Namnord - Endringshistorikk

Eiliv på 24. november 2025 kl. 05:35

2025-11-24T05:35:49Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. november 2025 kl. 05:35
Line 12:		Line 12:
	! rowspan="3" \| Kyn		! rowspan="3" \| Kyn
	! rowspan="3" \| Stomn		! rowspan="3" \| Stomn
	! colspan="4" \| Nemnefall \|\| rowspan="13" \|		! colspan="4" \| Nemnefall / underfall \|\| rowspan="13" \|
	! colspan="4" \| Eigefall \|\| rowspan="13" \|		! colspan="4" \| Eigefall \|\| rowspan="13" \|
	! colspan="3" \| Sidefall		! colspan="3" \| Sidefall

Eiliv på 24. november 2025 kl. 05:31

2025-11-24T05:31:29Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. november 2025 kl. 05:31
Line 9:		Line 9:
	=== Yversyn ===		=== Yversyn ===
	yver dei vanlegaste formene i [[høgnorsk]].		yver dei vanlegaste formene i [[høgnorsk]].
	{\| ~~rules~~=~~all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0~~		{\| class=wikitable
	! rowspan="~~2" style="text-align: center; background:#d0d0d0~~" \| ~~''kyn''~~		! rowspan="3" \| Kyn
	! rowspan="~~2" style="text-align: center; background:#d0d0d0~~" \| ~~''stomn''~~		! rowspan="3" \| Stomn
	! colspan="~~2" style="text-align: center;" \| ''eintal''~~		! colspan="4" \| Nemnefall \|\| rowspan="13" \|
	~~! colspan="2" style="text-align: center;~~" \| ~~''mangtal''~~ \|\| rowspan="12" \|		! colspan="4" \| Eigefall \|\| rowspan="13" \|
	! colspan="4~~" style="text-align: center; background:#d0d0d0~~" \| ~~''eigefall''~~ \|\| rowspan="12" \|		! colspan="3" \| Sidefall
	! colspan="3~~" style="text-align: center; background:#d0d0d0~~" \| ~~''sidefall''~~
	\|-		\|-
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''ubd.''~~		! colspan="2" \| Eintal
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''bd.''~~		! colspan="2" \| Mangtal
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ''ubd.''		! colspan="2" \| Eintal
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''bd~~.''		! colspan="2" \| Mangtal
	! colspan="2" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''eintal''~~		! colspan="2" \| Eintal
	! colspan="2" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''mangtal''~~		! colspan="1" \| Mangtal
	! colspan="2" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''eintal''~~		\|-
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''mangtal''~~		! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| bd.
	\|-		\|-
	\| ''linnt hannkyn'' \|\| ''([[an-stomn\|an-st.]])'' \|\| bakk'''e''' \|\| bakk'''en''' \|\| bakk'''ar''' \|\| bakk'''ane''' \|\| -'''e''' (-'''a''') \|\| -'''ens''' \|\| rowspan="8" \| -'''a''' \|\| rowspan="8" \| -'''anne''' \|\| -'''e''' (-'''a''') \|\| -'''am''' \|\| rowspan="8" \| -'''om'''		\| ''linnt hannkyn'' \|\| ''([[an-stomn\|an-st.]])'' \|\| bakk'''e''' \|\| bakk'''en''' \|\| bakk'''ar''' \|\| bakk'''ane''' \|\| -'''e''' (-'''a''') \|\| -'''ens''' \|\| rowspan="8" \| -'''a''' \|\| rowspan="8" \| -'''anne''' \|\| -'''e''' (-'''a''') \|\| -'''am''' \|\| rowspan="8" \| -'''om'''

Eiliv: /* Nemnefall */

2022-03-09T06:26:34Z

Nemnefall

← Eldre versjon		Versjonen frå 9. mars 2022 kl. 06:26
Line 54:		Line 54:
	'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].		'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].

	'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA\|[en]}}, {{IPA\|[ən]}}, {{IPA\|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA\|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA\|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA\|[¹hɛst]}} – {{IPA\|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA\|[²baçːə]}} – {{IPA\|[²baçːən]}} (eller ~~{{IPA\|[²bac͡çːe]}} – {{IPA\|[²bac͡çːen]}},~~ {{IPA\|[²bakːə]}} – {{IPA\|[²bakːən]}}).		'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA\|[en]}}, {{IPA\|[ən]}}, {{IPA\|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA\|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA\|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA\|[¹hɛst]}} – {{IPA\|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA\|[²baçːə]}} – {{IPA\|[²baçːən]}} (eller {{IPA\|[²bakːə]}} – {{IPA\|[²bakːən]}}).

	'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.		'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.

