Skilnad mellom versjonar av «Norskdansk-høgnorsk ordlista»
Hopp til navigering
Hopp til søk
s (→M) |
(→F) |
||
| (289 mellomliggjande versjonar av 9 brukarar er ikkje viste) | |||
| Line 3: | Line 3: | ||
{{_bokstavrad_}} | {{_bokstavrad_}} | ||
=== A === | === A === | ||
*'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake | *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}} | ||
*'''abbor''' | *'''abbor''' åbor(re), tryta | ||
*'''abild''' apal(d) | *'''abild''' apal(d) | ||
*'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman | *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman | ||
*'''adamseple''' barkeknut, barkekyle | *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle | ||
*'''adferd''' framferd, åtferd | *'''adferd''' framferd, åtferd | ||
*'''adferdsforstyrrelse''' | |||
*'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid | *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid | ||
*'''adgangskort''' inngangskort | *'''adgangskort''' inngangskort | ||
*'''adlyde''' lyda, lita | *'''adlyde''' lyda, lita | ||
*'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma | *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma | ||
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak | *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak | ||
| Line 23: | Line 24: | ||
*'''aftenrøde''' kveldsròde | *'''aftenrøde''' kveldsròde | ||
*'''aftne''' kvelda, kveldast | *'''aftne''' kvelda, kveldast | ||
*'''I aksel''' oksl, herd | *'''I. aksel''' oksl, herd | ||
*'''II aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås | *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås | ||
*'''aksjeselskap''' n | *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}} | ||
*'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda | *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda | ||
*'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme | *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme | ||
*'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull | *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull*'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd | ||
*'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd | |||
*'''aktsom''' aktsam; varsam | *'''aktsom''' aktsam; varsam | ||
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd | *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd | ||
| Line 39: | Line 39: | ||
*'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast | *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast | ||
*'''alkoholholdig''' alkoholkjend | *'''alkoholholdig''' alkoholkjend | ||
*'''allehånde''' adj | *'''allehånde''' {{adj}} allslags | ||
*'''allerede''' alt, longo | *'''allerede''' alt, longo | ||
*'''allesteds''' allstad, alle stader | *'''allesteds''' allstad, alle stader | ||
*'''allfarvei''' ålmannveg | *'''allfarvei''' ålmannveg | ||
*'''allikevel''' | *'''allikevel''' like vel, endå, lel | ||
*'''allmenn''' ålmenn | *'''allmenn''' ålmenn | ||
*'''allmennhet''' ålmenta | *'''allmennhet''' ålmenta | ||
*'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele | *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele | ||
*'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile | *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile | ||
*'''allmisse''' sælegåva | *'''allmisse''' sælegåva, olmosa | ||
*'''allmue''' ålmuge | *'''allmue''' ålmuge, folk | ||
*'''alltid''' stødt, jamt | *'''alltid''' stødt, jamt | ||
*'''altan''' utsval | *'''altan''' utsval | ||
*''' | *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg | ||
*'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg | *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg | ||
*'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg | *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg | ||
| Line 62: | Line 62: | ||
*'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev | *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev | ||
*'''anbetro''' fortru | *'''anbetro''' fortru | ||
*'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av | *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av | ||
*'''anbringelse''' m | *'''anbringelse''' {{k|m}} | ||
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod | |||
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod | *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?) | ||
*'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?) | *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest | ||
*'''anbudsfrist''' tilbodsfrest | *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar | ||
*'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar | *'''anbudsinnbydelse''' | ||
*'''anbudsinnbydelse''' | *'''anbudskonkurranse''' | ||
*'''anbudskonkurranse''' | |||
*'''anbyder''' tilbjodar | *'''anbyder''' tilbjodar | ||
*'''andakt''' m | *'''andakt''' {{k|m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund | ||
*'''andaktsbok''' bønebok | *'''andaktsbok''' bønebok | ||
*'''andektig''' gaumsam, høgtidsam | *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam | ||
| Line 82: | Line 81: | ||
*'''andragende''' søknad | *'''andragende''' søknad | ||
*'''andrik''' stegg | *'''andrik''' stegg | ||
*'''ane''' (te). | *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje | ||
*'''anelse''' m | *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod | ||
*'''aner''' pl. forfeder | *'''aner''' pl. forfeder | ||
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla | *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla | ||
*'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider | *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider | ||
*'''anfall''' åtak, rid | *'''anfall''' åtak, rid | ||
*'''anfalle''' taka på | *'''anfalle''' taka på | ||
*'''anfekte''' (et) røyna, søkja på | *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på | ||
*'''anfektelse''' m | *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg | ||
*'''anføre''' (te) leida | *'''anføre''' (te) leida | ||
*'''anfører''' (her)førar | *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}} | ||
*'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn | *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn | ||
*'''anførselstegn''' hermeteikn | *'''anførselstegn''' hermeteikn | ||
*'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda | *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande | ||
*'''angiveri''' n | *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda | ||
*'''angiveri''' {{k|n}} tysting | |||
*'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at | *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at | ||
*'''angrep''' åtak | *'''angrep''' åtak | ||
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna | *'''angrepskrig''' åtakskrig | ||
*'''angriper''' m | *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna | ||
*'''angst''' m | *'''angriper''' {{k|m}} åtakar | ||
*'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk | |||
*'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg | *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg | ||
*'''angående''' når det gjeld, um | *'''angående''' når det gjeld, um | ||
| Line 107: | Line 108: | ||
*'''anheng''' | *'''anheng''' | ||
*'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja | *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja | ||
*'''ankel''' m | *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd | ||
*'''anker''' n | *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg | ||
*'''anklage''' saka, skulda | *'''anklage''' saka, skulda | ||
*'''anklage''' m | *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding | ||
*'''anklager''' klagar | *'''anklager''' klagar | ||
*'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo | *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo | ||
*'''ankomst''' m | *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma | ||
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn | *'''anledning''' høve, tilføre, grunn | ||
*'''anlegg''' givnad; bygg | *'''anlegg''' givnad; bygg | ||
*'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving | *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving | ||
*'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg | *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg | ||
*'''anlegger''' | *'''anlegger''' | ||
*'''anleggsmaskin''' byggmaskin | *'''anleggsmaskin''' byggmaskin | ||
*'''anliggende''' n | *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne | ||
*'''anløp''' landing, stopp, stogg | *'''anløp''' landing, stopp, stogg | ||
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda | *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda | ||
*'''anløpssted''' n | *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde | ||
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi | *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi | ||
*'''anmasse''' (seg) leggja under seg | *'''anmasse''' (seg) leggja under seg | ||
*'''anmasselse''' m | *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod | ||
*'''anmassende''' ovmodig | *'''anmassende''' ovmodig | ||
*'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok) | *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok) | ||
*'''anmeldelse''' m | *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding | ||
*'''anmerke''' merkja | *'''anmerke''' merkja | ||
*'''anmerkning''' merknad | *'''anmerkning''' merknad | ||
| Line 138: | Line 139: | ||
*'''annonse''' lysing | *'''annonse''' lysing | ||
*'''anordne''' skipa til | *'''anordne''' skipa til | ||
*'''anordning''' m | *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad | ||
*'''anprise''' (te) råda til | *'''anprise''' (te) råda til | ||
*'''anretning''' m | *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding | ||
*'''anrette''' | *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram | ||
*'''anrop''' n | *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing | ||
*'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp) | *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp) | ||
*'''ansats''' | *'''ansats''' | ||
*'''ansatt''' tilsett | *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar | ||
*'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt | *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt | ||
*'''anseelig''' | *'''anseelig''' | ||
*'''anseelse''' m | *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme | ||
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til | *'''ansette''' (-satte) setja inn, til | ||
*'''ansettelse''' tilsetjing | *'''ansettelse''' tilsetjing | ||
*'''ansiennitet''' tenestalder | *'''ansiennitet''' tenestalder | ||
*'''ansig''' | *'''ansig''' | ||
*'''ansikt''' n | *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse | ||
*'''ansiktstrekk''' n | *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag | ||
*'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda | *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda | ||
*'''anskaffelse''' m | *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending) | ||
*'''anskrevet''' | *'''anskrevet''' | ||
*'''anskuelig''' (å)skodande | *'''anskuelig''' (å)skodande | ||
*'''anskueliggjøre''' | *'''anskueliggjøre''' | ||
*'''anskuelse''' m | *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke | ||
*'''anslag''' n | *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling | ||
*'''anslagsvis''' um lag | *'''anslagsvis''' um lag | ||
*'''anspenne''' | *'''anspenne''' | ||
*'''anspore''' (et) eggja, støra | *'''anspore''' (et) eggja, støra | ||
*'''anstalt''' m | *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon | ||
*'''anstand''' | *'''anstand''' | ||
*'''anstendig''' sømeleg | *'''anstendig''' sømeleg | ||
*'''anstendighet''' sømd | *'''anstendighet''' sømd | ||
*'''anstifte''' (et) valda | *'''anstifte''' (et) valda | ||
*'''anstifter''' valdar | *'''anstifter''' valdar | ||
*'''anstille''' (te) skapa til, laga | *'''anstille''' (te) skapa til, laga | ||
*'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg | *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg | ||
*'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev | *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev | ||
*''' | *'''anstrengende''' slitsam, mødesam | ||
*'''anstrengt''' | *'''anstrengt''' | ||
*'''anstrøk''' svip, dåm | *'''anstrøk''' svip, dåm | ||
*'''anstøt''' | *'''anstøt''' harm | ||
*'''anstøtelig''' | *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande | ||
*'''ansvar''' andsvar | *'''ansvar''' andsvar | ||
*'''ansvarlig''' andsvarleg | *'''ansvarlig''' andsvarleg | ||
*'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.) | *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.) | ||
*'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov | *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov | ||
*'''ansøke''' søkja | *'''ansøke''' søkja | ||
*'''ansøkning''' søknad | *'''ansøkning''' søknad | ||
*'''ansøker''' søkjar | *'''ansøker''' søkjar | ||
*'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog | *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog | ||
*'''antagelig''' truleg, likleg | *'''antagelig''' truleg, likleg | ||
*'''antagelse''' m | *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking | ||
*'''antall''' n | *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det? | ||
*'''antaste''' | *'''antaste''' klå på | ||
*'''antegnelse''' merknad | *'''antegnelse''' merknad | ||
*'''antenne''' tenda, kveikja | *'''antenne''' tenda, kveikja | ||
| Line 199: | Line 200: | ||
*'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg | *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg | ||
*'''anvendelighet''' nyttelegdom | *'''anvendelighet''' nyttelegdom | ||
*'''anvendelse''' nytta, bruk | *'''anvendelse''' nytta, bruk | ||
*'''anvendelsesområde''' | *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve | ||
*'''anvise''' visa (til), syna | *'''anvise''' visa (til), syna | ||
*'''anvisning''' tilvising | *'''anvisning''' tilvising | ||
| Line 207: | Line 208: | ||
*'''arbeidsfordeling''' | *'''arbeidsfordeling''' | ||
*'''arbeidsledig''' arbeidslaus | *'''arbeidsledig''' arbeidslaus | ||
*'''arbeidsledighetstrygd''' | *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar | ||
*'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa | *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa | ||
*'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam | *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam | ||
*'''arbeidsomhet''' arbeidstrott | *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott | ||
*'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve | *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve | ||
*'''armod''' n | *'''armod''' {{k|n}} vesaldom | ||
*'''arilds tid''' aralds tid, alders tid | *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid | ||
*'''arne''' m | *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva | ||
*'''arr''' n | *'''arr''' {{k|n}} ær | ||
*'''arrdannelse''' ærsetjing | |||
*'''arrig''' arg, illsinna | *'''arrig''' arg, illsinna | ||
*'''arrighet''' illska, illsinne | *'''arrighet''' illska, illsinne | ||
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.) | *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.) | ||
*'''arv''' m | *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}} | ||
*'''arve''' (et) erva, få i arv | *'''arve''' (et) erva, få i arv | ||
*'''arvelig''' | *'''arvelig''' erveleg | ||
*'''arvestoff''' n | *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto | ||
*'''arvesynd''' m | *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd | ||
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto | *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto | ||
*'''aske''' m | *'''aske''' {{k|m}} oska | ||
*'''assortert''' | *'''assortert''' i el. med rikt utval | ||
*'''attrå''' m | *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug | ||
*'''avbestille''' avtinga | *'''automatsikring''' | ||
*'''avbarke''' berkja, avberkja | |||
*'''avbestille''' avtinga, stogga | |||
*'''avbestilling''' avtinging | *'''avbestilling''' avtinging | ||
*'''avbetale''' svara ned på | *'''avbetale''' svara ned på | ||
*'''avbetaling''' avdrag | *'''avbetaling''' avdrag | ||
*'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor | *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor | ||
*'''avbikt''' fyrebøn | |||
*'''avbilding''' | *'''avbilding''' | ||
*'''avbud''' atterbod | *'''avbud''' atterbod | ||
| Line 238: | Line 243: | ||
*'''avdeling''' deild | *'''avdeling''' deild | ||
*'''avdød''' avliden, dåen | *'''avdød''' avliden, dåen | ||
*'''avfatte''' | *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall | ||
*'''avfatte''' skriva, setja upp, stila | |||
*'''avfinne''' (seg) greida seg med | *'''avfinne''' (seg) greida seg med | ||
*'''avfeldig''' sliten | *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd | ||
*'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude) | *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude) | ||
*'''avgjøre''' gjera av | *'''avgjøre''' gjera av | ||
*'''avgjørelse''' avgjerd | *'''avgjørelse''' avgjerd | ||
*'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa | *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa | ||
*'''avhandling''' | *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva | ||
*'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter | *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på | ||
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan | *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan | ||
*'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan | *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan | ||
*'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til | |||
*'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd | *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd | ||
*'''avhold''' fråhald | *'''avhold''' fråhald | ||
| Line 255: | Line 262: | ||
*'''avholdt''' vel umtykt | *'''avholdt''' vel umtykt | ||
*'''avkastning''' avdrått | *'''avkastning''' avdrått | ||
*'''avkok''' | *'''avkok''' sod | ||
*'''avkom''' avkjøme | *'''avkom''' avkjøme | ||
*'''avkrefte''' veikja | *'''avkrefte''' veikja; avsanna | ||
*'''avlegge''' | *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen) | ||
*'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk | *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk | ||
*'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg) | *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg) | ||
| Line 264: | Line 271: | ||
*'''avlyd''' ljodsprang | *'''avlyd''' ljodsprang | ||
*'''avløp''' utlaup, avlaup | *'''avløp''' utlaup, avlaup | ||
*'''avmakt''' ørmekt f | *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa | ||
*'''avmagres''' magrast, skrinnast | *'''avmagres''' magrast, skrinnast | ||
*'''avmektig''' maktlaus | *'''avmektig''' maktlaus | ||
| Line 272: | Line 279: | ||
*'''avriss''' avrìt | *'''avriss''' avrìt | ||
*'''avrunde''' runda av | *'''avrunde''' runda av | ||
*'''avsats''' avset | *'''avsats''' avset | ||
*'''avsender''' sendar | *'''avsender''' sendar | ||
*'''avsetning''' avsetnad | *'''avsetning''' avsetnad | ||
| Line 278: | Line 285: | ||
*'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus | *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus | ||
*'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta | *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta | ||
*'''avskjed''' avskil | *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel | ||
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp | *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp | ||
*'''avskrekke''' skræma | *'''avskrekke''' skræma | ||
*'''avskrekkende''' avskræmeleg | *'''avskrekkende''' avskræmeleg | ||
*'''avskum''' avrak | *'''avskum''' avrak | ||
*'''avsky''' | *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved) | ||
*'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande | *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande | ||
*'''avskygning''' | *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki) | ||
*'''avslutte''' enda | *'''avslutte''' enda | ||
*'''avsmak''' | *'''avsmak''' mothug | ||
*'''avsnitt''' avskurd, bolk | *'''avsnitt''' avskurd, bolk | ||
*'''avsondre''' | *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut | ||
*'''avsperre''' stengja | *'''avsperre''' stengja | ||
*'''avstand''' fråstand, veglengd | *'''avstand''' fråstand, veglengd | ||
*'''avsted''' stad, av garde | |||
*'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid | *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid | ||
*'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag | *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag | ||
*'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb. | *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb. | ||
*'''avstikkende''' | *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt | ||
*'''avstraffelse''' refsing, straffing | *'''avstraffelse''' refsing, straffing | ||
*'''avstumpe''' nuva, styva | *'''avstumpe''' nuva, styva | ||
*'''avstøpning''' avstøyping | *'''avstøpning''' avstøyping | ||
*'''avstå''' | *'''avstå''' halda seg frå; avhenda | ||
*'''avståelese''' | *'''avståelese''' avhending | ||
*'''avta''' taka av; minka | *'''avta''' taka av; minka | ||
*'''avveie''' vega mot, måta til | *'''avveie''' vega mot, måta til | ||
| Line 313: | Line 321: | ||
*'''badstue''' badstova | *'''badstue''' badstova | ||
*'''bagler''' begling | *'''bagler''' begling | ||
*'''bakeri''' n | *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}} | ||
*'''bakglatt''' attgletten | *'''bakglatt''' attgletten | ||
*'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara | *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara | ||
| Line 321: | Line 329: | ||
*'''bakst''' bakster | *'''bakst''' bakster | ||
*'''bakstavn''' bakstamn | *'''bakstavn''' bakstamn | ||
*'''baktale''' | *'''baktale''' slarva um, baktala | ||
*'''baktalelse''' lygje f | *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}} | ||
*'''baktalersk''' baktalande | *'''baktalersk''' baktalande | ||
*'''bakover''' attyver, bakyver | *'''bakover''' attyver, bakyver | ||
*'''bakvendt''' | *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend | ||
*'''ballast''' barlast | *'''ballast''' barlast | ||
*'''ballbesittelse''' ballhald | *'''ballbesittelse''' ballhald | ||
*'''bange''' rædd | *'''bange''' rædd | ||
*'''bankavstemming''' | *'''bankavstemming''' | ||
*'''bar''' adj | *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa | ||
*'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass. | *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass. | ||
*'''barbeint''' berrføtt | *'''barbeint''' berrføtt | ||
*'''bare''' adv | *'''bare''' {{adv}} berre | ||
*'''bark''' bork | *'''bark''' bork | ||
*'''barmhjertig''' miskunnsam | *'''barmhjertig''' miskunnsam | ||
| Line 339: | Line 347: | ||
*'''barndomsforelskelse''' | *'''barndomsforelskelse''' | ||
*'''barnebidrag''' fostringstilskot | *'''barnebidrag''' fostringstilskot | ||
*'''barnehave''' | *'''barnehave''' barnehage, dagheim | ||
*'''barneombud''' | *'''barneombud''' | ||
*'''barnestemme''' barnemål | *'''barnestemme''' barnemål | ||
*'''barsel''' (lag) barnsøl | *'''barsel''' (lag) barnsøl | ||
*'''barselseng''' barnseng | *'''barselseng''' barnseng | ||
*'''bauta''' bautastein | *'''bauta''' bautastein | ||
| Line 349: | Line 357: | ||
*'''bebo''' bu på/i | *'''bebo''' bu på/i | ||
*'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på | *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på | ||
*'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i | *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i | ||
*'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.'' til å bu i | *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i | ||
*'''beboelseshus''' stovehus, setehus | *'''beboelseshus''' stovehus, setehus | ||
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar | *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar | ||
| Line 362: | Line 370: | ||
*'''bedaget''' gamal, til års | *'''bedaget''' gamal, til års | ||
*'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg | *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg | ||
*'''bed''' (blome)seng, reit f | *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}} | ||
*'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med – | *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med – | ||
*'''bedekning''' | *'''bedekning''' | ||
*'''bedervet''' skjemd | *'''bedervet''' skjemd | ||
*'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta | *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta | ||
| Line 371: | Line 379: | ||
*'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd | *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd | ||
*'''bedragersk''' sviksam | *'''bedragersk''' sviksam | ||
*'''I. bedre''' v | *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta | ||
*'''II. bedre''' adj | *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag | ||
*'''bedres''' v | *'''bedres''' {{v}} besna, batna | ||
*'''bedrestillet''' velhalden | *'''bedrestillet''' velhalden | ||
*'''bedring''' betring f | *'''bedring''' betring {{k|f}} | ||
*'''bedrive''' gjera, halda på med | *'''bedrive''' gjera, halda på med | ||
*'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg | *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg | ||
*'''bedriftsråd''' | *'''bedriftsråd''' | ||
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt | *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt | ||
*'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg | *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg | ||
*'''bedrøvelse''' m | *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}} | ||
*'''bedrøvet''' | *'''bedrøvet''' (som er) leid seg | ||
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam | *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam | ||
*'''bedrøvelse''' sut, sorg | *'''bedrøvelse''' sut, sorg | ||
| Line 391: | Line 399: | ||
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd | *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd | ||
*'''bedåre''' dåra, hugtaka | *'''bedåre''' dåra, hugtaka | ||
*'''beedige''' v | *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb. | ||
*'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver | *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver | ||
*'''befal''' førarskap | *'''befal''' førarskap | ||
| Line 397: | Line 405: | ||
*'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom | *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom | ||
*'''befaring''' synfaring; yverfaring | *'''befaring''' synfaring; yverfaring | ||
*'''befatning''' | *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera | ||
*'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med | *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med | ||
*'''befenge''' (te) fengja, fylla (med) | *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med) | ||
| Line 407: | Line 415: | ||
*'''befinnende''' | *'''befinnende''' | ||
*'''befippelse''' | *'''befippelse''' | ||
*'''befippet''' | *'''befippet''' ovandotten | ||
*'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på | *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på | ||
*'''befolke''' folksetja, folka, byggja | *'''befolke''' folksetja, folka, byggja | ||
*'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad | *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad | ||
*'''befolkningstetthet''' | *'''befolkningstetthet''' folketettleik | ||
*'''befolkningsvekst''' folkeauke | *'''befolkningsvekst''' folkeauke | ||
*'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i | *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram | ||
*'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending | *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending | ||
*'''befordringsmiddel''' farkost, skyss | *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss | ||
*'''befrakte''' frakta | *'''befrakte''' frakta | ||
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa | *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa | ||
*'''befrielse''' frigjering; lette m | *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}} | ||
*'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig | |||
*'''befrier''' frigjerar, frelsar | *'''befrier''' frigjerar, frelsar | ||
*'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja | *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja | ||
| Line 425: | Line 434: | ||
*'''befukte''' (et) væta, råka | *'''befukte''' (et) væta, råka | ||
*'''beføle''' (te) kjenna på, taka i | *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i | ||
*'''beføye''' (et) hava rett og grunn til | *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til | ||
*'''beføyelse''' m | *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld) | ||
*'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til | *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt) | ||
*'''begavelse''' givnad, gåvor | *'''begavelse''' givnad, gåvor | ||
*'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med | *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med | ||
| Line 433: | Line 442: | ||
*'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod | *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod | ||
*'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen | *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen | ||
*'''begeistring''' m | *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}} | ||
*'''beger''' bìkar, staup | *'''beger''' bìkar, staup | ||
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda | *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda | ||
*'''begivenhet''' m | *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}} | ||
*'''begjær''' trå, gir, lystnad | *'''begjær''' trå, gir, lystnad | ||
*'''begjære''' krevja; trå etter | *'''begjære''' krevja; trå etter | ||
*'''begjæring''' (retts)krav | *'''begjæring''' (retts)krav | ||
*'''begjærlig''' | *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål | ||
*'''beglo''' v | *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på | ||
*'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned | *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned | ||
*'''begravelse''' m | *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}} | ||
*'''begravelsessted''' gravstad | *'''begravelsessted''' gravstad | ||
*'''begredelig''' grøteleg | *'''begredelig''' grøteleg | ||
*'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed | *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed | ||
*'''begrenset''' nedsett, låg(are) | *'''begrenset''' nedsett, låg(are) | ||
*'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann | *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann | ||
*'''begrep''' n | *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på | ||
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a | *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a | ||
*'''begripelighet''' | *'''begripelighet''' | ||
*'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna | *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna | ||
| Line 457: | Line 466: | ||
*'''begrunne''' grunngjeva | *'''begrunne''' grunngjeva | ||
*'''begrunnelse''' grunngjeving | *'''begrunnelse''' grunngjeving | ||
*'''begråte gråta for | *'''begråte''' gråta for | ||
*'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun | *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun | ||
*'''begunstigelse''' fyremun, serrett | *'''begunstigelse''' fyremun, serrett | ||
*'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava | *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava | ||
*'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst | *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst | ||
*'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt | *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt | ||
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'') | *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'') | ||
*'''begå''' gjera | *'''begå''' gjera | ||
*'''behag''' gleda, liking f | *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}} | ||
*'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika | *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika | ||
*'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg | *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg | ||
*'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi | *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi | ||
*'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen | *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen | ||
*'''behendig''' | *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg | ||
*'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg | *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg | ||
*'''beherskelse''' ro, sjølvstyr | *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr | ||
*'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande | *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande | ||
*'''behjertet''' hjarta | *'''behjertet''' hjarta | ||
*'''behold | *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden | ||
*'''beholde''' halda på, taka vara på, få | *'''beholde''' halda på, taka vara på, få | ||
*'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom | *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt | ||
*'''beholdning''' samn | *'''beholdning''' samn | ||
*'''behornet''' s. '''hornet(e)''' | |||
*'''behorning''' hornskap (n. "Hornenes Skikkelse" (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt | |||
*'''behov''' trong, torv, krav; bruk | *'''behov''' trong, torv, krav; bruk | ||
*'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande | *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande | ||
*'''behøve''' trenga, turva | *'''behøve''' trenga, turva | ||
*'''beile''' (et) fria, bêla | *'''beile''' (et) fria, bêla | ||
*'''bekike''' glana på | *'''bekike''' glana på | ||
*'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede | *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede | ||
*'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn | *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn | ||
*'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd | *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd | ||
*'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine) | *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine) | ||
*'''bekjennelse''' vedkjenning | *'''bekjennelse''' vedkjenning | ||
*'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning | *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning | ||
*'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa | *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa | ||
*'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn | *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn | ||
*'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola | *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola | ||
| Line 496: | Line 507: | ||
*'''beklager!''' leid for det!, orsak! | *'''beklager!''' leid for det!, orsak! | ||
*'''beklagelse''' trege; orsaking | *'''beklagelse''' trege; orsaking | ||
*'''bekledning''' m | *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}} | ||
*'''beklemme''' knyta | *'''beklemme''' knyta | ||
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt | *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt | ||
*'''bekostning''' kostnad | *'''bekostning''' kostnad | ||
*'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv'' | *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv'' | ||
*'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' = | *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' = | ||
*'''bekrige''' (et) strida mot | *'''bekrige''' (et) strida mot | ||
*'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta | *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta | ||
*'''bekvemme''' | *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med | ||
*'''bekvemhet''' m | *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}} | ||
*'''bekvemmelig'''' | *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg | ||
*'''bekvemmelighet''' m | *'''bekvemmelighet''' {{k|m}} | ||
*'''bekvemmelighetsflagg''' n | *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} | ||
*'''bekymre''' uroa | *'''bekymre''' uroa | ||
*'''bekymret''' uroleg, hugsjuk | *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk | ||
*'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut | *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut | ||
*'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling | *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling | ||
*'''belage''' bu seg på | *'''belage''' bu seg på | ||
*'''belast''' | *'''belast''' | ||
*'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga | *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga | ||
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad | *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad | ||
*'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja | *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja | ||
*'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt | *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt | ||
*'''beleilig''' høveleg, lagleg | *'''beleilig''' høveleg, lagleg | ||
*'''beleire''' kringsetja | *'''beleire''' kringsetja, umlægra | ||
*'''beleiring''' kringssetjing | *'''beleiring''' kringssetjing | ||
*'''belemre''' møda, bry | *'''belemre''' møda, bry | ||
*'''belest''' manglesen | |||
*'''beleven''' tekkjeleg | *'''beleven''' tekkjeleg | ||
*'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i … | *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i … | ||
*'''beliggenhet''' m | *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}} | ||
*'''belte''' | *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.) | ||
*'''belyse''' byrta | *'''belyse''' byrta | ||
*'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing | *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing | ||
*'''belæring''' m | *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa | ||
*'''belønne''' løna | *'''belønne''' løna | ||
*'''belønning''' m | *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}} | ||
*'''beløp''' sum | *'''beløp''' sum | ||
*'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. | *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. | ||
*'''belåne''' låna på | *'''belåne''' låna på | ||
*'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa | *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa | ||
*'''bemanning''' m | *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap | ||
*'''bemanningsbyrå''' | *'''bemanningsbyrå''' | ||
*'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka | *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka | ||
*'''bemerke''' (et) merka; segja noko | *'''bemerke''' (et) merka; segja noko | ||
*'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' | *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg | ||
*'''bemerket''' | *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd | ||
*'''bemidlet''' (vel)halden, rådd | *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd | ||
*'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett | *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett | ||
*'''benekte''' (et) neitta, segja nei til | *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til | ||
*'''benevne''' nemna, kalla | *'''benevne''' nemna, kalla | ||
| Line 553: | Line 565: | ||
*'''benådning''' nådemål | *'''benådning''' nådemål | ||
*'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod | *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod | ||
*'''beplante''' (et) setja med tre osb. | *'''beplante''' (et) setja med tre osb. | ||
*'''beramme''' (et) | *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til | ||
*'''berammelse''' | *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing | ||
*'''berede''' (et) reida (til), laga | *'''berede''' (et) reida (til), laga | ||
*'''beredt''' reidug, tilreidd | *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd | ||
*'''beredskap''' tiltak | *'''beredskap''' tiltak, vernebuing | ||
*'''beredvillig''' buen, reidug | *'''beredvillig''' buen, reidug | ||
*'''beregne''' (et) rekna ut, på | *'''beregne''' (et) rekna ut, på | ||
*'''beregning''' utrekning | *'''beregning''' utrekning | ||
*'''beretning''' m | *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring | ||
*'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}} | |||
*'''berette''' fortelja | *'''berette''' fortelja | ||
*'''berettig''' rettkomen | *'''berettig''' rettkomen | ||
*'''berettigelse''' rett; grunn | *'''berettigelse''' rett; grunn | ||
*'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på | *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på | ||
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare | *'''bergenser''' | ||
*'''beriktige''' (et) setja rett | *'''bergensk''' | ||
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg | |||
*'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning | |||
*'''beriktige''' (et) setja rett | |||
*'''beriktigelse''' retting | *'''beriktigelse''' retting | ||
*'''berme''' | *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge | ||
*'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla | *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla | ||
*'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg | *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg | ||
| Line 576: | Line 592: | ||
*'''beruset''' rusa, drukken | *'''beruset''' rusa, drukken | ||
*'''beryktet''' illgjeten | *'''beryktet''' illgjeten | ||
*'''berømme''' (et) rosa | *'''berømme''' (et) rosa | ||
*'''berømmelse''' ros m | *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}} | ||
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg | *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg | ||
*'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva | *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva | ||
*'''berøring''' vedrøring | *'''berøring''' vedrøring | ||
*'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå | *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå | ||
*'''berøvelse''' m | *'''berøvelse''' {{k|m}} rov | ||
*'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord | *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord | ||
*'''bese''' (-så) skoda, sjå på | *'''bese''' (-så) skoda, sjå på | ||
*'''besegle''' | *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle''' | ||
*'''beseire''' (et) sigra, vinna yver | *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver | ||
*'''besette''' mannsetja | *'''besette''' mannsetja | ||
*'''besettelse''' mannsetjing | *'''besettelse''' mannsetjing | ||
*'''besetning''' mannsetnad | *'''besetning''' mannsetnad | ||
*'''besifring''' | *'''besifring''' | ||
*'''besikt(ig)e''' | *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara | ||
*'''besikt(ig)else''' | *'''besikt(ig)else''' ettersyn | ||
*'''besindig''' | *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt | ||
*'''besindighet''' m | *'''besindighet''' {{k|m}} ro | ||
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet | *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet | ||
*'''besinnelse''' | *'''besinnelse''' ans og sans | ||
*'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb. | *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb. | ||
*'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald) | *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald) | ||
*'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv | *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv | ||
*'''besjeling''' m | *'''besjeling''' {{k|m}} | ||
*'''beskadige''' (et) skada | *'''beskadige''' (et) skada | ||
*'''beskaffen''' skapt, laga | *'''beskaffen''' skapt, laga | ||
*'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand | *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand | ||
*'''beskatte''' skattleggja | *'''beskatte''' skattleggja | ||
*'''beskikke''' (et) setja til noko | *'''beskikke''' (et) setja til noko | ||
*'''beskjed''' melding, bod | *'''beskjed''' melding, bod | ||
*'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten | *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten | ||
*'''beskjedenhet''' m | *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte | ||
*'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid | *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid | ||
*'''beskjeftigelse''' m | *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke | ||
*'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam | *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam | ||
*'''beskjerme''' (et) liva, verja | *'''beskjerme''' (et) liva, verja | ||
| Line 623: | Line 639: | ||
*'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja | *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja | ||
*'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja | *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja | ||
*'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved | *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved | ||
*'''beslutte''' taka ved, gjera av | *'''beslutte''' taka ved, gjera av | ||
*'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør | *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør | ||
*'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap | *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap | ||
*'''beslå''' | *'''beslå''' slå, sko, spengja | ||
*'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma | *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma | ||
*'''besmykke''' | *'''besmykke''' | ||
*'''besnakke''' | *'''besnakke''' | ||
*'''besnære''' fanga, lura, dåra | *'''besnære''' fanga, lura, dåra | ||
*'''besove''' liggja med | *'''besove''' liggja med | ||
| Line 636: | Line 652: | ||
*'''bespottelse''' spotting, spottord | *'''bespottelse''' spotting, spottord | ||
*'''best''' betst | *'''best''' betst | ||
*'''bestand''' setnad, flokk | *'''bestand''' setnad, flokk | ||
*'''bestanddel''' grunndeild, lut | |||
*'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug | |||
*'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål | |||
*'''bestefar''' godfar | *'''bestefar''' godfar | ||
*'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing | *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing | ||
*'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form | *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form | ||
*'''bestemor''' godmor | *'''bestemor''' godmor | ||
*'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)'' | *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)'' | ||
*'''bestige''' kliva upp på | *'''bestige''' kliva upp på | ||
*'''bestikk''' ambod, handbod | *'''bestikk''' ambod, handbod | ||
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor | *'''bestikke''' muta, gjeva mutor | ||
*'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta | *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta | ||
*'''bestikkelse''' m | *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting | ||
*'''bestille''' tinga | *'''bestille''' tinga | ||
*'''bestilling''' m | *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte | ||
*'''bestride''' avsanna, neitta for | *'''bestride''' avsanna, neitta for | ||
*'''bestyrelse''' m | *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn | ||
*'''bestyrer''' m | *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar | ||
*'''bestyrke''' (et) styrkja | *'''bestyrke''' (et) styrkja | ||
*'''bestyrkelse''' m | *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing | ||
*'''bestyrtet''' forstøkt | *'''bestyrtet''' forstøkt | ||
*'''bestrebelse''' m | *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv | ||
*'''bestøve''' mjøla, fræva | *'''bestøve''' mjøla, fræva | ||
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av | *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av | ||
*'''bestående''' | *'''bestående''' | ||
*'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma | *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma | ||
*'''besvangre''' (et) barna | *'''besvangre''' (et) barna | ||
*'''besvare''' svara på | *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik) | ||
*'''besvarelse''' m | *'''besvare''' svara på | ||
*'''besverge''' (et) mana (fram) | *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing | ||
*'''besvergelse''' | *'''besverge''' (et) mana (fram) | ||
*'''besvime''' (te) svima av | *'''besvergelse''' frammaning | ||
*'''besvimelse''' m | *'''besvime''' (te) svima av | ||
*'''besvogret''' | *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming | ||
*'''besvær''' n | *'''besvogret''' inngift, verskyld | ||
*'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv | |||
*'''besværlig''' mødesam | *'''besværlig''' mødesam | ||
*'''besvære''' møda ''- seg'' mødast | *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast | ||
| Line 676: | Line 696: | ||
*'''beta''' taka åt, av | *'''beta''' taka åt, av | ||
*'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja | *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja | ||
*'''betale''' | *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda | ||
*'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding | *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding | ||
*'''betalingsformidling''' | *'''betalingsformidling''' | ||
| Line 683: | Line 703: | ||
*'''betalingoppfordring''' | *'''betalingoppfordring''' | ||
*'''betalingsutsettelse''' | *'''betalingsutsettelse''' | ||
*'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja | *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja | ||
*'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn | *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn | ||
*'''betenke''' tenkja grannsamt | *'''betenke''' tenkja grannsamt | ||
*'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam | **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam | ||
*'''betenking''' memorandum | *'''betenking''' memorandum, umsegn | ||
*'''betenkingstid''' umråd(ingstid) | **'''betenkingstid''' umråd(ingstid) | ||
*'''betenksom''' atterhalden | *'''betenksom''' atterhalden | ||
*'''betenkt''' umtenkt, atterhalden | *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden | ||
*'''betenkthet''' ev, tvil | **'''betenkthet''' ev, tvil | ||
*'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd | *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd | ||
*'''betimelig''' tidhøv, i rett tid | *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen | ||
*'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord | *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord | ||
*'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing | *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing | ||
*'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka | *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka | ||
*'''betjening''' | *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta | ||
*'''betjent''' tenestemann | *'''betjent''' tenestemann, dreng | ||
*'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på | *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på | ||
*'''betrekke''' | *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga) | ||
*'''betro''' tru seg til | *'''betro''' tru seg til | ||
*'''betroelse''' trunadsord | **'''betroelse''' trunadsord | ||
*'''betrygge''' (et) tryggja | *'''betrygge''' (et) tryggja | ||
*'''betryggende''' trygg, godt å vita | **'''betryggende''' trygg, godt å vita | ||
*'''betvinge''' | *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga | ||
*'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera | *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera | ||
*'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja | **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja | ||
*'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja | **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja | ||
*'''beundre''' ovundra | *'''beundre''' ovundra | ||
*'''beundrer''' ovundrar | **'''beundrer''' ovundrar | ||
*'''beundring''' ovundring | **'''beundring''' ovundring | ||
*'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig | ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig | ||
*'''bevandret''' | *'''bevandret''' kjend, røynd | ||
*'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita | *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita | ||
*'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla | **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla | ||
*'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva | *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva | ||
*'''bevegelig''' rørleg | **'''bevegelig''' rørleg | ||
*'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang | **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang | ||
*'''bevegelseshemmet''' | ***'''bevegelseshemmet''' | ||
*'''bevegelsesfrihet''' | ***'''bevegelsesfrihet''' | ||
*'''beveggrunn''' | *'''beveggrunn''' grunn, tildriv | ||
*'''bevendt''' | *'''bevendt''' stell, tess | ||
*'''bever''' bjor | *'''bever''' bjor | ||
*'''beverte''' | *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk | ||
*'''bevertning''' | **'''bevertning''' (mat og) stell | ||
*'''bevilge''' løyva | *'''bevilge''' løyva | ||
*'''bevilgning''' løyving | **'''bevilgning''' løyving | ||
*'''bevilling''' løyve | *'''bevilling''' løyve | ||
*'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd | *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd | ||
| Line 736: | Line 756: | ||
*'''beviselig''' provande, vitne(s)fast | *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast | ||
*'''bevisforspillelse''' tap av prov | *'''bevisforspillelse''' tap av prov | ||
*'''bevisførsel''' | *'''bevisførsel''' provføring | ||
*'''bevisst''' medviten, vitande; i vit | *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit | ||
*'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit | *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit | ||
*'''bevissthet''' medvit, vit | *'''bevissthet''' medvit, vit | ||
*'''bevisstgjøre''' gjera medviten | *'''bevisstgjøre''' gjera medviten | ||
*'''bevitne''' vitna um | *'''bevitne''' vitna um | ||
*'''bevitnelse''' | *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning | ||
*'''bevokte''' vakta (på) | *'''bevokte''' vakta (på) | ||
*'''bevæpne''' væpna | *'''bevæpne''' væpna | ||
| Line 753: | Line 773: | ||
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad | *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad | ||
*'''bidragsplikt''' | *'''bidragsplikt''' | ||
*'''bifall''' samtykke | *'''bifall''' samtykke | ||
*'''bifalle''' | *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika | ||
*'''bihensikt''' | *'''bihensikt''' | ||
*'''bihule''' | *'''bihule''' | ||
| Line 760: | Line 780: | ||
*'''bikube''' | *'''bikube''' | ||
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift | *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift | ||
*'''biland''' n | *'''biland''' {{k|n}} | ||
*'''bilbelte''' | |||
*'''bilde''' bilæte | *'''bilde''' bilæte | ||
*'''bildel''' | *'''bildel''' | ||
*'''billed-''' bilæt- | *'''billed-''' bilæt- | ||
*'''billett''' (inngangs)setel | *'''billett''' (inngangs)setel | ||
*'''billig''' rimeleg | *'''billig''' rimeleg | ||
*'''billige''' | *'''billige''' | ||
*'''billighetserstatning''' skynsvederlag | *'''billighetserstatning''' skynsvederlag | ||
| Line 773: | Line 794: | ||
*'''bisetning''' undersetning | *'''bisetning''' undersetning | ||
*'''bisette''' | *'''bisette''' | ||
*'''bisettelse''' | *'''bisettelse''' bålferd, likferd | ||
*'''bismak''' keim, snev, svìp, drag | *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag | ||
*'''bismer''' bismar | *'''bismer''' bismar | ||
*'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse | *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse | ||
*'''bister''' | *'''bister''' morsk, ybben | ||
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa | *'''bistå''' hjelpa, gå til handa | ||
*'''bitter''' beisk | *'''bitter''' beisk | ||
*'''bivirkning''' sideverknad | *'''bivirkning''' sideverknad | ||
*'''bjelle''' bjølla | *'''bjelle''' bjølla | ||
*'''blank''' | *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn | ||
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar | *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar | ||
*'''blende''' | *'''blende''' | ||
*'''blendverk''' | *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving | ||
*'''blest''' blåster, vind | *'''blest''' blåster, vind | ||
*'''bli''' verta; verta verande | *'''bli''' verta; verta verande | ||
| Line 793: | Line 814: | ||
*'''blodtørst''' blodgir | *'''blodtørst''' blodgir | ||
*'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod | *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod | ||
*'''blomkål''' | |||
*'''blomst''' blome, blom, blomster | *'''blomst''' blome, blom, blomster | ||
*'''blomstre''' bløma, blomstra | *'''blomstre''' bløma, blomstra | ||
| Line 800: | Line 822: | ||
*'''blottet''' vera utan, vanta | *'''blottet''' vera utan, vanta | ||
*'''blotting''' | *'''blotting''' | ||
*'''blottstille''' | *'''blottstille''' nækja, berrleggja | ||
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam | *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam | ||
*'''bluferdighet''' sømd, blygd | *'''bluferdighet''' sømd, blygd | ||
*'''blunde''' | *'''blunde''' blundra, syvja, dorma | ||
*'''blære''' blemma; bløra; blåsa | *'''blære''' blemma; bløra; blåsa | ||
*'''I bløt''' blòt n | *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt | ||
*'''II bløt''' blaut; mjuk | *'''II. bløt''' blaut; mjuk | ||
*'''bløtkokt''' blautkoka | *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden | ||
*'''blålig''' blåvoren, iblå | *'''blålig''' blåvoren, iblå | ||
*'''blår''' stry | *'''blår''' stry | ||
*'''bo''' bu | *'''bo''' bu | ||
*'''bod''' bud | *'''bod''' bud | ||
*'''bokhandel''' bokbud | |||
*'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå | *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå | ||
*'''boltre (seg)''' velta (seg) | *'''boltre (seg)''' velta (seg) | ||
*'''bone''' voksblenkja | |||
*'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks) | |||
*'''bopæl''' bustad | *'''bopæl''' bustad | ||
*'''bort''' burt | *'''bort''' burt | ||
| Line 820: | Line 845: | ||
*'''bosette''' busetja | *'''bosette''' busetja | ||
*'''bosted''' bustad | *'''bosted''' bustad | ||
*'''brakk''' | *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt | ||
*'''brann''' brand | *'''brann''' brand | ||
*'''brannvesen''' brandstell | *'''brannvesen''' brandstell | ||
| Line 827: | Line 852: | ||
*'''bred''' breid | *'''bred''' breid | ||
*'''bredde''' bard, breidd | *'''bredde''' bard, breidd | ||
*'''bredskuldret''' | *'''bredskuldret''' herdebreid | ||
*'''bregne''' burkne | *'''bregne''' burkne | ||
*'''brekk''' brot, innbrot | *'''brekk''' brot, innbrot | ||
*'''brekke''' brjota; knekkja | *'''brekke''' brjota; knekkja | ||
*'''brekkstang''' | *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur | ||
*'''brem''' rand | *'''brem''' rand | ||
*'''brems''' brims (fluga) | *'''brems''' brims (fluga) | ||
*'''brenneri''' brenneverk | |||
*'''brett''' bræde, fjøl, skiva | *'''brett''' bræde, fjøl, skiva | ||
*'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte | *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte | ||
*'''brille''' | |||
*'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen | *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen | ||
*'''briste''' bresta, slitna | *'''briste''' bresta, slitna | ||
| Line 843: | Line 870: | ||
*'''brudd''' brot | *'''brudd''' brot | ||
*'''brukbar''' brukande, nyttande | *'''brukbar''' brukande, nyttande | ||
*'''bruke''' bruka, nøyta | *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta | ||
*'''brunst''' brund | *'''brunst''' brund | ||
*'''brusk''' brjosk | *'''brusk''' brjosk | ||
*'''bryderi''' møda, bry | *'''bryderi''' møda, bry | ||
*'''brygge''' bryggja | *'''brygge''' bryggja | ||
*'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk | |||
*'''bryllup''' brudlaup, bryllaup | *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup | ||
*'''bryn''' brun | *'''bryn''' brun | ||
| Line 855: | Line 883: | ||
*'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar | *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar | ||
*'''brøk''' brotne tal | *'''brøk''' brotne tal | ||
*'''brøle''' | *'''brøle''' bura, gaula, ropa | ||
*'''bud''' bod | *'''bud''' bod | ||
*'''budsjettdisponeringsmyndighet''' | *'''budsjettdisponeringsmyndighet''' | ||
*'''budskap''' bodskap | *'''budskap''' bodskap | ||
| Line 864: | Line 892: | ||
*'''bukse''' brok | *'''bukse''' brok | ||
*'''bukt''' vik, våg | *'''bukt''' vik, våg | ||
*'''bunn''' botn | *'''bunn''' botn | ||
*'''bunnfall''' | *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse) | ||
*'''bunnløs''' | *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus | ||
*'''bunt''' bundel | *'''bunt''' bundel | ||
*'''butt''' | *'''butt''' kubben, nuv | ||
*'''bydel''' | *'''bydel''' | ||
*'''byfogd''' byfut | *'''byfogd''' byfut | ||
*'''byge''' | *'''byge''' skur, eling, flaga, bya | ||
*'''byll''' | *'''byll''' kaun | ||
*'''byrde''' m byrd(e) f | *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}} | ||
*'''bytte''' byta | *'''bytte''' byta | ||
*'''bær''' ber | *'''bær''' ber | ||
*'''bære''' bera | *'''bære''' bera | ||
*'''bøddel''' | *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann) | ||
*'''bølge''' bylgja, båra | *'''bølge''' bylgja, båra | ||
*'''bølgegang''' | *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang | ||
*'''bønn''' bøn | *'''bønn''' bøn | ||
*'''bønne''' bauna | *'''bønne''' bauna | ||
| Line 890: | Line 918: | ||
=== D === | === D === | ||
*'''daddel''' m | *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte | ||
*'''dadle''' (et) lasta | *'''dadle''' (et) lasta | ||
