Nokre ord um namnet paa landet vaart - Endringshistorikk

https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?action=history&feed=atom&title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart Nokre ord um namnet paa landet vaart - Endringshistorikk 2026-05-05T18:44:35Z Endringshistorikk for denne sida på wikien MediaWiki 1.41.0 https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6752&oldid=prev Eiliv på 19. desember 2022 kl. 03:49 2022-12-19T03:49:21Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 19. desember 2022 kl. 03:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l77">Line 77:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 77:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{ls|''nɒrj''}}, Soknedalen (S. Trdh.).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{ls|''nɒrj''}}, Soknedalen (S. Trdh.).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = {{ls|ɐ}}). Tonelaget er <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skiftane</del>, snart tvostavings, snart einstavings.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = {{ls|ɐ}}). Tonelaget er <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skiftande</ins>, snart tvostavings, snart einstavings.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Paa Færøyarne skriv dei {{mr|Noregi}} ({{ls|''noərejı''}}) i folkevisorne, gen. {{mr|Noregis}} og {{mr|Noregs}}; men jamnaste namnet er {{mr|Norra}}. Liksom i sjølve Norig er ordet ogso der inkjekynsord; i gamle dagar var det mannkynsord (som {{mr|vegr}}).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Paa Færøyarne skriv dei {{mr|Noregi}} ({{ls|''noərejı''}}) i folkevisorne, gen. {{mr|Noregis}} og {{mr|Noregs}}; men jamnaste namnet er {{mr|Norra}}. Liksom i sjølve Norig er ordet ogso der inkjekynsord; i gamle dagar var det mannkynsord (som {{mr|vegr}}).</div></td></tr> </table>

Eiliv https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6674&oldid=prev Eiliv på 18. august 2022 kl. 16:06 2022-08-18T16:06:56Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 18. august 2022 kl. 16:06</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l55">Line 55:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 55:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I dei maalføri som fra{{sic}} gamall tid ikkje hadde ljodsamhøve (eller vokalharmoni) millom rotvokalen i ordet og endingi, men berre hadde ''i'' og ''u'' (umfram ''a'') i endingar, maatte ''Noregr'' snart verta ''Norigr''. Soleis serlegt i sume bygder i Krisitanssands bispedøme. Sameleis kunde det gaa i dei bygder der endingane ''e'' og ''i'' vart utjamnat til ''i''. Soleis til eks. Inderøy i Nordtrøndelag. Naar dativsformi vart uttala med palatal ''g,'' (''gj'', ''j''), vilde detta kunna gjera endingi ''e'' til ''i'' ogso andre stader: ''Noreg''(''j'')''i''. Men ''Noregi'' vilde i maalføre med tilstemna til ljodjamning av vokalar lett verta ''Norigi'', som igjen kunde skapan ein nominativ ''Norigr''. Hertil kunde ogso hjelpa tanken paa ordet ''rike'' og tiljamning etter andre kjende landsnamn: ''Sverike'', ''Frankrike''. Ymse vegar førde soleis til ''Norig''. Sume maalføre kunde gaa andre vegar og samandraga ''Norige'' eller ''Noregi'' til ''Norje'' eller ''Norji'' (skrive ''Norge'')<ref>I sume trøndske maalføre kunde ogso formi ''Norje'' verta ''Norri'', liksom gardsnamnet ''Berje'' (skrive ''Berge'') hev vorte ''Berri''.</ref>. Desse dativformer kunde som fleire andre verta bruka som nominativ med ny bøygning i genitiv ''Noriges,'' ''Noregis,'' ''Norjes''.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I dei maalføri som fra{{sic}} gamall tid ikkje hadde ljodsamhøve (eller vokalharmoni) millom rotvokalen i ordet og endingi, men berre hadde ''i'' og ''u'' (umfram ''a'') i endingar, maatte ''Noregr'' snart verta ''Norigr''. Soleis serlegt i sume bygder i Krisitanssands bispedøme. Sameleis kunde det gaa i dei bygder der endingane ''e'' og ''i'' vart utjamnat til ''i''. Soleis til eks. Inderøy i Nordtrøndelag. Naar dativsformi vart uttala med palatal ''g,'' (''gj'', ''j''), vilde detta kunna gjera endingi ''e'' til ''i'' ogso andre stader: ''Noreg''(''j'')''i''. Men ''Noregi'' vilde i maalføre med tilstemna til ljodjamning av vokalar lett verta ''Norigi'', som igjen kunde skapan ein nominativ ''Norigr''. Hertil kunde ogso hjelpa tanken paa ordet ''rike'' og tiljamning etter andre kjende landsnamn: ''Sverike'', ''Frankrike''. Ymse vegar førde soleis til ''Norig''. Sume maalføre kunde gaa andre vegar og samandraga ''Norige'' eller ''Noregi'' til ''Norje'' eller ''Norji'' (skrive ''Norge'')<ref>I sume trøndske maalføre kunde ogso formi ''Norje'' verta ''Norri'', liksom gardsnamnet ''Berje'' (skrive ''Berge'') hev vorte ''Berri''.