An-stomn - Endringshistorikk

Eiliv på 9. mars 2022 kl. 07:32

2022-03-09T07:32:26Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 9. mars 2022 kl. 07:32
Line 6:		Line 6:

	= Målsoga =		= Målsoga =
	fn. {{IPA\|*/hanan/}}~~}} >~~ gno. {{IPA\|/hani/}} > nn. {{IPA\|/haːne/}}		fn. {{IPA\|*/hanan/}} → gno. {{IPA\|/hani/}} → nn. {{IPA\|/haːne/}}

	fn. {{IPA\|*/hertan/}} > gno., nn. {{IPA\|/hjarta/}}		fn. {{IPA\|*/hertan/}} → gno., nn. {{IPA\|/hjarta/}}

	I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.		I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.

Eiliv på 9. mars 2022 kl. 07:30

2022-03-09T07:30:49Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 9. mars 2022 kl. 07:30
Line 6:		Line 6:

	= Målsoga =		= Målsoga =
	fn. */hanan/ > gno. /hani/ > nn. /~~ha:ne~~/		fn. {{IPA\|*/hanan/}}}} > gno. {{IPA\|/hani/}} > nn. {{IPA\|/haːne/}}

	fn. */hertan/ > gno., nn. /hjarta/		fn. {{IPA\|*/hertan/}} > gno., nn. {{IPA\|/hjarta/}}

	I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.		I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.

TH på 8. november 2011 kl. 17:04

2011-11-08T17:04:47Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 8. november 2011 kl. 17:04
Line 1:		Line 1:
	'''an-stomnar''' er namnet på linne [[hannkyn]]sord med endingi -''ar'' i mangtal og ~~linne~~ [[~~inkjekyn~~]]~~sord~~ med endingi ''-o'' i [[mangtal]].		'''an-stomnar''' er namnet på linne [[hannkyn]]sord med endingi -''ar'' i mangtal og [[linne inkjekynsord]] med endingi ''-o'' i [[mangtal]].

	Døme: ''hane – hanen – han'''ar''' – han'''ane'''''.		Døme: ''hane – hanen – han'''ar''' – han'''ane'''''.

TH på 21. juli 2007 kl. 10:08

2007-07-21T10:08:51Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 21. juli 2007 kl. 10:08
Line 7:		Line 7:
	= Målsoga =		= Målsoga =
	fn. */hanan/ > gno. /hani/ > nn. /ha:ne/		fn. */hanan/ > gno. /hani/ > nn. /ha:ne/

	fn. */hertan/ > gno., nn. /hjarta/		fn. */hertan/ > gno., nn. /hjarta/

	I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.		I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.

TH på 21. juli 2007 kl. 10:08

2007-07-21T10:08:17Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 21. juli 2007 kl. 10:08
Line 1:		Line 1:
	'''an-stomnar''' er namnet på linne [[hannkyn]]sord med endingi -''ar'' i mangtal og linne [[inkjekyn]]sord med endingi ''-o'' i [[mangtal]].		'''an-stomnar''' er namnet på linne [[hannkyn]]sord med endingi -''ar'' i mangtal og linne [[inkjekyn]]sord med endingi ''-o'' i [[mangtal]].

	Døme: ''hane – hanen – han'''ar''' – han'''ane''''' ~~(frn. */hanan/ > norr. /hani/ > n. /ha:ne/)~~.		Døme: ''hane – hanen – han'''ar''' – han'''ane'''''.

	Døme: ''hjarta – hjarta(t) – hjart'''o''' – hjart'''o''''' ~~(frn. */hertan/ > norr., n. /hjarta)~~.		Døme: ''hjarta – hjarta(t) – hjart'''o''' – hjart'''o'''''.

	= Målsoga =		= Målsoga =
			fn. */hanan/ > gno. /hani/ > nn. /ha:ne/
			fn. */hertan/ > gno., nn. /hjarta/

	I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.		I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.

SAM: /* Målsoga */

2007-07-21T09:51:36Z

Målsoga

← Eldre versjon		Versjonen frå 21. juli 2007 kl. 09:51
Line 6:		Line 6:

	= Målsoga =		= Målsoga =
	I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar'' av ~~hannkynsordi~~ i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.		I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar av [[hannkyn]]sordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.

