Mållekken - Brukartilskot [nn]

MediaWiki:Popularpages

2020-11-27T09:50:15Z

WikiSysop:

Ofte vitja sidor (frå 24.11.2020)

Lesnad

2013-03-30T15:14:43Z

WikiSysop:

'''Lista yver høgnorsk lesnad'''

Bøker som er skrivne på høgnorsk, eller dreg seg um høgnorskt mål. Skipnad: skift i emnebolkar, rada alfabetiskt etter etternamn og so etter utgjevingsåret.

==Mål: grammatikk, ordbøker o.dl.==

[[Severin Eskeland|Eskeland, Severin]]
*''Framandordbok'' (1919, etterprent 1995)

[[Leiv Heggstad|Heggstad, Leiv]]:
*''Norsk grammatikk'' (større utgåve 1931, etterprent 1966, 235 s)

[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]:
*''Dansk-Norsk ordbok'' (2000)
*''[[Norsk Grammatik]]'' (1864, 17+394 s)
*''[[Norsk Ordbog]]'' (1873)

===Andre mål===
[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]]
*''Færøysk-Norsk ordbok'' (1987)

[[Eigil Lehmann|Lehmann, Eigil]] og [[Þorsteinn Þ. Víglundsson|Víglundsson, Þorsteinn Þ.]]
*''Islendsk-Norsk ordbok'' (1967, etterprent 1995)

[[Ola Raknes|Raknes, Ola]]:
*''Engelsk-norsk ordbok'' (1927)
*''Fransk-Norsk ordbok'' (1942, fleire etterprent)

[[Asgaut Steinnes|Steinnes]] og [[Eirik Vandvik|Vandvik]]:
*''Latinsk ordbok'' (1958, nyprent 1965, 879 s). I 1938-rettskriving, men upphavleg høgnorsk. Det rike målet i ordtydingane er det same kor som er.

[[Kristen Weierholt|Weierholt, Kristen]]:
*''Gresk grammatikk: til skulebruk'' (1. utg. 1935; 2. utg. 1947; nyprent 1971 frå 2. utg. 1947, 112 s).

==Faglesnad==

===Helsa===

[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]:
*''Vanlege sjukdomar'' (1925, 168 s)

==Soga==

===Målsoga===

[[Jostein Krokvik|Krokvik, Jostein]]:
*''Mål og vanmæle'' Frå soga um norsk offentleg skriftmål (1991, 139 s)

===Kyrkjesoga===

[[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]]:
*''Noregs kyrkjesoga, 1, Millomalderen'' (1958, XII+409 s)
*''Noregs kyrkjesoga, 2, 1500-ca.1740'' (2007, 827 s. Netutgåva: [http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=60410]

==Visor==

[[Knut Liestøl|Liestøl, Knut]]:
*''Utval av norske folkevisor'' til skulebruk (med Moltke Moe, 2. upplaget 1930, 112 s)

Skuleboknemndi åt Studentmållaget i Oslo:
*''Eg vil so gjerne syngja'' (2001, 87 s). Visone i ymis målføring.

==Diktheim==

===Romanar, forteljingar osb.===

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Ein Fritenkjar'' (1878)
*''Bondestudentar'' (1883)
*''Mannfolk'' (1886)
*''Hjaa ho Mor'' (1890)
*''Fred'' (1892)
*''Den burtkomne Faderen'' (1899)

[[Idar Handagard|Handagard, Idar]]:
*''Det small ut ei fonn''

[[Homer]]
*''Akillevs og Patroklos'' umsett av [[J. E. Nielsen]] (1907) Dette er ein av songane i Ilioskvædet.
*''Odyssevskvædet'' umsett av [[Arne Garborg]] (1918)

[[Lukian]]
*''Eit ordskifte um idrott'' umsett av [[Eiliv Skard]] (1926)

[[Matias Orheim|Orheim, Matias]]:
*''I Livsens Lundar'' (1911)

[[Hans Seland|Seland, Hans]]:
*''Gard og Grunn'' - Ei Bondesoga (1919 andre upplaget)

[[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje, Aasmund Olavsson]]:
*''Ferdaminni fraa Sumaren 1860''' (1861)

===Dikt, skaldskap===

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Haugtussa'' (1895)
*''I Helheim'' (1901)

[[Gunnar Gilberg|Gilberg, Gunnar]]:
*''Sjå attum''

[[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje, Aasmund Olavsson]]:
*''Diktsamling'' (1864)
*''Storegut'' (1866)

===Skodespel===

[[Stein Balstad|Balstad, Stein]]
*''Ættegarden'' (1924)

[[Arne Garborg|Garborg, Arne]]:
*''Læraren'' (1896)

[[Ivar Aasen|Aasen, Ivar]]
*''Ervingen'' (1855)

=== For born ===

[[Rasmus Løland|Løland, Rasmus]]
*''Ungar'' (1892)
*''Paa sjølvstyr'' (1892)
*''Kor vart det av jola?'' (1894)
*''Det store nashorne'' (1900)
*''Kvitebjørnen'' (1906)

[[Per Sivle|Sivle, Per]]
*''Sogor'' (1887)

==Trudom==

===Kristendom===

[[Bibelen]]
*''Umsetjing frå Studentmållaget (1921) – [http://gamal.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/ netutgåva]
*''Umsetjing frå Bibelselskapet (1938)

[[Ola Breivega|Breivega, Ola]]:
*''Olivier Clément: Den levande'' (1983)
*''Austanljos'' (1994)

==Bilvisse skrifter==

* [[Norsk Årbok]] (1920–39; 2005–)
* [[Vestmannen]]

Ivar Aasen

2013-02-22T20:20:56Z

WikiSysop:

'''Ivar Andreas Aasen''' (fødd 5. august 1813, dåen 23. september 1896) var ein norsk målgranskar og diktar.

Hovudsida

2013-02-22T20:19:33Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av Gálaniitoluodda til tidlegare utgåva brigd av WikiSysop

{| id="mp-topbanner" style="width:100%; background:#fcfcfc; margin-top:1.2em; border:1px solid #ccc;"
| style="width:60%; color:#000;" |

{| style="width:420px; border:none; background:none;"
| style="width:420px; text-align:center; white-space:nowrap; color:#000;" |
<div style="font-size:190%; border:none; margin:0; padding:.1em; color:#000;">Velkomne til Mållekken,</div>
<div style="top:+0.2em; font-size:95%;">eit ope kunnskapssamn um norsk.</div>
|}

| style="width:13%; font-size:95%;" |
* [[Ljodlæra]]
* [[Ordlæra]]
* [[Setningslæra]]
| style="width:14%; font-size:95%;" |
* [[Ordlistor]]
* [[Mål og samfund]]
* [[Lesnad]]
|}

{| id="mp-strapline" style="width:100%; background:none; margin:-.8em 0 -.7em 0;"
| style="font-size:85%; padding:10px 0; margin:0; text-align:left; white-space:nowrap; color:#000;" | ''«Kvar fugl syng med sitt nebb» – «Like fuglar flyg best i flokk»''
| style="font-size:85%; padding:10px 0; margin:0; text-align:right; white-space:nowrap; color:#000;" |
– ''ordtøke samla av [[Ivar Aasen]]''
|}

{| id="mp-upper" style="margin:0 0 0 0; background:none;"
| class="MainPageBG" style="width:62%; border:1px solid #cef2e0; background:#f5fffa; vertical-align:top; color:#000;" |
{| id="mp-left" cellpadding="2" cellspacing="5" style="width:100%; vertical-align:top; background:#f5fffa;"
! <h2 id="mp-tfa-h2" style="margin:0; background:#cef2e0; font-size:120%; font-weight:bold; border:1px solid #a3bfb1; text-align:left; color:#000; padding:0.2em 0.4em;">Um Mållekken</h2>
|-
|'''Mållekken''' er eit kunnskapssamn for [[høgnorsk|høgnorskt]] mål. Her kann du skriva deg inn og vera med på samvinna, eller berre lesa deg til ny kunnskap. Samnet er skipa som ein ''wiki''; det er ein vevgard der dei ulike vevsidone hev ein eigen teig um kvart sitt emne. Teigane vert ihopbundne med vevlenker frå emneord i éin teig til nye teigar um desse emni, so du kann bledja deg att og fram alt etter som du hev hug til å lesa eller skriva meir um. Teigane er opne for å verta umskrivne, og du kann laga nye teigar au. Lenkene fører deg dessutan utanum Mållekken, til meiningsberande artiklar hjå [http://www.ivaraasen.no Ivar Aasen-sambandet] og høgnorsk [[lesnad]] alt ikring på heimsveven.

Det er von desse sidone vert til hjelp for deg som vil hava meir høgnorsk inn i [[Høgnorsk kvardag|kvardagen]].

Her kann du au få svar på [[spursmål og svar|spursmål]] du måtte hava um høgnorsk.
|}
| style="border:1px solid transparent;" |

| class="MainPageBG" style="width:38%; border:1px solid #cedff2; background:#f5faff; vertical-align:top;"|
{| id="mp-right" cellpadding="2" cellspacing="5" style="width:100%; vertical-align:top; background:#f5faff;"
! <h2 id="mp-itn-h2" style="margin:0; background:#cedff2; font-size:120%; font-weight:bold; border:1px solid #a3b0bf; text-align:left; color:#000; padding:0.2em 0.4em;">Visste du at …</h2>
|-
|… det engelske dataordet ''link'' svarar til det rotnorske '''lenk'''? Les meir um norske dataord på [[dataordlista]] …
|-
! <h2 id="mp-otd-h2" style="margin:0; background:#cedff2; font-size:120%; font-weight:bold; border:1px solid #a3b0bf; text-align:left; color:#000; padding:0.2em 0.4em;">Hev du lyst å skriva um …</h2>
|-
|… [[Ivar Aasen]]?
|-
! <h2 id="mp-otd-h2" style="margin:0; background:#cedff2; font-size:120%; font-weight:bold; border:1px solid #a3b0bf; text-align:left; color:#000; padding:0.2em 0.4em;">Uviss på …</h2>
|-
|… korleis du skal tala ut [http://ivaraasen-sambandet.blogspot.com/2009/11/2010-ein-malodysse.html 2010]?
|}

__NOTOC__ __NOEDITSECTION__

Namnord2

2011-06-16T00:26:10Z

WikiSysop: «Namnord2» flutt til «Namnord»: revert

#REDIRECT [[Namnord]]

Namnord

2011-06-16T00:26:10Z

WikiSysop: «Namnord2» flutt til «Namnord»: revert

'''Namnord''' eller ''substantiv'' er ei [[ordklassa|klassa av ord]] som set namn på røynlege ting og tenkte umgrìp.

Namnordi vert skifte i tri kyn: hannkyn, hokyn og inkjekyn. Desse er atter skifte i ymse [[stomn]]ar, som anten er sterke eller linne.

Namnordi vert bøygde i [[tal]] – eintal og mangtal – og i [[kjenne]] – ubundi og bundi form. Bøygjingi fylgjer kynet og stomnen ordet høyrer til. Namnordi hev au bøygjing i grammatiske ''[[fall]]'' (kasus), men denne vert ikkje mykje nytta, slik at [[nemnefall]]et er nær einerådande. Hine falli er: [[eigefall]] (genitiv) og [[sidefall]] (dativ).

==Bøygjingsformer==

=== Yversyn ===
yver dei vanlegaste formene i [[høgnorsk]].
{| rules=all border="1" style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3 cellspacing=0
! rowspan="2" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''kyn''
! rowspan="2" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''stomn''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''eintal''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''mangtal'' || rowspan="12" |
! colspan="4" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''eigefall'' || rowspan="12" |
! colspan="3" style="text-align: center; background:#d0d0d0" | ''sidefall''
|-
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''ubd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''bd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''ubd.''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''bd.''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''eintal''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''mangtal''
! colspan="2" style="text-align: center;" | ''eintal''
! colspan="1" style="text-align: center;" | ''mangtal''
|-
| ''linnt hannkyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || bakk'''e''' || bakk'''en''' || bakk'''ar''' || bakk'''ane''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ens''' || rowspan="8" | -'''a''' || rowspan="8" | -'''anne''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''am''' || rowspan="8" | -'''om'''
|-
| rowspan="2" | ''sterkt hannkyn'' || ''([[a-stomn|a-st.]])'' || hest || hest'''en''' || hest'''ar''' || hest'''ane''' || rowspan="2" | -'''s''' || rowspan="2" | -'''sens''' || rowspan="2" | -'''e''' || rowspan="2" | -'''em'''
|-
| rowspan="2" | ''([[i/u-stomn|i/u-st.]])'' || kvist || kvist'''en''' || kvist'''er''' || kvist'''ene'''
|-
| rowspan="3" | ''sterkt hokyn'' || sol || sol'''i''' || sol'''er''' || sol'''ene''' || rowspan="3" | -'''ar''' || rowspan="3" | -'''anne''' || rowspan="3" | - || rowspan="3" | -'''enne'''
|-
| ''([[ō-stomn|ō-st.]])'' || elv || elv'''i''' || elv'''ar''' || elv'''ane'''
|-
| ''([[einstavings-stomn|1-st.]])'' || bok || bok'''i''' || bøk'''er''' || bøk'''ene'''
|-
| ''linnt hokyn'' || ''([[ōn-stomn|ōn-st.]])'' || vis'''a''' || vis'''a''' || vis'''or''' ||vis'''one''' || -'''e''' (-'''o''') || -'''onne''' || -'''e''' (-'''o''') || -'''onne'''
|-
| rowspan="2" | ''sterkt inkjekyn'' || rowspan="2" | ''([[a-stomn|a-st.]])'' || land || land'''et''' || land || land'''i''' || -'''s''' || -'''sens''' || rowspan="2" | -'''e''' || rowspan="2" | -'''in'''
|-
| stykk'''e''' || stykk'''et''' || stykk'''e''' || stykk'''i''' || -'''es''' || -'''(e)sens''' || -'''ja''' || -'''janne''' || -'''jom'''
|-
| ''linnt inkjekyn'' || ''([[an-stomn|an-st.]])'' || aug'''a''' || aug'''at''' || aug'''o''' || aug'''o''' || -'''e''' (-'''a''') || -'''ans''' || -'''na''' || -'''nanne''' || -'''a''' || -'''an''' || -'''om'''
|}

=== Dei einskilde formene ===
Her vert formverket skildra i um lag den fylgdi formene kjem i yversynstavla ovan. Avbrigde vert skildra i grønt.

==== [[Nemnefall]] ====

'''''-e''''' (A) er endingi i ubundi form eintal av linne hannkynsord. [[Uttala]]: [e], [ə] med tvostavings[[tone]], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – ofte linn uttala i [[vestnorsk]], hard i [[austnorsk]].

'''''-en''''' er endingi i bundi form eintal av alle hannkynsord. Uttala: [en], [ən], [ṇ], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Au [ɲ] («ñ») for [n]. [[Tonelag]]et fylgjer grunnformi, soleis: ''hest'' [1hɛst] – [1hɛstṇ], ''bakke'' [2bakə] – [2bakən] (eller [2bacçe] – [2bacçen]).

'''''-ar''''' er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av hannkynsordi ([[a-stomn]]ar og [[an-stomn]]ar) og ei rad sterke hokynsord ([[ō-stomn]]ar). Uttala: [ar] med tvostavingstone. Einstaka ord hev ei avvikande form '''''-jar'''''.

'''''-ane''''' er bundi form av '''''-ar''''' (sjå ovan). Uttala: [anə] med tvostavingstone.

'''''-er''''' (A) er endingi i ubundi form mangtal av hovudlùten av dei sterke hokynsordi og ei rad sterke hannkynsord (alle [[i/u-stomn]]ar). Uttala: [er] med tvostavingstone; med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Etter [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ir''''' [ir].

'''''-ene''''' (A) er bundi form av '''''-er''''' (A; sjå ovan). Uttala: [enə] med tvostavingstone. [[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ine''''' [inə].

'''''-er''''' (B) er endingi i ubundi form mangtal av sume sterke hokyns- og hannkynsord ([[einstavings-stomn]]ar). Uttala: [er], [ər], [ær] med '''ein'''stavings[[tone]]; ''aldri'' linn uttala av ''k'', ''g'' fyre. Etter den klassiske [[midlandsnormalen]] er denne endingi '''''-ar'''''.

'''''-ene''''' (B) er bundi form av '''''-er''''' (B; sjå ovan). Uttala: [enə], [ənə], [ænə] med einstavingstone. Klassisk [[midlandsnormalen|mid.]]: '''''-ane'''''.

'''''-i''''' er endingi i bundi form eintal av sterke hokynsord og i bundi form mangtal av sterke inkjekynsord. [[Uttala]]: [i], med eller utan linn uttala av ''k'', ''g'' fyre – vanleg ved inkjekyn. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''bok'' [1bu:k] – [1bu:ki] (eller [1bu:çi]), ''hus'' [1hʉ:s] – [1hʉ:si], ''merke'' [2mɛrçe] – [2mɛrçi]. Denne endingi kann au hava formi '''''-a''''', med same reglar for linn uttala. I inkjekyn mangtal vert ho då gjerne skrivi '''''-ja'''''.

'''''-a''''' er endingi i bundi og ubundi form eintal av linne hokynsord. Ubundi form kann au vera '''''-e''''', og '''''-a''''' vert då berre bundi form. Uttala: [a] med tvostavingstone. Etter [[midlandsnormalen]] hev [[jamvektsord]] ubundi form '''''-u''''' [ʉ], [u] og bundi form '''''-o''''' [u], [ũ]. 
'''''-a''''' er au endingi i ubundi form eintal av linne inkjekynsord.

'''''-or''''' er endingi i ubundi form eintal av linne hokynsord. Uttala: [ur], [or] med tvostavingstone. [[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-ur''''' [ʉr].

'''''-one''''' er bundi form av '''''-or''''' (sjå ovan). Uttala: [unə], [onə] med tvostavingstone. [[midlandsnormalen|Mid.]]: '''''-une''''' [ʉnə]. 

'''''-et''''' er endingi i bundi form eintal av sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə]. Tonelaget fylgjer grunnformi, soleis: ''hus'' [1hʉ:s] – [1hʉ:se], ''merke'' [2mɛrçe] – [2mɛrçe].

'''''-at''''' er endingi i bundi form eintal av linne inkjekynsord. Uttala: [a] med tvostavingstone. Vert au skrive '''''-a'''''.

'''''-o''''' er endingi i bundi og ubundi form mangtal av linne inkjekynsord. Uttala: [u] med tvostavingstone.

'''''-e''''' (B) er endingi i ubundi form eintal og mangtal av sume sterke inkjekynsord. Uttala: [e], [ə] med tvostavingstone, jamt yver med linn uttala av ''k'', ''g'' fyre.

==== [[Eigefall]] ====

==== [[Sidefall]] ====

Ō-stomn

2011-06-12T18:02:25Z

WikiSysop:

'''ō-stomnar''' er namnet på [[hokyn]]sord med endingi ''-ar'' i [[mangtal]].

Nemningi kjem av at desse ordi ende på ''-ō'' i [[germansk]] ([[indoeuropeisk|ieur]]. ''-ā'').

Døme: ''øy – øyi – øy'''ar''' – øy'''ane'''''.

= Målsoga =

(ieur. *''akʷiā-'' > ) germ. *''agʷj'''ō'''-'' > *''awj'''ō'''-'' > frumn. *''awju'' > norr. ''ey'' > [[nynorsk|nn]]. ''øy''.

I [[frumnorderlendsk]] skipar ein ''ō''-stomnar i reine ''ō''-, ''ijō''-, ''jō''- og ''wō''-stomnar. I [[norrønt]] er reine ''ō''-stomnar kalla ''ar''₁-klassa etter endingi -''ar'' i akkusativ mangtal. ''ijō''-stomnar er kalla ''ar''₂-klassa. ''wō''-stomnar er underskipa ''ar''₁-klassa med ''v''-innskot, medan ''jō''-stomnar hamnar i både klassone med ''j''-innskot.

Ō-stomn

2011-06-12T18:01:50Z

WikiSysop:

'''ō-stomnar''' er namnet på [[hokyn]]sord med endingi ''-ar'' i [[mangtal]].

Nemningi kjem av at desse ordi ende på ''-ō'' i [[germansk]] ([[indoeuropeisk|ieur]]. ''-ā'').

Døme: ''øy – øyi – øy'''ar''' – øy'''ane'''''.

= Målsoga =

(ieur. *''akʷiā-'' > ) germ. *''agʷj'''ō'''-'' > *''awj'''ō'''-'' > frumn. *''awju'' > norr. ''ey'' > [[nynorsk|nn]]. ''øy''.

I [[frumnorderlendsk]] skipar ein ''ō''-stomnar i reine ''ō''-, ''ijō''-, ''jō''- og ''wō''-stomnar. I [[norrønt]] er reine ''ō''-stomnar kalla ''ar₁''-klassa etter endingi -''ar'' i akkusativ mangtal. ''ijō''-stomnar er kalla ''ar''₂-klassa. ''wō''-stomnar er underskipa ''ar''₁-klassa med ''v''-innskot, medan ''jō''-stomnar hamnar i både klassone med ''j''-innskot.

Ō-stomn

2011-06-12T17:52:48Z

WikiSysop: /* Målsoga */

'''ō-stomnar''' er namnet på [[hokyn]]sord med endingi ''-ar'' i [[mangtal]].

Nemningi kjem av at desse ordi ende på ''-ō'' i [[germansk]] ([[indoeuropeisk|ieur]]. ''-ā'').

Døme: ''øy – øyi – øy'''ar''' – øy'''ane'''''.

= Målsoga =

(ieur. *''akʷiā-'' > ) germ. *''agʷj'''ō'''-'' > *''awj'''ō'''-'' > frumn. *''awju'' > norr. ''ey'' > [[nynorsk|nn]]. ''øy''.

I [[frumnorderlendsk]] skipar ein ''ō''-stomnar i reine ''ō''-, ''ijō''-, ''jō''- og ''wō''-stomnar. I [[norrønt]] er reine ''ō''-stomnar kalla ''ar₁''-klassa etter endingi -''ar'' i akkusativ mangtal. ''ijō''-stomnar er kalla ''ar₂''-klassa. ''wō''-stomnar er underskipa ''ar₁''-klassa med ''v''-innskot, medan ''jō''-stomnar hamnar i både klassone med ''j''-innskot.

Diskusjon:Namnord

2011-06-12T17:17:17Z

WikiSysop: «Talk:Namnord2» flutt yver umleiding til «Talk:Namnord»

Kannhenda ein burde laga ei eigi sida med målsoga åt stomnane, med peikar frå stutt-teigane um dagsens bruk. Det vert vandt å greida ut um ''i''- og ''u''-stomnar elles. Same gjeld ''īn-''stomnar (hokyn) som no vert bøygde som ''ō''-stomnar (med undantak i sume målføre vil eg tru)-[[Brukar:SAM|SAM]] 21. juli 2007 kl. 11:32 (CEST)

: Me kann ha eigne sogubolkar nedst på dei einskilde stomn-sidone. Det er no inkje som hastar med dèt. Eg tenkte stomn-namnet var det einaste namnet som låg fyre um ein vilde ha eit namn på «undantaki» i namnordbøygjingi i stoda i dag. [[Brukar:TH|TH]] 21. juli 2007 kl. 11:37 (CEST)

:: Greidt, me kann byrja med å skrive sogebolkane nedst på sida, men me bør laga ei eigi seinare (jfr ovan um ''īn-''stomnar). Skal me kalla det ''frumnorrønt'' eller ''frumnorderlendsk'' (som eg er vand med)? -[[Brukar:SAM|SAM]] 21. juli 2007 kl. 11:41 (CEST)

: Kva skal me kalle målstiget i gamaltidi? Gamalnorderlendsk eller norrønt alt i hop (ikkje berre gno. og gis.? [[Brukar:TH|TH]] 21. juli 2007 kl. 11:50 (CEST)
:: Indrebø kalla ''urnordisk'' ''frumnorderlendsk'', liksom ''frumgermansk'' er ''protogermansk''. [[Brukar:SAM|SAM]] 21. juli 2007 kl. 11:53 (CEST)

: Ja. Men erso me set namnet ''norrønt'' på all norderlendsk i gamaltidi, høver det å nytte det for tidi fyrr au, dermed ''frumnorrønt''. [[Brukar:TH|TH]] 21. juli 2007 kl. 11:59 (CEST)
:: Ja, men me segjer ''norrønt'' um målet i Noreg og landnåmi, som skil seg frå måli i Sverike og Danmark. Dette skiljet er ikkje viktugt fyrre norrøn tid og vikingetidi då måli skilde seg lite, og ein treng eit umgrip som femner vidare, som ''norderlendsk'' gjer. [[Brukar:SAM|SAM]] 21. juli 2007 kl. 12:16 (CEST)

: Spursmålet er um dette namnebruket er godt. Bruket av ''norrœn'' skifter i norrøn (!) tid, frå å femne det same som ''dǫnsk tunga'' til å berre gjelde norsk. Og målskili i tid (frå 800 til 1300) er vel so store som dei stademillom (Island, Noreg, Danmark, Gotland, Svitjod). So eg tykkjer det er mest meiningsfullt um ein ''anten'' nyttar namnet ''norrønt'' um klassisk gamalnorsk og gamalislendsk på 1200-talet, ''eller'' um heile tidi i alle Norderlandi. [[Brukar:TH|TH]] 21. juli 2007 kl. 12:32 (CEST)
:: Eg meiner at ein bør nytta namnet ''norrønt'' um klassisk gamalnorsk og gamalislendsk på 1200-talet, og berre det. ''Frumnorderlendsk'' eller ''frumnorrønt''? Jamvel namnebruket av ''norrœn'' skifter i norrøn tid, er det i vår tid at me skal umgripsfesta målet fyre vikingetidi. Difor vert det noko umvendt anakronistiskt å nytta ''norrønt'' um ''norderlendsk'', endå ''norrønt'' i tidleg norrøn tid tydde ''norderlendsk''. ''Frumnorrønt'' fær ein til å tru at det ''anten'' var eit eige "norskt" mål ulikt "svenskt" og "danskt" fyre norrøn tid, ''eller'' at ''norrønt'' er det same som ''(gamal)norderlendsk.'' [[Brukar:SAM|SAM]] 21. juli 2007 kl. 12:45 (CEST)

: Men då gjer me det soleîs. Når du nemner det, so var det fulla vissa målmerke millom aust og vest (''u''/''o'') som fanst i fn. tid som kunde gjera nemningi ''frumnorrønt'' meiningsfull etter dette uppsetet au. Elles meinte eg «heile tidi fram til 1300» med ''norrønt'' i vid tyding. [[Brukar:TH|TH]] 21. juli 2007 kl. 12:55 (CEST)
:: Greidt. Men då bør ''frumnorrønt'' vera underskipa ''frumnorderlendsk''. [[Brukar:SAM|SAM]] 21. juli 2007 kl. 13:00 (CEST)

: No sér eg dei nyttar nemningi ''frumnorrønt'' i færøyskt. [[Brukar:TH|TH]] 21. juli 2007 kl. 13:18 (CEST)
:: Ja, men der tyder vel ''norrønt'' ''norderlendsk''

----

Eg skynar ikkje heilt kva som ligg til grunn for valet av former her. Eg hev alltid uppfatta høgnorsken til å vera bygd dei mest tradisjonelle formene i 1917-rettskrivingi (ikkje samnorskvariantane som vart tillatne allereide då). Til dømes målet åt Indrebø-brørne. So kann sjølvsagt høgnorsk òg verta nytta um eldre rettskrivingar, ikkje minst den som Ivar Aasen laga(de). Men jamt yver so hev høgnorskfolket halde fast ved 1917-rettskrivingi som ei brukande justering av Aasen-normalen.

I bundi form eintal lint inkjekyn vart t-en i endingi teken vekk allereide i 1901 (augat > auga). Etter mi syn eit heilt unaudsynt brigde, når me enno skriv huset og eplet, men det er no so. Bundne fleirtalsformer utan r, som bakkane, bøkene og visone vart innførde valfrie i 1910, og obligatorisk i 1917. Når det i yversyni her er nytta augat (som fyrr 1901), men former som bakkane,solene, visone osb. (som etter 1917), so veit eg ikkje um detta er tillfellelegt eller eit medvite val, men det verkar meir som personlegt lika former enn den fastare høgnorsktradisjonen. Aasen skreiv augat og bakkarne, Hægstad-normalen frå 1901 hev auga og bakkarne, midlandsnormalen frå 1901 hev auga og bakkane, og etter 1917 hev vel alle skrive det (undanteken dei som skriv auget, men då kann det nog ikkje kallast høgnorsk). Kombinasjonen augat og bakkane verkar for meg å vera uvanleg.

: Den tilfellelege rekkefylgdi Aasen-formene vart avskipa i i offisiell rettskriving, har ikkje noko å segja for kva former som høver i hop i livande høgnorsk i dag. Høgnorsk er ikkje eit hundradårgamalt tidarbilæte. Det vert ikkje heilt rett å tala um den fastare høgnorsktradisjonen her heller. Det har allveg funnist høgnorskskrivande som har valt eideira formi upp gjenom tidi. Kva for former ein skal velja i dag vert ei avveging millom vanlegt bruk hjå høgnorskskrivande og vitskapleg døming av kva heilskapen i målbygnaden krev.

: Når det gjeld formene som er uppsette i tavla, fylgjest dei åt av nøgnare merknader nedan, og der kann me lesa at ''augat'' au kann skrivast ''auga''. Det er soleis upp til den einskilde høgnorskskrivande å velja «si» form her, slik høgnorsk praksis i røyndi er. Når ''-arne'' osb. ikkje er nemnt ved ''-ane'', kjem det av at merknadene ikkje er ferduge. Dette er eit ervid på gang. Grunnen til at ''-at'' er fyredregi i sjølve tavleframstillingi, er at det ikkje er nokon grunn til å skilja millom ''-at'' og ''-et'' med umsyn på t-en; det kann vera umsemju um dette, må vita, men slik usemju bør grunngjevast med tilvising til målbygnaden når båe formene er i bruk. [[Brukar:TH|TH]] 23. mai 2009 kl. 00:56 (CEST)

Nokre av eige- og sidefallsformene verkar vera ein grand uvanlege. Er dette meint av vera målføre- eller normalformer, i den grad det hev vore nytta slike former i høgnorsken i det heile. Aasen nytta vel berre sidefall i bundi form fleirtal (-om), og eigefall der det var stivna i faste ordlag.