</ref>. Desse dativformer kunde som fleire andre verta bruka som nominativ med ny bøygning i genitiv ''Noriges,'' ''Noregis,'' ''Norjes''.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dei gamle norske kongebrev hev ''Noregr'' (oftadt i gen. eller dat. ''Noregs'', ''Noreghs'', ''Noreghe'' ofl.) med ''e''-ljod i andre stavingi som den einaste from fram til 1370. Ogso i andre brev og skrifter er ''Noregr'' det vanlege i denne tidi; men me finn no og daa andre former, soleis i eit brev fraa Tunsberg 1332: ''Norighi'' (dat.); fraa Undal (Agder) 1364: ''Norigs'' (gen.). I 1383 vert det i eit kongebrev skrive ''Norges''. Sidan skifter desse former, og nye smaabrigde kjem til. Men ''Noregr'' held seg i kongebrevi til 1449, og fyrst i dei danske kongebrevi etter 1451 vert ''Norge'' (gen. ''Norgis,'' ''Norgys'' ofl.) det vanlege. Etter di dei endaa i fyrstningi av det 16de hundr. ogso skreiv ''Norgie'' (1517), ''Nories'' (gen. 1527, Olav erkebisp), ''Norgiess'' (1533), maa ''Norge'' i den tid berre ha vore ein skrivemaate for ''Norje'' (den samandregne <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fat</del>. ''Nor''(''e'')''ge'').</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dei gamle norske kongebrev hev ''Noregr'' (oftadt i gen. eller dat. ''Noregs'', ''Noreghs'', ''Noreghe'' ofl.) med ''e''-ljod i andre stavingi som den einaste from fram til 1370. Ogso i andre brev og skrifter er ''Noregr'' det vanlege i denne tidi; men me finn no og daa andre former, soleis i eit brev fraa Tunsberg 1332: ''Norighi'' (dat.); fraa Undal (Agder) 1364: ''Norigs'' (gen.). I 1383 vert det i eit kongebrev skrive ''Norges''. Sidan skifter desse former, og nye smaabrigde kjem til. Men ''Noregr'' held seg i kongebrevi til 1449, og fyrst i dei danske kongebrevi etter 1451 vert ''Norge'' (gen. ''Norgis,'' ''Norgys'' ofl.) det vanlege. Etter di dei endaa i fyrstningi av det 16de hundr. ogso skreiv ''Norgie'' (1517), ''Nories'' (gen. 1527, Olav erkebisp), ''Norgiess'' (1533), maa ''Norge'' i den tid berre ha vore ein skrivemaate for ''Norje'' (den samandregne <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dat</ins>. ''Nor''(''e'')''ge'').</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse:</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter dei upplysingar eg hev kunna faa um uttalen av landsnamnet no, er formerne desse:</div></td></tr> </table>

Eiliv https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6673&oldid=prev Eiliv på 18. august 2022 kl. 15:51 2022-08-18T15:51:44Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 18. august 2022 kl. 15:51</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l79">Line 79:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 79:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = {{ls|ɐ}}). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = {{ls|ɐ}}). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Paa Færøyarne <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skiv </del>dei {{mr|Noregi}} ({{ls|''noərejı''}}) i folkevisorne, gen. {{mr|Noregis}} og {{mr|Noregs}}; men jamnaste namnet er {{mr|Norra}}. Liksom i sjølve Norig er ordet ogso der inkjekynsord; i gamle dagar var det mannkynsord (som {{mr|vegr}}).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Paa Færøyarne <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">skriv </ins>dei {{mr|Noregi}} ({{ls|''noərejı''}}) i folkevisorne, gen. {{mr|Noregis}} og {{mr|Noregs}}; men jamnaste namnet er {{mr|Norra}}. Liksom i sjølve Norig er ordet ogso der inkjekynsord; i gamle dagar var det mannkynsord (som {{mr|vegr}}).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alle desse former hev sitt upphav fraa ''Noregr'' eller sideformi i det 14de hundr. ''Norigr''. Den fyrste av dei uppførde former, ''Nårre'', skal vera ikkje so lite i bruk i bygderne umkring Kristianiafjorden. Formi fell nær saman med uttalen av ''Norge'' i Danmark, so mange trur ho er dansk; men etter alt aa døma er det visseleg ei norsk form, og det endaa den eldste i det stykke at ho hev halde uppe det gamle ljodsamhøve og hev ''e'' i andre stavingi. Eg held ''Nårre'' for det gamle Noreg med burtfallen ''g''. Som ein ser hev ''g'' falle burt mange stader ogso i formi ''Norig'', so det hev vorte ''Nori'', ''Nåri'' o. s. fr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alle desse former hev sitt upphav fraa ''Noregr'' eller sideformi i det 14de hundr. ''Norigr''. Den fyrste av dei uppførde former, ''Nårre'', skal vera ikkje so lite i bruk i bygderne umkring Kristianiafjorden. Formi fell nær saman med uttalen av ''Norge'' i Danmark, so mange trur ho er dansk; men etter alt aa døma er det visseleg ei norsk form, og det endaa den eldste i det stykke at ho hev halde uppe det gamle ljodsamhøve og hev ''e'' i andre stavingi. Eg held ''Nårre'' for det gamle Noreg med burtfallen ''g''. Som ein ser hev ''g'' falle burt mange stader ogso i formi ''Norig'', so det hev vorte ''Nori'', ''Nåri'' o. s. fr.</div></td></tr> </table>

