Mållekken - Brukartilskot [nn]

Mal:Slett

2026-02-26T15:20:13Z

Eiliv: Eiliv flytte sida Mal:Slett til Mal:Sletta

#OMDIRIGER [[Mal:Sletta]]

Mal:Sletta

2026-02-26T15:20:13Z

Eiliv: Eiliv flytte sida Mal:Slett til Mal:Sletta

<includeonly>{| class="wikitable" style="width: 100%; font-size: 90%;"
| style="background:#fee2e2; border:1px solid #961414;" | '''Ynskt sletta:''' Nokon ynskjer sletta denne teigen.
|}[[Kategori:Sidor merkte for sletting]]</includeonly><noinclude>Skant for å fyreslå at ein teig vert sletta.

<code><nowiki>{{sletta}}</nowiki></code>
: ↓
{{sletta}}

[[Kategori:Skantar]]</noinclude>

Mal:Sletta

2026-02-26T15:20:07Z

Eiliv:

Mal:Sletta

2026-02-26T15:16:38Z

Eiliv: Oppretta sida med «<includeonly>{| class="wikitable" style="width: 100%; font-size: 90%;" | style="background:#fee2e2; border:1px solid #961414;" | '''Ynskt sletta:''' Nokon ynskjer sletta denne teigen. |}Kategori:Sletteframlegg</includeonly><noinclude>Skant for å fyreslå at ein teig vert sletta. <code><nowiki>{{slett}}</nowiki></code> : ↓ {{slett}} Kategori:Skantar</noinclude>»

<includeonly>{| class="wikitable" style="width: 100%; font-size: 90%;"
| style="background:#fee2e2; border:1px solid #961414;" | '''Ynskt sletta:''' Nokon ynskjer sletta denne teigen.
|}[[Kategori:Sletteframlegg]]</includeonly><noinclude>Skant for å fyreslå at ein teig vert sletta.

<code><nowiki>{{slett}}</nowiki></code>
: ↓
{{slett}}

[[Kategori:Skantar]]</noinclude>

Dataordlista

2026-02-25T04:46:50Z

Eiliv: Legg inn "vìtlike" som avløysar av artificial inteligence. Eg er litt meir uviss når det gjeld "gjerdvìt", for det læt for meg som kjennskap um gjerdi åt noko.

'''Engelsk–norsk dataordlista'''

Dataord dregst um nye ovringar, og krev difor ofte [[nyord|nye ord]] eller gamle ord i nye tydingar. [[Ord]]i lyt soleîs reknast som framlegg og som hjelperåder til å tenkja åtfinnande og filosofiskt kring ordflaumen og tankeverdi som velt inn yver oss. Hev du andre framlegg, bør du skriva deim inn her.

{{_bokstavrad_}}

=== A ===
*''access'' '''tilgjenge'''
*''account''
*''activate'' '''slå på'''
*''adapter'' '''måt'''
*''address'' '''tilskrift'''
*''administrator'' '''stjore'''
*''AFK (away from keyboard)'' '''AFK (av-stad frå knappefjøli)'''
*''agent'' sjå ''software agent''
*''applet'' (ein) '''nøytel''' ((eit) '''smånøytende'''), '''verkel'''
*''application'' (eit) '''nøytende'''
*''archive''
*''ARG (Alternate reality game)''
*''argument''
*''artificial intelligence'' (AI) '''vìtlike''' (jf. færøysk), '''gjerdvìt'''

=== B ===
*''back end''
*''background (picture)'' sjå ''wallpaper''
*''backup'' '''trygdeavrit''' (tryggjings-), '''vare''' {{aasen|vare|2}}
*''blog'' sjå ''weblog''
*''blogosphere'' '''vevreheimen'''
*''boot''
*''browser'' sjå ''web browser''
*''buffer'' '''venteminne''', '''millomminne'''
*''bug'' '''lus''' (fl. '''lyser''')
*''byte''

=== C ===
*''cancel'' '''brjota av'''
*''cancelled'' '''avbrote'''
*''Caps Lock'' '''storlås'''
*''cellphone'' Framlegg: '''farsime'''
*''charge''
*''click''
*''client''
*''close'' '''stengja'''
*''cloud computing'' '''netsky'''
*''cluster'' '''klyngja'''
*''code'' (å) '''tyda inn'''; namnord: '''segner''' {{pl|mt}} (sjå [[Diskusjon:Dataordlista#Umsetjingar_av_vanlege_umgrìp|ordskifte]])
*''cookies'' '''vitringskakor''', '''vitne'''
*''command'' '''styrebod'''
*''compile''
*''compress'' '''falda'''
*''computer'' '''telja'''
*''computer science''
*''connect'' '''få samband'''
*''connection'' '''samband'''
*''container'' (I), ''container format''
*''container'' (II), ''containerization''
*''content management system''
*''controls''
*''conversion'' '''umlaging'''
*''convert'' '''laga um'''
*''copy'' (eit) '''avrit''' (ì), '''rita av''' (avrita)
*''crash''
*''customer support''

=== D ===
*''daemon'' '''huldrebrukende''' («hulder»)
*''data''
*''database'' '''samn'''
*''deactivate'' '''slå av'''
*''debug'' (å) '''lyska'''
*''decode'' (å) '''tyda ut''', '''tyda'''
*''decompress'' '''falda ut'''
*''default (value etc.)'' '''fyreval''', '''fyrevalt''' verde osb., '''vanleg''', '''grunn-'''
*''desktop environment'' '''skrivebordsumgjevnad'''
*''developer''
*''development''
*''device''
*''digest''
*''digital signage'' '''digital skilting'''
*''directory''
*''disable'' sjå ''deactivate''
*''disconnect'' '''enda samband'''
*''disk'' skiva
*''distribution''
*''domain'' (eit) '''netvald'''
*''downgrade'' '''minka''', (eit) '''minke'''
*''download'' '''lada ned''', (ei) '''nedlading'''
*''dynamic text''

=== E ===
*''edit'' (å) '''reida'''
*''editor'' '''reidar''' ''text editor'' '''tekstreidar'''
*''e-mail'' '''netpost''', '''vevpost''', '''e-post''' [[samnemne]]: «eg fekk mykje netpost i går»; einstaka: «eg fekk ein netpost av ‘ne i går» (eller: -brev)
*''embedding'' '''innbyggjing'''
*''emoji'' '''lyndeteikn''' (''kjensle-'') (🙂︎, 🙁︎, 😎︎ osb.)
*''emoticon'' (eit) '''lyndelikan''' (smileandlit osb.: :-) ;-) :-D :-( )
*''enable'' sjå ''activate''
*''encode''
*''entity''
*''entry''
*''e-reader (e-book reader)'' '''lesetelja'''
*''error'' (eit) '''lyte''', '''veila''', (ein) '''miss''' (jf. fara, ganga i miss), '''mistak'''
*''escape'' ymse framlegg: '''bjarg''', '''ut-''', '''le'''
*''escape character'' '''léteikn''' (t.d. ‘\’)
*''exception'' '''undantak'''
*''execute''
*''exit'' '''lata att'''; '''stogga'''

=== F ===
*''failure'' (ei) '''misfòr''' (jf. fara i miss)
*''fault'' '''brot''' (-ò-)
*''feedback'' '''attertolor'''
*''file'' '''fil''' (?), framlegg: '''skiln''' (sjå [[Diskusjon:Dataordlista#Umsetjingar_av_vanlege_umgrìp|ordskifte]])
*''firmware''
*''folder'' framlegg: '''falde''' (sjå [[Diskusjon:Dataordlista#Umsetjingar_av_vanlege_umgrìp|ordskifte]])
*''font''
*''footer'' '''botntekst'''
*''forum''
*''frame''
*''framework'' '''råmeverk'''
*''format'' (å) '''snida''', (eit) '''snid''' (-ì-)
*''front end''
*''function''

=== G ===
*''gateway''
*''graphical''

=== H ===
*''hacker'' (ei) '''datasnòk''' (Språkrådet, av ‘snòk’ (ei som snakar; snultregjest)).
*''handle''
*''handshake'' '''tinging'''
*''hardware''
*''hash'' '''far''', '''avtrykk'''
*''hashtag'' '''skidgard'''; '''emneknagg''' (um sidor til samkvæme)
*''header'' '''topptekst'''
*''helpdesk''
*''homepage'' '''heimsida''' (merk: utan -e-)
*''host'' '''hysa''' (jf. ''web hosting''), '''leiga ut'''

=== I ===
*''icon''
*''idle''
*''ICT'' '''vitringsvélar''' ([[Avstyttingar#M|mt.]])
*''image'' (''disk i-'')
*''input''
*''install'' 
*''installation''
*''interface'' (I), (''user i–'') '''(brukar)flata'''
*''interface'' (II), (''programming interface'', ''network interface'')
*''internet'' '''netet''', '''(tverr)net'''
*''IT'' / ''IKT'' '''vevvélar''' ([[Avstyttingar#M|mt.]]), '''netvélar''', '''teljevélar'''

=== K ===
*''kernel'' '''kjerne'''
*''keyboard'' '''knappefjøl'''

=== L ===
*''laptop'' '''beretelja''', '''lettbær telja''', '''lettbæra''', '''bereleg'''
*''learning management system''
*''link'' '''lenk''' (ein lenk – mange lenker ([[uttala]]: {{IPA|/²lençer/}})) eller '''lekk'''
*''localization'' '''heimstedjing''', '''heimstadnad'''
*''localize''
*''localized'' '''heimstadd'''
*''login'' '''innskriving'''
*''log in'' '''skriva (seg) inn'''
*''log out'' (''log off'') '''skriva (seg) ut'''

=== M ===
*''moderate'' '''røkta'''
*''moderator'' '''røktar'''
*''mount'' '''festa'''
*''multitasking'' '''fleiruppgåvekøyring (?)

=== N ===
*''netbook'' '''nettelja'''
*''network'' '''netverk'''
*''nick(name)'' '''vednamn''', '''aukenamn'''
*''node'' '''nav'''
*''notebook'' '''beretelja''', '''lettbær telja''', '''lettbæra'''
*''Num Lock'' '''tallås'''

=== O ===
*''object''
*''occurence'' '''fund''', '''tilslag'''; '''tilfelle'''
*''offline'' '''avnetes'''
*''off-list'' '''avlistes''' (når ein held fram eit ordskifte som gjekk på ei netpostlista utanum lista)
*''online'' '''ånetes''', '''pånetes'''; '''på net'''('''et''')
*''operating system'' Framlegg: '''stjorn'''
*''output''

=== P ===
*''packet''
*''package''
*''parameter''
*''password'' '''lykelord'''
*''pixel'' '''(skjerm)mole''' (sjå [[Diskusjon:Dataordlista#Umsetjingar_av_vanlege_umgrìp|ordskifte]])
*''poke''
*''preferences'' '''val'''
*''preview'' '''glytt'''
*''printer'' '''skrivar'''
*''program''
*''programming''
*''programming language''
*''projector'' '''framsynar''', '''-kastar'''
*''prompt''
*''property''
*''protocol''
*''proxy'' ?, ''proxy server'' '''millomtenar'''

=== Q ===
*''quit'' sjå ''exit''
*''QR code'' '''prikkode''', '''prikmerke'''

=== R ===
*''recursive''
*''recursion''
*''redo'' '''gjera um (att)'''
*''refresh''
*''repo(sitory)'' (''package r-'') '''brunn'''?
*''reset'' 

=== S ===
*''safe'' '''trygg'''
*''safety'' '''tryggleik'''
*''sample'' '''sjon''' {{aasen|sjon|2}}; (å) '''sjona'''
*''save'' '''gøyma''', '''spara'''
*''scanna'' '''søkja av'''; '''røkja'''
*''scanner'' '''avsøkja'''
*''script''
*''scripting''
*''scroll'' '''bledja'''
*''Scroll Lock'' '''bladlås'''
*''scroll wheel'' '''bladhjul'''
*''search'' '''leita'''
*''secure'' '''trygd''' (til ''tryggja''); (å) '''tryggja'''
*''security'' '''tryggjing'''
*''seek'' '''søkja'''
*''server'' '''tenar'''
*''session'' '''øykt'''
*''shell''
*''sign in'' sjå ''log in''
*''sign out'' sjå ''log out''
*''signal''
*''site'' sjå ''website''
*''skin'' '''ham''', '''bunad'''
*''SMS (short message service)'' '''SMS (stutt målsending)'''
*''software'' '''nyttevara'''
*''(software) agent'' '''erendsverkel''', '''erendssvein'''
*''social media''
*''speech recognition'' '''tale(att)kjenning'''
*''subtitles'' '''teksting''', '''undertekst'''
*''support''
*''synchronise''
*''synchronisation''
*''system''

=== T ===
*''tab'' (ein) '''flìpe'''
*''tastatur'' sjå ''keyboard''
*''telephone'' framlegg: '''sime''' (etter islendsk)
*''telephone number''
*''toolbar'' '''tølerad'''
*''tooltip'' '''tølevitring''' (?), etter ''tølerad''
*''touch screen'' '''peikeskjerm'''
*''troubleshoot''

=== U ===
*''undo'' '''attra'''
*''uninstall'' 
*''uninstallation''
*''update'' (å) '''auka''', (eit) '''auke'''; (ei) '''etterførsla'''
:*''updated''
*''upgrade''
*''upload'' '''lada upp''', (ei) '''upplading'''
*''USB flash drive'' '''minnepinne'''
*''user'' '''brukar''', '''nøytande''', '''nyttande'''
*''user experience''
*''user interface'' '''brukarflata'''
*''username'' '''brukarnamn''', '''nøytandenamn'''

=== V ===
*''video (YouTube-)'' '''snutt'''
*''virtual'' (''v- machine'')
*''vlog''
*''vlogger''
*''vlogging''

=== W ===
*''wallpaper'' '''bakbilæte'''
*''web'' '''vev''', '''net'''
*''web browser'' '''vevlesar''', '''netlesar'''
*''web hosting'' '''vevhysing'''
*''web host'' '''vevhus''', '''hysingstenesta'''
*''webinar'' '''vevskeid''', '''netskeid'''
*''web interface'' '''vevflata'''
*''weblog (blog)'' (eit) '''vevrit''' (-ì-), '''vevr'''; å '''vevra'''; dette [[nyord]]et er laga av ‘vev’ på eine sida og på hi sida ‘vavr’, ‘å vavra’, som tyder å røda eller reika planlaust ikring.
*''webserver'' '''vevtenar'''
*''webside'' '''netsida''', '''vevsida'''
*''website'' '''netstad''', '''vevstad''', '''vevgard'''
*''wildcard'' '''varateikn''', '''teiknhaldar''', (jokerteikn)
*''wizard'' '''trollmann, hjelpar'''
*''world wide web'' (WWW) '''heimsveven''', '''verdsveven''' (for bokstavrim)

==Sjå òg==
* [[Ordlistor]]

[[Kategori:Ordlistor]]

Brjoting

2026-02-19T19:28:53Z

Eiliv:

{{spira}}
'''Brjoting''' er ein ljodyvergang der eit einskilt sjølvljod vert «brote» i tvo. Den eldste brjotingi hende i ljodtung ''e'' der ein ljodlett ''a'' eller ''u'' fylgde. Nyare brjoting hev hendt i ''y'' fylgt av visse medljod.

==Frumnorderlendsk brjoting==
Denne brjotingi hende seint i det [[frumnorderlendsk]]e målstiget og kom av at ein ljodtung ''e'' næma seg og vart tviljoda av ein fylgjande ''a'' eller ''u''. Der ein ljodlett ''a'' fylgde, vart ''e''-en til ''ia'' (''ja''), og der ''u'' fylgde kom same framvokster, men med [[ljodbrigde|u-ljodbrigde]]: ''iǫ'' (''jǫ'').

Den frumnorderlendske brjotingi hende ikkje likt alle stader. I austlùten av det norderlendske målvaldet vart ''e''-en i ''sétte'' og ''stela'' broten, til skilnad frå vestlùten, soleis ''sjätte'' og ''stjäla'' i svensk, mot ''sétte'' og ''stela'' i norsk.
* ''e'' → ''ja'': ''*helpaną'' > ''hjalpa'' (''hjelpa''), ''*hertô'' > ''hjarta''
* ''e'' → ''jǫ'': ''*ferþuz'' > ''fjǫrðr'', ''*meluks'' > ''mjǫlk''

==Sein gamalnorsk brjoting==
I nokre målføre vart ''y'' broten til ''ju'' eller ''jo'' framfyre ''l'', ''r'' + medljod. Allra best hev detta halde seg på Agder, men døme finst òg frå Viki på Austlandet, m.a. ''gjurding'' (''juł̣ing'') av ''gyrding''.
* ''y'' → ''ju'': ''hyrding'' > ''hjurding'', ''styrd'' > ''stjurd'' (Agder: ''sjur'', ''sje''u''r’e'')
* ''y'' → ''jo'': ''skyrta'' > ''skjorta''

==Lesnad==
* {{ Kjelde bok | forfattar = Indrebø, Gustav | utgjeve år = 2001 | tittel = Norsk målsoga | isbn = 8278340196 | stad = Bergen | forlag = Norsk bokreidingslag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018071707078 | side = 54, 92, 135}}

Brjoting

2026-02-19T11:42:40Z

Eiliv:

{{spira}}
'''Brjoting''' er ein ljodyvergang der eit einskilt sjølvljod vert «brote» i tvo. Den eldste brjotingi hende i ljodtung ''e'' der ein ljodlett ''a'' eller ''u'' fylgde. Nyare brjoting hev hendt i ''y'' fylgt av visse medljod.

==Frumnorderlendsk brjoting==
Denne brjotingi hende seint i det [[frumnorderlendsk]]e målstiget og kom av at ein ljodtung ''e'' næma seg og vart tviljoda av ein fylgjande ''a'' eller ''u''. Der ein ljodlett ''a'' fylgde, vart ''e''-en til ''ia'' (''ja''), og der ''u'' fylgde kom same framvokster, men med [[ljodbrigde|u-ljodbrigde]]: ''iǫ'' (''jǫ'').

Den frumnorderlendske brjotingi hende ikkje likt alle stader. I austlùten av det norderlendske målvaldet vart ''e''-en i ''sétte'' og ''stela'' brotne, til skilnad frå vestlùten, soleis ''sjätte'' og ''stjäla'' i svensk, mot ''sétte'' og ''stela'' i norsk.
* ''e'' → ''ja'': ''*helpaną'' > ''hjalpa'' (''hjelpa''), ''*hertô'' > ''hjarta''
* ''e'' → ''jǫ'': ''*ferþuz'' > ''fjǫrðr'', ''*meluks'' > ''mjǫlk''

==Sein gamalnorsk brjoting==
I nokre målføre vart ''y'' broten til ''ju'' eller ''jo'' framfyre ''l'', ''r'' + medljod. Allra best hev detta halde seg på Agder, men døme finst òg frå Viki på Austlandet, m.a. ''gjurding'' (''juł̣ing'') av ''gyrding''.
* ''y'' → ''ju'': ''hyrding'' > ''hjurding'', ''styrd'' > ''stjurd'' (Agder: ''sjur'', ''sje''u''r’e'')
* ''y'' → ''jo'': ''skyrta'' > ''skjorta''

==Lesnad==
* {{ Kjelde bok | forfattar = Indrebø, Gustav | utgjeve år = 2001 | tittel = Norsk målsoga | isbn = 8278340196 | stad = Bergen | forlag = Norsk bokreidingslag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018071707078 | side = 54, 92, 135}}

Brjoting

2026-02-19T11:40:32Z

Eiliv:

{{spira}}
'''Brjoting''' er ein ljodyvergang der eit einskilt sjølvljod vert «brote» i tvo. Den eldste brjotingi hende i ljodtung ''e'' der ein ljodlett ''a'' eller ''u'' fylgde. Nyare brjoting hev hendt i ''y'' fylgt av visse medljod.

==Frumnorderlendsk brjoting==
Denne brjotingi hende seint i det [[frumnorderlendsk]]e målstiget og kom av at ein ljodtung ''e'' næma seg og vart tviljoda av ein fylgjande ''a'' eller ''u''. Der ein ljodlett ''a'' fylgde, vart ''e''-en til ''ia'' (''ja''), og der ''u'' fylgde kom same framvokster, men med [[ljodbrigde|u-ljodbrigde]]: ''iǫ'' (''jǫ'').

Den frumnorderlendske brjotingi hende ikkje likt alle stader. I austlùten av det norderlendske målvaldet vart ''e''-en i ''sétte'' og ''stela'' brotne, til skilnad frå vestlùten, soleis ''sjette''
* ''e'' → ''ja'': ''*helpaną'' > ''hjalpa'' (''hjelpa''), ''*hertô'' > ''hjarta''
* ''e'' → ''jǫ'': ''*ferþuz'' > ''fjǫrðr'', ''*meluks'' > ''mjǫlk''

==Sein gamalnorsk brjoting==
I nokre målføre vart ''y'' broten til ''ju'' eller ''jo'' framfyre ''l'', ''r'' + medljod. Allra best hev detta halde seg på Agder, men døme finst òg frå Viki på Austlandet, m.a. ''gjurding'' (''juł̣ing'') av ''gyrding''.
* ''y'' → ''ju'': ''hyrding'' > ''hjurding'', ''styrd'' > ''stjurd'' (Agder: ''sjur'', ''sje''u''r’e'')
* ''y'' → ''jo'': ''skyrta'' > ''skjorta''

==Lesnad==
* {{ Kjelde bok | forfattar = Indrebø, Gustav | utgjeve år = 2001 | tittel = Norsk målsoga | isbn = 8278340196 | stad = Bergen | forlag = Norsk bokreidingslag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018071707078 | side = 54, 92, 135}}

Brjoting

2026-02-19T00:17:57Z

Eiliv:

{{spira}}
'''Brjoting''' er eit skifte der eit einskilt sjølvljod vert «brote» i tvo. Den eldste brjotingi hende i ''e'' der ein ljodlett ''a'' eller ''u'' fylgde. Nyare brjoting hev hendt i ''y'' fylgt av visse medljod.

==Frumnorderlendsk brjoting==
* ''e'' → ''ja'': ''*helpaną'' > ''hjalpa'' (''hjelpa''), ''*hertô'' > ''hjarta''
* ''e'' → ''jǫ'': ''*ferþuz'' > ''fjǫrðr'', ''*meluks'' > ''mjǫlk''

==Sein gamalnorsk brjoting==
Framfyre ''l'', ''r'' + medljod:
* ''y'' → ''ju'': ''hyrding'' > ''hjurding'', ''styrd'' > ''stjurd''
* ''y'' → ''jo'': ''skyrta'' > ''skjorta''

Brjoting

2026-02-18T20:49:28Z

Eiliv: Oppretta sida med «{{spira}} '''Brjoting''' er eit skifte der eit einskilt sjølvljod vert «brote» i tvo. Den eldste brjotingi hende i ''e'' der ein ljodlett ''a'' eller ''u'' fylgde. Nyare brjoting hev hendt i ''y'' fylgt av visse medljod. ==Frumnorderlendsk brjoting== * ''e'' → ''ja'': ''*helpaną'' > ''hjalpa'' (''hjelpa''), ''*hertô'' > ''hjarta'' * ''e'' → ''jǫ'': ''*ferþuz'' > ''fjǫrðr'', ''*meluks'' > ''mjǫlk'' ==Nyare brjoting== * ''y'' → ''ju'': ''hyrding'' > ''h…»

{{spira}}
'''Brjoting''' er eit skifte der eit einskilt sjølvljod vert «brote» i tvo. Den eldste brjotingi hende i ''e'' der ein ljodlett ''a'' eller ''u'' fylgde. Nyare brjoting hev hendt i ''y'' fylgt av visse medljod.

==Frumnorderlendsk brjoting==
* ''e'' → ''ja'': ''*helpaną'' > ''hjalpa'' (''hjelpa''), ''*hertô'' > ''hjarta''
* ''e'' → ''jǫ'': ''*ferþuz'' > ''fjǫrðr'', ''*meluks'' > ''mjǫlk''

==Nyare brjoting==
* ''y'' → ''ju'': ''hyrding'' > ''hjurding'', ''styrd'' > ''stjurd''

Ljodbrigde

2026-02-18T19:11:50Z

Eiliv:

'''Ljodbrigde''' kallar ein eit sjølvljodskifte som ein gong i tidi er kome frå ein ''i'' (''j'') eller ''u'' (''v'') i stavingi etter. Me skil millom ''lint ljodbrigde'' (eller ''i-ljodbrigde'') og ''hardt ljodbrigde''.

== Lint ljodbrigde ==
Lint ljodbrigde fær ein når ein sjølvljod gjeng yver til ein linn sjølvljod, av di ''i'' eller ''j'' hev stade i stavingi etter.

=== Yversyn på i-ljodbrigde ===
*''a'' til ''e'': val, velja; mann, menn; kald; kjelda
*''å'' — ''æ'': lås, læsa; våt, væta; få, fær
*''ó'' — ''ø'': tom, tøma; bok, bøker; stor, større
*''ò'' — ''ỳ'': loft, lyfta; sorg, syrgja; dott, dytta
*''ú'' — ''ý'': sut, syta; sur, syra; mus, myser
*''ù'' — ''ỳ'': stutt, stytta; ung, yngre; tunn, tynna
*''au'' — ''øy'': draum, drøyma; saud, søyda; dauv, døyva
*''jó'' — ''ý'': ljos, lysa; tjon, tyna; skjota, skyt
*''jú'' — ''ý'': ljuga, lyg; mjuk, mykja; sjuk, sykja

=== J-ljodbrigde ===
J-ljodbrigde ovrar seg der anten ''a'', ''o'' (''ó'', ''ǫ'') eller ''u'' stend etter ''j''. Sjølvljodi vert brigde nett som i-ljodbrigde.
*''ja'' → ''jè'': gjalda > gjelda, hjalmr > hjelm
*''jǫ'' → ''jø'': bjǫllu > bjølla, fjǫl > fjøl
I talemål:
*''jó'' → ''jø'': ljós > ljøs, snjór > snjø, sjór > sjø
*''jó'' → ''jý'': snjór > snjy, sjór > sjy
*''jú'' → ''jý'': hjúpa > (k)jypa, þjúfr (þjófr) > tjyv

Elles former som ''fljøge'' frå samanfall med hine ordi i fjorde ljodsprangrekkja, snarare en ''*fljóga''.

=== (i)ʀ-ljodbrigde ===
Nærskylt med i-ljodbrigde er (i)ʀ-ljodbrigde, som verkar heilt likt. Verknadene kann me sjå i ord som norsk ''dyr'' for svensk ''djur'' (ʀ) og den målførelege notidsformi ''kjøm'' av ''koma'' (iʀ).

== Hardt ljodbrigde ==
Hardt ljodbrigde fær ein når stomnsjølvljoden ''a'' gjeng yver til ''ò'', av di ''u'' eller ''v'' hev stade i stavingi etter. Me kallar òg dette brigdet ''u-ljodbrigde''.

Døme:
* ''barn — born (< fn. *barna — < *bornu < *barnu)
* ''gamal'' – ''gomol'' (målførelegt el. eldre mål)

I (austleg) gamalnorsk vart dette brigdet gjort um dersom sjølvljoden som sette det i gang ikkje hadde kvorve. Soleis vart ''ǫllum'' til ''allum'', medan ''ǫll'' heldt seg. Det hende ikkje i islendsk, som enno hev meir ljodbrigde en norsk (t.d. islendsk ''hjörtu'' og norsk ''hjarto'')

Frumgermanskt a-ljodbrigde (t.d. ''*holta'' < ''*hulta'') er òg hardt.

===Døme på a-ljodbrigde i norsk===
*''Roga-'' ← eigefall av ''rygir'' (''*ruga-'')
*''Sogn'' ← ''súga'' (med n-avleiding)
*''bod'' ← ''*budą''
*''kol'' ← ''*kulą''
*''neðan'' ← ''*niþanē'' (jf. ''niðr'' ← ''*niþer'')

Fyre naseljod plar u-en vera uråka av a-ljodbrigde, t.d. ''sumr'' < ''suma-''.

Brukardiskusjon:Aust-Agder

2026-02-18T19:01:26Z

Eiliv: /* Velkoma + Noko rettleiding */ ny bolk

== Velkoma + Noko rettleiding ==

Hei og velkomen til Mållekken! Eg ser du hev lagt inn mykje nytt innehald, og noko av det kann nog høva på sida, men elles trur eg det hadde teke seg betre ut på Wikipedia. Dei tillèt òg høgnorsk um du legg til Hn/ fyrst i teignamnet (t.d. {{w|Hn/Geirfugl}}). Når det kjem til Mållekken då, so trur eg ikkje teigar um land og sogelege hendingar (som ikkje hev å gjera med målsoga, t.d. synkopetidi) er serleg relevante. Eg vil òg råda til å sjå i ordlistone på denne wikien for å tryggja at du skriv rett høgnorsk.

Eg vonar at meldingi mi her ikkje skræmer deg burt, for det er kjempefint med tilskot! Um du ynskjer å skriva um høgnorsk eller norsk målvitskap so er du no på rettaste staden. [[Brukar:Eiliv|Eiliv]] ([[Brukardiskusjon:Eiliv|ordskifte]]) 18. februar 2026 kl. 19:01 (UTC)

Mal:W

2026-02-18T18:59:08Z

Eiliv: Oppretta sida med «[https://nn.wikipedia.org/wiki/{{{1}}} {{{1}}}]»

[https://nn.wikipedia.org/wiki/{{{1}}} {{{1}}}]

Stadnamn

2026-01-19T08:29:38Z

Eiliv:

[[Høgnorsk]]e namneformer på stader med [[norskdansk]]e offisielle namn. [[Utlendske stadnamn]] finn du på ei eigi sida.
*Ein kann nytta den namneformi ein vil i tilskrifter, med di det er postnummeret postverket gjeng etter. Posten til ''Nidaros'' kjem fram, den.
*Hugsa at '''Noreg''' i alle [[norsk]]e uttaleformer hev éinstavings[[tone]]: {{IPA|[¹nɔːreg]}}, {{IPA|[¹nɔːri]}} osb.

==Oslo==
*Abildsø → '''Apalsvin''' {{k|f}}
*Akerselva → '''Frysja''' {{k|f}}
*Bjerke → '''Bjørke''' {{k|f}}
*Bredtvedt → '''Breidtveit''' {{k|f}}
*Ekeberg → '''Eikeberg''' ''(Eikaberg)'' {{k|n}}
*Frysja → '''Brekke''' {{k|f}}
*:Frysja som er namnet på elvi vert tidt nytta um eit umråde som ligg til Brekke.
*Grensen → '''Grensa''' {{k|f}}
*Groruddalen → '''Alnadalen, Akersdalen''' {{k|m}}
*Hovedøya → '''Hovudøya''' ''(Hovudøyi)'' {{k|f}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[¹hʉːøʏɑ]}}, jf. ''huu'', ''hue'' < ''huvu[d]'' < ''hovu[d]''.
*Nordre Aker → '''Nørdre Aker''' {{k|m}}
*Oppsal → '''Uppsal''' {{k|m}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²uksæːɽ]}}
*Pilestredet → '''Pilestrætet''' {{k|n}}
*Røa → '''Røda''' ''(Rudi)'' {{k|np}} ({{k|f}}?)
*Skøyen → '''Skòdin''' {{k|f}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²skøːi]}}
*Skullerud → '''Skulerud''' (etter karnamnet Skule) {{k|n}}
*St. Hanshaugen → '''Jonsokhaugen''' {{k|m}}
*Stovner → '''Stomner''' ''(Stomnar)'' {{k|mp}}
*Tøyen → '''Tòdin''' {{k|f}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²tøːi]}}
*Vækerø →
*Østensjø → '''Austansjø''' {{k|m}}

==Austfold==
*Fredrikstad → '''Glåmos''' {{k|m}}
*Halden → (''Hallen'' i svenske målføre yver landskilet) {{k|m}}

==Akershus==
*Drøbak → '''Drøbakk''' (< gno. ''Drjúgbakki'') {{k|m}}
*Hvitsten → '''Hvitstein''' ''(Kvitstein)'' {{k|m}}
*Lillestrøm → '''Litlestraum''' {{k|m}}
*Oppegård →
*Strømmen →
*Vinterbro → '''Vetterbru'''

==Heidmark==
''Dette umrådet heiter au '''Aust-Upplandi'''.''
*Hedemarken → '''Heidmarki''' {{k|f}}
*: Stadbundne uttalor: ''Hemarka'', ''Hemarken'' (sidef., < ''Heiðmarkinni'')
*Kongsvinger → '''Vinger'''
*Solør → '''Soløyr''' (-ò-)
*: Stadbundi uttala: ''Såłer'' (i Soløyr), ''Søłi'' (i grannebygdene)
*Østerdalen → '''Øysterdalen''' {{k|m}}

==Uppland==
''Dette umrådet heiter au '''Vest-Upplandi'''.''

===Gudbrandsdalen===
*Dombås → '''Dumbås''' {{k|m}}
*Lillehammer → '''Litlehamar''' (Veslehamar, Mesna) {{k|m}}
*: Stadbundne uttalor: ''Vehljhamar'', ''-håmår'' (''hlj'' stend for {{IPA|[ʎ̥]}})

===Valdres===
*Beitostølen → '''Beitestølen''' {{k|m}}

===Vest-Uppland===
*Biri → '''Birid''' {{k|n}}
*Gjøvik →
*: Stadbundi uttala: ''Jivik'' (Vardal)
*Hadeland → '''Hadaland''' (Hâland) {{k|n}}
*Jevnaker → '''Jemnåker''' {{k|m}}
*Toten → '''Totn''' {{k|mn}}

==Buskerud==
''Dette umrådet heiter au '''Sud-Upplandi'''.''


*Bragernes → '''Brakarnes''' {{k|n}}
*Brakerøya → '''Brakarøyi''' {{k|f}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²bɾɐ̞ːkəɾœʏːɐ̞]}}
*Drammen → '''Dramn''' {{k|f}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[¹dɾɐ̞m.n̩]}}
*Drammensfjorden → '''Dramsfjorden''' {{k|m}}
*Drammensregionen →
*Filtvet →
*Hurum →
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²høːɾo̞m]}}
*Strømsø → '''Straumsøy''' {{k|f}}
*Svelvik → '''Sverdvik''' {{k|f}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²sʋæɽˌʋiˑk]}}

===Numedal===
*Numedalslågen → '''Numedalslogen''' {{k|m}} (-ò-)

===Ringerike===
*Norderhov → '''Nørderhov''' {{k|n}} (etter Vágslid), '''Nørdru''' (?) 
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²nøːɽ.ɾʉ]}}

==Vestfold==
*Lågendalen → '''Lardalen''' {{k|m}} (< ''Lagardalr'' etter Numedalslogen)
*Nykirke →
*Sandefjord → '''Sande''' {{k|?}}
*Sandefjordsfjorden → '''Sandefjorden''' {{k|m}}
*Tønsberg → '''Tunsberg''' {{k|n}}
*Åsgårdstrand → '''Åsgardstrand''' {{k|f}}

==Telemark==
===Grenland===
*Brevik → '''Breidvik''' {{k|f}}
*Kragerø → '''Kragerøy, Kråkerøy''' {{k|f}}
*Skien → '''Skida''' {{k|f}}

===Telemark===
*Gausta → '''Gaustod''' {{k|f}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²ɡɞ̞uːsto̞]}}
*Nisser → '''~''', '''Nidsær''' (gno. ''Nizir'', ''*Niðsær'')
*Nissedal → '''Nidsædal''' {{k|m}}
*Rjukan → '''Rjukand''' (etter den ''rjukande'' fossen)
*Sauherad → '''Saudherad''' {{k|n}}
*Seljord → '''Selgjord''' {{k|n}}

==Aust-Agder==
*Lillesand → '''Litlesand''' {{k|m}}
*Grimstad → '''Grømstad''' {{k|f}}
*Risør → '''Risøy, Risøyr''' {{k|f}}
*Setesdal → '''Sætesdal''' {{k|m}}
*Tvedestrand → '''Tveitstrand''', '''Tveitestrand''' {{k|f}}

==Vest-Agder==
*Flekkefjord → '''Flikkefjord''' {{k|m}}
*Kristiansand → '''Storesand''' {{k|m}}, '''Otteros''' {{k|m}}

==Rogaland==
*Egersund → '''Eigersund''' {{k|n}}
*Kopervik → '''Koparvik''' {{k|f}}
*Skudeneshavn → '''Skutneshamn''' {{k|f}}
*Stavanger → '''Stavang''' {{k|m}} (uvisst kor mykje nytta)

==Hordaland==
===Hardang===
*Granvin → '''Gronvin''' {{k|f}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²ɡroːʋə]}}
*Hardanger → '''Hardang''' {{k|m}}
*: Stadbundne uttalor: ''Hårångur'', ''Haròng'', ''Haring(a)''

===Midhordland===
*Bergen → '''Bjørgvin''' {{k|f}}
*Ulrikken → '''Ålreken''' {{k|m}}

===Nordhordland===
*Knarvik → '''Knarrvik''' {{k|f}}

===Voss===
*Evanger → '''Ævanger''' {{k|m}}
*Kinsarvik → '''Kinnsarvik''' {{k|f}}

==Sogn og Fjordane==

===Nordfjord===

===Sunnfjord===
*Florø → '''Flora''' {{k|f}}
*Førde → '''Fyrde''' {{k|?}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²fʏːre]}}

===Sogn===
*Norum → '''Norane''' {{k|mp}}
*Tjugum → '''Tjugane''' {{k|?}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: ''Kjuadne'' {{IPA|[²c͡çʉːɐ̞dn(ə)]}}

==Møre og Romsdal==
''Dette umrådet vert au kalla '''Møre'''.''

===Nordmøre===
*Kristiandsund → '''Fosna''' {{k|f}} {{IPA|/¹fusna/}}

===Raumsdal===
*Romsdal → '''Raumsdal''' {{k|m}}

===Sunnmøre===
*Geiranger →
*Lauvstad → '''Fita''' {{k|f}}
*Volda → '''Vold'''('''a''') {{k|f}} (Volds-)
*Ørsta → '''Ørst'''('''a''') {{k|f}} (Ørsta-, frå Ǿrstar)

==Sud-Trøndelag==
*Trondheim → '''Nidaros''' {{k|m}} (um byen)
*Brattøra → Brattøyri {{k|f}}

==Nord-Trøndelag==
*Levanger → '''Levang''', '''Livang''' {{k|m}} (-ì-)
*Li, Lierne → '''Lid''' {{k|f}}
*Snåsa → '''Snòsi''' {{k|f}}
*Snåsavatnet → '''Snasavatnet''' {{k|n}} (stundom '''Snòsvatnet''')

==Nordland==
===Helgeland===
*Bindal → '''Binndal''' {{k|m}}
*Brønnøy → '''Brunnøy''' {{k|f}}
*Brønnøysund → '''Brunnøysund''' {{k|n}}
*Polarsirkelen → '''Polringen''' {{k|m}}

===Salten===
*Bodø → '''Bodøy''' {{k|f}}, '''Bodin''' {{k|f}}
*:nedervd uttala skulde ha vore ''Bòe'' eller ''Bòa''

===Ofoten===
*Evenes → '''Øyvnes''' {{k|n}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²øːvnɛs]}}. Av gamalnorsk ''Øyvindarnes''.

===Lofoten===
*Borge → '''Borgar''' {{k|mp}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[~bɔrɡ]}}. Het på gamalnorsk ''Borgar''.
*Buksnes → '''Boksnes''' {{k|n}}
*Værøy → '''Vêrøy''' {{k|f}}

===Vesterålen===
*Hadsel → '''Hassel''' {{k|n}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[²hasel]}}. Av gamalnorsk ''Hǫfðasegl''
*Dverberg → '''Tverberg''' {{k|n}}
*:Nedervd stad[[uttala]]: {{IPA|[¹tvæːrbærɡ]}}. Fyrste lekken er vonleg gamalnorsk ''dverg''. Heiter i folkemunnen ''Myre''.

==Trums==
*Havnnes → '''Hamnnes''' {{k|n}}
*Tromsdalen → '''Trumsdalen''' {{k|m}}
*Tromsø → '''Trumsøy''' {{k|f}}
*Lenvik → '''Lengjevik''' {{k|f}}

==Finnmark==
''Dette umrådet vert au kalla '''Finnmarki'''.''
*Hammerfest → '''Hamarfest''' {{k|f}}
*Kirkenes → '''Kyrkjenes''' {{k|n}}
*Vadsø → '''Vatsøy''' {{k|f}}
*Vardø → '''Vardøy''', '''Vargøy''' {{k|f}} (sogeleg)

==Svalbard==
*Longyearbyen →
*Spitsbergen (største øyi) → '''Svalbard''' {{k|n}}, '''Kvassfjelli''' (?)

==Yver fleire fylke==
*Jotunheimen → '''Jøtunheim'''('''en''') {{k|m}}, '''Jøtunfjelli''' {{k|np}}
*Trondheimen → '''Trondheim''' {{k|m}}

==Uttalor av namnet Noreg==
Utdrag frå ''[[Nokre ord um namnet paa landet vaart]]'' av [[Marius Hægstad]]:<ref>''Norvegia''. Utg. Grøndahl & Søns Boghandel. Kristiania. 1884. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011081024_001}}.</ref>

<blockquote>
Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse:

{{mr|Noreg}}, Vest Telemark.

{{mr|Nårre}}, ({{ls|''nårrə''}}), Smaal., Buskerud.

{{mr|Norig}}, Ringebu ({{ls|''noriɡ''}}); Telemark (ofte i Landst. folkevisor); Setisdal, ({{ls|''n''ō''riɡ''}}, {{ls|''n''ō''riɢ''}}); Jæderen.

{{mr|Nori}}, {{mr|Norri}}, {{mr|Nåri}}, {{mr|Nårri}}, Nordland (Meløy), Trøndelag (ofte {{ls|''nåri''}}, Nordmøre, Romsdalen, Sunnfjord ({{ls|''nō̇ri''}} og {{ls|''nårjə''}}), Ryfylke (eldste slegt), Mandal ({{ls|''nori''}}), Lom ({{ls|''når´ri''}}), Valdres (Nordre Aurdal [{{ls|''nå´ri''}}]).

{{mr|Norrije}}, Land.