SAM på 21. juli 2007 kl. 09:51

2007-07-21T09:51:05Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 21. juli 2007 kl. 09:51
Line 1:		Line 1:
	'''an-stomnar''' er namnet på linne [[hannkyn]]sord med endingi -''ar'' i mangtal og linne [[inkjekyn]]sord med endingi ''-o'' i [[mangtal]]. Hannkynsordi er skipa i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi berre hev ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.		'''an-stomnar''' er namnet på linne [[hannkyn]]sord med endingi -''ar'' i mangtal og linne [[inkjekyn]]sord med endingi ''-o'' i [[mangtal]].


	Døme: ''hane – hanen – han'''ar''' – han'''ane''''' (frn. */hanan/ > norr. /hani/ > n. /ha:ne/).		Døme: ''hane – hanen – han'''ar''' – han'''ane''''' (frn. */hanan/ > norr. /hani/ > n. /ha:ne/).

	Døme: ''hjarta – hjarta(t) – hjart'''o''' – hjart'''o''''' (frn. */hertan/ > norr., n. /hjarta).		Døme: ''hjarta – hjarta(t) – hjart'''o''' – hjart'''o''''' (frn. */hertan/ > norr., n. /hjarta).

			= Målsoga =
			I [[frumnorrønt]] skipar ein ''an''-stomnar'' av hannkynsordi i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi er berre skipa i reine ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.

SAM på 21. juli 2007 kl. 09:07

2007-07-21T09:07:10Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 21. juli 2007 kl. 09:07
Line 2:		Line 2:


	Døme: ''hane – hanen – han''ar'' – han''ane'' (frn. */hanan/ > norr. /hani/ > n. /ha:ne/).		Døme: ''hane – hanen – han'''ar''' – han'''ane''''' (frn. */hanan/ > norr. /hani/ > n. /ha:ne/).

	Døme: ''hjarta – hjarta(t) – hjart'''o''' – hjart'''o''''' (frn. */hertan/ > norr., n. /hjarta).		Døme: ''hjarta – hjarta(t) – hjart'''o''' – hjart'''o''''' (frn. */hertan/ > norr., n. /hjarta).

SAM på 21. juli 2007 kl. 09:06

2007-07-21T09:06:44Z

← Eldre versjon		Versjonen frå 21. juli 2007 kl. 09:06
Line 1:		Line 1:
	'''an-stomnar''' er namnet på linne [[inkjekyn]]sord med endingi ''-o'' i [[mangtal]]. I norrønt er ''an''-stomnar kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ/~~nominativ mangtal~~.		'''an-stomnar''' er namnet på linne [[hannkyn]]sord med endingi -''ar'' i mangtal og linne [[inkjekyn]]sord med endingi ''-o'' i [[mangtal]]. Hannkynsordi er skipa i reine ''an''-, -''ijan''-, ''jan''- og ''wan''-stomnar. I norrønt er desse kalla ''a''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal. [[Inkjekyn]]sordi berre hev ''an''-stomnar, som i norrønt er kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ mangtal.


			Døme: ''hane – hanen – han''ar'' – han''ane'' (frn. */hanan/ > norr. /hani/ > n. /ha:ne/).

	Døme: ''hjarta – hjarta(t) – hjart'''o''' – hjart'''o''''' (frn. */hertan/ > norr., n. /hjarta).		Døme: ''hjarta – hjarta(t) – hjart'''o''' – hjart'''o''''' (frn. */hertan/ > norr., n. /hjarta).

SAM på 21. juli 2007 kl. 08:33

2007-07-21T08:33:25Z

Ny side

'''an-stomnar''' er namnet på linne [[inkjekyn]]sord med endingi ''-o'' i [[mangtal]]. I norrønt er ''an''-stomnar kalla ''u''-klassa etter endingi i akkusativ/nominativ mangtal.

Døme: ''hjarta – hjarta(t) – hjart'''o''' – hjart'''o''''' (frn. */hertan/ > norr., n. /hjarta).