Eiliv https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6215&oldid=prev Eiliv på 26. mars 2022 kl. 19:17 2022-03-26T19:17:45Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 26. mars 2022 kl. 19:17</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l79">Line 79:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 79:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = {{ls|ɐ}}). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = {{ls|ɐ}}). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Paa Færøyarne skiv dei {{mr|Noregi}} ({{ls|''noərejı''}}) i folkevisorne, gen. {{mr|Noregis}} og {{mr|Noregs}}; men jamnaste namnet er {{mr|Norra}}. Liksom i sjølve Norig er ordet ogso der inkjekynsord; i gamle dagar var det mannkynsord (som {{mr|vegr}}.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Paa Færøyarne skiv dei {{mr|Noregi}} ({{ls|''noərejı''}}) i folkevisorne, gen. {{mr|Noregis}} og {{mr|Noregs}}; men jamnaste namnet er {{mr|Norra}}. Liksom i sjølve Norig er ordet ogso der inkjekynsord; i gamle dagar var det mannkynsord (som {{mr|vegr}}<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">)</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alle desse former hev sitt upphav fraa ''Noregr'' eller sideformi i det 14de hundr. ''Norigr''. Den fyrste av dei uppførde former, ''Nårre'', skal vera ikkje so lite i bruk i bygderne umkring Kristianiafjorden. Formi fell nær saman med uttalen av ''Norge'' i Danmark, so mange trur ho er dansk; men etter alt aa døma er det visseleg ei norsk form, og det endaa den eldste i det stykke at ho hev halde uppe det gamle ljodsamhøve og hev ''e'' i andre stavingi. Eg held ''Nårre'' for det gamle Noreg med burtfallen ''g''. Som ein ser hev ''g'' falle burt mange stader ogso i formi ''Norig'', so det hev vorte ''Nori'', ''Nåri'' o. s. fr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alle desse former hev sitt upphav fraa ''Noregr'' eller sideformi i det 14de hundr. ''Norigr''. Den fyrste av dei uppførde former, ''Nårre'', skal vera ikkje so lite i bruk i bygderne umkring Kristianiafjorden. Formi fell nær saman med uttalen av ''Norge'' i Danmark, so mange trur ho er dansk; men etter alt aa døma er det visseleg ei norsk form, og det endaa den eldste i det stykke at ho hev halde uppe det gamle ljodsamhøve og hev ''e'' i andre stavingi. Eg held ''Nårre'' for det gamle Noreg med burtfallen ''g''. Som ein ser hev ''g'' falle burt mange stader ogso i formi ''Norig'', so det hev vorte ''Nori'', ''Nåri'' o. s. fr.</div></td></tr> </table>

Eiliv https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6214&oldid=prev Eiliv på 26. mars 2022 kl. 19:17 2022-03-26T19:17:00Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 26. mars 2022 kl. 19:17</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l79">Line 79:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 79:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = {{ls|ɐ}}). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume stader lamm fleire former vera i bruk. Fraa Orkedalen er soleis uppgjeve: Norri, Norje, Norj (o vel oftast = {{ls|ɐ}}). Tonelaget er skiftane, snart tvostavings, snart einstavings.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Paa Færøyarne skiv dei {{mr|Noregi}} ({{ls|''noərejı'') i folkevisorne, gen. {{mr|Noregis}} og {{mr|Noregs}}; men jamnaste namnet er {{mr|Norra}}. Liksom i sjølve Norig er ordet ogso der inkjekynsord; i gamle dagar var det mannkynsord (som {{mr|vegr}}.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Paa Færøyarne skiv dei {{mr|Noregi}} ({{ls|''noərejı''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins>) i folkevisorne, gen. {{mr|Noregis}} og {{mr|Noregs}}; men jamnaste namnet er {{mr|Norra}}. Liksom i sjølve Norig er ordet ogso der inkjekynsord; i gamle dagar var det mannkynsord (som {{mr|vegr}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alle desse former hev sitt upphav fraa ''Noregr'' eller sideformi i det 14de hundr. ''Norigr''. Den fyrste av dei uppførde former, ''Nårre'', skal vera ikkje so lite i bruk i bygderne umkring Kristianiafjorden. Formi fell nær saman med uttalen av ''Norge'' i Danmark, so mange trur ho er dansk; men etter alt aa døma er det visseleg