*'''daggry''' grålysing, dagrenning | *'''daggry''' grålysing, dagrenning | ||
*'''dale''' (te) siga, ganga ned | *'''dale''' (te) siga, ganga ned | ||
*'''damp''' m | *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama | ||
*'''dampe''' (et) eima | *'''damp''' {{k|m}} eim | ||
*'''dampskip''' eimskip | *'''dampe''' (et) eima | ||
*'''dampskip''' eimskip | |||
*'''damplok''' eimlok | *'''damplok''' eimlok | ||
*'''danne''' skipa; seda | *'''danne''' skipa; seda | ||
*'''dannelse''' m | *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping | ||
*'''dannet''' velseda | *'''dannet''' velseda | ||
*'''datter''' dotter | *'''datter''' dotter | ||
*'''deilig''' ljuv,framifrå | *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn | ||
*'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid | |||
*'''deilighet''' fridd, fridleik | |||
*'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet | *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet | ||
*'''del''' deild, lùt | *'''del''' deild, lùt | ||
*'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på | *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på | ||
*'''dele''' (te) deilda | *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same | ||
*'''delelager''' | *'''delelager''' | ||
*'''deling''' m | *'''delelig''' | ||
*'''delelighet''' | |||
*'''deling''' {{k|m}} deilding | |||
*'''dels''' stykkjomtil, stundom | *'''dels''' stykkjomtil, stundom | ||
*'''delstat''' (einskild)stat | *'''delstat''' (einskild)stat | ||
| Line 923: | Line 956: | ||
*'''dingle''' | *'''dingle''' | ||
*'''disig''' dim, døkk, skoddut | *'''disig''' dim, døkk, skoddut | ||
*'''dobbel''' dubbel, tvifeld | *'''dobbel''' dubbel, tvifeld | ||
*'''dobbelhet''' tvifelda | *'''dobbelhet''' tvifelda | ||
*'''dog''' då, endå; men | *'''dog''' då, endå; men | ||
*'''dolk''' smalkniv, stingarkniv | *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv | ||
*'''domfellelse''' | *'''domfellelse''' domfelling | ||
*'''domsavsigelse''' | *'''domsavsigelse''' domsegjing | ||
*'''donkraft''' jekk | *'''donkraft''' jekk | ||
*'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig | *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig | ||
| Line 940: | Line 973: | ||
*'''dreiebenk''' svarvestol | *'''dreiebenk''' svarvestol | ||
*'''drektig''' bær | *'''drektig''' bær | ||
*'''drektighet''' | *'''drektighet''' tidn | ||
*'''driftig''' tiltaksam, freisten, ute um seg | *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg | ||
*'''driftighet''' tiltak, framtak | *'''driftighet''' tiltak, framtak | ||
*'''drikk''' drykk | *'''drikk''' drykk | ||
| Line 948: | Line 981: | ||
*'''drue''' druva | *'''drue''' druva | ||
*'''dryppe''' drjupa | *'''dryppe''' drjupa | ||
*'''drysse''' drysja | *'''drysse''' drysja, strå, strøya | ||
*'''drøfte''' dryfta | *'''drøfte''' dryfta | ||
*'''drøy''' drjug | *'''drøy''' drjug | ||
| Line 957: | Line 990: | ||
*'''duft''' ange | *'''duft''' ange | ||
*'''dukke''' dokka | *'''dukke''' dokka | ||
*'''dum''' dumb | *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen | ||
*'''dumdristig''' våen | *'''dumdristig''' våen | ||
*'''dunkel''' døkk, dim, skum | *'''dunkel''' døkk, dim, skum | ||
*'''dunst''' dåm, (vond) eim | *'''dunst''' dåm, (vond) eim | ||
*'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde) | *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde) | ||
*'''dyd''' dygd | *'''dyd''' dygd | ||
*'''dydig''' dygdig | *'''dydig''' dygdig | ||
*'''dykkand''' kavand | *'''dykkand''' kavand | ||
*'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) | *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) | ||
*'''dykker''' dukkar; kavfugl | *'''dykker''' dukkar; kavfugl | ||
*'''dyktig''' dugande | *'''dyktig''' dugande | ||
| Line 972: | Line 1 005: | ||
*'''dyp''' djup | *'''dyp''' djup | ||
*'''dyrebeskyttelse''' dyrevern | *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern | ||
*'''dyrkbar''' | *'''dyrkbar''' dyrkande | ||
*'''I. dysse''' dys (fl dysjar) | *'''I. dysse''' dys (fl dysjar) | ||
*'''II. dysse''' svæva, søva | *'''II. dysse''' svæva, søva | ||
| Line 978: | Line 1 011: | ||
*'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe) | *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe) | ||
*'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]]) | *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]]) | ||
*'''dødd''' m | *'''dødd''' {{k|m}} dåen | ||
*'''dødelig''' daudeleg, døyeleg | *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg | ||
*'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal | *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal | ||
| Line 987: | Line 1 020: | ||
*'''dødssyk''' daudsjuk | *'''dødssyk''' daudsjuk | ||
*'''dødsår''' daudeår | *'''dødsår''' daudeår | ||
*'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak | |||
*'''døgn''' døger, døgn | *'''døgn''' døger, døgn | ||
*'''dølge''' dylja, løyna | *'''dølge''' dylja, løyna | ||
| Line 993: | Line 1 027: | ||
*'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt | *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt | ||
*'''døpe''' døypa | *'''døpe''' døypa | ||
*'''dør''' dør (-ỳ-), hurd | *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd | ||
*'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel) | *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel) | ||
*'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg | *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg | ||
*'''døsig''' | *'''døsig''' svevntung, syvjug | ||
*'''døsighet''' | *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik | ||
*'''døtre''' døtter | *'''døtre''' døtter | ||
*'''døv''' dauv | *'''døv''' dauv | ||
| Line 1 003: | Line 1 037: | ||
*'''dåd''' (ei) dåd, gjerning | *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning | ||
*'''dåp''' daup | *'''dåp''' daup | ||
*'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk | *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2) | ||
*'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk | |||
=== E === | === E === | ||
*'''ebbe''' fjøra | *'''ebbe''' fjøra | ||
*'''ed''' eid | *'''ed''' eid | ||
*'''edsvoren''' eidsvoren | *'''edsvoren''' eidsvoren | ||
*'''edder''' eiter | *'''edder''' eiter | ||
*'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde | *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde | ||
*'''edderbylldannelse''' væging | *'''edderbylldannelse''' væging | ||
*'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring | *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring | ||
*'''eddik''' edik | *'''eddik''' edik | ||
*'''edelsten''' glim(e)stein | *'''edelsten''' glim(e)stein | ||
*'''ederdun''' ærdun | *'''ederdun''' ærdun | ||
*'''ederfugl''' æd, ærfugl | *'''ederfugl''' æd, ærfugl | ||
*'''edru''' | *'''edru''' ædrug | ||
*'''edruelig''' | *'''edruelig''' | ||
*'''egenandel''' | *'''egenandel''' | ||
| Line 1 027: | Line 1 062: | ||
*'''egennyttig''' | *'''egennyttig''' | ||
*'''egenskap''' eigenskap, lag, hått | *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått | ||
*'''egentlig''' i grunn | *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett | ||
*'''egenvekt''' servekt | *'''egenvekt''' servekt | ||
*'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma | *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma | ||
| Line 1 039: | Line 1 074: | ||
*'''eiendel''' eignelut | *'''eiendel''' eignelut | ||
*'''eiendom''' eiga, eigedom | *'''eiendom''' eiga, eigedom | ||
*'''eiendommelig''' | *'''eiendommelig''' sermerkt | ||
*'''eierbeføyelse''' | *'''eierbeføyelse''' | ||
*'''einer''' eine | |||
*'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal | *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal | ||
*'''eksempel''' døme; fyredøme | *'''eksempel''' døme; fyredøme | ||
| Line 1 061: | Line 1 097: | ||
*'''endre''' brigda, brøyta, venda | *'''endre''' brigda, brøyta, venda | ||
*'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv | *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv | ||
*'''ener''' eine | |||
*'''enes''' semjast | *'''enes''' semjast | ||
*'''enfoldig''' einfeld | *'''enfoldig''' einfeld | ||
| Line 1 070: | Line 1 107: | ||
*'''enhjørning''' einhyrning | *'''enhjørning''' einhyrning | ||
*'''enhver''' kvar, ein og kvar | *'''enhver''' kvar, ein og kvar | ||
*'''enig''' samd, samtykt | *'''enig''' samd, samtykt | ||
*'''enighet''' semja, samtykke | *'''enighet''' semja, samtykke | ||
*'''enke''' ekkja, enkja | *'''enke''' ekkja, enkja | ||
| Line 1 076: | Line 1 113: | ||
*'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak | *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak | ||
*'''enkeltstående''' einstaka, einka | *'''enkeltstående''' einstaka, einka | ||
*'''ensartet''' av same slag | *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag | ||
*'''ensartethet''' einkynde {{k|n}} | |||
*'''ensfarget''' einlita | |||
*'''ensformig''' jamlik | *'''ensformig''' jamlik | ||
*'''ensidig''' einsida | *'''ensidig''' einsida | ||
*'''ensom''' einsam, eismal | *'''ensom''' einsam, eismal | ||
*'''ensomhet''' m | *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}} | ||
*'''enstemmig''' samrøystes | *'''enstemmig''' samrøystes | ||
*'''enøyd''' einøygd, einsynt | *'''enøyd''' einøygd, einsynt | ||
*'''eplemost''' eplesaft | *'''eplemost''' eplesaft | ||
*'''erfare''' merka, røyna | *'''erfare''' merka, røyna; læra | ||
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig | *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig | ||
*'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse) | *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse) | ||
| Line 1 091: | Line 1 130: | ||
*'''erindre''' minnast, hugsa | *'''erindre''' minnast, hugsa | ||
*'''erindring''' minne, minne | *'''erindring''' minne, minne | ||
*'''erkjenne''' sannkjenna | *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna | ||
*'''erkjenning''' sannkjenning | *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning | ||
*'''erklære''' segja | *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning | ||
*'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid | |||
*'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn | *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn | ||
*'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid) | *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid) | ||
*'''erstatning''' vederlag; skadebot | *'''erstatning''' vederlag; skadebot | ||
*'''erme''' erm f | *'''erme''' erm {{k|f}} | ||
*'''ernære''' føda | *'''ernære''' føda | ||
*'''ernæring''' | *'''ernæring''' | ||
| Line 1 105: | Line 1 145: | ||
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot | *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot | ||
*'''erts''' | *'''erts''' | ||
*'''erverv''' | *'''erverv''' yrke; feng | ||
*'''erverve''' | *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa | ||
*'''ervervelse''' | *'''ervervelse''' feng | ||
*'''eske''' øskja | *'''eske''' øskja | ||
*'''etse''' | *'''etse''' brenna, svida; løysa upp | ||
*'''ettergi''' gjeva etter | *'''ettergi''' gjeva etter | ||
*'''etterhånden''' etter kvart | *'''etterhånden''' etter kvart | ||
| Line 1 119: | Line 1 159: | ||
*'''etternøler''' | *'''etternøler''' | ||
*'''etterprøve''' | *'''etterprøve''' | ||
*'''etterskudd''' etterskot | *'''etterskudd''' etterskot | ||
*'''etterskuddsvis''' på etterskot | *'''etterskuddsvis''' på etterskot | ||
*'''etterslekt''' etterkomarar | *'''etterslekt''' etterkomarar | ||
| Line 1 125: | Line 1 165: | ||
*'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter | *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter | ||
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende | *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende | ||
*'''ettertrykk''' | *'''ettertrykk''' | ||
*'''etterstrykkelig''' | *'''etterstrykkelig''' | ||
*'''etterår''' haust | *'''etterår''' haust | ||
*'''eventyr''' æventyr | *'''eventyr''' æventyr | ||
*'''evig''' æveleg, ævug | *'''evig''' æveleg, ævug | ||
*'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn | |||
*'''evighet''' æva, ævord | *'''evighet''' æva, ævord | ||
*'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}} | |||
*'''evne''' dug, gåva | *'''evne''' dug, gåva | ||
| Line 1 142: | Line 1 184: | ||
*'''falskmyntner''' myntfalskar | *'''falskmyntner''' myntfalskar | ||
*'''famle''' trivla | *'''famle''' trivla | ||
*'''fangst''' veidd, veide n | *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd | ||
*'''fanteri''' fantskap | |||
*'''farlig''' fårleg | *'''farlig''' fårleg | ||
*'''fart''' snøggleik; ferd | *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd | ||
*'''fartøy''' farkost, farty | *'''fartøy''' farkost, farty | ||
*'''farvann''' farvatn, leid | *'''farvann''' farvatn, leid | ||
*'''farge''' lit, farge | *'''farge''' lit, farge | ||
*'''fargestoff''' | *'''fargestoff''' lit (to til å lita med) | ||
*'''fastelavn''' fastelag | *'''fastelavn''' fastelag | ||
*'''fasthet''' fastleik | *'''fasthet''' fastleik | ||
*'''fatning''' | *'''fatning''' ro | ||
*'''fatte''' fata, skyna | *'''fatte''' fata, skyna | ||
*'''fattig''' fåtøk, fatig | *'''fattig''' fåtøk, fatig | ||
*'''favn''' famn; fang | *'''favn''' famn; fang | ||
*'''favne''' femna, famna | *'''favne''' femna, famna | ||
| Line 1 163: | Line 1 206: | ||
*'''feiekost''' sopling, lime | *'''feiekost''' sopling, lime | ||
*'''feig''' rædd, modlaus | *'''feig''' rædd, modlaus | ||
*'''feil''' mistak, veila, brest, lyte | *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte | ||
*'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil | |||
*'''feile''' misfara; vanta | |||
*'''feilfri''' lytelaus | |||
*'''feilslag''' miskast. mishogg | |||
*'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring | |||
*'''feiltrinn''' | |||
*'''feire''' høgtida, halda heilag | *'''feire''' høgtida, halda heilag | ||
*'''fekte''' fikta | *'''fekte''' fikta | ||
*'''felg''' hjulring | *'''felg''' hjulring | ||
*'''felles''' sams | *'''felles''' sams | ||
*'''fellesbetegnelse''' samnemning. | *'''fellesbetegnelse''' samnemning | ||
*'''fellesskap''' samband | *'''felleseie''' sameiga | ||
*'''felt''' vang, val | *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke | ||
*'''feltrop''' | *'''fellesnavn''' samnamn | ||
*'''fellesnevner''' samnemnar | |||
*'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate | |||
*'''fellesskole''' | |||
*'''fellestrekk''' | |||
*'''felt''' vang, val; grein, teig | |||
*'''feltrop''' | |||
*'''feltskjær''' sårlækjar | |||
*'''felttog''' herferd | *'''felttog''' herferd | ||
*'''ferdig''' ferdug, reidug | *'''ferdig''' ferdug, reidug | ||
*'''ferdighet''' dug, dugleik, tame | *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame | ||
*'''ferdigkaffe''' snarkaffi | |||
*'''ferge''' ferja | *'''ferge''' ferja | ||
*'''ferniss''' | *'''ferniss''' | ||
*'''ferskvann''' vatn | *'''ferskvann''' vatn | ||
*'''fest''' høgtid, helg | *'''fest''' høgtid, helg | ||
*'''festlighet''' | *'''festlighet''' velsemd | ||
*'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-) | *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-) | ||
*'''fiendtlig''' fiendsleg | *'''fiendtlig''' fiendsleg | ||
*'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred | *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred | ||
*'''fiffig''' | *'''fiffig''' listug, lur, sløg | ||
*'''filt''' felt, tov | *'''filt''' felt, tov | ||
*'''fin''' fin, grann | *'''fin''' fin, grann | ||
| Line 1 189: | Line 1 246: | ||
*'''fingerbøl''' fingerbjørg | *'''fingerbøl''' fingerbjørg | ||
*'''fingerspiss''' fingertupp | *'''fingerspiss''' fingertupp | ||
*'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt | *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt | ||
*'''finte''' | *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag | ||
*'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn | *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn | ||
*'''fiskehale''' spord | |||
*'''fiskeri''' fiske | *'''fiskeri''' fiske | ||
*'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn | |||
*'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}} | |||
*'''fiskevær''' fiskever | *'''fiskevær''' fiskever | ||
*'''fjed''' fet, stig | *'''fjed''' fet, stig | ||
| Line 1 198: | Line 1 258: | ||
*'''fjerne''' taka burt, hava burt | *'''fjerne''' taka burt, hava burt | ||
*'''fjernsyn''' fjerrsjå | *'''fjernsyn''' fjerrsjå | ||
*'''fjes''' andlit | *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt'' | ||
*'''fjollete''' | *'''fjollete''' | ||
*'''fjær''' fjør | *'''fjær''' fjør | ||
*'''flaggermus''' skinnvengja | *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka | ||
*'''flagre''' flagsa | *'''flagre''' flagsa | ||
*'''flanke''' sida | *'''flanke''' sida | ||
*'''flamme''' loge, eldtunga | *'''flamme''' loge, eldtunga | ||
*'''flau''' | *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind) | ||
*'''flekke''' flekkja, flå av | *'''flekke''' flekkja, flå av | ||
*'''flerspråklighet''' målmangfald | *'''flerspråklighet''' målmangfald | ||
| Line 1 231: | Line 1 291: | ||
*'''fløyten''' mist, burte | *'''fløyten''' mist, burte | ||
*'''flåte''' flote | *'''flåte''' flote | ||
*'''fnatt''' | *'''fnatt''' skabb, klåde | ||
*'''fnise''' knisa | *'''fnise''' knisa | ||
*'''fnugg''' grann | *'''fnugg''' grann | ||
*'''fnyse''' frøsa, frøyna | *'''fnyse''' frøsa, frøyna | ||
*'''fogd''' fut, faut | *'''fogd''' fut, faut | ||
*'''fogderi''' futedøme | |||
*'''folkeavstemming''' folkerøysting | *'''folkeavstemming''' folkerøysting | ||
*'''follekniv''' fallekniv | *'''follekniv''' fallekniv | ||
*'''for''' | |||
*'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla | *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla | ||
*'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta | *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta | ||
*'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'') | |||
*'''foraktfull''' vanvyrdsleg | *'''foraktfull''' vanvyrdsleg | ||
*'''foran''' fyre, framman | *'''foran''' fyre, framman | ||
| Line 1 248: | Line 1 311: | ||
*'''forargelse''' | *'''forargelse''' | ||
*'''forbanne''' banna, forbanna | *'''forbanne''' banna, forbanna | ||
*'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad | |||
*'''forbause''' undra | *'''forbause''' undra | ||
*'''forbauselse''' undring | *'''forbauselse''' undring | ||
*'''forbedre''' betra, bøta, vøla | *'''forbedre''' betra, bøta, vøla | ||
*'''forbedring''' betring | *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot | ||
*'''forbehold''' atterhald | *'''forbehold''' atterhald | ||
*'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, | *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla | ||
*'''forbeholden''' atterhalden | *'''forbeholden''' atterhalden | ||
*'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga | *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga | ||
*'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing | *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing | ||
*'''forbi''' framum | *'''forbi''' framum | ||
*'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing | |||
*'''forbigående''' millombils, stuttvarande | |||
*'''forbilde''' fyredøme | *'''forbilde''' fyredøme | ||
*'''forbinde''' binda, knyta (til) | *'''forbinde''' binda, knyta (til) | ||
*'''forbindelse''' | *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-) | ||
*'''forbinding''' sambinding | *'''forbinding''' sambinding | ||
*'''forbli''' verta verande, standa, haldast | *'''forbli''' verta verande, standa, haldast | ||
| Line 1 269: | Line 1 335: | ||
*'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut | *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut | ||
*'''forbruker''' | *'''forbruker''' | ||
*'''forbryte''' | *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera | ||
*'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot | *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning | ||
*'''forbryter''' brotsmann | *'''forbryter''' brotsmann | ||
*'''forbrytersk''' brotsleg | *'''forbrytersk''' brotsleg | ||
*'''forbud''' forbod, bann | *'''forbud''' forbod, bann | ||
*'''forbuden/forbudt''' uløyvd (s. '''ubevilget''') | *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''') | ||
*'''forbund''' samband | *'''forbund''' samband | ||
*'''forbundsfelle''' sambandsfelage | *'''forbundsfelle''' sambandsfelage | ||
*'''forbundsstat''' sambandsstat | *'''forbundsstat''' sambandsstat | ||
*'''forby''' banna | *'''forby''' banna, neitta (neikta) | ||
*'''fordampe''' eima (burt) | *'''fordampe''' eima (burt) | ||
*'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for | *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for | ||
*'''fordelaktig''' batesam | *'''fordelaktig''' batesam | ||
*'''fordele''' ætla ut – | *'''fordele''' ætla ut – | ||
*'''fordeling''' utætling | *'''fordeling''' utætling | ||
*'''forderve''' skjemma | *'''forderve''' skjemma | ||
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke | *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke | ||
*'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme | *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme | ||
*'''fordømme''' | *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta | ||
*'''fordra''' tola [ò] | *'''fordra''' tola [ò] | ||
*'''fordre''' krevja | *'''fordre''' krevja | ||
*'''fordreie''' | *'''fordreie''' rengja | ||
*'''fordring''' krav | *'''fordring''' krav | ||
*'''fordringshaver''' kravsmann | *'''fordringshaver''' kravsmann | ||
| Line 1 298: | Line 1 364: | ||
*'''fordøyelse''' matmelting | *'''fordøyelse''' matmelting | ||
*'''forebringe''' bera upp, føra fram | *'''forebringe''' bera upp, føra fram | ||
*'''forebygge''' | *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra | ||
*'''forebyggelse''' | *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring | ||
*'''foredle''' arbeida til | *'''foredle''' arbeida til | ||
*'''foredra''' målbera | *'''foredra''' målbera | ||
*'''foredrag''' fyredrag | *'''foredrag''' fyredrag | ||
*'''forefalle''' ''forefallende arbeid'' | *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid'' | ||
*'''foregripe''' fyregripa | *'''foregripe''' fyregripa | ||
*'''foregå''' gå fyre seg, henda | *'''foregå''' gå fyre seg, henda | ||
*'''forekomme''' henda, finnast, koma fram | *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram | ||
*'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom | *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom | ||
*'''foreldelse''' forfallstid? | *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding | ||
*'''foreldet''' avaldra; forfallen? | *'''foreldes''' aveldast | ||
*'''forelegge''' | *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra | ||
*'''forelegge''' bjoda, leggja fyre | |||
*'''forelsket''' hugteken | *'''forelsket''' hugteken | ||
*'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing | *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing | ||
| Line 1 323: | Line 1 390: | ||
*'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft | *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft | ||
*'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera | *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera | ||
*'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering | *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering | ||
*'''forerindring''' | *'''forerindring''' | ||
*'''foreskrive''' | *'''foreskrive''' | ||
| Line 1 336: | Line 1 403: | ||
*'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande | *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande | ||
*'''forevise''' visa (fram), syna | *'''forevise''' visa (fram), syna | ||
*'''forfall''' | *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall | ||
*'''forfalle''' | *'''forfalle''' | ||
*'''forfalle''' koma til nedfalls | *'''forfalle''' koma til nedfalls | ||
*'''forfalskning''' | *'''forfalskning''' | ||
*'''forfatning''' | *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad | ||
*'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop | *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop | ||
*'''forfattelse''' uppsetjing | *'''forfattelse''' uppsetjing | ||
*'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar | *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar | ||
*'''forfekte''' | *'''forfekte''' hevda, strida for | ||
*'''forfengelig''' fåfengeleg | *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut | ||
*'''forfengelighet''' fåfengd | *'''forfengelighet''' fåfengd, jål | ||
*'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg) | *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande | ||
*'''forfinet''' | *'''forfinet''' | ||
*'''forflytte''' flytja på | *'''forflytte''' flytja på | ||
*'''forfordele''' misbyta | |||
*'''forfra''' frammantil; å nyo | *'''forfra''' frammantil; å nyo | ||
*'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram | *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram | ||
| Line 1 356: | Line 1 424: | ||
*'''forfriskes''' kvìkna | *'''forfriskes''' kvìkna | ||
*'''forfriskende''' kveikjande | *'''forfriskende''' kveikjande | ||
*'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk | *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk | ||
*'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f | *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}} | ||
*'''forfryse''' frøysa | |||
*'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter | *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter | ||
*'''forfølgelse''' elting, etterlaup | *'''forfølgelse''' elting, etterlaup | ||
*'''forføre''' lokka, dåra | *'''forføre''' lokka, dåra | ||
*'''forføye''' | *'''forføye''' | ||
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'') | *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'') | ||
*'''forgape''' (seg) | *'''forgape''' (seg) | ||
*'''forgasser''' | |||
*'''forgifte''' eitra | *'''forgifte''' eitra | ||
*'''forgjeldet''' skuldbunden | *'''forgjeldet''' skuldbunden | ||
| Line 1 372: | Line 1 442: | ||
*'''forglemmelse''' gløyming | *'''forglemmelse''' gløyming | ||
*'''forglemmegei''' minneblom | *'''forglemmegei''' minneblom | ||
*'''forgrening''' | *'''forgodtbefinnende''' godtykke | ||
*'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast | |||
*'''forgrening''' grein | |||
*'''forgripe''' | *'''forgripe''' | ||
*'''forgripelse''' | *'''forgripelse''' | ||
*'''forgude''' | *'''forgude''' dyrka | ||
*'''forgylle''' gylla | *'''forgylle''' gylla | ||
*'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva | *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva | ||
| Line 1 383: | Line 1 455: | ||
*'''forhatt''' hata | *'''forhatt''' hata | ||
*'''forhekse''' fjetra, trollbinda | *'''forhekse''' fjetra, trollbinda | ||
*'''forhenværende''' | *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore | ||
*'''forherdelse''' forherding | *'''forherdelse''' forherding | ||
*'''forherlige''' heidra | *'''forherlige''' heidra | ||
| Line 1 390: | Line 1 462: | ||
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv | *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv | ||
*'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg | *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg | ||
*'''forholdsmessig''' | *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg | ||
*'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart | |||
*'''forholdsregel''' rådgjerd | |||
*'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal | *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal | ||
*'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval | *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval | ||
| Line 1 400: | Line 1 474: | ||
*'''forhøyelse''' auke, høgjing | *'''forhøyelse''' auke, høgjing | ||
*'''forhåndsvalg''' | *'''forhåndsvalg''' | ||
*'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von. | *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von. | ||
*'''forhåpning''' von | *'''forhåpning''' von | ||
*'''forkalke''' | *'''forkalke''' | ||
*'''forkalking''' | *'''forkalking''' | ||
*'''forkaste''' neitta, vanda | *'''forkaste''' neitta, vanda | ||
*'''forkastelig''' | *'''forkastelig''' avdømeleg | ||
*'''forkastning''' | *'''forkastning''' | ||
*'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans | *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug | ||
*'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert | *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert | ||
*'''forkjøp''' | *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup | ||
*'''forkjølelse''' krimsjuke, krim | *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim | ||
*'''forkjølt''' krimsjuk | *'''forkjølt''' krimsjuk | ||
| Line 1 416: | Line 1 490: | ||
*'''forkle(de)''' | *'''forkle(de)''' | ||
*'''forkleine''' | *'''forkleine''' | ||
*'''forknytte''' | *'''forkleinelse''' mannemink | ||
*'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda | |||
*'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga | *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga | ||
*'''forknyttethet''' modløysa | *'''forknyttethet''' modløysa | ||
*'''forkommen''' | *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre | ||
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting | *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting | ||
*'''forkuet''' (ned)kuva | *'''forkuet''' (ned)kuva | ||
*'''forkulle(s)''' kolast | |||
*'''forkullet''' kolbrend | *'''forkullet''' kolbrend | ||
*'''forkynne''' forkynna | *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa | ||
*'''forkynnelse''' forkynning | *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering | ||
*'''forlag''' (bok)reidsla | *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag | ||
*'''forlange''' krevja | *'''forlange''' krevja | ||
*'''forlangende''' krav, ynske | *'''forlangende''' krav, ynske | ||
*'''forlatelse''' | *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking | ||
*'''forlate''' | *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå | ||
*'''forlede''' | *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken | ||
*'''forlegen''' bljug, hogvar, | *'''forlede''' lokka | ||
*'''forlegen''' bljug, hogvar, | |||
*'''forlegge''' reida | *'''forlegge''' reida | ||
*'''forlegger''' bokreidar | *'''forlegger''' bokreidar | ||
*'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette … | *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette … | ||
*'''forlik''' semja, sætt | *'''forlik''' semja, sætt | ||
*'''forlikelig''' | *'''forlikelig''' | ||
*'''forlike''' semja | *'''forlike''' semja | ||
| Line 1 441: | Line 1 518: | ||
*'''forloren''' tapt; falsk | *'''forloren''' tapt; falsk | ||
*'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving | *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving | ||
*'''forlystelse''' | *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro | ||
*'''forløsning''' løysing, avløysing | *'''forløsning''' løysing, avløysing | ||
*'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå | *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa | ||
*'''forløper''' | *'''forløper''' fyregangar, fyrebod | ||
*'''forløpning''' lìtgang | *'''forløpning''' lìtgang | ||
*'''forløse''' løysa | *'''forløse''' løysa | ||
*'''forløsning''' | *'''forløsning''' utløysing; frelsa | ||
*'''formane''' | *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå | ||
*'''formastelig''' | *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus | ||
*'''formentlig''' | *'''formentlig''' venteleg | ||
*'''formelig''' likefram; formande | *'''formelig''' likefram; formande | ||
*'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) | *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) | ||
*'''formering''' auking, øksling | *'''formering''' auking, øksling | ||
*'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn | *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn | ||
*'''formilde''' | *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande | ||
*'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking | *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking | ||
*'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg | *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg | ||
| Line 1 466: | Line 1 542: | ||
*'''formørkning''' | *'''formørkning''' | ||
*'''formå''' orka, vinna, mega (må) | *'''formå''' orka, vinna, mega (må) | ||
*'''formål''' fyremål, tanke, méd | *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad | ||
*'''fornavn''' fyrenamn | *'''fornavn''' fyrenamn | ||
*'''fornedre''' | *'''fornedre''' (nedra), småminka | ||
*'''fornekte''' neitta | *'''fornekte''' neitta | ||
*'''fornem''' høgsett | *'''fornem''' høgsett | ||
*'''fornemme''' merka, kjenna | *'''fornemme''' merka, kjenna | ||
*'''fornemmelse''' kjensla, tokke | *'''fornemmelse''' kjensla, tokke | ||
*'''fornorske''' norska (upp) | *'''fornorske''' norska (upp) | ||
| Line 1 479: | Line 1 555: | ||
*'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt | *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt | ||
*'''fornærmelse''' krenkjing | *'''fornærmelse''' krenkjing | ||
*'''fornøden''' turveleg | *'''fornøden''' turveleg | ||
*'''fornødenhet''' | *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft | ||
*'''fornøye''' moroa, gama | *'''fornøye''' moroa, gama | ||
*'''fornøyelig''' gaman, hugsam | *'''fornøyelig''' gaman, hugsam | ||
| Line 1 489: | Line 1 565: | ||
*'''forpeste''' | *'''forpeste''' | ||
*'''forplante''' så, setja; øksla | *'''forplante''' så, setja; øksla | ||
*'''forplantning''' | *'''forplantning''' øksling | ||
*'''forpleie''' røkta, skøyta, stella | *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella | ||
*'''forplikte''' | *'''forplikte''' binda | ||
*'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar | *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar | ||
*'''forpliktet''' bunden, skyldig | *'''forpliktet''' bunden, skyldig | ||
*'''forpurre''' hindra | *'''forpurre''' hindra, skjepla | ||
*'''forrige''' fyrre | *'''forrige''' fyrre | ||
*'''forringe''' | *'''forringe''' skjemma, vesla | ||
*'''forrest''' fremst | *'''forrest''' fremst | ||
*'''forresten''' elles, for resten | *'''forresten''' elles, for resten | ||
*'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud | *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud | ||
*'''forrette''' | *'''forrette''' gjera tenesta | ||
*'''forrykke''' | *'''forrykke''' rupla, skjepla | ||
*'''forræder''' svikar | *'''forræder''' svikar | ||
*'''forræderi''' svìk | *'''forræderi''' svìk | ||
*'''forrædersk''' | *'''forrædersk''' svikfull, trulaus | ||
*'''forråd''' tilfang | *'''forråd''' tilfang | ||
*'''forråde''' forråda, svika | *'''forråde''' forråda, svika | ||
| Line 1 513: | Line 1 589: | ||
*'''forse (seg)''' | *'''forse (seg)''' | ||
*'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd | *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd | ||
*'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka | |||
*'''forsegling''' forsegling, lakking | |||
*'''forsendelse''' sending | *'''forsendelse''' sending | ||
*'''forsending''' sending | *'''forsending''' sending | ||
| Line 1 535: | Line 1 613: | ||
*'''forskjønne''' | *'''forskjønne''' | ||
*'''forskrudd''' | *'''forskrudd''' | ||
*''' | *'''forskrekkelig''' skræmeleg | ||
*'''forskudd''' forskot | *'''forskudd''' forskot | ||
*'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast | *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast | ||
| Line 1 545: | Line 1 623: | ||
*'''forsmekte''' | *'''forsmekte''' | ||
*'''forsmå''' | *'''forsmå''' | ||
*'''forsnakke (seg)''' | *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala | ||
*'''forsnakkelse''' | *'''forsnakkelse''' | ||
*'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i | *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i | ||
| Line 1 552: | Line 1 630: | ||
*'''forspille''' spilla, skutla burt | *'''forspille''' spilla, skutla burt | ||
*'''forstand''' vit | *'''forstand''' vit | ||
*'''forstander''' | *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda | ||
*'''forstandig''' vitug | *'''forstandig''' vitug | ||
*'''forstandighet''' vit, skyn | *'''forstandighet''' vit, skyn | ||
*'''forstemt''' ulaga, umølt | *'''forstemt''' ulaga, umølt | ||
*'''forstemme''' | *'''forstemme''' | ||
*'''forstenet''' | *'''forstene(s)''' steinganga(st) | ||
*'''forstening''' | *'''forstenende''' steingjengeleg? | ||
*'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra | |||
*'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster | |||
*'''forsterke''' styrkja, sterkna | *'''forsterke''' styrkja, sterkna | ||
*'''forsterkning''' | *'''forsterkning''' | ||
*'''forstoppe''' | *'''forstoppe''' | ||
*'''forstoppelse''' tilstopping | *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping | ||
*'''forstrekke''' | *'''forstrekke''' | ||
*'''forstumme''' tagna | *'''forstumme''' tagna | ||
| Line 1 574: | Line 1 654: | ||
*'''forståelsesfull''' skynsam | *'''forståelsesfull''' skynsam | ||
*'''forsvare''' verja, verna, forsvara | *'''forsvare''' verja, verna, forsvara | ||
*'''forsvarlig''' | *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna | ||
*'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning''' | *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning''' | ||
*'''forsyne''' | *'''forsyne''' | ||
*'''forsøk''' | *'''forsøk''' freistnad; røyning | ||
*'''forsøke''' freista, røyna | *'''forsøke''' freista, røyna | ||
*'''forsølve''' sylva | |||
*'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta | *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta | ||
*'''forsørge''' | *'''forsøple''' søpla til | ||
*'''forsørgelse''' | *'''forsøpling''' tilsøpling | ||
*'''forsørge''' syta (for), forsyta | |||
*'''forsørgelse''' (forsyte) | |||
*'''fortape''' tapa, missa | *'''fortape''' tapa, missa | ||
*'''fortau''' fortòg, | *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg | ||
*'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn | *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'') | ||
*'''fortelle''' fortelja | *'''fortelle''' fortelja | ||
*'''fortette''' | *'''fortette''' ferma, tetta (att) | ||
*'''fortetning''' | *'''fortetning''' tette {{k|m}} | ||
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel | *'''fortie''' tegja med, tegja i hel | ||
*'''fortielse''' iheltegjing | *'''fortielse''' iheltegjing | ||
*'''fortinne''' tìna | |||
*'''fortolke''' tolka | *'''fortolke''' tolka | ||
*'''fortolkning''' tolking | *'''fortolkning''' tolking | ||
*'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna | *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna | ||
*'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld. | *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld. | ||
*'''fortjent''' vera verd | *'''fortjent''' vera verd | ||
*'''fortrinn''' fyremun | *'''fortrinn''' fyremun | ||
*'''fortrinnsrett''' | *'''fortrinnsrett''' fyrerett | ||
*''' | *'''fortløpende''' {{adv}} andfares | ||
*'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut | *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut | ||
*'''fortone''' | *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg | ||
*'''fortreffelig''' gild | *'''fortreffelig''' gild | ||
*'''fortrenge''' trengja burt | *'''fortrenge''' trengja burt | ||
| Line 1 611: | Line 1 694: | ||
*'''fortsette''' halda fram, halda på | *'''fortsette''' halda fram, halda på | ||
*'''fortsettelse''' framhald | *'''fortsettelse''' framhald | ||
*'''fortvile''' ørvænast, orvonast | *'''fortvile''' ørvænast, orvonast | ||
*'''fortvilelse''' ørvæna | *'''fortvilelse''' ørvæna | ||
*'''fortykke''' tjukka | *'''fortykke''' tjukka | ||
| Line 1 619: | Line 1 702: | ||
*'''fortøyning''' feste, landfeste | *'''fortøyning''' feste, landfeste | ||
*'''fortørnet''' harm, arg | *'''fortørnet''' harm, arg | ||
*'''forulempe''' | *'''forulempe''' | ||
*'''forulemping''' | *'''forulemping''' | ||
*'''forulykkes''' | *'''forulykkes''' | ||
| Line 1 629: | Line 1 712: | ||
*'''forurette''' gjera urett | *'''forurette''' gjera urett | ||
*'''forut''' fyreåt | *'''forut''' fyreåt | ||
*'''forutfattet''' | *'''forutfattet''' medhavd | ||
*'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon | *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon | ||
*'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming | *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming | ||
*'''forutse''' | *'''forutse''' | ||
*'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad | *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad | ||
*'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja | *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja | ||
*'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg | *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg | ||
*'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik | *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik | ||
*'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing | *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing | ||
*'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn | *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk | ||
*'''forvalter''' stjornar | *'''forvalter''' stjornar | ||
*'''forvandle''' umskapa; venda | *'''forvandle''' umskapa; venda | ||
*'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking | *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking | ||
*'''forvare''' gøyma, var(d)veita | *'''forvare''' gøyma, var(d)veita | ||
*'''forvaring''' var(d)veitsla | *'''forvaring''' var(d)veitsla | ||
*'''forvei''' ''i f-'' fyre | *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre | ||
*'''forveksle''' taka rangt, taka i miss | *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss | ||
*'''forvente''' vona, venta, vønast | *'''forvente''' vona, venta, vønast | ||
| Line 1 654: | Line 1 737: | ||
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing | *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing | ||
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring | *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring | ||
*'''forvise''' visa burt | *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa | ||
*'''forvisse''' | *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa | ||
*'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus | |||
*'''forvisse''' vissa | |||
*'''forvolde''' valda | *'''forvolde''' valda | ||
*'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing | *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing | ||
| Line 1 663: | Line 1 748: | ||
*'''fotspor''' spot, fotefar | *'''fotspor''' spot, fotefar | ||
*'''frafalle'''falla frå; gjeva etter | *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter | ||
*'''frakt''' | *'''frakt''' føring | ||
*'''frakjenne''' | *'''frakjenne''' døma frå, taka frå | ||
*'''fraliste''' lura frå | *'''fraliste''' lura frå | ||
*'''fram-''' sjå frem- | *'''fram-''' sjå frem- | ||
*'''franskmann''' fransmann | *'''franskmann''' fransmann | ||
*'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå | *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå | ||
*'''frasi''' | *'''frasi''' segja ifrå seg | ||
*'''frastøtende''' | *'''frastøtende''' ulidande, stygg | ||
*'''fratrekk''' | *'''fratrekk''' frådrag | ||
*'''fravike''' vika frå; lata fara | *'''fravike''' vika frå; lata fara | ||
*'''fravikelse''' | *'''fravikelse''' fråvik | ||
*'''fredelig''' fredsam | *'''fredelig''' fredsam | ||
*'''fredløs''' fredlaus, utlæg | *'''fredløs''' fredlaus, utlæg | ||
*'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' | *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher | ||
*'''fregner''' (pl) freknor | *'''fregner''' (pl) freknor | ||
*'''freidig''' djerv, modug | *'''freidig''' djerv, modug | ||
*'''frekk''' skamdjerv | *'''frekk''' skamdjerv | ||
*'''frekkhet''' | *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap | ||
*'''frem''' fram | |||
*'''frembringe''' avla, verka, skapa | *'''frembringe''' avla, verka, skapa | ||
*'''frembryte''' skjota fram | *'''frembryte''' skjota fram | ||
| Line 1 697: | Line 1 783: | ||
*'''fremskritt''' framstig, framgang | *'''fremskritt''' framstig, framgang | ||
*'''fremskynde''' skunda på | *'''fremskynde''' skunda på | ||
*'''fremstille''' | *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram) | ||
*'''fremtidig''' komande | *'''fremtidig''' komande | ||
*'''fremtre''' | *'''fremtre''' stiga fram | ||
*'''fremvise''' syna fram, visa | *'''fremvise''' syna fram, visa | ||
*'''frigjøre''' gjera fri, løysa | *'''fri''' ~, frels | ||
*'''frihet''' fridom | *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa | ||
*'''frihet''' fridom, frelse | |||
*'''frihetsberøvelse''' fridomstap | *'''frihetsberøvelse''' fridomstap | ||
*'''frist''' frest | *'''frist''' frest | ||
*'''friste''' freista, røyna; lokka | *'''friste''' freista, røyna; lokka | ||
*'''frita''' | *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa | ||
*'''fritte''' fretta, frega | *'''fritte''' fretta, frega | ||
*'''frivillig''' friviljug | *'''frivillig''' friviljug | ||
*'''frodig''' | *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug | ||
*'''frokost''' frukost | *'''frokost''' frukost, åbit | ||
*'''from''' gudleg, god, snild | *'''from''' gudleg, god, snild | ||
*'''fruentimmer''' | *'''fruentimmer''' kvinnfolk | ||
*'''frukt''' alda, åvokster, frukt | *'''frukt''' alda, åvokster, frukt | ||
*'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv | *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd | ||
*'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal | *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal | ||
*'''fruktsommelig''' | *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn | ||
*'''fryd''' frygd | *'''fryd''' frygd | ||
*'''fryde''' frygda | *'''fryde''' frygda | ||
*'''frykt''' ótte, rædsla, age | *'''frykt''' ótte, rædsla, age | ||
*'''frykte''' óttast, væra rædd | *'''frykte''' óttast, væra rædd | ||
*'''fryktelig''' fæl, skræmeleg | *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg | ||
*'''fryktsom''' | *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap | ||
*'''fryse''' frjosa | *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa | ||
*'''fryseanlegg''' frøyseverk | |||
*'''fryseri''' frøyseverk | |||
*'''frøken''' | *'''frøken''' | ||
*'''I. fråde''' fròda | *'''I. fråde''' fròda | ||
*'''II. fråde''' fròda | *'''II. fråde''' fròda | ||
*'''fråtse''' fråssa | *'''fråtse''' fråssa | ||
*'''fuglefangst''' fugleveide n | *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}} | ||
*'''fukte''' væta | *'''fukte''' væta | ||
*'''fuktig''' rå, råkald; våt | *'''fuktig''' rå, råkald; våt | ||
*'''fuktighet''' m | *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}} | ||
*'''fullbyrde''' fullføra | *'''fullbyrde''' fullføra | ||
*'''fullbyrdelse''' fullføring | *'''fullbyrdelse''' fullføring | ||
*'''fullmakt''' | *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt | ||
*'''fullstendig''' heil | *'''fullstendig''' heil | ||
*'''funkle''' glima, glitra | *'''funkle''' glima, glitra | ||
*'''fure''' fòr f | *'''fure''' fòr {{k|f}} | ||
*'''furet(e)''' fòrut | *'''furet(e)''' fòrut | ||
*'''furu''' fùra f | *'''furu''' fùra {{k|f}} | ||
*'''fusentast''' | *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims | ||
*'''fylleri''' fylla | *'''fylleri''' fylla | ||
*'''fyllest''' | *'''fyllest''' | ||
*'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg | *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg | ||
*'''fyldig''' diger, fyllug | *'''fyldig''' diger, fyllug | ||
*'''fyrig''' fjørug, kvik | *'''fyrig''' fjørug, kvik | ||
*'''fyrste''' budlung | |||
*'''fyrtøy''' eldty | *'''fyrtøy''' eldty | ||
*'''fyrverkeri''' fyrverk | *'''fyrverkeri''' fyrverk | ||
*'''fødsel''' fødsla | *'''fødsel''' fødsla | ||
*'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag | *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag | ||
*'''fødselssmerter''' (pl) føderider | *'''fødselssmerter''' (pl) føderider | ||
*'''følbar''' merkande | *'''følbar''' merkande | ||
*'''føle''' kjenna | *'''føle''' kjenna | ||
*'''følehorn''' veidehorn | *'''følehorn''' veidehorn | ||
*'''følelse''' kjensla, tokke | *'''følelse''' kjensla, tokke | ||
*'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen | *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen | ||
*'''føling''' (insulin)kjenning | *'''føling''' (insulin)kjenning | ||
| Line 1 760: | Line 1 850: | ||
*'''følsom''' (kjensle)var, varnæm | *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm | ||
*'''følsomhet''' varnæme, varleik | *'''følsomhet''' varnæme, varleik | ||
*'''førlighet''' | *'''før''' | ||
*'''føye''' skøyta | *'''førlighet''' førleik | ||
*'''føyelig''' | *'''føye''' skøyta | ||
*'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind) | |||
*'''får''' saud, fenad, smale | *'''får''' saud, fenad, smale | ||
| Line 1 768: | Line 1 859: | ||
*'''gal''' galen; rang | *'''gal''' galen; rang | ||
*'''gammel''' gamal, aldra; forn | *'''gammel''' gamal, aldra; forn | ||
*'''gammeldags''' | *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd | ||
*'''gammen''' gaman | *'''gammen''' gaman | ||
*'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande | *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande | ||
| Line 1 780: | Line 1 871: | ||
*'''geberde''' | *'''geberde''' | ||
*'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag | *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag | ||
*'''gebyr''' | *'''gebyr''' avgift | ||
*'''gedigen''' rein | *'''gedigen''' rein | ||
*'''gehalt''' dygd | *'''gehalt''' dygd | ||
*'''gehør''' øyrelag | *'''gehør''' øyrelag | ||
*'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg | *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg | ||
*'''geistlighet''' prestestand | *'''geistlighet''' prestestand | ||
*'''geledd''' | *'''geledd''' rad | ||
*'''gemakk''' kammer | *'''gemakk''' kammer | ||
*'''gemytt''' lynde | *'''gemytt''' lynde | ||
*'''genierklære''' | *'''genierklære''' | ||
*'''gesandt''' sendemann | *'''gesandt''' sendemann | ||
*'''geskjeft''' sysl(a) | *'''gesims''' | ||
*'''gesimskasse''' | |||
*'''geskjeft''' sysl(a) | |||
*'''geskjeftig''' annsam, onnug | *'''geskjeftig''' annsam, onnug | ||
*'''gestalt''' skapnad, ham | *'''gestalt''' skapnad, ham | ||
| Line 1 800: | Line 1 893: | ||
*'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna | *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna | ||
*'''gjemsel''' gøymsla | *'''gjemsel''' gøymsla | ||
*'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue | *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling | ||
*'''gjendrive''' målbinda; andstemna | *'''gjendrive''' målbinda; andstemna | ||
*'''gjenferd''' attergangar | *'''gjenferd''' attergangar | ||
| Line 1 837: | Line 1 930: | ||
*'''gjensyn''' attersyn | *'''gjensyn''' attersyn | ||
*'''gjenstridig''' strid(al) | *'''gjenstridig''' strid(al) | ||
*'''gjenta''' taka upp att, tvitaka | *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande) | ||
*'''gjentagelse''' attupptak | *'''gjentagelse''' attupptak | ||
*'''gjenvalg''' attval | *'''gjenvalg''' attval | ||
| Line 1 853: | Line 1 946: | ||
*'''gjestgiveri''' gjestegard | *'''gjestgiveri''' gjestegard | ||
*'''gjette''' gissa, gjeta | *'''gjette''' gissa, gjeta | ||
*'''gjær''' jester | *'''gjær''' jester | ||
*'''gjære''' æsa | *'''gjære''' æsa | ||
*'''gjæring''' æsing | *'''gjæring''' æsing | ||
*'''gjø''' gøy(a) | *'''gjø''' gøy(a) | ||
*'''glar''' gler | |||
*'''glass''' glas | |||
*'''glasskår''' glasbrot | *'''glasskår''' glasbrot | ||
*'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''') | *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''') | ||
*'''glatte''' gj. sletta; n | *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta | ||
*'''glemsom''' gløymsk | *'''glemsom''' gløymsk | ||
*'''glemskhet''' gløymska | *'''glemskhet''' gløymska | ||
| Line 1 865: | Line 1 960: | ||
*'''glippe''' gleppa | *'''glippe''' gleppa | ||
*'''gnist''' gneiste | *'''gnist''' gneiste | ||
*'''gode''' n | *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn | ||
*'''godhet''' godleik | *'''godhet''' godleik | ||
*'''godmodig''' godlynd, godsleg | *'''godmodig''' godlynd, godsleg | ||
| Line 1 884: | Line 1 979: | ||
*'''grotte''' heller, berghola | *'''grotte''' heller, berghola | ||
*'''grovhet''' grovleik; grovord(?) | *'''grovhet''' grovleik; grovord(?) | ||
*'''gru''' fælska | *'''gru''' fælska | ||
*'''grue''' fæla(st), kvida(st) | *'''grue''' fæla(st), kvida(st) | ||
*'''grubla''' gruvla, grunda | *'''grubla''' gruvla, grunda | ||
*'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam | *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam | ||
*'''grunn''' grunn, botn; tuft | *'''grunn''' grunn, botn; tuft | ||
*'''gruppe''' hop, krins, lag | |||
*'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå | *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå | ||
*'''grønnlig''' grønleg, igrøn | *'''grønnlig''' grønleg, igrøn | ||
*'''grønnes''' grønka(st) | *'''grønnes''' grønka(st) | ||
*'''grønsak''' | |||
*'''grådighet''' hækna, grådugskap | *'''grådighet''' hækna, grådugskap | ||
*'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken | *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken | ||
| Line 1 905: | Line 2 002: | ||
*'''gyldighet''' gildskap | *'''gyldighet''' gildskap | ||
*'''gyse''' gjosa | *'''gyse''' gjosa | ||
*'''gysning''' | *'''gysning''' kaldtokke | ||
*'''gåtefull''' | *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull | ||
=== H === | === H === | ||
*'''habengut''' n | *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}} | ||
*'''haglbyge''' haglskur | *'''haglbyge''' haglskur | ||
*'''hai''' hå | *'''hai''' hå | ||
*'''I. hake''' (anat.) hòka f | *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}} | ||
*'''II. hake''' hake m | *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~'' | ||
*'''hakkemat''' pylsemat, mor | *'''hakkemat''' pylsemat, mor | ||
*'''halsbetennelse''' | *'''halsbetennelse''' | ||
*'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd) | |||
*'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal | *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal | ||
*'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild | *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild | ||
*'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti | *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti | ||
*'''halvveis''' halvveges | *'''halvveis''' halvveges | ||
*'''handel''' verslan | |||
*'''handelsplass''' kaupmannssæte | *'''handelsplass''' kaupmannssæte | ||
*'''handle''' fara i bud, versla | |||
*'''handlemåte''' framferd | *'''handlemåte''' framferd | ||
*'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?) | *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?) | ||
| Line 1 933: | Line 2 033: | ||
*'''haspe''' hespa | *'''haspe''' hespa | ||
*'''hassel''' hasl | *'''hassel''' hasl | ||
*'''hast''' | *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk | ||
*'''haste''' | *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta | ||
*'''hastig''' snøgg | *'''hastig''' snøgg | ||
*'''hastighet''' snøggleik, flog, renn | *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn | ||
*'''hat''' hat | *'''hat''' hat | ||
*'''hatefull''' hatig | *'''hatefull''' hatig | ||
*'''hatsk''' hatsam, fiendsleg | *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg | ||
*'''ha''' ha(va), eiga, sitja med | *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med | ||
*'''havesyk''' gjerug, (havekjær?) | *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?) | ||
*'''havn''' hamn | *'''havn''' hamn | ||
*'''havne''' hamna, taka land | *'''havne''' hamna, taka land | ||
*'''hedensk''' heiden | *'''hedensk''' heiden | ||
*'''hedersbevisning''' heider | *'''hedersbevisning''' heider | ||
*'''heftelse''' hefte | *'''heftelse''' hefte | ||
*'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen | *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen | ||
*'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse | *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse | ||
*'''hei''' heid | *'''hei''' heid | ||
*'''heks''' trollkjerring, gyger | *'''heks''' trollkjerring, gyger | ||
*'''heksekunst''' trollkunst, galder | *'''heksekunst''' trollkunst, galder | ||
*'''helbred''' helsa, heilbrigd | *'''helbred''' helsa, heilbrigd | ||
*'''helbrede''' lækja, heilbrigda | *'''helbrede''' lækja, heilbrigda | ||
*'''helbredelse''' lækjing, helsebot | *'''helbredelse''' lækjing, helsebot | ||
*'''heldig''' heppen | *'''heldig''' heppen | ||
*'''heldigvis''' som vel er, til all lukka | *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka | ||
*'''helgen''' heilagleik, heilagmenne | *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne | ||
*'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg | *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg | ||
*'''hellig''' heilag | *'''hellig''' heilag | ||
*'''helligbrøde''' helgarbrot | *'''helligbrøde''' helgarbrot | ||
*'''helligdag''' helg, helgdag | *'''helligdag''' helg, helgdag | ||
*'''helligdom''' heilagdom | *'''helligdom''' heilagdom | ||
*'''hellige''' helga, vigja | *'''hellige''' helga, vigja | ||
*'''hellighet''' heilagskap | *'''hellighet''' heilagskap | ||
*'''helligholde''' halda heilag, høgtida | *'''helligholde''' halda heilag, høgtida | ||
*'''helligholdelse''' heilaghald | *'''helligholdelse''' heilaghald | ||
*'''helligtrekongersdag''' trettandedag | *'''helligtrekongersdag''' trettandedag | ||
*'''helskinnet''' | *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst | ||
*'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld | *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld | ||
*'''hemmelighet''' løynd, løyndom | *'''hemmelighet''' løynd, løyndom | ||
*'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram | *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram | ||
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja | *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja | ||
*'''hemsko''' | *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte | ||
*'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på … | *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på … | ||
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd | *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd | ||
| Line 1 987: | Line 2 087: | ||
*'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt | *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt | ||
*'''henrette''' avretta | *'''henrette''' avretta | ||
*'''henrykke''' | *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka | ||
*'''henseende''' umsyn – '' | *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét | ||
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining | *'''hensikt''' fyremål, mål, meining | ||
*'''hensiktsløs''' | *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd | ||
*'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg | *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg | ||
*'''henspille''' leika (innpå) | *'''henspille''' leika (innpå) | ||
| Line 1 996: | Line 2 096: | ||
*'''hensyn''' umsyn, varsemd | *'''hensyn''' umsyn, varsemd | ||
*'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus | *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus | ||
*'''hentyde''' ymta | *'''hentyde''' ymta | ||
*'''henvende seg''' venda seg | *'''henvende seg''' venda seg | ||
*'''henvendelse''' spurnad; brev | *'''henvendelse''' spurnad; brev | ||
| Line 2 002: | Line 2 102: | ||
*'''herberge''' herbyrge, gjestehus | *'''herberge''' herbyrge, gjestehus | ||
*'''herkomst''' ætt, upphav | *'''herkomst''' ætt, upphav | ||
*'''herlig''' | *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg | ||
*'''herred''' herad | *'''herred''' herad | ||
*'''herskap''' | *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk | ||
*'''herske''' råda | *'''herske''' råda | ||
*'''herskesyk''' | *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug | ||
*'''hertug''' hertog, ~ | *'''hertug''' hertog, ~ | ||
*'''hertuginne''' hertoga, hertuga | *'''hertuginne''' hertoga, hertuga | ||
| Line 2 019: | Line 2 119: | ||
*'''hilse''' helsa | *'''hilse''' helsa | ||
*'''hilsen''' helsing | *'''hilsen''' helsing | ||
*'''himmel''' him(m)el | *'''himmel''' him({{k|m}})el | ||
*'''himmelfart''' him(m)elferd | *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd | ||
*'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid | |||
*'''himmelsk''' | *'''himmelsk''' | ||
*'''hinder''' hinder, bægje | *'''hinder''' hinder, bægje | ||
*'''hingst''' hest, gradhest | *'''hingst''' hest, gradhest | ||
*'''hinsides''' | *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger | ||
*'''hisse''' eggja, øsa | *'''hisse''' eggja, øsa | ||
*'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit | *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit | ||
| Line 2 031: | Line 2 132: | ||
*'''hittegods''' funne gods | *'''hittegods''' funne gods | ||
*'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd | *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd | ||
*'''hjem''' heim | |||
*'''hjemle''' heimla | *'''hjemle''' heimla | ||
*'''hjemme''' heime | |||
*'''hjemmel''' heimel | *'''hjemmel''' heimel | ||
*'''hjemmelsmann''' heimelsmann | *'''hjemmelsmann''' heimelsmann | ||
| Line 2 037: | Line 2 140: | ||
*'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett | *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett | ||
*'''hjemsøke''' heimsøkja | *'''hjemsøke''' heimsøkja | ||
*'''hjerne''' heile | *'''hjerne''' heile, hjerne | ||
*'''hjernerystelse''' heileskaking | *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking | ||
*'''hjerneskalle''' | *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål | ||
*'''hjerte''' hjarta | *'''hjerte''' hjarta | ||
*'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans | *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans | ||
| Line 2 046: | Line 2 149: | ||
*'''hofte''' mjødm, hoft | *'''hofte''' mjødm, hoft | ||
*'''hogg-''' sjå ''hugg-'' | *'''hogg-''' sjå ''hugg-'' | ||
*'''holdbar''' haldsam – | *'''holdbar''' haldsam – | ||
*'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd | *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd | ||