I Norsk Gramatik i frå 1864 sette Aasen upp eigefallsformer berre i ubundi form, og sidefallsformer berre i bundi form. Eg veit ikkje um nokre norskskrivande som hev bruka eigefall i bundi form eller sidefall i ubundi form. Det må i so fall hava vore tala um stivna ordlag.

: Eige- og sidefallsformer er som du segjer, og som det er nemnt fleire stader, uvanlege i dagnær norsk, og dei er medtekne for skuld heilskapen og oversyni med di dei finst i nokon mun i faste ordlag og dilikt. Eg undrast på um det ikkje kann vera betre å setja deim upp for seg ein annan stad, som det er gjort med [[lagord]]sbøygjingi no. Eigefall bundi form er t.d. ''dagsens'' og ''livsens'' som du fulla har høyrt einkvan staden. [[Brukar:TH|TH]] 23. mai 2009 kl. 00:56 (CEST)

I ubundi form fleirtal endar eigefallsformi på -o, ikkje -a, til dømes vikoblad og kyrkjoklokka.

: -o i ''vikoblad'' osb. er eintal, ikkje mangtal. [[Brukar:TH|TH]] 23. mai 2009 kl. 00:56 (CEST)

Sidefallsformene i bundi form eintal verkar å vera målføreformer. Dei formene Aasen sette upp var former som bakka, heste, kviste, solenne, elvenne, bøkene, visonne, lande, stykke og auga. Sjå til dømes:

http://nn.wikipedia.org/wiki/Norsk_Grammatik

eller

http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3436

: Det var Aasen som sette upp målføreformer her. I bøygjingsverket elles er naseljodi fylgjerett med, og det bør dei då vera i fullkomne sidefallsformer mèd. Dei uppsette formene er soleis ei retting av Aasen, sameleis som Munch retta Aasens <bor> til <bord> og <stræv> er vorti til <strev> i tråd med nyare målførekunne. Det er grunnlaget og grunntanken hjå Aasen som skal førast vidare, ikkje på liv og daude kvart eit lyte og kvar ein glepp i storverket. I dette tilfellet, bundne sidefallsformer, har det ikkje radt myki å segja, for um nokon nyttar slike former, er det helst i målføretekster. Men her stend dei «fullkomne» formene til vitring. Merknader trengst visseleg. [[Brukar:TH|TH]] 23. mai 2009 kl. 00:56 (CEST)

So anten ein likar Aasen-normalen eller 1917-normalen (sjølv tykkjer eg at 1901-normalen kann henda er den beste, sjølv um det i grunnen er noko ein kann vera misnøgd med i alle), bør ein netstad som kallar seg etter Ivar Aasen og vil fremja kunnskap um høgnorsken au halda fram desse viktuge høgnorsknormalane.

--[[Brukar:VTT|VTT]] 22. mai 2009 kl. 21:11 (CEST)

: Det er ingaleis ei uppgåve for høgnorskrørsla å halde fram gamle statlege rettskrivingar (anna en i ein målsogebolk). Det som skal haldast fram frå Aasen er grunnlaget og grunntankane i vyrkt bruk. [[Brukar:TH|TH]] 23. mai 2009 kl. 00:56 (CEST)

Der er då fleire av formene i nemnefall der naseljodi ikkje er med (soli, landi, augo). Men eg er samd i at målføregrunnlaget er betre i sidefall, sidan der er målføre i Øysterdalen og Trøndelag som hev -m i hankynsendingane her. Inkjekynsformene er det eit grand verre med, men det kann kann henda forsvarast med at den gamalnorske formi enda på -nu og ikkje -n.

: Som du er inne på samstevjast ikkje ''soli, landi, augo'' med nokor sidefallsform. Sidefall hannkyn samstevjast med sidefall mangtal (gno. ''-inum, -anum'' mot ''-unum'') som evlaust lyt ha ''-om'', einaste sidefallsformi med fast tradisjon. Sidefall inkjekyn samstevjast med underfall mangtal hannkyn (gno. ''-inu, -anu'' mot ''-ana''); det er litt vanskeleg ettersom me ikkje har eigne underfallsformer lenger, og målføri som har mangtalsform med grunnlag i denne formi syner både ''-a'' og ''-an''. Til studnad for ''-in'' kann me føre upp at ho finst, og at det heiter ''trén'' av ''tre'' og andre inkjekynsord med rotsjølvljodet i utljod. Valet av ''-in'' og ikkje ''-en'' retter seg etter at det er ''-i'' i nemnefall hokyn og ikkje ''-e'' for å sleppe for myki samanblanding. [[Brukar:TH|TH]] 24. mai 2009 kl. 00:38 (CEST)

Eg hev no tidt høyrt høgnorskfolk halda fram som ein av dei store fyremunane med høgnorsken at han er ei fastare rettskriving utan alle dei valfrie formene som finst i statsnynorsken. So du skynar kann henda kvifor eg er litt atterhalden med for "private" rettskrivingar, um det er aldri so godt meint. Eg meiner at til dømes Vestmannalaget, Ivar Aasen-sambandet og Norsk Bokreidingslag jamt yver hev stade for ein fast tradisjon i det dei hev gjeve ut. Men det (dat) er klårt at heller (helder) ikkje (ikke) Ivar Aasen hadde (havde) rett i alt han gjorde, og at nokre einskilde ord og former kunde hava vore annarleides, både då og seinare (seinre).
--[[Brukar:VTT|VTT]] 23. mai 2009 kl. 23:38 (CEST)

: Det viktuge når det gjeld valfrie former er um det er system i deim eller ikkje. [[Typeform]]ene i høgnorsk er eit fast tvikòr til stavingsvirvaret av ordrøter i statsnynorsken, og det er det som fyller hovudmengdi av side- og klambreformene der. Nokre jamstelte former i endingsverket er inkje i samanlikning, det gjev derimot ei opning for grunnhåtten i dei ulike målføri som statsnynorsken bægjer for. So høgnorsk vert som eit kinderegg i målvegen: både einskapleg og målførenær, og attpåtil leikin i all si vitskaplege tyngd. [[Brukar:TH|TH]] 24. mai 2009 kl. 00:38 (CEST)

----

Eg fær ikkje tak i skipnaden her. Det er vandt å fatta det detta ritet seier, um ein ikkje mest kan det frå fyrr. Eg vil gjerna sjå døme på terorien i praksis. Det hadde voret sers fint, um de kunde vist alle formerne i rett bruk, slik det skal vera, med fulle setningar og det heile. Takk fyre. [[Brukar:Tarjeif|Tarjeif]] 2. juni 2009 kl. 15:11

=== Spursmål ===
Skal det ikkje vera : visan, visorna, landin, solin, solerna, bakkarne? [[Brukar:Rita|Rita]] 7. mars 2010 kl. 16:35 (CET)

: Einfeld ''-n'' i [[tyngd|utyngt]] utljod fall burt i [[millomnorsk]] (sjå det). Soleis vart gn. ''visan'' [[nynorsk|nn]]. ''visa'' osb. Endingane -orna osb. er dei [[Aasen]] sette upp, men det er mest vanleg i dagnær [[høgnorsk]] å skrive -one osb. [[Brukar:TH|TH]] 7. mars 2010 kl. 19:59 (CET)

:: Aasen skreiv Augo(n), Aari(n), Skaali(n) og Visa(n). http://www.aasentunet.no/download.asp?object_id=DAA2F4BB41A348F1977798C0894DDE07.pdf, so det lyt vera med på denne sida. Òg -rne/-rna og alle andre former sum stend i Aasens (er eigefall av ås åss, og eigefall av åsen åssens?) bok. [[Brukar:Rita|Rita]] 7. mars 2010 kl. 20:52 (CET)

::: Aasen førde upp «(n)» i [[Norsk Grammatik]] med di han vilde syne det [[gamalnorsk]]e upphavet som gav dei ulike formene i [[nynorsk]]e [[målføre]]. Det gjeng skilleg fram av det han skriv under kva han meinte um bruket av slike former i dagnært normalmål: «At gjenoptage det sluttende ‘N’ (f. Ex. Skaalin, el. Skaalen), som ved første Øiekast maa synes at være det retteste, har saaledes meget imod sig,...» (Det vert elles ingen umfram s i [[eigefall]] av ord på -s.) [[Brukar:TH|TH]] 7. mars 2010 kl. 23:26 (CET)

== Feil ==

Noko er gale med programvara, segjer sida. Vonlegt noko ein kann fiksa. [[User:CS|CS]] 18:23, 12 June 2011 (CEST)

:Må ha kome til etter me la inn ny programvara. SKal sjå på det. --[[User:SAM|SAM]] 19:01, 12 June 2011 (CEST)

Norskdansk-høgnorsk ordlista

2011-02-12T13:21:23Z

WikiSysop:

[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].

{{_bokstavrad_}}
=== A ===
*'''adferd''' framferd, åtferd
*'''adgang''' tilgjenge; høve
*'''adlyde''' lyda
*'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak
*'''adskillelse''' (åt)skilnad
*'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte
*'''advare''' åtvara
*'''advarsel''' åtvaring
*'''aftenbønn''' kveldsbøn
*'''aksel''' oksl, herd; aksel (aksling)
*'''aktelse''' vyrdnad
*'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsa. '''-het''' aktsemd, varsemd
*'''aktsom''' aktsam; varsam
*'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd
*'''albue''' olboge
*'''aldrende''' aldrug, tilkomen
*'''alen''' aln
*'''alene''' åleine, einsaman
*'''alkoholholdig''' alkoholkjend
*'''allehånde'''
*'''allerede''' alt
*'''allfarvei''' ålmannveg
*'''allmenn''' ålmenn
*'''allmennhet''' ålmenta
*'''allminnelig''' ålmenn, vanleg. '''-het'''
*'''allmue''' almuge
*'''alltid''' stødt, jamt
*'''alvor''' ålvor ''ta på alvor'' taka ålvorleg
*'''anbefale''' råda til
*'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg
*'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding
*'''anbetro'''
*'''anbringe''' (-brakte) føra til. '''-lse''' m.
*'''angbrystig''' tungbrjosta
*'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging) (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. '''-s|betingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). '''-s|frist''' tilbodsfrest. '''-s|giver''' tilbodsgjevar. '''-s|innbydelse'''. '''-s|konkurranse'''
*'''anbyder'''
*'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund
*'''andaktsbok''' bønebok
*'''andektig''' gaumsam, høgtidsam
*'''andel''' lùt, part, del
*'''andelsbedrift'''
*'''andra''' søkja
*'''andragende''' søknad
*'''ane''' (te). '''-lse''' m. fyresviv
*'''aner''' pl.
*'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka
*'''anerkjennelse''' godkjenning; ros, heider
*'''anfall''' åtak, rid
*'''anfalle''' taka på
*'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. '''-lse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg
*'''anføre''' (te) leida. '''-r''' (her)førar
*'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. '''-stegn''' hermeteikn
*'''angi''' (-ga) segja frå, til. '''-veri''' n. tysting. '''-velig'''
*'''angrep''' åtak
*'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. '''-r''' m. åtakar
*'''angst''' m. sut, otte, hugverk
*'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. '''-ende''' når det gjeld
*'''anhang'''
*'''anheng'''
*'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja
*'''ankel''' m. okla, okleled
*'''anker''' n. anker, ankar, akker; dregg
*'''anklage''' sakgjeva, skulda. '''-r'''
*'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo
*'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma
*'''anledning''' høve, tilføre, grunn
*'''anlegg''' givnad; bygg. '''-s|virksomhet''' byggjeverksemd
*'''anlegge''' byggja; spara ''anlegge skjegg'' = spara til skjegg
*'''anlegger'''
*'''anliggende''' n. sak, ærendk
*'''anløp''' landing
*'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda
*'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi
*'''anmasse''' (seg) leggja under seg. '''-lse''' m. ovmod. '''-nde''' ovmodig
*'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). '''-lse''' m. (politi)melding; bokmelding
*'''anmerke''' merkja
*'''anmerkning''' merknad
*'''anmode''' beda, spyrja
*'''anmodning''' fyrespurnad
*'''annamme''' (et) taka i mot
*'''annerledes''' onnorleîs
*'''anordne'''
*'''anordning''' m. tilskipnad
*'''anprise''' (te) råda til
*'''anretning''' m. tilreiding
*'''anrette'''
*'''anrop''' n. rop. '''-e''' (te) ropa til, kalla på
*'''ansats'''
*'''ansatt''' tilsett
*'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. '''-lig'''. '''-lse''' m. vyrdnad, umdøme
*'''ansette''' (-satte) setja inn, til
*'''ansettelse''' tilsetjing
*'''ansig'''
*'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. '''-s|trekk''' n.
*'''avsindig''' vitlaus
*'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. '''-lse''' m. kjøp, åhending (mots. avhending)
*'''anskrevet'''
*'''anskuelig''' (å)skodande
*'''anskueliggjøre'''
*'''anskuelse''' m. syn, tokke
*'''anslag''' n. åtak; råd, etling
*'''anslagsvis''' um lag
*'''anspenne'''
*'''anspore''' (et) eggja, støra
*'''anstalt''' m. heim, institusjon
*'''anstand'''
*'''anstendig''' sømeleg
*'''anstendighet''' sømd
*'''anstifte''' (et) valda. '''-r''' valdar
*'''anstille''' (te) skapa til, laga
*'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg
*'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev
*'''anstregende''' slitsam, mødesam
*'''anstrengt'''
*'''anstrøk''' svip, dåm
*'''anstøt'''
*'''anstøtelig'''
*'''ansvar''' andsvar. '''-lig''' andsvarleg. '''-lighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). '''-lighetslov''' andsvarsskyldnadlov
*'''ansøke''' søkja
*'''ansøkning''' søknad
*'''ansøker''' søkjar
*'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; taka inn, taka god nog. '''-lig''' truleg, likleg. '''-lse''' m. gissing; godtaking
*'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?
*'''antaste'''
*'''antegnelse''' merknad
*'''antenne''' tenda, kveikja
*'''antennelse''' tending
*'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til
*'''antydning''' ymt
*'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap; '''anvendelig''' nytteleg, brukeleg; '''anvendelighet''' nyttelegdom
*'''anvendelse''' nytta, bruk. '''-s|område''bruksumråde
*'''anvise''' visa (til), syna
*'''anvisning''' tilvising
*'''arbeidsledig''' arbeidslaus
*'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa
*'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve
*'''armod''' n. vesaldom
*'''arilds tid'''
*'''arne''' m. åre, gruva
*'''arr''' n. ær
*'''arrig'''
*'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)
*'''arv''' m. arv m., erve n. '''-e''' (et) erva, få i arv. '''-elig''' ervelig. '''-estoff''' n. erveto. '''-esynd''' m. ervesynd
*'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto
*'''aske''' m. oska
*'''attrå''' m. trå, tilhug
*'''avbestilling'''
*'''avbilding'''
*'''avbud'''
*'''avbryte'''
*'''avdeling'''
*'''avdød'''
*'''avfatte'''
*'''avfinne''' (seg) greida seg med
*'''avfeldig''' sliten
*'''avgjøre''' gjera av
*'''avgjørelse''' avgjerd
*'''avgrunn'''
*'''avhandling'''
*'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spørst, alt etter.
*'''avhengig''' bunden, usjølvstendig. ''vere - av'' sjå ovan.
*'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan
*'''avholdenhet''' fråhald
*'''avkastning'''
*'''avkok'''
*'''avkom''' avkjøme
*'''avkrefte''' veikja
*'''avlegge'''
*'''avleggs''' gamaldags, avaldra
*'''avløp'''
*'''avmakt'''
*'''avpasse'''
*'''avsats'''
*'''avsindig''' galen, rasande
*'''avskaffe'''
*'''avskjed''' avskil
*'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp
*'''avskrekke''' skræma
*'''avskrekkende''' avskræmeleg
*'''avskygning'''
*'''avslutte''' enda
*'''avsmak'''
*'''avsnitt'''
*'''avsperre''' stengja
*'''avstand''' fråstand
*'''avstedkomme'''
*'''avstikkende'''
*'''avstumpe'''
*'''avsette'''
*'''avstemme''' røysta; ? (rekneskap)
*'''avstemming''' røysting;
*'''avstå'''
*'''avståelese'''
*'''avta''' taka av; minka
*'''avveie''' vega mot, måta til
*'''avveksling'''
*'''avvenne''' venja av
*'''avverge''' hindra
*'''avvikelse'''
*'''avvikle''' avskipa

=== B ===
*'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand, til vara
*'''bakkelse''' bakverk
*'''baklengs''' baklenges
*'''baktale'''
*'''ballast''' barlast
*'''bange''' rædd
*'''bankavstemming'''
*'''barbeint''' berrføtt
*'''bare''' adv. berre
*'''bark''' bork
*'''barmhjertig''' miskunnsam
*'''barsel'''. '''-seng'''
*'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um
*'''bearbeidelse''' tilemning osb.
*'''bebo''' bu på/i
*'''bebodd''' busett, folkesett
*'''beboelig''' ibuande, påbuande
*'''beboelse''' busetnad
*'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar
*'''bebreide''' lasta, klandra
*'''bebreidelse''' lastord, klander
*'''bebude''' varsla
*'''bebygge''' byggja (på)
*'''bebyggelse''' busetnad
*'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på
*'''bedage''' stilna
*'''bedaget''' gamal, til års
*'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg
*'''bedd''' bed, seng
*'''bedekke''' setja på bordet, tekkja; para med – '''bedekning'''
*'''bedervet''' skjemd
*'''bedra''' svika, dåra, lura
*'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving
*'''bedrager''' snytar, skalk
*'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd
*'''bedragersk''' sviksam
*'''bedre''' betra, bøta
*'''bedrestillet''' velhalden
*'''bedrive''' gjera, halda på med
*'''bedrift''' verksemd; bragd, gjerning, verk
*'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. '''-lig''' sutleg, syrgjeleg. '''-lse''' m. sut m., sorg f.
*'''bedrøvet''' vera leid seg
*'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam
*'''bedrøvelse''' sut, sorg
*'''bedyre''' segja for visst
*'''bedømme''' døma (um), verdsetja
*'''bedømmelse''' dom, domdage
*'''bedøve''' døyva
*'''bedøvelse''' døyving, døyveråd
*'''bedåre''' dåra
*'''befale''' (te) bjoda, setja til noko
*'''befal''' førarskap
*'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom
*'''befaring''' synfaring
*'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med
*'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)
*'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta
*'''befestning'''
*'''befinne''' (seg) vera, halda til, liva, trivast
*'''befinnende'''
*'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug
*'''befolke''' folksetja
*'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad
*'''befolkningstetthet'''
*'''befordre''' (et) framja, færa fram, flytja
*'''befordring'''
*'''befordringsmiddel'''
*'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa
*'''befrielse'''
*'''befrukte''' (et) fræva, tidga
*'''befruktning''' fræving, frøing
*'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre
*'''befukte''' (et) væta, råka
*'''beføle''' (te) kjenna på, taka i
*'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. '''-lse''' m. grunn, åtkoma, rett
*'''begavelse''' givnad
*'''begavet''' gåverik
*'''begegne''' (et) møtast med, taka imot
*'''begeistre''' gjera uppglødd
*'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f.
*'''beger''' bìkar, staup
*'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda
*'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.
*'''begjær''' trå
*'''begjære''' krevja; trå etter
*'''begjæring''' (retts)krav
*'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. '''-lse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.
*'''begredelig''' grøteleg
*'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare
*'''begrenset''' nedsett, låg(are)
*'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på
*'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a
*'''begrunne''' grunngjeva
*'''begrunnelse''' grunngjeving
*'''begunstige''' (et) hylla, stydja
*'''begunstigelse''' fyremun, serrett
*'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst
*'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.
*'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')
*'''begå''' gjera
*'''behag''' n. gleda, liking f., lyst m.
*'''behage''' gledja, tekkjast, fegna; lika. '''-lig''' god, tekkjeleg, hugleg
*'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi
*'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke / ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke / ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen
*'''behendig'''
*'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg
*'''beherskelse''' ro, sjølvstyr
*'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande
*'''behjertet''' hjarta
*'''behold''' m. '''i (god) -''' uskadd, halden
*'''beholde''' halda på, taka vara på, få
*'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom
*'''behov''' trong, torv, krav; bruk
*'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande
*'''behøve''' trenga, turva
*'''beile''' (et) fria, bêla
*'''bekike''' glana på
*'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede
*'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. '''-s|middel''' motverkingsråd
*'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)
*'''bekjennelse''' vedkjenning
*'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning. '''-gjøre''' kunngjera lysa. '''-gjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn

*'''bekken'''
*'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i
*'''beklagelse''' trege; orsaking
*'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.
*'''beklemme''' knyta
*'''bekomme''' ''vel -'' vel unt
*'''bekostning''' kostnad
*'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. '''-lse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =
*'''bekrige''' (et) strida mot
*'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. '''-e'''. '''-het''' m. kvæmleik m., tilhøve n. '''bekvemmelig''''. '''bekvemmelighet''' m. '''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n.
*'''bekymre''' uroa
*'''bekymret''' uroleg
*'''bekymring''' uro, idka, îr; umsut '''-s|melding''' (umsuts)varsling
*'''belage''' bu seg på
*'''belast'''. '''-e''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plaga
*'''belastning''' tyngsla; påfreistnad
*'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja
*'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt
*'''beleilig''' høveleg, lagleg
*'''beleire''' kringsetja
*'''beleiring''' kringssetjing
*'''beleven''' tekkjeleg
*'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …
*'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.
*'''belte'''
*'''belyse''' byrta
*'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing
*'''belæring''' m.
*'''belønne''' løna
*'''belønning''' m. løn(ing) f.
*'''beløp''' sum
*'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.
*'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. '''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap
*'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka
*'''bemerke''' (et) merka; segja noko
*'''bemerkelse'''. '''s|verdig'''
*'''bemerket'''
*'''bemidlet''' (vel)halden, rådd
*'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett
*'''benekte''' (et) neitta, segja nei til
*'''benevne''' nemna, kalla
*'''benevnelse''' nemne
*'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand
*'''benytte''' nytta, bruka, nøyta
*'''benyttelse''' bruk
*'''benåde''' gjeva nåde
*'''benådning''' nådemål
*'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod
*'''beplante''' (et) setja med tre osb.
*'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. '''-lse'''
*'''berede''' (et) reida (til), laga
*'''beredt''' reidug, tilreidd
*'''beredskap''' tiltak
*'''beredvillig''' buen, reidug
*'''beregne''' (et) rekna ut, på
*'''beregning''' utrekning
*'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.
*'''berette''' fortelja
*'''berettig''' rettkomen. '''-else''' rett; grunn. '''-et''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på
*'''berike''' (et) rika, gjera rikare
*'''beriktige''' (et) setja rett. '''-lse''' retting
*'''berme'''
*'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla
*'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg
*'''beruselse''' rus, drukkenskap
*'''beruset''' rusa, drukken
*'''beryktet''' illgjeten
*'''berømme''' (et) rosa. '''-else''' ros m., frægd f.
*'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg
*'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva. '''-lse''' m.
*'''berøring''' vedrøring
*'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. '''-lse''' m. rov
*'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord
*'''bese''' (-så) skoda, sjå på
*'''besegle'''
*'''beseire''' (et) sigra, vinna yver
*'''besette''' mannsetja
*'''besettelse'''
*'''besetning''' mannsetnad
*'''besettelse'''
*'''besifring'''
*'''besikt(ig)e'''
*'''besikt(ig)else'''
*'''besindig'''. '''-het''' m.
*'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet
*'''besinnelse'''
*'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.
*'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika)
*'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv
*'''besjeling''' m.
*'''beskadige''' (et) skada
*'''beskaffen''' skapt, laga. '''-het''' lag, skap, skapnad, stand
*'''beskatte''' skattleggja
*'''beskikke''' (et) setja til noko
*'''beskjed''' melding, bod
*'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. '''-het''' m. smålæte
*'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. '''-lse''' m. sysl, sysla
*'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam
*'''beskjerme''' (et) liva, verja
*'''beskjære''' ganda, kvista
*'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på
*'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning
*'''beskue''' (et) skoda, sjå vel
*'''beskylde''' (te) skulda, sekta
*'''beskyldning''' skulding
*'''beskyte''' skjota på
*'''beskytning''' skotgjeving
*'''beskytte''' (et) verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''-lse''' m. vern, verja. '''-r''' m. verja
*'''beslag''' n. umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''-legge''' (-la) kverrsetja
*'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved
*'''beslutte''' taka ved, gjera av
*'''beslutning''' m. vedtak, avgjerd. '''sdyktig''' vedtaksfør
*'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap
*'''beslå'''
*'''besmitte''' (et) fengja, smitta; skjemma
*'''besmykke''' (et)
*'''besnakke''' (et)
*'''besnære''' (et) fanga, lura, dåra
*'''besove''' liggja med
*'''bespise''' (te) gjeva mat; metta
*'''bespottelse''' m. spotting, spottord
*'''bestand''' m. setnad, flokk. '''-del''' m. grunndeild, lut. '''-ig''' haldsam, stød(ug), varande. '''-del''' m. grunndeild. '''-ig''' haldsam
*'''bestefar'''
*'''bestemme''' (te) gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''-lse''' m. avgjerd, fyresegn, fastsetjing
*'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.
*'''bestemor'''
*'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''
*'''bestige''' kliva upp på
*'''bestikk''' handbod
*'''bestikke''' muta, gjeva mutor. '''-lig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. '''-lse''' m. muta, muting
*'''bestille''' tinga
*'''bestilling''' m. tinging; embæte
*'''bestride'''
*'''bestyrelse''' m.
*'''bestyrer''' m.
*'''bestyrke''' (et) styrkja. '''-lse''' m. styrkjing
*'''bestyrtet''' forstøkt
*'''bestrebelse''' m. stræv
*'''bestøve''' mjøla, fræva
*'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. '''-ende'''
*'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma
*'''besvangre''' (et) barna
*'''besvare''' svara på. '''-lse''' m. svar, motsvar, løysing
*'''besverge''' (et) mana (fram). '''-lse''' - frammaning
*'''besvime''' (te) svima av. '''-lse''' m. avsviming
*'''besvogret'''
*'''besvær''' n. møda, stræv. '''-lig''' mødesam
*'''besynderlig''' sermerkt, underleg
*'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum
*'''besørge''' syta for, sjå til
*'''beta''' taka åt, av
*'''betakke'''
*'''betale''' svara, leggja
*'''betaling'''
*'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. '''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn
*'''betenke''' . '''betenkelig''' vågeleg, tvilsam. '''-het''' ev, tvil
*'''betenking''' memorandum. '''-stid''' umråd(ingstid)
*'''betenksom'''
*'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd
*'''betimelig''' tidhøv, i rett tid
*'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord
*'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing
*'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka
*'''betjening'''
*'''betjent''' tenestemann
*'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på
*'''betrekke'''
*'''betro''' tru seg til
*'''betroelse''' trunadsord
*'''betrygge''' (et) tryggja
*'''betryggende''' trygg, godt å vita
*'''betvinge'''
*'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera
*'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja
*'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja
*'''beundre''' ovundra. '''beundrer''' ovundrar
*'''beundring''' ovundring
*'''bevandret'''
*'''bevare''' vara, taka vara på,verja, verna, berga, vgøyma, ardveitsla, vardveita
*'''bevaring''' vern, vare, vardveitsla
*'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva
*'''bevegelig''' rørleg
*'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. '''-s|hemmet'''
*'''bevegelsesfrihet'''
*'''beveggrunn'''
*'''bevendt'''
*'''bever''' bjor
*'''beverte'''
*'''bevertning'''
*'''bevilge''' (et) løyva
*'''bevilgning''' løyving
*'''bevilling''' løyve
*'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd
*'''bevirke''' (et) verka
*'''bevis''' n. prov; merke
*'''bevise''' prova
*'''beviselig''' vinefast
*'''bevisforspillelse''' tap av prov
*'''bevisførsel'''
*'''bevisst''' medviten, vitande; i vit. '''-løs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit. '''-het''' m. medvit, vit
*'''bevisstgjøre'''
*'''bevitne''' vitna um
*'''bevitnelse'''
*'''bevokte''' vakta (på)
*'''bevæpne''' væpna
*'''bevæpning''' væpning
*'''bevågen''' godvilje
*'''bibehold'''
*'''bibeholde''' fasthalda, halda på
*'''bibringe'''
*'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva
*'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad
*'''bidragsplikt'''
*'''bifall''' samtykke. '''-e'''.
*'''bihensikt'''
*'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma
*'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift
*'''bilde''' bilæte
*'''billett''' (inngangs)setel
*'''billig''' rimeleg. '''-e'''
*'''billighetserstatning''' skynsvederlag
*'''binæring''' attåtnæring
*'''bisetning''' undersetning
*'''bisette'''
*'''bisettelse'''
*'''bismak''' keim, snev, svìp, drag
*'''bismer''' bismar
*'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse
*'''bister'''
*'''bistå''' hjelpa, gå til handa
*'''bivirkning''' sideverknad
*'''bjelle''' bjølla
*'''blank'''
*'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna
*'''blende'''
*'''blendverk'''
*'''bli''' verta; verta verande
*'''blindhet''' blindskap, blinda
*'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta
*'''blodsutgytelse''' blodspille
*'''blomst''' blome, blom, blomster
*'''blomstre''' bløma, blomstra
*'''blond''' ljoshærd, -håra
*'''blott''' berre, einast
*'''blotte''' visa, flekkja, snøyda
*'''blottet''' vera utan, vanta
*'''blotting'''
*'''blottstille'''
*'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam
*'''bluferdighet''' sømd, blygd
*'''blunde'''
*'''blære''' blemma; bløra; blåsa
*'''blæst''' blåster, vind
*'''I bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt
*'''II bløt''' blaut; mjuk
*'''bløtkokt''' blautkoka
*'''blålig''' blåvoren, iblå
*'''blår''' stry
*'''bo''' bu
*'''bod''' bud
*'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå
*'''boltre (seg)''' velta (seg)
*'''bopæl''' bustad
*'''bort''' burt
*'''bortfalle''' falla burt
*'''bosetning''' busetnad
*'''bosette''' busetja
*'''bosted''' bustad
*'''brakk'''
*'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb
*'''braute'''
*'''bredde''' bard, breidd
*'''bredskuldret'''
*'''bregne''' burkne
*'''brekk''' brot, innbrot. '''-e''' brjota; knekkja. '''-stang'''
*'''brem''' rand
*'''brems''' brims (fluga)
*'''brett''' bræde, fjøl, skiva
*'''brevveksling''' brevskifte
*'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta
*'''briste''' bresta, slitna
*'''bro''' bru; klopp
*'''brokete'''
*'''brudd''' brot
*'''brukbar''' brukande
*'''bruke''' bruka, nøyta
*'''brunst''' brund
*'''brusk''' brjosk
*'''bryderi''' møda, bry
*'''brygge''' bryggja
*'''bryllup''' brudlaup, bryllaup
*'''bryn''' brun
*'''bryst''' brjost
*'''brødmangel''' braudløysa, brød-
*'''brøk''' brotne tal
*'''brøle'''
*'''bud''' bod. '''-skap''' bodskap
*'''bue''' boge
*'''bugne''' bogna, bøygja seg
*'''bukke'''
*'''bunn''' botn. '''-fall'''. '''-løs'''
*'''bunt''' bundel
*'''butt'''
*'''byfogd''' byfut
*'''byge'''
*'''byll'''
*'''bytte''' byta
*'''bøddel'''
*'''bølge''' bylgja, båra. '''-gang'''
*'''bønn''' bøn
*'''bønne''' baune
*'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost
*'''bøtte''' bytta
*'''bøye''' bøygja, benda
*'''bøyle''' bøygel
*'''bånd''' band
*'''båre''' bår(?), berestol(?)