ei norsk form, og det endaa den eldste i det stykke at ho hev halde uppe det gamle ljodsamhøve og hev ''e'' i andre stavingi. Eg held ''Nårre'' for det gamle Noreg med burtfallen ''g''. Som ein ser hev ''g'' falle burt mange stader ogso i formi ''Norig'', so det hev vorte ''Nori'', ''Nåri'' o. s. fr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alle desse former hev sitt upphav fraa ''Noregr'' eller sideformi i det 14de hundr. ''Norigr''. Den fyrste av dei uppførde former, ''Nårre'', skal vera ikkje so lite i bruk i bygderne umkring Kristianiafjorden. Formi fell nær saman med uttalen av ''Norge'' i Danmark, so mange trur ho er dansk; men etter alt aa døma er det visseleg ei norsk form, og det endaa den eldste i det stykke at ho hev halde uppe det gamle ljodsamhøve og hev ''e'' i andre stavingi. Eg held ''Nårre'' for det gamle Noreg med burtfallen ''g''. Som ein ser hev ''g'' falle burt mange stader ogso i formi ''Norig'', so det hev vorte ''Nori'', ''Nåri'' o. s. fr.</div></td></tr> </table>

Eiliv https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6212&oldid=prev Eiliv på 26. mars 2022 kl. 18:51 2022-03-26T18:51:20Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 26. mars 2022 kl. 18:51</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l37">Line 37:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 37:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den tolkning av namnet Norig som her er gjevi, er — etter det eg veit — den vanlege, og etter min meining heller tvillaus. Likevel er der ogso andre meiningar um dette<ref>I ei gamal-norsk segn vert det sagt at Noregr er kalla so etter ''Nor'', ein kongeson fraa Finnland, som i lag med broderen Gor la under seg dette landet. So urimeleg denne utleggjingi er, synest ho likevel vera ein vitnesburd um at det gamle umgrip, den upphavlege tydning av landsnamnet — nord-vegen — alt i gamal-norsk tid hev vore uttrengt or tanken av det nye umgrip — landet Norig —, allvisst sume stader.</ref>.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den tolkning av namnet Norig som her er gjevi, er — etter det eg veit — den vanlege, og etter min meining heller tvillaus. Likevel er der ogso andre meiningar um dette<ref>I ei gamal-norsk segn vert det sagt at Noregr er kalla so etter ''Nor'', ein kongeson fraa Finnland, som i lag med broderen Gor la under seg dette landet. So urimeleg denne utleggjingi er, synest ho likevel vera ein vitnesburd um at det gamle umgrip, den upphavlege tydning av landsnamnet — nord-vegen — alt i gamal-norsk tid hev vore uttrengt or tanken av det nye umgrip — landet Norig —, allvisst sume stader.</ref>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1847 hev student Nils H. Trønnes skrive ei utgreiding i Langes Norsk tidsskrift um namnet paa landet og folket. Han meiner at ''Nor-'' i landsnamnet ikkje kann vera ''norð-''; hadde det vore ''norð-'' maatte dette no paa Austlandet ha vorte {{ls|''nōł̣-''}} og landet hadde heitt <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{ls|</del>''Nōł̣eɡ''<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</del>, men det heiter <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{ls|</del>''Nørje''<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</del>. Han segjer at han aldri hev sét noko ''Norðvegr'' bruka for ''Noregr''. So set han ''Nor-'' i samanheng med det norske ord {{ls|''nōr''}} n. sund, eller elvgrein, helst fraa eit vatn ut i ei større elv), og meiner at namnet ''Norvegr'' eigenleg tyder „sundlandet“ eller landet med dei tronge fjordar og vatn.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1847 hev student Nils H. Trønnes skrive ei utgreiding i Langes Norsk tidsskrift um namnet paa landet og folket. Han meiner at ''Nor-'' i landsnamnet ikkje kann vera ''norð-''; hadde det vore ''norð-'' maatte dette no paa Austlandet ha vorte {{ls|''nōł̣-''}} og landet hadde heitt ''Nōł̣eɡ'', men det heiter ''Nørje''. Han segjer at han aldri hev sét noko ''Norðvegr'' bruka for ''Noregr''. So set han ''Nor-'' i samanheng med det norske ord {{ls|''nōr''}} n. sund, eller elvgrein, helst fraa eit vatn ut i ei større elv), og meiner at namnet ''Norvegr'' eigenleg tyder „sundlandet“ eller landet med dei tronge fjordar og vatn.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Um dette er aa segja at me finn formi ''north'' (ɔ: ''norð'') i fyrste leden av namnet hjaa framande bokskrivarar i den tidi, daa me lyt tru at ''ð'' livde i ordet, ja endaa hjaa Adam fraa Bremen. Naar me i gamal-norsk ikkje finn ''ð'' i dette høvet, er det fordi denne konsonanten hadde kvorve burt i landsnamnet den gongen dei tok til aa skriva gamal-norsk; og med di han er burte alt i gamal-norsk, kann me heller ikkje venta aa finna honom att i dette ordet saman med ''ð'' (''rð'') som {{ls|''ł̣-''}} i nynorsk. Dette motlegget hadde soleis ikkje stor vegt.