*'''holdepunkt''' stød | *'''holdepunkt''' stød | ||
*'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend | *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend | ||
*'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd | *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd | ||
*'''hopevis''' i hopetal | *'''hopevis''' i hopetal | ||
*'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en | |||
*'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en | |||
*'''hos''' hjå, ihjå | *'''hos''' hjå, ihjå | ||
*'''hovedbygning''' stovehus, lån | *'''hovedbygning''' stovehus, lån | ||
*'''hovedsakelig''' mest | *'''hovedsakelig''' mest | ||
*'''hoven''' | *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten | ||
*'''hovmod''' ovmod | *'''hovmod''' ovmod | ||
*'''huggorm''' hoggorm | *'''huggorm''' hoggorm | ||
| Line 2 063: | Line 2 168: | ||
*'''hukommelsestap''' minnetap | *'''hukommelsestap''' minnetap | ||
*'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast | *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast | ||
*'''I hule''' hòla, heller | *'''I. hule''' hòla, heller | ||
*'''II hule''' hòla | *'''II. hule''' hòla | ||
*'''hulhet''' holska f | *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap | ||
*'''hull''' hòl | *'''hull''' hòl | ||
*'''hulle''' hòla | *'''hulle''' hòla | ||
| Line 2 071: | Line 2 176: | ||
*'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv | *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv | ||
*'''humleranke''' humlestylk | *'''humleranke''' humlestylk | ||
*'''hummer''' hum(m)ar | *'''hummer''' hum({{k|m}})ar | ||
*'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk | *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk | ||
*'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot | *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot | ||
*'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt | |||
*'''hurtighet''' snarleik osb. | *'''hurtighet''' snarleik osb. | ||
*'''hurtigmat''' snarmat | |||
*'''husandakt''' husbøn | *'''husandakt''' husbøn | ||
*'''huse''' hysa, hava i hus | *'''huse''' hysa, hava i hus | ||
*'''husgeråd''' | *'''husgeråd''' | ||
*'''husholder''' | *'''husholder''' | ||
*'''husholderske''' | *'''husholderske''' | ||
*'''husholdning''' hushald | *'''husholdning''' hushald | ||
| Line 2 087: | Line 2 194: | ||
*'''hustru''' kona, husmo(de)r | *'''hustru''' kona, husmo(de)r | ||
*'''hva''' kva | *'''hva''' kva | ||
*'''hval''' kval | *'''hval''' kval | ||
*'''hvalross''' | *'''hvalross''' rossmål | ||
*'''hvalp''' kvelp | *'''hvalp''' kvelp | ||
*'''hvass''' kvass, skarp, beitt | *'''hvass''' kvass, skarp, beitt | ||
| Line 2 095: | Line 2 202: | ||
*'''hverdag''' kvardag, syknedag | *'''hverdag''' kvardag, syknedag | ||
*'''hvetebrødsdager''' | *'''hvetebrødsdager''' | ||
*'''hverv''' | *'''hverv''' umbod | ||
*'''hvile''' kvila | |||
*'''hvilke''' kva for nokre, kva | *'''hvilke''' kva for nokre, kva | ||
*'''hvilken''' kva for ein/ei, kva | *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva | ||
*'''hvilket kva for eit, kva | *'''hvilket''' kva for eit, kva | ||
*'''hvirvel''' kvervel | *'''hvirvel''' kvervel | ||
*'''hvirvelvind''' vindkvervel | *'''hvirvelvind''' vindkvervel | ||
*'''hvis''' dersom, um, erso | *'''hvis''' dersom, um, erso | ||
| Line 2 109: | Line 2 217: | ||
*'''hvorvidt''' kor mykje, um | *'''hvorvidt''' kor mykje, um | ||
*'''hykle''' | *'''hykle''' | ||
*'''hykler''' | *'''hykler''' | ||
*'''hykleri''' | *'''hykleri''' | ||
*'''hyklersk''' | *'''hyklersk''' | ||
*'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd | *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd | ||
| Line 2 117: | Line 2 225: | ||
*'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar | *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar | ||
*'''hyssing''' snøre | *'''hyssing''' snøre | ||
*'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel | |||
*'''høflig''' ærug | *'''høflig''' ærug | ||
*'''høy''' høg | *'''høy''' høg | ||
| Line 2 122: | Line 2 231: | ||
*'''høyde''' høgd | *'''høyde''' høgd | ||
*'''Høyesterett''' Høgsteretten | *'''Høyesterett''' Høgsteretten | ||
*'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. | *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. | ||
*'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta | *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta | ||
*'''høyrøstet''' høgmælt | *'''høyrøstet''' høgmælt | ||
*'''høytid''' høgtid | *'''høytid''' høgtid | ||
*'''høytidlig''' | *'''høytidlig''' høgtidsam | ||
*'''høyravende''' | *'''høyravende''' høgsvivande | ||
*'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind | |||
*'''høyst''' sers | *'''høyst''' sers | ||
*'''høyvann''' flod | *'''høyvann''' flod | ||
*'''høyverdig''' | *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita | ||
*'''hørsel''' | *'''hørsel''' høyrsla | ||
*'''høvding''' hovding | *'''høvding''' hovding | ||
*'''høvle''' hyvla | *'''høvle''' hyvla | ||
*'''høvlejern''' hyvel(s)tonn | *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn | ||
*'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad | *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad | ||
*'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda | *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda | ||
*'''hånd''' hand el. hònd | *'''hånd''' hand el. hònd | ||
*'''hånd(e)vending''' | *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda | ||
*'''håndfull''' neve | *'''håndfull''' neve | ||
*'''håndgemeng''' | *'''håndgemeng''' neveslag | ||
*'''håndgripelig''' | *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg | ||
*'''håndheve''' halda ved lag, hævda | *'''håndheve''' halda ved lag, hævda | ||
*'''håndkle''' handklæde, handduk | *'''håndkle''' handklæde, handduk | ||
| Line 2 147: | Line 2 257: | ||
*'''håndtere''' handsama | *'''håndtere''' handsama | ||
*'''håndtverk''' handverk | *'''håndtverk''' handverk | ||
*'''hånlig''' | *'''hånlig''' hådleg, spottande | ||
*'''håp''' von | *'''håp''' von | ||
*'''håpe''' vona | *'''håpe''' vona | ||
*'''håpefull''' | *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg | ||
*'''håpløs''' vonlaus | *'''håpløs''' vonlaus | ||
*'''håpløshet''' vonløysa | *'''håpløshet''' vonløysa | ||
| Line 2 162: | Line 2 272: | ||
*'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg | *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg | ||
*'''igjen''' att(er) | *'''igjen''' att(er) | ||
*'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing | *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing | ||
*'''ild''' eld, verme | *'''ild''' eld, verme | ||
*'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme | *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme | ||
*'''ile''' hasta, skunda seg, renna til | *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til | ||
*'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same | *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg | ||
*'''imidlertid''' medan; endå, like vel | *'''imidlertid''' medan; endå, like vel | ||
*'''imøtekomme''' koma til møtes med | *'''imøtekomme''' koma til møtes med | ||
| Line 2 190: | Line 2 300: | ||
*'''inneslutte''' kringsetja | *'''inneslutte''' kringsetja | ||
*'''innesperre''' stengja inne | *'''innesperre''' stengja inne | ||
*'''innestå''' | *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for | ||
*'''innfatning''' | *'''innfatning''' | ||
*'''innfinne seg''' koma, møta (på staden) | *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden) | ||
| Line 2 198: | Line 2 308: | ||
*'''innførsel''' innførsla | *'''innførsel''' innførsla | ||
*'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja | *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja | ||
*'''inngyte''' | *'''inngyte''' fylla med | ||
*'''innhegne''' | *'''innhegne''' hegna, gjerda inn | ||
*'''innhente''' henta (inn); nå att(er) | *'''innhente''' henta (inn); nå att(er) | ||
*'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn | *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad | ||
*'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde) | *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde) | ||
*'''innkalle''' kalla inn, stemna | *'''innkalle''' kalla inn, stemna | ||
*'''innlate (seg)''' | *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med | ||
*'''innlede''' byrja | *'''innlede''' byrja | ||
*'''innlemme''' | *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med | ||
*'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg | *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg | ||
*'''innpass''' | *'''innpass''' inngang, tilgjenge | ||
*'''innpode''' | *'''innpode''' | ||
*'''innrette''' | *'''innrette''' | ||
| Line 2 216: | Line 2 326: | ||
*'''innsikt''' kunnskap, skyn | *'''innsikt''' kunnskap, skyn | ||
*'''innsjø''' vatn, tjørn | *'''innsjø''' vatn, tjørn | ||
*'''innskjerpe''' | *'''innskjerpe''' | ||
*'''innskjerpelse''' | *'''innskjerpelse''' | ||
*'''innskrenke''' avgrensa | *'''innskrenke''' avgrensa | ||
*'''innskyte''' leggja til | *'''innskyte''' leggja til | ||
*'''innskytelse''' | *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke | ||
*'''innsmigre (seg)''' | *'''innsmigre (seg)''' | ||
*'''innstendig''' | *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta | ||
*'''innstifte''' | *'''innstifte''' | ||
*'''innstilling''' tilråding | *'''innstilling''' tilråding | ||
*'''innta''' taka(?) | *'''innta''' taka(?) | ||
*'''inntog''' | *'''inntog''' innferd | ||
*'''innrykk''' | *'''innrykk''' | ||
*'''inntre''' stiga inn | *'''inntre''' stiga inn | ||
*'''inntreffe''' koma, bera åt | *'''inntreffe''' koma, bera åt | ||
*'''inntrykk''' tokke, kjenning | |||
*'''innvende''' leggja imot | *'''innvende''' leggja imot | ||
*'''innvending''' | *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg | ||
*'''innvikle''' fløkja inn | *'''innvikle''' fløkja inn | ||
*'''innviklet''' innfløkt | *'''innviklet''' innfløkt | ||
| Line 2 237: | Line 2 348: | ||
*'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r | *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r | ||
*'''innvortes''' innvendes, innvertes | *'''innvortes''' innvendes, innvertes | ||
*'''innøve''' | *'''innøve''' temja upp, læra inn | ||
*'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar | *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar | ||
*'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg | *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg | ||
| Line 2 243: | Line 2 354: | ||
*'''islett''' veft | *'''islett''' veft | ||
*'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for) | *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for) | ||
*'''istandsettelse''' vedgjerd | *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling | ||
*'''istapp''' (is)jøkul | *'''istapp''' (is)jøkul | ||
*'''istemme''' rausta i, røysta i | *'''istemme''' rausta i, røysta i | ||
*'''i stykker''' (i) sund(er) | *'''i stykker''' (i) sund(er) | ||
*'''især''' serleg | *'''især''' serleg | ||
*'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett | *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett | ||
*'''ivaretakelse''' tryggjing | *'''ivaretakelse''' tryggjing | ||
*'''iver''' ihuge | *'''iver''' ihuge, glod, eldhug | ||
*'''iverksette''' | *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda | ||
*'''ivre''' | *'''ivre''' brenna for, gløda for | ||
*'''ivrig''' ihuga | *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug | ||
*'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-) | *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-) | ||
=== J === | === J === | ||
*'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide | *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding | ||
*'''jammer''' | *'''jammer''' | ||
*'''jamre''' | *'''jamre''' øya | ||
*'''jeksel''' jaksl | *'''jeksel''' jaksl | ||
*'''jemte''' jamt(e) (frå | *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}} | ||
*'''jemtlending''' jamt(e) (frå | *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland) | ||
*'''jernbeslag''' jarnskoning | *'''jernbeslag''' jarnskoning | ||
*'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide | *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide | ||
| Line 2 268: | Line 2 379: | ||
*'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta | *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta | ||
*'''jevn''' jamn | *'''jevn''' jamn | ||
*'''jevnbyrdig''' | *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod | ||
*'''jevnlig''' jamt | *'''jevnlig''' jamt | ||
*'''jomfru''' møy | *'''jomfru''' møy | ||
| Line 2 274: | Line 2 385: | ||
*'''jul''' jol | *'''jul''' jol | ||
*'''julekrybbe''' jolekrubba | *'''julekrybbe''' jolekrubba | ||
*'''julenisse''' joletufte | |||
*'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~) | *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~) | ||
*'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland)) | *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland)) | ||
*'''jærtegn''' jarte(i)gn | *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord)) | ||
=== K === | === K === | ||
| Line 2 295: | Line 2 407: | ||
*'''kappe''' (et) | *'''kappe''' (et) | ||
*'''kar''' kjer, kjerald | *'''kar''' kjer, kjerald | ||
*'''karrig''' | *'''karrig''' mager, skrinn | ||
*'''kassebeholdning''' kassesum | *'''kassebeholdning''' kassesum | ||
*'''kastevind''' vindkast | *'''kastevind''' vindkast | ||
| Line 2 312: | Line 2 424: | ||
*'''kjede seg''' keida seg | *'''kjede seg''' keida seg | ||
*'''kjedelig''' keidsam | *'''kjedelig''' keidsam | ||
*'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn | |||
*'''kjemme''' kjemba | *'''kjemme''' kjemba | ||
*'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise- | |||
*'''II. kjempe''' strida | |||
*'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd | *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd | ||
*'''kjennemerke''' merke | *'''kjennemerke''' merke | ||
| Line 2 321: | Line 2 436: | ||
*'''kjæreste''' kjærast | *'''kjæreste''' kjærast | ||
*'''kjærlighet''' kjærleik | *'''kjærlighet''' kjærleik | ||
*'''kjærtegn''' | *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp | ||
*'''kjøkken''' kjøk | *'''kjøkken''' kjøk | ||
*'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?) | *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?) | ||
*'''kjøpe''' kaupa | *'''kjøpe''' kaupa | ||
*'''kjøter''' | *'''kjørel''' kjerald | ||
*'''kjøter''' fillebikkja, fehund | |||
*'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta | *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta | ||
*'''klamme''' klomber | *'''klamme''' klomber | ||
*'''klammeri''' | *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk | ||
*'''klarhet''' klårleik | *'''klar''' klår | ||
*'''klebe''' klistra, festa | *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida | ||
*'''klebrig''' klistrut | *'''klebe''' kleima, klistra, festa | ||
*'''klekkelig''' | *'''klebrig''' kleimen, klistrut | ||
*'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg | |||
*'''I. klemme''' knipa | *'''I. klemme''' knipa | ||
*'''II. klemme''' klemba, trykkja | *'''II. klemme''' klemba, trykkja | ||
*'''klippfisk''' | *'''klippfisk''' kleppfisk | ||
*'''I. klippe''' berg, nut; skjer | *'''I. klippe''' berg, nut; skjer | ||
*'''II. klippe''' klyppa | *'''II. klippe''' klyppa | ||
*'''klippevegg''' bergvegg | *'''klippevegg''' bergvegg | ||
*'''klirre''' | *'''klirre''' ringla, skramla | ||
*'''klistre''' | *'''klistre''' kleima | ||
*'''klode''' klote | *'''klode''' klote | ||
*'''klossete''' | *'''klossete''' kluren, trehendt | ||
*'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke- | *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke- | ||
*'''klov''' klauv | *'''klov''' klauv | ||
| Line 2 354: | Line 2 471: | ||
*'''kneise''' | *'''kneise''' | ||
*'''knekke''' knekkja, brjota | *'''knekke''' knekkja, brjota | ||
*'''knele''' | *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne | ||
*'''knesette''' | *'''knesette''' knesetja, taka upp | ||
*'''knep''' | *'''knep''' grip, meinråd, strik | ||
*'''knippe''' | *'''knippe''' bundel, honk | ||
*'''knitre''' spraka | *'''knitre''' spraka | ||
*'''knudret(e)''' | *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput | ||
*'''knytte''' knyta | *'''knytte''' knyta | ||
*'''kobbel''' | *'''kobbel''' | ||
| Line 2 368: | Line 2 485: | ||
*'''koie''' | *'''koie''' | ||
*'''koke''' sjoda, koka | *'''koke''' sjoda, koka | ||
*'''kolbe''' | *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba | ||
*'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand | *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost | ||
*'''koldtbord''' | *'''koldtbord''' | ||
*'''kongevei''' kongsveg | *'''kongevei''' kongsveg | ||
*'''konkurransedyktig''' tevlefør | *'''konkurransedyktig''' tevlefør | ||
*'''kornmangel''' kornløysa | *'''kornmangel''' kornløysa | ||
*'''korrekt''' rett, ~ | *'''korrekt''' rett, ~ | ||
*'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk | *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk | ||
*'''kors''' kross | *'''kors''' kross | ||
*'''korse''' krossa, setja kross på | *'''korse''' krossa, setja kross på | ||
*'''korsfeste''' krossfesta | *'''korsfeste''' krossfesta | ||
*'''kort''' stutt | *'''kort''' stutt | ||
*'''korte''' stytta | *'''korte''' stytta | ||
*'''kortfattet''' stutt, fåmælt | *'''kortfattet''' stutt, fåmælt | ||
*'''korthet''' | *'''korthet''' stuttmål | ||
*'''kortvarig''' stutt(varande; ryr | *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr | ||
*'''kostbar''' dyr | *'''kostbar''' dyr | ||
*'''krampe''' | *'''krampe''' | ||
*'''krampetrekning''' | *'''krampetrekning''' | ||
*'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent | *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent | ||
| Line 2 391: | Line 2 508: | ||
*'''kremte''' krymta, kremta | *'''kremte''' krymta, kremta | ||
*'''krenge''' rengja | *'''krenge''' rengja | ||
*'''krenke''' krenkja | *'''krenke''' krenkja | ||
*'''krenkelse''' krenkjing | *'''krenkelse''' krenkjing | ||
*'''kresen''' kræsen | *'''kresen''' kræsen | ||
*'''krets''' krins | *'''krets''' krins | ||
*'''kretse''' krinsa, sverva | *'''kretse''' krinsa, sverva | ||
*'''kretsløp''' kringlaup | *'''kretsløp''' kringlaup | ||
*''' | *'''krigserklæring''' stridbod | ||
*'''kro''' skjenkjestove | *'''kro''' skjenkjestove | ||
*'''kronglete''' krunglut | *'''kronglete''' krunglut | ||
*'''kropp''' m | *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}} | ||
*'''krum''' bogen, bøygd | *'''krum''' bogen, bøygd | ||
*'''krumme''' bøygja | *'''krumme''' bøygja | ||
*'''kruse''' laga små | *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide | ||
*'''krusning''' | *'''krusning''' kåre | ||
*'''krybbe''' krubba | *'''krybbe''' krubba | ||
*'''krydder''' krydda, krydd | *'''krydder''' krydda, krydd | ||
| Line 2 413: | Line 2 530: | ||
*'''krysning''' | *'''krysning''' | ||
*'''krykke''' krykkja | *'''krykke''' krykkja | ||
*'''kryste''' kreista | *'''kryste''' kreista, krøysta | ||
*'''krølle''' krulla; ein krull | *'''krølle''' krulla; ein krull | ||
*'''krøpling''' krypling | *'''krøpling''' krypling | ||
*'''kuhale''' kurova | *'''kuhale''' kurova, kurumpa | ||
*'''I. kull''' kòl | *'''I. kull''' kòl | ||
*'''I. kull''' koll | *'''I. kull''' koll | ||
| Line 2 422: | Line 2 539: | ||
*'''kullkaste''' kollkasta | *'''kullkaste''' kollkasta | ||
*'''kullseile''' kollsigla | *'''kullseile''' kollsigla | ||
*'''kumme''' | *'''kumme''' kjer | ||
*'''kummerlig''' | *'''kummerlig''' | ||
*'''kun''' berre, einast | *'''kun''' berre, einast | ||
*'''kunde''' | |||
*'''kunstnerisk''' kunstnarleg | *'''kunstnerisk''' kunstnarleg | ||
*'''kurv''' korg | *'''kurv''' korg, korv | ||
*'''kusine''' frenka | *'''kusine''' frenka | ||
*'''kusk''' køyresvein | *'''kusk''' køyresvein | ||
*'''kvad''' kvæde, song | *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða) | ||
*'''kvae''' kvåda | *'''kvae''' kvåda | ||
*'''kval''' pinsla, pina | *'''kval''' pinsla, pina | ||
| Line 2 444: | Line 2 562: | ||
*'''kylling''' kykling, kjukling | *'''kylling''' kykling, kjukling | ||
*'''kyndig''' kunnig | *'''kyndig''' kunnig | ||
*'''kysk''' svein (gut), møy (vækja) | *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja) | ||
*'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja) | *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja) | ||
*'''kyst''' strandsida, havsida | *'''kyst''' strandsida, havsida | ||
*'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl) | |||
*'''kålorm''' kålmakk | *'''kålorm''' kålmakk | ||
*'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga | *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga | ||
*'''kåre''' kòra, velja | *'''kåre''' kòra, velja | ||
*'''kåt''' kåt | *'''kåt''' kåt | ||
*'''kåthet''' kåtskap, kjæta | *'''kåthet''' kåtskap, kjæta | ||
| Line 2 456: | Line 2 575: | ||
*'''laber''' spak | *'''laber''' spak | ||
*'''ladested''' ladstad | *'''ladested''' ladstad | ||
*'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n | *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}} | ||
*'''lagerbeholdning''' mf upplag n | *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}} | ||
*'''laken''' lakan | *'''laken''' lakan | ||
*'''lam''' | *'''lam''' {{adj}} ~, lamen | ||
*'''lam''' n lamb n (''zoo'') | *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'') | ||
*'''lamme''' lemba (få lamb) | *'''lamme''' lemba (få lamb) | ||
*'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam) | *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam) | ||
*'''lammelse''' m laming f | *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam) | ||
*'''landeveg''' m landsveg m | *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}} | ||
*'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus | *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus | ||
*'''landsforvisning''' landlysing, utlegd | *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd | ||
*'''landsdel''' landslùt | *'''landsdel''' landslùt | ||
*'''landskap''' land, lende | *'''landskap''' land, lende | ||
*'''langs''' adv | *'''langs''' {{adv}} langs etter, med | ||
*'''langsom''' sein | *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk | ||
*'''langvarig''' langdrjug | *'''langsom''' sein | ||
*'''last''' ~, ladning, farm | *'''langvarig''' langdrjug | ||
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst) | *'''last''' ~, ladning, farm | ||
*'''latter''' m lått m | *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst) | ||
*'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}} | |||
*'''latterlig''' låtteleg, løgleg | |||
*'''laug''' (handverks)lag | *'''laug''' (handverks)lag | ||
*'''lav''' låg | *'''lav''' låg | ||
*'''lavalder''' m lagalder m (jur.) | *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.) | ||
*'''lavtliggende''' låg(lendt) | *'''lavtliggende''' låg(lendt) | ||
*'''led''' leid (skips-) | *'''led''' leid (skips-) | ||
*'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m | *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}} | ||
*'''lede''' leida | *'''lede''' leida | ||
*'''leddorm''' m lekkmakk m | *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}} | ||
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap | *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap | ||
*'''leder''' m leidar, førar m | *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}} | ||
*'''ledig''' til råds, til reida, til leiga | *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal | ||
*'''ledsage''' fylgja | *'''leding''' leidang | ||
*'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann | *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!) | ||
*'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) | |||
*'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!) | |||
*'''lege''' lækjar | *'''lege''' lækjar | ||
*'''legeme''' likam | *'''legeme''' likam | ||
| Line 2 497: | Line 2 619: | ||
*'''II. leie''' (føre) leida | *'''II. leie''' (føre) leida | ||
*'''III. leie''' (ligge) lægje, lega | *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega | ||
*'''leilighet''' m husvære n; høve n | *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}} | ||
*'''leirtøy''' leirvaror, leirty | *'''leirtøy''' leirvaror, leirty | ||
*'''lek''' (~ og lærd) læk | *'''lek''' (~ og lærd) læk | ||
*'''lekk''' lek | *'''lekk''' lek | ||
*'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}} | |||
*'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke) | *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke) | ||
*'''lekkerbisken''' krås f | *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}} | ||
*'''lemfeldig''' linnferdig | *'''lemfeldig''' linnferdig | ||
*'''lemleste''' (et) skamslå | *'''lemleste''' (et) skamslå | ||
*'''lengsel''' m lengt m | *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}} | ||
*'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg | *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg | ||
*'''leskedrikk''' m svaldrykk m | *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}} | ||
*'''lettelse''' m lette m, lettnad | *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad | ||
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta) | *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta) | ||
*'''lettselgelig''' lettseld | *'''lettselgelig''' lettseld | ||
*'''lever''' livr | *'''lever''' livr | ||
*'''levetid''' livstid, dagar (i hans -) | *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -) | ||
*'''levnet''' n liv n, livnad m | *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}} | ||
*'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror | *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror | ||
*'''levning''' m leivning m, leivd f | *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}} | ||
*'''lidelse''' m liding f | *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}} | ||
*'''lidenskap''' m ofse m | *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug | ||
*'''lidenskaplig''' | *'''lidenskaplig''' eldhuga | ||
*'''liflig''' ljuv, gild | *'''liflig''' ljuv, gild | ||
*'''lignelse''' likning | *'''lignelse''' likning | ||
*'''ligning''' likning | *'''ligning''' likning | ||
*'''likefrem''' adv | *'''likefrem''' {{adv}} beint fram | ||
*'''likegyldig''' likesæl | *'''likegyldig''' likesæl | ||
*'''likegyldighet''' likesæla | *'''likegyldighet''' likesæla | ||
*'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides | *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides | ||
*'''likemann''' like, jamning | *'''likemann''' like, jamning | ||
*'''likesidet''' jamsida | *'''likesidet''' jamsida | ||
*'''likesinnet''' samlyndt | *'''likesinnet''' samlyndt | ||
*'''likestilling''' jamstelling f | *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}} | ||
*'''likestrøm''' m likestraum m | *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}} | ||
*'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides | *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides | ||
*'''likevekt''' mf jamvekt f | *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}} | ||
*'''likevel''' endå | *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel | ||
*'''likhet''' m likskap m | *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med | ||
*'''linning''' m lining f | *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}} | ||
*'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn | *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn | ||
*'''livredding''' mf livberging f | *'''livegen''' jordbunden | ||
*'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}} | |||
*'''livsledsager''' sjå '''ledsager''' | |||
*'''lodde''' mæla med lod; lùta ut | *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut | ||
*'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f | *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}} | ||
*'''loddrett''' | *'''loddrett''' | ||
*'''logre''' | *'''logre''' | ||
*'''lov''' lov, log ? | *'''lov''' lov, log ? | ||
*'''lovbestemt''' lovfest | *'''lovbestemt''' lovfest | ||
*'''lovprise''' lova og æra | |||
*'''luffe''' sveiv {{k|m}} | |||
*'''luft''' | |||
*'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag | *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag | ||
*'''lumsk''' | *'''lumpen''' skarveleg, filleleg | ||
*'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis | |||
*'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand | *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand | ||
*'''lutre''' skira, reinsa | *'''lutre''' skira, reinsa | ||
*'''lutter''' adv | *'''lutter''' {{adv}} skir | ||
*'''lyd''' ljod, låt | |||
*'''lydighet''' lyding, lydnad | *'''lydighet''' lyding, lydnad | ||
*'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande | *'''lyn''' ljon | ||
*'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande | |||
*'''lyse''' lysa | *'''lyse''' lysa | ||
*'''lysne''' (et) ljosna (a) | *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar) | ||
*'''lysne''' (et) ljosna (a) | |||
*'''lysrør''' ljosrøyr | *'''lysrør''' ljosrøyr | ||
*'''lysstoffrør''' ljosrøyr | *'''lysstoffrør''' ljosrøyr | ||
| Line 2 558: | Line 2 690: | ||
*'''lær''' lêr | *'''lær''' lêr | ||
*'''lærebedrift''' læreverksemd | *'''lærebedrift''' læreverksemd | ||
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte) | *'''lærenem''' næm | ||
*'''II. løfte''' n lovnad m | *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte) | ||
*'''I. lønn''' mf (pengar) løn f | *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}} | ||
*'''II. lønn''' m (tre) løn m | *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}} | ||
*'''III. lønn''' (i sms) løynd f | *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}} | ||
*'''lønnstrinn''' | *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}} | ||
*'''lønnspålegg''' lønsauke | |||
*'''lønnstrinn''' lønstig | |||
*'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i | *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i | ||
*'''løpebane''' skeid n | *'''løpebane''' skeid {{k|n}} | ||
*'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid | *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid | ||
*'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut | *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut | ||
*'''løgn''' lygn f | *'''løgn''' lygn {{k|f}} | ||
*'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg | *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg | ||
*'''løgner''' ljugar | *'''løgner''' ljugar | ||
*'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals | *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals | ||
*'''løgnhistorie''' lygjesoga f | *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}} | ||
*'''lørdag''' [[laurdag]] | *'''lørdag''' [[laurdag]] | ||
*'''løs''' laus | *'''løs''' laus | ||
*'''løsaktig''' | *'''løsaktig''' flogsut | ||
*'''løsgjenger''' | *'''løsgjenger''' | ||
*'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa | *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa | ||
*'''løslatelse''' lauslating | *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating | ||
*'''løsne''' løysa, losna | *'''løsne''' løysa, losna | ||
*'''løsning''' løysing | *'''løsning''' løysing | ||
| Line 2 584: | Line 2 718: | ||
*'''løsrivelse''' frigjering | *'''løsrivelse''' frigjering | ||
*'''løsøre''' lausøyre | *'''løsøre''' lausøyre | ||
*'''løype''' løyper m | *'''løvetann''' gullboste, fivel | ||
*'''løype''' løyper {{k|m}} | |||
*'''lår''' lær | *'''lår''' lær | ||
*'''låse''' læsa, stengja | *'''låse''' læsa, stengja | ||
=== M === | === M === | ||
*'''makker''' | *'''makker''' medspelar | ||
*'''makrell''' makrel, stokkål | |||
*'''maktesløs''' | *'''maktesløs''' | ||
*'''maktpåliggende''' | *'''maktpåliggende''' | ||
*'''maktspråk''' n maktord n | *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}} | ||
*'''male''' måla | *'''male''' måla | ||
*'''maleri''' n målarverk n | *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}} | ||
*'''maling''' mf måling f | *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}} | ||
*'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone) | *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone) | ||
*'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n | *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}} | ||
*'''mandag''' [[måndag]] | *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]] | ||
*'''mandig''' karsleg | *'''mandig''' karsleg | ||
*'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f | *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}} | ||
*'''mangesidig''' mangsidig | *'''mangesidig''' mangsidig | ||
*'''mangel''' skort, vant m | *'''mangel''' skort, vant {{k|m}} | ||
*'''mangle''' vanta, skorta (på) | *'''mangle''' vanta, skorta (på) | ||
*'''mann''' m mann m; kar, kall m | *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen | ||
*'''mannbar''' manntøk, giftande | *'''mannbar''' manntøk, giftande | ||
*'''mannskap''' | *'''mannskap''' | ||
*'''mangfoldig''' mangfelt | *'''mangfoldig''' mangfelt | ||
*'''mangelfull''' vantande | *'''mangelfull''' vantande | ||
*'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m | *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}} | ||
*'''II. marg''' m (i bein) merg m | *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}} | ||
*'''marked''' marknad | *'''marked''' marknad | ||
*'''I. maske''' (i garn) moske m | *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}} | ||
*'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f | *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}} | ||
*'''masovn''' smelteomn | *'''masovn''' smelteomn | ||
*'''masse''' mengd | *'''masse''' mengd | ||
*'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) | *'''matbit''' | ||
*'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) | |||
*'''meddele''' melda, vitra | *'''meddele''' melda, vitra | ||
*'''medfølelse''' medkjensla | *'''medfølelse''' medkjensla | ||
*'''medgift''' | *'''medgift''' heimanfylgja | ||
*'''medhold''' | *'''medhold''' medhald, samtykke | ||
*'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann | *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann | ||
*'''medlidenhet''' medynk, miskunn | *'''medlidenhet''' medynk, miskunn | ||
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam | *'''medliden''' medynksam, miskunnsam | ||
*'''medtatt''' sliten | *'''medtatt''' sliten | ||
| Line 2 629: | Line 2 766: | ||
*'''megle''' mekla | *'''megle''' mekla | ||
*'''meieri''' mjølkebruk | *'''meieri''' mjølkebruk | ||
*'''melde''' | |||
*'''melding''' ~, vitring | *'''melding''' ~, vitring | ||
*'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}} | |||
*'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi) | |||
*'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut | *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut | ||
*'''mellomværende''' | *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}} | ||
*'''menge''' mengja | *'''menge''' mengja | ||
*'''menig''' | *'''menig''' | ||
*'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb. | *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb. | ||
*'''menighetsråd''' sokneråd | *'''menighetsråd''' sokneråd | ||
*'''menneskehet''' menneskja, manneætt | *'''menneskehet''' menneskja, manneætt | ||
*'''menneskeslekt''' | *'''menneskeslekt''' | ||
*'''mens''' med(an) | *'''mens''' med(an) | ||
*'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko | *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko | ||
*'''mesling''' krægda, krilla | *'''mesling''' krægda, krilla | ||
*'''messing''' massing | *'''messing''' massing | ||
*'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr | *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr | ||
*'''mesterskap''' meisterskap | *'''mesterskap''' meisterskap | ||
*'''midd''' (dyr) mit | *'''midd''' (dyr) mit | ||
*'''middel''' råd; midel | *'''middel''' råd; midel | ||
*'''middelalder''' millomalder | *'''middelalder''' millomalder | ||
*'''middelaldrende''' midaldra, midalders | *'''middelaldrende''' midaldra, midalders | ||
*'''middelbar''' umveges | *'''middelbar''' umveges | ||
| Line 2 652: | Line 2 792: | ||
*'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand | *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand | ||
*'''middelmådig''' medels | *'''middelmådig''' medels | ||
*'''middeltall''' medeltal | *'''middeltall''' medeltal | ||
*'''middelvei''' | *'''middelvei''' | ||
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils | *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor | ||
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils | |||
*'''midsommer''' midsumar, høgsumar | *'''midsommer''' midsumar, høgsumar | ||
*'''midtveis''' midveges | *'''midtveis''' midveges | ||
| Line 2 663: | Line 2 804: | ||
*'''misforhold''' mishøve | *'''misforhold''' mishøve | ||
*'''misfornøyd''' misnøgd | *'''misfornøyd''' misnøgd | ||
*'''misforstå''' mistyda | |||
*'''misforståelse''' mistak, mistyding | *'''misforståelse''' mistak, mistyding | ||
*'''misfoster''' vanskapnad | *'''misfoster''' vanskapnad | ||
| Line 2 672: | Line 2 814: | ||
*'''misligholdt''' mishalden | *'''misligholdt''' mishalden | ||
*'''mislykkes''' mislukkast, uheppast | *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast | ||
*'''mistanke''' | *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke | ||
*'''mistenkelig''' | *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg | ||
*'''mistenksom''' | *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam | ||
*'''mistillit''' m mistru f | *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}} | ||
*'''misunnelse''' m ovund f | *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}} | ||
*'''moden''' mogen | *'''Mjølner''' Mjølne | ||
*'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg | *'''moden''' mogen | ||
*'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg | *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg | ||
*'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg | |||
*'''motløs''' modlaus, hugfallen | *'''motløs''' modlaus, hugfallen | ||
*'''motsatt''' | *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um | ||
*'''motsigelse''' motlegg, motmæle | *'''motsigelse''' motlegg, motmæle | ||
*'''motstå''' standa imot, møta | *'''motstå''' standa imot, møta | ||
*'''motsetning''' motsetnad | *'''motsetning''' motsetnad | ||
*'''motstrebende''' motviljug, traud | *'''motstrebende''' motviljug, traud | ||
*'''mulig''' mogeleg, råd | *'''mulig''' mogeleg, råd | ||
*'''munnhell''' | *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap | ||
*'''munter''' | *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma | ||
*'''munter''' gladvær(ug) | |||
*'''muntlig''' munnleg | *'''muntlig''' munnleg | ||
*'''mye''' mykje (meire, mest) | *'''mye''' mykje (meire, mest) | ||
*'''mygg''' (dyr) my | *'''mygg''' (dyr) my | ||
*'''myk''' mjuk | *'''myk''' mjuk | ||
*'''myndighet''' styre(s)makt, mynd | *'''mynde''' mjåhund | ||
*'''myntenhet''' mynteining '''myntpreg''' myntstempel | *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen | ||
*'''myndighet''' styre(s)makt, mynd | |||
*'''myntenhet''' mynteining | |||
*'''myntpreg''' myntstempel | |||
*'''I. mødre''' (mt. av moder) møder | *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder | ||
*'''II. mødre''' (mt. av mor) mør | *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør | ||
| Line 2 708: | Line 2 855: | ||
*'''mørkeblå''' myrkblå | *'''mørkeblå''' myrkblå | ||
*'''mørkne''' myrkna, skumast | *'''mørkne''' myrkna, skumast | ||
*'''måtehold''' | *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald | ||
*'''måpe''' | *'''måpe''' gapa | ||
*'''måteholden''' | *'''måteholden''' | ||
*'''måle''' mæla | *'''måle''' mæla | ||
| Line 2 720: | Line 2 867: | ||
*'''naboskap''' grendskap | *'''naboskap''' grendskap | ||
*'''nag''' agg | *'''nag''' agg | ||
*'''namsmann''' nåmsmann | *'''namsmann''' nåmsmann | ||
*'''natt''' natt, nott | *'''natt''' natt, nott | ||
*'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven | *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven | ||
| Line 2 728: | Line 2 875: | ||
*'''navnetrekk''' namneskrift, -merke | *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke | ||
*'''navngi''' nemna, kalla | *'''navngi''' nemna, kalla | ||
*'''nedarvet''' | *'''nedarvet''' nedervd | ||
*'''nedbemanne''' manna ned | *'''nedbemanne''' manna ned | ||
*'''nedbemanning''' nedmanning | |||
*'''nedbør''' nedburd | *'''nedbør''' nedburd | ||
*'''neddysse''' stilla av | *'''neddysse''' stilla av | ||
| Line 2 736: | Line 2 884: | ||
*'''nedlatende''' | *'''nedlatende''' | ||
*'''nedlegge''' leggja ned | *'''nedlegge''' leggja ned | ||
*'''nedrig''' låk | *'''nedrig''' låk | ||
*'''nedskrive''' skriva upp | *'''nedskrive''' skriva upp | ||
*'''nedstamme''' hava upphav, ætta på | *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på | ||
| Line 2 742: | Line 2 890: | ||
*'''nedstemt''' | *'''nedstemt''' | ||
*'''nedtegne''' skriva ned, bokføra | *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra | ||
*'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd | *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd | ||
*'''nedtrykthet''' mismod, hugsott | |||
*'''nedverdige''' nedra, skjemma | *'''nedverdige''' nedra, skjemma | ||
*'''negl''' nagl (negler) | *'''negl''' nagl (negler) | ||
*'''neie''' nigja | *'''neie''' nigja | ||
*'''nekte''' neitta | *'''nekte''' neitta | ||
*'''nektelse''' neitting | *'''nektelse''' neitting | ||
*'''nem''' (''lærenem'') næm | *'''nem''' (''lærenem'') næm | ||
*'''nese''' nòs (pl. naser), nasa | *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev | ||
*'''nesegrus''' adv | *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve | ||
*'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd | *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd | ||
*'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot | *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot | ||
*'''nestformann''' varaformann | *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka | ||
*'''nestformann''' varaformann | |||
*'''nettopp''' just | *'''nettopp''' just | ||
*'''nevenyttig''' | *'''nevenyttig''' hendug | ||
*'''nevnelse''' nemning | *'''nevnelse''' nemning | ||
*'''nevø''' brorson, systerson | *'''nevø''' brorson, systerson | ||
| Line 2 761: | Line 2 911: | ||
*'''nidkjær''' ihuga, streng | *'''nidkjær''' ihuga, streng | ||
*'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope) | *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope) | ||
*'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte | |||
*'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es | *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es | ||
*'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong | *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong | ||
*'''no(g)ensteds''' nokonstad | *'''no(g)ensteds''' nokonstad | ||
*'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det | *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det | ||
*'''nokså''' nogo | *'''nokså''' nogo | ||
*'''nordisk''' norderlendsk | *'''nordisk''' norderlendsk | ||
*'''nord-lig''' nordleg | *'''nord-lig''' nordleg | ||
*'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord | *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord | ||
*'''nordlys''' nordlyse | *'''nordlys''' nordlyse | ||
*'''nordvest''' ~, utnord | *'''nordvest''' ~, utnord | ||
*'''Norge''' Noreg | *'''Norge''' Noreg | ||
*'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near | *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near | ||
*'''nyankomne''' nye | *'''nyankomne''' nye | ||
*'''nydelig''' | *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid | ||
*'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f | *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}} | ||
*'''nyhetsblad''' meldingsblad | *'''nyhetsblad''' meldingsblad | ||
*'''nype''' hjupa, njupa | *'''nype''' hjupa, njupa | ||
*'''nyre''' nyra n | *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro) | ||
*'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom | *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom | ||
*'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk | *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk | ||
| Line 2 789: | Line 2 940: | ||
*'''nytte''' nytta | *'''nytte''' nytta | ||
*'''nærbeslektet''' nærskyld | *'''nærbeslektet''' nærskyld | ||
*'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand | *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand | ||
*'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' | *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' | ||
*'''næringsmiddel''' føda | *'''næringsmiddel''' føda | ||
*'''næringsvei''' fødeveg | *'''næringsvei''' fødeveg | ||
| Line 2 800: | Line 2 951: | ||
*'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til | *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til | ||
*'''nødtvungen''' nøydd | *'''nødtvungen''' nøydd | ||
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n | *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}} | ||
*'''nødverge''' naudverja | *'''nødverge''' naudverja | ||
*'''nøkk''' nykk | |||
*'''nøkkel''' lykel, nykel | *'''nøkkel''' lykel, nykel | ||
*'''nøle''' drygja, dvelja | *'''nøle''' drygja, dvelja | ||
| Line 2 815: | Line 2 967: | ||
=== O === | === O === | ||
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg | *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg | ||
*'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut | *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut | ||
*'''offentlighet''' m ålmenta f | *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}} | ||
*'''også''' òg, au, mèd | *'''også''' òg, au, mèd | ||
*'''old-''' (i sms) forn-, gamal- | *'''old-''' (i sms) forn-, gamal- | ||
*'''oldkyndig''' fornkunnig | *'''oldkyndig''' fornkunnig | ||
*'''oldkyndighet''' m fornkunna f | *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}} | ||
*'''oldtid''' forntid, fornalder | *'''oldtid''' forntid, fornalder | ||
*'''oldtidsminne''' fornalderminne | *'''oldtidsminne''' fornalderminne | ||
*'''om kull''' i koll | *'''olje''' | ||
*'''om kull''' i koll | |||
*'''omarbeide''' gjera um | *'''omarbeide''' gjera um | ||
*'''omberamme''' flytja | *'''omberamme''' flytja | ||
*''' | *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides | ||
*'''ombudsmann''' umbodsmann | *'''ombudsmann''' umbodsmann | ||
*'''ombord''' | *'''ombord''' | ||
*'''omdanne''' | *'''omdanne''' | ||
*'''omegn''' m umland n | *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}} | ||
*'''omfang''' n | *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik | ||
*'''omfavne''' | *'''omfavne''' | ||
*'''omfavnelse''' | *'''omfavnelse''' famntak, umfamning | ||
*'''omfatte''' femna | *'''omfatte''' femna | ||
*'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor | |||
*'''omgi''' standa umkring, kringsetja | *'''omgi''' standa umkring, kringsetja | ||
*'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' | *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' | ||
*'''omgjøre''' | *'''omgjøre''' | ||
*'''omgjengelig''' | *'''omgjengelig''' | ||
*'''omgå''' ganga undan | *'''omgå''' ganga undan | ||
*'''omgås''' | *'''omgås''' | ||
*'''omhu''' | *'''omhu''' umhug, umsut, ans | ||
*'''omhyggelig''' | *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord | ||
*'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med | *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med | ||
*'''omkostning''' m kostnad m | *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}} | ||
*'''omkved''' | *'''omkved''' umkvæde | ||
*'''omlyd''' ljodbrigde | *'''omlyd''' ljodbrigde | ||
*'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup | *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup | ||
*'''omme''' ute | *'''omme''' ute | ||
*'''omriss''' avrit | *'''omriss''' avrit | ||
*'''omsetning''' mf umsetnad m | *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}} | ||
*'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f | *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}} | ||
*'''omsorg''' umsut | *'''omsorg''' umsut | ||
*'''omstendelig''' | *'''omstendelig''' | ||
*'''omstendighet''' m umstende n | *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}} | ||
*'''omstøte''' | *'''omstøte''' | ||
*'''omsvøp''' | *'''omsvøp''' | ||
*'''omtrent''' på lag, um lag | *'''omtrent''' på lag, um lag | ||
*'''omtvistet''' | *'''omtvistet''' umstridd | ||
*'''ond''' vond | *'''ond''' vond | ||
*'''onkel''' m farbror, morbror m | *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}} | ||
*'''opparbeide''' | *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg | ||
*'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. | *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. | ||
*'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb. | *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb. | ||
*'''oppbrakt''' uppøst | *'''oppbrakt''' uppøst | ||
*'''oppbrudd''' n avferd f | *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}} | ||
*'''oppbud''' | *'''oppbud''' | ||
*'''oppbyggelse''' | *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing | ||
*'''oppdage''' finna, koma på | *'''oppdage''' finna, koma på | ||
*'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda | *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda | ||
*'''oppdragelse''' m uppseding f | *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}} | ||
*'''oppdrive''' få tak i | *'''oppdrive''' få tak i | ||
*'''oppfarende''' brådlyndt | *'''oppfarende''' brådlyndt | ||
*'''oppfatte''' skyna (a) | *'''oppfatte''' skyna (a) | ||
*'''oppfordre''' moda upp, beda | *'''oppfordre''' moda upp, beda | ||
*'''oppfordring''' mf uppmoding f | *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}} | ||
*'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg | *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg | ||
*'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd | *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd | ||
*'''oppgang''' | *'''oppgang''' | ||
*'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f | *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}} | ||
*'''oppgi''' nemna, gjera greide fo | *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo | ||
*'''oppgjør''' avrekning | *'''oppgjør''' avrekning | ||
| Line 2 887: | Line 3 041: | ||
*'''opphevelse''' | *'''opphevelse''' | ||
*'''opphisse''' øsa upp | *'''opphisse''' øsa upp | ||
*'''opphold''' n upphald n | *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}} | ||
*'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til | *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til | ||
*'''oppholdssted''' n tilhelde n | *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}} | ||
*'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n | *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}} | ||
*'''oppholdsvær''' | *'''oppholdsvær''' upplett | ||
*'''opphøye''' høgja upp | *'''opphøye''' høgja upp | ||
*'''opphøyelse''' <!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --> | *'''opphøyelse''' <!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --> | ||
| Line 2 897: | Line 3 051: | ||
*'''oppklaring''' | *'''oppklaring''' | ||
*'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand. | *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand. | ||
*'''opplevelse''' m røyning, røynsla f | *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}} | ||
*'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på) | *'''opplære''' | ||
*'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f | *'''opplæring''' | ||
*'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp | *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på) | ||
*'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f | *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}} | ||
*'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde) | *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp | ||
*'''oppnåelse''' m vinning f | *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}} | ||
*'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a) | *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde) | ||
*'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}} | |||
*'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a) | |||
*'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram | *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram | ||
*'''opprinnelig''' upphavleg | *'''opprinnelig''' upphavleg | ||
*'''opprinnelse''' m upphav n | *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}} | ||
*'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe | *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe | ||
*'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug | *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug | ||
| Line 2 915: | Line 3 071: | ||
*'''oppsikt''' | *'''oppsikt''' | ||
*'''oppskjørtet''' | *'''oppskjørtet''' | ||
*'''oppskrift''' | |||
*'''oppslutning''' | *'''oppslutning''' | ||
*'''oppspore''' | *'''oppspore''' | ||
| Line 2 922: | Line 3 079: | ||
*'''opptegne''' | *'''opptegne''' | ||
*'''opptog''' | *'''opptog''' | ||
*'''opptre''' (på teater) spela | *'''opptre''' (på teater) spela | ||
*'''opptrinn''' | *'''opptrinn''' | ||
*'''oppvakt''' | *'''oppvakt''' | ||
*'''oppvarte''' | *'''oppvarte''' | ||
*'''oppvigle''' | *'''oppvigle''' | ||
*'''oppvigleri''' | *'''oppvigleri''' | ||
*'''oppvise''' syna fram | *'''oppvise''' syna fram | ||
*'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords | *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords | ||
*'''orden''' m ordning f | *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}} | ||
*'''ordforråd''' n ordfang n | *'''ordentlig''' retteleg | ||
*'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}} | |||
*'''ordgyter''' skravla, skravlebytta | *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta | ||
*'''ordlyd''' n lyding f | *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}} | ||
*'''ordrett''' ordgrann | *'''ordrett''' ordgrann | ||
*'''ordspråk''' ordtak, ordtøke | *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke | ||
*'''ovenfor''' ovan(for) | *'''ovenfor''' ovan(for) | ||
*'''overalt''' allstad(en) | *'''overalt''' allstad(en) | ||
*'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m | *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}} | ||
*'''overbefolket''' yverfolka | *'''overbefolket''' yverfolka | ||
*'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja | *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja | ||
*'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f | *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}} | ||
*'''overbevise''' (yvertyda) | *'''overbevise''' (yvertyda) | ||
*'''overblikk''' yversyn | *'''overblikk''' yversyn | ||
| Line 2 947: | Line 3 105: | ||
*'''overbærelse''' tolmod | *'''overbærelse''' tolmod | ||
*'''overdra''' | *'''overdra''' | ||
*'''overdragelse''' m yverføring f | *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}} | ||
*'''overdrive''' ofsa (-ar, -a) | *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a) | ||
*'''overdådig''' | *'''overdådig''' | ||
*'''overenkomst''' semja, avtala | *'''overenkomst''' semja, avtala | ||
*'''overensstemmende''' samstavande | *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med) | ||
*'''overensstemmende''' samstavande | |||
*'''overfalle''' taka på | *'''overfalle''' taka på | ||
*'''overfladisk''' yverflate-; grunn | *'''overfladisk''' yverflate-; grunn | ||
*'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f | *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}} | ||
*'''overflod''' ovnøgd (-i, -er) | *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er) | ||
*'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus | *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus | ||
| Line 2 960: | Line 3 119: | ||
*'''overformynderi''' yverformyndar | *'''overformynderi''' yverformyndar | ||
*'''overformynderi''' yverformyndarstyre | *'''overformynderi''' yverformyndarstyre | ||
*'''overfølsom''' ovvar(næm) – | *'''overfølsom''' ovvar(næm) – | ||
*'''overfølsomhet''' ovvarnæme | *'''overfølsomhet''' ovvarnæme | ||
*'''overgå''' sigra, koma yver, slå | *'''overgå''' sigra, koma yver, slå | ||
*'''overgi''' | *'''overgi''' | ||
*'''overgivelse''' | *'''overgivelse''' | ||
*'''overhand''' | *'''overhand''' | ||
| Line 2 969: | Line 3 128: | ||
*'''overhaling''' | *'''overhaling''' | ||
*'''overhengende''' trugande | *'''overhengende''' trugande | ||
*'''overhode''' | *'''overhode''' | ||
*'''overholde''' (regel, frest) halda | *'''overholde''' (regel, frest) halda | ||
*'''overhøre''' | *'''overhøre''' | ||
*'''overilet''' | *'''overilet''' | ||
*'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til | *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til | ||
*'''overlegen''' | *'''overlegen''' | ||
*'''overlegenhet''' m | *'''overlegenhet''' {{k|m}} | ||
*'''overleggg''' n | *'''overleggg''' {{k|n}} | ||
*'''overlevende''' m | *'''overlevende''' {{k|m}} | ||
*'''overløper''' m | *'''overløper''' {{k|m}} | ||
*'''overmål''' yvermål | *'''overmål''' yvermål | ||
*'''overmanne''' | *'''overmanne''' | ||
| Line 2 985: | Line 3 144: | ||
*'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på | *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på | ||
*'''overraskende''' uventa | *'''overraskende''' uventa | ||
*'''overraskelse''' m forstøknad | *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad | ||
*'''overrekke''' | *'''overrekke''' | ||
*'''overrekkelse''' m | *'''overrekkelse''' {{k|m}} | ||
*'''overrumple''' koma brådt på | *'''overrumple''' koma brådt på | ||
*'''overse''' sjå yver; sleppa auga av | *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av | ||
*'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ... | *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ... | ||
*'''oversettelse''' m umsetjing f | *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}} | ||
*'''oversikt''' m yversyn fn | *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}} | ||
*'''oversiktlig''' | *'''oversiktlig''' | ||
*'''oversjøisk''' yversjøs | *'''oversjøisk''' yversjøs | ||
*'''overskrift''' | |||
*'''overskudd''' yverskot | *'''overskudd''' yverskot | ||
*'''overskyet''' skya | *'''overskyet''' skya | ||
| Line 3 000: | Line 3 160: | ||
*'''overstadig''' | *'''overstadig''' | ||
*'''overstrømmende''' | *'''overstrømmende''' | ||
*'''oversvømme''' fløyma | *'''oversvømme''' fløyma | ||
*'''oversvømmelse''' m | *'''oversvømmelse''' {{k|m}} | ||
*'''overtale''' | *'''overtale''' | ||
*'''overtallig''' | *'''overtallig''' | ||
*'''overtramp''' | *'''overtramp''' | ||
*'''overtre''' | *'''overtre''' | ||
*'''overtreredelse''' m | *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen) | ||
*'''overtro''' m ovtru f | *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}} | ||
*'''overtroisk''' ovtruen | *'''overtroisk''' ovtruen | ||
*'''overtyde''' | *'''overtyde''' | ||
*'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på | *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på | ||
*'''overveielse''' m | *'''overveielse''' {{k|m}} | ||
*'''overveiende''' yvervættes | *'''overveiende''' yvervættes | ||
*'''overvekt''' | |||
*'''overvektig''' | |||
*'''overvelde''' | *'''overvelde''' | ||
*'''overvurdera''' vyrda for høgt | *'''overvurdera''' vyrda for høgt | ||
| Line 3 021: | Line 3 183: | ||
=== P === | === P === | ||
*'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi | *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi | ||
*'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' | *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' | ||
*'''passe''' høva | *'''passe''' høva | ||
*'''passende''' høveleg, lagleg | |||
*'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord | *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord | ||
*'''pattebarn''' sogbarn | *'''pattebarn''' sogbarn | ||
| Line 3 028: | Line 3 191: | ||
*'''pause''' kvild, upphald | *'''pause''' kvild, upphald | ||
*'''peile''' meda, mæla | *'''peile''' meda, mæla | ||
*'''pelskåpe''' skinnkåpa | |||
*'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara | |||
*'''pengemangel''' pengeløysa | *'''pengemangel''' pengeløysa | ||
*'''person''' m | *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}} | ||
*'''personale''' | *'''personale''' | ||
*'''personlig''' personleg; sjølv | *'''personlig''' personleg; sjølv | ||
*'''personlighet''' karakter, personlegdom | *'''personlighet''' karakter, personlegdom | ||
*'''pilgrimsled''' pilgrimsveg | *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg | ||
*'''pille''' pilka | *'''pille''' pilka | ||
*'''pine''' (te) plaga (a) | *'''pine''' (te) plaga (a) | ||
*'''pinnsvin''' bustigul | *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}} | ||
*'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn | *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn | ||
*'''pisk''' svipa | *'''pisk''' svipa | ||
*'''pirre''' | *'''pirre''' | ||
*'''plage''' plåga | *'''plage''' plåga | ||
*'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n | *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}} | ||
*'''plaske''' | *'''plaske''' | ||
*'''plaster''' plåster | *'''plaster''' plåster | ||
| Line 3 049: | Line 3 214: | ||
*'''pliktig''' skyldug, bunden | *'''pliktig''' skyldug, bunden | ||
*'''pludre''' | *'''pludre''' | ||
*'''plutselig''' brådt, uventa | *'''plutselig''' brådt, uventa | ||
*'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja | *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja | ||
*'''pode''' | *'''pode''' | ||
*'''podning''' | *'''podning''' | ||
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb | *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb | ||
*'''pose''' m pòse m | *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}} | ||
*'''Postvesenet''' Poststellet | *'''Postvesenet''' Poststellet | ||
*'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb | *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb | ||
*'''praktfull''' | *'''praktfull''' | ||
*'''praie''' | *'''praie''' | ||
| Line 3 070: | Line 3 235: | ||