{{mr|Norje}}, {{mr|Nårje}} (ɔ: {{ls|''nȯrjə'', ''nårjə''}}), Senja, Vefsn, Børsen, Bynes, Stangvik, Sunnfjord, Samnanger, Sogn, Østerdalen ({{ls|''når´jə''}}), Heidmark ({{ls|''når´jə''}} Stange, Vang, Furnes, Ringsaker), Aadalen, Tinn.

{{mr|Nørje}}, Opdal (i Numedal, {{ls|''nør´jə''}}).

{{ls|''nɒr´jə''}}, Orked., Singsaas, Kvikne, Elverum, Solør.

{{ls|''nɒrj''}}, Soknedalen (S. Trdh.).

Sume stader kann fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = {{ls|ɐ}}). Tonelaget er skiftande, snart tvostavings, snart einstavings.
</blockquote>

=Lesnad um stadnamn=
* [[Unorske og rangskrivne heradsnamn av Eivind Vågslid|Unorske og rangskrivne heradsnamn]] av Eivind Vågslid
* [http://www.ivaraasen.no/bokstova.php?bok=Kartverk_og_stadnamn.html Kartverk og stadnamn] av Gustav Indrebø
* Indrebø, Gustav: ''Norsk namneverk''. Utg. Norli. Oslo. 1927. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041004025}}.
* Vågslid, Eivind: ''Stadnamntydingar''. Eigen utgjevnad. Eidsvoll. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060108156}}.

==Sjå òg==
* [[Ordlistor]]

==Kjeldor==

[[Kategori:Ordlistor]]

Utlendske stadnamn

2026-01-19T08:25:39Z

Eiliv: /* Afrika */

[[Høgnorsk]]e namneformer på stader, rike og landskap i heile manneheimen. Noreg hev si eigi [[Stadnamn|stadnamnlista]]. Her er det fyrst og fremst tala um namn som er elder hev vore i bruk nylegt. Sogelege stadnamn hev me fyre på ei onnor [[Sogelege stadnamn|sida]].

==Europa==

Atlanterhavet → '''Atlanthavet'''

Bosnia-Hercegovina → '''Bosnia og Herzegovina'''

Bretagne → '''Sud-Britland''' (sogeleg)

Finland → '''Finnland'''

Hamburg → '''Hamborg'''

Hellas → '''Grækland'''

Latvia → ~, '''Lettland'''

Middelhavet → '''Midhavet'''

Preussen → '''Prøysen'''

Reykjavík → '''Røykjavik'''

Schlesien → '''S(ch)lesia'''

Sovjetunionen → '''Sovjetsamveldet'''

St. Petersburg → '''(St.) Petersborg'''

Vatikanet → '''Vatikanet, Paveborgi'''

Østerrike → '''Austerrike'''

===Britlandsøyane===

De britiske øyer → '''Britlandsøyane'''

Britannia → '''Britland'''

Edinburgh → '''Edinborg'''

Hebridane → '''Suderøyane''' (sogeleg)

Lerwick → '''Leirvik'''

Man → '''Mòn''', '''Man''' (øy i Irskesjoen, jf. islendsk '''Mön''')

Scarborough → '''Skardaborg''' (sogeleg)

Shetland → '''Hjaltland''' (''Hj-'' kann uttalast [ç-] eller [ʃ-])
:Flestalle på Hjaltland kallar seg ikkje britiske, og det er soleis umstridt um øyflokken høyrer til Britlandsøyane.

Storbrittania → '''Britland'''; (i samanhang med franske halvøyi Veslebritland) '''Storbritland'''

Wales → '''Kỳmri''' (av kymrisk ''Cymru'' /ˈkəmrɨ̞/)

===Danmark===

Jylland → '''Jutland'''

København → '''Kjøpenhamn''', '''Kaupenhamn''', '''Kaupmannahamn''' (sogeleg)

===Sverike===

Sverige → '''Sverike'''

Bottenviken → '''Botnviki'''

Frösön → '''Frøysøy''' øy og sokn i Jamteland.

Götaland → '''Gautland'''

Göteborg → '''Gautborg''' (uvisst kor mykje nytta)

Herjedalen, Härjedalen → '''Herjådalen''' ('''-e-''')

Jemtland, Jämtland → '''Jamteland''' (Jamt-)

Kungälv → '''Konghelle'''

Malmö → 

Särna → '''Serna''' sokn i svenske Øysterdalen, nørdre luten av ''Älvdalens kommun'' i ''Dalarna''.

Uddevalla → '''Oddevoll'''

Ven → '''Hveden'''

Vänern → '''Væneren'''

Östersjön → '''Øystersjoen'''

Årjäng → '''Årgjeng'''

==Nord-Amerika==

Beringstredet → '''Beringsundet'''

De forente stater → '''Sambandsstatane'''

Mexico City → ''' Mexico by'''

New Orleans → '''Ny-Orleans'''

New York → '''Ny-Jork''', '''Ny-York''' (jf. uttala /nyːjɔrk/)

==Millom-Amerika==

Karibien → '''Karibia, Vest-India, Antillane'''

==Sud-Amerika==

Ildlandet → '''Eldlandet'''

==Afrika==

Cape Town → '''Kappstaden'''

Elfenbenskysten → '''Tannstrondi''', '''Filsbeinsstrondi'''

Kapp det gode håp → '''Godvonodden'''

Maghreb → '''Atlaslondi'''

Rødehavet → '''Raudehavet'''

Sør-Afrika = '''Sud-Afrika'''

Victoriafallene → '''Victoriafossen'''

==Asia==

Bengalbukta → '''Bengalviki'''

Forente Arabiske Emirater → '''Sameinte Arabiske Fystedøme'''

Lilleasia → '''Litleasia''', '''Anatolia'''

Midtøsten → '''Midausten'''

Miklagard → '''Myklegard''' (sogeleg)

Persiabukta → '''Persiaviki'''

Syria → '''Syrland''' (sogeleg)

Sør-Korea → '''Sud-Korea'''

Tyrkia → '''Tyrkland'''

==Oseania==
Denne heimsluten er òg kjend som Australia.

New Zealand → '''Ny-Zeeland'''

==Sjå òg==
* [[Ordlistor]]

[[Kategori:Ordlistor]]

Målreinsking

2026-01-17T16:02:27Z

Eiliv:

'''Målreinsking''' eller ''(mål)purisme'' er ein tanke eller ei rørsla som syter for å reinska ut framandlendske lånord frå målet og einast halda seg til avløysarar på heimleg grunn. Alle avbrigde av norsk hev nokor målreinsking, so langt det er til bate for nyttarane av målet, t.d. med ord som ''netstad'' i staden for ''website''. Meir merkande målreinsking hev gjerne å gjera med grunnsetningar og tankar um eit norskrøtt mål, snarare en det som med ein gong er lettast for den ålmenne talaren, men grunngjevingi er same kva at det gjer målet lettare og meir fylgjerett.

[[Høgnorsk]] hev ingi målreinskande grunnsetning, men målreinskingi kjem ofte med på lasset av di målet syter for å halda uppe og heimta fram norskt målto slik det i røyndi er nytta. Det norske folkemålet hev i all tid vore større på å nytta eige målto en det målet som høyrer til byane og storfolk, og det er detta som er grunnlaget for den uppattreiste norske målseden med landsmål og høgnorsk.

Purisme

2026-01-17T16:01:40Z

Eiliv: Omdirigerer til Målreinsking

#OMDIRIGER [[Målreinsking]]

Målreinsking

2026-01-17T16:01:05Z

Eiliv: Oppretta sida med «'''Målreinsking''' eller ''(mål)purisme'' er ein tanke eller rørsla som syter for å reinska ut framandlendske lånord frå målet og einast halda seg til avløysarar på heimleg grunn. Alle avbrigde av norsk hev nokor målreinsking, so langt det er til bate for nyttarane av målet, t.d. med ord som ''netstad'' i staden for ''website''. Meir merkande målreinsking hev gjerne å gjera med grunnsetningar og tankar um eit norskrøtt mål, snarare en det som med ein gon…»

'''Målreinsking''' eller ''(mål)purisme'' er ein tanke eller rørsla som syter for å reinska ut framandlendske lånord frå målet og einast halda seg til avløysarar på heimleg grunn. Alle avbrigde av norsk hev nokor målreinsking, so langt det er til bate for nyttarane av målet, t.d. med ord som ''netstad'' i staden for ''website''. Meir merkande målreinsking hev gjerne å gjera med grunnsetningar og tankar um eit norskrøtt mål, snarare en det som med ein gong er lettast for den ålmenne talaren, men grunngjevingi er same kva at det gjer målet lettare og meir fylgjerett.

[[Høgnorsk]] hev ingi målreinskande grunnsetning, men målreinskingi kjem ofte med på lasset av di målet syter for å halda uppe og heimta fram norskt målto slik det i røyndi er nytta. Det norske folkemålet hev i all tid vore større på å nytta eige målto en det målet som høyrer til byane og storfolk, og det er detta som er grunnlaget for den uppattreiste norske målseden med landsmål eller høgnorsk.

Namnord

2025-11-24T05:35:49Z

Eiliv:

'''Namnord''' eller ''substantiv'' er ei [[ordklassa|klassa av ord]] som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.

Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).

==Bøygjingsformer==

=== Yversyn ===
yver dei vanlegaste formene i [[høgnorsk]].
{| class=wikitable
! rowspan="3" | Kyn
! rowspan="3" | Stomn
! colspan="4" | Nemnefall / underfall || rowspan="13" |
! colspan="4" | Eigefall || rowspan="13" |
! colspan="3" | Sidefall
|-
! colspan="2" | Eintal
! colspan="2" | Mangtal
! colspan="2" | Eintal
! colspan="2" | Mangtal
! colspan="2" | Eintal
! colspan="1" | Mangtal
|-
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | bd.
|-
| ''linnt hannkyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || bakk'''e''' || bakk'''en''' || bakk'''ar''' || bakk'''ane''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ens''' || rowspan="8" | -'''a''' || rowspan="8" | -'''anne''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''am''' || rowspan="8" | -'''om'''
|-
| rowspan="2" | ''sterkt hannkyn'' || ''([[a-stomn|a-st.]])'' || hest || hest'''en''' || hest'''ar''' || hest'''ane''' || rowspan="2" | -'''s''' || rowspan="2" | -'''sens''' || rowspan="2" | -'''e''' || rowspan="2" | -'''em'''
|-
| rowspan="2" | ''([[i/u-stomn|i/u-st.]])'' || kvist || kvist'''en''' || kvist'''er''' || kvist'''ene'''
|-
| rowspan="3" | ''sterkt hokyn'' || sol || sol'''i''' || sol'''er''' || sol'''ene''' || rowspan="3" | -'''ar''' || rowspan="3" | -'''anne''' || rowspan="3" | - || rowspan="3" | -'''enne'''
|-
| ''([[ō-stomn|ō-st.]])'' || elv || elv'''i''' || elv'''ar''' || elv'''ane'''
|-
| ''([[einstavings-stomn|1-st.]])'' || bok || bok'''i''' || bøk'''er''' || bøk'''ene'''
|-
| ''linnt hokyn'' || ''([[ōn-stomn|ōn-st.]])'' || vis'''a''' || vis'''a''' || vis'''or''' ||vis'''one''' || -'''e''' (-'''o''') || -'''onne''' || -'''e''' (-'''o''') || -'''onne'''
|-
| rowspan="2" | ''sterkt inkjekyn'' || rowspan="2" | ''([[a-stomn|a-st.]])'' || land || land'''et''' || land || land'''i''' || -'''s''' || -'''sens''' || rowspan="2" | -'''e''' || rowspan="2" | -'''in'''
|-
| stykk'''e''' || stykk'''et''' || stykk'''e''' || stykk'''i''' || -'''es''' || -'''(e)sens''' || -'''ja''' || -'''janne''' || -'''jom'''
|-
| ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' || -'''a''' || -'''an''' || -'''om'''
|}

=== Dei einskilde formene ===
Her vert formverket skildra i um lag den fylgdi formene kjem i yversynstavla ovan. Avbrigde vert skildra i grønt.

==== [[Nemnefall]] ====

'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].

'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA|[en]}}, {{IPA|[ən]}}, {{IPA|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA|[¹hɛst]}} – {{IPA|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA|[²baçːə]}} – {{IPA|[²baçːən]}} (eller {{IPA|[²bakːə]}} – {{IPA|[²bakːən]}}).

'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.

'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[anə]}} med tvostavingstone.

'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}} med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' {{IPA|[ir]}}.

'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}} med tvostavingstone. [[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine''''' {{IPA|[inə]}}.

'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}}, {{IPA|[ər]}}, {{IPA|[ær]}} med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.

'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}}, {{IPA|[ənə]}}, {{IPA|[ænə]}} med einstavingstone. Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.

'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[i]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' {{IPA|[¹bʷuːkʰ]}} – {{IPA|[¹bʷuːçi]}} (eller {{IPA|[¹bʷuːki]}}), ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA|[¹hʷʉːsi]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} – {{IPA|[²mɛrçi]}}. Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.

'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form. Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' {{IPA|[ʉ]}}, {{IPA|[u]}} og bundi form '''''-o''''' {{IPA|[u]}}, {{IPA|[ũ]}}. 
'''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.

'''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: {{IPA|[ur]}}, {{IPA|[or]}} med tvostavingstone. [[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ur''''' {{IPA|[ʉr]}}.

'''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[unə]}}, {{IPA|[onə]}} med tvostavingstone. [[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-une''''' {{IPA|[ʉnə]}}. 

'''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}}. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA|[¹hʷʉːse]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} – {{IPA|[²mɛrçe]}}.

'''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''.

'''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[u]}} med tvostavingstone.

'''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre.

==== [[Eigefall]] ====

==== [[Sidefall]] ====

Namnord

2025-11-24T05:31:29Z

Eiliv:

'''Namnord''' eller ''substantiv'' er ei [[ordklassa|klassa av ord]] som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.

Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).

==Bøygjingsformer==

=== Yversyn ===
yver dei vanlegaste formene i [[høgnorsk]].
{| class=wikitable
! rowspan="3" | Kyn
! rowspan="3" | Stomn
! colspan="4" | Nemnefall || rowspan="13" |
! colspan="4" | Eigefall || rowspan="13" |
! colspan="3" | Sidefall
|-
! colspan="2" | Eintal
! colspan="2" | Mangtal
! colspan="2" | Eintal
! colspan="2" | Mangtal
! colspan="2" | Eintal
! colspan="1" | Mangtal
|-
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | ubd.
! colspan="1" | bd.
! colspan="1" | bd.
|-
| ''linnt hannkyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || bakk'''e''' || bakk'''en''' || bakk'''ar''' || bakk'''ane''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ens''' || rowspan="8" | -'''a''' || rowspan="8" | -'''anne''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''am''' || rowspan="8" | -'''om'''
|-
| rowspan="2" | ''sterkt hannkyn'' || ''([[a-stomn|a-st.]])'' || hest || hest'''en''' || hest'''ar''' || hest'''ane''' || rowspan="2" | -'''s''' || rowspan="2" | -'''sens''' || rowspan="2" | -'''e''' || rowspan="2" | -'''em'''
|-
| rowspan="2" | ''([[i/u-stomn|i/u-st.]])'' || kvist || kvist'''en''' || kvist'''er''' || kvist'''ene'''
|-
| rowspan="3" | ''sterkt hokyn'' || sol || sol'''i''' || sol'''er''' || sol'''ene''' || rowspan="3" | -'''ar''' || rowspan="3" | -'''anne''' || rowspan="3" | - || rowspan="3" | -'''enne'''
|-
| ''([[ō-stomn|ō-st.]])'' || elv || elv'''i''' || elv'''ar''' || elv'''ane'''
|-
| ''([[einstavings-stomn|1-st.]])'' || bok || bok'''i''' || bøk'''er''' || bøk'''ene'''
|-
| ''linnt hokyn'' || ''([[ōn-stomn|ōn-st.]])'' || vis'''a''' || vis'''a''' || vis'''or''' ||vis'''one''' || -'''e''' (-'''o''') || -'''onne''' || -'''e''' (-'''o''') || -'''onne'''
|-
| rowspan="2" | ''sterkt inkjekyn'' || rowspan="2" | ''([[a-stomn|a-st.]])'' || land || land'''et''' || land || land'''i''' || -'''s''' || -'''sens''' || rowspan="2" | -'''e''' || rowspan="2" | -'''in'''
|-
| stykk'''e''' || stykk'''et''' || stykk'''e''' || stykk'''i''' || -'''es''' || -'''(e)sens''' || -'''ja''' || -'''janne''' || -'''jom'''
|-
| ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' || -'''a''' || -'''an''' || -'''om'''
|}

=== Dei einskilde formene ===
Her vert formverket skildra i um lag den fylgdi formene kjem i yversynstavla ovan. Avbrigde vert skildra i grønt.

==== [[Nemnefall]] ====

'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].

'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA|[en]}}, {{IPA|[ən]}}, {{IPA|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA|[¹hɛst]}} – {{IPA|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA|[²baçːə]}} – {{IPA|[²baçːən]}} (eller {{IPA|[²bakːə]}} – {{IPA|[²bakːən]}}).

'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.

'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[anə]}} med tvostavingstone.

'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}} med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' {{IPA|[ir]}}.

'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}} med tvostavingstone. [[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine''''' {{IPA|[inə]}}.

'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: {{IPA|[er]}}, {{IPA|[ər]}}, {{IPA|[ær]}} med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.

'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: {{IPA|[enə]}}, {{IPA|[ənə]}}, {{IPA|[ænə]}} med einstavingstone. Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.

'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: {{IPA|[i]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' {{IPA|[¹bʷuːkʰ]}} – {{IPA|[¹bʷuːçi]}} (eller {{IPA|[¹bʷuːki]}}), ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA|[¹hʷʉːsi]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} – {{IPA|[²mɛrçi]}}. Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.

'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form. Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' {{IPA|[ʉ]}}, {{IPA|[u]}} og bundi form '''''-o''''' {{IPA|[u]}}, {{IPA|[ũ]}}. 
'''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.

'''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: {{IPA|[ur]}}, {{IPA|[or]}} med tvostavingstone. [[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ur''''' {{IPA|[ʉr]}}.

'''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA|[unə]}}, {{IPA|[onə]}} med tvostavingstone. [[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-une''''' {{IPA|[ʉnə]}}. 

'''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}}. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' {{IPA|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA|[¹hʷʉːse]}}, ''merke'' {{IPA|[²mɛrçe]}} – {{IPA|[²mɛrçe]}}.

'''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[a]}} med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''.

'''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[u]}} med tvostavingstone.

'''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA|[e]}}, {{IPA|[ə]}} med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre.

==== [[Eigefall]] ====

==== [[Sidefall]] ====

Uppnorskingsordlista

2025-10-24T10:32:37Z

Eiliv:

Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Ein bør til dømes ikkje nytta ord av typen ''fertilitet'' som millomveg av di ein óttast å nytta det norske ''frævleik'' og slett ikkje vil nytta bokmålsord som *''fruktbarheit''.

Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].

{{_bokstavrad_}}

=== A ===
*'''ablativ''' fråstadfall
*'''abnorm''' uregelrett; misvaksen
*'''abonnement''' tinging
*'''abonnent''' tingar
*'''abonnera''' tinga
*'''abrupt''' bråd, uventa
*'''absolusjon''' (synde)tilgjeving
*'''absolutt''' heil, full
*'''absolutt monarki''' einvelde
*'''abstinasjon''' fråhald
*'''abstrakt''' adj. fråskild, tinglaus, tenkt
*'''actionfilm''' spenningsfilm, valdsfilm
*'''[[adjektiv]]''' [[lagord]]
*'''adoptera''' knesetja
*'''adressa''' tilskrift; stad
*'''adressera''' bjoda åt ''a– et problem'' taka tak i ei sak, taka seg fyre ei sak
*'''[[adverb]]''' [[medord]]
*'''advokat'''
*'''affeksjonsverdi''' minneverde
*'''[[affiks]]''' [[åtfeste]]
*'''affinitet''' samhug;
*'''aforisme''' fyndord
*'''agenda''' saklista
*'''agitasjon''' uppeggjing
*'''akkreditera''' gjeva fullmakt
*'''[[akkusativ]]''' [[underfall]]
*'''akselerasjon''' fartauke
*'''aksent''' ljodstrik
*'''aksjon'''
*'''aktiv''' vyrk, verksam – '''aktivere''' slå på
*'''aktor''' klagar
*'''albatross'''
*'''album'''
*'''albumin''' kvite {{k|m}}
*'''alkove''' kove, sengekot
*'''allergi'''
*'''allergiker'''
*'''allergisera'''
*'''allergisk'''
*'''allofon'''
*'''altan''' trev (-è-)
*'''alternativ''' kost
*'''[[analogi]]''' samsvar, jamhøve; [[jamlaging]] ''(mål)''
*'''analyse'''
*'''ananas''' ?? granalda, graneple, fureeple ??
*'''anarki''' styreløysa
*'''anarkisme'''
*'''anarkist'''
*'''anti-'''
*'''antipati''' mothug
*'''antisemitt''' jødehatar -'''isme''' jødehat
*'''antistoff'''
*'''apanasje'''
*'''appelsin'''
*'''apotek'''
*'''apoteker'''
*'''aprikos'''
*'''argument''' fyremæle
*'''arkeolog''' fornkjennar
*'''arkeologi''' fornkunna
*'''arrangement''' tilskiping, tilstelling
*'''arrangera''' skipa til, stella til
*'''arrangør''' tilskipar, tilstellar
*'''[[artikkel]]''' [[kjenneord]]; stykke, teig; vara
*'''asjett''' sjå ''tallerk''
*'''assertere''' vissa, sanna, hævda, våtta ((''før upp døme på bruk!''))
*'''assosiasjon''' samskipnad;
*'''assosiativ''' (tanke)sambindande
*'''assosiera''' sambinda, knyta saman/til
*'''astrolog''' stjernetydar
*'''astrologi''' stjernetyding
*'''astronomi''' stjernekunna, stjernelæra
*'''attraktiv''' tiltalande
*'''attributt''' eigenskap, kjennemerke
*'''aubergine''' eggsøtvider
*'''auksjon''' burtbjoding
*'''auksjonera''' bjoda burt
*'''autodidakt''' sjølvlærd
*'''automatisk''' sjølvverkande, ubede, sjølvbede
*'''automobil''' / '''bil'''
*'''autonym''' sjølvnemne

=== B ===
*'''babyboom''' fødslebylgja
*'''babyboomer''' fødslebylgjebarn
*'''baby lag''' vaketoka
*'''bachelorgrad'''
*'''balanse''' jamvekt – '''balansert''' jamvektig
*'''balkong''' sjå ''altan''
*'''banan'''
*'''band'''
*'''banetton''' hevjekorg, æsekorg ?
*'''bank'''
*'''basera''' tyfta
*'''basis''' tuft
*'''basseng''' bad – '''svømmebasseng''' symjebad
*'''batteri'''
*'''[[bilabial]]''' [[tvilippeljod]]
*'''bibliografi''' bokkunna
*'''bibliotek''' bokstova, boksal, boksamn
*'''bibliotekar''' bokverja, bokstyrar
*'''binær''' tvodeilda
*'''biograf''' livsskildrar – '''biografi''' livsskildring, livssòga – '''biografisk''' livsskildrande
*'''biolog''' nat(t)urkjennar
*'''biologi''' nat(t)urkunna
*'''biologisk'''
*'''blasfemi''' gudsspott
*'''blasfemisk''' gudsspottande
*'''blokkera''' sperra
*'''botanikar''' voksterkjennar
*'''botanikk''' voksterkunna
*'''botanisk'''
*'''bra''' god, godt
*'''brainstorming''' tenkjedugnad
*'''brokkoli'''
*'''bronse''' klokkemalm, brunkopar
*'''buddhisme''' buddalæra
*'''buddhist'''
*'''buddhistisk'''
*'''budsjett''' fyrelegg
*'''bukett''' brusk
*'''buljong''' kjøtkraft, kjøtsod
*'''bulldosar''' stålstut, moldskuvar (Eivind Vågslid)
*'''butikk''' bud

=== C ===
*'''cancer''' kreft, åt
*'''cannabis''' hamp
*'''carport''' bilskur
*'''case''' døme, dømesoga, tilfelle, fall, høve – '''case study''' dømegransking
*'''catering''' matstell(ing) – ''caterer'' matstellar
*'''cirka''' um lag
*'''[[cirkumfiks]]''' [[umfeste]]
*'''cirkumfleks''' møne
*'''clear aligner''' hamp
*'''columna vertebralis''' rygg

=== D ===
*'''data''' røyndeting, kjensgjerning
*'''datera''' dagsetja
*'''datert''' dagsett
*'''[[dativ]]''' [[sidefall]]
*'''dato''' dagtal, dagetal
*'''debitor''' skuldmann, låntakar
*'''definera''' gjera skilgrein på, skilgreina, avgrensa – '''definisjon''' skilgrein, avgrensing
*'''delfin''' (um ''Tursiops'') tumlar {{k|m}}; (andre av ætti ''Delphinidae'') nisa {{k|f}}, springar {{k|m}}
*'''depositum'''
*'''depresjon''' hugtyngd
*'''deprimera''' hugtyngja
*'''deprimert''' nedtrykt, hugtung
*'''deputasjon''' sendenemnd, sendelag
*'''deputert''' utsending
*'''derivera''' avleida; skileigna (''matematikk'') – '''deriverbar''' skileigen – '''derivert''' (ei) skilått
*'''desertera''' røma
*'''desertering, desersjon''' røming {{k|f}}
*'''desertør''' røming {{k|m}}
*'''design''' formgjeving
*'''desisjon''' avgjerd; rekneskapsgodkjenning
*'''deskriptiv''' skildrande
*'''dessert''' etterbìte, etterrett; knask
*'''dessertkniv''' småkniv
*'''dessertskje''' småskeid
*'''detaljert''' noggrann, grannsam
*'''determinera''' gjera av, avgjera
*'''deutoplasma''' frumvyrke {{k|n}}
*'''digital'''
*'''digitalisera'''
*'''digitalisering'''
*'''dimensjonere'''
*'''dinosaur''' rìseødla, (sjeldan) rædsleødla
*'''direkte''' beinveges, bein(t)
*'''disk'''
*'''diskos''' skothella
*'''diskriminering''' mannemun
*'''diskursiv''' dryftande
*'''diskutera''' ordskiftast (um); dryfta
*'''distriktforsamling''' valmannsting
*'''divan''' legebenk
*'''DJ''' plateridar, skiveridar
*'''dobla''' tviauka – '''dobling''' tviauke
*'''dogmatikk''' trudomskunna
*'''dokument''' skjel, brev (serleg i sms. som ervebrev osb.) 
*'''dokumentar''' skjelførande film, skjelføringsfilm, skjelføring
*'''dokumentera''' skjelføra – '''dokumentasjon''' skjelførsl
*'''dorsum''' bak {{k|n}} (sjå ''columna vertebralis'' for rygg)
*'''drosje''' (sjå 'taxi')
*'''dusj'''
*'''dusja'''
*'''dynamikk''' røyvnad
*'''dynamisk''' røyven

=== E ===
*'''effekt''' verknad
*'''effektiv''' fljot; verksam, dugande; røynleg
*'''eksempel''' døme – '''for eksempel''' til dømes
*'''eksemplar''' næme (bok-)
*'''eksil''' {{k|m}} landlyst adj., skoggangsmann
*'''eksil''' {{k|n}} utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa, utlendingskap
*'''eksilert''' utlæg, landlyst, fredlaus
*'''eksistens''' tilvera, tilhald
*'''eksistera''' vera til, finnast, liva, halda til
*'''eksos'''
*'''eksperiment''' røyne, utrøyning
*'''eksport''' utførsla
*'''ekspropriasjon''' oreigning
*'''ekspropriera''' oreigna
*'''ekstra''' attpå, endå ein/ei/eitt, i tillegg, ytterlegare, ... til
*'''ekstraordinær''' umfram (''~ årsmøte'' umframt årsmøte)
*'''ekvivalens''' likeverd
*'''ekvivalent''' 1. motsvar; 2. likeverdig
*'''elefant''' fill? (arabisk/persisk upphav)
*'''elegant'''
*'''elektrisk'''
*'''elektrisitet''' straum?
*'''elev'''
*'''entomolog''' insektkjennar
*'''entomolog''' insektkunna
*'''entré''' inngangspengar
*'''epidemi''' farsott; fengjesott; umfarsykje; farang '''voldsom epidemi''' landfarsott
*'''epidermis''' nauhud
*'''epithel, epitel''' nau {{k|f}}
*'''etasje''' sal?
*'''etikett''' lapp/setel; varelapp/setel, fraktlapp/setel
*'''etikette''' sed (?)
*'''etnograf''' folkekjennar
*'''etnolog''' folkekjennar
*'''etnologi''' folkekunna
*'''etymologi''' ordsoga
*'''etymologisk''' ordsogeleg, etter ordsoga; ''etemologisk kognat'' frå same rot
*'''eventuell''' mogeleg – ''Siste sak: eventuelt'' Siste sak: ymist – ''eventuelt'' ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld
*'''evolusjon'''
*'''exhaust'''

=== F ===
*'''faktisk''' i grunnen, i røyndi, røynleg, verkeleg
*'''faktum''' røyndarting, sanning
*'''falsifisera''' rangprova
*'''familie''' ætt, flokk
*'''fantasi'''
*'''fantasifull'''
*'''fantastisk'''
**'''fantastisk litteratur / fantasy'''
*'''farvel'''
*'''fascie''' slintra
*'''fast food''' snarmat, snøggmat
*'''fatbike''' tjukkhjuling, tjukkel
*'''favorisera'''
*'''favoritt''' {{avs|no.}}
*'''favoritt-''' {{avs|lo.}}
*'''favør'''
*'''feedback''' atterverknad; tiltolor, att(er)tòlor
*'''fenomen''' ovring
*'''ferie'''
*'''feriera'''
*'''fertil''' fræv
*'''fertilitet''' frævleik
*'''fiksjon''' uppspinn, uppdikting
*'''film'''
*'''filma'''
*'''filter''' sileverk
*'''finke'''
*'''fjernkontroll''' fjerrstyrar, fjerrstjore
*'''flora''' voksterliv
*'''[[fonem]]''' [[skilljod]]
*'''fonetikk'''
*'''fonetisk'''
*'''fonotaks'''
*'''fontene''' {{k|m}} springvatn {{k|n}}
*'''food processor''' matmylna, matkvern
*'''food truck''' matbil
*'''form''' skap, hått, lag
*'''format''' snid
*'''forsøk''' røyne
*'''frakk'''
*'''frons''' enne {{k|n}}, skalle {{k|m}}, blesa {{k|f}}
*'''fungere'''
*'''funksjon''' yrkjende, verkende
*'''funksjonalitet''' verkan (eit)

=== G ===
*'''gaffel'''
*'''galleri'''
*'''garage, garasje''' bilstall, vognbud, -hus
*'''garanti''' åbyrgsle, åbyrgd, trygd
*'''gatefold''' utbrett
*'''generalisering ålmenngjera
*'''generalitet''' ålgjenge
*'''generasjon''' ætt, mannsalder
*'''generell''' ålmenn, ålgjengd, gjengs, vanleg
*'''geni'''
*'''genial'''
*'''[[genitiv]]''' [[eigefall]]
*'''geograf''' landkunnug, -kjennar
*'''geografi''' landkunna
*'''geolog''' jordkunnug, -kjennar
*'''geologi''' jordkunna
*'''gigant''' rise
*'''gigantisk''' diger, risestor
*'''global''' verdsfemnande
*'''golf'''
*'''goodwill''' velvilje, godvilje
*'''grad''' (mælings)stìg, mun (''målkunna'')
*'''gradbøying''' munbøygjing
*'''graduell''' stìgvis
*'''gradera''' gradskilja
*'''grammatikk''' målkunna
*'''gravera''' grava ut
*'''gravering''' gravster
*'''gravid'''
*'''gravitasjon''' tyngdekraft
*'''gründer''' grunnleggjar

=== H ===
*'''ha det (bra)''' far vel, hav det godt (jamnan samandrege til ''hade'')
*'''habil''' gild, dugande
*'''habilitet'''
*'''hallo''' hei
*'''halloween''' helgemessaftan
*'''handikap''' ufør
*'''harmoni''' samhøve {{k|n}}
*'''hashtag''' skidgard, emneknagg
*'''hasjisj''' hampekvåda
*'''helikopter'''
*'''heresi'''
*'''hermafroditt''' tvitola, tvitoling, tvitusling, båding
*'''himmel'''
*'''historie''' soga, minneskrift, -soga
*'''holding''' eiga t.d. ''N.N. holding AS'' N.N. eiga LL
*'''holdingselskap''' eigarlag
*'''homo-''' sam- (?)
*'''homofil'''/'''homoseksuell''' samkjær
*'''homofili'''/'''homoseksualitet''' samkjærleik
*'''homofob''' samkjærsfiende
*'''homofobi''' samkjærsredsla
*'''horisont''' {{k|m}} himmelleite {{k|n}}, himmelrand {{k|f}}, synsrand {{k|f}}, synskrins {{k|m}}
*'''horribel''' gruvfull, fælsleg
*'''hotell''' herbyrge
*'''humor'''
*'''humør''' luna, lót, huglag, lynde
*'''hymne''' lovsong
*'''hypnose''' sansesvevn
*'''hypnotisera'''

=== I ===
*'''idé''' {{k|m}} innfall {{k|n}}, hugskot {{k|n}}, tanke {{k|m}}
*'''ideal'''
*'''ideell'''
*'''identisk''' (som er) nett det same
*'''identitet'''
*'''illusjon'''
*'''illustrasjon'''
*'''[[imperativ]]''' [[bjodemåte]]
*'''implikasjon''' fylgja
*'''import''' innførsla '''-era''' føra inn
*'''[[indikativ]]''' [[forteljemåte]]
*'''indikasjon''' peik, ymt
*'''indikator''' visar, mælar, varslar; teikn
*'''indirekte''' umveges
*'''induksjon''' losing, utløysing; ikveikjing;
*'''indusera''' losa, løysa ut; kveikja i;
*'''[[infiks]]''' [[innfeste]]
*'''[[infinitiv]]''' [[nemneform]]
*'''inflasjon'''
*'''influencer'''
*'''influens'''
*'''influensa'''
*'''influera'''
*'''informasjon''' visende, upplysing, vitring – '''informera''' vitra, gjeva visende; ''verte informert'' vitrast, få visende
*'''ingrediens''' mang
*'''initiell''' innleidande, fyrste, frum-
*'''inkludera''' femna, hava/taka med
*'''inkonsekvent''' fylgjerang, ugjenomførd
*'''input''' innførsl, inngjov (mt. -gjaver), innkoma, innmating; innspel
*'''insekt''' skordyr, sniddyr
*'''inspirera'''
*'''inspirert''' uppglødd
*'''instrumentalis''' tølefall
*'''integral''' (ei) samått (''matematikk'')
*'''integrera''' lema inn, samordna; sameigna (''matematikk'') – '''integrerbar''' sameigen
*'''intensjon''' fyremål, tanke, meining
*'''interagera'''
*'''interessant''' forvitneleg – '''interesse''': forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; '''interessert''': forviten, ansug; ''vere interessert'': (au) forvitnast, ansa
*'''interim''' millomtid '''-styre''' yvergangsstyre
*'''[[interfiks]]''' [[millomfeste]]
*'''[[interjeksjon]]''' [[ropeord]]
*'''interoperera''' samverka
*'''intervall''' bìl
*'''intervju''' spurdage, utspyrjing – '''intervjua''' spyrja ut, spyrjast med
*'''intuition''' skoding, indre syn
*'''investera'''
*'''investering'''

=== J ===
*'''jakke'''
*'''jet lag''' døgerville
*'''joker''' skjemtegauk, skjelm
*'''journal''' dagbok
*'''journalisera''' føra inn i dagboki, dagbokføra
*'''journalist''' bladmann
*'''jubilé, jubileum''' år(e)målsdag, årsdag
*'''jubilere''' høgtida
*'''juice''' saft 
*'''jury''' lagretta; domsnemnd
*'''juss''' rettslæra, rettsvitskap, logkunna

=== K ===
*'''kafé''' kaffistova
*'''kakao'''
*'''kalkulator''' reiknar
*'''kapittel''' bolk
*'''karakter''' sermerke; hått; (''på skule'') dugleik, trott
*'''karakterisera''' sermerkja, draga fram, skildra
*'''karakteristikk''' skildring, sermerke, drag
*'''karakteristisk''' sermerkt, sermerkjande
*'''katalog''' lista (bok-, musikk-)
*'''katalogisera''' listeføra
*'''kategori''' klassa
*'''katolisme''' pavetru, katolisme
*'''kausativ'''
*'''kaviar''' rakerogn, styrjerogn
*'''keeper''' målvaktar, målmann
*'''kiosk''' bud?
*'''kirurg''' sårlækjar
*'''kjeks''' småkaka
*'''klassisk''' klassisk, mynstergod; '''– literatur''' gullaldersbokverk
*'''klima''' vêrlag
*'''klimakrise'''
*'''klimaaktivisme'''
*'''klimaaktivist'''
*'''klimaks''' stiging
*'''klinikk'''
*'''kokk'''
*'''[[konjunksjon]]''' [[bindeord]]
*'''koma''' dåe
*'''kompatibel''' samhøv, som høver saman
*'''kompatibilitet''' samhøve
*'''komplisert''' vanskeleg, innfløkt
*'''kompromiss''' semja, millomveg(sforlik); ''de inngikk et —'' dei gav etter på kvar leid, dei møttest på halvvegen.
*'''kondolanse''' medynk, medhug
*'''kondolera''' syna, ha medhug for
*'''konkret''' handfast; serskild. ''gå inn i den konkrete saken'' dryfta sjølve saki
*'''konsekvent''' fylgjerett, gjenomførd
*'''konservatisme''' atterhald(shug)
*'''konservativ''' atterhaldsam; ''(en) konservativ'' atterhaldsmann; ''den –e side'' atterhaldssida
*'''konsesjon''' løyve
*'''konsistent''' fylgjestreng
*'''[[konsonant]]''' [[medljod]]
*'''I. konstant''' {{avs|lo.}} ubrigdeleg, skiftelaus; fast, stød; stendig; trufast ''-ly'' stødt og stendig
*'''II. konstant''' {{avs|no.}} (matematikk og fysikk)
*'''konstruera''' skapa
*'''konstruksjon''' menneskjeskapa
*'''kontakt''' samband
*'''kontingens''' slumpehøve, slump, tilfelle
*'''kontor''' skrivestova, skrivarstova
*'''kontroversiell''' umstridd
*'''koordinera''' samordna
*'''kopi''' avrìt
*'''kopiera''' rìta (skriva, teikna) av
*'''kor''' songlag
*'''kort'''
*'''korrespondanse''' brevskifte; samstavnad
*'''kranium''' heileskål
*'''kreditor''' kravsmann, -havar, långjevar, rykkjar
*'''krem''' fløyte
*'''kremost''' fløytost
*'''krisa''' naud
*'''kritikk''' klander
*'''kritiker''' klandrar
*'''kritisera''' klandra
*'''krystall''' bergsmide
*'''kurs''' upplæring, skeid
*'''kursa''' læra upp, gjeva upplæring
*'''kursiv''' skåskrift, skeiv skrift
*'''kusina''' syskenbarn (systkin-), frenka
*'''kvalifisera'''
*'''kvart''' fjordelut
*'''kvartal'''
*'''kvarter'''
*'''kvarts''' kvitestein, kattstein
*'''kyniker''' ufjelge
*'''kynisk''' ufjelgd

=== L ===
*'''laguna''' strandsjo, våg, vik
*'''lasagne'''
*'''latent''' innegøymd
*'''leksa''' heimuppgåva
*'''levera'''
*'''levering'''
*'''leverandør'''
*'''lingvist''' målgranskar, målvitar, målkjennar
*'''lingvistikk''' målgransking, målvitskap, (målkunna?)
*'''lingvistisk''' målgranskeleg, målvitskapleg
*'''lipgloss''' lippeskin
*'''litteratur''' lesnad, lester, bokheim
*'''litterær''' bokleg
*'''logisk''' tankerett

=== M ===
*'''magnet''' dragstein
*'''manager''' handsamar
*'''mango'''
*'''mani'''
*'''manual''' handbok
*'''marketing''' marknadsføring
*'''marin''' sjo-, ''-grense'' sjogrensa, ''-biologi'' sjolivskunna
*'''marina''' lystbåthamn
*'''marine, marina''' sjovern
*'''maskin''' gogn (i sume høve)
*'''maskineri'''
*'''maskinell'''
*'''mastergrad'''
*'''maksimum''' høgst
*'''median''' midlung
*'''medisin''' lækjeråd; lækjekunst
*'''melis''' sukkermjøl
*'''melon'''
*'''mentalitet''' tankegang
*'''meny''' matsetel
*'''messa'''/'''varemessa''' kaupstemna
*'''meteor''' vêrbrand, vêrkula
*'''meteorolog''' vêrmann, vêrkunnig (person)
*'''meteorologi''' vêrkunna
*'''minaret''' bønetorn
*'''mineral''' steinemne
*'''minaralog''' bergkjennar
*'''mineralogi''' bergkunna
*'''miniatyr''' småmål, minkemål
*'''minimal''' minst(e), lægst(e) ovende liten
*'''minimum''' det minste, ytste grensa nedetter
*'''minister''' riksråd, kongsråd, statsråd
*'''ministerialbok''' kyrkjebok
*'''ministerium'''
*'''minutt'''
*'''mirakel''' vedunder, bisn
*'''misandri''' mannshat
*'''misantrop''' menneskehatar
*'''misantropi''' menneskehat
*'''misogyn''' kvinnehatar
*'''misogyni''' kvinnehat
*'''moderator''' ordstyrar
*'''moderne''' tilhøveleg
*'''modernisera''' gjera tilhøveleg
*'''modul'''
*'''[[modus]]''' [[segjemåte]] (''mål''); stoda, verkan, verkemåte; luna
*'''molo''' bylgjebrjotar
*'''monoteisme''' gudstru {{k|f}}
*'''monster''' '''monstrum''' skræmsl, troll; vedunder, bisn
*'''monstrøs''' vanskapt, avskapleg, stygg; veldig, uhorveleg
*'''monument''' minnesmerke
*'''moral''' sedskap
*'''moralisera''' mana til dygd
*'''moralist''' sedelærar
*'''morfem'''
*'''mote'''
*'''motor''' drivgogn
*'''motorsykkel'''
*'''multi-''' mang- – ''multifunksjon(alitet)'' mangverkan
*'''mur''' vegg
*'''museum'''
*'''musikk''' tonekunst
*'''musikar''' tonekunstnar, spelemann
*'''muskel''' sege {{k|m}}, vodve {{k|m}}
*'''mustasje''' lippeskjegg
*'''mysterium''' løyndom
*'''mysteriøs''' '''mystisk''' løyndomsfull
*'''mystikk''' løyndom
*'''myte, myta''' segn
*'''mytisk''' segnvoren
*'''mytologi''' gudekunna; segnkunna
*'''møblement''' husbunad, innbu