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Um dette er aa segja at me finn formi ''north'' (ɔ: ''norð'') i fyrste leden av namnet hjaa framande bokskrivarar i den tidi, daa me lyt tru at ''ð'' livde i ordet, ja endaa hjaa Adam fraa Bremen. Naar me i gamal-norsk ikkje finn ''ð'' i dette høvet, er det fordi denne konsonanten hadde kvorve burt i landsnamnet den gongen dei tok til aa skriva gamal-norsk; og med di han er burte alt i gamal-norsk, kann me heller ikkje venta aa finna honom att i dette ordet saman med ''ð'' (''rð'') som {{ls|''ł̣-''}} i nynorsk. Dette motlegget hadde soleis ikkje stor vegt.</div></td></tr> </table>

Eiliv https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6211&oldid=prev Eiliv på 26. mars 2022 kl. 18:50 2022-03-26T18:50:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 26. mars 2022 kl. 18:50</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l37">Line 37:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 37:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den tolkning av namnet Norig som her er gjevi, er — etter det eg veit — den vanlege, og etter min meining heller tvillaus. Likevel er der ogso andre meiningar um dette<ref>I ei gamal-norsk segn vert det sagt at Noregr er kalla so etter ''Nor'', ein kongeson fraa Finnland, som i lag med broderen Gor la under seg dette landet. So urimeleg denne utleggjingi er, synest ho likevel vera ein vitnesburd um at det gamle umgrip, den upphavlege tydning av landsnamnet — nord-vegen — alt i gamal-norsk tid hev vore uttrengt or tanken av det nye umgrip — landet Norig —, allvisst sume stader.</ref>.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den tolkning av namnet Norig som her er gjevi, er — etter det eg veit — den vanlege, og etter min meining heller tvillaus. Likevel er der ogso andre meiningar um dette<ref>I ei gamal-norsk segn vert det sagt at Noregr er kalla so etter ''Nor'', ein kongeson fraa Finnland, som i lag med broderen Gor la under seg dette landet. So urimeleg denne utleggjingi er, synest ho likevel vera ein vitnesburd um at det gamle umgrip, den upphavlege tydning av landsnamnet — nord-vegen — alt i gamal-norsk tid hev vore uttrengt or tanken av det nye umgrip — landet Norig —, allvisst sume stader.</ref>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1847 hev student Nils H. Trønnes skrive ei utgreiding i Langes Norsk tidsskrift um namnet paa landet og folket. Han meiner at ''Nor-'' i landsnamnet ikkje kann vera ''norð-''; hadde det vore ''norð-'' maatte dette no paa Austlandet ha vorte {{ls|''nōł̣-''}} og landet hadde heitt {{ls|''Nōł̣eɡ''}}, men det heiter ''Nørje''. Han segjer at han aldri hev sét noko ''Norðvegr'' bruka for ''Noregr''. So set han ''Nor-'' i samanheng med det norske ord {{ls|''nōr''}} n. sund, eller elvgrein, helst fraa eit vatn ut i ei større elv), og meiner at namnet ''Norvegr'' eigenleg tyder „sundlandet“ eller landet med dei tronge fjordar og vatn.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1847 hev student Nils H. Trønnes skrive ei utgreiding i Langes Norsk tidsskrift um namnet paa landet og folket. Han meiner at ''Nor-'' i landsnamnet ikkje kann vera ''norð-''; hadde det vore ''norð-'' maatte dette no paa Austlandet ha vorte {{ls|''nōł̣-''}} og landet hadde heitt {{ls|''Nōł̣eɡ''}}, men det heiter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{ls|</ins>''Nørje''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins>. Han segjer at han aldri hev sét noko ''Norðvegr'' bruka for ''Noregr''. So set han ''Nor-'' i samanheng med det norske ord {{ls|''nōr''}} n. sund, eller elvgrein, helst fraa eit vatn ut i ei større elv), og meiner at namnet ''Norvegr'' eigenleg tyder „sundlandet“ eller landet med dei tronge fjordar og vatn.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Um dette er aa segja at me finn formi ''north'' (ɔ: ''norð'') i fyrste leden av namnet hjaa framande bokskrivarar i den tidi, daa me lyt tru at ''ð'' livde i ordet, ja endaa hjaa Adam fraa Bremen. Naar me i gamal-norsk ikkje finn ''ð'' i dette høvet, er det fordi denne konsonanten hadde kvorve burt i landsnamnet den gongen dei tok til aa skriva gamal-norsk; og med di han er burte alt i gamal-norsk, kann me heller ikkje venta aa finna honom att i dette ordet saman med ''ð'' (''rð'') som {{ls|''ł̣-''}} i nynorsk. Dette motlegget hadde soleis ikkje stor vegt.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Um dette er aa segja at me finn formi ''north'' (ɔ: ''norð'') i fyrste leden av namnet hjaa framande bokskrivarar i den tidi, daa me lyt tru at ''ð'' livde i ordet, ja endaa hjaa Adam fraa Bremen. Naar me i gamal-norsk ikkje finn ''ð'' i dette høvet, er det fordi denne konsonanten hadde kvorve burt i landsnamnet den gongen dei tok til aa skriva gamal-norsk; og med di han er burte alt i gamal-norsk, kann me heller ikkje venta aa finna honom att i dette ordet saman med ''ð'' (''rð'') som {{ls|''ł̣-''}} i nynorsk. Dette motlegget hadde soleis ikkje stor vegt.</div></td></tr> </table>