*'''preg''' merke | *'''preg''' merke | ||
*'''prektig''' drusteleg | *'''prektig''' drusteleg | ||
*'''prøve''' prøva, freista, røyna | *'''prøve''' prøva, freista, røyna | ||
*'''prøvelse''' røyning, tyngsla | *'''prøvelse''' røyning, tyngsla | ||
*'''prøvestykke''' | *'''prøvestykke''' | ||
| Line 3 098: | Line 3 263: | ||
*'''påpasselig''' | *'''påpasselig''' | ||
*'''påpeke''' | *'''påpeke''' | ||
*'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande | *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande | ||
*'''påse''' sjå til, syta for | *'''påse''' sjå til, syta for | ||
*'''påskjønne''' | *'''påskjønne''' | ||
*'''påstå''' hævda, standa på | *'''påstå''' hævda, standa på | ||
*'''påtale''' påtala | *'''påtale''' påtala | ||
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') | *'''påtalemyndighet''' påtalemakt | ||
*'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') | |||
*'''påtatt''' tilgjord | *'''påtatt''' tilgjord | ||
*'''påtrengende''' nærsøken | *'''påtrengende''' nærsøken | ||
| Line 3 110: | Line 3 276: | ||
*'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul) | *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul) | ||
*'''rakke''' | *'''rakke''' | ||
*'''I. ramme''' mf råma f | *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}} | ||
*'''II. ramme''' (et) råka (a) | *'''II. ramme''' (et) råka (a) | ||
*'''ran''' n rån (el. ran) n | *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}} | ||
*'''rand''' mf rand f | *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}} | ||
*'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a) | *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a) | ||
*'''rank''' rak | *'''rank''' rak | ||
*'''ranke''' | *'''ranke''' | ||
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a) | *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a) | ||
*'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f | *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}} | ||
*'''rask''' snøgg, rad, skjot | *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot | ||
*'''rasle''' | *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska | ||
*'''rast''' kvild | *'''rast''' kvild | ||
*'''rastløs''' stundeslaus | *'''rastløs''' stundeslaus | ||
| Line 3 126: | Line 3 292: | ||
*'''redd''' rædd (el. redd) | *'''redd''' rædd (el. redd) | ||
*'''redde''' berga, frelsa | *'''redde''' berga, frelsa | ||
*'''rede''' n reid, reir n | *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}} | ||
*'''redelig''' | *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for | ||
*'''reder''' m reidar m | *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis | ||
*'''redning''' mf berging f | *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}} | ||
*'''redningsbelte''' n livbelte n | *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}} | ||
*'''redningsbåt''' m livbåt m | *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}} | ||
*'''redningshåp''' n bergingsvon f | *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}} | ||
*'''redningsvest''' | *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}} | ||
*'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f | *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}} | ||
*'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}} | |||
*'''redskap''' reidskap | *'''redskap''' reidskap | ||
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg | *'''regel''' takster (''tak´str'') | ||
*'''regjere''' styra, råda | *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg | ||
*'''regjering''' mf riksstyre n | *'''regjere''' styra, råda | ||
*'''regnbue''' m regnboge m | *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}} | ||
*'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}} | |||
*'''regnbyge''' (regn)el | *'''regnbyge''' (regn)el | ||
*'''I. regne''' rekna | *'''I. regne''' rekna | ||
*'''II. regne''' regna (vêr) | *'''II. regne''' regna (vêr) | ||
*'''regning''' mf rekning f | *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}} | ||
*'''regnskap''' rekneskap | *'''regnskap''' rekneskap | ||
*'''reir''' n reid, reir | *'''reir''' {{k|n}} reid, reir | ||
*'''reise''' mf | *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}} | ||
*'''reiseerindring''' mf ferdaminne n | *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}} | ||
*'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m | *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar | ||
*'''reisestøtte''' ferdastudnad | *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar | ||
*'''reiseselskap''' ferdalag | *'''reiseselskap''' ferdalag | ||
*'''reke''' '''rækja''' {{k|f}} | |||
*'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge) | *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge) | ||
*'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite) | *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite) | ||
*'''rekkverk''' handrid | *'''rekkverk''' handrid | ||
*'''renhet''' reinleik | *'''renhet''' reinleik | ||
*'''renke''' | *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok | ||
*'''renkespill''' | *'''renkespill''' | ||
*'''rense''' reinsa, reinska | *'''rense''' reinsa, reinska | ||
*'''renselse''' m skirsla f | *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}} | ||
*'''rensing''' mf reinsing, reinsking f | *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}} | ||
*'''renslig''' reinsleg | *'''renslig''' reinsleg | ||
*'''renslighet''' reinsemd | *'''renslighet''' reinsemd | ||
*'''reperbane''' | *'''reperbane''' | ||
*'''retning''' mf leid, stemna f | *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}} | ||
*'''retningssans''' stadsans | *'''retningssans''' stadsans | ||
*'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m | *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}} | ||
*'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m | *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}} | ||
*'''III. rett''' (bein) ~ | *'''III. rett''' (bein) ~ | ||
*'''rette''' (et) | *'''rette''' (et) | ||
*'''retter-gang''' m rettargang m | *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}} | ||
*'''rettersted''' rettarstad | *'''rettersted''' rettarstad | ||
*'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding | *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding | ||
*'''rettferdig''' rettferdug, rettvis | *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis | ||
*'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f | *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}} | ||
*'''rettferdiggjøre''' orsaka | *'''rettferdiggjøre''' orsaka | ||
*'''rettighet''' m rett m, rettende n | *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}} | ||
*'''rettighetstap''' rettstap | *'''rettighetstap''' rettstap | ||
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg | *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg | ||
*'''rettsforhandling''' | *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding | ||
*'''rettsforhandling''' rettsmøte | |||
*'''rettsgyldig''' rettsgild | *'''rettsgyldig''' rettsgild | ||
*'''rettskaffen''' rettvis | *'''rettskaffen''' rettvis | ||
*'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m | *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}} | ||
*'''rettsvesen''' n rettsstell n | *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}} | ||
*'''rettvis''' ~ | *'''rettvis''' ~ | ||
*'''rettvisvishet''' m rettvisa f | *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}} | ||
*'''revesaks''' reveglefsa | *'''revesaks''' reveglefsa | ||
*'''revne''' rivna | *'''revne''' rivna | ||
*'''ribbe''' | *'''ribbe''' | ||
*'''ribbeben''' rìv n | *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein | ||
*'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting | *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting | ||
*'''riktig''' rett | *'''riktig''' rett | ||
*'''rippe''' riva upp | *'''rippe''' riva upp | ||
*'''roe''' næpa | *'''roe''' næpa | ||
*'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m | *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}} | ||
*'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f | *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}} | ||
*'''rokke''' rikka | *'''rokke''' rikka | ||
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'') | *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'') | ||
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de) | *'''romme''' (et) roma (a), røma (de) | ||
*'''rosenbusk''' klunger | *'''rosenbusk''' klunger | ||
*'''rosenrød''' roseraud | *'''rosenrød''' roseraud | ||
| Line 3 204: | Line 3 374: | ||
*'''rovfugl''' ræfugl | *'''rovfugl''' ræfugl | ||
*'''ru''' uslett | *'''ru''' uslett | ||
*'''ruge''' liggja yver, | *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma | ||
*'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt) | *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt) | ||
*'''rundholt''' | |||
*'''rundhåndet''' romhendt | *'''rundhåndet''' romhendt | ||
*'''runge''' | *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod | ||
*'''ruse''' vidjekorg; teina | *'''ruse''' vidjekorg; teina | ||
*'''rustning''' herbunad | *'''rustning''' herbunad | ||
| Line 3 213: | Line 3 384: | ||
*'''rykte''' ord; umdøme | *'''rykte''' ord; umdøme | ||
*'''ryktes''' spyrjast | *'''ryktes''' spyrjast | ||
*'''rynke''' m rukka, skrukka f | *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}} | ||
*'''ryste''' rista, skaka | *'''ryste''' rista, skaka | ||
*'''rystelse''' skaking | *'''rystelse''' risting, skaking | ||
*'''rytter''' ridar, hestkar | *'''rytter''' ridar, hestkar | ||
*'''rytteri''' hestfolk | *'''rytteri''' hestfolk | ||
*'''ræv''' rauv | *'''ræv''' rauv | ||
*'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande | *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande | ||
*'''I. rødme''' m raude m, ròde | *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}} | ||
*'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna | *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna | ||
*'''røkelse''' m røykjelse n | *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}} | ||
*'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m | *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}} | ||
*'''II. rømme''' (te) røma (de), fly | *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly | ||
*'''røpe''' | *'''røpe''' byrta | ||
*'''rørelse''' m rørsla f | *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}} | ||
*'''rørt''' | *'''rørt''' kløkt, gripen | ||
*'''røve''' rana ~ ræna, herja | *'''røve''' rana ~ ræna, herja | ||
*'''rådføre''' (seg) | *'''rådføre''' (seg) | ||
*'''rådighet''' m rådvelde n | *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}} | ||
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten | *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten | ||
*'''rådsforsamling''' | *'''rådsforsamling''' | ||
*'''rådslagning''' rådgjerd | *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding | ||
*'''rådslå''' halda råd | *'''rådslå''' halda råd, samråda seg | ||
*'''rådvill''' rådvill, rådlaus | *'''rådvill''' rådvill, rådlaus | ||
*'''råstoff''' råemne | *'''råstoff''' råemne | ||
| Line 3 240: | Line 3 411: | ||
=== S === | === S === | ||
*'''sagn''' segn | *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.) | ||
*'''sagn''' segn | |||
*'''sakesløs''' saklaus | *'''sakesløs''' saklaus | ||
*'''sakkyndig''' sakkunnig | *'''sakkyndig''' sakkunnig | ||
| Line 3 252: | Line 3 424: | ||
*'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam | *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam | ||
*'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd | *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd | ||
*'''salg''' sal | |||
*'''salg''' sal | |||
*'''salighet''' sæla | *'''salighet''' sæla | ||
*'''salgsbetingelse''' salsvilkòr | *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr | ||
*'''salig''' sæl, frelst | *'''salig''' sæl, frelst | ||
*'''salt''' salt (til mat); saltemne | *'''salt''' salt (til mat); saltemne | ||
| Line 3 263: | Line 3 434: | ||
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna | *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna | ||
*'''samhørig''' | *'''samhørig''' | ||
*'''samhørighet''' | *'''samhørighet''' | ||
*'''samkvem''' samkvæme | *'''samkvem''' samkvæme | ||
*'''samle''' samla, sanka | *'''samle''' samla, sanka, samna | ||
*'''samlefolk''' sankarfolk | *'''samlefolk''' sankarfolk | ||
*'''samleie''' samlega, hjåsvæve | *'''samleie''' samlega, hjåsvæve | ||
*'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit | *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit | ||
| Line 3 272: | Line 3 443: | ||
*'''sammenfatte''' draga saman | *'''sammenfatte''' draga saman | ||
*'''sammenfolde''' leggja saman | *'''sammenfolde''' leggja saman | ||
*'''sammenholde''' | *'''sammenholde''' jamføra | ||
*'''sammenlignbar''' jamførande | *'''sammenlignbar''' jamførande | ||
*'''sammenligne''' jamføra | *'''sammenligne''' jamføra | ||
*'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja | *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja | ||
*'''sammensetning''' mf samansetjing | *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing | ||
*'''sammenstille''' setja jamsides | *'''sammenstille''' setja jamsides | ||
*'''sammenstøt''' samanstøyt | *'''sammenstøt''' samanstøyt | ||
*'''sammentreff''' | *'''sammentreff''' samanfall | ||
*'''samstemme''' samstavast | *'''samstemme''' samstavast | ||
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan | *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan | ||
*'''samtidig''' samstundes | *'''samtidig''' samstundes | ||
*'''samtlige''' alle | *'''samtlige''' alle | ||
*'''samvittighet''' samvit | *'''samvittighet''' samvit | ||
*'''samvittighetsløs''' hjartelaus | *'''samvittighetsløs''' hjartelaus | ||
*'''samvær''' samvære n | *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}} | ||
*'''sann''' ~ | *'''sann''' ~ | ||
*'''sannferdig''' | *'''sannferdig''' | ||
*'''sannhet''' m sanning f | *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst | ||
*'''sannsiger''' m spåmann m | *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}} | ||
*'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg | *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg | ||
*'''sannsynlighet''' m likende n | *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn | ||
*'''sanse''' gå, merka | *'''sanse''' gå, merka | ||
*'''sansebedrag''' synkverving | *'''sansebedrag''' synkverving | ||
| Line 3 298: | Line 3 469: | ||
*'''sanseløs''' gålaus | *'''sanseløs''' gålaus | ||
*'''sangstemme''' songrøyst | *'''sangstemme''' songrøyst | ||
*'''sats''' | |||
*'''satt''' sett; spakleg | *'''satt''' sett; spakleg | ||
*'''sau''' saud (mt. -er) | *'''sau''' saud (mt. -er) | ||
*'''savn''' n saknad m, sakn n | *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}} | ||
*'''savne''' (et) sakna (a) | *'''savne''' (et) sakna (a) | ||
*'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}} | |||
*'''seddel''' m setel m (mt. setlar) | |||
*'''sedelig''' sedug | *'''sedelig''' sedug | ||
*'''sedelighet''' m sedugskap m | *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}} | ||
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige) | *'''segl''' segl, innsigle | ||
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna | |||
*'''sei''' seid | *'''sei''' seid | ||
*'''seier''' m siger m | *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}} | ||
*'''seiers-løp''' n sigergang m | *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}} | ||
*'''seil''' | *'''seil''' segl | ||
*'''seile''' sigla (de) | *'''seile''' sigla (de), segla (a) | ||
*'''seilas''' sigling | *'''seilas''' sigling, segling, seglferd | ||
*'''seilferdig''' seglbudd | *'''seilferdig''' seglbudd | ||
*'''seilbar''' siglande, fløytt | *'''seilbar''' siglande, fløytt | ||
*'''selge''' selja (sel, selde, selt) | *'''selge''' selja (sel, selde, selt) | ||
*'''selskap''' n lag n | *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}} | ||
*'''selskapelig''' | *'''selskapelig''' | ||
*'''selsom''' underleg | *'''selsom''' underleg | ||
*'''selv''' sjølv | *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift) | ||
*'''selvangivelse''' m sjølvmelding f | *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid) | ||
*'''selvantenne''' (nte) | *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna | ||
*'''selvantennelse''' m | *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning | ||
*'''selvbebreidelse''' n | *'''selvbebreidelse''' {{k|n}} | ||
*'''selvbedrag''' n | *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring | ||
*'''selvbehag''' n | *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}} | ||
*'''selvbeherskelse''' m | *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming | ||
*'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f | *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}} | ||
*'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m | *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}} | ||
*'''selvbetjening''' mf sjølvval n | *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}} | ||
*'''selvdekning''' mf | *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten | ||
*'''selvdekning''' {{k|mf}} | |||
*'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta | *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta | ||
*'''selveier''' m sjølveigar m | *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}} | ||
*'''selverkjennelse''' m | *'''selverkjennelse''' {{k|m}} | ||
*'''selverkjennende''' sannande | *'''selverkjennende''' sannande | ||
*'''selververvende''' m | *'''selververvende''' {{k|m}} | ||
*'''selvforakt''' sjølvhat (?) | *'''selvforakt''' sjølvhat (?) | ||
*'''selvforherlighelse''' m sjølvros m | *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}} | ||
*'''selvfornektelse''' m | *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid) | ||
*'''selvfornyelse''' m | *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting | ||
*'''selvforsakelse''' m | *'''selvfornyelse''' {{k|m}} | ||
*'''selvforsakelse''' {{k|m}} | |||
*'''selvforskyldt''' sjølvvalden | *'''selvforskyldt''' sjølvvalden | ||
*'''selvforsyning''' sjølvberging | *'''selvforsyning''' sjølvberging | ||
*'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga | *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga | ||
*'''selvfølelse''' m | *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla | ||
*'''selvfølge''' | *'''selvfølge''' sjølvfylgja | ||
*''' | *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna | ||
*'''selvgod''' sjølvnøgd | *'''selvgod''' sjølvnøgd | ||
*'''selvhevdelse''' m | *'''selvhevdelse''' {{k|m}} | ||
*'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen | *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen | ||
*'''selvhøytidlig''' | *'''selvhøytidlig''' | ||
*'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn | *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}} | ||
*'''selvmedlidende''' ynkesam | *'''selvmedlidende''' ynkesam | ||
*'''selvmotsigelse''' m | *'''selvmotsigelse''' {{k|m}} | ||
*'''selvoppofrende''' | *'''selvoppofrende''' | ||
*'''selvoppofrelse''' m | *'''selvoppofrelse''' {{k|m}} | ||
*'''selvoppholdelse''' m | *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging | ||
*'''selvoppholdelsesdrift''' mf | *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}} | ||
*'''selvopptatt''' | *'''selvopptatt''' | ||
*'''selvopplevd''' | *'''selvopplevd''' | ||
*'''selvransakelse''' m | *'''selvransakelse''' {{k|m}} | ||
*'''selvsagt''' sjølvsagd | *'''selvsagt''' sjølvsagd | ||
*'''selvsamme''' | *'''selvsamme''' | ||
*'''selvskreven''' sjølvgjeven | *'''selvskreven''' sjølvgjeven | ||
*'''selvskudd''' n sjølvskot n | *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}} | ||
*'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden | *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden | ||
*'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde | *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde | ||
*'''selvtekt''' m sjølvtekt f | *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}} | ||
*'''selvtilfreds''' sjølvnøgd | *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd | ||
*'''selvutløse''' | *'''selvutløse''' | ||
*'''selvutslettelse''' m | *'''selvutslettelse''' {{k|m}} | ||
*'''selvtillit''' m | *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru | ||
*'''selv om''' konj. endå, jamvel | *'''selv om''' konj. endå, jamvel | ||
*'''sendebud''' sendebòd, utsending m | *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}} | ||
*'''sendelse''' m sending f | *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}} | ||
*'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje | *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje | ||
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen | *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen | ||
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag | *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag | ||
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde) | *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde) | ||
*'''senking''' mf søkkjing, lægjing f | *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}} | ||
*'''seter''' mf sæter f | *'''sete''' {{k|n}} sæte | ||
*'''setning''' setning | *'''setebelte''' | ||
*'''setningledd''' n setningslekk m | *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}} | ||
*'''severdighet''' m bisn f | *'''setning''' setning | ||
*'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}} | |||
*'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}} | |||
*'''si''' segja | *'''si''' segja | ||
*'''sidestykke''' make | *'''sidestykke''' make | ||
*'''sideværelse''' siderom | *'''sideværelse''' siderom | ||
*'''sikker''' trygg, viss | *'''sikker''' trygg, viss | ||
*'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet | |||
*'''sikkerhetsbelte''' | |||
*'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll | |||
*'''sikre''' tryggja (trygde) | *'''sikre''' tryggja (trygde) | ||
*'''sikring''' mf tryggjing f | *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}} | ||
*'''sikringboks''' | |||
*'''sikringsholder''' | |||
*'''sikringskap''' | |||
*'''sikte''' skulda, sekta | *'''sikte''' skulda, sekta | ||
*'''siktelse''' m skulding f | *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}} | ||
*'''sindig''' | *'''sindig''' logn; umtenkt | ||
*'''sinke''' seinka | *'''sinke''' seinka | ||
*'''sinn''' n vit n, hug m | *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}} | ||
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde | *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde | ||
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla | *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla | ||
*'''sinnslidelse''' | *'''sinnslidelse''' | ||
*'''sinnsstemning''' | *'''sinnsstemning''' huglag | ||
*'''sinnssvak''' | *'''sinnssvak''' | ||
*'''siv''' sev | *'''siv''' sev | ||
| Line 3 407: | Line 3 589: | ||
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod | *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod | ||
*'''sjødyktig''' | *'''sjødyktig''' | ||
*'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m | *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}} | ||
*'''sjøstjerne''' mf krosstroll n | *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}} | ||
*'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll | *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll | ||
*'''skadeerstatning''' skadebot | *'''skadeerstatning''' skadebot | ||
| Line 3 417: | Line 3 599: | ||
*'''skammel''' | *'''skammel''' | ||
*'''skammelig''' skamleg | *'''skammelig''' skamleg | ||
*'''skap''' n (kjøle-) skåp | *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp | ||
*'''skapelse''' skaping, skaparverk | *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}} | ||
*'''skapning''' skapnad | *'''skapning''' skapnad | ||
*'''skarlagen''' n skarlak n | *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}} | ||
*'''skarpsindig''' | *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg | ||
*'''skarpsynt''' | *'''skarpsynt''' kvassøygd | ||
*'''skattbar''' | *'''skattbar''' skattlagd | ||
*'''skattefrihet''' m skattløysa | *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa | ||
*'''skattelettelse''' skattelette m | *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}} | ||
*'''skattesnyteri''' skattesnyting | *'''skattesnyteri''' skattesnyting | ||
*'''ski''' skid | *'''ski''' skid | ||
*'''skie''' skida | *'''skie''' skida | ||
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist | *'''skiftevis''' til skiftes, ymist | ||
*'''skikkelig''' | *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg | ||
*'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja | *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja | ||
*'''skikket''' | *'''skikket''' hendt, før, høveleg | ||
*'''skillevegg''' skilvegg | *'''skillevegg''' skilvegg | ||
*'''skilpadde''' mf skjelpadda f | *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}} | ||
*'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad | *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad | ||
*'''skilt''' mekre, skilt | *'''skilt''' mekre, skilt | ||
*'''skiløp''' n skidrenn n | *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}} | ||
*'''skinndød''' dvaledaud | |||
*'''skinndød''' | |||
*'''skingre''' gnella | *'''skingre''' gnella | ||
*'''skingrende''' gnellande | *'''skingrende''' gnellande | ||
*'''skinnhellig''' | *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg | ||
*'''skinngrunn''' | *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn | ||
*'''skinke''' | |||
*'''skinnhellig''' skrymtheilag | |||
*'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking | |||
*'''I. skinne''' skjena | *'''I. skinne''' skjena | ||
*'''II. skinne''' skina (skein) | *'''II. skinne''' skina (skein) | ||
| Line 3 451: | Line 3 634: | ||
*'''skipsverft''' skipsverv | *'''skipsverft''' skipsverv | ||
*'''skisse''' rìt, avriting | *'''skisse''' rìt, avriting | ||
*'''skje''' henda, bera åt/til | *'''skje''' henda, bera åt/til | ||
*'''skjebne''' m lagnad m, forlòga | *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga | ||
*'''skjebnemøte''' n | *'''skjebnemøte''' {{k|n}} | ||
*'''skjebnesvanger''' lagnadstung | *'''skjebnesvanger''' lagnadstung | ||
*'''skjebnetro''' m lagnadstru f | *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}} | ||
*'''skjel''' skil | *'''skjel''' skil | ||
*'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f | *'''skjele''' skjegla | ||
*'''II. skjell''' n (grensa) skil n | *'''skjeling''' skjegling | ||
*'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar) | |||
*'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}} | |||
*'''skjelett''' beingrind, beinrangl | *'''skjelett''' beingrind, beinrangl | ||
*'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil) | *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil) | ||
| Line 3 465: | Line 3 650: | ||
*'''skjelne''' skilja, gjera skil på | *'''skjelne''' skilja, gjera skil på | ||
*'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg | *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg | ||
*'''skjende''' krenkja, gjera herverk | *'''skjende''' krenkja, gjera herverk | ||
*'''skjendig''' | *'''skjendig''' skamleg, skamlaus | ||
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva | *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva | ||
*'''skjul''' n skjol n | *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}} | ||
*'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de) | *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de) | ||
*'''skjult''' duld, løynd, gøymd | *'''skjult''' duld, løynd, gøymd | ||
*'''skjulested''' | *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom | ||
*'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n | *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}} | ||
*'''II. skjær''' skir | *'''II. skjær''' skir | ||
*'''skjære''' mf skjor f | *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}} | ||
*'''skjærsild''' m skirseld m | *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}} | ||
*'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m | *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}} | ||
*'''skjødesløs''' skøytelaus | *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa | ||
*'''skjøge''' skjøkja, hora | *'''skjøge''' skjøkja, hora | ||
*'''skjønn''' væn, fager | *'''skjønn''' væn, fager | ||
*'''skjønnhet''' m vænleik m | *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}} | ||
*'''skjønne''' skyna | *'''skjønne''' skyna | ||
*'''skjønnlitteratur''' | *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving | ||
*'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um | *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um | ||
*'''skjør''' skøyr | *'''skjør''' skøyr | ||
*'''I. skjøte''' n skøyta f | *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}} | ||
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte) | *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte) | ||
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden | *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden | ||
*'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda | *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda | ||
*'''skli''' sklida | *'''skli''' sklida | ||
| Line 3 493: | Line 3 678: | ||
*'''skolevesen''' skulestell | *'''skolevesen''' skulestell | ||
*'''skomaker''' skomakar | *'''skomaker''' skomakar | ||
*'''skott''' n (i båt) skut n | *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}} | ||
*'''skotte''' glytta, skoda | *'''skotte''' glytta, skoda | ||
*'''skovl''' | *'''skovl''' | ||
*'''skral''' | *'''skral''' | ||
*'''skranten''' låk | *'''skranten''' låk | ||
*'''skramme''' mf skråma f | *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}} | ||
*'''skredder'''skraddar | *'''skredder'''skraddar | ||
*'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot | *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot | ||
*'''skri''' skrida | *'''skri''' skrida | ||
*'''skritt''' n stig n | *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}} | ||
*'''skrog''' skrov, skipsbul | *'''skrog''' skrov, skipsbul | ||
*'''I. skue''' (et) skoda (a) | *'''I. skue''' (et) skoda (a) | ||
*'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n | *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}} | ||
*'''II. skrue''' skruva | *'''II. skrue''' skruva | ||
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa | *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa | ||
*'''skryte''' skrøyta | *'''skryte''' skrøyta | ||
*'''skrekk''' skjerra, skræma f | *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}} | ||
*'''skrekkelig''' fælsleg | *'''skrekkelig''' fælsleg | ||
*'''skremme''' skræma | *'''skremme''' skræma | ||
| Line 3 515: | Line 3 700: | ||
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting | *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting | ||
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.) | *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.) | ||
*'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}} | |||
*'''skrømt''' skrymt | *'''skrømt''' skrymt | ||
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal | *'''skrøpelig''' veikleg, vesal | ||
*'''skuffe''' reka | |||
*'''skudd''' skot | *'''skudd''' skot | ||
*'''skuddår''' skotår, laupår | *'''skuddår''' skotår, laupår | ||
| Line 3 526: | Line 3 713: | ||
*'''skuespiller''' skodespelar | *'''skuespiller''' skodespelar | ||
*'''skulder''' herd (herdar), oksl | *'''skulder''' herd (herdar), oksl | ||
*'''skule''' | *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot | ||
*'''skule''' gluma | |||
*'''skulke''' myta seg | *'''skulke''' myta seg | ||
*'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma | *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm | ||
*'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa | |||
*'''skummel''' skumleg, glumleg | *'''skummel''' skumleg, glumleg | ||
*'''skumple''' | *'''skumple''' | ||
*'''skurk''' | *'''skurk''' skarv, tjuv | ||
*'''I. skur''' skur (vêr) | *'''I. skur''' skur (vêr) | ||
*'''II. skur''' skùrd (å skjera) | *'''II. skur''' skùrd (å skjera) | ||
*'''sky''' v | *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå | ||
*'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot | *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot | ||
*'''skyfri''' skylaus | *'''skyfri''' skylaus | ||
| Line 3 540: | Line 3 729: | ||
*'''II. skygge''' skyggja | *'''II. skygge''' skyggja | ||
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla | *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla | ||
*'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m | *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}} | ||
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk | *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk | ||
*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig | *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig | ||
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd | *'''skyldighet''' skyldnad, byrd | ||
*'''skylle''' skòla, skylja | *'''skylle''' skòla, skylja | ||
*'''skyllevann''' skòl f | *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn | ||
*'''skynde''' skunda | *'''skynde''' skunda | ||
*'''skyplett''' skydott | *'''skyplett''' skydott | ||
*'''skytsengel''' m verjeengel m | *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}} | ||
*'''skytshelgen''' verjehelgen | *'''skytshelgen''' verjehelgen | ||
*'''skytsånd''' vord, fylgja | *'''skytsånd''' vord, fylgja | ||
*'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m | *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}} | ||
*'''Skytten''' Bogemannen | *'''Skytten''' Bogemannen | ||
*'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f | *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}} | ||
*'''skåne''' spara | *'''skåne''' spara | ||
*'''skånsom''' linn, livsam, mild | *'''skånsom''' linn, livsam, mild | ||
*'''skår''' n brot n; skard n | *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}} | ||
*'''skåte''' skòte | *'''skåte''' skòte | ||
*'''sladre''' (et) slarva (a) | *'''sladre''' (et) slarva (a) | ||
*'''slagferdig''' | *'''slagferdig''' hoggram | ||
*'''slakte''' slåtra, slakta | *'''slakte''' slåtra, slakta | ||
*'''slange''' m orm m | *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}} | ||
*'''slank''' grann, sinut | *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå | ||
*'''slanke''' <!-- tynna(st)? --> | *'''slanke''' <!-- tynna(st)? --> | ||
*'''slapp''' slak; veik | *'''slapp''' slak; veik | ||
*'''slegge''' mf sleggja f | *'''slave''' træl | ||
*'''slaveri''' trældom, trælehald | |||
*'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}} | |||
*'''slekt''' ætt | *'''slekt''' ætt | ||
*'''slekte''' (på) likjast | *'''slekte''' (på) likjast | ||
*'''slektning''' skylding, ætting | *'''slektning''' skylding, ætting | ||
*'''slektskap''' skyldskap | *'''slektskap''' skyldskap | ||
*'''slektsnavn''' ættenamn | |||
*'''slentre''' rusla | *'''slentre''' rusla | ||
*'''slepe''' draga | *'''slepe''' draga | ||
*'''slesk''' | *'''slesk''' | ||
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt | *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt | ||
*'''slibrig''' | *'''slibrig''' | ||
*'''slibrighet''' | *'''slibrighet''' | ||
*'''slimhinne''' | *'''slimhinne''' | ||
*'''slikke''' sleikja | *'''slikke''' sleikja | ||
*'''slokke''' (et) | *'''slikkepinne''' | ||
*'''slu''' sløg | *'''slokke''' (et) sløkkja | ||
*'''sluhet''' m sløgskap m | *'''slu''' sløg | ||
*'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}} | |||
*'''sludd''' slette, slatter | *'''sludd''' slette, slatter | ||
*'''sludder''' vas, tøv | *'''sludder''' vas, tøv | ||
| Line 3 589: | Line 3 782: | ||
*'''slumpe''' (til) heppa, råka | *'''slumpe''' (til) heppa, råka | ||
*'''slunken''' | *'''slunken''' | ||
*'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f | *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}} | ||
*'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning) | *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning) | ||
*'''slyngel''' | *'''slyngel''' | ||
*'''slyngplante''' | *'''slyngplante''' | ||
*'''sløse''' | *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa | ||
*'''sløseri''' øydsla f | *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding | ||
*'''sløv''' sljo (slø) | *'''sløv''' sljo (slø) | ||
*'''sløve''' sljoa (sløa) | *'''sløve''' sljoa (sløa) | ||
| Line 3 603: | Line 3 796: | ||
*'''smerte''' verk | *'''smerte''' verk | ||
*'''smertefri''' verklaus | *'''smertefri''' verklaus | ||
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv | *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv | ||
*'''smidig''' ledug, mjuk | *'''smidig''' ledug, mjuk | ||
*'''smiger''' m smeik m | *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}} | ||
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte) | *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte) | ||
*'''smiske''' smeikja | *'''smiske''' smeikja | ||
*'''smitte''' fengja | *'''smitte''' fengja | ||
*'''smittsom''' | *'''smittsom''' | ||
*'''I. smug''' t smòg n | *'''I. smug''' t smòg {{k|n}} | ||
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd | *'''II. smug''' ''i -'' i løynd | ||
*'''smugle''' (et) | *'''smugle''' (et) | ||
*'''smugle''' | *'''smugle''' | ||
*'''smukk''' | *'''smukk''' | ||
*'''smuss''' | *'''smult''' smolt | ||
*'''smultring''' smoltring | |||
*'''smuss''' saur, skit | |||
*'''smutt''' | *'''smutt''' | ||
*'''smålighet''' | *'''smålighet''' | ||
*'''småspist''' småæt, -eten | *'''småspist''' småæt, -eten | ||
*'''snakke''' tala, røda, mæla | *'''snakke''' tala, røda, mæla | ||
*'''snakketøy''' | *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}} | ||
*'''snakkesalig''' taletrengd | *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget | ||
*'''snaps''' dram | *'''snaps''' dram | ||
*'''snau''' snaud | *'''snau''' snaud | ||
*'''snegl''' n snigel m | *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}} | ||
*'''sneglehus''' n sniglehus n | *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}} | ||
*'''snekker''' snikkar | *'''snekker''' snikkar | ||
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord | *'''snikmord''' løyndråp, løynmord | ||
| Line 3 632: | Line 3 827: | ||
*'''snuble''' snåva | *'''snuble''' snåva | ||
*'''snylte''' snultra | *'''snylte''' snultra | ||
*'''snyltedyr''' | *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr | ||
*'''snylteplante''' | *'''snylteplante''' snultrevokster | ||
*'''snæver''' snæv, trong | *'''snæver''' snæv, trong | ||
*'''I. snø''' snjo | *'''I. snø''' snjo | ||
*'''II. snø''' snjoa v | *'''II. snø''' snjoa {{v}} | ||
*'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting | *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting | ||
*'''snøskuffe''' snjoreka | |||
*'''snøvle''' | *'''snøvle''' | ||
*'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f | *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}} | ||
*'''sogne''' (et) sókna (a) | *'''sogne''' (et) sókna (a) | ||
*'''sokk''' sokk, leist | *'''sokk''' sokk, leist | ||
*'''sokkel''' m ~, fotstykke n | *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}} | ||
*'''sol''' mf ~ f | *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}} | ||
*'''solbrenthet''' m solbrenda f | *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}} | ||
*'''solformørkelse''' m solmyrke n | *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}} | ||
*'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f | *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}} | ||
*'''solnedgang''' m soleglad n | *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}} | ||
*'''somoppgang''' m solrenning f | *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}} | ||
*'''solstreif''' n solglytt m | *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}} | ||
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt | *'''soleklar''' klår som sol, audsynt | ||
*'''solemerker''' | *'''solemerker''' {{p}} | ||
*'''solsikke''' solvendel | *'''solsikke''' solvendel | ||
*'''somle''' (et) sumla (a) | *'''somle''' (et) sumla (a) | ||
| Line 3 661: | Line 3 857: | ||
*'''sovemedisin''' svæveråd | *'''sovemedisin''' svæveråd | ||
*'''sovemiddel''' svæveråd | *'''sovemiddel''' svæveråd | ||
*'''spalte''' kløyva | *'''spalte''' kløyva, kluva | ||
*'''spedalsk''' spillsjuk | *'''spedalsk''' spillsjuk | ||
*'''spedalskhet''' spillsykja | *'''spedalskhet''' spillsykja | ||
*'''speide''' (et) | *'''speide''' (et) njosna | ||
*'''speil''' n spegel m | *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}} | ||
*'''speile''' spegla | *'''speile''' spegla | ||
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg | *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg | ||
*'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja | *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja | ||
*'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken | *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken | ||
*'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m | *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}} | ||
*'''spekelse''' spek(k)jing | *'''spekelse''' spek(k)jing | ||
*'''spekk''' spekk, spìk (sj.) | |||
*'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning | |||
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-) | *'''sperre''' stengja; sperra (tak-) | ||
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom | *'''spidd''' spìt {{k|n}} | ||
*'''I. spill''' spel n, leik m | *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta | ||
*'''II. spill''' n spille n (til -s) | *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}} | ||
*'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s) | |||
*'''I. spille''' (te) spela (a) | *'''I. spille''' (te) spela (a) | ||
*'''II. spille''' (et) spilla (spilte) | *'''II. spille''' (et) spilla (spilte) | ||
| Line 3 683: | Line 3 882: | ||
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete) | *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete) | ||
*'''spisebord''' matbord | *'''spisebord''' matbord | ||
*'''spiseforstyrrelse''' | |||
*'''spisekammer''' | *'''spisekammer''' | ||
*'''spiselig''' etande | *'''spiselig''' etande | ||
*'''spiserør''' matrøyr, velende n | *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}} | ||
*'''spiseskjed''' matskeid, spon | *'''spiseskjed''' matskeid, spon | ||
*'''spisestue''' matstova | *'''spisestue''' matstova | ||
*'''spiss''' odd, brodd, tind, agge | *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk | ||
*'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}} | |||
*'''spisse''' kvessa | *'''spisse''' kvessa | ||
*'''spissfindig''' | *'''spissfindig''' | ||
| Line 3 694: | Line 3 895: | ||
*'''spisskummen''' | *'''spisskummen''' | ||
*'''spissmus''' musskjer, nebbmus | *'''spissmus''' musskjer, nebbmus | ||
*'''splid''' m kløyving; usemja f | *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}} | ||
*'''splint''' | *'''splint''' | ||
*'''splintre''' | *'''splintre''' | ||
*'''splittelse''' kløyving; usemja | *'''splittelse''' kløyving; usemja | ||
*'''sprade''' | *'''sprade''' | ||
*'''spraglet''' spreklut | *'''spraglet''' spreklut | ||
| Line 3 703: | Line 3 904: | ||
*'''springflod''' | *'''springflod''' | ||
*'''springvann''' springvatn | *'''springvann''' springvatn | ||
*'''språkbruk''' målføring | *'''språkbruk''' målføring | ||
*'''språk''' mål, språk | *'''språk''' mål, tungemål, språk | ||
*'''språkvitenskap''' målvitskap | *'''språkvitenskap''' målvitskap | ||
*'''sprudle''' | *'''sprudle''' | ||
| Line 3 710: | Line 3 911: | ||
*'''spyd''' spjot | *'''spyd''' spjot | ||
*'''spydig''' kvass | *'''spydig''' kvass | ||
*'''spøkelse''' n skrymt n | *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla | ||
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt) | *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt) | ||
*'''spørresetning''' mf spyrjesetning f | *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}} | ||
*'''spørsmål''' spurning n spursmål n | *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}} | ||
*'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n | *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}} | ||
*'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?] | *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?] | ||
*'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok | *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok | ||
*'''stable''' løda | *'''stable''' løda | ||
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt | *'''stadig''' stendig, stendug, stødt | ||
*'''stakket''' stutt | *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut | ||
*'''stam-tavle''' mf ættetavla f | *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}} | ||
*'''stam-gjest''' m | *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest | ||
*'''I. stamme''' m (på tre) stomn m | *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}} | ||
*'''II. stamme''' (et) ætta (a). | *'''II. stamme''' (et) ætta (a) | ||
*'''III. stamme''' stama, stòta | |||
*'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik | *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik | ||
*'''stang''' stong | *'''stang''' stong | ||
*'''stank''' m tev m | *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}} | ||
*'''stankelben''' | |||
*'''stanse''' standsa | *'''stanse''' standsa | ||
*'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m | *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}} | ||
*'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m | *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}} | ||
*'''statsgjeld''' mf statsskuld f | *'''statsforvalter''' | ||
*'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}} | |||
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb. | *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb. | ||
*'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar | *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar | ||
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste) | *'''stedfeste''' heimfesta (-feste) | ||
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann | *'''stedfortreder''' avløysar, varamann | ||
*'''stedvis''' stadomtil | *'''stedvis''' stadomtil | ||
*'''steke''' steikja (te) | *'''steke''' steikja (te) | ||
*'''stemmeberettiget''' røystefør | |||
*'''stemmeberettiget''' røystefør | *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes | ||
*'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes. | *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål | ||
*'''II. stemme''' | *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) | ||
*'''III. stemme''' | *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga | ||
*'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje | *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje | ||
*'''stemning''' mf huglag | *'''stemning''' {{k|mf}} huglag | ||
*'''stender''' pl. stand(slag) | *'''stender''' pl. stand(slag) | ||
*'''stengel''' stylk | *'''stengel''' stylk | ||
| Line 3 749: | Line 3 953: | ||
*'''stevne''' stemna (''jur.'') | *'''stevne''' stemna (''jur.'') | ||
*'''stevning''' stemning (''jur.'') | *'''stevning''' stemning (''jur.'') | ||
*'''I. sti''' m (veg) stig m | *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}} | ||
*'''II. sti''' n (på augeloket) stig n | *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}} | ||
*'''stifte''' skipa | *'''stifte''' skipa | ||
*'''stiftelse''' skip(n)ing | *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing | ||
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig | *'''stigbøyle''' stigbygla, istig | ||
*'''stillas''' stelling | *'''stillas''' stelling | ||
*'''stille''' still | *'''stille''' still | ||
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet) | *'''stillhet''' stilla, blik (på havet) | ||
*'''stilling''' mf stòda f | *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}} | ||
*'''stillstand''' | *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald | ||
*'''stilltiende''' tegjande | *'''stilltiende''' tegjande | ||
*'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m | *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}} | ||
*'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n | *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}} | ||
*'''stinke''' tevja | *'''stinke''' tevja | ||
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv | *'''stiv''' styrd, stinn, stiv | ||
*'''stivelse''' m stiv(e) n | *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving | ||
*'''stjele''' stela | *'''stjele''' stela | ||
*'''stjert''' m stert m | *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}} | ||
*'''stokkfisk''' turrfisk | *'''stokkfisk''' turrfisk | ||
*'''stole''' lita, trøysta | *'''stole''' lita, trøysta | ||
| Line 3 779: | Line 3 983: | ||
*'''storspist''' storæt, -eten | *'''storspist''' storæt, -eten | ||
*'''straff''' refs, straff | *'''straff''' refs, straff | ||
*'''straffbar''' | *'''straffbar''' refsande, straffande | ||
*'''straffe''' refsa, straffa | *'''straffe''' refsa, straffa | ||
*'''stram''' rak | *'''stram''' rak | ||
*'''stramme''' strekkja, spenna | *'''stramme''' strekkja, spenna | ||
*'''straks''' radt, med same, samstundes | *'''straks''' radt, med same, samstundes | ||
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit) | *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit) | ||
*'''streif''' n (sol-) glytt m | *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}} | ||
*'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m | *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}} | ||
*'''streiflys''' n (ljos)glytt m | *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}} | ||
*'''streifskudd''' n strokskot n | *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}} | ||
*'''streifsår''' n stroksår n | *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}} | ||
*'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f | *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}} | ||
*'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom | *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom | ||
*'''strekke''' retta (ut) | *'''strekke''' retta (ut) | ||
*'''strekning''' mf | *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok) | ||
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak | *'''stridsspørsmål''' umstridd sak | ||
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a) | *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a) | ||
*'''strikketøy''' n bunding m, spøt n | *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}} | ||
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta) | *'''strikkepinne''' spøta (spỳta) | ||
*'''stritte''' | *'''stritte''' strita | ||
*'''stroppe''' | *'''stroppe''' | ||
*'''struts''' struss | *'''struts''' struss | ||
*'''strutte''' | *'''strutte''' | ||
*'''strø''' (dd) strøya (dd) | *'''strø''' (dd) strøya (dd) | ||
*'''strøk''' n stròk n | *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}} | ||
*'''strøm''' straum | *'''strøm''' straum | ||
*'''strømme''' strøyma | *'''strømme''' strøyma | ||
| Line 3 812: | Line 4 016: | ||
*'''styremedlem''' styresmann | *'''styremedlem''' styresmann | ||
*'''styrte''' | *'''styrte''' | ||
*'''stær''' m (fugl) stare m | *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}} | ||
*'''støpe''' (te) støypa (te) | *'''støpe''' (te) støypa (te) | ||
*'''støpsel''' | *'''støpsel''' | ||
*'''størkne''' (et) storkna (a) | *'''størkne''' (et) storkna (a) | ||
*'''størrelse''' m storleik m, mål n | *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}} | ||
*'''støt''' støyt | *'''støt''' støyt | ||
*'''støtt''' støytt, snorten | *'''støtt''' støytt, snorten | ||
*'''støtte''' stød, studnad | *'''støtte''' stød, studnad | ||
*'''støtte''' stydja | |||
*'''støy''' ståk | *'''støy''' ståk | ||
*'''stønne''' stynja | *'''stønne''' stynja | ||
*'''stør''' (fisk) styrja | *'''stør''' (fisk) styrja | ||
*'''støv''' dust, dumba | *'''støv''' dust, dumba | ||
*'''støvsuger''' | *'''støvsuger''' | ||
*'''støvel''' styvel | *'''støvel''' styvel | ||
*'''ståhjuling''' -, ( | *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling | ||
*'''sul''' suvl(mat) | *'''sul''' suvl(mat) | ||
*'''sult''' m svolt m | *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}} | ||
*'''sulten''' svolten | *'''sulten''' svolten | ||
*'''sunn''' helsesam | *'''sunn''' helsesam, helsug | ||
*'''sunnhet''' m helsa f | *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}} | ||
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning | *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon) | ||
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning | |||
*'''svakhet''' veikskap | *'''svakhet''' veikskap | ||
*'''svaksynt''' dim(m)synt | *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt | ||
*'''svaksynthet''' dim(m)syn | *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn | ||
*'''svanger''' | *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona | ||
*'''svangerskap''' | *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom | ||
*'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}} | |||
*'''sveise''' | *'''sveise''' | ||
*'''svekke''' (et) veikja (veikte) | *'''svekke''' (et) veikja (veikte) | ||
*'''svekkelse''' m veikjing f | *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}} | ||
*'''svenn''' svein | *'''svenn''' svein | ||
*'''svennebrev''' sveinebrev | *'''svennebrev''' sveinebrev | ||
*'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m | *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a) | ||
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv) | *'''sveve''' (et) sviva (sveiv) | ||
*'''svigerbror''' verbror | *'''svigerbror''' verbror | ||
*'''svikte''' svika; gjeva etter | *'''svikte''' svika; gjeva etter | ||
*'''svimmel''' svimren, ør | *'''svimmel''' svimren, ør | ||
*'''svimmelhet''' m svimring, ørska f | *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}} | ||
*'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk | *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk | ||
*'''svinesti''' grisehus | *'''svinesti''' grisehus | ||
*'''sving''' m | *'''sving''' {{k|m}} | ||
*'''svinge''' v | *'''svinge''' {{v}} | ||
*'''svingning''' | *'''svingning''' | ||
*'''svinn''' n | *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink | ||
*'''svinne''' (svant) | *'''svinne''' (svant) | ||
*'''svoger''' måg, verbror | *'''svoger''' måg, verbror | ||
*'''svulme''' svella | *'''svulme''' svella | ||
*'''svekkelse''' veikjing, knekk | *'''svekkelse''' veikjing, knekk | ||
*'''svepe''' svìpa {{k|f}} | |||
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid | *'''sverge''' sverja, gjera sin eid | ||
*'''sverm''' svarm | *'''sverm''' svarm | ||
*'''sverme''' sverma | *'''sverme''' sverma | ||
*'''svermersk''' | *'''svermersk''' drøymsam | ||
*'''svømme''' symja, svemja | *'''svømme''' symja, svemja | ||
*'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'') | *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'') | ||
*'''svøpe''' sveipa | *'''svømmer'' symjar | ||
*'''svømming''' symjing | |||
*'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}} | |||
*'''II. svøpe''' sveipa, reiva | |||
*'''syd''' sud | *'''syd''' sud | ||
*'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi) | *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi) | ||
*'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk | *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk | ||
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott | *'''syk''' sjuk | ||
*'''sykepleier''' | *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott | ||
*'''synbar''' synberr | *'''sykepleier'''sjukerøktar | ||
*'''syndflod''' m siflod f | *'''synbar''' synberr, synleg | ||
*'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}} | |||
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla | *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla | ||
*'''synlighet''' m synlegdom m, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.) | *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''') | ||
*'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.) | |||
*'''synskrets''' | *'''synskrets''' | ||
*'''synsmåte''' | *'''synsmåte''' | ||
*'''sær''' ser | *'''sær''' ser | ||
*'''særegen''' sermerkt | *'''særegen''' sermerkt | ||
*'''særegenhet''' m sermerke n | *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}} | ||
*'''særdeles''' sers, umfram | *'''særdeles''' sers, umfram | ||
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke | *'''særkjenne''' kjennemerke, merke | ||
*'''sødme''' søta, søtleik | *'''sødme''' søta, søtleik | ||
*'''søle''' søyla | *'''søle''' søyla | ||
*'''sølje''' mf sylgja f | *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}} | ||
*'''sølv''' n sylv n | *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}} | ||
*'''søndag''' [[sundag]] | *'''søndag''' [[sundag]] | ||
*'''sønderrive''' riva i sunder | *'''sønderrive''' riva i sunder | ||
*'''sønn''' son (mt. søner) | *'''sønn''' son (mt. søner) | ||
*'''sønna-vind''' m sunnanvind m | *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}} | ||
*'''sør''' sud | *'''sør''' sud | ||
*'''sørgmodig''' sorgal | *'''sørgmodig''' sorgal | ||
*'''søring''' sudring, sydring (?) | |||
*'''søsken''' systkin, sysken | *'''søsken''' systkin, sysken | ||
*'''søster''' syster | *'''søster''' syster | ||
*'''søvn''' n svevn m | *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}} | ||
*'''søvndyssende''' svævande | *'''søvndyssende''' svævande | ||
*'''søvnig''' svevnug, svevntyngd | *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd | ||
*'''søvnighet''' | *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja | ||
*'''sådan''' slik, sovoren | *'''sådan''' slik, sovoren | ||
*'''såfremt''' soframt, alt um | *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um | ||
*'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv | *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv | ||
*'''således''' soleîs/-leides | *'''således''' soleîs/-leides | ||
*'''så lenge''' so lenge som, medan | *'''så lenge''' so lenge som, medan | ||
*'''sårbar''' sårnæm | *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass | ||
*'''sårbarhet''' m sårnæme | *'''sårbar''' sårnæm | ||
*'''såre''' adv | *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme | ||
*'''såre''' {{adv}} mykje | |||
*'''så vidt''' so langt | *'''så vidt''' so langt | ||
=== T === | === T === | ||
*'''taffel''' bord | *'''taffel''' bord | ||
*'''takk''' takk | *'''takk''' takk | ||
*'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere | *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere | ||
*'''takknemlig''' takksam | *'''takknemlig''' takksam | ||
*'''taktløs''' | *'''taktløs''' | ||
*'''talemåte''' ordlag | *'''talemåte''' ordlag | ||
*'''tall''' tal | *'''tall''' tal | ||
*'''tallerken''' tallerk | *'''tallerken''' tallerk | ||
*'''talløs''' | *'''talløs''' | ||
*'''talsmann''' målsmann | *'''talsmann''' målsmann | ||
*'''I. tang''' tang n | *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra) | ||
*'''II. tang''' tong (tenger) | *'''II. tang''' tong (tenger) | ||
*'''tankefull''' | *'''tankefull''' | ||
*'''tann''' tonn, tann- | *'''tann''' tonn, tann- | ||
*'''tannpine''' tannverk | *'''tannpine''' tannverk | ||
*'''tapper''' djerv, herdug | *'''tapper''' djerv, herdug | ||
*'''tapperhet''' djervskap, herda | *'''tapperhet''' djervskap, herda | ||
*'''tarv''' torv (mt. tarver), turft | *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft | ||
*'''tau''' tòg | *'''tau''' tòg | ||
*'''taus''' tagal, tyst, still | *'''taus''' tagal, tyst, still | ||
*'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt | *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt | ||
*'''tegl''' tigl, murstein | *'''tegl''' tigl, murstein | ||
*'''tegn''' teikn; merke | *'''tegn''' teikn; merke | ||
*'''tegne''' teikna | *'''tegne''' teikna | ||
*'''tegning''' teikning | *'''tegning''' teikning | ||
*'''teiebær''' tågebær (el. -ber) | *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) | ||
*'''tekkelig''' tekkjeleg | *'''tekkelig''' tekkjeleg | ||
*'''tekkes''' tekkjast | *'''tekkes''' tekkjast | ||
*'''teleselskap''' | *'''teleselskap''' | ||
*'''telle''' telja (talde) | *'''telle''' telja (talde) | ||
*'''telt''' tjeld | *'''telt''' tjeld | ||
*'''temme''' (et) temja (tamde) | *'''temme''' (et) temja (tamde) | ||
*'''temmelig''' tolleg | *'''temmelig''' tolleg | ||
*'''terskel''' treskald, dørstokk | *'''terskel''' treskald, dørstokk | ||
*'''testbar''' etterprøveleg | *'''testbar''' etterprøveleg | ||
*'''tidbestemme''' tidfesta | *'''tidbestemme''' tidfesta | ||
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk | *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'') | ||
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk | |||
*'''tidsfordriv''' tidtrøyte | *'''tidsfordriv''' tidtrøyte | ||
*'''tidsforskjell''' | *'''tidsforskjell''' | ||
*'''tidsfølge''' | *'''tidsfølge''' | ||
*'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, | *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar | ||
*'''tidspunkt''' | *'''tidspunkt''' tidarbìl | ||
*'''tidsrekning''' | *'''tidsrekning''' | ||
*'''tidsrom''' bìl, bolk | *'''tidsrom''' bìl, bolk | ||
*'''tidssignal''' | *'''tidssignal''' | ||
*'''tidsspørsmål''' | *'''tidsspørsmål''' | ||
*'''tidsånd''' tid(ar)stemna | *'''tidsånd''' tid(ar)stemna | ||
*'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta | *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta | ||
*'''tilbake''' attende, att, atter | *'''tilbake''' attende, att, atter | ||
*'''tilbakefall''' n | *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}} | ||
*'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall | |||
*'''tilbakeholden''' | *'''tilbakeholden''' | ||
*'''tilbakekomst''' atterkoma | *'''tilbakekomst''' atterkoma | ||
*'''tilbakelegge''' leggja attum seg | *'''tilbakelegge''' leggja attum seg | ||
