;&#039; dilikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dessuaktet&#039;&#039;&#039; endå; like fullt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dels&#039;&#039;&#039; stykkjomtil, stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;disig&#039;&#039;&#039; dim, døkk, skoddut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dog&#039;&#039;&#039; då, endå; men&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåd&#039;&#039;&#039; f. ?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåp&#039;&#039;&#039; m. daup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dårlig&#039;&#039;&#039; sjuk; duglaus, låk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ebbe&#039;&#039;&#039; fjøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ed&#039;&#039;&#039; eid. &#039;&#039;&#039;-svoren&#039;&#039;&#039; eidsvoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edder&#039;&#039;&#039; eiter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenhet&#039;&#039;&#039; serlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenmektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egentlig&#039;&#039;&#039; i grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ei&#039;&#039;&#039; ei &#039;&#039;ei alene&#039;&#039; ikkje berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiegod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendel&#039;&#039;&#039; eignelut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendom&#039;&#039;&#039; eiga, eigedom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekkel&#039;&#039;&#039; fæl, vemleg, ufjelg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elskov&#039;&#039;&#039; elskhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endog&#039;&#039;&#039; endå, diheller&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enes&#039;&#039;&#039; semjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enfoldig&#039;&#039;&#039; einfeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engang&#039;&#039;&#039; eingong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhver&#039;&#039;&#039; kvar, ein og kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd, samtykt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; semja, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enke&#039;&#039;&#039; ekkja, enkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensartet&#039;&#039;&#039; av same slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensformig&#039;&#039;&#039; jamlik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enøyd&#039;&#039;&#039; einøygd, einsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039;  merka, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039;  røynsla; røyning (opplevelse)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erhverve&#039;&#039;&#039; vinna, råda seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast, hugsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne, minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernære&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettergi&#039;&#039;&#039; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterhånden&#039;&#039;&#039; etterkvart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterkomme&#039;&#039;&#039; fylgja, retta seg etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlate&#039;&#039;&#039; lata etter, leiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlatenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterligning&#039;&#039;&#039; likning, herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettermiddag&#039;&#039;&#039; aftan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterstrebe&#039;&#039;&#039; leggja seg etter, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evne&#039;&#039;&#039; dug, gåva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godhet&#039;&#039;&#039; godleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Med henblikk på …&#039;&#039; Med tanke på …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedrørende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3023</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3023"/>
		<updated>2010-05-23T13:44:52Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* D */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) føra til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegaar, syta til, råda seg til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) framja, færa fram, flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt. *&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daddel&#039;&#039;&#039; m. last, lyte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dadle&#039;&#039;&#039; (et) lasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dale&#039;&#039;&#039; (te) siga, ganga ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;damp&#039;&#039;&#039; m. eim. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) eima &#039;&#039;&#039;-skip&#039;&#039;&#039; eimskip &#039;&#039;&#039;-lok&#039;&#039;&#039; eimlok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. skaping, skiping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deilig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delaktig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dele&#039;&#039;&#039; (te)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;deling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;desslike&#039;&#039;&#039; dilikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dessuaktet&#039;&#039;&#039; endå; like fullt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dels&#039;&#039;&#039; stykkjomtil, stundom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;disig&#039;&#039;&#039; dim, døkk, skoddut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dog&#039;&#039;&#039; då, endå; men&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåd&#039;&#039;&#039; f. ?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dåp&#039;&#039;&#039; m. daup&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dårlig&#039;&#039;&#039; sjuk; duglaus, låk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ebbe&#039;&#039;&#039; fjøra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ed&#039;&#039;&#039; eid. &#039;&#039;&#039;-svoren&#039;&#039;&#039; eidsvoren&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edder&#039;&#039;&#039; eiter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenhet&#039;&#039;&#039; serlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenmektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennyttig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egentlig&#039;&#039;&#039; i grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ei&#039;&#039;&#039; ei &#039;&#039;ei alene&#039;&#039; ikkje berre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiegod&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendel&#039;&#039;&#039; eignelut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendom&#039;&#039;&#039; eiga, eigedom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eiendommelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekkel&#039;&#039;&#039; fæl, vemleg, ufjelg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elskov&#039;&#039;&#039; elskhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endog&#039;&#039;&#039; endå, diheller&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enes&#039;&#039;&#039; semjast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enfoldig&#039;&#039;&#039; einfeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;engang&#039;&#039;&#039; eingong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhver&#039;&#039;&#039; kvar, ein og kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd, samtykt. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; semja, samtykke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enke&#039;&#039;&#039; ekkja, enkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensartet&#039;&#039;&#039; av same slag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensformig&#039;&#039;&#039; jamlik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enøyd&#039;&#039;&#039; einøygd, einsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039;  merka, røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039;  røynsla; røyning (opplevelse)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erhverve&#039;&#039;&#039; vinna, råda seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast, hugsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne, minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erklæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernære&#039;&#039;&#039; føda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ernæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettergi&#039;&#039;&#039; gjeva etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterhånden&#039;&#039;&#039; etterkvart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterkomme&#039;&#039;&#039; fylgja, retta seg etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlate&#039;&#039;&#039; lata etter, leiva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterlatenskap&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterligning&#039;&#039;&#039; likning, herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ettermiddag&#039;&#039;&#039; aftan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterstrebe&#039;&#039;&#039; leggja seg etter, sitja etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evne&#039;&#039;&#039; dug, gåva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godhet&#039;&#039;&#039; godleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Med henblikk på …&#039;&#039; Med tanke på …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3012</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3012"/>
		<updated>2010-05-19T19:03:43Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* G */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) føra til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegaar, syta til, råda seg til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) framja, færa fram, flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt. *&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;godhet&#039;&#039;&#039; godleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; (med henblikk på) med tanke på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3011</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3011"/>
		<updated>2010-05-19T19:01:22Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* H */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) føra til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegaar, syta til, råda seg til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) framja, færa fram, flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt. *&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henblikk&#039;&#039;&#039; (med henblikk på) med tanke på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3010</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3010"/>
		<updated>2010-05-17T20:52:40Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* A */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039; (-brakte) føra til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angbrystig&#039;&#039;&#039; tungbrjosta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; m. gåe &#039;&#039;vise andakt&#039;&#039; ansa, gå; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039; gaumsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ane&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. fyresviv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aner&#039;&#039;&#039; pl. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039; (et) røyna, søkja på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; (te) leida. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn. &#039;&#039;&#039;-stegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angi&#039;&#039;&#039; (-ga) segja frå, til. &#039;&#039;&#039;-veri&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; (-grep) taka på, søkja på, røyna. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angst&#039;&#039;&#039; m. sut, otte, hugverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; (-holdt) setja fast, gripa; bidja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankel&#039;&#039;&#039; m. okla, okleled&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anker&#039;&#039;&#039; n. anker, ankar, akker; dregg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ankomst&#039;&#039;&#039; m. tilkoma, framkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; n. sak, ærendk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;  (seg) leggja under seg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. ovmod. &#039;&#039;&#039;-nde&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; (te) melda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;annamme&#039;&#039;&#039; (et) taka i mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039; m. tilskipnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anprise&#039;&#039;&#039; (te) råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039; m. tilreiding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; n. rop. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) ropa til, kalla på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; (-så) rekna, vyrda, mæta &#039;&#039;ansett&#039;&#039; vel vyrd, meten, mætt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; (-satte) setja inn, til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; n. andlit, åsyn, syn. &#039;&#039;&#039;-s|trekk&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; (et) få til vegaar, syta til, råda seg til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelse&#039;&#039;&#039; m. syn, tokke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; n. åtak; råd, etling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039; (et) eggja, støra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039; m. heim, institusjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039; (et) valda. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; valdar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039; (te) skapa til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; n. tal, talet på, mengd &#039;&#039;antallet besøkende&#039;&#039; gjestene tel, talet på gjester&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; (et) ymta um, impra på; tyda på, leida til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;armod&#039;&#039;&#039; n. vesaldom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arne&#039;&#039;&#039; m. åre, gruva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arr&#039;&#039;&#039; n. ær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arrig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;artig&#039;&#039;&#039; artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arv&#039;&#039;&#039; m. arv m., erve n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) erva, få i arv. &#039;&#039;&#039;-elig&#039;&#039;&#039; ervelig. &#039;&#039;&#039;-estoff&#039;&#039;&#039; n. erveto. &#039;&#039;&#039;-esynd&#039;&#039;&#039; m. ervesynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aske&#039;&#039;&#039; m. oska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;attrå&#039;&#039;&#039; m. trå, tilhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avstand&#039;&#039;&#039; fråstand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) framja, færa fram, flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt. *&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;&#039;beundrer&#039;&#039;&#039; ovundrar &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhelbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhensiktmessig&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uhildet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulempe&#039;&#039;&#039; ettermun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3001</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=3001"/>
		<updated>2010-05-03T21:35:43Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* B */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anseelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika, dåra, lura&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd, gjerning, verk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøve&#039;&#039;&#039; gjera sorg, gjera vondt. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; sutleg, syrgjeleg. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sut m., sorg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; (te) bjoda, setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039; (seg) (et) fåst med, hava med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befenge&#039;&#039;&#039; (te)  fengja, fylla (med)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039; (seg) vera, halda til, liva, trivast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beflitte&#039;&#039;&#039; (seg) stræva, vera trottug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039; (et) framja, færa fram, flytja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; (et) fræva, tidga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrykte&#039;&#039;&#039; (et) ottast, fæla fyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befukte&#039;&#039;&#039; (et) væta, råka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; (te) kjenna på, taka i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039; (et) hava rett og grunn til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. grunn, åtkoma, rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begegne&#039;&#039;&#039; (et) møtast med, taka imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; m. eldhug m., uppgløding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi&#039;&#039;&#039; (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; m. hending, (stor)hende n., tilburd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. gravferd, jordferd, likferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrense&#039;&#039;&#039; (et) stengja av &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; n. umgrip n., fating f. &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; (begrep) fata, skyn((j)a &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039; (et) hylla, stydja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; n. gleda, liking f., lyst m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; god, tekkjeleg, hugleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjelpelig&#039;&#039;&#039; vera til hjelp, tilhjelpande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behjertet&#039;&#039;&#039; hjarta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behold&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;i (god) -&#039;&#039;&#039; uskadd, halden &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behørig&#039;&#039;&#039; naudsynleg; tilhøyrande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beile&#039;&#039;&#039; (et) fria, bêla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekike&#039;&#039;&#039; glana på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera lysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; m. klædnad m., klædning f., væde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklemme&#039;&#039;&#039; knyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; (et) styrkja, stadfesta &#039;&#039;-seg selv&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrige&#039;&#039;&#039; (et) strida mot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; kvæm, god, høveleg, måta. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. kvæmleik m., tilhøve n. &#039;&#039;&#039;bekvemmelig&#039;&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;bekvemmelighetsflagg&#039;&#039;&#039; n. framandflagg n.  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) lessa på, farma; tyngja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039; leggja (yver) tekkja &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; tekkjeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; m. lega f., (til)lægje n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belæring&#039;&#039;&#039; m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; m. løn(ing) f. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; (seg) stiga, koma upp i, til &#039;&#039;utgiftene -r seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; (et) manna, mannsetja, fullskipa. &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; m. mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemektige&#039;&#039;&#039; seg (et) leggja under seg, taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; (et) merka; segja noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden, rådd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039; (et) gjeva umbod, fullmakt, rett &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta, segja nei til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna, kalla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; (et) bjoda, gjeva påbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beplante&#039;&#039;&#039; (et) setja med tre osb. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; (et) reida (til), laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredvillig&#039;&#039;&#039; buen, reidug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; (et) rekna ut, på &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregning&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; rett; grunn. &#039;&#039;&#039;-et&#039;&#039;&#039; rettkomen, retthavande &#039;&#039;være - til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berike&#039;&#039;&#039; (et) rika, gjera rikare&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beriktige&#039;&#039;&#039; (et) setja rett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bero&#039;&#039;&#039; (dde) standa, vera; gjelda um. &#039;&#039;&#039;lige&#039;&#039;&#039; (et) roa, stilla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berope&#039;&#039;&#039; (seg) stydja seg, trøysta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beryktet&#039;&#039;&#039; illgjeten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039; (et) rosa. &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; ros m., frægd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved), snerta, røyva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; (et) røva (de) (frå), taka frå.. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; fullsett, teken; galen, forgjord &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bese&#039;&#039;&#039; (-så) skoda, sjå på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beseire&#039;&#039;&#039; (et) sigra, vinna yver &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besindig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; (et) liva upp, gjeva liv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskadige&#039;&#039;&#039; (et) skada&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffen&#039;&#039;&#039; skapt. *&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039; (et) setja til noko&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, smånøgd, hogvar; liten. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039; (et) halda i verk, arbeid. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjemme&#039;&#039;&#039; (et) skjemma, gjera skam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjerme&#039;&#039;&#039; (et) liva, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskue&#039;&#039;&#039; (et) skoda, sjå vel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; (te) skulda, sekta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; (et) verja, verna, liva. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vern, verja. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslag&#039;&#039;&#039; n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039; (-la) kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld, vardande til; nærskyld, koma ved &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; m. vedtak, avgjerd. &#039;&#039;&#039;sdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; (et) fengja, smitta; skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmykke&#039;&#039;&#039; (et)  &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnakke&#039;&#039;&#039; (et)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besnære&#039;&#039;&#039; (et) fanga, lura, dåra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besove&#039;&#039;&#039; liggja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespise&#039;&#039;&#039; (te) gjeva mat; metta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bespottelse&#039;&#039;&#039; m. spotting, spottord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; m. setnad, flokk. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild, lut. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam, stød(ug), varande. &#039;&#039;&#039;-del&#039;&#039;&#039; m. grunndeild. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; (te) gjera av, fastsetja; styra, valda. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta, gjeva mutor. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; m. tinging; embæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrer&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrke&#039;&#039;&#039; (et) styrkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. styrkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestyrtet&#039;&#039;&#039; forstøkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestrebelse&#039;&#039;&#039; m. stræv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestå&#039;&#039;&#039; standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; (et) sulka (til), skjemma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvangre&#039;&#039;&#039; (et) barna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. svar, motsvar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besverge&#039;&#039;&#039; (et) mana (fram). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; -  frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; (te) svima av. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvogret&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvær&#039;&#039;&#039; n. møda, stræv. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besynderlig&#039;&#039;&#039; sermerkt, underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; n. vitjing, gjesting, innstig, vist. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; vitja, gjesta, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; (et) syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beta&#039;&#039;&#039; taka åt, av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; (et) nemna, (kjenne)merkja. &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039; (te). &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m. ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-stid&#039;&#039;&#039; m. umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenksom&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;  tidhøv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; (et) fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m. vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; (et) ovundra. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m. ovundrar. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundring&#039;&#039;&#039; m. ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bilag&#039;&#039;&#039; medskrift, vedlegg, fylgjeskrift&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-gunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-helbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &#039;&#039;&#039;-hell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &#039;&#039;&#039;-hensiktmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hildet&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerlandi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2986</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2986"/>
		<updated>2010-04-18T13:42:48Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* V */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anseelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara, sjå yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne seg&#039;&#039;&#039; vera, halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip; &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, råda yver, med; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; klædning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettigelse&#039;&#039;&#039; rett; grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettiget&#039;&#039;&#039; rettkomen; &#039;&#039;være – til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; forgjord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-gunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-helbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &#039;&#039;&#039;-hell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &#039;&#039;&#039;-hensiktmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hildet&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vesten&#039;&#039;&#039; Vesterland&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2983</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2983"/>
		<updated>2010-04-16T17:25:39Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* L */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anseelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara, sjå yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne seg&#039;&#039;&#039; vera, halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip; &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, råda yver, med; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; klædning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettigelse&#039;&#039;&#039; rett; grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettiget&#039;&#039;&#039; rettkomen; &#039;&#039;være – til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; forgjord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-gunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-helbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &#039;&#039;&#039;-hell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &#039;&#039;&#039;-hensiktmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hildet&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2982</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2982"/>
		<updated>2010-04-16T17:25:04Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* B */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anseelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara, sjå yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne seg&#039;&#039;&#039; vera, halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip; &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, råda yver, med; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; klædning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrùne, -brand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettigelse&#039;&#039;&#039; rett; grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettiget&#039;&#039;&#039; rettkomen; &#039;&#039;være – til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; forgjord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrand?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-gunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-helbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &#039;&#039;&#039;-hell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &#039;&#039;&#039;-hensiktmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hildet&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2981</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2981"/>
		<updated>2010-04-16T17:21:35Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* L */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anseelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara, sjå yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne seg&#039;&#039;&#039; vera, halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip; &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, råda yver, med; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; klædning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrand?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettigelse&#039;&#039;&#039; rett; grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettiget&#039;&#039;&#039; rettkomen; &#039;&#039;være – til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; forgjord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lungebetennelse&#039;&#039;&#039; lungebrand?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-gunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-helbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &#039;&#039;&#039;-hell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &#039;&#039;&#039;-hensiktmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hildet&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2980</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2980"/>
		<updated>2010-04-16T17:20:36Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* B */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anseelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara, sjå yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne seg&#039;&#039;&#039; vera, halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip; &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, råda yver, med; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; klædning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benhinnebetennelse&#039;&#039;&#039; beinhinnebrand?&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettigelse&#039;&#039;&#039; rett; grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettiget&#039;&#039;&#039; rettkomen; &#039;&#039;være – til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; forgjord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039; heimsøkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-gunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-helbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &#039;&#039;&#039;-hell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &#039;&#039;&#039;-hensiktmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hildet&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2972</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2972"/>
		<updated>2010-04-09T07:56:46Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* H */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adgang&#039;&#039;&#039; tilgjenge; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adlyde&#039;&#039;&#039; lyda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;albue&#039;&#039;&#039; olboge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmenn&#039;&#039;&#039; ålmenn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allmennhet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;alminnelig&#039;&#039;&#039; ålmenn, vanleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; merknad; herming, hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anklage&#039;&#039;&#039; sakgjeva, skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; byggja; spara &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anseelse&#039;&#039;&#039; vyrdnad, umdøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avsindig&#039;&#039;&#039; vitlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039; sømeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak, slit, strev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskrekkende&#039;&#039;&#039; avskræmeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvikle&#039;&#039;&#039; avskipa&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik, fals; &#039;&#039;&#039;synsbedrag&#039;&#039;&#039; synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, fals, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedyre&#039;&#039;&#039; segja for visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma (um), verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039; dom, domdage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara, sjå yver&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne seg&#039;&#039;&#039; vera, halda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal; folkesetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa, fria, frelsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039; givnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrave&#039;&#039;&#039; gravleggja, jorda, grava ned&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip; &#039;&#039;ha - om&#039;&#039; hava vit på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til, opna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra, råda yver, med; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; styra seg, tyrma seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039; strida mot, verka mot, halda nede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039; trege; orsaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039; klædning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039; lag; prov, vitnemål, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039; høveleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039; (vel)halden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettigelse&#039;&#039;&#039; rett; grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettiget&#039;&#039;&#039; rettkomen; &#039;&#039;være – til&#039;&#039; hava rett på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039; forgjord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign, hava, -hav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; sysl, sysla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda, kvista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – &#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039; rådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – &#039;&#039;Nærmere bestemt.