Eiliv https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6210&oldid=prev Eiliv på 26. mars 2022 kl. 18:49 2022-03-26T18:49:23Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 26. mars 2022 kl. 18:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l29">Line 29:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 29:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>ɔ: Neres slegtning (norni) kasta ei fester aat Norderlandi, og baud at ho skulde halda alltid. I gamal-engelsk finn me „on norþwegas“ (ɔ: veg imot nord), umfram ''Norðweg''(''e''), og sidan ''Norweg'' (ny-eng. ''Norway'') og ''Norwegas'' (dativ fleirtal ''Norwegum'') som namn paa Norig.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>ɔ: Neres slegtning (norni) kasta ei fester aat Norderlandi, og baud at ho skulde halda alltid. I gamal-engelsk finn me „on norþwegas“ (ɔ: veg imot nord), umfram ''Norðweg''(''e''), og sidan ''Norweg'' (ny-eng. ''Norway'') og ''Norwegas'' (dativ fleirtal ''Norwegum'') som namn paa Norig.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det upphavlege ''Norð-vegr'' maa ha burtkasta ''r'' etter ''ð'' og framfor ''v'' alt i det 9de hundr.; av den nye formi ''Norðvegr'' kjem daa det gamal-engelske namn, og dei eldste latinske tilmaatingar — helst av dativ ''Northwegi'' med den vanlege latisnke ending ''a'': ''Northwegia'', som ogso ''Scandinavia'', ''Germania'' ofl. hev. Burtfallet av ''r'' i ''<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">norðrææ </del>er regel i gamal-norsk, naar ordet er fyrste samansetningslet i eit stadnamn; soleis ''Norðland,'' ''Nordnes,'' ''Nordhwiidhom'' (no skrive ''Nordvi'', gard i Stange paa Heidmark).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det upphavlege ''Norð-vegr'' maa ha burtkasta ''r'' etter ''ð'' og framfor ''v'' alt i det 9de hundr.; av den nye formi ''Norðvegr'' kjem daa det gamal-engelske namn, og dei eldste latinske tilmaatingar — helst av dativ ''Northwegi'' med den vanlege latisnke ending ''a'': ''Northwegia'', som ogso ''Scandinavia'', ''Germania'' ofl. hev. Burtfallet av ''r'' i ''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">norðr'' </ins>er regel i gamal-norsk, naar ordet er fyrste samansetningslet i eit stadnamn; soleis ''Norðland,'' ''Nordnes,'' ''Nordhwiidhom'' (no skrive ''Nordvi'', gard i Stange paa Heidmark).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norðvegr'' hev ''ð'' falle burt venteleg i det 10de hundr., so namnet vart ''Norvegr'' (ogso ''Nórvegr''), og dette hev alt fyre 1200 mange stader vorte ''Noregr'' (ogso ''Nóregr''). Grunnen til burtfallet av ''ð'' kann vera at han stod millom tvo konsonantar (samanlikna: ''norðrǿnn'', gamal-høgtysk ''nordrôni'', som vart til ''nórrønn''); og grunnen til burtfallet av ''v'' kann vera at ordet hev fenge sterkt ljodtrykk paa fyrste stavingi, og at folk ikkje lenger la den upphavlege tydning inn i ordet, men berre hadde i tanken landet som det var namn paa; kann ogso henda at ''v'' i denne samansetningi mange stader hev havt bilabial uttale (vore uttala med baae lippor). Kor det er hev ordet gjenge same veg som ''þann veg'' (paa den maate), ''huęrn veg'' (paa kva maate) ofl. som vart til ''þanneg'' (soleis) og ''huęrneg'' (korleis). Paa Island tykkjest formi ''Norvegr'' ha fest seg best, med di det baade er namnet i dei aller eldste skrifter og synest vera det vanlegaste no (''Norvegur'')<ref>Soleis hjaa Dr. Ludv. Larsson: Ordförraadet i de älsta islänska handskrifterna; K- Gíslason: Dönsk orðabók, 1851; G. T. Zoëga: Ensk-íslenzk orðabók, 1896; Ingerslevs landkunna, umsett av H. Kr. Friðriksson ofl. Like vel vert det ogso skrive ''Noregur'' paa islandsk.</ref>. Me finn ogso i norske fastlandsskrifter formi med ''v'', men sjeldan, soleis ''Norweghs'' i eit brev fraa Aas paa Follo 1357<ref>Diplomatarium Norvegicum I. no. 350.</ref>.