*'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. | *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. | ||
*'''tilbakereise''' heimferd | *'''tilbakereise''' heimferd | ||
*'''tilbakestående''' | *'''tilbakestående''' | ||
*'''tilbaketog''' attervenda | *'''tilbaketog''' attervenda | ||
*'''tilbakevirkning''' attervik | *'''tilbakevirkning''' attervik | ||
*'''tilbakevise''' andstemna | *'''tilbakevise''' andstemna | ||
*'''tilbede''' dyrka | *'''tilbede''' dyrka | ||
*'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide | *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide | ||
*'''tilberede''' reida til, laga, verka | *'''tilberede''' reida til, laga, verka | ||
*'''tilblivelse''' uppkoma | *'''tilblivelse''' uppkoma | ||
*'''tilbringe''' føra til; halda til | *'''tilbringe''' føra til; halda til | ||
*'''tilbud''' tilbod | *'''tilbud''' tilbod | ||
*'''tilby''' bjoda | *'''tilby''' bjoda | ||
*'''tilbøyelig''' | *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus | ||
*'''tilbøyelighet''' dragnad, hug; tildriv | *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv | ||
*'''tilbørlig''' sømeleg | *'''tilbørlig''' sømeleg | ||
*'''til dels''' i sumt, stykkjomtil | *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil | ||
*'''tildele''' etla, gjeva | *'''tildele''' etla, gjeva | ||
*'''tildragelse''' hending | *'''tildeling''' | ||
*'''tilegne''' eigna (til seg) | *'''tildelingsbrev''' | ||
*'''tilegnelse''' | *'''tildragelse''' hending, tilburd | ||
*'''til felles''' sams, saman, i hop | *'''tilegne''' eigna (til seg) | ||
*'''tilegnelse''' | |||
*'''til felles''' sams, saman, i hop | |||
*'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump | *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump | ||
*'''tilflukt''' mf | *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd | ||
*'''tilfluktsrom''' n | *'''tilfluktsrom''' {{k|n}} | ||
*'''tilforlatelig''' litande, truande | *'''tilforlatelig''' litande, truande | ||
*'''tilfreds''' nøgd | *'''tilfreds''' nøgd | ||
*'''tilfredstilhet''' m nøgje n | *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}} | ||
*'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi | *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi | ||
*'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande | *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande | ||
*'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på | *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på | ||
*'''tilføyelse''' m tillegg n | *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}} | ||
*'''tiggeri''' tiggarskap | *'''tiggeri''' tiggarskap | ||
*'''tilgift''' millomlag | *'''tilgift''' millomlag | ||
*'''tilgivelse''' m | *'''tilgivelse''' {{k|m}} | ||
*'''tilgjengelig''' | *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd | ||
*'''tilgodese''' | *'''tilgodese''' | ||
*'''tilgrensende''' | *'''tilgrensende''' | ||
*'''tilhenger''' | *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar | ||
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde | *'''tilhold''' tilhald, tilhelde | ||
*'''tilhøre''' høyra til | *'''tilhøre''' høyra til | ||
*'''tilhører''' m | *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar | ||
*'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f | *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}} | ||
*'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes | *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes | ||
*'''tilkjenne''' tildøma | *'''tilkjenne''' tildøma | ||
*'''tilkjennegi''' vitra, varsla | *'''tilkjennegi''' vitra, varsla | ||
*'''tilkjennelse''' m | *'''tilkjennelse''' {{k|m}} | ||
*'''tilkomme''' falla til | *'''tilkomme''' falla til | ||
*'''tillate''' løyva, gjeva løyve til | *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til | ||
*'''tillatelse''' lov, løyve n | *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}} | ||
*'''tillatt''' | *'''tillatt''' lov | ||
*'''tillegge''' leggja til, leggja på | *'''tillegge''' leggja til, leggja på | ||
*'''tilløp''' n | *'''tilløp''' {{k|n}} | ||
*'''tilmelde''' | *'''tilmelde''' | ||
*'''tilnærmelse''' m | *'''tilnærmelse''' {{k|m}} | ||
*'''tilregne''' leggja skuld på | *'''tilregne''' leggja skuld på | ||
*'''tilregnelig''' | *'''tilregnelig''' | ||
*'''tilretteleggelse''' m | *'''tilretteleggelse''' {{k|m}} | ||
*'''tilrettevisning''' refsing | *'''tilrettevisning''' refsing | ||
*'''tilsagn''' n lovnad m | *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}} | ||
*'''tilsetning''' mf | *'''tilsetning''' {{k|mf}} | ||
*'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde) | *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde) | ||
*'''tilsikte''' (et) | *'''tilsikte''' (et) | ||
*'''tilskrive''' | *'''tilskrive''' | ||
*'''til overs''' att(er) | *'''til overs''' att(er) | ||
*'''til pass''' | *'''til pass''' | ||
*'''tilpasse''' | *'''tilpasse''' måta til | ||
*'''tilpasning''' | *'''tilpasning''' tilmåting | ||
*'''tilpasningsdyktig''' | *'''tilpasningsdyktig''' | ||
*'''tilskuer''' åskodar | *'''tilskuer''' åskodar | ||
*'''tilskudd''' tilskot | *'''tilskudd''' tilskot | ||
*'''tilskynde''' styra til; støra | *'''tilskynde''' styra til; støra | ||
*'''tilskyndelse''' | *'''tilskyndelse''' | ||
*'''tilslutning''' | *'''tilslutning''' | ||
*'''tilslutte''' | *'''tilslutte''' | ||
*'''tilsnitt''' svip | *'''tilsnitt''' svip | ||
*'''tilspisse''' | *'''tilspisse''' | ||
*'''tilstand''' stand | *'''tilstand''' stand | ||
*'''tilstedeværelse''' nærvera | *'''tilstedeværelse''' nærvera | ||
*'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg | *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg | ||
*'''tilstå''' ganga ved (el. gå -) | *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -) | ||
*'''tilståelse''' m vedgåing f | *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}} | ||
*'''tilsynelatende''' etter syne, til synar | *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar | ||
*'''tilta''' veksa, auka, stiga | *'''tilta''' veksa, auka, stiga | ||
*'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak | *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak | ||
*'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta | *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta | ||
*'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane | *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane | ||
*'''travel''' annsam, onnug | *'''travel''' annsam, onnug | ||
*'''tråder''' (mt. av tråd) træder | *'''tråder''' (mt. av tråd) træder | ||
*'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna | *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna | ||
*'''tiltredelse''' m | *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning | ||
*'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg | *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg | ||
*'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag | *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag | ||
*'''tiltrekning''' mf | *'''tiltrekning''' {{k|mf}} | ||
*'''tilvekst''' (til)vokster | *'''tilvekst''' (til)vokster | ||
*'''tilværelse''' m | *'''tilværelse''' {{k|m}} | ||
*'''tinning''' m tunnvange m | *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}} | ||
*'''tirre''' terra | *'''tirre''' terra | ||
*'''tirsdag''' [[tysdag]] | *'''tirsdag''' [[tysdag]] | ||
*'''tispe''' bikkja, hundetik | *'''tispe''' bikkja, hundetik | ||
*'''titte''' glytta | *'''titte''' glytta | ||
*'''tjene''' (te) tena | *'''tjene''' (te) tena | ||
*'''tjener''' m tenar m | *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}} | ||
*'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar | *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}} | ||
*'''tjeneste''' m tenesta f | *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}} | ||
*'''tjenlig''' gagnleg | *'''tjenlig''' gagnleg | ||
*'''I. tjære''' tjøra, bråd | *'''I. tjære''' tjøra, bråd | ||
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda | *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda | ||
*'''tonefall''' | *'''tonefall''' | ||
*'''tomme''' m (lengdemål) tume m | *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}} | ||
*'''tommelfinger''' m tumarsfinger m | *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger | ||
*'''torden''' m tora f | *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}} | ||
*'''tordne''' (et) tora (a) | *'''tordne''' (et) tora (a) | ||
*'''tort''' | *'''tort''' | ||
*'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?) | *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?) | ||
*'''tospråklighet''' | *'''tospråklighet''' | ||
*'''trakte''' trå | *'''trakte''' trå | ||
*'''tran''' lyse n | *'''tran''' lyse {{k|n}} | ||
*'''tranebær''' traneber | *'''tranebær''' traneber | ||
*'''tramp''' n | *'''tramp''' {{k|n}} | ||
*'''trampe''' trappa | *'''trampe''' trappa | ||
*'''trapp''' tropp | *'''trapp''' tropp | ||
*'''trappetrinn''' troppestig | *'''trappetrinn''' troppestig | ||
*'''tredemølle''' mf trødemylna f | *'''I tre''' (talord) tri | ||
*'''treenighet''' m trieining f | *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett | ||
*'''III tre''' træda | |||
*'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}} | |||
*'''tredje''' tridje | |||
*'''tredjedel''' tridjung | |||
*'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}} | |||
*'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak | *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak | ||
*'''treffende''' råkande , hittande, høvande | *'''treffende''' råkande , hittande, høvande | ||
*'''trefning''' | *'''trefning''' samanstøyt | ||
*'''treffsikker''' råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar | *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar | ||
*'''trekkfugl''' flytfugl | *'''trekkfugl''' flytfugl | ||
*'''trekke''' draga, | *'''trekke''' draga, dragsa | ||
*'''trekkvind''' vinddrag | *'''trekkvind''' vinddrag | ||
*'''trenge''' trenga, turva | *'''trenge''' trenga, turva | ||
*'''trengende''' trengd | *'''trengende''' trengd | ||
*'''trengsel''' trengsla | *'''trengsel''' trengsla | ||
*'''treningssenter''' | *'''treningssenter''' | ||
*'''treningsstudio''' | *'''treningsstudio''' | ||
*'''trestamme''' stomn | *'''trestamme''' stomn | ||
*'''trespaltet''' tribolka | *'''trespaltet''' tribolka, triteiga | ||
*'''trett''' trøytt | *'''trett''' trøytt | ||
*'''tretthet''' m trøyttleik m | *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}} | ||
*'''I. trette''' trætta, kjekla | *'''I. trette''' trætta, kjekla | ||
*'''II. trette''' trætta, kiv | *'''II. trette''' trætta, kiv | ||
*'''trinn''' n stig n | *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}} | ||
*'''trist''' leid | *'''trist''' leid | ||
*'''tristhet''' sorg, tunglynde | *'''tristhet''' sorg, tunglynde | ||
*'''tro''' m tru f | *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}} | ||
*'''troende''' truande | *'''troende''' truande | ||
*'''trofast''' trufast | *'''trofast''' trufast | ||
*'''trofasthet''' truskap | *'''trofasthet''' truskap | ||
*'''tromme''' trumba | *'''tromme''' trumba | ||
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning | *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning | ||
*'''trosforandring''' mf trudomsskifte n | *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}} | ||
*'''trosfrihet''' m fri tru f | *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}} | ||
*'''tro-skyldig''' godtruen | *'''tro-skyldig''' godtruen | ||
*'''tross''' trass el. tråss | *'''tross''' trass el. tråss | ||
*'''troverdighet''' truverde | *'''troverdighet''' truverde | ||
*'''true''' (et) truga (a) | *'''true''' (et) truga (a) | ||
*'''trussel''' m trugsmål n | *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}} | ||
*'''trygghet''' tryggleik | *'''trygghet''' tryggleik | ||
*'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f | *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}} | ||
*'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a) | *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a) | ||
*'''trykkende''' trong | *'''trykkende''' trong | ||
*'''trykkeri''' n prenteverk n | *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}} | ||
*'''trykkfeil''' m misprenting f | *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}} | ||
*'''trøst''' trøyst | *'''trønderar''' trønder | ||
*'''trøndersk''' trøndsk | |||
*'''trøst''' trøyst | |||
*'''trøstesløs''' utrøystande | *'''trøstesløs''' utrøystande | ||
*'''tue''' mf (maur-) tuva f | *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}} | ||
*'''tukte''' tukta, temja | *'''tukte''' tukta, temja | ||
*'''tungespiss''' tungetipp | *'''tungespiss''' tungetipp | ||
*'''tusenbein''' skòlorm | *'''tusenbein''' skòlorm | ||
*'''tuskhandel''' varebyte | *'''tuskhandel''' varebyte | ||
*'''tussmørke''' skuming | *'''tussmørke''' skuming | ||
*'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring | *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring | ||
*''' | *'''tvare''' tvòra | ||
*'''tverrsnitt''' | *'''tveegget''' tvieggja | ||
*'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka | *'''tverrsnitt''' | ||
*'''tvetydig''' | *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga | ||
*'''tvist''' | *'''tvetydig''' | ||
*'''tvist''' usemja, strid | |||
*'''tvungen''' tvingd, nøydd | *'''tvungen''' tvingd, nøydd | ||
*'''tykk''' tjukk | *'''tykk''' tjukk | ||
*'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f | *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}} | ||
*'''tykne''' (et) tjukna (a) | *'''tykne''' (et) tjukna (a) | ||
*'''tylle''' hella i, slå i | *'''tylle''' hella i, slå i | ||
*'''tynnlivet''' grannliva | *'''tynnlivet''' grannliva | ||
*'''tyngsel''' tyngsla | *'''tyngsel''' tyngsla | ||
*'''type''' | *'''type''' | ||
*'''tynn''' tunn | *'''tynn''' tunn | ||
*'''tynnhet''' m tunnleik m | *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}} | ||
*'''tyr''' tjor | *'''tyr''' tjor | ||
*'''tyv''' m tjuv m | *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}} | ||
*'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f | *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}} | ||
*'''I. tømme''' taum | *'''I. tømme''' taum | ||
*'''II. tømme''' tøma | *'''II. tømme''' tøma | ||
*'''tømmer''' timber | *'''tømmer''' timber | ||
*'''tønne''' mf tunna f | *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}} | ||
*'''tørke''' turka | *'''tørke''' turka | ||
*'''tørr''' turr | *'''tørr''' turr | ||
*'''tørre''' tora | *'''tørre''' tora | ||
*'''tørst''' tyrst | *'''tørst''' tyrst | ||
*'''I. tørste''' m torste m | *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}} | ||
*'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste) | *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste) | ||
*'''tørstedrikk''' m torstedrykk m | *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}} | ||
*'''tøs''' taus; gjentunge | *'''tøs''' taus; gjentunge | ||
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus | *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus | ||
*'''tøyte''' flogsa f | *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna | ||
*'''tål''' n tòl n | *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}} | ||
*'''tåle''' (t) tòla (d) | *'''tåle''' (t) tòla (d) | ||
*'''tåle''' tòla | *'''tåle''' tòla | ||
*'''tåpelig''' | *'''tåpelig''' | ||
*'''tåre''' mf tår f | *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}} | ||
=== U === | === U === | ||
*'''uadskillelig''' uskiljande | *'''uadskillelig''' uskiljande | ||
*'''uaktsom''' aktlaus | *'''uaktsom''' aktlaus | ||
*'''uaktsomhet''' aktløysa | *'''uaktsomhet''' aktløysa | ||
*'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande | *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande | ||
*'''uanmeldt''' umeld | *'''uanmeldt''' umeld | ||
*'''uanselig'''. | *'''uanselig'''. | ||
*'''uansett''' same kva, kor, kven osb. | *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er | ||
*'''uanstendig''' usømeleg | *'''uanstendig''' usømeleg | ||
*'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino | *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino | ||
*'''uavhengig''' ubunden | *'''uavhengig''' ubunden | ||
*'''ubarmhjertig''' hjartelaus | *'''ubarmhjertig''' hjartelaus | ||
*'''ubebodd''' folketom | *'''ubebodd''' folketom | ||
*'''ubeboelig''' | *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande | ||
*'''ubefestet''' | *'''ubefestet''' | ||
*'''ubeføyet''' | *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus | ||
*'''ubegrenset''' endelaus | *'''ubeføyethet''' grunnløysa | ||
*'''ubegripelig''' | *'''ubegrenset''' endelaus | ||
*'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n | *'''ubegripelig''' | ||
*'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl | *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}} | ||
*'''ubehersket''' styrlaus | *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl | ||
*'''ubehjelpelig''' hjelpelaus | *'''ubehersket''' styrlaus | ||
*'''ubekvem''' | *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus | ||
*'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt'' | *'''ubekvem''' | ||
*'''ubemidlet''' | *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt'' | ||
*'''ubendig''' ustryleg | *'''ubemidlet''' | ||
*'''ubekjendt''' ukjend | *'''ubendig''' ustryleg | ||
*'''ubemerket''' | *'''ubekjendt''' ukjend | ||
*'''uberegnelig''' | *'''ubemerket''' | ||
*'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett | *'''uberegnelig''' | ||
*'''uberørt''' urørd, urøyvd | *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett | ||
*'''ubeseiret''' utan tap | *'''uberørt''' urørd, urøyvd | ||
*'''ubesatt''' | *'''ubeseiret''' utan tap | ||
*'''ubesindig''' | *'''ubesatt''' | ||
*'''ubeskjeden''' ubljug | *'''ubesindig''' | ||
*'''ubeskriveleg''' utruleg | *'''ubeskjeden''' ubljug | ||
*'''ubeskyttet''' | *'''ubeskriveleg''' utruleg | ||
*'''ubesluttsom''' | *'''ubeskyttet''' | ||
*'''ubestemmelig''' | *'''ubesluttsom''' | ||
*'''ubestemt''' ubunden; uviss | *'''ubestemmelig''' | ||
*'''ubetenksom''' vitlaus | *'''ubestemt''' ubunden; uviss | ||
*'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus | *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev) | ||
*'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev) | |||
*'''ubetenksom''' vitlaus | |||
*'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus | |||
*'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn | *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn | ||
*'''ubetont''' utyngd | *'''ubetont''' utyngd | ||
*'''ubetydelig''' vesal | *'''ubetydelig''' vesal | ||
*'''ubevegelig''' urørleg, fast | *'''ubevegelig''' urørleg, fast | ||
*'''ubevilget''' uløyvd | *'''ubevilget''' uløyvd | ||
*'''ubevisst'''. umedvite | *'''ubevisst'''. umedvite | ||
*'''ubevoktet''' | *'''ubevoktet''' | ||
*'''ublu''' ubljug | *'''ublu''' ubljug | ||
*'''ubrukelig''' ubrukande | *'''ubrukelig''' ubrukande | ||
*'''udannet''' fåkunnug | *'''udannet''' fåkunnug | ||
*'''udugelig''' duglaus | *'''udugelig''' duglaus | ||
*'''udødelig''' udaudeleg | *'''udødelig''' udaudeleg | ||
*'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom | *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom | ||
*'''uegennyttig''' | *'''uegennyttig''' | ||
*'''uendelig''' endelaus | *'''uendelig''' endelaus | ||
*'''uenig''' usamd | *'''uenig''' usamd | ||
*'''uenighet''' usemja f | *'''uenighet''' usemja {{k|f}} | ||
*'''uerfaren''' urøynd | *'''uerfaren''' urøynd | ||
*'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg | *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg | ||
*'''uetterrettelig''' ikkje litande | *'''uetterrettelig''' ikkje litande | ||
*'''ufarlig''' trygg | *'''ufarlig''' trygg | ||
*'''ufattelig''' | *'''ufattelig''' | ||
*'''ufeilbar''' | *'''ufeilbar''' | ||
*'''uforbeholden''' | *'''uforbeholden''' | ||
*'''uforbederlig''' | *'''uforbederlig''' | ||
*'''ufordelaktig''' ugagnleg | *'''ufordelaktig''' ugagnleg | ||
*'''ufordervet''' uskjemd | *'''ufordervet''' uskjemd | ||
*'''ufordragelig''' | *'''ufordragelig''' | ||
*'''uforenlig''' usemjande | *'''uforenlig''' usemjande | ||
*'''uforettet''' ugjord | *'''uforettet''' ugjord | ||
*'''uforfalsket''' ublanda | *'''uforfalsket''' ublanda | ||
*'''uforferdet''' uredd | *'''uforferdet''' uredd | ||
*'''uforglemmelig''' ugløymande | *'''uforglemmelig''' ugløymande | ||
*'''uforholdsmessig'''. | *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg | ||
*'''uforklarlig''' | *'''uforklarlig''' | ||
*'''uforlignelig''' makelaus | *'''uforlignelig''' makelaus | ||
*'''uformuende'''. | *'''uformuende'''. | ||
*'''ufornuftig''' uvitug | *'''ufornuftig''' uvitug | ||
*'''ufornøden''' tarvlaus | *'''ufornøden''' tarvlaus | ||
*'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden | *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden | ||
*'''uforskammet''' skamlaus | *'''uforskammet''' skamlaus | ||
*'''uforskyldt''' | *'''uforskyldt''' | ||
*'''uforsonlig''' | *'''uforsonlig''' | ||
*'''uforstandig''' uvitug | *'''uforstandig''' uvitug | ||
*'''uforstyrret''' | *'''uforstyrret''' | ||
*'''uforståelig''' uskynleg | *'''uforståelig''' uskynleg | ||
*'''uforstått''' | *'''uforstått''' | ||
*'''uforsvarlig''' | *'''uforsvarlig''' | ||
*'''uforsørget'''. | *'''uforsørget'''. | ||
*'''ufortjent''' uforskyldt | *'''ufortjent''' uforskyldt | ||
*'''ufortrøden''' trottug | *'''ufortrøden''' trottug | ||
*'''uforutsett''' | *'''uforutsett''' | ||
*'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning'' | |||
*'''ufremkommeleg''' ukjøm(d) | *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d) | ||
*'''ufruktbar''' ufræv | *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi | ||
*'''ufullstendig''' | *'''ufullstendig''' | ||
*'''ufølsom''' kjenslelaus, hard | *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard | ||
*'''ugrunnet''' grunnlaus | *'''ugrunnet''' grunnlaus | ||
*'''ugunst''' | *'''ugunst''' | ||
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg | *'''ugunstig''' ugod, ubateleg | ||
*'''ugyldig''' ugild | *'''ugyldig''' ugild | ||
*'''uhederlig''' uheiderleg | *'''uhederlig''' uheiderleg | ||
*'''uhelbredelig''' ulækjande | *'''uhelbredelig''' ulækjande | ||
*'''uheldig''' uheppen, vansæl | *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen | ||
*'''uhell''' n uheppa, ulukka f | *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam | ||
*'''uhensiktmessig''' | *'''uhensiktmessig''' | ||
*'''uhildet''' | *'''uhildet''' | ||
*'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat) | *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat) | ||
*'''I. uhyre''' troll, skræmsl | *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl | ||
*'''II. uhyre''' adv | *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg | ||
*'''uhyrlig''' uhorveleg | *'''uhyrlig''' uhorveleg | ||
*'''uhøflig''' | *'''uhøflig''' | ||
*'''ugjenkallelig''' | *'''ugjenkallelig''' | ||
*'''ugjennomtrengelig''' | *'''ugjennomtrengelig''' | ||
*'''uimotsigelig''' | *'''uimotsigelig''' | ||
*'''uimotståelig''' | *'''uimotståelig''' | ||
*'''uinnskrenket''' | *'''uinnskrenket''' | ||
*'''uinntagelig''' utakande | *'''uinntagelig''' utakande | ||
*'''uke''' vika | *'''uke''' vika | ||
*'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika | *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika | ||
*'''uklar''' uklår | *'''uklar''' uklår | ||
*'''ukunstlet''' | *'''ukunstlet''' | ||
*'''ukvemsord''' | *'''ukvemsord''' | ||
*'''ukysk''' lauslynd(t) | *'''ukysk''' lauslynd(t) | ||
*'''ukyndig''' ukunnug | *'''ukyndig''' ukunnug | ||
*'''ulastelig''' lytelaus (lytefri) | *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri) | ||
*'''ulegelig''' ulækjande | *'''ulegelig''' ulækjande | ||
*'''ulempe''' ettermun, vanbate | *'''ulempe''' ettermun, vanbate | ||
*'''ulvinne''' ulva, ulvtik | *'''ulvinne''' ulva, ulvtik | ||
*'''ulydig''' ~ | *'''ulydig''' ~ | ||
*'''ulydighet''' m ulydnad m | *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}} | ||
*'''ulykke''' mf ulukka f | *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}} | ||
*'''ulykksalig''' usæl | *'''ulykksalig''' usæl | ||
*'''umandig''' umannsleg | *'''umandig''' umannsleg | ||
| Line 4 312: | Line 4 543: | ||
*'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd | *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd | ||
*'''umistelig''' umissande | *'''umistelig''' umissande | ||
*'''umoden''' umogen | *'''umoden''' umogen | ||
*'''umåtelig''' uhorveleg | *'''umåtelig''' uhorveleg | ||
*'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) | *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader) | ||
*'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde | *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde | ||
*'''underdanig''' undergjeven | *'''underdanig''' undergjeven | ||
*'''underflate''' undersida | *'''underflate''' undersida | ||
*'''underfull''' underleg | *'''underfull''' underleg | ||
*'''underfundig''' listig, sløg | *'''underfundig''' listig, sløg | ||
*'''undergang''' | *'''undergang''' | ||
*'''undergrave''' | *'''undergrave''' | ||
*'''underholde''' fostra ; trøya | *'''underholde''' fostra ; trøya | ||
| Line 4 328: | Line 4 559: | ||
*'''underkjenne''' døma ugild, attra | *'''underkjenne''' døma ugild, attra | ||
*'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall | *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall | ||
*'''underkjøpe''' muta | *'''underkjøpe''' muta | ||
*'''underkue''' | *'''underkue''' | ||
*'''underlegen''' underkomen | *'''underlegen''' underkomen | ||
*'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f | *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}} | ||
*'''underlegge''' leggja under | *'''underlegge''' leggja under | ||
*'''underliv''' | *'''underliv''' | ||
*'''underordnet''' | *'''underordnet''' | ||
*'''underretning''' upplysing, melding, vitring | *'''underretning''' upplysing, melding, vitring | ||
*'''underrette''' vitra, melda frå | *'''underrette''' vitra, melda frå | ||
*'''underskudd''' underskot | *'''underskudd''' underskot | ||
*'''understøtte''' stydja, hjelpe | *'''understøtte''' stydja, hjelpe | ||
*'''undersøke''' (t) røkja (røkte) | *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta | ||
*'''undersøkelse''' m røkjing f | *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}} | ||
*'''undertegne''' (et) skriva under | *'''undertegne''' (et) skriva under | ||
*'''undertiden''' stundom | *'''undertiden''' stundom | ||
*'''undertrykke''' (et) trælka (a) | *'''undertrykke''' (et) trælka (a) | ||
*'''undertrykkelse''' trælking f | *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}} | ||
*'''undertrykt''' trælka | *'''undertrykt''' trælka | ||
*'''underveis''' på vegen | *'''underveis''' på vegen | ||
*'''Underverden''' | *'''Underverden''' | ||
*'''underverk''' under | *'''underverk''' under | ||
*'''undervise''' (t) læra (frå seg) | *'''undervise''' (t) læra (frå seg) | ||
*'''undervisning''' mf upplæring f | *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}} | ||
*'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n | *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}} | ||
*'''undervurdere''' | *'''undervurdere''' | ||
*'''unektelig''' audsynt | *'''unektelig''' audsynt | ||
*'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar | *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar | ||
*'''unndragelse''' m | *'''unndragelse''' {{k|m}} | ||
*'''unnfallen''' | *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod | ||
*'''unnfallenhet''' m | *'''unnfallenhet''' {{k|m}} | ||
*'''unnfange''' avla; koma på | *'''unnfange''' avla; koma på | ||
*'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag'' | *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag'' | ||
*'''unngjelde''' bøta | *'''unngjelde''' bøta | ||
*'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera | *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera | ||
*'''unnlate''' lata vera | *'''unnlate''' lata vera | ||
*'''unnlatelse''' m | *'''unnlatelse''' {{k|m}} | ||
*'''unnlatelsessynd''' mf | *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}} | ||
*'''unnseelig''' bljug, varlåten | *'''unnseelig''' bljug, varlåten | ||
*'''unnsetning''' hjelp | *'''unnsetning''' hjelp | ||
*'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!) | *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!) | ||
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''») | *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''») | ||
*'''unnslå''' (seg) | *'''unnslå''' (seg) | ||
*'''unntak''' n undantak n | *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}} | ||
*'''unntaksvis''' serhøves | *'''unntaksvis''' serhøves | ||
*'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå | *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå | ||
*'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som | *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som | ||
*'''unnvike''' | *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå) | ||
*'''unnvære''' vera utan | *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform) | ||
*'''unnværlig''' | *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von) | ||
*'''unyttig''' uturvande | *'''unyttig''' uturvande | ||
*'''unødig''' uturvande | *'''unødig''' uturvande | ||
*'''unøyaktig''' | *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd | ||
*'''uomstøtelig''' | *'''uomstøtelig''' | ||
*''' | *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?) | ||
*'''uoppdragen''' useda | *'''uoppdragen''' useda | ||
*'''uoppfordret''' ubeden | *'''uoppfordret''' ubeden | ||
*'''uoppmerksom''' | *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd | ||
*'''uopprettelig''' uboteleg | *'''uopprettelig''' uboteleg | ||
*'''uorden''' | *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad | ||
*'''uoverensstemmelse''' | *'''uoverensstemmelse''' | ||
*'''uoverkommelig''' | *'''uoverkommelig''' | ||
*'''uoverskuelig''' | *'''uoverskuelig''' | ||
*'''uovervinnelig''' | *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg | ||
*'''upartisk''' | *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral) | ||
*'''upasselig''' | *'''upasselig''' | ||
*'''upassende''' uhøveleg | *'''upassende''' uhøveleg | ||
| Line 4 399: | Line 4 630: | ||
*'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk | *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk | ||
*'''uredelig''' uærleg | *'''uredelig''' uærleg | ||
*'''uregelmessig''' | *'''uregelmessig''' | ||
*'''urettferdig''' urettvis | *'''urettferdig''' urettvis | ||
*'''urimelig''' urimeleg | *'''urimelig''' urimeleg | ||
*''' | *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}} | ||
*'''urokkeleg''' bergfast | *'''urokkeleg''' bergfast | ||
*'''usalig''' usæl | *'''usalig''' usæl | ||
*'''usannsynlig''' ulikleg | *'''usannsynlig''' ulikleg | ||
*'''usedelig''' | *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg | ||
*'''usigelig''' | *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg | ||
*'''usikker''' uviss, utrygg | *'''usigelig''' usegjeleg | ||
*'''usikker''' uviss, utrygg | |||
*'''uskikkelig''' | *'''uskikkelig''' | ||
*'''uskyldig''' skuldlaus | *'''uskyldig''' skuldlaus | ||
*'''usling''' | *'''usling''' | ||
*'''uspiselig''' | *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg | ||
*'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl | *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl | ||
*'''ustadig''' ustød | *'''ustadig''' ustød | ||
*'''ustanselig''' | *'''ustanselig''' | ||
*'''usvekket''' | *'''usvekket''' | ||
*'''usynlig''' | *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri | ||
*'''usynlig''' usynleg | |||
*'''utad''' utetter | *'''utad''' utetter | ||
*'''utakknemlig''' utakksam | *'''utakknemlig''' utakksam | ||
*'''utallig''' tallaus | *'''utallig''' tallaus | ||
*'''utarbeide''' emna til | *'''utarbeide''' emna til | ||
*'''utbedre''' bøta på, vøla | *'''utbedre''' bøta på, vøla | ||
*'''utbre''' | *'''utbre''' | ||
*'''utbredelse''' | *'''utbredelse''' | ||
*'''utdannelse''' upplæring, utdaning | *'''utdannelse''' upplæring, utdaning | ||
*'''ute''' ~ | *'''ute''' ~ | ||
*'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta | *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta | ||
*'''uteblivelse''' m fråvær n | *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}} | ||
*'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.) | *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.) | ||
*'''utekkelig''' utekk | *'''utekkelig''' utekk | ||
*'''utelate''' | *'''utelate''' | ||
*'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda | *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda | ||
*'''utelukkelse''' m utestengjing f | *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}} | ||
*'''utenat''' utanboks | *'''utenat''' utanboks | ||
*'''utenriks''' utanrik(e)s | *'''utenriks''' utanrik(e)s | ||
*'''utestående''' millomverande | *'''utestående''' millomverande | ||
*'''utfall''' | *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall | ||
*'''utferdige''' bu | *'''utferdige''' bu | ||
*'''utfolde''' | *'''utfolde''' | ||
*'''utfordre''' bjoda ut | *'''utfordre''' bjoda ut | ||
*'''utforske''' granska, røkja etter | *'''utforske''' granska, røkja etter | ||
*'''utførlig''' | *'''utførlig''' grannsam, djupleg | ||
*'''utførsel''' utførsla | *'''utførsel''' utførsla | ||
*'''utidig''' | *'''utidig''' | ||
*'''utilbørlig''' usømeleg | *'''utilbørlig''' usømeleg | ||
*'''utilfreds''' unøgd, misnøgd | *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd | ||
*'''utilgjengelig''' | *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg | ||
*'''utillatelig''' | *'''utillatelig''' | ||
*'''utgangspunkt''' n utstøde n | *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}} | ||
*'''utgave''' mf utgåva f | *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}} | ||
*'''utgift''' m utlòga f | *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}} | ||
*'''utgjøre''' | *'''utgjøre''' | ||
*'''utgyte''' hella ut | *'''utgyte''' hella ut | ||
*'''uthale''' drygja, seinka | *'''uthale''' drygja, seinka | ||
*'''utheve''' merkja ut | *'''utheve''' merkja ut | ||
*'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta | *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta | ||
*'''utholdenhet''' m | *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap | ||
*'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg | *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg | ||
*'''utkåre''' velja | *'''utkåre''' velja | ||
*'''utlede''' | *'''utlede''' | ||
*'''utledning'''. | *'''utledning'''. | ||
*'''utlendighet''' m utlegd f | *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}} | ||
*'''utlevere''' lata frå seg | *'''utlevere''' lata frå seg | ||
*'''utlevering''' | *'''utlevering''' | ||
*'''utløpe''' ganga ut | *'''utløpe''' ganga ut | ||
*'''utløpt''' utliden | *'''utløpt''' utliden, dagfallen | ||
*'''utmatte''' (et) | *'''utmatte''' (et) | ||
*'''utmattelse''' m | *'''utmattelse''' {{k|m}} | ||
*'''utmerkelse''' | *'''utmerkelse''' | ||
*'''utnevnelse''' utnemning | *'''utnevnelse''' utnemning | ||
*'''utpeke''' merkja ut, nemna ut | *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut | ||
*'''utpresse''' | *'''utpresse''' | ||
*'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient) | *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient) | ||
*'''utredning''' mf utgreiding | *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding | ||
*'''utrette''' gjera, få til | *'''utrette''' gjera, få til | ||
*'''utruste''' reida til, bu til | *'''utruste''' reida til, bu til | ||
*'''utrydde''' rydja ut | *'''utrydde''' rydja ut | ||
*'''utrekke''' | *'''utrekke''' | ||
*'''utsagn''' | *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål) | ||
*'''utseende''' utsjånad | *'''utseende''' utsjånad | ||
*'''utsi''' segja fram | *'''utsi''' segja fram | ||
*'''utsikt''' utsyn | *'''utsikt''' utsyn | ||
*'''utskeielse''' | *'''utskeielse''' | ||
*'''utskudd''' | *'''utskudd''' | ||
*'''utslag''' | *'''utslag''' | ||
*'''utslette''' | *'''utslette''' | ||
*'''utslett''' utbrot | *'''utslett''' utbrot | ||
*'''utsmykke''' | *'''utsmykke''' | ||
*'''utsondre''' skilja ut | *'''utsolgt''' utselt | ||
*'''utspring''' uppkoma, upphav | *'''utsondre''' skilja ut | ||
*'''utstede''' gjeva | *'''utspring''' uppkoma, upphav | ||
*'''utstrekning''' mf | *'''utstede''' gjeva | ||
*'''utstå''' halda ut, tola | *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd | ||
*'''utstille''' syna fram | *'''utstå''' halda ut, tola | ||
*'''utstoppe''' fylla | *'''utstille''' syna fram | ||
*'''utstoppe''' fylla | |||
*'''utstyre''' reida | *'''utstyre''' reida | ||
*'''utsvevelse''' | *'''utsvevelse''' | ||
*'''utsette''' setja ut; drygja | *'''utsette''' setja ut; drygja | ||
*'''utsøkt''' framifrå | *'''utsøkt''' framifrå | ||
*'''uttale''' | *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut | ||
*'''uttalelse ''' fråsegn | *'''uttalelse ''' fråsegn | ||
*'''uttrykkelig''' tydeleg | *'''uttrykkelig''' tydeleg | ||
*'''uttalelse''' fråsegn | *'''uttalelse''' fråsegn | ||
*'''utrettelig''' trottug | *'''utrettelig''' trottug | ||
*'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram | *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram | ||
*'''uttrykke''' | |||
*'''utrøstelig''' | *'''utrøstelig''' | ||
*'''utuktig''' usedeleg | *'''utuktig''' usedeleg | ||
*'''utvandre''' flytja ut | *'''utvandre''' flytja ut | ||
*'''utvekst''' utvokster | *'''utvekst''' utvokster | ||
*'''utvendig''' utanpå | *'''utvendig''' utanpå | ||
*'''utvilsom''' evelaus | *'''utvilsom''' evelaus | ||
*'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna | *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna | ||
*'''utvikling''' (fram)vokster osb. | *'''utvikling''' (fram)vokster osb. | ||
*'''utvortes''' utvertes | *'''utvortes''' utvertes | ||
*'''utøse''' | *'''utøse''' lata or seg | ||
*'''utøve''' øva | *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti | ||
*'''utånde''' andast | *'''utånde''' andast | ||
*'''utålelig''' utolleg | *'''utålelig''' utolleg | ||
*'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg | *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg | ||
*'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg | *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg | ||
*'''uuttømmelig''' utømeleg | *'''uuttømmelig''' utømeleg | ||
*'''uunngåelig''' uavvendeleg | *'''uunngåelig''' uavvendeleg | ||
*'''uunnværlig''' umissande | *'''uunnværlig''' umissande | ||
*'''uvennskap''' uvenskap, uvilje | *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje | ||
*'''uvitende''' ukunnug | *'''uvitende''' ukunnug | ||
*'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa | *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa | ||
*'''uvirksom''' | *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring | ||
*'''uvisshet''' uvissa | *'''uvisshet''' uvissa | ||
*'''uvurderlig''' | *'''uvurderlig''' | ||
*'''uvesentlig''' uviktig | *'''uvesentlig''' uviktig | ||
*'''uærbødig''' | *'''uærbødig''' | ||
| Line 4 535: | Line 4 770: | ||
=== V === | === V === | ||
*'''vadmel''' vadmål | *'''vadmel''' vadmål | ||
*'''vaffel''' vaffel, vafla | *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla | ||
*'''vaie''' blaka, blakra | *'''vaie''' blaka, blakra | ||
*'''vakker''' væn, fager | *'''vakker''' væn, fager | ||
*'''vakle''' | *'''vakle''' svaga | ||
*'''valfart''' | *'''valfart''' | ||
*'''valg''' n val n | *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}} | ||
*'''valgbar''' valfør, veljande | *'''valgbar''' valfør, veljande | ||
*'''valgdeltagelse''' m valframmøte n | *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}} | ||
*'''valgforsamling''' valmøte | *'''valgforsamling''' valmøte | ||
*'''valgkrets''' valkrins | *'''valgkrets''' valkrins | ||
*'''valgmulighet''' m | *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val | ||
*'''valgspråk''' n | *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}} | ||
*'''vallak''' | *'''vallak''' | ||
*'''vann''' vatn | *'''vann''' vatn | ||
*'''vann-''' vats- | *'''vann-''' vats- (vass-) | ||
*'''vanndamp''' eim | *'''vanndamp''' eim | ||
*'''vandel''' ferd | *'''vandel''' ferd | ||
*'''vannmangel''' vatsløysa | *'''vannmangel''' vatsløysa | ||
*'''vandre''' fara, ferdast, flakka | *'''vandre''' fara, ferdast, flakka | ||
*'''vandringsmann''' | *'''vandringsmann''' ferdamann | ||
*'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr | *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr | ||
*'''vannstand''' | *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd | ||
*'''vanntett''' vatstett | *'''vanntett''' vatstett | ||
*'''vankelmodig''' | *'''vankelmodig''' | ||
*'''vanmakt''' | *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt | ||
*'''vanskjebne''' | *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka | ||
*'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta | *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta | ||
*'''vansmekte''' | *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast | ||
*'''vante''' vott (vetter) | *'''vante''' vott (vetter) | ||
*'''vanvidd''' vitløysa | *'''vanvidd''' vitløysa | ||
*'''vanvittig''' vitlaus | *'''vanvittig''' vitlaus | ||
*'''vansire''' lyta | *'''vansire''' lyta | ||
*'''varetekt''' | *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla | ||
*'''varig''' varande | *'''varig''' varande | ||
*'''varighet''' m varnad m, varing f | *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}} | ||
*'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar | *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar | ||
*'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar | *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar | ||
| Line 4 579: | Line 4 814: | ||
*'''vater(pass)''' | *'''vater(pass)''' | ||
*'''vedbli''' verta verande | *'''vedbli''' verta verande | ||
*'''vedde''' våga, setja upp, spela | *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela | ||
*'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}} | |||
*'''vederfare''' henda | *'''vederfare''' henda | ||
*'''vederheftig''' svaringsfør | *'''vederheftig''' svaringsfør | ||
*'''vederheftighet''' svaringsevne | *'''vederheftighet''' svaringsevne | ||
*'''vederkvegelse''' m kveik m | *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}} | ||
*'''vederlag''' | *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, | ||
*'''vedkjennelse''' m vedkjenning f | *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}} | ||
*'''vedrørende''' um, når det gjeld | *'''vedrørende''' um, når det gjeld | ||
*''' | *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}} | ||
*'''vedgå''' ganga ved | *'''vedgå''' ganga ved | ||
*'''vedkjenne''' | *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning | ||
*'''vedkomme''' koma ved, høyra til | *'''vedkomme''' koma ved, høyra til | ||
*'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda | *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda | ||
| Line 4 602: | Line 4 838: | ||
*'''veiledning''' rettleiding | *'''veiledning''' rettleiding | ||
*'''vekkelse''' vekkjing | *'''vekkelse''' vekkjing | ||
*'''veksel''' skifte | *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar | ||
*'''vekselvis''' til skiftes, ymist | *'''vekselvis''' til skiftes, ymist | ||
*'''veksle''' skifta | *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla | ||
*'''vekslende''' skiftande, ymis | *'''vekslende''' skiftande, ymis | ||
*'''vekst''' m vokster m | *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}} | ||
*'''velbehag''' hugnad | *'''velbehag''' hugnad | ||
*'''velbeholden''' velberga | *'''velbeholden''' velberga | ||
*'''velbyrdig''' velboren | *'''velbyrdig''' velboren | ||
*'''veldedig''' velgjerande | *'''veldedig''' velgjerande | ||
*'''veldedighet''' m | *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd | ||
*''' | *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende | ||
*'''velklang''' | *'''velklang''' | ||
*'''velkomst''' velkoma, fagning | *'''velkomst''' velkoma, fagning | ||
*'''vellyd''' | *'''vellyd''' vellæte | ||
*'''vellyst''' | *'''vellyst''' fysna | ||
*'''velment''' | *'''velment''' | ||
*'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda | *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda | ||
*'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f | *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}} | ||
*'''velsigne''' (vel?)signa | *'''velsigne''' (vel?)signa | ||
*'''velsmakende''' | *'''velsmakende''' | ||
*'''veltalende''' ordhag | *'''veltalende''' ordhag | ||
*'''veltalenhet''' ordhegd | *'''veltalenhet''' ordhegd | ||
*'''velvilje''' godvilje | *'''velvilje''' godvilje | ||
*'''velge''' velja | *'''velge''' velja | ||
| Line 4 633: | Line 4 869: | ||
*'''venninne''' ven, vena | *'''venninne''' ven, vena | ||
*'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing | *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing | ||
*'''vennlighet''' | *'''vennlighet''' vensemd | ||
*'''venstre''' vinstre | *'''venstre''' vinstre | ||
*'''verden''' verd f | *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting | ||
*'''verdensberømt''' verdskjend | *'''verdensberømt''' verdskjend | ||
*'''verdig''' | *'''verdig''' | ||
*'''verdighet''' m vyrdnad m | *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}} | ||
*'''verdslig''' verdsleg | *'''verdslig''' verdsleg | ||
*'''verft''' verv | *'''verft''' verv | ||
| Line 4 644: | Line 4 880: | ||
*'''verke''' verkja, gjera vondt | *'''verke''' verkja, gjera vondt | ||
*'''versemål''' versmål | *'''versemål''' versmål | ||
*'''vertshus''' vertshus, gjestehus | *'''vertshus''' vertshus, gjestehus | ||
*'''vertskap''' vert(s)folk | *'''vertskap''' vert(s)folk | ||
*'''vesen''' n | *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket | ||
*'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m | *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}} | ||
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug | *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug | ||
*'''Vesten''' Vesterlandi | *'''Vesten''' Vesterlandi | ||
*'''Vesterled''' vesterveg | *'''Vesterled''' vesterveg | ||
| Line 4 654: | Line 4 890: | ||
*'''vever''' | *'''vever''' | ||
*'''I. videre''' komp. vidare | *'''I. videre''' komp. vidare | ||
*'''II. videre''' adv | *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting | ||
*'''viderebefordre''' senda fram | *'''viderebefordre''' senda fram | ||
*'''viderebefordring''' framsending | *'''viderebefordring''' framsending | ||
*'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande | *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande, | ||
*'''videregående skole''' | |||
*'''viderverdighet''' | *'''viderverdighet''' | ||
*'''vidløftig''' vidfarande | *'''vidløftig''' vidfarande | ||
| Line 4 667: | Line 4 904: | ||
*'''vikle''' vinda | *'''vikle''' vinda | ||
*'''villfarelse''' villfaring | *'''villfarelse''' villfaring | ||
*'''villnis''' | *'''villnis''' uryda, kjørr | ||
*'''villede''' vildra | *'''villede''' vildra | ||
*'''villedende''' vildrande | *'''villedende''' vildrande | ||
*'''villelse''' | *'''villelse''' ørska, villa | ||
*'''villrede''' ''i villrede'' | *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen | ||
*'''vilt''' veideskap, veidn | *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr | ||
*'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg | *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg | ||
*'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke | *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke | ||
*'''vindpust''' | *'''vindpust''' vinddrag | ||
*'''vindu''' vindauga (mt. -augo) | *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) | ||
*'''vindusvisker''' vindaugsviskar | *'''vindusvisker''' vindaugsviskar | ||
*'''vinge''' vengja, veng | *'''vinge''' vengja, veng | ||
*'''vinke''' | *'''vinke''' veifta | ||
*'''vinranke''' vinstokk | *'''vinranke''' vinstokk | ||
*'''vinter''' vetter | *'''vinter''' vetter | ||
*'''virke''' verka | *'''virke''' verka | ||
*'''virkedag''' vyrkedag, orkedag | *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna | ||
*'''virkelig''' røynleg | *'''virkelig''' røynleg | ||
*'''virkelighet''' røynd, røyndom | *'''virkelighet''' røynd, røyndom | ||
*'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr | *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr | ||
*'''virkekrets''' verkerom | *'''virkekrets''' verkerom | ||
*'''virkemiddel''' åtgjerd | *'''virkemiddel''' åtgjerd | ||
*'''virkning''' verknad | *'''virkning''' verknad | ||
*'''virksomhet''' verksemd | *'''virksomhet''' verksemd | ||
*'''vissen''' visen | *'''vissen''' visen | ||
*'''visshet''' vissa | *'''visshet''' vissa | ||
| Line 4 697: | Line 4 934: | ||
*'''vitebegjærlig''' forviten | *'''vitebegjærlig''' forviten | ||
*'''viten''' kunne, kunnskap | *'''viten''' kunne, kunnskap | ||
*'''vitenskap''' m vitskap m | *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}} | ||
*'''vitenskapelig''' vitskapleg | *'''vitenskapelig''' vitskapleg | ||
*'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n | *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}} | ||
*'''vitnesbyrd''' vitnemål | *'''vitnesbyrd''' vitnemål | ||
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent | *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent | ||
| Line 4 705: | Line 4 942: | ||
*'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk) | *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk) | ||
*'''vognspor''' hjulfar, råk | *'''vognspor''' hjulfar, råk | ||
*'''vokse''' veksa | *'''voks''' vaks | ||
*'''voksen''' vaksen m, vaksi f | *'''I. vokse''' veksa | ||
*'''voksent''' vakse n | *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse) | ||
*'''vokte''' vakta, gjæta | *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}} | ||
*'''vold''' m | *'''voksent''' vakse {{k|n}} | ||
*'''volde''' (te) valda | *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta | ||
*'''voldgift''' m skilsdom m (jur.) | *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}} | ||
*'''volde''' (te) valda | |||
*'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.) | |||
*'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd | *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd | ||
*'''voldsom''' hard | *'''voldsom''' hard | ||
| Line 4 717: | Line 4 956: | ||
*'''voldtekt''' valdtekt | *'''voldtekt''' valdtekt | ||
*'''vom''' vomb | *'''vom''' vomb | ||
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta | *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta | ||
*'''vrak''' rak | *'''vrak''' rak | ||
*'''vralte''' | *'''vralte''' valtra, vagga | ||
*'''vrang''' rang | *'''vrang''' rang | ||
*'''vrange''' ronga, rangsida | *'''vrange''' ronga, rangsida | ||
*'''vrangstrupe''' | *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals | ||
*'''vrede''' vreide | *'''vrede''' vreide | ||
*'''vrikke''' | *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver | ||
*'''vrimle''' kry, yrja | *'''vrimle''' kry, yrja | ||
*'''vrimmel''' kru, yrja | *'''vrimmel''' kru, yrja | ||
| Line 4 732: | Line 4 971: | ||
*'''vrøvle''' | *'''vrøvle''' | ||
*'''vugge''' vogga | *'''vugge''' vogga | ||
*'''værbitt''' | *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten | ||
*'''være''' vera | *'''være''' vera | ||
*'''værelse''' rom | *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}} | ||
*'''væren''' (til)vera, vering | *'''væren''' (til)vera, vering | ||
*'''værested''' verestad, værstad | *'''værested''' verestad, værstad | ||
| Line 4 741: | Line 4 980: | ||
*'''våningshus''' stovehus, setehus | *'''våningshus''' stovehus, setehus | ||
*'''vås''' vas | *'''vås''' vas | ||
*'''våpen''' våpn el. ~ n | *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}} | ||
*'''våpendyktig''' våpnfør | *'''våpendyktig''' våpnfør | ||
*'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f | *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}} | ||
=== Y === | === Y === | ||
*'''ydmyk''' audmjuk | *'''ydmyk''' audmjuk | ||
*'''ydmyke'''. audmykja | *'''ydmyke'''. audmykja | ||
*'''ydmykelse''' m | *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking | ||
*'''ydmykende'''. audmykjande | *'''ydmykende'''. audmykjande | ||
*'''ydmykhet''' m | *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}} | ||
*'''ynde''' | *'''ynde''' | ||
*'''yndest''' | *'''yndest''' | ||
*'''yndig''' | *'''yndig''' | ||
*'''yndling''' | *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull- | ||
*'''ynkelig''' | *'''ynkelig''' stakarsleg | ||
*'''ypperleg''' framifrå | *'''ypperleg''' framifrå | ||
*'''yppig''' | *'''yppig''' eggjande | ||
*'''yte''' yta (ytte) | *'''yte''' yta (ytte) | ||
*'''ytelse''' m | *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot | ||
*'''ytringsfrihet''' m | *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom | ||
*'''ytterst''' ytst; høgst | *'''ytterst''' ytst; høgst | ||
*'''ytterliggående''' | *'''ytterliggående''' | ||
| Line 4 767: | Line 5 006: | ||
=== Æ === | === Æ === | ||
*'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett | *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett | ||
*'''ærbar''' sømeleg | *'''ærbar''' sømeleg | ||
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt | *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt | ||
*'''ærbødighet''' m | *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd | ||
*'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt | *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt | ||
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk | *'''ærefrykt''' age | ||
*'''ærgjerrighet''' m | *'''æresgjest''' heidersgjest | ||
*'''ærlighet''' m | *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann | ||
*'''æresord''' | |||
*'''æresrunde''' | |||
*'''æressak''' æresak | |||
*'''æresskyld''' æreskuld | |||
*'''ærestegn''' heidersteikn | |||
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk | |||
*'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}} | |||
*'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}} | |||
=== Ø === | === Ø === | ||
*'''I. øde''' aud, øyden | *'''I. øde''' aud, øyden | ||
*'''II. øde''' audn, øyda | *'''II. øde''' audn, øyda | ||
*'''III. øde''' (et) øyda (de) | *'''III. øde''' (et) øyda (de) | ||
*'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. | *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. | ||
*'''ødeleggelse''' øydeleggjing | *'''ødeleggelse''' øydeleggjing | ||
*'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a) | *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a) | ||
*'''øgle''' ødla | *'''øgle''' ødla | ||
*'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker) | *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker) | ||
| Line 4 787: | Line 5 034: | ||
*'''økenavn''' utnemne | *'''økenavn''' utnemne | ||
*'''økning''' auke | *'''økning''' auke | ||
*'''økt''' mf øykt f | *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}} | ||
*'''øm''' sår, utolug | *'''øm''' sår, utolug | ||
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande | *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande | ||
*'''I. ønske''' ynske | *'''I. ønske''' ynske | ||
*'''II. ønske''' ynskja | *'''II. ønske''' ynskja | ||
| Line 4 798: | Line 5 045: | ||
*'''øst''' aust, auster | *'''øst''' aust, auster | ||
*'''Østen''' Austerlandi | *'''Østen''' Austerlandi | ||
*'''Østerrike''' Austerrike | *'''Østerrike''' Austerrike | ||
*'''østers''' ostra | *'''østers''' ostra | ||
*'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen | *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen | ||
| Line 4 804: | Line 5 051: | ||
*'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì) | *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì) | ||
*'''øyensynlig''' audsynt | *'''øyensynlig''' audsynt | ||
*'''øvelse''' m øving f | *'''øygruppe''' | ||
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles | *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}} | ||
*'''øvrighet''' m | *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles | ||
*'''øye''' n auga (mt. augo) n | *'''øvrighet''' {{k|m}} | ||
*'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}} | |||
*'''øye-''' augne- | *'''øye-''' augne- | ||
*'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no | *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no | ||
*'''øyebryn''' n augnebrun f | *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}} | ||
*'''øyemål''' n augnemål n | *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}} | ||
*'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr | *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr | ||
*'''øyevitne''' augnevitne | *'''øyevitne''' augnevitne | ||
| Line 4 817: | Line 5 065: | ||
=== Å === | === Å === | ||
*'''ådsel''' ætsl | *'''ådsel''' ætsl | ||
*'''åger''' oker (ò) | *'''åger''' oker (ò) | ||
*'''ågerrente''' | *'''ågerrente''' okerrenta | ||
*'''åk''' ok (ò) | *'''åk''' ok (ò) | ||
*'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding | *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.) | ||
*'''åndenød''' m | *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}} | ||
*'''åndsarbeid''' {{k|n}} | |||
*'''åndsevne''' hovud | *'''åndsevne''' hovud | ||
*'''åndsfraværelse''' | *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa | ||
*''' | *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen | ||
*'''åndsnærværelse''' | *'''åndsnærværelse''' | ||
*'''åndsretning''' | *'''åndsretning''' åndsstemna | ||
*'''åndssvak''' åndsveik | *'''åndssvak''' åndsveik | ||
*'''åndsvek''' åndsveik | *'''åndsvek''' åndsveik | ||
*'''åpen''' open. | *'''åndsverk''' {{k|n}} | ||
*'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel | |||
*'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld | *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld | ||
*'''åpenbare'''. openberra | *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg | ||
*'''åpenbaring''' m openberring f | *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}} | ||
*'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. | *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. | ||
*'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam | *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam | ||
*'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr | *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr | ||
*'''I åre''' år f | *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-) | ||
*'''II åre''' åder/år f | *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-) | ||
*'''åremål''' n årmål n | *'''årebetennelse''' {{k|m}} | ||
*'''århundre''' n hundradår n | *'''åreforkalka''' adj | ||
*'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}} | |||
*'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}} | |||
*'''årlig''' årviss | *'''årlig''' årviss | ||
*'''årtusen''' n tusundår n | *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}} | ||
*'''årtiende''' n tiår n | *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}} | ||
*'''årsak''' grunn(lag), upphav | *'''årsak''' grunn(lag), upphav | ||
*'''årsberetning''' mf årsmelding f | *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng | ||
*'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}} | |||
*'''årskull''' {{k|n}} årslag | |||
*'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug | *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug | ||
*'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans | *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans | ||
| Line 4 850: | Line 5 104: | ||
*'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking | *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking | ||
*'''åtsel''' ætsl | *'''åtsel''' ætsl | ||
==Sjå òg== | |||
* [[Ordlistor]] | |||
[[Kategori:Ordlistor]] | |||
Siste versjonen frå 8. april 2024 kl. 17:46
Norskdanske ord med høgnorsk uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi uppnorskingsordlista.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
- aber vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake ha
- abbor åbor(re), tryta
- abild apal(d)
- ablegøyer løgje, skjemt, gaman
- adamseple barkeknut, barkekyle
- adferd framferd, åtferd
- adferdsforstyrrelse
- adgang åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid
- adgangskort inngangskort
- adlyde lyda, lita
- adkomst åtkjøme, åtkoma
- adressere a– et problem taka tak i ei sak
- adskille skilja (åt)
- adskillelse (åt)skilnad
- adskilt åtskild, (predikat) skilder åt
- adspredelse trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
- advare åtvara
- advarsel åtvaring, varsel, refs, skrapa
- aftenbønn kveldsbøn
- aftenrøde kveldsròde
- aftne kvelda, kveldast
- I. aksel oksl, herd
- II. aksel aksul, aksling, (hjul)ås
- aksjeselskap in lutlag in
- akte etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda
- aktelse vyrdnad, age, umdøme
- aktpågiven(de) aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull*aktpågivenhet aktsemd, varsemd
- aktsom aktsam; varsam
- aktsomhet aktsemd; varsemd
- aktverdig aktande, vyrdande, skila
- albue olboge
- aldeles heilt, radt, reint
- aldrende aldrug, tilkomen
- alen aln
- alene åleine, einsaman, eismal(l); einast
- alkoholholdig alkoholkjend
- allehånde adj allslags
- allerede alt, longo
- allesteds allstad, alle stader
- allfarvei ålmannveg
- allikevel like vel, endå, lel
- allmenn ålmenn
- allmennhet ålmenta
- allminnelig daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det hele
- allminnelighet i sin a- til vanleg, jamnast, i det store og det heile
- allmisse sælegåva, olmosa
- allmue ålmuge, folk
- alltid stødt, jamt
- altan utsval
- altetende ålæt, åleten, urugg
- altså soleîs/-leides, difor, fylgjeleg
- alvor ålvor(a) ta på alvor taka ålvorleg
- alvorlig ålvorsam
- an det går an det lèt seg gjera det kommer an på det spyrst, det stend på, det skil seg
- anbefale råda til, telja til; stydja; gjeva lovord
- anbefalelsesverdig tilrådeleg
- anbefaling lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad
- anbefalingsbrev fyremælingsbrev
- anbetro fortru
- anbringe (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av
- anbringelse ha
- anbud tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) innhente a- beda um tilbod
- anbudsbetingelse tilbodsvilkòr (grunnlag?)