&#039;&#039; Nøgnare/grannare sagt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta, fal - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. – &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. – &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – &#039;&#039;yrkesbetinget&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039; trunadsord&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bever&#039;&#039;&#039; bjor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;daggry&#039;&#039;&#039; grålysing, dagrenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;danne&#039;&#039;&#039; skipa; seda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dannet&#039;&#039;&#039; velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;del-ta&#039;&#039;&#039; (tok) vera med; tevla (a). &#039;&#039;&#039;-tagelse&#039;&#039;&#039; m frammøte n. &#039;&#039;&#039;-tager&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;die&#039;&#039;&#039; suga, få brjost&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dreie&#039;&#039;&#039; svarva; snu&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristighet&#039;&#039;&#039; vågnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktig&#039;&#039;&#039; dugande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyktighet&#039;&#039;&#039; dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dybde&#039;&#039;&#039; djupn, dypt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dyrebeskyttelse&#039;&#039;&#039; dyrevern&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;edderkopp&#039;&#039;&#039; kingel, kongro, vevkjerring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ederdun&#039;&#039;&#039; ærdun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egnet&#039;&#039;&#039; høveleg, tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enig&#039;&#039;&#039; samd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enighet&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ensom&#039;&#039;&#039; einsam, eismal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evig&#039;&#039;&#039; æveleg, ævug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;evighet&#039;&#039;&#039; æva&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feiltagelse&#039;&#039;&#039; mistak, mistyding, villfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ferdighet&#039;&#039;&#039; dug, dugleik, tame&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flamme&#039;&#039;&#039; loge&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flertall&#039;&#039;&#039; fleirtal, [[Tal|mangtal]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039; vanvyrdnad, vanvyrdsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; vanvyrda, mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039; vanvyrdsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; atterhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til, reida til, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbli&#039;&#039;&#039; verta verande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; brenna (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039; bruka upp, nøyta ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk, lovbrot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsfelle&#039;&#039;&#039; sambandsfelage&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbundsstat&#039;&#039;&#039; sambandsstat&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039; eima (burt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordre&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordringshaver&#039;&#039;&#039; kravsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foregå&#039;&#039;&#039; gå fyre seg, henda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forekomme&#039;&#039;&#039; henda, finnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske seg (i)&#039;&#039;&#039; verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – &#039;&#039;være forelsket&#039;&#039; vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039; hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039; tilstopping, obstipasjon&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med, tegja i hel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039; iheltegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd, orka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrenge&#039;&#039;&#039; trengja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gangbar&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;mynt&#039;&#039;) gjeldande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ganske&#039;&#039;&#039; heller, tolleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmild&#039;&#039;&#039; gjevmild, raus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gavmildhet&#039;&#039;&#039; gjevmilda, rausleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;geburtsdag&#039;&#039;&#039; fødedag, årmålsda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gevinst&#039;&#039;&#039; vinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gispe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjeld&#039;&#039;&#039; skuld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjemsel&#039;&#039;&#039; gøymsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenferd&#039;&#039;&#039; attergangar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengi&#039;&#039;&#039; gjeva att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjengivelse&#039;&#039;&#039; attgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenstand&#039;&#039;&#039; ting, emne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenta&#039;&#039;&#039; taka upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjentagelse&#039;&#039;&#039; attupptak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvalg&#039;&#039;&#039; attval&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenvei&#039;&#039;&#039; snarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfri&#039;&#039;&#039; gjestmild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjestfrihet&#039;&#039;&#039; gjestmilda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjette&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;glimrende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gold&#039;&#039;&#039; skrinn, turr, naken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gresse&#039;&#039;&#039; beita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grubla&#039;&#039;&#039; gruvla, grunda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grådighet&#039;&#039;&#039; hækna, grådugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hastighet&#039;&#039;&#039; fart, snøggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heftelse&#039;&#039;&#039; hefte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbred&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbrede&#039;&#039;&#039; lækja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helbredelse&#039;&#039;&#039; lækjing, helsebot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholde seg til&#039;&#039;&#039; halda seg til, stydja seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henlegge&#039;&#039;&#039; (- &#039;&#039;en sak&#039;&#039;) leggja burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henrette&#039;&#039;&#039; avretta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn, varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensynsløs&#039;&#039;&#039; hard, vyrdlaus&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvende seg&#039;&#039;&#039; venda seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvendelse&#039;&#039;&#039; spurnad; brev&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herkomst&#039;&#039;&#039;&#039; ætt, upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;herske&#039;&#039;&#039; råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hes&#039;&#039;&#039; hås&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heslig&#039;&#039;&#039; stygg, fæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò); æsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;higen&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilse&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hilsen&#039;&#039;&#039; helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemmel&#039;&#039;&#039; heimel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjemsøke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjerne&#039;&#039;&#039; heile&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hjernerystelse&#039;&#039;&#039; heileskaking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdepunkt&#039;&#039;&#039; stød&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdig&#039;&#039;&#039; (alkohol-, jern-) kjend&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdning&#039;&#039;&#039; haldning, meining; stoda; kroppsburd &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hva&#039;&#039;&#039; kva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvem&#039;&#039;&#039; hven&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hver&#039;&#039;&#039; kvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvis&#039;&#039;&#039; dersom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvitting&#039;&#039;&#039; kviting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvor&#039;&#039;&#039; kvar (= &#039;&#039;hvorhen&#039;&#039;, &#039;&#039;hvor enn&#039;&#039;); der; (- mange) kor&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvordan&#039;&#039;&#039; korlei(de)s&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hvorvidt&#039;&#039;&#039; um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hyrde&#039;&#039;&#039; hyrding, gjætar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyst&#039;&#039;&#039; sers&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;høyvann&#039;&#039;&#039; flod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hån&#039;&#039;&#039; hæding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;håpløs&#039;&#039;&#039; vonlaus&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ifølge&#039;&#039;&#039; etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ildebrann&#039;&#039;&#039; lauseld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbefatte&#039;&#039;&#039; gjelda, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbilling&#039;&#039;&#039; synkverving, hildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innbydelse&#039;&#039;&#039; innbjoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsigelse&#039;&#039;&#039; motmæle, motsegn, motlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innsikt&#039;&#039;&#039; kjennskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innskrenke&#039;&#039;&#039; avgrensa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innstilling&#039;&#039;&#039; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvende&#039;&#039;&#039; leggja imot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innvåner&#039;&#039;&#039; ibuar, ibue, innbyggjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intetsigende&#039;&#039;&#039; tom – &#039;&#039;Bokanmeldelsen er intetsigende.&#039;&#039; Bokmeldingi segjer inkje.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kaffe&#039;&#039;&#039; kaffi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kampdyktig&#039;&#039;&#039; stridsfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kassebeholdning&#039;&#039;&#039; kassesum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilde&#039;&#039;&#039; kjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kile&#039;&#039;&#039; kita (ì)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kilen&#039;&#039;&#039; kital&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kirke&#039;&#039;&#039; kyrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjed&#039;&#039;&#039; keid, leid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjedelig&#039;&#039;&#039; keidsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjeve&#039;&#039;&#039; kjaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klarhet&#039;&#039;&#039; klårleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebe&#039;&#039;&#039; klistra, festa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klebrig&#039;&#039;&#039; klistrut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klippe&#039;&#039;&#039; berg, nut; skjer&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klode&#039;&#039;&#039; klote&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klær&#039;&#039;&#039; klæde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koble&#039;&#039;&#039; kopla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krets&#039;&#039;&#039; krins&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krybbe&#039;&#039;&#039; krubba&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kullkaste&#039;&#039;&#039; kollkasta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kun&#039;&#039;&#039; berre, einast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kunstnerisk&#039;&#039;&#039; kunstnarleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kveg&#039;&#039;&#039; fe&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyndig&#039;&#039;&#039; kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laber&#039;&#039;&#039; spak.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lager&#039;&#039;&#039; n upplag n; varehus, -rom n. &#039;&#039;&#039;-beholdning&#039;&#039;&#039; mf upplag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; n lamb n (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; m laming f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;landeveg&#039;&#039;&#039; m landsveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsom&#039;&#039;&#039; sein.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langvarig&#039;&#039;&#039; langdrjug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;last&#039;&#039;&#039; ~, ladning, farm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;late&#039;&#039;&#039; lata (lèt, lét, late); ~ (&#039;&#039;som&#039;&#039;) late (låst, læst, lest, låst).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;latter&#039;&#039;&#039; m lått m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;laug&#039;&#039;&#039; (handverks)lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavalder&#039;&#039;&#039; m lagalder m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lavtliggende&#039;&#039;&#039; låg(lendt)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledd&#039;&#039;&#039; n lekk m (setnings-, oblik -); led m. &#039;&#039;&#039;-orm&#039;&#039;&#039; m lekkmakk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledelse&#039;&#039;&#039; leiding; styring, førarskap.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leder&#039;&#039;&#039; m leidar, førar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ledsager&#039;&#039;&#039; m fylgjar, fylgjesmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;legning&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; m husvære n; høve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lek&#039;&#039;&#039; (~ og lærd) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemfeldig&#039;&#039;&#039; linnferdig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lemleste&#039;&#039;&#039; (et) skamslå.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lengsel&#039;&#039;&#039; m lengt m., lengting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; m svaldrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; m lette m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettsaltet&#039;&#039;&#039; linnsalta (lite salta).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levnet&#039;&#039;&#039; n liv n, livnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;levning&#039;&#039;&#039; m leivning m, leivd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; m liding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; m ofse m. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;liflig&#039;&#039;&#039; ljuv, gild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesidet&#039;&#039;&#039; jamsida.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likesinnet&#039;&#039;&#039; samlyndt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestilling&#039;&#039;&#039; jamstelling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likestrøm&#039;&#039;&#039; m likestraum m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likevekt&#039;&#039;&#039; mf jamvekt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; m likskap m. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;linning m lining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;livredding&#039;&#039;&#039; mf livberging f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lodd-kast(n)ing&#039;&#039;&#039; m lutkasting f. &#039;&#039;&#039;-rett&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutre&#039;&#039;&#039; skira, reinsa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lutter&#039;&#039;&#039; adv. skir&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lys&#039;&#039;&#039; n ljos n; &#039;&#039;- levende&#039;&#039; livs livande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lysne&#039;&#039;&#039; (et) ljosna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. løfte&#039;&#039;&#039; (et) lyfta (lyfte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. løfte&#039;&#039;&#039; n lovnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. lønn&#039;&#039;&#039; mf (pengar) løn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. lønn&#039;&#039;&#039; m (tre) løn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. lønn&#039;&#039;&#039; (i sms) løynd f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;maktspråk&#039;&#039;&#039; n maktord n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;male&#039;&#039;&#039; måla. &#039;&#039;&#039;-ri&#039;&#039;&#039; n målarverk n. &#039;&#039;&#039;maling&#039;&#039;&#039; mf måling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;man&#039;&#039;&#039; f mòn (el. mån) f, faks n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;manet&#039;&#039;&#039; mf manneta, gopla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangesidig&#039;&#039;&#039; mangsidig.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; m mann m; kar, kall m. &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. marg&#039;&#039;&#039; m (i bok) ~, jar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. marg&#039;&#039;&#039; m (i bein) merg f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;masse&#039;&#039;&#039; m mengd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medfølelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlem&#039;&#039;&#039; n lagsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; m medynk m, miskunn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;megle&#039;&#039;&#039; (et) mekla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; m lyd, kyrkjelyd m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; f menneskja, manneætt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;messing&#039;&#039;&#039; m massing m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midd&#039;&#039;&#039; m (dyr) mit m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middel&#039;&#039;&#039; n råd f; midel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middelalder&#039;&#039;&#039; m millomalder m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Middelhavet&#039;&#039;&#039; Midhavet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;middeltall&#039;&#039;&#039; n medeltal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misdanne&#039;&#039;&#039; (et) vanskapa (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mistillit&#039;&#039;&#039; m mistru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;misunnelse&#039;&#039;&#039; m ovund f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;moden&#039;&#039;&#039; mogen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;morgen&#039;&#039;&#039; m morgon m; &#039;&#039;i morges&#039;&#039; i morgon, i dag tidleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mulig&#039;&#039;&#039; mogeleg, råd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m høve n, utveg m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;muntlig&#039;&#039;&#039; munnleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mygg&#039;&#039;&#039; (dyr) m my n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; m styre(s)makt f, mynd n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mynt-enhet&#039;&#039;&#039; m mynteining f. &#039;&#039;&#039;-preg&#039;&#039;&#039; n myntstempel n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mør&#039;&#039;&#039; møyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mørkeblå&#039;&#039;&#039; myrkblå.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;namsmann&#039;&#039;&#039; m nåmsmann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned. &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedrig&#039;&#039;&#039; låk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedstemt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedtrykt&#039;&#039;&#039; mismodig, hugtung, nedtyngd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m mismod n, hugsott f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;negl&#039;&#039;&#039; m nagl m (negler).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;neie&#039;&#039;&#039; (et) nigja (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nekte&#039;&#039;&#039; (et) neitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nem&#039;&#039;&#039; (lære-) næm.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. &#039;&#039;-ulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nest-formann&#039;&#039;&#039; m varaformann m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nevnelse&#039;&#039;&#039; m nemning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nidkjær&#039;&#039;&#039; ihuga, streng.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nippe&#039;&#039;&#039; nypa (nyp, naup, nope).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nok&#039;&#039;&#039; nog; &#039;&#039;- en gang&#039;&#039; endå ein gong; &#039;&#039;det er - det&#039;&#039; det er vel det.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nord-lig&#039;&#039;&#039; nordleg. &#039;&#039;&#039;-ligst&#039;&#039;&#039; nørdst, nordlengst, lengst nord.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Norge&#039;&#039;&#039; Noreg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ny&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;i ny og ne&#039;&#039; i ny og near.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhetsblad&#039;&#039;&#039; n meldingsblad n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; m nærleik m. &#039;&#039;i -en av&#039;&#039; nær.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. nøste&#039;&#039;&#039; n nysta (mt. nysto) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. nøste&#039;&#039;&#039; (et) nysta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøtte-brun&#039;&#039;&#039; natebrun.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; allfarveg. &#039;&#039;&#039;-gjøre&#039;&#039;&#039; kunngjera, gjeva ut. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m ålmenta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;old-&#039;&#039;&#039; (i sms) forn-, gamal-. &#039;&#039;&#039;-kyndig&#039;&#039;&#039; fornkunnig. &#039;&#039;&#039;-kyndighet&#039;&#039;&#039; m fornkunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omegn&#039;&#039;&#039; m umland n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fang&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-fatte&#039;&#039;&#039; femna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-kostning&#039;&#039;&#039; m kostnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om kull&#039;&#039;&#039; i koll.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omme&#039;&#039;&#039; ute.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setning&#039;&#039;&#039; mf umsetnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-setting&#039;&#039;&#039; mf umsetning (av mat i kroppen) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-stendighet&#039;&#039;&#039; m umstende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;om-trent&#039;&#039;&#039; på lag, um lag.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;onkel&#039;&#039;&#039; m farbror, morbror m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-bevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brakt&#039;&#039;&#039; uppøst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-brudd&#039;&#039;&#039; n avferd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;veloppdragen&#039;&#039; velseda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-dragelse&#039;&#039;&#039; m uppseding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-drive&#039;&#039;&#039; få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fatte&#039;&#039;&#039; skyna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordre&#039;&#039;&#039; moda upp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-fordring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gave&#039;&#039;&#039; m uppgåva, fyrelòga f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-gi&#039;&#039;&#039; nemna, gjera greide for.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-havsrettbeskyttet&#039;&#039;&#039; under upphavsrett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-heve&#039;&#039;&#039; avskipa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opphold&#039;&#039;&#039; n upphald n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdssted&#039;&#039;&#039; n tilhelde n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppholdstillatelse&#039;&#039;&#039; m tilhaldsløyve n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-leve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i. &#039;&#039;De opplever situasjonen som problematisk.&#039;&#039; Dei tykkjer stoda er vand.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-levelse&#039;&#039;&#039; m røyning, røynsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; gauma (etter), ansa (på).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-merksomhet&#039;&#039;&#039; m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-muntre&#039;&#039;&#039; (et) moda upp, øla upp, ødla upp. &#039;&#039;&#039;-muntring&#039;&#039;&#039; mf uppmoding f, uppøling f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-nå&#039;&#039;&#039; få, nå (fram til), greida (greidde). &#039;&#039;&#039;-nåelse&#039;&#039;&#039; m vinning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rette&#039;&#039;&#039; (et) skipa (a), laga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-riktig&#039;&#039;&#039; sann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-rinnelse&#039;&#039;&#039; m upphav n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-ensstemmende&#039;&#039;&#039; samstavande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-følsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raske&#039;&#039;&#039; undra; koma brådt på. &#039;&#039;&#039;-raskende&#039;&#039;&#039; uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-settelse&#039;&#039;&#039; m umsetjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opp-tre&#039;&#039;&#039; (på teater) spela.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord&#039;&#039;&#039; n ~. &#039;&#039;ta til orde&#039;&#039; taka til ords.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;orden&#039;&#039;&#039; m ordning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-forråd&#039;&#039;&#039; n ordfang n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-lyd&#039;&#039;&#039; n lyding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ord-rett&#039;&#039;&#039; ordgrann.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-alt&#039;&#039;&#039; allstad(en).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-anstrenge (seg)&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;-anstrengelse&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-befolket&#039;&#039;&#039; yverfolka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-belaste&#039;&#039;&#039; yverrøyna, yvertyngja. &#039;&#039;&#039;-belastning&#039;&#039;&#039; m yverrøyning, yvertyngjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-dragelse&#039;&#039;&#039; m yverføring f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-fladisk&#039;&#039;&#039; yverflate-; grunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-flate&#039;&#039;&#039; m yverflata, skorpa, utsida, yta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-holde&#039;&#039;&#039; (regel, frest) halda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-late&#039;&#039;&#039; lata få, hava, vera osb.; setja til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-legen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-leggg&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-levende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-løper&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-raskelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-rekke&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-rekkelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-se&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sikt&#039;&#039;&#039; m yversyn fn. &#039;&#039;&#039;-siktlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-sjøisk&#039;&#039;&#039; yversjøs.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-skyet&#039;&#039;&#039; skya.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-stadig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-strømmende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-svømme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-svømmelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tallig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tre&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-redelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-tro&#039;&#039;&#039; m ovtru f. &#039;&#039;&#039;-troisk&#039;&#039;&#039; ovtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-veie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom, grunda på. &#039;&#039;&#039;-veielse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-veiende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;over-være&#039;&#039;&#039; vera til stadar.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;person&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; personleg; sjølv. &#039;&#039;&#039;-lighet&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; mf pins(tid), kvitsunn.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plutselig&#039;&#039;&#039; brådt, uventa.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;- og prakt&#039;&#039; drust og dramb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pose&#039;&#039;&#039; m pòse m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;prøve&#039;&#039;&#039; (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). &#039;&#039;&#039;-else&#039;&#039;&#039; m røyning, tyngsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-fallende&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-føre&#039;&#039;&#039; valda, gjera.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gripe&#039;&#039;&#039; gripa, setja fast.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-gå&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gående&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; mf pårøyning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-legg&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-legge&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-rørende&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; m påtalefråfall (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;på-tatt&#039;&#039;&#039; tilgjord.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. ramme&#039;&#039;&#039; mf råma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. ramme&#039;&#039;&#039; (et) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ran&#039;&#039;&#039; n rån (el. ran) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rane&#039;&#039;&#039; (et) råna (el. rana) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransake&#039;&#039;&#039; (et) rannsaka (el. ran-) (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ransaking&#039;&#039;&#039; mf rannsaking (el. ran-) f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redd&#039;&#039;&#039; rædd (el. redd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rede&#039;&#039;&#039; n reir n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reder&#039;&#039;&#039; m reidar m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redning&#039;&#039;&#039; mf berging f. &#039;&#039;&#039;-s|belte&#039;&#039;&#039; n livbelte n. &#039;&#039;&#039;-s|båt&#039;&#039;&#039; m livbåt m. &#039;&#039;&#039;-s|håp&#039;&#039;&#039; n berginsvon f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; m ótte, fælske m, rædsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; mf riksstyre n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; mf rekning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reir&#039;&#039;&#039; n ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reise&#039;&#039;&#039; mf. reisa, ferd f. &#039;&#039;&#039;-erindring&#039;&#039;&#039; mf ferdaminne n. &#039;&#039;&#039;-godtgjørelse&#039;&#039;&#039; m ferdakost(nad) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; m skirsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; mf reinsing, reinsking f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retning&#039;&#039;&#039; mf leid, stemna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rett&#039;&#039;&#039; m (mat)rett (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rett&#039;&#039;&#039; m (i domstol) rett (mt. -ar) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;III. rett&#039;&#039;&#039; (bein) ~.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rette&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retter-gang&#039;&#039;&#039; m rettargang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis. &#039;&#039;&#039;-ferdighet&#039;&#039;&#039; m rettferd, rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-ighet&#039;&#039;&#039; m rett m, rettende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-gyldig&#039;&#039;&#039; rettsgild.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-sikkerhet&#039;&#039;&#039; m rettstrygd f, rettstryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;retts-vesen&#039;&#039;&#039; n rettsstell n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rett-vis&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-vishet&#039;&#039;&#039; m rettvisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;riktig&#039;&#039;&#039; rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rogn&#039;&#039;&#039; m (tre) raun, ~ m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rogn&#039;&#039;&#039; mf (fiske-) rogn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;romme&#039;&#039;&#039; (et) roma (a), røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rynke&#039;&#039;&#039; m rukka, skrukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; m røykjelse n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. rømme&#039;&#039;&#039; m (-graut) rjome (el. røme) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. rømme&#039;&#039;&#039; (te) røma (de).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rørelse&#039;&#039;&#039; m rørsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; m rådvelde n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sagn&#039;&#039;&#039; n segn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sakesløs&#039;&#039;&#039; saklaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salg&#039;&#039;&#039; n sal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salgs-betingelse&#039;&#039;&#039; m salsvilkòr n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;salig&#039;&#039;&#039; sæl, frelst.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; n ~, samvinna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samhørig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samle&#039;&#039;&#039; samla, sanka. &#039;&#039;&#039;-folk&#039;&#039;&#039; n sankarfolk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammalt&#039;&#039;&#039; (- rug, - mjøl) sammalen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sammen-folde&#039;&#039;&#039; leggja saman. &#039;&#039;&#039;-holde&#039;&#039;&#039; jamføra. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf samansetjing. &#039;&#039;&#039;-treff&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, og so, attåt, dessutan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtidig&#039;&#039;&#039; samstundes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samtlige&#039;&#039;&#039; alle.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvittighet&#039;&#039;&#039; m samvit n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samvær&#039;&#039;&#039; n samvære n, samvera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sann&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039;  m sanning f. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; det er allvisst, sant og visst. &#039;&#039;&#039;-siger&#039;&#039;&#039; m spåmann m. &#039;&#039;&#039;-synlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. &#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m likende n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; m trygd f, tryggleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; m skaping f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;satt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;savn&#039;&#039;&#039; n saknad m, sakn n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) sakna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seddel&#039;&#039;&#039; m setel m (mt. setlar).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sedelig&#039;&#039;&#039; sedug. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sedugskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;segne&#039;&#039;&#039; (et) siga (sig, seige, sige).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seier&#039;&#039;&#039; m siger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seiers-løp&#039;&#039;&#039; n sigergang m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selge&#039;&#039;&#039; selja (sel, selde, selt).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selskap&#039;&#039;&#039; n lag n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selsom&#039;&#039;&#039; underleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv&#039;&#039;&#039; sjølv. &#039;&#039;&#039; -angivelse&#039;&#039;&#039; m sjølvmelding f. &#039;&#039;&#039;-antenne&#039;&#039;&#039; (nte). &#039;&#039;&#039;-antennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bebreidelse&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-bedrag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-beherskelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-bestemmelse&#039;&#039;&#039; m sjølvråd f. &#039;&#039;&#039;-bestemmelsesrett&#039;&#039;&#039; m sjølvråderett m. &#039;&#039;&#039;-betjening&#039;&#039;&#039; mf sjølvval n. &#039;&#039;&#039;-dekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-eier&#039;&#039;&#039; m sjølveigar m. &#039;&#039;&#039;-erkjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-erkjennende&#039;&#039;&#039; sannande. &#039;&#039;&#039;-ervervende&#039;&#039;&#039; m. -&#039;&#039;&#039;forherlighelse&#039;&#039;&#039; m sjølvros m. &#039;&#039;&#039;-fornektelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fornyelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forsakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039; sjølvvalda. &#039;&#039;&#039;-følelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hevdelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-god&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hjulpen&#039;&#039;&#039; sjølvberga. &#039;&#039;&#039;-høytidlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-iakttagelse&#039;&#039;&#039; m sjølvsyn fn. &#039;&#039;&#039;-medlidende&#039;&#039;&#039; ynkesam. &#039;&#039;&#039;-motsigelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppofrende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppofrelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppholdelse&#039;&#039;&#039; m.&#039;&#039;&#039;-oppholdelsesdrift&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-opptatt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-opplevd&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-ransakelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-samme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skreven&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n sjølvskot n. &#039;&#039;&#039;-stendig&#039;&#039;&#039; sjølvstendig. &#039;&#039;&#039;-stendighet&#039;&#039;&#039; m sjølvstende n. &#039;&#039;&#039;-tekt&#039;&#039;&#039; m sjølvtekt f. &#039;&#039;&#039;-tilfreds&#039;&#039;&#039; sjølvnøgd. &#039;&#039;&#039;-utløse&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-utslettelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-tillit&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selv om&#039;&#039;&#039; konj. endå, jamvel.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sendelse&#039;&#039;&#039; m sending f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senge-leie&#039;&#039;&#039; n senglega f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senke&#039;&#039;&#039; (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;senking&#039;&#039;&#039; mf søkkjing, lægjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;seter&#039;&#039;&#039; mf sæter f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;setning&#039;&#039;&#039; m ~. &#039;&#039;&#039;-ledd&#039;&#039;&#039; n setningslekk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;severdighet&#039;&#039;&#039; m bisn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikre&#039;&#039;&#039; (et) tryggja (trygde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikring&#039;&#039;&#039; mf tryggjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;siktelse&#039;&#039;&#039; m skulding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sindig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sinke&#039;&#039;&#039; seinka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sjø-pinnsvin&#039;&#039;&#039; n kråkebolle m. &#039;&#039;&#039;-stjerne&#039;&#039;&#039; mf krosstroll n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skaffe&#039;&#039;&#039; (et) få tak i.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skarlagen&#039;&#039;&#039; n skarlak n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skap&#039;&#039;&#039; n (kjøle-) skåp.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skatte-frihet&#039;&#039;&#039; m skattløysa. &#039;&#039;&#039;-lettelse&#039;&#039;&#039; skattelette m. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; m skapnad m, likende n, likneskja.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skillpadde&#039;&#039;&#039; mf skjelpadda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; m skilsmål ( i giftemål) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skiløp&#039;&#039;&#039; n skirenn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjebne&#039;&#039;&#039; m lagnad m. &#039;&#039;&#039;-møte&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-svanger&#039;&#039;&#039; lagnadstung. &#039;&#039;&#039;-tro&#039;&#039;&#039; m lagnadstru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjell&#039;&#039;&#039; n (på fisk) skjel f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjell&#039;&#039;&#039; n (grensa) skil n. &#039;&#039;&#039;-settende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjeløyd&#039;&#039;&#039; skjegløygd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjul&#039;&#039;&#039; n skjol n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). &#039;&#039;&#039;-t&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjær&#039;&#039;&#039; n (i sjøen) skjer n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjær&#039;&#039;&#039; skir.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjære&#039;&#039;&#039; mf skjor f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærsild&#039;&#039;&#039; m skirseld m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjærtorsdag&#039;&#039;&#039; m skirtorsdag m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønn&#039;&#039;&#039; væn, fager. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vænleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjør&#039;&#039;&#039; skøyr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. skjøte&#039;&#039;&#039; n skøyta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. skjøte&#039;&#039;&#039; (et) skøyta (skøytte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjøtesløs&#039;&#039;&#039; skøytelaus, uvurden.