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I ''Norðvegr'' hev ''ð'' falle burt venteleg i det 10de hundr., so namnet vart ''Norvegr'' (ogso ''Nórvegr''), og dette hev alt fyre 1200 mange stader vorte ''Noregr'' (ogso ''Nóregr''). Grunnen til burtfallet av ''ð'' kann vera at han stod millom tvo konsonantar (samanlikna: ''norðrǿnn'', gamal-høgtysk ''nordrôni'', som vart til ''nórrønn''); og grunnen til burtfallet av ''v'' kann vera at ordet hev fenge sterkt ljodtrykk paa fyrste stavingi, og at folk ikkje lenger la den upphavlege tydning inn i ordet, men berre hadde i tanken landet som det var namn paa; kann ogso henda at ''v'' i denne samansetningi mange stader hev havt bilabial uttale (vore uttala med baae lippor). Kor det er hev ordet gjenge same veg som ''þann veg'' (paa den maate), ''huęrn veg'' (paa kva maate) ofl. som vart til ''þanneg'' (soleis) og ''huęrneg'' (korleis). Paa Island tykkjest formi ''Norvegr'' ha fest seg best, med di det baade er namnet i dei aller eldste skrifter og synest vera det vanlegaste no (''Norvegur'')<ref>Soleis hjaa Dr. Ludv. Larsson: Ordförraadet i de älsta islänska handskrifterna; K- Gíslason: Dönsk orðabók, 1851; G. T. Zoëga: Ensk-íslenzk orðabók, 1896; Ingerslevs landkunna, umsett av H. Kr. Friðriksson ofl. Like vel vert det ogso skrive ''Noregur'' paa islandsk.</ref>. Me finn ogso i norske fastlandsskrifter formi med ''v'', men sjeldan, soleis ''Norweghs'' i eit brev fraa Aas paa Follo 1357<ref>Diplomatarium Norvegicum I. no. 350.</ref>.</div></td></tr> </table>

Eiliv https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6209&oldid=prev Eiliv på 26. mars 2022 kl. 18:46 2022-03-26T18:46:52Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 26. mars 2022 kl. 18:46</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l84">Line 84:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 84:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Uttalen ''Nårge'' som er den aalmenne i dei fleste byar og ikkje so lite bruka i mange bygder, helst i Bergens bispedøme, ofte jamsides med ei av dei fyrrnemnde former, er beintfram uttale av det skrivne ''Norge''.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Uttalen ''Nårge'' som er den aalmenne i dei fleste byar og ikkje so lite bruka i mange bygder, helst i Bergens bispedøme, ofte jamsides med ei av dei fyrrnemnde former, er beintfram uttale av det skrivne ''Norge''.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">----</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Innlesne teigar]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Innlesne teigar]]</div></td></tr> </table>

Eiliv https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Nokre_ord_um_namnet_paa_landet_vaart&diff=6208&oldid=prev Eiliv på 26. mars 2022 kl. 17:25 2022-03-26T17:25:13Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nn"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre versjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Versjonen frå 26. mars 2022 kl. 17:25</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Line 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Line 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kor gamalt namnet paa landet vaart er, finn me ingen stad upplysing um.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kor gamalt namnet paa landet vaart er, finn me ingen stad upplysing um.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume hev meint aa finna namnet {{mr|Norig}} so langt att i tidi som hjaa den namngjetne lærde romar Plinus. Han livde i det fyrste hundradaaret etter Kristus, og hev skrive mykje um folk og land som laag langt undan fedrelandet hans<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sic}}</del>. Soleis reknar han ogso upp namn paa nokre øyar som skulde liggja her langt nord, og millom deim ei stor øy, som etter ei handskrift fraa kringum 1100 skulde heita ''Nerigon'' (eller i nom. ''Nerigos?''). Men etter som eldre handskrifter av Plinus — fraa det 9de og 10de hundr. — paa denne same staden ikkje hev ''Nerigon'', men ''Berricen''<ref>Plinus: Naturalis historia. D. Detlefsen. Berolini MDCCCLXVI, I, sid. 189.</ref>, er det rimlegast aa tru at ''nerigon'' er misskrift, og denne formi kjem soleis utanfor umrøda her.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sume hev meint aa finna namnet {{mr|Norig}} so langt att i tidi som hjaa den namngjetne lærde romar Plinus. Han livde i det fyrste hundradaaret etter Kristus, og hev skrive mykje um folk og land som laag langt undan fedrelandet hans. Soleis reknar han ogso upp namn paa nokre øyar som skulde liggja her langt nord, og millom deim ei stor øy, som etter ei handskrift fraa kringum 1100 skulde heita ''Nerigon'' (eller i nom. ''Nerigos?''). Men etter som eldre handskrifter av Plinus — fraa det 9de og 10de hundr. — paa denne same staden ikkje hev ''Nerigon'', men ''Berricen''<ref>Plinus: Naturalis historia. D. Detlefsen. Berolini MDCCCLXVI, I, sid. 189.