- anbudsfrist tilbodsfrest
- anbudsgiver tilbodsgjevar
- anbudsinnbydelse
- anbudskonkurranse
- anbyder tilbjodar
- andakt ha gåe vise andakt ansa, gå; bønestund
- andaktsbok bønebok
- andektig gaumsam, høgtidsam
- andel lùt, part, del
- andelsbedrift lùtdrift, -bruk
- andelsdrift lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)
- andpusten andblæst, andmod, andelokken, andsloppen
- andra søkja
- andragende søknad
- andrik stegg
- ane (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, jeg a-r ikke eg veit ikkje
- anelse ha fyresviv, hugbod
- aner pl. forfeder
- anerkjenne godkjenna, godtaka, hylla
- anerkjennelse godkjenning (- av en ny stat godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider
- anfall åtak, rid
- anfalle taka på
- anfekte (et) røyna, søkja på
- anfektelse ha ev, tvil(stanke), samvitsagg
- anføre (te) leida
- anfører (her)førar, hovding OV
- anførsel merknad; herming, hermeteikn
- anførselstegn hermeteikn
- angbrystig tungblæst, tungbrjosta, tungpustande
- angi (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda
- angiveri in tysting
- angivelig etter det dei segjer, det segjest at
- angrep åtak
- angrepskrig åtakskrig
- angripe (-grep) taka på, søkja på, røyna
- angriper ha åtakar
- angst ha angest, sut, otte, rædsla, hugverk
- angå (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. hva meg -r for min part, for meg
- angående når det gjeld, um
- anhang åheng, vedheng; tillegg
- anheng
- anholde (-holdt) setja fast, gripa; bidja
- ankel ha okla in, okleled, -lìd
- anker in akker, anker, ankar; dregg
- anklage saka, skulda
- anklage ha klaga, klagemål, skulding
- anklager klagar
- ankomme koma til, koma fram, gjesta de besøkende ankom i rett tid gjestene kom fram i rett tid / toget har ankommet toget er kome, framme / skipet ankom Oslo skipet kom til Oslo
- ankomst ha tilkoma, framkoma
- anledning høve, tilføre, grunn
- anlegg givnad; bygg
- anleggsvirksomhet byggjeverksemd, byggjing, graving
- anlegge byggja, grunnleggja; spara a- skjegg spara til skjegg
- anlegger
- anleggsmaskin byggmaskin
- anliggende in sak, ærend, målemne
- anløp landing, stopp, stogg
- anløpe (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
- anløpssted in stoppestad, støde
- anmarsj være i anmarsj = vera i kjømdi
- anmasse (seg) leggja under seg
- anmasselse ha ovmod
- anmassende ovmodig
- anmelde (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)
- anmeldelse ha (politi)melding; bokmelding
- anmerke merkja
- anmerkning merknad
- anmode beda, spyrja
- anmodning fyrespurnad
- annamme (et) taka i mot
- annerledes onnorleîs/-leides
- annonse lysing
- anordne skipa til
- anordning ha tilskipnad
- anprise (te) råda til
- anretning ha tilreiding
- anrette valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram
- anrop in (til)rop; (upp)ringjing
- anrope (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)
- ansats
- ansatt tilsett, medarbeidar
- anse (-så) rekna, vyrda, mæta ansett vel vyrd, meten, mætt
- anseelig
- anseelse ha vyrdnad, umdøme
- ansette (-satte) setja inn, til
- ansettelse tilsetjing
- ansiennitet tenestalder
- ansig
- ansikt in andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse
- ansiktstrekk in andlitsdrag
- anskaffe (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda
- anskaffelse ha kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)
- anskrevet
- anskuelig (å)skodande
- anskueliggjøre
- anskuelse ha syn, tokke
- anslag in åtak; råd, etling
- anslagsvis um lag
- anspenne
- anspore (et) eggja, støra
- anstalt ha heim, institusjon
- anstand
- anstendig sømeleg
- anstendighet sømd
- anstifte (et) valda
- anstifter valdar
- anstille (te) skapa til, laga
- anstrenge – seg nøyta seg
- anstrengelse krafttak, slit, strev
- anstrengende slitsam, mødesam
- anstrengt
- anstrøk svip, dåm
- anstøt harm
- anstøtelig usømeleg, støytande
- ansvar andsvar
- ansvarlig andsvarleg
- ansvarlighet andsvar, varsemd vise ansvarlighet visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)
- ansvarlighetslov andsvarsskyldnadlov
- ansøke søkja
- ansøkning søknad
- ansøker søkjar
- anta(ge) (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog
- antagelig truleg, likleg
- antagelse ha gissing; fyresetnad; godtaking
- antall in tal, talet på, mengd antallet besøkende gjestene tel, talet på gjester / hva er antallet besøkende? kor mange gjester er det?
- antaste klå på
- antegnelse merknad
- antenne tenda, kveikja
- antennelse tending
- antyde (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um
- antydning ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)
- anvende nytta, bruka – anvendt vitenskap bruksvitskap
- anvendelig nytteleg, brukeleg
- anvendelighet nyttelegdom
- anvendelse nytta, bruk
- anvendelsesområde brukskrins, bruksumkverve
- anvise visa (til), syna
- anvisning tilvising
- arbeidsdeling arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting
- arbeidsdyktig arbeidsfør
- arbeidsfordeling
- arbeidsledig arbeidslaus
- arbeidsledighetstrygd dagpengar
- arbeidsløshet arbeidsløysa
- arbeidsom trottug, arbeidsam
- arbeidsomhet arbeidstrott
- arbeidstillatelse arbeidsløyve
- armod in vesaldom
- arilds tid aralds tid, alders tid
- arne ha åre, gruva
- arr in ær
- arrdannelse ærsetjing
- arrig arg, illsinna
- arrighet illska, illsinne
- artig artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
- arv ha arv ha, erve in
- arve (et) erva, få i arv
- arvelig erveleg
- arvestoff in erveto
- arvesynd ha ervesynd
- arve erva – arvestoff erveto
- aske ha oska
- assortert i el. med rikt utval
- attrå ha trå, tilhug
- automatsikring
- avbarke berkja, avberkja
- avbestille avtinga, stogga
- avbestilling avtinging
- avbetale svara ned på
- avbetaling avdrag
- avbetalingsbetingelser avdragsvilkor
- avbikt fyrebøn
- avbilding
- avbud atterbod
- avbryte brjota av
- avdeling deild
- avdød avliden, dåen
- avfall bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall
- avfatte skriva, setja upp, stila
- avfinne (seg) greida seg med
- avfeldig sliten, kruksen, utlivd
- avgang avgang (t.d. um båt); avferd (daude)
- avgjøre gjera av
- avgjørelse avgjerd
- avgrunn ovdjup, botnarløysa
- avhandling utgreiding, uppgåva
- avhenge av standa på – det avhenger av det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på
- avhengig bunden, usjølvstendig, underkomen. vere - av sjå ovan
- avhengighet – Stå i avhengighet til noen Vera bunden av einkvan
- avhengighetsforhold ufri stoda. Stå i - til stå i ufri stoda til
- avhjelpe – avhjelpende tiltak hjelperåd
- avhold fråhald
- avholde halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av
- avholdenhet fråhald
- avholdt vel umtykt
- avkastning avdrått
- avkok sod
- avkom avkjøme
- avkrefte veikja; avsanna
- avlegge sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)
- avleggs gamaldags, avaldra, komen or bruk
- avlevere gjeva, levera (frå seg)
- avlukke kot
- avlyd ljodsprang
- avløp utlaup, avlaup
- avmakt ørmekt ho, maktløysa
- avmagres magrast, skrinnast
- avmektig maktlaus
- avmålt avmælt
- avpasse avmåta
- avreise avreis, avferd
- avriss avrìt
- avrunde runda av
- avsats avset
- avsender sendar
- avsetning avsetnad
- avsette setja av; selja
- avsindig galen, rasande, vitlaus
- avskaffe skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta
- avskjed avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) in Ta avskjed segja far vel
- avskjedige gjeva avskil, segja upp
- avskrekke skræma
- avskrekkende avskræmeleg
- avskum avrak
- avsky 1. n stygg, ufysa, illtokke 2. v styggjast, vemjast (ved)
- avskyelig avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande
- avskygning avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)
- avslutte enda
- avsmak mothug
- avsnitt avskurd, bolk
- avsondre skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut
- avsperre stengja
- avstand fråstand, veglengd
- avsted stad, av garde
- avstedkomme valda, føra til, vera årsak til, koma å leid
- avstemme måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag
- avstemming røysting, val; (til)-måting osb.
- avstikkende avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt
- avstraffelse refsing, straffing
- avstumpe nuva, styva
- avstøpning avstøyping
- avstå halda seg frå; avhenda
- avståelese avhending
- avta taka av; minka
- avveie vega mot, måta til
- avveksling (um)skifte, (um)byte, brigde
- avvenne venja av
- avverge hindra
- avveksla skifta, byta
- avvikelse avvik
- avvikle avskipa
B
- badstue badstova
- bagler begling
- bakeri in (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova ho, bakarbud ho
- bakglatt attgletten
- bakhånd i b- i bakhand/atterhand, til vara
- bakkelse bakverk
- bakkenbart kjakeskjegg
- baklengs attlenges, baklenges
- bakst bakster
- bakstavn bakstamn
- baktale slarva um, baktala
- baktalelse lygje ho og in
- baktalersk baktalande
- bakover attyver, bakyver
- bakvendt rangsnudd, bakvend
- ballast barlast
- ballbesittelse ballhald
- bange rædd
- bankavstemming
- bar adj berr. Gå med rumpa bar Ganga berrumpa, visa rumpa
- -bar suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.
- barbeint berrføtt
- bare adv berre
- bark bork
- barmhjertig miskunnsam
- barmhjertighet miskunn
- barndomsforelskelse
- barnebidrag fostringstilskot
- barnehave barnehage, dagheim
- barneombud
- barnestemme barnemål
- barsel (lag) barnsøl
- barselseng barnseng
- bauta bautastein
- bearbeide emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um
- bearbeidelse tilemning osb.
- bebo bu på/i
- bebodd busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på
- beboelig ibuande, påbuande, folkverande. Huset var ikke beboelig Huset var ikkje buande i
- beboelse busetnad, buing. til b. til å bu i
- beboelseshus stovehus, setehus
- beboer ibuar, hus-, hybelbuar
- bebreide lasta, klandra. illa, brigsla
- bebreidelse lastord, klander, illord
- bebude boda, varsla
- bebygge byggja (på)
- bebyggelse busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle
- bebyrde tyngja, leggja byrd på
- bedage stilna, spakna
- bedaget gamal, til års
- bedageleg makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg
- bed (blome)seng, reit ho
- bedekke setja/stella på bordet, tekkja; para med –
- bedekning
- bedervet skjemd
- bedra svika, dåra, lura, snyta
- bedrag svik, fals; synsbedrag synkverving
- bedrager snytar, skalk
- bedrageri snyting, fals, skalkeferd
- bedragersk sviksam
- I. bedre v betra, bøta
- II. bedre adj betre, likare. en b- middag ein god middag
- bedres v besna, batna
- bedrestillet velhalden
- bedring betring ho
- bedrive gjera, halda på med
- bedrift verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg
- bedriftsråd
- bedrøve gjera sorg, gjera vondt
- bedrøvelig sutleg, syrgjeleg
- bedrøvelse ha sut ha, sorg ho
- bedrøvet (som er) leid seg
- bedrøvelig sorgal, sorgsam
- bedrøvelse sut, sorg
- bedyre segja for visst
- bedømme døma (um), verdsetja
- bedømmelse dom, domdage, (um)døming
- bedøve døyva; lindra; svæva
- bedøvelse døyving, døyveråd
- bedåre dåra, hugtaka
- beedige v eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.
- befale (te) bjoda, setja til noko. b- over styra, råda yver
- befal førarskap
- befalingsmann styresmann, hovding
- befare (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
- befaring synfaring; yverfaring
- befatning ha b- med hava med å gjera
- befatte (seg) (et) fåst med, hava med
- befenge (te) fengja, fylla (med)
- befengt fengd, full med
- beferdet (folke)faren, folksam, med ferdsla
- befeste (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta
- befestning festningsverk
- befinne (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast
- befinnende
- befippelse
- befippet ovandotten
- beflitte (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på
- befolke folksetja, folka, byggja
- befolkning folk; folketal; folkesetnad
- befolkningstetthet folketettleik
- befolkningsvekst folkeauke
- befordre (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). videreb- senda fram
- befordring førsla, sending, skyss videreb. framsending
- befordringsmiddel farkost, skyss
- befrakte frakta
- befri frigjera, løysa, fria, frelsa
- befrielse frigjering; lette ha
- befrielseskrig frigjeringskrig, fridomskrig
- befrier frigjerar, frelsar
- befrukte (et) fræva, frø, tidga; kveikja
- befruktning fræving, frøing
- befrykte (et) ottast, fæla fyre
- befukte (et) væta, råka
- beføle (te) kjenna på, taka i
- beføye (et) hava rett og grunn til
- beføyelse ha grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)
- beføyet velgrunna. være b. til hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)
- begavelse givnad, gåvor
- begavet gåverik. b. med som hev fenge, som er budd med
- begegne (et) møtast med, taka imot
- begeistre gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod
- begeistret uppglødd; eldhuga; fegen
- begeistring ha eldhug ha, uppgløding ho, fagnad ha
- beger bìkar, staup
- begi (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
- begivenhet ha hending, (stor)hende in, tilburd ho
- begjær trå, gir, lystnad
- begjære krevja; trå etter
- begjæring (retts)krav
- begjærlig glupsk, med liv og sål
- beglo v kopa, glo på
- begrave gravleggja, jorda, grava ned
- begravelse ha gravferd, jordferd, likferd ho
- begravelsessted gravstad
- begredelig grøteleg
- begrense (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed
- begrenset nedsett, låg(are)
- begrensning avgrensing. kjenne sin b- vit kva ein kann og ikkje kann
- begrep in umgrip in, fating ho ha - om hava vit på
- begripe (begrep) fata, skyn((j)a
- begripelighet
- begripelse næme; vit, skyne. over enhver b- meir en nokon kann skyna
- begrepsmessig umgripsleg
- begrodd (yver)grodd
- begrunne grunngjeva
- begrunnelse grunngjeving
- begråte gråta for
- begunstige (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun
- begunstigelse fyremun, serrett
- begunstiget framhjelpt. b- av heppen å hava
- begynne byrja, taka til, opna, gjera fyrst
- begynnelse byrjing; fyrstning, upphav (I upphav var ordet 1. Jon). Upphavet til alt vondt
- begynnelsesgrunner fyrstegrunnar (filo.)
- begå gjera
- behag gleda, liking ho, lyst ha
- behage gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika
- behagelig god, tekkjeleg, hugleg
- behandle handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med behandle dårlig fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi
- behandling handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi få behandling for sykdommen få helsehjelp for sjukdomen / antiviral behandling av syke antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. behandling av syke helsehjelp til sjuke. radonbehandling av sykdomen radonåtgjerder mot sjukdomen
- behendig hag, hendug; gløgg, sløg
- beherske meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra - seg styra seg, tyrma seg
- beherskelse ro, sjølvstyr
- behjelpelig vera til hjelp, tilhjelpande
- behjertet hjarta
- behold i (god) - uskadd, halden
- beholde halda på, taka vara på, få
- beholder kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt
- beholdning samn
- behornet s. hornet(e)
- behorning hornskap (n. "Hornenes Skikkelse" (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt
- behov trong, torv, krav; bruk
- behørig naudsynleg; tilhøyrande
- behøve trenga, turva
- beile (et) fria, bêla
- bekike glana på
- bekjempe strida mot, verka mot, halda nede
- bekjempelse strid, motverking. fattigdoms- arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, skadedyr- skadedyrmotverking, -tilsyn
- bekjempelsesmiddel motverkingsråd
- bekjenne (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
- bekjennelse vedkjenning
- bekjent kjend, kunnig; kjenning
- bekjentgjøre kunngjera, lysa
- bekjentgjørelse kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn
- bekken mjødmagrind, hoftehola
- beklage segja seg leid for; syta, tykkja synd i
- beklager! leid for det!, orsak!
- beklagelse trege; orsaking
- bekledning ha klædnad ha, klædning ho, væde in
- beklemme knyta
- bekomme vel - vel unt
- bekostning kostnad
- bekrefte (et) styrkja, stadfesta -seg selv
- bekreftelse stadfesting. stadige - på seg selv =
- bekrige (et) strida mot
- bekvem kvæm, god, høveleg, måta
- bekvemme (seg til) få seg til, orka, umaka seg med
- bekvemhet ha kvæmleik ha, tilhøve in
- bekvemmelig' lettvinn, makleg
- bekvemmelighet ha
- bekvemmelighetsflagg in framandflagg in
- bekymre uroa
- bekymret uroleg, hugsjuk
- bekymring uro, hugsott, idka, îr; umsut
- bekymringsmelding (umsuts)varsling
- belage bu seg på
- belast
- belaste (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga
- belastning tyngsla; påfreistnad
- belegg lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
- belegge leggja (yver) tekkja; ettervisa ordet er ikke belagt i norrønt ordet er ikkje ettervist i norrønt
- beleilig høveleg, lagleg
- beleire kringsetja, umlægra
- beleiring kringssetjing
- belemre møda, bry
- belest manglesen
- beleven tekkjeleg
- beliggende som ligg Huset er pent beliggende i … Huset ligg vænt til i …
- beliggenhet ha lega ho, (til)lægje in
- belte (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)
- belyse byrta
- belysning ljos kunstig ~ eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing
- belæring ha utgreiding, utleggjing, leksa, remsa
- belønne løna
- belønning ha løn(ing) ho
- beløp sum
- beløpe (seg) stiga, koma upp i, til utgiftene -r seg til 1000 kr utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
- belåne låna på
- bemanne (et) manna, mannsetja, fullskipa
- bemanning ha mannsetnad, mannskap
- bemanningsbyrå
- bemektige seg (et) leggja under seg, taka
- bemerke (et) merka; segja noko
- bemerkelse. s|verdig verd å merka, markande, bisneleg
- bemerket sagt, nemnt, skrive, åtgådd
- bemidlet (vel)halden, rådd
- bemyndige (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
- benekte (et) neitta, segja nei til
- benevne nemna, kalla
- benevnelse nemne
- benhinnebetennelse beinhinnebrùne, -brand
- benytte nytta, bruka, nøyta
- benyttelse bruk
- benåde gjeva nåde
- benådning nådemål
- beordre (et) bjoda, gjeva påbod
- beplante (et) setja med tre osb.
- beramme (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til
- berammelse tidsetjing, tillysing
- berede (et) reida (til), laga
- beredt reidug, budd, tilreidd
- beredskap tiltak, vernebuing
- beredvillig buen, reidug
- beregne (et) rekna ut, på
- beregning utrekning
- bereist vidfaren - person vidfaring
- beretning ha forteljing, melding, framburd, fråsegn ho
- berette fortelja
- berettig rettkomen
- berettigelse rett; grunn
- berettiget rettkomen, retthavande være - til hava rett på
- bergenser
- bergensk
- berike (et) rika, gjera rikare - seg rika seg
- berikelse upprik(n)ing, vinning
- beriktige (et) setja rett
- beriktigelse retting
- berme botnfall; botnskrap, herk, herkemuge
- bero (dde) standa, vera; gjelda um. lige (et) roa, stilla
- berope (seg) stydja seg, trøysta seg
- beruselse rus, drukkenskap
- beruset rusa, drukken
- beryktet illgjeten
- berømme (et) rosa
- berømmelse ros ha, frægd ho
- berømt (vid)kjend, vidgjeten, fræg
- berøre røra (ved), snerta, røyva
- berøring vedrøring
- berøve (et) røva (de) (frå), taka frå
- berøvelse ha rov
- besatt fullsett, teken; galen, forgjord
- bese (-så) skoda, sjå på
- besegle segla, innsigla s. forsegle
- beseire (et) sigra, vinna yver
- besette mannsetja
- besettelse mannsetjing
- besetning mannsetnad
- besifring
- besikt(ig)e sjå, fara yver, synfara
- besikt(ig)else ettersyn
- besindigroleg, vitug, umtenkt
- besindighet ha ro
- besinne (seg) roa seg, taka til vitet
- besinnelse ans og sans
- besitte eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
- besittelse eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
- besjele (et) liva upp, gjeva liv
- besjeling ha
- beskadige (et) skada
- beskaffen skapt, laga
- beskaffenhet lag, skap, skapnad, stand
- beskatte skattleggja
- beskikke (et) setja til noko
- beskjed melding, bod
- beskjeden smålåten, smånøgd, hogvar; liten
- beskjedenhet ha smålæte
- beskjeftige (et) halda i verk, arbeid
- beskjeftigelse ha sysl in, sysla; yrke
- beskjemme (et) skjemma, gjera skam
- beskjerme (et) liva, verja
- beskjære ganda, kvista
- beskrive skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
- beskrivelse skildring, (ser)teikning
- beskue (et) skoda, sjå vel
- beskylde (te) skulda, sekta
- beskyldning skulding
- beskyte skjota på
- beskytning skotgjeving
- beskytteverja, verna, liva et b-t liv eit sutlaust liv / han b-r sin venn ?. beskyttelse vern, verja. beskytter verja
- beslag umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. beslaglegge kverrsetja
- beslektet skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
- beslutte taka ved, gjera av
- beslutning vedtak, avgjerd. beslutningsdyktig vedtaksfør
- besluttsom (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – besluttsomhet rådugskap
- beslå slå, sko, spengja
- besmitte fengja, smitta; skjemma
- besmykke
- besnakke
- besnære fanga, lura, dåra
- besove liggja med
- bespise gjeva mat; metta
- bespottelse spotting, spottord
- best betst
- bestand setnad, flokk
- bestanddel grunndeild, lut
- bestandig haldsam, stød(ug), varande, tolug
- bestandsmål setnadsmål, flokkmål
- bestefar godfar
- bestemme gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. bestemmelse avgjerd, fyresegn, fastsetjing
- bestemt fast, rådd - yrkesbestemt yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – Nærmere bestemt. Nøgnare/grannare sagt. – Bestemt form Bundi form
- bestemor godmor
- bestemthet kjenne, binding (mål)
- bestige kliva upp på
- bestikk ambod, handbod
- bestikke muta, gjeva mutor
- bestikkelig mutande, -muta, fal - lettbestikkelig lettmuta
- bestikkelse ha muta, muting
- bestille tinga
- bestilling ha tinging; embætte
- bestride avsanna, neitta for
- bestyrelse ha styre, styring, stjorn
- bestyrer ha styrar, drivar
- bestyrke (et) styrkja
- bestyrkelse ha styrkjing
- bestyrtet forstøkt
- bestrebelse ha stræv
- bestøve mjøla, fræva
- bestå standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av
- bestående
- besudle (et) sulka (til), skjemma
- besvangre (et) barna
- besvangrelse ved -n på barningstidi (Gjelsvik)
- besvare svara på
- besvarelse ha svar, motsvar, løysing
- besverge (et) mana (fram)
- besvergelse frammaning
- besvime (te) svima av
- besvimelse ha avsviming
- besvogret inngift, verskyld
- besvær in møda, stræv
- besværlig mødesam
- besvære møda - seg mødast
- besynderlig sermerkt, underleg
- besøk vitjing, gjesting, innstig, vist. besøke vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
- besørge syta for, sjå til
- beta taka åt, av
- betakke segja nei til, ikkje ynskja
- betale svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda
- betaling uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding
- betalingsformidling
- betalinghenstilling
- betalinginnstilling
- betalingoppfordring
- betalingsutsettelse
- betegne nemna, (kjenne)merkja
- betegnelse nemning, kjennemerke, namn
- betenke tenkja grannsamt
- betenkelig vågeleg, tvilsam
- betenking memorandum, umsegn
- betenkingstid umråd(ingstid)
- betenksom atterhalden
- betenkt umtenkt, atterhalden
- betenkthet ev, tvil
- betennelse brùne, brand. betent med brune, brunefengd
- betimelig tidhøv, i rett tid, rettkomen
- betinge fyresetja, vera på vilkòr. – betinget fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – betinget dom dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – yrkesbetinget yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **betingelse vilkòr, fyresetnad, skilord
- betinging fyresetjing, vilkòrssetjing
- betjene (te) tena - seg av nøyta, bruka
- betjening mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta
- betjent tenestemann, dreng
- betrakte (et) skoda, sjå vel; tenkja på
- betrekke klæda, draga yver (yverdraga)
- betro tru seg til
- betroelse trunadsord
- betrygge (et) tryggja
- betryggende trygg, godt å vita
- betvinge tvinga/leggja under seg; tøyma, aga
- bety tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
- betydelig munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
- betydning tyding; vekt. Dette har stor betyding Dette hev mykje å segja
- beundre ovundra
- beundrer ovundrar
- beundring ovundring
- beundringsverdig gjæv, bisneleg, rosverdig
- bevandret kjend, røynd
- bevare vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita
- bevaring vern, vare, var(a)-/vard|veitsla
- bevege røra, flytja, røyva; driva
- bevegelig rørleg
- bevegelse rørsla, gang. Båten er i - båten er i gang
- bevegelseshemmet
- bevegelsesfrihet
- beveggrunn grunn, tildriv
- bevendt stell, tess
- bever bjor
- beverte gjeva, bjoda på mat og drykk
- bevertning (mat og) stell
- bevilge løyva
- bevilgning løyving
- bevilling løyve
- bevinget vengd, vengja, fløygd
- bevirke valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka
- bevis prov; merke
- bevisbyrde provskyldnad
- bevise prova
- beviselig provande, vitne(s)fast
- bevisforspillelse tap av prov
- bevisførsel provføring
- bevisst medviten, vitande; i vit
- bevisstløs vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit
- bevissthet medvit, vit
- bevisstgjøre gjera medviten
- bevitne vitna um
- bevitnelse vitning, vitnemål, rettkjenning
- bevokte vakta (på)
- bevæpne væpna
- bevæpning væpning
- bevågen godvilje
- bibehold
- bibeholde fasthalda, halda på
- bibringe
- bidra skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
- bidrag tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
- bidragsplikt
- bifall samtykke
- bifalle samtykkja, halda med, lika
- bihensikt
- bihule
- biinntekt attåtinntekt, attåtinnkoma
- bikube
- bilag medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
- biland in
- bilbelte
- bilde bilæte
- bildel
- billed- bilæt-
- billett (inngangs)setel
- billig rimeleg
- billige
- billighetserstatning skynsvederlag
- binne birna, bera
- binyre nyrehatt, attåtnyra
- binæring attåtnæring
- bisetning undersetning
- bisette
- bisettelse bålferd, likferd
- bismak keim, snev, svìp, drag
- bismer bismar
- bistand (umfram) hjelp, studnad, assistanse
- bister morsk, ybben
- bistå hjelpa, gå til handa
- bitter beisk
- bivirkning sideverknad
- bjelle bjølla
- blank klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank b-e våpen reine våpn
- blant millom, (sjeldan: ibland, i bland med). Blant annet = millom anna. I væle (vælu) med: Blant andre han = han òg (au) i væle (vælu) med. Blant dem var en stor og sterk kar = Ein utav deim var ein stor og sterk kar
- blende
- blendverk glimverk in, synkverving
- blest blåster, vind
- bli verta; verta verande
- blindhet blindskap, blinda
- blivende komande. Den blivende legen Lækjaren, skal verta
- blodsutgytelse blodspille
- blodtørst blodgir
- bloduttredelse blodlaupen, blodmelta, daudblod
- blomkål
- blomst blome, blom, blomster
- blomstre bløma, blomstra
- blond ljoshærd, -håra
- blott berre, einast
- blotte visa, flekkja, snøyda
- blottet vera utan, vanta
- blotting
- blottstille nækja, berrleggja
- bluferdig sømeleg, bljugsam
- bluferdighet sømd, blygd
- blunde blundra, syvja, dorma
- blære blemma; bløra; blåsa
- I. bløt blòt in, bløyting legge (hodet) i bløt leggja (hovudet) i blòt
- II. bløt blaut; mjuk
- bløtkokt blautkoka, halvsòden
- blålig blåvoren, iblå
- blår stry
- bo bu
- bod bud
- bokhandel bokbud
- bolig bustad. ta - i festa bu hjå
- boltre (seg) velta (seg)
- bone voksblenkja
- bonevoks blenkjevoks (-vaks)
- bopæl bustad
- bort burt
- bortfalle falla burt
- bosetning busetnad
- bosette busetja
- bosted bustad
- brakk (vatn) halvfersk, isalt
- brann brand
- brannvesen brandstell
- brask brask og bram drust og dramb
- braute
- bred breid
- bredde bard, breidd
- bredskuldret herdebreid
- bregne burkne
- brekk brot, innbrot
- brekke brjota; knekkja
- brekkstang (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur
- brem rand
- brems brims (fluga)
- brenneri brenneverk
- brett bræde, fjøl, skiva
- brevveksling brevskifte, brevbyte
- brille
- bringe føra til, føra fram; taka med, henta – bringe en sak for domstolen taka ei sak for domstolen
- briste bresta, slitna
- bro bru; klopp
- brokete
- brokk sìg
- brudd brot
- brukbar brukande, nyttande
- bruke bruka, nytta, nøyta
- brunst brund
- brusk brjosk
- bryderi møda, bry
- brygge bryggja
- bryggeri bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk
- bryllup brudlaup, bryllaup
- bryn brun
- bryst brjost
- brødmangel braudløysa, brød-
- I. brødre (mt. av bror) brør
- II. brødre (mt. av broder) brøder, brødrar
- brøk brotne tal
- brøle bura, gaula, ropa
- bud bod
- budsjettdisponeringsmyndighet
- budskap bodskap
- bue boge
- bugne bogna, bøygja seg
- bukke
- bukse brok
- bukt vik, våg
- bunn botn
- bunnfall botnfall, korg (serskilt um lyse)
- bunnløs botn(ar)laus, endelaus
- bunt bundel
- butt kubben, nuv
- bydel
- byfogd byfut
- byge skur, eling, flaga, bya
- byll kaun
- byrde ha byrd(e) ho
- bytte byta
- bær ber
- bære bera
- bøddel avrettar, rettar(mann)
- bølge bylgja, båra
- bølgegang sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang
- bønn bøn
- bønne bauna
- børste kost, kvost tannbørste tannk(v)ost
- bøtte bytta
- bøye bøygja, benda
- bøyle bøygel
- bånd band
- båre bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~
D
- daddel ha last, lyte
- dadle (et) lasta
- daggry grålysing, dagrenning
- dale (te) siga, ganga ned
- dame drós, fru; kvende, kvinna, dama
- damp ha eim
- dampe (et) eima
- dampskip eimskip
- damplok eimlok
- danne skipa; seda
- dannelse ha skaping, skiping
- dannet velseda
- datter dotter
- degn klokkar, kyrkjesongar, dekn
- deilig ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid
- deilighet fridd, fridleik
- dekke tekkja, femna. d. på bordet setja på bordet
- del deild, lùt
- delaktig medverkande, medskuldig, vera med på
- dele (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same
- delelager
- delelig
- delelighet
- deling ha deilding
- dels stykkjomtil, stundom
- delstat (einskild)stat
- delta (tok) vera med; tevla (a). – deltagelse frammøte – deltager ein som er med: alle deltagerne fikk … alle som var med, fekk …
- delvis i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
- dempe døyva, stilla, roa, minska, veikja
- demring
- desslike dilikt
- dessuaktet endå; like fullt
- dessverre diverre, di verre
- desto di, di meir
- die søygja, suga, få brjost
- dike greft, veita
- dingle
- disig dim, døkk, skoddut
- dobbel dubbel, tvifeld
- dobbelhet tvifelda
- dog då, endå; men
- dolk smalkniv, stingarkniv
- domfellelse domfelling
- domsavsigelse domsegjing
- donkraft jekk
- dorsk dauvleg, ukvik, utidig
- doven lat, uidig
- drabelig drjug, svær, storfengd
- drage drake
- drakt klædebunad, drøgje
- dranker drikkar
- drap dråp
- dreie svarva; snu
- dreiebenk svarvestol
- drektig bær
- drektighet tidn
- driftig tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg
- driftighet tiltak, framtak
- drikk drykk
- dristig vågal (dum-); djerv
- dristighet vågnad (dumd-); djervskap
- drue druva
- dryppe drjupa
- drysse drysja, strå, strøya
- drøfte dryfta
- drøy drjug
- drøye drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida
- drøm draum
- drøvtygge jorta
- drøvtygger jortar(dyr)
- duft ange
- dukke dokka
- dum ~, dumb sj.; fåvis, fåmen
- dumdristig våen
- dunkel døkk, dim, skum
- dunst dåm, (vond) eim
- dvele drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)
- dyd dygd
- dydig dygdig
- dykkand kavand
- dykke dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)
- dykker dukkar; kavfugl
- dyktig dugande
- dyktighet dugleik, tame
- dybde djupn, dypt
- dyp djup
- dyrebeskyttelse dyrevern
- dyrkbar dyrkande
- I. dysse dys (fl dysjar)
- II. dysse svæva, søva
- dyst
- dø døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)
- død daude (namnord), daud (lagord)
- dødd ha dåen
- dødelig daudeleg, døyeleg
- dødelighet daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal
- dødning dauding, daudmann, nåe, draug
- dødsdom daudedom
- dødsfall daude, døying, nå(s)fall
- dødsstraff daudestraff
- dødssyk daudsjuk
- dødsår daudeår
- dødsårsak bane, banebeig, banemein, daudeorsak
- døgn døger, døgn
- dølge dylja, løyna
- dølgsmål dulsmål, løynd
- dømme døma – dømmekraft dømegåva
- dømmende dømande d- myndighet domsmakt
- døpe døypa
- dør dør (-ỳ-), hurd
- dørkarm dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)
- døråpning dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg
- døsig svevntung, syvjug
- døsighet tyngsla, trøyttleik
- døtre døtter
- døv dauv
- døvhet dauvskap
- dåd (ei) dåd, gjerning
- dåp daup
- dåpsvann daupvatn (med tonem 2)
- dårlig sjuk, dåleg; duglaus, låk
E
- ebbe fjøra
- ed eid
- edsvoren eidsvoren
- edder eiter
- edderbyll eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde
- edderbylldannelse væging
- edderkopp kingel, kongro (kongurvåva (der våva tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring
- eddik edik
- edelsten glim(e)stein
- ederdun ærdun
- ederfugl æd, ærfugl
- edru ædrug
- edruelig
- egenandel
- egenartet ser
- egenhet serlag
- egenkjærlig
- egenmektig
- egennavn sernamn
- egennyttig
- egenskap eigenskap, lag, hått
- egentlig i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett
- egenvekt servekt
- eggeplomme (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma
- eggeskall eggjeskurn
- eggehvite (eggje)kvite
- egne eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
- egnet høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
- ei ei ei alene ikkje berre
- eie eiga
- eiegod
- eiendel eignelut
- eiendom eiga, eigedom
- eiendommelig sermerkt
- eierbeføyelse
- einer eine
- ekkel fæl, vemleg, ufjelg, atal
- eksempel døme; fyredøme
- ekte gifta seg med
- ektefolk
- ektefelle make
- ektefødt
- ektemann
- ektepar hjon
- ekteskap giftemål, giftarmål, hjonskap
- ekteskapsløfte
- elendig aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal
- elendighet elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom
- elfenben filsbein
- ellers elles
- elskov elskhug
- endelikt endelykt
- endelse ending
- endog endå, diheller
- endre brigda, brøyta, venda
- enebolig einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv
- ener eine
- enes semjast
- enfoldig einfeld
- engang eingong
- engstelig ottefull, uroleg
- engstelse otte, uro, angest
- enhet eining; einskap. enhetsskole = einskapskule
- enhetlig einskapleg, usamansett
- enhjørning einhyrning
- enhver kvar, ein og kvar
- enig samd, samtykt
- enighet semja, samtykke
- enke ekkja, enkja
- enkel, enkelt einfeld, einskild, endefram, einka. enkel cappuccino einfeld cappuccino
- enkeltmannsforetak einmannsfyretak
- enkeltstående einstaka, einka
- ensartet einkynd(t), av same slag
- ensartethet einkynde in
- ensfarget einlita
- ensformig jamlik
- ensidig einsida
- ensom einsam, eismal
- ensomhet ha einsemd ho, einvera ho
- enstemmig samrøystes
- enøyd einøygd, einsynt
- eplemost eplesaft
- erfare merka, røyna; læra
- erfaren røynd, van(d), kunnig
- erfaring røynsla; røyning (opplevelse)
- erholde få, uppnå
- erhverve vinna, råda seg til
- erindre minnast, hugsa
- erindring minne, minne
- erkjenne sannkjenna; kanna
- erkjennelse sannkjenning; kanning
- erkjenning sannkjenning; kanning
- erklære segja, lysa erklære krig lysa ufred, lysa strid
- erklæring fråsegn legeerklæring helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn
- erobringskrig landvinningskrig(/-strid)
- erstatning vederlag; skadebot
- erme erm ho
- ernære føda
- ernæring
- erobre (land)vinna, (her)taka
- erobring hertaking, landvinning
- erstatte bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
- erstatning vederlag, (skade)bot
- erts
- erverv yrke; feng
- erverve vinna, få tak i, kaupa
- ervervelse feng
- eske øskja
- etse brenna, svida; løysa upp
- ettergi gjeva etter
- etterhånden etter kvart
- etterkomme fylgja, retta seg etter
- etterlate lata etter, leiva
- etterlatenskap leiva
- etterligning likning, herming
- ettermiddag eftan, aftan
- etternøler
- etterprøve
- etterskudd etterskot
- etterskuddsvis på etterskot
- etterslekt etterkomarar
- etterspørsel etterspurnad
- etterstrebe leggja seg etter, sitja etter
- etterretning vitring, njosning, nysn. ta til - taka til vitende
- ettertrykk
- etterstrykkelig
- etterår haust
- eventyr æventyr
- evig æveleg, ævug
- eviggrønn sigrøn, vettergrøn
- evighet æva, ævord
- evighetsmaskin ævegangsmaskin ho
- evne dug, gåva
F
- fadder gudfar, gudmor
- fagforening faglag
- fakkel kyndel
- fallhøyde fall
- falme blakna, missa liten
- falskhet fals
- falskmyntner myntfalskar
- famle trivla
- fangst veidd, veide in, veiding; veidn, fengd
- fanteri fantskap
- farlig fårleg
- fart snøggleik, snarleik; ferd
- fartøy farkost, farty
- farvann farvatn, leid
- farge lit, farge
- fargestoff lit (to til å lita med)
- fastelavn fastelag
- fasthet fastleik
- fatning ro
- fatte fata, skyna
- fattig fåtøk, fatig
- favn famn; fang
- favne femna, famna
- favnetak fangtak
- fedme feitleik, feita, feitt, fìte
- fedre feder, fedrar
- feide strid, ufred, ota
- feie sopa
- feiekost sopling, lime
- feig rædd, modlaus
- feil mistak, veila, brest, lyte
- feilaktig galen, rang, veilen, veil
- feile misfara; vanta
- feilfri lytelaus
- feilslag miskast. mishogg
- feiltagelse mistak, mistyding, villfaring
- feiltrinn
- feire høgtida, halda heilag
- fekte fikta
- felg hjulring
- felles sams
- fellesbetegnelse samnemning
- felleseie sameiga
- felleskjøp samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke
- fellesnavn samnamn
- fellesnevner samnemnar
- fellesskap hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate
- fellesskole
- fellestrekk
- felt vang, val; grein, teig
- feltrop
- feltskjær sårlækjar
- felttog herferd
- ferdig ferdug, reidug
- ferdighet dug, dugleik, tame
- ferdigkaffe snarkaffi
- ferge ferja
- ferniss
- ferskvann vatn
- fest høgtid, helg
- festlighet velsemd
- fetter frende, syskenbarn (systkin-)
- fiendtlig fiendsleg
- fiendtlighet fiendsferd; ufred
- fiffig listug, lur, sløg
- filt felt, tov
- fin fin, grann
- fingeravtrykk fingerfar fingeravtrykkbestandig fingerfartolug
- fingerbøl fingerbjørg
- fingerspiss fingertupp
- finne (fant) finna (fann) finne sted bera åt
- finte sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag
- fiskegjelle gjelle(?), tokn
- fiskehale spord
- fiskeri fiske
- fiskeskinn ròd in, fiskeskinn
- fiskeskjell reist in, risp in
- fiskevær fiskever
- fjed fet, stig
- fjern fjerr, avliggjande
- fjerne taka burt, hava burt
- fjernsyn fjerrsjå
- fjes andlit sjå ansikt
- fjollete
- fjær fjør
- flaggermus skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka
- flagre flagsa
- flanke sida
- flamme loge, eldtunga
- flau skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)
- flekke flekkja, flå av
- flerspråklighet målmangfald
- flertall fleirtal, mangtal (mål)
- flertydig mangtydig, -ug
- flertydighet mangtydnad
- flid trótt
- flikke bøta på
- flink god, dugande
- flittig tróttug
- flom flaum
- flor bløming
- flott flus, gild, stormannsleg
- flue fluga
- flukt røming, flog
- fly / flyge fljuga
- flykte fly, røma, hava seg undan
- flyktig flogsam, laus, ustød, brådgjengd
- flyktning røming
- flyt fløda, straum
- flyte fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna
- flytte flytja
- fløte fløyta
- fløyte fløyta
- fløyten mist, burte
- flåte flote
- fnatt skabb, klåde
- fnise knisa
- fnugg grann
- fnyse frøsa, frøyna
- fogd fut, faut
- fogderi futedøme
- folkeavstemming folkerøysting
- follekniv fallekniv
- for
- forakt vanvyrdnad, vanvyrdsla
- forakte vanvyrda, mismeta, mismæta
- foraktelig 1. vanvyrdande (som fortener vanvyrdnad), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (som viser vanvyrdnad)
- foraktfull vanvyrdsleg
- foran fyre, framman
- forandre brigda, brøyta, venda
- forandring brigde, umbrøyte, umskifte
- forankre
- foranledning
- forargelse
- forbanne banna, forbanna
- forbannelse bannlysing, våbøn; vanlagnad
- forbause undra
- forbauselse undring
- forbedre betra, bøta, vøla
- forbedring betring, umbot, rådbot
- forbehold atterhald
- forbeholde gjera atterhald, skilja undan, etla
- forbeholden atterhalden
- forberede fyrebu, bu (til), reida til, laga
- forberedelse fyrebuing, tilbuing
- forbi framum
- forbigåelse attsetjing, tilsidesetjing
- forbigående millombils, stuttvarande
- forbilde fyredøme
- forbinde binda, knyta (til)
- forbindelse samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
- forbinding sambinding
- forbli verta verande, standa, haldast
- forbløffe kvekkja, støkkja
- forbrenne brenna (upp)
- forbrenning (upp)brenning
- forbruk
- forbruke bruka upp, nøyta ut
- forbruker
- forbryte gjera (seg) til, brjota, misgjera
- forbrytelse brotsverk, lovbrot, misgjerning
- forbryter brotsmann
- forbrytersk brotsleg
- forbud forbod, bann
- forbuden/forbudt ikkje lov, uløyvd (s. ubevilget)
- forbund samband
- forbundsfelle sambandsfelage
- forbundsstat sambandsstat
- forby banna, neitta (neikta)
- fordampe eima (burt)
- fordel bate, fyremun; frampart til ho- for til bate for
- fordelaktig batesam
- fordele ætla ut –
- fordeling utætling
- forderve skjemma
- fordoble tvifalda, tviauka – fordobling tvifalding, tvifelde, tviauke
- fordom vandom, fyrehandsmeining – fordomsfullhet vandøme
- fordømme avdøma, bannstøyta
- fordra tola [ò]
- fordre krevja
- fordreie rengja
- fordring krav
- fordringshaver kravsmann
- fordrive driva burt
- fordypning søkk, dokk
- fordøye melta (maten)
- fordøyelse matmelting
- forebringe bera upp, føra fram
- forebygge gjera fyre, hindra, avstyra
- forebyggelse fyregjerd, hindring, avstyring
- foredle arbeida til
- foredra målbera
- foredrag fyredrag
- forefalle henda, falla fyre forefallende arbeid
- foregripe fyregripa
- foregå gå fyre seg, henda
- forekomme henda, finnast, koma fram
- forekomst framkoma, hendingstal. Høy forekomst av sykdom. Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom
- foreldelse forfallstid?, foraldring, avelda, avelding
- foreldes aveldast
- foreldet aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra
- forelegge bjoda, leggja fyre
- forelsket hugteken
- foreløpig fyrebìls, fyr det fyrste foreløpig bekjendtgjørelse fyrebìlslysing
- forene sameina
- forenelig semjande. Dette er ikke forenelig med … Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …
- forening lag, sameining
- forenkle einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
- forenkling einfalding; uppgreiding, beinking
- foreligge liggja fyre, finnast, vera
- forelske seg (i) verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – være forelsket vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
- forelskelse hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
- fornybar att(er)vinnande fornybar energi att(er)vinnande, attvunni kraft
- fornye nya uppatt, yngja fornye passet søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
- fornyelse uppattnying, yngjing 'ho- av pass (søknad um) nytt pass; modernisering
- forerindring
- foreskrive
- foreslå gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
- forespørsel fyrespurnad
- forestille tyda, gjeva att, standa for, syna fram forestille seg sjå fyre seg
- forestilling framsyning
- foreta gjera
- foretak fyretak, tiltak, tiltøke
- foretakende tiltak
- foretrekke (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
- forevige gjera udøyeleg, gjera ugløymande
- forevise visa (fram), syna
- forfall nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall
- forfalle
- forfalle koma til nedfalls
- forfalskning
- forfatning tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad
- forfatte rita, skriva, setja upp, setja ihop
- forfattelse uppsetjing
- forfatter bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar
- forfekte hevda, strida for
- forfengelig fåfengeleg, jålut
- forfengelighet fåfengd, jål
- forferdelig skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande
- forfinet
- forflytte flytja på
- forfordele misbyta
- forfra frammantil; å nyo
- forfremme fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram
- forfremmelse framflutning, stiging
- forfriske friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra
- forfriskes kvìkna
- forfriskende kveikjande
- forfriskelse, forfriskning uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk
- forfrisker kveik ha, nøre in, nore ho, nørsla ho
- forfryse frøysa
- forfølge elta, sitja (fara, vera, setja) etter
- forfølgelse elting, etterlaup
- forføre lokka, dåra
- forføye
- forføyning millomsbils avgjerd (jus)
- forgape (seg)
- forgasser
- forgifte eitra
- forgjeldet skuldbunden
- forgjengelig kvervande, ryr
- forgjenger fyregangar, fyre(gangs)mann
- forgjeves fånyttes
- forglemme gløyma
- forglemmelse gløyming
- forglemmegei minneblom
- forgodtbefinnende godtykke
- forgrene seg deildast, greina(st), greina seg, kluftast
- forgrening grein
- forgripe
- forgripelse
- forgude dyrka
- forgylle gylla
- forgå gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva
- forhale seinka, drygja
- forhandle tinga
- forhandling tinging
- forhatt hata
- forhekse fjetra, trollbinda
- forhenværende gamal, tidlegare, som hev vore – en forhenværende direktør ein direktør, hadde vore
- forherdelse forherding
- forherlige heidra
- forhindre hindra, bægja
- forhindring hinder, hindring, bægje
- forhold høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv
- forholde det forholder seg slik det hev seg so forholde seg til ansa forholde seg (på en viss måte) te seg
- forholdsmessig jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg
- forholdsmessighet jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv in, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart
- forholdsregel rådgjerd
- forholdstall høvetal, jamføringstal
- forholdstallvalg høvetalsval, tilmåtsval
- forholdsvis etter måten
- forhutle
- forhør avhøyr
- forhøre avhøyra forhøre seg hos noen høyra med einkvan
- forhøye høgna, auka, høgja
- forhøyelse auke, høgjing
- forhåndsvalg
- forhåpentligvis vonleg – Hun har forhåpentligvis spist allerede. Ho hev alt ete, er von.
- forhåpning von
- forkalke
- forkalking
- forkaste neitta, vanda
- forkastelig avdømeleg
- forkastning
- forkjærlighet forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug
- forkjært på tvert, gale gå noen forkjert ganga nokon på tvert
- forkjøp forkaup, fyrekaup
- forkjølelse krimsjuke, krim
- forkjølt krimsjuk
- forklare fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). - eit fenomen tyda eit fenomen; - seg for (retten/politiet) gjeva framsegn; dårleg forklaring (unnskyldning) ring grunn
- forklaring tyding, utreiding, framsegn
- forkle(de)
- forkleine
- forkleinelse mannemink
- forknytte hugstela, gjera modlaus, vanmoda
- forknyttet modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga
- forknyttethet modløysa
- forkommen burtkomen; upprådd; nedfyre
- forkorte stytta (av) – forkortelse avstytting
- forkuet (ned)kuva
- forkulle(s) kolast
- forkullet kolbrend
- forkynne forkynna; kunngjera, lysa
- forkynnelse forkynning; kunngjering
- forlag (bok)reidsla, bokreidingslag
- forlange krevja
- forlangende krav, ynske
- forlatelse tilgjeving, orsaking
- forlate tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå
- forlatt aud(sleg), tom; einsaman, sviken
- forlede lokka
- forlegen bljug, hogvar,
- forlegge reida
- forlegger bokreidar
- forlenge lengja – forlengelse lengjing. I forlengelsen av dette … I framhaldet av dette …
- forlik semja, sætt
- forlikelig
- forlike semja
- forlise lida skipbrot
- forloren tapt; falsk
- forlove trulova – forlovelse truloving
- forlystelse fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro
- forløsning løysing, avløysing
- forløp gang – forløpe ganga, gå, laupa
- forløper fyregangar, fyrebod
- forløpning lìtgang
- forløse løysa
- forløsning utløysing; frelsa
- formane uppmoda, telja til; åtvara, telja frå
- formastelig åboden, ubljug, skamlaus
- formentlig venteleg
- formelig likefram; formande
- formere (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
- formering auking, øksling
- formidle bera fram, føra yver, midla fram/inn
- formilde milda formildende mildande
- forminske minska – forminskelse minsking
- formode vona, venta, spå – formodentlig vonleg, venteleg
- formue midel, muner
- formynder verja
- formynderskap verja
- formørke myrkja
- formørkelse
- formørkning
- formå orka, vinna, mega (må)
- formål fyremål, tanke, méd, etlad
- fornavn fyrenamn
- fornedre (nedra), småminka
- fornekte neitta
- fornem høgsett
- fornemme merka, kjenna
- fornemmelse kjensla, tokke
- fornorske norska (upp)
- fornuft vit (ratio), klokskap – fornuftig vitsam, vitug, skynsam, klok
- fornye nya (upp att), yngja
- fornyelse (uppatt)nying, yngjing
- fornærme krenkja, støyta, såra, ganga for nær. fornærmet (i en sak) (retts)krenkt
- fornærmelse krenkjing
- fornøden turveleg
- fornødenhet naudsyn, tarv, torv, turft
- fornøye moroa, gama
- fornøyelig gaman, hugsam
- fornøyelse nøgje
- fornøyd nøgd
- forordning påbod
- forover frametter
- forpeste
- forplante så, setja; øksla
- forplantning øksling
- forpleie røkta, skøyta, stella
- forplikte binda
- forpliktelse plikt, skyldnad, andsvar
- forpliktet bunden, skyldig
- forpurre hindra, skjepla
- forrige fyrre
- forringe skjemma, vesla
- forrest fremst
- forresten elles, for resten
- forretning drift, gjerd; butikk, bud
- forrette gjera tenesta
- forrykke rupla, skjepla
- forræder svikar
- forræderi svìk
- forrædersk svikfull, trulaus
- forråd tilfang
- forråde forråda, svika
- forråtnelse begynnende ~ rotning
- forsakt
- forsamling samkoma, lyd
- forsake
- forse (seg)
- forseelse mistak; regelbrot, misferd
- forsegla segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka
- forsegling forsegling, lakking
- forsendelse sending
- forsending sending
- forsett fyreset
- forsettlig viljande?
- forside framsida
- forsikre vissa, tryggja
- forsikring trygding sykeforsikring; lovnad
- forsikringsbetingelser trygdevilkòr
- forsikringselskap trygdelag, trygdesellskap
- forsikringsfond trygdefond
- forsiktig varsam, varleg
- forsiktighet varsemd
- forsinke seinka, hefta
- forsinket vera (for) sein
- forsinkelse seinking – forsinkelsesrenter = rentor ved for sein svaring
- forske røkja, granska
- forskjell skilnad; mun; gjøre en forskjell gjera mun
- forskjellsbehandle gjera skil på
- forskjellsbehandling det å gjera skil på
- forskjellig ulik, ymis
- forskjønne
- forskrudd
- forskrekkelig skræmeleg
- forskudd forskot
- forskyve ~ seg skuvast
- forskyvning
- forskåne spara, liva
- forslag framlegg, framkast
- forslå mùna
- forsmedelig
- forsmekte
- forsmå
- forsnakke (seg) fortala (seg), mistala
- forsnakkelse
- forsone mildna, semja forsone seg med finna seg i
- forsonlig semjesam
- forsove seg sovna av
- forspille spilla, skutla burt
- forstand vit
- forstander fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda
- forstandig vitug
- forstandighet vit, skyn
- forstemt ulaga, umølt
- forstemme
- forstene(s) steinganga(st)
- forstenende steingjengeleg?