Eiliv: /* Nemnefall */

2022-03-09T06:24:31Z

Nemnefall

← Eldre versjon		Versjonen frå 9. mars 2022 kl. 06:24
Line 54:		Line 54:
	'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].		'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].

	'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA\|[en]}}, {{IPA\|[ən]}}, {{IPA\|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA\|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA\|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA\|[¹hɛst]}} – {{IPA\|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA\|[²bac͡çːe]}} – {{IPA\|[²bac͡çːen]}} ~~(eller~~ {{IPA\|[²bakːə]}} – {{IPA\|[²bakːən]}}).		'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA\|[en]}}, {{IPA\|[ən]}}, {{IPA\|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA\|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA\|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA\|[¹hɛst]}} – {{IPA\|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA\|[²baçːə]}} – {{IPA\|[²baçːən]}} (eller {{IPA\|[²bac͡çːe]}} – {{IPA\|[²bac͡çːen]}}, {{IPA\|[²bakːə]}} – {{IPA\|[²bakːən]}}).

	'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.		'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.

Eiliv på 9. mars 2022 kl. 06:22

2022-03-09T06:22:39Z

Eiliv på 1. juni 2017 kl. 14:05

2017-06-01T14:05:13Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 1. juni 2017 kl. 14:05
Line 3:		Line 3:
	Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.		Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.

	Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er: [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).		Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).

	==Bøygjingsformer==		==Bøygjingsformer==

WikiSysop: «Namnord2» flutt til «Namnord»: revert

2011-06-16T00:26:10Z

«Namnord2» flutt til «Namnord»: revert

← Eldre versjon	Versjonen frå 16. juni 2011 kl. 00:26
(Ingen skilnad)

SAM: «Namnord» flutt til «Namnord2»

2011-06-12T16:59:16Z

«Namnord» flutt til «Namnord2»

← Eldre versjon	Versjonen frå 12. juni 2011 kl. 16:59
(Ingen skilnad)

TH på 2. juni 2010 kl. 14:14

2010-06-02T14:14:06Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 2. juni 2010 kl. 14:14
Line 1:		Line 1:
	'''Namnord''' eller ''substantiv'' er ei [[ordklassa\|klassa av ord]] som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.		'''Namnord''' eller ''substantiv'' er ei [[ordklassa\|klassa av ord]] som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

	Namnordi vert ~~inndelte~~ i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter ~~inndelte~~ i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.		Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.

	Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er: [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).		Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er: [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).

TH: /* Nemnefall */

2010-05-24T22:50:03Z

Nemnefall

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. mai 2010 kl. 22:50
Line 52:		Line 52:
	==== [[Nemnefall]] ====		==== [[Nemnefall]] ====

	'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: [e], [ə] med tvostavings[tone], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i vestnorsk, hard i austnorsk.		'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: [e], [ə] med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].

	'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ɲ] («ñ») for [n]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' [<sup><small>1</small></sup>hɛst] – [<sup><small>1</small></sup>hɛstṇ], ''bakke'' [<sup><small>2</small></sup>bakə] – [<sup><small>2</small></sup>bakən] (eller [<sup><small>2</small></sup>bacçe] – [<sup><small>2</small></sup>bacçen]).		'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ɲ] («ñ») for [n]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' [<sup><small>1</small></sup>hɛst] – [<sup><small>1</small></sup>hɛstṇ], ''bakke'' [<sup><small>2</small></sup>bakə] – [<sup><small>2</small></sup>bakən] (eller [<sup><small>2</small></sup>bacçe] – [<sup><small>2</small></sup>bacçen]).

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. november 2025 kl. 05:35
Line 12:		Line 12:
	! rowspan="3" \| Kyn		! rowspan="3" \| Kyn
	! rowspan="3" \| Stomn		! rowspan="3" \| Stomn
	! colspan="4" \| Nemnefall \|\| rowspan="13" \|		! colspan="4" \| Nemnefall / underfall \|\| rowspan="13" \|
	! colspan="4" \| Eigefall \|\| rowspan="13" \|		! colspan="4" \| Eigefall \|\| rowspan="13" \|
	! colspan="3" \| Sidefall		! colspan="3" \| Sidefall