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skott&#039;&#039;&#039; n (i båt) skut n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skramme&#039;&#039;&#039; mf skråma f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skritt&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skue&#039;&#039;&#039; (et) skoda (a). &#039;&#039;&#039;-brød&#039;&#039;&#039; n synebraud (el. -brød) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skuffe&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skummme&#039;&#039;&#039; (et) skuma (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skylapp&#039;&#039;&#039; m (på hest) skygglapp m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skytsengel&#039;&#039;&#039; m verjeengel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skyttel&#039;&#039;&#039; m (harpun; i vev) skutel m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Skytten&#039;&#039;&#039; Bogemannen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skøyte&#039;&#039;&#039; mf (renna på -) skeisa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skår&#039;&#039;&#039; n brot n; skard f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sladre&#039;&#039;&#039; (et) slarva (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slange&#039;&#039;&#039; m orm m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slegge&#039;&#039;&#039; mf sleggja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slette&#039;&#039;&#039; (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slokke&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slu&#039;&#039;&#039; sløg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sløgskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; m ende, endskap m, endelykt f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sløv&#039;&#039;&#039; slø.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smidig&#039;&#039;&#039; ledug, mjuk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smigre&#039;&#039;&#039; (et) smeikja (smeikte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. smug&#039;&#039;&#039; t smòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. smug&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;i -&#039;&#039; i løynd. &#039;&#039;&#039;-le&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;snegl&#039;&#039;&#039; n snigel m. &#039;&#039;&#039;-e|hus&#039;&#039;&#039; n sniglehus n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogn&#039;&#039;&#039; n (kyrkje-) sókn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sogne&#039;&#039;&#039; (et) sókna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sokkel&#039;&#039;&#039; m ~, fotstykke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sol&#039;&#039;&#039; mf ~ f. &#039;&#039;&#039;-brenthet&#039;&#039;&#039; m solbrenda f. &#039;&#039;&#039;-formørkelse&#039;&#039;&#039; m solmyrke n. &#039;&#039;&#039;-hverv&#039;&#039;&#039; n solkverv n, solvending f. &#039;&#039;&#039;-nedgang&#039;&#039;&#039; m soleglad n. &#039;&#039;&#039;-oppgang&#039;&#039;&#039; m solrenning f. *&#039;&#039;&#039;-streif&#039;&#039;&#039; n solglytt m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;somle&#039;&#039;&#039; (et) sumla (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speide&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;speke&#039;&#039;&#039; (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). &#039;&#039;&#039;-mat&#039;&#039;&#039; spekemat (el. spike-) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. spill&#039;&#039;&#039; spel n, leik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. spill&#039;&#039;&#039; n spille n (til -s). &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) spilla (spilte).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spise&#039;&#039;&#039; (te) eta (et, åt, ete).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;splid&#039;&#039;&#039; m kløyving, usemja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sprek&#039;&#039;&#039; spræk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; n skrymt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørre&#039;&#039;&#039; spyrja (spør, spurde, spurt). &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf spyrjesetning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spørsmål&#039;&#039;&#039; n spursmål n. &#039;&#039;&#039;-s|tegn&#039;&#039;&#039; n spyrjeteikn n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stendug, stødt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stam-tavle&#039;&#039;&#039; mf ættetavla f. &#039;&#039;&#039;stam-gjest&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stamme&#039;&#039;&#039; m (på tre) stomn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stamme&#039;&#039;&#039; (et) ætta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stavn&#039;&#039;&#039; m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stats-forfatning&#039;&#039;&#039; mf riksskipnad m. &#039;&#039;&#039;-gjeld&#039;&#039;&#039; mf statsskuld f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stebarn&#039;&#039;&#039; n stykbarn el. styv- osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted&#039;&#039;&#039; n stad (mt. -er). &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sted-feste&#039;&#039;&#039; (et) heimfesta (-feste).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;musikk&#039;&#039;). &#039;&#039;&#039;-berettiget&#039;&#039;&#039; røystefør. &#039;&#039;&#039;-likhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; jamrøystes.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jur.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sti&#039;&#039;&#039; m (veg) stig m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sti&#039;&#039;&#039; n (på augeloket) stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stille&#039;&#039;&#039; still.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stilling&#039;&#039;&#039; mf stòda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;I. sting&#039;&#039;&#039; m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;II. sting&#039;&#039;&#039; n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; m stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stjert&#039;&#039;&#039; m stert m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stolt&#039;&#039;&#039; byrg, kry.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stor-slagen&#039;&#039;&#039; storfelt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strebe&#039;&#039;&#039; (et) streva (a), slita (sleit).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;streif&#039;&#039;&#039; n (sol-) glytt m. &#039;&#039;&#039;-fugl&#039;&#039;&#039; (jf. &#039;&#039;stand&#039;&#039;- og &#039;&#039;trekkfugl&#039;&#039;) m rekfugl m. &#039;&#039;&#039;-lys&#039;&#039;&#039; n (ljos)glytt m. &#039;&#039;&#039;-skudd&#039;&#039;&#039; n strokskot n. &#039;&#039;&#039;-sår&#039;&#039;&#039; n stroksår n. &#039;&#039;&#039;-tog&#039;&#039;&#039; n strokferd, lauparferd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) strjuka (strauk) &#039;&#039;skuddet streifet armen&#039;&#039; skotet strauk armen; slå (slo) &#039;&#039;tanken streifet ham&#039;&#039; tanken slo honom.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strekning&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strikke&#039;&#039;&#039; (et) binda (batt), spøta (a). &#039;&#039;&#039;-tøy&#039;&#039;&#039; n bunding m, spøt n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strø&#039;&#039;&#039; (dd) strøya (dd).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;strøk&#039;&#039;&#039; n stròk n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stær&#039;&#039;&#039; m (fugl) stare m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støpe&#039;&#039;&#039; (te) støypa (te).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størkne&#039;&#039;&#039; (et) storkna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; m storleik m, mål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;støtte&#039;&#039;&#039; stød, studnad.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sult&#039;&#039;&#039; m svolt m. &#039;&#039;&#039;-en&#039;&#039;&#039; svolten.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m helsa f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svak&#039;&#039;&#039; veik; linn.&#039;&#039;svak bøying&#039;&#039; linn bøygjing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svekke&#039;&#039;&#039; (et) veikja (veikte). &#039;&#039;&#039;-lse&#039;&#039;&#039; m veikjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svett&#039;&#039;&#039; sveitt. &#039;&#039;&#039;svette&#039;&#039;&#039; m sveitte m. &#039;&#039;&#039;sveitte&#039;&#039;&#039; (et) sveitta (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sveve&#039;&#039;&#039; (et) sviva (sveiv).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør.&#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m svimring, ørska f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinn&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svinne&#039;&#039;&#039; (svant).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;syndflod&#039;&#039;&#039; m siflod f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synke&#039;&#039;&#039; (sank) søkka (sokk).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synlighet&#039;&#039;&#039; m synlegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sær&#039;&#039;&#039; ser. &#039;&#039;&#039;-egen&#039;&#039;&#039; sermerkt. &#039;&#039;&#039;-egenhet&#039;&#039;&#039; m sermerke n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølje&#039;&#039;&#039; mf sylgja f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sølv&#039;&#039;&#039; n sylv n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sønna-vind&#039;&#039;&#039; m sunnanvind m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;søvn&#039;&#039;&#039; n svevn m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;således&#039;&#039;&#039; solei(de)s.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m sårnæme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takk&#039;&#039;&#039; mf takk f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) takka (a) &#039;&#039;takket være&#039;&#039; takk vere.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tall&#039;&#039;&#039; n tal n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tau&#039;&#039;&#039; n tòg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m togn f, tystnad m . &#039;&#039;&#039;-hetsplikt&#039;&#039;&#039; mf tegjeplikt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; n teikn n; merke n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) teikna (a). &#039;&#039;&#039;-ing&#039;&#039;&#039; mf teikning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;teiebær&#039;&#039;&#039; n. tågebær (el. -ber) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;temme&#039;&#039;&#039; (et) temja (tamde).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbake&#039;&#039;&#039; attende, att, atter. &#039;&#039;&#039;-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-holden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-melding&#039;&#039;&#039; mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-behør&#039;&#039;&#039; n tilhøyrsla f, reide.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-flukt&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-fluktsrom&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-freds&#039;&#039;&#039; nøgd. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m nøgje n. &#039;&#039;&#039;-fredsstille&#039;&#039;&#039; stetta &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi. &#039;&#039;&#039;-fredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-føye&#039;&#039;&#039; (et) leggja til. &#039;&#039;&#039;-føyelse&#039;&#039;&#039; m tillegg n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-givelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-godese&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-høre&#039;&#039;&#039; høyra til. &#039;&#039;&#039;-hører&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-hørighet&#039;&#039;&#039; m tilhøyrsla f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-intetgjøre&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-kjenne&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennegi&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-kjennelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-komme&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; lov, løyve n. &#039;&#039;&#039;-latt&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-løp&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-nærmelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-regnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-retteleggelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-sagn&#039;&#039;&#039; n lovnad m. &#039;&#039;&#039;-setning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-si&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja (kravde). &#039;&#039;&#039;-sikte&#039;&#039;&#039; (et).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;til-skuer&#039;&#039;&#039; m åskòdar m. &#039;&#039;&#039;-skynde&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-skyndelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-slutning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-slutte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-stedeværelse&#039;&#039;&#039; nærvære n. &#039;&#039;&#039;-strekkelig&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, fullnøgjeleg. &#039;&#039;&#039;-stå&#039;&#039;&#039; ganga ved (el. gå -). &#039;&#039;&#039;-ståelse&#039;&#039;&#039; m vedgåing f. &#039;&#039;&#039;-synelatende&#039;&#039;&#039; etter syne. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; veksa, auka. &#039;&#039;&#039;-tredelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg. &#039;&#039;&#039;-trekkelse&#039;&#039;&#039; m tillokking, åtdrag. &#039;&#039;&#039;-trekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-værelse&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; m tunnvange m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tjene&#039;&#039;&#039; (te) tena. &#039;&#039;&#039;-r&#039;&#039;&#039; m tenar m. &#039;&#039;&#039;-r|skap&#039;&#039;&#039; tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. &#039;&#039;&#039;-ste&#039;&#039;&#039; m tenesta f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tomme&#039;&#039;&#039; m (lengdemål) tume m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tommelfinger&#039;&#039;&#039; m tumarsfinger m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;torden&#039;&#039;&#039; m tora f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tordne&#039;&#039;&#039; (et) tora (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trede-mølle&#039;&#039;&#039; mf trødemylna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; m trieining f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treffe&#039;&#039;&#039; (traff) råka (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trett&#039;&#039;&#039; trøytt, &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m trøyttleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trinn&#039;&#039;&#039; n stig n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro&#039;&#039;&#039; m tru f. &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; truande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tros-forandring&#039;&#039;&#039; mf trudomsskifte n. &#039;&#039;&#039;-frihet&#039;&#039;&#039; m fri tru f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tro-skyldig&#039;&#039;&#039; godtruen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; (et) truga (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; m trugsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). &#039;&#039;&#039;-ende&#039;&#039;&#039; trong. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n prenteverk n. &#039;&#039;&#039;-feil&#039;&#039;&#039; m misprenting f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tue&#039;&#039;&#039; mf (maur-) tuva f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykkelse&#039;&#039;&#039; m tjukkleik m, tjukn f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tykne&#039;&#039;&#039; (et) tjukna (a).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tynn&#039;&#039;&#039; tunn. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m tunnleik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tyv&#039;&#039;&#039; m tjuv m. &#039;&#039;&#039;-eri&#039;&#039;&#039; n steling f, stuld f, tjuving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tønne&#039;&#039;&#039; mf tunna f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørr&#039;&#039;&#039; turr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tørst&#039;&#039;&#039; tyrst. &#039;&#039;&#039;I. -e&#039;&#039;&#039; m torste m. &#039;&#039;&#039;II. -e&#039;&#039;&#039; (et) tyrsta (tyrste). &#039;&#039;&#039;-e|drikk&#039;&#039;&#039; m torstedrykk m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tål&#039;&#039;&#039; n tòl n. &#039;&#039;&#039;-e&#039;&#039;&#039; (t) tòla (d).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tåre&#039;&#039;&#039; mf. tår f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-aktsom&#039;&#039;&#039; aktlaus. &#039;&#039;&#039;-angripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande. &#039;&#039;&#039;-anmeldt&#039;&#039;&#039; umeld. &#039;&#039;&#039;-ansett&#039;&#039;&#039; same kva, kor, kven osb. &#039;&#039;&#039;-avbrutt&#039;&#039;&#039; ubroten. &#039;&#039;&#039;-avhengig&#039;&#039;&#039; ubunden. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-bebodd&#039;&#039;&#039; folketom. &#039;&#039;&#039;-bengrenset&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-behag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla f, uvære n. &#039;&#039;&#039;-behagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl. &#039;&#039;&#039;-behjelpelig&#039;&#039;&#039; hjelpelaus. &#039;&#039;&#039;-bekvem&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beregnelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-berørt&#039;&#039;&#039; urørd. &#039;&#039;&#039;-beseiret&#039;&#039;&#039; utan tap. &#039;&#039;&#039;-beskjeden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-beskyttet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-besluttsom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-bestemt&#039;&#039;&#039; bunden. &#039;&#039;&#039;-betenksom&#039;&#039;&#039; vitlaus. &#039;&#039;&#039;-betinget&#039;&#039;&#039; utan vilkòr. &#039;&#039;&#039;-betont&#039;&#039;&#039; utyngd. &#039;&#039;&#039;-bevisst&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-dugelig&#039;&#039;&#039; duglaus. &#039;&#039;&#039;-dødelig&#039;&#039;&#039; udøyeleg. &#039;&#039;&#039;-dødelighet&#039;&#039;&#039; m udøyelegdom m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-egennyttig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-endelig&#039;&#039;&#039; endelaus. &#039;&#039;&#039;-enig&#039;&#039;&#039; usamd. &#039;&#039;&#039;-enighet&#039;&#039;&#039; usemja f. &#039;&#039;&#039;-erfaren&#039;&#039;&#039; urøynd. &#039;&#039;&#039;-erstattelig&#039;&#039;&#039;. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-farlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-feilbar&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forbeholden&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fordragelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forglemmelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-formuende&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forettet&#039;&#039;&#039;. ugjord. &#039;&#039;&#039;-forsiktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskammet&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forskyldt&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsonlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forstandig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forsvarlig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fortjent&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-forutsett&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-følsom&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-gunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-helbredelig&#039;&#039;&#039; ulækjande. &#039;&#039;&#039;-hell&#039;&#039;&#039; n uheppa, ulukka f. &#039;&#039;&#039;-hensiktmessig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-hildet&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-lydig&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-lydighet&#039;&#039;&#039; m ulydnad m. &#039;&#039;&#039;-lykke&#039;&#039;&#039; mf ulukka f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-umiddelbart&#039;&#039;&#039; beint, rett.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-bestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). &#039;&#039;&#039;-bestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde.&#039;&#039;&#039;-danig&#039;&#039;&#039; undergjeven. &#039;&#039;&#039;-forstått&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-legen&#039;&#039;&#039; underkomen. &#039;&#039;&#039;-legenhet&#039;&#039;&#039; m underkomenskap m, understoda f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-søke&#039;&#039;&#039; (t)  røkja (røkte). &#039;&#039;&#039;-søkelse&#039;&#039;&#039; m røkjing f. &#039;&#039;&#039;-tegne&#039;&#039;&#039; (et) skriva under.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-trykke&#039;&#039;&#039; (et) trælka (a). &#039;&#039;&#039;-trykkelse&#039;&#039;&#039; trælking f. &#039;&#039;&#039;-trykt&#039;&#039;&#039; trælka.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;under-vise&#039;&#039;&#039; (t) læra (frå seg). &#039;&#039;&#039;-visning&#039;&#039;&#039; mf upplæring f. &#039;&#039;&#039;-visningsspråk&#039;&#039;&#039; n upplæringsmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-dra&#039;&#039;&#039; draga undan &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar. &#039;&#039;&#039;-dragelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fallen&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-fallenhet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-fange&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-gå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. &#039;&#039;&#039;-late&#039;&#039;&#039; lata vera. &#039;&#039;&#039;-latelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039; mf.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-tak&#039;&#039;&#039; n undantak n. &#039;&#039;&#039;-taksvis&#039;&#039;&#039; serhøves. &#039;&#039;&#039;-ta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå. &#039;&#039;&#039;-tatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unn-vike&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-være&#039;&#039;&#039; vera utan. &#039;&#039;&#039;-værlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-nøyaktig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; useda. &#039;&#039;&#039;-oppfordret&#039;&#039;&#039; ubeden. &#039;&#039;&#039;-oppmerksom&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-overkommelig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-pålitelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-skyldig&#039;&#039;&#039; skuldlaus.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utad&#039;&#039;&#039; utetter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-takknemlig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ute&#039;&#039;&#039; ~. &#039;&#039;&#039;-bli&#039;&#039;&#039; ikkje koma, møta. &#039;&#039;&#039;-blivelse&#039;&#039;&#039; m fråvær n. &#039;&#039;&#039;-blivelsesdom&#039;&#039;&#039; m fråværsdom m (jur.). &#039;&#039;&#039;-lukke&#039;&#039;&#039; (et) stengja ute. &#039;&#039;&#039;-lukkelse&#039;&#039;&#039; m utestengjing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-fall&#039;&#039;&#039; n. &#039;&#039;&#039;-fordre&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-fordring&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-gangspunkt&#039;&#039;&#039; n utstøde n. &#039;&#039;&#039;-gave&#039;&#039;&#039; mf utgåva f. &#039;&#039;&#039;-gift&#039;&#039;&#039; m utlòga f. &#039;&#039;&#039;-holdenhet&#039;&#039;&#039; m. trott, herdugskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-tilstrekkelig&#039;&#039;&#039; unøgjande, unøgjeleg.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ut-lendighet&#039;&#039;&#039; m utlegd f. &#039;&#039;&#039;-matte&#039;&#039;&#039; (et). &#039;&#039;&#039;-mattelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-rede&#039;&#039;&#039; (et) greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;&#039;-redning&#039;&#039;&#039; mf utgreiding. &#039;&#039;&#039;-stede&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-strekning&#039;&#039;&#039; mf. &#039;&#039;&#039;-talelse&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-trykk&#039;&#039;&#039; n ordlag, ord n. &#039;&#039;&#039;-vikle&#039;&#039;&#039; dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; &#039;&#039;- seg&#039;&#039; veksa (fram), mogna. &#039;&#039;&#039;-vikling&#039;&#039;&#039; (fram)vokster osb. &#039;&#039;&#039;-unngåelig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;valg&#039;&#039;&#039; n val n. &#039;&#039;&#039;-deltagelse&#039;&#039;&#039; m valframmøte n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varig&#039;&#039;&#039; varande. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m varnad m, varing f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varmt-vannsbeholder&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; m kveik m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; m vedkjenning f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;veie&#039;&#039;&#039; (et el. d) vega (vog).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vekst&#039;&#039;&#039; m vokster m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vel-dedig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-dedighet&#039;&#039;&#039; m. &#039;&#039;&#039;-oppdragen&#039;&#039;&#039; velseda, godt seda. &#039;&#039;&#039;-oppdragenhet&#039;&#039;&#039; m god (upp)seding f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg. &#039;&#039;Med - hilsen&#039;&#039; med vensam helsing.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd f. &#039;&#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verdig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m vyrdnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesen&#039;&#039;&#039; n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesens-forskjell&#039;&#039;&#039; m grunnskilnad m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vidløftig&#039;&#039;&#039;.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vindu&#039;&#039;&#039; n vindauga (mt. -augo) n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m røynd f, røyndom m. &#039;&#039;&#039;-hetsfjern&#039;&#039;&#039; røyndefjerr.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; n åtgjerd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; m verksemd f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vissen&#039;&#039;&#039; visen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; m vitskap m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; mf vitneframsegn f, vitnemål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; m skilsdom m (jur.).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den - moren&#039;&#039; mori, skal/skulde verta.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; m (til)vera f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;våpen&#039;&#039;&#039; våpn el. ~ n. &#039;&#039;&#039;-dyktig&#039;&#039;&#039; -før. &#039;&#039;&#039;-hvile&#039;&#039;&#039; mf våpnkvild el. våpen- f.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; (et) øyda (upp).&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;økt&#039;&#039;&#039; mf øykt f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østerrike&#039;&#039;&#039; Austerrike.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østersjøen&#039;&#039;&#039; Austersjøen.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; m øving f.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvrig&#039;&#039;&#039;. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; n auga (mt. augo) n. &#039;&#039;&#039;-blikk&#039;&#039;&#039; augnebìl &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same, &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten, &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no. &#039;&#039;&#039;-bryn&#039;&#039;&#039; n augnebrun f. &#039;&#039;&#039;-mål&#039;&#039;&#039; n augnemål n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånde-nød&#039;&#039;&#039; m.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ånds-svak&#039;&#039;&#039; åndsveik.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpen&#039;&#039;&#039; open. &#039;&#039;&#039;-bar&#039;&#039;&#039; berrsynt. &#039;&#039;&#039;-barelse&#039;&#039;&#039; m openberring f. &#039;&#039;&#039;-het&#039;&#039;&#039; m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åre-mål&#039;&#039;&#039; n årmål n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;år-hundre&#039;&#039;&#039; n hundradår n. &#039;&#039;&#039;-lig&#039;&#039;&#039; årviss. &#039;&#039;&#039;-tusen&#039;&#039;&#039; n tusundår n. &#039;&#039;&#039;-tiende&#039;&#039;&#039; n tiår n.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;års-beretning&#039;&#039;&#039; mf årsmelding f.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Stadnamn&amp;diff=2866</id>
		<title>Stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Stadnamn&amp;diff=2866"/>
		<updated>2010-02-16T17:10:15Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* Finnmark */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Høgnorsk]]e namneformer på stader med [[norskdansk]]e offisielle namn. [[Utlendske stadnamn]] finn du på ei eigi sida. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ein kann nytta den namneformi ein vil i tilskrifter, med di det er postnummeret postverket gjeng etter. Posten til &#039;&#039;Nidaros&#039;&#039; kjem fram, den.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hugsa at &#039;&#039;&#039;Noreg&#039;&#039;&#039; i alle [[norsk]]e uttaleformer hev éinstavings[[tone]]: [¹nɔːreg], [¹nɔːri] osb.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oslo==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bjerke —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Bjørke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bredtvedt —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Breidtveit&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ekeberg —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Eikeberg&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Eikaberg)&#039;&#039; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Grensen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Grensa&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hovedøya —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hovudøya&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Hovudøyi)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Oppsal —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Uppsal&#039;&#039;&#039;  (nedervd stad[[uttala]]: [&amp;lt;sup&amp;gt;&amp;lt;small&amp;gt;2&amp;lt;/small&amp;gt;&amp;lt;/sup&amp;gt;uksæ:ɽ])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Pilestredet —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Pilestrætet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Røa —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Røda&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Rudi)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skøyen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Skòdin&#039;&#039;&#039;  (nedervd stad[[uttala]]: [&amp;lt;sup&amp;gt;&amp;lt;small&amp;gt;2&amp;lt;/small&amp;gt;&amp;lt;/sup&amp;gt;skø:i])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
St. Hanshaugen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Jonsokhaugen&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Stovner —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Stomner&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Stomnar)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tøyen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Tòdin&#039;&#039;&#039;  (nedervd stad[[uttala]]: [&amp;lt;sup&amp;gt;&amp;lt;small&amp;gt;2&amp;lt;/small&amp;gt;&amp;lt;/sup&amp;gt;tø:i])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Østensjø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Austansjø&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Austfold==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Akershus==&lt;br /&gt;
 &lt;br /&gt;
==Heidmark==&lt;br /&gt;
&#039;&#039;Dette umrådet heiter au &#039;&#039;&#039;Aust-Upplandi&#039;&#039;&#039;.&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hedemarken —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Heidmarki&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kongsvinger —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Vinger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Solør —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Soløyr&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Østerdalen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Øysterdalen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Uppland==&lt;br /&gt;
&#039;&#039;Dette umrådet heiter au &#039;&#039;&#039;Vest-Upplandi&#039;&#039;&#039;.&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Biri —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Birid&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hadeland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hadaland&#039;&#039;&#039; (Hâland)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lillehammer —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Litlehamar&#039;&#039;&#039; (Veslehamar, Mesna)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Toten —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Totn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Buskerud==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Drammen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Dramn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Vestfold==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tønsberg —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Tunsberg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Telemark==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skien —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Skida&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Møre og Romsdal==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kristiandsund —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Fosna&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Sud-Trøndelag==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Trondheim —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Nidaros&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Nordland==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Brønnøysund —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Brunnøysund&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Trums==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tromsø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Trumsøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Finnmark==&lt;br /&gt;
&#039;&#039;Dette umrådet vert au kalla &#039;&#039;&#039;Finnmarki&#039;&#039;&#039;.&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kirkenes —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Kyrkjenes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vadsø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Vatsøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vardø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Vargøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=Lesnad um stadnamn=&lt;br /&gt;
*[http://www.ivaraasen.no/bokstova.php?bok=Kartverk_og_stadnamn.html Kartverk og stadnamn] av Gustav Indrebø&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=2862</id>
		<title>Uppnorskingsordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=2862"/>