=== D ===
*'''daddel''' m. last, lyte
*'''dadle''' (et) lasta
*'''daggry''' grålysing, dagrenning
*'''dale''' (te) siga, ganga ned
*'''damp''' m. eim. '''-e''' (et) eima '''-skip''' eimskip '''-lok''' eimlok
*'''danne''' skipa; seda. '''-lse''' m. skaping, skiping
*'''dannet''' velseda
*'''datter''' dotter
*'''deilig''' ljuv,framifrå
*'''dekke''' tekkja, femna
*'''del''' deild, lùt
*'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på
*'''dele''' (te)
*'''deling''' m.
*'''dels''' stykkjomtil, stundom
*'''del-ta''' (tok) vera med; tevla (a). '''-tagelse''' m frammøte n. '''-tager''' m.
*'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun
*'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja
*'''demring'''
*'''desslike''' dilikt
*'''dessuaktet''' endå; like fullt
*'''desto''' di, di meir
*'''die''' søygja, suga, få brjost
*'''dike'''
*'''dingle'''
*'''disig''' dim, døkk, skoddut
*'''dobbel''' dubbel, tvifeld. '''-het''' tvifelda
*'''dog''' då, endå; men
*'''dolk'''
*'''domfellelse'''
*'''domsavsigelse'''
*'''donkraft'''
*'''dorsk'''
*'''doven'''
*'''drabelig'''
*'''drage''' drake
*'''drakt'''
*'''dranker''' drikkar
*'''drap''' dråp
*'''dreie''' svarva; snu
*'''drektig''' bær
*'''drektighet'''
*'''driftig'''
*'''drikk''' drykk
*'''dristig''' vågal (dum-); djerv
*'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap
*'''drue''' druva
*'''dryppe''' drjupa
*'''drysse''' drysja
*'''drøfte''' dryfta
*'''drøy''' drjug
*'''drøm''' draun
*'''drøvtygge''' jorta
*'''duft'''
*'''dukke''' dokka
*'''dum'''
*'''dumdristig''' våen
*'''dunkel''' døkk, dim, skum
*'''dunst'''
*'''dvele''' drygja, tvøra
*'''dyd''' dygd. '''-ig'''
*'''dykke'''. '''-r'''
*'''dyktig''' dugande
*'''dyktighet''' dugleik, tame
*'''dybde''' djupn, dypt
*'''dyp''' djup
*'''dyrebeskyttelse''' dyrevern
*'''I. dysse'''
*'''II. dysse'''
*'''dyst'''
*'''dø''' døy
*'''dødelighet''' døying; døyingstal
*'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall
*'''dølge''' dylja, løyna
*'''dølgsmål''' dulsmål, løynd
*'''dømme''' døma
*'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt
*'''døpe''' døypa
*'''døsig'''
*'''døv''' dauv
*'''døvhet''' dauvskap
*'''dåd''' f. ?
*'''dåp''' m. daup
*'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk

=== E ===
*'''ebbe''' fjøra
*'''ed''' eid. '''-svoren''' eidsvoren
*'''edder''' eiter
*'''edderkopp''' kingel, kongro, vevkjerring
*'''edelsten'''
*'''ederdun''' ærdun
*'''ederfugl'''
*'''edru'''
*'''edruelig'''
*'''egenhet''' serlag
*'''egenkjærlig
*'''egenmektig'''
*'''egennavn''' sernamn
*'''egennyttig'''
*'''egenskap'''
*'''egentlig''' i grunn
*'''egenvekt''' servekt
*'''eggeplomme''' (eggje)gùle
*'''eggeskall''' eggjeskurn
*'''eggehvite''' (eggje)kvite
*'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga
*'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg
*'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre
*'''eie''' eiga
*'''eiegod'''
*'''eiendel''' eignelut
*'''eiendom''' eiga, eigedom
*'''eiendommelig'''
*'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg
*'''eksempel''' døme; fyredøme
*'''ekte''' gifta seg med
*'''ektefolk'''
*'''ektefelle''' make
*'''ektefødt'''
*'''ektemann'''
*'''ektepar'''
*'''ekteskap''' giftemål, giftarmål
*'''ekteskapsløfte'''
*'''elendig'''
*'''elendighet''' elende
*'''ellers''' elles
*'''elskov''' elskhug
*'''endelikt''' endelykt
*'''endelse''' ending
*'''endog''' endå, diheller
*'''enebolig''' einmannsbustad
*'''enes''' semjast
*'''enfoldig''' einfeld
*'''engang''' eingong
*'''engstelig'''
*'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule
*'''enhetlig''' einskapleg, usamansett
*'''enhver''' kvar, ein og kvar
*'''enig''' samd, samtykt. '''-het''' semja, samtykke
*'''enke''' ekkja, enkja
*'''enkel''' einfeld, einskild, endefram, einka
*'''ensartet''' av same slag
*'''ensformig''' jamlik
*'''ensidig''' einsida
*'''ensom''' einsam, eismal
*'''enstemmig''' samrøystes
*'''enøyd''' einøygd, einsynt
*'''eplemost''' eplesaft
*'''erfare''' merka, røyna
*'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig
*'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)
*'''erholde'''
*'''erhverve''' vinna, råda seg til
*'''erindre''' minnast, hugsa
*'''erindring''' minne, minne
*'''erkjenne''' sannkjenna
*'''erkjenning''' sannkjenning
*'''erklære'''
*'''erklæring'''
*'''ernære''' føda
*'''ernæring'''
*'''erobre''' (land)vinna, (her)taka
*'''erobring''' hertaking, landvinning
*'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden
*'''erstatning''' vederlag, (skade)bot
*'''erts'''
*'''erverv'''
*'''erverve'''
*'''ervervelse'''
*'''eske''' øskja
*'''etse'''
*'''ettergi''' gjeva etter
*'''etterhånden''' etterkvart
*'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter
*'''etterlate''' lata etter, leiva
*'''etterlatenskap'''
*'''etterligning''' likning, herming
*'''ettermiddag''' aftan
*'''etternøler'''
*'''etterprøve'''
*'''etterskudd''' etterskot. '''-s|vis''' på etterskot
*'''etterslekt''' etterkomarar
*'''etterspørsel''' etterspurnad
*'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter
*'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende
*'''ettertrykk'''. '''-elig'''
*'''etterår''' haust
*'''evig''' æveleg, ævug
*'''evighet''' æva, ævord
*'''evne''' dug, gåva

=== F ===
*'''fadder'''
*'''fakkel''' kyndel
*'''fallhøyde''' fall
*'''falme''' blakna, missa liten
*'''falskhet''' fals
*'''famle''' trivla
*'''fangst'''
*'''farlig''' fårleg
*'''fart''' snøggleik; ferd
*'''fartøy''' farkost, farty
*'''farvann''' farvatn, leid
*'''farge''' lit, farge. '''-stoff'''
*'''fastelavn'''
*'''fasthet''' fastleik
*'''fatning'''
*'''fatte''' fata, skyna
*'''favn''' famn; fang
*'''favne''' femna, famna
*'''favnetak''' fangtak
*'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte
*'''feide''' strid, ufred, ota
*'''feie''' sopa
*'''feiekost''' sopling, lime
*'''feig''' rædd, modlaus
*'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''-aktig''' rang, veilen. '''-e''' misfara; vanta. '''-fri''' lytelaus. '''-slag''' miskast. mishogg. '''-tagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''-trinn'''
*'''feire''' høgtida, halda heilag
*'''fekte''' fikta
*'''felg''' hjulring
*'''felles''' sams. '''-betegnelse''' samnemning. '''-skap'''
*'''felt''' vang, val. '''-rop'''. '''-tog''' herferd
*'''ferdig''' ferdug, reidug
*'''ferdighet''' dug, dugleik, tame
*'''ferge''' ferja
*'''ferniss'''
*'''ferskvann''' vatn
*'''fest''' høgtid, helg. '''-lighet'''
*'''fetter'''
*'''fiendtlig''' fiendsleg
*'''fiffig'''
*'''filt''' felt, tov
*'''fin''' fin, grann
*'''fingerbøl''' fingerbjørg
*'''fingerspiss'''
*'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.
*'''finte'''
*'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn
*'''fjed''' fet, stig
*'''fjern''' fjerr, avliggjande
*'''fjerne''' taka burt, hava burt
*'''fjes'''
*'''fjollete'''
*'''fjær''' fjør
*'''flaggermus''' skinnvengja
*'''flagre''' flagsa
*'''flanke''' sida
*'''flamme''' loge
*'''flau'''
*'''flekke''' flekkja, flå av
*'''flerspråklighet''' målmangfald
*'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')
*'''flid''' trótt
*'''flikke''' bøta på
*'''flink'''
*'''flittig''' tróttug
*'''flom''' flaum
*'''flor''' bløming
*'''flott'''
*'''flue''' fluga
*'''flukt''' røming
*'''flykte''' fly, røma, hava seg undan
*'''flytte''' flytja
*'''fløte''' fløyta
*'''fløyte''' fløyta
*'''fløyten''' mist, burte
*'''flåte''' flote
*'''fnatt'''
*'''fnise''' knisa
*'''fnugg''' grann
*'''fnyse'''
*'''fogd''' fut, faut
*'''follekniv''' fallekniv
*'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla
*'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta
*'''foraktfull''' vanvyrdsleg
*'''foran''' fyre, framman
*'''forandre''' brigda, brøyta, venda
*'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte
*'''foranledning'''
*'''forargelse'''
*'''forbanne''' banna, forbanna
*'''forbause''' undra
*'''forbauselse''' undring
*'''forbedre''' betra, bøta, vøla
*'''forbedring''' betring
*'''forbehold''' atterhald
*'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan,
*'''forbeholden''' atterhalden
*'''forberede''' fyrebu, bu til, reida til, laga
*'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing
*'''forbi''' framum
*'''forbilde''' fyredøme
*'''forbinde''' binda, knyta (til)
*'''forbindelse''' samamband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)
*'''forbinding''' sambinding
*'''forbli''' verta verande, standa, haldast
*'''forbløffe''' kvekkja, støkkja
*'''forbrenne''' brenna (upp)
*'''forbrenning''' (upp)brenning
*'''forbruk'''
*'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut
*'''forbruker'''
*'''forbryte'''
*'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot
*'''forbryter''' brotsmann
*'''forbrytersk''' brotsleg
*'''forbud''' forbod, bann
*'''forbund''' samband
*'''forbundsfelle''' sambandsfelage
*'''forbundsstat''' sambandsstat
*'''forby''' banna
*'''fordampe''' eima (burt)
*'''fordel''' bate, fyremun ''til f- for'' til bate for; frampart
*'''fordelaktig''' batesam
*'''fordele''' esla ut – '''fordeling''' utesling
*'''forderve''' skjemma
*'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke
*'''fordom'''
*'''fordømme'''
*'''fordra''' tòla
*'''fordre''' krevja
*'''fordreie'''
*'''fordring''' krav
*'''fordringshaver''' kravsmann
*'''fordrive''' driva burt
*'''fordypning''' søkk, dokk
*'''fordøye''' melta (maten)
*'''fordøyelse''' matmelting
*'''forebringe''' bera upp, føra fram
*'''forebygge'''
*'''forebyggelse'''
*'''foredle'''
*'''foredrag'''
*'''foregå''' gå fyre seg, henda
*'''forekomme''' henda, finnast
*'''forekomst'''
*'''foreldelse''' forfallstid?
*'''foreldet''' avaldra; forfallen?
*'''forelegge'''
*'''forelsket''' hugteken
*'''foreløpig''' fyrebìls
*'''forene''' sameina
*'''forenelig'''
*'''forening''' lag, sameining
*'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska
*'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking
*'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera
*'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera
*'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.
*'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft
*'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera
*'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering
*'''forerindring'''
*'''foreskrive'''
*'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram
*'''forespørsel''' fyrespurnad
*'''forestille'''
*'''forestilling'''
*'''foreta'''
*'''foretak'''
*'''foretakende''' tiltak
*'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre
*'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande
*'''forevise''' visa (fram), syna
*'''forfall'''
*'''forfalle'''
*'''forfalle''' koma til nedfalls
*'''forfalskning'''
*'''forfatning'''
*'''forfatte'''
*'''forfatter'''
*'''forfekte'''
*'''forfengelig''' fåfengeleg
*'''forfengelighet''' fåfengd
*'''forfinet'''
*'''forflytte''' flytja på
*'''forfra''' frammantil; å nyo
*'''forfremme'''
*'''forfremmelse'''
*'''forfriske'''
*'''forfriskning'''
*'''forfølge''' elta, sitja etter
*'''forfølgelse'''
*'''forføre'''
*'''forføye'''
*'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')
*'''forgape''' (seg)
*'''forgjeldet''' skuldbunden
*'''forgjengelig''' kvervande, ryr
*'''forgjeves''' fånyttes
*'''forglemme''' gløyma
*'''forglemmelse''' gløyming
*'''forglemmegei''' minneblom
*'''forgrening'''
*'''forgripe'''
*'''forgripelse'''
*'''forgude'''
*'''forgylle''' gylla
*'''forgå'''
*'''forhale''' seinka, drygja
*'''forhandle''' tinga
*'''forhandling''' tinging
*'''forhatt''' hata
*'''forhekse''' fjetra, trollbinda
*'''forhenværende'''
*'''forherlige''' heidra
*'''forhindre''' hindra, bægja
*'''forhindring''' hinder, hindring, bægje
*'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak
*'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so
*'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg
*'''forholdsvis''' etter måten
*'''forhutle'''
*'''forhør''' avhøyr
*'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan
*'''forhøye''' høgna, auka, høgja
*'''forhøyelse''' auke, høgjing
*'''forhåpentligvis''' vonleg. ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.
*'''forhåpning''' von
*'''forkalke'''
*'''forkalking'''
*'''forkaste''' neitta, vanda
*'''forkastelig'''
*'''forkastning'''
*'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.
*'''forkjøp'''
*'''forkjørlelse''' krimsjuke
*'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn
*'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn
*'''forkleine'''
*'''forknyttet'''
*'''forkommen'''
*'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting
*'''forkuet''' (ned)kuva
*'''forkullet''' kolbrend
*'''forkynne''' forkynna
*'''forkynnelse''' forkynning
*'''forlag'''
*'''forlange''' krevja
*'''forlangende''' krav, ynske
*'''forlatelse'''
*'''forlate'''
*'''forlede'''
*'''forlegen''' bljug, hogvar,
*'''forlegge''' reida
*'''forlegger''' bokreidar
*'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing
*'''forlik''' semja, sætt. '''-elig'''
*'''forlike''' semja
*'''forlise''' lida skipbrot
*'''forloren''' tapt; falsk
*'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving
*'''forlystelse'''
*'''forløsning''' løysing, avløysing
*'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå
*'''forløper'''
*'''forløpning''' lìtgang
*'''forløse''' løysa
*'''forløsning'''
*'''formane'''
*'''formastelig'''
*'''formentlig'''
*'''formelig''' likefram; formande
*'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)
*'''formering''' auking, øksling
*'''formilde'''
*'''formildende'''
*'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking
*'''formode''' vona, venta, spå. '''-entlig'''. vonleg, venteleg
*'''formue'''
*'''formynder''' verja
*'''formynderskap''' verja
*'''formørke''' myrkja
*'''formørkelse'''
*'''formørkning'''
*'''formå''' orka, vinna
*'''formål''' fyremål
*'''fornavn''' fyrenamn
*'''fornedre'''
*'''fornekte''' neitta
*'''fornem''' høgsett
*'''fornemme''' merka, kjenna. '''-lse''' kjensla, tokke
*'''fornorske''' norska (upp)
*'''fornuft''' vit (ratio), klokskap. '''-ig''' vitsam. vitug, skynsam, klok
*'''fornye''' nya (upp att), yngja
*'''fornyelse'''
*'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt
*'''fornærmelse''' krenkjing
*'''fornøden''' turveleg. '''-het'''
*'''fornøye''' moroa, gama
*'''fornøyelig''' gaman, hugsam
*'''fornøyelse''' nøgje
*'''fornøyd''' nøgd
*'''forordning''' påbod
*'''forover''' frametter
*'''forpeste'''
*'''forplante''' så, setja; øksla
*'''forplantning'''
*'''forpleie''' røkta, skøyta, stella
*'''forplikte'''
*'''forpliktelse'''
*'''forpliktet''' bunden, skyldig
*'''forpurre''' hindra
*'''forrige''' fyrre
*'''forringe'''
*'''forrest''' fremst
*'''forresten'''
*'''forretning''' drift, gjerd; butikk
*'''forrette'''
*'''forrykke'''
*'''forræder'''
*'''forræderi'''
*'''forrædersk'''
*'''forråd''' tilfang
*'''forråde''' foråda, svika
*'''forråtnelse'''
*'''forsakt'''
*'''forsamling''' samkoma, lyd
*'''forsake'''
*'''forse (seg)'''. '''-lse''' mistak; regelbrot, misferd
*'''forsendelse''' sending
*'''forsending''' sending
*'''forsett''' fyreset
*'''forsettlig''' viljande?
*'''forside''' framsida
*'''forsikre''' vissa, tryggja
*'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad
*'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr
*'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap
*'''forsikringsfond''' trygdefond
*'''forsiktig''' varsam, varleg
*'''forsiktighet''' varsemd
*'''forsinke''' seinka, hefta
*'''forsinket''' vera (for) sein
*'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring
*'''forske''' røkja, granska
*'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun
*'''forskjellsbehandle''' gjera skil på
*'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på
*'''forskjellig''' ulik, ymis
*'''forskjønne'''
*'''forskrudd'''
*'''froskrekkelig''' skræmeleg
*'''forskudd''' forskot
*'''forskyve'''
*'''forskyvning'''
*'''forskåne''' spara, liva
*'''forslag''' framlegg, framkast
*'''forslå'''
*'''forsmedelig'''
*'''forsmekte'''
*'''forsmå'''
*'''forsnakke (seg)'''. '''-else'''
*'''forsone'''
*'''forsonlig'''
*'''forsove seg''' sovna av
*'''forspille''' spilla, skutla burt
*'''forstand''' vit
*'''forstander'''
*'''forstandig''' vitug
*'''forstandighet'''
*'''forstemt'''
*'''forstenet'''
*'''forstening'''
*'''forsterke''' styrkja, sterkna
*'''forsterkning'''
*'''forstoppe'''
*'''forstoppelse''' tilstopping, obstipasjon
*'''forstrekke'''
*'''forstumme''' tagna
*'''forstyrre''' uroa, skjepla
*'''forstyrrelse''' uroing, skjepling
*'''forstørre''' auka, gjera større
*'''forstørrelse''' auking
*'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa
*'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på
*'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet
*'''forståelsesfull''' skynsam
*'''forsvare''' verja, verna, forsvara
*'''forsvarlig'''
*'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''
*'''forsyne'''
*'''forsøk''' friestnad; røyning
*'''forsøke''' freista, røyna
*'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta
*'''forsørge'''
*'''forsørgelse'''
*'''fortape''' tapa, missa
*'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn
*'''fortelle''' fortelja
*'''fortette'''
*'''fortetning'''
*'''fortie''' tegja med, tegja i hel
*'''fortielse''' iheltegjing
*'''fortolke''' tolka
*'''fortolkning''' tolking
*'''fortie'''
*'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna
*'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.
*'''fortjent''' vera verd
*'''fortrinn''' fyremun. '''-s|rett'''
*'''forløpende''' adv. andfares
*'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut
*'''fortone'''
*'''fortreffelig''' gild
*'''fortrenge''' trengja burt
*'''fortro'''
*'''fortrolig''' i trumål; van
*'''fortrolighet''' trumål
*'''fortrykt'''
*'''fortrylle''' trylla
*'''fortsatt''' enno
*'''fortsette''' halda fram, halda på
*'''fortsettelse''' framhald
*'''fortvile''' ørvænast, orvonast. '''-else''' ørvæna
*'''fortykke'''
*'''fortykkelse''' tjukning
*'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda
*'''fortøye''' festa, landfesta
*'''fortørnet''' harm, arg
*'''forulempe'''
*'''forulemping'''
*'''forulykkes'''
*'''forunderlig''' underleg
*'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt
*'''forundring''' undring, furda
*'''forurense''' ureina
*'''forurensing''' ureining
*'''forurette''' gjera urett
*'''forut'''
*'''forutfattet'''
*'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.
*'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming
*'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad
*'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. '''-ig|bar''' framviss, trygg. '''-ig|barhet''' framvissa, tryggleik
*'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing
*'''forvalte''' styra, stjorna, vardveita – '''forvalting''' vardveitsla '''forvaltning''' stjorn
*'''forvandle''' umskapa; venda
*'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking
*'''forvare''' gøyma, vardveita
*'''forvaring'''
*'''forvei''' ''i f-'' fyre
*'''forveksle''' taka rangt, taka i miss
*'''forvente''' vona
*'''forventning''' von
*'''forverre''' gjera verre
*'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre
*'''forverres''' versna
*'''forvikle''' fløkja (til/saman)
*'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing
*'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring
*'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising
*'''forvisse'''
*'''forvolde''' valda
*'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing
*'''forynge''' yngja
*'''foryngelse''' yngjing
*'''forårsake''' valda
*'''fotspor''' spot, fotefar
*'''frafalle'''falla frå; gjeva etter
*'''frakt'''
*'''frakjenne'''
*'''fraliste''' lura frå
*'''fram-''' sjå frem-
*'''fraråde'''
*'''frasi'''
*'''frastøtende'''
*'''fratrekk'''
*'''fravike''' vika frå; lata fara. '''-lse'''
*'''fredelig''' fredsam
*'''fredløs''' fredlaus, utlæg
*'''fregner''' (pl) freknor
*'''freidig''' djerv, modug
*'''frekk'''
*'''frembringe''' avla, verka, skapa
*'''frembryte''' skjota fram
*'''fremdeles''' enno
*'''fremelske'''
*'''fremfusende''' brådlyndt
*'''fremgå''' visa seg
*'''fremkalle''' kalla fram, vekkja
*'''fremkommelig'''
*'''fremlegge''' leggja fram, syna fram
*'''fremme''' fremja, hjelpa fram
*'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande
*'''fremmedfiendtlighet''' framandhat
*'''fremragende''' framifrå, utifrå
*'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa
*'''fremskritt''' framstig, framgang
*'''fremskynde''' skunda på
*'''fremstille'''
*'''fremtidig''' komande
*'''fremtre'''
*'''fremvise''' syna fram, visa
*'''frigjøre''' gjera fri, løysa
*'''frihet''' fridom. '''-s|berøvelse''' fridomstap
*'''frist''' frest
*'''friste''' freista, røyna; lokka
*'''frita'''
*'''fritte''' fretta, frega
*'''frivillig''' friviljug
*'''frodig'''
*'''frokost''' frukost
*'''from'''
*'''fruentimmer'''
*'''frukt''' alda, frukt
*'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv. '''-|het''' grøderikdom, frævleik; fødetal
*'''fruktsommelig'''
*'''fryd'''
*'''frykt''' ótte, rædsla, age. '''-e''' óttast, væra rædd. '''-e|lig''' fæl, skræmeleg. '''-som'''
*'''frøken'''
*'''fråde''' fròde
*'''fråtse'''
*'''fukte''' væta
*'''fuktig''' rå, råkald; våt. '''-het''' m. råme m., ræleik m.; væta f.
*'''fullbyrde''' fullføra
*'''fullbyrdelse''' fullføring
*'''fullmakt'''
*'''fullstendig''' heil
*'''funkle''' glima, glitra
*'''fure'''
*'''furet(e)'''
*'''fusentast'''
*'''fyllest'''. '''-gjørende''' fullnøgjeleg
*'''fyldig''' diger
*'''fyrig''' fjørug, kvik
*'''fyrtøy''' eldty
*'''fyrverkeri''' fyrverk
*'''fødsel''' fødsla
*'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag
*'''fødselssmerter''' (pl)
*'''følbar''' merkande
*'''føle''' kjenna
*'''følehorn''' veidehorn
*'''følelse''' kjensla, tokke. '''-s|løs''' kald, kjenslelaus; nomen
*'''føling''' (insulin)kjenning
*'''føll''' fyl, fole
*'''følsom''' (kjensle)var, varnæm
*'''følsomhet''' varnæme, varleik
*'''førlighet'''
*'''føye''' skøyta. '''-lig'''
*'''får''' saud, fenad

=== G ===
*'''gal''' galen; rang
*'''gammel''' gamal, aldra; forn
*'''gammeldags'''
*'''gammen''' gaman
*'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande
*'''ganske''' heller, tolleg; heilt
*'''garve'''
*'''gave''' gåva
*'''gavmild''' gjevmild, raust
*'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik
*'''gavn''' gagn, bate, nytta
*'''gebet''' råderom
*'''geberde'''
*'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag
*'''gedigen''' rein
*'''gehalt''' dygd
*'''gehør''' øyrelag
*'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. '''-het''' prestestand
*'''gemytt''' lynde
*'''genierklære'''
*'''gesandt''' sendemann
*'''geskjeft''' sysl(a). '''-ig''' annsam, onnug
*'''gestalt''' skapnad, ham
*'''gevinst''' vinning
*'''gidde''' idast, orka
*'''gispe''' geispa, gapa
*'''gjeld''' skuld
*'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna
*'''gjemsel''' gøymsla
*'''gjendrive''' målbinda; andstemna
*'''gjenferd''' attergangar
*'''gjenfinne''' finna att(er)
*'''gjenforening''' samanføring; samkoma
*'''gjenfødelse''' atterfødsla
*'''gjenganger''' attergangar
*'''gjengi''' gjeva att
*'''gjengivelse''' attgjeving
*'''gjengjelde''' løna; hemna
*'''gjenkalle''' kalla att(er), heim
*'''gjenkjenne''' kjenna att(er)
*'''gjenklang''' atterljom
*'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma
*'''gjenlyde'''
*'''gjenløse'''
*'''gjenmæle''' motsvar, motmæle
*'''gjennom''' gjenom
*'''gjennomfart''' gjenomferd
*'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera
*'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver
*'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg
*'''gjennomsnitt''' medeltal
*'''gjennomsyn'''
*'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att
*'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att
*'''gjenpart'''
*'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug
*'''gjenskinn''' atterskin
*'''gjenspeile''' spegla
*'''gjenstand''' ting, emne
*'''gjensyn''' attersyn
*'''gjenstridig''' strid(al)
*'''gjenta''' taka upp att
*'''gjentagelse''' attupptak
*'''gjenvalg''' attval
*'''gjenvei''' beinveg, snarveg
*'''gjenvinne''' vinna att
*'''gjenvinning''' att(er)vinning
*'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)
*'''gjerrig''' girug, havekjær. '''-het''' girugskap
*'''gjesteværelse''' gjesterom
*'''gjestfri''' gjestmild
*'''gjestfrihet''' gjestmilda
*'''gjestgiveri''' gjestegard
*'''gjette''' gissa, gjeta
*'''gjær''' jester. '''-e''' æsa. '''-ing''' æsing
*'''gjø''' gøy
*'''glassskår''' glasbrot
*'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn). '''-e''' sletta
*'''glemsom''' gløymsk. '''-het''' gløymska
*'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.
*'''glippe''' gleppa
*'''gnist''' gneiste
*'''gode''' n. god ting, bate, gagn
*'''godhet''' godleik
*'''godmodig''' godlynd, godsleg
*'''godtroende''' godtruen
*'''gold''' skrinn, turr, naken
*'''gradvis''' smått um senn
*'''gremme''' gremja(st), harma(st)
*'''gresse''' beita
*'''gresshoppe''' eng(je)spretta
*'''gresskar'''
*'''grisk''' hæken, grådug
*'''grotte''' heller, berghola
*'''grovhet''' grovleik; grovord(?)
*'''gru''' fælska. '''-e''' fæla(st), kvida(st)
*'''grubla''' gruvla, grunda
*'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam
*'''grunn''' grunn, botn; tuft
*'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå
*'''grønnlig''' grønleg, igrøn
*'''grønnes''' grønka(st)
*'''grådighet''' hækna, grådugskap
*'''gudfryktig'''
*'''gudsbespottelse'''
*'''gullholdig''' gullkjend
*'''gumme''' gom; tannkjøt
*'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for
*'''gunstig''' god, batesam; velviljug
*'''gylden''' gylt
*'''gyldig''' gild, gjeldande – '''gyldighet''' gildskap
*'''gysning'''
*'''gåtefull'''