← Eldre versjon		Versjonen frå 24. november 2025 kl. 05:31
Line 9:		Line 9:
	=== Yversyn ===		=== Yversyn ===
	yver dei vanlegaste formene i [[høgnorsk]].		yver dei vanlegaste formene i [[høgnorsk]].
	{\| ~~rules~~=~~all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0~~		{\| class=wikitable
	! rowspan="~~2" style="text-align: center; background:#d0d0d0~~" \| ~~''kyn''~~		! rowspan="3" \| Kyn
	! rowspan="~~2" style="text-align: center; background:#d0d0d0~~" \| ~~''stomn''~~		! rowspan="3" \| Stomn
	! colspan="~~2" style="text-align: center;" \| ''eintal''~~		! colspan="4" \| Nemnefall \|\| rowspan="13" \|
	~~! colspan="2" style="text-align: center;~~" \| ~~''mangtal''~~ \|\| rowspan="12" \|		! colspan="4" \| Eigefall \|\| rowspan="13" \|
	! colspan="4~~" style="text-align: center; background:#d0d0d0~~" \| ~~''eigefall''~~ \|\| rowspan="12" \|		! colspan="3" \| Sidefall
	! colspan="3~~" style="text-align: center; background:#d0d0d0~~" \| ~~''sidefall''~~
	\|-		\|-
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''ubd.''~~		! colspan="2" \| Eintal
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''bd.''~~		! colspan="2" \| Mangtal
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ''ubd.''		! colspan="2" \| Eintal
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''bd~~.''		! colspan="2" \| Mangtal
	! colspan="2" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''eintal''~~		! colspan="2" \| Eintal
	! colspan="2" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''mangtal''~~		! colspan="1" \| Mangtal
	! colspan="2" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''eintal''~~		\|-
	! colspan="1" ~~style~~="~~text-align: center;~~" \| ~~''mangtal''~~		! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| ubd.
			! colspan="1" \| bd.
			! colspan="1" \| bd.
	\|-		\|-
	\| ''linnt hannkyn'' \|\| ''([[an-stomn\|an-st.]])'' \|\| bakk'''e''' \|\| bakk'''en''' \|\| bakk'''ar''' \|\| bakk'''ane''' \|\| -'''e''' (-'''a''') \|\| -'''ens''' \|\| rowspan="8" \| -'''a''' \|\| rowspan="8" \| -'''anne''' \|\| -'''e''' (-'''a''') \|\| -'''am''' \|\| rowspan="8" \| -'''om'''		\| ''linnt hannkyn'' \|\| ''([[an-stomn\|an-st.]])'' \|\| bakk'''e''' \|\| bakk'''en''' \|\| bakk'''ar''' \|\| bakk'''ane''' \|\| -'''e''' (-'''a''') \|\| -'''ens''' \|\| rowspan="8" \| -'''a''' \|\| rowspan="8" \| -'''anne''' \|\| -'''e''' (-'''a''') \|\| -'''am''' \|\| rowspan="8" \| -'''om'''

← Eldre versjon		Versjonen frå 9. mars 2022 kl. 06:26
Line 54:		Line 54:
	'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].		'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].

	'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA\|[en]}}, {{IPA\|[ən]}}, {{IPA\|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA\|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA\|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA\|[¹hɛst]}} – {{IPA\|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA\|[²baçːə]}} – {{IPA\|[²baçːən]}} (eller ~~{{IPA\|[²bac͡çːe]}} – {{IPA\|[²bac͡çːen]}},~~ {{IPA\|[²bakːə]}} – {{IPA\|[²bakːən]}}).		'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA\|[en]}}, {{IPA\|[ən]}}, {{IPA\|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA\|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA\|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA\|[¹hɛst]}} – {{IPA\|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA\|[²baçːə]}} – {{IPA\|[²baçːən]}} (eller {{IPA\|[²bakːə]}} – {{IPA\|[²bakːən]}}).

	'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.		'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.

← Eldre versjon		Versjonen frå 9. mars 2022 kl. 06:24
Line 54:		Line 54:
	'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].		'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].

	'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA\|[en]}}, {{IPA\|[ən]}}, {{IPA\|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA\|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA\|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA\|[¹hɛst]}} – {{IPA\|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA\|[²bac͡çːe]}} – {{IPA\|[²bac͡çːen]}} ~~(eller~~ {{IPA\|[²bakːə]}} – {{IPA\|[²bakːən]}}).		'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA\|[en]}}, {{IPA\|[ən]}}, {{IPA\|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA\|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA\|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA\|[¹hɛst]}} – {{IPA\|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA\|[²baçːə]}} – {{IPA\|[²baçːən]}} (eller {{IPA\|[²bac͡çːe]}} – {{IPA\|[²bac͡çːen]}}, {{IPA\|[²bakːə]}} – {{IPA\|[²bakːən]}}).

	'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.		'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.

← Eldre versjon		Versjonen frå 9. mars 2022 kl. 06:22
Line 52:		Line 52:
	==== [[Nemnefall]] ====		==== [[Nemnefall]] ====

	'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: [e], [ə] med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].		'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].