		<updated>2010-02-03T20:26:14Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* K */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adjektiv]]&#039;&#039;&#039; [[lagord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adresse&#039;&#039;&#039; tilskrift; stad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adverb]]&#039;&#039;&#039; [[medord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[akkusativ]]&#039;&#039;&#039; [[underfall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[artikkel]]&#039;&#039;&#039; [[kjenneord]]; stykke, teig; vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiativ&#039;&#039;&#039; (tanke)sambindande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiere&#039;&#039;&#039; sambinda, knyta saman/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;autodidakt&#039;&#039;&#039; sjølvlærd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;automatisk&#039;&#039;&#039; sjølvverkande, ubede, sjølvbede&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;autonym&#039;&#039;&#039; sjølvnemne&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;balanse&#039;&#039;&#039; jamvekt – &#039;&#039;&#039;balansert&#039;&#039;&#039; jamvektig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basere&#039;&#039;&#039; tyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basis&#039;&#039;&#039; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[bilabial]]&#039;&#039;&#039; [[tvilippeljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biograf&#039;&#039;&#039; livsskildrar – &#039;&#039;&#039;biografi&#039;&#039;&#039; livsskildring – &#039;&#039;&#039;biografisk&#039;&#039;&#039; livsskildrande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;budsjett&#039;&#039;&#039; fyrelegg&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== C ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;carport&#039;&#039;&#039; bilskur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;case&#039;&#039;&#039; dømesoga, tilfelle&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;catering&#039;&#039;&#039; matstell(ing) – &#039;&#039;caterer&#039;&#039; matstellar&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[dativ]]&#039;&#039;&#039; [[sidefall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;definere&#039;&#039;&#039; gjera skilgrein på, skilgreina, avgrensa – &#039;&#039;&#039;definisjon&#039;&#039;&#039; skilgrein, avgrensing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;derivere&#039;&#039;&#039; avleida; skileigna (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;) – &#039;&#039;&#039;deriverbar&#039;&#039;&#039; skileigen – &#039;&#039;&#039;derivert&#039;&#039;&#039; (ei) skilått&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;direkte&#039;&#039;&#039; beinveges, bein(t)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;effekt&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;effektiv&#039;&#039;&#039; fljot; verksam, dugande; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksemplar&#039;&#039;&#039; næme (bok-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eventuell&#039;&#039;&#039; mogeleg – &#039;&#039;Siste sak: eventuelt&#039;&#039; Siste sak: ymist – &#039;&#039;eventuelt&#039;&#039; ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feedback&#039;&#039;&#039; att(er)tòla, attermelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[fonem]]&#039;&#039;&#039; [[skilljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjon&#039;&#039;&#039; verkende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjonalitet&#039;&#039;&#039; verkan (eit)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;garage, garasje&#039;&#039;&#039; bilstall&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[genitiv]]&#039;&#039;&#039; [[eigefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[imperativ]]&#039;&#039;&#039; [[bjodemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[indikativ]]&#039;&#039;&#039; [[forteljemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indikasjon&#039;&#039;&#039; peik, ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indikator&#039;&#039;&#039; visar, mælar, varslar; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indirekte&#039;&#039;&#039; umveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;induksjon&#039;&#039;&#039; losing, utløysing; ikveikjing; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indusere&#039;&#039;&#039; losa, løysa ut; kveikja i; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[infinitiv]]&#039;&#039;&#039; [[nemneform]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;informasjon&#039;&#039;&#039; visende, vitring – &#039;&#039;&#039;informere&#039;&#039;&#039; vitra, gjeva visende; &#039;&#039;verte informert&#039;&#039; vitrast, få visende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inkonsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerang, ugjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;integral&#039;&#039;&#039; (ei) samått (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;integrere&#039;&#039;&#039; lema inn, samordna; sameigna (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;) – &#039;&#039;&#039;integrerbar&#039;&#039;&#039; sameigen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg – &#039;&#039;&#039;interesse&#039;&#039;&#039;: forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; &#039;&#039;&#039;interessert&#039;&#039;&#039;: forviten, ansug; &#039;&#039;vere interessert&#039;&#039;: (au) forvitnast, ansa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[interjeksjon]]&#039;&#039;&#039; [[ropeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interoperere&#039;&#039;&#039; samverka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intervall&#039;&#039;&#039; bìl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intervju&#039;&#039;&#039; spurdage, utspyrjing – &#039;&#039;&#039;intervjue&#039;&#039;&#039; spyrja ut, spyrjast med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jubilé, jubileum&#039;&#039;&#039; år(e)målsdag, årsdag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jubilere&#039;&#039;&#039; høgtida&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klima&#039;&#039;&#039; vêrlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konjunksjon]]&#039;&#039;&#039; [[bindeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kompatibel&#039;&#039;&#039; samhøv, som høver saman – &#039;&#039;&#039;kompatibilitet&#039;&#039;&#039; samhøve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;konsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerett, gjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konsonant]]&#039;&#039;&#039; [[medljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koordinere&#039;&#039;&#039; samordna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kopi&#039;&#039;&#039; avrìt – &#039;&#039;kopiere&#039;&#039; rìta (skriva, teikna) av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;korrespondanse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litteratur&#039;&#039;&#039; lesnad, lester, bokheim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litterær&#039;&#039;&#039; bokleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logisk&#039;&#039;&#039; tankerett&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;median&#039;&#039;&#039; midlung&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minaret&#039;&#039;&#039; bønetorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[modus]]&#039;&#039;&#039; [[segjemåte]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;); stoda, verkan, verkemåte; luna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;multi-&#039;&#039;&#039; mang- – &#039;&#039;multifunksjon(alitet)&#039;&#039; mangverkan&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[nominativ]]&#039;&#039;&#039; [[nemnefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;optimisme&#039;&#039;&#039; bjartsyn &#039;&#039;optimistisk&#039;&#039; bjartsynt&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[perfektum]]&#039;&#039;&#039; [[ferdug notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;periode&#039;&#039;&#039; bìl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;perspektiv&#039;&#039;&#039; syn, utsyn, synsleite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pessimisme&#039;&#039;&#039; svartsyn &#039;&#039;pessimistisk&#039;&#039; svartsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plakat&#039;&#039;&#039; uppslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plante&#039;&#039;&#039; vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;potensial&#039;&#039;&#039; moge (ò) – &#039;&#039;&#039;potensiell&#039;&#039;&#039; mogeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praktisk&#039;&#039;&#039; hendig, lettvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preposisjon]]&#039;&#039;&#039; [[styreord]]; framlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[presens]]&#039;&#039;&#039; [[notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;presentere&#039;&#039;&#039; leggja fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preteritum]]&#039;&#039;&#039; [[fyrrtid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;privat&#039;&#039;&#039; sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – &#039;&#039;mi private bok&#039;&#039; boki sjølvs-mi – &#039;&#039;dei fann seg ein privat stad&#039;&#039; dei fann seg ein stad sjølvs-sin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;proaktiv&#039;&#039;&#039; fyrevyrk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;problem&#039;&#039;&#039; vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – &#039;&#039;&#039;problematisk&#039;&#039;&#039; vand, vanskeleg – &#039;&#039;&#039;uproblematisk&#039;&#039;&#039; vandelaus, uvand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[pronomen]]&#039;&#039;&#039; [[varaord]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realistisk&#039;&#039;&#039; røyndelik &#039;&#039;(utsjånad)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realitet&#039;&#039;&#039; røynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redusere&#039;&#039;&#039; minska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reell&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;referat&#039;&#039;&#039; upprìt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;relevant&#039;&#039;&#039; saksvarande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;resultat&#039;&#039;&#039; fylgja, utkoma&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selektiv&#039;&#039;&#039; utveljande, koraviss, koravand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;signifikant&#039;&#039;&#039; sætande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;situasjon&#039;&#039;&#039; stoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjema&#039;&#039;&#039; fyrerit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spesiell&#039;&#039;&#039; serleg, viss, serskild, ser-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spesifikk&#039;&#039;&#039; serskild, sereigen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;substans&#039;&#039;&#039; to&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[substantiv]]&#039;&#039;&#039; [[namnord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synergi&#039;&#039;&#039; samdrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[syntaks]]&#039;&#039;&#039; [[setningslæra]], setningsbygnad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taksere&#039;&#039;&#039; verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takst&#039;&#039;&#039; verddage&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-&#039;&#039;&#039; (sjå hovudordi au)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulogisk&#039;&#039;&#039; tankerang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upraktisk&#039;&#039;&#039; uhendig, tungvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[uvular]]&#039;&#039;&#039; [[uvljod]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variabel&#039;&#039;&#039; ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variant&#039;&#039;&#039; avbrigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variasjon&#039;&#039;&#039; ymsing, ymisleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variere&#039;&#039;&#039; ymsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variert&#039;&#039;&#039; mangslungen, ymis(leg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[verb]]&#039;&#039;&#039; [[segnord]], [[gjerningsord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versjon&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[vokal]]&#039;&#039;&#039; [[sjølvljod]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2770</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2770"/>
		<updated>2009-12-11T22:33:54Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* B */  fjerna siste brigdet mitt&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; slit, strev&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik. &#039;&#039;syns-&#039;&#039;  synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); fyrehava (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berretigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; syssel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; rådsnar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyna, merka, sjå, kjenna, skila, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; ~&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; lamb (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; laming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; husvære; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; svaldrykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; letta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; liding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskaplig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; likskap. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; mann; kar, kall - &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; medynk, miskunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; lyd, kyrkjelyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; menneskja, manneætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; styresmakt, mynd&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned – &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot - &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende; tidende, njosn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik. &#039;&#039;i n- av&#039;&#039; = nær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; = allfarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentilghet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetning&#039;&#039;&#039; umsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetting&#039;&#039;&#039; umsetning (av mat i kroppen)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendighet&#039;&#039;&#039; umstende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppbevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. – &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;Han er veloppdragen&#039;&#039; Han er velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdragelse&#039;&#039;&#039; uppseding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordre&#039;&#039;&#039; moda upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordring&#039;&#039;&#039; uppmoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppleve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opplevelse&#039;&#039;&#039; røyning, røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; = gauma (etter), ansa (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksomhet&#039;&#039;&#039; merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmuntre&#039;&#039;&#039; moda upp, øla upp, ødla upp &#039;&#039;&#039;oppmuntring&#039;&#039;&#039; uppmoding, uppøling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprette&#039;&#039;&#039; skipa, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelse&#039;&#039;&#039; upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversettelse&#039;&#039;&#039; umsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overveie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; pins(tid), kvitsunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;p- og prakt&#039;&#039; = drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; pårøyning;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; påtalefråfall (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; ótte, fælske, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; riksstyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; rekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; skirsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; reinsing, reinsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdighet&#039;&#039;&#039; rettferd, rettvisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighet&#039;&#039;&#039; rett, rettende &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; røykjelse (n)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; rådvelde&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; ~, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, attåt, dessutan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannhet&#039;&#039;&#039;  sanning. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; = det er allvisst, sant og visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlighet&#039;&#039;&#039; likende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; trygd, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; skapnad, likende, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; skilsmål ( i giftemål)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsettende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjule&#039;&#039;&#039; dylja, løyna, gøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjult&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønnhet&#039;&#039;&#039; vænleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; ende, endskap, endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutte&#039;&#039;&#039; enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solbrenthet&#039;&#039;&#039; solbrenda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; skrymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;mus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmeberettiget&#039;&#039;&#039; røystefør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmelikhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; = jamrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; storleik, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunnhet&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør – &#039;&#039;&#039;svimmelhet&#039;&#039;&#039; svimring, ørska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm – &#039;&#039;&#039;sårbarhet&#039;&#039;&#039; sårnæme&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; togn, tystnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; tegjeplikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; teikna – &#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; attermelding, att(er)tòla osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd – &#039;&#039;&#039;tilfredshet&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta. &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen.&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; tunnvange&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; trieining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; truga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; trugsmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; prent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; prenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; prenteverk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uangripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uansett&#039;&#039;&#039; same kva (/kor/kven osb.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ubehag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla – &#039;&#039;&#039;ubehagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underbestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) – &#039;&#039;&#039;underbestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegen&#039;&#039;&#039; underkomen – &#039;&#039;&#039;underlegenhet&#039;&#039;&#039; underkomenskap, understoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertrykke&#039;&#039;&#039; trælka – &#039;&#039;&#039;undertrykkelse&#039;&#039;&#039; trælking – &#039;&#039;&#039;undertrykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unndra&#039;&#039;&#039; draga undan. &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unngå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlate&#039;&#039;&#039; lata vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlatelse&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntak&#039;&#039;&#039; undantak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntaksvis&#039;&#039;&#039; serhøves&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå – &#039;&#039;&#039;unntatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnvære&#039;&#039;&#039; vera utan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utebli&#039;&#039;&#039; ikkje koma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelse&#039;&#039;&#039; fråvær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelsesdom&#039;&#039;&#039; fråværsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgangspunkt&#039;&#039;&#039; utstøde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgave&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utlendighet&#039;&#039;&#039; utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utrede&#039;&#039;&#039; greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;utredning&#039;&#039; utgreiding&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varighet&#039;&#039;&#039; varing, varetid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; kveik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg – &#039;&#039;Med v- hilsen&#039;&#039; = med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd. &#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesenforskjell&#039;&#039;&#039; grunnskilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelighet&#039;&#039;&#039; røynd, røyndom – &#039;&#039;virkelighetsfjern&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; åtgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; verksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; vitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; vitneframsegn, vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; skilsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den vordende moren&#039;&#039; = mori, skal/skulde verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; (til)vera&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; øyda (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; øving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; auga (mt. augo)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; augnebìl. &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same; &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten; &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyemål&#039;&#039;&#039; augnemål&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpenhet&#039;&#039;&#039; openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årsberetning&#039;&#039;&#039; årsmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;århundre&#039;&#039;&#039; hundradår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årlig&#039;&#039;&#039; årviss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtusen&#039;&#039;&#039; tusundår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtiende&#039;&#039;&#039; tiår&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2769</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2769"/>
		<updated>2009-12-11T22:27:36Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* B */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; slit, strev&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedehus&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik. &#039;&#039;syns-&#039;&#039;  synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); fyrehava (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berretigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; syssel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; rådsnar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyna, merka, sjå, kjenna, skila, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; ~&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; lamb (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; laming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; husvære; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; svaldrykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; letta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; liding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskaplig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; likskap. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; mann; kar, kall - &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; medynk, miskunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; lyd, kyrkjelyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; menneskja, manneætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; styresmakt, mynd&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned – &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot - &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende; tidende, njosn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik. &#039;&#039;i n- av&#039;&#039; = nær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; = allfarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentilghet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetning&#039;&#039;&#039; umsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetting&#039;&#039;&#039; umsetning (av mat i kroppen)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendighet&#039;&#039;&#039; umstende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppbevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. – &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;Han er veloppdragen&#039;&#039; Han er velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdragelse&#039;&#039;&#039; uppseding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordre&#039;&#039;&#039; moda upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordring&#039;&#039;&#039; uppmoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppleve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opplevelse&#039;&#039;&#039; røyning, røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; = gauma (etter), ansa (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksomhet&#039;&#039;&#039; merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmuntre&#039;&#039;&#039; moda upp, øla upp, ødla upp &#039;&#039;&#039;oppmuntring&#039;&#039;&#039; uppmoding, uppøling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprette&#039;&#039;&#039; skipa, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelse&#039;&#039;&#039; upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversettelse&#039;&#039;&#039; umsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overveie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; pins(tid), kvitsunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;p- og prakt&#039;&#039; = drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; pårøyning;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; påtalefråfall (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; ótte, fælske, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; riksstyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; rekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; skirsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; reinsing, reinsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdighet&#039;&#039;&#039; rettferd, rettvisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighet&#039;&#039;&#039; rett, rettende &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; røykjelse (n)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; rådvelde&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; ~, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, attåt, dessutan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannhet&#039;&#039;&#039;  sanning. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; = det er allvisst, sant og visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlighet&#039;&#039;&#039; likende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; trygd, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; skapnad, likende, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; skilsmål ( i giftemål)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsettende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjule&#039;&#039;&#039; dylja, løyna, gøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjult&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønnhet&#039;&#039;&#039; vænleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; ende, endskap, endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutte&#039;&#039;&#039; enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solbrenthet&#039;&#039;&#039; solbrenda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; skrymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;mus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmeberettiget&#039;&#039;&#039; røystefør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmelikhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; = jamrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; storleik, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunnhet&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør – &#039;&#039;&#039;svimmelhet&#039;&#039;&#039; svimring, ørska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm – &#039;&#039;&#039;sårbarhet&#039;&#039;&#039; sårnæme&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; togn, tystnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; tegjeplikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; teikna – &#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; attermelding, att(er)tòla osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd – &#039;&#039;&#039;tilfredshet&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta. &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen.&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; tunnvange&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; trieining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; truga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; trugsmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; prent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; prenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; prenteverk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uangripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uansett&#039;&#039;&#039; same kva (/kor/kven osb.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ubehag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla – &#039;&#039;&#039;ubehagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underbestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) – &#039;&#039;&#039;underbestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegen&#039;&#039;&#039; underkomen – &#039;&#039;&#039;underlegenhet&#039;&#039;&#039; underkomenskap, understoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertrykke&#039;&#039;&#039; trælka – &#039;&#039;&#039;undertrykkelse&#039;&#039;&#039; trælking – &#039;&#039;&#039;undertrykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unndra&#039;&#039;&#039; draga undan. &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unngå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlate&#039;&#039;&#039; lata vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlatelse&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntak&#039;&#039;&#039; undantak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntaksvis&#039;&#039;&#039; serhøves&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå – &#039;&#039;&#039;unntatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnvære&#039;&#039;&#039; vera utan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utebli&#039;&#039;&#039; ikkje koma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelse&#039;&#039;&#039; fråvær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelsesdom&#039;&#039;&#039; fråværsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgangspunkt&#039;&#039;&#039; utstøde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgave&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utlendighet&#039;&#039;&#039; utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utrede&#039;&#039;&#039; greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;utredning&#039;&#039; utgreiding&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varighet&#039;&#039;&#039; varing, varetid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; kveik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg – &#039;&#039;Med v- hilsen&#039;&#039; = med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd. &#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesenforskjell&#039;&#039;&#039; grunnskilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelighet&#039;&#039;&#039; røynd, røyndom – &#039;&#039;virkelighetsfjern&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; åtgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; verksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; vitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; vitneframsegn, vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; skilsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den vordende moren&#039;&#039; = mori, skal/skulde verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; (til)vera&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; øyda (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; øving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; auga (mt. augo)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; augnebìl. &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same; &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten; &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyemål&#039;&#039;&#039; augnemål&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpenhet&#039;&#039;&#039; openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årsberetning&#039;&#039;&#039; årsmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;århundre&#039;&#039;&#039; hundradår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årlig&#039;&#039;&#039; årviss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtusen&#039;&#039;&#039; tusundår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtiende&#039;&#039;&#039; tiår&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=2768</id>
		<title>Uppnorskingsordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=2768"/>
		<updated>2009-12-11T22:24:52Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* G */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adjektiv]]&#039;&#039;&#039; [[lagord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adverb]]&#039;&#039;&#039; [[medord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[akkusativ]]&#039;&#039;&#039; [[underfall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[artikkel]]&#039;&#039;&#039; [[kjenneord]]; stykke, teig; vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiativ&#039;&#039;&#039; (tanke)sambindande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiere&#039;&#039;&#039; sambinda, knyta saman/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;autodidakt&#039;&#039;&#039; sjølvlærd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;autonym&#039;&#039;&#039; sjølvnemne&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;balanse&#039;&#039;&#039; jamvekt – &#039;&#039;&#039;balansert&#039;&#039;&#039; jamvektig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basere&#039;&#039;&#039; tyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basis&#039;&#039;&#039; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[bilabial]]&#039;&#039;&#039; [[tvilippeljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biograf&#039;&#039;&#039; livsskildrar – &#039;&#039;&#039;biografi&#039;&#039;&#039; livsskildring – &#039;&#039;&#039;biografisk&#039;&#039;&#039; livsskildrande&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== C ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;catering&#039;&#039;&#039; matstell(ing) – &#039;&#039;caterer&#039;&#039; matstellar&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[dativ]]&#039;&#039;&#039; [[sidefall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;derivere&#039;&#039;&#039; avleida; skileigna (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;) – &#039;&#039;&#039;deriverbar&#039;&#039;&#039; skileigen – &#039;&#039;&#039;derivert&#039;&#039;&#039; skilått|i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;direkte&#039;&#039;&#039; beinveges, bein(t)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;effekt&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksemplar&#039;&#039;&#039; næme (bok-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eventuell&#039;&#039;&#039; mogeleg – &#039;&#039;Siste sak: eventuelt&#039;&#039; Siste sak: ymist – &#039;&#039;eventuelt&#039;&#039; ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feedback&#039;&#039;&#039; att(er)tòla, attermelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[fonem]]&#039;&#039;&#039; [[skilljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjon&#039;&#039;&#039; verkende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjonalitet&#039;&#039;&#039; verkan (eit)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;garage, garasje&#039;&#039;&#039; bilskur&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[genitiv]]&#039;&#039;&#039; [[eigefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[imperativ]]&#039;&#039;&#039; [[bjodemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[indikativ]]&#039;&#039;&#039; [[forteljemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indikator&#039;&#039;&#039; visar, mælar, varslar; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indirekte&#039;&#039;&#039; umveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[infinitiv]]&#039;&#039;&#039; [[nemneform]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;informasjon&#039;&#039;&#039; visende, vitring – &#039;&#039;&#039;informere&#039;&#039;&#039; vitra, gjeva visende; &#039;&#039;verte informert&#039;&#039; vitrast, få visende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inkonsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerang, ugjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;integral&#039;&#039;&#039; samått|i (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;integrere&#039;&#039;&#039; lema inn, samordna; sameigna (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;) – &#039;&#039;&#039;integrerbar&#039;&#039;&#039; sameigen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg – &#039;&#039;&#039;interesse&#039;&#039;&#039;: forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; &#039;&#039;&#039;interessert&#039;&#039;&#039;: forviten, ansug; &#039;&#039;vere interessert&#039;&#039;: (au) forvitnast, ansa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[interjeksjon]]&#039;&#039;&#039; [[ropeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interoperere&#039;&#039;&#039; samverka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intervall&#039;&#039;&#039; bìl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intervju&#039;&#039;&#039; spurdage, utspyrjing – &#039;&#039;&#039;intervjue&#039;&#039;&#039; spyrja ut, spyrjast med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klima&#039;&#039;&#039; vêrlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konjunksjon]]&#039;&#039;&#039; [[bindeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kompatibel&#039;&#039;&#039; samhøv, som høver saman – &#039;&#039;&#039;kompatibilitet&#039;&#039;&#039; samhøve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;konsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerett, gjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konsonant]]&#039;&#039;&#039; [[medljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koordinere&#039;&#039;&#039; samordna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kopi&#039;&#039;&#039; avrìt – &#039;&#039;kopiere&#039;&#039; rìta (skriva, teikna) av&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litteratur&#039;&#039;&#039; lesnad, lester, bokheim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litterær&#039;&#039;&#039; bokleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logisk&#039;&#039;&#039; tankerett&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;median&#039;&#039;&#039; midlung&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minaret&#039;&#039;&#039; bønetorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[modus]]&#039;&#039;&#039; [[segjemåte]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;); stoda, verkan, verkemåte; luna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;multi-&#039;&#039;&#039; mang- – &#039;&#039;multifunksjon(alitet)&#039;&#039; mangverkan&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[nominativ]]&#039;&#039;&#039; [[nemnefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;optimisme&#039;&#039;&#039; bjartsyn &#039;&#039;optimistisk&#039;&#039; bjartsynt&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[perfektum]]&#039;&#039;&#039; [[ferdug notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;periode&#039;&#039;&#039; bìl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;perspektiv&#039;&#039;&#039; syn, utsyn, synsleite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pessimisme&#039;&#039;&#039; svartsyn &#039;&#039;pessimistisk&#039;&#039; svartsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plakat&#039;&#039;&#039; uppslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plante&#039;&#039;&#039; vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;potensial&#039;&#039;&#039; moge (ò) – &#039;&#039;&#039;potensiell&#039;&#039;&#039; mogeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praktisk&#039;&#039;&#039; hendig, lettvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preposisjon]]&#039;&#039;&#039; [[styreord]]; framlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[presens]]&#039;&#039;&#039; [[notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;presentere&#039;&#039;&#039; leggja fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preteritum]]&#039;&#039;&#039; [[fyrrtid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;privat&#039;&#039;&#039; sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – &#039;&#039;mi private bok&#039;&#039; boki sjølvs-mi – &#039;&#039;dei fann seg ein privat stad&#039;&#039; dei fann seg ein stad sjølvs-sin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;problem&#039;&#039;&#039; vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – &#039;&#039;&#039;problematisk&#039;&#039;&#039; vand, vanskeleg – &#039;&#039;&#039;uproblematisk&#039;&#039;&#039; vandelaus, uvand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[pronomen]]&#039;&#039;&#039; [[varaord]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realistisk&#039;&#039;&#039; røyndelik &#039;&#039;(utsjånad)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realitet&#039;&#039;&#039; røynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redusere&#039;&#039;&#039; minska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reell&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;referat&#039;&#039;&#039; upprìt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;relevant&#039;&#039;&#039; saksvarande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;resultat&#039;&#039;&#039; fylgja, utkoma&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selektiv&#039;&#039;&#039; utveljande, koraviss, koravand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;situasjon&#039;&#039;&#039; stoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spesiell&#039;&#039;&#039; serleg, viss, serskild, ser-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;substans&#039;&#039;&#039; to&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[substantiv]]&#039;&#039;&#039; [[namnord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synergi&#039;&#039;&#039; samdrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[syntaks]]&#039;&#039;&#039; [[setningslæra]], setningsbygnad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taksere&#039;&#039;&#039; verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takst&#039;&#039;&#039; verddage&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-&#039;&#039;&#039; (sjå hovudordi au)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulogisk&#039;&#039;&#039; tankerang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upraktisk&#039;&#039;&#039; uhendig, tungvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[uvular]]&#039;&#039;&#039; [[uvljod]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variabel&#039;&#039;&#039; ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variant&#039;&#039;&#039; avbrigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variasjon&#039;&#039;&#039; ymsing, ymisleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variere&#039;&#039;&#039; ymsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variert&#039;&#039;&#039; mangslungen, ymis(leg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[verb]]&#039;&#039;&#039; [[segnord]], [[gjerningsord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versjon&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[vokal]]&#039;&#039;&#039; [[sjølvljod]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Brukar:Nfanrekurb&amp;diff=2762</id>
		<title>Brukar:Nfanrekurb</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Brukar:Nfanrekurb&amp;diff=2762"/>
		<updated>2009-12-10T22:59:33Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Eg heiter Ole Grønneng og puslar som student i Oslo.&lt;br /&gt;
Eg gjer ikkje stort her, men legg til litt smått.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=2761</id>
		<title>Utlendske stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=2761"/>