=== H ===
*'''habengut''' n. eign f.
*'''haglbyge''' haglskur
*'''hakkemat''' pylsemat, mor
*'''halvårig''' halvt år gamal
*'''halvdel''' helft
*'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti
*'''halvveis''' halvveges
*'''handelsplass''' kaupmannssæte
*'''handlemåte''' framferd
*'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)
*'''hanefjed''' haneskrev
*'''hang''' tilhug, vane
*'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd
*'''hare''' hare, here, jase
*'''hareskår''' hareskard, haremunn
*'''harmfull''' harm
*'''harnisk''' herklædnad, brynja
*'''has''' ''få h- på''
*'''haspe''' hespa
*'''hassel''' hasl
*'''hast'''. '''-e'''. '''-ig''' snøgg. '''-ighet''' snøggleik
*'''hastighet''' fart, snøggleik
*'''hat''' hat. '''-efull''' hatig. '''-sk''' hatsam, fiendsleg
*'''ha''' ha(va), eiga, sitja med
*'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)
*'''havn''' hamn. '''-e''' hamna, taka land
*'''hedensk''' heiden
*'''hedersbevisning''' heider
*'''heftelse''' hefte
*'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen. '''-het''' kvassleik, villskap, ofse
*'''heks''' trollkjerring, gyger '''-ekunst''' trollkunst, galder
*'''helbred''' helsa, heilbrigd
*'''helbrede''' lækja, heilbrigda
*'''helbredelse''' lækjing, helsebot
*'''heldig''' heppen ''heldigvis'' som vel er, til all lukka
*'''helgen''' heilagleik, heilagmenne
*'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg
*'''hellig''' heilag. '''-brøde''' helgarbrot. '''-dag''' helg, helgdag. '''-dom''' heilagdom. '''-e''' helga, vigja. '''-het''' heilagskap. '''-holde''' halda heilag, høgtida. '''-holdelse''' heilaghald
*'''helligtrekongersdag''' trettandedag
*'''helskinnet'''
*'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. '''-het''' løynd, løyndom. '''-hetsfull''' løynsam, dulram
*'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja
*'''hemsko'''
*'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …
*'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd
*'''henfalle''' gjeva seg (til)
*'''henføre'''
*'''hengiven''' trufast
*'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene
*'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til
*'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.
*'''henhøre'''
*'''henimot''' fram mot, nærved
*'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt
*'''henrette''' avretta
*'''henrykke'''
*'''henseende'''
*'''hensikt''' fyremål, mål, meining
*'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg
*'''henspille'''
*'''hensvinne''' kverva, siga av
*'''hensyn''' umsyn, varsemd
*'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus
*'''hentyde'''
*'''henvende seg''' venda seg
*'''henvendelse''' spurnad; brev
*'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising
*'''herberge''' herbyrge, gjestehus
*'''herkomst'''' ætt, upphav
*'''herlig'''
*'''herred''' herad
*'''herskap'''
*'''herske''' råda
*'''herskesyk'''
*'''hertug''' hertog
*'''hes''' hås
*'''heseblesende''' andsloppen
*'''heslig''' stygg, fæl
*'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp
*'''hevelse''' trote (ò); æsing
*'''hevngjerrig''' hemnfus
*'''hete''' hete, hìte
*'''higen''' trå
*'''hilse''' helsa
*'''hilsen''' helsing
*'''himmelfart''' him(m)elferd
*'''himmelsk'''
*'''hinder''' hinder, bægje
*'''hingst''' hest, gradhest
*'''hinsides'''
*'''hisse''' eggja, øsa
*'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit
*'''hitte''' hitta, finna
*'''hittebarn''' funne barn
*'''hittegods''' funne gods
*'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd
*'''hjemmel''' heimel
*'''hjemreise''' heimferd
*'''hjemsøke''' heimsøkja
*'''hjerne''' heile
*'''hjernerystelse''' heileskaking
*'''hjerneskalle'''
*'''hjerte''' hjarta
*'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans
*'''hjørneskap''' kråskåp
*'''hodepine''' hovudverk
*'''hogg-''' sjå ''hugg-''
*'''holdbar''' haldsam – ''holdbarhet'' haldnad, haldsemd
*'''holdepunkt''' stød
*'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend
*'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd
*'''hopevis''' i hopetal
*'''hos''' hjå, ihjå
*'''hovedbygning''' stovehus, lån
*'''hovedsakelig''' mest
*'''hoven'''
*'''hovmod''' ovmod
*'''huggorm''' hoggorm
*'''huggeblokk''' hoggstabbe
*'''hugst''' hogster
*'''hukommelse''' minne, hugs
*'''hukommelsestap''' minnetap
*'''hul''' hòl
*'''humleranke''' humlestylk
*'''hummer''' hum(m)ar
*'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk
*'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. '''-het''' snarleik osb.
*'''husandakt''' husbøn
*'''huse''' hysa, hava i hus
*'''husgeråd'''
*'''husholder'''. '''-erske'''.
*'''husholdning''' hushald
*'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på
*'''husleie''' husleiga
*'''husly''' husvære, husrom
*'''husstand''' huslag
*'''hustru''' kona, husmo(de)r
*'''hva''' kva
*'''hval''' kval. '''-ross''' ro(s?)smål
*'''hvalp''' kvelp
*'''hvass''' kvass, skarp, beitt
*'''hvem''' hven
*'''hver''' kvar
*'''hverdag''' kvardag, syknedag
*'''hvetebrødsdager'''
*'''hverv'''
*'''hvirvel''' kvervel. '''-vind''' vindkvervel
*'''hvis''' dersom, um, erso
*'''hviske''' kviskra
*'''hvitting''' kviting
*'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor
*'''hvordan''' korlei(de)s
*'''hvorvidt''' kor mykje, um
*'''hykle'''. '''-ri'''. '''-rsk'''
*'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd
*'''hyre''' leiga
*'''hyrde''' hyrding, gjætar
*'''hyssing''' snøre
*'''høflig''' ærug
*'''høy''' høg
*'''høyaktet''' høgvyrd
*'''høyde''' høgd
*'''Høyesterett''' Høgsteretten
*'''høyhet'''
*'''høyne''' høgna; setja høre, lyfta
*'''høyrøstet''' høgmælt
*'''høytid''' høgtid. '''-lig'''
*'''høyravende'''
*'''høyst''' sers
*'''høyvann''' flod
*'''høyverdig'''
*'''hørsel'''
*'''høvding''' hovding
*'''høvle''' hyvla. '''-jern''' hyvel(s)tonn
*'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. '''-e''' hæda, spotta, spea, svivyrda
*'''hånd(e)vending'''
*'''håndfull''' neve
*'''håndgemeng'''
*'''håndgripelig'''
*'''håndheve''' halda ved lag, hævda
*'''håndkle''' handklæde
*'''håndsrekning''' hjelp
*'''håndtere''' handsama
*'''håndtverk''' handverk
*'''hånlig'''
*'''håp''' von. '''-e''' vona. '''-efull'''. '''-løs''' vonlaus. '''-løshet''' vonløysa

=== I ===
*'''iaktta'''. '''-gelse'''
*'''iblant''' imillom; stundom, då og då
*'''ifølge''' etter
*'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg
*'''igjen''' att(er)
*'''istapp''' jøkul
*'''ild''' eld. '''-brann''' brand, lauseld
*'''ile''' hasta, skunda seg, renna til
*'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same
*'''imidlertid''' medan; endå, like vel
*'''imøtekomme''' koma til møtes med
*'''innadrettet'''
*'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg
*'''innbille''' setja på trui
*'''innbilling''' synkverving, hildring
*'''innbilsk''' sjølvgod
*'''innbo'''
*'''innbringe''' gjeva av seg, løna
*'''innbrudd''' innbrot
*'''innbydelse''' innbjoding
*'''innbygger''' innbyggjar
*'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom
*'''inndele'''
*'''inndeling'''
*'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera
*'''inneslutte''' kringsetja
*'''innesperre''' stengja inne
*'''innestå'''
*'''innfatning'''
*'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)
*'''innflytelse''' innverknad, påverknad
*'''innfri''' løysa
*'''innfødt'''
*'''innførsel''' innførsla
*'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja
*'''inngyte'''
*'''innhegne'''
*'''innhente''' henta (inn); nå att(er)
*'''innhylle''' sveipa inn
*'''innkalle''' halla inn, stemna
*'''innlate (seg)'''
*'''innlede''' byrja
*'''innlemme'''
*'''innpass'''
*'''innpode'''
*'''innrette'''
*'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje
*'''innse''' skyna, skilja
*'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg
*'''innsikt''' kunnskap, skyn
*'''innsjø''' vatn, tjørn
*'''innskjerpe'''. '''-lse'''
*'''innskrenke''' avgrensa
*'''innskyte''' leggja til. '''-lse'''
*'''innsmigre (seg)'''
*'''innstendig'''
*'''innstifte'''
*'''innstilling''' tilråding
*'''innta''' taka(?)
*'''inntog'''
*'''innrykk'''
*'''inntre''' stiga inn
*'''inntreffe''' koma, bera åt
*'''innvende''' leggja imot
*'''innvending'''
*'''innvikle'''
*'''innvilge''' løyva
*'''innvoll'''
*'''innvortes''' innvendes, innvertes
*'''innøve'''
*'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar
*'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg
*'''intetsigende''' tom – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.
*'''islett''' veft
*'''istandsettelse''' vedgjerd
*'''istemme'''
*'''i stykker''' (i) sund(er)
*'''især''' serleg
*'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett
*'''ivaretakelse''' tryggjing
*'''iver'''
*'''iverksette'''
*'''ivre'''
*'''ivrig'''
*'''iøynefallende'''

=== J ===
*'''jakt''' jakt, jaging, veiding
*'''jammer'''
*'''jamre'''
*'''jemte''' jamte (frå Jamtland); jamtsk (adj)
*'''jemtlending''' jamte (frå Jamtland)
*'''jernbeslag''' jarnskoning
*'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide
*'''jerv''' jarv
jevn jamn
*'''jevnlig''' jamt
*'''jomfru''' møy
*'''jordrotte''' vond
*'''jærtegn''' jartegn

=== K ===
*'''kaffe''' kaffi
*'''kahytt''' veng, lyfting(?)
*'''kai''' bryggja
*'''kaldblodig'''
*'''kalfatre''' kalfatra, tetta
*'''kalve''' kalva, kjelva
*'''kam''' kamb
*'''kampdyktig''' stridsfør
*'''kampplass''' slagvoll
*'''kane''' skjotslede, karmslede
*'''kanskje''' kann henda
*'''kantre''' kvelva, velta
*'''kapp''' ''om kapp'' i kapp
*'''kappe''' (et)
*'''kar''' kjer, kjerald
*'''karrig'''
*'''kassebeholdning''' kassesum
*'''kastevind''' vindkast
*'''keiser''' keisar
*'''kikhoste''' kikjehoste
*'''kikkert''' kikarglas
*'''kilde''' kjelda
*'''kile''' kita (ì)
*'''kilen''' kital
*'''kime''' tima, klykkja
*'''kimse'''
*'''kirke''' kyrkja
*'''kirkeverge''' kyrkjeverja
*'''kjed''' keid, leid
*'''kjede seg'''
*'''kjedelig''' keidsam
*'''kjennelse''' orskurd (''jus'')
*'''kjennemerke''' merke
*'''kjensgjerning''' (?)
*'''kjernemelk''' saup
*'''kjeve''' kjake
*'''kjæreste''' kjærast
*'''kjærlighet''' kjærleik
*'''kjærtegn'''
*'''kjøkken''' kjøk. '''-utstyr''' kjøksgogn(?)
*'''kjøter'''
*'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta
*'''klammeri'''
*'''klarhet''' klårleik
*'''klebe''' klistra, festa
*'''klebrig''' klistrut
*'''klekkelig'''
*'''I. klemme''' knipa
*'''II. klemme''' klemba, trykkja
*'''klippfisk'''
*'''I. klippe''' berg, nut; skjer
*'''II. klippe''' klyppa
*'''klippevegg''' bergvegg
*'''klirre'''
*'''klistre'''
*'''klode''' klote
*'''klossete'''
*'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-
*'''klov''' klauv
*'''klyver''' stagsegl, framsegl
*'''klær''' klæde
*'''kløft''' kluft, klyft
*'''kløver'''
*'''knappenål''' knappnål
*'''kneise'''
*'''knekke''' knekkja, brjota
*'''knele'''
*'''knesette'''
*'''knep'''
*'''knippe'''
*'''knitre''' spraka
*'''knudret(e)'''
*'''knytte''' knyta
*'''kobbel'''
*'''kobber''' kòpar
*'''kople''' binda i hop, beita, kopla
*'''kofte''' kufta
*'''koie'''
*'''kolbe'''
*'''koldbrann''' kaldbrand
*'''koldtbord'''
*'''kongevei''' kongsveg
*'''kornmangel''' kornløysa
*'''korrekt''' rett, ~. '''-het''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk
*'''kors''' kross. '''-e''' krossa, setja kross på. '''-feste''' krossfesta
*'''kort''' stutt. '''-e''' stytta. '''-fattet''' stutt, fåmælt. '''-het'''. '''-varig''' stutt(varande; ryr
*'''kostbar''' dyr
*'''krampe'''. '''-trekning'''
*'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent
*'''krenge'''
*'''krenke''' krenkja. '''-lse'''
*'''kresen''' kræsen
*'''krets''' krins. '''-e'''. '''-løp'''
*'''krigserklering''' stridbod
*'''kro'''
*'''krum''' bogen, bøygd. '''-me''' bøygja
*'''kruse'''
*'''krusning'''
*'''krybbe''' krubba
*'''krympe''' kreppa
*'''krypskytter'''
*'''kryss'''
*'''krysning'''
*'''krykke'''
*'''kryste'''
*'''krølle'''
*'''krøpling''' krypling
*'''kuhale''' hurova
*'''kullkaste''' kollkasta
*'''kun''' berre, einast
*'''kunstnerisk''' kunstnarleg
*'''kusk''' køyresvein
*'''kullseile''' kollsigla
*'''kumme'''
*'''kummerlig'''
*'''kurv''' korg
*'''kvad''' kvæde, song
*'''kval''' pinsla, pina
*'''kvalm'''
*'''kvast'''
*'''kveg''' fe
*'''kvele''' kjøva, kvæva
*'''kveste''' meida, såra
*'''kvidder''' kvitring, kvitter
*'''kvinnemenneske''' kvinnfolk
*'''kvittere''' segja kvitt
*'''kylling''' kykling, kjukling
*'''kyndig''' kunnig
*'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)
*'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)
*'''kyst''' strandsida, havsida
*'''kålorm''' kålmakk
*'''kår'''
*'''kåre''' kòra, velja
*'''kåt''' kåt. '''-het''' kåtskap, kjæta

=== L ===
*'''laber''' spak.
*'''ladested''' ladstad
*'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n. '''-beholdning''' mf upplag n.
*'''lam''' n ~.
*'''lam''' n lamb n (''zoo'').
*'''lamme''' lemba (få lamb).
*'''lamme''' lama (gjera lam).
*'''lammelse''' m laming f.
*'''landeveg''' m landsveg m.
*'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus
*'''landsforvisning''' landlysing, utlegd
*'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.
*'''landskap''' land, lende
*'''langs''' adv. langs etter, med
*'''langsom''' sein.
*'''langvarig''' langdrjug.
*'''last''' ~, ladning, farm.
*'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') late (låst, læst, lest, låst).
*'''latter''' m lått m.
*'''laug''' (handverks)lag
*'''lav''' låg
*'''lavalder''' m lagalder m (jur.).
*'''lavtliggende''' låg(lendt)
*'''led''' leid (skips-)
*'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led m. '''-orm''' m lekkmakk m.
*'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.
*'''leder''' m leidar, førar m.
*'''ledig'''
*'''ledsage''' fylgja
*'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.
*'''lege''' lækjar
*'''legeme''' likam
*'''legemsbeskadigelse''' likamsskade
*'''legning'''
*'''I. leie''' (hyre) leiga
*'''II. leie''' (føre) leida
*'''leilighet''' m husvære n; høve n.
*'''lek''' (~ og lærd) ~.
*'''lemfeldig''' linnferdig.
*'''lemleste''' (et) skamslå.
*'''lengsel''' m lengt m., lengting f.
*'''leskedrikk''' m svaldrykk m.
*'''lettelse''' m lette m.
*'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta).
*'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)
*'''levnet''' n liv n, livnad m.
*'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror
*'''levning''' m leivning m, leivd f.
*'''lidelse''' m liding f.
*'''lidenskap''' m ofse m. '''-lig'''.
*'''liflig''' ljuv, gild.
*'''lignelse''' likning.
*'''ligning''' likning.
*'''likefrem''' adv. beint fram
*'''likegyldig''' likesæl. '''-het''' likesæla
*'''likeledes''' like eins, sameleis
*'''likemann''' like, jamning
*'''likesidet''' jamsida.
*'''likesinnet''' samlyndt.
*'''likestilling''' jamstelling f.
*'''likestrøm''' m likestraum m.
*'''likeså''' like eins, sameleis
*'''likevekt''' mf jamvekt f.
*'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.
*'''linning m lining f.
*'''livredding''' mf livberging f.
*'''lodde''' mæla med lod; lùta ut
*'''lodd-kast(n)ing''' m lutkasting f. '''-rett'''.
*'''logre'''
*'''lovbestemt''' lovfest
*'''lumsk'''
*'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand
*'''lutre''' skira, reinsa.
*'''lutter''' adv. skir
*'''lydighet''' lyding, lydnad
*'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.
*'''lysne''' (et) ljosna (a).
*'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).
*'''II. løfte''' n lovnad m.
*'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.
*'''II. lønn''' m (tre) løn m.
*'''III. lønn''' (i sms) løynd f.
*'''løpebane''' skeid n.
*'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid
*'''løpsk''' styrlaus, laus
*'''løgner''' ljugar
*'''lørdag''' [[laurdag]]
*'''løsaktig'''
*'''løsgjenger'''
*'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa
*'''løslatelse''' lauslating
*'''løsne''' løysa, losna
*'''løsning''' løysing
*'''løsrive'''
*'''løsrivelse'''
*'''løsøre''' lausøyre
*'''låse''' læsa, stengja

=== M ===
*'''makker'''
*'''maktesløs'''
*'''maktpåliggende'''
*'''maktspråk''' n maktord n.
*'''male''' måla. '''-ri''' n målarverk n. '''maling''' mf måling f.
*'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.
*'''mandag''' [[måndag]]
*'''mandig''' karsleg.
*'''manet''' mf manneta, gopla f.
*'''mangesidig''' mangsidig.
*'''mangle''' vanta, skorta (på).
*'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.
*'''mannbar''' manntøk, giftande
*'''mannskap'''
*'''mangfoldig''' mangfelt
*'''mangelfull''' vantande
*'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.
*'''II. marg''' m (i bein) merg f.
*'''marked''' marknad
*'''masovn''' smelteomn
*'''masse''' m mengd f.
*'''medbragt'''
*'''meddele''' melda, vitra
*'''medfølelse''' m.
*'''medgift'''
*'''medhold'''
*'''medlem''' n lagsmann m.
*'''medlidenhet''' m medynk m, miskunn f.
*'''medliden''' medynksam, miskunnsam
*'''medtatt''' sliten
*'''medvirkning''' medverknad, hjelp
*'''megen''' mykjen, stor
*'''megle''' (et) mekla (a)
*'''melding''' ~, vitring
*'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut
*'''menge''' mengja
*'''menig'''
*'''menighet''' m lyd, kyrkjelyd m.
*'''menneskehet''' f menneskja, manneætt f.
*'''menneskeslekt'''
*'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko
*'''mesling''' krægda, krilla
*'''messing''' m massing m.
*'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr
*'''midd''' m (dyr) mit m.
*'''middel''' n råd f; midel m.
*'''middelalder''' m millomalder m
*'''middelbar'''
*'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet
*'''middelmådig''' medels
*'''middeltall''' n medeltal n
*'''middelvei'''
*'''midlertidig''' millombils, fyrebils.
*'''midsommer''' midsumar, høgsumar
*'''midtveis''' midveges
*'''mildhet''' milda, mildskap
*'''minneverdig''' minneverd
*'''misbillige''' mislika
*'''misdanne''' (et) vanskapa (a)
*'''misforhold''' mishøve
*'''misfornøyd''' misnøgd
*'''misforståelse''' mistak, mistyding
*'''misfoster''' vanskapnad
*'''mishandle''' skamfara, fara ille med
*'''misligheter''' pl.
*'''mislighold'''
*'''mislykkes'''
*'''mistanke'''
*'''mistenkelig'''
*'''mistenksom'''
*'''mistillit''' m mistru f.
*'''misunnelse''' m ovund f.
*'''moden''' mogen.
*'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg
*'''motbydelig'''
*'''motløs''' modlaus, hugfallen
*'''motsatt'''
*'''motsigelse''' motlegg, motmæle
*'''motstå''' standa imot, møta
*'''motsetning'''
*'''mulig''' mogeleg, råd. '''-het''' m høve n, utveg m
*'''munnhell'''
*'''munter'''
*'''muntlig''' munnleg.
*'''mygg''' (dyr) m my n.
*'''myndighet''' m styre(s)makt f, mynd n.
*'''mynt-enhet''' m mynteining f. '''-preg''' n myntstempel n
*'''møll''' mòl
*'''mølle''' mylna, kvern
*'''møller''' mylnar, malar
*'''møllestein''' mylnestein, kvern
*'''mønster''' mynster
*'''mør''' møyr
*'''mørke''' myrker
*'''mørkeblå''' myrkblå
*'''mørkne''' myrkna, skumast
*'''måtehold'''
*'''måpe'''
*'''måteholden'''
*'''måle''' mæla
*'''måned''' månad. '''-lig''' månadviss, kvar månad

=== N ===
*'''nabo''' granne.
*'''nabolag''' grannelag, grend
*'''naboskap''' grendskap
*'''nag''' agg
*'''namsmann''' m nåmsmann m.
*'''naturligvis''' som ventande er, må vita
*'''navn''' namn
*'''navnetrekk''' namneskrift, -merke
*'''navngi''' nemna, kalla
*'''nedarvet'''
*'''nedbemanne''' manna ned. '''nedbemanning''' nedmanning.
*'''neddysse''' stilla av
*'''nedkomst'''
*'''nedlate''' (seg)
*'''nedlatende'''
*'''nedlegge''' leggja ned
*'''nedrig''' låk.
*'''nedskrive''' skriva upp
*'''nedstamme''' hava upphav, ætta på
*'''nedsettende''' svertande
*'''nedstemt'''
*'''nedtegne''' skriva ned, bokføra
*'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd. '''-het''' m mismod n, hugsott f.
*'''nedverdige''' nedra, skjemma
*'''negl''' m nagl m (negler).
*'''neie''' (et) nigja (a).
*'''nekte''' (et) neitta (a).
*'''nektelse''' neitting
*'''nem''' (lære-) næm.
*'''neppe''' knapt
*'''nese''' nòs (pl. naser), nasa
*'''nesten''' nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot. ''-ulykke'' næromulukka, nær(om) ei ulukka.
*'''nest-formann''' m varaformann m.
*'''nettopp''' just
*'''nevenyttig'''
*'''nevnelse''' m nemning f.
*'''nidkjær''' ihuga, streng.
*'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope).
*'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es
*'''no(g)ensinne'''
*'''no(g)ensteds''' nokonstad
*'''nok''' nog; ''- en gang'' endå ein gong; ''det er - det'' det er vel det.
*'''nordisk''' norderlendsk
*'''nord-lig''' nordleg. '''-ligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.
*'''nordlys''' nordlyse
*'''nordvest''' ~, utnord
*'''Norge''' Noreg.
*'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.
*'''nydelig'''
*'''nyhet''' m (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.
*'''nyhetsblad''' n meldingsblad n.
*'''nytelse'''
*'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten
*'''nyttår''' nyår, nytt år
*'''nytte''' nytta
*'''nærbeslektet''' nærskyld
*'''nærhet''' nærleik m. ''i -en'' nær, nærhendes, i nærhand
*'''næringsmiddel''' føda
*'''næringsvei''' fødeveg
*'''nærme''' (seg) koma nærare, nærast
*'''nærværende'''
*'''nødertørft''' naudturft
*'''nødshandling'''
*'''nødtvungen''' nøydd
*'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande. '''-het''' m naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.
*'''nødverge''' naudverja
*'''nøkkel''' lykel
*'''I. nøste''' n nysta (mt. nysto) n.
*'''II. nøste''' (et) nysta (a).
*'''nøtte-brun''' natebrun.
*'''nøtteskal''' nateskurn, -skal
*'''nøyaktig''' nøgje, noggrann. '''-het''' grannleik
*'''nøyeregnende'''
*'''nøysom'''. '''-het''' m.
*'''nøle''' drygja, dvelja

=== O ===
*'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. '''-gjøre''' kunngjera, gjeva ut. '''-het''' m ålmenta f.
*'''også''' òg
*'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. '''-kyndig''' fornkunnig. '''-kyndighet''' m fornkunna f.
*'''oldtid''' forntid, fornalder
*'''oldtidsminne''' fornalderminne
*'''omarbeide'''
*'''omberamme''' flytja
*'''umbestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs
*'''ombudsmann''' umbodsmann
*'''ombord'''
*'''omdanne'''
*'''omegn''' m umland n.
*'''om-fang''' n.
*'''omfavne''' '''-lse'''
*'''om-fatte''' femna.
*'''omgi''' standa umkring, kringsetja
*'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''
*'''omgjøre'''
*'''omgjengelig'''
*'''omgå'''
*'''omgås'''
*'''omhu'''
*'''omhyggelig'''
*'''omkomme'''
*'''omløp'''
*'''om-kostning''' m kostnad m.
*'''om kull''' i koll.
*'''omkved'''
*'''omme''' ute
*'''omriss''' avrit
*'''om-setning''' mf umsetnad m.
*'''om-setting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.
*'''omsorg''' umsut
*'''omstendelig'''
*'''om-stendighet''' m umstende n.
*'''omstøte'''
*'''omsvøp'''
*'''om-trent''' på lag, um lag.
*'''omtvistet'''
*'''ond''' vond
*'''onkel''' m farbror, morbror m.
*'''opp-arbeide'''
*'''opp-bevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. '''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.
*'''opp-brakt''' uppøst.
*'''opp-brudd''' n avferd f.
*'''opp-bud'''
*'''opp-byggelse'''
*'''opp-dage''' finna, koma på
*'''opp-dra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.
*'''opp-dragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.
*'''opp-drive''' få tak i.
*'''opp-farende''' brådlyndt
*'''opp-fatte''' skyna (a).
*'''opp-fordre''' moda upp, beda
*'''opp-fordring''' mf uppmoding f
*'''opp-førsel''' framferd
*'''opp-gang'''
*'''opp-gave''' m uppgåva, fyrelòga f.
*'''opp-gi''' nemna, gjera greide fo
*'''opp-gjør''' avrekning
*'''opp-havsrettbeskyttet''' under upphavsrett
*'''opp-heve''' avskipa, attra, gjera ugild
*'''opp-hevelse'''
*'''opp-hisse''' øsa upp
*'''opphold''' n upphald n
*'''opp-holde''' halda uppe; seinka; halda til
*'''oppholdssted''' n tilhelde n
*'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n
*'''opp-holdsvær'''
*'''opp-høye''' . '''-lse'''
*'''opp-hør''' upphald, ende
*'''opp-klaring'''
*'''opp-leve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.
*'''opp-levelse''' m røyning, røynsla f.
*'''opp-merksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).
*'''opp-merksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.
*'''opp-muntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. '''-muntring''' mf uppmoding f, uppøling f.
*'''opp-nå''' få, nå (fram til), greida (greidde). '''-nåelse''' m vinning f.
*'''opp-rette''' (et) skipa (a), laga (a).
*'''opp-riktig''' sann.
*'''opp-rinnelig''' upphavleg.
*'''opp-rinnelse''' m upphav n.
*'''over-ensstemmende''' samstavande.
*'''over-følsom''' ovvar(næm) – '''overfølsomhet''' ovvarnæme.
*'''over-raske''' undra; koma brådt på. '''-raskende''' uventa
*'''opp-rettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe
*'''opp-riktig''' sann, ærleg, truverdug
*'''opp-rømt'''
*'''opp-rør'''
*'''over-sette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til …
*'''over-settelse''' m umsetjing f
*'''opp-sigelse'''
*'''opp-sikt'''
*'''opp-skjørtet'''
*'''opp-slutning'''
*'''opp-spore'''
*'''opp-stå'''
*'''opp-standelse''' uppstoda
*'''opp-syn''' tilsyn
*'''opp-tog'''
*'''opp-tre''' (på teater) spela.
*'''opp-trinn'''
*'''opp-vakt'''
*'''opp-varte'''
*'''opp-vigle''' '''-ri'''
*'''opp-vise''' syna fram
*'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords.
*'''orden''' m ordning f.
*'''ord-forråd''' n ordfang n.
*'''ordgyter'''
*'''ord-lyd''' n lyding f.
*'''ord-rett''' ordgrann
*'''ordspråk''' ordtak, ordtøke
*'''over-alt''' allstad(en).
*'''over-anstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m.
*'''over-befolket''' yverfolka.
*'''over-belaste''' yverrøyna, yvertyngja. '''-belastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f
*'''over-bevise'''
*'''over-blikk''' yversyn
*'''over-bringe'''
*'''over-bærelse''' tolmod
*'''over-dra'''
*'''over-dragelse''' m yverføring f
*'''over-drive'''
*'''over-dådig'''
*'''over-enkomst''' semja, avtala
*'''over-falle''' taka på
*'''over-fladisk''' yverflate-; grunn.
*'''over-flate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f
*'''over-flod'''
*'''over-flødig''' meir enn nog
*'''overfor''' andsynes
*'''overfølsom'''
*'''over-gå''' sigra, koma yver, slå
*'''over-gi''' '''-velse'''
*'''over-hand'''
*'''over-hale'''
*'''over-haling'''
*'''over-hengende''' trugande
*'''over-hode'''
*'''over-holde''' (regel, frest) halda
*'''over-høre'''
*'''over-ilet'''
*'''over-late''' lata få, hava, vera osb.; setja til.
*'''over-legen'''. '''-legenhet''' m.
*'''over-leggg''' n.
*'''over-levende''' m.
*'''over-løper''' m
*'''over-mål''' yvermål
*'''over-manne'''
*'''over-mot''' ovmod
*'''over-natte'''
*'''over-raske'''
*'''over-raskelse''' m.
*'''over-rekke'''. '''-rekkelse''' m
*'''over-rumple''' koma på brådt på
*'''over-se''' sjå yver; sleppa auga av
*'''over-sikt''' m yversyn fn. '''-siktlig'''.
*'''over-sjøisk''' yversjøs
*'''over-skudd'''
*'''over-skyet''' skya
*'''over-slag'''
*'''over-stadig'''
*'''over-strømmende'''.
*'''over-svømme''' fløyma. '''-svømmelse''' m
*'''over-tale'''
*'''over-tallig'''.
*'''over-tre'''. '''-redelse''' m.
*'''over-tro''' m ovtru f. '''-troisk''' ovtruen
*'''over-tyde'''
*'''over-veie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. '''-veielse''' m. '''-veiende''' yvervættes
*'''over-velde'''
*'''over-vurdera''' vyrda for høgt
*'''over-være''' vera til stadar
*'''over-øse'''
*'''ovenfor''' ovan(for)