- forstenet steingjengen - harpiks steinkvåda; fjetra
- forstening steingjenge? in; steingjengning? ha, steingjenge dyr, steingjengen vokster
- forsterke styrkja, sterkna
- forsterkning
- forstoppe
- forstoppelse binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping
- forstrekke
- forstumme tagna
- forstyrre hindra, uroa, skjepla – ikke forstyrr
- forstyrrelse uroing, skjepling
- forstørre auka, gjera større
- forstørrelse auking
- forstørrelseglass aukeglas, lupa
- forstå skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
- forståelse skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. språk- språkevna; ha spille- lesa spelet
- forståelsesfull skynsam
- forsvare verja, verna, forsvara
- forsvarlig tilrådande, trygg; skila, muna
- forsvinne kverva, verta burte, tverra – forsvinning
- forsyne
- forsøk freistnad; røyning
- forsøke freista, røyna
- forsølve sylva
- forsømme gløyma, lata ugjort, vanskøyta
- forsøple søpla til
- forsøpling tilsøpling
- forsørge syta (for), forsyta
- forsørgelse (forsyte)
- fortape tapa, missa
- fortau fortå(g) (fortòg) (s. tåg in hjå Aasen), sideveg
- fortegnelse (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på register), sakatal (Einar Sagen i Norsk Her-mál)
- fortelle fortelja
- fortette ferma, tetta (att)
- fortetning tette ha
- fortie tegja med, tegja i hel
- fortielse iheltegjing
- fortinne tìna
- fortolke tolka
- fortolkning tolking
- fortjene vera verd, verdast, orka, vinna
- fortjeneste – Det er hans fortjeneste. Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
- fortjent vera verd
- fortrinn fyremun
- fortrinnsrett fyrerett
- fortløpende adv andfares
- fortolke tolka, tyda, leggja ut
- fortone (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg
- fortreffelig gild
- fortrenge trengja burt
- fortro tru seg til, segja i trumål
- fortrolig i trumål; van
- fortrolighet trumål
- fortrykt
- fortrylle trylla
- fortsatt enno
- fortsette halda fram, halda på
- fortsettelse framhald
- fortvile ørvænast, orvonast
- fortvilelse ørvæna
- fortykke tjukka
- fortykkelse tjukning
- fortære eta upp, tæra upp, øyda
- fortøye festa, landfesta
- fortøyning feste, landfeste
- fortørnet harm, arg
- forulempe
- forulemping
- forulykkes
- forunderlig underleg
- forundre undra – forundret undren, åsynt
- forundring undring, furda
- forurense ureina
- forurensing ureining
- forurette gjera urett
- forut fyreåt
- forutfattet medhavd
- forutinntatt fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst være ho- i en sak vera partisk/fastrådd i ei sak / ha et ho- standpunkt vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / være ho- mot noen vera fordomsfull mot nokon
- forutinntatthet fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
- forutse
- forutsette setja fyre – forutsetning fyresetnad
- forutsi spå; segja fyreåt, fyresegja
- forutsigbar framviss, trygg, fyresegjeleg
- forutsigbarhet framvissa, tryggleik
- forutsigelse spådom; fyresegjing
- forvalte styra, stjorna, var(d)veita – forvalting var(d)veitsla forvaltning stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk
- forvalter stjornar
- forvandle umskapa; venda
- forvanske vanska – forvanskning vansking
- forvare gøyma, var(d)veita
- forvaring var(d)veitsla
- forvei i ho- fyre
- forveksle taka rangt, taka i miss
- forvente vona, venta, vønast
- forventning von, venting
- forverre gjera verre
- forverret vera verre, gjord verre situasjonen er forverret stoda er (no) verre
- forverres versna
- forvikle fløkja (til/saman)
- forvikling floke, (til-/saman)fløkjing
- forvirre vildra – forvirring vildring
- forvise visa burt, lysa utlæg, landlysa
- forvisning burtvising, utlægd ho, landlysing, fredløysa
- forvist burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus
- forvisse vissa
- forvolde valda
- forvrenge rengja – forvrengning rengjing
- forynge yngja
- foryngelse yngjing
- forårsake valda
- fotspor spot, fotefar
- frafallefalla frå; gjeva etter
- frakt føring
- frakjenne døma frå, taka frå
- fraliste lura frå
- fram- sjå frem-
- franskmann fransmann
- fraråde råda ifrå, telja ifrå
- frasi segja ifrå seg
- frastøtende ulidande, stygg
- fratrekk frådrag
- fravike vika frå; lata fara
- fravikelse fråvik
- fredelig fredsam
- fredløs fredlaus, utlæg
- fredsbevarende ~ styrke fredsstyrke, fredsher
- fregner (pl) freknor
- freidig djerv, modug
- frekk skamdjerv
- frekkhet skamløysa, fyla, kyndugskap
- frem fram
- frembringe avla, verka, skapa
- frembryte skjota fram
- fremdeles enno
- fremelske
- fremfusende brådlyndt
- fremgå visa seg
- fremkalle kalla fram, vekkja
- fremkommelig framkjøm
- fremlegge leggja fram, syna fram
- fremme fremja, hjelpa fram
- fremmed framand, ukjend; vitjande
- fremmedfiendtlighet framandhat
- fremragende framifrå, utifrå
- fremsi segja fram, bera upp, lesa
- fremskritt framstig, framgang
- fremskynde skunda på
- fremstille føra fram; laga, skapa; syna (fram)
- fremtidig komande
- fremtre stiga fram
- fremvise syna fram, visa
- fri ~, frels
- frigjøre gjera fri, løysa, frelsa
- frihet fridom, frelse
- frihetsberøvelse fridomstap
- frist frest
- friste freista, røyna; lokka
- frita taka fri, lata sleppa, løysa
- fritte fretta, frega
- frivillig friviljug
- frodig voksterleg, grorsam; livleg; fyllug
- frokost frukost, åbit
- from gudleg, god, snild
- fruentimmer kvinnfolk
- frukt alda, åvokster, frukt
- fruktbar grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd
- fruktbarhet grøderikdom, frævleik; fødetal
- fruktsommelig fremmeleg, um hender, med barn
- fryd frygd
- fryde frygda
- frykt ótte, rædsla, age
- frykte óttast, væra rædd
- fryktelig fæl, skræmeleg
- fryktsom blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd fryktsomhet blaudskap
- fryse frjosa; (påverkande) frøysa
- fryseanlegg frøyseverk
- fryseri frøyseverk
- frøken
- I. fråde fròda
- II. fråde fròda
- fråtse fråssa
- fuglefangst fugleveide in
- fukte væta
- fuktig rå, råkald; våt
- fuktighet ha råme ha, ræleik ha; væta ho
- fullbyrde fullføra
- fullbyrdelse fullføring
- fullmakt umbod, løyve, mynde, fullmakt
- fullstendig heil
- funkle glima, glitra
- fure fòr ho
- furet(e) fòrut
- furu fùra ho
- fusentast framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims
- fylleri fylla
- fyllest
- fyllestgjørende fullnøgjeleg
- fyldig diger, fyllug
- fyrig fjørug, kvik
- fyrste budlung
- fyrtøy eldty
- fyrverkeri fyrverk
- fødsel fødsla
- fødselsdag åremålsdag; fødedag
- fødselssmerter (pl) føderider
- følbar merkande
- føle kjenna
- følehorn veidehorn
- følelse kjensla, tokke
- følelsesløs kald, kjenslelaus; nomen
- føling (insulin)kjenning
- føll fyl, fole
- følsom (kjensle)var, varnæm
- følsomhet varnæme, varleik
- før
- førlighet førleik
- føye skøyta
- føyelig mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)
- får saud, fenad, smale
G
- gal galen; rang
- gammel gamal, aldra; forn
- gammeldags gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd
- gammen gaman
- gangbar (- mynt) gjeldande
- ganske heller, tolleg; heilt
- garve
- gave gåva
- gavmild gjevmild, raust
- gavmildhet gjevmilda, raustleik
- gavn gagn, bate, nytta
- gebet råderom
- geberde
- geburtsdag fødedag, årmålsdag
- gebyr avgift
- gedigen rein
- gehalt dygd
- gehør øyrelag
- geistlig kyrkjeleg, andeleg
- geistlighet prestestand
- geledd rad
- gemakk kammer
- gemytt lynde
- genierklære
- gesandt sendemann
- gesims
- gesimskasse
- geskjeft sysl(a)
- geskjeftig annsam, onnug
- gestalt skapnad, ham
- gevinst vinning
- gidde idast, orka
- gispe geispa, gapa
- gjeld skuld
- gjemme gøyma, vardveita, løyna
- gjemsel gøymsla
- gjenbo(er) tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk andbýlingur) andbøling
- gjendrive målbinda; andstemna
- gjenferd attergangar
- gjenfinne finna att(er)
- gjenforening samanføring; samkoma
- gjenforsikre
- gjenforsikring
- gjenfødelse atterfødsla
- gjenganger attergangar
- gjengi gjeva att
- gjengivelse attgjeving
- gjengjelde løna; hemna
- gjengjeldelse hemn, hemning
- gjengroing attgroing
- gjenkalle kalla att(er), heim
- gjenkjenne kjenna att(er)
- gjenklang atterljom
- gjenkomst atterkoma, heimkoma
- gjenlyde
- gjenløse
- gjenmæle motsvar, motmæle
- gjennom gjenom
- gjennomfart gjenomferd
- gjennomføre fullenda, fullgjera
- gjennomgå ganga igjenom; fara yver
- gjennomsiktig gjenomsynleg
- gjennomsnitt medeltal
- gjennomsyn
- gjenopplive liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
- gjenopprette skipa upp att, laga upp att
- gjenpart
- gjensidig innbyrdes, ymsesidug
- gjenskinn atterskin
- gjenspeile spegla
- gjenstand ting, emne
- gjensyn attersyn
- gjenstridig strid(al)
- gjenta taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)
- gjentagelse attupptak
- gjenvalg attval
- gjenvei beinveg, snarveg
- gjenvinne vinna att
- gjenvinning att(er)vinning
- gjenværende attverande; millomverande (økon.)
- gjenåpne atteropna, opna å nyo
- gjenåpning atteropning, atterskiping, atterprøving
- gjerrig girug, havekjær
- gjerrighet girugskap
- gjesteværelse gjesterom
- gjestfri gjestmild
- gjestfrihet gjestmilda
- gjestgiveri gjestegard
- gjette gissa, gjeta
- gjær jester
- gjære æsa
- gjæring æsing
- gjø gøy(a)
- glar gler
- glass glas
- glasskår glasbrot
- glatt hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. bakglatt)
- glatte gj. sletta; in på ~a på hålken/-a, på gletta
- glemsom gløymsk
- glemskhet gløymska
- glimrende framifrå, utifrå osb.
- glippe gleppa
- gnist gneiste
- gode in god ting, bate, gagn
- godhet godleik
- godmodig godlynd, godsleg
- godtroende godtruen
- gold skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld
- gradvis smått um senn
- gran gran el. gròn
- grei greid
- gremme gremja(st), harma(st)
- gress gras
- gresse beita
- gresshoppe eng(je)spretta
- gresskar graskar
- greve greive
- grevling svintoks
- grevskap greivskap, greivedøme
- grisk hæken, grådug
- grotte heller, berghola
- grovhet grovleik; grovord(?)
- gru fælska
- grue fæla(st), kvida(st)
- grubla gruvla, grunda
- grundig nøgjen, noggrann, grannsam
- grunn grunn, botn; tuft
- gruppe hop, krins, lag
- grusom fæl, hard, hjartelaus, rå
- grønnlig grønleg, igrøn
- grønnes grønka(st)
- grønsak
- grådighet hækna, grådugskap
- gudfryktig gudleg, gudrædd, gudelsken
- gudfryktighet gudshug, gudlegdom
- gudsbespottelse
- gullholdig gullkjend
- gulv golv
- gumme gom; tannkjøt
- gunst velvilje; til g- for til bate for
- gunstig god, batesam; velviljug
- gylden gylt
- gyldig gild, gjeldande; rettsgild
- gyldighet gildskap
- gyse gjosa
- gysning kaldtokke
- gåtefull uutgrundeleg, uran(in)sakande, løyndomsfull, gåtefull
H
- habengut in eign ho
- haglbyge haglskur
- hai hå
- I. hake (anat.) hòka ho
- II. hake hake ha båts-~
- hakkemat pylsemat, mor
- halsbetennelse
- halsstarrig stivnakka, strid(lynd)
- halvårig halvtårsgamal, halvt år gamal
- halvdel helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild
- halvere helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
- halvveis halvveges
- handel verslan
- handelsplass kaupmannssæte
- handle fara i bud, versla
- handlemåte framferd
- handling gjerd, gjerning; framgang(?)
- hanefjed haneskrev
- hang tilhug, vane
- hardhet hardleik (i eit emne); hardferd
- hare hare, here, hjase
- hareskår hareskard, haremunn som har ~ haremynt
- harmfull harm
- harnisk herklædnad, brynja
- has få h- på
- haspe hespa
- hassel hasl
- hast skunding, hast, i all hast i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk
- haste skunda seg, halsa, fara i veg, hasta
- hastig snøgg
- hastighet snøggleik, flog, renn
- hat hat
- hatefull hatig
- hatsk hatsam, fiendsleg
- ha ha(va), eiga, sitja med
- havesyk gjerug, (havekjær?)
- havn hamn
- havne hamna, taka land
- hedensk heiden
- hedersbevisning heider
- heftelse hefte
- heftig kvass, strid, vill, ofsen
- heftighet kvassleik, villskap, ofse
- hei heid
- heks trollkjerring, gyger
- heksekunst trollkunst, galder
- helbred helsa, heilbrigd
- helbrede lækja, heilbrigda
- helbredelse lækjing, helsebot
- heldig heppen
- heldigvis som vel er, til all lukka
- helgen heilagleik, heilagmenne
- helhet heilskap helhetlig heilsleg
- hellig heilag
- helligbrøde helgarbrot
- helligdag helg, helgdag
- helligdom heilagdom
- hellige helga, vigja
- hellighet heilagskap
- helligholde halda heilag, høgtida
- helligholdelse heilaghald
- helligtrekongersdag trettandedag
- helskinnet beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst
- hemmelig løynleg, løynd, duld, huld
- hemmelighet løynd, løyndom
- hemmelighetsfull løynsam, dulram
- hemmeligholde halda løynd, løyna, dylja
- hemsko slepsko; meinbægje, hefte
- henblikk – Med henblikk på … Med tanke på …
- hendelse hende, hending, åtburd, tilburd
- henfalle gjeva seg (til)
- henføre
- hengiven trufast, godhuga, huga til
- hengivenhet godhug, tilhug
- henhold i h- til forskriftene etter fyresegnene
- henholde seg til halda seg til, stydja seg til
- henholdsvis i same fylgd, og so – De to sitatene er fra henholdsvis X og Y. Dei tvo hermi er frå X og so Y.
- henhøre
- henimot fram mot, nærved
- henlegge (- en sak) leggja burt
- henrette avretta
- henrykke rykkja burt; hugtaka
- henseende umsyn – i så henseende slik sét
- hensikt fyremål, mål, meining
- hensiktsløs gagnlaus, fåfengd
- hensiktsmessig tenleg, lagleg
- henspille leika (innpå)
- hensvinne kverva, siga av
- hensyn umsyn, varsemd
- hensynsløs hard, vyrdlaus
- hentyde ymta
- henvende seg venda seg
- henvendelse spurnad; brev
- henvise visa til – henvisning tilvising
- herberge herbyrge, gjestehus
- herkomst ætt, upphav
- herlig ljuv, fager, gild, sæl, herleg
- herred herad
- herskap storfolk, storkarar; sjølvefolk
- herske råda
- herskesyk rådriken, maktsjuk, einrådug
- hertug hertog, ~
- hertuginne hertoga, hertuga
- hes hås
- heseblesende andsloppen
- heslig stygg, fæl
- heve hevja, lyfta, setja upp, lata upp
- hevelse trote (ò); æsing
- hevngjerrig hemnfus
- hete hete, hìte
- higen trå
- hilse helsa
- hilsen helsing
- himmel him(ha)el
- himmelfart him(ha)elferd
- himmelretning (himel)ætt, him(ha)elleid
- himmelsk
- hinder hinder, bægje
- hingst hest, gradhest
- hinsides hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; helt hinsides burti staur og vegger
- hisse eggja, øsa
- hissig uppeggja, uppøst, heit
- hitte hitta, finna
- hittebarn funne barn
- hittegods funne gods
- hjelpemiddel (hjelpe)råd
- hjem heim
- hjemle heimla
- hjemme heime
- hjemmel heimel
- hjemmelsmann heimelsmann
- hjemreise heimferd
- hjemstavn heimstad: heimstadrett
- hjemsøke heimsøkja
- hjerne heile, hjerne
- hjernerystelse heileristing, heileskaking
- hjerneskalle heileskål, hovudskål
- hjerte hjarta
- hjertelig hjarteleg, hjartans
- hjørneskap kråskåp
- hodepine hovudverk
- hofte mjødm, hoft
- hogg- sjå hugg-
- holdbar haldsam –
- holdbarhet haldnad, haldsemd
- holdepunkt stød
- holdig (alkohol-, jern-) kjend
- holdning haldning, meining; stoda; kroppsburd
- hopevis i hopetal
- hornaktig hornut, hornvor(d)en
- hornet(e) hyrnt; hornut; hornvor(d)en
- hos hjå, ihjå
- hovedbygning stovehus, lån
- hovedsakelig mest
- hoven troten, svollen, hoven; storlåten
- hovmod ovmod
- huggorm hoggorm
- huggeblokk hoggstabbe
- hugst hogster
- hukommelse minne, hugs
- hukommelsestap minnetap
- hul hòl bli ~ hòlna, hòlast
- I. hule hòla, heller
- II. hule hòla
- hulhet holska ho, hòlskap; fulskap; innhòlskap
- hull hòl
- hulle hòla
- hullet(e) hòlut
- hulning hòl, hòla, holska; innkvelv
- humleranke humlestylk
- hummer hum(ha)ar
- hunnfisk hofisk, rygna, rognfisk
- hurtig snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot
- hurtigbåt snøggbåt, snarbåt
- hurtighet snarleik osb.
- hurtigmat snarmat
- husandakt husbøn
- huse hysa, hava i hus
- husgeråd
- husholder
- husholderske
- husholdning hushald
- huske hugsa, minnast, koma i hug, koma på
- husleie husleiga
- husly husvære, husrom
- husstand huslag
- hustru kona, husmo(de)r
- hva kva
- hval kval
- hvalross rossmål
- hvalp kvelp
- hvass kvass, skarp, beitt
- hvem kven
- hver kvar
- hverdag kvardag, syknedag
- hvetebrødsdager
- hverv umbod
- hvile kvila
- hvilke kva for nokre, kva
- hvilken kva for ein/ei, kva
- hvilket kva for eit, kva
- hvirvel kvervel
- hvirvelvind vindkvervel
- hvis dersom, um, erso
- hviske kviskra
- hvitting kviting
- hvor kvar (= hvorhen, hvor enn); der; (- mange) kor
- hvordan korleîs/-leides
- hvorfor kvifor. hvorfor det? Kvifor då?
- hvorvidt kor mykje, um
- hykle
- hykler
- hykleri
- hyklersk
- hyppig tid, stendig, tidgjengd
- hyppighet
- hyre leiga
- hyrde hyrding (hjurding), gjætar
- hyssing snøre
- hytte huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel
- høflig ærug
- høy høg
- høyaktet høgvyrd
- høyde høgd
- Høyesterett Høgsteretten
- høyhet kongelig - høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.
- høyne høgna; setja høgre, lyfta
- høyrøstet høgmælt
- høytid høgtid
- høytidlig høgtidsam
- høyravende høgsvivande
- høyregjenget høgrevind, rettvind
- høyst sers
- høyvann flod
- høyverdig høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita
- hørsel høyrsla
- høvding hovding
- høvle hyvla
- høvlejern hyvel(s)tonn
- hån hæding, spott, spe, vanvyrdnad
- håne hæda, spotta, spea, svivyrda
- hånd hand el. hònd
- hånd(e)vending hand(e)venda
- håndfull neve
- håndgemeng neveslag
- håndgripelig handgripeleg, handfast, berrsynleg
- håndheve halda ved lag, hævda
- håndkle handklæde, handduk
- håndsrekning hjelp
- håndtere handsama
- håndtverk handverk
- hånlig hådleg, spottande
- håp von
- håpe vona
- håpefull vonfull; vonrik, lovande, emneleg
- håpløs vonlaus
- håpløshet vonløysa
I
- iaktta fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på
- iakttagelse åtgåing
- iblant imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då
- idrett idrott
- ifølge etter
- iføre (seg) fara i, taka på seg
- igjen att(er)
- ikrafttredelse ikraftsetjing, iverksetjing
- ild eld, verme
- ildebrann brand, lauseld, lausverme
- ile hasta, skunda seg, renna til
- ilikemåte like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg
- imidlertid medan; endå, like vel
- imøtekomme koma til møtes med
- innad innetter
- innadrettet
- innbefatte gjelda; femna, taka i seg
- innberette melda inn
- innbetale svara (ut)
- innbille setja på trui
- innbilling synkverving, hildring
- innbilsk sjølvgod
- innbo
- innbringe gjeva av seg, løna
- innbrudd innbrot
- innby bjoda inn
- innbydelse innbjoding
- innbygger innbyggjar
- innbyrdes innbyrdes, seg imillom
- innbundet innbundi (um bok)
- inndele
- inndeling
- innebære bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
- inneslutte kringsetja
- innesperre stengja inne
- innestå (for) svara for, ganga god for
- innfatning
- innfinne seg koma, møta (på staden)
- innflytelse innverknad, påverknad
- innfri løysa
- innfødt innfødd
- innførsel innførsla
- inngå gjera, semja(st), samtykkja
- inngyte fylla med
- innhegne hegna, gjerda inn
- innhente henta (inn); nå att(er)
- innholdsfortegnelse innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad
- innhylle sveipa inn, hylja (hyl – hulde)
- innkalle kalla inn, stemna
- innlate (seg) gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med
- innlede byrja
- innlemme taka upp, taka inn, taka med
- innlysende greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg
- innpass inngang, tilgjenge
- innpode
- innrette
- innrømme ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja innrømmelse vedgåing; vægje
- innse skyna, skilja
- innsigelse motmæle, motsegn, motlegg
- innsikt kunnskap, skyn
- innsjø vatn, tjørn
- innskjerpe
- innskjerpelse
- innskrenke avgrensa
- innskyte leggja til
- innskytelse hugskot, innfall, tanke
- innsmigre (seg)
- innstendig av hjarta, frå hjarta
- innstifte
- innstilling tilråding
- innta taka(?)
- inntog innferd
- innrykk
- inntre stiga inn
- inntreffe koma, bera åt
- inntrykk tokke, kjenning
- innvende leggja imot
- innvending motsegjing, motsegn, motlegg
- innvikle fløkja inn
- innviklet innfløkt
- innvilge løyva
- innvoll innvoller innvòl, ind(e)r
- innvortes innvendes, innvertes
- innøve temja upp, læra inn
- innvåner ibuar, ibue, innbyggjar
- interessant forvitneleg, merkjeleg
- intetsigende tom, inkjesegjande – Bokanmeldelsen er intetsigende. Bokmeldingi segjer inkje.
- islett veft
- isteden(for), i stedet (for) i staden (for)
- istandsettelse vedgjerd, vøling
- istapp (is)jøkul
- istemme rausta i, røysta i
- i stykker (i) sund(er)
- især serleg
- ivareta tryggja ivareta en rett tryggja ein rett
- ivaretakelse tryggjing
- iver ihuge, glod, eldhug
- iverksette setja i gang, setja i verk, taka til med bli iverksatt taka til å gjelda
- ivre brenna for, gløda for
- ivrig ihuga, eldhuga, idug, onnug
- iøynefallende audsynt/-d (aug-)
J
- jakt jakt, jaging, veidd, veide in, veiding
- jammer
- jamre øya
- jeksel jaksl
- jemte jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk adj
- jemtlending jamt(e) (frå Jamteland)
- jernbeslag jarnskoning
- jerntøy jarnfang, jarnsmide
- jerv jarv, erv
- jettegryte jøtulgryta, trollgryta
- jevn jamn
- jevnbyrdig jamboren; jamgod
- jevnlig jamt
- jomfru møy
- jordrotte (mold)vònd
- jul jol
- julekrybbe jolekrubba
- julenisse joletufte
- jyde jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)
- jysk jusk (som er frå Jutland (Jylland))
- jærtegn jarte(i)gn ho (te(i)gn ho) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))
K
- kaffe kaffi
- kahytt veng, lyfting(?)
- kai bryggja
- kaldblodig
- kalfatre kalfatra, tetta
- kalve kalva, kjelva
- kam kamb
- kamerat felage, felle; lagsbror, yrkesbror
- kampdyktig stridsfør
- kampplass slagvoll
- kane skjotslede, karmslede
- kanskje kann henda
- kantre kvelva, velta
- kapp om kapp i kapp
- kappe (et)
- kar kjer, kjerald
- karrig mager, skrinn
- kassebeholdning kassesum
- kastevind vindkast
- keiser keisar
- kikhoste kikjehoste
- kikkert kikarglas
- kilde kjelda
- kile kita (ì)
- kilen kital
- kime tima, klykkja
- kimse
- kirke kyrkja
- kirkeverge kyrkjeverja
- kirsebær kisseber
- kjed keid, leid
- kjede seg keida seg
- kjedelig keidsam
- kjekk ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn
- kjemme kjemba
- I. kjempe kjempa, rise; kjempa- ~, rise-
- II. kjempe strida
- kjennelse orskurd (jus). Avsi kjennelse gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd
- kjennemerke merke
- kjensgjerning røynsla, røynslesak
- kjernemelk saup
- kjetter
- kjeve kjake
- kjæreste kjærast
- kjærlighet kjærleik
- kjærtegn kjæling, smeik, kyss og klapp
- kjøkken kjøk
- kjøkkenutstyr kjøksgogn(?)
- kjøpe kaupa
- kjørel kjerald
- kjøter fillebikkja, fehund
- klage klaga, kjæra (på); gremjast, syta
- klamme klomber
- klammeri trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk
- klar klår
- klarhet klårleik, klåre, grein, greida
- klebe kleima, klistra, festa
- klebrig kleimen, klistrut
- klekkelig som munar, nøgjeleg
- I. klemme knipa
- II. klemme klemba, trykkja
- klippfisk kleppfisk
- I. klippe berg, nut; skjer
- II. klippe klyppa
- klippevegg bergvegg
- klirre ringla, skramla
- klistre kleima
- klode klote
- klossete kluren, trehendt
- klokketårn stòpul, klokketårn ~ klukke-
- klov klauv
- klovdyr klauvdyr
- klyver stagsegl, framsegl
- klær klæde
- kløft kluft, klyft
- kløver
- knappenål knappnål
- knapphet underskot, skort, mangel
- kneise
- knekke knekkja, brjota
- knele knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne
- knesette knesetja, taka upp
- knep grip, meinråd, strik
- knippe bundel, honk
- knitre spraka
- knudret(e) ujamn, knortut, knurput
- knytte knyta
- kobbel
- kobber kòpar
- kople binda i hop, beita, kopla
- kopper poka, småpoka, bolesott
- kofte kufta
- koie
- koke sjoda, koka
- kolbe kolv; (mais-)klubba
- koldbrann kaldbrand, kolbrand, daudfrost
- koldtbord
- kongevei kongsveg
- konkurransedyktig tevlefør
- kornmangel kornløysa
- korrekt rett, ~
- korrekthet rettleik politisk korrekthet politisk rettrunad, korrekt politikk
- kors kross
- korse krossa, setja kross på
- korsfeste krossfesta
- kort stutt
- korte stytta
- kortfattet stutt, fåmælt
- korthet stuttmål
- kortvarig stutt(varande; ryr
- kostbar dyr
- krampe
- krampetrekning
- kredittverdig svaringsfør, solvent
- kreft åt
- kremte krymta, kremta
- krenge rengja
- krenke krenkja
- krenkelse krenkjing
- kresen kræsen
- krets krins
- kretse krinsa, sverva
- kretsløp kringlaup
- krigserklæring stridbod
- kro skjenkjestove
- kronglete krunglut
- kropp ha likam ha
- krum bogen, bøygd
- krumme bøygja
- kruse laga små bylgjor; høgtide
- krusning kåre
- krybbe krubba
- krydder krydda, krydd
- krympe kreppa
- krype krjupa
- krypskytter
- kryss kross
- krysning
- krykke krykkja
- kryste kreista, krøysta
- krølle krulla; ein krull
- krøpling krypling
- kuhale kurova, kurumpa
- I. kull kòl
- I. kull koll
- III. kull kuld, føstre
- kullkaste kollkasta
- kullseile kollsigla
- kumme kjer
- kummerlig
- kun berre, einast
- kunde
- kunstnerisk kunstnarleg
- kurv korg, korv
- kusine frenka
- kusk køyresvein
- kvad kvæde, song; kveda (-ì-) ho ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)
- kvae kvåda
- kval pinsla, pina
- kvalm elgen
- kvast
- kveg fe
- kvele kjøva, kvæva
- kveste meida, såra
- kvidder kvitring, kvitter
- kvikk kvik
- kvikksølv kviksylv
- kvinnemenneske kvinnfolk
- kvittere segja kvitt
- kylling kykling, kjukling
- kyndig kunnig
- kysk reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)
- kyskhet reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)
- kyst strandsida, havsida
- kølle klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva ho (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve in (mangstad for kjevle in. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)
- kålorm kålmakk
- kår stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga
- kåre kòra, velja
- kåt kåt
- kåthet kåtskap, kjæta
L
- laber spak
- ladested ladstad
- lager in upplag in; varehus, -rom in
- lagerbeholdning ha eller ho upplag in
- laken lakan
- lam adj ~, lamen
- lam in lamb in (zoo)
- lamme lemba (få lamb)
- lamme lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)
- lammelse ha laming ho, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)
- landeveg ha landsveg ha
- landflyktig landlyst, utlæg, fredlaus
- landsforvisning landlysing, utlegd
- landsdel landslùt
- landskap land, lende
- langs adv langs etter, med
- langsiktig lang, langtids-, fram i tid, framsynt. - arbeid langtidsarbeid/vedvarande arbeid, tenke - tenkja fram i tid/vera framsynt, - politikk framsynt politikk
- langsom sein
- langvarig langdrjug
- last ~, ladning, farm
- late lata (lèt, lét, late); ~ (som) låst (læst, lest, låst)
- latter ha lått ha
- latterlig låtteleg, løgleg
- laug (handverks)lag
- lav låg
- lavalder ha lagalder ha (jur.)
- lavtliggende låg(lendt)
- led leid (skips-)
- ledd in lekk ha (setnings-, oblik -); led, lìd ha
- lede leida
- leddorm ha lekkmakk ha
- ledelse leiding; styring, førarskap
- leder ha leidar, førar ha
- ledig til råds, til reida, til leiga, fal
- leding leidang
- ledsage fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)
- ledsagelse leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)
- ledsager ha fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)
- lege lækjar
- legeme likam
- legemsbeskadigelse likamsskade
- legning
- lei leid
- I. leie (hyre) leiga
- II. leie (føre) leida
- III. leie (ligge) lægje, lega
- leilighet ha husvære in; høve in
- leirtøy leirvaror, leirty
- lek (~ og lærd) læk
- lekk lek
- lekkasje lek(e) ha
- lekke leka (lek – lak – hev leke)
- lekkerbisken krås ho
- lemfeldig linnferdig
- lemleste (et) skamslå
- lengsel ha lengt ha, lengting ho
- lesbar leseleg, lesande, tydeleg
- leskedrikk ha svaldrykk ha
- lettelse ha lette ha, lettnad
- lettsaltet linnsalta (lite salta)
- lettselgelig lettseld
- lever livr
- levetid livstid, dagar (i hans -)
- levnet in liv in, livnad ha
- levnetsmidler pl. føda, matvaror
- levning ha leivning ha, leivd ho
- lidelse ha liding ho
- lidenskap ha ofse ha, brennhug
- lidenskaplig eldhuga
- liflig ljuv, gild
- lignelse likning
- ligning likning
- likefrem adv beint fram
- likegyldig likesæl
- likegyldighet likesæla
- likeledes like eins, sameleîs/-leides
- likemann like, jamning
- likesidet jamsida
- likesinnet samlyndt
- likestilling jamstelling ho
- likestrøm ha likestraum ha
- likeså like eins, sameleîs/-leides
- likevekt ha eller ho jamvekt ho
- likevel endå, dò, like vel, like fullt, lel
- likhet ha likskap ha i l- med til liks med
- linning ha lining ho
- liv in ~. -ets vann livsens vatn
- livegen jordbunden
- livredding ha eller ho livberging ho
- livsledsager sjå ledsager
- lodde mæla med lod; lùta ut
- loddkast(in)ing ha lutkasting ho
- loddrett
- logre
- lov lov, log ?
- lovbestemt lovfest
- lovprise lova og æra
- luffe sveiv ha
- luft
- lukket stengt; - selskap fast, avgrensa lag
- lumpen skarveleg, filleleg
- lumsk løynsk, (inn)ful, meinvis
- lungebetennelse lungebrùne, -brand
- lutre skira, reinsa
- lutter adv skir
- lyd ljod, låt
- lydighet lyding, lydnad
- lyn ljon
- lys in ljos in; - levende livs livande
- lyse lysa
- lyske røyr ho (mt. -ar)
- lysne (et) ljosna (a)
- lysrør ljosrøyr
- lysstoffrør ljosrøyr
- lyve ljuga
- lær lêr
- lærebedrift læreverksemd
- lærenem næm
- I. løfte (et) lyfta (lyfte)
- II. løfte in lovnad ha
- I. lønn ha eller ho (pengar) løn ho
- II. lønn ha (tre) løn ha
- III. lønn (i sms) løynd ho
- lønnspålegg lønsauke
- lønnstrinn lønstig
- løp laup, skeid, renn, sprang, tevling i løpet av innan, i
- løpebane skeid in
- løpetid laupartid, brundtid; avdragstid
- løpsk styrlaus, laus løpe - fljuga ut
- løgn lygn ho
- løgnaktig lygjen, ljugeleg
- løgner ljugar
- løgnhals storljugar, ljugarhals
- løgnhistorie lygjesoga ho
- lørdag laurdag
- løs laus
- løsaktig flogsut
- løsgjenger
- løslate lata laus, løysa, sleppa
- løslatelse frigjeving, lauslating
- løsne løysa, losna
- løsning løysing
- løsrive riva laus, gjera fri
- løsrivelse frigjering
- løsøre lausøyre
- løvetann gullboste, fivel
- løype løyper ha
- lår lær
- låse læsa, stengja
M
- makker medspelar
- makrell makrel, stokkål
- maktesløs
- maktpåliggende
- maktspråk in maktord in
- male måla
- maleri in målarstykke, målarverk in
- maling ha eller ho måling ho
- mamma mamma (– mamma – mammor – mammone)
- man ho mòn (el. mån) ho, faks in
- mandag måndag
- mandig karsleg
- manet ha eller ho manneta (marneta), gopla ho
- mangesidig mangsidig
- mangel skort, vant ha
- mangle vanta, skorta (på)
- mann ha mann ha; kar, kall ha Snåsamannen Snåsakallen
- mannbar manntøk, giftande
- mannskap
- mangfoldig mangfelt
- mangelfull vantande
- I. marg ha (i bok) ~, jar ha
- II. marg ha (i bein) merg ha
- marked marknad
- I. maske (i garn) moske ha
- II. maske (til å klæda seg ut med) maska ho
- masovn smelteomn
- masse mengd
- matbit
- medbragt fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)
- meddele melda, vitra
- medfølelse medkjensla
- medgift heimanfylgja
- medhold medhald, samtykke
- medlem lem, lagslem, lagsmann
- medlidenhet medynk, miskunn
- medliden medynksam, miskunnsam
- medtatt sliten
- medvirkning medverknad, hjelp
- megen mykjen, stor
- megle mekla
- meieri mjølkebruk
- melde
- melding ~, vitring
- melkeskum mjølkefraud in, -froda ho
- melkeskummer mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)
- melkevei vetterbraut, stjernebraut
- mellomværende millomvera ho, millomvære in
- menge mengja
- menig
- menighet lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.
- menighetsråd sokneråd
- menneskehet menneskja, manneætt
- menneskeslekt
- mens med(an)
- merke merka (verta var); merkja (setja merke) å merke seg noe å merkja seg noko
- mesling krægda, krilla
- messing massing
- mestbegunstigelsesbetingelser besterettsvilkòr
- mesterskap meisterskap
- midd (dyr) mit
- middel råd; midel
- middelalder millomalder
- middelaldrende midaldra, midalders
- middelbar umveges
- Middelhavet Midhavet, Millomhavet
- middelklasse millomklasse, midlungs folk, millomstand
- middelmådig medels
- middeltall medeltal
- middelvei
- midlere medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor
- midlertidig millombils, fyrebils
- midsommer midsumar, høgsumar
- midtveis midveges
- mildhet milda, mildskap
- minneverdig minneverd
- misbillige mislika
- misdanne (et) vanskapa (a)
- misforhold mishøve
- misfornøyd misnøgd
- misforstå mistyda
- misforståelse mistak, mistyding
- misfoster vanskapnad
- mishandle skamfara, fara ille med
- misligheter pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd
- mislighetsrevisjon
- mislighold mishald
- misligholde mishalda
- misligholdt mishalden
- mislykkes mislukkast, uheppast
- mistanke illtru, mistru, mistanke
- mistenkelig mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg
- mistenksom mistruen, illtruen, mistenksam
- mistillit ha mistru ho
- misunnelse ha ovund ho
- Mjølner Mjølne
- moden mogen
- morgen ha morgon ha; i morges i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg
- motbydelig ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg
- motløs modlaus, hugfallen
- motsatt motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um
- motsigelse motlegg, motmæle
- motstå standa imot, møta
- motsetning motsetnad
- motstrebende motviljug, traud
- mulig mogeleg, råd
- mulighet høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap
- munnhell (fast) segjemåte, herma
- munter gladvær(ug)
- muntlig munnleg
- mye mykje (meire, mest)
- mygg (dyr) my
- myk mjuk
- mynde mjåhund
- myndig myndig, som hev nått lagalderen
- myndighet styre(s)makt, mynd
- myntenhet mynteining
- myntpreg myntstempel
- I. mødre (mt. av moder) møder
- II. mødre (mt. av mor) mør
- møkk myk
- møll mòl
- mølle mylna, kvern
- møller mylnar, malar
- møllestein mylnestein, kvern
- mønster mynster
- mør møyr
- mørk myrk
- mørke myrker
- mørkeblå myrkblå
- mørkne myrkna, skumast
- måtehold hegd, måt in, måte, måtehald
- måpe gapa
- måteholden
- måle mæla
- måned månad (mt. -er)
- månedlig månadsviss, kvar månad
N
- nabo granne
- nabolag grannelag, grend
- naboskap grendskap
- nag agg
- namsmann nåmsmann
- natt natt, nott
- naturlig skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven
- naturlighet einfelda
- naturligvis som ventande er, må vita
- navn namn
- navnetrekk namneskrift, -merke
- navngi nemna, kalla
- nedarvet nedervd
- nedbemanne manna ned
- nedbemanning nedmanning
- nedbør nedburd
- neddysse stilla av
- nedkomst
- nedlate (seg)
- nedlatende
- nedlegge leggja ned
- nedrig låk
- nedskrive skriva upp
- nedstamme hava upphav, ætta på
- nedsettende svertande
- nedstemt
- nedtegne skriva ned, bokføra
- nedtrykt mismodig, hugtung, nedtyngd
- nedtrykthet mismod, hugsott
- nedverdige nedra, skjemma
- negl nagl (negler)
- neie nigja
- nekte neitta
- nektelse neitting
- nem (lærenem) næm
- nese nòs (pl. naser), nasa, nev
- nesegrus adv å gruve
- nestekjærlighet næstekjærleik, velgjerd
- nesten nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot
- nestenulykke næromulukka, nær(om) ei ulukka
- nestformann varaformann
- nettopp just
- nevenyttig hendug
- nevnelse nemning
- nevø brorson, systerson
- niese brordotter, systerdotter
- nidkjær ihuga, streng
- nippe nypa (nyp, naup, nope)
- nisse tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte
- no(g)enlunde nokorle(id)es
- no(g)ensinne nokongong, nokon gong
- no(g)ensteds nokonstad
- nok nog; nok en gang endå ein gong; det er nok det det er vel det
- nokså nogo
- nordisk norderlendsk
- nord-lig nordleg
- nordligst nørdst, nordlengst, lengst nord
- nordlys nordlyse
- nordvest ~, utnord
- Norge Noreg
- ny ~. i ny og ne i ny og near
- nyankomne nye
- nydelig naudvæn, dåvæn, frid
- nyhet (eitkvart) nytt, nyhende in; tidende in, njosn ho
- nyhetsblad meldingsblad
- nype hjupa, njupa
- nyre nyra in (nyro)
- nyrebekken nyrehola, nyrerom
- nyrekapsel nyrnahus/nyrehus, nyrestokk
- nyse njosa
- nysgjerrig nyfiken, forviten
- nysgjerrighet nyfikna
- nyte njota
- nytelse njoting
- nyttår nyår, nytt år
- nytte nytta
- nærbeslektet nærskyld
- nærhet nærleik – i nærheten nær, nærhendes, i nærhand
- næringsdrivande selvstendig -
- næringsmiddel føda
- næringsvei fødeveg
- nærme (seg) koma nærare, nærast
- nærværende nærverande, til stades, til stadar
- nøde nøyda
- nødertørft naudturft
- nødshandling
- nødt være ~ til nøydast til
- nødtvungen nøydd
- nødvendig(vis) naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – nødvendighet naudsyn ho eller in, trongsmål in, trengsmål in
- nødverge naudverja
- nøkk nykk
- nøkkel lykel, nykel
- nøle drygja, dvelja
- I. nøste nysta (mt. nysto)
- II. nøste nysta
- nøtt not (ò)(mt. neter)
- nøttebrun natebrun
- nøtteskal nateskurn, -skal
- nøyaktig nøgje, noggrann, grannsam, grann- – nøyaktig laget granngjord – nøyaktighet grannsemd, grannskap (um folk)
- nøyeregnende nøgjen
- nøysom nøgsam nøysomhet nøgsemd
- nå no. nå og da då og då
O
- offentlig ålmenn. offentlig veg allfarveg
- offentliggjøre kunngjera, gjeva ut
- offentlighet ha ålmenta ho
- også òg, au, mèd
- old- (i sms) forn-, gamal-
- oldkyndig fornkunnig
- oldkyndighet ha fornkunna ho
- oldtid forntid, fornalder
- oldtidsminne fornalderminne
- olje
- om kull i koll
- omarbeide gjera um
- omberamme flytja
- ombestemme (seg) skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides
- ombudsmann umbodsmann
- ombord
- omdanne
- omegn ha umland in
- omfang in vidd, ummål, rundmål; storleik
- omfavne
- omfavnelse famntak, umfamning
- omfatte femna
- omfattende ruvande, vidfemnande, stor
- omgi standa umkring, kringsetja
- omgivelsedet som er umkring, folk umkring osb. i naturskjønne omgivelser
- omgjøre
- omgjengelig
- omgå ganga undan
- omgås
- omhu umhug, umsut, ans
- omhyggelig umhugsam, nøgjen; fyreseggjord
- omkomme døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med
- omkostning ha kostnad ha
- omkved umkvæde
- omlyd ljodbrigde
- omløp laup, kringlaup, ringlaup
- omme ute
- omriss avrit
- omsetning ha eller ho umsetnad ha
- omsetting ha eller ho umsetning (av mat i kroppen) ho
- omsorg umsut
- omstendelig
- omstendighet ha umstende in
- omstøte
- omsvøp
- omtrent på lag, um lag
- omtvistet umstridd
- ond vond
- onkel ha farbror, morbror ha
- opparbeide dyrka upp, byggja (upp), vinna seg
- oppbevare taka vare på, vardveita, gøyma osb.
- oppbevaring varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
- oppbrakt uppøst
- oppbrudd in avferd ho
- oppbud
- oppbyggelse (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing
- oppdage finna, koma på
- oppdra seda (upp). veloppdragen velseda
- oppdragelse ha uppseding ho, (upp)fostring ho
- oppdrive få tak i
- oppfarende brådlyndt
- oppfatte skyna (a)
- oppfordre moda upp, beda
- oppfordring ha eller ho uppmoding ho
- oppføre seg bera seg åt, fara åt/fram, te seg
- oppførsel framferd, åtburd, åtferd
- oppgang
- oppgave ha uppgåva, fyrelòga ho
- oppgi nemna, gjera greide fo
- oppgjør avrekning
- opphavsrettbeskyttet under upphavsrett
- oppheve avskipa, attra, gjera ugild
- opphevelse
- opphisse øsa upp
- opphold in upphald in
- oppholde halda uppe; seinka; halda til
- oppholdssted in tilhelde in
- oppholdstillatelse ha tilhaldsløyve in
- oppholdsvær upplett
- opphøye høgja upp
- opphøyelse
- opphør upphald, ende
- oppklaring
- oppleve røyna, vera med på, liva (med) i. De opplever situasjonen som problematisk. Dei tykkjer stoda er vand.
- opplevelse ha røyning, røynsla ho
- opplære
- opplæring
- oppmerksom merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. være oppmerksom (på) gauma (etter), ansa (på)
- oppmerksomhet ha merksemd ho, ans ha, (åt)gaum ha, gaumsemd ho
- oppmuntre (et) moda upp, øla upp, ødla upp
- oppmuntring ha eller ho uppmoding ho, uppøling ho
- oppnå få, nå (fram til), greida (greidde)
- oppnåelse ha vinning ho
- opprette (et) skipa (a), laga (a)
- oppriktig ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram
- opprinnelig upphavleg
- opprinnelse ha upphav in
- opprettholde halda fast på, halda ved lag, halda uppe
- oppriktig sann, ærleg, truverdug
- opprømt
- opprør
- oppsigelse
- oppsikt
- oppskjørtet
- oppskrift
- oppslutning
- oppspore
- oppstå verta til, koma upp
- oppstandelse uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)
- oppsyn tilsyn
- opptegne
- opptog
- opptre (på teater) spela
- opptrinn
- oppvakt
- oppvarte
- oppvigle
- oppvigleri
- oppvise syna fram
- ord in ~. ta til orde taka til ords
- orden ha ordning ho
- ordentlig retteleg
- ordforråd in ordfang in
- ordgyter skravla, skravlebytta
- ordlyd in lyding ho
- ordrett ordgrann
- ordspråk ordtak, ordtøke
- ovenfor ovan(for)
- overalt allstad(en)
- overanstrenge (seg). -anstrengelse ha
- overbefolket yverfolka
- overbelaste yverrøyna, yvertyngja
- overbelastning ha yverrøyning, yvertyngjing ho
- overbevise (yvertyda)
- overblikk yversyn
- overbringe
- overbærelse tolmod
- overdra
- overdragelse ha yverføring ho
- overdrive ofsa (-ar, -a)
- overdådig
- overenkomst semja, avtala
- overenstemmelse samhøve (i - med i samhøve med)
- overensstemmende samstavande
- overfalle taka på
- overfladisk yverflate-; grunn
- overflate ha yverflata, skorpa, utsida, yta ho
- overflod ovnøgd (-i, -er)
- overflødig meir enn nog, tarvlaus
- overfor andsynes
- overformynderi yverformyndar
- overformynderi yverformyndarstyre
- overfølsom ovvar(næm) –
- overfølsomhet ovvarnæme
- overgå sigra, koma yver, slå
- overgi
- overgivelse
- overhand
- overhale
- overhaling
- overhengende trugande
- overhode
- overholde (regel, frest) halda
- overhøre
- overilet
- overlate lata få, hava, vera osb.; setja til
- overlegen
- overlegenhet ha
- overleggg in
- overlevende ha
- overløper ha
- overmål yvermål
- overmanne
- overmot ovmod
- overnatte
- overraske forstøkkja; undra; koma brådt på
- overraskende uventa
- overraskelse ha forstøknad
- overrekke
- overrekkelse ha
- overrumple koma brådt på
- overse sjå yver; sleppa auga av
- oversette setja um. Boken er oversatt til … Boki er umsett til … Oversatt fra tysk til norsk av ... Frå tysk til norsk av ...
- oversettelse ha umsetjing ho
- oversikt ha yversyn ho eller in
- oversiktlig
- oversjøisk yversjøs
- overskrift
- overskudd yverskot
- overskyet skya
- overslag
- overstadig
- overstrømmende
- oversvømme fløyma
- oversvømmelse ha
- overtale
- overtallig
- overtramp
- overtre
- overtreredelse ha brot (- av regelen brot på regelen)
- overtro ha ovtru ho
- overtroisk ovtruen
- overtyde
- overveie tenkja etter/gjenom, grunda på
- overveielse ha
- overveiende yvervættes
- overvekt
- overvektig
- overvelde
- overvurdera vyrda for høgt
- overvære vera til stadar
- overøse
- overøvrighet
P
- Palatinerhøyden Palatinhøgdi
- pasientforløp (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell sammenhengende pasientforløp
- passe høva
- passende høveleg, lagleg
- passord lykelord, åtgangsord, tilgangsord
- pattebarn sogbarn
- pattedyr sogdyr
- pause kvild, upphald
- peile meda, mæla
- pelskåpe skinnkåpa
- pels(verk) villvarskinn, villvara
- pengemangel pengeløysa
- person ~ ha, menne in
- personale
- personlig personleg; sjølv
- personlighet karakter, personlegdom
- pilgrimsled pilgrimsveg
- pille pilka
- pine (te) plaga (a)
- pinnsvin/piggsvin bustigul, bustyvel ha, igulkott ha
- pinse ha eller ho pins(tid), kvitsunn
- pisk svipa
- pirre
- plage plåga
- plass ha stad ha (mt. -er); rom in; sæte in
- plaske
- plaster plåster
- pleie røkta, sjå til
- pleiebarn fosterbarn
- plikt skyldnad, byrd
- pliktig skyldug, bunden
- pludre
- plutselig brådt, uventa
- plyndre plundra, ræna, rana, herja
- pode
- podning
- pomp - og prakt drust og dramb
- pose ha pòse ha
- Postvesenet Poststellet
- prakt dramb pomp og p- drust og dramb
- praktfull
- praie
- pram pråm
- prange
- prelle spretta
- prisverdig rosande
- prippen
- prise rosa, lova, prisa
- proppe stappa
- pruste
- pryle dengja
- preg merke
- prektig drusteleg
- prøve prøva, freista, røyna
- prøvelse røyning, tyngsla
- prøvestykke
- putevar putever, -vær
- punktlig
- purre
- puste anda
- pæl påle, staur
- pælev. påla
- pølse pylsa, kurv
- påberope (seg) visa til, skulda på; hævda, krevja
- påby
- pådra seg draga på seg
- påfallende
- påføre valda, gjera
- påfunn påfynster
- pågripe gripa, fanga, fakka, setja fast
- pågå ganga/gå fyre seg, vera i gang – pågående som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett
- påholden
- påhør
- påkalle
- påkjenning pårøyning, tyngsla
- pålegg ålag; suvl lønns- lønsauke; (p)ålegg (på braud)
- pålegge
- pålitelig trugen, sætande
- pålitelighet
- påpasselig
- påpeke
- pårørende som vardar til, varnad, vardande
- påse sjå til, syta for
- påskjønne
- påstå hævda, standa på
- påtale påtala
- påtalemyndighet påtalemakt
- påtaleunnlatelse påtalefråfall (jur.)
- påtatt tilgjord
- påtrengende nærsøken
R
- radbrekke slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa (upphavlegt um ei refsing:) leggja på stegl og hjul (t. Rad = hjul)
- rakke
- I. ramme ha eller ho råma ho
- II. ramme (et) råka (a)
- ran in rån (el. ran) in
- rand ha eller ho rand ho
- rane (et) ræna (el. rana) (a)
- rank rak
- ranke
- ransake (et) rannsaka (el. ran-) (a)
- ransaking ha eller ho rannsaking (el. ran-) ho
- rask snøgg, snar, rad, skjot
- rasle skratla el. skrasla, tuska, ruska
- rast kvild
- rastløs stundeslaus
- ravn ramn
- redd rædd (el. redd)
- redde berga, frelsa
- I. rede in reid, reir in
- II. rede greida gjøre ~ for gjera greida for
- redelig reideleg, ærleg, rettvis
- reder ha reidar ha
- redning ha eller ho berging ho
- redningsbelte in livbelte in
- redningsbåt ha livbåt ha
- redningshåp in bergingsvon ho
- redningsvest ha livvest ha, bergingsvest ha
- redsel ha ótte, fælske ha, rædsla ho
- redskap reidskap
- regel takster (tak´str)
- regelmessig regelbunden, regelfast, jamleg
- regjere styra, råda
- regjering ha eller ho riksstyre in
- regnbue ha regnboge ha
- regnbyge (regn)el
- I. regne rekna
- II. regne regna (vêr)
- regning ha eller ho rekning ho
- regnskap rekneskap
- reir in reid, reir
- reise ha eller ho reis(a), ferd ho
- reiseerindring ha eller ho ferdaminne in
- reisegodtgjørelse ha ferdakost(nad) ha, ferdapengar
- reisestøtte ferdastudnad, ferdapengar
- reiseselskap ferdalag
- reke rækja ho
- rekkefølge rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)
- rekkevidde rekkevidd (ty. Reichweite)
- rekkverk handrid
- renhet reinleik
- renke meinråd ho, meinkrok
- renkespill
- rense reinsa, reinska
- renselse ha skirsla ho
- rensing ha eller ho reinsing, reinsking ho
- renslig reinsleg
- renslighet reinsemd
- reperbane
- retning ha eller ho leid, stemna ho
- retningssans stadsans
- I. rett ha (mat)rett (mt. -er) ha
- II. rett ha (i domstol) rett (mt. -ar) ha
- III. rett (bein) ~
- rette (et)
- retter-gang ha rettargang ha
- rettersted rettarstad
- rettesnor rettesnor, rettleiding
- rettferdig rettferdug, rettvis
- rettferdighet ha rettferd, rettvisa ho
- rettferdiggjøre orsaka
- rettighet ha rett ha, rettende in
- rettighetstap rettstap
- rettmessig rett, rettkomen, lovleg
- rettsbelæring rettsutgreiding
- rettsforhandling rettsmøte
- rettsgyldig rettsgild
- rettskaffen rettvis
- rettssikkerhet ha rettstrygd ho, rettstryggleik ha
- rettsvesen in rettsstell in
- rettvis ~
- rettvisvishet ha rettvisa ho
- revesaks reveglefsa
- revne rivna
- ribbe
- ribbeben rìv in, siderìv, sidebein
- ringeakt vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting
- riktig rett
- rippe riva upp
- roe næpa
- I. rogn ha (tre) raun, ~ ha
- II. rogn ha eller ho (fiske-) rogn ho
- rokke rikka
- rom-folk romm-folk (ò) (som talar rommani eller rommanes)
- romme (et) roma (a), røma (de)
- rosenbusk klunger
- rosenrød roseraud
- rov rån
- rovdyr rædyr
- rovfugl ræfugl
- ru uslett
- ruge liggja yver, klekkja, verma
- rumpe rumpa rumpa bar berrumpa (jf. berrføtt)
- rundholt
- rundhåndet romhendt
- runge bera, gjeva atterljom eller -ljod
- ruse vidjekorg; teina
- rustning herbunad
- ryggrad rygg, ryggbein
- rykte ord; umdøme
- ryktes spyrjast
- rynke ha rukka, skrukka ho
- ryste rista, skaka
- rystelse risting, skaking
- rytter ridar, hestkar
- rytteri hestfolk
- ræv rauv
- rødglødende raudglødd, raudgloande
- I. rødme ha raude ha, ròde ha
- II. rødme (et) raudna, ròdna
- røkelse ha røykjelse in
- I. rømme ha (-graut) rjome (el. røme) ha
- II. rømme (te) røma (de), fly
- røpe byrta
- rørelse ha rørsla ho
- rørt kløkt, gripen
- røve rana ~ ræna, herja
- rådføre (seg)
- rådighet ha rådvelde in
- rådighetsinnskrenkning band på råderetten
- rådsforsamling
- rådslagning rådgjerd, samråding
- rådslå halda råd, samråda seg
- rådvill rådvill, rådlaus
- råstoff råemne
- råtten ròten
S
- sadel sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)
- sagn segn
- sakesløs saklaus
- sakkyndig sakkunnig
- sakkyndighet sakkunna
- saks saks el. soks
- saksbehandler sakfyrehavar
- saksbehandling sakfyrehaving
- saksforhold
- sakte seint
- saktens fulla
- saktmodig spaklyndt, tolsam
- saktmodighet spaklynde, tolsemd
- salg sal
- salighet sæla
- salgsbetingelse salsvilkòr
- salig sæl, frelst
- salt salt (til mat); saltemne
- saltvann havvatn
- saltvannsfisk sjøfisk, havfisk
- samarbeid samarbeid, samvinna, samstrev
- samarbeide samarbeida, samvinna
- samhørig
- samhørighet
- samkvem samkvæme
- samle samla, sanka, samna
- samlefolk sankarfolk
- samleie samlega, hjåsvæve
- samling samning, hop; stemna, møte; vit
- sammalt (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)
- sammenfatte draga saman
- sammenfolde leggja saman
- sammenholde jamføra
- sammenlignbar jamførande
- sammenligne jamføra
- sammenrotte slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja
- sammensetning ha eller ho samansetjing
- sammenstille setja jamsides
- sammenstøt samanstøyt
- sammentreff samanfall
- samstemme samstavast
- samt og, og so, attåt, dessutan
- samtidig samstundes
- samtlige alle
- samvittighet samvit
- samvittighetsløs hjartelaus
- samvær samvære in, samvera ho
- sann ~
- sannferdig
- sannhet ha sanning ho det er i s- det er allvisst, sant og visst
- sannsiger ha spåmann ha
- sannsynlig likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg
- sannsynlighet ha likende in, sannsyn
- sanse gå, merka
- sansebedrag synkverving
- sanselig
- sanseløs gålaus
- sangstemme songrøyst
- sats
- satt sett; spakleg
- sau saud (mt. -er)
- savn in saknad ha, sakn in
- savne (et) sakna (a)
- seddel ha setel ha (mt. setlar), penge∼ versla ho
- sedelig sedug
- sedelighet ha sedugskap ha
- segl segl, innsigle
- segne (et) siga (sig, seige, sige), sìgna
- sei seid
- seier ha siger ha
- seiers-løp in sigergang ha
- seil segl
- seile sigla (de), segla (a)
- seilas sigling, segling, seglferd
- seilferdig seglbudd
- seilbar siglande, fløytt
- selge selja (sel, selde, selt)
- selskap in lag in
- selskapelig
- selsom underleg
- selv sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)
- selvangivelse ha sjølvmelding ho, sjølvuppgift (Vågslid)
- selvantenne (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna
- selvantennelse ha sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning
- selvbebreidelse in
- selvbedrag in sjølvdåring
- selvbehag in sjølvnøgje in
- selvbeherskelse ha (sjølv)tøyming
- selvbestemmelse ha sjølvråd ho
- selvbestemmelsesrett ha sjølvråderett ha
- selvbetjening ha eller ho sjølvval in
- selvbevisst sjølvtrygg, sjølvmedviten
- selvdekning ha eller ho
- selvdød sjølvdaud, sjølvsturta
- selveier ha sjølveigar ha
- selverkjennelse ha
- selverkjennende sannande
- selververvende ha
- selvforakt sjølvhat (?)