		<updated>2009-12-10T22:19:55Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: retta piler&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Høgnorsk]]e namneformer på stader, rike og landskap i heile manneheimen, Noreg hev si eigi [[Stadnamn|lista]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Europa==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jemtland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Jamtland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Shetland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hjaltland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sverige —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sverike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Särna —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Serna&#039;&#039;&#039; sokn i svenske Øysterdalen, norde luten av Älvdalens kommun i Dalarna.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Nord-Amerika==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De forente stater —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sambandstatane&#039;&#039;&#039;&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=2760</id>
		<title>Utlendske stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=2760"/>
		<updated>2009-12-10T22:18:41Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Høgnorsk]]e namneformer på stader, rike og landskap i heile manneheimen, Noreg hev si eigi [[Stadnamn|lista]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Europa==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jemtland -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Jamtland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Shetland -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hjaltland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sverige —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sverike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Särna -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Serna&#039;&#039;&#039; sokn i svenske Øysterdalen, norde luten av Älvdalens kommun i Dalarna.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Nord-Amerika==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De forente stater -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sambandstatane&#039;&#039;&#039;&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=2759</id>
		<title>Utlendske stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=2759"/>
		<updated>2009-12-10T22:16:20Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* Europa */ lagt til linebrot&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Høgnorsk]]e namneformer på stader, rike og landskap i heile manneheimen, Noreg hev si eigi [[Stadnamn|lista]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Europa==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jemtland -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Jamtland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Shetland -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hjaltland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sverige —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sverike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Särna -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Serna&#039;&#039;&#039; sokn i svenske Øysterdalen, norde luten av Älvdalens kommun i Dalarna.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=2758</id>
		<title>Utlendske stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Utlendske_stadnamn&amp;diff=2758"/>
		<updated>2009-12-10T22:15:42Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Høgnorsk]]e namneformer på stader, rike og landskap i heile manneheimen, Noreg hev si eigi [[Stadnamn|lista]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Europa==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jemtland -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Jamtland&#039;&#039;&lt;br /&gt;
Shetland -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hjaltland&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
Sverige —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Sverike&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
Särna -&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Serna&#039;&#039;&#039; sokn i svenske Øysterdalen, norde luten av Älvdalens kommun i Dalarna.&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Stadnamn&amp;diff=2757</id>
		<title>Stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Stadnamn&amp;diff=2757"/>
		<updated>2009-12-10T22:06:26Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Høgnorsk]]e namneformer på stader med [[norskdansk]]e offisielle namn. Namn på stader, rike og landskap utanfor Noreg finn du [[Utanlandske stadnamn|her]] &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ein kann nytta den namneformi ein vil i tilskrifter, med di det er postnummeret postverket gjeng etter. Posten til &#039;&#039;Nidaros&#039;&#039; kjem fram, den.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oslo==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bjerke —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Bjørke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bredtvedt —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Breidtveit&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ekeberg —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Eikeberg&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Eikaberg)&#039;&#039; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Grensen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Grensa&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hovedøya —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hovudøya&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Hovudøyi)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Oppsal —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Uppsal&#039;&#039;&#039;  (nedervd stad[[uttala]]: [&amp;lt;sup&amp;gt;&amp;lt;small&amp;gt;2&amp;lt;/small&amp;gt;&amp;lt;/sup&amp;gt;uksæ:ɽ])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Pilestredet —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Pilestrætet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Røa —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Røda&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Rudi)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skøyen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Skòdin&#039;&#039;&#039;  (nedervd stad[[uttala]]: [&amp;lt;sup&amp;gt;&amp;lt;small&amp;gt;2&amp;lt;/small&amp;gt;&amp;lt;/sup&amp;gt;skø:i])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
St. Hanshaugen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Jonsokhaugen&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Stovner —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Stomner&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Stomnar)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tøyen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Tòdin&#039;&#039;&#039;  (nedervd stad[[uttala]]: [&amp;lt;sup&amp;gt;&amp;lt;small&amp;gt;2&amp;lt;/small&amp;gt;&amp;lt;/sup&amp;gt;tø:i])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Østensjø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Austansjø&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Austfold==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Akershus==&lt;br /&gt;
 &lt;br /&gt;
==Heidmark==&lt;br /&gt;
&#039;&#039;Dette umrådet heiter au &#039;&#039;&#039;Aust-Upplandi&#039;&#039;&#039;.&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hedemarken —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Heidmarki&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kongsvinger —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Vinger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Solør —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Soløyr&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Østerdalen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Øysterdalen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Uppland==&lt;br /&gt;
&#039;&#039;Dette umrådet heiter au &#039;&#039;&#039;Vest-Upplandi&#039;&#039;&#039;.&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Biri —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Birid&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hadeland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hadaland&#039;&#039;&#039; (Hâland)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lillehammer —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Litlehamar&#039;&#039;&#039; (Veslehamar, Mesna)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Toten —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Totn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Buskerud==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Drammen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Dramn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Vestfold==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tønsberg —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Tunsberg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Telemark==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skien —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Skida&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Møre og Romsdal==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kristiandsund —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Fosna&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Sud-Trøndelag==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Trondheim —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Nidaros&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Nordland==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Brønnøysund —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Brunnøysund&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Trums==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tromsø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Trumsøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Finnmark==&lt;br /&gt;
&#039;&#039;Dette umrådet vert au kalla &#039;&#039;&#039;Finnmarki&#039;&#039;&#039;.&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kirkenes —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Kyrkjenes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vadsø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Vatsøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Lesnad um stadnamn===&lt;br /&gt;
*[http://www.ivaraasen.no/bokstova.php?bok=Kartverk_og_stadnamn.html Kartverk og stadnamn] av Gustav Indrebø&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Stadnamn&amp;diff=2756</id>
		<title>Stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Stadnamn&amp;diff=2756"/>
		<updated>2009-12-10T22:05:35Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Høgnorsk]]e namneformer på stader med [[norskdansk]]e offisielle namn. Namn på stader, rike og landskap utanfor Noreg finn du [Utanlandske stadnamn|her] &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ein kann nytta den namneformi ein vil i tilskrifter, med di det er postnummeret postverket gjeng etter. Posten til &#039;&#039;Nidaros&#039;&#039; kjem fram, den.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oslo==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bjerke —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Bjørke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bredtvedt —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Breidtveit&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ekeberg —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Eikeberg&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Eikaberg)&#039;&#039; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Grensen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Grensa&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hovedøya —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hovudøya&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Hovudøyi)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Oppsal —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Uppsal&#039;&#039;&#039;  (nedervd stad[[uttala]]: [&amp;lt;sup&amp;gt;&amp;lt;small&amp;gt;2&amp;lt;/small&amp;gt;&amp;lt;/sup&amp;gt;uksæ:ɽ])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Pilestredet —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Pilestrætet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Røa —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Røda&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Rudi)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skøyen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Skòdin&#039;&#039;&#039;  (nedervd stad[[uttala]]: [&amp;lt;sup&amp;gt;&amp;lt;small&amp;gt;2&amp;lt;/small&amp;gt;&amp;lt;/sup&amp;gt;skø:i])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
St. Hanshaugen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Jonsokhaugen&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Stovner —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Stomner&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;(Stomnar)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tøyen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Tòdin&#039;&#039;&#039;  (nedervd stad[[uttala]]: [&amp;lt;sup&amp;gt;&amp;lt;small&amp;gt;2&amp;lt;/small&amp;gt;&amp;lt;/sup&amp;gt;tø:i])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Østensjø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Austansjø&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Austfold==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Akershus==&lt;br /&gt;
 &lt;br /&gt;
==Heidmark==&lt;br /&gt;
&#039;&#039;Dette umrådet heiter au &#039;&#039;&#039;Aust-Upplandi&#039;&#039;&#039;.&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hedemarken —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Heidmarki&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kongsvinger —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Vinger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Solør —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Soløyr&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Østerdalen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Øysterdalen&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Uppland==&lt;br /&gt;
&#039;&#039;Dette umrådet heiter au &#039;&#039;&#039;Vest-Upplandi&#039;&#039;&#039;.&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Biri —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Birid&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hadeland —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Hadaland&#039;&#039;&#039; (Hâland)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lillehammer —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Litlehamar&#039;&#039;&#039; (Veslehamar, Mesna)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Toten —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Totn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Buskerud==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Drammen —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Dramn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Vestfold==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tønsberg —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Tunsberg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Telemark==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skien —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Skida&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Møre og Romsdal==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kristiandsund —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Fosna&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Sud-Trøndelag==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Trondheim —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Nidaros&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Nordland==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Brønnøysund —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Brunnøysund&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Trums==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tromsø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Trumsøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Finnmark==&lt;br /&gt;
&#039;&#039;Dette umrådet vert au kalla &#039;&#039;&#039;Finnmarki&#039;&#039;&#039;.&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kirkenes —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Kyrkjenes&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vadsø —&amp;gt; &#039;&#039;&#039;Vatsøy&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Lesnad um stadnamn===&lt;br /&gt;
*[http://www.ivaraasen.no/bokstova.php?bok=Kartverk_og_stadnamn.html Kartverk og stadnamn] av Gustav Indrebø&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Stadnamn&amp;diff=2753</id>
		<title>Diskusjon:Stadnamn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Stadnamn&amp;diff=2753"/>
		<updated>2009-12-09T09:52:48Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Sume hev vel òg kalla &#039;&#039;Lillehammer&#039;&#039; &#039;&#039;&#039;Mesna&#039;&#039;&#039;. -[[Brukar:SAM|SAM]] 19. juli 2007 kl. 23:36 (CEST)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
: Ja, og &#039;&#039;&#039;Veslehamar&#039;&#039;&#039;. [[Brukar:TH|TH]] 19. juli 2007 kl. 23:39 (CEST)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kva med ei sida med namn på stader, land og rike ogso utanfor Noreg, t.d. Sverike, Hjaltland osb. --[[Brukar:Nfanrekurb|Nfanrekurb]] 9. desember 2009 kl. 10:52 (CET)&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2750</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2750"/>
		<updated>2009-12-04T11:32:13Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* J */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; slit, strev&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik. &#039;&#039;syns-&#039;&#039;  synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); fyrehava (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berretigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; syssel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; rådsnar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyna, merka, sjå, kjenna, skila, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039; eta upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039; underleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; setja fyre – &#039;&#039;&#039;forutsetning&#039;&#039;&#039; fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039; spå; segja fyreåt, fyresegja – &#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039; spådom; fyresegjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innebære&#039;&#039;&#039; bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland); jamtsk(adj)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; ~&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; lamb (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; laming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; husvære; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; svaldrykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; letta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; liding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskaplig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; likskap. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; mann; kar, kall - &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; medynk, miskunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; lyd, kyrkjelyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; menneskja, manneætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; styresmakt, mynd&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned – &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot - &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende; tidende, njosn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik. &#039;&#039;i n- av&#039;&#039; = nær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; = allfarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentilghet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetning&#039;&#039;&#039; umsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetting&#039;&#039;&#039; umsetning (av mat i kroppen)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendighet&#039;&#039;&#039; umstende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppbevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. – &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;Han er veloppdragen&#039;&#039; Han er velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdragelse&#039;&#039;&#039; uppseding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordre&#039;&#039;&#039; moda upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordring&#039;&#039;&#039; uppmoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppleve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opplevelse&#039;&#039;&#039; røyning, røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; = gauma (etter), ansa (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksomhet&#039;&#039;&#039; merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmuntre&#039;&#039;&#039; moda upp, øla upp, ødla upp &#039;&#039;&#039;oppmuntring&#039;&#039;&#039; uppmoding, uppøling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprette&#039;&#039;&#039; skipa, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelse&#039;&#039;&#039; upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversettelse&#039;&#039;&#039; umsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overveie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; pins(tid), kvitsunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;p- og prakt&#039;&#039; = drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; pårøyning;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; påtalefråfall (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; ótte, fælske, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; riksstyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; rekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; skirsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; reinsing, reinsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdighet&#039;&#039;&#039; rettferd, rettvisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighet&#039;&#039;&#039; rett, rettende &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; røykjelse (n)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; rådvelde&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; ~, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, attåt, dessutan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannhet&#039;&#039;&#039;  sanning. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; = det er allvisst, sant og visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlighet&#039;&#039;&#039; likende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; trygd, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; skapnad, likende, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; skilsmål ( i giftemål)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsettende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjule&#039;&#039;&#039; dylja, løyna, gøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjult&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønnhet&#039;&#039;&#039; vænleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; ende, endskap, endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutte&#039;&#039;&#039; enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solbrenthet&#039;&#039;&#039; solbrenda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; skrymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;mus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmeberettiget&#039;&#039;&#039; røystefør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmelikhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; = jamrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; storleik, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunnhet&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør – &#039;&#039;&#039;svimmelhet&#039;&#039;&#039; svimring, ørska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm – &#039;&#039;&#039;sårbarhet&#039;&#039;&#039; sårnæme&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; togn, tystnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; tegjeplikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; teikna – &#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; attermelding, att(er)tòla osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd – &#039;&#039;&#039;tilfredshet&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta. &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen.&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; tunnvange&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; trieining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; truga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; trugsmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; prent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; prenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; prenteverk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uangripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uansett&#039;&#039;&#039; same kva (/kor/kven osb.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ubehag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla – &#039;&#039;&#039;ubehagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underbestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) – &#039;&#039;&#039;underbestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegen&#039;&#039;&#039; underkomen – &#039;&#039;&#039;underlegenhet&#039;&#039;&#039; underkomenskap, understoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertrykke&#039;&#039;&#039; trælka – &#039;&#039;&#039;undertrykkelse&#039;&#039;&#039; trælking – &#039;&#039;&#039;undertrykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unndra&#039;&#039;&#039; draga undan. &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unngå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlate&#039;&#039;&#039; lata vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlatelse&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntak&#039;&#039;&#039; undantak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntaksvis&#039;&#039;&#039; serhøves&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå – &#039;&#039;&#039;unntatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnvære&#039;&#039;&#039; vera utan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utebli&#039;&#039;&#039; ikkje koma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelse&#039;&#039;&#039; fråvær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelsesdom&#039;&#039;&#039; fråværsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgangspunkt&#039;&#039;&#039; utstøde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgave&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utlendighet&#039;&#039;&#039; utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utrede&#039;&#039;&#039; greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;utredning&#039;&#039; utgreiding&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varighet&#039;&#039;&#039; varing, varetid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; kveik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg – &#039;&#039;Med v- hilsen&#039;&#039; = med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd. &#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesenforskjell&#039;&#039;&#039; grunnskilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelighet&#039;&#039;&#039; røynd, røyndom – &#039;&#039;virkelighetsfjern&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; åtgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; verksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; vitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; vitneframsegn, vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; skilsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den vordende moren&#039;&#039; = mori, skal/skulde verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; (til)vera&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; øyda (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; øving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; auga (mt. augo)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; augnebìl. &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same; &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten; &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyemål&#039;&#039;&#039; augnemål&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpenhet&#039;&#039;&#039; openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årsberetning&#039;&#039;&#039; årsmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;århundre&#039;&#039;&#039; hundradår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årlig&#039;&#039;&#039; årviss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtusen&#039;&#039;&#039; tusundår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtiende&#039;&#039;&#039; tiår&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=2747</id>
		<title>Uppnorskingsordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=2747"/>
		<updated>2009-12-02T15:44:00Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* A */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adjektiv]]&#039;&#039;&#039; [[lagord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adverb]]&#039;&#039;&#039; [[medord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[akkusativ]]&#039;&#039;&#039; [[underfall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[artikkel]]&#039;&#039;&#039; [[kjenneord]]; stykke, teig; vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiativ&#039;&#039;&#039; (tanke)sambindande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiere&#039;&#039;&#039; sambinda, knyta saman/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;autodidakt&#039;&#039;&#039; sjølvlært&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;autonym&#039;&#039;&#039; sjølvnemne&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;balanse&#039;&#039;&#039; jamvekt – &#039;&#039;&#039;balansert&#039;&#039;&#039; jamvektig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basere&#039;&#039;&#039; tyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basis&#039;&#039;&#039; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[bilabial]]&#039;&#039;&#039; [[tvilippeljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biograf&#039;&#039;&#039; livsskildrar – &#039;&#039;&#039;biografi&#039;&#039;&#039; livsskildring – &#039;&#039;&#039;biografisk&#039;&#039;&#039; livsskildrande&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== C ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;catering&#039;&#039;&#039; matstell(ing) – &#039;&#039;caterer&#039;&#039; matstellar&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[dativ]]&#039;&#039;&#039; [[sidefall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;direkte&#039;&#039;&#039; beinveges, bein(t)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;effekt&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksemplar&#039;&#039;&#039; næme (bok-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eventuell&#039;&#039;&#039; mogeleg – &#039;&#039;Siste sak: eventuelt&#039;&#039; Siste sak: ymist – &#039;&#039;eventuelt&#039;&#039; ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feedback&#039;&#039;&#039; att(er)tòla, attermelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[fonem]]&#039;&#039;&#039; [[skilljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjon&#039;&#039;&#039; verkende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjonalitet&#039;&#039;&#039; verkan (eit)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[genitiv]]&#039;&#039;&#039; [[eigefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[imperativ]]&#039;&#039;&#039; [[bjodemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[indikativ]]&#039;&#039;&#039; [[forteljemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indikator&#039;&#039;&#039; visar, mælar, varslar; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indirekte&#039;&#039;&#039; umveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[infinitiv]]&#039;&#039;&#039; [[nemneform]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;informasjon&#039;&#039;&#039; visende, vitring – &#039;&#039;&#039;informere&#039;&#039;&#039; vitra, gjeva visende; &#039;&#039;verte informert&#039;&#039; vitrast, få visende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inkonsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerang, ugjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg – &#039;&#039;&#039;interesse&#039;&#039;&#039;: forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; &#039;&#039;&#039;interessert&#039;&#039;&#039;: forviten, ansug; &#039;&#039;vere interessert&#039;&#039;: (au) forvitnast, ansa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[interjeksjon]]&#039;&#039;&#039; [[ropeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interoperere&#039;&#039;&#039; samverka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intervju&#039;&#039;&#039; spurdage, utspyrjing – &#039;&#039;&#039;intervjue&#039;&#039;&#039; spyrja ut, spyrjast med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klima&#039;&#039;&#039; vêrlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konjunksjon]]&#039;&#039;&#039; [[bindeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;konsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerett, gjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konsonant]]&#039;&#039;&#039; [[medljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koordinere&#039;&#039;&#039; samordna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kopi&#039;&#039;&#039; avrìt – &#039;&#039;kopiere&#039;&#039; rìta (skriva, teikna) av &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litteratur&#039;&#039;&#039; lesnad, lester, bokheim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litterær&#039;&#039;&#039; bokleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logisk&#039;&#039;&#039; tankerett&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;median&#039;&#039;&#039; midlung&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minaret&#039;&#039;&#039; bønetorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[modus]]&#039;&#039;&#039; [[segjemåte]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;); stoda, verkan, verkemåte; luna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;multi-&#039;&#039;&#039; mang- – &#039;&#039;multifunksjon(alitet)&#039;&#039; mangverkan&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[nominativ]]&#039;&#039;&#039; [[nemnefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;optimisme&#039;&#039;&#039; bjartsyn &#039;&#039;optimistisk&#039;&#039; bjartsynt&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[perfektum]]&#039;&#039;&#039; [[ferdug notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;periode&#039;&#039;&#039; bìl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;perspektiv&#039;&#039;&#039; syn, utsyn, synsleite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pessimisme&#039;&#039;&#039; svartsyn &#039;&#039;pessimistisk&#039;&#039; svartsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plakat&#039;&#039;&#039; uppslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plante&#039;&#039;&#039; vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;potensial&#039;&#039;&#039; moge (ò) – &#039;&#039;&#039;potensiell&#039;&#039;&#039; mogeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praktisk&#039;&#039;&#039; hendig, lettvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preposisjon]]&#039;&#039;&#039; [[styreord]]; framlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[presens]]&#039;&#039;&#039; [[notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;presentere&#039;&#039;&#039; leggja fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preteritum]]&#039;&#039;&#039; [[fyrrtid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;privat&#039;&#039;&#039; sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – &#039;&#039;mi private bok&#039;&#039; boki sjølvs-mi – &#039;&#039;dei fann seg ein privat stad&#039;&#039; dei fann seg ein stad sjølvs-sin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;problem&#039;&#039;&#039; vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – &#039;&#039;&#039;problematisk&#039;&#039;&#039; vand, vanskeleg – &#039;&#039;&#039;uproblematisk&#039;&#039;&#039; vandelaus, uvand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[pronomen]]&#039;&#039;&#039; [[varaord]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realistisk&#039;&#039;&#039; røyndelik &#039;&#039;(utsjånad)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realitet&#039;&#039;&#039; røynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redusere&#039;&#039;&#039; minska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reell&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;referat&#039;&#039;&#039; upprìt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;relevant&#039;&#039;&#039; saksvarande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;resultat&#039;&#039;&#039; fylgja, utkoma&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selektiv&#039;&#039;&#039; utveljande, koraviss, koravand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;situasjon&#039;&#039;&#039; stoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spesiell&#039;&#039;&#039; serleg, viss, serskild, ser-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;substans&#039;&#039;&#039; to&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[substantiv]]&#039;&#039;&#039; [[namnord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synergi&#039;&#039;&#039; samdrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[syntaks]]&#039;&#039;&#039; [[setningslæra]], setningsbygnad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taksere&#039;&#039;&#039; verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takst&#039;&#039;&#039; verddage&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-&#039;&#039;&#039; (sjå hovudordi au)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulogisk&#039;&#039;&#039; tankerang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upraktisk&#039;&#039;&#039; uhendig, tungvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[uvular]]&#039;&#039;&#039; [[uvljod]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variabel&#039;&#039;&#039; ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variant&#039;&#039;&#039; avbrigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variasjon&#039;&#039;&#039; ymsing, ymisleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variere&#039;&#039;&#039; ymsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variert&#039;&#039;&#039; mangslungen, ymis(leg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[verb]]&#039;&#039;&#039; [[segnord]], [[gjerningsord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versjon&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[vokal]]&#039;&#039;&#039; [[sjølvljod]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=2745</id>
		<title>Uppnorskingsordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Uppnorskingsordlista&amp;diff=2745"/>