=== P ===
*'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''
*'''passe''' høva
*'''pattebarn''' sogbarn
*'''pattedyr''' sogdyr
*'''pause''' kvild, upphald
*'''peile''' meda, mæla
*'''pengemangel''' pengeløysa
*'''person''' m ~. '''-lig''' personleg; sjølv. '''-lighet''' m.
*'''pille''' pilka
*'''pinnsvin''' bustigul
*'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.
*'''pisk''' svipa
*'''pirre'''
*'''plaske'''
*'''plaster''' plåster
*'''pleie''' røkta, sjå til
*'''pleiebarn''' fosterbarn
*'''plikt''' skyldnad, byrd
*'''pliktig''' skyldug, bunden
*'''pludre'''
*'''plutselig''' brådt, uventa.
*'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja
*'''pode'''
*'''podning'''
*'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.
*'''pose''' m pòse m.
*'''Postvesenet''' Poststellet.
*'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. '''-full'''
*'''praie'''
*'''pram''' pråm
*'''prange'''
*'''prelle''' spretta
*'''prisverdig''' rosande
*'''prippen'''
*'''prise''' rosa, lova, prisa
*'''proppe''' stappa
*'''pruste'''
*'''pryle''' dengja
*'''preg''' merke
*'''prektig''' drusteleg
*'''prøvelse'''
*'''prøvestykke'''
*'''putevar''' putever, -vær
*'''punktlig'''
*'''purre'''
*'''puste'''
*'''pæl''' påle, staur
*'''pølse''' korv, pylsa
*'''prøve''' (et el. de) prøva (de), freista (a), røyna (de). '''-else''' m røyning, tyngsla f.
*'''påberope'''
*'''påby'''
*'''pådra''' (seg)
*'''på-fallende'''.
*'''på-føre''' valda, gjera.
*'''påfunn'''
*'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast
*'''på-gå'''. '''-gående'''.
*'''påholden'''
*'''påhør'''
*'''påkalle'''
*'''påkjenning''' mf pårøyning f.
*'''på-legg''' n. '''-legge'''.
*'''pålitelig'''
*'''påpasselig'''
*'''påpeke'''
*'''på-rørende''' m.
*'''påse''' sjå til, syta for
*'''påskjønne'''
*'''påstå'''
*'''påtale''' påtala. '''-myndighet''' påtalemakt
*'''påtaleunnlatelse''' m påtalefråfall (''jur.'') n.
*'''på-tatt''' tilgjord.
*'''påtrengende'''

=== R ===
*'''radbrekke'''
*'''rakke'''
*'''I. ramme''' mf råma f.
*'''II. ramme''' (et) råka (a).
*'''ran''' n rån (el. ran) n.
*'''rane''' (et) råna (el. rana) (a).
*'''rank''' rak
*'''ranke'''
*'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a).
*'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f.
*'''rask''' snøgg, rad, skjot
*'''rasle'''
*'''rast''' kvild
*'''rastløs'''
*'''ravn''' ramn
*'''redd''' rædd (el. redd).
*'''redde''' berga, frelsa
*'''rede''' n reir n.
*'''redelig'''
*'''reder''' m reidar m.
*'''redning''' mf berging f. '''-s|belte''' n livbelte n. '''-s|båt''' m livbåt m. '''-s|håp''' n berginsvon f.
*'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f.
*'''redskap''' reidskap
*'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.
*'''regjere''' styra, råda.
*'''regjering''' mf riksstyre n.
*'''regnbyge'''
*'''I. regne''' rekna
*'''II. regne''' regna (vêr)
*'''regning''' mf rekning f.
*'''regnskap''' rekneskap
*'''reir''' n ~.
*'''reise''' mf. reisa, ferd f. '''-erindring''' mf ferdaminne n. '''-godtgjørelse''' m ferdakost(nad) m.
*'''reiseselskap''' ferdalag
*'''rekkverk'''
*'''renhet''' reinleik
*'''renke'''. '''-spill'''
*'''rense''' reinsa, reinska.
*'''renselse''' m skirsla f.
*'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.
*'''renslig''' reinsleg
*'''renslighet'''
*'''reperbane'''
*'''retning''' mf leid, stemna f.
*'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m.
*'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m.
*'''III. rett''' (bein) ~.
*'''rette''' (et).
*'''retter-gang''' m rettargang m.
*'''rettersted''' rettarstad
*'''rettesnor'''
*'''rett-ferdig''' rettferdug, rettvis. '''-ferdighet''' m rettferd, rettvisa f.
*'''rett-ighet''' m rett m, rettende n.
*'''rettighetstap''' rettstap
*'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg
*'''rettsforhandling'''
*'''retts-gyldig''' rettsgild.
*'''rettskaffen''' rettvis
*'''retts-sikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m.
*'''retts-vesen''' n rettsstell n.
*'''rett-vis''' ~. '''-vishet''' m rettvisa f.
*'''revesaks''' reveglefsa
*'''revne''' rivna
*'''ribbe'''
*'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein
*'''ringeakt'''
*'''riktig''' rett.
*'''rippe''' riva upp
*'''roe''' næpa
*'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.
*'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.
*'''rokke''' rikka
*'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').
*'''romme''' (et) roma (a), røma (de).
*'''rosenbusk''' klunger
*'''rosenrød'''
*'''rov''' rån
*'''rovdyr''' rædyr
*'''rovfugl'''
*'''ru''' uslett
*'''ruge''' liggja yver, klekkjam varma
*'''rundhåndet''' romhendt
*'''runge'''
*'''ruse''' vidjekorg; teina
*'''rustning''' herbunad
*'''ryggrad''' rygg, ryggbein
*'''rykte''' ord; umdøme
*'''ryktes''' spyrjast
*'''rynke''' m rukka, skrukka f.
*'''ryste''' rista, skaka
*'''rystelse''' skaking
*'''rytter''' ridar, hestkar
*'''rytteri''' hestfolk
*'''røkelse''' m røykjelse n.
*'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.
*'''II. rømme''' (te) røma (de).
*'''røpe'''
*'''rødgloende''' raudglødd
*'''rødme''' raudna
*'''rørelse''' m rørsla f.
*'''rørt'''
*'''røve''' rana ~ ræna, herja
*'''rådføre''' (seg)
*'''rådighet''' m rådvelde n.
*'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten
*'''rådsforsamling'''
*'''rådslagning''' rådgjerd
*'''rådslå''' halda råd
*'''råtten''' ròten
*'''rådvill''' rådvill, rådlaus

=== S ===
*'''sagn''' n segn f.
*'''sakesløs''' saklaus
*'''sakkyndig''' sakkunnig. '''-het''' sakkunna
*'''saksbehandler''' sakfyrehavar
*'''saksbehandling''' sakfyrehaving
*'''sakte''' seint
*'''saktens''' fulla
*'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam. '''-het''' spaklynde, tolsemd
*'''salg''' n sal n
*'''salighet''' sæla
*'''salgs-betingelse''' m salsvilkòr n
*'''salig''' sæl, frelst
*'''salt''' n. salt (til mat); saltemne
*'''saltvann''' havvatn. '''-sfisk''' sjøfisk, havfisk
*'''samarbeid''' n ~, samvinna f.
*'''samarbeide''' samarbeida, samvinna.
*'''samhørig'''. '''-het''' m
*'''samkvem''' samkvæme
*'''samle''' samla, sanka. '''-folk''' n sankarfolk n.
*'''samleie''' samlega, hjåsvæve
*'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit
*'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen.
*'''sammen-fatte''' draga saman. '''-folde''' leggja saman
*'''sammen-holde'''
*'''sammen-lignbar''' jamførande. '''-ligne''' jamføra.
*'''sammen-rotte'''
*'''sammen-setning''' mf samansetjing. '''-stille''' setja jamsides. '''sammenstøt'''
*'''sammen-treff''' n
*'''samstemme''' samstavast
*'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.
*'''samtidig''' samstundes.
*'''samtlige''' alle.
*'''samvittighet''' m samvit n. '''-s|løs''' hjartelaus
*'''samvær''' n samvære n, samvera f.
*'''sann''' ~. '''-ferdig'''. '''-het''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. '''-siger''' m spåmann m. '''-synlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg. '''synlighet''' m likende n.
*'''sanse''' gå, merka
*'''sansebedrag''' synkverving
*'''sanselig'''
*'''sanseløs''' gålaus
*'''sangstemme''' songrøyst
*'''satt''' sett; spakleg
*'''savn''' n saknad m, sakn n. '''-e''' (et) sakna (a).
*'''skapelse''' m skaping f.
*'''seddel''' m setel m (mt. setlar).
*'''sedelig''' sedug. '''-het''' m sedugskap m.
*'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).
*'''seier''' m siger m.
*'''seiers-løp''' n sigergang m
*'''seil''' sigl
*'''seile''' sigla (de)
*'''seilas''' sigling
*'''seilferdig''' seglbudd
*'''seilbar''' siglande, fløytt
*'''selge''' selja (sel, selde, selt).
*'''selskap''' n lag n
*'''selskapelig'''
*'''selsom''' underleg.
*'''selv''' sjølv. ''' -angivelse''' m sjølvmelding f. '''-antenne''' (nte). '''-antennelse''' m.
*'''selv-bebreidelse''' n. '''-bedrag''' n. '''-behag''' n. '''-beherskelse''' m. (sjølv)tøyming. '''-bestemmelse''' m sjølvråd f. '''-bestemmelsesrett''' m sjølvråderett m. '''-betjening''' mf sjølvval n.
*'''selv-dekning''' mf. '''-eier''' m sjølveigar m.
*'''selv-erkjennelse''' m. '''-erkjennende''' sannande. '''-ervervende''' m.
*'''selv-forherlighelse''' m sjølvros m. '''-fornektelse''' m. sjølvneitting. '''-fornyelse''' m. '''-forsakelse''' m. '''-forskyldt''' sjølvvalden. '''-følelse''' m. sjølvkjensla
*'''selv-hevdelse''' m. '''-god'''. '''-hjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen '''-høytidlig'''.
*'''selv-iakttagelse''' m sjølvsyn fn.
*'''selv-medlidende''' ynkesam. '''-motsigelse''' m.
*'''selv-oppofrende'''. '''-oppofrelse''' m. '''-oppholdelse''' m. sjølvberging. '''-oppholdelsesdrift''' mf. '''-opptatt'''. '''-opplevd'''. '''-ransakelse''' m.
*'''selv-sagt'''. '''-samme'''. '''-skreven''' sjølvgjeven '''-skudd''' n sjølvskot n. '''-stendig''' sjølvstendug, sjølvråden '''-stendighet''' m sjølvstende, sjølvræde
*'''selv-tekt''' m sjølvtekt f. '''-tilfreds''' sjølvnøgd
*'''selv-utløse'''. '''-utslettelse''' m. '''-tillit''' m.
*'''selv om''' konj. endå, jamvel
*'''sendebud''' sendebòd, utsending m
*'''sendelse''' m sending f.
*'''senge-leie''' n senglega f
*'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden
*'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag
*'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).
*'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.
*'''seter''' mf sæter f.
*'''setning''' m ~. '''-ledd''' n setningslekk m
*'''severdighet''' m bisn f
*'''sidestykke''' make
*'''sideværelse''' siderom
*'''sikker''' trygg, viss. '''-het''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet
*'''sikre''' (et) tryggja (trygde).
*'''sikring''' mf tryggjing f
*'''sikte''' skulda
*'''siktelse''' m skulding f.
*'''sindig'''.
*'''sinke''' seinka
*'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde
*'''sinnsbevegelse''' hugrørsla
*'''sinnslidelse'''
*'''sinnsstemning'''
*'''sinnssvak'''
*'''sjelden''' sjeldan; fåtidt
*'''sjeldenhet''' sjeldsyn
*'''sjelefred''' sålefred, hjartefred
*'''sjeleglad''' hjarteglad
*'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod
*'''sjø-pinnsvin''' n kråkebolle m. '''-stjerne''' mf krosstroll n.
*'''sjøuhyre''' sjøtroll

*'''skaffe''' (et) få tak i.
*'''skarlagen''' n skarlak n.
*'''skap''' n (kjøle-) skåp
*'''skapelse''' skaping, skaparverk
*'''skapning''' skapnad
*'''skadeerstatning''' skadebot
*'''skadeforvoldelse''' skadeverk
*'''skadesløs''' skadelaus, uskadd
*'''skaffe''' få tak i, lata få råda
*'''skalte''' (og valte) styra og stella
*'''skammelig''' skamleg
*'''skarpsindig'''
*'''skarpsynt'''
*'''skatte-frihet''' m skattløysa. '''-lettelse''' skattelette m. '''-snyteri''' skattesnyting
*'''skiftevis''' til skiftes, ymist
*'''skikkelig'''
*'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja
*'''skikket'''
*'''skillevegg''' skilvegg
*'''skillpadde''' mf skjelpadda f.
*'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n
*'''skilt''' mekre, skilt
*'''skiløp''' n skirenn n
*'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg
*'''skinnmager'''
*'''skinndød'''
*'''skingre''' gnella
*'''skingrende''' gnellande
*'''skinnhellig'''
*'''skinngrunn'''
*'''I. skinne'''
*'''II. skinne''' skina (skein)
*'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden
*'''skipsfart'''
*'''skipsverft''' skipsverv
*'''skisse''' avriting
*'''skje''' henda, bera åt/til.
*'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. '''-møte''' n. '''-svanger''' lagnadstung. '''-tro''' m lagnadstru f
*'''skjel''' skil
*'''I. skjell''' n (på fisk) skjel f.
*'''II. skjell''' n (grensa) skil n. '''-settende''' skilsetjande (som set skil)
*'''skjellsord'''
*'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk
*'''skjelne''' skilja, gjera skil på
*'''skjeløyd''' skjegløygd
*'''skjende''' krenkja, gjera herverk
*'''skjendig'''
*'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva
*'''skjul''' n skjol n. '''-e''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). '''-t''' duld, løynd, gøymd
*'''skjulested'''
*'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.
*'''II. skjær''' skir.
*'''skjære''' mf skjor f.
*'''skjærsild''' m skirseld m.
*'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m
*'''skjødesløs''' skøytelaus
*'''skjøge''' skjøkja, hora
*'''skjønn''' væn, fager. '''-het''' m vænleik m
*'''skjønne''' skyna
*'''skjør''' skøyr.
*'''I. skjøte''' n skøyta f.
*'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).
*'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.
*'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda
*'''skoflikker''' skobøtar
*'''skolevesen''' skulestell
*'''skomaker''' skomakar
*'''skott''' n (i båt) skut n
*'''skotte''' glytta, skoda
*'''skovl'''
*'''skral'''
*'''skranten''' låk
*'''skramme''' mf skråma f
*'''skrent'''
*'''skritt''' n stig n.
*'''I. skue''' (et) skoda (a). '''-brød''' n synebraud (el. -brød) n.
*'''II. skrue''' skruva
*'''skrumpe''' skrøkka, skreppa
*'''skryte''' skrøyta
*'''skrekk'''
*'''skrekkelig'''
*'''skremme''' skræma
*'''skremsel''' skræmsla
*'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting
*'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)
*'''skrøpelig''' veikleg, vesal
*'''skudd''' skot
*'''skuddår''' skotår, laupår
*'''skueplass''' synstad, leite
*'''I. skuffe''' svika
*'''II. skuffe''' mòka
*'''skuffelse''' vonbrot
*'''skuespiller''' skodespelar
*'''skulder''' herd (herdar), oksl
*'''skule'''
*'''skulke''' myta seg
*'''skumme''' skùma
*'''skummel'''
*'''skumple'''
*'''skurk'''
*'''skur'''
*'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot
*'''skyfri''' skylaus
*'''I. skygge''' skugge
*'''II. skygge''' skyggja
*'''skyggeside''' skuggesida, avsøla
*'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m
*'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk

*'''skyldfri''' saklaus, uskuldig
*'''skyldighet''' skyldnad, byrd
*'''skylle''' skòla, skylja
*'''skyllevann''' skòl f., skolvatn
*'''skynne''' skunda
*'''skyplett''' skydott
*'''skytsengel''' m verjeengel m
*'''skytshelgen'''
*'''skytsånd''' vord, fylgja
*'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.
*'''Skytten''' Bogemannen.
*'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f
*'''skåne'''
*'''skånsom'''
*'''skår''' n brot n; skard f.
*'''sladre''' (et) slarva (a)
*'''slagferdig'''
*'''slakte''' slåtra, slakta
*'''slange''' m orm m.
*'''slank''' grann, sinut
*'''slanke'''
*'''slapp''' slak; veik
*'''slegge''' mf sleggja f
*'''slekt''' ætt
*'''slekte''' (på) likjast
*'''slektning''' skylding, ætting
*'''slektskap''' skyldskap
*'''slentre''' rusla
*'''slepe'''
*'''slesk'''
*'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt
*'''slibrig'''. '''-het'''.
*'''slimhinne'''
*'''slikke''' sleikja
*'''slokke''' (et)
*'''slu''' sløg. '''-het''' m sløgskap m
*'''sludder'''
*'''sluke''' gløypa
*'''slukke''' sløkka, slokna
*'''slukøret'''
*'''slumre''' dorma
*'''slumpe''' (til) heppa, råka
*'''slunken'''
*'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. '''-e''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)
*'''slyngel'''
*'''slyngplante'''
*'''sløse'''
*'''sløseri'''
*'''sløv''' slø
*'''sløyfe'''
*'''smekker'''
*'''smerte''' verk
*'''smertefri''' verklaus
*'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.
*'''smidig''' ledug, mjuk.
*'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)
*'''smiske'''
*'''smitte''' fengja
*'''smittsom'''
*'''I. smug''' t smòg n.
*'''II. smug''' ''i -'' i løynd. '''-le''' (et)
*'''smugle'''
*'''smukk'''
*'''smuss'''
*'''smutt'''
*'''smålighet'''
*'''snakke''' tala, røda
*'''snakketøy'''
*'''snakkesalig''' taletrengd
*'''snaps''' dram
*'''snegl''' n snigel m. '''-e|hus''' n sniglehus n
*'''snekker''' snikkar
*'''snikmord''' løyndråp, løynmord
*'''snike''' snikja
*'''snitt'''
*'''snuble''' snåva
*'''snylte''' snultra
*'''snyltedyr'''
*'''snylteplante'''
*'''snæver''' snæv, trong
*'''snøvle'''
*'''sogn''' n (kyrkje-) sókn n.
*'''sogne''' (et) sókna (a).
*'''sokkel''' m ~, fotstykke n.
*'''sol''' mf ~ f. '''-brenthet''' m solbrenda f. '''-formørkelse''' m solmyrke n. '''-hverv''' n solkverv n, solvending f. '''-nedgang''' m soleglad n. '''-oppgang''' m solrenning f. *'''-streif''' n solglytt m.
*'''soleklar''' klår som sol, audsynt
*'''solemerker''' pl.
*'''solsikke''' solvendel
*'''somle''' (et) sumla (a)
*'''sommer''' sùmar
*'''sommerfugl''' fivrelde, marihane
*'''soningsudyktig''' soningsufør
*'''sorgfri''' sutlaus
*'''sort''' slag
*'''spalte''' kløyva
*'''spedalsk''' spillsjuk
*'''spedalskhet''' spillsykja
*'''speide''' (et)
*'''speil''' spegel
*'''speile''' spegla
*'''speilegg''' (ty. Spiegelei) speilegg
*'''speke''' (et) (salta, turka) spekja (el. spikja). '''-mat''' spekemat (el. spike-) m
*'''sperre''' stengja; sperra (tak-)
*'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom
*'''I. spill''' spel n, leik m.
*'''II. spill''' n spille n (til -s). '''-e''' (et) spilla (spilte).
*'''spindelvev'''
*'''spinkel'''
*'''spinneri''' spinnarverk
*'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)
*'''spisebord''' matbord
*'''spisekammer'''
*'''spiselig''' etande
*'''spiserør'''
*'''spiseskjed''' matskeid, spon
*'''spiss''' odd, brodd, tind, agge
*'''spisse''' kvessa
*'''spissfindig'''
*'''splid''' m kløyving, usemja f
*'''splint'''
*'''splintre'''
*'''sprade'''
*'''spraglet'''
*'''sprek''' spræk
*'''springflod'''
*'''springvann''' springvatn
*'''språkbruk'''
*'''språk''' mål, språk
*'''språkvitenskap''' målvitskap
*'''sprudle'''
*'''spurv''' sporv
*'''spyd''' spjot
*'''spydig''' kvass
*'''spøkelse''' n skrymt n.
*'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). '''-setning''' mf spyrjesetning f.
*'''spørsmål''' n spursmål n. '''-s|tegn''' n spyrjeteikn n
*'''stable'''
*'''stadig''' stendig, stendug, stødt
*'''stakket''' stutt
*'''stam-tavle''' mf ættetavla f. '''stam-gjest''' m.
*'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.
*'''II. stamme''' (et) ætta (a).
*'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.
*'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. '''-gjeld''' mf statsskuld f.
*'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.
*'''sted''' stad (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar
*'''stedfeste''' heimfesta (-feste)
*'''stedfortreder''' avløysar, varamann
*'''stedvis''' stadomtil
*'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). '''-berettiget''' røystefør. '''-likhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.
*'''II. stemme''' røyst, mål
*'''III. stemme''' stama, stòta
*'''stemning''' mf
*'''stender''' pl. standslag
*'''stengel''' stylk
*'''stenke''' skvette
*'''stevne''' stemna (''jur.'')
*'''stevning''' stemning (''jur.'')
*'''I. sti''' m (veg) stig m.
*'''II. sti''' n (på augeloket) stig n
*'''stifte''' skipa
*'''stiftelse'''
*'''stigbøyle''' stigbygla, istig
*'''stille''' still.
*'''stillhet''' stilla, blik (på havet).
*'''stilling''' mf stòda f
*'''stillstand'''
*'''stilltiende''' tegjande
*'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.
*'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n
*'''stiv''' styrd, stinn, stiv
*'''stivelse''' m stive (''in''), stiving
*'''stjele''' stela
*'''stjert''' m stert m
*'''stokkfisk''' turrfisk
*'''stole''' lita, trøysta
*'''stolt''' byrg, kry
*'''stoppenål''' stemmenål
*'''stoppested'''
*'''storhet''' stordom
*'''storlemmet''' storvaksen
*'''storme''' storma, styrma
*'''stor-slagen''' storfelt
*'''straff''' refs, straff
*'''straffe''' refsa, straffa
*'''stram''' rak
*'''stramme''' strekkja, spenna
*'''straks''' radt, med same, samstundes
*'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).
*'''streif''' n (sol-) glytt m. '''-fugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. '''-lys''' n (ljos)glytt m. '''-skudd''' n strokskot n. '''-sår''' n stroksår n. '''-tog''' n strokferd, lauparferd f. '''-e''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.
*'''strekning''' mf
*'''stridsspørsmål''' umstridd sak
*'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). '''-tøy''' n bunding m, spøt n
*'''strikkepinne''' spøta (spỳta)
*'''stritte'''
*'''stroppe'''
*'''strutte'''
*'''strø''' (dd) strøya (dd)
*'''strøk''' n stròk n
*'''strøm''' straum
*'''strømme''' strøyma
*'''stusse''' styva, kolla; undrast
*'''stump'''
*'''stumpe'''
*'''styrte'''
*'''stær''' m (fugl) stare m
*'''støpe''' (te) støypa (te)
*'''størkne''' (et) storkna (a)
*'''størrelse''' m storleik m, mål n
*'''støt''' støyt
*'''støtt''' støytt, snorten
*'''støtte''' stød, studnad
*'''støy''' ståk
*'''stønne''' stynja
*'''stør''' (fisk) styrja
*'''støv''' dust, dumba
*'''støvel''' styvel
*'''sul''' suvl(mat)
*'''sult''' m svolt m. '''-en''' svolten
*'''sunn''' helsesam. '''-het''' m helsa f
*'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. '''-het''' veikskap
*'''svaksynt'''
*'''svanger'''
*'''svangerskap'''
*'''sveise'''
*'''svekke''' (et) veikja (veikte). '''-lse''' m veikjing f
*'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)
*'''sveve''' (et) sviva (sveiv)
*'''svigerbror''' verbror
*'''svikte''' svika; gjeva etter
*'''svimmel''' svimren, ør.'''-het''' m svimring, ørska f
*'''svinesti''' grisehus
*'''svinn''' n
*'''svinne''' (svant)
*'''svoger''' måg, verbror
*'''svulme''' svella
*'''svekkelse''' veikjing, knekk
*'''sverge''' sverja, gjera sin eid
*'''sverm''' svarm
*'''sverme''' sverma
*'''svermersk''' drøymsan
*'''svømme''' symja
*'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott
*'''synbar''' synberr
*'''syndflod''' m siflod f
*'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla
*'''synlighet''' m synlegdom m
*'''synskrets'''
*'''synsmåte'''
*'''sær''' ser. '''-egen''' sermerkt. '''-egenhet''' m sermerke n
*'''særdeles''' sers, umfram
*'''særkjenne''' kjennemerke, merke
*'''sødme''' søta, søtleik
*'''søle''' søyla
*'''sølje''' mf sylgja f
*'''sølv''' n sylv n
*'''søndag''' [[sundag]]
*'''sønderrive''' riva i sunder
*'''sønna-vind''' m sunnanvind m
*'''sørgmodig''' sorgal
*'''søsken''' sysken
*'''søster''' syster
*'''søvn''' n svevn m
*'''søvndyssende'''
*'''sådan''' slik, sovoren
*'''såfremt''' soframt, alt um
*'''således''' solei(de)s
*'''så lenge''' so lenge som, medan
*'''sårbar''' sårnæm. '''-het''' m sårnæme
*'''såre''' adv. mykje
*'''så vidt''' so langt