	'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ɲ] («ñ») for [n]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' [~~<sup><small>1</small></sup>hɛst~~] – [~~<sup><small>1</small></sup>hɛstṇ~~], ''bakke'' [~~<sup><small>2</small></sup>bakə~~] – [~~<sup><small>2</small></sup>bakən~~] (eller [~~<sup><small>2</small></sup>bacçe~~] – [~~<sup><small>2</small></sup>bacçen~~]).		'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: {{IPA\|[en]}}, {{IPA\|[ən]}}, {{IPA\|[ṇ]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au {{IPA\|[ɲ]}} («ñ») for {{IPA\|[n]}}. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' {{IPA\|[¹hɛst]}} – {{IPA\|[¹hɛstṇ]}}, ''bakke'' {{IPA\|[²bac͡çːe]}} – {{IPA\|[²bac͡çːen]}} (eller {{IPA\|[²bakːə]}} – {{IPA\|[²bakːən]}}).

	'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.		'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[ar]}} med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.

	'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.		'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA\|[anə]}} med tvostavingstone.

	'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' [ir].</font>		'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[er]}} med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' {{IPA\|[ir]}}.</font>

	'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen\|Mid.]]: '''''-ine''''' [inə].</font>		'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: {{IPA\|[enə]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen\|Mid.]]: '''''-ine''''' {{IPA\|[inə]}}.</font>

	'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: [er], [ər], [ær] med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.</font>		'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: {{IPA\|[er]}}, {{IPA\|[ər]}}, {{IPA\|[ær]}} med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. <font color=#008000>Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.</font>

	'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. <font color=#008000>Klassisk [[midlandsnormalen\|mid.]]: '''''-ane'''''.</font>		'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: {{IPA\|[enə]}}, {{IPA\|[ənə]}}, {{IPA\|[ænə]}} med einstavingstone. <font color=#008000>Klassisk [[midlandsnormalen\|mid.]]: '''''-ane'''''.</font>

	'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: [i], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' [~~<sup><small>1</small></sup>bu:k~~] – [~~<sup><small>1</small></sup>bu:ki~~] (eller [~~<sup><small>1</small></sup>bu:çi~~]), ''hus'' [~~<sup><small>1</small></sup>hʉ:s~~] – [~~<sup><small>1</small></sup>hʉ:si~~], ''merke'' [~~<sup><small>2</small></sup>mɛrçe~~] – [~~<sup><small>2</small></sup>mɛrçi~~]. <font color=#008000>Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.</font>		'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: {{IPA\|[i]}}, med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' {{IPA\|[¹bʷuːkʰ]}} – {{IPA\|[¹bʷuːçi]}} (eller {{IPA\|[¹bʷuːki]}}), ''hus'' {{IPA\|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA\|[¹hʷʉːsi]}}, ''merke'' {{IPA\|[²mɛrçe]}} – {{IPA\|[²mɛrçi]}}. <font color=#008000>Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.</font>

	'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. <font color=#008000>Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form.</font> Uttala: [a] med tvostavingstone. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' [ʉ], [u] og bundi form '''''-o''''' [u], [ũ].</font><br>		'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. <font color=#008000>Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form.</font> Uttala: {{IPA\|[a]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' {{IPA\|[ʉ]}}, {{IPA\|[u]}} og bundi form '''''-o''''' {{IPA\|[u]}}, {{IPA\|[ũ]}}.</font><br>
	'''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.		'''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.

	'''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: [ur], [or] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen\|Mid.]]: '''''-ur''''' [ʉr].</font>		'''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: {{IPA\|[ur]}}, {{IPA\|[or]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen\|Mid.]]: '''''-ur''''' {{IPA\|[ʉr]}}.</font>

	'''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: [unə], [onə] med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen\|Mid.]]: '''''-une''''' [ʉnə]. </font>		'''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: {{IPA\|[unə]}}, {{IPA\|[onə]}} med tvostavingstone. <font color=#008000>[[midlandsnormalen\|Mid.]]: '''''-une''''' {{IPA\|[ʉnə]}}. </font>

	'''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' [~~<sup><small>1</small></sup>hʉ:s~~] – [~~<sup><small>1</small></sup>hʉ:se~~], ''merke'' [~~<sup><small>2</small></sup>mɛrçe~~] – [~~<sup><small>2</small></sup>mɛrçe~~].		'''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}}. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' {{IPA\|[¹hʷʉːs]}} – {{IPA\|[¹hʷʉːse]}}, ''merke'' {{IPA\|[²mɛrçe]}} – {{IPA\|[²mɛrçe]}}.

	'''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: [a] med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''.		'''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA\|[a]}} med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''.

	'''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: [u] med tvostavingstone.		'''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: {{IPA\|[u]}} med tvostavingstone.

	'''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre.		'''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: {{IPA\|[e]}}, {{IPA\|[ə]}} med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre.

	==== [[Eigefall]] ====		==== [[Eigefall]] ====

	==== [[Sidefall]] ====		==== [[Sidefall]] ====