</ref>, er det rimlegast aa tru at ''nerigon'' er misskrift, og denne formi kjem soleis utanfor umrøda her.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det er ikkje fyrr enn i det 9de hundr. at me raakar paa dei eldste former for namnet paa landet vaart no. Og daa fyrst hjaa framande bokskrivarar. Soleis i den gamal-engelske fraasegni um nordmannen Ottars ferder. Her vert landet kalla ''Norðweg''<ref>Handskr. hev Norðwege. Orosius ved Bosworth, London 1859, sid. 21. Hdskr. (the Cottonian) er fraa 11te hundr. men beint fram avskrift etter the Leuderdale fraa slutten av 9de h. som dessverre paa denne staden er uheil.</ref>. I ei fransk soga fraa kringum 900 finn me den latinske formi ''Northwegia'' og ''Nortwegia''<ref>Chronicon de gestis Normannorum in Francia. Mon. Germ. hist. I, sid. 532 og 536.</ref>; i ei onnor framand aarbok<ref>Annalista Saxo, anno 952. Mon. Germ. hist. VI, sid. 608.</ref> fraa midtenav det 10de hundr. raakar me paa ''Norwegia'', og fraa slutten av dette same hundr. hev me den eldste norderlendske form ''Nuruiak'' paa ein merkeleg runestein i Jylland (Jællingesteinen). Adam fraa Bremen<ref>Adam Brem. Gesta Hammab. eccl. pontific. (hdskr. fraa 13de hundr.)</ref>, som livde i siste helvti av det 11te hundr. og som skriv mykje um landet vaart, kallar det ''Norvegia'' (ogso: ''Nordwegia'', ''Nordveia'', ''Norveia'', ''Norguegia''), og segjer at dette er det „moderne“ namn i staden for ''Nortmannia'' (''Nordmannia'', ''Normannia'') som han ogso ofte brukar. I det 11te hundr. finn me ogso formi ''Nordwega''<ref>Cnutonis regis gesta, fraa 1040—42 (hdskr. fraa 1100—1150.</ref>, og eit pavebrev fraa 1078 er skrive til ''Olauo Noruecchorum regi'' (ɔ: Olav, konge yver Norigsmennerne).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det er ikkje fyrr enn i det 9de hundr. at me raakar paa dei eldste former for namnet paa landet vaart no. Og daa fyrst hjaa framande bokskrivarar. Soleis i den gamal-engelske fraasegni um nordmannen Ottars ferder. Her vert landet kalla ''Norðweg''<ref>Handskr. hev Norðwege. Orosius ved Bosworth, London 1859, sid. 21. Hdskr. (the Cottonian) er fraa 11te hundr. men beint fram avskrift etter the Leuderdale fraa slutten av 9de h. som dessverre paa denne staden er uheil.</ref>. I ei fransk soga fraa kringum 900 finn me den latinske formi ''Northwegia'' og ''Nortwegia''<ref>Chronicon de gestis Normannorum in Francia. Mon. Germ. hist. I, sid. 532 og 536.</ref>; i ei onnor framand aarbok<ref>Annalista Saxo, anno 952. Mon. Germ. hist. VI, sid. 608.</ref> fraa midtenav det 10de hundr. raakar me paa ''Norwegia'', og fraa slutten av dette same hundr. hev me den eldste norderlendske form ''Nuruiak'' paa ein merkeleg runestein i Jylland (Jællingesteinen). Adam fraa Bremen<ref>Adam Brem. Gesta Hammab. eccl. pontific. (hdskr. fraa 13de hundr.)</ref>, som livde i siste helvti av det 11te hundr. og som skriv mykje um landet vaart, kallar det ''Norvegia'' (ogso: ''Nordwegia'', ''Nordveia'', ''Norveia'', ''Norguegia''), og segjer at dette er det „moderne“ namn i staden for ''Nortmannia'' (''Nordmannia'', ''Normannia'') som han ogso ofte brukar. I det 11te hundr. finn me ogso formi ''Nordwega''<ref>Cnutonis regis gesta, fraa 1040—42 (hdskr. fraa 1100—1150.</ref>, og eit pavebrev fraa 1078 er skrive til ''Olauo Noruecchorum regi'' (ɔ: Olav, konge yver Norigsmennerne).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alle desse namneformer hev etter min meining til fyresetning og grunnlag ei gamal-norsk form ''Norðvegr'' i det 9de hundr. som alt i næste hundradaar skifter til ''Norvegr''.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Alle desse namneformer hev etter min<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sic}} </ins>meining til fyresetning og grunnlag ei gamal-norsk form ''Norðvegr'' i det 9de hundr. som alt i næste hundradaar skifter til ''Norvegr''.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I norrøne skrifter finn me kringum 1200 ''Norvegr'' og ''Noregr''<ref>helst i dat. ''Norvege,'' ''Norege'' (eller ''-gi'').</ref>, soleis at ''Norvegr'' helst vert bruka i det islandske maalføre (til eks. Homilieboki, Stockholm), ''Noregr'' helst i andre norske maalføre (til eks. Norsk homiliebok).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I norrøne skrifter finn me kringum 1200 ''Norvegr'' og ''Noregr''<ref>helst i dat. ''Norvege,'' ''Norege'' (eller ''-gi'').</ref>, soleis at ''Norvegr'' helst vert bruka i det islandske maalføre (til eks. Homilieboki, Stockholm), ''Noregr'' helst i andre norske maalføre (til eks. Norsk homiliebok).</div></td></tr> </table>

Eiliv