=== T ===
*'''taffel''' bord
*'''takk''' mf takk f. '''-e''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.
*'''takknemlig''' takksam
*'''taktløs'''
*'''talemåte''' ordlag
*'''tall''' n tal n
*'''tallerken'''
*'''talløs'''
*'''talsmann''' målsmann
*'''I. tang''' tang n. (i fjøra)
*'''II. tang''' tong (tenger)
*'''tankefull'''
*'''tannpine''' tannverk
*'''tapper''' djerv, herdug
*'''tapperhet''' djervskap, herda
*'''tarv''' torv, turft
*'''tau''' n tòg n.
*'''taus''' tagal, tyst, still. '''-het''' m togn f, tystnad m . '''-hetsplikt''' mf tegjeplikt f
*'''tegl''' tigl, murstein
*'''tegn''' n teikn n; merke n. '''-e''' (et) teikna (a). '''-ing''' mf teikning f.
*'''teiebær''' n. tågebær (el. -ber) n
*'''tekkelig''' tekkjeleg
*'''tekkes''' tekkjast
*'''telle''' telja (talde)
*'''telt''' tjeld
*'''temme''' (et) temja (tamde)
*'''temmelig''' tolleg
*'''terskel''' treskald, dørstokk
*'''tidsånd''' tid(ar)stemna
*'''tidsalder''' tid(ar)bolk
*'''tidsfordriv''' tidtrøyte
*'''tidsrom''' bìl, bolk
*'''tie''' tegja
*'''tilbake''' attende, att, atter. '''-fall''' n. '''-holden'''. '''-komst''' atterkoma. '''-legge''' leggja attum seg. '''-melding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. '''-reise''' heimferd. '''-tog''' attervenda
*'''tilbede''' dyrka
*'''til-behør''' n tilhøyrsla f, reide
*'''tilberede''' reida til, laga, verka
*'''tilblivelse'''
*'''tilbringe''' føra til; halda til
*'''tilbud''' tilbod
*'''tilby''' bjoda
*'''tilbøyelig'''
*'''tilbøyelighet''' dragnad, hug; tildriv
*'''tilbørlig''' sømeleg
*'''til dels'''
*'''tildele''' etla, gjeva
*'''tildragelse''' hending
*'''tilegne''' eigna (til seg)
*'''tilegnelse'''
*'''til felles''' sams, saman, i hop
*'''til-flukt''' mf. '''-fluktsrom''' n
*'''tilforlatelig''' litande, truande
*'''til-freds''' nøgd. '''-het''' m nøgje n. '''-fredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi. '''-fredsstillende''' fullnøgjande, stettande.
*'''til-føye''' (et) leggja til, skøyta på. '''-føyelse''' m tillegg n
*'''tilgift''' millomlag
*'''til-givelse''' m
*'''tilgjengelig'''
*'''til-godese'''
*'''tilgrensende'''
*'''tilhenger'''
*'''tilhold''' tilhald, tilhelde
*'''til-høre''' høyra til. '''-hører''' m. '''-hørighet''' m tilhøyrsla f.
*'''tilintetgjøre''' øyda
*'''til-kjenne''' tildøma. '''-kjennegi''' vitra, varsla . '''-kjennelse''' m. '''-komme''' falla til. '''-late''' løyva, gjeva løyve til. '''-latelse''' lov, løyve n. '''-latt'''.
*'''tillegge''' leggja til, leggja på
*'''til-løp''' n. '''-melde'''. '''-nærmelse''' m. '''-regne''' leggja skuld på. '''-regnelig'''. '''-retteleggelse''' m. '''-rettevisning''' refsing. '''-sagn''' n lovnad m. '''-setning''' mf. '''-si''' tyda på; krevja (kravde). '''-sikte''' (et)
*'''tilskrive'''
*'''til overs''' att(er)
*'''til pass'''
*'''til-skuer''' m åskòdar m. '''-skudd''' tilskot. '''-skynde''' (et) styra til; støra . '''-skyndelse''' m. '''-slutning''' mf. '''-slutte''' (et). '''-spisse'''. '''-stedeværelse''' nærvære n. '''-strekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg. '''-stå''' ganga ved (el. gå -). '''-ståelse''' m vedgåing f. '''-synelatende''' etter syne.
*'''til-ta''' veksa, auka, stiga. '''-talebeslutning''' tiltalevedtak.
*'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta
*'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane
*'''til-tre(de)''' samtykkja i, godkjenna. '''-tredelse''' m. samtykkjing, godkjenning. '''-trekkende''' lokkande, åtdrøg. '''-trekkelse''' m tillokking, åtdrag. '''-trekning''' mf.
*'''til-vekst''' (til)vokster. '''-værelse''' m.
*'''tinning''' m tunnvange m
*'''tirre''' terra
*'''tirsdag''' [[tysdag]]
*'''tispe'''
*'''titte''' glytta
*'''tjene''' (te) tena. '''-r''' m tenar m. '''-r|skap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. '''-ste''' m tenesta f
*'''tjenlig''' gagnleg
*'''I. tjære''' tjøra, bråd
*'''II. tjøre''' (tjøre)bræda
*'''tonefall'''
*'''tomme''' m (lengdemål) tume m.
*'''tommelfinger''' m tumarsfinger m.
*'''torden''' m tora f.
*'''tordne''' (et) tora (a)
*'''tort'''
*'''trakte''' trå
*'''tran''' lyse n
*'''tranebær'''
*'''trapp''' tropp
*'''trappetrinn''' troppestig
*'''trede-mølle''' mf trødemylna f.
*'''treenighet''' m trieining f.
*'''treffe''' (traff) råka (a) ''t- beslutning'' gjera vedtak
*'''treffende''' råkande
*'''trefning'''
*'''treffsikker''' råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar
*'''trekkfugl''' flytfugl
*'''trekke''' draga, drassa
*'''trekkvind''' vinddrag
*'''trengende''' trengd
*'''trengsel''' trengsla
*'''trestamme''' stomn
*'''trespaltet''' tribolka
*'''trett''' trøytt, '''-het''' m trøyttleik m
*'''I. trette''' trætta, kjekla
*'''II. trette''' trætta, kiv
*'''trinn''' n stig n
*'''trist''' leid
*'''tro''' m tru f. '''-ende''' truande
*'''trofast''' trufast
*'''trofasthet''' truskap
*'''tromme''' trumba
*'''trosbekjennelse''' truvedkjenning
*'''tros-forandring''' mf trudomsskifte n. '''-frihet''' m fri tru f.
*'''tro-skyldig''' godtruen.
*'''true''' (et) truga (a).
*'''trussel''' m trugsmål n.
*'''trygghet''' tryggleik
*'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. '''-e''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a). '''-ende''' trong. '''-eri''' n prenteverk n. '''-feil''' m misprenting f
*'''trøst''' trøyst
*'''trøstesløs''' utrøystande
*'''tue''' mf (maur-) tuva f
*'''tukte''' tukta, temja
*'''tungespiss''' tungetipp
*'''tusenbein''' skòlorm
*'''tuskhandel''' varebyte
*'''tussmørke''' skuming
*'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring
*'''tvegget''' tvieggja
*'''tverrsnitt'''
*'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka
*'''tvetydig'''
*'''tvist'''
*'''tvungen''' tvingd, nøydd
*'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f
*'''tykne''' (et) tjukna (a)
*'''tylle''' hella i, slå i
*'''tynnlivet''' grannliva
*'''tyngsel''' tyngsla
*'''tynn''' tunn. '''-het''' m tunnleik m
*'''tyv''' m tjuv m. '''-eri''' n steling f, stuld f, tjuving f
*'''I. tømme''' taum
*'''II. tømme''' tøma
*'''tømmer''' timber
*'''tønne''' mf tunna f
*'''tørke''' turka
*'''tørr''' turr
*'''tørst''' tyrst. '''I. -e''' m torste m. '''II. -e''' (et) tyrsta (tyrste). '''-e|drikk''' m torstedrykk m
*'''tøs''' taus; gjentunge
*'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus
*'''tøyte'''
*'''tål''' n tòl n. '''-e''' (t) tòla (d)
*'''tåle''' tòla
*'''tåpelig'''
*'''tåre''' mf. tår f

=== U ===
*'''uadskillelig''' uskiljande
*'''u-aktsom''' aktlaus. '''-aktsomhet''' aktløysa. '''-angripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. '''-anmeldt''' umeld. '''-anselig'''. '''-ansett''' same kva, kor, kven osb. '''-anstendig'''. '''-avbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. '''-avhengig''' ubunden.
*'''u-ubarmhjertig''' hjartelaus.
*'''u-bebodd''' folketom. '''-beboelig'''. '''-befestet'''. '''-beføyet'''. '''-begrenset''' endelaus. '''-begripelig'''. '''-behag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. '''-behagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. '''-behersket''' styrlaus. '''-behjelpelig''' hjelpelaus. '''-bekvem'''. '''-beleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. '''-bemidlet'''. '''-bendig''' ustryleg. '''-bekjendt''' ukjend. '''-bemerket'''. '''-beregnelig'''. '''-berrettiget''' utan rett. '''-berørt''' urørd. '''-beseiret''' utan tap. '''-besatt'''. '''-besindig'''. '''-beskjeden''' ubljug. '''-beskriveleg''' utruleg. '''-beskyttet'''. '''-besluttsom'''. '''-bestemmelig'''. '''-bestemt''' ubunden; uviss. '''-betenksom''' vitlaus. '''-betinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. '''-betont''' utyngd. '''-betydelig''' vesal. '''-bevegelig''' urørleg, fast. '''-bevisst'''. '''-bevoktet'''.
*'''u-blu''' ubljug.
*'''u-brukelig''' ubrukande
*'''udannet''' fåkunnug
*'''u-dugelig''' duglaus. '''-dødelig''' udøyeleg. '''-dødelighet''' m udøyelegdom m.
*'''u-egennyttig'''. '''-endelig''' endelaus. '''-enig''' usamd. '''-enighet''' usemja f. '''-erfaren''' urøynd. '''-erstattelig''' umissande, ubøteleg
*'''uetterrettelig''' ikkje litande
*'''u-farlig'''. '''-fattelig'''
*'''u-feilbar'''
*'''u-forbeholden'''. '''-forbederlig'''. '''-fordelaktig''' ugagnleg. '''-fordervet''' uskjemd. '''-fordragelig'''. '''-forenlig''' usemjande. '''-forettet''' ugjord. '''-forfalsket''' ublanda. '''-forferdet'''. '''-forglemmelig''' ugløymande. '''-forholdsmessig'''. '''-forklarlig'''. '''-forlignelig''' makelaus
*'''u-formuende'''. '''-fornuftig''' uvitug. '''-fornøden''' tarvlaus. '''-forsiktig''' varlaus, uvyrden. '''-forskammet''' skamlaus. '''-forskyldt'''. '''-forsonlig'''. '''-forstandig''' uvitug. '''-forstyrret'''. '''-forståelig''' uskynleg. '''-forstått'''. '''-forsvarlig'''. '''-forsørget'''. '''-fortjent''' uforskyldt . '''-fortrøden''' trottug. '''-forutsett'''. '''-følsom'''.
*'''ufremkommeleg'''
*'''ufruktbar''' ufræv
*'''ufullstendig'''
*'''ufølsom''' kjenslelaus, hard
*'''ugrunnet''' grunnlaus
*'''ugunst'''
*'''ugunstig''' ugod, ubateleg
*'''ugyldig''' ugild
*'''uhederlig''' uheiderleg
*'''uhelbredelig''' ulækjande
*'''uheldig''' uheppen, vansæl
*'''uhell''' n uheppa, ulukka f
*'''uhensiktmessig'''
*'''uhildet'''
*'''uholdbar'''
*'''I. uhyre''' troll, skræmsl
*'''II. uhyre''' adv. uhorveleg
*'''uhøflig'''
*'''uigjenkallelig'''
*'''uigjennomtrengelig'''
*'''uimotsigelig'''
*'''uimotståelig'''
*'''uinnskrenket'''
*'''uinntagelig''' utakande
*'''uke''' vika
*'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika
*'''uklar''' uklår
*'''ukunstlet'''
*'''ukvemsord'''
*'''ukysk'''
*'''ukyndig''' ukunnug
*'''ulastelig'''
*'''ulegelig''' ulækjande
*'''ulempe''' ettermun, vanbate
*'''ulvinne''' ylva, ho-ulv
*'''u-lydig''' ~. '''-lydighet''' m ulydnad m. '''-lykke''' mf ulukka f.
*'''ulykksalig''' usæl
*'''umandig''' umannsleg
*'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam
*'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd
*'''umistelig''' umissande
*'''umoden''' umogen
*'''umåtelig''' uhprveleg
*'''under-bestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader). '''-bestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde.'''-danig''' undergjeven.
*'''underflate''' undersida
*'''underfull''' underleg
*'''underfundig''' listig, sløg
*'''undergang'''
*'''undergrave'''
*'''undeholde''' fostra
*'''underjordisk'''
*'''undekaste'''
*'''underkjenne''' døma ugild, attra
*'''underkjøpe''' muta
*'''underkue'''
*'''under-legen''' underkomen. '''-legenhet''' m underkomenskap m, understoda f
*'''underlegge''' leggja under
*'''underliv'''
*'''underordnet'''
*'''underrette''' vitra
*'''underskudd''' underskot
*'''understøtte''' stydja, hjelpe
*'''under-søke''' (t) røkja (røkte). '''-søkelse''' m røkjing f. '''-tegne''' (et) skriva under
*'''undertiden''' stundom
*'''under-trykke''' (et) trælka (a). '''-trykkelse''' trælking f. '''-trykt''' trælka
*'''underveis''' på vegen
*'''Underverden'''
*'''underverk''' under
*'''under-vise''' (t) læra (frå seg). '''-visning''' mf upplæring f. '''-visningsspråk''' n upplæringsmål n.
*'''undervurdere'''
*'''unektelig''' audsynt
*'''unn-dra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. '''-dragelse''' m. '''-fallen'''. '''-fallenhet''' m. '''-fange'''. '''-gjelde''' bøta. '''-gå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera. '''-late''' lata vera. '''-latelse''' m. '''-latelses|synd''' mf
*'''unnseelig''' bljug, varlåten
*'''unnsetning''' hjelp
*'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan
*'''unnslå''' (seg)
*'''unn-tak''' n undantak n. '''-taksvis''' serhøves. '''-ta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå. '''-tatt''' undanteke, minder, so nær som.
*'''unn-vike'''. '''-være''' vera utan. '''-værlig'''
*'''unyttig'''
*'''unødig'''
*'''u-nøyaktig'''.
*'''u-oppdragen''' useda. '''-oppfordret''' ubeden. '''-oppmerksom'''. '''-overkommelig'''
*'''uomstøtelig'''
*'''uomvistelig'''
*'''uoppdragen'''
*'''uopprettelig''' uboteleg
*'''uorden'''
*'''uoverensstemmelse'''
*'''uoverskuelig'''
*'''uovervinnelig'''
*'''upartisk'''
*'''upasselig'''
*'''upassende''' uhøveleg
*'''upålitelig'''
*'''ur''' klukka ~ klokka
*'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene
*'''urbefolkning'''
*'''uredelig''' uærleg
*'''uregelmessig'''
*'''urettferdig''' urettvis
*'''urimelig''' urimeleg
*'''urinnvånere'''
*'''urokkeleg''' bergfast
*'''usalig''' usæl
*'''usannsynlig''' ulikleg
*'''usedelig'''
*'''usigelig'''
*'''usikker''' uviss, utrygg
*'''uskikkelig'''
*'''u-skyldig''' skuldlaus
*'''usling'''
*'''uspiselig'''
*'''ussel''' vesal, stakkarsleg
*'''ustadig''' ustød
*'''ustanselig'''
*'''usvekket'''
*'''usynlig'''
*'''utad''' utetter
*'''u-takknemlig''' utakksam
*'''u-tallig''' tallaus
*'''ut-arbeide''' emna til
*'''ut-bedre''' bøta på, vøla
*'''ut-bre'''
*'''ut-bredelse'''
*'''ut-dannelse''' upplæring, utdaning
*'''ute''' ~. '''-bli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. '''-blivelse''' m fråvær n. '''-blivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)
*'''u-tekkelig''' utekk
*'''ute-late'''
*'''ute-lukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. '''-lukkelse''' m utestengjing f
*'''uten-att''' utanboks
*'''ute-stående''' millomverande
*'''ut-fall''' n. '''-fordre''' (et). '''-folde'''. '''-fordring''' mf
*'''utforske''' granska, røkja etter
*'''utførlig'''
*'''utførsel''' utførsla *'''utidig'''
*'''utilbørlig''' usømeleg
*'''utilfreds''' unøgd, misnøgd
*'''utilgjengelig'''
*'''utillatelig'''
*'''ut-gangspunkt''' n utstøde n. '''-gave''' mf utgåva f. '''-gift''' m utlòga f. '''-gjøre'''. '''-gyte''' hella ut
*'''ut-hale''' drygja, seinka. '''-heve''' merkja ut. '''-holde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. '''-holdenhet''' m. trott, herdugskap

*'''u-tilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg
*'''ut-kåre''' velja
*'''ut-lede'''. '''-ledning'''. '''-lendighet''' m utlegd f. '''-levere''' lata frå seg. '''-levering'''
*'''ut-matte''' (et). '''-mattelse''' m. '''-merkelse'''
*'''utnevnelse''' utnemning
*'''ut-peke''' merkja ut, nemna ut. '''-presse'''
*'''ut-rede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). '''-redning''' mf utgreiding. '''-rette''' gjera, få til. '''-ruste''' reida til, bu til. '''-rydde''' rydja ut. '''-rekke'''
*'''ut-sagn'''. '''-seende''' utsjånad. '''-si'''. '''-skeielse'''. '''-skudd'''. '''-slag'''. '''-slette'''. '''-slett''' utbrot. '''-smykke'''. '''-sondre''' skilja ut. '''-spring''' uppkoma, upphav.'''-stede''' gjeva. '''-strekning''' mf. '''-stå''' halda ut, tola. '''-stille''' syna fram. '''-stoppe''' fylla. '''-styre'''. '''-svevelse'''. '''-sette''' setja ut; drygja. '''-tale'''. '''-talelse ''' fråsegn.'''-trykkelig''' tydeleg
*'''ut-talelse''' m. fråsegn
*'''u-trettelig''' trottug
*'''ut-trykk''' n ordlag, ord n
*'''u-trøstelig'''
*'''utuktig''' usedeleg
*'''ut-vandre''' flytja ut. '''-vekst''' utvokster. '''-vendig''' utanpå
*'''utvilsom''' evelaus
*'''ut-vikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. '''-vikling''' (fram)vokster osb. '''-unngåelig'''. '''-vortes''' utvertes
*'''utøse'''
*'''utøve''' øva
*'''utånde''' andast
*'''utålelig''' utolleg
*'''uutførlig'''
*'''uuttømmelig''' utømeleg
*'''uunngåelig''' uavvendeleg
*'''uunnværlig''' umissande
*'''uvennskap''' uvenskap, uvilje
*'''uvitende''' ukunnug
*'''uvirksom'''
*'''uvisshet''' uvissa
*'''uvurderlig'''
*'''uvesentlig''' uviktig
*'''uærbødig'''

=== V ===
*'''vadmel''' vadmål
*'''vaie''' blaka, blakra
*'''vakker''' væn, fager
*'''vakle'''
*'''valfart'''
*'''valg''' n val n. '''-bar''' valfør, veljande. '''-deltagelse''' m valframmøte n. '''-forsamling''' valmøte. '''-krets''' valkrins. '''-mulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. '''-språk''' n. valord n.
*'''vallak'''
*'''vann''' vant
*'''vanndamp'''
*'''vandel''' ferd
*'''vannmangel''' vassløysa
*'''vandre''' fara, flakka
*'''vandringsmann'''
*'''vannskrekk'''
*'''vannstand'''
*'''vanntett''' vasstett
*'''vankelmodig'''
*'''vanmakt'''
*'''vanskjebne'''
*'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta
*'''vansmekte'''
*'''vante''' vott (vetter)
*'''vanvidd'''
*'''vanvittig''' vitlaus
*'''vansire''' lyta
*'''varetekt'''
*'''varig''' varande. '''-het''' m varnad m, varing f.
*'''varmt-vannsbeholder''' m. vassvarmar
*'''varsko''' varsla
*'''varsom''' varsam
*'''varsomhet''' vare, varsemd
*'''varulv'''
*'''vaskeklut''' tvoga
*'''vater(pass)'''
*'''vedbli'''
*'''vedde'''
*'''vederfare''' henda
*'''vederheftig'''
*'''vederkvegelse''' m kveik m.
*'''vederlag'''
*'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.
*'''vedrørende''' um, når det gjeld
*'''vedstyggelig'''
*'''vedgå''' ganga ved
*'''vedkjenne'''
*'''vedkomme''' koma ved, høyra til
*'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda
*'''vedlikeholdelse'''
*'''vedrøre''' sviva um
*'''vedta''' taka ved, samtykkja
*'''vedvare''' vara, standa, halda seg
*'''vegre''' bera seg undan
*'''Vegvesenet''' Vegstellet
*'''veie''' (et el. d) vega (vog)
*'''veilede''' rettleida
*'''veiledning'''
*'''vekkelse'''
*'''veksel''' skifte
*'''vekselvis''' til skiftes, ymist
*'''veksle''' skifta
*'''vekslende''' skiftande, ymis
*'''vekst''' m vokster m.
*'''vel-behag''' hugnad. '''-beholden''' velberg. '''-dedig''' velgjerande. '''-dedighet''' m. velgjerd. '''-klang'''. '''-komst''' velkoma, fagning. '''-lyd'''. '''-lyst'''. '''-ment'''. '''-oppdragen''' velseda, godt (upp)seda. '''-oppdragenhet''' m god (upp)seding f. '''-signe''' (vel?)signa. '''-smakende'''. '''-talende''' ordhag. '''-talenhet''' ordhegd. '''-vilje''' godvilje
*'''velge''' velja
*'''vemmelig'''
*'''vemod'''
*'''vendekrets''' vendekrins
*'''vendepunkt'''
*'''vennekrets'''
*'''venninne''' ven, vena
*'''vennlig''' vensam, vensamleg. ''Med - hilsen'' med vensam helsing
*'''venstre''' vinstre
*'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi
*'''verdensberømt'''
*'''verdig'''. '''-het''' m vyrdnad m.
*'''verft'''
*'''verge''' verja
*'''verke''' verkja, gjera vondt
*'''versemål''' versmål
*'''vertslig'''
*'''vertshus''' gjestehus
*'''vertskap'''
*'''vesen''' n. skapnad m.; stell ''brannvesenet'' brandstellet
*'''vesens-forskjell''' m grunnskilnad m.
*'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.
*'''Vesten''' Vesterlandi
*'''vever'''
*'''videre''' vidare; lenger, meir
*'''viderverdighet'''
*'''vidløftig''' vidfarande
*'''vie''' vigja
*'''vielse''' vigsla
*'''vievann''' vigslevatn
*'''I. vifte'''
*'''II. vifte'''
*'''vikle''' vinda
*'''villfarelse''' villfaring
*'''villnis'''
*'''villede''' vildra
*'''villedende''' vildrande
*'''villelse''' m.
*'''vilt''' veideskap
*'''vilkårlig'''
*'''vindpust'''
*'''vindu''' n vindauga (mt. -augo) n. '''-visker''' m. vindaugsviskar m.
*'''vinge''' vengja, veng
*'''vinke'''
*'''vinranke''' vinstokk
*'''vinter''' vetter
*'''virke''' verka
*'''virkedag''' vyrkedag, orkedag
*'''virkelig''' røynleg. '''-het''' m røynd f, røyndom m. '''-hetsfjern''' røyndefjerr
*'''virkekrets''' verkerom
*'''virkemiddel''' n åtgjerd f.
*'''virkning''' verknad
*'''virksomhet''' m verksemd f.
*'''vissen''' visen
*'''visshet''' vissa
*'''viske''' strjuka
*'''visselig''' visst, i vissa
*'''vitebegjærlig''' forviten
*'''viten''' kunne, kunnskap
*'''vitenskap''' m vitskap m.
*'''vitenskapelig''' vitskapleg
*'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.
*'''vitnesbyrd''' vitnemål
*'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent
*'''vitterlighetsvitne'''
*'''vittig'''
*'''vognspor''' hjulfar, råk
*'''vokse''' veksa
*'''voksen''' vaksen
*'''vokte''' vakta, gjæta
*'''vold''' m. vald m. '''-e''' (te) valda.
*'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). '''-s|nemnd''' skilsdomsnemnd
*'''voldsom''' hard
*'''voldta''' valdtaka
*'''voltekt''' valdtekt
*'''vom''' vomb
*'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.
*'''vrak'''
*'''vralte'''
*'''vrang''' rang
*'''vrange''' rangsida
*'''vrangstrupe'''
*'''vrede''' vreide
*'''vrikke'''
*'''vrimle''' kry, yrja
*'''vrimmel''' kru, yrja
*'''vrinske''' kneggja
*'''vrenge''' rengja
*'''vrøvel'''
*'''vrøvle'''
*'''vugge''' vogga
*'''værbitt'''
*'''være''' vera
*'''værelse''' rom
*'''væren''' m (til)vera f.
*'''værhane''' vindhane
*'''vågestykke''' vågespel
*'''vås''' vas
*'''våpen''' våpn el. ~ n. '''-dyktig''' -før. '''-hvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.

=== Y ===
*'''ydmyk''' audmjuk. '''-e'''. '''-else''' m. '''-ende'''. '''-het''' m. audmykt f.
*'''ynde'''. '''-st'''.
*'''yndig'''
*'''yndling'''
*'''ynkelig'''
*'''ypperleg''' framifrå
*'''yppig'''
*'''yte''' yta (ytte). '''-lse''' m. yting f.
*'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom
*'''ytterst''' ytst; høgst
*'''ytterliggående'''
*'''ytterlighet'''

=== Æ ===
*'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett
*'''ærbar''' sømeleg.
*'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. '''-het''' m. vyrdnad, vyrdsemd.'''-st''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.
*'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.
*'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.
*'''ærlighet''' m. ærlegdom m.

=== Ø ===
*'''I. øde'''
*'''II. øde'''
*'''III. øde''' (et) øyda (de).
*'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. '''-lse''' øydeleggjing
*'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).
*'''øgle''' ødla
*'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)
*'''øke''' auka
*'''økenavn''' utnemne
*'''økning''' auke
*'''økt''' mf øykt f.
*'''øm''' sår
*'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.
*'''I. ønske''' ynske
*'''II. ønske''' ynskja
*'''ørken''' øydk, øydemark
*'''ørret''' aure (aurrid)
*'''I. øse''' ausa
*'''II. øse''' ausa
*'''øst''' aust, auster
*'''Østen''' Austerland.
*'''Østerrike''' Austerrike.
*'''østers'''
*'''Østersjøen''' Austersjøen.
*'''øyensynlig''' audsynt
*'''øvelse''' m øving f.
*'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. '''-het''' m.
*'''øye''' n auga (mt. augo) n. '''-blikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. '''-bryn''' n augnebrun f. '''-mål''' n augnemål n. '''-n|synlig'''. '''-vitne'''.

=== Å ===
*'''ådsel''' ætsl
*'''åger'''. '''-rente'''
*'''ånde-nød''' m.
*'''ånds-evne''' hovud
*'''åndsfraværelse'''
*'''ånds-fraværende'''
*'''åndsnærværelse'''
*'''ånds-retning'''
*'''ånds-svak''' åndsveik.
*'''ånds-vek'''
*'''åpen''' open. '''-bar''' audsynt, berrsynt. '''-bare'''. '''-baring''' m openberring f. '''-het''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. '''-hjertig'''. '''-lys'''.
*'''åre-mål''' n årmål n.
*'''år-hundre''' n hundradår n. '''-lig''' årviss. '''-tusen''' n tusundår n. '''-tiende''' n tiår n.
*'''års-beretning''' mf årsmelding f.
*'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden
*'''åstedsundersøkelse'''
*'''åtsel''' ætsl

Norskdansk-høgnorsk ordlista

2011-02-12T13:19:22Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 201.217.54.32 til tidlegare utgåva brigd av 161.139.100.8

NGtTA5 <a href="http://ajaemwrevvbd.com/">ajaemwrevvbd</a>, [url=http://bxolskrpzxqk.com/]bxolskrpzxqk[/url], [link=http://focsknvreica.com/]focsknvreica[/link], http://ppsrewpsrjac.com/

Utlendske stadnamn

2011-02-12T13:17:15Z

WikiSysop: Undo revision 3481 by 119.246.119.174 (talk)

[[Høgnorsk]]e namneformer på stader, rike og landskap i heile manneheimen. Noreg hev si eigi [[Stadnamn|stadnamnlista]].

==Europa==

Götaland —> '''Gautland'''

Herjedalen, Härjedalen —> '''Herj(e)ådalen'''

Jemtland, Jämtland —> '''Jamtland'''

Shetland —> '''Hjaltland''' (''Hj-'' kann uttalast [ç-] eller [ʃ-])

Sverige —> '''Sverike'''

Särna —> '''Serna''' sokn i svenske Øysterdalen, nørdre luten av ''Älvdalens kommun'' i ''Dalarna''.

==Nord-Amerika==

De forente stater —> '''Sambandsstatane'''

Medljod

2011-02-12T13:16:04Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 119.93.229.142 til tidlegare utgåva brigd av TH

'''Medljod''' eller '''konsonantar''' er [[ljod]] som vert laga av ein bægd luftstraum gjenom munnen og som fylgjer med [[sjølvljod]]i som ber [[tala]]. Nemningi vert au nytta um [[bokstav]]ar som stend for medljod. Sume medljod kann stundom bera tala – vera stavingsberande, som t.d. [ṇ] i vanleg [[uttala]] [vatṇ] av ''vatn'' – og vert då ljodleg sétt sjølvljod, men vert likevel rekna for medljod med di dei vanleg verkar soleis.

Sjå nærare um medljodi i [[høgnorsk|norsk]] under [[ljodlæra]].

Høgnorsk kvardag

2011-02-12T13:16:00Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 190.202.87.131 til tidlegare utgåva brigd av WikiSysop

'''Høgnorsk kvardag'''

Ting du kann triva til so du fær [[høgnorsk]]en inn i kvardagen.

*[[Lesnad|Lesa høgnorsk]]

*Sjå høgnorsk
**[[Brukende]]

*Tala høgnorsk
**Ver med i [[Pønskarlaget]] eller andre høgnorsk[[lag]]
**Finn [[Ordlistor|høgnorske ord og segjemåtar]]

*Høyra høgnorsk

*Skriva høgnorsk
**Send post til høgnorske [[stadnamn|stader]]

*Vevra på høgnorsk
** Ver med på vevritet [http://ivaraasen-sambandet.blogspot.com/ Ivar Aasen-bloggen]
** Les andre [[vevrit]] med norskt mål

Brukardiskusjon:TH

2011-02-12T13:15:56Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 220.100.109.120 til tidlegare utgåva brigd av SAM

Du fær kje vera fæli(n) for å koma med spursmål her! [[Brukar:TH|TH]] 29. desember 2008 kl. 20:59 (CET)

=== Elles ===

Eg sku berre segja takk um den framifrå ytingi du gjer for vår norske arvelut. Normeringi gjeng taslut no, hardla og mett av samnorsk er ho. Eg fell nok under same tradisjon ''sem'' min kretsmeister Uppdal og dessmeir slektsburdin frå nordvest-Buskerud --- korso eg ikkje skriv stødt um og upp (i båe tydingar), men det fær liva. Solik skriv eg ein blogg på fritt i-mål, om eg kann vera frekk til å driva blåster (reklame) her: http://steinraus.wordpress.com . Noko kjem stundom på prent i aviser.