=== N ===
*'''natur'''
*'''naturlig seleksjon''' nat(t)urleg utval
*'''narkose''' døyving, svæving
*'''narkotisk''' døyvande, svævande
*'''nasal''' naseljod, nase-
*'''nasjon''' tjod, folk, landslyd
*'''nasjonal''' tjodleg, folkeleg, serfolkeleg
*'''nasjonalitet''' tjodskap
*'''nautisk''' sjø-
*'''neglisjera''' vanskøyta
*'''nevø''' systerson, brorson
*'''niesa''' systerdotter, brordotter
*'''nitrogen''' kvæve
*'''nivå'''
*'''[[nominativ]]''' [[nemnefall]]
*'''nominera''' peika ut, nemne opp, velje ut (?)
*'''normeringsprinsipp''' jamningssyn
*'''notat''' uppskrift
*'''notera''' skriva upp
*'''notis''' merknad; stutt stykke, melding
*'''notifikasjon''' kunngjering
*'''notifisera''' kunngjera
*'''notorisk''' vitnefast, ålkjend
*'''null''' mn null mn; inkjevetta {{k|n}}
*'''numerera''' telja; merkja med tal
*'''numerisk''' etter talet/mengdi
*'''nummer'''
*'''numismatiker''' myntkjennar
*'''numismatikk''' myntkunna
*'''nøktern''' ædrug, påliteleg
*'''nøytral'''
*'''nøytralisera''' jamvega, taka burt verknaden av

=== O ===
*'''objekt''' mål, fyremål; motled (mål)
*'''objektiv''' røynleg, sann, ålmenngild, verkleg
*'''objektivitet''' fordomsløysa
*'''obsidian''' ramntinna
*'''obstruent'''
*'''ok'''/'''okei''' greidt, ja vel
*'''oksygen''' nøre
*'''oliven'''
*'''onkel''' farbror, morbror
*'''oppdatera'''
*'''optimisme''' bjartsyn
*'''optimistisk''' bjartsynt
*'''oransje''' branngul, raudgul
*'''organ'''
*'''organisme''' skapning
*'''original'''
*'''ornitolog''' fuglekjennar
*'''ornitologi''' fuglekunna
*'''ortodoksi''' reinlæra
*'''ostensiv''' for augo, briskande
*'''osteologi''' beinkunna
*'''output''' utførsl, utkoma, utgjov (mt. -gjaver), utmating

=== P ===
*'''paleontolog''' forsteiningskjennar, -vitar, -granskar
*'''paleontologi''' forsteiningskunna
*'''paleontologisk'''
*'''papegøye, papegøya''' trelunde (pavegauk)
*'''papir''' blad?
*'''paraply'''
*'''pasient''' sjukling
*'''pasta'''
*'''parasitt''' snultrar, snultredyr
*'''[[parentes]]''' [[klomber]]
*'''parfyme''' ange, godlukt
*'''parti''' fylking, flokk, meiningslag, sida; (i spel) slag, spel
*'''pectus''' brjost
*'''perfekt''' fullkomen
*'''perfeksjonist'''
*'''[[perfektum]]''' [[ferdug notid]]
*'''pen'''
*'''pensjon''' (alders-) trygd
*'''pensjonera''' trygda
*'''pensjonist''' trygda
*'''peptalk''' kveikpreik
*'''periode''' bìl
*'''permisjon''' lov (far-, heim-), fritaking
*'''perspektiv''' syn, utsyn, synsleite
*'''pessimisme''' svartsyn
*'''pessimistisk''' svartsynt
*'''phishing''' netfisking
*'''piano'''
*'''pisk''' svipa
*'''pizza'''
*'''plakat''' uppslag
*'''plan''' tanke; fyreskipnad
*'''plante''' vokster
*'''poeng''' stikk; brodd, odd – ''Tok du poenget?'' Tok du odden/brodden?
*'''politi'''
*'''polyteisme''' gudetru {{k|f}}
*'''pomolog''' aldekjennar
*'''pomologi''' aldekunna
*'''popularitet'''
*'''populær'''
*'''porsjon''' gjæv
*'''porsjonera'''
*'''post'''
*'''potens'''
*'''potensial''' moge (ò)
*'''potensiell''' mogeleg
*'''potet''' jordeple
**'''potetmos''' stappa, jordeplestappa
**'''potetsalat'''
*'''praksis''' sed; (som i ~plass) upplæring; (i ~) i røyndi, i røyndomen
*'''praktisk''' hendig, lettvinn
*'''[[prefiks]]''' [[fyrefeste]]
*'''[[preposisjon]]''' [[styreord]]; framlegg
*'''[[presens]]''' [[notid]]
*'''presentasjon''' framteing
*'''presentera''' leggja fram, te fram
*'''presis''' grann, noggrann, grannsam
*'''presisera''' grannbera
*'''presisering''' grannbersla
*'''preskriptiv''' fyreskriven
*'''[[preteritum]]''' [[fyrrtid]]
*'''printa''' skriva ut
*'''printar''' skrivar
*'''privat''' sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – ''mi private bok'' boki sjølvs-mi – ''dei fann seg ein privat stad'' dei fann seg ein stad sjølvs-sin
*'''proaktiv''' (fyre)vyrk, framtøk
*'''problem''' vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – '''problematisk''' vand, vanskeleg – '''uproblematisk''' vandelaus, uvand
*'''produkt''' vare
*'''professor''' høglærar
*'''profitt''' vinning
*'''prokrastinera''' sumla
*'''[[pronomen]]''' [[varaord]]
*'''proporsjonal''' i samhøve (med), samhøveleg, i høve til, tilsvarande – '''proporsjonalitet''' samhøve
*'''prosent'''
*'''prosit'''
*'''prosjekt''' (eit) ervid, (ei) vinna – ''samarbeidsprosjekt'' samvinna
*'''protoplasma''' frum {{k|n}}
*'''psykolog''' sål(e)kjennar, sjælekjennar
*'''psykologi''' sål(e)kunna, sjælekunna
*'''publikasjon''' skrift
*'''publikum'''
*'''publisera''' gjeva ut, prenta, kunngjera
*'''pudding'''

=== R ===
*'''radio'''
*'''rapport''' melding; upprit; samband
*'''reaksjon''' utslag, attendeslag, motslag, verknad, tilsvar osb.
*'''realistisk''' røyndelik ''(utsjånad)''
*'''realitet''' røynd
*'''redaksjon''' rìtstjorn
*'''redaktør''' rìtstjore
*'''redusera''' minska
*'''reell''' røynleg
*'''referat''' upprìt
*'''referanse''' tilvising
*'''reflektert''' ettertenkt
*'''refreng''' røynleg
*'''reform''' umbot
*'''reformera''' (um)bøta
*'''reformert''' umbøtt
*'''region''' umråde
*'''regional'''
*'''rekord'''
*'''rekruttera''' verva
*'''rektor''' skulestjorn, skuleleidar, skulestyrar
*'''relasjon''' høve, samanheng, samhøve, samband
*'''relevant''' saksvarande; *''det er ikkje relevant for saka'' = det kjem ikkje saki ved, hev inkje med saki å gjera osb.
*'''religion''' tru
*'''reparera''' setja i stand
*'''representant''' målsmann
*'''representation''' framsyning
*'''representera''' vera i staden for, møta for, vera målsmann for; syna fram
*'''republikk''' tjodvelde, folkevelde, lydvelde, fristat
*'''resept'''
*'''respektive''' åhøves, i same fylgd, og so
*'''restaurant'''
*'''restaurera'''
*'''resultat''' fylgja, utkoma
*'''retrospekt''' attersyn, atterskoding
*'''retrospektiv''' atterskodande
*'''retweet''' gjenkvitra/-tvitra (um netstaden Twitter)
*'''revolusjon''' umvelting
*'''revolusjonera''' umvelta
*'''revolusjonist''' umveltar
*'''revolusjonær''' umveltande
*'''rips''' vinber, movid(ber), orber
*'''ripsbusk''' or
*'''ris'''
*'''roadkill''' veg(a)ræ
*'''rosa''' ljosraud
*'''rosa'''
*'''rosen-'''
*'''rosenkål'''
*'''ruin''' atterstøda
*'''ruinera''' øydeleggja
*'''rutine''' tame, røynsla
*'''rytme'''
*'''rytmisk'''

=== S ===
*'''salat'''
*'''saliva''' råke {{k|m}}
*'''[[sandhi]]''' [[samlæte]]
*'''saus'''
*'''sekretær''' skrivar
*'''sekund'''
*'''selektiv''' utveljande, koraviss, koravand
*'''senter'''
*'''sentrum'''
*'''sertifikasjon'''
*'''sertifisera'''
*'''sex''' samlega
*'''sex appeal''' tekkje (manne-, kvinne-)
*'''sex shop''' samlegabud
*'''sexy''' frid
*'''[[sibilant]]''' [[kvisleljod]]
*'''siffer''' talteikn
*'''signal''' teikn
*'''signalisera'''
*'''signifikant''' sætande
*'''single hop''' einhumla øl
*'''sirka''' um lag
*'''sirkel''' ring, krins
*'''sirkulasjon''' umlaup
*'''sirkulera''' gå rundt
*'''sirkumfleks''' møne
*'''sirkulær'''
*'''sitron'''
*'''situasjon''' stoda
*'''sit-up''' bukbøyg, magebøygjing
*'''sivil''' borgarleg
*'''sjarm''' ynde, hugtakande eigenskap
*'''sjarmant''' hugtakande
*'''sjarmera''' hugtaka
*'''sjef''' førar, leidar, styrar, yverhovud, stjore
*'''sjekk''' røkt
*'''sjekka''' røkja
*'''sjikane''' nid(sverk) {{k|n}}, nidd {{k|f}}; krokar, log-krokar {{k|m}} {{k|p}}, log-vriding
*'''sjokolade'''
*'''sjåfør''' førar (bil-, vogn-, buss-)
*'''skjema''' fyrerit
*'''skule'''
*'''slave''' træl
*'''slaveri''' trældom
*'''smart''' gløgg
*'''snowboard''' snjobord, snjofjøl
*'''sofa'''
*'''sonorant'''
*'''soundtrack''' ljodspor
*'''sparkesykkel''' sparkehjul
**'''elektrisk sparkesykkel''' / '''el-sparkesykkel''' straumsparkehjul
*'''spasera''' labba
*'''spekter'''/'''spektrum'''
*'''spesiell''' serleg, viss, serskild, ser-
*'''spesifikk''' serskild, sereigen
*'''spesifisering'''
*'''sputum''' sputt {{k|n}
*'''staffeli'''
*'''standard''' fyrevald; fyreval
*'''stat''' land, tjod?
*'''status''' stoda
*'''stimulus''' tildriv, støring
*'''struktur''' bygnad; bygning
*'''student'''
*'''[[subjunksjon]]''' [[nysteord]]
*'''substans''' to
*'''[[substantiv]]''' [[namnord]]
*'''[[suffiks]]''' [[etterfeste]]
*'''super''' framifrå, gild
*'''super-''' yver-
*'''supermarked''' stormarknad, storbud
*'''support'''
*'''surround sound''' kringljod
*'''svarabhakti''' innskotssjølvljod
*'''sykkel''' hjulhest, tvihjuling, tvohjuling, hjuling
*'''syklist''' hjulridar, hjulmann
*'''syklon''' kvervelstorm, kvervelvind
*'''syklus''' ring, krins; samanhangande rekkja
*'''sylinder''' kavle, rull; høg hatt
*'''syllabisk''' (''konsonant'') stavingsberande (''medljod'')
*'''synergi''' samdrag
*'''synkope''' samandraging
**'''synkopetida'''
*'''I. synonym''' {{avs|no.}} liketyding
*'''II. synonym''' {{avs|lo.}} einstydande, liketydig
*'''[[syntaks]]''' [[setningslæra]], setningsbygnad
*'''system''' skipnad
*'''systematiker'''
*'''systematikk'''
*'''systematisera'''
*'''systematisk'''
*'''systemisk'''

=== T ===
*'''taksera''' verdsetja
*'''takst''' verddage
*'''talkshow'''
*'''tallerk''' / '''tallerken''' fat
*'''tape''' {{avs|no.}} limband; ljodband; videoband
*'''tape''' {{avs|go.}} taka upp
*'''taxi'''
*'''te''' ~; (av andre urter, t.d. piparmynta) lòg {{k|m}}
*'''tekniker'''
*'''teknikk''' (hand)tame, hagleik
*'''teknisk'''
*'''teknologi''' kunst- / handverkslæra
*'''teknologisk'''
*'''test''' røyne {{k|n}}, ryne {{k|n}}
*'''team''' lag
*'''teambuilding''' lagbyggjing
*'''temperament''' (grunn)lynde; grunnhått
*'''temperatur''' varmelag, varmemål
*'''temperere''' lina, lunka, gjera medelsvarm
*'''tendens''' tilvik, tildriv; ''ha ein tendens til'' = halla mot
*'''teori'''
*'''teoretiker'''
*'''thorax''' bringa (sjå ''pectus'' for brjost)
*'''tights''' trongbrok, spennebrok
*'''toleranse''' tolsemd
*'''tolerant''' tolsam
*'''tornado''' kvervelstorm
*'''tortur''' pinsla
*'''tradisjon''' minnesegn
*'''trena'''
*'''trening'''
*'''triviell'''
*'''turbulens''' uro
*'''turbulent''' uroleg
*'''turist''' ferdafolk (-mann/-kvinna)
*'''tweet''' {{avs|go.}} kvitra, tvitra (um netstaden Twitter)
*'''tweet''' {{avs|no.}} kvitring, tvitring
*'''type'''
*'''typisk'''
*'''tyrann''' hardstyrar
*'''tyranni''' hardstyre, valdsstyre
*'''tyrannisk'''

=== U ===
*'''u-''' (sjå hovudordi au)
*'''ulogisk''' tankerang
*'''unik'''
*'''univers''' {{k|n}} allheim {{k|m}}, verd {{k|f}}, verdsrom {{k|n}}
*'''upraktisk''' uhendig, tungvinn
*'''urinera''' miga
*'''[[uvular]]''' [[uvljod]]

=== V ===
*'''variabel''' ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (''matematikk'')
*'''variant''' avbrigde
*'''variasjon''' ymsing, ymisleik, ymisskap
*'''variera''' ymsa
*'''variert''' mangslungen, ymis(leg)
*'''[[verb]]''' [[segnord]], [[gjerningsord]]
*'''veranda''' sjå '''altan'''
*'''vers''' stev
*'''versjon''' utgåva
*'''metrikk''' verskunna
*'''vin'''
*'''[[vokal]]''' [[sjølvljod]]
*'''vulkan''' eldberg, eldfjell
*'''vurdere''' dryfta, døma

=== W ===
*'''whiteboard''' tavla (same som at engelske ''blackboard'' vert tavla.), kvittavla
*'''whiteoard-svamp''' tavleviskar
*'''widescreen''' breidskjerm

=== X ===
*'''xenofobi''' framandhat

=== Z ===
*'''zebra'''
*'''zoologi''' dyrekunna

==Sjå òg==
* [[Ordlistor]]

[[Kategori:Ordlistor]]

Norskdansk-høgnorsk ordlista

2025-10-24T10:32:34Z

Eiliv:

[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].

{{_bokstavrad_}}
=== A ===
*'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}
*'''abbor''' åbor(re), tryta
*'''abild''' apal(d)
*'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman
*'''adamseple''' barkeknut, barkekyle
*'''adferd''' framferd, åtferd
*'''adferdsforstyrrelse'''
*'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
*'''adgangskort''' inngangskort
*'''adlyde''' lyda, lita
*'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak
*'''adskille''' skilja (åt)
*'''adskillelse''' (åt)skilnad
*'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt
*'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
*'''advare''' åtvara
*'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa
*'''aftenbønn''' kveldsbøn
*'''aftenrøde''' kveldsròde
*'''aftne''' kvelda, kveldast
*'''I. aksel''' oksl, herd
*'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås
*'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}
*'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
*'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme
*'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull
*'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd
*'''aktsom''' aktsam; varsam
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd
*'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila
*'''albue''' olboge
*'''aldeles''' heilt, radt, reint
*'''aldrende''' aldrug, tilkomen
*'''alen''' aln
*'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast
*'''alkoholholdig''' alkoholkjend
*'''allehelgensaften''' helgemessaftan
*'''allehelgensdag''' helgemessa
*'''allehånde''' {{adj}} allslags
*'''allerede''' alt, longo
*'''allesteds''' allstad, alle stader
*'''allfarvei''' ålmannveg
*'''allikevel''' like vel, endå, lel
*'''allmenn''' ålmenn
*'''allmennhet''' ålmenta
*'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele
*'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile
*'''allmisse''' sælegåva, olmosa
*'''allmue''' ålmuge, folk
*'''alltid''' stødt, jamt
*'''altan''' utsval
*'''altetende''' ålæt, åleten, urugg
*'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
*'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg
*'''alvorlig''' ålvorsam
*'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg
*'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
*'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
*'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev
*'''anbetro''' fortru
*'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av
*'''anbringelse''' {{k|m}}
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod
*'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)
*'''anbudsfrist''' tilbodsfrest
*'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar
*'''anbudsinnbydelse'''
*'''anbudskonkurranse'''
*'''anbyder''' tilbjodar
*'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund
*'''andaktsbok''' bønebok
*'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam
*'''andel''' lùt, part, del
*'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk
*'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
*'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
*'''andra''' søkja
*'''andragende''' søknad
*'''andrik''' stegg
*'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje
*'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod
*'''aner''' pl. forfeder
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla
*'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider
*'''anfall''' åtak, rid
*'''anfalle''' taka på
*'''anfekte''' (et) røyna, søkja på
*'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg
*'''anføre''' (te) leida
*'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}
*'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn
*'''anførselstegn''' hermeteikn
*'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
*'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
*'''angiveri''' {{k|n}} tysting
*'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at
*'''angrep''' åtak
*'''angrepskrig''' åtakskrig
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna
*'''angriper''' {{k|m}} åtakar
*'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk
*'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg
*'''angående''' når det gjeld, um
*'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg
*'''anheng'''
*'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja
*'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd
*'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg
*'''anklage''' saka, skulda
*'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding
*'''anklager''' klagar
*'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo
*'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn
*'''anlegg''' givnad; bygg
*'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving
*'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg
*'''anlegger'''
*'''anleggsmaskin''' byggmaskin
*'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne
*'''anløp''' landing, stopp, stogg
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
*'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi
*'''anmasse''' (seg) leggja under seg
*'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod
*'''anmassende''' ovmodig
*'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)
*'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding
*'''anmerke''' merkja
*'''anmerkning''' merknad
*'''anmode''' beda, spyrja
*'''anmodning''' fyrespurnad
*'''annamme''' (et) taka i mot
*'''annerledes''' onnorleîs/-leides
*'''annonse''' lysing
*'''anordne''' skipa til
*'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad
*'''anprise''' (te) råda til
*'''anretning''' {{k|m}} tilreiding
*'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
*'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing
*'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
*'''ansats'''
*'''ansatt''' tilsett, medarbeidar
*'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt
*'''anseelig'''
*'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til
*'''ansettelse''' tilsetjing
*'''ansiennitet''' tenestalder
*'''ansig'''
*'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse
*'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag
*'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda
*'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
*'''anskrevet'''
*'''anskuelig''' (å)skodande
*'''anskueliggjøre'''
*'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke
*'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling
*'''anslagsvis''' um lag
*'''anspenne'''
*'''anspore''' (et) eggja, støra
*'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon
*'''anstand'''
*'''anstendig''' sømeleg
*'''anstendighet''' sømd
*'''anstifte''' (et) valda
*'''anstifter''' valdar
*'''anstille''' (te) skapa til, laga
*'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg
*'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev
*'''anstrengende''' slitsam, mødesam
*'''anstrengt'''
*'''anstrøk''' svip, dåm
*'''anstøt''' harm
*'''anstøtelig''' usømeleg, støytande
*'''ansvar''' andsvar
*'''ansvarlig''' andsvarleg
*'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)
*'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov
*'''ansøke''' søkja
*'''ansøkning''' søknad
*'''ansøker''' søkjar
*'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog
*'''antagelig''' truleg, likleg
*'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking
*'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?
*'''antaste''' klå på
*'''antegnelse''' merknad
*'''antenne''' tenda, kveikja
*'''antennelse''' tending
*'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
*'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
*'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap
*'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg
*'''anvendelighet''' nyttelegdom
*'''anvendelse''' nytta, bruk
*'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve
*'''anvise''' visa (til), syna
*'''anvisning''' tilvising
*'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
*'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør
*'''arbeidsfordeling'''
*'''arbeidsledig''' arbeidslaus
*'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar
*'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa
*'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam
*'''arbeidsomhet''' arbeidstrott
*'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve
*'''armod''' {{k|n}} vesaldom
*'''arilds tid''' aralds tid, alders tid
*'''arne''' {{k|m}} åre, gruva
*'''arr''' {{k|n}} ær
*'''arrdannelse''' ærsetjing
*'''arrig''' arg, illsinna
*'''arrighet''' illska, illsinne
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
*'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}
*'''arve''' (et) erva, få i arv
*'''arvelig''' erveleg
*'''arvestoff''' {{k|n}} erveto
*'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto
*'''aske''' {{k|m}} oska
*'''assortert''' i el. med rikt utval
*'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug
*'''automatsikring'''
*'''avbarke''' berkja, avberkja
*'''avbestille''' avtinga, stogga
*'''avbestilling''' avtinging
*'''avbetale''' svara ned på
*'''avbetaling''' avdrag
*'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor
*'''avbikt''' fyrebøn
*'''avbilding''' avtak, bilæte
*'''avbud''' atterbod
*'''avbryte''' brjota av
*'''avdeling''' deild
*'''avdød''' avliden, dåen
*'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
*'''avfatte''' skriva, setja upp, stila
*'''avfinne''' (seg) greida seg med
*'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd
*'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
*'''avgjøre''' gjera av
*'''avgjørelse''' avgjerd
*'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa
*'''avhandling''' utgreiding, uppgåva
*'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan
*'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan
*'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til
*'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd
*'''avhold''' fråhald
*'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
*'''avholdenhet''' fråhald
*'''avholdt''' vel umtykt
*'''avkastning''' avdrått
*'''avkok''' sod
*'''avkom''' avkjøme
*'''avkrefte''' veikja; avsanna
*'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
*'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk
*'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)
*'''avlukke''' kot, bås
*'''avlyd''' ljodsprang
*'''avløp''' utlaup, avlaup
*'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa
*'''avmagres''' magrast, skrinnast
*'''avmektig''' maktlaus
*'''avmålt''' avmælt
*'''avpasse''' avmåta
*'''avreise''' avreis, avferd
*'''avriss''' avrìt
*'''avrunde''' runda av
*'''avsats''' avset
*'''avsender''' sendar
*'''avsetning''' avsetnad
*'''avsette''' setja av; selja
*'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus
*'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
*'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp
*'''avskrekke''' skræma
*'''avskrekkende''' avskræmeleg
*'''avskum''' avrak
*'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)
*'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
*'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
*'''avslutte''' enda
*'''avsmak''' mothug
*'''avsnitt''' avskurd, bolk
*'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
*'''avsperre''' stengja
*'''avstand''' fråstand, veglengd
*'''avsted''' stad, av garde
*'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
*'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
*'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.
*'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
*'''avstraffelse''' refsing, straffing
*'''avstumpe''' nuva, styva
*'''avstøpning''' avstøyping
*'''avstå''' halda seg frå; avhenda
*'''avståelese''' avhending
*'''avta''' taka av; minka
*'''avveie''' vega mot, måta til
*'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde
*'''avvenne''' venja av
*'''avverge''' hindra
*'''avveksla''' skifta, byta
*'''avvikelse''' avvik
*'''avvikle''' avskipa

=== B ===
*'''badstue''' badstova
*'''bagler''' begling
*'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}
*'''bakglatt''' attgletten
*'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara
*'''bakkelse''' bakverk
*'''bakkenbart''' kjakeskjegg
*'''baklengs''' attlenges, baklenges
*'''bakst''' bakster
*'''bakstavn''' bakstamn
*'''baktale''' slarva um, baktala
*'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}
*'''baktalersk''' baktalande
*'''bakover''' attyver, bakyver
*'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend
*'''ballast''' barlast
*'''ballbesittelse''' ballhald
*'''bange''' rædd
*'''bankavstemming'''
*'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa
*'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
*'''barbeint''' berrføtt
*'''bare''' {{adv}} berre
*'''bark''' bork
*'''barmhjertig''' miskunnsam
*'''barmhjertighet''' miskunn
*'''barndomsforelskelse'''
*'''barnebidrag''' fostringstilskot
*'''barnehave''' barnehage, dagheim
*'''barneombud'''
*'''barnestemme''' barnemål
*'''barsel''' (lag) barnsøl
*'''barselseng''' barnseng
*'''bauta''' bautastein
*'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
*'''bearbeidelse''' tilemning osb.
*'''bebo''' bu på/i
*'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
*'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i
*'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i
*'''beboelseshus''' stovehus, setehus
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar
*'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla
*'''bebreidelse''' lastord, klander, illord
*'''bebude''' boda, varsla
*'''bebygge''' byggja (på)
*'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
*'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på
*'''bedage''' stilna, spakna
*'''bedaget''' gamal, til års
*'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
*'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}
*'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –
*'''bedekning'''
*'''bedervet''' skjemd
*'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta
*'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving
*'''bedrager''' snytar, skalk
*'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd
*'''bedragersk''' sviksam
*'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta
*'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag
*'''bedres''' {{v}} besna, batna
*'''bedrestillet''' velhalden
*'''bedring''' betring {{k|f}}
*'''bedrive''' gjera, halda på med
*'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
*'''bedriftsråd'''
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt
*'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg
*'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}
*'''bedrøvet''' (som er) leid seg
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam
*'''bedrøvelse''' sut, sorg
*'''bedyre''' segja for visst
*'''bedømme''' døma (um), verdsetja
*'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming
*'''bedøve''' døyva; lindra; svæva
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd
*'''bedåre''' dåra, hugtaka
*'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
*'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver
*'''befal''' førarskap
*'''befalingsmann''' styresmann, hovding
*'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
*'''befaring''' synfaring; yverfaring
*'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera
*'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med
*'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)
*'''befengt''' fengd, full med
*'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla
*'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
*'''befestning''' festningsverk
*'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
*'''befinnende'''
*'''befippelse'''
*'''befippet''' ovandotten
*'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
*'''befolke''' folksetja, folka, byggja
*'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad
*'''befolkningstetthet''' folketettleik
*'''befolkningsvekst''' folkeauke
*'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram
*'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending
*'''befordringsmiddel''' farkost, skyss
*'''befrakte''' frakta
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa
*'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}
*'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig
*'''befrier''' frigjerar, frelsar
*'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja
*'''befruktning''' fræving, frøing
*'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre
*'''befukte''' (et) væta, råka
*'''beføle''' (te) kjenna på, taka i
*'''beføye''' (et) hava rett og grunn til
*'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)
*'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)
*'''begavelse''' givnad, gåvor
*'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med
*'''begegne''' (et) møtast med, taka imot
*'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
*'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen
*'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}
*'''beger''' bìkar, staup
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
*'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}
*'''begjær''' trå, gir, lystnad
*'''begjære''' krevja; trå etter
*'''begjæring''' (retts)krav
*'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål
*'''beglo''' {{v}} kopa, glo på
*'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned
*'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}
*'''begravelsessted''' gravstad
*'''begredelig''' grøteleg
*'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
*'''begrenset''' nedsett, låg(are)
*'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann
*'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a
*'''begripelighet'''
*'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna
*'''begrepsmessig''' umgripsleg
*'''begrodd''' (yver)grodd
*'''begrunne''' grunngjeva
*'''begrunnelse''' grunngjeving
*'''begråte''' gråta for
*'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
*'''begunstigelse''' fyremun, serrett
*'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava
*'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst
*'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')
*'''begå''' gjera
*'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}
*'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika
*'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg
*'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra
*'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen
*'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg
*'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg
*'''beherskelse''' ro, sjølvstyr
*'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande
*'''behjertet''' hjarta
*'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden
*'''beholde''' halda på, taka vara på, få
*'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
*'''beholdning''' samn
*'''behornet''' s. '''hornet(e)'''
*'''behorning''' hornskap (n. "Hornenes Skikkelse" (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt
*'''behov''' trong, torv, krav; bruk
*'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande
*'''behøve''' trenga, turva
*'''beile''' (et) fria, bêla
*'''bekike''' glana på
*'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede
*'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn
*'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd
*'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
*'''bekjennelse''' vedkjenning
*'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning
*'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa
*'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
*'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola
*'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i
*'''beklager!''' leid for det!, orsak!
*'''beklagelse''' trege; orsaking
*'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}
*'''beklemme''' knyta
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt
*'''bekostning''' kostnad
*'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''
*'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =
*'''bekrige''' (et) strida mot
*'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta
*'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
*'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}
*'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg
*'''bekvemmelighet''' {{k|m}}
*'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}}
*'''bekymre''' uroa
*'''bekymret''' uroleg, hugsjuk
*'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut
*'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling
*'''belage''' bu seg på
*'''belast'''
*'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad
*'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
*'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt
*'''beleilig''' høveleg, lagleg
*'''beleire''' kringsetja, umlægra
*'''beleiring''' kringssetjing
*'''belemre''' møda, bry
*'''belest''' manglesen
*'''beleven''' tekkjeleg
*'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …
*'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}
*'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
*'''belyse''' byrta
*'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing
*'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
*'''belønne''' løna
*'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}
*'''beløp''' sum
*'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
*'''belåne''' låna på
*'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa
*'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap
*'''bemanningsbyrå'''
*'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka
*'''bemerke''' (et) merka; segja noko
*'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg
*'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd
*'''bemidlet''' (vel)halden, rådd
*'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
*'''benekte''' (et) neitta, segja nei til
*'''benevne''' nemna, kalla
*'''benevnelse''' nemne
*'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand
*'''benytte''' nytta, bruka, nøyta
*'''benyttelse''' bruk
*'''benåde''' gjeva nåde
*'''benådning''' nådemål
*'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod
*'''beplante''' (et) setja med tre osb.
*'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til
*'''berammelse''' tidsetjing, tillysing
*'''berede''' (et) reida (til), laga
*'''beredt''' reidug, budd, tilreidd
*'''beredskap''' tiltak, vernebuing
*'''beredvillig''' buen, reidug
*'''beregne''' (et) rekna ut, på
*'''beregning''' utrekning
*'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring
*'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}
*'''berette''' fortelja
*'''berettig''' rettkomen
*'''berettigelse''' rett; grunn
*'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på
*'''bergenser'''
*'''bergensk'''
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg
*'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning
*'''beriktige''' (et) setja rett
*'''beriktigelse''' retting
*'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
*'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla
*'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg
*'''beruselse''' rus, drukkenskap
*'''beruset''' rusa, drukken
*'''beryktet''' illgjeten
*'''berømme''' (et) rosa
*'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg
*'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva
*'''berøring''' vedrøring
*'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå
*'''berøvelse''' {{k|m}} rov
*'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord
*'''bese''' (-så) skoda, sjå på
*'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''
*'''beseire''' (et) sigra, vinna yver
*'''besette''' mannsetja
*'''besettelse''' mannsetjing
*'''besetning''' mannsetnad
*'''besifring'''
*'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara
*'''besikt(ig)else''' ettersyn
*'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt
*'''besindighet''' {{k|m}} ro
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet
*'''besinnelse''' ans og sans
*'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
*'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
*'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv
*'''besjeling''' {{k|m}}
*'''beskadige''' (et) skada
*'''beskaffen''' skapt, laga
*'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand
*'''beskatte''' skattleggja
*'''beskikke''' (et) setja til noko
*'''beskjed''' melding, bod
*'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten
*'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte
*'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid
*'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke
*'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam
*'''beskjerme''' (et) liva, verja
*'''beskjære''' ganda, kvista
*'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
*'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning
*'''beskue''' (et) skoda, sjå vel
*'''beskylde''' (te) skulda, sekta
*'''beskyldning''' skulding
*'''beskyte''' skjota på
*'''beskytning''' skotgjeving
*'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja
*'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja
*'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
*'''beslutte''' taka ved, gjera av
*'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør
*'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap
*'''beslå''' slå, sko, spengja
*'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma
*'''besmykke''' pryda
*'''besnakke'''
*'''besnære''' fanga, lura, dåra
*'''besove''' liggja med
*'''bespise''' gjeva mat; metta
*'''bespottelse''' spotting, spottord
*'''best''' betst
*'''bestand''' setnad, flokk
*'''bestanddel''' grunndeild, lut
*'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug
*'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål
*'''bestefar''' godfar
*'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing
*'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form
*'''bestemor''' godmor
*'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''
*'''bestige''' kliva upp på
*'''bestikk''' ambod, handbod
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor
*'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta
*'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting
*'''bestille''' tinga
*'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte
*'''bestride''' avsanna, neitta for
*'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn
*'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar
*'''bestyrke''' (et) styrkja
*'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing
*'''bestyrtet''' forstøkt
*'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv
*'''bestøve''' mjøla, fræva
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av
*'''bestående'''
*'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma
*'''besvangre''' (et) barna
*'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)
*'''besvare''' svara på
*'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing
*'''besverge''' (et) mana (fram)
*'''besvergelse''' frammaning
*'''besvime''' (te) svima av
*'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming
*'''besvogret''' inngift, verskyld
*'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv
*'''besværlig''' mødesam
*'''besvære''' møda ''- seg'' mødast
*'''besynderlig''' sermerkt, underleg
*'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
*'''besørge''' syta for, sjå til
*'''beta''' taka åt, av
*'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja
*'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda
*'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
*'''betalingsformidling'''
*'''betalinghenstilling'''
*'''betalinginnstilling'''
*'''betalingoppfordring'''
*'''betalingsutsettelse'''
*'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja
*'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn
*'''betenke''' tenkja grannsamt
**'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam
*'''betenking''' memorandum, umsegn
**'''betenkingstid''' umråd(ingstid)
*'''betenksom''' atterhalden
*'''betenkt''' umtenkt, atterhalden
**'''betenkthet''' ev, tvil
*'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd
*'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen
*'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord
*'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing
*'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka
*'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta
*'''betjent''' tenestemann, dreng
*'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på
*'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)
*'''betro''' tru seg til
**'''betroelse''' trunadsord
*'''betrygge''' (et) tryggja
**'''betryggende''' trygg, godt å vita
*'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga
*'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
**'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
**'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja
*'''beundre''' ovundra
**'''beundrer''' ovundrar
**'''beundring''' ovundring
***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig
*'''bevandret''' kjend, røynd
*'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned
**'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
*'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva
**'''bevegelig''' rørleg
**'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang
***'''bevegelseshemmet'''
***'''bevegelsesfrihet'''
*'''beveggrunn''' grunn, tildriv
*'''bevendt''' stell, tess
*'''bever''' bjor
*'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk
**'''bevertning''' (mat og) stell
*'''bevilge''' løyva
**'''bevilgning''' løyving
*'''bevilling''' løyve
*'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd
*'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
*'''bevis''' prov; merke
*'''bevisbyrde''' provskyldnad
*'''bevise''' prova
*'''beviselig''' provande, vitne(s)fast
*'''bevisforspillelse''' tap av prov
*'''bevisførsel''' provføring
*'''bevisst''' medviten, vitande; i vit
*'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit
*'''bevissthet''' medvit, vit
*'''bevisstgjøre''' gjera medviten
*'''bevitne''' vitna um
*'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning
*'''bevokte''' vakta (på)
*'''bevæpne''' væpna
*'''bevæpning''' væpning
*'''bevågen''' godvilje
*'''bibehold'''
*'''bibeholde''' fasthalda, halda på
*'''bibringe'''
*'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
*'''bidragsplikt'''
*'''bifall''' samtykke
*'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika
*'''bihensikt'''
*'''bihule'''
*'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma
*'''bikube'''
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
*'''biland''' {{k|n}}
*'''bilbelte'''
*'''bilde''' bilæte
*'''bildel'''
*'''billed-''' bilæt-
*'''billett''' (inngangs)setel
*'''billig''' rimeleg
*'''billige'''
*'''billighetserstatning''' skynsvederlag
*'''binne''' birna, bera
*'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra
*'''binæring''' attåtnæring
*'''birkebeiner''' byrkebein ({{IPA|/bʏrçə-/}})
*'''bisetning''' undersetning
*'''bisette'''
*'''bisettelse''' bålferd, likferd
*'''bismak''' keim, snev, svìp, drag
*'''bismer''' bismar
*'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse
*'''bister''' morsk, ybben
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa
*'''bitter''' beisk
*'''bivirkning''' sideverknad
*'''bjelle''' bjølla
*'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar
*'''blende'''
*'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving
*'''blest''' blåster, vind
*'''bli''' verta; verta verande
*'''blindhet''' blindskap, blinda
*'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta
*'''blodsutgytelse''' blodspille
*'''blodtørst''' blodgir
*'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod
*'''blomkål'''
*'''blomst''' blome, blom, blomster
*'''blomstre''' bløma, blomstra
*'''blond''' ljoshærd, -håra
*'''blott''' berre, einast
*'''blotte''' visa, flekkja, snøyda
*'''blottet''' vera utan, vanta
*'''blotting'''
*'''blottstille''' nækja, berrleggja
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam
*'''bluferdighet''' sømd, blygd
*'''blunde''' blundra, syvja, dorma
*'''blære''' blemma; bløra; blåsa
*'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt
*'''II. bløt''' blaut; mjuk
*'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden
*'''blålig''' blåvoren, iblå
*'''blår''' stry
*'''bo''' bu
*'''bod''' bud
*'''bokhandel''' bokbud
*'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå
*'''boltre (seg)''' velta (seg)
*'''bone''' voksblenkja
*'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)
*'''bopæl''' bustad
*'''bort''' burt
*'''bortfalle''' falla burt
*'''bosetning''' busetnad
*'''bosette''' busetja
*'''bosted''' bustad
*'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt
*'''brann''' brand
*'''brannvesen''' brandstell
*'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb
*'''braute'''
*'''bred''' breid
*'''bredde''' bard, breidd
*'''bredskuldret''' herdebreid
*'''bregne''' burkne
*'''brekk''' brot, innbrot
*'''brekke''' brjota; knekkja
*'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur
*'''brem''' rand
*'''brems''' brims (fluga)
*'''brenneri''' brenneverk
*'''brett''' bræde, fjøl, skiva
*'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte
*'''briller''' sjåglas, augneglas, glasaugo
*'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen
*'''briste''' bresta, slitna
*'''bro''' bru; klopp
*'''brokete''' brokut
*'''brokk''' sìg
*'''brudd''' brot
*'''brukbar''' brukande, nyttande
*'''bruke''' bruka, nytta, nøyta
*'''brunst''' brund
*'''brusk''' brjosk
*'''bryderi''' møda, bry
*'''brygge''' bryggja
*'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
*'''bryllup''' brudlaup, bryllaup
*'''bryn''' brun
*'''bryst''' brjost, bringa
*'''brødmangel''' braudløysa, brød-
*'''I. brødre''' (mt. av bror) brør
*'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar
*'''brøk''' brotne tal
*'''brøle''' bura, gaula, ropa
*'''bud''' bod
*'''budsjettdisponeringsmyndighet'''
*'''budskap''' bodskap
*'''bue''' boge
*'''bugne''' bogna, bøygja seg
*'''bukke'''
*'''bukse''' brok
*'''bukt''' vik, våg
*'''bunn''' botn
*'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)
*'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus
*'''bunt''' bundel
*'''butt''' kubben, nuv
*'''bydel'''
*'''byfogd''' byfut
*'''byge''' skur, eling, flaga, bya
*'''byll''' kaun
*'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}
*'''bytte''' byta
*'''bær''' ber
*'''bære''' bera
*'''bærekraftig'''
*'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)
*'''bølge''' bylgja, båra
*'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
*'''bønn''' bøn
*'''bønne''' bauna
*'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost
*'''bøtte''' bytta
*'''bøye''' bøygja, benda
*'''bøyle''' bygel, bøygel
*'''bånd''' band
*'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~