		<updated>2009-12-01T21:28:33Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* M */  uviss på um det er torn eller tårn&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adjektiv]]&#039;&#039;&#039; [[lagord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[adverb]]&#039;&#039;&#039; [[medord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[akkusativ]]&#039;&#039;&#039; [[underfall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[artikkel]]&#039;&#039;&#039; [[kjenneord]]; stykke, teig; vara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiativ&#039;&#039;&#039; (tanke)sambindande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;assosiere&#039;&#039;&#039; sambinda, knyta saman/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;autonym&#039;&#039;&#039; sjølvnemne&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;balanse&#039;&#039;&#039; jamvekt – &#039;&#039;&#039;balansert&#039;&#039;&#039; jamvektig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basere&#039;&#039;&#039; tyfta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;basis&#039;&#039;&#039; tuft&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[bilabial]]&#039;&#039;&#039; [[tvilippeljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biograf&#039;&#039;&#039; livsskildrar – &#039;&#039;&#039;biografi&#039;&#039;&#039; livsskildring – &#039;&#039;&#039;biografisk&#039;&#039;&#039; livsskildrande&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== C ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;catering&#039;&#039;&#039; matstell(ing) – &#039;&#039;caterer&#039;&#039; matstellar&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[dativ]]&#039;&#039;&#039; [[sidefall]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;direkte&#039;&#039;&#039; beinveges, bein(t)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;effekt&#039;&#039;&#039; verknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksempel&#039;&#039;&#039; døme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eksemplar&#039;&#039;&#039; næme (bok-)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;eventuell&#039;&#039;&#039; mogeleg – &#039;&#039;Siste sak: eventuelt&#039;&#039; Siste sak: ymist – &#039;&#039;eventuelt&#039;&#039; ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feedback&#039;&#039;&#039; att(er)tòla, attermelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[fonem]]&#039;&#039;&#039; [[skilljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjon&#039;&#039;&#039; verkende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;funksjonalitet&#039;&#039;&#039; verkan (eit)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[genitiv]]&#039;&#039;&#039; [[eigefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[imperativ]]&#039;&#039;&#039; [[bjodemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[indikativ]]&#039;&#039;&#039; [[forteljemåte]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indikator&#039;&#039;&#039; visar, mælar, varslar; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;indirekte&#039;&#039;&#039; umveges&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[infinitiv]]&#039;&#039;&#039; [[nemneform]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;informasjon&#039;&#039;&#039; visende, vitring – &#039;&#039;&#039;informere&#039;&#039;&#039; vitra, gjeva visende; &#039;&#039;verte informert&#039;&#039; vitrast, få visende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;inkonsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerang, ugjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interessant&#039;&#039;&#039; forvitneleg – &#039;&#039;&#039;interesse&#039;&#039;&#039;: forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; &#039;&#039;&#039;interessert&#039;&#039;&#039;: forviten, ansug; &#039;&#039;vere interessert&#039;&#039;: (au) forvitnast, ansa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[interjeksjon]]&#039;&#039;&#039; [[ropeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;interoperere&#039;&#039;&#039; samverka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;intervju&#039;&#039;&#039; spurdage, utspyrjing – &#039;&#039;&#039;intervjue&#039;&#039;&#039; spyrja ut, spyrjast med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;klima&#039;&#039;&#039; vêrlag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konjunksjon]]&#039;&#039;&#039; [[bindeord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;konsekvent&#039;&#039;&#039; fylgjerett, gjenomførd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[konsonant]]&#039;&#039;&#039; [[medljod]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;koordinere&#039;&#039;&#039; samordna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kopi&#039;&#039;&#039; avrìt – &#039;&#039;kopiere&#039;&#039; rìta (skriva, teikna) av &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litteratur&#039;&#039;&#039; lesnad, lester, bokheim&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;litterær&#039;&#039;&#039; bokleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;logisk&#039;&#039;&#039; tankerett&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;median&#039;&#039;&#039; midlung&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;minaret&#039;&#039;&#039; bønetorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[modus]]&#039;&#039;&#039; [[segjemåte]] (&#039;&#039;mål&#039;&#039;); stoda, verkan, verkemåte; luna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;multi-&#039;&#039;&#039; mang- – &#039;&#039;multifunksjon(alitet)&#039;&#039; mangverkan&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[nominativ]]&#039;&#039;&#039; [[nemnefall]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;optimisme&#039;&#039;&#039; bjartsyn &#039;&#039;optimistisk&#039;&#039; bjartsynt&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[perfektum]]&#039;&#039;&#039; [[ferdug notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;periode&#039;&#039;&#039; bìl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;perspektiv&#039;&#039;&#039; syn, utsyn, synsleite&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pessimisme&#039;&#039;&#039; svartsyn &#039;&#039;pessimistisk&#039;&#039; svartsynt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pisk&#039;&#039;&#039; svipa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plakat&#039;&#039;&#039; uppslag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;plante&#039;&#039;&#039; vokster&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;potensial&#039;&#039;&#039; moge (ò) – &#039;&#039;&#039;potensiell&#039;&#039;&#039; mogeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;praktisk&#039;&#039;&#039; hendig, lettvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preposisjon]]&#039;&#039;&#039; [[styreord]]; framlegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[presens]]&#039;&#039;&#039; [[notid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;presentere&#039;&#039;&#039; leggja fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[preteritum]]&#039;&#039;&#039; [[fyrrtid]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;privat&#039;&#039;&#039; sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – &#039;&#039;mi private bok&#039;&#039; boki sjølvs-mi – &#039;&#039;dei fann seg ein privat stad&#039;&#039; dei fann seg ein stad sjølvs-sin&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;problem&#039;&#039;&#039; vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – &#039;&#039;&#039;problematisk&#039;&#039;&#039; vand, vanskeleg – &#039;&#039;&#039;uproblematisk&#039;&#039;&#039; vandelaus, uvand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[pronomen]]&#039;&#039;&#039; [[varaord]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realistisk&#039;&#039;&#039; røyndelik &#039;&#039;(utsjånad)&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;realitet&#039;&#039;&#039; røynd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redusere&#039;&#039;&#039; minska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;reell&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;referat&#039;&#039;&#039; upprìt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;relevant&#039;&#039;&#039; saksvarande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;resultat&#039;&#039;&#039; fylgja, utkoma&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;selektiv&#039;&#039;&#039; utveljande, koraviss, koravand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;situasjon&#039;&#039;&#039; stoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spesiell&#039;&#039;&#039; serleg, viss, serskild, ser-&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;substans&#039;&#039;&#039; to&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[substantiv]]&#039;&#039;&#039; [[namnord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;synergi&#039;&#039;&#039; samdrag &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[syntaks]]&#039;&#039;&#039; [[setningslæra]], setningsbygnad&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taksere&#039;&#039;&#039; verdsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takst&#039;&#039;&#039; verddage&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;u-&#039;&#039;&#039; (sjå hovudordi au)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ulogisk&#039;&#039;&#039; tankerang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;upraktisk&#039;&#039;&#039; uhendig, tungvinn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[uvular]]&#039;&#039;&#039; [[uvljod]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variabel&#039;&#039;&#039; ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (&#039;&#039;matematikk&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variant&#039;&#039;&#039; avbrigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variasjon&#039;&#039;&#039; ymsing, ymisleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variere&#039;&#039;&#039; ymsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;variert&#039;&#039;&#039; mangslungen, ymis(leg)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[verb]]&#039;&#039;&#039; [[segnord]], [[gjerningsord]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;versjon&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;[[vokal]]&#039;&#039;&#039; [[sjølvljod]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2743</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2743"/>
		<updated>2009-11-28T12:26:18Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* F */  forut... fyresetja er kanskje eit låkt ord, so det høver kanskje med framlegg til umskriving attåt.&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; slit, strev&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik. &#039;&#039;syns-&#039;&#039;  synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); fyrehava (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berretigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; syssel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; rådsnar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyna, merka, sjå, kjenna, skila, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsette&#039;&#039;&#039; fyresetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutsigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; ~&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; lamb (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; laming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; husvære; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; svaldrykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; letta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; liding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskaplig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; likskap. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; mann; kar, kall - &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; medynk, miskunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; lyd, kyrkjelyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; menneskja, manneætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; styresmakt, mynd&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned – &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot - &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende; tidende, njosn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik. &#039;&#039;i n- av&#039;&#039; = nær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; = allfarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentilghet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetning&#039;&#039;&#039; umsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetting&#039;&#039;&#039; umsetning (av mat i kroppen)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendighet&#039;&#039;&#039; umstende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppbevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. – &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;Han er veloppdragen&#039;&#039; Han er velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdragelse&#039;&#039;&#039; uppseding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordre&#039;&#039;&#039; moda upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordring&#039;&#039;&#039; uppmoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppleve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opplevelse&#039;&#039;&#039; røyning, røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; = gauma (etter), ansa (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksomhet&#039;&#039;&#039; merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmuntre&#039;&#039;&#039; moda upp, øla upp, ødla upp &#039;&#039;&#039;oppmuntring&#039;&#039;&#039; uppmoding, uppøling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprette&#039;&#039;&#039; skipa, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelse&#039;&#039;&#039; upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversettelse&#039;&#039;&#039; umsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overveie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; pins(tid), kvitsunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;p- og prakt&#039;&#039; = drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; pårøyning;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; påtalefråfall (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; ótte, fælske, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; riksstyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; rekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; skirsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; reinsing, reinsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdighet&#039;&#039;&#039; rettferd, rettvisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighet&#039;&#039;&#039; rett, rettende &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; røykjelse (n)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; rådvelde&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; ~, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, attåt, dessutan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannhet&#039;&#039;&#039;  sanning. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; = det er allvisst, sant og visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlighet&#039;&#039;&#039; likende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; trygd, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; skapnad, likende, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; skilsmål ( i giftemål)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsettende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjule&#039;&#039;&#039; dylja, løyna, gøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjult&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønnhet&#039;&#039;&#039; vænleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; ende, endskap, endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutte&#039;&#039;&#039; enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solbrenthet&#039;&#039;&#039; solbrenda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; skrymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;mus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmeberettiget&#039;&#039;&#039; røystefør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmelikhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; = jamrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; storleik, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunnhet&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør – &#039;&#039;&#039;svimmelhet&#039;&#039;&#039; svimring, ørska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm – &#039;&#039;&#039;sårbarhet&#039;&#039;&#039; sårnæme&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; togn, tystnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; tegjeplikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; teikna – &#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; attermelding, att(er)tòla osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd – &#039;&#039;&#039;tilfredshet&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta. &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen.&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; tunnvange&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; trieining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; truga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; trugsmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; prent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; prenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; prenteverk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uangripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uansett&#039;&#039;&#039; same kva (/kor/kven osb.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ubehag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla – &#039;&#039;&#039;ubehagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underbestemt&#039;&#039;&#039; mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) – &#039;&#039;&#039;underbestemthet&#039;&#039;&#039; mangløysing, uræde; løynræde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegen&#039;&#039;&#039; underkomen – &#039;&#039;&#039;underlegenhet&#039;&#039;&#039; underkomenskap, understoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertrykke&#039;&#039;&#039; trælka – &#039;&#039;&#039;undertrykkelse&#039;&#039;&#039; trælking – &#039;&#039;&#039;undertrykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unndra&#039;&#039;&#039; draga undan. &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unngå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlate&#039;&#039;&#039; lata vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlatelse&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntak&#039;&#039;&#039; undantak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntaksvis&#039;&#039;&#039; serhøves&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå – &#039;&#039;&#039;unntatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnvære&#039;&#039;&#039; vera utan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utebli&#039;&#039;&#039; ikkje koma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelse&#039;&#039;&#039; fråvær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelsesdom&#039;&#039;&#039; fråværsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgangspunkt&#039;&#039;&#039; utstøde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgave&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utlendighet&#039;&#039;&#039; utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utrede&#039;&#039;&#039; greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;utredning&#039;&#039; utgreiding&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varighet&#039;&#039;&#039; varing, varetid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; kveik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg – &#039;&#039;Med v- hilsen&#039;&#039; = med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd. &#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesenforskjell&#039;&#039;&#039; grunnskilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelighet&#039;&#039;&#039; røynd, røyndom – &#039;&#039;virkelighetsfjern&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; åtgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; verksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; vitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; vitneframsegn, vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; skilsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den vordende moren&#039;&#039; = mori, skal/skulde verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; (til)vera&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; øyda (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; øving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; auga (mt. augo)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; augnebìl. &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same; &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten; &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyemål&#039;&#039;&#039; augnemål&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpenhet&#039;&#039;&#039; openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årsberetning&#039;&#039;&#039; årsmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;århundre&#039;&#039;&#039; hundradår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årlig&#039;&#039;&#039; årviss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtusen&#039;&#039;&#039; tusundår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtiende&#039;&#039;&#039; tiår&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2730</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2730"/>
		<updated>2009-11-24T17:47:31Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* U */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; slit, strev&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik. &#039;&#039;syns-&#039;&#039;  synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); fyrehava (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berretigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; syssel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; rådsnar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyna, merka, sjå, kjenna, skila, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; ~&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; lamb (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; laming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; husvære; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; svaldrykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; letta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; liding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskaplig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; likskap. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; mann; kar, kall - &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; medynk, miskunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; lyd, kyrkjelyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; menneskja, manneætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; styresmakt, mynd&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned – &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot - &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende; tidende, njosn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik. &#039;&#039;i n- av&#039;&#039; = nær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; = allfarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentilghet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetning&#039;&#039;&#039; umsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetting&#039;&#039;&#039; umsetning (av mat i kroppen)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendighet&#039;&#039;&#039; umstende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppbevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. – &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;Han er veloppdragen&#039;&#039; Han er velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdragelse&#039;&#039;&#039; uppseding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordre&#039;&#039;&#039; moda upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordring&#039;&#039;&#039; uppmoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppleve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opplevelse&#039;&#039;&#039; røyning, røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; = gauma (etter), ansa (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksomhet&#039;&#039;&#039; merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmuntre&#039;&#039;&#039; moda upp, øla upp, ødla upp &#039;&#039;&#039;oppmuntring&#039;&#039;&#039; uppmoding, uppøling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprette&#039;&#039;&#039; skipa, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelse&#039;&#039;&#039; upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversettelse&#039;&#039;&#039; umsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overveie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; pins(tid), kvitsunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;p- og prakt&#039;&#039; = drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; pårøyning;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; påtalefråfall (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; ótte, fælske, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; riksstyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; rekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; skirsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; reinsing, reinsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdighet&#039;&#039;&#039; rettferd, rettvisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighet&#039;&#039;&#039; rett, rettende &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; røykjelse (n)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; rådvelde&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; ~, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, attåt, dessutan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannhet&#039;&#039;&#039;  sanning. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; = det er allvisst, sant og visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlighet&#039;&#039;&#039; likende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; trygd, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; skapnad, likende, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; skilsmål ( i giftemål)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsettende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjule&#039;&#039;&#039; dylja, løyna, gøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjult&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønnhet&#039;&#039;&#039; vænleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; ende, endskap, endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutte&#039;&#039;&#039; enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solbrenthet&#039;&#039;&#039; solbrenda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; skrymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;mus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmeberettiget&#039;&#039;&#039; røystefør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmelikhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; = jamrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; storleik, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunnhet&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør – &#039;&#039;&#039;svimmelhet&#039;&#039;&#039; svimring, ørska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm – &#039;&#039;&#039;sårbarhet&#039;&#039;&#039; sårnæme&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; togn, tystnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; tegjeplikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; teikna – &#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; attermelding, att(er)tòla osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd – &#039;&#039;&#039;tilfredshet&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta. &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen.&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; tunnvange&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; trieining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; truga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; trugsmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; prent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; prenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; prenteverk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uangripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uansett&#039;&#039;&#039; same kva (/kor/kven osb.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ubehag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla – &#039;&#039;&#039;ubehagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underbestemt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underbestemthet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegen&#039;&#039;&#039; underkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegenhet&#039;&#039;&#039; underkomenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertrykke&#039;&#039;&#039; trælka – &#039;&#039;&#039;undertrykkelse&#039;&#039;&#039; trælking – &#039;&#039;&#039;undertrykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unndra&#039;&#039;&#039; draga undan. &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unngå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlate&#039;&#039;&#039; lata vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlatelse&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntak&#039;&#039;&#039; undantak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntaksvis&#039;&#039;&#039; serhøves&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå – &#039;&#039;&#039;unntatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnvære&#039;&#039;&#039; vera utan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utebli&#039;&#039;&#039; ikkje koma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelse&#039;&#039;&#039; fråvær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelsesdom&#039;&#039;&#039; fråværsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgangspunkt&#039;&#039;&#039; utstøde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgave&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utlendighet&#039;&#039;&#039; utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utrede&#039;&#039;&#039; greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;utredning&#039;&#039; utgreiding&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varighet&#039;&#039;&#039; varing, varetid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; kveik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg – &#039;&#039;Med v- hilsen&#039;&#039; = med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd. &#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesenforskjell&#039;&#039;&#039; grunnskilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelighet&#039;&#039;&#039; røynd, røyndom – &#039;&#039;virkelighetsfjern&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; åtgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; verksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; vitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; vitneframsegn, vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; skilsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den vordende moren&#039;&#039; = mori, skal/skulde verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; (til)vera&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; øyda (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; øving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; auga (mt. augo)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; augnebìl. &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same; &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten; &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyemål&#039;&#039;&#039; augnemål&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpenhet&#039;&#039;&#039; openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årsberetning&#039;&#039;&#039; årsmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;århundre&#039;&#039;&#039; hundradår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årlig&#039;&#039;&#039; årviss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtusen&#039;&#039;&#039; tusundår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtiende&#039;&#039;&#039; tiår&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2729</id>
		<title>Norskdansk-høgnorsk ordlista</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&amp;diff=2729"/>
		<updated>2009-11-24T17:46:56Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* U */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{_bokstavrad_}}&lt;br /&gt;
=== A ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;adressere&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;a– et problem&#039;&#039; taka tak i ei sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advare&#039;&#039;&#039; åtvara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;advarsel&#039;&#039;&#039; åtvaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsom&#039;&#039;&#039; aktsam; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;aktsomhet&#039;&#039;&#039; aktsemd; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;allerede&#039;&#039;&#039; alt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefale&#039;&#039;&#039; råda til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbefaling&#039;&#039;&#039; lovord, godord; tilråding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbetro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbringelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbud&#039;&#039;&#039; tilbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anbyder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andakt&#039;&#039;&#039; bønestund&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andaktsbok&#039;&#039;&#039; bønebok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andektig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andel&#039;&#039;&#039; lùt, part, del&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andelsbedrift&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andra&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;andragende&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjenne&#039;&#039;&#039; godkjenna, godtaka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anerkjennelse&#039;&#039;&#039; godkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfall&#039;&#039;&#039; åtak, rid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfalle&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfektelse&#039;&#039;&#039; ev, tvil(stanke), samvitsagg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anføre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anfører&#039;&#039;&#039; (her)førar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførsel&#039;&#039;&#039; herming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anførselstegn&#039;&#039;&#039; hermeteikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angrep&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angripe&#039;&#039;&#039; taka på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angriper&#039;&#039;&#039; åtakar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angå&#039;&#039;&#039; koma ved, gjelda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;angående&#039;&#039;&#039; når det gjeld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anhang&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anheng&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anholde&#039;&#039;&#039; setja fast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anledning&#039;&#039;&#039; høve, tilføre, grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegg&#039;&#039;&#039; givnad; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;anlegge skjegg&#039;&#039; = spara til skjegg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anlegger&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anliggende&#039;&#039;&#039; sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløp&#039;&#039;&#039; landing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anløpe&#039;&#039;&#039; koma (fara osb.) innum, stogga i/ved; avherda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmarsj&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;være i anmarsj&#039;&#039; = vera i kjømdi&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmasselse&#039;&#039;&#039; ovmod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmassende&#039;&#039;&#039; ovmodig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmelde&#039;&#039;&#039; melda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerke&#039;&#039;&#039; merkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmerkning&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmode&#039;&#039;&#039; beda, spyrja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anmodning&#039;&#039;&#039; fyrespurnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anordning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrop&#039;&#039;&#039; rop&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anrope&#039;&#039;&#039; ropa på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansats&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anse&#039;&#039;&#039; rekna. &#039;&#039;ansett&#039;&#039; (vel-) vyrd, meten, mætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansette&#039;&#039;&#039; setja til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansikt&#039;&#039;&#039; andlit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffe&#039;&#039;&#039; få til vegar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskaffelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskrevet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskuelig&#039;&#039;&#039; (å)skodande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anskueliggjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anslag&#039;&#039;&#039; åtak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspenne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anspore&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstalt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstand&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstendighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstifter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstille&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrenge&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;– seg&#039;&#039; nøyta seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; krafttak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstregende&#039;&#039;&#039; slitsam, mødesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrøk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstøtelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansvar&#039;&#039;&#039; andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøke&#039;&#039;&#039; søkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøkning&#039;&#039;&#039; søknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ansøker&#039;&#039;&#039; søkjar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anta(ge)&#039;&#039;&#039; gissa, gjeta på; taka inn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antagelse&#039;&#039;&#039; gissing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antall&#039;&#039;&#039; tal, talet på -, - tel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antegnelse&#039;&#039;&#039; merknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antenne&#039;&#039;&#039; tenda, kveikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antennelse&#039;&#039;&#039; tending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antyde&#039;&#039;&#039; ymta um, impra på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;antydning&#039;&#039;&#039; ymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvende&#039;&#039;&#039; nytta, bruka – &#039;&#039;anvendt vitenskap&#039;&#039; bruksvitskap; &#039;&#039;&#039;anvendelig&#039;&#039;&#039; nytteleg, brukeleg; &#039;&#039;&#039;anvendelighet&#039;&#039;&#039; nyttelegdom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvendelse&#039;&#039;&#039; nytta, bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvise&#039;&#039;&#039; visa (til), syna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anvisning&#039;&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;arve&#039;&#039;&#039; erva – &#039;&#039;arvestoff&#039;&#039; erveto&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjøre&#039;&#039;&#039; gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avgjørelse&#039;&#039;&#039; avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhenge av&#039;&#039;&#039; standa på – &#039;&#039;det avhenger av&#039;&#039; det skil seg, det spørst, alt etter.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengig&#039;&#039;&#039; bunden, usjølvstendig. &#039;&#039;vere - av&#039;&#039; sjå ovan.