Tenkte, um du skreiv ein kommentar med mailen din på bloggen, vi kunde gjera eit prosjekt. Upphavsretten for verki åt Olav Duun er burte no. Vi lyt skriva inn deim anten på eit moderat i-mål (vi godtek om og opp i same mynster som nu => no, berre for å lura oss sjølve) eller på høgnorsk. Sidan skuv vi dei gjenum LaTeX og fær PDF-ar med verd. Då sit vi att med bunadir i rein tekst og HTML om vi trong au. Kva tykkjer du? [[Brukar:Vikune|Vikune]]

=== Avløysarord ===

'''krig''' er lengi nytt i landsmålet, men orde er upphavleg lågtysk. Sume stadir, til dømes Grong, finst ''kri (f)''. Det er sama tyding, men meir i samsvar med gjerningsorde ''kri'', av norrøn ''kría''. Er det høve for orde i høgnorsk, tykkjer du? [[Brukar:Vikune|Vikune]] 9. juni 2010 kl. 20:41 (CEST)

:Ja, det tykkjer eg er heilt greidt. Sume likar å nytte ''ufred'', men ''kri(g)'' er au brukande. [[Brukar:TH|TH]] 10. juni 2010 kl. 00:05 (CEST)

== Dat ==

Heisann. Er det lovleg å skriva 'dat' på høgnorsk? Eg ser at Aasen nemnde formi i Norsk Grammatik frå 1864 [http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3436 her]. Mvh. [[Brukar:CS|CS]] 4. januar 2009 kl. 17:03 (CET)

: Du gådde kann hende at formi ''dat'' ikkje var nemnd i tavla yver personlege [[varaord]] her på Mållekken? Det var helst ei gløyming; formi ''dat'' er au verd å nemnast her (og tilsvarande ''dan'', men det lyt verte under ''peikande'' [[varaord]]). Men når det er sagt, lyt ein ha det klårt fyre seg at denne formi vert rekna for alderdomleg eller [[målføre]]leg, på line med ''-arne'' for ''-ane'' og ''me funno'' for ''me fann''. Det er ikkje gali å nytte slike former, [[høgnorsk|norskt]] skriftmål er so ungt at dette berre vert for småskil å rekne; men ein bør vita kva ein gjer.
: Sér me på det frå ein [[målføre]]-synstad, er formi ''dat'' ei like god [[typeform]] som ''det'', just som ''inte'' er like god som ''ikkje''. For ''landsgildt'' bruk derimot er det einast éi eller stundom sume (t.d. både ''me'' og ''vi'') av slike jamgode [[typeform]]er som er brukande.
: I praktisk [[høgnorsk]] upplæring, som oftast ber åt på eigi hand, er det tidt beinsamt å nytte slike kjende merkeord til å halde på og ta med seg målkjensla frå [[målføre]]t, erso ein er godt inne i eitkvart nedervde [[målføre]]t. Sidan, når skrivetamen sit i fingrane, treng ein ikkje alle desse merkeordi til studnad lenger, men kann skrive like godt med meir landsgilde former. [[Brukar:TH|TH]] 4. januar 2009 kl. 18:19 (CET)

== Detta og denna ==

Kvi valde Aasen formene dette og denne framfor detta og denna?
Beste helsing [[Brukar:Nfanrekurb|Nfanrekurb]]

: Det gjorde han då ikkje. Etter [[Norsk Grammatik]] er formene ''denne'' og ''detta''. Eg skal vara meg vel for å segja kvifor, men fyredømet i [[nemnefall]] i [[gamalnorsk]] kann ha vegi med. Elles nemner han hine formene (denna, dette) i klambrer, og skriv dessutan um at mange [[målføre]] skil millom ''denne'' 'den her' og ''denna/danna'' 'den der'. [[Brukar:TH|TH]] 12. november 2009 kl. 15:39 (CET)

== hjort ==

Meiner du at ''hjort'' jamnt skal uttalast med trong ''o'' eller meiner du med /o/ open ''o''? (eg hev elles sett upp bosfilter, so fær me sjå korleis det verkar) -[[User:SAM|SAM]] 10:10, 9 February 2011 (CET)

:Eg har fylgt systemet ditt der, so det er trong ''o''. Som sagt lyt me reinske upp i måten me skriv uttal på. ''Hjort'' fylgjer regelen for ''o'' fyre ''rð'' og ''rt'', nett som ''fjord''. [[User:TH|TH]] 10:16, 9 February 2011 (CET)
::Ja, me talar um det 15. Eg trudde elles at lengjingi av ''o'' var noko seinare fyre ''rt''. -[[User:SAM|SAM]] 10:23, 9 February 2011 (CET)

Spursmål og svar

2011-02-12T13:15:52Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 67.215.233.42 til tidlegare utgåva brigd av WikiSysop

Spursmål og svar um [[høgnorsk]].

<hr>

'''''Høgnorsk vert jamt nemnt i same andedraget som [[Ivar Aasen]] og 1917-rettskrivingi; er ikkje høgnorsk eit gamaldags mål?'''''

Nei. Høgnorsken er i jamn, livande vokster. Dei nyare rettskrivingsbrigdi i den [[statsnynorsk|offisielle nynorsken]] kom ikkje som ei fylgja av ny målvokster, men av eit ynske um å laga eit nytt blandingsmål av norsk og [[norskdansk]] – «[[samnorsk]]». Då lagde dei undan det [[typeformer|samlande systemet]] Aasen bygde på då han skriftfeste norsken. Høgnorsken held fast på dette systemet, som er like dagnært og samlande no som då.

<hr>

'''''Kvifor er det so mange rare ord i høgnorsk?'''''

Norsk er eit ordrikt mål, og høgnorsken er open for dette mangfeldet. Kva ein tykkjer er rart, stend på umstende som vane, prestisje og kunnskap. Dersom ein kjenner rette [[uttala]] av eit ord skrive på høgnorsk, kann det godt henda ein varast at ein alt kjenner ordet frå eitkvart [[målføre]]t – sitt eige, dessmeir. I høgnorsk er det dessutan lett å laga [[nyord]] av det lagsame måltoet. Gamalt, sa du?

<hr>

'''''Samarbeider høgnorskrørsla (Ivar Aasen-sambandet) med målrørsla elles (Noregs Mållag)?'''''

Der er ikkje samvinna millom høgnorskrørsla og Noregs Mållag på organisasjonsnivå. Dersom samvinna og semja skal vera eit mål i seg sjølv, vil det hindra eit intellektuelt og nyttugt ordskifte. NM hev til vane å segja ja til alt; mange samnorskfolk er t.d. med i NM.

Sume høgnorskfolk er med i NM, andre ikkje. Høgnorskfolk er med på ålmenne måltiltak, som t.d. arbeid med nynorske parallellklassor.

<hr>

'''''Er høgnorsk ultrapuristisk?'''''

Der er ingen grunn til å segja at høgnorsk er ultrapuristisk. Flest alle høgnorske former var jamstelte hovudformer fram til [[målbrigdet i 1938]]. Innan dette målbrigdet hadde nynorsken havt jamn framgang. Høgnorsken er ein skriftleg praksis frå fyre dette brigdet, knytt til kjende namn som brørne [[Gustav Indrebø]] ([[Norsk Årbok|Norsk Aarbok]]) og Ragnvald Indrebø (bibelumsetjing frå 1938), Leiv Heggstad (Norsk grammatikk fyrsteutg. 1930), og diktarar som [[Arne Garborg]], Elias Blix, Olav Aukrust, Olav H. Hauge. Den nynorske bibelumsetjingi frå 1938 var på høgnorsk, og vart fyrst avløyst i 1978.

Sjå ''Er høgnorskfolk mot framandord?''

<hr>

'''''Er høgnorskfolk mot framandord?'''''

Me er ikkje einsynte [[purisme|puristar]]. Me stengjer ikkje ute ålmenne kulturord frå t.d. latin, gresk, fransk - som me hev sams med mange andre mål. Dei skil seg frå dei tyske eller danske ordi av di dei ikkje er av germansk rot og difor ikkje glid so lett inn og ikkje fær nokon tokke av å høyra heime i det upphavlegt norske. Me freistar like vel å finna avløysarord som er laga av norskt målemne, men me leitar ikkje etter mest mogleg «eksotisk-norske» avløysarord berre for at det skal vera norskt. Me godtek difor nokre framandord av ulike grunnar – stil, tradisjon, klårleik osb.

Sjå ''Kvifor er det so mange rare ord i høgnorsk?''

<hr>

'''''Høgnorskrørsla er på den nasjonale lina i målstriden. Kva er den nasjonale lina?'''''

Den nasjonale lina målber at folk ikkje er lausrivne frå samfundet og at språket er sams for eit språksamfund. Difor er folk på den nasjonale lina for ei fast rettskriving.

Brukar:TH

2011-02-12T13:15:49Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 98.201.148.25 til tidlegare utgåva brigd av TH

'''Thorgeir Holm''' heiter eg.

Som du kann sjå har eg havt fingrane burti flest alle teigane her på Mållekken.

Elles har eg stelt med å yrkje til [[Norsk Årbok]] sidan upptaket i 2005.

Som austnorsk [[dativ]]brukar har eg yrkt til sidune um [[jamvektsmål]], [[namnord#bøygjingsformer|sidefallsformene i namnordbøygjingi]] og [[midlandsnormalen]] som syner fram det røynlege [[målføre]]mangfaldet i [[høgnorsk|norskt mål]], til skilnad frå det vilkorlege ortografiske mangfaldet i [[statsnynorsk|offisiell nynorsk]].

Er det ord du saknar i eikor [[ordlistor|ordlista]], so som [[norskdansk-høgnorsk ordlista]] eller [[uppnorskingsordlista]], er det berre å segja åt, so skal me få fylt att hòlet.

<hr>

Til vanleg syslar eg som umsetjar.

Utlendske stadnamn

2011-02-12T13:15:45Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 109.104.92.13 til tidlegare utgåva brigd av 119.246.119.174

ul4Qvp <a href="http://csrkmipzrlfy.com/">csrkmipzrlfy</a>, [url=http://lqatmfaxveof.com/]lqatmfaxveof[/url], [link=http://teonekmfcmvw.com/]teonekmfcmvw[/link], http://okjbhlijajcl.com/

Uppnorskingsordlista

2011-02-12T13:15:25Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 128.249.1.202 til tidlegare utgåva brigd av TH

Lista med avløysarar for ord fyrst og fremst av latinskt, romanskt og engelskt upphav, internasjonale lånord dei kallar. Ein kann nytta slike ord i [[høgnorsk]], men for skuld stilen bør ein vera varsam med kor mange av deim og kor ofte ein nyttar deim. Avløysarar eller umsetjingar for [[norskdansk]]e ord (bokmålsord) finn du i ei eigi [[norskdansk-høgnorsk ordlista]]. Avløysarord for engelske dataord finn du i ei eigi [[dataordlista]].

{{_bokstavrad_}}

=== A ===
*'''[[adjektiv]]''' [[lagord]]
*'''adresse''' tilskrift; stad
*'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak, taka seg fyre ei sak
*'''[[adverb]]''' [[medord]]
*'''[[affiks]]''' [[åtfeste]]
*'''[[akkusativ]]''' [[underfall]]
*'''aktiv''' vyrk, verksam – '''aktivere''' slå på
*'''[[analogi]]''' samsvar, jamhøve; [[jamlaging]] ''(mål)''
*'''arrangement''' tilskiping
*'''arrangere''' skipa til
*'''arrangør''' tilskipar
*'''[[artikkel]]''' [[kjenneord]]; stykke, teig; vara
*'''assosiativ''' (tanke)sambindande
*'''assosiere''' sambinda, knyta saman/til
*'''autodidakt''' sjølvlærd
*'''automatisk''' sjølvverkande, ubede, sjølvbede
*'''autonym''' sjølvnemne

=== B ===
*'''balanse''' jamvekt – '''balansert''' jamvektig
*'''basere''' tyfta
*'''basis''' tuft
*'''[[bilabial]]''' [[tvilippeljod]]
*'''biograf''' livsskildrar – '''biografi''' livsskildring – '''biografisk''' livsskildrande
*'''budsjett''' fyrelegg

=== C ===
*'''carport''' bilskur
*'''case''' dømesoga, tilfelle
*'''catering''' matstell(ing) – ''caterer'' matstellar
*'''[[cirkumfiks]]''' [[umfeste]]

=== D ===
*'''[[dativ]]''' [[sidefall]]
*'''definere''' gjera skilgrein på, skilgreina, avgrensa – '''definisjon''' skilgrein, avgrensing
*'''derivere''' avleida; skileigna (''matematikk'') – '''deriverbar''' skileigen – '''derivert''' (ei) skilått
*'''detaljert''' noggrann, grannsam
*'''direkte''' beinveges, bein(t)
*'''doble''' tviauka – '''dobling''' tviauke

=== E ===
*'''effekt''' verknad
*'''effektiv''' fljot; verksam, dugande; røynleg
*'''eksempel''' døme
*'''eksemplar''' næme (bok-)
*'''eventuell''' mogeleg – ''Siste sak: eventuelt'' Siste sak: ymist – ''eventuelt'' ([[medord]]) i anna fall, i tilfelle, um so er, um so gjeld

=== F ===
*'''feedback''' atterverknad; tiltolor, att(er)tòlor
*'''[[fonem]]''' [[skilljod]]
*'''funksjon''' verkende
*'''funksjonalitet''' verkan (eit)

=== G ===
*'''garage, garasje''' bilstall
*'''[[genitiv]]''' [[eigefall]]

=== I ===
*'''[[imperativ]]''' [[bjodemåte]]
*'''[[indikativ]]''' [[forteljemåte]]
*'''indikasjon''' peik, ymt
*'''indikator''' visar, mælar, varslar; teikn
*'''indirekte''' umveges
*'''induksjon''' losing, utløysing; ikveikjing;
*'''indusere''' losa, løysa ut; kveikja i;
*'''[[infiks]]''' [[innfeste]]
*'''[[infinitiv]]''' [[nemneform]]
*'''informasjon''' visende, vitring – '''informere''' vitra, gjeva visende; ''verte informert'' vitrast, få visende
*'''inkludere''' femna, hava/taka med
*'''inkonsekvent''' fylgjerang, ugjenomførd
*'''input''' inngjov (mt. -gjaver); innspel
*'''integral''' (ei) samått (''matematikk'')
*'''integrere''' lema inn, samordna; sameigna (''matematikk'') – '''integrerbar''' sameigen
*'''interessant''' forvitneleg – '''interesse''': forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans; '''interessert''': forviten, ansug; ''vere interessert'': (au) forvitnast, ansa
*'''[[interfiks]]''' [[millomfeste]]
*'''[[interjeksjon]]''' [[ropeord]]
*'''interoperere''' samverka
*'''intervall''' bìl
*'''intervju''' spurdage, utspyrjing – '''intervjue''' spyrja ut, spyrjast med

=== J ===
*'''jubilé, jubileum''' år(e)målsdag, årsdag
*'''jubilere''' høgtida

=== K ===
*'''klima''' vêrlag
*'''[[konjunksjon]]''' [[bindeord]]
*'''kompatibel''' samhøv, som høver saman – '''kompatibilitet''' samhøve
*'''konkret''' handfast; serskild. ''gå inn i den konkrete saken'' dryfta sjølve saki
*'''konsekvent''' fylgjerett, gjenomførd
*'''konsistent''' fylgjestreng
*'''[[konsonant]]''' [[medljod]]
*'''koordinere''' samordna
*'''kopi''' avrìt – ''kopiere'' rìta (skriva, teikna) av
*'''korrespondanse''' brevskifte; samstavnad

=== L ===
*'''litteratur''' lesnad, lester, bokheim
*'''litterær''' bokleg
*'''logisk''' tankerett

=== M ===
*'''median''' midlung
*'''minaret''' bønetorn
*'''[[modus]]''' [[segjemåte]] (''mål''); stoda, verkan, verkemåte; luna
*'''multi-''' mang- – ''multifunksjon(alitet)'' mangverkan

=== N ===
*'''[[nominativ]]''' [[nemnefall]]

=== O ===
*'''optimisme''' bjartsyn ''optimistisk'' bjartsynt
*'''output''' utgjov (mt. -gjaver)

=== P ===
*'''[[parentes]]''' [[klomber]]
*'''[[perfektum]]''' [[ferdug notid]]
*'''periode''' bìl
*'''perspektiv''' syn, utsyn, synsleite
*'''pessimisme''' svartsyn ''pessimistisk'' svartsynt
*'''pisk''' svipa
*'''plakat''' uppslag
*'''plante''' vokster
*'''poeng''' stikk; brodd, odd – ''Tok du poenget?'' Tok du odden/brodden?
*'''potensial''' moge (ò) – '''potensiell''' mogeleg
*'''praktisk''' hendig, lettvinn
*'''[[prefiks]]''' [[fyrefeste]]
*'''[[preposisjon]]''' [[styreord]]; framlegg
*'''[[presens]]''' [[notid]]
*'''presentere''' leggja fram
*'''[[preteritum]]''' [[fyrrtid]]
*'''privat''' sjølvs-sin (si, sitt, sine; min osb.) – ''mi private bok'' boki sjølvs-mi – ''dei fann seg ein privat stad'' dei fann seg ein stad sjølvs-sin
*'''proaktiv''' fyrevyrk
*'''problem''' vande, vandemål, spursmål, sak, uppgåva osb. – '''problematisk''' vand, vanskeleg – '''uproblematisk''' vandelaus, uvand
*'''[[pronomen]]''' [[varaord]]
*'''prosjekt''' (eit) ervid, (ei) vinna – ''samarbeidsprosjekt'' samvinna

=== R ===
*'''realistisk''' røyndelik ''(utsjånad)''
*'''realitet''' røynd
*'''redusere''' minska
*'''reell''' røynleg
*'''referat''' upprìt
*'''relevant''' saksvarande; *''det er ikkje relevant for saka'' = det kjem ikkje saki ved, hev inkje med saki å gjera osb.
*'''respektive''' åhøves, i same fylgd, og so
*'''resultat''' fylgja, utkoma

=== S ===
*'''[[sandhi]]''' [[samlæte]]
*'''selektiv''' utveljande, koraviss, koravand
*'''[[sibilant]]''' [[kvisleljod]]
*'''signifikant''' sætande
*'''situasjon''' stoda
*'''skjema''' fyrerit
*'''spesiell''' serleg, viss, serskild, ser-
*'''spesifikk''' serskild, sereigen
*'''[[subjunksjon]]''' [[nysteord]]
*'''substans''' to
*'''[[substantiv]]''' [[namnord]]
*'''[[suffiks]]''' [[etterfeste]]
*'''synergi''' samdrag
*'''[[syntaks]]''' [[setningslæra]], setningsbygnad

=== T ===
*'''taksere''' verdsetja
*'''takst''' verddage
*'''tendens''' tilvik, tildriv; ''ha ein tendens til'' = halla mot

=== U ===
*'''u-''' (sjå hovudordi au)
*'''ulogisk''' tankerang
*'''upraktisk''' uhendig, tungvinn
*'''[[uvular]]''' [[uvljod]]

=== V ===
*'''variabel''' ymis, ymsen, ymsut, ymsande; ([[namnord]]:) ymsan (''matematikk'')
*'''variant''' avbrigde
*'''variasjon''' ymsing, ymisleik
*'''variere''' ymsa
*'''variert''' mangslungen, ymis(leg)
*'''[[verb]]''' [[segnord]], [[gjerningsord]]
*'''versjon''' utgåva
*'''[[vokal]]''' [[sjølvljod]]

Tvilippeljod

2011-02-12T13:15:24Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 173.13.200.181 til tidlegare utgåva brigd av TH

Eit '''tvilippeljod''' er eit [[medljod]] som vert laga med båe lippone. I [[høgnorsk|norsk]] hev me tri [[skilljod|skiljande]] tvilippeljod: [[tvilippe-naseljod]]et [m], det [[klang]]lause [[tvilippe-stengeljod]]et [p] og det klangføre tvilippe-stengeljodet [b].

===Sjå au===
* [[Ljodlæra]]
* [[Tannlippeljod]]

Eigefall

2011-02-12T13:10:25Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 93.50.142.95 til tidlegare utgåva brigd av TH

'''Eigefall''' (genitiv) er eit grammatiskt [[fall]] som vanleg syner tilhøyrsla millom namnelekker ([[namnord]], [[lagord]], [[varaord]]) i ei setning.

== Bruk ==

Eigefall vert no mest nytta i faste ordlag, i skaldskap, ved [[sernamn]], og dessutan i [[ordsamansetjing]].

''Tidleg dags. Livs livande. Mannsens lukka. Husens folk. Sova til solanne. Til skogs. Til vara. Hjartans takk. Ei fredar kona. Taka til fotanne. Senda husa millom'' – eller: ''husemillom''.

== Former ==

Sjå bøygjing av [[namnord#Eigefall|namnord]], [[lagord]] og [[varaord]].

== Umskriving ==

For gamalt eigefall kjem no ofte ymse umskrivingar i staden.

=== Umskriving med [[styreord]] ===

Dei vanlegaste styreordi å skriva um med er ''åt'' og ''til'', men ein kann nytta alle styreord etter som det høver best til å greida ut tilhøvet. ''Mor åt/til barnet. Helvti av maten. Seden hjå andre folk. Fuglane i fjellet''.

=== Umskriving med hans/hennar ===

Denne umskrivingi vert berre nytta ved personnamn og ætteord (far, mor osb.). ''Sengi hans Ola. Målet hennar mor''.

=== Umskriving med samansetjing ===

Samansette ord er ofte beine ættingar av eigefall: [[gamalnorsk|gno.]] ''vina ráð'' > ''veneråd''

=== Umskriving med setning ===

== Døme på eigefall og umskrivingar ==

Døme med (1) eigefall, (2) samansetjing, (3) umskriving med ''åt'' og (4) umskriving med setning:

''han livde av venanne pengar'' — ''han livde av venepengar'' — ''han livde av pengane åt/frå venene'' — ''han livde av pengane (som) venene åtte/gav''

''no ved sumars(ens) koma'' — ''no ved sumarkoma'' — ''no ved koma åt sumaren'' — ''no som sumaren kjem''

Kva læt best? Det kann skilja etter umstendi, det.

== Uvanlege «genitivar» ==

Eigefallsendingi -''s'' hev gjeve upphav til ein partikkel som vert slengd attpå namnelekker og nytta med eigefalls-verkan i [[norskdansk]], dansk og svensk. Denne formi vert myki nytta i målføri i Telemark, men eig sers lite rom i [[høgnorsk]]t normalmål. Døme: ''Bygdis folk''.

''Garpegenitiv'' kallar dei bruket av ''sin (si, sitt, sine)'' til å merkja tilhøyrsla. Mange hev talt frå bruket av desse formene i høgnorsk. Døme: ''Astrid sitt hus''.

Diskusjon:Nynorsk

2011-02-12T13:06:11Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 109.230.220.236 til tidlegare utgåva brigd av WikiSysop

==Øst vs. vestnorsk==
Jeg tar det på østnorsk, da jeg ikke er så flink til å skrive nynorsk (og i hvert fall ikke høgnorsk). Jeg har et spørsmål angående hovedsida ( [http://www.ivaraasen.no] ). Der står det:

"Ei rad former som skulde vera like i bokmål og nynorsk fekk no hava tradisjonelle bokmålsformer, medan bokmålsformene vart pressa inn i nynorsken."

Har dere noen eksempler på dette? Nynorsk er vel først og fremst basert på (vest-)norske dialekter. Dansk er det vel lite av, med mindre det er snakk om former som har kommi inn i de fleste norske dialektene. Jeg kan ikke se at det skulle være noen danske former i dagens nynorsk som man ikke finner i dialektene på det sentrale Østlandet. Og sjøl bruker snakker jeg ei dialekt som er mer "nynorsk" enn de variantene av bokmål som ligger nærmest nynorsk. Reint generelt ligger nok dialekta mi nærmest det såkalte "radikale" bokmål, ispedd noen former fra nynorsk, blant anna i verbbøyinga (former som "har finni", "har skrivi" osv.) Dagens nynorsk er langt fra mer dansk enn de mest danskpåvirka dialektene i Norge. Og disse dialektene er mindre dansk enn sjøl det mest "radikale" bokmålet. (forøvrig e6t begrep Riksmålsmafiaen har finni på i mangel av fornuftige argumenter...

Håper på et avklarende svar. For den forsida skjønte jeg ikke helt. Jeg synes heller dere burde konsentrere dere om å forhindre fordanskinga av det norske talemålet. Vestlendingene har sitt norske språk, men på Østlandet har vi bare et språk som er mer dansk enn den nokså danskpåvirka dialekta vi snakker. Jeg synes det er viktigere å jobbe for et samnorsk språk basert på norske dialekter enn å slåss seg i mellom innen nynorsk, dxer jo både nynorsk og høgnosk er svært så norske skriftspråk! Imens blir bokmålet mer og mer påvirka av dansk og det er tross alt bokmålet som dominerer i media. Jeg irriterer meg grenseløst over at de mest degenererte variantene av bokmål, det såkalte riksmålet, i så stor grad dominerer media. Så lenge man lar nynorsk få sine 15 % av nyhetene, er det liksom greit at man elles må høre ord som "tiden" i stedet for "tida" osv. Norsk har da tre kjønn! --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 1. juli 2008 kl. 23:25 (CEST)

Nynorsk er ikkje fyrst og fremst bygd på vestnorske dialektar. Det er mykje i landsmålet, seinare nynorsk, som hev rot i austnorsk. Eg kann nemna ''mn'' i samband som ''ramn'' og ''omn'' og ''r'' i fleirtal som ''hestar'' (som er ''vn'' og utan ''r'' i vestnorsk). Fleirtalsendingi ''-or'' i linne hokyn (t.d. ''vikor'') er serleg vanleg i midlandsmål og trøndsk, altso austnorsk; men er sjeldnare i vestnorsk. Det var òg ein stor del av ordtilfanget som Aasen henta frå austnorsk, t.d. ''byrja''. Diverre hev mykje av dette falle ut av austnorskt talemål i dag. Ettersom det ikkje fanst noko dialekt som dominerte yver dei andre, anna enn det prestisjetunge danskemålet hjå sume, måtte Aasen laga ein samnemnar.

Monoftongar i ord som ''høre'' og ''drømme'' er regelen i dansk, men dei finst òg i norske dialektar. Grunnen til at desse monoftongane hev fest seg i bokmål er derimot ikkje at dei finst i norske dialektar, men av di dei skriv seg frå den danske skriftmål- og talemåltradisjonen i Noreg. Eg vil tru at diftong i ord som ''raud'' og ''lauv'' upphavleg hev diftong i oslomålet. Ein kann òg finna riksmålformi ''nu'' som nedervt dialektord i overhallamål og nordnorsk. Ein finn òg dei "bløde" konsonantane på Sørlandet. Samlar ein soleis alle dialektale sermerke, kann ein burtimot skriva dansk og argumentera med at dette er norsk. Men her må ein sjå på systemet.

Eg hev ingi tru på samnorsk. Samnorskpolitikken hev berre ført til at bokmålet og riksmålet hev styrkt seg på kostnad av nynorsken. Det vil segja at det er ei endelyktslina for nynorsken. Målrørsla er ei mykje veikare rørsla enn riksmålsrørsla, og det hev difor vore lettare for samnorskfolk å koma inn i målrørsla og gjera sin politikk gjeldande der. Samnorsken hadde alt - han hadde "utviklingi", politisk vilje og makt, ideologar, og sume ideologar meinte at dei hadde talemålet med seg. Like vel gjekk det ikkje. Kvifor ikkje? Av di samnorsken ikkje hadde det breide lag av folket med seg. Kulturmålet er meir enn eit kvardagslegt talemål - det er tradisjon, minne og ein sams arv for alle. Eg hev elles skrive ein etter måten stutt artikkel um samnorsk og høgnorsk på www.ivaraasen.no/bokstova.php (Kva er høgnorsk?).

Det er ikkje summen av alt talemål som avgjer korleis talemålet skal sjå ut i framtidi. Det som avgjer framtidi for talemålet, er kvar dei viktugaste instutisjonane ligg, prestisjen, tradisjonen, evna til å samla seg um ei norm osb. Skal noko hevda seg mot bokmål, må ein ha eit røynlegt samla alternativ som kann fylla alle desse rollone. Difor høgnorsk eller tradisjonell nynorsk som ein kann nytta i tale og skrift.
--[[Brukar:SAM|SAM]] 4. juli 2008 kl. 00:17 (CEST)

:Men samnorskfolket er jo nettopp ''motstandere'' av riksmål. Men jeg ser forsåvidt poenget med at det er en fare for at dersom man skulle få et felles skriftspråk, så kunne det på sikt føre til en reaksjon der man til slutt endte opp med ''kun'' riksmål. Det er egentlig uforståelig åssen riksmålsbevegelsen har klart å vokse seg så sterk. Men nå er det vel egentlig ikke riktig å si at samnorskpolitikken har ført nynorsken nærmere bokmålet, i hvertfall ikke utover det det er bakgrunn for i dialektene. Poenget var vel å gi det et ''breiere'' grunnlag i dialektene. Er det ikke en fare for at dersom nynorsken får en for snever profil, så vil flere kommuner velge bokmål? Sjøl har jeg vokst opp med bokmål, men skulle egentlig ønske at jeg hadde vokst opp med nynorsk, sjøl om jeg nok har ei dialekt som er sterkt oppblanda med bokmål (utvanna vikværsk).

:Dersom man skulle få en stadig mer konservativ orientering i bokmålet, burde man i så fall erstatte det med dansk, da kunne man begynne å kalle nynorsken nors. Det ville kanskje i så fall være en vekker for folk.

:Har man forresten ''dativ'' i høgnorsk? Så vidt jeg veit har man ikke det i dagens nynorsk. --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 7. juli 2008 kl. 08:58 (CEST)

::Eg veit at de samnorskfolk er imot riksmål. Men samnorskfolk er idealistar utan strategi. Ivar Aasen gav oss den fridomen som samnorskfolk leitar etter. Det er berre for oss å taka i bruk den nynorsken Aasen skapa. Det er mykje i dialektane som ikkje hev fenge rom i nynorsken når ein ser etter; når det då fyrst og fremst berre er dialekttilfang som òg finst i bokmål og ikkje anna dialekttilfang, er dette heller avslørande. Det vil segja at det ikkje skulde vera eit "breidare" grunnlag for dialektane enn det bokmål tillet. Fyremålet med samnorsken var at Noreg berre skulde ha eitt skriftmål, ikkje å laga mange regionale skriftmål.

::Det er ingi løysing for nynorsken å gjera honom endå meir lik bokmål berre for å gjera honom meir etande. Nynorsken vil til sist enda upp med å vera so lik bokmål at han vert meiningslaus. Det folk må gjera, er å taka sermerkte nynorskord i tale.

:Nei ein hev ikkje dativ i høgnorsk. Aasen nytta dativ i poesi, og det er til det bruket dativ i avgrensa i høgnorsk.