=== D ===
*'''daddel''' {{k|m}} last, lyte
*'''dadle''' (et) lasta
*'''daggry''' grålysing, dagrenning
*'''dale''' (te) siga, ganga ned
*'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama
*'''damp''' {{k|m}} eim
*'''dampe''' (et) eima
*'''dampskip''' eimskip
*'''damplok''' eimlok
*'''danne''' skipa; seda
*'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping
*'''dannet''' velseda
*'''datter''' dotter
*'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn
*'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
*'''deilighet''' fridd, fridleik
*'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet
*'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på);
*'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på
*'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
*'''delelager'''
*'''delelig'''
*'''delelighet'''
*'''deling''' {{k|m}} deilding
*'''dels''' stykkjomtil, stundom
*'''delstat''' (einskild)stat
*'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …
*'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt.
*'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja
*'''demring'''
*'''desslike''' dilikt
*'''dessuaktet''' endå; like fullt
*'''dessverre''' diverre, di verre
*'''desto''' di, di meir
*'''die''' søygja, suga, få brjost
*'''dike''' greft, veita
*'''dingle'''
*'''disig''' dim, døkk, skoddut
*'''dobbel''' dubbel, tvifeld
*'''dobbelhet''' tvifelda
*'''dog''' då, endå; men
*'''dolk''' smalkniv, stingarkniv
*'''domfellelse''' domfelling
*'''domsavsigelse''' domsegjing
*'''donkraft''' jekk
*'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig
*'''doven''' lat, uidig
*'''drabelig''' drjug, svær, storfengd
*'''drage''' drake
*'''drakt''' klædebunad, drøgje
*'''dranker''' drikkar
*'''drap''' dråp
*'''dreie''' svarva; snu
*'''dreiebenk''' svarvestol
*'''drektig''' bær
*'''drektighet''' tidn
*'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
*'''driftighet''' tiltak, framtak
*'''drikk''' drykk
*'''dristig''' vågal (dum-); djerv
*'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap
*'''drue''' druva
*'''dryppe''' drjupa
*'''drysse''' drysja, strå, strøya
*'''drøfte''' dryfta
*'''drøy''' drjug
*'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
*'''drøm''' draum
*'''drøvtygge''' jorta
*'''drøvtygger''' jortar(dyr)
*'''duft''' ange
*'''dukke''' dokka
*'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen
*'''dumdristig''' våen
*'''dunkel''' døkk, dim, skum
*'''dunst''' dåm, (vond) eim
*'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
*'''dyd''' dygd
*'''dydig''' dygdig
*'''dykkand''' kavand
*'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
*'''dykker''' dukkar; kavfugl
*'''dyktig''' dugande
*'''dyktighet''' dugleik, tame
*'''dybde''' djupn, dypt
*'''dyp''' djup
*'''dyrebeskyttelse''' dyrevern
*'''dyrkbar''' dyrkande
*'''I. dysse''' dys (fl dysjar)
*'''II. dysse''' svæva, søva
*'''dyst'''
*'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
*'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])
*'''dødd''' {{k|m}} dåen
*'''dødelig''' daudeleg, døyeleg
*'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
*'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug
*'''dødsdom''' daudedom
*'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall
*'''dødsstraff''' daudestraff
*'''dødssyk''' daudsjuk
*'''dødsår''' daudeår
*'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak
*'''døgn''' døger, døgn
*'''dølge''' dylja, løyna
*'''dølgsmål''' dulsmål, løynd
*'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva
*'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt
*'''døpe''' døypa
*'''dør''' dør (-ỳ-), hurd
*'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
*'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
*'''døsig''' svevntung, syvjug
*'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik
*'''døtre''' døtter
*'''døv''' dauv
*'''døvhet''' dauvskap
*'''dåd''' (ei) dåd, gjerning
*'''dåp''' daup
*'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)
*'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk

=== E ===
*'''ebbe''' fjøra
*'''ed''' eid
*'''edsvoren''' eidsvoren
*'''edder''' eiter
*'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
*'''edderbylldannelse''' væging
*'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring
*'''eddik''' edik
*'''edelsten''' glim(e)stein
*'''ederdun''' ærdun
*'''ederfugl''' æd, ærfugl
*'''edru''' ædrug
*'''edruelig'''
*'''egenandel'''
*'''egenartet''' ser
*'''egenhet''' serlag
*'''egenkjærlig
*'''egenmektig'''
*'''egennavn''' sernamn
*'''egennyttig'''
*'''egenskap''' eigenskap, lag, hått
*'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
*'''egenvekt''' servekt
*'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
*'''eggeskall''' eggjeskurn
*'''eggehvite''' (eggje)kvite
*'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
*'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
*'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre
*'''eie''' eiga
*'''eiegod'''
*'''eiendel''' eignelut
*'''eiendom''' eiga, eigedom
*'''eiendommelig''' sermerkt
*'''eierbeføyelse'''
*'''einer''' eine
*'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal
*'''eksempel''' døme; fyredøme
*'''ekte''' gifta seg med
*'''ektefolk'''
*'''ektefelle''' make
*'''ektefødt'''
*'''ektemann'''
*'''ektepar''' hjon
*'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap
*'''ekteskapsløfte'''
*'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
*'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
*'''elfenben''' filsbein
*'''ellers''' elles
*'''elskov''' elskhug
*'''endelikt''' endelykt
*'''endelse''' ending
*'''endog''' endå, diheller
*'''endre''' brigda, brøyta, venda
*'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
*'''ener''' eine
*'''enes''' semjast
*'''enfoldig''' einfeld
*'''engang''' eingong
*'''engstelig''' ottefull, uroleg
*'''engstelse''' otte, uro, angest
*'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule
*'''enhetlig''' einskapleg, usamansett
*'''enhjørning''' einhyrning
*'''enhver''' kvar, ein og kvar
*'''enig''' samd, samtykt, som held med
*'''enighet''' semja, samtykke, samhald
*'''enke''' ekkja, enkja
*'''enkel''', '''enkelt''' einskild; einfeld, endefram, einka; kvar (av mange), kvar for seg (''den enkelte del'' kvar deild, ''hver enkelt'' kvar og ein); (mt.) sume, nokre. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino
*'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak
*'''enkeltstående''' einstaka, einka
*'''enkeltvis''' kvar for seg
*'''ensartet''' einkynd(t), av same slag
*'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}
*'''ensfarget''' einlita
*'''ensformig''' jamlik
*'''ensidig''' einsida
*'''ensom''' einsam, eismal
*'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}
*'''enstemmig''' samrøystes
*'''enøyd''' einøygd, einsynt
*'''eplemost''' eplesaft
*'''erfare''' merka, røyna; læra
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig
*'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)
*'''erholde''' få, uppnå
*'''erhverve''' vinna, råda seg til
*'''erindre''' minnast, hugsa
*'''erindring''' minne, minne
*'''erkjenne''' sannkjenna; kanna
*'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning
*'''erkjenning''' sannkjenning; kanning
*'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid
*'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
*'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)
*'''erstatning''' vederlag; skadebot
*'''erme''' erm {{k|f}}
*'''ernære''' føda
*'''ernæring'''
*'''erobre''' (land)vinna, (her)taka
*'''erobring''' hertaking, landvinning
*'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot
*'''erts'''
*'''erverv''' yrke; feng
*'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa
*'''ervervelse''' feng
*'''eske''' øskja
*'''etse''' brenna, svida; løysa upp
*'''ettergi''' gjeva etter
*'''etterhånden''' etter kvart
*'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter
*'''etterlate''' lata etter, leiva
*'''etterlatenskap''' leiva
*'''etterligning''' likning, herming
*'''ettermiddag''' eftan, aftan
*'''etternøler'''
*'''etterprøve'''
*'''etterskudd''' etterskot
*'''etterskuddsvis''' på etterskot
*'''etterslekt''' etterkomarar
*'''etterspørsel''' etterspurnad
*'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende
*'''ettertrykk'''
*'''etterstrykkelig'''
*'''etterår''' haust
*'''eventyr''' æventyr
*'''evig''' æveleg, ævug
*'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn
*'''evighet''' æva, ævord
*'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}
*'''evne''' dug, gåva

=== F ===
*'''fadder''' gudfar, gudmor
*'''fagforening''' faglag
*'''fakkel''' kyndel
*'''fallhøyde''' fall
*'''falme''' blakna, missa liten
*'''falskhet''' fals
*'''falskmyntner''' myntfalskar
*'''famle''' trivla
*'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd
*'''fanteri''' fantskap
*'''farlig''' fårleg
*'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd
*'''fartøy''' farkost, farty
*'''farvann''' farvatn, leid
*'''farge''' lit, farge
*'''fargestoff''' lit (to til å lita med)
*'''fastelavn''' fastelag
*'''fasthet''' fastleik
*'''fatning''' ro
*'''fatte''' fata, skyna
*'''fattig''' fåtøk, fatig
*'''favn''' famn; fang
*'''favne''' femna, famna
*'''favnetak''' fangtak
*'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte
*'''fedre''' feder, fedrar
*'''feide''' strid, ufred, ota
*'''feie''' sopa
*'''feiekost''' sopling, lime
*'''feig''' rædd, modlaus
*'''feil''' mistak, veila, brest, lyte
*'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil
*'''feile''' misfara; vanta
*'''feilfri''' lytelaus
*'''feilslag''' miskast. mishogg
*'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring
*'''feiltrinn'''
*'''feire''' høgtida, halda heilag
*'''fekte''' fikta
*'''felg''' hjulring
*'''felles''' sams
*'''fellesbetegnelse''' samnemning
*'''felleseie''' sameiga
*'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
*'''fellesnavn''' samnamn
*'''fellesnevner''' samnemnar
*'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
*'''fellesskole'''
*'''fellestrekk'''
*'''felt''' vang, val; grein, teig
*'''feltrop'''
*'''feltskjær''' sårlækjar
*'''felttog''' herferd
*'''ferdig''' ferdug, reidug
*'''ferdighet''' dug, dugleik, tame
*'''ferdigkaffe''' snarkaffi
*'''ferge''' ferja
*'''ferniss'''
*'''ferskvann''' vatn
*'''fest''' høgtid, helg
*'''festlighet''' velsemd
*'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)
*'''fiendtlig''' fiendsleg
*'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred
*'''fiffig''' listug, lur, sløg
*'''filt''' felt, tov
*'''fin''' fin, grann
*'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug
*'''fingerbøl''' fingerbjørg
*'''fingerspiss''' fingertupp
*'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt
*'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
*'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn
*'''fiskehale''' spord
*'''fiskeri''' fiske
*'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn
*'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}
*'''fiskevær''' fiskever
*'''fjed''' fet, stig
*'''fjern''' fjerr, avliggjande
*'''fjerne''' taka burt, hava burt
*'''fjernsyn''' fjerrsjå
*'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''
*'''fjollete'''
*'''fjær''' fjør
*'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
*'''flagre''' flagsa
*'''flanke''' sida
*'''flamme''' loge, eldtunga
*'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
*'''flekke''' flekkja, flå av
*'''flerspråklighet''' målmangfald
*'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')
*'''flertydig''' mangtydig, -ug
*'''flertydighet''' mangtydnad
*'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}}
*'''flikke''' bøta på
*'''flink''' god, dugande
*'''flittig''' tróttug
*'''flom''' flaum
*'''flor''' bløming
*'''flott''' flus, gild, stormannsleg
*'''flue''' fluga
*'''flukt''' røming, flog
*'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga
*'''II. fly''' {{k|n}}
*'''flykte''' fly, røma, hava seg undan
*'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd
*'''flyktning''' røming
*'''flyt''' fløda, straum
*'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
*'''flytte''' flytja
*'''fløte''' fløyta
*'''fløyte''' fløyta
*'''fløyten''' mist, burte
*'''flåte''' flote
*'''fnatt''' skabb, klåde
*'''fnise''' knisa
*'''fnugg''' grann
*'''fnyse''' frøsa, frøyna
*'''fogd''' fut, faut
*'''fogderi''' futedøme
*'''folkeavstemming''' folkerøysting
*'''follekniv''' fallekniv
*'''for'''
*'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla
*'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta
*'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')
*'''foraktfull''' vanvyrdsleg
*'''foran''' fyre, framman
*'''forandre''' brigda, brøyta, venda
*'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte
*'''forankre'''
*'''foranledning'''
*'''forargelse'''
*'''forbanne''' banna, forbanna
*'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad
*'''forbause''' undra
*'''forbauselse''' undring
*'''forbedre''' betra, bøta, vøla
*'''forbedring''' betring, umbot, rådbot
*'''forbehold''' atterhald
*'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla
*'''forbeholden''' atterhalden
*'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga
*'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing
*'''forbi''' framum
*'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing
*'''forbigående''' millombils, stuttvarande
*'''forbilde''' fyredøme
*'''forbinde''' binda, knyta (til)
*'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
*'''forbinding''' sambinding
*'''forbli''' verta verande, standa, haldast
*'''forbløffe''' kvekkja, støkkja
*'''forbrenne''' brenna (upp)
*'''forbrenning''' (upp)brenning
*'''forbruk'''
*'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut
*'''forbruker'''
*'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera
*'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning
*'''forbryter''' brotsmann
*'''forbrytersk''' brotsleg
*'''forbud''' forbod, bann
*'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')
*'''forbund''' samband
*'''forbundsfelle''' sambandsfelage
*'''forbundsstat''' sambandsstat
*'''forby''' banna, neitta (neikta)
*'''fordampe''' eima (burt)
*'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for
*'''fordelaktig''' batesam
*'''fordele''' ætla ut –
*'''fordeling''' utætling
*'''forderve''' skjemma
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke
*'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme
*'''fordømme''' avdøma, bannstøyta
*'''fordra''' tola [ò]
*'''fordre''' krevja
*'''fordreie''' rengja
*'''fordring''' krav
*'''fordringshaver''' kravsmann
*'''fordrive''' driva burt
*'''fordypning''' søkk, dokk
*'''fordøye''' melta (maten)
*'''fordøyelse''' matmelting
*'''forebringe''' bera upp, føra fram
*'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra
*'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring
*'''foredle''' arbeida til
*'''foredra''' målbera
*'''foredrag''' fyredrag
*'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''
*'''foregripe''' fyregripa
*'''foregå''' gå fyre seg, henda
*'''forekomme''' henda, finnast, koma fram
*'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom
*'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding
*'''foreldes''' aveldast
*'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra
*'''forelegge''' bjoda, leggja fyre
*'''forelsket''' hugteken
*'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing
*'''forene''' sameina
*'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
*'''forening''' lag, sameining
*'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
*'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking
*'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera
*'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
*'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
*'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft
*'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
*'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering
*'''forerindring'''
*'''foreskrive'''
*'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
*'''forespørsel''' fyrespurnad
*'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg
*'''forestilling''' framsyning
*'''foreta''' gjera
*'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke
*'''foretakende''' tiltak
*'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
*'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande
*'''forevise''' visa (fram), syna
*'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
*'''forfalle'''
*'''forfalle''' koma til nedfalls
*'''forfalskning'''
*'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
*'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop
*'''forfattelse''' uppsetjing
*'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
*'''forfekte''' hevda, strida for
*'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut
*'''forfengelighet''' fåfengd, jål
*'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
*'''forfinet'''
*'''forflytte''' flytja på
*'''forfordele''' misbyta
*'''forfra''' frammantil; å nyo
*'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
*'''forfremmelse''' framflutning, stiging
*'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
*'''forfriskes''' kvìkna
*'''forfriskende''' kveikjande
*'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
*'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}
*'''forfryse''' frøysa
*'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter
*'''forfølgelse''' elting, etterlaup
*'''forføre''' lokka, dåra
*'''forføye'''
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')
*'''forgape''' (seg)
*'''forgasser'''
*'''forgifte''' eitra
*'''forgjeldet''' skuldbunden
*'''forgjengelig''' kvervande, ryr
*'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann
*'''forgjeves''' fånyttes
*'''forglemme''' gløyma
*'''forglemmelse''' gløyming
*'''forglemmegei''' minneblom
*'''forgodtbefinnende''' godtykke
*'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast
*'''forgrening''' grein
*'''forgripe'''
*'''forgripelse'''
*'''forgude''' dyrka
*'''forgylle''' gylla
*'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
*'''forhale''' seinka, drygja
*'''forhandle''' tinga
*'''forhandling''' tinging
*'''forhatt''' hata
*'''forhekse''' fjetra, trollbinda
*'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore
*'''forherdelse''' forherding
*'''forherlige''' heidra
*'''forhindre''' hindra, bægja
*'''forhindring''' hinder, hindring, bægje
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
*'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg
*'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg
*'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart
*'''forholdsregel''' rådgjerd
*'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal
*'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval
*'''forholdsvis''' etter måten
*'''forhutle'''
*'''forhør''' avhøyr
*'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan
*'''forhøye''' høgna, auka, høgja
*'''forhøyelse''' auke, høgjing
*'''forhåndsvalg'''
*'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.
*'''forhåpning''' von
*'''forkalke'''
*'''forkalking'''
*'''forkaste''' neitta, vanda
*'''forkastelig''' avdømeleg
*'''forkastning'''
*'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
*'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert
*'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup
*'''forkjølelse''' krimsjuke, krim
*'''forkjølt''' krimsjuk
*'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn
*'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn
*'''forkle(de)'''
*'''forkleine'''
*'''forkleinelse''' mannemink
*'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda
*'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
*'''forknyttethet''' modløysa
*'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting
*'''forkuet''' (ned)kuva
*'''forkulle(s)''' kolast
*'''forkullet''' kolbrend
*'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa
*'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering
*'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag
*'''forlange''' krevja
*'''forlangende''' krav, ynske
*'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking
*'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
*'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken
*'''forlede''' lokka
*'''forlegen''' bljug, hogvar,
*'''forlegge''' reida
*'''forlegger''' bokreidar
*'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …
*'''forlik''' semja, sætt
*'''forlikelig'''
*'''forlike''' semja
*'''forlise''' lida skipbrot
*'''forloren''' tapt; falsk
*'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving
*'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
*'''forløsning''' løysing, avløysing
*'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa
*'''forløper''' fyregangar, fyrebod
*'''forløpning''' lìtgang
*'''forløse''' løysa
*'''forløsning''' utløysing; frelsa
*'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
*'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus
*'''formentlig''' venteleg
*'''formelig''' likefram; formande
*'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
*'''formering''' auking, øksling
*'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn
*'''formilde''' milda '''formildende''' mildande
*'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking
*'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg
*'''formue''' midel, muner
*'''formynder''' verja
*'''formynderskap''' verja
*'''formørke''' myrkja
*'''formørkelse'''
*'''formørkning'''
*'''formå''' orka, vinna, mega (må)
*'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad
*'''fornavn''' fyrenamn
*'''fornedre''' (nedra), småminka
*'''fornekte''' neitta
*'''fornem''' høgsett
*'''fornemme''' merka, kjenna
*'''fornemmelse''' kjensla, tokke
*'''fornorske''' norska (upp)
*'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok
*'''fornye''' nya (upp att), yngja
*'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing
*'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt
*'''fornærmelse''' krenkjing
*'''fornøden''' turveleg
*'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft
*'''fornøye''' moroa, gama
*'''fornøyelig''' gaman, hugsam
*'''fornøyelse''' nøgje
*'''fornøyd''' nøgd
*'''forordning''' påbod
*'''forover''' frametter
*'''forpeste'''
*'''forplante''' så, setja; øksla
*'''forplantning''' øksling
*'''forpleie''' røkta, skøyta, stella
*'''forplikte''' binda
*'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar
*'''forpliktet''' bunden, skyldig
*'''forpurre''' hindra, skjepla
*'''forrige''' fyrre
*'''forringe''' skjemma, vesla
*'''forrest''' fremst
*'''forresten''' elles, for resten
*'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud
*'''forrette''' 1. (kyrkjelege gjeremål) halda. ''f. vigsel'' vigja, halda vigsla osb. 2. gjera tenesta
*'''forrykke''' rupla, skjepla
*'''forræder''' svikar
*'''forræderi''' svìk
*'''forrædersk''' svikfull, trulaus
*'''forråd''' tilfang
*'''forråde''' forråda, svika
*'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning
*'''forsakt'''
*'''forsamling''' samkoma, lyd
*'''forsake'''
*'''forse (seg)'''
*'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd
*'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka
*'''forsegling''' forsegling, lakking
*'''forsendelse''' sending
*'''forsending''' sending
*'''forsett''' fyreset
*'''forsettlig''' viljande?
*'''forside''' framsida
*'''forsikre''' vissa, tryggja
*'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad
*'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr
*'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap
*'''forsikringsfond''' trygdefond
*'''forsiktig''' varsam, varleg
*'''forsiktighet''' varsemd
*'''forsinke''' seinka, hefta
*'''forsinket''' vera (for) sein
*'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring
*'''forske''' røkja, granska
*'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun
*'''forskjellsbehandle''' gjera skil på
*'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på
*'''forskjellig''' ulik, ymis
*'''forskjønne'''
*'''forskrudd'''
*'''forskrekkelig''' skræmeleg
*'''forskudd''' forskot
*'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast
*'''forskyvning'''
*'''forskåne''' spara, liva
*'''forslag''' framlegg, framkast
*'''forslå''' mùna
*'''forsmedelig'''
*'''forsmekte'''
*'''forsmå'''
*'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala
*'''forsnakkelse'''
*'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i
*'''forsonlig''' semjesam
*'''forsove seg''' sovna av
*'''forspille''' spilla, skutla burt
*'''forstand''' vit
*'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda
*'''forstandig''' vitug
*'''forstandighet''' vit, skyn
*'''forstemt''' ulaga, umølt
*'''forstemme'''
*'''forstene(s)''' steinganga(st)
*'''forstenende''' steingjengeleg?
*'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra
*'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster
*'''forsterke''' styrkja, sterkna
*'''forsterkning'''
*'''forstoppe'''
*'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping
*'''forstrekke'''
*'''forstumme''' tagna
*'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''
*'''forstyrrelse''' uroing, skjepling
*'''forstørre''' auka, gjera større
*'''forstørrelse''' auking
*'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa
*'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
*'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet
*'''forståelsesfull''' skynsam
*'''forsvare''' verja, verna, forsvara
*'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna
*'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''
*'''forsyne'''
*'''forsøk''' freistnad; røyning
*'''forsøke''' freista, røyna
*'''forsølve''' sylva
*'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta
*'''forsøple''' søpla til
*'''forsøpling''' tilsøpling
*'''forsørge''' syta (for), forsyta
*'''forsørgelse''' (forsyte)
*'''fortape''' tapa, missa
*'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg
*'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')
*'''fortelle''' fortelja
*'''fortette''' ferma, tetta (att)
*'''fortetning''' tette {{k|m}}
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel
*'''fortielse''' iheltegjing
*'''fortinne''' tìna
*'''fortolke''' tolka
*'''fortolkning''' tolking
*'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna
*'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
*'''fortjent''' vera verd
*'''fortrinn''' fyremun
*'''fortrinnsrett''' fyrerett
*'''fortløpende''' {{adv}} andfares
*'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut
*'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
*'''fortreffelig''' gild
*'''fortrenge''' trengja burt
*'''fortro''' tru seg til, segja i trumål
*'''fortrolig''' i trumål; van
*'''fortrolighet''' trumål
*'''fortrykt'''
*'''fortrylle''' trylla
*'''fortsatt''' enno
*'''fortsette''' halda fram, halda på
*'''fortsettelse''' framhald
*'''fortvile''' ørvænast, orvonast
*'''fortvilelse''' ørvæna
*'''fortykke''' tjukka
*'''fortykkelse''' tjukning
*'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda
*'''fortøye''' festa, landfesta
*'''fortøyning''' feste, landfeste
*'''fortørnet''' harm, arg
*'''forulempe'''
*'''forulemping'''
*'''forulykkes'''
*'''forunderlig''' underleg
*'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt
*'''forundring''' undring, furda
*'''forurense''' ureina
*'''forurensing''' ureining
*'''forurette''' gjera urett
*'''forut''' fyreåt
*'''forutfattet''' medhavd
*'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon
*'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
*'''forutse'''
*'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad
*'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja
*'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg
*'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik
*'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing
*'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
*'''forvalter''' stjornar
*'''forvandle''' umskapa; venda
*'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking
*'''forvare''' gøyma, var(d)veita
*'''forvaring''' var(d)veitsla
*'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre
*'''forveksle''' taka rangt, taka i miss
*'''forvente''' vona, venta, vønast
*'''forventning''' von, venting
*'''forverre''' gjera verre
*'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre
*'''forverres''' versna
*'''forvikle''' fløkja (til/saman)
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring
*'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa
*'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa
*'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus
*'''forvisse''' vissa
*'''forvolde''' valda
*'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing
*'''forynge''' yngja
*'''foryngelse''' yngjing
*'''forårsake''' valda
*'''fotspor''' spot, fotefar
*'''frafalle'''falla frå; gjeva etter
*'''frakt''' føring
*'''frakjenne''' døma frå, taka frå
*'''fraliste''' lura frå
*'''fram-''' sjå frem-
*'''franskmann''' fransmann
*'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå
*'''frasi''' segja ifrå seg
*'''frastøtende''' ulidande, stygg
*'''fratrekk''' frådrag
*'''fravike''' vika frå; lata fara
*'''fravikelse''' fråvik
*'''fredelig''' fredsam
*'''fredløs''' fredlaus, utlæg
*'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher
*'''fregner''' (pl) freknor
*'''freidig''' djerv, modug
*'''frekk''' skamdjerv
*'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap
*'''frem''' fram
*'''frembringe''' avla, verka, skapa
*'''frembryte''' skjota fram
*'''fremdeles''' enno
*'''fremelske'''
*'''fremfusende''' brådlyndt
*'''fremgå''' visa seg
*'''fremkalle''' kalla fram, vekkja
*'''fremkommelig''' framkjøm
*'''fremlegge''' leggja fram, syna fram
*'''fremme''' fremja, hjelpa fram
*'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande
*'''fremmedfiendtlighet''' framandhat
*'''fremragende''' framifrå, utifrå
*'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa
*'''fremskritt''' framstig, framgang
*'''fremskynde''' skunda på
*'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)
*'''fremtidig''' komande
*'''fremtre''' stiga fram
*'''fremvise''' syna fram, visa
*'''fri''' ~, frels
*'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa
*'''frihet''' fridom, frelse
*'''frihetsberøvelse''' fridomstap
*'''frist''' frest
*'''friste''' freista, røyna; lokka
*'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa
*'''fritte''' fretta, frega
*'''frivillig''' friviljug
*'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
*'''frokost''' åbit (åbìte), morgonverd, -mat, bisk, frukost
*'''from''' gudleg, god, snild
*'''fruentimmer''' kvinnfolk
*'''frukt''' alda, åvokster, frukt
*'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
*'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal
*'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn
*'''fryd''' frygd
*'''fryde''' frygda
*'''frykt''' ótte, rædsla, age
*'''frykte''' óttast, væra rædd
*'''fryktelig''' fæl, skræmeleg
*'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap
*'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa
*'''fryseanlegg''' frøyseverk
*'''fryseri''' frøyseverk
*'''frøken'''
*'''I. fråde''' fròda
*'''II. fråde''' fròda
*'''fråtse''' fråssa
*'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}
*'''fukte''' væta
*'''fuktig''' rå, råkald; våt
*'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}
*'''fullbyrde''' fullføra
*'''fullbyrdelse''' fullføring
*'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt
*'''fullstendig''' heil
*'''funkle''' glima, glitra
*'''fure''' fòr {{k|f}}
*'''furet(e)''' fòrut
*'''furu''' fùra {{k|f}}
*'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
*'''fylleri''' fylla
*'''fyllest'''
*'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg
*'''fyldig''' diger, fyllug
*'''fyrig''' fjørug, kvik
*'''fyrste''' budlung
*'''fyrtøy''' eldty
*'''fyrverkeri''' fyrverk
*'''fødsel''' fødsla
*'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag
*'''fødselssmerter''' (pl) føderider
*'''følbar''' merkande
*'''føle''' kjenna
*'''følehorn''' veidehorn
*'''følelse''' kjensla, tokke
*'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen
*'''føling''' (insulin)kjenning
*'''føll''' fyl, fole
*'''følsom''' (kjensle)var, varnæm
*'''følsomhet''' varnæme, varleik
*'''før'''
*'''førlighet''' førleik
*'''føye''' skøyta
*'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
*'''får''' saud, fenad, smale

=== G ===
*'''gal''' galen; rang
*'''gammel''' gamal, aldra; forn
*'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
*'''gammen''' gaman
*'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande
*'''ganske''' heller, tolleg; heilt
*'''garve'''
*'''gave''' gåva
*'''gavmild''' gjevmild, raust
*'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik
*'''gavn''' gagn, bate, nytta
*'''gebet''' råderom
*'''geberde'''
*'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag
*'''gebyr''' avgift
*'''gedigen''' rein
*'''gehalt''' dygd
*'''gehør''' øyrelag
*'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg
*'''geistlighet''' prestestand
*'''geledd''' rad
*'''gemakk''' kammer
*'''gemytt''' lynde
*'''genierklære'''
*'''gesandt''' sendemann
*'''gesims'''
*'''gesimskasse'''
*'''geskjeft''' sysl(a)
*'''geskjeftig''' annsam, onnug
*'''gestalt''' skapnad, ham
*'''gevinst''' vinning
*'''gidde''' idast, orka
*'''gispe''' geispa, gapa
*'''gjeld''' skuld
*'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna
*'''gjemsel''' gøymsla
*'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling
*'''gjenbruk'''
*'''gjendrive''' målbinda; andstemna
*'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}
*'''gjenfinne''' finna att(er)
*'''gjenforening''' samanføring; samkoma
*'''gjenforsikre'''
*'''gjenforsikring'''
*'''gjenfødelse''' atterfødsla
*'''gjenganger''' attergangar
*'''gjengi''' gjeva att
*'''gjengivelse''' attgjeving
*'''gjengjelde''' løna; hemna
*'''gjengjeldelse''' hemn, hemning
*'''gjengroing''' attgroing
*'''gjenkalle''' kalla att(er), heim
*'''gjenkjenne''' kjenna att(er)
*'''gjenklang''' atterljom
*'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma
*'''gjenlyde'''
*'''gjenløse'''
*'''gjenmæle''' motsvar, motmæle
*'''gjennom''' gjenom
*'''gjennomfart''' gjenomferd
*'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera
*'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver
*'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg
*'''gjennomsnitt''' medeltal
*'''gjennomsyn'''
*'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
*'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att
*'''gjenpart'''
*'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug
*'''gjenskinn''' atterskin
*'''gjenspeile''' spegla
*'''gjenstand''' ting, emne
*'''gjensyn''' attersyn
*'''gjenstridig''' strid(al)
*'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
*'''gjentagelse''' attupptak
*'''gjenvalg''' attval
*'''gjenvei''' beinveg, snarveg
*'''gjenvinne''' vinna att
*'''gjenvinning''' att(er)vinning
*'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)
*'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo
*'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving
*'''gjerrig''' girug, havekjær
*'''gjerrighet''' girugskap
*'''gjesteværelse''' gjesterom
*'''gjestfri''' gjestmild
*'''gjestfrihet''' gjestmilda
*'''gjestgiveri''' gjestegard
*'''gjette''' gissa, gjeta
*'''gjær''' jester
*'''gjære''' æsa
*'''gjæring''' æsing
*'''gjø''' gøy(a)
*'''glar''' gler
*'''glass''' glas
*'''glasskår''' glasbrot
*'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')
*'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta
*'''glemsom''' gløymsk
*'''glemskhet''' gløymska
*'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.
*'''glippe''' gleppa
*'''gnist''' gneiste
*'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn
*'''godhet''' godleik
*'''godmodig''' godlynd, godsleg
*'''godtroende''' godtruen
*'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
*'''gradvis''' smått um senn
*'''gran''' gran el. gròn
*'''grei''' greid
*'''gremme''' gremja(st), harma(st)
*'''gress''' gras
*'''gresse''' beita
*'''gresshoppe''' eng(je)spretta
*'''gresskar''' graskar
*'''greve''' greive
*'''grevling''' svintoks
*'''grevskap''' greivskap, greivedøme
*'''grisk''' hæken, grådug
*'''grotte''' heller, berghola
*'''grovhet''' grovleik; grovord(?)
*'''gru''' fælska
*'''grue''' fæla(st), kvida(st)
*'''grubla''' gruvla, grunda
*'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam
*'''grunn''' grunn, botn; tuft
*'''gruppe''' hop, krins, lag
*'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå
*'''grønnlig''' grønleg, igrøn
*'''grønnes''' grønka(st)
*'''grønsak'''
*'''grådighet''' hækna, grådugskap
*'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken
*'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom
*'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding
*'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka)
*'''gullholdig''' gullkjend
*'''gulv''' golv
*'''gumme''' gom; tannkjøt
*'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for
*'''gunstig''' god, batesam; velviljug
*'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})
*'''gylden''' gylt
*'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild
*'''gyldighet''' gildskap
*'''gyse''' gjosa
*'''gysning''' kaldtokke
*'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull

=== H ===
*'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}
*'''haglbyge''' haglskur
*'''hai''' hå
*'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}
*'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''
*'''hakkemat''' pylsemat, mor
*'''halsbetennelse'''
*'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)
*'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal
*'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
*'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
*'''halvveis''' halvveges
*'''handel''' verslan
*'''handelsplass''' kaupmannssæte
*'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera
*'''handlemåte''' framferd
*'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)
*'''hanefjed''' haneskrev
*'''hang''' tilhug, vane
*'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd
*'''hare''' hare, here, hjase
*'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt
*'''harmfull''' harm
*'''harnisk''' herklædnad, brynja
*'''has''' ''få h- på''
*'''haspe''' hespa
*'''hassel''' hasl
*'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
*'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
*'''hastig''' snøgg
*'''hastighet''' snøggleik, flog, renn
*'''hat''' hat
*'''hatefull''' hatig
*'''hatsk''' hatsam, fiendsleg
*'''ha''' ha(va), eiga, sitja med
*'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)
*'''havn''' hamn
*'''havne''' hamna, taka land
*'''hedensk''' heiden
*'''hedersbevisning''' heider
*'''heftelse''' hefte
*'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen
*'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse
*'''hei''' heid
*'''heks''' trollkjerring, gyger
*'''heksekunst''' trollkunst, galder
*'''helbred''' helsa, heilbrigd
*'''helbrede''' lækja, heilbrigda
*'''helbredelse''' lækjing, helsebot
*'''heldig''' heppen
*'''heldigvis''' som vel er, til all lukka
*'''helgen''' heilagleik, heilagmenne
*'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg
*'''hellig''' heilag
*'''helligbrøde''' helgarbrot
*'''helligdag''' helg, helgdag
*'''helligdom''' heilagdom
*'''hellige''' helga, vigja
*'''hellighet''' heilagskap
*'''helligholde''' halda heilag, høgtida
*'''helligholdelse''' heilaghald
*'''helligtrekongersdag''' trettandedag
*'''helsevesenet''' helsestellet
*'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
*'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld
*'''hemmelighet''' løynd, løyndom
*'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja
*'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte
*'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd
*'''henfalle''' gjeva seg (til)
*'''henføre'''
*'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til
*'''hengivenhet''' godhug, tilhug
*'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene
*'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til
*'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.
*'''henhøre'''
*'''henimot''' fram mot, nærved
*'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt
*'''henrette''' avretta
*'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka
*'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining
*'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd
*'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg
*'''henspille''' leika (innpå)
*'''hensvinne''' kverva, siga av
*'''hensyn''' umsyn, varsemd
*'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus
*'''hentyde''' ymta
*'''henvende seg''' venda seg
*'''henvendelse''' spurnad; brev
*'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising
*'''herberge''' herbyrge, gjestehus
*'''herkomst''' ætt, upphav
*'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg
*'''herred''' herad
*'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk
*'''herske''' råda
*'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug
*'''hertug''' hertog, ~
*'''hertuginne''' hertoga, hertuga
*'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um
*'''hes''' hås
*'''heseblesende''' andsloppen
*'''heslig''' stygg, fæl
*'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp
*'''hevelse''' trote (ò); æsing
*'''hevngjerrig''' hemnfus
*'''hete''' hete, hìte
*'''higen''' trå
*'''hilse''' helsa
*'''hilsen''' helsing
*'''himmel''' him({{k|m}})el
*'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd
*'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid
*'''himmelsk'''
*'''hinder''' hinder, bægje
*'''hingst''' hest, gradhest
*'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger
*'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)
*'''hisse''' eggja, øsa
*'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit
*'''hitte''' hitta, finna
*'''hittebarn''' funne barn
*'''hittegods''' funne gods
*'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd
*'''hjem''' heim
*'''hjemle''' heimla
*'''hjemme''' heime
*'''hjemmel''' heimel
*'''hjemmelsmann''' heimelsmann
*'''hjemreise''' heimferd
*'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett
*'''hjemsøke''' heimsøkja
*'''hjerne''' heile, hjerne
*'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking
*'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål
*'''hjerte''' hjarta
*'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans
*'''hjørneskap''' kråskåp
*'''hodepine''' hovudverk
*'''hofte''' mjødm, hoft
*'''hogg-''' sjå ''hugg-''
*'''holdbar''' haldsam –
*'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd
*'''holdepunkt''' stød
*'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend
*'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd
*'''hopevis''' i hopetal
*'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en
*'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en
*'''hos''' hjå, ihjå
*'''hovedbygning''' stovehus, lån
*'''hovedsakelig''' mest
*'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten
*'''hovmod''' ovmod
*'''huggorm''' hoggorm
*'''huggeblokk''' hoggstabbe
*'''hugst''' hogster
*'''hukommelse''' minne, hugs
*'''hukommelsestap''' minnetap
*'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast
*'''I. hule''' hòla, heller
*'''II. hule''' hòla
*'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap
*'''hull''' hòl
*'''hulle''' hòla
*'''hullet(e)''' hòlut
*'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv
*'''humleranke''' humlestylk
*'''hummer''' hum({{k|m}})ar
*'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk
*'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot
*'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt
*'''hurtighet''' snarleik osb.
*'''hurtigmat''' snarmat
*'''husandakt''' husbøn
*'''huse''' hysa, hava i hus
*'''husflid''' heimeverk
*'''husgeråd'''
*'''husholder'''
*'''husholderske'''
*'''husholdning''' hushald
*'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på
*'''husleie''' husleiga
*'''husly''' husvære, husrom
*'''husstand''' huslag
*'''hustru''' kona, husmo(de)r
*'''hva''' kva
*'''hval''' kval
*'''hvalross''' rossmål
*'''hvalp''' kvelp
*'''hvass''' kvass, skarp, beitt
*'''hvem''' kven
*'''hver''' kvar
*'''hverdag''' kvardag, syknedag
*'''hvetebrødsdager'''
*'''hverv''' umbod
*'''hvile''' kvila
*'''hvilke''' kva for nokre, kva
*'''hvilken''' kva for ein/ei, kva
*'''hvilket''' kva for eit, kva
*'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)
*'''hvirvelvind''' vindkvervel
*'''hvis''' dersom, um, erso
*'''hviske''' kviskra
*'''hvitting''' kviting
*'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor
*'''hvordan''' korleîs/-leides
*'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?
*'''hvorvidt''' kor mykje, um
*'''hykle'''
*'''hykler'''
*'''hykleri'''
*'''hyklersk'''
*'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd
*'''hyppighet'''
*'''hyre''' leiga
*'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar
*'''hyssing''' snøre
*'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel
*'''høflig''' ærug
*'''høy''' høg
*'''høyaktet''' høgvyrd
*'''høyde''' høgd
*'''Høyesterett''' Høgsteretten
*'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
*'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta
*'''høyrøstet''' høgmælt
*'''høytid''' høgtid
*'''høytidlig''' høgtidsam
*'''høyravende''' høgsvivande
*'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind
*'''høyst''' sers
*'''høyvann''' flod
*'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
*'''hørsel''' høyrsla
*'''høvding''' hovding
*'''høvle''' hyvla
*'''høvlejern''' hyvel(s)tonn
*'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad
*'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda
*'''hånd''' hand el. hònd
*'''hånd(e)vending''' hand(e)venda
*'''håndfull''' neve
*'''håndgemeng''' neveslag
*'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg
*'''håndheve''' halda ved lag, hævda
*'''håndkle''' handklæde, handduk
*'''håndsrekning''' hjelp
*'''håndtere''' handsama
*'''håndtverk''' handverk
*'''hånlig''' hådleg, spottande
*'''håp''' von
*'''håpe''' vona
*'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg
*'''håpløs''' vonlaus
*'''håpløshet''' vonløysa

=== I ===
*'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
*'''iakttagelse''' åtgåing
*'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
*'''idrett''' idrott
*'''ifølge''' etter
*'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg
*'''igjen''' att(er)
*'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing
*'''ild''' eld, verme
*'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme
*'''ile''' hasta, skunda seg, renna til
*'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
*'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt
*'''imidlertid''' medan; endå, like vel
*'''imøtekomme''' koma til møtes med
*'''innad''' innetter
*'''innadrettet'''
*'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg
*'''innberette''' melda inn
*'''innbetale''' svara (ut)
*'''innbille''' setja på trui
*'''innbilling''' synkverving, hildring
*'''innbilsk''' sjølvgod
*'''innbo'''
*'''innbringe''' gjeva av seg, løna
*'''innbrudd''' innbrot
*'''innby''' bjoda inn
*'''innbydelse''' innbjoding
*'''innbygger''' innbyggjar
*'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom
*'''innbundet''' innbundi (um bok)
*'''inndele'''
*'''inndeling'''
*'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
*'''inneslutte''' kringsetja
*'''innesperre''' stengja inne
*'''innestå''' (for) svara for, ganga god for
*'''innfatning'''
*'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)
*'''innflytelse''' innverknad, påverknad
*'''innfri''' løysa
*'''innfødt''' innfødd
*'''innførsel''' innførsla
*'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja
*'''inngyte''' fylla med
*'''innhegne''' hegna, gjerda inn
*'''innhente''' henta (inn); nå att(er)
*'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
*'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
*'''innkalle''' kalla inn, stemna
*'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
*'''innlede''' byrja
*'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med
*'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
*'''innpass''' inngang, tilgjenge
*'''innpode'''
*'''innrette'''
*'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje
*'''innse''' skyna, skilja
*'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg
*'''innsikt''' kunnskap, skyn
*'''innsjø''' vatn, tjørn
*'''innskjerpe'''
*'''innskjerpelse'''
*'''innskrenke''' avgrensa
*'''innskyte''' leggja til
*'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke
*'''innsmigre (seg)'''
*'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta
*'''innstifte'''
*'''innstilling''' tilråding
*'''innta''' taka(?)
*'''inntog''' innferd
*'''innrykk'''
*'''inntre''' stiga inn
*'''inntreffe''' koma, bera åt
*'''inntrykk''' tokke, kjenning
*'''innvende''' leggja imot
*'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg
*'''innvikle''' fløkja inn
*'''innviklet''' innfløkt
*'''innvilge''' løyva
*'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r
*'''innvortes''' innvendes, innvertes
*'''innøve''' temja upp, læra inn
*'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar
*'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg
*'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.
*'''islett''' veft
*'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)
*'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling
*'''istapp''' (is)jøkul
*'''istemme''' rausta i, røysta i
*'''i stykker''' (i) sund(er)
*'''især''' serleg
*'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett
*'''ivaretakelse''' tryggjing
*'''iver''' ihuge, glod, eldhug
*'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda
*'''ivre''' brenna for, gløda for
*'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug
*'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)