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avhengighet&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Stå i avhengighet til noen&#039;&#039; Vera bunden av einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avholdenhet&#039;&#039;&#039; fråhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avskjedige&#039;&#039;&#039; gjeva avskil, segja upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avta&#039;&#039;&#039; minka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avveie&#039;&#039;&#039; vega mot, måta til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;avvenne&#039;&#039;&#039; venja av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;anstrengelse&#039;&#039;&#039; slit, strev&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== B ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeide&#039;&#039;&#039; emna til, laga til, ervida på/med/til/um&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bearbeidelse&#039;&#039;&#039; tilemning osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebo&#039;&#039;&#039; bu på/i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebodd&#039;&#039;&#039; busett, folkesett&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelig&#039;&#039;&#039; ibuande, påbuande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beboer&#039;&#039;&#039; ibuar, hus-, hybelbuar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreide&#039;&#039;&#039; lasta, klandra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebreidelse&#039;&#039;&#039; lastord, klander&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebude&#039;&#039;&#039; varsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebygge&#039;&#039;&#039; byggja (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bebyggelse&#039;&#039;&#039; busetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedage&#039;&#039;&#039; stilna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedageleg&#039;&#039;&#039; roleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedekke&#039;&#039;&#039; setja på bordet, tekkja; para med – &#039;&#039;&#039;bedekning&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedervet&#039;&#039;&#039; skjemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedra&#039;&#039;&#039; svika&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrag&#039;&#039;&#039; svik. &#039;&#039;syns-&#039;&#039;  synkverving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrager&#039;&#039;&#039; snytar, skalk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrageri&#039;&#039;&#039; snyting, skalkeferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedragersk&#039;&#039;&#039; sviksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrestillet&#039;&#039;&#039; velhalden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrive&#039;&#039;&#039; gjera, halda på med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrift&#039;&#039;&#039; verksemd; bragd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvet&#039;&#039;&#039; vera leid seg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedrøvelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømme&#039;&#039;&#039; døma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedømmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøve&#039;&#039;&#039; døyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bedøvelse&#039;&#039;&#039; døyving, døyveråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befale&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befal&#039;&#039;&#039; førarskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befare&#039;&#039;&#039; synfara&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befaring&#039;&#039;&#039; synfaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befengt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befeste&#039;&#039;&#039; borgfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befestning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befinnende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolke&#039;&#039;&#039; folksetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befolkning&#039;&#039;&#039; folk; folketal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befordringsmiddel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befri&#039;&#039;&#039; frigjera, løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrielse&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befrukte&#039;&#039;&#039; fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;befruktning&#039;&#039;&#039; fræving, frøing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføle&#039;&#039;&#039; kjenna på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beføyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begavet&#039;&#039;&#039; gåverik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistre&#039;&#039;&#039; gjera uppglødd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begeistring&#039;&#039;&#039; eldhug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begi (seg)&#039;&#039;&#039; gjeva seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begivenhet&#039;&#039;&#039; hending, (stor)hende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjær&#039;&#039;&#039; trå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjære&#039;&#039;&#039; krevja; trå etter&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begjæring&#039;&#039;&#039; (retts)krav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begredelig&#039;&#039;&#039; grøteleg &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrep&#039;&#039;&#039; umgrip&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begripe&#039;&#039;&#039; skyn(j)a&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunne&#039;&#039;&#039; grunngjeva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begrunnelse&#039;&#039;&#039; grunngjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begunstigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynne&#039;&#039;&#039; byrja, taka til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelse&#039;&#039;&#039; byrjing; upphav (&#039;&#039;I upphav var ordet&#039;&#039; 1. Jon). Upphavet til alt vondt.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begynnelsesgrunner&#039;&#039;&#039; fyrstegrunnar (&#039;&#039;filo.&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;begå&#039;&#039;&#039; gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behag&#039;&#039;&#039; gleda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behage&#039;&#039;&#039; gledja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behagelig&#039;&#039;&#039; god&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandle&#039;&#039;&#039; handsama (ein reidskap, eit emne); fyrehava (ei sak); stella, gjera ved, gjeva terapi. &#039;&#039;behandle dårlig&#039;&#039; fara ille med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behandling&#039;&#039;&#039; handsaming (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; stell, terapi, vedgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherske&#039;&#039;&#039; meistra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beherskelse&#039;&#039;&#039; ro, sjølvstyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholde&#039;&#039;&#039; halda på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beholder&#039;&#039;&#039; kjer, tank; rom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behov&#039;&#039;&#039; trong, torv, krav; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;behøve&#039;&#039;&#039; trenga, turva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjempelse&#039;&#039;&#039; strid, motverking. &#039;&#039;fattigdoms-&#039;&#039; arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, &#039;&#039;skadedyr-&#039;&#039; skadedyrmotverking, -tilsyn. &#039;&#039;&#039;-s|middel&#039;&#039;&#039; motverkingsråd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjenne&#039;&#039;&#039; ganga ved; sanna (syndene sine)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekjent&#039;&#039;&#039; kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklage&#039;&#039;&#039; segja seg leid for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beklagelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekledning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekomme&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;vel -&#039;&#039; vel unt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekostning&#039;&#039;&#039; kostnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekrefte&#039;&#039;&#039; stadfesta. &#039;&#039;- seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekreftelse&#039;&#039;&#039; stadfesting. &#039;&#039;stadige - på seg selv&#039;&#039; =&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekvemmelighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymre&#039;&#039;&#039; uroa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymret&#039;&#039;&#039; uroleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bekymring&#039;&#039;&#039; uro, idka, îr; umsut &#039;&#039;&#039;-s|melding&#039;&#039;&#039; (umsuts)varsling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belage&#039;&#039;&#039; bu seg på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belast&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belastning&#039;&#039;&#039; tyngsla; påfreistnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegg&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belegge&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleilig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleire&#039;&#039;&#039; kringsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleiring&#039;&#039;&#039; kringssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beleven&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggende&#039;&#039;&#039; som ligg &#039;&#039;Huset er pent beliggende i …&#039;&#039; Huset ligg vænt til i …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beliggenhet&#039;&#039;&#039; lega&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belyse&#039;&#039;&#039; byrta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belysning&#039;&#039;&#039; ljos; upplysing; ljossetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønne&#039;&#039;&#039; løna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;belønning&#039;&#039;&#039; løn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløp&#039;&#039;&#039; sum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beløpe&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;utgiftene beløper seg til 1000 kr&#039;&#039; utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr, osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemanne&#039;&#039;&#039; manna – &#039;&#039;&#039;bemanning&#039;&#039;&#039; mannsetnad, mannskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerkelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemerket&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemidlet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bemyndige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevne&#039;&#039;&#039; nemna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benevnelse&#039;&#039;&#039; nemne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benytte&#039;&#039;&#039; nytta, bruka, nøyta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benyttelse&#039;&#039;&#039; bruk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benåde&#039;&#039;&#039; gjeva nåde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;benådning&#039;&#039;&#039; nådemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beordre&#039;&#039;&#039; bjoda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beramme&#039;&#039;&#039; fastsetja (til ei tid), tidfesta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berammelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berede&#039;&#039;&#039; reida (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredt&#039;&#039;&#039; reidug, tilreidd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beredskap&#039;&#039;&#039; tiltak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregne&#039;&#039;&#039; rekna ut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beregnening&#039;&#039;&#039; utrekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beretning&#039;&#039;&#039; forteljing, melding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berette&#039;&#039;&#039; fortelja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettig&#039;&#039;&#039; rettkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berretigelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berettighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruselse&#039;&#039;&#039; rus, drukkenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beruset&#039;&#039;&#039; rusa, drukken&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømmelse&#039;&#039;&#039; frægd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berømt&#039;&#039;&#039; (vid)kjend, vidgjeten, fræg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøre&#039;&#039;&#039; røra (ved)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berørelse&#039;&#039;&#039;, &#039;&#039;&#039;berøring&#039;&#039;&#039; vedrøring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøve&#039;&#039;&#039; røva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;berøvelse&#039;&#039;&#039; rov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besatt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besegle&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besette&#039;&#039;&#039; mannsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besetning&#039;&#039;&#039; mannsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besifring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)e&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besikt(ig)else&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinne (seg)&#039;&#039;&#039; roa seg, taka til vitet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besinnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besitte&#039;&#039;&#039; eiga, sitja med, råda/valda yver osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besittelse&#039;&#039;&#039; eign&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjele&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besjeling&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskaffenhet&#039;&#039;&#039; stand&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskatte&#039;&#039;&#039; skattleggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskikke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjed&#039;&#039;&#039; melding, bod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeden&#039;&#039;&#039; smålåten, hogvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjedenhet&#039;&#039;&#039; smålæte&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftige&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjeftigelse&#039;&#039;&#039; syssel&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjele&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskjære&#039;&#039;&#039; ganda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrive&#039;&#039;&#039; skildra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskrivelse&#039;&#039;&#039; skildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskylde&#039;&#039;&#039; skulda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyldning&#039;&#039;&#039; skulding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyte&#039;&#039;&#039; skjota på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytning&#039;&#039;&#039; skotgjeving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytte&#039;&#039;&#039; verja, verna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskyttelse&#039;&#039;&#039; vern, verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beskytter&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslaglegge&#039;&#039;&#039; kverrsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslektet&#039;&#039;&#039; skyld &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutte&#039;&#039;&#039; taka ved, gjera av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutning&#039;&#039;&#039; vedtak, avgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslutningdyktig&#039;&#039;&#039; vedtaksfør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsom&#039;&#039;&#039; rådsnar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besluttsomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beslå&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besmitte&#039;&#039;&#039; smitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besne&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestand&#039;&#039;&#039; setnad, flokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestanddel&#039;&#039;&#039; grunndeild&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestandig&#039;&#039;&#039; haldsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemme&#039;&#039;&#039; gjera av, fastsetja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemmelse&#039;&#039;&#039; avgjerd, fyresegn, fastsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestemt&#039;&#039;&#039; fast, rådd - &#039;&#039;yrkesbestemt&#039;&#039; yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestige&#039;&#039;&#039; kliva upp på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikk&#039;&#039;&#039; handbod&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikke&#039;&#039;&#039; muta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelig&#039;&#039;&#039; mutande, -muta - &#039;&#039;lettbestikkelig&#039;&#039; lettmuta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestikkelse&#039;&#039;&#039; muta, muting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestille&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestilling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestøve&#039;&#039;&#039; mjøla, fræva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bestående&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besudle&#039;&#039;&#039; sulka (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvare&#039;&#039;&#039; svara på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvarelse&#039;&#039;&#039; svar, løysing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvergelse&#039;&#039;&#039; frammaning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvime&#039;&#039;&#039; svima av&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besvimelse&#039;&#039;&#039; avsviming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøk&#039;&#039;&#039; vitjing, innstig, vist&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besøke&#039;&#039;&#039; vitja, stiga inn, koma innum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;besørge&#039;&#039;&#039; syta for, sjå til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betakke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betale&#039;&#039;&#039; svara, leggja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betaling&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegne&#039;&#039;&#039; nemna, kjennemerkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betegnelse&#039;&#039;&#039; nemning, kjennemerke, namn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelig&#039;&#039;&#039; vågeleg, tvilsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkelighet&#039;&#039;&#039; ev, tvil&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betenkningstid&#039;&#039;&#039; umråd(ingstid)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betennelse&#039;&#039;&#039; brùne, brand. &#039;&#039;betent&#039;&#039; med brune, brunefengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betimelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinge&#039;&#039;&#039; fyresetja, vera på vilkòr. &#039;&#039;betinget&#039;&#039; fyresett, på vilkòr. &#039;&#039;betinget dom&#039;&#039; dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betingelse&#039;&#039;&#039; vilkòr, fyresetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betinging&#039;&#039;&#039; fyresetjing, vilkòrssetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjene&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betjent&#039;&#039;&#039; tenestemann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betro&#039;&#039;&#039; tru seg til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betroelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bety&#039;&#039;&#039; tyda, ha eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydelig&#039;&#039;&#039; munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;betydning&#039;&#039;&#039; tyding; vekt. &#039;&#039;Dette har stor betyding&#039;&#039; Dette hev mykje å segja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beundre&#039;&#039;&#039; ovundra. &#039;&#039;beundrer&#039;&#039; ovundrar. &#039;&#039;beundring&#039;&#039; ovundring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevare&#039;&#039;&#039; vara, taka vara på, verna, berga, vardveitsla, vardveita&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevaring&#039;&#039;&#039; vern, vare, vardveitsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevege&#039;&#039;&#039; røra, flytja, røyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelig&#039;&#039;&#039; rørleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelse&#039;&#039;&#039; rørsla, gang. &#039;&#039;Båten er i -&#039;&#039; båten er i gang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevegelsesfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beveggrunn&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevendt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beverte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevertning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilgning&#039;&#039;&#039; løyving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevilling&#039;&#039;&#039; løyve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevinget&#039;&#039;&#039; vengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevirke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitne&#039;&#039;&#039; vera vitne til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevitnelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevokte&#039;&#039;&#039; vakta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevis&#039;&#039;&#039; prov&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevise&#039;&#039;&#039; prova&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;beviselig&#039;&#039;&#039; vinefast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisførsel&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisst&#039;&#039;&#039; medviten; i vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstgjøre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløs&#039;&#039;&#039; sanselaus, uvita, i uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevisstløshet&#039;&#039;&#039; sanseløysa, uvit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpne&#039;&#039;&#039; væpna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bevæpning&#039;&#039;&#039; væpning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibehold&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bibeholde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidra&#039;&#039;&#039; skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidrag&#039;&#039;&#039; tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bidragsplikt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;biinntekt&#039;&#039;&#039; attåtinntekt, attåtinnkoma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;binæring&#039;&#039;&#039; attåtnæring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisetning&#039;&#039;&#039; undersetning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bisettelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bismak&#039;&#039;&#039; keim, snev, svìp, drag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistand&#039;&#039;&#039; hjelp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bistå&#039;&#039;&#039; hjelpa, gå til handa &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bivirkning&#039;&#039;&#039; sideverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blant&#039;&#039;&#039; millom, (sjeldan: ibland, i bland med). &#039;&#039;Blant annet&#039;&#039; = millom anna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blindhet&#039;&#039;&#039; blindskap, blinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;blivende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den blivende legen&#039;&#039; Lækjaren, skal verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdig&#039;&#039;&#039; sømeleg, bljugsam &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bluferdighet&#039;&#039;&#039; sømd, blygd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bolig&#039;&#039;&#039; bustad. &#039;&#039;ta - i&#039;&#039; festa bu hjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;bringe&#039;&#039;&#039; taka med, henta&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== D ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dekke&#039;&#039;&#039; tekkja, femna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;delvis&#039;&#039;&#039; i sumt, stykkjomtil, i nokon mun&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dempe&#039;&#039;&#039; døyva, stilla, roa, minska, veikja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektig&#039;&#039;&#039; bær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;drektighet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dristig&#039;&#039;&#039; vågal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;dumdristig&#039;&#039;&#039; våen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døv&#039;&#039;&#039; dauv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;døvhet&#039;&#039;&#039; dauvskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== E ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egennavn&#039;&#039;&#039; sernamn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;egenvekt&#039;&#039;&#039; servekt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ekteskap&#039;&#039;&#039; giftemål, giftarmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;elendighet&#039;&#039;&#039; elende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelikt&#039;&#039;&#039; endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;endelse&#039;&#039;&#039; ending&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enhet&#039;&#039;&#039; eining; einskap. &#039;&#039;enhetsskole&#039;&#039; = einskapskule&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enkel&#039;&#039;&#039; einfeld, einskild, endefram, einka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;enstemmig&#039;&#039;&#039; samrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfare&#039;&#039;&#039; røyna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaren&#039;&#039;&#039; røynd, van(d), kunnig&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erfaring&#039;&#039;&#039; røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindre&#039;&#039;&#039; minnast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erindring&#039;&#039;&#039; minne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenne&#039;&#039;&#039; sannkjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erkjenning&#039;&#039;&#039; sannkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobre&#039;&#039;&#039; (land)vinna, (her)taka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erobring&#039;&#039;&#039; hertaking, landvinning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatte&#039;&#039;&#039; bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erstatning&#039;&#039;&#039; vederlag, (skade)bot&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;etterretning&#039;&#039;&#039; vitring, njosning, nysn. &#039;&#039;ta til -&#039;&#039; taka til vitende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverv&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;erverve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ervervelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== F ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fasthet&#039;&#039;&#039; fastleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fedme&#039;&#039;&#039; feitleik, feita, feitt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feil&#039;&#039;&#039; mistak, veila&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;feilaktig&#039;&#039;&#039; veilen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;felles&#039;&#039;&#039; sams&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fiendtlig&#039;&#039;&#039; fiendsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flerspråklighet&#039;&#039;&#039; målmangfald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flid&#039;&#039;&#039; trótt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;flykte&#039;&#039;&#039; fly, røma, hava seg undan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forakte&#039;&#039;&#039; mismeta, mismæta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foraktfull&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandre&#039;&#039;&#039; brigda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forandring&#039;&#039;&#039; brigde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbause&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbauselse&#039;&#039;&#039; undring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedre&#039;&#039;&#039; betra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbedring&#039;&#039;&#039; betring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbehold&#039;&#039;&#039; atterhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholde&#039;&#039;&#039; gjera atterhald, skilja undan, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbeholden&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberede&#039;&#039;&#039; fyrebu, bu til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forberedelse&#039;&#039;&#039; fyrebuing, tilbuing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbi&#039;&#039;&#039; framum&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbilde&#039;&#039;&#039; fyredøme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinde&#039;&#039;&#039; binda, knyta (til)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbindelse&#039;&#039;&#039; samband, sambinding (kjemisk s–)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbinding&#039;&#039;&#039; sambinding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenne&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrenning&#039;&#039;&#039; (upp)brenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrent&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbruker&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytelse&#039;&#039;&#039; brotsverk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbryter&#039;&#039;&#039; brotsmann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbrytersk&#039;&#039;&#039; brotsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbud&#039;&#039;&#039; forbod, bann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forbund&#039;&#039;&#039; samband&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forby&#039;&#039;&#039; banna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordampe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordel&#039;&#039;&#039; bate, fyremun; frampart&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordelaktig&#039;&#039;&#039; batesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordele&#039;&#039;&#039; esla ut – &#039;&#039;&#039;fordeling&#039;&#039;&#039; utesling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordoble&#039;&#039;&#039; tvifalda, tviauka – &#039;&#039;&#039;fordobling&#039;&#039;&#039; tvifalding, tvifelde, tviauke&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordreie&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordrive&#039;&#039;&#039; driva burt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordypning&#039;&#039;&#039; søkk, dokk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøye&#039;&#039;&#039; melta (maten)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fordøyelse&#039;&#039;&#039; matmelting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreldet&#039;&#039;&#039; avaldra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forene&#039;&#039;&#039; sameina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forening&#039;&#039;&#039; lag, sameining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkle&#039;&#039;&#039; einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forenkling&#039;&#039;&#039; einfalding; uppgreiding, beinking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forelskelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foreslå&#039;&#039;&#039; gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forevige&#039;&#039;&#039; gjera udøyeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfall&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalle&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalske&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfalskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfatter&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfekte&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelig&#039;&#039;&#039; fåfengeleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfengelighet&#039;&#039;&#039; fåfengd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremme&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfremmelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfriskning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølge&#039;&#039;&#039; elta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forfølgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføre&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføye&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forføyning&#039;&#039;&#039; millomsbils avgjerd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgjeves&#039;&#039;&#039; fånyttes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemme&#039;&#039;&#039; gløyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmelse&#039;&#039;&#039; gløyming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forglemmegei&#039;&#039;&#039; minneblom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgripelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forgylle&#039;&#039;&#039; gylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandle&#039;&#039;&#039; tinga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhandling&#039;&#039;&#039; tinging&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhatt&#039;&#039;&#039; hata&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhekse&#039;&#039;&#039; fjetra, trollbinda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindre&#039;&#039;&#039; hindra, bægja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhindring&#039;&#039;&#039; hinder, hindring, bægje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhold&#039;&#039;&#039; høve, tilhøve, umstende, sak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholde&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;det forholder seg slik&#039;&#039; det hev seg so&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsmessig&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forholdsvis&#039;&#039;&#039; etter måten&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhør&#039;&#039;&#039; avhøyr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøre&#039;&#039;&#039; avhøyra &#039;&#039;forhøre seg hos noen&#039;&#039; høyra med einkvan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøye&#039;&#039;&#039; høgna, auka, høgja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhøyelse&#039;&#039;&#039; auke, høgjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forhåpentligvis&#039;&#039;&#039; vonleg. &#039;&#039;Hun har forhåpentligvis spist allerede&#039;&#039; Ho hev alt ete, er von.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkalking&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkaste&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastelig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkastning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklare&#039;&#039;&#039; fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). &#039;&#039; - eit fenomen&#039;&#039; tyda eit fenomen; &#039;&#039;- seg for (retten/politiet)&#039;&#039; gjeva framsegn; &#039;&#039;dårleg forklaring (unnskyldning)&#039;&#039; ring grunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forklaring&#039;&#039;&#039; tyding, utreiding, framsegn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forknyttet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkorte&#039;&#039;&#039; stytta (av) – &#039;&#039;forkortelse&#039;&#039; avstytting&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkuet&#039;&#039;&#039; (ned)kuva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynne&#039;&#039;&#039; forkynna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forkynnelse&#039;&#039;&#039; forkynning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlange&#039;&#039;&#039; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlangende&#039;&#039;&#039; krav, ynske&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlatelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlate&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlede&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegen&#039;&#039;&#039; bljug, hogvar, &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegge&#039;&#039;&#039; reida&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlegger&#039;&#039;&#039; bokreidar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlenge&#039;&#039;&#039; lengja – &#039;&#039;&#039;forlengelse&#039;&#039;&#039; lengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlike&#039;&#039;&#039; semja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forlove&#039;&#039;&#039; trulova – &#039;&#039;&#039;forlovelse&#039;&#039;&#039; truloving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløp&#039;&#039;&#039; gang – &#039;&#039;&#039;forløpe&#039;&#039;&#039; ganga, gå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløper&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløpning&#039;&#039;&#039; lìtgang&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløse&#039;&#039;&#039; løysa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forløsning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formere (seg)&#039;&#039;&#039; fjølga(st), øksla (seg) &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formering&#039;&#039;&#039; auking, øksling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formilde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forminske&#039;&#039;&#039; minska – &#039;&#039;&#039;forminskelse&#039;&#039;&#039; minsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formue&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynder&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formynderskap&#039;&#039;&#039; verja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørke&#039;&#039;&#039; myrkja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formørkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;formål&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornekte&#039;&#039;&#039; neitta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornem&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornorske&#039;&#039;&#039; norska (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornuft&#039;&#039;&#039; vit (ratio), klokskap. &#039;&#039;&#039;-ig&#039;&#039;&#039; vitsam. vitug, skynsam, klok&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornye&#039;&#039;&#039; nya (upp att), yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærme&#039;&#039;&#039; krenkja, støyta, såra, ganga for nær. &#039;&#039;fornærmet (i en sak)&#039;&#039; (retts)krenkt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornærmelse&#039;&#039;&#039; krenkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøye&#039;&#039;&#039; moroa, gama&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fornøyelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplante&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forplantning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forresten&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forretning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræder&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forræderi&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forrædersk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forråde&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsending&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsett&#039;&#039;&#039; fyreset&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsettlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikre&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikring&#039;&#039;&#039; trygding - &#039;&#039;sykeforsikring&#039;&#039; = sjuketrygding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsbetingelser&#039;&#039;&#039; trygdevilkòr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringselskap&#039;&#039;&#039; trygdelag, trygdesellskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsikringsfond&#039;&#039;&#039; trygdefond&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktig&#039;&#039;&#039; varsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsiktighet&#039;&#039;&#039; varsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinket&#039;&#039;&#039; vera (for) sein&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsinkelse&#039;&#039;&#039; seinking – &#039;&#039;forsinkelsesrenter&#039;&#039; = rentor ved for sein svaring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjell&#039;&#039;&#039; skilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandle&#039;&#039;&#039; gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellsbehandling&#039;&#039;&#039; det å gjera skil på&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskjellig&#039;&#039;&#039; ulik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyve&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forskyvning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forslag&#039;&#039;&#039; framlegg, framkast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstand&#039;&#039;&#039; vit&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstander&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandig&#039;&#039;&#039; vitug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstandighet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstenet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstening&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterke&#039;&#039;&#039; styrkja, sterkna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsterkning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppe&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstoppelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørre&#039;&#039;&#039; auka, gjera større&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelse&#039;&#039;&#039; auking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstørrelseglass&#039;&#039;&#039; aukeglas, lupa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstå&#039;&#039;&#039; skyna, merka, sjå, kjenna, skila, skilja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelse&#039;&#039;&#039; skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. &#039;&#039;språk-&#039;&#039; språkevna; &#039;&#039;ha spille-&#039;&#039; lesa spelet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forståelsesfull&#039;&#039;&#039; skynsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrre&#039;&#039;&#039; uroa, skjepla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forstyrrelse&#039;&#039;&#039; uroing, skjepling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsvinne&#039;&#039;&#039; kverva, verta burte, tverra – &#039;&#039;&#039;forsvinning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøk&#039;&#039;&#039; friestnad; røyning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsøke&#039;&#039;&#039; freista&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørge&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forsørgelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortette&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortetning&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortie&#039;&#039;&#039; tegja med&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortielse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolke&#039;&#039;&#039; tolka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortolkning&#039;&#039;&#039; tolking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjene&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjeneste&#039;&#039;&#039; – &#039;&#039;Det er hans fortjeneste.