--[[Brukar:SAM|SAM]] 8. juli 2008 kl. 12:20 (CEST)

Diskusjon:Nynorsk

2011-02-10T11:30:22Z

WikiSysop: Attra brigde gjort av 77.244.212.231 til tidlegare utgåva brigd av SAM

Hovudsida

2011-02-09T12:39:17Z

WikiSysop: Protected "Hovudsida" ([edit=autoconfirmed] (indefinite) [move=autoconfirmed] (indefinite))

Diskusjon:Hovudsida

2011-02-09T12:35:43Z

WikiSysop: Protected "Talk:Hovudsida" ([edit=autoconfirmed] (indefinite) [move=autoconfirmed] (indefinite))

Gakk hit for ordskifte: http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Talk:Hovudsida_Ordskifte

Diskusjon:Hovudsida

2011-02-09T12:35:17Z

WikiSysop: Created page with "Gakk hit for ordskifte: http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Talk:Hovudsida_Ordskifte"

Gakk hit for ordskifte: http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Talk:Hovudsida_Ordskifte

MediaWiki:Talkpagelinktext

2011-02-08T22:35:36Z

WikiSysop: Created page with "Ordskifte"

Ordskifte

MediaWiki:Edit

2011-02-08T22:32:32Z

WikiSysop: Replaced content with "Brigd"

Brigd

MediaWiki:Edittools

2011-02-01T20:24:00Z

WikiSysop:

Lutande: <charinsert>Á á Ć ć É é Í í Ĺ ĺ Ń ń Ó ó Ŕ ŕ Ś ś Ú ú Ý ý Ź ź ǿ</charinsert>.
Andre: <charinsert>è ì ò ù ỳ</charinsert> / <charinsert>ā ē ī ū ō ȳ ǣ ø̄</charinsert> / <charinsert>ḗ ī́ ṓ ū́</charinsert> / <charinsert>ð Ð þ Þ đ ġ ċ ƕ ȥ</charinsert> / <charinsert>ǫ ǫ́ ƀ œ</charinsert> / <charinsert>ʉ ə ⇒ ⇐</charinsert> / <charinsert>«+»</charinsert>

MediaWiki:Edittools

2011-02-01T20:23:43Z

WikiSysop:

Lutande: <charinsert>Á á Ć ć É é Í í Ĺ ĺ Ń ń Ó ó Ŕ ŕ Ś ś Ú ú Ý ý Ź ź ǿ</charinsert>
Andre: <charinsert>è ì ò ù ỳ</charinsert> / <charinsert>ā ē ī ū ō ȳ ǣ ø̄</charinsert> / <charinsert>ḗ ī́ ṓ ū́</charinsert> / <charinsert>ð Ð þ Þ đ ġ ċ ƕ ȥ</charinsert> / <charinsert>ǫ ǫ́ ƀ œ</charinsert> / <charinsert>ʉ ə ⇒ ⇐</charinsert> / <charinsert>«+»</charinsert>

MediaWiki:Edittools

2011-02-01T17:36:12Z

WikiSysop:

MediaWiki:Edittools

2011-02-01T17:28:32Z

WikiSysop: Created page with " <charinsert>Á á Ć ć É é Í í Ĺ ĺ Ń ń Ó ó Ŕ ŕ Ś ś Ú ú Ý ý Ź ź</charinsert>"

<charinsert>Á á Ć ć É é Í í Ĺ ĺ Ń ń Ó ó Ŕ ŕ Ś ś Ú ú Ý ý Ź ź</charinsert>

MediaWiki:Edit

2011-02-01T17:21:08Z

WikiSysop:

Brigd
<charinsert>Á á Ć ć É é Í í Ĺ ĺ Ń ń Ó ó Ŕ ŕ Ś ś Ú ú Ý ý Ź ź</charinsert>

Mållekken:Edittools

2011-02-01T17:18:12Z

WikiSysop: Created page with "<charinsert>Á á Ć ć É é Í í Ĺ ĺ Ń ń Ó ó Ŕ ŕ Ś ś Ú ú Ý ý Ź ź</charinsert>"

Mållekken:Vilkòr

2011-02-01T00:09:58Z

WikiSysop: Created page with "*Upphavsrett"

*[[Tekst um upphavsrett|Upphavsrett]]

Mållekken:Brukarportal

2011-02-01T00:08:46Z

WikiSysop: VIKTUG VITRING

{{_TOC_ left}}
{| style="border:1px solid #cccccc; background-color:#eeeeee; margin-width: 2px; "
|-
|
'''Denne sida''' er til dryfting av innehald og ålmenne spursmål elles, og til vitring og hjelp for nye brukarar.
Ein kann anten skriva nye teigar eller vidga og bøta på gamle. Ein kann ikkje brigda sidone utan brukarkonto, men der er ikkje noko krav til namngjeving.
Ein kann skriva det ein vil, men me mun leggja ei viss tyngd på formlæror, ordlistor, ljodlæra, målteigar og rettleidingar (HTML/CSS, programvara osb.). Alt tilfang skal skrivast på høgnorsk, men ver ikkje rædd mistak, det vert snøgt retta på. Soleis er denne netstaden òg ein stad å læra seg høgnorsk på.
|}

== Gjeremål ==
*[[Norskdansk-høgnorsk_ordlista|Norskdansk-høgnorsk ordlista]] vidga ordlista
* Laga dei viktugaste malane
* Laga dei viktugaste bolkane (kategoriane)
* Vidga lista yver høgnorsk [[lesnad]]

== Dryftingar og spursmål ==

== Upptak og framlegg ==
Kven vil laga ei vænare utgåve av bilætet uppi vinstre hyrna? [[Brukar:TH|TH]] 22. januar 2009 kl. 13:14 (CET)

Kannhenda me skulde byrja på ei ''handbok i høgnorsk'' (eller ''innføring'')? For sume held det med ei formlæra og ei ordbok, men slik er det ikkje for alle. (er på sumarlæger i Risør no)--[[Brukar:SAM|SAM]] 14. juli 2007 kl. 14:56 (CEST)

== Programvara ==
Avbrigdet av MediaWiki som vert nytta her kunde gjerna turva ei uppgradering. På Wikipedia kann ein i søkjeboksen få upp framlegg til uppslagsord slik at ein kann lettare finna fram åt det ein er ute etter; ja, ein kann jamvel finna fram til meir enn det ein er ute etter.. Um det ikkje skulde krevja for mykje, so vilde eg hava sét på detta. [[Brukar:CS|CS]] 31. januar 2011 kl. 10:39 (CET)

:Eg skal sjå på dette -[[Brukar:SAM|SAM]] 31. januar 2011 kl. 14:47 (CET)

::Då er programvara etterførd. Fyrre utgåva var noko gamal og dessutan serhøves brigd, og etterføringi gjekk difor ikkje heilt lytelaust. Titlane på teigane hev fenge kråketær og dei høgnorske systemmeldingane må leggjast inn på nytt (endå dei enno finst i den gamle utgåva). Gamalutgåva finn de på www.ivaraasen.no/wiki_gamal/ -[[User:WikiSysop|WikiSysop]] 01:08, 1 February 2011 (CET)

MediaWiki:Portal-url

2011-02-01T00:03:24Z

WikiSysop: Created page with "Project:Brukarportal"

Project:Brukarportal

MediaWiki:Portal

2011-02-01T00:03:02Z

WikiSysop: Created page with "Brukarportal"

Brukarportal

HÃ¸gnorsken og mÃ¥lfÃ¸ri

2011-01-31T23:53:34Z

WikiSysop: «HÃ¸gnorsken og mÃ¥lfÃ¸ri» flutt til «Høgnorsken og målføri»

#REDIRECT [[Høgnorsken og målføri]]

Høgnorsken og målføri

2011-01-31T23:53:34Z

WikiSysop: «HÃ¸gnorsken og mÃ¥lfÃ¸ri» flutt til «Høgnorsken og målføri»

Det norske [[høgnorsk|landsmål]]et [[Ivar Aasen]] skriftfeste var tyft på eit nært tilhøve til dei nedervde norske målføri. Med denne segnaden, ''dei nedervde norske målføri'', meiner me målføri som hadde vakse fram i Noreg frå [[gamalnorsk]] og [[millomnorsk]] utan serleg påverknad frå [[norskdansk|dansken]] som vart nytta i landet i millomnorsk og nynorsk tid.

Ivar Aasen tyfte, til skilnad frå mange andre gamle og nyreiste mål, ikkje skriftmålet på eitt målføre, men på dei sams dragi og heilskapen av dei norske [[målføri]]. Dette kunde han gjera etter di han granska deim vitskapleg i lang tid. Dette gav rom for at landsmålet og dei ulike målføri kunde verka på einannan på jamnare vilkòr.

Skrivemåten fylgde [[typeform]]er som svara til eit sams upphav åt målføri i eikor millomnorske tidi. Dette gjev ymse høve:
* Ordi kann [[uttala|talast ut]] etter ulike reglar, i samsvar med ulike målføre. Skrivemåten er soleîs målførenær til fleire målføre samstundes - «demokratisk målførenærleik».
* Ord frå landsmålet som er ukjende i eit målføre kann lett måtast inn i dette målføret ved å sjå på det sambandet millom typeform og målføreuttal som alt ligg fyre. Landsmålet bryt soleîs ikkje med målføret.

Ordfanget i det høgnorske landsmålet er i prinsippet ope for alle norske ord frå alle målføri.

Ljodverket i hÃ¸gnorsk

2011-01-31T23:53:14Z

WikiSysop: «Ljodverket i hÃ¸gnorsk» flutt til «Ljodverket i høgnorsk»

#REDIRECT [[Ljodverket i høgnorsk]]

Ljodverket i høgnorsk

2011-01-31T23:53:14Z

WikiSysop: «Ljodverket i hÃ¸gnorsk» flutt til «Ljodverket i høgnorsk»

{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0"
|+Sjølvljodane i høgnorsk
! rowspan=3 |  
! colspan=6 | lange
! colspan=6 | stutte
|-
| colspan=2 | fremre
| colspan=2 | midtre
| colspan=2 | attare
| colspan=2 | fremre
| colspan=2 | midtre
| colspan=2 | attare
|-
| urunda
| runda
| urunda
| runda
| urunda
| runda
| urunda
| runda
| urunda
| runda
| urunda
| runda
|-
! align=left | trong
| /i:/
| /y:/
| colspan=1 |  
| /u:/
| /i/
| /y/
| colspan=1 |  
| /u/
|-
! align=left | halvtrong
| /e:/
| /ø:/
| colspan=1 |  
| /o:/
| /e/
| /ø/
| colspan=1 |  
| /o/
|-
! align=left | halvopen
| /è:/
| ?
| colspan=1 |  
| /ò:/
| /è/
| ?
| colspan=1 |  
| /ò/
|-
! align=left | open
| /æ:/
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| /ɔ:/
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| /a/
| /ɔ/
|}

{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0"
|+Medljodane i høgnorsk
! colspan="1" rowspan="1" |  
! rowspan="1" | Bilabial
! rowspan="1" | Labiodental
! rowspan="1" | Dental
! rowspan="1" | Alveolar
! rowspan="1" | Postalveolar
! rowspan="1" | Palatal
! rowspan="1" | Velar
! rowspan="1" | Glottal
|-
! align=left | Plosiv
| p b
| colspan=1 |  
| t d
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| k g
| colspan=1 |  
|-
! align=left | Nasal
| m
| colspan=1 |  
| n
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| ŋ
| colspan=1 |  
|-
! align=left | Lateral
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
|l
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
|-
! align=left | Vibrant
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| r
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
|-
! align=left | Tap og flap
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| ɾ
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
|-
! align=left | Frikativ
| colspan=1 |  
| f
| s
| colspan=1 |  
| ʃ
| ç
| colspan=1 |  
| h
|-
! align=left | Approksimant
| colspan=1 |  
| ʋ
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| j
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
|-
! align=left | Affrikatar
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
| c͡ç ɟ͡ʝ
| colspan=1 |  
| colspan=1 |  
|}

Diskusjon:BoterÃ¥der mot mistak i mÃ¥lfÃ¸ringi

2011-01-31T23:52:59Z

WikiSysop: «Talk:BoterÃ¥der mot mistak i mÃ¥lfÃ¸ringi» flutt til «Talk:Boteråder mot mistak i målføringi»

#REDIRECT [[Talk:Boteråder mot mistak i målføringi]]

Diskusjon:Boteråder mot mistak i målføringi

2011-01-31T23:52:59Z

WikiSysop: «Talk:BoterÃ¥der mot mistak i mÃ¥lfÃ¸ringi» flutt til «Talk:Boteråder mot mistak i målføringi»

==Ordstelling av eigande varaord==
Setningsbygnad som ''Me hev gode tilbod til '''våre kundar''''' skriv seg vel frå dansk? I ''Norsk Grammatik'' skriv Aasen at utanum når ein ynskjer å leggja vekt på eigetilhøvet1, so skal varaordet standa til sist. I bokmålet vert denne setningsbygnaden nytta sers ofta, og ein sér at han finst mang ein staden i nynorske tekster med.

1Eitt undantak var at ein i visor frå Telemark kunde finna ting som ''sin foten'' og ''sitt gullet''. Framleis hev me bundi form av namnordi. [[Brukar:CS|CS]] 19. desember 2010 kl. 21:32 (CET)

: Ja. Vanleg målføring er ''kundane våre''. Typen ''våre kundar'' er anten tyngd på ''våre'', skaldskap eller faste segnader (som ordtøke). Merk au: «Det er ''kundane våre eigne''» andsynes «Det er våre eigne kundar». [[Brukar:TH|TH]] 20. desember 2010 kl. 01:12 (CET)

BoterÃ¥der mot mistak i mÃ¥lfÃ¸ringi

2011-01-31T23:52:59Z

WikiSysop: «BoterÃ¥der mot mistak i mÃ¥lfÃ¸ringi» flutt til «Boteråder mot mistak i målføringi»

#REDIRECT [[Boteråder mot mistak i målføringi]]

Boteråder mot mistak i målføringi

2011-01-31T23:52:59Z

WikiSysop: «BoterÃ¥der mot mistak i mÃ¥lfÃ¸ringi» flutt til «Boteråder mot mistak i målføringi»

= Barbarismar =

1. '''skuldast''' i tyding ''skriv seg frå'' er låkt. ''Dette skyldes han alene'', lyt vera ''Berre han kann til dette'' eller ''Det er det han som veld''. ''Skogdauden skuldast ureiningi'', bør vera ''ureiningi veld skogdauden''.

2. '''einkvar'''/'''einkvan''' tyder ikkje ''kvar og ein''. Det tyder ''ein eller annan''. Skal ein målbera det andre må ein skriva ''kvar'', ''kvar ein'', ''kvar einaste'' eller ''alle''.

3. '''i løpet av''' eller '''i laupet av''' er sers låkt. Her kann ein skriva mangt anna. Døme: ''ein gong i dag', ''innan året''.

4. '''takket være''' heiter det på norsk-dansk. På norsk heiter det ''takk vere'' (ikkje ''takka vere'' eller ''takka vera''). ''vere'' er notidkonjuktiv. Jfr. svensk ''tack vare''.

5. '''då''' er ikkje årsakbindeord. ''Han kunde ikkje springa snøgt då han var halt'', tyder at han kunde ikkje springa snøgt medan han var halt.

6. '''me sjåast''' høyrer me ofte. Dette er hypernorvagisering. Det må vera ''me sest'', av di ''sjå'' er infinitiv.

7. '''lavalder''' på norsk-dansk skal ikkje vera ''lågalder'' på norsk, men ''lagalder''. Det er med andre ord den lovlege alderen det er tala um, og ikkje den lågaste alderen. Jfr. ''lagmann'', 'lagting'.

8. '''vidare''' i tyding "frametter" eller "framhaldande", er frå tysk (geiweiter). Her kann me setja inn ''fram'', ''frametter'', ''burtetter''. Døme: ''i granskingi frametter'', ''gangen fram''.

9. '''no og då''' kann ikkje tyda 'stundomtil' i norsk (det tyder ''denne gongen, og den gongen''). Skriv ''då og då'', ''ender og då'' osb. Derimot er ''her og der'' rett. Ein kann òg skriva ''her og kvar''.

10. '''som um''' (als ob?) er låkt. På norsk nyttar me berre ''som''. Døme: ''Dei sprang ut som dei var kattar''.

11. '''takka ja''' er ikkje godt. Skriv 'segja ja takk''.

12. Det heiter ikkje '''lata som''' på norsk, men 'låst (vera)'. Bøygjing: ''låst, læst, lest, (hev) låst''.

13. '''i so fall''' er ikkje rett. Det må vera ''i det fall''. Derimot er ''i so måte'' rett.

14. '''taka på ålvor''' er svensk. På norsk heiter det ''taka ålvorleg''.

15. '''igjen''': Ordet tyder ikkje ''att'', som i bokmål, men ''til vederlag''. Jfr. ''Per spelmann han bytte bort kua og fekk fela igjen''. Per spelmann fekk fela til vederlag, og ikkje fela att.

16. Skriv ikkje '''ljoseraud''', men ''ljosraud''. Sameleîs ''myrkbrunt hår'' eller ''myrkt, brunt hår''.

17. '''sjølv um''' er ikkje god norsk (i uttale oftast /sel(v) om/). Her finst mykje å velja millom: ''jamvel um'', ''endå'', ''for di um'', ''alt um'', ''um so'', ''um vel'', ''um enn'', ''um endå'', ''um og'', ''um''. Døme: «Eg kann vinna um han er aldri so kjapp.»

= Bøygjing =

1. Ved høvisk tiltala '''De''' skal det samsvarsbøygjast i eintal. Døme: ''De er velkomen'' (''velkomi'' ved hokyn).

2. Bjodeformi (imperativ): Verb i kasta-klassa hev ''a'' i bjodeform. Døme: ''Kasta steinen!''. Andre å merkja seg: '''seg''' (av ''segja''), '''bøyg''' (av ''bøygja''), '''pløg''' (av ''pløgja''); former som fær herding i utljod: '''bitt''' (av ''binda''), '''statt''' (av ''standa''), '''gakk''' (av ''ganga''), '''vitt''' (av ''vinda''), '''stikk''' (av ''stinga''), '''haldt''' (av ''halda'').

3. Samsvarsbøygjing ved '''kvar'''. ''kvar'' peikar til einskild. ''kvar av deim er komne'' er difor gale. Det må vera ''kvar av deim er komen''. Ved ei liti nytta form ''kvår'' (dei tvo), må det derimot vera ''kvår av deim er komne''.

4. Lagord med -'''s'''', skal ikkje i ha tillegg av -''e'' i linn bøygjing. Ikkje ''det millombilse'', men ''det millombils''. Døme: ''Det millombils tiltaket''. Ein kann òg gjera det til eit adverb og styra undan ''det''. Døme: ''tiltaket millombils''.

= Ordfylgd =

1. '''heller''' skal koma etter ''ikkje''. Døme: ''Det var ikkje han som gjorde det, men det var ikkje eg heller''.

2. '''komen heim''' og '''heimkomen'''. Mange trur at det fyrste er norskare enn det siste. Det er det ikkje. Ofte let det siste vænast.

3. '''sume av oss''' kann òg målberast ''me sume'', som er noko lettare.

4. Sume skriv '''er det von''', men det rette er utan ''det'' - ''er von''. Døme: "Soli kjem, so me kann sitja ute, er von".

= Ordfyll =

1. '''i tilfelle''' vert ofte nytta i yvermål. Ein kann nøgja seg med ''ved''. Døme: ''Ved brand''.

2. Ordet '''informasjon''' er ordfyll. Ofte er preposisjonen ''um'' nog. Døme: ''Meir um emnet kann du lesa her''.

3. Ovringar som ''på dette umrådet'' og ''i denne samanhengen'' vert ofte nytta i yvermål. Ein kann nøgja seg med eit einfelt ''her''.

4. '''på slutten av''' er lite smidugt, og ikkje norskt. Her høver betre med eit adverb 'sistpå'; sameleîs er 'i byrjingi av' noko tyngre enn 'fyrstpå'.

= Rang preposisjon =

1. '''læ av''' er gale preposisjonsbruk. Det må vera ''læ åt''. ''åt'' tyder her på grunn av. Jfr. ''flira åt''.

2. '''under krigen''' er gale preposisjonsbruk. ''under'' kann berre ha tydingi ''nedanunder'' i norsk, og kann ikkje nyttast um tid. Skriv då heller ''imedan krigen stod'', ''i krigsåri''.

3. '''tevla mot''' er gale preposisjonsbruk. Skriv ''tevla med''. Jfr. ''medtevlar''.

4. Det heiter ikkje '''frå gamalt av''' (jfr tysk ''von ... ab''), men '''frå gamalt'''. Sameleîs, skal ein ikkje skriva ''frå fyrst av'', men ''frå fyrsten''.

5. '''ein gong um vika'''. Her er preposisjonsbruket gale. Skriv 'ein gong i vika'.

= Samanblanding =

1. '''merka''' og '''merkja''' vert ofte blanda. '''merka''' tyder verta var noko. Døme: ''eg merka at det vart kaldt''. Medan ''merkja'' tyder å setja merke. Døme: ''Eg skal merkja meg det du sa''. Difor skal det vera ''sermerkt'', og ikkje ''sermerka''. Det skil seg soleîs um ein skriv ''skilnaden er merkande (kann merka)'', og ''skilnaden er merkjande (verd å merkja seg)'.

2. '''utpå''' & '''ute på''' og '''ut på'''.''ut på'' nyttar ein "til staden", medan ''utpå'' og ''ute på'' nyttar einpå staden. Døme: ''Fara ut på viddone'', men ''fara utpå (ute på) viddom (med dativ)''.

3. '''rædd for nokon''' og '''rædd nokon''' blandar mange. I det fyrste, viser ein umsut for nokon. I det andre, viser ein rædsla for nokon.

4. '''kvar''' og '''der'''. Når ''kvar'' er adverb, viser det til det ålmenne, medan ''der'' viser til det serskilde. Døme: ''Dei fekk mat, der dei var'' og ''dei fekk mat, kvar dei var.'' Sameleîs: ''Han helsa på kven (som helst) han møtte'' og ''han helsa på den (som) han møtte''.

5. '''utetter''' og '''utyver'''. Ein nyttar sms med ''etter'' når det er tala um ei leid eller lina, og med ''yver'' når det er tala um eit umråde. Døme: ''folk sprang nedetter vegen'' og ''folk sprang nedyver jordet''.

6. '''viste''' (av ''visa'') og '''visste''' (av 'vita'') er eit velkjent skilje. I høgnorsk hev me fleire slike. ''slepte'' (av 'slepa') og ''sleppte'' (av ''sleppa''), ''lynte'' (av ''lyna'') og ''lynnte'' (av ''lynna''), og ''smelte'' (''smelta'', trans.) og ''smellte'' (av ''smella'', trans.).

7. Det heiter 'eit spursmål um noko', men ikkje 'spyrja um kva'. Det må heita 'spyrja kva'. Same gjeld ved 'kvifor', 'når', 'korleis' og 'kor'.

8. '''slik''' og '''so''' tyder ulike ting. Ved årsak og fylgd, må ein nytta 'so' eller 'soleis'', t.d.: 'Dei gjekk på ski, so(leis) at det gjekk raskare.'

9. '''ogso''' kann ikkje tyda 'òg' eller 'méd'. 'ogso' tyder 'og soleis' og stend fyrst i setningi.

= Uttale =

1. Sms med -'''skap''' og tonelag. Sms med -''heit'' eller -''het'' hev eit anna tonelag enn sms med -''dom'' og -''leik'', av di det er innlånt. Dette hev påverka tonelaget i sms med -''skap'', men dei skal etter retten ha same tonelag som sms med -''dom'' og -''leik''. Jfr. ord som ''bannskap'', ''endskap''.

2. '''Noreg''' skal ha tonelag 1 og ikkje tonelag 2, som mange hev når dei segjer ''Norge''. Svensk hev tonelag 1 i uttalen av ''Norge''

3. Ord som ofte vert uttala rangt: 
Desse ordi skal ha trong ''o'': ein ''dom'' (sameleîs etterfestet -''dom''), ei ''rova'' (hale), ''otta'' (um morgonen), ''totte'' (tykte), ein ''sott'', ein ''otte'' (rædsla), ''trott(ig)''. 
Desse ordi skal ha open ''o'': ein ''fole'', ei ''hosa'', ei ''kona'', eit ''lok'', ein ''mose'' (vokster), ein ''pose''. 
Stundom er trong og opi uttala merkt i skrift når ein skal skilja ord: ''blòt'' (leggja i -), ''blót'' (offer). 

4. '''sumar''', '''sume''' og '''humar''' (krepsdyr) skal ikkje uttalast med lang og trong ''u'', men anten med open (og oftast) stutt ''u'', eller med open lang ''u''. Jfr. at ''koma'' skal hava open ''o''.

5. Leseuttalen av '''hjarta''' med lang ''a'' (*/hja:rta/) er galen. ''a''-en skal vera stutt.

6. '''til knes''' hev stutt ''e'' som '''til sjøs'''.

= Ymse =

1. '''ganske''' er eit låkt me helst styrer undan. Eit godt ord er ''tolleg''.

2. '''umgjevnader''' er berre ei låk umsetjing av ''omgivelser''. Betre er ''folk kring seg''. Bokmål ''i naturskjønne omgivelser'' kann då heita ''med væn natur''.

3. '''i morgon den dag''' bør vera ''i morgon dag''.

4. '''det går an'''. Same gjeld her som ovan. Betre er ''det høver'', ''det er råd'', eller berre ''ein kann''.

5. '''når alt kjem til alt''' bør vera ''alt ihoplagt''.

6. '''vera avhengig av''' eller '''avhenga av''' er ikkje god norsk. Her hev me ulikt å velja millom: ''Det er avhengig av umstendi'' > ''det skil seg etter umstendi''; ''han er avhengig av hjelp, skal han få dette til'' > ''utan hjelp kann han ikkje få til dette''; "Kor mykje fisk me fær, er avhengig av årstidi'' > ''kor mykje fisk me fær, er alt etter årstidi''.

7. '''det kjem an på''' er ikkje godt. Her kann me skriva ''det spørst'', ''det skil seg'', ''alt etter''. Jfr. ''vera avhengig'' ovan.

8. '''i det vestlege Afrika''' bør heller vera ''vest i Afrika''. Den stuttaste vegen er som oftast den beste.

9. '''i det''' skal vera ''med same'' (ikkje ''med det same''). Døme: ''Han fekk støyt med same han tok i straumgjerdet''.

10. Skriv ikkje '''kvi(for) det?''', men ''kvi(for) då?''. Jfr ''kva då?''. Ein kann òg skriva ''kvi so?''.

11. Skriv ikkje '''i det heile teke''', men ''i det heile''. Jfr. ''i det store og det heile''.

12. Skriv ikkje '''dei fleste''', men ''flestalle''. Sume tykkjer at denne regelen er for streng. Dessutan kann ein gjera serskilde samansetjingar som ''folk flest'', ''elevar flest''.

13. '''i og for seg''' bør vera ''i seg sjølv''.

14. '''til dels'''. Her kann ein ordleggja seg betre. Døme: ''stykkjom til'', ''noko'', ''i sumt'', ''i mangt''.

15. '''med mindre''' skal vera ''minder''. Døme: ''Me må fara utan honom, minder han kjem snart''.

16. '''alltid''' kjem frå lågtysk. Betre ord er ''(all)stødt'' og ''jamt''.

17. Ordlekken -'''vis''' bør me ikkje nytta i norsk. i staden for ''undantaksvis'', kann me skriva ''serhøves' eller ''i undantak'', og ''avdragsvis'' kann me skriva ''i avdrag''.

18. Eigefall (genitiv): I norsk brukar me ikkje genitiv-'''s'''. Serleg ille læt han etter bundi form inkjekyn eintal, t.d. ''husets''. Me nyttar oftast styreord og samanskrivingar. Ein annan måte er å nytta verb + ''korleîs'', ''kor'', ''når'', ''kva'', ''kvifor'', ''kven'': ''synet åt Platon og Aristoteles på diktingi'' > ''korleîs Platon og Aristoteles såg på diktingi''; ''han såg herjingane åt stormen'' > ''han såg kor stormen hadde herja'' eller ''han såg kor stormen herja'' (alt etter som); ved det fyrste dømet kann ein òg skriva ''han såg herjingane etter stormen''.

19. '''yverflata''' bør vera ''yta''.

= Uviss bolk =

1. 'noverande' må vera 'som no er'. Ille er å skriva 'den noverande stoda'; skriv heller 'stoda no'.

2. 'fleire' og 'mange'. 'fleire' er samanlikningsform, og kann ikkje nyttast til grunnform og visa til eit visst tal. Skriv heller 'mange', 'nokre', 'sume', 'ikkje få'.

3. 'til vika'. Alexander Seippel slær ned på dette i meiningi 'ein gong i vika som kjem', og vil heller ha 'atti vika'.

4. Ved samanlikning må predikatet samsvara med subjektet i kasus. Difor 'eg er betre enn du' og ikkje 'eg er betre enn deg'; sameleîs 'det er eg' og ikkje 'det eg meg'. Det er då ein skilnad millom 'han likar meg betre enn deg' og 'han likar meg betre enn du'.

5. 'um enn' og 'um'. Kann ein nytta 'enn' slik i norsk? Jfr. 'kva enn'.

6. 'nordanfrå', 'attanfrå' osb. er gale av di endingi '-an' tyder i seg sjølv 'frå'. Det må vera 'nordantil', 'attantil' osb. Sumtid treng ein ikkje 'til', som i 'ovan'.

7. 'anna enn at' og 'anna at'. Alt er godt norskt, men ein lettare segjemåte er betre når det høver.Døme: «Eg visste kje anna (enn at) ho var ute.»

8. '''høyrest ut som''' er vel ei herming etter 'sjå ut som'. Det må derimot vera 'det høyrest godt ut (matsetelen)' eller 'det høyrest godt (låtet)'. Kva med med tydingi 'det tykkjest å høyra'?

9. 'forutan' er 'utan' på norsk, eller 'attåt', 'umfram'.

10. 'att' og 'attende'. Det heiter 'sjå seg attende', men ikkje 'koma attende'; her må det vera 'koma att'. I sms nyttar ein helst 'atter-' og ikkje 'att-', og i alle fall ikkje 'attende-'. Døme: 'atterskodande', og ikkje 'attendeskodande'.

SpursmÃ¥l og svar

2011-01-31T23:52:40Z

WikiSysop: «SpursmÃ¥l og svar» flutt til «Spursmål og svar»

#REDIRECT [[Spursmål og svar]]

Spursmål og svar

2011-01-31T23:52:40Z

WikiSysop: «SpursmÃ¥l og svar» flutt til «Spursmål og svar»

Diskusjon:InnfÃ¸ring i hÃ¸gnorsk

2011-01-31T23:52:23Z

WikiSysop: «Talk:InnfÃ¸ring i hÃ¸gnorsk» flutt til «Talk:Innføring i høgnorsk»

#REDIRECT [[Talk:Innføring i høgnorsk]]