=== J ===
*'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding
*'''jammer'''
*'''jamre''' øya
*'''jeksel''' jaksl
*'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}
*'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)
*'''jente''' sjå ''pike''
*'''jernbeslag''' jarnskoning
*'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide
*'''jerv''' jarv, erv
*'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta
*'''jevn''' jamn
*'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod
*'''jevnlig''' jamt
*'''jomfru''' møy
*'''jordrotte''' (mold)vònd
*'''jordpåkastelse''' (på gravsett kista) moldkast, jordkast. ''Forrette j.'' halda moldkast, kasta mold (på kista).
*'''jul''' jol
*'''julekrybbe''' jolekrubba
*'''julenisse''' joletufte
*'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
*'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))
*'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))

=== K ===
*'''kaffe''' kaffi
*'''kahytt''' veng, lyfting(?)
*'''kai''' bryggja
*'''kaldblodig'''
*'''kalfatre''' kalfatra, tetta
*'''kalve''' kalva, kjelva
*'''kam''' kamb
*'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror
*'''kampdyktig''' stridsfør
*'''kampplass''' slagvoll
*'''kane''' skjotslede, karmslede
*'''kanskje''' kann henda
*'''kantre''' kvelva, velta
*'''kapp''' ''om kapp'' i kapp
*'''kappe''' (et)
*'''kar''' kjer, kjerald
*'''karrig''' mager, skrinn
*'''kassebeholdning''' kassesum
*'''kastevind''' vindkast
*'''keiser''' keisar
*'''kikhoste''' kikjehoste
*'''kikkert''' kikarglas
*'''kilde''' kjelda
*'''kile''' kita (ì)
*'''kilen''' kital
*'''kime''' tima, klykkja
*'''kimse'''
*'''kirke''' kyrkja
*'''kirkeverge''' kyrkjeverja
*'''kirsebær''' kisseber
*'''kjed''' keid, leid
*'''kjede seg''' keida seg
*'''kjedelig''' keidsam
*'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn
*'''kjemme''' kjemba
*'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-
*'''II. kjempe''' strida
*'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
*'''kjennemerke''' merke
*'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak
*'''kjernemelk''' saup
*'''kjetter'''
*'''kjeve''' kjake
*'''kjæreste''' kjærast
*'''kjærlighet''' kjærleik
*'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp
*'''kjøkken''' kjøk
*'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)
*'''kjøpe''' kaupa
*'''kjørel''' kjerald
*'''kjøter''' fillebikkja, fehund
*'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta
*'''klamme''' klomber
*'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
*'''klar''' klår
*'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida
*'''klebe''' kleima, klistra, festa
*'''klebrig''' kleimen, klistrut
*'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg
*'''I. klemme''' knipa
*'''II. klemme''' klemba, trykkja
*'''klippfisk''' kleppfisk
*'''I. klippe''' berg, nut; skjer
*'''II. klippe''' klyppa
*'''klippevegg''' bergvegg
*'''klirre''' ringla, skramla
*'''klistre''' kleima
*'''klode''' klote
*'''klossete''' kluren, trehendt
*'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-
*'''klov''' klauv
*'''klovdyr''' klauvdyr
*'''klyver''' stagsegl, framsegl
*'''klær''' klæde
*'''kløft''' kluft, klyft
*'''kløver'''
*'''knappenål''' knappnål
*'''knapphet''' underskot, skort, mangel
*'''kneise'''
*'''knekke''' knekkja, brjota
*'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
*'''knesette''' knesetja, taka upp
*'''knep''' grip, meinråd, strik
*'''knippe''' bundel, honk
*'''knitre''' spraka
*'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput
*'''knytte''' knyta
*'''kobbel'''
*'''kobber''' kòpar
*'''kople''' binda i hop, beita, kopla
*'''kopper''' poka, småpoka, bolesott
*'''kofte''' kufta
*'''koie'''
*'''koke''' sjoda, koka
*'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba
*'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost
*'''koldtbord'''
*'''kongevei''' kongsveg
*'''konkurransedyktig''' tevlefør
*'''kornmangel''' kornløysa
*'''korrekt''' rett, ~
*'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk
*'''kors''' kross
*'''korse''' krossa, setja kross på
*'''korsfeste''' krossfesta
*'''kort''' stutt
*'''korte''' stytta
*'''kortfattet''' stutt, fåmælt
*'''korthet''' stuttmål
*'''kortvarig''' stutt(varande; ryr
*'''kostbar''' dyr
*'''krampe'''
*'''krampetrekning'''
*'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent
*'''kreft''' åt
*'''kremte''' krymta, kremta
*'''krenge''' rengja
*'''krenke''' krenkja
*'''krenkelse''' krenkjing
*'''kresen''' kræsen
*'''krets''' krins
*'''kretse''' krinsa, sverva
*'''kretsløp''' kringlaup
*'''krigserklæring''' stridbod
*'''kro''' skjenkjestove
*'''kronglete''' krunglut
*'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}
*'''krum''' bogen, bøygd
*'''krumme''' bøygja
*'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide
*'''krusning''' kåre
*'''krybbe''' krubba
*'''krydder''' krydda, krydd
*'''krympe''' kreppa
*'''krype''' krjupa
*'''krypskytter'''
*'''kryss''' kross
*'''krysning'''
*'''krykke''' krykkja
*'''kryste''' kreista, krøysta
*'''krølle''' krulla; ein krull
*'''krøpling''' krypling
*'''kuhale''' kurova, kurumpa
*'''I. kull''' kòl
*'''I. kull''' koll
*'''III. kull''' kuld, føstre
*'''kullkaste''' kollkasta
*'''kullseile''' kollsigla
*'''kumme''' kjer
*'''kummerlig'''
*'''kun''' berre, einast
*'''kunde'''
*'''kunstnerisk''' kunstnarleg
*'''kurv''' korg, korv
*'''kusine''' frenka
*'''kusk''' køyresvein
*'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)
*'''kvae''' kvåda
*'''kval''' pinsla, pina
*'''kvalm''' elgen
*'''kvast'''
*'''kveg''' fe
*'''kvele''' kjøva, kvæva
*'''kveste''' meida, såra
*'''kvidder''' kvitring, kvitter
*'''kvikk''' kvik
*'''kvikksølv''' kviksylv
*'''kvinnemenneske''' kvinnfolk
*'''kvittere''' segja kvitt
*'''kylling''' kykling, kjukling
*'''kyndig''' kunnig
*'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)
*'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)
*'''kyst''' strandsida, havsida
*'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)
*'''kålorm''' kålmakk
*'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
*'''kåre''' kòra, velja
*'''kåt''' kåt
*'''kåthet''' kåtskap, kjæta

=== L ===
*'''laber''' spak
*'''ladested''' ladstad
*'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}
*'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}
*'''laken''' lakan
*'''lam''' {{adj}} ~, lamen
*'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')
*'''lamme''' lemba (få lamb)
*'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
*'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
*'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}
*'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus
*'''landsforvisning''' landlysing, utlegd
*'''landsdel''' landslùt
*'''landskap''' land, lende
*'''langs''' {{adv}} langs etter, med
*'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk
*'''langsom''' sein
*'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug
*'''last''' ~, ladning, farm
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)
*'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}
*'''latterlig''' låtteleg, løgleg
*'''laug''' (handverks)lag
*'''lav''' låg
*'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)
*'''lavtliggende''' låg(lendt)
*'''led''' leid (skips-)
*'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}
*'''lede''' leida
*'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap
*'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}
*'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal
*'''leding''' leidang
*'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)
*'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)
*'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)
*'''lege''' lækjar
*'''legeme''' likam
*'''legemsbeskadigelse''' likamsskade
*'''legning'''
*'''lei''' leid
*'''I. leie''' (hyre) leiga
*'''II. leie''' (føre) leida
*'''III. leie''' (ligge) lægje, lega
*'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}
*'''leirtøy''' leirvaror, leirty
*'''lek''' (~ og lærd) læk
*'''lekk''' lek
*'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}
*'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)
*'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}
*'''lemfeldig''' linnferdig
*'''lemleste''' (et) skamslå
*'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}
*'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg
*'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}
*'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)
*'''lettselgelig''' lettseld
*'''lever''' livr
*'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)
*'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}
*'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror
*'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}
*'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}
*'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug
*'''lidenskaplig''' eldhuga
*'''liflig''' ljuv, gild
*'''lignelse''' likning
*'''ligning''' likning
*'''likefrem''' {{adv}} beint fram
*'''likegyldig''' likesæl
*'''likegyldighet''' likesæla
*'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides
*'''likemann''' like, jamning
*'''likesidet''' jamsida
*'''likesinnet''' samlyndt
*'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}
*'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}
*'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides
*'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}
*'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel
*'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med
*'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}
*'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn
*'''livegen''' jordbunden
*'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}
*'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''
*'''lodde''' mæla med lod; lùta ut
*'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}
*'''loddrett'''
*'''logre'''
*'''lov''' lov, log ?
*'''lovbestemt''' lovfest
*'''lovprise''' lova og æra
*'''luffe''' sveiv {{k|m}}
*'''luft'''
*'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag
*'''lumpen''' skarveleg, filleleg
*'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis
*'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand
*'''lutre''' skira, reinsa
*'''lutter''' {{adv}} skir
*'''lyd''' ljod, låt
*'''lydighet''' lyding, lydnad
*'''lyn''' ljon
*'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande
*'''lyse''' lysa
*'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)
*'''lysne''' (et) ljosna (a)
*'''lysrør''' ljosrøyr
*'''lysstoffrør''' ljosrøyr
*'''lyve''' ljuga
*'''lær''' lêr
*'''lærebedrift''' læreverksemd
*'''lærenem''' næm
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)
*'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}
*'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}
*'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}
*'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}
*'''lønnspålegg''' lønsauke
*'''lønnstrinn''' lønstig
*'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i
*'''løpebane''' skeid {{k|n}}
*'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid
*'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut
*'''løgn''' lygn {{k|f}}
*'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg
*'''løgner''' ljugar
*'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals
*'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}
*'''lørdag''' [[laurdag]]
*'''løs''' laus
*'''løsaktig''' flogsut
*'''løsgjenger''' lausgangar
*'''løsgjengeri''' lausgang
*'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa
*'''løslatelse''' frigjeving, lauslating
*'''løsne''' løysa, losna
*'''løsning''' løysing
*'''løsrive''' riva laus, gjera fri
*'''løsrivelse''' frigjering
*'''løsøre''' lausøyre
*'''løvetann''' gullboste, fivel
*'''løype''' løyper {{k|m}}
*'''lår''' lær
*'''låse''' læsa, stengja

=== M ===
*'''makker''' medspelar
*'''makrell''' makrel, stokkål
*'''maktesløs'''
*'''maktpåliggende'''
*'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}
*'''male''' måla
*'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}
*'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}
*'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)
*'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}
*'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]
*'''mandig''' karsleg
*'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}
*'''mangesidig''' mangsidig
*'''mangel''' skort, vant {{k|m}}
*'''mangle''' vanta, skorta (på)
*'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen
*'''mannbar''' manntøk, giftande
*'''mannskap'''
*'''mangfoldig''' mangfelt
*'''mangelfull''' vantande
*'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}
*'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}
*'''marked''' marknad
*'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}
*'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}
*'''masovn''' smelteomn
*'''masse''' mengd
*'''matbit'''
*'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
*'''meddele''' melda, vitra
*'''medfølelse''' medkjensla
*'''medgift''' heimanfylgja
*'''medhold''' medhald, samtykke
*'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann
*'''medlidenhet''' medynk, miskunn
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam
*'''medtatt''' sliten
*'''medvirkning''' medverknad, hjelp
*'''megen''' mykjen, stor
*'''megle''' mekla
*'''meieri''' mjølkebruk
*'''melde'''
*'''melding''' ~, vitring
*'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}
*'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)
*'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut
*'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}
*'''menge''' mengja
*'''menig'''
*'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
*'''menighetsråd''' sokneråd
*'''menneskehet''' menneskja, manneætt
*'''menneskeslekt'''
*'''mens''' med(an)
*'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko
*'''mesling''' krægda, krilla
*'''messing''' massing
*'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr
*'''mesterskap''' meisterskap
*'''midd''' (dyr) mit
*'''middel''' råd; midel
*'''middelalder''' millomalder
*'''middelaldrende''' midaldra, midalders
*'''middelbar''' umveges
*'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet
*'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand
*'''middelmådig''' medels
*'''middeltall''' medeltal
*'''middelvei'''
*'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils
*'''midsommer''' midsumar, høgsumar
*'''midtveis''' midveges
*'''mildhet''' milda, mildskap
*'''minneverdig''' minneverd
*'''misbillige''' mislika
*'''misdanne''' (et) vanskapa (a)
*'''misforhold''' mishøve
*'''misfornøyd''' misnøgd
*'''misforstå''' mistyda
*'''misforståelse''' mistak, mistyding
*'''misfoster''' vanskapnad
*'''mishandle''' skamfara, fara ille med
*'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
*'''mislighetsrevisjon'''
*'''mislighold''' mishald
*'''misligholde''' mishalda
*'''misligholdt''' mishalden
*'''mislykkes''' mislukkast, uheppast
*'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke
*'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
*'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam
*'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}
*'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}
*'''Mjølner''' Mjølne
*'''moden''' mogen
*'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg
*'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
*'''motløs''' modlaus, hugfallen
*'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
*'''motsigelse''' motlegg, motmæle
*'''motstå''' standa imot, møta
*'''motstandsdyktighet''' tol
*'''motsetning''' motsetnad
*'''motstrebende''' motviljug, traud
*'''mulig''' mogeleg, råd
*'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
*'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma
*'''munter''' gladvær(ug)
*'''muntlig''' munnleg
*'''mye''' mykje (meire, mest)
*'''mygg''' (dyr) my
*'''myk''' mjuk
*'''mynde''' mjåhund
*'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen
*'''myndighet''' styre(s)makt, mynd
*'''myntenhet''' mynteining
*'''myntpreg''' myntstempel
*'''I. mødre''' (mt. av moder) møder
*'''II. mødre''' (mt. av mor) mør
*'''møkk''' myk
*'''møll''' mòl
*'''mølle''' mylna, kvern
*'''møller''' mylnar, malar
*'''møllestein''' mylnestein, kvern
*'''mønster''' mynster
*'''mør''' møyr
*'''mørk''' myrk
*'''mørke''' myrker
*'''mørkeblå''' myrkblå
*'''mørkne''' myrkna, skumast
*'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald
*'''måpe''' gapa
*'''måteholden'''
*'''måle''' mæla
*'''måned''' månad (mt. -er)
*'''månedlig''' månadsviss, kvar månad

=== N ===
*'''nabo''' granne
*'''nabolag''' grannelag, grend
*'''naboskap''' grendskap
*'''nag''' agg
*'''namsmann''' nåmsmann
*'''natt''' natt, nott
*'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
*'''naturlighet''' einfelda
*'''naturligvis''' som ventande er, må vita
*'''navn''' namn
*'''navnetrekk''' namneskrift, -merke
*'''navngi''' nemna, kalla
*'''nedarvet''' nedervd
*'''nedbemanne''' manna ned
*'''nedbemanning''' nedmanning
*'''nedbør''' nedburd
*'''neddysse''' stilla av
*'''nedkomst'''
*'''nedlate''' (seg)
*'''nedlatende'''
*'''nedlegge''' leggja ned
*'''nedrig''' låk
*'''nedskrive''' skriva upp
*'''nedstamme''' hava upphav, ætta på
*'''nedsettende''' svertande
*'''nedstemt'''
*'''nedtegne''' skriva ned, bokføra
*'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd
*'''nedtrykthet''' mismod, hugsott
*'''nedverdige''' nedra, skjemma
*'''negl''' nagl (negler)
*'''neie''' nigja
*'''nekte''' neitta
*'''nektelse''' neitting
*'''nem''' (''lærenem'') næm
*'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev
*'''nesegrus''' {{adv}} å gruve
*'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd
*'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
*'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka
*'''nestformann''' varaformann
*'''nettopp''' just
*'''nevenyttig''' hendug
*'''nevnelse''' nemning
*'''nevø''' brorson, systerson
*'''niese''' brordotter, systerdotter
*'''nidkjær''' ihuga, streng
*'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)
*'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte
*'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es
*'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong
*'''no(g)ensteds''' nokonstad
*'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det
*'''nokså''' nogo
*'''nordisk''' norderlendsk
*'''nord-lig''' nordleg
*'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord
*'''nordlys''' nordlyse
*'''nordvest''' ~, utnord
*'''Norge''' Noreg
*'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near
*'''nyankomne''' nye
*'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid
*'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}
*'''nyhetsblad''' meldingsblad
*'''nype''' hjupa, njupa
*'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)
*'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom
*'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
*'''nyse''' njosa
*'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten
*'''nysgjerrighet''' nyfikna
*'''nyte''' njota
*'''nytelse''' njoting
*'''nyttår''' nyår, nytt år
*'''nytte''' nytta
*'''nærbeslektet''' nærskyld
*'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand
*'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''
*'''næringsmiddel''' føda
*'''næringsvei''' fødeveg
*'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast
*'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar
*'''nøde''' nøyda
*'''nødertørft''' naudturft
*'''nødshandling'''
*'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til
*'''nødtvungen''' nøydd
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}
*'''nødverge''' naudverja
*'''nøkk''' nykk
*'''nøkkel''' lykel, nykel
*'''nøle''' drygja, dvelja
*'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)
*'''II. nøste''' nysta
*'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)
*'''nøttebrun''' natebrun
*'''nøtteskal''' nateskurn, -skal
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)
*'''nøyeregnende''' nøgjen
*'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd
*'''nå''' no. ''nå og da'' då og då
*'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn

=== O ===
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg
*'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut
*'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}
*'''også''' òg, au, mèd
*'''old-''' (i sms) forn-, gamal-
*'''oldkyndig''' fornkunnig
*'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}
*'''oldtid''' forntid, fornalder
*'''oldtidsminne''' fornalderminne
*'''olje'''
*'''om kull''' i koll
*'''omarbeide''' gjera um
*'''omberamme''' flytja
*'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
*'''ombudsmann''' umbodsmann
*'''ombord'''
*'''omdanne'''
*'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}
*'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik
*'''omfavne'''
*'''omfavnelse''' famntak, umfamning
*'''omfatte''' femna
*'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor
*'''omgi''' standa umkring, kringsetja
*'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''
*'''omgjøre'''
*'''omgjengelig'''
*'''omgå''' ganga undan
*'''omgås'''
*'''omhu''' umhug, umsut, ans
*'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord
*'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
*'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}
*'''omkved''' umkvæde
*'''omlyd''' ljodbrigde
*'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup
*'''omme''' ute
*'''omriss''' avrit
*'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}
*'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}
*'''omsorg''' umsut
*'''omstendelig'''
*'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}
*'''omstøte'''
*'''omsvøp'''
*'''omtrent''' på lag, um lag
*'''omtvistet''' umstridd
*'''ond''' vond
*'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}
*'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
*'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.
*'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
*'''oppbrakt''' uppøst
*'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}
*'''oppbud'''
*'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
*'''oppdage''' finna, koma på
*'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda
*'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}
*'''oppdrive''' få tak i
*'''oppfarende''' brådlyndt
*'''oppfatte''' skyna (a)
*'''oppfordre''' moda upp, beda
*'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}
*'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg
*'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd
*'''oppgang'''
*'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}
*'''oppgi''' nemna, gjera greide fo
*'''oppgjør''' avrekning
*'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett
*'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild
*'''opphevelse'''
*'''opphisse''' øsa upp
*'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}
*'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til
*'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}
*'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}
*'''oppholdsvær''' upplett
*'''opphøye''' høgja upp
*'''opphøyelse''' 
*'''opphør''' upphald, ende
*'''oppklaring'''
*'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.
*'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}
*'''opplære'''
*'''opplæring'''
*'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)
*'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}
*'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp
*'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}
*'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)
*'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}
*'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)
*'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
*'''opprinnelig''' upphavleg
*'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}
*'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe
*'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug
*'''opprømt'''
*'''opprør'''
*'''oppsigelse'''
*'''oppsikt'''
*'''oppskjørtet'''
*'''oppskrift'''
*'''oppslutning'''
*'''oppspore'''
*'''oppstå''' verta til, koma upp
*'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
*'''oppsyn''' tilsyn
*'''opptegne'''
*'''opptog'''
*'''opptre''' (på teater) spela
*'''opptrinn'''
*'''oppvakt'''
*'''oppvarte'''
*'''oppvigle'''
*'''oppvigleri'''
*'''oppvise''' syna fram
*'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords
*'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}
*'''ordentlig''' retteleg
*'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}
*'''ordgyter''' skravla, skravlebytta
*'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}
*'''ordrett''' ordgrann
*'''ordspråk''' ordtak, ordtøke
*'''ovenfor''' ovan(for)
*'''overalt''' allstad(en)
*'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}
*'''overbefolket''' yverfolka
*'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja
*'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}
*'''overbevise''' (yvertyda)
*'''overblikk''' yversyn
*'''overbringe'''
*'''overbærelse''' tolmod
*'''overdra'''
*'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}
*'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)
*'''overdådig'''
*'''overenkomst''' semja, avtala
*'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)
*'''overensstemmende''' samstavande
*'''overfalle''' taka på
*'''overfladisk''' yverflate-; grunn
*'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}
*'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)
*'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus
*'''overfor''' andsynes
*'''overformynderi''' yverformyndar
*'''overformynderi''' yverformyndarstyre
*'''overfølsom''' ovvar(næm) –
*'''overfølsomhet''' ovvarnæme
*'''overgå''' sigra, koma yver, slå
*'''overgi'''
*'''overgivelse'''
*'''overhand'''
*'''overhale'''
*'''overhaling'''
*'''overhengende''' trugande
*'''overhode'''
*'''overholde''' (regel, frest) halda
*'''overhøre'''
*'''overilet'''
*'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til
*'''overlegen'''
*'''overlegenhet''' {{k|m}}
*'''overleggg''' {{k|n}}
*'''overlevende''' {{k|m}}
*'''overløper''' {{k|m}}
*'''overmål''' yvermål
*'''overmanne'''
*'''overmot''' ovmod
*'''overnatte'''
*'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på
*'''overraskende''' uventa
*'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad
*'''overrekke'''
*'''overrekkelse''' {{k|m}}
*'''overrumple''' koma brådt på
*'''overse''' sjå yver; sleppa auga av
*'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...
*'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}
*'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}
*'''oversiktlig'''
*'''oversjøisk''' yversjøs
*'''overskrift'''
*'''overskudd''' yverskot
*'''overskyet''' skya
*'''overslag'''
*'''overstadig'''
*'''overstrømmende'''
*'''oversvømme''' fløyma
*'''oversvømmelse''' {{k|m}}
*'''overtale'''
*'''overtallig'''
*'''overtramp'''
*'''overtre'''
*'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)
*'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}
*'''overtroisk''' ovtruen
*'''overtyde'''
*'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på
*'''overveielse''' {{k|m}}
*'''overveiende''' yvervættes
*'''overvekt'''
*'''overvektig'''
*'''overvelde'''
*'''overvurdera''' vyrda for høgt
*'''overvære''' vera til stadar
*'''overøse'''
*'''overøvrighet'''

=== P ===
*'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi
*'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''
*'''passe''' høva
*'''passende''' høveleg, lagleg
*'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord
*'''pattebarn''' sogbarn
*'''pattedyr''' sogdyr
*'''pause''' kvild, upphald
*'''peile''' meda, mæla
*'''pelskåpe''' skinnkåpa
*'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara
*'''pengemangel''' pengeløysa
*'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}
*'''personale'''
*'''personlig''' personleg; sjølv
*'''personlighet''' karakter, personlegdom
*'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva
*'''pilgrimsled''' pilgrimsveg
*'''pille''' pilka
*'''pine''' (te) plaga (a)
*'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}
*'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn
*'''pisk''' svipa
*'''pirre'''
*'''plage''' plåga
*'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}
*'''plaske'''
*'''plaster''' plåster
*'''pleie''' røkta, sjå til
*'''pleiebarn''' fosterbarn
*'''plikt''' skyldnad, byrd
*'''pliktig''' skyldug, bunden
*'''pludre'''
*'''plutselig''' brådt, uventa
*'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja
*'''pode'''
*'''podning'''
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb
*'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}
*'''Postvesenet''' Poststellet
*'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb
*'''praktfull'''
*'''praie'''
*'''pram''' pråm
*'''prange'''
*'''prelle''' spretta
*'''prisverdig''' rosande
*'''prippen'''
*'''prise''' rosa, lova, prisa
*'''proppe''' stappa
*'''pruste'''
*'''pryle''' dengja
*'''preg''' merke
*'''prektig''' drusteleg
*'''prøve I''' prøva, freista, røyna
*'''prøve II''' røyne
*'''prøvelse''' røyning, tyngsla
*'''prøvestykke'''
*'''putevar''' putever, -vær
*'''punktlig'''
*'''purre'''
*'''puste''' anda
*'''pæl''' påle, staur
*'''pæle'''v. påla
*'''pølse''' pylsa, kurv
*'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja
*'''påby'''
*'''pådra seg''' draga på seg
*'''påfallende'''
*'''påføre''' valda, gjera
*'''påfunn''' påfynster
*'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast
*'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
*'''påholden'''
*'''påhør'''
*'''påkalle'''
*'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla
*'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)
*'''pålegge'''
*'''pålitelig''' trugen, sætande
*'''pålitelighet'''
*'''påpasselig'''
*'''påpeke'''
*'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande
*'''påse''' sjå til, syta for
*'''påskjønne'''
*'''påstå''' hævda, standa på
*'''påtale''' påtala
*'''påtalemyndighet''' påtalemakt
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')
*'''påtatt''' tilgjord
*'''påtrengende''' nærsøken

=== R ===
*'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)
*'''rakke'''
*'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}
*'''II. ramme''' (et) råka (a)
*'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}
*'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}
*'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)
*'''rank''' rak
*'''ranke'''
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)
*'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}
*'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot
*'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska
*'''rast''' kvild
*'''rastløs''' stundeslaus
*'''ravn''' ramn
*'''redd''' rædd (el. redd)
*'''redde''' berga, frelsa
*'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}
*'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for
*'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis
*'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}
*'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}
*'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}
*'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}
*'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}
*'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}
*'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}
*'''redskap''' reidskap
*'''regel''' takster (''tak´str'')
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg
*'''regjere''' styra, råda
*'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}
*'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}
*'''regnbyge''' (regn)el
*'''I. regne''' rekna
*'''II. regne''' regna (vêr)
*'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}
*'''regnskap''' rekneskap
*'''reir''' {{k|n}} reid, reir
*'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}
*'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}
*'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar
*'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar
*'''reiseselskap''' ferdalag
*'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}
*'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
*'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)
*'''rekkverk''' handrid
*'''renhet''' reinleik
*'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok
*'''renkespill'''
*'''rense''' reinsa, reinska
*'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}
*'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}
*'''renslig''' reinsleg
*'''renslighet''' reinsemd
*'''reperbane'''
*'''reseptbelagt'''
*'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}
*'''retningssans''' stadsans
*'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}
*'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}
*'''III. rett''' (bein) ~
*'''rette''' (et)
*'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}
*'''rettersted''' rettarstad
*'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding
*'''rettferdig''' rettferdug, rettvis
*'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}
*'''rettferdiggjøre''' orsaka
*'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}
*'''rettighetstap''' rettstap
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg
*'''rettsbelæring''' rettsutgreiding
*'''rettsforhandling''' rettsmøte
*'''rettsgyldig''' rettsgild
*'''rettskaffen''' rettvis
*'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}
*'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}
*'''rettvis''' ~
*'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}
*'''revesaks''' reveglefsa
*'''revne''' rivna
*'''ribbe'''
*'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein
*'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
*'''riktig''' rett
*'''rippe''' riva upp
*'''roe''' næpa
*'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}
*'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}
*'''rokke''' rikka
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de)
*'''rosenbusk''' klunger
*'''rosenrød''' roseraud
*'''rov''' rån
*'''rovdyr''' rædyr
*'''rovfugl''' ræfugl
*'''ru''' uslett
*'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma
*'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)
*'''rundholt'''
*'''rundhåndet''' romhendt
*'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod
*'''ruse''' vidjekorg; teina
*'''rustning''' herbunad
*'''ryggrad''' rygg, ryggbein
*'''rykte''' ord; umdøme
*'''ryktes''' spyrjast
*'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}
*'''ryste''' rista, skaka
*'''rystelse''' risting, skaking
*'''rytter''' ridar, hestkar
*'''rytteri''' hestfolk
*'''ræv''' rauv
*'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande
*'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}
*'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna
*'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}
*'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}
*'''II. rømme''' (te) røma (de), fly
*'''røpe''' byrta
*'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}
*'''rørt''' kløkt, gripen
*'''røve''' rana ~ ræna, herja
*'''rådføre''' (seg)
*'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten
*'''rådsforsamling'''
*'''rådslagning''' rådgjerd, samråding
*'''rådslå''' halda råd, samråda seg
*'''rådvill''' rådvill, rådlaus
*'''råstoff''' råemne
*'''råtten''' ròten

=== S ===
*'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)
*'''sagn''' segn
*'''sakesløs''' saklaus
*'''sakkyndig''' sakkunnig
*'''sakkyndighet''' sakkunna
*'''saks''' saks el. soks
*'''saksbehandler''' sakfyrehavar
*'''saksbehandling''' sakfyrehaving
*'''saksforhold'''
*'''sakte''' seint
*'''saktens''' fulla
*'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam
*'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd
*'''salg''' sal
*'''salighet''' sæla
*'''salgsbetingelse''' salsvilkòr
*'''salig''' sæl, frelst
*'''salt''' salt (til mat); saltemne
*'''saltvann''' havvatn
*'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk
*'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna
*'''samhørig'''
*'''samhørighet'''
*'''samkvem''' samkvæme
*'''samle''' samla, sanka, samna
*'''samlefolk''' sankarfolk
*'''samleie''' samlega, hjåsvæve
*'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit
*'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
*'''sammenfatte''' draga saman
*'''sammenfolde''' leggja saman
*'''sammenholde''' jamføra
*'''sammenlignbar''' jamførande
*'''sammenligne''' jamføra
*'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
*'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing
*'''sammenstille''' setja jamsides
*'''sammenstøt''' samanstøyt
*'''sammentreff''' samanfall
*'''samstemme''' samstavast
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan
*'''samtidig''' samstundes
*'''samtlige''' alle
*'''samvittighet''' samvit
*'''samvittighetsløs''' hjartelaus
*'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}
*'''sann''' ~
*'''sannferdig'''
*'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst
*'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}
*'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
*'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn
*'''sanse''' gå, merka
*'''sansebedrag''' synkverving
*'''sanselig'''
*'''sanseløs''' gålaus
*'''sangstemme''' songrøyst
*'''sats'''
*'''satt''' sett; spakleg
*'''sau''' saud (mt. -er)
*'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}
*'''savne''' (et) sakna (a)
*'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}
*'''sedelig''' sedug
*'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}
*'''segl''' segl, innsigle
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna
*'''sei''' seid
*'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}
*'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}
*'''seil''' segl
*'''seile''' sigla (de), segla (a)
*'''seilas''' sigling, segling, seglferd
*'''seilferdig''' seglbudd
*'''seilbar''' siglande, fløytt
*'''selge''' selja (sel, selde, selt)
*'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}
*'''selskapelig'''
*'''selsom''' underleg
*'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)
*'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)
*'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna
*'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning
*'''selvbebreidelse''' {{k|n}}
*'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring
*'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}
*'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming
*'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}
*'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}
*'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}
*'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten
*'''selvdekning''' {{k|mf}}
*'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta
*'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}
*'''selverkjennelse''' {{k|m}}
*'''selverkjennende''' sannande
*'''selververvende''' {{k|m}}
*'''selvforakt''' sjølvhat (?)
*'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}
*'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)
*'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting
*'''selvfornyelse''' {{k|m}}
*'''selvforsakelse''' {{k|m}}
*'''selvforskyldt''' sjølvvalden
*'''selvforsyning''' sjølvberging
*'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga
*'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla
*'''selvfølge''' sjølvfylgja
*'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
*'''selvgod''' sjølvnøgd
*'''selvhevdelse''' {{k|m}}
*'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
*'''selvhøytidlig'''
*'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}
*'''selvmedlidende''' ynkesam
*'''selvmotsigelse''' {{k|m}}
*'''selvoppofrende'''
*'''selvoppofrelse''' {{k|m}}
*'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging
*'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}
*'''selvopptatt'''
*'''selvopplevd'''
*'''selvransakelse''' {{k|m}}
*'''selvsagt''' sjølvsagd
*'''selvsamme'''
*'''selvsikker''' sjølvtrygg
*'''selvsikkerhet'''
*'''selvskreven''' sjølvgjeven
*'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}
*'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden
*'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde
*'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}
*'''selvtilfreds''' sjølvnøgd
*'''selvutløse'''
*'''selvutslettelse''' {{k|m}}
*'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru
*'''selv om''' konj. endå, jamvel
*'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}
*'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}
*'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)
*'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}
*'''sete''' {{k|n}} sæte
*'''setebelte'''
*'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}
*'''setning''' setning
*'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}
*'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}
*'''si''' segja
*'''sidestykke''' make
*'''sideværelse''' siderom
*'''sikker''' trygg, viss
*'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet
*'''sikkerhetsbelte'''
*'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll
*'''sikre''' tryggja (trygde)
*'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}
*'''sikringboks'''
*'''sikringsholder'''
*'''sikringskap'''
*'''sikte''' skulda, sekta
*'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}
*'''sindig''' logn; umtenkt
*'''sinke''' seinka
*'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla
*'''sinnslidelse'''
*'''sinnsstemning''' huglag
*'''sinnssvak'''
*'''siv''' sev
*'''sjelden''' sjeldan; fåtidt
*'''sjeldenhet''' sjeldsyn
*'''sjelefred''' sålefred, hjartefred
*'''sjeleglad''' hjarteglad
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod
*'''sjødyktig'''
*'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}
*'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}
*'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll
*'''skadeerstatning''' skadebot
*'''skadeforvoldelse''' skadeverk
*'''skadesløs''' skadelaus, uskadd
*'''skaffe''' få tak i, lata få råda
*'''skalte''' (og valte) styra og stella
*'''skammel'''
*'''skammelig''' skamleg
*'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp
*'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}
*'''skapning''' skapnad
*'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}
*'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg
*'''skarpsynt''' kvassøygd
*'''skattbar''' skattlagd
*'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa
*'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}
*'''skattesnyteri''' skattesnyting
*'''ski''' skid
*'''skie''' skida
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist
*'''skikkelig''' retteleg, skipeleg
*'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja
*'''skikket''' hendt, før, høveleg
*'''skillevegg''' skilvegg
*'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}
*'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad
*'''skilt''' mekre, skilt
*'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}
*'''skinndød''' dvaledaud
*'''skingre''' gnella
*'''skingrende''' gnellande
*'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg
*'''skinnmager''' berrbuna, skrinn
*'''skinke'''
*'''skinnhellig''' skrymtheilag
*'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking
*'''I. skinne''' skjena
*'''II. skinne''' skina (skein)
*'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden
*'''skipsfart''' skipsferd, sigling
*'''skipsverft''' skipsverv
*'''skisse''' rìt, avriting
*'''skje''' henda, bera åt/til
*'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga
*'''skjebnemøte''' {{k|n}}
*'''skjebnesvanger''' lagnadstung
*'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}
*'''skjel''' skil
*'''skjele''' skjegla
*'''skjeling''' skjegling
*'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)
*'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}
*'''skjelett''' beingrind, beinrangl
*'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)
*'''skjellsord'''
*'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk
*'''skjelne''' skilja, gjera skil på
*'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg
*'''skjende''' krenkja, gjera herverk
*'''skjendig''' skamleg, skamlaus
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
*'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}
*'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)
*'''skjult''' duld, løynd, gøymd
*'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom
*'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}
*'''II. skjær''' skir
*'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}
*'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}
*'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}
*'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa
*'''skjøge''' skjøkja, hora
*'''skjønn''' væn, fager
*'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}
*'''skjønne''' skyna
*'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving
*'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um
*'''skjør''' skøyr
*'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden
*'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda
*'''skli''' sklida
*'''skoflikker''' skobøtar
*'''skolevesen''' skulestell
*'''skomaker''' skomakar
*'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}
*'''skotte''' glytta, skoda
*'''skovl'''
*'''skral'''
*'''skranten''' låk
*'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}
*'''skredder'''skraddar
*'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot
*'''skri''' skrida
*'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}
*'''skrog''' skrov, skipsbul
*'''I. skue''' (et) skoda (a)
*'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}
*'''II. skrue''' skruva
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa
*'''skryte''' skrøyta
*'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}
*'''skrekkelig''' fælsleg
*'''skremme''' skræma
*'''skremsel''' skræmsla
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)
*'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}
*'''skrømt''' skrymt
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal
*'''skuffe''' reka
*'''skudd''' skot
*'''skuddår''' skotår, laupår
*'''skueplass''' synstad, leite
*'''I. skuffe''' svika
*'''II. skuffe''' mòka, ausa
*'''skuffelse''' vonbrot
*'''skuespill''' skodespel
*'''skuespiller''' skodespelar
*'''skulder''' herd (herdar), oksl
*'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot
*'''skule''' gluma
*'''skulke''' myta seg
*'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm
*'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa
*'''skummel''' skumleg, glumleg
*'''skumple'''
*'''skurk''' skarv, tjuv
*'''I. skur''' skur (vêr)
*'''II. skur''' skùrd (å skjera)
*'''sky''' {{v}} halda seg ifrå
*'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot
*'''skyfri''' skylaus
*'''I. skygge''' skugge
*'''II. skygge''' skyggja
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla
*'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd
*'''skylle''' skòla, skylja
*'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn
*'''skynde''' skunda
*'''skyplett''' skydott
*'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}
*'''skytshelgen''' verjehelgen
*'''skytsånd''' vord, fylgja
*'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}
*'''Skytten''' Bogemannen
*'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}
*'''skåne''' spara
*'''skånsom''' linn, livsam, mild
*'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}
*'''skåte''' skòte
*'''sladre''' (et) slarva (a)
*'''slagferdig''' hoggram
*'''slakte''' slåtra, slakta
*'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}
*'''slank''' grann, sinut, smal, mjå
*'''slanke''' 
*'''slapp''' slak; veik
*'''slave''' træl
*'''slaveri''' trældom, trælehald
*'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}
*'''slekt''' ætt
*'''slekte''' (på) likjast
*'''slektning''' skylding, ætting
*'''slektskap''' skyldskap
*'''slektsnavn''' ættenamn
*'''slentre''' rusla
*'''slepe''' draga
*'''slesk'''
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
*'''slibrig'''
*'''slibrighet'''
*'''slimhinne'''
*'''slikke''' sleikja
*'''slikkepinne'''
*'''slokke''' (et) sløkkja
*'''slu''' sløg
*'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}
*'''sludd''' slette, slatter
*'''sludder''' vas, tøv
*'''sluke''' gløypa
*'''slukke''' sløkka, slokna
*'''slukøret'''
*'''slumre''' dorma
*'''slumpe''' (til) heppa, råka
*'''slunken'''
*'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}
*'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
*'''slyngel'''
*'''slyngplante'''
*'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa
*'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding
*'''sløv''' sljo (slø)
*'''sløve''' sljoa (sløa)
*'''sløves''' sljoast (sløast)
*'''sløvne''' sljona (sløna)
*'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med
*'''smekker'''
*'''smerte''' verk
*'''smertefri''' verklaus
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv
*'''smidig''' ledug, mjuk
*'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)
*'''smiske''' smeikja
*'''smitte''' fengja
*'''smittsom'''
*'''I. smug''' t smòg {{k|n}}
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd
*'''smugle''' (et)
*'''smugle'''
*'''smukk'''
*'''smult''' smolt
*'''smultring''' smoltring
*'''smuss''' saur, skit
*'''smutt'''
*'''smålighet'''
*'''småspist''' småæt, -eten
*'''snakke''' tala, røda, mæla
*'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}
*'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget
*'''snaps''' dram
*'''snau''' snaud
*'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}
*'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}
*'''snekker''' snikkar
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord
*'''snike''' snikja
*'''snitt'''
*'''snuble''' snåva
*'''snylte''' snultra
*'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr
*'''snylteplante''' snultrevokster
*'''snæver''' snæv, trong
*'''I. snø''' snjo
*'''II. snø''' snjoa {{v}}
*'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
*'''snøskuffe''' snjoreka
*'''snøvle'''
*'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}
*'''sogne''' (et) sókna (a)
*'''sokk''' sokk, leist
*'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}
*'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}
*'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}
*'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}
*'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}
*'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}
*'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}
*'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt
*'''solemerker''' {{p}}
*'''solsikke''' solvendel
*'''somle''' (et) sumla (a)
*'''sommer''' sùmar
*'''sommerfugl''' fivrelde, marihane
*'''soningsudyktig''' soningsufør
*'''sorgfri''' sutlaus
*'''sort''' slag
*'''sovemedisin''' svæveråd
*'''sovemiddel''' svæveråd
*'''spalte''' kløyva, kluva
*'''spedalsk''' spillsjuk
*'''spedalskhet''' spillsykja
*'''speide''' (et) njosna
*'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}
*'''speile''' spegla
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg
*'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja
*'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken
*'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}
*'''spekelse''' spek(k)jing
*'''spekk''' spekk, spìk (sj.)
*'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-)
*'''spidd''' spìt {{k|n}}
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta
*'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}
*'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)
*'''I. spille''' (te) spela (a)
*'''II. spille''' (et) spilla (spilte)
*'''spindelvev''' kingelvev
*'''spinkel'''
*'''spinneri''' spinnarverk
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat
*'''spisebord''' matbord
*'''spiseforstyrrelse'''
*'''spisekammer'''
*'''spiselig''' etande
*'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}
*'''spiseskjed''' matskeid, spon
*'''spisestue''' matstova
*'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk
*'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}
*'''spisse''' kvessa
*'''spissfindig'''
*'''spisskarve'''
*'''spisskummen'''
*'''spissmus''' musskjer, nebbmus
*'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}
*'''splint'''
*'''splintre'''
*'''splittelse''' kløyving; usemja
*'''sprade'''
*'''spraglet''' spreklut
*'''sprek''' spræk
*'''springflod'''
*'''springvann''' springvatn
*'''språkbruk''' målføring
*'''språk''' mål, tungemål, språk
*'''språkvitenskap''' målvitskap
*'''sprudle'''
*'''spurv''' sporv
*'''spyd''' spjot
*'''spydig''' kvass
*'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)
*'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}
*'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}
*'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}
*'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
*'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
*'''stable''' løda
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt
*'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut
*'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}
*'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest
*'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}
*'''II. stamme''' (et) ætta (a)
*'''III. stamme''' stama, stòta
*'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik
*'''stang''' stong
*'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}
*'''stankelben'''
*'''stanse''' standsa
*'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}
*'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}
*'''statsforvalter'''
*'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.
*'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste)
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann
*'''stedvis''' stadomtil
*'''steke''' steikja (te)
*'''stemmeavlukke''' røystebås
*'''stemmeberettiget''' røystefør
*'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes
*'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål
*'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)
*'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga
*'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje
*'''stemning''' {{k|mf}} huglag
*'''stender''' pl. stand(slag)
*'''stengel''' stylk
*'''stenke''' skvetta
*'''stevne''' stemna (''jur.'')
*'''stevning''' stemning (''jur.'')
*'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}
*'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}
*'''stifte''' skipa
*'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig
*'''stillas''' stelling
*'''stille''' still
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet)
*'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}
*'''stillstand''' stogg, kvild, upphald
*'''stilltiende''' tegjande
*'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}
*'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}
*'''stinke''' tevja
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv
*'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving
*'''stjele''' stela
*'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}
*'''stokkfisk''' turrfisk
*'''stole''' lita, trøysta
*'''stolt''' byrg, kry
*'''stoppe''' standsa
*'''stoppenål''' stemmenål
*'''stoppested''' stans, stoppestad
*'''storhet''' stordom
*'''storlemmet''' storvaksen
*'''storme''' storma, styrma
*'''stor-slagen''' storfelt
*'''storspist''' storæt, -eten
*'''straff''' refs, straff
*'''straffbar''' refsande, straffande
*'''straffe''' refsa, straffa
*'''stram''' rak
*'''stramme''' strekkja, spenna
*'''straks''' radt, med same, samstundes
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)
*'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}
*'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}
*'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}
*'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}
*'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}
*'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}
*'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom
*'''strekke''' retta (ut)
*'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)
*'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta)
*'''stritte''' strita
*'''stroppe'''
*'''struts''' struss
*'''strutte'''
*'''strø''' (dd) strøya (dd)
*'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}
*'''strøm''' straum
*'''strømme''' strøyma
*'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta
*'''II. stråle''' (t) stråla (a)
*'''Studentersamfunn''' Studentsamfund
*'''stusse''' styva, kolla; undrast
*'''stump'''
*'''stumpe'''
*'''styremedlem''' styresmann
*'''styrte'''
*'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}
*'''støpe''' (te) støypa (te)
*'''støpsel'''
*'''størkne''' (et) storkna (a)
*'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}
*'''støt''' støyt
*'''støtt''' støytt, snorten
*'''støtte''' stød, studnad
*'''støtte''' stydja
*'''støy''' ståk
*'''stønne''' stynja
*'''stør''' (fisk) styrja
*'''støv''' dust, dumba
*'''støvsuger'''
*'''støvel''' styvel
*'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling
*'''sul''' suvl(mat)
*'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}
*'''sulten''' svolten
*'''sunn''' helsesam, helsug
*'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}
*'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning
*'''svakhet''' veikskap
*'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt
*'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn
*'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona
*'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom
*'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}
*'''sveise'''
*'''svekke''' (et) veikja (veikte)
*'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}
*'''svenn''' svein
*'''svennebrev''' sveinebrev
*'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv)
*'''svigerbror''' verbror
*'''svikte''' svika; gjeva etter
*'''svimmel''' svimren, ør
*'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}
*'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk
*'''svinesti''' grisehus
*'''sving''' {{k|m}}
*'''svinge''' {{v}}
*'''svingning'''
*'''svinn''' {{k|n}} tap, mink
*'''svinne''' (svant)
*'''svoger''' måg, verbror
*'''svulme''' svella
*'''svekkelse''' veikjing, knekk
*'''svepe''' svìpa {{k|f}}
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid
*'''sverm''' svarm
*'''sverme''' sverma
*'''svermersk''' drøymsam
*'''svømme''' symja, svemja
*'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')
*'''svømmer'' symjar
*'''svømming''' symjing
*'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}
*'''II. svøpe''' sveipa, reiva
*'''syd''' sud
*'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
*'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk
*'''syk''' sjuk
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott
*'''sykepleier'''sjukerøktar
*'''synbar''' synberr, synleg
*'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla
*'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')
*'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)
*'''synskrets'''
*'''synsmåte'''
*'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det
*'''sær''' ser
*'''særegen''' sermerkt
*'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}
*'''særdeles''' sers, umfram
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke
*'''sødme''' søta, søtleik
*'''søle''' søyla
*'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}
*'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}
*'''søndag''' [[sundag]]
*'''sønderrive''' riva i sunder
*'''sønn''' son (mt. søner)
*'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}
*'''sør''' sud
*'''sørgmodig''' sorgal
*'''søring''' sudring, sydring (?)
*'''søsken''' systkin, sysken
*'''søster''' syster
*'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}
*'''søvndyssende''' svævande
*'''søvnig''' svevnug, svevntyngd
*'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja
*'''sådan''' slik, sovoren
*'''såfremt''' soframt, i fall, alt um
*'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv
*'''således''' soleîs/-leides
*'''så lenge''' so lenge som, medan
*'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass
*'''sårbar''' sårnæm
*'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme
*'''såre''' {{adv}} mykje
*'''så vidt''' so langt