&#039;&#039; Det skal han hava takk for / det er det han som veld.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortjent&#039;&#039;&#039; vera verd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortløpende&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortone&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortro&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolig&#039;&#039;&#039; i trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrolighet&#039;&#039;&#039; trumål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrykt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortrylle&#039;&#039;&#039; trylla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsette&#039;&#039;&#039; halda fram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortsettelse&#039;&#039;&#039; framhald&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvile&#039;&#039;&#039; ørvænast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortvilelse&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykke&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortykkelse&#039;&#039;&#039; tjukning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortære&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fortæring&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulempe&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forulemping&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forunderlig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forundre&#039;&#039;&#039; undra&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurense&#039;&#039;&#039; ureina&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forurensing&#039;&#039;&#039; ureining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatt&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forutinntatthet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvalte&#039;&#039;&#039; stjorna, vardveita – &#039;&#039;&#039;forvalting&#039;&#039;&#039; vardveitsla &#039;&#039;&#039;forvaltning&#039;&#039;&#039; stjorn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvanske&#039;&#039;&#039; vanska – &#039;&#039;&#039;forvanskning&#039;&#039;&#039; vansking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvente&#039;&#039;&#039; vona&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forventning&#039;&#039;&#039; von&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forverres&#039;&#039;&#039; versna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikle&#039;&#039;&#039; fløkja (til/saman)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvikling&#039;&#039;&#039; floke, (til-/saman)fløkjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvirre&#039;&#039;&#039; vildra – &#039;&#039;&#039;forvirring&#039;&#039;&#039; vildring&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvise&#039;&#039;&#039; visa burt – &#039;&#039;&#039;forvisning&#039;&#039;&#039; burtvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forvrenge&#039;&#039;&#039; rengja – &#039;&#039;&#039;forvrengning&#039;&#039;&#039; rengjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forynge&#039;&#039;&#039; yngja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;foryngelse&#039;&#039;&#039; yngjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;forårsake&#039;&#039;&#039; valda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fremragende&#039;&#039;&#039; framifrå, utifrå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frihet&#039;&#039;&#039; fridom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;fruktbar&#039;&#039;&#039; grøderik (um vokstrar), fræv. &#039;&#039;&#039;-|het&#039;&#039;&#039; grøderikdom, frævleik; fødetal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;frykt&#039;&#039;&#039; ótte, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føle&#039;&#039;&#039; kjenna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følelse&#039;&#039;&#039; kjensla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;føling&#039;&#039;&#039; (insulin)kjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsom&#039;&#039;&#039; (kjensle)var, varnæm&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;følsomhet&#039;&#039;&#039; varnæme, varleik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== G ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gehør&#039;&#039;&#039; øyrelag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gestalt&#039;&#039;&#039; skapnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsiktig&#039;&#039;&#039; gjenomsynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjennomsnitt&#039;&#039;&#039; medeltal&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopplive&#039;&#039;&#039; liva upp att, kveikja upp att, få liv i att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenopprette&#039;&#039;&#039; skipa upp att, laga upp att&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gjenspeile&#039;&#039;&#039; spegla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grundig&#039;&#039;&#039; nøgjen, noggrann, grannsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;grusom&#039;&#039;&#039; fæl, hard, hjartelaus, rå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunst&#039;&#039;&#039; velvilje; &#039;&#039;til g- for&#039;&#039; til bate for&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gunstig&#039;&#039;&#039; god, batesam; velviljug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;gyldig&#039;&#039;&#039; gild, gjeldande – &#039;&#039;&#039;gyldighet&#039;&#039;&#039; gildskap&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== H ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hardhet&#039;&#039;&#039; hardleik (i eit emne); hardferd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;heldig&#039;&#039;&#039; heppen &#039;&#039;heldigvis&#039;&#039; som vel er, til all lukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;helhet&#039;&#039;&#039; heilskap &#039;&#039;helhetlig&#039;&#039; heilsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelig&#039;&#039;&#039; løynd, duld&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighet&#039;&#039;&#039; løyndom&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmelighetsfull&#039;&#039;&#039; løynande, dulsam, dulram&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hemmeligholde&#039;&#039;&#039; halda løynd, løyna, dylja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hendelse&#039;&#039;&#039; hende, hending, åtburd, tilburd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henholdsvis&#039;&#039;&#039; i same fylgd, og so – &#039;&#039;De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.&#039;&#039; Dei tvo hermi er frå X og so Y.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensikt&#039;&#039;&#039; fyremål, mål, meining &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensiktsmessig&#039;&#039;&#039; tenleg, lagleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hensyn&#039;&#039;&#039; umsyn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;henvise&#039;&#039;&#039; visa til – &#039;&#039;henvisning&#039;&#039; tilvising&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hevelse&#039;&#039;&#039; trote (ò)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;holdbar&#039;&#039;&#039; haldsam – &#039;&#039;holdbarhet&#039;&#039; haldnad, haldsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hos&#039;&#039;&#039; hjå, ihjå&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelse&#039;&#039;&#039; minne, hugs&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hukommelsestap&#039;&#039;&#039; minnetap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;hurtig&#039;&#039;&#039; snøgg, kjapp osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;huske&#039;&#039;&#039; hugsa, minnast, koma i hug, koma på&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== I ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innflytelse&#039;&#039;&#039; innverknad, påverknad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;innrømme&#039;&#039;&#039; ganga ved, gå ved; vægja &#039;&#039;&#039;innrømmelse&#039;&#039;&#039; vedgåing; vægje&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== J ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemte&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jemtlending&#039;&#039;&#039; jamte (frå Jamtland);&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;jærtegn&#039;&#039;&#039; jartegn&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== K ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjennelse&#039;&#039;&#039; orskurd (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjæreste&#039;&#039;&#039; kjærast&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kjærlighet&#039;&#039;&#039; kjærleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;krympe&#039;&#039;&#039; kreppa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kysk&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;kyskhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== L ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; ~&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lam&#039;&#039;&#039; lamb (&#039;&#039;zoo&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lemba (få lamb)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lamme&#039;&#039;&#039; lama (gjera lam)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lammelse&#039;&#039;&#039; laming&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;langsiktig&#039;&#039;&#039; lang, langtids-, fram i tid, framsynt. &#039;&#039;- arbeid&#039;&#039; langtidsarbeid/vedvarande arbeid, &#039;&#039;tenke -&#039;&#039; tenkja fram i tid/vera framsynt, &#039;&#039;- politikk&#039;&#039; framsynt politikk.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leilighet&#039;&#039;&#039; husvære; høve&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;leskedrikk&#039;&#039;&#039; svaldrykk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lettelse&#039;&#039;&#039; letta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidelse&#039;&#039;&#039; liding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskap&#039;&#039;&#039; ofse&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lidenskaplig&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;lignelse&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ligning&#039;&#039;&#039; likning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;likhet&#039;&#039;&#039; likskap. &#039;&#039;i l- med&#039;&#039; til liks med&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== M ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mandig&#039;&#039;&#039; karsleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mangle&#039;&#039;&#039; vanta, skorta (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;mann&#039;&#039;&#039; mann; kar, kall - &#039;&#039;Snåsamannen&#039;&#039; Snåsakallen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medbragt&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medlidenhet&#039;&#039;&#039; medynk, miskunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;medliden&#039;&#039;&#039; medynksam, miskunnsam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menighet&#039;&#039;&#039; lyd, kyrkjelyd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;menneskehet&#039;&#039;&#039; menneskja, manneætt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;midlertidig&#039;&#039;&#039; millombils, fyrebils&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;myndighet&#039;&#039;&#039; styresmakt, mynd&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== N ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nabo&#039;&#039;&#039; granne&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nedbemanne&#039;&#039;&#039; manna ned – &#039;&#039;&#039;nedbemanning&#039;&#039;&#039; nedmanning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nesten&#039;&#039;&#039; nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot - &#039;&#039;nestenulykke&#039;&#039; næromulukka, nær(om) ei ulukka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nyhet&#039;&#039;&#039; (eitkvart) nytt, nyhende; tidende, njosn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nærhet&#039;&#039;&#039; nærleik. &#039;&#039;i n- av&#039;&#039; = nær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nødvendig(vis)&#039;&#039;&#039; naudsynleg, naudsynt, turvande &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøyaktig&#039;&#039;&#039; nøgje, noggrann&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysom&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;nøysomhet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== O ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentlig&#039;&#039;&#039; ålmenn. &#039;&#039;offentlig veg&#039;&#039; = allfarveg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;offentilghet&#039;&#039;&#039; ålmenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetning&#039;&#039;&#039; umsetnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omsetting&#039;&#039;&#039; umsetning (av mat i kroppen)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;omstendighet&#039;&#039;&#039; umstende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppbevare&#039;&#039;&#039; taka vare på, vardveita, gøyma osb. – &#039;&#039;&#039;oppbevaring&#039;&#039;&#039; varetekt, vardveitsla, gøyming osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdra&#039;&#039;&#039; seda (upp). &#039;&#039;Han er veloppdragen&#039;&#039; Han er velseda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppdragelse&#039;&#039;&#039; uppseding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordre&#039;&#039;&#039; moda upp&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppfordring&#039;&#039;&#039; uppmoding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppleve&#039;&#039;&#039; røyna, vera med på, liva (med) i&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opplevelse&#039;&#039;&#039; røyning, røynsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksom&#039;&#039;&#039; merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. &#039;&#039;være oppmerksom (på)&#039;&#039; = gauma (etter), ansa (på)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmerksomhet&#039;&#039;&#039; merksemd, ans, (åt)gaum, gaumsemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oppmuntre&#039;&#039;&#039; moda upp, øla upp, ødla upp &#039;&#039;&#039;oppmuntring&#039;&#039;&#039; uppmoding, uppøling&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprette&#039;&#039;&#039; skipa, laga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelig&#039;&#039;&#039; upphavleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;opprinnelse&#039;&#039;&#039; upphav&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overfølsom&#039;&#039;&#039; ovvar(næm) – &#039;&#039;&#039;overfølsomhet&#039;&#039;&#039; ovvarnæme&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversette&#039;&#039;&#039; setja um. &#039;&#039;Boken er oversatt til …&#039;&#039; Boki er umsett til …&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;oversettelse&#039;&#039;&#039; umsetjing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;overveie&#039;&#039;&#039; tenkja etter/gjenom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== P ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pinse&#039;&#039;&#039; pins(tid), kvitsunn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;pomp&#039;&#039;&#039; &#039;&#039;p- og prakt&#039;&#039; = drust og dramb&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Postvesenet&#039;&#039;&#039; Poststellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påkjenning&#039;&#039;&#039; pårøyning;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;påtaleunnlatelse&#039;&#039;&#039; påtalefråfall (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== R ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;redsel&#039;&#039;&#039; ótte, fælske, rædsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regelmessig&#039;&#039;&#039; regelbunden, regelfast, jamleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjere&#039;&#039;&#039; styra, råda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regjering&#039;&#039;&#039; riksstyre&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;regning&#039;&#039;&#039; rekning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rense&#039;&#039;&#039; reinsa, reinska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;renselse&#039;&#039;&#039; skirsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rensing&#039;&#039;&#039; reinsing, reinsking&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdig&#039;&#039;&#039; rettferdug, rettvis&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettferdighet&#039;&#039;&#039; rettferd, rettvisa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rettighet&#039;&#039;&#039; rett, rettende &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rom-folk&#039;&#039;&#039; romm-folk (ò) (som talar &#039;&#039;rommani&#039;&#039; eller &#039;&#039;rommanes&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;røkelse&#039;&#039;&#039; røykjelse (n)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;rådighet&#039;&#039;&#039; rådvelde&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== S ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeid&#039;&#039;&#039; ~, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samarbeide&#039;&#039;&#039; samarbeida, samvinna&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;samt&#039;&#039;&#039; og, attåt, dessutan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannhet&#039;&#039;&#039;  sanning. &#039;&#039;det er i s-&#039;&#039; = det er allvisst, sant og visst&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlig&#039;&#039;&#039; likleg, vera likt til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sannsynlighet&#039;&#039;&#039; likende&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sikkerhet&#039;&#039;&#039; trygd, tryggleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skapelse&#039;&#039;&#039; skaping&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skikkelse&#039;&#039;&#039; skapnad, likende, likneskja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skilsmisse&#039;&#039;&#039; skilsmål ( i giftemål)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skje&#039;&#039;&#039; henda, bera åt/til&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjellsettende&#039;&#039;&#039; skilsetjande (som set skil)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjule&#039;&#039;&#039; dylja, løyna, gøyma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjult&#039;&#039;&#039; duld, løynd, gøymd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;skjønnhet&#039;&#039;&#039; vænleik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slank&#039;&#039;&#039; grann, sinut&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutt&#039;&#039;&#039; ende, endskap, endelykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;slutte&#039;&#039;&#039; enda, luka; slutta (dra ei slutning)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;smertestillende&#039;&#039;&#039; ([[namnord]]) lyv&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;solbrenthet&#039;&#039;&#039; solbrenda&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;spøkelse&#039;&#039;&#039; skrymt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stadig&#039;&#039;&#039; stendig, stødt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røysta; stemma (= stansa); stilla (&#039;&#039;mus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemme&#039;&#039;&#039; røyst, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmeberettiget&#039;&#039;&#039; røystefør&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stemmelikhet&#039;&#039;&#039; likt røystetal. &#039;&#039;Med stemmelikhet&#039;&#039; = jamrøystes&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevne&#039;&#039;&#039; stemna (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stevning&#039;&#039;&#039; stemning (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stillhet&#039;&#039;&#039; stilla, blik (på havet)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;stivelse&#039;&#039;&#039; stive (&#039;&#039;in&#039;&#039;), stiving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;størrelse&#039;&#039;&#039; storleik, mål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunn&#039;&#039;&#039; helsesam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sunnhet&#039;&#039;&#039; helsa&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;svimmel&#039;&#039;&#039; svimren, ør – &#039;&#039;&#039;svimmelhet&#039;&#039;&#039; svimring, ørska&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;sårbar&#039;&#039;&#039; sårnæm – &#039;&#039;&#039;sårbarhet&#039;&#039;&#039; sårnæme&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== T ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;takknemlig&#039;&#039;&#039; takksam&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taus&#039;&#039;&#039; tagal, tyst, still&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushet&#039;&#039;&#039; togn, tystnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;taushetsplikt&#039;&#039;&#039; tegjeplikt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegn&#039;&#039;&#039; teikn&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tegne&#039;&#039;&#039; teikna – &#039;&#039;&#039;tegning&#039;&#039;&#039; teikning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbakemelding&#039;&#039;&#039; attermelding, att(er)tòla osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilbehør&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla, reide&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfreds&#039;&#039;&#039; nøgd – &#039;&#039;&#039;tilfredshet&#039;&#039;&#039; nøgje&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstille&#039;&#039;&#039; stetta. &#039;&#039;To løsninger tilfredsstiller ligningen.&#039;&#039; Tvo løysingar stetter likningi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilfredsstillende&#039;&#039;&#039; fullnøgjande, stettande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilhørighet&#039;&#039;&#039; tilhøyrsla&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tilsi&#039;&#039;&#039; tyda på; krevja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkende&#039;&#039;&#039; lokkande, åtdrøg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tiltrekkelse&#039;&#039;&#039; tillokking, åtdrag&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;tinning&#039;&#039;&#039; tunnvange&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;treenighet&#039;&#039;&#039; trieining&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;true&#039;&#039;&#039; truga&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trussel&#039;&#039;&#039; trugsmål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykk&#039;&#039;&#039; prent&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykke&#039;&#039;&#039; prenta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkende&#039;&#039;&#039; trong&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;trykkeri&#039;&#039;&#039; prenteverk&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== U ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uangripelig&#039;&#039;&#039; urørleg, heilag, upåtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uansett&#039;&#039;&#039; same kva (/kor/kven osb.)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ubehag&#039;&#039;&#039; leida, misliking, usæla – &#039;&#039;&#039;ubehagelig&#039;&#039;&#039; leid, vond, utriveleg, usæl&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ugunstig&#039;&#039;&#039; ugod, ubateleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underbestemthet&#039;&#039;&#039; &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegen&#039;&#039;&#039; underkomen&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;underlegenhet&#039;&#039;&#039; underkomenskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;undertrykke&#039;&#039;&#039; trælka – &#039;&#039;&#039;undertrykkelse&#039;&#039;&#039; trælking – &#039;&#039;&#039;undertrykt&#039;&#039;&#039; trælka&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unndra&#039;&#039;&#039; draga undan. &#039;&#039;unndra seg ansvar&#039;&#039; draga seg undan andsvar&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unngå&#039;&#039;&#039; sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlate&#039;&#039;&#039; lata vera&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnlatelse&#039;&#039;&#039; . &#039;&#039;&#039;-s|synd&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntak&#039;&#039;&#039; undantak&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unntaksvis&#039;&#039;&#039; serhøves&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnta&#039;&#039;&#039; taka undan, halda undan, sjå burt frå – &#039;&#039;&#039;unntatt&#039;&#039;&#039; undanteke, minder, so nær som&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;unnvære&#039;&#039;&#039; vera utan&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utebli&#039;&#039;&#039; ikkje koma&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelse&#039;&#039;&#039; fråvær&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;uteblivelsesdom&#039;&#039;&#039; fråværsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgangspunkt&#039;&#039;&#039; utstøde&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utgave&#039;&#039;&#039; utgåva&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utlendighet&#039;&#039;&#039; utlegd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;utrede&#039;&#039;&#039; greida ut (ei sak, ein pasient). &#039;&#039;utredning&#039;&#039; utgreiding&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== V ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;varighet&#039;&#039;&#039; varing, varetid&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vederkvegelse&#039;&#039;&#039; kveik&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vedkjennelse&#039;&#039;&#039; vedkjenning&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Vegvesenet&#039;&#039;&#039; Vegstellet&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vennlig&#039;&#039;&#039; vensam, vensamleg – &#039;&#039;Med v- hilsen&#039;&#039; = med vensam helsing&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;verden&#039;&#039;&#039; verd. &#039;&#039;Verdens beste …&#039;&#039; Beste … i verdi.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesenforskjell&#039;&#039;&#039; grunnskilnad&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vesentlig&#039;&#039;&#039; stor, munaleg, viktug&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelig&#039;&#039;&#039; røynleg&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkelighet&#039;&#039;&#039; røynd, røyndom – &#039;&#039;virkelighetsfjern&#039;&#039; røyndefjerr&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virkemiddel&#039;&#039;&#039; åtgjerd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;virksomhet&#039;&#039;&#039; verksemd&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitenskap&#039;&#039;&#039; vitskap&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vitneforklaring&#039;&#039;&#039; vitneframsegn, vitnemål&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;voldgift&#039;&#039;&#039; skilsdom (&#039;&#039;jus&#039;&#039;)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;vordende&#039;&#039;&#039; komande. &#039;&#039;Den vordende moren&#039;&#039; = mori, skal/skulde verta&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;væren&#039;&#039;&#039; (til)vera&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Y ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmyk&#039;&#039;&#039; audmjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ydmykhet&#039;&#039;&#039; audmykt&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ytringsfrihet&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Æ ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrig&#039;&#039;&#039; æregirug, æresjuk&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærgjerrighet&#039;&#039;&#039; æregir, æresykja&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ærlighet&#039;&#039;&#039; ærlegdom&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ø ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ødsle&#039;&#039;&#039; øyda (upp)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;ømfintlig&#039;&#039;&#039; var(næm), sår(næm), nærtakande&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;Østen&#039;&#039;&#039; Austerland&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øvelse&#039;&#039;&#039; øving&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øye&#039;&#039;&#039; auga (mt. augo)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyeblikk&#039;&#039;&#039; augnebìl. &#039;&#039;i samme -&#039;&#039; i same stundi, med same; &#039;&#039;i siste -&#039;&#039; i siste liten; &#039;&#039;for -et&#039;&#039; nett no&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;øyemål&#039;&#039;&#039; augnemål&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Å ===&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;åpenhet&#039;&#039;&#039; openskap; ope samfund, ope ordskifte osb.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årsberetning&#039;&#039;&#039; årsmelding&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;århundre&#039;&#039;&#039; hundradår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årlig&#039;&#039;&#039; årviss&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtusen&#039;&#039;&#039; tusundår&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;&#039;årtiende&#039;&#039;&#039; tiår&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Brukardiskusjon:TH&amp;diff=2722</id>
		<title>Brukardiskusjon:TH</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Brukardiskusjon:TH&amp;diff=2722"/>
		<updated>2009-11-12T11:07:37Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Du fær kje vera fæli(n) for å koma med spursmål her! [[Brukar:TH|TH]] 29. desember 2008 kl. 20:59 (CET)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Dat ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Heisann. Er det lovleg å skriva &#039;dat&#039; på høgnorsk? Eg ser at Aasen nemnde formi i Norsk Grammatik frå 1864 [http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&amp;amp;id=3436 her]. Mvh. [[Brukar:CS|CS]] 4. januar 2009 kl. 17:03 (CET)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
: Du gådde kann hende at formi &#039;&#039;dat&#039;&#039; ikkje var nemnd i tavla yver personlege [[varaord]] her på Mållekken? Det var helst ei gløyming; formi &#039;&#039;dat&#039;&#039; er au verd å nemnast her (og tilsvarande &#039;&#039;dan&#039;&#039;, men det lyt verte under &#039;&#039;peikande&#039;&#039; [[varaord]]). Men når det er sagt, lyt ein ha det klårt fyre seg at denne formi vert rekna for alderdomleg eller [[målføre]]leg, på line med &#039;&#039;-arne&#039;&#039; for &#039;&#039;-ane&#039;&#039; og &#039;&#039;me funno&#039;&#039; for &#039;&#039;me fann&#039;&#039;. Det er ikkje gali å nytte slike former, [[høgnorsk|norskt]] skriftmål er so ungt at dette berre vert for småskil å rekne; men ein bør vita kva ein gjer. &lt;br /&gt;
: Sér me på det frå ein [[målføre]]-synstad, er formi &#039;&#039;dat&#039;&#039; ei like god [[typeform]] som &#039;&#039;det&#039;&#039;, just som &#039;&#039;inte&#039;&#039; er like god som &#039;&#039;ikkje&#039;&#039;. For &#039;&#039;landsgildt&#039;&#039; bruk derimot er det einast éi eller stundom sume (t.d. både &#039;&#039;me&#039;&#039; og &#039;&#039;vi&#039;&#039;) av slike jamgode [[typeform]]er som er brukande.&lt;br /&gt;
: I praktisk [[høgnorsk]] upplæring, som oftast ber åt på eigi hand, er det tidt beinsamt å nytte slike kjende merkeord til å halde på og ta med seg målkjensla frå [[målføre]]t, erso ein er godt inne i eitkvart nedervde [[målføre]]t. Sidan, når skrivetamen sit i fingrane, treng ein ikkje alle desse merkeordi til studnad lenger, men kann skrive like godt med meir landsgilde former. [[Brukar:TH|TH]] 4. januar 2009 kl. 18:19 (CET)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Detta og denna ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kvi valde Aasen formene dette og denne framfor detta og denna?&lt;br /&gt;
Beste helsing [[Brukar:Nfanrekurb|Nfanrekurb]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Brukardiskusjon:TH&amp;diff=2721</id>
		<title>Brukardiskusjon:TH</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Brukardiskusjon:TH&amp;diff=2721"/>
		<updated>2009-11-12T11:06:26Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* Dat */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;Du fær kje vera fæli(n) for å koma med spursmål her! [[Brukar:TH|TH]] 29. desember 2008 kl. 20:59 (CET)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Dat ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Heisann. Er det lovleg å skriva &#039;dat&#039; på høgnorsk? Eg ser at Aasen nemnde formi i Norsk Grammatik frå 1864 [http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&amp;amp;id=3436 her]. Mvh. [[Brukar:CS|CS]] 4. januar 2009 kl. 17:03 (CET)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
: Du gådde kann hende at formi &#039;&#039;dat&#039;&#039; ikkje var nemnd i tavla yver personlege [[varaord]] her på Mållekken? Det var helst ei gløyming; formi &#039;&#039;dat&#039;&#039; er au verd å nemnast her (og tilsvarande &#039;&#039;dan&#039;&#039;, men det lyt verte under &#039;&#039;peikande&#039;&#039; [[varaord]]). Men når det er sagt, lyt ein ha det klårt fyre seg at denne formi vert rekna for alderdomleg eller [[målføre]]leg, på line med &#039;&#039;-arne&#039;&#039; for &#039;&#039;-ane&#039;&#039; og &#039;&#039;me funno&#039;&#039; for &#039;&#039;me fann&#039;&#039;. Det er ikkje gali å nytte slike former, [[høgnorsk|norskt]] skriftmål er so ungt at dette berre vert for småskil å rekne; men ein bør vita kva ein gjer. &lt;br /&gt;
: Sér me på det frå ein [[målføre]]-synstad, er formi &#039;&#039;dat&#039;&#039; ei like god [[typeform]] som &#039;&#039;det&#039;&#039;, just som &#039;&#039;inte&#039;&#039; er like god som &#039;&#039;ikkje&#039;&#039;. For &#039;&#039;landsgildt&#039;&#039; bruk derimot er det einast éi eller stundom sume (t.d. både &#039;&#039;me&#039;&#039; og &#039;&#039;vi&#039;&#039;) av slike jamgode [[typeform]]er som er brukande.&lt;br /&gt;
: I praktisk [[høgnorsk]] upplæring, som oftast ber åt på eigi hand, er det tidt beinsamt å nytte slike kjende merkeord til å halde på og ta med seg målkjensla frå [[målføre]]t, erso ein er godt inne i eitkvart nedervde [[målføre]]t. Sidan, når skrivetamen sit i fingrane, treng ein ikkje alle desse merkeordi til studnad lenger, men kann skrive like godt med meir landsgilde former. [[Brukar:TH|TH]] 4. januar 2009 kl. 18:19 (CET)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Detta og denna ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kvi var dette og denne formene Aasen velde framfor detta og denna?&lt;br /&gt;
Beste helsing [[Brukar:Nfanrekurb|Nfanrekurb]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Lesnad&amp;diff=2720</id>
		<title>Lesnad</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Lesnad&amp;diff=2720"/>
		<updated>2009-11-12T10:53:19Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Nfanrekurb: /* Romanar, forteljingar osb. */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;&#039;&#039;&#039;Lista yver høgnorsk lesnad&#039;&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bøker som er skrivne på høgnorsk, eller dreg seg um høgnorskt mål. Skipnad: skift i emnebolkar, rada alfabetiskt etter etternamn og so etter utgjevingsåret.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Mål: grammatikk, ordbøker o.dl.==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Leiv Heggstad|Heggstad, Leiv]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Norsk grammatikk&#039;&#039; (større utgåve 1931, etterprent 1966, 235 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;[[Norsk Grammatik]]&#039;&#039; (1864, 17+394 s)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;[[Norsk Ordbog]]&#039;&#039; (1873)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Andre mål===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Asgaut Steinnes|Steinnes]] og [[Eirik Vandvik|Vandvik]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Latinsk ordbok&#039;&#039; (1958, nyprent 1965, 879 s). I 1938-rettskriving, men upphavleg høgnorsk. Det rike målet i ordtydingane er det same kor som er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kristen Weierholt]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Gresk grammatikk: til skulebruk&#039;&#039; (1. utg. 1935; 2. utg. 1947; nyprent 1971 frå 2. utg. 1947, 112 s).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ola Raknes]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Engelsk-norsk ordbok&#039;&#039; (1927)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Faglesnad==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Helsa===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Vanlege sjukdomar&#039;&#039; (1925, 168 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Soga==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Målsoga===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Jostein Krokvik|Krokvik, Jostein]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Mål og vanmæle&#039;&#039; Frå soga um norsk offentleg skriftmål (1991, 139 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Kyrkjesoga===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Noregs kyrkjesoga, 1, Millomalderen&#039;&#039; (1958, XII+409 s)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Noregs kyrkjesoga, 2, 1500-ca.1740&#039;&#039; (2007, 827 s. Netutgåva: [[http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=60410]])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Visor==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Knut Liestøl|Liestøl, Knut]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Utval av norske folkevisor&#039;&#039; til skulebruk (med Moltke Moe, 2. upplaget 1930, 112 s)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skuleboknemndi åt Studentmållaget i Oslo:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Eg vil so gjerne syngja&#039;&#039; (2001, 87 s). Visone i ymis målføring.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Diktheim==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Romanar, forteljingar osb.===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ein Fritenkjar&#039;&#039; (1878)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Bondestudentar&#039;&#039; (1883)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Mannfolk&#039;&#039; (1886)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Hjaa ho Mor&#039;&#039; (1890)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Fred&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Den burtkomne Faderen&#039;&#039; (1899)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]: &lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Det small ut ei fonn&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Homer]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Akillevs og Patroklos&#039;&#039; umsett av [[J. E. Nielsen]] (1907) Dette er ein av songane i Ilioskvædet.&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Odyssevskvædet&#039;&#039; umsett av [[Arne Garborg]] (1918)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Lukian]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Eit ordskifte um idrott&#039;&#039; umsett av [[Eiliv Skard]] (1926)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Dikt, skaldskap===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Haugtussa&#039;&#039; (1895)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;I Helheim&#039;&#039; (1901)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Skodespel===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Læraren&#039;&#039; (1896)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ervingen&#039;&#039; (1855)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== For born ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Rasmus Løland|Løland, Rasmus]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Ungar&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Paa sjølvstyr&#039;&#039; (1892)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Kor vart det av jola?&#039;&#039; (1894)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Det store nashorne&#039;&#039; (1900)&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Kvitebjørnen&#039;&#039; (1906)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Per Sivle|Sivle, Per]]&lt;br /&gt;
*&#039;&#039;Sogor&#039;&#039; (1887)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Bìlvisse skrifter==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* [[Norsk Årbok]] (1920–39; 2005–)&lt;br /&gt;
* [[Vestmannen]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Nfanrekurb</name></author>
	</entry>
</feed>