- selvforherlighelse ha sjølvros ha
- selvforklarende sjølvtydd (Eivind Vågslid)
- selvfornektelse ha sjølvneitting
- selvfornyelse ha
- selvforsakelse ha
- selvforskyldt sjølvvalden
- selvforsyning sjølvberging
- selvforsynt sjølvhjelpen, sjølvberga
- selvfølelse ha sjølvkjensla
- selvfølge sjølvfylgja
- selvfølgelig sjølvsagd, sjølvgjeven (til medord:) sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna
- selvgod sjølvnøgd
- selvhevdelse ha
- selvhjulpen sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen
- selvhøytidlig
- selviakttagelse ha sjølvsyn ho eller in
- selvmedlidende ynkesam
- selvmotsigelse ha
- selvoppofrende
- selvoppofrelse ha
- selvoppholdelse ha sjølvberging
- selvoppholdelsesdrift ha eller ho
- selvopptatt
- selvopplevd
- selvransakelse ha
- selvsagt sjølvsagd
- selvsamme
- selvskreven sjølvgjeven
- selvskudd in sjølvskot in
- selvstendig sjølvstendug, sjølvråden
- selvstendighet ha sjølvstende, sjølvræde
- selvtekt ha sjølvtekt ho
- selvtilfreds sjølvnøgd
- selvutløse
- selvutslettelse ha
- selvtillit ha sjølvtru
- selv om konj. endå, jamvel
- sendebud sendebòd, utsending ha
- sendelse ha sending ho
- sengeleie in senglega ho, kòrlega/-lægje
- sengeliggende sengfast, sengbunden, kòrlegen
- senhet seinleik, tøvring, langdrag
- senke (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)
- senking ha eller ho søkkjing, lægjing ho
- sete in sæte
- setebelte
- seter ha eller ho sæter ho
- setning setning
- setningledd in setningslekk ha
- severdighet ha bisn ho
- si segja
- sidestykke make
- sideværelse siderom
- sikker trygg, viss
- sikkerhet trygd (pant), tryggjing, tryggleik Sikkerhetsrådet Tryggjingsrådet
- sikkerhetsbelte
- sikkerhetskontroll tryggjingskontroll
- sikre tryggja (trygde)
- sikring ha eller ho tryggjing ho
- sikringboks
- sikringsholder
- sikringskap
- sikte skulda, sekta
- siktelse ha skulding ho
- sindig logn; umtenkt
- sinke seinka
- sinn in vit in, hug ha
- sinnelag huglag, (hug)lynde
- sinnsbevegelse hugrørsla
- sinnslidelse
- sinnsstemning huglag
- sinnssvak
- siv sev
- sjelden sjeldan; fåtidt
- sjeldenhet sjeldsyn
- sjelefred sålefred, hjartefred
- sjeleglad hjarteglad
- sjelsstyrke hugstyrke, tolmod
- sjødyktig
- sjøpinnsvin in kråkebolle ha
- sjøstjerne ha eller ho krosstroll in
- sjøuhyre sjøtroll, sjotroll
- skadeerstatning skadebot
- skadeforvoldelse skadeverk
- skadesløs skadelaus, uskadd
- skaffe få tak i, lata få råda
- skalte (og valte) styra og stella
- skammel
- skammelig skamleg
- skap in (kjøle-) skåp
- skapelse ha skaping ho, skaparverk in
- skapning skapnad
- skarlagen in skarlak in
- skarpsindig kvass(tenkt), snarp, gløgg
- skarpsynt kvassøygd
- skattbar skattlagd
- skattefrihet ha skattløysa
- skattelettelse skattelette ha
- skattesnyteri skattesnyting
- ski skid
- skie skida
- skiftevis til skiftes, ymist
- skikkelig retteleg, skipeleg
- skikkelse ha skapnad ha, likende in, likneskja
- skikket hendt, før, høveleg
- skillevegg skilvegg
- skilpadde ha eller ho skjelpadda ho, skjoldpadda ho
- skilsmisse ha skilsmål ( i giftemål) in, hjonskilnad
- skilt mekre, skilt
- skiløp in skidrenn in
- skinndød dvaledaud
- skingre gnella
- skingrende gnellande
- skinnbarlig berrsynleg, audsynleg
- skinnmager berrbuna, skrinn
- skinke
- skinnhellig skrymtheilag
- skinngrunn skalkegrunn, påskot, orsaking
- I. skinne skjena
- II. skinne skina (skein)
- skinnsyk svartsjuk, åbryden
- skipsfart skipsferd, sigling
- skipsverft skipsverv
- skisse rìt, avriting
- skje henda, bera åt/til
- skjebne ha lagnad ha, forlòga
- skjebnemøte in
- skjebnesvanger lagnadstung
- skjebnetro ha lagnadstru ho
- skjel skil
- skjele skjegla
- skjeling skjegling
- I. skjell in (på fisk; kamb-) skjel ho (pl. -jar)
- II. skjell in (grensa) skil in
- skjelett beingrind, beinrangl
- skjelsettende skilsetjande (som set skil)
- skjellsord
- skjellig skilleg, rimeleg, sterk
- skjelne skilja, gjera skil på
- skjeløyd skjegl(øygd), skjåg
- skjende krenkja, gjera herverk
- skjendig skamleg, skamlaus
- skjenke skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
- skjul in skjol in
- skjule (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)
- skjult duld, løynd, gøymd
- skjulested gøymestad, gøyme in, duld ho, løynderom
- I. skjær in (i sjøen) skjer in
- II. skjær skir
- skjære ha eller ho skjor ho
- skjærsild ha skirseld ha
- skjærtorsdag ha skirtorsdag ha
- skjødesløs skøytelaus skjødesløshet grein(ar)løysa, skøyteløysa
- skjøge skjøkja, hora
- skjønn væn, fager
- skjønnhet ha vænleik ha
- skjønne skyna
- skjønnlitteratur hugleiksbøker, hugleiksskriving
- skjønt trass i at, endå (um), for di um
- skjør skøyr
- I. skjøte in skøyta ho
- II. skjøte (et) skøyta (skøytte)
- skjøtesløs skøytelaus, uvurden
- skjøtte skøyta, ansa, vyrda
- skli sklida
- skoflikker skobøtar
- skolevesen skulestell
- skomaker skomakar
- skott in (i båt) skut in
- skotte glytta, skoda
- skovl
- skral
- skranten låk
- skramme ha eller ho skråma ho
- skredderskraddar
- skrent ufs, hamar, brun, brot
- skri skrida
- skritt in stig in
- skrog skrov, skipsbul
- I. skue (et) skoda (a)
- skuebrød in synebraud (el. -brød) in
- II. skrue skruva
- skrumpe skrøkka, skreppa
- skryte skrøyta
- skrekk skjerra, skræma ho
- skrekkelig fælsleg
- skremme skræma
- skremsel skræmsla
- skriftlighet skriving s- i skolen skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting kravet til s- kravet til skriftfesting
- skriftlighetskrav skriftfestingskrav (jur.)
- skriftrull rull(a), skrå ho
- skrømt skrymt
- skrøpelig veikleg, vesal
- skuffe reka
- skudd skot
- skuddår skotår, laupår
- skueplass synstad, leite
- I. skuffe svika
- II. skuffe mòka, ausa
- skuffelse vonbrot
- skuespill skodespel
- skuespiller skodespelar
- skulder herd (herdar), oksl
- skuldertrekk, -trekning herdeskot
- skule gluma
- skulke myta seg
- skum fròda ho, fraud in, skùm
- skumme fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. melkeskum(mer)) ~ sterkt (um vatn) kvitfyssa, kvitfossa
- skummel skumleg, glumleg
- skumple
- skurk skarv, tjuv
- I. skur skur (vêr)
- II. skur skùrd (å skjera)
- sky v halda seg ifrå
- skysse skyssa (skytsa), gjeva skjot
- skyfri skylaus
- I. skygge skugge
- II. skygge skyggja
- skyggeside skuggesida, avsøla
- skylapp ha (på hest) skygglapp ha
- skyldes vera grunn til, kvifor, botna i hva skyldes den økende arbeidsledigheten? kvifor aukar arbeidsløysa? // Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk
- skyldfri saklaus, uskuldig
- skyldighet skyldnad, byrd
- skylle skòla, skylja
- skyllevann skòl ho, skolvatn
- skynde skunda
- skyplett skydott
- skytsengel ha verjeengel ha
- skytshelgen verjehelgen
- skytsånd vord, fylgja
- skyttel ha (harpun; i vev) skùtel ha
- Skytten Bogemannen
- skøyte ha eller ho (renna på -) skeisa ho
- skåne spara
- skånsom linn, livsam, mild
- skår in brot in; skard in
- skåte skòte
- sladre (et) slarva (a)
- slagferdig hoggram
- slakte slåtra, slakta
- slange ha orm ha
- slank grann, sinut, smal, mjå
- slanke
- slapp slak; veik
- slave træl
- slaveri trældom, trælehald
- slegge ha eller ho sleggja ho
- slekt ætt
- slekte (på) likjast
- slektning skylding, ætting
- slektskap skyldskap
- slektsnavn ættenamn
- slentre rusla
- slepe draga
- slesk
- slette (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
- slibrig
- slibrighet
- slimhinne
- slikke sleikja
- slikkepinne
- slokke (et) sløkkja
- slu sløg
- sluhet ha sløgskap ha
- sludd slette, slatter
- sludder vas, tøv
- sluke gløypa
- slukke sløkka, slokna
- slukøret
- slumre dorma
- slumpe (til) heppa, råka
- slunken
- slutt ha ende, endskap ha, endelykt ho
- slutte (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
- slyngel
- slyngplante
- sløse øyda upp, øyda burt, sløysa
- sløseri øydsla ho, øyding
- sløv sljo (slø)
- sløve sljoa (sløa)
- sløves sljoast (sløast)
- sløvne sljona (sløna)
- sløyfe taka burt, springa yver, ikkje taka med
- smekker
- smerte verk
- smertefri verklaus
- smertestillende (namnord) lyv
- smidig ledug, mjuk
- smiger ha smeik ha
- smigre (et) smeikja (smeikte)
- smiske smeikja
- smitte fengja
- smittsom
- I. smug t smòg in
- II. smug i - i løynd
- smugle (et)
- smugle
- smukk
- smult smolt
- smultring smoltring
- smuss saur, skit
- smutt
- smålighet
- småspist småæt, -eten
- snakke tala, røda, mæla
- snakketøy kjeft, skravl ho
- snakkesalig taletrengd, i rødelaget
- snaps dram
- snau snaud
- snegl in snigel ha
- sneglehus in sniglehus in
- snekker snikkar
- snikmord løyndråp, løynmord
- snike snikja
- snitt
- snuble snåva
- snylte snultra
- snyltedyr snultrar, snultredyr
- snylteplante snultrevokster
- snæver snæv, trong
- I. snø snjo
- II. snø snjoa v
- snørydning/-rydding snjo|mokst(er), -moking, -brøyting
- snøskuffe snjoreka
- snøvle
- sogn in (kyrkje-) sókn ho
- sogne (et) sókna (a)
- sokk sokk, leist
- sokkel ha ~, fotstykke in
- sol ha eller ho ~ ho
- solbrenthet ha solbrenda ho
- solformørkelse ha solmyrke in
- solhverv, solverv in solkverv in, solvending ho
- solnedgang ha soleglad in
- somoppgang ha solrenning ho
- solstreif in solglytt ha
- soleklar klår som sol, audsynt
- solemerker pl
- solsikke solvendel
- somle (et) sumla (a)
- sommer sùmar
- sommerfugl fivrelde, marihane
- soningsudyktig soningsufør
- sorgfri sutlaus
- sort slag
- sovemedisin svæveråd
- sovemiddel svæveråd
- spalte kløyva, kluva
- spedalsk spillsjuk
- spedalskhet spillsykja
- speide (et) njosna
- speil in spegel ha
- speile spegla
- speilegg (ty. Spiegelei) steikt egg
- I. speke (gjera spak) spekja, spekkja
- II. speke (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. speket spìken
- spekemat spìkemat (el. spìkje-) ha
- spekelse spek(k)jing
- spekk spekk, spìk (sj.)
- spekkhugger vagn, staurhyrning
- sperre stengja; sperra (tak-)
- spidd spìt in
- spidde (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta
- I. spill spel in, leik ha
- II. spill in spille in (til -s)
- I. spille (te) spela (a)
- II. spille (et) spilla (spilte)
- spindelvev kingelvev
- spinkel
- spinneri spinnarverk
- spise (te) eta (et, åt, ete)
- spisebord matbord
- spiseforstyrrelse
- spisekammer
- spiselig etande
- spiserør matrøyr, velende in
- spiseskjed matskeid, spon
- spisestue matstova
- I. spiss kvass, som kvesser, som spìtar, spisk
- II. spiss odd, brodd, tind, agge, spìt ha
- spisse kvessa
- spissfindig
- spisskarve
- spisskummen
- spissmus musskjer, nebbmus
- splid ha kløyving; usemja ho
- splint
- splintre
- splittelse kløyving; usemja
- sprade
- spraglet spreklut
- sprek spræk
- springflod
- springvann springvatn
- språkbruk målføring
- språk mål, tungemål, språk
- språkvitenskap målvitskap
- sprudle
- spurv sporv
- spyd spjot
- spydig kvass
- spøkelse in skrymt in, skrymsla, skrimsla
- spørre spyrja (spør, spurde, spurt)
- spørresetning ha eller ho spyrjesetning ho
- spørsmål spurning in spursmål in
- spørsmålstegn in spyrjeteikn in
- stab arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]
- stabel lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok
- stable løda
- stadig stendig, stendug, stødt
- stakket stutt, stokkut, stakkut
- stam-tavle ha eller ho ættetavla ho
- stam-gjest ha fast (bordfast) gjest
- I. stamme ha (på tre) stomn ha
- II. stamme (et) ætta (a)
- III. stamme stama, stòta
- standhaftighet vilje, styrke, stødleik
- stang stong
- stank ha tev ha
- stankelben
- stanse standsa
- stavn ha (på båt, fram-) stamn ha; (hjem-) heimstad ha
- stats-forfatning ha eller ho riksskipnad ha
- statsforvalter
- statsgjeld ha eller ho statsskuld ho
- stebarn stykbarn el. styv- osb.
- sted in stad ha (mt. -er) finne sted eiga rom, henda / til stede til stadar
- stedfeste heimfesta (-feste)
- stedfortreder avløysar, varamann
- stedvis stadomtil
- steke steikja (te)
- stemmeberettiget røystefør
- stemmelikhet likt røystetal. Med stemmelikhet jamrøystes
- I. stemme røyst, raust (sj.), mål
- II. stemme (val) røysta, kjosa; stilla (musikk), ∼ i/opp rausta i (ho rausta i og song)
- III. stemme stemma, demma, stogga, stagga
- stemmeleie røystelægje, mållægje
- stemning ha eller ho huglag
- stender pl. stand(slag)
- stengel stylk
- stenke skvetta
- stevne stemna (jur.)
- stevning stemning (jur.)
- I. sti ha (veg) stig ha
- II. sti in (på augeloket) stig in
- stifte skipa
- stiftelse skip(in)ing
- stigbøyle stigbygla, istig
- stillas stelling
- stille still
- stillhet stilla, blik (på havet)
- stilling ha eller ho stòda ho
- stillstand stogg, kvild, upphald
- stilltiende tegjande
- I. sting ha (verk) styng el. sting (mt. -er) ha
- II. sting in (stikk) styng (mt. -er) ha el. sting in
- stinke tevja
- stiv styrd, stinn, stiv
- stivelse ha stiv(e) in, stiving
- stjele stela
- stjert ha stert ha
- stokkfisk turrfisk
- stole lita, trøysta
- stolt byrg, kry
- stoppe standsa
- stoppenål stemmenål
- stoppested stans, stoppestad
- storhet stordom
- storlemmet storvaksen
- storme storma, styrma
- stor-slagen storfelt
- storspist storæt, -eten
- straff refs, straff
- straffbar refsande, straffande
- straffe refsa, straffa
- stram rak
- stramme strekkja, spenna
- straks radt, med same, samstundes
- strebe (et) streva (a), slita (sleit)
- streif in (sol-) glytt ha
- streiffugl (jf. stand- og trekkfugl) ha rekfugl ha
- streiflys in (ljos)glytt ha
- streifskudd in strokskot in
- streifsår in stroksår in
- streiftog in strokferd, lauparferd ho
- streife (et) strjuka (strauk) skuddet streifet armen skotet strauk armen; slå (slo) tanken streifet ham tanken slo honom
- strekke retta (ut)
- strekning ha eller ho veg, stykke, lengd (på -en mellom A og B på vegen millom A og B, eller: frå A til B; kjøre en lang - køyra eit langt stykke, køyra langt; bremse- bremselengd); umråde (hav- havumråde, -strok)
- stridsspørsmål umstridd sak
- strikke (et) binda (batt), spøta (a)
- strikketøy in bunding ha, spøt in
- strikkepinne spøta (spỳta)
- stritte strita
- stroppe
- struts struss
- strutte
- strø (dd) strøya (dd)
- strøk in stròk in
- strøm straum
- strømme strøyma
- Studentersamfunn Studentsamfund
- stusse styva, kolla; undrast
- stump
- stumpe
- styremedlem styresmann
- styrte
- stær ha (fugl) stare ha
- støpe (te) støypa (te)
- støpsel
- størkne (et) storkna (a)
- størrelse ha storleik ha, mål in
- støt støyt
- støtt støytt, snorten
- støtte stød, studnad
- støtte stydja
- støy ståk
- stønne stynja
- stør (fisk) styrja
- støv dust, dumba
- støvsuger
- støvel styvel
- ståhjuling -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling
- sul suvl(mat)
- sult ha svolt ha
- sulten svolten
- sunn helsesam, helsug
- sunnhet ha helsa ho
- suppe supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)
- svak veik, vesal; linn svak bøying linn bøygning
- svakhet veikskap
- svaksynt dim(ha)synt
- svaksynthet dim(ha)syn
- svanger fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, ∼ kvinne barnkona
- svangerskap barntyngd ho, – slutten av s- ventardøger mt., være på slutten av svangerskapet = ganga på ventardøgrom
- svangerskapspermisjon barnkonelov in
- sveise
- svekke (et) veikja (veikte)
- svekkelse ha veikjing ho
- svenn svein
- svennebrev sveinebrev
- svett sveitt. svette ha sveitte ha sveitte (et) sveitta (a)
- sveve (et) sviva (sveiv)
- svigerbror verbror
- svikte svika; gjeva etter
- svimmel svimren, ør
- svimmelhet ha svimring, ørska ho
- svindel snyting, snytarferd, juks, fusk
- svinesti grisehus
- sving ha
- svinge v
- svingning
- svinn in tap, mink
- svinne (svant)
- svoger måg, verbror
- svulme svella
- svekkelse veikjing, knekk
- svepe svìpa ho
- sverge sverja, gjera sin eid
- sverm svarm
- sverme sverma
- svermersk drøymsam
- svømme symja, svemja
- svømmedyktig sumd (målf òg: såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk sj)
- 'svømmer symjar
- svømming symjing
- I. svøpe svìpa ho
- II. svøpe sveipa, reiva
- syd sud
- Syden Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)
- sydlandsk sud(er)-/sørlendsk
- syk sjuk
- sykdom sjukdom, sjuke, sykja, sott
- sykepleiersjukerøktar
- synbar synberr, synleg
- syndflod ha siflod ho
- synke (sank) søkka (sokk); siga, falla
- synkefri søkkefri (sjå usynkelig)
- synlighet ha synlegdom ha, syn ho, synleik (etter islendsk sýnileiki. Same som kjærleik til skilnad frå bokmål kjærlighet.)
- synskrets
- synsmåte
- sær ser
- særegen sermerkt
- særegenhet ha sermerke in
- særdeles sers, umfram
- særkjenne kjennemerke, merke
- sødme søta, søtleik
- søle søyla
- sølje ha eller ho sylgja ho
- sølv in sylv in
- søndag sundag
- sønderrive riva i sunder
- sønn son (mt. søner)
- sønna-vind ha sunnanvind ha
- sør sud
- sørgmodig sorgal
- søring sudring, sydring (?)
- søsken systkin, sysken
- søster syster
- søvn in svevn ha
- søvndyssende svævande
- søvnig svevnug, svevntyngd
- søvnighet svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja
- sådan slik, sovoren
- såfremt soframt, i fall, alt um
- sågar jamvel, til og med, sjølv
- således soleîs/-leides
- så lenge so lenge som, medan
- såpass so fjerre, so mykje, so pass
- sårbar sårnæm
- sårbarhet ha sårnæme
- såre adv mykje
- så vidt so langt
T
- taffel bord
- takk takk
- takke (et) takka (a) takket være takk vere
- takknemlig takksam
- taktløs
- talemåte ordlag
- tall tal
- tallerken tallerk
- talløs
- talsmann målsmann
- I. tang tang in (i fjøra)
- II. tang tong (tenger)
- tankefull
- tann tonn, tann-
- tannpine tannverk
- tapper djerv, herdug
- tapperhet djervskap, herda
- tarv torv (mt. tarver), turft
- tau tòg
- taus tagal, tyst, still
- taushet togn, tagnad bringe til ~ tagga, tegta – taushetsbelagt tognbunden taushetsplikt tegjeplikt
- tegl tigl, murstein
- tegn teikn; merke
- tegne teikna
- tegning teikning
- teiebær tågebær (el. -ber)
- tekkelig tekkjeleg
- tekkes tekkjast
- teleselskap
- telle telja (talde)
- telt tjeld
- temme (et) temja (tamde)
- temmelig tolleg
- terskel treskald, dørstokk
- testbar etterprøveleg
- tidbestemme tidfesta
- tidløs sigild (som stødt gjeld, sejill i gamalt Båstad-mål)(tid(ar)laus tyder helst annsam)
- tidsalder tid(ar)bolk
- tidsfordriv tidtrøyte
- tidsforskjell
- tidsfølge
- tidsnok i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar
- tidspunkt tidarbìl
- tidsrekning
- tidsrom bìl, bolk
- tidssignal
- tidsspørsmål
- tidsånd tid(ar)stemna
- tie tegja få til å ~ tagga, tegta
- tilbake attende, att, atter
- tilbakeblikk atterglytt ha
- tilbakefall in attendefall, atterfall
- tilbakeholden
- tilbakekomst atterkoma
- tilbakelegge leggja attum seg
- tilbakemelding ha eller ho attermelding ho, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.
- tilbakereise heimferd
- tilbakestående
- tilbaketog attervenda
- tilbakevirkning attervik
- tilbakevise andstemna
- tilbede dyrka
- tilbehør in tilhøyrsla ho, reide
- tilberede reida til, laga, verka
- tilblivelse uppkoma
- tilbringe føra til; halda til
- tilbud tilbod
- tilby bjoda
- tilbøyelig viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for det vøre meg kjømt og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus
- tilbøyelighet dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv
- tilbørlig sømeleg
- til dels i sumt, stykkjomtil
- tildele etla, gjeva
- tildeling
- tildelingsbrev
- tildragelse hending, tilburd
- tilegne eigna (til seg)
- tilegnelse
- til felles sams, saman, i hop
- tilfeldig tilfelleleg, på/ved slump
- tilflukt ha eller ho livd
- tilfluktsrom in
- tilforlatelig litande, truande
- tilfreds nøgd
- tilfredstilhet ha nøgje in
- tilfredsstille stetta To løsninger tilfredsstiller ligningen Tvo løysingar stetter likningi
- tilfredsstillende fullnøgjande, stettande
- tilføye (et) leggja til, skøyta på
- tilføyelse ha tillegg in
- tiggeri tiggarskap
- tilgift millomlag
- tilgivelse ha
- tilgjengelig framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd
- tilgodese
- tilgrensende
- tilhenger medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar
- tilhold tilhald, tilhelde
- tilhøre høyra til
- tilhører ha lydar, åhøyrar, tilhøyrar
- tilhørighet ha tilhøyrsla ho
- tilintetgjøre øyda, gjera til inkjes
- tilkjenne tildøma
- tilkjennegi vitra, varsla
- tilkjennelse ha
- tilkomme falla til
- tillate løyva, gjeva løyve til
- tillatelse lov, løyve in
- tillatt lov
- tillegge leggja til, leggja på
- tilløp in
- tilmelde
- tilnærmelse ha
- tilregne leggja skuld på
- tilregnelig
- tilretteleggelse ha
- tilrettevisning refsing
- tilsagn in lovnad ha
- tilsetning ha eller ho
- tilsi tyda på; krevja (kravde)
- tilsikte (et)
- tilskrive
- til overs att(er)
- til pass
- tilpasse måta til
- tilpasning tilmåting
- tilpasningsdyktig
- tilskuer åskodar
- tilskudd tilskot
- tilskynde styra til; støra
- tilskyndelse
- tilslutning
- tilslutte
- tilsnitt svip
- tilspisse
- tilstand stand
- tilstedeværelse nærvera
- tilstrekkelig stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg
- tilstå ganga ved (el. gå -)
- tilståelse ha vedgåing ho
- tilsynelatende etter syne, til synar
- tilta veksa, auka, stiga
- tiltalebeslutning tiltalevedtak
- tjenesteforsømmelse misferd i tenesta
- trafikkforseelse brot på trafikkreglane
- travel annsam, onnug
- tråder (mt. av tråd) træder
- tiltre(de) samtykkja i, godkjenna
- tiltredelse ha samtykkjing, godkjenning
- tiltrekkende lokkande, åtdrøg
- tiltrekkelse ha tillokking, åtdrag
- tiltrekning ha eller ho
- tilvekst (til)vokster
- tilværelse ha
- tinning ha tunnvange ha
- tirre terra
- tirsdag tysdag
- tispe bikkja, hundetik
- titte glytta
- tjene (te) tena
- tjener ha tenar ha
- tjenerskap tenarlyd ha, tenarfolk ho, tenarar ha eller ho
- tjeneste ha tenesta ho
- tjenlig gagnleg
- I. tjære tjøra, bråd
- II. tjøre (tjøre)bræda
- tonefall
- tomme ha (lengdemål) tume ha
- tommelfinger ha tumarsfinger ha, tumalfinger
- torden ha tora ho
- tordne (et) tora (a)
- tort
- tospråklig tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)
- tospråklighet
- trakte trå
- tran lyse in
- tranebær traneber
- tramp in
- trampe trappa
- trapp tropp
- trappetrinn troppestig
- I tre (talord) tri
- II tre treda, trøda, stiga, ganga t- i kraft koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett
- III tre træda
- tredemølle ha eller ho trødemylna ho
- tredje tridje
- tredjedel tridjung
- treenighet ha trieining ho
- treffe (traff) råka (a), hitta t- beslutning gjera vedtak
- treffende råkande , hittande, høvande
- trefning samanstøyt
- treffsikker visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd denne prøven er mer treffsikker denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar treffsikker skytter (prikk)stød skjotar
- trekkfugl flytfugl
- trekke draga, dragsa
- trekkvind vinddrag
- trenge trenga, turva
- trengende trengd
- trengsel trengsla
- treningssenter
- treningsstudio
- trestamme stomn
- trespaltet tribolka, triteiga
- trett trøytt
- tretthet ha trøyttleik ha
- I. trette trætta, kjekla
- II. trette trætta, kiv
- trinn in stig in
- trist leid
- tristhet sorg, tunglynde
- tro ha tru ho
- troende truande
- trofast trufast
- trofasthet truskap
- tromme trumba
- trosbekjennelse truvedkjenning
- trosforandring ha eller ho trudomsskifte in
- trosfrihet ha fri tru ho
- tro-skyldig godtruen
- tross trass el. tråss
- troverdighet truverde
- true (et) truga (a)
- trussel ha trugsmål in
- trygghet tryggleik
- trykk mn (i bok) prent in; (på ei staving) tyngd ho
- trykke (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)
- trykkende trong
- trykkeri in prenteverk in
- trykkfeil ha misprenting ho
- trønderar trønder
- trøndersk trøndsk
- trøst trøyst
- trøstesløs utrøystande
- tue ha eller ho (maur-) tuva ho
- tukte tukta, temja
- tungespiss tungetipp
- tusenbein skòlorm
- tuskhandel varebyte
- tussmørke skuming
- tvangsfullbyrdelse tvangsfullføring
- tvare tvòra
- tveegget tvieggja
- tverrsnitt
- tvespaltet tvikløyvd, tvibolka, tviteiga
- tvetydig
- tvist usemja, strid
- tvungen tvingd, nøydd
- tykk tjukk
- tykkelse ha tjukkleik ha, tjukn ho
- tykne (et) tjukna (a)
- tylle hella i, slå i
- tynnlivet grannliva
- tyngsel tyngsla
- type
- tynn tunn
- tynnhet ha tunnleik ha
- tyr tjor
- tyv ha tjuv ha
- tyveri in steling ho, stuld ho, tjuving ho
- I. tømme taum
- II. tømme tøma
- tømmer timber
- tønne ha eller ho tunna ho
- tørke turka
- tørr turr
- tørre tora
- tørst tyrst
- I. tørste ha torste ha
- II. tørste (et) tyrsta (tyrste)
- tørstedrikk ha torstedrykk ha
- tøs taus; gjentunge
- tøylesløs styrlaus, agelaus
- tøyte flogsa ho, flogs ho/in, lauslyndt kvinna
- tål in tòl in
- tåle (t) tòla (d)
- tåle tòla
- tåpelig
- tåre ha eller ho tår ho
U
- uadskillelig uskiljande
- uaktsom aktlaus
- uaktsomhet aktløysa
- uangripelig urørleg, heilag, upåtakande
- uanmeldt umeld
- uanselig.
- uansett same kva, kor, kven osb., kor som er
- uanstendig usømeleg
- uavbrutt ubroten; i einingi, i eino
- uavhengig ubunden
- ubarmhjertig hjartelaus
- ubebodd folketom
- ubeboelig ubuande, (um land:) ubyggjande
- ubefestet
- ubeføyet uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus
- ubeføyethet grunnløysa
- ubegrenset endelaus
- ubegripelig
- ubehag leida, misliking, usæla ho, uvære in
- ubehagelig leid, vond, utriveleg, usæl
- ubehersket styrlaus
- ubehjelpelig hjelpelaus
- ubekvem
- ubeleilig usæl, uhøv(eleg), leid han kom på et u- tidspunkt
- ubemidlet
- ubendig ustryleg
- ubekjendt ukjend
- ubemerket
- uberegnelig
- uberrettiget urettkomen, utan rett
- uberørt urørd, urøyvd
- ubeseiret utan tap
- ubesatt
- ubesindig
- ubeskjeden ubljug
- ubeskriveleg utruleg
- ubeskyttet
- ubesluttsom
- ubestemmelig
- ubestemt ubunden; uviss
- ubesørgelig ugreidande (post, brev)
- ubesørget ugreidd/-t (post, brev)
- ubetenksom vitlaus
- ubetinget utan vilkòr, vilkòrslaus
- ubetjent umanna, utan tilsyn
- ubetont utyngd
- ubetydelig vesal
- ubevegelig urørleg, fast
- ubevilget uløyvd
- ubevisst. umedvite
- ubevoktet
- ublu ubljug
- ubrukelig ubrukande
- udannet fåkunnug
- udugelig duglaus
- udødelig udaudeleg
- udødelighet udaudleik, udaudelegdom
- uegennyttig
- uendelig endelaus
- uenig usamd
- uenighet usemja ho
- uerfaren urøynd
- uerstattelig umissande, ubøteleg
- uetterrettelig ikkje litande
- ufarlig trygg
- ufattelig
- ufeilbar
- uforbeholden
- uforbederlig
- ufordelaktig ugagnleg
- ufordervet uskjemd
- ufordragelig
- uforenlig usemjande
- uforettet ugjord
- uforfalsket ublanda
- uforferdet uredd
- uforglemmelig ugløymande
- uforholdsmessig. mishøveleg
- uforklarlig
- uforlignelig makelaus
- uformuende.
- ufornuftig uvitug
- ufornøden tarvlaus
- uforsiktig varlaus, uvyrden
- uforskammet skamlaus
- uforskyldt
- uforsonlig
- uforstandig uvitug
- uforstyrret
- uforståelig uskynleg
- uforstått
- uforsvarlig
- uforsørget.
- ufortjent uforskyldt
- ufortrøden trottug
- uforutsett
- ufravikelig ufravikelig lovgivning
- ufremkommeleg ukjøm(d)
- ufruktbar ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi
- ufullstendig
- ufølsom kjenslelaus, hard
- ugrunnet grunnlaus
- ugunst
- ugunstig ugod, ubateleg
- ugyldig ugild
- uhederlig uheiderleg
- uhelbredelig ulækjande
- uheldig uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen
- uhell in uheppa, ulukka ho, ufar, misfall, smeit, vam
- uhensiktmessig
- uhildet
- uholdbar utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)
- I. uhyre ufriske, troll, skræmsl
- II. uhyre adv uhorveleg
- uhyrlig uhorveleg
- uhøflig
- ugjenkallelig
- ugjennomtrengelig
- uimotsigelig
- uimotståelig
- uinnskrenket
- uinntagelig utakande
- uke vika
- ukentlig vikeviss, kvar vika
- uklar uklår
- ukunstlet
- ukvemsord
- ukysk lauslynd(t)
- ukyndig ukunnug
- ulastelig lytelaus (lytefri)
- ulegelig ulækjande
- ulempe ettermun, vanbate
- ulvinne ulva, ulvtik
- ulydig ~
- ulydighet ha ulydnad ha
- ulykke ha eller ho ulukka ho
- ulykksalig usæl
- umandig umannsleg
- umiddelbar beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
- umiddelbarhet nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
- umistelig umissande
- umoden umogen
- umåtelig uhorveleg
- underbestemt mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)
- underbestemthet mangløysing, uræde; løynræde
- underdanig undergjeven
- underflate undersida
- underfull underleg
- underfundig listig, sløg
- undergang
- undergrave
- underholde fostra ; trøya
- underjordisk
- underkaste utsetja for
- underkaste seg bøygja seg
- underkjenne døma ugild, attra
- underkjølt ~ regn jak, vêris, jøklefall
- underkjøpe muta
- underkue
- underlegen underkomen
- underlegenhet ha underkomenskap ha, understoda ho
- underlegge leggja under
- underliv
- underordnet
- underretning upplysing, melding, vitring
- underrette vitra, melda frå
- underskudd underskot
- understøtte stydja, hjelpe
- undersøke (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta
- undersøkelse ha røkjing ho
- undertegne (et) skriva under
- undertiden stundom
- undertrykke (et) trælka (a)
- undertrykkelse trælking ho
- undertrykt trælka
- underveis på vegen
- Underverden
- underverk under
- undervise (t) læra (frå seg)
- undervisning ha eller ho upplæring ho
- undervisningsspråk in upplæringsmål in
- undervurdere
- unektelig audsynt
- unndra draga undan unndra seg ansvar draga seg undan andsvar
- unndragelse ha
- unnfallen etterlåten, fantegod
- unnfallenhet ha
- unnfange avla; koma på
- unfangelse Den ubesmittede unnfangelse Maria unfangelsesdag
- unngjelde bøta
- unngå sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera
- unnlate lata vera
- unnlatelse ha
- unnlatelsessynd ha eller ho
- unnseelig bljug, varlåten
- unnsetning hjelp
- unnskyld! orsaka! (mt. orsake!)
- unnskylde orsaka; bera seg undan, bera fyre – unnskyldning orsaking; fyrebersla («dårlig unnskyldning»)
- unnslå (seg)
- unntak in undantak in
- unntaksvis serhøves
- unnta taka undan, halda undan, sjå burt frå
- unntatt undanteke, minder, so nær som
- unnvike fara undan, ganga undan, røma (frå)
- unnvære vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)
- unnværlig missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)
- unyttig uturvande
- unødig uturvande
- unøyaktig ugrannsam unøyaktighet ugrannsemd
- uomstøtelig
- uomtvistelig unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)
- uoppdragen useda
- uoppfordret ubeden
- uoppmerksom gålaus, gaumlaus, dauvøyrd
- uopprettelig uboteleg
- uorden rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad
- uoverensstemmelse
- uoverkommelig
- uoverskuelig
- uovervinnelig uslåande, uslåeleg
- upartisk rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)
- upasselig
- upassende uhøveleg
- upålitelig
- ur klukka ~ klokka
- uravstemning lagslemrøysting saken skal til uravstemning saki skal til røysting millom lagslemene
- urbefolkning upphavsfolk, frumfolk
- uredelig uærleg
- uregelmessig
- urettferdig urettvis
- urimelig urimeleg
- urinnvåner upphavsbue ha, frumbue ha, -bua ho
- urokkeleg bergfast
- usalig usæl
- usannsynlig ulikleg
- usedelig sedlaus, usedug, usedleg
- usenkelig usøkkjande, usøkkjeleg
- usigelig usegjeleg
- usikker uviss, utrygg
- uskikkelig
- uskyldig skuldlaus
- usling
- uspiselig ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg
- ussel vesal, stakkarsleg, usæl
- ustadig ustød
- ustanselig
- usvekket
- usynkelig usøkkande, usøkkeleg, søkkefri
- usynlig usynleg
- utad utetter
- utakknemlig utakksam
- utallig tallaus
- utarbeide emna til
- utbedre bøta på, vøla
- utbre
- utbredelse
- utdannelse upplæring, utdaning
- ute ~
- utebli ikkje koma, møta; vera burte, vanta
- uteblivelse ha fråvær in
- uteblivelsesdom ha fråværsdom ha (jur.)
- utekkelig utekk
- utelate
- utelukke stengja ute, hindra, sjå burt ifrå Vi kan ikke u- at det vil skje me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda
- utelukkelse ha utestengjing ho
- utenat utanboks
- utenriks utanrik(e)s
- utestående millomverande
- utfall utgang, endelykt, ende, utfall
- utferdige bu
- utfolde
- utfordre bjoda ut
- utforske granska, røkja etter
- utførlig grannsam, djupleg
- utførsel utførsla
- utidig
- utilbørlig usømeleg
- utilfreds unøgd, misnøgd
- utilgjengelig ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg
- utillatelig
- utgangspunkt in utstøde in
- utgave ha eller ho utgåva ho
- utgift ha utlòga ho
- utgjøre
- utgyte hella ut
- uthale drygja, seinka
- utheve merkja ut
- utholde halda ut, herda, tòla, trøyta
- utholdenhet ha trott, herdugskap
- utilstrekkelig for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
- utkåre velja
- utlede
- utledning.
- utlendighet ha utlegd ho
- utlevere lata frå seg
- utlevering
- utløpe ganga ut
- utløpt utliden, dagfallen
- utmatte (et)
- utmattelse ha
- utmerkelse
- utnevnelse utnemning
- utpeke merkja ut, nemna ut
- utpresse
- utrede (et) greida ut (ei sak, ein pasient)
- utredning ha eller ho utgreiding
- utrette gjera, få til
- utruste reida til, bu til
- utrydde rydja ut
- utrekke
- utsagn framsegn, segjing, segn, tala, (mål)
- utseende utsjånad
- utsi segja fram
- utsikt utsyn
- utskeielse
- utskudd
- utslag
- utslette
- utslett utbrot
- utsmykke
- utsolgt utselt
- utsondre skilja ut
- utspring uppkoma, upphav
- utstede gjeva
- utstrekning ha eller ho flatemål, vidd
- utstå halda ut, tola
- utstille syna fram
- utstoppe fylla
- utstyre reida
- utsvevelse
- utsette setja ut; drygja
- utsøkt framifrå
- uttale segja, ljodføra, tala ut
- uttalelse fråsegn
- uttrykkelig tydeleg
- uttalelse fråsegn
- utrettelig trottug
- uttrykk ordlag, ord – gi uttrykk for målbera, bera fram la komme til uttrykk lata koma fram
- uttrykke
- utrøstelig
- utuktig usedeleg
- utvandre flytja ut
- utvekst utvokster
- utvendig utanpå
- utvilsom evelaus
- utvikle dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; - seg veksa (fram), mogna
- utvikling (fram)vokster osb.
- utvortes utvertes
- utøse lata or seg
- utøve øva u-nde makt iverksetjingsmakti
- utånde andast
- utålelig utolleg
- uutførlig ugjerande, ugjerleg
- uutholdelig utoleleg, uuthaldeleg
- uuttømmelig utømeleg
- uunngåelig uavvendeleg
- uunnværlig umissande
- uvennskap uvenskap, uvilje
- uvitende ukunnug
- uvitenhet ukunna, vitløysa
- uvirksom yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus uvirksomhet hiring
- uvisshet uvissa
- uvurderlig
- uvesentlig uviktig
- uærbødig
V
- vadmel vadmål
- vaffel jarnkaka, vaffel, vafla
- vaie blaka, blakra
- vakker væn, fager
- vakle svaga
- valfart
- valg in val in
- valgbar valfør, veljande
- valgdeltagelse ha valframmøte in
- valgforsamling valmøte
- valgkrets valkrins
- valgmulighet ha val in tre valgmuligheter tri val, tri (saker) å velja millom, mange valgmuligheter mykje å velja millom, mange val
- valgspråk in valord in
- vallak
- vann vatn
- vann- vats- (vass-)
- vanndamp eim
- vandel ferd
- vannmangel vatsløysa
- vandre fara, ferdast, flakka
- vandringsmann ferdamann
- vannskrekk vadskjerra, å vera vadskjerr
- vannstand vatsmål, vatshøgd
- vanntett vatstett
- vankelmodig
- vanmakt ørmekt, maktløysa, vanmakt
- vanskjebne vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka
- vanskjøtte vanrøkte, vanskøyta
- vansmekte orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast
- vante vott (vetter)
- vanvidd vitløysa
- vanvittig vitlaus
- vansire lyta
- varetekt vare, vareign, varveitsla
- varig varande
- varighet ha varnad ha, varing ho
- varmtvannsbeholder vatsvarmar, vatshitar
- varmtvannsbereder vatsvarmar, vatshitar
- varsko varsla
- varsom varsam
- varsomhet vare, varsemd
- varulv
- vaskeklut tvoga
- vater(pass)
- vedbli verta verande
- vedde vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela
- veddemål vad, ved(d), vad-/ved(d)set in
- vederfare henda
- vederheftig svaringsfør
- vederheftighet svaringsevne
- vederkvegelse ha kveik ha
- vederlag motgjeld, attergjeld,
- vedkjennelse ha vedkjenning ho
- vedrørende um, når det gjeld
- vederstyggelig ovstygg, ljot vederstyggelighet styggedom, stygge in, styggja ho
- vedgå ganga ved
- vedkjenne seg kannast ved (el. med) vedkjennelse kanning
- vedkomme koma ved, høyra til
- vedlikeholde halda ved lag, hævda
- vedlikeholdelse
- vedrøre sviva um
- vedta taka ved, samtykkja
- vedvare vara, standa, halda seg
- vegre bera seg undan
- Vegvesenet Vegstellet
- veie (et el. d) vega (vog)
- veilede rettleida
- veiledning rettleiding
- vekkelse vekkjing
- veksel skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar
- vekselvis til skiftes, ymist
- veksle skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla
- vekslende skiftande, ymis
- vekst ha vokster ha
- velbehag hugnad
- velbeholden velberga
- velbyrdig velboren
- veldedig velgjerande
- veldedighet ha velgjerd
- veldig veldug, ovleg; sers, ovende
- velklang
- velkomst velkoma, fagning
- vellyd vellæte
- vellyst fysna
- velment
- veloppdragen velseda, godt (upp)seda
- veloppdragenhet ha folkesed (-skikk) ha, velseding, god (upp)seding ho
- velsigne (vel?)signa
- velsmakende
- veltalende ordhag
- veltalenhet ordhegd
- velvilje godvilje
- velge velja
- vemmelig
- vemod
- vendekrets vendekrins
- vendepunkt vendestad, vendemåt
- vennekrets venalag (-e-), veneflokk
- venninne ven, vena
- vennlig vensam, vensamleg, vensken. Med - hilsen med vensam helsing
- vennlighet vensemd
- venstre vinstre
- verden verd ho Verdens beste … Beste … i verdi, ingen verdens ting ingen verdsens (verdeleg) ting
- verdensberømt verdskjend
- verdig
- verdighet ha vyrdnad ha
- verdslig verdsleg
- verft verv
- verge verja
- verke verkja, gjera vondt
- versemål versmål
- vertshus vertshus, gjestehus
- vertskap vert(s)folk
- vesen in skapnad ha; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell brannvesenet brandstellet, sløkkjeverket
- vesensforskjell ha grunnskilnad ha
- vesentlig stor, munaleg, viktug
- Vesten Vesterlandi
- Vesterled vesterveg
- vestlig vesterlendsk, vestleg
- vever
- I. videre komp. vidare
- II. videre adv dessutan, dessmeir v- er det slik dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram sende v- senda fram / inntil v- enn so lenge / gå v- til ganga (so) til / og så v- (osv.) og so burtetter (osb.); serleg, annan uten v- diskusjon utan onnor, serleg dryfting
- viderebefordre senda fram
- viderebefordring framsending
- videregående vidaregangande, vidaregåande,
- videregående skole
- viderverdighet
- vidløftig vidfarande
- vie vigja
- vielse vigsla
- vievann vigslevatn
- I. vifte
- II. vifte
- vikle vinda
- villfarelse villfaring
- villnis uryda, kjørr
- villede vildra
- villedende vildrande
- villelse ørska, villa
- villrede i villrede uviss, rådvill, upprådd, handfallen
- vilt veideskap, veidn, villvara, villdyr
- vilkårlig godtykkjeleg, vilkorleg
- vilkårlighet godtykke, sjølvtykke, eige tykke
- vindpust vinddrag
- vindu vindauga (mt. -augo)
- vindusvisker vindaugsviskar
- vinge vengja, veng
- vinke veifta
- vinranke vinstokk
- vinter vetter
- virke verka
- virkedag vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna
- virkelig røynleg
- virkelighet røynd, røyndom
- virkelighetsfjern røyndefjerr
- virkekrets verkerom
- virkemiddel åtgjerd
- virkning verknad
- virksomhet verksemd
- vissen visen
- visshet vissa
- viske strjuka
- visselig visst, i vissa
- vitebegjærlig forviten
- viten kunne, kunnskap
- vitenskap ha vitskap ha
- vitenskapelig vitskapleg
- vitneforklaring ha eller ho vitneframsegn ho, vitnemål in
- vitnesbyrd vitnemål
- vitterlig kjend, viteleg det er da vitterlig det er då ei kjend sak el. det er då kjent
- vitterlighetsvitne
- vittig morosam, ordhitten (um folk)
- vognspor hjulfar, råk
- voks vaks
- I. vokse veksa
- II. vokse vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)
- voksen vaksen ha, vaksi ho
- voksent vakse in
- vokte vara, varda, vakta, gjæta
- vold ha vald ha
- volde (te) valda
- voldgift ha skilsdom ha, mannloga ho (jur.)
- voldgiftsnemnd skilsdomsnemnd
- voldsom hard
- voldta valdtaka
- voldtekt valdtekt
- vom vomb
- vordende komande. Den - moren mori, skal/skulde verta
- vrak rak
- vralte valtra, vagga
- vrang rang
- vrange ronga, rangsida
- vrangstrupe rangstrupe, ranghals
- vrede vreide
- vrikke (foten) okla yver, tròda yver
- vrimle kry, yrja
- vrimmel kru, yrja
- vrinske kneggja
- vrenge rengja
- vrøvel
- vrøvle
- vugge vogga
- værbitt vêrbarka, vêrbiten
- være vera
- værelse rom,(lite) kove, kleve ha
- væren (til)vera, vering
- værested verestad, værstad
- værhane vindhane
- vågestykke vågespel
- våningshus stovehus, setehus
- vås vas
- våpen våpn el. ~ in
- våpendyktig våpnfør
- våpenhvile ha eller ho våpnkvild el. våpen- ho
Y
- ydmyk audmjuk
- ydmyke. audmykja
- ydmykelse ha audmyking
- ydmykende. audmykjande
- ydmykhet ha audmykt ho
- ynde
- yndest
- yndig
- yndling grum, grumgut, grumgjenta, yndlings- grum-, god-, gull-
- ynkelig stakarsleg
- ypperleg framifrå
- yppig eggjande
- yte yta (ytte)
- ytelse ha yting ho; tilskot
- ytringsfrihet ha ytringsfridom
- ytterst ytst; høgst
- ytterliggående
- ytterlighet
Æ
- ære æra, heidra. ærede rett vyrde rett
- ærbar sømeleg
- ærbødig vyrdsam, vyrdnadsfullt
- ærbødighet ha vyrdnad, vyrdsemd
- ærbødigst vyrdsamt, vyrdnadsfullt
- ærefrykt age
- æresgjest heidersgjest
- æresmedlem in heidersmedlem ha, heiderslagsmann
- æresord
- æresrunde
- æressak æresak
- æresskyld æreskuld
- ærestegn heidersteikn
- ærgjerrig æregirug, æresjuk
- ærgjerrighet ha æregir in, æresykja ho
- ærlighet ha ærlegdom ha
Ø
- I. øde aud, øyden
- II. øde audn, øyda
- III. øde (et) øyda (de)
- ødelegge øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.
- ødeleggelse øydeleggjing
- ødsle (et) øyda (upp) (a)
- øgle ødla
- øk øyk (ein øyk, mange øyker)
- øke auka
- økenavn utnemne
- økning auke
- økt ha eller ho øykt ho
- øm sår, utolug
- ømfintlig var(næm), sår(næm), nærtakande
- I. ønske ynske
- II. ønske ynskja
- ørken øydk, øydemark, sandheid
- ørret aure (aurrid)
- I. øse ausa
- II. øse ausa
- øst aust, auster
- Østen Austerlandi
- Østerrike Austerrike
- østers ostra
- Østersjøen Austersjøen, Øystersjoen
- østlig austerlendsk, austleg
- øyeblikk (augne)blink, -blunk, svip (ì)
- øyensynlig audsynt
- øygruppe
- øvelse ha øving ho
- øvrig annan, onnor, anna øvrige andre / de øvrige dei andre, hine; for øvrig elles
- øvrighet ha
- øye in auga (mt. augo) in
- øye- augne-
- øyeblikk augnebìl i samme - i same stundi, med same, i siste - i siste liten, for -et nett no
- øyebryn in augnebrun ho
- øyemål in augnemål in
- øyensynlig berrsynt, audsynt, openberr
- øyevitne augnevitne
Å
- ådsel ætsl
- åger oker (ò)
- ågerrente okerrenta
- åk ok (ò)
- åndedrett andedrag, andardrag, -drått, anding kunstig ~ andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)
- åndenød ha andenaud ho
- åndsarbeid in
- åndsevne hovud
- åndsfraværelse tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa
- åndsfraværende tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen
- åndsnærværelse
- åndsretning åndsstemna
- åndssvak åndsveik
- åndsvek åndsveik
- åndsverk in
- åpen open. -t spørsmål uløyst spursmål. Holde -t vera uppe. - dør ulæst, opi dør. - dør opi dør (ikkje attlaten). under - himmel under berr himmel
- åpenbar audsynt, berrsynt, uduld
- åpenbare. openberra, byrta; opendaga ~ seg syna seg, verta synleg
- åpenbaring ha openberring ho
- åpenhet ha openskap ha; ope samfund, ope ordskifte osb.
- åpenhjertig open, framtalande, framburdsam
- åpenlys berrsynt, audsynt, uduld, openberr
- I. åre år ho, pl. -ar (el. -er?) (båt-)
- II. åre åder/år ho, pl. -er el. -ar (blod-)
- årebetennelse ha
- åreforkalka adj
- åremål in årmål in
- århundre in hundradår in
- årlig årviss
- årtusen in tusundår in
- årtiende in tiår in
- årsak grunn(lag), upphav
- årsakssammenheng årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng
- årsberetning ha eller ho årsmelding ho
- årskull in årslag
- årvåken vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug
- årvåkenhet vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans
- åstedsbefaring synfaring på åstaden
- åstedsundersøkelse åstadsgransking
- åtsel ætsl