=== T ===
*'''taffel''' bord
*'''takk''' takk
*'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere
*'''takknemlig''' takksam
*'''taktløs'''
*'''talemåte''' ordlag
*'''tall''' tal
*'''tallerken''' tallerk
*'''talløs'''
*'''talsmann''' målsmann
*'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)
*'''II. tang''' tong (tenger)
*'''tankefull'''
*'''tann''' tonn, tann-
*'''tannpine''' tannverk
*'''tapper''' djerv, herdug
*'''tapperhet''' djervskap, herda
*'''tarv''' torv (mt. tarver), turft
*'''tau''' tòg
*'''taus''' tagal, tyst, still
*'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt
*'''tegl''' tigl, murstein
*'''tegn''' teikn; merke
*'''tegne''' teikna
*'''tegning''' teikning
*'''teiebær''' tågebær (el. -ber)
*'''tekkelig''' tekkjeleg
*'''tekkes''' tekkjast
*'''teleselskap'''
*'''telle''' telja (talde)
*'''telt''' tjeld
*'''temme''' (et) temja (tamde)
*'''temmelig''' tolleg
*'''terskel''' treskald, dørstokk
*'''teskje''' teskeid
*'''testbar''' etterprøveleg
*'''tidbestemme''' tidfesta
*'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk
*'''tidsfordriv''' tidtrøyte
*'''tidsforskjell'''
*'''tidsfølge'''
*'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
*'''tidspunkt''' tidarbìl
*'''tidsrekning'''
*'''tidsrom''' bìl, bolk
*'''tidssignal'''
*'''tidsspørsmål'''
*'''tidsånd''' tid(ar)stemna
*'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta
*'''tilbake''' attende, att, atter
*'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}
*'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall
*'''tilbakeholden'''
*'''tilbakekomst''' atterkoma
*'''tilbakelegge''' leggja attum seg
*'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
*'''tilbakereise''' heimferd
*'''tilbakestående'''
*'''tilbaketog''' attervenda
*'''tilbakevirkning''' attervik
*'''tilbakevise''' andstemna
*'''tilbede''' dyrka
*'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide
*'''tilberede''' reida til, laga, verka
*'''tilblivelse''' uppkoma
*'''tilbringe''' føra til; halda til
*'''tilbud''' tilbod
*'''tilby''' bjoda
*'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
*'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
*'''tilbørlig''' sømeleg
*'''til dels''' i sumt, stykkjomtil
*'''tildele''' etla, gjeva
*'''tildeling'''
*'''tildelingsbrev'''
*'''tildragelse''' hending, tilburd
*'''tilegne''' eigna (til seg)
*'''tilegnelse'''
*'''til felles''' sams, saman, i hop
*'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump
*'''tilflukt''' {{k|mf}} livd
*'''tilfluktsrom''' {{k|n}}
*'''tilforlatelig''' litande, truande
*'''tilfreds''' nøgd
*'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}
*'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi
*'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande
*'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på
*'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}
*'''tiggeri''' tiggarskap
*'''tilgift''' millomlag
*'''tilgivelse''' {{k|m}}
*'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
*'''tilgodese'''
*'''tilgrensende'''
*'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde
*'''tilhøre''' høyra til
*'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar
*'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}
*'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes
*'''tilkjenne''' tildøma
*'''tilkjennegi''' vitra, varsla
*'''tilkjennelse''' {{k|m}}
*'''tilkomme''' falla til
*'''tillate''' løyva, gjeva løyve til
*'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}
*'''tillatt''' lov
*'''tillegge''' leggja til, leggja på
*'''tilløp''' {{k|n}}
*'''tilmelde'''
*'''tilnærmelse''' {{k|m}}
*'''tilregne''' leggja skuld på
*'''tilregnelig''' (jur.) skuldfør
*'''tilregnelighet''' (jur.) skuldevna
*'''tilretteleggelse''' {{k|m}}
*'''tilrettevisning''' refsing
*'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}
*'''tilsetning''' {{k|mf}}
*'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)
*'''tilsikte''' (et)
*'''tilskrive'''
*'''til overs''' att(er)
*'''til pass'''
*'''tilpasse''' måta til
*'''tilpasning''' tilmåting
*'''tilpasningsdyktig'''
*'''tilskuer''' åskodar
*'''tilskudd''' tilskot
*'''tilskynde''' styra til; støra
*'''tilskyndelse'''
*'''tilslutning'''
*'''tilslutte'''
*'''tilsnitt''' svip
*'''tilspisse'''
*'''tilstand''' stand
*'''tilstedeværelse''' nærvera
*'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
*'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)
*'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}
*'''tilsynelatende''' etter syne, til synar
*'''tilta''' veksa, auka, stiga
*'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak
*'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta
*'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna
*'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning
*'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg
*'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag
*'''tiltrekning''' {{k|mf}}
*'''tilvekst''' (til)vokster
*'''tilværelse''' {{k|m}}
*'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}
*'''tirre''' terra
*'''tirsdag''' [[tysdag]]
*'''tispe''' bikkja, hundetik
*'''titte''' glytta
*'''tjene''' (te) tena
*'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}
*'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}
*'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}
*'''tjenlig''' gagnleg
*'''I. tjære''' tjøra, bråd
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda
*'''tonefall'''
*'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}
*'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger
*'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}
*'''tordne''' (et) tora (a)
*'''tort'''
*'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
*'''tospråklighet'''
*'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane
*'''trakte''' trå
*'''tran''' lyse {{k|n}}
*'''tranebær''' traneber
*'''tramp''' {{k|n}}
*'''trampe''' trappa
*'''trapp''' tropp
*'''trappetrinn''' troppestig
*'''travel''' annsam, onnug
*'''I tre''' (talord) tri
*'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
*'''III tre''' træda
*'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}
*'''tredje''' tridje
*'''tredjedel''' tridjung
*'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}
*'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak
*'''treffende''' råkande , hittande, høvande
*'''trefning''' samanstøyt
*'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar
*'''trekkfugl''' flytfugl
*'''trekke''' draga, dragsa
*'''trekkvind''' vinddrag
*'''trenge''' trenga, turva
*'''trengende''' trengd
*'''trengsel''' trengsla
*'''treningssenter'''
*'''treningsstudio'''
*'''trestamme''' stomn
*'''trespaltet''' tribolka, triteiga
*'''trett''' trøytt
*'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}
*'''I. trette''' trætta, kjekla
*'''II. trette''' trætta, kiv
*'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}
*'''trist''' leid
*'''tristhet''' sorg, tunglynde
*'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}
*'''troende''' truande
*'''trofast''' trufast
*'''trofasthet''' truskap
*'''tromme''' trumba
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning
*'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}
*'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}
*'''tro-skyldig''' godtruen
*'''tross''' trass el. tråss
*'''troverdighet''' truverde
*'''true''' (et) truga (a)
*'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}
*'''trygghet''' tryggleik
*'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}
*'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
*'''trykkende''' trong
*'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}
*'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}
*'''trønderar''' trønder
*'''trøndersk''' trøndsk
*'''trøst''' trøyst
*'''trøstesløs''' utrøystande
*'''tråder''' (mt. av tråd) træder
*'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}
*'''tukte''' tukta, temja
*'''tungespiss''' tungetipp
*'''tusenbein''' skòlorm
*'''tuskhandel''' varebyte
*'''tussmørke''' skuming
*'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring
*'''tvare''' tvòra
*'''tveegget''' tvieggja
*'''tverrsnitt'''
*'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
*'''tvetydig'''
*'''tvist''' usemja, strid
*'''tvungen''' tvingd, nøydd
*'''tykk''' tjukk
*'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}
*'''tykne''' (et) tjukna (a)
*'''tylle''' hella i, slå i
*'''tynnlivet''' grannliva
*'''tyngsel''' tyngsla
*'''type'''
*'''tynn''' tunn
*'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}
*'''tyr''' tjor
*'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}
*'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}
*'''I. tømme''' taum
*'''II. tømme''' tøma
*'''tømmer''' timber
*'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}
*'''tørke''' turka
*'''tørr''' turr
*'''tørre''' tora
*'''tørst''' tyrst
*'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}
*'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)
*'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}
*'''tøs''' taus; gjentunge
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus
*'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna
*'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}
*'''tåle''' (t) tòla (d)
*'''tåle''' tòla
*'''tåpelig'''
*'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}

=== U ===
*'''uadskillelig''' uskiljande
*'''uaktsom''' aktlaus
*'''uaktsomhet''' aktløysa
*'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande
*'''uanmeldt''' umeld
*'''uanselig'''.
*'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er
*'''uanstendig''' usømeleg
*'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino
*'''uavhengig''' ubunden
*'''ubarmhjertig''' hjartelaus
*'''ubebodd''' folketom
*'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande
*'''ubefestet'''
*'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus
*'''ubeføyethet''' grunnløysa
*'''ubegrenset''' endelaus
*'''ubegripelig'''
*'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}
*'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl
*'''ubehersket''' styrlaus
*'''ubehjelpelig''' hjelpelaus
*'''ubekvem'''
*'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''
*'''ubemidlet'''
*'''ubendig''' ustryleg
*'''ubekjendt''' ukjend
*'''ubemerket'''
*'''uberegnelig'''
*'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett
*'''uberørt''' urørd, urøyvd
*'''ubeseiret''' utan tap
*'''ubesatt'''
*'''ubesindig'''
*'''ubeskjeden''' ubljug
*'''ubeskriveleg''' utruleg
*'''ubeskyttet'''
*'''ubesluttsom'''
*'''ubestemmelig'''
*'''ubestemt''' ubunden; uviss
*'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)
*'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)
*'''ubetenksom''' vitlaus
*'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus
*'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn
*'''ubetont''' utyngd
*'''ubetydelig''' vesal
*'''ubevegelig''' urørleg, fast
*'''ubevilget''' uløyvd
*'''ubevisst'''. umedvite
*'''ubevoktet'''
*'''ublu''' ubljug
*'''ubrukelig''' ubrukande
*'''udannet''' fåkunnug
*'''udugelig''' duglaus
*'''udødelig''' udaudeleg
*'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom
*'''uegennyttig'''
*'''uendelig''' endelaus
*'''uenig''' usamd
*'''uenighet''' usemja {{k|f}}
*'''uerfaren''' urøynd
*'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg
*'''uetterrettelig''' ikkje litande
*'''ufarlig''' trygg
*'''ufattelig'''
*'''ufeilbar'''
*'''uforbeholden'''
*'''uforbederlig'''
*'''ufordelaktig''' ugagnleg
*'''ufordervet''' uskjemd
*'''ufordragelig'''
*'''uforenlig''' usemjande
*'''uforettet''' ugjord
*'''uforfalsket''' ublanda
*'''uforferdet''' uredd
*'''uforglemmelig''' ugløymande
*'''uforholdsmessig'''. mishøveleg
*'''uforklarlig'''
*'''uforlignelig''' makelaus
*'''uformuende'''.
*'''ufornuftig''' uvitug
*'''ufornøden''' tarvlaus
*'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden
*'''uforskammet''' skamlaus
*'''uforskyldt'''
*'''uforsonlig'''
*'''uforstandig''' uvitug
*'''uforstyrret'''
*'''uforståelig''' uskynleg
*'''uforstått'''
*'''uforsvarlig'''
*'''uforsørget'''.
*'''ufortjent''' uforskyldt
*'''ufortrøden''' trottug
*'''uforutsett'''
*'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''
*'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)
*'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi
*'''ufullstendig'''
*'''ufølsom''' kjenslelaus, hard
*'''ugrunnet''' grunnlaus
*'''ugunst'''
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg
*'''ugyldig''' ugild
*'''uhederlig''' uheiderleg
*'''uhelbredelig''' ulækjande
*'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
*'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam
*'''uhensiktmessig'''
*'''uhildet'''
*'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
*'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl
*'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg
*'''uhyrlig''' uhorveleg
*'''uhøflig'''
*'''ugjenkallelig'''
*'''ugjennomtrengelig'''
*'''uimotsigelig'''
*'''uimotståelig'''
*'''uinnskrenket'''
*'''uinntagelig''' utakande
*'''uke''' vika
*'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika
*'''uklar''' uklår
*'''ukunstlet'''
*'''ukvemsord'''
*'''ukysk''' lauslynd(t)
*'''ukyndig''' ukunnug
*'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)
*'''ulegelig''' ulækjande
*'''ulempe''' ettermun, vanbate
*'''ulvinne''' ulva, ulvtik
*'''ulydig''' ~
*'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}
*'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}
*'''ulykksalig''' usæl
*'''umandig''' umannsleg
*'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
*'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
*'''umistelig''' umissande
*'''umoden''' umogen
*'''umåtelig''' uhorveleg
*'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
*'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde
*'''underdanig''' undergjeven
*'''underflate''' undersida
*'''underfull''' underleg
*'''underfundig''' listig, sløg
*'''undergang'''
*'''undergrave'''
*'''underholde''' fostra ; trøya
*'''underjordisk'''
*'''underkaste''' utsetja for
*'''underkaste seg''' bøygja seg
*'''underkjenne''' døma ugild, attra
*'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall
*'''underkjøpe''' muta
*'''underkue'''
*'''underlegen''' underkomen
*'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}
*'''underlegge''' leggja under
*'''underliv'''
*'''underordnet'''
*'''underretning''' upplysing, melding, vitring
*'''underrette''' vitra, melda frå
*'''underskudd''' underskot
*'''understøtte''' stydja, hjelpe
*'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
*'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}
*'''undertegne''' (et) skriva under
*'''undertiden''' stundom
*'''undertrykke''' (et) trælka (a)
*'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}
*'''undertrykt''' trælka
*'''underveis''' på vegen
*'''Underverden'''
*'''underverk''' under
*'''undervise''' (t) læra (frå seg)
*'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}
*'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}
*'''undervurdere'''
*'''unektelig''' audsynt
*'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar
*'''unndragelse''' {{k|m}}
*'''unnfallen''' etterlåten, fantegod
*'''unnfallenhet''' {{k|m}}
*'''unnfange''' avla; koma på
*'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''
*'''unngjelde''' bøta
*'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
*'''unnlate''' lata vera
*'''unnlatelse''' {{k|m}}
*'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}
*'''unnseelig''' bljug, varlåten
*'''unnsetning''' hjelp
*'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)
*'''unnslå''' (seg)
*'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}
*'''unntaksvis''' serhøves
*'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå
*'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som
*'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)
*'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
*'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
*'''unyttig''' uturvande
*'''unødig''' uturvande
*'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd
*'''uomstøtelig'''
*'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
*'''uoppdragen''' useda
*'''uoppfordret''' ubeden
*'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
*'''uopprettelig''' uboteleg
*'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
*'''uoverensstemmelse'''
*'''uoverkommelig'''
*'''uoverskuelig'''
*'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg
*'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)
*'''upasselig'''
*'''upassende''' uhøveleg
*'''upålitelig'''
*'''ur''' klukka ~ klokka
*'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene
*'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk
*'''uredelig''' uærleg
*'''uregelmessig'''
*'''urettferdig''' urettvis
*'''urimelig''' urimeleg
*'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}
*'''urokkeleg''' bergfast
*'''usalig''' usæl
*'''usannsynlig''' ulikleg
*'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg
*'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg
*'''usigelig''' usegjeleg
*'''usikker''' uviss, utrygg
*'''uskikkelig'''
*'''uskyldig''' skuldlaus
*'''usling'''
*'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
*'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl
*'''ustadig''' ustød
*'''ustanselig'''
*'''usvekket'''
*'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri
*'''usynlig''' usynleg
*'''utad''' utetter
*'''utakknemlig''' utakksam
*'''utallig''' tallaus
*'''utarbeide''' emna til
*'''utbedre''' bøta på, vøla
*'''utbre'''
*'''utbredelse'''
*'''utdannelse''' upplæring, utdaning
*'''ute''' ~
*'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta
*'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}
*'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)
*'''utekkelig''' utekk
*'''utelate'''
*'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda
*'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}
*'''utenat''' utanboks
*'''utenforstående''' folk (osb.) utanfor, (som er, kjem) utantil, annan. ‘'Ingen utenforstående’' ingen utanfor, ingen andre. '’For utenforstående synes det ...'' utantil tykkjest det ...
*'''utenriks''' utanrik(e)s
*'''utestående''' millomverande
*'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall
*'''utferdige''' bu
*'''utfolde'''
*'''utfordre''' bjoda ut
*'''utforske''' granska, røkja etter
*'''utførlig''' grannsam, djupleg
*'''utførsel''' utførsla
*'''utidig'''
*'''utilbørlig''' usømeleg
*'''utilfreds''' unøgd, misnøgd
*'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
*'''utillatelig'''
*'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}
*'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}
*'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}
*'''utgjøre'''
*'''utgyte''' hella ut
*'''uthale''' drygja, seinka
*'''utheve''' merkja ut
*'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta
*'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap
*'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
*'''utkåre''' velja
*'''utlede'''
*'''utledning'''.
*'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}
*'''utlevere''' lata frå seg
*'''utlevering'''
*'''utløpe''' ganga ut
*'''utløpt''' utliden, dagfallen
*'''utmatte''' (et)
*'''utmattelse''' {{k|m}}
*'''utmerkelse'''
*'''utnevnelse''' utnemning
*'''utpeke''' merkja ut, nemna ut
*'''utpresse'''
*'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)
*'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding
*'''utrette''' gjera, få til
*'''utruste''' reida til, bu til
*'''utrydde''' rydja ut
*'''utrekke'''
*'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
*'''utseende''' utsjånad
*'''utsi''' segja fram
*'''utsikt''' utsyn
*'''utskeielse'''
*'''utskudd'''
*'''utslag'''
*'''utslette'''
*'''utslett''' utbrot
*'''utsmykke''' pryda
*'''utsolgt''' utselt
*'''utsondre''' skilja ut
*'''utspring''' uppkoma, upphav
*'''utstede''' gjeva
*'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd
*'''utstå''' halda ut, tola
*'''utstille''' syna fram
*'''utstoppe''' fylla
*'''utstyre''' reida
*'''utsvevelse'''
*'''utsette''' setja ut; drygja
*'''utsøkt''' framifrå
*'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut
*'''uttalelse ''' fråsegn
*'''uttrykkelig''' tydeleg
*'''uttalelse''' fråsegn
*'''utrettelig''' trottug
*'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram
*'''uttrykke'''
*'''utrøstelig'''
*'''utuktig''' usedeleg
*'''utvandre''' flytja ut
*'''utvekst''' utvokster
*'''utvendig''' utanpå
*'''utvilsom''' evelaus
*'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna
*'''utviklet''' (langt) framkome
*'''utvikling''' (fram)vokster osb.
*'''utvortes''' utvertes
*'''utøse''' lata or seg
*'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti
*'''utånde''' andast
*'''utålelig''' utolleg
*'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg
*'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg
*'''uuttømmelig''' utømeleg
*'''uunngåelig''' uavvendeleg
*'''uunnværlig''' umissande
*'''uvennskap''' uvenskap, uvilje
*'''uvitende''' ukunnug
*'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa
*'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring
*'''uvisshet''' uvissa
*'''uvurderlig'''
*'''uvesentlig''' uviktig
*'''uærbødig'''

=== V ===
*'''vadmel''' vadmål
*'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla
*'''vaie''' blaka, blakra
*'''vakker''' væn, fager
*'''vakle''' svaga
*'''valfart'''
*'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}
*'''valgbar''' valfør, veljande
*'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}
*'''valgforsamling''' valmøte
*'''valgkrets''' valkrins
*'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val
*'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}
*'''vallak'''
*'''vann''' vatn
*'''vann-''' vats- (vass-)
*'''vanndamp''' eim
*'''vandel''' ferd
*'''vannmangel''' vatsløysa
*'''vandre''' fara, ferdast, flakka
*'''vandringsmann''' ferdamann
*'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr
*'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd
*'''vanntett''' vatstett
*'''vankelmodig'''
*'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt
*'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
*'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta
*'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast
*'''vante''' vott (vetter)
*'''vanvidd''' vitløysa
*'''vanvittig''' vitlaus
*'''vansire''' lyta
*'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla
*'''varig''' varande
*'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}
*'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar
*'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar
*'''varsko''' varsla
*'''varsom''' varsam
*'''varsomhet''' vare, varsemd
*'''varulv'''
*'''vaskeklut''' tvoga
*'''vater(pass)'''
*'''vedbli''' verta verande
*'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela
*'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}
*'''vederfare''' henda
*'''vederheftig''' svaringsfør
*'''vederheftighet''' svaringsevne
*'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}
*'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,
*'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}
*'''vedrørende''' um, når det gjeld
*'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}
*'''vedgå''' ganga ved
*'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning
*'''vedkomme''' koma ved, høyra til
*'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda
*'''vedlikeholdelse'''
*'''vedrøre''' sviva um
*'''vedta''' taka ved, samtykkja
*'''vedvare''' vara, standa, halda seg
*'''vegre''' bera seg undan
*'''Vegvesenet''' Vegstellet
*'''veie''' (et el. d) vega (vog)
*'''veilede''' rettleida
*'''veiledning''' rettleiding
*'''vekkelse''' vekkjing
*'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar
*'''vekselvis''' til skiftes, ymist
*'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla
*'''vekslende''' skiftande, ymis
*'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}
*'''velbehag''' hugnad
*'''velbeholden''' velberga
*'''velbyrdig''' velboren
*'''veldedig''' velgjerande
*'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd
*'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende
*'''velklang'''
*'''velkomst''' velkoma, fagning
*'''vellyd''' vellæte
*'''vellyst''' fysna
*'''velment'''
*'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda
*'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}
*'''velsigne''' (vel?)signa
*'''velsmakende'''
*'''veltalende''' ordhag
*'''veltalenhet''' ordhegd
*'''velvilje''' godvilje
*'''velge''' velja
*'''vemmelig'''
*'''vemod'''
*'''vendekrets''' vendekrins
*'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt
*'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk
*'''venninne''' ven, vena
*'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing
*'''vennlighet''' vensemd
*'''venstre''' vinstre
*'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting
*'''verdensberømt''' verdskjend
*'''verdig'''
*'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}
*'''verdslig''' verdsleg
*'''verft''' verv
*'''verge''' verja
*'''verke''' verkja, gjera vondt
*'''versemål''' versmål
*'''vertshus''' vertshus, gjestehus
*'''vertskap''' vert(s)folk
*'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket
*'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. ''i det vesentligste'' i det avgjerande.
*'''vesentlighet''' ''i all v.'' i alt avgjerande.
*'''Vesten''' Vesterlandi
*'''Vesterled''' vesterveg
*'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg
*'''vever'''
*'''I. videre''' komp. vidare
*'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting
*'''viderebefordre''' senda fram
*'''viderebefordring''' framsending
*'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,
*'''videregående skole'''
*'''viderverdighet'''
*'''vidløftig''' vidfarande
*'''vie''' vigja
*'''vielse''' vigsla
*'''vievann''' vigslevatn
*'''I. vifte'''
*'''II. vifte'''
*'''vikle''' vinda
*'''villfarelse''' villfaring
*'''villnis''' uryda, kjørr
*'''villede''' vildra
*'''villedende''' vildrande
*'''villelse''' ørska, villa
*'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen
*'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr
*'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg
*'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke
*'''vindpust''' vinddrag
*'''vindu''' vindauga (mt. -augo)
*'''vindusvisker''' vindaugsviskar
*'''vinge''' vengja, veng
*'''vinke''' veifta
*'''vinranke''' vinstokk
*'''vinter''' vetter
*'''virke''' verka
*'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
*'''virkelig''' røynleg
*'''virkelighet''' røynd, røyndom
*'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr
*'''virkekrets''' verkerom
*'''virkemiddel''' åtgjerd
*'''virkning''' verknad
*'''virksomhet''' verksemd
*'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)
*'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr
*'''vissen''' visen
*'''visshet''' vissa
*'''viske''' strjuka
*'''visselig''' visst, i vissa
*'''vitebegjærlig''' forviten
*'''viten''' kunne, kunnskap
*'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}
*'''vitenskapelig''' vitskapleg
*'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}
*'''vitnesbyrd''' vitnemål
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent
*'''vitterlighetsvitne'''
*'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)
*'''vognspor''' hjulfar, råk
*'''voks''' vaks
*'''I. vokse''' veksa
*'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)
*'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}
*'''voksent''' vakse {{k|n}}
*'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta
*'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}
*'''volde''' (te) valda
*'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)
*'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd
*'''voldsom''' hard
*'''voldta''' valdtaka
*'''voldtekt''' valdtekt
*'''vom''' vomb
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta
*'''vrak''' rak
*'''vralte''' valtra, vagga
*'''vrang''' rang
*'''vrange''' ronga, rangsida
*'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals
*'''vrede''' vreide
*'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver
*'''vrimle''' kry, yrja
*'''vrimmel''' kru, yrja
*'''vrinske''' kneggja
*'''vrenge''' rengja
*'''vrøvel'''
*'''vrøvle'''
*'''vugge''' vogga
*'''vurdere'''
*'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten
*'''være''' vera
*'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}
*'''væren''' (til)vera, vering
*'''værested''' verestad, værstad
*'''værhane''' vindhane
*'''vågestykke''' vågespel
*'''våningshus''' stovehus, setehus
*'''vås''' vas
*'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}
*'''våpendyktig''' våpnfør
*'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}

=== Y ===
*'''ydmyk''' audmjuk
*'''ydmyke'''. audmykja
*'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking
*'''ydmykende'''. audmykjande
*'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}
*'''ynde'''
*'''yndest'''
*'''yndig'''
*'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-
*'''ynkelig''' stakarsleg
*'''ypperleg''' framifrå
*'''yppig''' eggjande
*'''yte''' yta (ytte)
*'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot
*'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom
*'''ytterst''' ytst; høgst
*'''ytterliggående'''
*'''ytterlighet'''

=== Æ ===
*'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett
*'''ærbar''' sømeleg
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt
*'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd
*'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt
*'''ærefrykt''' age
*'''æresgjest''' heidersgjest
*'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann
*'''æresord'''
*'''æresrunde'''
*'''æressak''' æresak
*'''æresskyld''' æreskuld
*'''ærestegn''' heidersteikn
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk
*'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}
*'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}

=== Ø ===
*'''I. øde''' aud, øyden
*'''II. øde''' audn, øyda
*'''III. øde''' (et) øyda (de)
*'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
*'''ødeleggelse''' øydeleggjing
*'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)
*'''øgle''' ødla
*'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)
*'''øke''' auka
*'''økenavn''' utnemne
*'''økning''' auke
*'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}
*'''øm''' sår, utolug
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande
*'''I. ønske''' ynske
*'''II. ønske''' ynskja
*'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid
*'''ørret''' aure (aurrid)
*'''I. øse''' ausa
*'''II. øse''' ausa
*'''øst''' aust, auster
*'''Østen''' Austerlandi
*'''Østerrike''' Austerrike
*'''østers''' ostra
*'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen
*'''østlig''' austerlendsk, austleg
*'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)
*'''øyensynlig''' audsynt
*'''øygruppe'''
*'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles
*'''øvrighet''' {{k|m}}
*'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}
*'''øye-''' augne-
*'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no
*'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}
*'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}
*'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr
*'''øyevitne''' augnevitne

=== Å ===
*'''ådsel''' ætsl
*'''åger''' oker (ò)
*'''ågerrente''' okerrenta
*'''åk''' ok (ò)
*'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)
*'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}
*'''åndsarbeid''' {{k|n}}
*'''åndsevne''' hovud
*'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
*'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
*'''åndsnærværelse'''
*'''åndsretning''' åndsstemna
*'''åndssvak''' åndsveik
*'''åndsvek''' åndsveik
*'''åndsverk''' {{k|n}}
*'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel
*'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld
*'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg
*'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}
*'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.
*'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam
*'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr
*'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)
*'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)
*'''årebetennelse''' {{k|m}}
*'''åreforkalka''' adj
*'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}
*'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}
*'''årlig''' årviss
*'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}
*'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}
*'''årsak''' grunn(lag), upphav
*'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng
*'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}
*'''årskull''' {{k|n}} årslag
*'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
*'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
*'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden
*'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking
*'''åtsel''' ætsl

==Sjå òg==
* [[Ordlistor]]

[[Kategori:Ordlistor]]

Ynskjemåte

2025-10-12T00:16:31Z

Eiliv: Oppretta sida med «'''Ynskjemåte''' (''optativ'') eller '''mògemåte''' (''konjunktiv'' / ''subjunktiv''), er ein segjemåte av segnordi som fortel um ynske, bod, eller høve. På norsk er ynskjemåte vanlegast i fyrrtid, men er nytta i notid i visse faste ordelag, so-som «Gud '''vere''' med deg». Døme på ynskjemåte i fyrrtid er ''kjøme'' og ''vøre'' («Det vøre leidt um du ikkje nådde bussen.»).»

'''Ynskjemåte''' (''optativ'') eller '''mògemåte''' (''konjunktiv'' / ''subjunktiv''), er ein [[segjemåte]] av [[segnord]]i som fortel um ynske, bod, eller høve. På norsk er ynskjemåte vanlegast i fyrrtid, men er nytta i notid i visse faste ordelag, so-som «Gud '''vere''' med deg».

Døme på ynskjemåte i fyrrtid er ''kjøme'' og ''vøre'' («Det vøre leidt um du ikkje nådde bussen.»).

Målumgrip

2025-10-11T20:58:46Z

Eiliv:

Norske umsetjingar av latinske, greske, tyske og andre framandlendske umgrip nytta i målvitskap.

{{_bokstavrad_}}

=== A ===
*'''ablativ''' fråstadsfall
*'''adjektiv''' [[lagord]], eigenskapsord
*'''adverb''' [[medord]], utfyllingsord
*'''affiks''' [[åtfeste]]
*'''akkusativ''' [[underfall]]
*'''allofon''' avbrigdeljod
*'''analogi''' [[jamlaging]]
*'''antonym'''
*'''apposisjon''' attåtsetnad
*'''artikkel''' [[kjenneord]]
*'''avljod''' ljodsprang

=== B ===
*'''bilabial''' [[tvilippeljod]]

=== C ===
*'''cirkumfiks''' [[umfeste]]
*'''cirkumfleks''' [[møne]], hatt

=== D ===
*'''demonstrativ''' peikande, ''~e pronomen'' peikande varaord
*'''dativ''' [[sidefall]]
*'''determinativ'''
*'''diminutiv''' [[minkingsord]] (t.d. tysk Häuschen, minkingsordet åt Haus)

=== E ===

=== F ===
*'''finitt'''
*'''fon'''
*'''fonem''' [[skilljod]]
*'''fonemikk'''
*'''fonemisk'''
*'''fonetikk'''
*'''fonetisk'''
*'''fonologi'''
*'''fonotaks'''
*'''futurum''' [[framtid]]

=== G ===
*'''genitiv''' [[eigefall]]
*'''genus''' kyn
*'''grammatikk''' [[målkunna]]

=== H ===

=== I ===
*'''imperativ''' [[bjodemåte]]
*'''indikativ''' [[forteljemåte]]
*'''infiks''' [[innfeste]]
*'''infinitiv''' [[nemneform]]
*'''infinitt'''
*'''instrumentalis''' tølefall
*'''interfiks''' [[millomfeste]]
*'''interjeksjon''' [[ropeord]]
*'''intransitiv''' einverdug

=== J ===

=== K ===
*'''kausativ'''
*'''konjunksjon''' [[bindeord]]
*'''konjunktiv''' [[ynskjemåte]], mògemåte
*'''konsonant''' [[medljod]]
*'''kvantor''' mengdord

=== L ===
*'''lativ''' tilstadsfall
*('''lingvist''' målgranskar, målvitar, målkjennar)
*'''lingvistikk''' målgransking, målvitskap
*'''lingvistisk''' målvitskapleg
*'''lokativ''' påstadsfall

=== M ===
*'''modus''' [[segjemåte]]
*'''morfem'''
*'''morfologi''' [[formlæra]]

=== N ===
*'''nominativ''' [[nemnefall]]

=== O ===
*'''objekt''' [[motled]]
*'''oblik'''

=== P ===
*'''parentes''' [[klomber]]
*'''partisipp''' [[lagform]]
*'''perfektum''' (''presens ~'') [[ferdug notid]], ''~ partisipp'' [[ferdug lagform]]
*'''pluralis''' mangtal
*'''possessiv''' (''~e pronomen'') eigande varaord
*'''prefiks [[fyrefeste]]
*'''preposisjon''' [[styreord]], stundom kalla høveord
*'''presens''' [[notid]], ''~ partisipp'' [[uferdug lagform]]
*'''preteritum''' [[fyrrtid]]
*'''pronomen''' [[varaord]]

=== Q ===

=== R ===
*'''refleksiv''' attvisande, ''~e pronomen'' attvisande varaord

=== S ===
*'''sandhi''' [[samlæte]]
*'''sibilant''' [[kvisleljod]]
*'''singularis''' eintal
*'''sirkumfleks''' ''sjå circumfleks''
*'''subjunksjon''' [[nysteord]]
*'''substantiv''' [[namnord]]
*'''suffiks''' [[etterfeste]]
*'''supinum'''
*'''syntaks''' [[setningslæra]], setningsbygnad

=== T ===

=== U ===
*'''uvular''' [[uvljod]]

=== V ===
*'''verb''' [[segnord]], gjerningsord
*'''vokal''' sjølvljod

=== W ===

=== X ===

=== Y ===

=== Z ===

=== Æ ===

=== Ø ===

=== Å ===

==Sjå òg==
* [[Ordlistor]]

[[Kategori:Ordlistor]]

Fanitullen

2025-10-09T20:10:45Z

Eiliv: Oppretta sida med «''Fanitullen'' av Jørgen Moe, umsett til norsk av Idar Handagard (1948). <poem> I gamla harde dagar med øldrykk og kiv sat ofte laust i sliri hallingdøls kniv. Og kona bar med seg i gjestebods lag likskjorta som mannen kunde turva ein dag. Det stod eit blodigt brudlaup på ein Hemsedals-gard; all dans og leik var tagna, i ring stod kar ved kar. For midt på stovetilet i den tette manna-ring stend tvo med dregne knivar og eit belte spennt i kring. Og som utskorne…»

''Fanitullen'' av Jørgen Moe, umsett til norsk av Idar Handagard (1948).

<poem>
I gamla harde dagar
med øldrykk og kiv
sat ofte laust i sliri
hallingdøls kniv.
Og kona bar med seg
i gjestebods lag
likskjorta som mannen
kunde turva ein dag.

Det stod eit blodigt brudlaup
på ein Hemsedals-gard;
all dans og leik var tagna,
i ring stod kar ved kar.
For midt på stovetilet
i den tette manna-ring
stend tvo med dregne knivar
og eit belte spennt i kring.

Og som utskorne styttor
i kvilande ro
stend enndå fire karar
i krinsen um dei tvo.
Dei lyfter tyriloga
mot det sotsvarte tak,
og røyken stig i veret
og legg seg der i mak.

Tvo kvende skrik og freistar
med magt å brjota seg
igjenom manna-ringen
sim stengjer deira veg.
Vreidt vert dei slengd’ attende
av sìnesterke kar;
åt kjellartroppi felar’n
gjeng lognt som inkje var.

No vil han ned og tappa
for den sigrande mann
tarv sagta fylla ådri
med drykk frå bollerand.
Dei som vil spenna belte,
fær alltid spilla blod,
og so lyt ølet kveikja
når blodtapet gjer mod.

Men då han stod i kjellar’n, —
men eingong vert han vâr:
i blåljos burtpå tunna
det sit ein løgjen kar.
Ei fela hend han av-vendt
tett innåt bringa si,
han stiller og han klunkar
og stryk so um ei tid.

Det var eit spel som dugde:
det lét som vreid manns ord,
som hogg av stålsett bila
og som neveslag i bord.
Det log og gret og hauka
i den dimme kjellarhall
då slåtten bråkufst slutta
med eit dundrande manna-fall.

Spelmannen lydde tagall
med’ tonane draus.
Det tulla so han gruste;
han hitna og han fraus.
Så spurde han den andre:
«Kvar lærde du den slått?»
Hin svara: «D’er det same,
men berre hugs han godt!»

No spelmannen lutte seg,
vil taka tappen or, —
då såg han hestehoven
i takt mot tunna fôr.
Han gløymde reint å tappa,
han upp i stova rann, —
der lyfte dei frå golvet
den ihelstungne mann.

Fanitullen heiter
som fyrr den ville slått,
og dølene dei spelar han,
og spelar han godt.
Men læt dei harde tonar
til øldrykk og kiv, —
sit atter laust i sliri
hallingdøls kniv.
</poem>

== Sjå òg ==
* [[Songar og dikt]]
[[Kategori:Skaldskap]]

== Lekkjer ==
* Nasjonalbiblioteket: [https://www.nb.no/items/aa2cf56650cbc6423cb912574ff7ffd5?page=71 ''Sekstan diktarar: med ei innleiding um dikti og diktarane'' (1948)] av Idar Handagard, s. 70

Medord

2025-10-09T14:10:24Z

Eiliv:

'''Medord''', òg kalla ''fylgjeord'' eller ''adverb'', er ei klassa av ord som kjem attåt [[segnord]], [[lagord]] eller [[styreord]] og gjev upplysing um tid, stad, måte og grunn eller orsak. Medord er oftaste skapa som lagord bøygde i inkjekyn, men dei kann òg hava serskilde former, t.d. ''vel'' for ''god''.

Høgre- og høgstemùn av medord er oftaste bøygde med ''-are'' og ''-aste'' (''oftaste'', ''jamnaste''), men i nokre få høve hev dei jamvel ''-(e)r'', gjerne jamsides lagord med ''-re''. Desse er ''beter'' (jf. ''betre''), ''lenger'', ''minder'' og ''verr'' (jf. ''verre'').

==Ulike slag av medord==
Det er råd å kløyva medordi inn i ulike gruppor utifrå tydingi. Desse er:
* Tid: ''no'', ''då'', ''tidt'', ''ofte'', ''stødt'', ''snart'', ''seint'', ''fort'', ''stundom''
* Stad: ''her'', ''der'', ''att'', ''fram'', ''upp'', ''ned'', ''hit'', ''dit'', ''etter'', ''kvar'', ''heim''
* Måte: ''so'', ''soleis'', ''korleis'', ''vondt'', ''godt'', ''høgt'', ''lågt''
* Orsak: ''difyre'', ''altso'', ''kvi'', ''kvifyre''
* Motsetnad: ''likavel'', ''elles'', ''dess(for)utan''
* Stadsetjing: ''ja'', ''til vissa''
* Neitting: ''nei'', ''langtifrå''

[[Kategori:Målumgrip]]

Medord

2025-10-07T22:36:55Z

Eiliv: Oppretta sida med «'''Medord''', òg kalla ''fylgjeord'' eller ''adverb'', er ei klassa av ord som kjem attåt segnord, lagord eller styreord og gjev upplysing um tid, stad, måte og grunn eller orsak. Medord er oftast skapa som lagord bøygde i inkjekyn, men dei kann òg hava serskilde former, t.d. ''vel'' for ''god'', og elles ei rekkja høgremùnsformer med ''-(e)r'', jamsides lagord med ''-re'': ''beter'' : ''betre'', ''lenger'' : ''lengre'', ''minder'' : ''mindre'' og ''…»

'''Medord''', òg kalla ''fylgjeord'' eller ''adverb'', er ei klassa av ord som kjem attåt [[segnord]], [[lagord]] eller [[styreord]] og gjev upplysing um tid, stad, måte og grunn eller orsak. Medord er oftast skapa som lagord bøygde i inkjekyn, men dei kann òg hava serskilde former, t.d. ''vel'' for ''god'', og elles ei rekkja høgremùnsformer med ''-(e)r'', jamsides lagord med ''-re'': ''beter'' : ''betre'', ''lenger'' : ''lengre'', ''minder'' : ''mindre'' og ''verr'' : ''verre''.

==Ulike slag av medord==
Det er råd å kløyva medordi inn i ulike gruppor utifrå tydingi. Desse er:
* Tid: ''no'', ''då'', ''tidt'', ''stødt'', ''snart'', ''seint'', ''fort'', ''stundom''
* Stad: ''her'', ''der'', ''att'', ''fram'', ''upp'', ''ned'', ''hit'', ''dit'', ''etter'', ''kvar'', ''heim''
* Måte: ''so'', ''soleis'', ''korleis'', ''vondt'', ''godt'', ''høgt'', ''lågt''
* Orsak: ''difyre'', ''altso'', ''kvi'', ''kvifyre''
* Motsetnad: ''likavel'', ''elles'', ''dess(for)utan''
* Stadsetjing: ''ja'', ''til vissa''
* Neitting: ''nei'', ''langtifrå''

[[Kategori:Målumgrip]]

Uppnorskingsordlista

2025-09-21T18:43:23Z

Eiliv:

Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Ein bør til dømes ikkje nytta ord av typen ''fertilitet'' som millomveg av di ein óttast å nytta det norske ''frævleik'' og slett ikkje vil nytta bokmålsord som *''fruktbarheit''.

Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].

{{_bokstavrad_}}

=== A ===
*'''ablativ''' fråstadfall
*'''abnorm''' uregelrett; misvaksen
*'''abonnement''' tinging
*'''abonnent''' tingar
*'''abonnera''' tinga
*'''abrupt''' bråd, uventa
*'''absolusjon''' (synde)tilgjeving
*'''absolutt''' heil, full
*'''absolutt monarki''' einvelde
*'''abstinasjon''' fråhald
*'''abstrakt''' adj. fråskild, tinglaus, tenkt
*'''actionfilm''' spenningsfilm, valdsfilm
*'''[[adjektiv]]''' [[lagord]]
*'''adoptera''' knesetja
*'''adressa''' tilskrift; stad
*'''adressera''' bjoda åt ''a– et problem'' taka tak i ei sak, taka seg fyre ei sak
*'''[[adverb]]''' [[medord]]
*'''advokat'''
*'''affeksjonsverdi''' minneverde
*'''[[affiks]]''' [[åtfeste]]
*'''affinitet''' samhug;
*'''aforisme''' fyndord
*'''agenda''' saklista
*'''agitasjon''' uppeggjing
*'''akkreditera''' gjeva fullmakt
*'''[[akkusativ]]''' [[underfall]]
*'''akselerasjon''' fartauke
*'''aksent''' ljodstrik
*'''aksjon'''
*'''aktiv''' vyrk, verksam – '''aktivere''' slå på
*'''aktor''' klagar
*'''albatross'''
*'''album'''
*'''albumin''' kvite {{k|m}}
*'''alkove''' kove, sengekot
*'''allergi'''
*'''allergiker'''
*'''allergisera'''
*'''allergisk'''
*'''allofon'''
*'''altan''' trev (-è-)
*'''alternativ''' kost
*'''[[analogi]]''' samsvar, jamhøve; [[jamlaging]] ''(mål)''
*'''analyse'''
*'''ananas''' ?? granalda, graneple, fureeple ??
*'''anarki''' styreløysa
*'''anarkisme'''
*'''anarkist'''
*'''anti-'''
*'''antipati''' mothug
*'''antisemitt''' jødehatar -'''isme''' jødehat
*'''antistoff'''
*'''apanasje'''
*'''appelsin'''
*'''apotek'''
*'''apoteker'''
*'''aprikos'''
*'''argument''' fyremæle
*'''arkeolog''' fornkjennar
*'''arkeologi''' fornkunna
*'''arrangement''' tilskiping, tilstelling
*'''arrangera''' skipa til, stella til
*'''arrangør''' tilskipar, tilstellar
*'''[[artikkel]]''' [[kjenneord]]; stykke, teig; vara
*'''asjett''' sjå ''tallerk''
*'''assertere''' vissa, sanna, hævda, våtta ((''før upp døme på bruk!''))
*'''assosiasjon''' samskipnad;
*'''assosiativ''' (tanke)sambindande
*'''assosiera''' sambinda, knyta saman/til
*'''astrolog''' stjernetydar
*'''astrologi''' stjernetyding
*'''astronomi''' stjernekunna, stjernelæra
*'''attraktiv''' tiltalande
*'''attributt''' eigenskap, kjennemerke
*'''aubergine''' eggsøtvider
*'''auksjon''' burtbjoding
*'''auksjonera''' bjoda burt
*'''autodidakt''' sjølvlærd
*'''automatisk''' sjølvverkande, ubede, sjølvbede
*'''automobil''' / '''bil'''
*'''autonym''' sjølvnemne

=== B ===
*'''babyboom''' fødslebylgja
*'''babyboomer''' fødslebylgjebarn
*'''baby lag''' vaketoka
*'''bachelorgrad'''
*'''balanse''' jamvekt – '''balansert''' jamvektig
*'''balkong''' sjå ''altan''
*'''banan'''
*'''band'''
*'''banetton''' hevjekorg, æsekorg ?
*'''bank'''
*'''basera''' tyfta
*'''basis''' tuft
*'''basseng''' bad – '''svømmebasseng''' symjebad
*'''batteri'''
*'''[[bilabial]]''' [[tvilippeljod]]
*'''bibliografi''' bokkunna
*'''bibliotek''' bokstova, boksal, boksamn
*'''bibliotekar''' bokverja, bokstyrar
*'''binær''' tvodeilda
*'''biograf''' livsskildrar – '''biografi''' livsskildring, livssòga – '''biografisk''' livsskildrande
*'''biolog''' nat(t)urkjennar
*'''biologi''' nat(t)urkunna
*'''biologisk'''
*'''blasfemi''' gudsspott
*'''blasfemisk''' gudsspottande
*'''blokkera''' sperra
*'''botanikar''' voksterkjennar
*'''botanikk''' voksterkunna
*'''botanisk'''
*'''bra''' god, godt
*'''brainstorming''' tenkjedugnad
*'''brokkoli'''
*'''bronse''' klokkemalm, brunkopar
*'''buddhisme''' buddalæra
*'''buddhist'''
*'''buddhistisk'''
*'''budsjett''' fyrelegg
*'''bukett''' brusk
*'''buljong''' kjøtkraft, kjøtsod
*'''bulldosar''' stålstut, moldskuvar (Eivind Vågslid)
*'''butikk''' bud

=== C ===
*'''cancer''' kreft, åt
*'''cannabis''' hamp
*'''carport''' bilskur
*'''case''' døme, dømesoga, tilfelle, fall, høve – '''case study''' dømegransking
*'''catering''' matstell(ing) – ''caterer'' matstellar
*'''cirka''' um lag
*'''[[cirkumfiks]]''' [[umfeste]]
*'''cirkumfleks''' møne
*'''clear aligner''' hamp
*'''columna vertebralis''' rygg

=== D ===
*'''data''' røyndeting, kjensgjerning
*'''datera''' dagsetja
*'''datert''' dagsett
*'''[[dativ]]''' [[sidefall]]
*'''dato''' dagtal, dagetal
*'''debitor''' skuldmann, låntakar
*'''definera''' gjera skilgrein på, skilgreina, avgrensa – '''definisjon''' skilgrein, avgrensing
*'''delfin''' (um ''Tursiops'') tumlar {{k|m}}; (andre av ætti ''Delphinidae'') nisa {{k|f}}, springar {{k|m}}
*'''depositum'''
*'''depresjon''' hugtyngd
*'''deprimera''' hugtyngja
*'''deprimert''' nedtrykt, hugtung
*'''deputasjon''' sendenemnd, sendelag
*'''deputert''' utsending
*'''derivera''' avleida; skileigna (''matematikk'') – '''deriverbar''' skileigen – '''derivert''' (ei) skilått
*'''desertera''' røma
*'''desertering, desersjon''' røming {{k|f}}
*'''desertør''' røming {{k|m}}
*'''design''' formgjeving
*'''desisjon''' avgjerd; rekneskapsgodkjenning
*'''deskriptiv''' skildrande
*'''dessert''' etterbìte, etterrett; knask
*'''dessertkniv''' småkniv
*'''dessertskje''' småskeid
*'''detaljert''' noggrann, grannsam
*'''determinera''' gjera av, avgjera
*'''deutoplasma''' frumvyrke {{k|n}}
*'''digital'''
*'''digitalisera'''
*'''digitalisering'''
*'''dimensjonere'''
*'''dinosaur''' rìseødla, (sjeldan) rædsleødla
*'''direkte''' beinveges, bein(t)
*'''disk'''
*'''diskos''' skothella
*'''diskriminering''' mannemun
*'''diskursiv''' dryftande
*'''diskutera''' ordskiftast (um); dryfta
*'''distriktforsamling''' valmannsting
*'''divan''' legebenk
*'''DJ''' plateridar, skiveridar
*'''dobla''' tviauka – '''dobling''' tviauke
*'''dogmatikk''' trudomskunna
*'''dokument''' skjel, brev (serleg i sms. som ervebrev osb.) 
*'''dokumentar''' skjelførande film, skjelføringsfilm, skjelføring
*'''dokumentera''' skjelføra – '''dokumentasjon''' skjelførsl
*'''dorsum''' bak {{k|n}} (sjå ''columna vertebralis'' for rygg)
*'''drosje''' (sjå 'taxi')
*'''dusj'''
*'''dusja'''
*'''dynamikk''' røyvnad
*'''dynamisk''' røyven

=== E ===
*'''effekt''' verknad
*'''effektiv''' fljot; verksam, dugande; røynleg
*'''eksempel''' døme – '''for eksempel''' til dømes
*'''eksemplar''' næme (bok-)
*'''eksil''' {{k|m}} landlyst adj., skoggangsmann
*'''eksil''' {{k|n}} utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa, utlendingskap
*'''eksilert''' utlæg, landlyst, fredlaus
*'''eksistens''' tilvera, tilhald
*'''eksistera''' vera til, finnast, liva, halda til
*'''eksos'''
*'''eksperiment''' røyne, utrøyning
*'''eksport''' utførsla
*'''ekspropriasjon''' oreigning
*'''ekspropriera''' oreigna
*'''ekstra''' attpå, endå ein/ei/eitt, i tillegg, ytterlegare, ... til
*'''ekstraordinær''' umfram (''~ årsmøte'' umframt årsmøte)
*'''ekvivalens''' likeverd
*'''ekvivalent''' 1. motsvar; 2. likeverdig
*'''elefant''' fill? (arabisk/persisk upphav)
*'''elegant'''
*'''elektrisk'''
*'''elektrisitet''' straum?
*'''elev'''
*'''entomolog''' insektkjennar
*'''entomolog''' insektkunna
*'''entré''' inngangspengar
*'''epidemi''' farsott; fengjesott; umfarsykje; farang '''voldsom epidemi''' landfarsott
*'''epidermis''' nauhud
*'''epithel, epitel''' nau {{k|f}}
*'''etasje''' sal?
*'''etikett''' lapp/setel; varelapp/setel, fraktlapp/setel
*'''etikette''' sed (?)
*'''etnograf''' folkekjennar
*'''etnolog''' folkekjennar
*'''etnologi''' folkekunna
*'''etymologi''' ordsoga
*'''etymologisk''' ordsogeleg, etter ordsoga; ''etemologisk kognat'' frå same rot
*'''eventuell''' mogeleg – ''Siste sak: eventuelt'' Siste sak: ymist – ''eventuelt'' ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld
*'''evolusjon'''
*'''exhaust'''

=== F ===
*'''faktisk''' i grunnen, i røyndi, røynleg, verkeleg
*'''faktum''' røyndarting, sanning
*'''falsifisera''' rangprova
*'''familie''' ætt, flokk
*'''fantasi'''
*'''fantasifull'''
*'''fantastisk'''
**'''fantastisk litteratur / fantasy'''
*'''farvel'''
*'''fascie''' slintra
*'''fast food''' snarmat, snøggmat
*'''fatbike''' tjukkhjuling, tjukkel
*'''favorisera'''
*'''favoritt''' {{avs|no.}}
*'''favoritt-''' {{avs|lo.}}
*'''favør'''
*'''feedback''' atterverknad; tiltolor, att(er)tòlor
*'''fenomen''' ovring
*'''ferie'''
*'''feriera'''
*'''fertil''' fræv
*'''fertilitet''' frævleik
*'''fiksjon''' uppspinn, uppdikting
*'''film'''
*'''filma'''
*'''filter''' sileverk
*'''finke'''
*'''fjernkontroll''' fjerrstyrar, fjerrstjore
*'''flora''' voksterliv
*'''[[fonem]]''' [[skilljod]]
*'''fonetikk'''
*'''fonetisk'''
*'''fonotaks'''
*'''fontene''' {{k|m}} springvatn {{k|n}}
*'''food processor''' matmylna, matkvern
*'''food truck''' matbil
*'''form''' skap, hått, lag
*'''format''' snid
*'''forsøk''' røyne
*'''frakk'''
*'''frons''' enne {{k|n}}, skalle {{k|m}}, blesa {{k|f}}
*'''fungere'''
*'''funksjon''' yrkjende, verkende
*'''funksjonalitet''' verkan (eit)

=== G ===
*'''gaffel'''
*'''galleri'''
*'''garage, garasje''' bilstall, vognbud, -hus
*'''garanti''' åbyrgsle, åbyrgd, trygd
*'''gatefold''' utbrett
*'''generalisering ålmenngjera
*'''generalitet''' ålgjenge
*'''generasjon''' ætt, mannsalder
*'''generell''' ålmenn, ålgjengd, gjengs, vanleg
*'''geni'''
*'''genial'''
*'''[[genitiv]]''' [[eigefall]]
*'''geograf''' landkunnug, -kjennar
*'''geografi''' landkunna
*'''geolog''' jordkunnug, -kjennar
*'''geologi''' jordkunna
*'''gigant''' rise
*'''gigantisk''' diger, risestor
*'''global''' verdsfemnande
*'''golf'''
*'''goodwill''' velvilje, godvilje
*'''grad''' (mælings)stìg, mun (''målkunna'')
*'''gradbøying''' munbøygjing
*'''graduell''' stìgvis
*'''gradera''' gradskilja
*'''grammatikk''' målkunna
*'''gravera''' grava ut
*'''gravering''' gravster
*'''gravid'''
*'''gravitasjon''' tyngdekraft
*'''gründer''' grunnleggjar

=== H ===
*'''ha det (bra)''' far vel, hav det godt (jamnan samandrege til ''hade'')
*'''hallo''' hei
*'''handikap''' ufør
*'''harmoni''' samhøve {{k|n}}
*'''hashtag''' skidgard, emneknagg
*'''hasjisj''' hampekvåda
*'''helikopter'''
*'''heresi'''
*'''hermafroditt''' tvitola, tvitoling, tvitusling, båding
*'''himmel'''
*'''historie''' soga, minneskrift, -soga
*'''holding''' eiga t.d. ''N.N. holding AS'' N.N. eiga LL
*'''holdingselskap''' eigarlag
*'''homo-''' sam- (?)
*'''homofil'''/'''homoseksuell''' samkjær
*'''homofili'''/'''homoseksualitet''' samkjærleik
*'''homofob''' samkjærsfiende
*'''homofobi''' samkjærsredsla
*'''horisont''' {{k|m}} himmelleite {{k|n}}, himmelrand {{k|f}}, synsrand {{k|f}}, synskrins {{k|m}}
*'''horribel''' gruvfull, fælsleg
*'''hotell''' herbyrge
*'''humor'''
*'''humør''' luna, lót, huglag, lynde
*'''hymne''' lovsong
*'''hypnose''' sansesvevn
*'''hypnotisera'''

=== I ===
*'''idé''' {{k|m}} innfall {{k|n}}, hugskot {{k|n}}, tanke {{k|m}}
*'''ideal'''
*'''ideell'''
*'''identisk''' (som er) nett det same
*'''identitet'''
*'''illusjon'''
*'''illustrasjon'''
*'''[[imperativ]]''' [[bjodemåte]]
*'''implikasjon''' fylgja
*'''import''' innførsla '''-era''' føra inn
*'''[[indikativ]]''' [[forteljemåte]]
*'''indikasjon''' peik, ymt
*'''indikator''' visar, mælar, varslar; teikn
*'''indirekte''' umveges
*'''induksjon''' losing, utløysing; ikveikjing;
*'''indusera''' losa, løysa ut; kveikja i;
*'''[[infiks]]''' [[innfeste]]
*'''[[infinitiv]]''' [[nemneform]]
*'''inflasjon'''
*'''influencer'''
*'''influens'''
*'''influensa'''
*'''influera'''
*'''informasjon''' visende, upplysing, vitring – '''informera''' vitra, gjeva visende; ''verte informert'' vitrast, få visende
*'''ingrediens''' mang
*'''initiell''' innleidande, fyrste, frum-
*'''inkludera''' femna, hava/taka med
*'''inkonsekvent''' fylgjerang, ugjenomførd
*'''input''' innførsl, inngjov (mt. -gjaver), innkoma, innmating; innspel
*'''insekt''' skordyr, sniddyr
*'''inspirera'''
*'''inspirert''' uppglødd
*'''instrumentalis''' tølefall
*'''integral''' (ei) samått (''matematikk'')
*'''integrera''' lema inn, samordna; sameigna (''matematikk'') – '''integrerbar''' sameigen
*'''intensjon''' fyremål, tanke, meining
*'''interagera'''
*'''interessant''' forvitneleg – '''interesse''': forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; '''interessert''': forviten, ansug; ''vere interessert'': (au) forvitnast, ansa
*'''interim''' millomtid '''-styre''' yvergangsstyre
*'''[[interfiks]]''' [[millomfeste]]
*'''[[interjeksjon]]''' [[ropeord]]
*'''interoperera''' samverka
*'''intervall''' bìl
*'''intervju''' spurdage, utspyrjing – '''intervjua''' spyrja ut, spyrjast med
*'''intuition''' skoding, indre syn
*'''investera'''
*'''investering'''

=== J ===
*'''jakke'''
*'''jet lag''' døgerville
*'''joker''' skjemtegauk, skjelm
*'''journal''' dagbok
*'''journalisera''' føra inn i dagboki, dagbokføra
*'''journalist''' bladmann
*'''jubilé, jubileum''' år(e)målsdag, årsdag
*'''jubilere''' høgtida
*'''juice''' saft 
*'''jury''' lagretta; domsnemnd
*'''juss''' rettslæra, rettsvitskap, logkunna

=== K ===
*'''kafé''' kaffistova
*'''kakao'''
*'''kalkulator''' reiknar
*'''kapittel''' bolk
*'''karakter''' sermerke; hått; (''på skule'') dugleik, trott
*'''karakterisera''' sermerkja, draga fram, skildra
*'''karakteristikk''' skildring, sermerke, drag
*'''karakteristisk''' sermerkt, sermerkjande
*'''katalog''' lista (bok-, musikk-)
*'''katalogisera''' listeføra
*'''kategori''' klassa
*'''katolisme''' pavetru, katolisme
*'''kausativ'''
*'''kaviar''' rakerogn, styrjerogn
*'''keeper''' målvaktar, målmann
*'''kiosk''' bud?
*'''kirurg''' sårlækjar
*'''kjeks''' småkaka
*'''klassisk''' klassisk, mynstergod; '''– literatur''' gullaldersbokverk
*'''klima''' vêrlag
*'''klimakrise'''
*'''klimaaktivisme'''
*'''klimaaktivist'''
*'''klimaks''' stiging
*'''klinikk'''
*'''kokk'''
*'''[[konjunksjon]]''' [[bindeord]]
*'''koma''' dåe
*'''kompatibel''' samhøv, som høver saman
*'''kompatibilitet''' samhøve
*'''komplisert''' vanskeleg, innfløkt
*'''kompromiss''' semja, millomveg(sforlik); ''de inngikk et —'' dei gav etter på kvar leid, dei møttest på halvvegen.
*'''kondolanse''' medynk, medhug
*'''kondolera''' syna, ha medhug for
*'''konkret''' handfast; serskild. ''gå inn i den konkrete saken'' dryfta sjølve saki
*'''konsekvent''' fylgjerett, gjenomførd
*'''konservatisme''' atterhald(shug)
*'''konservativ''' atterhaldsam; ''(en) konservativ'' atterhaldsmann; ''den –e side'' atterhaldssida
*'''konsesjon''' løyve
*'''konsistent''' fylgjestreng
*'''[[konsonant]]''' [[medljod]]
*'''I. konstant''' {{avs|lo.}} ubrigdeleg, skiftelaus; fast, stød; stendig; trufast ''-ly'' stødt og stendig
*'''II. konstant''' {{avs|no.}} (matematikk og fysikk)
*'''konstruera''' skapa
*'''konstruksjon''' menneskjeskapa
*'''kontakt''' samband
*'''kontingens''' slumpehøve, slump, tilfelle
*'''kontor''' skrivestova, skrivarstova
*'''kontroversiell''' umstridd
*'''koordinera''' samordna
*'''kopi''' avrìt
*'''kopiera''' rìta (skriva, teikna) av
*'''kor''' songlag
*'''kort'''
*'''korrespondanse''' brevskifte; samstavnad
*'''kranium''' heileskål
*'''kreditor''' kravsmann, -havar, långjevar, rykkjar
*'''krem''' fløyte
*'''kremost''' fløytost
*'''krisa''' naud
*'''kritikk''' klander
*'''kritiker''' klandrar
*'''kritisera''' klandra
*'''krystall''' bergsmide
*'''kurs''' upplæring, skeid
*'''kursa''' læra upp, gjeva upplæring
*'''kursiv''' skåskrift, skeiv skrift
*'''kusina''' syskenbarn (systkin-), frenka
*'''kvalifisera'''
*'''kvart''' fjordelut
*'''kvartal'''
*'''kvarter'''
*'''kvarts''' kvitestein, kattstein
*'''kyniker''' ufjelge
*'''kynisk''' ufjelgd

=== L ===
*'''laguna''' strandsjo, våg, vik
*'''lasagne'''
*'''latent''' innegøymd
*'''leksa''' heimuppgåva
*'''levera'''
*'''levering'''
*'''leverandør'''
*'''lingvist''' målgranskar, målvitar, målkjennar
*'''lingvistikk''' målgransking, målvitskap, (målkunna?)
*'''lingvistisk''' målgranskeleg, målvitskapleg
*'''lipgloss''' lippeskin
*'''litteratur''' lesnad, lester, bokheim
*'''litterær''' bokleg
*'''logisk''' tankerett

=== M ===
*'''magnet''' dragstein
*'''manager''' handsamar
*'''mango'''
*'''mani'''
*'''manual''' handbok
*'''marketing''' marknadsføring
*'''marin''' sjo-, ''-grense'' sjogrensa, ''-biologi'' sjolivskunna
*'''marina''' lystbåthamn
*'''marine, marina''' sjovern
*'''maskin''' gogn (i sume høve)
*'''maskineri'''
*'''maskinell'''
*'''mastergrad'''
*'''maksimum''' høgst
*'''median''' midlung
*'''medisin''' lækjeråd; lækjekunst
*'''melis''' sukkermjøl
*'''melon'''
*'''mentalitet''' tankegang
*'''meny''' matsetel
*'''messa'''/'''varemessa''' kaupstemna
*'''meteor''' vêrbrand, vêrkula
*'''meteorolog''' vêrmann, vêrkunnig (person)
*'''meteorologi''' vêrkunna
*'''minaret''' bønetorn
*'''mineral''' steinemne
*'''minaralog''' bergkjennar
*'''mineralogi''' bergkunna
*'''miniatyr''' småmål, minkemål
*'''minimal''' minst(e), lægst(e) ovende liten
*'''minimum''' det minste, ytste grensa nedetter
*'''minister''' riksråd, kongsråd, statsråd
*'''ministerialbok''' kyrkjebok
*'''ministerium'''
*'''minutt'''
*'''mirakel''' vedunder, bisn
*'''misandri''' mannshat
*'''misantrop''' menneskehatar
*'''misantropi''' menneskehat
*'''misogyn''' kvinnehatar
*'''misogyni''' kvinnehat
*'''moderator''' ordstyrar
*'''moderne''' tilhøveleg
*'''modernisera''' gjera tilhøveleg
*'''modul'''
*'''[[modus]]''' [[segjemåte]] (''mål''); stoda, verkan, verkemåte; luna
*'''molo''' bylgjebrjotar
*'''monoteisme''' gudstru {{k|f}}
*'''monster''' '''monstrum''' skræmsl, troll; vedunder, bisn
*'''monstrøs''' vanskapt, avskapleg, stygg; veldig, uhorveleg
*'''monument''' minnesmerke
*'''moral''' sedskap
*'''moralisera''' mana til dygd
*'''moralist''' sedelærar
*'''morfem'''
*'''mote'''
*'''motor''' drivgogn
*'''motorsykkel'''
*'''multi-''' mang- – ''multifunksjon(alitet)'' mangverkan
*'''mur''' vegg
*'''museum'''
*'''musikk''' tonekunst
*'''musikar''' tonekunstnar, spelemann
*'''muskel''' sege {{k|m}}, vodve {{k|m}}
*'''mustasje''' lippeskjegg
*'''mysterium''' løyndom
*'''mysteriøs''' '''mystisk''' løyndomsfull
*'''mystikk''' løyndom
*'''myte, myta''' segn
*'''mytisk''' segnvoren
*'''mytologi''' gudekunna; segnkunna
*'''møblement''' husbunad, innbu

=== N ===
*'''natur'''
*'''naturlig seleksjon''' nat(t)urleg utval
*'''narkose''' døyving, svæving
*'''narkotisk''' døyvande, svævande
*'''nasal''' naseljod, nase-
*'''nasjon''' tjod, folk, landslyd
*'''nasjonal''' tjodleg, folkeleg, serfolkeleg
*'''nasjonalitet''' tjodskap
*'''nautisk''' sjø-
*'''neglisjera''' vanskøyta
*'''nevø''' systerson, brorson
*'''niesa''' systerdotter, brordotter
*'''nitrogen''' kvæve
*'''nivå'''
*'''[[nominativ]]''' [[nemnefall]]
*'''nominera''' peika ut, nemne opp, velje ut (?)
*'''normeringsprinsipp''' jamningssyn
*'''notat''' uppskrift
*'''notera''' skriva upp
*'''notis''' merknad; stutt stykke, melding
*'''notifikasjon''' kunngjering
*'''notifisera''' kunngjera
*'''notorisk''' vitnefast, ålkjend
*'''null''' mn null mn; inkjevetta {{k|n}}
*'''numerera''' telja; merkja med tal
*'''numerisk''' etter talet/mengdi
*'''nummer'''
*'''numismatiker''' myntkjennar
*'''numismatikk''' myntkunna
*'''nøktern''' ædrug, påliteleg
*'''nøytral'''
*'''nøytralisera''' jamvega, taka burt verknaden av

=== O ===
*'''objekt''' mål, fyremål; motled (mål)
*'''objektiv''' røynleg, sann, ålmenngild, verkleg
*'''objektivitet''' fordomsløysa
*'''obsidian''' ramntinna
*'''obstruent'''
*'''ok'''/'''okei''' greidt, ja vel
*'''oksygen''' nøre
*'''oliven'''
*'''onkel''' farbror, morbror
*'''oppdatera'''
*'''optimisme''' bjartsyn
*'''optimistisk''' bjartsynt
*'''oransje''' branngul, raudgul
*'''organ'''
*'''organisme''' skapning
*'''original'''
*'''ornitolog''' fuglekjennar
*'''ornitologi''' fuglekunna
*'''ortodoksi''' reinlæra
*'''ostensiv''' for augo, briskande
*'''osteologi''' beinkunna
*'''output''' utførsl, utkoma, utgjov (mt. -gjaver), utmating

=== P ===
*'''paleontolog''' forsteiningskjennar, -vitar, -granskar
*'''paleontologi''' forsteiningskunna
*'''paleontologisk'''
*'''papegøye, papegøya''' trelunde (pavegauk)
*'''papir''' blad?
*'''paraply'''
*'''pasient''' sjukling
*'''pasta'''
*'''parasitt''' snultrar, snultredyr
*'''[[parentes]]''' [[klomber]]
*'''parfyme''' ange, godlukt
*'''parti''' fylking, flokk, meiningslag, sida; (i spel) slag, spel
*'''pectus''' brjost
*'''perfekt''' fullkomen
*'''perfeksjonist'''
*'''[[perfektum]]''' [[ferdug notid]]
*'''pen'''
*'''pensjon''' (alders-) trygd
*'''pensjonera''' trygda
*'''pensjonist''' trygda
*'''peptalk''' kveikpreik
*'''periode''' bìl
*'''permisjon''' lov (far-, heim-), fritaking
*'''perspektiv''' syn, utsyn, synsleite
*'''pessimisme''' svartsyn
*'''pessimistisk''' svartsynt
*'''phishing''' netfisking
*'''piano'''
*'''pisk''' svipa
*'''pizza'''
*'''plakat''' uppslag
*'''plan''' tanke; fyreskipnad
*'''plante''' vokster
*'''poeng''' stikk; brodd, odd – ''Tok du poenget?'' Tok du odden/brodden?
*'''politi'''
*'''polyteisme''' gudetru {{k|f}}
*'''pomolog''' aldekjennar
*'''pomologi''' aldekunna
*'''popularitet'''
*'''populær'''
*'''porsjon''' gjæv
*'''porsjonera'''
*'''post'''
*'''potens'''
*'''potensial''' moge (ò)
*'''potensiell''' mogeleg
*'''potet''' jordeple
**'''potetmos''' stappa, jordeplestappa
**'''potetsalat'''
*'''praksis''' sed; (som i ~plass) upplæring; (i ~) i røyndi, i røyndomen
*'''praktisk''' hendig, lettvinn
*'''[[prefiks]]''' [[fyrefeste]]
*'''[[preposisjon]]''' [[styreord]]; framlegg
*'''[[presens]]''' [[notid]]
*'''presentasjon''' framteing
*'''presentera''' leggja fram, te fram
*'''presis''' grann, noggrann, grannsam
*'''presisera''' grannbera
*'''presisering''' grannbersla
*'''preskriptiv''' fyreskriven
*'''[[preteritum]]''' [[fyrrtid]]
*'''printa''' skriva ut
*'''printar''' skrivar
*'''privat''' sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – ''mi private bok'' boki sjølvs-mi – ''dei fann seg ein privat stad'' dei fann seg ein stad sjølvs-sin
*'''proaktiv''' (fyre)vyrk, framtøk
*'''problem''' vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – '''problematisk''' vand, vanskeleg – '''uproblematisk''' vandelaus, uvand
*'''produkt''' vare
*'''professor''' høglærar
*'''profitt''' vinning
*'''prokrastinera''' sumla
*'''[[pronomen]]''' [[varaord]]
*'''proporsjonal''' i samhøve (med), samhøveleg, i høve til, tilsvarande – '''proporsjonalitet''' samhøve
*'''prosent'''
*'''prosit'''
*'''prosjekt''' (eit) ervid, (ei) vinna – ''samarbeidsprosjekt'' samvinna
*'''protoplasma''' frum {{k|n}}
*'''psykolog''' sål(e)kjennar, sjælekjennar
*'''psykologi''' sål(e)kunna, sjælekunna
*'''publikasjon''' skrift
*'''publikum'''
*'''publisera''' gjeva ut, prenta, kunngjera
*'''pudding'''

=== R ===
*'''radio'''
*'''rapport''' melding; upprit; samband
*'''reaksjon''' utslag, attendeslag, motslag, verknad, tilsvar osb.
*'''realistisk''' røyndelik ''(utsjånad)''
*'''realitet''' røynd
*'''redaksjon''' rìtstjorn
*'''redaktør''' rìtstjore
*'''redusera''' minska
*'''reell''' røynleg
*'''referat''' upprìt
*'''referanse''' tilvising
*'''reflektert''' ettertenkt
*'''refreng''' røynleg
*'''reform''' umbot
*'''reformera''' (um)bøta
*'''reformert''' umbøtt
*'''region''' umråde
*'''regional'''
*'''rekord'''
*'''rekruttera''' verva
*'''rektor''' skulestjorn, skuleleidar, skulestyrar
*'''relasjon''' høve, samanheng, samhøve, samband
*'''relevant''' saksvarande; *''det er ikkje relevant for saka'' = det kjem ikkje saki ved, hev inkje med saki å gjera osb.
*'''religion''' tru
*'''reparera''' setja i stand
*'''representant''' målsmann
*'''representation''' framsyning
*'''representera''' vera i staden for, møta for, vera målsmann for; syna fram
*'''republikk''' tjodvelde, folkevelde, lydvelde, fristat
*'''resept'''
*'''respektive''' åhøves, i same fylgd, og so
*'''restaurant'''
*'''restaurera'''
*'''resultat''' fylgja, utkoma
*'''retrospekt''' attersyn, atterskoding
*'''retrospektiv''' atterskodande
*'''retweet''' gjenkvitra/-tvitra (um netstaden Twitter)
*'''revolusjon''' umvelting
*'''revolusjonera''' umvelta
*'''revolusjonist''' umveltar
*'''revolusjonær''' umveltande
*'''rips''' vinber, movid(ber), orber
*'''ripsbusk''' or
*'''ris'''
*'''roadkill''' veg(a)ræ
*'''rosa''' ljosraud
*'''rosa'''
*'''rosen-'''
*'''rosenkål'''
*'''ruin''' atterstøda
*'''ruinera''' øydeleggja
*'''rutine''' tame, røynsla
*'''rytme'''
*'''rytmisk'''

=== S ===
*'''salat'''
*'''saliva''' råke {{k|m}}
*'''[[sandhi]]''' [[samlæte]]
*'''saus'''
*'''sekretær''' skrivar
*'''sekund'''
*'''selektiv''' utveljande, koraviss, koravand
*'''senter'''
*'''sentrum'''
*'''sertifikasjon'''
*'''sertifisera'''
*'''sex''' samlega
*'''sex appeal''' tekkje (manne-, kvinne-)
*'''sex shop''' samlegabud
*'''sexy''' frid
*'''[[sibilant]]''' [[kvisleljod]]
*'''siffer''' talteikn
*'''signal''' teikn
*'''signalisera'''
*'''signifikant''' sætande
*'''single hop''' einhumla øl
*'''sirka''' um lag
*'''sirkel''' ring, krins
*'''sirkulasjon''' umlaup
*'''sirkulera''' gå rundt
*'''sirkumfleks''' møne
*'''sirkulær'''
*'''sitron'''
*'''situasjon''' stoda
*'''sit-up''' bukbøyg, magebøygjing
*'''sivil''' borgarleg
*'''sjarm''' ynde, hugtakande eigenskap
*'''sjarmant''' hugtakande
*'''sjarmera''' hugtaka
*'''sjef''' førar, leidar, styrar, yverhovud, stjore
*'''sjekk''' røkt
*'''sjekka''' røkja
*'''sjikane''' nid(sverk) {{k|n}}, nidd {{k|f}}; krokar, log-krokar {{k|m}} {{k|p}}, log-vriding
*'''sjokolade'''
*'''sjåfør''' førar (bil-, vogn-, buss-)
*'''skjema''' fyrerit
*'''skule'''
*'''slave''' træl
*'''slaveri''' trældom
*'''smart''' gløgg
*'''snowboard''' snjobord, snjofjøl
*'''sofa'''
*'''sonorant'''
*'''soundtrack''' ljodspor
*'''sparkesykkel''' sparkehjul
**'''elektrisk sparkesykkel''' / '''el-sparkesykkel''' straumsparkehjul
*'''spasera''' labba
*'''spekter'''/'''spektrum'''
*'''spesiell''' serleg, viss, serskild, ser-
*'''spesifikk''' serskild, sereigen
*'''spesifisering'''
*'''sputum''' sputt {{k|n}
*'''staffeli'''
*'''standard''' fyrevald; fyreval
*'''stat''' land, tjod?
*'''status''' stoda
*'''stimulus''' tildriv, støring
*'''struktur''' bygnad; bygning
*'''student'''
*'''[[subjunksjon]]''' [[nysteord]]
*'''substans''' to
*'''[[substantiv]]''' [[namnord]]
*'''[[suffiks]]''' [[etterfeste]]
*'''super''' framifrå, gild
*'''super-''' yver-
*'''supermarked''' stormarknad, storbud
*'''support'''
*'''surround sound''' kringljod
*'''svarabhakti''' innskotssjølvljod
*'''sykkel''' hjulhest, tvihjuling, tvohjuling, hjuling
*'''syklist''' hjulridar, hjulmann
*'''syklon''' kvervelstorm, kvervelvind
*'''syklus''' ring, krins; samanhangande rekkja
*'''sylinder''' kavle, rull; høg hatt
*'''syllabisk''' (''konsonant'') stavingsberande (''medljod'')
*'''synergi''' samdrag
*'''synkope''' samandraging
**'''synkopetida'''
*'''I. synonym''' {{avs|no.}} liketyding
*'''II. synonym''' {{avs|lo.}} einstydande, liketydig
*'''[[syntaks]]''' [[setningslæra]], setningsbygnad
*'''system''' skipnad
*'''systematiker'''
*'''systematikk'''
*'''systematisera'''
*'''systematisk'''
*'''systemisk'''

=== T ===
*'''taksera''' verdsetja
*'''takst''' verddage
*'''talkshow'''
*'''tallerk''' / '''tallerken''' fat
*'''tape''' {{avs|no.}} limband; ljodband; videoband
*'''tape''' {{avs|go.}} taka upp
*'''taxi'''
*'''te''' ~; (av andre urter, t.d. piparmynta) lòg {{k|m}}
*'''tekniker'''
*'''teknikk''' (hand)tame, hagleik
*'''teknisk'''
*'''teknologi''' kunst- / handverkslæra
*'''teknologisk'''
*'''test''' røyne {{k|n}}, ryne {{k|n}}
*'''team''' lag
*'''teambuilding''' lagbyggjing
*'''temperament''' (grunn)lynde; grunnhått
*'''temperatur''' varmelag, varmemål
*'''temperere''' lina, lunka, gjera medelsvarm
*'''tendens''' tilvik, tildriv; ''ha ein tendens til'' = halla mot
*'''teori'''
*'''teoretiker'''
*'''thorax''' bringa (sjå ''pectus'' for brjost)
*'''tights''' trongbrok, spennebrok
*'''toleranse''' tolsemd
*'''tolerant''' tolsam
*'''tornado''' kvervelstorm
*'''tortur''' pinsla
*'''tradisjon''' minnesegn
*'''trena'''
*'''trening'''
*'''triviell'''
*'''turbulens''' uro
*'''turbulent''' uroleg
*'''turist''' ferdafolk (-mann/-kvinna)
*'''tweet''' {{avs|go.}} kvitra, tvitra (um netstaden Twitter)
*'''tweet''' {{avs|no.}} kvitring, tvitring
*'''type'''
*'''typisk'''
*'''tyrann''' hardstyrar
*'''tyranni''' hardstyre, valdsstyre
*'''tyrannisk'''

=== U ===
*'''u-''' (sjå hovudordi au)
*'''ulogisk''' tankerang
*'''unik'''
*'''univers''' {{k|n}} allheim {{k|m}}, verd {{k|f}}, verdsrom {{k|n}}
*'''upraktisk''' uhendig, tungvinn
*'''urinera''' miga
*'''[[uvular]]''' [[uvljod]]

=== V ===
*'''variabel''' ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (''matematikk'')
*'''variant''' avbrigde
*'''variasjon''' ymsing, ymisleik, ymisskap
*'''variera''' ymsa
*'''variert''' mangslungen, ymis(leg)
*'''[[verb]]''' [[segnord]], [[gjerningsord]]
*'''veranda''' sjå '''altan'''
*'''vers''' stev
*'''versjon''' utgåva
*'''metrikk''' verskunna
*'''vin'''
*'''[[vokal]]''' [[sjølvljod]]
*'''vulkan''' eldberg, eldfjell
*'''vurdere''' dryfta, døma

=== W ===
*'''whiteboard''' tavla (same som at engelske ''blackboard'' vert tavla.), kvittavla
*'''whiteoard-svamp''' tavleviskar
*'''widescreen''' breidskjerm

=== X ===
*'''xenofobi''' framandhat

=== Z ===
*'''zebra'''
*'''zoologi''' dyrekunna

==Sjå òg==
* [[Ordlistor]]

[[Kategori:Ordlistor]]

Songar og dikt

2025-09-17T02:09:41Z

Eiliv:

Songar og dikt på norskt mål.

== Folkevisor og kvæde ==
* [[Draumkvædet]]
* [[Hanen stend’e paa burshella]]
* [[Håvard Hedde]] (tvo utgåvor)
* [[Kråkevisa]]
* [[Liti Kjersti]]
* [[Liti Kjersti og Elvekongjen]]
* [[Torekall]], utgåva av Trymskvida skriven ned i Valdres på 1800-talet, normalisert av Ivar Mortensson-Egnund
* [[Ælderdomin]] (Alderdomin, Æilderdomen) av E. Storm
* [[Åsulv Edland]]

== Nyare songar og dikt ==
* [[Nidaros (Anders Hovden)|Nidaros]] av Anders Hovden
* [[Nordmannen]] av Ivar Aasen
* [[Paa Fjellet]] av Kristofer Jansson

* [[Fagre Sunnmør]] av Bernt M. Haugen
* [[Sunnmøre (Anders Hovden)|Sunnmøre]] (I storm og strid) av Anders Hovden
* [[Sunnmøre (Gilde Sunnmørs grend)|Sunnmøre]] (Gilde Sunnmørs grend) av Anders Hovden
* [[Å Vestland, Vestland]] av Tore Ørjasæter

== Sjå òg ==
* [[Lesnad]]
* [[Innlesne bøker]]

[[Kategori:Lesnad]]

Håvard Hedde

2025-09-17T02:09:10Z

Eiliv: Oppretta sida med «''Hávarð Helle'', skrive ned av M. B. Landstad (''Norske Folkeviser'' 1853).<ref>M. B. Landstad: [https://www.nb.no/items/69609b59a128bfba75ef5d4841c9f655?page=750 ''Norske Folkeviser'' (1853)] på Nasjonalbiblioteket, s. 723</ref> <poem> Eg heiter Hávarð Helle, og er sá vén ein kar, no vil eg burt og gifte meg og ryðja meg ein garð. :Eg bur up under fjell, :og genta hev eg lovað, :eg svík ’a inki hell. Eg heiter Hávarð Helle og bur up under nút, no vi…»

''Hávarð Helle'', skrive ned av M. B. Landstad (''Norske Folkeviser'' 1853).<ref>M. B. Landstad: [https://www.nb.no/items/69609b59a128bfba75ef5d4841c9f655?page=750 ''Norske Folkeviser'' (1853)] på Nasjonalbiblioteket, s. 723</ref>

<poem>
Eg heiter Hávarð Helle,
og er sá vén ein kar,
no vil eg burt og gifte meg
og ryðja meg ein garð.
:Eg bur up under fjell,
:og genta hev eg lovað,
:eg svík ’a inki hell.

Eg heiter Hávarð Helle
og bur up under nút,
no vil eg burt og gifte meg
eg vil ’ki lenger gange gút.
:Eg bur o. s. v.

Garðen den er líten
men skogin den er goð,
eg heve der tvo furur,
og dei skal stá i ro.
:Eg bur o. s. v.

Og nár deð líð’ pá tiða
og bóni aukar pá,
sá högg eg neð den eine,
den andre læt eg stá.
:Eg bur o. s. v.

Den andre læt eg vakse,
deð heve ingjo nauð,
eg tar ei stor likkiste
ei gáng nár eg er dauð.
:Eg bur o. s. v.

- - -

Deð var no inki undrands
at Hávarð totte vónt,
han reiste ifrá Langeið
den myrke haustenott.
:Eg bur o. s. v.

Han reiste ifrá Langeið
og dá var genta fest,
men deð var með ein annen
deð hev en trega mest.1
:Eg bur up under fjell
:og genta hev eg lovað
:eg svík ’a inki hell.
</poem>

1) Visen beskriver en sand Tildragelse. Hávarð Helle, en Sæbygg, tog sig saa nær af at hans Elskede foretrak en Anden for ham, at han siden, som der fortælles, blev et ulykkeligt Menneske.

== Haavar Hedde ==

Frå ''Fra Kristianssand til Bykle'' (1901) av August Abrahamson:<ref>August Abrahamson: [https://www.nb.no/items/fc90dbf0685648d4cf3dcd9d70a81092?page=210 ''Fra Kristianssand til Bykle'' (1901)] på Nasjonalbiblioteket, s. 201</ref>

<poem>
„Eg haiter Haavar Hedde
aa e’ saa ve’n ain Kar,
no vi eg burt aa gifte meg
aa rydja meg ain Gar’,
:Eg bur up onner Fjød,
:aa Gjenta hev eg lovad,
:eg svik ’o inkji hell.

Eg hater Haavard Hedde
aa bur up onner Nut,
no vi eg burt aa gifte meg
eg vi’ ’kji ganga Gut.
:Eg bur o. s. v.

Gar’en han e’ liten
men Skoggjin han e’ go’,
eg heve der tvo Furur,
aa dai ska’ staa i Ro.
:Eg bur o. s. v.

Aa ner de’ li’ paa Ti’a,
aa Boni aukar paa,
saa høgg eg de’ den aine,
den andre læt eg staa.
:Eg bur o. s, v.

Den andre læt eg vakse,
de’ heve ingjo Nau’,
eg tarv ai stor Likkjiste
ai Gong, naar eg e’ dau’.
:Eg bur o. s. v.

De’ va’ no inkji undran’s,
at Haavar totte vont,
han raiste ifraa Langjai,
den myrkje Haustenott.
:Eg bur o. s. v.

Han raiste ifraa Langjai,
aa daa var Gjenta fest,
men de’ va’ me’ ain annan,
de hev ain trega mest.
:Eg bur o. s. v.
</poem>

== Kjeldor ==
<references />

== Sjå òg ==
* [[Songar og dikt]]
[[Kategori:Skaldskap]]

Songar og dikt

2025-09-17T01:49:32Z

Eiliv:

Songar og dikt på norskt mål.

== Folkevisor og kvæde ==
* [[Draumkvædet]]
* [[Hanen stend’e paa burshella]]
* [[Kråkevisa]]
* [[Liti Kjersti]]
* [[Liti Kjersti og Elvekongjen]]
* [[Torekall]], utgåva av Trymskvida skriven ned i Valdres på 1800-talet, normalisert av Ivar Mortensson-Egnund
* [[Ælderdomin]] (Alderdomin, Æilderdomen) av E. Storm
* [[Åsulv Edland]]

== Nyare songar og dikt ==
* [[Nidaros (Anders Hovden)|Nidaros]] av Anders Hovden
* [[Nordmannen]] av Ivar Aasen
* [[Paa Fjellet]] av Kristofer Jansson

* [[Fagre Sunnmør]] av Bernt M. Haugen
* [[Sunnmøre (Anders Hovden)|Sunnmøre]] (I storm og strid) av Anders Hovden
* [[Sunnmøre (Gilde Sunnmørs grend)|Sunnmøre]] (Gilde Sunnmørs grend) av Anders Hovden
* [[Å Vestland, Vestland]] av Tore Ørjasæter

== Sjå òg ==
* [[Lesnad]]
* [[Innlesne bøker]]

[[Kategori:Lesnad]]

Songar og dikt

2025-09-17T01:49:07Z

Eiliv:

Songar og dikt på norskt mål.

== Folkevisor og kvæde ==
* [[Draumkvædet]]
* [[Hanen stend’e paa burshella]]
* [[Kråkevisa]]
* [[Liti Kjersti]]
* [[Liti Kjersti og Elvekongjen]]
* [[Torekall]], utgåva av Trymskvida skriven ned i Valdres på 1800-talet, normalisert av Ivar Mortensson-Egnund
* [[Ælderdomin]] (Alderdomin, Æilderdomen)
* [[Åsulv Edland]]

== Nyare songar og dikt ==
* [[Nidaros (Anders Hovden)|Nidaros]] av Anders Hovden
* [[Nordmannen]] av Ivar Aasen
* [[Paa Fjellet]] av Kristofer Jansson

* [[Fagre Sunnmør]] av Bernt M. Haugen
* [[Sunnmøre (Anders Hovden)|Sunnmøre]] (I storm og strid) av Anders Hovden
* [[Sunnmøre (Gilde Sunnmørs grend)|Sunnmøre]] (Gilde Sunnmørs grend) av Anders Hovden
* [[Å Vestland, Vestland]] av Tore Ørjasæter

== Sjå òg ==
* [[Lesnad]]
* [[Innlesne bøker]]

[[Kategori:Lesnad]]

Hanen stend’e paa burshella

2025-09-17T01:45:49Z

Eiliv: Oppretta sida med «<poem> Hanen stend’e paa burshella, aa bonden gjev hono konn; rakkjen skvakkar i bakko nor, aa hjuringjen blæs i honn. Hjuringjen sit’e paa bergji aa ser imote sol; so gle’er han seg at kvelli, som bonni gjer imot jol. Kall’e graut aa geiteskyr, de æ hjuringjens rett; men naar han kjem i støyls-bare, daa hjalar han so lett. Fenaaren gjeng undi haage nuten, de æ so vent aa sjaa; hesten hoppar i Smylebrekkun’, aa han heve bjølla paa. Jokulen aa Fagran-…»

<poem>
Hanen stend’e paa burshella,
aa bonden gjev hono konn;
rakkjen skvakkar i bakko nor,
aa hjuringjen blæs i honn.

Hjuringjen sit’e paa bergji
aa ser imote sol;
so gle’er han seg at kvelli,
som bonni gjer imot jol.

Kall’e graut aa geiteskyr,
de æ hjuringjens rett;
men naar han kjem i støyls-bare,
daa hjalar han so lett.

Fenaaren gjeng undi haage nuten,
de æ so vent aa sjaa;
hesten hoppar i Smylebrekkun’,
aa han heve bjølla paa.

Jokulen aa Fagran-Fonni
aa Gaukstaa — ho æ brur —,
dei eru av havi synte,
aa syskjen eru dei trju.

Jokulen aa Fagran-Fonni
aa Gaukstaa, — ho æ brur —,
dei eru skylde i trea le,
dess maa dei kji sama bu.

De stend ei bjørk i bergo nor,
aa vidt so veks hænas røtar:
so æ fulli karmann-hugjen,
de fysste han kjem’e paa føtar.

So æ drengjin’ i uppvokstren
som seljeteinan’ upprenne,
aa so æ dei i augo sjaa
som rimarlogjen han brenn’e.

Eg va meg ut paa Glaheims-bergje,
eg saag meg ut so vie —
gjenta leika i hugjen min
som spunni gulle de frie.

Eg sill’ gjeva ti sprettan’ Rauen,
fagrast i stallen stend,
um gjenta va so gla i meg
som logjen i lauve brenn.

Der hjalar eit viv i Jusuli,
de heve so vent eit ljo;
de heve komi i hugjen min,
de gjeng der alli oto.

Haare hev ho som tiriltunga,
aa halsen æ som mjøll,
augo dei æ i hausen sjaa
som soli ris ivi fjøll.

Gaukjen æ graa, han gjel um vaaro,
aa ljoe ber fram mæ lie:
de æ fulli godt aa gilje den møy
som allstødt svòrar mæ blie.

Reven han diltar gjore i kring,
aa hjasen hoppar i rugjen:
ho æ inkji go aa gilje,
den møy som ber ein annen i hugjen.

Laksen renn so stridt i straum
aa upp imot hare grjoti:
ilt aa leggje elsk ti den
som ingjen legg i moti.

Der tikje me vent aa vera,
der drosine danse mæ drengjo;
gaukjen gjel i grøne li,
aa fuglane skaka vengjo.

Vent æ de i Vaagelian’,
naar lauve aa grase gror;
men endaa véndri paa Kvamsfjoren.
naar Gunnar aa Kari ror.

Vent æ de mæ Vinjekyrkja,
naar brurine gjeng i flokkar;
dei turve kji ljose bera,
de lyser av brurelokkar.

Fiskjen uti fagran vatne —
aa laksen søkjer hav —:
mang ein helsar maagjen sin
aa veit so liti av.

Fiskjen uti fagran vatne —
aa ikonn uppi tre —:
den som vi hava dotte mi,
maa eige gull aa fe.

Hjorten spilar i heio nor,
han sprikjer si klo:
hau! so gjere dei Herjus-sønin’,
som giljar mæ or.

Hjorten spilar i heio nor,
han rekkjer sin hals:
hau! so gjere dei Herjus-sønin’,
som giljar mæ fals.

Hjorten spilar i heio nor,
han bøygjer si’ bein:
hau! so gjere dei Herjus-sønin’,
som giljar i løynd.

Inkji æ eg vrei’e,
inkji æ eg bli,
jaumenn fær gjentun’,
gjera hòt dei vi.

Eg som trudde du va den
som inkji attra ori;
de du sae, sto fy meg
som bergje stend i jori.

Huri nurkar i kallom jønni,
aa joklane heng i kring —
eg totte leng’e den vetre-nòtti
hell halve alderen min.

Eg va meg ut paa Glaheims-bergje,
de føykte aa de dreiv;
daa høyrde eg den kvite bikkja
i maaneljose gøy.

Austa rek’e, skyi skjek’e,
aa den kalle mjølli driv —
bet’e va de heimi vera,
skjemte seg mæ sitt viv.

Austa rek’e, skyri skjek’e,
de driv so kaldt i heie —
bet’e va de heimi vera.
dei frosne tæ’ne tøye.

Danse, mi dokke,
mæ du æ ung’e;
fysst du æ gomol,
vert’e du tung’e.

I fjor daa eg fír heimati,
va eg rauleitt som soli;
no heve sorgji tvinga meg,
no æ eg svart’e som jori.

Sutine aa sorgjine
dei trør eg undi fot;
ti gla’are sko eg halle meg,
ti mei de gjeng meg imot.

Sutine aa sorgjine,
de blandast alt ti sama:
munnen lær, aa hjarta græt’e,
de æ so liti gama.

Ingjen fuglen flyg so haagt
som gagli mæ sine ungar,
ingjen ormen sting so saart
som falske mannetunga.

Drukkjen manns or æ draumo likt,
ein føre de ingjen fyr øyre;
han talar so mangt um efta
han vi kji um morgon høyre.

Spangebelte aa krusa haar,
de vert so mykji meti;
men kvòrdags-gagne aa ori snille,
de vert so lengji gjeti.
</poem>

== Sjå òg ==
* [[Songar og dikt]]
[[Kategori:Skaldskap]]

Målumgrip

2025-08-30T17:53:58Z

Eiliv:

Norske umsetjingar av latinske, greske, tyske og andre framandlendske umgrip nytta i målvitskap.

{{_bokstavrad_}}

=== A ===
*'''ablativ''' fråstadsfall
*'''adjektiv''' [[lagord]], eigenskapsord
*'''adverb''' [[medord]], utfyllingsord
*'''affiks''' [[åtfeste]]
*'''akkusativ''' [[underfall]]
*'''allofon''' avbrigdeljod
*'''analogi''' [[jamlaging]]
*'''antonym'''
*'''apposisjon''' attåtsetnad
*'''artikkel''' [[kjenneord]]
*'''avljod''' ljodsprang

=== B ===
*'''bilabial''' [[tvilippeljod]]

=== C ===
*'''cirkumfiks''' [[umfeste]]
*'''cirkumfleks''' [[møne]], hatt

=== D ===
*'''demonstrativ''' peikande, ''~e pronomen'' peikande varaord
*'''dativ''' [[sidefall]]
*'''determinativ'''
*'''diminutiv''' [[minkingsord]] (t.d. tysk Häuschen, minkingsordet åt Haus)

=== E ===

=== F ===
*'''finitt'''
*'''fon'''
*'''fonem''' [[skilljod]]
*'''fonemikk'''
*'''fonemisk'''
*'''fonetikk'''
*'''fonetisk'''
*'''fonologi'''
*'''fonotaks'''
*'''futurum''' [[framtid]]

=== G ===
*'''genitiv''' [[eigefall]]
*'''genus''' kyn
*'''grammatikk''' [[målkunna]]

=== H ===

=== I ===
*'''imperativ''' [[bjodemåte]]
*'''indikativ''' [[forteljemåte]]
*'''infiks''' [[innfeste]]
*'''infinitiv''' [[nemneform]]
*'''infinitt'''
*'''instrumentalis''' tølefall
*'''interfiks''' [[millomfeste]]
*'''interjeksjon''' [[ropeord]]
*'''intransitiv''' einverdug

=== J ===

=== K ===
*'''kausativ'''
*'''konjunksjon''' [[bindeord]]
*'''konjunktive''' [[ynskjemåte]], mògemåte
*'''konsonant''' [[medljod]]
*'''kvantor''' mengdord

=== L ===
*'''lativ''' tilstadsfall
*('''lingvist''' målgranskar, målvitar, målkjennar)
*'''lingvistikk''' målgransking, målvitskap
*'''lingvistisk''' målvitskapleg
*'''lokativ''' påstadsfall

=== M ===
*'''modus''' [[segjemåte]]
*'''morfem'''
*'''morfologi''' [[formlæra]]

=== N ===
*'''nominativ''' [[nemnefall]]

=== O ===
*'''objekt''' [[motled]]
*'''oblik'''

=== P ===
*'''parentes''' [[klomber]]
*'''partisipp''' [[lagform]]
*'''perfektum''' (''presens ~'') [[ferdug notid]], ''~ partisipp'' [[ferdug lagform]]
*'''pluralis''' mangtal
*'''possessiv''' (''~e pronomen'') eigande varaord
*'''prefiks [[fyrefeste]]
*'''preposisjon''' [[styreord]], stundom kalla høveord
*'''presens''' [[notid]], ''~ partisipp'' [[uferdug lagform]]
*'''preteritum''' [[fyrrtid]]
*'''pronomen''' [[varaord]]

=== Q ===

=== R ===
*'''refleksiv''' attvisande, ''~e pronomen'' attvisande varaord

=== S ===
*'''sandhi''' [[samlæte]]
*'''sibilant''' [[kvisleljod]]
*'''singularis''' eintal
*'''sirkumfleks''' ''sjå circumfleks''
*'''subjunksjon''' [[nysteord]]
*'''substantiv''' [[namnord]]
*'''suffiks''' [[etterfeste]]
*'''supinum'''
*'''syntaks''' [[setningslæra]], setningsbygnad

=== T ===

=== U ===
*'''uvular''' [[uvljod]]

=== V ===
*'''verb''' [[segnord]], gjerningsord
*'''vokal''' sjølvljod

=== W ===

=== X ===

=== Y ===

=== Z ===

=== Æ ===

=== Ø ===

=== Å ===

==Sjå òg==
* [[Ordlistor]]

[[Kategori:Ordlistor]]

Notid

2025-08-30T02:02:13Z

Eiliv:

'''Notid''' (''presens'') er ei [[tid]] av [[gjerningsord]]et som syner at hendingi ber åt no, eller at det er eit ålment tilstand. Døme:

: ''Eg skriv ei lina. Jarn er tyngre en tre.''

Bøygjingsformi notid kann au nyttast i tydingi [[framtid]] når det gjeng fram or samanhanget:

: ''Ho kjem i morgon.''

[[Kategori:Målumgrip]]

Varaord

2025-08-30T02:00:17Z

Eiliv:

'''Varaord''' eller ''pronomen'' er ei [[ordklassa|klassa av ord]] som stend til vara for [[namnord]] eller [[nemningslekk]]er, anten ved at dei stend i staden for deim (annarleis sagt: at nemningslekken er burtfallen) eller ved at dei stend attmed deim og gjer tilhøvet deira i [[setning]]i grannare på eikor visi.

Varaord kann au femna det som heiter ''determinativ'' i sume [[mållæra|mållæror]]. Den tolkingi er til grunn lagd for yversyni nedan.

==Personlege varaord==

{| class="wikitable"
! eintal||[[nemnefall]]||[[underfall]]||[[sidefall]]||[[eigefall]]
|-
! 1.pers.
| eg
| meg
| colspan="1" style="background: #fee7e7;" | mér
| colspan="1" style="background: #fee7e7;" | min
|-
! 2.pers.
| du
| deg
| colspan="1" style="background: #fee7e7;" | dér
| colspan="1" style="background: #fee7e7;" | din
|-
! rowspan="3" | 3.pers.
| han
| han/honom (''han, ‘n'')
| honom (''‘om'', ''‘nom'')
| hans
|-
| ho
| hana/henne (''ho, ‘na'')||henne (''‘ne'')
| hennar
|-
| colspan="2" style="text-align: center" | det (''d’'')
| colspan="1" style="background: #FFFFCC;" | di
| colspan="1" style="background: #FFFFCC;" | dess
|-
! mangtal
|-
! 1.pers.
| me
| colspan="2" style="text-align: center" | oss
| colspan="1" style="background: #fee7e7;" | vår
|-
! 2.pers.
| de
| colspan="2" style="text-align: center" | dykk
| dykkar
|-
! 3.pers.
| dei
| colspan="2" style="text-align: center" | deim
| deira
|-
| colspan=5 | ''Avstytte/[[tyngd|utyngde]] former i [[klomber]]; mest nytta munnleg, i attgjeving av [[tala]] og i skaldskap.''
|}

'''hana'''/'''henne''': Mange [[målføre]] skil millom [[underfall]] og [[sidefall]] (eller direkte og indirekte objekt) i 3. person eintal av varaordi, um dei so ikkje hev eigne sidefallsformer elles. [[Ivar Aasen|Aasen]] sette upp '''hana''' i den ''fullkomne'' [[bøygjing]]i av varaordi i ''[[Norsk Grammatik]]'', men den einfelde bøygjingi med lik form i under- og sidefall (som han sette upp som «bekvemmest») hev vore mest nytta, soleis at '''hana''' vik for '''henne'''.

'''han'''/'''honom''': Det gjeld same tilhøvet millom '''han''' og '''honom''' i hannkyn som '''hana''' og '''henne''' i hokyn, men med di '''han''' er [[nemnefall]]sformi au, hev denne formi stade mykje sterkare i høve til '''honom''' som [[underfall]]sform i bruk en det tilsvarande paret i hokyn.

'''det''': [[Ivar Aasen|Aasen]] og andre nytta òg den «[[vestnorsk]]e» formi '''da'''('''t'''), men den «[[austnorsk]]e» formi '''det''' vart snart rådande.

'''di''' – '''dess''': Desse formene er mest nytta i faste ordlag: ''med di'', ''til dess''.

'''mér''' – '''dér''': Desse [[sidefall]]sformene er lite nytta anna en i [[målføre]]dæmt mål. Vanleg underfall i staden: ''meg'', ''deg''.

'''min''' – '''din''' – '''vår''': Desse [[eigefall]]sformene er lite nytta anna en i [[målføre]]dæmt mål. I staden vert det nytta bøygde eigande varaord (''min'', ''mi'', ''mitt'' osb.) eller [[underfall]]sform: vanleg ''til meg'' ~ sjeldan ''til min''.

'''me''': Attåt '''me''' er òg '''vi''' nytta. Alderdomleg er òg '''mid''' (mìd) og '''did''' (dìd) for '''me''' og '''de'''.

==Spyrjande varaord==
: ''Sjå au: [[Spyrjeord]]''

Dei spyrjande varaordi er nytta i høve der uvissa er for stor til å nytta noko anna varaord, soleis spyrjande. '''Kven''' og '''kva''' er spyrjande varaord.

==Eigande varaord==
Eigande (possessive) varaord er varaordi som merkjer tilhøve eller eigarskap.

{| class="wikitable"
! style="text-align: center" |eintal||[[hannkyn]]||[[hokyn]]||[[inkjekyn]]||[[mangtal]]
|-
! 1.pers.
| min
| mi
| mitt
| mine
|-
! 2.pers.
| din
| di
| ditt
| dine
|-
! rowspan="3" | 3.pers.
| colspan="4" | hans
|-
| colspan="4" | hennar
|-
| colspan="4" | dess
|-
! style="text-align: center" |mangtal || colspan="4" |
|-
! rowspan="2" | 1.pers.
| colspan=2 | vår
| vårt
| våre
|-
| colspan="4" | okkar
|-
! 2.pers.
| dykkar
| style="background: #fee7e7;" | (dykkor)
| style="background: #fee7e7;" | (dykkart)
| style="background: #fee7e7;" | (dykre)
|-
! 3.pers.
| colspan="4" | deira
|}

'''okkar''': Sideform av '''vår'''. Vanlegast i tala i den synste lùten av landet.

'''dykkor''' – '''dykkart''' – '''dykre''': Desse formene er aldri nytta i skrift, men er uttala i formene ''døkkor'', ''døkkort'' og ''døkkre'' i Nord-Gudbrandsdalen. Ei vanleg målføreform av hannkyn er ''dykkan'' frå [[gamalnorsk]] ''*þykkarn''.

==Peikande varaord==
Peikande (demonstrative) varaord, eller ''peikeord'', er varaord som peikar ut noko frå ei mengd – t.d. '''''den''' maten var god.''

{| class="wikitable"
![[hannkyn]]||[[hokyn]]||[[inkjekyn]]||[[mangtal]]
|-
| colspan=2 | den
| det
| dei
|-
| colspan=2 | denne
| detta
| desse
|}

==Attvisande varaord==
Dei attvisande (refleksive) varaordi er varaord som peikar attende på eit subjekt i 3dje menne – t.d. ''han slo '''seg''''', ''hesten åt høyet '''sitt'''''.

{| class="wikitable"
! style="text-align: center" |eintal||[[underfall]]||[[sidefall]]||[[eigefall]]
|-
! 1.pers.
| seg
| colspan="1" style="background: #fee7e7;" | sér
| colspan="1" style="background: #fee7e7;" | sin
|}

===Attvisande eigande varaord===

{| class="wikitable"
! style="text-align: center" |[[hannkyn]]||[[hokyn]]||[[inkjekyn]]||[[mangtal]]
|-
| sin
| si
| sitt
| sine
|}

==Ymsesiduge varaord==

==Kjenneord==
[[Kjenneord]]i vert au rekna for ei eigi ordklassa.

==Talord==
[[Talord]]i vert au rekna for ei eigi ordklassa.

[[Kategori:Målumgrip]]

Fyrrtid

2025-08-30T02:00:06Z

Eiliv:

'''Fyrrtid''' (''preteritum'') er ei [[tid]] av [[gjerningsord]]et som syner at hendingi bar åt fyrr ein gong, eller varde ei tid fordom. Døme:

: ''Dei såg meg på bryggja. Eg sat der i tri timar.''

[[Kategori:Målumgrip]]

Styreord

2025-08-30T01:59:58Z

Eiliv:

{{spira}}
= Styreord i norsk =

*'''anna'''
*'''attan'''
*'''av''' (gn. ''af'')
*'''etter'''
*'''framman'''
*'''frå''' (gn. frá)
*'''fyre'''
*'''gjenom''' (gn. ''(í) gegnum''; uph dat. av ''gegn'')
*'''hjå''' (gn. ''(í) hjá'')
*'''i'''
*'''kring'''
*'''med''' (gn. ''með'')
*'''millom'''
*'''mot'''
*'''nær'''
*'''or''' (gn ''ór'')
*'''ovan'''
*'''på/å''' (gn. á)
*'''til''' (gn. ''til'')
*'''um'''
*'''undan'''
*'''utan'''
*'''ved'''
*'''yver''' (gn.. ''yfir'')
*'''åt''' (gn. ''at'', ''át'')

= Samansette styreord =

*'''andsynes'''
*'''attmed'''
*'''attum'''
*'''ikring'''
*'''innmed'''
*'''jamsides'''
*'''jamte'''
*'''langsetter'''
*'''umkring'''
*'''uppå'''
*'''utmed'''

[[Kategori:Målumgrip]]

Klomber

2025-08-30T01:59:40Z

Eiliv:

{{Norsk Ordbog}}
'''Klomber''' (eller ''parentes'') er eit teiknpar som vert nytta i [[teiknsetjing]]i i [[skriftmål]]et, fyrst og fremst til å skilja ut attåtvisende. Vanleg er rund klomber: '''(''' … ''')'''

Me talar um ''ei'' klomber for kvart par; fleire klombrer er då fleire slike par.

== Målvitskaplegt bruk av klomber ==
I [[målvitskap]]en vert det nytta ulike slag klombrer (og [[skåstrik]]) til å merkja av ulike målslege ovringar:

* Hyrneklomber merkjer av skrivemåten: ⟨varde⟩; ⟨heilt⟩ (òg skrive med einfalde [[hermeteikn]]: ‹varde›; ‹heilt›)
* Skåstrik merkjer av [[skilljod]]i: {{IPA|/²varde/}}, {{IPA|/²vaːɖe/}}; {{IPA|/heilt/}}
** Tvifaldt skråstrik (⫽ el. //) merkjer ei mindre grannsam attgjeving med framburd etter ordform: {{IPA|⫽²varde⫽}}, {{IPA|⫽heilt⫽}}
* Hakeklomber merkjer av den nøgnare [[uttala]]: {{IPA|[²ʋɑrdə]}}, {{IPA|[²ʋɑːɖə]}}; {{IPA|[hɛⁱlt]}}
** Tvifald hakeklomber (⟦⟧ el. [[]]) merkjer ei grannsamare attgjeving en einfald hakeklomber: {{IPA|⟦²ʋɑ̈rˠd̠ɪ̞⟧}}, {{IPA|⟦²ʋɑ̈ːɖə⟧}}; {{ljodskrift|⟦hɛ̞ⁱl̥t⟧}}
* Bylgjeklomber merkjer av underliggjande måleiningar: {vaːr-de}; {heil-t}

[[Kategori:Målumgrip]]
[[Kategori:Skrift]]

Nemnefall

2025-08-30T01:59:21Z

Eiliv:

{{spira}}
'''Nemnefall''' (nominativ) er i målkunna det [[fall]]et som subjekt og predikat stend i. I norsk er nemnefallet heilt slege saman med [[underfall]]et so nær som i nokre faste ordlag og vert soleis nøytt til direkte objekt mèd (og indirekte objekt i målføre utan [[sidefall]]). I ordbøkene finn ein gjerne uppslagsordet i nemnefall.

[[Kategori:Målumgrip]]

Formlæra

2025-08-30T01:59:16Z

Eiliv:

'''Formlæra''' åt eit mål tek fyre seg korleis [[ord]]i i målet vert bøygde, avleidde og samansette.

*[[Bøygjing]]

*[[Avleiding]]

*[[Samansetjing]]

[[Kategori:Målumgrip]]

Segjemåte

2025-08-30T01:59:09Z

Eiliv:

Grammatisk '''segjemåte''' (''modus'') av [[gjerningsord]]et syner korleis talaren steller seg til det som vert sagt.

På [[høgnorsk|norsk]] vert gjerningsord bøygde i tri segjemåtar:
* [[Forteljemåte]]: ''eg veit ikkje''
* [[Bjodemåte]]: ''kom hit!''
* [[Ynskjemåte]] eller [[mògemåte]]: ''tyken take deg! det vøre so væn ei gifta''

Desse segjemåtane og andre kann au ordleggjast med samansette former eller umskriving.

[[Kategori:Målumgrip]]

Medljod

2025-08-30T01:59:03Z

Eiliv:

'''Medljod''' eller '''konsonantar''' er [[ljod]] som vert laga av ein bægd luftstraum gjenom munnen og som fylgjer med [[sjølvljod]]i som ber [[tala]]. Nemningi vert au nytta um [[bokstav]]ar som stend for medljod. Sume medljod kann stundom bera tala – vera stavingsberande, som t.d. {{IPA|[ṇ]}} i vanleg [[uttala]] {{IPA|[vatṇ]}} av ''vatn'' – og vert då ljodleg sétt sjølvljod, men vert likevel rekna for medljod med di dei vanleg verkar soleis.

Sjå nærare um medljodi i [[høgnorsk|norsk]] under [[ljodlæra]].

[[Kategori:Målumgrip]]

Bindeord

2025-08-30T01:58:45Z

Eiliv:

{{spira}}
'''Bindeord''' (''latin'' coniunctio) er ei klassa av [[ord]] som bind saman ord og [[setningslæra|setningar]]; dei hev ingi [[bøygjing]]. Ein skipar deim i tvo hovudbolkar: ''jamstellande'' og ''understellande''.

[[Kategori:Målumgrip]]

Nemneform

2025-08-30T01:58:29Z

Eiliv:

'''Nemneform''' (eller ''infinitiv'') er ei [[namnord]]leg form av [[gjerningsord]]et. Når ein talar um eit gjerningsord, nemner ein det gjerne i denne formi. Fyre nemneformi set ein ofte nemneformsmerket ''å'' (som kjem av [[styreord]]et ''åt'').

Nemneformi kann verka som eit namnord i ei [[setning]]: ''Eg likar graut – Eg likar '''å eta'''.''

Samstundes verkar ho som eit gjerningsord: ''Eg likar å eta graut.''

Nemneformi vert nytta i lag med [[hjelpesegnord]] i mange samansette [[tid]]er og [[måte|måtar]]: ''Han skal '''koma'''. Det må '''ha''' bore so åt.''

== Sjå au ==
* [[Kløyvd nemneform]]

[[Kategori:Målumgrip]]

Forteljemåte

2025-08-30T01:58:17Z

Eiliv:

'''Forteljemåte''' (eller ''indikativ'') er ein [[segjemåte]] av [[gjerningsord]]et der talaren vil fortelja um røynlege tilhøve.

== Sjå au ==
* [[Bjodemåte]]
* [[Ynskjemåte]]
* [[Mògemåte]]

[[Kategori:Målumgrip]]

Eigefall

2025-08-30T01:58:09Z

Eiliv:

'''Eigefall''' (genitiv) er eit grammatiskt [[fall]] som vanleg syner tilhøyrsla millom namnelekker ([[namnord]], [[lagord]], [[varaord]]) i ei setning.

== Bruk ==

Eigefall vert no mest nytta i faste ordlag, i skaldskap, ved [[sernamn]], og dessutan i [[ordsamansetjing]].

''Tidleg dags. Livs livande. Mannsens lukka. Husens folk. Sova til solanne. Til skogs. Til vara. Hjartans takk. Ei fredar kona. Taka til fotanne. Senda husa millom'' – eller: ''husemillom''.

== Former ==

Sjå bøygjing av [[namnord#Eigefall|namnord]], [[lagord]] og [[varaord]].

== Umskriving ==

For gamalt eigefall kjem no ofte ymse umskrivingar i staden.

=== Umskriving med [[styreord]] ===

Dei vanlegaste styreordi å skriva um med er ''åt'' og ''til'', men ein kann nytta alle styreord etter som det høver best til å greida ut tilhøvet. ''Mor åt/til barnet. Helvti av maten. Seden hjå andre folk. Fuglane i fjellet''.

=== Umskriving med hans/hennar ===

Denne umskrivingi vert berre nytta ved personnamn og ætteord (far, mor osb.). ''Sengi hans Ola. Målet hennar mor''.

=== Umskriving med samansetjing ===

Samansette ord er ofte beine ættingar av eigefall: [[gamalnorsk|gno.]] ''vina ráð'' > ''veneråd''

=== Umskriving med setning ===

== Døme på eigefall og umskrivingar ==

Døme med (1) eigefall, (2) samansetjing, (3) umskriving med ''åt'' og (4) umskriving med setning:

''han livde av venanne pengar'' — ''han livde av venepengar'' — ''han livde av pengane åt/frå venene'' — ''han livde av pengane (som) venene åtte/gav''

''no ved sumars(ens) koma'' — ''no ved sumarkoma'' — ''no ved koma åt sumaren'' — ''no som sumaren kjem''

Kva læt best? Det kann skilja etter umstendi, det.

== Uvanlege «genitivar» ==

Eigefallsendingi -''s'' hev gjeve upphav til ein partikkel som vert slengd attpå namnelekker og nytta med eigefalls-verkan i [[norskdansk]], dansk og svensk. Denne formi vert myki nytta i målføri i Telemark, men eig sers lite rom i [[høgnorsk]]t normalmål. Døme: ''Bygdis folk''.

''Garpegenitiv'' kallar dei bruket av ''sin (si, sitt, sine)'' til å merkja tilhøyrsla. Mange hev talt frå bruket av desse formene i høgnorsk. Døme: ''Astrid sitt hus''.

[[Kategori:Målumgrip]]

Skilljod

2025-08-30T01:58:00Z

Eiliv:

Eit '''skilljod''' eller '''fonem''' er eit [[ljod]] eller ei samling nærskylde ljodavbrigde som ikkje er tydingsskiljande i øyro på talaren.

Døme: {{IPA|/m/}} vert uttala {{IPA|[ɱ]}} fyre {{IPA|[f]}}. {{IPA|[ɱ]}} er ikkje eit eige skilljod, men eit avbrigdeljod av skilljodet {{IPA|/m/}}. {{IPA|/m/}} og {{IPA|/n/}} er båe eigne skilljod med di det er tydingsskil på [[ord]]i {{IPA|[mʷuːɽ]}} ''mord'' og {{IPA|[nʷuːɽ]}} ''nord''. {{IPA|[mʷuːɽ]}} og {{IPA|[nʷuːɽ]}} i dette dømet vert kalla eit '''minstepar''' av di dei skil seg frå einannan ved eitt skilljod. Me skriv skilljod millom skåstrik og ljod i hyrneklomber.

Når ein sér på ymse [[målføre]] av eit mål, kann talarane av desse [[uttala|tala ut]] eit skilljod ulikt. Soleis vert alle dei ulike r-ane i norsk avbrigdeljod av skilljodet {{IPA|/r/}}; me høyrer at dei er ulike ljod, men veit at tydingi ikkje skil seg.

''Underliggjande skilljod (arkifonem)'' eller ''underliggjande former'' er ljod eller former ein tenkjer seg beid fyrr en dei vart umlaga av [[jamning]] eller [[Ljodlæra#Samlæte|samlæte]]. Skrivemåten i [[høgnorsk]], [[typeform]]ene me kallar, er skipa etter desse underliggjande ljodformene.

Døme: ordet ''urt'' kann ha den underliggjande ljodformi {{IPA|//ʉrt//}}. Etter [[vestnorsk]]e reglar vert dette {{IPA|/ʉrt/}}, soleis uttala {{IPA|[ʉr̥tʰ]}} eller {{IPA|[ʉʁ̥tʰ]}}, men etter [[austnorsk]]e reglar vert det {{IPA|/ʉʈ/}}, soleis uttala {{IPA|[ʉʈʰː]}}, etter gamle reglar for samlæte av {{IPA|/r/}} + {{IPA|/t/}} som gjeld enno i dag.

[[Kategori:Målumgrip]]
[[Kategori:Talemål]]

Minkingsord

2025-08-30T01:57:43Z

Eiliv:

Eit '''minkingsord''' (diminutiv) er eit, oftast avleidt, ord som tyder ei mindre utgåva av noko. På norsk er detta nogo uvanleg og lite gjenomførd, men ei rekkja mål hev fylgjerette minkingsendingar, so-som ''-chen'' og ''-lein'' på tysk, ''-let'' og ''-ling'' på engelsk, og ''-ito'' / ''-ita'' på spansk.

==Minkingsord på norsk==
På norsk finn me leivder etter minkingsord med endingane ''-el'' (t.d. ''kistel'' ‘liti kista’) og ''-ling'' (''kjukling'', ''kidling'' o.s.fr.).

[[Kategori:Målumgrip]]

Sidefall

2025-08-30T01:57:36Z

Eiliv:

'''Sidefall''' (dativ) er eit grammatiskt [[fall]] av ein namnelekk ([[namnord]], [[lagord]], [[varaord]]) i ei [[setning]] som syner at namnelekken hev bate av eikor gjerningi. I [[norsk]] femner sidefallet au millom anna påstadfall (lokativ), fråstadfall (ablativ) og tølefall (instrumental), oftast bunde av serskilde [[styreord]].

== Bruk ==

Sidefall vert no mest nytta i faste ordlag og i skaldskap, men er vanlegt i mange [[målføre]]. Døme:

* Gamle Norig, nørdst i ''grendom''.
* Gjev ''’om Oddvar'' ein stav!
* Dei gjekk mann av ''huse''.
* I ''fyrstonne''; i ''minsto''.
* Detta gjekk ''vonom'' snøggare!
* Med ''blidom munne''; med ''kvitre'' hand (døme frå [[folkevisor|folkevisone]]).

== Former ==

Sjå bøygjing av [[namnord#Sidefall|namnord]], [[lagord]] og [[varaord]].

[[Kategori:Målumgrip]]